CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Fønikia – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"8faf9e4e-3745-4334-9560-010fb3c2f765","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Fønikia","wgTitle":"Fønikia","wgCurRevisionId":24125503,"wgRevisionId":24125503,"wgArticleId":103479,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Artikler med offisielle lenker fra Wikidata","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Antikke folkeslag","Folkeslag i Den hebraiske bibel","Oldtidsriker","Karthago","Levanten","Andre krønikebok","Markusevangeliet"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Fønikia","wgRelevantArticleId":103479,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true, "wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":40000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q41642","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false, "wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap", "ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/9c/PhoenicianTrade.png"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="899"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/9c/PhoenicianTrade.png"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="599"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="479"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Fønikia – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8nikia"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8nikia"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Fønikia rootpage-Fønikia skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=F%C3%B8nikia" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=F%C3%B8nikia" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=F%C3%B8nikia" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=F%C3%B8nikia" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Opprinnelse:_2300–1200_f.Kr." class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Opprinnelse:_2300–1200_f.Kr."> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Opprinnelse: 2300–1200 f.Kr.</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Opprinnelse:_2300–1200_f.Kr.-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Opprinnelse: 2300–1200 f.Kr.</span> </button> <ul id="toc-Opprinnelse:_2300–1200_f.Kr.-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Genetiske_studier" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Genetiske_studier"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.1</span> <span>Genetiske studier</span> </div> </a> <ul id="toc-Genetiske_studier-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Etymologi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Etymologi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Etymologi</span> </div> </a> <ul id="toc-Etymologi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Historie</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Historie-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Historie</span> </button> <ul id="toc-Historie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Høydepunkt:_1200-800_f.Kr." class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Høydepunkt:_1200-800_f.Kr."> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.1</span> <span>Høydepunkt: 1200-800 f.Kr.</span> </div> </a> <ul id="toc-Høydepunkt:_1200-800_f.Kr.-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Nedgang:_539–65_f.Kr." class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Nedgang:_539–65_f.Kr."> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.2</span> <span>Nedgang: 539–65 f.Kr.</span> </div> </a> <ul id="toc-Nedgang:_539–65_f.Kr.-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Handel" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Handel"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Handel</span> </div> </a> <ul id="toc-Handel-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Språk_og_litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Språk_og_litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Språk og litteratur</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Språk_og_litteratur-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Språk og litteratur</span> </button> <ul id="toc-Språk_og_litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Kunst" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kunst"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.1</span> <span>Kunst</span> </div> </a> <ul id="toc-Kunst-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Innflytelse_i_middelhavsregionen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Innflytelse_i_middelhavsregionen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Innflytelse i middelhavsregionen</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Innflytelse_i_middelhavsregionen-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Innflytelse i middelhavsregionen</span> </button> <ul id="toc-Innflytelse_i_middelhavsregionen-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Forholdet_til_grekerne" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Forholdet_til_grekerne"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.1</span> <span>Forholdet til grekerne</span> </div> </a> <ul id="toc-Forholdet_til_grekerne-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-I_Bibelen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#I_Bibelen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.2</span> <span>I Bibelen</span> </div> </a> <ul id="toc-I_Bibelen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Fønikia</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 100 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-100" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">100 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8nikia" title="Fønikia – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Fønikia" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8nikien" title="Fønikien – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Fønikien" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Fenicien" title="Fenicien – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Fenicien" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/F%C3%B6n%C3%ADka" title="Föníka – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Föníka" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Fenisi%C3%AB" title="Fenisië – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Fenisië" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target"><span>Afrikaans</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-am mw-list-item"><a href="https://am.wikipedia.org/wiki/%E1%8D%8A%E1%8A%95%E1%89%84" title="ፊንቄ – amharisk" lang="am" hreflang="am" data-title="ፊንቄ" data-language-autonym="አማርኛ" data-language-local-name="amharisk" class="interlanguage-link-target"><span>አማርኛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D9%81%D9%8A%D9%86%D9%8A%D9%82%D9%8A%D8%A7" title="فينيقيا – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="فينيقيا" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hyw mw-list-item"><a href="https://hyw.wikipedia.org/wiki/%D5%93%D5%AB%D6%82%D5%B6%D5%AB%D5%AF%D5%A7" title="Փիւնիկէ – vestarmensk" lang="hyw" hreflang="hyw" data-title="Փիւնիկէ" data-language-autonym="Արեւմտահայերէն" data-language-local-name="vestarmensk" class="interlanguage-link-target"><span>Արեւմտահայերէն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Fenicia" title="Fenicia – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Fenicia" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/Finikiya" title="Finikiya – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Finikiya" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%D9%81%D9%86%DB%8C%D9%82%DB%8C%E2%80%8C%D9%84%D8%B1" title="فنیقی‌لر – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="فنیقی‌لر" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>تۆرکجه</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%AB%E0%A6%BF%E0%A6%A8%E0%A6%BF%E0%A6%B6%E0%A6%BF%E0%A6%AF%E0%A6%BC%E0%A6%BE" title="ফিনিশিয়া – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="ফিনিশিয়া" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/Phoenicia" title="Phoenicia – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Phoenicia" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target"><span>閩南語 / Bân-lâm-gú</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ba mw-list-item"><a href="https://ba.wikipedia.org/wiki/%D0%A4%D0%B8%D0%BD%D0%B8%D0%BA%D0%B8%D1%8F" title="Финикия – basjkirsk" lang="ba" hreflang="ba" data-title="Финикия" data-language-autonym="Башҡортса" data-language-local-name="basjkirsk" class="interlanguage-link-target"><span>Башҡортса</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%A4%D1%96%D0%BD%D1%96%D0%BA%D1%96%D1%8F" title="Фінікія – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Фінікія" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%A4%D0%B8%D0%BD%D0%B8%D0%BA%D0%B8%D1%8F" title="Финикия – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Финикия" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Fenikija" title="Fenikija – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Fenikija" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bosanski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Fenikia" title="Fenikia – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Fenikia" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bxr mw-list-item"><a href="https://bxr.wikipedia.org/wiki/%D0%A4%D0%B8%D0%BD%D0%B8%D0%BA%D0%B8" title="Финики – burjatisk" lang="bxr" hreflang="bxr" data-title="Финики" data-language-autonym="Буряад" data-language-local-name="burjatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Буряад</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Fen%C3%ADcia" title="Fenícia – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Fenícia" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ceb mw-list-item"><a href="https://ceb.wikipedia.org/wiki/Penisya" title="Penisya – cebuano" lang="ceb" hreflang="ceb" data-title="Penisya" data-language-autonym="Cebuano" data-language-local-name="cebuano" class="interlanguage-link-target"><span>Cebuano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/F%C3%A9nicie" title="Fénicie – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Fénicie" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Ffenicia" title="Ffenicia – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Ffenicia" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Ph%C3%B6nizien" title="Phönizien – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Phönizien" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Foiniikia" title="Foiniikia – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Foiniikia" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Phoenicia" title="Phoenicia – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Phoenicia" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Fenicia" title="Fenicia – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Fenicia" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Fenicio" title="Fenicio – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Fenicio" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Fenizia" title="Fenizia – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Fenizia" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D9%81%D9%86%DB%8C%D9%82%DB%8C%E2%80%8C%D9%87%D8%A7" title="فنیقی‌ها – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="فنیقی‌ها" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr badge-Q70894304 mw-list-item" title=""><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Ph%C3%A9nicie" title="Phénicie – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Phénicie" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Fenysje" title="Fenysje – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Fenysje" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Frysk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/An_Fh%C3%A9in%C3%ADc" title="An Fhéiníc – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="An Fhéiníc" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaeilge</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Fenicios" title="Fenicios – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Fenicios" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%ED%8E%98%EB%8B%88%ED%82%A4%EC%95%84" title="페니키아 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="페니키아" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ha mw-list-item"><a href="https://ha.wikipedia.org/wiki/Phoenicia" title="Phoenicia – hausa" lang="ha" hreflang="ha" data-title="Phoenicia" data-language-autonym="Hausa" data-language-local-name="hausa" class="interlanguage-link-target"><span>Hausa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D5%93%D5%B5%D5%B8%D6%82%D5%B6%D5%AB%D5%AF%D5%AB%D5%A1" title="Փյունիկիա – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Փյունիկիա" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%AB%E0%A4%BC%E0%A5%8B%E0%A4%A8%E0%A5%80%E0%A4%B6%E0%A4%BF%E0%A4%AF%E0%A4%BE" title="फ़ोनीशिया – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="फ़ोनीशिया" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target"><span>हिन्दी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Fenicija" title="Fenicija – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Fenicija" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Bangsa_Fenisia" title="Bangsa Fenisia – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Bangsa Fenisia" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Fenicia" title="Fenicia – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Fenicia" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he badge-Q70894304 mw-list-item" title=""><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%A4%D7%99%D7%A0%D7%99%D7%A7%D7%99%D7%94" title="פיניקיה – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="פיניקיה" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv mw-list-item"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/Bangsa_Fenisia" title="Bangsa Fenisia – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Bangsa Fenisia" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Jawa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%A4%E1%83%98%E1%83%9C%E1%83%98%E1%83%99%E1%83%98%E1%83%90" title="ფინიკია – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="ფინიკია" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%A4%D0%B8%D0%BD%D0%B8%D0%BA%D0%B8%D1%8F" title="Финикия – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Финикия" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Finisia" title="Finisia – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Finisia" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target"><span>Kiswahili</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/F%C3%AEn%C3%AEkya" title="Fînîkya – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Fînîkya" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kurdî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ky mw-list-item"><a href="https://ky.wikipedia.org/wiki/%D0%A4%D0%B8%D0%BD%D0%B8%D0%BA%D0%B8%D1%8F" title="Финикия – kirgisisk" lang="ky" hreflang="ky" data-title="Финикия" data-language-autonym="Кыргызча" data-language-local-name="kirgisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Кыргызча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Phoenices" title="Phoenices – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Phoenices" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target"><span>Latina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Feni%C4%B7ija" title="Feniķija – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Feniķija" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Finikija" title="Finikija – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Finikija" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lfn mw-list-item"><a href="https://lfn.wikipedia.org/wiki/Fenisia" title="Fenisia – lingua franca nova" lang="lfn" hreflang="lfn" data-title="Fenisia" data-language-autonym="Lingua Franca Nova" data-language-local-name="lingua franca nova" class="interlanguage-link-target"><span>Lingua Franca Nova</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/F%C3%B6n%C3%ADcia" title="Fönícia – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Fönícia" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%A4%D0%B5%D0%BD%D0%B8%D0%BA%D0%B8%D1%98%D0%B0" title="Феникија – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Феникија" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Fenisia" title="Fenisia – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Fenisia" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malagasy</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%AB%E0%B4%BF%E0%B4%A8%E0%B5%80%E0%B4%B7%E0%B5%8D%E0%B4%AF%E0%B5%BB_%E0%B4%B8%E0%B4%82%E0%B4%B8%E0%B5%8D%E0%B4%95%E0%B4%BE%E0%B4%B0%E0%B4%82" title="ഫിനീഷ്യൻ സംസ്കാരം – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="ഫിനീഷ്യൻ സംസ്കാരം" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target"><span>മലയാളം</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mt mw-list-item"><a href="https://mt.wikipedia.org/wiki/Feni%C4%8Bi" title="Feniċi – maltesisk" lang="mt" hreflang="mt" data-title="Feniċi" data-language-autonym="Malti" data-language-local-name="maltesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mr mw-list-item"><a href="https://mr.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%AB%E0%A4%BF%E0%A4%A8%E0%A5%80%E0%A4%B6%E0%A4%BF%E0%A4%AF%E0%A4%BE" title="फिनीशिया – marathi" lang="mr" hreflang="mr" data-title="फिनीशिया" data-language-autonym="मराठी" data-language-local-name="marathi" class="interlanguage-link-target"><span>मराठी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xmf mw-list-item"><a href="https://xmf.wikipedia.org/wiki/%E1%83%A4%E1%83%98%E1%83%9C%E1%83%98%E1%83%99%E1%83%98%E1%83%90" title="ფინიკია – mingrelsk" lang="xmf" hreflang="xmf" data-title="ფინიკია" data-language-autonym="მარგალური" data-language-local-name="mingrelsk" class="interlanguage-link-target"><span>მარგალური</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D9%81%D9%8A%D9%86%D9%8A%D9%82%D9%8A%D8%A7" title="فينيقيا – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="فينيقيا" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>مصرى</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mzn mw-list-item"><a href="https://mzn.wikipedia.org/wiki/%D9%81%DB%8C%D9%86%DB%8C%D9%82%DB%8C%D9%87" title="فینیقیه – mazandarani" lang="mzn" hreflang="mzn" data-title="فینیقیه" data-language-autonym="مازِرونی" data-language-local-name="mazandarani" class="interlanguage-link-target"><span>مازِرونی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Phoenicia" title="Phoenicia – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Phoenicia" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cdo mw-list-item"><a href="https://cdo.wikipedia.org/wiki/P%C4%AD-n%C3%A0%CC%A4-g%C4%AD" title="Pĭ-nà̤-gĭ – mindong" lang="cdo" hreflang="cdo" data-title="Pĭ-nà̤-gĭ" data-language-autonym="閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄" data-language-local-name="mindong" class="interlanguage-link-target"><span>閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mn mw-list-item"><a href="https://mn.wikipedia.org/wiki/%D0%A4%D0%B8%D0%BD%D0%B8%D0%BA" title="Финик – mongolsk" lang="mn" hreflang="mn" data-title="Финик" data-language-autonym="Монгол" data-language-local-name="mongolsk" class="interlanguage-link-target"><span>Монгол</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Fenici%C3%AB" title="Fenicië – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Fenicië" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E3%83%95%E3%82%A7%E3%83%8B%E3%82%AD%E3%82%A2" title="フェニキア – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="フェニキア" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Fenicia" title="Fenicia – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Fenicia" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Occitan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-om mw-list-item"><a href="https://om.wikipedia.org/wiki/Fiinishiyaa" title="Fiinishiyaa – oromo" lang="om" hreflang="om" data-title="Fiinishiyaa" data-language-autonym="Oromoo" data-language-local-name="oromo" class="interlanguage-link-target"><span>Oromoo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Finikiya" title="Finikiya – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Finikiya" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pa mw-list-item"><a href="https://pa.wikipedia.org/wiki/%E0%A8%AB%E0%A9%8B%E0%A8%A8%E0%A9%80%E0%A8%B8%E0%A8%BC%E0%A9%80%E0%A8%86" title="ਫੋਨੀਸ਼ੀਆ – panjabi" lang="pa" hreflang="pa" data-title="ਫੋਨੀਸ਼ੀਆ" data-language-autonym="ਪੰਜਾਬੀ" data-language-local-name="panjabi" class="interlanguage-link-target"><span>ਪੰਜਾਬੀ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%D9%81%D9%88%D9%86%DB%8C%D9%82%DB%8C" title="فونیقی – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="فونیقی" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target"><span>پنجابی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ps mw-list-item"><a href="https://ps.wikipedia.org/wiki/%D9%81%DB%8C%D9%86%DB%8C%DA%A9%DB%8C%D8%A7%D9%86" title="فینیکیان – pashto" lang="ps" hreflang="ps" data-title="فینیکیان" data-language-autonym="پښتو" data-language-local-name="pashto" class="interlanguage-link-target"><span>پښتو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Fenicja" title="Fenicja – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Fenicja" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Fen%C3%ADcia" title="Fenícia – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Fenícia" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Fenicia" title="Fenicia – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Fenicia" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%A4%D0%B8%D0%BD%D0%B8%D0%BA%D0%B8%D1%8F" title="Финикия – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Финикия" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sc mw-list-item"><a href="https://sc.wikipedia.org/wiki/Fen%C3%ACtzios" title="Fenìtzios – sardisk" lang="sc" hreflang="sc" data-title="Fenìtzios" data-language-autonym="Sardu" data-language-local-name="sardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Sardu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/Phoenicie" title="Phoenicie – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="Phoenicie" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target"><span>Scots</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Fenikasit" title="Fenikasit – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Fenikasit" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/Finici" title="Finici – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="Finici" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Sicilianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-si mw-list-item"><a href="https://si.wikipedia.org/wiki/%E0%B6%B4%E0%B7%93%E0%B6%B1%E0%B7%92%E0%B7%82%E0%B7%92%E0%B6%BA%E0%B7%8F%E0%B7%80" title="පීනිෂියාව – singalesisk" lang="si" hreflang="si" data-title="පීනිෂියාව" data-language-autonym="සිංහල" data-language-local-name="singalesisk" class="interlanguage-link-target"><span>සිංහල</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Phoenicia" title="Phoenicia – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Phoenicia" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Feni%C4%8Dania" title="Feničania – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Feničania" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Fenicija" title="Fenicija – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Fenicija" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%A4%D0%B5%D0%BD%D0%B8%D0%BA%D0%B8%D1%98%D0%B0" title="Феникија – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Феникија" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Fenikija" title="Fenikija – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Fenikija" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Foinikia" title="Foinikia – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Foinikia" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Phoenicia" title="Phoenicia – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Phoenicia" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target"><span>Tagalog</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%AA%E0%AF%8B%E0%AE%A9%E0%AF%80%E0%AE%9A%E0%AE%BF%E0%AE%AF%E0%AE%BE" title="போனீசியா – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="போனீசியா" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target"><span>தமிழ்</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kab mw-list-item"><a href="https://kab.wikipedia.org/wiki/Ifniqen" title="Ifniqen – kabylsk" lang="kab" hreflang="kab" data-title="Ifniqen" data-language-autonym="Taqbaylit" data-language-local-name="kabylsk" class="interlanguage-link-target"><span>Taqbaylit</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%9F%E0%B8%B4%E0%B8%99%E0%B8%B4%E0%B9%80%E0%B8%8A%E0%B8%B5%E0%B8%A2" title="ฟินิเชีย – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="ฟินิเชีย" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Fenikeliler" title="Fenikeliler – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Fenikeliler" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%A4%D1%96%D0%BD%D1%96%D0%BA%D1%96%D1%8F" title="Фінікія – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Фінікія" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D9%81%D9%88%D9%86%DB%8C%D9%82%DB%8C" title="فونیقی – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="فونیقی" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vec mw-list-item"><a href="https://vec.wikipedia.org/wiki/Fenici" title="Fenici – venetiansk" lang="vec" hreflang="vec" data-title="Fenici" data-language-autonym="Vèneto" data-language-local-name="venetiansk" class="interlanguage-link-target"><span>Vèneto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/Phoenicia" title="Phoenicia – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Phoenicia" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Fenisya" title="Fenisya – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Fenisya" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target"><span>Winaray</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E8%85%93%E5%B0%BC%E5%9F%BA" title="腓尼基 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="腓尼基" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E8%85%93%E5%B0%BC%E5%9F%BA" title="腓尼基 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="腓尼基" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>粵語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E8%85%93%E5%B0%BC%E5%9F%BA" title="腓尼基 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="腓尼基" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q41642#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/F%C3%B8nikia" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:F%C3%B8nikia" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/F%C3%B8nikia"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/F%C3%B8nikia"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/F%C3%B8nikia" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/F%C3%B8nikia" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&oldid=24125503" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=F%C3%B8nikia&id=24125503&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FF%25C3%25B8nikia"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FF%25C3%25B8nikia"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=F%C3%B8nikia&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Phoenicia" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q41642" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24786197">.mw-parser-output .navboks-vertikal{float:right;clear:right;width:14rem;text-align:center;border:1px solid var(--border-color-base,#aaa);font-size:0.875rem;background-color:var(--background-color-neutral-subtle,#f9f9f9);padding:0.25rem}.mw-parser-output .navboks-vertikal .navboks-vertikal-emne{color:var(--color-base,#000);background-color:var(--background-color-disabled,#aaa)}</style> <table class="navboks-vertikal" style=""> <tbody><tr> <th><small><span style="font-weight:normal;">Artikkelen inngår i serien om</span></small><br /> <p><span style="font-size:175%"><b><a href="/wiki/Karthagos_historie" class="mw-redirect" title="Karthagos historie">Karthagos historie</a></b></span> </p> </th></tr> <tr> <td><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:PhoenicianTrade.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/PhoenicianTrade.png/200px-PhoenicianTrade.png" decoding="async" width="200" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/PhoenicianTrade.png/300px-PhoenicianTrade.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/PhoenicianTrade.png/400px-PhoenicianTrade.png 2x" data-file-width="558" data-file-height="418" /></a></span><br /> </td></tr> <tr> <td> <p><a class="mw-selflink selflink">Fønikia</a><br />(800 f.Kr. - 664 f.Kr.)</p> <p><a href="/wiki/Karthago" class="mw-redirect" title="Karthago">Karthago</a><br />(før 664 f.Kr.)</p> <p><a href="/wiki/F%C3%B8rste_punerkrig" title="Første punerkrig">Første punerkrig</a><br />(264-241 f.Kr.)</p> <p><a href="/wiki/Andre_punerkrig" title="Andre punerkrig">Andre punerkrig</a><br />(218-201 f.Kr.)</p> <p><a href="/wiki/Tredje_punerkrig" title="Tredje punerkrig">Tredje punerkrig</a><br />(149-146)</p> <p><a href="/wiki/Karthagos_fall" class="mw-redirect" title="Karthagos fall">Karthagos fall</a><br />(146)</p> </td></tr> </tbody></table> <p><b>Fønikia</b>, fra <a href="/wiki/Gresk" title="Gresk">gresk</a> Φοινίκη, <i>Phoiníkē</i> var en <a href="/wiki/Sivilisasjon" title="Sivilisasjon">sivilisasjon</a> i <a href="/wiki/Kanaan" title="Kanaan">Kanaan</a> i <a href="/wiki/Oldtiden" title="Oldtiden">oldtiden</a> som dekket det meste av den vestlige kysten av <a href="/wiki/Den_fruktbare_halvm%C3%A5ne" title="Den fruktbare halvmåne">Den fruktbare halvmåne</a>. Flere fønikiske byer ble bygget ved kysten av <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Middelhavet</a>. De var en driftig maritim handelskultur som spredte seg over Middelhavet fra 1550 f.Kr. og fram til rundt 300 f.Kr. Fønikerne benyttet seg av <a href="/wiki/Galei" title="Galei">galeien</a>, en <a href="/wiki/Seilskip" title="Seilskip">seilskute</a> med årer, og er kreditert for oppfinnelsen av <a href="/w/index.php?title=Bireme&action=edit&redlink=1" class="new" title="Bireme (ikke skrevet ennå)">bireme</a>, et oldtidsfartøy med to dekk med årer.<sup id="cite_ref-1" class="reference"><a href="#cite_note-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Fønikerne, et <a href="/wiki/Semitter" title="Semitter">semittisk</a> folk, var kjent i <a href="/wiki/Antikkens_Hellas" title="Antikkens Hellas">antikkens Hellas</a> og <a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">Roma</a> som «handlere i purpur», en referanse til deres <a href="/wiki/Monopol" title="Monopol">monopol</a> på en kostbar <a href="/wiki/Purpur" title="Purpur">purpurfarge</a> som ble utvunnet fra en <a href="/wiki/Snegler" title="Snegler">snegl</a> som het <i><a href="/wiki/Murex" title="Murex">murex</a></i>. Ettersom denne fargen var såpass kostbar ble purpur siden en <a href="/wiki/Farge" title="Farge">farge</a> som ble assosiert med kongelige klær. Som handelsfolk hadde fønikerne behov for å holde fortegnelser over lagerholdninger og utgifter, og utviklet et <a href="/wiki/Alfabet" title="Alfabet">alfabet</a> (eller <a href="/wiki/Abjad" title="Abjad">abjad</a>), og fra dette skrivesystemet har siden nesten alle moderne vestlige alfabeter blitt avledet. </p> <figure class="mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:As-Julia_Maesa-Sidon_AE30_BMC_300.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a0/As-Julia_Maesa-Sidon_AE30_BMC_300.jpg/180px-As-Julia_Maesa-Sidon_AE30_BMC_300.jpg" decoding="async" width="180" height="88" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a0/As-Julia_Maesa-Sidon_AE30_BMC_300.jpg/270px-As-Julia_Maesa-Sidon_AE30_BMC_300.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a0/As-Julia_Maesa-Sidon_AE30_BMC_300.jpg/360px-As-Julia_Maesa-Sidon_AE30_BMC_300.jpg 2x" data-file-width="500" data-file-height="245" /></a><figcaption>En fønikisk mynt</figcaption></figure> <p>I <i><a href="/wiki/Amarnabrevene" title="Amarnabrevene">Amarnabrevene</a></i> fra 1300-tallet f.Kr. nevnes et folk i regionen som kaller seg for <i>Kenaani</i> eller <i>Kinaani</i> (det vil si <a href="/wiki/Kanaan" title="Kanaan">kanaanere)</a>, skjønt disse brevene er fra før angrepene fra <a href="/wiki/Havfolkene" title="Havfolkene">havfolkene</a> med et århundre. <a href="/wiki/Oldtidens_Egypt" title="Oldtidens Egypt">Egyptiske</a> skipsekspedisjoner hadde allerede gjort bruk av byen <a href="/wiki/Byblos" class="mw-redirect" title="Byblos">Byblos</a> for å frakte tilbake «<a href="/wiki/Libanonseder" title="Libanonseder">sedertre</a> fra <a href="/wiki/Libanon" title="Libanon">Libanon</a>» så tidlig som 3000-tallet f.Kr. Mye senere, på 500-tallet f.Kr., skrev <a href="/wiki/Hekataios_av_Miletos" title="Hekataios av Miletos">Hekataios av Miletos</a>, en gresk historieskriver, at Fønikia ble tidligere kalt for <i>χνα</i>, et navn som <a href="/wiki/Herennios_fra_Byblos" title="Herennios fra Byblos">Herennios fra Byblos</a> senere adopterte til hans <a href="/wiki/Mytologi" title="Mytologi">mytologi</a> som hans <a href="/wiki/Eponym" title="Eponym">eponym</a> (benevnelse dannet av personnavn) for fønikerne: «Khna som senere ble kalt for Foinix».<sup id="cite_ref-2" class="reference"><a href="#cite_note-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Folket som levde i Fønikia, kalte seg selv kanaanere, mens navnet Fønikia er dannet av det <a href="/wiki/Gresk" title="Gresk">greske</a> Φοινίκη, <i>føniki</i>, (= det røde folk) etter ordet <i>foinos</i> som betyr «<a href="/wiki/R%C3%B8d" class="mw-redirect" title="Rød">rød</a>», ettersom de kostbare fargestoffene <a href="/wiki/Purpur" title="Purpur">purpur</a> og <a href="/w/index.php?title=Karmosinr%C3%B8d&action=edit&redlink=1" class="new" title="Karmosinrød (ikke skrevet ennå)">karmosinrød</a> ble produsert der. Det greske ordet for purpur er <i>phoinix</i> og gav opphav både til navnet på <a href="/wiki/Fugl_F%C3%B8niks" title="Fugl Føniks">fugl Føniks</a> og landet Fønikia.<sup id="cite_ref-3" class="reference"><a href="#cite_note-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Fønikia var hva grekerne benyttet for å referere til regionen med de betydelige kanaanittiske havnebyene og trenger således ikke å tilsvare til en kulturell identitet som ble anerkjent av fønikerne selv. Det er uklart i hvilken grad fønikerne så på seg selv som en enhetlig <a href="/wiki/Etnisitet" title="Etnisitet">etnisitet</a>. Deres sivilisasjon var organisert i bystater, ganske like de greske i <a href="/wiki/Antikkens_Hellas" title="Antikkens Hellas">antikkens Hellas</a>.<sup id="cite_ref-4" class="reference"><a href="#cite_note-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Imidlertid i henhold til arkeologi, språk, livsstil og religion, er det lite som adskiller fønikere fra andre kulturer i Kanaan. Som kanaanitter var de unike i sine framragende sjøfartskunnskaper. </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Greek_Galleys.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/df/Greek_Galleys.jpg/250px-Greek_Galleys.jpg" decoding="async" width="250" height="193" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/df/Greek_Galleys.jpg/375px-Greek_Galleys.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/df/Greek_Galleys.jpg 2x" data-file-width="500" data-file-height="386" /></a><figcaption>En rekonstruksjon av en antikk <a href="/wiki/Galei" title="Galei">galei</a> av type som fønikerne og grekere benyttet.</figcaption></figure> <p>Hver av deres byer var en bystat som var en selvstendig og uavhengig politisk enhet. De kunne komme i konflikter med hverandre, og en by kunne bli dominert av en annen bystat, skjønt de samarbeidet også i forbund og allianser. Oldtidsgrensene mellom de urbane kulturer vekslet, og byen <a href="/wiki/Tyr" title="Tyr">Tyr</a> synes å ha vært den som lå lengst sør. <a href="/wiki/Sarepta" title="Sarepta">Sarepta</a> (dagens by Sarafand) mellom <a href="/wiki/Sidon" class="mw-redirect" title="Sidon">Sidon</a> og <a href="/wiki/Tyr" title="Tyr">Tyr</a> er den mest utgravde byen av <a href="/wiki/Arkeologi" title="Arkeologi">arkeologer</a> i det fønikiske hjemlandet. Fønikerne var det første samfunn på statsnivå som gjorde omfattende bruk av alfabetet. Fønikernes fonetiske alfabet, satt sammen av et tegn for hver lyd,<sup id="cite_ref-5" class="reference"><a href="#cite_note-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> er generelt antatt å være stamfaren til bortimot alle moderne alfabet, skjønt det inneholdt ikke mange <a href="/wiki/Vokal" title="Vokal">vokaler</a> (selvlyder), de ble senere lagt til av grekerne. Fra et tradisjonelt <a href="/wiki/Lingvistikk" title="Lingvistikk">lingvistisk</a> perspektiv, snakket de <a href="/wiki/F%C3%B8nikisk" title="Fønikisk">fønikisk</a>, en <a href="/wiki/Kanaanittiske_spr%C3%A5k" title="Kanaanittiske språk">kanaanittisk</a> <a href="/wiki/Dialekt" title="Dialekt">dialekt</a>.<sup id="cite_ref-6" class="reference"><a href="#cite_note-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-7" class="reference"><a href="#cite_note-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Imidlertid grunnet en meget liten forskjell i språket, og mangelfulle nedtegnelser på den tiden, er spørsmålet om fønikisk utgjorde en adskilt og forent dialekt, eller om det var kun en overfladisk definert del av et bredere språklig kontinuum, er derfor uklart. Av <a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">romerne</a> ble fønikisk kalt for <a href="/wiki/Punisk" title="Punisk">punisk</a>, siden det <a href="/wiki/Latin" title="Latin">latinske</a> ordet for «lilla» var <i>puniceus</i>. De puniske <a href="/wiki/Koloni" title="Koloni">koloniene</a> i <a href="/wiki/Nord-Afrika" title="Nord-Afrika">Nord-Afrika</a> ble en kilde til kunnskap om fønikerne. <a href="/wiki/Augustin_av_Hippo" title="Augustin av Hippo">Augustin</a> kunne et snev punisk, og brukte det av og til for å forklare <a href="/wiki/Hebraisk_spr%C3%A5k" class="mw-redirect" title="Hebraisk språk">hebraiske</a> ord. Navnet til hans mor, Monica, er sagt å være av punisk opprinnelse. Fønikerne grunnla byen <a href="/wiki/Karthago" class="mw-redirect" title="Karthago">Karthago</a> (<i>Qart Hadasht</i> = Nybyen) som siden utviklet seg til en stormakt i Middelhavet, og derfor ble lagt i grus av <a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">romerne</a>. </p><p>Det var gjennom deres sjøfartshandel at fønikerne spredte bruken av sitt alfabet til Nord-Afrika og til Europa hvor det ble adoptert av <a href="/wiki/Antikkens_Hellas" title="Antikkens Hellas">grekerne</a> som senere ga det videre til <a href="/wiki/Etruskere" title="Etruskere">etruskerne</a> som igjen lærte det til <a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">romerne</a>.<sup id="cite_ref-8" class="reference"><a href="#cite_note-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I tillegg til deres mange inskripsjoner, er det antatt at fønikerne etterlot seg tallrike av andre typer av skriftlige kilder, men det meste har dessverre ikke blitt bevart for ettertiden. <i><a href="/w/index.php?title=Evangeliske_forberedelser&action=edit&redlink=1" class="new" title="Evangeliske forberedelser (ikke skrevet ennå)">Evangeliske forberedelser</a></i> (Εὑαγγελικὴ Προπαρασκευή) skrevet av <a href="/wiki/Eusebius_av_C%C3%A6sarea" title="Eusebius av Cæsarea">Eusebius av Cæsarea</a> på begynnelsen av 300-tallet e.Kr. siterer omfattende fra <a href="/wiki/Herennios_fra_Byblos" title="Herennios fra Byblos">Herennios fra Byblos</a> og fra <a href="/w/index.php?title=Sanchuniathon&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sanchuniathon (ikke skrevet ennå)">Sanchuniathon</a> (Σαγχουνιάθων), en påstått fønikisk forfatter. </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Opprinnelse:_2300–1200_f.Kr."><span id="Opprinnelse:_2300.E2.80.931200_f.Kr."></span>Opprinnelse: 2300–1200 f.Kr.</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Opprinnelse: 2300–1200 f.Kr." class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Opprinnelse: 2300–1200 f.Kr."><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Terracotta_Europa_bull_Staatliche_Antikensammlungen.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b1/Terracotta_Europa_bull_Staatliche_Antikensammlungen.jpg/250px-Terracotta_Europa_bull_Staatliche_Antikensammlungen.jpg" decoding="async" width="250" height="239" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b1/Terracotta_Europa_bull_Staatliche_Antikensammlungen.jpg/375px-Terracotta_Europa_bull_Staatliche_Antikensammlungen.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b1/Terracotta_Europa_bull_Staatliche_Antikensammlungen.jpg/500px-Terracotta_Europa_bull_Staatliche_Antikensammlungen.jpg 2x" data-file-width="2106" data-file-height="2014" /></a><figcaption>Gresk terrakottafigur som framstiller myten om Europa, en fønikisk kvinne, som ble forført av <a href="/wiki/Zevs" title="Zevs">Zevs</a> i form av en okse.</figcaption></figure> <p>Den greske historikeren <a href="/wiki/Herodot" title="Herodot">Herodots</a> redegjørelse, skrevet ca. 440 f.Kr., viser til <a href="/wiki/Myte" title="Myte">mytene</a> om <a href="/wiki/Io_(mytologi)" title="Io (mytologi)">Io</a> og <a href="/wiki/Europa_(mytologi)" title="Europa (mytologi)">Europa</a>: <sup id="cite_ref-9" class="reference"><a href="#cite_note-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <dl><dd>«I henhold til persernes best informert i historie, begynte fønikerne krangelen. Disse folkene, som tidligere hadde bodd ved kysten av Erythranske havet<sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>, utvandret til Middelhavet og bosatte seg i de områdene som de nå har bosatt, begynte straks, sa de, med lange sjøreiser, fraktet deres skip med varer fra Egypt og <a href="/wiki/Assyria" title="Assyria">Assyria</a>...»</dd></dl> <p><a href="/wiki/Strabon" title="Strabon">Strabon</a>, en gresk geograf, historiker, og filosof, nevner at fønikerne kom fra den østlige delen av <a href="/wiki/Den_arabiske_halv%C3%B8y" title="Den arabiske halvøy">Den arabiske halvøya</a> hvor de hadde tilsvarende guder, gravsteder og templer. <a href="/wiki/Henry_Rawlinson" title="Henry Rawlinson">Henry Rawlinson</a>, en engelsk språkforsker og arkeolog, mener å ha bekreftet dette og forklarte det i stedsnavn, <a href="/wiki/Arwad" title="Arwad">Arwad</a> i <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a> (oldtidsnavnet for dagens <a href="/wiki/Bahrain" title="Bahrain">Bahrain</a>) og <a href="/wiki/Sur_(Oman)" title="Sur (Oman)">Sur</a> i <a href="/wiki/Oman" title="Oman">Oman</a> og <a href="/wiki/Libanon" title="Libanon">Libanon</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Genetiske_studier">Genetiske studier</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Genetiske studier" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Genetiske studier"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Anthropoid_sarcophagus_discovered_at_Cadiz_-_Project_Gutenberg_eText_15052.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/30/Anthropoid_sarcophagus_discovered_at_Cadiz_-_Project_Gutenberg_eText_15052.png/160px-Anthropoid_sarcophagus_discovered_at_Cadiz_-_Project_Gutenberg_eText_15052.png" decoding="async" width="160" height="261" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/30/Anthropoid_sarcophagus_discovered_at_Cadiz_-_Project_Gutenberg_eText_15052.png/240px-Anthropoid_sarcophagus_discovered_at_Cadiz_-_Project_Gutenberg_eText_15052.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/30/Anthropoid_sarcophagus_discovered_at_Cadiz_-_Project_Gutenberg_eText_15052.png 2x" data-file-width="245" data-file-height="400" /></a><figcaption>Fønikisk sarkofag funnet i <a href="/wiki/C%C3%A1diz" title="Cádiz">Cádiz</a> i Spania; i dag i det arkeologiske museum i Cádiz. Sarkofagen er antatt å ha vært formgitt og betalt for av en fønikisk handelsmann, og utført i Hellas med egyptisk innflytelse.</figcaption></figure> <p><a href="/w/index.php?title=Spencer_Wells&action=edit&redlink=1" class="new" title="Spencer Wells (ikke skrevet ennå)">Spencer Wells</a>, genetiker og antropolog, fra <a href="/wiki/Det_genografiske_prosjekt" title="Det genografiske prosjekt">Det genografiske prosjekt</a> som ble startet i <a href="/wiki/2005" title="2005">2005</a>, har utført genetiske studier av den mannlige befolkningen i <a href="/wiki/Libanon" title="Libanon">Libanon</a>, <a href="/wiki/Palestina" title="Palestina">Palestina</a>, <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a>, <a href="/wiki/Malta" title="Malta">Malta</a>, <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a> og andre områder som fønikerne bosatte seg, foruten også <a href="/wiki/Askenasiske_j%C3%B8der" class="mw-redirect" title="Askenasiske jøder">askenasiske jøder</a> og andre <a href="/wiki/J%C3%B8der" title="Jøder">jødiske</a> befolkninger i <a href="/wiki/Europa" title="Europa">Europa</a> og andre steder, inkludert dagens Palestina/Israel. Disse deler en felles <a href="/wiki/Haplogruppe" title="Haplogruppe">m89</a>-<a href="/wiki/Kromosom" title="Kromosom">kromosom</a> av type Y.<sup id="cite_ref-11" class="reference"><a href="#cite_note-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den mannlige befolkningen i områder assosiert med <a href="/wiki/Minoisk_kultur" title="Minoisk kultur">minorisk folk</a> eller av bosetninger fra <a href="/wiki/Havfolkene" title="Havfolkene">havfolkene</a> har helt forskjellige <a href="/wiki/Gen" title="Gen">genetiske</a> markører. Dette antyder at minorere og havfolket antagelig ikke hadde felles opprinnelse med fønikere.<sup id="cite_ref-12" class="reference"><a href="#cite_note-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-13" class="reference"><a href="#cite_note-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I <a href="/wiki/2004" title="2004">2004</a> greide to genetikere utdannet ved <a href="/wiki/Harvard_University" title="Harvard University">Harvard University</a> og ledende forskere fra National Geographic Genographic Project, Pierre Zalloua og Spencer Wells, å identifisere «haplogruppen til fønikerne» som <a href="/wiki/Haplogruppe" title="Haplogruppe">haplogruppe</a> <a href="/w/index.php?title=Haplogruppe_J2_(Y-DNA)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Haplogruppe J2 (Y-DNA) (ikke skrevet ennå)">J2</a>, noe som åpner opp dører for framtidig forskning.<sup id="cite_ref-14" class="reference"><a href="#cite_note-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den mannlige befolkningen i <a href="/wiki/Tunisia" title="Tunisia">Tunisia</a> og på <a href="/wiki/Malta" title="Malta">Malta</a> ble også inkludert i forskningen. De viste seg å dele en «overveldende» mengde genetiske likheter med libanesere. I 2008 annonserte vitenskapsfolk fra det genografiske prosjektet at «så mange som 1 av 17 menn som i dag lever ved kystene av Nord-Europa og i sørlige Europa kan ha en direkte fønikisk stamfar i mannlige linje».<sup id="cite_ref-15" class="reference"><a href="#cite_note-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Etymologi">Etymologi</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Etymologi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Etymologi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Navnet fønikisk, via <a href="/wiki/Latin" title="Latin">latinske</a> <i>poenicus</i> (senere <i>punicus</i>), kommer fra <a href="/wiki/Gresk" title="Gresk">greske</a> <i>phoinikes</i>, dokumentert siden <a href="/wiki/Homer" title="Homer">Homer</a> og påvirket av <i>phoînix</i>, «tyrisk purpur», «karmosinrød»; <a href="/wiki/Murex" title="Murex">murex</a> (i seg selv fra <i>phoinos</i>, «blodrød»).<sup id="cite_ref-16" class="reference"><a href="#cite_note-16"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ordet forstavelse er fra <a href="/wiki/Linear_B" title="Linear B">Linear B</a> <i>po-ni-ki-jo</i>, til lånt fra oldtidens egyptiske <i>Fenkhu (Fnkhw)</i>, «syrisk folk».<sup id="cite_ref-17" class="reference"><a href="#cite_note-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Assosiasjonen av <i>phoinikes</i> med <i>phoînix</i> speiler en eldre folkelig <a href="/wiki/Etymologi" title="Etymologi">etymologi</a> tilstede i fønikisk som knyttet <i>Kina'ahu</i>, «Kanaan» («Fønikia»), med <i>kinahu</i>, «karmosinrød».<sup id="cite_ref-18" class="reference"><a href="#cite_note-18"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Landet var hos de innfødte selv kjent som <i>Kina'ahu</i>, dokumentert på 500-tallet f.Kr. av <a href="/wiki/Hekataios_av_Miletos" title="Hekataios av Miletos">Hekataios av Miletos</a> under den greskpåvirkede formen <i>Khna</i> (χνα), og dets folk som <i>Kena'ani</i>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historie">Historie</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Historie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Høydepunkt:_1200-800_f.Kr."><span id="H.C3.B8ydepunkt:_1200-800_f.Kr."></span>Høydepunkt: 1200-800 f.Kr.</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Høydepunkt: 1200-800 f.Kr." class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Høydepunkt: 1200-800 f.Kr."><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Hippos_2.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/91/Hippos_2.jpg/250px-Hippos_2.jpg" decoding="async" width="250" height="135" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/91/Hippos_2.jpg/375px-Hippos_2.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/91/Hippos_2.jpg 2x" data-file-width="401" data-file-height="216" /></a><figcaption>Fønikisk skip <i>(hippos)</i> avbildet fra relieff fra palasset til . Relief from the palace of <a href="/wiki/Sargon_II" title="Sargon II">Sargon II</a> ved <a href="/wiki/Dur-Sharrukin" title="Dur-Sharrukin">Dur-Sharrukin</a>, i dag i <a href="/wiki/Louvre" title="Louvre">Louvre</a>.</figcaption></figure> <p>Den franske historikeren <a href="/wiki/Fernand_Braudel" title="Fernand Braudel">Fernand Braudel</a> bemerket i boken <i>The Perspective of the World</i> at Fønikia var et tidlig eksempel på en «verdensøkonomi» omgitt av verdensriker. Høydepunktet for fønikisk kultur og sjømakt var i tiden rundt 1200-800 f.Kr. </p><p>Mange av de viktigste fønikiske bosetningene og koloniene hadde blitt etablert lenge før dette: <a href="/wiki/Byblos" class="mw-redirect" title="Byblos">Byblos</a>, <a href="/wiki/Tyr" title="Tyr">Tyr</a>, <a href="/wiki/Sidon" class="mw-redirect" title="Sidon">Sidon</a>, <a href="/wiki/Simyra" class="mw-redirect" title="Simyra">Simyra</a>, <a href="/wiki/Arwad" title="Arwad">Aradus</a>, og <a href="/wiki/Beirut" title="Beirut">Berytos</a>. De opptrer alle i <i><a href="/wiki/Amarnabrevene" title="Amarnabrevene">Amarnabrevene</a></i>. <a href="/wiki/Arkeologi" title="Arkeologi">Arkeologi</a> har identifisert kulturelle elementer av et fønikisk høydepunkt så tidlig som 2000-tallet f.Kr. </p><p>Forbundet av uavhengige bystater med havner, med andre øyer og langs andre kyster ved <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Middelhavet</a>, var ideelt tilpasset <a href="/wiki/Handel" title="Handel">handel</a> mellom <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten" title="Midtøsten">Midtøsten</a> og <a href="/wiki/Levanten" title="Levanten">Levanten</a>, rike på naturressurser, og resten av <a href="/wiki/Antikken" title="Antikken">den antikke verden</a>. I løpet av <a href="/wiki/Jernalderen" title="Jernalderen">den tidlige jernalderen</a>, en gang rundt 1200 f.Kr. skjedde en ukjent hendelse, historisk knyttet til <a href="/wiki/Havfolkene" title="Havfolkene">havfolkene</a> som brått kom fra nord. Disse <a href="/wiki/Pirat" class="mw-redirect" title="Pirat">piratene</a> svekket og ødela <a href="/wiki/Oldtidens_Egypt" title="Oldtidens Egypt">egyptiske</a> og <a href="/wiki/Hettittene" title="Hettittene">hettittiske</a> byer. I det påfølgende maktvakuumet blomstret en rekke fønikiske byer som betydelige sjøfartsnasjoner. Se hovedartikkel, <i><a href="/wiki/Bronsealderens_sammenbrudd" title="Bronsealderens sammenbrudd">Bronsealderens sammenbrudd</a></i>. </p><p>Disse samfunnene hvilte på en tredelt maktbase: kongen; tempelet og dets prester; og de eldres råd. Byblos var den første bystaten som ble et fremherskende senter hvor fønikerne dominerte handelsrutene langs Middelhavet og Erythraeske hav (<a href="/wiki/R%C3%B8dehavet" title="Rødehavet">Rødehavet</a>). Det var her hvor den første inskripsjonen av det fønikiske alfabetet ble funnet på sarkofagen til <a href="/w/index.php?title=Ahiram&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ahiram (ikke skrevet ennå)">Ahiram</a> som er datert til ca. 1200 f.Kr.: </p><p><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Sarcophag_of_Ahiram_inscription.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a6/Sarcophag_of_Ahiram_inscription.png/800px-Sarcophag_of_Ahiram_inscription.png" decoding="async" width="800" height="61" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a6/Sarcophag_of_Ahiram_inscription.png/1200px-Sarcophag_of_Ahiram_inscription.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a6/Sarcophag_of_Ahiram_inscription.png/1600px-Sarcophag_of_Ahiram_inscription.png 2x" data-file-width="2048" data-file-height="156" /></a></span> </p><p>Senere løftet bystaten Tyr seg opp til makt. En av byens konger, presten (887–856 f.Kr.) styrte Fønikia så langt nord som til Beirut, og deler av Kypros. Kartago ble grunnlagt i 814 f.Kr. under <a href="/w/index.php?title=Pygmalion_av_Tyr&action=edit&redlink=1" class="new" title="Pygmalion av Tyr (ikke skrevet ennå)">Pygmalion av Tyr</a> (820–774 f.Kr.). Samlingen av bystater som utgjorde Fønikia kom til å bli karakterisert av fremmede og av fønikerne selv som Sidonia eller Tyria. Fønikere og kanaanitter ble begge kalt for zidonianere, eller som tyrianere da Tyr fikk en framherskende rolle framfor andre. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Nedgang:_539–65_f.Kr."><span id="Nedgang:_539.E2.80.9365_f.Kr."></span>Nedgang: 539–65 f.Kr.</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Nedgang: 539–65 f.Kr." class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Nedgang: 539–65 f.Kr."><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:A_naval_action_during_the_siege_of_Tyre_by_Andre_Castaigne_(1898-1899).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/A_naval_action_during_the_siege_of_Tyre_by_Andre_Castaigne_%281898-1899%29.jpg/250px-A_naval_action_during_the_siege_of_Tyre_by_Andre_Castaigne_%281898-1899%29.jpg" decoding="async" width="250" height="362" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/A_naval_action_during_the_siege_of_Tyre_by_Andre_Castaigne_%281898-1899%29.jpg/375px-A_naval_action_during_the_siege_of_Tyre_by_Andre_Castaigne_%281898-1899%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/A_naval_action_during_the_siege_of_Tyre_by_Andre_Castaigne_%281898-1899%29.jpg/500px-A_naval_action_during_the_siege_of_Tyre_by_Andre_Castaigne_%281898-1899%29.jpg 2x" data-file-width="1539" data-file-height="2227" /></a><figcaption>Marineangrep under beleiring, tegning av <a href="/w/index.php?title=Andr%C3%A9_Castaigne&action=edit&redlink=1" class="new" title="André Castaigne (ikke skrevet ennå)">André Castaigne</a>, 1888–1889.</figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Kyros_den_store" title="Kyros den store">Kyros den store</a> erobret Fønikia i 539 f.Kr. Perserne delte Fønikia inn i fire vasallstater: <a href="/wiki/Sidon" class="mw-redirect" title="Sidon">Sidon</a>, <a href="/wiki/Tyr" title="Tyr">Tyr</a>, <a href="/wiki/Arwad" title="Arwad">Aradus</a>, og <a href="/wiki/Byblos" class="mw-redirect" title="Byblos">Byblos</a>. Til tross for dette blomstret bystatene grunnet sin fordelaktig lokalisering som endepunkt for handelen mellom øst og vest. Flåten ble oppretthold i de persiske kongenes overherredømme. Etter en tid begynte fønikernes innflytelse å minske. Det er sannsynlig at store deler av den fønikiske befolkningen utvandret til Kartago og andre kolonier etter den persiske erobringen. I 350 eller 345 f.Kr. brøt det ut et opprør i Sidon ledet av <a href="/w/index.php?title=Tennes&action=edit&redlink=1" class="new" title="Tennes (ikke skrevet ennå)">Tennes</a>, men det ble knust av <a href="/wiki/Artaxerxes_III_av_Persia" title="Artaxerxes III av Persia">Artaxerxes III</a>. Byens ødeleggelse ble beskrevet av <a href="/wiki/Diodorus_Siculus" title="Diodorus Siculus">Diodorus Siculus</a>. </p><p><a href="/wiki/Aleksander_den_store" title="Aleksander den store">Aleksander den store</a> erobret Tyr i 332 f.Kr. etter <a href="/w/index.php?title=Beleiringen_av_Tyr&action=edit&redlink=1" class="new" title="Beleiringen av Tyr (ikke skrevet ennå)">beleiringen av byen</a>. Aleksander var uvanlig hard mot Tyrs befolkning. Han henrettet rundt 2000 av de mest framstående av borgerne, men beholdt kongen. Han fikk kontroll over de andre byene med fredelig vis; herskeren av <a href="/wiki/Arwad" title="Arwad">Aradus</a> underkastet seg, kongen av <a href="/wiki/Sidon" class="mw-redirect" title="Sidon">Sidon</a> ble veltet. Framveksten av <a href="/wiki/Hellenisme" title="Hellenisme">hellenistiske</a> <a href="/wiki/Oldtidens_Hellas" class="mw-redirect" title="Oldtidens Hellas">Hellas</a> førte til grekerne utslettet levningene av Fønikias tidligere dominans over handelsrutene i den østlige delen av Middelhavet. Fønikisk kultur forsvant helt og holdent i dets hjemland. Men Fønikias tidligere koloni <a href="/wiki/Kartago" title="Kartago">Kartago</a> blomstret i <a href="/wiki/Nord-Afrika" title="Nord-Afrika">Nord-Afrika</a>. Byen overvåket gruvedriften av <a href="/wiki/Jern" title="Jern">jern</a> og edelt metall i <a href="/wiki/Iberia" class="mw-redirect" title="Iberia">Iberia</a> og brukte sin betydelige marine og hærer av <a href="/wiki/Leiesoldat" title="Leiesoldat">leiesoldater</a> til å beskytte sine kommersielle interesser. Med Aleksanders død i 323 f.Kr. ble hans rike fragmentert i flere deler. Kartago vokste til å bli den nye stormakten rundt Middelhavet. Kun den nye makten <a href="/wiki/Roma" title="Roma">Roma</a> i <a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a> sto i vegen. I tre påfølgende kriger bukket Kartago til sist under i 146 f.Kr. og ble jevnet med jorden. </p><p>Etter Aleksander ble det fønikiske hjemlandet kontrollert av en rekke hellenistiske herskere: <a href="/w/index.php?title=Laomedon_av_Mytilene&action=edit&redlink=1" class="new" title="Laomedon av Mytilene (ikke skrevet ennå)">Laomedon</a> (323 f.Kr.), <a href="/wiki/Ptolemaios_I_av_Egypt" class="mw-redirect" title="Ptolemaios I av Egypt">Ptolemaios I av Egypt</a> (320 f.Kr.), <a href="/wiki/Antigonos_II_Gonatas" title="Antigonos II Gonatas">Antigonos II Gonatas</a> (315 f.Kr.), <a href="/wiki/Demetrios_Poliorketes" class="mw-redirect" title="Demetrios Poliorketes">Demetrios Poliorketes</a> (301 f.Kr.), og <a href="/wiki/Selevkos_I_Nikator" title="Selevkos I Nikator">Selevkos I Nikator</a> (296 f.Kr.). Mellom 286 og 197 f.Kr. falt Fønikia, unntatt <a href="/wiki/Arwad" title="Arwad">Aradus</a>, falt inn under de greske faraoene i Egypt som installerte høyprester av Astarte som vasallkonger i Sidon (Eshmunazar I, Tabnit, Eshmunazar II). </p><p>I 197 f.Kr. ble Fønikia med <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a> underkastet mot <a href="/wiki/Selevkidriket" class="mw-redirect" title="Selevkidriket">Selevkidriket</a>. Hele regionen ble økende <a href="/wiki/Hellenistisk_sivilisasjon" title="Hellenistisk sivilisasjon">hellenisert</a>, skjønt Tyr ble selvstyrt i 126 f.Kr., fulgt av Sidon i 111 f.Kr. Syria og deretter Fønikia ble erobret av kong <a href="/wiki/Tigranes_I_av_Armenia" title="Tigranes I av Armenia">Tigranes den store</a> av <a href="/wiki/Armenia" title="Armenia">Armenia</a> fra 82 til 69 f.Kr. da Tigranes ble beseiret av romerske <a href="/wiki/Lucullus" class="mw-redirect" title="Lucullus">Lucullus</a>. I 65 f.Kr. la <a href="/wiki/Pompeius" title="Pompeius">Pompeius</a> hele området inn under Romerriket som en del av den romerske provinsen Syria. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Handel">Handel</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Handel" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Handel"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:PhoenicianTrade.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/PhoenicianTrade.png/325px-PhoenicianTrade.png" decoding="async" width="325" height="243" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/PhoenicianTrade.png/488px-PhoenicianTrade.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/9c/PhoenicianTrade.png 2x" data-file-width="558" data-file-height="418" /></a><figcaption>Kart over Fønikia og dets handelsruter.</figcaption></figure> <p>Fønikere var blant de fremste handelsmenn i sin tid og det meste av deres framgang hadde sin årsak i handel. I begynnelsen handlet de hovedsakelig med grekere, etablerte faste handelsruter mellom Egypt og Midtøsten og til <a href="/wiki/Kreta" title="Kreta">Kreta</a> og de greske bystatene på begge sider av <a href="/wiki/Egeerhavet" title="Egeerhavet">Egeerhavet</a>. I begynnelsen handlet fønikerne tømmer, <a href="/wiki/Slave" class="mw-redirect" title="Slave">slaver</a>, <a href="/wiki/Glass_(materiale)" class="mw-redirect" title="Glass (materiale)">glass</a> og det kraftige fargestoffet <a href="/wiki/Purpur" title="Purpur">tyrisk purpur</a>. Denne fargen som fønikerne hadde <a href="/wiki/Monopol" title="Monopol">monopol</a> på ble produsert fra en <a href="/wiki/Snegler" title="Snegler">snagleart</a> i Middelhavet, <i><a href="/wiki/Murex" title="Murex">murex</a></i>, og som grekerne benyttet til å farge tekstiler med. Denne viktige handelsvaren var assosiert med fønikerne i en slik grad at selve ordet «føniker» er avledet fra greske <i>phoínios</i> som betyr purpur. </p><p>Etter hvert som handelen og koloniseringen, opprettelse av handelsposter, rundt om langs kysten av Middelhavet vokste, synes det som om fønikerne og grekerne ubevisst eller etter avtale delte havet i to: fønikerne seilte langs og etter hvert dominerte den sørlige kysten, mens grekerne var aktiv langs de nordlige kystene. På denne måten var det få konflikter og sammenstøt mellom de to kulturene, bortsett fra midtveis på øya <a href="/wiki/Sicilia" title="Sicilia">Sicilia</a>, men selv der bosatte de seg hver sine sfærer av innflytelse, fønikerne på sørvestkysten og grekerne på nordøstkysten. </p><p>I århundrene etter 1200 f.Kr. var fønikerne den mest betydelige sjøfarts- og handelsmakt i regionen. Fønikisk handel var grunnlagt på tyrisk purpur, navngitt etter det mest betydelige fønikiske byen <a href="/wiki/Tyr" title="Tyr">Tyr</a>. Fargestoffet ble produsert fra havsneglene <i><a href="/wiki/Murex" title="Murex">murex</a></i> som en gang var tilgjengelig i stort antall langs kystvannene i østlige Middelhavet, men som siden ble utryddet grunnet overbeskatting. James B. Pritchards utgravninger ved <a href="/wiki/Sarepta" title="Sarepta">Sarepta</a> i dagens <a href="/wiki/Libanon" title="Libanon">Libanon</a> har avdekket mengder av knuste skjell etter purpursneglen og <a href="/wiki/Keramikk" title="Keramikk">keramikk</a> som inneholdt fargestoffet som ble produsert ved stedet. Fønikerne etablerte et andre produksjonssenter ved <a href="/wiki/Mogador" class="mw-redirect" title="Mogador">Mogador</a> i dagens <a href="/wiki/Marokko" title="Marokko">Marokko</a>. Fine og kostbare tekstiler var en del av fønikisk rikdom, og fønikisk glass var en annen eksportvare. De handlet utrente <a href="/wiki/Hunder" class="mw-redirect" title="Hunder">hunder</a> med spisse ører av asiatisk eller afrikansk opprinnelse som de lokalt hadde utviklet til flere hunderaser som <a href="/wiki/Basenji" title="Basenji">basenji</a>, <a href="/wiki/Podenco_ibicenco" title="Podenco ibicenco">ibizahund</a>, <a href="/wiki/Faraohund" title="Faraohund">faraohund</a>, <a href="/wiki/Etnahund" title="Etnahund">etnahund</a>, <a href="/wiki/Kretahund" title="Kretahund">kretahund</a>, <a href="/w/index.php?title=Kanari%C3%B8yhund&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kanariøyhund (ikke skrevet ennå)">kanariøyhund</a>, og <a href="/wiki/Podengo_portugu%C3%AAs" title="Podengo português">podengo português</a> (en primitiv spisshund som i dag kommer fra <a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">Portugal</a>). Til Egypt, hvor vinranker vokser, solgte fønikerne på 700-tallet f.Kr. <a href="/wiki/Vin" title="Vin">vin</a>: vinhandelen med Egypt er livlig dokumentert av skipsvrak som ble lokalisert i 1997 i åpen sjø rundt 50 km vest for <a href="/wiki/Ashkelon" title="Ashkelon">Ashkelon</a> i dagens Palestina </p><p> /<a href="/wiki/Israel" title="Israel">Israel</a>.<sup id="cite_ref-19" class="reference"><a href="#cite_note-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> keramikkovner ved Tyr og Sarepta produserte store terrakottakrukker som ble benyttet for å frakte vin. Fra Egypt kjøpte fønikerne <a href="/wiki/Gull" title="Gull">gull</a> fra <a href="/wiki/Nubia" title="Nubia">Nubia</a>.</p><figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Phenician_plate_with_red_slip_7th_century_BCE_excavated_in_Mogador_island.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/16/Phenician_plate_with_red_slip_7th_century_BCE_excavated_in_Mogador_island.jpg/250px-Phenician_plate_with_red_slip_7th_century_BCE_excavated_in_Mogador_island.jpg" decoding="async" width="250" height="159" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/16/Phenician_plate_with_red_slip_7th_century_BCE_excavated_in_Mogador_island.jpg/375px-Phenician_plate_with_red_slip_7th_century_BCE_excavated_in_Mogador_island.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/16/Phenician_plate_with_red_slip_7th_century_BCE_excavated_in_Mogador_island.jpg/500px-Phenician_plate_with_red_slip_7th_century_BCE_excavated_in_Mogador_island.jpg 2x" data-file-width="2679" data-file-height="1699" /></a><figcaption>Fønikisk plate med rød keramisk slipp, 600-tallet f.Kr., utgravd ved Mogadorøya, <a href="/wiki/Essaouira" title="Essaouira">Essaouira</a>, <a href="/wiki/Marokko" title="Marokko">Marokko</a>.</figcaption></figure> <p>Fra andre steder skaffet de seg andre materialer, kanskje det mest betydningsfulle var <a href="/wiki/S%C3%B8lv" title="Sølv">sølv</a> fra <a href="/wiki/Den_iberiske_halv%C3%B8y" title="Den iberiske halvøy">Den iberiske halvøya</a> og <a href="/wiki/Tinn_(grunnstoff)" title="Tinn (grunnstoff)">tinn</a> fra <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a>. Tinn ble smeltet med <a href="/wiki/Kobber" title="Kobber">kobber</a> fra <a href="/wiki/Kypros" class="mw-redirect" title="Kypros">Kypros</a> for å framstille det mer bestandige blandingsmetallet <a href="/wiki/Bronse" title="Bronse">bronse</a>. <a href="/wiki/Strabon" title="Strabon">Strabon</a> hevder at det var en meget lukrativ fønikisk handel med Britannia for tinn. </p><p>Fønikerne etablerte handelsposter over hele Middelhavet, den mest strategisk viktigste var <a href="/wiki/Kartago" title="Kartago">Kartago</a> i <a href="/wiki/Nord-Afrika" title="Nord-Afrika">Nord-Afrika</a> (i dagens <a href="/wiki/Tunisia" title="Tunisia">Tunisia</a>), direkte over det smale stredet. Antikke <a href="/wiki/G%C3%A6lere" title="Gælere">gæliske</a> mytologier tilskriver en fønikisk/<a href="/wiki/Skytia" title="Skytia">skytisk</a> tilstrømning til <a href="/wiki/Irland" title="Irland">Irland</a> av en leder kalt Fenius Farsa. Andre fønikere seilte sørover langs kysten av Afrika. En kartagisk ekspedisjon ledet av <a href="/wiki/Hanno_sj%C3%B8fareren" title="Hanno sjøfareren">Hanno sjøfareren</a> utforsket og koloniserte Afrikas atlanterhavskyst så langt som til <a href="/wiki/Guineabukta" title="Guineabukta">Guineabukta</a>, og i henhold til <a href="/wiki/Herodot" title="Herodot">Herodot</a> ble en fønikisk ekspedisjon sendt nedover <a href="/wiki/R%C3%B8dehavet" title="Rødehavet">Rødehavet</a> av farao <a href="/w/index.php?title=Necho_II_av_Egypt&action=edit&redlink=1" class="new" title="Necho II av Egypt (ikke skrevet ennå)">Necho II av Egypt</a> (ca. 600 f.Kr.) og skal ha seilt rundt hele Afrika og kommet tilbake gjennom <a href="/wiki/Herkuless%C3%B8ylene" title="Herkulessøylene">Herkulessøylene</a> (<a href="/wiki/Gibraltarstredet" title="Gibraltarstredet">Gibraltarstredet</a>) etter tre år. Ved å benytte gull anskaffet ved utvidelse av handel via den afrikanske kysten som følge av Hannos ekspedisjon myntet Kartago gullstater i 350 f.Kr. som hadde et mønster på myntenes bakside som er tolket som et kart over Middelhavet med Amerika vist i vest.<sup id="cite_ref-20" class="reference"><a href="#cite_note-20"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Språk_og_litteratur"><span id="Spr.C3.A5k_og_litteratur"></span>Språk og litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Språk og litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Språk og litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Phoenizisches_alphabet.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b9/Phoenizisches_alphabet.jpg/250px-Phoenizisches_alphabet.jpg" decoding="async" width="250" height="177" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b9/Phoenizisches_alphabet.jpg/375px-Phoenizisches_alphabet.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b9/Phoenizisches_alphabet.jpg/500px-Phoenizisches_alphabet.jpg 2x" data-file-width="561" data-file-height="397" /></a><figcaption><a href="/wiki/F%C3%B8nikisk_alfabet" title="Fønikisk alfabet">Fønikisk alfabet</a> og tidlig <a href="/wiki/Det_hebraiske_alfabetet" title="Det hebraiske alfabetet">hebraisk alfabet</a> var hovedgreinene i kanaanittisk alfabet som igjen var én av fire hovedgreiner av det nordsemittiske alfabetet som utviklet seg i middelhavsområdet omkring år 1000 f.Kr.<br />N=Nummer- eller tallverdi, P=Fønikiske skrifttegn, H=<a href="/w/index.php?title=Hebraiske_skrifttegn&action=edit&redlink=1" class="new" title="Hebraiske skrifttegn (ikke skrevet ennå)">Hebraiske skrifttegn</a>.</figcaption></figure> <ul><li><i>Se hovedartikler: <a href="/wiki/F%C3%B8nikisk_spr%C3%A5k" class="mw-redirect" title="Fønikisk språk">Fønikisk språk</a>, <a href="/wiki/F%C3%B8nikisk_alfabet" title="Fønikisk alfabet">Fønikisk alfabet</a>, og <a href="/wiki/Alfabet" title="Alfabet">Alfabet</a> </i></li></ul> <p>Det fønikiske alfabet var et av de første alfabet med en uttrykkelig og konsistent form. Det er antatt at det innførte dets forenklede lineære bokstaver fra et ennå udokumentert tidligere billedlig semittisk alfabet som ble utviklet noen århundrer tidligere i Midtøsten.<sup id="cite_ref-21" class="reference"><a href="#cite_note-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-22" class="reference"><a href="#cite_note-22"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Forløperen til det fønikiske alfabet var sannsynligvis egyptisk av opprinnelse ettersom bronsealderens alfabet fra sørlige Levanten ligner på egyptiske hieroglyfer, eller mer bestemt et tidligere alfabetsystem funnet ved Wadi-el-Hol i sentrale Egypt.<sup id="cite_ref-23" class="reference"><a href="#cite_note-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-24" class="reference"><a href="#cite_note-24"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I tillegg til at ur-kanaanittisk alfabet gikk forut var det også et annet alfabet som kom før fønikisk av mesopotamisk opprinnelse kalt for <a href="/wiki/Ugarittisk_skrift" title="Ugarittisk skrift">ugarittisk skrift</a>. Utviklingen av fønikisk skrivesystem fra ur-kanaanittisk sammenfalt med framveksten av jernalderen på 1000-tallet f.Kr.<sup id="cite_ref-25" class="reference"><a href="#cite_note-25"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Phoenician_alphabet.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/24/Phoenician_alphabet.svg/250px-Phoenician_alphabet.svg.png" decoding="async" width="250" height="225" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/24/Phoenician_alphabet.svg/375px-Phoenician_alphabet.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/24/Phoenician_alphabet.svg/500px-Phoenician_alphabet.svg.png 2x" data-file-width="918" data-file-height="825" /></a><figcaption>Fønikisk skrift</figcaption></figure> <p>Dette alfabetet har blitt gitt betegnelsen et <i><a href="/wiki/Abjad" title="Abjad">abjad</a></i> eller et skriftsystem hvor hver bokstav står for en <a href="/wiki/Konsonant" title="Konsonant">konsonant</a>. Et kileformet <i>abjad</i> hadde sin opprinnelse nord i <a href="/wiki/Ugarit" title="Ugarit">Ugarit</a>, en kanaanitisk by i nordlige <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a> på <a href="/wiki/14._%C3%A5rhundre_f.Kr." title="14. århundre f.Kr.">1300-tallet f.Kr.</a> Deres språk, fønikisk, er klassifisert som en kanaanitisk undergruppe av nordvestlig <a href="/wiki/Semittisk" class="mw-redirect" title="Semittisk">semittisk</a>. De første to bokstavene, alef og bet, ga navnet til alfabetet. </p><p>Den eldste kjente gjengivelsen av fønikisk alfabet er innskravert på <a href="/wiki/Sarkofag" title="Sarkofag">sarkofagen</a> til kong <a href="/w/index.php?title=Ahiram&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ahiram (ikke skrevet ennå)">Ahiram</a> av <a href="/wiki/Byblos" class="mw-redirect" title="Byblos">Byblos</a>, datert til rundt 1000-tallet f.Kr. Fønikiske inskripsjoner er funnet <a href="/wiki/Libanon" title="Libanon">Libanon</a>, <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a>, <a href="/wiki/Israel" title="Israel">Israel</a>, <a href="/wiki/Kypros" class="mw-redirect" title="Kypros">Kypros</a> og andre steder så sent som de første århundrene av kristen tid. Fønikerne spredte sitt alfabet over hele Middelhavet der hvor de drev handel og opprettet kolonier.<sup id="cite_ref-26" class="reference"><a href="#cite_note-26"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Fønikiske handelsmenn spredte sitt skrivesystem i deres handelsrute i <a href="/wiki/Egeerhavet" title="Egeerhavet">Egeerhavet</a>, til <a href="/wiki/Kreta" title="Kreta">Kreta</a> og <a href="/wiki/Antikkens_Hellas" title="Antikkens Hellas">antikkens Hellas</a>. Grekerne tok til seg de fleste av disse bokstavene, men endret en del av dem til <a href="/wiki/Vokal" title="Vokal">vokaler</a>, noe som var av betydning for gresk språk, noe som ga opphav til det første sanne alfabet. </p><p>I både fønikiske og greske mytologier er <a href="/wiki/Kadmos" title="Kadmos">Kadmos</a> en fønikisk prins, sønn av Agenor, kongen av Tyr. Herodot forteller at det var Kadmos som skaffet grekerne alfabetet: <sup id="cite_ref-27" class="reference"><a href="#cite_note-27"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> «Så disse fønikerne (...) kom med Kadmos og bosatte seg i dette landet, og de overførte mye lærdom til hellenerne, og i særdeleshet lærte dem alfabetet som jeg tror at hellenerne ikke hadde tidligere, men som ble først brukt av fønikere.»<sup id="cite_ref-28" class="reference"><a href="#cite_note-28"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Ahiram_sarcophag_from_Biblos_XIII-XBC.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/43/Ahiram_sarcophag_from_Biblos_XIII-XBC.jpg/250px-Ahiram_sarcophag_from_Biblos_XIII-XBC.jpg" decoding="async" width="250" height="172" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/43/Ahiram_sarcophag_from_Biblos_XIII-XBC.jpg/375px-Ahiram_sarcophag_from_Biblos_XIII-XBC.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/43/Ahiram_sarcophag_from_Biblos_XIII-XBC.jpg/500px-Ahiram_sarcophag_from_Biblos_XIII-XBC.jpg 2x" data-file-width="5299" data-file-height="3656" /></a><figcaption>Sarkogfagen til <a href="/w/index.php?title=Ahiram&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ahiram (ikke skrevet ennå)">Ahiram</a>, i dag i Nasjonalmuseet i Beirut.</figcaption></figure> <p>Fønikisk språk er klassifisert i den kanaanittiske undergruppe av nordvestlig semittisk. Dets senere etterløper i <a href="/wiki/Kartago" title="Kartago">Kartago</a> i Nord-Afrika er kalt for <a href="/wiki/Punisk" title="Punisk">punisk</a>. I de fønikiske koloniene rundt vestlige Middelhavet på begynnelsen av 800-tallet begynte fønikisk å utvikle seg til punisk. Dette språket ble fortsatt snakket på <a href="/wiki/400-tallet" class="mw-redirect" title="400-tallet">400-tallet</a> e.Kr. Eksempelvis teologen og forfatteren <a href="/wiki/Augustin_av_Hippo" title="Augustin av Hippo">Augustin av Hippo</a> vokste opp i Nord-Afrika og kjente til språket. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kunst">Kunst</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Kunst" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kunst"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Fønikisk kunst mangler de særegne trekkene som kan skille det fra deres samtidige kulturer. Dette har sin årsak at de var selv meget påvirket av utenlandske kunstneriske kulturformer; hovedsakelig Egypt, Hellas og <a href="/wiki/Assyria" title="Assyria">Assyria</a>. Fønikerne som ble opplært ved breddene av <a href="/wiki/Nilen" title="Nilen">Nilen</a> og <a href="/wiki/Eufrat" title="Eufrat">Eufrat</a> fikk brede kunstneriske erfaringer og kom til sist å utvikle deres egne kunstformer. Den var en blanding av utenlandske modeller og perspektiver.<sup id="cite_ref-29" class="reference"><a href="#cite_note-29"><span class="cite-bracket">[</span>29<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I en artikkel i <i><a href="/wiki/The_New_York_Times" title="The New York Times">The New York Times</a></i> fra <a href="/wiki/1879" title="1879">1879</a> ble fønikisk kunst beskrevet som følgende: </p> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r22146855">@media only screen and (min-width:840px){.mw-parser-output .aligned-right{float:right;width:20em;margin:0.5em 0 2.2em 1em;clear:right}.mw-parser-output .aligned-left{float:left;width:20em;padding-left:0em;border-left:none;border-right:solid 0.3em #eee;clear:left}}@media all{.mw-parser-output .quoted{text-align:right;font-size:smaller}.mw-parser-output .textbox-heading{font-weight:bold;line-height:2}}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd{margin-left:0;margin-right:0;padding-left:1em;padding-right:1em;border-left:0.4em solid green;border-right:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd:first-child{margin-bottom:0;padding-top:0.5em;border-top:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd:last-child{margin-bottom:0;padding-bottom:0.5em;border-bottom:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd+dd{padding-top:0.5em}</style> <blockquote class="" style=""><p><span class="skin-invert-image" typeof="mw:File"><span><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /></span></span> Han gikk inn i andre menns arbeid og gjorde det meste ut av sin arv. Sfinksen i Egypt ble asiatisk, og dens nye form ble overført til Ninive på den ene siden og til Hellas på den andre siden. Rosettene og andre mønstre fra babylonske sylindre ble introdusert inn i håndverket til Fønikia, og slik ble det gitt videre til Vesten, mens helten i oldtidens <a href="/wiki/Kaldea" title="Kaldea">kaldeiske</a> epos ble det først tyriske Melqart. og deretter Herakles av Hellas.<span class="skin-invert-image" typeof="mw:File"><span><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /></span></span> </p></blockquote> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Innflytelse_i_middelhavsregionen">Innflytelse i middelhavsregionen</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Innflytelse i middelhavsregionen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Innflytelse i middelhavsregionen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Kadmos_dragon_Louvre_E707.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/be/Kadmos_dragon_Louvre_E707.jpg/250px-Kadmos_dragon_Louvre_E707.jpg" decoding="async" width="250" height="182" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/be/Kadmos_dragon_Louvre_E707.jpg/375px-Kadmos_dragon_Louvre_E707.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/be/Kadmos_dragon_Louvre_E707.jpg/500px-Kadmos_dragon_Louvre_E707.jpg 2x" data-file-width="2460" data-file-height="1791" /></a><figcaption>Kadmos slåss med dragen. Side A av en sortfigur <a href="/wiki/Amfora" title="Amfora">amfora</a> fra <a href="/wiki/Evvia" title="Evvia">Evvia</a>, ca. 560–550 f.Kr., <a href="/wiki/Louvre" title="Louvre">Louvre</a></figcaption></figure> <p>Den fønikiske innflytelsen over middelhavsregionen i tidlig <a href="/wiki/Jernalder" class="mw-redirect" title="Jernalder">jernalder</a> kan ikke overvurderes. Den hadde også reverserende effekt, eksempelvis i Fønikia synes oppfatningen av den tresidig inndelingen mellom guddommene <a href="/wiki/Baal" title="Baal">Baal</a>, <a href="/w/index.php?title=Mot_(semittisk_guddom)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mot (semittisk guddom) (ikke skrevet ennå)">Mot</a> og <a href="/w/index.php?title=Yam_(guddom)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Yam (guddom) (ikke skrevet ennå)">Yam</a> å ha vært påvirket av <a href="/wiki/Gresk_mytologi" title="Gresk mytologi">den greske inndelingen</a> mellom <a href="/wiki/Zevs" title="Zevs">Zevs</a>, <a href="/wiki/Hades" title="Hades">Hades</a> og <a href="/wiki/Poseidon" title="Poseidon">Poseidon</a>. Fønikiske templer i ulike havnebyer i Middelhavet var helliggjort for fønikiske <a href="/wiki/Melqart" title="Melqart">Melqart</a> («bykonge») i løpet av <a href="/wiki/Klassisk_tid" title="Klassisk tid">den klassiske periode</a> og ble anerkjent som helliggjort for <a href="/wiki/Herakles" title="Herakles">Herakles</a>. Greske fortellinger som <a href="/wiki/Europa_(mytologi)" title="Europa (mytologi)">voldtekten av den fønikiske kvinnen Europa</a> og ankomsten av <a href="/wiki/Kadmos" title="Kadmos">Kadmos</a> (sønn av fønikiske Agenor) var også avledet av fønikisk innflytelse. </p><p>Da økonomien i Middelhavet tok seg opp igjen etter <a href="/wiki/Bronsealderens_sammenbrudd" title="Bronsealderens sammenbrudd">bronsealderens sammenbrudd</a>, synes det å ha skjedde hovedsakelig grunnet fønikisk handel som etablerte på nytt nettverket og langdistansehandelen mellom <a href="/wiki/Oldtidens_Egypt" title="Oldtidens Egypt">oldtidens Egypt</a> og <a href="/wiki/Mesopotamia" title="Mesopotamia">Mesopotamia</a> på 900-tallet f.Kr. Den joniske revolusjonen var, i det minste i de legendariske forklaringene, ledet av filosofer som <a href="/wiki/Tales_fra_Milet" title="Tales fra Milet">Tales fra Milet</a> eller <a href="/wiki/Pythagoras" class="mw-redirect" title="Pythagoras">Pythagoras</a>, som begge hadde fedre som var fønikere. Fønikiske motiver er også tilstede i den orientalske perioden av <a href="/wiki/Gresk_kunst_i_antikken" title="Gresk kunst i antikken">gresk kunst</a>, og det synes også som om fønikerne spilte også en formative rolle i <a href="/wiki/Etruskere" title="Etruskere">etruskisk</a> sivilisasjon i <a href="/wiki/Toscana" title="Toscana">Toscana</a>. </p><p>Det er mange land og byer rundt om i verden som har avledet sine navn fra fønikisk språk. Nedenfor er en liste med deres respektive betydning: </p> <ul><li>Altiburus: by i <a href="/wiki/Algerie" title="Algerie">Algerie</a>, sørvest for <a href="/wiki/Kartago" title="Kartago">Kartago</a>, fra fønikisk «Iltabrush»</li> <li><a href="/wiki/Bosa" title="Bosa">Bosa</a>: by på <a href="/wiki/Sardinia" title="Sardinia">Sardinia</a>: fra fønikisk «Bis'en»</li> <li><a href="/wiki/C%C3%A1diz" title="Cádiz">Cádiz</a>: by i <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a>: fra fønikisk «Gadir»</li> <li><a href="/wiki/Dali_(Kypros)" title="Dali (Kypros)">Dali</a> (Idalion): by på <a href="/wiki/Kypros" class="mw-redirect" title="Kypros">Kypros</a>: fra fønikisk «Idyal»</li> <li><a href="/w/index.php?title=Erice&action=edit&redlink=1" class="new" title="Erice (ikke skrevet ennå)">Erice</a>: by på Sicilia: fra fønikisk «Eryx»</li> <li><a href="/wiki/Malta" title="Malta">Malta</a>: øy i Middelhavet: fra fønikisk «Malat» (tilflukt/øy)</li> <li><a href="/w/index.php?title=Marion_(Kypros)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Marion (Kypros) (ikke skrevet ennå)">Marion</a>: by på vestsiden av Kypros: fra fønikisk «Aymar»</li> <li><a href="/w/index.php?title=Oed_Dekri&action=edit&redlink=1" class="new" title="Oed Dekri (ikke skrevet ennå)">Oed Dekri</a>: by i Algerie: fra fønikisk: «Idiqra»</li> <li><a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a>: fra fønikisk: «I-Shaphan», i betydningen «Landet til hyraxes» (<a href="/wiki/Klippegrevlinger" class="mw-redirect" title="Klippegrevlinger">klippegrevlinger</a>). Senere latinisert som «<a href="/wiki/Hispania" title="Hispania">Hispania</a>».</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Forholdet_til_grekerne">Forholdet til grekerne</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Forholdet til grekerne" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forholdet til grekerne"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I sen bronsealder, i tiden rundt 1200 f.Kr., var det handel mellom <a href="/wiki/Kanaan" title="Kanaan">Kanaan</a> (ur-fønikere), <a href="/wiki/Oldtidens_Egypt" title="Oldtidens Egypt">Egypt</a>, <a href="/wiki/Kypros" class="mw-redirect" title="Kypros">Kypros</a>, og <a href="/wiki/Antikkens_Hellas" title="Antikkens Hellas">Hellas</a>. I et skipsvrak funnet utenfor kysten av dagens Tyrkia, Ulu Bulurun-vraket, ble det funnet kanaanittisk lagringskeramikk sammen med keramikk fra Kypros og Hellas. Fønikerne var kjent som metallarbeidere, og ved slutten av 700-tallet f.Kr. sendte de greske bystatene utsendinger til <a href="/wiki/Levanten" title="Levanten">Levanten</a> og østlige Middelhavet for varer av metall. På mange måter var fønikerne en fortsettelse av kanaanittene fra sen bronsealder. De var fremragende metallarbeidere, bearbeidelser av <a href="/wiki/Elfenbein" class="mw-redirect" title="Elfenbein">elfenbein</a>, og framstilte fargete tekstiler. <sup id="cite_ref-30" class="reference"><a href="#cite_note-30"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Høydepunktet for fønikisk handel var mellom 700- og 600-tallet f.Kr. Det er en spredning av importerte varer, som keramikk, steintøy og <a href="/wiki/Fajanse" title="Fajanse">fajanse</a>, fra Levanten som sporer en fønikisk handelskanal til det greske fastlandet via <a href="/wiki/Kreta" title="Kreta">Kreta</a> og <a href="/wiki/Egeerhavet" title="Egeerhavet">Egeerhavet</a>. Det er ikke funnet tilsvarende spor av denne handelen i <a href="/wiki/Athen" title="Athen">Athen</a>, men andre greske kystbyer er det dokumentert rikholdig bevis på denne handelen.<sup id="cite_ref-Markoe_31-0" class="reference"><a href="#cite_note-Markoe-31"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><a href="/w/index.php?title=Al_Mina&action=edit&redlink=1" class="new" title="Al Mina (ikke skrevet ennå)">Al Mina</a> ved utløpet av elven <a href="/wiki/Orontes" title="Orontes">Orontes</a> i dagens <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a> er et spesielt eksempel på handelen mellom Hellas og Fønikia.<sup id="cite_ref-32" class="reference"><a href="#cite_note-32"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det har blitt teoretisert at ved 700-tallet f.Kr. greske handelsfolk fra <a href="/wiki/Evvia" title="Evvia">Euboia</a> etablerte et kommersielt marked her, et <i><a href="/w/index.php?title=Entrep%C3%B4t&action=edit&redlink=1" class="new" title="Entrepôt (ikke skrevet ennå)">entrepôt</a></i>, hvor handelsmenn fra mange kanter møttes, handlet og solgte uten at toll ble krevd fra noen av partene. Her ble handelsvarer importert og eksportert, ofte med profitt som var mulig på grunn av forholdene for handel. Grunnen var at mange handelsmenn var motvillige til å risikere den lange ferden mellom Fønikia og Hellas, og isteden møttes noen på halvveien. Kjøpmenn i Midtøsten tenderte antagelig til å ta høyere priser overfor skip som kom lengre unna. Ved høyere kvanta lønte det seg å selge og kjøpe i Al Mina. Det er dog fortsatt usikkerhet om dette opplegget faktisk eksisterte ved Al Mina.<sup id="cite_ref-Markoe_31-1" class="reference"><a href="#cite_note-Markoe-31"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Fønikerne hadde fått sitt navn av grekerne. Deres mest kjente handelsprodukt var fargestoffet purpur, hvilket det greske ordet for er <i>phoenos</i>.<sup id="cite_ref-Moscati,_S_1965_33-0" class="reference"><a href="#cite_note-Moscati,_S_1965-33"><span class="cite-bracket">[</span>33<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="I_Bibelen">I Bibelen</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: I Bibelen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen I Bibelen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><a href="/w/index.php?title=Hiram&action=edit&redlink=1" class="new" title="Hiram (ikke skrevet ennå)">Hiram</a> er knyttet til byggingen av tempelet. I <i><a href="/wiki/Andre_Kr%C3%B8nikebok" title="Andre Krønikebok">Andre Krønikebok</a></i> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20111115230732/http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=2CH&chapter=2">2:14</a>: </p> <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r22146855"> <blockquote class="" style=""><p><span class="skin-invert-image" typeof="mw:File"><span><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /></span></span>Han er sønn til en kvinne av Dans ætt, men hans far er fra Tyrus. Han skjønner seg på arbeid i gull og sølv, bronse og jern, stein og tre, i purpurrød og fiolett ull, i lin og karmosinrød ull. Han er også kyndig i all slags treskjæring og kan tenke ut og lage alle de kunstverk du setter ham til...<span class="skin-invert-image" typeof="mw:File"><span><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /></span></span> </p></blockquote> <p>Dette er arkitekten av <a href="/wiki/Salomos_tempel" title="Salomos tempel">Salomos tempel</a>, Hiram, som siden har blitt en del av læren til <a href="/wiki/Frimureri" title="Frimureri">frimureriet</a>, og som i bibelteksten assosieres til <a href="/wiki/Purpur" title="Purpur">tyrisk purpur</a> (purpurrød), inkludert fiolett og karmosinrød. </p><p>Senere raste og klagde reformerende profeter høylytt mot praksisen av ta kongelige hustruer fra utlendinger: profeten <a href="/wiki/Elia" title="Elia">Elia</a> fordømte <a href="/wiki/Jesabel" title="Jesabel">Jesabel</a>, en prinsesser fra <a href="/wiki/Tyr" title="Tyr">Tyr</a> som ble hustru av kong <a href="/wiki/Akab_av_Israel" class="mw-redirect" title="Akab av Israel">Akab</a>, konge av <a href="/wiki/Oldtidens_Israels_og_Judeas_historie" title="Oldtidens Israels og Judeas historie">nordlige Israel</a>, og som introduserte dyrkelsen av <a href="/wiki/Polyteisme" title="Polyteisme">hennes guder</a> med <a href="/wiki/Baal" title="Baal">Baal</a> i spissen. </p><p>Lenge etter at fønikisk kultur hadde blomstret, eller at Fønikia hadde eksistert som noen form for politisk enhet, refererte <a href="/wiki/Hellenisme" title="Hellenisme">hellenistiske</a> innfødte i regionen hvor <a href="/wiki/Kanaan" title="Kanaan">kanaanittene</a> fortsatt bodde fortsatt til dem som «syrisk-fønikiske», slik som i <i><a href="/wiki/Evangeliet_etter_Markus" title="Evangeliet etter Markus">Evangeliet etter Markus</a></i> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20111115225329/http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MRK&chapter=7">7:26</a>: «Denne kvinnen var gresktalende, av syrisk-fønikisk ætt. Hun ba ham drive den onde ånden ut av datteren.» </p><p>Ordet <a href="/wiki/Bibel" class="mw-redirect" title="Bibel">Bibel</a> er i seg selv sist avledet via <a href="/wiki/Gresk" title="Gresk">gresk</a> fra ordet «biblion» som betyr «<a href="/wiki/Bok" title="Bok">bok</a>», og ikke fra den <a href="/wiki/Hellenistisk_sivilisasjon" title="Hellenistisk sivilisasjon">helleniserte</a> fønikiske byen <a href="/wiki/Byblos" class="mw-redirect" title="Byblos">Byblos</a> (som ble kalt for Gebal), før den ble navngitt av grekerne som Byblos. Grekerne kalte byen for Byblos ettersom det var via Gebal at bublos (Bύβλος = «egyptisk <a href="/wiki/Papyrus" title="Papyrus">papyrus</a>») ble importert til Hellas. Dagens Byblos er under sitt nåværende <a href="/wiki/Arabisk" title="Arabisk">arabiske</a> navn Jbeil (جبيل <i>Ǧubayl</i>) som er avledet fra Gebal. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-1"><b><a href="#cite_ref-1">^</a></b> <span class="reference-text">Casson, Lionel (1. desember 1995): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/?id=sDpMh0gK2OUC&pg=PA3&dq=+bireme+Assyrian+Casson"><i>Ships and Seamanship in the Ancient World</i></a>. The Johns Hopkins University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780801851308" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0801851308</a>. ss. 57–58.</span> </li> <li id="cite_note-2"><b><a href="#cite_ref-2">^</a></b> <span class="reference-text">Eusebius: <i>Praeparatio Evangelica</i>, Bok 1 kapittel 10 seksjon 10 (engelsk <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.co.uk/books?id=2oFJAAAAMAAJ&pg=PA268">oversettelse 1</a>; <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.co.uk/books?id=BM8UAAAAIAAJ&pg=PA216">oversettelse 2</a>)</span> </li> <li id="cite_note-3"><b><a href="#cite_ref-3">^</a></b> <span class="reference-text">Holland, Tom (2008): <i>Perserkrigene</i>, forlaget Gyldendal, Oslo, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788202292997" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-82-02-29299-7</a>. ss. 225</span> </li> <li id="cite_note-4"><b><a href="#cite_ref-4">^</a></b> <span class="reference-text">Aubet, María Eugenia (2001): <i>The Phoenicians and the West: politics, lemons, colonies and trade</i>. Cambridge University Press, ss. 17.</span> </li> <li id="cite_note-5"><b><a href="#cite_ref-5">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://phoenicia.org/alphabet.html">The Phoenician Alphabet</a></span> </li> <li id="cite_note-6"><b><a href="#cite_ref-6">^</a></b> <span class="reference-text">Markoe, Glenn (2000): <i>Phoenicians</i>, <a href="/wiki/University_of_California_Press" title="University of California Press">University of California Press</a>, ss. 108.</span> </li> <li id="cite_note-7"><b><a href="#cite_ref-7">^</a></b> <span class="reference-text">Harris, Zellig Sabbettai (1990): <i>A grammar of the Phoenician language</i>, ss. 6.</span> </li> <li id="cite_note-8"><b><a href="#cite_ref-8">^</a></b> <span class="reference-text">Clodd, Edward (2003): <i>Story of the Alphabet</i>, Kessinger, ss.192ff</span> </li> <li id="cite_note-9"><b><a href="#cite_ref-9">^</a></b> <span class="reference-text">Herodot: <i>Historie</i>, I:1</span> </li> <li id="cite_note-10"><b><a href="#cite_ref-10">^</a></b> <span class="reference-text">«Erythranske havet», gresk Ερυθρά Θάλασσα; <i>Erythra Thalassa</i>, kan være avledet fra den sesongblomstringen av <a href="/wiki/Bakterie" class="mw-redirect" title="Bakterie">bakterien</a> <a href="/w/index.php?title=Trichodesmium_erythraeum&action=edit&redlink=1" class="new" title="Trichodesmium erythraeum (ikke skrevet ennå)">Trichodesmium erythraeum</a> ved vannets overflate da greske «Ερυθρά» betyr rødt. Det er antatt at det viser til den sørlige delen av <a href="/wiki/Den_arabiske_halv%C3%B8y" title="Den arabiske halvøy">Den arabiske halvøy</a>, <a href="/wiki/Jemen" title="Jemen">Jemen</a>, eller kanskje lengre nord, ved <a href="/wiki/R%C3%B8dehavet" title="Rødehavet">Rødehavet</a></span> </li> <li id="cite_note-11"><b><a href="#cite_ref-11">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080402115444/http://ngm.nationalgeographic.com/ngm/0410/feature2/online_extra.html">«In the Wake of the Phoenicians: DNA study reveals a Phoenician-Maltese link»</a>. <i>National Geographic</i>. 8. januar 2008.</span> </li> <li id="cite_note-12"><b><a href="#cite_ref-12">^</a></b> <span class="reference-text">Gore, Rick (oktober 2004): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.democracyinlebanon.org/Documents/CDL-Documentaries/Phoenicians(NatGeo).htm">«Who were the phoenicians? New clues from ancient bones and modern blood»</a>, <i>National Geographic</i>, gjengitt på nettstedet <i>Center for Democracy in Lebanon</i></span> </li> <li id="cite_note-13"><b><a href="#cite_ref-13">^</a></b> <span class="reference-text">Hammer, M. F. et. al. (17. november 1999): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.pnas.org/content/97/12/6769.full"><i>Jewish and Middle Eastern non-Jewish populations share a common pool of Y-chromosome biallelic haplotypes</i></a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200401012719/http://www.pnas.org/content/97/12/6769.full">Arkivert</a> 1. april 2020 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., PNAS, full tekst</span> </li> <li id="cite_note-14"><b><a href="#cite_ref-14">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://ngm.nationalgeographic.com/features/world/asia/lebanon/phoenicians-text/1">Phoenicians</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080326173536/http://ngm.nationalgeographic.com/features/world/asia/lebanon/phoenicians-text/1">Arkivert</a> 26. mars 2008 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. – <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.independent.com.mt/news.asp?newsitemid=57215">«One-third of Maltese found to have ancient Phoenician DNA»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20120210211239/http://www.independent.com.mt/news.asp?newsitemid=57215">Arkivert</a> 10. februar 2012 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., <i>National Geographic Magazine</i>, Oktober 2004, <i> The Malta Independent Online</i>.</span> </li> <li id="cite_note-15"><b><a href="#cite_ref-15">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nytimes.com/2008/10/31/science/31genes.html?ex=1383105600&en=f652918f500a3725&ei=5124&partner=digg&exprod=digg">«Phoenicians Left Deep Genetic Mark, Study Shows»</a>. <i>The New York Times</i>. 31. oktober 2008</span> </li> <li id="cite_note-16"><b><a href="#cite_ref-16">^</a></b> <span class="reference-text">Gove, Philip Babcock, (1993): <i>Webster's Third New International Dictionary of the English Language Unabridged</i>. Springfield, MA: Merriam-Webster.</span> </li> <li id="cite_note-17"><b><a href="#cite_ref-17">^</a></b> <span class="reference-text">Briquel-Chatonnet, Françoise & Gubel, Eric (1999): <i>Les Phéniciens : Aux origines du Liban</i>, Paris: <a href="/wiki/Gallimard" class="mw-redirect" title="Gallimard">Gallimard</a>, s. 18.</span> </li> <li id="cite_note-18"><b><a href="#cite_ref-18">^</a></b> <span class="reference-text">Hadas-Lebel, Mireille (1997): <i>Entre la Bible et l'Histoire : Le Peuple hébreu</i>, Paris: Gallimard, s. 14.</span> </li> <li id="cite_note-19"><b><a href="#cite_ref-19">^</a></b> <span class="reference-text">Stager, L.E. (2003): «Phoenician shipwrecks in the deep sea» i: <i>From Sidon to Huelva: Searoutes: Interconnections in the Mediterranean, 16th—6th c. BC</i>, ss. 233-248.</span> </li> <li id="cite_note-20"><b><a href="#cite_ref-20">^</a></b> <span class="reference-text">McMenamin, M. A. (1997): «The Phoenician World Map» i: <i>Mercator's World</i> 2(3):46-51; Scott, J. M. (2005): <i>Geography in Early Judaism and Christianity</i>. Cambridge University Press, ss. 182-183.</span> </li> <li id="cite_note-21"><b><a href="#cite_ref-21">^</a></b> <span class="reference-text">Coulmas, Florian (1996): <i>The Blackwell Encyclopedia of Writing Systems</i>. Oxford: Blackwell Publishers Ltd.. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/063121481X" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-631-21481-X</a>.</span> </li> <li id="cite_note-22"><b><a href="#cite_ref-22">^</a></b> <span class="reference-text">Millard, A. R. (1986): "The Infancy of the Alphabet" i: World Archaeology 17 (3): 390–398. doi:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://dx.doi.org/10.1080%2F00438243.1986.9979978">10.1080/00438243.1986.9979978</a>, s. 396</span> </li> <li id="cite_note-23"><b><a href="#cite_ref-23">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ancientscripts.com/protosinaitic.html">Proto-Sinaitic</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090227060348/http://www.ancientscripts.com/protosinaitic.html">Arkivert</a> 27. februar 2009 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</span> </li> <li id="cite_note-24"><b><a href="#cite_ref-24">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nytimes.com/library/national/science/111499sci-alphabet-origin.html">"Discovery of Egyptian Inscriptions Indicates an Earlier Date for Origin of the Alphabet"</a>. The New York Times. 13. november 1999</span> </li> <li id="cite_note-25"><b><a href="#cite_ref-25">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.omniglot.com/writing/phoenician.htm">Phoenician/Canaanite</a></span> </li> <li id="cite_note-26"><b><a href="#cite_ref-26">^</a></b> <span class="reference-text">Beck, Roger B.; Linda Black, Larry S. Krieger, Phillip C. Naylor, Dahia Ibo Shabaka, (1999): <i>World History: Patterns of Interaction. Evanston</i>, IL: McDougal Littell. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/039587274X" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-395-87274-X</a>.</span> </li> <li id="cite_note-27"><b><a href="#cite_ref-27">^</a></b> <span class="reference-text">Markoe, G. E. (2000): <i>Peoples of the Past: Phoenicians</i>. Los Angeles: University of California Press, s.112</span> </li> <li id="cite_note-28"><b><a href="#cite_ref-28">^</a></b> <span class="reference-text">Herodot: <i>Historien</i>, bok 5.58</span> </li> <li id="cite_note-29"><b><a href="#cite_ref-29">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://query.nytimes.com/mem/archive-free/pdf?_r=1&res=9800E4DF123EE73BBC4D53DFB7668382669FDE&oref=slogin">«Phoenician Art»</a> (PDF). <i>The New York Times</i>. 5. januar 1879</span> </li> <li id="cite_note-30"><b><a href="#cite_ref-30">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.penn.museum/sites/Canaan/Phoenicians.html">«The Phoenicians Economy»</a>, University of Pennsylvania Museum 1999</span> </li> <li id="cite_note-Markoe-31"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Markoe_31-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Markoe_31-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"> Markoe, G. E. 2000: <i>Peoples of the Past: Phoenicians</i>. Los Angeles: University of California Press, s. 174</span> </li> <li id="cite_note-32"><b><a href="#cite_ref-32">^</a></b> <span class="reference-text">Boardman, J. (1964): <i>The Greeks Overseas</i>. London: Thames and Hudson Limited</span> </li> <li id="cite_note-Moscati,_S_1965-33"><b><a href="#cite_ref-Moscati,_S_1965_33-0">^</a></b> <span class="reference-text">Moscati, S. (1965): <i>The World of the Phoenicians</i>. New York: Frederick A. Praeger, Inc., Publishers</span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Phoenicia" class="extiw" title="commons:Category:Phoenicia">Phoenicia</a> – kategori av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p373"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q41642?uselang=nb#P373" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/Fønikia">Store norske leksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/place/Phoenicia">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldhistory.org/phoenicia/">World History Encyclopedia</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/lång/fenicien">Nationalencyklopedin</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://viaf.org/viaf/124825610/">VIAF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4076086-8">GND</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/n85072262">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://isni.org/0000000403681147">ISNI</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.ndl.go.jp/auth/ndlna/00563094">NDL</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ge414227">NKC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/things/eca14a1b-3293-4851-ab05-98a264691c23">BBC Things</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fønikia&oldid=24125503">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fønikia&oldid=24125503</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Antikke_folkeslag" title="Kategori:Antikke folkeslag">Antikke folkeslag</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Folkeslag_i_Den_hebraiske_bibel" title="Kategori:Folkeslag i Den hebraiske bibel">Folkeslag i Den hebraiske bibel</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Oldtidsriker" title="Kategori:Oldtidsriker">Oldtidsriker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Karthago" title="Kategori:Karthago">Karthago</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Levanten" title="Kategori:Levanten">Levanten</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Andre_kr%C3%B8nikebok" title="Kategori:Andre krønikebok">Andre krønikebok</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Markusevangeliet" title="Kategori:Markusevangeliet">Markusevangeliet</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_offisielle_lenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata">Artikler med offisielle lenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 16. des. 2023 kl. 00:19.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=F%C3%B8nikia&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-f69cdc8f6-gfg4b","wgBackendResponseTime":172,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.429","walltime":"0.920","ppvisitednodes":{"value":1656,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":16668,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":2985,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":8,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":10,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":22815,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":11,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 434.676 1 -total"," 59.36% 258.028 1 Mal:Autoritetsdata"," 26.33% 114.456 1 Mal:Navboks"," 25.38% 110.313 1 Mal:Navbox"," 16.74% 72.749 1 Mal:Offisielle_lenker"," 7.92% 34.438 1 Mal:Fønikia"," 4.45% 19.344 2 Mal:Sitat"," 4.19% 18.203 4 Mal:Wayback"," 3.85% 16.731 1 Mal:Navigasjonsboks"," 3.49% 15.191 2 Mal:Tekstboks"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.232","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":5821392,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-7c479b968-cf94r","timestamp":"20241117130004","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"F\u00f8nikia","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/F%C3%B8nikia","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q41642","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q41642","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2006-01-03T00:08:21Z","dateModified":"2023-12-15T23:19:23Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/9\/9c\/PhoenicianTrade.png","headline":"oldtidssivilisasjon ved Middelhavet"}</script> </body> </html>