CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Kreta – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"49f53f19-5896-469f-b235-433fefff20d8","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Kreta","wgTitle":"Kreta","wgCurRevisionId":24690492,"wgRevisionId":24690492,"wgArticleId":16882,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["35°N","24°Ø","Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum","Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation","Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata","Artikler som trenger referanser","Artikler med offisielle lenker fra Wikidata","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Sider med kart","Øyer i Hellas","Hellas' periferier","Kreta"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel": "wikitext","wgRelevantPageName":"Kreta","wgRelevantArticleId":16882,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":70000,"wgCoordinates":{"lat":35.13,"lon":24.55},"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q34374","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness", "fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.kartographer.style":"ready","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","jquery.makeCollapsible.styles":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.kartographer.staticframe","ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","jquery.makeCollapsible","mediawiki.toc", "skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.kartographer.style%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cjquery.makeCollapsible.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/Crete_Anogeia_tango7174.jpg/1200px-Crete_Anogeia_tango7174.jpg"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="533"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/Crete_Anogeia_tango7174.jpg/800px-Crete_Anogeia_tango7174.jpg"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="356"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/Crete_Anogeia_tango7174.jpg/640px-Crete_Anogeia_tango7174.jpg"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="284"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Kreta – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Kreta"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Kreta"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Kreta rootpage-Kreta skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Kreta" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Kreta" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Kreta" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Kreta" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Navn" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Navn"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Navn</span> </div> </a> <ul id="toc-Navn-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Geografi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Geografi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Geografi</span> </div> </a> <ul id="toc-Geografi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Øyer_ved_Kreta" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Øyer_ved_Kreta"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Øyer ved Kreta</span> </div> </a> <ul id="toc-Øyer_ved_Kreta-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Historie</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Historie-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Historie</span> </button> <ul id="toc-Historie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Forhistorisk_tid" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Forhistorisk_tid"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1</span> <span>Forhistorisk tid</span> </div> </a> <ul id="toc-Forhistorisk_tid-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Minoisk_tid" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Minoisk_tid"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.2</span> <span>Minoisk tid</span> </div> </a> <ul id="toc-Minoisk_tid-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Klassisk_og_romersk_tid" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Klassisk_og_romersk_tid"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.3</span> <span>Klassisk og romersk tid</span> </div> </a> <ul id="toc-Klassisk_og_romersk_tid-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Bysantinsk_tid" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Bysantinsk_tid"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.4</span> <span>Bysantinsk tid</span> </div> </a> <ul id="toc-Bysantinsk_tid-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Venetiansk_styre" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Venetiansk_styre"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.5</span> <span>Venetiansk styre</span> </div> </a> <ul id="toc-Venetiansk_styre-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Osmansk_styre" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Osmansk_styre"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.6</span> <span>Osmansk styre</span> </div> </a> <ul id="toc-Osmansk_styre-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Den_kretiske_stat" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Den_kretiske_stat"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.7</span> <span>Den kretiske stat</span> </div> </a> <ul id="toc-Den_kretiske_stat-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Den_andre_verdenskrig" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Den_andre_verdenskrig"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.8</span> <span>Den andre verdenskrig</span> </div> </a> <ul id="toc-Den_andre_verdenskrig-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Mytologi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Mytologi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Mytologi</span> </div> </a> <ul id="toc-Mytologi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Klima" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Klima"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Klima</span> </div> </a> <ul id="toc-Klima-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Befolkning_og_bosetning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Befolkning_og_bosetning"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Befolkning og bosetning</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Befolkning_og_bosetning-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Befolkning og bosetning</span> </button> <ul id="toc-Befolkning_og_bosetning-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Byer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Byer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.1</span> <span>Byer</span> </div> </a> <ul id="toc-Byer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Administrasjon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Administrasjon"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.2</span> <span>Administrasjon</span> </div> </a> <ul id="toc-Administrasjon-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Økonomi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Økonomi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Økonomi</span> </div> </a> <ul id="toc-Økonomi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Transport_og_infrastruktur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Transport_og_infrastruktur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Transport og infrastruktur</span> </div> </a> <ul id="toc-Transport_og_infrastruktur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Turisme" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Turisme"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10</span> <span>Turisme</span> </div> </a> <ul id="toc-Turisme-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Museer_og_severdigheter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Museer_og_severdigheter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11</span> <span>Museer og severdigheter</span> </div> </a> <ul id="toc-Museer_og_severdigheter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Vernete_områder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Vernete_områder"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">12</span> <span>Vernete områder</span> </div> </a> <ul id="toc-Vernete_områder-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Flora_og_fauna" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Flora_og_fauna"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">13</span> <span>Flora og fauna</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Flora_og_fauna-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Flora og fauna</span> </button> <ul id="toc-Flora_og_fauna-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Pattedyr" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Pattedyr"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">13.1</span> <span>Pattedyr</span> </div> </a> <ul id="toc-Pattedyr-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fugler" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Fugler"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">13.2</span> <span>Fugler</span> </div> </a> <ul id="toc-Fugler-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Krypdyr_og_amfibier" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Krypdyr_og_amfibier"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">13.3</span> <span>Krypdyr og amfibier</span> </div> </a> <ul id="toc-Krypdyr_og_amfibier-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Leddyr" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Leddyr"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">13.4</span> <span>Leddyr</span> </div> </a> <ul id="toc-Leddyr-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Krepsdyr_og_bløtdyr" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Krepsdyr_og_bløtdyr"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">13.5</span> <span>Krepsdyr og bløtdyr</span> </div> </a> <ul id="toc-Krepsdyr_og_bløtdyr-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Sjøliv" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Sjøliv"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">13.6</span> <span>Sjøliv</span> </div> </a> <ul id="toc-Sjøliv-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Flora" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Flora"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">13.7</span> <span>Flora</span> </div> </a> <ul id="toc-Flora-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Kultur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Kultur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">14</span> <span>Kultur</span> </div> </a> <ul id="toc-Kultur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Sport" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Sport"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">15</span> <span>Sport</span> </div> </a> <ul id="toc-Sport-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">16</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">17</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">18</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Kreta</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 129 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-129" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">129 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Kreta" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Kreta" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Kreta" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fo mw-list-item"><a href="https://fo.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – færøysk" lang="fo" hreflang="fo" data-title="Kreta" data-language-autonym="Føroyskt" data-language-local-name="færøysk" class="interlanguage-link-target"><span>Føroyskt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/Kr%C3%ADt_(eyja)" title="Krít (eyja) – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Krít (eyja)" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Kreta" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target"><span>Afrikaans</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Kreta" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Alemannisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-am mw-list-item"><a href="https://am.wikipedia.org/wiki/%E1%89%80%E1%88%AD%E1%8C%A4%E1%88%B5" title="ቀርጤስ – amharisk" lang="am" hreflang="am" data-title="ቀርጤስ" data-language-autonym="አማርኛ" data-language-local-name="amharisk" class="interlanguage-link-target"><span>አማርኛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ang mw-list-item"><a href="https://ang.wikipedia.org/wiki/Creto" title="Creto – gammelengelsk" lang="ang" hreflang="ang" data-title="Creto" data-language-autonym="Ænglisc" data-language-local-name="gammelengelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ænglisc</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D9%83%D8%B1%D9%8A%D8%AA" title="كريت – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="كريت" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-an mw-list-item"><a href="https://an.wikipedia.org/wiki/Creta" title="Creta – aragonsk" lang="an" hreflang="an" data-title="Creta" data-language-autonym="Aragonés" data-language-local-name="aragonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Aragonés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arc mw-list-item"><a href="https://arc.wikipedia.org/wiki/%DC%A9%DC%AA%DC%9B%DC%90" title="ܩܪܛܐ – arameisk" lang="arc" hreflang="arc" data-title="ܩܪܛܐ" data-language-autonym="ܐܪܡܝܐ" data-language-local-name="arameisk" class="interlanguage-link-target"><span>ܐܪܡܝܐ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hyw mw-list-item"><a href="https://hyw.wikipedia.org/wiki/%D4%BF%D6%80%D5%A5%D5%BF%D5%A7" title="Կրետէ – vestarmensk" lang="hyw" hreflang="hyw" data-title="Կրետէ" data-language-autonym="Արեւմտահայերէն" data-language-local-name="vestarmensk" class="interlanguage-link-target"><span>Արեւմտահայերէն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Creta" title="Creta – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Creta" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/Krit" title="Krit – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Krit" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%DA%A9%D8%B1%D8%AA" title="کرت – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="کرت" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>تۆرکجه</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ban mw-list-item"><a href="https://ban.wikipedia.org/wiki/Kr%C3%A9ta" title="Kréta – balinesisk" lang="ban" hreflang="ban" data-title="Kréta" data-language-autonym="Basa Bali" data-language-local-name="balinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Basa Bali</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%95%E0%A7%8D%E0%A6%B0%E0%A6%BF%E0%A6%9F" title="ক্রিট – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="ক্রিট" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/Crete" title="Crete – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Crete" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target"><span>閩南語 / Bân-lâm-gú</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%80%D1%8B%D1%82" title="Крыт – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Крыт" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%80%D1%8B%D1%82" title="Крыт – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Крыт" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская (тарашкевіца)</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%80%D0%B8%D1%82" title="Крит – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Крит" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Kreta" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bosanski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Kreta" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Creta" title="Creta – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Creta" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cv mw-list-item"><a href="https://cv.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%80%D0%B8%D1%82" title="Крит – tsjuvasjisk" lang="cv" hreflang="cv" data-title="Крит" data-language-autonym="Чӑвашла" data-language-local-name="tsjuvasjisk" class="interlanguage-link-target"><span>Чӑвашла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ceb mw-list-item"><a href="https://ceb.wikipedia.org/wiki/Crete_(pulo)" title="Crete (pulo) – cebuano" lang="ceb" hreflang="ceb" data-title="Crete (pulo)" data-language-autonym="Cebuano" data-language-local-name="cebuano" class="interlanguage-link-target"><span>Cebuano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Kr%C3%A9ta" title="Kréta – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Kréta" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-co mw-list-item"><a href="https://co.wikipedia.org/wiki/Creta" title="Creta – korsikansk" lang="co" hreflang="co" data-title="Creta" data-language-autonym="Corsu" data-language-local-name="korsikansk" class="interlanguage-link-target"><span>Corsu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Creta" title="Creta – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Creta" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ary mw-list-item"><a href="https://ary.wikipedia.org/wiki/%D9%83%D8%B1%D9%8A%D8%AA" title="كريت – marokkansk-arabisk" lang="ary" hreflang="ary" data-title="كريت" data-language-autonym="الدارجة" data-language-local-name="marokkansk-arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>الدارجة</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Kreta" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dsb mw-list-item"><a href="https://dsb.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – lavsorbisk" lang="dsb" hreflang="dsb" data-title="Kreta" data-language-autonym="Dolnoserbski" data-language-local-name="lavsorbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Dolnoserbski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Kreeta" title="Kreeta – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Kreeta" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%9A%CF%81%CE%AE%CF%84%CE%B7" title="Κρήτη – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Κρήτη" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Crete" title="Crete – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Crete" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Creta" title="Creta – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Creta" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Kreto_(insulo)" title="Kreto (insulo) – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Kreto (insulo)" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Kreta" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%DA%A9%D8%B1%D8%AA" title="کرت – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="کرت" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Cr%C3%A8te" title="Crète – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Crète" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Kreta" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Frysk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/An_Chr%C3%A9it" title="An Chréit – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="An Chréit" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaeilge</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Illa_de_Creta" title="Illa de Creta – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Illa de Creta" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-got mw-list-item"><a href="https://got.wikipedia.org/wiki/%F0%90%8C%BA%F0%90%8D%82%F0%90%8C%B4%F0%90%8D%84%F0%90%8C%B0" title="𐌺𐍂𐌴𐍄𐌰 – gotisk" lang="got" hreflang="got" data-title="𐌺𐍂𐌴𐍄𐌰" data-language-autonym="𐌲𐌿𐍄𐌹𐍃𐌺" data-language-local-name="gotisk" class="interlanguage-link-target"><span>𐌲𐌿𐍄𐌹𐍃𐌺</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%ED%81%AC%EB%A0%88%ED%83%80" title="크레타 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="크레타" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ha mw-list-item"><a href="https://ha.wikipedia.org/wiki/Crete" title="Crete – hausa" lang="ha" hreflang="ha" data-title="Crete" data-language-autonym="Hausa" data-language-local-name="hausa" class="interlanguage-link-target"><span>Hausa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D4%BF%D6%80%D5%A5%D5%BF%D5%A5" title="Կրետե – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Կրետե" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%95%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A5%80%E0%A4%A4" title="क्रीत – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="क्रीत" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target"><span>हिन्दी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hsb mw-list-item"><a href="https://hsb.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – høysorbisk" lang="hsb" hreflang="hsb" data-title="Kreta" data-language-autonym="Hornjoserbsce" data-language-local-name="høysorbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hornjoserbsce</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Kreta" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/Kriti" title="Kriti – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="Kriti" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target"><span>Ido</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Kreta" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ia mw-list-item"><a href="https://ia.wikipedia.org/wiki/Creta" title="Creta – interlingua" lang="ia" hreflang="ia" data-title="Creta" data-language-autonym="Interlingua" data-language-local-name="interlingua" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingua</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ie mw-list-item"><a href="https://ie.wikipedia.org/wiki/Creta" title="Creta – interlingue" lang="ie" hreflang="ie" data-title="Creta" data-language-autonym="Interlingue" data-language-local-name="interlingue" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingue</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-os mw-list-item"><a href="https://os.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%80%D0%B8%D1%82" title="Крит – ossetisk" lang="os" hreflang="os" data-title="Крит" data-language-autonym="Ирон" data-language-local-name="ossetisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ирон</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Creta_(Grecia)" title="Creta (Grecia) – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Creta (Grecia)" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%9B%D7%A8%D7%AA%D7%99%D7%9D" title="כרתים – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="כרתים" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv mw-list-item"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Kreta" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Jawa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%99%E1%83%A0%E1%83%94%E1%83%A2%E1%83%90" title="კრეტა – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="კრეტა" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%80%D0%B8%D1%82" title="Крит – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Крит" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Krete" title="Krete – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Krete" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target"><span>Kiswahili</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/Kr%C3%AEt" title="Krît – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Krît" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kurdî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ky mw-list-item"><a href="https://ky.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%80%D0%B8%D1%82" title="Крит – kirgisisk" lang="ky" hreflang="ky" data-title="Крит" data-language-autonym="Кыргызча" data-language-local-name="kirgisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Кыргызча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Creta" title="Creta – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Creta" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target"><span>Latina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Kr%C4%93ta" title="Krēta – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Krēta" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lb mw-list-item"><a href="https://lb.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – luxemburgsk" lang="lb" hreflang="lb" data-title="Kreta" data-language-autonym="Lëtzebuergesch" data-language-local-name="luxemburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Lëtzebuergesch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Kreta" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-li mw-list-item"><a href="https://li.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – limburgsk" lang="li" hreflang="li" data-title="Kreta" data-language-autonym="Limburgs" data-language-local-name="limburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Limburgs</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lfn mw-list-item"><a href="https://lfn.wikipedia.org/wiki/Criti" title="Criti – lingua franca nova" lang="lfn" hreflang="lfn" data-title="Criti" data-language-autonym="Lingua Franca Nova" data-language-local-name="lingua franca nova" class="interlanguage-link-target"><span>Lingua Franca Nova</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lmo mw-list-item"><a href="https://lmo.wikipedia.org/wiki/Creta" title="Creta – lombardisk" lang="lmo" hreflang="lmo" data-title="Creta" data-language-autonym="Lombard" data-language-local-name="lombardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lombard</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Kr%C3%A9ta_(sziget)" title="Kréta (sziget) – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Kréta (sziget)" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%80%D0%B8%D1%82" title="Крит – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Крит" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Kreta" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malagasy</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%95%E0%B5%8D%E0%B4%B0%E0%B5%80%E0%B4%B1%E0%B5%8D%E0%B4%B1%E0%B5%8D" title="ക്രീറ്റ് – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="ക്രീറ്റ്" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target"><span>മലയാളം</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mt mw-list-item"><a href="https://mt.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – maltesisk" lang="mt" hreflang="mt" data-title="Kreta" data-language-autonym="Malti" data-language-local-name="maltesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mr mw-list-item"><a href="https://mr.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%95%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A5%80%E0%A4%9F" title="क्रीट – marathi" lang="mr" hreflang="mr" data-title="क्रीट" data-language-autonym="मराठी" data-language-local-name="marathi" class="interlanguage-link-target"><span>मराठी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xmf mw-list-item"><a href="https://xmf.wikipedia.org/wiki/%E1%83%99%E1%83%A0%E1%83%94%E1%83%A2%E1%83%90" title="კრეტა – mingrelsk" lang="xmf" hreflang="xmf" data-title="კრეტა" data-language-autonym="მარგალური" data-language-local-name="mingrelsk" class="interlanguage-link-target"><span>მარგალური</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D9%83%D8%B1%D9%8A%D8%AA" title="كريت – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="كريت" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>مصرى</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mzn mw-list-item"><a href="https://mzn.wikipedia.org/wiki/%DA%A9%D8%B1%D8%AA" title="کرت – mazandarani" lang="mzn" hreflang="mzn" data-title="کرت" data-language-autonym="مازِرونی" data-language-local-name="mazandarani" class="interlanguage-link-target"><span>مازِرونی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Kriti" title="Kriti – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Kriti" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cdo mw-list-item"><a href="https://cdo.wikipedia.org/wiki/G%C3%A1ik-l%C4%AB-d%C4%AB" title="Gáik-lī-dī – mindong" lang="cdo" hreflang="cdo" data-title="Gáik-lī-dī" data-language-autonym="閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄" data-language-local-name="mindong" class="interlanguage-link-target"><span>閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Kreta" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds-nl mw-list-item"><a href="https://nds-nl.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – nedersaksisk" lang="nds-NL" hreflang="nds-NL" data-title="Kreta" data-language-autonym="Nedersaksies" data-language-local-name="nedersaksisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nedersaksies</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E3%82%AF%E3%83%AC%E3%82%BF%E5%B3%B6" title="クレタ島 – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="クレタ島" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frr mw-list-item"><a href="https://frr.wikipedia.org/wiki/Kreeta_(Regiuun)" title="Kreeta (Regiuun) – nordfrisisk" lang="frr" hreflang="frr" data-title="Kreeta (Regiuun)" data-language-autonym="Nordfriisk" data-language-local-name="nordfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nordfriisk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Creta" title="Creta – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Creta" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Occitan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mhr mw-list-item"><a href="https://mhr.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%80%D0%B8%D1%82" title="Крит – østmarisk" lang="mhr" hreflang="mhr" data-title="Крит" data-language-autonym="Олык марий" data-language-local-name="østmarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Олык марий</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Krit" title="Krit – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Krit" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%DA%A9%D8%B1%DB%8C%D9%B9" title="کریٹ – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="کریٹ" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target"><span>پنجابی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ps mw-list-item"><a href="https://ps.wikipedia.org/wiki/%DA%A9%D8%B1%D8%AA" title="کرت – pashto" lang="ps" hreflang="ps" data-title="کرت" data-language-autonym="پښتو" data-language-local-name="pashto" class="interlanguage-link-target"><span>پښتو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds mw-list-item"><a href="https://nds.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – nedertysk" lang="nds" hreflang="nds" data-title="Kreta" data-language-autonym="Plattdüütsch" data-language-local-name="nedertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Plattdüütsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Kreta" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnt mw-list-item"><a href="https://pnt.wikipedia.org/wiki/%CE%9A%CF%81%CE%AE%CF%84%CE%B7" title="Κρήτη – pontisk" lang="pnt" hreflang="pnt" data-title="Κρήτη" data-language-autonym="Ποντιακά" data-language-local-name="pontisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ποντιακά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Creta" title="Creta – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Creta" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Creta" title="Creta – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Creta" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-qu mw-list-item"><a href="https://qu.wikipedia.org/wiki/Kriti" title="Kriti – quechua" lang="qu" hreflang="qu" data-title="Kriti" data-language-autonym="Runa Simi" data-language-local-name="quechua" class="interlanguage-link-target"><span>Runa Simi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rue mw-list-item"><a href="https://rue.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%80%D0%B5%D1%82%D0%B0" title="Крета – rusinsk" lang="rue" hreflang="rue" data-title="Крета" data-language-autonym="Русиньскый" data-language-local-name="rusinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Русиньскый</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%80%D0%B8%D1%82" title="Крит – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Крит" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sc mw-list-item"><a href="https://sc.wikipedia.org/wiki/Creta" title="Creta – sardisk" lang="sc" hreflang="sc" data-title="Creta" data-language-autonym="Sardu" data-language-local-name="sardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Sardu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/Crete" title="Crete – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="Crete" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target"><span>Scots</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-stq mw-list-item"><a href="https://stq.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – saterfrisisk" lang="stq" hreflang="stq" data-title="Kreta" data-language-autonym="Seeltersk" data-language-local-name="saterfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Seeltersk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Kreta" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/Crita" title="Crita – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="Crita" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Sicilianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Crete" title="Crete – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Crete" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Kr%C3%A9ta" title="Kréta – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Kréta" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Kreta" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szl mw-list-item"><a href="https://szl.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – schlesisk" lang="szl" hreflang="szl" data-title="Kreta" data-language-autonym="Ślůnski" data-language-local-name="schlesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ślůnski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%DA%A9%D8%B1%DB%8C%D8%AA" title="کریت – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="کریت" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>کوردی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%80%D0%B8%D1%82" title="Крит – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Крит" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Krit" title="Krit – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Krit" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Kreeta" title="Kreeta – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Kreeta" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Creta" title="Creta – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Creta" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target"><span>Tagalog</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%95%E0%AE%BF%E0%AE%B0%E0%AF%80%E0%AE%9F%E0%AF%8D" title="கிரீட் – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="கிரீட்" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target"><span>தமிழ்</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tt mw-list-item"><a href="https://tt.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%80%D0%B8%D1%82" title="Крит – tatarisk" lang="tt" hreflang="tt" data-title="Крит" data-language-autonym="Татарча / tatarça" data-language-local-name="tatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Татарча / tatarça</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%84%E0%B8%A3%E0%B8%B5%E0%B8%95" title="ครีต – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="ครีต" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Girit" title="Girit – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Girit" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%80%D0%B8%D1%82" title="Крит – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Крит" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%DA%A9%D8%B1%DB%8C%D9%B9" title="کریٹ – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="کریٹ" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vec mw-list-item"><a href="https://vec.wikipedia.org/wiki/C%C3%A0ndia" title="Càndia – venetiansk" lang="vec" hreflang="vec" data-title="Càndia" data-language-autonym="Vèneto" data-language-local-name="venetiansk" class="interlanguage-link-target"><span>Vèneto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/Crete" title="Crete – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Crete" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Krete" title="Krete – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Krete" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target"><span>Winaray</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E5%85%8B%E9%87%8C%E7%89%B9%E5%B2%9B" title="克里特岛 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="克里特岛" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ts mw-list-item"><a href="https://ts.wikipedia.org/wiki/Crete" title="Crete – tsonga" lang="ts" hreflang="ts" data-title="Crete" data-language-autonym="Xitsonga" data-language-local-name="tsonga" class="interlanguage-link-target"><span>Xitsonga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E5%85%8B%E9%87%8C%E7%89%B9" title="克里特 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="克里特" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>粵語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-diq mw-list-item"><a href="https://diq.wikipedia.org/wiki/Girit" title="Girit – dimli" lang="diq" hreflang="diq" data-title="Girit" data-language-autonym="Zazaki" data-language-local-name="dimli" class="interlanguage-link-target"><span>Zazaki</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zea mw-list-item"><a href="https://zea.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – zeeuws" lang="zea" hreflang="zea" data-title="Kreta" data-language-autonym="Zeêuws" data-language-local-name="zeeuws" class="interlanguage-link-target"><span>Zeêuws</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E5%85%8B%E9%87%8C%E7%89%B9%E5%B2%9B" title="克里特岛 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="克里特岛" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kge mw-list-item"><a href="https://kge.wikipedia.org/wiki/Kreta" title="Kreta – Komering" lang="kge" hreflang="kge" data-title="Kreta" data-language-autonym="Kumoring" data-language-local-name="Komering" class="interlanguage-link-target"><span>Kumoring</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q34374#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Kreta" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Kreta" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Kreta"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Kreta"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Kreta" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Kreta" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kreta&oldid=24690492" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Kreta&id=24690492&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FKreta"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FKreta"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Kreta&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kreta&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/%CE%9A%CF%81%CE%AE%CF%84%CE%B7" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q34374" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> <div id="mw-indicator-coordinates" class="mw-indicator"><div class="mw-parser-output"><span id="coordinates" style="font-size:85%;margin:0 1em;"><a href="/wiki/Geografiske_koordinater" title="Geografiske koordinater">Koordinater</a>: <span class="plainlinks nourlexpansion"><a class="external text" href="//tools.wmflabs.org/geohack/geohack.php?language=no&pagename=Kreta&params=35.13_N_24.55_E_"><span class="geo-default"><span class="geo-dms" title="Kart, flyfoto og andre data for dette stedet"><span class="latitude">35°08′N</span> <span class="longitude">24°33′Ø</span></span></span></a></span></span></div></div> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24461009">.mw-parser-output .wb-edithandle{display:none;padding-left:0.5em}.mw-parser-output .wd-editable-show .wb-edithandle{display:inline}.mw-parser-output .wd-editable-hide .wb-edithandle{display:none}.mw-parser-output table.infoboks{float:right;border:1px solid #aaa;padding:3px;margin:0.5em 0em 1em 1em;background-color:#f9f9f9;vertical-align:top;text-align:left;font-size:88%}.mw-parser-output table.infoboks tr.overskrift th{text-align:center;font-weight:bold;font-size:larger;border:none}.mw-parser-output table.infoboks tr.bilde td{background-color:#fff;text-align:center;vertical-align:middle;border:none}.mw-parser-output table.infoboks th{border-bottom:1px solid #ccc;text-align:center;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.3em}.mw-parser-output table.infoboks td{background-color:#efefef;border-bottom:1px solid #ccc;margin:4px;padding:3px}.mw-parser-output table.infoboks tr.custom td{background:none;border:none}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad th{text-align:left;font-weight:bold;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td{text-align:left;font-weight:normal;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td.center{text-align:center}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td.headercenter{text-align:center;font-weight:bold;border:none;padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.hode th{padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output table.infoboks tr.bilde td{text-align:center;font-weight:normal;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0;padding-bottom:0;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.overskrift td{text-align:center;font-weight:bold;background-color:#eee;border:none;padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output .infoboks.geografi tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.biografi tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.transport tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.bygning tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.infrastruktur tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.bred tr.overskrift td{font-size:larger}.mw-parser-output .infoboks.ekstrabred tr.overskrift td{font-size:larger}.mw-parser-output .infoboks.bordered tr.rad th{border-bottom:1px solid #ccc}.mw-parser-output .infoboks.bordered tr.rad td{border-bottom:1px solid #ccc}</style><table class="infobox infoboks"><tbody><tr class="hode overskrift"><th colspan="4">Kreta</th></tr><tr class="hode"><th colspan="4">Κρήτη</th></tr> <tr class="bilde" valign="top"><td colspan="4" class="sentrert"><figure class="mw-default-size mw-halign-center" typeof="mw:File/Frameless"><a href="/wiki/Fil:Crete_Anogeia_tango7174.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/Crete_Anogeia_tango7174.jpg/250px-Crete_Anogeia_tango7174.jpg" decoding="async" width="250" height="111" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/Crete_Anogeia_tango7174.jpg/375px-Crete_Anogeia_tango7174.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/Crete_Anogeia_tango7174.jpg/500px-Crete_Anogeia_tango7174.jpg 2x" data-file-width="1350" data-file-height="600" /></a><figcaption></figcaption></figure><div class="thumbcaption">Kreta<style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23957101">.mw-parser-output .byline{font-size:85%}.mw-parser-output .byline .hidden{display:none}</style><div class="byline"></div></div></td></tr> <tr class="overskrift"><td colspan="4">Geografi</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Plassering</th><td colspan="2">Middelhavet</td></tr> <tr class="rad" valign="top"> <th colspan="2" class="nowrap">Areal</th> <td colspan="2">8 336 <a href="/wiki/Kvadratkilometer" title="Kvadratkilometer">km²</a></td> </tr> <tr class="rad" valign="top"> <th colspan="2" class="nowrap">Lengde</th> <td colspan="2"><span>254 kilometer</span></td> </tr> <tr class="rad" valign="top"> <th colspan="2" class="nowrap">Bredde</th> <td colspan="2"><span>60 kilometer</span></td> </tr> <tr class="rad"><th colspan="2">Høyeste punkt</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Psilor%C3%ADtis" title="Psilorítis">Psilorítis</a> (2456 moh.)</td></tr><tr class="overskrift"><td colspan="4">Administrasjon</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Land</th><td colspan="2"><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Hellas" title="Hellas"><img alt="Hellas’ flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/Flag_of_Greece.svg/22px-Flag_of_Greece.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/Flag_of_Greece.svg/33px-Flag_of_Greece.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/Flag_of_Greece.svg/44px-Flag_of_Greece.svg.png 2x" data-file-width="600" data-file-height="400" /></a></span></span></span> <a href="/wiki/Hellas" title="Hellas">Hellas</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Hellas%27_periferier" class="mw-redirect" title="Hellas' periferier">Periferi</a></th><td colspan="2">Kreta</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Største bosetning</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Iraklio" title="Iraklio">Iraklio</a></td></tr><tr class="overskrift"><td colspan="4">Demografi</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Befolkning</th><td colspan="2">623 065 <i>(<small style="line-height:130%">2011</small>)</i></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Befolkningstetthet</th><td colspan="2">74,74 innb./km²</td></tr><tr class="overskrift"><td colspan="4">Posisjon</td></tr><tr class="rad"><td colspan="4" class="center"><a class="mw-kartographer-map notheme mw-kartographer-container center" style="width: 290px; height: 290px;" data-mw-kartographer="mapframe" data-style="osm-intl" data-width="290" data-height="290" data-zoom="6" data-lat="35.13" data-lon="24.55" data-lang="local" data-overlays="["_3dfdd142c7625fb82137f167abc18db6cf49e58f"]" href="/wiki/Spesial:Map/6/35.13/24.55"><img src="https://maps.wikimedia.org/img/osm-intl,6,35.13,24.55,290x290.png?lang=local&domain=no.wikipedia.org&title=Kreta&revid=24690492&groups=_3dfdd142c7625fb82137f167abc18db6cf49e58f" width="290" height="290" decoding="async" srcset="https://maps.wikimedia.org/img/osm-intl,6,35.13,24.55,290x290@2x.png?lang=local&domain=no.wikipedia.org&title=Kreta&revid=24690492&groups=_3dfdd142c7625fb82137f167abc18db6cf49e58f 2x" alt="Kart" /></a><br />Kreta<br /><span class="plainlinks nourlexpansion"><a class="external text" href="//tools.wmflabs.org/geohack/geohack.php?language=no&pagename=Kreta&params=35.13_N_24.55_E_"><span class="geo-default"><span class="geo-dms" title="Kart, flyfoto og andre data for dette stedet"><span class="latitude">35°08′N</span> <span class="longitude">24°33′Ø</span></span></span></a></span></td></tr><tr class="rad"><td colspan="4"><hr /><div class="sentrert"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Crete" class="extiw" title="commons:Category:Crete">Kreta på Commons</a></div></td></tr> </tbody></table> <p><b>Kreta</b> (<a href="/wiki/Gresk" title="Gresk">gresk</a>: Κρήτη) er den største og mest folkerike <a href="/wiki/Hellas" title="Hellas">greske</a> øy, og den femte største øy i <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Middelhavet</a>. Den er en av tretten <a href="/wiki/Hellas%27_periferier" class="mw-redirect" title="Hellas' periferier">administrative regioner</a> i <a href="/wiki/Hellas" title="Hellas">Hellas</a>. Kreta har et areal på 8 300 <a href="/wiki/Kvadratkilometer" title="Kvadratkilometer">kvadratkilometer</a> og har noe over 620 000 innbyggere. <a href="/wiki/Geologi" title="Geologi">Geologisk</a> er Kreta en fortsettelse av det greske <a href="/wiki/Fjellkjedefolding" title="Fjellkjedefolding">foldesystemet</a> og består hovedsakelig av <a href="/wiki/Terti%C3%A6r" title="Tertiær">tertiære</a> <a href="/wiki/Kalkstein" title="Kalkstein">kalkstein</a> i retningen øst-vest. </p><p>I henhold til <a href="/wiki/Antikken" title="Antikken">antikkens</a> <a href="/wiki/Gresk_mytologi" title="Gresk mytologi">gresk mytologi</a> er Kreta stedet hvor den fremste guden, <a href="/wiki/Zevs" title="Zevs">Zevs</a>, ble født. Det var her at uhyret <a href="/wiki/Minotauros" title="Minotauros">Minotauros</a>, halvt menneske, halvt okse, fortærte unge kvinner og menn inntil helten <a href="/wiki/Thesevs" title="Thesevs">Thesevs</a> drepte den. Byggmesteren <a href="/wiki/Daidalos" title="Daidalos">Daidalos</a> og hans sønn <a href="/wiki/Ikaros" title="Ikaros">Ikaros</a> flyktet fra øya på egenproduserte vinger. Oldtidens storslåtte palass i <a href="/wiki/Knossos" title="Knossos">Knossos</a> vitner om en folk og en kultur lenge før de <a href="/wiki/Antikkens_Hellas" title="Antikkens Hellas">greske</a> og <a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">romerske</a> sivilisasjoner i <a href="/wiki/Europa" title="Europa">Europa</a>. I det ytre er Kreta gresk som alt annet i Hellas, men er samtidig noe for seg. Øya ble frivillig en del av Hellas i <a href="/wiki/1913" title="1913">1913</a> etter å ha motsatt seg og innbitt bekjempet romere, <a href="/wiki/%C3%98stromerriket" title="Østromerriket">bysantinere</a>, <a href="/wiki/Republikken_Venezia" title="Republikken Venezia">venetianere</a>, <a href="/wiki/Det_osmanske_rike" title="Det osmanske rike">osmanske tyrkere</a> og <a href="/wiki/Tysklands_historie_(1933%E2%80%931945)" title="Tysklands historie (1933–1945)">det nasjonalsosialistiske Tyskland</a> som har lagt øya under seg med tvang. </p><p>Kreta utgjør i dag en betydelig del av gresk økonomi og kulturarv samtidig som den beholder sine egne kulturelle trekk i blant annet <a href="/wiki/Poesi" title="Poesi">poesi</a> og <a href="/wiki/Musikk" title="Musikk">musikk</a>. Kreta var en gang sentrum for den <a href="/wiki/Minoiske_kultur" class="mw-redirect" title="Minoiske kultur">minoiske kultur</a> (ca. 2700–1420 f.Kr.), som utgjorde den tidligste dokumenterte <a href="/wiki/Sivilisasjon" title="Sivilisasjon">sivilisasjon</a> i <a href="/wiki/Europa" title="Europa">Europa</a>.<sup id="cite_ref-Ancient_Crete_1-0" class="reference"><a href="#cite_note-Ancient_Crete-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Navn">Navn</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Navn" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Navn"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Øya ble første gang referert til som <i>Kaptara</i> i tekster fra den <a href="/wiki/Syria" title="Syria">syriske</a> byen <a href="/wiki/Mari_(oldtidsby)" title="Mari (oldtidsby)">Mari</a> som er datert til 1700-tallet f.Kr.,<sup id="cite_ref-2" class="reference"><a href="#cite_note-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> gjentatt senere i nedtegnelser fra <a href="/wiki/Det_nyassyriske_rike" title="Det nyassyriske rike">det nyassyriske rike</a> og i <i><a href="/wiki/Bibelen" title="Bibelen">Bibelen</a></i> som <a href="/wiki/Kaftor" title="Kaftor">Kaftor</a>. Den var også kjent for <a href="/wiki/Oldtidens_Egypt" title="Oldtidens Egypt">oldtidens egyptere</a> som <i>Keftiu</i>, noe som sterkt antyder navnformer tilsvarende til begge som var det egne minoiske navnet på øya.<sup id="cite_ref-3" class="reference"><a href="#cite_note-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det nåværende navnet Kreta opptrer i <a href="/wiki/Mykensk_spr%C3%A5k" class="mw-redirect" title="Mykensk språk">mykensk gresk</a> som <i>ke-re-si-jo</i>, «kretisk», i <a href="/wiki/Linear_B" title="Linear B">Linear B</a>-tekster. I <a href="/wiki/Gammelgresk" title="Gammelgresk">gammelgresk</a> opptrer navnet <i>Kreta</i> (Κρήτη) først i <a href="/wiki/Homer" title="Homer">Homers</a> <i><a href="/wiki/Odysseen" title="Odysseen">Odysseen</a></i>.<sup id="cite_ref-4" class="reference"><a href="#cite_note-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dets <a href="/wiki/Etymologi" title="Etymologi">etymologi</a> er ukjent. Et spekulativ forslag utleder det fra det hypotetisk <a href="/wiki/Luvisk" title="Luvisk">luvisk</a> ord <i>*kursatta</i> (fra <i>kursawar</i> «øya», <i>kursattar</i> «hogging, splintre»).<sup id="cite_ref-5" class="reference"><a href="#cite_note-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> På <a href="/wiki/Latin" title="Latin">latin</a> ble det <i>Creta</i> hvor første stavelse er en k-lyd. </p><p>Det opprinnelige arabiske navnet for Kreta var <i>Iqrīṭiš</i> (arabisk: اقريطش‎, (της) <i>Κρήτης</i>), men etter at det <a href="/wiki/Muslim" class="mw-redirect" title="Muslim">muslimske</a> emiratet Kreta etablerte sin ny hovedstad ved ربض الخندق, <i>Rabḍ al-Ḫandaq</i> (dagens <a href="/wiki/Iraklio" title="Iraklio">Iraklio</a>), ble både byen og øya kjent som Χάνδαξ (<i>Khandhax</i>) eller Χάνδακας (<i>Khandhakas</i>), noe som førte til <a href="/wiki/Latin" title="Latin">latinske</a> og <a href="/wiki/Venetiansk" title="Venetiansk">venetiansk</a> <i>Candia</i> fra hvor <a href="/wiki/Fransk" title="Fransk">franske</a> <i>Candie</i> og <a href="/wiki/Engelsk" title="Engelsk">engelske</a> <i>Candy</i> eller <i>Candia</i> ble avledet. Under <a href="/wiki/Det_osmanske_rike" title="Det osmanske rike">osmansk</a> styre ble Kreta på <a href="/wiki/Osmantyrkisk" title="Osmantyrkisk">osmantyrkisk</a> kalt for <i>Girit</i> (كريت). </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Geografi">Geografi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Geografi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Geografi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Crete_typical_landscape.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/97/Crete_typical_landscape.jpg/250px-Crete_typical_landscape.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/97/Crete_typical_landscape.jpg/375px-Crete_typical_landscape.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/97/Crete_typical_landscape.jpg/500px-Crete_typical_landscape.jpg 2x" data-file-width="1024" data-file-height="768" /></a><figcaption>Typisk landskap på Kreta</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Island_of_Crete,_Greece.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/01/Island_of_Crete%2C_Greece.JPG/250px-Island_of_Crete%2C_Greece.JPG" decoding="async" width="250" height="166" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/01/Island_of_Crete%2C_Greece.JPG/375px-Island_of_Crete%2C_Greece.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/01/Island_of_Crete%2C_Greece.JPG/500px-Island_of_Crete%2C_Greece.JPG 2x" data-file-width="4256" data-file-height="2832" /></a><figcaption><a href="/wiki/NASA" title="NASA">NASAs</a> satellittfotografi av Kreta.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Crete_topo.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/aa/Crete_topo.png/250px-Crete_topo.png" decoding="async" width="250" height="115" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/aa/Crete_topo.png/375px-Crete_topo.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/aa/Crete_topo.png/500px-Crete_topo.png 2x" data-file-width="1500" data-file-height="692" /></a><figcaption>Kretas topografi.</figcaption></figure> <p>Kreta er den største øya i Hellas og den femte største øya i <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Middelhavet</a>. Den er lokalisert i den sørlige delen av <a href="/wiki/Egeerhavet" title="Egeerhavet">Egeerhavet</a> og skiller Egeerhavet fra Libyahavet. </p><p>Kreta har en langstrakt form; den strekker seg 260 km fra øst til vest, er 60 km på sitt bredeste, og smalner til så mye som 12 km (i nærheten av <a href="/w/index.php?title=Ierapetra&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ierapetra (ikke skrevet ennå)">Ierapetra</a>). Kreta dekker et areal på 8 336 km² og har en kystlinje som er 1 046 km. I nord ligger den ved <a href="/wiki/Kretahavet" title="Kretahavet">Kretahavet</a> (Κρητικό Πέλαγος) og i sør Libyahavet (Λιβυκό Πέλαγος); i vest det myrtoiske havet (den sørvestlige delen av Egeerhavet), og mot øst til det karpatiske havet. Kreta ligger bortimot 160 km sør for det greske fastlandet. </p><p>Kreta er fjellrik, og er karakterisert av en høy fjellkjede som strekker seg fra vest til øst, dannet av tre ulike fjellgrupper: </p> <ul><li>De hvite fjell, eller <a href="/wiki/Lefka_Ori" title="Lefka Ori">Lefka Ori</a>, 2 452 meter</li> <li>Idifjellkjeden, eller <a href="/wiki/Psilor%C3%ADtis" title="Psilorítis">Psilorítis</a>, 2 456 meter</li> <li>Kedros, 1 777 meter</li> <li>Diktifjellene, 2 148 meter</li> <li>Thripti, 1 489 meter</li></ul> <p>Disse fjellene dekker Kreta med mange dalstrøk, som blant annet Amaridalen mellom Idifjellene og Kedrosfjellet; fruktbare platåer, slik som Lasithiplatået, Omalos og Nidha; grotter, som <a href="/w/index.php?title=Diktaion&action=edit&redlink=1" class="new" title="Diktaion (ikke skrevet ennå)">Diktaion</a> og <a href="/w/index.php?title=Idaion&action=edit&redlink=1" class="new" title="Idaion (ikke skrevet ennå)">Idaion</a> (det mytologiske fødestedet til guden <a href="/wiki/Zevs" title="Zevs">Zevs</a>); og et antall kløfter. </p><p>Kreta har en rekke kløfter som blant annet Samariá, Imbros, Kourtaliotiko, Ha, Plataniakløften, «De dødes kløft» (ved Kato Zakros, Sitia) og Richtiskløften og vannfallet ved Exo Mouliana i Sitia.<sup id="cite_ref-6" class="reference"><a href="#cite_note-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-7" class="reference"><a href="#cite_note-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-8" class="reference"><a href="#cite_note-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-9" class="reference"><a href="#cite_note-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Elvene på Kreta omfatter elven Ieropotamos, Koiliaris, Anapodiaris, Almiros, og Megas Potamos. Det er kun to innsjøer med ferskvann: Kournasvannet og Agiavannet, som begge er i regionen <a href="/wiki/Khani%C3%A1_(prefektur)" title="Khaniá (prefektur)">Khaniá</a>, den vestligste delen av øya.<sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Voulismeni ved kysten og liggende ved landsbyen Aghios Nikolaos var tidligere en innsjø med ferskvann, men er i dag knyttet til havet.<sup id="cite_ref-11" class="reference"><a href="#cite_note-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Øyer_ved_Kreta"><span id=".C3.98yer_ved_Kreta"></span>Øyer ved Kreta</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Øyer ved Kreta" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Øyer ved Kreta"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Psiloritis3(js).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b7/Psiloritis3%28js%29.jpg/250px-Psiloritis3%28js%29.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b7/Psiloritis3%28js%29.jpg/375px-Psiloritis3%28js%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b7/Psiloritis3%28js%29.jpg/500px-Psiloritis3%28js%29.jpg 2x" data-file-width="3888" data-file-height="2592" /></a><figcaption>Fjellet Psiloritis sett fra vest.</figcaption></figure> <p>Et stort antall øyer, småøyer og holmer finnes langs kysten av Kreta. Mange blir besøkt av turister, en del er kun besøkt av arkeologer og biologer. En del av disse småøyene er beskyttet av miljøhensyn. Et utvalg av disse er: </p> <ul><li><a href="/wiki/Gramvousa" title="Gramvousa">Gramvousa</a> (<a href="/w/index.php?title=Kissamos&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kissamos (ikke skrevet ennå)">Kissamos</a>, <a href="/wiki/Khani%C3%A1" title="Khaniá">Khaniá</a>), tidligere piratøy som ligger på motsatt side av Balobukten.</li> <li><a href="/wiki/Elafonisi" class="mw-redirect" title="Elafonisi">Elafonisi</a> (<a href="/wiki/Khani%C3%A1" title="Khaniá">Khaniá</a>), som huskes for et skipsvrak og en massakre utført av <a href="/wiki/Det_osmanske_rike" title="Det osmanske rike">Det osmanske rike</a>.</li> <li><a href="/wiki/Chrysi_(%C3%B8y)" title="Chrysi (øy)">Chrysi</a> (<a href="/w/index.php?title=Ierapetra&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ierapetra (ikke skrevet ennå)">Ierapetra</a>, <a href="/wiki/Lasithi" title="Lasithi">Lasithi</a>), beliggende sør for Kreta, og har den største naturlige skogen av <a href="/wiki/Libanonseder" title="Libanonseder">libanonseder</a> i Europa.</li> <li><a href="/wiki/Paximadia" title="Paximadia">Paximadia</a> (Agia Galini, <a href="/wiki/Rethymno" title="Rethymno">Rethymno</a>), egentlig to ubebodde øyer, og hvor i henhold til <a href="/wiki/Gresk_mytologi" title="Gresk mytologi">gresk mytologi</a> guden Apollon og gudinnen Artemis ble født.</li> <li><a href="/wiki/Spinalonga" title="Spinalonga">Spinalonga</a> på motsatt side av stranden til <a href="/w/index.php?title=Elounda&action=edit&redlink=1" class="new" title="Elounda (ikke skrevet ennå)">Elounda</a> (<a href="/w/index.php?title=Agios_Nikolaos_(Kreta)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Agios Nikolaos (Kreta) (ikke skrevet ennå)">Agios Nikolaos</a>, <a href="/wiki/Lasithi" title="Lasithi">Lasithi</a>), en tidligere festning bygget av republikken Venezia og en koloni for spedalske.</li> <li><a href="/wiki/Dionysadene" title="Dionysadene">Dionysadene</a>, en øygruppe som er miljømessig beskyttet region sammen med Palmestrandskogen i <a href="/w/index.php?title=Vai_(Kreta)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Vai (Kreta) (ikke skrevet ennå)">Vai</a> i kommunen <a href="/w/index.php?title=Sitia&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sitia (ikke skrevet ennå)">Sitia</a>, <a href="/wiki/Lasithi" title="Lasithi">Lasithi</a>.</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historie">Historie</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Historie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Feather_prince.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/67/Feather_prince.jpg/250px-Feather_prince.jpg" decoding="async" width="250" height="421" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/67/Feather_prince.jpg 1.5x" data-file-width="285" data-file-height="480" /></a><figcaption>«Fjærprinsen», veggmaleri fra Knossos, ca. 1550 f.Kr.</figcaption></figure> <p>Kreta har en lang historie med bosetning tilbake til 6000 f.Kr. Den minoiske kultur oppsto rundt 2000 f.Kr. og var den første sivilisasjon i Europa og den første som bygde palasser. Under den minoiske kultur ble Kreta en utviklet, lese- og skrivekyndig sivilisasjon. Den ble siden styrt av ulike greske enheter, Romerriket, Det bysantinske rike, det muslimske emiratet Kreta, republikken Venezia, og Det osmanske rike. Etter en kort periode med selvstyre (1897–1913) under en provinsregjering på Kreta, ble øya en del av <a href="/wiki/Kongeriket_Hellas" title="Kongeriket Hellas">kongeriket Hellas</a>. Under den andre verdenskrig ble øya okkupert av Tyskland. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Forhistorisk_tid">Forhistorisk tid</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Forhistorisk tid" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forhistorisk tid"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Kretas historie går tilbake til 6000 f.Kr., forut oldtidens minoiske sivilisasjon med mer enn 4000 år. Den første menneskelige bosetning på Kreta er datert til for 130 000 år siden under den <a href="/wiki/Paleolitikum" title="Paleolitikum">paleolittiske tidsalder</a>, den første steinalderepoke.<sup id="cite_ref-12" class="reference"><a href="#cite_note-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-13" class="reference"><a href="#cite_note-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-14" class="reference"><a href="#cite_note-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> De første innbyggerne kom antagelig østfra i Anatolia og krysset Egeerhavet i primitive farkoster. </p><p>Jordbruksteinalder med bosetninger datert til akeramisk (uten keramikk) <a href="/wiki/Neolittisk_tid" title="Neolittisk tid">neolittisk tid</a> på 6000-tallet f.Kr. hadde krøtter, sauer, geiter, griser og hunder foruten også domestiserte korn og grønnsaker. Forhistoriske <a href="/wiki/Knossos" title="Knossos">Knossos</a> var området hvor disse betydelige neolittiske (og senere minoiske) stedene blomstret.<sup id="cite_ref-15" class="reference"><a href="#cite_note-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Andre neolittiske bosetninger var i <a href="/w/index.php?title=Kefala&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kefala (ikke skrevet ennå)">Kefala</a>, Magasa, og Trapeza. I sen neolittisk tid er det en spredning av bosteder, noe som peker til en befolkningsøkning. I samme epoke ble <a href="/wiki/Esel" class="mw-redirect" title="Esel">eselet</a> og <a href="/wiki/Kanin" title="Kanin">kanin</a> innført på øya. Det ble drevet jakt på hjort og <a href="/w/index.php?title=Kri-kri&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kri-kri (ikke skrevet ennå)">kri-kri</a>, sistnevnte en villgeit (som i dag finnes kun på Kreta) som har bevart trekk fra tidlig temming. Hester, <a href="/wiki/D%C3%A5hjort" title="Dåhjort">dåhjort</a> og <a href="/wiki/Piggsvin" title="Piggsvin">piggsvin</a> er derimot kun bevitnet fra minoisk tid og framover. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Minoisk_tid">Minoisk tid</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Minoisk tid" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Minoisk tid"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:%D0%9A%D0%BD%D0%BE%D1%81%D1%8123.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/64/%D0%9A%D0%BD%D0%BE%D1%81%D1%8123.jpg/250px-%D0%9A%D0%BD%D0%BE%D1%81%D1%8123.jpg" decoding="async" width="250" height="333" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/64/%D0%9A%D0%BD%D0%BE%D1%81%D1%8123.jpg/375px-%D0%9A%D0%BD%D0%BE%D1%81%D1%8123.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/64/%D0%9A%D0%BD%D0%BE%D1%81%D1%8123.jpg/500px-%D0%9A%D0%BD%D0%BE%D1%81%D1%8123.jpg 2x" data-file-width="1230" data-file-height="1640" /></a><figcaption>Fra palasset i Knossos.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:AMI_-_T%C3%A4nzerin.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/06/AMI_-_T%C3%A4nzerin.jpg/250px-AMI_-_T%C3%A4nzerin.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/06/AMI_-_T%C3%A4nzerin.jpg/375px-AMI_-_T%C3%A4nzerin.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/06/AMI_-_T%C3%A4nzerin.jpg/500px-AMI_-_T%C3%A4nzerin.jpg 2x" data-file-width="2560" data-file-height="1920" /></a><figcaption>Fragment av dansende kvinne, Knossos, 1600–1450 f.Kr.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:%D0%9A%D0%BD%D0%BE%D1%81%D1%8125.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/%D0%9A%D0%BD%D0%BE%D1%81%D1%8125.jpg/250px-%D0%9A%D0%BD%D0%BE%D1%81%D1%8125.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/%D0%9A%D0%BD%D0%BE%D1%81%D1%8125.jpg/375px-%D0%9A%D0%BD%D0%BE%D1%81%D1%8125.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/%D0%9A%D0%BD%D0%BE%D1%81%D1%8125.jpg/500px-%D0%9A%D0%BD%D0%BE%D1%81%D1%8125.jpg 2x" data-file-width="1230" data-file-height="923" /></a><figcaption>Store, dekorerte krokker fra Knossos.</figcaption></figure> <p>På Kreta oppsto Europas første avanserte sivilisasjon, <a href="/wiki/Minoisk_kultur" title="Minoisk kultur">den minoiske sivilisasjon</a> (ca. 2700–1420 f.Kr.).<sup id="cite_ref-Ancient_Crete_1-1" class="reference"><a href="#cite_note-Ancient_Crete-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Denne sivilisasjonen benyttet et ikke dechiffrert skriftspråk som er kjent som <a href="/wiki/Linear_A" title="Linear A">Linear A</a>, brukt til å skrive på <a href="/wiki/Etokretisk" title="Etokretisk">etokretiske</a> (minoiske) språk. Etokretisk er det språk som gikk forut det greske. Linear A, som avløste et tidligere skriftspråk, ble utviklet i sørlige Kreta under andre palassperiode, og ble deretter benyttet over hele øya. Det var preget av rette, lineære streker (derav navnet), og benyttet hovedsakelig for nedtegne regnskap og lagerbeholdninger på leirplater, tidvis også for religiøse objekter, men tilsynelatende ikke for litterære tekster.<sup id="cite_ref-16" class="reference"><a href="#cite_note-16"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Kulturens fremste sted var <a href="/wiki/Knossos" title="Knossos">Knossos</a> som ligger 5 km fra nordkysten, sørøst for dagens <a href="/wiki/Iraklio" title="Iraklio">Iraklio</a> hvor det bygget en rekke etterfølgende palasser (etter ødeleggelser grunnet <a href="/wiki/Jordskjelv" title="Jordskjelv">jordskjelv</a>) som var hovedsenter for en rekke rituelle aktiviteter som omfattet både menn og kvinner, inkludert å hoppe over okser. Ti eller flere palasser dannet sentre andre steder på Kreta rundt midten av andre millennium f.Kr. som utgjorde et nettverk som dekket det meste av øya. De hadde felles type jordbruk og lignende funksjoner, og selv de andre var mindre komplekser enn Knossos, synes de å ha vært mer eller mindre likestilte.<sup id="cite_ref-17" class="reference"><a href="#cite_note-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den minoiske kultur var en avansert palasskultur som konstruerte innlagt vann og kloakk. Det var monumentale bygninger med administrative funksjoner, bygget med flere etasjer, med indre og ytre trapper, massive søyler, lagre og arkiver. </p><p>Minoene spredte seg til andre øyer enn Kreta, og er bevitnet på <a href="/wiki/Kea" title="Kea">Kea</a>, <a href="/wiki/Kythira" title="Kythira">Kythira</a>, <a href="/wiki/Milos" title="Milos">Milos</a>, <a href="/wiki/Rhodos" title="Rhodos">Rhodos</a>, og fremfor alt på <a href="/wiki/Santorini" title="Santorini">Thera</a> (Santorini). De var dyktige smeder og seilte til <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a> etter <a href="/wiki/Tinn_(grunnstoff)" title="Tinn (grunnstoff)">tinn</a>, og drev handel med <a href="/wiki/Oldtidens_Egypt" title="Oldtidens Egypt">oldtidens Egypt</a> hvor de handlet <a href="/wiki/Gull" title="Gull">gull</a> og <a href="/wiki/Elfenbein" class="mw-redirect" title="Elfenbein">elfenbein</a>, solgte vin, oliven og luksusgjenstander.<sup id="cite_ref-18" class="reference"><a href="#cite_note-18"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Tidlig historie er fylt med <a href="/wiki/Legende" title="Legende">legender</a> som de om kong <a href="/wiki/Minos" title="Minos">Minos</a> (som ga navn til folket og kulturen), <a href="/wiki/Thesevs" title="Thesevs">Thesevs</a> og <a href="/wiki/Minotauros" title="Minotauros">Minotauros</a>, formidlet <a href="/wiki/Muntlig_litteratur" title="Muntlig litteratur">muntlig</a> av poeter. </p><p>Det <a href="/wiki/Vulkan" title="Vulkan">vulkanske</a> utbruddet på <a href="/wiki/Santorini" title="Santorini">Thera</a> i tiden rundt 1627 og 1600 f.Kr. ødela eller bidro til å ødelegge den minoiske kulturen, og den ebbet ut i tiden rundt 1400-tallet f.Kr. En årsak var antagelig at det Kretas krigsflåte ble ødelagt. Viktige steder som Knossos ble ødelagt av brann. <a href="/wiki/Mykensk_kultur" title="Mykensk kultur">Mykenske grekere</a> innvandret det greske fastlandet fra rundt 1420 f.Kr. og overtok palassene, og gjenoppbygget deler av dem, men ble selv beseiret av påfølgende invasjon av <a href="/wiki/Dorere" title="Dorere">doriske grekere</a> fra fastlandet. De eldste eksemplene på skrift på gresk språk, identifisert av <a href="/wiki/Michael_Ventris" title="Michael Ventris">Michael Ventris</a>, er arkivet med <a href="/wiki/Linear_B" title="Linear B">Linear B</a> fra Knossos, datert til rundt 1425–1375 f.Kr.<sup id="cite_ref-19" class="reference"><a href="#cite_note-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Klassisk_og_romersk_tid">Klassisk og romersk tid</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Klassisk og romersk tid" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Klassisk og romersk tid"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I <a href="/wiki/Klassisk_tid" title="Klassisk tid">klassisk</a> og <a href="/wiki/Hellenismen" class="mw-redirect" title="Hellenismen">hellenistisk</a> tid falt Kreta inn i et mønster med stridende bystater og <a href="/wiki/Pirat" class="mw-redirect" title="Pirat">piratvirksomhet</a>. <a href="/wiki/Gortyn" title="Gortyn">Gortyn</a>, Kydonia (<a href="/wiki/Khani%C3%A1" title="Khaniá">Khaniá</a>) og <a href="/w/index.php?title=Lyttos&action=edit&redlink=1" class="new" title="Lyttos (ikke skrevet ennå)">Lyttos</a> utfordret Knossos som fremste senter på øya, og inviterte utenlandske makter som <a href="/wiki/Oldtidens_Makedonia" title="Oldtidens Makedonia">Makedonia</a> og dets rivaler <a href="/wiki/Rhodos" title="Rhodos">Rhodos</a> og <a href="/wiki/Ptolemeiske_konged%C3%B8mme" class="mw-redirect" title="Ptolemeiske kongedømme">ptolemeiske Egypt</a> til å ta del i øyas innbyrdes stridigheter. Det var en situasjonen som åpnet for <a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">romersk</a> innblanding. </p><p>Kreta ble involvert i <a href="/w/index.php?title=De_mithridatiske_kriger&action=edit&redlink=1" class="new" title="De mithridatiske kriger (ikke skrevet ennå)">de mithridatiske kriger</a>, og til å begynne med slo øya tilbake et romersk angrep i 71 f.Kr. Etter en voldsom krig i tre år ble Kreta endelig erobret og underlagt <a href="/wiki/Roma" title="Roma">Roma</a> i 69 f.Kr. Gortyn ble gjort til øyas hovedstad, og Kreta ble en romersk provins som sammen med <a href="/wiki/Kyrenaika" title="Kyrenaika">Kyrenaika</a> (<a href="/wiki/Libya" title="Libya">Libya</a>) som ble kalt for <i>Creta et Cyrenaica</i>. Da keiser <a href="/wiki/Diokletian" title="Diokletian">Diokletian</a> delte keiserdømmet ble Kreta plassert, sammen med <a href="/wiki/Kyrene" title="Kyrene">Kyrene</a> under bispedømmet <a href="/wiki/Moesia" title="Moesia">Moesia</a>, og senere av <a href="/wiki/Konstantin_den_store" title="Konstantin den store">Konstantin den store</a> til bispedømmet Makedonia. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Bysantinsk_tid">Bysantinsk tid</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Bysantinsk tid" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Bysantinsk tid"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:The_Cretan_Saracens_defeat_the_Byzantines_under_Damianos.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/The_Cretan_Saracens_defeat_the_Byzantines_under_Damianos.jpg/250px-The_Cretan_Saracens_defeat_the_Byzantines_under_Damianos.jpg" decoding="async" width="250" height="124" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/The_Cretan_Saracens_defeat_the_Byzantines_under_Damianos.jpg/375px-The_Cretan_Saracens_defeat_the_Byzantines_under_Damianos.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/The_Cretan_Saracens_defeat_the_Byzantines_under_Damianos.jpg/500px-The_Cretan_Saracens_defeat_the_Byzantines_under_Damianos.jpg 2x" data-file-width="1448" data-file-height="721" /></a><figcaption>Bysantinsk forsøk på å gjenerobre Kreta fra araberne, ca. 828.</figcaption></figure> <p>Kreta ble adskilt fra Kyrenaika ca 297 f.Kr. Øya forble en del av Romerriket, og da riket ble delt på <a href="/wiki/400-tallet" class="mw-redirect" title="400-tallet">400-tallet</a>, ble Kreta en del av <a href="/wiki/%C3%98stromerriket" title="Østromerriket">Østromerriket</a> (Det bysantinske riket). Kreta havnet i en rekke ulykker: store <a href="/wiki/Jordskjelv" title="Jordskjelv">jordskjelv</a> i 365 og 415, i 467 ble Kreta angrepet av <a href="/wiki/Vandaler" title="Vandaler">vandaler</a>, herjet av <a href="/wiki/Slavere" title="Slavere">slavere</a> i 623, <a href="/wiki/Arabere" title="Arabere">arabiske</a> angrep i 654 og gjentatte ganger på 670-tallet, og igjen på 700-tallet. En gang rundt <a href="/wiki/732" title="732">732</a> overførte keiser <a href="/wiki/Leo_III_(keiser)" title="Leo III (keiser)">Leo III</a> Kreta fra den <a href="/wiki/Katolsk" class="mw-redirect" title="Katolsk">katolske</a> <a href="/wiki/Den_hellige_stol" title="Den hellige stol">pavens</a> jurisdiksjon og til <a href="/wiki/Den_ortodokse_kirke_i_Konstantinopel" title="Den ortodokse kirke i Konstantinopel">det patriarkalsk styret</a> i Konstantinopel.<sup id="cite_ref-20" class="reference"><a href="#cite_note-20"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den store katastrofen skjedde på 820-tallet da øya ble erobret av <a href="/wiki/Muslim" class="mw-redirect" title="Muslim">muslimsk</a> hær fra <a href="/wiki/Al-Andalus" title="Al-Andalus">al-Andalus</a> (dagens <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a>), ledet av Abu Hafs,<sup id="cite_ref-21" class="reference"><a href="#cite_note-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og i løpet av de neste få årene slo de tilbake et antall bysantinske forsøk på å frigjøre Kreta, og etablerte det uavhengige muslimske emiratet Kreta. Det bysantinske rike forsøkte en rekke ganger å gjenerobre øya i <a href="/wiki/842" title="842">842</a> og <a href="/wiki/843" title="843">843</a> under hærføreren <a href="/w/index.php?title=Theoktistos&action=edit&redlink=1" class="new" title="Theoktistos (ikke skrevet ennå)">Theoktistos</a> med en viss framgang, men ytterligere forsøk i <a href="/wiki/911" title="911">911</a> og <a href="/wiki/949" title="949">949</a> var mislykket. Først i <a href="/wiki/960" title="960">960</a> og <a href="/wiki/961" title="961">961</a> under keiser <a href="/wiki/Nikeforos_II" title="Nikeforos II">Nikeforos II</a> ble Kreta endelig frigjort, araberne forvist og landet tilbakeført til Det bysantinske rike.<sup id="cite_ref-intro_22-0" class="reference"><a href="#cite_note-intro-22"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I <a href="/wiki/1204" title="1204">1204</a> dro <a href="/wiki/Det_fjerde_korstog" title="Det fjerde korstog">det fjerde korstog</a> ikke til <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten" title="Midtøsten">Midtøsten</a> og <a href="/wiki/Det_hellige_land" title="Det hellige land">Det hellige land</a>, men angrep og herjet den bysantinske hovedstaden <a href="/wiki/Konstantinopel" title="Konstantinopel">Konstantinopel</a>. Kreta var innledningsvis gitt til den framtredende korsfareren marki <a href="/wiki/Bonifacius_I_av_Montferrat" class="mw-redirect" title="Bonifacius I av Montferrat">Bonifacius I av Montferrat</a> <sup id="cite_ref-intro_22-1" class="reference"><a href="#cite_note-intro-22"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> da byttet ble fordelt, men han solgte sin andel til <a href="/wiki/Republikken_Venezia" title="Republikken Venezia">republikken Venezia</a>, som utgjorde flertallet i korstoget, for 5000 gulldukater i 1205. Venezias italienske rival <a href="/wiki/Republikken_Genova" class="mw-redirect" title="Republikken Genova">Genova</a> tok straks Kreta i besittelse og det var ikke før i <a href="/wiki/1212" title="1212">1212</a> at Venezia kunne ta over Kreta som sin <a href="/wiki/Koloni" title="Koloni">koloni</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Venetiansk_styre">Venetiansk styre</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Venetiansk styre" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Venetiansk styre"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Chania_-_Venetian_harbor_1.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7c/Chania_-_Venetian_harbor_1.jpg/250px-Chania_-_Venetian_harbor_1.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7c/Chania_-_Venetian_harbor_1.jpg/375px-Chania_-_Venetian_harbor_1.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7c/Chania_-_Venetian_harbor_1.jpg/500px-Chania_-_Venetian_harbor_1.jpg 2x" data-file-width="3600" data-file-height="2400" /></a><figcaption>Den venetiansk havnen i <a href="/wiki/Chania" class="mw-redirect" title="Chania">Chania</a>.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Map_of_Venetian_Fortresses_on_Crete.pdf" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/01/Map_of_Venetian_Fortresses_on_Crete.pdf/page1-250px-Map_of_Venetian_Fortresses_on_Crete.pdf.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/01/Map_of_Venetian_Fortresses_on_Crete.pdf/page1-375px-Map_of_Venetian_Fortresses_on_Crete.pdf.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/01/Map_of_Venetian_Fortresses_on_Crete.pdf/page1-500px-Map_of_Venetian_Fortresses_on_Crete.pdf.jpg 2x" data-file-width="1800" data-file-height="1350" /></a><figcaption>Kart over de viktigste venetianske festningene på Kreta.</figcaption></figure> <p>Da de vestlige korsfarerne delte opp det tidligere bysantinske riket ble republikken Venezia samtidig sentrum i et veldig sjørike, <i>Stato da Mar</i>, og fra å være handelsnasjon til en <a href="/wiki/Kolonimakt" title="Kolonimakt">kolonimakt</a>. En hjørnestein i dette riket var Kreta, en viktig for å kontrollere det østlige Middelhavet og handelen med Østen. En strategisk akse i <i>Stato da Mar</i> var tvillinghavnene Modone (dagens <a href="/w/index.php?title=Methoni_(Messenia)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Methoni (Messenia) (ikke skrevet ennå)">Methoni</a> i <a href="/wiki/Messenia" title="Messenia">Messenia</a> på <a href="/wiki/Peloponnes" title="Peloponnes">Peloponnes</a>) og Corone (dagens <a href="/w/index.php?title=Koroni&action=edit&redlink=1" class="new" title="Koroni (ikke skrevet ennå)">Koroni</a>), kun 32 km unna, foruten Kreta.<sup id="cite_ref-23" class="reference"><a href="#cite_note-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Disse var nødvendige baser for republikkens infrastruktur og dens kommersielle og militære nettverk. Kreta var dog mer enn en havn, men et helt land med en befolkning som var fem ganger større enn Venezia. «Kreta hadde vært billig å kjøpe. Å eie det ville koste en formue i penger og blod.» <sup id="cite_ref-Crowley126_24-0" class="reference"><a href="#cite_note-Crowley126-24"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den militære koloniseringen inndelt Kreta i seks deler, <i>sestieri</i>, som et speilbilde av Venezia selv. Venetianske kolonister til å bosette seg og som fikk eiendommer i bytte for militærtjeneste. Titusener venetianere bosette seg på Kreta på 1200-tallet. Kreterne underkastet seg ikke frivillig. Det var 27 opprør og to århundrer med væpnet motstand, ledet av de kretiske <a href="/wiki/F%C3%B8ydalisme" title="Føydalisme">føydale</a> godseiere som var blitt fratatt sine eiendommer.<sup id="cite_ref-Crowley126_24-1" class="reference"><a href="#cite_note-Crowley126-24"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Venetianere, som var i all vesentlighet urbane, holdt seg til kysten og noen få havnebyer, Candia (dagens <a href="/wiki/Iraklio" title="Iraklio">Iraklio</a>), og <a href="/wiki/Rethymno" title="Rethymno">Rethymno</a> og <a href="/wiki/Khani%C3%A1" title="Khaniá">Khaniá</a> lengre vest, mens opprørske kretere holdt til i fjellene. Venetianere behandlet øyas greske befolkning hardt og ufølsomt, skattla dem tungt, utskrev bønder til <a href="/wiki/Galei" title="Galei">galeitjeneste</a>, jagde ortodokse prester, og ingen greker kunne ha noen administrativ posisjon, men var dømt til fattigdom i 450 år med venetiansk styre.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> De reiste seg gang på gang i opprør; i <a href="/wiki/1211" title="1211">1211</a>, <a href="/wiki/1222" title="1222">1222</a>, <a href="/wiki/1228" title="1228">1228</a> og <a href="/wiki/1262" title="1262">1262</a> var innledningen, perioden <a href="/wiki/1272" title="1272">1272</a>-<a href="/wiki/1333" title="1333">1333</a> var en bølge av betydelige opprør. Venezia brente landsbyer, ødela klostre, halshogde opprørere, torturerte mistenkte og forviste kvinner og barn til utlendighet. Men kreterne ga seg aldri, i tiden etter var det stadige nye opprør og massakrer av mennesker, selv om de samme landsbyene som hadde blitt ødelagt av venetianerne, ble siden brent av de muslimske osmanene, og på nytt av tyskerne under <a href="/wiki/Den_andre_verdenskrig" class="mw-redirect" title="Den andre verdenskrig">den andre verdenskrig</a>.<sup id="cite_ref-25" class="reference"><a href="#cite_note-25"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Under <a href="/wiki/Katolsk" class="mw-redirect" title="Katolsk">katolske</a> Venezia ble det hevdet at byen <a href="/wiki/Iraklio" title="Iraklio">Candia</a> var den best befestede i hele østlige <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Middelhavet</a>.<sup id="cite_ref-Greene_26-0" class="reference"><a href="#cite_note-Greene-26"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> De tre hovedfestningene var lokalisert i <a href="/wiki/Gramvousa" title="Gramvousa">Gramvousa</a>, <a href="/wiki/Spinalonga" title="Spinalonga">Spinalonga</a>, og Fortezza ved <a href="/wiki/Rethymno" title="Rethymno">Rethymno</a>. Andre befestninger omfattet festningen Kazarma ved Sitia. I <a href="/wiki/1492" title="1492">1492</a> bosatte <a href="/wiki/J%C3%B8der" title="Jøder">jøder</a> seg på øya som var forvist fra <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a> og de brakte med sine kunnskaper som kom kretisk handel til gode.<sup id="cite_ref-27" class="reference"><a href="#cite_note-27"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I årene 1574–1577 var Kreta styrt av Giacomo Foscarini som guvernør. Det ble en særlig mørk tidsalder før både jøder og grekere. Under hans styre måtte alle ikke-katolikker betale høye skatter og fikk innskrenkede rettigheter. I <a href="/wiki/1627" title="1627">1627</a> var det likevel 800 jøder i byen <a href="/wiki/Chania" class="mw-redirect" title="Chania">Chania</a>, rundt sju prosent av byens befolkning.<sup id="cite_ref-28" class="reference"><a href="#cite_note-28"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Under fire århundrene med venetiansk styre sveipte likevel <a href="/wiki/Italiensk_renessanse" class="mw-redirect" title="Italiensk renessanse">italiensk renessanse</a> over Kreta, noe som er påviselig fra overfloden av kunstneriske verker fra denne perioden. Kjent som den kretiske skole eller postbysantinsk kunst, er den blant de siste blomstringer av de kunstneriske tradisjoner fra det falne riket. De mest kjente representanter for denne kretiske renessanse var <a href="/w/index.php?title=Georgios_Hortatzis&action=edit&redlink=1" class="new" title="Georgios Hortatzis (ikke skrevet ennå)">Georgios Hortatzis</a>, forfatteren bak det <a href="/wiki/Drama" title="Drama">dramatiske</a> verket <i><a href="/w/index.php?title=Erofili&action=edit&redlink=1" class="new" title="Erofili (ikke skrevet ennå)">Erofili</a></i> (1600), og maleren <a href="/wiki/El_Greco" title="El Greco">Domenicos Theotocopoulos</a>, bedre kjent som <a href="/wiki/El_Greco" title="El Greco">El Greco</a>, født på Kreta og opplært i bysantinsk <a href="/wiki/Kristen_ikonografi" title="Kristen ikonografi">ikonografi</a> før han flyttet til <a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a> og senere til <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a>.<sup id="cite_ref-29" class="reference"><a href="#cite_note-29"><span class="cite-bracket">[</span>29<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Osmansk_styre">Osmansk styre</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Osmansk styre" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Osmansk styre"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Arkadi_Cretan_flag.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5b/Arkadi_Cretan_flag.svg/190px-Arkadi_Cretan_flag.svg.png" decoding="async" width="190" height="127" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5b/Arkadi_Cretan_flag.svg/285px-Arkadi_Cretan_flag.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5b/Arkadi_Cretan_flag.svg/380px-Arkadi_Cretan_flag.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="800" /></a><figcaption>Flagget til de greske opprørerne under oppstandelsen i 1866.</figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Det_osmanske_rike" title="Det osmanske rike">Det osmanske rike</a> erobret Kreta i <a href="/wiki/1669" title="1669">1669</a> etter å ha beleiret Candia. Mange greske kretere flyktet til andre regioner tilhørende <a href="/wiki/Republikken_Venezia" title="Republikken Venezia">republikken Venezia</a> etter krigene mellom Venezia og Det osmanske rike, som framstående som familien til vitenskapsmannen <a href="/w/index.php?title=Simone_Stratigo&action=edit&redlink=1" class="new" title="Simone Stratigo (ikke skrevet ennå)">Simone Stratigo</a> (ca. 1733 – ca. 1824) som emigrerte til <a href="/wiki/Dalmatia" title="Dalmatia">Dalmatia</a> (i sørvestre <a href="/wiki/Kroatia" title="Kroatia">Kroatia</a>) fra Kreta i 1669.<sup id="cite_ref-30" class="reference"><a href="#cite_note-30"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Islam" title="Islam">Islamsk</a> tilstedeværelse på øya, bortsett fra den tidligere epoken med arabisk okkupasjon, ble sementert med den osmanske erobringen. De fleste kretiske muslimer var lokale grekere som følte seg nødtvungen til å konvertere, men i den lokale politiske konteksten på 1800-tallet ble de betraktet som <a href="/wiki/Tyrkere" title="Tyrkere">tyrkere</a>.<sup id="cite_ref-31" class="reference"><a href="#cite_note-31"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Mange krypto-kristne konverterte tilbake til <a href="/wiki/Kristendom" title="Kristendom">kristendommen</a> under <a href="/wiki/Den_greske_selvstendighetskrigen" title="Den greske selvstendighetskrigen">den greske selvstendighetskrigen</a> mens andre flyktet fra Kreta til <a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a>, <a href="/wiki/Rhodos" title="Rhodos">Rhodos</a>, <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a> og andre steder. I <a href="/wiki/1900" title="1900">1900</a> var 11 prosent av befolkningen muslimer og de som ble relokalisert i befolkningsutvekslingen mellom Hellas og Tyrkia i <a href="/wiki/1924" title="1924">1924</a>. </p><p>I løpet av påsken <a href="/wiki/1770" title="1770">1770</a> gjorde kreterne opprør mot den osmanske undertrykkelsen på Kreta. Det ble startet av <a href="/w/index.php?title=Daskalogiannis&action=edit&redlink=1" class="new" title="Daskalogiannis (ikke skrevet ennå)">Daskalogiannis</a>, en skipseier fra Sfakia som var blitt lovt støtte fra <a href="/w/index.php?title=Orlovoppr%C3%B8ret&action=edit&redlink=1" class="new" title="Orlovopprøret (ikke skrevet ennå)">Orlovs flåte</a> som derimot aldri kom. Uten støtte ble opprøret brutalt slått ned og Daskalogiannis måtte til sist overgi seg til osmanene. De <a href="/wiki/Tortur" title="Tortur">torturerte</a> ham som straff og henrettet ham.<sup id="cite_ref-32" class="reference"><a href="#cite_note-32"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I dag er en flyplass i <a href="/wiki/Chania" class="mw-redirect" title="Chania">Chania</a> oppkalt etter ham. </p><p>Kreta ble plassert utenfor den moderne, uavhengige greske stat av London-protokollen av 1830, og ble deretter gitt bort til Egypt av den osmansk sultanen. Det egyptiske styret ble kortvarig og overherredømmet ble gitt tilbake til Det osmanske rike av London-konvensjonen av 3. juli 1840. </p><p><a href="/wiki/Iraklio" title="Iraklio">Heraklion</a> var omgitt av høye murer og bastioner og utvidet østover og sørover i løpet av 1600-tallet. Det mest velstående området i byen var den nordøstlige kvadranten hvor eliten samlet seg. Byen hadde fått et annet navn under osmanene, «den forlatte byen».<sup id="cite_ref-Greene_26-1" class="reference"><a href="#cite_note-Greene-26"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den urbane politikk osmanene benyttet på byen var en todelt tilnærmelse.<sup id="cite_ref-Greene_26-2" class="reference"><a href="#cite_note-Greene-26"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det første var religiøse tilskudd som fikk eliten til å bidra til oppbyggingen og rehabiliteringen av den raserte byen. Den andre metoden var å øke befolkningen og øke inntektene ved å selge eiendommer. Således fikk også minoriteter tillatelse til å anskaffe seg eiendommer, og både <a href="/wiki/Kristendom" title="Kristendom">kristne</a> og <a href="/wiki/J%C3%B8der" title="Jøder">jøder</a> ble fikk lov til å kjøpe og selge eiendommer. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Den_kretiske_stat">Den kretiske stat</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Den kretiske stat" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Den kretiske stat"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Flag_of_Cretan_State.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/43/Flag_of_Cretan_State.svg/190px-Flag_of_Cretan_State.svg.png" decoding="async" width="190" height="127" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/43/Flag_of_Cretan_State.svg/285px-Flag_of_Cretan_State.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/43/Flag_of_Cretan_State.svg/380px-Flag_of_Cretan_State.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="800" /></a><figcaption>Det historiske flagget til <a href="/wiki/Den_kretiske_stat" title="Den kretiske stat">den kretiske stat</a>.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Nomisma_Kritis.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/Nomisma_Kritis.jpg/190px-Nomisma_Kritis.jpg" decoding="async" width="190" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/23/Nomisma_Kritis.jpg 1.5x" data-file-width="250" data-file-height="248" /></a><figcaption>Mynten 5 drakme fra den kretiske stat, 1901.</figcaption></figure> <p>Som følge av gjentatt opprør av den greske befolkningene på Kreta, i 1889, 1895 og 1897, og til sist besluttet de europeiske stormaktene å gjenopprette orden ved å overta styringen midlertidig ved å opprette en komité bestående av fire admiraler. </p><p>Den 25. august 1898 massakrerte en tyrkisk mobb hundrevis av grekere, den britiske konsul og 17 britiske soldater. Som et resultat ble de tyrkiske styrker forvist fra Kreta av stormaktene i november 1898, og en selvstendig kretisk stat ble grunnlagt, om enn under kompromisset av det var under selvmotsigelsen osmansk overherredømme, symbolisert av en hvit stjerne i rød kvadrant på flagget. Den nye staten ble beskyttet av en internasjonal militær styrke, og dens høykommissær var prins <a href="/w/index.php?title=Georg_av_Hellas_og_Danmark&action=edit&redlink=1" class="new" title="Georg av Hellas og Danmark (ikke skrevet ennå)">Georg av Hellas</a>, og ble effektivisert den 9. desember 1898. </p><p>I september 1906 ble prins Georg erstattet av den tidligere greske statsministeren <a href="/w/index.php?title=Alexandros_Zaimis&action=edit&redlink=1" class="new" title="Alexandros Zaimis (ikke skrevet ennå)">Alexandros Zaimis</a> og i tillegg erstattet greske offiserer de italienske i politiet, og samtidig begynte tilbaketrekningen av de utenlandske troppene, noe som etterlot Kreta under faktisk gresk kontroll. En konstitusjon ble kunngjort i 1907, men i 1908, ved å dra fordel av indre uro i <a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a>, erklærte kretiske myndigheter en union med Hellas,<sup id="cite_ref-33" class="reference"><a href="#cite_note-33"><span class="cite-bracket">[</span>33<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> men Hellas kunne ikke anerkjenne dette før i oktober <a href="/wiki/1912" title="1912">1912</a> og internasjonalt i <a href="/wiki/1913" title="1913">1913</a> etter <a href="/wiki/Balkankrigene" title="Balkankrigene">balkankrigene</a>. Den totale befolkningen på Kreta i 1911 var 336 151 hvorav 307 812 var oppgitt som kristne, 27 852 som muslimer og 487 jøder.<sup id="cite_ref-34" class="reference"><a href="#cite_note-34"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Den_andre_verdenskrig">Den andre verdenskrig</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Den andre verdenskrig" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Den andre verdenskrig"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Paratroopers_Crete_%2741.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5b/Paratroopers_Crete_%2741.JPG/250px-Paratroopers_Crete_%2741.JPG" decoding="async" width="250" height="172" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5b/Paratroopers_Crete_%2741.JPG/375px-Paratroopers_Crete_%2741.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5b/Paratroopers_Crete_%2741.JPG/500px-Paratroopers_Crete_%2741.JPG 2x" data-file-width="1973" data-file-height="1359" /></a><figcaption>Fallskjermangrepet på Kreta i 1941.</figcaption></figure> <p>Under den andre verdenskrig ble øya kamparena for det berømte <a href="/wiki/Slaget_om_Kreta" title="Slaget om Kreta">slaget om Kreta</a> i mai 1941 hvor <a href="/wiki/Tysklands_historie_(1933%E2%80%931945)" title="Tysklands historie (1933–1945)">tyske</a> fallskjermsoldater gjennomførte en hard og blodig erobring av øya i kamp med allierte styrker fra Hellas, <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a>, <a href="/wiki/New_Zealand" title="New Zealand">New Zealand</a>, og <a href="/wiki/Australia" title="Australia">Australia</a> i ti dager før Kreta ble erobret. Tapene var enorme på begge sider, og som et resultat forbød <a href="/wiki/Adolf_Hitler" title="Adolf Hitler">Adolf Hitler</a> ytterligere storstilte angrep med fallskjermsoldater resten av krigen. Under okkupasjonen henrettet den tyske okkupasjonsmakten rutinemessig mannlige grekere som samlet i lokale landsbyer som represalier for aktivitetene til den greske motstandsbevegelsen.<sup id="cite_ref-35" class="reference"><a href="#cite_note-35"><span class="cite-bracket">[</span>35<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Mytologi">Mytologi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Mytologi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Mytologi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:AMI_-_Stierrhyton.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/36/AMI_-_Stierrhyton.jpg/250px-AMI_-_Stierrhyton.jpg" decoding="async" width="250" height="333" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/36/AMI_-_Stierrhyton.jpg/375px-AMI_-_Stierrhyton.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/36/AMI_-_Stierrhyton.jpg/500px-AMI_-_Stierrhyton.jpg 2x" data-file-width="1920" data-file-height="2560" /></a><figcaption>Minoiske <a href="/wiki/Rhyton" title="Rhyton">rhyton</a> i form av en okse; Arkeologiske museum i Heraklion</figcaption></figure> <ul><li><i>Se hovedartikkel, <a href="/wiki/Gresk_mytologi" title="Gresk mytologi">Gresk mytologi</a></i></li></ul> <p>Kreta har en rik <a href="/wiki/Mytologi" title="Mytologi">mytologi</a> som hovedsakelig er forbundet med antikkens greske guder, men som også går tilbake til den minoiske sivilisasjon. </p><p>Idaion-grotten på fjellet Ida var antatt å være fødestedet til guden <a href="/wiki/Zevs" title="Zevs">Zevs</a>. Øyene <a href="/wiki/Paximadia" title="Paximadia">Paximadia</a> sør for Kreta ble sagt å være stedet hvor tvillingguddommene <a href="/wiki/Apollon" title="Apollon">Apollon</a> og <a href="/wiki/Artemis" title="Artemis">Artemis</a> ble født. Deres mor, gudinnen <a href="/wiki/Leto" title="Leto">Leto</a> ble særlig dyrket i byen <a href="/w/index.php?title=Faistos&action=edit&redlink=1" class="new" title="Faistos (ikke skrevet ennå)">Faistos</a>. Gudinnen <a href="/wiki/Athene" title="Athene">Athene</a> badet i innsjøen Voulismeni. Den øverste gud Zevs sendte en lynstråle mot en kjempemessig <a href="/wiki/Firfisle" class="mw-redirect" title="Firfisle">firfisle</a> som truet Kreta. Den ble til stein og siden kjent som øya <a href="/w/index.php?title=Dia_(%C3%B8y)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Dia (øy) (ikke skrevet ennå)">Dia</a> nord for Kreta. Småøyene <a href="/w/index.php?title=Souda_(%C3%B8y)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Souda (øy) (ikke skrevet ennå)">Lefkai</a> var resultatet av en musikalsk tevling mellom <a href="/wiki/Sirene_(mytologi)" title="Sirene (mytologi)">sirenene</a> og <a href="/wiki/Muse" class="mw-redirect" title="Muse">musene</a>. Musene var så forpint over å ha tapt at de plukket fjærene av vingene til sine rivaler. Sirenene ble hvite og falt i sjøen ved <a href="/w/index.php?title=Aptera_(Kreta)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Aptera (Kreta) (ikke skrevet ennå)">Aptera</a> («fjærløse») hvor de opprettet øyene Souda og Leon i bukten som ble kalt for Lefkai.<sup id="cite_ref-36" class="reference"><a href="#cite_note-36"><span class="cite-bracket">[</span>36<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Herakles i en av sine <a href="/wiki/Herakles%27_tolv_storverk" class="mw-redirect" title="Herakles' tolv storverk">storverker</a> tok den kretiske tyren til <a href="/wiki/Peloponnes" title="Peloponnes">Peloponnes</a>. En av de mest berømte fortellingene er kjærlighetsaffæren mellom Zevs og prinsesse <a href="/wiki/Europa_(mytologi)" title="Europa (mytologi)">Europa</a>, og resultatet av denne foreningene var tre sønner som opprettet <a href="/wiki/Minoisk_kultur" title="Minoisk kultur">den minoiske sivilisasjonen</a>. </p><p>I oktober <a href="/wiki/2005" title="2005">2005</a> ble en stor skulptur i stål, bronse og glass avdekket utenfor <a href="/wiki/Europaparlamentet" title="Europaparlamentet">Europaparlamentet</a> i <a href="/wiki/Strasbourg" title="Strasbourg">Strasbourg</a>. Skulpturen var donert til Europaparlamentet av byen <a href="/w/index.php?title=Agios_Nikolaos&action=edit&redlink=1" class="new" title="Agios Nikolaos (ikke skrevet ennå)">Agios Nikolaos</a> på Kreta og avbildet den mytiske prinsesse Europa som red på ryggen av Zevs i form av en okse. Skulpturen i Strasbourg fungerer som et symbol for Kretas plass i Europas historie ettersom prinsesse Europa ga navn sitt til kontinentet <a href="/wiki/Europa" title="Europa">Europa</a>, og hennes sønner markerte som legendarisk opprettet den minoiske sivilisasjon, var den første europeiske sivilisasjon.<sup id="cite_ref-37" class="reference"><a href="#cite_note-37"><span class="cite-bracket">[</span>37<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Klima">Klima</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Klima" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Klima"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Kreta har et to bein i hver sine klimasoner, <a href="/wiki/Middelhavsklima" title="Middelhavsklima">middelhavsklima</a> og <a href="/wiki/Nord-Afrika" title="Nord-Afrika">nordafrikansk</a> <a href="/wiki/Klima" title="Klima">klima</a>, men havner hovedsakelig inn under førstnevnte. Som sådan er klimaet på Kreta temperert. Atmosfæren kan være ganske fuktig, avhengig av nærheten til havet, mens vintrene er ganske milde. Snø er vanlig i fjellene mellom november og mai, men sjelden i de lavtliggende områdene. Mens fjelltoppene forblir snødekt året rundt, forblir snøfallet ved kysten værende på bakken kun noen få timer eller minutter. En svært unntaksmessig kald periode sveipte imidlertid over øya i februar 2004, og i løpet av denne perioden var hele landet dekket av <a href="/wiki/Sn%C3%B8" title="Snø">snø</a>. Middeltemperaturen er rundt 30 grader, med maksimum temperatur på 40 til 45 grader.<sup id="cite_ref-38" class="reference"><a href="#cite_note-38"><span class="cite-bracket">[</span>38<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Sørkysten, inkludert sletten ved Mesara og Asterousiafjellene, faller innenfor den nordafrikanske klimasonen, og kan derfor få betydelig flere soldager og høye temperaturer gjennom hele året. Der bærer <a href="/wiki/Palmer" title="Palmer">palmer</a> frukter og <a href="/wiki/Svale" class="mw-redirect" title="Svale">svalene</a> blir boende året rundt framfor å emigrere til Afrika. Den fruktbare regionen rundt <a href="/w/index.php?title=Ierapetra&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ierapetra (ikke skrevet ennå)">Ierapetra</a> på øyas sørøstlige hjørne er kjent for sin usedvanlig jordbruksproduksjon året rundt med alle typer grønnsaker og frukter som produseres i drivhus gjennom vintrene.<sup id="cite_ref-Rackham_39-0" class="reference"><a href="#cite_note-Rackham-39"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><br /> </p> <table style="background:#efefef; border: 1px solid #b5b5b5; margin-bottom:.5em; margin-top:.5em;" cellspacing="2"> <tbody><tr> <td> <table class="wikitable mw-collapsible" style="width:90%; text-align:center; font-size:90%; line-height: 1.1em; margin:auto;"> <tbody><tr> <th colspan="14">Klimadata for Kreta </th></tr> <tr> <th>Måned </th> <th><abbr title="Januar">Jan</abbr> </th> <th><abbr title="Februar">Feb</abbr> </th> <th><abbr title="Mars">Mar</abbr> </th> <th><abbr title="April">Apr</abbr> </th> <th><abbr title="Mai">Mai</abbr> </th> <th><abbr title="Juni">Jun</abbr> </th> <th><abbr title="Juli">Jul</abbr> </th> <th><abbr title="August">Aug</abbr> </th> <th><abbr title="September">Sep</abbr> </th> <th><abbr title="Oktober">Okt</abbr> </th> <th><abbr title="November">Nov</abbr> </th> <th><abbr title="Desember">Des</abbr> </th> <th style="border-left-width:medium">År </th></tr> <tr> <th height="16">Normal maks. temp. °C </th> <td style="background:#FFBD7C;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">14 </td> <td style="background:#FFB66E;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">15 </td> <td style="background:#FFAF60;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">16 </td> <td style="background:#FFA144;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">18 </td> <td style="background:#FF860D;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">22 </td> <td style="background:#FF7100;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">25 </td> <td style="background:#FF6300;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">27 </td> <td style="background:#FF5D00;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">28 </td> <td style="background:#FF6A00;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">26 </td> <td style="background:#FF7F00;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">23 </td> <td style="background:#FF9B37;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">19 </td> <td style="background:#FFAF60;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">16 </td> <td style="background:#FFFFFF;color:#000000; font-size:85%;text-align:center; border-left-width:medium">20,8 </td></tr> <tr> <th height="16">Normal min. temp. °C </th> <td style="background:#FFD2A5;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">11 </td> <td style="background:#FFD2A5;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">11 </td> <td style="background:#FFCB97;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">12 </td> <td style="background:#FFBD7C;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">14 </td> <td style="background:#FFA144;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">18 </td> <td style="background:#FF8D1B;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">21 </td> <td style="background:#FF7F00;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">23 </td> <td style="background:#FF7800;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">24 </td> <td style="background:#FF860D;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">22 </td> <td style="background:#FF9B37;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">19 </td> <td style="background:#FFAF60;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">16 </td> <td style="background:#FFC489;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">13 </td> <td style="background:#FFFFFF;color:#000000; font-size:85%;text-align:center; border-left-width:medium">17,0 </td></tr> <tr> <th height="16">Nedbør (mm) </th> <td style="background:#B4B4FF;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">50 </td> <td style="background:#B5B5FF;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">45 </td> <td style="background:#DFDFFF;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">21 </td> <td style="background:#E9E9FF;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">14 </td> <td style="background:#F1F1FF;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">9 </td> <td style="background:#FAFAFF;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">3 </td> <td style="background:#FDFDFF;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">1 </td> <td style="background:#FDFDFF;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">1 </td> <td style="background:#F4F4FF;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">7 </td> <td style="background:#E4E4FF;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">18 </td> <td style="background:#DBDBFF;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">23 </td> <td style="background:#B3B3FF;color:#000000; font-size:85%;text-align:center;">51 </td> <td style="background:#FFFFFF;color:#000000; font-size:85%;text-align:center; border-left-width:medium"> </td></tr> </tbody></table> <table class="collapsible collapsed" border="0" cellspacing="0" cellpadding="0" style="width:90%; font-size:95%; background:none;"> <tbody><tr> <th align="left" width="182px"> Diagram </th> <td colspan="12" width="480px" align="right" style="font-size:90%;">Alle verdier gjelder for perioden 1990−2020.  • <i>Kilde: <a rel="nofollow" class="external autonumber" href="https://www.vaeret1.com/europe/greece/crete">[1]</a></i> </td></tr> <tr align="center"> <td width="181px"> </td> <td width="66px" style="background:white; border:1px solid #b5b5b5; border-right:none;"> <div style="width:60px; height:320px; position:relative; z-index:100; padding:0; margin:0;"> <div style="height:120px; bottom:20px; width:60px; position:absolute; left:0; border-top:dotted 1px silver; border-bottom:dotted 1px #abc; z-index:1; padding:0; margin:0;"> </div> <div style="background:#ace; position:absolute; bottom:20px; left:13px; width:35px; height:20px; z-index:3; overflow:hidden;"> </div> <div style="color:blue; position:absolute; bottom:5px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center;"><small>50</small></div> <div style="overflow:hidden; background:#e8e8e8; position:absolute; left:12px; border-top:2px solid red; border-bottom:2px solid blue; width:35px; z-index:4; bottom:184px; height:12px;"> </div> <div style="position:absolute; margin-bottom:5px; bottom:196px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center; z-index:4;"><small>14</small></div> <div style="position:absolute; bottom:171px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center; z-index:4"><small>11</small></div> </div> </td> <td width="66px" style="background:white; border-top:1px solid #b5b5b5; border-bottom:1px solid #b5b5b5;"> <div style="width:60px; height:320px; position:relative; z-index:100; padding:0; margin:0;"> <div style="height:120px; bottom:20px; width:60px; position:absolute; left:0; border-top:dotted 1px silver; border-bottom:dotted 1px #abc; z-index:1; padding:0; margin:0;"> </div> <div style="background:#ace; position:absolute; bottom:20px; left:13px; width:35px; height:18px; z-index:3; overflow:hidden;"> </div> <div style="color:blue; position:absolute; bottom:5px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center;"><small>45</small></div> <div style="overflow:hidden; background:#e8e8e8; position:absolute; left:12px; border-top:2px solid red; border-bottom:2px solid blue; width:35px; z-index:4; bottom:184px; height:16px;"> </div> <div style="position:absolute; margin-bottom:5px; bottom:200px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center; z-index:4;"><small>15</small></div> <div style="position:absolute; bottom:171px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center; z-index:4"><small>11</small></div> </div> </td> <td width="66px" style="background:white; border-top:1px solid #b5b5b5; border-bottom:1px solid #b5b5b5;"> <div style="width:60px; height:320px; position:relative; z-index:100; padding:0; margin:0;"> <div style="height:120px; bottom:20px; width:60px; position:absolute; left:0; border-top:dotted 1px silver; border-bottom:dotted 1px #abc; z-index:1; padding:0; margin:0;"> </div> <div style="background:#ace; position:absolute; bottom:20px; left:13px; width:35px; height:8px; z-index:3; overflow:hidden;"> </div> <div style="color:blue; position:absolute; bottom:5px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center;"><small>21</small></div> <div style="overflow:hidden; background:#e8e8e8; position:absolute; left:12px; border-top:2px solid red; border-bottom:2px solid blue; width:35px; z-index:4; bottom:188px; height:16px;"> </div> <div style="position:absolute; margin-bottom:5px; bottom:204px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center; z-index:4;"><small>16</small></div> <div style="position:absolute; bottom:175px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center; z-index:4"><small>12</small></div> </div> </td> <td width="66px" style="background:white; border-top:1px solid #b5b5b5; border-bottom:1px solid #b5b5b5;"> <div style="width:60px; height:320px; position:relative; z-index:100; padding:0; margin:0;"> <div style="height:120px; bottom:20px; width:60px; position:absolute; left:0; border-top:dotted 1px silver; border-bottom:dotted 1px #abc; z-index:1; padding:0; margin:0;"> </div> <div style="background:#ace; position:absolute; bottom:20px; left:13px; width:35px; height:6px; z-index:3; overflow:hidden;"> </div> <div style="color:blue; position:absolute; bottom:5px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center;"><small>14</small></div> <div style="overflow:hidden; background:#e8e8e8; position:absolute; left:12px; border-top:2px solid red; border-bottom:2px solid blue; width:35px; z-index:4; bottom:196px; height:16px;"> </div> <div style="position:absolute; margin-bottom:5px; bottom:212px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center; z-index:4;"><small>18</small></div> <div style="position:absolute; bottom:183px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center; z-index:4"><small>14</small></div> </div> </td> <td width="66px" style="background:white; border-top:1px solid #b5b5b5; border-bottom:1px solid #b5b5b5;"> <div style="width:60px; height:320px; position:relative; z-index:100; padding:0; margin:0;"> <div style="height:120px; bottom:20px; width:60px; position:absolute; left:0; border-top:dotted 1px silver; border-bottom:dotted 1px #abc; z-index:1; padding:0; margin:0;"> </div> <div style="background:#ace; position:absolute; bottom:20px; left:13px; width:35px; height:4px; z-index:3; overflow:hidden;"> </div> <div style="color:blue; position:absolute; bottom:5px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center;"><small>9</small></div> <div style="overflow:hidden; background:#e8e8e8; position:absolute; left:12px; border-top:2px solid red; border-bottom:2px solid blue; width:35px; z-index:4; bottom:212px; height:16px;"> </div> <div style="position:absolute; margin-bottom:5px; bottom:228px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center; z-index:4;"><small>22</small></div> <div style="position:absolute; bottom:199px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center; z-index:4"><small>18</small></div> </div> </td> <td width="66px" style="background:white; border-top:1px solid #b5b5b5; border-bottom:1px solid #b5b5b5;"> <div style="width:60px; height:320px; position:relative; z-index:100; padding:0; margin:0;"> <div style="height:120px; bottom:20px; width:60px; position:absolute; left:0; border-top:dotted 1px silver; border-bottom:dotted 1px #abc; z-index:1; padding:0; margin:0;"> </div> <div style="background:#ace; position:absolute; bottom:20px; left:13px; width:35px; height:1px; z-index:3; overflow:hidden;"> </div> <div style="color:blue; position:absolute; bottom:5px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center;"><small>3</small></div> <div style="overflow:hidden; background:#e8e8e8; position:absolute; left:12px; border-top:2px solid red; border-bottom:2px solid blue; width:35px; z-index:4; bottom:224px; height:16px;"> </div> <div style="position:absolute; margin-bottom:5px; bottom:240px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center; z-index:4;"><small>25</small></div> <div style="position:absolute; bottom:211px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center; z-index:4"><small>21</small></div> </div> </td> <td width="66px" style="background:white; border-top:1px solid #b5b5b5; border-bottom:1px solid #b5b5b5;"> <div style="width:60px; height:320px; position:relative; z-index:100; padding:0; margin:0;"> <div style="height:120px; bottom:20px; width:60px; position:absolute; left:0; border-top:dotted 1px silver; border-bottom:dotted 1px #abc; z-index:1; padding:0; margin:0;"> </div> <div style="background:#ace; position:absolute; bottom:20px; left:13px; width:35px; height:0px; z-index:3; overflow:hidden;"> </div> <div style="color:blue; position:absolute; bottom:5px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center;"><small>1</small></div> <div style="overflow:hidden; background:#e8e8e8; position:absolute; left:12px; border-top:2px solid red; border-bottom:2px solid blue; width:35px; z-index:4; bottom:232px; height:16px;"> </div> <div style="position:absolute; margin-bottom:5px; bottom:248px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center; z-index:4;"><small>27</small></div> <div style="position:absolute; bottom:219px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center; z-index:4"><small>23</small></div> </div> </td> <td width="66px" style="background:white; border-top:1px solid #b5b5b5; border-bottom:1px solid #b5b5b5;"> <div style="width:60px; height:320px; position:relative; z-index:100; padding:0; margin:0;"> <div style="height:120px; bottom:20px; width:60px; position:absolute; left:0; border-top:dotted 1px silver; border-bottom:dotted 1px #abc; z-index:1; padding:0; margin:0;"> </div> <div style="background:#ace; position:absolute; bottom:20px; left:13px; width:35px; height:0px; z-index:3; overflow:hidden;"> </div> <div style="color:blue; position:absolute; bottom:5px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center;"><small>1</small></div> <div style="overflow:hidden; background:#e8e8e8; position:absolute; left:12px; border-top:2px solid red; border-bottom:2px solid blue; width:35px; z-index:4; bottom:236px; height:16px;"> </div> <div style="position:absolute; margin-bottom:5px; bottom:252px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center; z-index:4;"><small>28</small></div> <div style="position:absolute; bottom:223px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center; z-index:4"><small>24</small></div> </div> </td> <td width="66px" style="background:white; border-top:1px solid #b5b5b5; border-bottom:1px solid #b5b5b5;"> <div style="width:60px; height:320px; position:relative; z-index:100; padding:0; margin:0;"> <div style="height:120px; bottom:20px; width:60px; position:absolute; left:0; border-top:dotted 1px silver; border-bottom:dotted 1px #abc; z-index:1; padding:0; margin:0;"> </div> <div style="background:#ace; position:absolute; bottom:20px; left:13px; width:35px; height:3px; z-index:3; overflow:hidden;"> </div> <div style="color:blue; position:absolute; bottom:5px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center;"><small>7</small></div> <div style="overflow:hidden; background:#e8e8e8; position:absolute; left:12px; border-top:2px solid red; border-bottom:2px solid blue; width:35px; z-index:4; bottom:228px; height:16px;"> </div> <div style="position:absolute; margin-bottom:5px; bottom:244px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center; z-index:4;"><small>26</small></div> <div style="position:absolute; bottom:215px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center; z-index:4"><small>22</small></div> </div> </td> <td width="66px" style="background:white; border-top:1px solid #b5b5b5; border-bottom:1px solid #b5b5b5;"> <div style="width:60px; height:320px; position:relative; z-index:100; padding:0; margin:0;"> <div style="height:120px; bottom:20px; width:60px; position:absolute; left:0; border-top:dotted 1px silver; border-bottom:dotted 1px #abc; z-index:1; padding:0; margin:0;"> </div> <div style="background:#ace; position:absolute; bottom:20px; left:13px; width:35px; height:7px; z-index:3; overflow:hidden;"> </div> <div style="color:blue; position:absolute; bottom:5px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center;"><small>18</small></div> <div style="overflow:hidden; background:#e8e8e8; position:absolute; left:12px; border-top:2px solid red; border-bottom:2px solid blue; width:35px; z-index:4; bottom:216px; height:16px;"> </div> <div style="position:absolute; margin-bottom:5px; bottom:232px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center; z-index:4;"><small>23</small></div> <div style="position:absolute; bottom:203px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center; z-index:4"><small>19</small></div> </div> </td> <td width="66px" style="background:white; border-top:1px solid #b5b5b5; border-bottom:1px solid #b5b5b5;"> <div style="width:60px; height:320px; position:relative; z-index:100; padding:0; margin:0;"> <div style="height:120px; bottom:20px; width:60px; position:absolute; left:0; border-top:dotted 1px silver; border-bottom:dotted 1px #abc; z-index:1; padding:0; margin:0;"> </div> <div style="background:#ace; position:absolute; bottom:20px; left:13px; width:35px; height:9px; z-index:3; overflow:hidden;"> </div> <div style="color:blue; position:absolute; bottom:5px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center;"><small>23</small></div> <div style="overflow:hidden; background:#e8e8e8; position:absolute; left:12px; border-top:2px solid red; border-bottom:2px solid blue; width:35px; z-index:4; bottom:204px; height:12px;"> </div> <div style="position:absolute; margin-bottom:5px; bottom:216px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center; z-index:4;"><small>19</small></div> <div style="position:absolute; bottom:191px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center; z-index:4"><small>16</small></div> </div> </td> <td width="65px" style="background:white; border:1px solid #b5b5b5; border-left:none;"> <div style="width:60px; height:320px; position:relative; z-index:100; padding:0; margin:0;"> <div style="height:120px; bottom:20px; width:60px; position:absolute; left:0; border-top:dotted 1px silver; border-bottom:dotted 1px #abc; z-index:1; padding:0; margin:0;"> </div> <div style="background:#ace; position:absolute; bottom:20px; left:13px; width:35px; height:20px; z-index:3; overflow:hidden;"> </div> <div style="color:blue; position:absolute; bottom:5px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center;"><small>51</small></div> <div style="overflow:hidden; background:#e8e8e8; position:absolute; left:12px; border-top:2px solid red; border-bottom:2px solid blue; width:35px; z-index:4; bottom:192px; height:12px;"> </div> <div style="position:absolute; margin-bottom:5px; bottom:204px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center; z-index:4;"><small>16</small></div> <div style="position:absolute; bottom:179px; left:0; width:60px; height:15px; text-align:center; z-index:4"><small>13</small></div> </div> </td></tr></tbody></table> </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Befolkning_og_bosetning">Befolkning og bosetning</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Befolkning og bosetning" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Befolkning og bosetning"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Kreta er den mest folkerike av alle øyer i Hellas med en befolkning på mer enn 600 000 mennesker. Bortimot 42 prosent bor i de største byene og landsbyene, mens 45 prosent bor i rurale områder.<sup id="cite_ref-40" class="reference"><a href="#cite_note-40"><span class="cite-bracket">[</span>40<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Byer">Byer</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Byer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Byer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Agios_Nikolaos_R02.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b2/Agios_Nikolaos_R02.jpg/250px-Agios_Nikolaos_R02.jpg" decoding="async" width="250" height="166" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b2/Agios_Nikolaos_R02.jpg/375px-Agios_Nikolaos_R02.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b2/Agios_Nikolaos_R02.jpg/500px-Agios_Nikolaos_R02.jpg 2x" data-file-width="3120" data-file-height="2072" /></a><figcaption>Havnen <a href="/w/index.php?title=Agios_Nikolaos_(Kreta)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Agios Nikolaos (Kreta) (ikke skrevet ennå)">Agios Nikolaos</a>.</figcaption></figure> <ul><li><a href="/wiki/Iraklio" title="Iraklio">Iraklio</a>, også kalt Heraklion, er den største byen og hovedstaden på Kreta. De fremste byene er:</li></ul> <ul><li><a href="/wiki/Iraklio" title="Iraklio">Iraklio</a> (Heraklion), tidligere kalt Candia); 130 914 innbyggere <sup id="cite_ref-census_41-0" class="reference"><a href="#cite_note-census-41"><span class="cite-bracket">[</span>41<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li> <li><a href="/wiki/Khani%C3%A1" title="Khaniá">Khaniá</a> (Haniá); 53 373 innbyggere<sup id="cite_ref-census_41-1" class="reference"><a href="#cite_note-census-41"><span class="cite-bracket">[</span>41<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li> <li><a href="/wiki/Rethymno" title="Rethymno">Réthymno</a>; 27 868 innbyggere<sup id="cite_ref-census_41-2" class="reference"><a href="#cite_note-census-41"><span class="cite-bracket">[</span>41<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li> <li><a href="/w/index.php?title=Ierapetra&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ierapetra (ikke skrevet ennå)">Ierapetra</a>; 23 707 innbyggere</li> <li><a href="/w/index.php?title=Agios_Nikolaos&action=edit&redlink=1" class="new" title="Agios Nikolaos (ikke skrevet ennå)">Agios Nikolaos</a>; 19 462 innbyggere</li> <li><a href="/w/index.php?title=Sitia&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sitia (ikke skrevet ennå)">Sitia</a>; 14 338 innbyggere</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Administrasjon">Administrasjon</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Administrasjon" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Administrasjon"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Kreta med sine nærmeste småøyer utgjør regionen Kreta (gresk: Περιφέρεια Κρήτης), en av <a href="/wiki/Hellas%27_periferier" class="mw-redirect" title="Hellas' periferier">13 regionene i Hellas</a> som ble etablert ved administrativ reform i 1987.<sup id="cite_ref-42" class="reference"><a href="#cite_note-42"><span class="cite-bracket">[</span>42<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Med Kallikratis-regjeringens plan ble makten og myndighetene til regionene redefinert og utvidet. Regionen base er plassert i Heraklion og er inndelt i fire regionale enheter (kalt for prefekturer før Kallikratis-reformene). Fra vest til øst er disse: Khaniá, Rethymno, Heraklion, og <a href="/wiki/Lasithi" title="Lasithi">Lasithi</a>. Disse er igjen inndelt i 24 kommuner. </p><p>Regionens guvernør har siden 1. januar 2011 vært Stavros Arnaoutakis som ble valgt i lokalvalget i november 2010. Han representerer partiet <a href="/wiki/PASOK" title="PASOK">PASOK</a>, Den panhellenske sosialistiske bevegelse. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Økonomi"><span id=".C3.98konomi"></span>Økonomi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Økonomi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Økonomi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Kefalotyri.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b4/Kefalotyri.jpg/250px-Kefalotyri.jpg" decoding="async" width="250" height="210" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b4/Kefalotyri.jpg/375px-Kefalotyri.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b4/Kefalotyri.jpg/500px-Kefalotyri.jpg 2x" data-file-width="1355" data-file-height="1137" /></a><figcaption>Kefalotyri, en hard ost fra Kreta som lagres i tre måneder eller mer.</figcaption></figure> <p>Kretas økonomi er i stor grad basert på jordbruk og er en av få gresk øyer som er helt selvforsynt og som ikke er avhengig av turistindustrien.<sup id="cite_ref-43" class="reference"><a href="#cite_note-43"><span class="cite-bracket">[</span>43<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Økonomien begynte å endres på <a href="/wiki/1970-tallet" class="mw-redirect" title="1970-tallet">1970-tallet</a> da turismen begynte å få betydning. Mens tyngdepunktet har forblitt vektlagt på jordbruk og husdyrhold grunnet øyas klima og terreng, har det vært en tilbakegang i fabrikkindustrien og en markant ekspansjon i serviceindustrien (hovedsakelig knyttet til turisme). Alle de tre sektorene i Kretas økonomi (jordbruk, foredling, tjenester) er knyttet sammen og er gjensidig avhengig av hverandre. Kreta har en inntekt per innbygger som er høyere enn det greske gjennomsnittet, og arbeidsledigheten er på rundt 4 prosent, bortimot halvparten av landsgjennomsnittet. </p><p>Som med mange regioner i Hellas er <a href="/wiki/Vin" title="Vin">vindyrking</a> og <a href="/wiki/Oliven" title="Oliven">oliventrær</a> svært viktig; <a href="/wiki/Appelsin" title="Appelsin">appelsiner</a> og <a href="/wiki/Sitron" title="Sitron">sitroner</a> er også kultivert. Inntil ganske nylig var det restriksjoner på import av <a href="/wiki/Banan" title="Banan">bananer</a> til Kreta, og av den grunn dyrker øya selv sine bananfrukter, hovedsakelig i drivhus. Meieriprodukter er viktig for lokaløkonomien og det er et antall særegne lokale <a href="/wiki/Ost" title="Ost">oster</a> som <a href="/w/index.php?title=Mizithra&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mizithra (ikke skrevet ennå)">mizithra</a>, <a href="/w/index.php?title=Anthotyros&action=edit&redlink=1" class="new" title="Anthotyros (ikke skrevet ennå)">anthotyros</a>, og <a href="/w/index.php?title=Kefalotyri&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kefalotyri (ikke skrevet ennå)">kefalotyri</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Transport_og_infrastruktur">Transport og infrastruktur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Transport og infrastruktur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Transport og infrastruktur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Chania_airport.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/30/Chania_airport.jpg/250px-Chania_airport.jpg" decoding="async" width="250" height="98" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/30/Chania_airport.jpg/375px-Chania_airport.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/30/Chania_airport.jpg/500px-Chania_airport.jpg 2x" data-file-width="4320" data-file-height="1701" /></a><figcaption>Flyterminalen på Daskalogiannis i Khaniá.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Crete_Iraklio2_tango7174.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/Crete_Iraklio2_tango7174.jpg/250px-Crete_Iraklio2_tango7174.jpg" decoding="async" width="250" height="179" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/Crete_Iraklio2_tango7174.jpg/375px-Crete_Iraklio2_tango7174.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/Crete_Iraklio2_tango7174.jpg/500px-Crete_Iraklio2_tango7174.jpg 2x" data-file-width="840" data-file-height="600" /></a><figcaption>Ferger som legger til kai i Heraklion.</figcaption></figure> <p>Kreta har tre større flyplasser, Nikos Kazantzakis ved Iraklio, <a href="/wiki/Chania_internasjonale_lufthavn" title="Chania internasjonale lufthavn">Daskalogiannis-flyplassen</a> ved Khaniá, og en mindre i Sitia. De to første betjener internasjonal flytrafikk og fungerer som fremste innfallsport for reisende. Det er langvarig plan om å erstatte flyplassen ved Heraklion med en fullstendig ny flyplass ved Kastelli hvor det allerede er en militær flyplass. </p><p>Det går også <a href="/wiki/Ferge" class="mw-redirect" title="Ferge">ferger</a> til og fra <a href="/wiki/Athen" title="Athen">Athen</a> av selskaper som Minoan Lines og ANEK Lines. </p><p>Selv om det er nettverk av veier bortimot over alt, og faktisk lengre nettverk enn i <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a>,<sup id="cite_ref-Rackham_39-1" class="reference"><a href="#cite_note-Rackham-39"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> er det en mangel på moderne <a href="/wiki/Motorvei" title="Motorvei">motorveier</a>, skjønt det er en gradvis endring med fullførelsen av konstruksjonen av den nordlige hovedmotorvegen langs kysten. </p><p>På <a href="/wiki/1930-tallet" class="mw-redirect" title="1930-tallet">1930-tallet</a> var en industriell, smalsporet <a href="/wiki/Jernbane" title="Jernbane">jernbane</a> i Heraklion fra Giofyros på vestiden av byen og til havnen, men i dag er det ingen jernbane på Kreta.<sup id="cite_ref-44" class="reference"><a href="#cite_note-44"><span class="cite-bracket">[</span>44<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Rackham_39-2" class="reference"><a href="#cite_note-Rackham-39"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Turisme">Turisme</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Turisme" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Turisme"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Beach_at_Chrysi_Island.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Beach_at_Chrysi_Island.jpg/190px-Beach_at_Chrysi_Island.jpg" decoding="async" width="190" height="143" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Beach_at_Chrysi_Island.jpg/285px-Beach_at_Chrysi_Island.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Beach_at_Chrysi_Island.jpg/380px-Beach_at_Chrysi_Island.jpg 2x" data-file-width="2048" data-file-height="1536" /></a><figcaption>Badeliv på Chrysi.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Vai_R04.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cc/Vai_R04.jpg/250px-Vai_R04.jpg" decoding="async" width="250" height="137" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cc/Vai_R04.jpg/375px-Vai_R04.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cc/Vai_R04.jpg/500px-Vai_R04.jpg 2x" data-file-width="4284" data-file-height="2356" /></a><figcaption>Palmestranden på Vai.</figcaption></figure> <p>Kreta er et av de mest populære <a href="/wiki/Turist" class="mw-redirect" title="Turist">turistmål</a> i Hellas. Rundt 15 prosent av all ankomst til Hellas i løpet av året går gjennom byen Iraklios havn og flyplass. Økningen i turisme er reflektert i økningen av hotellsenger som steg med 53 prosent i perioden mellom 1986 og 1991 mens den tilsvarende økningen for resten av Hellas var 25 prosent. </p><p>Kretas milde klima har tiltrukket seg mange nordeuropeere som ønsker seg et feriehjem eller en bolig på øya. <a href="/wiki/EU" class="mw-redirect" title="EU">EU-borgere</a> har rett til å kjøpe eiendom og bo uten større formaliteter.<sup id="cite_ref-45" class="reference"><a href="#cite_note-45"><span class="cite-bracket">[</span>45<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det er noe mer omstendelig for borgere i land utenfor EU, som <a href="/wiki/Norge" title="Norge">Norge</a>. Et voksende antall eiendomsselskaper betjener <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">britiske</a>, <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">tyske</a>, <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">nederlandske</a>, <a href="/wiki/Skandinavia" title="Skandinavia">skandinaviske</a> (<a href="/wiki/Danmark" title="Danmark">dansker</a> og <a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">svensker</a>) og andre europeiske nasjonaliteter som ønsker å kjøpe seg hjem på Kreta. </p><p>I dag kan Kretas turistinfrastruktur ta imot de fleste turister, inkludert et stor omfang av husly og bekvemmeligheter, fra store luksushoteller med svømmebassenger og rekreasjonsanlegg til mindre familieeide leiligheter, campingplasser og annet. Populære turistattraksjoner er blant annet de arkeologiske stedene for den minoiske sivilisasjon, den venetianske gamlebyen og havnen i Khaniá, den venetianske festningen i Rethymno, <a href="/wiki/Samariaravinen" title="Samariaravinen">Samariaravinen</a>, øyene <a href="/wiki/Chrysi_(%C3%B8y)" title="Chrysi (øy)">Chrysi</a>, <a href="/wiki/Elafonisi" class="mw-redirect" title="Elafonisi">Elafonisi</a>, <a href="/wiki/Gramvousa" title="Gramvousa">Gramvousa</a> og <a href="/wiki/Spinalonga" title="Spinalonga">Spinalonga</a> og palmestranden ved Vai, som har den største naturlige palmeskogen i Europa. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Museer_og_severdigheter">Museer og severdigheter</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Museer og severdigheter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Museer og severdigheter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Museu_arqueologic_de_Creta24.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Museu_arqueologic_de_Creta24.jpg/250px-Museu_arqueologic_de_Creta24.jpg" decoding="async" width="250" height="133" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Museu_arqueologic_de_Creta24.jpg/375px-Museu_arqueologic_de_Creta24.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Museu_arqueologic_de_Creta24.jpg/500px-Museu_arqueologic_de_Creta24.jpg 2x" data-file-width="922" data-file-height="489" /></a><figcaption>Minoiske slangegudinner, ca 1600 f.Kr.. <a href="/wiki/Heraklion" class="mw-redirect" title="Heraklion">Heraklions</a> arkeologiske museum.</figcaption></figure> <p>Det er et stort antall arkeologiske steder som inkluderer det minoiske stedet <a href="/wiki/Knossos" title="Knossos">Knossos</a> og <a href="/w/index.php?title=Faistos&action=edit&redlink=1" class="new" title="Faistos (ikke skrevet ennå)">Faistos</a>, det klassiske stedet <a href="/wiki/Gortyn" title="Gortyn">Gortyn</a>, og ulike arkeologiske steder på øya <a href="/wiki/Koufonisi" class="mw-redirect" title="Koufonisi">Koufonisi</a> som dekker historiske epoker som minoisk, romersk og <a href="/wiki/Ruiner" title="Ruiner">ruiner</a> fra den andre verdenskrig. </p><p>Det er et antall museer over hele Kreta. Iraklions arkeologiske museum viser det meste av arkeologiske funn fra <a href="/wiki/Minoisk_kultur" title="Minoisk kultur">minoisk tid</a>.<sup id="cite_ref-46" class="reference"><a href="#cite_note-46"><span class="cite-bracket">[</span>46<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Per 2012 er museet stengt for renovering, men et midlertidig museum på stedet viser de fremste og mest ettertraktede gjenstandene, blant annet <a href="/wiki/Fresko" class="mw-redirect" title="Fresko">freskoen</a> «Fjærprinsen» (se bilde), <a href="/wiki/Festosdisken" title="Festosdisken">Festosdisken</a>, og statuettene som forestiller slangegudinner med blottede bryster. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Vernete_områder"><span id="Vernete_omr.C3.A5der"></span>Vernete områder</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: Vernete områder" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Vernete områder"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Richtis_waterfall_at_Richtis_gorge_in_Crete.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cb/Richtis_waterfall_at_Richtis_gorge_in_Crete.jpg/250px-Richtis_waterfall_at_Richtis_gorge_in_Crete.jpg" decoding="async" width="250" height="187" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cb/Richtis_waterfall_at_Richtis_gorge_in_Crete.jpg/375px-Richtis_waterfall_at_Richtis_gorge_in_Crete.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cb/Richtis_waterfall_at_Richtis_gorge_in_Crete.jpg/500px-Richtis_waterfall_at_Richtis_gorge_in_Crete.jpg 2x" data-file-width="1999" data-file-height="1499" /></a><figcaption>Foss i Richtiskløften.</figcaption></figure> <p>Det er et antall miljømessig beskyttede områder. Et slikt område er på øya <a href="/wiki/Elafonisi" class="mw-redirect" title="Elafonisi">Elafonisi</a> ved kysten av det sørvestlige Kreta. Palmeskogen ved Vai i østlige Kreta og øygruppen <a href="/wiki/Dionysadene" title="Dionysadene">Dionysadene</a>, begge innenfor kommunen Sitia i Lasithi, har ulikt sjeldent dyr- og planteliv. Vai har en palmestrand og er den eneste naturlige skog med palmer i Europa. Øya Chrysi, 15 km sør for Ierapetra, har den største naturlige skog med <a href="/wiki/Libanonseder" title="Libanonseder">libanonseder</a> i Europa. Samariaravinen tilhører <a href="/wiki/UNESCO" title="UNESCO">UNESCOs</a> program for beskyttelse av verdens biosfære (MAB),<sup id="cite_ref-47" class="reference"><a href="#cite_note-47"><span class="cite-bracket">[</span>47<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og Richtiskløften er beskyttet for dens landskapsmangfold. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Flora_og_fauna">Flora og fauna</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Flora og fauna" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Flora og fauna"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Kreta er isolert fra fastlandet i <a href="/wiki/Europa" title="Europa">Europa</a>, <a href="/wiki/Asia" title="Asia">Asia</a> og <a href="/wiki/Afrika" title="Afrika">Afrika</a> og det er reflektert i øyas mangfold i dens <a href="/wiki/Planter" title="Planter">flora</a> og <a href="/wiki/Fauna" title="Fauna">fauna</a>. Som et resultat har flora og fauna på Kreta mange spor og svar på de ulike artenes <a href="/wiki/Evolusjon" title="Evolusjon">evolusjon</a>. </p><p>Fram til sein <a href="/wiki/Miocen" title="Miocen">miocen</a> for 9 millioner år siden var Kreta ikke ei øy, men en del av <a href="/wiki/Anatolia" title="Anatolia">Anatolia</a>. Fra denne tida er det funnet fossiler av <a href="/wiki/Dvergmoskusdyr" title="Dvergmoskusdyr">dvergmoskusdyr</a> (<i>Dorcatherium</i>), <a href="/wiki/Klippegrevlinger" class="mw-redirect" title="Klippegrevlinger">klippegrevlinger</a> (<i>Pliohyrax</i>), <a href="/wiki/Krokodiller" title="Krokodiller">krokodiller</a>, tretåede hester og tidlige hjorter. I sein miocen og tidlig <a href="/wiki/Pliocen" title="Pliocen">pliocen</a> ble Kreta fragmentert i mindre øyer og sank til slutt under havflaten. Marine avsetninger ligger over fossilene fra miocen. I slutten av pliocen eller tidlig i <a href="/wiki/Pleistocen" title="Pleistocen">pleistocen</a> steg Kreta opp fra havet med sitt nåværende omfang. Øya har ikke vært landfast etter at den ble dannet, og landdyr har bare kunnet vandre inn ved å svømme, flyte eller fly.<sup id="cite_ref-gdv06_48-0" class="reference"><a href="#cite_note-gdv06-48"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-49" class="reference"><a href="#cite_note-49"><span class="cite-bracket">[</span>49<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I pleistocen utviklet det seg to ganger <a href="/wiki/Endemisk" title="Endemisk">endemiske</a> faunaer på Kreta. Den eldste faunaen kalles <i>Kritimys</i>-faunaen og forekom i tidlig og tidlig midtre pleistocen for 1,8–0,3 millioner år siden. Typiske arter er tre arter av mus i slekta <i>Kritimys</i>, spissmusa <i>Crocidura zimmermanni</i>, dvergmammuten <i>Mammuthus creticus</i> som hadde en skulderhøyde på bare 1,5 m, og dvergflodhesten <i>Hippopotamus creutzburgi</i>.<sup id="cite_ref-sg05_50-0" class="reference"><a href="#cite_note-sg05-50"><span class="cite-bracket">[</span>50<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-gdv06_48-1" class="reference"><a href="#cite_note-gdv06-48"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>En gang i sein midtre pleistocen må havnivået ha vært så lavt at nye arter kunne vandre inn fra fastlandet. Den gamle faunaen døde ut, men da Kreta igjen ble isolert utviklet det seg en ny endemisk fauna. <i>Candiacervus</i>-faunaen forekom på Kreta i sein midtre og yngre <a href="/wiki/Pleistocen" title="Pleistocen">pleistocen</a> fra <span class="nowrap">300 000–10 000 år</span> siden. Den omfattet åtte hjortearter i slekta <i><a href="/wiki/Candiacervus" title="Candiacervus">Candiacervus</a></i>, den lille elefanten <i>Palaeoloxodon creutzburgi</i>, den store ugla <i>Athene cretensis</i>, <a href="/wiki/Mus_(slekt)" title="Mus (slekt)">musene</a> <i>Mus bateae</i> og <i>M. minotaurus</i>, oteren <i><a href="/wiki/Lutrogale_cretensis" title="Lutrogale cretensis">Lutrogale cretensis</a></i> og spissmusa <i>Crocidura zimmermanni</i>.<sup id="cite_ref-sg05_50-1" class="reference"><a href="#cite_note-sg05-50"><span class="cite-bracket">[</span>50<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-gdv06_48-2" class="reference"><a href="#cite_note-gdv06-48"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-vdg18_51-0" class="reference"><a href="#cite_note-vdg18-51"><span class="cite-bracket">[</span>51<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-52" class="reference"><a href="#cite_note-52"><span class="cite-bracket">[</span>52<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det er ingen dyr igjen som er farlig for mennesker i motsetningen til andre deler av Hellas. Antikkens grekere tilskrev mangelen på store pattedyr som bjørn, ulver, sjakaler, foruten også giftige slanger, <a href="/wiki/Mytologi" title="Mytologi">mytologisk</a> til <a href="/wiki/Herakles" title="Herakles">Herakles</a>' <a href="/wiki/Herakles%27_tolv_storverk" class="mw-redirect" title="Herakles' tolv storverk"> storverk</a> (som fraktet den kretiske tyr i <a href="/wiki/Peloponnes" title="Peloponnes">Peloponnes</a>. Herakles ønsket å ære fødestedet til <a href="/wiki/Zevs" title="Zevs">Zevs</a> ved å fjerne alle «skadelige» og «giftige» dyr fra Kreta. Senere lot øyas innbyggere denne æren tilfalle <a href="/wiki/Apostelen_Paulus" title="Apostelen Paulus">apostelen Paulus</a> og hans påståtte mirakler etter at han hadde bodd på Kreta i to år. Det er et naturhistorisk museum opprettholdt av <a href="/w/index.php?title=Universitet_p%C3%A5_Kreta&action=edit&redlink=1" class="new" title="Universitet på Kreta (ikke skrevet ennå)">Universitet på Kreta</a>, og to <a href="/wiki/Akvarium" title="Akvarium">akvarium</a>; Aquaworld i <a href="/w/index.php?title=Hersonissos&action=edit&redlink=1" class="new" title="Hersonissos (ikke skrevet ennå)">Hersonissos</a> og Cretaquarium i <a href="/w/index.php?title=Gournes&action=edit&redlink=1" class="new" title="Gournes (ikke skrevet ennå)">Gournes</a>. De viser fram ulikt liv som er vanlige for vannene rundt Kreta. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Pattedyr">Pattedyr</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=24" title="Rediger avsnitt: Pattedyr" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Pattedyr"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Kri-kri_1.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/59/Kri-kri_1.jpg/250px-Kri-kri_1.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/59/Kri-kri_1.jpg/375px-Kri-kri_1.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/59/Kri-kri_1.jpg/500px-Kri-kri_1.jpg 2x" data-file-width="3600" data-file-height="2400" /></a><figcaption><a href="/w/index.php?title=Kri-kri&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kri-kri (ikke skrevet ennå)">Kri-kri</a> (kretageit) lever i beskyttede naturparker som Samariakløften og øya Agios Theodoros.</figcaption></figure> <p>Blant <a href="/wiki/Pattedyr" title="Pattedyr">pattedyr</a> er den sjeldne <a href="/wiki/Geit" title="Geit">geita</a> <a href="/w/index.php?title=Kri-kri&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kri-kri (ikke skrevet ennå)">kri-kri</a> (<i>Capra hircus cretica</i>) som kan bli sett i nasjonalparken tilhørende Samariakløften, ved Thodorou,<sup id="cite_ref-53" class="reference"><a href="#cite_note-53"><span class="cite-bracket">[</span>53<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dia og Agioi Pantes (småøyer utenfor nordkysten). Det er flere andre endemiske arter eller underarter av pattedyr: <a href="/wiki/Villkatt" title="Villkatt">kretavillkatt</a> <i>(Felis silvestris cretensis)</i>, kretataggmus (<i>Acomys minous</i>), <a href="/wiki/S%C3%B8rhare" title="Sørhare">kretahare</a> (<i>Lepus europaeus creticus</i>), <a href="/wiki/Hagespissmus" title="Hagespissmus">kretahagespissmus</a> (<i>Crocidura suaveolens caneae</i>) og <a href="/wiki/Husm%C3%A5r" title="Husmår">kretahusmår</a> (<i>Martes foina bunites</i>). Andre terrestriske pattedyr er <a href="/wiki/Sn%C3%B8mus" title="Snømus">snømus</a>, <a href="/wiki/Grevling" title="Grevling">grevling</a>, <a href="/w/index.php?title=%C3%98stpiggsvin&action=edit&redlink=1" class="new" title="Østpiggsvin (ikke skrevet ennå)">østpiggsvin</a> og <a href="/w/index.php?title=Syvsover_(art)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Syvsover (art) (ikke skrevet ennå)">syvsover</a>. Alle disse stammer fra forfedre som er innført av mennesker i <a href="/wiki/Holocen" title="Holocen">holocen</a>, altså i løpet av de siste <span class="nowrap">11 700 år</span>. Kretaspissmus <i>(Crocidura zimmermanni)</i> som er unik for Kreta og Hellas, men nå truet av utryddelse, har derimot en lang historie på øya.<sup id="cite_ref-vdg18_51-1" class="reference"><a href="#cite_note-vdg18-51"><span class="cite-bracket">[</span>51<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-54" class="reference"><a href="#cite_note-54"><span class="cite-bracket">[</span>54<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-55" class="reference"><a href="#cite_note-55"><span class="cite-bracket">[</span>55<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-56" class="reference"><a href="#cite_note-56"><span class="cite-bracket">[</span>56<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det finnes også en rekke ulike arter av <a href="/wiki/Flaggermus" title="Flaggermus">flaggermus</a>.<sup id="cite_ref-wildlife_57-0" class="reference"><a href="#cite_note-wildlife-57"><span class="cite-bracket">[</span>57<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Fugler">Fugler</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=25" title="Rediger avsnitt: Fugler" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen Fugler"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Common_Hoopoe_(Upapa_epops)_at_Hodal_I_IMG_9225.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/25/Common_Hoopoe_%28Upapa_epops%29_at_Hodal_I_IMG_9225.jpg/250px-Common_Hoopoe_%28Upapa_epops%29_at_Hodal_I_IMG_9225.jpg" decoding="async" width="250" height="159" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/25/Common_Hoopoe_%28Upapa_epops%29_at_Hodal_I_IMG_9225.jpg/375px-Common_Hoopoe_%28Upapa_epops%29_at_Hodal_I_IMG_9225.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/25/Common_Hoopoe_%28Upapa_epops%29_at_Hodal_I_IMG_9225.jpg/500px-Common_Hoopoe_%28Upapa_epops%29_at_Hodal_I_IMG_9225.jpg 2x" data-file-width="800" data-file-height="508" /></a><figcaption>Hærfugl</figcaption></figure> <p>Et stort mangfold av fugler omfatter blant annet <a href="/wiki/%C3%98rn" class="mw-redirect" title="Ørn">ørner</a> (som i <a href="/wiki/Lasithi" title="Lasithi">Lasithi</a>), <a href="/wiki/Svale" class="mw-redirect" title="Svale">svaler</a> (over hele Kreta i sommermånedene og hele året langs øyas sørside), <a href="/wiki/Pelikan" title="Pelikan">pelikaner</a> (langs kysten), og <a href="/wiki/Trane" title="Trane">traner</a> (inkludert <a href="/wiki/Gavdos" title="Gavdos">Gavdos</a> og <a href="/w/index.php?title=Gavdopoula&action=edit&redlink=1" class="new" title="Gavdopoula (ikke skrevet ennå)">Gavdopoula</a>). I fjellene og i kløftene/dalene er det fristed for de utrydningstruede <a href="/wiki/Lammegribb" title="Lammegribb">lammegribber</a> <i>(Gypaetus barbatus)</i>. Andre fuglearter er <a href="/wiki/Konge%C3%B8rn" title="Kongeørn">kongeørn</a>, <a href="/wiki/Hauk%C3%B8rn" title="Haukørn">haukørn</a>, <a href="/wiki/G%C3%A5segribb" title="Gåsegribb">gåsegribb</a>, eleanorafalk, <a href="/wiki/Vandrefalk" title="Vandrefalk">vandrefalk</a>, <a href="/w/index.php?title=Slagfalk&action=edit&redlink=1" class="new" title="Slagfalk (ikke skrevet ennå)">slagfalk</a>, <a href="/wiki/T%C3%A5rnfalk" title="Tårnfalk">tårnfalk</a>, <a href="/wiki/Kattugle" title="Kattugle">kattugle</a>, <a href="/wiki/Kirkeugle" title="Kirkeugle">kirkeugle</a>, <a href="/wiki/Kr%C3%A5ke" title="Kråke">kråke</a>, <a href="/wiki/Alpekr%C3%A5ke" title="Alpekråke">alpekråke</a>, og <a href="/wiki/H%C3%A6rfugl" title="Hærfugl">hærfugl</a>.<sup id="cite_ref-58" class="reference"><a href="#cite_note-58"><span class="cite-bracket">[</span>58<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-59" class="reference"><a href="#cite_note-59"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Krypdyr_og_amfibier">Krypdyr og amfibier</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=26" title="Rediger avsnitt: Krypdyr og amfibier" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=26" title="Rediger kildekoden til seksjonen Krypdyr og amfibier"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Gecko_Greece.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Gecko_Greece.jpg/250px-Gecko_Greece.jpg" decoding="async" width="250" height="231" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Gecko_Greece.jpg/375px-Gecko_Greece.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Gecko_Greece.jpg/500px-Gecko_Greece.jpg 2x" data-file-width="530" data-file-height="490" /></a><figcaption>Gresk murgekko kryper rundt på vegger når det blir mørkt.</figcaption></figure> <p>Reptiler og skilpadder kan bli sett over hele øya. Slanger kan bli funnet skjule seg under steiner og bergknauser. <a href="/wiki/Frosk" class="mw-redirect" title="Frosk">Frosker</a> og <a href="/wiki/Padde" class="mw-redirect" title="Padde">padder</a> dukker opp når det regner. </p><p>Reptiler (krypdyr) er blant annet egeiske veggfirfisle, balkansk grønnfirfisle, <a href="/wiki/Vanlig_kameleon" title="Vanlig kameleon">vanlig kameleon</a>, <a href="/wiki/Skinker" title="Skinker">skinker</a> som <a href="/wiki/Brilleskinker" title="Brilleskinker">brilleskinker</a>, <a href="/wiki/Murgekko" title="Murgekko">murgekko</a>, <a href="/wiki/Tyrkisk_halvfingergekko" title="Tyrkisk halvfingergekko">tyrkisk halvfingergekko</a>, <a href="/w/index.php?title=Maurisk_skilpadde&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maurisk skilpadde (ikke skrevet ennå)">maurisk skilpadde</a> og <a href="/wiki/Europeisk_sumpskilpadde" title="Europeisk sumpskilpadde">europeisk sumpskilpadde</a>.<sup id="cite_ref-wildlife_57-1" class="reference"><a href="#cite_note-wildlife-57"><span class="cite-bracket">[</span>57<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-natrep_60-0" class="reference"><a href="#cite_note-natrep-60"><span class="cite-bracket">[</span>60<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det er fire <a href="/wiki/Slanger" title="Slanger">slangearter</a> på øya, men ingen av dem er farlige for mennesker. De er <a href="/w/index.php?title=Leopardsnok&action=edit&redlink=1" class="new" title="Leopardsnok (ikke skrevet ennå)">leopardsnok</a> <i>(Zamenis situla)</i>, <a href="/w/index.php?title=Europeisk_pilsnok&action=edit&redlink=1" class="new" title="Europeisk pilsnok (ikke skrevet ennå)">europeisk pilsnok</a> <i>(Hierophis gemonensis)</i>, <a href="/w/index.php?title=Rutesnok&action=edit&redlink=1" class="new" title="Rutesnok (ikke skrevet ennå)">rutesnok</a> <i>(Natrix tessellata)</i> og den eneste giftige slange er den nattlige <a href="/w/index.php?title=Katteslange&action=edit&redlink=1" class="new" title="Katteslange (ikke skrevet ennå)">katteslangen</a> <i>(Telescopus fallax)</i>, som har utviklet seg å avlevere en svak gift fra bak i munnen for å lamme gekkoer og små firfisler og er ikke farlig for mennesker.<sup id="cite_ref-wildlife_57-2" class="reference"><a href="#cite_note-wildlife-57"><span class="cite-bracket">[</span>57<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-snakes_61-0" class="reference"><a href="#cite_note-snakes-61"><span class="cite-bracket">[</span>61<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Av <a href="/wiki/Skilpadde" class="mw-redirect" title="Skilpadde">skilpadder</a> finnes <a href="/wiki/Suppeskilpadde" class="mw-redirect" title="Suppeskilpadde">suppeskilpadde</a> (eller grønn havskilpadde) og <a href="/wiki/Glattkarett" title="Glattkarett">glattkarett</a> som begge er begge utrydningstruet.<sup id="cite_ref-natrep_60-1" class="reference"><a href="#cite_note-natrep-60"><span class="cite-bracket">[</span>60<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Glattkarett har rede og hekker på strendene på nordkysten rundt Rethymno og Khaniá, og på strendene ved sørkysten langs bukten i Mesara.<sup id="cite_ref-turtle_62-0" class="reference"><a href="#cite_note-turtle-62"><span class="cite-bracket">[</span>62<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Av <a href="/wiki/Amfibier" title="Amfibier">amfibier</a> finnes <a href="/w/index.php?title=Gr%C3%B8nnflekket_padde&action=edit&redlink=1" class="new" title="Grønnflekket padde (ikke skrevet ennå)">grønnflekket padde</a> <i>(Bufo viridis)</i>, <a href="/w/index.php?title=Amerikansk_padde&action=edit&redlink=1" class="new" title="Amerikansk padde (ikke skrevet ennå)">amerikansk padde</a> <i>(Bufo americanus)</i>, <a href="/w/index.php?title=Vanlig_l%C3%B8vfrosk&action=edit&redlink=1" class="new" title="Vanlig løvfrosk (ikke skrevet ennå)">vanlig løvfrosk</a> <i>(Hyla arborea)</i> og kretisk <a href="/wiki/Latterfrosk" title="Latterfrosk">latterfrosk</a> <i>(Pelophylax ridibundus)</i>.<sup id="cite_ref-wildlife_57-3" class="reference"><a href="#cite_note-wildlife-57"><span class="cite-bracket">[</span>57<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-natrep_60-2" class="reference"><a href="#cite_note-natrep-60"><span class="cite-bracket">[</span>60<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Leddyr">Leddyr</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=27" title="Rediger avsnitt: Leddyr" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=27" title="Rediger kildekoden til seksjonen Leddyr"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Kreta har et uvanlig mangfold av insekter. <i><a href="/w/index.php?title=Ephippiger&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ephippiger (ikke skrevet ennå)">Ephippiger</a></i>, kjent lokalt som <i>Tzitzikia</i>, gjør en særskilt gjentagende tsi-tsi-lyd som blir høyere og mer hyppig på varme dager. Blant sommerfuglartene er <a href="/wiki/Svalestjerter" title="Svalestjerter">svalestjerter</a>.<sup id="cite_ref-wildlife_57-4" class="reference"><a href="#cite_note-wildlife-57"><span class="cite-bracket">[</span>57<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Møllarter omfatter <a href="/wiki/Humlesvermere" title="Humlesvermere">humlesvermere</a>.<sup id="cite_ref-63" class="reference"><a href="#cite_note-63"><span class="cite-bracket">[</span>63<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det er flere arter av <a href="/wiki/Skorpion" class="mw-redirect" title="Skorpion">skorpioner</a> som blant annet <i>Euscorpius carpathicus</i>, men dens gift er ikke kraftigere enn et myggstikk. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Krepsdyr_og_bløtdyr"><span id="Krepsdyr_og_bl.C3.B8tdyr"></span>Krepsdyr og bløtdyr</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=28" title="Rediger avsnitt: Krepsdyr og bløtdyr" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=28" title="Rediger kildekoden til seksjonen Krepsdyr og bløtdyr"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Blant elvekrabber finnes den delvis terrestriske <a href="/wiki/Krabbe" class="mw-redirect" title="Krabbe">krabben</a> <i>Potamon potamios</i>.<sup id="cite_ref-wildlife_57-5" class="reference"><a href="#cite_note-wildlife-57"><span class="cite-bracket">[</span>57<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Spiselige <a href="/wiki/Snegler" title="Snegler">snegler</a> er utbredte og kan klynge seg sammen i hundrevis i påvente av regn. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Sjøliv"><span id="Sj.C3.B8liv"></span>Sjøliv</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=29" title="Rediger avsnitt: Sjøliv" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=29" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sjøliv"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Loggerhead_sea_turtle.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Loggerhead_sea_turtle.jpg/250px-Loggerhead_sea_turtle.jpg" decoding="async" width="250" height="166" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Loggerhead_sea_turtle.jpg/375px-Loggerhead_sea_turtle.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Loggerhead_sea_turtle.jpg/500px-Loggerhead_sea_turtle.jpg 2x" data-file-width="3008" data-file-height="2000" /></a><figcaption>Havskilpadden <a href="/wiki/Glattkarett" title="Glattkarett">glattkarett</a> legger egg på noen strender på Kreta.</figcaption></figure> <p>Bortsett fra terrestriske pattedyr er havene rundt Kreta rike på store maritime pattedyr, et fakta som er lite kjent blant grekere selv, skjønt det er rapportert siden antikken. Minoiske freskoer i Knossos viser avbildninger av <a href="/wiki/Gulflankedelfin" title="Gulflankedelfin">delfiner</a>. Bortsett fra den kjente, men utrydningstruete <a href="/wiki/Middelhavsmunkesel" title="Middelhavsmunkesel">munkeselen</a>, som lever langs hele den greske kysten, finnes hvaler, <a href="/wiki/Spermhval" title="Spermhval">spermhvaler</a>, delfiner, og skilpadder.<sup id="cite_ref-64" class="reference"><a href="#cite_note-64"><span class="cite-bracket">[</span>64<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Disse er enten fasteboende i <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Middelhavet</a> eller tidvise besøkende. I området sør for Kreta, kjent som den greske avgrunn (eller dyphavsslette) er det mange av dem. Tiarmete blekkspruter og åttearmete blekkspruter kan bli funnet langs kysten og <a href="/wiki/Havskilpadde" class="mw-redirect" title="Havskilpadde">havskilpadder</a> og <a href="/wiki/Hammerhai" title="Hammerhai">hammerhaier</a> svømmer i havene langs kysten. Cretaquarium og Aquaworld på Kreta er to av tre <a href="/wiki/Akvarium" title="Akvarium">akvarier</a> i hele Hellas. De er lokalisert i henholdsvis <a href="/w/index.php?title=Gournes&action=edit&redlink=1" class="new" title="Gournes (ikke skrevet ennå)">Gournes</a> og <a href="/w/index.php?title=Hersonissos&action=edit&redlink=1" class="new" title="Hersonissos (ikke skrevet ennå)">Hersonissos</a> og har eksempler på det lokale sjølivet.<sup id="cite_ref-65" class="reference"><a href="#cite_note-65"><span class="cite-bracket">[</span>65<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-66" class="reference"><a href="#cite_note-66"><span class="cite-bracket">[</span>66<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>En del av fiskene som finnes i vannene rundt Kreta er blant annet <a href="/wiki/R%C3%B8d_skorpionfisk" title="Rød skorpionfisk">rød skorpionfisk</a>, <a href="/wiki/Mero" title="Mero">mero</a>, <a href="/wiki/Leppefisker" title="Leppefisker">leppefiskene</a> <i>Symphodus tinca</i>, <i>Symphodus roissali</i> og <i><a href="/wiki/Xyrichtys_novacula" title="Xyrichtys novacula">Xyrichtys novacula</a></i>, <a href="/wiki/Hav%C3%A5l" title="Havål">havål</a>, <a href="/w/index.php?title=Murene_(fiskeart)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Murene (fiskeart) (ikke skrevet ennå)">murene</a>, fjesingen <i><a href="/wiki/Trachinus_radiatus" title="Trachinus radiatus">Trachinus radiatus</a></i>, <a href="/wiki/Piggskate" class="mw-redirect" title="Piggskate">piggskate</a>, <a href="/wiki/Svartkutling" title="Svartkutling">svartkutling</a>, <a href="/wiki/Stjernekikker" title="Stjernekikker">stjernekikker</a>, <i><a href="/w/index.php?title=Serranus_scriba&action=edit&redlink=1" class="new" title="Serranus scriba (ikke skrevet ennå)">Serranus scriba</a></i>, jomfrufisken <i><a href="/wiki/Chromis_chromis" title="Chromis chromis">Chromis chromis</a></i> og <a href="/wiki/Flygeknurr" title="Flygeknurr">flygeknurr</a>.<sup id="cite_ref-67" class="reference"><a href="#cite_note-67"><span class="cite-bracket">[</span>67<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Flora">Flora</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=30" title="Rediger avsnitt: Flora" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=30" title="Rediger kildekoden til seksjonen Flora"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Tulipa_saxatilis1LEST.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b1/Tulipa_saxatilis1LEST.jpg/250px-Tulipa_saxatilis1LEST.jpg" decoding="async" width="250" height="280" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b1/Tulipa_saxatilis1LEST.jpg/375px-Tulipa_saxatilis1LEST.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b1/Tulipa_saxatilis1LEST.jpg 2x" data-file-width="483" data-file-height="540" /></a><figcaption>Tulipanen <i>Tulipa saxatilis</i> vokser vilt på Kreta</figcaption></figure> <p>Vanlig villblomster på Kreta er blant annet <a href="/wiki/Kamille" class="mw-redirect" title="Kamille">kamille</a>, <a href="/wiki/Tusenfryd" title="Tusenfryd">tusenfryd</a>, <a href="/wiki/Perleblomslekta" title="Perleblomslekta">perleblom</a>, <a href="/wiki/Iris_(planteslekt)" class="mw-redirect" title="Iris (planteslekt)">iris</a>, <a href="/wiki/Valmueslekta" title="Valmueslekta">valmue</a>, <a href="/wiki/Alpefiolslekten" title="Alpefiolslekten">alpefiol</a> og <a href="/wiki/Tulipanslekta" title="Tulipanslekta">tulipan</a>, og andre. Det er mer enn 200 forskjellige arter av ville <a href="/wiki/Orkide" class="mw-redirect" title="Orkide">orkideer</a>, blant annet 14 varianter av <i>Ophrys cretica</i> (eller gresk orkide)<sup id="cite_ref-68" class="reference"><a href="#cite_note-68"><span class="cite-bracket">[</span>68<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-flora_69-0" class="reference"><a href="#cite_note-flora-69"><span class="cite-bracket">[</span>69<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kreta har et rikt mangfold av stedegne <a href="/wiki/Urt" title="Urt">urtevekster</a>, inkludert de vanlige <a href="/wiki/Kryddersalvie" title="Kryddersalvie">kryddersalvie</a>, <a href="/wiki/Rosmarin" title="Rosmarin">rosmarin</a>, <a href="/wiki/Timian" class="mw-redirect" title="Timian">timian</a>, og <a href="/wiki/Bergmynteslekta" title="Bergmynteslekta">oregano</a>.<sup id="cite_ref-flora_69-1" class="reference"><a href="#cite_note-flora-69"><span class="cite-bracket">[</span>69<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-expcrete_70-0" class="reference"><a href="#cite_note-expcrete-70"><span class="cite-bracket">[</span>70<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Sjeldne urter er de endemisk <a href="/w/index.php?title=Origanum_dictamus&action=edit&redlink=1" class="new" title="Origanum dictamus (ikke skrevet ennå)">kretisk askrot</a> (også kalt for kretadiptam eller spansk humle)<sup id="cite_ref-flora_69-2" class="reference"><a href="#cite_note-flora-69"><span class="cite-bracket">[</span>69<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-expcrete_70-1" class="reference"><a href="#cite_note-expcrete-70"><span class="cite-bracket">[</span>70<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og jernurt, <i>Sideritis syriaca L</i>, kjent lokalt som <i>Malotira</i> (Μαλοτήρα). Blant <a href="/wiki/Kaktus" class="mw-redirect" title="Kaktus">kaktusartene</a> finnes den spiselige <a href="/wiki/Opuntia" title="Opuntia">opuntia</a>. De vanlige trærne på Kreta er <a href="/wiki/Edelkastanje" title="Edelkastanje">kastanje</a>, <a href="/wiki/Sypress" class="mw-redirect" title="Sypress">sypress</a>, <a href="/wiki/Eikeslekten" class="mw-redirect" title="Eikeslekten">eik</a>, <a href="/wiki/Oliven" title="Oliven">oliventre</a>, <a href="/wiki/Tyrkisk_furu" title="Tyrkisk furu">furu</a>, <a href="/wiki/Orientplatan" title="Orientplatan">platan</a> og <a href="/wiki/Tamariskslekta" title="Tamariskslekta">tamarisk</a>. Palmen <i><a href="/wiki/Phoenix_theophrasti" class="mw-redirect" title="Phoenix theophrasti">Phoenix theophrasti</a></i> ble tidligere regnet som endemisk for Kreta, men er nå også funnet i Tyrkia og det greske fastlandet.<sup id="cite_ref-expcrete_70-2" class="reference"><a href="#cite_note-expcrete-70"><span class="cite-bracket">[</span>70<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Trær tenderer å bli høyere i vest på øya hvor vann er mer rikelig. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Kultur">Kultur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=31" title="Rediger avsnitt: Kultur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=31" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kultur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Sfakia-dance.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Sfakia-dance.jpg/250px-Sfakia-dance.jpg" decoding="async" width="250" height="164" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/2b/Sfakia-dance.jpg 1.5x" data-file-width="300" data-file-height="197" /></a><figcaption>Folkedansere fra <a href="/w/index.php?title=Sfakia&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sfakia (ikke skrevet ennå)">Sfakia</a>.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Vamos_-_Kafenion_3.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7a/Vamos_-_Kafenion_3.jpg/250px-Vamos_-_Kafenion_3.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7a/Vamos_-_Kafenion_3.jpg/375px-Vamos_-_Kafenion_3.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7a/Vamos_-_Kafenion_3.jpg/500px-Vamos_-_Kafenion_3.jpg 2x" data-file-width="2560" data-file-height="1920" /></a><figcaption>Eldre mann fra Kreta kledd i tradisjonell svart skjorte.</figcaption></figure> <p>Kreta har sin egen <i>mantinades</i>-poesi, begrepet er avledet fra det venetianske <i>matinada</i>, «morgensang»,<sup id="cite_ref-71" class="reference"><a href="#cite_note-71"><span class="cite-bracket">[</span>71<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det er spontane musikalske uttrykk som utøves mange steder i Hellas, men særskilt på Kreta, vanligvis framført med kretisk <a href="/wiki/Lyre" title="Lyre">lyre</a> og <a href="/w/index.php?title=Laouto&action=edit&redlink=1" class="new" title="Laouto (ikke skrevet ennå)">laouto</a>, og tilhørende danser, mest kjente er <a href="/w/index.php?title=Pentozali&action=edit&redlink=1" class="new" title="Pentozali (ikke skrevet ennå)">pentozali</a>, en <a href="/wiki/Folkedans" title="Folkedans">folkedans</a> med hoppende bevegelser og stort anslag av <a href="/wiki/Improvisasjon" title="Improvisasjon">improvisasjon</a>. </p><p>Forfattere fra Kreta har gitt mange viktige bidrag til <a href="/wiki/Gresk_litteratur" title="Gresk litteratur">gresk litteratur</a> fra <a href="/wiki/Tidlig_moderne_tid" title="Tidlig moderne tid">tidlig moderne tid</a> og framover. Betydelige navn er <a href="/w/index.php?title=Vikentios_Kornaros&action=edit&redlink=1" class="new" title="Vikentios Kornaros (ikke skrevet ennå)">Vikentios Kornaros</a>, skaperen av den <a href="/wiki/Epos" title="Epos">episke</a> romansen <i>Erotokritos</i> (Ερωτόκριτος) fra <a href="/wiki/1600-tallet" class="mw-redirect" title="1600-tallet">1600-tallet</a>. På <a href="/wiki/1900-tallet" class="mw-redirect" title="1900-tallet">1900-tallet</a> er <a href="/wiki/Nikos_Kazantzakis" title="Nikos Kazantzakis">Nikos Kazantzakis</a> feiret for blant annet sin roman <i>Fortell Zorbas, fortell</i> (<a href="/wiki/1946" title="1946">1946</a>) og som siden ble filmatisert som <i>Zorba, grekeren</i>. I <a href="/wiki/Renessansen" title="Renessansen">renessansen</a> var Kreta hjem for den kretiske skole av ikonmaleri som påvirket <a href="/wiki/El_Greco" title="El Greco">El Greco</a> og gjennom ham også påfølgende europeisk maleri. </p><p>Kreterne er intenst stolt av sin øy og sine skikker, og mannfolkene bærer ofte elementer av de tradisjonelle klesdraktene i dagliglivet: knehøye svarte ridestøvler <i>(stivania)</i>, <i>vráka</i>-bukser stukket i støvlene ved knærne, svarte skjorter og svarte hodekledninger bestående av fiskenettvevde tørkle viklet rundt hodet eller drapert på skuldrene <i>(sariki)</i>. <a href="/wiki/Svart" title="Svart">Svart</a> er sorgens farge, og ettersom kretiske familier er omfatter så omfattende som bestefedres fedre og tremenninger (uansett hvor nær faktisk kontakt er) foruten også inngifte, er de teoretisk alltid i sorg over en eller annen slektning uansett hvor langt ut eller hvor fjern denne er. Ved fester kan de som ikke er i sorg bære hvitt, da hvite støvler og hodekledning. I små landsbyer i fjellene bærer en del menn utrettelig våpen som kniver og geværer, også når det er feiring av bryllup. </p><p>Det kretiske samfunn er også kjent for sine beryktede familie- og klan<a href="/wiki/Vendetta" class="mw-disambig" title="Vendetta">vendettaer</a> som fortsatt eksisterer til en viss grad.<sup id="cite_ref-Vendetta_72-0" class="reference"><a href="#cite_note-Vendetta-72"><span class="cite-bracket">[</span>72<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-73" class="reference"><a href="#cite_note-73"><span class="cite-bracket">[</span>73<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kretere har også en tradisjon for å ha skytevåpen i hjemmet, en tradisjon som nedstammer fra tiden med motsanden mot det muslimske osmanske riket. Bortimot hver eneste husholdning på rurale landet på Kreta har minst et uregistrert våpen.<sup id="cite_ref-Vendetta_72-1" class="reference"><a href="#cite_note-Vendetta-72"><span class="cite-bracket">[</span>72<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Våpen er underlagt streng regulering av den greske regjering, og i nyere år har det vært gjort store anstrengelser på å kontrollere skytevåpen på Kreta av det greske politi. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Sport">Sport</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=32" title="Rediger avsnitt: Sport" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=32" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sport"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Kreta har mange <a href="/wiki/Fotballklubb" class="mw-redirect" title="Fotballklubb">fotballklubber</a> som spiller i lokale ligasystemer. I løpet av sesongen 2011-2012 var fotballagene <a href="/wiki/OFI_Kreta" title="OFI Kreta">OFI Kreta</a>, som har hjemmebanen Theodoros Vardinogiannis' stadium i Iraklion, og <a href="/w/index.php?title=Ergotelis_FC&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ergotelis FC (ikke skrevet ennå)">Ergotelis FC</a>, som har hjemmebane på Perivolias kommunale stadium i Iraklion i nærheten av Khaniá, begge medlemmer av <a href="/wiki/Superligaen_(Hellas)" title="Superligaen (Hellas)">den greske superliga</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=33" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=33" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-Ancient_Crete-1"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Ancient_Crete_1-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Ancient_Crete_1-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://oxfordbibliographiesonline.com/display/id/obo-9780195389661-0071">«Ancient Crete»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200530225110/http://oxfordbibliographiesonline.com/display/id/obo-9780195389661-0071">Arkivert</a> 30. mai 2020 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. <i>Oxford Bibliographies Online</i>: Classics</span> </li> <li id="cite_note-2"><b><a href="#cite_ref-2">^</a></b> <span class="reference-text"> Budin, Stephanie Lynn (2004): <i>The Ancient Greeks: An Introduction</i>, New York: Oxford UP, s. 42.</span> </li> <li id="cite_note-3"><b><a href="#cite_ref-3">^</a></b> <span class="reference-text"> Dickinson, O. (1994): <i>The Aegean Bronze Age</i>, Cambridge, UK: Cambridge UP, s. 241-244.</span> </li> <li id="cite_note-4"><b><a href="#cite_ref-4">^</a></b> <span class="reference-text">Homer: <i>Odysseen</i>, bok 14, linje 199; jf. Liddell, Henry George & Scott, Robert: <i>A Greek-English Lexicon</i></span> </li> <li id="cite_note-5"><b><a href="#cite_ref-5">^</a></b> <span class="reference-text"> Brown, Edwin L. (1998): «Linear A on Trojan Spindlewhorls, Luvian-Based ϜΑΝΑΞ at Cnossus» i: <i>Qui miscuit utile dulci: Festschrift Essays for Paul Lachlan MacKendrick</i>, Gareth Schmeling, Jon D. Mikalson (red.), s. 62.</span> </li> <li id="cite_note-6"><b><a href="#cite_ref-6">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cretanbeaches.com/Gorges/Lassithi-gorges/kato-zakros-gorge-deads-gorge/">«Gorge of the Dead»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20150425235509/http://www.cretanbeaches.com/Gorges/Lassithi-gorges/kato-zakros-gorge-deads-gorge/">Arkivert</a> 25. april 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>Cretanbeaches.com</i>.</span> </li> <li id="cite_note-7"><b><a href="#cite_ref-7">^</a></b> <span class="reference-text"> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20120731062158/http://www.cretanbeaches.com/en/gorges-of-crete/gorges-in-lassithi-prefecture/641-richtis-gorge.html">«Richtis gorge»</a>. <i>Cretanbeaches.com</i>.</span> </li> <li id="cite_note-8"><b><a href="#cite_ref-8">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.worldreviewer.com/travel-guides/canyon/richtis-gorge-and-waterfall/61078/">«Richtis beach and gorge»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181012185413/http://www.worldreviewer.com/travel-guides/canyon/richtis-gorge-and-waterfall/61078/">Arkivert</a> 12. oktober 2018 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>Candia.wordpress.com</i>. 20. april 2010.</span> </li> <li id="cite_note-9"><b><a href="#cite_ref-9">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.worldreviewer.com/travel-guides/canyon/richtis-gorge-and-waterfall/61078/">«Richtis gorge and waterfall»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181012185413/http://www.worldreviewer.com/travel-guides/canyon/richtis-gorge-and-waterfall/61078/">Arkivert</a> 12. oktober 2018 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. <i>Worldreviewer.com</i>. 25. februar 2011.</span> </li> <li id="cite_note-10"><b><a href="#cite_ref-10">^</a></b> <span class="reference-text"> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.crete.tournet.gr/index.php?option=com_content&view=article&id=1155&lang=en">Photos of Agia Lake</a>, <i>Crete TOURnet</i>.</span> </li> <li id="cite_note-11"><b><a href="#cite_ref-11">^</a></b> <span class="reference-text"> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.aghiosnikolaos.eu/index.php?option=com_content&view=article&id=24&Itemid=35">Lake Voulismeni</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110720152021/http://www.aghiosnikolaos.eu/index.php?option=com_content&view=article&id=24&Itemid=35">Arkivert</a> 20. juli 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., <i>Aghiosnikolaos.eu</i></span> </li> <li id="cite_note-12"><b><a href="#cite_ref-12">^</a></b> <span class="reference-text"> Strasser F. Thomas et al. (2010): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.scribd.com/doc/45324652/Strasser-et-al-2010-Stone-Age-Seafaring-in-the-Mediterranean-Plakias-Region-for-Lower-Palaeolithic-and-Mesolithic-Habitation-of-Crete-Hesperia-79">«Stone Age Seafaring in the Mediterranean, Plakias Region for Lower Palaeolithic and Mesolithic Habitation of Crete»</a> i: <i>Hesperia, The Journal of the American School of Classical Studies at Athens</i>, vol. 79, s. 145-190. Scribd.com. 15. desember 2010.</span> </li> <li id="cite_note-13"><b><a href="#cite_ref-13">^</a></b> <span class="reference-text"> Wilford, J.N. (15. februar 2010): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nytimes.com/2010/02/16/science/16archeo.html">«On Crete, New Evidence of Very Ancient Mariners»</a>, <i>The New York Times</i></span> </li> <li id="cite_note-14"><b><a href="#cite_ref-14">^</a></b> <span class="reference-text"> Bowner, B. (8. januar 2010): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.wired.com/wiredscience/2010/01/ancient-seafarers/">«Hominids Went Out of Africa on Rafts»</a>, Wired<i></i></span> </li> <li id="cite_note-15"><b><a href="#cite_ref-15">^</a></b> <span class="reference-text"> Hogan, C. Michael (2007): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.themodernantiquarian.com/site/10854/knossos.html#fieldnotes">Knossos fieldnotes</a>, <i>The Modern Antiquarian</i></span> </li> <li id="cite_note-16"><b><a href="#cite_ref-16">^</a></b> <span class="reference-text">Price, Simon; Thonemann, Peter (2010): <i>The Birth of Classical Europe</i>, Penguin, s. 28</span> </li> <li id="cite_note-17"><b><a href="#cite_ref-17">^</a></b> <span class="reference-text">Price, Simon; Thonemann, Peter (2010): <i>The Birth of Classical Europe</i>, Penguin, s. 21</span> </li> <li id="cite_note-18"><b><a href="#cite_ref-18">^</a></b> <span class="reference-text">Flere forf. (1974): <i>Menneskets historie. De sidste to millioner år</i>, København, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8774110497" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 87-7411-049-7</a>, s. 89</span> </li> <li id="cite_note-19"><b><a href="#cite_ref-19">^</a></b> <span class="reference-text">Shelmerdine, Cynthia: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www2.ulg.ac.be/archgrec/IMG/aegeum/aegaeum18(pdf)/34%20Shelmerdine.pdf">«Where Do We Go From Here? And How Can the Linear B Tablets Help Us Get There?»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20111003195005/http://www2.ulg.ac.be/archgrec/IMG/aegeum/aegaeum18%28pdf%29/34%20Shelmerdine.pdf">Arkivert</a> 3. oktober 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. (PDF), Université de Liège</span> </li> <li id="cite_note-20"><b><a href="#cite_ref-20">^</a></b> <span class="reference-text"> Kazhdan (1991), s. 546</span> </li> <li id="cite_note-21"><b><a href="#cite_ref-21">^</a></b> <span class="reference-text"> Dozy, Reinhart (1861): <i>Histoire des Musulmans d'Espagne: jusqu'à la conquête de l'Andalousie par les Almoravides</i>, Leiden, 2. utg. 1881, s. 711–1110</span> </li> <li id="cite_note-intro-22"><b>^</b> <a href="#cite_ref-intro_22-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-intro_22-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Panagiotakis, Introduction, s. XVI.</span> </li> <li id="cite_note-23"><b><a href="#cite_ref-23">^</a></b> <span class="reference-text"> Crowley, Roger (2011): <i>City of Fortune</i>, s. 124</span> </li> <li id="cite_note-Crowley126-24"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Crowley126_24-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Crowley126_24-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"> Crowley, Roger (2011): <i>City of Fortune</i>, s. 124</span> </li> <li id="cite_note-25"><b><a href="#cite_ref-25">^</a></b> <span class="reference-text"> Crowley, Roger (2011): <i>City of Fortune</i>, s. 128</span> </li> <li id="cite_note-Greene-26"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Greene_26-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Greene_26-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Greene_26-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"> Greene, Molly (2001): «Ruling an island without a navy. A comparative view of Venetian and Ottoman Crete» i: <i>Oriente moderno</i>, 20(81), s. 193–207</span> </li> <li id="cite_note-27"><b><a href="#cite_ref-27">^</a></b> <span class="reference-text"> Schoenfeld, A.J. (2007): «Immigration and Assimilation in the Jewish Community of Late Venetian Crete (15th–17th centuries)» i: <i>Journal of Modern Greek Studies</i>, 25(1), s. 1–15</span> </li> <li id="cite_note-28"><b><a href="#cite_ref-28">^</a></b> <span class="reference-text"> Starr, J. (1942): «Jewish Life in Crete Under The Rule Of Venice» i: <i>Proceedings of the American Academy for Jewish Research</i>, Vol. 12, s. 59–114.</span> </li> <li id="cite_note-29"><b><a href="#cite_ref-29">^</a></b> <span class="reference-text"> Lathrop C. Harper (1886): Catalogue / Harper (Lathrop C.) inc., New York, Issue 232. Lathrop C. Harper, Inc. s. 36. OCLC <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldcat.org/oclc/11558801">11558801</a>. Sitat: «Calliachius (1645-1707) was born on Crete and went to Italy at an early age, where he soon became one of the outstanding teachers of Greek and Latin.»</span> </li> <li id="cite_note-30"><b><a href="#cite_ref-30">^</a></b> <span class="reference-text">Capra, Carlo; Peruta, Franco Della; Mazzocca, Fernando (2002): <i>Napoleone e la repubblica italiana: 1802-1805</i>. Skira. s. 200. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788884914156" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-88-8491-415-6</a>. Sitat: «Simone Stratico, nato a Zara nel 1733 da famiglia originaria di Creta (abbandonata a seguito della conquista turca del 1669)»</span> </li> <li id="cite_note-31"><b><a href="#cite_ref-31">^</a></b> <span class="reference-text"> Tziovas, Demetres (1958): <i>Greece and the Balkans: Identities, Perceptions and Cultural Encounters Since the Enlightenment; William Yale, The Near East: A modern history</i>, Ann Arbor: The University of Michigan Press</span> </li> <li id="cite_note-32"><b><a href="#cite_ref-32">^</a></b> <span class="reference-text"> Detorakis, Theocharis (1988): Η Τουρκοκρατία στην Κρήτη («Tyrkisk styre på Kreta») i: Panagiotakis, Nikolaos M.: <i>Crete, History and Civilization</i> (på gresk) II. Vikelea Library, Association of Regional Associations of Regional Municipalities. s. 333–436.</span> </li> <li id="cite_note-33"><b><a href="#cite_ref-33">^</a></b> <span class="reference-text"> Ion, Theodore P. (April 1910): «The Cretan Question» i: <i>The American Journal of International Law</i>, s. 276-284</span> </li> <li id="cite_note-34"><b><a href="#cite_ref-34">^</a></b> <span class="reference-text"><i>First encyclopaedia of Islam</i>: 1913-1936, M. Th Houtsma, s. 879</span> </li> <li id="cite_note-35"><b><a href="#cite_ref-35">^</a></b> <span class="reference-text">Beevor, Antony (2007): <i>Kreta – okkupasjon og motstand</i>, ny utgivelse 2009, Cappelen Damm</span> </li> <li id="cite_note-36"><b><a href="#cite_ref-36">^</a></b> <span class="reference-text"> Galt, Caroline M. (1920): «A marble fragment at Mount Holyoke College from the Cretan city of Aptera» i: <i>Art and Archaeology</i> <b>6</b>, s. 150</span> </li> <li id="cite_note-37"><b><a href="#cite_ref-37">^</a></b> <span class="reference-text">Price, Simon; Thonemann, Peter (2010): <i>The Birth of Classical Europe</i>, Penguin, s. 3</span> </li> <li id="cite_note-38"><b><a href="#cite_ref-38">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130926033210/http://www.yr.no/sted/Hellas/Annet/Kreta/">«Se værvarsel for Kreta på Yr.no»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.yr.no/sted/Hellas/Annet/Kreta/">originalen</a> 26. september 2013<span class="reference-accessdate">. Besøkt 17. september 2013</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKreta&rft.btitle=Se+v%C3%A6rvarsel+for+Kreta+p%C3%A5+Yr.no&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.yr.no%2Fsted%2FHellas%2FAnnet%2FKreta%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Rackham-39"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Rackham_39-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Rackham_39-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Rackham_39-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"> Rackham, O. & Moody, J. (1996): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.gr/books?id=k4dHmA9jq4wC&printsec=frontcover&dq=cretan+landscape&source=bl&ots=Getzm4MGUe&sig=zmyzZT89lwQXQeVPZP9_dXXzxG0&hl=en&sa=X&ei=RQFwUNSFJMLQtAbS1oGQCg&redir_esc=y#v=onepage&q=cretan%20landscape&f=false"><i>The Making of the Cretan Landscape</i></a>, Manchester University Press</span> </li> <li id="cite_note-40"><b><a href="#cite_ref-40">^</a></b> <span class="reference-text"> Kyriakopoulos, Victoria (2008): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.no/books?id=KVYFI9NzLz0C&pg=PA43&dq=population+statistics+Crete&hl=en&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false"><i>Crete</i></a>, Lonely Planet, s. 44</span> </li> <li id="cite_note-census-41"><b>^</b> <a href="#cite_ref-census_41-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-census_41-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-census_41-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text">Folketelling per 2001 </span> </li> <li id="cite_note-42"><b><a href="#cite_ref-42">^</a></b> <span class="reference-text"> Π.Δ. 51/87 "Καθορισμός των Περιφερειών της Χώρας για το σχεδιασμό κ.λ.π. της Περιφερειακής Ανάπτυξης" (Determination of the Regions of the Country for the planning etc. of the development of the Region, ΦΕΚ A 26/06.03.1987</span> </li> <li id="cite_note-43"><b><a href="#cite_ref-43">^</a></b> <span class="reference-text"> Fisher, J.; Garvey, G.: <i>The rough guide to Crete</i>, <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=z3vxvYOZkj4C&pg=PR11&dq=economy+Crete&hl=en#v=onepage&q=economy%20Crete&f=false">Introduction</a>, s. IX.</span> </li> <li id="cite_note-44"><b><a href="#cite_ref-44">^</a></b> <span class="reference-text"> ΤΟΠΙΟ: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://to-pio.blogspot.gr/2011/11/blog-post_17.html">Αγνωστα Βιομηχανικά Μνημεία Ι: υπολείμματα του βιομηχανικού σιδηροδρόμου Ηρακλείου</a></span> </li> <li id="cite_note-45"><b><a href="#cite_ref-45">^</a></b> <span class="reference-text"> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2004:229:0035:0048:EN:PDF">On the Rights of Citizens of the Union, EC Directive 2004/58 EC (2004)</a>, <i>Eur-lex.europa.eu</i></span> </li> <li id="cite_note-46"><b><a href="#cite_ref-46">^</a></b> <span class="reference-text"> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.explorecrete.com/archaeology/antiquities-crete.html">«Archaeological sites and Museums in Crete»</a>, <i>ExploreCrete.com</i></span> </li> <li id="cite_note-47"><b><a href="#cite_ref-47">^</a></b> <span class="reference-text"> UNESCO: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.unesco.org/new/en/natural-sciences/environment/ecological-sciences/biosphere-reserves/world-network-wnbr/">Biosphere Reserves</a></span> </li> <li id="cite_note-gdv06-48"><b>^</b> <a href="#cite_ref-gdv06_48-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-gdv06_48-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-gdv06_48-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">A.A.E. Van der Geer, M. Dermitzakis og J. de Vos (2006). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.researchgate.net/publication/235944607">«Crete before the Cretans: the reign of dwarfs»</a>. <i>Pharos</i>. 13: 119–130.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKreta&rft.atitle=Crete+before+the+Cretans%3A+the+reign+of+dwarfs&rft.au=A.A.E.+Van+der+Geer%2C+M.+Dermitzakis+og+J.+de+Vos&rft.date=2006&rft.genre=article&rft.jtitle=Pharos&rft.pages=119-130&rft.volume=13&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.researchgate.net%2Fpublication%2F235944607&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-49"><b><a href="#cite_ref-49">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Jan van der Made (1996). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.mncn.csic.es/sites/default/files/inline-files/1996%20Van%20der%20Made%20-%20Pre%20Pleistocene%20Fauna%20Crete%20-%20Monogr%20World%20Archaeol.pdf">«Pre-Pleistocene land mammals from Crete»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. I D.S. Reese. <i>Pleistocene and Holocene Fauna of Crete and its First Settlers</i>. Monographs in World Archeology. 28. Madison: Prehistoric Press. s. 69–79.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKreta&rft.atitle=Pre-Pleistocene+land+mammals+from+Crete&rft.au=Jan+van+der+Made&rft.btitle=Pleistocene+and+Holocene+Fauna+of+Crete+and+its+First+Settlers&rft.date=1996&rft.genre=bookitem&rft.pages=69-79&rft.place=Madison&rft.pub=Prehistoric+Press&rft.series=Monographs+in+World+Archeology&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.mncn.csic.es%2Fsites%2Fdefault%2Ffiles%2Finline-files%2F1996%2520Van%2520der%2520Made%2520-%2520Pre%2520Pleistocene%2520Fauna%2520Crete%2520-%2520Monogr%2520World%2520Archaeol.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-sg05-50"><b>^</b> <a href="#cite_ref-sg05_50-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-sg05_50-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book">P.Y. Sondaar og A.A.E. Van der Geer (2005). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.researchgate.net/publication/242279220">«Evolution and Extinction of Plio-Pleistocene Island Ungulates»</a>. I E. Crégut-Bonnoure. <i>Les ongulés holarctiques du Pliocène et du Pléistocene</i>. 2. Paris: Maison de la Géologie: Quaternaire, International Journal of the French Quaternary Association. s. 241–256.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKreta&rft.atitle=Evolution+and+Extinction+of+Plio-Pleistocene+Island+Ungulates&rft.au=P.Y.+Sondaar+og+A.A.E.+Van+der+Geer&rft.btitle=Les+ongul%C3%A9s+holarctiques+du+Plioc%C3%A8ne+et+du+Pl%C3%A9istocene&rft.date=2005&rft.genre=bookitem&rft.pages=241-256&rft.place=Paris%3A+Maison+de+la+G%C3%A9ologie&rft.pub=Quaternaire%2C+International+Journal+of+the+French+Quaternary+Association&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.researchgate.net%2Fpublication%2F242279220&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-vdg18-51"><b>^</b> <a href="#cite_ref-vdg18_51-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-vdg18_51-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">A.A.E. Van der Geer (2018). «Uniformity in variety: antler morphology and evolution in a predator-free environment». <i>Palaeontologia Electronica</i>. 21.1.9A. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/1094-8074">1094-8074</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.26879%2F834">10.26879/834</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKreta&rft.atitle=Uniformity+in+variety%3A+antler+morphology+and+evolution+in+a+predator-free+environment&rft.au=A.A.E.+Van+der+Geer&rft.date=2018&rft.genre=article&rft.issn=1094-8074&rft.jtitle=Palaeontologia+Electronica&rft.volume=21.1.9A&rft_id=info%3Adoi%2F10.26879%2F834&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-52"><b><a href="#cite_ref-52">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">P.D.M. Weesie (1982). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.biologicaldiversity.org/campaigns/global_owl_project/descriptions/Fossil_owls/Athene%20cretensis%20(Weesie)%201982.pdf">«A Pleistocene endemic island form within the genus <i>Athene</i>: <i>Athene cretensis</i> n.sp. (Aves, Strigiformes) from Crete»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. <i>Proceedings of the Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen</i>. B 85 (3): 323–336. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/0023-3374">0023-3374</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKreta&rft.atitle=A+Pleistocene+endemic+island+form+within+the+genus+Athene%3A+Athene+cretensis+n.sp.+%28Aves%2C+Strigiformes%29+from+Crete&rft.au=P.D.M.+Weesie&rft.date=1982&rft.genre=article&rft.issn=0023-3374&rft.issue=3&rft.jtitle=Proceedings+of+the+Koninklijke+Nederlandse+Akademie+van+Wetenschappen&rft.pages=323-336&rft.volume=B+85&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.biologicaldiversity.org%2Fcampaigns%2Fglobal_owl_project%2Fdescriptions%2FFossil_owls%2FAthene%2520cretensis%2520%28Weesie%29%25201982.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-53"><b><a href="#cite_ref-53">^</a></b> <span class="reference-text"> Αναρτήθηκε από admin. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://to-pio.blogspot.gr/2011/11/blog-post_22.html">«ΤΟΠΙΟ: Θοδωρού, η άγνωστη νησίδα του Βενετικού ναυτικού οχυρού, των κρι-κρι και η απαγόρευση προσέγγισης»</a>. <i>To-pio.blogspot.gr</i></span> </li> <li id="cite_note-54"><b><a href="#cite_ref-54">^</a></b> <span class="reference-text"> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cretanbeaches.com/en/fauna-of-crete/mammals-of-crete/929-cretan-wildcat-felis-silvestris-cretensis.html">«Cretan wildcat»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110211151554/http://www.cretanbeaches.com/en/fauna-of-crete/mammals-of-crete/929-cretan-wildcat-felis-silvestris-cretensis.html">Arkivert</a> 11. februar 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., <i>CretanBeaches.com</i></span> </li> <li id="cite_note-55"><b><a href="#cite_ref-55">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20120908021709/http://www.cretanbeaches.com/en/fauna-of-crete/mammals-of-crete/932-crete-spiny-mouse-acomys-minous.html">«Cretan spiny mouse»</a>, <i>CretanBeaches.com</i></span> </li> <li id="cite_note-56"><b><a href="#cite_ref-56">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cretanbeaches.com/en/fauna-of-crete/mammals-of-crete.html">«Terrestrial mammals of Crete»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110207014141/http://www.cretanbeaches.com/en/fauna-of-crete/mammals-of-crete.html">Arkivert</a> 7. februar 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., <i>CretanBeaches.com</i></span> </li> <li id="cite_note-wildlife-57"><b>^</b> <a href="#cite_ref-wildlife_57-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-wildlife_57-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-wildlife_57-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-wildlife_57-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-wildlife_57-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-wildlife_57-5"><sup>f</sup></a> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.intocrete.net/features/wildlife.asp">«Wildlife on Crete»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20231003150811/http://www.intocrete.net/features/wildlife.asp">Arkivert</a> 3. oktober 2023 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., <i>IntoCrete.com</i></span> </li> <li id="cite_note-58"><b><a href="#cite_ref-58">^</a></b> <span class="reference-text"> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.we-love-crete.com/birds-of-crete.html">«Birds of Crete»</a>, <i>We-love-crete.com</i></span> </li> <li id="cite_note-59"><b><a href="#cite_ref-59">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cretewww.com/birds/list.htm">«Checklist and Guide to the Birds of Crete»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130529010744/http://www.cretewww.com/birds/list.htm">Arkivert</a> 29. mai 2013 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., <i>Cretewww.com</i></span> </li> <li id="cite_note-natrep-60"><b>^</b> <a href="#cite_ref-natrep_60-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-natrep_60-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-natrep_60-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.aquaworld-crete.com/rep1.html">Native Reptiles of Crete at Aquaworld Aquaworld Aquarium</a>.</span> </li> <li id="cite_note-snakes-61"><b><a href="#cite_ref-snakes_61-0">^</a></b> <span class="reference-text"> McClaren, John: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cretegazette.com/archive/2005-11-snakes.php">The Snakes of Crete</a>, <i>CreteGazette.com</i></span> </li> <li id="cite_note-turtle-62"><b><a href="#cite_ref-turtle_62-0">^</a></b> <span class="reference-text"> Kyriakopoulos, Victoria (2008): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=KVYFI9NzLz0C&pg=PA68&dq=Crete+insects&hl=en#v=onepage&q=Crete%20insects&f=false">Crete</a>, Lonely Planet, s. 69</span> </li> <li id="cite_note-63"><b><a href="#cite_ref-63">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.picturenation.co.uk/view/info/77283/hummingbird-moth-flower?s=hummingbird&page=1Feeding">time for a hummingbird moth</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130921055323/http://www.picturenation.co.uk/view/info/77283/hummingbird-moth-flower?s=hummingbird&page=1Feeding">Arkivert</a> 21. september 2013 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., <i>PictureNation.co.uk</i></span> </li> <li id="cite_note-64"><b><a href="#cite_ref-64">^</a></b> <span class="reference-text"> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cretanbeaches.com/en/fauna-of-crete/marine-mammals.html">Marine mammals of Crete</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110207014311/http://www.cretanbeaches.com/en/fauna-of-crete/marine-mammals.html">Arkivert</a> 7. februar 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., <i>CretanBeaches.com</i></span> </li> <li id="cite_note-65"><b><a href="#cite_ref-65">^</a></b> <span class="reference-text"> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cretaquarium.gr/indexen.php">Cretaquarium</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110626193821/http://www.cretaquarium.gr/indexen.php">Arkivert</a> 26. juni 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., <i>Cretaquarium.gr</i></span> </li> <li id="cite_note-66"><b><a href="#cite_ref-66">^</a></b> <span class="reference-text"> McLaren, John Bryce: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.britsincrete.net/john_mclaren_aquaworld.html">Great Britons in Crete</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110319012949/http://www.britsincrete.net/john_mclaren_aquaworld.html">Arkivert</a> 19. mars 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., <i>BritsinCrete.net</i></span> </li> <li id="cite_note-67"><b><a href="#cite_ref-67">^</a></b> <span class="reference-text"> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.aquaworld-crete.com/fish.html">Fish from Crete at Aquaworld</a>, <i>Aquaworld Aquarium</i></span> </li> <li id="cite_note-68"><b><a href="#cite_ref-68">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130921060318/http://www.greekorchids.gr/op_cretica.htm">««Ophrys cretica* (reinholdii group)»»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.greekorchids.gr/op_cretica.htm">originalen</a> 21. september 2013<span class="reference-accessdate">. Besøkt 20. september 2013</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AKreta&rft.btitle=%C2%ABOphrys+cretica%2A+%28reinholdii+group%29%C2%BB&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.greekorchids.gr%2Fop_cretica.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-flora-69"><b>^</b> <a href="#cite_ref-flora_69-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-flora_69-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-flora_69-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"> Kyriakopoulos, Victoria (2008): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=KVYFI9NzLz0C&pg=PA68&dq=Crete+insects&hl=en#v=onepage&q=Crete%20insects&f=false"><i>Crete</i></a>, Lonely Planet, s.68</span> </li> <li id="cite_note-expcrete-70"><b>^</b> <a href="#cite_ref-expcrete_70-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-expcrete_70-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-expcrete_70-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.explorecrete.com/nature/flora.html">«The Flora of Crete»</a> <i>ExploreCrete.com</i></span> </li> <li id="cite_note-71"><b><a href="#cite_ref-71">^</a></b> <span class="reference-text">Kriaras, E (1995): <i>Modern Greek Dictionary [Νέο ελληνικό λεξικό της σύγκρονης ελληνικής δημοτικής γλώσσας]</i>. Athens. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9602133260" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9602133260</a>.</span> </li> <li id="cite_note-Vendetta-72"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Vendetta_72-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Vendetta_72-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Murphy, Brian (14. januar 1999): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://community.seattletimes.nwsource.com/archive/?date=19990114&slug=2938763">«Vendetta Victims: People, A Village - Crete's ‘Cycle Of Blood’' Survives The Centuries»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20121003210956/http://community.seattletimes.nwsource.com/archive/?date=19990114&slug=2938763">Arkivert</a> 3. oktober 2012 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., <i>The Seattle Times</i></span> </li> <li id="cite_note-73"><b><a href="#cite_ref-73">^</a></b> <span class="reference-text"> Tsantiropoulos, Aris (2008): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.pbs.plymouth.ac.uk/solon/journal/issue%202.1/Tsantiropoulos_Article_final%5B1%5D%5B1%5D.pdf">«Collective Memory and Blood Feud: The Case of Mountainous Crete»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20120331102316/http://www.pbs.plymouth.ac.uk/solon/journal/issue%202.1/Tsantiropoulos_Article_final%5B1%5D%5B1%5D.pdf">Arkivert</a> 31. mars 2012 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. (PDF) i: <i>Crimes and Misdemeanours</i> 2/1 (2008), University of Crete.</span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=34" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=34" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li>Benito, Julia Schreiner (2011): <i>35 fotturer på Kreta</i>, Dreyers forlag, ISBN10: 8282650188</li> <li>Beevor, Antony (2009): <i>Kreta; okkupasjon og motstand</i>, Cappelen Damm, overs. Arne-Carsten Carlsen, ISBN10: 8202301556</li> <li>Crowley, Roger (2011): <i>City of Fortune: How Venice Ruled the Seas</i>, Faber & Faber, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780571245956" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0571-24595-6</a></li> <li>Iozzo, Mario (1998): <i>Art and History of Crete</i>, Firenze, Bonechi. Engelsk utgave ved Mark Roberts. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8880294245" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 88-8029-424-5</a></li> <li>Ferdinand, Ida F. (2013): <i>Turen går til Kreta</i>, Oslo, Aschehoug, overs. Lisbeth Kristoffersen. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788203391002" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9788203391002</a></li> <li>Nilsen, Tove (2004): <i>Kreta-døgn</i>, Oslo, Oktober, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788249502288" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9788249502288</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kreta&veaction=edit&section=35" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kreta&action=edit&section=35" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.crete.gov.gr/">Offisielt nettsted</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p856"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q34374?uselang=nb#P856" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Crete" class="extiw" title="commons:Category:Crete">Crete</a> – kategori av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p373"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q34374?uselang=nb#P373" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/%CE%9A%CF%81%CE%AE%CF%84%CE%B7" class="extiw" title="commons:Κρήτη">Κρήτη</a> – galleri av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p935"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q34374?uselang=nb#P935" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg" title="Fil:Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/dd/Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg/16px-Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg.png" decoding="async" width="16" height="16" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/dd/Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg/24px-Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/dd/Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg/32px-Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg.png 2x" data-file-width="193" data-file-height="193" /></a></span> <a href="https://en.wikivoyage.org/wiki/Crete" class="extiw" title="wikivoyage:Crete">Kreta</a> hos <a href="/wiki/Wikivoyage" title="Wikivoyage">Wikivoyage</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.visitgreece.gr/en/greek_islands/crete">Kreta</a>, det offisielle nettsted for den gresk turistforening</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nhmc.uoc.gr/en">Naturhistorisk museum på Kreta</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110626193821/http://www.cretaquarium.gr/indexen.php">Cretaquarium Thalassocosmos, Heraklion</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.oxfordbibliographies.com/view/document/obo-9780195389661/obo-9780195389661-0071.xml;jsessionid=CEE7DF68444BCE69559D8406337143F6">«Ancient Crete»</a>, <i>Oxford Bibliographies Online: Classics</i></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.yr.no/sted/Hellas/Annet/Kreta/">Værvarsel for Kreta (Hellas)</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130926033210/http://www.yr.no/sted/Hellas/Annet/Kreta/">Arkivert</a> 26. september 2013 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Yr.no</li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Høykulturer_(3000_til_200_f.Kr.)" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561741">.mw-parser-output .navbar{display:inline;font-size:88%;font-weight:normal}.mw-parser-output .navbar-collapse{float:left;text-align:left}.mw-parser-output .navbar-boxtext{word-spacing:0}.mw-parser-output .navbar ul{display:inline-block;white-space:nowrap;line-height:inherit}.mw-parser-output .navbar-brackets::before{margin-right:-0.125em;content:"[ "}.mw-parser-output .navbar-brackets::after{margin-left:-0.125em;content:" ]"}.mw-parser-output .navbar li{word-spacing:-0.125em}.mw-parser-output .navbar a>span,.mw-parser-output .navbar a>abbr{text-decoration:inherit}.mw-parser-output .navbar-mini abbr{font-variant:small-caps;border-bottom:none;text-decoration:none;cursor:inherit}.mw-parser-output .navbar-ct-full{font-size:114%;margin:0 7em}.mw-parser-output .navbar-ct-mini{font-size:114%;margin:0 4em}</style><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:H%C3%B8ykulturer" title="Mal:Høykulturer"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:H%C3%B8ykulturer" title="Maldiskusjon:Høykulturer"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:H%C3%B8ykulturer" title="Spesial:Rediger side/Mal:Høykulturer"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Høykulturer_(3000_til_200_f.Kr.)" style="font-size:114%;margin:0 4em">Høykulturer (<a href="/w/index.php?title=3000_f.Kr.&action=edit&redlink=1" class="new" title="3000 f.Kr. (ikke skrevet ennå)">3000</a> til <a href="/wiki/200_f.Kr." title="200 f.Kr.">200 f.Kr.</a>)</div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Oldtidens_Egypt" title="Oldtidens Egypt">Oldtidens Egypt</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Aknaton" class="mw-redirect" title="Aknaton">Aknaton</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Djoser" title="Djoser">Djoser</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Farao" title="Farao">Farao</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Havfolkene" title="Havfolkene">Havfolkene</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Egyptisk_hieroglyf" class="mw-redirect" title="Egyptisk hieroglyf">Hieroglyfer</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Hyksos" title="Hyksos">Hyksos</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Keops" title="Keops">Keops</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Kongenes_dal" title="Kongenes dal">Kongenes dal</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Nilen" title="Nilen">Nilen</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Mastaba" title="Mastaba">Mastaba</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Nubia" title="Nubia">Nubia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Pyramide_(byggverk)" title="Pyramide (byggverk)">Pyramider</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Ramses_II" title="Ramses II">Ramses II</a> <b>·</b> <a href="/w/index.php?title=Teben,_Egypt&action=edit&redlink=1" class="new" title="Teben, Egypt (ikke skrevet ennå)">Teben</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Egyptisk_mytologi" title="Egyptisk mytologi">Egyptisk mytologi</a></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Mesopotamia" title="Mesopotamia">Mesopotamia</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Sumer" title="Sumer">Sumer</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Akkad" title="Akkad">Akkad</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Assyria" title="Assyria">Assyria</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Babylonia" title="Babylonia">Babylonia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Mesopotamisk_mytologi" title="Mesopotamisk mytologi">Mesopotamisk mytologi</a> <b>·</b> <a href="/w/index.php?title=Oppdagelsen_av_Mesopotamia&action=edit&redlink=1" class="new" title="Oppdagelsen av Mesopotamia (ikke skrevet ennå)">Oppdagelsen av Mesopotamia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Kileskrift" title="Kileskrift">Kileskrift</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Sumerisk" title="Sumerisk">Sumerisk</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Akkadisk" title="Akkadisk">Akkadisk</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Fruktbare_halvm%C3%A5ne" class="mw-redirect" title="Fruktbare halvmåne">Fruktbare halvmåne</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Mitanni" title="Mitanni">Mitanni</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Gilgamesj" title="Gilgamesj">Gilgamesj</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Hammurabi" title="Hammurabi">Hammurabi</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Babylons_hengende_hager" title="Babylons hengende hager">Babylons hengende hager</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Tidsregning" class="mw-redirect" title="Tidsregning">Tidsregning</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Ur_(Mesopotamia)" title="Ur (Mesopotamia)">Ur</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Ziggurat" title="Ziggurat">Ziggurat</a> <b>·</b> <a href="/w/index.php?title=Mesopotamisk_kunst&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mesopotamisk kunst (ikke skrevet ennå)">Assyriske palassrelieffer</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Assyriologi" title="Assyriologi">Assyriologi</a></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Anatolia" title="Anatolia">Anatolia</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Frygia" title="Frygia">Frygia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Hattusas" class="mw-redirect" title="Hattusas">Hattusas</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Hettittene" title="Hettittene">Hettittene</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Indoeuropeiske_spr%C3%A5k" title="Indoeuropeiske språk">Indoeuropeisk</a> <b>·</b> <a href="/w/index.php?title=Jernfremstilling&action=edit&redlink=1" class="new" title="Jernfremstilling (ikke skrevet ennå)">Jernfremstilling</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Kanesh" class="mw-redirect" title="Kanesh">Kanesh</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Kr%C3%B8sus" title="Krøsus">Krøsus</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Luvierne" class="mw-redirect" title="Luvierne">Luvierne</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Lyderne" class="mw-redirect" title="Lyderne">Lyderne</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Lykia" title="Lykia">Lykia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Midas" title="Midas">Midas</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Troja" title="Troja">Troja</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Urartu" title="Urartu">Urartu</a></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a class="mw-selflink selflink">Kreta</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Ariadne" title="Ariadne">Ariadne</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Ikaros" title="Ikaros">Ikaros</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Knossos" title="Knossos">Knossos</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Labyrint" title="Labyrint">Labyrint</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Linear_A" title="Linear A">Linear A</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Linear_B" title="Linear B">Linear B</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Minoisk_kultur" title="Minoisk kultur">Minoisk kultur</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Minos" title="Minos">Minos</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Minotauros" title="Minotauros">Minotauros</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Mykensk_kultur" title="Mykensk kultur">Mykene</a> <b>·</b> <a href="/w/index.php?title=Thalassokrati&action=edit&redlink=1" class="new" title="Thalassokrati (ikke skrevet ennå)">Thalassokrati</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Thera" class="mw-redirect" title="Thera">Thera</a></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/F%C3%B8nikerne" class="mw-redirect" title="Fønikerne">Fønikerne</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Astarte" title="Astarte">Astarte</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Baal" title="Baal">Baal</a> <b>·</b> <a href="/wiki/F%C3%B8nikisk_skrift" class="mw-redirect" title="Fønikisk skrift">Fønikisk skrift</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Hannibal" title="Hannibal">Hannibal</a> <b>·</b> <a href="/w/index.php?title=Libanon-Ceder_(Cedrus_libani)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Libanon-Ceder (Cedrus libani) (ikke skrevet ennå)">Libanon-Ceder</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Karthago" class="mw-redirect" title="Karthago">Karthago</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Purpur" title="Purpur">Purpur</a></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Den_kinesiske_mur" title="Den kinesiske mur">Den kinesiske mur</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Han-dynastiet" title="Han-dynastiet">Han-dynastiet</a> <b>·</b> <a href="/w/index.php?title=I_ging&action=edit&redlink=1" class="new" title="I ging (ikke skrevet ennå)">I ging</a></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/India" title="India">India</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Harappa" title="Harappa">Harappa</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Indisk_mytologi" title="Indisk mytologi">Indisk mytologi</a></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Periferier_i_Hellas" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Periferier_i_Hellas" title="Mal:Periferier i Hellas"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:Periferier_i_Hellas&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:Periferier i Hellas (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Periferier_i_Hellas" title="Spesial:Rediger side/Mal:Periferier i Hellas"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Periferier_i_Hellas" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Hellas%E2%80%99_periferier" title="Hellas’ periferier">Periferier i Hellas</a></div></th></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/%C3%98st-Makedonia_og_Trakia" title="Øst-Makedonia og Trakia">Øst-Makedonia og Trakia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Sentral-Makedonia" title="Sentral-Makedonia">Sentral-Makedonia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Vest-Makedonia" title="Vest-Makedonia">Vest-Makedonia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Epirus" title="Epirus">Epirus</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Thessalia" title="Thessalia">Thessalia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/De_joniske_%C3%B8yer" title="De joniske øyer">De joniske øyer</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Vest-Hellas" title="Vest-Hellas">Vest-Hellas</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Sentral-Hellas" title="Sentral-Hellas">Sentral-Hellas</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Attik%C3%AD" title="Attikí">Attikí</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Peloponnes_(periferi)" title="Peloponnes (periferi)">Peloponnes</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Nord-Egeerhavet" title="Nord-Egeerhavet">Nord-Egeerhavet</a> <b>·</b> <a href="/wiki/S%C3%B8r-Egeerhavet" title="Sør-Egeerhavet">Sør-Egeerhavet</a> <b>·</b> <a class="mw-selflink selflink">Kreta</a> <b>·</b> Klosterstaten <a href="/wiki/Athos" title="Athos">Athos</a> (selvstyrt område)</div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="1" style="width:1px;padding:0 0 0 2px"><div><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Hellas" title="Hellas"><img alt="Hellas’ flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/Flag_of_Greece.svg/50px-Flag_of_Greece.svg.png" decoding="async" width="50" height="33" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/Flag_of_Greece.svg/75px-Flag_of_Greece.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/Flag_of_Greece.svg/100px-Flag_of_Greece.svg.png 2x" data-file-width="600" data-file-height="400" /></a></span></span></span></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/Kreta">Store norske leksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://denstoredanske.lex.dk/Kreta">Store Danske Encyklopædi</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/place/Crete">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://brockhaus.de/ecs/enzy/article/kreta">Brockhaus Enzyklopädie</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/crete/">Encyclopædia Universalis</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/lång/kreta">Nationalencyklopedin</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://viaf.org/viaf/237254468/">VIAF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://viaf.org/viaf/151226384/">VIAF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4073791-3">GND</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/n79150324">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.idref.fr/027297810">SUDOC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.ndl.go.jp/auth/ndlna/00628446">NDL</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ge134296">NKC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://datos.bne.es/resource/XX450789">BNE</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.geonames.org/258763">GeoNames</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/things/a85d0542-3a01-446a-8a11-29c0cc3520d1">BBC Things</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://musicbrainz.org/area/3888f266-c83f-4d2a-8370-09e8b93c9086">MusicBrainz</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kreta&oldid=24690492">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kreta&oldid=24690492</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:%C3%98yer_i_Hellas" title="Kategori:Øyer i Hellas">Øyer i Hellas</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Hellas%27_periferier" title="Kategori:Hellas' periferier">Hellas' periferier</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Kreta" title="Kategori:Kreta">Kreta</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:35%C2%B0N" title="Kategori:35°N">35°N</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:24%C2%B0%C3%98" title="Kategori:24°Ø">24°Ø</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_ikke-numeriske_argumenter_til_formatnum" title="Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum">Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_hvor_Wikidata_har_lenker_til_OpenStreetMap_relation" title="Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation">Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_bilde_forskjellig_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata">Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_referanser" title="Kategori:Artikler som trenger referanser">Artikler som trenger referanser</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_offisielle_lenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata">Artikler med offisielle lenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_kart" title="Kategori:Sider med kart">Sider med kart</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 21. sep. 2024 kl. 05:04.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Kreta&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-6b7f745dd4-26jpp","wgBackendResponseTime":168,"wgKartographerLiveData":{"_3dfdd142c7625fb82137f167abc18db6cf49e58f":[{"type":"ExternalData","service":"geoshape","url":"https://maps.wikimedia.org/geoshape?getgeojson=1\u0026ids=Q34374","properties":{"stroke-width":2,"stroke":"#ff0000","fill-opacity":0.1,"fill":"#ff0000"}},{"type":"ExternalData","service":"geoline","url":"https://maps.wikimedia.org/geoline?getgeojson=1\u0026ids=Q34374","properties":{"stroke-width":2,"stroke":"#ff0000","title":"Kreta","marker-size":"small"}},{"type":"Feature","geometry":{"coordinates":[24.893333,35.309722],"type":"Point"},"properties":{"title":"Kreta","marker-size":"small"}},{"type":"ExternalData","service":"geomask","url":"https://maps.wikimedia.org/geoshape?getgeojson=1\u0026ids=Q1267522","properties":{"stroke-width":1,"stroke":"#888888","fill-opacity":0.1}}]},"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.937","walltime":"1.544","ppvisitednodes":{"value":18334,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":150771,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":22529,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":31,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":17,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":72374,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":17,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 946.742 1 -total"," 26.75% 253.246 1 Mal:Infoboks_øy"," 20.35% 192.632 1 Mal:Autoritetsdata"," 19.88% 188.196 1 Mal:Klimatabell"," 13.71% 129.815 3 Mal:Navboks"," 13.28% 125.701 3 Mal:Navbox"," 11.41% 108.036 2 Mal:Klimatabell/linje"," 10.52% 99.571 108 Mal:Hexadesimal"," 10.20% 96.560 26 Mal:Klimatabell/colt"," 9.35% 88.556 1 Mal:Høykulturer"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.366","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":10406105,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-7d588db968-5hmv6","timestamp":"20241104223215","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Kreta","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Kreta","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q34374","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q34374","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2004-09-27T15:52:48Z","dateModified":"2024-09-21T04:04:04Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/c\/cd\/Crete_Anogeia_tango7174.jpg","headline":"\u00f8y i Hellas"}</script> </body> </html>