CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-sticky-header-enabled vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Amerikanske urfolk – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-sticky-header-enabled vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""],"wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"02cb0a90-48b1-4c2b-836c-8c5162770e23","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Amerikanske_urfolk","wgTitle":"Amerikanske urfolk","wgCurRevisionId":24943106,"wgRevisionId":24943106,"wgArticleId":29965,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Sider med duplikatargumenter i malkall","CS1-vedlikehold: Uheldig URL","Sider med kildemaler som mangler arkivdato","Artikler med døde eksterne lenker","Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Artikler som trenger presiseringer","Artikler som trenger referanser","Artikler med offisielle lenker fra Wikidata","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Urfolk i Amerika","Urfolk i USA","Amerikas historie"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Amerikanske_urfolk","wgRelevantArticleId":29965,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgRedirectedFrom":"Indianerstammer","wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":100000,"wgInternalRedirectTargetUrl":"/wiki/Amerikanske_urfolk","wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q36747","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false}; RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","jquery.tablesorter.styles":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["mediawiki.action.view.redirect","ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","jquery.tablesorter","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.quicksurveys.init","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cjquery.tablesorter.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.22"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Amerikanska_folk%2C_guide.svg/1200px-Amerikanska_folk%2C_guide.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="922"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Amerikanska_folk%2C_guide.svg/800px-Amerikanska_folk%2C_guide.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="615"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Amerikanska_folk%2C_guide.svg/640px-Amerikanska_folk%2C_guide.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="492"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Amerikanske urfolk – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Amerikanske_urfolk"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Amerikanske_urfolk"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="auth.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Amerikanske_urfolk rootpage-Amerikanske_urfolk skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" title="Hovedmeny" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Hovedmeny </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z">Forside</a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x">Tilfeldig side</a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp">Hjelp</a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r">Siste endringer</a></li><li id="n-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider">Spesialsider</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal">Prosjektportal</a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia">Hvordan bidra?</a></li><li id="n-wikitreff" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Wikitreff">Wikitreff</a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget">Tinget</a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget">Torget</a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser">Konkurranser</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt">Kontakt Wikipedia</a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere">Wikimedia Norge</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"> Søk </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Utseende </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="https://donate.wikimedia.org/?wmf_source=donate&wmf_medium=sidebar&wmf_campaign=no.wikipedia.org&uselang=nb" class="">Doner</a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Amerikanske+urfolk" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class="">Opprett konto</a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Amerikanske+urfolk" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class="">Logg inn</a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Personlig </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="https://donate.wikimedia.org/?wmf_source=donate&wmf_medium=sidebar&wmf_campaign=no.wikipedia.org&uselang=nb">Doner</a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Amerikanske+urfolk" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"> Opprett konto</a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Amerikanske+urfolk" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"> Logg inn</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Terminologi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Terminologi"> <div class="vector-toc-text"> 1 Terminologi </div> </a> <ul id="toc-Terminologi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie"> <div class="vector-toc-text"> 2 Historie </div> </a> <button aria-controls="toc-Historie-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Historie </button> <ul id="toc-Historie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Innvandring_til_Amerika" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Innvandring_til_Amerika"> <div class="vector-toc-text"> 2.1 Innvandring til Amerika </div> </a> <ul id="toc-Innvandring_til_Amerika-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Førkolumbisk_tid" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Førkolumbisk_tid"> <div class="vector-toc-text"> 2.2 Førkolumbisk tid </div> </a> <ul id="toc-Førkolumbisk_tid-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Den_europeiske_koloniseringen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Den_europeiske_koloniseringen"> <div class="vector-toc-text"> 2.3 Den europeiske koloniseringen </div> </a> <ul id="toc-Den_europeiske_koloniseringen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Jordbruk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Jordbruk"> <div class="vector-toc-text"> 3 Jordbruk </div> </a> <ul id="toc-Jordbruk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kultur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Kultur"> <div class="vector-toc-text"> 4 Kultur </div> </a> <button aria-controls="toc-Kultur-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Kultur </button> <ul id="toc-Kultur-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Skriftsystemer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Skriftsystemer"> <div class="vector-toc-text"> 4.1 Skriftsystemer </div> </a> <ul id="toc-Skriftsystemer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Musikk_og_kunst" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Musikk_og_kunst"> <div class="vector-toc-text"> 4.2 Musikk og kunst </div> </a> <ul id="toc-Musikk_og_kunst-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Demografi_for_samtidens_befolkninger" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Demografi_for_samtidens_befolkninger"> <div class="vector-toc-text"> 5 Demografi for samtidens befolkninger </div> </a> <ul id="toc-Demografi_for_samtidens_befolkninger-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Historie_og_status_i_ulike_land" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie_og_status_i_ulike_land"> <div class="vector-toc-text"> 6 Historie og status i ulike land </div> </a> <button aria-controls="toc-Historie_og_status_i_ulike_land-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Historie og status i ulike land </button> <ul id="toc-Historie_og_status_i_ulike_land-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Canada" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Canada"> <div class="vector-toc-text"> 6.1 Canada </div> </a> <ul id="toc-Canada-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-USA" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#USA"> <div class="vector-toc-text"> 6.2 USA </div> </a> <ul id="toc-USA-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Mexico" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Mexico"> <div class="vector-toc-text"> 6.3 Mexico </div> </a> <ul id="toc-Mexico-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Belize" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Belize"> <div class="vector-toc-text"> 6.4 Belize </div> </a> <ul id="toc-Belize-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Guatemala" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Guatemala"> <div class="vector-toc-text"> 6.5 Guatemala </div> </a> <ul id="toc-Guatemala-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Colombia" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Colombia"> <div class="vector-toc-text"> 6.6 Colombia </div> </a> <ul id="toc-Colombia-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Brasil" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Brasil"> <div class="vector-toc-text"> 6.7 Brasil </div> </a> <ul id="toc-Brasil-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Argentina" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Argentina"> <div class="vector-toc-text"> 6.8 Argentina </div> </a> <ul id="toc-Argentina-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Bolivia" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Bolivia"> <div class="vector-toc-text"> 6.9 Bolivia </div> </a> <ul id="toc-Bolivia-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Peru" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Peru"> <div class="vector-toc-text"> 6.10 Peru </div> </a> <ul id="toc-Peru-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Framvekst_av_politiske_bevegelser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Framvekst_av_politiske_bevegelser"> <div class="vector-toc-text"> 7 Framvekst av politiske bevegelser </div> </a> <ul id="toc-Framvekst_av_politiske_bevegelser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Genetikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Genetikk"> <div class="vector-toc-text"> 8 Genetikk </div> </a> <button aria-controls="toc-Genetikk-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Genetikk </button> <ul id="toc-Genetikk-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Senere_bølge_og_paleo-eskimoene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Senere_bølge_og_paleo-eskimoene"> <div class="vector-toc-text"> 8.1 Senere bølge og paleo-eskimoene </div> </a> <ul id="toc-Senere_bølge_og_paleo-eskimoene-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Se_også" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Se_også"> <div class="vector-toc-text"> 9 Se også </div> </a> <ul id="toc-Se_også-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> 10 Referanser </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> 11 Litteratur </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> 12 Eksterne lenker </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" title="Innholdsfortegnelse" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Vis/skjul innholdsfortegnelsen </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading">Amerikanske urfolk</h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 121 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-121" aria-hidden="true" > 121 språk </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Amerikanske_urfolk" title="Amerikanske urfolk – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Amerikanske urfolk" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target">Norsk nynorsk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da badge-Q17559452 badge-recommendedarticle mw-list-item" title="lovende artikkel"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Amerikas_oprindelige_folk" title="Amerikas oprindelige folk – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Amerikas oprindelige folk" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target">Dansk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Amerikanska_urfolk" title="Amerikanska urfolk – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Amerikanska urfolk" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target">Svenska</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fo mw-list-item"><a href="https://fo.wikipedia.org/wiki/Upprunaf%C3%B3lk_%C3%AD_Nor%C3%B0ur-_og_Su%C3%B0uramerika" title="Upprunafólk í Norður- og Suðuramerika – færøysk" lang="fo" hreflang="fo" data-title="Upprunafólk í Norður- og Suðuramerika" data-language-autonym="Føroyskt" data-language-local-name="færøysk" class="interlanguage-link-target">Føroyskt</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/Frumbyggjar_Amer%C3%ADku" title="Frumbyggjar Ameríku – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Frumbyggjar Ameríku" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target">Íslenska</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Indiane" title="Indiane – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Indiane" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target">Afrikaans</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Indianer" title="Indianer – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Indianer" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target">Alemannisch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ang mw-list-item"><a href="https://ang.wikipedia.org/wiki/Scr%C3%A6lingas" title="Scrælingas – gammelengelsk" lang="ang" hreflang="ang" data-title="Scrælingas" data-language-autonym="Ænglisc" data-language-local-name="gammelengelsk" class="interlanguage-link-target">Ænglisc</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ab mw-list-item"><a href="https://ab.wikipedia.org/wiki/%D0%90%D0%B8%D0%BD%D0%B4%D0%B5%D0%B8%D1%86%D3%99%D0%B0" title="Аиндеицәа – abkhasisk" lang="ab" hreflang="ab" data-title="Аиндеицәа" data-language-autonym="Аԥсшәа" data-language-local-name="abkhasisk" class="interlanguage-link-target">Аԥсшәа</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D8%B4%D8%B9%D9%88%D8%A8_%D8%A7%D9%84%D8%A3%D8%B5%D9%84%D9%8A%D8%A9_%D9%81%D9%8A_%D8%A7%D9%84%D8%A3%D9%85%D8%B1%D9%8A%D9%83%D8%AA%D9%8A%D9%86" title="الشعوب الأصلية في الأمريكتين – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="الشعوب الأصلية في الأمريكتين" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target">العربية</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Ind%C3%ADxenes_d%27Am%C3%A9rica" title="Indíxenes d'América – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Indíxenes d'América" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target">Asturianu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/Hindil%C9%99r" title="Hindilər – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Hindilər" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target">Azərbaycanca</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%D8%A2%D9%85%D8%B1%DB%8C%DA%A9%D8%A7_%DB%8C%D8%A6%D8%B1%D9%84%DB%8C%D9%84%D8%B1%DB%8C" title="آمریکا یئرلیلری – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="آمریکا یئرلیلری" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target">تۆرکجه</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%86%E0%A6%AE%E0%A7%87%E0%A6%B0%E0%A6%BF%E0%A6%95%E0%A6%BE%E0%A6%B0_%E0%A6%86%E0%A6%A6%E0%A6%BF%E0%A6%AC%E0%A6%BE%E0%A6%B8%E0%A7%80" title="আমেরিকার আদিবাসী – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="আমেরিকার আদিবাসী" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target">বাংলা</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/B%C3%AD-chiu_%C3%AA_go%C3%A2n-ch%C5%AB-b%C3%AEn" title="Bí-chiu ê goân-chū-bîn – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Bí-chiu ê goân-chū-bîn" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target">閩南語 / Bân-lâm-gú</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ba mw-list-item"><a href="https://ba.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%BD%D0%B4%D0%B5%D0%B5%D1%86%D1%82%D0%B0%D1%80" title="Индеецтар – basjkirsk" lang="ba" hreflang="ba" data-title="Индеецтар" data-language-autonym="Башҡортса" data-language-local-name="basjkirsk" class="interlanguage-link-target">Башҡортса</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%86%D0%BD%D0%B4%D0%B7%D0%B5%D0%B9%D1%86%D1%8B" title="Індзейцы – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Індзейцы" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target">Беларуская</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%86%D0%BD%D0%B4%D0%B7%D0%B5%D0%B9%D1%86%D1%8B" title="Індзейцы – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Індзейцы" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target">Беларуская (тарашкевіца)</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%BD%D0%B4%D0%B8%D0%B0%D0%BD%D1%86%D0%B8" title="Индианци – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Индианци" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target">Български</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bar mw-list-item"><a href="https://bar.wikipedia.org/wiki/Indiana" title="Indiana – bairisk" lang="bar" hreflang="bar" data-title="Indiana" data-language-autonym="Boarisch" data-language-local-name="bairisk" class="interlanguage-link-target">Boarisch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Domoroda%C4%8Dki_narodi_Amerike" title="Domorodački narodi Amerike – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Domorodački narodi Amerike" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target">Bosanski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Amerindianed" title="Amerindianed – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Amerindianed" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target">Brezhoneg</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Pobles_ind%C3%ADgenes_d%27Am%C3%A8rica" title="Pobles indígenes d'Amèrica – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Pobles indígenes d'Amèrica" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target">Català</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cv mw-list-item"><a href="https://cv.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%BD%D0%B4%D0%B5%D0%B9%D1%81%D0%B5%D0%BC" title="Индейсем – tsjuvasjisk" lang="cv" hreflang="cv" data-title="Индейсем" data-language-autonym="Чӑвашла" data-language-local-name="tsjuvasjisk" class="interlanguage-link-target">Чӑвашла</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Indi%C3%A1ni" title="Indiáni – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Indiáni" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target">Čeština</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pdc mw-list-item"><a href="https://pdc.wikipedia.org/wiki/Insching" title="Insching – pennsylvaniatysk" lang="pdc" hreflang="pdc" data-title="Insching" data-language-autonym="Deitsch" data-language-local-name="pennsylvaniatysk" class="interlanguage-link-target">Deitsch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Indianer" title="Indianer – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Indianer" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target">Deutsch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nv mw-list-item"><a href="https://nv.wikipedia.org/wiki/Bits%C4%AF%CA%BC_yisht%C5%82izhii" title="Bitsįʼ yishtłizhii – navajo" lang="nv" hreflang="nv" data-title="Bitsįʼ yishtłizhii" data-language-autonym="Diné bizaad" data-language-local-name="navajo" class="interlanguage-link-target">Diné bizaad</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Indiaanlased" title="Indiaanlased – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Indiaanlased" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target">Eesti</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%99%CE%B8%CE%B1%CE%B3%CE%B5%CE%BD%CE%B5%CE%AF%CF%82_%CF%80%CE%BB%CE%B7%CE%B8%CF%85%CF%83%CE%BC%CE%BF%CE%AF_%CF%84%CE%B7%CF%82_%CE%91%CE%BC%CE%B5%CF%81%CE%B9%CE%BA%CE%AE%CF%82" title="Ιθαγενείς πληθυσμοί της Αμερικής – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Ιθαγενείς πληθυσμοί της Αμερικής" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target">Ελληνικά</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Indigenous_peoples_of_the_Americas" title="Indigenous peoples of the Americas – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Indigenous peoples of the Americas" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target">English</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Ind%C3%ADgenas_de_Am%C3%A9rica" title="Indígenas de América – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Indígenas de América" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target">Español</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Indianoj" title="Indianoj – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Indianoj" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target">Esperanto</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Amerindiar" title="Amerindiar – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Amerindiar" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target">Euskara</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D9%85%D8%B1%D8%AF%D9%85_%D8%A8%D9%88%D9%85%DB%8C_%D9%82%D8%A7%D8%B1%D9%87_%D8%A2%D9%85%D8%B1%DB%8C%DA%A9%D8%A7" title="مردم بومی قاره آمریکا – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="مردم بومی قاره آمریکا" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target">فارسی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Autochtones_d%27Am%C3%A9rique" title="Autochtones d'Amérique – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Autochtones d'Amérique" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target">Français</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Yndianen" title="Yndianen – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Yndianen" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target">Frysk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/Bund%C3%BAchasaigh_Mheirice%C3%A1" title="Bundúchasaigh Mheiriceá – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="Bundúchasaigh Mheiriceá" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target">Gaeilge</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Pobos_ind%C3%ADxenas_de_Am%C3%A9rica" title="Pobos indíxenas de América – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Pobos indíxenas de América" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target">Galego</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EC%95%84%EB%A9%94%EB%A6%AC%EC%B9%B4_%EC%9B%90%EC%A3%BC%EB%AF%BC" title="아메리카 원주민 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="아메리카 원주민" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target">한국어</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D5%80%D5%B6%D5%A4%D5%AF%D5%A1%D6%81%D5%AB%D5%B6%D5%A5%D6%80" title="Հնդկացիներ – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Հնդկացիներ" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target">Հայերեն</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%87%E0%A4%82%E0%A4%A1%E0%A4%BF%E0%A4%AF%E0%A4%A8_(%E0%A4%85%E0%A4%AE%E0%A5%87%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%95%E0%A4%BE_%E0%A4%95%E0%A5%87_%E0%A4%86%E0%A4%A6%E0%A4%BF%E0%A4%B5%E0%A4%BE%E0%A4%B8%E0%A5%80)" title="इंडियन (अमेरिका के आदिवासी) – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="इंडियन (अमेरिका के आदिवासी)" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target">हिन्दी</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Indijanci" title="Indijanci – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Indijanci" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target">Hrvatski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Kelompok_pribumi_di_Amerika" title="Kelompok pribumi di Amerika – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Kelompok pribumi di Amerika" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target">Bahasa Indonesia</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ia mw-list-item"><a href="https://ia.wikipedia.org/wiki/Indiano_american" title="Indiano american – interlingua" lang="ia" hreflang="ia" data-title="Indiano american" data-language-autonym="Interlingua" data-language-local-name="interlingua" class="interlanguage-link-target">Interlingua</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Nativi_americani" title="Nativi americani – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Nativi americani" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target">Italiano</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%A2%D7%9E%D7%99%D7%9D_%D7%99%D7%9C%D7%99%D7%93%D7%99%D7%9D_%D7%91%D7%99%D7%91%D7%A9%D7%AA_%D7%90%D7%9E%D7%A8%D7%99%D7%A7%D7%94" title="עמים ילידים ביבשת אמריקה – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="עמים ילידים ביבשת אמריקה" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target">עברית</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv mw-list-item"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/Wong_Indian" title="Wong Indian – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Wong Indian" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target">Jawa</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kn mw-list-item"><a href="https://kn.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%85%E0%B2%AE%E0%B3%87%E0%B2%B0%E0%B2%BF%E0%B2%95_%E0%B2%96%E0%B2%82%E0%B2%A1%E0%B2%97%E0%B2%B3_%E0%B2%B8%E0%B3%8D%E0%B2%A5%E0%B2%B3%E0%B3%80%E0%B2%AF_%E0%B2%9C%E0%B2%A8" title="ಅಮೇರಿಕ ಖಂಡಗಳ ಸ್ಥಳೀಯ ಜನ – kannada" lang="kn" hreflang="kn" data-title="ಅಮೇರಿಕ ಖಂಡಗಳ ಸ್ಥಳೀಯ ಜನ" data-language-autonym="ಕನ್ನಡ" data-language-local-name="kannada" class="interlanguage-link-target">ಕನ್ನಡ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-krc mw-list-item"><a href="https://krc.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%BD%D0%B4%D0%B5%D0%B9%D0%BB%D0%B8%D0%BB%D0%B5" title="Индейлиле – karatsjajbalkarsk" lang="krc" hreflang="krc" data-title="Индейлиле" data-language-autonym="Къарачай-малкъар" data-language-local-name="karatsjajbalkarsk" class="interlanguage-link-target">Къарачай-малкъар</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%98%E1%83%9C%E1%83%93%E1%83%98%E1%83%94%E1%83%9A%E1%83%94%E1%83%91%E1%83%98" title="ინდიელები – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="ინდიელები" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target">ქართული</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D2%AE%D0%BD%D0%B4%D1%96%D1%81%D1%82%D0%B5%D1%80" title="Үндістер – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Үндістер" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target">Қазақша</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Waindio" title="Waindio – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Waindio" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target">Kiswahili</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/Xwecih%C3%AAn_Amer%C3%AEkay%C3%AA" title="Xwecihên Amerîkayê – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Xwecihên Amerîkayê" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target">Kurdî</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ky mw-list-item"><a href="https://ky.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%BD%D0%B4%D0%B5%D0%B9%D0%BB%D0%B5%D1%80" title="Индейлер – kirgisisk" lang="ky" hreflang="ky" data-title="Индейлер" data-language-autonym="Кыргызча" data-language-local-name="kirgisisk" class="interlanguage-link-target">Кыргызча</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mrj mw-list-item"><a href="https://mrj.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%BD%D0%B4%D0%B5%D0%B9%D0%B2%D0%BB%D3%93" title="Индейвлӓ – vestmarisk" lang="mrj" hreflang="mrj" data-title="Индейвлӓ" data-language-autonym="Кырык мары" data-language-local-name="vestmarisk" class="interlanguage-link-target">Кырык мары</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Indi_Americani" title="Indi Americani – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Indi Americani" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target">Latina</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Amerikas_pamatiedz%C4%ABvot%C4%81ji" title="Amerikas pamatiedzīvotāji – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Amerikas pamatiedzīvotāji" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target">Latviešu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Ind%C4%97nai" title="Indėnai – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Indėnai" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target">Lietuvių</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nia mw-list-item"><a href="https://nia.wikipedia.org/wiki/Niha_Indian" title="Niha Indian – nias" lang="nia" hreflang="nia" data-title="Niha Indian" data-language-autonym="Li Niha" data-language-local-name="nias" class="interlanguage-link-target">Li Niha</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-li mw-list-item"><a href="https://li.wikipedia.org/wiki/Indiane" title="Indiane – limburgsk" lang="li" hreflang="li" data-title="Indiane" data-language-autonym="Limburgs" data-language-local-name="limburgsk" class="interlanguage-link-target">Limburgs</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lfn mw-list-item"><a href="https://lfn.wikipedia.org/wiki/Americanes_orijinal" title="Americanes orijinal – lingua franca nova" lang="lfn" hreflang="lfn" data-title="Americanes orijinal" data-language-autonym="Lingua Franca Nova" data-language-local-name="lingua franca nova" class="interlanguage-link-target">Lingua Franca Nova</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jbo mw-list-item"><a href="https://jbo.wikipedia.org/wiki/rindo" title="rindo – lojban" lang="jbo" hreflang="jbo" data-title="rindo" data-language-autonym="La .lojban." data-language-local-name="lojban" class="interlanguage-link-target">La .lojban.</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Indi%C3%A1nok" title="Indiánok – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Indiánok" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target">Magyar</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%90%D0%BC%D0%B5%D1%80%D0%B8%D0%BA%D0%B0%D0%BD%D1%81%D0%BA%D0%B8_%D1%81%D1%82%D0%B0%D1%80%D0%BE%D1%81%D0%B5%D0%B4%D0%B5%D0%BB%D1%86%D0%B8" title="Американски староседелци – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Американски староседелци" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target">Македонски</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Teratanin%27_i_Amerika" title="Teratanin' i Amerika – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Teratanin' i Amerika" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target">Malagasy</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%B1%E0%B5%86%E0%B4%A1%E0%B5%8D%E2%80%8C_%E0%B4%87%E0%B4%A8%E0%B5%8D%E0%B4%A4%E0%B5%8D%E0%B4%AF%E0%B5%BB_%E0%B4%9C%E0%B4%A8%E0%B4%A4" title="റെഡ്‌ ഇന്ത്യൻ ജനത – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="റെഡ്‌ ഇന്ത്യൻ ജനത" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target">മലയാളം</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mr mw-list-item"><a href="https://mr.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%AE%E0%A5%82%E0%A4%B3%E0%A4%9A%E0%A5%87_%E0%A4%85%E0%A4%AE%E0%A5%87%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%95%E0%A4%A8_%E0%A4%B2%E0%A5%8B%E0%A4%95" title="मूळचे अमेरिकन लोक – marathi" lang="mr" hreflang="mr" data-title="मूळचे अमेरिकन लोक" data-language-autonym="मराठी" data-language-local-name="marathi" class="interlanguage-link-target">मराठी</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xmf mw-list-item"><a href="https://xmf.wikipedia.org/wiki/%E1%83%98%E1%83%9C%E1%83%93%E1%83%98%E1%83%90%E1%83%A0%E1%83%94%E1%83%A4%E1%83%98" title="ინდიარეფი – mingrelsk" lang="xmf" hreflang="xmf" data-title="ინდიარეფი" data-language-autonym="მარგალური" data-language-local-name="mingrelsk" class="interlanguage-link-target">მარგალური</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%85%D8%B1%D9%8A%D9%83%D8%A7%D9%86_%D8%A7%D8%B5%D9%84%D9%8A%D9%8A%D9%86" title="امريكان اصليين – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="امريكان اصليين" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target">مصرى</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mzn mw-list-item"><a href="https://mzn.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D8%B1%D8%AE%D9%BE%D9%88%D8%B3%D8%AA" title="سرخپوست – mazandarani" lang="mzn" hreflang="mzn" data-title="سرخپوست" data-language-autonym="مازِرونی" data-language-local-name="mazandarani" class="interlanguage-link-target">مازِرونی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Amerindian" title="Amerindian – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Amerindian" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target">Bahasa Melayu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-min mw-list-item"><a href="https://min.wikipedia.org/wiki/Panduduak_asali_Amerika" title="Panduduak asali Amerika – minangkabau" lang="min" hreflang="min" data-title="Panduduak asali Amerika" data-language-autonym="Minangkabau" data-language-local-name="minangkabau" class="interlanguage-link-target">Minangkabau</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Indianen" title="Indianen – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Indianen" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target">Nederlands</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds-nl mw-list-item"><a href="https://nds-nl.wikipedia.org/wiki/Inheemse_Amerikanen" title="Inheemse Amerikanen – nedersaksisk" lang="nds-NL" hreflang="nds-NL" data-title="Inheemse Amerikanen" data-language-autonym="Nedersaksies" data-language-local-name="nedersaksisk" class="interlanguage-link-target">Nedersaksies</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E3%82%A2%E3%83%A1%E3%83%AA%E3%82%AB%E5%85%88%E4%BD%8F%E6%B0%91" title="アメリカ先住民 – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="アメリカ先住民" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target">日本語</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nap mw-list-item"><a href="https://nap.wikipedia.org/wiki/Native_mericane" title="Native mericane – napolitansk" lang="nap" hreflang="nap" data-title="Native mericane" data-language-autonym="Napulitano" data-language-local-name="napolitansk" class="interlanguage-link-target">Napulitano</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frr mw-list-item"><a href="https://frr.wikipedia.org/wiki/Indiooner" title="Indiooner – nordfrisisk" lang="frr" hreflang="frr" data-title="Indiooner" data-language-autonym="Nordfriisk" data-language-local-name="nordfrisisk" class="interlanguage-link-target">Nordfriisk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/P%C3%B2bles_indig%C3%A8nas_d%27America" title="Pòbles indigènas d'America – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Pòbles indigènas d'America" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target">Occitan</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Indeyslar" title="Indeyslar – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Indeyslar" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target">Oʻzbekcha / ўзбекча</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%D9%84%D8%A7%D9%84_%DB%81%D9%86%D8%AF%DB%8C" title="لال ہندی – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="لال ہندی" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target">پنجابی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pap mw-list-item"><a href="https://pap.wikipedia.org/wiki/Nativonan_di_Am%C3%A9rika" title="Nativonan di Amérika – papiamento" lang="pap" hreflang="pap" data-title="Nativonan di Amérika" data-language-autonym="Papiamentu" data-language-local-name="papiamento" class="interlanguage-link-target">Papiamentu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds mw-list-item"><a href="https://nds.wikipedia.org/wiki/Indianer" title="Indianer – nedertysk" lang="nds" hreflang="nds" data-title="Indianer" data-language-autonym="Plattdüütsch" data-language-local-name="nedertysk" class="interlanguage-link-target">Plattdüütsch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Indianie" title="Indianie – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Indianie" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target">Polski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Povos_amer%C3%ADndios" title="Povos ameríndios – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Povos ameríndios" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target">Português</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-crh mw-list-item"><a href="https://crh.wikipedia.org/wiki/Tam%C4%B1r_Amerikal%C4%B1lar%C4%B1" title="Tamır Amerikalıları – krimtatarisk" lang="crh" hreflang="crh" data-title="Tamır Amerikalıları" data-language-autonym="Qırımtatarca" data-language-local-name="krimtatarisk" class="interlanguage-link-target">Qırımtatarca</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Amerindieni" title="Amerindieni – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Amerindieni" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target">Română</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rue mw-list-item"><a href="https://rue.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%BD%D0%B4%D0%B8%D0%B0%D0%BD%D0%B5" title="Индиане – rusinsk" lang="rue" hreflang="rue" data-title="Индиане" data-language-autonym="Русиньскый" data-language-local-name="rusinsk" class="interlanguage-link-target">Русиньскый</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%BD%D0%B4%D0%B5%D0%B9%D1%86%D1%8B" title="Индейцы – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Индейцы" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target">Русский</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szy mw-list-item"><a href="https://szy.wikipedia.org/wiki/nu_Amilika_a_yincumin" title="nu Amilika a yincumin – sakizaya" lang="szy" hreflang="szy" data-title="nu Amilika a yincumin" data-language-autonym="Sakizaya" data-language-local-name="sakizaya" class="interlanguage-link-target">Sakizaya</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco badge-Q70893996 mw-list-item" title=""><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/Indigenous_fowks_o_Americae" title="Indigenous fowks o Americae – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="Indigenous fowks o Americae" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target">Scots</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-stq mw-list-item"><a href="https://stq.wikipedia.org/wiki/Indioanere" title="Indioanere – saterfrisisk" lang="stq" hreflang="stq" data-title="Indioanere" data-language-autonym="Seeltersk" data-language-local-name="saterfrisisk" class="interlanguage-link-target">Seeltersk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Popujt_indigjen%C3%AB_t%C3%AB_Amerik%C3%ABs" title="Popujt indigjenë të Amerikës – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Popujt indigjenë të Amerikës" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target">Shqip</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Native_American" title="Native American – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Native American" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target">Simple English</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Indi%C3%A1ni" title="Indiáni – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Indiáni" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target">Slovenčina</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Ameri%C5%A1ki_staroselci" title="Ameriški staroselci – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Ameriški staroselci" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target">Slovenščina</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szl mw-list-item"><a href="https://szl.wikipedia.org/wiki/Indjanery" title="Indjanery – schlesisk" lang="szl" hreflang="szl" data-title="Indjanery" data-language-autonym="Ślůnski" data-language-local-name="schlesisk" class="interlanguage-link-target">Ślůnski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-so mw-list-item"><a href="https://so.wikipedia.org/wiki/Ameerikaanka_Asalka_ah" title="Ameerikaanka Asalka ah – somali" lang="so" hreflang="so" data-title="Ameerikaanka Asalka ah" data-language-autonym="Soomaaliga" data-language-local-name="somali" class="interlanguage-link-target">Soomaaliga</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D9%88%D9%88%D8%B1%D9%BE%DB%8E%D8%B3%D8%AA%DB%95%DA%A9%D8%A7%D9%86" title="سوورپێستەکان – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="سوورپێستەکان" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target">کوردی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/Ameri%C4%8Dki_starosedeoci" title="Američki starosedeoci – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Američki starosedeoci" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target">Српски / srpski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Domoroda%C4%8Dki_narodi_Amerike" title="Domorodački narodi Amerike – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Domorodački narodi Amerike" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target">Srpskohrvatski / српскохрватски</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi badge-Q17559452 badge-recommendedarticle mw-list-item" title="lovende artikkel"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Intiaanit" title="Intiaanit – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Intiaanit" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target">Suomi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Mga_katutubong_Amerikano" title="Mga katutubong Amerikano – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Mga katutubong Amerikano" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target">Tagalog</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%85%E0%AE%AE%E0%AF%86%E0%AE%B0%E0%AE%BF%E0%AE%95%E0%AF%8D%E0%AE%95_%E0%AE%AE%E0%AF%81%E0%AE%A4%E0%AE%B1%E0%AF%8D%E0%AE%95%E0%AF%81%E0%AE%9F%E0%AE%BF%E0%AE%AE%E0%AE%95%E0%AF%8D%E0%AE%95%E0%AE%B3%E0%AF%8D" title="அமெரிக்க முதற்குடிமக்கள் – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="அமெரிக்க முதற்குடிமக்கள்" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target">தமிழ்</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kab mw-list-item"><a href="https://kab.wikipedia.org/wiki/Imezda%C9%A3_i%E1%BA%93a%E1%B9%9Banen_n_Marikan" title="Imezdaɣ iẓaṛanen n Marikan – kabylsk" lang="kab" hreflang="kab" data-title="Imezdaɣ iẓaṛanen n Marikan" data-language-autonym="Taqbaylit" data-language-local-name="kabylsk" class="interlanguage-link-target">Taqbaylit</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-te mw-list-item"><a href="https://te.wikipedia.org/wiki/%E0%B0%85%E0%B0%AE%E0%B1%86%E0%B0%B0%E0%B0%BF%E0%B0%95%E0%B0%BE_%E0%B0%86%E0%B0%A6%E0%B0%BF%E0%B0%AE_%E0%B0%B5%E0%B0%BE%E0%B0%B8%E0%B1%81%E0%B0%B2%E0%B1%81" title="అమెరికా ఆదిమ వాసులు – telugu" lang="te" hreflang="te" data-title="అమెరికా ఆదిమ వాసులు" data-language-autonym="తెలుగు" data-language-local-name="telugu" class="interlanguage-link-target">తెలుగు</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%8A%E0%B8%99%E0%B8%9E%E0%B8%B7%E0%B9%89%E0%B8%99%E0%B9%80%E0%B8%A1%E0%B8%B7%E0%B8%AD%E0%B8%87%E0%B9%83%E0%B8%99%E0%B8%97%E0%B8%A7%E0%B8%B5%E0%B8%9B%E0%B8%AD%E0%B9%80%E0%B8%A1%E0%B8%A3%E0%B8%B4%E0%B8%81%E0%B8%B2" title="ชนพื้นเมืองในทวีปอเมริกา – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="ชนพื้นเมืองในทวีปอเมริกา" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target">ไทย</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Amerika_yerlileri" title="Amerika yerlileri – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Amerika yerlileri" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target">Türkçe</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tk mw-list-item"><a href="https://tk.wikipedia.org/wiki/Inde%C3%BDler" title="Indeýler – turkmensk" lang="tk" hreflang="tk" data-title="Indeýler" data-language-autonym="Türkmençe" data-language-local-name="turkmensk" class="interlanguage-link-target">Türkmençe</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%86%D0%BD%D0%B4%D1%96%D0%B0%D0%BD%D1%86%D1%96" title="Індіанці – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Індіанці" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target">Українська</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D8%B1%D8%AE_%DB%81%D9%86%D8%AF%DB%8C" title="سرخ ہندی – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="سرخ ہندی" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target">اردو</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vec mw-list-item"><a href="https://vec.wikipedia.org/wiki/Nadivi_americani" title="Nadivi americani – venetiansk" lang="vec" hreflang="vec" data-title="Nadivi americani" data-language-autonym="Vèneto" data-language-local-name="venetiansk" class="interlanguage-link-target">Vèneto</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/Th%E1%BB%95_d%C3%A2n_ch%C3%A2u_M%E1%BB%B9" title="Thổ dân châu Mỹ – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Thổ dân châu Mỹ" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target">Tiếng Việt</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fiu-vro mw-list-item"><a href="https://fiu-vro.wikipedia.org/wiki/Indiaanlas%C3%B5q" title="Indiaanlasõq – sørestisk" lang="vro" hreflang="vro" data-title="Indiaanlasõq" data-language-autonym="Võro" data-language-local-name="sørestisk" class="interlanguage-link-target">Võro</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vls mw-list-item"><a href="https://vls.wikipedia.org/wiki/Indioann" title="Indioann – vestflamsk" lang="vls" hreflang="vls" data-title="Indioann" data-language-autonym="West-Vlams" data-language-local-name="vestflamsk" class="interlanguage-link-target">West-Vlams</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Indyano_Amerikano" title="Indyano Amerikano – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Indyano Amerikano" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target">Winaray</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E7%BE%8E%E6%B4%B2%E5%8E%9F%E4%BD%8F%E6%B0%91" title="美洲原住民 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="美洲原住民" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target">吴语</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E7%BE%8E%E6%B4%B2%E5%8E%9F%E4%BD%8F%E6%B0%91" title="美洲原住民 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="美洲原住民" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target">粵語</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-diq mw-list-item"><a href="https://diq.wikipedia.org/wiki/Postesuri" title="Postesuri – dimli" lang="diq" hreflang="diq" data-title="Postesuri" data-language-autonym="Zazaki" data-language-local-name="dimli" class="interlanguage-link-target">Zazaki</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bat-smg mw-list-item"><a href="https://bat-smg.wikipedia.org/wiki/Indien%C4%81" title="Indienā – samogitisk" lang="sgs" hreflang="sgs" data-title="Indienā" data-language-autonym="Žemaitėška" data-language-local-name="samogitisk" class="interlanguage-link-target">Žemaitėška</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E7%BE%8E%E6%B4%B2%E5%8E%9F%E4%BD%8F%E6%B0%91" title="美洲原住民 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="美洲原住民" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target">中文</a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q36747#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Amerikanske_urfolk" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c">Artikkel</a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Amerikanske_urfolk" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t">Diskusjon</a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" >norsk bokmål </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Amerikanske_urfolk">Les</a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v">Rediger</a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e">Rediger kilde</a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h">Vis historikk</a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" >Verktøy </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Amerikanske_urfolk">Les</a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v">Rediger</a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e">Rediger kilde</a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=history">Vis historikk</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Amerikanske_urfolk" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j">Lenker hit</a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Amerikanske_urfolk" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k">Relaterte endringer</a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u">Last opp fil</a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&oldid=24943106" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden">Permanent lenke</a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=info" title="Mer informasjon om denne siden">Sideinformasjon</a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Amerikanske_urfolk&id=24943106&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres">Siter denne siden</a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FAmerikanske_urfolk">Hent forkortet URL</a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FAmerikanske_urfolk">Last ned QR-kode</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Amerikanske_urfolk&action=show-download-screen">Last ned som PDF</a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p">Utskriftsvennlig versjon</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Indigenous_peoples_of_the_Americas" hreflang="en">Wikimedia Commons</a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q36747" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g">Wikidata-element</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle">(Omdirigert fra «<a href="/w/index.php?title=Indianerstammer&redirect=no" class="mw-redirect" title="Indianerstammer">Indianerstammer</a>»)</div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Amerikanska_folk,_Nordisk_familjebok.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/93/Amerikanska_folk%2C_Nordisk_familjebok.jpg/450px-Amerikanska_folk%2C_Nordisk_familjebok.jpg" decoding="async" width="450" height="346" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/93/Amerikanska_folk%2C_Nordisk_familjebok.jpg/675px-Amerikanska_folk%2C_Nordisk_familjebok.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/93/Amerikanska_folk%2C_Nordisk_familjebok.jpg/900px-Amerikanska_folk%2C_Nordisk_familjebok.jpg 2x" data-file-width="3036" data-file-height="2333" /></a><figcaption>«Amerikanske folk» framstilt på en opprinnelig tysk plansje gjengitt i <a href="/wiki/Nordisk_familjebok" title="Nordisk familjebok">Nordisk familjebok</a> fra 1904. <figure class="mw-halign-left" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Amerikanska_folk,_guide.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Amerikanska_folk%2C_guide.svg/250px-Amerikanska_folk%2C_guide.svg.png" decoding="async" width="250" height="192" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Amerikanska_folk%2C_guide.svg/375px-Amerikanska_folk%2C_guide.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Amerikanska_folk%2C_guide.svg/500px-Amerikanska_folk%2C_guide.svg.png 2x" data-file-width="3036" data-file-height="2333" /></a><figcaption></figcaption></figure> Billedforklaring: 1. <a href="/wiki/Aleuter" title="Aleuter">Aleuter</a>; 2. ; 3. 4. <a href="/wiki/Inuitter" title="Inuitter">Inuitter</a> (kvinne og mann); 5; 6. <a href="/wiki/Kr%C3%A5keindianere" title="Kråkeindianere">Crow</a> (Kråkeindianer); 7. <a href="/wiki/Svartfot-sammenslutningen" title="Svartfot-sammenslutningen">Svartfot</a>; 8. <a href="/wiki/Ojibwa" title="Ojibwa">Ojibwa</a>; 9. 10. ; 11. <a href="/wiki/Shoshone" title="Shoshone">Shoshone</a>; 12. <a href="/wiki/Sioux" title="Sioux">Dakota-sioux</a>; 13. ; 14. <a href="/w/index.php?title=Mandanere&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mandanere (ikke skrevet ennå)">Mandanere</a>; 15. <a href="/wiki/Apache" title="Apache">Apache</a>; 16. <a href="/wiki/Puebloindianer" class="mw-redirect" title="Puebloindianer">Puebloindianer</a>; 17. Meksikansk indianer; 18. ; 19. <a href="/wiki/Omagua" title="Omagua">Omagua</a>; 20. 21. <a href="/wiki/Aimor%C3%A9folket" title="Aimoréfolket">Aimoréfolket</a> (mann og kvinne); 22. 23. <a href="/wiki/Tikuna" title="Tikuna">Tikunafolket</a> (mann og kvinne); 24; 25. Peruaner fra <a href="/wiki/Cerro_de_Pasco" title="Cerro de Pasco">Cerro de Pasco</a>; 26. ; 27. ; 28; 29. <a href="/w/index.php?title=Moxofolket&action=edit&redlink=1" class="new" title="Moxofolket (ikke skrevet ennå)">Moxofolket</a>; 30; 31. Urfolk fra <a href="/wiki/Patagonia" title="Patagonia">Patagonia</a>; 32. <a href="/wiki/Mapuche" title="Mapuche">Mapuche</a>; 33. <a href="/wiki/Ildlendere" title="Ildlendere">Ildlendere</a>;</figcaption></figure> Amerikas urfolk bodde i <a href="/wiki/Nord-Amerika" title="Nord-Amerika">Nord-</a> og <a href="/wiki/S%C3%B8r-Amerika" title="Sør-Amerika">Sør-Amerika</a> før den <a href="/wiki/Europa" title="Europa">europeiske</a> oppdagelsen og koloniseringen av Amerika fra <a href="/wiki/1492" title="1492">1492</a>. Deres etterkommere bor fremdeles i verdensdelen. I henhold til den rådende modellen for innvandring til <a href="/wiki/Amerika" title="Amerika">Amerika</a>, skjedde folkevandring av mennesker fra <a href="/wiki/Asia" title="Asia">Asia</a>, i særdeleshet fra <a href="/wiki/Nord-Asia" title="Nord-Asia">Nord-Asia</a> og over <a href="/wiki/Beringlandbrua" class="mw-redirect" title="Beringlandbrua">Beringlandbrua</a>, en landbro som knyttet de to kontinentene Amerika og Asia sammen over det som i dag er <a href="/wiki/Beringstredet" title="Beringstredet">Beringstredet</a>.<a href="#cite_note-1">[1]</a><a href="#cite_note-2">[2]</a> Forskning antyder at den tidligste vandringen over Beringlandbrua skjedde for minst 13 500 år siden, skjønt motstridende forskning indikerer at mennesker faktisk innvandret langt tidligere, kanskje for 40 000 år siden. Disse tidlige ur-indianerne spredde seg over både Nord- og Sør-Amerika, adskilte et mangfold av kulturelt forskjellige folk, <a href="/wiki/Stamme_(folk)" title="Stamme (folk)">stammer</a> og nasjoner. I henhold til <a href="/wiki/Muntlig_litteratur" title="Muntlig litteratur">muntlige fortellinger</a> til mange urfolk i Amerika, har de alltid levd der siden sin skapelse, beskrevet i omfattende rekke av <a href="/wiki/Skapelsesmyter" class="mw-redirect" title="Skapelsesmyter">skapelsesmyter</a>.<a href="#cite_note-3">[3]</a><a href="#cite_note-4">[4]</a> Oppkomsten av betegnelsen «indianer» skyldes en misforståelse hos oppdageren <a href="/wiki/Christofer_Columbus" title="Christofer Columbus">Christofer Columbus</a>, som i sin søken etter en sjøvei til Asia mente at han hadde kommet til «Vest-India».<a href="#cite_note-5">[5]</a><a href="#cite_note-6">[6]</a><a href="#cite_note-7">[7]</a> Amerika ble således kjent som <a href="/wiki/Vestindia" title="Vestindia">Vestindia</a> eller De vestindiske øyer, et navn som fortsatt benyttes for å vise til øyene i <a href="/wiki/Karibia" title="Karibia">Karibia</a>. Det førte til at det opprinnelige folket der ble omtalt som indianere, en betegnelse som ikke er akseptert av urbefolkningen, men som har blitt rådende etter anvendelse i over to århundrer. Samtidig omfatter ikke begrepet indianer urbefolkningen helt i nord av Amerika, <a href="/wiki/Inuitter" title="Inuitter">inuitter</a> og andre beslektede folk kollektivt omtalt som <a href="/wiki/Eskimo" title="Eskimo">eskimoer</a>. De første europeere i Nord-Amerika, <a href="/wiki/Norr%C3%B8n" title="Norrøn">norrøne</a> bosettere på <a href="/wiki/Gr%C3%B8nland" title="Grønland">Grønland</a> og <a href="/wiki/Vinland" title="Vinland">Vinland</a> på <a href="/wiki/1000-tallet" class="mw-redirect" title="1000-tallet">1000-tallet</a>, kalte urbefolkningen de møtte <a href="/wiki/Skr%C3%A6linger" class="mw-redirect" title="Skrælinger">skrælinger</a>, en historisk betegnelse som ikke lenger er i bruk.<a href="#cite_note-8">[8]</a> Urbefolkningen i Amerika var opprinnelig <a href="/wiki/Jegere_og_samlere" title="Jegere og samlere">jegere og samlere</a>, og noen er det fortsatt, særlig i <a href="/wiki/Amazonasregnskogen" title="Amazonasregnskogen">Amazonasregnskogen</a>. Noen utviklet bofaste jordbrukskulturer, som utviklet seg til høvdingdømmer og andre avanserte statsdannelser, i noen tilfeller med monumental <a href="/wiki/Arkitektur" title="Arkitektur">arkitektur</a> og urbane, velorganiserte <a href="/wiki/Storby" class="mw-redirect" title="Storby">storbyer</a>. Mange deler av Nord- og Sør-Amerika er fortsatt bosatt av de opprinnelige amerikanere; en del land har betydelige befolkninger, særlig <a href="/wiki/Belize" title="Belize">Belize</a>, <a href="/wiki/Bolivia" title="Bolivia">Bolivia</a>, <a href="/wiki/Colombia" title="Colombia">Colombia</a>, <a href="/wiki/Ecuador" title="Ecuador">Ecuador</a>, <a href="/wiki/Gr%C3%B8nland" title="Grønland">Grønland</a>, <a href="/wiki/Guatemala" title="Guatemala">Guatemala</a>, <a href="/wiki/Mexico" title="Mexico">Mexico</a> og <a href="/wiki/Peru" title="Peru">Peru</a>. På Grønland innvandret de dog først etter at de norrøne beboerne forsvant. Minst ett tusen forskjellige opprinnelige språk snakkes i Amerika, og noen av disse snakkes av flere millioner. Mange har også opprettholdt aspekter av sin opprinnelige praksis i ulik grad, inkludert <a href="/wiki/Religion" title="Religion">religion</a> og sosial organisering. Som med mange kulturer har også urbefolkningenes kulturer utviklet seg over tid og tatt til seg moderne behov. Noen urfolk lever fortsatt i relativ isolasjon fra det moderne samfunn, og noen få er helt <a href="/wiki/Isolerte_folk" title="Isolerte folk">uten kontakt</a>. <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Terminologi">Terminologi</h2>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Terminologi" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Terminologi">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Inuit_women_1907.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/68/Inuit_women_1907.jpg/250px-Inuit_women_1907.jpg" decoding="async" width="250" height="304" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/68/Inuit_women_1907.jpg/375px-Inuit_women_1907.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/68/Inuit_women_1907.jpg/500px-Inuit_women_1907.jpg 2x" data-file-width="2018" data-file-height="2453" /></a><figcaption>Inuittkvinne</figcaption></figure> Betegnelsen <a href="/wiki/Urfolk" title="Urfolk">urfolk</a> er nokså ny.[<a href="/wiki/Wikipedia:Unng%C3%A5_unnvikende_uttrykk" title="Wikipedia:Unngå unnvikende uttrykk">når?</a>] For urfolk over hele verden benyttet man tidligere ord som <a href="/wiki/Innf%C3%B8dt" class="mw-redirect" title="Innfødt">innfødt</a>, urinnvånere og lignende. For urfolket i Nord-Amerika er det mest vanlige begrepet på norsk indianer, avledet av den <a href="/wiki/Engelsk" title="Engelsk">engelske</a> betegnelsen Indian, som betyr <a href="/wiki/Indere" class="mw-redirect" title="Indere">inder</a>. <a href="/wiki/Christofer_Columbus" title="Christofer Columbus">Columbus</a> mente at han var kommet til <a href="/wiki/India" title="India">India</a>, og kalte dermed folket han møtte for indianere. Denne forestillingen avspeiles også i betegnelsen <a href="/wiki/Vestindia" title="Vestindia">Vestindia</a>. På språk som <a href="/wiki/Engelsk" title="Engelsk">engelsk</a> og <a href="/wiki/Spansk" title="Spansk">spansk</a> er indian og indio, som betyr det samme, nå forsøkt erstattet av mer korrekte og bredere indigenous og indígena. Dette gjelder ikke bare om urfolk i Amerika, men ordene brukes også om urfolk fra resten av verden. Den norske tilsvarende betegnelsen er urfolk, som for eksempel brukes av og om <a href="/wiki/Samene" class="mw-redirect" title="Samene">samene</a>. Bruken av norske ordet indianer står imidlertid sterkere i Norge ettersom det norske ordet ikke er identisk med betegnelsen for mennesker fra India i motsetning til på engelsk og spansk. Dette har Norge til felles med de fleste andre europeiske land. Et problem i bruken av betegnelsen «urfolk i Amerika», er at ordet indianere vanligvis defineres som alle urfolk i <a href="/wiki/Nord-Amerika" title="Nord-Amerika">Nord-Amerika</a> (unntatt <a href="/wiki/Inuitter" title="Inuitter">inuitter</a> og <a href="/wiki/Aleuter" title="Aleuter">aleuter</a>) og <a href="/wiki/S%C3%B8r-Amerika" title="Sør-Amerika">Sør-Amerika</a>. Betegnelsen «urfolk i Nord-Amerika og Sør-Amerika» må nødvendigvis omfatte inuitter og aleuter også, siden de også eksisterte ved den europeiske <a href="/wiki/Oppdagelsen_av_Amerika" title="Oppdagelsen av Amerika">«oppdagelsen» av Nord-Amerika</a>.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] Mens betegnelsen indigenous people er vanlig i <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a>, bruker <a href="/wiki/Canada" title="Canada">kanadiere</a> uttrykket <a href="/wiki/People_of_the_first_nations" class="mw-redirect" title="People of the first nations">people of the first nations</a>, det vil si «folk fra de opprinnelige stammene», i sin omtale av indianere og inuitter. <a href="/wiki/Store_norske_leksikon" title="Store norske leksikon">Store norske leksikon</a> fjernet i 2017 betegnelsen «indianer» fra sine artikler. Begrunnelsen var at betegnelsen ble innført av europeiske kolonister og har rasistisk undertone. Ifølge religionshistoriker Lars Kirkhusmo Pharo reflekterer betegnelsen også kunnskapsløshet om urbefolkningen i Amerika. Pharo uttalte at «amerikansk urfolk» (native Americans) heller ikke er tilfredsstillende fordi det legger til grunn en felles identitet som ikke finnes, det dreier seg om en rekke forskjellige kulturer og historier. Det engelske indian og det spanske indio blir stadig mindre brukt. Språkviter <a href="/wiki/Rolf_Theil" title="Rolf Theil">Rolf Theil</a> mener «indianer» ikke har samme negative klang på norsk som på engelsk.<a href="#cite_note-9">[9]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historie">Historie</h2>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Historie" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historie">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Innvandring_til_Amerika">Innvandring til Amerika</h3>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Innvandring til Amerika" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Innvandring til Amerika">rediger kilde</a>]</div> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Spreading_homo_sapiens_la.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/Spreading_homo_sapiens_la.svg/450px-Spreading_homo_sapiens_la.svg.png" decoding="async" width="450" height="210" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/Spreading_homo_sapiens_la.svg/675px-Spreading_homo_sapiens_la.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/Spreading_homo_sapiens_la.svg/900px-Spreading_homo_sapiens_la.svg.png 2x" data-file-width="1692" data-file-height="791" /></a><figcaption>Kart over <a href="/wiki/Tidlige_menneskelige_folkevandringer" title="Tidlige menneskelige folkevandringer">tidlige menneskelige folkevandringer</a><a href="#cite_note-10">[10]</a></figcaption></figure> Detaljene til den <a href="/wiki/Paleo-indianere" title="Paleo-indianere">paleo-indianske</a> innvandring til og gjennom Amerika, inkludert datoer og reiseruter, er fortsatt emne for pågående forskning og akademisk diskusjon.<a href="#cite_note-Pauketat2012-11">[11]</a><a href="#cite_note-CordellLightfoot2008-12">[12]</a> I henhold til <a href="/wiki/Arkeologi" title="Arkeologi">arkeologiske</a> og <a href="/wiki/Genetikk" title="Genetikk">genetiske</a> bevis, ble Nord- og Sør-Amerika de siste kontinentene som ble befolket av menneskeheten.<a href="#cite_note-Pauketat2012-11">[11]</a> I løpet av <a href="/wiki/Wisconsin-istiden" class="mw-redirect" title="Wisconsin-istiden">Wisconsin-istiden</a>, 50 000-17 000 år siden, ble havnivået så lavt at det gjorde det mulig for mennesker å bevege seg over <a href="/wiki/Beringlandbrua" class="mw-redirect" title="Beringlandbrua">Beringlandbrua</a> som knyttet <a href="/wiki/Sibir" title="Sibir">Sibir</a> i nordøstlige Asia til <a href="/wiki/Alaska" title="Alaska">Alaska</a> i nordvestlige Nord-Amerika.<a href="#cite_note-13">[13]</a><a href="#cite_note-Goebel-14">[14]</a> Alaska var <a href="/wiki/Refugium_(%C3%B8kologi)" title="Refugium (økologi)">isfri</a> grunnet <a href="/wiki/Regnskygge" title="Regnskygge">lite snøfall</a>, noe som gjorde det mulig for en liten befolkning å eksistere. <a href="/wiki/Innlandsis" title="Innlandsis">Innlandsisen</a> dekket det meste av Nord-Amerika under <a href="/wiki/Kvart%C3%A6r" title="Kvartær">kvartærtiden</a> og forhindret <a href="/wiki/Nomade" title="Nomade">nomadisk</a> bosetning og begrenset dem til Beringlandbrua for tusenvis av år.<a href="#cite_note-15">[15]</a><a href="#cite_note-16">[16]</a><a href="#cite_note-Genetic-17">[17]</a> <a href="/wiki/Genetikk" title="Genetikk">Genetiske</a> undersøkelser av urbefolkningen antyder at de første bosetterne i Amerika delte en enkelt liten befolkning som de nedstammet fra, en som utviklet seg i isolasjon, begrenset til Beringlandbrua.<a href="#cite_note-SpencerWells2-18">[18]</a> Denne isolasjonen i og ved Beringlandbrua kan ha vart mellom 10 000 og 20 000 år.<a href="#cite_note-19">[19]</a><a href="#cite_note-20">[20]</a><a href="#cite_note-21">[21]</a> Rundt 16 500 år siden begynte isbreene å smelte og gjorde det etter hvert mulig for denne befolkningen å bevege seg sørover og østover inn i Canada og bortenfor.<a href="#cite_note-CordellLightfoot2008-12">[12]</a><a href="#cite_note-22">[22]</a><a href="#cite_note-23">[23]</a> Disse folkene er antatt å ha blitt fulgt av flokker av <a href="/wiki/Pleistocen" title="Pleistocen">pleistocentidens</a> nå utdødde <a href="/wiki/Megafauna" title="Megafauna">megafauna</a> (store dyr som eksempelvis <a href="/wiki/Mammut" class="mw-redirect" title="Mammut">mammut</a>) langs de isfrie korridorene som åpnet seg.<a href="#cite_note-Genetic-17">[17]</a> Andre reiseruter som kan ha ført til innvandring, enten til fots eller ved primitive båter, ville ha gått langs <a href="/wiki/Stillehavet" title="Stillehavet">Stillehavets</a> nordvestlige kyst til Sør-Amerika.<a href="#cite_note-24">[24]</a> Bevis på det siste ville ha vært dekket av økning av havnivået til mer enn 120 meter siden siste istid.<a href="#cite_note-25">[25]</a> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Glyptodon_old_drawing.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a1/Glyptodon_old_drawing.jpg/250px-Glyptodon_old_drawing.jpg" decoding="async" width="250" height="158" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a1/Glyptodon_old_drawing.jpg/500px-Glyptodon_old_drawing.jpg 1.5x" data-file-width="653" data-file-height="412" /></a><figcaption><a href="/wiki/Paleo-indianere" title="Paleo-indianere">Paleo-indianere</a> jakter på en <a href="/w/index.php?title=Glyptodont&action=edit&redlink=1" class="new" title="Glyptodont (ikke skrevet ennå)">Glyptodont</a>, utdødd <a href="/wiki/Gomlere" title="Gomlere">gomledyr</a>.</figcaption></figure> Tidsrekkevidden på 40 000–16 500 er vanskelig å begrense nøyaktig og er åpen for akademisk diskusjon.<a href="#cite_note-Pauketat2012-11">[11]</a><a href="#cite_note-CordellLightfoot2008-12">[12]</a> Hva som er fastlagt er følgende: <ul><li>En opprinnelse i <a href="/wiki/Sentral-Asia" title="Sentral-Asia">Sentral-Asia</a>.</li> <li>Utstrakt innvandring og bosetning i Nord- og Sør-Amerika ved slutten av siste istid, en gang mellom 16 000–13 000 år før nåtiden.</li></ul> <a href="/wiki/Cloviskulturen" title="Cloviskulturen">Cloviskulturen</a>, den tidligste bestemt daterte forhistoriske <a href="/wiki/Paleo-indianere" title="Paleo-indianere">paleo-indianske</a> kulturen i Amerika, oppsto en gang rundt 11 500 RCBP (<a href="/wiki/Karbondatering" title="Karbondatering">karbondaterte</a> år før nåtiden)<a href="#cite_note-26">[26]</a> tilsvarende med mellom 13 500 til 13 000 kalenderår siden. I <a href="/wiki/2014" title="2014">2014</a> ble <a href="/wiki/Autosom" title="Autosom">autosomal</a> <a href="/wiki/DNA" title="DNA">DNA</a> av et barn som er 12 500+ år gammel sekvensert; barnet ble funnet i <a href="/wiki/Montana" title="Montana">Montana</a> funnet i nærheten av flere levninger som tilknyttet cloviskulturen.<a href="#cite_note-Rasmussen-27">[27]</a> Disse dataene indikerte at dette individet var fra en befolkning som direkte var forfedre til dagens urbefolkning i Nord- og Sør-Amerika. Implikasjonen her er at det var en tidlig divergens mellom befolkningene mellom nordlige og sentrale og sørlige Amerika. Hypotesen som hevdet at det var innvandringer senere enn cloviskulturen har blitt utelukket.<a href="#cite_note-Rasmussen-27">[27]</a> Tilsvarende har skjelettet til en tenåringspike (døpt til «Naia» etter en vannymfe fra <a href="/wiki/Gresk_mytologi" title="Gresk mytologi">gresk mytologi</a>) funnet i <a href="/wiki/2007" title="2007">2007</a> i et oversvømmet grottesystem i <a href="/w/index.php?title=Sistema_Sac_Actun&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sistema Sac Actun (ikke skrevet ennå)">Sistema Sac Actun</a> øst på <a href="/wiki/Yucat%C3%A1n" title="Yucatán">Yucatánhalvøya</a> i <a href="/wiki/Mexico" title="Mexico">Mexico</a>. Hennes <a href="/wiki/DNA" title="DNA">DNA</a> har blitt undersøkt og ved å være 13 000 år gammel er hun betraktet som det eldste genetisk intakte skjelettet som er funnet på den vestlige hemisfære. Hennes DNA indikerer at hun var fra en avstamning som var avledet fra Asia og er i overensstemmelse med DNA i dagens urbefolkning.<a href="#cite_note-28">[28]</a> Redskaper framstilt av stein, særskilt skrapere og pil- og spydspisser, er de fremste arkeologiske bevis på menneskelig aktivitet i Nord- og Sør-Amerika. <a href="/w/index.php?title=Litisk_analyse&action=edit&redlink=1" class="new" title="Litisk analyse (ikke skrevet ennå)">Litisk analyse</a>, <a href="/wiki/Steinalder" class="mw-redirect" title="Steinalder">steinaldermenneskenes</a> teknikk på å slå flak av steinredskaper for å spisse og bearbeide dem, er den teknikken som benyttes av arkeologer for å klassifisere kulturepoker i den forhistoriske tiden (se <a href="/wiki/Steinverkt%C3%B8y" title="Steinverktøy">Steinverktøy</a>).<a href="#cite_note-Method-29">[29]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Førkolumbisk_tid">Førkolumbisk tid</h3>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Førkolumbisk tid" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Førkolumbisk tid">rediger kilde</a>]</div> <ul><li>Se hovedartikkel, <a href="/wiki/F%C3%B8rkolumbisk" title="Førkolumbisk">Førkolumbisk</a></li></ul> <figure class="mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Langs_N.Amer.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a5/Langs_N.Amer.png/330px-Langs_N.Amer.png" decoding="async" width="300" height="272" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a5/Langs_N.Amer.png/500px-Langs_N.Amer.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a5/Langs_N.Amer.png/960px-Langs_N.Amer.png 2x" data-file-width="1290" data-file-height="1170" /></a><figcaption>Urbefolkningens språkfamilier i Nord-Amerika.</figcaption></figure> Førkolumbisk tid innebærer alle perioder i forhistorisk og historisk tid i Nord- og Sør-Amerika før den første kontakten, invasjonen og innvandringen fra Europa og siden Afrika gjorde seg gjeldende med sin innflytelse. Det er en tid som strekker seg fra den opprinnelige bosetning i <a href="/wiki/Paleolitikum" title="Paleolitikum">senpaleolittisk tid</a> og fram til <a href="/wiki/Europeisk_kolonisering_av_Amerika" title="Europeisk kolonisering av Amerika">den europeiske kolonisering</a> under <a href="/wiki/Tidlig_moderne_tid" title="Tidlig moderne tid">tidlig moderne tid</a>. Reelt sett var det den norrøne <a href="/wiki/Leiv_Eiriksson" title="Leiv Eiriksson">Leiv Eiriksson</a> den første europeer som oppdaget og gikk i land i Amerika rundt år <a href="/wiki/1000" title="1000">1000</a>, da i et område som han kalte <a href="/wiki/Vinland" title="Vinland">Vinland</a> og som siden ble hetende <a href="/wiki/Newfoundland" title="Newfoundland">Newfoundland</a>. Hans ekspedisjoner resulterte i flere bosetninger, men ingen som ble langvarige, og fikk således ingen betydning for den eksisterende befolkningen på kontinentet.<a href="#cite_note-30">[30]</a> Mens man teknisk sett viser til tiden før Christofer Columbus' sjøreiser i tiden <a href="/wiki/1492" title="1492">1492</a> til <a href="/wiki/1504" title="1504">1504</a>, i praksis innebærer begrepet vanligvis historien til de amerikanske urfolkenes kulturer fram til europeerne enten erobret eller betydelig påvirket dem, selv om dette skjedde tiår eller selv århundrer etter Columbus' første landgang.<a href="#cite_note-31">[31]</a> " Førkolumbisk" er benyttet særlig ofte i kontekst med de store stedegne sivilisasjonene i Amerika, særlig de i Mesoamerika (<a href="/wiki/Olmekere" title="Olmekere">olmekere</a>, <a href="/wiki/Toltekere" title="Toltekere">toltekere</a>, <a href="/wiki/Teotihuac%C3%A1n" title="Teotihuacán">teotihuacánere</a>, <a href="/wiki/Zapotekere" title="Zapotekere">zapotekere</a>, <a href="/wiki/Mixtekere" title="Mixtekere">mixtekere</a>, <a href="/wiki/Aztekere" title="Aztekere">aztekere</a>, <a href="/wiki/Mayakulturen" title="Mayakulturen">mayaene</a>) og de i <a href="/wiki/Andes" title="Andes">Andesfjellene</a> (<a href="/wiki/Inkariket" title="Inkariket">inkaene</a>, <a href="/wiki/Moche" title="Moche">mochere</a>, <a href="/wiki/Muisca" title="Muisca">muiskaere</a>, <a href="/w/index.php?title=Ka%C3%B1ariere&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kañariere (ikke skrevet ennå)">kañariere</a>). <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Indigenous_peoples_americas_1535.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/28/Indigenous_peoples_americas_1535.png/250px-Indigenous_peoples_americas_1535.png" decoding="async" width="250" height="346" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/28/Indigenous_peoples_americas_1535.png/375px-Indigenous_peoples_americas_1535.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/28/Indigenous_peoples_americas_1535.png/500px-Indigenous_peoples_americas_1535.png 2x" data-file-width="849" data-file-height="1176" /></a><figcaption>Etniske grupper i tiden rundt 1300-1535</figcaption></figure> Mange førkolumbiske sivilisasjoner etablerte vesenstrekk og kjennetegn som omfattet faste eller urbane bosetninger (storbyer), jordbruk, sivile og monumental arkitektur og komplekse sosiale hierarkier.<a href="#cite_note-32">[32]</a> En del av disse sivilisasjoner hadde lange forsvunnet før den første betydelige europeiske ankomsten på slutten av 1400- og begynnelsen av 1500-tallet, og er kjent kun gjennom <a href="/wiki/Muntlig_litteratur" title="Muntlig litteratur">muntlige fortellinger</a> og via arkeologiske undersøkelser. Andre var samtidige med denne perioden og er også kjent fra historiske vitnemål på tiden. Noen få, som mayaene, olmekere, mixtekere og <a href="/wiki/Nahua" title="Nahua">nahuafolket</a>, hadde sine egne skriftlige nedtegnelser. Imidlertid var de europeiske kolonistene, særlig de spanske <a href="/wiki/Conquistador" title="Conquistador">conquistadorene</a>, på denne tiden opptatt med å fjerne og ødelegge alle spor av ikke-kristne trosforestillinger, og kristne bål brant opp mange førkolumbiske skriftlige nedtegnelser. Kun noen få dokumenter forble skjulte og overlevde, og etterlot seg samtidig historie med glimt fra en oldtidskultur og kunnskap. I henhold til både den opprinnelige amerikanske og europeiske redegjørelser og dokumenter, hadde de amerikanske sivilisasjonene på den tiden europeerne kom, oppnådd mange og store prestasjoner.<a href="#cite_note-33">[33]</a> Eksempelvis bygde aztekere en av de største byene i verden, <a href="/wiki/Tenochtitlan" title="Tenochtitlan">Tenochtitlan</a>, oldtidsbyen på det samme sted hvor dagens <a href="/wiki/Mexico_by" title="Mexico by">Mexico by</a> nå ligger, og hadde en beregnet befolkning på rundt 200 000. Amerikanske sivilisasjoner hadde også imponerende prestasjoner innenfor astronomi og matematikk. <a href="/wiki/Domestisering" title="Domestisering">Domestiseringen</a> av <a href="/wiki/Mais" title="Mais">mais</a> eller korn krevde tusenvis av år med selektiv foredling. Både inuittene, urbefolkningen i Alaska og det nordlige Canada, og amerikanske indianere har <a href="/wiki/Skapelsesmyte" title="Skapelsesmyte">opphavsmyter</a> som forteller et mangfold av fortellinger om opphavet til de respektive folkene. En del har «alltid vært der», eller ble skapt av guder eller dyr, en del innvandret fra et særskilt kompasspunkt, og andre kom fra «over havet».<a href="#cite_note-34">[34]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Den_europeiske_koloniseringen">Den europeiske koloniseringen</h3>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Den europeiske koloniseringen" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Den europeiske koloniseringen">rediger kilde</a>]</div> <ul><li>Se hovedartikkel, <a href="/wiki/Europeisk_kolonisering_av_Amerika" title="Europeisk kolonisering av Amerika">Europeisk kolonisering av Amerika</a></li></ul> Den europeiske koloniseringen av Nord- og Sør-Amerika endret for alltid livene og kulturene til de eksisterende folkene på kontinentene. Selv om den nøyaktige antallet i befolkningen før europeerne ankom er ukjent, har forskere beregnet at de innfødte befolkningene ble minsket med mellom 80 og 90 prosent innenfor det første århundret. Den største årsaken var sykdommer. Kontinentene ble herjet av <a href="/wiki/Epidemi" title="Epidemi">epidemier</a> av sykdommer som <a href="/wiki/Kopper_(sykdom)" title="Kopper (sykdom)">kopper</a>, <a href="/wiki/Meslinger" title="Meslinger">meslinger</a> og <a href="/wiki/Kolera" title="Kolera">kolera</a>. Disse sykdommene ble fraktet over av europeere og spredte seg raskt i de nye områdene, selv der hvor hvite ennå ikke hadde ankommet. Urbefolkningen led under høy dødelighet grunnet at de ikke hadde <a href="/wiki/Immunforsvar" title="Immunforsvar">immunforsvar</a> mot for dem ukjente sykdommer. Tapene av liv førte til konflikter mellom kolonistene og de innfødte. Kolonistene bedrev også jevnlig massakrer på den innfødte befolkningen og gjorde dem til slaver.<a href="#cite_note-35">[35]</a><a href="#cite_note-36">[36]</a> I henhold til <a href="/wiki/Bureau_of_the_Census" title="Bureau of the Census">Det amerikanske folketellingsbyrået</a> (1894) førte <a href="/wiki/Indianerkrigene" title="Indianerkrigene">indianerkrigene</a> i USA på <a href="/wiki/1800-tallet" class="mw-redirect" title="1800-tallet">1800-tallet</a> til at rundt 19 000 hvite ble drept og rundt 30 000 indianere.<a href="#cite_note-37">[37]</a> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Reconstruction_of_Taino_village,_Cuba.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e5/Reconstruction_of_Taino_village%2C_Cuba.JPG/250px-Reconstruction_of_Taino_village%2C_Cuba.JPG" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e5/Reconstruction_of_Taino_village%2C_Cuba.JPG/500px-Reconstruction_of_Taino_village%2C_Cuba.JPG 1.5x" data-file-width="2272" data-file-height="1704" /></a><figcaption>Rekonstruksjon av en tainolandsby på Cuba.</figcaption></figure> Den første gruppen av urbefolkningen som møtte Columbus var de rundt 250 000 fra <a href="/wiki/Taino" title="Taino">tainofolket</a> på <a href="/wiki/Hispaniola" title="Hispaniola">Hispaniola</a>, øst for <a href="/wiki/Cuba" title="Cuba">Cuba</a>. De representerte den dominerende kulturen i <a href="/wiki/Antillene" title="Antillene">Antillene</a> og <a href="/wiki/Bahamas" title="Bahamas">Bahamas</a>. I løpet av de neste tretti årene var rundt 70 prosent av tainoene utryddet.<a href="#cite_note-Histoire-38">[38]</a> De hadde ingen immunitet mot sykdommene fra Europa, og utbrudd av <a href="/wiki/Meslinger" title="Meslinger">meslinger</a> og <a href="/wiki/Kopper_(sykdom)" title="Kopper (sykdom)">kopper</a> herjet befolkningen.<a href="#cite_note-39">[39]</a> Samtidig ble de også straffet for å motsette seg tvangsarbeid, til tross for grep foretatt av <a href="/wiki/Encomienda" title="Encomienda">encomienda</a>, et formynderskapsystem under den spanske koloniseringen for å trygge arbeidskraften mot andre indianerstammer og samtidig indoktrinere urbefolkningen i den katolske tro.<a href="#cite_note-40">[40]</a> Den umenneskelige slavetilværelsen førte til den siste store tainoopprøret. Ved 1507 var de rundt 60 000 og ved 1548 var den opprinnelige befolkningen mindre enn 500 mennesker.<a href="#cite_note-41">[41]</a> På 1530-tallet kunne spanjolene rapportere tilbake til de spanske myndighetene at det ikke lenger fantes noen igjen av tainofolket.<a href="#cite_note-42">[42]</a><a href="#cite_note-43">[43]</a> Leyes de Burgos, «lovene i Burgos», 1512-1513, var den første forsøk på å kontrollere de spanske kolonistenes oppførsel i Amerika med lovgivning, særskilt i henhold til de innfødte. Lovene forbød mishandling av innfødte og støttet konvertering til katolisismen.<a href="#cite_note-44">[44]</a> I praksis ble det vanskelig for den spanske kronen å håndheve disse lovene i fjerne kolonier. <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:FlorentineCodex_BK12_F54_smallpox.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7d/FlorentineCodex_BK12_F54_smallpox.jpg/250px-FlorentineCodex_BK12_F54_smallpox.jpg" decoding="async" width="250" height="193" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7d/FlorentineCodex_BK12_F54_smallpox.jpg/500px-FlorentineCodex_BK12_F54_smallpox.jpg 1.5x" data-file-width="640" data-file-height="494" /></a><figcaption>Tegning fra bok XII av <a href="/wiki/Florentinerkodeksen" title="Florentinerkodeksen">Florentinerkodeksen</a> (sammenstilt 1540–1585), som viser <a href="/wiki/Nahua" title="Nahua">nahuafolket</a> lide under sykdommen kopper.</figcaption></figure> Det har blitt framsatt en rekke teorier for tilbakegangen i antall for den opphavelige befolkningen: epidemiske sykdommer, konflikter og krig med europeere, og innbyrdes krigføring mellom de ulike stammene. Forskningen antyder at hovedgrunnen var epidemiske sykdommer.<a href="#cite_note-45">[45]</a> Opptil 90 til 95 prosent ble drept av kopper alene, eller i kombinasjon med andre faktorer.<a href="#cite_note-46">[46]</a> Ved at <a href="/wiki/Inkariket" title="Inkariket">inkaherskeren</a> <a href="/wiki/Huayna_Capac" class="mw-redirect" title="Huayna Capac">Huayna Capac</a> ble drept, enten av kopper eller meslinger, havnet <a href="/wiki/Inkariket" title="Inkariket">Inkariket</a> i en indre strid og borgerkrig som utarmet befolkningen ytterligere. Kopper var den første epidemiske sykdommen, <a href="/wiki/Tyfus" class="mw-disambig" title="Tyfus">tyfus</a> kom (antagelig) i 1545, <a href="/wiki/Influensa" title="Influensa">influensa</a> og kopper kom samtidig i 1558, kopper på nytt i 1589, <a href="/wiki/Difteri" title="Difteri">difteri</a> i 1614, meslinger i 1618 — de vedvarende sykdommene herjet den en gang så strålende sivilisasjonen. Kopper drepte også millioner i <a href="/wiki/Mexico" title="Mexico">Mexico</a>.<a href="#cite_note-47">[47]</a><a href="#cite_note-48">[48]</a> Da den spanske <a href="/wiki/Conquistador" title="Conquistador">conquistadoren</a> <a href="/wiki/P%C3%A1nfilo_de_Narv%C3%A1ez" title="Pánfilo de Narváez">Pánfilo de Narváez</a> ankom <a href="/wiki/P%C3%A1nfilo_de_Narv%C3%A1ez" title="Pánfilo de Narváez">Pánfilo de Narváez</a> den 23. april 1520 hadde han med seg koppersmitten og sykdommen herjet <a href="/wiki/Mexico" title="Mexico">Mexico</a> det neste tiåret, drepte kanskje 150 000 i <a href="/wiki/Tenochtitlan" title="Tenochtitlan">Tenochtitlan</a>, selve det sentrale delen i <a href="/wiki/Den_aztekiske_trippelalliansen" title="Den aztekiske trippelalliansen">Det aztekiske riket</a>, og bidro i stor grad til den militære seieren til <a href="/wiki/Hern%C3%A1n_Cort%C3%A9s" title="Hernán Cortés">Hernán Cortés</a> over aztekerne ved Tenochtitlan (dagens <a href="/wiki/Mexico_by" title="Mexico by">Mexico by</a>) i 1521.<a href="#cite_note-49">[49]</a> Utforskningen av <a href="/wiki/Karibia" title="Karibia">Karibia</a> førte til oppdagelsen av <a href="/wiki/Arawak_(folk)" title="Arawak (folk)">arawakfolket</a> i de små øyene i <a href="/wiki/Antillene" title="Antillene">Antillene</a>. Deres kultur var ødelagt ved <a href="/wiki/1650" title="1650">1650</a>, men inngifte førte til at genene deres fortsatte i den moderne befolkningen. I <a href="/wiki/Amazonasregnskogen" title="Amazonasregnskogen">Amazonasregnskogen</a> har urfolk forvitret i århundrer med kolonisering.<a href="#cite_note-50">[50]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:StaCeciliaAcatitlan.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/47/StaCeciliaAcatitlan.jpg/250px-StaCeciliaAcatitlan.jpg" decoding="async" width="250" height="232" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/47/StaCeciliaAcatitlan.jpg/375px-StaCeciliaAcatitlan.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/47/StaCeciliaAcatitlan.jpg/500px-StaCeciliaAcatitlan.jpg 2x" data-file-width="2304" data-file-height="2136" /></a><figcaption>Aztekerpyramiden ved Santa Cecilia Acatitlan i Mexico</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Aztec_-_Mask_-_Walters_2009201.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b6/Aztec_-_Mask_-_Walters_2009201.jpg/250px-Aztec_-_Mask_-_Walters_2009201.jpg" decoding="async" width="250" height="321" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b6/Aztec_-_Mask_-_Walters_2009201.jpg/500px-Aztec_-_Mask_-_Walters_2009201.jpg 1.5x" data-file-width="1404" data-file-height="1800" /></a><figcaption>Aztekisk maske av tre</figcaption></figure> Kontakt med sykdommer fra Europa som kopper og meslinger drepte mellom 50 og 67 prosent av urbefolkningen i Nord-Amerika i løpet av de første hundre etter at europeerne ankom.<a href="#cite_note-51">[51]</a> Rundt 90 prosent av den innfødte befolkningen i nærheten av <a href="/wiki/Massachusetts_Bay-kolonien" title="Massachusetts Bay-kolonien">Massachusetts Bay-kolonien</a> døde etter en epidemi av kopper i <a href="/wiki/1617" title="1617">1617</a>–<a href="/wiki/1619" title="1619">1619</a>.<a href="#cite_note-52">[52]</a><a href="#cite_note-53">[53]</a> I <a href="/wiki/1633" title="1633">1633</a> ble de innfødte i <a href="/wiki/Plymouth" title="Plymouth">Plymouth</a> smittet av kopper og som andre steder i Amerika raderte sykdommen ut hele befolkningen. Viruset nådde <a href="/wiki/Ontariosj%C3%B8en" title="Ontariosjøen">Ontariosjøen</a> i <a href="/wiki/1636" title="1636">1636</a> og landområdene til <a href="/wiki/Irokesere" title="Irokesere">irokeserindianerne</a> ved <a href="/wiki/1679" title="1679">1679</a>.<a href="#cite_note-54">[54]</a><a href="#cite_note-55">[55]</a> I løpet av <a href="/wiki/1770-tallet" class="mw-redirect" title="1770-tallet">1770-tallet</a> hadde koppersmitten drept minst 30 prosent av indianerne ved den amerikanske vestkysten.<a href="#cite_note-56">[56]</a> Kopperepidemier kom og gikk i 1780–1782, og på nytt i 1837–1838, og førte til ødeleggelser og drastisk befolkningsreduksjon blant prærieindianerne.<a href="#cite_note-57">[57]</a><a href="#cite_note-58">[58]</a> I 1832 etablerte det amerikanske myndighetene et <a href="/wiki/Vaksinasjon" class="mw-redirect" title="Vaksinasjon">vaksinasjonsprogram</a> for indianerne (The Indian Vaccination Act of 1832).<a href="#cite_note-59">[59]</a><a href="#cite_note-60">[60]</a> Gitt det fragmentariske vesen av informasjonene er det vanskelig å beregne den førkolumbisk befolkningen, men urbefolkningenes antall før kontakt med europeere har blitt beregnet ved å <a href="/wiki/Ekstrapolasjon" title="Ekstrapolasjon">ekstrapolering</a> små data. Således kan det ha eksistert opptil 37 millioner mennesker <a href="/wiki/1496" title="1496">1496</a> på begge kontinenter, fordelt på blant annet rundt 6 millioner i <a href="/wiki/Aztekere" title="Aztekere">aztekerriket</a>, 8 millioner i <a href="/wiki/Mayakulturen" title="Mayakulturen">mayastatene</a>, 12 millioner i <a href="/wiki/Inkariket" title="Inkariket">inkariket</a>, og rundt 11 millioner i hva som i dag er <a href="/wiki/Brasil" title="Brasil">Brasil</a>. Den laveste beregningen gitt en dødelighet grunnet sykdom på 90 prosent ved slutten 1600-tallet, gir til sammen 9 millioner i 1650.<a href="#cite_note-61">[61]</a> I dag (2010) er det rundt 800 000 brasilianere som klassifiserer seg selv som tilhørende urbefolkningen.<a href="#cite_note-62">[62]</a> Tallet er nok noe høyere. I januar 2007 rapporterte Fundação Nacional do Índio (<a href="/wiki/FUNAI" title="FUNAI">FUNAI</a>), Den nasjonale indianerstiftelsen tilstedeværelsen av 67 ulike stammer <a href="/wiki/Isolerte_folk" title="Isolerte folk">som lever isolert og uten kontakt</a> med den globale verden.<a href="#cite_note-63">[63]</a> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:%C3%8Dndios_em_uma_fazenda.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/%C3%8Dndios_em_uma_fazenda.jpg/250px-%C3%8Dndios_em_uma_fazenda.jpg" decoding="async" width="250" height="185" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/%C3%8Dndios_em_uma_fazenda.jpg/375px-%C3%8Dndios_em_uma_fazenda.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/%C3%8Dndios_em_uma_fazenda.jpg/500px-%C3%8Dndios_em_uma_fazenda.jpg 2x" data-file-width="1872" data-file-height="1386" /></a><figcaption>Indianere besøker en brasiliansk gård i Minas Gerais, maleri fra 1824.</figcaption></figure> Selv om virus var det dødeligste våpen, var europeiske angrep ødeleggende i seg selv. Det spanske conquistadorene var profesjonelle krigere som benyttet avansert europeisk militær taktikk, skytevåpen, kanoner og kavaleri. Deres enheter var ofte spesialisert i ulike former for kamp som krevde omfattende trening. Spanjolene hadde <a href="/wiki/Hest" title="Hest">hester</a> og <a href="/wiki/Muldyr" title="Muldyr">muldyr</a> til å frakte seg, griser til leve av, og hunder som kjempet for dem. De innfødte krigerne var stort sett infanteri utstyrt med håndvåpen og rustninger som varierte geografisk, og en del grupper besto av unge menn uten erfaring med krigføring. De innfødte hadde stort mot, fordelen av etablerte bosetninger, og i begynnelsen et stort tallmessig overtak. Europeernes taktikk med å <a href="/wiki/Splitt_og_hersk" title="Splitt og hersk">splitt og hersk</a>, å spille de ulike stammene opp mot hverandre, bidro til den innfødtes nederlag. For å beseire inkasivilisasjonen støttet de den ene siden i en borgerkrig. De veltet aztekersivilisasjonen ved å alliere seg med innfødte som hadde vært undertrykket av mer mektige stammer og kongeriker. Den hæren som Hernán Cortés beleiret Tenochtitlan med besto av 200 000 menn, derav soldater, hjelpere og annen støtte, men rundt 1 prosent var faktisk spanjoler.<a href="#cite_note-64">[64]</a> Spanjolene viste også en grusomhet og hensynsløshet i sin erobring og undertrykkelse av de stedegne sivilisasjoner. <a href="/wiki/Francisco_Pizarro" title="Francisco Pizarro">Francisco Pizarro</a>, en fjern fetter av <a href="/wiki/Hern%C3%A1n_Cort%C3%A9s" title="Hernán Cortés">Hernán Cortés</a>, ledet to ekspedisjoner mot Peru for å erobre inkariket i <a href="/wiki/1524" title="1524">1524</a> og <a href="/wiki/1526" title="1526">1526</a>. Begge feilet grunnet inkaenes motstand, dårlig vær og mangel på provisjoner. En tredje ekspedisjon forlot <a href="/wiki/Panama" title="Panama">Panama</a> i <a href="/wiki/1530" title="1530">1530</a>. Med en liten styrke greide Pizarro og hans menn å overfalle og ta til fange inkaherskeren <a href="/wiki/Atahualpa" title="Atahualpa">Atahualpa</a> den <a href="/wiki/16._november" title="16. november">16. november</a> <a href="/wiki/1532" title="1532">1532</a>. Spanjolene drepte deretter tusenvis av hans rådgivere, kommandanter og ubevæpnede betjening på den store plaza i <a href="/wiki/Cajamarca" title="Cajamarca">Cajamarca</a> mens den store inkahæren utenfor byen flyktet. Det markerte begynnelsen på erobringen av Inkariket. Spanjolene krevde løsepenger for inkaherskeren, og for oppfylle sin gulltørst, fylte inkaene et rom med <a href="/wiki/Gull" title="Gull">gull</a> og to rom med <a href="/wiki/S%C3%B8lv" title="Sølv">sølv</a> i løpet av to måneder. Likevel valgte Pizarro kvitte seg med Atahualpa. Etter en liksomrettssak hvor han ble funnet skyldig i opprør mot den spanske kronen, for å praktisere avgudsdyrking, og for å ha drept sin bror, og dømt til å brennes til døde. Atahualpa ble redselslagen da inkaene trodde at sjelen ikke kunne gå til etterlivet om legemet ble brent. Han lot seg da døpe til katolikk og ble deretter henrettet ved <a href="/wiki/Garotte" title="Garotte">garottering</a>.<a href="#cite_note-65">[65]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Jordbruk">Jordbruk</h2>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Jordbruk" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Jordbruk">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Buffalo_Hunt.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f6/Buffalo_Hunt.jpg/250px-Buffalo_Hunt.jpg" decoding="async" width="250" height="174" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f6/Buffalo_Hunt.jpg/500px-Buffalo_Hunt.jpg 1.5x" data-file-width="640" data-file-height="445" /></a><figcaption>Prærieindianer til hest på bisonjakt, maleri av George Catlin, 1844</figcaption></figure> I løpet av tusenvis av år, <a href="/wiki/Domestisering" title="Domestisering">domestiserte</a>, avlet og kultiverte urbefolkningen i Amerika en stor rekke av plantearter. Disse artene utgjør i dag 50–60 prosent av alle avlinger i verden.<a href="#cite_note-66">[66]</a> I bestemte tilfeller utviklet urfolket fullstendig nye arter og stammer gjennom <a href="/wiki/Avl" title="Avl">kunstig utvelgelse</a>, noe som var tilfellet med domestisering og kultiveringen av <a href="/wiki/Mais" title="Mais">mais</a> fra <a href="/wiki/Grasfamilien" title="Grasfamilien">en gressart</a> i dalene i sørlige Mexico. Tallrike slike landsbruksprodukter har beholdt sine opprinnelige navn på andre språk. Høylandene i Sør-Amerika var et senter for tidlig jordbruk. Genetisk undersøkelser av stort mangfold av oppdyrkelige og ville arter antyder at <a href="/wiki/Potet" title="Potet">poteten</a> har en enkelt opprinnelse i området av sørlige <a href="/wiki/Peru" title="Peru">Peru</a>,<a href="#cite_note-67">[67]</a> fra en art i Solanum tuberosum ssp. tuberosum. Over 99 prosent av alle moderne kultiverte poteter verden over er etterkommere av en underart stedegen til sørlige og sentrale <a href="/wiki/Chile" title="Chile">Chile</a>,<a href="#cite_note-68">[68]</a> Solanum tuberosum ssp. tuberosum, hvor den ble kultivert så lenge siden som 10 000 år siden.<a href="#cite_note-69">[69]</a><a href="#cite_note-70">[70]</a> I henhold til George Raudzens, «Det er åpenbart at i førkolumbiske tider strevde en del grupper med å overleve og ofte led under matmangel og sult mens andre hadde en variert og vesentlig diet.»<a href="#cite_note-71">[71]</a> Den vedholdende tørken i tiden rundt <a href="/wiki/850" title="850">850</a> e.Kr. som sammenfalt med sammenbruddet til den klassiske <a href="/wiki/Mayakulturen" title="Mayakulturen">mayasivilisasjonen</a>, og «sulten i En Hare», det vil si år <a href="/wiki/1454" title="1454">1454</a> e.Kr.<a href="#cite_note-72">[72]</a> var en betydelig katastrofe i Mexico.<a href="#cite_note-73">[73]</a> «En Hare» er det første året av 52-årige aztekiske kalendersyklus.<a href="#cite_note-74">[74]</a> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Pisac_Terrassen_medium.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/49/Pisac_Terrassen_medium.jpg/250px-Pisac_Terrassen_medium.jpg" decoding="async" width="250" height="168" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/49/Pisac_Terrassen_medium.jpg/500px-Pisac_Terrassen_medium.jpg 1.5x" data-file-width="730" data-file-height="490" /></a><figcaption><a href="/wiki/Andes" title="Andes">Andesfjellene</a> i inkaenes hellige dal i dagens Peru. Inkaenes jordbruksterrasser er fortsatt i bruk av deres etterkommere, <a href="/wiki/Quechua" title="Quechua">quechuatalende</a> høyfjellsbønder.</figcaption></figure> Innfødte i Nord-Amerika begynte å praktisere jordbruk for omtrentlig 4 000 år siden, sent i den arkaiske perioden i de nordamerikanske kulturer. Teknologien hadde hatt framgang til det punkt hvor keramikk var blitt vanlig og skogrydding i liten skala var blitt mulig. Samtidig hadde arkaiske indianere begynt å kontrollere <a href="/wiki/Ild" title="Ild">ild</a>. Det ble utført bevisst nedbrenning av vegetasjonen, <a href="/wiki/Svedjebruk" title="Svedjebruk">svedjebruk</a>, men kanskje også for å begrense konsekvensene av naturlige branner. Med skogrydding var det lettere å reise og gjorde det mulig å dyrke urter og bærplanter som var viktige både som <a href="/wiki/Medisin" title="Medisin">medisin</a>, smakstilsetning og mat.<a href="#cite_note-75">[75]</a> I de store elvedalen til elven <a href="/wiki/Mississippi_(elv)" title="Mississippi (elv)">Mississippi</a> merket europeerne at urbefolkningen administrerte skogslunder med nøtte- og frukttrær ikke langt fra byene og landsbyene, og deres hageanlegg og oppdyrkede marker. Lengre unna ble bevisst brenning benyttet i skog- og prærieområder for menneskeskapt landskapsendring.<a href="#cite_note-76">[76]</a> Mange av avlinger ble først domestisert av urbefolkningen i Amerika er i dag framstilt og benyttet globalt. Det fremste blant disse landbruksproduktene er mais. Andre viktige landbruksprodukter som er blitt vanlige og som har opphav i opprinnelige kulturen i Amerika er <a href="/wiki/Maniok" title="Maniok">maniok</a> (kassava), <a href="/wiki/Chiafr%C3%B8" class="mw-redirect" title="Chiafrø">chiafrø</a>, <a href="/wiki/Gresskar" title="Gresskar">gresskar</a>, pintobønner, <a href="/wiki/Hageb%C3%B8nne" title="Hagebønne">hagebønner</a>, limabønner, <a href="/wiki/Tomat" title="Tomat">tomat</a>, <a href="/wiki/Potet" title="Potet">potet</a>, <a href="/wiki/Avokado" title="Avokado">avokado</a>, <a href="/wiki/Pean%C3%B8tt" title="Peanøtt">peanøtter</a>, <a href="/wiki/Kakao" title="Kakao">kakao</a>, <a href="/wiki/Vanilje" title="Vanilje">vanilje</a>, <a href="/wiki/Hagejordb%C3%A6r" title="Hagejordbær">hagejordbær</a> (først dyrket i Bretagne etter å ha blitt krysset fram av to planter fra Amerika på 1750-tallet)<a href="#cite_note-77">[77]</a> <a href="/wiki/Paprika" class="mw-disambig" title="Paprika">paprika</a> (inkludert ulike varianter av <a href="/wiki/Pepperfrukt" class="mw-redirect" title="Pepperfrukt">pepperfrukter</a>, <a href="/wiki/Jalape%C3%B1o" title="Jalapeño">jalapeño</a>, <a href="/wiki/Paprikaslekta" class="mw-redirect" title="Paprikaslekta">chilipepper</a>), solsikkefrø, <a href="/wiki/Gummi" title="Gummi">gummi</a>, <a href="/wiki/Brasiltre" title="Brasiltre">brasiltre</a>, <a href="/wiki/Chicle" title="Chicle">chicle</a> (benyttet for lage <a href="/wiki/Tyggegummi" title="Tyggegummi">tyggegummi</a>), <a href="/wiki/Tobakk" title="Tobakk">tobakk</a>, <a href="/wiki/Koka" title="Koka">koka</a> (som har gitt både <a href="/wiki/Coca-Cola" title="Coca-Cola">Coca-Cola</a> og <a href="/wiki/Kokain" title="Kokain">kokain</a>) og en del arter av <a href="/wiki/Bomull" title="Bomull">bomull</a>. Hva som skilte matproduksjonen i <a href="/wiki/Den_nye_verden" title="Den nye verden">Den nye verden</a> og <a href="/wiki/Den_gamle_verden" title="Den gamle verden">Den gamle verden</a> var Amerikas mangel på trekkdyr (og ridedyr) som kunne domestiseres. Sør-Amerika hadde <a href="/wiki/Lama" title="Lama">lama</a> og <a href="/wiki/Alpakka" title="Alpakka">alpakka</a> som egnet seg, og manglet helt et dyr som <a href="/wiki/Hest" title="Hest">hest</a>, som først ble importert med europeerne. Da noen hester stakk fra de europeiske bosetningene, overtok urfolkene arten begjærlig før det hadde gått en generasjon på slutten av <a href="/wiki/1600-tallet" class="mw-redirect" title="1600-tallet">1600-tallet</a>. I begynnelsen av <a href="/wiki/1800-tallet" class="mw-redirect" title="1800-tallet">1800-tallet</a> var prærieindianerne berømte for sin dyktighet som ridende krigere og <a href="/wiki/Bison" title="Bison">bisonjegere</a> til hest. <a href="/wiki/Sau" class="mw-redirect" title="Sau">Sauen</a> kom med spanjolene og omformet <a href="/wiki/Navajo" class="mw-redirect" title="Navajo">navajosamfunnet</a> på lignende vis. De vevde ullteppene som navajoene i dag er kjent for er et resultat av dette kulturbidraget.<a href="#cite_note-78">[78]</a> <a href="/wiki/Mesoamerika" title="Mesoamerika">Mesoamerika</a> var en flaskehals som bremset spredningen av kulturplanter og domestiserte dyr mellom Nord- og Sør-Amerika. «Fem tusen år etter at lamaen var blitt domestisert i <a href="/wiki/Andes" title="Andes">Andesfjellene</a>, var olmekerne, mayaene, aztekerne og alle andre urfolkene i Mexico fremdeles uten pakkdyr og uten noen spiselige husdyr unntatt hunder.»<a href="#cite_note-79">[79]</a> <dl><dt>Omtrentlig historisk løpetid for sivilisasjonsutvikling</dt></dl> Følgende tabell fra <a href="/wiki/Jared_Diamond" title="Jared Diamond">Jared Diamond</a><a href="#cite_note-Diamond-80">[80]</a> gir en sammenstilning av utviklingen for de ulike deler av Amerika (sammenlignet med <a href="/wiki/England" title="England">England</a> i Den gamle verden). Under punktet for dyrehold er hunden utelatt da den ble domestisert tidligere enn andre til matproduksjon i både <a href="/wiki/Eurasia" title="Eurasia">Eurasia</a> og Amerika. Høvdingdømmer er utledet fra arkeologiske funn fra gravfunn, arkitektur og bosetningsmønstre. Tabellen er svært forenklet fra komplekse mengder av historiske data. Et forbehold er tidsforløpet at det er akademisk diskusjon om hvor gammel matproduksjonen for Amrika, og er stadig under revurdering.<a href="#cite_note-Diamond-80">[80]</a> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th></th> <th>Andesfjellene</th> <th>Amazonas</th> <th>Mesoamerika</th> <th>Østlige Nord-Amerika</th> <th>England </th></tr> <tr> <td>Planteforedling</td> <td>senest 3000 f.Kr.</td> <td>3000 f.Kr.</td> <td>senest 3000 f.Kr.</td> <td>2500 f.Kr.</td> <td>3500 f.Kr. </td></tr> <tr> <td>Dyrehold</td> <td>3500 f.Kr.</td> <td>?</td> <td>500 f.K.r</td> <td>---</td> <td>3500 f.Kr. </td></tr> <tr> <td>Keramikk</td> <td>3100-1800 f.Kr.</td> <td>6000 f.Kr.</td> <td>1500 f.Kr.</td> <td>2500 f.Kr.</td> <td>3500 f.Kr. </td></tr> <tr> <td>Landsbyer</td> <td>3100-1800 f.Kr.</td> <td>6000 f.Kr.</td> <td>1500 f.Kr.</td> <td>500 f.Kr.</td> <td>3000 f.Kr. </td></tr> <tr> <td>Høvdingdømmer</td> <td>senest 1500 f.Kr.</td> <td>1 e.Kr.</td> <td>1500 f.Kr.</td> <td>200 f.Kr.</td> <td>2500 f.Kr. </td></tr> <tr> <td>Metallredskaper (kobber/bronse)</td> <td>1000 f.Kr.</td> <td>---</td> <td>---</td> <td>---</td> <td>2000 f.Kr. </td></tr> <tr> <td>Stater</td> <td>1 e.Kr.</td> <td>---</td> <td>300 f.Kr.</td> <td>---</td> <td>500 e.Kr. </td></tr> <tr> <td>Skriftspråk</td> <td>---</td> <td>---</td> <td>600 f.Kr.</td> <td>---</td> <td>43. e.Kr. </td></tr> <tr> <td>Jernredskaper</td> <td>---</td> <td>---</td> <td>---</td> <td>---</td> <td>650 f.Kr. </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Kultur">Kultur</h2>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Kultur" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kultur">rediger kilde</a>]</div> <ul><li>Se hovedartikkel, <a href="/wiki/Indiansk_mytologi" title="Indiansk mytologi">Indiansk mytologi</a></li></ul> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Quechuawomanandchild.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2c/Quechuawomanandchild.jpg/250px-Quechuawomanandchild.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2c/Quechuawomanandchild.jpg/375px-Quechuawomanandchild.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2c/Quechuawomanandchild.jpg/500px-Quechuawomanandchild.jpg 2x" data-file-width="3072" data-file-height="2304" /></a><figcaption>Kvinne og barn fra <a href="/wiki/Quechuafolket" title="Quechuafolket">Quechuafolket</a>, <a href="/wiki/Andes" title="Andes">Andes</a>, <a href="/wiki/Peru" title="Peru">Peru</a></figcaption></figure> Kulturell praksis i Nord- og Sør-Amerika synes å ha vært delt hovedsakelig innenfor geografiske soner hvor folk som ikke var direkte beslektet tilpasset seg lignende teknologier og sosiale organisasjoner. Et eksempel på et slikt sosiokulturelt område<a href="#cite_note-81">[81]</a> er <a href="/wiki/Mesoamerika" title="Mesoamerika">Mesoamerika</a> (den sørlige delen av Nord-Amerika). Her førte en tusenårig historie med sameksistens og delt utvikling blant folkene i regionen til en noenlunde felles kultur med et komplekst sosialt og landbruksmønster. Et annet eksempel er den nordamerikanske prærien hvor mange ulike stammer fram til utpå 1800-tallet delte de kulturelle trekkene til nomadiske <a href="/wiki/Jegere_og_samlere" title="Jegere og samlere">jegere og samlere</a> basert hovedsakelig på <a href="/wiki/Bison" title="Bison">bisonjakt</a>. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Skriftsystemer">Skriftsystemer</h3>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Skriftsystemer" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Skriftsystemer">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Palenque_glyphs-edit1.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Palenque_glyphs-edit1.jpg/250px-Palenque_glyphs-edit1.jpg" decoding="async" width="250" height="174" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Palenque_glyphs-edit1.jpg/375px-Palenque_glyphs-edit1.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Palenque_glyphs-edit1.jpg/500px-Palenque_glyphs-edit1.jpg 2x" data-file-width="896" data-file-height="624" /></a><figcaption><a href="/wiki/Mayaskrift" title="Mayaskrift">Mayaskrift</a> i stukkgips hos Museo de sitio i <a href="/wiki/Palenque" title="Palenque">Palenque</a>, <a href="/wiki/Mexico" title="Mexico">Mexico</a></figcaption></figure> Utviklingen av <a href="/wiki/Skriving" title="Skriving">skriving</a> er blant de mange prestasjonene og innovasjonene av de førkolumbiske kulturene i Amerika. Uavhengig fra utviklingen av skrivesystemer i andre verdensdeler, frambrakte den mesoamerikanske regionen flere stedegne skrivesystemer på begynnelsen av 1000-tallet f.Kr. Hva som kan ha vært det eldste kjente eksempelet på en omfattende tekst er <a href="/w/index.php?title=Cascajalblokken&action=edit&redlink=1" class="new" title="Cascajalblokken (ikke skrevet ennå)">Cascajalblokken</a>, en steintavle funnet i <a href="/wiki/Mexico" title="Mexico">Mexico</a> tilhørende <a href="/wiki/Olmekere" title="Olmekere">olmekkulturen</a>. Olmekskrift er en form for hieroglyfer som har blitt indirekte datert fra keramikkskår funnet i den samme kontekst på den tiden da denne sivilisasjonen begynte forfalle i <a href="/wiki/San_Lorenzo_Tenochtitl%C3%A1n" title="San Lorenzo Tenochtitlán">San Lorenzo Tenochtitlán</a> en gang rundt 900 f.Kr.<a href="#cite_note-82">[82]</a> Olmekerne satte antagelig mønster for senere kulturer, som mayaene, zapotekerne og aztekerne. Derfor blir de ofte omtalt som Mesoamerikas modersivilisasjon. Mayaenes skriftsystemer (også kalt for <a href="/wiki/Hieroglyf" title="Hieroglyf">hieroglyfer</a> fra en overfladisk likhet med <a href="/wiki/Oldtidens_Egypt" title="Oldtidens Egypt">oldtidens egyptiske</a> skriftsystem) var en kombinasjon av <a href="/wiki/Fonetikk" title="Fonetikk">fonetiske</a> <a href="/wiki/Symbol" title="Symbol">symboler</a> og <a href="/wiki/Logogram" title="Logogram">logogrammer</a>. Det er ofte klassifisert som et logografisk eller et logosyllabisk skrivesystem hvor hvert <a href="/wiki/Stavelsesskrift" title="Stavelsesskrift">stavelsetegn</a> spilte en betydelig rolle (likt i funksjon med <a href="/wiki/Japansk_skrift" title="Japansk skrift">japansk skrift</a>). Det er et førkolumbiske skrivesystem kjent for å representere talespråket i sitt samfunn på fullstendig vis. Totalt sett hadde skriftsystemet mer enn tusen ulike ideogrammer (tegn), skjønt noen få er variasjoner av det samme tegnet eller meningen, og mange opptrer kun sjelden eller knyttet til særskilte lokaliteter. Ved en tid var det ikke mer enn rundt fem hundre tegn i bruk, rundt to hundre av disse (inkludert variasjoner) som hadde en fonetisk eller stavelsetolkning. De eldste inskripsjonene som er funnet er datert til 200-tallet f.Kr. ved det arkeologiske stedet San Bartolo i <a href="/wiki/Guatemala" title="Guatemala">Guatemala</a>.<a href="#cite_note-83">[83]</a> Mayaskriften fortsatte å være i bruk over hele Mesoamerika fram til kort tid før ankomsten av conquistadorene på 1500-tallet, og i isolerte områder helt fram til 1700-tallet, slik som <a href="/w/index.php?title=Nojpet%C3%A9n&action=edit&redlink=1" class="new" title="Nojpetén (ikke skrevet ennå)">Nojpetén</a>, hovedstaden i det siste mayakongedømmet som ble erobret av conquistadorene.<a href="#cite_note-84">[84]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Codex_Borbonicus,_p11_trecena13.PNG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/13/Codex_Borbonicus%2C_p11_trecena13.PNG/250px-Codex_Borbonicus%2C_p11_trecena13.PNG" decoding="async" width="250" height="245" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/13/Codex_Borbonicus%2C_p11_trecena13.PNG/500px-Codex_Borbonicus%2C_p11_trecena13.PNG 1.5x" data-file-width="702" data-file-height="687" /></a><figcaption>Side 13 av Kodeks Borbonicus.</figcaption></figure> Aztekiske <a href="/wiki/Kodeks" title="Kodeks">kodekser</a> ble skrevet med førkolumbiske billedspråk. Disse bøkene er blant de fremste skriftlige kildene til den aztekiske kulturen. Aztekiske kodekser skiller seg fra europeiske kodekser ved at de er i stor grad er illustrerte; de hadde ikke til hensikt å symbolisere talte eller skriftlige fortellinger.<a href="#cite_note-85">[85]</a> <a href="/wiki/Aztekisk_skrift" title="Aztekisk skrift">Aztekisk skrift</a> er også et <a href="/wiki/Piktogram" title="Piktogram">piktografisk</a> og <a href="/wiki/Ideogram" title="Ideogram">ideografisk</a> <a href="/wiki/Skriftsystem" title="Skriftsystem">skriftsystem</a> som blei brukt i det sentrale <a href="/wiki/Mexico" title="Mexico">Mexico</a> for å skrive <a href="/wiki/Klassisk_nahuatl" title="Klassisk nahuatl">klassisk nahuatl</a>. De aztekiske skrifttegna har ingen fast verdi, og tekstene må leses omtrent på samme måte som en <a href="/wiki/Rebus" title="Rebus">rebus</a>. De eneste standardiserte tegnene er for enkelte planter, dyr, kroppsdeler, naturfenomener og kulturelle objekter, samt navnene på de tjue første dagene i kalenderen. Spanske munker på 1500-tallet lærte seg urbefolkningens skrivere i deres samfunn å skrive deres språk med <a href="/wiki/Det_latinske_alfabetet" title="Det latinske alfabetet">latinske bokstaver</a>, og det er et stor antall lokale dokumenter på <a href="/wiki/Nahuatl" title="Nahuatl">nahuatl</a>, <a href="/wiki/Zapotekanske_spr%C3%A5k" title="Zapotekanske språk">zapotekansk</a>, <a href="/wiki/Mixtekisk" title="Mixtekisk">mixtekisk</a> og <a href="/wiki/Mayiske_spr%C3%A5k" title="Mayiske språk">mayiske språk</a> fra kolonitiden, mange av disse dokumentene var av juridisk art. den rike litteraturen på mayaspråk skrevet med det latinske alfabetet etter den spanske koloniseringen danner et viktig grunnlag for dagens forståelse av Amerikas førkolumbiske historie sett fra urbefolkningens synsvinkel.<a href="#cite_note-86">[86]</a> De nordamerikanske <a href="/wiki/Ojibwa" title="Ojibwa">ojibwaindianerne</a> benyttet wiigwaasabak til å skrive på, det vil si tekstsruller på barken av <a href="/wiki/Vanlig_bj%C3%B8rk" title="Vanlig bjørk">bjørk</a> (et enkelt skrivemateriale også norrøne folk i <a href="/wiki/Norden" title="Norden">Norden</a> og <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a> også benyttet for <a href="/wiki/Runer" title="Runer">runer</a>).<a href="#cite_note-87">[87]</a> Ojibwaene skrev i en form for skriftsystem bestående av et komplekse mønstre og former.<a href="#cite_note-88">[88]</a><a href="#cite_note-89">[89]</a> Den kanadiske stammen <a href="/wiki/Micmac" title="Micmac">micmac</a> (eller mi'kmaq) benyttet et lignende form for skrivesystem fra og med <a href="/wiki/1600-tallet" class="mw-redirect" title="1600-tallet">1600-tallet</a> bestående av hieroglyfer, et fonetiske system av logogrammer. De kalte det komqwejwi'kasikl, det vil si «sugefisk-skriving», en referanse til de sporene som <a href="/wiki/Sugefisker" title="Sugefisker">sugefisker</a> etterlater seg på den gjørmete bunnen av elvene.<a href="#cite_note-90">[90]</a> Urbefolkningen i <a href="/wiki/Canada" title="Canada">Canada</a> benyttet også et skrivesystem som kalles <a href="/wiki/Abugida" title="Abugida">Abugida</a> og som er bygd opp av tegn som står for en <a href="/wiki/Konsonant" title="Konsonant">konsonant</a> med en innebygd <a href="/wiki/Vokal" title="Vokal">vokallyd</a>. Språkgruppene <a href="/wiki/Algonkinske_spr%C3%A5k" title="Algonkinske språk">algonkinsk</a>, <a href="/wiki/Eskimoisk-aleutiske_spr%C3%A5k" title="Eskimoisk-aleutiske språk">eskimoisk-aleutisk</a> og <a href="/wiki/Athabaskiske_spr%C3%A5k" title="Athabaskiske språk">athabaskisk</a> var kjent med dette systemet. Det kalles på <a href="/wiki/Engelsk" title="Engelsk">engelsk</a> for Canadian Aboriginal syllabics.<a href="#cite_note-91">[91]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Musikk_og_kunst">Musikk og kunst</h3>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Musikk og kunst" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Musikk og kunst">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Apachefiddler.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0e/Apachefiddler.jpg/190px-Apachefiddler.jpg" decoding="async" width="190" height="253" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0e/Apachefiddler.jpg/285px-Apachefiddler.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0e/Apachefiddler.jpg/380px-Apachefiddler.jpg 2x" data-file-width="2282" data-file-height="3043" /></a><figcaption>Chasi, Warm Springs-apache spiller på en apachefele, <a href="/wiki/1886" title="1886">1886</a>.<a href="#cite_note-92">[92]</a></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Mystic_River_Singers_1024.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/de/Mystic_River_Singers_1024.jpg/250px-Mystic_River_Singers_1024.jpg" decoding="async" width="250" height="309" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/de/Mystic_River_Singers_1024.jpg/375px-Mystic_River_Singers_1024.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/de/Mystic_River_Singers_1024.jpg 2x" data-file-width="484" data-file-height="599" /></a><figcaption>Gruppa Mystic River Singers opptrer under en powwow i 1998.</figcaption></figure> Urfolkenes musikk i Nord-Amerika er bortimot fullstendig <a href="/w/index.php?title=Musikalsk_tekstur&action=edit&redlink=1" class="new" title="Musikalsk tekstur (ikke skrevet ennå)">monofonisk</a> (et instrument), men det er kjente unntak. Tradisjonell nordamerikansk musikk sentrer ofte rundt <a href="/wiki/Tromme" title="Tromme">trommer</a>. Skrangler, trepinner og rasper er også populære perkusjonsinstrumenter. <a href="/wiki/Fl%C3%B8yte" title="Fløyte">Fløyter</a> ble framstilt av sivrør, <a href="/wiki/Seder" class="mw-disambig" title="Seder">seder</a> og andre tresorter. Stemmingen av disse fløytene er ikke presise og avhenger av lengden på virket og størrelsen på fløytespillerhånda. <a href="/w/index.php?title=Apachefele&action=edit&redlink=1" class="new" title="Apachefele (ikke skrevet ennå)">Apachefelen</a> er <a href="/wiki/Strengeinstrument" title="Strengeinstrument">instrument med en streng</a>. Musikken til urfolket i sentrale <a href="/wiki/Mexico" title="Mexico">Mexico</a> og <a href="/wiki/Sentral-Amerika" class="mw-redirect" title="Sentral-Amerika">Sentral-Amerika</a> var ofte <a href="/wiki/Pentatonisk_skala" title="Pentatonisk skala">pentatonisk</a> (femtoneskala). Før den spanske erobringen var musikken en viktig del av religiøse seremonier, og omfattet et stort mangfold av instrumenter som trommer, fløyter, sjøsneglskall og lignende. Ingen levninger av strengeinstrumenter har blitt funnet før arkeologene oppdaget en krukke i <a href="/wiki/Guatemala" title="Guatemala">Guatemala</a>, tilskrevet mayakulturen fra sen klassisk tid (600–900 e.Kr.) som avbildet et strengeinstrument som siden har blitt rekonstruert. Dette instrumentet er et av svært få som er kjent i Amerika før introduksjonen av europeiske musikkinstrumenter. Når det spilles gir det fra seg en lyd som er svært lik knurringen til en <a href="/wiki/Jaguar" title="Jaguar">jaguar</a>.<a href="#cite_note-93">[93]</a> Urfolkenes billedkunst og kunsthåndverk utgjør en betydelig kategori innenfor verdenskunsten. Bidrag omfatter <a href="/wiki/Keramikk" title="Keramikk">keramikk</a>, <a href="/wiki/Malerkunst" title="Malerkunst">maleri</a>, smykker, vev, skulpturer, <a href="/wiki/Kurvfletting" title="Kurvfletting">kurvfletting</a>, utskjæring og perlebroderi.<a href="#cite_note-94">[94]</a> Ettersom det er altfor mange kunsthåndverkere som utgir seg for å være urfolk<a href="#cite_note-95">[95]</a> for å kunne profittere på interessen for primitiv og opphavelig <a href="/wiki/Kunst" title="Kunst">kunst</a> og <a href="/wiki/Kunsth%C3%A5ndverk" title="Kunsthåndverk">kunsthåndverk</a> i USA, har de amerikanske myndighetene vedtatt en lov for urfolks kunst, Indian Arts and Crafts Act of 1990, som krever at kunstnere må bevise at de er innrullert i en statlig eller <a href="/wiki/Etnografisk_klassifikasjon_av_urfolk_i_Amerika" title="Etnografisk klassifikasjon av urfolk i Amerika">en føderativ anerkjent stamme</a>. For å støtte den eksisterende og levende kunstframstillingen til urfolk i USA, i <a href="/wiki/Alaska" title="Alaska">Alaska</a> og på <a href="/wiki/Hawaii" title="Hawaii">Hawaii</a>,<a href="#cite_note-96">[96]</a> har <a href="/wiki/Ford-stiftelsen" title="Ford-stiftelsen">Ford-stiftelsen</a>, kunstkjennere og amerikanske indianerstammer opprettet en fond for talenter og etablert en nasjonal stiftelse for kunst framstilt av urfolk, Native Arts and Cultures Foundation, i 2007.<a href="#cite_note-97">[97]</a><a href="#cite_note-98">[98]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Demografi_for_samtidens_befolkninger">Demografi for samtidens befolkninger</h2>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Demografi for samtidens befolkninger" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Demografi for samtidens befolkninger">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Percentage_of_Amerindian_Population.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ef/Percentage_of_Amerindian_Population.png/250px-Percentage_of_Amerindian_Population.png" decoding="async" width="250" height="265" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ef/Percentage_of_Amerindian_Population.png/500px-Percentage_of_Amerindian_Population.png 1.5x" data-file-width="565" data-file-height="600" /></a><figcaption>Prosentandelen av urbefolkningen i de ulike land i Amerika.</figcaption></figure> Den følgende tabellen gir beregninger for hvert land i Nord- og Sør-Amerika av urbefolkningene og de med delvis slekt i den opphavelige befolkningen, hver uttrykt som en prosentandel av den samlede befolkningen. Den totale prosentandelen for hver av disse kategoriene er også gitt. Merk: disse kategoriene er definert inkonsekvent og målt forskjellig fra land til land. En del tall er basert på resultatene av generelle befolkningsundersøkelser mens andre er basert på selvidentifisert eller observert beregning. <table class="wikitable sortable"> <caption>Urbefolkningene i Amerika som beregnet prosentandel av landet samlede befolkningstall </caption> <tbody><tr> <th>Land </th> <th>Urbefolkning </th> <th>Ref. </th> <th>Delvis tilhørende urfolket </th> <th>Ref. </th> <th>Kombinert totalsum </th> <th>Ref. </th></tr> <tr> <th style="text-align:center; background:#dcdcdc;"><a href="/wiki/Nord-Amerika" title="Nord-Amerika">Nord-Amerika</a> </th></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Gr%C3%B8nland" title="Grønland">Grønland</a> </td> <td>89 % </td> <td><a href="#cite_note-greenland_abo-99">[99]</a> </td> <td>% </td> <td><a href="#cite_note-greenland_abo-99">[99]</a> </td> <td>89 % </td> <td><a href="#cite_note-greenland_abo-99">[99]</a> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Canada" title="Canada">Canada</a> </td> <td>1,8 % </td> <td><a href="#cite_note-canada_abo-100">[100]</a> </td> <td>3,6 % </td> <td><a href="#cite_note-canada_abo-100">[100]</a> </td> <td>5,4 % </td> <td><a href="#cite_note-canada_abo-100">[100]</a> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Mexico" title="Mexico">Mexico</a> </td> <td>12,8 % </td> <td><a href="#cite_note-CDI1-101">[101]</a> </td> <td>75 % </td> <td><a href="#cite_note-Lizcano_2005_pg_218-102">[102]</a> </td> <td>87,8 % </td> <td><a href="#cite_note-Lizcano_2005_pg_218-102">[102]</a> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/United_States" class="mw-redirect" title="United States">United States</a> </td> <td>0,9 % </td> <td><a href="#cite_note-USCensus-103">[103]</a> </td> <td>0,7 % </td> <td><a href="#cite_note-USCensus-103">[103]</a> </td> <td>1,7 % </td> <td><a href="#cite_note-USCensus-103">[103]</a> </td></tr> <tr> <th style="text-align:center; background:#dcdcdc;"><a href="/wiki/Sentral-Amerika" class="mw-redirect" title="Sentral-Amerika">Sentral-Amerika</a> </th></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Belize" title="Belize">Belize</a> </td> <td>16,7 % </td> <td><a href="#cite_note-celade-104">[104]</a> </td> <td>33,8 % </td> <td><a href="#cite_note-celade-104">[104]</a> </td> <td>50,5 % </td> <td><a href="#cite_note-celade-104">[104]</a> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Costa_Rica" title="Costa Rica">Costa Rica</a> </td> <td>1 % </td> <td><a href="#cite_note-Costa_Rica-105">[105]</a> </td> <td>15 % </td> <td><a href="#cite_note-Costa_Rica-105">[105]</a> </td> <td>16 % </td> <td><a href="#cite_note-Costa_Rica-105">[105]</a> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/El_Salvador" title="El Salvador">El Salvador</a> </td> <td>1 % </td> <td><a href="#cite_note-Salvador-106">[106]</a> </td> <td>90 % </td> <td><a href="#cite_note-Salvador-106">[106]</a> </td> <td>91 % </td> <td><a href="#cite_note-Salvador-106">[106]</a> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Guatemala" title="Guatemala">Guatemala</a> </td> <td>40,8 % </td> <td><a href="#cite_note-107">[107]</a> </td> <td>% </td> <td> </td> <td>% </td> <td> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Honduras" title="Honduras">Honduras</a> </td> <td>7 % </td> <td><a href="#cite_note-Honduras-108">[108]</a> </td> <td>90 % </td> <td><a href="#cite_note-Honduras-108">[108]</a> </td> <td>97 % </td> <td><a href="#cite_note-Honduras-108">[108]</a> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Nicaragua" title="Nicaragua">Nicaragua</a> </td> <td>5 % </td> <td><a href="#cite_note-Nicaragua-109">[109]</a> </td> <td>69 % </td> <td><a href="#cite_note-Nicaragua-109">[109]</a> </td> <td>74 % </td> <td><a href="#cite_note-Nicaragua-109">[109]</a> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Panama" title="Panama">Panama</a> </td> <td>6 % </td> <td><a href="#cite_note-Panama-110">[110]</a> </td> <td>84 % </td> <td><a href="#cite_note-Panama-110">[110]</a> </td> <td>90 % </td> <td><a href="#cite_note-Panama-110">[110]</a> </td></tr> <tr> <th style="text-align:center; background:#dcdcdc;"><a href="/wiki/Karibia" title="Karibia">Karibia</a> </th></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Antigua_og_Barbuda" title="Antigua og Barbuda">Antigua og Barbuda</a> </td> <td>% </td> <td> </td> <td>% </td> <td> </td> <td>% </td> <td> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Barbados" title="Barbados">Barbados</a> </td> <td>% </td> <td> </td> <td>% </td> <td> </td> <td>% </td> <td> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Bahamas" title="Bahamas">Bahamas</a> </td> <td>% </td> <td> </td> <td>% </td> <td> </td> <td>% </td> <td> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Cuba" title="Cuba">Cuba</a> </td> <td>0,1 % </td> <td> </td> <td>0,2 % </td> <td> </td> <td>0,3 % </td> <td> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Dominica" title="Dominica">Dominica</a> </td> <td>2,9 % </td> <td><a href="#cite_note-111">[111]</a> </td> <td>% </td> <td> </td> <td>% </td> <td> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Den_dominikanske_republikk" title="Den dominikanske republikk">Den dominikanske republikk</a> </td> <td>% </td> <td> </td> <td>% </td> <td> </td> <td>% </td> <td> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Grenada" title="Grenada">Grenada</a> </td> <td>~0 % </td> <td><a href="#cite_note-Grenada-112">[112]</a> </td> <td>~0 % </td> <td><a href="#cite_note-Grenada-112">[112]</a> </td> <td>~0 % </td> <td><a href="#cite_note-Grenada-112">[112]</a> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Haiti" title="Haiti">Haiti</a> </td> <td>~0 % </td> <td><a href="#cite_note-Haiti-113">[113]</a> </td> <td>~0 % </td> <td><a href="#cite_note-Haiti-113">[113]</a> </td> <td>~0 % </td> <td><a href="#cite_note-Haiti-113">[113]</a> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Jamaica" title="Jamaica">Jamaica</a> </td> <td>% </td> <td> </td> <td>% </td> <td> </td> <td>% </td> <td> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Puerto_Rico" title="Puerto Rico">Puerto Rico</a> </td> <td>0,4 % </td> <td><a href="#cite_note-114">[114]</a> </td> <td>84 % </td> <td><a href="#cite_note-115">[115]</a> </td> <td>84 % </td> <td> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Saint_Kitts_og_Nevis" title="Saint Kitts og Nevis">Saint Kitts og Nevis</a> </td> <td>% </td> <td> </td> <td>% </td> <td> </td> <td>% </td> <td> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Saint_Lucia" title="Saint Lucia">Saint Lucia</a> </td> <td>% </td> <td> </td> <td>% </td> <td> </td> <td>% </td> <td> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Saint_Vincent_og_Grenadinene" title="Saint Vincent og Grenadinene">Saint Vincent og Grenadinene</a> </td> <td>2 % </td> <td><a href="#cite_note-116">[116]</a> </td> <td>% </td> <td> </td> <td>% </td> <td> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Trinidad_og_Tobago" title="Trinidad og Tobago">Trinidad og Tobago</a> </td> <td>0,8 % </td> <td> </td> <td>88 % </td> <td> </td> <td>80 % </td> <td> </td></tr> <tr> <th style="text-align:center; background:#dcdcdc;"><a href="/wiki/S%C3%B8r-Amerika" title="Sør-Amerika">Sør-Amerika</a> </th></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Argentina" title="Argentina">Argentina</a> </td> <td>1,0 % </td> <td><a href="#cite_note-117">[117]</a> </td> <td>56 % </td> <td><a href="#cite_note-118">[118]</a> </td> <td>57 % </td> <td><a href="#cite_note-119">[119]</a> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Bolivia" title="Bolivia">Bolivia</a> </td> <td>55 % </td> <td><a href="#cite_note-Bolivia-120">[120]</a> </td> <td>30 % </td> <td><a href="#cite_note-Bolivia-120">[120]</a> </td> <td>85 % </td> <td><a href="#cite_note-Bolivia-120">[120]</a> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Brasil" title="Brasil">Brasil</a> </td> <td>0,4 % </td> <td><a href="#cite_note-121">[121]</a> </td> <td>% </td> <td> </td> <td>% </td> <td> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Chile" title="Chile">Chile</a> </td> <td>4,6 % </td> <td><a href="#cite_note-122">[122]</a> </td> <td>% </td> <td> </td> <td>% </td> <td> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Colombia" title="Colombia">Colombia</a> </td> <td>1 % </td> <td><a href="#cite_note-Colombia-123">[123]</a> </td> <td>58 % </td> <td><a href="#cite_note-Colombia-123">[123]</a> </td> <td>59 % </td> <td><a href="#cite_note-Colombia-123">[123]</a> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Ecuador" title="Ecuador">Ecuador</a> </td> <td>25 % </td> <td><a href="#cite_note-Ecuador-124">[124]</a> </td> <td>65 % </td> <td><a href="#cite_note-Ecuador-124">[124]</a> </td> <td>90 % </td> <td><a href="#cite_note-Ecuador-124">[124]</a> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Fransk_Guyana" title="Fransk Guyana">Fransk Guyana</a> </td> <td>% </td> <td> </td> <td>% </td> <td> </td> <td>% </td> <td> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Guyana" title="Guyana">Guyana</a> </td> <td>9,1 % </td> <td><a href="#cite_note-125">[125]</a> </td> <td>% </td> <td> </td> <td>% </td> <td> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Paraguay" title="Paraguay">Paraguay</a> </td> <td>1,7 % </td> <td><a href="#cite_note-126">[126]</a> </td> <td>95 % </td> <td><a href="#cite_note-127">[127]</a> </td> <td>96,7 % </td> <td> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Peru" title="Peru">Peru</a> </td> <td>45 % </td> <td><a href="#cite_note-Peru-128">[128]</a> </td> <td>37 % </td> <td><a href="#cite_note-Peru-128">[128]</a> </td> <td>82 % </td> <td><a href="#cite_note-Peru-128">[128]</a> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Surinam" title="Surinam">Surinam</a> </td> <td>2 % </td> <td><a href="#cite_note-129">[129]</a> </td> <td>% </td> <td> </td> <td>% </td> <td> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Uruguay" title="Uruguay">Uruguay</a> </td> <td>0 % </td> <td><a href="#cite_note-Uruguay-130">[130]</a> </td> <td>2,4 % </td> <td><a href="#cite_note-enha_asc-131">[131]</a> </td> <td>2,4 % </td> <td><a href="#cite_note-enha_asc-131">[131]</a> </td></tr> <tr style="text-align:right;"> <td><a href="/wiki/Venezuela" title="Venezuela">Venezuela</a> </td> <td>2,7 % </td> <td><a href="#cite_note-132">[132]</a> </td> <td>68 % </td> <td> </td> <td>70,7 % </td> <td> </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historie_og_status_i_ulike_land">Historie og status i ulike land</h2>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Historie og status i ulike land" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historie og status i ulike land">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Canada">Canada</h3>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Canada" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Canada">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Raven-and-the-first-men.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/ba/Raven-and-the-first-men.jpg/190px-Raven-and-the-first-men.jpg" decoding="async" width="190" height="143" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/ba/Raven-and-the-first-men.jpg/285px-Raven-and-the-first-men.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/ba/Raven-and-the-first-men.jpg/380px-Raven-and-the-first-men.jpg 2x" data-file-width="1000" data-file-height="750" /></a><figcaption>Bill Reids skulptur «Ravnen og de første mennesker». Ravnen representerer figuren <a href="/wiki/Luring" title="Luring">luringen</a> som er vanlig i mange ulike mytologier.</figcaption></figure> Urbefolkningen i Canada består av <a href="/wiki/First_Nations" title="First Nations">First Nations</a> («opprinnelige stammer»),<a href="#cite_note-133">[133]</a> inuitter,<a href="#cite_note-134">[134]</a> og <a href="/wiki/M%C3%A9tiser" title="Métiser">métiser</a> (som sporer sin avstamning fra både urbefolkningen og europeere).<a href="#cite_note-135">[135]</a> Betegnelser som indianer og eskimo har gått ut av bruk og oppfattet som nedsettende. Eskimo ble gitt av ikke-inuitter og ble sagt betydde spiser-rått-kjøtt.<a href="#cite_note-136">[136]</a> Hundrevis av de opprinnelige stammer utviklet handel, åndelige og sosiale hierarkier. Métiskulturen av blandet <a href="/wiki/Etnisitet" title="Etnisitet">etnisk</a> opphav.<a href="#cite_note-137">[137]</a> Det var vanligvis en mor som var urinnvåner, og en tid var det et skarpt skille mellom fransk métis født av <a href="/wiki/Fransk" title="Fransk">fransktalende</a> fedre, og anglo-métis av <a href="/wiki/England" title="England">engelske</a> eller <a href="/wiki/Skottland" title="Skottland">skotske</a> fedre, men i dag har de to kulturer utviklet seg til en métistradisjon.<a href="#cite_note-138">[138]</a><a href="#cite_note-139">[139]</a> Inuittene hadde mer begrenset samhandling med europeiske bosettere i den første peridoen.<a href="#cite_note-140">[140]</a> Ulike lover og avtaler har blitt opprettet og inngått mellom de europeiske innvandrerne og de opprinnelige stammene over hele Canada. Urfolkets rett til selvstyre gir muligheter for å håndtere aspekter av historie, kultur, politikk, helseomsorg og økonomi innenfor urfolkets samfunn. Selv om det ikke var uten konflikter, var de tidlige samhandlingene mellom europeere/kanadiere på den ene siden og de opprinnelige stammene og inuittene på den andre siden relativ fredelig sammenlignet med erfaringene til urfolkene i USA.<a href="#cite_note-141">[141]</a> Kombinert med en sen økonomisk utvikling i mange regioner,<a href="#cite_note-142">[142]</a> denne relative fredelig historien har gjort det mulig for den kanadiske utbefolkningen å ha ganske sterk innflytelse på den tidlige nasjonale kulturen samtidig som de bevarte sin egen identitet.<a href="#cite_note-143">[143]</a> Fra slutten av <a href="/wiki/1700-tallet" class="mw-redirect" title="1700-tallet">1700-tallet</a> har europeiske kanadiere oppmuntret urfolket å bli assimilert inn i sin egen kultur, kalt «kanadisk kultur».<a href="#cite_note-144">[144]</a> Disse forsøkene nådde et toppunkt på slutten av <a href="/wiki/1800-tallet" class="mw-redirect" title="1800-tallet">1800-tallet</a> og tidlig på <a href="/wiki/1900-tallet" class="mw-redirect" title="1900-tallet">1900-tallet</a> med tvungen integrering.<a href="#cite_note-145">[145]</a> National Aboriginal Day, «Nasjonal dag for urfolket», anerkjenner kulturene og bidragene til urfolkene i Canada.<a href="#cite_note-146">[146]</a> Det er i dag (per 2006) over 600 anerkjente myndigheter eller styregrupper for de opprinnelige stammer og som utgjør 1 172 790 mennesker tilhørende urfolket over hele Canada med særskilt kulturer, språk, kunst og musikk.<a href="#cite_note-147">[147]</a><a href="#cite_note-148">[148]</a><a href="#cite_note-149">[149]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="USA">USA</h3>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: USA" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen USA">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Norma_howard_choctaw.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/97/Norma_howard_choctaw.jpg/190px-Norma_howard_choctaw.jpg" decoding="async" width="190" height="154" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/97/Norma_howard_choctaw.jpg/285px-Norma_howard_choctaw.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/97/Norma_howard_choctaw.jpg/380px-Norma_howard_choctaw.jpg 2x" data-file-width="432" data-file-height="350" /></a><figcaption>Kunstner tilhørende <a href="/wiki/Choctaw" title="Choctaw">choctawstammen</a> i <a href="/wiki/Oklahoma" title="Oklahoma">Oklahoma</a>.</figcaption></figure> Urfolk i USA, inkludert deres etterkommere, er vanligvis kalt for amerindianere, «amerikanske indianere», eller ganske enkelt indianere i innlands i USA, men er offisielt kalt Native Americans, «innfødte amerikanere» av <a href="/wiki/Bureau_of_the_Census" title="Bureau of the Census">USCB</a> (det amerikanske folketellingsbyrået). I <a href="/wiki/Alaska" title="Alaska">Alaska</a> er innfødte, inkludert athabaskere, aleuter, alutiiqere, yup'ikfolket, haidafolket, <a href="/wiki/Inuitter" title="Inuitter">inuitter</a>, <a href="/w/index.php?title=Inupiater&action=edit&redlink=1" class="new" title="Inupiater (ikke skrevet ennå)">inupiater</a>, <a href="/wiki/Tlingit" title="Tlingit">tlingiter</a>, <a href="/wiki/Yupik" title="Yupik">yupiker</a>, kollektivt omtalt «alaskainnfødte».<a href="#cite_note-150">[150]</a> På <a href="/wiki/Hawaii" title="Hawaii">Hawaii</a> er innfødte <a href="/wiki/Polynesia" title="Polynesia">polynesiske</a> folk, som omfatter folket på <a href="/wiki/Marshall%C3%B8yene" title="Marshalløyene">Marshalløyene</a>, <a href="/wiki/Samoanere" title="Samoanere">samoanere</a>, <a href="/wiki/Tahiti" title="Tahiti">tahitere</a> og folket på <a href="/wiki/Tonga" title="Tonga">Tonga</a>, kollektivt omtalt som innfødte hawaiianere, noe som tidvis inkluderer løselig alle de innfødte amerikanere på de amerikanske øyene i <a href="/wiki/Stillehavet" title="Stillehavet">Stillehavet</a>.<a href="#cite_note-151">[151]</a> Innfødte amerikanere utgjør rundt 2 prosent av den totale befolkningen. I folketellingen i <a href="/wiki/2010" title="2010">2010</a> ble 2,9 millioner mennesker identifisert som innfødte amerikanere, innfødte hawaiianere og alaskainnfødte, og 5,2 millioner identifisert som amerikanske innfødte amerikanere, enten alene eller i kombinasjon med en eller flere <a href="/wiki/Etnisitet" title="Etnisitet">etnisiteter</a> eller andre folkeslag.<a href="#cite_note-uscensus-152">[152]</a> I <a href="/wiki/1990" title="1990">1990</a> var det rundt 1,8 millioner mennesker som selv identifiserte seg i folketellingen som amerikanske indianere.<a href="#cite_note-153">[153]</a> De enkelte indianerstammene har etablert egne kriterier for medlemskap, hvilket ofte er basert på loven (som går tilbake til <a href="/wiki/1705" title="1705">1705</a>) om <a href="/w/index.php?title=Blodkvantum&action=edit&redlink=1" class="new" title="Blodkvantum (ikke skrevet ennå)">blodkvantum</a> (viser til beskrivelsen av graden av arv for den enkelte innenfor en særskilt etnisk gruppe, eksempelvis 1/4 tilhørende omahastammen),<a href="#cite_note-154">[154]</a><a href="#cite_note-155">[155]</a> nedstamming i rette linje, eller residens (hvor man bor). Et mindretall av innfødte amerikanere lever i landenheter som kalles for <a href="/wiki/Indianerreservat" title="Indianerreservat">indianerreservater</a>. En del sørvestlige indianerstammer, slike som <a href="/w/index.php?title=Kumeyaayfolket&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kumeyaayfolket (ikke skrevet ennå)">kumeyaayfolket</a>, <a href="/w/index.php?title=Cocopahfolket&action=edit&redlink=1" class="new" title="Cocopahfolket (ikke skrevet ennå)">cocopahfolket</a>, <a href="/w/index.php?title=Pascua-yaqui-folket&action=edit&redlink=1" class="new" title="Pascua-yaqui-folket (ikke skrevet ennå)">pascua-yaqui-folket</a> og <a href="/wiki/Apache" title="Apache">apachene</a> befinner seg begge sider av den amerikanske-meksikanske grensen. <a href="/wiki/Irokesere" title="Irokesere">Irokesere</a> har lovlig rett til fritt å krysse grensen mellom USA og Canada. Blant de stammene som lever på begge sider av denne grensen er athabaskere, <a href="/wiki/Tlingit" title="Tlingit">tlingitere</a>, <a href="/wiki/Svartfot-sammenslutningen" title="Svartfot-sammenslutningen">svartfotindianere</a>, <a href="/w/index.php?title=Nakota&action=edit&redlink=1" class="new" title="Nakota (ikke skrevet ennå)">nakotaindianere</a>, creeindianere, anishinaabere, <a href="/wiki/Wyandoter" title="Wyandoter">wyandoter</a> (huroner), <a href="/wiki/Lenape" title="Lenape">lenaper</a>, <a href="/wiki/Micmac" title="Micmac">micmac</a> (mi'kmaq), <a href="/w/index.php?title=Penobscot&action=edit&redlink=1" class="new" title="Penobscot (ikke skrevet ennå)">penobscotere</a> og haudenosaunee. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Mexico">Mexico</h3>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Mexico" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Mexico">rediger kilde</a>]</div> <ul><li>Se hovedartikkel, <a href="/wiki/Urfolk_i_Mexico" title="Urfolk i Mexico">Urfolk i Mexico</a></li></ul> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Huichol_indian.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/84/Huichol_indian.jpg/250px-Huichol_indian.jpg" decoding="async" width="190" height="285" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/84/Huichol_indian.jpg/330px-Huichol_indian.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/84/Huichol_indian.jpg/500px-Huichol_indian.jpg 2x" data-file-width="2336" data-file-height="3504" /></a><figcaption> Kvinne fra <a href="/wiki/Huichol" title="Huichol">huicholfolket</a> fra Zacatecas.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Highland_Maya_Women_(crop).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a5/Highland_Maya_Women_%28crop%29.jpg/250px-Highland_Maya_Women_%28crop%29.jpg" decoding="async" width="190" height="285" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a5/Highland_Maya_Women_%28crop%29.jpg/330px-Highland_Maya_Women_%28crop%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a5/Highland_Maya_Women_%28crop%29.jpg/380px-Highland_Maya_Women_%28crop%29.jpg 2x" data-file-width="484" data-file-height="727" /></a><figcaption>To mayakvinner fra høylandet i <a href="/wiki/Chiapas" title="Chiapas">Chiapas</a>.</figcaption></figure> Det store området som i dag er Mexico var lokaliseringen til tallrike innfødte sivilisasjoner før ankomsten til spanske <a href="/wiki/Conquistador" title="Conquistador">conquistadorer</a>: <a href="/wiki/Olmekere" title="Olmekere">Olmekere</a>, som hadde sin blomstringstid mellom 1200 og 400 f.Kr. ved kystregionene av <a href="/wiki/Mexicogolfen" title="Mexicogolfen">Mexicogolfen</a>; <a href="/wiki/Zapotekere" title="Zapotekere">zapotekere</a> og <a href="/wiki/Mixtekere" title="Mixtekere">mixtekere</a>, som holdt i fjellregionene i <a href="/wiki/Oaxaca" title="Oaxaca">Oaxaca</a> og <a href="/wiki/Tehuantepeceidet" title="Tehuantepeceidet">Tehuantepeceidet</a>; <a href="/wiki/Mayakulturen" title="Mayakulturen">mayakulturen</a> på <a href="/wiki/Yucat%C3%A1n" title="Yucatán">Yucatánhalvøya</a> (og i naboområder i samtidens <a href="/wiki/Sentral-Amerika" class="mw-redirect" title="Sentral-Amerika">Sentral-Amerika</a>); <a href="/wiki/Pur%C3%A9pecha" title="Purépecha">purépechafolket</a> i dagens <a href="/wiki/Michoac%C3%A1n" title="Michoacán">Michoacán</a> og omliggende områder; og <a href="/wiki/Aztekere" title="Aztekere">aztekere</a> som fra sin sentrale hovedstad <a href="/wiki/Tenochtitlan" title="Tenochtitlan">Tenochtitlan</a> dominerte mye av den sentrale og sørlige delen av landet (og ikke-aztekiske innbyggerne i disse områdene) da spanjolen <a href="/wiki/Hern%C3%A1n_Cort%C3%A9s" title="Hernán Cortés">Hernán Cortés</a> første gang gikk i land ved <a href="/wiki/Veracruz" title="Veracruz">Veracruz</a>. I kontrast til hva som ellers er den vanlige regelen for resten av Nord-Amerika, er historien til kolonien <a href="/wiki/Ny-Spania" title="Ny-Spania">Ny-Spania</a> en historie om blanding av folkegruppene (mestizaje). <a href="/wiki/Mestis" title="Mestis">Mestizoer</a> er betegnelsen i Mexico for folk som ikke identifiserer seg selv med den opprinnelige befolkningen, og raskt kom til å utgjøre flertallet av koloniens befolkning; men rundt 6 prosent av Mexicos befolkning er identifisert som talere av et av de opprinnelige språkene. Comisión Nacional para el Desarrollo de los Pueblos Indígenas (CDI), «Nasjonalkommisjonen for urbefolkningens utviklingen», har identifisert 62 innfødte grupper i Mexico, hver av dem sitt eget unike språk.<a href="#cite_note-156">[156]</a> I delstatene <a href="/wiki/Chiapas" title="Chiapas">Chiapas</a> og <a href="/wiki/Oaxaca" title="Oaxaca">Oaxaca</a> og det indre av <a href="/wiki/Yucat%C3%A1n" title="Yucatán">Yucatánhalvøya</a> er flertallet av befolkning tilhørende urfolket. Store innfødte minoriteter, inkludert <a href="/wiki/Aztekere" title="Aztekere">aztekere</a> eller <a href="/wiki/Nahua" title="Nahua">nahuaere</a>, <a href="/wiki/Pur%C3%A9pecha" title="Purépecha">purépechaere</a>, <a href="/w/index.php?title=Mazahuaere&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mazahuaere (ikke skrevet ennå)">mazahuaere</a>, <a href="/wiki/Otom%C3%AD" title="Otomí">otomíere</a> og <a href="/wiki/Mixtekere" title="Mixtekere">mixtekere</a> er også boende i de sentrale regionene av Mexico. I det nordlige Mexico er den innfødte befolkningen en liten minoritet. Den meksikanske Loven om urfolkets språklige rettigheter gir alle innfødte språk, uansett hvor mange som snakker det, samme gyldighet som <a href="/wiki/Spansk" title="Spansk">spansk</a> i alle territorier hvor de blir snakket, og urfolk er berettiget til å kreve offentlige tjenester og dokumenter på sitt eget språk.<a href="#cite_note-157">[157]</a> Sammen med spansk, har loven gitt dem, mer enn 60 språk, statusen som «nasjonalspråk». Loven omfatter alle opprinnelige språk på de kontinentene i Amerika, uansett opprinnelse. Som sådan har CDI anerkjent språk til <a href="/w/index.php?title=Kiikaapoafolket&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kiikaapoafolket (ikke skrevet ennå)">kiikaapoafolket</a> som innvandret fra USA,<a href="#cite_note-158">[158]</a> og anerkjenner også språket til urfolk som har flyktet fra <a href="/wiki/Guatemala" title="Guatemala">Guatemala</a>.<a href="#cite_note-159">[159]</a> Den meksikanske regjeringen har fremmet og etablert tospråklige grunn- og videregående utdannelse i en del rurale, innfødte samfunn. Likevel er det kun rundt 67 prosent av dem (eller 5,4 prosent av landets totale befolkning) som snakker et opphavelig språk og kun en sjettedel av disse ikke snakker spansk (1,2 prosent av landets befolkning).<a href="#cite_note-160">[160]</a> Urfolk i Mexico har rett til fri selvbestemmelse under andre artikkel i landets lovgivning. I henhold til disse er urfolk gitt: retten til å beslutte indre former for sosial, økonomisk, politisk og kulturell organisasjon; retten til å benytte egne normative systemer for regulering så lenge som <a href="/wiki/Menneskerettigheter" title="Menneskerettigheter">menneskerettigheter</a> og <a href="/wiki/Likestilling" title="Likestilling">likestilling mellom kjønnene</a> er respektert; retten til å bevare og berike egne språk og kulturer; retten til å velge representanter for kommuneråd i de områder hvor urfolk er; blant andre rettigheter.<a href="#cite_note-161">[161]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Belize">Belize</h3>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Belize" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Belize">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Kek%27Chi_Maya_Children.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fc/Kek%27Chi_Maya_Children.jpg/190px-Kek%27Chi_Maya_Children.jpg" decoding="async" width="190" height="286" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fc/Kek%27Chi_Maya_Children.jpg/285px-Kek%27Chi_Maya_Children.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fc/Kek%27Chi_Maya_Children.jpg/380px-Kek%27Chi_Maya_Children.jpg 2x" data-file-width="2000" data-file-height="3008" /></a><figcaption>Mayabarn i Belize.</figcaption></figure> I <a href="/wiki/2010" title="2010">2010</a> var det 324 528 mennesker i <a href="/wiki/Belize" title="Belize">Belize</a>.<a href="#cite_note-belizetall-162">[162]</a> De fleste mayafolkene ble utryddet av sykdom og spanjolenes krigføring, og de tre mayagruppene som i dag bor der er <a href="/wiki/Yukatansk_maya" title="Yukatansk maya">yukatansk mayaer</a> (som kom fra Mexico på <a href="/wiki/1840-tallet" class="mw-redirect" title="1840-tallet">1840-tallet</a> for å unnslippe <a href="/w/index.php?title=Kastekrigen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kastekrigen (ikke skrevet ennå)">Kastekrigen</a>); <a href="/w/index.php?title=Mopanfolket&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mopanfolket (ikke skrevet ennå)">mopanfolket</a> (innfødte urfolk i Belize, men mange ble tvunget ut på 1700- og 1800-tallet av <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">britene</a> og til <a href="/wiki/Guatemala" title="Guatemala">Guatemala</a>); og <a href="/w/index.php?title=Q%27eqchi%27&action=edit&redlink=1" class="new" title="Q'eqchi' (ikke skrevet ennå)">q'eqchi'folket</a> (også skrevet kekchi), som opprinnelig flyktet til Belize fra Guatemala. I dag er det i Belize rundt 6000 yukatansk mayaer, rundt 10 557 mopanere,<a href="#cite_note-163">[163]</a> og 11 143 av q'eqchi'folket. Alle disse gruppene finnes også i nabolandene. Det finnes også andre minoritetsgrupper i Belize, som er et av de mest etisk flerkulturelle landet i verden. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Guatemala">Guatemala</h3>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Guatemala" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Guatemala">rediger kilde</a>]</div> Rundt 60 prosent av befolkningen i <a href="/wiki/Guatemala" title="Guatemala">Guatemala</a> er av hvit europeisk opprinnelse (spansk, tysk, italiensk, nederlandsk og andre), lokalt kalt for criollo, og dessuten <a href="/wiki/Mestis" title="Mestis">mestiser</a>, lokalt for ladino, det vil si blandet herkomst fra urbefolkningen og spanjoler. Den øvrige befolkningen, rundt 40 prosent nedstammer fra urbefolkningen og består av en rekke stammer, hvorav mayaene er den største av disse.<a href="#cite_note-164">[164]</a><a href="#cite_note-165">[165]</a> En av de minste gruppene er <a href="/w/index.php?title=Xinka&action=edit&redlink=1" class="new" title="Xinka (ikke skrevet ennå)">xinkafolket</a>, som nær ble utryddet, og de er ikke i slekt med mayaene og har et særegent språk som betraktes som et <a href="/wiki/Isolerte_spr%C3%A5k" title="Isolerte språk">isolerte språk</a>, uten beviselige slektskap med andre.<a href="#cite_note-166">[166]</a> Det er 16 214 i Guatemala som identifiserer seg som xinkaer.<a href="#cite_note-167">[167]</a> Som første- og andrespråk er <a href="/wiki/Spansk" title="Spansk">spansk</a> snakket av 93 prosent av befolkningen. Selv om rundt 40 prosent av befolkningen snakker et opphavelig språk (i tillegg til spansk), har disse språkene, mer enn tjue, ingen offisiell status. I henhold til Guatemalas egen folketelling er det 5 854 251 mennesker totalt sett (2011), og av disse utgjør urbefolkningen 14 636 487.<a href="#cite_note-168">[168]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Colombia">Colombia</h3>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Colombia" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Colombia">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Guambia,_Colombia.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Guambia%2C_Colombia.jpg/250px-Guambia%2C_Colombia.jpg" decoding="async" width="190" height="160" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Guambia%2C_Colombia.jpg/330px-Guambia%2C_Colombia.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Guambia%2C_Colombia.jpg/500px-Guambia%2C_Colombia.jpg 2x" data-file-width="857" data-file-height="720" /></a><figcaption>Noen av guambíafolket slapper av <a href="/wiki/Colombia" title="Colombia">Colombia</a></figcaption></figure> En minoritet innenfor Colombias stor befolkning av mestizo og afrokolobianere er landets urbefolkning som består av rundt 85 særskilte kulturer og mer enn 1 378 884 mennesker,<a href="#cite_note-169">[169]</a><a href="#cite_note-170">[170]</a> hvilket ikke er mer enn 3,4 prosent av helheten.<a href="#cite_note-IndigenousColombia-171">[171]</a> Et mangfold av kollektive rettigheter for urfolk er anerkjent i Colombias lovverk av 1991. En av innflytelsene er kulturen til <a href="/w/index.php?title=Muiscafolket&action=edit&redlink=1" class="new" title="Muiscafolket (ikke skrevet ennå)">muiscafolket</a>, en undergruppe av den større etniske <a href="/wiki/Chibchanske_spr%C3%A5k" title="Chibchanske språk">chibchaspråklige</a> gruppen, kjent for sin bruk av <a href="/wiki/Gull" title="Gull">gull</a>, som førte til <a href="/wiki/Legende" title="Legende">legenden</a> om <a href="/wiki/El_Dorado" class="mw-redirect" title="El Dorado">El Dorado</a>. På tiden av den spanske erobringen var chibchaene den største innfødte sivilisasjonen som geografisk befant seg mellom <a href="/wiki/Inkariket" title="Inkariket">Inkariket</a> og <a href="/wiki/Aztekere" title="Aztekere">de aztekiske rikene</a>. Urbefolkningen kalles for pueblos indígenas og rundt 80 prosent av dem lever i regionene <a href="/wiki/La_Guajira" title="La Guajira">La Guajira</a>, <a href="/wiki/Cauca_(departement)" title="Cauca (departement)">Cauca</a> og <a href="/wiki/Nari%C3%B1o" title="Nariño">Nariño</a>. <a href="/wiki/Amazonasbekkenet" title="Amazonasbekkenet">Amazonasregionen</a> i Colombia er sparsommelig befolket, men mer enn 70 forskjellige opprinnelige stammer har tilholdssted her.<a href="#cite_note-IndigenousColombia-171">[171]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Brasil">Brasil</h3>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Brasil" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Brasil">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:%C3%8Dndios_isolados_no_Acre_12.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/66/%C3%8Dndios_isolados_no_Acre_12.jpg/190px-%C3%8Dndios_isolados_no_Acre_12.jpg" decoding="async" width="190" height="133" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/66/%C3%8Dndios_isolados_no_Acre_12.jpg/285px-%C3%8Dndios_isolados_no_Acre_12.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/66/%C3%8Dndios_isolados_no_Acre_12.jpg/380px-%C3%8Dndios_isolados_no_Acre_12.jpg 2x" data-file-width="1000" data-file-height="699" /></a><figcaption>Medlemmer av <a href="/wiki/Isolerte_folk" title="Isolerte folk">ukontaktet stamme</a> fotografert fra fly den brasilianske delstaten <a href="/wiki/Acre_(Brasil)" title="Acre (Brasil)">Acre</a> i 2009.</figcaption></figure> Urfolket i Brasil, som kalles povos indígenas eller nativos brasileiros, teller rundt 700 000, eller kun 0,4 prosent av landets befolkning,<a href="#cite_note-Brazil_urged_to_protect_Indians-172">[172]</a> men millioner av brasilianere har nedstammer fra urbefolkningen.<a href="#cite_note-173">[173]</a> Urfolk finnes over hele det enorme området som utgjør Brasil, men de aller fleste bor i <a href="/wiki/Indianerreservat" title="Indianerreservat">indianerreservater</a> i den nordlige og vestlige delene av landet. På tiden da europeerne oppdaget landet var de innfødte hovedsakelig delvis <a href="/wiki/Nomade" title="Nomade">nomadiske</a> fiskere, <a href="/wiki/Jegere_og_samlere" title="Jegere og samlere">jegere og samlere</a>, og noen drev <a href="/wiki/Vekselbruk" title="Vekselbruk">vekseljordbruk</a>. Det er antatt flere millioner i 2000 ulike stammer som eksisterte på 1500-tallet døde kanskje opptil 90 prosent ut på grunn av europeisk bosetning og europeiske sykdommer. Mange ble assimilert inn i den generelle brasilianske befolkningen. I dag er det rundt 200 stammer, og rundt 150 forskjellige opprinnelige språk snakkes, fem av dem har mer enn 10 000 som praktiserer det, i henhold til folketelling i 2010, utført av Brasils institutt for geografi og statistikk (IBGE). I den samme undersøkelsen var det 817 000 som selv klassifiserte seg tilhørende urbefolkningen.<a href="#cite_note-174">[174]</a><a href="#cite_note-175">[175]</a> Den 18. januar 2007 rapporterte Fundação Nacional do Índio (<a href="/wiki/FUNAI" title="FUNAI">FUNAI</a>) at instituttet hadde bekreftet tilstedeværelsen av 67 forskjellige <a href="/wiki/Isolerte_folk" title="Isolerte folk">isolerte folk</a> i Brasil, opp 40 siden 2005. Med dette tillegget fikk Brasil flere ukontaktede stammer enn øya <a href="/wiki/Ny-Guinea" title="Ny-Guinea">Ny-Guinea</a> som tidligere hadde flest.<a href="#cite_note-176">[176]</a><a href="#cite_note-177">[177]</a> Å ta kontakt med isolerte stammer er risikabelt. I 2007 rapporterte avisen <a href="/wiki/Washington_Post" class="mw-redirect" title="Washington Post">Washington Post</a>: «Som det har blitt vist tidligere da ukontaktede stammer ble introdusert til andre befolkninger og mikrober de bærer, sykdommer så enkle som vanlig forkjølelse kan være dødelig. På 1970-tallet døde 185 medlemmer i panarástammen i løpet av to år etter at de bli oppdaget av slike sykdommer som forkjølelse og <a href="/wiki/Brennkopper" title="Brennkopper">brennkopper</a>, kun 69 overlevde.»<a href="#cite_note-178">[178]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Argentina">Argentina</h3>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Argentina" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Argentina">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Ni%C3%B1os_Selknam.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/84/Ni%C3%B1os_Selknam.jpg/190px-Ni%C3%B1os_Selknam.jpg" decoding="async" width="190" height="142" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/84/Ni%C3%B1os_Selknam.jpg/285px-Ni%C3%B1os_Selknam.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/84/Ni%C3%B1os_Selknam.jpg/380px-Ni%C3%B1os_Selknam.jpg 2x" data-file-width="650" data-file-height="486" /></a><figcaption>Barn fra selk'namfolket på Ildlandet, 1898.</figcaption></figure> <a href="/wiki/Argentina" title="Argentina">Argentina</a> har en befolkning på rundt 40 millioner innbyggere. I 2005 utgjorde urbefolkningen i Argentina rundt 600 329 mennesker, 1,6 prosent av helheten (et tall som antagelig er for lavt, i henold til IWGIA).<a href="#cite_note-179">[179]</a> Denne beregningen omfatter 457 363 som selv identifiserte seg som tilhørende en opprinnelig etnisk gruppe, og 142 363 som identifiserte seg som første generasjon etterkommer av urfolk.<a href="#cite_note-indec-180">[180]</a> Det er 35 folkgrupper eller stammer,<a href="#cite_note-indec-180">[180]</a> og de ti mest tallmessige er <a href="/wiki/Mapuche" title="Mapuche">mapuchefolket</a> (113 680 mennesker), <a href="/w/index.php?title=Qulla&action=edit&redlink=1" class="new" title="Qulla (ikke skrevet ennå)">qullafolket</a> (70 505), tobafolket (69 452), <a href="/wiki/Guarani_(folk)" title="Guarani (folk)">guaranifolket</a> (68 454), <a href="/w/index.php?title=Wich%C3%ADfolket&action=edit&redlink=1" class="new" title="Wichífolket (ikke skrevet ennå)">wichífolket</a> (40 036), <a href="/w/index.php?title=Diaguita&action=edit&redlink=1" class="new" title="Diaguita (ikke skrevet ennå)">diaguita</a>-<a href="/w/index.php?title=Calchaqu%C3%AD&action=edit&redlink=1" class="new" title="Calchaquí (ikke skrevet ennå)">calchaquí</a> (31 753), mocovífolket (15 837), huarpefolket (14 633), comechingónere (10 863) og tehuelchefolket (10 590). Mindre, men viktige folk er <a href="/wiki/Quechuafolket" title="Quechuafolket">quechuafolket</a> (6 739), <a href="/w/index.php?title=Charr%C3%BAafolket&action=edit&redlink=1" class="new" title="Charrúafolket (ikke skrevet ennå)">charrúafolket</a> (4 511), pilagáere (4 465), chanére (4 376) og chorotere (2 613). <a href="/w/index.php?title=Selk%27nam&action=edit&redlink=1" class="new" title="Selk'nam (ikke skrevet ennå)">Selk'namere</a> (eller onawoere) som levde på <a href="/wiki/Ildlandet" title="Ildlandet">Ildlandet</a> lengst sør i Argentina, rundt 10 000 i 1848, er nå bortimot utdødd i sin opphavelige form. I 1945 var det 25 og i 1974 døde den siste fullblods, men finnes etterkommere som delvis nedstammer fra folket.<a href="#cite_note-181">[181]</a> Språkene til stammene selk'nam, diaguita og tehuelch er i praksis utdødde. Provinsen <a href="/wiki/Jujuy" title="Jujuy">Jujuy</a> i nordvestlige Argentina er hvor de fleste bor, rundt 15 prosent, og provinsen <a href="/wiki/Patagonia" title="Patagonia">Patagonia</a> i sør har rundt 12 prosent.<a href="#cite_note-182">[182]</a> Fra å være flertallet i landet, har urbefolkningen blitt et forsvinnende mindretall. En årsak er den store innvandringen til Argentina i tiden 1850-1955, kun overgått av <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a>, og med mer enn land som <a href="/wiki/Canada" title="Canada">Canada</a>, <a href="/wiki/Brasil" title="Brasil">Brasil</a> og <a href="/wiki/Australia" title="Australia">Australia</a>.<a href="#cite_note-183">[183]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Bolivia">Bolivia</h3>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Bolivia" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Bolivia">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Pongo_0436b.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a6/Pongo_0436b.jpg/190px-Pongo_0436b.jpg" decoding="async" width="190" height="285" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a6/Pongo_0436b.jpg/285px-Pongo_0436b.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a6/Pongo_0436b.jpg/380px-Pongo_0436b.jpg 2x" data-file-width="3168" data-file-height="4752" /></a><figcaption>En boliviansk kvinne i tradisjonelle klær.</figcaption></figure> I <a href="/wiki/Bolivia" title="Bolivia">Bolivia</a> er det 62 prosent av hele befolkningen på 10 461 053 som selv beskrev seg som tilhørende et urfolk,<a href="#cite_note-184">[184]</a> men rundt 66,4 prosent ble registrert som tilhørende urfolk i folketellingen i 2001.<a href="#cite_note-185">[185]</a> Den største etniske opphavelige gruppene er <a href="/wiki/Quechuafolket" title="Quechuafolket">quechuafolket</a> (rundt 2,3 millioner), <a href="/wiki/Aymara" title="Aymara">aymarafolket</a> (1,4 millioner),<a href="#cite_note-186">[186]</a> <a href="/wiki/Chiquitano" title="Chiquitano">chiquitanofolket</a> (108 943),<a href="#cite_note-187">[187]</a> <a href="/wiki/Guarani_(folk)" title="Guarani (folk)">guaranifolket</a> (126 000) og mojeñofolket (69 000). Rundt 124 000 tilhører mindre stammer.<a href="#cite_note-188">[188]</a> Lovgivningen i Bolivia, vedtatt i 2009, anerkjenner 36 kulturer, hver av dem med sitt eget språk, som del av flernasjonal stat. Et stort antall de boliviansk bøndene i høylandet har beholdt sitt opprinnelige språk, kultur, skikker og kommunale organisering gjennom hele den spanske erobringen og i perioden etter uavhengigheten. De mobiliserte for å stå imot ulike forsøk på oppløsning av de kommunale eiendomsforholdene og krevde juridisk anerkjennelse av sitt høvdingstyre for videre kommunal organisering. Opprør skjedde hyppig fram til 1953.<a href="#cite_note-189">[189]</a> Det politiske partiet Movimiento Nacionalista Revolucionario (Nasjonale revolusjonære bevegelse), som styrte Bolivia fra 1952, bekjempet urfolkets rett til anerkjennelse og klassifiserte dem som campesinos, bønder. En ny selverkjennelse vokste fram på <a href="/wiki/1970-tallet" class="mw-redirect" title="1970-tallet">1970-tallet</a><a href="#cite_note-190">[190]</a> og urfolk på lavlandet på 1990-tallet albuet seg plass i den nasjonale politikken med marsjen for territorier og verdighet. Marsjen presset regjeringen til signere <a href="/wiki/ILO-konvensjonen_om_urfolks_rettigheter" title="ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter">ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter</a> og påbegynne den vedvarende prosessen om å anerkjenne urfolks områder. Det har blitt produsert en del radio- og fjernsynsprogrammer på innenfor <a href="/wiki/Quechua" title="Quechua">quechua</a>- og <a href="/wiki/Aymara" title="Aymara">aymaraspråk</a>. Konstitusjonsreformen av 1997 anerkjente Bolivia som et flerspråklig, flerkulturelt samfunn og innførte endringer i utdannelsesystemet. I <a href="/wiki/2005" title="2005">2005</a>, for første gang i landets historie, ble en fra urfolket og aymarastammen, <a href="/wiki/Evo_Morales" title="Evo Morales">Evo Morales</a>, valgt til landets president. Morales begynte å arbeide med sin politikk om selvstyre for urfolk som han startet i de østlige lavlandsområdene i august 2009, og således gjorde Bolivia det første landet i Sør-Amerika som bekreftet urfolks rett til å styre seg selv.<a href="#cite_note-en.mercopress.com-191">[191]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Peru">Peru</h3>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Peru" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Peru">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Qoyllur_Rit%27i_young_dancer.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ac/Qoyllur_Rit%27i_young_dancer.jpg/190px-Qoyllur_Rit%27i_young_dancer.jpg" decoding="async" width="190" height="288" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ac/Qoyllur_Rit%27i_young_dancer.jpg/285px-Qoyllur_Rit%27i_young_dancer.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ac/Qoyllur_Rit%27i_young_dancer.jpg/380px-Qoyllur_Rit%27i_young_dancer.jpg 2x" data-file-width="1551" data-file-height="2354" /></a><figcaption>Dansere i tradisjonell kledning ved <a href="/w/index.php?title=Qoyllur_Rit%27i&action=edit&redlink=1" class="new" title="Qoyllur Rit'i (ikke skrevet ennå)">Qoyllur Rit'i</a>, en festival for urfolk i Peru</figcaption></figure> I <a href="/wiki/Peru" title="Peru">Peru</a> utgjør urbefolkningen rundt 45 prosent av helheten på 29 248 943 innbyggere (2011).<a href="#cite_note-192">[192]</a> Comisión de la Verdad y Reconciliación («Kommisjonen for sannhet og forsoning») har derimot beregnet antallet urfolk til å utgjøre 31 prosent.<a href="#cite_note-Peru-128">[128]</a><a href="#cite_note-193">[193]</a> I førkolumbisk tid utgjorde de som levde i <a href="/wiki/Andes" title="Andes">Andes</a> en komplekst hierarkisk sivilisasjon med mange byer og store templer og monumenter gjort med framragende steinhogging. Med den spanske invasjonen døde det store flertallet av spansk krigføring og av europeiske sykdommer. Mange av de som overlevde ble assimilert inn i den store blandingsbefolkningen hvor de tapte sin opprinnelige kultur og språk. I de fjerne områdene av <a href="/wiki/Amazonasregnskogen" title="Amazonasregnskogen">Amazonasregnskogen</a> fortsetter urfolkene å slåss mot statsstøttet økonomisk vanskjøtsel, kulturell diskriminering og gjennomgående vold.<a href="#cite_note-194">[194]</a> Opphavelige peruanske tradisjoner og skikker har likevel formet måten som peruanerne i dag lever og oppfatter seg selv på. De mange <a href="/wiki/Arkeologi" title="Arkeologi">arkeologiske</a> utgravningene og ruinbyene utgjør noen av landets mest verdifulle kulturminner, slik som <a href="/wiki/Macchu_Picchu" class="mw-redirect" title="Macchu Picchu">Macchu Picchu</a>. <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Framvekst_av_politiske_bevegelser">Framvekst av politiske bevegelser</h2>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: Framvekst av politiske bevegelser" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Framvekst av politiske bevegelser">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Evomorales-cropped.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a0/Evomorales-cropped.jpg/190px-Evomorales-cropped.jpg" decoding="async" width="190" height="293" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/a0/Evomorales-cropped.jpg 1.5x" data-file-width="192" data-file-height="296" /></a><figcaption><a href="/wiki/Evo_Morales" title="Evo Morales">Evo Morales</a>, president av Bolivia.</figcaption></figure> Den første med opphav i urbefolkningen som demokratisk ble valgt til president i Latin-Amerika var <a href="/wiki/Benito_Juarez" class="mw-redirect" title="Benito Juarez">Benito Juarez</a>, en meksikaner fra den etniske gruppen <a href="/wiki/Zapotekere" title="Zapotekere">zapotekere</a>, i 1858.<a href="#cite_note-195">[195]</a> <a href="/wiki/Evo_Morales" title="Evo Morales">Evo Morales</a>, som tilhører <a href="/wiki/Aymara" title="Aymara">aymarafolket</a>, ble valgt til president i <a href="/wiki/Bolivia" title="Bolivia">Bolivia</a> i <a href="/wiki/2005" title="2005">2005</a> som den første fra landets urbefolkning. Han er blitt rost for å en forkjemper av urfolks rettigheter, antiimperialistisk og miljøforkjemper.<a href="#cite_note-196">[196]</a><a href="#cite_note-197">[197]</a> Representanter fra urbefolkningen og rurale organisasjoner fra de fremste søramerikanske landene, inkludert <a href="/wiki/Bolivia" title="Bolivia">Bolivia</a>, <a href="/wiki/Ecuador" title="Ecuador">Ecuador</a>, <a href="/wiki/Colombia" title="Colombia">Colombia</a>, <a href="/wiki/Chile" title="Chile">Chile</a> og <a href="/wiki/Brasil" title="Brasil">Brasil</a>, startet et forum for å støtte Morales' lovlige endringsprosess.<a href="#cite_note-198">[198]</a> I <a href="/wiki/Colombia" title="Colombia">Colombia</a> har ulike urfolksgrupper protestert mot at deres rettigheter er blitt nektet. Det ble organisert en marsj i <a href="/wiki/Cali" title="Cali">Cali</a> i oktober 2008 for å kreve at regjeringen lever opp til løftene om å beskytte urfolklandene, forsvare urfolk mot vold, og revurdere pakten om frihandel med USA.<a href="#cite_note-199">[199]</a> I de siste tiårene har det vært framvekst av politiske bevegelser for urfolks rettigheter i Amerika, særlige i Sør-Amerika. Disse er grupper som har organisert seg for oppnå ulike former for selvbestemmelse, anerkjennelse, og bevarelse av sin kultur. Organisasjoner som Coordinadora de las Organizaciones Indígenas de la Cuenca Amazónica (<a href="/w/index.php?title=COICA&action=edit&redlink=1" class="new" title="COICA (ikke skrevet ennå)">COICA</a>), «Koordinator for urfolks organisasjoner i Amazonasbekkenet», og Indianerrådet for Sør-Amerika (<a href="/wiki/CISA" class="mw-redirect" title="CISA">CISA</a>), er eksempler på bevegelser som strekker seg utover nasjonale grenser for å kjempe for rettighetene til urbefolkningen i Amazonas uansett hvor de er. Tilsvarende bevegelser for urfolkets rettigheter finnes også i Canada og USA med bevegelser som International Indian Treaty Council (<a href="/w/index.php?title=IITC&action=edit&redlink=1" class="new" title="IITC (ikke skrevet ennå)">IITC</a>), Internasjonale indianeravtalens råd, og tiltredelsen av urfolk i Unrepresented Nations and Peoples Organization (<a href="/wiki/UNPO" title="UNPO">UNPO</a>), «Ikkerepresenterte nasjoner og folks organisasjon». Det har også blitt en anerkjennelse urfolksbevegelser på internasjonalt nivå. <a href="/wiki/Forente_nasjoner" class="mw-redirect" title="Forente nasjoner">Forente nasjoner</a> har godkjent <a href="/w/index.php?title=FNs_erkl%C3%A6ring_om_urfolks_rettigheter&action=edit&redlink=1" class="new" title="FNs erklæring om urfolks rettigheter (ikke skrevet ennå)">Erklæring om urfolks rettigheter</a>,<a href="#cite_note-200">[200]</a> til tross for dissens fra flere land i Amerika. <figure class="mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Indalo_symbol.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/Indalo_symbol.svg/150px-Indalo_symbol.svg.png" decoding="async" width="150" height="141" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/Indalo_symbol.svg/225px-Indalo_symbol.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ae/Indalo_symbol.svg/300px-Indalo_symbol.svg.png 2x" data-file-width="48" data-file-height="45" /></a><figcaption>Symbol for urfolks rettigheter.</figcaption></figure> Her ble det blant annet slått fast at FN: <ul><li>bekrefter at urfolk er like mye verd som alle andre folk, samtidig som den anerkjenner alle folks rett til å være forskjellig, til å se på seg selv som forskjellig og til å bli respektert som det,</li> <li>også bekrefter at alle folk bidrar til det mangfold og den rikdom som finnes i de ulike sivilisasjonene og kulturene, som er menneskehetens felles arv,</li> <li>er bekymret over at urfolk opp gjennom historien har lidd urett som følge av at de blant annet har vært kolonisert og fratatt sine landområder, territorier og ressurser, og dermed blitt forhindret til å utøve sine rettigheter, særlig retten til utvikling i samsvar med sine egne behov og interesser,</li> <li>oppfordrer statene til gjennom konsultasjoner og samarbeid med vedkommende urfolk å oppfylle og effektivt gjennomføre alle sine forpliktelser i den grad de får anvendelse på urfolk etter internasjonale instrumenter, særlig forpliktelsene knyttet til menneskerettigheter.<a href="#cite_note-201">[201]</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Genetikk">Genetikk</h2>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Genetikk" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Genetikk">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Map_of_gene_flow_in_and_out_of_Beringia.jpg" class="mw-file-description"><img alt="Schematic illustration of maternal geneflow in and out of Beringia. Colours of the arrows correspond to approximate timing of the events and are decoded in the coloured time-bar. The initial peopling of Berinigia (depicted in light yellow) was followed by a standstill after which the ancestors of indigenous Americans spread swiftly all over the New World while some of the Beringian maternal lineages–C1a-spread westwards. More recent (shown in green) genetic exchange is manifested by back-migration of A2a into Siberia and the spread of D2a into north-eastern America that post-dated the initial peopling of the New World." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/67/Map_of_gene_flow_in_and_out_of_Beringia.jpg/300px-Map_of_gene_flow_in_and_out_of_Beringia.jpg" decoding="async" width="300" height="375" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/67/Map_of_gene_flow_in_and_out_of_Beringia.jpg/450px-Map_of_gene_flow_in_and_out_of_Beringia.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/67/Map_of_gene_flow_in_and_out_of_Beringia.jpg/600px-Map_of_gene_flow_in_and_out_of_Beringia.jpg 2x" data-file-width="708" data-file-height="884" /></a><figcaption>Skjematisk illustrasjon av strømmen av gener fra morssiden (mtDNA) som gikk inn og ut av <a href="/wiki/Beringlandbrua" class="mw-redirect" title="Beringlandbrua">Beringlandbrua</a>, fra 25 000 år siden og til i dag.</figcaption></figure> Det amerikanske kontinentet var det siste som ble kolonisert av <a href="/wiki/Homo_sapiens" class="mw-redirect" title="Homo sapiens">homo sapiens</a> etter at mennesket forlot <a href="/wiki/Afrika" title="Afrika">Afrika</a> for 50 000 år siden. Mot slutten av siste istid, for om lag 15 000 år siden, tok indianernes forfedre seg fra <a href="/wiki/Asia" title="Asia">Asia</a> over <a href="/wiki/Alaska" title="Alaska">Alaska</a> og spredte seg utover hele det nordlige og sørlige Amerika. Den <a href="/wiki/Genetikk" title="Genetikk">genetiske</a> historien til urfolket i Amerika fokuserer hovedsakelig på menneskelig <a href="/wiki/Y-kromosom" title="Y-kromosom">Y-kromosom</a> <a href="/wiki/DNA" title="DNA">DNA</a> <a href="/wiki/Haplogruppe" title="Haplogruppe">haplogrupper</a> og menneskelig <a href="/wiki/Mitokondrielt_DNA" title="Mitokondrielt DNA">mitokondrielt DNA</a> haplogrupper. «Y-DNA» er et kjønnskromosom som kun arves langs farssiden, fra far til sønn, mens «mtDNA» arves kun langs morssiden, fra mor til avkom av begge kjønn. Ingen <a href="/wiki/Rekombinasjon" title="Rekombinasjon">rekombinerer</a>, og således endres Y-DNA og mtDNA kun ved tilfeldig <a href="/wiki/Mutasjon" title="Mutasjon">mutasjon</a> ved hver generasjon uten blanding mellom foreldrenes genetiske materiale.<a href="#cite_note-202">[202]</a> <a href="/wiki/Autosom" title="Autosom">Autosomale</a> markører av «atDNA» er også benyttet, men skiller seg fra mtDNA eller Y-DNA ved at de overlapper betydelig.<a href="#cite_note-Griffiths-203">[203]</a> AtDNA er generelt benyttet for å måle gjennomsnittlig kontinent-av-arv i den genetiske blandingen eller tilsetningen i hele den menneskelige <a href="/wiki/Genom" title="Genom">genom</a> og beslektede, isolerte befolkninger («genetiske flaskehalser»).<a href="#cite_note-Griffiths-203">[203]</a> Genetisk undersøkelser av mitokondrielt DNA (mtDNA) av den amerikanske urbefolkningen og en del folk fra <a href="/wiki/Sibir" title="Sibir">Sibir</a> og <a href="/wiki/Sentral-Asia" title="Sentral-Asia">Sentral-Asia</a> har avslørt at den genetiske gruppen av <a href="/wiki/Tyrkiske_spr%C3%A5k" title="Tyrkiske språk">tyrkisktalende</a> folk i Sibir, som <a href="/w/index.php?title=Altajere&action=edit&redlink=1" class="new" title="Altajere (ikke skrevet ennå)">altajere</a>, <a href="/w/index.php?title=Khakassere&action=edit&redlink=1" class="new" title="Khakassere (ikke skrevet ennå)">khakassere</a>, <a href="/w/index.php?title=Sjorere&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sjorere (ikke skrevet ennå)">sjorere</a> og <a href="/w/index.php?title=Sojotere&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sojotere (ikke skrevet ennå)">sojotere</a>, som lever mellom <a href="/wiki/Altaj_(fjellkjede)" title="Altaj (fjellkjede)">Altajfjellene</a> og <a href="/wiki/Bajkalsj%C3%B8en" title="Bajkalsjøen">Bajkalsjøen</a> langs <a href="/wiki/Sajanfjellene" title="Sajanfjellene">Sajanfjellene</a>, er de som genetisk sett er nærmest urbefolkningen i Nord- og Sør-Amerika.<a href="#cite_note-204">[204]</a> Dette er delt av annen forskning som argumenterer at «forfedrene til amerikanske indianere var de første til skille ad fra den store asiatiske befolkningen i <a href="/wiki/Paleolitikum" title="Paleolitikum">mellompaleolittisk</a> tid.»<a href="#cite_note-205">[205]</a><a href="#cite_note-206">[206]</a> Det genetiske mønsteret indikerer at urfolket i Nord- og Sør-Amerika gikk i gjennom to særskilte genetiske episoder; først med første befolkningsinnvandringen, og deretter med den europeiske koloniseringen av Amerika.<a href="#cite_note-SpencerWells2-18">[18]</a><a href="#cite_note-207">[207]</a> Den førstnevnte er den bestemmende faktor for antallet <a href="/wiki/Gen" title="Gen">genavstamning</a>, <a href="/w/index.php?title=Zygositet&action=edit&redlink=1" class="new" title="Zygositet (ikke skrevet ennå)">zygositisk</a> mutasjoner og grunnlegge de haplotyper som er tilstedeværende i dagens urfolk i befolkningene i Amerika. Menneskelig bosetning av <a href="/wiki/Den_nye_verden" title="Den nye verden">Den nye verden</a> skjedde i flere etapper fra kysten av <a href="/wiki/Beringhavet" title="Beringhavet">Beringhavet</a>, med en innledning fra rundt 15 000- til 20 000-årlig opphold på <a href="/wiki/Beringlandbrua" class="mw-redirect" title="Beringlandbrua">Beringlandbrua</a> for en lite grunnleggende befolkning.<a href="#cite_note-SpencerWells2-18">[18]</a><a href="#cite_note-208">[208]</a><a href="#cite_note-209">[209]</a> Den <a href="/wiki/Mikrosatellitt" title="Mikrosatellitt">mikrosatellittiske</a> mangfold og grupperinger av Y-arven særskilt til Sør-Afrika indikerer at noen urfolk i Amerikas befolkning har blitt isolert siden den innledende bosetningen av regionen.<a href="#cite_note-210">[210]</a> De <a href="/wiki/Na-den%C3%A9-spr%C3%A5k" title="Na-dené-språk">na-dené-språklige</a>, <a href="/wiki/Inuitter" title="Inuitter">inuitter</a> og andre innfødte i <a href="/wiki/Alaska" title="Alaska">Alaska</a> framviser haplogruppe Q (Y-DNA)-mutasjoner (Q-M242), og de er særskilte fra andre urfolk i Amerika med forskjellige mtDNA- og atDNA-mutasjoner.<a href="#cite_note-211">[211]</a><a href="#cite_note-212">[212]</a><a href="#cite_note-213">[213]</a> Dette antyder at den tidligste innvandringen i de nordligste delene av Nord-Amerika og Grønland kom fra en senere migrasjonsbefolkninger.<a href="#cite_note-214">[214]</a><a href="#cite_note-215">[215]</a> Vitenskapelige bevis knytter de amerikanske urfolkene til befolkningen i Asia, særlig folk i østlige Sibir. Urfolk i Amerika har blitt knyttet til nordasiatiske befolkninger ved spredning av <a href="/wiki/Blodtype" class="mw-redirect" title="Blodtype">blodtyper</a> og i <a href="/wiki/Genetisk_kode" title="Genetisk kode">den genetiske sammensetningen</a> som er reflektert av <a href="/wiki/Molekyl" title="Molekyl">molekylær</a> data som DNA.<a href="#cite_note-216">[216]</a> Ganske få individer innvandret til Amerika etter istiden; ikke mer enn om lag hundre genetisk distinkte individer. På tross av dette utviklet ulike folkegrupper seg i svært forskjellige retninger gjennom historien, kulturelt som genetisk. Den genetiske differensiering mellom ulike grupper av urfolk i Mellom-Amerika er svært stor og har antagelig sin årsak i relativt små samfunn og liten kontakt mellom de ulike befolkningsgruppene. Da europeerne kom til Amerika ble denne kulturelle og genetiske diversiteten ble kraftig redusert.<a href="#cite_note-Stenøien-217">[217]</a> De smittsomme sykdommene fra Europa medførte høy dødelighet for urbefolkningen. Ved analyser av urbefolkningens etterkommere er det mulig å tidsfeste når den genetiske diversiteten var på sitt høyeste. Det var for om lag fem tusen år siden. Tidsrommet for katastrofen, da den genetiske variasjonen brått ble redusert, skjedde for omtrent fem hundre år og ved europeernes inntrenging.<a href="#cite_note-Stenøien-217">[217]</a> En undersøkelse fra 2013 publisert i Nature rapporterte at DNA funnet i levningene av en ung gutt som er 24 000 år gammel fra det arkeologiske stedet tilhørende <a href="/w/index.php?title=Mal%27ta-Buret%27-kulturen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mal'ta-Buret'-kulturen (ikke skrevet ennå)">Mal'ta-Buret'-kulturen</a> ved den russiske elven <a href="/wiki/Angara" title="Angara">Angara</a> antyder at opp til en tredjedel av urfolket i Amerika kan ha forfedre som kan bli sporet tilbake til vestlige <a href="/wiki/Eurasia" title="Eurasia">eurasiere</a> og som kan ha «hatt en mer nordøstlig spredningen for 24 000 år siden enn vanligvis antatt.»<a href="#cite_note-Raghavan-218">[218]</a> Undersøkelsen beregnet at «14 til 38 prosent av slekten til innfødte amerikanere kan ha hatt sin opprinnelse fra denne oldtidsbefolkningen,» skrev forfatterne,<a href="#cite_note-Raghavan-218">[218]</a> og «våre funn er betydningsfull på to nivåer. Først, det viser at sibirere i øvre paleolittisk tid kom fra en kosmopolitisk befolkning av tidlig moderne mennesker som spredde seg ut av Afrika til Europa og til sentrale og sørlige Asia. For det andre, paleoindianske skjeletter som Buhl-kvinnen<a href="#cite_note-219">[219]</a> med <a href="/wiki/Fenotype" class="mw-redirect" title="Fenotype">fenotypiske</a> trekk atypisk for dagens urfolk, kan bli forklart som en direkte historisk forbindelse til øvre paleolittiske Sibir.»<a href="#cite_note-Raghavan-218">[218]</a> En reiserute gjennom Beringlandbrua er vurdert som langt mer sannsynlig enn den spekulative <a href="/w/index.php?title=Solutr%C3%A9hypotesen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Solutréhypotesen (ikke skrevet ennå)">solutréhypotesen</a><a href="#cite_note-220">[220]</a> som hevder at europeere var blant de første som befolket Amerika.<a href="#cite_note-221">[221]</a> Et sammendrag i American Journal of Physical Anthropology 2012 hevder at «likhetene i alder og geografisk spredning av C4c og tidligere analysert X2a-slekt gir støtte til scenarioet om en tosidig opprinnelse for paleoindianere. Ved å ta hensyn til at C4c har dype røtter i den asiatiske andelen av <a href="/wiki/Fylogenetikk" title="Fylogenetikk">mtDNA-fylogeni</a> og er uten tvil av asiatisk opprinnelse, er funnene at C4c og X2a er karakteristisk av parallelle genetiske historier, avviser endelig den kontroversielle hypotesen om en atlantisk rute over isen inn i Nord-Amerika.»<a href="#cite_note-222">[222]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Senere_bølge_og_paleo-eskimoene">Senere bølge og paleo-eskimoene</h3>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=24" title="Rediger avsnitt: Senere bølge og paleo-eskimoene" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Senere bølge og paleo-eskimoene">rediger kilde</a>]</div> I februar 2010 rapporterte forskere at de hadde utført den første <a href="/wiki/Genomsekvensering" class="mw-redirect" title="Genomsekvensering">genomsekvenseringen</a> av et prehistorisk menneske. Ved bruk av hårfragmenter som var 4000 år gamle hadde Nasjonalmuseet i Danmark, Beijing Genomics Institute, og flere samarbeidende vitenskapelige institusjoner, analysert nesten 80 % av genomet til en mann som var paleo-eskimo. Mannen ble funnet på Grønland og antas å være fra den forhistoriske <a href="/wiki/Saqqaqkulturen" title="Saqqaqkulturen">saqqaqkulturen</a>. Basert på dette <a href="/wiki/Genom" title="Genom">genomet</a> mente forskerne at det hadde vært en distinkt, separat migrasjon av folk fra Sibir til Nord-Amerika for ca. 5500 år siden. De mente dette hadde skjedd uavhengig av tidligere migrasjonen til Amerika (se avsnittet over), og uavhengig den senere migrasjonen til inuittene (<a href="/wiki/Thulekulturen" title="Thulekulturen">thulekulturen</a>).<a href="#cite_note-Rasmussen-2010-223">[223]</a> Etterkommerne av denne andre bølgen nådde Grønland for ca. 4500 år siden, de siste etterkommerne deres igjen var <a href="/wiki/Dorsetkulturen" title="Dorsetkulturen">dorsetkulturen</a>. <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Se_også">Se også</h2>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=25" title="Rediger avsnitt: Se også" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen Se også">rediger kilde</a>]</div> <ul><li><a href="/wiki/Etnografisk_klassifikasjon_av_urfolk_i_Amerika" title="Etnografisk klassifikasjon av urfolk i Amerika">Etnografisk klassifikasjon av urfolk i Amerika</a></li> <li><a href="/wiki/Den_columbianske_utveksling" title="Den columbianske utveksling">Den columbianske utveksling</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=26" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=26" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-1"><a href="#cite_ref-1">^</a> Rasmussen, Morten; Anzick, Sarah L. et al (13. februar 2014): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nature.com/nature/journal/v506/n7487/full/nature13025.html">«The genome of a Late Pleistocene human from a Clovis burial site in western Montana»</a>, Nature 506, s. 225–229, doi:10.1038/nature13025 </li> <li id="cite_note-2"><a href="#cite_ref-2">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.news.ucdavis.edu/search/news_detail.lasso?id=9101">«Native Americans Descended From a Single Ancestral Group, DNA Study Confirms»</a>. UC Davis News & Information. 28. april 2009. </li> <li id="cite_note-3"><a href="#cite_ref-3">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.crystalinks.com/nativeamcreation.html">«Native American Myths of Creation»</a> </li> <li id="cite_note-4"><a href="#cite_ref-4">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.indians.org/indigenous-peoples-literature.html">«Indigenous Peoples' Literature Index»</a>, Indians.org </li> <li id="cite_note-5"><a href="#cite_ref-5">^</a> Wilton, David (2. desember 2004): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=cp0r3aa8EM8C&pg=PA163&lpg=PA163&dq=indian+%22in+dios%22+wilton#v=onepage&q&f=false">Word myths: debunking linguistic urban legends</a>. Oxford University Press, USA. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780195172843" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-19-517284-3</a>. s. 163 </li> <li id="cite_note-6"><a href="#cite_ref-6">^</a> Adams, Cecil (25. oktober 2001): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.straightdope.com/columns/read/1966/does-indian-derive-from-columbuss-description-of-native-americans-as-una-gente-in-dios">«Does Indian derive from Columbus's description of Native Americans as una gente in Dios?»</a>. The Straight Dope. </li> <li id="cite_note-7"><a href="#cite_ref-7">^</a> Herbst, Philip (1997): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/?id=UiZQH5gHuggC&pg=PA116">The Color of Words: An Encyclopaedic Dictionary of Ethnic Bias in the United States</a>. Intercultural Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781877864971" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-1-877864-97-1</a>. s. 116. </li> <li id="cite_note-8"><a href="#cite_ref-8">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.etymonline.com/index.php?term=Skraeling">«Skraeling»</a>, Online Etymology Dictonary </li> <li id="cite_note-9"><a href="#cite_ref-9">^</a> Indianar ut av språket. Dag og Tid, 17. november 2017 </li> <li id="cite_note-10"><a href="#cite_ref-10">^</a> Burenhult, Göran (2000): Die ersten Menschen, Weltbild Verlag, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/3828907415" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 3-8289-0741-5</a> </li> <li id="cite_note-Pauketat2012-11">^ <a href="#cite_ref-Pauketat2012_11-0">a</a> <a href="#cite_ref-Pauketat2012_11-1">b</a> <a href="#cite_ref-Pauketat2012_11-2">c</a> Pauketat, Timothy R. (2012): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=yf8j0b7gLvUC&pg=PA86">The Oxford Handbook of North American Archaeology</a>. Oxford University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780195380118" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-19-538011-8</a>. s. 86 </li> <li id="cite_note-CordellLightfoot2008-12">^ <a href="#cite_ref-CordellLightfoot2008_12-0">a</a> <a href="#cite_ref-CordellLightfoot2008_12-1">b</a> <a href="#cite_ref-CordellLightfoot2008_12-2">c</a> Cordell, Linda S.; Lightfoot, Kent; McManamon, Francis; Milner, George (2008): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=arfWRW5OFVgC&pg=RA3-PA249">Archaeology in America: An Encyclopedia</a> 4. ABC-CLIO. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780313021893" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-313-02189-3</a>. s. 3 </li> <li id="cite_note-13"><a href="#cite_ref-13">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cambridgedna.com/genealogy-dna-ancient-migrations-slideshow.php?view=step7">«An mtDNA view of the peopling of the world by Homo sapiens»</a>. Cambridge DNA Services. 2007. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://web.archive.org/web/20110511091253/https://www.cambridgedna.com/genealogy-dna-ancient-migrations-slideshow.php?view=step7">originalen</a> den 11. mai 2011 </li> <li id="cite_note-Goebel-14"><a href="#cite_ref-Goebel_14-0">^</a> Goebel, T.; Waters, M.R.; O'Rourke, D.H, (2008): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.centerfirstamericans.com/cfsa-publications/Science2008.pdf">«The Late Pleistocene Dispersal of Modern Humans in the Americas»</a> (PDF) i: Science (The Center for the Study of First Americans) 319 (5869), s. 1497–502. doi:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://dx.doi.org/10.1126%2Fscience.1153569">10.1126/science.1153569</a>. PMID <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18339930">18339930</a> </li> <li id="cite_note-15"><a href="#cite_ref-15">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nytimes.com/2014/03/13/science/linguistic-study-sheds-new-light-on-peopling-of-north-america.html?ref=science">«Pause Is Seen in a Continent’s Peopling»</a>. New York Times. 13. mars 2014. </li> <li id="cite_note-16"><a href="#cite_ref-16">^</a> Pielou, E.C. (1991): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.ca/books?id=MO4QFKshlVcC&lpg=PP1&dq=fter%20the%20Ice%20Age%20%3A%20The%20Return%20of%20Life%20to%20Glaciated%20North%20America&pg=PP1#v=onepage&q&f=true">After the Ice Age : The Return of Life to Glaciated North America</a>. University Of Chicago Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0226668126" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-226-66812-6</a>. </li> <li id="cite_note-Genetic-17">^ <a href="#cite_ref-Genetic_17-0">a</a> <a href="#cite_ref-Genetic_17-1">b</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://phys.org/news169474130.html">«The peopling of the Americas: Genetic ancestry influences health»</a>. Scientific American 14. august 2009 </li> <li id="cite_note-SpencerWells2-18">^ <a href="#cite_ref-SpencerWells2_18-0">a</a> <a href="#cite_ref-SpencerWells2_18-1">b</a> <a href="#cite_ref-SpencerWells2_18-2">c</a> Wells, Spencer; Read, Mark (2002): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=WAsKm-_zu5sC&lpg=PP1&dq=The%20Journey%20of%20Man&pg=PA138#v=onepage&q&f=true">The Journey of Man – A Genetic Odyssey</a>. Random House. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0812971469" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-8129-7146-9</a>. s. 138–140 </li> <li id="cite_note-19"><a href="#cite_ref-19">^</a> Than, Ker (2008): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.nationalgeographic.com/news/2008/02/080214-america-layover.html">«New World Settlers Took 20,000-Year Pit Stop»</a> i: National Geographic Society. </li> <li id="cite_note-20"><a href="#cite_ref-20">^</a> Sigurğardóttir, S.; Guicher, J.R.; Stefansson, K.; Donnelly, P. (2000): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1378010">«The mutation rate in the human mtDNA control region»</a> i: Am J Hum Genet 66 (5), s. 1599–609. doi:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://dx.doi.org/10.1086%2F302902">10.1086/302902</a>. PMC <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1378010">1378010</a>. PMID <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10756141">10756141</a>. </li> <li id="cite_note-21"><a href="#cite_ref-21">^</a> Viegas, Jennifer: «First Americans Endured 20,000-Year Layover» i: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.discovery.com/">Discovery News</a>. Sitat: «Archaeological evidence, in fact, recognizes that people started to leave Beringia for the New World around 40,000 years ago, but rapid expansion into North America didn't occur until about 15,000 years ago, when the ice had literally broken.» </li> <li id="cite_note-22"><a href="#cite_ref-22">^</a> Dyke, A.S.; Moore, A.; & Robertson, L. (2003): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://geopub.nrcan.gc.ca/moreinfo_e.php?id=214399">Deglaciation of North America.</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20120216073131/http://geopub.nrcan.gc.ca/moreinfo_e.php?id=214399">Arkivert</a> 16. februar 2012 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. Geological Survey of Canada Open File, 1574. (32 digitale kart i skala 1:7 000 000 med medfølgende digital kronologisk database og en poster (to ark) med fullstendig kartserie.) </li> <li id="cite_note-23"><a href="#cite_ref-23">^</a> Jordan, David K (2009): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.anthro.ucsd.edu/~dkjordan/arch/beringia.html">«Prehistoric Beringia»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140212155854/http://www.anthro.ucsd.edu/~dkjordan/arch/beringia.html">Arkivert</a> 12. februar 2014 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. Universitetet i California-San Diego. </li> <li id="cite_note-24"><a href="#cite_ref-24">^</a> Fladmark, K. R. (2. januar 1979): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.jstor.org/discover/10.2307/279189?sid=21105862025471&uid=3738744&uid=4&uid=2">«Alternate Migration Corridors for Early Man in North America»</a> i: American Antiquity 44 (1), s. 55-69; JSTOR 279189. </li> <li id="cite_note-25"><a href="#cite_ref-25">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.realclimate.org/index.php/archives/2009/01/sea-will-rise-to-levels-of-last-ice-age/">68 Responses to "«Sea will rise 'to levels of last Ice Age»</a>, Center for Climate Systems Research, Columbia University </li> <li id="cite_note-26"><a href="#cite_ref-26">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.enotes.com/arch-encyclopedia/rcybp">The Concise Oxford Dictionary of Archaeology</a>. Enotes.com. </li> <li id="cite_note-Rasmussen-27">^ <a href="#cite_ref-Rasmussen_27-0">a</a> <a href="#cite_ref-Rasmussen_27-1">b</a> Rasmussen, M.; Anzick, S. L. et al. (13. februar 2014): «The genome of a Late Pleistocene human from a Clovis burial site in western Montana» i: Nature 506 (7487), s. 225–229. doi:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://dx.doi.org/10.1038%2Fnature13025">10.1038/nature13025</a>. PMID <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24522598">24522598</a>. </li> <li id="cite_note-28"><a href="#cite_ref-28">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.abc.net.au/news/2014-05-16/13000-year-old-skeleton-found-in-mexican-cave/5456472">«13,000-year-old skeleton found in Mexican cave oldest ever uncovered in western hemisphere: study»</a>, ABC Online, 16. mai 2014 </li> <li id="cite_note-Method-29"><a href="#cite_ref-Method_29-0">^</a> Willey, Gordon & Phillips, Philip (1958): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.questia.com/PM.qst?a=o&d=6136197">«Method and Theory in American Archaeology»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20120628025551/http://www.questia.com/PM.qst?a=o&d=6136197">Arkivert</a> 28. juni 2012 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Universitetet i Chicago. Digitalisert online av Questia Media </li> <li id="cite_note-30"><a href="#cite_ref-30">^</a> Ingstad, Helge (1959): Landet under Leidarstjernen, Oslo, s. 253–272. </li> <li id="cite_note-31"><a href="#cite_ref-31">^</a> Fernández-Armesto, Felipe (1987): Before Columbus: Exploration and Colonisation from the Mediterranean to the Atlantic: 1229-1492. New studies in medieval history series. Basingstoke, Hampshire: Macmillan Education. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0333403827" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-333-40382-7</a>. OCLC <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldcat.org/oclc/20055667">20055667</a>. </li> <li id="cite_note-32"><a href="#cite_ref-32">^</a> Sorenson, John L.; Carl L. Johannessen (2006): «Biological evidence for pre-Columbian transoceanic voyages» i: Mair, Victor H. red.: Contact and Exchange in the Ancient World. Perspectives on the global past series. Honolulu: University of Hawaiʻi Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0824828844" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-8248-2884-4</a>. OCLC <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldcat.org/oclc/62896389">62896389</a>. s. 238–297 </li> <li id="cite_note-33"><a href="#cite_ref-33">^</a> Wright, Ronald (2005): Stolen Continents: 500 Years of Conquest and Resistance in the Americas, Boston, MA: Houghton Mifflin. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0618492402" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-618-49240-2</a>. OCLC <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldcat.org/oclc/57511483">57511483</a>. </li> <li id="cite_note-34"><a href="#cite_ref-34">^</a> Erdoes, Richard; Ortiz, Alfonso, red. (1985): American Indian Myths and Legends. Pantheon. </li> <li id="cite_note-35"><a href="#cite_ref-35">^</a> Martin, Stacie E (2004): «Native Americans» i: Shelton, Dinah: Encyclopedia of Genocide and Crimes against Humanity. Macmillan Library Reference. s. 740–746. </li> <li id="cite_note-36"><a href="#cite_ref-36">^</a> Stannard, David E. (1993): American Holocaust:The Conquest of the New World: The Conquest of the New World. Oxford University Press, USA. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780195085570" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-19-508557-0</a>. </li> <li id="cite_note-37"><a href="#cite_ref-37">^</a> Thornton, Russell (1990): American Indian Holocaust and Survival: A Population History since 1492. University of Oklahoma Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780806122205" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-8061-2220-5</a>, s. 48. </li> <li id="cite_note-Histoire-38"><a href="#cite_ref-Histoire_38-0">^</a> «Espagnols-Indiens: le choc des civilisations» i: L'Histoire, n°322, Juli–august 2007, s. 14–21 </li> <li id="cite_note-39"><a href="#cite_ref-39">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20091029184350/http://encarta.msn.com/media_701508643/Smallpox_Through_History.html">Arkivert</a> 29. oktober 2009 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://encarta.msn.com/media_701508643/Smallpox_Through_History.html">originalen</a> den 31. oktober 2009. </li> <li id="cite_note-40"><a href="#cite_ref-40">^</a> Rodriguez, Junius P. (2007): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/?id=h86YKfO-9RgC&pg=PA184&dq=enriquillo+revolt#v=onepage&q=enriquillo%20revolt&f=false">Encyclopedia of slave resistance and rebellion</a>, bind 1. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780313332722" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-313-33272-2</a>. </li> <li id="cite_note-41"><a href="#cite_ref-41">^</a> Raudzens, George (2003): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=_PFSc4kCyxcC&pg=PA41">Technology, Disease, and Colonial Conquests, Sixteenth to Eighteenth Centuries</a>. Brill. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780391042063" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-391-04206-3</a>. s. 41 </li> <li id="cite_note-42"><a href="#cite_ref-42">^</a> Poole, Robert M. (oktober 2011): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.smithsonianmag.com/people-places/what-became-of-the-taino-73824867/">What Became of the Taíno?</a>, Smithsonian Magazine </li> <li id="cite_note-43"><a href="#cite_ref-43">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.healing-arts.org/spider/tainoindians.htm">The Taino Indians: Native Americans of the Caribbean</a> </li> <li id="cite_note-44"><a href="#cite_ref-44">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://faculty.smu.edu/bakewell/BAKEWELL/texts/burgoslaws.html">«Laws of Burgos, 1512-1513»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20190606074822/http://faculty.smu.edu/bakewell/BAKEWELL/texts/burgoslaws.html">Arkivert</a> 6. juni 2019 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. Faculty.smu.edu. </li> <li id="cite_note-45"><a href="#cite_ref-45">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/history/british/empire_seapower/smallpox_01.shtml">«Smallpox: Eradicating the Scourge»</a>. BBC. 5. november 2009. </li> <li id="cite_note-46"><a href="#cite_ref-46">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.pbs.org/gunsgermssteel/variables/smallpox.html">«The Story Of... Smallpox – and other Deadly Eurasian Germs»</a>. Pbs.org. </li> <li id="cite_note-47"><a href="#cite_ref-47">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.libby-genealogy.com/epidemics.htm">«Epidemics»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130722144136/http://www.libby-genealogy.com/epidemics.htm">Arkivert</a> 22. juli 2013 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. Libby-genealogy.com. 30. april 2009. </li> <li id="cite_note-48"><a href="#cite_ref-48">^</a> Knight, Jonathan (19. desember 2000 ): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.newscientist.com/article/dn268-american-plague.html">«American plague»</a>, New Scientist </li> <li id="cite_note-49"><a href="#cite_ref-49">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20040110143802/http://www.seercom.com/bluto/science/2/immunoweb/bad/invaders/viruses/smallpox/history.html">«Smallpox's history in the world»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.seercom.com/bluto/science/2/immunoweb/bad/invaders/viruses/smallpox/history.html">originalen</a> den 10. januar 2004 </li> <li id="cite_note-50"><a href="#cite_ref-50">^</a> Dean, Bartholomew (Januar 2006): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://muse.jhu.edu/login?uri=/journals/the_americas/v062/62.3dean.html">«Salt of the Mountain: Campa Asháninka History and Resistance in the Peruvian Jungle»</a> (omtale) i: The Americas 62 (3), s. 464–466. doi:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://dx.doi.org/10.1353%2Ftam.2006.0013">10.1353/tam.2006.0013</a>. ISSN 0003-1615 </li> <li id="cite_note-51"><a href="#cite_ref-51">^</a> «Aboriginal Distributions 1630 to 1653». Natural Resources Canada; Peterson, Robert Dean; Wunder, Delores F.; Mueller, Harlan L. (1999): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://books.google.no/books?id=blzje3LdTDcC&q=smallpox+and+measles+killed+between+50+and+67+per+cent+of+the+Aboriginal+population+of+North+America&dq=smallpox+and+measles+killed+between+50+and+67+per+cent+of+the+Aboriginal+population+of+North+America&hl=no&sa=X&ei=pTMfVd3lCIuMsgHb8oHgBA&ved=0CBoQ6AEwAQ">Social Problems: Globalization in the Twenty-first Century</a>, Prentice Hall, s. 159 </li> <li id="cite_note-52"><a href="#cite_ref-52">^</a> Koplow, David A. (2004): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ucpress.edu/book.php?isbn=9780520242203">«Smallpox: The Fight to Eradicate a Global Scourge»</a>. Ucpress.edu. </li> <li id="cite_note-53"><a href="#cite_ref-53">^</a> Leavitt, Judith Walzer; Numbers, Ronald L. (1997): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://books.google.no/books?id=6eOlhNkjXaAC&pg=PA54&dq=Massachusetts+Bay+Colony+%2B+smallpox&hl=no&sa=X&ei=tjQfVYawF8mUsAG4gYF4&redir_esc=y#v=onepage&q=Massachusetts%20Bay%20Colony%20%2B%20smallpox&f=false">Sickness and Health in America: Readings in the History of Medicine and Public Health</a>, University of Wisconsin Press, s. 54 </li> <li id="cite_note-54"><a href="#cite_ref-54">^</a> Spaulding, W.B.: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.thecanadianencyclopedia.com/index.cfm?PgNm=TCE&Params=A1ARTA0007462">«Smallpox»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110607141141/http://www.thecanadianencyclopedia.com/index.cfm?PgNm=TCE&Params=A1ARTA0007462">Arkivert</a> 7. juni 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. Thecanadianencyclopedia.com. </li> <li id="cite_note-55"><a href="#cite_ref-55">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.fourdir.com/iroquois.htm">«Iroquois»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20161106145008/http://www.fourdir.com/iroquois.htm">Arkivert</a> 6. november 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. Fourdir.com. </li> <li id="cite_note-56"><a href="#cite_ref-56">^</a> Lange, Greg (23. januar 2003): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.historylink.org/essays/output.cfm?file_id=5100">«Smallpox epidemic ravages Native Americans on the northwest coast of North America in the 1770s»</a>. Historylink.org. </li> <li id="cite_note-57"><a href="#cite_ref-57">^</a> Houston, C. S.; Houston, S (2000): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2094753">«The first smallpox epidemic on the Canadian Plains: In the fur-traders' words»</a> i: The Canadian Journal of Infectious Diseases 11 (2), s. 112–115. PMC <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2094753">2094753</a>. PMID <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18159275">18159275</a>. </li> <li id="cite_note-58"><a href="#cite_ref-58">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.thefurtrapper.com/">«Mountain Man Plain Indian Fur Trade»</a>. Thefurtrapper.com. </li> <li id="cite_note-59"><a href="#cite_ref-59">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://muse.jhu.edu/login?uri=/journals/wicazo_sa_review/v018/18.2pearson01.html">«Lewis Cass and the Politics of Disease: The Indian Vaccination Act of 1832»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080205230347/http://muse.jhu.edu/login?uri=%2Fjournals%2Fwicazo_sa_review%2Fv018%2F18.2pearson01.html">Arkivert</a> 5. februar 2008 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. Muse.jhu.edu. </li> <li id="cite_note-60"><a href="#cite_ref-60">^</a> Pearson, J. Diane (Høsten 2003): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://links.jstor.org/sici?sici=0749-6427%28200323%2918%3A2%3C9%3ALCATPO%3E2.0.CO%3B2-H&size=LARGE&origin=JSTOR-enlargePage">«Lewis Cass and the Politics of Disease: The Indian Vaccination Act of 1832»</a> i: Wicazo Sa Review 18 (2), s. 9–35. </li> <li id="cite_note-61"><a href="#cite_ref-61">^</a> «La catastrophe démographique», L'Histoire, n°322, Juli–august 2007, s. 17. </li> <li id="cite_note-62"><a href="#cite_ref-62">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://saladeimprensa.ibge.gov.br/noticias">Instituto Brasileiro de Geografia e Estatística</a> (IBGE), «Det brasilianske institutt for geologi og statistikker», folketelling per 2010 </li> <li id="cite_note-63"><a href="#cite_ref-63">^</a> Colitt, Raymond (17. januar 2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://uk.reuters.com/article/2007/01/17/uk-brazil-amazon-indians-idUKN1728525620070117">«Brazil sees traces of more isolated Amazon tribes»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20150724161510/http://uk.reuters.com/article/2007/01/17/uk-brazil-amazon-indians-idUKN1728525620070117">Arkivert</a> 24. juli 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. Reuters. </li> <li id="cite_note-64"><a href="#cite_ref-64">^</a> Mann, Charles (2006): 1491: New Revelations of the Americas Before Columbus. Madrid: Taurus, s. 178 </li> <li id="cite_note-65"><a href="#cite_ref-65">^</a> Hemming, John (1993): The Conquest of the Incas. London: Macmillan. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0333106830" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-333-10683-0</a> </li> <li id="cite_note-66"><a href="#cite_ref-66">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.allbusiness.com/agriculture-forestry-fishing-hunting/331083-1.html">«Native Americans: The First Farmers»</a>, AgExporter 1. oktober 1999. Allbusiness.com. </li> <li id="cite_note-67"><a href="#cite_ref-67">^</a> Spooner, D.M. et al. (2005): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1253605">«A single domestication for potato based on multilocus amplified fragment length polymorphism genotyping»</a> i: PNAS 102 (41): 14694–14699. doi:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://dx.doi.org/10.1073%2Fpnas.0507400102">10.1073/pnas.0507400102</a>. PMC <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1253605">1253605</a>. PMID <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1253605">16203994</a>. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cipotato.org/pressroom/press_releases_detail.asp?cod=17&lang=en">Populærvitenskapelig sammendrag</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110426183520/http://www.cipotato.org/pressroom/press_releases_detail.asp?cod=17&lang=en">Arkivert</a> 26. april 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. </li> <li id="cite_note-68"><a href="#cite_ref-68">^</a> Miller, N (29. januar 2008): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.eurekalert.org/pub_releases/2008-01/uow-uds012908.php">«Using DNA, scientists hunt for the roots of the modern potato»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200226222807/http://www.eurekalert.org/pub_releases/2008-01/uow-uds012908.php">Arkivert</a> 26. februar 2020 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. i: American Association for the Advancement of Science. </li> <li id="cite_note-69"><a href="#cite_ref-69">^</a> Solis, J.S.; Anabalón Rodríguez, Leonardo et al. (2007): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.scielo.cl/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0717-34582007000300011&lng=en&nrm=">«Molecular description and similarity relationships among native germplasm potatoes (Solanum tuberosum ssp. tuberosum L.) using morphological data and AFLP markers»</a> i: Electronic Journal of Biotechnology 10 (3): 0. doi:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://dx.doi.org/10.2225%2Fvol10-issue3-fulltext-14">10.2225/vol10-issue3-fulltext-14</a>. </li> <li id="cite_note-70"><a href="#cite_ref-70">^</a> Francis, John Michael (2005): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/?id=OMNoS-g1h8cC&pg=PA867&dq=artistic+potato">Iberia and the Americas</a>. ABC-CLIO. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781851094219" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-1-85109-421-9</a>. </li> <li id="cite_note-71"><a href="#cite_ref-71">^</a> Raudzens, George (2003): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=_PFSc4kCyxcC&pg=PA190&dq#v=onepage&q=&f=false">Technology, disease, and colonial conquests, sixteenth to eighteenth centuries: essays reappraising the guns and germs theories</a>. BRILL. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0391042068" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-391-04206-8</a>, s. 190 </li> <li id="cite_note-72"><a href="#cite_ref-72">^</a> Hassig, Ross (Sommer 1981): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.jstor.org/discover/10.2307/3629708?sid=21105936173441&uid=2&uid=3738744&uid=2129&uid=70&uid=4">«The Famine of One Rabbit: Ecological Causes and Social Consequences of a Pre-Columbian Calamity»</a> i: Journal of Anthropological Research 37 (2), s. 172-182 </li> <li id="cite_note-73"><a href="#cite_ref-73">^</a> Gill, Richardson Benedict (2000): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=DRt5RnlBTq0C&pg=PA123&dq#v=onepage&q=&f=false">The great Maya droughts: water, life, and death</a>. UNM Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0826327745" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-8263-2774-5</a>, s. 123 </li> <li id="cite_note-74"><a href="#cite_ref-74">^</a> Therrell, Matthew D.; Stahle, David W. (September 2004): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://journals.ametsoc.org/doi/pdf/10.1175/BAMS-85-9-1263">«Aztec Drought and the 'Curse of One Rabbit'»</a> (PDF) i: Bulletin of the American Meteorological Society 85 (9), s. 1263–1272. doi:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://dx.doi.org/10.1175/BAMS-85-9-1263">85-9-1263</a>, <a rel="nofollow" class="external text" href="http://journals.ametsoc.org/doi/abs/10.1175/BAMS-85-9-1263">sammendrag</a> </li> <li id="cite_note-75"><a href="#cite_ref-75">^</a> Owen, Wayne (2002): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.srs.fs.usda.gov/sustain/report/terra2/terra2.htm">«Chapter 2 (TERRA–2): The History of Native Plant Communities in the South»</a>. Southern Forest Resource Assessment Final Report. U.S. Department of Agriculture, Forest Service, Southern Research Station. </li> <li id="cite_note-76"><a href="#cite_ref-76">^</a> Lentz, David L. red. (2000): Imperfect balance: landscape transformations in the Precolumbian Americas. New York: Columbia University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0231111576" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-231-11157-6</a>. s. 241–242 </li> <li id="cite_note-77"><a href="#cite_ref-77">^</a> Hagejordbær ble først dyrket i <a href="/wiki/Bretagne" title="Bretagne">Bretagne</a> etter å ha blitt krysset fram ved Fragaria virginiana fra østlige Nord-Amerika og Fragaria chiloensis, som ble fraktet fra Chile av <a href="/w/index.php?title=Am%C3%A9d%C3%A9e-Fran%C3%A7ois_Fr%C3%A9zier&action=edit&redlink=1" class="new" title="Amédée-François Frézier (ikke skrevet ennå)">Amédée-François Frézier</a> i 1714. </li> <li id="cite_note-78"><a href="#cite_ref-78">^</a> Diamond, Jared (2011): Våpen, pest & stål, Oslo: Spartacus, s. 173 </li> <li id="cite_note-79"><a href="#cite_ref-79">^</a> Diamond, Jared (2011): Våpen, pest & stål, Oslo: Spartacus, s. 196 </li> <li id="cite_note-Diamond-80">^ <a href="#cite_ref-Diamond_80-0">a</a> <a href="#cite_ref-Diamond_80-1">b</a> Diamond, Jared (2011): Våpen, pest & stål, Oslo: Spartacus, s. 368-369 </li> <li id="cite_note-81"><a href="#cite_ref-81">^</a> Kulturelt område defineres som en kulturell og sosial region innenfor et geografisk område med en relativ homogen menneskelig aktivitet eller kompleks av aktiviteter </li> <li id="cite_note-82"><a href="#cite_ref-82">^</a> Skidmore, Joel (2006): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mesoweb.com/reports/Cascajal.pdf">«The Cascajal Block: The Earliest Precolumbian Writing»</a> (PDF). Mesoweb Reports & News. s. 1–4 </li> <li id="cite_note-83"><a href="#cite_ref-83">^</a> Hirst, K. Kris (6. januar 2006): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.sciencemag.org/sciencenow/2006/01/06-02.html">«Maya Writing Got Early Start»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130607111647/http://news.sciencemag.org/sciencenow/2006/01/06-02.html">Arkivert</a> 7. juni 2013 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. Science. </li> <li id="cite_note-84"><a href="#cite_ref-84">^</a> Jones, Grant D. (2009): «The Kowoj in Ethnohistorical Perspective» i: Rice, Prudence M. & Rice, Don S., red.: The Kowoj: identity, migration, and geopolitics in late postclassic Petén, Guatemala. Boulder, Colorado, US: University Press of Colorado. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780870819308" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-87081-930-8</a>. OCLC <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldcat.org/oclc/225875268">225875268</a>, s. 55–69, se s. 56 </li> <li id="cite_note-85"><a href="#cite_ref-85">^</a> Boone, Elizabeth Hill: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.doaks.org/resources/publications/doaks-online-publications/native/trad07.pdf">«Pictorial Documents and Visual Thinking in Postconquest Mexico»</a> (PDF). s. 158. </li> <li id="cite_note-86"><a href="#cite_ref-86">^</a> Lockhart, James (1992): The Nahuas After the Conquest, Stanford: Stanford University Press. </li> <li id="cite_note-87"><a href="#cite_ref-87">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ntnu.no/universitetsavisa/nr7/re1.html">«Men jeg ser at jeg ikke er deg kjær...»</a>, Universitetsavisa 1997; Se også: Aas, Anette (14. mai 2013): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/6730/106779470.pdf?sequence=1">Stemmer fra Fortiden - En komparativ analyse av neverbrev fra Novgorod og runepinner fra Bergen</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20150408153358/https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/6730/106779470.pdf?sequence=1">Arkivert</a> 8. april 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. (PDF), UiB </li> <li id="cite_note-88"><a href="#cite_ref-88">^</a> Dewdney, Selwyn Hanington (1975): The Sacred Scrolls of the Southern Ojibway. Toronto: University of Toronto Press. </li> <li id="cite_note-89"><a href="#cite_ref-89">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://chidamoo.blogspot.no/2011/03/wiigwaasabak-ojibwe-language-plural.html">«Birchbark scrolls»</a>, Anishnabek Past Present Future </li> <li id="cite_note-90"><a href="#cite_ref-90">^</a> Hewson, John (1982): Micmac Hieroglyphs in Newfoundland. Languages in Newfoundland and Labrador, Harold Paddock, red., 2. utg., St John's, Newfoundland: Memorial University, s. 188-199 </li> <li id="cite_note-91"><a href="#cite_ref-91">^</a> Comrie, Bernard (2005): «Writing systems» i: Haspelmath, Martin et al red.: The world atlas of language structures, Oxford: Oxford University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0199255911" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-19-925591-1</a>, s. 568-570 </li> <li id="cite_note-92"><a href="#cite_ref-92">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://siris-archives.si.edu/ipac20/ipac.jsp?&profile=all&source=~!siarchives&uri=full=3100001~!33821~!0#focus">«Portrait of Chasi, Bonito's Son...»</a> National Anthropological Archives. </li> <li id="cite_note-93"><a href="#cite_ref-93">^</a> Et eksempel på denne lyden er tilgjengelig hos nettstedet til <a rel="nofollow" class="external text" href="http://mcis2.princeton.edu/jaguar/jaguar.html">Princeton Art Museum</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20150420123834/http://mcis2.princeton.edu/jaguar/jaguar.html">Arkivert</a> 20. april 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. </li> <li id="cite_note-94"><a href="#cite_ref-94">^</a> Ewers, John C.: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sil.si.edu/DigitalCollections/BAE/Bulletin164/tptoc.htm">«Hair Pipes in Plains Indian Adornment»</a>, Sil.si.edu. </li> <li id="cite_note-95"><a href="#cite_ref-95">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.consumer.ftc.gov/articles/0177-buying-alaska-native-art">«Buying Alaska Native Art»</a>, Federal Trade Commission </li> <li id="cite_note-96"><a href="#cite_ref-96">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.narf.org/cases/arts-cultures-foundation/">«National Native Arts And Cultures Foundation»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20150217203107/http://www.narf.org/cases/arts-cultures-foundation/">Arkivert</a> 2015-02-17, hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Native American Rights Fund </li> <li id="cite_note-97"><a href="#cite_ref-97">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.fordfoundation.org/pdfs/library/Native-Arts-and-Cultures.pdf">Native Arts and Cultures Foundation</a> (PDF), Ford-stiftelsen </li> <li id="cite_note-98"><a href="#cite_ref-98">^</a> Pogrebin, Robin (21. april 2009): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nytimes.com/2009/04/22/arts/22native.html">«New Group Is Formed to Sponsor Native Arts»</a>, New York Times </li> <li id="cite_note-greenland_abo-99">^ <a href="#cite_ref-greenland_abo_99-0">a</a> <a href="#cite_ref-greenland_abo_99-1">b</a> <a href="#cite_ref-greenland_abo_99-2">c</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gl.html">«North America: Greenland»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200509035824/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gl.html">Arkivert</a> 9. mai 2020 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., CIA Factbook. </li> <li id="cite_note-canada_abo-100">^ <a href="#cite_ref-canada_abo_100-0">a</a> <a href="#cite_ref-canada_abo_100-1">b</a> <a href="#cite_ref-canada_abo_100-2">c</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www12.statcan.gc.ca/census-recensement/2006/dp-pd/tbt/Rp-eng.cfm?LANG=E&APATH=3&DETAIL=0&DIM=0&FL=A&FREE=0&GC=0&GID=0&GK=0&GRP=1&PID=89121&PRID=0&PTYPE=88971,97154&S=0&SHOWALL=0&SUB=0&Temporal=2006&THEME=73&VID=0&VNAMEE=&VNAMEF=">«Aboriginal Identity (8), Area of Residence (6), Age Groups (12) and Sex (3) for the Population of Canada, Provinces and Territories, 2006 Census - 20% Sample Data»</a>. Statistics Canada. 19. mai 2010. Besøkt 11. desember 2012.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAmerikanske+urfolk&rft.btitle=Aboriginal+Identity+%288%29%2C+Area+of+Residence+%286%29%2C+Age+Groups+%2812%29+and+Sex+%283%29+for+the+Population+of+Canada%2C+Provinces+and+Territories%2C+2006+Census+-+20%25+Sample+Data&rft.date=2010-05-19&rft.genre=unknown&rft.pub=Statistics+Canada&rft_id=http%3A%2F%2Fwww12.statcan.gc.ca%2Fcensus-recensement%2F2006%2Fdp-pd%2Ftbt%2FRp-eng.cfm%3FLANG%3DE%26APATH%3D3%26DETAIL%3D0%26DIM%3D0%26FL%3DA%26FREE%3D0%26GC%3D0%26GID%3D0%26GK%3D0%26GRP%3D1%26PID%3D89121%26PRID%3D0%26PTYPE%3D88971%2C97154%26S%3D0%26SHOWALL%3D0%26SUB%3D0%26Temporal%3D2006%26THEME%3D73%26VID%3D0%26VNAMEE%3D%26VNAMEF%3D&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-CDI1-101"><a href="#cite_ref-CDI1_101-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.conapo.gob.mx/work/models/CONAPO/indigenas_2010/Proyindigenas.pdf">«Proyecciones de indígenas de México y de las entidades federativas 2000-2010»</a> (PDF). Comisión Nacional para el Desarrollo de los Pueblos Indígenas. 2010. Besøkt 11. april 2013.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAmerikanske+urfolk&rft.btitle=Proyecciones+de+ind%C3%ADgenas+de+M%C3%A9xico+y+de+las+entidades+federativas+2000-2010&rft.date=2010&rft.genre=unknown&rft.pub=Comisi%C3%B3n+Nacional+para+el+Desarrollo+de+los+Pueblos+Ind%C3%ADgenas&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.conapo.gob.mx%2Fwork%2Fmodels%2FCONAPO%2Findigenas_2010%2FProyindigenas.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Lizcano_2005_pg_218-102">^ <a href="#cite_ref-Lizcano_2005_pg_218_102-0">a</a> <a href="#cite_ref-Lizcano_2005_pg_218_102-1">b</a> Lizcano (2005), s. 218, Martinez-Torres (2008) </li> <li id="cite_note-USCensus-103">^ <a href="#cite_ref-USCensus_103-0">a</a> <a href="#cite_ref-USCensus_103-1">b</a> <a href="#cite_ref-USCensus_103-2">c</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.census.gov/prod/cen2010/briefs/c2010br-02.pdf">«Overview of Race and Hispanic Origin, 2010 US Census»</a> (PDF). mars 2011. s. 6–7. Besøkt 12. august 2012.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAmerikanske+urfolk&rft.btitle=Overview+of+Race+and+Hispanic+Origin%2C+2010+US+Census&rft.date=2011-03&rft.genre=unknown&rft.pages=6-7&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.census.gov%2Fprod%2Fcen2010%2Fbriefs%2Fc2010br-02.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-celade-104">^ <a href="#cite_ref-celade_104-0">a</a> <a href="#cite_ref-celade_104-1">b</a> <a href="#cite_ref-celade_104-2">c</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20120628225923/http://celade.cepal.org/cgibin/RpWebEngine.exe/PortalAction?&MODE=MAIN&BASE=CPVBLZ2000&MAIN=WebServerMain.inl">«Belize 2000 Housing and Population Census»</a>. Belize Central Statistical Office. 2000. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://celade.cepal.org/cgibin/RpWebEngine.exe/PortalAction?&MODE=MAIN&BASE=CPVBLZ2000&MAIN=WebServerMain.inl">originalen</a> 28. juni 2012. Besøkt 30. september 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAmerikanske+urfolk&rft.btitle=Belize+2000+Housing+and+Population+Census&rft.date=2000&rft.genre=unknown&rft.pub=Belize+Central+Statistical+Office&rft_id=http%3A%2F%2Fcelade.cepal.org%2Fcgibin%2FRpWebEngine.exe%2FPortalAction%3F%26MODE%3DMAIN%26BASE%3DCPVBLZ2000%26MAIN%3DWebServerMain.inl&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20120628225923/http://celade.cepal.org/cgibin/RpWebEngine.exe/PortalAction?&MODE=MAIN&BASE=CPVBLZ2000&MAIN=WebServerMain.inl">«Arkivert kopi»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://celade.cepal.org/cgibin/RpWebEngine.exe/PortalAction?&MODE=MAIN&BASE=CPVBLZ2000&MAIN=WebServerMain.inl">originalen</a> 28. juni 2012. Besøkt 5. april 2015.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAmerikanske+urfolk&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fcelade.cepal.org%2Fcgibin%2FRpWebEngine.exe%2FPortalAction%3F%26MODE%3DMAIN%26BASE%3DCPVBLZ2000%26MAIN%3DWebServerMain.inl&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Costa_Rica-105">^ <a href="#cite_ref-Costa_Rica_105-0">a</a> <a href="#cite_ref-Costa_Rica_105-1">b</a> <a href="#cite_ref-Costa_Rica_105-2">c</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200513101015/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/cs.html">«CIA — The World Factbook — Costa Rica»</a>. Cia.gov. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/cs.html">originalen</a> 13. mai 2020. Besøkt 14. september 2009.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAmerikanske+urfolk&rft.btitle=CIA+%E2%80%94+The+World+Factbook+%E2%80%94+Costa+Rica&rft.genre=unknown&rft.pub=Cia.gov&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.cia.gov%2Flibrary%2Fpublications%2Fthe-world-factbook%2Fgeos%2Fcs.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Salvador-106">^ <a href="#cite_ref-Salvador_106-0">a</a> <a href="#cite_ref-Salvador_106-1">b</a> <a href="#cite_ref-Salvador_106-2">c</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181227020052/https://www.cia.gov/library/Publications/the-world-factbook/geos/es.html">«El Salvador»</a>. CIA World Fact Book. 26. april 2010. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/es.html">originalen</a> 27. desember 2018. Besøkt 9. mai 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAmerikanske+urfolk&rft.btitle=El+Salvador&rft.date=2010-04-26&rft.genre=unknown&rft.pub=CIA+World+Fact+Book&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.cia.gov%2Flibrary%2Fpublications%2Fthe-world-factbook%2Fgeos%2Fes.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-107"><a href="#cite_ref-107">^</a> Oppslag <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/GT.html">«Guatemala»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20151002082023/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/GT.html">Arkivert</a> 2. oktober 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. hos The World Factbook </li> <li id="cite_note-Honduras-108">^ <a href="#cite_ref-Honduras_108-0">a</a> <a href="#cite_ref-Honduras_108-1">b</a> <a href="#cite_ref-Honduras_108-2">c</a> Oppslag <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/HO.html">«Honduras»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200515044500/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/HO.html">Arkivert</a> 15. mai 2020 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. hos The World Factbook </li> <li id="cite_note-Nicaragua-109">^ <a href="#cite_ref-Nicaragua_109-0">a</a> <a href="#cite_ref-Nicaragua_109-1">b</a> <a href="#cite_ref-Nicaragua_109-2">c</a> Oppslag <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/NU.html">«Nicaragua»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160213065716/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/NU.html">Arkivert</a> 13. februar 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. hos The World Factbook </li> <li id="cite_note-Panama-110">^ <a href="#cite_ref-Panama_110-0">a</a> <a href="#cite_ref-Panama_110-1">b</a> <a href="#cite_ref-Panama_110-2">c</a> Oppslag <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/PM.html">«Panama»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181225154224/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/PM.html">Arkivert</a> 25. desember 2018 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. hos The World Factbook </li> <li id="cite_note-111"><a href="#cite_ref-111">^</a> Oppslag <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/DO.html">«Dominica»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160130092354/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/DO.html">Arkivert</a> 30. januar 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. hos The World Factbook </li> <li id="cite_note-Grenada-112">^ <a href="#cite_ref-Grenada_112-0">a</a> <a href="#cite_ref-Grenada_112-1">b</a> <a href="#cite_ref-Grenada_112-2">c</a> Oppslag <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/GL.html">«Grenada»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200509035824/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/GL.html">Arkivert</a> 9. mai 2020 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. hos The World Factbook </li> <li id="cite_note-Haiti-113">^ <a href="#cite_ref-Haiti_113-0">a</a> <a href="#cite_ref-Haiti_113-1">b</a> <a href="#cite_ref-Haiti_113-2">c</a> Oppslag <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/HA.html">«Haiti»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160131115215/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/HA.html">Arkivert</a> 31. januar 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. hos The World Factbook </li> <li id="cite_note-114"><a href="#cite_ref-114">^</a> Oppslag <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/RQ.html">«Puerto Rico»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181226001756/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/RQ.html">Arkivert</a> 26. desember 2018 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. hos hos The World Factbook </li> <li id="cite_note-115"><a href="#cite_ref-115">^</a> Bonilla et al. (2004): «Ancestral proportions and their association with skin pigmentation and bone mineral density in Puerto Rican women from New York City». Hum Gen 115, s. 57-58, og Martinez-Cruzado et al. (2005): «Reconstructing the population history of Puerto Rico by means of mtDNA phylogeographic analysis» i: Am J Phys Anthropol. doi:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://dx.doi.org/10.1002%2Fajpa.20108">10.1002/ajpa.20108</a>, PMID <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15693025">15693025</a>. </li> <li id="cite_note-116"><a href="#cite_ref-116">^</a> Oppslag <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/VC.html">«Suriname»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160213093951/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/VC.html">Arkivert</a> 13. februar 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. hos hos The World Factbook </li> <li id="cite_note-117"><a href="#cite_ref-117">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20120216065804/http://www.indec.mecon.ar/nuevaweb/cuadros/2/ECPI_res_generales_junio2006.pdf">«''Primeros Resultados de la Encuesta Complementaria de Pueblos Indígenas (ECPI)''»</a> (PDF). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.indec.mecon.ar/nuevaweb/cuadros/2/ECPI_res_generales_junio2006.pdf">originalen</a> (PDF) 16. februar 2012. Besøkt 23. mai 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAmerikanske+urfolk&rft.btitle=%27%26%2339%3BPrimeros+Resultados+de+la+Encuesta+Complementaria+de+Pueblos+Ind%C3%ADgenas+%28ECPI%29%27%26%2339%3B&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.indec.mecon.ar%2Fnuevaweb%2Fcuadros%2F2%2FECPI_res_generales_junio2006.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20120216065804/http://www.indec.mecon.ar/nuevaweb/cuadros/2/ECPI_res_generales_junio2006.pdf">«Arkivert kopi»</a> (PDF). Arkivert fra originalen 16. februar 2012. Besøkt 5. april 2015.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAmerikanske+urfolk&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.indec.mecon.ar%2Fnuevaweb%2Fcuadros%2F2%2FECPI_res_generales_junio2006.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Uheldig URL (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Uheldig_URL" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL">link</a>) </li> <li id="cite_note-118"><a href="#cite_ref-118">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20120206023429/http://old.clarin.com/diario/2005/01/16/sociedad/s-03415.htm">«El 56% de los argentinos tiene antepasados indígenas»</a>. 16. januar 2005. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://old.clarin.com/diario/2005/01/16/sociedad/s-03415.htm">originalen</a> 6. februar 2012. Besøkt 10. mars 2012.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAmerikanske+urfolk&rft.btitle=El+56%25+de+los+argentinos+tiene+antepasados+ind%C3%ADgenas&rft.date=2005-01-16&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fold.clarin.com%2Fdiario%2F2005%2F01%2F16%2Fsociedad%2Fs-03415.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-119"><a href="#cite_ref-119">^</a> Oppslag <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/AR.html">«Argentina»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070612213714/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/AR.html">Arkivert</a> 12. juni 2007 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. hos The World Factbook </li> <li id="cite_note-Bolivia-120">^ <a href="#cite_ref-Bolivia_120-0">a</a> <a href="#cite_ref-Bolivia_120-1">b</a> <a href="#cite_ref-Bolivia_120-2">c</a> Oppslag <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/BL.html">«Bolivia»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181225154232/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/BL.html">Arkivert</a> 25. desember 2018 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. hos The World Factbook </li> <li id="cite_note-121"><a href="#cite_ref-121">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110614153915/http://www.ibge.gov.br/home/estatistica/populacao/tendencia_demografica/indigenas/tab1_1.pdf">«População residente, por cor ou raça, segundo a situação do domicílio - Instituto Brasileiro de Geografia e Estatística»</a> (PDF). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ibge.gov.br/home/estatistica/populacao/tendencia_demografica/indigenas/tab1_1.pdf">originalen</a> (PDF) Bruk av <code>|arkiv_url=</code> krever at <code>|arkivdato=</code> også er angitt (<a href="/wiki/Hjelp:CS1-feil#archive_missing_date" title="Hjelp:CS1-feil">hjelp</a>). Besøkt 23. mai 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAmerikanske+urfolk&rft.btitle=Popula%C3%A7%C3%A3o+residente%2C+por+cor+ou+ra%C3%A7a%2C+segundo+a+situa%C3%A7%C3%A3o+do+domic%C3%ADlio+-+Instituto+Brasileiro+de+Geografia+e+Estat%C3%ADstica&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ibge.gov.br%2Fhome%2Festatistica%2Fpopulacao%2Ftendencia_demografica%2Findigenas%2Ftab1_1.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-122"><a href="#cite_ref-122">^</a> Oppslag <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/CI.html">«Chile»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20151106030337/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/CI.html">Arkivert</a> 6. november 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. hos The World Factbook </li> <li id="cite_note-Colombia-123">^ <a href="#cite_ref-Colombia_123-0">a</a> <a href="#cite_ref-Colombia_123-1">b</a> <a href="#cite_ref-Colombia_123-2">c</a> Oppslag <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/CO.html">«Colombia»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090513074502/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/CO.html">Arkivert</a> 13. mai 2009 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. hos The World Factbook </li> <li id="cite_note-Ecuador-124">^ <a href="#cite_ref-Ecuador_124-0">a</a> <a href="#cite_ref-Ecuador_124-1">b</a> <a href="#cite_ref-Ecuador_124-2">c</a> Oppslag <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/EC.html">«Ecuador»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070612194511/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/EC.html">Arkivert</a> 12. juni 2007 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. hos The World Factbook </li> <li id="cite_note-125"><a href="#cite_ref-125">^</a> Oppslag <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/GY.html">«Guyana»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181226054920/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/GY.html">Arkivert</a> 26. desember 2018 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. hos The World Factbook </li> <li id="cite_note-126"><a href="#cite_ref-126">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.paho.org/english/dd/ais/cp_600.htm">«Paraguay»</a>, Pan-American Health Organization. (lest 12. juli 2011) </li> <li id="cite_note-127"><a href="#cite_ref-127">^</a> Oppslag <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/PA.html">«Paraguay»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20151104205444/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/PA.html">Arkivert</a> 4. november 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. hos The World Factbook </li> <li id="cite_note-Peru-128">^ <a href="#cite_ref-Peru_128-0">a</a> <a href="#cite_ref-Peru_128-1">b</a> <a href="#cite_ref-Peru_128-2">c</a> <a href="#cite_ref-Peru_128-3">d</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.unicef.org/lac/PERU_revisado.pdf">PERU Revisado</a> (PDF) </li> <li id="cite_note-129"><a href="#cite_ref-129">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20190107065133/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ns.html">«CIA World Factbook: Suriname»</a>. CIA. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ns.html">originalen</a> 7. januar 2019. Besøkt 23. mars 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAmerikanske+urfolk&rft.btitle=CIA+World+Factbook%3A+Suriname&rft.genre=unknown&rft.pub=CIA&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.cia.gov%2Flibrary%2Fpublications%2Fthe-world-factbook%2Fgeos%2Fns.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Uruguay-130"><a href="#cite_ref-Uruguay_130-0">^</a> Oppslag <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/UY.html">«Uruguay»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20190107082254/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/UY.html">Arkivert</a> 7. januar 2019 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. hos The World Factbook </li> <li id="cite_note-enha_asc-131">^ <a href="#cite_ref-enha_asc_131-0">a</a> <a href="#cite_ref-enha_asc_131-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140209083630/http://www.ine.gub.uy/biblioteca/Atlas_Sociodemografico/Atlas_fasciculo_2_Afrouruguayos.pdf">«Atlas Sociodemografico y de la Desigualdad en Uruguay , 2011: Ancestry»</a> (PDF) (på spansk). National Institute of Statistics. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ine.gub.uy/biblioteca/Atlas_Sociodemografico/Atlas_fasciculo_2_Afrouruguayos.pdf">originalen</a> (PDF) 9. februar 2014.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAmerikanske+urfolk&rft.btitle=Atlas+Sociodemografico+y+de+la+Desigualdad+en+Uruguay+%2C+2011%3A+Ancestry&rft.genre=unknown&rft.pub=National+Institute+of+Statistics&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ine.gub.uy%2Fbiblioteca%2FAtlas_Sociodemografico%2FAtlas_fasciculo_2_Afrouruguayos.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140209083630/http://www.ine.gub.uy/biblioteca/Atlas_Sociodemografico/Atlas_fasciculo_2_Afrouruguayos.pdf">«Arkivert kopi»</a> (PDF). Arkivert fra originalen 9. februar 2014. Besøkt 5. april 2015.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAmerikanske+urfolk&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ine.gub.uy%2Fbiblioteca%2FAtlas_Sociodemografico%2FAtlas_fasciculo_2_Afrouruguayos.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Uheldig URL (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Uheldig_URL" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL">link</a>) </li> <li id="cite_note-132"><a href="#cite_ref-132">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181115145751/http://www.ine.gov.ve/documentos/Demografia/CensodePoblacionyVivienda/pdf/ResultadosBasicosCenso2011.pdf">«Resultado Básico del XIV Censo Nacional de Población y Vivienda 2011»</a> (PDF). Ine.gov.ve. s. 14. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ine.gov.ve/documentos/Demografia/CensodePoblacionyVivienda/pdf/ResultadosBasicosCenso2011.pdf">originalen</a> (PDF) 15. november 2018. Besøkt 18. februar 2012.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAmerikanske+urfolk&rft.btitle=Resultado+B%C3%A1sico+del+XIV+Censo+Nacional+de+Poblaci%C3%B3n+y+Vivienda+2011&rft.genre=unknown&rft.pages=14&rft.pub=Ine.gov.ve&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ine.gov.ve%2Fdocumentos%2FDemografia%2FCensodePoblacionyVivienda%2Fpdf%2FResultadosBasicosCenso2011.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-133"><a href="#cite_ref-133">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.civilization.ca/cmc/exhibitions/tresors/ethno/etb0170e.shtml">«Civilization.ca-Gateway to Aboriginal Heritage-Culture»</a>. Canadian Museum of Civilization Corporation. Government of Canada. 12. mai 2006 </li> <li id="cite_note-134"><a href="#cite_ref-134">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://inuitcircumpolar.com/index.php?auto_slide=&ID=374&Lang=En&Parent_ID=&current_slide_num=">«Inuit Circumpolar Council (Canada)-ICC Charter»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100305060320/http://inuitcircumpolar.com/index.php?auto_slide=&ID=374&Lang=En&Parent_ID=&current_slide_num=">Arkivert</a> 5. mars 2010 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. Inuit Circumpolar Council > ICC Charter and By-laws > ICC Charter. 2007. </li> <li id="cite_note-135"><a href="#cite_ref-135">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.umanitoba.ca/law/newsite/kawaskimhon_factums/FINALWrittenSubmissionsofFederalCrown_windsor.pdf">«In the Kawaskimhon Aboriginal Moot Court Factum of the Federal Crown Canada»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090326043230/http://www.umanitoba.ca/law/newsite/kawaskimhon_factums/FINALWrittenSubmissionsofFederalCrown_windsor.pdf">Arkivert</a> 26. mars 2009 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. (PDF). Faculty of Law. <a href="/wiki/University_of_Manitoba" title="University of Manitoba">University of Manitoba</a>. 2007. s. 2. </li> <li id="cite_note-136"><a href="#cite_ref-136">^</a> Kaplam, Lawrence (2002): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.uaf.edu/anlc/inuitoreskimo.html">«Inuit or Eskimo: Which names to use?»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090301174453/http://www.uaf.edu/anlc/inuitoreskimo.html">Arkivert</a> 1. mars 2009 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. Alaska Native Language Center, Universitetet i Alaska Fairbanks. </li> <li id="cite_note-137"><a href="#cite_ref-137">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.collectionscanada.gc.ca/genealogie/022-905.004-e.html">«What to Search: Topics-Canadian Genealogy Centre-Library and Archives Canada»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090705022732/http://www.collectionscanada.gc.ca/genealogie/022-905.004-e.html">Arkivert</a> 5. juli 2009 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. Ethno-Cultural and Aboriginal Groups. Government of Canada. 27. mai 2009. </li> <li id="cite_note-138"><a href="#cite_ref-138">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.collectionscanada.gc.ca/genealogie/022-905.004-e.html">Ethno-Cultural and Aboriginal Groups</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090705022732/http://www.collectionscanada.gc.ca/genealogie/022-905.004-e.html">Arkivert</a> 5. juli 2009 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. </li> <li id="cite_note-139"><a href="#cite_ref-139">^</a> Rinella, Steven (2008): American Buffalo: In Search of A Lost Icon. NY: Spiegel and Grau. </li> <li id="cite_note-140"><a href="#cite_ref-140">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.heritage.nf.ca/aboriginal/innu_culture.html">«Innu Culture 3. Innu-Inuit 'Warfare'»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110823015544/http://www.heritage.nf.ca/aboriginal/innu_culture.html">Arkivert</a> 23. august 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. 1999, Adrian Tanner Department of Anthropology-Memorial University of Newfoundland. </li> <li id="cite_note-141"><a href="#cite_ref-141">^</a> Preston, David L. (2009): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=L-9N6-6UCnoC&pg=PA43">The Texture of Contact: European and Indian Settler Communities on the Frontiers of Iroquoia, 1667-1783</a>. U of Nebraska Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780803225497" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-8032-2549-7</a>. s. 43ff </li> <li id="cite_note-142"><a href="#cite_ref-142">^</a> Riendeau, Roger E. (2007): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=CFWy0EfzlX0C&pg=PA34">A Brief History of Canada</a>. Infobase Publishing. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781438108223" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-1-4381-0822-3</a>. s. 34 </li> <li id="cite_note-143"><a href="#cite_ref-143">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.foreign-policy-dialogue.ca/pdf/DialogueEng.pdf">«A Dialogue on Foreign Policy»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070508111723/http://www.foreign-policy-dialogue.ca/pdf/DialogueEng.pdf">Arkivert</a> 8. mai 2007 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. (PDF). Department of Foreign Affairs and International Trade. Januar 2003. s. 15–16. </li> <li id="cite_note-144"><a href="#cite_ref-144">^</a> Asch, Michael (1997): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=9Uae4mTTyYYC&pg=PA28">Aboriginal and Treaty Rights in Canada: Essays on Law, Equity, and Respect for Difference</a>. UBC Pres. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780774805810" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-7748-0581-0</a>. s. 28 </li> <li id="cite_note-145"><a href="#cite_ref-145">^</a> Kirmayer, Laurence J.; Valaskakis, Gail Guthrie (2009): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=AXYDxvx3zSAC&pg=PA9">Healing Traditions:: The Mental Health of Aboriginal Peoples in Canada</a>. UBC Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780774858632" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-7748-5863-2</a>. s. 9 </li> <li id="cite_note-146"><a href="#cite_ref-146">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://dsp-psd.pwgsc.gc.ca/Collection/R32-179-2000E.pdf">«National Aboriginal Day History»</a> (PDF). Indian and Northern Affairs Canada. </li> <li id="cite_note-147"><a href="#cite_ref-147">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.afn.ca/article.asp?id=59">«Assembly of First Nations - Assembly of First Nations-The Story»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090802164225/http://www.afn.ca/article.asp?id=59">Arkivert</a> 2. august 2009 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. Assembly of First Nations </li> <li id="cite_note-148"><a href="#cite_ref-148">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.civilization.ca/cmc/exhibitions/tresors/ethno/etb0000e.shtml">«Civilization.ca-Gateway to Aboriginal Heritage-object»</a>. Canadian Museum of Civilization Corporation. 12. mai 2006 </li> <li id="cite_note-149"><a href="#cite_ref-149">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www12.statcan.ca/english/census06/data/topics/RetrieveProductTable.cfm?ALEVEL=3&APATH=3&CATNO=&DETAIL=0&DIM=&DS=99&FL=0&FREE=0&GAL=0&GC=99&GK=NA&GRP=1&IPS=&METH=0&ORDER=1&PID=89122&PTYPE=88971&RL=0&S=1&ShowAll=No&StartRow=1&SUB=0&Temporal=2006&Theme=73&VID=0&VNAMEE=&VNAMEF=&GID=837928">«Aboriginal Identity (8), Sex (3) and Age Groups (12) for the Population of Canada, Provinces, Territories, Census Metropolitan Areas and Census Agglomerations, 2006 Census - 20% Sample Data»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090420121815/http://www12.statcan.ca/english/census06/data/topics/RetrieveProductTable.cfm?ALEVEL=3&APATH=3&CATNO=&DETAIL=0&DIM=&DS=99&FL=0&FREE=0&GAL=0&GC=99&GK=NA&GRP=1&IPS=&METH=0&ORDER=1&PID=89122&PTYPE=88971&RL=0&S=1&ShowAll=No&StartRow=1&SUB=0&Temporal=2006&Theme=73&VID=0&VNAMEE=&VNAMEF=&GID=837928">Arkivert</a> 20. april 2009 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. Canada 2006 Census data products. Statistics Canada, Government of Canada. 2006. </li> <li id="cite_note-150"><a href="#cite_ref-150">^</a> Chythlook-Sifsof, Callan J. (27. juni 2013): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nytimes.com/2013/06/28/opinion/native-culture-under-threat.html">«Native Alaska, Under Threat»</a> (Op-Ed) The New York Times. </li> <li id="cite_note-151"><a href="#cite_ref-151">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.census.gov/prod/cen2010/briefs/c2010br-12.pdf">The Native Hawaiian and Other Pacific Islander Population: 2010 Census</a> (PDF) </li> <li id="cite_note-uscensus-152"><a href="#cite_ref-uscensus_152-0">^</a> United States Census Bureau: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.census.gov/prod/cen2010/briefs/c2010br-10.pdf">The American Indian and Alaska Native Population: 2010</a> (PDF) </li> <li id="cite_note-153"><a href="#cite_ref-153">^</a> Thornton, Russell. (1997): «Tribal Membership Requirements and the Demography of 'Old' and 'New' Native Americans» i: Population Research and Policy Review 16 (1), <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0803244169" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-8032-4416-9</a>, s. 38 </li> <li id="cite_note-154"><a href="#cite_ref-154">^</a> Russell Thornton (2008): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.nap.edu/openbook.php?record_id=5355&page=103">«Tribal Membership Requirements and the Demography of 'Old' and 'New' Native Americans»</a>. The National Academies Press. </li> <li id="cite_note-155"><a href="#cite_ref-155">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=955032">A Legal History of Blood Quantum in Federal Indian Law to 1935</a> </li> <li id="cite_note-156"><a href="#cite_ref-156">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.diputados.gob.mx/LeyesBiblio/pdf/257.pdf">Ley General de Derechos Lingüísticos de los Pueblos Indígenas</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080611011220/http://www.diputados.gob.mx/LeyesBiblio/pdf/257.pdf">Arkivert</a> 11. juni 2008 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. (PDF). </li> <li id="cite_note-157"><a href="#cite_ref-157">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070925193420/http://cdi.gob.mx/derechos/vigencia/2006_ley_general_derechos_linguisticos_pueblos_indigenas.pdf">«Ley General de Derechos Lingüísticos de los Pueblos Indígenas»</a> (PDF). CDI México. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://cdi.gob.mx/derechos/vigencia/2006_ley_general_derechos_linguisticos_pueblos_indigenas.pdf">originalen</a> den 25. september 2007. </li> <li id="cite_note-158"><a href="#cite_ref-158">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cdi.gob.mx/index.php?id_seccion=291">«Kikapúes — Kikaapoa»</a>. CDI México. </li> <li id="cite_note-159"><a href="#cite_ref-159">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070926232909/http://cdi.gob.mx/index.php?id_seccion=1378">«Aguacatecos, cakchiqueles, ixiles, kekchíes, tecos y quichés»</a>. CDI México. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://cdi.gob.mx/index.php?id_seccion=1378">originalen</a> den 26. september 2007 </li> <li id="cite_note-160"><a href="#cite_ref-160">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.inegi.gob.mx/prod_serv/contenidos/espanol/bvinegi/productos/censos/poblacion/2000/definitivos/Nal/tabulados/00li01.pdf">«Poblicación de 5 años y más por Entidad Federativa, sexo y grupos lengüa indígena quinquenales de edad, y su distribución según condición de habla indígena y habla española»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080102103605/http://www.inegi.gob.mx/prod_serv/contenidos/espanol/bvinegi/productos/censos/poblacion/2000/definitivos/Nal/tabulados/00li01.pdf">Arkivert</a> 2. januar 2008 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. (PDF). INEGI, México. </li> <li id="cite_note-161"><a href="#cite_ref-161">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.diputados.gob.mx/LeyesBiblio/pdf/1.pdf">Constitución Política de los Estados Unidos Mexicanos</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130102043233/http://www.diputados.gob.mx/LeyesBiblio/pdf/1.pdf">Arkivert</a> 2. januar 2013 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. (PDF), andre artikkel </li> <li id="cite_note-belizetall-162"><a href="#cite_ref-belizetall_162-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sib.org.bz/Portals/0/docs/publications/census/2010_Census_Report.pdf">«Belize Population and Housing Census 2010: Country Report»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160127084833/http://www.sib.org.bz/Portals/0/docs/publications/census/2010_Census_Report.pdf">Arkivert</a> 27. januar 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. (PDF), Belizes statistiske institutt. </li> <li id="cite_note-163"><a href="#cite_ref-163">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.statisticsbelize.org.bz/dms20uc/dynamicdata/docs/20110511165337_2.pdf">«Census 2010 Provisional Population and Households, by Sex and Major Geographic Divisions»</a> (PDF), Belizes statistiske institutt. </li> <li id="cite_note-164"><a href="#cite_ref-164">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gt.html#People">«Guatemala»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20151002082023/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gt.html#People">Arkivert</a> 2. oktober 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., The World Factbook. </li> <li id="cite_note-165"><a href="#cite_ref-165">^</a> Loveman, Mara (1972): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=OuF_AwAAQBAJ&pg=PA159#v=onepage&q&f=false">National Colors: Racial Classification and the State in Latin America</a>. New York: Oxford University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780199337354" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-19-933735-4</a>, s. 189. </li> <li id="cite_note-166"><a href="#cite_ref-166">^</a> Coe, Michael D. (1999): The Maya. Ancient peoples and places series (6. utg.). London, UK & New York, USA: Thames & Hudson. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0500280665" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-500-28066-5</a>. OCLC <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldcat.org/oclc/59432778">59432778</a>. s. 38 </li> <li id="cite_note-167"><a href="#cite_ref-167">^</a> Instituto Nacional de Estadísticas 2002 </li> <li id="cite_note-168"><a href="#cite_ref-168">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ine.gob.gt/sistema/uploads/2014/02/26/L5pNHMXzxy5FFWmk9NHCrK9x7E5Qqvvy.pdf">«Caracterización República de Guatemala»</a> (PDF), Instituto Nacional de Estadistica Guatemala </li> <li id="cite_note-169"><a href="#cite_ref-169">^</a> DANE 2005 nasjonale folketelling </li> <li id="cite_note-170"><a href="#cite_ref-170">^</a> Balladelli, Pier Paolo; Guzmán, José Milton; Korc, Marcelo; Moreno, Paula; Rivera, Gabriel (2007): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.who.int/social_determinants/resources/isa_etnic_minorities_col.pdf">«Health equity and ethnic minorities in emergency situations»</a> (PDF), The Commission on Social Health Determinants, Pan American Health Organization, World Health Organization, Bogotá, Colombia </li> <li id="cite_note-IndigenousColombia-171">^ <a href="#cite_ref-IndigenousColombia_171-0">a</a> <a href="#cite_ref-IndigenousColombia_171-1">b</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.iwgia.org/regions/latin-america/colombia">«Indigenous peoples in Colombia»</a>, International Work Group for Indigenous Affairs </li> <li id="cite_note-Brazil_urged_to_protect_Indians-172"><a href="#cite_ref-Brazil_urged_to_protect_Indians_172-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/americas/4392805.stm">«Brazil urged to protect Indians»</a>. BBC News. 30. mars 2005 </li> <li id="cite_note-173"><a href="#cite_ref-173">^</a> Mughal, Muhammad Aurang Zeb (2012): «Brazil» i: Danver, Steven, red.: Native Peoples of the World: An Encyclopedia of Groups, Cultures, and Contemporary Issues, bind 3. Armonk, NY: M. E. Sharpe, s. 579-581. </li> <li id="cite_note-174"><a href="#cite_ref-174">^</a> Abdala, Vitor: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://agenciabrasil.ebc.com.br/en/cultura/noticia/2014-12/brazil-speaks-portuguese-plus-over-150-indigenous-languages">Brazil speaks Portuguese plus over 150 indigenous languages</a>, Agência Brasil </li> <li id="cite_note-175"><a href="#cite_ref-175">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.culturalsurvival.org/publications/cultural-survival-quarterly/brazil/endangered-languages-town-urbanization-indigenous-la">«Endangered languages in town: The Urbanization Of Indigenous Languages In The Brazilian Amazon»</a>, Cultural Survival; denne referansen benytter eldre tall </li> <li id="cite_note-176"><a href="#cite_ref-176">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.survivalinternational.org/tribes/uncontacted-brazil">«The Uncontacted Indians of Brazil»</a>, Survival International </li> <li id="cite_note-177"><a href="#cite_ref-177">^</a> Nuwer, Rachel (4. august 2014): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.com/future/story/20140804-sad-truth-of-uncontacted-tribes">«Anthropology: The sad truth about uncontacted tribes»</a>, BBC </li> <li id="cite_note-178"><a href="#cite_ref-178">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2007/07/07/AR2007070701312.html">"«In Amazonia, Defending the Hidden Tribes»</a>, The Washington Post, 8. juli 2007. </li> <li id="cite_note-179"><a href="#cite_ref-179">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.iwgia.org/regions/latin-america/argentina">«Indigenous Peoples in Argentina»</a>. International Work Group for Indigenous Affairs. </li> <li id="cite_note-indec-180">^ <a href="#cite_ref-indec_180-0">a</a> <a href="#cite_ref-indec_180-1">b</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.indec.gov.ar/webcenso/ECPI/index_ecpi.asp">«Encuesta Complementaria de Pueblos Indígenas (ECPI) 2004 - 2005»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080611004448/http://www.indec.gov.ar/webcenso/ECPI/index_ecpi.asp">Arkivert</a> 11. juni 2008 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. INDEC. </li> <li id="cite_note-181"><a href="#cite_ref-181">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.missouristate.edu/assets/honors/Final_Logos_2013_text.pdf">LOGOS 2013: Vol 6</a>[<a href="/wiki/Wikipedia:D%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Wikipedia:Døde eksterne lenker">død lenke</a>] (PDF), Missouri State University </li> <li id="cite_note-182"><a href="#cite_ref-182">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200408143541/http://www.americainvisibleyelbicentenario.ecaths.com/ver-proyectos/723/indecporcentaje-de-hogares-por-provincia-que-se-reconoce-descendiente-de-un-pueblo-indigena/end-free-service.php">«Indec. Porcentaje de hogares por provincia que se reconoce descendiente de un pueblo indígena»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.americainvisibleyelbicentenario.ecaths.com/ver-proyectos/723/indecporcentaje-de-hogares-por-provincia-que-se-reconoce-descendiente-de-un-pueblo-indigena/">originalen</a> 8. april 2020. Besøkt 6. april 2015.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAmerikanske+urfolk&rft.btitle=Indec.+Porcentaje+de+hogares+por+provincia+que+se+reconoce+descendiente+de+un+pueblo+ind%C3%ADgena&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.americainvisibleyelbicentenario.ecaths.com%2Fver-proyectos%2F723%2Findecporcentaje-de-hogares-por-provincia-que-se-reconoce-descendiente-de-un-pueblo-indigena%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-183"><a href="#cite_ref-183">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070610215422/http://www.cels.org.ar/Site_cels/publicaciones/informes_pdf/1998.Capitulo7.pdf">Capítulo VII. «Inmigrantes»</a> (PDF), Cels.org.ar; <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110814202421/http://docentes.fe.unl.pt/~satpeg/PapersInova/Labor%20and%20Immigration%20in%20LA-2005.pdf">«European Immigration ito Latin America, 1870-1930»</a> (PDF), Universidad San Pablo-CEU, Madrid </li> <li id="cite_note-184"><a href="#cite_ref-184">^</a> CEPAL: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.eclac.org/cgi-bin/getProd.asp?xml=/publicaciones/xml/3/23263/P23263.xml&xsl=/celade/tpl/p9f.xsl&base=/celade/tpl/top-bottom.xsl">«Los pueblos indígenas de Bolivia: diagnóstico sociodemográfico a partir del censo del 2001»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130730033155/http://www.eclac.org/cgi-bin/getProd.asp?xml=%2Fpublicaciones%2Fxml%2F3%2F23263%2FP23263.xml&xsl=%2Fcelade%2Ftpl%2Fp9f.xsl&base=%2Fcelade%2Ftpl%2Ftop-bottom.xsl">Arkivert</a> 30. juli 2013 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. 2005, s. 32. Urfolk i Bolivia ble behandlet på komplekst vis i folketellingen av 2001 som var basert på selvidentifisering, evne til å snakke et urspråk, og lære et urspråk som barn. </li> <li id="cite_note-185"><a href="#cite_ref-185">^</a> CEPAL: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.eclac.org/cgi-bin/getProd.asp?xml=/publicaciones/xml/3/23263/P23263.xml&xsl=/celade/tpl/p9f.xsl&base=/celade/tpl/top-bottom.xsl">«Los pueblos indígenas de Bolivia: diagnóstico sociodemográfico a partir del censo del 2001»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130730033155/http://www.eclac.org/cgi-bin/getProd.asp?xml=%2Fpublicaciones%2Fxml%2F3%2F23263%2FP23263.xml&xsl=%2Fcelade%2Ftpl%2Fp9f.xsl&base=%2Fcelade%2Ftpl%2Ftop-bottom.xsl">Arkivert</a> 30. juli 2013 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. 2005, s. 42 </li> <li id="cite_note-186"><a href="#cite_ref-186">^</a> Bolivias nasjonale folketelling 2001, tall listet i Ramiro & Javier (2006): Gama étnica y lingüística de la población boliviana, La Paz, Bolivia, s. 111. </li> <li id="cite_note-187"><a href="#cite_ref-187">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://pib.socioambiental.org/en/povo/chiquitano">«Chiquitano: Introduction»</a> (2001), Instituto Socioambiental: Povos Indígenas no Brasil. </li> <li id="cite_note-188"><a href="#cite_ref-188">^</a> CEPAL: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.eclac.org/cgi-bin/getProd.asp?xml=/publicaciones/xml/3/23263/P23263.xml&xsl=/celade/tpl/p9f.xsl&base=/celade/tpl/top-bottom.xsl">«Los pueblos indígenas de Bolivia: diagnóstico sociodemográfico a partir del censo del 2001»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130730033155/http://www.eclac.org/cgi-bin/getProd.asp?xml=%2Fpublicaciones%2Fxml%2F3%2F23263%2FP23263.xml&xsl=%2Fcelade%2Ftpl%2Fp9f.xsl&base=%2Fcelade%2Ftpl%2Ftop-bottom.xsl">Arkivert</a> 30. juli 2013 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., 2005, s. 47 </li> <li id="cite_note-189"><a href="#cite_ref-189">^</a> Gotkowitz, Laura (2007): A revolution for our rights: Indigenous struggles for land and justice in Bolivia, 1880–1952. Durham: Duke University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0822340496" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-8223-4049-6</a>. </li> <li id="cite_note-190"><a href="#cite_ref-190">^</a> Rivera Cusicanqui, Silvia (1987): Oppressed but not defeated: Peasant struggles among the Aymara and Qhechwa in Bolivia, 1900-1980. Geneva: United Nations Research Institute for Social Development. </li> <li id="cite_note-en.mercopress.com-191"><a href="#cite_ref-en.mercopress.com_191-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://en.mercopress.com/2009/08/03/bolivian-president-morales-launches-the-indigenous-autonomy">«Bolivian president Morales launches the 'indigenous autonomy'»</a>. MercoPress. </li> <li id="cite_note-192"><a href="#cite_ref-192">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/pe.html">«People and Society: Peru»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20161105025708/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/pe.html">Arkivert</a> 5. november 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., The World Factbook </li> <li id="cite_note-193"><a href="#cite_ref-193">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cverdad.org.pe/pagina01.php">«Informe Final de la CVR se hizo público el 28 de Agosto de 2003 al mediodía»</a>, Cverdad.org.pe </li> <li id="cite_note-194"><a href="#cite_ref-194">^</a> Dean, Bartholomew (2009): Urarina Society, Cosmology, and History in Peruvian Amazonia, Gainesville: University Press of Florida, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780813033785" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-8130-3378-5</a>, <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.upf.com/book.asp?id=DEANXS07">UPF.com</a> </li> <li id="cite_note-195"><a href="#cite_ref-195">^</a> Harten, Sven (2011): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.amazon.com/The-Rise-Evo-Morales-MAS/dp/1848135238/ref=dp_return_1?ie=UTF8&n=283155&s=books">The Rise of Evo Morales</a>. Zed Books. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781848135239" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-1-84813-523-9</a>. </li> <li id="cite_note-196"><a href="#cite_ref-196">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.com/news/world-latin-america-12166905">«Profile: Bolivia's President Evo Morales»</a>, BBC 13. oktober 2014 </li> <li id="cite_note-197"><a href="#cite_ref-197">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.theguardian.com/world/2009/apr/26/bolivia-indigenous-groups-music">«Evo Morales gives sweeping rights to indigenous groups in Bolivia»</a>, The Guardian 26. april 2009 </li> <li id="cite_note-198"><a href="#cite_ref-198">^</a> Kenner, Dario: <a rel="nofollow" class="external text" href="https://boliviadiary.wordpress.com/tag/process-of-change/">Bolivia Diary: Process of Change</a> </li> <li id="cite_note-199"><a href="#cite_ref-199">^</a> Villarreal, M. Angeles (21. september 2006): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nationalaglawcenter.org/wp-content/uploads/assets/crs/RS22419.pdf">«U.S.-Colombia Trade Promotion Agreement»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160304100842/http://www.nationalaglawcenter.org/wp-content/uploads/assets/crs/RS22419.pdf">Arkivert</a> 4. mars 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. (PDF), Congressional Research Service. </li> <li id="cite_note-200"><a href="#cite_ref-200">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.regjeringen.no/nb/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/internasjonalt-urfolksarbeid/fns-erklaring-om-urfolks-rettigheter/id87024/">FNs erklæring om urfolks rettigheter</a>, Regjeringen.no </li> <li id="cite_note-201"><a href="#cite_ref-201">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.regjeringen.no/nb/tema/urfolk-og-minoriteter/urfolkryddemappe/fns-erklaring-om-urfolks-rettigheter1/id629670/">Oversettelse til norsk av FNs erklæring om urfolks rettigheter</a>, Regjeringen.no </li> <li id="cite_note-202"><a href="#cite_ref-202">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.genome.org/cgi/content/full/12/2/339">«A Nomenclature System for the Tree of Human Y-Chromosomal Binary Haplogroups»</a> i: Genome Research 12 (2), s. 339–348. 2002. doi:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://dx.doi.org/10.1101%2Fgr.217602">10.1101/gr.217602</a>. PMC <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC155271">155271</a>. PMID <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11827954">11827954</a> (<a rel="nofollow" class="external text" href="http://genome.cshlp.org/content/12/2/339/F1.large.jpg">detaljert hierarkisk graf</a>) </li> <li id="cite_note-Griffiths-203">^ <a href="#cite_ref-Griffiths_203-0">a</a> <a href="#cite_ref-Griffiths_203-1">b</a> Griffiths, Anthony J. F. (1999): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/bv.fcgi?highlight=autosome&rid=iga.section.222">An Introduction to genetic analysis</a>. New York: W.H. Freeman. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/071673771X" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-7167-3771-X</a> </li> <li id="cite_note-204"><a href="#cite_ref-204">^</a> Zhakarov, I. A. (2003): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://macroevolution.narod.ru/zaharov_indians.htm">«Central Asian origin of ancestors of the first Americans»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070310231205/http://macroevolution.narod.ru/zaharov_indians.htm">Arkivert</a> 10. mars 2007 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., s. 139-144. i: Boldykova, Zhamilya; Berdigulova, Assel: Ornament as a Universal Language of Peace (Based on Comparative Analysis of Cultures of proto-Turkic Peoples and Indian Tribes of North America), World Academy of Science, Engineering and Technology. Vol. 6. Okt. 2012, s. 7-9. </li> <li id="cite_note-205"><a href="#cite_ref-205">^</a> Nazarova, A. F. (2007): «Biological, archeological and cultural evidence of Paleo-Asiatic origin of northern Mongoloid, Caucasoid and American Indians», Academy Trinitarizm, Moscow, No. 77-6567, publ.14446. </li> <li id="cite_note-206"><a href="#cite_ref-206">^</a> Pitulko, V.V.; Nikolsky, P.A; Girya, et al. (2004): «The Yana RHS Site: Humans in the Arctic Before the Last Glacial Maximum» i: Science 303 (5654): 52–56. doi:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://dx.doi.org/10.1126%2Fscience.1085219">10.1126/science.1085219</a>. </li> <li id="cite_note-207"><a href="#cite_ref-207">^</a> Orgel, L. (2004): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.d.umn.edu/~pschoff/documents/OrgelRNAWorld.pdf">«Prebiotic chemistry and the origin of the RNA world»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181113072933/http://www.d.umn.edu/~pschoff/documents/OrgelRNAWorld.pdf">Arkivert</a> 13. november 2018 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. (PDF) i: Crit Rev Biochem Mol Biol 39 (2), s. 99–123. doi:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://dx.doi.org/10.1080%2F10409230490460765">10.1080/10409230490460765</a>. PMID <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15217990">15217990</a>. </li> <li id="cite_note-208"><a href="#cite_ref-208">^</a> Viegas, Jennifer: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://dsc.discovery.com/news/2008/02/13/beringia-native-american.html">«First Americans Endured 20,000-Year Layover»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20121010092348/http://dsc.discovery.com/news/2008/02/13/beringia-native-american.html">Arkivert</a> 10. oktober 2012 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Discovery News. Discovery Channel. </li> <li id="cite_note-209"><a href="#cite_ref-209">^</a> Than, Ker (2008): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.nationalgeographic.com/news/2008/02/080214-america-layover.html">«New World Settlers Took 20,000-Year Pit Stop»</a>, National Geographic Society. </li> <li id="cite_note-210"><a href="#cite_ref-210">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://64.40.115.138/file/lu/6/52235/NTIyMzV9K3szNTc2Nzc=.jpg?download=1">«Summary of knowledge on the subclades of Haplogroup Q»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110510204204/http://64.40.115.138/file/lu/6/52235/NTIyMzV9K3szNTc2Nzc%3D.jpg?download=1">Arkivert</a> 10. mai 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. Genebase Systems. 2009. </li> <li id="cite_note-211"><a href="#cite_ref-211">^</a> Ruhlen, M. (November 1998): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.pnas.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=9811914">«The origin of the Na-Dene»</a> i: Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America 95 (23): 13994–6. doi:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://dx.doi.org/10.1073%2Fpnas.95.23.13994">10.1073/pnas.95.23.13994</a>. PMC <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC25007">25007</a>. PMID <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9811914">9811914</a>. </li> <li id="cite_note-212"><a href="#cite_ref-212">^</a> Zegura, S.L.; Karafet, T.M.; Zhivotovsky, L.A. et al. (Januar 2004): «High-resolution SNPs and microsatellite haplotypes point to a single, recent entry of Native American Y chromosomes into the Americas» i: Molecular Biology and Evolution 21 (1), s. 164–175. doi:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://dx.doi.org/10.1093%2Fmolbev%2Fmsh009">10.1093/molbev/msh009</a>. PMID <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/14595095">14595095</a>. </li> <li id="cite_note-213"><a href="#cite_ref-213">^</a> Saillard, Juliette; Saillard, Peter Forster; Lynnerup, Niels; Bandelt, Hans-Jürgen et al. (2000): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cell.com/AJHG/abstract/S0002-9297(07)63257-1">«mtDNA Variation among Greenland Eskimos. The Edge of the Beringian Expansion»</a> i: Laboratory of Biological Anthropology, Institute of Forensic Medicine, Københavns Universitet, København, McDonald Institute for Archaeological Research, Universitetet i Cambridge, Cambridge, Universitetet i Hamburg, Hamburg, 67 (3), s. 718. doi:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://dx.doi.org/10.1086%2F303038">10.1086/303038</a>. </li> <li id="cite_note-214"><a href="#cite_ref-214">^</a> Schurr, Theodore G. (2004): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://arjournals.annualreviews.org/doi/abs/10.1146/annurev.anthro.33.070203.143932?journalCode=anthro">«The peopling of the New World — Perspectives from Molecular Anthropology»</a> i: Annual Review of Anthropology 33, s. 551–583. Universitetet i Pennsylvania, doi:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://dx.doi.org/10.1146%2Fannurev.anthro.33.070203.143932">10.1146/annurev.anthro.33.070203.143932</a> </li> <li id="cite_note-215"><a href="#cite_ref-215">^</a> Torroni, Antonio; Schurr, Theodore G.; Yang, Chi-Chuan et al. (1992): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.genetics.org/content/130/1/153.full.pdf+html">«Native American Mitochondrial DNA Analysis Indicates That the Amerind and the Nadene Populations Were Founded by Two Independent Migrations»</a> i: Genetics 130 (1), s. 153-162 </li> <li id="cite_note-216"><a href="#cite_ref-216">^</a> Jones, Peter N. (Oktober 2002): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=FKmlyhxhw3sC&pg=PA4">American Indian Mtdna, Y Chromosome Genetic Data, and the Peopling of North America</a>. Bauu Institute. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780972134910" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-9721349-1-0</a>. s. 4. </li> <li id="cite_note-Stenøien-217">^ <a href="#cite_ref-Stenøien_217-0">a</a> <a href="#cite_ref-Stenøien_217-1">b</a> Stenøien, Hans K. (7. april 2015): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.forskning.no/blogg/hans-k-stenoiens-blogg/europeernes-invasjon-star-skrevet-i-indianernes-gener">«Europeernes invasjon står skrevet i indianernes gener»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20150409030257/http://www.forskning.no/blogg/hans-k-stenoiens-blogg/europeernes-invasjon-star-skrevet-i-indianernes-gener">Arkivert</a> 9. april 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Forskning.no </li> <li id="cite_note-Raghavan-218">^ <a href="#cite_ref-Raghavan_218-0">a</a> <a href="#cite_ref-Raghavan_218-1">b</a> <a href="#cite_ref-Raghavan_218-2">c</a> Raghavan, Maanasa; Skoglund, Pontus; Graf, Kelly E. et al. (2013): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nature.com/nature/journal/vaop/ncurrent/pdf/nature12736.pdf">«Upper Palaeolithic Siberian Genome Reveals Dual Ancestry of Native Americans»</a> (PDF) i: Nature 82 (7481): 0–0. doi:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://dx.doi.org/10.1038%2Fnature12736">10.1038/nature12736</a>. PMC <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4105016">4105016</a>. PMID <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24256729">24256729</a>. </li> <li id="cite_note-219"><a href="#cite_ref-219">^</a> Buhl eller Buhla er navnet på et skjelett av en forhistorisk kvinne paleoindiansk kvinne som ble funnet i et steinbrudd i nærheten av amerikanske <a href="/wiki/Buhl_(Idaho)" title="Buhl (Idaho)">Buhl</a> i Idaho i januar 1989. </li> <li id="cite_note-220"><a href="#cite_ref-220">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.scienceworldreport.com/articles/11062/20131121/dna-study-reveals-first-native-americans-may-have-come-from-siberia.htm">«Ancient Siberian Genome Reveals Genetic Origins of Native Americans»</a> i:PHYSORG. 20. november 2013. </li> <li id="cite_note-221"><a href="#cite_ref-221">^</a> Carey, Bjorn (19. februar 2006): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.livescience.com/history/060219_first_americans.html">«First Americans may have been European»</a> i: Live Science. </li> <li id="cite_note-222"><a href="#cite_ref-222">^</a> Kashani, Baharak Hooshiar; Perego1, Ugo A.; Olivieri, Anna; Angerhofer, Norman et al. (Januar 2012): «Mitochondrial haplogroup C4c: A rare lineage entering America through the ice-free corridor?» i: American Journal of Physical Anthropology 147 (1), s. 35–39. doi:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://dx.doi.org/10.1002%2Fajpa.21614">10.1002/ajpa.21614</a>. PMID <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22024980">22024980</a>. </li> <li id="cite_note-Rasmussen-2010-223"><a href="#cite_ref-Rasmussen-2010_223-0">^</a> <cite class="citation journal">Rasmussen, M.; Li, Y.; Lindgreen, S.; Pedersen, JS.; Albrechtsen, A.; Moltke, I.; Metspalu, M.; Metspalu, E.; m.fl. (februar 2010). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.org/details/sim_nature-uk_2010-02-11_463_7282/page/n63">«Ancient human genome sequence of an extinct Palaeo-Eskimo»</a>. Nature. 463 (7282): 757–62. <a href="/wiki/PubMed_Central" title="PubMed Central">PMC</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3951495">3951495</a> <img alt="Åpent tilgjengelig" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/Lock-green.svg/9px-Lock-green.svg.png" decoding="async" width="9" height="14" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/Lock-green.svg/14px-Lock-green.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/Lock-green.svg/18px-Lock-green.svg.png 2x" data-file-width="512" data-file-height="813" />. <a href="/wiki/PubMed_Identifier" class="mw-redirect" title="PubMed Identifier">PMID</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20148029">20148029</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1038%2Fnature08835">10.1038/nature08835</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AAmerikanske+urfolk&rft.atitle=Ancient+human+genome+sequence+of+an+extinct+Palaeo-Eskimo&rft.au=Albrechtsen%2C+A.&rft.au=Bertalan%2C+Marcelo&rft.au=Binladen%2C+Jonas&rft.au=Bunce%2C+Michael&rft.au=Campos%2C+Paula+F.&rft.au=Chen%2C+Minfeng&rft.au=Gilbert%2C+M.+Thomas+P.&rft.au=Gledhill%2C+Andrew&rft.au=Guo%2C+Xiaosen&rft.au=Gupta%2C+Ramneek&rft.au=Kamp%2C+Hanne+Munkholm&rft.au=Kivisild%2C+T.&rft.au=Li%2C+Y.&rft.au=Li%2C+Zhuo&rft.au=Lindgreen%2C+S.&rft.au=Lorenzen%2C+Eline+D.&rft.au=Metspalu%2C+E.&rft.au=Metspalu%2C+M.&rft.au=Moltke%2C+I.&rft.au=Nielsen%2C+Kasper&rft.au=Orlando%2C+Ludovic&rft.au=Pedersen%2C+JS.&rft.au=Raghavan%2C+Maanasa&rft.au=Tridico%2C+Silvana&rft.au=Wang%2C+Yong&rft.au=Wilson%2C+Andrew+S.&rft.au=Zhang%2C+Hao&rft.au=Zhang%2C+Xiuqing&rft.au=Zhao%2C+Jing&rft.aufirst=M.&rft.aulast=Rasmussen&rft.date=2010-02&rft.genre=article&rft.issue=7282&rft.jtitle=Nature&rft.pages=757-62&rft.volume=463&rft_id=%2F%2Fwww.ncbi.nlm.nih.gov%2Fpmc%2Farticles%2FPMC3951495&rft_id=https%3A%2F%2Farchive.org%2Fdetails%2Fsim_nature-uk_2010-02-11_463_7282%2Fpage%2Fn63&rft_id=info%3Adoi%2F10.1038%2Fnature08835&rft_id=info%3Apmid%2F20148029&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=27" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=27" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur">rediger kilde</a>]</div> <ul><li>Cappel, Constance (2007): The Smallpox Genocide of the Odawa Tribe at L'Arbre Croche, 1763: The History of a Native American People. Lewiston, N.Y.: Edwin Mellen Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780773452206" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-7734-5220-6</a>. OCLC <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldcat.org/oclc/175217515">175217515</a>.</li> <li>Cappel, Constance, red. (2006): Odawa Language and Legends: Andrew J. Blackbird and Raymond Kiogima. Xlibris. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/1599269201" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 1-59926-920-1</a>.</li> <li>Churchill, Ward (1997): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/?id=QXRyTRavzK4C&printsec=frontcover&dq=A+Little+Matter+of+Genocide:+Holocaust+and+Denial+in+the+Americas,+1492+to+the+Present#v=onepage&q=">A Little Matter of Genocide: Holocaust and Denial in the Americas, 1492 to the Present</a>. San Francisco: City Lights Books. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780872863231" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-87286-323-1</a>. OCLC <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldcat.org/oclc/35029491">35029491</a>.</li> <li>Dean, Bartholomew (2002): «State Power and Indigenous Peoples in Peruvian Amazonia: A Lost Decade, 1990–2000» i: Maybury-Lewis, David: The Politics of Ethnicity: Indigenous Peoples in Latin American States. David Rockefeller Center series on Latin American studies, Harvard University 9. Cambridge, Mass.: Harvard University/David Rockefeller Center for Latin American Studies. pp. 199–238. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0674009649" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-674-00964-9</a>. OCLC <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldcat.org/oclc/427474742">427474742</a>.</li> <li>Dean, Bartholomew; Levi, Jerome M. (2003): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/?id=ESutGButMOAC&printsec=frontcover&dq=At+the+Risk+of+Being+Heard:+Identity,+Indigenous+Rights,+and+Postcolonial+States#v=onepage&q=">At the Risk of Being Heard: Identity, Indigenous Rights, and Postcolonial States</a>. Ann Arbor: University of Michigan Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780472097364" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-472-09736-4</a>. OCLC <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldcat.org/oclc/50841012">50841012</a>.</li> <li>Dean, Bartholomew (Januar 2006): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://muse.jhu.edu/login?uri=/journals/the_americas/v062/62.3dean.html">«Salt of the Mountain: Campa Asháninka History and Resistance in the Peruvian Jungle»</a> (omtale) i: The Americas 62 (3), s. 464–466. doi:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://dx.doi.org/10.1353%2Ftam.2006.0013">10.1353/tam.2006.0013</a>. ISSN 0003-1615.</li> <li>Kane, Katie (1999): «Nits Make Lice: Drogheda, Sand Creek, and the Poetics of Colonial Extermination» i: Cultural Critique (University of Minnesota Press) 42 (42), s. 81–103. doi:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://dx.doi.org/10.2307%2F1354592">10.2307/1354592</a>. ISSN 0882-4371. JSTOR <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.jstor.org/stable/1354592">1354592</a>.</li> <li>Krech, Shepard III (1999): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/?id=on7tKuPdlaMC&printsec=frontcover&dq=The+Ecological+Indian:+Myth+and+History#v=onepage&q=">The Ecological Indian: Myth and History</a>. New York: W. W. Norton & Company. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780393047554" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-393-04755-4</a>. OCLC <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldcat.org/oclc/318358852">318358852</a>.</li> <li>Ravna, Øyvind, Fra Little Bighorn til Standing Rock. En moderne indianerhistorie, Orkana Akademisk, 2016 <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788281043350" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-82-8104-335-0</a></li> <li>Varese, Stefano; Ribeiro, Darcy (2004) [2002]: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/?id=NCXw6o3YaMkC&printsec=frontcover&dq=Salt+of+the+Mountain:+Campa+Ashaninka+History+and+Resistance+in+the+Peruvian+Jungle#v=onepage&q=">Salt of the Mountain: Campa Ashaninka History and Resistance in the Peruvian Jungle</a>. overs. Susan Giersbach Rascón. Norman: University of Oklahoma Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0806135123" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-8061-3512-3</a>. OCLC <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldcat.org/oclc/76909908">76909908</a>.</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2>[<a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&veaction=edit&section=28" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&action=edit&section=28" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker">rediger kilde</a>]</div> <ul><li>(en) <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Indigenous_peoples_of_the_Americas" class="extiw" title="commons:Category:Indigenous peoples of the Americas">Indigenous peoples of the Americas</a> – kategori av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q36747?uselang=nb#P373" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></li> <li>(en) <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Indigenous_peoples_of_the_Americas" class="extiw" title="commons:Indigenous peoples of the Americas">Indigenous peoples of the Americas</a> – galleri av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q36747?uselang=nb#P935" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20120725025203/http://www.regnskog.no/om-regnskogene/skogfolkene/isolerte-indianere">Regnskogfondet: Finnes det ukontaktede indianere?</a>, Regnskog.no</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://cogweb.ucla.edu/Chumash/EntryDate.html">«The Peopling of the American Continents»</a>, Early California History</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://pib.socioambiental.org/en">«Indigenous Peoples in Brazil»</a>, Instituto Socioambiental (ISA)</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.pbs.org/wgbh/nova/stoneage/megafauna.html">«America's Stone Age explorers»</a>, PBS Nova (TV-serie)</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.civilization.ca/cmc/exhibitions/archeo/hnpc/npint00e.shtml">«A history of Native people of Canada»</a>, The Canadian Museum of Civilization</li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24994932">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r25029653">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}@media print{body.ns-0 .mw-parser-output .navbox{display:none!important}}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata52" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata52" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/amerikanske_urfolk">Store norske leksikon</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/topic/American-Indian">Encyclopædia Britannica</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/amerindiens-amerique-du-nord/">Encyclopædia Universalis</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4026718-0">GND</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh85065022">LCCN</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh2020008730">LCCN</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb11939186g">BNF</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11939186g">BNF (data)</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.ndl.go.jp/auth/ndlna/00564188">NDL</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="http://aleweb.ncl.edu.tw/F/?func=accref&acc_sequence=003533857">NCL</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ph117020">NKC</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://datos.bne.es/resource/XX4576323">BNE</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://auth.wikimedia.org/loginwiki/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?useformat=desktop&type=1x1&usesul3=1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&oldid=24943106">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&oldid=24943106</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Urfolk_i_Amerika" title="Kategori:Urfolk i Amerika">Urfolk i Amerika</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Urfolk_i_USA" title="Kategori:Urfolk i USA">Urfolk i USA</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Amerikas_historie" title="Kategori:Amerikas historie">Amerikas historie</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_duplikatargumenter_i_malkall" title="Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall">Sider med duplikatargumenter i malkall</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Uheldig_URL" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL">CS1-vedlikehold: Uheldig URL</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_kildemaler_som_mangler_arkivdato" title="Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato">Sider med kildemaler som mangler arkivdato</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_d%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Kategori:Artikler med døde eksterne lenker">Artikler med døde eksterne lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_presiseringer" title="Kategori:Artikler som trenger presiseringer">Artikler som trenger presiseringer</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_referanser" title="Kategori:Artikler som trenger referanser">Artikler som trenger referanser</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_offisielle_lenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata">Artikler med offisielle lenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 29. jan. 2025 kl. 12:49.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Amerikanske_urfolk&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://www.wikimedia.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><picture><source media="(min-width: 500px)" srcset="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29"><img src="/static/images/footer/wikimedia.svg" width="25" height="25" alt="Wikimedia Foundation" lang="en" loading="lazy"></picture></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><picture><source media="(min-width: 500px)" srcset="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" width="88" height="31"><img src="/w/resources/assets/mediawiki_compact.svg" alt="Powered by MediaWiki" lang="en" width="25" height="25" loading="lazy"></picture></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-header-container vector-sticky-header-container"> <div id="vector-sticky-header" class="vector-sticky-header"> <div class="vector-sticky-header-start"> <div class="vector-sticky-header-icon-start vector-button-flush-left vector-button-flush-right" aria-hidden="true"> <button class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-sticky-header-search-toggle" tabindex="-1" data-event-name="ui.vector-sticky-search-form.icon"> Søk </button> </div> <div role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box"> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail"> <form action="/w/index.php" id="vector-sticky-search-form" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia"> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <div class="vector-sticky-header-context-bar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-sticky-header-toc" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-sticky-header-toc vector-sticky-header-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-sticky-header-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-sticky-header-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-sticky-header-toc-label" for="vector-sticky-header-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Vis/skjul innholdsfortegnelsen </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-sticky-header-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div class="vector-sticky-header-context-bar-primary" aria-hidden="true" >Amerikanske urfolk</div> </div> </div> <div class="vector-sticky-header-end" aria-hidden="true"> <div class="vector-sticky-header-icons"> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-talk-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="talk-sticky-header"> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-subject-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="subject-sticky-header"> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-history-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="history-sticky-header"> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only mw-watchlink" id="ca-watchstar-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="watch-sticky-header"> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-ve-edit-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="ve-edit-sticky-header"> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-edit-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="wikitext-edit-sticky-header"> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-viewsource-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="ve-edit-protected-sticky-header"> </a> </div> <div class="vector-sticky-header-buttons"> <button class="cdx-button cdx-button--weight-quiet mw-interlanguage-selector" id="p-lang-btn-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn-sticky-header"> 121 språk </button> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive" id="ca-addsection-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="addsection-sticky-header"> Nytt emne </a> </div> <div class="vector-sticky-header-icon-end"> <div class="vector-user-links"> </div> </div> </div> </div> </div> <div class="mw-portlet mw-portlet-dock-bottom emptyPortlet" id="p-dock-bottom"> <ul> </ul> </div> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-65585cc8dc-hk8vx","wgBackendResponseTime":250,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.804","walltime":"0.934","ppvisitednodes":{"value":14394,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":82831,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":6383,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":10,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":11,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":165424,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":12,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 649.393 1 -total"," 32.13% 208.639 1 Mal:Autoritetsdata"," 21.83% 141.754 16 Mal:Kilde_www"," 19.86% 128.972 12 Mal:Cite_web"," 14.57% 94.644 1 Mal:Navboks"," 14.01% 90.962 1 Mal:Navbox"," 8.92% 57.917 1 Mal:Offisielle_lenker"," 6.45% 41.856 59 Mal:Wayback"," 3.15% 20.473 1 Mal:Tr"," 2.14% 13.890 1 Mal:Cite_journal"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.319","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":8544413,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.codfw.main-65bcbb4cf5-zjx7f","timestamp":"20250331143307","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Amerikanske urfolk","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Amerikanske_urfolk","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q36747","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q36747","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2005-01-06T01:57:47Z","dateModified":"2025-01-29T10:49:19Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/1\/12\/Amerikanska_folk%2C_guide.svg","headline":"etniske grupper som utgj\u00f8r den opprinnelige befolkningen i Nord- og S\u00f8r-Amerika"}</script> </body> </html>