CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Kina – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"f2e26f0b-9b41-4f66-9b2d-3edb0c1212a2","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Kina","wgTitle":"Kina","wgCurRevisionId":24701450,"wgRevisionId":24701450,"wgArticleId":3651,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Artikler med koordinater","Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata","Artikler som trenger referanser","Artikler med offisielle lenker fra Wikidata","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","1000 artikler enhver Wikipedia bør ha","Folkerepublikken Kina","Kina","Sentral-Asia","Republikker"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Kina","wgRelevantArticleId":3651, "wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":100000,"wgCoordinates":{"lat":34,"lon":103},"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q148","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"], "GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","ext.tmh.player.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","jquery.makeCollapsible.styles":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","ext.tmh.player","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","jquery.makeCollapsible","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp", "ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.tmh.player.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cjquery.makeCollapsible.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Flag_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg/1200px-Flag_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="800"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Flag_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg/800px-Flag_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="533"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Flag_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg/640px-Flag_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="427"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Kina – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Kina"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Kina&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Kina"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Kina rootpage-Kina skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Kina" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Kina" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Kina" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Kina" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Etymologi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Etymologi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Etymologi</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Etymologi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Etymologi</span> </button> <ul id="toc-Etymologi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-«Zhōngguó»" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#«Zhōngguó»"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.1</span> <span>«Zhōngguó»</span> </div> </a> <ul id="toc-«Zhōngguó»-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-«Kina»" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#«Kina»"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2</span> <span>«Kina»</span> </div> </a> <ul id="toc-«Kina»-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Naturgeografi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Naturgeografi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Naturgeografi</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Naturgeografi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Naturgeografi</span> </button> <ul id="toc-Naturgeografi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Klima" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Klima"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1</span> <span>Klima</span> </div> </a> <ul id="toc-Klima-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Flora_og_fauna" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Flora_og_fauna"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.2</span> <span>Flora og fauna</span> </div> </a> <ul id="toc-Flora_og_fauna-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Demografi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Demografi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Demografi</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Demografi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Demografi</span> </button> <ul id="toc-Demografi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Språk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Språk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.1</span> <span>Språk</span> </div> </a> <ul id="toc-Språk-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Kinesisk_skriftspråk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Kinesisk_skriftspråk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.1.1</span> <span>Kinesisk skriftspråk</span> </div> </a> <ul id="toc-Kinesisk_skriftspråk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kinesisk_talemål" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Kinesisk_talemål"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.1.2</span> <span>Kinesisk talemål</span> </div> </a> <ul id="toc-Kinesisk_talemål-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Religion" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Religion"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.2</span> <span>Religion</span> </div> </a> <ul id="toc-Religion-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Befolkningspolitikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Befolkningspolitikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.3</span> <span>Befolkningspolitikk</span> </div> </a> <ul id="toc-Befolkningspolitikk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Historie</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Historie-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Historie</span> </button> <ul id="toc-Historie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Yuán-,_Míng-_og_Qing-dynastiene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Yuán-,_Míng-_og_Qing-dynastiene"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1</span> <span>Yuán-, Míng- og Qing-dynastiene</span> </div> </a> <ul id="toc-Yuán-,_Míng-_og_Qing-dynastiene-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kina_på_1900-tallet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kina_på_1900-tallet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.2</span> <span>Kina på 1900-tallet</span> </div> </a> <ul id="toc-Kina_på_1900-tallet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Folkerepublikken_blir_opprettet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Folkerepublikken_blir_opprettet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.3</span> <span>Folkerepublikken blir opprettet</span> </div> </a> <ul id="toc-Folkerepublikken_blir_opprettet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Politikk_og_administrasjon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Politikk_og_administrasjon"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Politikk og administrasjon</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Politikk_og_administrasjon-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Politikk og administrasjon</span> </button> <ul id="toc-Politikk_og_administrasjon-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Administrativ_inndeling" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Administrativ_inndeling"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.1</span> <span>Administrativ inndeling</span> </div> </a> <ul id="toc-Administrativ_inndeling-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Forsvars-_og_utenrikspolitikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Forsvars-_og_utenrikspolitikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.2</span> <span>Forsvars- og utenrikspolitikk</span> </div> </a> <ul id="toc-Forsvars-_og_utenrikspolitikk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Menneskerettigheter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Menneskerettigheter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.3</span> <span>Menneskerettigheter</span> </div> </a> <ul id="toc-Menneskerettigheter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Forholdet_til_Norge" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Forholdet_til_Norge"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.4</span> <span>Forholdet til Norge</span> </div> </a> <ul id="toc-Forholdet_til_Norge-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Økonomi_og_næringsliv" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Økonomi_og_næringsliv"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Økonomi og næringsliv</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Økonomi_og_næringsliv-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Økonomi og næringsliv</span> </button> <ul id="toc-Økonomi_og_næringsliv-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Reformer_fra_1980-årene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Reformer_fra_1980-årene"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.1</span> <span>Reformer fra 1980-årene</span> </div> </a> <ul id="toc-Reformer_fra_1980-årene-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Industri,_naturressurser_og_energi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Industri,_naturressurser_og_energi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.2</span> <span>Industri, naturressurser og energi</span> </div> </a> <ul id="toc-Industri,_naturressurser_og_energi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Bilindustri" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Bilindustri"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.3</span> <span>Bilindustri</span> </div> </a> <ul id="toc-Bilindustri-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Turisme" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Turisme"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.4</span> <span>Turisme</span> </div> </a> <ul id="toc-Turisme-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Større_kinesiske_foretak" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Større_kinesiske_foretak"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.5</span> <span>Større kinesiske foretak</span> </div> </a> <ul id="toc-Større_kinesiske_foretak-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Samfunn" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Samfunn"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Samfunn</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Samfunn-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Samfunn</span> </button> <ul id="toc-Samfunn-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Kalender" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kalender"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.1</span> <span>Kalender</span> </div> </a> <ul id="toc-Kalender-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Utdanning_og_forskning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Utdanning_og_forskning"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.2</span> <span>Utdanning og forskning</span> </div> </a> <ul id="toc-Utdanning_og_forskning-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Massemedier" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Massemedier"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.3</span> <span>Massemedier</span> </div> </a> <ul id="toc-Massemedier-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Urbanitet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Urbanitet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.4</span> <span>Urbanitet</span> </div> </a> <ul id="toc-Urbanitet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Kultur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Kultur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Kultur</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Kultur-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Kultur</span> </button> <ul id="toc-Kultur-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Musikk,_dans_og_drama" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Musikk,_dans_og_drama"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8.1</span> <span>Musikk, dans og drama</span> </div> </a> <ul id="toc-Musikk,_dans_og_drama-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur_og_skriftkultur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur_og_skriftkultur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8.2</span> <span>Litteratur og skriftkultur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur_og_skriftkultur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kunst,_verdensarv_og_museer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kunst,_verdensarv_og_museer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8.3</span> <span>Kunst, verdensarv og museer</span> </div> </a> <ul id="toc-Kunst,_verdensarv_og_museer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Mat_og_drikke" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Mat_og_drikke"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8.4</span> <span>Mat og drikke</span> </div> </a> <ul id="toc-Mat_og_drikke-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Idrett" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Idrett"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8.5</span> <span>Idrett</span> </div> </a> <ul id="toc-Idrett-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Oppføring_på_UNESCOs_lister" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Oppføring_på_UNESCOs_lister"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Oppføring på UNESCOs lister</span> </div> </a> <ul id="toc-Oppføring_på_UNESCOs_lister-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fotnoter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Fotnoter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11</span> <span>Fotnoter</span> </div> </a> <ul id="toc-Fotnoter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">12</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">13</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Kina</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 309 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-309" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">309 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Folkerepublikken_Kina" title="Folkerepublikken Kina – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Folkerepublikken Kina" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da badge-Q17559452 badge-recommendedarticle mw-list-item" title="lovende artikkel"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Kina" title="Kina – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Kina" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Kina" title="Kina – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Kina" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fo badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://fo.wikipedia.org/wiki/Kina" title="Kina – færøysk" lang="fo" hreflang="fo" data-title="Kina" data-language-autonym="Føroyskt" data-language-local-name="færøysk" class="interlanguage-link-target"><span>Føroyskt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/K%C3%ADna" title="Kína – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Kína" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ace mw-list-item"><a href="https://ace.wikipedia.org/wiki/Cineu" title="Cineu – achinesisk" lang="ace" hreflang="ace" data-title="Cineu" data-language-autonym="Acèh" data-language-local-name="achinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Acèh</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kbd mw-list-item"><a href="https://kbd.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%8A%D1%83%D1%82%D0%B5%D0%B9_%D0%96%D1%8B%D0%BB%D1%8D_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D1%8D" title="Хъутей Жылэ Республикэ – kabardisk" lang="kbd" hreflang="kbd" data-title="Хъутей Жылэ Республикэ" data-language-autonym="Адыгэбзэ" data-language-local-name="kabardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Адыгэбзэ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ady mw-list-item"><a href="https://ady.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B8%D1%82%D0%B0%D0%B9" title="Китай – adygeisk" lang="ady" hreflang="ady" data-title="Китай" data-language-autonym="Адыгабзэ" data-language-local-name="adygeisk" class="interlanguage-link-target"><span>Адыгабзэ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Volksrepubliek_China" title="Volksrepubliek China – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Volksrepubliek China" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target"><span>Afrikaans</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Volksrepublik_China" title="Volksrepublik China – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Volksrepublik China" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Alemannisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-am mw-list-item"><a href="https://am.wikipedia.org/wiki/%E1%89%BB%E1%8B%AD%E1%8A%93" title="ቻይና – amharisk" lang="am" hreflang="am" data-title="ቻይና" data-language-autonym="አማርኛ" data-language-local-name="amharisk" class="interlanguage-link-target"><span>አማርኛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-smn mw-list-item"><a href="https://smn.wikipedia.org/wiki/Kiina" title="Kiina – enaresamisk" lang="smn" hreflang="smn" data-title="Kiina" data-language-autonym="Anarâškielâ" data-language-local-name="enaresamisk" class="interlanguage-link-target"><span>Anarâškielâ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-anp mw-list-item"><a href="https://anp.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%9A%E0%A5%80%E0%A4%A8" title="चीन – angika" lang="anp" hreflang="anp" data-title="चीन" data-language-autonym="अंगिका" data-language-local-name="angika" class="interlanguage-link-target"><span>अंगिका</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ang mw-list-item"><a href="https://ang.wikipedia.org/wiki/Cina_seo_Folclice_Cynewise" title="Cina seo Folclice Cynewise – gammelengelsk" lang="ang" hreflang="ang" data-title="Cina seo Folclice Cynewise" data-language-autonym="Ænglisc" data-language-local-name="gammelengelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ænglisc</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ab mw-list-item"><a href="https://ab.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B8%D1%82%D0%B0%D0%B8" title="Китаи – abkhasisk" lang="ab" hreflang="ab" data-title="Китаи" data-language-autonym="Аԥсшәа" data-language-local-name="abkhasisk" class="interlanguage-link-target"><span>Аԥсшәа</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D8%B5%D9%8A%D9%86" title="الصين – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="الصين" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-an mw-list-item"><a href="https://an.wikipedia.org/wiki/Republica_Popular_de_China" title="Republica Popular de China – aragonsk" lang="an" hreflang="an" data-title="Republica Popular de China" data-language-autonym="Aragonés" data-language-local-name="aragonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Aragonés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arc mw-list-item"><a href="https://arc.wikipedia.org/wiki/%DC%A9%DC%98%DC%9B%DC%A2%DC%9D%DC%98%DC%AC%DC%90_%DC%A5%DC%A1%DC%A1%DC%9D%DC%AC%DC%90_%DC%95%DC%A8%DC%9D%DC%A2" title="ܩܘܛܢܝܘܬܐ ܥܡܡܝܬܐ ܕܨܝܢ – arameisk" lang="arc" hreflang="arc" data-title="ܩܘܛܢܝܘܬܐ ܥܡܡܝܬܐ ܕܨܝܢ" data-language-autonym="ܐܪܡܝܐ" data-language-local-name="arameisk" class="interlanguage-link-target"><span>ܐܪܡܝܐ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hyw mw-list-item"><a href="https://hyw.wikipedia.org/wiki/%D5%89%D5%AB%D5%B6%D5%A1%D5%BD%D5%BF%D5%A1%D5%B6" title="Չինաստան – vestarmensk" lang="hyw" hreflang="hyw" data-title="Չինաստան" data-language-autonym="Արեւմտահայերէն" data-language-local-name="vestarmensk" class="interlanguage-link-target"><span>Արեւմտահայերէն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-roa-rup mw-list-item"><a href="https://roa-rup.wikipedia.org/wiki/China" title="China – aromansk" lang="rup" hreflang="rup" data-title="China" data-language-autonym="Armãneashti" data-language-local-name="aromansk" class="interlanguage-link-target"><span>Armãneashti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frp mw-list-item"><a href="https://frp.wikipedia.org/wiki/R%C3%A8publica_popul%C3%A8ra_de_China" title="Rèpublica populèra de China – arpitansk" lang="frp" hreflang="frp" data-title="Rèpublica populèra de China" data-language-autonym="Arpetan" data-language-local-name="arpitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Arpetan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-as mw-list-item"><a href="https://as.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%9A%E0%A7%80%E0%A6%A8" title="চীন – assamesisk" lang="as" hreflang="as" data-title="চীন" data-language-autonym="অসমীয়া" data-language-local-name="assamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>অসমীয়া</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Rep%C3%BAblica_Popular_China" title="República Popular China – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="República Popular China" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-awa mw-list-item"><a href="https://awa.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%9C%E0%A4%A8%E0%A4%AC%E0%A4%BE%E0%A4%A6%E0%A5%80_%E0%A4%97%E0%A4%A3%E0%A4%A4%E0%A4%A8%E0%A5%8D%E0%A4%A4%E0%A5%8D%E0%A4%B0_%E0%A4%9A%E0%A5%80%E0%A4%A8" title="जनबादी गणतन्त्र चीन – avadhi" lang="awa" hreflang="awa" data-title="जनबादी गणतन्त्र चीन" data-language-autonym="अवधी" data-language-local-name="avadhi" class="interlanguage-link-target"><span>अवधी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gn mw-list-item"><a href="https://gn.wikipedia.org/wiki/Ch%C3%ADna_Tetar%C3%A3_Ret%C3%A3" title="Chína Tetarã Retã – guarani" lang="gn" hreflang="gn" data-title="Chína Tetarã Retã" data-language-autonym="Avañe'ẽ" data-language-local-name="guarani" class="interlanguage-link-target"><span>Avañe'ẽ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-av mw-list-item"><a href="https://av.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B8%D1%82%D0%B0%D0%B9" title="Китай – avarisk" lang="av" hreflang="av" data-title="Китай" data-language-autonym="Авар" data-language-local-name="avarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Авар</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ay mw-list-item"><a href="https://ay.wikipedia.org/wiki/Markani_Republika_China" title="Markani Republika China – aymara" lang="ay" hreflang="ay" data-title="Markani Republika China" data-language-autonym="Aymar aru" data-language-local-name="aymara" class="interlanguage-link-target"><span>Aymar aru</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/%C3%87in" title="Çin – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Çin" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%DA%86%DB%8C%D9%86" title="چین – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="چین" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>تۆرکجه</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ban mw-list-item"><a href="https://ban.wikipedia.org/wiki/Cina" title="Cina – balinesisk" lang="ban" hreflang="ban" data-title="Cina" data-language-autonym="Basa Bali" data-language-local-name="balinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Basa Bali</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bm mw-list-item"><a href="https://bm.wikipedia.org/wiki/China" title="China – bambara" lang="bm" hreflang="bm" data-title="China" data-language-autonym="Bamanankan" data-language-local-name="bambara" class="interlanguage-link-target"><span>Bamanankan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%9A%E0%A7%80%E0%A6%A8" title="চীন – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="চীন" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bjn mw-list-item"><a href="https://bjn.wikipedia.org/wiki/Ripublik_Rakyat_Cina" title="Ripublik Rakyat Cina – banjar" lang="bjn" hreflang="bjn" data-title="Ripublik Rakyat Cina" data-language-autonym="Banjar" data-language-local-name="banjar" class="interlanguage-link-target"><span>Banjar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/Tiong-h%C3%B4a_J%C3%AEn-b%C3%AEn_Ki%C5%8Dng-h%C3%B4-kok" title="Tiong-hôa Jîn-bîn Kiōng-hô-kok – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Tiong-hôa Jîn-bîn Kiōng-hô-kok" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target"><span>閩南語 / Bân-lâm-gú</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-map-bms mw-list-item"><a href="https://map-bms.wikipedia.org/wiki/Republik_Rakyat_Cina" title="Republik Rakyat Cina – banyumasan" lang="jv-x-bms" hreflang="jv-x-bms" data-title="Republik Rakyat Cina" data-language-autonym="Basa Banyumasan" data-language-local-name="banyumasan" class="interlanguage-link-target"><span>Basa Banyumasan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ba badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://ba.wikipedia.org/wiki/%D2%A0%D1%8B%D1%82%D0%B0%D0%B9_%D0%A5%D0%B0%D0%BB%D1%8B%D2%A1_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B0%D2%BB%D1%8B" title="Ҡытай Халыҡ Республикаһы – basjkirsk" lang="ba" hreflang="ba" data-title="Ҡытай Халыҡ Республикаһы" data-language-autonym="Башҡортса" data-language-local-name="basjkirsk" class="interlanguage-link-target"><span>Башҡортса</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%96%D1%82%D0%B0%D0%B9" title="Кітай – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Кітай" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%96%D1%82%D0%B0%D0%B9" title="Кітай – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Кітай" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская (тарашкевіца)</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bh mw-list-item"><a href="https://bh.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%9A%E0%A5%80%E0%A4%A8" title="चीन – bihari" lang="bh" hreflang="bh" data-title="चीन" data-language-autonym="भोजपुरी" data-language-local-name="bihari" class="interlanguage-link-target"><span>भोजपुरी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bcl mw-list-item"><a href="https://bcl.wikipedia.org/wiki/Tsina" title="Tsina – sentralbikol" lang="bcl" hreflang="bcl" data-title="Tsina" data-language-autonym="Bikol Central" data-language-local-name="sentralbikol" class="interlanguage-link-target"><span>Bikol Central</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bi mw-list-item"><a href="https://bi.wikipedia.org/wiki/Jaena" title="Jaena – bislama" lang="bi" hreflang="bi" data-title="Jaena" data-language-autonym="Bislama" data-language-local-name="bislama" class="interlanguage-link-target"><span>Bislama</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B8%D1%82%D0%B0%D0%B9" title="Китай – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Китай" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bar mw-list-item"><a href="https://bar.wikipedia.org/wiki/Kina" title="Kina – bairisk" lang="bar" hreflang="bar" data-title="Kina" data-language-autonym="Boarisch" data-language-local-name="bairisk" class="interlanguage-link-target"><span>Boarisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bo mw-list-item"><a href="https://bo.wikipedia.org/wiki/%E0%BD%80%E0%BE%B2%E0%BD%B4%E0%BD%84%E0%BC%8B%E0%BD%A7%E0%BE%AD%E0%BC%8B%E0%BD%98%E0%BD%B2%E0%BC%8B%E0%BD%91%E0%BD%98%E0%BD%84%E0%BD%A6%E0%BC%8B%E0%BD%A6%E0%BE%A4%E0%BE%B1%E0%BD%B2%E0%BC%8B%E0%BD%98%E0%BD%90%E0%BD%B4%E0%BD%93%E0%BC%8B%E0%BD%A2%E0%BE%92%E0%BE%B1%E0%BD%A3%E0%BC%8B%E0%BD%81%E0%BD%96%E0%BC%8D" title="ཀྲུང་ཧྭ་མི་དམངས་སྤྱི་མཐུན་རྒྱལ་ཁབ། – tibetansk" lang="bo" hreflang="bo" data-title="ཀྲུང་ཧྭ་མི་དམངས་སྤྱི་མཐུན་རྒྱལ་ཁབ།" data-language-autonym="བོད་ཡིག" data-language-local-name="tibetansk" class="interlanguage-link-target"><span>བོད་ཡིག</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Kina" title="Kina – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Kina" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bosanski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Republik_Pobl_Sina" title="Republik Pobl Sina – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Republik Pobl Sina" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bxr badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://bxr.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D0%B8%D1%82%D0%B0%D0%B4" title="Хитад – burjatisk" lang="bxr" hreflang="bxr" data-title="Хитад" data-language-autonym="Буряад" data-language-local-name="burjatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Буряад</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Rep%C3%BAblica_Popular_de_la_Xina" title="República Popular de la Xina – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="República Popular de la Xina" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cv mw-list-item"><a href="https://cv.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B8%D1%82%D0%B0%D0%B9_%D0%A5%D0%B0%D0%BB%C4%83%D1%85_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B8" title="Китай Халăх Республики – tsjuvasjisk" lang="cv" hreflang="cv" data-title="Китай Халăх Республики" data-language-autonym="Чӑвашла" data-language-local-name="tsjuvasjisk" class="interlanguage-link-target"><span>Чӑвашла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ceb mw-list-item"><a href="https://ceb.wikipedia.org/wiki/Pangmasang_Republika_sa_Tsina" title="Pangmasang Republika sa Tsina – cebuano" lang="ceb" hreflang="ceb" data-title="Pangmasang Republika sa Tsina" data-language-autonym="Cebuano" data-language-local-name="cebuano" class="interlanguage-link-target"><span>Cebuano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/%C4%8C%C3%ADna" title="Čína – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Čína" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ch mw-list-item"><a href="https://ch.wikipedia.org/wiki/China" title="China – chamorro" lang="ch" hreflang="ch" data-title="China" data-language-autonym="Chamoru" data-language-local-name="chamorro" class="interlanguage-link-target"><span>Chamoru</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cbk-zam mw-list-item"><a href="https://cbk-zam.wikipedia.org/wiki/China" title="China – chavacano" lang="cbk" hreflang="cbk" data-title="China" data-language-autonym="Chavacano de Zamboanga" data-language-local-name="chavacano" class="interlanguage-link-target"><span>Chavacano de Zamboanga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ny mw-list-item"><a href="https://ny.wikipedia.org/wiki/China" title="China – nyanja" lang="ny" hreflang="ny" data-title="China" data-language-autonym="Chi-Chewa" data-language-local-name="nyanja" class="interlanguage-link-target"><span>Chi-Chewa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sn mw-list-item"><a href="https://sn.wikipedia.org/wiki/Chayina" title="Chayina – shona" lang="sn" hreflang="sn" data-title="Chayina" data-language-autonym="ChiShona" data-language-local-name="shona" class="interlanguage-link-target"><span>ChiShona</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tum mw-list-item"><a href="https://tum.wikipedia.org/wiki/China" title="China – tumbuka" lang="tum" hreflang="tum" data-title="China" data-language-autonym="ChiTumbuka" data-language-local-name="tumbuka" class="interlanguage-link-target"><span>ChiTumbuka</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-co mw-list-item"><a href="https://co.wikipedia.org/wiki/China" title="China – korsikansk" lang="co" hreflang="co" data-title="China" data-language-autonym="Corsu" data-language-local-name="korsikansk" class="interlanguage-link-target"><span>Corsu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Gweriniaeth_Pobl_Tsieina" title="Gweriniaeth Pobl Tsieina – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Gweriniaeth Pobl Tsieina" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dag mw-list-item"><a href="https://dag.wikipedia.org/wiki/China" title="China – dagbani" lang="dag" hreflang="dag" data-title="China" data-language-autonym="Dagbanli" data-language-local-name="dagbani" class="interlanguage-link-target"><span>Dagbanli</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ary mw-list-item"><a href="https://ary.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D8%B4%D9%8A%D9%86%D9%88%D8%A7" title="الشينوا – marokkansk-arabisk" lang="ary" hreflang="ary" data-title="الشينوا" data-language-autonym="الدارجة" data-language-local-name="marokkansk-arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>الدارجة</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-se mw-list-item"><a href="https://se.wikipedia.org/wiki/Kiinn%C3%A1" title="Kiinná – nordsamisk" lang="se" hreflang="se" data-title="Kiinná" data-language-autonym="Davvisámegiella" data-language-local-name="nordsamisk" class="interlanguage-link-target"><span>Davvisámegiella</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pdc mw-list-item"><a href="https://pdc.wikipedia.org/wiki/Tscheine" title="Tscheine – pennsylvaniatysk" lang="pdc" hreflang="pdc" data-title="Tscheine" data-language-autonym="Deitsch" data-language-local-name="pennsylvaniatysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deitsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Volksrepublik_China" title="Volksrepublik China – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Volksrepublik China" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dv mw-list-item"><a href="https://dv.wikipedia.org/wiki/%DE%90%DE%A9%DE%82%DE%AA%DE%86%DE%A6%DE%83%DE%A6" title="ސީނުކަރަ – divehi" lang="dv" hreflang="dv" data-title="ސީނުކަރަ" data-language-autonym="ދިވެހިބަސް" data-language-local-name="divehi" class="interlanguage-link-target"><span>ދިވެހިބަސް</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nv mw-list-item"><a href="https://nv.wikipedia.org/wiki/Tsii%CA%BCyishbizh%C3%AD_Dine%CA%BC%C3%A9_Bik%C3%A9yah" title="Tsiiʼyishbizhí Dineʼé Bikéyah – navajo" lang="nv" hreflang="nv" data-title="Tsiiʼyishbizhí Dineʼé Bikéyah" data-language-autonym="Diné bizaad" data-language-local-name="navajo" class="interlanguage-link-target"><span>Diné bizaad</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dsb mw-list-item"><a href="https://dsb.wikipedia.org/wiki/Chinska_ludowa_republika" title="Chinska ludowa republika – lavsorbisk" lang="dsb" hreflang="dsb" data-title="Chinska ludowa republika" data-language-autonym="Dolnoserbski" data-language-local-name="lavsorbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Dolnoserbski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dty mw-list-item"><a href="https://dty.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%9A%E0%A5%80%E0%A4%A8_%E0%A4%A6%E0%A5%87%E0%A4%B6" title="चीन देश – doteli" lang="dty" hreflang="dty" data-title="चीन देश" data-language-autonym="डोटेली" data-language-local-name="doteli" class="interlanguage-link-target"><span>डोटेली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dz mw-list-item"><a href="https://dz.wikipedia.org/wiki/%E0%BD%80%E0%BE%B2%E0%BD%B4%E0%BD%84%E0%BC%8B%E0%BD%80%E0%BD%BC" title="ཀྲུང་ཀོ – dzongkha" lang="dz" hreflang="dz" data-title="ཀྲུང་ཀོ" data-language-autonym="ཇོང་ཁ" data-language-local-name="dzongkha" class="interlanguage-link-target"><span>ཇོང་ཁ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Hiina" title="Hiina – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Hiina" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%9A%CE%AF%CE%BD%CE%B1" title="Κίνα – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Κίνα" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eml mw-list-item"><a href="https://eml.wikipedia.org/wiki/Cina" title="Cina – emiliano-romagnolo" lang="egl" hreflang="egl" data-title="Cina" data-language-autonym="Emiliàn e rumagnòl" data-language-local-name="emiliano-romagnolo" class="interlanguage-link-target"><span>Emiliàn e rumagnòl</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/China" title="China – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="China" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-myv mw-list-item"><a href="https://myv.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B8%D1%82%D0%B0%D0%B5%D0%BD%D1%8C_%D0%A0%D0%B0%D1%81%D1%8C%D0%BA%D0%B5%D0%BD%D1%8C_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B0%D1%81%D1%8C" title="Китаень Раськень Республикась – erzia" lang="myv" hreflang="myv" data-title="Китаень Раськень Республикась" data-language-autonym="Эрзянь" data-language-local-name="erzia" class="interlanguage-link-target"><span>Эрзянь</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Rep%C3%BAblica_Popular_China" title="República Popular China – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="República Popular China" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/%C4%88inio" title="Ĉinio – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Ĉinio" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ext mw-list-item"><a href="https://ext.wikipedia.org/wiki/China" title="China – ekstremaduransk" lang="ext" hreflang="ext" data-title="China" data-language-autonym="Estremeñu" data-language-local-name="ekstremaduransk" class="interlanguage-link-target"><span>Estremeñu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Txinako_Herri_Errepublika" title="Txinako Herri Errepublika – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Txinako Herri Errepublika" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ee mw-list-item"><a href="https://ee.wikipedia.org/wiki/China" title="China – ewe" lang="ee" hreflang="ee" data-title="China" data-language-autonym="Eʋegbe" data-language-local-name="ewe" class="interlanguage-link-target"><span>Eʋegbe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%DA%86%DB%8C%D9%86" title="چین – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="چین" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hif mw-list-item"><a href="https://hif.wikipedia.org/wiki/China" title="China – fijiansk hindi" lang="hif" hreflang="hif" data-title="China" data-language-autonym="Fiji Hindi" data-language-local-name="fijiansk hindi" class="interlanguage-link-target"><span>Fiji Hindi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Chine" title="Chine – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Chine" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Sina" title="Sina – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Sina" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Frysk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ff mw-list-item"><a href="https://ff.wikipedia.org/wiki/Ciina" title="Ciina – fulfulde" lang="ff" hreflang="ff" data-title="Ciina" data-language-autonym="Fulfulde" data-language-local-name="fulfulde" class="interlanguage-link-target"><span>Fulfulde</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fur mw-list-item"><a href="https://fur.wikipedia.org/wiki/Cine_(st%C3%A2t)" title="Cine (stât) – friuliansk" lang="fur" hreflang="fur" data-title="Cine (stât)" data-language-autonym="Furlan" data-language-local-name="friuliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Furlan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/Daon-Phoblacht_na_S%C3%ADne" title="Daon-Phoblacht na Síne – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="Daon-Phoblacht na Síne" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaeilge</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gv mw-list-item"><a href="https://gv.wikipedia.org/wiki/Deynphobblaght_y_%C3%87heen" title="Deynphobblaght y Çheen – mansk" lang="gv" hreflang="gv" data-title="Deynphobblaght y Çheen" data-language-autonym="Gaelg" data-language-local-name="mansk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaelg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gag mw-list-item"><a href="https://gag.wikipedia.org/wiki/Kitay_Halk_Respublikas%C4%B1" title="Kitay Halk Respublikası – gagausisk" lang="gag" hreflang="gag" data-title="Kitay Halk Respublikası" data-language-autonym="Gagauz" data-language-local-name="gagausisk" class="interlanguage-link-target"><span>Gagauz</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gd mw-list-item"><a href="https://gd.wikipedia.org/wiki/Sluagh-phoblachd_na_S%C3%ACne" title="Sluagh-phoblachd na Sìne – skotsk-gælisk" lang="gd" hreflang="gd" data-title="Sluagh-phoblachd na Sìne" data-language-autonym="Gàidhlig" data-language-local-name="skotsk-gælisk" class="interlanguage-link-target"><span>Gàidhlig</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Rep%C3%BAblica_Popular_da_China" title="República Popular da China – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="República Popular da China" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-inh mw-list-item"><a href="https://inh.wikipedia.org/wiki/%D0%A7%D0%B5%D0%BD%D0%BA%D0%B5%D1%85%D1%8C%D0%B5" title="Ченкехье – ingusjisk" lang="inh" hreflang="inh" data-title="Ченкехье" data-language-autonym="ГӀалгӀай" data-language-local-name="ingusjisk" class="interlanguage-link-target"><span>ГӀалгӀай</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gan mw-list-item"><a href="https://gan.wikipedia.org/wiki/%E4%B8%AD%E8%8F%AF%E4%BA%BA%E6%B0%91%E5%85%B1%E5%92%8C%E5%9C%8B" title="中華人民共和國 – gan" lang="gan" hreflang="gan" data-title="中華人民共和國" data-language-autonym="贛語" data-language-local-name="gan" class="interlanguage-link-target"><span>贛語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ki mw-list-item"><a href="https://ki.wikipedia.org/wiki/China" title="China – kikuyu" lang="ki" hreflang="ki" data-title="China" data-language-autonym="Gĩkũyũ" data-language-local-name="kikuyu" class="interlanguage-link-target"><span>Gĩkũyũ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-glk mw-list-item"><a href="https://glk.wikipedia.org/wiki/%DA%86%D9%8A%D9%86" title="چين – gileki" lang="glk" hreflang="glk" data-title="چين" data-language-autonym="گیلکی" data-language-local-name="gileki" class="interlanguage-link-target"><span>گیلکی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gu mw-list-item"><a href="https://gu.wikipedia.org/wiki/%E0%AA%9A%E0%AB%80%E0%AA%A8" title="ચીન – gujarati" lang="gu" hreflang="gu" data-title="ચીન" data-language-autonym="ગુજરાતી" data-language-local-name="gujarati" class="interlanguage-link-target"><span>ગુજરાતી</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-got mw-list-item"><a href="https://got.wikipedia.org/wiki/%F0%90%8C%BA%F0%90%8C%B9%F0%90%8C%B8%F0%90%8C%B0" title="𐌺𐌹𐌸𐌰 – gotisk" lang="got" hreflang="got" data-title="𐌺𐌹𐌸𐌰" data-language-autonym="𐌲𐌿𐍄𐌹𐍃𐌺" data-language-local-name="gotisk" class="interlanguage-link-target"><span>𐌲𐌿𐍄𐌹𐍃𐌺</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gom mw-list-item"><a href="https://gom.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%9A%E0%A5%80%E0%A4%A8" title="चीन – goansk konkani" lang="gom" hreflang="gom" data-title="चीन" data-language-autonym="गोंयची कोंकणी / Gõychi Konknni" data-language-local-name="goansk konkani" class="interlanguage-link-target"><span>गोंयची कोंकणी / Gõychi Konknni</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-guw mw-list-item"><a href="https://guw.wikipedia.org/wiki/China" title="China – gun" lang="guw" hreflang="guw" data-title="China" data-language-autonym="Gungbe" data-language-local-name="gun" class="interlanguage-link-target"><span>Gungbe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hak mw-list-item"><a href="https://hak.wikipedia.org/wiki/Ch%C3%BBng-f%C3%A0_Ng%C3%ACn-m%C3%ACn_Khiung-f%C3%B2-koet" title="Chûng-fà Ngìn-mìn Khiung-fò-koet – hakka" lang="hak" hreflang="hak" data-title="Chûng-fà Ngìn-mìn Khiung-fò-koet" data-language-autonym="客家語 / Hak-kâ-ngî" data-language-local-name="hakka" class="interlanguage-link-target"><span>客家語 / Hak-kâ-ngî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xal mw-list-item"><a href="https://xal.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B8%D1%82%D0%B4%D0%B8%D0%BD_%D0%A3%D0%BB%D1%83%D1%81_%D0%9E%D1%80%D0%BD" title="Китдин Улус Орн – kalmukkisk" lang="xal" hreflang="xal" data-title="Китдин Улус Орн" data-language-autonym="Хальмг" data-language-local-name="kalmukkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Хальмг</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EC%A4%91%ED%99%94%EC%9D%B8%EB%AF%BC%EA%B3%B5%ED%99%94%EA%B5%AD" title="중화인민공화국 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="중화인민공화국" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ha mw-list-item"><a href="https://ha.wikipedia.org/wiki/Sin" title="Sin – hausa" lang="ha" hreflang="ha" data-title="Sin" data-language-autonym="Hausa" data-language-local-name="hausa" class="interlanguage-link-target"><span>Hausa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-haw mw-list-item"><a href="https://haw.wikipedia.org/wiki/Kina" title="Kina – hawaiisk" lang="haw" hreflang="haw" data-title="Kina" data-language-autonym="Hawaiʻi" data-language-local-name="hawaiisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hawaiʻi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D5%89%D5%AB%D5%B6%D5%A1%D5%BD%D5%BF%D5%A1%D5%B6" title="Չինաստան – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Չինաստան" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%9A%E0%A5%80%E0%A4%A8%E0%A5%80_%E0%A4%9C%E0%A4%A8%E0%A4%B5%E0%A4%BE%E0%A4%A6%E0%A5%80_%E0%A4%97%E0%A4%A3%E0%A4%B0%E0%A4%BE%E0%A4%9C%E0%A5%8D%E0%A4%AF" title="चीनी जनवादी गणराज्य – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="चीनी जनवादी गणराज्य" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target"><span>हिन्दी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hsb mw-list-item"><a href="https://hsb.wikipedia.org/wiki/China" title="China – høysorbisk" lang="hsb" hreflang="hsb" data-title="China" data-language-autonym="Hornjoserbsce" data-language-local-name="høysorbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hornjoserbsce</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Kina" title="Kina – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Kina" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/Popul-Republiko_Chinia" title="Popul-Republiko Chinia – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="Popul-Republiko Chinia" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target"><span>Ido</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ig mw-list-item"><a href="https://ig.wikipedia.org/wiki/China" title="China – ibo" lang="ig" hreflang="ig" data-title="China" data-language-autonym="Igbo" data-language-local-name="ibo" class="interlanguage-link-target"><span>Igbo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ilo mw-list-item"><a href="https://ilo.wikipedia.org/wiki/Tsina" title="Tsina – iloko" lang="ilo" hreflang="ilo" data-title="Tsina" data-language-autonym="Ilokano" data-language-local-name="iloko" class="interlanguage-link-target"><span>Ilokano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bpy mw-list-item"><a href="https://bpy.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%97%E0%A6%A3%E0%A6%9A%E0%A7%80%E0%A6%A8" title="গণচীন – bishnupriya" lang="bpy" hreflang="bpy" data-title="গণচীন" data-language-autonym="বিষ্ণুপ্রিয়া মণিপুরী" data-language-local-name="bishnupriya" class="interlanguage-link-target"><span>বিষ্ণুপ্রিয়া মণিপুরী</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Tiongkok" title="Tiongkok – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Tiongkok" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ia mw-list-item"><a href="https://ia.wikipedia.org/wiki/China" title="China – interlingua" lang="ia" hreflang="ia" data-title="China" data-language-autonym="Interlingua" data-language-local-name="interlingua" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingua</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ie mw-list-item"><a href="https://ie.wikipedia.org/wiki/China" title="China – interlingue" lang="ie" hreflang="ie" data-title="China" data-language-autonym="Interlingue" data-language-local-name="interlingue" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingue</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-iu mw-list-item"><a href="https://iu.wikipedia.org/wiki/%E1%93%B4%E1%90%83%E1%93%87" title="ᓴᐃᓇ – inuktitut" lang="iu" hreflang="iu" data-title="ᓴᐃᓇ" data-language-autonym="ᐃᓄᒃᑎᑐᑦ / inuktitut" data-language-local-name="inuktitut" class="interlanguage-link-target"><span>ᐃᓄᒃᑎᑐᑦ / inuktitut</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ik mw-list-item"><a href="https://ik.wikipedia.org/wiki/Saina" title="Saina – inupiak" lang="ik" hreflang="ik" data-title="Saina" data-language-autonym="Iñupiatun" data-language-local-name="inupiak" class="interlanguage-link-target"><span>Iñupiatun</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-os mw-list-item"><a href="https://os.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B8%D1%82%D0%B0%D0%B9" title="Китай – ossetisk" lang="os" hreflang="os" data-title="Китай" data-language-autonym="Ирон" data-language-local-name="ossetisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ирон</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xh mw-list-item"><a href="https://xh.wikipedia.org/wiki/IShayina" title="IShayina – xhosa" lang="xh" hreflang="xh" data-title="IShayina" data-language-autonym="IsiXhosa" data-language-local-name="xhosa" class="interlanguage-link-target"><span>IsiXhosa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zu mw-list-item"><a href="https://zu.wikipedia.org/wiki/IShayina" title="IShayina – zulu" lang="zu" hreflang="zu" data-title="IShayina" data-language-autonym="IsiZulu" data-language-local-name="zulu" class="interlanguage-link-target"><span>IsiZulu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Cina" title="Cina – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Cina" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%94%D7%A8%D7%A4%D7%95%D7%91%D7%9C%D7%99%D7%A7%D7%94_%D7%94%D7%A2%D7%9E%D7%9E%D7%99%D7%AA_%D7%A9%D7%9C_%D7%A1%D7%99%D7%9F" title="הרפובליקה העממית של סין – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="הרפובליקה העממית של סין" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv mw-list-item"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/R%C3%A9publik_Rakyat_Cina" title="Républik Rakyat Cina – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Républik Rakyat Cina" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Jawa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kbp mw-list-item"><a href="https://kbp.wikipedia.org/wiki/Siini" title="Siini – kabiye" lang="kbp" hreflang="kbp" data-title="Siini" data-language-autonym="Kabɩyɛ" data-language-local-name="kabiye" class="interlanguage-link-target"><span>Kabɩyɛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kn mw-list-item"><a href="https://kn.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%9A%E0%B3%80%E0%B2%A8%E0%B2%BF_%E0%B2%9C%E0%B2%A8%E0%B2%B0_%E0%B2%97%E0%B2%A3%E0%B2%B0%E0%B2%BE%E0%B2%9C%E0%B3%8D%E0%B2%AF" title="ಚೀನಿ ಜನರ ಗಣರಾಜ್ಯ – kannada" lang="kn" hreflang="kn" data-title="ಚೀನಿ ಜನರ ಗಣರಾಜ್ಯ" data-language-autonym="ಕನ್ನಡ" data-language-local-name="kannada" class="interlanguage-link-target"><span>ಕನ್ನಡ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pam badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://pam.wikipedia.org/wiki/Maldang_Republika_ning_Tsina" title="Maldang Republika ning Tsina – pampanga" lang="pam" hreflang="pam" data-title="Maldang Republika ning Tsina" data-language-autonym="Kapampangan" data-language-local-name="pampanga" class="interlanguage-link-target"><span>Kapampangan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-krc mw-list-item"><a href="https://krc.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%8A%D1%8B%D1%82%D0%B0%D0%B9_%D0%A5%D0%B0%D0%BB%D0%BA%D1%8A_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Къытай Халкъ Республика – karatsjajbalkarsk" lang="krc" hreflang="krc" data-title="Къытай Халкъ Республика" data-language-autonym="Къарачай-малкъар" data-language-local-name="karatsjajbalkarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Къарачай-малкъар</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%A9%E1%83%98%E1%83%9C%E1%83%94%E1%83%97%E1%83%98" title="ჩინეთი – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="ჩინეთი" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ks mw-list-item"><a href="https://ks.wikipedia.org/wiki/%DA%86%DB%8C%D9%96%D9%86" title="چیٖن – kasjmiri" lang="ks" hreflang="ks" data-title="چیٖن" data-language-autonym="कॉशुर / کٲشُر" data-language-local-name="kasjmiri" class="interlanguage-link-target"><span>कॉशुर / کٲشُر</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-csb mw-list-item"><a href="https://csb.wikipedia.org/wiki/Chi%C5%84sk%C3%B4_L%C3%ABdow%C3%B4_Rep%C3%B9blika" title="Chińskô Lëdowô Repùblika – kasjubisk" lang="csb" hreflang="csb" data-title="Chińskô Lëdowô Repùblika" data-language-autonym="Kaszëbsczi" data-language-local-name="kasjubisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kaszëbsczi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D2%9A%D1%8B%D1%82%D0%B0%D0%B9" title="Қытай – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Қытай" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kw mw-list-item"><a href="https://kw.wikipedia.org/wiki/Repoblek_Werin_China" title="Repoblek Werin China – kornisk" lang="kw" hreflang="kw" data-title="Repoblek Werin China" data-language-autonym="Kernowek" data-language-local-name="kornisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kernowek</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rw mw-list-item"><a href="https://rw.wikipedia.org/wiki/Ubushinwa" title="Ubushinwa – kinyarwanda" lang="rw" hreflang="rw" data-title="Ubushinwa" data-language-autonym="Ikinyarwanda" data-language-local-name="kinyarwanda" class="interlanguage-link-target"><span>Ikinyarwanda</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Jamhuri_ya_Watu_wa_China" title="Jamhuri ya Watu wa China – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Jamhuri ya Watu wa China" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target"><span>Kiswahili</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kv mw-list-item"><a href="https://kv.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B8%D1%82%D0%B0%D0%B9" title="Китай – komi" lang="kv" hreflang="kv" data-title="Китай" data-language-autonym="Коми" data-language-local-name="komi" class="interlanguage-link-target"><span>Коми</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kg mw-list-item"><a href="https://kg.wikipedia.org/wiki/Sina" title="Sina – kikongo" lang="kg" hreflang="kg" data-title="Sina" data-language-autonym="Kongo" data-language-local-name="kikongo" class="interlanguage-link-target"><span>Kongo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-avk mw-list-item"><a href="https://avk.wikipedia.org/wiki/Sinia" title="Sinia – kotava" lang="avk" hreflang="avk" data-title="Sinia" data-language-autonym="Kotava" data-language-local-name="kotava" class="interlanguage-link-target"><span>Kotava</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ht mw-list-item"><a href="https://ht.wikipedia.org/wiki/Chin" title="Chin – haitisk" lang="ht" hreflang="ht" data-title="Chin" data-language-autonym="Kreyòl ayisyen" data-language-local-name="haitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kreyòl ayisyen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gcr mw-list-item"><a href="https://gcr.wikipedia.org/wiki/Lachin" title="Lachin – franskguyansk kreol" lang="gcr" hreflang="gcr" data-title="Lachin" data-language-autonym="Kriyòl gwiyannen" data-language-local-name="franskguyansk kreol" class="interlanguage-link-target"><span>Kriyòl gwiyannen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/%C3%87%C3%AEn" title="Çîn – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Çîn" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kurdî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ky mw-list-item"><a href="https://ky.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%8B%D1%82%D0%B0%D0%B9" title="Кытай – kirgisisk" lang="ky" hreflang="ky" data-title="Кытай" data-language-autonym="Кыргызча" data-language-local-name="kirgisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Кыргызча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lld mw-list-item"><a href="https://lld.wikipedia.org/wiki/Cina" title="Cina – ladinsk" lang="lld" hreflang="lld" data-title="Cina" data-language-autonym="Ladin" data-language-local-name="ladinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ladin</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lad mw-list-item"><a href="https://lad.wikipedia.org/wiki/Repuvlika_Popular_Kina" title="Repuvlika Popular Kina – jødespansk" lang="lad" hreflang="lad" data-title="Repuvlika Popular Kina" data-language-autonym="Ladino" data-language-local-name="jødespansk" class="interlanguage-link-target"><span>Ladino</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lbe mw-list-item"><a href="https://lbe.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B8%D1%82%D0%B0%D0%B9" title="Китай – lakisk" lang="lbe" hreflang="lbe" data-title="Китай" data-language-autonym="Лакку" data-language-local-name="lakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Лакку</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lo mw-list-item"><a href="https://lo.wikipedia.org/wiki/%E0%BA%9B%E0%BA%B0%E0%BB%80%E0%BA%97%E0%BA%94%E0%BA%88%E0%BA%B5%E0%BA%99" title="ປະເທດຈີນ – laotisk" lang="lo" hreflang="lo" data-title="ປະເທດຈີນ" data-language-autonym="ລາວ" data-language-local-name="laotisk" class="interlanguage-link-target"><span>ລາວ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ltg mw-list-item"><a href="https://ltg.wikipedia.org/wiki/%C4%B6%C4%ABna" title="Ķīna – latgallisk" lang="ltg" hreflang="ltg" data-title="Ķīna" data-language-autonym="Latgaļu" data-language-local-name="latgallisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latgaļu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Res_publica_popularis_Sinarum" title="Res publica popularis Sinarum – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Res publica popularis Sinarum" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target"><span>Latina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/%C4%B6%C4%ABna" title="Ķīna – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Ķīna" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lb mw-list-item"><a href="https://lb.wikipedia.org/wiki/Volleksrepublik_China" title="Volleksrepublik China – luxemburgsk" lang="lb" hreflang="lb" data-title="Volleksrepublik China" data-language-autonym="Lëtzebuergesch" data-language-local-name="luxemburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Lëtzebuergesch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lez mw-list-item"><a href="https://lez.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B8%D1%82%D0%B0%D0%B9" title="Китай – lesgisk" lang="lez" hreflang="lez" data-title="Китай" data-language-autonym="Лезги" data-language-local-name="lesgisk" class="interlanguage-link-target"><span>Лезги</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Kinijos_Liaudies_Respublika" title="Kinijos Liaudies Respublika – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Kinijos Liaudies Respublika" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nia mw-list-item"><a href="https://nia.wikipedia.org/wiki/Tiongkok" title="Tiongkok – nias" lang="nia" hreflang="nia" data-title="Tiongkok" data-language-autonym="Li Niha" data-language-local-name="nias" class="interlanguage-link-target"><span>Li Niha</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lij mw-list-item"><a href="https://lij.wikipedia.org/wiki/Cinn-a" title="Cinn-a – ligurisk" lang="lij" hreflang="lij" data-title="Cinn-a" data-language-autonym="Ligure" data-language-local-name="ligurisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ligure</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-li mw-list-item"><a href="https://li.wikipedia.org/wiki/China" title="China – limburgsk" lang="li" hreflang="li" data-title="China" data-language-autonym="Limburgs" data-language-local-name="limburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Limburgs</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ln mw-list-item"><a href="https://ln.wikipedia.org/wiki/S%C3%ADna" title="Sína – lingala" lang="ln" hreflang="ln" data-title="Sína" data-language-autonym="Lingála" data-language-local-name="lingala" class="interlanguage-link-target"><span>Lingála</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lfn mw-list-item"><a href="https://lfn.wikipedia.org/wiki/Xina" title="Xina – lingua franca nova" lang="lfn" hreflang="lfn" data-title="Xina" data-language-autonym="Lingua Franca Nova" data-language-local-name="lingua franca nova" class="interlanguage-link-target"><span>Lingua Franca Nova</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-olo mw-list-item"><a href="https://olo.wikipedia.org/wiki/Kitai" title="Kitai – livvisk" lang="olo" hreflang="olo" data-title="Kitai" data-language-autonym="Livvinkarjala" data-language-local-name="livvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Livvinkarjala</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jbo mw-list-item"><a href="https://jbo.wikipedia.org/wiki/jungo_ke_prenu_gubyseltru" title="jungo ke prenu gubyseltru – lojban" lang="jbo" hreflang="jbo" data-title="jungo ke prenu gubyseltru" data-language-autonym="La .lojban." data-language-local-name="lojban" class="interlanguage-link-target"><span>La .lojban.</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lg mw-list-item"><a href="https://lg.wikipedia.org/wiki/Cayina" title="Cayina – ganda" lang="lg" hreflang="lg" data-title="Cayina" data-language-autonym="Luganda" data-language-local-name="ganda" class="interlanguage-link-target"><span>Luganda</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lmo mw-list-item"><a href="https://lmo.wikipedia.org/wiki/Cina" title="Cina – lombardisk" lang="lmo" hreflang="lmo" data-title="Cina" data-language-autonym="Lombard" data-language-local-name="lombardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lombard</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/K%C3%ADna" title="Kína – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Kína" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mad mw-list-item"><a href="https://mad.wikipedia.org/wiki/Tiongkok" title="Tiongkok – maduresisk" lang="mad" hreflang="mad" data-title="Tiongkok" data-language-autonym="Madhurâ" data-language-local-name="maduresisk" class="interlanguage-link-target"><span>Madhurâ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mai mw-list-item"><a href="https://mai.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%9C%E0%A4%A8%E0%A4%AC%E0%A4%BE%E0%A4%A6%E0%A5%80_%E0%A4%97%E0%A4%A3%E0%A4%A4%E0%A4%A8%E0%A5%8D%E0%A4%A4%E0%A5%8D%E0%A4%B0_%E0%A4%9A%E0%A5%80%E0%A4%A8" title="जनबादी गणतन्त्र चीन – maithili" lang="mai" hreflang="mai" data-title="जनबादी गणतन्त्र चीन" data-language-autonym="मैथिली" data-language-local-name="maithili" class="interlanguage-link-target"><span>मैथिली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%B0%D1%80%D0%BE%D0%B4%D0%BD%D0%B0_%D0%A0%D0%B5%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B0_%D0%9A%D0%B8%D0%BD%D0%B0" title="Народна Република Кина – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Народна Република Кина" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Repoblika_Entim-Bahoakan%27_i_Sina" title="Repoblika Entim-Bahoakan' i Sina – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Repoblika Entim-Bahoakan' i Sina" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malagasy</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%9A%E0%B5%88%E0%B4%A8" title="ചൈന – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="ചൈന" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target"><span>മലയാളം</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mt mw-list-item"><a href="https://mt.wikipedia.org/wiki/%C4%8Aina" title="Ċina – maltesisk" lang="mt" hreflang="mt" data-title="Ċina" data-language-autonym="Malti" data-language-local-name="maltesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mi mw-list-item"><a href="https://mi.wikipedia.org/wiki/Haina" title="Haina – maori" lang="mi" hreflang="mi" data-title="Haina" data-language-autonym="Māori" data-language-local-name="maori" class="interlanguage-link-target"><span>Māori</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mr mw-list-item"><a href="https://mr.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%9A%E0%A5%80%E0%A4%A8" title="चीन – marathi" lang="mr" hreflang="mr" data-title="चीन" data-language-autonym="मराठी" data-language-local-name="marathi" class="interlanguage-link-target"><span>मराठी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xmf mw-list-item"><a href="https://xmf.wikipedia.org/wiki/%E1%83%A9%E1%83%98%E1%83%9C%E1%83%94%E1%83%97%E1%83%98" title="ჩინეთი – mingrelsk" lang="xmf" hreflang="xmf" data-title="ჩინეთი" data-language-autonym="მარგალური" data-language-local-name="mingrelsk" class="interlanguage-link-target"><span>მარგალური</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D8%B5%D9%8A%D9%86" title="الصين – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="الصين" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>مصرى</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mzn mw-list-item"><a href="https://mzn.wikipedia.org/wiki/%DA%86%DB%8C%D9%86" title="چین – mazandarani" lang="mzn" hreflang="mzn" data-title="چین" data-language-autonym="مازِرونی" data-language-local-name="mazandarani" class="interlanguage-link-target"><span>مازِرونی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/China" title="China – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="China" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mni mw-list-item"><a href="https://mni.wikipedia.org/wiki/%EA%AF%88%EA%AF%A5%EA%AF%80%EA%AF%A4_%EA%AF%82%EA%AF%A9%EA%AF%84%EA%AF%A5%EA%AF%9B" title="ꯈꯥꯀꯤ ꯂꯩꯄꯥꯛ – manipuri" lang="mni" hreflang="mni" data-title="ꯈꯥꯀꯤ ꯂꯩꯄꯥꯛ" data-language-autonym="ꯃꯤꯇꯩ ꯂꯣꯟ" data-language-local-name="manipuri" class="interlanguage-link-target"><span>ꯃꯤꯇꯩ ꯂꯣꯟ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-min mw-list-item"><a href="https://min.wikipedia.org/wiki/Republik_Rakyaik_Cino" title="Republik Rakyaik Cino – minangkabau" lang="min" hreflang="min" data-title="Republik Rakyaik Cino" data-language-autonym="Minangkabau" data-language-local-name="minangkabau" class="interlanguage-link-target"><span>Minangkabau</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cdo mw-list-item"><a href="https://cdo.wikipedia.org/wiki/D%E1%B9%B3%CC%86ng-hu%C3%A0_%C3%8Cng-m%C3%ACng_G%C3%AA%CC%A4%E1%B9%B3ng-hu%C3%B2-gu%C3%B3k" title="Dṳ̆ng-huà Ìng-mìng Gê̤ṳng-huò-guók – mindong" lang="cdo" hreflang="cdo" data-title="Dṳ̆ng-huà Ìng-mìng Gê̤ṳng-huò-guók" data-language-autonym="閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄" data-language-local-name="mindong" class="interlanguage-link-target"><span>閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mwl mw-list-item"><a href="https://mwl.wikipedia.org/wiki/China" title="China – mirandesisk" lang="mwl" hreflang="mwl" data-title="China" data-language-autonym="Mirandés" data-language-local-name="mirandesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Mirandés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mdf mw-list-item"><a href="https://mdf.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B8%D1%82%D0%B0%D0%B9" title="Китай – moksja" lang="mdf" hreflang="mdf" data-title="Китай" data-language-autonym="Мокшень" data-language-local-name="moksja" class="interlanguage-link-target"><span>Мокшень</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mn badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://mn.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%8F%D1%82%D0%B0%D0%B4" title="Хятад – mongolsk" lang="mn" hreflang="mn" data-title="Хятад" data-language-autonym="Монгол" data-language-local-name="mongolsk" class="interlanguage-link-target"><span>Монгол</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-my mw-list-item"><a href="https://my.wikipedia.org/wiki/%E1%80%90%E1%80%9B%E1%80%AF%E1%80%90%E1%80%BA%E1%80%95%E1%80%BC%E1%80%8A%E1%80%BA%E1%80%9E%E1%80%B0%E1%80%B7%E1%80%9E%E1%80%99%E1%80%B9%E1%80%99%E1%80%90%E1%80%94%E1%80%AD%E1%80%AF%E1%80%84%E1%80%BA%E1%80%84%E1%80%B6" title="တရုတ်ပြည်သူ့သမ္မတနိုင်ငံ – burmesisk" lang="my" hreflang="my" data-title="တရုတ်ပြည်သူ့သမ္မတနိုင်ငံ" data-language-autonym="မြန်မာဘာသာ" data-language-local-name="burmesisk" class="interlanguage-link-target"><span>မြန်မာဘာသာ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fj mw-list-item"><a href="https://fj.wikipedia.org/wiki/Jaina_(matanitu)" title="Jaina (matanitu) – fijiansk" lang="fj" hreflang="fj" data-title="Jaina (matanitu)" data-language-autonym="Na Vosa Vakaviti" data-language-local-name="fijiansk" class="interlanguage-link-target"><span>Na Vosa Vakaviti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Volksrepubliek_China" title="Volksrepubliek China – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Volksrepubliek China" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds-nl mw-list-item"><a href="https://nds-nl.wikipedia.org/wiki/Volksrippebliek_China" title="Volksrippebliek China – nedersaksisk" lang="nds-NL" hreflang="nds-NL" data-title="Volksrippebliek China" data-language-autonym="Nedersaksies" data-language-local-name="nedersaksisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nedersaksies</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ne mw-list-item"><a href="https://ne.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%9A%E0%A5%80%E0%A4%A8" title="चीन – nepali" lang="ne" hreflang="ne" data-title="चीन" data-language-autonym="नेपाली" data-language-local-name="nepali" class="interlanguage-link-target"><span>नेपाली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-new mw-list-item"><a href="https://new.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%9A%E0%A5%80%E0%A4%A8" title="चीन – newari" lang="new" hreflang="new" data-title="चीन" data-language-autonym="नेपाल भाषा" data-language-local-name="newari" class="interlanguage-link-target"><span>नेपाल भाषा</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E4%B8%AD%E8%8F%AF%E4%BA%BA%E6%B0%91%E5%85%B1%E5%92%8C%E5%9B%BD" title="中華人民共和国 – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="中華人民共和国" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nap mw-list-item"><a href="https://nap.wikipedia.org/wiki/Cina" title="Cina – napolitansk" lang="nap" hreflang="nap" data-title="Cina" data-language-autonym="Napulitano" data-language-local-name="napolitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Napulitano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ce mw-list-item"><a href="https://ce.wikipedia.org/wiki/%D0%A6%D0%B8%D0%B9%D0%BD_%D0%A5%D0%B0%D0%BB%D0%BA%D1%8A%D0%B0%D0%BD_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B0" title="Цийн Халкъан Республика – tsjetsjensk" lang="ce" hreflang="ce" data-title="Цийн Халкъан Республика" data-language-autonym="Нохчийн" data-language-local-name="tsjetsjensk" class="interlanguage-link-target"><span>Нохчийн</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frr mw-list-item"><a href="https://frr.wikipedia.org/wiki/China" title="China – nordfrisisk" lang="frr" hreflang="frr" data-title="China" data-language-autonym="Nordfriisk" data-language-local-name="nordfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nordfriisk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nrm mw-list-item"><a href="https://nrm.wikipedia.org/wiki/R%C3%A9publyique_du_Peupl%27ye_d%27la_Chinne" title="Républyique du Peupl'ye d'la Chinne – Norman" lang="nrf" hreflang="nrf" data-title="Républyique du Peupl'ye d'la Chinne" data-language-autonym="Nouormand" data-language-local-name="Norman" class="interlanguage-link-target"><span>Nouormand</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nov mw-list-item"><a href="https://nov.wikipedia.org/wiki/Populen_Republike_de_China" title="Populen Republike de China – novial" lang="nov" hreflang="nov" data-title="Populen Republike de China" data-language-autonym="Novial" data-language-local-name="novial" class="interlanguage-link-target"><span>Novial</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Republica_Populara_de_China" title="Republica Populara de China – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Republica Populara de China" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Occitan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mhr mw-list-item"><a href="https://mhr.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B8%D1%82%D0%B0%D0%B9" title="Китай – østmarisk" lang="mhr" hreflang="mhr" data-title="Китай" data-language-autonym="Олык марий" data-language-local-name="østmarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Олык марий</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-or mw-list-item"><a href="https://or.wikipedia.org/wiki/%E0%AC%9A%E0%AD%80%E0%AC%A8" title="ଚୀନ – odia" lang="or" hreflang="or" data-title="ଚୀନ" data-language-autonym="ଓଡ଼ିଆ" data-language-local-name="odia" class="interlanguage-link-target"><span>ଓଡ଼ିଆ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-om mw-list-item"><a href="https://om.wikipedia.org/wiki/Chaayinaa" title="Chaayinaa – oromo" lang="om" hreflang="om" data-title="Chaayinaa" data-language-autonym="Oromoo" data-language-local-name="oromo" class="interlanguage-link-target"><span>Oromoo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Xitoy" title="Xitoy – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Xitoy" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pa mw-list-item"><a href="https://pa.wikipedia.org/wiki/%E0%A8%9A%E0%A9%80%E0%A8%A8" title="ਚੀਨ – panjabi" lang="pa" hreflang="pa" data-title="ਚੀਨ" data-language-autonym="ਪੰਜਾਬੀ" data-language-local-name="panjabi" class="interlanguage-link-target"><span>ਪੰਜਾਬੀ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pag mw-list-item"><a href="https://pag.wikipedia.org/wiki/Republika_ya_Too_na_Jhina" title="Republika ya Too na Jhina – pangasinan" lang="pag" hreflang="pag" data-title="Republika ya Too na Jhina" data-language-autonym="Pangasinan" data-language-local-name="pangasinan" class="interlanguage-link-target"><span>Pangasinan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ami mw-list-item"><a href="https://ami.wikipedia.org/wiki/China" title="China – amis" lang="ami" hreflang="ami" data-title="China" data-language-autonym="Pangcah" data-language-local-name="amis" class="interlanguage-link-target"><span>Pangcah</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%DA%86%DB%8C%D9%86" title="چین – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="چین" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target"><span>پنجابی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-blk mw-list-item"><a href="https://blk.wikipedia.org/wiki/%E1%80%81%E1%80%9A%E1%80%BA%E1%82%8F%E1%80%81%E1%80%99%E1%80%BA%E1%80%B8%E1%80%91%E1%80%AE" title="ခယ်ႏခမ်းထီ – pa'o" lang="blk" hreflang="blk" data-title="ခယ်ႏခမ်းထီ" data-language-autonym="ပအိုဝ်ႏဘာႏသာႏ" data-language-local-name="pa'o" class="interlanguage-link-target"><span>ပအိုဝ်ႏဘာႏသာႏ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pap mw-list-item"><a href="https://pap.wikipedia.org/wiki/China" title="China – papiamento" lang="pap" hreflang="pap" data-title="China" data-language-autonym="Papiamentu" data-language-local-name="papiamento" class="interlanguage-link-target"><span>Papiamentu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ps mw-list-item"><a href="https://ps.wikipedia.org/wiki/%DA%86%D9%8A%D9%86" title="چين – pashto" lang="ps" hreflang="ps" data-title="چين" data-language-autonym="پښتو" data-language-local-name="pashto" class="interlanguage-link-target"><span>پښتو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jam mw-list-item"><a href="https://jam.wikipedia.org/wiki/Piiplz_Ripoblik_a_Chaina" title="Piiplz Ripoblik a Chaina – jamaicansk kreolengelsk" lang="jam" hreflang="jam" data-title="Piiplz Ripoblik a Chaina" data-language-autonym="Patois" data-language-local-name="jamaicansk kreolengelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Patois</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-koi mw-list-item"><a href="https://koi.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B8%D0%BD%D0%B0" title="Кина – komipermjakisk" lang="koi" hreflang="koi" data-title="Кина" data-language-autonym="Перем коми" data-language-local-name="komipermjakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Перем коми</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-km mw-list-item"><a href="https://km.wikipedia.org/wiki/%E1%9E%85%E1%9E%B7%E1%9E%93" title="ចិន – khmer" lang="km" hreflang="km" data-title="ចិន" data-language-autonym="ភាសាខ្មែរ" data-language-local-name="khmer" class="interlanguage-link-target"><span>ភាសាខ្មែរ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pcd mw-list-item"><a href="https://pcd.wikipedia.org/wiki/R%C3%A9publike_popul%C3%A9re_Kine" title="Républike populére Kine – pikardisk" lang="pcd" hreflang="pcd" data-title="Républike populére Kine" data-language-autonym="Picard" data-language-local-name="pikardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Picard</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pms mw-list-item"><a href="https://pms.wikipedia.org/wiki/Cin-a" title="Cin-a – piemontesisk" lang="pms" hreflang="pms" data-title="Cin-a" data-language-autonym="Piemontèis" data-language-local-name="piemontesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Piemontèis</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pwn mw-list-item"><a href="https://pwn.wikipedia.org/wiki/Tailiku" title="Tailiku – paiwan" lang="pwn" hreflang="pwn" data-title="Tailiku" data-language-autonym="Pinayuanan" data-language-local-name="paiwan" class="interlanguage-link-target"><span>Pinayuanan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tpi mw-list-item"><a href="https://tpi.wikipedia.org/wiki/Ol_Manmeri_Ripablik_bilong_Saina" title="Ol Manmeri Ripablik bilong Saina – tok pisin" lang="tpi" hreflang="tpi" data-title="Ol Manmeri Ripablik bilong Saina" data-language-autonym="Tok Pisin" data-language-local-name="tok pisin" class="interlanguage-link-target"><span>Tok Pisin</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds mw-list-item"><a href="https://nds.wikipedia.org/wiki/Volksrepubliek_China" title="Volksrepubliek China – nedertysk" lang="nds" hreflang="nds" data-title="Volksrepubliek China" data-language-autonym="Plattdüütsch" data-language-local-name="nedertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Plattdüütsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Chi%C5%84ska_Republika_Ludowa" title="Chińska Republika Ludowa – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Chińska Republika Ludowa" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnt mw-list-item"><a href="https://pnt.wikipedia.org/wiki/%CE%9A%CE%AF%CE%BD%CE%B1" title="Κίνα – pontisk" lang="pnt" hreflang="pnt" data-title="Κίνα" data-language-autonym="Ποντιακά" data-language-local-name="pontisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ποντιακά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/China" title="China – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="China" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kaa mw-list-item"><a href="https://kaa.wikipedia.org/wiki/Q%C4%B1tay" title="Qıtay – karakalpakisk" lang="kaa" hreflang="kaa" data-title="Qıtay" data-language-autonym="Qaraqalpaqsha" data-language-local-name="karakalpakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Qaraqalpaqsha</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-crh mw-list-item"><a href="https://crh.wikipedia.org/wiki/%C3%87in" title="Çin – krimtatarisk" lang="crh" hreflang="crh" data-title="Çin" data-language-autonym="Qırımtatarca" data-language-local-name="krimtatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Qırımtatarca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ty mw-list-item"><a href="https://ty.wikipedia.org/wiki/Tinit%C5%8D" title="Tinitō – tahitisk" lang="ty" hreflang="ty" data-title="Tinitō" data-language-autonym="Reo tahiti" data-language-local-name="tahitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Reo tahiti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Republica_Popular%C4%83_Chinez%C4%83" title="Republica Populară Chineză – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Republica Populară Chineză" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rmy mw-list-item"><a href="https://rmy.wikipedia.org/wiki/China" title="China – valakisk romani" lang="rmy" hreflang="rmy" data-title="China" data-language-autonym="Romani čhib" data-language-local-name="valakisk romani" class="interlanguage-link-target"><span>Romani čhib</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rm mw-list-item"><a href="https://rm.wikipedia.org/wiki/Republica_Populara_da_la_China" title="Republica Populara da la China – retoromansk" lang="rm" hreflang="rm" data-title="Republica Populara da la China" data-language-autonym="Rumantsch" data-language-local-name="retoromansk" class="interlanguage-link-target"><span>Rumantsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-qu mw-list-item"><a href="https://qu.wikipedia.org/wiki/Chunwa_Runallaqta_Ripuwlika" title="Chunwa Runallaqta Ripuwlika – quechua" lang="qu" hreflang="qu" data-title="Chunwa Runallaqta Ripuwlika" data-language-autonym="Runa Simi" data-language-local-name="quechua" class="interlanguage-link-target"><span>Runa Simi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rue mw-list-item"><a href="https://rue.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%96%D1%82%D0%B0%D0%B9%D1%81%D0%BA%D0%B0_%D0%9D%D0%B0%D1%80%D0%BE%D0%B4%D0%BD%D0%B0_%D0%A0%D0%B5%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D1%96%D0%BA%D0%B0" title="Кітайска Народна Републіка – rusinsk" lang="rue" hreflang="rue" data-title="Кітайска Народна Републіка" data-language-autonym="Русиньскый" data-language-local-name="rusinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Русиньскый</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B8%D1%82%D0%B0%D0%B9" title="Китай – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Китай" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sah mw-list-item"><a href="https://sah.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%8B%D1%82%D0%B0%D0%B9_%D0%94%D1%8C%D0%BE%D0%BD_%D3%A8%D1%80%D3%A9%D1%81%D0%BF%D2%AF%D2%AF%D0%B1%D2%AF%D0%BB%D2%AF%D0%BA%D1%8D%D1%82%D1%8D" title="Кытай Дьон Өрөспүүбүлүкэтэ – sakha" lang="sah" hreflang="sah" data-title="Кытай Дьон Өрөспүүбүлүкэтэ" data-language-autonym="Саха тыла" data-language-local-name="sakha" class="interlanguage-link-target"><span>Саха тыла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szy mw-list-item"><a href="https://szy.wikipedia.org/wiki/Cong-kow" title="Cong-kow – sakizaya" lang="szy" hreflang="szy" data-title="Cong-kow" data-language-autonym="Sakizaya" data-language-local-name="sakizaya" class="interlanguage-link-target"><span>Sakizaya</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sm mw-list-item"><a href="https://sm.wikipedia.org/wiki/Saina" title="Saina – samoansk" lang="sm" hreflang="sm" data-title="Saina" data-language-autonym="Gagana Samoa" data-language-local-name="samoansk" class="interlanguage-link-target"><span>Gagana Samoa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sa mw-list-item"><a href="https://sa.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%9A%E0%A5%80%E0%A4%A8%E0%A4%A6%E0%A5%87%E0%A4%B6%E0%A4%83" title="चीनदेशः – sanskrit" lang="sa" hreflang="sa" data-title="चीनदेशः" data-language-autonym="संस्कृतम्" data-language-local-name="sanskrit" class="interlanguage-link-target"><span>संस्कृतम्</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sg mw-list-item"><a href="https://sg.wikipedia.org/wiki/S%C3%AEn%C3%A4" title="Sînä – sango" lang="sg" hreflang="sg" data-title="Sînä" data-language-autonym="Sängö" data-language-local-name="sango" class="interlanguage-link-target"><span>Sängö</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sat mw-list-item"><a href="https://sat.wikipedia.org/wiki/%E1%B1%AA%E1%B1%A4%E1%B1%B1" title="ᱪᱤᱱ – santali" lang="sat" hreflang="sat" data-title="ᱪᱤᱱ" data-language-autonym="ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ" data-language-local-name="santali" class="interlanguage-link-target"><span>ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-skr mw-list-item"><a href="https://skr.wikipedia.org/wiki/%DA%86%DB%8C%D9%86" title="چین – saraiki" lang="skr" hreflang="skr" data-title="چین" data-language-autonym="سرائیکی" data-language-local-name="saraiki" class="interlanguage-link-target"><span>سرائیکی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sc mw-list-item"><a href="https://sc.wikipedia.org/wiki/Tzina" title="Tzina – sardisk" lang="sc" hreflang="sc" data-title="Tzina" data-language-autonym="Sardu" data-language-local-name="sardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Sardu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/Republic_o_the_Fowk_o_Cheena" title="Republic o the Fowk o Cheena – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="Republic o the Fowk o Cheena" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target"><span>Scots</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-trv mw-list-item"><a href="https://trv.wikipedia.org/wiki/Cikuku" title="Cikuku – taroko" lang="trv" hreflang="trv" data-title="Cikuku" data-language-autonym="Seediq" data-language-local-name="taroko" class="interlanguage-link-target"><span>Seediq</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-stq mw-list-item"><a href="https://stq.wikipedia.org/wiki/Foulksrepublik_China" title="Foulksrepublik China – saterfrisisk" lang="stq" hreflang="stq" data-title="Foulksrepublik China" data-language-autonym="Seeltersk" data-language-local-name="saterfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Seeltersk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-st mw-list-item"><a href="https://st.wikipedia.org/wiki/Xhina" title="Xhina – sør-sotho" lang="st" hreflang="st" data-title="Xhina" data-language-autonym="Sesotho" data-language-local-name="sør-sotho" class="interlanguage-link-target"><span>Sesotho</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nso mw-list-item"><a href="https://nso.wikipedia.org/wiki/T%C5%A1haena" title="Tšhaena – nord-sotho" lang="nso" hreflang="nso" data-title="Tšhaena" data-language-autonym="Sesotho sa Leboa" data-language-local-name="nord-sotho" class="interlanguage-link-target"><span>Sesotho sa Leboa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tn mw-list-item"><a href="https://tn.wikipedia.org/wiki/China" title="China – setswana" lang="tn" hreflang="tn" data-title="China" data-language-autonym="Setswana" data-language-local-name="setswana" class="interlanguage-link-target"><span>Setswana</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Kina" title="Kina – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Kina" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/Cina" title="Cina – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="Cina" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Sicilianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-si mw-list-item"><a href="https://si.wikipedia.org/wiki/%E0%B6%A0%E0%B7%93%E0%B6%B1%E0%B6%BA" title="චීනය – singalesisk" lang="si" hreflang="si" data-title="චීනය" data-language-autonym="සිංහල" data-language-local-name="singalesisk" class="interlanguage-link-target"><span>සිංහල</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/People%27s_Republic_of_China" title="People's Republic of China – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="People's Republic of China" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sd mw-list-item"><a href="https://sd.wikipedia.org/wiki/%DA%86%D9%8A%D9%86" title="چين – sindhi" lang="sd" hreflang="sd" data-title="چين" data-language-autonym="سنڌي" data-language-local-name="sindhi" class="interlanguage-link-target"><span>سنڌي</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ss mw-list-item"><a href="https://ss.wikipedia.org/wiki/IShayina" title="IShayina – swati" lang="ss" hreflang="ss" data-title="IShayina" data-language-autonym="SiSwati" data-language-local-name="swati" class="interlanguage-link-target"><span>SiSwati</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/%C4%8C%C3%ADna" title="Čína – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Čína" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Ljudska_republika_Kitajska" title="Ljudska republika Kitajska – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Ljudska republika Kitajska" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cu mw-list-item"><a href="https://cu.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D1%80%D1%A3%D0%B4%D0%B8%D0%BD%EA%99%97%D0%BD%D1%94" title="Срѣдинꙗнє – kirkeslavisk" lang="cu" hreflang="cu" data-title="Срѣдинꙗнє" data-language-autonym="Словѣньскъ / ⰔⰎⰑⰂⰡⰐⰠⰔⰍⰟ" data-language-local-name="kirkeslavisk" class="interlanguage-link-target"><span>Словѣньскъ / ⰔⰎⰑⰂⰡⰐⰠⰔⰍⰟ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szl mw-list-item"><a href="https://szl.wikipedia.org/wiki/Chi%C5%84sk%C5%8F_Ludow%C5%8F_Republika" title="Chińskŏ Ludowŏ Republika – schlesisk" lang="szl" hreflang="szl" data-title="Chińskŏ Ludowŏ Republika" data-language-autonym="Ślůnski" data-language-local-name="schlesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ślůnski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-so mw-list-item"><a href="https://so.wikipedia.org/wiki/Shiinaha" title="Shiinaha – somali" lang="so" hreflang="so" data-title="Shiinaha" data-language-autonym="Soomaaliga" data-language-local-name="somali" class="interlanguage-link-target"><span>Soomaaliga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%DA%86%DB%8C%D9%86" title="چین – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="چین" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>کوردی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-srn mw-list-item"><a href="https://srn.wikipedia.org/wiki/Sneysa" title="Sneysa – sranan" lang="srn" hreflang="srn" data-title="Sneysa" data-language-autonym="Sranantongo" data-language-local-name="sranan" class="interlanguage-link-target"><span>Sranantongo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B8%D0%BD%D0%B0" title="Кина – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Кина" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Kina" title="Kina – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Kina" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-su badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://su.wikipedia.org/wiki/R%C3%A9publik_Rakyat_Cina" title="Républik Rakyat Cina – sundanesisk" lang="su" hreflang="su" data-title="Républik Rakyat Cina" data-language-autonym="Sunda" data-language-local-name="sundanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Sunda</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Kiina" title="Kiina – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Kiina" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Tsina" title="Tsina – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Tsina" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target"><span>Tagalog</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%9A%E0%AF%80%E0%AE%A9%E0%AE%BE" title="சீனா – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="சீனா" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target"><span>தமிழ்</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-shi mw-list-item"><a href="https://shi.wikipedia.org/wiki/Ccinwa" title="Ccinwa – tachelhit" lang="shi" hreflang="shi" data-title="Ccinwa" data-language-autonym="Taclḥit" data-language-local-name="tachelhit" class="interlanguage-link-target"><span>Taclḥit</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kab mw-list-item"><a href="https://kab.wikipedia.org/wiki/Ccinwa" title="Ccinwa – kabylsk" lang="kab" hreflang="kab" data-title="Ccinwa" data-language-autonym="Taqbaylit" data-language-local-name="kabylsk" class="interlanguage-link-target"><span>Taqbaylit</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-roa-tara mw-list-item"><a href="https://roa-tara.wikipedia.org/wiki/Repubbleche_Popolare_Cinese" title="Repubbleche Popolare Cinese – tarantinsk" lang="nap-x-tara" hreflang="nap-x-tara" data-title="Repubbleche Popolare Cinese" data-language-autonym="Tarandíne" data-language-local-name="tarantinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Tarandíne</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tt mw-list-item"><a href="https://tt.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%8B%D1%82%D0%B0%D0%B9" title="Кытай – tatarisk" lang="tt" hreflang="tt" data-title="Кытай" data-language-autonym="Татарча / tatarça" data-language-local-name="tatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Татарча / tatarça</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-shn mw-list-item"><a href="https://shn.wikipedia.org/wiki/%E1%80%99%E1%80%AD%E1%80%B0%E1%80%84%E1%80%BA%E1%80%B8%E1%81%B6%E1%82%84%E1%82%87" title="မိူင်းၶႄႇ – shan" lang="shn" hreflang="shn" data-title="မိူင်းၶႄႇ" data-language-autonym="ၽႃႇသႃႇတႆး " data-language-local-name="shan" class="interlanguage-link-target"><span>ၽႃႇသႃႇတႆး </span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tay mw-list-item"><a href="https://tay.wikipedia.org/wiki/Cyukoku" title="Cyukoku – atayal" lang="tay" hreflang="tay" data-title="Cyukoku" data-language-autonym="Tayal" data-language-local-name="atayal" class="interlanguage-link-target"><span>Tayal</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-te mw-list-item"><a href="https://te.wikipedia.org/wiki/%E0%B0%9A%E0%B1%88%E0%B0%A8%E0%B0%BE" title="చైనా – telugu" lang="te" hreflang="te" data-title="చైనా" data-language-autonym="తెలుగు" data-language-local-name="telugu" class="interlanguage-link-target"><span>తెలుగు</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tet mw-list-item"><a href="https://tet.wikipedia.org/wiki/Xina" title="Xina – tetum" lang="tet" hreflang="tet" data-title="Xina" data-language-autonym="Tetun" data-language-local-name="tetum" class="interlanguage-link-target"><span>Tetun</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%9B%E0%B8%A3%E0%B8%B0%E0%B9%80%E0%B8%97%E0%B8%A8%E0%B8%88%E0%B8%B5%E0%B8%99" title="ประเทศจีน – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="ประเทศจีน" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-din mw-list-item"><a href="https://din.wikipedia.org/wiki/Caina" title="Caina – dinka" lang="din" hreflang="din" data-title="Caina" data-language-autonym="Thuɔŋjäŋ" data-language-local-name="dinka" class="interlanguage-link-target"><span>Thuɔŋjäŋ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ti mw-list-item"><a href="https://ti.wikipedia.org/wiki/%E1%89%BB%E1%8B%AD%E1%8A%93" title="ቻይና – tigrinja" lang="ti" hreflang="ti" data-title="ቻይና" data-language-autonym="ትግርኛ" data-language-local-name="tigrinja" class="interlanguage-link-target"><span>ትግርኛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tg mw-list-item"><a href="https://tg.wikipedia.org/wiki/%D2%B6%D1%83%D0%BC%D2%B3%D1%83%D1%80%D0%B8%D0%B8_%D0%9C%D0%B0%D1%80%D0%B4%D1%83%D0%BC%D0%B8%D0%B8_%D0%A7%D0%B8%D0%BD" title="Ҷумҳурии Мардумии Чин – tadsjikisk" lang="tg" hreflang="tg" data-title="Ҷумҳурии Мардумии Чин" data-language-autonym="Тоҷикӣ" data-language-local-name="tadsjikisk" class="interlanguage-link-target"><span>Тоҷикӣ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-to mw-list-item"><a href="https://to.wikipedia.org/wiki/Siaina" title="Siaina – tongansk" lang="to" hreflang="to" data-title="Siaina" data-language-autonym="Lea faka-Tonga" data-language-local-name="tongansk" class="interlanguage-link-target"><span>Lea faka-Tonga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-chr mw-list-item"><a href="https://chr.wikipedia.org/wiki/%E1%8F%93%E1%8E%B6%E1%8F%82%E1%8E%A8%E1%8F%8D%E1%8F%9B" title="ᏓᎶᏂᎨᏍᏛ – cherokesisk" lang="chr" hreflang="chr" data-title="ᏓᎶᏂᎨᏍᏛ" data-language-autonym="ᏣᎳᎩ" data-language-local-name="cherokesisk" class="interlanguage-link-target"><span>ᏣᎳᎩ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-chy mw-list-item"><a href="https://chy.wikipedia.org/wiki/China_(People%27s_Republic_of_China)" title="China (People's Republic of China) – cheyenne" lang="chy" hreflang="chy" data-title="China (People's Republic of China)" data-language-autonym="Tsetsêhestâhese" data-language-local-name="cheyenne" class="interlanguage-link-target"><span>Tsetsêhestâhese</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ve mw-list-item"><a href="https://ve.wikipedia.org/wiki/China" title="China – venda" lang="ve" hreflang="ve" data-title="China" data-language-autonym="Tshivenda" data-language-local-name="venda" class="interlanguage-link-target"><span>Tshivenda</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tcy mw-list-item"><a href="https://tcy.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%9A%E0%B3%80%E0%B2%A8%E0%B2%BE" title="ಚೀನಾ – tulu" lang="tcy" hreflang="tcy" data-title="ಚೀನಾ" data-language-autonym="ತುಳು" data-language-local-name="tulu" class="interlanguage-link-target"><span>ತುಳು</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/%C3%87in" title="Çin – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Çin" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tk mw-list-item"><a href="https://tk.wikipedia.org/wiki/Hyta%C3%BD" title="Hytaý – turkmensk" lang="tk" hreflang="tk" data-title="Hytaý" data-language-autonym="Türkmençe" data-language-local-name="turkmensk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkmençe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tw mw-list-item"><a href="https://tw.wikipedia.org/wiki/China" title="China – twi" lang="tw" hreflang="tw" data-title="China" data-language-autonym="Twi" data-language-local-name="twi" class="interlanguage-link-target"><span>Twi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kcg mw-list-item"><a href="https://kcg.wikipedia.org/wiki/Caina" title="Caina – tyap" lang="kcg" hreflang="kcg" data-title="Caina" data-language-autonym="Tyap" data-language-local-name="tyap" class="interlanguage-link-target"><span>Tyap</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tyv mw-list-item"><a href="https://tyv.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%8B%D0%B4%D0%B0%D1%82" title="Кыдат – tuvinsk" lang="tyv" hreflang="tyv" data-title="Кыдат" data-language-autonym="Тыва дыл" data-language-local-name="tuvinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Тыва дыл</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-udm mw-list-item"><a href="https://udm.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B8%D1%82%D0%B0%D0%B9" title="Китай – udmurtisk" lang="udm" hreflang="udm" data-title="Китай" data-language-autonym="Удмурт" data-language-local-name="udmurtisk" class="interlanguage-link-target"><span>Удмурт</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B8%D1%82%D0%B0%D0%B9%D1%81%D1%8C%D0%BA%D0%B0_%D0%9D%D0%B0%D1%80%D0%BE%D0%B4%D0%BD%D0%B0_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D1%96%D0%BA%D0%B0" title="Китайська Народна Республіка – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Китайська Народна Республіка" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%DA%86%DB%8C%D9%86" title="چین – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="چین" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ug mw-list-item"><a href="https://ug.wikipedia.org/wiki/%D8%AC%DB%87%DA%AD%D8%AE%DB%87%D8%A7_%D8%AE%DB%95%D9%84%D9%82_%D8%AC%DB%87%D9%85%DA%BE%DB%87%D8%B1%D9%89%D9%8A%D9%89%D8%AA%D9%89" title="جۇڭخۇا خەلق جۇمھۇرىيىتى – uigurisk" lang="ug" hreflang="ug" data-title="جۇڭخۇا خەلق جۇمھۇرىيىتى" data-language-autonym="ئۇيغۇرچە / Uyghurche" data-language-local-name="uigurisk" class="interlanguage-link-target"><span>ئۇيغۇرچە / Uyghurche</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-za mw-list-item"><a href="https://za.wikipedia.org/wiki/Cunghvaz_Yinzminz_Gunghozgoz" title="Cunghvaz Yinzminz Gunghozgoz – zhuang" lang="za" hreflang="za" data-title="Cunghvaz Yinzminz Gunghozgoz" data-language-autonym="Vahcuengh" data-language-local-name="zhuang" class="interlanguage-link-target"><span>Vahcuengh</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vec mw-list-item"><a href="https://vec.wikipedia.org/wiki/Rep%C3%B9blega_Popo%C5%82are_Cineze" title="Repùblega Popołare Cineze – venetiansk" lang="vec" hreflang="vec" data-title="Repùblega Popołare Cineze" data-language-autonym="Vèneto" data-language-local-name="venetiansk" class="interlanguage-link-target"><span>Vèneto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vep mw-list-item"><a href="https://vep.wikipedia.org/wiki/Kitai" title="Kitai – vepsisk" lang="vep" hreflang="vep" data-title="Kitai" data-language-autonym="Vepsän kel’" data-language-local-name="vepsisk" class="interlanguage-link-target"><span>Vepsän kel’</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/Trung_Qu%E1%BB%91c" title="Trung Quốc – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Trung Quốc" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vo mw-list-item"><a href="https://vo.wikipedia.org/wiki/Tsyin%C3%A4n" title="Tsyinän – volapyk" lang="vo" hreflang="vo" data-title="Tsyinän" data-language-autonym="Volapük" data-language-local-name="volapyk" class="interlanguage-link-target"><span>Volapük</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fiu-vro mw-list-item"><a href="https://fiu-vro.wikipedia.org/wiki/Hiina_Rahvavabariik" title="Hiina Rahvavabariik – sørestisk" lang="vro" hreflang="vro" data-title="Hiina Rahvavabariik" data-language-autonym="Võro" data-language-local-name="sørestisk" class="interlanguage-link-target"><span>Võro</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wa mw-list-item"><a href="https://wa.wikipedia.org/wiki/Chine" title="Chine – vallonsk" lang="wa" hreflang="wa" data-title="Chine" data-language-autonym="Walon" data-language-local-name="vallonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Walon</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-classical mw-list-item"><a href="https://zh-classical.wikipedia.org/wiki/%E4%B8%AD%E8%8F%AF%E4%BA%BA%E6%B0%91%E5%85%B1%E5%92%8C%E5%9C%8B" title="中華人民共和國 – klassisk kinesisk" lang="lzh" hreflang="lzh" data-title="中華人民共和國" data-language-autonym="文言" data-language-local-name="klassisk kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>文言</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vls mw-list-item"><a href="https://vls.wikipedia.org/wiki/China" title="China – vestflamsk" lang="vls" hreflang="vls" data-title="China" data-language-autonym="West-Vlams" data-language-local-name="vestflamsk" class="interlanguage-link-target"><span>West-Vlams</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Kanan_Katawhan_Republika_han_Tsina" title="Kanan Katawhan Republika han Tsina – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Kanan Katawhan Republika han Tsina" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target"><span>Winaray</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wo mw-list-item"><a href="https://wo.wikipedia.org/wiki/R%C3%A9ewum_Popileer_bu_Siin" title="Réewum Popileer bu Siin – wolof" lang="wo" hreflang="wo" data-title="Réewum Popileer bu Siin" data-language-autonym="Wolof" data-language-local-name="wolof" class="interlanguage-link-target"><span>Wolof</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E4%B8%AD%E5%8D%8E%E4%BA%BA%E6%B0%91%E5%85%B1%E5%92%8C%E5%9B%BD" title="中华人民共和国 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="中华人民共和国" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ts mw-list-item"><a href="https://ts.wikipedia.org/wiki/Chayina" title="Chayina – tsonga" lang="ts" hreflang="ts" data-title="Chayina" data-language-autonym="Xitsonga" data-language-local-name="tsonga" class="interlanguage-link-target"><span>Xitsonga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yi mw-list-item"><a href="https://yi.wikipedia.org/wiki/%D7%9B%D7%99%D7%A0%D7%A2" title="כינע – jiddisk" lang="yi" hreflang="yi" data-title="כינע" data-language-autonym="ייִדיש" data-language-local-name="jiddisk" class="interlanguage-link-target"><span>ייִדיש</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yo mw-list-item"><a href="https://yo.wikipedia.org/wiki/Or%C3%ADl%E1%BA%B9%CC%80-%C3%A8d%C3%A8_Ol%C3%B3m%C3%ACnira_%C3%A0w%E1%BB%8Dn_Ar%C3%A1_il%E1%BA%B9%CC%80_%E1%B9%A2%C3%A1%C3%ADn%C3%A0" title="Orílẹ̀-èdè Olómìnira àwọn Ará ilẹ̀ Ṣáínà – joruba" lang="yo" hreflang="yo" data-title="Orílẹ̀-èdè Olómìnira àwọn Ará ilẹ̀ Ṣáínà" data-language-autonym="Yorùbá" data-language-local-name="joruba" class="interlanguage-link-target"><span>Yorùbá</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E4%B8%AD%E8%8F%AF%E4%BA%BA%E6%B0%91%E5%85%B1%E5%92%8C%E5%9C%8B" title="中華人民共和國 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="中華人民共和國" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>粵語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-diq mw-list-item"><a href="https://diq.wikipedia.org/wiki/Cumhuriyet%C3%AA_%C5%9Eari%C3%AA_%C3%87ini" title="Cumhuriyetê Şariê Çini – dimli" lang="diq" hreflang="diq" data-title="Cumhuriyetê Şariê Çini" data-language-autonym="Zazaki" data-language-local-name="dimli" class="interlanguage-link-target"><span>Zazaki</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zea mw-list-item"><a href="https://zea.wikipedia.org/wiki/Volksrippebliek_China" title="Volksrippebliek China – zeeuws" lang="zea" hreflang="zea" data-title="Volksrippebliek China" data-language-autonym="Zeêuws" data-language-local-name="zeeuws" class="interlanguage-link-target"><span>Zeêuws</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bat-smg mw-list-item"><a href="https://bat-smg.wikipedia.org/wiki/K%C4%97n%C4%97j%C4%97s_Liaud%C4%97is_Respobl%C4%97ka" title="Kėnėjės Liaudėis Respoblėka – samogitisk" lang="sgs" hreflang="sgs" data-title="Kėnėjės Liaudėis Respoblėka" data-language-autonym="Žemaitėška" data-language-local-name="samogitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Žemaitėška</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E4%B8%AD%E5%8D%8E%E4%BA%BA%E6%B0%91%E5%85%B1%E5%92%8C%E5%9B%BD" title="中华人民共和国 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="中华人民共和国" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bbc mw-list-item"><a href="https://bbc.wikipedia.org/wiki/Sina" title="Sina – batak toba" lang="bbc" hreflang="bbc" data-title="Sina" data-language-autonym="Batak Toba" data-language-local-name="batak toba" class="interlanguage-link-target"><span>Batak Toba</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bew mw-list-item"><a href="https://bew.wikipedia.org/wiki/Tiongkok" title="Tiongkok – betawi" lang="bew" hreflang="bew" data-title="Tiongkok" data-language-autonym="Betawi" data-language-local-name="betawi" class="interlanguage-link-target"><span>Betawi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-btm mw-list-item"><a href="https://btm.wikipedia.org/wiki/Cino" title="Cino – mandailing" lang="btm" hreflang="btm" data-title="Cino" data-language-autonym="Batak Mandailing" data-language-local-name="mandailing" class="interlanguage-link-target"><span>Batak Mandailing</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dtp mw-list-item"><a href="https://dtp.wikipedia.org/wiki/China" title="China – sentraldusun" lang="dtp" hreflang="dtp" data-title="China" data-language-autonym="Kadazandusun" data-language-local-name="sentraldusun" class="interlanguage-link-target"><span>Kadazandusun</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-iba mw-list-item"><a href="https://iba.wikipedia.org/wiki/China" title="China – iban" lang="iba" hreflang="iba" data-title="China" data-language-autonym="Jaku Iban" data-language-local-name="iban" class="interlanguage-link-target"><span>Jaku Iban</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kge mw-list-item"><a href="https://kge.wikipedia.org/wiki/Cina" title="Cina – Komering" lang="kge" hreflang="kge" data-title="Cina" data-language-autonym="Kumoring" data-language-local-name="Komering" class="interlanguage-link-target"><span>Kumoring</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tdd mw-list-item"><a href="https://tdd.wikipedia.org/wiki/%E1%A5%9B%E1%A5%AB%E1%A5%92%E1%A5%B0_%E1%A5%91%E1%A5%A5%E1%A5%B1" title="ᥛᥫᥒᥰ ᥑᥥᥱ – tai nüa" lang="tdd" hreflang="tdd" data-title="ᥛᥫᥒᥰ ᥑᥥᥱ" data-language-autonym="ᥖᥭᥰ ᥖᥬᥲ ᥑᥨᥒᥰ" data-language-local-name="tai nüa" class="interlanguage-link-target"><span>ᥖᥭᥰ ᥖᥬᥲ ᥑᥨᥒᥰ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tly mw-list-item"><a href="https://tly.wikipedia.org/wiki/CXR" title="CXR – talysj" lang="tly" hreflang="tly" data-title="CXR" data-language-autonym="Tolışi" data-language-local-name="talysj" class="interlanguage-link-target"><span>Tolışi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zgh mw-list-item"><a href="https://zgh.wikipedia.org/wiki/%E2%B5%9B%E2%B5%9B%E2%B5%89%E2%B5%8F%E2%B5%A1%E2%B4%B0" title="ⵛⵛⵉⵏⵡⴰ – standard marrokansk tamazight" lang="zgh" hreflang="zgh" data-title="ⵛⵛⵉⵏⵡⴰ" data-language-autonym="ⵜⴰⵎⴰⵣⵉⵖⵜ ⵜⴰⵏⴰⵡⴰⵢⵜ" data-language-local-name="standard marrokansk tamazight" class="interlanguage-link-target"><span>ⵜⴰⵎⴰⵣⵉⵖⵜ ⵜⴰⵏⴰⵡⴰⵢⵜ</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q148#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Kina" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Kina" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Kina"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kina&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Kina"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kina&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Kina" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Kina" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kina&oldid=24701450" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kina&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Kina&id=24701450&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FKina"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FKina"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Kina&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kina&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/%E4%B8%AD%E5%8D%8E%E4%BA%BA%E6%B0%91%E5%85%B1%E5%92%8C%E5%9B%BD" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikinews mw-list-item"><a href="https://no.wikinews.org/wiki/Kategori:Kina" hreflang="no"><span>Wikinytt</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q148" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> <div id="mw-indicator-coordinates" class="mw-indicator"><div class="mw-parser-output"><span id="coordinates" style="font-size:85%; margin:0 1em;"><a href="/wiki/Geografiske_koordinater" title="Geografiske koordinater">Koordinater</a>: <span class="plainlinks nourlexpansion"><a class="external text" href="//tools.wmflabs.org/geohack/geohack.php?language=no&pagename=Kina&params=34_N_103_E_type:country_region:CN"><span class="geo-default"><span class="geo-dms" title="Kart, flyfoto og andre data for dette stedet"><span class="latitude">34°N</span> <span class="longitude">103°Ø</span></span></span></a></span></span></div></div> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><div class="hatnote dablink noexcerpt">Denne artikkelen omhandler staten på Fastlands-Kina.  For staten på øya Taiwan, se <a href="/wiki/Republikken_Kina_(Taiwan)" title="Republikken Kina (Taiwan)">Republikken Kina (Taiwan)</a>.  For regionen, se <a href="/wiki/Kina_(kulturomr%C3%A5de)" title="Kina (kulturområde)">Kina (kulturområde)</a>.</div> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24461009">.mw-parser-output .wb-edithandle{display:none;padding-left:0.5em}.mw-parser-output .wd-editable-show .wb-edithandle{display:inline}.mw-parser-output .wd-editable-hide .wb-edithandle{display:none}.mw-parser-output table.infoboks{float:right;border:1px solid #aaa;padding:3px;margin:0.5em 0em 1em 1em;background-color:#f9f9f9;vertical-align:top;text-align:left;font-size:88%}.mw-parser-output table.infoboks tr.overskrift th{text-align:center;font-weight:bold;font-size:larger;border:none}.mw-parser-output table.infoboks tr.bilde td{background-color:#fff;text-align:center;vertical-align:middle;border:none}.mw-parser-output table.infoboks th{border-bottom:1px solid #ccc;text-align:center;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.3em}.mw-parser-output table.infoboks td{background-color:#efefef;border-bottom:1px solid #ccc;margin:4px;padding:3px}.mw-parser-output table.infoboks tr.custom td{background:none;border:none}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad th{text-align:left;font-weight:bold;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td{text-align:left;font-weight:normal;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td.center{text-align:center}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td.headercenter{text-align:center;font-weight:bold;border:none;padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.hode th{padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output table.infoboks tr.bilde td{text-align:center;font-weight:normal;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0;padding-bottom:0;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.overskrift td{text-align:center;font-weight:bold;background-color:#eee;border:none;padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output .infoboks.geografi tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.biografi tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.transport tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.bygning tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.infrastruktur tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.bred tr.overskrift td{font-size:larger}.mw-parser-output .infoboks.ekstrabred tr.overskrift td{font-size:larger}.mw-parser-output .infoboks.bordered tr.rad th{border-bottom:1px solid #ccc}.mw-parser-output .infoboks.bordered tr.rad td{border-bottom:1px solid #ccc}</style><table class="infobox infoboks geografi bred"><tbody><tr class="hode overskrift"><th colspan="4">Folkerepublikken Kina</th></tr><tr class="hode"><th colspan="4">中华人民共和国</th></tr><tr class="bilde"><td colspan="4" style="vertical-align:center;text-align:center;"><table cellpadding="2" width="100%"><tbody><tr><td style="vertical-align:center;text-align:center;"> <p> <span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Flag_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg" class="mw-file-description" title="Flagg"><img alt="Flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Flag_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg/143px-Flag_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg.png" decoding="async" width="143" height="95" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Flag_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg/215px-Flag_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Flag_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg/285px-Flag_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></span> </p> </td><td style="vertical-align:center;text-align:center;"> <p> <span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:National_Emblem_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg" class="mw-file-description" title="Våpen"><img alt="Våpen" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/55/National_Emblem_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg/87px-National_Emblem_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg.png" decoding="async" width="87" height="95" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/55/National_Emblem_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg/132px-National_Emblem_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/55/National_Emblem_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg/175px-National_Emblem_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg.png 2x" data-file-width="512" data-file-height="556" /></a></span> </p> </td></tr><tr><td><a href="/wiki/Folkerepublikken_Kinas_flagg" title="Folkerepublikken Kinas flagg">Flagg</a></td><td><a href="/wiki/Folkerepublikken_Kinas_riksv%C3%A5pen" title="Folkerepublikken Kinas riksvåpen">Riksvåpen</a></td></tr></tbody></table></td></tr><tr class="bilde"><td colspan="4" class="sentrert"> <p> <span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:China_in_its_region_(claimed_hatched).svg" class="mw-file-description" title="Kart over Folkerepublikken Kina"><img alt="Kart over Folkerepublikken Kina" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/China_in_its_region_%28claimed_hatched%29.svg/290px-China_in_its_region_%28claimed_hatched%29.svg.png" decoding="async" width="290" height="163" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/China_in_its_region_%28claimed_hatched%29.svg/435px-China_in_its_region_%28claimed_hatched%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/China_in_its_region_%28claimed_hatched%29.svg/580px-China_in_its_region_%28claimed_hatched%29.svg.png 2x" data-file-width="875" data-file-height="492" /></a></span> </p> </td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Innbyggernavn" title="Innbyggernavn">Innbyggernavn</a></th><td colspan="2">Kineser, kinesisk</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Grunnlagt</th><td colspan="2">1. oktober 1949</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Oppkalt etter</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Qin-dynastiet" title="Qin-dynastiet">Qin-dynastiet</a>, sentrum </td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Hovedstad" title="Hovedstad">Hovedstad</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/Beijing" title="Beijing">Běijīng</a> </td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Tidssone" title="Tidssone">Tidssone</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/UTC" class="mw-redirect" title="UTC">UTC+8</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Areal" title="Areal">Areal</a><br /> – Totalt<br /> – Vann</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Liste_over_verdens_stater_etter_areal" class="mw-redirect" title="Liste over verdens stater etter areal">Rangert som nr. 4</a><br /><span style="white-space:nowrap;">9 596 961</span> km²<br />2,8 %</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Vannfylt arealandel</th><td colspan="2"><span style="white-space:nowrap;">2,8</span></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Befolkning" title="Befolkning">Befolkning</a><br /> – Totalt</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Liste_over_verdens_stater_etter_befolkningsst%C3%B8rrelse" class="mw-redirect" title="Liste over verdens stater etter befolkningsstørrelse">Rangert som nr. 1</a><br /><span style="white-space:nowrap;">1 442 965 000</span><sup id="cite_ref-wikidata-52820793d48a81a78fa234342a07bedb3aed2f38-v2_1-0" class="reference"><a href="#cite_note-wikidata-52820793d48a81a78fa234342a07bedb3aed2f38-v2-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <small><i>(2021)</i></small> </td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Befolkningstetthet" title="Befolkningstetthet">Bef.tetthet</a></th><td colspan="2">150,36 <a href="/wiki/Innbygger" title="Innbygger">innb.</a>/<a href="/wiki/Kvadratkilometer" title="Kvadratkilometer">km²</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Human_Development_Index" title="Human Development Index">HDI</a></th><td colspan="2"><span style="white-space:nowrap;">0,768</span> <span style="font-size:85%">(2021)</span></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Lesekyndighet" title="Lesekyndighet">Lesekyndighet</a></th><td colspan="2"><span style="white-space:nowrap;">96,8</span> % <span style="font-size:85%">(2018)</span><sup id="cite_ref-wikidata-49f1f7ad97a2a7ffc7b6073afbafab11e8ae814a-v2_2-0" class="reference"><a href="#cite_note-wikidata-49f1f7ad97a2a7ffc7b6073afbafab11e8ae814a-v2-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Styreform</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Enhetsstat" title="Enhetsstat">Enhetlig</a> <a href="/wiki/Folkerepublikk" title="Folkerepublikk">folkerepublikk</a> med <a href="/wiki/Ettpartistat" title="Ettpartistat">ettpartisystem</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Folkerepublikken_Kinas_president" title="Folkerepublikken Kinas president">President</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/Xi_Jinping" title="Xi Jinping">Xi Jinping</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Liste_over_Folkerepublikken_Kinas_statsministre" title="Liste over Folkerepublikken Kinas statsministre">Statsminister</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/Li_Qiang" title="Li Qiang">Li Qiang</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">President for <a href="/wiki/Den_Nasjonale_Folkekongress" class="mw-redirect" title="Den Nasjonale Folkekongress">DNF</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/Wu_Bangguo" title="Wu Bangguo">Wu Bangguo</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Formann for <a href="/wiki/Det_kinesiske_folks_politisk_r%C3%A5dgivende_konferanse" title="Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse">FPRK</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/Jia_Qinglin" title="Jia Qinglin">Jia Qinglin</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Offisielle språk</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Kinesisk" title="Kinesisk">Kinesisk</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Valuta</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Kinesisk_renminbi" class="mw-redirect" title="Kinesisk renminbi">Kinesisk renminbi</a> <span style="font-family:monospace">(<a href="/wiki/ISO_4217" title="ISO 4217">CNY</a>)</span></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Nasjonaldag</th><td colspan="2"><a href="/wiki/1._oktober" title="1. oktober">1. oktober</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Nasjonalsang</th><td colspan="2"><a href="/wiki/De_frivilliges_marsj" title="De frivilliges marsj">De frivilliges marsj (Yìyǒngjūn Jìnxíngqú)</a><br /><span typeof="mw:File"><span><audio id="mwe_player_0" controls="" preload="none" data-mw-tmh="" class="mw-file-element" width="160" style="width:160px;" data-durationhint="44" data-mwtitle="March_of_the_Volunteers_instrumental.ogg" data-mwprovider="wikimediacommons"><source src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b9/March_of_the_Volunteers_instrumental.ogg" type="audio/ogg; codecs="vorbis"" data-width="0" data-height="0" /><source src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/transcoded/b/b9/March_of_the_Volunteers_instrumental.ogg/March_of_the_Volunteers_instrumental.ogg.mp3" type="audio/mpeg" data-transcodekey="mp3" data-width="0" data-height="0" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=ar&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="ar" label="العربية ‪(ar)‬" data-dir="rtl" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=az&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="az" label="azərbaycanca ‪(az)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=da&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="da" label="dansk ‪(da)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=de&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="de" label="Deutsch ‪(de)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=en&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="en" label="English ‪(en)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=eo&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="eo" label="Esperanto ‪(eo)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=es&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="es" label="español ‪(es)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=fr&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="fr" label="français ‪(fr)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=hr&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="hr" label="hrvatski ‪(hr)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=id&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="id" label="Bahasa Indonesia ‪(id)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=it&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="it" label="italiano ‪(it)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=ja&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="ja" label="日本語 ‪(ja)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=ko&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="ko" label="한국어 ‪(ko)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=mk&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="mk" label="македонски ‪(mk)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=ml&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="ml" label="മലയാളം ‪(ml)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=ms&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="ms" label="Bahasa Melayu ‪(ms)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=my&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="my" label="မြန်မာဘာသာ ‪(my)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=nl&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="nl" label="Nederlands ‪(nl)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=pt&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="pt" label="português ‪(pt)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=ru&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="ru" label="русский ‪(ru)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=sah&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="sah" label="саха тыла ‪(sah)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=sv&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="sv" label="svenska ‪(sv)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=ta&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="ta" label="தமிழ் ‪(ta)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=tl&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="tl" label="Tagalog ‪(tl)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=tr&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="tr" label="Türkçe ‪(tr)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=vi&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="vi" label="Tiếng Việt ‪(vi)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=war&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="war" label="Winaray ‪(war)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=zh-cn&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="zh-Hans-CN" label="中文（中国大陆） ‪(zh-cn)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=zh-hans&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="zh-Hans" label="中文（简体） ‪(zh-hans)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=zh-hant&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="zh-Hant" label="中文（繁體） ‪(zh-hant)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=zh-hk&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="zh-Hant-HK" label="中文（香港） ‪(zh-hk)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=zh-mo&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="zh-Hant-MO" label="中文（澳門） ‪(zh-mo)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=zh-sg&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="zh-Hans-SG" label="中文（新加坡） ‪(zh-sg)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3AMarch_of_the_Volunteers_instrumental.ogg&lang=zh&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="zh" label="中文 ‪(zh)‬" data-dir="ltr" /></audio></span></span></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/ISO_3166" title="ISO 3166">ISO 3166-kode</a></th><td colspan="2"><span style="font-family:monospace"><a href="/wiki/ISO_3166-2:CN" title="ISO 3166-2:CN">CN</a></span></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Nasjonalt_toppniv%C3%A5domene" title="Nasjonalt toppnivådomene">Toppnivådomene</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/.cn" title=".cn">.cn</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Liste_over_landsnumre_for_telefon" title="Liste over landsnumre for telefon">Landskode for telefon</a></th><td colspan="2">+86</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Landskode for mobilnett</th><td colspan="2">460</td></tr><tr class="rad"><td colspan="4"><hr /><div class="sentrert"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:China" class="extiw" title="commons:Category:China">Kina på Commons</a></div></td></tr> </tbody></table> <p><b>Kina</b>,<sup id="cite_ref-3" class="reference"><a href="#cite_note-3"><span class="cite-bracket">[</span>a<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> offisielt <b>Folkerepublikken Kina</b>,<sup id="cite_ref-4" class="reference"><a href="#cite_note-4"><span class="cite-bracket">[</span>b<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> er det største landet i <a href="/wiki/%C3%98st-Asia" title="Øst-Asia">Øst-Asia</a> og pr. 2023 verdens nest mest folkerike land etter <a href="/wiki/India" title="India">India</a>. </p><p>Kina hadde i september 2019 en befolkning på om lag <span class="nowrap">1 398 864 000</span> innbyggere.<sup id="cite_ref-5" class="reference"><a href="#cite_note-5"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Landet har et landareal på <span class="nowrap">9 388 211 km²,</span> og grenser til 14 land: <a href="/wiki/Mongolia" title="Mongolia">Mongolia</a>, <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a>, <a href="/wiki/Nord-Korea" title="Nord-Korea">Nord-Korea</a>, <a href="/wiki/India" title="India">India</a>, <a href="/wiki/Nepal" title="Nepal">Nepal</a>, <a href="/wiki/Pakistan" title="Pakistan">Pakistan</a>, <a href="/wiki/Afghanistan" title="Afghanistan">Afghanistan</a>, <a href="/wiki/Tadsjikistan" title="Tadsjikistan">Tadsjikistan</a>, <a href="/wiki/Kirgisistan" title="Kirgisistan">Kirgisistan</a>, <a href="/wiki/Kasakhstan" title="Kasakhstan">Kasakhstan</a>, <a href="/wiki/Bhutan" title="Bhutan">Bhutan</a>, <a href="/wiki/Myanmar" title="Myanmar">Myanmar</a>, <a href="/wiki/Laos" title="Laos">Laos</a> og <a href="/wiki/Vietnam" title="Vietnam">Vietnam</a>. </p><p>Kina er verdens eldste fortsatt eksisterende sivilisasjon.<sup id="cite_ref-6" class="reference"><a href="#cite_note-6"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Landets historie kjennetegnes av gjentatte delinger og gjenforeninger mellom skiftende perioder av fred og krig, og voldelige dynastiske skifter. Makten var gjerne konsentrert i den kinesiske keiserens hender, men skiftet noen ganger til mektige embedsmenn og regionale krigsherrer. Landets territoriale utbredelse har variert i historien. I mange århundrer, særlig fra det 7. århundre til og med det 14. århundre, gjaldt Kina som verdens mest avanserte sivilisasjon og var Øst-Asias dominerende kulturelle sentrum. </p><p>På 1800- og 1900-tallet var landet for svakt til å slå tilbake europeisk <a href="/wiki/Kolonialisme" title="Kolonialisme">kolonialisme</a> og japansk invasjon, og perioden var preget av stadig ufred og økonomisk stagnasjon. Etter en blodig <a href="/wiki/Andre_kinesisk-japanske_krig" title="Andre kinesisk-japanske krig">krig med Japan fra 1937 til 1945</a> fortsatte stridighetene i form av <a href="/wiki/Den_kinesiske_borgerkrig" title="Den kinesiske borgerkrig">en borgerkrig mellom nasjonalister og kommunister</a>, og etter <a href="/wiki/Mao_Zedong" title="Mao Zedong">Mao Zedong</a> og <a href="/wiki/Kinas_kommunistparti" title="Kinas kommunistparti">kommunistenes</a> seier ble Folkerepublikken Kina etablert på fastlandet, mens den tapende part trakk seg tilbake til <a href="/wiki/Taiwan_(%C3%B8y)" title="Taiwan (øy)">øya Taiwan</a> der de fortsatte å styre som <a href="/wiki/Republikken_Kina_(Taiwan)" title="Republikken Kina (Taiwan)">Republikken Kina</a>. Folkerepublikken Kina er derfor i en viss forstand bare den ene av to kinesiske stater. </p><p>Økonomien i Kina har tradisjonelt vært kjennetegnet av en forholdsvis fattig <a href="/wiki/Jordbruk" class="mw-redirect" title="Jordbruk">jordbrukssektor</a> med 800 millioner bønder, samtidig som de store byene langs kysten gjennomgår en forrykende rask eksportledet industrialisering. Etter år 2000 har Kina i stadig sterkere grad markert seg som en teknologisk og økonomisk stormakt som nå i dag er den nest største økonomien i verden. Det regnes også som en av de sterkeste og mest innflytelsesrike økonomiene i verden. </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Etymologi">Etymologi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Etymologi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Etymologi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="«Zhōngguó»"><span id=".C2.ABZh.C5.8Dnggu.C3.B3.C2.BB"></span>«Zhōngguó»</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: «Zhōngguó»" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen «Zhōngguó»"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Zhongguo.gif" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/24/Zhongguo.gif/250px-Zhongguo.gif" decoding="async" width="250" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/24/Zhongguo.gif/375px-Zhongguo.gif 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/24/Zhongguo.gif 2x" data-file-width="500" data-file-height="300" /></a><figcaption><b>Midt - Rike</b>, Kina, skrevet med forenklede kinesiske skrifttegn</figcaption></figure> <p>Kineserne kaller landet sitt <i>Zhōngguó</i>, normalt oversatt til «Midtens rike» eller «Det sentrale riket».<sup id="cite_ref-7" class="reference"><a href="#cite_note-7"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Men bruken av betegnelsen har ikke vært geografisk entydig, og har også sine kulturelle og politiske sider. I <a href="/wiki/V%C3%A5r-_og_h%C3%B8stannalenes_tid" title="Vår- og høstannalenes tid">Vår- og høstperioden</a> ble den benyttet kun om de relativt høyt utviklede statene rundt om <a href="/wiki/Den_gule_flod" class="mw-redirect" title="Den gule flod">Huáng Hés</a> midterste løp, og kulturelt mindre utviklede stater, som <a href="/wiki/Chu" title="Chu">Chu</a> og <a href="/wiki/Qin_(stat)" title="Qin (stat)">Qín</a> var ikke medregnet. Senere ble sydligere områder medregnet, slik at regionene omkring <a href="/wiki/Yangtze" title="Yangtze">Chángjiāng</a> (Yangtze) – og <a href="/wiki/Perlefloden" class="mw-redirect" title="Perlefloden">Perlefloden</a> var med. På <a href="/wiki/Tang-dynastiet" title="Tang-dynastiet">Táng-dynastiets</a> tid var også «barbariske» regimer som <a href="/wiki/Xianbei" title="Xianbei">Xianbei</a> og <a href="/wiki/Xiongnu" title="Xiongnu">Xiōngnú</a> inne. </p><p>Før og i <a href="/wiki/Han-dynastiet" title="Han-dynastiet">Hàn-dynastiets</a> regjeringstid hadde <i>Zhōngguó</i> tre spesifikke betydninger: </p> <ol><li>Området omkring hovedstaden, dvs. keiserens egne områder.</li> <li>Området under de sentrale styrkenes direkte kontroll. I <i><a href="/wiki/Shiji" title="Shiji">Shǐjì</a></i> heter det: «Åtte fjell er vidgjetne i riket. Tre er hos Man- og Yi-barbarene. Fem er i <i>Zhōngguó</i>».</li> <li>Området som nå kalles <a href="/wiki/Den_nordkinesiske_slette" title="Den nordkinesiske slette">det nordkinesiske slettelandet</a>.</li></ol> <p>Da Kina ble brutt opp i en rekke mindre stater etter Hàn-dynastiet gjennomgikk <i>Zhōngguó</i>-begrepet forandringer, ikke minst som følge av de nomadiske gruppene som trengte inn fra nord. Dette gjaldt desto mer etter at den kinesiske sivilisasjons vugge, områdene langs <a href="/wiki/Huang_He" title="Huang He">Huáng Hé</a>, ble overtatt av disse inntrengerne. For eksempel begynte Xianbei-folket å omtale riket sitt, <a href="/wiki/Det_nordlige_Weidynasti" class="mw-redirect" title="Det nordlige Weidynasti">Det nordlige Wei</a>, som <i>Zhōngguó</i> for å skille det fra <a href="/wiki/S%C3%B8rdynastiene" title="Sørdynastiene">Sørdynastiene</a>, som de kalte <i>Yi</i> (夷, som betyr <i>barbarene</i>). Sørdynastiene på sin side, som bestod av folk som hadde blitt presset sørover av inntrengerne, kalte det nordlige Wei for <i>Lu</i> (虏, som betyr «forbrytersk» eller «fange». På denne måten ble <i>Zhōngguó</i> mer en kvalitetsbetegnelse som innebar politisk legitimitet. </p><p>Begrepet ble brukt fra 900-tallet av de respektive konkurrerende <a href="/wiki/Liao-dynastiet" class="mw-redirect" title="Liao-dynastiet">Liao</a>-, <a href="/wiki/Jin-dynastiet_(1115-1234)" class="mw-redirect" title="Jin-dynastiet (1115-1234)">Jin</a>- og <a href="/wiki/Song-dynastiet" title="Song-dynastiet">Sòng-dynastiene</a>. Begrepet <i>Zhōngguó</i> ble da relatert til geografisk, kulturell og politisk identitet, og ikke lengre fortrinnsvis om etnisk opprinnelse. </p><p>Republikken Kina og senere Folkerepublikken Kina har brukt <i>Zhōngguó</i> om alle de områder og folk som var innenfor deres politiske kontroll. På dette grunnlaget fremholdes det at alle de 56 anerkjente etniske grupper er <i>Zhōngguó rén</i> (中國人), altså <i>Zhōngguó</i>-folk. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="«Kina»"><span id=".C2.ABKina.C2.BB"></span>«Kina»</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: «Kina»" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen «Kina»"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Qinshihuang.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/Qinshihuang.jpg/190px-Qinshihuang.jpg" decoding="async" width="190" height="244" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/Qinshihuang.jpg/285px-Qinshihuang.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/Qinshihuang.jpg/380px-Qinshihuang.jpg 2x" data-file-width="1732" data-file-height="2220" /></a><figcaption>Ordet «Kina» er sannsynligvis avledet fra «<a href="/wiki/Qin-dynastiet" title="Qin-dynastiet">Qín</a>», dynastiet til kinas første keiser <a href="/wiki/Qin_Shi_Huangdi" title="Qin Shi Huangdi">Qin Shi Huangdi</a>.</figcaption></figure> <p>Det norske ordet «Kina» og den sjeldnere <a href="/wiki/Latin" title="Latin">latinske</a> forstavelse «sino-», er sannsynligvis avledet fra «<a href="/wiki/Qin-dynastiet" title="Qin-dynastiet">Qín</a>» (uttales som halvveis mellom <i>skinn</i> og <i>tsin</i>, og med stigende tonefall). Andre tror at «Kina» kan komme fra et av de kinesiske ordene for <a href="/wiki/Te" title="Te">te</a> ( 茶 <i>chá</i>) eller silke (kinesisk 丝 <i>sī</i>). Uansett har ordet «Kina» gått gjennom mange fremmedspråk langs <a href="/wiki/Silkeveien" title="Silkeveien">Silkeveien</a> før det til slutt nådde frem til Europa. </p><p>I snever forstand kan «Kina» bety «det egentlige Kina», eller sedvanlig «det egentlige Kina» samt <a href="/wiki/Mandsjuria" title="Mandsjuria">Mandsjuria</a>, <a href="/wiki/Indre_Mongolia" title="Indre Mongolia">Indre Mongolia</a>, <a href="/wiki/Tibet" title="Tibet">Tibet</a> og <a href="/wiki/Xinjiang" title="Xinjiang">Xīnjiāng</a>. De nevnte regionenes grenser sammenfaller ikke nødvendigvis med de moderne provinsgrensene. I mange sammenhenger siktes det med «Kina» til Folkerepublikken Kina (eller <a href="/wiki/Fastlands-Kina" title="Fastlands-Kina">Fastlands-Kina</a>), mens «Táiwān» benyttes sidestilt om «Republikken Kina». I den engelsktalende forretningsverden finnes begrepet «the Greater China region» (eller på kinesisk 大中華地區) om Kina på en litt uavgrenset og inkluderende måte. </p><p><a href="/wiki/Sinologi" title="Sinologi">Sinologer</a> benytter ordet «Kina» på en måte som er omtrent like avgrenset som den klassiske kinesiske bruken av <i>Zhōngguó</i>, eller avgrenset til den <a href="/wiki/Han-kinesere" title="Han-kinesere">hàn</a>-kinesiske etniske gruppen som utgjør 92 % av den kinesiske befolkningen. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Naturgeografi">Naturgeografi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Naturgeografi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Naturgeografi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em;"><i>Se også: <a href="/wiki/Kina_(kulturomr%C3%A5de)" title="Kina (kulturområde)">Kina (kulturområde)</a> og <a href="/wiki/Liste_over_elver_i_Kina" class="mw-redirect" title="Liste over elver i Kina">Liste over elver i Kina</a></i></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Portrait_map_of_China.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/36/Portrait_map_of_China.jpg/250px-Portrait_map_of_China.jpg" decoding="async" width="250" height="200" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/36/Portrait_map_of_China.jpg/375px-Portrait_map_of_China.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/36/Portrait_map_of_China.jpg/500px-Portrait_map_of_China.jpg 2x" data-file-width="1716" data-file-height="1371" /></a><figcaption>Topografisk kart over Kina</figcaption></figure> <p>Folkerepublikken Kina grenser til <a href="/wiki/Tadsjikistan" title="Tadsjikistan">Tadsjikistan</a>, <a href="/wiki/Kirgisistan" title="Kirgisistan">Kirgisistan</a>, <a href="/wiki/Kasakhstan" title="Kasakhstan">Kasakhstan</a>, <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a>, <a href="/wiki/Mongolia" title="Mongolia">Mongolia</a>, <a href="/wiki/Nord-Korea" title="Nord-Korea">Nord-Korea</a>, <a href="/wiki/Gulehavet" title="Gulehavet">Gulehavet</a>, <a href="/wiki/%C3%98st-Kina-havet" title="Øst-Kina-havet">Øst-Kina-havet</a>, <a href="/wiki/Taiwanstredet" title="Taiwanstredet">Formosastredet</a>, <a href="/wiki/S%C3%B8r-Kina-havet" title="Sør-Kina-havet">Sør-Kina-havet</a>, <a href="/wiki/Vietnam" title="Vietnam">Vietnam</a>, <a href="/wiki/Laos" title="Laos">Laos</a>, <a href="/wiki/Myanmar" title="Myanmar">Myanmar</a>, <a href="/wiki/Bhutan" title="Bhutan">Bhutan</a>, <a href="/wiki/Nepal" title="Nepal">Nepal</a>, <a href="/wiki/India" title="India">India</a>, <a href="/wiki/Pakistan" title="Pakistan">Pakistan</a> og <a href="/wiki/Afghanistan" title="Afghanistan">Afghanistan</a>. </p><p>Kina har mange forskjellige landskap, med fjell og fjellplatåer som dominerer i vest, og lavland i øst. De viktigste elvene flyter fra vest til øst (<a href="/wiki/Yangtze" title="Yangtze">Yangtze</a>, <a href="/wiki/Huang_He" title="Huang He">Huang He</a>, <a href="/wiki/Amur" title="Amur">Amur</a>) og noen ganger mot sør (<a href="/wiki/Perlefloden" class="mw-redirect" title="Perlefloden">Perlefloden</a>, <a href="/wiki/Mekong" title="Mekong">Mekong</a>, <a href="/wiki/Brahmaputra" title="Brahmaputra">Brahmaputra</a>). </p><p>Meget av Kinas jordbruksland ligger i områdene rundt de to viktigste elvene, Yangtze og Huáng Hé, og rundt de elvene finner man den kinesiske kulturs og sivilisasjons vugge. </p><p>I øst er store og tett befolkede elvesletter ved <a href="/wiki/Gulehavet" title="Gulehavet">Gulehavet</a> og <a href="/wiki/%C3%98stkinahavet" class="mw-redirect" title="Østkinahavet">Østkinahavet</a>; kysten mot <a href="/wiki/S%C3%B8rkinahavet" class="mw-redirect" title="Sørkinahavet">Sørkinahavet</a> er mer kupert. Hele det sørlige Kina er kupert med en rekke lave fjellpartier. </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Mount_Everest_as_seen_from_Drukair2_PLW_edit.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d1/Mount_Everest_as_seen_from_Drukair2_PLW_edit.jpg/250px-Mount_Everest_as_seen_from_Drukair2_PLW_edit.jpg" decoding="async" width="250" height="136" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d1/Mount_Everest_as_seen_from_Drukair2_PLW_edit.jpg/375px-Mount_Everest_as_seen_from_Drukair2_PLW_edit.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d1/Mount_Everest_as_seen_from_Drukair2_PLW_edit.jpg/500px-Mount_Everest_as_seen_from_Drukair2_PLW_edit.jpg 2x" data-file-width="2971" data-file-height="1615" /></a><figcaption><a href="/wiki/Mount_Everest" title="Mount Everest">Mount Everest</a> er verdens høyeste fjell, og ligger på grensen mellom Kina og <a href="/wiki/Nepal" title="Nepal">Nepal</a>.</figcaption></figure> <p>I vest er det et stort sletteland og sør for det et stadig stigende høydedrag som etter hvert blir til fjell og til de mektige <a href="/wiki/Himalaya" title="Himalaya">Himalayafjellene</a>. Høyeste topp er <a href="/wiki/Mount_Everest" title="Mount Everest">Mount Everest</a>. Det nordvestre hjørne er det også tørre ørkenlandskap som <a href="/wiki/Taklamakan" title="Taklamakan">Taklamakan</a> og <a href="/wiki/Gobi%C3%B8rkenen" title="Gobiørkenen">Gobiørkenen</a>. </p><p>I lange tider har Kinas sørvestre grense vært markert av de høye fjell og dype daler i <a href="/wiki/Yunnan" title="Yunnan">Yunnan</a>-provinsen. Hinsides fjellene ligger de moderne stater <a href="/wiki/India" title="India">India</a> og <a href="/wiki/Myanmar" title="Myanmar">Myanmar</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Klima">Klima</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Klima" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Klima"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Kinas_klima" title="Kinas klima">Kinas klima</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Qutang_Gorge_on_Changjiang.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4b/Qutang_Gorge_on_Changjiang.jpg/250px-Qutang_Gorge_on_Changjiang.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4b/Qutang_Gorge_on_Changjiang.jpg/375px-Qutang_Gorge_on_Changjiang.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4b/Qutang_Gorge_on_Changjiang.jpg/500px-Qutang_Gorge_on_Changjiang.jpg 2x" data-file-width="4752" data-file-height="3168" /></a><figcaption><a href="/wiki/Yangtze" title="Yangtze">Yangtze</a> er Kinas hovedtransportåre for gods fra innlandet og til kysten. Samtidig har oversvømmelser i forbindelse med <a href="/wiki/Monsun" title="Monsun">monsunen</a> lenge vært et stort problem for de som bor i tilstøtende områder.</figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Kinas_klima" title="Kinas klima">Kinas klima</a> er svært variert på grunn av de varierende topografiske og geografiske forholdene i landet. Et av de viktigste klimatiske trekkene er <a href="/wiki/Monsun" title="Monsun">monsunen</a>. Den årlige syklusen av <a href="/wiki/Regntid" title="Regntid">regntid</a> og <a href="/wiki/T%C3%B8rke" title="Tørke">tørke</a> utgjør en svært viktig del av livet til den tette befolkningen i den østlige halvdelen av landet. Selv om Kina ligger ved <a href="/wiki/Stillehavet" title="Stillehavet">Stillehavet</a>, er det fra <a href="/wiki/Indiahavet" title="Indiahavet">Indiahavet</a> <a href="/wiki/Luftfuktighet" title="Luftfuktighet">fuktet</a> kommer når monsunen starter sent på våren. Steder som knapt nok ser en dråpe vann eller et eneste snøflak i januar kan bli overskylla av vann i august. Alvorlige <a href="/wiki/Flom" title="Flom">flommer</a> kan berøre de store elvene, særlig <a href="/wiki/Yangtze" title="Yangtze">Yangtze</a>, og på 1900-tallet alene mistet hundretusenvis av mennesker livet. I september når kald nordlig vind trenger seg sørover begynner monsunen å trekke seg tilbake. </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Bayanzag.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/74/Bayanzag.jpg/250px-Bayanzag.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/74/Bayanzag.jpg/375px-Bayanzag.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/74/Bayanzag.jpg/500px-Bayanzag.jpg 2x" data-file-width="2048" data-file-height="1536" /></a><figcaption><a href="/wiki/Gobi%C3%B8rkenen" title="Gobiørkenen">Gobiørkenen</a> i <a href="/wiki/Indre_Mongolia" title="Indre Mongolia">Indre Mongolia</a> er en av verdens største <a href="/wiki/%C3%98rken" title="Ørken">ørkener</a>. <a href="/wiki/Kinas_klima" title="Kinas klima">Kinas klima</a> er svært variert på grunn av de varierende topografiske og geografiske forholdene i landet.</figcaption></figure> <p>Enkelte områder kan få svært store temperaturforskjeller gjennom året, særlig i de indre, østlige områdene. Her har vinteren svært lave temperaturer, mens sommeren er varm og trykkende. Temperaturvariasjonen fra dag til dag er nokså liten, og årstidene er vanligvis presise hvert år. Kaldlufta fra <a href="/wiki/Sibir" title="Sibir">Sibir</a> presser seg sørover i Øst-Kina, og kan trenge inn i de sørøstlige områdene. <a href="/wiki/Hongkong" title="Hongkong">Hongkong</a> er en av de få kystbyene i tropene som kan få temperaturer ned mot 0 °C. Selv om det er kaldt fører den tørre luften til at det kommer lite snø. De nordøstlige områdene kan derimot få snø, og her blir snøen som regel liggende over lang tid. </p><p>Vinteren i Kina er kanskje overraskende kald for såpass lave breddegrader, men sommeren er like varm og fuktig som man kan forvente. Den mest behagelige tiden i Kina er kanskje i oktober da man har lange perioder med sol og behagelige temperaturer. </p><p>De vestlige områdene av Kina har et annet vær-regime. Her finner man <a href="/wiki/Gobi%C3%B8rkenen" title="Gobiørkenen">Gobiørkenen</a> på grensen mellom Kina og Mongolia ved siden av Tarimbekkenet, som tidligere rommet en enorm innsjø av brevann. Både ørkenen og bekkenet får svært høye temperaturer og tørre forhold om sommeren. Lenger nord er klimaet mer som i Sibir, med iskalde og tørre vintre og kjølige somre med enkelte regnbyger. Det store <a href="/wiki/Tibetplat%C3%A5et" title="Tibetplatået">Tibetplatået</a> er en egen meteorologisk verden, og mye av dette er uutforsket. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Flora_og_fauna">Flora og fauna</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Flora og fauna" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Flora og fauna"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Panda_Cub_from_Wolong,_Sichuan,_China.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/Panda_Cub_from_Wolong%2C_Sichuan%2C_China.JPG/250px-Panda_Cub_from_Wolong%2C_Sichuan%2C_China.JPG" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/Panda_Cub_from_Wolong%2C_Sichuan%2C_China.JPG/375px-Panda_Cub_from_Wolong%2C_Sichuan%2C_China.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/Panda_Cub_from_Wolong%2C_Sichuan%2C_China.JPG/500px-Panda_Cub_from_Wolong%2C_Sichuan%2C_China.JPG 2x" data-file-width="1728" data-file-height="1152" /></a><figcaption><a href="/wiki/Panda" title="Panda">Kjempepandaen</a> er en bjørn som utelukkende lever i Kina. Den er totalfredet, og regnes som en nasjonalhelligdom.</figcaption></figure> <p>Det vestlige Kina domineres av gressmarker og ørkenområder, mens det østlige Kina har skog. Tidligere dekket skogen landskapet, men i moderne tider er bare en åttendedel av landet skogen bevart. Mesteparten av disse skogsområdene er i nordøst, men det er også noe i sør og på østsiden av det tibetanske platået. Dette området har også <a href="/wiki/Rododendronslekten" class="mw-redirect" title="Rododendronslekten">rododendron</a> i dalsidene. Nord for elven <a href="/wiki/Yangtze" title="Yangtze">Yangtze</a> finnes løvskog som går over i nåletrær lenger nord, mens sør for Chang Jiang finnes det eviggrønn storblandet skog som går over i <a href="/wiki/Tropisk_regnskog" title="Tropisk regnskog">tropisk regnskog</a> enda lenger sør. I utkanten av ørkenområdene i nordvest finnes det skogsterreng som går over i steppe- og ørkenkratt.<sup id="cite_ref-verden-i-dag-flora_8-0" class="reference"><a href="#cite_note-verden-i-dag-flora-8"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>På samme måte som for plantelivet varierer også dyrelivet stort mellom de forskjellige regionene. Et av stedene med unikt dyreliv er <a href="/wiki/Tibet" title="Tibet">Tibet</a>, som har <a href="/wiki/Jak" title="Jak">jak</a> og <a href="/wiki/Takin" title="Takin">takin</a>. Skogene i Tibet og <a href="/wiki/Sichuan" title="Sichuan">Sichuan</a> er også det eneste stedet i verden hvor det bor <a href="/wiki/R%C3%B8dpanda" title="Rødpanda">rødpanda</a>. <a href="/wiki/Panda" title="Panda">Kjempepandaen</a> finnes bare i Sichuan, og bor i bambusskog. Andre sjeldne arter i Kina er <a href="/wiki/Kjempesalamandere" title="Kjempesalamandere">kjempesalamanderen</a> vest i landet, <a href="/wiki/Kinesisk_alligator" title="Kinesisk alligator">kinesisk alligator</a>, <a href="/wiki/Spadest%C3%B8rer" title="Spadestører">spadestør</a> og den <a href="/wiki/Funksjonelt_utd%C3%B8dd" title="Funksjonelt utdødd">funksjonelt utdødde</a> <a href="/w/index.php?title=Kinesisk_elvedelfin&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kinesisk elvedelfin (ikke skrevet ennå)">kinesiske elvedelfinen</a> i Chang Jiang.<sup id="cite_ref-verden-i-dag-fauna_9-0" class="reference"><a href="#cite_note-verden-i-dag-fauna-9"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-elvedelfin_10-0" class="reference"><a href="#cite_note-elvedelfin-10"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Nord og vest i Kina har dyrelivet mye til felles med resten av det sentrale og nordlige Asia, og her har man <a href="/wiki/Asiatisk_villesel" class="mw-redirect" title="Asiatisk villesel">asiatisk villesel</a>, <a href="/wiki/Gaseller" title="Gaseller">gaselle</a>, <a href="/wiki/Ulv" title="Ulv">ulv</a> og <a href="/wiki/Baktriakamel" title="Baktriakamel">baktriakamel</a>. I sørøst finner man <a href="/wiki/Leopard" title="Leopard">leopard</a>, <a href="/wiki/Tiger" title="Tiger">tiger</a>, <a href="/wiki/Vannb%C3%B8ffel" title="Vannbøffel">vannbøffel</a>, <a href="/wiki/Snikekattfamilien" title="Snikekattfamilien">desmerkatt</a> og <a href="/wiki/Primater" title="Primater">aper</a>.<sup id="cite_ref-verden-i-dag-fauna_9-1" class="reference"><a href="#cite_note-verden-i-dag-fauna-9"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Demografi">Demografi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Demografi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Demografi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em;"><i>Se også: <a href="/wiki/Kinesiske_nasjonaliteter" title="Kinesiske nasjonaliteter">Kinesiske nasjonaliteter</a></i></div> <p>Det har vært over hundre forskjellige etniske befolkningsgrupper i Kina. <a href="/wiki/Han-kinesere" title="Han-kinesere">Hàn-kineserne</a> er tallmessig overlegne. I løpet av historien har mange etniske grupper blitt <a href="/wiki/Assimilering" title="Assimilering">assimilert</a>, eller forsvunnet uten spor. Flere tidligere etnisiteter er blitt <a href="/wiki/Sinisering" class="mw-redirect" title="Sinisering">sinisert</a> (kinesiskpreget) og blitt Hàn-kinesere. Dette har ført til at antall Hàn-kinesere har økt dramatisk. I flere av Kinas (sentrale og sørlige) provinser er forskjellene i talemålet ofte så store at de må ty til «riksmålet» Mandarin eller <a href="/wiki/Kinesiske_tegn" title="Kinesiske tegn">skriftspråket</a> (som er felles) for å gjøre seg forstått. Utenom Hàn-etnisiteten anerkjenner myndighetene i Folkerepublikken Kina til sammen 55 etniske minoriteter.<sup id="cite_ref-11" class="reference"><a href="#cite_note-11"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="thumb tmulti tright"><div class="thumbinner" style="width:528px;max-width:528px"><div class="tsingle" style="float:left;margin:1px;width:262px;max-width:262px"><div class="thumbbilde"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Kina_Drakt_23_BG_1.jpg" class="mw-file-description"><img alt="" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/51/Kina_Drakt_23_BG_1.jpg/260px-Kina_Drakt_23_BG_1.jpg" decoding="async" width="260" height="195" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/51/Kina_Drakt_23_BG_1.jpg/390px-Kina_Drakt_23_BG_1.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/51/Kina_Drakt_23_BG_1.jpg/520px-Kina_Drakt_23_BG_1.jpg 2x" data-file-width="3772" data-file-height="2829" /></a></span></div></div><div class="tsingle" style="float:left;margin:1px;width:262px;max-width:262px"><div class="thumbbilde"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Kina_Drakt_23_BG_2.jpg" class="mw-file-description"><img alt="" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/33/Kina_Drakt_23_BG_2.jpg/260px-Kina_Drakt_23_BG_2.jpg" decoding="async" width="260" height="195" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/33/Kina_Drakt_23_BG_2.jpg/390px-Kina_Drakt_23_BG_2.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/33/Kina_Drakt_23_BG_2.jpg/520px-Kina_Drakt_23_BG_2.jpg 2x" data-file-width="3881" data-file-height="2911" /></a></span></div></div><div style="clear:left"></div><div class="thumbcaption" style="clear:left;text-align:left">Tradisjonelle kinesiske drakter</div></div></div> <p>Kinas totale befolkningstall, som er verdens største, er 1,4 milliarder. Befolkningsveksten i <a href="/wiki/2007" title="2007">2007</a> var på 0,606 prosent. Ettersom den totale verdensbefolkning er rundt 7 milliarder, utgjør Kinas befolkning 20 % av verdens befolkning. Denne andelen kommer til å synke dramatisk i tiårene som kommer, ettersom landet fra 1979 håndhevet en streng <a href="/wiki/Den_kinesiske_ettbarnspolitikken" class="mw-redirect" title="Den kinesiske ettbarnspolitikken">ettbarnspolitikk</a>, mens land som for eksempel <a href="/wiki/India" title="India">India</a> ikke har gjennomført tilsvarende barnebegrensningstiltak. Ifølge <a href="/wiki/FN" class="mw-redirect" title="FN">FNs</a> befolkningsprognoser (pr. 2017) ville derfor India overta Kinas plass som verdens mest folkerike stat omkring 2024.<sup id="cite_ref-befolkningsprognoser_12-0" class="reference"><a href="#cite_note-befolkningsprognoser-12"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dette skjedde allerede i 2023.<sup id="cite_ref-13" class="reference"><a href="#cite_note-13"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den demografiske situasjon er svært ubalansert. De to viktigste problemene, som av mange demografer beskrives som tikkende bomber, er at barnetallene er svært lave i forhold til den eldre befolkning, og at kjønnsfordelingen blant barn på grunn av selektive tiltak, blant annet ved <a href="/wiki/Kj%C3%B8nnsseleksjon_ved_hjelp_av_abort_eller_spedbarnsdrap" title="Kjønnsseleksjon ved hjelp av abort eller spedbarnsdrap">kjønnsseleksjon ved hjelp av abort eller spedbarnsdrap</a>, er slik at man er på vei inn i en situasjon med et betydelig kvinneunderskudd. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Språk"><span id="Spr.C3.A5k"></span>Språk</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Språk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Språk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Kinesisk" title="Kinesisk">Kinesisk</a> </p> </div> <p>Kinesisk er et <a href="/wiki/Tonespr%C3%A5k" title="Tonespråk">tonespråk</a> i den sino-tibetiske språkfamilien. Hvis det regnes som et enkelt språk (slik kineserne selv gjør), ikke en språkfamilie (som vestlige <a href="/wiki/Lingvistikk" title="Lingvistikk">lingvister</a> ofte mener) er det verdens mest talte. Kinesisk har et klarere skille mellom skrift- og talespråk enn i de fleste andre språk, og det er mange ord og språklige mønstre som er vanlige muntlig, men ikke skriftlig, og motsatt.<sup id="cite_ref-basic-spoken-chinese_14-0" class="reference"><a href="#cite_note-basic-spoken-chinese-14"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Kinesisk_skriftspråk"><span id="Kinesisk_skriftspr.C3.A5k"></span>Kinesisk skriftspråk</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Kinesisk skriftspråk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kinesisk skriftspråk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/H%C3%A0nz%C3%AC" class="mw-redirect" title="Hànzì">Hànzì</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:%E5%9C%8B-order.gif" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/59/%E5%9C%8B-order.gif" decoding="async" width="100" height="100" class="mw-file-element" data-file-width="100" data-file-height="100" /></a><figcaption>Korrekt rekkefølge og strøkretning ved skriving av kinesiske tegn følger bestemte regler. </figcaption></figure> <p>Skriftspråket kan følges 3500 år tilbake. Det ble opprinnelig brukt til spådomskunst og administrasjon ved hoffet under <a href="/wiki/Shang-dynastiet" title="Shang-dynastiet">Shāng-dynastiet</a>. Skrifttegnene var opprinnelig bilder (<a href="/wiki/Piktogram" title="Piktogram">piktogrammer</a>) av naturfenomener, men senere under <a href="/wiki/Zhou-dynastiet" title="Zhou-dynastiet">Zhōu-dynastiet</a> begynte en å bruke dem fonetisk ved at ideogrammer som <i>rimte</i> ble lånt for å skape tegn for abstrakte fenomen. Fra da av ble de fleste nye tegn skapt ved å sammensette en del som kategoriklassifiserte tegnet, «en radikal», med et tegn som gav et hint om uttalen, «et fonetikum». Omkring 90 % av alle kinesiske skrifttegn er rent abstrakte sammensetninger av radikal-element og fonetikum. Derfor er det en utbredt myte å tro at kinesiske tegn er forvanskede bilder av fenomener i virkeligheten. (Selv om under 10 % av tegn opprinnelig har vært bilder. Som for eksempel 口 <i>kǒu</i>, munn; 人 <i>rén</i>, menneske; 女 <i>nǚ</i>, kvinne.) </p><p>Rundt 500 f.Kr. hadde det i området rundt <a href="/wiki/Huang_He" title="Huang He">Huang He</a> (Den gule flod) i Nord-Kina utviklet seg et språk som nå er kjent som <a href="/wiki/Klassisk_kinesisk" class="mw-redirect" title="Klassisk kinesisk">klassisk kinesisk</a>. Dette er språket som ble skrevet og talt av <a href="/wiki/Konfucius" title="Konfucius">Konfucius</a> og <a href="/wiki/Mencius" title="Mencius">Mencius</a>, og som er forfaren til alle moderne kinesiske dialekter. Muntlig fortsatte kinesisk å utvikle seg, men datidens skriftlige kinesisk (kjent som <a href="/wiki/Guwen" title="Guwen">Gǔwén</a>) endret seg lite før 1900-tallet.<sup id="cite_ref-Kubler-skriftlig_15-0" class="reference"><a href="#cite_note-Kubler-skriftlig-15"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det var under <a href="/wiki/Qin-dynastiet" title="Qin-dynastiet">Qín-dynastiet</a> på 210-tallet f.Kr. at tegnene ble standardisert. Tegnene fikk da navn etter det neste dynastiet, <a href="/wiki/Han-dynastiet" title="Han-dynastiet">Hàn-dynastiet</a> og heter i dag <a href="/wiki/Kinesiske_tegn" title="Kinesiske tegn">Hànzì-tegn</a> («Hàn-folkets skrifttegn»). </p><p>I en reform på slutten av 1950-tallet ble antall strøk redusert etter modell fra vanlige håndskriftformer. Praktisk talt alt som utgis i Folkerepublikken Kina er skrevet med disse forenklede skrifttegnene, mens Taiwan (og til en viss grad <a href="/wiki/Singapore" title="Singapore">Singapore</a>, <a href="/wiki/Hongkong" title="Hongkong">Hongkong</a> og de eksilkinesiske miljøer) har holdt fast på de tradisjonelle skrifttegnene. Hànzi-tegn er også utgangspunkt for det <a href="/wiki/Japan" title="Japan">japanske</a> skriftspråket <a href="/wiki/Kinesiske_tegn" title="Kinesiske tegn">Kanji</a>. </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:YongheJiunian.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/08/YongheJiunian.jpg/190px-YongheJiunian.jpg" decoding="async" width="190" height="256" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/08/YongheJiunian.jpg/285px-YongheJiunian.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/08/YongheJiunian.jpg 2x" data-file-width="368" data-file-height="496" /></a><figcaption><i><a href="/wiki/Lantingji_Xu" title="Lantingji Xu">Lantingji Xu</a></i> er et kalligrafiverk malt i år 353 av <a href="/wiki/Wang_Xizhi" title="Wang Xizhi">Wang Xizhi</a>. <a href="/wiki/Kinesisk_kalligrafi" title="Kinesisk kalligrafi">Kalligrafi</a> er en viktig kunstart i Kina.</figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Kinesisk_kalligrafi" title="Kinesisk kalligrafi">Kalligrafi</a> er en viktig kunstart i Kina, på linje med malerkunst og musikk. </p><p>En utbredt misforståelse er at et skrifttegn alltid står for et ord. Et <i>skrifttegn står alltid for én stavelse</i>, ikke nødvendigvis for et ord. De fleste ord har to stavelser, noen kun én og enkelte tre eller fire. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Kinesisk_talemål"><span id="Kinesisk_talem.C3.A5l"></span>Kinesisk talemål</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Kinesisk talemål" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kinesisk talemål"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Selv om skriftspråket er felles for Kina (små unntak for <a href="/wiki/Kantonesisk" title="Kantonesisk">kantonesisk</a>), er talespråket – spesielt i Sør-Kina – ofte så forskjellig at det er gjensidig uforståelig. I Folkerepublikken Kina kalles talespråket <a href="/wiki/Hanyu" class="mw-redirect" title="Hanyu">Hànyǔ</a> («Hàn-folkets talemål»), mens dialektene omtales som <i>navn på stedet + huà</i> (for eksempel <a href="/wiki/Shanghaihua" class="mw-redirect" title="Shanghaihua">Shànghǎihuà</a> = Shànghǎi-snakk = Shànghǎi-dialekt). </p><p>I 1913 bestemte den nyopprettede Republikken Kina seg for å innføre et felles riksspråk, som et ledd i nasjonsbyggingen. Riksspråket var i datidens språkbruk kjent som <i><a href="/wiki/Putonghua" class="mw-redirect" title="Putonghua">Guóyǔ</a></i>, og var basert på dialekten i <a href="/wiki/Beijing" title="Beijing">Běijīng</a>-området i Nord-Kina, som i Vesten kalles <a href="/wiki/Standard_mandarin" class="mw-redirect" title="Standard mandarin">mandarin</a>. Etter kommunistenes maktovertagelse i 1949 fortsatte politikken med å promotere mandarin som riksspråk, nå under betegnelsen <i>Pǔtōnghuà</i>.<sup id="cite_ref-Kubler-skriftlig_15-1" class="reference"><a href="#cite_note-Kubler-skriftlig-15"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Skolesystemet og TV har ført til at nesten alle kinesere behersker riksspråket. </p><p>At kinesisk er et tonefallspråk vil si at <i>tonefallet er like viktig for ordets betydning som sammensetningen av vokaler og konsonanter</i>. Når kinesisk transkriberes til latinske bokstaver etter <a href="/wiki/Pinyin" title="Pinyin">pīnyīn-standarden</a> angis tonefallet med et aksenttegn. (Dette er ikke samme slag aksenter som man kjenner for eksempel fra fransk). </p><p>Standard kinesisk har fire toner. </p> <ul><li>1. tone: høyt vedvarende tonefall (ā)</li> <li>2. tone: stigende (á)</li> <li>3. tone: synkende og så stigende (ǎ)</li> <li>4. tone: raskt fallende (à).</li></ul> <p>For personer med kinesisk som morsmål er tonefallet så opplagt at det sjelden skrives når pīnyīn benyttes, noe som fører til at vestlige personers forsøk på uttale kinesiske ord på det grunnlag gjerne blir fullstendig uforståelig for kinesisktalende. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Religion">Religion</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Religion" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Religion"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em;"><i>Se også: <a href="/wiki/Kinesisk_kirkehistorie" title="Kinesisk kirkehistorie">Kinesisk kirkehistorie</a></i></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Forbiden_city-Beijing-China_-_panoramio_(15).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0e/Forbiden_city-Beijing-China_-_panoramio_%2815%29.jpg/250px-Forbiden_city-Beijing-China_-_panoramio_%2815%29.jpg" decoding="async" width="250" height="152" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0e/Forbiden_city-Beijing-China_-_panoramio_%2815%29.jpg/375px-Forbiden_city-Beijing-China_-_panoramio_%2815%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0e/Forbiden_city-Beijing-China_-_panoramio_%2815%29.jpg/500px-Forbiden_city-Beijing-China_-_panoramio_%2815%29.jpg 2x" data-file-width="3651" data-file-height="2225" /></a><figcaption><a href="/wiki/Det_keiserlige_forfedretempel" title="Det keiserlige forfedretempel">Det keiserlige forfedretempel</a> i Beijing. Kinas religiøse tradisjoner er svært sammensatte, men en form for <a href="/wiki/Forfedrekult" title="Forfedrekult">forfedrekult</a> er utbredt i de fleste religiøse retninger i landet.</figcaption></figure> <p>Forskjellige <a href="/wiki/Filosofi" title="Filosofi">filosofiske retninger</a> har hatt en svært markant innflytelse på kinesisk kultur. De tre eldste hovedretninger utgikk fra <a href="/wiki/Konfucianisme" class="mw-redirect" title="Konfucianisme">konfutsianismen</a>, <a href="/wiki/Taoisme" title="Taoisme">taoismen</a> og til sist <a href="/wiki/Buddhisme" title="Buddhisme">buddhismen</a>. </p><p>Kinas religiøse tradisjoner er svært sammensatte. Blant de religioner eller trossystemer som assosieres med Kina er <a href="/wiki/Forfedrekult" title="Forfedrekult">forfedrekult</a>, <a href="/wiki/Buddhisme" title="Buddhisme">buddhisme</a>, <a href="/wiki/Kinesisk_folkereligion" title="Kinesisk folkereligion">kinesisk folkereligion</a> med røtter i <a href="/wiki/Kinesisk_mytologi" title="Kinesisk mytologi">eldgamle myter</a>, <a href="/wiki/Konfucianisme" class="mw-redirect" title="Konfucianisme">konfutsianismen</a>, <a href="/wiki/Taoisme" title="Taoisme">taoismen</a> og <a href="/wiki/Islam" title="Islam">islam</a>. </p><p>De fleste kinesere – 59 % av befolkningen, eller ca. 767 millioner mennesker – sier selv at de ikke er religiøse.<sup id="cite_ref-16" class="reference"><a href="#cite_note-16"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Men ritualer og religion – særlig den tradisjonelle troen på <a href="/wiki/Konfutsianisme" class="mw-redirect" title="Konfutsianisme">konfutsianismen</a>, <a href="/wiki/Taoisme" title="Taoisme">taoismen</a> og <a href="/wiki/Buddhisme" title="Buddhisme">buddhismen</a> – spiller en viktig del i manges liv. Ca. 33 % av befolkningen følger en blanding av trosretninger som benevnes i statistikkene som «tradisjonell tro» eller bare «annet». </p><p>Ca. 8 % av befolkningen er buddhister.<sup id="cite_ref-17" class="reference"><a href="#cite_note-17"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Regjeringen har anslått antallet kristne til 16 millioner.<sup id="cite_ref-18" class="reference"><a href="#cite_note-18"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> En uavhengig undersøkelse av <a href="/wiki/East_China_Normal_University" title="East China Normal University">East China Normal University</a> i 2007 kom frem til at det er 40 millioner kristne i Kina, noe som er mye mer enn regjeringens tall, men samtidig lavere enn hva noen utenlandske observatører har kommet frem til.<sup id="cite_ref-19" class="reference"><a href="#cite_note-19"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Senere undersøkelser viser at antall kristne er sterkt økende og kan komme opp mot 247 millioner i 2030.<sup id="cite_ref-20" class="reference"><a href="#cite_note-20"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Pr. 2016 var det mer enn det er 20 millioner <a href="/wiki/Muslim" class="mw-redirect" title="Muslim">muslimer</a> i Kina.<sup id="cite_ref-muslimer-antall_21-0" class="reference"><a href="#cite_note-muslimer-antall-21"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Befolkningspolitikk">Befolkningspolitikk</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Befolkningspolitikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Befolkningspolitikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Den_kinesiske_ettbarnspolitikken" class="mw-redirect" title="Den kinesiske ettbarnspolitikken">Den kinesiske ettbarnspolitikken</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Baby_girl_Hong_Kong.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/38/Baby_girl_Hong_Kong.JPG/250px-Baby_girl_Hong_Kong.JPG" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/38/Baby_girl_Hong_Kong.JPG/375px-Baby_girl_Hong_Kong.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/38/Baby_girl_Hong_Kong.JPG/500px-Baby_girl_Hong_Kong.JPG 2x" data-file-width="1600" data-file-height="1200" /></a><figcaption>Kinesisk babyjente. Fra 1979 holdt myndighetene hardt på <a href="/wiki/Den_kinesiske_f%C3%B8dselsplanleggingspolitikken" title="Den kinesiske fødselsplanleggingspolitikken">en ettbarnspolitikk</a>, men fra 2015 har denne blitt noe myket opp.</figcaption></figure> <p>Grunnet en befolkning på over 1,3 milliarder mennesker og en estimert vekstrate på 0,57 % er Kinas regjering bekymret over og oppmerksom på sin befolkningsvekst og har med blandet hell forsøkt forskjellige typer familieplanleggingspolitikk.<sup id="cite_ref-22" class="reference"><a href="#cite_note-22"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Fra 1979 var regelen at hver familie kun fikk lov til å ha ett barn, med enkelte unntak for etniske minoriteter og for bønder på landsbygda dersom den førstefødte var en jente.<sup id="cite_ref-ettbarnpolitikken_23-0" class="reference"><a href="#cite_note-ettbarnpolitikken-23"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Myndighetenes fødselspolitikk møtte folkelig motstand, særlig i landsbruksområder hvor det var bruk for arbeidskraft og fordi man i Kina tradisjonelt alltid ønsker seg sønner. Folk som ikke overholdt ettbarnspolitikken gav ofte uriktige opplysninger om antall familiemedlemmer under <a href="/wiki/Folketelling" title="Folketelling">folketellinger</a>.<sup id="cite_ref-24" class="reference"><a href="#cite_note-24"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Offisiell politikk forbyr bruk av <a href="/wiki/Tvangsabort" class="mw-redirect" title="Tvangsabort">tvangsaborter</a> eller <a href="/wiki/Tvangssterilisering" title="Tvangssterilisering">tvangssterilisering</a>, men det fremkommer jevnlig beskyldninger om at lokale embedsmenn tar drastiske midler i bruk for å nå befolkningsmålsetninger. Kinesiske demografers anslag over Kinas <a href="/wiki/F%C3%B8dselsrate" title="Fødselsrate">fødselsrate</a> varierer fra 1,5 til 2,0. Regjeringen er særlig bekymret for at det vil bli født langt flere gutter enn piker fordi familier tradisjonelt foretrekker gutter, og det er derfor forbudt å bruke <a href="/wiki/Ultralyd" title="Ultralyd">ultralyd</a> til kjønnsbestemmelse og etterfølgende abort av pikefostre. </p><p>Den omstridte ettbarnspolitikken tok slutt i 2015, og siden den tid har gifte par anledning til å få to barn.<sup id="cite_ref-ettbarnpolitikken_23-1" class="reference"><a href="#cite_note-ettbarnpolitikken-23"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historie">Historie</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Historie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Kinas_historie" title="Kinas historie">Kinas historie</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:The_Great_Wall_of_China_at_Jinshanling-edit.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/The_Great_Wall_of_China_at_Jinshanling-edit.jpg/250px-The_Great_Wall_of_China_at_Jinshanling-edit.jpg" decoding="async" width="250" height="166" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/The_Great_Wall_of_China_at_Jinshanling-edit.jpg/375px-The_Great_Wall_of_China_at_Jinshanling-edit.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/The_Great_Wall_of_China_at_Jinshanling-edit.jpg/500px-The_Great_Wall_of_China_at_Jinshanling-edit.jpg 2x" data-file-width="4288" data-file-height="2848" /></a><figcaption><a href="/wiki/Den_kinesiske_mur" title="Den kinesiske mur">Den kinesiske mur</a> ved <a href="/wiki/Jinshanling" title="Jinshanling">Jinshanling</a>. De eldste delene av muren er fra styret til keiser <a href="/wiki/Qin_Shi_Huangdi" title="Qin Shi Huangdi">Qin Shi Huangdi</a> på 200-tallet f.Kr, men hoveddelen av dagens konstruksjon er fra <a href="/wiki/Ming-dynastiet" title="Ming-dynastiet">Ming-dynastiet</a> (1368–1644).</figcaption></figure> <p>Den kinesiske sivilisasjon oppstod langs <a href="/wiki/Huang_He" title="Huang He">Huáng Hé-elva</a> i Nord-Kina. Kineserne deler oftest opp historien i herskerdynastier, ettersom dynastiskiftene ofte innebar skifte av styreform, herskerklasse og hovedstad. Under <a href="/wiki/Shang-dynastiet" title="Shang-dynastiet">Shāng-dynastiet</a> ble skriftspråket, spådomskunst og litteratur som <a href="/wiki/Yijing" title="Yijing">Yijing</a> skapt. <a href="/wiki/Zhou-dynastiet" title="Zhou-dynastiet">Zhōu-dynastiet</a> var en periode preget av borgerkrig og splittelse på den ene siden og kulturell blomstring innen filosofi og litteratur på den annen side. Under Zhōu-dynastiet oppsto <a href="/wiki/Konfucianisme" class="mw-redirect" title="Konfucianisme">konfusianismen</a> og <a href="/wiki/Taoisme" title="Taoisme">taoismen</a>, og litteratur og filosofi fra denne epoken ble grunnlaget for kinesisk kultur de neste 2000 år. </p><p>Alle smårikene ble samlet under keiser Shǐhuángdì i <a href="/wiki/221_f.Kr." title="221 f.Kr.">221 f.Kr.</a>, og slik oppstod <a href="/wiki/Qin-dynastiet" title="Qin-dynastiet">Qín-dynastiet</a>. I Qín-årene ble byggingen av <a href="/wiki/Den_kinesiske_mur" title="Den kinesiske mur">Den kinesiske mur</a> igangsatt, et byggeprosjekt som med pauser pågikk i 1800 år. Etter at landet ble samlet av <a href="/wiki/Qin-dynastiet" title="Qin-dynastiet">Qín-herskerne</a> fulgte omkring 13 andre såkalte dynastier. Mange av dem omfattet et system med underlagte kongedømmer, fyrstedømmer, hertugdømmer, grevskap osv., men etter hvert nøt keiseren en reell sentralmakt. Keiserne hadde forskjellige former for regjeringer med statsminister og andre ministre, og i kortere perioder lå den reelle makten i embetsverkets, keiserslektens eller hoffevnukkenes hender. </p><p>Qíns skrekkvelde brøt sammen etter kort tid og gav plass til <a href="/wiki/Han-dynastiet" title="Han-dynastiet">Hàn-dynastiet</a>. I denne perioden ble konfusianismen forvandlet til en statsfilosofi, og Zhōu-tidens kultur fikk status som ideal. Under <a href="/wiki/Sui-dynastiet" title="Sui-dynastiet">Suí-dynastiet</a> ble det gigantiske byggeprosjektet <a href="/wiki/Keiserkanalen" title="Keiserkanalen">Keiserkanalen</a> oppført for å forsyne troppene ved muren. <a href="/wiki/Tang-dynastiet" title="Tang-dynastiet">Táng-dynastiet</a> blir av de fleste kinesere regnet som landets kulturelle gullalder, hvor <a href="/wiki/Kinesisk_kalligrafi" title="Kinesisk kalligrafi">kalligrafi</a> og poesi nådde sitt høyeste nivå noensinne. </p><p>For det meste var de kinesiske hovedsteder beliggende i den østlige del av riket. De fire byene som oftest eller lengst var hovedsteder, var <a href="/wiki/Nanjing" title="Nanjing">Nanjing</a>, <a href="/wiki/Beijing" title="Beijing">Beijing</a>, <a href="/wiki/Chang%27an" class="mw-redirect" title="Chang'an">Chang'an</a> (i dag <a href="/wiki/Xi%27an" class="mw-redirect" title="Xi'an">Xi'an</a>) og <a href="/wiki/Luoyang" title="Luoyang">Luoyang</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Yuán-,_Míng-_og_Qing-dynastiene"><span id="Yu.C3.A1n-.2C_M.C3.ADng-_og_Qing-dynastiene"></span>Yuán-, Míng- og Qing-dynastiene</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Yuán-, Míng- og Qing-dynastiene" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Yuán-, Míng- og Qing-dynastiene"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:China_imperialism_cartoon.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/32/China_imperialism_cartoon.jpg/190px-China_imperialism_cartoon.jpg" decoding="async" width="190" height="260" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/32/China_imperialism_cartoon.jpg/285px-China_imperialism_cartoon.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/32/China_imperialism_cartoon.jpg/380px-China_imperialism_cartoon.jpg 2x" data-file-width="3118" data-file-height="4267" /></a><figcaption>Europeerne deler opp den kinesiske kaken. Fransk karikatur, 1898. På slutten av 1800-tallet var et sterkt svekket Kina et lett bytte for de europeiske stormaktene, som tvang de kinesiske myndighetene til å gjøre store innrømmelser.</figcaption></figure> <p>Mongolene brøt gjennom muren på 1200-tallet og grunnla <a href="/wiki/Yuan-dynastiet" title="Yuan-dynastiet">Yuán-dynastiet</a>. De ble etter kort tid assimilert i den kinesiske kultur, og ble styrtet og etterfulgt av <a href="/wiki/Ming-dynastiet" title="Ming-dynastiet">Míng-dynastiet</a>. I Míng-perioden ble hovedstaden flyttet til Beijing der <a href="/wiki/Den_forbudte_by" title="Den forbudte by">Den forbudte by</a> ble oppført. Kinesiske oppdagere la ut på oppdagelsesferder til andre kontinenter, en virksomhet som tok slutt rett før europeerne for første gang nådde Kina med sine handelsskip. </p><p>Fra 1644 regjerte <a href="/wiki/Qing-dynastiet" title="Qing-dynastiet">Qing-dynastiet</a> (også kjent som Mandsju-dynastiet). Inntil 1700-tallet hadde Kina et klart teknologisk fortrinn i forhold til folkene i Sentral-Asia, men sakket samtidig akterut i forhold til Europa. Dette la grunnlaget for 1800-tallets defensive avvisning fra kinesernes side til den europeiske imperialisme, samtidig som Kina selv ekspanderte innover mot Sentral-Asia. Kina tapte på denne tiden flere kriger mot europeere og naboland, slik som <a href="/wiki/Opiumkrigene" title="Opiumkrigene">opiumkrigene</a> (1839–1842 og 1856–1860), <a href="/wiki/Den_fransk-kinesiske_krig" title="Den fransk-kinesiske krig">den fransk-kinesiske krig</a> (1883–1885) og den <a href="/wiki/F%C3%B8rste_kinesisk-japanske_krig" title="Første kinesisk-japanske krig">første kinesisk-japanske krig</a> (1894–1895). </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kina_på_1900-tallet"><span id="Kina_p.C3.A5_1900-tallet"></span>Kina på 1900-tallet</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Kina på 1900-tallet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kina på 1900-tallet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikler: <a href="/wiki/Andre_kinesisk-japanske_krig" title="Andre kinesisk-japanske krig">Andre kinesisk-japanske krig</a> og <a href="/wiki/Den_kinesiske_borgerkrigen" class="mw-redirect" title="Den kinesiske borgerkrigen">Den kinesiske borgerkrigen</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Chiang_Kai-shek_in_full_uniform.jpeg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2a/Chiang_Kai-shek_in_full_uniform.jpeg/190px-Chiang_Kai-shek_in_full_uniform.jpeg" decoding="async" width="190" height="262" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2a/Chiang_Kai-shek_in_full_uniform.jpeg/285px-Chiang_Kai-shek_in_full_uniform.jpeg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2a/Chiang_Kai-shek_in_full_uniform.jpeg/380px-Chiang_Kai-shek_in_full_uniform.jpeg 2x" data-file-width="469" data-file-height="646" /></a><figcaption><a href="/wiki/Chiang_Kai-shek" title="Chiang Kai-shek">Chiang Kai-shek</a> ledet <a href="/wiki/Kuomintang" title="Kuomintang">Kuomintang</a> og <a href="/wiki/Republikken_Kina" class="mw-redirect" title="Republikken Kina">Republikken Kina</a> fra 1925 til 1975. Etter tapet i <a href="/wiki/Den_kinesiske_borgerkrigen" class="mw-redirect" title="Den kinesiske borgerkrigen">den kinesiske borgerkrigen</a> mistet de kontrollen over fastlandet, men Kuomintang fortsatte å styre på <a href="/wiki/Taiwan_(%C3%B8y)" title="Taiwan (øy)">Taiwan</a>.</figcaption></figure> <p>I <a href="/wiki/1912" title="1912">1912</a> gikk det mandsju-dominerte <a href="/wiki/Qing-dynastiet" title="Qing-dynastiet">Qing-dynastiet</a> under, og ble erstattet av <a href="/wiki/Republikken_Kina" class="mw-redirect" title="Republikken Kina">republikansk statsstyre i landet</a>. <a href="/wiki/Sun_Yat-sen" title="Sun Yat-sen">Sun Yat-sen</a> ble utropt til president. Men snart tvang <a href="/wiki/Yuan_Shikai" title="Yuan Shikai">Yuan Shikai</a>, en Qing-general som hadde gått over til de revolusjonæres side, Sun til å tre tilbake og overlate presidentskapet til ham selv. Det tok ikke lang tid før Yuan prøvde å få seg selv kåret til keiser, men han ble raskt avsatt. </p><p>Etter general Yuans fall gjenstod Kina som politisk fragmentert; riktignok satt det en internasjonalt anerkjent regjering i Beijing, men den var så å si maktesløs utover landet der lokale krigsherrer var de virkelige maktutøvere. </p><p>Mot slutten av <a href="/wiki/1920-%C3%A5rene" title="1920-årene">1920-tallet</a> klarte <a href="/wiki/Kuomintang" title="Kuomintang">Kuomintang</a> (KMT) under <a href="/wiki/Chiang_Kai-shek" title="Chiang Kai-shek">Chiang Kai-shek</a> å gjenforene landet og bringe det under sin effektive kontroll. Hovedstaden ble da flyttet til Nanjing, og KMT begynte å iverksette et moderniseringsprogram i henhold til <a href="/wiki/Sun_Yat-sen" title="Sun Yat-sen">Sun Yat-sens</a> tanker om landet som en moderne og demokratisk stat. Men fordi man likevel mente at tiden ikke var helt moden for demokratiet, ble dette Kina en <a href="/wiki/Ettpartistat" title="Ettpartistat">ettpartistat</a>. </p><p>Under <a href="/wiki/Nanjingmassakren" title="Nanjingmassakren">massakren i Nanjing</a> i 1937 drepte <a href="/wiki/Japan" title="Japan">japanerne</a> anslagsvis over 300 000 kinesere i løpet av kun seks uker. Mennesker ble kokt levende, brent i hel, overkjørt av <a href="/wiki/Stridsvogn" title="Stridsvogn">stridsvogner</a> og ved andre forferdelige metoder.<sup id="cite_ref-Nanjing_25-0" class="reference"><a href="#cite_note-Nanjing-25"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Forholdet mellom Japan og Kina er fortsatt anstrengt som en delvis følge av det som skjedde i Kina før og under den andre verdenskrig, og måten Japan har behandlet dette på i ettertid.<sup id="cite_ref-Løgnene_26-0" class="reference"><a href="#cite_note-Løgnene-26"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Mens tyskerne har betalt milliarder i erstatning, bygd minnesmerker og bedt om unnskyldning, mener mange at Japan fornærmer sine ofre med å tilbe krigsforbrytere som guder.<sup id="cite_ref-Nanjing_25-1" class="reference"><a href="#cite_note-Nanjing-25"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Folkerepublikken_blir_opprettet">Folkerepublikken blir opprettet</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Folkerepublikken blir opprettet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Folkerepublikken blir opprettet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Folkerepublikken_Kinas_historie" title="Folkerepublikken Kinas historie">Folkerepublikken Kinas historie</a> </p> </div> <p>Folkerepublikken Kina ble opprettet 1. oktober <a href="/wiki/1949" title="1949">1949</a> av kommunistpartiet etter at partiet hadde gått seirende ut av den kinesiske borgerkrig. Nasjonalist-partiet <a href="/wiki/Kuomintang" title="Kuomintang">Kuomintang</a>, som hadde tilkjempet seg regjeringsmakten i <a href="/wiki/Republikken_Kina" class="mw-redirect" title="Republikken Kina">Republikken Kina</a> etter <a href="/wiki/Qing-dynastiet" title="Qing-dynastiet">Qīng-keiserdømmets</a> fall i 1911, evakuerte da til øya <a href="/wiki/Taiwan_(%C3%B8y)" title="Taiwan (øy)">Táiwān</a>. Under ledelse av partiets eneveldige leder <a href="/wiki/Mao_Zedong" title="Mao Zedong">Máo Zédōng</a> ble det igangsatt et program for å oppnå et klasseløst <a href="/wiki/Kommunisme" title="Kommunisme">kommunistisk</a> samfunn. Staten skulle skapes etter <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">sovjetisk</a> modell, men til forskjell fra nylig industrialiserte Sovjet, ønsket partileder Máo å bygge sin makt på bondebefolkningen, ikke industriarbeiderne. Landets offisielle ideologi ble <a href="/wiki/Maoisme" title="Maoisme">maoismen</a>, en variant av <a href="/wiki/Marxismen-leninismen" class="mw-redirect" title="Marxismen-leninismen">marxismen-leninismen</a> som la vekt på folkelig mobilisering, oppvurdering av jordbruket, anti-tradisjonalisme og fiendtlig innstilling til vestlig innflytelse. Regimet igangsatte omfordeling av landbruksjorda, utryddelse av jordeierklassen og utdanningsreformer. </p><p>Troen på industrialisering gjennom massemobilisering førte til at partiet lanserte «<a href="/wiki/Det_store_spranget" title="Det store spranget">det store spranget</a>» (<i>Dàyuèjìn</i>), et storstilt forsøk på å ta igjen USA og Sovjet i stålproduksjon ved å bygge et smelteverk i nesten hver eneste landsby. Planen slo feil og førte til det som regnes for er verdenshistoriens største hungerkatastrofe. Antall ofre er ukjent, men anslagsvis mellom 20 til 30 millioner mennesker «mangler» ifølge landets befolkningsstatistikk. Etter «det store spranget» begynte Máo å føle sin posisjon i partiet truet. Dessuten brøt den tidligere alliansen med kommunistiske Sovjet sammen etter at den nye partiledelsen i Sovjet skiftet politisk kurs. </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Revolutionary_opera.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Revolutionary_opera.jpg/250px-Revolutionary_opera.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Revolutionary_opera.jpg/375px-Revolutionary_opera.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Revolutionary_opera.jpg/500px-Revolutionary_opera.jpg 2x" data-file-width="3080" data-file-height="2055" /></a><figcaption>Under kulturrevolusjonen (1966–1976) brukte Mao kommunistenes ungdomsbevegelse – rødegardistene – til å renske ut politiske motstandere og forsøke å forandre samfunnet fra bunnen av.</figcaption></figure> <p>I 1966 ble <a href="/wiki/Kulturrevolusjonen" title="Kulturrevolusjonen">kulturrevolusjonen</a> (Wéngé) igangsatt. Denne innebar at kommunistenes ungdomsbevegelse, millioner av <a href="/wiki/R%C3%B8degardistene" title="Rødegardistene">rødegardister</a> (<i>Hóng wèi bīng</i>), i realiteten fikk politimyndighet og nærmest ubegrensede fullmakter til å arrestere, forhøre og straffe personer som rødegardistene oppfattet som klassefiender. Millioner av mennesker, fremfor alt partifunksjonærer og intellektuelle ble tvunget til <i><a href="/wiki/Omskolering_gjennom_arbeid" class="mw-redirect" title="Omskolering gjennom arbeid">omskolering gjennom arbeid</a></i> (<i>Láojiào</i>), det vil si straffearbeid i jordbruket. Skoler og universiteter ble stengt for at elevene og studentene skulle kunne benytte tiden til politiske massemøter og dugnadsarbeid. Tusenvis av kulturminnesmerker ble ødelagt for å fjerne symboler for landets førkommunistiske kultur. <a href="/wiki/Maos_lille_r%C3%B8de" title="Maos lille røde">Sitatboken med politiske aforismer</a> av formann Máo ble på kort tid den boka i hele verden med nest største opplag. I samtiden regnet regimets tilhengere kulturrevolusjonen for å være en nødvendig reaksjon mot illojalitet og byråkratisering av partiapparatet. Kritikerne og ofrene har påpekt at kulturrevolusjonen kastet landet ut i flere år med lovløshet, vilkårlig vold og økonomisk stillstand. I 1972 gjorde USAs president <a href="/wiki/Richard_Nixon" title="Richard Nixon">Nixon</a> et uventet skifte i utenrikspolitikken; hans <a href="/wiki/Nixons_bes%C3%B8k_i_Kina_i_1972" title="Nixons besøk i Kina i 1972">besøk til landet</a> var innledningen til normalisering av forbindelsene til Folkerepublikken Kina. USA og Folkerepublikken gjorde dette skiftet fordi begge statene anså Sovjetunionen som en større trussel enn hverandre. Folkerepublikken ble anerkjent som Kinas legitime regjering av <a href="/wiki/FN" class="mw-redirect" title="FN">FN</a>, inntil da hadde republikken på Táiwān hatt Kinas plass i FN og <a href="/wiki/FNs_sikkerhetsr%C3%A5d" title="FNs sikkerhetsråd">sikkerhetsrådet</a>. </p><p>I 1976 døde Máo Zédōng. Etter et kort interregnum der Máos enke og tidligere lederkrets kontrollerte partiet, gikk makten over til <a href="/wiki/Deng_Xiaoping" title="Deng Xiaoping">Dèng Xiǎopíng</a>. Dèng igangsatte reformer for å gradvis innføre <a href="/wiki/Markeds%C3%B8konomi" title="Markedsøkonomi">markedsøkonomi</a> og tone ned persondyrkingen som hadde preget kulturrevolusjonen. Dèng og hans støttespillere var imidlertid nøye med ikke å svekke kommunistpartiets maktmonopol, og å unngå at ulønnsom statsindustri ble nedlagt så raskt at det kunne føre til massearbeidsledighet. </p><p>Kombinasjonen av fastholdelse av kommunistisk ettpartistat samtidig som markedsliberale reformer har blitt innført har ført til at vestlige kommentatorer har benyttet betegnelsen <a href="/wiki/Markeds-leninisme" class="mw-redirect" title="Markeds-leninisme">markeds-leninismen</a> på landets styreform. Staten beholder utstrakt kontroll over pressen, partiet og politiet, men på grunn av landets størrelse har myndighetene i Beijing begrenset oversikt over de lokale maktelitene. Siden reformene i 1978 har Folkerepublikken Kina blitt en av verdens største eksportører av industrivarer. I stor grad har de fått tilgang til teknologi ved å inngå samarbeid med vestlige selskaper (joint-ventures). </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Politikk_og_administrasjon">Politikk og administrasjon</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Politikk og administrasjon" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Politikk og administrasjon"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Xi_Jinping_October_2015.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3f/Xi_Jinping_October_2015.jpg/190px-Xi_Jinping_October_2015.jpg" decoding="async" width="190" height="273" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3f/Xi_Jinping_October_2015.jpg/285px-Xi_Jinping_October_2015.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3f/Xi_Jinping_October_2015.jpg/380px-Xi_Jinping_October_2015.jpg 2x" data-file-width="810" data-file-height="1163" /></a><figcaption><a href="/wiki/Xi_Jinping" title="Xi Jinping">Xi Jinping</a> er Folkerepublikken Kinas øverste leder. Han er <a href="/wiki/Folkerepublikken_Kinas_president" title="Folkerepublikken Kinas president">landets president</a>, <a href="/wiki/Kinas_kommunistparti" title="Kinas kommunistparti">Kommunistpartiets</a> generalsekretær og leder for <a href="/wiki/Den_sentrale_milit%C3%A6rkommisjon" title="Den sentrale militærkommisjon">den sentrale militærkommisjon</a>.</figcaption></figure> <p>Folkerepublikken er en <a href="/wiki/Sosialisme" title="Sosialisme">sosialistisk</a> republikk og en (ikke-føderal) sentralstat. Landet regjeres på grunnlag av <a href="/wiki/Folkerepublikken_Kinas_forfatning" class="mw-redirect" title="Folkerepublikken Kinas forfatning">forfatningen fra 1982</a>. Kinas nåværende president (pr. 2023) er <a href="/wiki/Xi_Jinping" title="Xi Jinping">Xi Jinping</a> og nåværende <a href="/wiki/Statsminister" title="Statsminister">statsminister</a> er <a href="/wiki/Li_Keqiang" title="Li Keqiang">Li Keqiang</a>. </p><p>I tråd med Formann <a href="/wiki/Mao_Zedong" title="Mao Zedong">Mao Zedongs</a> lære om det revolusjonære partiets status som mobiliserende representant for bønders og arbeideres objektive klasseinteresser, har <a href="/wiki/Kinas_kommunistparti" title="Kinas kommunistparti">Kinas kommunistparti</a> politisk maktmonopol og det er uklar skillelinjer og en glidende overgang mellom Kommunistpartiet og statens myndighetsorganer.<sup id="cite_ref-skillelinjer-overgang_27-0" class="reference"><a href="#cite_note-skillelinjer-overgang-27"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Statssystemet består derfor av to parallelle, hierarkiske strukturer for utforming og gjennomføring av politikk – den formelle statsstrukturen med <a href="/wiki/Den_Nasjonale_Folkekongress" class="mw-redirect" title="Den Nasjonale Folkekongress">Den Nasjonale Folkekongress</a>, <a href="/wiki/Folkerepublikken_Kinas_statsr%C3%A5d" title="Folkerepublikken Kinas statsråd">Regjering</a> og <a href="/wiki/Folkerepublikken_Kinas_president" title="Folkerepublikken Kinas president">President</a> på nasjonalt nivå, og den tilsvarende parallelle partistrukturen med <a href="/wiki/Nasjonalkongressen_til_Kinas_kommunistparti" title="Nasjonalkongressen til Kinas kommunistparti">Partikongressen</a>, <a href="/wiki/Politbyr%C3%A5et_til_Kinas_kommunistparti" title="Politbyrået til Kinas kommunistparti">Sentralkomiteen/Politbyrået</a> og <a href="/wiki/Generalsekret%C3%A6r_for_Kinas_kommunistparti" title="Generalsekretær for Kinas kommunistparti">Generalsekretæren</a>. </p><p>Mens Kinas økonomi ble liberalisert etter <a href="/wiki/Deng_Xiaoping" title="Deng Xiaoping">Deng Xiaopings</a> maktovertakelse på 1980-tallet, har ikke det politiske system blitt tilsvarende demokratisert. Det er en viss grad av demokrati på lokalpolitisk nivå, og Kina har siden slutten av 1980-årene hatt valg til kommunestyrer. Pr. 2008 hadde 900 millioner kinesere fått brukt stemmeretten sin. Velgerne kan imidlertid ikke velge mellom flere partier, og Kommunistpartiets lokalavdelinger kontrollerer at de folkevalgte kommunepolitikerne ikke forlater partilinjen.<sup id="cite_ref-lokalpolitikk-og-valg_28-0" class="reference"><a href="#cite_note-lokalpolitikk-og-valg-28"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> På nasjonalt nivå har man ingen politiske valg, og det politiske ledersjiktet supplerer seg selv. Da <a href="/wiki/Hu_Jintao" title="Hu Jintao">Hu Jintaos</a> etterfølger som landets øverste leder skulle utpekes i 2012 var det formelt partikongressen som skulle fatte vedtaket, men <a href="/wiki/Politbyr%C3%A5ets_st%C3%A5ende_komit%C3%A9_til_Kinas_kommunistparti" title="Politbyråets stående komité til Kinas kommunistparti">Politbyråets stående komité</a> hadde allerede på forhånd utpekt Xi Jinping til etterfølger som generalsekretær. Året etter ble han også valgt til Kinas president av landets folkekongress, i et valg som var en ren formalitet.<sup id="cite_ref-ap-politikk_29-0" class="reference"><a href="#cite_note-ap-politikk-29"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-db-politikk_30-0" class="reference"><a href="#cite_note-db-politikk-30"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>De som jobber for å innføre et flerpartisystem blir straffeforfulgt av myndighetene. <a href="/wiki/Hongkong" title="Hongkong">Hongkong</a>, som ble innlemmet i Folkerepublikken Kina i 1997, er et unntak fra dette systemet, og har fortsatt flerpartidemokrati. Likevel kan myndighetene i Beijing gripe inn i Hongkongs politiske liv og forby regimekritiske partier, for eksempel de som kjemper for selvstendighet.<sup id="cite_ref-Hongkong-politikk_31-0" class="reference"><a href="#cite_note-Hongkong-politikk-31"><span class="cite-bracket">[</span>29<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kina har sterke restriksjoner på <a href="/wiki/Organisasjonsfrihet" title="Organisasjonsfrihet">organisasjonsfrihet</a>, <a href="/wiki/Ytringsfrihet" title="Ytringsfrihet">ytringsfrihet</a>, <a href="/wiki/Forsamlingsfrihet" title="Forsamlingsfrihet">forsamlingsfrihet</a>, rett til å få barn, og <a href="/wiki/Religionsfrihet" title="Religionsfrihet">religionsfrihet</a>. Det politiske liv har tidvis vært preget av <a href="/wiki/Korrupsjon" title="Korrupsjon">korrupsjon</a>, til tross for synlige og offisielt prioriterte kampanjer med harde straffer for korrupte ledere. En høyt profilert rettssak endte i 2013 med domfellelse for <a href="/wiki/Bo_Xilai" title="Bo Xilai">Bo Xilai</a>, partisjef i Chongqing-provinsen.<sup id="cite_ref-Bo_Xilai_32-0" class="reference"><a href="#cite_note-Bo_Xilai-32"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det politiske liv foregår primært innenfor kommunistpartiet, selv om det har vært forsøk på å etablere alternative politiske bevegelser. Myndighetene anser <a href="/wiki/Falun_Gong" title="Falun Gong">Falun Gong</a>-bevegelsen for å være en konkurrerende samfunnsorganisasjon, og forfølger medlemmene.<sup id="cite_ref-Falun-Gong_33-0" class="reference"><a href="#cite_note-Falun-Gong-33"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Studenter i Beijing gjennomførte demonstrasjoner for demokrati i <a href="/wiki/1989" title="1989">1989</a>, men protestene <a href="/wiki/Demonstrasjonene_p%C3%A5_Den_himmelske_freds_plass" title="Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass">ble brutalt slått ned</a> av landets militære styrker. Fagbevegelsen i Kina hadde 137 millioner medlemmer i 2006, men har i liten grad mulighet til å representere medlemmene: I det regulerte samarbeidet mellom partene i Kinas arbeidsliv har fagbevegelsen en stilling som er underordnet partiet og arbeidsgiverne.<sup id="cite_ref-fagbevegelsen01_34-0" class="reference"><a href="#cite_note-fagbevegelsen01-34"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-fagbevegelsen02_35-0" class="reference"><a href="#cite_note-fagbevegelsen02-35"><span class="cite-bracket">[</span>33<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Administrativ_inndeling">Administrativ inndeling</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Administrativ inndeling" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Administrativ inndeling"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Detailed_prefecture_map_PRC_Taiwan.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Detailed_prefecture_map_PRC_Taiwan.jpg/250px-Detailed_prefecture_map_PRC_Taiwan.jpg" decoding="async" width="250" height="207" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Detailed_prefecture_map_PRC_Taiwan.jpg/375px-Detailed_prefecture_map_PRC_Taiwan.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Detailed_prefecture_map_PRC_Taiwan.jpg/500px-Detailed_prefecture_map_PRC_Taiwan.jpg 2x" data-file-width="1200" data-file-height="992" /></a><figcaption>Kinas provinser og prefekturer</figcaption></figure> <p>Folkerepublikken Kina er inndelt i 23 <a href="/wiki/Provins" title="Provins">provinser</a> (medregnet <a href="/wiki/Taiwan_(%C3%B8y)" title="Taiwan (øy)">øya Taiwan</a>), fem autonome regioner, fire bykommuner på provinsnivå, og to spesielle administrative regioner. Dessuten består Folkerepublikken av 56 forskjellige offisielle nasjonaliteter. </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Kowloon_and_Hong_Kong.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/79/Kowloon_and_Hong_Kong.jpg/250px-Kowloon_and_Hong_Kong.jpg" decoding="async" width="250" height="179" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/79/Kowloon_and_Hong_Kong.jpg/375px-Kowloon_and_Hong_Kong.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/79/Kowloon_and_Hong_Kong.jpg/500px-Kowloon_and_Hong_Kong.jpg 2x" data-file-width="2832" data-file-height="2028" /></a><figcaption><a href="/wiki/Hongkong" title="Hongkong">Hongkong</a> var tidligere en britisk koloni, men ble levert tilbake til Kina i 1997. Det har siden hatt status som en «spesiell administrativ region».</figcaption></figure> <table border="0"> <tbody><tr> <td width="200"> <p><b>Provinser</b> （省 <i>shěng</i>） </p> <ul><li><a href="/wiki/Anhui" title="Anhui">Ānhuī</a> (安徽)</li> <li><a href="/wiki/Fujian" title="Fujian">Fújiàn</a> (福建)</li> <li><a href="/wiki/Gansu" title="Gansu">Gānsù</a> (甘肃)</li> <li><a href="/wiki/Guangdong" title="Guangdong">Guǎngdōng</a> (广东)</li> <li><a href="/wiki/Guizhou" title="Guizhou">Guìzhōu</a> (贵州)</li> <li><a href="/wiki/Hainan" title="Hainan">Hǎinán</a> (海南)</li> <li><a href="/wiki/Hebei" title="Hebei">Héběi</a> (河北)</li> <li><a href="/wiki/Heilongjiang" title="Heilongjiang">Hēilóngjiāng</a> (黑龙江)</li> <li><a href="/wiki/Henan" title="Henan">Hénán</a> (河南)</li> <li><a href="/wiki/Hubei" title="Hubei">Húběi</a> (湖北)</li> <li><a href="/wiki/Hunan" title="Hunan">Húnán</a> (湖南)</li> <li><a href="/wiki/Jiangsu" title="Jiangsu">Jiāngsū</a> (江苏)</li> <li><a href="/wiki/Jiangxi" title="Jiangxi">Jiāngxī</a> (江西)</li> <li><a href="/wiki/Jilin_(provins)" title="Jilin (provins)">Jílín</a> (吉林)</li> <li><a href="/wiki/Liaoning" title="Liaoning">Liáoníng</a> (辽宁)</li> <li><a href="/wiki/Qinghai" title="Qinghai">Qīnghǎi</a> (青海)</li> <li><a href="/wiki/Shaanxi" title="Shaanxi">Shaanxi (Shǎnxī)</a> (陕西)</li> <li><a href="/wiki/Shandong" title="Shandong">Shāndōng</a> (山东)</li> <li><a href="/wiki/Shanxi" title="Shanxi">Shānxī</a> (山西)</li> <li><a href="/wiki/Sichuan" title="Sichuan">Sìchuān</a> (四川)</li> <li><a href="/wiki/Yunnan" title="Yunnan">Yúnnán</a> (云南)</li> <li><a href="/wiki/Zhejiang" title="Zhejiang">Zhèjiāng</a> (浙江)</li></ul> </td> <td>Såkalte <b>Autonome regioner</b>（自治区） <ul><li><a href="/wiki/Guangxi" title="Guangxi">Guǎngxī</a> (广西壮族自治区)</li> <li><a href="/wiki/Indre_Mongolia" title="Indre Mongolia">Indre Mongolia (Nèi Měnggǔ)</a> (内蒙古自治区)</li> <li><a href="/wiki/Ningxia" title="Ningxia">Níngxià</a> (宁夏回族自治区)</li> <li><a href="/wiki/Xinjiang" title="Xinjiang">Xīnjiāng</a> (新疆维吾尔自治区)</li> <li><a href="/wiki/Den_autonome_region_Tibet" title="Den autonome region Tibet">Tibet (Xīzàng)</a> (西藏自治区)</li></ul> <p><b>Bykommuner</b>（直辖市) </p> <ul><li><a href="/wiki/Beijing" title="Beijing">Běijīng</a> (北京市)</li> <li><a href="/wiki/Chongqing" title="Chongqing">Chóngqìng</a> (重庆市)</li> <li><a href="/wiki/Shanghai" title="Shanghai">Shànghǎi</a> (上海市)</li> <li><a href="/wiki/Tianjin" title="Tianjin">Tiānjīn</a> (天津市)</li></ul> <p><b>Spesielle administrative regioner</b>（特别行政区） </p> <ul><li><a href="/wiki/Hongkong" title="Hongkong">Hongkong (Xiānggǎng)</a> (香港特别行政区)</li> <li><a href="/wiki/Macao" title="Macao">Macao (Àomén)</a> (澳门特别行政区)</li></ul> <p><b>Provins ifølge myndighetene i Beijing, men i praksis styrt av <a href="/wiki/Republikken_Kina" class="mw-redirect" title="Republikken Kina">Republikken Kina</a></b> </p> <ul><li><a href="/wiki/Taiwan" class="mw-redirect" title="Taiwan">Táiwān</a> (台湾)</li></ul> </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Forsvars-_og_utenrikspolitikk">Forsvars- og utenrikspolitikk</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Forsvars- og utenrikspolitikk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forsvars- og utenrikspolitikk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Folkets_frigj%C3%B8ringsh%C3%A6r" title="Folkets frigjøringshær">Folkets frigjøringshær</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Honor_guard_of_the_People%27s_Liberation_Army.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4f/Honor_guard_of_the_People%27s_Liberation_Army.jpg/190px-Honor_guard_of_the_People%27s_Liberation_Army.jpg" decoding="async" width="190" height="253" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4f/Honor_guard_of_the_People%27s_Liberation_Army.jpg/285px-Honor_guard_of_the_People%27s_Liberation_Army.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4f/Honor_guard_of_the_People%27s_Liberation_Army.jpg/380px-Honor_guard_of_the_People%27s_Liberation_Army.jpg 2x" data-file-width="1704" data-file-height="2272" /></a><figcaption>Folkerepublikken Kinas militærstyrker kalles <a href="/wiki/Folkets_frigj%C3%B8ringsh%C3%A6r" title="Folkets frigjøringshær">Folkets frigjøringshær</a>, og har rundt to millioner soldater i aktiv tjeneste (2018).<sup id="cite_ref-frigjøringshær_36-0" class="reference"><a href="#cite_note-frigjøringshær-36"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></figcaption></figure> <p>Folkerepublikken Kinas militærstyrker kalles <a href="/wiki/Folkets_frigj%C3%B8ringsh%C3%A6r" title="Folkets frigjøringshær">Folkets frigjøringshær</a>, og ble opprettet i forbindelse med <a href="/wiki/Nanchangoppr%C3%B8ret" title="Nanchangopprøret">Nanchangopprøret</a> i 1927. Folkets frigjøringshær består av fem forsvarsgrener: Bakkestyrkene, <a href="/wiki/Folkets_frigj%C3%B8ringsh%C3%A6rs_marine" title="Folkets frigjøringshærs marine">Marinen</a>, Luftforsvaret, Missilstyrkene og de strategiske støttestyrkene (<a href="/wiki/Cyberkrigf%C3%B8ring" class="mw-redirect" title="Cyberkrigføring">cyberkrigføring</a> og <a href="/wiki/Krigf%C3%B8ring_i_verdensrommet" title="Krigføring i verdensrommet">krigføring i verdensrommet</a>). Landet er en <a href="/wiki/Atommakt" title="Atommakt">atommakt</a>, og har anslagsvis 260 kjernefysiske stridshoder (pr. 2015) fordelt på <a href="/wiki/Interkontinentalt_ballistisk_missil" title="Interkontinentalt ballistisk missil">ICBMer</a>, sjøbaserte ballistiske missiler og bombefly.<sup id="cite_ref-stridshoder_37-0" class="reference"><a href="#cite_note-stridshoder-37"><span class="cite-bracket">[</span>35<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Totalt omfatter Folkets frigjøringshær rundt to millioner soldater i aktiv tjeneste, samt en halv million reservister. Forsvarsbudsjettet er på ca. 175 milliarder amerikanske dollar.<sup id="cite_ref-frigjøringshær_36-1" class="reference"><a href="#cite_note-frigjøringshær-36"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Folkerepublikken Kina har i prinsippet verneplikt, men et stort antall frivillige gjør at de klarer å fylle mannskapsbehovene uten å ta i bruk vernepliktige soldater.<sup id="cite_ref-verneplikt_38-0" class="reference"><a href="#cite_note-verneplikt-38"><span class="cite-bracket">[</span>36<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Kina har diplomatiske relasjoner med de fleste større land i verden. Sverige anerkjente, som det første vestlige land, Folkerepublikken Kina den <a href="/wiki/9._mai" title="9. mai">9. mai</a> <a href="/wiki/1950" title="1950">1950</a>.<sup id="cite_ref-ambassade-sverige_39-0" class="reference"><a href="#cite_note-ambassade-sverige-39"><span class="cite-bracket">[</span>37<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Folkerepublikken Kina overtok i 1971 <a href="/wiki/Republikken_Kina" class="mw-redirect" title="Republikken Kina">Republikken Kina</a> (Taiwan) sin plass som <a href="/wiki/Kina_og_FN" title="Kina og FN">representant for Kina</a> og ble en av de fem permanente medlemmer av sikkerhetsrådet. Kina er også observatør i <a href="/wiki/Organisasjonen_av_alliansefrie_nasjoner" title="Organisasjonen av alliansefrie nasjoner">Organisasjonen av alliansefrie nasjoner</a>. </p><p>Kina fører <a href="/wiki/Ett-Kina-politikk" title="Ett-Kina-politikk">Ett-Kina-politikk</a>, som betyr at Kina kun vil ha diplomatiske forbindelser med land som anerkjenner Kinas krav på Taiwan og som ikke har diplomatiske forbindelser med Taiwan.<sup id="cite_ref-ett-kina_40-0" class="reference"><a href="#cite_note-ett-kina-40"><span class="cite-bracket">[</span>38<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den kinesiske regjering er også kraftig imot at taiwanske politikere som <a href="/wiki/Lee_Teng-hui" title="Lee Teng-hui">Lee Teng-hui</a> og <a href="/wiki/Chen_Shui-bian" title="Chen Shui-bian">Chen Shui-bian</a> eller kontroversielle personer som <a href="/wiki/Tenzin_Gyatso" title="Tenzin Gyatso">Tenzin Gyatso</a> (Tibets <a href="/wiki/Dalai_Lama" title="Dalai Lama">Dalai Lama</a>) mottas offisielt av noen land. </p><p>Japan og Kina har innimellom hatt et anstrengt forhold til hverandre blant annet fordi at det i noen japanske skolebøker er benektelser av overgrep begått av japanske soldater i Kina under <a href="/wiki/Andre_verdenskrig" title="Andre verdenskrig">andre verdenskrig</a>.<sup id="cite_ref-Nanjing_25-2" class="reference"><a href="#cite_note-Nanjing-25"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> En annen grunn er at japanske toppolitikere med jevne mellomrom har besøkt <a href="/wiki/Yasukuni-helligdommen" title="Yasukuni-helligdommen">Yasukuni-helligdommen</a>, der de minnes japanske soldater falt i strid, inkludert militære ledere dømt for krigsforbrytelser etter andre verdenskrig. Uenighet rundt eierskapet til <a href="/wiki/Senkaku%C3%B8yene" title="Senkakuøyene">Senkakuøyene</a> i <a href="/wiki/%C3%98st-Kina-havet" title="Øst-Kina-havet">Øst-Kina-havet</a> bidrar også til det anstrengte forholdet mellom Japan og Folkerepublikken.<sup id="cite_ref-anstrengt-forhold_41-0" class="reference"><a href="#cite_note-anstrengt-forhold-41"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Menneskerettigheter">Menneskerettigheter</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Menneskerettigheter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Menneskerettigheter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Bruk av <a href="/wiki/Sensur" title="Sensur">sensur</a> er utbredt, og kommunistpartiet undertrykker enhver organisasjon som det anser for å være en trussel imot dets makt – som det var tilfellet med <a href="/wiki/Demonstrasjonene_p%C3%A5_Den_himmelske_freds_plass" title="Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass">demonstrasjonene på Den himmelske freds plass</a> i 1989. Kina er det landet i verden som idømmer og iverksetter flest dødsstraffer, både relativt sett og i absolutte tall. Myndighetene holder tallet på henrettede hemmelig, men <a href="/wiki/Amnesty_International" title="Amnesty International">Amnesty International</a> anslår at Kina henretter flere tusen mennesker hvert år.<sup id="cite_ref-henrettede_42-0" class="reference"><a href="#cite_note-henrettede-42"><span class="cite-bracket">[</span>40<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I forkant av <a href="/wiki/Sommer-OL_2008" title="Sommer-OL 2008">Sommer-OL 2008</a> laget Amnesty International en rapport om Kinas brudd på menneskerettigheter. Sentralt i rapporten stod undertrykkelsen av befolkningen i Tibet, fengsling av menneskerettighetsforkjempere, urimelig bruk av tvangsmidler slik som omskoleringsleirer mot de som ønsker å fremme sin sak for myndighetene, og begrensninger for journalister og sensur på internett.<sup id="cite_ref-amnesty2008_43-0" class="reference"><a href="#cite_note-amnesty2008-43"><span class="cite-bracket">[</span>41<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Siden <a href="/wiki/Jiang_Zemin" title="Jiang Zemin">Jiang Zemins</a> lederperiode på 1990-tallet har <a href="/wiki/Publisitetsdepartementet_til_Kinas_kommunistparti" title="Publisitetsdepartementet til Kinas kommunistparti">Publisitetsdepartementet til Kinas kommunistparti</a> kontrollert alle kinesiske medier. Etter at <a href="/wiki/Hu_Jintao" title="Hu Jintao">Hu Jintao</a> overtok i 2002 ble det i noen år myket noe opp, og mediene kunne på denne tiden skrive om sosiale problemer og kritisere <a href="/wiki/Korrupsjon" title="Korrupsjon">korrupsjon</a> i lokalforvaltningen. Fra 2005 til 2006 ble linjen igjen hardere, og kritiske aviser og publikasjoner ble stemplet som ulovlige og stengt ned.<sup id="cite_ref-dagbladet-sensur_44-0" class="reference"><a href="#cite_note-dagbladet-sensur-44"><span class="cite-bracket">[</span>42<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-guardian-sensur_45-0" class="reference"><a href="#cite_note-guardian-sensur-45"><span class="cite-bracket">[</span>43<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Samtidig innførte myndighetene streng kontroll over <a href="/wiki/Internett" title="Internett">Internett</a>-trafikk, og gjennom systemet kjent som «<a href="/wiki/Den_kinesiske_brannmur" title="Den kinesiske brannmur">Den kinesiske brannmur</a>» blokkerer de utenlandske nettsteder, samt overvåker og sensurerer kinesiske internettbrukeres private kommunikasjon og aktivitet i sosiale medier.<sup id="cite_ref-guardian-sensur_45-1" class="reference"><a href="#cite_note-guardian-sensur-45"><span class="cite-bracket">[</span>43<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-tu-sensur_46-0" class="reference"><a href="#cite_note-tu-sensur-46"><span class="cite-bracket">[</span>44<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Rundt 2010 var det igjen blitt åpnere forhold der bloggere kunne skrive om sosiale og politiske reformer og kinesiske brukere kunne nå internasjonale nettsteder, men etter at <a href="/wiki/Xi_Jinping" title="Xi Jinping">Xi Jinping</a> overtok makten i 2012 har det blitt innført nye teknologiske sperrer og lover som hindrer ytringsfriheten på Internett i Kina.<sup id="cite_ref-guardian-xi_47-0" class="reference"><a href="#cite_note-guardian-xi-47"><span class="cite-bracket">[</span>45<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I 2014 innførte myndighetene en stor nasjonal database der innbyggerne rangeres etter Kommunistpartiets mål for pålitelighet og troverdighet, og denne informasjonen brukes til både å straffe og premiere folk alt ettersom hvordan de har oppført seg i trafikken, på kollektivtransport, på Internett, og ellers i samfunnet. Personer som får dårlig poengscore i dette «sosial kreditt»-systemet kan få dårligere jobbmuligheter, dårligere Internett-tilgang, nektes skoleplass, eller nektes å reise.<sup id="cite_ref-sosial-kreditt_48-0" class="reference"><a href="#cite_note-sosial-kreditt-48"><span class="cite-bracket">[</span>46<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Forholdet_til_Norge">Forholdet til Norge</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Forholdet til Norge" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forholdet til Norge"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><a href="/wiki/Norge" title="Norge">Norge</a> etablerte en utenriksstasjon i Beijing i 1919, og denne ble akkreditert hos <a href="/wiki/Chiang_Kai-shek" title="Chiang Kai-shek">Chiang Kai-sheks</a> nasjonalistiske regjering i <a href="/wiki/Nanjing" title="Nanjing">Nanjing</a> i 1930. Etter at Folkerepublikken Kina var blitt formelt opprettet brøt Norge forbindelsene med nasjonalistene i 1950, og i 1954 fikk <a href="/wiki/Norges_ambassade_i_Beijing" title="Norges ambassade i Beijing">Norge en ambassade i Beijing</a> da det ble opprettet formelle diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken.<sup id="cite_ref-ambassade_49-0" class="reference"><a href="#cite_note-ambassade-49"><span class="cite-bracket">[</span>47<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Kinas_ambassade_i_Oslo" title="Kinas ambassade i Oslo">Kinas ambassade i Oslo</a> ligger i <a href="/wiki/Tuengen_all%C3%A9_(Oslo)" title="Tuengen allé (Oslo)">Tuengen allé</a> vest i byen. </p><p>Forholdet mellom Norge og Kina var lenge på frysepunktet etter at den opposisjonelle <a href="/wiki/Liu_Xiaobo" title="Liu Xiaobo">Liu Xiaobo</a> fikk <a href="/wiki/Nobels_fredspris" title="Nobels fredspris">Nobels fredspris</a> 2010. Etter seks år uten politisk kontakt ble forholdet normalisert igjen fra november 2016, da landene gjenopptok forhandlinger om en frihandelsavtale.<sup id="cite_ref-normalisert_50-0" class="reference"><a href="#cite_note-normalisert-50"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Økonomi_og_næringsliv"><span id=".C3.98konomi_og_n.C3.A6ringsliv"></span>Økonomi og næringsliv</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: Økonomi og næringsliv" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Økonomi og næringsliv"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Kina er pr. 2017 verdens nest største økonomi med et <a href="/wiki/Bruttonasjonalprodukt" title="Bruttonasjonalprodukt">bruttonasjonalprodukt</a> (BNP) på <span class="nowrap">12 237</span> milliarder amerikanske dollar.<sup id="cite_ref-verdensbanken-bnp_51-0" class="reference"><a href="#cite_note-verdensbanken-bnp-51"><span class="cite-bracket">[</span>49<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Fra landet åpnet seg opp for utenlandske investeringer og handel i 1979 og frem til 2017 har den gjennomsnittlige årlige økningen i BNP vært på hele 9,5 % (justert for <a href="/wiki/Inflasjon" title="Inflasjon">inflasjon</a>). Denne økningen blir av <a href="/wiki/Verdensbanken" title="Verdensbanken">Verdensbanken</a> beskrevet som «den raskest sammenhengende veksten av en større økonomi gjennom tidene».<sup id="cite_ref-verdensbanken-økning_52-0" class="reference"><a href="#cite_note-verdensbanken-økning-52"><span class="cite-bracket">[</span>50<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Lønnsnivået i Kina var i 2017 begynt å nærme seg nivået i Sør-Europa, etter å ha doblet seg de siste ti årene. Kinesiske industriarbeidere tjente da i overkant av 30 kroner i timen, noe som var fem ganger så mye som en indisk industriarbeider.<sup id="cite_ref-lønnsnivå_53-0" class="reference"><a href="#cite_note-lønnsnivå-53"><span class="cite-bracket">[</span>51<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I 2009 ble Kina verdens største eksportnasjon med en vareeksport på <span class="nowrap">1 200</span> milliarder dollar.<sup id="cite_ref-eksportnasjon_54-0" class="reference"><a href="#cite_note-eksportnasjon-54"><span class="cite-bracket">[</span>52<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 2015 var vareeksporten økt til 2 420 milliarder dollar, en dobling av eksportverdien i løpet av ni år. Importen var samme år 2 017 milliarder dollar, som gir et handelsoverskudd på 303 milliarder dollar i 2015.<sup id="cite_ref-55" class="reference"><a href="#cite_note-55"><span class="cite-bracket">[</span>53<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Hovedeksporten består av tekstiler, elektroniske produkter, olje og oljeprodukter, kjemikalier, lettere industrivarer, og våpen. Også servicenæringen har vokst kraftig og utgjør mer enn 40 % av BNP. </p><p>Grunnenheten for <a href="/wiki/Valuta" title="Valuta">valuta</a> i Kina kalles yuan (元), mens den formelle betegnelsen på valutaen som har vært i bruk i Folkerepublikken Kina siden 1949 er <a href="/wiki/Renminbi" title="Renminbi">rénmínbì</a> (RMB, 元, «folkets penger»). En yuan deles opp i 10 jiǎo (角), som igjen deles opp i 100 fēn (分), selv om de senere tiårs prisstigning gjør at jiǎo og fēn sjeldnere er i bruk. Yuan og jiǎo er skriftlige og formelle former, og i muntlig tale brukes gjerne ordene kuài («spenn») og máo for henholdsvis yuan og jiǎo.<sup id="cite_ref-Kubler-penger_56-0" class="reference"><a href="#cite_note-Kubler-penger-56"><span class="cite-bracket">[</span>54<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den største enheten er 100 yuan og den minste er 1 fēn. I vesten forkortes valutaen til CNY og ¥ eller Ұ brukes som symbol. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Reformer_fra_1980-årene"><span id="Reformer_fra_1980-.C3.A5rene"></span>Reformer fra 1980-årene</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Reformer fra 1980-årene" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Reformer fra 1980-årene"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Electronics_factory_in_Shenzhen.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/57/Electronics_factory_in_Shenzhen.jpg/250px-Electronics_factory_in_Shenzhen.jpg" decoding="async" width="250" height="137" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/57/Electronics_factory_in_Shenzhen.jpg/375px-Electronics_factory_in_Shenzhen.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/57/Electronics_factory_in_Shenzhen.jpg/500px-Electronics_factory_in_Shenzhen.jpg 2x" data-file-width="2074" data-file-height="1138" /></a><figcaption>Elektronikk-fabrikk i <a href="/wiki/Guangdong" title="Guangdong">Guangdong</a> (Kanton). Moderne forbrukerelektronikk er ofte designet av vestlige selskaper, mens den faktiske produksjonen foregår hos underleverandører i Kina.</figcaption></figure> <p>De økonomiske reformene som startet i andre halvdel av 1980-tallet, tok sikte på å effektivisere landbruket og overflytte arbeidskraft fra bygda til mer produktiv industri og tjenesteyting i byene. Det ble i starten opprettet <a href="/wiki/Folkerepublikken_Kinas_spesielle_%C3%B8konomiske_soner" title="Folkerepublikken Kinas spesielle økonomiske soner">spesielle økonomiske soner (SEZ)</a> hvor det ble innført markedsmekanismer, privat eiendomsrett og åpen utenrikshandel, for å få i gang eksponeringen av produksjonen mot konkurranse. Fortsatt er om lag ¾ av befolkningen sysselsatt i jordbruket, men landbrukssektoren utgjør bare 13 % av BNP. Landet er en stor industrinasjon med egenproduksjon av biler, fly, IT-utstyr og andre kapital- og forbruksvarer. <a href="/wiki/Guangdong" title="Guangdong">Guangdong</a>-provinsen har stor lisensproduksjon av IT-utstyr og elektronikk, med basis i vekstbyene <a href="/wiki/Shenzhen" title="Shenzhen">Shenzhen</a> og <a href="/wiki/Guangzhou" title="Guangzhou">Guangzhou</a>. </p><p>Kina ble i 2001 medlem av <a href="/wiki/Verdens_handelsorganisasjon" title="Verdens handelsorganisasjon">Verdens handelsorganisasjon</a>. Det er opprettet børser i <a href="/wiki/Beijing" title="Beijing">Beijing</a> og <a href="/wiki/Shanghai" title="Shanghai">Shanghai</a>, i tillegg til den eldre Hang Seng-børsen i <a href="/wiki/Hongkong" title="Hongkong">Hongkong</a>. Aksjemarkedene er likevel umodne, myndighetene tillater ikke større fluktuasjoner og griper ofte inn overfor svingninger i aksjekursene. Bankmarkedet er også umodent, noe som har bidratt til framveksten av et grått lånemarked hvor ikke-finansielle bedrifter og privatpersoner låner ut penger. Kina har lenge hatt en fundamental ubalanse i økonomien med høye investeringer og eksport, mens privat forbruk har vært beskjedent. Vestlige land med USA i spissen har anklaget Kina for å administrere en kunstig svak valuta for å styrke egen eksport på verdensmarkedet. Samlet utenriksgjeld har blitt redusert til om lag 12 prosent av BNP, mens statens totale gjeld inklusive innenriks fordringer er økende og har passert 60 prosent av BNP.<sup id="cite_ref-57" class="reference"><a href="#cite_note-57"><span class="cite-bracket">[</span>55<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Økonomiske nøkkeltall <sup id="cite_ref-58" class="reference"><a href="#cite_note-58"><span class="cite-bracket">[</span>56<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <p><sup id="cite_ref-59" class="reference"><a href="#cite_note-59"><span class="cite-bracket">[</span>57<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <sup id="cite_ref-60" class="reference"><a href="#cite_note-60"><span class="cite-bracket">[</span>58<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> </th> <th>2006 </th> <th>% av BNP </th> <th>2009 </th> <th>% av BNP </th> <th>2012 </th> <th>% av BNP </th> <th>2015 </th> <th>% av BNP </th> <th>Kilder </th></tr> <tr> <td>BNP mrd US$ <sup id="cite_ref-61" class="reference"><a href="#cite_note-61"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </td> <td>2.730 </td> <td> </td> <td>5.059 </td> <td> </td> <td>8.570,3 </td> <td> </td> <td>11.226,2 </td> <td> </td> <td>Verdensbanken, IHS </td></tr> <tr> <td>BNP/innb US$ <sup id="cite_ref-62" class="reference"><a href="#cite_note-62"><span class="cite-bracket">[</span>60<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </td> <td>2.082,2 </td> <td> </td> <td>3.800,5 </td> <td> </td> <td>6.264,6 </td> <td> </td> <td>7.958,0 </td> <td> </td> <td>IMF, Verdensbanken </td></tr> <tr> <td>BNP realvekst % <sup id="cite_ref-63" class="reference"><a href="#cite_note-63"><span class="cite-bracket">[</span>61<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </td> <td> </td> <td>12,7 </td> <td> </td> <td>9,2 </td> <td> </td> <td>7,8 </td> <td> </td> <td>6,9 </td> <td>IMF, Verdensbanken </td></tr> <tr> <td>Konsumpriser, endring </td> <td>2,0 </td> <td> </td> <td>0,7 </td> <td> </td> <td>2,5 </td> <td> </td> <td>1,4 </td> <td> </td> <td>IMF </td></tr> <tr> <td>Renter repo, 1 uke </td> <td> </td> <td> </td> <td> </td> <td> </td> <td>4,6 </td> <td> </td> <td>2,5 </td> <td> </td> <td>IMF </td></tr> <tr> <td>Investering mrd US$ <sup id="cite_ref-64" class="reference"><a href="#cite_note-64"><span class="cite-bracket">[</span>62<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </td> <td>1.165,8 </td> <td>42,7 </td> <td>2.407,5 </td> <td>47,6 </td> <td>4.004,5 </td> <td>47,3 </td> <td>4.841,0 </td> <td>43,8 </td> <td>IMF </td></tr> <tr> <td>Arbeidsløshet <sup id="cite_ref-65" class="reference"><a href="#cite_note-65"><span class="cite-bracket">[</span>63<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </td> <td>4,0 </td> <td> </td> <td>4,4 </td> <td> </td> <td>4,5 </td> <td> </td> <td>5,1 </td> <td> </td> <td>IMF, verdensbanken </td></tr> <tr> <td>Eksport mrd US$ <sup id="cite_ref-66" class="reference"><a href="#cite_note-66"><span class="cite-bracket">[</span>64<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </td> <td>973,5 </td> <td>35,7 </td> <td>1.260,3 </td> <td>23,7 </td> <td>2.188,3 </td> <td>24,2 </td> <td>2.431,0 </td> <td>22,0 </td> <td>IMF, Verdensbanken </td></tr> <tr> <td>Import mrd US$ <sup id="cite_ref-67" class="reference"><a href="#cite_note-67"><span class="cite-bracket">[</span>65<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </td> <td>764,5 </td> <td>29,1 </td> <td>1.040,2 </td> <td>19,9 </td> <td>1.956,4 </td> <td>21,5 </td> <td>2.046,0 </td> <td>18,5 </td> <td>IMF, Verdensbanken </td></tr> <tr> <td>Handelsbalanse mrd US$ <sup id="cite_ref-68" class="reference"><a href="#cite_note-68"><span class="cite-bracket">[</span>66<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </td> <td>178,4 </td> <td>6,5 </td> <td>196,3 </td> <td>3,9 </td> <td>230,6 </td> <td>2,7 </td> <td>385,5 </td> <td>3,5 </td> <td>IMF, Verdensbanken </td></tr> <tr> <td>Betalingsbalanse mrd US$ <sup id="cite_ref-69" class="reference"><a href="#cite_note-69"><span class="cite-bracket">[</span>67<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </td> <td>231,8 </td> <td>8,5 </td> <td>243,3 </td> <td>4,8 </td> <td>215,4 </td> <td>2,5 </td> <td> </td> <td>2,7 </td> <td>IMF, Verdensbanken </td></tr> <tr> <td>Budsjettbalanse, primær </td> <td> </td> <td>-0,7 </td> <td> </td> <td>-3,0 </td> <td> </td> <td>-1,5 </td> <td> </td> <td><i> -2,5 </i> </td> <td>IMF </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Industri,_naturressurser_og_energi"><span id="Industri.2C_naturressurser_og_energi"></span>Industri, naturressurser og energi</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=24" title="Rediger avsnitt: Industri, naturressurser og energi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Industri, naturressurser og energi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Kina er rikt på naturressurser som blant annet kull og jernmalm, samt en betydelig andel av verdensreservene av <a href="/wiki/Sjeldne_jordarter" title="Sjeldne jordarter">sjeldne jordarter</a> (<i>rare earths</i>). Landet utnytter olje- og gassforekomster i sør, men er blant verdens største importører av olje. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Bilindustri">Bilindustri</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=25" title="Rediger avsnitt: Bilindustri" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen Bilindustri"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Hongqi_E-QM5_001.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fe/Hongqi_E-QM5_001.jpg/250px-Hongqi_E-QM5_001.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fe/Hongqi_E-QM5_001.jpg/375px-Hongqi_E-QM5_001.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fe/Hongqi_E-QM5_001.jpg/500px-Hongqi_E-QM5_001.jpg 2x" data-file-width="3230" data-file-height="2423" /></a><figcaption>Hongqi</figcaption></figure> <p>Bilindustrien i Kina kan spores helt tilbake til Changan Automobile i 1862. På 1950-tallet var bilindustrien hovedsakelig lisensiert og med hjelp fra <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">USSR</a>, og i et veldig lite omfang. Kinas årlige bilproduksjon oversteg en million i 1992, og i 2014 var produksjon på hele 23,7 millioner enheter, som utgjorde 26 % av den globale bilproduksjonen. I 2017 nådde det 29 millioner.<sup id="cite_ref-70" class="reference"><a href="#cite_note-70"><span class="cite-bracket">[</span>68<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-71" class="reference"><a href="#cite_note-71"><span class="cite-bracket">[</span>69<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I 1983 signerte <a href="/wiki/American_Motors_Corporation" title="American Motors Corporation">American Motors Corporation</a> (AMC) en 20-års kontrakt for å produsere sine Jeep-modeller i Beijing. Etter det produserte <a href="/wiki/Volkswagen" title="Volkswagen">Volkswagen</a>, <a href="/wiki/Peugeot" title="Peugeot">Peugeot</a> og en rekke andre bilfabrikanter flere av sine modeller i Kina. Senere er det kinesiske bilmerker som har tatt over. </p><p> Rundt 2000 til 2010 ble flere kinesiske bilprodusenter anklaget for å kopiere bilmodeller fra vestlige produsenter. Noen <a href="/wiki/BYD_Auto" title="BYD Auto">BYD</a>-modeller har historisk sett vært lik modeller fra andre merker, inkludert modeller fra <a href="/wiki/Lexus" title="Lexus">Lexus</a>, <a href="/wiki/Toyota" title="Toyota">Toyota</a>, <a href="/wiki/Honda" title="Honda">Honda</a>, <a href="/wiki/Mercedes-Benz" title="Mercedes-Benz">Mercedes Benz</a>, og <a href="/wiki/Porsche" title="Porsche">Porsche</a>. Noen modeller var så like at man kunne benytte bildeler om hverandre, dette gjaldt også andre kinesiske produsenter enn BYD som for eksempel <a href="/wiki/Chery" title="Chery">Chery</a> QQ (<a href="/wiki/Daewoo_Matiz" title="Daewoo Matiz">Daewoo Matiz</a>) og <a href="/w/index.php?title=Zotye&action=edit&redlink=1" class="new" title="Zotye (ikke skrevet ennå)">Zotye</a> SR9 (<a href="/wiki/Porsche_Macan" title="Porsche Macan">Porsche Macan</a>).<sup id="cite_ref-72" class="reference"><a href="#cite_note-72"><span class="cite-bracket">[</span>70<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></p><div class="thumb tmulti tnone"><div class="thumbinner" style="width:408px;max-width:408px"><div class="tsingle" style="float:left;margin:1px;width:202px;max-width:202px"><div class="thumbbilde"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Zotye_SR9_2_China_2017-03-30.jpg" class="mw-file-description"><img alt="" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/ba/Zotye_SR9_2_China_2017-03-30.jpg/200px-Zotye_SR9_2_China_2017-03-30.jpg" decoding="async" width="200" height="119" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/ba/Zotye_SR9_2_China_2017-03-30.jpg/300px-Zotye_SR9_2_China_2017-03-30.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/ba/Zotye_SR9_2_China_2017-03-30.jpg/400px-Zotye_SR9_2_China_2017-03-30.jpg 2x" data-file-width="1300" data-file-height="771" /></a></span></div></div><div class="tsingle" style="float:left;margin:1px;width:202px;max-width:202px"><div class="thumbbilde"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:2014_Porsche_Macan_(MY15)_S_wagon_(2015-08-24).JPG" class="mw-file-description"><img alt="" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a0/2014_Porsche_Macan_%28MY15%29_S_wagon_%282015-08-24%29.JPG/200px-2014_Porsche_Macan_%28MY15%29_S_wagon_%282015-08-24%29.JPG" decoding="async" width="200" height="119" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a0/2014_Porsche_Macan_%28MY15%29_S_wagon_%282015-08-24%29.JPG/300px-2014_Porsche_Macan_%28MY15%29_S_wagon_%282015-08-24%29.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a0/2014_Porsche_Macan_%28MY15%29_S_wagon_%282015-08-24%29.JPG/400px-2014_Porsche_Macan_%28MY15%29_S_wagon_%282015-08-24%29.JPG 2x" data-file-width="4072" data-file-height="2425" /></a></span></div></div><div style="clear:left"></div><div class="thumbcaption" style="clear:left;text-align:left">Zotye SR9 (venstre) og Porsche Macan (høyre)</div></div></div> <p>Kina er nå en stor bilprodusent, ikke minst innen elektriske modeller er de langt fremme teknologisk. I mars 2023 er det over 100 kinesiske bilmerker og 11 av disse blir importert til Norge (<a href="/wiki/Polestar" title="Polestar">Polestar</a>, <a href="/wiki/MG_(bil)" title="MG (bil)">MG</a>, <a href="/wiki/BYD_Auto" title="BYD Auto">BYD</a>, <a href="/wiki/Maxus" title="Maxus">Maxus</a>, <a href="/wiki/Aiways" title="Aiways">Aiways</a>, <a href="/wiki/Lotus_(bilmerke)" title="Lotus (bilmerke)">Lotus</a>, <a href="/wiki/Hongqi_(bilmerke)" title="Hongqi (bilmerke)">Hongqi</a>, <a href="/wiki/Dongfeng_Motor_Corporation" title="Dongfeng Motor Corporation">Dongfeng</a>, <a href="/wiki/XPeng" title="XPeng">Xpeng</a>, <a href="/wiki/NIO_(bilmerke)" title="NIO (bilmerke)">Nio</a> og <a href="/w/index.php?title=Jac_Motors&action=edit&redlink=1" class="new" title="Jac Motors (ikke skrevet ennå)">Jac</a>).<sup id="cite_ref-73" class="reference"><a href="#cite_note-73"><span class="cite-bracket">[</span>71<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Turisme">Turisme</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=26" title="Rediger avsnitt: Turisme" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=26" title="Rediger kildekoden til seksjonen Turisme"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Tourists_photographing_Lujiazui_from_the_Bund,_2013.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b9/Tourists_photographing_Lujiazui_from_the_Bund%2C_2013.jpg/250px-Tourists_photographing_Lujiazui_from_the_Bund%2C_2013.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b9/Tourists_photographing_Lujiazui_from_the_Bund%2C_2013.jpg/375px-Tourists_photographing_Lujiazui_from_the_Bund%2C_2013.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b9/Tourists_photographing_Lujiazui_from_the_Bund%2C_2013.jpg/500px-Tourists_photographing_Lujiazui_from_the_Bund%2C_2013.jpg 2x" data-file-width="4288" data-file-height="3216" /></a><figcaption>Turister fotograferer <a href="/wiki/Shanghai" title="Shanghai">Shanghais</a> skyline fra strandpromenaden kjent som <a href="/wiki/The_Bund" title="The Bund">The Bund</a>.</figcaption></figure> <p>Med 60,7 millioner utenlandske besøkende i 2017 var Kina det fjerde største turistmålet i verden.<sup id="cite_ref-74" class="reference"><a href="#cite_note-74"><span class="cite-bracket">[</span>72<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Flesteparten av de utenlandske besøkende er imidlertid kinesere fra <a href="/wiki/Taiwan" class="mw-redirect" title="Taiwan">Taiwan</a>, <a href="/wiki/Hongkong" title="Hongkong">Hongkong</a> og <a href="/wiki/Macao" title="Macao">Macao</a>, og hvis disse holdes utenfor mottok landet 26 millioner utenlandske turister i 2014. De fleste utenlandske turister kommer fra andre land i Asia, og landene med flest antall turister til Kina er <a href="/wiki/S%C3%B8r-Korea" title="Sør-Korea">Sør-Korea</a>, <a href="/wiki/Japan" title="Japan">Japan</a>, <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a>, <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a>, <a href="/wiki/Vietnam" title="Vietnam">Vietnam</a>, <a href="/wiki/Malaysia" title="Malaysia">Malaysia</a> og <a href="/wiki/Mongolia" title="Mongolia">Mongolia</a>. Omtrent 20 % av turister til Kina er europeere, og omtrent halvparten av disse er russere.<sup id="cite_ref-turister_75-0" class="reference"><a href="#cite_note-turister-75"><span class="cite-bracket">[</span>73<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Større_kinesiske_foretak"><span id="St.C3.B8rre_kinesiske_foretak"></span>Større kinesiske foretak</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=27" title="Rediger avsnitt: Større kinesiske foretak" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=27" title="Rediger kildekoden til seksjonen Større kinesiske foretak"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Kinas næringsliv domineres av statseide bedrifter, og mange av disse hører blant verdens største konsern i sine bransjer. Alle de store bankene er statlige, og det samme gjelder samtlige fire lisenshavere innenfor telekommunikasjoner. Også de største energiselskapene er statseide, både innenfor oljeproduksjon (<a href="/wiki/China_National_Petroleum_Corporation" title="China National Petroleum Corporation">CNPC</a>, <a href="/wiki/China_National_Offshore_Oil_Corporation" title="China National Offshore Oil Corporation">CNOOC</a>, <a href="/wiki/Sinopec" title="Sinopec">Sinopec</a>, <a href="/wiki/PetroChina" title="PetroChina">PetroChina</a>), og innenfor vannkraft- og kullkraftproduksjonen (<a href="/wiki/State_Grid_Corporation_of_China" title="State Grid Corporation of China">State Grid</a>, <a href="/wiki/China_Power_Investment_Corporation" title="China Power Investment Corporation">CPIC</a>). En del større private selskaper er registrert i Hongkong, og noen større private selskap i Fastlands-Kina har særlig vokst fram innenfor IT-industrien (<a href="/wiki/Lenovo" title="Lenovo">Lenovo</a>, <a href="/wiki/Huawei" title="Huawei">Huawei</a>, <a href="/wiki/Alibaba" class="mw-redirect" title="Alibaba">Alibaba</a>). </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Samfunn">Samfunn</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=28" title="Rediger avsnitt: Samfunn" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=28" title="Rediger kildekoden til seksjonen Samfunn"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kalender">Kalender</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=29" title="Rediger avsnitt: Kalender" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=29" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kalender"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Kung_Hei_Fat_Choi!_(6834861529).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d1/Kung_Hei_Fat_Choi%21_%286834861529%29.jpg/250px-Kung_Hei_Fat_Choi%21_%286834861529%29.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d1/Kung_Hei_Fat_Choi%21_%286834861529%29.jpg/375px-Kung_Hei_Fat_Choi%21_%286834861529%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d1/Kung_Hei_Fat_Choi%21_%286834861529%29.jpg/500px-Kung_Hei_Fat_Choi%21_%286834861529%29.jpg 2x" data-file-width="3788" data-file-height="2525" /></a><figcaption><a href="/wiki/Kinesisk_nytt%C3%A5r" title="Kinesisk nyttår">Kinesisk nyttår</a> er den viktigste av de tradisjonelle kinesiske helligdagene, og feires i hele landet. Her fra fyrverkeriet under nyttårsfeiringen i Hongkong i 2012.</figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Den_kinesiske_kalender" title="Den kinesiske kalender">Den kinesiske kalender</a> er en <a href="/wiki/Lunisolarkalender" title="Lunisolarkalender">lunisolarkalender</a>. I Kina benytter man i dag <a href="/wiki/Den_gregorianske_kalenderen" title="Den gregorianske kalenderen">den gregorianske kalenderen</a>, men den kinesiske kalender brukes fremdeles til markering av tradisjonelle <a href="/wiki/Helligdag" title="Helligdag">helligdager</a>, for eksempel <a href="/wiki/Kinesisk_nytt%C3%A5r" title="Kinesisk nyttår">kinesisk nyttår</a>, <a href="/wiki/Duanwu-festivalen" class="mw-redirect" title="Duanwu-festivalen">Duanwu-festivalen</a> og <a href="/wiki/M%C3%A5nefesten" title="Månefesten">Månefesten</a>. Den brukes også til å velge en gunstig dag for brylluper eller for innvielse av en ny bygning. Ettersom en måned i den kinesiske kalender er like lang som månens omløpstid, forteller kalenderen også noe om <a href="/wiki/M%C3%A5nen" title="Månen">månens</a> faser. </p><p>Den kinesiske kalender har også gitt navn til årene. De følger en syklus på tolv forskjellige år i denne rekkefølgen: rotte, okse, tiger, hare, drage, slange, hest, sau, ape, hane, hund, og gris. 5. februar 2019 begynner grisens år, mens rottens år begynner 25. januar 2020. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Utdanning_og_forskning">Utdanning og forskning</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=30" title="Rediger avsnitt: Utdanning og forskning" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=30" title="Rediger kildekoden til seksjonen Utdanning og forskning"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Chinesischer_Kompass_%C3%9Cberseemuseum_Bremen_002.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Chinesischer_Kompass_%C3%9Cberseemuseum_Bremen_002.JPG/250px-Chinesischer_Kompass_%C3%9Cberseemuseum_Bremen_002.JPG" decoding="async" width="250" height="219" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Chinesischer_Kompass_%C3%9Cberseemuseum_Bremen_002.JPG/375px-Chinesischer_Kompass_%C3%9Cberseemuseum_Bremen_002.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Chinesischer_Kompass_%C3%9Cberseemuseum_Bremen_002.JPG/500px-Chinesischer_Kompass_%C3%9Cberseemuseum_Bremen_002.JPG 2x" data-file-width="3200" data-file-height="2800" /></a><figcaption>Eldre kinesisk kompass. De første kompassene ble funnet opp i Kina rundt 300-200 f.Kr.</figcaption></figure> <p>Det kinesiske skolesystemet er fullt ut drevet av staten og organisert under det kinesiske utdanningsdepartementet. Det er ni års obligatorisk skolegang, vanligvis fordelt på seks år med barneskole (fra seks eller syvårsalderen) og tre år med ungdomsskole (for elever fra tolv til femten år). Noen provinser opererer også med modellen med fem års barneskole og fire års ungdomsskole. Etter ungdomsskolen er det mulighet for å gå tre år på videregående skole. </p><p>Opptaksprøven til høyere utdanning kalles <i><a href="/wiki/Gaokao" title="Gaokao">Gaokao</a></i>, og har spesielt fokus på elevenes kunnskaper i kinesisk, matematikk og fremmedspråk. Eksamenen er regnet som vanskelig, og bare 40 % av eksaminandene består. Resultatene ved denne prøven danner grunnlaget for hvilken høyere utdanningsinstitusjon man blir tilbudt studieplass ved.<sup id="cite_ref-inter_nations_76-0" class="reference"><a href="#cite_note-inter_nations-76"><span class="cite-bracket">[</span>74<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I 2016 hadde landet omtrent 2 600 høyere utdanningsinstitusjoner, en økning fra 1071 i 1999. I samme periode økte studentpopulasjonen fra 8,8 millioner til 29 millioner. Årlig uteksamineres <span class="nowrap">15 000</span> ingeniører med <a href="/wiki/Ph.d." class="mw-redirect" title="Ph.d.">ph.d.</a>-grad, noe som er det høyeste antallet på verdensbasis.<sup id="cite_ref-Forskningsrådet_77-0" class="reference"><a href="#cite_note-Forskningsrådet-77"><span class="cite-bracket">[</span>75<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Blant de mest kjente universitetene er <a href="/wiki/Tsinghuauniversitetet" title="Tsinghuauniversitetet">Tsinghuauniversitetet</a> og <a href="/wiki/Pekinguniversitetet" title="Pekinguniversitetet">Pekinguniversitetet</a> (begge i Beijing), og <a href="/wiki/Fudanuniversitetet" title="Fudanuniversitetet">Fudanuniversitetet</a> i Shanghai.<sup id="cite_ref-universiteter_78-0" class="reference"><a href="#cite_note-universiteter-78"><span class="cite-bracket">[</span>76<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I 2016 passerte Kina <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a> som verdens mest publiserende forskningsland innenfor teknologi og naturvitenskap. Rundt to prosent av <a href="/wiki/Bruttonasjonalprodukt" title="Bruttonasjonalprodukt">BNP</a> brukes til forskning pr. 2015, noe som er en fordobling siden 2001. Kina har også hatt en sterk økning i publiserte artikler i verdens høyest rangerte vitenskapelig tidsskrifter.<sup id="cite_ref-Forskningsrådet_77-1" class="reference"><a href="#cite_note-Forskningsrådet-77"><span class="cite-bracket">[</span>75<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kinesernes satsing på vitenskap og teknologi er imidlertid ikke bare av nyere dato, og historisk sett har kinesernes tekniske oppfinnelser omfattet for eksempel <a href="/wiki/Kompass" title="Kompass">kompasset</a>, <a href="/wiki/Trykking" title="Trykking">boktrykkerkunsten</a>, <a href="/wiki/Papir" title="Papir">papiret</a>, den orientalske <a href="/wiki/Abakus_(kuleramme)" title="Abakus (kuleramme)">abakus</a>, <a href="/wiki/Krutt" title="Krutt">kruttet</a>, <a href="/wiki/Armbr%C3%B8st" title="Armbrøst">armbrøsten</a> og <a href="/wiki/Rustning" title="Rustning">rustningen</a>. Den kinesiske matematiker <a href="/wiki/Zu_Chongzhi" title="Zu Chongzhi">Zu Chongzhi</a> klarte på <a href="/wiki/5._%C3%A5rhundre" title="5. århundre">400-tallet</a> å regne ut tallet <a href="/wiki/Pi" title="Pi">π</a> <i>(pi)</i> med syv desimaler. <a href="/wiki/Alkymi" title="Alkymi">Alkymi</a> er <a href="/wiki/Taoisme" title="Taoisme">taoistisk</a> <a href="/wiki/Kjemi" title="Kjemi">kjemi</a>, svært forskjellig fra moderne kjemi. Kineserne drev det tidlig langt innen <a href="/wiki/Biologi" title="Biologi">biologi</a> og urtelære, blant annet om medisinale planter. Likeså var kineserne tidlig ute med <a href="/wiki/Kirurgi" title="Kirurgi">kirurgi</a>, og er fremdeles helt i tet hva gjelder <a href="/wiki/Akupunktur" title="Akupunktur">akupunktur</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Massemedier">Massemedier</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=31" title="Rediger avsnitt: Massemedier" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=31" title="Rediger kildekoden til seksjonen Massemedier"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Cctv_2009.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7e/Cctv_2009.jpg/250px-Cctv_2009.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7e/Cctv_2009.jpg/375px-Cctv_2009.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7e/Cctv_2009.jpg/500px-Cctv_2009.jpg 2x" data-file-width="1024" data-file-height="768" /></a><figcaption>Kinas statlige fjernsynsselskap heter <a href="/wiki/China_Central_Television" title="China Central Television">CCTV</a>, og har hovedkontor i en <a href="/wiki/China_Central_Television_Headquarters" title="China Central Television Headquarters">karakteristisk skyskraper</a> i Beijing.</figcaption></figure> <p>Kinas største fjernsynsselskap er <a href="/wiki/China_Central_Television" title="China Central Television">China Central Television</a> (CCTV), som er statseid og underlagt <a href="/wiki/Publisitetsdepartementet_til_Kinas_kommunistparti" title="Publisitetsdepartementet til Kinas kommunistparti">Publisitetsdepartementet til Kinas kommunistparti</a>. CCTV har 24 kanaler og når én milliard mennesker. De internasjonale kanalene til CCTV ble i 2016 skilt ut under merkenavnet <a href="/wiki/China_Global_Television_Network" title="China Global Television Network">China Global Television Network</a> (CGTN), og CGTN driver kanaler på engelsk, arabisk, fransk, spansk og russisk.<sup id="cite_ref-CGTN_79-0" class="reference"><a href="#cite_note-CGTN-79"><span class="cite-bracket">[</span>77<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Folkerepublikken Kinas største dagsavis er <i><a href="/wiki/Folkets_dagblad" title="Folkets dagblad">Folkets dagblad</a></i>, som er organ for kommunistpartiet. Landet har også to engelskspråklige aviser: Beijing-baserte <i><a href="/wiki/China_Daily" title="China Daily">China Daily</a></i> og Shanghai-baserte <i><a href="/wiki/Shanghai_Daily" title="Shanghai Daily">Shanghai Daily</a></i>. Den kinesiske regjeringen står også bak <a href="/wiki/Xinhua_nyhetsbyr%C3%A5" title="Xinhua nyhetsbyrå">nyhetsbyrået Xinhua</a>. </p><p>Kina har liten eller ingen grad av pressefrihet, og organisasjonen <a href="/wiki/Reportere_uten_grenser" title="Reportere uten grenser">Reportere uten grenser</a> rangerer landet nær bunnen i sine årlige oversikter over pressefrihet i verdens land.<sup id="cite_ref-Reportere_80-0" class="reference"><a href="#cite_note-Reportere-80"><span class="cite-bracket">[</span>78<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kinesiske medier er under streng statlig kontroll, og det er vanskelig for utenlandske journalister å arbeide i landet. Myndighetene overvåker også av hva folk poster på internett, i chat-rom og i <a href="/wiki/Sosiale_medier" title="Sosiale medier">sosiale medier</a>, og journalister og bloggere som kritiserer myndighetene risikerer fengselsstraff.<sup id="cite_ref-china-176_81-0" class="reference"><a href="#cite_note-china-176-81"><span class="cite-bracket">[</span>79<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Kinas_sosiale_kredittsystem" title="Kinas sosiale kredittsystem">Kinas sosiale kredittsystem</a> effektiviserer overvåkningen og gir kinesiske innbyggere sosial kreditt (poeng) basert på oppførselen deres. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Urbanitet">Urbanitet</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=32" title="Rediger avsnitt: Urbanitet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=32" title="Rediger kildekoden til seksjonen Urbanitet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Migrant_Worker_Style_(12085578295).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a3/Migrant_Worker_Style_%2812085578295%29.jpg/250px-Migrant_Worker_Style_%2812085578295%29.jpg" decoding="async" width="250" height="173" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a3/Migrant_Worker_Style_%2812085578295%29.jpg/375px-Migrant_Worker_Style_%2812085578295%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a3/Migrant_Worker_Style_%2812085578295%29.jpg/500px-Migrant_Worker_Style_%2812085578295%29.jpg 2x" data-file-width="4845" data-file-height="3350" /></a><figcaption>Kinesisk migrantarbeider. Ifølge offisielle tall hadde Kina i 2009 totalt 230 millioner slike, flesteparten med arbeid i industri eller byggenæring.<sup id="cite_ref-migrantarbeidere_82-0" class="reference"><a href="#cite_note-migrantarbeidere-82"><span class="cite-bracket">[</span>80<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></figcaption></figure> <p>Kina kjennetegnes av en stor indre migrasjon fra land til by, der fattige migranter forlater hjemplassene sine for å søke arbeid i de store og mellomstore byene. Denne personstrømmen går i hovedsak fra landets indre områder til kyststrøkene, og fra det vestlige og sentrale Kina til det østlige Kina. Ifølge offisielle tall hadde Kina i 2009 totalt 230 millioner migrantarbeidere, og omtrent 60 % av disse arbeider i industrien eller i byggenæringen.<sup id="cite_ref-migrantarbeidere_82-1" class="reference"><a href="#cite_note-migrantarbeidere-82"><span class="cite-bracket">[</span>80<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I 2012 gikk bybefolkningen i Kina forbi landbefolkningen, da 680 millioner mennesker – 51,27 % av befolkningen – bodde i byer. Denne andelen er forventet å øke til 75 % i løpet av den neste tyveårsperioden.<sup id="cite_ref-by-prosent_83-0" class="reference"><a href="#cite_note-by-prosent-83"><span class="cite-bracket">[</span>81<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><br /> </p> <table class="wikitable" style="text-align:center;"> <caption>Folkerepublikken Kinas 20 største storbyområder </caption> <tbody><tr> <th align="center" style="background:#f5f5f5;"># </th> <th align="left" style="background:#f5f5f5;">By </th> <th align="center" style="background:#f5f5f5;"><a href="/wiki/Liste_over_administrative_enheter_p%C3%A5_provinsniv%C3%A5_i_Folkerepublikken_Kina" title="Liste over administrative enheter på provinsnivå i Folkerepublikken Kina">Provins</a> </th> <th align="center" style="background:#f5f5f5;">Innbyggertall </th> <th align="center" style="background:#f5f5f5;"># </th> <th align="left" style="background:#f5f5f5;">By </th> <th align="center" style="background:#f5f5f5;"><a href="/wiki/Liste_over_administrative_enheter_p%C3%A5_provinsniv%C3%A5_i_Folkerepublikken_Kina" title="Liste over administrative enheter på provinsnivå i Folkerepublikken Kina">Provins</a> </th> <th align="center" style="background:#f5f5f5;">Innbyggertall </th> <th rowspan="11"> <p><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Lujiazui_2016.jpg" class="mw-file-description" title="Moskva"><img alt="Moskva" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e6/Lujiazui_2016.jpg/135px-Lujiazui_2016.jpg" decoding="async" width="135" height="90" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e6/Lujiazui_2016.jpg/203px-Lujiazui_2016.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e6/Lujiazui_2016.jpg/270px-Lujiazui_2016.jpg 2x" data-file-width="1800" data-file-height="1200" /></a></span><br /><a href="/wiki/Shanghai" title="Shanghai">Shanghai</a><br /><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:View_of_Beijing.jpg" class="mw-file-description" title="St. Petersburg"><img alt="St. Petersburg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/View_of_Beijing.jpg/135px-View_of_Beijing.jpg" decoding="async" width="135" height="90" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/View_of_Beijing.jpg/203px-View_of_Beijing.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/View_of_Beijing.jpg/270px-View_of_Beijing.jpg 2x" data-file-width="4752" data-file-height="3168" /></a></span><br /><a href="/wiki/Beijing" title="Beijing">Beijing</a><br /> </p> </th></tr> <tr> <td align="center" style="background:#f0f0f0;">1</td> <td align="left"><b><a href="/wiki/Shanghai" title="Shanghai">Shanghai</a></b></td> <td><a href="/wiki/Shanghai" title="Shanghai">Shanghai</a></td> <td>20 217 748</td> <td align="center" style="background:#f0f0f0;">11</td> <td align="left"><b><a href="/wiki/Chongqing" title="Chongqing">Chongqing</a></b></td> <td><a href="/wiki/Chongqing" title="Chongqing">Chongqing</a></td> <td>6 263 790 </td></tr> <tr> <td align="center" style="background:#f0f0f0;">2</td> <td align="left"><b><a href="/wiki/Beijing" title="Beijing">Beijing</a></b></td> <td><a href="/wiki/Beijing" title="Beijing">Beijing</a></td> <td>16 446 857</td> <td align="center" style="background:#f0f0f0;">12</td> <td align="left"><b><a href="/wiki/Nanjing" title="Nanjing">Nanjing</a></b></td> <td><a href="/wiki/Jiangsu" title="Jiangsu">Jiangsu</a></td> <td>5 827 888 </td></tr> <tr> <td align="center" style="background:#f0f0f0;">3</td> <td align="left"><b><a href="/wiki/Shenzhen" title="Shenzhen">Shenzhen</a></b></td> <td><a href="/wiki/Guangdong" title="Guangdong">Guangdong</a></td> <td>10 358 381</td> <td align="center" style="background:#f0f0f0;">13</td> <td align="left"><b><a href="/wiki/Shenyang" title="Shenyang">Shenyang</a></b></td> <td><a href="/wiki/Liaoning" title="Liaoning">Liaoning</a></td> <td>5 718 232 </td></tr> <tr> <td align="center" style="background:#f0f0f0;">4</td> <td align="left"><b><a href="/wiki/Guangzhou" title="Guangzhou">Guangzhou</a></b></td> <td><a href="/wiki/Guangdong" title="Guangdong">Guangdong</a></td> <td>9 702 144</td> <td align="center" style="background:#f0f0f0;">14</td> <td align="left"><b><a href="/wiki/Xi%E2%80%99an" title="Xi’an">Xi’an</a></b></td> <td><a href="/wiki/Shaanxi" title="Shaanxi">Shaanxi</a></td> <td>5 206 253 </td></tr> <tr> <td align="center" style="background:#f0f0f0;">5</td> <td align="left"><b><a href="/wiki/Tianjin" title="Tianjin">Tianjin</a></b></td> <td><a href="/wiki/Tianjin" title="Tianjin">Tianjin</a></td> <td>9 562 255</td> <td align="center" style="background:#f0f0f0;">15</td> <td align="left"><b><a href="/wiki/Hangzhou" title="Hangzhou">Hangzhou</a></b></td> <td><a href="/wiki/Zhejiang" title="Zhejiang">Zhejiang</a></td> <td>5 162 093 </td></tr> <tr> <td align="center" style="background:#f0f0f0;">6</td> <td align="left"><b><a href="/wiki/Wuhan" title="Wuhan">Wuhan</a></b></td> <td><a href="/wiki/Hubei" title="Hubei">Hubei</a></td> <td>7 541 527</td> <td align="center" style="background:#f0f0f0;">16</td> <td align="left"><b><a href="/wiki/Harbin" title="Harbin">Harbin</a></b></td> <td><a href="/wiki/Heilongjiang" title="Heilongjiang">Heilongjiang</a></td> <td>4 933 054 </td></tr> <tr> <td align="center" style="background:#f0f0f0;">7</td> <td align="left"><b><a href="/wiki/Dongguan" title="Dongguan">Dongguan</a></b></td> <td><a href="/wiki/Guangdong" title="Guangdong">Guangdong</a></td> <td>7 271 322</td> <td align="center" style="background:#f0f0f0;">17</td> <td align="left"><b><a href="/wiki/Dalian" title="Dalian">Dalian</a></b></td> <td><a href="/wiki/Liaoning" title="Liaoning">Liaoning</a></td> <td>3 902 467 </td></tr> <tr> <td align="center" style="background:#f0f0f0;">8</td> <td align="left"><b><a href="/wiki/Hongkong" title="Hongkong">Hongkong</a></b></td> <td><a href="/wiki/Hongkong" title="Hongkong">Hongkong</a></td> <td>7 071 576</td> <td align="center" style="background:#f0f0f0;">18</td> <td align="left"><b><a href="/wiki/Zhengzhou" title="Zhengzhou">Zhengzhou</a></b></td> <td><a href="/wiki/Henan" title="Henan">Henan</a></td> <td>3 677 032 </td></tr> <tr> <td align="center" style="background:#f0f0f0;">9</td> <td align="left"><b><a href="/wiki/Foshan" title="Foshan">Foshan</a></b></td> <td><a href="/wiki/Guangdong" title="Guangdong">Guangdong</a></td> <td>6 771 895</td> <td align="center" style="background:#f0f0f0;">19</td> <td align="left"><b><a href="/wiki/Shantou" title="Shantou">Shantou</a></b></td> <td><a href="/wiki/Guangdong" title="Guangdong">Guangdong</a></td> <td>6 771 895 </td></tr> <tr> <td align="center" style="background:#f0f0f0;">10</td> <td align="left"><b><a href="/wiki/Chengdu" title="Chengdu">Chengdu</a></b></td> <td><a href="/wiki/Sichuan" title="Sichuan">Sichuan</a></td> <td>6 316 922</td> <td align="center" style="background:#f0f0f0;">20</td> <td align="left"><b><a href="/wiki/Jinan_(Shandong)" title="Jinan (Shandong)">Jinan</a></b></td> <td><a href="/wiki/Shandong" title="Shandong">Shandong</a></td> <td>3 527 566 </td></tr> <tr> <td colspan="11" align="center" style="background:#f5f5f5;"><b>Kilde</b>: Folketellingen i 2010<sup id="cite_ref-84" class="reference"><a href="#cite_note-84"><span class="cite-bracket">[</span>82<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </td></tr></tbody></table> <div style="clear:both"></div> <p><br /> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Kultur">Kultur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=33" title="Rediger avsnitt: Kultur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=33" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kultur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Kinas kultur er en av verdens eldste. Landet hadde et utviklet samfunnssystem allerede for 4 000 år siden og det er i Kina mange store oppfinnelser har sett dagens lys, for eksempel papiret og boktrykkerkunsten, porselen, krutt og kompasset. Keiserdynastiene varte i mer enn 2 500 år og omfattet både epoker med stabilitet og med revolusjonerende forandring. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Musikk,_dans_og_drama"><span id="Musikk.2C_dans_og_drama"></span>Musikk, dans og drama</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=34" title="Rediger avsnitt: Musikk, dans og drama" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=34" title="Rediger kildekoden til seksjonen Musikk, dans og drama"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Dragon_dance_at_China_1.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/94/Dragon_dance_at_China_1.jpg/250px-Dragon_dance_at_China_1.jpg" decoding="async" width="250" height="165" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/94/Dragon_dance_at_China_1.jpg/375px-Dragon_dance_at_China_1.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/94/Dragon_dance_at_China_1.jpg/500px-Dragon_dance_at_China_1.jpg 2x" data-file-width="1024" data-file-height="676" /></a><figcaption><a href="/wiki/Dragedans" title="Dragedans">Dragedans</a> er en kinesisk tradisjonell fremvisningsdans. Den fremføres ofte under festiviteter.</figcaption></figure> <p>Kineserne utviklet et stort antall musikkinstrumenter, blant annet <i><a href="/w/index.php?title=Zheng&action=edit&redlink=1" class="new" title="Zheng (ikke skrevet ennå)">zheng</a></i>, <i><a href="/wiki/Xiao_(fl%C3%B8yte)" title="Xiao (fløyte)">xiao</a></i> og <i><a href="/wiki/Erhu" title="Erhu">erhu</a></i>. Musikkinstrumentet <a href="/wiki/Sheng" class="mw-disambig" title="Sheng">sheng</a> fikk en rekke arvtakere i Vesten. </p><p><a href="/wiki/Dragedans" title="Dragedans">Dragedans</a> og <a href="/w/index.php?title=L%C3%B8vedans&action=edit&redlink=1" class="new" title="Løvedans (ikke skrevet ennå)">Løvedans</a> er kjente kinesiske former for fremvisningsdans. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Litteratur_og_skriftkultur">Litteratur og skriftkultur</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=35" title="Rediger avsnitt: Litteratur og skriftkultur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=35" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur og skriftkultur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Kinesisk litteratur har en lang og rik historie, delvis tilskyndet av oppdagelsen av trykkekunsten under <a href="/wiki/Song-dynastiet" title="Song-dynastiet">Song-dynastiet</a>. Forut for den tid var de klassiske og religiøse manuskripter nettopp «manuskripter» – håndskrevne, med blekkpensel. Det dreide seg for det meste om konfutsianske, taoistiske og buddhistiske verker. For å granske disse tekstene opprettet de lærde et stort antall akademier. Noen av akademiene var finansiert av herskerdynastiene, og de kongelige kunne selv ta aktivt del i diskusjonene der. Av dokumenter forfattet på denne tidlige tid er titusener blitt bevart. Kinesiske filosofer, forfattere og diktere har for det meste nydt stor respekt i samfunnet, og spilt en viktig rolle som kulturbærere. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kunst,_verdensarv_og_museer"><span id="Kunst.2C_verdensarv_og_museer"></span>Kunst, verdensarv og museer</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=36" title="Rediger avsnitt: Kunst, verdensarv og museer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=36" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kunst, verdensarv og museer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikler: <a href="/w/index.php?title=Liste_over_kinesiske_malere&action=edit&redlink=1" class="new" title="Liste over kinesiske malere (ikke skrevet ennå)">Liste over kinesiske malere</a> og <a href="/wiki/Verdensarven_i_Asia#Kina" title="Verdensarven i Asia">Verdensarven i Asia#Kina</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:MET_DP342705_(cropped).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/MET_DP342705_%28cropped%29.jpg/190px-MET_DP342705_%28cropped%29.jpg" decoding="async" width="190" height="194" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/MET_DP342705_%28cropped%29.jpg/285px-MET_DP342705_%28cropped%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/MET_DP342705_%28cropped%29.jpg/380px-MET_DP342705_%28cropped%29.jpg 2x" data-file-width="2392" data-file-height="2440" /></a><figcaption>Kinesisk krukke fra Ming-dynastiet på midten av 1400-tallet, av en type kjent som «<a href="/wiki/Bl%C3%A5_og_hvit-porselen" title="Blå og hvit-porselen">blå og hvit-porselen</a>». Denne typen porselensprodukter har sitt opphav i byen <a href="/wiki/Jingdezhen" title="Jingdezhen">Jingdezhen</a>, og ble en meget ettertraktet handelsvare utenfor landets grenser i tidlig moderne tid.</figcaption></figure> <p>I Kina har man alltid satt billedkunsten høyt, og de eldste bevarte maleriene er fra 200-tallet f.Kr. Fra ca. 400-tallet e.Kr. ble det å lage tegninger med tusj og pensel vanlig blant embedsmenn og andre i eliten, og det at <a href="/wiki/Kinesisk_kalligrafi" title="Kinesisk kalligrafi">kinesisk kalligrafi</a> også har høy status som kunstform henger sammen med at det var den skrivekyndige klassen som begynte med billedkunst. Fra <a href="/wiki/Song-dynastiet" title="Song-dynastiet">Song-dynastiets</a> tid ca. rundt år 1000 skjedde det en stor utvikling i kinesisk landskapsmaleri, og i denne epoken kom også <a href="/wiki/Fugl-og-blomstermaleri" title="Fugl-og-blomstermaleri">fugle- og blomstermalerier</a> som kunstform. Et format som er vanlig for kinesisk billedkunst er de lange, strimmelformede billedrullene, såkalte «horisontalbilder». Dette formatet er meget gammelt i bruk til fortellende figurfremstillinger, men fra Song-tiden og utover ble de også brukt til panoramautsyn over elve- og fjellandskap.<sup id="cite_ref-skulptur-og-maleri_85-0" class="reference"><a href="#cite_note-skulptur-og-maleri-85"><span class="cite-bracket">[</span>83<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p> Fra <a href="/wiki/Yuan-dynastiet" title="Yuan-dynastiet">Yuan-dynastiet</a> (1271–1368) tok billedkunsten en mer personlig retning. Den største kinesiske maleren på denne tiden var <a href="/wiki/Zhao_Mengfu" title="Zhao Mengfu">Zhao Mengfu</a>, kjent for sine hestemalerier. Blant andre kjente kunstnere fra denne epoken er <a href="/wiki/Wang_Meng_(maler)" title="Wang Meng (maler)">Wang Meng</a> og <a href="/w/index.php?title=Ni_Zan&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ni Zan (ikke skrevet ennå)">Ni Zan</a>. Under <a href="/wiki/Ming-dynastiet" title="Ming-dynastiet">Ming-dynastiet</a> (1368–1644) fikk kunsten en tilbakeskuende tendens, der man så til gamle mestere for inspirasjon. Kjente kunstnere fra Ming-tiden er <a href="/wiki/Shen_Zhou" title="Shen Zhou">Shen Zhou</a> og etterfølgeren <a href="/wiki/Wen_Zhengming" title="Wen Zhengming">Wen Zhengming</a>. Kunsten under <a href="/wiki/Qing-dynastiet" title="Qing-dynastiet">Qing-dynastiet</a> (1644–1912) begynte med en motreaksjon mot tilbakeskuingen under Ming, med de tre malende munkene <a href="/wiki/Zhu_Da" title="Zhu Da">Zhu Da</a>, <a href="/wiki/Shitao" title="Shitao">Shitao</a> og <a href="/w/index.php?title=Kun_Can&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kun Can (ikke skrevet ennå)">Kun Can</a> som sentrale aktører. Senere i Qing-perioden var det ingen overordnet trend i kinesisk billedkunst, og alle malere hadde hver sin stil. På 1800-tallet var kinesisk billedkunst preget av nedgang, på grunn av de sosiale og økonomiske problemene i landet.<sup id="cite_ref-skulptur-og-maleri_85-1" class="reference"><a href="#cite_note-skulptur-og-maleri-85"><span class="cite-bracket">[</span>83<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></p><figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Guerreros_de_Terracota,_Xi%27an_(15732476745).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/33/Guerreros_de_Terracota%2C_Xi%27an_%2815732476745%29.jpg/250px-Guerreros_de_Terracota%2C_Xi%27an_%2815732476745%29.jpg" decoding="async" width="250" height="182" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/33/Guerreros_de_Terracota%2C_Xi%27an_%2815732476745%29.jpg/375px-Guerreros_de_Terracota%2C_Xi%27an_%2815732476745%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/33/Guerreros_de_Terracota%2C_Xi%27an_%2815732476745%29.jpg/500px-Guerreros_de_Terracota%2C_Xi%27an_%2815732476745%29.jpg 2x" data-file-width="2200" data-file-height="1602" /></a><figcaption><a href="/wiki/Terrakottah%C3%A6ren" title="Terrakottahæren">Terrakottahæren</a> har vært en del av verdensarven siden 1987, og er et av Folkerepublikken Kinas fremste turistmål.</figcaption></figure> <p>Det finnes eksempler på kinesisk skulpturkunst helt tilbake til <a href="/wiki/Yangshaokulturen" title="Yangshaokulturen">Yangshaokulturen</a> og fra bronsealderen, men det var først med <a href="/wiki/Buddhisme" title="Buddhisme">buddhismen</a>] inntog i landet at skulpturer i større format ble vanlig. <a href="/wiki/Buddha" title="Buddha">Buddha</a>-statuene begynte å ta menneskelig form i det første århundre etter Kristus, og med utviklingen av ulike retninger innenfor buddhismen ble det også stort spenn i fremstillingen av Buddha. Felles for de fleste var imidlertid at de var veldig statiske todimensjonale, og var ment å sees rett forfra. Fra 500-tallet ble kinesisk skulpturkunst mer tredimensjonal, og fra 600-tallet ble skulpturene nesten overdrevet kroppslige. Senere i kinesisk kunsthistorie har man beholdt formspråket fra 400–700-årene, og stort sett gjentatt eller variert over stilen med overdrevne former.<sup id="cite_ref-skulptur-og-maleri_85-2" class="reference"><a href="#cite_note-skulptur-og-maleri-85"><span class="cite-bracket">[</span>83<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Kineserne har aldri skilt skarpt mellom kunst og kunsthåndverk, og retninger innenfor sistnevnte har periodevis hatt stor prestisje. <a href="/wiki/Kinesisk_keramikk" title="Kinesisk keramikk">Kinesisk keramikk</a> har røtter tilbake til steinalderen, og fra 600-tallet e.Kr. slo <a href="/wiki/Porselen" title="Porselen">porselenet</a> igjennom. Dette ble snart en viktig handelsvare som ble eksportert vestover til Midtøsten og Europa. Fra 1300-tallet begynte kinesiske porselenskunstnere å eksperimentere med å male med <a href="/wiki/Koboltbl%C3%A5" class="mw-redirect" title="Koboltblå">blå koboltfarge</a> <a href="/wiki/Bl%C3%A5_og_hvit-porselen" title="Blå og hvit-porselen">over hvit porselen</a>, og <a href="/wiki/Jingdezhen" title="Jingdezhen">Jingdezhen</a> ble senter for landets porselensproduksjon. Porselensteknikkene utviklet seg videre i Ming- og Qing-periodene, og siden 1700-tallet har kinesisk blåhvitt og emaljedekorert porselen vært inspirasjonskilde og forbilde også for keramikere i vesten.<sup id="cite_ref-kunsthåndverk_86-0" class="reference"><a href="#cite_note-kunsthåndverk-86"><span class="cite-bracket">[</span>84<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:KIna_23_BG_890.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d1/KIna_23_BG_890.jpg/250px-KIna_23_BG_890.jpg" decoding="async" width="250" height="151" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d1/KIna_23_BG_890.jpg/375px-KIna_23_BG_890.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d1/KIna_23_BG_890.jpg/500px-KIna_23_BG_890.jpg 2x" data-file-width="3585" data-file-height="2171" /></a><figcaption>Typisk restaurant bord i Kina, rettene står på en plate som kan roteres slik at man kan forsyne seg. På større restauranter kan man få <a href="/wiki/Gaffel" title="Gaffel">gaffel</a> men på mindre mer lokale har de kun <a href="/wiki/Spisepinner" title="Spisepinner">spisepinner</a>.</figcaption></figure> <p>Edelmetaller har aldri spilt noen sentral rolle i kinesisk kunsthåndverk, men fra <a href="/wiki/Shang-dynastiet" title="Shang-dynastiet">Shang-dynastiet</a> (ca. 1550–1045 f.Kr.) kjenner man avanserte metoder for støping av <a href="/wiki/Bronse" title="Bronse">bronse</a>. Utgravinger har fått for dagen store mengder bronsegjenstander fra landets tidlige historie, der spesielt bronsekar brukt til ofringer til forfedres ånder er unike. Ved siden av bronsen har også <a href="/wiki/Jade" title="Jade">jade</a> vært spesielt for Kinas kunsthåndverk, og fra <a href="/wiki/Han-dynastiet" title="Han-dynastiet">Han-dynastiet</a> (202 f.Kr.–220 e.Kr.) finner man hele drakter av jadeplater. Fra senere perioder har man småskulpturer i <a href="/wiki/Elfenben" title="Elfenben">elfenben</a>, blant annet fra Ming-dynastiet. Spesielt fra kinesisk kunsthåndverkstradisjon er også bruken av horn fra <a href="/wiki/Neshorn" title="Neshorn">neshorn</a>, blant annet til vinbegere.<sup id="cite_ref-kunsthåndverk_86-1" class="reference"><a href="#cite_note-kunsthåndverk-86"><span class="cite-bracket">[</span>84<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Siden Folkerepublikken Kina ratifiserte UNESCOs konvensjon om beskyttelse av kultur- og naturarven i 1985 har landet fått 53 oppføringer på listen over <a href="/wiki/Verdensarven" title="Verdensarven">Verdens kultur- og naturarvsteder</a>, noe som er nest flest i verden. Blant de mest kjente verdensarvstedene i Kina er <a href="/wiki/Den_forbudte_by" title="Den forbudte by">Den forbudte by</a> i <a href="/wiki/Beijing" title="Beijing">Beijing</a>, <a href="/wiki/Den_kinesiske_mur" title="Den kinesiske mur">Den kinesiske mur</a>, <a href="/wiki/Potalapalasset" title="Potalapalasset">Potalapalasset</a> i Tibet og <a href="/wiki/Terrakottah%C3%A6ren" title="Terrakottahæren">Terrakottahæren</a> ved <a href="/wiki/Qin_Shi_Huangdis_mausoleum" title="Qin Shi Huangdis mausoleum">Qin Shi Huangdis mausoleum</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Mat_og_drikke">Mat og drikke</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=37" title="Rediger avsnitt: Mat og drikke" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=37" title="Rediger kildekoden til seksjonen Mat og drikke"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Peking_Duck,_2014_(02).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/Peking_Duck%2C_2014_%2802%29.jpg/250px-Peking_Duck%2C_2014_%2802%29.jpg" decoding="async" width="250" height="175" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/Peking_Duck%2C_2014_%2802%29.jpg/375px-Peking_Duck%2C_2014_%2802%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/Peking_Duck%2C_2014_%2802%29.jpg/500px-Peking_Duck%2C_2014_%2802%29.jpg 2x" data-file-width="3512" data-file-height="2461" /></a><figcaption><a href="/wiki/Det_kinesiske_kj%C3%B8kken" title="Det kinesiske kjøkken">Det kinesiske kjøkken</a> er berømt verden rundt. Bildet viser tilberedningen av <a href="/wiki/Pekingand" title="Pekingand">pekingand</a>, en av de mest kjente rettene internasjonalt.</figcaption></figure> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Det_kinesiske_kj%C3%B8kken" title="Det kinesiske kjøkken">Det kinesiske kjøkken</a> </p> </div> <p>Mat er en viktig del av kinesisk kultur. Stort sett all mat er knyttet til en eller annen effekt på helsen.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> <a href="/wiki/Det_kinesiske_kj%C3%B8kken" title="Det kinesiske kjøkken">Det kinesiske kjøkken</a> har opphav i de forskjellige provinsene og det finnes uendelig mange retter. </p><p>Det spises med <a href="/wiki/Spisepinner" title="Spisepinner">pinner</a>. Maten serveres i felles skåler på bordet og alle spiser av alle rettene som er på bordet. I Sør-Kina er ris det dominerende tilbehøret, men i nord er det mer basert på brød laget av korn.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> Kineserne bruker en langt større del av sin inntekt på mat enn man gjør i Norge. De er langt mer oppmerksom på smak, kvalitet og viktigheten av å spise sunt og variert.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Idrett">Idrett</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=38" title="Rediger avsnitt: Idrett" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=38" title="Rediger kildekoden til seksjonen Idrett"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Yao_Ming_(2310543001).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bd/Yao_Ming_%282310543001%29.jpg/250px-Yao_Ming_%282310543001%29.jpg" decoding="async" width="250" height="176" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bd/Yao_Ming_%282310543001%29.jpg/375px-Yao_Ming_%282310543001%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bd/Yao_Ming_%282310543001%29.jpg/500px-Yao_Ming_%282310543001%29.jpg 2x" data-file-width="2285" data-file-height="1607" /></a><figcaption>Basketspilleren <a href="/wiki/Yao_Ming" title="Yao Ming">Yao Ming</a> er en av Kinas mest kjent idrettsutøvere, kjent fra <a href="/wiki/National_Basketball_Association" title="National Basketball Association">NBA</a>-karrieren fra 2002 til 2011.</figcaption></figure> <p>Kina er blant de tidligste steder i verden hvor man begynte å drive med sport. Det finnes bevis for at Kina er det sted i verden der en form for fotball først ble spilt.<sup id="cite_ref-87" class="reference"><a href="#cite_note-87"><span class="cite-bracket">[</span>85<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Andre populære sportsgrener i Kina:<sup id="cite_ref-88" class="reference"><a href="#cite_note-88"><span class="cite-bracket">[</span>86<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Kampsport" title="Kampsport">kampsport</a>, <a href="/wiki/Bordtennis" title="Bordtennis">bordtennis</a>, <a href="/wiki/Badminton" title="Badminton">badminton</a>, <a href="/wiki/Sv%C3%B8mming" title="Svømming">svømming</a>, <a href="/wiki/Basketball" title="Basketball">basketball</a> og i den senere tiden <a href="/wiki/Golf" title="Golf">golf</a> og <a href="/wiki/Rugby_(sport)" title="Rugby (sport)">rugby</a>. <a href="/wiki/Brettspill" title="Brettspill">Brettspill</a> som <a href="/wiki/Go" title="Go">go</a>, <a href="/wiki/Xiangqi" title="Xiangqi">xiangqi</a> (kinesisk sjakk) og <a href="/wiki/Mahjong" title="Mahjong">mahjong</a> (májiàng) og i den senere tiden <a href="/wiki/Sjakk" title="Sjakk">sjakk</a> er populære spill i Kina. </p><p>I kinesisk kultur anses det som viktig å være fysisk aktiv, og man kan se eldre trene <a href="/wiki/Qigong" title="Qigong">qigong</a> og <a href="/wiki/Tai_chi" class="mw-redirect" title="Tai chi">tai chi</a> i parker om morgenen og studenter som gjør uttøyningsøvelser på skolens område. Den profesjonelle amerikanske basketball-ligaen <a href="/wiki/NBA" class="mw-redirect" title="NBA">NBA</a> har mange unge tilhengere i Kina og <a href="/wiki/Yao_Ming" title="Yao Ming">Yao Ming</a> er et stort idol for dem. </p><p><a href="/wiki/Sommer-OL_2008" title="Sommer-OL 2008">Sommer-OL 2008</a> ble avholdt i Beijing og andre byer i Kina. </p><p><a href="/wiki/Vinter-OL_2022" title="Vinter-OL 2022">Vinter-OL 2022</a> ble avholdt i <a href="/wiki/Beijing" title="Beijing">Beijing</a> og områder ved <a href="/wiki/Yanqing" title="Yanqing">Yanqing</a> og <a href="/wiki/Chongli" title="Chongli">Chongli</a> i Kina. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Oppføring_på_UNESCOs_lister"><span id="Oppf.C3.B8ring_p.C3.A5_UNESCOs_lister"></span>Oppføring på UNESCOs lister</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=39" title="Rediger avsnitt: Oppføring på UNESCOs lister" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=39" title="Rediger kildekoden til seksjonen Oppføring på UNESCOs lister"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><b>Verdensarvsteder</b> </p><p>Oppføringer på <a href="/wiki/UNESCO" title="UNESCO">UNESCOs</a> <a href="/wiki/Verdensarvliste" class="mw-redirect" title="Verdensarvliste">verdensarvliste</a> (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. </p> <ul><li>De gamle landsbyene Xidi og Hongcun sør i <a href="/wiki/Anhui" title="Anhui">Anhui</a></li> <li><a href="/wiki/Yinxu" title="Yinxu">Yīnxū</a> <i>(Yin-ruinene)</i>, restene etter den siste hovedstaden under <a href="/wiki/Shang-dynastiet" title="Shang-dynastiet">Shang-dynastiet</a>, i <a href="/wiki/Henan" title="Henan">Henan</a></li> <li>Verneområdene for kjempepandaer i <a href="/wiki/Sichuan" title="Sichuan">Sichuan</a></li> <li><a href="/wiki/Fujian_Tulou" title="Fujian Tulou">Fujian Tulou</a>, som er 46 særegne jordhus i ti landsbyer i det sørøstlige <a href="/wiki/Fujian" title="Fujian">Fujian</a></li> <li>Verneområdet <i>De tre parallelle elver</i> i <a href="/wiki/Yunnan" title="Yunnan">Yunnan</a></li> <li><a href="/wiki/Den_kinesiske_mur" title="Den kinesiske mur">Den kinesiske mur</a></li> <li><a href="/wiki/Taishanfjellet" class="mw-redirect" title="Taishanfjellet">Taishanfjellet</a> i <a href="/wiki/Shandong" title="Shandong">Shandong</a>-provinsen</li> <li><a href="/wiki/Huang_Shan" title="Huang Shan">Huang Shan</a>-fjellene i <a href="/wiki/Anhui" title="Anhui">Anhui</a>-provinsen</li> <li><a href="/wiki/Mogaogrottene" title="Mogaogrottene">Mogaogrottene</a> i <a href="/wiki/Gansu" title="Gansu">Gansu</a>-provinsen</li> <li>Utgravningsstedet for «<a href="/wiki/Pekingmannen" class="mw-redirect" title="Pekingmannen">Pekingmannen</a>» i <a href="/wiki/Zhoukoudian" title="Zhoukoudian">Zhoukoudian</a> (<a href="/wiki/Beijing" title="Beijing">Beijing</a>)</li> <li>Nasjonalparken <a href="/wiki/Lushan" class="mw-disambig" title="Lushan">Lushan</a> i <a href="/wiki/Jiangxi" title="Jiangxi">Jiangxi</a></li> <li>Gamlebyen i <a href="/wiki/Lijiang_(Yunnan)" title="Lijiang (Yunnan)">Lijiang</a> i <a href="/wiki/Yunnan" title="Yunnan">Yunnan</a></li> <li>Gamlebyen i <a href="/wiki/Ping_Yao" class="mw-redirect" title="Ping Yao">Ping Yao</a> i <a href="/wiki/Shanxi" title="Shanxi">Shanxi</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Jiuzhaigoudalen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Jiuzhaigoudalen (ikke skrevet ennå)">Jiuzhaigoudalen</a> i <a href="/wiki/Sichuan" title="Sichuan">Sichuan</a>-provinsen</li> <li><a href="/wiki/Huanglong_(Sichuan)" class="mw-redirect" title="Huanglong (Sichuan)">Huanglongområdet</a> i Sichuan</li> <li><a href="/wiki/Wulingyuan" title="Wulingyuan">Wulingyuanområdet</a> i <a href="/wiki/Hunan" title="Hunan">Hunan</a>-provinsen</li> <li>De klassiske hager i <a href="/wiki/Suzhou" title="Suzhou">Suzhou</a> i <a href="/wiki/Jiangsu" title="Jiangsu">Jiangsu</a></li> <li><a href="/wiki/Fjellrefugiet_og_dets_omliggende_templer_ved_Chengde" class="mw-redirect" title="Fjellrefugiet og dets omliggende templer ved Chengde">Fjellrefugiet og dets omliggende templer ved Chengde</a> i <a href="/wiki/Hebei" title="Hebei">Hebei</a>-provinsen</li> <li>Steinfigurene i <a href="/wiki/Dazu" title="Dazu">Dazu</a> fylke i <a href="/wiki/Chongqing" title="Chongqing">Chongqing</a></li> <li><a href="/wiki/Potalapalasset" title="Potalapalasset">Potalapalassets</a> historiske kompleks i <a href="/wiki/Lhasa" title="Lhasa">Lhasa</a> i <a href="/wiki/Tibet" title="Tibet">Tibet</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Qinchengfjellet&action=edit&redlink=1" class="new" title="Qinchengfjellet (ikke skrevet ennå)">Qinchengfjellet</a> og <a href="/wiki/Dujiangyans_irrigasjonsystem" class="mw-redirect" title="Dujiangyans irrigasjonsystem">irrigasjonsanlegget i Dujiangyan</a> i <a href="/wiki/Sichuan" title="Sichuan">Sichuan</a></li> <li><a href="/wiki/Wuyishan" title="Wuyishan">Wuyifjellene</a> i <a href="/wiki/Fujian" title="Fujian">Fujian</a></li> <li><a href="/wiki/Konfucius" title="Konfucius">Konfucius</a>' tempel og mausoleum, og Kong-familiens sete i <a href="/wiki/Qufu" title="Qufu">Qufu</a> i Shandong-provinsen</li> <li>Gammele bygningsanlegg i <a href="/wiki/Wudangfjellene" title="Wudangfjellene">Wudangfjellene</a> i <a href="/wiki/Hubei" title="Hubei">Hubei</a>-provinsen</li> <li><a href="/wiki/Emeifjellet" class="mw-redirect" title="Emeifjellet">Emeifjellet</a> med kjempebuddhaen i <a href="/wiki/Leshan" title="Leshan">Leshan</a> i <a href="/wiki/Sichuan" title="Sichuan">Sichuan</a></li> <li><a href="/wiki/Longmengrottene" title="Longmengrottene">Longmengrottene</a> ved <a href="/wiki/Luoyang" title="Luoyang">Luoyang</a> i <a href="/wiki/Henan" title="Henan">Henan</a></li> <li><a href="/wiki/Sommerpalasset" title="Sommerpalasset">Sommerpalasset</a> og de keiserlige hager i <a href="/wiki/Beijing" title="Beijing">Beijing</a></li> <li><a href="/wiki/Himmelens_tempel" title="Himmelens tempel">Himmeltempelet</a>, et keiserlig offeralter i <a href="/wiki/Beijing" title="Beijing">Beijing</a></li> <li>Keisermausoleene fra Ming- og Qingdynastiene (<a href="/wiki/Ming-dynastiets_graver" title="Ming-dynastiets graver">Minggravene</a>, <a href="/wiki/De_vestlige_Qinggravene" title="De vestlige Qinggravene">De vestlige Qinggravene</a> og <a href="/wiki/De_%C3%B8stlige_Qinggravene" title="De østlige Qinggravene">De østlige Qinggravene</a>)</li> <li><a href="/wiki/Yunganggrottene" title="Yunganggrottene">Yunganggrottene</a> i <a href="/wiki/Datong_(Shanxi)" title="Datong (Shanxi)">Datong</a> i <a href="/wiki/Shanxi" title="Shanxi">Shanxi</a></li> <li><a href="/wiki/Beijings_forbudte_by" class="mw-redirect" title="Beijings forbudte by">Ming-dynastiets keiserpalass</a> i <a href="/wiki/Beijing" title="Beijing">Beijing</a> og <a href="/wiki/Qing-dynastiet" title="Qing-dynastiet">Qing-dynastiets</a> keiserpalass i <a href="/wiki/Shenyang" title="Shenyang">Shenyang</a></li> <li><a href="/wiki/Goguryeo" title="Goguryeo">Goguryeokongedømmets</a> hovedsteder og mausoleer</li> <li>Historiske senteret i <a href="/wiki/Macao" title="Macao">Macao</a></li> <li><a href="/wiki/Terracottah%C3%A6ren_i_Xian" class="mw-redirect" title="Terracottahæren i Xian">Mausoleet</a> til den <a href="/wiki/Qin_Shi_Huang_Di" class="mw-redirect" title="Qin Shi Huang Di">første Qin-keiseren</a> i <a href="/wiki/Xian" class="mw-redirect" title="Xian">Xi'an</a> i <a href="/wiki/Shaanxi" title="Shaanxi">Shaanxi</a>-provinsen (1987)</li> <li><a href="/wiki/Diaolou" title="Diaolou">Diaolouene</a> i <a href="/wiki/Kaiping_(Jiangmen)" title="Kaiping (Jiangmen)">Kaiping</a> andre landsbyer i <a href="/wiki/Guangdong" title="Guangdong">Guangdongdistriktet</a></li> <li><a href="/wiki/Karst-topografi" class="mw-redirect" title="Karst-topografi">Karst-topografien</a> i Sør-Kina</li> <li><a href="/w/index.php?title=Sanqingshan_nasjonalpark&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sanqingshan nasjonalpark (ikke skrevet ennå)">Sanqingshan nasjonalpark</a></li> <li>Fjellet <a href="/wiki/Wutaishan" class="mw-redirect" title="Wutaishan">Wutaishan</a></li> <li>Fjellpartiet <a href="/wiki/Danxiashan" class="mw-redirect" title="Danxiashan">Danxiashan</a></li> <li>Historiske monumenter i <a href="/wiki/Dengfeng" title="Dengfeng">Dengfeng</a></li> <li><a href="/wiki/Quanzhou" title="Quanzhou">Quanzhou</a> – emporiet fra song- og yuan-perioden</li></ul> <ul><li>Hovedstad og graver i det gamle <a href="/wiki/Goguryeo" title="Goguryeo">Koguryo</a> riket</li> <li>West Lake kulturlandskap i <a href="/wiki/Hangzhou" title="Hangzhou">Hangzhou</a></li></ul> <ul><li><a href="/wiki/Chengjiang_(Yuxi)" title="Chengjiang (Yuxi)">Chengjiang</a> område med fossiler</li> <li>Området <a href="/wiki/Xanadu" title="Xanadu">Xanadu</a></li></ul> <ul><li>Kulturlandskap, <a href="/wiki/Honghe" title="Honghe">Honghe Hani</a> <a href="/w/index.php?title=Risterrase&action=edit&redlink=1" class="new" title="Risterrase (ikke skrevet ennå)">risterrasser</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Xinjiang_Tianshan&action=edit&redlink=1" class="new" title="Xinjiang Tianshan (ikke skrevet ennå)">Xinjiang Tianshan</a></li></ul> <ul><li><a href="/wiki/Silkeveien" title="Silkeveien">Silkeveien</a></li></ul> <ul><li><a href="/w/index.php?title=Canal_Grande_(Kina)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Canal Grande (Kina) (ikke skrevet ennå)">Canal Grande</a></li> <li><a href="/wiki/Tusi" title="Tusi">Tusi</a> området</li></ul> <ul><li><a href="/w/index.php?title=Hubei_Shennongjia&action=edit&redlink=1" class="new" title="Hubei Shennongjia (ikke skrevet ennå)">Hubei Shennongjia</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Zuojiang_Huashan&action=edit&redlink=1" class="new" title="Zuojiang Huashan (ikke skrevet ennå)">Zuojiang Huashan</a> <a href="/wiki/Bergkunst" title="Bergkunst">bergkunst</a> kulturlandskap</li></ul> <ul><li><a href="/wiki/Gulangyu" title="Gulangyu">Kulangsu</a>, en historisk internasjonal bosetning</li> <li><a href="/wiki/Qinghai" title="Qinghai">Qinghai</a> <a href="/w/index.php?title=Hoh_Xil&action=edit&redlink=1" class="new" title="Hoh Xil (ikke skrevet ennå)">Hoh Xil</a></li></ul> <ul><li><a href="/wiki/Fanjingshan" title="Fanjingshan">Fanjingshan</a></li> <li>Arkeologiske ruiner av <a href="/wiki/Liangzhukulturen" title="Liangzhukulturen">Liangzhu</a></li> <li><a href="/wiki/Trekkfugl" title="Trekkfugl">Trekkfugl</a>reservater langs kysten av <a href="/wiki/Gulehavet" title="Gulehavet">Gulehavet</a> <a href="/wiki/Bohaibukten" title="Bohaibukten">Bohaibukta</a></li></ul> <p><b>Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv</b> </p><p>Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av <a href="/wiki/Immateriell_kultur" title="Immateriell kultur">immateriell kultur</a> (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. </p> <ul><li>2001 – <a href="/wiki/Kunqu" title="Kunqu">Kunqu</a>-operaen</li> <li>2003 – Musikken med <a href="/wiki/Guqin" title="Guqin">Guqin</a> (Soloframføring med <a href="/wiki/Siter" title="Siter">siter</a>)</li> <li>2005 – Den uiguriske musikkformen <a href="/w/index.php?title=Muqam&action=edit&redlink=1" class="new" title="Muqam (ikke skrevet ennå)">Muqam</a> i den kinesiske regionen <a href="/wiki/Xinjiang" title="Xinjiang">Xinjiang</a></li> <li>2009 – <a href="/wiki/Gravering" title="Gravering">Gravering</a></li> <li>2009 – Gravert blokktrykkteknikk</li> <li>2009 – Kinesisk <a href="/wiki/Kalligrafi" title="Kalligrafi">kalligrafi</a></li> <li>2009 – Papirklipping</li> <li>2009 – <a href="/wiki/Duanwu" title="Duanwu">Dragebåtfestival</a></li> <li>2009 – Dans av Kinas koreanske etniske gruppe</li> <li>2009 – Tradisjonelt <a href="/wiki/Arkitektur" title="Arkitektur">arkitektonisk</a> håndverk, tømmerstrukturer</li> <li>2009 – <a href="/wiki/Brokade" title="Brokade">Brokade</a> fra <a href="/w/index.php?title=Nanjing_Yunjin&action=edit&redlink=1" class="new" title="Nanjing Yunjin (ikke skrevet ennå)">Nanjing Yunjin</a></li> <li>2009 – <a href="/w/index.php?title=Gesar&action=edit&redlink=1" class="new" title="Gesar (ikke skrevet ennå)">Gesar</a> episk tradisjon</li> <li>2009 – Sang av den etniske gruppen <a href="/wiki/Dong" class="mw-disambig" title="Dong">Dong</a></li> <li>2009 – <a href="/w/index.php?title=Hua%E2%80%99er&action=edit&redlink=1" class="new" title="Hua’er (ikke skrevet ennå)">Hua’er</a></li> <li>2009 – Manas</li> <li>2009 – <a href="/wiki/Mazu" title="Mazu">Mazu</a> tro og skikker</li> <li>2009 – <a href="/w/index.php?title=Khoomei&action=edit&redlink=1" class="new" title="Khoomei (ikke skrevet ennå)">Khoomei</a>, mongolsk sang</li> <li>2009 – <a href="/w/index.php?title=Nanyin&action=edit&redlink=1" class="new" title="Nanyin (ikke skrevet ennå)">Nanyin</a></li> <li>2009 – <a href="/w/index.php?title=Regong&action=edit&redlink=1" class="new" title="Regong (ikke skrevet ennå)">Regong</a> kunst</li> <li>2009 – <a href="/wiki/Silke" title="Silke">Silkehåndverk</a></li> <li>2009 – <a href="/w/index.php?title=Tibetan_opera&action=edit&redlink=1" class="new" title="Tibetan opera (ikke skrevet ennå)">Tibetan opera</a></li> <li>2009 – <a href="/w/index.php?title=Yueju_opera&action=edit&redlink=1" class="new" title="Yueju opera (ikke skrevet ennå)">Yueju opera</a></li> <li>2009 – Tradisjonell fyringsteknologi fra <a href="/w/index.php?title=Longquan_celadon&action=edit&redlink=1" class="new" title="Longquan celadon (ikke skrevet ennå)">Longquan celadon</a></li> <li>2009 – Tradisjonelt håndverk, <a href="/wiki/Xuanpapir" title="Xuanpapir">Xuanpapir</a></li> <li>2009 – <a href="/w/index.php?title=Xi%E2%80%99an_(ensemble)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Xi’an (ensemble) (ikke skrevet ennå)">Xi’an</a> blåse- og perkusjonsensemble</li> <li>2010 – <a href="/wiki/Akupunktur" title="Akupunktur">Akupunktur</a> og <a href="/w/index.php?title=Moxibustion&action=edit&redlink=1" class="new" title="Moxibustion (ikke skrevet ennå)">moxibustion</a>, tradisjonell kinesisk medisin</li> <li>2010 – <a href="/wiki/Pekingopera" title="Pekingopera">Pekingopera</a></li> <li>2011 – <a href="/w/index.php?title=Hezhen_Yimakan&action=edit&redlink=1" class="new" title="Hezhen Yimakan (ikke skrevet ennå)">Hezhen Yimakan</a> skyggedukker</li> <li>2013 – <a href="/w/index.php?title=Zhusuan_(kuleramme)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Zhusuan (kuleramme) (ikke skrevet ennå)">Zhusuan</a>, <a href="/wiki/Abakus_(kuleramme)" title="Abakus (kuleramme)">kuleramme</a></li> <li>2016 – De tjuefire solfasene</li> <li>2018 – <a href="/w/index.php?title=Lum&action=edit&redlink=1" class="new" title="Lum (ikke skrevet ennå)">Lum</a>, <a href="/wiki/Tibetansk" title="Tibetansk">tibetansk</a> medisinsk bading</li> <li>2020 – <a href="/w/index.php?title=Ong_Chun&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ong Chun (ikke skrevet ennå)">Ong Chun</a>/Wangchuan/Wangkang-seremoni, ritualer relatert til forbindelsen mellom mennesket og havet (Sammen med Malaysia)</li> <li>2020 – <a href="/wiki/Taijiquan" class="mw-redirect" title="Taijiquan">Taijiquan</a>, indre <a href="/wiki/Kampsport" title="Kampsport">kampsport</a> praktisert for dens helsemessige fordeler</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=40" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=40" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li>Alison Bailey; Ronald G. Knapp; Peter Neville-Hadley; m.fl.: <i>Kina. folk, landskap, kultur, historie</i>. Pegasus forlag 2008. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788244200400" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9788244200400</a></li> <li><a href="/wiki/Erling_Borgen" title="Erling Borgen">Erling Borgen</a>. <i>Rød Drøm: mitt møte med Kina</i> Oslo, 1998 <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8203222927" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-03-22292-7</a></li> <li>Elisabeth S. Eide. <i>Vårt skjeve blikk på kineserne</i>. Aschehoug, 1995</li> <li><a href="/wiki/Torbj%C3%B8rn_F%C3%A6r%C3%B8vik" title="Torbjørn Færøvik">Torbjørn Færøvik</a>. <i>Kina : en reise på livets elv</i>. Oslo, 2004 <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8202235170" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-02-23517-0</a>, h.</li> <li><a href="/wiki/Torbj%C3%B8rn_F%C3%A6r%C3%B8vik" title="Torbjørn Færøvik">Torbjørn Færøvik</a>: <i>Midtens Rike: En vandring i Kinas historie</i>. Oslo, 2009, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788202272692" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-82-02-27269-2</a></li> <li><a href="/wiki/Jung_Chang" title="Jung Chang">Jung Chang</a>. <i>Ville Svaner: Tre Døtre av Kina</i>. Oslo, 1993 <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8205270651" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-05-27065-1</a>. Slektshistorie og selvbiografi om tre generasjoner kinesiske kvinners livserfaringer 1900-1980.</li> <li><cite id="Kubler2014" class="citation book">Kubler, Cornelius C. (2014). <i>Basic Spoken Chinese: An Introduction to Speaking and Listening for Beginners</i>. Tuttle Publishing. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781462914814" title="Spesial:Bokkilder/9781462914814">9781462914814</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.au=Kubler%2C+Cornelius+C.&rft.btitle=Basic+Spoken+Chinese%3A+An+Introduction+to+Speaking+and+Listening+for+Beginners&rft.date=2014&rft.genre=book&rft.isbn=9781462914814&rft.pub=Tuttle+Publishing&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="BureaucracyPoliticsDecisionMaking" class="citation book">Kenneth G. Lieberthal og David M. Lampton, red. (1992). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://publishing.cdlib.org/ucpressebooks/view?docId=ft0k40035t&chunk.id=d0e2122&toc.depth=1&toc.id=d0e2122&brand=ucpress"><i>Bureaucracy, Politics, and Decision Making in Post-Mao China (Studies on China)</i></a>. University of California Press. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0520073562" title="Spesial:Bokkilder/978-0520073562">978-0520073562</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=Bureaucracy%2C+Politics%2C+and+Decision+Making+in+Post-Mao+China+%28Studies+on+China%29&rft.date=1992&rft.genre=book&rft.isbn=978-0520073562&rft.pub=University+of+California+Press&rft_id=https%3A%2F%2Fpublishing.cdlib.org%2Fucpressebooks%2Fview%3FdocId%3Dft0k40035t%26chunk.id%3Dd0e2122%26toc.depth%3D1%26toc.id%3Dd0e2122%26brand%3Ducpress&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><a href="/wiki/Cecilia_Lindqvist" title="Cecilia Lindqvist">Cecilia Lindqvist</a>: <i>Tegnenes rike, en beretning om kineserne og skrifttegnene deres</i>. Oslo, 1993</li> <li>Trygve Løtveit: <i>Den gule keiser, og andre historiske fortellinger fra det gamle Kina</i>. Huitfeldt, 1995</li> <li>Kevin Sinclair: <i>Kina, en kulinarisk reise, autentiske oppskrifter fra verdens største land</i>. Oslo, 2000</li> <li><cite id="SpenceChin" class="citation book"><a href="/wiki/Jonathan_D._Spence" title="Jonathan D. Spence">Jonathan D. Spence</a> og Annping Chin (1996). <i>Kinas århundre</i>. Gyldendal. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8205243395" title="Spesial:Bokkilder/8205243395">8205243395</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.au=Jonathan+D.+Spence+og+Annping+Chin&rft.btitle=Kinas+%C3%A5rhundre&rft.date=1996&rft.genre=book&rft.isbn=8205243395&rft.pub=Gyldendal&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="verdenIdag" class="citation book"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121200010"><i>Verden i dag : Kina og Taiwan</i></a>. Bonniers Specialmagasiner / Illustrert Vitenskaps Bibliotek. 1996. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8277480253" title="Spesial:Bokkilder/8277480253">8277480253</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=Verden+i+dag+%3A+Kina+og+Taiwan&rft.date=1996&rft.genre=book&rft.isbn=8277480253&rft.pub=Bonniers+Specialmagasiner+%2F+Illustrert+Vitenskaps+Bibliotek&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2008121200010&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="kunst3000år" class="citation book"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016070748042"><i>Kinesisk kunst gjennom 3000 år</i></a>. Nasjonalgalleriet. 1977.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=Kinesisk+kunst+gjennom+3000+%C3%A5r&rft.date=1977&rft.genre=book&rft.pub=Nasjonalgalleriet&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2016070748042&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Fotnoter">Fotnoter</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=41" title="Rediger avsnitt: Fotnoter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=41" title="Rediger kildekoden til seksjonen Fotnoter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r18775549">.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-alpha+ol li{list-style-type:lower-alpha}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-alpha+ol li{list-style-type:upper-alpha}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-roman+ol li{list-style-type:lower-roman}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-roman+ol li{list-style-type:upper-roman}.mw-parser-output .following-list-style-type-decimal+ol li{list-style-type:decimal}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-alpha+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:lower-alpha!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-alpha+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:upper-alpha!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-roman+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:lower-roman!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-roman+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:upper-roman!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-decimal+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:decimal!important}</style><div class="ve-conditional-display-block following-list-style-type-lower-alpha"><b>Type nummerering</b></div> <div class="mw-references-wrap"><ol class="references"> <li id="cite_note-3"><b><a href="#cite_ref-3">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="/wiki/Forenklet_kinesisk" title="Forenklet kinesisk">forenklet kinesisk</a>: <span lang="zh-Hans" dir="ltr" style=""><a href="https://no.wiktionary.org/wiki/%E4%B8%AD%E5%9B%BD" class="extiw" title="wikt:中国">中国</a></span>; <a href="/wiki/Pinyin" title="Pinyin">pinyin</a>: <em>Zhōngguó</em>; bokstavelig talt «Midtens rike»</span> </li> <li id="cite_note-4"><b><a href="#cite_ref-4">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="/wiki/Hanzi" class="mw-redirect" title="Hanzi">hànzì</a>:中华人民共和国 , <a href="/wiki/Pinyin" title="Pinyin">pīnyīn</a>: <i>Zhōnghuá Rénmín Gònghéguó</i></span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=42" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=42" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-wikidata-52820793d48a81a78fa234342a07bedb3aed2f38-v2-1"><b><a href="#cite_ref-wikidata-52820793d48a81a78fa234342a07bedb3aed2f38-v2_1-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external free" href="https://www.worldometers.info/world-population/china-population/">https://www.worldometers.info/world-population/china-population/</a>.</span> </li> <li id="cite_note-wikidata-49f1f7ad97a2a7ffc7b6073afbafab11e8ae814a-v2-2"><b><a href="#cite_ref-wikidata-49f1f7ad97a2a7ffc7b6073afbafab11e8ae814a-v2_2-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external free" href="https://uis.unesco.org/en/country/cn">https://uis.unesco.org/en/country/cn</a>.</span> </li> <li id="cite_note-5"><b><a href="#cite_ref-5">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.stats.gov.cn/english/">«National Data»</a>. <i>data.stats.gov.cn</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 22. september 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.atitle=National+Data&rft.genre=unknown&rft.jtitle=data.stats.gov.cn&rft_id=http%3A%2F%2Fdata.stats.gov.cn%2Fenglish%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-6"><b><a href="#cite_ref-6">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Wright, Arthur F. (1960). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.jstor.org/stable/2708197">«The Study of Chinese Civilization»</a>. <i>Journal of the History of Ideas</i>. 2. 21: 233–255. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/0022-5037">0022-5037</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.2307%2F2708197">10.2307/2708197</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 16. november 2021</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.atitle=The+Study+of+Chinese+Civilization&rft.aufirst=Arthur+F.&rft.aulast=Wright&rft.date=1960&rft.genre=article&rft.issn=0022-5037&rft.jtitle=Journal+of+the+History+of+Ideas&rft.pages=233-255&rft.volume=21&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.jstor.org%2Fstable%2F2708197&rft_id=info%3Adoi%2F10.2307%2F2708197&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-7"><b><a href="#cite_ref-7">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Klepsvik, Erik (2020). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/Midtens_rike">«Midtens rike»</a>. <i>Store Norske Leksikon</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 20. februar 2024</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.atitle=Midtens+rike&rft.aufirst=Erik&rft.aulast=Klepsvik&rft.date=2020&rft.genre=article&rft.jtitle=Store+Norske+Leksikon&rft_id=https%3A%2F%2Fsnl.no%2FMidtens_rike&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-verden-i-dag-flora-8"><b><a href="#cite_ref-verden-i-dag-flora_8-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#verdenIdag">«Planteliv». Verden i Dag: Kina og Taiwan, side 11</a></span> </li> <li id="cite_note-verden-i-dag-fauna-9"><b>^</b> <a href="#cite_ref-verden-i-dag-fauna_9-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-verden-i-dag-fauna_9-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#verdenIdag">«Dyreliv». Verden i Dag: Kina og Taiwan, side 12</a></span> </li> <li id="cite_note-elvedelfin-10"><b><a href="#cite_ref-elvedelfin_10-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20180519030108/https://news.nationalgeographic.com/news/2006/12/061214-dolphin-extinct.html">«China's Rare River Dolphin Now Extinct, Experts Announce»</a>. National Geographic News. 14. desember 2006. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://news.nationalgeographic.com/news/2006/12/061214-dolphin-extinct.html">originalen</a> 19. mai 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. januar 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=China%27s+Rare+River+Dolphin+Now+Extinct%2C+Experts+Announce&rft.date=2006-12-14&rft.genre=unknown&rft.pub=National+Geographic+News&rft_id=https%3A%2F%2Fnews.nationalgeographic.com%2Fnews%2F2006%2F12%2F061214-dolphin-extinct.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-11"><b><a href="#cite_ref-11">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Kan, Karoline (24. februar 2019). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cnn.com/style/article/freckles-zara-ad-china-beauty/index.html">«I learned to love my freckles. After this week's social media debate, will China?»</a>. <i>CNN Style</i> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. mars 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.atitle=I+learned+to+love+my+freckles.+After+this+week%27s+social+media+debate%2C+will+China%3F&rft.aufirst=Karoline&rft.aulast=Kan&rft.date=2019-02-24&rft.genre=unknown&rft.jtitle=CNN+Style&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.cnn.com%2Fstyle%2Farticle%2Ffreckles-zara-ad-china-beauty%2Findex.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-befolkningsprognoser-12"><b><a href="#cite_ref-befolkningsprognoser_12-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://economictimes.indiatimes.com/news/politics-and-nation/indias-population-to-surpass-that-of-chinas-around-2024-un/articleshow/59257232.cms">«India's population to surpass that of China's around 2024: UN»</a>. The Economic Times. 21. juni 2017<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. mars 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=India%27s+population+to+surpass+that+of+China%27s+around+2024%3A+UN&rft.date=2017-06-21&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Economic+Times&rft_id=https%3A%2F%2Feconomictimes.indiatimes.com%2Fnews%2Fpolitics-and-nation%2Findias-population-to-surpass-that-of-chinas-around-2024-un%2Farticleshow%2F59257232.cms&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-13"><b><a href="#cite_ref-13">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">NRK (24. april 2023). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nrk.no/nyheter/india-overtar-som-verdens-mest-folkerike-land-tidligere-enn-trodd-1.16385899">«India overtar som verdens mest folkerike land tidligere enn trodd»</a>. <i>NRK</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 8. juni 2023</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.atitle=India+overtar+som+verdens+mest+folkerike+land+tidligere+enn+trodd&rft.au=NRK&rft.date=2023-04-24&rft.genre=unknown&rft.jtitle=NRK&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Fnyheter%2Findia-overtar-som-verdens-mest-folkerike-land-tidligere-enn-trodd-1.16385899&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-basic-spoken-chinese-14"><b><a href="#cite_ref-basic-spoken-chinese_14-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Kubler2014">Kubler (2014), side 9</a></span> </li> <li id="cite_note-Kubler-skriftlig-15"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Kubler-skriftlig_15-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Kubler-skriftlig_15-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#Kubler2014">Kubler (2014), side 12</a></span> </li> <li id="cite_note-16"><b><a href="#cite_ref-16">^</a></b> <span class="reference-text"><i>World Desk Reference</i>. D K Publishing. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0756610990" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-7566-1099-0</a></span> </li> <li id="cite_note-17"><b><a href="#cite_ref-17">^</a></b> <span class="reference-text">Macintosh, R. Scott. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.csmonitor.com/2006/0309/p01s04-woap.html">China's prosperity inspires rising spirituality</a> (March 9, 2006). Retrieved <a href="/wiki/15._april" title="15. april">15. april</a> <a href="/wiki/2006" title="2006">2006</a>.</span> </li> <li id="cite_note-18"><b><a href="#cite_ref-18">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070808215628/http://hrwf.org/religiousfreedom/news/2007PDF/China%202007.doc">«Chinese government official statistics on Christian population in China»</a>. hrwf.org. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://hrwf.org/religiousfreedom/news/2007PDF/China%202007.doc">originalen</a> 8. august 2007<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. august 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=Chinese+government+official+statistics+on+Christian+population+in+China&rft.genre=unknown&rft.pub=hrwf.org&rft_id=http%3A%2F%2Fhrwf.org%2Freligiousfreedom%2Fnews%2F2007PDF%2FChina%25202007.doc&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-19"><b><a href="#cite_ref-19">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.guardian.co.uk/china/story/0,,2007690,00.html">«Christian population in China»</a>. guardian.co.uk<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. august 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=Christian+population+in+China&rft.genre=unknown&rft.pub=guardian.co.uk&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.guardian.co.uk%2Fchina%2Fstory%2F0%2C%2C2007690%2C00.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-20"><b><a href="#cite_ref-20">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a href="/wiki/Norsk_Telegrambyr%C3%A5" title="Norsk Telegrambyrå">NTB</a> (21. april 2014). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140424064622/http://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/04/21/kina-vil-om-fa-ar-bli-verdens-storste-kristne-land">«– Kina vil om få år bli verdens største kristne land»</a>. abcnyheter.no. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/04/21/kina-vil-om-fa-ar-bli-verdens-storste-kristne-land">originalen</a> 24. april 2014<span class="reference-accessdate">. Besøkt 23. april 2014</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.au=NTB&rft.btitle=%E2%80%93+Kina+vil+om+f%C3%A5+%C3%A5r+bli+verdens+st%C3%B8rste+kristne+land&rft.date=2014-04-21&rft.genre=unknown&rft.pub=abcnyheter.no&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.abcnyheter.no%2Fnyheter%2F2014%2F04%2F21%2Fkina-vil-om-fa-ar-bli-verdens-storste-kristne-land&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-muslimer-antall-21"><b><a href="#cite_ref-muslimer-antall_21-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.vox.com/2016/7/15/12170178/uighur-muslims-china-ramadan">«There are more than 20 million Muslims in China. For some, piety is a dangerous political act»</a>. Vox. 15. juli 2016<span class="reference-accessdate">. Besøkt 21. januar 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=There+are+more+than+20+million+Muslims+in+China.+For+some%2C+piety+is+a+dangerous+political+act&rft.date=2016-07-15&rft.genre=unknown&rft.pub=Vox&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.vox.com%2F2016%2F7%2F15%2F12170178%2Fuighur-muslims-china-ramadan&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-22"><b><a href="#cite_ref-22">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090702064233/http://content.nejm.org/cgi/content/full/353/11/1171">«The New England Journal of Medicine, September 2005»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://content.nejm.org/cgi/content/full/353/11/1171">originalen</a> 2. juli 2009<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. april 2008</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=The+New+England+Journal+of+Medicine%2C+September+2005&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fcontent.nejm.org%2Fcgi%2Fcontent%2Ffull%2F353%2F11%2F1171&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-ettbarnpolitikken-23"><b>^</b> <a href="#cite_ref-ettbarnpolitikken_23-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-ettbarnpolitikken_23-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/AOA45/kinas-ettbarnspolitikk-er-historie">«Kinas ettbarnspolitikk er historie»</a>. VG. 27. desember 2015<span class="reference-accessdate">. Besøkt 21. januar 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=Kinas+ettbarnspolitikk+er+historie&rft.date=2015-12-27&rft.genre=unknown&rft.pub=VG&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.vg.no%2Fnyheter%2Finnenriks%2Fi%2FAOA45%2Fkinas-ettbarnspolitikk-er-historie&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-24"><b><a href="#cite_ref-24">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.usembassy-china.org.cn/sandt/fertl2b.htm">http://www.usembassy-china.org.cn/sandt/fertl2b.htm, </a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070927204125/http://www.usembassy-china.org.cn/sandt/fertl2b.htm">Arkivert</a> 27. september 2007 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</span> </li> <li id="cite_note-Nanjing-25"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Nanjing_25-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Nanjing_25-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Nanjing_25-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://forskning.no/krig-og-fred-holocaust-historie/nanjing-massakren-lever-fremdeles/1046322">«Nanjing-massakren lever fremdeles»</a>. Forskning.no. 26. april 2005<span class="reference-accessdate">. Besøkt 21. januar 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=Nanjing-massakren+lever+fremdeles&rft.date=2005-04-26&rft.genre=unknown&rft.pub=Forskning.no&rft_id=https%3A%2F%2Fforskning.no%2Fkrig-og-fred-holocaust-historie%2Fnanjing-massakren-lever-fremdeles%2F1046322&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Løgnene-26"><b><a href="#cite_ref-Løgnene_26-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><span class="plainlinks"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nytid.no/lognene_som_aldri_dor/">«Løgnene som aldri <span class="nowrap">dør»<span style="padding-left:0.15em"><span typeof="mw:File"><span title="Betalt abonnement kreves"><img alt="Betalt abonnement kreves" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c8/Lock-red-alt.svg/9px-Lock-red-alt.svg.png" decoding="async" width="9" height="14" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c8/Lock-red-alt.svg/14px-Lock-red-alt.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c8/Lock-red-alt.svg/18px-Lock-red-alt.svg.png 2x" data-file-width="512" data-file-height="813" /></span></span></span></span></a></span>. Ny Tid. 31. august 2006<span class="reference-accessdate">. Besøkt 21. januar 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=L%C3%B8gnene+som+aldri+d%C3%B8r&rft.date=2006-08-31&rft.genre=unknown&rft.pub=Ny+Tid&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nytid.no%2Flognene_som_aldri_dor%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-skillelinjer-overgang-27"><b><a href="#cite_ref-skillelinjer-overgang_27-0">^</a></b> <span class="reference-text">Shirk, Susan L. (1992). «The Chinese Political System and the Political Strategy of Economic Reform», i: <a href="#BureaucracyPoliticsDecisionMaking"><i>Bureaucracy, Politics, and Decision Making in Post-Mao China (Studies on China)</i></a>, side 59-65.</span> </li> <li id="cite_note-lokalpolitikk-og-valg-28"><b><a href="#cite_ref-lokalpolitikk-og-valg_28-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.theatlantic.com/international/archive/2015/05/chinese-democracy-isnt-inevitable/394325/">«Chinese Democracy Isn't Inevitable»</a>. The Atlantic. 29. mai 2015<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. mars 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=Chinese+Democracy+Isn%27t+Inevitable&rft.date=2015-05-29&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Atlantic&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.theatlantic.com%2Finternational%2Farchive%2F2015%2F05%2Fchinese-democracy-isnt-inevitable%2F394325%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-ap-politikk-29"><b><a href="#cite_ref-ap-politikk_29-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nrk.no/urix/valg-pa-kinesisk-1.8388621">«Nå starter Kinas partikongress - men valgene er allerede gjort»</a>. NRK Urix. 8. november 2012<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. mars 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=N%C3%A5+starter+Kinas+partikongress+-+men+valgene+er+allerede+gjort&rft.date=2012-11-08&rft.genre=unknown&rft.pub=NRK+Urix&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Furix%2Fvalg-pa-kinesisk-1.8388621&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-db-politikk-30"><b><a href="#cite_ref-db-politikk_30-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.dagbladet.no/nyheter/xi-jinping-gjenvalgt-med-2970-av-2970-stemmer/69622549">«Xi Jinping gjenvalgt med 2970 av 2970 stemmer»</a>. Dagbladet. 17. mars 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. mars 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=Xi+Jinping+gjenvalgt+med+2970+av+2970+stemmer&rft.date=2018-03-17&rft.genre=unknown&rft.pub=Dagbladet&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.dagbladet.no%2Fnyheter%2Fxi-jinping-gjenvalgt-med-2970-av-2970-stemmer%2F69622549&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Hongkong-politikk-31"><b><a href="#cite_ref-Hongkong-politikk_31-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.theguardian.com/world/2018/sep/24/hong-kong-has-banned-a-political-party-but-it-will-never-crush-desire-for-independence">«Hong Kong has banned a political party but it will never crush desire for independence»</a>. The Guardian. 24. september 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. mars 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=Hong+Kong+has+banned+a+political+party+but+it+will+never+crush+desire+for+independence&rft.date=2018-09-24&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Guardian&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.theguardian.com%2Fworld%2F2018%2Fsep%2F24%2Fhong-kong-has-banned-a-political-party-but-it-will-never-crush-desire-for-independence&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Bo_Xilai-32"><b><a href="#cite_ref-Bo_Xilai_32-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/49a7E/bo-xilai-tiltalt-for-korrupsjon-og-maktmisbruk">«Bo Xilai tiltalt for korrupsjon og maktmisbruk»</a>. VG. 25. juli 2013<span class="reference-accessdate">. Besøkt 21. januar 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=Bo+Xilai+tiltalt+for+korrupsjon+og+maktmisbruk&rft.date=2013-07-25&rft.genre=unknown&rft.pub=VG&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.vg.no%2Fnyheter%2Futenriks%2Fi%2F49a7E%2Fbo-xilai-tiltalt-for-korrupsjon-og-maktmisbruk&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Falun-Gong-33"><b><a href="#cite_ref-Falun-Gong_33-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><span class="plainlinks"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.economist.com/the-economist-explains/2018/09/05/what-is-falun-gong">«What is Falun <span class="nowrap">Gong?»<span style="padding-left:0.15em"><span typeof="mw:File"><span title="Gratis registrering kreves"><img alt="Gratis registrering kreves" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b4/Lock-blue-alt-2.svg/9px-Lock-blue-alt-2.svg.png" decoding="async" width="9" height="14" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b4/Lock-blue-alt-2.svg/14px-Lock-blue-alt-2.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b4/Lock-blue-alt-2.svg/18px-Lock-blue-alt-2.svg.png 2x" data-file-width="512" data-file-height="813" /></span></span></span></span></a></span>. The Economist. 5. september 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. mars 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=What+is+Falun+Gong%3F&rft.date=2018-09-05&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Economist&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.economist.com%2Fthe-economist-explains%2F2018%2F09%2F05%2Fwhat-is-falun-gong&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-fagbevegelsen01-34"><b><a href="#cite_ref-fagbevegelsen01_34-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://cep.lse.ac.uk/pubs/download/CP204.pdf">«Trade unions in China»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. <i>CentrePiece</i>. London School of Economics and Political Science. 2006<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. mars 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.atitle=Trade+unions+in+China&rft.date=2006&rft.genre=unknown&rft.jtitle=CentrePiece&rft_id=http%3A%2F%2Fcep.lse.ac.uk%2Fpubs%2Fdownload%2FCP204.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-fagbevegelsen02-35"><b><a href="#cite_ref-fagbevegelsen02_35-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">John W. Budd, Wei Chi, Yijiang Wang og Qianyun Xie (2014). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://jbudd.csom.umn.edu/RESEARCH/Chinese-Union-Provincial-Effects-final.pdf">«What Do Unions in China Do? Provincial-Level Evidence on Wages, Employment, Productivity, and Economic Output»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. <i>Journal of Labor Research</i>. 35 (2): 185–204. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/0195-3613">0195-3613</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1007%2Fs12122-014-9178-4">10.1007/s12122-014-9178-4</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.atitle=What+Do+Unions+in+China+Do%3F+Provincial-Level+Evidence+on+Wages%2C+Employment%2C+Productivity%2C+and+Economic+Output&rft.date=2014&rft.genre=article&rft.issn=0195-3613&rft.issue=2&rft.jtitle=Journal+of+Labor+Research&rft.pages=185-204&rft.volume=35&rft_id=http%3A%2F%2Fjbudd.csom.umn.edu%2FRESEARCH%2FChinese-Union-Provincial-Effects-final.pdf&rft_id=info%3Adoi%2F10.1007%2Fs12122-014-9178-4&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-frigjøringshær-36"><b>^</b> <a href="#cite_ref-frigjøringshær_36-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-frigjøringshær_36-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book">International Institute for Strategic Studies (14. februar 2018). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://books.google.com/books?id=AyqdtAEACAAJ"><i>The Military Balance 2018</i></a>. Routledge. s. 249–259. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-1-85743-955-7" title="Spesial:Bokkilder/978-1-85743-955-7">978-1-85743-955-7</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.au=International+Institute+for+Strategic+Studies&rft.btitle=The+Military+Balance+2018&rft.date=2018-02-14&rft.genre=book&rft.isbn=978-1-85743-955-7&rft.pages=249-259&rft.pub=Routledge&rft_id=https%3A%2F%2Fbooks.google.com%2Fbooks%3Fid%3DAyqdtAEACAAJ&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-stridshoder-37"><b><a href="#cite_ref-stridshoder_37-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://thebulletin.org/2016/07/chinese-nuclear-forces-2016/">«Chinese nuclear forces, 2016»</a>. Bulletin of the Atomic Scientists. 3. juli 2016<span class="reference-accessdate">. Besøkt 25. januar 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=Chinese+nuclear+forces%2C+2016&rft.date=2016-07-03&rft.genre=unknown&rft.pub=Bulletin+of+the+Atomic+Scientists&rft_id=https%3A%2F%2Fthebulletin.org%2F2016%2F07%2Fchinese-nuclear-forces-2016%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-verneplikt-38"><b><a href="#cite_ref-verneplikt_38-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.scmp.com/news/china/society/article/2137469/chinese-students-blacklisted-refusing-carry-out-compulsory">«Chinese students blacklisted for refusing to carry out compulsory military training»</a>. South China Morning Post. 16. mars 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 25. januar 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=Chinese+students+blacklisted+for+refusing+to+carry+out+compulsory+military+training&rft.date=2018-03-16&rft.genre=unknown&rft.pub=South+China+Morning+Post&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.scmp.com%2Fnews%2Fchina%2Fsociety%2Farticle%2F2137469%2Fchinese-students-blacklisted-refusing-carry-out-compulsory&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-ambassade-sverige-39"><b><a href="#cite_ref-ambassade-sverige_39-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080101130027/http://www.chinaembassy.se/eng/zrgx/t100751.htm">«China and Sweden»</a>. Den kinesiske ambassaden i Sverige. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.chinaembassy.se/eng/zrgx/t100751.htm">originalen</a> 1. januar 2008<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. april 2008</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=China+and+Sweden&rft.genre=unknown&rft.pub=Den+kinesiske+ambassaden+i+Sverige&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.chinaembassy.se%2Feng%2Fzrgx%2Ft100751.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-ett-kina-40"><b><a href="#cite_ref-ett-kina_40-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.com/news/world-asia-china-38285354">«What is the 'One China' policy?»</a>. BBC. 10. februar 2017<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. mars 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=What+is+the+%27One+China%27+policy%3F&rft.date=2017-02-10&rft.genre=unknown&rft.pub=BBC&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.bbc.com%2Fnews%2Fworld-asia-china-38285354&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-anstrengt-forhold-41"><b><a href="#cite_ref-anstrengt-forhold_41-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.theguardian.com/world/2014/jan/02/chinese-ambassador-blasts-shinzo-abe-shrine">«Chinese ambassador blasts Japanese PM Shinzo Abe over war shrine visit»</a>. The Guardian. 2. januar 2014<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. mars 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=Chinese+ambassador+blasts+Japanese+PM+Shinzo+Abe+over+war+shrine+visit&rft.date=2014-01-02&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Guardian&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.theguardian.com%2Fworld%2F2014%2Fjan%2F02%2Fchinese-ambassador-blasts-shinzo-abe-shrine&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-henrettede-42"><b><a href="#cite_ref-henrettede_42-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.amnesty.org/en/latest/news/2017/04/china-must-come-clean-about-capital-punishment/">«Death Penalty: World’s biggest executioner China must come clean about ‘grotesque’ level of capital punishment»</a>. Amnesty International. 11. april 2017<span class="reference-accessdate">. Besøkt 21. januar 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=Death+Penalty%3A+World%E2%80%99s+biggest+executioner+China+must+come+clean+about+%E2%80%98grotesque%E2%80%99+level+of+capital+punishment&rft.date=2017-04-11&rft.genre=unknown&rft.pub=Amnesty+International&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.amnesty.org%2Fen%2Flatest%2Fnews%2F2017%2F04%2Fchina-must-come-clean-about-capital-punishment%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-amnesty2008-43"><b><a href="#cite_ref-amnesty2008_43-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080411035858/http://www.amnesty.no/web.nsf/d1e1e2a2052ef3fcc1256acb002d9731/9d92e1011de04a9dc125741f001f2272?OpenDocument#">«Sammendrag av rapporten China: The Olympics countdown – crackdown on activists threathens Olympics legacy»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.amnesty.no/web.nsf/d1e1e2a2052ef3fcc1256acb002d9731/9d92e1011de04a9dc125741f001f2272?OpenDocument#">originalen</a> 11. april 2008<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. april 2008</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=Sammendrag+av+rapporten+China%3A+The+Olympics+countdown+%E2%80%93+crackdown+on+activists+threathens+Olympics+legacy&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.amnesty.no%2Fweb.nsf%2Fd1e1e2a2052ef3fcc1256acb002d9731%2F9d92e1011de04a9dc125741f001f2272%3FOpenDocument%23&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-dagbladet-sensur-44"><b><a href="#cite_ref-dagbladet-sensur_44-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.dagbladet.no/nyheter/kina-stenger-populaer-avis/66177146">«Kina stenger populær avis»</a>. Dagbladet. 25. januar 2006<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. mars 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=Kina+stenger+popul%C3%A6r+avis&rft.date=2006-01-25&rft.genre=unknown&rft.pub=Dagbladet&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.dagbladet.no%2Fnyheter%2Fkina-stenger-populaer-avis%2F66177146&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-guardian-sensur-45"><b>^</b> <a href="#cite_ref-guardian-sensur_45-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-guardian-sensur_45-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.theguardian.com/technology/2005/sep/26/media.china">«China's leaders launch smokeless war against internet and media dissent»</a>. The Guardian. 26. september 2005<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. mars 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=China%27s+leaders+launch+smokeless+war+against+internet+and+media+dissent&rft.date=2005-09-26&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Guardian&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.theguardian.com%2Ftechnology%2F2005%2Fsep%2F26%2Fmedia.china&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-tu-sensur-46"><b><a href="#cite_ref-tu-sensur_46-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.tu.no/artikler/google-omgar-den-kinesiske-brannmur/254320">«Google omgår 'den kinesiske brannmur<span style="padding-right:0.2em;">'</span>»</a>. Teknisk Ukeblad / NTB. 23. mars 2010<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. mars 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=Google+omg%C3%A5r+%27den+kinesiske+brannmur%27&rft.date=2010-03-23&rft.genre=unknown&rft.pub=Teknisk+Ukeblad+%2F+NTB&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.tu.no%2Fartikler%2Fgoogle-omgar-den-kinesiske-brannmur%2F254320&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-guardian-xi-47"><b><a href="#cite_ref-guardian-xi_47-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.theguardian.com/news/2018/jun/29/the-great-firewall-of-china-xi-jinpings-internet-shutdown">«The great firewall of China: Xi Jinping’s internet shutdown»</a>. The Guardian. 29. juni 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. mars 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=The+great+firewall+of+China%3A+Xi+Jinping%E2%80%99s+internet+shutdown&rft.date=2018-06-29&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Guardian&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.theguardian.com%2Fnews%2F2018%2Fjun%2F29%2Fthe-great-firewall-of-china-xi-jinpings-internet-shutdown&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-sosial-kreditt-48"><b><a href="#cite_ref-sosial-kreditt_48-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nrk.no/urix/kina-har-begynt-a-rangere-borgere_-straffes-med-reiseforbud-og-skolenekt-1.13997936">«Kina har begynt å rangere borgere: Straffes med reiseforbud og skolenekt»</a>. NRK Urix. 8. april 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. mars 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=Kina+har+begynt+%C3%A5+rangere+borgere%3A+Straffes+med+reiseforbud+og+skolenekt&rft.date=2018-04-08&rft.genre=unknown&rft.pub=NRK+Urix&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Furix%2Fkina-har-begynt-a-rangere-borgere_-straffes-med-reiseforbud-og-skolenekt-1.13997936&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-ambassade-49"><b><a href="#cite_ref-ambassade_49-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20201202211557/https://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-01000001377251">«Den norske legasjon i Kina»</a>. Arkivportalen. 9. desember 2010. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-01000001377251">originalen</a> 2. desember 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 25. januar 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=Den+norske+legasjon+i+Kina&rft.date=2010-12-09&rft.genre=unknown&rft.pub=Arkivportalen&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.arkivportalen.no%2Fcontributor%2Fno-a1450-01000001377251&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-normalisert-50"><b><a href="#cite_ref-normalisert_50-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.aftenposten.no/okonomi/i/X17QE/Forholdet-mellom-Kina-og-Norge-normalisert-etter-seks-ar-med-isfront">«Forholdet mellom Kina og Norge normalisert etter seks år med isfront»</a>. Aftenposten. 19. desember 2016<span class="reference-accessdate">. Besøkt 25. januar 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=Forholdet+mellom+Kina+og+Norge+normalisert+etter+seks+%C3%A5r+med+isfront&rft.date=2016-12-19&rft.genre=unknown&rft.pub=Aftenposten&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.aftenposten.no%2Fokonomi%2Fi%2FX17QE%2FForholdet-mellom-Kina-og-Norge-normalisert-etter-seks-ar-med-isfront&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-verdensbanken-bnp-51"><b><a href="#cite_ref-verdensbanken-bnp_51-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD?view=map&year_high_desc=true">«GDP (current US$)»</a>. <a href="/wiki/Verdensbankgruppen" title="Verdensbankgruppen">Verdensbankgruppen</a>. 2019<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. mars 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=GDP+%28current+US%24%29&rft.date=2019&rft.genre=unknown&rft.pub=Verdensbankgruppen&rft_id=https%3A%2F%2Fdata.worldbank.org%2Findicator%2FNY.GDP.MKTP.CD%3Fview%3Dmap%26year_high_desc%3Dtrue&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-verdensbanken-økning-52"><b><a href="#cite_ref-verdensbanken-økning_52-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Wayne M. Morrison (5. februar 2018). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://fas.org/sgp/crs/row/RL33534.pdf">«China’s Economic Rise: History, Trends, Challenges, and Implications for the United States»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. Congressional Research Service<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. mars 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.au=Wayne+M.+Morrison&rft.btitle=China%E2%80%99s+Economic+Rise%3A+History%2C+Trends%2C+Challenges%2C+and+Implications+for+the+United+States&rft.date=2018-02-05&rft.genre=unknown&rft.pub=Congressional+Research+Service&rft_id=https%3A%2F%2Ffas.org%2Fsgp%2Fcrs%2Frow%2FRL33534.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-lønnsnivå-53"><b><a href="#cite_ref-lønnsnivå_53-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.aftenposten.no/okonomi/i/VnxoJ/Kinesiske-lonninger-narmer-seg-de-soreuropeiske--det-kan-nordmenn-ogsa-tjene-pa">«Kinesiske lønninger nærmer seg de søreuropeiske – det kan nordmenn også tjene på»</a>. Aftenposten. 28. februar 2017<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. mars 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=Kinesiske+l%C3%B8nninger+n%C3%A6rmer+seg+de+s%C3%B8reuropeiske+%E2%80%93+det+kan+nordmenn+ogs%C3%A5+tjene+p%C3%A5&rft.date=2017-02-28&rft.genre=unknown&rft.pub=Aftenposten&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.aftenposten.no%2Fokonomi%2Fi%2FVnxoJ%2FKinesiske-lonninger-narmer-seg-de-soreuropeiske--det-kan-nordmenn-ogsa-tjene-pa&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-eksportnasjon-54"><b><a href="#cite_ref-eksportnasjon_54-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.wto.org/english/res_e/statis_e/its2010_e/its10_world_trade_dev_e.pdf">«International Trade Statistics»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. Verdens handelsorganisasjon. 2010. s. 13<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. mars 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=International+Trade+Statistics&rft.date=2010&rft.genre=unknown&rft.pages=13&rft.pub=Verdens+handelsorganisasjon&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.wto.org%2Fenglish%2Fres_e%2Fstatis_e%2Fits2010_e%2Fits10_world_trade_dev_e.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-55"><b><a href="#cite_ref-55">^</a></b> <span class="reference-text">Country Report - China. <i>IHS Markit</i>, 13. september 2017.</span> </li> <li id="cite_note-Kubler-penger-56"><b><a href="#cite_ref-Kubler-penger_56-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Kubler2014">Kubler (2014), side 156</a></span> </li> <li id="cite_note-57"><b><a href="#cite_ref-57">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.imf.org/~/media/Files/Publications/CR/2017/cr17247.ashx">IMF Ch IV Report 2017</a>, side 43 og 45.</span> </li> <li id="cite_note-58"><b><a href="#cite_ref-58">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.imf.org/~/media/Files/Publications/CR/2017/cr17247.ashx">IMF Ch IV Report 2017</a></span> </li> <li id="cite_note-59"><b><a href="#cite_ref-59">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15234.pdf">IMF Ch IV Report 2015</a></span> </li> <li id="cite_note-60"><b><a href="#cite_ref-60">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2010/cr10238.pdf">IMF Ch IV Report 2010</a></span> </li> <li id="cite_note-61"><b><a href="#cite_ref-61">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/CN?display=graph">Verdensbanken - Data</a>, løpende dollar</span> </li> <li id="cite_note-62"><b><a href="#cite_ref-62">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/CN?display=graph">Verdensbanken - Data</a>, løpende priser</span> </li> <li id="cite_note-63"><b><a href="#cite_ref-63">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/CN?display=graph">Verdensbanken - Data</a>, faste 2005-dollar.</span> </li> <li id="cite_note-64"><b><a href="#cite_ref-64">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.ZS?locations=CN">Investeringer i % av BNP</a>, og i <a rel="nofollow" class="external text" href="https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.CD?locations=CN">US dollar</a> - Data, <i>Verdensbanken</i>. Besøkt september 2017.</span> </li> <li id="cite_note-65"><b><a href="#cite_ref-65">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.worldbank.org/indicator/SL.UEM.TOTL.ZS/countries/CN?display=graph">Arbeidsløshet, %</a> - <i>Verdensbanken</i>, ILO-metoden. Besøkt november 2015.</span> </li> <li id="cite_note-66"><b><a href="#cite_ref-66">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS?locations=CN">Eksport i % av BNP</a>, og i <a rel="nofollow" class="external text" href="https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.CD?locations=CN">US dollar</a> - Data, <i>Verdensbanken</i>. Besøkt september 2017.</span> </li> <li id="cite_note-67"><b><a href="#cite_ref-67">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS?locations=CN">Import i % av BNP</a>, og i <a rel="nofollow" class="external text" href="https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.CD?locations=CN">US dollar</a> - Data, <i>Verdensbanken</i>.Besøkt september 2017.</span> </li> <li id="cite_note-68"><b><a href="#cite_ref-68">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS?locations=CN">Handelsbalanse i % av BNP</a>, og i <a rel="nofollow" class="external text" href="https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD?locations=CN">US dollar</a> - <i>Verdensbanken</i>. Besøkt september 2017.</span> </li> <li id="cite_note-69"><b><a href="#cite_ref-69">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.GD.ZS?locations=RO">Betalingsbalanse i % av BNP</a>, og i <a rel="nofollow" class="external text" href="https://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.CD?locations=RO">US dollar</a> - <i>Verdensbanken</i>. Besøkt september 2017.</span> </li> <li id="cite_note-70"><b><a href="#cite_ref-70">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20230319115607/https://changaneuropa.com/">«CHANGAN – Automobile European Design Center»</a> (på engelsk). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://changaneuropa.com/">originalen</a> 19. mars 2023<span class="reference-accessdate">. Besøkt 19. mars 2023</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=CHANGAN+%E2%80%93+Automobile+European+Design+Center&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Fchanganeuropa.com%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-71"><b><a href="#cite_ref-71">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.statista.com/statistics/281133/car-production-in-china/">«China car production by type 2021»</a>. <i>Statista</i> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 19. mars 2023</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.atitle=China+car+production+by+type+2021&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Statista&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.statista.com%2Fstatistics%2F281133%2Fcar-production-in-china%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-72"><b><a href="#cite_ref-72">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110708144704/http://www.chinacartimes.com/2009/12/07/byd-suv-revealed-its-not-a-lexus-rv-its-not-a-lexus-rv/">«BYD SUV Revealed! – Its not a Lexus RV, its not a Lexus RV…»</a>. <i>web.archive.org</i>. 8. juli 2011. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.chinacartimes.com/2009/12/07/byd-suv-revealed-its-not-a-lexus-rv-its-not-a-lexus-rv/">originalen</a> 8. juli 2011<span class="reference-accessdate">. Besøkt 19. mars 2023</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.atitle=BYD+SUV+Revealed%21+%E2%80%93+Its+not+a+Lexus+RV%2C+its+not+a+Lexus+RV%E2%80%A6&rft.date=2011-07-08&rft.genre=unknown&rft.jtitle=web.archive.org&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.chinacartimes.com%2F2009%2F12%2F07%2Fbyd-suv-revealed-its-not-a-lexus-rv-its-not-a-lexus-rv%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-73"><b><a href="#cite_ref-73">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Tystad, Martin (2. desember 2022). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.finansavisen.no/motor/nyheter/2022/12/02/7958093/kinesiske-bilmerker-i-norge-i-slutten-av-2022-en-oversikt">«Kinesiske bilmerker i Norge i slutten av 2022 - en oversikt»</a>. <i>www.finansavisen.no</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 19. mars 2023</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.atitle=Kinesiske+bilmerker+i+Norge+i+slutten+av+2022+-+en+oversikt&rft.aufirst=Martin&rft.aulast=Tystad&rft.date=2022-12-02&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.finansavisen.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.finansavisen.no%2Fmotor%2Fnyheter%2F2022%2F12%2F02%2F7958093%2Fkinesiske-bilmerker-i-norge-i-slutten-av-2022-en-oversikt&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-74"><b><a href="#cite_ref-74">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.e-unwto.org/doi/pdf/10.18111/9789284419876"><i>UNWTO Tourism Highlights: 2018 Edition</i></a>, UNWTO, 2018, s. 8.</span> </li> <li id="cite_note-turister-75"><b><a href="#cite_ref-turister_75-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.chinahighlights.com/travelguide/tourism.htm">«China Tourism — Current Trends and Facts»</a>. China Highlights<span class="reference-accessdate">. Besøkt 21. januar 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=China+Tourism+%E2%80%94+Current+Trends+and+Facts&rft.genre=unknown&rft.pub=China+Highlights&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.chinahighlights.com%2Ftravelguide%2Ftourism.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-inter_nations-76"><b><a href="#cite_ref-inter_nations_76-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20190127094659/https://www.internations.org/china-expats/guide/29461-family-children-education/the-chinese-education-system-17856">«The Chinese Education System»</a>. InterNations. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.internations.org/china-expats/guide/29461-family-children-education/the-chinese-education-system-17856">originalen</a> 27. januar 2019<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. januar 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=The+Chinese+Education+System&rft.genre=unknown&rft.pub=InterNations&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.internations.org%2Fchina-expats%2Fguide%2F29461-family-children-education%2Fthe-chinese-education-system-17856&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Forskningsrådet-77"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Forskningsrådet_77-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Forskningsrådet_77-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20190127094648/https://www.siu.no/content/download/83405/973346/file/Veikart%20for%20forsknings-%20og%20%20utdanningssamarbeid%20med%20Kina%202018-2020.pdf">«Veikart for forsknings- og utdanningssamarbeid med Kina 2018-2020»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. Forskningsrådet / Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.siu.no/content/download/83405/973346/file/Veikart%20for%20forsknings-%20og%20%20utdanningssamarbeid%20med%20Kina%202018-2020.pdf">originalen</a> <span style="font-size:85%;">(.pdf)</span> 27. januar 2019<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. januar 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=Veikart+for+forsknings-+og+utdanningssamarbeid+med+Kina+2018-2020&rft.genre=unknown&rft.pub=Forskningsr%C3%A5det+%2F+Direktoratet+for+internasjonalisering+og+kvalitetsutvikling+i+h%C3%B8yere+utdanning&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.siu.no%2Fcontent%2Fdownload%2F83405%2F973346%2Ffile%2FVeikart%2520for%2520forsknings-%2520og%2520%2520utdanningssamarbeid%2520med%2520Kina%25202018-2020.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-universiteter-78"><b><a href="#cite_ref-universiteter_78-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.topuniversities.com/where-to-study/asia/china/guide">«Destination Guides : Study in China»</a>. Quacquarelli Symonds<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. januar 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=Destination+Guides+%3A+Study+in+China&rft.genre=unknown&rft.pub=Quacquarelli+Symonds&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.topuniversities.com%2Fwhere-to-study%2Fasia%2Fchina%2Fguide&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-CGTN-79"><b><a href="#cite_ref-CGTN_79-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.scmp.com/news/china/policies-politics/article/2058429/chinas-state-broadcaster-cctv-rebrands-international">«China’s state broadcaster CCTV rebrands international networks as CGTN in global push»</a>. South China Morning Post. 31. desember 2016<span class="reference-accessdate">. Besøkt 21. januar 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=China%E2%80%99s+state+broadcaster+CCTV+rebrands+international+networks+as+CGTN+in+global+push&rft.date=2016-12-31&rft.genre=unknown&rft.pub=South+China+Morning+Post&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.scmp.com%2Fnews%2Fchina%2Fpolicies-politics%2Farticle%2F2058429%2Fchinas-state-broadcaster-cctv-rebrands-international&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Reportere-80"><b><a href="#cite_ref-Reportere_80-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://rsf.org/en/ranking">«2018 World Press Freedom Index»</a>. Reportere uten grenser<span class="reference-accessdate">. Besøkt 21. januar 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=2018+World+Press+Freedom+Index&rft.genre=unknown&rft.pub=Reportere+uten+grenser&rft_id=https%3A%2F%2Frsf.org%2Fen%2Franking&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-china-176-81"><b><a href="#cite_ref-china-176_81-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://rsf.org/en/china">«China : Even closer control»</a>. Reportere uten grenser<span class="reference-accessdate">. Besøkt 21. januar 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=China+%3A+Even+closer+control&rft.genre=unknown&rft.pub=Reportere+uten+grenser&rft_id=https%3A%2F%2Frsf.org%2Fen%2Fchina&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-migrantarbeidere-82"><b>^</b> <a href="#cite_ref-migrantarbeidere_82-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-migrantarbeidere_82-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ilo.org/beijing/areas-of-work/labour-migration/lang--en/index.htm">«Labour migration in China and Mongolia»</a>. International Labour Organization<span class="reference-accessdate">. Besøkt 25. januar 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=Labour+migration+in+China+and+Mongolia&rft.genre=unknown&rft.pub=International+Labour+Organization&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ilo.org%2Fbeijing%2Fareas-of-work%2Flabour-migration%2Flang--en%2Findex.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-by-prosent-83"><b><a href="#cite_ref-by-prosent_83-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/china/9020486/Chinas-urban-population-exceeds-rural-for-first-time-ever.html">«China's urban population exceeds rural for first time ever»</a>. The Telegraph. 17. januar 2012<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. januar 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKina&rft.btitle=China%27s+urban+population+exceeds+rural+for+first+time+ever&rft.date=2012-01-17&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Telegraph&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.telegraph.co.uk%2Fnews%2Fworldnews%2Fasia%2Fchina%2F9020486%2FChinas-urban-population-exceeds-rural-for-first-time-ever.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-84"><b><a href="#cite_ref-84">^</a></b> <span class="reference-text">中国2010年人口普查分县资料. 中国统计出版社, 2012. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9787503766596" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-7-5037-6659-6</a>.</span> </li> <li id="cite_note-skulptur-og-maleri-85"><b>^</b> <a href="#cite_ref-skulptur-og-maleri_85-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-skulptur-og-maleri_85-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-skulptur-og-maleri_85-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text">Leijon, Per-Olow. <a href="#kunst3000år">«Kinesisk skulptur og maleri», i: <i>Kinesisk kunst gjennom 3000 år</i>, side 19-27</a></span> </li> <li id="cite_note-kunsthåndverk-86"><b>^</b> <a href="#cite_ref-kunsthåndverk_86-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-kunsthåndverk_86-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Gyllensvärd, Bo. <a href="#kunst3000år">«Kunsthåndverk», i: <i>Kinesisk kunst gjennom 3000 år</i>, side 10-18</a></span> </li> <li id="cite_note-87"><b><a href="#cite_ref-87">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://athleticscholarships.net/history-of-soccer.htm">Origins of the Great Game</a>. 2000. Athleticscholarships.net. Accessed <a href="/wiki/23._april" title="23. april">23. april</a> <a href="/wiki/2006" title="2006">2006</a>.</span> </li> <li id="cite_note-88"><b><a href="#cite_ref-88">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://soccernet.espn.go.com/news/story?id=370457&cc=5901">ESPN Soccernet</a>. 2002. ESPN Soccernet. Accessed <a href="/wiki/26._januar" title="26. januar">26. januar</a> <a href="/wiki/2006" title="2006">2006</a></span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kina&veaction=edit&section=43" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kina&action=edit&section=43" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.gov.cn/">Offisielt nettsted</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p856"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q148?uselang=nb#P856" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://english.www.gov.cn/">Offisielt nettsted</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p856"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q148?uselang=nb#P856" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.gov.cn/">Offisielt nettsted</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p856"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q148?uselang=nb#P856" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:China" class="extiw" title="commons:Category:China">China</a> – kategori av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p373"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q148?uselang=nb#P373" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/%E4%B8%AD%E5%8D%8E%E4%BA%BA%E6%B0%91%E5%85%B1%E5%92%8C%E5%9B%BD" class="extiw" title="commons:中华人民共和国">中华人民共和国</a> – galleri av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p935"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q148?uselang=nb#P935" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/cia/publications/factbook/index.html/">CIAs fakta om Folkerepublikken Kina</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070213190809/https://www.cia.gov/cia/publications/factbook/index.html/">Arkivert</a> 13. februar 2007 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.lonelyplanet.com/destinations/north_east_asia/china/">Lonely Planets omtale av Folkerepublikken Kina</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.chinese-embassy.no/eng/">Den kinesiske ambassaden i Norge</a> (engelsk)</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.fn.no/Land/Kina">FN-sambandet om Kina</a></li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Medlemmer_av_FNs_sikkerhetsråd" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561741">.mw-parser-output .navbar{display:inline;font-size:88%;font-weight:normal}.mw-parser-output .navbar-collapse{float:left;text-align:left}.mw-parser-output .navbar-boxtext{word-spacing:0}.mw-parser-output .navbar ul{display:inline-block;white-space:nowrap;line-height:inherit}.mw-parser-output .navbar-brackets::before{margin-right:-0.125em;content:"[ "}.mw-parser-output .navbar-brackets::after{margin-left:-0.125em;content:" ]"}.mw-parser-output .navbar li{word-spacing:-0.125em}.mw-parser-output .navbar a>span,.mw-parser-output .navbar a>abbr{text-decoration:inherit}.mw-parser-output .navbar-mini abbr{font-variant:small-caps;border-bottom:none;text-decoration:none;cursor:inherit}.mw-parser-output .navbar-ct-full{font-size:114%;margin:0 7em}.mw-parser-output .navbar-ct-mini{font-size:114%;margin:0 4em}</style><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Sikkerhetsr%C3%A5det" title="Mal:Sikkerhetsrådet"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:Sikkerhetsr%C3%A5det&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:Sikkerhetsrådet (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Sikkerhetsr%C3%A5det" title="Spesial:Rediger side/Mal:Sikkerhetsrådet"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Medlemmer_av_FNs_sikkerhetsråd" style="font-size:114%;margin:0 4em">Medlemmer av <a href="/wiki/De_forente_nasjoner" title="De forente nasjoner">FNs</a> <a href="/wiki/FNs_sikkerhetsr%C3%A5d" title="FNs sikkerhetsråd">sikkerhetsråd</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Faste medlemmer</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a> <b>·</b> <a class="mw-selflink selflink">Kina</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a></div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="2" style="width:1px;padding:0 0 0 2px"><div><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Small_Flag_of_the_United_Nations_ZP.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/Small_Flag_of_the_United_Nations_ZP.svg/75px-Small_Flag_of_the_United_Nations_ZP.svg.png" decoding="async" width="75" height="75" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/Small_Flag_of_the_United_Nations_ZP.svg/113px-Small_Flag_of_the_United_Nations_ZP.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/Small_Flag_of_the_United_Nations_ZP.svg/150px-Small_Flag_of_the_United_Nations_ZP.svg.png 2x" data-file-width="512" data-file-height="512" /></a></span></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Rullerende medlemsland<br />(toårig medlemskap)</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"></div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">2023–2024</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Ecuador" title="Ecuador">Ecuador</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Japan" title="Japan">Japan</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Malta" title="Malta">Malta</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Mosambik" title="Mosambik">Mosambik</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Sveits" title="Sveits">Sveits</a></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">2024–2025</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Algerie" title="Algerie">Algerie</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Guyana" title="Guyana">Guyana</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Sierra_Leone" title="Sierra Leone">Sierra Leone</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Slovenia" title="Slovenia">Slovenia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/S%C3%B8r-Korea" title="Sør-Korea">Sør-Korea</a></div></td></tr></tbody></table><div></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Asia-Pacific_Economic_Cooperation_(APEC)" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:APEC" title="Mal:APEC"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:APEC&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:APEC (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:APEC" title="Spesial:Rediger side/Mal:APEC"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Asia-Pacific_Economic_Cooperation_(APEC)" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/APEC" title="APEC">Asia-Pacific Economic Cooperation (APEC)</a></div></th></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Australia" title="Australia">Australia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Brunei" title="Brunei">Brunei</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Canada" title="Canada">Canada</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Chile" title="Chile">Chile</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Filippinene" title="Filippinene">Filippinene</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Hongkong" title="Hongkong">Hongkong</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Indonesia" title="Indonesia">Indonesia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Japan" title="Japan">Japan</a> <b>·</b> <a class="mw-selflink selflink">Kina</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Malaysia" title="Malaysia">Malaysia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Mexico" title="Mexico">Mexico</a> <b>·</b> <a href="/wiki/New_Zealand" title="New Zealand">New Zealand</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Papua_Ny-Guinea" title="Papua Ny-Guinea">Papua Ny-Guinea</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Peru" title="Peru">Peru</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Singapore" title="Singapore">Singapore</a> <b>·</b> <a href="/wiki/S%C3%B8r-Korea" title="Sør-Korea">Sør-Korea</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Republikken_Kina_(Taiwan)" title="Republikken Kina (Taiwan)">Taiwan</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Thailand" title="Thailand">Thailand</a> <b>·</b> <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Vietnam" title="Vietnam">Vietnam</a></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Medlemmer_av_Verdens_handelsorganisasjon_(WTO)" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:WTO" title="Mal:WTO"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:WTO&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:WTO (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:WTO" title="Spesial:Rediger side/Mal:WTO"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Medlemmer_av_Verdens_handelsorganisasjon_(WTO)" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Verdens_handelsorganisasjon#Medlemsland" title="Verdens handelsorganisasjon">Medlemmer av</a> <a href="/wiki/Verdens_handelsorganisasjon" title="Verdens handelsorganisasjon">Verdens handelsorganisasjon (WTO)</a></div></th></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd hlist" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Albania" title="Albania">Albania</a></li> <li><a href="/wiki/Angola" title="Angola">Angola</a></li> <li><a href="/wiki/Antigua_og_Barbuda" title="Antigua og Barbuda">Antigua og Barbuda</a></li> <li><a href="/wiki/Argentina" title="Argentina">Argentina</a></li> <li><a href="/wiki/Armenia" title="Armenia">Armenia</a></li> <li><a href="/wiki/Australia" title="Australia">Australia</a></li> <li><a href="/wiki/Bahrain" title="Bahrain">Bahrain</a></li> <li><a href="/wiki/Bangladesh" title="Bangladesh">Bangladesh</a></li> <li><a href="/wiki/Barbados" title="Barbados">Barbados</a></li> <li><a href="/wiki/Belize" title="Belize">Belize</a></li> <li><a href="/wiki/Benin" title="Benin">Benin</a></li> <li><a href="/wiki/Bolivia" title="Bolivia">Bolivia</a></li> <li><a href="/wiki/Botswana" title="Botswana">Botswana</a></li> <li><a href="/wiki/Brasil" title="Brasil">Brasil</a></li> <li><a href="/wiki/Brunei" title="Brunei">Brunei</a></li> <li><a href="/wiki/Burkina_Faso" title="Burkina Faso">Burkina Faso</a></li> <li><a href="/wiki/Burma" class="mw-redirect" title="Burma">Burma</a></li> <li><a href="/wiki/Burundi" title="Burundi">Burundi</a></li> <li><a href="/wiki/Canada" title="Canada">Canada</a></li> <li><a href="/wiki/Chile" title="Chile">Chile</a></li> <li><a href="/wiki/Colombia" title="Colombia">Colombia</a></li> <li><a href="/wiki/Costa_Rica" title="Costa Rica">Costa Rica</a></li> <li><a href="/wiki/Cuba" title="Cuba">Cuba</a></li> <li><a href="/wiki/Djibouti" title="Djibouti">Djibouti</a></li> <li><a href="/wiki/Dominica" title="Dominica">Dominica</a></li> <li><a href="/wiki/Den_dominikanske_republikk" title="Den dominikanske republikk">Den dominikanske republikk</a></li> <li><a href="/wiki/Ecuador" title="Ecuador">Ecuador</a></li> <li><a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a></li> <li><a href="/wiki/Elfenbenskysten" title="Elfenbenskysten">Elfenbenskysten</a></li> <li><a href="/wiki/El_Salvador" title="El Salvador">El Salvador</a></li> <li><a href="/wiki/Eswatini" title="Eswatini">Eswatini</a></li> <li><a href="/wiki/Den_europeiske_union" title="Den europeiske union">Den europeiske union</a><small><sup>1</sup></small></li> <li><a href="/wiki/Fiji" title="Fiji">Fiji</a></li> <li><a href="/wiki/Filippinene" title="Filippinene">Filippinene</a></li> <li><a href="/wiki/De_forente_arabiske_emirater" title="De forente arabiske emirater">De forente arabiske emirater</a></li> <li><a href="/wiki/Gabon" title="Gabon">Gabon</a></li> <li><a href="/wiki/Gambia" title="Gambia">Gambia</a></li> <li><a href="/wiki/Georgia" title="Georgia">Georgia</a></li> <li><a href="/wiki/Ghana" title="Ghana">Ghana</a></li> <li><a href="/wiki/Grenada" title="Grenada">Grenada</a></li> <li><a href="/wiki/Guatemala" title="Guatemala">Guatemala</a></li> <li><a href="/wiki/Guinea" title="Guinea">Guinea</a></li> <li><a href="/wiki/Guinea-Bissau" title="Guinea-Bissau">Guinea-Bissau</a></li> <li><a href="/wiki/Guyana" title="Guyana">Guyana</a></li> <li><a href="/wiki/Haiti" title="Haiti">Haiti</a></li> <li><a href="/wiki/Honduras" title="Honduras">Honduras</a></li> <li><a href="/wiki/Hongkong" title="Hongkong">Hongkong</a><small><sup>2</sup></small></li> <li><a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a></li> <li><a href="/wiki/India" title="India">India</a></li> <li><a href="/wiki/Indonesia" title="Indonesia">Indonesia</a></li> <li><a href="/wiki/Israel" title="Israel">Israel</a></li> <li><a href="/wiki/Jamaica" title="Jamaica">Jamaica</a></li> <li><a href="/wiki/Japan" title="Japan">Japan</a></li> <li><a href="/wiki/Jordan" title="Jordan">Jordan</a></li> <li><a href="/wiki/Kambodsja" title="Kambodsja">Kambodsja</a></li> <li><a href="/wiki/Kamerun" title="Kamerun">Kamerun</a></li> <li><a href="/wiki/Kapp_Verde" title="Kapp Verde">Kapp Verde</a></li> <li><a href="/wiki/Kenya" title="Kenya">Kenya</a></li> <li><a href="/wiki/Republikken_Kongo" title="Republikken Kongo">Republikken Kongo</a></li> <li><a href="/wiki/Kuwait" title="Kuwait">Kuwait</a></li> <li><a href="/wiki/Folkerepublikken_Kina" class="mw-redirect" title="Folkerepublikken Kina">Kina</a></li> <li><a href="/wiki/Kirgisistan" title="Kirgisistan">Kirgisistan</a></li> <li><a href="/wiki/Den_demokratiske_republikken_Kongo" title="Den demokratiske republikken Kongo">Den demokratiske republikken Kongo</a></li> <li><a href="/wiki/Laos" title="Laos">Laos</a></li> <li><a href="/wiki/Lesotho" title="Lesotho">Lesotho</a></li> <li><a href="/wiki/Liechtenstein" title="Liechtenstein">Liechtenstein</a></li> <li><a href="/wiki/Macao" title="Macao">Macao</a><small><sup>2</sup></small></li> <li><a href="/wiki/Madagaskar" title="Madagaskar">Madagaskar</a></li> <li><a href="/wiki/Malawi" title="Malawi">Malawi</a></li> <li><a href="/wiki/Malaysia" title="Malaysia">Malaysia</a></li> <li><a href="/wiki/Maldivene" title="Maldivene">Maldivene</a></li> <li><a href="/wiki/Mali" title="Mali">Mali</a></li> <li><a href="/wiki/Marokko" title="Marokko">Marokko</a></li> <li><a href="/wiki/Mauritania" title="Mauritania">Mauritania</a></li> <li><a href="/wiki/Mauritius" title="Mauritius">Mauritius</a></li> <li><a href="/wiki/Mexico" title="Mexico">Mexico</a></li> <li><a href="/wiki/Moldova" title="Moldova">Moldova</a></li> <li><a href="/wiki/Mongolia" title="Mongolia">Mongolia</a></li> <li><a href="/wiki/Montenegro" title="Montenegro">Montenegro</a></li> <li><a href="/wiki/Mosambik" title="Mosambik">Mosambik</a></li> <li><a href="/wiki/Namibia" title="Namibia">Namibia</a></li> <li><a href="/wiki/Nepal" title="Nepal">Nepal</a></li> <li><a href="/wiki/New_Zealand" title="New Zealand">New Zealand</a></li> <li><a href="/wiki/Nicaragua" title="Nicaragua">Nicaragua</a></li> <li><a href="/wiki/Niger" title="Niger">Niger</a></li> <li><a href="/wiki/Nigeria" title="Nigeria">Nigeria</a></li> <li><a href="/wiki/Nord-Makedonia" title="Nord-Makedonia">Nord-Makedonia</a></li> <li><a href="/wiki/Norge" title="Norge">Norge</a></li> <li><a href="/wiki/Oman" title="Oman">Oman</a></li> <li><a href="/wiki/Pakistan" title="Pakistan">Pakistan</a></li> <li><a href="/wiki/Panama" title="Panama">Panama</a></li> <li><a href="/wiki/Papua_Ny-Guinea" title="Papua Ny-Guinea">Papua Ny-Guinea</a></li> <li><a href="/wiki/Paraguay" title="Paraguay">Paraguay</a></li> <li><a href="/wiki/Peru" title="Peru">Peru</a></li> <li><a href="/wiki/Qatar" title="Qatar">Qatar</a></li> <li><a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a></li> <li><a href="/wiki/Rwanda" title="Rwanda">Rwanda</a></li> <li><a href="/wiki/Saint_Kitts_og_Nevis" title="Saint Kitts og Nevis">Saint Kitts og Nevis</a></li> <li><a href="/wiki/Saint_Lucia" title="Saint Lucia">Saint Lucia</a></li> <li><a href="/wiki/Saint_Vincent_og_Grenadinene" title="Saint Vincent og Grenadinene">Saint Vincent og Grenadinene</a></li> <li><a href="/wiki/Samoa" title="Samoa">Samoa</a></li> <li><a href="/wiki/Saudi-Arabia" title="Saudi-Arabia">Saudi-Arabia</a></li> <li><a href="/wiki/Senegal" title="Senegal">Senegal</a></li> <li><a href="/wiki/Den_sentralafrikanske_republikk" title="Den sentralafrikanske republikk">Den sentralafrikanske republikk</a></li> <li><a href="/wiki/Sierra_Leone" title="Sierra Leone">Sierra Leone</a></li> <li><a href="/wiki/Singapore" title="Singapore">Singapore</a></li> <li><a href="/wiki/Salomon%C3%B8yene" title="Salomonøyene">Salomonøyene</a></li> <li><a href="/wiki/Sri_Lanka" title="Sri Lanka">Sri Lanka</a></li> <li><a href="/wiki/Surinam" title="Surinam">Surinam</a></li> <li><a href="/wiki/Sveits" title="Sveits">Sveits</a></li> <li><a href="/wiki/S%C3%B8r-Afrika" title="Sør-Afrika">Sør-Afrika</a></li> <li><a href="/wiki/S%C3%B8r-Korea" title="Sør-Korea">Sør-Korea</a></li> <li><a href="/wiki/Tadsjikistan" title="Tadsjikistan">Tadsjikistan</a></li> <li><a href="/wiki/Republikken_Kina" class="mw-redirect" title="Republikken Kina">Republikken Kina (Taiwan)</a></li> <li><a href="/wiki/Tanzania" title="Tanzania">Tanzania</a></li> <li><a href="/wiki/Thailand" title="Thailand">Thailand</a></li> <li><a href="/wiki/Togo" title="Togo">Togo</a></li> <li><a href="/wiki/Tonga" title="Tonga">Tonga</a></li> <li><a href="/wiki/Trinidad_og_Tobago" title="Trinidad og Tobago">Trinidad og Tobago</a></li> <li><a href="/wiki/Tsjad" title="Tsjad">Tsjad</a></li> <li><a href="/wiki/Tunisia" title="Tunisia">Tunisia</a></li> <li><a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a></li> <li><a href="/wiki/Uganda" title="Uganda">Uganda</a></li> <li><a href="/wiki/Ukraina" title="Ukraina">Ukraina</a></li> <li><a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a></li> <li><a href="/wiki/Uruguay" title="Uruguay">Uruguay</a></li> <li><a href="/wiki/Vanuatu" title="Vanuatu">Vanuatu</a></li> <li><a href="/wiki/Venezuela" title="Venezuela">Venezuela</a></li> <li><a href="/wiki/Vietnam" title="Vietnam">Vietnam</a></li> <li><a href="/wiki/Zambia" title="Zambia">Zambia</a></li> <li><a href="/wiki/Zimbabwe" title="Zimbabwe">Zimbabwe</a></li></ul> </div></td></tr><tr><td class="navbox-abovebelow" colspan="2"><div><ol style="text-align:left; font-size:100%"> <li><a href="/wiki/Den_europeiske_union#Medlemsland" title="Den europeiske union">Alle medlemmer</a> av <a href="/wiki/Den_europeiske_union" title="Den europeiske union">EU</a> er også medlem i WTO: <a href="/wiki/Belgia" title="Belgia">Belgia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Bulgaria" title="Bulgaria">Bulgaria</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Danmark" title="Danmark">Danmark</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Estland" title="Estland">Estland</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Finland" title="Finland">Finland</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Hellas" title="Hellas">Hellas</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Irland" title="Irland">Irland</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Kroatia" title="Kroatia">Kroatia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Kypros" class="mw-redirect" title="Kypros">Kypros</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Latvia" title="Latvia">Latvia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Litauen" title="Litauen">Litauen</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Luxembourg" title="Luxembourg">Luxembourg</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Malta" title="Malta">Malta</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Polen" title="Polen">Polen</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">Portugal</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Romania" title="Romania">Romania</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Slovakia" title="Slovakia">Slovakia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Slovenia" title="Slovenia">Slovenia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">Sverige</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Tsjekkia" title="Tsjekkia">Tsjekkia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Ungarn" title="Ungarn">Ungarn</a> <b>·</b> <a href="/wiki/%C3%98sterrike" title="Østerrike">Østerrike</a> </li> <li>Spesielle administrative regioner i <a href="/wiki/Folkerepublikken_Kina" class="mw-redirect" title="Folkerepublikken Kina">Folkerepublikken Kina</a>.</li> </ol></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="BRICS" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:BRICS" title="Mal:BRICS"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:BRICS&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:BRICS (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:BRICS" title="Spesial:Rediger side/Mal:BRICS"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="BRICS" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/BRICS" title="BRICS">BRICS</a></div></th></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Brasil" title="Brasil"><img alt="Brasils flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Flag_of_Brazil.svg/22px-Flag_of_Brazil.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Flag_of_Brazil.svg/33px-Flag_of_Brazil.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Flag_of_Brazil.svg/44px-Flag_of_Brazil.svg.png 2x" data-file-width="1000" data-file-height="700" /></a></span></span> <a href="/wiki/Brasil" title="Brasil">Brasil</a></span> <b>·</b> <span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Russland" title="Russland"><img alt="Russlands flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f3/Flag_of_Russia.svg/22px-Flag_of_Russia.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f3/Flag_of_Russia.svg/33px-Flag_of_Russia.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f3/Flag_of_Russia.svg/44px-Flag_of_Russia.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></span></span> <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a></span> <b>·</b> <span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/India" title="India"><img alt="Indias flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/41/Flag_of_India.svg/22px-Flag_of_India.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/41/Flag_of_India.svg/33px-Flag_of_India.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/41/Flag_of_India.svg/44px-Flag_of_India.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></span></span> <a href="/wiki/India" title="India">India</a></span> <b>·</b> <span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Kina" title="Kina"><img alt="Kinas flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Flag_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg/22px-Flag_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Flag_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg/33px-Flag_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Flag_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg/44px-Flag_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></span></span> <a class="mw-selflink selflink">Kina</a></span> <b>·</b> <span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/S%C3%B8r-Afrika" title="Sør-Afrika"><img alt="Sør-Afrikas flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Flag_of_South_Africa.svg/22px-Flag_of_South_Africa.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Flag_of_South_Africa.svg/33px-Flag_of_South_Africa.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Flag_of_South_Africa.svg/44px-Flag_of_South_Africa.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></span></span> <a href="/wiki/S%C3%B8r-Afrika" title="Sør-Afrika">Sør-Afrika</a></span> <b>·</b> <span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Egypt" title="Egypt"><img alt="Egypts flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fe/Flag_of_Egypt.svg/22px-Flag_of_Egypt.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fe/Flag_of_Egypt.svg/33px-Flag_of_Egypt.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fe/Flag_of_Egypt.svg/44px-Flag_of_Egypt.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></span></span> <a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a></span> <b>·</b> <span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Etiopia" title="Etiopia"><img alt="Etiopias flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/71/Flag_of_Ethiopia.svg/22px-Flag_of_Ethiopia.svg.png" decoding="async" width="22" height="11" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/71/Flag_of_Ethiopia.svg/33px-Flag_of_Ethiopia.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/71/Flag_of_Ethiopia.svg/44px-Flag_of_Ethiopia.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="600" /></a></span></span> <a href="/wiki/Etiopia" title="Etiopia">Etiopia</a></span> <b>·</b> <span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Iran" title="Iran"><img alt="Irans flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ca/Flag_of_Iran.svg/22px-Flag_of_Iran.svg.png" decoding="async" width="22" height="13" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ca/Flag_of_Iran.svg/33px-Flag_of_Iran.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ca/Flag_of_Iran.svg/44px-Flag_of_Iran.svg.png 2x" data-file-width="630" data-file-height="360" /></a></span></span> <a href="/wiki/Iran" title="Iran">Iran</a></span> <b>·</b> <span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/De_forente_arabiske_emirater" title="De forente arabiske emirater"><img alt="De forente arabiske emiraters flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cb/Flag_of_the_United_Arab_Emirates.svg/22px-Flag_of_the_United_Arab_Emirates.svg.png" decoding="async" width="22" height="11" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cb/Flag_of_the_United_Arab_Emirates.svg/33px-Flag_of_the_United_Arab_Emirates.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cb/Flag_of_the_United_Arab_Emirates.svg/44px-Flag_of_the_United_Arab_Emirates.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="600" /></a></span></span> <a href="/wiki/De_forente_arabiske_emirater" title="De forente arabiske emirater">De forente arabiske emirater</a></span></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Medlemmer_av_Group_of_20_(G20)" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:G20" title="Mal:G20"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:G20&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:G20 (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:G20" title="Spesial:Rediger side/Mal:G20"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Medlemmer_av_Group_of_20_(G20)" style="font-size:114%;margin:0 4em">Medlemmer av <a href="/wiki/G20" title="G20">Group of 20 (G20)</a></div></th></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Argentina" title="Argentina">Argentina</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Australia" title="Australia">Australia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Brasil" title="Brasil">Brasil</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Canada" title="Canada">Canada</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Den_europeiske_union" title="Den europeiske union">Den europeiske union</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a> <b>·</b> <a href="/wiki/India" title="India">India</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Indonesia" title="Indonesia">Indonesia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Japan" title="Japan">Japan</a> <b>·</b> <a class="mw-selflink selflink">Kina</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Mexico" title="Mexico">Mexico</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Saudi-Arabia" title="Saudi-Arabia">Saudi-Arabia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/S%C3%B8r-Afrika" title="Sør-Afrika">Sør-Afrika</a> <b>·</b> <a href="/wiki/S%C3%B8r-Korea" title="Sør-Korea">Sør-Korea</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Land_i_Asia" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Asia" title="Mal:Asia"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:Asia" title="Maldiskusjon:Asia"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Asia" title="Spesial:Rediger side/Mal:Asia"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Land_i_Asia" style="font-size:114%;margin:0 4em">Land i <a href="/wiki/Asia" title="Asia">Asia</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Nord-Asia" title="Nord-Asia">Nord-Asia</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a></li></ul> </div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="6" style="width:1px;padding:0 0 0 2px"><div><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Asia_(orthographic_projection).svg" class="mw-file-description" title="Asia"><img alt="Asia" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/Asia_%28orthographic_projection%29.svg/90px-Asia_%28orthographic_projection%29.svg.png" decoding="async" width="90" height="90" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/Asia_%28orthographic_projection%29.svg/135px-Asia_%28orthographic_projection%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/Asia_%28orthographic_projection%29.svg/180px-Asia_%28orthographic_projection%29.svg.png 2x" data-file-width="541" data-file-height="541" /></a></span></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Sentral-Asia" title="Sentral-Asia">Sentral-Asia</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Afghanistan" title="Afghanistan">Afghanistan</a></li> <li><a href="/wiki/Kasakhstan" title="Kasakhstan">Kasakhstan</a></li> <li><a href="/wiki/Kirgisistan" title="Kirgisistan">Kirgisistan</a></li> <li><a href="/wiki/Tadsjikistan" title="Tadsjikistan">Tadsjikistan</a></li> <li><a href="/wiki/Turkmenistan" title="Turkmenistan">Turkmenistan</a></li> <li><a href="/wiki/Usbekistan" title="Usbekistan">Usbekistan</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/%C3%98st-Asia" title="Øst-Asia">Øst-Asia</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Japan" title="Japan">Japan</a></li> <li><a class="mw-selflink selflink">Kina</a></li> <li><a href="/wiki/Mongolia" title="Mongolia">Mongolia</a></li> <li><a href="/wiki/Nord-Korea" title="Nord-Korea">Nord-Korea</a></li> <li><a href="/wiki/S%C3%B8r-Korea" title="Sør-Korea">Sør-Korea</a></li> <li><a href="/wiki/Republikken_Kina_(Taiwan)" title="Republikken Kina (Taiwan)">Taiwan</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/S%C3%B8r%C3%B8st-Asia" title="Sørøst-Asia">Sørøst-Asia</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Brunei" title="Brunei">Brunei</a></li> <li><a href="/wiki/Filippinene" title="Filippinene">Filippinene</a></li> <li><a href="/wiki/Indonesia" title="Indonesia">Indonesia</a></li> <li><a href="/wiki/Kambodsja" title="Kambodsja">Kambodsja</a></li> <li><a href="/wiki/Laos" title="Laos">Laos</a></li> <li><a href="/wiki/Malaysia" title="Malaysia">Malaysia</a></li> <li><a href="/wiki/Myanmar" title="Myanmar">Myanmar</a></li> <li><a href="/wiki/Singapore" title="Singapore">Singapore</a></li> <li><a href="/wiki/Thailand" title="Thailand">Thailand</a></li> <li><a href="/wiki/Vietnam" title="Vietnam">Vietnam</a></li> <li><a href="/wiki/%C3%98st-Timor" title="Øst-Timor">Øst-Timor</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/S%C3%B8r-Asia" title="Sør-Asia">Sør-Asia</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Bangladesh" title="Bangladesh">Bangladesh</a></li> <li><a href="/wiki/Bhutan" title="Bhutan">Bhutan</a></li> <li><a href="/wiki/India" title="India">India</a></li> <li><a href="/wiki/Maldivene" title="Maldivene">Maldivene</a></li> <li><a href="/wiki/Nepal" title="Nepal">Nepal</a></li> <li><a href="/wiki/Pakistan" title="Pakistan">Pakistan</a></li> <li><a href="/wiki/Sri_Lanka" title="Sri Lanka">Sri Lanka</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Vest-Asia" title="Vest-Asia">Vest-Asia</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Armenia" title="Armenia">Armenia</a></li> <li><a href="/wiki/Aserbajdsjan" title="Aserbajdsjan">Aserbajdsjan</a></li> <li><a href="/wiki/Bahrain" title="Bahrain">Bahrain</a></li> <li><a href="/wiki/De_forente_arabiske_emirater" title="De forente arabiske emirater">De forente arabiske emirater</a></li> <li><a href="/wiki/Georgia" title="Georgia">Georgia</a></li> <li><a href="/wiki/Irak" title="Irak">Irak</a></li> <li><a href="/wiki/Iran" title="Iran">Iran</a></li> <li><a href="/wiki/Israel" title="Israel">Israel</a></li> <li><a href="/wiki/Jemen" title="Jemen">Jemen</a></li> <li><a href="/wiki/Jordan" title="Jordan">Jordan</a></li> <li><a href="/wiki/Kuwait" title="Kuwait">Kuwait</a></li> <li><a href="/wiki/Palestina" title="Palestina">Palestina</a></li> <li><a href="/wiki/Republikken_Kypros" title="Republikken Kypros">Kypros</a></li> <li><a href="/wiki/Libanon" title="Libanon">Libanon</a></li> <li><a href="/wiki/Oman" title="Oman">Oman</a></li> <li><a href="/wiki/Qatar" title="Qatar">Qatar</a></li> <li><a href="/wiki/Saudi-Arabia" title="Saudi-Arabia">Saudi-Arabia</a></li> <li><a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a></li> <li><a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a></li></ul> </div></td></tr><tr><td class="navbox-abovebelow" colspan="3"><div><a href="/wiki/Hongkong" title="Hongkong">Hongkong</a> og <a href="/wiki/Macao" title="Macao">Macao</a> er <a class="mw-selflink-fragment" href="#Administrativ_inndeling">Spesielle administrative områder</a> i <a class="mw-selflink selflink">Kina</a>.</div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/Kina">Store norske leksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://denstoredanske.lex.dk/Kina">Store Danske Encyklopædi</a> <b>·</b> <a class="external text" href="https://wikidata-externalid-url.toolforge.org/?p=9466&url_prefix=https://teaterleksikon.lex.dk/&id=Kina">Gyldendals Teaterleksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/place/china">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://tasteatlas.com/china">TasteAtlas</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://brockhaus.de/ecs/enzy/article/china-30">Brockhaus Enzyklopädie</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/lång/kina">Nationalencyklopedin</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://viaf.org/viaf/132441531/">VIAF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4009937-4">GND</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/n79091151">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://isni.org/0000000121761253">ISNI</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb11936107m">BNF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11936107m">BNF (data)</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://orcid.org/0000-0002-5166-1365">ORCID</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://libris.kb.se/khwzxm2321g72mt">LIBRIS</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.idref.fr/027633179">SUDOC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://hls-dhs-dss.ch/de/articles/003405">HDS</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://librariesaustralia.nla.gov.au/search/display?dbid=auth&id=35028009">NLA</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.ndl.go.jp/auth/ndlna/00573772">NDL</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://aleweb.ncl.edu.tw/F/?func=accref&acc_sequence=001330416">NCL</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ge131732">NKC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://opac.sbn.it/risultati-autori/-/opac-autori/detail/RAVV058306?core=autoriall">ICCU</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://datos.bne.es/resource/XX4575410">BNE</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://ci.nii.ac.jp/author/DA03321838">CiNii</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://kulturnav.org/5d8675f2-cae6-4b51-bbd5-25dd681c1244">KulturNav</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kina&oldid=24701450">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kina&oldid=24701450</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Folkerepublikken_Kina" title="Kategori:Folkerepublikken Kina">Folkerepublikken Kina</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Kina" title="Kategori:Kina">Kina</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sentral-Asia" title="Kategori:Sentral-Asia">Sentral-Asia</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Republikker" title="Kategori:Republikker">Republikker</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_koordinater" title="Kategori:Artikler med koordinater">Artikler med koordinater</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_bilde_forskjellig_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata">Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_referanser" title="Kategori:Artikler som trenger referanser">Artikler som trenger referanser</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_offisielle_lenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata">Artikler med offisielle lenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:1000_artikler_enhver_Wikipedia_b%C3%B8r_ha" title="Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha">1000 artikler enhver Wikipedia bør ha</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 27. sep. 2024 kl. 11:37.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Kina&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-f69cdc8f6-m5gcf","wgBackendResponseTime":232,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"2.618","walltime":"3.034","ppvisitednodes":{"value":19819,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":240622,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":26914,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":26,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":46,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":137734,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":26,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 2664.064 1 -total"," 47.36% 1261.756 1 Mal:Infoboks_land"," 47.19% 1257.064 1 Mal:Infoboks_geografi_grunnmal"," 31.29% 833.527 114 Mal:Infoboks_rad"," 28.84% 768.376 31 Mal:Wikidata-norsk"," 15.90% 423.576 1 Mal:Autoritetsdata"," 13.31% 354.625 8 Mal:Navboks"," 13.10% 348.935 8 Mal:Navbox"," 9.31% 248.088 51 Mal:Kilde_www"," 6.57% 175.091 1 Mal:Offisielt_nettsted"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"1.856","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":27383729,"limit":52428800},"limitreport-profile":[["recursiveClone \u003CmwInit.lua:45\u003E","720","37.5"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::getEntity","520","27.1"],["?","180","9.4"],["(for generator)","100","5.2"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::getExpandedArgument","80","4.2"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::callParserFunction","40","2.1"],["newRawMessage \u003Cmw.message.lua:175\u003E","40","2.1"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::getAllExpandedArguments","40","2.1"],["type","40","2.1"],["date","40","2.1"],["[others]","120","6.3"]]},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-5dc468848-bc722","timestamp":"20241124002205","ttl":85081,"transientcontent":true}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Kina","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Kina","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q148","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q148","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2004-01-31T00:02:11Z","dateModified":"2024-09-27T10:37:50Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/f\/fa\/Flag_of_the_People%27s_Republic_of_China.svg","headline":"land i Asia"}</script> </body> </html>