CINXE.COM

<?xml version="1.0"?> <feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb"> <id>https://no.wikipedia.org/w/api.php?action=feedcontributions&feedformat=atom&user=Finn+Bj%C3%B8rklid</id> <title>Wikipedia - Brukerbidrag [nb]</title> <link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://no.wikipedia.org/w/api.php?action=feedcontributions&feedformat=atom&user=Finn+Bj%C3%B8rklid"/> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Spesial:Bidrag/Finn_Bj%C3%B8rklid"/> <updated>2024-11-27T22:06:51Z</updated> <subtitle>Brukerbidrag</subtitle> <generator>MediaWiki 1.44.0-wmf.4</generator> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Emblem&diff=24824542</id> <title>Emblem</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Emblem&diff=24824542"/> <updated>2024-11-27T21:57:35Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: utvidet med referanser og bilder <hr /> <div>{{Andrebetydninger}} [[Fil:Emblem of Uzbekistan.svg|thumb|Emblemet til [[Usbekistans riksvåpen]]]] [[Fil:Superman S symbol.svg|thumb|Emblemet til den [[fiktiv]]e superhelten [[Supermann]].]] '''Emblem''' (fra [[gresk]] ''emblema'', «innlegningsarbeid»)&lt;ref name=&quot;naob&quot;&gt;[https://naob.no/ordbok/emblem «emblem»], ''NAOB''&lt;/ref&gt; er en [[symbol]]sk framstilling som viser at den som bærer det har en tilhørighet til en [[forening]], et [[firma]], idrettslag eller lignende. Det kan være et [[jakkemerke]], en [[pins]] eller et påsydd stoffmerke. Et emblem kan være en [[figur]] eller sammenstilling av figurer, og kan være ment å avbilde en bestemt [[idé]] eller oppfatning. Meningen kan være en [[guddom]], et fellesskap eller en [[moral]]sk [[kvalitet]]. Emblemer brukes i [[malerkunst|maleri]]er og annen [[bildekunst]], i bøker, i [[kirke]]kunst, som påminnelser, til ettertanke og til [[dekorasjon]]. Ordet emblem brukes ofte med samme betydning som [[allegori]] eller [[symbol]]. Emblem brukes også som en generell betegnelse på bilde[[kjennetegn]], blant annet motiver i [[våpenskjold]], merker og andre [[grafisk]]e figurer. Denne betydningen er vanlig for det [[engelsk]]e ordet emblem.&lt;ref name=&quot;etymonline&quot;&gt;[https://www.etymonline.com/search?q=Emblem «emblem (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''&lt;/ref&gt; I [[litteratur]][[historie]]n er emblem en særskilt [[sjanger]], ''emblemata'', som er bøker med samlinger av emblemer, symboler, merker, deviser, epigrammer og lignende.&lt;ref name=&quot;Ridderstrøm&quot;&gt; Ridderstrøm, Helge (sist oppdatert 2024): [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/emblembok.pdf «Emblembok»] (PDF), ''Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier''&lt;/ref&gt; Et litterært emblem i vid betydning har blitt definert som en [[moral]]sk [[fabel]], [[allegori]] eller abstrakt kvalitet uttrykt billedmessig, noen ganger med et tilhørende [[motto]] eller vers. == Etymologi == Ordet ''emblem'' kom til norsk fra [[fransk]] ''emblème'', via [[latin]] ''emblemata'' som igjen kommer fra det [[gresk språk|greske]] ''émblema''&lt;ref name=&quot;naob&quot;/&gt; (ἔμβλημα av ''embállein'', «kaste eller legge inn»)&lt;ref name=&quot;etymonline&quot;/&gt; der grunnbetydningen er «innlagt arbeid» og som i [[antikken]] betegnet et [[mosaikk]]arbeid eller et [[relieff]] som ble satt som pryd på drikkekar eller lignende. Betydningen «allegorisk tegning eller bilde» er fra 1730, via fransk emblème, «symbol», fra 1500-tallet.&lt;ref name=&quot;etymonline&quot;/&gt; == Symbol, kjennetegn, signal, piktogram == Emblemer er nært beslektet med symboler, kjennetegn, [[signal]]er, [[piktogram]] og lignende. Grensene mellom disse begrepene kan være flytende i vanlig språk. Ordet ''[[symbol]]'', som er tegn, bilde, ord, gjenstand, person eller handling, brukes ofte [[synonym]]t med emblem. Men symboler er vanligvis mer stiliserte og mindre direkte og [[konkret]]e, enn det emblemene er.&lt;ref&gt;[https://naob.no/ordbok/symbol «symbol»], ''NAOB''&lt;/ref&gt; Emblem av sammensatte figurer forekommer brukt som kjennetegn, men da i en mer forenklet og [[stilisering|stilisert]] form, slik at de kan være lettere å kjenne igjen. Forenklede kjennetegn kan bæres på [[uniform]]er, [[flagg]] og [[fane]]r, eller brukes på annen måte som [[identifikasjon|identifiserende]] merke for medlemmer av [[forening]]er, [[korporasjon]]er og lignende. Et strengt stilisert kjennetegn av [[heraldisk]] type, er et [[rød]]t [[kors]] på [[hvit]] bunn som kjennetegner den internasjonale hjelpe[[organisasjon]]en [[Røde Kors]]. En [[død|hodeskalle]] kan være både et kjennetegn og et symbol på menneskelivets forgjengelighet; en hodeskalle over to [[krysslagt]]e [[knokkel|knokler]] kan være et varsel[[signal]] om fare, eller et [[piktogram]] som brukes for å identifisere [[gift]]ige stoff. == Emblembøker == [[Fil:Emblemata_Politica-Minor_esca_maioris.jpg|right|thumb|''De store spiser de små'', et [[politisk]] emblem hentet fra en emblembok fra år 1617.]] Tidligere kunne emblem også betegne en [[lignelse]] eller [[fortelling]] med billedlig betydning, og et emblem er en særskilt sjanger i litteraturhistorien. Slike emblemer består av en overskrift av [[abstrakt]] karakter, en [[illustrasjon]] og en forklarende [[tekst]] som knytter overskrift og [[bilde]] sammen. Emblemlitteraturen bunner således i en idé om at verden inneholder skjulte sammenhenger og betydninger som kan avdekkes, og bøkene skulle formidle livsvisdom og leveregler gjennom å avdekke det skjulte.&lt;ref name=&quot;Ridderstrøm&quot;/&gt; Emblembøker hadde sin storhetsperiode i Europa på [[1500-tallet|1500-]] og [[1600-tallet]]. De inneholdt normalt et hundretalls emblemer. Illustrasjonene var gjerne [[tresnitt]] eller [[gravering]]er. Emblemene var ment å få leseren til å reflektere over et moralsk spørsmål. Overskrift og bilde kunne åpne for flere tolkninger, slik at leseren måtte lese teksten for å forstå meningen.&lt;ref name=&quot;Ridderstrøm&quot;/&gt; Emblembøkene var særlig populære i [[Nederland]], [[Belgia]], [[Tyskland]] og [[Frankrike]]. Den første og mest kjente av dem - ''Emblemata'' - ble utgitt av [[Heinrich Steyner]] i [[Augsburg]] i [[1531]], og tekstene var skrevet av [[Andrea Alciato]]. Denne boken satte igang en fascinasjon med emblemer som varte i to århundrer og berørte de fleste landene i Vest-Europa.&lt;ref&gt; Henkel, Arthur; Schöne, Albrecht (2013): [https://link.springer.com/book/10.1007/978-3-476-00002-6 ''Emblemata. Handbuch zur Sinnbildkunst des XVI. und XVII. Jahrhunderts''], Springer&lt;/ref&gt; Formen ble gjenopplivet av den engelske poeten [[William Blake]] i ''Gates of Paradise'' (1793).&lt;ref&gt;[https://blakearchive.org/work/gates-child «For Children: The Gates of Paradise (Composed 1793)»], ''The William Blake Archive''&lt;/ref&gt; Emblembøker studeres som kulturelle gjenstander som gir informasjon om populærkultur, bruken av allegorier, forholdet mellom ord og bilde, lesepraksis og utskriftshistorie.&lt;ref&gt;Reitz, Joan M.: «emblem book», [https://odlis.abc-clio.com/odlis_e.html ''Online Dictionary for Library and Information Science''] (ODLIS)&lt;/ref&gt; «Emblem» i denne forstand refererer til en [[didaktisk]] eller moraliserende kombinasjon av bilde og tekst med hensikt å trekke leseren inn i en selv-[[reflektere]]nde undersøkelse av ens eget liv. Kompliserte tilknytninger mellom emblemer kunne overføre informasjon til den kulturelt informerte seeren, noe som var et typisk kjennetegn på den kunstneriske bevegelsen fra 1500-tallet, kalt [[manierismen]]. == Se også == * [[Symbol]] * [[Heraldikk]] * [[Logo]] * [[Piktogram]] * [[Flagg]] == Referanser == &lt;references /&gt; == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Portal|Kunst}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Symboler]] [[Kategori:Heraldikk]] [[Kategori:Litterære sjangre]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jakkemerke&diff=24824444</id> <title>Jakkemerke</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jakkemerke&diff=24824444"/> <updated>2024-11-27T21:13:30Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: /* Se også */ <hr /> <div>{{referanseløs}} [[Fil:Pin buttons an einer Steckplatte.JPG|thumb|Oppslagstavle med runde jakkemerker til salgs i [[Tyskland]] (år 2010). De fleste av merkene her er [[dekor]]ert med motiver hentet fra kommersiell [[populærkultur]] rettet mot ungdom, blant annet populærmusikk, filmer og TV-serier.]] [[Fil:Obama supporters (grant park).jpg|thumb|150px|Tilhenger av den daværende amerikanske presidentkandidaten [[Barack Obama]] kledt i et «amerikansk fredsflagg» og store, politiske jakkemerker under et arrangement i Chicago [[2008]].]] [[Fil:Rock-band buttons.jpg|thumb|150px|En samling jakkemerker med motiver og navn fra blant annet moderne [[populærkultur]] og [[rockeband]]. Foto fra [[2005]].]] [[Fil:Pins.jpg|thumb|150px|En samling svenske jakkemerker for blant annet [[Socialdemokraterna]], [[Beatles]], [[Pink Floyd]] og [[Lenin]] (portrett som barn og voksen). Foto fra [[2007]].]] [[Fil:NAIS-gullmerke a.JPG|[[Norges Skytterforbunds NAIS-medalje|Norges Skytterforbunds]] [[ferdighetsmerke]] i gull er en [[merke (utmerkelse)|utmerkelse]] som festes som en [[pin]] direkte på klesdrakten med nål i motsetning til [[medalje]] som blir festet med medaljebånd.|thumb|150px]] [[File:Vendeur de Pin's.jpg|thumb|150px|[[Pins]] er nålemerker som er støpt i metall og emaljert med fargetrykk. Mange av disse var verdifulle samlerobjekter på 1990-tallet, men de fleste er nå bare til salgs på [[loppemarked]]er som dette franske i 2009.]] [[Fil:Atomkraft nej tak.jpg|thumb|150px|Det danske «solmærket» ble designet i [[Århus]] i [[1975]] som logo for ''Organisationen til Oplysning om Atomkraft'' (OOA). Det ble et svært populært meningssymbol for [[atomkraftmotstand]]ere og motiv på jakkemerker i mange land.]] '''Jakkemerke''' eller '''button''' er et vanligvis billig, lite, rundt, flatt [[merke]] av [[metall]] eller [[plast]] med ei [[sikkerhetsnål]] bak. Det er ment å bli festet godt synlig som et lite [[skilt]] foran på [[jakke]]r, [[veske]]r og andre gjenstander av [[tekstil]]. Merkene har påtrykt tekster, [[illustrasjon]]er eller [[symbol]]er, ofte på et rundt stykke papir som er beskyttet under et ytterlag av gjennomsiktig plast. Det finnes utallige ulike motiver, men vanligst er [[politisk]]e eller humoristiske [[slagord]], [[propaganda]] eller [[reklame]] for [[organisasjon]]er og foreninger, [[kampanje]]r, arrangementer og begvenheter, [[populærkultur]]elle [[mote]]fenomener og [[kommersiell]]e produkter, eller bare som fargerik [[dekor]] til en drakt. Mindre merkenåler med støpte merker kalles på norsk gjerne [[pins]]. Små skilt og merker med personnavn, jobbfunksjon og liknende, som bæres godt synlig på klær eller om halsen, kalles ikke jakkemerke, men for eksempel navnemerke eller -skilt. På engelsk er betegnelsen ''name tag''. == Ordbakgrunn og typer == {| |[[Fil:Israel-Norway pin - 2010-02-17 at 20-19-19.jpg|thumb|left|150px|Liten [[pins]] (jakke- eller luemerke) i [[emaljert]] metall og med [[trykknapp]]feste. [[Israels flagg|Det israelske]] og [[Norges flagg|norske flagget]] markerer [[Relasjoner mellom Norge og Israel|politisk solidaritet og støtte mellom landene]]. Foto fra 2010.]] Betegnelsen «jakkemerke» kan på [[norsk]] brukes om ulike typer merker som først og fremst bæres på klær: 1. Oftest betegner ordet sirkelformede skiver med nål og påtrykt motiv, som i denne artikkelen. 2. «Jakkemerke» kan også bety uniformsmerke, særlig av [[tekstil]], på engelsk blant annet kalt ''patch'' («lapp»). Navnet betegner altså alle slags [[emblem]]er og [[distinksjon]]er som er sydd på eller festet til [[uniform]]sjakker. Det kan være alt fra [[gradtegn]] og [[regiment]]smerker til [[suvenir]]er fra stevner og reisemål så vel som [[logo]]er for [[motorsykkelklubb]]er på ryggen av en [[vest (plagg)|lærvest]]. Slike jakkemerker kan også omfatte [[insignier]] av metall. 3. «Jakkemerke» brukes også om mindre, mer diskrete og «staseligere» motivnåler som ofte bæres på jakkeslaget på en [[dress]] eller som en [[brosje]] på en kjole. Disse er gjerne støpt i metall og trykt og [[emaljert]] med farger. De kan for eksempel vise et [[forening]]s- eller [[klubb]]merke, eller være et [[kommunevåpen]]. På norsk kalles slike merker heller [[pins]] enn jakkemerke eller button. På engelsk blir varianten gjerne kalt ''lapel pin'' («jakkeslag-nål»). Slike nåler ble svært populære samler- og investeringsobjekter på 1990-tallet. De fleste av disse har i dag stort sett liten økonomisk verdi. Betegnelsen ''button'' betyr «[[knapp]]» på [[engelsk]] og er hentet fra amerikanske betegnelser som ''button badge'' («knappemerke»), ''pin button'' («nålemerke») og ''pin-back button'' («[[knapp]] med nål bak»). |} == Historikk == {| |[[Fil:US patent 564356 partial.png|left|thumb|150px|Illustrasjon fra den amerikanske [[patent]]beskrivelsen av ''Badge Pin or Button'' («merkenål eller -knapp») [[1896]].]] Jakkenåler med politiske budskap, bilder av valgkampkandidater og produktreklame er blant annet kjent fra USA på [[1800-tallet]]. Allerede president [[George Washington]]s tilhengere skal ha båret slagordmerker fastsydd til jakkeslaget eller montert som anheng i en snor. De første valgkampmerkene med fotografier ble brukt av [[Abraham Lincoln]]s støttegrupper i 1860. I 1893 tok man for første gang i bruk gjennomsiktig [[celluloid]] for å beskytte motivene, og i 1896 kom en [[patent]] for å feste metallnåla bak på merket. Liknende merker, særlig støpte metallnåler, var også ganske vanlig blant medlemmene i de store politiske og kulturelle massebevegelsene i Europa først på 1900-tallet. I Norge ble «moderne», runde buttons etter amerikansk skikk særlig populære som reklame- og valgkampmateriell fra [[1970-tallet]]. Billige, masseproduserte merker brukt som «personlige reklameskilt og valgplakater» ble dermed et ytre tegn på både [[forbrukersamfunn]] og politisk [[ungdomsopprør]]. De politiske merkene ble båret av ungdom og andre som ville merkere en mening eller tilhørighet til en gruppe. Jakkemerker har således i stor grad blitt tatt i bruk blant tilhengere og [[aktivist]]er innen kampanjepregede [[protest]]bevegelser, ofte som del av en generell [[motkultur]]. Likevel har de fleste politiske partiene, også de etablerte på [[høyresida]], laget egne [[Public relations|PR]]-merker til [[valgkamp]]anjene sine. På samme måte har små og store selskaper og firmaer laget reine reklamemerker for produkter eller «varenavn». |} == Utforming og bruk == {| |[[Fil:Pin-back button assembly.png|thumb|left|140px|Baksida av to typer jakkemerker med nål, vist satt sammnålog som enkeltdeler.]] De fleste jakkemerkene er [[sirkel]]runde, med en diameter på 25-57 [[Millimeter|mm]]. Jakkemerker kan imidlertid også være på 13-18 cm, men de er sjeldne, dels fordi de fleste syns det er upraktisk å gå med så store merker på klærne, dels fordi mange foretrekker litt mer diskrete merker, og dels fordi utstyr til å produsere slike merkestørrelser på tradisjonelt vis blir dyrt og plasskrevende. &lt;!--De siste årene har 25 mm vært den mest populære størrelsen blant dem som går med merker i Oslo-området.--&gt; Jakkemerker kan inneholde tekster og bilder. Noen motiver er politiske, andre er det ikke. I motsetning til for eksempel på det politiserte 1970-tallet, blir mange merker i dag [[masseprodusert]] med dekor og reklame for kommersielle produkter fra populærkulturen. === Jakkemerker i Norge === Bruken av jakkemerker har tradisjonelt vært et ungdomsfenomen i Norge, men andelen godt voksne brukere har økt etter hvert som de første som vokste opp med dem på 1970-tallet, er blitt eldre. Aktivisten [[Ole Kopreitan]] (1937–2011), som i mange år fram til 2006 solgte jakkemerker med politiske slagord på Karl Johans gate i Oslo, skal ha sagt at slike merker var mer populære blant jenter enn gutter. Andre&lt;!-- [[Kjell Haaland]], mangeårig formann i [[Aksjon mot atomkraft]], mener--&gt; har ment at 12-14-åringer er de ivrigste merkebrukerne. I Norge er det en overvekt av politiske jakkemerker med budskap fra [[venstresida]]. Under EU-kampene i [[Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972|1972]] og [[Rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994|1994]] var det for eksempel flere nei-enn ja-merker å se i Oslos gater, enda hovedstaden kom ut med klart ja-flertall. Flere jakkemerker har også [[portrett]]er av politiske [[forbilde]]r, enten det er norske partikandidater eller internasjonale helter som kommunist-ikonet [[Che Guevara]]. &lt;!--merker enn merker med portretter av alle sentrums- eller [[høyreorientert]]e politikere tilsammen. Og har leseren noengang sett et Ja til atomkraft-merke uten en [[sarkastisk]] undertekst?--&gt; De fleste merketekstene er korte og fyndige, og ikke sjelden humoristiske, [[satirisk]]e eller [[sarkastisk]]e, som «[[Høyre]] for høns», «[[Atomkraft]] – nei takk!», «[[Fyll]] er falsk idyll», «Stopp forfølgelsen av oss [[paranoid]]e» og «Bush er kengurubæsj». Siden 1980-tallet har også enkelte&lt;!--, i Norge særlig [[Bror Huseklepp]] og [[Pål Jensen]],--&gt; laget jakkemerker med lengre tekster. &lt;!--Jakkemerkenes begrensede størrelse har riktignok skapt visse vanskeligheter for lange tekster, da tekstene helst også bør være leselige.--&gt; [[Laserskrivere]] med høy oppløsning &lt;!--(minst 600 punkter pr. tomme)--&gt; har gjort det lettere å produsere merker med liten skrift i små [[Opplag (trykk)|opplag]], og en har også forsøkt å fordele tekstene over flere merker&lt;!-- forbundet med [[strikk]]--&gt;. |} === Jakkemerker med politiske motiver (eksempler) === &lt;gallery&gt; Fil:For Spanien.jpg|[[Emaljert]], svensk jakkemerke fra [[1930-tallet]] med en politisk støtteerklæring for republikanerne og [[Den andre spanske republikken]] under [[den spanske borgerkrig]]. Fil:Pioneers Member Pin.jpg|Masseprodusert, emaljert [[pins]] eller [[propaganda]]merke for den sovjetrussiske [[pionerbevegelsen]] med [[Lenin]]-portrett og organisasjonens [[motto]] ''ВСЕГДА ГОТОВ'' («Alltid beredt»). File:Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget knapp samisk.jpg|Jakkemerke for tilhengere av [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]] med tekst på [[samisk]]. Lakse-tegningen er hentet fra [[Helleristningene i Alta]]. File:PeaceButton.jpg|Moderne jakkemerke dekorert med fargerikt [[fredssymbol]]. Det internasjonalt utbredte ''peace''-merket ble opprinnelig tegnet til den britiske [[anti-atomvåpen-bevegelsen]] i [[1958]]. &lt;/gallery&gt; == Se også == * [[Emblem]] * [[Kokarde]], rosettformet eller rundt merke, ofte i nasjonalfarger * [[Klistremerke]] * [[Merke]], [[insignier]] * [[Merke (utmerkelse)]], festes til drakten med nål istedenfor med medaljebånd som på en [[medalje]] * [[Skilt]], [[plakat]] == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * {{Cite web|url=http://www.digitaltmuseum.no/search?query=jakkemerke&amp;search_context=1 |title=DigitaltMuseum: Søk: 'jakkemerke' |publisher=DigitaltMuseum |accessdate=21. mai 2012}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Symboler]] [[Kategori:Aktivisme]] [[Kategori:Ytringsfrihet]] [[Kategori:Drakttilbehør]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hyperbolos&diff=24824184</id> <title>Hyperbolos</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hyperbolos&diff=24824184"/> <updated>2024-11-27T19:05:39Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: utvidet med referanser <hr /> <div>{{Infoboks biografi}} '''Hyperbolos''' (gresk: Ὑπέρβολoς; død 412/411 f.Kr.) var en [[athen]]sk politiker som var aktiv i den første delen av [[Peloponneskrigen]], ble spesielt framtredende etter [[Kleon]]s død. I 416 eller 415 f.Kr. var han den siste atheneren som ble utstøtt ved [[ostrakisme]], den tradisjonen [[Athen|athenerne]] brukte når de skulle kvitte seg med en borger som ble ansett som en fare for byens sikkerhet.&lt;ref&gt;[https://naob.no/ordbok/ostrakisme «ostrakisme»], ''NAOB''&lt;/ref&gt; == Liv og virke == Et fragment av et dokument av den greske historikeren [[Theopompos]] fra 300-tallet f.Kr. antyder at Hyperbolos var sønn av Kremes, men overlevende [[Ostrakon|ostraka]] (levninger av potteskår) beviser at farens navn faktisk var Antifanes.&lt;ref name=&quot;Rhodes_86&quot;&gt;Rhodes (1994), s. 86.&lt;/ref&gt; Noen antikke kilder hevder at Hyperbolos var fra en familie av [[slave]]r, men det faktum at faren hans hadde et gresk navn gjør dette usannsynlig.&lt;ref&gt; Hornblower (2011), s. 151.&lt;/ref&gt; Hyperbolos ble oppfattet som en [[Demagogi|demagog]], og en hentydning i [[Aristofanes]]’ skuespill ''Ridderne'' (Ἱππεῖς, ''Hippeîs'') antyder at han, i likhet med Kleon (en annen demagog fra slutten av 400-tallet f.Kr.), støttet en ambisiøs athensk utenrikspolitikk.&lt;ref&gt; Rhodes (1994), s. 95–96.&lt;/ref&gt; De nøyaktige detaljene i hans politiske karriere er ukjente,&lt;ref name=&quot;Baldwin_155&quot;&gt;Baldwin (1971), s. 155.&lt;/ref&gt; men han ser ut til å ha vært medlem av ''[[Boule (antikkens Hellas)|boule]]'' (rådet som håndterte Athens daglige affærer) og muligens en [[trierark]] (offiser som kommanderte en [[trirem]]).&lt;ref&gt;Baldwin (1971), s. 153–154.&lt;/ref&gt; Hyperbolos var et hyppig mål for [[Den gamle komedie|komedie]]forfatterne. Den første som satiriserte ham var visstnok [[Hermippos]]. Den komiske poeten [[Platon (komedieforatter)|Platon Komikos]] og [[Evpolis]] skrev skuespill om ham; og det er hentydninger til Hyperbolos i syv av [[Aristofanes]]’ bevarte skuespill, fra ''Akarnerne'' (Ἀχαρνεῖς, ''Akharneîs'') i 425 til [[Froskene (Aristofanes)|''Froskene'']] (Βάτραχοι, ''Bátrakhoi'') i 405 f.Kr. Derimot finnes bare en enkelt «foraktelig» henvisning til Hyperbolos hos historikeren [[Tukydid]].&lt;ref&gt;Baldwin (1971), s. 151.&lt;/ref&gt; I 416 eller 415 f.Kr. foreslo Hyperbolos en utstøting ved [[ostrakisme]], men det slo tilbake og han ble selv utstøtt.&lt;ref name=&quot;Rhodes_85&quot;&gt; Rhodes (1994), s. 85.&lt;/ref&gt; I 412/411 f.Kr. ble han myrdet på øya [[Samos]].&lt;ref name=&quot;Rhodes_86&quot;/&gt; I følge Tukydid var den athenske generalen Karminos&lt;ref&gt;[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0104:entry=charminus-bio-1 «Charmi'nus»], Smith, William, red.: ''A Dictionary of Greek and Roman biography and mythology''&lt;/ref&gt; involvert i drapet.&lt;ref name=&quot;Baldwin_155&quot;/&gt; Theopompos har hevdet at Hyperbolos’ lik ble stappet inn i et vinskinn og kastet i havet, skjønt dette kan være avledet fra en komedie.&lt;ref&gt; Baldwin (1971), s. 152.&lt;/ref&gt; == Ostrakisme == En gang mellom årene 417 og 415 f.Kr. ble Hyperbolos utstøtt ved [[ostrakisme]]. I følge [[Plutark]], som beskrev tre tilfeller av utstøtinger i sitt verk ''Vita parallelae (Livsskildringer med sammenligning''), ble utstøtingen foreslått av Hyperbolos selv, med hensikt å få enten [[Nikias]] eller Alkibiades – Theopompos sier Alkibiades eller Faeax – utstøtt; de to politikerne la forskjellene sine til side og overtalte sine støttespillere til å stemme for å utstøte Hyperbolos i stedet.&lt;ref name=&quot;Rhodes_85&quot;/&gt; Datoen for utstøtingen er usikker. Det ble tradisjonelt antatt at Hyperbolos ble utstøtt i 417 f.Kr., seks år før han ble myrdet.&lt;ref name=&quot;Rhodes_86&quot;/&gt; Imidlertid ble en inskripsjon som kalte Hyperbolos som forslagsstiller av en lovendring gjenopprettet i 1949 av A. G. Woodhead, noe som antyder at han fortsatt var aktiv etter at en utstøting i 417 burde ha funnet sted.&lt;ref&gt;Rhodes (1994), s. 86–87.&lt;/ref&gt; Ettersom Nikias og Alkibiades var potensielle ofre for utstøtingen, kan den imidlertid ikke ha funnet sted senere enn 415 f.Kr.; således 416 eller 415 f.Kr. er dermed de eneste mulige årene for utstøtingen å ha funnet sted.&lt;ref name=&quot;Rhodes_86&quot;/&gt; P.J. Rhodes antyder at 415 f.Kr. er litt mer sannsynlig.&lt;ref&gt;Rhodes (1994), s. 91.&lt;/ref&gt; == Arv == Ostrakisme ser ikke ut til å ha blitt brukt igjen i Athen etter Hyperbolos,&lt;ref name=&quot;Rhodes_85&quot;/&gt; selv om praksisen aldri formelt ble avskaffet.&lt;ref name=&quot;Rhodes_97&quot;&gt; Rhodes (1994), s. 97.&lt;/ref&gt; I følge Plutark var dette fordi athenerne ble fylt med såpass mye avsky for utfallet av utstøtingen at de forlot praksisen.&lt;ref name=&quot;Rhodes_85&quot;/&gt; Rhodes argumenterer imidlertid for at utstøtingen faktisk ble forlatt fordi den var for upresis, og fra slutten av 400-tallet f.Kr. begynte athenerne å bruke mer målrettede metoder for å holde embetsinnehavere til ansvar.&lt;ref&gt; Rhodes (1994), s. 97–98.&lt;/ref&gt; For eksempel var 415 f.Kr., den sannsynlige datoen for den siste utstøtingen, også den tidligste datoen en juridisk prosess kjent som ''graphe paranomon'' (γραφή παρανόμων) er kjent for å ha vært i bruk.&lt;ref name=&quot;Rhodes_97&quot;/&gt; == Referanser == &lt;references /&gt; == Litteratur == * Baldwin, Barry (1971): [https://www.jstor.org/stable/24591332?searchText=Notes%20on%20Hyperbolus&amp;searchUri=%2Faction%2FdoBasicSearch%3FQuery%3DNotes%2Bon%2BHyperbolus%26so%3Drel&amp;ab_segments=0%2Fbasic_search_gsv2%2Fcontrol&amp;refreqid=fastly-default%3A5a5ee7071da89d2480a84261e81ce83d «Notes on Hyperbolus»], ''Acta Classica'', '''14''' * Hornblower, Simon (2011): ''The Greek World: 479–323 BC'' (4. utg.), Abingdon: Routledge * Rhodes, P.J. (1994): «The Ostracism of Hyberbolus», i Osborne, Robin; Hornblower, Simon, red.: ''Ritual, Finance, Politics: Athenian Democratic Accounts presented to David Lewis'', Oxford: Clarendon Press. == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Athenere fra oldtiden]] [[Kategori:Greske statsmenn fra oldtiden]] [[Kategori:Personer fra Athen]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Froskene_(Aristofanes)&diff=24824125</id> <title>Froskene (Aristofanes)</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Froskene_(Aristofanes)&diff=24824125"/> <updated>2024-11-27T18:25:59Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: ref <hr /> <div>{{andrebetydninger2|den antikke greske komedien «Froskene»|den amerikanske filmen fra 1972|Froskene}} {{Infoboks bok | tittel = Froskene | originaltittel = Βάτραχοι | bilde = Bust of Aristophanes.jpg | bildetekst = Aristofanes | forfatter = [[Aristofanes]] | sjanger = [[Komedie]] | utgitt = 405 f.Kr. }} '''''Froskene''''' ([[gresk]]: Βάτραχοι, ''Bátrakhoi''), [[latin]]: ''Ranae'') er en komedie av den greske forfatteren [[Aristofanes]]. Skuespillet ble framført på [[Lenaia]]-festivalen i [[Athen]] i 405 f.Kr. hvor den fikk førstepremie.&lt;ref&gt;Aristophanes: ''Frogs''. Kenneth Dover, red. 1993. Oxford: Clarendon Press, s. 2.&lt;/ref&gt; Stykket hadde litteraturkritikken som tema. Tragedieforfatteren [[Evripides]], som døde året før, blir sterkt kritisert, mens forfatteren [[Aiskhylos]] hylles som tragediens store mester sammen med [[Sofokles]]. == Medvirkende == [[Fil:Xanthias Heracles BM VaseF233.jpg|thumb|[[Rødfigurvaser|Rødfigurvase]] som viser en skuespiller kledd som Xanthias i ''Froskene'' sammen med en [[Herakles]]-statuett]] * Xanthias, Dionysos’ slave * [[Dionysos]], vinens, ekstasens og teatrets gud, sønn av [[Zevs]] * [[Herakles]], gresk mytisk helt, sønn av Zevs og Dionysos’ halvbror * Liket, et lik på vei til dødsriket * [[Kharon]], fergemann for de døde * [[Aiakos]], dødsrikets portvokter, dommer og den som voktet hunden [[Kerberos]] * En hoffdame hos [[Persefone]] ([[Pluton (gud)|Pluton]]s kone) * En vertshusholder i dødsriket * Plathane, oppvarter i vertshuset i dødsriket * Husslaven til Pluton * [[Evripides]], død tragediedikter * [[Aiskhylos]], død tragediedikter * [[Pluton (gud)|Pluton]], dødsrikets hersker * Froskene, kor av frosker * De innvidde, kor av innvidde i [[de eleusinske mysterier]] For øvrig: Et esel, likbærere, slaver i vertshuset, politifolk, assistenter i tragediekonkurransen == Handling == Dionysos savner de gode tragediedikterne og bestemmer seg for å dra til dødsriket for å hente opp igjen Evripides som døde året før (i 406 f.Kr.). Han kler seg ut som sin halvbror Herakles med løveskinn og klubbe, og sammen med sin trofaste slave Xanthias drar han først til Herakles selv og spør ham ut om veien til dødsriket. (Herakles hadde jo vært der tidligere og hentet hunden [[Kerberos]] som et av sine vidgjetne storverk.) Komikken oppstår allerede når Herakles bokstavelig talt møter seg selv i døra. På spørsmålet om hvordan man kommer til dødsriket svarer Herakles at man kan henge seg, ta gift eller kaste seg ut fra et tårn. Dionysos og Xanthias drar ned til dødsriket uten å ta livet av seg først, og der blir de fraktet i [[Kharon]]s båt. Det vil si, Xanthias får ikke bli med på grunn av at han ikke deltok i sjøslaget&lt;ref&gt;[[Slaget ved Arginusai]] (406 f.Kr.) under [[Peloponneskrigen]] hvor athenerne slo spartanerne. Slavene som deltok på Athens side ble frigitt etter slaget og kunne fraktes til dødsriket av Kharon.&lt;/ref&gt; så han må gå rundt sjøen. Underveis opptrer et kor av frosker som kvekker i vei, og som har gitt navn til stykket., Problemene oppstår imidlertid allerede ved porten til dødsriket. Portvokteren Aiakos skjeller ut Dionysos som han tror er Herakles fordi Herakles stakk av med hunden Kerberos tidligere. Dionysos forlanger å bytte klær med Xanthias for at han skal få pryl i stedet. Men da kommer Persefones hoffdame og inviterer Xanthias i Herakles’ klær til å bli med henne til fornøyelser. Dionysos forlanger da å få igjen Herakles’ klær. Aiakos klarer til slutt ikke å finne ut hvem som er hvem, og han sender dem inn porten til Pluton. Tragediens andre del foregår hos herskerne i dødsriket, Pluton og Persefone. Dikterne Aiskhylos og Evripides diskuterer heftig hvem som er den beste tragediedikteren. Dionysos blir oppnevnt til å dømme i en dikterkonkurranse mellom dem. De to dikterne siterer fra den andres diktning og harselerer over versene. Evripides hevder at hans rollefigurer er mest realistiske og sanne, mens Aischylos mener at hans personer opptrer mer idealistiske og heroiske, og er idealer for tilhørerne. Mot slutten settes en vekt inn på scenen og dikterne skal legge sine vers i vektskålene. Veiingen går i favør av Aiskhylos som får tillatelse av Pluton til å bli med Dionysos opp til jorden igjen. Aiskhylos presiserer før han går at hans plass kan gis til [[Sofokles]], men under ingen omstendighet til Evripides. == Tema == Tema for stykket er først og fremst diktning og teaterkunst og konflikten mellom det tradisjonelle og det nyskapende, både politisk og kunstnerisk. Dette signaliseres allerede i åpningsscenen der skuespillerne som framstiller Dionysos og Xanthias diskuterer hvordan de skal åpne: «Xanthias vil gå rett på de tradisjonelle og trygge rutinene som er garantert å framkalle latter, men Dionysos mener at de gamle vitsene er platte og må forkastes, at teatret må være nyskapende.»&lt;ref&gt;Robert Emil Berge (2016), innledning til ''Froskene'', s. 23&lt;/ref&gt; Den britiske litteraturforskeren Kenneth Dover hevder at det underliggende temaet i stykket er: Det gamle er bra, det nye er dårlig.&lt;ref&gt;{{ Kilde bok | ref={{SfnRef|Dover 1997}} | forfatter = Kenneth Dover | tittel = Aristophanes' Frogs | forlag = Clarendon Press | utgivelsesår = 1997 | isbn = 0-19-815071-7 }}&lt;/ref&gt; Stykket avviker noe fra det engasjement for fred som var kommet tydelig fram i Aristofanes’ tidligere stykker; ''Arkhanerne'' (425 f.Kr.), ''Freden'' (421 f.Kr.) og ''[[Lysistrata]]'' (411 f.Kr.), men det kom likevel et tydelig fredsbudskap helt på slutten også i ''Froskene'': : ''Slik skal vi sette en stopper for de store ondene og de'' : ''grusomme krigshandlingene. La Kleofon&lt;ref&gt;Kleofon var statsleder i Athen og motstander av fredsslutning mellom Athen og Sparta.&lt;/ref&gt; og alle andre'' : ''føre sin krig om de ønsker – på sitt eget fedrelands marker.'' (''Froskene'', l. 1531-1533) Aristofanes’ fredsengasjement kom på bakgrunn av den lange og utmattende [[peloponneskrigen]] mellom [[Athen]] og [[Sparta]] (431-404 f.Kr.) og han var sterk motstander av statslederen Kleofons krigsretorikk. == Referanser == &lt;references/&gt; == Utgaver på norsk == * {{ Kilde bok | forfatter = Aristophanes | utgivelsesår = 1895 | tittel = Aristofanes' Komedie Froskerne | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | oversetter = Fr. Gjertsen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112401019 }} * {{ Kilde bok | forfatter = Aristofanes | utgivelsesår = 2016 | tittel = Froskene | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | oversetter = Robert Emil Berge | isbn = 9788205496538 | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020092207842 }} {{Autoritetsdata}} {{Kursiv tittel}} [[Kategori: Skuespill av Aristofanes]] {{gode nye}}</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tukydid&diff=24823942</id> <title>Tukydid</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tukydid&diff=24823942"/> <updated>2024-11-27T15:49:18Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: utvidet med referanser og bilder <hr /> <div>{{Forveksles|Thukydid (politiker)}} {{Infoboks biografi | bilde = Thucydides pushkin01.jpg | bildetekst = Gipsstøpt byste av Tukydid i Pusjkinmuseet, laget etter en romersk kopi fra en gresk original fra tidlig på 300-tallet f.Kr. }} '''Tukydid''' eller egentlig '''Tukydides''' ([[gresk]]: Θουκυδίδης, ''Thoukydídēs''; født ca. 460 f.Kr., død ca. 400 f.Kr.) var en [[antikkens Hellas|gresk]] ''[[strategos]]'' (general) og [[historiker]]. Hans historieverk om [[peloponneserkrigen]] mellom [[Athen]] og [[Sparta]] – som varte i 27 år fram til 411 f.Kr. Han har blitt kalt «vitenskapelig histories far» av de som aksepterer hans påstander om å ha anvendt strenge standarder for upartiskhet og bevisinnsamling og analyse av årsak og virkning, uten referanse til inngripen fra gudene, som skissert i hans introduksjon til hans arbeid.&lt;ref name=&quot;Cochrane_179&quot;&gt;Cochrane, Charles Norris (1929): [https://archive.org/details/thucydidesscienc0000coch ''Thucydides and the Science of History'']. Oxford University Press. s. 179.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Korab-Karpowicz, W. Julian (26. juli 2010): [http://plato.stanford.edu/archives/sum2013/entries/realism-intl-relations/ «Political Realism in International Relations»], Zalta, Edward N., red.: ''The Stanford Encyclopedia of Philosophy''&lt;/ref&gt; [[Herodot]] og Tukydid tilhører begge begynnelsen på historieskrivningen i [[Europa]]. Der førstnevnte gjerne informerte leseren om ulike versjoner av den samme hendelsen hadde han en uvilje mot å velge en bestemt versjon. Tukydid presenterte derimot nesten utelukkende konklusjonen, men identifiserer sjelden vitner, enda sjeldnere ulike versjoner, de kriterier han benytter holdt han for seg selv. Han er mest moderne når han vurderte skriftlig materiell, selv om begge arbeidet hovedsakelig med muntlige overlevering. I valget mellom å fortelle en god historie i kontrast til å fortelle sannheten, valgte Tukydid det siste, hvilket var en nyvinning. I tillegg ønsket om sann historieskrivning, kom viljen til å fokusere på [[kronologi]],&lt;ref&gt;Melve, Leidulf (2010), s. 26-27&lt;/ref&gt; skjønt Tukydid skrev samtidshistorie mens Herodot skrev om hendelser som lå tiår tilbake i tid. Men begge representerer en overgang fra tidligere [[myte]]historie til faktisk historie via egne undersøkelser,&lt;ref&gt;Melve, Leidulf (2010), s. 17&lt;/ref&gt; i henhold til det greske ordet ἱστορία, ''historía'', som betyr «undersøkelse».&lt;ref&gt;[https://www.etymonline.com/search?q=history history (n.)], ''Online Etymology Dictionary''&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[https://naob.no/ordbok/historie historie], ''NAOB''&lt;/ref&gt; Tukydid forsøkte å formidle [[Realisme (statsvitenskap)|den politiske realismen]] til enkeltindivider og de påfølgende resultatene av forholdet mellom stater som til sist indirekte var konstruert av frykt og egeninteresse.&lt;ref&gt;Strauss (1964), s. 139.&lt;/ref&gt; Teksten hans er fortsatt studert ved universiteter og militære høyskoler over hele verden.&lt;ref&gt; Harloe, Katherine, Morley, Neville, red. (2012): ''Thucydides and the Modern World: Reception, Reinterpretation, and Influence from the Renaissance to the Present''. Cambridge, Cambridge University Press; s. 12.&lt;/ref&gt; [[Beleiringen av Melos]] i 416 f.Kr. huskes best for den meliske dialog som var Tukydids dramatisering av forhandlingene mellom athenerne og melianerne før beleiringen. Dialogen er fortsatt sett på som en banebrytende tekst i teorien om [[Internasjonale studier|internasjonale relasjoner]], mens hans versjon av Perikles liktale er mye studert av politiske teoretikere, historikere og studenter av den klassiske antikken. Mer generelt utviklet Tukydid en forståelse av menneskets natur for å forklare atferd i slike kriser som [[pest]], massakrer og kriger.&lt;ref&gt; [https://warontherocks.com/2017/08/what-thucydides-teaches-us-about-war-politics-and-the-human-condition/ What Thucydides Teaches Us About War, Politics, and the Human Condition], ''War on the Rocks''. 9. august 2017.&lt;/ref&gt; Tukydid ble født som athensk borger og ble valgt til ''[[strategos]]'' i 424 f.Kr., men ble landsforvist etter nederlaget ved [[Amfipolis]] og levde i landflyktighet i tyve år, før han fikk lov til å vende tilbake til Athen i 404 f.Kr., kort før sin død.&lt;ref name=&quot;Skard&quot;&gt;Skard, Eiliv (1945): «Thukydid», [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011800037?page=1 ''Fra Solon til Demosthenes : attiske profiler'']. Oslo: Aschehoug, s. 61–71.&lt;/ref&gt; Manuskriptet han etterlot seg har blitt omtalt som «en av verdenslitteraturens klassiske bøker».&lt;ref name=&quot;Skard&quot;/&gt; Til tross for verkets berømmelse er usedvanlig tett og kompleks. Hans særskilte gammelgreske prosa er også svært utfordrende, grammatisk, syntaktisk og semantisk. Dette har resultert i at det har vanskelig å oversette og ført til stor vitenskapelig uenighet om en rekke av tolkningsspørsmål. == Liv og virke == [[Fil:Thucydides Mosaic from Jerash, Jordan, Roman, 3rd century CE at the Pergamon Museum in Berlin.jpg|thumb|Tukydidesmosaikken fra [[Jerash]], [[Jordan]]. Romersk kunst fra 200-tallet e.Kr., nå ved [[Pergamonmuseet]] i Berlin.]] Til tross for hans status som historiker, vet moderne historikere relativt lite om Tukydids liv. Den mest pålitelige informasjonen kommer fra hans egen ''Historien om peloponneserkrigen'', der han nevner sin nasjonalitet, farskap og fødested. Tukydid sier at han kjempet i krigen, ble smittet av pesten og ble forvist av det [[athenske demokrati]]. Han kan også ha vært involvert i å slå ned [[Krigen mellom Athen og Samos|opprøret til Samos]].&lt;ref&gt;Thucydides: [https://en.wikipedia.org/wiki/History_of_the_Peloponnesian_War ''History of the Peloponnesian War'', 1.117]&lt;/ref&gt; Tukydid hadde to hjem, ett i [[Athen]] og ett i Trakia. Hans familieforbindelser førte ham i kontakt med de samme mennene som formet historien han skrev om. Det er ukjent hvilken [[utdanning]] han hadde, men den retoriske stilen tyder på kjennskap til [[sofistene]], omreisende foredragsholdere som jevnlig besøkte greske [[bystat]]er som Athen. Det antas også at Tukydids strenge fokus på årsak og virkning, og barske [[prosa]]stil kan være påvirket av tidlige medisinere som [[Hippokrates]] fra [[Kos]]. === Bevis fra den antikke perioden === Tukydid identifiserer seg selv som en [[athen]]er, og forteller at farens navn var Oloroso og at han var fra den athenske ''[[deme]]'' Halimous.&lt;ref&gt;Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=4:chapter=104:section=1 4.104]&lt;/ref&gt; En omstridt anekdote fra hans tidlige liv forteller at da Tukydid var 10–12 år gammel, skulle han og faren ha dratt til [[Athens agora]] hvor den unge Tukydid hørte et foredrag av historikeren [[Herodot]]. I følge noen beretninger gråt den unge Tukydid av glede etter å ha hørt forelesningen, og bestemte seg for at det å skrive historie ville være hans livs kall. Den samme beretningen hevder også at Herodot etter forelesningen snakket med ungdommen og faren hans og sa: «Oloroso, din sønn lengter etter kunnskap.» I alt vesentlig er episoden mest sannsynlig fra en senere gresk eller romersk popularisert beretning om livet hans.&lt;ref&gt;Herodot iz Halikarnasa. Zgodbe. Ljubljana: Slovenska Matica v Ljubljani (2003), s. 22. Tdet originale sitatet (på slovensk): ''Oloros, tvoj sin koprni po izobrazbi''.&lt;/ref&gt; Han overlevde utbruddet av [[pesten i Athen]]&lt;ref&gt;Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=2:chapter=48:section=1 2.48.1–3]&lt;/ref&gt; som drepte [[Perikles]] og mange andre athenere. Det er en første observasjon av ervervet immunitet.&lt;ref&gt; Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=2:chapter=51:section=6 2.51.6]&lt;/ref&gt; Han registrerte også at han eide gullgruver ved [[Pangaionfjellene|Skaptē Hulē]]&lt;ref&gt;Herodotus (2004): ''Historie''. Oslo: De norske bokklubbene. ISBN 8252552056; s. 296. Sitat: «Fra gullgrubene i Skapte Hyle kom det inn i alt åtti talenter og fra grubene på Thasos selv nok noe mindre enn dette, men dog så meget at thaserne som var fri for skatt, hvert år fikk to hundre talenter, ja i beste fall tre hundre fra fastlandet og grubene.»&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0004%3Aalphabetic+letter%3DS%3Aentry+group%3D2%3Aentry%3Dscapte-hyle «Scapte Hyle»], ''Perseus Encyclopedia''&lt;/ref&gt; (Σκαπτὴ ὕλη, bokstavelig talt «Gravd skogland»),&lt;ref&gt;[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0064%3Aalphabetic+letter%3DS%3Aentry+group%3D7%3Aentry%3Dscapte-hyle-geo «Scapte Hyle»], ''Dictionary of Greek and Roman Geography'' (1854)&lt;/ref&gt; et kystområde i greske [[Trakia]], overfor øya [[Thasos]].&lt;ref&gt;Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=4:chapter=105:section=1 4.105.1]&lt;/ref&gt; På grunn av sin innflytelse i den trakiske regionen, skrev Tukydid at ble han sendt som strategos (general) til Thasos i 424 f.Kr. I løpet av vinteren 424–423 f.Kr. angrep den [[sparta]]nske generalen [[Brasidas]] byen [[Amfipolis]], en halv dags seilas vest fra Thasos på den trakiske kysten, og utløste [[slaget ved Amfipolis]]. Eukles, den athenske sjefen ved Amfipolis, sendte til Tukydid for å få hjelp.&lt;ref&gt;Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=4:chapter=104:section=1 4.104.1]&lt;/ref&gt; Brasidas, klar over tilstedeværelsen av Tukydid på Thasos og hans innflytelse på folket i Amfipolis, og redd for hjelp til å ankomme sjøveien, handlet raskt for å tilby moderate vilkår til Amfipolis’ borgere for deres overgivelse, noe de godtok. Således, da Tukydid ankom, var Amfipolis allerede under spartansk kontroll.&lt;ref&gt;Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=4:chapter=105:section=1 4.105–106.3]&lt;/ref&gt; [[Fil:Amphipolis Cousinery.jpg|thumb|Ruinene av [[Amfipolis]] slik E. Cousinéry så for seg i 1831: broen over [[Struma (elv)|Strymon]], byens festningsverk og akropolis.]] Amfipolis var av betydelig strategisk betydning, og nyheten om dens fall vakte stor bestyrtelse i Athen.&lt;ref&gt;Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=4:chapter=108:section=1 4.108.1–7]&lt;/ref&gt; Det ble skyldt på Tukydid, selv om han hevdet at det ikke var hans feil og at han rett og slett ikke hadde klart å nå fram i tide. På grunn av at han ikke klarte å redde Amfipolis, ble han forvist fra byen. Ved at han var forvist fra sitt land sto han selv utenfor striden og observerte hendelsene fra begge sider, i henhold til seg selv, upartisk:&lt;ref&gt;Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=5:chapter=26:section=5 5.26.5]&lt;/ref&gt; &lt;blockquote&gt; ''«Jeg levde gjennom det hele, da jeg var i en alder for å forstå hendelser, og jeg ga oppmerksomhet til dem for å vite den nøyaktige sannheten om dem. Det var også min skjebne å være eksil fra mitt land i tjue år etter min kommando ved Amfipolis; og å være tilstede med begge parter, og mer spesielt med peloponneserne på grunn av mitt eksil, hadde jeg fritid til å observere saker noe særskilt.»''&lt;ref&gt;Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0200%3Abook%3D5%3Achapter%3D26%3Asection%3D5 5.26.5]&lt;/ref&gt; &lt;/blockquote&gt; Ved å bruke sin status som eksil kunne han reise fritt blant de peloponnesiske allierte, og ble i stand til å se krigen fra begge siders perspektiv. Tukydid hevdet at han begynte å skrive historien sin så snart krigen brøt ut, ettersom han trodde det ville være en av de største krigene som ble ført blant grekerne når det gjelder størrelse.&lt;ref&gt; Thucydides: [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0003.tlg001.perseus-grc1:1.1.1 ''The Peloponnesian War, book 1, chapter 1, section 1]. ''Data.perseus.org''&lt;/ref&gt; I tillegg til de få avsnittene i Tukydid skrev om sitt eget liv i ''Historien'', men noen få andre fakta er tilgjengelige fra pålitelige samtidige kilder. Herodot skrev at navnet Oloroso, far til Tukydid, var tilknyttet med Trakia og trakiske kongelige.&lt;ref&gt;Herodotus: ''The Histories'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0126:book=6:chapter=39 6.39.1]&lt;/ref&gt; Tukydid var sannsynligvis knyttet gjennom familie til den athenske statsmannen og generalen [[Miltiades den yngre|Miltiades]] og hans sønn [[Kimon]], ledere av det gamle aristokratiet som ble fortrengt av de radikale demokratene. Kimons morfars navn var også Oloroso, noe som gjør sammenhengen ganske sannsynlig. En annen ved navn Tukydid levde før historikeren og var også knyttet til Trakia, noe som gjorde en familieforbindelse mellom dem også svært sannsynlig. Ved å kombinere alle de fragmentariske bevisene som er tilgjengelige, ser det ut til at familien hans hadde eid en stor eiendom i Trakia, en som til og med inneholdt gullgruver, og som tillot familien betydelig og varig velstand. Sikkerheten og den fortsatte velstanden til den velstående eiendommen må ha nødvendiggjort formelle bånd med lokale konger eller høvdinger, noe som forklarer adopsjonen av det utpreget trakiske kongenavnet Óloros i familien. Da Tukydid ble sendt i eksil, er det sagt at han bosatte seg permanent på familiens eiendom i Trakia, og gitt sine store inntekter fra gullgruvene, var han i stand til å dedikere seg til historieskriving og forskning på heltid. I hovedsak var han en godt tilknyttet med betydelige ressurser som, etter ufrivillig pensjonering fra den politiske og militære sfæren, bestemte seg for å finansiere sine egne historiske undersøkelser. === Senere kilder === De gjenværende bevisene for Tukydids liv kommer fra senere og heller mindre pålitelige antikke kilder: skribenten Marcellinus skrev på antagelig 500-tallet e.Kr. en biografi på Tukydid, noe som var omtrent tusen år etter hans død.&lt;ref&gt;Burns, Timothy (2010): [https://web.archive.org/web/20180508102509/http://www.interpretationjournal.com/backissues/Vol_38_1.pdf «Marcellinus' Life of Thucydides, translated, with an introduction essay»] (PDF), ''Interpretation: A Journal of Political Philosophy''. '''38''' (1). ISSN 0020-9635. Arkivert fra [http://www.interpretationjournal.com/backissues/Vol_38_1.pdf originalen] (PDF) 8. mai 2018.&lt;/ref&gt; I følge geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] på 100-tallet e.Kr. fikk en ved navn Oenobios vedtatt en lov som gjorde det mulig for Tukydid å reise tilbake til Athen, antagelig kort tid etter byens overgivelse og slutten av krigen i 404 f.Kr. Pausanias fortsetter med å si at Tukydid ble myrdet på vei tilbake til Athen, og lokaliserer graven hans nær [[Melite (demos)|Melite]], ikke langt fra Athen.&lt;ref&gt;Pausanias: ''Description of Greece'', 1.23.9&lt;/ref&gt; Mange tviler på denne beretningen, og ser på bevis som tyder på at han levde så sent som i 397 f.Kr., eller kanskje litt senere. [[Plutark]] har bevart en tradisjon om at han ble myrdet i Skaptē Hulē, hans gullgruve, og at levningene hans ble sendt tilbake til Athen, hvor et monument over ham ble reist på Kimons familietomt.&lt;ref&gt;Plutark: ''Cimon'' 4.1.2&lt;/ref&gt; Det er problemer med dette, siden dette var utenfor Tukydid sin tilhørighet og tradisjonen går tilbake til forfatteren Polemon fra Ilion på 200-tallet f.Kr., som hevdet at han hadde oppdaget nettopp et slikt minnesmerke.&lt;ref&gt; Canfora, Luciano (2006): [https://books.google.com/books?id=LOx5DwAAQBAJ&amp;pg=PA3 “Biographical Obscurities and Problems of Composition], Antonis Tsakmakis, Antonios Rengakos, red.: ''Brill's Companion to Thucydides'', Brill, ISBN 978-90-474-0484-2; s. 6–7, 63–33.&lt;/ref&gt; Den lærde forfatteren [[Didymos Khalkenteros]] (død 10 e.Kr) nevner derimot en annen grav i Trakia.&lt;ref&gt;Canfora, Luciano (2006), s. 8.&lt;/ref&gt; [[Fil:Pericles Pio-Clementino Inv269 n3.jpg|thumb|left|upright=0.7|Byste av Perikles]] Tukydids fortelling bryter av i midten av år 411 f.Kr., og således ble hans historieverk ikke fullført. Denne brå slutten har tradisjonelt blitt forklart som en følge av hans død mens han skrev boken, selv om andre forklaringer har blitt fremsatt. Under sin beskrivelse av [[Pesten i Athen|den athenske pesten]], bemerker han at gamle athenere så ut til å huske et vers som forutså en dorisk krig som ville føre til en «pest» (λοιμός, ''loimos'').&lt;ref&gt; ἥξει Δωριακὸς πόλεμος καὶ λοιμὸς ἅμ᾽ αὐτῷ.’ 2:54.2&lt;/ref&gt; En tvist oppsto senere, da noen hevdet at ordtaket refererte til ankomsten i en slik krig med «hungersnød» eller «sult» (λιμός, ''limos''). Tukydid trakk konklusjonen at mennesker tilpasser erindringene sine til deres nåværende lidelsestilstand. Hvis den samme situasjonen skulle gjenta seg, men med mennesker som opplevde hungersnød i stedet for en pest, ville verset bli husket annerledes, når det gjelder sult (''limos''), og dermed kansellere det mottatte ordtaket om en pest (''loimos'').&lt;ref&gt;Thucydides: ''Peloponessian War'', 2:54:2-3&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Edmunds, Lowell (2009): «Thucydides in the Act of Writing», Rusten, Jeffrey S., red.: ''Thucydides'', Oxford University Press, ISBN 978-0-199-20619-3; s. 91-113, 111&lt;/ref&gt; Tukydids beundret den athensk statsmannen [[Perikles]], godkjente hans makt hos folket og viste en markant avsky for [[Demagogi|demagogene]] som forfulgte ham. Han godkjente ikke de demokratiske borgerne eller det radikale demokratiet som Perikles innledet, men anså demokratiet som akseptabelt når det ble ledet av en god leder.&lt;ref&gt;Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=2:chapter=65:section=1 2.65.1].&lt;/ref&gt; Tukydids presentasjon av hendelser er generelt likestilt; for eksempel minimerer han ikke den negative effekten av sin egen fiasko ved Amfipolis. Av og til bryter imidlertid sterke lidenskaper gjennom, som i hans skarpe vurderinger av de demokratiske lederne [[Kleon]]&lt;ref&gt;Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=3:chapter=36:section=6 3.36.6]&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=4:chapter=27:section=1 4.27], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=5:chapter=16:section=1 5.16.1]&lt;/ref&gt; og [[Hyperbolos]].&lt;ref&gt;Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=8:chapter=73:section=3 8.73.3].&lt;/ref&gt; Det har blitt hevdet at Tukydids ble rørt og beveget av lidelsen som kommer fra krig og bekymret for utskeielsene som menneskets natur er utsatt for under slike omstendigheter, som i hans analyse av grusomhetene begått under den sivile konflikten på [[Korfu|Kerkyra]] (dagens [[Korfu]]),&lt;ref&gt;Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=3:chapter=82:section=1 3.82–83]&lt;/ref&gt; som omfatter uttrykket «krig er en voldelig lærer» (πόλεμος βίαιος διδάσκαλος).&lt;ref&gt; Orlin, Eric: [https://www.hnn.us/article/why-thucydides-is-sadly-so-relevant-right-now#:~:text=%E2%80%9CWar%20is%20a%20violent%20teacher,a%20new%20group%20of%20students. «Why Thucydides Is (Sadly) So Relevant Right Now»], ''News Nettwork''&lt;/ref&gt; == Forfatterskap == [[Fil:Thucydides-bust-cutout_ROM.jpg|thumb|Byste av Thukydid i ''Royal Ontario Museum'', [[Toronto]].]] Tukydid skrev én bok. Dens moderne tittel er ''[[Historien om Peloponneskrigen]]''. En mer nøyaktig tittel som gjengir åpningssetningen i verket, ville være ''Krigen mellom peloponneserne og athenerne''. Hele hans arv fra [[historie]] og [[historiografi]] er å finne i denne tettpakkede historien om [[Peloponneserkrigen|den 27 år lange krigen]] mellom [[Athen]] og deres allierte og [[Sparta]] og deres allierte frem til krigens 21. år, 411 f.Kr. [[Cicero]] på 100-tallet f.Kr. karakterisert [[Herodot]] (484–ca. 425 f.Kr.), som «historieskrivningens far»,&lt;ref&gt;Melve, Leidulf (2010), s. 21&lt;/ref&gt; men Tukydid innførte politisk [[realisme]] som disiplin. Han holdt seg til fakta, i motsetning til den noe eldre Herodot som refererte til hva han hadde hørt, rykter og referanser til guder og [[myte]]r. Med Herodots og Tukydids verker ble muntlig fortellertradisjon med sitt mytiske syn på fortiden avløst av historie og litteratur. Tukydids mål var å presentere fortiden i en ramme av objektive fakta, slik at ettertidens lesere kunne få innsikt i det som faktisk var hendt. Han unngikk Herodots [[digresjon]]er, og konsentrerte seg om fakta og presisjon.&lt;ref&gt;Osborne, Robert (2006): ''Civilization'', forlaget Pimlico, London, {{ISBN|9780712691383}}; s. 65&lt;/ref&gt; Tukydid skrev om ett eneste emne: Den lange krigen han hadde deltatt i, og som Athen gikk tapende ut av. Det ser ut til at han var i ferd med å redigere og oppdatere den nyeste delen av manuskriptet sitt, da han brått døde – verket hans ble først utgitt [[posthum]]t.&lt;ref name=&quot;Skard&quot;/&gt; Athens storhetstid var da over. Tukydids verk er den eneste bevarte kilden til opplysninger om peloponneserkrigen, og den første beretning som ble skrevet for individuell lesning, ikke fremført ved opplesing.&lt;ref&gt;Osborne, Robert (2006), s. 62&lt;/ref&gt; Han konsulterte skrevne dokumenter og [[intervju]]et deltakere i hendelsene han beskrev. Han hadde forutinntatte meninger, han ser for eksempel ut til å undervurdere viktigheten av den persiske intervensjonen, men han var den første historikeren som forsøkte å være objektiv. Ved sin anerkjennelse av historisk forsiktighet skapte han den første vitenskapelige tilnærmingen til historie. Han brydde seg ikke med overnaturlige eller [[eventyr]]aktige forklaringer, for eksempel avviste han [[sagn]]et om [[Helena|den skjønne Helenes]] beilere som støttet hennes utvalgte etter at de selv var blitt avvist. I stedet skrev Tukydid at heltene hadde støttet [[Agamemnon]] rett og slett fordi han hadde den største hærstyrken i Hellas, og heller ikke var en mann som tok nei for et svar. Han skrev blant annet: &lt;blockquote&gt;«''Jeg har gjort det til et [[prinsipp]] ikke å skrive ned den første historien som kommer i min vei, og heller ikke la meg forlede av mitt eget inntrykk. Enten var jeg selv til stede, eller jeg hørte om hendelsen fra [[øyenvitne]]r, hvis beretninger jeg har undersøkt så grundig som mulig.''»&lt;ref&gt;Thucydides, [https://www.yorku.ca/pswarney/Texts/thuc-1-22.htm#:~:text=And%20with%20regard%20to%20my,them%20from%20eye-witnesses%20whose 1.21-22]&lt;/ref&gt; &lt;/blockquote&gt; Athenere med utdannelse hadde mistet en del av interessen for overnaturlige makter, nå foretrakk de mer pålitelig informasjon. I kontrast til Herodot tok ikke Tukydid med [[anekdote]]r som lå utenfor hans tema. Med lesekunstens utbredelse kunne han trygt droppe anekdotene, for han trengte ikke å deklamere sitt verk foran et publikum, slik [[Homer]] hadde gjort. Folk kunne selv lese det. Som han skrev: &lt;blockquote&gt;«''Mitt verk er ikke et skrift, forfattet for å falle i smak hos publikum, men er skrevet for å vare evig.''»&lt;ref&gt;Thucydides, [https://wwnorton.com/college/polisci/lenses/protect/cs_pw_thucydides.htm I.22]&lt;/ref&gt; &lt;/blockquote&gt; Athenerne visste godt at skrift bevarer hendelser for ettertiden, og de likte tanken på at verden skulle få vite hvor storartet de var, og at deres gjerninger skulle bli husket for alltid. Etter hvert kom de til å interessere seg mer for sitt ettermæle enn for sin samtid.&lt;ref&gt;Osborne, Robert (2006), s. 64&lt;/ref&gt; Tukydid synes å ha vært informert om og inspirert av gresk legevitenskap, særlig [[Den hippokratiske ed|den hippokratiske]], og innførte tanken om menneskets ''fysis'' (φύσις), natur, det vil si tanken om å se det konstante i menneskets natur vil føre til at framtiige hendelser vi gjenta seg fra tid til annen. Denne formelle rammen, i henhold til Leidulf Melve, professor i historie ved Universitetet i Bergen, ble deretter knyttet to to oppfatninger av menneskelige handlinger inspirert av [[Sofistene|sofistisk]] tenkning. En oppfatning er at individer og grupper vil handle ut fra interesser, kunnskap og status, mens en annen fremmer at mennesker handler ut fra egeninteresse og ikke etter moralske prinsipp. Således analyserer Tukydid den uløste faktoren bak krigen, som var bruddet på våpenhvilen, og den underliggende årsaken, som var framveksten av Athens makt femti år tidligere.&lt;ref&gt;Melve, Leidulf (2010), s. 27-28&lt;/ref&gt; En betydelig forskjell mellom Tukydids historie og moderne historieskrivning er at Tukydid inkluderte lange taler, ut fra det han husket av det som ble sagt, eller det han mente burde vært sagt. Disse talene er sammensatt på litterært vis. [[Perikles]]’ begravelsestale omfatter blant annet et lidenskapelig moralsk forsvar av demokratiet som ærer den døde: {{Sitat|''«Hele verden er berømte menns steingraver, æret ikke bare av søyler og inskripsjoner i sitt eget land, men i fremmede nasjoner av minnesmerker ikke av stein, men i menneskers hjerter og tanker.»''&lt;ref&gt;Thucydides, [https://www.bristol.ac.uk/classics/research/thucydides/ttt/issues/ 2:43]&lt;/ref&gt;}} Selv om det er tillagt Perikles, ser dette avsnittet ut til å ha blitt skrevet av Tukydid i overlagt kontrast til beretningen om pesten i Athen som umiddelbart fulgte: {{Sitat|''«Selv om mange lå ubegravd, ville ikke fugler og dyr røre dem, eller de døde etter å ha smakt på dem (...) Døende menn lå oppå hverandre, og halvdøde skapninger vaklet gjennom gatene og samlet seg rundt alle [[fontene]]ne i sin lengsel etter vann. De hellige stedene som de hadde innkvartert seg i, var også fulle av døde, akkurat slik de falt om. For ettersom [[katastrofe]]n sprengte alle grenser, ble menn som ikke visste hva som skulle bli av dem, svært uforsiktige med alt, enten det var hellig eller verdslig. Alle begravelsesriter som før var i bruk, ble oppgitt, og de gravla likene så godt de kunne. Mange hadde ønsker om riktig fremgangsmåte, men la sine egne døde på fremmedes brensel og tente på, noen ganger la de likene på toppen av et allerede brennende likbål og gikk sin vei.»''&lt;ref&gt;Thucydides, [https://en.wikisource.org/wiki/History_of_the_Peloponnesian_War/Book_2#2:52 2:52]&lt;/ref&gt;}} Mange forskere etter Jacqueline de Romilly har studert maktpolitikken, det vil si [[realpolitikk]]en, i Tukydids historie. Noen har gått bort fra oppfattelsen av ham som en ren realpolitiker, og hevder at aktører på verdensbasis som hadde lest hans verk, ville foretrukket at noen gjennomgikk deres gjerninger med nøytrale følelser, fremfor [[mytoman|mytemakerens]] og [[poet]]ens medfølelse og dermed, bevisst eller ubevisst, var deltakende i beskrivelsen.&lt;ref&gt; Romilly, Jacqueline de (2017): [https://www.cornellpress.cornell.edu/book/9781501714825/the-mind-of-thucydides/#bookTabs=1 ''The Mind of Thucydides''], Cornell University Press, ISBN 9781501714825&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Garst, Daniel (mars 1989): [https://www.jstor.org/stable/2600491 Thucydides and Neorealism], ''International Studies Quarterly'', '''33'''(1), s. 3-27&lt;/ref&gt; Hans «melierdialog» er en rettledning for reportere og alle som tror at ledere alltid handler med fullkommen integritet. Den kan også tolkes som bevis på Athens moralske forfall, fra den strålende [[bystat]]en Perikles beskrev i begravelsestalen, til en maktglad [[tyrann]] over andre byer. Tukydid tok seg ikke tid til å diskutere kunsten, litteraturen eller samfunnet som boken har sitt grunnlag i og som han vokste opp med. Han skrev om en hendelse, ikke en periode, og tok seg derfor ikke tid til å diskutere noe han regnet som uvesentlig. [[Leo Strauss]] hevdet i sin klassiske studie ''The City and Man'' at Tukydid hadde en dyp ambivalent forståelse av athensk demokrati. På den ene siden «ble hans visdom muliggjort» av det perikleanske demokratiet på grunnlag av dens frigjøring av den enkeltes mot, tiltak og vurderingsevne. Men samtidig førte friheten til grenseløs politisk ambisjon og dermed [[imperialisme]] og til slutt til samfunnsstrid. Dette er essensen i Athens og demokratiets [[tragedie]], at lederskap kan være en fare for demokratiet. Denne tragiske visdommen formidler Tukydid som det han lærte av athensk demokratiet. Mer konvensjonelle forskere mener han anerkjente og førte lærdommene videre, om at demokratier trenger lederskap. == Sitater == * «Men de modigste er sikkert de som har den klareste innsikt i hva som står foran dem, både ære og fare, og på tross av dette går ut for å møte den.»&lt;ref&gt;[https://www.forbes.com/quotes/9346/ Sitat], Thoughts On The Business Of Life, ''Forbes''&lt;/ref&gt; * «De sterke gjør hva de kan, og de svake lider det de må.»&lt;ref&gt;[https://www.oxfordreference.com/display/10.1093/acref/9780191866692.001.0001/q-oro-ed6-00010932 Sitat], ''Oxford Essential Quotations ''&lt;/ref&gt; * «Det er en generell regel i menneskets natur at folk avskyr dem som behandler dem godt, og ser opp til de som ikke gjør noen innrømmelser.»&lt;ref&gt;[https://quotefancy.com/quote/1579968/Thucydides-It-is-a-general-rule-of-human-nature-that-people-despise-those-who-treat-them Sitat], ''Quotefancy.com''&lt;/ref&gt; == Referanser == &lt;references/&gt; == Litteratur == === Primærkilder === * Thukydides: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010080308051 ''Peloponneserkrigen'', bind 1] og [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072308083 ''Peloponneserkrigen'' bind 2]. Oversatt av Henning Mørland. Aschehoug. Oslo, 1962. * [[Herodot]]: ''Historie'', A.D. Godley (oversetter), Cambridge: Harvard University Press (1920). {{ISBN|0-674-99133-8}}[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt.+toc &amp;nbsp;]. * [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: ''Beskrivelse av Hellas'', Bok I-II, (Loeb Classical Library) oversatt til engelsk av W. H. S. Jones; Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. (1918). {{ISBN|0-674-99104-4}}.[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Paus.+1.1.1 &amp;nbsp;]. * [[Plutark]]: [[Parallelle liv|''Liv'']], Bernadotte Perrin (oversetter til engelsk), Cambridge, MA. Harvard University Press. London. William Heinemann Ltd. (1914). {{ISBN|0-674-99053-6}}[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0182;query=toc;layout=;loc=Cim.%201.1 &amp;nbsp;]. === Sekundærkilder === * Connor, W. Robert (1984): ''Thucydides''. Princeton: Princeton University Press. {{ISBN|0-691-03569-5}}. * Dewald, Carolyn (2006): ''Thucydides' War Narrative: A Structural Study''. Berkeley, CA: [[University of California Press]], (hardcover, {{ISBN|0-520-24127-4}}). * Forde, Steven (1989): ''The ambition to rule : Alcibiades and the politics of imperialism in Thucydides''. Ithaca : Cornell University Press. {{ISBN|0-8014-2138-1}}. * Hanson, Victor Davis (2005): ''A War Like No Other: How the Athenians and Spartans Fought the Peloponnesian War''. New York: Random House. {{ISBN|1-4000-6095-8}}. * Hornblower, Simon (1991–1996): ''A Commentary on Thucydides''. 2 bind. Oxford: Clarendon. {{ISBN|0-19-815099-7}} (bind 1), {{ISBN|0-19-927625-0}} (bind 2). * Hornblower, Simon, ''Thucydides''. London: Duckworth (1987). {{ISBN|0-7156-2156-4}}. * Luce, T.J. (1997): ''The Greek Historians''. London: Routledge. {{ISBN|0-415-10593-5}}. * Melve, Leidulf (2010): Historie. Historieskrivningen frå antikken til i dag'', Dreyer, {{ISBN|978-82-8265-006-9}}. * Orwin, Clifford (1994): ''The Humanity of Thucydides''. Princeton: Princeton University Press. * Romilly, Jacqueline de (1963): ''Thucydides and Athenian Imperialism''. Oxford: Basil Blackwell. {{ISBN|0-88143-072-2}}. * Rood, Tim (1998): ''Thucydides: Narrative and Explanation''. Oxford: Oxford University Press. {{ISBN|0-19-927585-8}}. * Strassler, Robert B, red. (1996): ''The Landmark Thucydides: A Comprehensive Guide to the Peloponnesian War''. New York: Free Press. {{ISBN|0-684-82815-4}}. * [[Leo Strauss|Strauss, Leo]] (1964): ''The City and Man'' Chicago: Rand McNally. == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * {{wikiquote|en:Thucydides}} * {{wikisource-el|Θουκυδίδης|Thukydid}} * [http://www.gutenberg.org/author/Thucydides Verk av Thukydid] på Project Gutenberg * [https://web.archive.org/web/20061115063738/http://www-rci.rutgers.edu/~edmunds/thuc.html Kort bibliografi om Thukydid] Lowell Edmunds, Rutgers University * ''Perseus Project'' [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0200;layout=;query=toc;loc=1.1.1 Thukydid, innholdsliste] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Greske generaler fra oldtiden]] [[Kategori:Greske historikere fra antikken]] [[Kategori:Personer fra Athen]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Demagogi&diff=24822565</id> <title>Demagogi</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Demagogi&diff=24822565"/> <updated>2024-11-26T19:46:58Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: utvidet med referanser og bilder <hr /> <div>[[Fil:José Clemente Orozco - The Demagogue - Google Art Project.jpg|thumb|José Clemente Orozcos maleri ''Demagogen'', 1946.]] '''Demagogi''' (fra [[gresk]] ''demagogos'', «folkeforfører», sammensatt av ''demos'', «folk», og ''agogos'', «fører, leder»)&lt;ref name=&quot;naob&quot;&gt;[https://naob.no/ordbok/demagog «demagog»], ''NAOB''&lt;/ref&gt; er et virkemiddel for å forføre andre med sine taleevner ved en spesiell fremgangsmåte. Teknikken innebærer å benytte et gunstig tidspunkt til å appellere til folks instinkter og fordommer, vanligvis gjennom å benytte kraftfull [[retorikk]] og [[propaganda]], også ved hjelp av overdrivelser, hets, løgn eller grove forenklinger. En vanlig taktikk er også å presentere egne holdninger som godartede, og løsninger man presenterer som eneste realistiske valgmulighet.&lt;ref&gt; Morlock, Martin (1977): ''Hohe Schule der Verführung. Ein Handbuch der Demagogie''. Wien/Düsseldorf: Econ Verlag. ISBN 3-430-16823-6; s. 24.&lt;/ref&gt; Demagoger har dukket opp i [[demokrati]]er siden [[antikken]]s [[Athen]] i [[Antikkens Hellas|Hellas]]. Demagoger utnytter en grunnleggende svakhet i demokratiet: Ettersom den endelige makten innehas av folket, er det mulig for folket å gi den makten til noen som appellerer til den laveste fellesnevneren for et stort segment av befolkningen.&lt;ref&gt;Signer, Michael (2009): [https://archive.org/details/demagoguefightto00sign ''Demagogue: The Fight to Save Democracy from Its Worst Enemies'']. Macmillan. ISBN 978-0230606241; s. 31– 71&lt;/ref&gt; Demagoger har vanligvis tatt til orde for umiddelbar, kraftfull handling for å møte en krise mens de anklager moderate og omtenksomme motstandere for svakhet eller illojalitet. Mange demagoger valgt til høye utøvende embeter har avdekket konstitusjonelle grenser for utøvende makt og forsøkt å konvertere demokratiet sitt til et [[diktatur]], noen ganger med hell.&lt;ref&gt; Brownlee, Jason; Miao, Kenny (oktober 2022): [https://www.journalofdemocracy.org/articles/debate-why-democracies-survive/ «Debate: Why Democracies Survive»], ''Journal of Democracy'', '''33'''(4), s. 133–149.&lt;/ref&gt; Demagogi, et begrep som opprinnelig refererte til en leder for folket, ble først fremmet i antikkens Hellas uten noen negativ [[konnotasjon]], men kom etter hvert til å bety en plagsom og vanskelig form for leder som av og til oppsto i det athenske demokratiet. Et [[latin]]sk ord i lignende betydning var ''plebicola'', «en som innsmigre (bokstavelig talt «dyrker») allmuen», fra ''plebs'', «befolkningen, allmuen» + ''colere'', «å dyrke».&lt;ref&gt;[https://www.etymonline.com/search?q=Demagogue «demagogue (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''&lt;/ref&gt; [[H.L. Mencken]], en [[USA|amerikansk]] kritiker, definerte en demagog som «en som taler doktriner han vet er usanne til folk han vet er idioter.»&lt;ref&gt;Mencken, Henry Louis (1926): [https://books.google.se/books?id=Xw-DAAAAMAAJ&amp;q=%22The+demagogue+is+one+who+preaches+doctrines+he+knows+to+be+untrue+to+men+he+knows+to+be+idiots%22&amp;pg=PA103&amp;redir_esc=y&amp;hl=sv#v=onepage ''Notes On Democracy'']. New York: Alfred A. Knopf. del 2, kapittel 4. Libris 10702984.&lt;/ref&gt; Tilsvarende definerte den amerikanske forfatter [[James Fenimore Cooper]] i artikkelen «On Demagogues» (1838): «En demagog, i den strenge betydningen av ordet, er en 'leder av pøpelen'».&lt;ref&gt; Cooper, James Fenimore (1838): [https://books.google.com/books?id=9HQSAAAAIAAJ&amp;q=%22on+demagogues%22+%22fenimore+cooper%22&amp;pg=PA98 «On Demagogues»], ''The American Democrat, or Hints on the Social and Civic Relations of the United States of America''. Cooperstown: H. &amp; E. Phinney. s. 98–104. OCLC [https://search.worldcat.org/oclc/838066322 838066322].&lt;/ref&gt; &lt;blockquote&gt; ''«Hvis du diskuterer med en demagog, må du forsøke å ansvarliggjøre vedkommende. Fordi han er så flink til å peke på problemene, blir du fort sittende som den ansvarlige.»''&lt;/br&gt; ―Sigrid Sollund &lt;ref&gt;Sollund, Sigrid (2024): ''Vinn diskusjonen'', Kagge forlag, ISBN 9788248936923, s. 78.&lt;/ref&gt; &lt;/blockquote&gt; == Se også == *[[Propaganda]] *[[Tankefeil]] *[[Retorikk]] *[[Populisme]] ==Referanser== &lt;references/&gt; == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Retorikk]] [[Kategori:Kommunikasjon]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brasidas&diff=24822309</id> <title>Brasidas</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brasidas&diff=24822309"/> <updated>2024-11-26T16:23:07Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: bilde <hr /> <div>{{Infoboks biografi | bilde = He became a target for every arrow.jpg | bildetekst = Brasidas under et overfall, som illustrert av Walter Crane. }} '''Brasidas''' ([[gresk]]: ''Βρασίδας'') (død [[422 f.Kr.]]) var en [[sparta]]nsk offiser i det første tiåret av [[Peloponneskrigen]].&lt;ref name=&quot;Smith&quot;&gt; Smith, William; Blakeney, E.H.; Warrington, John (1958): ''Smaller Classical Dictionary''. New York: Dutton. ISBN 0-525-47012-3; s. 61.&lt;/ref&gt; Han døde under det andre [[Slaget ved Amfipolis|slaget ved Amfipolis]] mens han vant en av sine mest spektakulære seire. == Liv og virke == Brasidas var sønn av Tellis&lt;ref&gt;Smith, William (1870): ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology''. Bind v. 1. London: James Murray. s. 502.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Thucydides: ''Peloponnesian War'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=urn:cts:greekLit:tlg0003.tlg001.perseus-grc1:2.25 2.25]&lt;/ref&gt; og Argileonis og utmerket seg for første gang ved å komme [[Methone]], som var beleiret av [[athen]]erne, til unnsetning i [[431 f.Kr.]] Året etter ser det ut til at han var i navnet var [[efor]]. I 429 ble han sendt ut som en av tre kommisjonærer for å gi råd til admiral [[Knemos]]. Som [[trirark]] utmerket han seg i angrepet på den athenske stillingen i [[slaget ved Pylos]], der han ble alvorlig såret. Mens han samlet en styrke i [[Korint]] til et felttog i [[Thrakia]], forhindret han et athensk angrep på [[Megara]]. Han marsjerte umiddelbart etterpå gjennom [[Thessalia]] i ledelsen for 700 [[heloter]] og 1&amp;nbsp;000 peloponnesiske leiesoldater for å slutte seg til den [[antikkens Makedonia|makedonske]] kong [[Perdikkas II av Makedonia|Perdikkas]]. Brasidas nektet å bli gjort til et verktøy for å fremme Perdikkas' ambisjoner og dro for å fullføre sitt hovedmål. Han lyktes i løpet av vinteren å vinne de viktige byene [[Akanthos]], [[Stagiros]], [[Amfipolis]] og [[Torone]], i tillegg til et antall mindre byer, over på sin side. Dette klarte han delvis gjennom hurtighet og dyktighet i sine bevegelser og delvis gjennom sin personlige sjarm og sine moderate krav. Et angrep på Eion ble hindret av [[Thukydid]]s ankomst i ledelsen for en athensk skvadron. Våren 423 ble det inngått en våpenhvile mellom Athen og Sparta, men våpenhvilen ble umiddelbart satt i fare av at Brasidas nektet å gi opp [[Skione]] som de athenske partisanene hevdet gjorde opprør to dager etter at våpenhvilen trådte i kraft og gjennom hans okkupasjon av [[Mende]] kort tid etterpå. En athensk flåte under [[Nikias]] og [[Nikostratos]] tok tilbake Mende og la Skione under blokade. Skione falt to år senere (421 f.Kr.) Imens sluttet Brasidas seg til Perdikkas i et felttog mot [[Arrhabaios]], kongen av [[Lynkesti]], men ble beseiret. En styrke [[illyria|illyrere]] som var tilkalt av Perdikkas, ankom, men gikk overraskende over på Arrhabaios' side. Makedonerne flyktet, og Brasidas styrke ble reddet fra en kritisk situasjon kun gjennom hans snarrådighet og evner. Dette førte til en krangel mellom Brasidas og Perdikkas som svarte med å inngå en avtale med Athen. Våpenhvilen med Athen gikk ut i april 422, og samme sommer ble [[Kleon]] sendt til Thrakia hvor han stormet [[Torone]] og [[Galepsos]] og forberedte et angrep på Amfipolis. Men en uforsiktig gjennomført rekognosering gav Brasidas muligheten, den athenske hæren ble spredt med et tap på 600 menn og Kleon ble drept. På den spartanske siden skal kun syv menn ha blitt drept, men blant disse var Brasidas. Han ble gravlagt med imponerende prakt, og var for fremtiden regnet som grunnlegger av byen og æret med årlige leker og offer (se [[slaget ved Amfipolis]]). I Sparta ble en [[kenotaf]] reist til hans minne nær gravene til [[Pausanias (general)|Pausanias]] og [[Leonidas I]]. Årlige taler ble holdt og leker feiret til hans ære. Dermed ble de to mennene fra både Athen og Peloponnes som talte sterkest for fortsatt krigføring, drept i et enkelt slag, og veien var åpen for fredsforhandlinger under mer moderate ledere. Brasidas hadde motet som var karakteristisk for Sparta, men han hadde også de dydene som den typiske spartaner manglet mest. Han var rask til å sette sammen sine planer og gjennomførte dem uten forsinkelser eller nøling. Han hadde en kraft i sin tale som var sjelden blant lakedaimonierne kombinert med et forsonende vesen som over alt vant ham og Sparta venner.&lt;ref name=&quot;Smith&quot;/&gt;&lt;ref&gt;Thucydides, 4.108&lt;/ref&gt; == Referanser == &lt;references/&gt; ==Eksterne lenker== * *[https://www.livius.org/articles/person/brasidas/ Brasidas] av Jona Lendering, ''Livius.org'' {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Greske generaler fra oldtiden]] [[Kategori:Personer fra Sparta]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fraortes&diff=24819738</id> <title>Fraortes</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fraortes&diff=24819738"/> <updated>2024-11-25T06:19:55Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: utvidet med referanser <hr /> <div>{{Infoboks biografi}} '''Fraortes''' ([[gammelpersisk]]: 𐎳𐎼𐎺𐎼𐎫𐎡𐏁, ''Fravartiš'';&lt;ref&gt;Akbarzadeh, D.; Yahyanezhad, A. (2006): ''The Behistun Inscriptions (Old Persian Texts)'' (på persisk). Khaneye-Farhikhtagan-e Honarhaye Sonati. ISBN 964-8499-05-5; s. 87.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Kent, Ronald Grubb (c. 2006): ''Old Persian: Grammar, Text, Glossary'' (på persisk, overs. av S. Oryan. Pizhūhishkadah-i Zabān va Gūyish bā hamkārī-i Idārah-i Kull-i Umūr-i Farhangī. ISBN 964-421-045-X; s. 406.&lt;/ref&gt; [[gammelgresk]]: Φραόρτης, ''Fraórtēs''. Regjerte fra [[675 f.Kr.|675]] til sin død i [[653 f.Kr.]]), sønn av [[Deiokes]], var den andre kongen av [[Media (land)|Media]] og grunnleggeren av mediansk styre. Han var sønn av [[Deiokes]].{{Sfn|Herodot|Bok I, kap. 73}} Som sin far startet Fraortes kriger mot [[Assyria]], men ble beseiret og drept av [[Ashurbanipal]], kongen av Assyria.{{Sfn|Encyclopaedia Iranica}} == Liv og virke == All informasjon om ham er fra den antikke greske historikeren [[Herodot]]. Ifølge ham&lt;ref&gt; Herodot, 1.102&lt;/ref&gt; var Fraortes sønn av Deiokes og forente alle stammer i Mdia til et enkelt rike. Han underkastet også [[Perserriket|perserne]] og [[Partia|partierne]] og andre folk i antikkens [[Iran]]. Han regjerte i tjueto år (ca. 675 – ca. 653 f.Kr.), skjønt en del forskere har fremmet antagelsen at han kan ha regjert i femti-tre år, ca. 678 – ca. 625. Fraortes er tidvis identifisert med Kaštaritu, en høvding i Media, selv om denne identifikasjonen er antatt som tvilsom. Deiokes ble senere etterfulgt, etter et mellomspill, av sønnen [[Kyaxares]].{{Sfn|Encyclopaedia Iranica}} == Referanser == &lt;references/&gt; == Litteratur == * {{cite encyclopedia | article = PHRAORTES | last = Diakonoff | first = I. M. | authorlink = | url = http://www.iranicaonline.org/articles/phraortes | editor-last = | editor-first = | editor-link = | encyclopedia = Encyclopaedia Iranica, Vol. VI, Fasc. 5 | year = 1993 | isbn = |ref=harv}} * {{ Kilde bok | ref={{ SfnRef = Herodot }} | forfatter = Herodot | utgivelsesår = 1960 | tittel = Herodots Historie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030201008 }} == Eksterne lenker == * [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aalphabetic+letter%3DP%3Aentry+group%3D28%3Aentry%3Dphraortes-bio-1 «Phraortes»], ''A Dictionary of Greek and Roman biography and mythology'' {{Startboks}} {{Verv|Forgjenger=[[Deiokes]]|Hva=[[Liste over konger i Persia|Konge av Media]]|Etterfølger=[[Madius]]|Startår=ca. [[675 f.Kr.]]|Sluttår=[[653 f.Kr.]]}} {{Sluttboks}} {{Meder-dynastiet}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oldtidens Persia]] [[Kategori:Personer fra oldtidens Midtøsten]] [[Kategori:Mediske konger]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Heraklit&diff=24819462</id> <title>Heraklit</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Heraklit&diff=24819462"/> <updated>2024-11-24T23:15:26Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: <hr /> <div>{{Infoboks filosof| bilde = Heraclitus b 4 compressed.jpg | bildetekst = Mulig byste av Heraklitos, fra Filosofenes hall i [[Kapitolmuseene]] | region = Vestlig filosofi | æra = [[Antikkens filosofi]] | color = #B0C4DE | navn = Heraklitos | født = Ca. 540 f.Kr | død = Ca. 480 f.Kr. | skole_tradisjon = [[Førsokratikerne|Førsokratisk filosofi]] | hovedinteresser = Brann som ''arche''; urkilden; ''[[logos]]''; bevegelse; enhet av motsetninger | Påvirket av = | Påvirket hvem = De fleste filosofer som etterfulgte ham | Filosofier = }} '''Heraklit''' eller riktigere '''Heraklitos''' ([[gresk]]: Ἡράκλειτος, ''Hērákleitos''; født [[6. århundre f.Kr.|540]], død [[480 f.Kr.]]) var en [[Antikkens Hellas|antikke, greske]] [[Førsokratikerne|førsokratisk]] [[filosofi|filosof]] fra byen [[Efesos]], som da var en del av [[Perserriket]]. Han utøver en bred innflytelse på antikkens og moderne vestlig filosofi, herunder via verkene til [[Platon]], [[Aristoteles]], [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]] og [[Martin Heidegger|Heidegger]]. Lite er kjent om Heraklitos’ liv. Han skrev et enkelt verk, hvorav kun fragmenter har overlevd, katalogisert under filosof nummer 22 i Diels–Kranz’ nummereringssystem.&lt;ref&gt; IEP: [http://www.iep.utm.edu/diels-kr/ «Diels–Kranz Numbering System»], ''Iep.utm.edu''.&lt;/ref&gt; Rundt 126 fragmenter finnes, foruten også 13 som regnes som tvilsomme eller falske.&lt;ref name=&quot;Skirbekk_29&quot;&gt;Skirbekk (1980), s. 29.&lt;/ref&gt; Allerede i antikken ga hans [[paradoks]]ale filosofi, forståelse for [[ordspill]] og kryptiske, [[Orakel|orakulære]] [[epigram]]mer ham tilnavnene «det mørke», og «den dunkle». Han ble ansett som arrogant og deprimert, en [[Misantropi|misantrop]] som var utsatt for [[melankoli]]. Han ble i liten grad forstått av sine medmennesker, og satt samtidig de tilsvarende lavt. Om folks meninger og standpunkt, og uttalte dem som «barnlek», og det de ikke forstår gjør dem «døve», og på hans karakteristiske vis: «nærværende er de fraværende».&lt;ref name=&quot;Skirbekk_29&quot;/&gt; Følgelig ble han omtalt som «den gråtende filosofen» i motsetning til den antikke filosofen [[Demokrit]]os, som var kjent som «den leende filosofen».&lt;ref&gt;[https://existentialcomics.com/comic/97 «The Weeping Philosopher»], ''Existential Comics''&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[https://philosophynow.org/issues/136/Heraclitus_c535-475_BCE «Heraclitus (c.535-475 BCE)»], ''Philosophy Now''&lt;/ref&gt; De sentrale ideene i Heraklitos’ filosofi, i den grad fragmentene etter ham kan benyttes som kilder, er enheten av motsetninger. Han hevdet likevel ikke at denne forandringen er konstant. Han mener at forandring skjer som veksling mellom ulike motsetninger. Eksempelvis: Natt blir til dag, sommer blir til vinter blir til sommer igjen. Han så på verden som konstant i endring, alltid «blinde», men aldri «være». Han uttrykte dette i ordtak som «Alt [[Fluiddynamikk|flyter]]» (gresk: πάντα ρει, ''panta rhei'') og «Ingen mann går noen gang i samme elv to ganger». Denne insisteringen på endring står i kontrast til den til den antikke filosofen [[Parmenides]], som trodde på en virkelighet med statisk «vesen».&lt;ref&gt;[https://philosophy.institute/ancient-medieval/parmenides-philosophy-concept-being/ «Parmenides' Philosophy: The Concept of Being»], ''Philosophy Institute''&lt;/ref&gt; Heraklitos fremmet [[ild]] (''pyr'') som (tilsynelatende) verdens innerste vesen og natur er forandringen.&lt;ref name=&quot;Encyclopedia&quot;&gt;[https://iep.utm.edu/heraclit/ «Heraclitus (fl. c. 500 B.C.E.)»], ''Internet Encyclopedia of Philosophy''&lt;/ref&gt; Heraklitos trodde [[ild]] var urstoffet (''archē'', [[grunnprinsipp]])&lt;ref&gt;McKirahan, Richard: [https://www.rep.routledge.com/articles/thematic/arche/v-1 «Archē»], ''Routledge Encyclopedia of Philosophy''&lt;/ref&gt; som verdens grunnleggende ting. Ved å velge ''archē'', det første prinsipp, fulgte Heraklitos de tidlige filosofene i [[Miletos]] før ham – [[Tales fra Milet|Tales]] med [[vann]],&lt;ref&gt;[https://philosophy.institute/ancient-medieval/thales-water-principle-universe/ Thales: The Water Principle of the Universe], ''Philosophy Institute''&lt;/ref&gt; [[Anaximander]] med ''[[apeiron]]'' (τὸ ἄπειρον, «det uendelige», «det ubegrensede», «det formløse»)&lt;ref&gt;Gottschalk, H.B. (1965): [https://www.jstor.org/stable/4181755 «Anaximander's &quot;Apeiron&quot;»], ''Phronesis'' '''10'''(1), s. 37-53.&lt;/ref&gt; og [[Anaximenes]] med [[luft]].&lt;ref&gt;Bouhlal, Jaafar (3. mars 2023): [https://www.philoschools.com/philosophy-before-socrates/anaximenes «Anaximenes»], ''Philoschools''&lt;/ref&gt; Heraklitos mente også at [[logos]] (λόγος, «tale, ord, tanke, fornuft»)&lt;ref&gt;[https://naob.no/ordbok/logos «logos»], ''NAOB''&lt;/ref&gt; ga struktur til verden.&lt;ref&gt; Butler-Bowdon, Tom (15. februar 2013): [https://modernstoicism.com/heraclitus-and-the-birth-of-the-logos/ «Heraclitus and the Birth of the Logos»], ''Modern Stoicism''&lt;/ref&gt; == Liv og virke == [[Fil:Papyrus Oxyrhynchus 3710, col. ii 43-47 - fragment Heraclitus.jpg|thumb|upright=1.30|Heraklitos (navn markert i rødt) i et fragment av ''Oxyrhynchus Papyri'' diskuterer månen.]] Heraklitos, sønn av Blyson, var fra den [[Jonia|joniske]] byen [[Efesos]], en havn ved elven Küçük Menderes («Vesle Meander»), på den vestlige kysten av [[Anatolia]] (dagens [[Tyrkia]]). På 600-tallet f.Kr. led Efesos, som andre byer i [[Jonia]], under virkningene av både [[Lydia]]s framvekst under [[Krøsus|Kroisos]] (bedre kjent som Krøsus) og hans [[Perserriket|persiske]] styrte av [[Kyros den store]] ca. 547 f.Kr.&lt;ref name=&quot;Kahn_ 1-3&quot;&gt;Kahn (1979), s. 1-3.&lt;/ref&gt; Efesos ser ut til å ha dyrket et nært forhold til det persiske riket i ettertid; under undertrykkelsen etter [[det joniske opprøret]] av [[Dareios I av Persia|Dareios den store]] i 494 f.Kr., ble Efesos spart og ble deretter den dominerende greske byen i Jonia.&lt;ref name=&quot;Kahn_ 1-3&quot;/&gt; [[Miletos]], hjemmet til de tidligere filosofene, ble tatt erobret og ødelagt.&lt;ref&gt;Brosius, Maria (2011): «The Ionian Revolt, 498-494 BC», Whitby, Michael; Sidebottom, Harry, red.: ''Blackwell Encyclopedia of Ancient Battles'', John Wiley &amp; Sons, ISBN 978-1-4051-8645-2.&lt;/ref&gt; Hovedkilden for livet til Heraklitos er [[Doksografi|doksografen]] [[Diogenes Laertios]].&lt;ref name=&quot;Laërtius&quot;&gt;Laërtius, Diogenes (1925): [https://en.wikisource.org/wiki/Lives_of_the_Eminent_Philosophers/Book_IX#Heraclitus «Others: Heraclitus»], ''Lives of the Eminent Philosophers''. Vol. 2:9. Oversatt til engelsk Hicks, Robert Drew (2 bind). Loeb Classical Library.&lt;/ref&gt; Selv om det meste av informasjonen Laertios har gitt er upålitelig, og de eldgamle historiene om Heraklitos antas å være senere oppspinn basert på tolkninger av de bevarte fragmentene; anekdoten om at Heraklitos ga fra seg den arvelige tittelen «konge» til sin yngre bror kan i det minste antyde at Heraklitos var fra en bedrestilt, [[aristokrati]]sk familie i Efesos.&lt;ref name=&quot;Kahn_ 1-3&quot;/&gt; Heraklitos ser ut til å ha hatt liten sympati for [[demokrati]]et eller massene.&lt;ref&gt; [[Klemens av Alexandria]]: [https://en.wikisource.org/wiki/Ante-Nicene_Christian_Library/The_Miscellanies:_Book_1 ''Stromateis'']&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Galenos: ''On the knowledge of the pulse''. VIII, 773.&lt;/ref&gt; Imidlertid er det uklart om han var «en ubetinget forsvarer av de rike», eller om han, som [[Solon]], en av [[de sju vise]], ble «tilbakeholden fra konkurrerende fraksjoner».&lt;ref name=&quot;Kahn_ 1-3&quot;/&gt; Den norske filosofen [[Arne Næss]] advarte mot å bruke de etterlatte fragmentene og anekdotene som den psykologiske og sosiologiske fasiten på hans liv. Det er mulig at stoffet er tilrettelagt av de som ikke hadde førstehånds kunnskap om hans liv, men kun kjente til bruddstykker av hans skrifter: &lt;blockquote&gt; «Skriftene har inspirert anekdotene. Hvis vi forklarer noe i hans filosofiske verk ved hjelp av anekdotene, beveger vi oss i så fall i en sirkel: Vi forklarer A ved B, og B ved A. Vi forklarer skriftene ut fra anekdotene, og anekdotene som virkninger av skriftene.»&lt;ref name=&quot;Næss_35&quot;&gt;Næss (1967), s. 35&lt;/ref&gt; &lt;/blockquote&gt; Siden antikken har Heraklitos hatt rykte for å være en ensom skikkelse og en arrogant misantrop.&lt;ref&gt; Wheelwright (1959), s. 11, 84.&lt;/ref&gt; [[Skeptisisme|Skeptikeren]] [[Timon fra Fleios]] kalte Heraklitos en «mobbende overgriper» (''ochloloidoros'').&lt;ref name=&quot;Laërtius&quot;/&gt; Heraklitos selv kritiserte «tullinger» for å ha blitt «satt i blafring av hvert ord».&lt;ref&gt; [[Plutark]]: ''On Hearing''. Jf. [https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Moralia/De_garrulitate*.html ''De garrulitate'']&lt;/ref&gt; Han anså ikke andre som udyktige, men uvillige: «Og selv om fornuft er vanlig, lever de fleste som om de hadde en egen særegen forståelse for dem selv.»&lt;ref name=&quot;Sextus_132&quot;&gt; [[Sextus Empiricus]]: «Book XVII». ''Against the Mathematicians''. 132.&lt;/ref&gt; Heraklitos så ikke ut til å like den rådende religionen på den tiden, og kritiserte de populære [[Mysteriereligion|mysteriekultene]], [[Ofring|blodofring]]&lt;ref&gt;Fordømmelsen av blodofring førte til spekulasjoner om at Heraklitos var [[Vegetarianisme|vegetarianer]]. Kindstrand, J.F. (1984): &quot;The Cynics and Heraclitus&quot;, ''Eranos'' '''82''', s. 149–178; Kirk (1954), s. 5.&lt;/ref&gt; og bønn til statuer.&lt;ref&gt; Mikalson (2010), s. 96.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[[Klemens av Alexandria]]: ''Protrepticus''&lt;/ref&gt; Han hadde heller ingen tiltro til gravritualer og sa «Livet er mer egnet til å bli kastet ut enn møkk.»&lt;ref&gt;Saxonhouse, A.W. (1995): ''Fear of Diversity: The Birth of Political Science in Ancient Greek Thought''. United Kingdom: University of Chicago Press. s. 35.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Plutark: ''Symposiacs''.&lt;/ref&gt; Han kritiserte også [[Homer]],&lt;ref name=&quot;Laërtius&quot;/&gt; [[Hesiod]],&lt;ref name=&quot;Laërtius&quot;/&gt; [[Pytagoras]],&lt;ref&gt; Filodemos: ''On Rhetoric''.&lt;/ref&gt; [[Xenofanes]] og [[Hekataios av Miletos|Hekataios]].&lt;ref name=&quot;Laërtius&quot;/&gt; Han støttet vismannen Bias fra Priene, en av [[de sju vise]], som er sitert for å sagt «De fleste menn er dårlige.»&lt;ref name=&quot;Laërtius_Seven&quot;&gt;Laërtius, Diogenes (1925): [https://en.wikisource.org/wiki/Lives_of_the_Eminent_Philosophers/Book_I#Bias «The Seven Sages: Bias»], ''Lives of the Eminent Philosophers. Vol''. 1:1. Overs. Hicks, Robert Drew (2 bind.). Loeb Classical Library. § 88.&lt;/ref&gt; Han berømmet en mann ved navn Hermodoros som den beste blant innbyggerne i Efesos: «Rett vil efesierne gjøre om de engte, hver voksen mann blant dem, og overlot byen til skjeggløse ungdom, de som jager Hermodoros, den beste mannen de eide, bort med de ord. Av oss skal ikke noen væe de bese; er det likevel slik, så la ham være det annetsteds og blant andre.»&lt;ref name=&quot;Næss_35&quot;/&gt;&lt;ref&gt;Strabon (1929): [https://archive.org/details/geographyofstrab06strauoft/page/196/mode/2up «Book XIV»]. ''Geographica'' (i gammelgresk og englsk). Overs. Jones, Horace Leonard; Sterrett, J.R. Sitlington. London: Heinemann. s. 632–633.&lt;/ref&gt; Heraklitos regnes tradisjonelt for å ha virksom i tiden rundt [[Antikkens olympiske leker|den 69. olympiaden]] (504–501 f.Kr.),&lt;ref&gt;Burnet (1892), s. 130.&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Laërtius&quot;/&gt; men denne datering kan ganske enkelt være basert på en tidligere beretning som synkroniserer livet hans med styret til persiske [[Dareios I av Persia]].&lt;ref name=&quot;Kahn_ 1-3&quot;/&gt;&lt;ref&gt;To påståtte brev mellom Heraklitos og Dareios, sitert av Diogenes Laërtius, er senere forfalskninger. Jf. Kirk (1954), s. 1.&lt;/ref&gt; Imidlertid kan denne datoen betraktes som «omtrent nøyaktig» basert på et fragment som refererer til Pytagoras, Xenofanes og Heraklitos som eldre samtidige, og plasserte ham nær slutten av det sjette århundre f.Kr.&lt;ref name=&quot;Kahn_ 1-3&quot;/&gt;&lt;ref&gt;Naddaf (2005), p. 125.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Klemens av Alexandria: ''Stromateis'', 1.129&lt;/ref&gt; I følge Diogenes Laertios døde Heraklitos dekket av møkk etter at han ikke klarte å kurere seg selv fra [[Ødem|vatersott]]. Men dette kan være for å [[parodi]]ere hans lære om at for sjeler er det døden å bli vann, og at en tørr sjel er best.&lt;ref&gt;Fairweather, Janet (1973): &quot;The Death of Heraclitus,&quot; ''Greek Roman and Byzantine Studies'' '''14''', s. 233-239.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Chitwood, A. (2004): ''Death by Philosophy: The Biographical Tradition in the Life and Death of the Archaic Philosophers Empedocles, Heraclitus, and Democritus''. United States: University of Michigan Press. s. 85-86.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[[Porfyrios]]: ''On the Cave of the Nymphs in the Odyssey''.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Johannes Stobaeus: ''Florilegium''.&lt;/ref&gt; == ''Om naturen'' == [[Fil:Miniaturk 009.jpg|thumb|En moderne rekonstruksjon av [[Artemistempelet i Efesos]]. I følge Diogenes Laertios deponerte Heraklitos sin bok i dette templet for offentlig tilgjengelighet.]] Det er hevdet at Heraklitos skal ha skrevet et enkelt verk på [[papyrus]],&lt;ref name=&quot;Laërtius&quot;/&gt; men det har ikke har overlevd til ettertiden. Imidlertid er det bevart over 100 fragmenter av dette verket i sitater fra andre forfattere.&lt;ref&gt;Forskere har diskutert i hvilken grad disse fragmentene kan tilskrives Heraklitos; McCabe (2015); Kahn (1979), s. 168.&lt;/ref&gt; Hva tittelen var er ukjent,&lt;ref name=&quot;Burnet_133&quot;&gt; Burnet (1892), s. 133.&lt;/ref&gt; men mange senere forfattere refererer til dette verket, og verk av andre [[Førsokratikerne|førsokratikere]], som ''Om naturen''.&lt;ref&gt;KirkRaven (1957), s. 183–184.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Kahn (1979), s. 5.&lt;/ref&gt; I følge Diogenes Laertios deponerte Heraklitos boken i Artemision, det vil si [[Artemistempelet i Efesos]] – et av [[Verdens syv underverker|de syv underverkene]] i den antikke verden – som en dedikasjon.&lt;ref name=&quot;Laërtius&quot;/&gt; Charles Kahn, amerikansk klassisist og professor i filosofi, har uttalt at: «Ned til [[Plutark]]s og [[Klemens av Alexandria|Klemens]] tid, om ikke senere, var den lille Heraklitos-boken tilgjengelig i sin opprinnelige form for enhver leser som valgte å oppsøke den.»&lt;ref&gt;Kahn (1979), s. 5.&lt;/ref&gt; Likevel, på tiden til den [[Nyplatonisme|nyplatonistiske]] filosofen [[Simplikios]] fra Kilikia på [[senantikken]] på [[500-tallet]] e.Kr., som nevner Heraklitos 32 ganger, men aldri siterer fra ham, var verket til Heraklitos åpenbart så sjeldent at det var utilgjengelig selv for Simplikios og de andre lærde ved [[Platons akademi|det platoniske akademiet]] i [[Athen]].&lt;ref&gt; Mansfield (1999), s. 39.&lt;/ref&gt; === Struktur === Diogenes Laertios skrev at boken var delt inn i tre deler: [[universet]], [[politikk]] og [[teologi]],&lt;ref name=&quot;Laërtius&quot;/&gt; men klassisister har utfordret denne inndelingen. Klassisisten John Burnet har hevdet at man kan «ikke å anta at denne oppdelingen skyldes [Heraklitos] selv; alt vi kan utlede er at verket falt naturlig inn i disse delene da de [[Stoisisme|stoiske]] kommentatorene tok sine utgaver av det i hånden».&lt;ref&gt;Burnet (1892), s. 132.&lt;/ref&gt; Stoikerne delte sin egen filosofi i tre deler: [[etikk]], [[logikk]] og [[fysikk]].&lt;ref&gt; Se Diogenes Laertios, 7.33&lt;/ref&gt; Den stoiske filosofen Kleanthes delte videre filosofien i [[dialektikk]], [[retorikk]], [[etikk]], [[politikk]], [[fysikk]] og [[teologi]], og [[Filologi|filologen]] [[Karl Deichgräber]] har hevdet at de tre siste er de samme som den påståtte inndelingen av Heraklitos.&lt;ref name=&quot;Branham_51&quot;&gt; Branham, Robert Brach (1996): [https://books.google.com/books?id=JL-cyJ6zdJwC&amp;pg=PA51 ''The Cynics''], University of California Press, s .51&lt;/ref&gt; Filosofen Paul Schuster har hevdet at splittelsen kom fra ''[[Pinakes]]'', et tapt bibliografisk verk av [[Kallimakhos]].&lt;ref&gt; Finkelberg (2017), s. 31.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Schuster (1873), s. 55-56.&lt;/ref&gt; Forskeren [[Martin Litchfield West]] hevder at selv om de eksisterende fragmentene ikke gir mye av en idé om den overordnede strukturen,&lt;ref name=&quot;West_113-117&quot;&gt;West (1971), s. 113-117.&lt;/ref&gt; kan begynnelsen av avhandlingen sannsynligvis bestemmes, som starter med åpningslinjene, som er sitert av [[Sextus Empiricus]]: &lt;blockquote&gt; Av ''[[logos]]'' som er for alltid å være uforstående for menn, både før de hører om det og når de har hørt det. For selv om alle ting skjer i henhold til denne ''logos'', er de som de uerfarne opplevende ordene og gjerningene som jeg forklarer når jeg skiller hver ting etter dens natur og erklærer hvordan den er. Andre menn er uvitende om hva de gjør når de er våkne, akkurat som de glemmer hva de gjør når de sover.&lt;ref&gt; Sextus Empiricus: ''Against the Mathematicians'', Bok XVII, 132.&lt;/ref&gt; &lt;/blockquote&gt; === Skrivestil === [[Fil:Aizanoi Zeus temple 2247.jpg|thumb|Heraklitos’ skrivestil er blitt sammenlignet med en [[sibylle]], som denne statue i Zevs-tempelet ved Aizanoi i innlandet av Anatolia, antatt å forestille en sibylle.]] Heraklitos’ c er blitt sammenlignet med en [[sibylle]],&lt;ref name=&quot;Stokes_477&quot;&gt;Stokes (1961), s. 477.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Kwapisz, Jan; Petrain, David; Szymanski, Mikolaj (6. desember 2012): [https://books.google.com/books?id=G1qXOcPy-dYC&amp;pg=PA100 ''The Muse at Play: Riddles and Wordplay in Greek and Latin Poetry'']. Walter de Gruyter. ISBN 978-3-11-027061-7.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Nietzsche, Friedrich (1996): ''Philosophy in the Tragic Age of the Greeks''. USA: Skyhorse Publishing. s. 64&lt;/ref&gt; som «med rablende lepper som ytrer ting muntert, uten seng og uparfymert, når over tusen år med stemmen sin, takket være guden i henne».&lt;ref&gt; Plutark: ''On the Pythian Oracle''&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Dette er den eldste skriftlige referansen til sibylle i eksisterende litteratur. Kahn (1979), s. 125.&lt;/ref&gt; Kahn karakteriserte hovedtrekkene i Heraklitos’ forfatterskap som «språklig tetthet», noe som betyr at enkeltord og fraser har flere betydninger, og «resonans», som betyr at uttrykk framkaller hverandre.&lt;ref&gt;Kahn (1979), s. 89.&lt;/ref&gt; Heraklitos brukte litterære virkemidler som [[allitterasjon]] og [[kiasme]].&lt;ref name=&quot;Graham_§2&quot;&gt;Graham (2019), §2.&lt;/ref&gt; === Det obskure === [[Aristoteles]] siterer en del av åpningslinjen til Heraklitos sitt arbeid i ''[[Rhetorica]]'' for å skissere vanskeligheten med tegnsettingen hos Heraklitos uten tvetydighet; han diskuterte om «for alltid» gjaldt «å være» eller «å bevise».&lt;ref name=&quot;Graham_§2&quot;/&gt;&lt;ref&gt;Aristotles: ''Rhetoric''. Bok III, seksjon 5 (1407b)&lt;/ref&gt; Aristoteles’ etterfølger [[Theofrastos]] ved [[Lykeion]] uttalte om Heraklitos at «noen deler av arbeidet hans [er] halvferdig, mens andre deler [er] laget] et merkelig blanding.» Theophrastus mente manglende evne til å fullføre arbeidet viste at Heraklitos var melankolsk.&lt;ref name=&quot;Laërtius&quot;/&gt; [[Diogenes Laertios]] har formidlet fortellingen om at dramatikeren [[Evripides]] ga [[Sokrates]] en kopi av Heraklitos’ verk og ba om hans mening. Sokrates svarte: «Den delen jeg forstår er utmerket, og det er også, tør jeg si, den delen jeg ikke forstår; men den trenger en delisk dykker [for å komme til bunns i det].»&lt;ref name=&quot;Næss_35&quot;/&gt; Også ifølge Diogenes Laertios ble Heraklitos karakterisert av [[Timon fra Fleios]] som «gåtemannen» (αἰνικτής; ''ainiktēs'') en sannsynlig referanse til en påstått likhet med [[Pytagoras]]’ gåter.&lt;ref&gt; Mansfeld, Jaap (1992): [https://books.google.com/books?id=8YiHqT6CWnUC&amp;pg=PA193 ''Heresiography in Context''], BRILL, s. 193.&lt;/ref&gt; Timon sa at Heraklitos skrev sin bok «ganske uklart» (ασαφεστερον; ''asafesteron''); i følge Timon var dette ment å la bare «de dyktige» prøve det.&lt;ref name=&quot;Laërtius&quot;/&gt; På [[Cicero]]s tid ble dette tilnavnet på gresk «den mørke» (ὁ Σκοτεινός; ''ho Skoteinós'') eller på [[latin]] den obskure» ettersom han hadde snakket ''nimis obscurē'' («for dunkelt»)&lt;ref&gt;[https://naob.no/ordbok/obskur «obskur»], ''NAOB''&lt;/ref&gt; om naturen og hadde gjort det bevisst for å være misforstått.&lt;ref&gt;Cicero: ''De Finibus Bonorum et Malorum'', kapitel 2, seksjon 15.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Wheelwright (1959), s. 116.&lt;/ref&gt; Uklarheten var «sannsynligvis med tanken om at det gjelder for oss å søke i oss selv, slik han søkte for seg selv og fant».&lt;ref&gt;Plotinus: ''Enneads'', IV, 8th Tractate&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Plutark: ''Against Colotes''.&lt;/ref&gt; Det kan synes som om Heraklitos valgte å mønstre sin uklarhet etter [[sibylle]] og [[Orakel|orakler]].&lt;ref&gt;Finkelberg (2017), s. 36.&lt;/ref&gt; Heraklitos uttalte «naturen elsker å gjemme seg»&lt;ref name=&quot;Hippolytus&quot;&gt;[[Hippolytus av Roma]]: [https://en.wikisource.org/wiki/Ante-Nicene_Fathers/Volume_V/Hippolytus/The_Refutation_of_All_Heresies ''Refutation of All Heresies'']. Bok IX, kapittel 4-5.&lt;/ref&gt; og «en skjult forbindelse er sterkere enn en åpenbar».&lt;ref name=&quot;Hippolytus&quot;/&gt; Dette er ene er visdommen, å forstå tanken som leder alt gjennom alt gjennom alle ting.»&lt;ref name=&quot;Næss_35&quot;/&gt; Han uttalte også «Herren hvis [[Oraklet i Delfi|orakel er i Delfi]] verken snakker eller skjuler, men gir et tegn.»&lt;ref&gt;Shapiro, A.H. ,red. (2007): ''The Cambridge Companion to Archaic Greece'', UK: Cambridge University Press; s. 183.&lt;/ref&gt;&lt;red&gt;Plutark: ''On the Pythian Oracle''.&lt;/ref&gt; Heraklitos er således den eldste kjente litterære referansen til den delfiske [[maksime]]n: «Kjenn deg selv!» (Γνῶθι σαυτόν, ''gnōthi sauton'').&lt;ref&gt; På latin kjent som ''nōsce tē ipsum''.&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Robb&quot;&gt;Robb, Kevin (juli 1986): [https://www.jstor.org/stable/27902979 «’Psyche’ and ’Logos’ in the Fragments of Heraclitus: The Origins of the Concept of Soul»], ''The Monist. '''69'' (3): 315–351. doi:[https://doi.org/10.5840%2Fmonist198669320 10.5840/monist198669320]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/27902979 27902979].&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Stobaeus&quot;&gt; Johannes Stobaeus: ''Florilegium''.&lt;/ref&gt; == Filosofi == Heraklitos har vært gjenstand for en rekke tolkninger. I følge forskeren Daniel W. Graham har Heraklitos blitt sett på som en «materiell [[Monisme|monist]] eller en prosessfilosof; en [[vitenskap]]elig [[kosmologi|kosmolog]], en metafysiker og en religiøs tenker; en [[empiri]]ker, en [[Rasjonalisme|rasjonalist]], en [[Mystikk|mystiker]]; en konvensjonell tenker og en [[revolusjon]]ær; en utvikler av [[logikk[[ – en som benektet [[Kontradiktionsprinsippet|loven om ikke-motsigelse]], den første ekte filosof og en anti-intellektuell [[Obskurantisme|obskurantist]].»&lt;ref name=&quot;Graham_§1&quot;&gt; Graham (2019), §1.&lt;/ref&gt; I filosofisk-historisk sammenheng representerte Heraklitos sammen med Parmenides den andre generasjonen av filosofer. Den første generasjonen i Miletos, naturfilosofene Tales, Anaximander og Anaximenes. Andre generasjon startet dialogen mellom grunnposisjonene hvor første generasjon omgitt av naturen, fysis, tok det for gitt og som en premiss at forandring finnes, mens andre generasjon reflekterte over dette, og gjorde det til forutsetning for sine posisjoner, men ga to helt forskjellige svar. Spissformulert kom Heroklitos til ''alt er forandring'', mens Parmenides mente at ''ingenting er forandring''. De uttrykte seg ikke nøyaktig slik, men la en mer kompleks tankerekke bak.&lt;ref name=&quot;Skirbekk_28-29&quot;&gt;Skirbekk (1980), s. 28-29.&lt;/ref&gt; === Motsetningenes enhet === Ett vesentlig kjennetegn ved Heraklitos’ filosofi er enheten av motsetninger og forandring.&lt;ref&gt; Graham (2019), §3.1, 3.2.&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Stokes_478&quot;&gt; Stokes (1961), s. 478.&lt;/ref&gt; Det han sier om forandring, ifølge Gunnar Skirbekk: # alt er i forandring, men # forandring skjer etter en uforanderlig lov (logos), og # denne loven innebærer et vekselspill mellom motsetninger, # men vel å merke slik at dette vekselspillet mellom ulike krefter skaper, totalt sett, en harmoni.&lt;ref name=&quot;Skirbekk_29&quot;/&gt; Flere fragmenter ser ut til å forholde seg til denne motsetningenes enhet.&lt;ref name=&quot;Stokes_478&quot;/&gt; For eksempel: «Veien opp er veien ned»;&lt;ref name=&quot;Hippolytus&quot;/&gt; «Begynnelsen og slutten, på en sirkels omkrets, er vanlige»;&lt;ref&gt; [[Porfyrios]]: ''Notes on Homer''.&lt;/ref&gt; og «Du skal forene ting hele og ting som ikke er hele, det som har en tendens til å forene og det som har en tendens til å skille, det harmoniske og det uenige; fra alle ting oppstår én, og fra én alle ting.»&lt;ref&gt;Pseudo-Aristotles: [https://archive.org/details/meteorologica00aris/page/n3/mode/2up ''De Mundo'']&lt;/ref&gt; [[File:Kızılırmak River from Kapıkaya Köyü.jpg|thumb|[[Kızılırmak|Halyselven]], den lengste i Tyrkia. Heraklitos’ teori om bevegelse og endring har blitt assosiert med [[metafor]]en om en rennende elv.]] Over tid endrer motsetningene seg til hverandre:&lt;ref&gt; Graham (1997), s. 9.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Graham (2008), s. 175.&lt;/ref&gt; «Dødelige er udødelige og udødelige er dødelige, den som lever de andres død og dør de andres liv»;&lt;ref name=&quot;Hippolytus&quot;/&gt; «Som det samme i oss er levende og død, våkner og sover, ung og gammel, for disse tingene som har forandret seg er de, og de som igjen har endret seg er disse»;&lt;ref&gt; Plutark: ''Consolation to Apollonius''.&lt;/ref&gt; og «Kalde ting varmes opp, det varme avkjøles av, vått blir tørt, tørt blir vått.»&lt;ref&gt;Johannes Tzetzes: ''Commentary on the Iliad'', «Bok XVII». 126.&lt;/ref&gt; Det bildet Heraklitos benytter for å illustrere dette er en rennende elv. Han sier at «Det går ikke an å stige ned i samme elv to ganger» for «nye og atter nye vannmasser strømmer dem i møte som stiger ned i en og samme elv.» Dermed «I den samme elven både stiger vi ned og stiger vi ikke ned, både er vi og er vi ikke.»&lt;ref name=&quot;Næss_35&quot;&gt;Næss (1967), s. 35&lt;/ref&gt; Heraklitos synes å benytte eksempelet med elven for å henvise oppmerksomheten på at elven er ikke nødvendigvis en bestemt ting, men en prosess. Premissen er at elven [[Kızılırmak|Halyselven]] ikke eksisterer lenger, men er blant med vannet i [[Egeerhavet]], og nå er det en helt ny elv med samme navn i den grad at vannet i den er nytt. Den tyske klassisisten Karl-Martin Dietz har kommentert at «Du vil ikke finne noe der elven forblir konstant (...) Bare det faktum at det er en spesiell elveleie, at det er en kilde og en elvemunning og videre, er noe, som forblir identisk Og dette er (...) konseptet med en elv.»&lt;ref&gt;Dietz, Karl-Martin (2004): ''Heraklit von Ephesus und die Entwicklung der Individualität''. Stuttgart: Verlag Freies Geistesleben. ISBN 978-3772512735; s. 60.&lt;/ref&gt; For å unngå at konsekvensene for denne tankerekken blir absurde, må man heller forstå på elven som en prosess, ikke som en bestemt ting eller stoff.&lt;ref name=&quot;Næss_36&quot;&gt;Næss (1967), s. 36&lt;/ref&gt; Tradisjonen gjengir Heraklitos’ tanke på dette som ''panta réi'',&lt;ref&gt;''panta réi'' følger skrivemåten etablert av Arne Næss.&lt;/ref&gt; «alt flyter»,&lt;ref&gt; Chaliakopoulos, Antonis (11. mai 2021): [https://www.thecollector.com/panta-rhei-heraclitus/ «Panta Rhei: What Did Heraclitus Mean?»], ''The Collector''&lt;/ref&gt; men Arne Næss mener at det gir assosiasjoner i et noe fast som beveger seg i et flytende medium, og at en bedre oversettelse er «alt strømmer» eller «alt er i bevegelse». Selv om førstnevnte ikke er funnet hos Heraklitos, tilskrev en tilsvarende setning av Platon i dialogen ''Kratylos'': ''panta korei'',&lt;ref&gt; Platon: ''Cratylus''&lt;/ref&gt; hvor χωρεῖ («gir veg, beveger») framfor ῥεῖ («flyter»).&lt;ref name=&quot;informationphilosopher&quot;&gt;[https://www.informationphilosopher.com/solutions/philosophers/heraclitus/ «Heraclitus»], ''The Information Philosopher''&lt;/ref&gt; Med andre ord er alt i uopphørlig forandring, ingen ting består.&lt;ref name=&quot;Næss_36&quot;/&gt; Det grunnleggende bak eller underliggende alle midlertidige ting er vekselspillet mellom krefter. Det er den lovstyrte forandring. «Substansen, det er underliggende, er ikke et stoff, men ''logos''. For Heraklitos er logos det ene felles egenskapen i mangfoldet.&lt;ref name=&quot;Skirbekk_30&quot;&gt;Skirbekk (1980), s. 30.&lt;/ref&gt; === Logos === [[File:Logos.svg|thumb|''Logos'' med [[gresk alfabet]].]] Heraklitos er også kjent for å si at det er noe som styrer all endringen, noe som i seg selv er evig, er det han karakteriserte som ''logos''. For Heraklitos er ''logos'' den ene felles egenskapen i mangfoldet. Logos kan forstås som svært mange betydninger, blant annet ord, setning, språk, tale, men også på tankeinnholdet i ord, som betegnelse, tale, lære, men også rett og slett tanke, tekning, slutning, relasjon. Videre kan det avledes som egenskaper eller tilstander av fornuft (latin ''ratio''), rasjonalitet.&lt;ref name=&quot;Næss_42&quot;&gt;Næss (1967), s. 42&lt;/ref&gt; For Heraklitos ser det ut til at logos angir den rasjonelle strukturen eller den ordnede sammensetningen av verden.&lt;ref name=&quot;Hoffman&quot;&gt;Hoffman, David (2006): «Structural Logos in Heraclitus and the Sophists», ''Advances in the History of Rhetoric''. '''9'''(1), s. 1-32. doi:[https://scholarlypublishingcollective.org/psup/jhr/article-abstract/9/1/1/316444/Structural-Logos-in-Heraclitus-and-the-Sophists?redirectedFrom=fulltext 10.1080/15362426.2006.10557259].&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Kahn (1979), s. 98.&lt;/ref&gt; Ettersom ordet logos har en lang rekke betydninger, ser det også ut som at Heraklitos kan ha gitt ulik betydningsinnhold av ordet i sine tekster. Kahn har hevdet at Heraklitos vektla ordet i flere betydninger,&lt;ref&gt; Kahn (1979), s. 94.&lt;/ref&gt; mens Guthrie har hevdet at det ikke er bevis for at Heraklitos brukte det på en måte som var vesentlig forskjellig fra den det ble brukt på av samtidige gresktalende.&lt;ref&gt; Guthrie (1962), s. 419.&lt;/ref&gt; Michael Stokes tolker Heraklitos’ bruk av logos som et offentlig faktum som en proposisjon eller formel; i likhet med Guthrie ser han på Heraklitos som en [[Materialisme|materialist]], slik han innrømmer at Heraklitos ikke ville ha betraktet disse som abstrakte objekter eller immaterielle ting.&lt;ref name=&quot;Guthrie_46&quot;&gt; Guthrie (1962), s. 46.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Stokes (1961), s. 477-478.&lt;/ref&gt; Heraklitos’ lære om logos kan også være opphavet (eller påvirket) til læren om [[naturrett]].&lt;ref&gt;Singh, Raghuveer (1963): [https://www.jstor.org/stable/2707978 «Herakleitos and the Law of Nature»], ''Journal of the History of Ideas''. '''24''' (4): 457–472. doi:[https://doi.org/10.2307%2F2707978 10.2307/2707978]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/2707978 2707978].&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Stokes&quot;&gt; Stokes (1961), s. 480.&lt;/ref&gt; Et fragment hos Heraklitos er at: «Folk burde kjempe for å holde loven sin for å forsvare bymurene. For alle menneskelige lover får næring fra den ene guddommelige loven.»&lt;ref name=&quot;Stobaeus&quot;/&gt; «Langt fra å argumentere som (...) [[sofistene|sofister]], at den menneskelige loven, fordi den er en konvensjonell lov, fortjener å bli forlatt til fordel for naturloven, hevdet Herakleitos at den menneskelige loven tar del i naturloven, som er på samme tid en guddommelig lov.»&lt;ref&gt;Ranade, R.D. (1956): ''’Herakleitos’ in Philosophical and Other Essays'', Jamkhandi, s. 19-22.&lt;/ref&gt; Den moderne tolkningen er at Herakleitos har en forestilling om naturlover som beskriver den materielle verden. Heraklitos er den første som benytter logos for å betegne «noe i retning av en fornuftig verdensordning».&lt;ref name=&quot;Næss_42&quot;/&gt; [[Kristendom|Kristne]] [[Teologi|teologer]] var sterkt preget av den greske logos-filosofien og har i århundrer identifisert Heraklitos logos med [[Gud]].&lt;ref name=&quot;informationphilosopher&quot;/&gt; I det kristne ''[[Evangeliet etter Johannes]]'' er åpninglinjen ''«I begynnelsen var Ordet (logos). Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.»''&lt;ref&gt;Nettbibelen: [https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/JHN/JHN.1 ''Evangeliet etter Johannes''], 1:1&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Næss_42&quot;/&gt; Selv om Heraklitos beskrev alt som er bevegelig, foranderlig, påvirket av motstridende tendenser, konkluderer han i å markere likevekten (''harmonia''), loven (''nómos'') og målet (''métron'').&lt;ref name=&quot;Næss_41&quot;&gt;Næss (1967), s. 41&lt;/ref&gt; Tilværelsen er til sist forståelig ettersom den underlagt en rettferdig verdensordning, og beslektede tanke finnes hos senere greske tenkere.&lt;ref name=&quot;Næss_41&quot;/&gt; Ved følgende sitater mener Arne Næss at det er berettiget å kalle Heraklitos for «logos-filosofiens foregangsmann»:&lt;ref name=&quot;Næss_41&quot;/&gt; «Logos er slik den her er forklart, men menneskene forstår den aldri, verken før de hør den eller etter at de først har hørt den. For til tross for at alt skjer i overensstemmelse med denne logos, så oppfører de seg som de aldri hadde truffet den...» Og: «Derfor må man følge den felles [lov/verdensordning]. Men til tross for at logos er felles, lever de mange som om hver hadde en fornuft helt for seg selv.» Derfor er det «visdom å enes om at alt er ett, når man har lyttet, ikke til meg, men til logos.»&lt;ref name=&quot;Næss_41-42&quot;&gt;Næss (1967), s. 41-42&lt;/ref&gt; === Verden som ild === [[File:DancingFlames.jpg|thumb|Heraklitos mente at kosmos var skapt ingen gud eller menneske, men det som alltid har vært og er og vil være: evig levende ild.]] I fragment 90 sier Heraklitos: «For ild byttes alle ting, og ild er bytte for alle ting, liksom varer for gulll, og gull for varer.»&lt;ref name=&quot;Næss_36&quot;/&gt;&lt;ref name=&quot;Skirbekk_30&quot;/&gt; Og: «Denne verden (''kosmos''), den samme for alle, ble verken skapt av gudene eller av en av menneskene, for den var alltid, og den er og blir evig levende ild, som flammer opp etter mål (''métron'') og dør hen etter mål.»&lt;ref name=&quot;Næss_36&quot;/&gt; Dette er det eldste eksisterende sitatet som bruker kosmos, eller orden, for å bety verden.&lt;ref name=&quot;Graham_§4&quot;&gt;Graham (2019), §4.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Vlastos (2022), s. 134.&lt;/ref&gt; Fra ild oppstår alle ting og alle ting vender tilbake igjen i en prosess med uendelige sykluser.&lt;ref name=&quot;Graham_170–172&quot;&gt;Graham (2008), s. 170–172.&lt;/ref&gt; Både [[Platon]] og [[Aristoteles]] tilskrev Heraklitos tanken om en periodisk ødeleggelse av verden ved en stor brann, kjent som ''ekpyrosis'', som skjer hvert store år – ifølge Platon hvert 36.000. år.&lt;ref&gt;Mondolfo, Rodolfo; Allan, D.J. (1958): [https://www.jstor.org/stable/4181631 «Evidence of Plato and Aristotle Relating to the Ekpyrosis in Heraclitus»], ''Phronesis'', '''3'''(2), s. 75–82.&lt;/ref&gt; Dette var tanker som fikk betydning hos senere filosofer, som «verdensbrannen» hos stoikerne.&lt;ref name=&quot;Næss_38&quot;&gt;Næss (1967), s. 38&lt;/ref&gt; Det er mulig at Heraklitos menter at ilden (''pyr'') skal forstås som et urstoff, i trå med den milesiske skolen av første generasjon filosofer.&lt;ref name=&quot;Skirbekk_30&quot;/&gt; Muligens leter Heraklitos, liksom Tales og Anaimander, etter noe som kan være forandringenes opphav. «Finnes det noe som kan iaktas, som fortjener den rolle Tales ga vannet, Anaximander det ubestemte (''apeiron'') og Anaximenes luften?»&lt;ref name=&quot;Næss_37&quot;&gt;Næss (1967), s. 37&lt;/ref&gt; Mileserne før Heraklitos hadde en oppfatning som ble kalt materiell [[monisme]] eller [[grunnprinsipp]] som oppfattet visse elementer som ''arche'': som vann, det ubestemte og luft. Siden antikken har filosofer konkludert med at Heraklitos tolket ild som ''arche'', det grunnleggende elementet som ga opphav til de andre elementene.&lt;ref&gt;Graham (2019), §3.3.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Aristocritus: ''Theosophia''. 68.&lt;/ref&gt; Eduard Zeller, forsker på førsokratene, mente at Heraklitos trodde at varme generelt og tørr utpust spesielt, snarere enn synlig ild, var ''arche''.&lt;ref&gt; Kahn (1979), s. 147&lt;/ref&gt; Heraklitos beskrev mer enn en gang endringene til og fra brann: «Ild lever jordens død, og luft lever ildens død; vann lever luftens død, og jordens død.»&lt;ref&gt;[[Marcus Aurelius]]: ''Til meg selv''. Norsk utgave 1977. ISBN 82-09-1524-9&lt;/ref&gt; Og: «Ildens omdreininger: første hav, og hav er halvparten jord, halvt ildutbrudd. [Jorden] blir flytende som havet og målt til samme proporsjon som den hadde før den ble jord.»&lt;ref&gt;Klemens av Alexandria: ''Stromateis''&lt;/ref&gt; Aristoteles tolket dette konkret dithen at det omhandler ild i fysisk forstand, tilsvarende vannet hos Tales, når dette oppfattes som fysisk begrep. Ilden er da alle tings fysiske opphav eller urstoff (''arche'').&lt;ref name=&quot;Næss_38&quot;/&gt; Men det tolkes i en ikke-fysisk betydning, trenger ikke analogien til vannet hos Tales bortfalle, ettersom vannet (hýdor) også muligens kan ha ikke-fysiske betydningsnyanser. Kanskje, tenker Arne Næss, at ild hos Heraklitos har samme [[konnotasjon]] og står for noe som både har visse av den fysiske og iakttagbare ilds egenskaper og i tillegg har et abstrakt innhold.&lt;ref name=&quot;Næss_38&quot;/&gt; «Den heraklitiske ild har flere aspekter, den kosmologiske, teologiske og etiske,» men hvordan de står i forhold til hverandre er vanskelig å forstå fra de bevarte fragmentene.&lt;ref name=&quot;Næss_38&quot;/&gt; Når Heraklitos sammenligner ild med gull, kan man, tenker Gunnar Skirbekk, ane en sammenheng mellom naturfilosofien og pengeøkonomi: Forstillingen om urstoffet som det felles elementet som alle ting forvandler seg gjennom, henger sammen med en forestilling om pengene, gullet, som det felles endringspunkt for alle varer, det punk der alle ulike varer går over i hverandre da de alle er underlagt en felles målestokk.&lt;ref name=&quot;Skirbekk_30&quot;/&gt; === Spenning og harmoni === [[Fil:Heraklit Berlin Pfad der Visionäre a.jpg|thumb|Plakett på ''Pfad der Visionäre'', «Visjonærenes vei», et byprosjekt fra 2006 i [[Berlin]].&lt;ref&gt;[https://pfaddervisionaere.de Pfad der Visionäre], ''Zeichen für die Werte und Kulturen Europas''&lt;/ref&gt;]] I politisk sammenheng har Heraklitos blitt tolket som en forsvarer av krigen. I fragment 53 sier han «Krigen er alle tings far, alle tings konge».&lt;ref name=&quot;Skirbekk_30&quot;/&gt; En mer varsom tolkning vil her vise at Heraklitos her vil vise til hans tese om spenningen mellom vekslende krefter som grunnlag for kosmos: «krigen» eller «striden» (''polemos'', som har gitt ordet [[polemikk]], «heftig meningsutveksling»)&lt;ref&gt;[https://naob.no/ordbok/polemikk «polemikk»], ''NAOB''&lt;/ref&gt; er alle tings «kosmo-logiske spenning», og det er denne spenningen som er «alle tings far», det vil si alle tings grunnprinsipp.&lt;ref name=&quot;Skirbekk_30&quot;/&gt; ''Polemos'' er således et vidt begrep, som i likhet med krig og strid, også innebærer konflikt, voldsom spenning framkalt ved motstridende krefter. «Retten» (''díke'') kan tolkes som verdensorden, og at strien ''utgjør'' retten, kan Heraklitos hevde ettersom motsetningenes resultater er uttrykk for verdensorden.&lt;ref name=&quot;Næss_40&quot;&gt;Næss (1967), s. 40&lt;/ref&gt; I ordene til Arne Næss: &lt;blockquote&gt; «Det ligger nær å tenke på likevektssystemet i den organiske natur: et inngrep i bestanden av en art influerer på andre arter. Tilintetgjøres en dyrearts naturlige fiende, vil den kunne ta fullstendig overhånd — den vil overskride sitt mål.»&lt;ref name=&quot;Næss_40&quot;/&gt; &lt;/blockquote&gt; Dette kan forstås i et annet sitat av Heraklitos: «Homer tok feil da han sa: «Måtte striden opphøre blant guder og blant mennesker». Han skjønte ikke at han ba for universitets ødeleggelse — for, hvis hans bønn ble hørt, ville alle ting forsvinne.» Og: «Det er ikke bedre for menneskene å oppnå alt det de ønsker.»&lt;ref name=&quot;Næss_39&quot;&gt;Næss (1967), s. 39&lt;/ref&gt; == Arv == [[Fil:Heraclitus,_Johannes_Moreelse.jpg|thumb|right|''Heraklit som den gråtende filosofen, maleri av Johannes Moreelse (1602–1634)'']] Heraklitos har hatt stor innflytelse på vestlig filosofi, herunder også på verkene til Platon og Aristoteles, som tolket ham i henhold av deres egne doktriner.&lt;ref name=&quot;Graham&quot;&gt;Graham (2019), §7.&lt;/ref&gt; Hans innflytelse strekker seg også inn i [[kunst]], [[litteratur]] og til og med [[medisin]], ettersom skrifter i ''[[Corpus Hippocraticum]]'' viser tegn på heraklitiske temaer.&lt;ref&gt;[[Hippokrates]] (1931): [https://archive.org/details/hippocrates04hippuoft/page/236/mode/2up ''On Regimen'']. Hippocrates Collected Works, bind IV. Cambridge: Harvard University Press.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Hippokrates (1923): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hp.+Alim. ''On Nutrition'']. Hippocrates Collected Works, bind I. Oversatt av W.H.S. Jones. Cambridge: Harvard University Press.&lt;/ref&gt; Heraklitos regnes også som en potensiell kilde for å forstå [[Gresk religion i antikken|den antikke greske religionen]] siden oppdagelsen av ''[[Derveni-papyrusen]]'', et [[Orfeus|orfisk]] dikt som inneholder to fragmenter av Heraklitos.&lt;ref&gt; Aëtios: ''Placita'', bok II, 21,4.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Plutark: ''On Exile''.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Sider, David (1997): [https://academic.oup.com/book/47228/chapter-abstract/422644663?redirectedFrom=fulltext ''Heraclitus in the Derveni Papyrus'']. s. 129–148&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Vassallo, Christian (2019): [https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9783110666106-009/html?lang=en&amp;srsltid=AfmBOorQ-DxxUMi2ANLepKkHwtEOF8YpOGD9xr-_vYtmeDxlRQ9J-4NP «8. Column IV of the Derveni Papyrus: A New Analysis of the Text and the Quotation of Heraclitus»], ''Presocratics and Papyrological Tradition (A Philosophical Reappraisal of the Sources.Proceedings of the International Workshop held at the University of Trier (22-24 September 2016))''; 10.1515/9783110666106(), 179–220. doi:[https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9783110666106-009/hatml?lang=en&amp;srsltid=AfmBOorQ-DxxUMi2ANLepKkHwtEOF8YpOGD9xr-_vYtmeDxlRQ9J-4NP 10.1515/9783110666106-009].&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Betegh (2004).&lt;/ref&gt; Heraklitos’ innflytelse strekker seg også utenfor filosofien. Et motiv som finnes i kunst og litteratur er Heraklitos som «den gråtende filosofen» og [[Demokrit]]os som «den leende filosofen», en dualisme som kan ha sin opprinnelse med den [[Kynisme|kyniske]] og [[Satire|satiriske]] filosofen [[Menippos]],&lt;ref&gt;Lepage, J.L. (2012): [https://link.springer.com/chapter/10.1057/9781137316660_3 «Laughing and Weeping Melancholy: Democritus and Heraclitus as Emblems»], ''The Revival of Antique Philosophy in the Renaissance''. Palgrave Macmillan, New York. doi:[https://link.springer.com/chapter/10.1057/9781137316660_3 10.1057/9781137316660_3].&lt;/ref&gt; og refererer generelt deres reaksjoner til menneskehetens dårskap.&lt;ref name=&quot;Taylor_Shakespeare&quot;&gt; Taylor, George Coffin (1928): [https://www.jstor.org/stable/433874 «Is Shakespeare's Antonio the &quot;Weeping Philosopher&quot; Heraclitus?»], ''Modern Philology''. '''26'''(2): 161–167. doi:[https://doi.org/10.1086%2F387759 10.1086/387759]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/433874 433874]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:170717088 170717088].&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[https://www.rijksmuseum.nl/en/collection/SK-A-2784 «Heraclitus, Hendrick ter Brugghen, 1628»], ''Rijksmuseum''.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; [https://books.google.com/books?id=BMcCAAAAIAAJ «Modern Cynicism»], ''Blackwood's Magazine'': 64. 1868.&lt;/ref&gt; For eksempel, i [[Lukian|Lukianos av Samosatas]] «Filosofer for salg», auksjoneres Heraklitos bort som «den gråtende filosofen» og Demokritos som «den leende filosofen». Den romerske poeten [[Juvenalis]] skrev: «Heraklitos, gråt over livet mye mer enn du gjorde mens du levde, for nå er livet mer ynkelig.»&lt;ref&gt; Keane, Catherine (2015): [https://books.google.no/books?id=5e3lBQAAQBAJ&amp;redir_esc=y ''Juvenal and the Satiric Emotions''], Oxford University Press, s. 125&lt;/ref&gt; Under [[renessansen]] kom de en fornye interesse for antikkens filosofi og dens skildring i kunst. Et [[fresko]]maleri på veggen til [[Marsilio Ficino]]s såkalte platoniske akademi i [[Firenze]] avbildet Heraklitos og Demokritos.&lt;ref&gt;Doel, M.v.d. (2021): ''Ficino and Fantasy: Imagination in Renaissance Art and Theory from Botticelli to Michelangelo''. Netherlands: Brill. s. 13-14&lt;/ref&gt; [[Donato Bramante]] malte Heraklitos og Democritus i 1486 som den gråtende og leende filosofen, og kan ha framstilt Heraklitos som [[Leonardo da Vinci]].&lt;ref&gt;Kiang, Dawson (1988): [https://www.jstor.org/stable/1482445?origin=crossref Bramante's 'Heraclitus and Democritus': The Frieze], ''Zeitschrift Für Kunstgeschichte'', '''51'''(2), s. 262–68. JSTOR doi: [https://doi.org/10.2307/1482445 10.2307/1482445].&lt;/ref&gt; Heraklitos også framstilt prominent i maleren [[Rafael]]s store bilde ''[[Skolen i Athen]]'' i [[Vatikanpalasset]] (1511), der han er representert som [[Michelangelo]], ettersom de delte et «surt temperament og bitter forakt for alle rivaler».&lt;ref&gt; King, Ross (2002): ''Michelangelo and the Pope's Ceiling'', Bloomsbury Publishing, s. 234&lt;/ref&gt; == Litteratur == ;Norsk: * Næss, Arne (1967): ''Filosofiens historie, Fra oldtid til renessanse'', bind 1, Oslo: Universitetsforlaget, s. 34-43. * Skirbekk, Gunnar (1980): ''Filosofiens historie 1'', Oslo: Universitetsforlaget, s. 28-30. ; Annen: * Bardon, Adrian; Dyke, Heather (2. november 2015): [https://books.google.com/books?id=2QJdCgAAQBAJ&amp;pg=PA26 ''A Companion to the Philosophy of Time'']. John Wiley &amp; Sons. ISBN 9781119145691. * {{cite book |last=Barnes |first=Jonathan |author-link=Jonathan Barnes |year=1982 |chapter=The Natural Philosophy of Heraclitus |pages=43–62 |title=The Presocratic Philosophers |publisher=Routledge Taylor &amp; Francis Group |location=London &amp; New York |chapter-url=https://books.google.com/books?id=2icsBgAAQBAJ&amp;pg=PA43 |isbn=978-0-415-05079-1}} *{{cite book |last1=Betegh |first1=Gábor |title=The Derveni papyrus : cosmology, theology, and interpretation |date=2004 |publisher=Cambridge University Press |location=Cambridge |isbn=9780511584435}} *{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=olQb4EVZgTYC|title=Pyrrho, His Antecedents, and His Legacy|last=Bett|first=Richard|year=2003|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-925661-7 }} * Burnet, John (1892): «Heraclitus», [https://books.google.com/books?id=AXsRAAAAYAAJ ''Early Greek Philosophy''. A. and C. Black. *{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=8kEEDgAAQBAJ|title=Heraclitus and Thales' Conceptual Scheme: A Historical Study|year=2017|last=Finkelberg|first=Aryeh|publisher=BRILL |isbn=978-90-04-33821-0 }} *{{cite book|url=https://archive.org/details/theologyofjustin00gooduoft/page/n7/mode/2up|title=The theology of Justin Martyr|last=Goodenough|first=Erwin Ramsdell|year=1923|location=Jena|publisher=Frommann}} * {{cite book |last=Graham |first=Daniel W. |editor1-first=P. |editor1-last=Curd |editor2-last=Graham |editor2-first=D. W. |title=The Oxford Handbook of Presocratic Philosophy |year=2008 |publisher=Oxford University Press |location=New York |isbn=978-0-19-514687-5 |pages=169–188 |chapter=Heraclitus: Flux, Order, and Knowledge}} * Graham, Daniel W. (1997): «'Heraclitus' Criticism of Ionian Philosophy'», Taylor, C.C.W.: [https://doi.org/10.1093/oso/9780198237600.003.0001 ''Oxford Studies in Ancient Philosophy'']. s. 1–50. ISBN 978-0-19-823760-0. doi:[https://doi.org/10.1093%2Foso%2F9780198237600.003.0001 10.1093/oso/9780198237600.003.0001]. * {{cite book |last=Graham |first=Daniel W. |editor1-last=Caston |editor1-first=V. |editor2-last=Graham |editor2-first=D. W. |title=Presocratic Philosophy: Essays in Honour of Alexander Mourelatos |publisher=Ashgate |location=Aldershot |isbn=978-0-7546-0502-7 |chapter=Heraclitus and Parmenides |pages=27–44|year=2002}} * {{cite SEP |last=Graham |first=Daniel W. |title=Heraclitus |url-id=heraclitus| date=2019}} * {{cite book |last1=Gregory |first1=Andrew |title=Ancient Greek Cosmogony |year= 2008 |publisher=A&amp;C Black |isbn=978-1-84966-792-0 |url=https://books.google.com/books?id=oSo6K_22tvgC |language=en}} * {{cite book |last=Guthrie |first=W. K. C. |title=A History of Greek Philosophy: The Earlier Presocratics and the Pythagoreans |volume=1 |year=1962 |publisher=Cambridge University Press |location=Cambridge}} * {{Cite book |last=Hussey |first=Edward |title=The Presocratics |publisher=Scribner |year=1972 |location=New York |isbn=0684131188 |url-access=registration |url=https://archive.org/details/presocratics00huss }} * {{cite book |last=Hussey |first=Edward |chapter=Heraclitus| editor-last1=Long |editor-first1=A. A. |title=The Cambridge Companion to Early Greek Philosophy |date=1999 |publisher=Cambridge University Press |isbn=978-0-521-44667-9 |pages=88–112 |url=https://books.google.com/books?id=l4m2GP9eJmIC |language=en}} * {{cite book |last=Kahn |first=Charles H. |title=The Art and Thought of Heraclitus. An Edition of the Fragments with Translation and Commentary |year=1979 |publisher=Cambridge University Press |location=Cambridge |isbn=978-0-521-21883-2}} * {{cite book |last=Kirk |first=G. S. |author-link=Geoffrey Kirk |title=Heraclitus, the Cosmic Fragments |year=1954 |publisher=Cambridge University Press |location=Cambridge}} *{{cite book |last2=Raven |first2=J. E. |author2-link=John Raven |last1=Kirk |first1=G. S. |author-link=Geoffrey Kirk |title=The Pre-Socratic Philosophers: A Critical History with a Selection of Texts |url=https://archive.org/details/presocraticphilo00kirkrich |url-access=registration |year=1957 |publisher=Cambridge University Press |location=Cambridge |edition=2nd}} *{{cite book|last=Lassalle|first=Ferdinand|title= Die philosophie Herakleitos des Dunklen von Ephesus|location=Germany|publisher=F. Duncker|year=1858}} * {{cite book |first=A. A. |last=Long |title=Stoic Studies |publisher=University of California Press |year=2001 |isbn=978-0-520-22974-7}} * {{cite book |last=Mansfield |first=Jaap |editor-last1=Long |editor-first1=A. A. |title=The Cambridge Companion to Early Greek Philosophy |date=1999 |publisher=Cambridge University Press |isbn=978-0-521-44667-9 |pages=22–45 |url=https://books.google.com/books?id=l4m2GP9eJmIC |language=en}} *{{Cite book|last=McCabe|first=Mary Margaret|year=2015 |chapter=Platonic Conversations|chapter-url=https://books.google.com/books?id=5qPKBwAAQBAJ&amp;pg=PA1 |pages=1–31 |publisher=Oxford University Press|doi=10.1093/acprof:oso/9780198732884.003.0001|isbn=978-0-19-873288-4}} * Mcevilley, Thomas C. (7. februar 2012): [https://books.google.com/books?id=KmqCDwAAQBAJ ''The Shape of Ancient Thought: Comparative Studies in Greek and Indian Philosophies''. Simon and Schuster. ISBN 978-1-58115-933-2. * Mikalson, Jon (24. juni 2010): [https://books.google.com/books?id=iyMUDAAAQBAJ ''Greek Popular Religion in Greek Philosophy'']. OUP Oxford. ISBN 978-0-19-957783-5. * {{Cite EB1911|wstitle= Heraclitus | volume= 13 |last1= Mitchell |first1= John Malcolm |author1-link= | pages = 309&amp;ndash;310 |short=1}} *{{cite book |last1=Naddaf |first1=Gerard |title=The Greek Concept of Nature |date=2005 |publisher=SUNY Press |isbn=978-0791463734}} * {{cite book |last=Nehamas|first=Alexander |editor1-last=Caston |editor1-first=V. |editor2-last=Graham |editor2-first=D. W. |title=Presocratic Philosophy: Essays in Honour of Alexander Mourelatos |publisher=Ashgate |location=Aldershot |isbn=978-0-7546-0502-7 |chapter=Parminidean Being/Heraclitean Fire |pages=45–64 |year=2002}} *{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=gLxQZb3TMYgC|title=The Fragments of the Work of Heraclitus of Ephesus on Nature; Translated from the Greek Text of Bywater, with an Introduction Historical and Critical|first=G. T. W.|last= Patrick|year=1889|publisher=N. Murray|via=Google Books}} *{{cite book|url=http://ndl.ethernet.edu.et/bitstream/123456789/25967/1/9.pdf|title=The Law of Non-Contradiction|year=2004|editor1-last=Priest|editor1-first=Graham|editor2-last=Beall|editor2-first=JC|publisher=Clarendon Press}} * {{cite book|last=Sandywell|first=Barry |title=Presocratic Reflexivity: The Construction of Philosophical Discourse c. 600-450 B.C.: Logological Investigations: Volume Three|url=https://books.google.com/books?id=TbKHAgAAQBAJ|year=1996|publisher=Routledge|isbn=978-1-134-85347-2}} *{{cite book|title=Heraclitus of Ephesus: An attempt to restore its fragments to their original order|first= Paul Robert|last= Schuster|publisher=Teubner|location=Leipzig|year=1873}} * {{cite book |last1=Stamatellos |first1=Giannis |title=Plotinus and the Presocratics: A Philosophical Study of Presocratic Influences in Plotinus' Enneads |year=2007 |publisher=State University of New York Press |isbn=978-0-7914-8031-1 |url=https://books.google.com/books?id=0r0yH93JWOIC |language=en}} *{{cite journal|first=Michael |last=Stokes |title=Heraclitus |journal=Cambridge Encyclopedia of Philosophy|year=1961|pages=477–481}} *{{cite book|last=Vlastos|first=Gregory|url=https://books.google.com/books?id=hNxSEAAAQBAJ|title=Studies in Greek Philosophy Vol. I: The Presocratics|publisher=Princeton University Press.|year=2022|isbn=978-0-691-24188-3 }} * Warren, James (5. desember 2014): [https://books.google.com/books?id=bLLCBQAAQBAJ ''Presocratics'']. Routledge. ISBN 978-1-317-49337-2. * West, Martin L. (1971): [https://books.google.com/books?id=YbDFoAEACAAJ ''Early Greek Philosophy and the Orient''], Clarendon Press. Kapitlene 4-6 behandler Heraklitos. * {{cite book|last1=Wheelwright|first1=Philip|title=Heraclitus|publisher=Princeton University Press|date=1959|url=https://philocyclevl.files.wordpress.com/2016/10/heraclitus-p-wheelwright.pdf}} == Referanser == &lt;references /&gt; == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Wikisource-språk|el|Ηράκλειτος|Heraklitos}} {{Førsokratikerne}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Førsokratiske filosofer]] [[Kategori:Epistemologer]] [[Kategori:Fødsler i 540 f.Kr.]] [[Kategori:Dødsfall i 480 f.Kr.]] [[Kategori:Personer fra Efesos]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Heraklit&diff=24819121</id> <title>Heraklit</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Heraklit&diff=24819121"/> <updated>2024-11-24T20:02:39Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: utvidet med referanser og bilder <hr /> <div>{{Infoboks filosof| bilde = Heraclitus b 4 compressed.jpg | bildetekst = Mulig byste av Heraklitos , fra Filosofenes hall i [[Kapitolmuseene]] | region = Vestlig filosofi | æra = [[Antikkens filosofi]] | color = #B0C4DE | navn = Heraklitos | født = Ca. 540 f.Kr | død = Ca. 480 f.Kr. | skole_tradisjon = [[Førsokratikerne|Førsokratisk filosofi]] | hovedinteresser = Brann som ''arche''; urkilden; ''[[logos]]''; bevegelse; enhet av motsetninger | Påvirket av = | Påvirket hvem = De fleste filosofer som etterfulgte ham | Filosofier = }} '''Heraklit''' eller riktigere '''Heraklitos''' ([[gresk]]: Ἡράκλειτος, ''Hērákleitos''; født [[6. århundre f.Kr.|540]], død [[480 f.Kr.]]) var en [[Antikkens Hellas|antikke, greske]] [[Førsokratikerne|førsokratisk]] [[filosofi|filosof]] fra byen [[Efesos]], som da var en del av [[Perserriket]]. Han utøver en bred innflytelse på antikkens og moderne vestlig filosofi, herunder via verkene til [[Platon]], [[Aristoteles]], [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]] og [[Martin Heidegger|Heidegger]]. Lite er kjent om Heraklitos’ liv. Han skrev et enkelt verk, hvorav kun fragmenter har overlevd, katalogisert under filosof nummer 22 i Diels–Kranz’ nummereringssystem.&lt;ref&gt; IEP: [http://www.iep.utm.edu/diels-kr/ «Diels–Kranz Numbering System»], ''Iep.utm.edu''.&lt;/ref&gt; Rundt 126 fragmenter finnes, foruten også 13 som regnes som tvilsomme eller falske.&lt;ref name=&quot;Skirbekk_29&quot;&gt;Skirbekk (1980), s. 29.&lt;/ref&gt; Allerede i antikken ga hans [[paradoks]]ale filosofi, forståelse for [[ordspill]] og kryptiske, [[Orakel|orakulære]] [[epigram]]mer ham tilnavnene «det mørke», og «den dunkle». Han ble ansett som arrogant og deprimert, en [[Misantropi|misantrop]] som var utsatt for [[melankoli]]. Han ble i liten grad forstått av sine medmennesker, og satt samtidig de tilsvarende lavt. Om folks meninger og standpunkt, og uttalte dem som «barnlek», og det de ikke forstår gjør dem «døve», og på hans karakteristiske vis: «nærværende er de fraværende».&lt;ref name=&quot;Skirbekk_29&quot;/&gt; Følgelig ble han omtalt som «den gråtende filosofen» i motsetning til den antikke filosofen [[Demokrit]]os, som var kjent som «den leende filosofen».&lt;ref&gt;[https://existentialcomics.com/comic/97 «The Weeping Philosopher»], ''Existential Comics''&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[https://philosophynow.org/issues/136/Heraclitus_c535-475_BCE «Heraclitus (c.535-475 BCE)»], ''Philosophy Now''&lt;/ref&gt; De sentrale ideene i Heraklitos’ filosofi, i den grad fragmentene etter ham kan benyttes som kilder, er enheten av motsetninger. Han hevdet likevel ikke at denne forandringen er konstant. Han mener at forandring skjer som veksling mellom ulike motsetninger. Eksempelvis: Natt blir til dag, sommer blir til vinter blir til sommer igjen. Han så på verden som konstant i endring, alltid «blinde», men aldri «være». Han uttrykte dette i ordtak som «Alt [[Fluiddynamikk|flyter]]» (gresk: πάντα ρει, ''panta rhei'') og «Ingen mann går noen gang i samme elv to ganger». Denne insisteringen på endring står i kontrast til den til den antikke filosofen [[Parmenides]], som trodde på en virkelighet med statisk «vesen».&lt;ref&gt;[https://philosophy.institute/ancient-medieval/parmenides-philosophy-concept-being/ «Parmenides' Philosophy: The Concept of Being»], ''Philosophy Institute''&lt;/ref&gt; Heraklitos fremmet [[ild]] (''pyr'') som (tilsynelatende) verdens innerste vesen og natur er forandringen.&lt;ref name=&quot;Encyclopedia&quot;&gt;[https://iep.utm.edu/heraclit/ «Heraclitus (fl. c. 500 B.C.E.)»], ''Internet Encyclopedia of Philosophy''&lt;/ref&gt; Heraklitos trodde [[ild]] var urstoffet (''archē'', [[grunnprinsipp]])&lt;ref&gt;McKirahan, Richard: [https://www.rep.routledge.com/articles/thematic/arche/v-1 «Archē»], ''Routledge Encyclopedia of Philosophy''&lt;/ref&gt; som verdens grunnleggende ting. Ved å velge ''archē'', det første prinsipp, fulgte Heraklitos de tidlige filosofene i [[Miletos]] før ham – [[Tales fra Milet|Tales]] med [[vann]],&lt;ref&gt;[https://philosophy.institute/ancient-medieval/thales-water-principle-universe/ Thales: The Water Principle of the Universe], ''Philosophy Institute''&lt;/ref&gt; [[Anaximander]] med ''[[apeiron]]'' (τὸ ἄπειρον, «det uendelige», «det ubegrensede», «det formløse»)&lt;ref&gt;Gottschalk, H.B. (1965): [https://www.jstor.org/stable/4181755 «Anaximander's &quot;Apeiron&quot;»], ''Phronesis'' '''10'''(1), s. 37-53.&lt;/ref&gt; og [[Anaximenes]] med [[luft]].&lt;ref&gt;Bouhlal, Jaafar (3. mars 2023): [https://www.philoschools.com/philosophy-before-socrates/anaximenes «Anaximenes»], ''Philoschools''&lt;/ref&gt; Heraklitos mente også at [[logos]] (λόγος, «tale, ord, tanke, fornuft»)&lt;ref&gt;[https://naob.no/ordbok/logos «logos»], ''NAOB''&lt;/ref&gt; ga struktur til verden.&lt;ref&gt; Butler-Bowdon, Tom (15. februar 2013): [https://modernstoicism.com/heraclitus-and-the-birth-of-the-logos/ «Heraclitus and the Birth of the Logos»], ''Modern Stoicism''&lt;/ref&gt; == Liv og virke == [[Fil:Papyrus Oxyrhynchus 3710, col. ii 43-47 - fragment Heraclitus.jpg|thumb|upright=1.30|Heraklitos (navn markert i rødt) i et fragment av ''Oxyrhynchus Papyri'' diskuterer månen.]] Heraklitos, sønn av Blyson, var fra den [[Jonia|joniske]] byen [[Efesos]], en havn ved elven Küçük Menderes («Vesle Meander»), på den vestlige kysten av [[Anatolia]] (dagens [[Tyrkia]]). På 600-tallet f.Kr. led Efesos, som andre byer i [[Jonia]], under virkningene av både [[Lydia]]s framvekst under [[Krøsus|Kroisos]] (bedre kjent som Krøsus) og hans [[Perserriket|persiske]] styrte av [[Kyros den store]] ca. 547 f.Kr.&lt;ref name=&quot;Kahn_ 1-3&quot;&gt;Kahn (1979), s. 1-3.&lt;/ref&gt; Efesos ser ut til å ha dyrket et nært forhold til det persiske riket i ettertid; under undertrykkelsen etter [[det joniske opprøret]] av [[Dareios I av Persia|Dareios den store]] i 494 f.Kr., ble Efesos spart og ble deretter den dominerende greske byen i Jonia.&lt;ref name=&quot;Kahn_ 1-3&quot;/&gt; [[Miletos]], hjemmet til de tidligere filosofene, ble tatt erobret og ødelagt.&lt;ref&gt;Brosius, Maria (2011): «The Ionian Revolt, 498-494 BC», Whitby, Michael; Sidebottom, Harry, red.: ''Blackwell Encyclopedia of Ancient Battles'', John Wiley &amp; Sons, ISBN 978-1-4051-8645-2.&lt;/ref&gt; Hovedkilden for livet til Heraklitos er [[Doksografi|doksografen]] [[Diogenes Laertios]].&lt;ref name=&quot;Laërtius&quot;&gt;Laërtius, Diogenes (1925): [https://en.wikisource.org/wiki/Lives_of_the_Eminent_Philosophers/Book_IX#Heraclitus «Others: Heraclitus»], ''Lives of the Eminent Philosophers''. Vol. 2:9. Oversatt til engelsk Hicks, Robert Drew (2 bind). Loeb Classical Library.&lt;/ref&gt; Selv om det meste av informasjonen Laertios har gitt er upålitelig, og de eldgamle historiene om Heraklitos antas å være senere oppspinn basert på tolkninger av de bevarte fragmentene; anekdoten om at Heraklitos ga fra seg den arvelige tittelen «konge» til sin yngre bror kan i det minste antyde at Heraklitos var fra en bedrestilt, [[aristokrati]]sk familie i Efesos.&lt;ref name=&quot;Kahn_ 1-3&quot;/&gt; Heraklitos ser ut til å ha hatt liten sympati for [[demokrati]]et eller massene.&lt;ref&gt; [[Klemens av Alexandria]]: [https://en.wikisource.org/wiki/Ante-Nicene_Christian_Library/The_Miscellanies:_Book_1 ''Stromateis'']&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Galenos: ''On the knowledge of the pulse''. VIII, 773.&lt;/ref&gt; Imidlertid er det uklart om han var «en ubetinget forsvarer av de rike», eller om han, som [[Solon]], en av [[de sju vise]], ble «tilbakeholden fra konkurrerende fraksjoner».&lt;ref name=&quot;Kahn_ 1-3&quot;/&gt; Den norske filosofen [[Arne Næss]] advarte mot å bruke de etterlatte fragmentene og anekdotene som den psykologiske og sosiologiske fasiten på hans liv. Det er mulig at stoffet er tilrettelagt av de som ikke hadde førstehånds kunnskap om hans liv, men kun kjente til bruddstykker av hans skrifter: &lt;blockquote&gt; «Skriftene har inspirert anekdotene. Hvis vi forklarer noe i hans filosofiske verk ved hjelp av anekdotene, beveger vi oss i så fall i en sirkel: Vi forklarer A ved B, og B ved A. Vi forklarer skriftene ut fra anekdotene, og anekdotene som virkninger av skriftene.»&lt;ref name=&quot;Næss_35&quot;&gt;Næss (1967), s. 35&lt;/ref&gt; &lt;/blockquote&gt; Siden antikken har Heraklitos hatt rykte for å være en ensom skikkelse og en arrogant misantrop.&lt;ref&gt; Wheelwright (1959), s. 11, 84.&lt;/ref&gt; [[Skeptisisme|Skeptikeren]] [[Timon fra Fleios]] kalte Heraklitos en «mobbende overgriper» (''ochloloidoros'').&lt;ref name=&quot;Laërtius&quot;/&gt; Heraklitos selv kritiserte «tullinger» for å ha blitt «satt i blafring av hvert ord».&lt;ref&gt; [[Plutark]]: ''On Hearing''. Jf. [https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Moralia/De_garrulitate*.html ''De garrulitate'']&lt;/ref&gt; Han anså ikke andre som udyktige, men uvillige: «Og selv om fornuft er vanlig, lever de fleste som om de hadde en egen særegen forståelse for dem selv.»&lt;ref name=&quot;Sextus_132&quot;&gt; [[Sextus Empiricus]]: «Book XVII». ''Against the Mathematicians''. 132.&lt;/ref&gt; Heraklitos så ikke ut til å like den rådende religionen på den tiden, og kritiserte de populære [[Mysteriereligion|mysteriekultene]], [[Ofring|blodofring]]&lt;ref&gt;Fordømmelsen av blodofring førte til spekulasjoner om at Heraklitos var [[Vegetarianisme|vegetarianer]]. Kindstrand, J.F. (1984): &quot;The Cynics and Heraclitus&quot;, ''Eranos'' '''82''', s. 149–178; Kirk (1954), s. 5.&lt;/ref&gt; og bønn til statuer.&lt;ref&gt; Mikalson (2010), s. 96.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[[Klemens av Alexandria]]: ''Protrepticus''&lt;/ref&gt; Han hadde heller ingen tiltro til gravritualer og sa «Livet er mer egnet til å bli kastet ut enn møkk.»&lt;ref&gt;Saxonhouse, A.W. (1995): ''Fear of Diversity: The Birth of Political Science in Ancient Greek Thought''. United Kingdom: University of Chicago Press. s. 35.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Plutark: ''Symposiacs''.&lt;/ref&gt; Han kritiserte også [[Homer]],&lt;ref name=&quot;Laërtius&quot;/&gt; [[Hesiod]],&lt;ref name=&quot;Laërtius&quot;/&gt; [[Pytagoras]],&lt;ref&gt; Filodemos: ''On Rhetoric''.&lt;/ref&gt; [[Xenofanes]] og [[Hekataios av Miletos|Hekataios]].&lt;ref name=&quot;Laërtius&quot;/&gt; Han støttet vismannen Bias fra Priene, en av [[de sju vise]], som er sitert for å sagt «De fleste menn er dårlige.»&lt;ref name=&quot;Laërtius_Seven&quot;&gt;Laërtius, Diogenes (1925): [https://en.wikisource.org/wiki/Lives_of_the_Eminent_Philosophers/Book_I#Bias «The Seven Sages: Bias»], ''Lives of the Eminent Philosophers. Vol''. 1:1. Overs. Hicks, Robert Drew (2 bind.). Loeb Classical Library. § 88.&lt;/ref&gt; Han berømmet en mann ved navn Hermodoros som den beste blant innbyggerne i Efesos: «Rett vil efesierne gjøre om de engte, hver voksen mann blant dem, og overlot byen til skjeggløse ungdom, de som jager Hermodoros, den beste mannen de eide, bort med de ord. Av oss skal ikke noen væe de bese; er det likevel slik, så la ham være det annetsteds og blant andre.»&lt;ref name=&quot;Næss_35&quot;/&gt;&lt;ref&gt;Strabon (1929): [https://archive.org/details/geographyofstrab06strauoft/page/196/mode/2up «Book XIV»]. ''Geographica'' (i gammelgresk og englsk). Overs. Jones, Horace Leonard; Sterrett, J.R. Sitlington. London: Heinemann. s. 632–633.&lt;/ref&gt; Heraklitos regnes tradisjonelt for å ha virksom i tiden rundt [[Antikkens olympiske leker|den 69. olympiaden]] (504–501 f.Kr.),&lt;ref&gt;Burnet (1892), s. 130.&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Laërtius&quot;/&gt; men denne datering kan ganske enkelt være basert på en tidligere beretning som synkroniserer livet hans med styret til persiske [[Dareios I av Persia]].&lt;ref name=&quot;Kahn_ 1-3&quot;/&gt;&lt;ref&gt;To påståtte brev mellom Heraklitos og Dareios, sitert av Diogenes Laërtius, er senere forfalskninger. Jf. Kirk (1954), s. 1.&lt;/ref&gt; Imidlertid kan denne datoen betraktes som «omtrent nøyaktig» basert på et fragment som refererer til Pytagoras, Xenofanes og Heraklitos som eldre samtidige, og plasserte ham nær slutten av det sjette århundre f.Kr.&lt;ref name=&quot;Kahn_ 1-3&quot;/&gt;&lt;ref&gt;Naddaf (2005), p. 125.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Klemens av Alexandria: ''Stromateis'', 1.129&lt;/ref&gt; I følge Diogenes Laertios døde Heraklitos dekket av møkk etter at han ikke klarte å kurere seg selv fra [[Ødem|vatersott]]. Men dette kan være for å [[parodi]]ere hans lære om at for sjeler er det døden å bli vann, og at en tørr sjel er best.&lt;ref&gt;Fairweather, Janet (1973): &quot;The Death of Heraclitus,&quot; ''Greek Roman and Byzantine Studies'' '''14''', s. 233-239.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Chitwood, A. (2004): ''Death by Philosophy: The Biographical Tradition in the Life and Death of the Archaic Philosophers Empedocles, Heraclitus, and Democritus''. United States: University of Michigan Press. s. 85-86.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[[Porfyrios]]: ''On the Cave of the Nymphs in the Odyssey''.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Johannes Stobaeus: ''Florilegium''.&lt;/ref&gt; == ''Om naturen'' == [[Fil:Miniaturk 009.jpg|thumb|En moderne rekonstruksjon av [[Artemistempelet i Efesos]]. I følge Diogenes Laertios deponerte Heraklitos sin bok i dette templet for offentlig tilgjengelighet.]] Det er hevdet at Heraklitos skal ha skrevet et enkelt verk på [[papyrus]],&lt;ref name=&quot;Laërtius&quot;/&gt; men det har ikke har overlevd til ettertiden. Imidlertid er det bevart over 100 fragmenter av dette verket i sitater fra andre forfattere.&lt;ref&gt;Forskere har diskutert i hvilken grad disse fragmentene kan tilskrives Heraklitos; McCabe (2015); Kahn (1979), s. 168.&lt;/ref&gt; Hva tittelen var er ukjent,&lt;ref name=&quot;Burnet_133&quot;&gt; Burnet (1892), s. 133.&lt;/ref&gt; men mange senere forfattere refererer til dette verket, og verk av andre [[Førsokratikerne|førsokratikere]], som ''Om naturen''.&lt;ref&gt;KirkRaven (1957), s. 183–184.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Kahn (1979), s. 5.&lt;/ref&gt; I følge Diogenes Laertios deponerte Heraklitos boken i Artemision, det vil si [[Artemistempelet i Efesos]] – et av [[Verdens syv underverker|de syv underverkene]] i den antikke verden – som en dedikasjon.&lt;ref name=&quot;Laërtius&quot;/&gt; Charles Kahn, amerikansk klassisist og professor i filosofi, har uttalt at: «Ned til [[Plutark]]s og [[Klemens av Alexandria|Klemens]] tid, om ikke senere, var den lille Heraklitos-boken tilgjengelig i sin opprinnelige form for enhver leser som valgte å oppsøke den.»&lt;ref&gt;Kahn (1979), s. 5.&lt;/ref&gt; Likevel, på tiden til den [[Nyplatonisme|nyplatonistiske]] filosofen [[Simplikios]] fra Kilikia på [[senantikken]] på [[500-tallet]] e.Kr., som nevner Heraklitos 32 ganger, men aldri siterer fra ham, var verket til Heraklitos åpenbart så sjeldent at det var utilgjengelig selv for Simplikios og de andre lærde ved [[Platons akademi|det platoniske akademiet]] i [[Athen]].&lt;ref&gt; Mansfield (1999), s. 39.&lt;/ref&gt; === Struktur === Diogenes Laertios skrev at boken var delt inn i tre deler: [[universet]], [[politikk]] og [[teologi]],&lt;ref name=&quot;Laërtius&quot;/&gt; men klassisister har utfordret denne inndelingen. Klassisisten John Burnet har hevdet at man kan «ikke å anta at denne oppdelingen skyldes [Heraklitos] selv; alt vi kan utlede er at verket falt naturlig inn i disse delene da de [[Stoisisme|stoiske]] kommentatorene tok sine utgaver av det i hånden».&lt;ref&gt;Burnet (1892), s. 132.&lt;/ref&gt; Stoikerne delte sin egen filosofi i tre deler: [[etikk]], [[logikk]] og [[fysikk]].&lt;ref&gt; Se Diogenes Laertios, 7.33&lt;/ref&gt; Den stoiske filosofen Kleanthes delte videre filosofien i [[dialektikk]], [[retorikk]], [[etikk]], [[politikk]], [[fysikk]] og [[teologi]], og [[Filologi|filologen]] [[Karl Deichgräber]] har hevdet at de tre siste er de samme som den påståtte inndelingen av Heraklitos.&lt;ref name=&quot;Branham_51&quot;&gt; Branham, Robert Brach (1996): [https://books.google.com/books?id=JL-cyJ6zdJwC&amp;pg=PA51 ''The Cynics''], University of California Press, s .51&lt;/ref&gt; Filosofen Paul Schuster har hevdet at splittelsen kom fra ''[[Pinakes]]'', et tapt bibliografisk verk av [[Kallimakhos]].&lt;ref&gt; Finkelberg (2017), s. 31.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Schuster (1873), s. 55-56.&lt;/ref&gt; Forskeren [[Martin Litchfield West]] hevder at selv om de eksisterende fragmentene ikke gir mye av en idé om den overordnede strukturen,&lt;ref name=&quot;West_113-117&quot;&gt;West (1971), s. 113-117.&lt;/ref&gt; kan begynnelsen av avhandlingen sannsynligvis bestemmes, som starter med åpningslinjene, som er sitert av [[Sextus Empiricus]]: &lt;blockquote&gt; Av ''[[logos]]'' som er for alltid å være uforstående for menn, både før de hører om det og når de har hørt det. For selv om alle ting skjer i henhold til denne ''logos'', er de som de uerfarne opplevende ordene og gjerningene som jeg forklarer når jeg skiller hver ting etter dens natur og erklærer hvordan den er. Andre menn er uvitende om hva de gjør når de er våkne, akkurat som de glemmer hva de gjør når de sover.&lt;ref&gt; Sextus Empiricus: ''Against the Mathematicians'', Bok XVII, 132.&lt;/ref&gt; &lt;/blockquote&gt; === Skrivestil === [[Fil:Aizanoi Zeus temple 2247.jpg|thumb|Heraklitos’ skrivestil er blitt sammenlignet med en [[sibylle]], som denne statue i Zevs-tempelet ved Aizanoi i innlandet av Anatolia, antatt å forestille en sibylle.]] Heraklitos’ c er blitt sammenlignet med en [[sibylle]],&lt;ref name=&quot;Stokes_477&quot;&gt;Stokes (1961), s. 477.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Kwapisz, Jan; Petrain, David; Szymanski, Mikolaj (6. desember 2012): [https://books.google.com/books?id=G1qXOcPy-dYC&amp;pg=PA100 ''The Muse at Play: Riddles and Wordplay in Greek and Latin Poetry'']. Walter de Gruyter. ISBN 978-3-11-027061-7.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Nietzsche, Friedrich (1996): ''Philosophy in the Tragic Age of the Greeks''. USA: Skyhorse Publishing. s. 64&lt;/ref&gt; som «med rablende lepper som ytrer ting muntert, uten seng og uparfymert, når over tusen år med stemmen sin, takket være guden i henne».&lt;ref&gt; Plutark: ''On the Pythian Oracle''&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Dette er den eldste skriftlige referansen til sibylle i eksisterende litteratur. Kahn (1979), s. 125.&lt;/ref&gt; Kahn karakteriserte hovedtrekkene i Heraklitos’ forfatterskap som «språklig tetthet», noe som betyr at enkeltord og fraser har flere betydninger, og «resonans», som betyr at uttrykk framkaller hverandre.&lt;ref&gt;Kahn (1979), s. 89.&lt;/ref&gt; Heraklitos brukte litterære virkemidler som [[allitterasjon]] og [[kiasme]].&lt;ref name=&quot;Graham_§2&quot;&gt;Graham (2019), §2.&lt;/ref&gt; === Det obskure === [[Aristoteles]] siterer en del av åpningslinjen til Heraklitos sitt arbeid i ''[[Rhetorica]]'' for å skissere vanskeligheten med tegnsettingen hos Heraklitos uten tvetydighet; han diskuterte om «for alltid» gjaldt «å være» eller «å bevise».&lt;ref name=&quot;Graham_§2&quot;/&gt;&lt;ref&gt;Aristotles: ''Rhetoric''. Bok III, seksjon 5 (1407b)&lt;/ref&gt; Aristoteles’ etterfølger [[Theofrastos]] ved [[Lykeion]] uttalte om Heraklitos at «noen deler av arbeidet hans [er] halvferdig, mens andre deler [er] laget] et merkelig blanding.» Theophrastus mente manglende evne til å fullføre arbeidet viste at Heraklitos var melankolsk.&lt;ref name=&quot;Laërtius&quot;/&gt; [[Diogenes Laertios]] har formidlet fortellingen om at dramatikeren [[Evripides]] ga [[Sokrates]] en kopi av Heraklitos’ verk og ba om hans mening. Sokrates svarte: «Den delen jeg forstår er utmerket, og det er også, tør jeg si, den delen jeg ikke forstår; men den trenger en delisk dykker [for å komme til bunns i det].»&lt;ref name=&quot;Næss_35&quot;/&gt; Også ifølge Diogenes Laertios ble Heraklitos karakterisert av [[Timon fra Fleios]] som «gåtemannen» (αἰνικτής; ''ainiktēs'') en sannsynlig referanse til en påstått likhet med [[Pytagoras]]’ gåter.&lt;ref&gt; Mansfeld, Jaap (1992): [https://books.google.com/books?id=8YiHqT6CWnUC&amp;pg=PA193 ''Heresiography in Context''], BRILL, s. 193.&lt;/ref&gt; Timon sa at Heraklitos skrev sin bok «ganske uklart» (ασαφεστερον; ''asafesteron''); i følge Timon var dette ment å la bare «de dyktige» prøve det.&lt;ref name=&quot;Laërtius&quot;/&gt; På [[Cicero]]s tid ble dette tilnavnet på gresk «den mørke» (ὁ Σκοτεινός; ''ho Skoteinós'') eller på [[latin]] den obskure» ettersom han hadde snakket ''nimis obscurē'' («for dunkelt»)&lt;ref&gt;[https://naob.no/ordbok/obskur «obskur»], ''NAOB''&lt;/ref&gt; om naturen og hadde gjort det bevisst for å være misforstått.&lt;ref&gt;Cicero: ''De Finibus Bonorum et Malorum'', kapitel 2, seksjon 15.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Wheelwright (1959), s. 116.&lt;/ref&gt; Uklarheten var «sannsynligvis med tanken om at det gjelder for oss å søke i oss selv, slik han søkte for seg selv og fant».&lt;ref&gt;Plotinus: ''Enneads'', IV, 8th Tractate&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Plutark: ''Against Colotes''.&lt;/ref&gt; Det kan synes som om Heraklitos valgte å mønstre sin uklarhet etter [[sibylle]] og [[Orakel|orakler]].&lt;ref&gt;Finkelberg (2017), s. 36.&lt;/ref&gt; Heraklitos uttalte «naturen elsker å gjemme seg»&lt;ref name=&quot;Hippolytus&quot;&gt;[[Hippolytus av Roma]]: [https://en.wikisource.org/wiki/Ante-Nicene_Fathers/Volume_V/Hippolytus/The_Refutation_of_All_Heresies ''Refutation of All Heresies'']. Bok IX, kapittel 4-5.&lt;/ref&gt; og «en skjult forbindelse er sterkere enn en åpenbar».&lt;ref name=&quot;Hippolytus&quot;/&gt; Dette er ene er visdommen, å forstå tanken som leder alt gjennom alt gjennom alle ting.»&lt;ref name=&quot;Næss_35&quot;/&gt; Han uttalte også «Herren hvis [[Oraklet i Delfi|orakel er i Delfi]] verken snakker eller skjuler, men gir et tegn.»&lt;ref&gt;Shapiro, A.H. ,red. (2007): ''The Cambridge Companion to Archaic Greece'', UK: Cambridge University Press; s. 183.&lt;/ref&gt;&lt;red&gt;Plutark: ''On the Pythian Oracle''.&lt;/ref&gt; Heraklitos er således den eldste kjente litterære referansen til den delfiske [[maksime]]n: «Kjenn deg selv!» (Γνῶθι σαυτόν, ''gnōthi sauton'').&lt;ref&gt; På latin kjent som ''nōsce tē ipsum''.&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Robb&quot;&gt;Robb, Kevin (juli 1986): [https://www.jstor.org/stable/27902979 «’Psyche’ and ’Logos’ in the Fragments of Heraclitus: The Origins of the Concept of Soul»], ''The Monist. '''69'' (3): 315–351. doi:[https://doi.org/10.5840%2Fmonist198669320 10.5840/monist198669320]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/27902979 27902979].&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Stobaeus&quot;&gt; Johannes Stobaeus: ''Florilegium''.&lt;/ref&gt; == Filosofi == Heraklitos har vært gjenstand for en rekke tolkninger. I følge forskeren Daniel W. Graham har Heraklitos blitt sett på som en «materiell [[Monisme|monist]] eller en prosessfilosof; en [[vitenskap]]elig [[kosmologi|kosmolog]], en metafysiker og en religiøs tenker; en [[empiri]]ker, en [[Rasjonalisme|rasjonalist]], en [[Mystikk|mystiker]]; en konvensjonell tenker og en [[revolusjon]]ær; en utvikler av [[logikk[[ – en som benektet [[Kontradiktionsprinsippet|loven om ikke-motsigelse]], den første ekte filosof og en anti-intellektuell [[Obskurantisme|obskurantist]].»&lt;ref name=&quot;Graham_§1&quot;&gt; Graham (2019), §1.&lt;/ref&gt; I filosofisk-historisk sammenheng representerte Heraklitos sammen med Parmenides den andre generasjonen av filosofer. Den første generasjonen i Miletos, naturfilosofene Tales, Anaximander og Anaximenes. Andre generasjon startet dialogen mellom grunnposisjonene hvor første generasjon omgitt av naturen, fysis, tok det for gitt og som en premiss at forandring finnes, mens andre generasjon reflekterte over dette, og gjorde det til forutsetning for sine posisjoner, men ga to helt forskjellige svar. Spissformulert kom Heroklitos til ''alt er forandring'', mens Parmenides mente at ''ingenting er forandring''. De uttrykte seg ikke nøyaktig slik, men la en mer kompleks tankerekke bak.&lt;ref name=&quot;Skirbekk_28-29&quot;&gt;Skirbekk (1980), s. 28-29.&lt;/ref&gt; === Motsetningenes enhet === Ett vesentlig kjennetegn ved Heraklitos’ filosofi er enheten av motsetninger og forandring.&lt;ref&gt; Graham (2019), §3.1, 3.2.&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Stokes_478&quot;&gt; Stokes (1961), s. 478.&lt;/ref&gt; Det han sier om forandring, ifølge Gunnar Skirbekk: # alt er i forandring, men # forandring skjer etter en uforanderlig lov (logos), og # denne loven innebærer et vekselspill mellom motsetninger, # men vel å merke slik at dette vekselspillet mellom ulike krefter skaper, totalt sett, en harmoni.&lt;ref name=&quot;Skirbekk_29&quot;/&gt; Flere fragmenter ser ut til å forholde seg til denne motsetningenes enhet.&lt;ref name=&quot;Stokes_478&quot;/&gt; For eksempel: «Veien opp er veien ned»;&lt;ref name=&quot;Hippolytus&quot;/&gt; «Begynnelsen og slutten, på en sirkels omkrets, er vanlige»;&lt;ref&gt; [[Porfyrios]]: ''Notes on Homer''.&lt;/ref&gt; og «Du skal forene ting hele og ting som ikke er hele, det som har en tendens til å forene og det som har en tendens til å skille, det harmoniske og det uenige; fra alle ting oppstår én, og fra én alle ting.»&lt;ref&gt;Pseudo-Aristotles: [https://archive.org/details/meteorologica00aris/page/n3/mode/2up ''De Mundo'']&lt;/ref&gt; [[File:Kızılırmak River from Kapıkaya Köyü.jpg|thumb|[[Kızılırmak|Halyselven]], den lengste i Tyrkia. Heraklitos’ teori om bevegelse og endring har blitt assosiert med [[metafor]]en om en rennende elv.]] Over tid endrer motsetningene seg til hverandre:&lt;ref&gt; Graham (1997), s. 9.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Graham (2008), s. 175.&lt;/ref&gt; «Dødelige er udødelige og udødelige er dødelige, den som lever de andres død og dør de andres liv»;&lt;ref name=&quot;Hippolytus&quot;/&gt; «Som det samme i oss er levende og død, våkner og sover, ung og gammel, for disse tingene som har forandret seg er de, og de som igjen har endret seg er disse»;&lt;ref&gt; Plutark: ''Consolation to Apollonius''.&lt;/ref&gt; og «Kalde ting varmes opp, det varme avkjøles av, vått blir tørt, tørt blir vått.»&lt;ref&gt;Johannes Tzetzes: ''Commentary on the Iliad'', «Bok XVII». 126.&lt;/ref&gt; Det bildet Heraklitos benytter for å illustrere dette er en rennende elv. Han sier at «Det går ikke an å stige ned i samme elv to ganger» for «nye og atter nye vannmasser strømmer dem i møte som stiger ned i en og samme elv.» Dermed «I den samme elven både stiger vi ned og stiger vi ikke ned, både er vi og er vi ikke.»&lt;ref name=&quot;Næss_35&quot;&gt;Næss (1967), s. 35&lt;/ref&gt; Heraklitos synes å benytte eksempelet med elven for å henvise oppmerksomheten på at elven er ikke nødvendigvis en bestemt ting, men en prosess. Premissen er at elven [[Kızılırmak|Halyselven]] ikke eksisterer lenger, men er blant med vannet i [[Egeerhavet]], og nå er det en helt ny elv med samme navn i den grad at vannet i den er nytt. Den tyske klassisisten Karl-Martin Dietz har kommentert at «Du vil ikke finne noe der elven forblir konstant (...) Bare det faktum at det er en spesiell elveleie, at det er en kilde og en elvemunning og videre, er noe, som forblir identisk Og dette er (...) konseptet med en elv.»&lt;ref&gt;Dietz, Karl-Martin (2004): ''Heraklit von Ephesus und die Entwicklung der Individualität''. Stuttgart: Verlag Freies Geistesleben. ISBN 978-3772512735; s. 60.&lt;/ref&gt; For å unngå at konsekvensene for denne tankerekken blir absurde, må man heller forstå på elven som en prosess, ikke som en bestemt ting eller stoff.&lt;ref name=&quot;Næss_36&quot;&gt;Næss (1967), s. 36&lt;/ref&gt; Tradisjonen gjengir Heraklitos’ tanke på dette som ''panta réi'',&lt;ref&gt;''panta réi'' følger skrivemåten etablert av Arne Næss.&lt;/ref&gt; «alt flyter»,&lt;ref&gt; Chaliakopoulos, Antonis (11. mai 2021): [https://www.thecollector.com/panta-rhei-heraclitus/ «Panta Rhei: What Did Heraclitus Mean?»], ''The Collector''&lt;/ref&gt; men Arne Næss mener at det gir assosiasjoner i et noe fast som beveger seg i et flytende medium, og at en bedre oversettelse er «alt strømmer» eller «alt er i bevegelse». Selv om førstnevnte ikke er funnet hos Heraklitos, tilskrev en tilsvarende setning av Platon i dialogen ''Kratylos'': ''panta korei'',&lt;ref&gt; Platon: ''Cratylus''&lt;/ref&gt; hvor χωρεῖ («gir veg, beveger») framfor ῥεῖ («flyter»).&lt;ref name=&quot;informationphilosopher&quot;&gt;[https://www.informationphilosopher.com/solutions/philosophers/heraclitus/ «Heraclitus»], ''The Information Philosopher''&lt;/ref&gt; Med andre ord er alt i uopphørlig forandring, ingen ting består.&lt;ref name=&quot;Næss_36&quot;/&gt; Det grunnleggende bak eller underliggende alle midlertidige ting er vekselspillet mellom krefter. Det er den lovstyrte forandring. «Substansen, det er underliggende, er ikke et stoff, men ''logos''. For Heraklitos er logos det ene felles egenskapen i mangfoldet.&lt;ref name=&quot;Skirbekk_30&quot;&gt;Skirbekk (1980), s. 30.&lt;/ref&gt; === Logos === [[File:Logos.svg|thumb|''Logos'' med [[gresk alfabet]].]] Heraklitos er også kjent for å si at det er noe som styrer all endringen, noe som i seg selv er evig, er det han karakteriserte som ''logos''. For Heraklitos er ''logos'' den ene felles egenskapen i mangfoldet. Logos kan forstås som svært mange betydninger, blant annet ord, setning, språk, tale, men også på tankeinnholdet i ord, som betegnelse, tale, lære, men også rett og slett tanke, tekning, slutning, relasjon. Videre kan det avledes som egenskaper eller tilstander av fornuft (latin ''ratio''), rasjonalitet.&lt;ref name=&quot;Næss_42&quot;&gt;Næss (1967), s. 42&lt;/ref&gt; For Heraklitos ser det ut til at logos angir den rasjonelle strukturen eller den ordnede sammensetningen av verden.&lt;ref name=&quot;Hoffman&quot;&gt;Hoffman, David (2006): «Structural Logos in Heraclitus and the Sophists», ''Advances in the History of Rhetoric''. '''9'''(1), s. 1-32. doi:[https://scholarlypublishingcollective.org/psup/jhr/article-abstract/9/1/1/316444/Structural-Logos-in-Heraclitus-and-the-Sophists?redirectedFrom=fulltext 10.1080/15362426.2006.10557259].&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Kahn (1979), s. 98.&lt;/ref&gt; Ettersom ordet logos har en lang rekke betydninger, ser det også ut som at Heraklitos kan ha gitt ulik betydningsinnhold av ordet i sine tekster. Kahn har hevdet at Heraklitos vektla ordet i flere betydninger,&lt;ref&gt; Kahn (1979), s. 94.&lt;/ref&gt; mens Guthrie har hevdet at det ikke er bevis for at Heraklitos brukte det på en måte som var vesentlig forskjellig fra den det ble brukt på av samtidige gresktalende.&lt;ref&gt; Guthrie (1962), s. 419.&lt;/ref&gt; Michael Stokes tolker Heraklitos’ bruk av logos som et offentlig faktum som en proposisjon eller formel; i likhet med Guthrie ser han på Heraklitos som en [[Materialisme|materialist]], slik han innrømmer at Heraklitos ikke ville ha betraktet disse som abstrakte objekter eller immaterielle ting.&lt;ref name=&quot;Guthrie_46&quot;&gt; Guthrie (1962), s. 46.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Stokes (1961), s. 477-478.&lt;/ref&gt; Heraklitos’ lære om logos kan også være opphavet (eller påvirket) til læren om [[naturrett]].&lt;ref&gt;Singh, Raghuveer (1963): [https://www.jstor.org/stable/2707978 «Herakleitos and the Law of Nature»], ''Journal of the History of Ideas''. '''24''' (4): 457–472. doi:[https://doi.org/10.2307%2F2707978 10.2307/2707978]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/2707978 2707978].&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Stokes&quot;&gt; Stokes (1961), s. 480.&lt;/ref&gt; Et fragment hos Heraklitos er at: «Folk burde kjempe for å holde loven sin for å forsvare bymurene. For alle menneskelige lover får næring fra den ene guddommelige loven.»&lt;ref name=&quot;Stobaeus&quot;/&gt; «Langt fra å argumentere som (...) [[sofistene|sofister]], at den menneskelige loven, fordi den er en konvensjonell lov, fortjener å bli forlatt til fordel for naturloven, hevdet Herakleitos at den menneskelige loven tar del i naturloven, som er på samme tid en guddommelig lov.»&lt;ref&gt;Ranade, R.D. (1956): ''’Herakleitos’ in Philosophical and Other Essays'', Jamkhandi, s. 19-22.&lt;/ref&gt; Den moderne tolkningen er at Herakleitos har en forestilling om naturlover som beskriver den materielle verden. Heraklitos er den første som benytter logos for å betegne «noe i retning av en fornuftig verdensordning».&lt;ref name=&quot;Næss_42&quot;/&gt; [[Kristendom|Kristne]] [[Teologi|teologer]] var sterkt preget av den greske logos-filosofien og har i århundrer identifisert Heraklitos logos med [[Gud]].&lt;ref name=&quot;informationphilosopher&quot;/&gt; I det kristne ''[[Evangeliet etter Johannes]]'' er åpninglinjen ''«I begynnelsen var Ordet (logos). Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.»''&lt;ref&gt;Nettbibelen: [https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/JHN/JHN.1 ''Evangeliet etter Johannes''], 1:1&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Næss_42&quot;/&gt; Selv om Heraklitos beskrev alt som er bevegelig, foranderlig, påvirket av motstridende tendenser, konkluderer han i å markere likevekten (''harmonia''), loven (''nómos'') og målet (''métron'').&lt;ref name=&quot;Næss_41&quot;&gt;Næss (1967), s. 41&lt;/ref&gt; Tilværelsen er til sist forståelig ettersom den underlagt en rettferdig verdensordning, og beslektede tanke finnes hos senere greske tenkere.&lt;ref name=&quot;Næss_41&quot;/&gt; Ved følgende sitater mener Arne Næss at det er berettiget å kalle Heraklitos for «logos-filosofiens foregangsmann»:&lt;ref name=&quot;Næss_41&quot;/&gt; «Logos er slik den her er forklart, men menneskene forstår den aldri, verken før de hør den eller etter at de først har hørt den. For til tross for at alt skjer i overensstemmelse med denne logos, så oppfører de seg som de aldri hadde truffet den...» Og: «Derfor må man følge den felles [lov/verdensordning]. Men til tross for at logos er felles, lever de mange som om hver hadde en fornuft helt for seg selv.» Derfor er det «visdom å enes om at alt er ett, når man har lyttet, ikke til meg, men til logos.»&lt;ref name=&quot;Næss_41-42&quot;&gt;Næss (1967), s. 41-42&lt;/ref&gt; === Verden som ild === [[File:DancingFlames.jpg|thumb|Heraklitos mente at kosmos var skapt ingen gud eller menneske, men det som alltid har vært og er og vil være: evig levende ild.]] I fragment 90 sier Heraklitos: «For ild byttes alle ting, og ild er bytte for alle ting, liksom varer for gulll, og gull for varer.»&lt;ref name=&quot;Næss_36&quot;/&gt;&lt;ref name=&quot;Skirbekk_30&quot;/&gt; Og: «Denne verden (''kosmos''), den samme for alle, ble verken skapt av gudene eller av en av menneskene, for den var alltid, og den er og blir evig levende ild, som flammer opp etter mål (''métron'') og dør hen etter mål.»&lt;ref name=&quot;Næss_36&quot;/&gt; Dette er det eldste eksisterende sitatet som bruker kosmos, eller orden, for å bety verden.&lt;ref name=&quot;Graham_§4&quot;&gt;Graham (2019), §4.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Vlastos (2022), s. 134.&lt;/ref&gt; Fra ild oppstår alle ting og alle ting vender tilbake igjen i en prosess med uendelige sykluser.&lt;ref name=&quot;Graham_170–172&quot;&gt;Graham (2008), s. 170–172.&lt;/ref&gt; Både [[Platon]] og [[Aristoteles]] tilskrev Heraklitos tanken om en periodisk ødeleggelse av verden ved en stor brann, kjent som ''ekpyrosis'', som skjer hvert store år – ifølge Platon hvert 36.000. år.&lt;ref&gt;Mondolfo, Rodolfo; Allan, D.J. (1958): [https://www.jstor.org/stable/4181631 «Evidence of Plato and Aristotle Relating to the Ekpyrosis in Heraclitus»], ''Phronesis'', '''3'''(2), s. 75–82.&lt;/ref&gt; Dette var tanker som fikk betydning hos senere filosofer, som «verdensbrannen» hos stoikerne.&lt;ref name=&quot;Næss_38&quot;&gt;Næss (1967), s. 38&lt;/ref&gt; Det er mulig at Heraklitos menter at ilden (''pyr'') skal forstås som et urstoff, i trå med den milesiske skolen av første generasjon filosofer.&lt;ref name=&quot;Skirbekk_30&quot;/&gt; Muligens leter Heraklitos, liksom Tales og Anaimander, etter noe som kan være forandringenes opphav. «Finnes det noe som kan iaktas, som fortjener den rolle Tales ga vannet, Anaximander det ubestemte (''apeiron'') og Anaximenes luften?»&lt;ref name=&quot;Næss_37&quot;&gt;Næss (1967), s. 37&lt;/ref&gt; Mileserne før Heraklitos hadde en oppfatning som ble kalt materiell [[monisme]] eller [[grunnprinsipp]] som oppfattet visse elementer som ''arche'': som vann, det ubestemte og luft. Siden antikken har filosofer konkludert med at Heraklitos tolket ild som ''arche'', det grunnleggende elementet som ga opphav til de andre elementene.&lt;ref&gt;Graham (2019), §3.3.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Aristocritus: ''Theosophia''. 68.&lt;/ref&gt; Eduard Zeller, forsker på førsokratene, mente at Heraklitos trodde at varme generelt og tørr utpust spesielt, snarere enn synlig ild, var ''arche''.&lt;ref&gt; Kahn (1979), s. 147&lt;/ref&gt; Heraklitos beskrev mer enn en gang endringene til og fra brann: «Ild lever jordens død, og luft lever ildens død; vann lever luftens død, og jordens død.»&lt;ref&gt;[[Marcus Aurelius]]: ''Til meg selv''. Norsk utgave 1977. ISBN 82-09-1524-9&lt;/ref&gt; Og: «Ildens omdreininger: første hav, og hav er halvparten jord, halvt ildutbrudd. [Jorden] blir flytende som havet og målt til samme proporsjon som den hadde før den ble jord.»&lt;ref&gt;Klemens av Alexandria: ''Stromateis''&lt;/ref&gt; Aristoteles tolket dette konkret dithen at det omhandler ild i fysisk forstand, tilsvarende vannet hos Tales, når dette oppfattes som fysisk begrep. Ilden er da alle tings fysiske opphav eller urstoff (''arche'').&lt;ref name=&quot;Næss_38&quot;/&gt; Men det tolkes i en ikke-fysisk betydning, trenger ikke analogien til vannet hos Tales bortfalle, ettersom vannet (hýdor) også muligens kan ha ikke-fysiske betydningsnyanser. Kanskje, tenker Arne Næss, at ild hos Heraklitos har samme [[konnotasjon]] og står for noe som både har visse av den fysiske og iakttagbare ilds egenskaper og i tillegg har et abstrakt innhold.&lt;ref name=&quot;Næss_38&quot;/&gt; «Den heraklitiske ild har flere aspekter, den kosmologiske, teologiske og etiske,» men hvordan de står i forhold til hverandre er vanskelig å forstå fra de bevarte fragmentene.&lt;ref name=&quot;Næss_38&quot;/&gt; Når Heraklitos sammenligner ild med gull, kan man, tenker Gunnar Skirbekk, ane en sammenheng mellom naturfilosofien og pengeøkonomi: Forstillingen om urstoffet som det felles elementet som alle ting forvandler seg gjennom, henger sammen med en forestilling om pengene, gullet, som det felles endringspunkt for alle varer, det punk der alle ulike varer går over i hverandre da de alle er underlagt en felles målestokk.&lt;ref name=&quot;Skirbekk_30&quot;/&gt; === Spenning og harmoni === [[Fil:Heraklit Berlin Pfad der Visionäre a.jpg|thumb|Plakett på ''Pfad der Visionäre'', «Visjonærenes vei», et byprosjekt fra 2006 i [[Berlin]].&lt;ref&gt;[https://pfaddervisionaere.de Pfad der Visionäre], ''Zeichen für die Werte und Kulturen Europas''&lt;/ref&gt;]] I politisk sammenheng har Heraklitos blitt tolket som en forsvarer av krigen. I fragment 53 sier han «Krigen er alle tings far, alle tings konge».&lt;ref name=&quot;Skirbekk_30&quot;/&gt; En mer varsom tolkning vil her vise at Heraklitos her vil vise til hans tese om spenningen mellom vekslende krefter som grunnlag for kosmos: «krigen» eller «striden» (''polemos'', som har gitt ordet [[polemikk]], «heftig meningsutveksling»)&lt;ref&gt;[https://naob.no/ordbok/polemikk «polemikk»], ''NAOB''&lt;/ref&gt; er alle tings «kosmo-logiske spenning», og det er denne spenningen som er «alle tings far», det vil si alle tings grunnprinsipp.&lt;ref name=&quot;Skirbekk_30&quot;/&gt; ''Polemos'' er således et vidt begrep, som i likhet med krig og strid, også innebærer konflikt, voldsom spenning framkalt ved motstridende krefter. «Retten» (''díke'') kan tolkes som verdensorden, og at strien ''utgjør'' retten, kan Heraklitos hevde ettersom motsetningenes resultater er uttrykk for verdensorden.&lt;ref name=&quot;Næss_40&quot;&gt;Næss (1967), s. 40&lt;/ref&gt; I ordene til Arne Næss: &lt;blockquote&gt; «Det ligger nær å tenke på likevektssystemet i den organiske natur: et inngrep i bestanden av en art influerer på andre arter. Tilintetgjøres en dyrearts naturlige fiende, vil den kunne ta fullstendig overhånd — den vil overskride sitt mål.»&lt;ref name=&quot;Næss_40&quot;/&gt; &lt;/blockquote&gt; Dette kan forstås i et annet sitat av Heraklitos: «Homer tok feil da han sa: «Måtte striden opphøre blant guder og blant mennesker». Han skjønte ikke at han ba for universitets ødeleggelse — for, hvis hans bønn ble hørt, ville alle ting forsvinne.» Og: «Det er ikke bedre for menneskene å oppnå alt det de ønsker.»&lt;ref name=&quot;Næss_39&quot;&gt;Næss (1967), s. 39&lt;/ref&gt; == Arv == [[Fil:Heraclitus,_Johannes_Moreelse.jpg|thumb|right|''Heraklit som den gråtende filosofen, maleri av Johannes Moreelse (1602–1634)'']] Heraklitos har hatt stor innflytelse på vestlig filosofi, herunder også på verkene til Platon og Aristoteles, som tolket ham i henhold av deres egne doktriner.&lt;ref name=&quot;Graham&quot;&gt;Graham (2019), §7.&lt;/ref&gt; Hans innflytelse strekker seg også inn i [[kunst]], [[litteratur]] og til og med [[medisin]], ettersom skrifter i ''[[Corpus Hippocraticum]]'' viser tegn på heraklitiske temaer.&lt;ref&gt;[[Hippokrates]] (1931): [https://archive.org/details/hippocrates04hippuoft/page/236/mode/2up ''On Regimen'']. Hippocrates Collected Works, bind IV. Cambridge: Harvard University Press.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Hippokrates (1923): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hp.+Alim. ''On Nutrition'']. Hippocrates Collected Works, bind I. Oversatt av W.H.S. Jones. Cambridge: Harvard University Press.&lt;/ref&gt; Heraklitos regnes også som en potensiell kilde for å forstå [[Gresk religion i antikken|den antikke greske religionen]] siden oppdagelsen av ''[[Derveni-papyrusen]]'', et [[Orfeus|orfisk]] dikt som inneholder to fragmenter av Heraklitos.&lt;ref&gt; Aëtios: ''Placita'', bok II, 21,4.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Plutark: ''On Exile''.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Sider, David (1997): [https://academic.oup.com/book/47228/chapter-abstract/422644663?redirectedFrom=fulltext ''Heraclitus in the Derveni Papyrus'']. s. 129–148&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Vassallo, Christian (2019): [https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9783110666106-009/html?lang=en&amp;srsltid=AfmBOorQ-DxxUMi2ANLepKkHwtEOF8YpOGD9xr-_vYtmeDxlRQ9J-4NP «8. Column IV of the Derveni Papyrus: A New Analysis of the Text and the Quotation of Heraclitus»], ''Presocratics and Papyrological Tradition (A Philosophical Reappraisal of the Sources.Proceedings of the International Workshop held at the University of Trier (22-24 September 2016))''; 10.1515/9783110666106(), 179–220. doi:[https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9783110666106-009/hatml?lang=en&amp;srsltid=AfmBOorQ-DxxUMi2ANLepKkHwtEOF8YpOGD9xr-_vYtmeDxlRQ9J-4NP 10.1515/9783110666106-009].&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Betegh (2004).&lt;/ref&gt; Heraklitos’ innflytelse strekker seg også utenfor filosofien. Et motiv som finnes i kunst og litteratur er Heraklitos som «den gråtende filosofen» og [[Demokrit]]os som «den leende filosofen», en dualisme som kan ha sin opprinnelse med den [[Kynisme|kyniske]] og [[Satire|satiriske]] filosofen [[Menippos]],&lt;ref&gt;Lepage, J.L. (2012): [https://link.springer.com/chapter/10.1057/9781137316660_3 «Laughing and Weeping Melancholy: Democritus and Heraclitus as Emblems»], ''The Revival of Antique Philosophy in the Renaissance''. Palgrave Macmillan, New York. doi:[https://link.springer.com/chapter/10.1057/9781137316660_3 10.1057/9781137316660_3].&lt;/ref&gt; og refererer generelt deres reaksjoner til menneskehetens dårskap.&lt;ref name=&quot;Taylor_Shakespeare&quot;&gt; Taylor, George Coffin (1928): [https://www.jstor.org/stable/433874 «Is Shakespeare's Antonio the &quot;Weeping Philosopher&quot; Heraclitus?»], ''Modern Philology''. '''26'''(2): 161–167. doi:[https://doi.org/10.1086%2F387759 10.1086/387759]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/433874 433874]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:170717088 170717088].&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[https://www.rijksmuseum.nl/en/collection/SK-A-2784 «Heraclitus, Hendrick ter Brugghen, 1628»], ''Rijksmuseum''.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; [https://books.google.com/books?id=BMcCAAAAIAAJ «Modern Cynicism»], ''Blackwood's Magazine'': 64. 1868.&lt;/ref&gt; For eksempel, i [[Lukian|Lukianos av Samosatas]] «Filosofer for salg», auksjoneres Heraklitos bort som «den gråtende filosofen» og Demokritos som «den leende filosofen». Den romerske poeten [[Juvenalis]] skrev: «Heraklitos, gråt over livet mye mer enn du gjorde mens du levde, for nå er livet mer ynkelig.»&lt;ref&gt; Keane, Catherine (2015): [https://books.google.no/books?id=5e3lBQAAQBAJ&amp;redir_esc=y ''Juvenal and the Satiric Emotions''], Oxford University Press, s. 125&lt;/ref&gt; Under [[renessansen]] kom de en fornye interesse for antikkens filosofi og dens skildring i kunst. Et [[fresko]]maleri på veggen til [[Marsilio Ficino]]s såkalte platoniske akademi i [[Firenze]] avbildet Heraklitos og Demokritos.&lt;ref&gt;Doel, M.v.d. (2021): ''Ficino and Fantasy: Imagination in Renaissance Art and Theory from Botticelli to Michelangelo''. Netherlands: Brill. s. 13-14&lt;/ref&gt; [[Donato Bramante]] malte Heraklitos og Democritus i 1486 som den gråtende og leende filosofen, og kan ha framstilt Heraklitos som [[Leonardo da Vinci]].&lt;ref&gt;Kiang, Dawson (1988): [https://www.jstor.org/stable/1482445?origin=crossref Bramante's 'Heraclitus and Democritus': The Frieze], ''Zeitschrift Für Kunstgeschichte'', '''51'''(2), s. 262–68. JSTOR doi: [https://doi.org/10.2307/1482445 10.2307/1482445].&lt;/ref&gt; Heraklitos også framstilt prominent i maleren [[Rafael]]s store bilde ''[[Skolen i Athen]]'' i [[Vatikanpalasset]] (1511), der han er representert som [[Michelangelo]], ettersom de delte et «surt temperament og bitter forakt for alle rivaler».&lt;ref&gt; King, Ross (2002): ''Michelangelo and the Pope's Ceiling'', Bloomsbury Publishing, s. 234&lt;/ref&gt; == Litteratur == ;Norsk: * Næss, Arne (1967): ''Filosofiens historie, Fra oldtid til renessanse'', bind 1, Oslo: Universitetsforlaget, s. 34-43. * Skirbekk, Gunnar (1980): ''Filosofiens historie 1'', Oslo: Universitetsforlaget, s. 28-30. ; Annen: * Bardon, Adrian; Dyke, Heather (2. november 2015): [https://books.google.com/books?id=2QJdCgAAQBAJ&amp;pg=PA26 ''A Companion to the Philosophy of Time'']. John Wiley &amp; Sons. ISBN 9781119145691. * {{cite book |last=Barnes |first=Jonathan |author-link=Jonathan Barnes |year=1982 |chapter=The Natural Philosophy of Heraclitus |pages=43–62 |title=The Presocratic Philosophers |publisher=Routledge Taylor &amp; Francis Group |location=London &amp; New York |chapter-url=https://books.google.com/books?id=2icsBgAAQBAJ&amp;pg=PA43 |isbn=978-0-415-05079-1}} *{{cite book |last1=Betegh |first1=Gábor |title=The Derveni papyrus : cosmology, theology, and interpretation |date=2004 |publisher=Cambridge University Press |location=Cambridge |isbn=9780511584435}} *{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=olQb4EVZgTYC|title=Pyrrho, His Antecedents, and His Legacy|last=Bett|first=Richard|year=2003|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-925661-7 }} * Burnet, John (1892): «Heraclitus», [https://books.google.com/books?id=AXsRAAAAYAAJ ''Early Greek Philosophy''. A. and C. Black. *{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=8kEEDgAAQBAJ|title=Heraclitus and Thales' Conceptual Scheme: A Historical Study|year=2017|last=Finkelberg|first=Aryeh|publisher=BRILL |isbn=978-90-04-33821-0 }} *{{cite book|url=https://archive.org/details/theologyofjustin00gooduoft/page/n7/mode/2up|title=The theology of Justin Martyr|last=Goodenough|first=Erwin Ramsdell|year=1923|location=Jena|publisher=Frommann}} * {{cite book |last=Graham |first=Daniel W. |editor1-first=P. |editor1-last=Curd |editor2-last=Graham |editor2-first=D. W. |title=The Oxford Handbook of Presocratic Philosophy |year=2008 |publisher=Oxford University Press |location=New York |isbn=978-0-19-514687-5 |pages=169–188 |chapter=Heraclitus: Flux, Order, and Knowledge}} * Graham, Daniel W. (1997): «'Heraclitus' Criticism of Ionian Philosophy'», Taylor, C.C.W.: [https://doi.org/10.1093/oso/9780198237600.003.0001 ''Oxford Studies in Ancient Philosophy'']. s. 1–50. ISBN 978-0-19-823760-0. doi:[https://doi.org/10.1093%2Foso%2F9780198237600.003.0001 10.1093/oso/9780198237600.003.0001]. * {{cite book |last=Graham |first=Daniel W. |editor1-last=Caston |editor1-first=V. |editor2-last=Graham |editor2-first=D. W. |title=Presocratic Philosophy: Essays in Honour of Alexander Mourelatos |publisher=Ashgate |location=Aldershot |isbn=978-0-7546-0502-7 |chapter=Heraclitus and Parmenides |pages=27–44|year=2002}} * {{cite SEP |last=Graham |first=Daniel W. |title=Heraclitus |url-id=heraclitus| date=2019}} * {{cite book |last1=Gregory |first1=Andrew |title=Ancient Greek Cosmogony |year= 2008 |publisher=A&amp;C Black |isbn=978-1-84966-792-0 |url=https://books.google.com/books?id=oSo6K_22tvgC |language=en}} * {{cite book |last=Guthrie |first=W. K. C. |title=A History of Greek Philosophy: The Earlier Presocratics and the Pythagoreans |volume=1 |year=1962 |publisher=Cambridge University Press |location=Cambridge}} * {{Cite book |last=Hussey |first=Edward |title=The Presocratics |publisher=Scribner |year=1972 |location=New York |isbn=0684131188 |url-access=registration |url=https://archive.org/details/presocratics00huss }} * {{cite book |last=Hussey |first=Edward |chapter=Heraclitus| editor-last1=Long |editor-first1=A. A. |title=The Cambridge Companion to Early Greek Philosophy |date=1999 |publisher=Cambridge University Press |isbn=978-0-521-44667-9 |pages=88–112 |url=https://books.google.com/books?id=l4m2GP9eJmIC |language=en}} * {{cite book |last=Kahn |first=Charles H. |title=The Art and Thought of Heraclitus. An Edition of the Fragments with Translation and Commentary |year=1979 |publisher=Cambridge University Press |location=Cambridge |isbn=978-0-521-21883-2}} * {{cite book |last=Kirk |first=G. S. |author-link=Geoffrey Kirk |title=Heraclitus, the Cosmic Fragments |year=1954 |publisher=Cambridge University Press |location=Cambridge}} *{{cite book |last2=Raven |first2=J. E. |author2-link=John Raven |last1=Kirk |first1=G. S. |author-link=Geoffrey Kirk |title=The Pre-Socratic Philosophers: A Critical History with a Selection of Texts |url=https://archive.org/details/presocraticphilo00kirkrich |url-access=registration |year=1957 |publisher=Cambridge University Press |location=Cambridge |edition=2nd}} *{{cite book|last=Lassalle|first=Ferdinand|title= Die philosophie Herakleitos des Dunklen von Ephesus|location=Germany|publisher=F. Duncker|year=1858}} * {{cite book |first=A. A. |last=Long |title=Stoic Studies |publisher=University of California Press |year=2001 |isbn=978-0-520-22974-7}} * {{cite book |last=Mansfield |first=Jaap |editor-last1=Long |editor-first1=A. A. |title=The Cambridge Companion to Early Greek Philosophy |date=1999 |publisher=Cambridge University Press |isbn=978-0-521-44667-9 |pages=22–45 |url=https://books.google.com/books?id=l4m2GP9eJmIC |language=en}} *{{Cite book|last=McCabe|first=Mary Margaret|year=2015 |chapter=Platonic Conversations|chapter-url=https://books.google.com/books?id=5qPKBwAAQBAJ&amp;pg=PA1 |pages=1–31 |publisher=Oxford University Press|doi=10.1093/acprof:oso/9780198732884.003.0001|isbn=978-0-19-873288-4}} * Mcevilley, Thomas C. (7. februar 2012): [https://books.google.com/books?id=KmqCDwAAQBAJ ''The Shape of Ancient Thought: Comparative Studies in Greek and Indian Philosophies''. Simon and Schuster. ISBN 978-1-58115-933-2. * Mikalson, Jon (24. juni 2010): [https://books.google.com/books?id=iyMUDAAAQBAJ ''Greek Popular Religion in Greek Philosophy'']. OUP Oxford. ISBN 978-0-19-957783-5. * {{Cite EB1911|wstitle= Heraclitus | volume= 13 |last1= Mitchell |first1= John Malcolm |author1-link= | pages = 309&amp;ndash;310 |short=1}} *{{cite book |last1=Naddaf |first1=Gerard |title=The Greek Concept of Nature |date=2005 |publisher=SUNY Press |isbn=978-0791463734}} * {{cite book |last=Nehamas|first=Alexander |editor1-last=Caston |editor1-first=V. |editor2-last=Graham |editor2-first=D. W. |title=Presocratic Philosophy: Essays in Honour of Alexander Mourelatos |publisher=Ashgate |location=Aldershot |isbn=978-0-7546-0502-7 |chapter=Parminidean Being/Heraclitean Fire |pages=45–64 |year=2002}} *{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=gLxQZb3TMYgC|title=The Fragments of the Work of Heraclitus of Ephesus on Nature; Translated from the Greek Text of Bywater, with an Introduction Historical and Critical|first=G. T. W.|last= Patrick|year=1889|publisher=N. Murray|via=Google Books}} *{{cite book|url=http://ndl.ethernet.edu.et/bitstream/123456789/25967/1/9.pdf|title=The Law of Non-Contradiction|year=2004|editor1-last=Priest|editor1-first=Graham|editor2-last=Beall|editor2-first=JC|publisher=Clarendon Press}} * {{cite book|last=Sandywell|first=Barry |title=Presocratic Reflexivity: The Construction of Philosophical Discourse c. 600-450 B.C.: Logological Investigations: Volume Three|url=https://books.google.com/books?id=TbKHAgAAQBAJ|year=1996|publisher=Routledge|isbn=978-1-134-85347-2}} *{{cite book|title=Heraclitus of Ephesus: An attempt to restore its fragments to their original order|first= Paul Robert|last= Schuster|publisher=Teubner|location=Leipzig|year=1873}} * {{cite book |last1=Stamatellos |first1=Giannis |title=Plotinus and the Presocratics: A Philosophical Study of Presocratic Influences in Plotinus' Enneads |year=2007 |publisher=State University of New York Press |isbn=978-0-7914-8031-1 |url=https://books.google.com/books?id=0r0yH93JWOIC |language=en}} *{{cite journal|first=Michael |last=Stokes |title=Heraclitus |journal=Cambridge Encyclopedia of Philosophy|year=1961|pages=477–481}} *{{cite book|last=Vlastos|first=Gregory|url=https://books.google.com/books?id=hNxSEAAAQBAJ|title=Studies in Greek Philosophy Vol. I: The Presocratics|publisher=Princeton University Press.|year=2022|isbn=978-0-691-24188-3 }} * Warren, James (5. desember 2014): [https://books.google.com/books?id=bLLCBQAAQBAJ ''Presocratics'']. Routledge. ISBN 978-1-317-49337-2. * West, Martin L. (1971): [https://books.google.com/books?id=YbDFoAEACAAJ ''Early Greek Philosophy and the Orient''], Clarendon Press. Kapitlene 4-6 behandler Heraklitos. * {{cite book|last1=Wheelwright|first1=Philip|title=Heraclitus|publisher=Princeton University Press|date=1959|url=https://philocyclevl.files.wordpress.com/2016/10/heraclitus-p-wheelwright.pdf}} == Referanser == &lt;references /&gt; == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Wikisource-språk|el|Ηράκλειτος|Heraklitos}} {{Førsokratikerne}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Førsokratiske filosofer]] [[Kategori:Epistemologer]] [[Kategori:Fødsler i 540 f.Kr.]] [[Kategori:Dødsfall i 480 f.Kr.]] [[Kategori:Personer fra Efesos]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Grunnprinsipp&diff=24817734</id> <title>Grunnprinsipp</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Grunnprinsipp&diff=24817734"/> <updated>2024-11-24T01:46:30Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: rettskrivning <hr /> <div>[[Fil:Philosophie-grèce Aristotle.jpg|thumb|Statue av Aristoteles ved universitetet av samme navn i Thessaloniki. Aristoteles' metafysikk formulerte tenkingen om grunnprinsippet i begrepet ''arche'' på 300-tallet f.Kr.]] '''Grunnprinsipp''' eller '''det første prinsipp''' er innen [[filosofi]]en og [[vitenskap]]en et grunnleggende påstand eller en antagelse som ikke kan avledes fra noen annen påstand eller antagelse. De første prinsippene i filosofien er fra første årsak holdninger og undervist i henhold til [[Aristoteles]],&lt;ref&gt;Juma, Aly (16. januar 2017): [https://medium.com/swlh/aristotle-and-the-importance-of-first-principles-9431aa60a7d1 «Aristotle and the Importance of First Principles»], ''Medium''&lt;/ref&gt; og nyanserte versjoner av første prinsipper blir referert til som postulater i henhold til [[Immanuel Kant]].&lt;ref&gt; Bourke, Vernon (1966): ''Ethics'', New York: The Macmillan Co., s. 14.&lt;/ref&gt; Innen [[fysikk]] er en størrelse eller verdi basert på grunnprinsipper dersom den kan beregnes ut ifra et sett grunnleggende etablerte fysiske lover og konstanter, og ikke behøver nye konstanter og modeller. Innen [[matematikk]] kalles et grunnprinsipp et [[aksiom]] eller [[postulat]]. == Filosofi == I filosofi er grunnprinsipper fra første årsak, et begrep som ble innført med Aristoteles,&lt;ref&gt;[https://www.newworldencyclopedia.org/entry/First_Cause «First Cause»], ''New World Encyclopedia''&lt;/ref&gt; betegner holdninger ofte referert til som [[A priori og a posteriori|''a priori'']] termer og argumenter, som er kontrastert til [[A priori og a posteriori|''a posteriori'']] termer, resonnement eller argumenter, ved at de førstnevnte ganske enkelt antas og eksisterer før prosessen med resonnering og sistnevnte utledes eller utledes etter den innledende prosessen med resonnering. Grunnprisnippene eller de første prinsippene blir generelt behandlet i filosofien som som [[Erkjennelsesteori|epistemologi]] (erkjennelsesteori), men er en viktig faktor i enhver [[Metafysikk|metafysisk] spekulasjon (abstrakt eller resonnerende tankevirksomhet).&lt;ref&gt;[https://naob.no/ordbok/spekulasjon «spekulasjon»], ''NAOB''&lt;/ref&gt; I filosofi er første prinsipper ofte noe synonymt med [[A priori og a posteriori|''a priori'']] og [[Aksiomatisk system|aksiomatisk resonnement]].&lt;ref&gt; Hintikka, Jaakko (november 2011): [https://www.jstor.org/stable/41477650 «What is the axiomatic method?»], ''The Classical Model of Science Ii: The Axiomatic Method, The Order of Concepts and The Hierarchy of Sciences'', '''183(1), s. 69-85.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Edgeworth, F.Y. (juli 1922): [https://www.jstor.org/stable/2249478 «The Philosophy of Chance»], ''Mind'' New Series, '''31''' (123), s. 257-283.&lt;/ref&gt; === Antikkens gresk filosofi === I [[antikkens greske filosofi]] er et grunnprinsipp, som andre prinsipper, avledet fra det vesentlige greske betegnelsen '''arche''' (også transkribert som ''arkhé'')&lt;ref&gt; [https://en.wiktionary.org/wiki/%E1%BC%80%CF%81%CF%87%CE%AE «ἀρχή»], ''Wiktionary''&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[https://www.merriam-webster.com/dictionary/arche arche], ''Merriam-Webster Dictionary''&lt;/ref&gt; og senere «første prinsipp» eller «element». I forlengelsen kan det bety «førsteplass», «leder» (jf. ''[[arkont]]''), «begynne».&lt;ref&gt;[https://www.etymonline.com/word/arch-#etymonline_v_41438 «arch-»], ''Online Etymology Dictionary''&lt;/ref&gt; Konseptet med en [[Bue (arkitektur)|bue]] (latin ''arcus'', engelsk ''arch'')&lt;ref&gt;[https://www.etymonline.com/word/arch#etymonline_v_16948 «arch (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''&lt;/ref&gt; ble tilpasset fra de tidligste [[Kosmogoni|kosmogoniene]] til [[Hesiod]] og [[orfisme]], gjennom de fysiske teoriene om [[Førsokratikerne|førsokratisk filosofi]] og [[Platon]] før de ble formalisert som en del av metafysikk av Aristoteles. ''Arche'' (ἀρχή) er et gammelgresk ord med primære betydninger «begynnelse», «opprinnelse» eller «kilden/årsaken til handling»:&lt;ref&gt;ἐξ ἀρχῆς&lt;/ref&gt; fra begynnelsen, eller det opprinnelige argumentet, «ordre/kommando».&lt;ref&gt; Peters, Francis E. (1967): ''Greek Philosophical Terms: A Historical Lexicon'', NYU Press, s. 23.&lt;/ref&gt; Det første prinsippet eller elementet tilsvarer «det ultimate underliggende stoffet» og «det ultimate upåviselige prinsippet».&lt;ref&gt; Sandywell, Barry (1996): [https://books.google.com/books?id=k561uXI-uPgC ''Presocratic Philosophy vol.3'']. Routledge New York. ISBN 9780415101707; s.28, 42.&lt;/ref&gt; ==Grunnprinsipper i formal logikk== I [[formal logikk]], det vil si et system av påstander som er [[logikk|logisk]] forenlig med hverandre, er det sannsynlig at noen av påstandene kan utledes fra andre. For eksempel i [[syllogisme]]n: «Alle mennesker er dødelige; [[Sokrates]] er et menneske; Sokrates er dødelig» kan det siste utsagnet avledes fra de to forrige, som dermed er grunnprinsipper. Et eksempel fra [[Ludvig Holberg]]s ''[[Erasmus Montanus]]'': Mens «En sten kan ikke flyve; Mor Lille kan ikke flyve; Altså er Mor Lille en sten», ikke er en syllogisme. Da måtte for eksempel det første utsagnet vært «Alt som ikke kan flyve er stener».&lt;ref&gt;[https://holbergsskrifter.no/holberg-public/view?docId=skuespill/Erasmus/Erasmus_innl.page&amp;query=thomas%20bredsdorff&amp;brand=default&amp;hit.num=2&amp;chunk.id=part1&amp;toc.id=part1 «Om Erasmus Montanus»], ''Holbergs skrifter''&lt;/ref&gt; Et grunnprinsipp kan ikke utledes fra noe annet. Det klassiske eksempelet er [[Evklid]]s [[Euklids Elementer|''Elementer'']]. Hundrevis av påstander baseres på et sett definisjoner, postulater og fellesbetegnelser som etableres som grunnprinsipper. Verket begynner med definisjoner av grunnleggende begreper som et [[punkt]], en [[linje]], en [[flate]], en [[sirkel]] og så videre. Euklid framsetter så en rekke påstander ([[aksiom]]er) som er av en slik art at de ikke kan bevises, men som kan aksepteres som intuitivt sanne. Ett eksempel er aksiomet som sier at to [[Parallell (geometri)|ikke-parallelle]] linjer vil møtes i et punkt. Av aksiomene utleder så Euklid ved [[deduktiv logikk]] en serie [[teorem]]er. Ett eksempel er beviset for at i en rettvinklet trekant vil arealet av en halvsirkel fra [[hypotenus]]en være lik summen av arealene for halvsirklene fra [[katet]]ene. [[Aristoteles]] er forfatter av den tidligste bevarte tekst om [[logikk]], og formulerte et prinsipp som senere er regnet som kilden til navnet grunnprinsipp i sin ''Meta ta physica''. == Referanser == &lt;references /&gt; {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Logikk]] [[Kategori:Filosofi]] [[Kategori:Abstraksjon]] [[Kategori:Epistemologi]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kiasme&diff=24807766</id> <title>Kiasme</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kiasme&diff=24807766"/> <updated>2024-11-19T21:27:51Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: bilde + referanser <hr /> <div>[[Fil:Chi uc lc.svg|thumb|Kiasme er avledet fra det greske ordet ''khiasmos'', «kryss-stilling», men hvor grunnbetydning er «stilling, og hvor denne formen minner om den greske bokstaven [[khi]].&lt;ref name=&quot;naob&quot;/&gt;]] '''Kiasme''' (via [[latin]] ''chiasmus'', fra [[gresk]] ''khiasmos'', «kryss-stilling»)&lt;ref name=&quot;naob&quot;&gt;[https://naob.no/ordbok/kiasme «kiasme»], ''NAOB''&lt;/ref&gt; er en [[Retorikk|retorisk]] [[Figur (retorikk)|stilfigur]] som betegner en krysskomposisjon av to tilsvarende setningsledd. Det vil si at to påfølgende setningsledd har samsvarende innhold, men i motsatt rekkefølge. &lt;ref&gt;{{Kilde bok|tittel=Vor tids retorik : indføring i moderne retorisk teori og metode|etternavn=Kjeldsen|fornavn=Jens E.|utgiver=Praxis|år=2018|utgivelsessted=København}}&lt;/ref&gt; Formen for en kiasme er oppbygd i henhold til modellen '''A B B A'''. Først finnes en sats med en viss struktur, eksempel «spør ikke hva (A) ditt land kan gjøre for (B) deg». I påfølgende sats har orden skiftet plass, «men spør heller hva (B) du kan gjøre for (A) ditt land». Se originalsitat under. ==Eksempler== * «Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første.» (Matt 19,30)&lt;ref&gt;Nettbibelen: [https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/MAT/MAT.19 ''Evangeliet etter Matteus'' 19:30]&lt;/ref&gt; * «En for alle, alle for en.» ([[Alexandre Dumas]], ''[[De tre musketerer]]'')&lt;ref&gt;[https://folkogforsvar.no/leksikon/artikkel-5/ «Artikkel 5»], ''Folk og forsvar''&lt;/ref&gt; * «Ask not what your country can do for you – ask what you can do for your country» (John F. Kennedy, 1961)&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://www.archives.gov/milestone-documents/president-john-f-kennedys-inaugural-address|tittel=President John F. Kennedy's Inaugural Address (1961)|besøksdato=|dato=2021-09-29|språk=en|verk=National Archives}}&lt;/ref&gt; ==Referanser== &lt;references/&gt; {{autoritetsdata}} [[Kategori:Retorikk]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=St%C3%B8tt&diff=24802219</id> <title>Støtt</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=St%C3%B8tt&diff=24802219"/> <updated>2024-11-17T11:37:00Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: infoboks, referanser og litt opprydning <hr /> <div>{{koord|66|55|29|N|13|26|43|Ø|vis=tittel}} {{Infoboks tettsted |navn = Støtt |bilde = The Støtt archipelago off Reipå.jpg |bildetekst = Øygruppen sett fra Skjeggen. Tinder ved Reipå i forgrunnen. |kommune = Meløy |fylke = Nordland |areal = |befolkning = |postnummer = }} '''Støtt''' er en øygruppe som ligger helt nord på [[Helgelandskysten]]. Øygruppen ligger sentralt midt i skipsleia med gode kommunikasjoner til [[Bodø]], [[Lofoten]], [[Ørnes]] og sørover [[Helgeland|til Helgeland]]. Det er anløpssted for [[Nordlandsekspressen]] mellom [[Sandnessjøen]] og [[Bodø|Bodø.]] [[Nordlandsekspressen|Støtt]] har vært ett av de mest sentrale fiskeværene langs kysten i mange hunder år. Stedet har med sin bevaringsverdige bygningsmasse fått statusen «Støtt Gamle Handelssted».&lt;ref&gt;[https://stott.no/no/snuoperasjonen/ Snuoperasjonen], ''Støtt.no''&lt;/ref&gt; == Reiseliv == I dag er Støtt mest kjent som en attraktiv reiselivsdestinasjon hvor det er etablert næringsdrift på det gamle handelsstedet. Det er overnatting i Bakeriet, Stabburet og Rorbua, samt restaurant i Gammelbutikken. Bedriften Støtt Brygge fikk utmerkelsen månedens bedrift i 2022 for å ha satt øya «tilbake på kartet som eksotisk reisedestinasjon med matopplevelser, unike overnattingsmuligheter og med en restaurant som leverer smaker i verdensklasse».&lt;ref&gt;[https://www.nho.no/regionkontor/nho-nordland/artikkelarkiv/stott-brygge-manedens-bedrift/ Under årets hagefest kaprer Støtt Brygge prisen som månedens bedrift!], ''NHO'' 24. august 2022&lt;/ref&gt; Kulturminnefondet ga i 2021 et betydelig økonomisk bidrag for at taket på Telegrafstasjonen på Støtt gamle handelssted skulle kunne bli satt i stand ettersom «Telegrafstasjonen er et viktig bygg i det helhetlige kulturmiljøet, samtidig som bygningene hver for seg representerer tidligere tiders viktige samfunnsfunksjoner.».&lt;ref&gt;[https://www.kulingen.no/nyheter/i/RGePAO/pressemelding-360-000-kroner-til-telegrafstasjonen-paa-stoett-handelssted 360 000 kroner til Telegrafstasjonen på Støtt handelssted], ''Kulingen.no'' 14. april 2021&lt;/ref&gt; På Støtt kan besøkende ta del i en rekke naturbaserte opplevelser som kajakk, rib turer, toppturer, breklatring på Svartisen, fisking, vandringer, sykling, bading og mer. Mange [[turist]]er benytter Støtt som en base eller som et ledd i øyhopping på Helgelandskysten. Støtt har også matbutikk, ekspedisjon, gjestehavn og salg av diesel. Støtt har i dag (2022) ca 30 fastboende. I tillegg er det mange som har hytter på Støtt. I løpet av sommeren har øya besøk av flere tusen turister. == Historie == Historien til Støtt går langt tilbake i tiden. Det er gjort [[arkeologi]]ske funn fra fra [[vikingtiden]] i nærområdet og det er derfor grunn til å tro at Støtt har hatt stor betydning for sjøfarende trafikk langs kysten av nordmenn i [[tidlig middelalder]]. Stedet hadde status som jekteleie i mange hundre år og fiskerne sov ofte på land i farhus. Tidlig på 1800 tallet fikk stedet status som handelssted og det er fra denne tiden store deler av den gamle bygningsmassen ble bygget. I 1824 kjøpte jekteskipper Jens Ellingsen Støtt. Sammen med sin kone Anna Elisabeth, datter av Sverdrup på [[Kjerringøy]], drev de stedet i 5 år inntil de måtte vende tilbake til [[Kjerringøy]] på grunn av Sverdrups død.&lt;!-- Hvem er Sverdrup???--&gt; Anna Elisabeths søster, Kristiane Bolette, overtok da Støtt sammen med sin mann Bonsak Gotaas. Den rike storfamilien eide mange handelssteder langs Nordlandskysten, blant annet [[Nusfjord]] i [[Lofoten]]. Det var nære forbindelser til Kjerringøy og handelsmann [[Erasmus Zahl]], Anna Elisabeths nye mann, reddet Støtt flere ganger fra å gå konkurs. I 1884 overtok familien Hassel og i 1897 ble handelsmann Johan Sørensen eier av stedet. Næringsdriften på det gamle handelsstedet drives i dag av Sørensens 4. og 5. generasjon.&lt;ref&gt;[https://stott.no/no/stott-et-handelssted-med-historisk-sus/ «Støtt. Et handelssted med historisk sus»], ''Støtt.no''&lt;/ref&gt; På Svenningsheia på Svenningen finnes flere [[bunker (bygning)|bunker]]e og rester av kanonstillinger for et tysk kystartilleribatteri fra [[okkupasjonen av Norge]] under [[andre verdenskrig]]. Batteriet, [[Heeres-Küstenbatterie|Heeres Küsten Batterie]] Stött 7/974 (HKB 7/974), ble oppsatt med fire 10,5 cm kanoner med skuddvidde 16 000 m i februar 1943.&lt;ref&gt;Fjørtoft (1983)&lt;/ref&gt; == Natur og geografi == Vest for Støtt ligger [[Støttværet naturreservat]], som dekker flere småøyer og holmer i øygruppa. Det blåser aldri vind fra sørøst på Støtt. Årsaken til dette skal være fjellformasjonene og beliggenheten i forhold til [[Svartisen]] Rett nord for Støtt uti havet ligger det en ferskvannskilde.&lt;ref&gt;[https://govertsen.no/tv-prosjekter/ Ferskvannskilde til havs], ''Govertsen.no''&lt;/ref&gt; == Referanser == &lt;references /&gt; == Litteratur == * Fjørtoft, Jan Egil (1983): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102348023 ''Tyske kystfort i Norge'']. Arendal: Agder presse. ISBN 8299087813. ==Eksterne lenker== * [https://stott.no/ Offisielt nettsted] * [https://felles.naturbase.no/api/dokument/hent/17969.PDF «Støttværet og Flatværet/Varkgård»] (PDF), ''Naturbase.no'' [[Kategori:Fergesteder i Nordland]] [[Kategori:Nordlandsekspressens anløpssteder]] [[Kategori:Kystfort i Norge]] [[Kategori:Reiseliv]] [[Kategori:Handelssteder]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Timon_fra_Fleios&diff=24789512</id> <title>Timon fra Fleios</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Timon_fra_Fleios&diff=24789512"/> <updated>2024-11-10T21:07:48Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: referanser <hr /> <div>{{Infoboks biografi}} '''Timon fra Fleios''' (født ca. [[320 f.Kr.]], død [[230 f.Kr.]]) var en [[filosof]] som tilhørte den filosofiske retningen [[skeptisisme]].&lt;ref&gt;[https://plato.stanford.edu/entries/timon-phlius/ «Timon of Phlius»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''&lt;/ref&gt; Han skal ha skrevet mye, og det sies at han var forfatter av både dikt og drama. I sin stil var han ofte meget [[Satire|satirisk]]. Bare fragmenter av dette er bevart i dag. Han kritiserte andre filosofer sterkt, og han mente at det er fånyttes å komme med [[hypotese]]r. == Referanser == &lt;references /&gt; == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Greske filosofer]] [[Kategori:Personer fra Argolis]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Aristokrati&diff=24788940</id> <title>Aristokrati</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Aristokrati&diff=24788940"/> <updated>2024-11-10T14:19:13Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: ref <hr /> <div>{{Styresett}} '''Aristokrati''' ([[gresk]]: ἀριστοκρατία, ''aristokratía'', fra ἄριστος, ''aristos'', «beste» og κράτος, ''kratos'', «makt»)&lt;ref name=&quot;naob&quot;&gt;[https://naob.no/ordbok/aristokrati «aristokrati»], ''NAOB''&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[https://www.etymonline.com/word/aristocracy «aristocracy (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''&lt;/ref&gt; er en form for [[regjering]] som blir utøvet ved en liten, privilegert herskerklasse.&lt;ref name=&quot;OED&quot;&gt;[https://web.archive.org/web/20110629022358/http://dictionary.oed.com/cgi/entry/50011987?single=1&amp;query_type=word&amp;queryword=aristocracy&amp;first=1&amp;max_to_show=10 «Aristocracy»]. ''Oxford English Dictionary''. Desember 1989. Arkivert fra [http://dictionary.oed.com/cgi/entry/50011987?single=1&amp;query_type=word&amp;queryword=aristocracy&amp;first=1&amp;max_to_show=10 originalen] den 29. juni 2011.&lt;/ref&gt; Begrepet er avledet fra greske ''aristokratia'' i betydningen «styret til de beste».&lt;ref name=&quot;naob&quot;/&gt; På den tiden da begrepet ble opptatt i [[gresk]] i [[antikkens Hellas]], oppfattet [[Grekere|grekerne]] det som styret til de best kvalifiserte borgerne — og da som regel i sett på som en bedre [[styreform]] enn [[monarki]]et, styret til et enkeltindivid som styrte grunnet sin avstamning. I senere tider ble aristokratiet oppfattet som styret til en privilegert gruppe, rike godseierne som fungerte som en adel som misbrukte sine privilegier til styre kun for egen vinning, og ble først utfordret av [[tyrann]]iet, og deretter av [[demokrati]]et (''se artikkel [[Athensk demokrati|Demokratiet i Athen]]'').&lt;ref name=&quot;OED&quot;/&gt; Innenfor [[Politisk filosofi|politisk teori]] har det alltid vært ulike meninger om hva som er «beste». Det politiske konseptet som utviklet seg i antikkens [[Hellas]] hvor et styrende råd av ledende borgere ble gitt styrende makt sto i kontrast til [[direkte demokrati]] hvor et råd av borgere ble utpekt som bystatens «senat». Grekerne mislikte konseptet med en [[konge]], men da deres demokratiske system falt, kom aristokratiet tilbake.&lt;ref name=&quot;OED&quot;/&gt; I aktuell politikk skilles det mellom styreformer som sikres makt gjennom [[arv]] (aristokrati), og styreformer med grunnlag i ikke-arvelige [[Minoritet|minoritetsgrupper]] og [[Politisk parti|politiske partier ]](oligarki). Som følge av at begrepet «styre av de beste» defineres som styre av en utvalgt gruppe, er [[oligarki]] også blitt sett på som en [[Korrupsjon|korrupt]] form for aristokrati. I sin bok ''[[Leviathan (bok)|Leviathan]]'' (1651) beskrev den engelske [[filosof]]en [[Thomas Hobbes]] et aristokrati som et system hvor kun en liten del av befolkningen representerte regjeringen.&lt;ref&gt;Hobbes, Thomas (2010): ''Leviathan''. Digireads.com Publishing. {{ISBN|978-1-4209-3699-5}}. s. 81.&lt;/ref&gt; == Referanser == &lt;references/&gt; == Litteratur == * Cannon, John, red (1997): ''History'', Oxford University Press, {{ISBN|978-0-19-866176-4}} * Wasson, Ellis (2006): ''Aristocracy in the Modern World'', Palgrave Macmillan. == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * {{Store norske leksikon}} * {{Språkikon|no}} [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1114-den-gamle-norske-eliten-pa-1500-tallet.html Den gamle norske eliten på 1500-tallet], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]] * {{Språkikon|no}} [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1117-det-danske-adelsveldet-i-norge1536-1600.html Det danske adelsveldet i Norge 1537–1660], artikkel hos Norgeshistorie.no {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Statsvitenskap]] [[Kategori:Styreformer]] [[Kategori:Samfunnsklasser]] [[Kategori:Antikkens Hellas]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Doksografi&diff=24788938</id> <title>Doksografi</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Doksografi&diff=24788938"/> <updated>2024-11-10T14:12:20Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: referanser <hr /> <div>'''Doksografi''' ([[gresk]]: δόξα, ''doxa'', «en mening, et synspunkt» + γράφειν, ''graphia'', «å skrive, å beskrive»)&lt;ref&gt;[https://naob.no/ordbok/doksografi «doksografi»], ''NAOB''&lt;/ref&gt; er et begrep som brukes spesielt om verkene til historikerne i [[antikkens Hellas]], og synspunktene til denne periodens [[filosof]]er og [[vitenskap]]smenn. Begrepet ble første gang brukt av den tyske klassiske filologen [[Hermann Alexander Diels]] (1848-1922) i utgivelsen ''Doxographi Graeci collegit recensuit Prolegomenis Indicibusque instruxit'' (Berlin, 1879).&lt;ref&gt;[https://dbcs.rutgers.edu/all-scholars/9345-diels-hermann-alexander «Diels, Hermann Alexander»], ''Database of Classical Scholars'', Rutgers-New Brunswick&lt;/ref&gt; == Referanser == &lt;references /&gt; {{stubb}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Filosofi]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Grunnprinsipp&diff=24788766</id> <title>Grunnprinsipp</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Grunnprinsipp&diff=24788766"/> <updated>2024-11-10T11:46:28Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: utvidet med referanser og bilder <hr /> <div>[[Fil:Philosophie-grèce Aristotle.jpg|thumb|Statue av Aristoltes ved universitetet av samme navn i Thessaloniki. metafysikk av Aristoteles formulerte tenkingen om grunnprinsippet i begrepet ''arche'' på 300-tallet f.Kr.]] '''Grunnprinsipp''' eller '''det første prinsipp''' er innen [[filosofi]]en og [[vitenskap]]en et grunnleggende påstand eller en antagelse som ikke kan avledes fra noen annen påstand eller antagelse. De første prinsippene i filosofien er fra første årsak holdninger og undervist i henhold til [[Aristoteles]],&lt;ref&gt;Juma, Aly (16. januar 2017): [https://medium.com/swlh/aristotle-and-the-importance-of-first-principles-9431aa60a7d1 «Aristotle and the Importance of First Principles»], ''Medium''&lt;/ref&gt; og nyanserte versjoner av første prinsipper blir referert til som postulater i henhold til [[Immanuel Kant]].&lt;ref&gt; Bourke, Vernon (1966): ''Ethics'', New York: The Macmillan Co., s. 14.&lt;/ref&gt; Innen [[fysikk]] er en størrelse eller verdi basert på grunnprinsipper dersom den kan beregnes ut ifra et sett grunnleggende etablerte fysiske lover og konstanter, og ikke behøver nye konstanter og modeller. Innen [[matematikk]] kalles et grunnprinsipp et [[aksiom]] eller [[postulat]]. == Filosofi == I filosofi er grunnprinsipper fra første årsak, et begrep som ble innført med Aristoteles,&lt;ref&gt;[https://www.newworldencyclopedia.org/entry/First_Cause «First Cause»], ''New World Encyclopedia''&lt;/ref&gt; betegner holdninger ofte referert til som [[A priori og a posteriori|''a priori'']] termer og argumenter, som er kontrastert til [[A priori og a posteriori|''a posteriori'']] termer, resonnement eller argumenter, ved at de førstnevnte ganske enkelt antas og eksisterer før prosessen med resonnering og sistnevnte utledes eller utledes etter den innledende prosessen med resonnering. Grunnprisnippene eller de første prinsippene blir generelt behandlet i filosofien som som [[Erkjennelsesteori|epistemologi]] (erkjennelsesteori), men er en viktig faktor i enhver [[Metafysikk|metafysisk] spekulasjon (abstrakt eller resonnerende tankevirksomhet).&lt;ref&gt;[https://naob.no/ordbok/spekulasjon «spekulasjon»], ''NAOB''&lt;/ref&gt; I filosofi er første prinsipper ofte noe synonymt med [[A priori og a posteriori|''a priori'']] og [[Aksiomatisk system|aksiomatisk resonnement]].&lt;ref&gt; Hintikka, Jaakko (november 2011): [https://www.jstor.org/stable/41477650 «What is the axiomatic method?»], ''The Classical Model of Science Ii: The Axiomatic Method, The Order of Concepts and The Hierarchy of Sciences'', '''183(1), s. 69-85.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Edgeworth, F.Y. (juli 1922): [https://www.jstor.org/stable/2249478 «The Philosophy of Chance»], ''Mind'' New Series, '''31''' (123), s. 257-283.&lt;/ref&gt; === Antikkens gresk filosofi === I [[antikkens greske filosofi]] er et grunnprinsipp, som andre prinsipper, avledet fra det vesentlige greske betegnelsen '''arche''' (også transkribert som ''arkhé'')&lt;ref&gt; [https://en.wiktionary.org/wiki/%E1%BC%80%CF%81%CF%87%CE%AE «ἀρχή»], ''Wiktionary''&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[https://www.merriam-webster.com/dictionary/arche arche], ''Merriam-Webster Dictionary''&lt;/ref&gt; og senere «første prinsipp» eller «element». I forlengelsen kan det bety «førsteplass», «leder» (jf. ''[[arkont]]''), «begynne».&lt;ref&gt;[https://www.etymonline.com/word/arch-#etymonline_v_41438 «arch-»], ''Online Etymology Dictionary''&lt;/ref&gt; Konseptet med en [[Bue (arkitektur)|bue]] (latin ''arcus'', engelsk ''arch'')&lt;ref&gt;[https://www.etymonline.com/word/arch#etymonline_v_16948 «arch (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''&lt;/ref&gt; ble tilpasset fra de tidligste [[Kosmogoni|kosmogoniene]] til [[Hesiod]] og [[orfisme]], gjennom de fysiske teoriene om [[Førsokratikerne|førsokratisk filosofi]] og [[Platon]] før de ble formalisert som en del av metafysikk av Aristoteles. ''Arche'' (ἀρχή) er et gammelgresk ord med primære betydninger «begynnelse», «opprinnelse» eller «kilden/årsaken til handling»:&lt;ref&gt;ἐξ ἀρχῆς&lt;/ref&gt; fra begynnelsen, eller det opprinnelige argumentet, «ordre/kommando».&lt;ref&gt; Peters, Francis E. (1967): ''Greek Philosophical Terms: A Historical Lexicon'', NYU Press, s. 23.&lt;/ref&gt; Det første prinsippet eller elementet tilsvarer «det ultimate underliggende stoffet» og «det ultimate upåviselige prinsippet».&lt;ref&gt; Sandywell, Barry (1996): [https://books.google.com/books?id=k561uXI-uPgC ''Presocratic Philosophy vol.3'']. Routledge New York. ISBN 9780415101707; s.28, 42.&lt;/ref&gt; ==Grunnprinsipper i formal logikk== I [[formal logikk]], det vil si et system av påstander som er [[logikk|logisk]] forenlig med hverandre, er det sannsynlig at noen av påstandene kan utledes fra andre. For eksempel i [[syllogisme]]n: «Alle mennesker er dødelige; [[Sokrates]] er et menneske; Sokrates er dødelig» kan det siste utsagnet avledes fra de to forrige, som dermed er grunnprinsipper. Et eksempel fra [[Ludvig Holberg]]s ''[[Erasmus Montanus]]'': Mens «En sten kan ikke flyve; Mor Lille kan ikke flyve; Altså er Mor Lille en sten», ikke er en syllogisme. Da måtte for eksempel det første utsagnet vært «Alt som ikke kan flyve er stener».&lt;ref&gt;[https://holbergsskrifter.no/holberg-public/view?docId=skuespill/Erasmus/Erasmus_innl.page&amp;query=thomas%20bredsdorff&amp;brand=default&amp;hit.num=2&amp;chunk.id=part1&amp;toc.id=part1 «Om Erasmus Montanus»], ''Holbergs skrifter''&lt;/ref&gt; Et grunnprinsipp kan ikke utledes fra noe annet. Det klassiske eksempelet er [[Evklid]]s [[Euklids Elementer|''Elementer'']]. Hundrevis av påstander baseres på et sett definisjoner, postulater og fellesbetegnelser som etableres som grunnprinsipper. Verket begynner med definisjoner av grunnleggende begreper som et [[punkt]], en [[linje]], en [[flate]], en [[sirkel]] og så videre. Euklid framsetter så en rekke påstander ([[aksiom]]er) som er av en slik art at de ikke kan bevises, men som kan aksepteres som intuitivt sanne. Ett eksempel er aksiomet som sier at to [[Parallell (geometri)|ikke-parallelle]] linjer vil møtes i et punkt. Av aksiomene utleder så Euklid ved [[deduktiv logikk]] en serie [[teorem]]er. Ett eksempel er beviset for at i en rettvinklet trekant vil arealet av en halvsirkel fra [[hypotenus]]en være lik summen av arealene for halvsirklene fra [[katet]]ene. [[Aristoteles]] er forfatter av den tidligste bevarte tekst om [[logikk]], og formulerte et prinsipp som senere er regnet som kilden til navnet grunnprinsipp i sin ''Meta ta physica''. == Referanser == &lt;references /&gt; {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Logikk]] [[Kategori:Filosofi]] [[Kategori:Abstraksjon]] [[Kategori:Epistemologi]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Magnetohydrodynamikk&diff=24788636</id> <title>Magnetohydrodynamikk</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Magnetohydrodynamikk&diff=24788636"/> <updated>2024-11-10T09:50:01Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: utvidet med referanser <hr /> <div>[[Fil:The sun is an MHD system that is not well understood- 2013-04-9 14-29.jpg|thumb|Plasmaet som utgjør solen kan modelleres som et MHD-system.]] '''Magnetohydrodynamikk''' (MHD) er studiet av dynamikken til elektrisk ledende væsker. Eksempler av slike væsker er [[Plasma (fysikk)|plasma]], flytende metaller og [[salt|salter løst i vann]]. Innen [[fysikk]] og [[ingeniørvitenskap]] er magnetohydrodynamikk en modell av [[Elektrisitet|elektrisk]] ledende væsker som behandler alle interpenetrerende [[kjemiske specier]] sammen som [[Kontinuumsmekanikk|et enkelt kontinuerlig medium]]. Det er først og fremst opptatt av lavfrekvent, storskala, magnetisk oppførsel i [[Plasma (fysikk)|plasmaer]] og flytende [[metall]]er og har anvendelser på flere felt, herunder romfysikk, [[geofysikk]], [[astrofysikk]] og ingeniørvitenskap.&lt;ref name=&quot;sciencedirect&quot;&gt;[https://www.sciencedirect.com/topics/materials-science/magnetohydrodynamics «Magnetohydrodynamics»], ''SciencDirect''&lt;/ref&gt; Ordet magnetohydrodynamikk er utledet fra ''magneto-''&lt;ref&gt;[https://en.wiktionary.org/wiki/magneto-#English «magneto-»], ''Wiktionary''&lt;/ref&gt; som betyr [[magnetfelt]], ''hydro-'' betyr væske&lt;ref&gt;[https://naob.no/ordbok/hydro- «hydro-»], ''NAOB''&lt;/ref&gt; og [[dynamikk]] betyr bevegelse (ending).&lt;ref&gt;[https://naob.no/ordbok/dynamikk «dynamikk»], ''NAOB''&lt;/ref&gt; [[Hannes Alfvén]] fikk [[Nobelprisen i fysikk]] i [[1970]] for å innledet dette feltet.&lt;ref&gt;[https://www.nobelprize.org/prizes/physics/1970/summary/ «The Nobel Prize in Physics 1970»], ''The Nobel Prize''&lt;/ref&gt; == Referanser == &lt;references /&gt; == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{fusjonenergi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fysikk]] [[Kategori:Energiomforming]] &lt;!-- interwiki --&gt; [[ru:Электродинамика сплошных сред]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fluiddynamikk&diff=24788629</id> <title>Fluiddynamikk</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fluiddynamikk&diff=24788629"/> <updated>2024-11-10T09:31:10Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: referanser <hr /> <div>'''Fluiddynamikk''' (sammensatt av ''fluid'', «flytende form, flytende», + ''dynamikk'', «kraft»)&lt;ref&gt;[https://naob.no/ordbok/fluid_2 «fluid»], ''NAOB''&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[https://naob.no/ordbok/dynamikk «dynamikk»], ''NAOB''&lt;/ref&gt; er en gren av [[fluidmekanikk]]en som omhandler [[fluid]]er i [[Bevegelse (fysikk)|bevegelse]]. Fluiddynamikk kan igjen deles i flere grener som [[aerodynamikk]], væskedynamikk og [[hydrodynamikk]]. Fluiddynamikk har mange bruksområder som varierer fra utregning av [[Kraft|krefter]] og bevegelser som virker på et luftfartøy, avgjøre massestrømningsmengden gjennom rørledninger og varsling av [[Vær (meteorologi)|været]]. Fluiddynamikk skildrer disse praktiske problemene med [[Matematikk|matematiske]] metoder som benytter både [[empiri]]ske og halvempiriske lover, som igjen er utledet av strømmålinger. For å løse et problem innen fluiddynamikk må en vanligvis gjøre utregninger som involverer forskjellige egenskaper ved væsken, som tetthet, trykk og temperatur, alle som funksjon av [[tid]] og [[Rom (fysikk)|rom]]. Før [[1900-tallet]] var «hydrodynamikk» synonymt med fluiddynamikk. Dette gjenspeiles fortsatt i navn på enkelte emner innen fluiddynamikk, som [[magnetohydrodynamikk]] og hydrodynamisk stabilitet, som begge også kan brukes på gasser.&lt;ref&gt;Eckert, Michael (2006): ''The Dawn of Fluid Dynamics: A Discipline Between Science and Technology''. Wiley. ISBN 3-527-40513-5; s. ix.&lt;/ref&gt; ==Se også== * [[Hydrodynamikk]] * [[Reologi]] == Referanser == &lt;references /&gt; {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fluiddynamikk| ]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hesiod&diff=24788300</id> <title>Hesiod</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hesiod&diff=24788300"/> <updated>2024-11-09T23:25:01Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: infoboks og bilder <hr /> <div>{{infoboks biografi | bilde = Pseudo-Seneca BM GR1962.8-24.1.jpg | bildetekst = Hesiod, romersk kopi etter en tapt hellenistisk original. | Født = Kyme, [[Aeolis]] }} '''Hesiod''' ([[gammelgresk]]: Ἡσίοδος, ''Hesiodos'') var en tidlig [[antikkens Hellas|gresk]] [[poet]], [[rapsode]] og bonde fra [[Boiotia]], som kan ha levd omkring [[700 f.Kr.]]-[[650 f.Kr.]], omtrent på samme tid som [[Homer]].&lt;ref name=&quot;West_40&quot;&gt;West, M.L. (1966): ''Hesiod: Theogony'', Oxford University Press, s. 40.&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Griffin_88&quot;&gt; Griffin, Jasper (1986): «Greek Myth and Hesiod», ''The Oxford History of the Classical World'', Oxford University Press, s. 88.&lt;/ref&gt; Han regnes som forfatter av to verk som er blant de viktigste kildene til [[gresk mytologi]] og [[antikkens Hellas|antikkens greske samfunn]]: ''[[Theogonien]]'', som forteller gudenes opprinnelse, deres avstamning og hendelsene som førte til [[Zevs]] kom til makten, og ''[[Arbeid og dager]]'', et dikt som beskriver beskriver delen om «arbeid» bondens oppgaver, mens delen om «dager» redegjør for årets heldige og uheldige dager. Dessuten menneskets fem tidsaldre, gir råd og visdom, og omfatter myter, som [[Pandoras eske]]. Hesiod blir generelt sett på av vestlige forfattere som «den første skriftlige dikteren i den vestlige tradisjonen som betrakter seg selv som en individuell personlighet med en aktiv rolle å spille for sitt emne.»&lt;ref&gt;Barron, J.P.; Easterling, P.E. (1989): [https://books.google.no/books?id=zLUzKHNI4qsC&amp;pg=PA51&amp;redir_esc=y#v=onepage&amp;q&amp;f=false «Hesiod»], ''The Cambridge History of Classical Literature: Greek Literature'', Cambridge University Press, s. 51.&lt;/ref&gt; Antikkens forfattere krediterte Hesiod og Homer for å etablere greske religiøse skikker.&lt;ref&gt; Andrewes, Antony (1971): ''Greek Society'', Pelican Books, s. 254.&lt;/ref&gt; Moderne forskere omtaler ham som en viktig kilde om [[gresk mytologi]], [[landbruk]]steknikker, tidlige økonomisk tanker,&lt;ref&gt;Rothbard, Murray N. (1995): ''Economic Thought Before Adam Smith: Austrian Perspective on the History of Economic Thought'', bind 1, Cheltenham, UK: Edward Elgar Publishing, s. 8; Gordan, Barry J. (1975): ''Economic Analysis Before Adam Smith: Hesiod to Lessius'', s. 3; Brockway, George P. (2001): ''The End of Economic Man: An Introduction to Humanistic Economics'', 4. utg., s. 128.&lt;/ref&gt; arkaisk gresk [[astronomi]], [[kosmologi]] og [[Tidtakingens historie|antikkens tidtaking]]. Hesiod var nesten samtidig med [[Homer]], men er i motsetning til ham en historisk person; den første i [[europeisk litteratur]]. Det har likevel vært diskutert om Hesiod kunne være mytisk opphav til en samling tekster skapt og overlevert på folkemunne, tilskrevet «Hesiod», på samme måte som [[Homer]]s verker tilskrives ham.&lt;ref&gt;Hesiod: ''Works &amp; Days, Theogony'', oversatt av Stanley Lombardo, introduksjon ved Robert Lamberton, (Hackett Publishing Company, Indianapolis/Cambridge, 1993), s. 2-7.&lt;/ref&gt; Hesiod og Homer, som Hesiod ofte blir sammenlignet med, er ansett for å være de tidligste greske poetene hvis verker har overlevd siden [[Herodot]]os’ tid (''Historier'', 2.53). Tidlige historikere diskuterte hvem som levde først, og noen utgivere har til og med brakt dem sammen i en innbilt poetisk konkurranse. [[Aristarkhos]] hevdet Homers forrang, en påstand som generelt ble akseptert senere i [[antikken]].&lt;ref&gt;West, M.L. (1970): «Hesiod», i ''The Oxford Classical Dictionary'', 2. utgave, Oxford: University Press, s. 510.&lt;/ref&gt; Dagens forskere er uenige om hvem som levde tidligst, om noen av dem i det hele tatt har levd; i alle fall skal begge ha levd i århundret før bokført historie, og noen nøyaktig tidfestelse blir dermed spekulativ. == Verker == [[Fil:Seneca.JPG|thumb|left|upright|[[Romersk]] bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod.]] Hesiods verker tjener som en viktig kilde for kunnskap om [[gresk mytologi]], [[landbruk]]steknikker, arkaisk gresk [[astronomi]] og antikkens [[kalender]]. Hans viktigste diktsamling heter ''[[Arbeid og Dager]]''. Dette verket inneholder også en del biografiske opplysninger om Hesiod selv, noe som styrker teorien om at han var en faktisk person. Et annet styrkende indisium er navnet Hesiod; det er ikke et vanlig gresk navn (det var for øvrig heller ikke Homer) og dets betydning er høyst usikker (det kan bety «den som kaster stemmen»). Hjemme i byen Askra i [[Boiotia]] var Hesiod sauegjeter på fjellet [[Helikon]], der han i et syn opplevde at [[muse]]ne utnevnte ham til dikter. I ''Arbeid og dager'' som minner om [[sjanger]]en «visdomslitteratur» kjent fra [[Egypt]] og [[det nære østen]], fortelles verdensaldermyten om verdens tilbakegang fra en gullalder til samtidens jernalder, og [[myte]]n om ondskapens komme (myten om [[Pandoras eske]]).&lt;ref&gt;Andersen, Lene: «Hesiod» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 16. juni 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Hesiod]&lt;/ref&gt; Hesiod forteller [[fabel]]en om [[hauk]]en og [[nattergal]]en, der [[rovfugl]]en holder [[sangfugl]]en i klørne uten å bry seg om dens smerter og fortvilelse: «''Din stakkar, hva hjelper det deg å skrike slik? Nå har en som er sterkere, deg i sin vold.''»&lt;ref&gt;Wilhelm Kaurin og [[Mimi Sverdrup Lunden]]: ''Kulturbilder'' (s. 39), Tanums forlag, Oslo 1944&lt;/ref&gt; Hans far var [[handelsmann]] fra Kyme i [[Anatolia]], mens Hesiod strevet på sin skrinne jordflekk og beskrev Askra som «''et [[forbannelse]]ns sted, grusomt om vinteren, hardt om sommeren, aldri behagelig''» (''Arbeid og dager'' 640). Hesiods eiendom var et [[småbruk]] ved foten av Helikon, og årsak til et par runder i retten med broren Perses som vant begge [[rettssak]]ene, angivelig etter å ha bestukket [[dommer]]ne. (Perses har vært mistenkt for å være et rent litterært påfunn av Hesiod, som begrunnelse for moraliseringen i ''Arbeid og dager'', ettersom det aldri er funnet noen dokumentasjon for rettssakene.) Men han nevner en [[lyrikk]]-konkurranse i [[Khalkis]] der han deltok og vant en premie.&lt;ref&gt;[https://www.newworldencyclopedia.org/entry/Hesiod «Hesiod», ''New world encyclopedia]&lt;/ref&gt; [[Fil:1807 Thorvaldsen Tanz der Musen auf dem Helikon anagoria.JPG|thumb|upright=1.5|''Musenes dans på Helikonfjellet'', relieff av Bertel Thorvaldsen (1807). Hesiod siterer inspirasjon fra [[musene]] mens han var [[Helikon]]fjellet.]] I noe som minner om en bonde[[almanakk]], forteller han at åkrene pløyes vår, sommer og høst, tre ganger årlig. [[Trane]]ne varsler når det er tid for høstpløying. På vei sørover synger de om vinterens komme. «''Når du har lagt hånd på plogen og lar kjeppen hvine over oksene, hyll da Zevs og [[Demeter]], så hennes hellige korn blir rikt på aks og kjerner. [[Slave]]n som går bak deg, skal legge sæden i jorden og dekke den til, så ikke fuglene får tak i den.''» I [[ekteskap]]et er kvinnen nærmest et [[trekkdyr]] som trenger kyndig tukt. «''Én sønn bør du fostre, ikke flere.''» Hesiod hadde ikke råd til å være raus; Boiotia var overbefolket på hans tid, da det var slutt med de store krigstoktene som hadde holdt folketallet nede. Han uttrykker ingen glede over arbeidet; flid roses for sin nytteverdi. Han uttrykker heller ingen glede over naturen, bare dens nytteverdi når himmelen gir regn, åkeren gir mat og skogen brensel.&lt;ref&gt;Wilhelm Kaurin og Mimi Sverdrup Lunden: ''Kulturbilder'' (s. 39), Tanums forlag, Oslo 1944&lt;/ref&gt; Hesiod skrev den greske mytologiske skapelsesberetning i diktet ''[[Theogonien]]'', som betyr ''Gudenes fødsel''. I begynnelsen var [[Kaos]] – det store intet. Deretter kom [[Gaia]] og [[Eros]], jorden og lengselen. Det finnes to ulike overleveringer om hvor Hesiod er gravlagt, og det er uvisst om noen av dem stemmer. [[Thukydides]] beretter at [[orakelet i Delfi]] advarte Hesiod om at han kom til å dø i Nemea, og at han derfor flyktet til [[Lokris]] - bare for å oppleve å bli drept der - i det lokale [[tempel]] for den nemeiske [[Zeus]]. Hesiod skulle da være gravlagt der. Den andre overleveringen som først er omtalt i et [[epigram]] av Khersios fra Orkhomenos på 600-tallet f.Kr., ikke så lenge etter Hesiods død, hevder at dikteren ble gravlagt i Orkhomenos, en by i Boiotia. Ifølge [[Aristoteles]] søkte befolkningen i Askra tilflukt i Orkhomenos da folk fra [[Thespiai]] raserte hjembyen deres, og tok da etter råd fra et [[orakel]] med seg Hesiods aske hjem igjen. De ga den en æresplass på [[agora]]en, ved siden av graven til Askras mytiske grunnlegger Minyas. Hesiods verker overlevde i [[papyrus|papyri]] i [[Alexandria]], noen helt tilbake fra 1. århundre f.Kr. Første trykte utgave av ''Arbeid og dager'' ble muligvis utført i [[Milano]] i 1493. I 1495 ble Hesiods samlede verker utgitt i [[Venezia]].&lt;ref&gt;[https://www.newworldencyclopedia.org/entry/Hesiod «Hesiod», ''New world encyclopedia]&lt;/ref&gt; == Referanser == &lt;references/&gt; ==Nordiske oversettelser av Hesiod== * Hesiod: ''Theogonien; Arbeid og Dager; Skjoldet,'' gjendiktet av Aslak Rostad. [[Gyldendal Norsk Forlag]] 2014. ISBN 978-82-05-44660-1 * Hesiodos: ''Theogonin; och Verk och dagar''; tolkade av Ingvar Björkeson; inledning och kommentar av Sture Linnér. [Parallell gresk og svensk tekst]. Stockholm 2003: [[Natur och Kultur]]. ISBN 91-27-09678-5 * Hesiod: ''Theogonien; Værker og dage; Skjoldet''; ved Lene Andersen. Klassikerforeningens kildehæfter 1999. ISBN 87-89504-31-3 ==Eksterne lenker== {{Commons category|Hesiod}} * [https://www.gutenberg.org/ebooks/author/191 Works by Hesiod], ''Project Gutenberg'' (engelsk) * [https://archive.org/search.php?query=%28%28subject%3A%22Hesiod%22%20OR%20creator%3A%22Hesiod%22%20OR%20description%3A%22Hesiod%22%20OR%20title%3A%22Hesiod%22%29%29%20AND%20%28-mediatype:software%29 Works by or about Hesiod], ''Internet Archive'' (engelsk) * [https://librivox.org/author/11552 Works by Hesiod], ''LibriVox'' (engelsk lydbok) {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Greske poeter fra oldtiden]] [[Kategori:Personer fra Viotia]] [[Kategori:Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kronologi_for_oldtidens_n%C3%A6re_Orient&diff=24788141</id> <title>Kronologi for oldtidens nære Orient</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kronologi_for_oldtidens_n%C3%A6re_Orient&diff=24788141"/> <updated>2024-11-09T20:43:44Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: utvidet med referanser <hr /> <div>{{Mesopotamia}} '''Kronologi for oldtidens nære Orient''' er den tidsramme som anvendes for å bestemme hvilke tidspunkt hendelsene i [[Orienten]] i [[oldtiden]] kan dateres til og når de forskjellige kulturene og rikene eksisterte. Siden en nøyaktig tidsregnes i mange tilfelle mangler, finnes det flere metoder å rekonstruere [[kronologi]]en på, blant annet ved hjelp av historiske dokumenter og astronomi. Historiske inskripsjoner og tekster registrerer vanligvis hendelser i form av en rekke embetsmenn eller herskere: «i året X til kong Y». Sammenligning av mange poster setter sammen en relativ kronologi som gjelder datoer i byer over et stort område. Problemstillingen i henhold til David Henige: «Mens de kronologiske problemene i studiet av oldtidens nære østen er varierte og vanskelige som alltid, gir arbeidet med å løse (og oppdage) disse problemene et utmerket laboratorium for å studere lignende problemer andre steder. Samtidig med arbeidet som gjøres med kronologiske (og slektsmessige) forhold på andre områder kan belyse mønstre og parametere. Fem av disse er (...): synkroniseringer; far/sønn arv; generasjons-/regionale gjennomsnitt; samtidighet maskert som sekvensialitet; og teleskopering.»&lt;ref&gt; Henige, David (februar 1986): [https://www.jstor.org/stable/1357064 «Comparative Chronology and the Ancient near East: A Case for Symbiosis»], ''Bulletin of the American Schools of Oriental Research'' '''261'', s. 57-68.&lt;/ref&gt; Den [[Assyria|assyriske]] og [[Babylonia|babylonske]] kronologien er basert på nedtegnede kongelister med regjeringsår, astronomiske observasjoner, såkalte ''limmu''-lister med [[eponym]]er for kongelige embedsmenn, og viktige historiske forbindelser mellom [[Assyria]] og [[Babylonia]] og andre land. [[Amarnabrevene]] utgjør en viktig kilde, siden de forbinder assyrisk, babylonsk og egyptisk kronologi. Brevene er den eldste kilden vi har til kronologiske synkronismer mellom Egypt og kongene i disse rikene. Brevene omfatter bare noen årtiender, men omfatter brevskrivning mellom [[Amenhotep III]] og hans sønn [[Akhnaton]] og konger i Assyria, Babylonia, [[hettittene|Hettittriket]] og [[Mitanni]], samt deres [[Syria|syriske]] vasallkonger. Kronologien som man finner hos [[Klaudios Ptolemaios]] har også blitt regnet for meget viktig når det gjelder å datere regjeringstiden til kongene. == Varianter mellom kronologier i bronsealder == På grunn av sparsomheten av kilder gjennom hele [[bronsealderen]]s «mørke tidsalder», eksempelvis [[de mørke århundrer i Hellas[[, er historien til middelbronsealderen i [[det nære østen]] ned til slutten av det første babylonske dynastiet basert på en flytende eller relativ kronologi. Det har vært forsøk på å forankre kronologien ved å bruke registreringer av [[formørkelse]]r og andre metoder som [[dendrokronologi]] og [[karbondatering]], men ingen av disse datoene har bred støtte. For øyeblikket er de fremste akademiske retningene på den absolutte dateringen av denne perioden atskilt med 56 eller 64 år. Dette er fordi nøkkelkilden for denne analysen er observasjonene av varsler i ''[[Ammi-saduqas Venus-tavler|Venus-tavler]]'' til kong Ammi-Saduqa (første dynasti i Babylon), og disse er multipler av den åtteårige syklusen av synligheten av planeten [[Venus]] fra Jorden. Forskningsarbeid av matematikeren [[Vahe Gurzadyan]] har antydet at den grunnleggende åtteårssyklusen til Venus er en bedre metrikk.&lt;ref name=&quot;Gurzadyan&quot;&gt; Gurzadyan, Vahe G. (2000): [https://arxiv.org/pdf/physics/0311035 &quot;On the Astronomical Records and Babylonian Chronology], ''Akkadica'', '''119–120''', s. 175–184.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Warburton, David A. (2011): &quot;The fall of Babylon in 1499: another update&quot;. ''Akkadica''. '''132 (1), s. 1–22.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Warburton, David A. (2013): &quot;A Rejoinder in favour of an Ultra-Low Chronology, ''Akkadica'' '''134'''(1), s. 17–28.&lt;/ref&gt; Noen forskere aksepterer ikke gyldigheten til Venus-tavlen til Ammi-Saduqa. De alternative store kronologiene er definert av datoen for det åttende året av regjeringen til Ammi-Saduqa. Imidlertid er det fremdeles mange årstall som er usikre, ikke minst i de tidligste tidene når det gjelder babylonsk og assyrisk kronologi. Historikere opererer med tre forskjellige kronologier når det gjelder de tidlige tidene i Assyria og Babylon, såkalt ''høy kronologi'', ''middelkronologi'' og ''lav kronologi''. De vanligste løsningene på Venus-tavler-(ødeleggelsen av Babylon) * Lang kronologi (ødeleggelsen av Babylon 1651 f.Kr.)&lt;ref&gt;Huber, Peter J. (1999): &quot;Reviewed Work(s): Dating the Fall of Babylon. A reappraisal of second-millennium chronology by H. Gasche, J. A. Armstrong, S. W. Cole and V. G. Gurzadyan&quot;, ''Archiv Für Orientforschung'', '''46/47''', s. 287–290. &lt;/ref&gt; * Mellomkronologi (ødeleggelsen av Babylon 1595 f.Kr.)&lt;ref&gt;Brinkman, J.A. (1977): «Mesopotamian Chronology of the Historical Period», Oppenheim, A.L., red.: ''Ancient Mesopotamia''. Chicago: University Press of Chicago, s. 335–348.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Höflmayer, Felix; Manning, Sturt W. (2022): «A synchronized early Middle Bronze Age chronology for Egypt, the Levant, and Mesopotamia», ''Journal of Near Eastern Studies'' '''81'''(1), s. 1–24.&lt;/ref&gt; * Middel lav kronologi (ødeleggelsen av Babylon 1587 f.Kr.)&lt;ref&gt;Manning, Sturt W.; Griggs, Carol B.; Lorentzen, Brita; Barjamovic, Gojko; Ramsey, Christopher Bronk; Kromer, Bernd; Wild, Eva Maria (13. juli 2016): [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4943651 «Integrated Tree-Ring-Radiocarbon High-Resolution Timeframe to Resolve Earlier Second Millennium BCE Mesopotamian Chronology»], ''PLOS ONE''. '''11''' (7): e0157144. Bibcode:[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2016PLoSO..1157144M 2016PLoSO..1157144M]. doi:[https://doi.org/10.1371%2Fjournal.pone.0157144 10.1371/journal.pone.0157144]. PMC [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4943651 4943651]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27409585 27409585].&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Manning, Sturt; Barjamovic, Gojko; Lorentzen, Brita (1. mars 2017): [https://journals.uair.arizona.edu/index.php/jaei/article/view/19979/19587 «The Course of 14C Dating Does Not Run Smooth: Tree-Rings, Radiocarbon, and Potential Impacts of a Calibration Curve Wiggle on Dating Mesopotamian Chronology»], ''Journal of Ancient Egyptian Interconnections''. '''13''', s. 70–81. ISSN [https://search.worldcat.org/issn/1944-2815 1944-2815].&lt;/ref&gt; * Kort kronologi (ødeleggelsen av Babylon 1531 f.Kr.)&lt;ref&gt; Podany, Amanda H. (april 2014): «Hana and the Low Chronology», ''Journal of Near Eastern Studies'', '''73''' (1), s. 49–71.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Manning, Sturt W.; Kromer, Bernd; Kuniholm, Peter Ian; Newton, Maryanne W. (21. desember 2001): [https://doi.org/10.1126%2Fscience.1066112 «Anatolian Tree Rings and a New Chronology for the East Mediterranean Bronze-Iron Ages»], ''Science''. '''294''' (5551): 2532–2535. Bibcode:[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2001Sci...294.2532M 2001Sci...294.2532M]. doi:[https://doi.org/10.1126%2Fscience.1066112 10.1126/science.1066112]. ISSN [https://search.worldcat.org/issn/0036-8075 0036-8075]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11743159 11743159]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:33497945 33497945].&lt;/ref&gt; * Ultrakort kronologi (ødeleggelsen av Babylon 1499 f.Kr.)[8 Følgende tabell gir en oversikt over de forskjellige forslagene, og viser noen nøkkeldatoer og deres avvik i forhold til middelkronologien, og utelater superkort kronologi (ødeleggelsen av Babylon i 1466 f.Kr.): {|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;text-align:center;&quot; |-bgcolor=&quot;#CCCCCC&quot; ! Kronologi !! Ammi-Saduqa år 8 !! Styret til Hammurabi !! Ødeleggelsen av Babylon !! ± |- | Ultralav || 1542 f.Kr. || 1696–1654 f.Kr. || 1499 f.Kr. || −96 [[år]] |- | Kort eller lav || 1574 f.Kr. || 1728–1686 f.Kr. || 1531 f.Kr. || −64 år |- | Middel lav || 1630 f.Kr. || 1784–1742 f.Kr. || 1587 f.Kr. || −8 år |- | Middel || 1638 f.Kr. || 1792–1750 f.Kr. || 1595 f.Kr. || +0 år |- | Lang eller høy|| 1694 f.Kr. || 1848–1806 f.Kr. || 1651 f.Kr. || +56 år |- |} == Referanser == &lt;references /&gt; == Eksterne lenker == * [https://piccionep.people.charleston.edu/graphics/mesoegypt_clr.pdf Relative Chronology Of The Ancient Near East, 8000 - 323 B.C] (PDF), relativ kronologi vist visuelt {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kronologi]] [[Kategori:Oldtidens Midtøsten]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karisk&diff=24787931</id> <title>Karisk</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karisk&diff=24787931"/> <updated>2024-11-09T18:13:18Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: utvidet med referanser og bilder <hr /> <div>{{Infoboks språkgruppe | kart = Carian kulaldis.png &lt;!-- Ettersom malen mangler fel for bilde!!! --&gt; | kartbeskrivelse = Inskripsjon i karisk av navnet 𐊨𐊣𐊠𐊦𐊹𐊸, ''qlaλiś''&lt;ref&gt; [http://www.palaeolexicon.com/ShowWord.aspx?Id=17767 «The Carian word qlaλiś»], ''Palaeolexicon''&lt;/ref&gt; | region = [[Anatolia]] | antall = utdødd (1. århundre e.Kr.) | slektskap = [[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]] | slekt2 = [[Anatoliske språk|Anatolisk]] | inndeling = [[Hettittisk]] | inndeling2 = [[Luvisk]]-[[lykisk]] | inndeling3 = [[Luvisk]]-[[palaisk]] | inndeling4 = [[Luvisk]] | inndeling5 = Karisk-milyansk | inndeling6 = '''Karisk''' }} '''Karisk''' er et utdødd språk i den luviske undergruppen av den [[anatoliske språk|anatoliske]] grenen av den [[indoeuropeisk]]e språkfamilien, og ble snakket av befolkningen i [[Karia]] sørvest i [[Anatolia]]. De kjente tekstene er få, og det mest kommer fra [[oldtidens Egypt]] hvor rundt 170 kariske inskripsjoner fra er kjent, mens bare rundt 30 er kjent fra selve Karia.&lt;ref&gt;{{cite book | last1=Lajara | first1=I.J.A. | last2=Chatty | first2=D. | title=The Carian Language | publisher=Brill | series=Handbook of Oriental Studies | issue=v. 86 | year=2007 | isbn=978-90-04-15281-6 | url=https://books.google.com/books?id=alQqw2IxJO0C | page=17|quote= Sitat: «The most direct and important sources of Carian language are obviously the inscriptions in Carian alphabet, although strangely the bulk of this epigraphic corpus does not come from Caria itself, but from various other locations in Egypt... About 170 inscriptions have been found in Egypt to date. All these texts are relatively short, given their typology (onomastic formulae in funerary texts Carians were somewhat laconic when writing epitaphs and brief graffiti). The epigraphic material found in Caria itself is far less abundant (approximately 30 inscriptions), but it includes several texts that are more extensive than those discovered in Egypt, particularly the following three: a decree from Kaunos whose precise terms are still unknown (C.Ka 2), the proxeny decree for two Athenian citizens written in Carian and Greek, also from Kaunos (C.Ka 5), and a decree enacted by the Carian satraps Idrieus and Ada, possibly concerning a syngeneia of the temple of the god Sinuri, near Mylasa (C.Si 2). To these three inscriptions now must be added the new inscriptions of Mylasa (C.My 1) and Hyllarima (C.Hy 1), the latter in fact a fragment that completes the inscription already known.»}}&lt;/ref&gt; Karia er en region i det vestlige Anatolia mellom de antikke regionene Lykia og Lydia, et navn som muligens først ble nevnt i [[Hettittisk|hettittiske]] kilder. Karisk er nært beslektet med [[lykisk]] og milyansk («lykisk B»), og begge er nært beslektet med, men ikke direkte etterkommere av, [[luvisk]]. Hvorvidt korrespondansen mellom luvisk, karisk og lykisk skyldes direkte avstamning (det vil si en språkfamilie som representert ved en tremodell), eller skyldes effekten av en [[språkbunt]], er omstridt.&lt;ref&gt;Melchert, H.C. (2008): «Lycian», Woodard, R.D., red.: ''The Ancient Languages of Asia Minor'', Cambridge; s. 46.&lt;/ref&gt; Bemerkelsesverdig er den [[karisk skrift|kariske skriften]], som besto av skriftstegn hvorav de fleste var basert på bokstaver i [[det greske alfabetet]], men hvor de fleste hadde en helt annen lydverdi enn på gresk.&lt;ref&gt; Luraghi, Nino (2021): [https://academic.oup.com/book/39869/chapter-abstract/340049102?redirectedFrom=fulltext «Sounds, Signs, and Boundaries: Perspectives on Early Greek Alphabetic Writing»], Parker, Robert; Steele, Philippa M., red.: ''The Early Greek Alphabets: Origin, Diffusion'', Oxford University Press&lt;/ref&gt; == Referanser == &lt;references /&gt; == Eksterne lenker == * {{cite web|publisher=SIL International|url=https://keyman.com/keyboards/carian|title=Carian keyboard|accessdate=2023-03-09}} * {{cite web | title=Digital etymological-philological Dictionary of the Ancient Anatolian Corpus Languages (eDiAna) | url=http://www.ediana.gwi.uni-muenchen.de | publisher=[[Ludwig-Maximilians-Universität München]]}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Anatoliske språk]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kh%C3%ADos&diff=24787895</id> <title>Khíos</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kh%C3%ADos&diff=24787895"/> <updated>2024-11-09T17:35:23Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: /* Vennskapsbyer */ <hr /> <div>{{andrebetydninger|Khios}} {{Infoboks øy |navn = Khíos |bilde = Nea Moni (general view).jpg |bildetekst = Middelalderklosteret [[Nea Moni]] |lokaltnavn = Χίος |lokalnavnelenke = |øygruppe = [[Nordlige egeiske øyer]] |areal = 842.5 |høyestepunkt = – |høyde = 1297 moh. |land = Hellas |landregiontittel = |landregion = |landstørsteby = [[Khíos (by)|Khíos by]] |landstørstebybefolkning = |befolkning = 50361 |befolkningsår = 2021 |befolkningsgrupper = |posisjonskart = Hellas |breddegrad = 38.24 |lengdegrad = 26.1 |koordinatregion = |zoom = 7 }} '''Khíos''' ([[gresk]]: Χίος, alternative staving ''Híos'') er den femte største av de [[Hellas|greske]] øyene i [[Egeerhavet]], og ligger omtrent syv km fra kysten av Lilleasia. Øya er skilt fra Tyrkia av Khíosstredet. Det bor 50 361 mennesker per 2021&lt;ref&gt;[https://www.statistics.gr/documents/20181/17286366/MON_PLI_DHM_OIKISN_2021.xlsx Αποτελέσματα Απογραφής Πληθυσμού - Κατοικιών 2021, Μόνιμος Πληθυσμός κατά οικισμό] [Resultater av folketellingen 2021 – boligtelling, fast befolkning etter bosetning] (på gresk). ''Hellenic Statistical Authority''. 29. mars 2024.&lt;/ref&gt;&lt;/ref&gt; på den 910&amp;nbsp;km² store øya. Øya er kjent for sin sjøhandel, sin unike [[harpiks]] fra [[Mastikstre|mastikstrær]], sine middelalderlandsbyer, sitt landskap og gode klima. De største eksportvarene er [[oliven]], [[Ekte fiken|fiken]], [[vin]] og [[mastiks]]. Klosteret [[Nea Moni]] fra [[1000-tallet]] på øya står på [[Verdensarven|Verdensarvlisten]] til [[UNESCO]]. Administrativt utgjør øya et adskilt samfunn innenfor Khíos' periferenhet, som er en del av de [[nordlige egeiske øyer]], Det største byen på øya og setet til kommuneadministrasjonen er byen av samme navn, [[Khíos (by)|Khíos]]. Lokalbefolkningen refererer til byen som «Khora» («Χώρα» som bokstavelig betyr land eller fylke, men vanligvis refererer til hovedstaden eller en bosetning på det høyeste punktet på en gresk øy.) == Etymologi == I antikken var Khíos kjent som ''Ophioussa'' (Οφιούσσα, «slangeøya») og ''Pityoussa'' (Πιτυούσσα, «furuøya»). I løpet av [[middelalderen]] ble øya styrt av et antall ikke-greske makter, og var kjent som ''Scio'' ([[Genova]]-dialket), ''Chio'' ([[italiensk]]), og ''Sakız'' (صاقيز, [[Det osmanske rike|osmansk tyrkisk]]). Hovedstaden har også vært kalt for «Kastro» eller «Kastron» (Καστρον; i betydningen [[festning]], jf. engelske «castle»). == Geografi == [[Fil:Nature A09.jpg|mini|Landskap på nordkysten]] Khíos har form som en halvmåne eller nyre, rundt 50&amp;nbsp;km lang fra nord til sør, 29&amp;nbsp;km på det bredeste, og dekker et areal på 842&amp;nbsp;km². Terrenget er hovedsakelig berglendt og skrint og goldt, med en fjellrekke som går gjennom øyas ryggrad. Den høyeste av disse, Pelineon (1297 meter) og Epos (1188 meter) ligger i nord på øya. Midten av øya er delt mellom øst og vest av en rekke med mindre topper, kjent som Provatas. == Byer på øya == Hovedbyen og største by heter [[Khíos (by)|Khíos]] eller Chora, og hadde i 2001 23 779 innbyggere.&lt;ref&gt;[http://dlib.statistics.gr/Book/GRESYE_02_0101_00095.pdf ''De Facto Population of Greece Population and Housing Census of March 18th, 2001''] {{Wayback|url=http://dlib.statistics.gr/Book/GRESYE_02_0101_00095.pdf |date=20130131200245 }} (PDF). National Statistical Service of Greece. 2003.&lt;/ref&gt; Øya er delt inn i følgende områder: Homeroupolis, Kardamila, Kampochora, Mastichochoria, Amanis, Ionia og Agiou Mina. De største og viktigste tettstedene utover Chora er: Kardamila, Vrontados, Volissos, Nenita og Pirgi. Psara og Inousses er øyer i nær tilknytning til Khíos. == Historie == [[Fil:Chios topographic map-nb.svg|thumb|Topografisk kart over Khíos og [[Psará]].]] === Forhistorisk tid === [[Arkeologi]]ske undersøkelser på Khíos har funnet bevis på at øya var bebodd siden minst [[neolittisk tid]] (bondesteinalderen). De fremste arkeologiske funnstedene fra denne perioden har vært bosteder i [[grotte]]r ved Hagio(n) Galas i nord, og en bosetning med et påfølgende gravsted i dagens Emporeio helt i sørenden av øya. Dessverre er det mangel på ytterligere informasjon om denne perioden, og teorier om størrelsen og varigheten av disse tidlige bosetningene har ikke blitt tilfredsstillende etablert. Den britiske skole i Athen har gjort utgravninger i [[Emporeio]] i tidsrommet [[1952]]–[[1955]], og det meste av den eksisterende kunnskapen kommer fra disse undersøkelsene.&lt;ref&gt;Boardman, John (1967): ''Excavations in Chios, 1952–1955'': Greek Emporio, London : British School of Archaeology at Athens; Thames and Hudson. Se også Hood, Sinclair (1981): ''Excavations in Chios, 1938–1955: prehistoric Emporio and Ayio Gala'', London : British School of Archaeology at Athens: Thames and Hudson. ISBN 0-500-96017-8&lt;/ref&gt; Den greske arkeologiske tjeneste (G.A.S.) har gjort periodiske utgravninger på Khíos siden [[1970]], men mye av deres undersøkelser er ennå ikke publisert. Den merkbart ensartete størrelsen på husene i Emporeio er hva som hovedsakelig har drevet forskernes teori om at det ikke vært noen større sosiale skiller i løpet av neolittisk tid på øya, og at alle beboerne hadde fordeler av [[jordbruk]] med kvegdrift.&lt;ref&gt;Merouses, Nikos (2002): ''Chios. Physiko periballon &amp; katoikese apo te neolithike epoche mechri to telos tes archaiothtas''. («Khios. Naturlig miljø og beboelse fra neolittisk tid til slutten av antikken») Papyros, s. 80.&lt;/ref&gt; Det er også fremmet av forskerne at øya ikke var bebodd under mellom-[[bronsealder]]en (2300–1600 f.Kr.), skjønt forskerne har nylig foreslått at mangelen på bevis fra denne perioden kan skyldes mangelen på utgravninger på Khíos og i det nordlige [[Egeerhavet]].&lt;ref&gt;Merouses (2002), kapittel 4&lt;/ref&gt; På i alle fall 1000-tallet f.Kr. var øya styrt som et konge- eller høvdingdømme, og påfølgende overgang til et aristokratisk styre (eller muligens [[tyrann]]isk styre) skjedde en gang i løpet av de neste fire århundrene. Ytterligere utgravninger kan avsløre mer informasjon om denne perioden.&lt;ref&gt;Merouses (2002), kapittel 5, seksjon 1&lt;/ref&gt; Tilstedeværelse fra [[Evvia|Euboia]] og [[Kypros]] på 800-tallet f.Kr. på øya er bevitnet av [[keramikk]]. En [[Fønikere|fønikisk]] tilstedeværelse er fastslått ved [[Erythrae]], den tradisjonelle konkurrenten til Khíos på fastlandet i [[Anatolia]].&lt;ref&gt;Lemos, I.S. (2002): ''The Protogeometric Aegean'', s. 240, og euboisk keramikk på det arkeologiske museum, notert av Fox, Robin Lane (2008): ''Travelling Heroes in the Epic Age of Homer'', s. 60 note 59.&lt;/ref&gt; === Arkaisk og klassisk tid === [[Fil:Tetradrachm Chios 420-350BC obverse CdM Paris.jpg|thumb|En tetradrakme av sølv fra 420-350 f.Kr.]] Geografen [[Pherekydes av Leros]] skrev at øya var besatt av [[lelegere]],&lt;ref&gt;Strabon 14.1.3&lt;/ref&gt; innfødte grekere som ble rapportert å være underlagt [[Minoisk kultur|minoerne]] på Kreta.&lt;ref&gt;Herodot 1.171&lt;/ref&gt; De ble til sist fordrevet av [[jonere]] som invaderte øya. Khíos var i [[antikken]] en [[Jonia|jonisk]] koloni. Under de store greske koloniseringer i middelhavsområdet opprettet også Khíos selv en koloni – [[Maronea]] – ved Egeerhavets nordkyst. Khíos var en av de opprinnelige tolv medlemsstatene i [[Det joniske forbund]] som ble opprettet på slutten av 800-tallet f.Kr. Et resultat av at Khíos mot slutten av 600-tallet f.Kr.&lt;ref&gt;Agelarakis A. (1986): «Analyses of Cremated Human Skeletal Remains Dating to the Seventh Century BC, Chios, Greece» i: ''Horos: Ena Archaeognostiko Periodiko'' '''4''', s. 145–153.&lt;/ref&gt; var en av de første greske statene som begynte å framstille [[mynt]]er, og etablerte en [[sfinks]] som sitt særlige symbol. Øya opprettholdt denne tradisjonen for bortimot 900 år. På 500-tallet f.Kr. utviklet styresettet på Khíos [[demokrati]]ske elementer med stemmebasert råd og folkets øvrighetspersoner som ble kalt for ''damarchoi''.&lt;ref name=&quot;Grant, Michael 1989 p.149&quot;&gt;Grant, Michael (1989): ''The Classical Greeks''. Guild Publishing London. s.149&lt;/ref&gt; I [[546 f.Kr.]] ble Khíos underlagt [[Persia]].&lt;ref name=&quot;Grant, Michael 1989 p.149&quot;/&gt; Khíos ble med i [[det joniske opprøret]] i kamp mot den persiske undertrykkelsen i 499 f.Kr. Khíos' makt til havs i denne perioden ble demonstrert at øya hadde den største flåten av alle jonere i [[slaget ved Lade]] i 494 f.Kr. med rundt hundre skip. Ved Lade utenfor [[Milet]]os fortsatte khionske flåten utholdende å bekjempe den persiske flåten selv etter at [[Samos]] og andre hadde rømt fra slaget. Til sist ble også khionerne nødt til trekke seg tilbake og ble igjen underlagt perserne.&lt;ref&gt;Herodot: ''The Histories'' IV.15&lt;/ref&gt; Persias nederlag i [[slaget ved Mykale]] i 479 f.Kr. betydde frigjøringen av Khíos fra persisk styre. Da [[Athen]] dannet [[det athenske sjøforbundet]] ble Khíos med som en av få medlemmer som ikke betalte tributt, men isteden srøget for krigsskip til alliansen.&lt;ref&gt;Thukydides: Peloponnesian War 3.10.&lt;/ref&gt; Mellom 400- og 300-tallet f.Kr. hadde øya vokst til en beregnet befolkning på over 120 000 mennesker, hvilket er to til tre ganger så mange som befolkningen i 2005, og basert på en stor [[nekropolis]] i hovedstaden på Khíos, er det antatt at de fleste bodde i dette området.&lt;ref&gt;Merouses (2002), kapittel 5, seksjon 3&lt;/ref&gt; I 412 f.Kr. under [[Peloponneskrigen]] gjorde Khíos opprør mot Athen, og athenerne beleiret Khíos. Avløsning kom først året etter da Sparta var i stand til å løfte beleiringen. På 300-tallet f.Kr. ble Khíos medlem av det andre athenske rike (et maritimt sjøforbund), men gjorde opprør mot Athen under den sosiale krigen (357-355 f.Kr.) og øya ble uavhengig igjen fram til [[kongeriket Makedonia]]s framvekst. === Hellenistisk periode === [[Fil:Mina Chios.PNG|thumb|Reproduksjon av Khíos' symbol, [[sfinks]]en. Under en amfora av khiotisk vin.]] I tiårene umiddelbart forut Makedonias overherredømme av de greske bystatene, var det en [[retorikk]]skole på Khíos som var blitt opprettet av [[Isokrates]].&lt;ref&gt;[[Cicero]]: ''De Oratore'', 2, 13.22&lt;/ref&gt; Det var dessuten en fraksjon alliert med Sparta. Etter [[slaget ved Leuktra]] i 371 f.Kr. ble tilhengerne av Sparta forvist fra øya. Blant disse var retorikeren [[Theopompos]] og hans far Damasistratos som hadde utdannelse fra Isokrates' skole og dro videre for å studere med Isokrates i Athen før Theopompos ble historiker. Theopompos flyttet tilbake til Khíos med andre forviste i [[333 f.Kr.]] etter at [[Aleksander den store]] hadde invadert [[Anatolia]] og bestemt at alle forviste skulle kunne reise tilbake til sin hjemsteder. Samtidig skulle alle persiske tilhengere enten dømmes eller forvises.&lt;ref&gt;[http://www.livius.org/aj-al/alexander/alexander_t75.html «Alexander's Letter to the Chians»], ''Livius.org''&lt;/ref&gt; Etter Aleksanders død ble derimot Theopompos igjen forvist fra Khíos, og han søkte da tilflukt i [[Oldtidens Egypt|Egypt]].&lt;ref&gt;Anthon, Charles (1853): [http://www.ancientlibrary.com/greek-lit/index.html ''A Manual of Greek Literature''], s. 251&lt;/ref&gt; I løpet av denne perioden ble Khíos den fremste eksportør av gresk [[vin]] som var kjent for sin relativt høye kvalitet.&lt;ref&gt;Dalby, Andrew (2002): ''Empire of Pleasures: Luxury and Indulgence in the Roman World''. Routledge. ISBN 0-415-28073-7. s. 136&lt;/ref&gt; Khionsk [[amfora]]er med sine karakteristiske emblemer med en sfinks og bunter med vindruer har blitt funnet i bortimot hvert eneste land som antikkens grekere drev handel med, fra [[Gallia]], Øvre Egypt og østlige [[Russland]].&lt;ref&gt;Johnson, Hugh (1989): ''Vintage: The Story of Wine'', Simon and Schuster, s. 41.&lt;/ref&gt; === Romersk periode === I løpet av [[Tredje makedonerkrig|den tredje makedonske krig]] ble 34 skip, alliert med [[Romerriket]], som fraktet 1000 [[Galatia|galatiske]] soldater, foruten også et antall hester, sendt av [[Eumenes II av Pergamon]] til hans bror [[Attalos II Filadelfos]]. Etter å ha seilt ut fra Elaea dro de mot havnen i Phanæ for å gå fra borde og mot Makedonia. Imidlertid fanget [[Perseus av Makedonia]]s marinekommandant [[Antenor]] opp flåten mellom Erythrai (på vestkysten av Anatolia) og Khíos. I henhold til [[Titus Livius]],&lt;ref&gt;Titus Livius, 44.28&lt;/ref&gt; ble de angrepet fullstendig uforvarende av Antenor. Eumenes' offiserer trodde først at denne flåten var vennligsinnede romere, men spredt fra hverandre forsto de at de ble angrepet av deres makedonske fiende. Noen valgte å forlate skipet og svømme mot Erythrai, mens andre lot skipet gå på grunn mot Khíos og flyktet mot byen. Khionerne stengte sine porter, noe som økte ulykken. Makedonerne som gikk i land nærmere byen, skar av resten av flåtens mannskap utenfor byportene og vegen som ledet til byen. Av de tusen mennene skal 800 ha blitt drept og 200 bli tatt til fange. Etter den romerske erobringen av Khíos, ble øya en del av provinsen Asia. === Middelalderen === Etter at Romerriket ble delt i [[395]] e.Kr., var Khíos i seks århundrer en del av det [[gresk]]talende [[Østromerriket|bysantinske rike]]. Det opphørte da øya ble kortvarig holdt i årene [[1090]]-[[1097]] av Tzachas eller [[Çaka Bey]], en [[muslim]]sk tyrkisk [[emir]] fra regionen [[Smyrna]] i løpet av tyrkernes første ekspansjon langs kysten av [[Egeerhavet]].&lt;ref&gt;Brownworth, Lars (2009): ''Lost to the West: The Forgotten Byzantine Empire That Rescued Western Civilization'', Crown Publishers, ISBN 978-0-307-40795-5. s. 233, sitat: «...the Muslims captured Ephesus in 1090 and spread out to the Greek islands. Chios, Rhodes, and Lesbos fell in quick succession.»&lt;/ref&gt; Imidlertid ble øya frigjort da tyrkerne ble drevet tilbake fra kysten av Egeerhavet av [[det første korstoget]]. Khíos havnet da igjen inn under Det bysantinske rike. Denne relative stabiliteten kom til en slutt ved herjingen av [[Konstantinopel]] av [[det fjerde korstog]] i [[1204]] og løpet av uroen på [[1200-tallet]] ble herredømmet over øya stadig påvirket av maktkampene mellom de regionale maktene. Etter det fjerde korstog ble Det bysantinske rike delt opp av de latinske herskerne i Konstantinopel. Khíos ble formelt en del av besittelsene til [[republikken Venezia]], men nederlaget for [[det latinske riket]] førte til at øya igjen havnet på bysantinske hender i [[1225]]. === Genuesisk period (1261–1566) === [[Fil:Isola di Chio-dipinto XVI secolo.jpg|thumb|Genuesisk kart over Khíos fra 1500-tallet.]] De bysantinske herskerne hadde liten innflytelse og via [[Traktaten i Nymphaeum (1261)|Nymphaeum-traktaten]] av [[1261]] ble myndigheten over øya gitt til [[republikken Genova]].&lt;ref&gt;Miller, William (1911): [http://links.jstor.org/sici?sici=0075-4269%281911%2931%3C42%3ATZOPAC%3E2.0.CO%3B2-C&amp;size=LARGE&amp;origin=JSTOR-enlargePage «The Zaccaria of Phocaea and Chios. (1275–1329)»] i: ''The Journal of Hellenic Studies'', Vol. 31, 1911, s. 42–55; doi:[http://dx.doi.org/10.2307%2F624735 10.2307/624735].&lt;/ref&gt; På denne tiden ble øya hyppig angrepet av [[pirat]]er og ved 1302–1303 ble den også et angrepsmål for tyrkiske skip. For å forhindre tyrkisk ekspansjon, ble øya gjenerobret og holdt som en fornybar besittelse på vegne av den bysantinske keiser [[Andronikos II]] av genuesiske [[Genovese Benedetto I Zaccaria]] (1304), da admiral for kong [[Filip IV av Frankrike]]. Zaccaria innstilte seg selv som hersker av øya i det kortvarige herredømmet Khíos. Han ble etterfulgt av sin nevø [[Benedetto II Zaccaria]] og deretter av sin sønn [[Martino Zaccaria]]. De forsøkte å vende øya mot de latinske maktene og pavedømmet, og fra den bysantinske innflytelsen. De lokale var fortsatt lojale overfor bysantinerne, svarte til et brev fra keiseren, og til tross for å en stående hær på et tusen infanterister, et hundre kavalerister og to galeier, ble familien Zaccaria forvist fra Khíos i [[1329]] og lensdømmet ble oppløst.&lt;ref&gt;Arbel, Benjamin, Bernard Hamilton, &amp; Jacob, David (1989): ''Latins and Greeks in the Eastern Mediterranean After 1204''. Routledge , 1. oppl. ISBN 0-7146-3372-0.&lt;/ref&gt; Lokalstyret ble kortvarig. I [[1346]] ble et selskapet [[Maona di Chio e di Focea]] opprettet i [[Genova]] for å gjenerobre og utbytte Khíos og nabobyen [[Fokaia]] i [[Lilleasia]]. Selv om øybeboerne bestemt avviste et innledende tilbud om beskyttelse, ble øya invadert av en genuesisk flåte ledet av Simone Vignoso, og festningen ble beseiret. På nytt ble styret over øya overført fredelig da festningen overga seg den 12. september og fredsavtale signert som ikke fratok de lokale jordeierne noen privilegier så lenge som den nye autoriteten ble akseptert. Genueserne var mer interessert i profitt enn erobring, kontrollerte handelsposter og lagerhus, særskilt i handelen av [[mastiks]], [[alun]], [[salt]] og [[bek]]. Andre handelsvarer som [[korn]], [[olivenolje]] og tekstiler, og de fleste profesjoner ble drevet i fellesskap med de lokale. Etter et mislykket opprør i [[1347]] og til tross for å være i klart mindretall (mindre enn 10 prosent av befolkningen i 1395), opprettholdt latinerne en lett kontroll over den lokale befolkningen. De oppholdt seg hovedsakelig i byene og tillot full religiøs frihet. På denne måten forble Khíos på genuesisk kontroll i to århundrer. Ved [[1566]], da Genova tapte Khíos til det [[muslim]]ske [[Det osmanske rike|osmanske rike]], var det rundt 12 000 grekere og 2 500 genuesere (20 prosent av befolkningen) på øya.&lt;ref&gt;[http://www.chioshistory.gr/en/itx/itx22.html Chios History] {{Wayback|url=http://www.chioshistory.gr/en/itx/itx22.html |date=20111002113459 }}&lt;/ref&gt; Tidlig på [[1400-tallet]] hadde [[Lilleasia]] og de nærmeste øyene langs vestkysten blitt erobret av [[Det osmanske rike]], men genuesiske familier hadde greid å holde på kontrollen over Khíos ved å betale tributt til osmanske sultanen. Ved 1500-tallet hadde den genuesiske kontrollen blitt svekket, handelen med Genova hadde minsket og de lokale italienske herskerne hadde blitt assimilert med den lokale befolkningen. Det hovedsakelig uavhengige styret til genuesiske familier fortsatte fram til 1566 da sultanen besluttet at øya kunne bli benyttet som en base for angrep mot bysantinske Konstantinopel. Khíos ble invadert av osmanske tropper og underlagt Det osmanske rike. === Den osmanske perioden === [[Fil:Eug%C3%A8ne_Delacroix_-_Massacre_at_Chios.jpg|thumb|[[Eugène Delacroix]], «Massakren på Khíos»]] Under osmansk styre var lokalstyret og innsamling av skatt igjen i hendene på grekere, og den osmanske garnison var relativ liten og uanselig.&lt;ref&gt;St. Clair, William (1972): ''That Greece Might Still Be Free, The Philhellenes in the War of Independence'', Oxford University Press, London, ISBN 0-19-215194-0. s. 79.&lt;/ref&gt; Dokumentasjon viser en liten [[Jøder|jødisk]] befolkning som hadde etablert seg fra minst år 1049.&lt;ref name=&quot;sephardicstudies&quot;&gt;[http://www.sephardicstudies.org/chios.html «The Sephardic Community of Chios»]. ''Sephardicstudies.org''.&lt;/ref&gt; De opprinnelige gresk, [[Romaniotisk jødedom|romaniotiske]] jøder, antatt brakt over av romerne, ble senere slått sammen med [[sefardiske jøder]] som ble ønsket velkommen av osmanerne under den [[Iberia|iberiske]] forvisningen på 1400-tallet.&lt;ref name=&quot;sephardicstudies&quot; /&gt; Grunnlaget for rikdommen på Khíos var høstingen av [[mastikstre]]et som ga en flytende [[harpiks]] som ble benyttet til framstilling av blant annet [[lakk]]. Khíos var i stand til å komme med et betydelig bidrag til staten mens det på samme tid holdt et relativt lavt skattenivå. Det osmanske rike betraktet Khíos som en av de mest verdifulle provinser i riket.&lt;ref&gt;St. Clair (1972), s. 79&lt;/ref&gt; === Moderne tid === * ''Se hovedartikkel, [[Khíosmassakren]]'' Da [[den greske selvstendighetskrigen]] brøt ut var de lokale lederne på Khíos motstrebende og tilbakeholdende til å delta i opprøret. De fryktet å miste sin sikkerhet og materielle framgang. I mars 1822 kom det imidlertid flere hundre bevæpnede grekere fra naboøya Samos til Khíos. De proklamerte revolusjonen og angrep tyrkerne. I møte med dette besluttet øyboerne å bli med i kampen. Tyrkerne landsatte en stor militær styrke på øya få å slå ned opprøret. Det ble utført med nådeløs brutalitet som ikke skilte mellom hva som var målrettet, opprørere eller ikke. Alle grekere uansett alder, kjønn og samfunnsbakgrunn ble inkludert i opprøret. Den tyrkiske massakren involverte å forvise, drepe eller gjøre folk til [[slave]]r bestående av fem sjettedeler av den greske befolkningen som da utgjorde rundt 120 000 innbyggere.&lt;ref&gt;[http://greece.org:8080/opencms/opencms/HEC_Projects/Genocide/el/2_Events ''Hellenic Genocide Events''] {{Wayback|url=http://greece.org:8080/opencms/opencms/HEC_Projects/Genocide/el/2_Events |date=20080804040759 }}&lt;/ref&gt; [[Khíosmassakren]] fjernet hele landsbyer og berørte Mastichochoria, Μαστιχοχώρια, gresk for «mastik-landsbyene» sør på øya. De tyrkiske troppene drepte og ødela etter hvert som de for fram. De som var for gamle eller for unge for å løpe i dekning i fjellene ble drept i sine hjem. Lik lå i stabler i gatene. Hvor tyrkerne ikke fant kristne å drepe, ødela og brent de kristne bygninger, gårder, kirker og klostre. Unge kvinner ble imidlertid sendt til det greske fastlandet grunnet deres verdi som slaver. Rundt 2000 kvinner, barn og prester søkte tilflukt i det gamle bysantinske klosteret [[Nea Moni]], men dørene til klosteret ble slått inn og alle innenfor ble enten drept eller brent levende da bygningen ble satt i brann. Deres hodeskaller og beinrester er stilt ut i klosteret.&lt;ref&gt;Long, Christopher (1998/99): [http://www.christopherlong.co.uk/per/chiosmass2.html ''The Massacres of Chios'', Part II]&lt;/ref&gt; De fryktelige massakrene utløste en enorm bestyrtelse og fordømmelser i resten av Europa, slik som i et maleri som i dag henger i [[Louvre]]-museet i [[Paris]] av [[Eugène Delacroix]], «Massakren på Khíos», og i skriftene til blant annet [[Lord Byron]] og [[Victor Hugo]]. Den utløste en enorm bestyrtelse i Europa, noe som også gjenspeiles i tekster som ble skrevet av [[Lord Byron]], [[Victor Hugo]] og i [[Gioacchino Rossini]]s [[opera]] ''[[Le Si&amp;egrave;ge de Corinthe]]''. Massakren er også beskrevet i den romantrilogien til gresk-amerikanske [[Athena Dallas Damis]]; ''Islands in the Winds'', ''Windswept'' og ''Follow the Wind''. I 1881 ødela et jordskjelv, beregnet til 6,5 på skalaen [[momentmagnitude]], et stort antall av øyas bygninger og førte til tap av mange liv. Rapporter i samtiden snakket om mellom 5 500 og 10 000 omkomne.&lt;ref&gt;Altinok, Y.; Alpar B., Özer N. &amp; Gazioglu C. (2005): [http://hal.archives-ouvertes.fr/docs/00/29/92/70/PDF/nhess-5-717-2005.pdf «1881 and 1949 earthquakes at the Chios-Cesme Strait (Aegean Sea) and their relation to tsunamis»] (PDF). ''Natural Hazards and Earth System Sciences'' '''5''': 717–725. doi:[http://dx.doi.org/10.5194%2Fnhess-5-717-2005 10.5194/nhess-5-717-2005].&lt;/ref&gt; Khíos ble en del av resten av det uavhengige Hellas etter [[Første Balkankrig|den første Balkankrigen]] i 1912. Den greske marinen frigjorde Khíos i november [[1912]] etter en hard kamp, men kortvarig operasjon. Tyrkia anerkjente Hellas annektering av Khíos og andre øyer i Egeerhavet i [[Londontraktaten av 1913]]. [[Fil:Oinousses main settlement.JPG|thumb|Utsikt over [[Oinousses]].]] [[Fil:Koraes Public Library in Chios.jpg|thumb|left|Adamantios Korais offentlige bibliotek i byen Khíos.]] Øya var påvirket av befolkningsutvekslingen etter [[den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922]] med innkomne greske flyktninger som bosatte seg i Kastro (tidligere tyrkisk) og i nye bosetninger som raskt ble bygget sør i byen Khíos. Under [[den andre verdenskrig]] ble Khíos okkupert av [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] ([[1941]]–[[1944]]), noe som resulterte i forsakelser for innbyggerne. Den største andelen av den [[Jøder|jødiske]] befolkningen hadde utvandret tidligere på århundret, men som i alle tyskokkuperte området, ble det jødiske samfunnet forfulgt og fanget inn, og deretter transportert til [[konsentrasjonsleir]]er for utryddelse. I [[1943]] advarte det lokale greske styret på øya den jødiske befolkningen om at [[Gestapo]] hadde ordre om å arrestere dem alle og frakte dem til Tyskland. En del jødiske familier tok advarselen på alvor og ble smuglet ut av øya. De gjenværende ble arrestert av Gestapo og ingenting er kjent om deres skjebne, bortsett fra at de ble drept i tyske konsentrasjonsleirer. Produksjonen av mastik ble truet av den store skogbrannen på Khíos som herjet den sørlige delen av øya i august 2012.&lt;ref&gt;[http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-19323968 «Wildfire sweeps across Greek island of Chios»], ''BBC News'' 20. august 2012&lt;/ref&gt; I [[USA]] er det en aktiv interesseorganisasjon, ''Chian Federation'', for gresk-amerikanere som nedstammer eller har sin opprinnelse på Khíos == Demografi == I henhold til folketelling av 2001 har Khíos en fast bosetning på rundt 52 290 innbyggere (26 589 menn og 25 701 kvinner). Foruten den greske befolkningen er det også en minoritet av utlendinger som lever der, hovedsakelig arbeidere fra land i [[Øst-Europa]] som [[Albania]], [[Bulgaria]] og tidligere [[Sovjetunionen|sovjetiske]] republikker. Det er også et antall flyktninger og ulovlige innvandrere som forsøker å komme seg inn i Europa via Tyrkia.&lt;ref&gt;[http://www.operationgideon.org/og2islands/chios.html Chios, East Aecean] {{Wayback|url=http://www.operationgideon.org/og2islands/chios.html |date=20090106204049 }}&lt;/ref&gt; == Økonomi == [[Fil:MastichatoDrink.jpg|thumb|Flasker med drikke av [[mastiks]] fra Khíos.]] === Handel === Den lokale gresk eksporten av varer utgjør en reke lokalt framstilte produkter som [[mastiks]], [[oliven]], [[Ekte fiken|fiken]], [[vin]], [[Mandarin (frukt)|mandariner]] og [[kirsebær]]. == Landemerker og severdigheter == *[[Nea Moni]] er et kloster med enestående mosaikker fra [[Konstantin IX|Konstantin IX Monomakhos]]' styre og tilhører UNESCOs liste over [[verdensarven]].&lt;ref&gt;[http://whc.unesco.org/en/list/537 Monasteries of Daphni, Hosios Loukas and Nea Moni of Chios], Unesco&lt;/ref&gt; *[[Khíos' festning]], Κάστρο της Χίου *Khíos' bysantinske museum *[[Khíos' arkeologiske museum]] *Byen Vrontados er hjemsted for en unik [[påske]]feiring hvor konkurrerende grupper av de lokale samles i byens to (rivaliserende) kirker for fyre opp titusener av hjemlagde [[rakett]]er mot hverandres kirkeklokker mens påskegudstjenesten foregår. Denne årlige hendelsen har blitt kjent som ''rouketopolemos'', Рουκετοπόλεμος, bokstavelig «rakettkrigen».&lt;ref&gt;[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/3619425.stm «Easter rocket war hits Greek isle»], ''BBC'' 12. april 2004&lt;/ref&gt; == Vennskapsbyer == Khíos har følgende [[vennskapsby]]er: * {{flagg|Belgia}} [[Dinant]] * {{flagg|Italia}} [[Genova]] (siden 1985)&lt;ref&gt;[http://www.comuni-italiani.it/010/025/index.html Comune di Genova], Kommuneadministrasjonen Genova, nettsted&lt;/ref&gt; * {{flagg|Slovakia}} [[Brezno]] * {{flagg|Tyrkia}} [[Çeşme]]&lt;ref&gt;{{cite web |title=Kardeş Şehirlerimiz|url=https://www.cesme.bel.tr/sayfa/kardes-sehirlerimiz|website=cesme.bel.tr|publisher=Çeşme|language=tr|access-date=22 January 2020}}&lt;/ref&gt; * {{flagg|Hellas}} [[Ermoupoli]] * {{flagg|Kina}} [[Guiyang]] * {{flagg|Italia}} [[Ortona]] * {{flagg|Hellas}} [[Polykastro]] == Referanser == &lt;references/&gt; == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * {{Wikivoyage|Chios}} * [https://web.archive.org/web/20060813173535/http://www.culture.gr/2/21/maps/aigaio/chios/chios.html Prefecture of Chios] en oversikt over kulturminner * [http://www.chios-info.com Chios] {{Wayback|url=http://www.chios-info.com/ |date=20170926025521 }} Privat nettsted med mye informasjon * [http://www.fragrant-chios.com/no/ Øya Khíos, Hellas]: Generell informasjon samt historie, landsbyer og berømte personer * [http://www.chioslife.gr/en Khíos, Hellas]: Mye bra informasjon om Khíos på engelsk og tysk {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Khíos| ]] [[Kategori:Øyer i Hellas]] [[Kategori:Nord-Egeerhavet]] [[Kategori:Det joniske forbund]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kh%C3%ADos&diff=24787885</id> <title>Khíos</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kh%C3%ADos&diff=24787885"/> <updated>2024-11-09T17:27:50Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: <hr /> <div>{{andrebetydninger|Khios}} {{Infoboks øy |navn = Khíos |bilde = Nea Moni (general view).jpg |bildetekst = Middelalderklosteret [[Nea Moni]] |lokaltnavn = Χίος |lokalnavnelenke = |øygruppe = [[Nordlige egeiske øyer]] |areal = 842.5 |høyestepunkt = – |høyde = 1297 moh. |land = Hellas |landregiontittel = |landregion = |landstørsteby = [[Khíos (by)|Khíos by]] |landstørstebybefolkning = |befolkning = 50361 |befolkningsår = 2021 |befolkningsgrupper = |posisjonskart = Hellas |breddegrad = 38.24 |lengdegrad = 26.1 |koordinatregion = |zoom = 7 }} '''Khíos''' ([[gresk]]: Χίος, alternative staving ''Híos'') er den femte største av de [[Hellas|greske]] øyene i [[Egeerhavet]], og ligger omtrent syv km fra kysten av Lilleasia. Øya er skilt fra Tyrkia av Khíosstredet. Det bor 50 361 mennesker per 2021&lt;ref&gt;[https://www.statistics.gr/documents/20181/17286366/MON_PLI_DHM_OIKISN_2021.xlsx Αποτελέσματα Απογραφής Πληθυσμού - Κατοικιών 2021, Μόνιμος Πληθυσμός κατά οικισμό] [Resultater av folketellingen 2021 – boligtelling, fast befolkning etter bosetning] (på gresk). ''Hellenic Statistical Authority''. 29. mars 2024.&lt;/ref&gt;&lt;/ref&gt; på den 910&amp;nbsp;km² store øya. Øya er kjent for sin sjøhandel, sin unike [[harpiks]] fra [[Mastikstre|mastikstrær]], sine middelalderlandsbyer, sitt landskap og gode klima. De største eksportvarene er [[oliven]], [[Ekte fiken|fiken]], [[vin]] og [[mastiks]]. Klosteret [[Nea Moni]] fra [[1000-tallet]] på øya står på [[Verdensarven|Verdensarvlisten]] til [[UNESCO]]. Administrativt utgjør øya et adskilt samfunn innenfor Khíos' periferenhet, som er en del av de [[nordlige egeiske øyer]], Det største byen på øya og setet til kommuneadministrasjonen er byen av samme navn, [[Khíos (by)|Khíos]]. Lokalbefolkningen refererer til byen som «Khora» («Χώρα» som bokstavelig betyr land eller fylke, men vanligvis refererer til hovedstaden eller en bosetning på det høyeste punktet på en gresk øy.) == Etymologi == I antikken var Khíos kjent som ''Ophioussa'' (Οφιούσσα, «slangeøya») og ''Pityoussa'' (Πιτυούσσα, «furuøya»). I løpet av [[middelalderen]] ble øya styrt av et antall ikke-greske makter, og var kjent som ''Scio'' ([[Genova]]-dialket), ''Chio'' ([[italiensk]]), og ''Sakız'' (صاقيز, [[Det osmanske rike|osmansk tyrkisk]]). Hovedstaden har også vært kalt for «Kastro» eller «Kastron» (Καστρον; i betydningen [[festning]], jf. engelske «castle»). == Geografi == [[Fil:Nature A09.jpg|mini|Landskap på nordkysten]] Khíos har form som en halvmåne eller nyre, rundt 50&amp;nbsp;km lang fra nord til sør, 29&amp;nbsp;km på det bredeste, og dekker et areal på 842&amp;nbsp;km². Terrenget er hovedsakelig berglendt og skrint og goldt, med en fjellrekke som går gjennom øyas ryggrad. Den høyeste av disse, Pelineon (1297 meter) og Epos (1188 meter) ligger i nord på øya. Midten av øya er delt mellom øst og vest av en rekke med mindre topper, kjent som Provatas. == Byer på øya == Hovedbyen og største by heter [[Khíos (by)|Khíos]] eller Chora, og hadde i 2001 23 779 innbyggere.&lt;ref&gt;[http://dlib.statistics.gr/Book/GRESYE_02_0101_00095.pdf ''De Facto Population of Greece Population and Housing Census of March 18th, 2001''] {{Wayback|url=http://dlib.statistics.gr/Book/GRESYE_02_0101_00095.pdf |date=20130131200245 }} (PDF). National Statistical Service of Greece. 2003.&lt;/ref&gt; Øya er delt inn i følgende områder: Homeroupolis, Kardamila, Kampochora, Mastichochoria, Amanis, Ionia og Agiou Mina. De største og viktigste tettstedene utover Chora er: Kardamila, Vrontados, Volissos, Nenita og Pirgi. Psara og Inousses er øyer i nær tilknytning til Khíos. == Historie == [[Fil:Chios topographic map-nb.svg|thumb|Topografisk kart over Khíos og [[Psará]].]] === Forhistorisk tid === [[Arkeologi]]ske undersøkelser på Khíos har funnet bevis på at øya var bebodd siden minst [[neolittisk tid]] (bondesteinalderen). De fremste arkeologiske funnstedene fra denne perioden har vært bosteder i [[grotte]]r ved Hagio(n) Galas i nord, og en bosetning med et påfølgende gravsted i dagens Emporeio helt i sørenden av øya. Dessverre er det mangel på ytterligere informasjon om denne perioden, og teorier om størrelsen og varigheten av disse tidlige bosetningene har ikke blitt tilfredsstillende etablert. Den britiske skole i Athen har gjort utgravninger i [[Emporeio]] i tidsrommet [[1952]]–[[1955]], og det meste av den eksisterende kunnskapen kommer fra disse undersøkelsene.&lt;ref&gt;Boardman, John (1967): ''Excavations in Chios, 1952–1955'': Greek Emporio, London : British School of Archaeology at Athens; Thames and Hudson. Se også Hood, Sinclair (1981): ''Excavations in Chios, 1938–1955: prehistoric Emporio and Ayio Gala'', London : British School of Archaeology at Athens: Thames and Hudson. ISBN 0-500-96017-8&lt;/ref&gt; Den greske arkeologiske tjeneste (G.A.S.) har gjort periodiske utgravninger på Khíos siden [[1970]], men mye av deres undersøkelser er ennå ikke publisert. Den merkbart ensartete størrelsen på husene i Emporeio er hva som hovedsakelig har drevet forskernes teori om at det ikke vært noen større sosiale skiller i løpet av neolittisk tid på øya, og at alle beboerne hadde fordeler av [[jordbruk]] med kvegdrift.&lt;ref&gt;Merouses, Nikos (2002): ''Chios. Physiko periballon &amp; katoikese apo te neolithike epoche mechri to telos tes archaiothtas''. («Khios. Naturlig miljø og beboelse fra neolittisk tid til slutten av antikken») Papyros, s. 80.&lt;/ref&gt; Det er også fremmet av forskerne at øya ikke var bebodd under mellom-[[bronsealder]]en (2300–1600 f.Kr.), skjønt forskerne har nylig foreslått at mangelen på bevis fra denne perioden kan skyldes mangelen på utgravninger på Khíos og i det nordlige [[Egeerhavet]].&lt;ref&gt;Merouses (2002), kapittel 4&lt;/ref&gt; På i alle fall 1000-tallet f.Kr. var øya styrt som et konge- eller høvdingdømme, og påfølgende overgang til et aristokratisk styre (eller muligens [[tyrann]]isk styre) skjedde en gang i løpet av de neste fire århundrene. Ytterligere utgravninger kan avsløre mer informasjon om denne perioden.&lt;ref&gt;Merouses (2002), kapittel 5, seksjon 1&lt;/ref&gt; Tilstedeværelse fra [[Evvia|Euboia]] og [[Kypros]] på 800-tallet f.Kr. på øya er bevitnet av [[keramikk]]. En [[Fønikere|fønikisk]] tilstedeværelse er fastslått ved [[Erythrae]], den tradisjonelle konkurrenten til Khíos på fastlandet i [[Anatolia]].&lt;ref&gt;Lemos, I.S. (2002): ''The Protogeometric Aegean'', s. 240, og euboisk keramikk på det arkeologiske museum, notert av Fox, Robin Lane (2008): ''Travelling Heroes in the Epic Age of Homer'', s. 60 note 59.&lt;/ref&gt; === Arkaisk og klassisk tid === [[Fil:Tetradrachm Chios 420-350BC obverse CdM Paris.jpg|thumb|En tetradrakme av sølv fra 420-350 f.Kr.]] Geografen [[Pherekydes av Leros]] skrev at øya var besatt av [[lelegere]],&lt;ref&gt;Strabon 14.1.3&lt;/ref&gt; innfødte grekere som ble rapportert å være underlagt [[Minoisk kultur|minoerne]] på Kreta.&lt;ref&gt;Herodot 1.171&lt;/ref&gt; De ble til sist fordrevet av [[jonere]] som invaderte øya. Khíos var i [[antikken]] en [[Jonia|jonisk]] koloni. Under de store greske koloniseringer i middelhavsområdet opprettet også Khíos selv en koloni – [[Maronea]] – ved Egeerhavets nordkyst. Khíos var en av de opprinnelige tolv medlemsstatene i [[Det joniske forbund]] som ble opprettet på slutten av 800-tallet f.Kr. Et resultat av at Khíos mot slutten av 600-tallet f.Kr.&lt;ref&gt;Agelarakis A. (1986): «Analyses of Cremated Human Skeletal Remains Dating to the Seventh Century BC, Chios, Greece» i: ''Horos: Ena Archaeognostiko Periodiko'' '''4''', s. 145–153.&lt;/ref&gt; var en av de første greske statene som begynte å framstille [[mynt]]er, og etablerte en [[sfinks]] som sitt særlige symbol. Øya opprettholdt denne tradisjonen for bortimot 900 år. På 500-tallet f.Kr. utviklet styresettet på Khíos [[demokrati]]ske elementer med stemmebasert råd og folkets øvrighetspersoner som ble kalt for ''damarchoi''.&lt;ref name=&quot;Grant, Michael 1989 p.149&quot;&gt;Grant, Michael (1989): ''The Classical Greeks''. Guild Publishing London. s.149&lt;/ref&gt; I [[546 f.Kr.]] ble Khíos underlagt [[Persia]].&lt;ref name=&quot;Grant, Michael 1989 p.149&quot;/&gt; Khíos ble med i [[det joniske opprøret]] i kamp mot den persiske undertrykkelsen i 499 f.Kr. Khíos' makt til havs i denne perioden ble demonstrert at øya hadde den største flåten av alle jonere i [[slaget ved Lade]] i 494 f.Kr. med rundt hundre skip. Ved Lade utenfor [[Milet]]os fortsatte khionske flåten utholdende å bekjempe den persiske flåten selv etter at [[Samos]] og andre hadde rømt fra slaget. Til sist ble også khionerne nødt til trekke seg tilbake og ble igjen underlagt perserne.&lt;ref&gt;Herodot: ''The Histories'' IV.15&lt;/ref&gt; Persias nederlag i [[slaget ved Mykale]] i 479 f.Kr. betydde frigjøringen av Khíos fra persisk styre. Da [[Athen]] dannet [[det athenske sjøforbundet]] ble Khíos med som en av få medlemmer som ikke betalte tributt, men isteden srøget for krigsskip til alliansen.&lt;ref&gt;Thukydides: Peloponnesian War 3.10.&lt;/ref&gt; Mellom 400- og 300-tallet f.Kr. hadde øya vokst til en beregnet befolkning på over 120 000 mennesker, hvilket er to til tre ganger så mange som befolkningen i 2005, og basert på en stor [[nekropolis]] i hovedstaden på Khíos, er det antatt at de fleste bodde i dette området.&lt;ref&gt;Merouses (2002), kapittel 5, seksjon 3&lt;/ref&gt; I 412 f.Kr. under [[Peloponneskrigen]] gjorde Khíos opprør mot Athen, og athenerne beleiret Khíos. Avløsning kom først året etter da Sparta var i stand til å løfte beleiringen. På 300-tallet f.Kr. ble Khíos medlem av det andre athenske rike (et maritimt sjøforbund), men gjorde opprør mot Athen under den sosiale krigen (357-355 f.Kr.) og øya ble uavhengig igjen fram til [[kongeriket Makedonia]]s framvekst. === Hellenistisk periode === [[Fil:Mina Chios.PNG|thumb|Reproduksjon av Khíos' symbol, [[sfinks]]en. Under en amfora av khiotisk vin.]] I tiårene umiddelbart forut Makedonias overherredømme av de greske bystatene, var det en [[retorikk]]skole på Khíos som var blitt opprettet av [[Isokrates]].&lt;ref&gt;[[Cicero]]: ''De Oratore'', 2, 13.22&lt;/ref&gt; Det var dessuten en fraksjon alliert med Sparta. Etter [[slaget ved Leuktra]] i 371 f.Kr. ble tilhengerne av Sparta forvist fra øya. Blant disse var retorikeren [[Theopompos]] og hans far Damasistratos som hadde utdannelse fra Isokrates' skole og dro videre for å studere med Isokrates i Athen før Theopompos ble historiker. Theopompos flyttet tilbake til Khíos med andre forviste i [[333 f.Kr.]] etter at [[Aleksander den store]] hadde invadert [[Anatolia]] og bestemt at alle forviste skulle kunne reise tilbake til sin hjemsteder. Samtidig skulle alle persiske tilhengere enten dømmes eller forvises.&lt;ref&gt;[http://www.livius.org/aj-al/alexander/alexander_t75.html «Alexander's Letter to the Chians»], ''Livius.org''&lt;/ref&gt; Etter Aleksanders død ble derimot Theopompos igjen forvist fra Khíos, og han søkte da tilflukt i [[Oldtidens Egypt|Egypt]].&lt;ref&gt;Anthon, Charles (1853): [http://www.ancientlibrary.com/greek-lit/index.html ''A Manual of Greek Literature''], s. 251&lt;/ref&gt; I løpet av denne perioden ble Khíos den fremste eksportør av gresk [[vin]] som var kjent for sin relativt høye kvalitet.&lt;ref&gt;Dalby, Andrew (2002): ''Empire of Pleasures: Luxury and Indulgence in the Roman World''. Routledge. ISBN 0-415-28073-7. s. 136&lt;/ref&gt; Khionsk [[amfora]]er med sine karakteristiske emblemer med en sfinks og bunter med vindruer har blitt funnet i bortimot hvert eneste land som antikkens grekere drev handel med, fra [[Gallia]], Øvre Egypt og østlige [[Russland]].&lt;ref&gt;Johnson, Hugh (1989): ''Vintage: The Story of Wine'', Simon and Schuster, s. 41.&lt;/ref&gt; === Romersk periode === I løpet av [[Tredje makedonerkrig|den tredje makedonske krig]] ble 34 skip, alliert med [[Romerriket]], som fraktet 1000 [[Galatia|galatiske]] soldater, foruten også et antall hester, sendt av [[Eumenes II av Pergamon]] til hans bror [[Attalos II Filadelfos]]. Etter å ha seilt ut fra Elaea dro de mot havnen i Phanæ for å gå fra borde og mot Makedonia. Imidlertid fanget [[Perseus av Makedonia]]s marinekommandant [[Antenor]] opp flåten mellom Erythrai (på vestkysten av Anatolia) og Khíos. I henhold til [[Titus Livius]],&lt;ref&gt;Titus Livius, 44.28&lt;/ref&gt; ble de angrepet fullstendig uforvarende av Antenor. Eumenes' offiserer trodde først at denne flåten var vennligsinnede romere, men spredt fra hverandre forsto de at de ble angrepet av deres makedonske fiende. Noen valgte å forlate skipet og svømme mot Erythrai, mens andre lot skipet gå på grunn mot Khíos og flyktet mot byen. Khionerne stengte sine porter, noe som økte ulykken. Makedonerne som gikk i land nærmere byen, skar av resten av flåtens mannskap utenfor byportene og vegen som ledet til byen. Av de tusen mennene skal 800 ha blitt drept og 200 bli tatt til fange. Etter den romerske erobringen av Khíos, ble øya en del av provinsen Asia. === Middelalderen === Etter at Romerriket ble delt i [[395]] e.Kr., var Khíos i seks århundrer en del av det [[gresk]]talende [[Østromerriket|bysantinske rike]]. Det opphørte da øya ble kortvarig holdt i årene [[1090]]-[[1097]] av Tzachas eller [[Çaka Bey]], en [[muslim]]sk tyrkisk [[emir]] fra regionen [[Smyrna]] i løpet av tyrkernes første ekspansjon langs kysten av [[Egeerhavet]].&lt;ref&gt;Brownworth, Lars (2009): ''Lost to the West: The Forgotten Byzantine Empire That Rescued Western Civilization'', Crown Publishers, ISBN 978-0-307-40795-5. s. 233, sitat: «...the Muslims captured Ephesus in 1090 and spread out to the Greek islands. Chios, Rhodes, and Lesbos fell in quick succession.»&lt;/ref&gt; Imidlertid ble øya frigjort da tyrkerne ble drevet tilbake fra kysten av Egeerhavet av [[det første korstoget]]. Khíos havnet da igjen inn under Det bysantinske rike. Denne relative stabiliteten kom til en slutt ved herjingen av [[Konstantinopel]] av [[det fjerde korstog]] i [[1204]] og løpet av uroen på [[1200-tallet]] ble herredømmet over øya stadig påvirket av maktkampene mellom de regionale maktene. Etter det fjerde korstog ble Det bysantinske rike delt opp av de latinske herskerne i Konstantinopel. Khíos ble formelt en del av besittelsene til [[republikken Venezia]], men nederlaget for [[det latinske riket]] førte til at øya igjen havnet på bysantinske hender i [[1225]]. === Genuesisk period (1261–1566) === [[Fil:Isola di Chio-dipinto XVI secolo.jpg|thumb|Genuesisk kart over Khíos fra 1500-tallet.]] De bysantinske herskerne hadde liten innflytelse og via [[Traktaten i Nymphaeum (1261)|Nymphaeum-traktaten]] av [[1261]] ble myndigheten over øya gitt til [[republikken Genova]].&lt;ref&gt;Miller, William (1911): [http://links.jstor.org/sici?sici=0075-4269%281911%2931%3C42%3ATZOPAC%3E2.0.CO%3B2-C&amp;size=LARGE&amp;origin=JSTOR-enlargePage «The Zaccaria of Phocaea and Chios. (1275–1329)»] i: ''The Journal of Hellenic Studies'', Vol. 31, 1911, s. 42–55; doi:[http://dx.doi.org/10.2307%2F624735 10.2307/624735].&lt;/ref&gt; På denne tiden ble øya hyppig angrepet av [[pirat]]er og ved 1302–1303 ble den også et angrepsmål for tyrkiske skip. For å forhindre tyrkisk ekspansjon, ble øya gjenerobret og holdt som en fornybar besittelse på vegne av den bysantinske keiser [[Andronikos II]] av genuesiske [[Genovese Benedetto I Zaccaria]] (1304), da admiral for kong [[Filip IV av Frankrike]]. Zaccaria innstilte seg selv som hersker av øya i det kortvarige herredømmet Khíos. Han ble etterfulgt av sin nevø [[Benedetto II Zaccaria]] og deretter av sin sønn [[Martino Zaccaria]]. De forsøkte å vende øya mot de latinske maktene og pavedømmet, og fra den bysantinske innflytelsen. De lokale var fortsatt lojale overfor bysantinerne, svarte til et brev fra keiseren, og til tross for å en stående hær på et tusen infanterister, et hundre kavalerister og to galeier, ble familien Zaccaria forvist fra Khíos i [[1329]] og lensdømmet ble oppløst.&lt;ref&gt;Arbel, Benjamin, Bernard Hamilton, &amp; Jacob, David (1989): ''Latins and Greeks in the Eastern Mediterranean After 1204''. Routledge , 1. oppl. ISBN 0-7146-3372-0.&lt;/ref&gt; Lokalstyret ble kortvarig. I [[1346]] ble et selskapet [[Maona di Chio e di Focea]] opprettet i [[Genova]] for å gjenerobre og utbytte Khíos og nabobyen [[Fokaia]] i [[Lilleasia]]. Selv om øybeboerne bestemt avviste et innledende tilbud om beskyttelse, ble øya invadert av en genuesisk flåte ledet av Simone Vignoso, og festningen ble beseiret. På nytt ble styret over øya overført fredelig da festningen overga seg den 12. september og fredsavtale signert som ikke fratok de lokale jordeierne noen privilegier så lenge som den nye autoriteten ble akseptert. Genueserne var mer interessert i profitt enn erobring, kontrollerte handelsposter og lagerhus, særskilt i handelen av [[mastiks]], [[alun]], [[salt]] og [[bek]]. Andre handelsvarer som [[korn]], [[olivenolje]] og tekstiler, og de fleste profesjoner ble drevet i fellesskap med de lokale. Etter et mislykket opprør i [[1347]] og til tross for å være i klart mindretall (mindre enn 10 prosent av befolkningen i 1395), opprettholdt latinerne en lett kontroll over den lokale befolkningen. De oppholdt seg hovedsakelig i byene og tillot full religiøs frihet. På denne måten forble Khíos på genuesisk kontroll i to århundrer. Ved [[1566]], da Genova tapte Khíos til det [[muslim]]ske [[Det osmanske rike|osmanske rike]], var det rundt 12 000 grekere og 2 500 genuesere (20 prosent av befolkningen) på øya.&lt;ref&gt;[http://www.chioshistory.gr/en/itx/itx22.html Chios History] {{Wayback|url=http://www.chioshistory.gr/en/itx/itx22.html |date=20111002113459 }}&lt;/ref&gt; Tidlig på [[1400-tallet]] hadde [[Lilleasia]] og de nærmeste øyene langs vestkysten blitt erobret av [[Det osmanske rike]], men genuesiske familier hadde greid å holde på kontrollen over Khíos ved å betale tributt til osmanske sultanen. Ved 1500-tallet hadde den genuesiske kontrollen blitt svekket, handelen med Genova hadde minsket og de lokale italienske herskerne hadde blitt assimilert med den lokale befolkningen. Det hovedsakelig uavhengige styret til genuesiske familier fortsatte fram til 1566 da sultanen besluttet at øya kunne bli benyttet som en base for angrep mot bysantinske Konstantinopel. Khíos ble invadert av osmanske tropper og underlagt Det osmanske rike. === Den osmanske perioden === [[Fil:Eug%C3%A8ne_Delacroix_-_Massacre_at_Chios.jpg|thumb|[[Eugène Delacroix]], «Massakren på Khíos»]] Under osmansk styre var lokalstyret og innsamling av skatt igjen i hendene på grekere, og den osmanske garnison var relativ liten og uanselig.&lt;ref&gt;St. Clair, William (1972): ''That Greece Might Still Be Free, The Philhellenes in the War of Independence'', Oxford University Press, London, ISBN 0-19-215194-0. s. 79.&lt;/ref&gt; Dokumentasjon viser en liten [[Jøder|jødisk]] befolkning som hadde etablert seg fra minst år 1049.&lt;ref name=&quot;sephardicstudies&quot;&gt;[http://www.sephardicstudies.org/chios.html «The Sephardic Community of Chios»]. ''Sephardicstudies.org''.&lt;/ref&gt; De opprinnelige gresk, [[Romaniotisk jødedom|romaniotiske]] jøder, antatt brakt over av romerne, ble senere slått sammen med [[sefardiske jøder]] som ble ønsket velkommen av osmanerne under den [[Iberia|iberiske]] forvisningen på 1400-tallet.&lt;ref name=&quot;sephardicstudies&quot; /&gt; Grunnlaget for rikdommen på Khíos var høstingen av [[mastikstre]]et som ga en flytende [[harpiks]] som ble benyttet til framstilling av blant annet [[lakk]]. Khíos var i stand til å komme med et betydelig bidrag til staten mens det på samme tid holdt et relativt lavt skattenivå. Det osmanske rike betraktet Khíos som en av de mest verdifulle provinser i riket.&lt;ref&gt;St. Clair (1972), s. 79&lt;/ref&gt; === Moderne tid === * ''Se hovedartikkel, [[Khíosmassakren]]'' Da [[den greske selvstendighetskrigen]] brøt ut var de lokale lederne på Khíos motstrebende og tilbakeholdende til å delta i opprøret. De fryktet å miste sin sikkerhet og materielle framgang. I mars 1822 kom det imidlertid flere hundre bevæpnede grekere fra naboøya Samos til Khíos. De proklamerte revolusjonen og angrep tyrkerne. I møte med dette besluttet øyboerne å bli med i kampen. Tyrkerne landsatte en stor militær styrke på øya få å slå ned opprøret. Det ble utført med nådeløs brutalitet som ikke skilte mellom hva som var målrettet, opprørere eller ikke. Alle grekere uansett alder, kjønn og samfunnsbakgrunn ble inkludert i opprøret. Den tyrkiske massakren involverte å forvise, drepe eller gjøre folk til [[slave]]r bestående av fem sjettedeler av den greske befolkningen som da utgjorde rundt 120 000 innbyggere.&lt;ref&gt;[http://greece.org:8080/opencms/opencms/HEC_Projects/Genocide/el/2_Events ''Hellenic Genocide Events''] {{Wayback|url=http://greece.org:8080/opencms/opencms/HEC_Projects/Genocide/el/2_Events |date=20080804040759 }}&lt;/ref&gt; [[Khíosmassakren]] fjernet hele landsbyer og berørte Mastichochoria, Μαστιχοχώρια, gresk for «mastik-landsbyene» sør på øya. De tyrkiske troppene drepte og ødela etter hvert som de for fram. De som var for gamle eller for unge for å løpe i dekning i fjellene ble drept i sine hjem. Lik lå i stabler i gatene. Hvor tyrkerne ikke fant kristne å drepe, ødela og brent de kristne bygninger, gårder, kirker og klostre. Unge kvinner ble imidlertid sendt til det greske fastlandet grunnet deres verdi som slaver. Rundt 2000 kvinner, barn og prester søkte tilflukt i det gamle bysantinske klosteret [[Nea Moni]], men dørene til klosteret ble slått inn og alle innenfor ble enten drept eller brent levende da bygningen ble satt i brann. Deres hodeskaller og beinrester er stilt ut i klosteret.&lt;ref&gt;Long, Christopher (1998/99): [http://www.christopherlong.co.uk/per/chiosmass2.html ''The Massacres of Chios'', Part II]&lt;/ref&gt; De fryktelige massakrene utløste en enorm bestyrtelse og fordømmelser i resten av Europa, slik som i et maleri som i dag henger i [[Louvre]]-museet i [[Paris]] av [[Eugène Delacroix]], «Massakren på Khíos», og i skriftene til blant annet [[Lord Byron]] og [[Victor Hugo]]. Den utløste en enorm bestyrtelse i Europa, noe som også gjenspeiles i tekster som ble skrevet av [[Lord Byron]], [[Victor Hugo]] og i [[Gioacchino Rossini]]s [[opera]] ''[[Le Si&amp;egrave;ge de Corinthe]]''. Massakren er også beskrevet i den romantrilogien til gresk-amerikanske [[Athena Dallas Damis]]; ''Islands in the Winds'', ''Windswept'' og ''Follow the Wind''. I 1881 ødela et jordskjelv, beregnet til 6,5 på skalaen [[momentmagnitude]], et stort antall av øyas bygninger og førte til tap av mange liv. Rapporter i samtiden snakket om mellom 5 500 og 10 000 omkomne.&lt;ref&gt;Altinok, Y.; Alpar B., Özer N. &amp; Gazioglu C. (2005): [http://hal.archives-ouvertes.fr/docs/00/29/92/70/PDF/nhess-5-717-2005.pdf «1881 and 1949 earthquakes at the Chios-Cesme Strait (Aegean Sea) and their relation to tsunamis»] (PDF). ''Natural Hazards and Earth System Sciences'' '''5''': 717–725. doi:[http://dx.doi.org/10.5194%2Fnhess-5-717-2005 10.5194/nhess-5-717-2005].&lt;/ref&gt; Khíos ble en del av resten av det uavhengige Hellas etter [[Første Balkankrig|den første Balkankrigen]] i 1912. Den greske marinen frigjorde Khíos i november [[1912]] etter en hard kamp, men kortvarig operasjon. Tyrkia anerkjente Hellas annektering av Khíos og andre øyer i Egeerhavet i [[Londontraktaten av 1913]]. [[Fil:Oinousses main settlement.JPG|thumb|Utsikt over [[Oinousses]].]] [[Fil:Koraes Public Library in Chios.jpg|thumb|left|Adamantios Korais offentlige bibliotek i byen Khíos.]] Øya var påvirket av befolkningsutvekslingen etter [[den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922]] med innkomne greske flyktninger som bosatte seg i Kastro (tidligere tyrkisk) og i nye bosetninger som raskt ble bygget sør i byen Khíos. Under [[den andre verdenskrig]] ble Khíos okkupert av [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] ([[1941]]–[[1944]]), noe som resulterte i forsakelser for innbyggerne. Den største andelen av den [[Jøder|jødiske]] befolkningen hadde utvandret tidligere på århundret, men som i alle tyskokkuperte området, ble det jødiske samfunnet forfulgt og fanget inn, og deretter transportert til [[konsentrasjonsleir]]er for utryddelse. I [[1943]] advarte det lokale greske styret på øya den jødiske befolkningen om at [[Gestapo]] hadde ordre om å arrestere dem alle og frakte dem til Tyskland. En del jødiske familier tok advarselen på alvor og ble smuglet ut av øya. De gjenværende ble arrestert av Gestapo og ingenting er kjent om deres skjebne, bortsett fra at de ble drept i tyske konsentrasjonsleirer. Produksjonen av mastik ble truet av den store skogbrannen på Khíos som herjet den sørlige delen av øya i august 2012.&lt;ref&gt;[http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-19323968 «Wildfire sweeps across Greek island of Chios»], ''BBC News'' 20. august 2012&lt;/ref&gt; I [[USA]] er det en aktiv interesseorganisasjon, ''Chian Federation'', for gresk-amerikanere som nedstammer eller har sin opprinnelse på Khíos == Demografi == I henhold til folketelling av 2001 har Khíos en fast bosetning på rundt 52 290 innbyggere (26 589 menn og 25 701 kvinner). Foruten den greske befolkningen er det også en minoritet av utlendinger som lever der, hovedsakelig arbeidere fra land i [[Øst-Europa]] som [[Albania]], [[Bulgaria]] og tidligere [[Sovjetunionen|sovjetiske]] republikker. Det er også et antall flyktninger og ulovlige innvandrere som forsøker å komme seg inn i Europa via Tyrkia.&lt;ref&gt;[http://www.operationgideon.org/og2islands/chios.html Chios, East Aecean] {{Wayback|url=http://www.operationgideon.org/og2islands/chios.html |date=20090106204049 }}&lt;/ref&gt; == Økonomi == [[Fil:MastichatoDrink.jpg|thumb|Flasker med drikke av [[mastiks]] fra Khíos.]] === Handel === Den lokale gresk eksporten av varer utgjør en reke lokalt framstilte produkter som [[mastiks]], [[oliven]], [[Ekte fiken|fiken]], [[vin]], [[Mandarin (frukt)|mandariner]] og [[kirsebær]]. == Landemerker og severdigheter == *[[Nea Moni]] er et kloster med enestående mosaikker fra [[Konstantin IX|Konstantin IX Monomakhos]]' styre og tilhører UNESCOs liste over [[verdensarven]].&lt;ref&gt;[http://whc.unesco.org/en/list/537 Monasteries of Daphni, Hosios Loukas and Nea Moni of Chios], Unesco&lt;/ref&gt; *[[Khíos' festning]], Κάστρο της Χίου *Khíos' bysantinske museum *[[Khíos' arkeologiske museum]] *Byen Vrontados er hjemsted for en unik [[påske]]feiring hvor konkurrerende grupper av de lokale samles i byens to (rivaliserende) kirker for fyre opp titusener av hjemlagde [[rakett]]er mot hverandres kirkeklokker mens påskegudstjenesten foregår. Denne årlige hendelsen har blitt kjent som ''rouketopolemos'', Рουκετοπόλεμος, bokstavelig «rakettkrigen».&lt;ref&gt;[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/3619425.stm «Easter rocket war hits Greek isle»], ''BBC'' 12. april 2004&lt;/ref&gt; == Vennskapsbyer == Khíos har følgende [[vennskapsby]]er: * {{flagg|Belgia}} [[Dinant]]{{tr}} * {{flagg|Italia}} [[Genova]] (siden 1985)&lt;ref&gt;[http://www.comuni-italiani.it/010/025/index.html Comune di Genova], Kommuneadministrasjonen Genova, nettsted&lt;/ref&gt; == Referanser == &lt;references/&gt; == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * {{Wikivoyage|Chios}} * [https://web.archive.org/web/20060813173535/http://www.culture.gr/2/21/maps/aigaio/chios/chios.html Prefecture of Chios] en oversikt over kulturminner * [http://www.chios-info.com Chios] {{Wayback|url=http://www.chios-info.com/ |date=20170926025521 }} Privat nettsted med mye informasjon * [http://www.fragrant-chios.com/no/ Øya Khíos, Hellas]: Generell informasjon samt historie, landsbyer og berømte personer * [http://www.chioslife.gr/en Khíos, Hellas]: Mye bra informasjon om Khíos på engelsk og tysk {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Khíos| ]] [[Kategori:Øyer i Hellas]] [[Kategori:Nord-Egeerhavet]] [[Kategori:Det joniske forbund]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kh%C3%ADos&diff=24787883</id> <title>Khíos</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kh%C3%ADos&diff=24787883"/> <updated>2024-11-09T17:27:14Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: oppdatert befolkningstall <hr /> <div>{{andrebetydninger|Khios}} {{Infoboks øy |navn = Khíos |bilde = Nea Moni (general view).jpg |bildetekst = Middelalderklosteret [[Nea Moni]] |lokaltnavn = Χίος |lokalnavnelenke = |øygruppe = [[Nordlige egeiske øyer]] |areal = 842.5 |høyestepunkt = – |høyde = 1297 moh. |land = Hellas |landregiontittel = |landregion = |landstørsteby = [[Khíos (by)|Khíos by]] |landstørstebybefolkning = |befolkning = 50361 |befolkningsår = 2021 |befolkningsgrupper = |posisjonskart = Hellas |breddegrad = 38.24 |lengdegrad = 26.1 |koordinatregion = |zoom = 7 }} '''Khíos''' ([[gresk]]: Χίος, alternative staving ''Híos'') er den femte største av de [[Hellas|greske]] øyene i [[Egeerhavet]], og ligger omtrent syv km fra kysten av Lilleasia. Øya er skilt fra Tyrkia av Khíosstredet. Det bor 50 361 mennesker per 2021&lt;ref&gt;&lt;ref&gt;[https://www.statistics.gr/documents/20181/17286366/MON_PLI_DHM_OIKISN_2021.xlsx Αποτελέσματα Απογραφής Πληθυσμού - Κατοικιών 2021, Μόνιμος Πληθυσμός κατά οικισμό] [Resultater av folketellingen 2021 – boligtelling, fast befolkning etter bosetning] (på gresk). ''Hellenic Statistical Authority''. 29. mars 2024.&lt;/ref&gt;&lt;/ref&gt; på den 910&amp;nbsp;km² store øya. Øya er kjent for sin sjøhandel, sin unike [[harpiks]] fra [[Mastikstre|mastikstrær]], sine middelalderlandsbyer, sitt landskap og gode klima. De største eksportvarene er [[oliven]], [[Ekte fiken|fiken]], [[vin]] og [[mastiks]]. Klosteret [[Nea Moni]] fra [[1000-tallet]] på øya står på [[Verdensarven|Verdensarvlisten]] til [[UNESCO]]. Administrativt utgjør øya et adskilt samfunn innenfor Khíos' periferenhet, som er en del av de [[nordlige egeiske øyer]], Det største byen på øya og setet til kommuneadministrasjonen er byen av samme navn, [[Khíos (by)|Khíos]]. Lokalbefolkningen refererer til byen som «Khora» («Χώρα» som bokstavelig betyr land eller fylke, men vanligvis refererer til hovedstaden eller en bosetning på det høyeste punktet på en gresk øy.) == Etymologi == I antikken var Khíos kjent som ''Ophioussa'' (Οφιούσσα, «slangeøya») og ''Pityoussa'' (Πιτυούσσα, «furuøya»). I løpet av [[middelalderen]] ble øya styrt av et antall ikke-greske makter, og var kjent som ''Scio'' ([[Genova]]-dialket), ''Chio'' ([[italiensk]]), og ''Sakız'' (صاقيز, [[Det osmanske rike|osmansk tyrkisk]]). Hovedstaden har også vært kalt for «Kastro» eller «Kastron» (Καστρον; i betydningen [[festning]], jf. engelske «castle»). == Geografi == [[Fil:Nature A09.jpg|mini|Landskap på nordkysten]] Khíos har form som en halvmåne eller nyre, rundt 50&amp;nbsp;km lang fra nord til sør, 29&amp;nbsp;km på det bredeste, og dekker et areal på 842&amp;nbsp;km². Terrenget er hovedsakelig berglendt og skrint og goldt, med en fjellrekke som går gjennom øyas ryggrad. Den høyeste av disse, Pelineon (1297 meter) og Epos (1188 meter) ligger i nord på øya. Midten av øya er delt mellom øst og vest av en rekke med mindre topper, kjent som Provatas. == Byer på øya == Hovedbyen og største by heter [[Khíos (by)|Khíos]] eller Chora, og hadde i 2001 23 779 innbyggere.&lt;ref&gt;[http://dlib.statistics.gr/Book/GRESYE_02_0101_00095.pdf ''De Facto Population of Greece Population and Housing Census of March 18th, 2001''] {{Wayback|url=http://dlib.statistics.gr/Book/GRESYE_02_0101_00095.pdf |date=20130131200245 }} (PDF). National Statistical Service of Greece. 2003.&lt;/ref&gt; Øya er delt inn i følgende områder: Homeroupolis, Kardamila, Kampochora, Mastichochoria, Amanis, Ionia og Agiou Mina. De største og viktigste tettstedene utover Chora er: Kardamila, Vrontados, Volissos, Nenita og Pirgi. Psara og Inousses er øyer i nær tilknytning til Khíos. == Historie == [[Fil:Chios topographic map-nb.svg|thumb|Topografisk kart over Khíos og [[Psará]].]] === Forhistorisk tid === [[Arkeologi]]ske undersøkelser på Khíos har funnet bevis på at øya var bebodd siden minst [[neolittisk tid]] (bondesteinalderen). De fremste arkeologiske funnstedene fra denne perioden har vært bosteder i [[grotte]]r ved Hagio(n) Galas i nord, og en bosetning med et påfølgende gravsted i dagens Emporeio helt i sørenden av øya. Dessverre er det mangel på ytterligere informasjon om denne perioden, og teorier om størrelsen og varigheten av disse tidlige bosetningene har ikke blitt tilfredsstillende etablert. Den britiske skole i Athen har gjort utgravninger i [[Emporeio]] i tidsrommet [[1952]]–[[1955]], og det meste av den eksisterende kunnskapen kommer fra disse undersøkelsene.&lt;ref&gt;Boardman, John (1967): ''Excavations in Chios, 1952–1955'': Greek Emporio, London : British School of Archaeology at Athens; Thames and Hudson. Se også Hood, Sinclair (1981): ''Excavations in Chios, 1938–1955: prehistoric Emporio and Ayio Gala'', London : British School of Archaeology at Athens: Thames and Hudson. ISBN 0-500-96017-8&lt;/ref&gt; Den greske arkeologiske tjeneste (G.A.S.) har gjort periodiske utgravninger på Khíos siden [[1970]], men mye av deres undersøkelser er ennå ikke publisert. Den merkbart ensartete størrelsen på husene i Emporeio er hva som hovedsakelig har drevet forskernes teori om at det ikke vært noen større sosiale skiller i løpet av neolittisk tid på øya, og at alle beboerne hadde fordeler av [[jordbruk]] med kvegdrift.&lt;ref&gt;Merouses, Nikos (2002): ''Chios. Physiko periballon &amp; katoikese apo te neolithike epoche mechri to telos tes archaiothtas''. («Khios. Naturlig miljø og beboelse fra neolittisk tid til slutten av antikken») Papyros, s. 80.&lt;/ref&gt; Det er også fremmet av forskerne at øya ikke var bebodd under mellom-[[bronsealder]]en (2300–1600 f.Kr.), skjønt forskerne har nylig foreslått at mangelen på bevis fra denne perioden kan skyldes mangelen på utgravninger på Khíos og i det nordlige [[Egeerhavet]].&lt;ref&gt;Merouses (2002), kapittel 4&lt;/ref&gt; På i alle fall 1000-tallet f.Kr. var øya styrt som et konge- eller høvdingdømme, og påfølgende overgang til et aristokratisk styre (eller muligens [[tyrann]]isk styre) skjedde en gang i løpet av de neste fire århundrene. Ytterligere utgravninger kan avsløre mer informasjon om denne perioden.&lt;ref&gt;Merouses (2002), kapittel 5, seksjon 1&lt;/ref&gt; Tilstedeværelse fra [[Evvia|Euboia]] og [[Kypros]] på 800-tallet f.Kr. på øya er bevitnet av [[keramikk]]. En [[Fønikere|fønikisk]] tilstedeværelse er fastslått ved [[Erythrae]], den tradisjonelle konkurrenten til Khíos på fastlandet i [[Anatolia]].&lt;ref&gt;Lemos, I.S. (2002): ''The Protogeometric Aegean'', s. 240, og euboisk keramikk på det arkeologiske museum, notert av Fox, Robin Lane (2008): ''Travelling Heroes in the Epic Age of Homer'', s. 60 note 59.&lt;/ref&gt; === Arkaisk og klassisk tid === [[Fil:Tetradrachm Chios 420-350BC obverse CdM Paris.jpg|thumb|En tetradrakme av sølv fra 420-350 f.Kr.]] Geografen [[Pherekydes av Leros]] skrev at øya var besatt av [[lelegere]],&lt;ref&gt;Strabon 14.1.3&lt;/ref&gt; innfødte grekere som ble rapportert å være underlagt [[Minoisk kultur|minoerne]] på Kreta.&lt;ref&gt;Herodot 1.171&lt;/ref&gt; De ble til sist fordrevet av [[jonere]] som invaderte øya. Khíos var i [[antikken]] en [[Jonia|jonisk]] koloni. Under de store greske koloniseringer i middelhavsområdet opprettet også Khíos selv en koloni – [[Maronea]] – ved Egeerhavets nordkyst. Khíos var en av de opprinnelige tolv medlemsstatene i [[Det joniske forbund]] som ble opprettet på slutten av 800-tallet f.Kr. Et resultat av at Khíos mot slutten av 600-tallet f.Kr.&lt;ref&gt;Agelarakis A. (1986): «Analyses of Cremated Human Skeletal Remains Dating to the Seventh Century BC, Chios, Greece» i: ''Horos: Ena Archaeognostiko Periodiko'' '''4''', s. 145–153.&lt;/ref&gt; var en av de første greske statene som begynte å framstille [[mynt]]er, og etablerte en [[sfinks]] som sitt særlige symbol. Øya opprettholdt denne tradisjonen for bortimot 900 år. På 500-tallet f.Kr. utviklet styresettet på Khíos [[demokrati]]ske elementer med stemmebasert råd og folkets øvrighetspersoner som ble kalt for ''damarchoi''.&lt;ref name=&quot;Grant, Michael 1989 p.149&quot;&gt;Grant, Michael (1989): ''The Classical Greeks''. Guild Publishing London. s.149&lt;/ref&gt; I [[546 f.Kr.]] ble Khíos underlagt [[Persia]].&lt;ref name=&quot;Grant, Michael 1989 p.149&quot;/&gt; Khíos ble med i [[det joniske opprøret]] i kamp mot den persiske undertrykkelsen i 499 f.Kr. Khíos' makt til havs i denne perioden ble demonstrert at øya hadde den største flåten av alle jonere i [[slaget ved Lade]] i 494 f.Kr. med rundt hundre skip. Ved Lade utenfor [[Milet]]os fortsatte khionske flåten utholdende å bekjempe den persiske flåten selv etter at [[Samos]] og andre hadde rømt fra slaget. Til sist ble også khionerne nødt til trekke seg tilbake og ble igjen underlagt perserne.&lt;ref&gt;Herodot: ''The Histories'' IV.15&lt;/ref&gt; Persias nederlag i [[slaget ved Mykale]] i 479 f.Kr. betydde frigjøringen av Khíos fra persisk styre. Da [[Athen]] dannet [[det athenske sjøforbundet]] ble Khíos med som en av få medlemmer som ikke betalte tributt, men isteden srøget for krigsskip til alliansen.&lt;ref&gt;Thukydides: Peloponnesian War 3.10.&lt;/ref&gt; Mellom 400- og 300-tallet f.Kr. hadde øya vokst til en beregnet befolkning på over 120 000 mennesker, hvilket er to til tre ganger så mange som befolkningen i 2005, og basert på en stor [[nekropolis]] i hovedstaden på Khíos, er det antatt at de fleste bodde i dette området.&lt;ref&gt;Merouses (2002), kapittel 5, seksjon 3&lt;/ref&gt; I 412 f.Kr. under [[Peloponneskrigen]] gjorde Khíos opprør mot Athen, og athenerne beleiret Khíos. Avløsning kom først året etter da Sparta var i stand til å løfte beleiringen. På 300-tallet f.Kr. ble Khíos medlem av det andre athenske rike (et maritimt sjøforbund), men gjorde opprør mot Athen under den sosiale krigen (357-355 f.Kr.) og øya ble uavhengig igjen fram til [[kongeriket Makedonia]]s framvekst. === Hellenistisk periode === [[Fil:Mina Chios.PNG|thumb|Reproduksjon av Khíos' symbol, [[sfinks]]en. Under en amfora av khiotisk vin.]] I tiårene umiddelbart forut Makedonias overherredømme av de greske bystatene, var det en [[retorikk]]skole på Khíos som var blitt opprettet av [[Isokrates]].&lt;ref&gt;[[Cicero]]: ''De Oratore'', 2, 13.22&lt;/ref&gt; Det var dessuten en fraksjon alliert med Sparta. Etter [[slaget ved Leuktra]] i 371 f.Kr. ble tilhengerne av Sparta forvist fra øya. Blant disse var retorikeren [[Theopompos]] og hans far Damasistratos som hadde utdannelse fra Isokrates' skole og dro videre for å studere med Isokrates i Athen før Theopompos ble historiker. Theopompos flyttet tilbake til Khíos med andre forviste i [[333 f.Kr.]] etter at [[Aleksander den store]] hadde invadert [[Anatolia]] og bestemt at alle forviste skulle kunne reise tilbake til sin hjemsteder. Samtidig skulle alle persiske tilhengere enten dømmes eller forvises.&lt;ref&gt;[http://www.livius.org/aj-al/alexander/alexander_t75.html «Alexander's Letter to the Chians»], ''Livius.org''&lt;/ref&gt; Etter Aleksanders død ble derimot Theopompos igjen forvist fra Khíos, og han søkte da tilflukt i [[Oldtidens Egypt|Egypt]].&lt;ref&gt;Anthon, Charles (1853): [http://www.ancientlibrary.com/greek-lit/index.html ''A Manual of Greek Literature''], s. 251&lt;/ref&gt; I løpet av denne perioden ble Khíos den fremste eksportør av gresk [[vin]] som var kjent for sin relativt høye kvalitet.&lt;ref&gt;Dalby, Andrew (2002): ''Empire of Pleasures: Luxury and Indulgence in the Roman World''. Routledge. ISBN 0-415-28073-7. s. 136&lt;/ref&gt; Khionsk [[amfora]]er med sine karakteristiske emblemer med en sfinks og bunter med vindruer har blitt funnet i bortimot hvert eneste land som antikkens grekere drev handel med, fra [[Gallia]], Øvre Egypt og østlige [[Russland]].&lt;ref&gt;Johnson, Hugh (1989): ''Vintage: The Story of Wine'', Simon and Schuster, s. 41.&lt;/ref&gt; === Romersk periode === I løpet av [[Tredje makedonerkrig|den tredje makedonske krig]] ble 34 skip, alliert med [[Romerriket]], som fraktet 1000 [[Galatia|galatiske]] soldater, foruten også et antall hester, sendt av [[Eumenes II av Pergamon]] til hans bror [[Attalos II Filadelfos]]. Etter å ha seilt ut fra Elaea dro de mot havnen i Phanæ for å gå fra borde og mot Makedonia. Imidlertid fanget [[Perseus av Makedonia]]s marinekommandant [[Antenor]] opp flåten mellom Erythrai (på vestkysten av Anatolia) og Khíos. I henhold til [[Titus Livius]],&lt;ref&gt;Titus Livius, 44.28&lt;/ref&gt; ble de angrepet fullstendig uforvarende av Antenor. Eumenes' offiserer trodde først at denne flåten var vennligsinnede romere, men spredt fra hverandre forsto de at de ble angrepet av deres makedonske fiende. Noen valgte å forlate skipet og svømme mot Erythrai, mens andre lot skipet gå på grunn mot Khíos og flyktet mot byen. Khionerne stengte sine porter, noe som økte ulykken. Makedonerne som gikk i land nærmere byen, skar av resten av flåtens mannskap utenfor byportene og vegen som ledet til byen. Av de tusen mennene skal 800 ha blitt drept og 200 bli tatt til fange. Etter den romerske erobringen av Khíos, ble øya en del av provinsen Asia. === Middelalderen === Etter at Romerriket ble delt i [[395]] e.Kr., var Khíos i seks århundrer en del av det [[gresk]]talende [[Østromerriket|bysantinske rike]]. Det opphørte da øya ble kortvarig holdt i årene [[1090]]-[[1097]] av Tzachas eller [[Çaka Bey]], en [[muslim]]sk tyrkisk [[emir]] fra regionen [[Smyrna]] i løpet av tyrkernes første ekspansjon langs kysten av [[Egeerhavet]].&lt;ref&gt;Brownworth, Lars (2009): ''Lost to the West: The Forgotten Byzantine Empire That Rescued Western Civilization'', Crown Publishers, ISBN 978-0-307-40795-5. s. 233, sitat: «...the Muslims captured Ephesus in 1090 and spread out to the Greek islands. Chios, Rhodes, and Lesbos fell in quick succession.»&lt;/ref&gt; Imidlertid ble øya frigjort da tyrkerne ble drevet tilbake fra kysten av Egeerhavet av [[det første korstoget]]. Khíos havnet da igjen inn under Det bysantinske rike. Denne relative stabiliteten kom til en slutt ved herjingen av [[Konstantinopel]] av [[det fjerde korstog]] i [[1204]] og løpet av uroen på [[1200-tallet]] ble herredømmet over øya stadig påvirket av maktkampene mellom de regionale maktene. Etter det fjerde korstog ble Det bysantinske rike delt opp av de latinske herskerne i Konstantinopel. Khíos ble formelt en del av besittelsene til [[republikken Venezia]], men nederlaget for [[det latinske riket]] førte til at øya igjen havnet på bysantinske hender i [[1225]]. === Genuesisk period (1261–1566) === [[Fil:Isola di Chio-dipinto XVI secolo.jpg|thumb|Genuesisk kart over Khíos fra 1500-tallet.]] De bysantinske herskerne hadde liten innflytelse og via [[Traktaten i Nymphaeum (1261)|Nymphaeum-traktaten]] av [[1261]] ble myndigheten over øya gitt til [[republikken Genova]].&lt;ref&gt;Miller, William (1911): [http://links.jstor.org/sici?sici=0075-4269%281911%2931%3C42%3ATZOPAC%3E2.0.CO%3B2-C&amp;size=LARGE&amp;origin=JSTOR-enlargePage «The Zaccaria of Phocaea and Chios. (1275–1329)»] i: ''The Journal of Hellenic Studies'', Vol. 31, 1911, s. 42–55; doi:[http://dx.doi.org/10.2307%2F624735 10.2307/624735].&lt;/ref&gt; På denne tiden ble øya hyppig angrepet av [[pirat]]er og ved 1302–1303 ble den også et angrepsmål for tyrkiske skip. For å forhindre tyrkisk ekspansjon, ble øya gjenerobret og holdt som en fornybar besittelse på vegne av den bysantinske keiser [[Andronikos II]] av genuesiske [[Genovese Benedetto I Zaccaria]] (1304), da admiral for kong [[Filip IV av Frankrike]]. Zaccaria innstilte seg selv som hersker av øya i det kortvarige herredømmet Khíos. Han ble etterfulgt av sin nevø [[Benedetto II Zaccaria]] og deretter av sin sønn [[Martino Zaccaria]]. De forsøkte å vende øya mot de latinske maktene og pavedømmet, og fra den bysantinske innflytelsen. De lokale var fortsatt lojale overfor bysantinerne, svarte til et brev fra keiseren, og til tross for å en stående hær på et tusen infanterister, et hundre kavalerister og to galeier, ble familien Zaccaria forvist fra Khíos i [[1329]] og lensdømmet ble oppløst.&lt;ref&gt;Arbel, Benjamin, Bernard Hamilton, &amp; Jacob, David (1989): ''Latins and Greeks in the Eastern Mediterranean After 1204''. Routledge , 1. oppl. ISBN 0-7146-3372-0.&lt;/ref&gt; Lokalstyret ble kortvarig. I [[1346]] ble et selskapet [[Maona di Chio e di Focea]] opprettet i [[Genova]] for å gjenerobre og utbytte Khíos og nabobyen [[Fokaia]] i [[Lilleasia]]. Selv om øybeboerne bestemt avviste et innledende tilbud om beskyttelse, ble øya invadert av en genuesisk flåte ledet av Simone Vignoso, og festningen ble beseiret. På nytt ble styret over øya overført fredelig da festningen overga seg den 12. september og fredsavtale signert som ikke fratok de lokale jordeierne noen privilegier så lenge som den nye autoriteten ble akseptert. Genueserne var mer interessert i profitt enn erobring, kontrollerte handelsposter og lagerhus, særskilt i handelen av [[mastiks]], [[alun]], [[salt]] og [[bek]]. Andre handelsvarer som [[korn]], [[olivenolje]] og tekstiler, og de fleste profesjoner ble drevet i fellesskap med de lokale. Etter et mislykket opprør i [[1347]] og til tross for å være i klart mindretall (mindre enn 10 prosent av befolkningen i 1395), opprettholdt latinerne en lett kontroll over den lokale befolkningen. De oppholdt seg hovedsakelig i byene og tillot full religiøs frihet. På denne måten forble Khíos på genuesisk kontroll i to århundrer. Ved [[1566]], da Genova tapte Khíos til det [[muslim]]ske [[Det osmanske rike|osmanske rike]], var det rundt 12 000 grekere og 2 500 genuesere (20 prosent av befolkningen) på øya.&lt;ref&gt;[http://www.chioshistory.gr/en/itx/itx22.html Chios History] {{Wayback|url=http://www.chioshistory.gr/en/itx/itx22.html |date=20111002113459 }}&lt;/ref&gt; Tidlig på [[1400-tallet]] hadde [[Lilleasia]] og de nærmeste øyene langs vestkysten blitt erobret av [[Det osmanske rike]], men genuesiske familier hadde greid å holde på kontrollen over Khíos ved å betale tributt til osmanske sultanen. Ved 1500-tallet hadde den genuesiske kontrollen blitt svekket, handelen med Genova hadde minsket og de lokale italienske herskerne hadde blitt assimilert med den lokale befolkningen. Det hovedsakelig uavhengige styret til genuesiske familier fortsatte fram til 1566 da sultanen besluttet at øya kunne bli benyttet som en base for angrep mot bysantinske Konstantinopel. Khíos ble invadert av osmanske tropper og underlagt Det osmanske rike. === Den osmanske perioden === [[Fil:Eug%C3%A8ne_Delacroix_-_Massacre_at_Chios.jpg|thumb|[[Eugène Delacroix]], «Massakren på Khíos»]] Under osmansk styre var lokalstyret og innsamling av skatt igjen i hendene på grekere, og den osmanske garnison var relativ liten og uanselig.&lt;ref&gt;St. Clair, William (1972): ''That Greece Might Still Be Free, The Philhellenes in the War of Independence'', Oxford University Press, London, ISBN 0-19-215194-0. s. 79.&lt;/ref&gt; Dokumentasjon viser en liten [[Jøder|jødisk]] befolkning som hadde etablert seg fra minst år 1049.&lt;ref name=&quot;sephardicstudies&quot;&gt;[http://www.sephardicstudies.org/chios.html «The Sephardic Community of Chios»]. ''Sephardicstudies.org''.&lt;/ref&gt; De opprinnelige gresk, [[Romaniotisk jødedom|romaniotiske]] jøder, antatt brakt over av romerne, ble senere slått sammen med [[sefardiske jøder]] som ble ønsket velkommen av osmanerne under den [[Iberia|iberiske]] forvisningen på 1400-tallet.&lt;ref name=&quot;sephardicstudies&quot; /&gt; Grunnlaget for rikdommen på Khíos var høstingen av [[mastikstre]]et som ga en flytende [[harpiks]] som ble benyttet til framstilling av blant annet [[lakk]]. Khíos var i stand til å komme med et betydelig bidrag til staten mens det på samme tid holdt et relativt lavt skattenivå. Det osmanske rike betraktet Khíos som en av de mest verdifulle provinser i riket.&lt;ref&gt;St. Clair (1972), s. 79&lt;/ref&gt; === Moderne tid === * ''Se hovedartikkel, [[Khíosmassakren]]'' Da [[den greske selvstendighetskrigen]] brøt ut var de lokale lederne på Khíos motstrebende og tilbakeholdende til å delta i opprøret. De fryktet å miste sin sikkerhet og materielle framgang. I mars 1822 kom det imidlertid flere hundre bevæpnede grekere fra naboøya Samos til Khíos. De proklamerte revolusjonen og angrep tyrkerne. I møte med dette besluttet øyboerne å bli med i kampen. Tyrkerne landsatte en stor militær styrke på øya få å slå ned opprøret. Det ble utført med nådeløs brutalitet som ikke skilte mellom hva som var målrettet, opprørere eller ikke. Alle grekere uansett alder, kjønn og samfunnsbakgrunn ble inkludert i opprøret. Den tyrkiske massakren involverte å forvise, drepe eller gjøre folk til [[slave]]r bestående av fem sjettedeler av den greske befolkningen som da utgjorde rundt 120 000 innbyggere.&lt;ref&gt;[http://greece.org:8080/opencms/opencms/HEC_Projects/Genocide/el/2_Events ''Hellenic Genocide Events''] {{Wayback|url=http://greece.org:8080/opencms/opencms/HEC_Projects/Genocide/el/2_Events |date=20080804040759 }}&lt;/ref&gt; [[Khíosmassakren]] fjernet hele landsbyer og berørte Mastichochoria, Μαστιχοχώρια, gresk for «mastik-landsbyene» sør på øya. De tyrkiske troppene drepte og ødela etter hvert som de for fram. De som var for gamle eller for unge for å løpe i dekning i fjellene ble drept i sine hjem. Lik lå i stabler i gatene. Hvor tyrkerne ikke fant kristne å drepe, ødela og brent de kristne bygninger, gårder, kirker og klostre. Unge kvinner ble imidlertid sendt til det greske fastlandet grunnet deres verdi som slaver. Rundt 2000 kvinner, barn og prester søkte tilflukt i det gamle bysantinske klosteret [[Nea Moni]], men dørene til klosteret ble slått inn og alle innenfor ble enten drept eller brent levende da bygningen ble satt i brann. Deres hodeskaller og beinrester er stilt ut i klosteret.&lt;ref&gt;Long, Christopher (1998/99): [http://www.christopherlong.co.uk/per/chiosmass2.html ''The Massacres of Chios'', Part II]&lt;/ref&gt; De fryktelige massakrene utløste en enorm bestyrtelse og fordømmelser i resten av Europa, slik som i et maleri som i dag henger i [[Louvre]]-museet i [[Paris]] av [[Eugène Delacroix]], «Massakren på Khíos», og i skriftene til blant annet [[Lord Byron]] og [[Victor Hugo]]. Den utløste en enorm bestyrtelse i Europa, noe som også gjenspeiles i tekster som ble skrevet av [[Lord Byron]], [[Victor Hugo]] og i [[Gioacchino Rossini]]s [[opera]] ''[[Le Si&amp;egrave;ge de Corinthe]]''. Massakren er også beskrevet i den romantrilogien til gresk-amerikanske [[Athena Dallas Damis]]; ''Islands in the Winds'', ''Windswept'' og ''Follow the Wind''. I 1881 ødela et jordskjelv, beregnet til 6,5 på skalaen [[momentmagnitude]], et stort antall av øyas bygninger og førte til tap av mange liv. Rapporter i samtiden snakket om mellom 5 500 og 10 000 omkomne.&lt;ref&gt;Altinok, Y.; Alpar B., Özer N. &amp; Gazioglu C. (2005): [http://hal.archives-ouvertes.fr/docs/00/29/92/70/PDF/nhess-5-717-2005.pdf «1881 and 1949 earthquakes at the Chios-Cesme Strait (Aegean Sea) and their relation to tsunamis»] (PDF). ''Natural Hazards and Earth System Sciences'' '''5''': 717–725. doi:[http://dx.doi.org/10.5194%2Fnhess-5-717-2005 10.5194/nhess-5-717-2005].&lt;/ref&gt; Khíos ble en del av resten av det uavhengige Hellas etter [[Første Balkankrig|den første Balkankrigen]] i 1912. Den greske marinen frigjorde Khíos i november [[1912]] etter en hard kamp, men kortvarig operasjon. Tyrkia anerkjente Hellas annektering av Khíos og andre øyer i Egeerhavet i [[Londontraktaten av 1913]]. [[Fil:Oinousses main settlement.JPG|thumb|Utsikt over [[Oinousses]].]] [[Fil:Koraes Public Library in Chios.jpg|thumb|left|Adamantios Korais offentlige bibliotek i byen Khíos.]] Øya var påvirket av befolkningsutvekslingen etter [[den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922]] med innkomne greske flyktninger som bosatte seg i Kastro (tidligere tyrkisk) og i nye bosetninger som raskt ble bygget sør i byen Khíos. Under [[den andre verdenskrig]] ble Khíos okkupert av [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] ([[1941]]–[[1944]]), noe som resulterte i forsakelser for innbyggerne. Den største andelen av den [[Jøder|jødiske]] befolkningen hadde utvandret tidligere på århundret, men som i alle tyskokkuperte området, ble det jødiske samfunnet forfulgt og fanget inn, og deretter transportert til [[konsentrasjonsleir]]er for utryddelse. I [[1943]] advarte det lokale greske styret på øya den jødiske befolkningen om at [[Gestapo]] hadde ordre om å arrestere dem alle og frakte dem til Tyskland. En del jødiske familier tok advarselen på alvor og ble smuglet ut av øya. De gjenværende ble arrestert av Gestapo og ingenting er kjent om deres skjebne, bortsett fra at de ble drept i tyske konsentrasjonsleirer. Produksjonen av mastik ble truet av den store skogbrannen på Khíos som herjet den sørlige delen av øya i august 2012.&lt;ref&gt;[http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-19323968 «Wildfire sweeps across Greek island of Chios»], ''BBC News'' 20. august 2012&lt;/ref&gt; I [[USA]] er det en aktiv interesseorganisasjon, ''Chian Federation'', for gresk-amerikanere som nedstammer eller har sin opprinnelse på Khíos == Demografi == I henhold til folketelling av 2001 har Khíos en fast bosetning på rundt 52 290 innbyggere (26 589 menn og 25 701 kvinner). Foruten den greske befolkningen er det også en minoritet av utlendinger som lever der, hovedsakelig arbeidere fra land i [[Øst-Europa]] som [[Albania]], [[Bulgaria]] og tidligere [[Sovjetunionen|sovjetiske]] republikker. Det er også et antall flyktninger og ulovlige innvandrere som forsøker å komme seg inn i Europa via Tyrkia.&lt;ref&gt;[http://www.operationgideon.org/og2islands/chios.html Chios, East Aecean] {{Wayback|url=http://www.operationgideon.org/og2islands/chios.html |date=20090106204049 }}&lt;/ref&gt; == Økonomi == [[Fil:MastichatoDrink.jpg|thumb|Flasker med drikke av [[mastiks]] fra Khíos.]] === Handel === Den lokale gresk eksporten av varer utgjør en reke lokalt framstilte produkter som [[mastiks]], [[oliven]], [[Ekte fiken|fiken]], [[vin]], [[Mandarin (frukt)|mandariner]] og [[kirsebær]]. == Landemerker og severdigheter == *[[Nea Moni]] er et kloster med enestående mosaikker fra [[Konstantin IX|Konstantin IX Monomakhos]]' styre og tilhører UNESCOs liste over [[verdensarven]].&lt;ref&gt;[http://whc.unesco.org/en/list/537 Monasteries of Daphni, Hosios Loukas and Nea Moni of Chios], Unesco&lt;/ref&gt; *[[Khíos' festning]], Κάστρο της Χίου *Khíos' bysantinske museum *[[Khíos' arkeologiske museum]] *Byen Vrontados er hjemsted for en unik [[påske]]feiring hvor konkurrerende grupper av de lokale samles i byens to (rivaliserende) kirker for fyre opp titusener av hjemlagde [[rakett]]er mot hverandres kirkeklokker mens påskegudstjenesten foregår. Denne årlige hendelsen har blitt kjent som ''rouketopolemos'', Рουκετοπόλεμος, bokstavelig «rakettkrigen».&lt;ref&gt;[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/3619425.stm «Easter rocket war hits Greek isle»], ''BBC'' 12. april 2004&lt;/ref&gt; == Vennskapsbyer == Khíos har følgende [[vennskapsby]]er: * {{flagg|Belgia}} [[Dinant]]{{tr}} * {{flagg|Italia}} [[Genova]] (siden 1985)&lt;ref&gt;[http://www.comuni-italiani.it/010/025/index.html Comune di Genova], Kommuneadministrasjonen Genova, nettsted&lt;/ref&gt; == Referanser == &lt;references/&gt; == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * {{Wikivoyage|Chios}} * [https://web.archive.org/web/20060813173535/http://www.culture.gr/2/21/maps/aigaio/chios/chios.html Prefecture of Chios] en oversikt over kulturminner * [http://www.chios-info.com Chios] {{Wayback|url=http://www.chios-info.com/ |date=20170926025521 }} Privat nettsted med mye informasjon * [http://www.fragrant-chios.com/no/ Øya Khíos, Hellas]: Generell informasjon samt historie, landsbyer og berømte personer * [http://www.chioslife.gr/en Khíos, Hellas]: Mye bra informasjon om Khíos på engelsk og tysk {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Khíos| ]] [[Kategori:Øyer i Hellas]] [[Kategori:Nord-Egeerhavet]] [[Kategori:Det joniske forbund]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Samos&diff=24787872</id> <title>Samos</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Samos&diff=24787872"/> <updated>2024-11-09T17:23:41Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: oppdatert befolkningstall <hr /> <div>{{Infoboks øy | navn = Samos | lokaltnavn = Σάμος | land = Hellas | landregiontittel = [[Hellas' periferier|Periferi]] | landregion = [[Nordlige egeiske øyer]] | landstørsteby = [[Samos (by)|Samos]] | befolkning = 32642 | befolkningsår = 2021 | zoom = 7 }} '''Samos''' ([[gresk]]: Σάμος) er en [[Hellas|gresk]] øy i det sørøstlige [[Egeerhavet]]s østkyst og ligger sør for [[Khíos]], nord for [[Patmos]] og øygruppen [[Dodekanesene]], og rett utenfor kysten av [[Tyrkia]]. Øya er skilt fra det tyrkiske fastlandet av [[Mykalesundet]] som 1,6&amp;nbsp;km bredt. Øya er et [[Hellas’ prefekturer|prefektur]] i [[Hellas’ periferier|periferien]] [[Nordlige egeiske øyer]]. Samos har {{formatnum:32977}} innbyggere per 2011, noe som var stabilt i 2021 med {{formatnum:32642}}.&lt;ref&gt; [https://www.statistics.gr/documents/20181/17286366/MON_PLI_DHM_OIKISN_2021.xlsx Αποτελέσματα Απογραφής Πληθυσμού - Κατοικιών 2021, Μόνιμος Πληθυσμός κατά οικισμό] [Resultater av folketellingen 2021 – boligtelling, fast befolkning etter bosetning] (på gresk). ''Hellenic Statistical Authority''. 29. mars 2024.&lt;/ref&gt; Samos var et selvstendig [[fyrstedømme]] fra 1835 til det ble forent med Hellas i 1912. == Historisk bakgrunn == I [[antikkens Hellas]] var øya et sentrum for [[Jonia|jonisk]] kultur og var en mektig [[Polis|bystat]]. Helligdommen [[Heraion av Samos|Heraion]], i dag tilhørende [[UNESCO]]s [[verdensarven]], og omfatter også [[Eupalinos tunnel]], et underverk av antikk [[ingeniør]]kunst. Den store matematikeren og filosofen [[Pythagoras]] ble født på Samos. Det samme var filosofen [[Epikur]]os og astronomen [[Aristarkhos]]. Samos produserte en [[vin]] som var ettertraktet i antikken og som fortsatt framstilles. Samos grunnla kolonien [[Perinthua]] ved [[Marmarahavet]]. Det er flere byer på Samos, og [[Vathi]] (av turister også kalt Samos by) er Samos hovedstad. I antikken var den varme lille havnebyen Tigani (som betyr «stekepanne») hovedstaden på Samos. Etter Pythagoras ble byen omdøpt til Pythagorion. I den nest største byen, Karlovasi og i Votsalakia kan man finne to av flere huler som Pythagoras gjemte seg i da han var på flukt fra en [[tyrann]]. Pythagoras rømte senere til [[Italia]]. I [[gresk mytologi]] regnes Samos som fødestedet til gudinnen [[Hera]], [[Zevs]]’ hustru. Det var også et Heratempel som ble bygd ca. 570 f.Kr. I det arkeologiske museet i Samos by er det mange funn fra utgravninger ved Heratemplet. == Naturmiljøet== === Geografi === Øyas areal er på 478&amp;nbsp;km²; 43&amp;nbsp;km lang og 13&amp;nbsp;km bred. Den er adskilt fra Tyrkia av [[Mykalesundet]] som er tilnærmet 1,6&amp;nbsp;km bredt. === Geologi === Samos er bygd opp av overveiende [[metamorfe bergarter]], som [[marmor]]. I et belte sør–øst i den midtre delen av landet finnes lavere land. Kystsonen veksler mellom klipper og sandstrender. Det er to store fjell, Ampelos og Kerkis (i antikken kalt for Kerketeos). Sammen er de referert til som Karvounis. Ampelos er det største fjellområdet av de to, og er opp til 1095 meter høyt. Fjellmassene i Kerkis er langt mindre, men er likevel høyere, opp til 1434 meter. [[Geologi]]sk er fjellene en fortsettelse av [[Mykale]]fjellkjeden på det tyrkiske fastlandet.&lt;ref name=&quot;Britannica&quot;&gt;Bunbury, Edward Herbert et al (1911): [http://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Samos «Samos»] i: Chisholm, Hugh (red.): ''Encyclopædia Britannica'' '''24''' (11. utg.). Cambridge University Press. Via ''WikiSource''&lt;/ref&gt; De viktigste slettene er [[Vathi]], som ligger i nordøst og Karlovasi i nordvest. Pythagoreio ligger i sørøst og Marathokampos i sørvest. Jorden er fruktbar, og det er en større andel trær enn det som er vanlig på greske øyer, blant annet mange [[sypress]]trær som er med på å holde på jordas fuktighet. En stor andel av øya er dekket av vindyrking som produserer [[vin]] fra [[muskat]] (druer). Kultiveringen av vin har vært en viktig aktivitet siden minst 1200 f.Kr.&lt;ref&gt;[http://www.wineanorak.com/samos.htm «Sweet wines from Samos, Greece»], ''Wineanorak''&lt;/ref&gt; Vinprodusentene gikk sammen i 1934 i et kooperativ, UWC Samos, for eksport av vin utenlands. Den gjennomsnittlige produksjon er på rundt 5 000 000 liter mens rundt 70 prosent blir eksportert.&lt;ref&gt;[http://samoswine.gr/en/uwc-samos/ «United Winemaking Agricultural Cooperative of Samos History &amp; Philosophy»], ''Samoswine.gr''&lt;/ref&gt; === Dyre- og fugleliv === [[Fil:Psalida Samiopoula.jpg|thumb|Psalidastranden. I det fjerne bak er fjellet Kerketeas.]] Det er en mange dyrearter på Samos blant annet * [[gullsjakal]] (''Carnivora'')&lt;ref&gt;[http://www.wwf.gr/en/images/pdfs/JACKAL-ActionPlanFINAL.pdf «Conservation Action Plan for the golden jackal (Canis aureus) in Greece»] {{Wayback|url=http://www.wwf.gr/en/images/pdfs/JACKAL-ActionPlanFINAL.pdf |date=20120710062548 }} (PDF).&lt;/ref&gt; - Det er et mellomstort rovpattedyr i hundefamilien (''Canidae''). Den minner om [[ulv]] (''Canis lupus''), men er betydelig mindre. * [[husmår]] (''Martes foina'') - Den ligner på slektningen [[mår]], men strupeflekken er nesten hvit, og det brune på buken strekker seg lenger fram og deler nesten strupeflekken. Kroppslengden er ca. 45&amp;nbsp;cm, og halen er 25&amp;nbsp;cm. * [[villsvin]] (''Sus scrofa''). En finner også [[rosenflamingo]] (''Phoenicopterus roseus''). I farvannene rundt er det [[Middelhavsmunkesel|munkesel]] (''Monachus monachus''). Middelhavsmunkesel blir omkring 2,4 m lang og veier typisk omkring 300&amp;nbsp;kg. Hannene har mørk brun til sort pels, mens hunnene er mer grålige i fargen. De er utrydningstruet. === Klima === Øyas generelle klima er typisk [[middelhavsklima]] - mildt og vått om vinteren, samt varmt og tørt om sommeren. Samos er et av de aller mest solrike stedene i [[Europa]] med bortimot 3300 timer solskinn årlig, eller 74 prosent av dagtiden.{{tr}} Gjennomsnittstemperaturen er høyest i juli og august med en normal på om lag 28 ℃, og lavest i januar og februar med om lag 10 ℃.&lt;ref name=&quot;yr.no&quot;&gt;[https://www.yr.no/sted/Hellas/Nord-egeiske_%C3%B8yer/S%C3%A1mos/statistikk.html Samos Airport målestasjon: 7 moh., 8,0 km fra byen Sámos] {{Wayback|url=https://www.yr.no/sted/Hellas/Nord-egeiske_%C3%B8yer/S%C3%A1mos/statistikk.html |date=20171026214945 }}, ''Yr.no''&lt;/ref&gt; Mest nedbør er det i desember og januar, da det normalt er om lag ti dager med nedbør per måned. Det er sjelden nedbør fra juni til september.&lt;ref name=&quot;yr.no&quot;/&gt; == Næringsliv == [[Fil:Karlovasi.JPG|thumb|Byen [[Karlovasi]].]] [[Fil:Marathokambos.jpg|thumb|Landsbyen [[Marathokampos]].]] Næringslivet på Samos er hovedsakelig basert på [[jordbruk]] og [[turisme]]. Det sistnevnte har vokst jevnlig siden tidlig på 1980-tallet. De fremst jordbruksproduktene er druer, [[honning]], [[oliven]], [[olivenolje]], [[sitrusfrukt]]er, tørket fiken, og [[mandel]], foruten også blomster. [[Muskat]] er den viktigste vindruen. Vin fra Samos eksporteres under flere benevnelser. Øya er også kjent for sin [[tobakk]]sindustri og [[keramikk]]. Samos er populær for utenlandske [[turist]]er, som ofte er der på sjarterturer. Høysesongen er juli og august, men turister kommer til Samos hele tiden mellom april og oktober. På øya er to verdensarvsteder, Pythagoreion og Heraion. Eupalinos tunnel er også et populært turistmål. Øya har mange strender. Fram for alt på øyas sørlige og østlige deler er turismen påtagelig.&lt;ref&gt;Lindblad, Margareta; Westby, Willy (2006): ''Grekland Ö-luffa'', under oppslagsordet «Samos». Willmaguide. ISBN 91-89590-12-0, s. 417&lt;/ref&gt; == Arkitektur == Samos har to unike kultur- eller naturhistorisk miljøer som ifølge UNESCO kan fortelle noe om jordens eller menneskenes historie, og som er med på listen av vår [[verdensarven]]: * [[Heraion på Samos]], som er Heratempelet, en stor helligdom for [[Hera]] i sørlige Samos, og * [[Pythagoreion]], den antikke befestede havnen på Samos.&lt;ref&gt;[http://whc.unesco.org/en/list/595 «Pythagoreion and Heraion of Samos»], ''UNESCO World Heritage Centre''. Whc.unesco.org. 2009&lt;/ref&gt; == Utdanning == I [[Karlovasi]] finnes det [[egeiske universitetet]] representert med tre [[naturvitenskap]]elig avdelinger; matematikk, informasjon- og kommunikasjonssystemteknikk samt statistikk og forsikringsfinansiell matematikk. [[Universitet]]et har hovedkampus i [[Mytilene]] på [[Lesbos]], og har bortimot 2 000 studenter på Samos.&lt;ref&gt;[http://www3.aegean.gr/aegean/en/statistics.htm «Statistics»] {{Wayback|url=http://www3.aegean.gr/aegean/en/statistics.htm |date=20100301035948 }} (engelsk). ''University of the Aegean''.&lt;/ref&gt; == Kultur == Fra opprinnelig å ha arbeidet hardt for kun å overleve dagen, har innbyggerne på Samos en rik kultur og tradisjon. Mange av innbyggernes gamle tradisjoner er beholdt, som tradisjonelle sanger og danser, gamle dikt, fester samt ''kiskekiou'', en matrett som blir spist etter den [[gresk ortodoks]]e gudstjenesten. Det er flere organisasjoner og personer som arbeider for samle inn og bevare øyas gamle kultur.&lt;ref&gt;Stamatia Ladikou: [http://culture.samos.gr/c/portal_public/layout?p_l_id=1.15 «Laography of Samos»] {{Wayback|url=http://culture.samos.gr/c/portal_public/layout?p_l_id=1.15 |date=20160311095942 }} (gresk og engelsk), ''Collection, Documentation and Creation of Digital Collection of Samos’ culture and civilization''. Samos Prefecture.&lt;/ref&gt; Samos er lokalisering av to steder som er listet i 1992 av [[UNESCO]] som en del av [[verdensarven]]: tempelet [[Heraion på Samos]] og det arkeologiske stedet [[Pythagoreion]].&lt;ref&gt;[http://whc.unesco.org/en/list/595 «Pythagoreion and Heraion of Samos»], ''UNESCO World Heritage Centre'' 18. september 2009&lt;/ref&gt; == Regionalt styre== [[Fil:2011 Dimos Samou.png|thumb|Områdekart som viser plasseringen til Samos ved kysten til Tyrkia.]] Samos er en adskilt regional enhet ([[Hellas' periferier|periferi]]) i [[Nordlige egeiske øyer]], og den eneste kommunen som er en regional enhet. Som en del av Kallikratis-regjeringens reformer av 2011, ble den regionale enheten Samos opprettet av det tidligere prefekturet Samos, og i den samme reformen ble den nåværende kommunen Samos opprettet av fire tidligere kommuner.&lt;ref&gt;[http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf Lovteksten i Kallikratis' reform] {{Wayback|url=http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf |date=20110515171601 }} (PDF)&lt;/ref&gt; De fire kommunene er: * [[Karlovasi]]&lt;ref&gt;{{Kilde www |url=http://www.karlovassi.gr/ |tittel=Kommunen Karlóvasi |besøksdato=2022-03-01 |arkiv-dato=2008-04-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080416051855/http://www.karlovassi.gr/ |url-status=død }}&lt;/ref&gt; * [[Marathokampos]]&lt;ref&gt;[http://www.marathokampos.gr Kommunen Marathókampos] {{Wayback|url=http://www.marathokampos.gr/ |date=20070919123232 |df=iso }}&lt;/ref&gt; * [[Pythagoreio]]&lt;ref&gt;[http://www.pythagorion.net Kommunen Pythagorio] {{Wayback|url=http://www.pythagorion.net/ |date=20080704055501 }}&lt;/ref&gt; * [[Vathi]], hovedstaden på Samos&lt;ref&gt;[http://www.vathi.gr Kommunen Vathi] {{Wayback|url=http://www.vathi.gr/ |date=20021124043526 }}&lt;/ref&gt; Provinsen Samos (gresk: Επαρχία Σάμου) var en av provinsene i prefekturet Samos, og den hadde det samme området som dagens regionale enhet.&lt;ref&gt;[http://dlib.statistics.gr/Book/GRESYE_02_0101_00086.pdf Detaljert resultat av folketelling 1991] {{Wayback|url=http://dlib.statistics.gr/Book/GRESYE_02_0101_00086.pdf |date=20160303183824 }} (PDF), på gresk og fransk&lt;/ref&gt; Den ble nedlagt i 2006. Samos har søsterbyen [[Samo (Calabria)|Samo]] (på gresk kalt Samos) i [[Calabria]] i [[Italia]]. == Historie == === Antikken === [[Fil:samoskouros.JPG|thumb|160px|left|[[Kouros]] fra Samos, den største bevarte kourosstatue i Hellas (Arkeologiske museum i Samos by).]] I [[antikken]] var øya et senter for [[Jonia|jonisk]] kultur og velstand, kjent for sin [[vin]] og sin røde keramikk. Den mest kjente bygningen var Heraion, et arkaiske tempelet i [[jonisk søyleorden]] for gudinnen [[Hera]]. For Samos tidligste historie er den litterære tradisjonen særdeles mangelfull. Tradisjonen vil ha det til at i løpet av de store folkevandringer kom det jonisk befolkning som hadde sin opprinnelse i [[Epidauros]] i [[Argolida]]. Samons ble en av de tolv medlemmene i [[det joniske forbund]]. På 600-tallet f.Kr. hadde Samos blitt et av de ledende kommersielle senter i Hellas. Denne tidlige framgangen synes å ha sin årsak i øya strategiske posisjon til de viktigste handelsrutene, blant annet for import av tekstiler fra det indre [[Anatolia]]. Samos utviklet en omfattende oversjøisk handel med egne skip. De utviklet handel med befolkninger som bodde rundt [[Svartehavet]] foruten også med [[Oldtidens Egypt|Egypt]], [[Kyrene]] ([[Libya]]), byene [[Korint]] og [[Khalkis]]. Dette førte til at de utviklet bitter rivalisering med [[Miletos]]. Samos var i stand til få sin framtredende posisjon til tross for den voksende makten til [[Perserriket]] ettersom de var alliert med Egypt og var beskyttet av den egyptiske flåten. Det hevdes også at det var sjøfolk fra Samos som var de første [[grekere]] som nådde [[Gibraltarstredet]].&lt;ref&gt;[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/520614/Samos «Samos (island, Greece)»], Britannica Online Encyclopedia&lt;/ref&gt; Striden mellom Miletos og Samos brøt ut i full konflikt under den [[lelantinske krig]] på 600-tallet f.Kr. På denne tiden frambrakte samoserne i nyvinning gresk marinekrig, bruken av [[trirem]]. Resultatet av denne konflikten var at Miletos bekreftet sitt herredømme i de østlige havene, men på 500-tallet hadde Samos posisjon som øy beskyttet dem mot persisk aggresjon mens derimot Miletos ble angrepet. I tiden rundt 535 f.Kr., da det eksisterende [[oligarki]] ble veltet av [[tyrann]]en [[Polykrates]], hadde Samos nådd høydepunktet i sin vekst og framgang. Dens flåte ikke bare beskyttet mot invasjon, men hersket over [[Egeerhavet]]. Byen var blitt utsmykket av offentlige arbeider, og dens skulptører, metallarbeidere og ingeniører hadde høyt omdømme. === Eupalinos tunnel === [[Fil:Eupalinian aqueduct.JPG|thumb|right|På innsiden av Eupalinos tunnel.]] På 500-tallet f.Kr. ble Samos styrt av den kjente tyrannen Polykrates. I løpet av hans styre gravde to arbeidslag, ledet av [[ingeniør]]en [[Eupalinos]], en [[tunnel]] gjennom fjellet Kastro for å bygge en [[akvedukt]] som kunne gi ferskvann til antikkens hovedstad på Samos. Det var en forsvarsmekanisme av stor betydning, og ettersom den gikk under jorden var det ikke lett å oppdage av en fiende som kunne kutte den av. Eupalinos' tunnel er særskilt bemerkelsesverdig da den er den nest tidligste tunnel i historien som grav fra begge ender på metodisk vis. Den første var [[Hiskias tunnel]] i Jerusalem. Med en lengde på 1&amp;nbsp;km er Eupalinos' underjordiske akvedukt i dag vurdert som et mesterverk innenfor antikkens ingeniørkunst. Akvedukten er i dag en del av [[Pythagoreion]] som er listet av [[UNESCO]]s [[verdensarven]]. === Perserkrigen og persisk styre === Etter Polykrates' død fikk Samos et stort nederlag da Perserriket erobret og delvis avbefolket øya. Den hadde likevel gjenvunnet mye av sin makt da øya i 499 f.Kr. gikk sammen med de joniske byene i et opprør mot Perserriket. Men grunnet sin langvarige strid med Miletos, var deres handlinger motstridende, og i det avgjørende slaget ved lade i 494 f.Kr. ble deler av Samos' kontingent på seksti skip skyldig i regelrett forræderi. I 479 f.Kr. ledet Samos opprøret mot Perserriket, i løpet av [[slaget ved Mykale]], som var en del av offensiven til [[det athenske sjøforbundet]], ledet av [[Kimon]]. === Peloponneskrigen === I løpet av [[peloponneskrigen]] (431–404 f.Kr.) allierte Samos seg på Athens' side mot [[Sparta]], og ga havn til den athenske flåten. I [[det athenske sjøforbundet]] holdt de en særegen posisjon og forble aktivt lojale til Athen inntil 440 f.Kr. da en strid med Miletos, hvor Athen hadde tatt beslutning imot dem, provoserte dem til løserive seg. Med en flåte på seksti skip holdt de ut mot en større athensk flåte ledet av [[Perikles]] selv, men etter en langvaring beleiring ble de tvunget til å kapitulere. Samos ble straffet, men [[Thukydid]]es forteller at de ikke var så hardt som andre bystater som gjorde opprør mot Athen. De fleste hadde blitt tvunget til å betale tributt, men Samos måtte kun betale de skader som opprøret hadde kostet Athen: 1 300 talenter som ble delt opp i 50 talenter i året. Mot slutten av peloponneskrigen synes det som om Samons var en av de mest lojale overfor Athen og fungerte fortsatt som base for flåtekrigen mot [[Peloponnes]] og som et midlertidig hjem for det athenske demokrati under [[athenske kuppet i 411 f.Kr.]] I de siste stadier av krigen ble øya belønnet med athensk handelsavtale. Denne vennligsinnede holdningen overfor Athen var et resultat av de politiske omkastningene som endte i etableringen av et demokrati. Etter at Athen ble beseiret, ble Samos beleiret av [[Lysandros]], kommandant av over den [[sparta]]nske flåten som slo [[Athen]] ved [[Slaget ved Aigospotamoi|Aigospotamoi]] i [[405 f.Kr.]]. Samos ble da plassert under et [[oligarki]]. I 394 f.Kr. trakk den spartanske flåten seg tilbake og Samos erklærte sin uavhengighet. Samtidig innførte de demokratiet på nytt, men ved fredsavtalen til [[Antalkidas]] i 387 f.Kr., den såkalte kongefreden, havnet Samos igjen under persisk overherredømme. Den ble frigjort av athenerne i 355 etter en beleiring på 11 måneder, og mottok en større styrke militære som bosatte seg på øya, ''klēroukhia'', som var avgjørende i den sosiale krigen (357-355 f.Kr.). Etter [[den lamiske krig]] (322 f.Kr.), da Athen ble berøvet Samos, kunne øyas omskiftninger ikke lenger bli fulgt. === Berømte samosere fra antikken === [[Fil:2019-08-28 Pythagorion (KPFC) 01.jpg|thumb|Utsyn over Pythagoreion, som er oppkalt etter Pythagoras som var fra ett eller annet sted på Samos.]] Kanskje de mest kjente personer som er knyttet til Samos i [[antikken]] er filosofen [[Pythagoras]] og den delvis [[Legende|legendariske]] [[fabel]]dikteren [[Æsop]]. I [[1955]] ble byen Tigani omdøpt til [[Pythagoreion]] til ære for filosofen Pythagoras. Andre kjente personligheter er filosofen [[Epikur]]os som ble født på Samos, og astronomen [[Aristarkhos]], som historien har kreditert med den første nedtegnede [[Heliosentrisme|heliografiske modell]] av [[solsystemet]]. Historikeren [[Herodot]]os bodde på Samos for en tid. Det var en skulpturskole og en for arkitekter på Samos som inkluderte blant annet [[Rhoikos]], arkitekt av Heratempelet i [[Olympia (Hellas)|Olympia]], og den store skulptøren og oppfinneren [[Theodoros av Samos]], som det ble sagt hadde oppfunnet sammen Rhoikos kunsten å støpe statuer i [[bronse]]. Vasene som ble produsert på Samos var blant de mest karakteristiske produkter av [[Jonia|jonisk]] [[keramikk]] på 500-tallet f.Kr. === Hellenistisk og romersk tid === I tiden rundt 275–270 f.Kr. fungerte Samos som flåtebase for [[Ptolemeiske kongedømme|ptolemeiske]] [[Oldtidens Egypt|Egypt]], ved andre tider måtte øya anerkjenne overherredømmet til [[Selevkideriket]] i øst. I 189 f.Kr. ble øya overført av [[Romerriket|romerne]] som deres vasall til det [[Hellenismen|hellenistiske]] kongeriket [[Pergamon]] i [[Anatolia]]. Fra 133 f.Kr. ble Samos underlagt den romerske provinsen Asia, men Samos gjorde opprør i 132 f.Kr. sammen med [[Aristonikos]] fra Pergamon (som senere tok navnet Eumenes III) mot [[Romerriket]], og på nytt i 88 f.Kr. sammen med [[Mitridates VI av Pontos]], og som konsekvens mistet øya sitt selvstyre, og som det kun midlertidig gjenvant under styrene til [[Augustus]] og [[Vespasian]]. Likevel hadde Samos en relativ vekst og greide å konkurrere med [[Smyrna]] og [[Efesos]] om å være den fremste byen i [[Jonia]]. Byen var i denne tiden kjent for sitt kursted og for produksjon av keramikk. Siden keiser [[Diokletian]]s [[Tetrarkiet]] ble øya en del av [[Provincia Insularum]], i bispestedet Asiana under [[Østromerriket]] i prefekturet Oriens. === Bysantinsk og genuesisk tid === [[Fil:Pythagoreion harbour.jpg|thumb|Havnen i [[Pythagoreion]].]] Som en del av [[Østromerriket|Det bysantinske rike]] ble Samos administrativt en [[Theme (Det bysantinske rike)|''theme'']] med samme navn. Etter 1200-tallet gikk øya gjennom mange av de samme regjeringsendringene som [[Khíos]], og som Khíos ble også Samos en del av eiendommen til det [[Republikken Genova|genuesiske]] firmaet Giustiniani (1346–1566; i 1475 avbrutt av en [[Det osmanske rike|osmansk]] periode). Den var også underlagt av [[Seldsjukkene|seldsjukken]] [[Tzachas]] mellom 1081 og 1091. === Osmansk styre === Samos havnet inn under [[muslim]]ske [[Det osmanske rike|osmansk]] styre i 1475 &lt;ref name=&quot;Provinzen&quot;&gt;Birken, Andreas (1976): ''Die Provinzen des Osmanischen Reiches. Beihefte zum Tübinger Atlas des Vorderen Orients'' '''13'''. Reichert. ISBN 9783920153568. s. 107.&lt;/ref&gt; eller ca. 1479/80,&lt;ref name=&quot;Aegean2.3&quot;&gt;Landros Christos, Kamara Afroditi, Dawson Maria-Dimitra, Spiropoulou Vaso (10. juli 2005): [http://www2.egeonet.gr/aigaio/FORMS/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaid=10453&amp;boithimata_State=true&amp;kefalaia_State=true#chapter_6 «Samos: 2.3. Ottoman rule»] {{Wayback|url=http://www2.egeonet.gr/aigaio/FORMS/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaid=10453&amp;boithimata_State=true&amp;kefalaia_State=true |date=20130522172343 }} i: ''Cultural Portal of the Aegean Archipelago''. Foundation of the Hellenic World.&lt;/ref&gt; på en tid da øya var bortimot forlatt grunnet [[pest]] og plyndring fra [[pirat]]er. Øya forble avbefolket for bortimot et århundre før de osmanske myndighetene, som nå hadde sikret seg kontroll over Egeerhavet, gjorde anstrengelser for igjen å få øya befolket.&lt;ref name=&quot;Aegean2.3&quot; /&gt; I 1572/73 ble øya gitt som en personlig eiendom (''hass'') til [[Uluç Ali Reis]], en [[pirat]] som konverterte til [[islam]], og deretter ble osmansk admiral. Bosettere, inkludert [[grekere]] og [[arvanittere]] (en befolkning i Hellas som tradisjonelt snakker arvanitisk, en dialekt av [[albansk]]) fra [[Peloponnes]] og [[De joniske øyer]] i vestlige Hellas, men også etterkommere fra øyas opprinnelige innbyggere som hadde flyktet til [[Khíos]]. De ble fristet av fordeler som fritak fra skatt i syv år og betydelig selvstyre i lokale affærer.&lt;ref name=&quot;Aegean2.3&quot; /&gt; Øya tok seg gradvis opp og nådde en befolkning på rundt 10 000 innbyggere på 1600-tallet, noe som var hovedsakelig lokalisert i øyas indre. Det var ikke før på midten av 1700-tallet at også kystlinjen begynte å bli befolket.&lt;ref name=&quot;Aegean2.3&quot; /&gt; Under osmansk styre kom Samos (på osmansk tyrkisk kalt Sisam) under administrasjon av ''Kapudan Pashas'' eyalet, vanligvis som en del av sanjak Rhodos framfor å være en egen distriktprovins.&lt;ref name=&quot;Provinzen&quot; /&gt; Lokalt var de osmanske myndighetene representert av en ''voevoda'' som hadde ansvaret for å samle inn skatt. Det osmanske styret ble avbrutt under [[den russisk-tyrkiske krig (1768–1774)]] og øya var under [[Det russiske keiserdømmet|russisk]] kontroll i 1771–1774.&lt;ref name=&quot;Aegean2.3&quot; /&gt; [[Küçük Kaynarca-traktaten]] som avsluttet den russisk-tyrkiske krig inneholdt betingelser som tillot stor ekspansjon av de kommersielle aktivitetene til den [[Den ortodokse kirke i Hellas|gresk-ortodokse]] befolkningen innenfor Det osmanske rike. Handelsmenn fra Samos dro fordel av dette, og en urban handelsklasse basert på handel og sjøfart begynte å vokse på øya.&lt;ref name=&quot;Aegean2.3&quot; /&gt; Handel fra Samos ble drevet over [[Middelhavet]], foruten også bosetning av grekere fra De joniske øyer (som i [[1797]] hadde gått fra [[republikken Venezia]] til [[Den første franske republikk|den franske republikk]]) introduserte til Samos de progressive tankene til [[opplysningstiden]] og [[den franske revolusjon]]. Det førte til opprettelsen av to rivaliserende politiske partier; det progressivt-radikale Karmanioloi (oppkalt etter den franske revolusjonssangen «Carmagnole»), og det reaksjonære, landeierpartiet Kallikantzaroi. Under lederskapet til Lykourgos Logothetis fikk Karmanioloi i 1807 makten på øya. De innførte liberale og demokratiske prinsipper og ga myndighet til folkelige, lokale råd framfor utelukkende makt til de som eide jord. Dette styret varte fram til 1812 da de ble veltet og deres ledere ble forvist fra øya.&lt;ref name=&quot;Aegean2.3&quot; /&gt; === Den greske revolusjonen === [[Fil:Flag of the Administration of Samos.svg|thumb|Flagget til Samos' administrasjon under [[den greske selvstendighetskrigen]] (1821–1830).]] I marsj [[1821]] brøt [[den greske selvstendighetskrigen]] ut og den 18. april ble også Samos en del av opprøret under lederskap av Lykourgos Logothetis og partiet Karmanioloi. I mai ble en revolusjonær regjering med sin egen konstitusjon satt opp for å administrere øya, hovedsakelig inspirert av Logothetis.&lt;ref name=&quot;Aegean2.4&quot;&gt;Landros Christos, Kamara Afroditi, Dawson Maria-Dimitra, Spiropoulou Vaso (10. juli 2005): [http://www2.egeonet.gr/aigaio/FORMS/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaid=10453&amp;boithimata_State=true&amp;kefalaia_State=true#chapter_8 «Samos: 2.4. The Greek War of Independence, 1821»] {{Wayback|url=http://www2.egeonet.gr/aigaio/FORMS/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaid=10453&amp;boithimata_State=true&amp;kefalaia_State=true |date=20130522172343 }} i: ''Cultural Portal of the Aegean Archipelago''. Foundation of the Hellenic World.&lt;/ref&gt; Folket på Samos greide med hell og dyktighet å slå tilbake tre osmanske forsøk på å gjenerobre øya: sommeren [[1821]], i juli [[1824]] da de greske sjøslagene [[Sjøslaget ved Samos (1824)|ved Samos]] og [[Slaget ved Gerontas|ved Gerontas]] avverget trusselen, og på nytt igjen sommeren 1826. I 1828 ble øya formelt en den del av den første hellenistiske stat (begynnelsen på staten Hellas) under guvernør [[Ioannis Kapodistrias]], da som en del av provinsen Østlige Sporades, men [[Londonprotokollen av 1830]] (en avtale mellom stormaktene [[Storbritannia]], [[Frankrike]] og [[Russland]]) som etablerte [[Hellas]] som en egen stat, ekskluderte Samos fra grensene til Hellas.&lt;ref name=&quot;Aegean2.4&quot; /&gt; Den kristne befolkningen på Samos nektet å bli underlagt den muslimske sultan, og Logothetis erklærte da Samos som en uavhengig stat, styrt som før under konstitusjonen av 1821. Til sist, grunnet press fra stormaktene, ble Samos erklært som en selvstendig suverenitet underlagt og skattepliktig til Det osmanske rike. Det var fortsatt uakseptabelt for Samos inntil en osmansk flåte tvang igjennom beslutningen i mai 1834. Lederskapet og deler av befolkningen flyktet til det frie og uavhengige Hellas hvor de bosatte seg i nærheten av [[Khalkis]].&lt;ref name=&quot;Aegean2.4&quot; /&gt; === Selvstendighet === [[Fil:Flag of the Principality of Samos (1834–1912).svg|thumb|Flagget til den den delvis selvstendige staten Samos. Det har fargene til det gamle flagget til Hellas, men med de to øverste kvadratene i rødt som symboliserte det osmanske overherredømmet.]] [[Fil:Samos1912.jpg|thumb|Markering av gjenforening med Hellas, Samos by i oktober 1912.]] I [[1834]] ble Samos et delvis selvstendig stat, men underlagt [[Det osmanske rike]], og måtte betalte den årlige skatten som tilsvarte 2700 pund.&lt;ref name=&quot;Britannica&quot;/&gt; Øya ble styrt av en kristen greker som hadde tittelen «fyrste». Han ble støttet i sin posisjon av et senat med fire medlemmer. Disse ble valgt av ham ut av åtte kandidater nominert av fire distrikter på øya: Vathý, Khōra, Marathókampos, og Karlóvasi. Den egentlige lovgivende makten tilhørte et kammer av 36 fullmektige som presiderte over av det gresk-ortodokse metropolitt. Regjeringens sete var havnen Vathý. Den moderne hovedstaden på øya, var fram til tidlig på 1900-tallet, ved [[Khora]], rundt 3&amp;nbsp;km fra havet og fra stedet til den gamle byen. Etter å ha revurdert de politiske forholdene ble hovedstaden flyttet til [[Vathý]] som lå ved enden av en dyp bukt på nordkysten. Det ble boområdet til prinsen og setet for regjeringen. === Krigene === Samos ble endelig forent med Hellas i [[1912]] ved utbruddet av [[balkankrigene]] (1912–1913). Under [[den andre verdenskrig]] ble øya først okkupert av [[Italias historie (1922–1945)|fascistiske Italia]] og deretter av [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]]. === Flyulykken === Den [[3. august]] [[1989]] krasjet et propelldrevet fly av typen [[Short 330]] fra flyselskapet [[Olympic Airways]] i nærheten av flyplassen av Samos og 32 passasjerer døde. === Flyktningekatastrofen === På grunn av den korte veien til Tyrkia, kom det i 2015-2016 mange flyktninger fra [[Syria]] til Samos. Det kom i perioder båter med flyktninger hver dag. På Samos ble de registrert og plassert i et lukket mottak, med piggtrådgjerde og vakthold, driftet av politiet og militæret. Innenfor gjerdene bodde de i telt under dårlige forhold.&lt;ref&gt;Thorbjørnsen, Per A. (29. mars 2016): [http://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/Flyktningkrisen-Det-er-ikke-over-9541b.html «Flyktningkrisen: Det er ikke over»]{{Død lenke}}, ''Stavanger Aftenblad''&lt;/ref&gt; Flere av de internasjonale hjelpeorganisasjonene ga dem rent vann, mat, tepper og hygieneartikler.&lt;ref&gt;[https://www.kirkensnodhjelp.no/historier/flyktninger-pa-chios/ «Flyktninger på chios»], ''Kirkens nødhjelp'' udatert&lt;/ref&gt; Flere båtflyktninger druknet også i farvannene ved øya.&lt;ref&gt;NRK- [https://www.nrk.no/nyheter/11-flyktninger-druknet-ved-samos-1.12631726 «11 flyktninger druknet ved Samos»], ''NRK'' 1. november 2015&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[https://www.nrk.no/nyheter/to-batflyktninger-dode-naer-samos-1.11826844 «To båtflyktninger døde nær Samos»], ''NRK'' 11. juli 2014&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[http://www.dagbladet.no/nyheter/minst-18-flyktninger-druknet-etter-forlis/61339147 «Minst 18 flyktninger druknet etter forlis»], ''Dagbladet'' 5. mai 2014&lt;/ref&gt; == Kjente personer == Følgende personer er født på Samos: * Matematikeren [[Pythagoras]] * Filosofen [[Epikur]]os * [[Tyrann]]en [[Polykrates]] * Admiralen [[Melissos fra Samos]] * Astronomen [[Aristarkos (astronom)|Aristarchos]] * Kunstneren [[Agatharkos]] == Referanser == &lt;references /&gt; == Litteratur == ;Antikken * [[Herodot]]os: ''Historier'', bok iii. * [[Strabon]], xiv. s. 636–639 * [[Thukydid]]es, særlig bøkene i. og viii. * [[Xenofon]]: ''Hellenika'', bøkene i. ii. ;Moderne * Quinn, T.J. (1981): ''Athens and Samos, Chios and Lesbos'', Manchester. * Shipley, G. (1987): ''A History of Samos 800–188 BC'', Oxford. * Tsakos, K. (2003): ''Samos: A Guide to the History and Archaeology'', Athen. == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [https://web.archive.org/web/20130521173829/http://www.poseidon-kokkari.gr/poseidon/samos-information.html Informasjon om Kokkari Samos] * [https://web.archive.org/web/20090926010807/http://www.samos.gr/index.php?option=com_frontpage&amp;Itemid=530 Prefekturet Samos] * [http://www.samos-travel.com Samos reiseguide] * [http://www.worldstatesmen.org/Greece.html#Samos Samos], World Statesmen * [https://web.archive.org/web/20140103102719/http://samos.co/ Guide til øya Samos] * [https://web.archive.org/web/20130422012446/http://yoursamos.com/ En besøkendes guide til øya Samos], ''Yoursamos.com'' {{Gresk mytologi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Samos]] [[Kategori:Øyer i Hellas]] [[Kategori:Nord-Egeerhavet]] [[Kategori:Det joniske forbund]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Klazomenai&diff=24787866</id> <title>Klazomenai</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Klazomenai&diff=24787866"/> <updated>2024-11-09T17:17:30Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: infoboks <hr /> <div>{{infoboks geografi | bilde = Klazomenai Archaic houses 01 (1991).jpg | bildetekst = Rester av arkaiske hus. }} '''Klazomenai''' ([[gresk]]: Κλαζομεναί) var en [[Antikkens Hellas|antikk gresk]] [[Polis|bystat]] på kysten av [[Jonia]] i [[Anatolia]], og var medlem av [[det joniske forbund]]. Den var en av de første greske byene som preget sølvmynter. [[Ruiner|Ruinene]] av den antikke byen er i dag lokalisert i den moderne byen [[Urla (Izmir)|Urla]] i nærheten av [[Izmir]] i den [[Tyrkia|tyrkiske]] provinsen [[İzmir (provins)|Izmir]]. == Lokalisering == Klazomenai er lokalisert i byen Urla, som egentlig het Vourla på gresk, på vestkysten av [[Anatolia]] (dagens [[Tyrkia]]), på sørkysten av Smyrnabukten, rundt 32 km vest for Izmir. Den antikke byen lå opprinnelig på fastlandet, men antagelig i løpet av tidlig 400-tallet f.Kr. under [[det joniske opprøret]] mot [[Perserriket]] ble den flyttet til en øy rett utenfor fastlandet for bedre beskyttelse. [[Aleksander den store]] lot den forbinde til fastlandet ved en veifylling. Lokaliseringen av byen rundt en havn med en slette ved kysten og lave høyder i sør ga gode muligheter for bosetning og levevilkår, som sådan endret bosetningen seg fra sted til sted i årenes løp. Det kan bli sett på øya Karantina, lokalisert i nord for bosetningsområdet som ble innflyttet ved ulike tidspunkt i byens historie. == Mytologi == [[Fil:Clazomenae.jpg|thumb|150px|left|Mynt med svane, hentydning til byens navn.]] En sølvmynt som ble preget i Klazomenai har en avbildning av [[Apollon]]s hode, byens hovedgud. I henhold til [[myte]]n, hvert år fløy Apollon i en stridsvogn trukket av [[svane]]r sørover fra sitt vinterhjem i landet til [[Hyperborea|hyperborerne]], men Klazomenai var også hjemmet for mange svaner og det var tenkt at [[verb]]et ''klazo'' ble benyttet for å beskrive kalleropet til de ville svanene. Svanene på myntens motsatte side er både en attributt til Apollon og en antydning til Klazomenais navn.&lt;ref&gt; [http://www.lawrence.edu/dept/ART/buerger/catalogue/034.html «(34) Klazomenai, Ionia (Turkey)»]. ''Catalogue of the Ottilia Buerger Collection of Ancient and Byzantine Coins''. Lawrence University.&lt;/ref&gt; == Antikk tid == [[Fil:Joniske forbund.png|thumb|350px|Det joniske forbund med Klazomenai avmerket i Smyrnabukta i øverste del av kartet.]] De første greske innbyggerne var hovedsakelig [[Jonere|joniske]] bosettere fra [[Flius]] og nabobyen Kleones på [[Peloponnes]]. Bosetningen sto først på landtangen som knyttet fastlandet med halvøya hvor [[Erythrai]] sto; men innbyggerne som var alarmert av [[Perserriket|persernes]] invasjoner, flyttet seg til en av de små øyene i bukten, og der etablerte de sin by Klazomenai. Denne øya ble senere knyttet til fastlandet av [[Aleksander den store]] ved en [[molo]] eller veifylling. Levningen av denne er fortsatt synlig. Klazomenai ble angrepet av den [[Lydia|lydiske]] kong [[Alyattes]] på 500-tallet f.Kr.&lt;ref&gt;Gorman, Vanessa B. (2001): ''Miletos, the ornament of Ionia: history of the city to 400 BCE'', University of Michigan Press, ISBN 0-472-11199-X, ISBN 978-0-472-11199-2. s. 122&lt;/ref&gt; I løpet av 400-tallet f.Kr. var byen underlagt [[Athen]], men i løpet av [[peloponneskrigen]] gjorde byen opprør i [[412 f.Kr.]] Etter en kortvarig motstand, men igjen underkastet seg Athens overherredømme, og slo tilbake et [[sparta]]nsk angrep. I [[387 f.Kr.]] ble Klazomenai og de andre greske byene på vestkysten av Anatolia erobret av Perserriket, men fikk beholde en viss grad av selvstyre så lenge de betalte skatt, og Klazomenai fortsatte å prege sine egne mynter. Under [[Romerriket|romerne]] ble Klazomenai inkludert i den romerske provinsen Asia og ble gitt immunitet mot skatt. I dag er Klazomenai kanskje mest kjent som fødestedet for [[filosof]]en [[Anaxagoras]] (499 f.Kr.-428 f.Kr.), selv om han tilbrakte det meste av livet i Athen. == Arkeologi == [[Fil:Klazomenai.jpg|thumb|right|Verksted med olivenpresse i Klazomenai]] Stedet Liman Tepe, som ligger når den gamle havnen, inneholder betydningsfulle utgravninger fra [[bronsealderen]]. Det mest bemerkelsesverdige er mengden av ulike [[Arkaisk tid|arkaiske]] gravsteder, foruten også bevis på bosetning knyttet til disse rett ved. En mulig forklaring er at disse stedene ble benyttet av ulike sosiale grupper innenfor samfunnet. Byen var kjent for sin produksjon og eksport av [[olivenolje]] og sine malte [[sarkofag]]er av [[terrakotta]] som er vitnemål på de beste joniske maleriene på 500-tallet f.Kr. Byen var også verdsatt for sin [[garum]] (fra gresk γάρον, ''garon'', navnet på en fisk som man først benyttet innvollene på), en meget vanlig smakstilsetning i det antikke kjøkken, særlig romerne var opptatt av det. Smakstilsetningen ble produsert fra fiskelevninger, først og fremst [[makrell]], og blandingen ble tilsatt [[salt]], [[eddik]], og urter i en bestemt blanding. En [[olivenpresse]] ''(işlik)'' datert tilbake til tredje kvart av 500-tallet f.Kr. er avdekket i Klazomenai og er det eneste bevarte eksempelet på presse fra en antikk gresk by med et slikt nivå og vekt. Den går forut neste kjente olivenpresse som er funnet på det greske fastlandet med rundt 200 år.&lt;ref&gt;Foxhall, Lin (2007): ''Olive Cultivation in Ancient Greece'', seksjon 6.3.2. s. 141 (figurer) ISBN 0-19-815288-4, ISBN 978-0-19-815288-0. Oxford University Press.&lt;/ref&gt; Denne olivenpressen ble restaurert og rekonstruert i 2004-2005 gjennom et samarbeid mellom det tyrkiske universitet Ege Üniversitesi i [[Izmir]], en tyrkisk eksportør av olivenolje og et [[Tyskland|tysk]] selskap for naturlige byggekomponenter, foruten også lokale håndverkere, på grunnlag av klare visuelle kvernsteiner med sylindriske ruller og tre adskilte sjakter. Olivenoljen som ble utvunnet viste seg å ha få god kvalitet ved den gamle teknikken. Den rekonstruerte olivenpressen er lokalisert på Klazomenais opprinnelige sted på fastlandet. I en hendelse som ble bemerket av [[Aristoteles]] opptrådte innbyggerne i Klazomenai også som finansielle pionerer i økonomisk historie (se [[Pengenes historie]]) ved å benytte seg av en råvare (olivenolje) på et organisert vis, og ved å anskaffe seg ved kjøp en annen råvare ([[hvete]]) med [[rente]]r betalt tilbake på verdien av den første. Rundt 350 f.Kr., på grunn av kornmangel og manglende økonomiske midler, fikk byens herskere til å komme med en resolusjon som ba byens borgere som hadde lagre med olivenolje om å låne den til byen mot renter. Lånet ble gjennomført, det ble leid kjøretøyer og sendte dem til havnene for å eksportere korn og kjøpte vareforsendelse på sikkerhet i verdien av olivenoljen.&lt;ref&gt;Meijer, Fik; Nijf, Onno van (1992): ''Trade, Transport, and Society in the Ancient World'', Routledge, ISBN 0-415-00345-8, ISBN 978-0-415-00345-2. s. 113&lt;/ref&gt; == Sarkofager fra Klazomenai == &lt;gallery mode=&quot;packed&quot; heights=&quot;150px&quot;&gt; Fil:Klazomenian sarcophagus Antikensammlung Berlin 30030 02.jpg|Malt i svartfigurer med dyrefigurer og prosesjon av unggutter Fil:Klazomenian sarcophagus Antikensammlung Berlin 30030 04.jpg|Detalj av dyrefigur og dekor Fil:Klazomenian sarcophagus Antikensammlung Berlin 30030 05.jpg|Detalj av dyrefigur og dekor Fil:Klazomenian sarcophagus Antikensammlung Berlin 30030 07.jpg|Prosesjon av ungdommer, homoerotisk motiv Fil:Klazomenian sarcophagus Antikensammlung Berlin 30030 09.jpg|Detalj av [[griff]], fabeldyr Fil:Klazomenian sarcophagus (1) - Getty Villa Collection.jpg|Detalj av griff, fabeldyr Fil:Klazomenai sarcophagus in the Antikensammlung Berlin 01.jpg|Sarkofag, [[Pergamonmuseet]] i Berlin Fil:Ionia499bc.jpg|Mynt fra Klazomenai, bevinget bjørn, 499 f.Kr. &lt;/gallery&gt; == Se også == * [[Limantepe]]; det forhistoriske stedet i Urla. == Referanser == &lt;references /&gt; == Litteratur == * Chisholm, Hugh, red. (1911): [http://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Clazomenae «Clazomenae»], ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). Cambridge University Press, via Wikisource * Greaves, A.M. (2010): ''The Land of Ionia: Society and Economy in the Archaic Period''. Malden, MA: Wiley-Blackwell. * Koparal-E.İplikçi, E. (2004): «Archaic Olive Oil Extraction Plant in Klazomenai», Moustaka, A.; Skarlatidou, E.; Tzannes, M.C.; Ersoy, Y. (red.): ''Klazomenai, Teos and Abdera: Metropoleis and Colony, Proceedings of the International Symposium held at the Archaeological Museum of Abdera October 2001'', Thessaloniki, s. 221-234. == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [https://web.archive.org/web/20060303071459/http://www.klazomeniaka.com/00-KLAZOMENAI-KAZI.htm Nettsted for utgravninger ved Klazomenai] (tyrkisk) * [http://www.metmuseum.org/explore/publications/pdfs/greek/divided/c-Map.pdf Map of Ancient Greece] (PDF), fra Metropolitan Museum of Art som viser posisjonen til Klazomenai {{Portal|Arkeologi|Historie}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byer i antikkens Hellas]] [[Kategori:Det joniske forbund]] [[Kategori:Izmir (provins)]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Erythrai&diff=24787857</id> <title>Erythrai</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Erythrai&diff=24787857"/> <updated>2024-11-09T17:07:45Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: infoboks og bilder <hr /> <div>{{infoboks geografi | bilde = Erythrai amphitheatre.jpg | bildetekst = Ruinene av det antikke amfiteateret }} '''Erythrai''' ([[gresk]]: Ἐρυθραί), senere '''Litri''', var en av de [[det joniske forbund|tolv]] [[Jonia|joniske]] byene i [[Anatolia]]. Den ligger 22&amp;nbsp;km nordøst for havnen [[Çeşme|Kyssos]] (dagens Çeşme) på en liten halvøy som strekker seg ut i [[Erythraibukta]]. Den ligger like langt fra fjellene [[Mimas]] og [[Korykos (fjell)|Korykos]] og direkte motsatt fra øya [[Khíos]]. Byen skal ha blitt grunnlagt først av en bosetning fra [[Kreta]], deretter bosatt av [[Jonia|jonerne]] under [[Knopos]], sønn av [[Kodros]]. Erythrai var kjent for å være setet til [[den erythraiske sibylle]]. Ruinene av byen finnes nord for den tyrkiske byen Ildırı i distriktet [[Çeşme]] i provinsen [[İzmir (provins)|İzmir]]. == Historie == Ifølge den greske geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]&lt;ref&gt;Pausanias, 7.3.7&lt;/ref&gt; ble Erythrai grunnlagt av bosettere fra Kreta under ledelse av Erythros den røde, sønn av Rhadamanthos. På samme tid kom det innflyttere fra Lykia, Karia og Pamfylia, som alle var steder i Anatolia. Senere etablerte Knopos,&lt;ref&gt;[[Strabon]], 14.633&lt;/ref&gt; sønn av [[Kodros]] (den siste av de semimytiske konger av Athen), en jonisk bosetning. Byen ble senere tidvis kalt ''Knopospolis'' etter ham. Byen lå ikke rett ved kysten, men en liten distanse inn i landet, men hadde en havn ved kysten som ble kalt for Kissos.&lt;ref&gt;[[Titus Livius]], 36.43&lt;/ref&gt; På 600-tallet f.Kr. var Erythrai en jonisk by i Anatolia og ble medlem av [[det joniske forbund]]. I løpet av 600-tallet f.Kr. utkjempet byen en krig mot naboøya [[Khíos]].&lt;ref&gt;[[Herodot]]os, 1.18&lt;/ref&gt; Erythrai ble kjent som en produsent av [[kvernstein]]er i en periode da byen var styrt av en [[tyrann]]. Erythrai ble aldri noen stor by, den sendte kun åtte skip til [[slaget ved Lade]]. Erythraiene var i lengre tid underlagt [[Athen]]s overherredømme, men mot slutten av [[Peloponneskrigen]] brøt de med Athen. Etter [[slaget ved Knidos]] tok de imot [[Konon]], den athenske generalen som ledet Athens flåte i nederlaget i [[slaget ved Aegospotami]], etter at han ikke kunne oppholde seg i Athen lengre. Erythrai æret ham blant annet i en inskripsjon som fortsatt eksisterer. Erythrai var fødestedet for to sibyller (profetiske kvinner). [[Strabon]] skriver at den ene av dem, Sibylla, bodde der i byens tidlige periode. Den andre sibyllen, som het Athenais, levde samtidig som Aleksander den store. [[Den erythraiske sibylle]] var [[Apollon]]s orakel. [[Fil:Woman Erythrai BM Sc1684.jpg|thumb|upright|left|Kvinnestatue i kappe og plattformsandaler, senere hellenistisk kunstverk, 200-160 f.Kr.]] [[Fil:Erythrai DSC 0113.jpg|thumb|Utsikt over den tidligere joniske bosetningen Erythrai.]] [[Fil:Erythrai.JPG|thumb|Bukta Ildırı i det tyrkiske distriktet Çeşme var tidligere bukten for antikkens Erythrai.]] Rundt 453 f.Kr. besluttet Erythrai å nekte å betale for å være med i [[det athenske sjøforbundet]], og byen gikk ut av forbundet. En garnison og en ny regjering førte byen tilbake inn i forbundet, men mot slutten av Peloponneskrigen, i 412 f.Kr., gjorde den igjen opprør sammen med Khíos og Klazomenai. Senere allierte byen seg vekselvis med Athen og Perserriket. Rundt midten av 350-tallet f.Kr. stilte Erythrai seg på parti med [[Mausollos]], herskeren av [[Karia]] som hadde hovedsete i [[Halikarnassos]]. I en inskripsjon som er funnet på stedet kalles han Erythrais velgjører. I 334 f.Kr., under [[Aleksander den store]], ble Erythrai igjen selvstendig. I henhold til [[Plinius den eldre]] og [[Pausanias (geograf)|Pausanius]] planla Aleksander å opprette en kanal gjennom Erythrai-halvøya for å forbinde [[Teos]]&lt;nowiki/&gt;bukten med [[Smyrna]]&lt;nowiki/&gt;bukten.&lt;ref&gt;Plinius den eldre, HN 5.116; Pausanias, 2.1.5&lt;/ref&gt; Da Aleksander kom tilbake til [[Memfis (Egypt)|Memfis]] i april 331 f.Kr. ventet sendebud fra Hellas på ham. De fortalte Aleksander at oraklene i [[Didyma]] og Erythrai, som hadde vært tause i lang tid, brått hadde snakket og bekreftet at Aleksander var en sønn av [[Zevs]]. Erythrai ble senere knyttet til [[Pergamon]] og til [[Roma]], og etter at [[Attalos III av Pergamon]] døde i [[133 f.Kr.]], da kongeriket Pergamon ble gitt i arv til romerne, fikk Erythrai en oppblomstringstid som en fri by (''civitas libera'') og tilknyttet den romerske provinsen Asia. På denne tiden var byen kjent for sin vinproduksjon, geiter, tømmer og kvernsteiner, samt for sibyllene Herophile og Athenais. Byen fikk en nedgangstid da den fortsatt i romersk tid ble angrepet og plyndret, og da den ble rammet av jordskjelv på 100-tallet e.Kr. minsket den betydning. Mot Romerrikets siste år og inn i den [[Østromerriket|bysantinske]] perioden fikk Erythrai en form ny vekst. Biskoper er bevitnet fra byen fra [[431]] og til [[1292]], og en [[arkont]], en laverestående guvernør, var basert i byen på 800- og 900-tallet.&lt;ref&gt;Redaksjonelt (2006): [http://books.google.co.uk/books?id=SzA76UaLhNkC&amp;pg=PA34&amp;lpg=PA34&amp;dq=erythra+byzantine&amp;source=bl&amp;ots=HEEu3iveaM&amp;sig=JsJpU0jDGi-_xW4apQ4mJlAI9P4&amp;hl=en&amp;sa=X&amp;ei=HGzkUNvOI9KT0QXz-4HYBQ&amp;ved=0CDYQ6AEwAQ#v=onepage&amp;q=erythra%20byzantine&amp;f=false ''Catalogue of Byzantine Seals at Dumbarton Oaks and in the Fogg Museum of Art''], Dumbarton Oaks&lt;/ref&gt; == Arkeologi == Funn fra nyere utgravninger er oppbevart i det arkeologiske museum i [[Izmir]]. Undersøkelser av [[akropolis]] har avdekket mye keramikk og små offerstatuetter av bronse og elfenbein fra perioden 670-545 f.Kr. Statuettene av elfenbein bærer stilmessige likhetstrekk med arkeologiske funn fra [[Kreta]] og [[Rhodos]], noe som kan bekrefte Pausanias' uttalelse om at Erythrai først ble bosatt derfra.&lt;ref name=&quot;chlt&quot;&gt;[http://www.chlt.org/sandbox/perseus/pecs/page.1589.a.php «Erythrai (Ildiri) Turkey»]. ''Cultural Heritage Language Technologies''&lt;/ref&gt; [[Sgraffito|Sgrafitto]] på en bolle fra tidlig på 500-tallet f.Kr. tilhørte ofringene til tempelet til Athene Polias.&lt;ref&gt;Pausanias, 7.5.8&lt;/ref&gt; En liten løvestatuett i bronse fra første halvdel av 500-tallet minner sterkt om en løvestatue fra distriktet [[Bayındır]] som nå er i museet i Izmir. De er de tidligste eksemplene på en løvetype som tjente som modell for [[Etruskisk kunst|etruskiske kunstnere]].&lt;ref name=&quot;chlt&quot; /&gt; Fra samme gravsted på toppen av Akropolis ble det også funnet en monumental [[arkaisk]] statue av en kvinne. Statuens hode manglet, men foldene på statuens drakt, av typen ''[[khiton]]'', minner om statuer fra [[Samos]], eksempelvis Hera fra Kheramyes som nå er i [[Louvre]].&lt;ref&gt;Google bilder: [https://www.google.no/search?client=opera&amp;q=Hera+of+Cheramyes&amp;oe=utf-8&amp;channel=suggest&amp;um=1&amp;ie=UTF-8&amp;hl=no&amp;tbm=isch&amp;source=og&amp;sa=N&amp;tab=wi&amp;ei=oEJsUZbqC4j-4QTv8oH4Cg&amp;biw=1365&amp;bih=898&amp;sei=pEJsUZ2bDqnx4QTg2IG4BA Hera of Cheramyes]&lt;/ref&gt; Statuen i Erythrai er arbeidet til en anatolisk kunstner fra tiden 560-550 f.Kr.&lt;ref name=&quot;chlt&quot; /&gt; == Referanser == &lt;references /&gt; == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [http://bbs.keyhole.com/ubb/download.php?Number=970426 Se Erythrai i Google Earth]{{Død lenke}} * [http://www.goddess-athena.org/Museum/Temples/Erythrae/index.htm Tempelet Athena Polias i Erythrai] {{Portal|Historie|Arkeologi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byer i antikkens Hellas]] [[Kategori:Det joniske forbund]] [[Kategori:Arkeologiske steder i Tyrkia]] [[Kategori:Izmir (provins)]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hyginus&diff=24787579</id> <title>Hyginus</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hyginus&diff=24787579"/> <updated>2024-11-09T13:46:23Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: <hr /> <div>:''Ikke til å forveksles med forfatteren [[Gaius Julius Hyginus]]'' {{ Infoboks pave | navn = Hyginus | latin = Hyginus | bilde=HyginosI.jpg | bildetekst = Statue av pave Hyginus i Peterskirken | dåpsnavn = Hyginus | født = Ukjent dato | død = ca. [[142]] | valgt = ca. [[136]] | innsatt = ca. [[136]] | salig = - | hellig = Kort tid etter sin død | fest = [[11. januar]] | før = Telesforus | etter = Pius I| }} '''Hyginus''' ([[gresk]]: Υγίνος; ukjent fødselsdato i Hellas - muligens i [[Athen]], død ca. [[142]]) var [[pave]] fra ca. [[136]] og til ca. [[142]].&lt;ref&gt;Kronologien til disse pavene kan ikke bli bestemt med sikkerhet basert på eksisterende kilder. ([http://www.newadvent.org/cathen/07593a.htm Pope St. Hyginus], ''Catholic Encyclopedia'') I henhold til [[Eusebius av Cæsarea]] (''Historia Ecclesiastica'' (''Kirkehistorie''), IV, xv.) skal Hyginus ha etterfulgt [[Telesforus]] i løpet av den første året av styret til keiser [[Antoninus Pius]], det vil si i år 138 eller 139. Eusebius (''Historia Ecclesiastica'', IV, xvi) hevder at Hyginus' pontifikat varte i fire år.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Tayler, William (1870): [https://books.google.no/books?id=2_UCAAAAQAAJ&amp;dq=Pope+Hyginus&amp;pg=PA29&amp;redir_esc=y#v=onepage&amp;q=Pope%20Hyginus&amp;f=false Popes of Rome: from the earliest times to Pius ix, A.D. 1870]&lt;/ref&gt; Den faktiske historien til de første pavene er usikre grunnet manglende dokumentasjon, men tradisjonen hevder at han under pavedømmet bestemte presteskapets ulike privilegier og definerte karakterene til det kirkelige hierarkiet. Hyginus innstiftet faddere ved dåpen for å hjelpe de døpte under deres kristne liv. Han bestemte også at alle kirker skulle innvies. Han sies å ha dødd som [[martyr]], selv om ingen dokumenter bekrefter dette. Kronologien til de tidlige biskopene i Roma kan ikke bestemmes med noen grad av nøyaktighet i dag.&lt;ref name=&quot;Kirsch&quot;&gt; Kirsch, Johann Peter (1910): [http://www.newadvent.org/cathen/07593a.htm «Pope St. Hyginus»], ''The Catholic Encyclopedia''. Bind 7. New York: Robert Appleton Company.&lt;/ref&gt; &lt;ref&gt; Harington, Edward Charles (1844): ''The Object, Importance, and Antiquity of the Rite of Consecration of Churches...'', [https://books.google.no/books?id=7ChhAAAAcAAJ&amp;q=Pope+Hyginus&amp;pg=PA44&amp;redir_esc=y#v=snippet&amp;q=Pope%20Hyginus&amp;f=false s. 41, 44].&lt;/ref&gt; == Historie == Ifølge ''[[Liber Pontificalis]]'' var han en greker fra [[Athen]].&lt;ref name=&quot;Kirsch&quot;/&gt; Den greske biskopen [[Ireneus av Lyon|Ireneus]] har sagt at den [[Gnostisisme|gnostiske]] [[Valentinus]] kom til Roma på Hyginus’ tid, og ble der til [[Anicetus]] ble pave.&lt;ref&gt; Irenaeus: ''Adversus Haereses'', On the Detection and Overthrow of the So-Called Gnosis, III, iii&lt;/ref&gt; Kerdon, en annen gnostiker og forgjenger til [[Markion]], bodde også i Roma under Hyginus’ regjeringstid; ved å tilstå sine feil og trekke tilbake, lyktes han i å få gjenopptakelse i Kirken, men ble slutt likevel betraktet som en [[Heresi|kjetter]] og ble utvist fra Kirken.&lt;ref&gt; Butler, Alban (1866): [http://www.bartleby.com/210/1/112.html «St. Hyginus, Pope and Martyr»], ''The Lives of the Saints'', bind 1.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; xMatkin, J. Michael Matkin (2005): [https://books.google.no/books?id=W6MNZnozIGsC&amp;q=Cerdo&amp;pg=PT75&amp;redir_esc=y#v=onepage&amp;q=Cerdo&amp;f=false ''The Complete Idiot's Guide to the Gnostic Gospels''], Penguin.&lt;/ref&gt; &lt;ref&gt; Mullooly, Joseph (1873): [https://books.google.no/books?id=XfpaHWR9WL0C&amp;dq=Pope+Hyginus&amp;pg=PA96&amp;redir_esc=y#v=onepage&amp;q=Pope%20Hyginus&amp;f=false ''Saint Clement, Pope and Martyr, and His Basilica in Rome''], G. Barbèra, s. 96.&lt;/ref&gt; ''Liber Pontificalis'' forteller også at denne paven organiserte hierarkiet og etablerte rekkefølgen for kirkelig forrang (''Hic clerum composuit et distribuit gradus'').&lt;ref name=&quot;Kirsch&quot;/&gt; Denne generelle observasjonen går igjen også i biografien til pave Hormisdas. I følge den franske prest og kirkehistoriker [[Louis Duchesne]] refererte forfatteren sannsynligvis til de lavere ordener i presteskapet.&lt;ref name=&quot;Kirsch&quot;/&gt; De antikke kildene inneholder ingen informasjon om at han hadde dødd som [[martyr]]. Ved sin død ble han gravlagt på [[Vatikanhøyden]], nær [[Peterskirken]]. Festen hans feires [[11. januar]].&lt;ref&gt;Kenedy, P.J. (1966): [https://books.google.no/books?id=ncBOAAAAMAAJ&amp;q=Pope+Hyginus&amp;redir_esc=y ''The Maryknoll Missal''], Catholic Foreign Mission Society of America, s. 97.&lt;/ref&gt; Hans festdag i [[Den ortodokse kirke|den østlige ortodokse kirke]] er også 11. januar.&lt;ref&gt;[https://www.holytrinityorthodox.com/htc/orthodox-calendar/ «Orthodox Calendar»], ''Holy Trinity Russian Orthodox Church'', Baltimore&lt;/ref&gt; Tre brev som er tilskrevet ham er bevart. == Referanser == &lt;references/&gt; == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * Chisholm, Hugh, red. (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Hyginus_(pope) «Hyginus (pope)»] i: ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). Cambridge University Press * ''[http://www.thelatinlibrary.com/liberpontificalis1.html#XLIII. Liber pontificalis]'' (latin) {{Pave|forgjenger=[[Telesforus]]|etterfølger=[[Pius I]]}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Personer fra Athen]] [[Kategori:Dødsfall i 142]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hyginus&diff=24787577</id> <title>Hyginus</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hyginus&diff=24787577"/> <updated>2024-11-09T13:45:50Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: utvidet med referanser og bilder <hr /> <div>:''Ikke til å forveksles med forfatteren [[Gaius Julius Hyginus]]'' {{ Infoboks pave | navn = Hyginus | latin = Hyginus | bilde=HyginosI.jpg | bildetekst = Statue av pave Hyginus i Peterskirken | dåpsnavn = Hyginus | født = Ukjent dato | død = ca. [[142]] | valgt = ca. [[136]] | innsatt = ca. [[136]] | salig = - | hellig = Kort tid etter sin død | fest = [[11. januar]] | før = Telesforus | etter = Pius I| }} '''Hyginus''' ([[gresk]]: Υγίνος; ukjent fødselsdato i Hellas - muligens i [[Athen]], død ca. [[142]]) var [[pave]] fra ca. [[136]] og til ca. [[142]].&lt;ref&gt;Kronologien til disse pavene kan ikke bli bestemt med sikkerhet basert på eksisterende kilder. ([http://www.newadvent.org/cathen/07593a.htm Pope St. Hyginus], ''Catholic Encyclopedia'') I henhold til [[Eusebius av Cæsarea]] (''Historia Ecclesiastica'' (''Kirkehistorie''), IV, xv.) skal Hyginus ha etterfulgt [[Telesforus]] i løpet av den første året av styret til keiser [[Antoninus Pius]], det vil si i år 138 eller 139. Eusebius (''Historia Ecclesiastica'', IV, xvi) hevder at Hyginus' pontifikat varte i fire år.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Tayler, William (1870): [https://books.google.no/books?id=2_UCAAAAQAAJ&amp;dq=Pope+Hyginus&amp;pg=PA29&amp;redir_esc=y#v=onepage&amp;q=Pope%20Hyginus&amp;f=false Popes of Rome: from the earliest times to Pius ix, A.D. 1870]&lt;/ref&gt; Den faktiske historien til de første pavene er usikre grunnet manglende dokumentasjon, men tradisjonen hevder at han under pavedømmet bestemte presteskapets ulike privilegier og definerte karakterene til det kirkelige hierarkiet. Hyginus innstiftet faddere ved dåpen for å hjelpe de døpte under deres kristne liv. Han bestemte også at alle kirker skulle innvies. Han sies å ha dødd som [[martyr[[, selv om ingen dokumenter bekrefter dette. Kronologien til de tidlige biskopene i Roma kan ikke bestemmes med noen grad av nøyaktighet i dag.&lt;ref name=&quot;Kirsch&quot;&gt; Kirsch, Johann Peter (1910): [http://www.newadvent.org/cathen/07593a.htm «Pope St. Hyginus»], ''The Catholic Encyclopedia''. Bind 7. New York: Robert Appleton Company.&lt;/ref&gt; &lt;ref&gt; Harington, Edward Charles (1844): ''The Object, Importance, and Antiquity of the Rite of Consecration of Churches...'', [https://books.google.no/books?id=7ChhAAAAcAAJ&amp;q=Pope+Hyginus&amp;pg=PA44&amp;redir_esc=y#v=snippet&amp;q=Pope%20Hyginus&amp;f=false s. 41, 44].&lt;/ref&gt; == Historie == Ifølge ''[[Liber Pontificalis]]'' var han en greker fra [[Athen]].&lt;ref name=&quot;Kirsch&quot;/&gt; Den greske biskopen [[Ireneus av Lyon|Ireneus]] har sagt at den [[Gnostisisme|gnostiske]] [[Valentinus]] kom til Roma på Hyginus’ tid, og ble der til [[Anicetus]] ble pave.&lt;ref&gt; Irenaeus: ''Adversus Haereses'', On the Detection and Overthrow of the So-Called Gnosis, III, iii&lt;/ref&gt; Kerdon, en annen gnostiker og forgjenger til [[Markion]], bodde også i Roma under Hyginus’ regjeringstid; ved å tilstå sine feil og trekke tilbake, lyktes han i å få gjenopptakelse i Kirken, men ble slutt likevel betraktet som en [[Heresi|kjetter]] og ble utvist fra Kirken.&lt;ref&gt; Butler, Alban (1866): [http://www.bartleby.com/210/1/112.html «St. Hyginus, Pope and Martyr»], ''The Lives of the Saints'', bind 1.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; xMatkin, J. Michael Matkin (2005): [https://books.google.no/books?id=W6MNZnozIGsC&amp;q=Cerdo&amp;pg=PT75&amp;redir_esc=y#v=onepage&amp;q=Cerdo&amp;f=false ''The Complete Idiot's Guide to the Gnostic Gospels''], Penguin.&lt;/ref&gt; &lt;ref&gt; Mullooly, Joseph (1873): [https://books.google.no/books?id=XfpaHWR9WL0C&amp;dq=Pope+Hyginus&amp;pg=PA96&amp;redir_esc=y#v=onepage&amp;q=Pope%20Hyginus&amp;f=false ''Saint Clement, Pope and Martyr, and His Basilica in Rome''], G. Barbèra, s. 96.&lt;/ref&gt; ''Liber Pontificalis'' forteller også at denne paven organiserte hierarkiet og etablerte rekkefølgen for kirkelig forrang (''Hic clerum composuit et distribuit gradus'').&lt;ref name=&quot;Kirsch&quot;/&gt; Denne generelle observasjonen går igjen også i biografien til pave Hormisdas. I følge den franske prest og kirkehistoriker [[Louis Duchesne]] refererte forfatteren sannsynligvis til de lavere ordener i presteskapet.&lt;ref name=&quot;Kirsch&quot;/&gt; De antikke kildene inneholder ingen informasjon om at han hadde dødd som [[martyr]]. Ved sin død ble han gravlagt på [[Vatikanhøyden]], nær [[Peterskirken]]. Festen hans feires [[11. januar]].&lt;ref&gt;Kenedy, P.J. (1966): [https://books.google.no/books?id=ncBOAAAAMAAJ&amp;q=Pope+Hyginus&amp;redir_esc=y ''The Maryknoll Missal''], Catholic Foreign Mission Society of America, s. 97.&lt;/ref&gt; Hans festdag i [[Den ortodokse kirke|den østlige ortodokse kirke]] er også 11. januar.&lt;ref&gt;[https://www.holytrinityorthodox.com/htc/orthodox-calendar/ «Orthodox Calendar»], ''Holy Trinity Russian Orthodox Church'', Baltimore&lt;/ref&gt; Tre brev som er tilskrevet ham er bevart. == Referanser == &lt;references/&gt; == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * Chisholm, Hugh, red. (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Hyginus_(pope) «Hyginus (pope)»] i: ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). Cambridge University Press * ''[http://www.thelatinlibrary.com/liberpontificalis1.html#XLIII. Liber pontificalis]'' (latin) {{Pave|forgjenger=[[Telesforus]]|etterfølger=[[Pius I]]}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Personer fra Athen]] [[Kategori:Dødsfall i 142]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Teos&diff=24787482</id> <title>Teos</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Teos&diff=24787482"/> <updated>2024-11-09T12:34:37Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: <hr /> <div>{{infoboks geografi | bilde = Odeon Teos Seferihisar Turkey.jpg | bildetekst = Levningene av det antikke teateret i Teos }} '''Teos''' ([[gresk]]: Τέως) eller ''Teo'' var en [[Antikkens Hellas|antikk gresk]] by på kysten av [[Jonia]] i [[Anatolia]], lokalisert på en halvøya mellom Kytriom og Myonnesos. Den ble grunnlagt av [[minyere]], i henhold til [[gresk mytologi]] en urgresk stamme fra [[Orkomenos]] i [[Boiotia]] på det greske fastlandet. Når dette skjedde er ukjent. Byen lå på plassert på en lav landtange. Teos var en av tolv byer som utgjorde [[det joniske forbund]]. Ruinene av byen er i dag lokalisert i nærheten av den [[Tyrkia|tyrkiske]] byen [[Seferihisar]] i provinsen [[İzmir (provins)|İzmir]]. == Historie == Geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] skrev at byen ble minyere fra Orkomenos under lederskapet til den [[mytologi]]ske kong [[Athamas]], og senere kom det [[jonere]] og flere kolonister fra [[Athen]] og [[Boiotia]].&lt;ref&gt; Pausanias: ''Beskrivelser av Hellas'' [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0525.tlg001.perseus-eng1:7.3.6 7.3.6]&lt;/ref&gt; Teos var medlem av den [[Lydia|lydiske]] gruppen i det joniske forbundet, en av fire grupper definert av historikeren [[Herodot]]os, basert på de særskilte [[dialekt]]ene til byene. [[Fil:Joniske forbund.png|thumb|350px|left|Det joniske forbund med Teos til venstre omtrent midt på kartet.]] Teos var en blomstrende havnby med to gode havner inntil [[Kyros den store]], konge av [[Perserriket]], invaderte [[Lydia]] og [[Jonia]] en gang rundt 540 f.Kr. Innbyggerne av Teos fant det best å flytte ut og opprettet nye kolonier i [[Abdera]] i [[Trakia]] (dagens nordlige [[Hellas]]) og [[Fanagoria]] på den [[asia]]tiske siden av kimriske Bosporos, det vil si [[Tamanhalvøya]] på [[Kertsjstredet]]. Abdera, den førstnevnte byen, var opprinnelig blitt grunnlagt fra [[Klazomenai]], en annen by i Jonia, i 656 f.Kr. Havnen i Teos ble gjenopprettet av [[Kongeriket Makedonia|makedonske]] herskeren [[Antigonos I Monofthalmos]] (død 301 f.Kr.). På [[Romerriket|romersk tid]] var byen kjent for sine [[gris]]er, et teater og et tempel for [[Dionysos]]. Disse er posisjonert i nærheten av [[akropolis]] som ligger på en lav høyde og ble befestet en gang på 500-tallet f.Kr. Den romerske arkitekten og forfatteren [[Vitruvius]] noterte at [[Hermogenes av Priene]], som var fra en av nabobyene, var arkitekten av Dionysos-tempelet ved Teos.&lt;ref&gt;[[Vitruvius]]: ''De architectura'' [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:latinLit:phi1056.phi001.perseus-eng1:7.preface.12 7.0.12]&lt;/ref&gt; Et skipsvrak i nærheten av Tektas, et liten berg som stikker ut i nærheten av havnen i Teos, er datert fra [[klassisk tid]], mellom 500- og 300-tallet f.Kr., og antyder hyppige handelsforbindelse mellom byen og de østlige øyene i [[Egeerhavet]]. Flere kjente personer kommer fra Teos: Den lyriske poeten [[Anakreon]] ble født i Teos, det samme var historikeren [[Hekataios fra Abdera|Hekataios]], poeten Skythinos, geografen [[Andron fra Teos|Andron]], og den rike boksamleren [[Apellikon fra Teos|Apellikon]] som tok vare på verkene til [[Aristoteles]]. Filosofen [[Epikur]]os var ikke født i byen, men skal etter sigende ha vokst opp der og studerte under [[Nausifanes fra Teos]], en elev av [[Demokrit]]os.&lt;ref&gt;[[Strabon]]: ''Geografika'' [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0099.tlg001.perseus-eng1:14.1.18 14.1.18]&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[[Diogenes Laertios]]: ''Liv, lære og utsagn av kjente filosofer'' [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0004.tlg001.perseus-eng1:10.1 10.13]&lt;/ref&gt; == Dagens sted == Den moderne landsbyen Sığacık, som ligger ved byen Seferihisar, er lokalisert i rett ved [[Ruiner|ruinene]] av Teos. Det indre området som tidligere var den antikke byen har i omfattende grad blitt [[landbruk]]sområde, hvilket har gjort det vanskelig å drive [[arkeologi]]ske undersøkelser. Via pløying fra landbruket har keramikkrester blitt ført opp til overflaten og forsøkt tatt vare på. En interessant leieavtale, nær 2000 år gammel, som var blitt meislet inn i stein ble avdekket i 2016 i ruinene av Teos.&lt;ref&gt; [https://www.hurriyetdailynews.com/centuries-old-rental-agreement-unearthed-in-turkeys-izmir-104520 «Centuries-old rental agreement unearthed in Turkey's İzmir»], ''Hurriyet Daily News'', 4. oktober 2016.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[https://arstechnica.com/science/2016/10/2200-years-ago-in-turkey-this-insane-rental-agreement-was-inscribed-in-stone/ «2,200 years ago in Turkey, this disturbing rental agreement was inscribed in stone»], ''Ars Technica'', 10. oktober 2016.&lt;/ref&gt; == Referanser == &lt;references /&gt; == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * Smith, William, red. (1854–57): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0064%3Aalphabetic+letter%3DT%3Aentry+group%3D5%3Aentry%3Dteos-geo «Teos»] i: ''Dictionary of Greek and Roman Geography''. London: John Murray * [http://www.newadvent.org/cathen/14513a.htm «Teos»] i: ''Catholic Encyclopedia''. * [http://www.teosarkeoloji.com Teos Archaeological Projects] {{Wayback|url=http://www.teosarkeoloji.com/ |date=20191211114823 }} * [http://tacdam.metu.edu.tr/node/84 The Archaeological Investigations At Teos] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byer i antikkens Hellas]] [[Kategori:Det joniske forbund]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Teos&diff=24787481</id> <title>Teos</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Teos&diff=24787481"/> <updated>2024-11-09T12:34:16Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: utvidet med referanser og infoboks <hr /> <div>{{infoboks geografi | bilde = Odeon Teos Seferihisar Turkey.jpg | biletekst = Levningene av det antikke teateret i Teos }} '''Teos''' ([[gresk]]: Τέως) eller ''Teo'' var en [[Antikkens Hellas|antikk gresk]] by på kysten av [[Jonia]] i [[Anatolia]], lokalisert på en halvøya mellom Kytriom og Myonnesos. Den ble grunnlagt av [[minyere]], i henhold til [[gresk mytologi]] en urgresk stamme fra [[Orkomenos]] i [[Boiotia]] på det greske fastlandet. Når dette skjedde er ukjent. Byen lå på plassert på en lav landtange. Teos var en av tolv byer som utgjorde [[det joniske forbund]]. Ruinene av byen er i dag lokalisert i nærheten av den [[Tyrkia|tyrkiske]] byen [[Seferihisar]] i provinsen [[İzmir (provins)|İzmir]]. == Historie == Geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] skrev at byen ble minyere fra Orkomenos under lederskapet til den [[mytologi]]ske kong [[Athamas]], og senere kom det [[jonere]] og flere kolonister fra [[Athen]] og [[Boiotia]].&lt;ref&gt; Pausanias: ''Beskrivelser av Hellas'' [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0525.tlg001.perseus-eng1:7.3.6 7.3.6]&lt;/ref&gt; Teos var medlem av den [[Lydia|lydiske]] gruppen i det joniske forbundet, en av fire grupper definert av historikeren [[Herodot]]os, basert på de særskilte [[dialekt]]ene til byene. [[Fil:Joniske forbund.png|thumb|350px|left|Det joniske forbund med Teos til venstre omtrent midt på kartet.]] Teos var en blomstrende havnby med to gode havner inntil [[Kyros den store]], konge av [[Perserriket]], invaderte [[Lydia]] og [[Jonia]] en gang rundt 540 f.Kr. Innbyggerne av Teos fant det best å flytte ut og opprettet nye kolonier i [[Abdera]] i [[Trakia]] (dagens nordlige [[Hellas]]) og [[Fanagoria]] på den [[asia]]tiske siden av kimriske Bosporos, det vil si [[Tamanhalvøya]] på [[Kertsjstredet]]. Abdera, den førstnevnte byen, var opprinnelig blitt grunnlagt fra [[Klazomenai]], en annen by i Jonia, i 656 f.Kr. Havnen i Teos ble gjenopprettet av [[Kongeriket Makedonia|makedonske]] herskeren [[Antigonos I Monofthalmos]] (død 301 f.Kr.). På [[Romerriket|romersk tid]] var byen kjent for sine [[gris]]er, et teater og et tempel for [[Dionysos]]. Disse er posisjonert i nærheten av [[akropolis]] som ligger på en lav høyde og ble befestet en gang på 500-tallet f.Kr. Den romerske arkitekten og forfatteren [[Vitruvius]] noterte at [[Hermogenes av Priene]], som var fra en av nabobyene, var arkitekten av Dionysos-tempelet ved Teos.&lt;ref&gt;[[Vitruvius]]: ''De architectura'' [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:latinLit:phi1056.phi001.perseus-eng1:7.preface.12 7.0.12]&lt;/ref&gt; Et skipsvrak i nærheten av Tektas, et liten berg som stikker ut i nærheten av havnen i Teos, er datert fra [[klassisk tid]], mellom 500- og 300-tallet f.Kr., og antyder hyppige handelsforbindelse mellom byen og de østlige øyene i [[Egeerhavet]]. Flere kjente personer kommer fra Teos: Den lyriske poeten [[Anakreon]] ble født i Teos, det samme var historikeren [[Hekataios fra Abdera|Hekataios]], poeten Skythinos, geografen [[Andron fra Teos|Andron]], og den rike boksamleren [[Apellikon fra Teos|Apellikon]] som tok vare på verkene til [[Aristoteles]]. Filosofen [[Epikur]]os var ikke født i byen, men skal etter sigende ha vokst opp der og studerte under [[Nausifanes fra Teos]], en elev av [[Demokrit]]os.&lt;ref&gt;[[Strabon]]: ''Geografika'' [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0099.tlg001.perseus-eng1:14.1.18 14.1.18]&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[[Diogenes Laertios]]: ''Liv, lære og utsagn av kjente filosofer'' [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0004.tlg001.perseus-eng1:10.1 10.13]&lt;/ref&gt; == Dagens sted == Den moderne landsbyen Sığacık, som ligger ved byen Seferihisar, er lokalisert i rett ved [[Ruiner|ruinene]] av Teos. Det indre området som tidligere var den antikke byen har i omfattende grad blitt [[landbruk]]sområde, hvilket har gjort det vanskelig å drive [[arkeologi]]ske undersøkelser. Via pløying fra landbruket har keramikkrester blitt ført opp til overflaten og forsøkt tatt vare på. En interessant leieavtale, nær 2000 år gammel, som var blitt meislet inn i stein ble avdekket i 2016 i ruinene av Teos.&lt;ref&gt; [https://www.hurriyetdailynews.com/centuries-old-rental-agreement-unearthed-in-turkeys-izmir-104520 «Centuries-old rental agreement unearthed in Turkey's İzmir»], ''Hurriyet Daily News'', 4. oktober 2016.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[https://arstechnica.com/science/2016/10/2200-years-ago-in-turkey-this-insane-rental-agreement-was-inscribed-in-stone/ «2,200 years ago in Turkey, this disturbing rental agreement was inscribed in stone»], ''Ars Technica'', 10. oktober 2016.&lt;/ref&gt; == Referanser == &lt;references /&gt; == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * Smith, William, red. (1854–57): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0064%3Aalphabetic+letter%3DT%3Aentry+group%3D5%3Aentry%3Dteos-geo «Teos»] i: ''Dictionary of Greek and Roman Geography''. London: John Murray * [http://www.newadvent.org/cathen/14513a.htm «Teos»] i: ''Catholic Encyclopedia''. * [http://www.teosarkeoloji.com Teos Archaeological Projects] {{Wayback|url=http://www.teosarkeoloji.com/ |date=20191211114823 }} * [http://tacdam.metu.edu.tr/node/84 The Archaeological Investigations At Teos] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byer i antikkens Hellas]] [[Kategori:Det joniske forbund]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lebedos&diff=24787465</id> <title>Lebedos</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lebedos&diff=24787465"/> <updated>2024-11-09T12:22:40Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: utvidet med referanser og infoboks <hr /> <div>{{infoboks geografi | bilde = Kisik or Lebedos Peninsula Urkmez Seferihisar Izmir Turkey.JPG | bildetekst = Havløya Kısık hvor Lebedos var lokalisert. }} '''Lebedos''' ([[gresk]]: Λέβεδος) var en [[Antikkens Hellas|antikk gresk]] by i [[Lydia]] på kysten av [[Anatolia]] mot [[Egeerhavet]] og en av de tolv byene i [[det joniske forbund]]. Den lå lokalisert sør for [[Smyrna]], [[Klazomenai]] og [[Teos]], og nord for [[Efesos]]. Den lå ved kysten, 90 ''stadia'' (16.65 km) øst for odden Myonnesos, og 120 ''stadia'' (22.2 km) vest for byen [[Kolofon (by)|Kolofon]]. Den ble bygget på en meget liten halvøy, rundt 175 meter lang, høyeste punkt var 61 meter og med langtange som var 201 meter bred. I dag er den kalt for Kısık og underlagt Ürkmez, en del av distriktsenteret [[Seferihisar]], igjen underlagt provinssenteret [[Izmir]]. == Historie == I henhold til geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] var stedet først bosatt av innbyggere fra [[Karia]] lengre sør inntil [[Jonere|joniske]] [[grekere]] innvandret under ledelse av Andraimon, en sønn av [[Kodros]], en konge av [[Athen]], og de snart ble dominerende. Imidlertid hevder historikeren [[Strabon]] at byen ble kolonisert av en Andropompos og at byen tidligere het Artis i Lydia. Lebedos ble en blomstrende by takket være sin handel, og var kjent for sine mineralkilder. Den var likevel en av de minste byene i det joniske forbund, holdt tilbake av sin begrensede plass, manglende innland og en relativt dårlige havn. I [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk tid]], rundt [[304 f.Kr.]], forsøkte [[Antigonos I Monofthalmos]] å knytte byen sammen med [[Teos]]; imidlertid ble denne prosessen ikke fullført og til sist opphevet av hans etterfølger [[Lysimakhos]] som isteden flyttet befolkningen til [[Efesos]] i [[292 f.Kr.]] På et tidspunkt ble navnet Ptolemais (Πτολεμαΐς) gitt til byen, sannsynligvis av [[Ptolemaios III Euergetes]].&lt;ref&gt;Cohen, Getzel M. (1996): ''The Hellenistic Settlements in Europe, the Islands, and Asia Minor''. University of California Press. ISBN 0-520-08329-6; s. 188–191.&lt;/ref&gt; Lebedos’ blomstrende handel sank betydelig som følge av dette. Under [[Romerriket|romersk tid]] kom det en ny vekst, og byen ble et møtested for skuespillere fra hele [[Jonia]] da disse ble midlertidig forvist fra Teos, og ble feiret festivaler til ære for [[Dionysos]], men ellers var byen relativ ubetydelig. Den romerske poeten [[Horats|Horatius]] beskrev i et av sine brev (1.11.7–8) byen som veldig stille: «en liten by mer øde enn Gabii eller Fidenae [i Italia]». Han ser for seg at vennen Bullatius vurderer et liv med pensjonisttilværelse der.&lt;ref&gt;Wilkins, A.S. ([1892] 1964): ''Horace: Epistles'', s. 162.&lt;/ref&gt; I dag er det noen få levninger og [[ruiner]] igjen ved dagens Hypsili Hissar i nærheten av den tyrkiske byen Seferihisar. Lebedos opptrer i ''Notitiæ episcopatum'' som et bispested, underbispested av Efesos fram til 1100- og 1200-tallet. Kun tre biskoper er kjent ved navn: Cyriacus som var vitne til den andre konsil i Efesos i [[449]]; Julianus som var representert ved [[konsilet i Khalkedon]] i [[451]]; og Theophanes eller Thomas som deltok ved [[andre konsil i Nikea]] i [[787]].&lt;ref&gt; [http://www.newadvent.org/cathen/09105a.htm «Lebedus»] i: ''Catholic Encyclopedia''. New York: Robert Appleton Company. 1913.&lt;/ref&gt; == Referanser == &lt;references/&gt; == Litteratur == * Bean, George E. (1967): ''Aegean Turkey: An archaeological guide'', Ernest Benn, London, ISBN 978-0-510-03200-5, s. 115-122 * Bean, George E. (1967): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0006:entry=lebedos «Lebedos, Turkey»] i: ''The Princeton encyclopedia of classical sites''. University Press, Princeton * Ager, Sheila L. (1998): «Civic identity in the Hellenistic world: The case of Lebedos» i: ''Greek, Roman and Byzantine Studies''. '''39''', s. 5–21. == Eksterne lenker == * [https://web.archive.org/web/20140102132813/http://www.theatrum.de/647.html «Lebedos (Ionien, Asia)»], topografisk skisse av byen * [http://www.snible.org/coins/hn/ionia.html#Lebedus «Lebedus (Ptolemaïs)»], mynter * [http://epigraphy.packhum.org/inscriptions/book?region=8&amp;subregion=29&amp;bookid=506 McCabe, «Lebedos»], inskripsjoner &lt;!--{{Coordinate|NS=38/04/41/N|EW=26/57/53/E|type=landmark|dim=250|region=TR}} --&gt; {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byer i antikkens Hellas]] [[Kategori:Det joniske forbund]] [[Kategori:Izmir (provins)]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kolofon_(by)&diff=24787449</id> <title>Kolofon (by)</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kolofon_(by)&diff=24787449"/> <updated>2024-11-09T12:05:23Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: utvidet med referanser og infoboks <hr /> <div>{{infoboks geografi | bilde = Colophon2.jpg | bildetekst = Ruinene av Kolofon, 2013 | grunnlagt = 900-tallet f.Kr. (Julian) | Region = Jonia }} '''Kolofon''' ([[gresk]]: Κολοφών) var en [[Antikkens Hellas|antikk gresk]] by i region [[Lydia]] datert fra 1000-tallet f.Kr. Den er sannsynligvis den eldste av de tolv byene i [[det joniske forbund]], en sammenslutning av greske byer, ''[[polis]]'', som opprettet på midten av 600-tallet f.Kr.&lt;ref&gt;Red. (2005): [https://web.archive.org/web/20120323210115/http://www.athenapub.com/panionion.htm «Recent Finds in Archaeology: Panionion Sanctuary Discovered in Southwest Turkey»], ''Athena Review'' '''4''' (2), s. 10–11. Arkivert fra [http://www.athenapub.com/panionion.htm originalen] 23. mars 2012.&lt;/ref&gt; Byen lå mellom [[Lebedos]] og [[Efesos]] på vestkysten av Anatolia dagens [[Tyrkia]]). Byens navn kommer fra ordet κολοφών, «høyde», «topp», «slutt»,&lt;ref name=&quot;naob&quot;&gt;[https://naob.no/ordbok/kolofon «kolofon»], ''NAOB''&lt;/ref&gt; hvilket også er opprinnelsen til det [[bibliografi]]ske betegnelsen ''[[kolofon]]'' i den [[metafor]]iske betydning at det er en kort tekst i en avis, et tidsskrift eller en bok som angir detaljer omkring produksjon og utgivelse.&lt;ref name=&quot;naob&quot;/&gt; Betegnelsen [[kolofonium]], fra ''colophonia resina'', er en gulbrun, sprø [[harpiks]] fra [[Furuslekten|furutrær]] i byen Kolofon som blant annet brukes til å smøre fiolinbuer med. [[Ruiner|Ruinene]] av den antikke byen ligger ved Kastro (festning) Ghiaour-Keui, en mindre landsby i tyrkiske [[Izmir]]provinsen i distriktet Menderes. == Oldtidens historie == [[Fil:Joniske forbund.png|thumb|350px|left|Det joniske forbund med Kolofon omtrent midt på kartet.]] I henhold til [[Apollodoros]] fra [[Athen]] og [[Eutykios Proklos]] ([[latin]]: Eutychius Proclus) døde den mytiske varsler eller [[spåmann]] [[Kalkhas]] fra [[Argos]] i Kolofon etter at [[Trojakrigen]] var avsluttet. [[Strabon]] nevner [[Klaros (spåmann)|Klaros]] som stedet for hans død og som senere ble et kultsenter i området til Kolofon. Et [[orakel]] mente at han ville dø når han kom til å møte en spåmann som så bedre enn ham selv. Da Kalkhas og andre [[helt]]er på veg tilbake fra [[Troja]] kom over spåmannen [[Mopsos]] i Kolofon, hadde de to en kappstrid om deres profetiske kvaliteter. Klaros klarte ikke å være likestilt med Mopsos som varsler, en sønn av [[Apollon]] og Manto som han var, så Klaros døde. I [[gresk mytologi]] var det to sønner av [[Kodros]], en konge av Athen, som etablerte en koloni her. Det var fødestedet til filosofen [[Xenofanes]] og poeten [[Mimnermos]]. De senere historikerne [[Dinon fra Kolofon|Dinon]], som skrev en historie om [[Persia]], var fra Kolofon, og det var antagelig også hans sønn [[Kleitarkos]] som skrev en populær biografi over [[Aleksander den store]]. Kolofon var den sterkeste av de joniske byene og var kjent for både sitt [[kavaleri]] og for innbyggernes luksuriøse livsstil. Det var fram til [[Gyges]] fra [[Lydia]] erobret byen på 600-tallet f.Kr. Kolofon gikk da inn i en nedgangstid og ble forbigått av nabobyene [[Efesos]] og ikke minst [[Miletos]], den voksende sjømakten i Jonia. Etter at Aleksander den store døde i [[Babylon]] i [[323 f.Kr.]], forviste den [[Oldtidens Makedonia|makedonske]] regenten [[Perdikkas]] de athenske bosetterne på [[Samos]] til Kolofon, inkludert familien til filosofen [[Epikur]]os som forente seg med dem etter å ha fullført sin militærtjeneste. På begynnelsen av 200-tallet f.Kr. ble byen ødelagt av [[Lysimakhos]], en makedonsk hærfører, en av [[diadokene]] (Aleksanders etterfølgere), og senere konge (306 f.Kr.) i [[Trakia]] og [[Anatolia]], i det samme området hvor bortimot ødela og avfolket ved makt nabobyen [[Lebedos]]. [[Notion]] fungerte som havneby for både Kolofon og [[Klaros]], sistnevnte hvor det berømte tempelet og orakelet til Apollon Klaros sto, og hvor den nevnte spåmannen Klaros hadde sin kappestrid med Mopsos. I [[romersk]] tid, etter Lysimakhos' erobring, klarte ikke Kolofon (i motsetningen til Lebedos) å komme seg på fote igjen, og den tapte sin betydning. Faktisk ble byens navn overført til havnebyen Notion og det siste navnet forsvant i bruk en gang mellom [[peloponneskrigen]] og tiden til [[Cicero]] (slutten av 400-tallet og 100-tallet f.Kr.). I tillegg til at byen var et betydelig sted på det joniske fastlandet, ble den også sitert som et mulig fødested for den [[Legende|legendariske]] [[Homer]]. [[Lukian]] lister i sin bok ''Sanne historier'' Kolofon som det mulige fødestedet sammen med øya [[Khíos]] og byen [[Smyrna]], men Lukians Homer hevdet å være fra Babylon, det minst sannsynlige stedet. == Kirkehistorie == ''Notitiæ Episcopatuum'' nevner Kolofon så sent som [[1100-tallet|1100-]] eller [[1200-tallet]] e.Kr. som et underbispesete av [[Efesos]]. Den franske kirkehistorikeren [[Michel Le Quien]] (Lequien)&lt;ref&gt; Michel Le Quien, I, 723&lt;/ref&gt; nevner navnet på fire biskoper. Kolofon ble senere et titulært (uvirksomt) bispesete for [[Lilleasia]]. == Referanser == &lt;references/&gt; == Litteratur == * Grant, Michael (1987): ''The Rise of the Greeks'', Guild Publishing, s. 159, 345. * Lequien, Michel (1740): ''Oriens christianus in quatuor Patriarchatus digestus'', Paris, bind I, spalte 723-726. == Eksterne lenker == * [http://www.gutenberg.org/author/Lucian+of+Samosata Works by Lucian of Samosata], ''Project Gutenberg'' * [https://web.archive.org/web/20121003140208/http://www.ancientlibrary.com/lucian-3/ Bind 3/8 av Lukians verker], på engelsk med motstående gresk tekst, Loeb Classical Library * [http://www.sacred-texts.com/cla/luc/fowl/index.htm Works of Lucian of Samostata], ''Sacred-texts.com'' * [http://www.losttrails.com/pages/Hproject/Colophon/Colophon.html Colophon], ''Herodotus Project'' {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byer i antikkens Hellas]] [[Kategori:Det joniske forbund]] [[Kategori:Izmir (provins)]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tukulti-Ninurta_I&diff=24787387</id> <title>Tukulti-Ninurta I</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tukulti-Ninurta_I&diff=24787387"/> <updated>2024-11-09T10:48:32Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: utvidet med referanser og infoboks <hr /> <div>{{Infoboks biografi | bilde = Detail. Assyrian king Tukulti-Ninurta I stands and kneels, 13th century BCE. From Assur, Iraq. Pergamon Museum.jpg | bildetekst = Tukulti-Ninurta I avbildet både stående og knelende }} '''Tukulti-Ninurta I''' (betydning: «min tillit er til [krigerguden] [[Ninurta]]»; regjerte ca. 1243–1207 f.Kr.)&lt;ref&gt;Chen, Fei (2020): [https://brill.com/view/book/9789004430921/back-1.xml?body=fullhtml-43184 «Appendix I: A List of Assyrian Kings»], [https://books.google.com/books?id=N3znDwAAQBAJ ''Study on the Synchronistic King List from Ashur'']. Leiden: BRILL. ISBN 978-9004430914.&lt;/ref&gt; var en konge av [[Assyria]] under det midt-assyriske riket.&lt;ref&gt; Ebeling, Erich; Meissner, Bruno (1993): ''Reallexikon der Assyriologie und Vorderasiatischen Archäologie''. Walter de Gruyter, ISBN 311004451X; s. 268-269.&lt;/ref&gt; Han er kjent som den første kongen som brukte tittelen «Kongenes konge». Han etterfulgte sin far [[Salmannasar I]] på tronen i [[Assur (by)|Assur]]. Han var svært aktiv og hans regjeringsperiode ble en blomstringstid. Fronten mot fjellfolkene i nordvest og nordøst var hans fremste prioritet. Han underkuet store områder og la dem under assyrisk kontroll. Men hans liv og virke sluttet i katastrofe da han ble myrdet 1208 f. Kr. av en eller flere av sine sønner i sin nye by. == Liv og virke == Tukulti-Ninurta I var den andre sønnen til Salmannasar I og etterfulgte ham som konge. Hans store seier mot [[Hettittene|det hettittiske riket]] i [[slaget ved Nihriya]] ca 1237 f.Kr. førte til at han tilegnet seg hettittisk territorium i [[Anatolia]] og [[Levanten]].&lt;ref&gt;[https://weaponsandwarfare.com/2020/07/30/nihriya-1230-bc/ «Nihriya (1230 BC)»], ''Weapons and Warfare''&lt;/ref&gt; Tukulti-Ninurta I beholdt assyrisk kontroll over [[Urartu]], og beseiret senere Kashtiliasj IV, den [[Kassitter|kassittiske]] kongen av [[Babylonia]], og erobret den rivaliserende byen [[Babylon]] for å sikre full assyrisk overherredømme over [[Mesopotamia]]. Han satte seg opp som konge av Babylon, og tok på seg den gamle tittelen «Kongen av Sumer og Akkad» som først ble brukt av [[Ur-Nammu]].&lt;ref&gt;Da Riva, Rocío (2013): ''The Inscriptions of Nabopolassar, Amel-Marduk and Neriglissar''. Walter de Gruyter. ISBN 978-1614515876; s. 72.&lt;/ref&gt; [[Fil:Mace Tikulti-Ninurta I Louvre AO2152.jpg|thumb|left|Seremoniell stridsklubbe med Tukulti-Ninurta Is navn i [[kileskrift]], [[Louvre]]]] Tukulti-Ninurta hadde bønnfalt guden [[Shamash|Shamasj]] før han begynte sin motoffensiv. Kashtiliasj IV ble tatt til fange, egenhendig av Tukulti-Ninurta ifølge hans beretning, som «tråkket på hans fyrstelige nakke som om det var en fotskammel med føttene mine» og deporterte ham i vanærende lenker til Assyria. Den seirende assyreren rev ned Babylons murer, massakrerte mange av innbyggerne, herjet og plyndret seg over byen til tempelet [[Esagila]], hvor han tok med Babylons kultstatue av [[Marduk]]. Etter å ha erobret Babylonia, invaderte han [[den arabiske halvøy]] og erobret de før-arabiske statene [[Dilmun]] og [[Meluhha]].&lt;ref&gt;Munn-Rankin, J.M. (1975): «Assyrian Military Power, 1300–1200 B.C.», Edwards, I.E.S., red.: ''Cambridge Ancient History'', bind 2, del 2. Cambridge University Press; s. 287–288, 298.&lt;/ref&gt; Mellom-assyriske tekster gjenfunnet ved det gamle Dūr-Katlimmu besto blant annet av et brev fra Tukulti-Ninurta til hans ''sukkal rabi'u'', eller storvesir, Ashur-iddin som rådet ham om tilnærmingen til hans general Shulman-mushabshu som eskorterte den fangede Kashtiliasj, hans kone, og hans følge som også besto av et stort antall kvinner, på vei til eksil etter hans nederlag. I prosessen beseiret han [[elam]]ittene, som selv hadde begjært Babylon. Tukulti-Ninurta skrev også et episk dikt som fortalte om hans kriger mot Babylon og Elam. Etter et babylonsk opprør angrep han og plyndret templene i Babylon, noe som ble ansett som en helligbrøde for alle mesopotamiere, også assyrere. Da forholdet til presteskapet i [[Assur (by)|Assur]] begynte å bli dårligere, bygde Tukulti-Ninurta en ny hovedstad; [[Kar-Tukulti-Ninurta]], rett nord for Assur.&lt;ref&gt;Deller, K., et al. (1994): «Two New Royal Inscriptions Dealing with Construction Work in Kar-Tukulti-Ninurta», ''BagM'', '''25''', s. 459–472, Taf. 13-17.&lt;/ref&gt; Imidlertid gjorde sønnene hans opprør mot ham og beleiret ham i hans nye by. Under beleiringen ble han myrdet. En av dem, Assur-nadin-apli, skulle etterfølge ham på tronen. Etter hans død falt det assyriske riket inn i en kort periode med stagnasjon. Tukulti-Ninurta-eposet beskriver krigen mellom Tukulti-Ninurta I og Kashtiliasj IV.&lt;ref&gt; Edwards, I.E.S. et al (1975): ''The Cambridge Ancient History'', 3. revi. utg., Cambridge University Press, ISBN 0-521-08691-4, ISBN 978-0-521-08691-2; s. 284-295.&lt;/ref&gt; == Referanser == &lt;references /&gt; == Litteratur == * Bloch, Yigal (2010): [https://www.jstor.org/stable/43077299 «The Order of Eponyms in the Reign of Tukultī-Ninurta I»], ''Orientalia'' '''79'''(1), s. 1-35. * Lambert, W.G. (høsten 1976): [https://www.jstor.org/stable/4200032 «Tukulti-Ninurta I and the Assyrian King List»], ''Iraq'' '''38'''(2), s. 84-90. * Lambert, W.G. (1957-1958): «Three Unpublished Fragments of the Tukulti-Ninurta Epic», ''Archiv für Orientforschung''. '''18''', s. 38-51. * Craigie, P.C. (1969): [https://www.jstor.org/stable/3263718 «The Song of Deborah and the Epic of Tukulti-Ninurta»], ''Journal of Biblical Literature''. '''88'''(3), s. 253–265. * Galter, Hannes D. (1988): «28.800 Hethiter», ''Journal of Cuneiform Studies''. '''40'''(2), s. 217–235. == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{STANDARDSORTERING:Tukulti-Ninurta 01}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Assyriske konger]] [[Kategori:Fødsler i 1243 f.Kr.]] [[Kategori:Dødsfall i 1206 f.Kr.]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Meluhha&diff=24787222</id> <title>Meluhha</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Meluhha&diff=24787222"/> <updated>2024-11-09T07:25:18Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: infoboks og bilde <hr /> <div>{{infoboks geografi |bilde = Moyen Orient 3mil aC.svg |bildetekst = Plassering av fremmede land for mesopotamierne, inkludert Meluhha. }} '''Meluḫḫa''' eller '''Melukhkha''' ([[sumerisk]]: 𒈨𒈛𒄩𒆠 ''Me-luḫ-ḫa''&lt;sup&gt;KI&lt;/sup&gt;) er det [[sumer]]iske navnet på en framstående handelspartner for [[Sumer]] i løpet av den midtre bronsealder. Identifikasjonen og lokaliseringen av Meluhha er fortsatt et åpent spørsmål, men de fleste forskere forbinder det med [[Induskulturen|sivilisasjonen i Indusdalen]] Civilization.&lt;ref&gt;McIntosh (2008), s. 46.&lt;/ref&gt; == Handel med Sumer == Sumeriske tekster refererer gjentatte ganger til tre betydningsfulle sentre som de drev handel med: [[Majan (sivilisasjon)|Magan]] (eller Majan), [[Dilmun]], og Meluhha. Magan er vanligvis identifisert med [[Oman]] på sørspissen av [[Den arabiske halvøy]]. Dilmun var en senter for handel med varer som indikerer at det kan ha vært på øyene i hva som i dag er [[Bahrain]], [[Ash Sharqiyah]] (den sørøstlige provinsen av [[Saudi-Arabia]], Oman, eller kysten av [[Iran]] i [[Persiabukten]]. Lokaliseringen av Meluhha er derimot til dels omfattende diskutert. Det er forskere som tillitsfullt identifiserer Meluhha med [[Induskulturen|Harappasivilisasjonen]] i [[Indusdalen]] på grunnlag av omfattende bevis på handelskontakter mellom Sumer og denne regionen. [[Sesamolje]] var antagelig importert fra Indusdalen og til Sumer. Det sumeriske ordet for denne oljen var ''illu'' ([[akkadisk]]: ''ellu''). I [[dravidiske språk]] i sørlige India står ordene ''el'' eller ''ellu'' for det samme.&lt;ref&gt;McIntosh, Jane (2007): ''The ancient Indus Valley: New perspectives'', ABC-CLIO/Greenwood. ISBN 1-57607-907-4. s. 185&lt;/ref&gt; Det er omfattende tilstedeværelse av [[harappa]]nske segler og kubiske vektmål i mesopotamiske urbane sentre. Særskilte gjenstander for handel i stor volum er tømmer og spesielle tresorter som [[ibenholt]] hvor store skip måtte benyttes. Luksusgjenstander som det dypblå mineralet [[lasurstein]] utvunnet ved harappansk koloni ved [[Shortugai]] ([[Badakhsjan]] i nordlige [[Afghanistan]]) som ble transportert til [[Lothal]], en havneby i [[Gujarat]] og fraktet derfra med skip til Oman, Bahrain, og Sumer. == Indusdalen eller Afrika == [[Fil:Impression of a cylinder seal of The Divine Sharkalisharri Prince of Akkad Ibni-Sharrum the Scribe his servant.jpg|thumb|Trykk av en sylinderforsegl fra det akkadiske riket, med etiketten: «Den guddommelige fyrsten Sharkalisharri av Akkad, skriveren Ibni-Sharrum hans tjener». Den langhornede bøffelen antas å ha kommet fra Indusdalen, og vitner om utveksling med Meluhha, Indusdalens sivilisasjon. Ca. 2217–2193 f.Kr. [[Louvre]]. &lt;ref&gt; [https://www.louvre.fr/en/oeuvre-notices/cylinder-seal-ibni-sharrum «Cylinder Seal of Ibni-Sharrum»], Louvre Museum.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; [http://cartelfr.louvre.fr/cartelfr/visite?srv=car_not_frame&amp;idNotice=12067 «Site officiel du musée du Louvre»], ''Cartelfr.louvre.fr''.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Brown, Brian A.; Feldman, Marian H. (2013): [https://books.google.com/books?id=F4DoBQAAQBAJ&amp;pg=PA187 ''Critical Approaches to Ancient Near Eastern Art''], Walter de Gruyter. ISBN 9781614510352; s. 187.&lt;/ref&gt;]] Et antall forskere har foreslått at Meluhha var det sumeriske navnet for kulturen i Indusdalen. [[Asko Parpola|Asko]] og [[Simo Parpola]], to framstående [[Finland|finske]] forskere, har identifisert Meluhha (tidligere variant Me-lah-ha) fra tidligere sumeriske dokumenter med dravidiske ''mel akam'', «høy bolig» eller «høylandet». Mange handelsgjenstander som tømmer, mineraler og edelsteiner ble faktisk utvunnet fra de fjellrike regionene i nærheten av bosetningene i Indusdalen. De finske forskerne hevder at Meluhha er opprinnelsen til sanskrit ''mleccha'' i betydningen «barbar», «utlending».&lt;ref&gt;Parpola, Asko; Parpola, Simo (1975): «On the relationship of the Sumerian Toponym Meluhha and Sanskrit Mleccha» i: ''Studia Orientalia'' '''46''', s. 205–238.&lt;/ref&gt; Tidligere tekster (fra ca. 2200 f.Kr.) synes å indikere at Meluhha lå i øst, noe som antyder enten Indusdalen eller India. [[Sargon av Akkad]] skal etter sigende å ha «ødelagt byene, så langt borte som kystene av havet. Ved kaiene i Agade, la han skipene til kai fra Meluhha, skip fra Magan». Imidlertid har langt senere tekster dokumentert utforskningen til kong [[Asurbanipal]] av [[Assyria]] (668–627 f.Kr.), lenge etter at sivilisasjonen i Indusdalen opphørte å eksistere, noe som synes å indikere at Meluhha kan lokaliseres et sted i nærheten av Egypt, i Afrika.&lt;ref&gt;Hansman, John (1973): «A &quot;Periplus&quot; of Magan and Meluhha» i: ''Bulletin of the School of Oriental and African Studies'', University of London '''36''' (3), s. 554–587.&lt;/ref&gt; Det er tilstrekkelig arkeologiske bevis for handel mellom Mesopotamia og Induskulturen. Avtrykk fra segler i leire fra byen Harappa i Indusdalen var åpenbart benyttet å foregle bunter med handelsvarer. Et antall av disse seglene fra Indusdalen har blitt funnet i [[Ur (Mesopotamia)|Ur]] og andre mesopotamiske byer.&lt;ref&gt;[http://www.hindunet.org/hindu_history/sarasvati/html/urseals.htm Use of weapons in Mesopotamia; seals found at Ur, Swat/Seistan, with typical Sarasvati-Sindhu civilization pictorials/signs] {{Wayback|url=http://www.hindunet.org/hindu_history/sarasvati/html/urseals.htm |date=20001211210600 }}, Dharma Universe LLC&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;John Keay (2000): ''India: A History''. s. 16.&lt;/ref&gt; Segler preget med sirkulære trykk, typisk for Persiabukten, framfor valsete segler, også kjent fra Dilmun, som forekommer Gujarat i India og [[Failakaøya]] (dagens [[Kuwait]]), foruten også Mesopotamia, er overbevisende bekreftelse på langdistansehandel over havet. Hva denne handelen besto av dog mindre sikker: tømmer og kostbare trevare, [[elfenbein]], [[lasurstein]], [[gull]], og luksusvarer som [[karneol]] (oransjebrun edelsten), glassert steinkuler, perler fra Persiabukten, og mosaikk av skjell og bein var blant de varer som ble sendt til Mesopotamia i bytte for [[sølv]], [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] og ullprodukter, kanskje olje og korn og andre matvarer. [[Kobber]] som råvare, særlig asfalt, som finnes naturlig i Mesopotamia, kan ha blitt byttet for ulltekstiler og fjærkre, betydelig produkter i Indusregionen som ikke var stedegne i Mesopotamia. == Den afrikanske hypotesen == Senere tekster fra første millennium f.Kr. antyder at «Meluhha» og «Magan» var kongedømmer som lå i nærheten av Egypt. Assurbanipal har skrevet om hans første marsj mot Egypt: «I mitt første felttog marsjerte jeg mot Magan, Meluhha, Tarka, konge av Egypt og Etiopia, hvemEsarhaddon, konge av Assyria, den far som avlet meg, hadde beseiret, og disse landene brakte han under sin måte.» Bortsett fra Assurbanipals referanse, er det ingen omtale av Meluhha i noen mesopotamiske tekster etter rundt 1700 f.Kr., noe som stemmer overens med nedgangen for Induskulturen. Det er en enkeltstående referanse til Meluhha nær 1500 år etter dens fremste tid i kontakten mellom Indusdalen og Sumer i 2000 f.Kr. Direkte kontakt opphørte selv under den modne harappanske fase mellom disse to sentrene og Oman og Bahrain, Magan og Dilmun hadde blitt mellomledd. Sumer hadde «glemt» Induskulturen etter at Ur ble herjet av [[elam]]ittene, og påfølgende invasjoner i Sumer og dens handel endret seg til vestover, og Meluhha gikk nesten over til mytologisk minne. At navnet dukket opp igjen kan antagelig knyttes til kulturelt minne om bestemte handelsartikler. == Referanser == &lt;references/&gt; == Litteratur == * Mathew, K.S. (2017): ''Shipbuilding, Navigation and the Portuguese in Pre-modern India''. Routledge. ISBN 978-1-351-58833-1. * McIntosh, Jane R. (2008): [https://books.google.com/books?id=1AJO2A-CbccC ''The Ancient Indus Valley: New Perspectives'']. Santa Barbara, California: ABC-CLIO. ISBN 9781576079072. * Reade, Julian, red. (1996): ''The Indian Ocean in Antiquity''. London: Kegan Paul Intl. == Eksterne lenker == * [https://web.archive.org/web/20110607212814/http://www.harappa.com/arrow/meluhha_and_agastya_2009.pdf «Meluhha and Agastya : Alpha and Omega of the Indus Script»] (PDF), ved Iravatham Mahadevan {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oldtidsriker]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Myous&diff=24786886</id> <title>Myous</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Myous&diff=24786886"/> <updated>2024-11-08T21:21:29Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: <hr /> <div>{{infoboks geografi | bilde = Myus1.jpg | bildetekst = [[Østromerriket|Bysantinsk]] [[festning]] på det tidligere stedet til Myus. Den antikke greske polis hadde da vært borte i mange århundrer da borgen ble bygget. }} '''Myous''' ([[gresk]]: Μυοῦς; tidvis stavet ''Myus'' eller ''Myos'') var en [[Antikkens Hellas|antikk gresk]] [[Polis|bystat]] og var en av tretten betydelig bosetninger som opprettet [[det joniske forbund]], og var en av tre som snakket den samme dialekten [[jonisk gresk]], de to andre var [[Miletos]] og [[Priene]]. Alle tre var joniske kolonier plassert ved munningen av [[Büyük Menderes|Maeander-elven]] midt på vestkysten av [[Anatolia]]. Miletos var eldre enn den [[Jonere|joniske]] innvandringen, etter å ha vært bosatt av forskjellige etniske grupper siden [[neolittisk tid]] (yngre steinalder). Det ble delvis hellenisert i sen [[bronsealder]] av [[akhaiere]], som nå kalles [[Mykensk kultur|mykenere]]. De forrige innbyggerne på den tiden snakket et [[anatoliske språk]], forfedre til [[Karia|karerne]]. Jonerne bosatte seg sammen med dens multikulturelle befolkning under den mykenske perioden mellom bronsealderen og [[de mørke århundrer i Hellas]].&lt;ref&gt;[https://greekreporter.com/2024/02/19/ancient-greek-dark-ages/ «What Were the Ancient Greek Dark Ages?»], ''GreekReporter.com''&lt;/ref&gt; == Beskrivelse == [[Fil:Bafa lake3.JPG|thumb|left|Innsjøen Bafa i [[Tyrkia]] ved Myous]] [[Fil:Weihgeschenk des Hermonax.jpg|thumb|right|Antikk gresk [[votivgave]] til [[Apollon]] funnet i Myous. Den har dedikasjoninnskrift i plogskrift eller [[bustrofedon]], midten av 500-tallet f.Kr., i dag i Berlin.]] Byens [[mytologi]]sk opphav ble tilskrevet en Kyaretos, i henhold til geografen [[Pausanias (geograf)| Pausanias]] (eller Kydrelos ifølge [[Strabon]]), en sønn av [[Kodros]], en konge av [[Athen]]. Myous var en athensk koloni som ble opprettet på stedet til en tidligere [[Karia|karisk]] beboelse. Det var et tempel for [[Athene]] i byen, og et for historikeren [[Herodot]]os. Myous var en havneby som lå på en liten halvøy, omgitt av vann, men er i dag, med unntak av en innsjø, omgitt av land grunnet silt fra elven Maiandros (dagens [[Menderes]]). Det samme er tilfelle med byene [[Miletos]] og [[Priene]]. Se kartet. == Historie == Myous var den minste av de tolv byene i det joniske forbund, og lot seg forbinde til den langt større og mektigere bystaten Miletos. Oppegget av [[Aristagoras]] i Miletos brøt [[det joniske opprøret]] ut her. Det ble også begynnelsen på [[perserkrigene]]. Under opprøret ankret den persiske flåten i [[499 f.Kr.]] opp utenfor byen.&lt;ref&gt; Herodotos: ''Historie'', 5.36.&lt;/ref&gt; Myous deltok i [[slaget ved Lade]], dog kun med tre skip.&lt;ref&gt; Herodotos: ''Historie'', 6.8.&lt;/ref&gt; Myous var den ene av de byene som [[Artaxerxes I av Persia]] avga til den attiske hærføreren [[Themistokles]] fra Athen som hadde gått over til perserne. Myous tilhørte også [[det athenske sjøforbundet]] som ble opprettet i [[477 f.Kr.]] som følge av [[perserkrigene]], men byen betalte kun en talent i året. Allerede på denne tiden begynte byen å bli slammet igjen av sand og [[silt]] fra elven Maiandros. I [[201 f.Kr.]] erobret [[Filip V av Makedonia|Filip V]] av [[kongeriket Makedonia]] byen og da den videre til [[Manisa]] lengre inne i [[Anatolia]]. Senere i [[hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk tid]] ble byen overgitt og innbyggerne flyttet hovedsakelig til Miletos, og i Pausanias' tid en gang rundt [[150]] e.Kr. var byen øde og i [[ruiner]]. == Arkeologi == &lt;!--[[Fil:Miletus_Bay_silting_evolution_map-en.svg|thumb|right|Lokaliseringen av Myous ved elven Menderes, og markeringen av siltingen i årenes løp.]] --&gt; Ved utgravninger har det blitt avdekket på en terrasse et tempel for [[Dionysos]] som ble omtalt i antikke kilder. Tempelet ble bygd på 500-tallet i [[Jonisk søyleorden|jonisk stil]] i hvit [[marmor]], og målte 30 ganger 17 meter. På en annen terrasse eksisterte det [[Dorisk søyleorden|dorisk]] tempel, trolig dedikert til [[Apollon|Apollon Terbinteos]]. Fundamentet til dette tempelet står ennå. Murrester fra [[arkaisk tid]] og ruiner etter en [[Østromerriket|bysantinsk]] [[borg]] finnes også på stedet. == Referanser == &lt;references/&gt; [[Kategori:Byer i antikkens Hellas]] [[Kategori:Det joniske forbund]] [[Kategori:Aydın (provins)]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Myous&diff=24786884</id> <title>Myous</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Myous&diff=24786884"/> <updated>2024-11-08T21:21:10Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: infoboks <hr /> <div>{{infoboks geografi | bilde = Myus1.jpg | bildetekst = [[Østromerriket|Bysantinsk]] [[festning]] på det tidligere stedet til Myus. Den antikke greske polis hadde da vært borte i mange århundrer da borgenble bygget. }} '''Myous''' ([[gresk]]: Μυοῦς; tidvis stavet ''Myus'' eller ''Myos'') var en [[Antikkens Hellas|antikk gresk]] [[Polis|bystat]] og var en av tretten betydelig bosetninger som opprettet [[det joniske forbund]], og var en av tre som snakket den samme dialekten [[jonisk gresk]], de to andre var [[Miletos]] og [[Priene]]. Alle tre var joniske kolonier plassert ved munningen av [[Büyük Menderes|Maeander-elven]] midt på vestkysten av [[Anatolia]]. Miletos var eldre enn den [[Jonere|joniske]] innvandringen, etter å ha vært bosatt av forskjellige etniske grupper siden [[neolittisk tid]] (yngre steinalder). Det ble delvis hellenisert i sen [[bronsealder]] av [[akhaiere]], som nå kalles [[Mykensk kultur|mykenere]]. De forrige innbyggerne på den tiden snakket et [[anatoliske språk]], forfedre til [[Karia|karerne]]. Jonerne bosatte seg sammen med dens multikulturelle befolkning under den mykenske perioden mellom bronsealderen og [[de mørke århundrer i Hellas]].&lt;ref&gt;[https://greekreporter.com/2024/02/19/ancient-greek-dark-ages/ «What Were the Ancient Greek Dark Ages?»], ''GreekReporter.com''&lt;/ref&gt; == Beskrivelse == [[Fil:Bafa lake3.JPG|thumb|left|Innsjøen Bafa i [[Tyrkia]] ved Myous]] [[Fil:Weihgeschenk des Hermonax.jpg|thumb|right|Antikk gresk [[votivgave]] til [[Apollon]] funnet i Myous. Den har dedikasjoninnskrift i plogskrift eller [[bustrofedon]], midten av 500-tallet f.Kr., i dag i Berlin.]] Byens [[mytologi]]sk opphav ble tilskrevet en Kyaretos, i henhold til geografen [[Pausanias (geograf)| Pausanias]] (eller Kydrelos ifølge [[Strabon]]), en sønn av [[Kodros]], en konge av [[Athen]]. Myous var en athensk koloni som ble opprettet på stedet til en tidligere [[Karia|karisk]] beboelse. Det var et tempel for [[Athene]] i byen, og et for historikeren [[Herodot]]os. Myous var en havneby som lå på en liten halvøy, omgitt av vann, men er i dag, med unntak av en innsjø, omgitt av land grunnet silt fra elven Maiandros (dagens [[Menderes]]). Det samme er tilfelle med byene [[Miletos]] og [[Priene]]. Se kartet. == Historie == Myous var den minste av de tolv byene i det joniske forbund, og lot seg forbinde til den langt større og mektigere bystaten Miletos. Oppegget av [[Aristagoras]] i Miletos brøt [[det joniske opprøret]] ut her. Det ble også begynnelsen på [[perserkrigene]]. Under opprøret ankret den persiske flåten i [[499 f.Kr.]] opp utenfor byen.&lt;ref&gt; Herodotos: ''Historie'', 5.36.&lt;/ref&gt; Myous deltok i [[slaget ved Lade]], dog kun med tre skip.&lt;ref&gt; Herodotos: ''Historie'', 6.8.&lt;/ref&gt; Myous var den ene av de byene som [[Artaxerxes I av Persia]] avga til den attiske hærføreren [[Themistokles]] fra Athen som hadde gått over til perserne. Myous tilhørte også [[det athenske sjøforbundet]] som ble opprettet i [[477 f.Kr.]] som følge av [[perserkrigene]], men byen betalte kun en talent i året. Allerede på denne tiden begynte byen å bli slammet igjen av sand og [[silt]] fra elven Maiandros. I [[201 f.Kr.]] erobret [[Filip V av Makedonia|Filip V]] av [[kongeriket Makedonia]] byen og da den videre til [[Manisa]] lengre inne i [[Anatolia]]. Senere i [[hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk tid]] ble byen overgitt og innbyggerne flyttet hovedsakelig til Miletos, og i Pausanias' tid en gang rundt [[150]] e.Kr. var byen øde og i [[ruiner]]. == Arkeologi == &lt;!--[[Fil:Miletus_Bay_silting_evolution_map-en.svg|thumb|right|Lokaliseringen av Myous ved elven Menderes, og markeringen av siltingen i årenes løp.]] --&gt; Ved utgravninger har det blitt avdekket på en terrasse et tempel for [[Dionysos]] som ble omtalt i antikke kilder. Tempelet ble bygd på 500-tallet i [[Jonisk søyleorden|jonisk stil]] i hvit [[marmor]], og målte 30 ganger 17 meter. På en annen terrasse eksisterte det [[Dorisk søyleorden|dorisk]] tempel, trolig dedikert til [[Apollon|Apollon Terbinteos]]. Fundamentet til dette tempelet står ennå. Murrester fra [[arkaisk tid]] og ruiner etter en [[Østromerriket|bysantinsk]] [[borg]] finnes også på stedet. == Referanser == &lt;references/&gt; [[Kategori:Byer i antikkens Hellas]] [[Kategori:Det joniske forbund]] [[Kategori:Aydın (provins)]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wicca&diff=24786853</id> <title>Wicca</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wicca&diff=24786853"/> <updated>2024-11-08T21:02:07Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: utvidet med referanser og bilder <hr /> <div>[[Fil:Wiccan Jewellery.JPG|thumb|Wicca-smykker, som viser et pentakle-kjede, en pentakle-ring og en ''torc'', keltisk halsring. En pentakle brukes av mange tilhengere av Wicca. Pentakelen (pentagram i en sirkel) er vanligvis plassert på et wicca-alter for å hedre elementene og retningene.]] [[Fil:Wiccan priestess preaching, USA.PNG|thumb|Amerikansk wiccaprestinne, 2007]] [[Fil:Wiccan five elements 1.PNG|thumb|Et [[pentagram]] er et vanlig wicca-symbol]] '''Wicca''' (fra [[gammelengelsk]]: ''wicca'', «mannlig heks, trollmann, spåmann»)&lt;ref name=&quot;etymonline&quot;&gt;[https://www.etymonline.com/word/Wicca «Wicca (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''&lt;/ref&gt; er en moderne [[Paganisme|paganistisk]],&lt;ref&gt;[https://naob.no/ordbok/paganisme «paganisme»], ''NAOB''&lt;/ref&gt; [[Synkretisme|synkretisk]],&lt;ref&gt;[https://naob.no/ordbok/synkretisme «synkretisme»], ''NAOB''&lt;/ref&gt; jordsentrert [[religion]]. Den betraktes som en [[Nyreligiøsitet|nyreligiøs bevegelse]] av [[Religionsvitenskap|religionsforskere]], som utviklet seg fra [[Vesten|vestlig]] [[Esoterikk|esoterisme]] i [[England]] i løpet av første halvdel av [[1900-tallet]]. Den ble introdusert for offentligheten i 1954 av [[Gerald Gardner]], en pensjonert britisk embetsmann, med boken ''Witchcraft Today''.&lt;ref&gt;[https://wiccanrede.org/2016/10/review-witchcraft-today-60-years-on/ «Review: Witchcraft Today – 60 Years On»], ''Wicca Rede''&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;etymonline&quot;/&gt; Som en nyreligiøs bevegelse støtter wicca seg på gamle [[Hedendom|hedenske]] og [[Golden Dawn|hermetiske]] motiver fra 1900-tallet for [[teologi]]ske og [[Ritual|rituelle]] formål. [[Doreen Valiente]] sluttet seg til Gardner på 1950-tallet, og bygde videre wiccas [[Liturgi|liturgiske]] tradisjon av tro, prinsipper og praksiser, formidlet gjennom publiserte bøker samt hemmelig skriftlig og muntlig lære gitt videre kun til innviede. Mange varianter av religionen har vokst og utviklet seg over tid, assosiert med en rekke forskjellige avstamninger, [[sekt]]er og organisert trosretning, referert til som tradisjoner, hver med sin egen [[organisasjonsstruktur]] og [[Sentralisering|sentraliseringsnivå]]. Gitt dens bredt desentraliserte natur, oppstår uenigheter over grensene som definerer wicca. Noen tradisjoner, samlet referert til som British Traditional Wicca (BTW), følger strengt initieringslinjen til Gardner og anser wicca som spesifikk for lignende tradisjoner, unntatt nyere, [[Eklektisisme|eklektiske]] tradisjoner (som opptar gamle tanker for å skape nye).&lt;ref&gt;[https://naob.no/ordbok/eklektisisme «eklektisisme»], ''NAOB''&lt;/ref&gt; Andre tradisjoner, også av religionsforskere, bruker wicca som et bredt begrep for en religion med trosretninger som er forskjellige på noen nøkkelpunkter, men som samtidig deler felles indre kjerne og praksis. Wicca er typisk duoteistisk (tro på to guder),&lt;ref&gt;[https://en.wiktionary.org/wiki/duotheism duotheism], ''Wiktionary''&lt;/ref&gt; og ærer både en [[gudinne]] og en [[gud]], tradisjonelt oppfattet som henholdsvis [[trippelgudinne]]n&lt;ref&gt;[https://neo-paganism.org/the-triple-goddess/ «The Triple Goddess»], ''Neo-Paganism''&lt;/ref&gt; og [[den hornede gud]]en.&lt;ref&gt; Reagan, Romany (28. april 2020): [https://blackthornandstone.com/2020/04/23/who-is-the-horned-god-a-journey-from-ancient-deer-goddess-cult-to-pop-culture/ «Who Is the Horned God? A Journey from Ancient Deer Goddess Cult to Pop Culture»], ''Blackthorn &amp; Stone''&lt;/ref&gt; Disse gudene kan betraktes på en [[Henoteisme|henoteistisk]] måte,&lt;ref&gt;[https://naob.no/ordbok/henoteisme «henoteisme»], ''NAOB''&lt;/ref&gt; som å ha mange forskjellige guddommelige aspekter som kan identifiseres med forskjellige hedenske guder fra forskjellige historiske gudeverdener. Av denne grunn blir de noen ganger referert til som «den store gudinnen» og «den store hornede guden», med den ærefulle «store» som betegner en personifisering som inneholder mange andre guddommer i deres egen natur. Disse to gudene blir noen ganger sett på som fasetter av en universell [[Panteisme|panteistisk]] guddommelighet (guddommen og verden er ett),&lt;ref&gt;[https://naob.no/ordbok/panteisme «panteisme»], ''NAOB''&lt;/ref&gt; sett på som en upersonlig kraft snarere enn en personlig guddom. Andre tradisjoner fra wicca omfavner [[polyteisme]] (flere guder), panteisme, [[monisme]] og monoteisme basert på forestillingen om gudeinnen.&lt;ref&gt;Rountree, Kathryn (2006): «Goddess movement», Clarke, Peter B., red.: ''Encyclopedia of new religious movements''. London; New York: Routledge. ISBN 9-78-0-415-26707-6; s. 240–242.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Nicolae, Téa (januar 2023): [https://doi.org/10.1177%2F09667350221135089 «The Western Revival of Goddess Worship»], ''Feminist Theology''. '''31''' (2). SAGE Publications: 130–142. doi:[https://doi.org/10.1177%2F09667350221135089 10.1177/09667350221135089]. ISSN [https://search.worldcat.org/issn/1745-5189 1745-5189]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:254735598 254735598].&lt;/ref&gt; Wicca-feiringer omfatter både [[månen]]s [[Månefase|sykluser]], kjent som ''esbater''&lt;ref&gt;''esbat'' et paktmøte eller ritual innenfor wicca på et annet tidspunkt enn innenfor årshjulet; jf. Farrar, Janet &amp; Stewart (1984): ''The Witches' Way: Principles, Rituals and Beliefs of Modern Witchcraft''. Phoenix Publishing, Incorporated. ISBN 0-919345-71-9; s. 320&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[https://en.wiktionary.org/w/index.php?title=esbat&amp;oldid=50790706 «esbat»], ''Wiktionary''&lt;/ref&gt; og vanligvis assosiert med den trippelgudinnen, sammen med solens sykluser, sesongbaserte festivaler kjent som sabbater (basert på årshjulet for sesongmessige festivaler)&lt;ref&gt;Harvey, Graham (1994): «The Roots of Pagan Ecology», ''Journal of Contemporary Religion''. '''9''' (3), s. 38–41. doi:[https://doi.org/10.1080%2F13537909408580720 10.1080/13537909408580720].&lt;/ref&gt; og ofte assosiert med den hornede guden. På engelsk er ''Wiccan Rede'' et populært uttrykk for wiccamoral, ofte med hensyn til rituell utøvelse av [[magi]].&lt;ref&gt;[https://en.wikisource.org/wiki/The_Wiccan_Rede «The Wiccan Rede»], ''Wikisource''&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Mankey, Jason (3. oktober 2013): [https://www.patheos.com/blogs/panmankey/2013/10/redeofthewicca/ «The Rede of the Wicca»], ''Raise the Horns''. Patheos&lt;/ref&gt; == Definisjon == Da wicca som religion først kom i offentlig oppmerksomhet, kalte dens tilhengere den vanligvis for ''witchcraft'', «hekseri».&lt;ref name=&quot;Doyle_4&quot;&gt;Doyle White 2016, s. 4.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Rountree (2015), s. 19.&lt;/ref&gt; [[Gerald Gardner]] – mannen som ble sett på som «wiccas far» – omtalte den som «De vises håndverk», «hekseri» og «heksekulten» på [[1950-tallet]].&lt;ref name=&quot;Doyle_188&quot;&gt;Doyle White (2010), s. 188.&lt;/ref&gt; Gardner trodde på teorien om at forfulgte hekser faktisk hadde vært tilhengere av en hedensk religion som hadde overlevd, men denne teorien har nå blitt bevist feil.&lt;ref name=&quot;Hutton_121&quot;&gt;Hutton (2017), s. 121.&lt;/ref&gt; Som et navn på religionen utviklet wicca seg i [[Storbritannia]] i løpet av 1960-tallet.&lt;ref name=&quot;Doyle_5&quot;&gt;Doyle White (2016), s. 5.&lt;/ref&gt; Den første dokumenterte bruken av navnet «wicca» var i 1962,&lt;ref&gt; Doyle White (2010), s. 191–192.&lt;/ref&gt; og det ble deretter såpass populært at flere britiske utøvere grunnla et nyhetsbrev kalt ''The Wiccan'' i 1968.&lt;ref&gt; Doyle White (2010), s. 193.&lt;/ref&gt; Selv om det uttales annerledes, er det moderne engelske begrepet «wicca» lånt fra [[gammelengelsk]]e ''wicca'' [ˈwittʃɑ] og ''wicce'' [ˈwittʃe], hankjønns- og hunkjønnsbetegnelsen for henholdsvis heks, som ble brukt i [[Angelsaksere|angelsaksiske England i [[tidlig middelalder]].&lt;ref&gt; Morris (1969), s. 1548; Doyle White (2010), s. 187; Doyle White (2016), s. 4–5.&lt;/ref&gt; Ved å ta denne betegnelsen i bruk i moderne tid, knyttet wicca-bevegelsen symbolsk til middelalderens førkristne fortid,[&lt;ref&gt;Doyle White (2010), s. 187.&lt;/ref&gt; og vedtok en selvbetegnelse som ville være mindre kontroversiell enn «hekseri».&lt;ref&gt;Doyle White (2010), s. 195.&lt;/ref&gt; Religionsviter og wicca-prestinne Joanne Pearson har bemerket at selv om «ordene ''witch'' (heks) og ''wicca'' er [[etymologi]]sk knyttet, […] brukes de til å understreke forskjellige ting i dag.»&lt;ref&gt; Pearson (2002b), s. 146.&lt;/ref&gt; I tidlige kilder refererte «wicca» til hele religionen i stedet for til en spesifikk tradisjon.&lt;ref&gt; Doyle White (2010), s. 194.&lt;/ref&gt; I de følgende tiårene begynte medlemmer av særskilte tradisjoner – de kjent som ''britisk tradisjonell wicca'' – å hevde at bare de skulle kalles ''wiccan'', og at andre tradisjoner ikke måtte bruke det.&lt;ref&gt; Doyle White (2010), s. 196–197; Doyle White (2016), s. 5.&lt;/ref&gt; Fra slutten av 1980-tallet og utover ble det publisert forskjellige bøker som utbredte wicca og som igjen brukte den tidligere, bredere definisjonen av ordet.&lt;ref&gt; Doyle White (2010), s. 197–198.&lt;/ref&gt; På 1980-tallet var det således to konkurrerende definisjoner av ordet «wicca» i bruk blant de hedenske og esoteriske samfunnene, den ene bred og inkluderende, den andre smal og ekskluderende.&lt;ref name=&quot;Doyle_5&quot;/&gt; Blant lærde av hedenske studier er det den eldre, bredere, inkluderende betydningen som foretrekkes.&lt;ref name=&quot;Doyle_5&quot;/&gt; Ved siden av «wicca» kaller noen utøvere fortsatt religionen ''Witchcraft'' (hekseri, trolldom) eller bare ''the Craft'' (håndverket).&lt;ref&gt; Pearson (2001), s. 52; Doyle White (2016), s. 1–2.&lt;/ref&gt; Å bruke ordet ''Witchcraft'' i denne sammenhengen kan føre til forvirring med andre, ikke-religiøse betydninger av ''Witchcraft'' så vel som andre religioner — som [[satanisme]] — hvor utøvere også noen ganger beskriver seg selv som «hekser» og bruker også en del av de samme symbolene, eksempelvis [[pentagram]].&lt;ref name=&quot;Doyle_4&quot;/&gt; Et annet begrep som noen ganger brukes som et synonym for wicca er «hedensk hekseri»,&lt;ref name=&quot;Doyle_4&quot;/&gt; selv om det også finnes andre former for moderne hedenskap — slik som typer germansk paganistisme eller særskilt [[åsatru]].&lt;ref&gt;Doyle White (2016), s. 4, 198.&lt;/ref&gt; Fra 1990-tallet og framover begynte forskjellige wiccanere å beskrive seg selv som «tradisjonelle hekser», selv om dette begrepet også ble brukt av utøvere av andre magisk-religiøse tradisjoner, som nypagansk hekseri, trosforestillinger under [[new age]] som identifiserer seg med [[heks]]er, skjønt det er ikke klare grenser mellom disse.&lt;ref&gt;Doyle White (2016), s. 4, 198.&lt;/ref&gt; I noen spillefilmer og populærkulturer, som TV-programmene ''[[Buffy, vampyrenes skrekk]]'' og ''[[Charmed]]'', har ordet «wicca» blitt brukt som et synonym for hekseri generelt, også for ikke-religiøse og ikke-hedenske former.&lt;ref&gt;Doyle White (2010), s. 199.&lt;/ref&gt; == Merkedager == I Wicca æres gudene på åtte viktige fester eller [[Sabbat (wicca)|sabbater]] (årshjulet) gjennom året. De fire store (merket i fet skrift) og de fire små ([[jevndøgn]] og [[solverv]]): * '''''[[Samhain]]''' ([[31. oktober]])'' * [[Yule]] (ca. [[21. desember]] &amp;ndash; [[vintersolverv]]) * '''''[[Imbolc]]''' ([[1. februar]])'' * [[Ostara]] (ca. [[21. mars ]] &amp;ndash; [[vårjevndøgn]]) * '''''[[Beltane]]''' ([[1. mai]])'' * [[Litha]] (ca. [[21. juni]] &amp;ndash; [[sommersolverv]]) * '''''[[Lammas]]''' ([[1. august]])'' * [[Mabon]] (ca. [[21. september]] &amp;ndash; [[høstjevndøgn]]) Gudene æres også månedlig på måneriter som kalles [[esbat]]er. Wicca har ingen hellige skrifter. Wicca lever derimot etter ''[[The Wiccan Rede]]'', som har følgende læresetning: ''An it harm none, do what ye will'', «Gjør hva du vil, så lenge det ikke skader deg selv eller andre». == Referanser == &lt;references /&gt; == Litteratur == ;Standard *[[Gerald Gardner|Gardner, Gerald]] (2004): ''Witchcraft today'', Citadel , ISBN 978-0806525938 *Gardner, Gerald (2022): ''The Meaning of Witchcraft'', Weiser Books, ISBN 978-1578637898 *Holland, Eileen (2008): ''The Wicca Handbook'', Weiser Books, ISBN 978-1578634385 *Crowley, Vivianne (1997): ''Wicca: The Old Religion In the New Millennium'', Element, ISBN 978-0722532713 ;Faglitteratur * Doyle White, Ethan (2010): «The Meaning of &quot;Wicca&quot;: A Study in Etymology, History and Pagan Politics», ''The Pomegranate: The International Journal of Pagan Studies''. '''12''' (2), s. 185–207. doi:[https://doi.org/10.1558%2Fpome.v12i2.185 10.1558/pome.v12i2.185]. ISSN [https://search.worldcat.org/issn/1528-0268 1528-0268]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:154160260 154160260]. * Doyle White, Ethan (2016): ''Wicca: History, Belief, and Community in Modern Pagan Witchcraft''. Brighton: Sussex Academic Press. ISBN 978-1-84519-754-4. * Hutton, Ronald (2017): [https://archive.org/details/witchhistoryoffe0000hutt ''The Witch: A History of Fear, from Ancient Times to the Present'']. Yale University Press. doi:[https://doi.org/10.2307%2Fj.ctv1bzfpmr 10.2307/j.ctv1bzfpmr]. ISBN 9780300231243. * Morris, William, red. (1969): ''The American Heritage Dictionary of the English Language''. New York: American Heritage Publishing. ISBN 0-395-09066-0; s. 1548. * Rountree, Kathryn (2015): «Context is Everything: Plurality and Paradox in Contemporary European Paganisms», Rountree, Kathryn, red.: ''Contemporary Pagan and Native Faith Movements in Europe: Colonialist and Nationalist Impulses''. New York: Berghahn. ISBN 978-1-78238-646-9; s. 1–23. * Pearson, Jo (2001): [https://www.jstor.org/stable/10.1525/nr.2001.5.1.52 «&quot;Going Native in Reverse&quot;: The Insider as Researcher in British Wicca»], ''Nova Religio: The Journal of Alternative and Emergent Religions''. '''5''' (1), s. 52–63. doi:[https://doi.org/10.1525%2Fnr.2001.5.1.52 10.1525/nr.2001.5.1.52]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/10.1525/nr.2001.5.1.52 10.1525/nr.2001.5.1.52]. == Eksterne lenker == * [https://web.archive.org/web/20210303075454/https://wicca.no/ Wicca - heksenes religion], ''Wicca.no''. Arkivert fra [https://wicca.no/ originalen] 3. mars 2021 * [https://web.archive.org/web/20060330100922/http://www.forskning.no/Artikler/2006/mars/1141650573.25 «Jakter på hekser»] fra [[Forskning.no]] * [https://no.paganfederation.org Pagan Federation International - Norge - PFI Norge] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:religiøse organisasjoner]] [[Kategori:Nyreligiøsitet]] [[Kategori:Nyhedendom]] [[Kategori:Religiøse høytider]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mausollos&diff=24786279</id> <title>Mausollos</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mausollos&diff=24786279"/> <updated>2024-11-08T12:26:02Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: utvidet med infoboks, referanser og bilder <hr /> <div>{{infoboks biografi |bilde = Mausolus portrait.jpg |bildetekst = Mausollos, 377–353 f.Kr. Avstøpning fra Pusjkinmuseet, Moskva. }} '''Mausollos''' ([[gammelgresk]]: Μαύσωλος eller Μαύσσωλλος; karisk: [𐊪𐊠]𐊲𐊸𐊫𐊦, ''Mauśoλ''; på [[latin]] og [[engelsk]]: ''Mausolus'') var hersker av [[Karia]] i [[Anatolia]] i tiden 377–353 f.Kr. Han nøt status som konge eller dynast i kraft av den mektige posisjonen skapt av faren Hekatomnos (karisk: 𐊴𐊭𐊪𐊳𐊫, ''K̂tmño''), som var den første [[satrap]]en (persisk guvernør) av Karia fra det arvelige Hekatomnidedynastiet. Ved siden av Karia styrte Mausollos også [[Lykia]] og deler av greske [[Jonia]] og øygruppen [[Dodekanesene]] i [[Egeerhavet]]. Han tok del i opprøret mot [[Perserriket|perserkongen]] [[Artaxerxes II av Persia|Artaxerxes II Mnemon]] i [[362 f.Kr.]], erobret en stor del av [[Lykia]], [[Jonia]] og flere greske øyer, og samarbeidet med [[Rhodos]] i den første forbundskrigen mot [[Athen]]. Han flyttet sin hovedstad fra [[Milas|Mylasa]] – det tradisjonelle setet til kongene i Karia – til [[Halikarnassos]]. Mausollos er i dag mest kjent for sitt monumentale og praktfullt gravsted, og et av [[Verdens syv underverker|de syv underverkene]] i den antikke verden, [[mausoleet i Halikarnassos]], hvis konstruksjon tradisjonelt har blitt tilskrevet hans hustru og søster [[Artemisia II av Karia|Artemisia]]. Navnet hans har således også gitt et norsk ord, [[mausoleum]], avledet fra gresk ''mausoleion'', i betydningen «monumentalt gravmæle (særlig over en fyrste)».&lt;ref name=&quot;naob&quot;&gt;[https://naob.no/ordbok/mausoleum «mausoleum»], ''NAOB''&lt;/ref&gt; == Navn == Mausollos’ navn er bare kjent direkte fra gresk (gammelgresk: Μαύσωλος eller Μαύσσωλλος).&lt;ref name=&quot;CarianLanguage&quot;&gt; Adiego Lajara, Ignacio-Javier (2007): [https://books.google.no/books?id=alQqw2IxJO0C&amp;vq=the+carian+language&amp;hl=no&amp;source=gbs_navlinks_s ''The Carian Language'']. BRILL. ISBN 978-90-04-15281-6.&lt;/ref&gt; Det er imidlertid klart av [[karisk]] opprinnelse, og ville blitt skrevet som *𐊪𐊠𐊲𐊸𐊫𐊦 (''*Mauśoλ'') eller lignende.&lt;ref name=&quot;CarianLanguage&quot;/&gt;&lt;ref name=&quot;Melchert&quot;&gt; Melchert, H. Craig (2013): [https://linguistics.ucla.edu/people/Melchert/westernanatoliannames.pdf ''Naming Practices in Second- and First-Millennium Western Anatolia''] (PDF), University of California&lt;/ref&gt; Dette er et sammensatt navn som kanskje betyr «meget velsignet». Den første delen, ''*Ma-'', kan bety «meget», lik det samme ordet i [[Luvisk|hieroglyfisk luvisk]].&lt;ref name=&quot;Melchert&quot;/&gt; Den andre delen, ''*-uśoλ'', som betyr «velsignet», er svært vanlig i karisk navntradisjoner. Andre eksempler omfatter bare ''Uśoλ'' (𐊲𐊸𐊫𐊦 = gammelgresk: Υσσωλλος, «velsignet»), ''Šaruśoλ'' (𐤭𐊠𐊥𐊲𐊸Σσ, ''ghly'', «velsignet»&quot;, og ''Pnuśoλ/Punwśoλ'' (𐊷𐊵𐊲𐊸𐊫𐊦/𐊷𐊲𐊵𐊿𐊸𐊫𐊦 = Πονυσσοωλ, «velsignet av alle»).&lt;ref name=&quot;CarianLanguage&quot;/&gt; == Liv og virke == === Bakgrunn === Mausollos var den eldste sønnen til [[Hekatomnos]], en innfødt fra Karia som ble [[satrap]] av Karia kort tid etter at [[Tissafernes]] døde, ca. 395 – ca. 392 f.Kr.&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;&gt;Hornblower, Simon (1982): ''Mausolus''. Oxford: Clarendon Press. ISBN 9780198148449.&lt;/ref&gt; Mausollos etterfulgte sin far ved Hekatomnos’ død i 377 f.Kr.&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;/&gt;&lt;ref name=&quot;Diodorus Siculus_16&quot;&gt;[[Diodorus Siculus]]: [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0084%3Abook%3D16%3Achapter%3D36%3Asection%3D2 ''Bibliotheca historica''. 16.36.2].&lt;/ref&gt; De to kan ha delt herredømmet over Karia tidlig på 370-tallet f.Kr., skjønt, kort tid før Hekatomnos’ død.&lt;ref name=&quot;Carney&quot;&gt;Carney, Elizabeth Donnelly (2005): [https://www.jstor.org/stable/1562184 Women and Dunasteia in Caria], ''The American Journal of Philology''. '''126''' (1), s. 65–91. doi:[https://doi.org/10.1353%2Fajp.2005.0016 10.1353/ajp.2005.0016]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/1562184 1562184]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:162235783 162235783].&lt;/ref&gt; Deres nære forhold er illustrert i familiescenene fra [[sarkofag]]en til graven til Hekatomnos og Aba.&lt;ref&gt;Diler, Adnan (2021): [https://www.academia.edu/48875811 «Hekatomneion in Mylasa: preliminary studies on the cult»], Pedersen, Poul; Poulsen, Birte; Lund, John, red.: ''Karia and the Dodekanese: Cultural Interrelations in the Southeast Aegean. Vol. I: Late Classical to Early Hellenistic''. Oxford: Oxbow. ISBN 978-1-78925-511-9; s. 87–106.&lt;/ref&gt; De ble også avbildet ved siden av hverandre i en statuegruppe fra byen [[Kaunos]].&lt;ref&gt;Işık, Cengiz; Marek, Christian (2005): «Die Basen der Hekatomniden in Kaunos-Kbid», Pedersen, Brandt; Gassner, Verene; Landstätter, Sabina, red.: ''Synergia: Festschrift für Friedrich Krinzinger II''. Wien: Phoibos. s. 239–247.&lt;/ref&gt; Hvorvidt Mausollos hadde et reelt eller seremonielt embete før hans egentlige regjeringstid, er imidlertid spekulativt.&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;/&gt;&lt;ref name=&quot;Carney&quot;/&gt; === Styre === [[Fil:Hekatomid.jpg|thumb|upright|Statue antatt å være Maussollos (British Museum).]] Mausollos ble satrap da faren Hekatomnos døde i 377/376 f.Kr. Han styrte sammen med sin hustru, som også var hans søster, [[Artemisia II av Karia|Artemisia]] (kjent som Artemisia II for å unngå forvirring med den tidligere [[Artemisia I av Karia|Artemisia I Lygdamis]]). Ettersom de to ikke hadde barn, og [[incest]] av denne typen ellers ikke var kjent i Karia, antas det at deres uvanlige ekteskap var helt symbolsk.&lt;ref name=&quot;Carney&quot;/&gt; Selv om bare Mausollos noen gang ble referert til som satrap, er det klart at Artemisia hadde en viss politisk autoritet som felles dynast mens de to fortsatt levde.&lt;ref name=&quot;Carney&quot;/&gt;&lt;ref&gt;Sebillotte Cuchet, Violine (2015): «The Warrior Queens of Caria (Fifth to Fourth Centuries BCE)», Fabre-Serris, Jacqueline; Keith, Alison, red.: ''Women and War in Antiquity''. Johns Hopkins University Press. s. 228–246.&lt;/ref&gt; === Satrapenes opprør === Mausollos deltok i satrapenes opprør, en lang og kompleks affære der mange satraper vest i [[Akamenidedynastiet]]s Perserrike gjorde opprør mot [[Artaxerxes II av Persia|Artaxerxes II Memnon]], mest i løpet av 360-årene f.Kr. Satrapenes opprør, også kalt det store opprøret, var ikke en koordinert affære, men besto av flere separate opprør i hele Anatolia. Mausollos deltok først og fremst på Artaxerxes side, selv om greske kilder sier at han også kortvarig gjorde opprør mot ham.&lt;ref&gt; Hornblower, Simon (2016): [https://oxfordre.com/classics/display/10.1093/acrefore/9780199381135.001.0001/acrefore-9780199381135-e-5717#acrefore-9780199381135-e-5717 «Satraps' Revoltlocked»], ''Oxford Classical Dictionary''&lt;/ref&gt; [[Diodorus Siculus]] hadde Mausollos på sin liste over satraper som gjorde opprør mot Artaxerxes II.&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;/&gt;&lt;ref name=&quot;Diodorus_15&quot;&gt;Diodorus Siculus: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Diod.+15.90&amp;fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126 ''Bibliotheca historica'', 15.90].&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Moysey&quot;&gt; Moysey, Robert Allen (1975): ''Greek Relations with the Persian Satraps: 371-343 B.C.'' (Thesis). Princeton University.&lt;/ref&gt; Også med på denne listen var [[Teos av Egypt|Teos]] av [[Oldtidens Egypt|Egypt]], [[Ariobarzanes av Frygia|Ariobarzanes ]] av Hellespontske Frygia, Orontes av [[Mysia]], Autofradates av [[Lydia]] og ulike befolkninger i Anatolia og [[Fønikia]]. Med flertallet av Anatolia, [[Levanten]] og Egypt i opprør, sa Diodorus at halvparten av Artaxerxes’ inntekter ble avskåret fra ham.&lt;ref name=&quot;Diodorus_15&quot;/&gt; En annen deltaker var kong [[Agesilaos II]] av [[Sparta]], som var en ''xenia'', gjestevenn, av Mausollos.&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;/&gt;&lt;ref name=&quot;Xenodon_2-27&quot;&gt; [[Xenodon]]: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=xen.+ages.+2.27&amp;fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0084 ''Agesilaos''. 2.27].&lt;/ref&gt; De fleste bevisene for Mausollos’ deltakelse i det store satrapsopprøret er imidlertid på siden av hans nominelle områder. Mausollos, sammen med Autofradates, satrapen av Lydia, ledet beleiringen av Adramyttion i 366 f.Kr. på forespørsel fra Artaxerxes. Ariobarzanes hadde søkt tilflukt der etter at Autofradates hadde drevet ham ut av [[Assos]].&lt;ref&gt; Xenofon: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Xen.+Ages.+2.26&amp;fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0210 ''Agesilaos''. 2.26].&lt;/ref&gt; I følge [[Xenofon]] ble Mausollos angivelig overtalt til å forlate beleiringen av [[Agesilaos II]] av [[Sparta]], som Mausollos og Taos av Egypt ga en eskorte for å unnslippe trygt.&lt;ref name=&quot;Xenodon_2-27&quot;/&gt; Dette kan være et tegn på at Mausollos bare trosset overherren sin i det skjulte, siden det ikke er bevis for at han faktisk førte krig mot Artaxerxes.&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;/&gt;[14] Diodorus Siculus forteller også at Mausollos og Autofradates, som i all hemmelighet ikke forfulgte Ariobarzanes, hjalp Orontes fra Mysia i hans senere opprør i 362 f.Kr. I motsetning til Taos eller Agesilaos er imidlertid Mausollos og Artemisia stort sett fraværende i fortellingene om Orontes’ opprør, og det er ingen bevis for at de tok noen konkrete tiltak mot Artaxerxes II.&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;/&gt;&lt;ref name=&quot;Brosius&quot;&gt;Brosius, Maria (2006): ''The Persians''. Abingdon: Routledge. ISBN 0415320895.&lt;/ref&gt; Mausollos ble ikke straffet for sin påståtte deltakelse i satrapenes opprør, i motsetning til mer opplagte opprørere som persiske [[Datames]], satrap av [[Kappadokia]] (eller [[Kilikia]], bevisene er usikre)&lt;ref&gt;Bing, J. Daniel (1998): [https://www.jstor.org/stable/4436493 «Datames and Mazaeus: The Iconography of Revolt and Restoration in Cilicia»], ''Historia: Zeitschrift für Alte Geschichte''. '''47''' (1): 41–76. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/4436493 4436493].&lt;/ref&gt; eller Ariobarzanes. Han forble i embetet etter at opprøret ble knust i 362/361 f.Kr. og ble til og med belønnet ved å få også Lykia å styre over. === Lykia === [[Fil:SATRAPS of CARIA. Maussolos. Circa 377-6-353-2 BC.jpg|thumb|Mynt preget av Maussolos som persisk satrap av Karia. Hode av [[Apollon]], motsatt: [[Zevs]] ''Labrandos'' stående, tekst MAYΣΣΩΛΛO («av Maussolos»). ca. 377/376 – ca. 353/352.&lt;ref&gt;CNG: [https://www.cngcoins.com/Coin.aspx?CoinID=324499 Satraps of Caria. Maussolos. Circa 377/6–353/2 BC. AR Tetradrachm (23mm, 15.13 g, 12h). Halikarnassos mint. Struck circa 370–360 BC.]&lt;/ref&gt;]] Etter satrapsopprøret kom Mausollos og Artemisia til å styre Lykia, og la dette territoriet sørøst for Karia til deres satrapi. Lykia hadde først blitt erobret av Perserriket samtidig som Jonia og Karia, av Harpagos, en general under [[Kyros den store]], i henhold til Herodotos.&lt;ref&gt; Herodotos: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hdt.+1.176&amp;fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0084 ''Historia'', 1.176].&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Bryce, Trevor R. (1986): ''The Lycians. Vol. I: The Lycians in Literary and Epigraphic Sources''. København: Museum Tusculanum Press. ISBN 9788772890234.&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Keen&quot;&gt;Keen, Antony G. (1998): ''Dynastic Lycia. A Political History of the Lycians and their Relations with Foreign Powers c.545-362 B.C.'' Leiden: Brill. ISBN 978-90-04-10956-8.&lt;/ref&gt; Etter tiden med Harpagos var imidlertid den persiske tilstedeværelsen i Lykia minimal og bestridt av [[Det athenske sjøforbundet]]. Landet ble styrt av en rekke mindre lokale makthavereLykia hadde vendt tilbake til persisk kontroll. Lykias styre ble overført til Mausollos en gang i perioden ca. 362 – ca. 353 f.Kr.&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;/&gt;&lt;ref name=&quot;Keen&quot;/&gt; Mausollos styrte Lykia som satrap i den senere delen av hans regjeringstid. Fra denne tiden og utover ble det ikke lenger slått uavhengige lykiske mynter, og i stedet sirkulerte mynter av Mausollos og hans etterfølgere i Lykia. Selv om han ikke erobret Lykia, kan han ha vært militært aktiv der, ettersom [[Stefan fra Bysants]] (500-tallet e.Kr.) har fortalt at han aksjonerte i Milyas nord for Lykia.&lt;ref name=&quot;Keen&quot;/&gt; Hvordan Mausollos og Artemisia styrte Lykia er ikke klart. The Pseudo-Aristoteles’ ''Oekonomika'' registrerte at Mausollos hadde en ''hypark'' (ὕπαρχος, «stedfortreder») aktiv i Lykia,&lt;ref name=&quot;Pseudo-Aristotle&quot;&gt;Pseudo-Aristotle: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0048%3Abook%3D2%3Asection%3D1348a ''Economics''. 1348a].&lt;/ref&gt; selv om denne beretningen er langt fra pålitelig.&lt;ref name=&quot;Keen&quot;/&gt; En senere trespråklig inskripsjon viser at deres bror Pixodaros hadde garnisonsjefer i Lykia (gammelgresk: ἐπιμελητής), noe som kan ha vært sant på Mausollos’ tid også.&lt;ref name=&quot;Keen&quot;/&gt; Mausollos og Artemisia inngikk en allianse med Faselis, en havneby ved den østlige grensen til Lykia, noe som viser omfanget av deres utbredelse.&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;/&gt; Theodectes of Theodektes, en tragisk poet fra Faselis, skrev et drama kalt Mausollos for å hedre satrapen ved begravelsen hans.&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;/&gt; === Forbundskrigen === [[Fil:MausolusCoin.jpg|thumb|[[Tetradrakme]] av Mausollos. Forsiden avbildet en løve, motsatt side en stjerne med åtte stråler.]] Mausollos og Artemisia samarbeidet med opprørerne mot Athen i den første forbundskrigen (357–355 f.Kr.), hvorved de bidro til å utvide sin autoritet blant de greske øyene og byene ved siden av Karia. Etter [[kongefreden]] (også kalt Antalkidas’ fred) avsluttet [[Korintkrigen]] fra [[395 f.Kr.|395]] til [[387 f.Kr.]], hvor [[Sparta]] kjempet mot en koalisjon av fire allierte stater, [[Theben (Hellas)|Theben]], [[Athen]], [[Korint]] og [[Argos]], som innledningsvis ble støttet av [[det persiske riket|Persia]]. Med fredsavtalen ga Artaxerxes II kontrollen over de greske byene i Anatolia til sine satraper, samtidig som han garanterte uavhengigheten til grekerne utenfor kysten av Anatolia. Kong [[Agesilaos II]] av [[Sparta]] ble satt til å håndheve denne freden blant grekerne.&lt;ref&gt;Cawkwell, George (1981): [http://www.jstor.org/stable/63846 «The King's Peace»], ''Classical Quarterly''. '''31''' (1): 69–83. doi:[https://doi.org/10.1017%2FS000983880002108X 10.1017/S000983880002108X]. JSTOR [http://www.jstor.org/stable/63846 63846]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:170486439 170486439].&lt;/ref&gt; Athenerne dannet deretter det som kalles Det andre athenske sjøforbundet (i motsetning til den tidligere første athenske sjøforbundet) som en motvekt til Spartas hegemoni. Blant de rundt 60 greske samfunnene som grunnla denne alliansen i 378 f.Kr., var [[Rhodos]], [[Khíos]] og [[Bysants|Byzántion]]. Alle disse tre gjorde opprør mot [[Athen]] i 357 f.Kr., etter at athenerne hadde begynt å samle inn økonomiske bidrag (''syntaxeis'') fra sine allierte og etablerte en aggressiv ''klēroukhia'' (en form for statholdere)&lt;ref&gt;Moreno, Alfonso (2013): «Cleruchy», Bagnall, Roger S.; Broderson, Kai; Champion, Craige B.; Erskine, Andrew; Huebner, Sabine R., red.: ''Encyclopedia of Ancient History'', Blackwell&lt;/ref&gt; på [[Samos]] i 360-årene f.Kr.&lt;ref name=&quot;Cawkwell_Failure&quot;&gt; Cawkwell, George (1981): [https://doi.org/10.2307/629842 Notes on the Failure of the Second Athenian Confederacy], ''Journal of Hellenic Studies''. '''101'', s. 40–55. doi:[https://doi.org/10.2307%2F629842 10.2307/629842]. JSTOR [https://doi.org/10.2307/629842 629842]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:159818710 159818710].&lt;/ref&gt; [[Demosthenes]], den store taleren i Athen, beskrev utbruddet av forbundskrigen i hans tale ''Om friheten til [[Rhodos|rhodiene]]'': «Vi ble anklaget av [[Khíos|khianerne]], [[Bysants|bysantinerne]] og rhodiene for å ha sammensverget imot dem, og det var derfor de samordnet den siste krigen mot oss; men ... Mausollos [var] pådriveren og anstifteren av dette».&lt;ref name=&quot;Cawkwell_Failure&quot;/&gt; &lt;ref&gt;Demosthenes: [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Dem.+15+3&amp;fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0070 ''Orations'', 15.3].&lt;/ref&gt; I denne talen, hovedkilden for Karias engasjement i forbundskrigen, gjør Demosthenes det klart at Mausollos og Artemisia støttet opprørerne i flåtekrigføring mot Athen.&lt;ref name=&quot;Radicke&quot;&gt;Radicke, Jan (1995): ''Die Rede des Demosthenes für die Freiheit der Rhodier (or. 15)''. Stuttgart und Leipzig: B.G. Teubner. ISBN 9783598776144.&lt;/ref&gt; Selv om de nøyaktige årsakene til forbundskrigen er uklare, kan det være tilfelle at Mausollos selv oppfordret til den for å utvide sin innflytelsessfære til de nærliggende greske øyene [[Dodekanesene]].&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;/&gt; Forbundskrigen tok raskt slutt i 355 f.Kr. Athenerne var allerede svekket etter at [[Filip II av Makedonia]] erobret [[Amfipolis]], en viktig koloni for Athen som hentet tømmer herfra for å bygge og opprettholde sin flåte. Athen gikk på flere nederlag til sjøs for opprørerne, og byen var nesten konkurs.&lt;ref name=&quot;Cawkwell_Failure&quot;/&gt; Da også [[Artaxerxes III av Persia]] grep inn satte det vilkårene for en fredsavtale. Enten under eller kort tid etter forbundskrigen, kontrollerte de kariske satrapene de greske øyene [[Rhodos]], [[Kos]] og [[Khíos]], delvis fordi de hadde undergravd athensk autoritet i regionen.&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;/&gt; Rhodos, som tidligere hadde vært styrt av et [[demokrati]] på linje med Athen, ble i stedet styrt av et [[oligarki]] støttet av en karisk militærgarnison.&lt;ref name=&quot;Radicke&quot;/&gt; Den [[Romerriket|romerske]] forfatteren og arkitekten [[Vitruvius]] (100-tallet f.Kr.) har fortalt en historie om hvordan, da Mausollos døde kort tid etter at forbundskrigen var avsluttet, demokratene på Rhodos styrte en kort tid sitt eget oligarki fra Hekatomnidedynsatiet og uten hell gjorde opprør mot Mausollos’ søster Artemisia II.&lt;ref&gt;Vitruvius: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0073%3Abook%3D2%3Achapter%3D8%3Asection%3D14 ''Ten Books on Architecture'', 2.8.14].&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Kim, Patricia Eunji (2022): [https://www.academia.edu/84740951 «Race, Gender, and Queenship in Book 2 of Vitruvius's de Architectura»], ''Arethusa''. '''55''' (1): 19–45. doi:[https://doi.org/10.1353%2Fare.2022.0001 10.1353/are.2022.0001]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:251574514 251574514].&lt;/ref&gt; Mausollos invaderte også deler av [[Jonia]] og kontrollerte andre på ubestemte tidspunkter i hans regjeringstid. I tillegg til deres nye hovedstad ved [[Halikarnassos]], hadde Mausollos og Artemisia betydelig kontroll over de andre greske byene på kysten av Karia, som Iasos, Miletos og Knidos.&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;/&gt; En del av denne kontrollen hadde diplomatiske elementer. For eksempel bodde astronomen [[Eudoksos fra Knidos]], som utviklet en kosmisk modell av konsentriske sfærer, ved hoffet til Mausollos og kan ha hjulpet til med å styre politikken til Knidos slik satrapen ønsket.&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;/&gt;&lt;ref&gt; [[Diogenes Laertios]]: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0258%3Abook%3D8%3Achapter%3D8 ''Lives of Eminent Philosophers'', 8.8].&lt;/ref&gt; Mausollos’ styre ble håndhevet med brutalitet, skjønt forfatteren [[Polyainos]] rapporterte at Mausollos hadde gjort sin bror Idrieus til stedfortreder for å erobre den befestede byen Herakleia ved Latmos. Senere lot han som om han sendte tilbake byens gisler som Idrieus hadde tatt til fange, og etter å ha vunnet bybefolkningens tillit, gikk han i bakhold i byen om natten etter at alle innbyggerne hadde forlatt dens murer for å se på hans militærprosesjon. Hver for seg skrev den samme forfatteren hvordan Mausollos’ søster og kone Artemisia fanget den samme byen ved et lignende bedrag, og distraherte byens befolkning med en religiøs prosesjon av kvinner, [[evnukk]]er og musikere, i stedet for soldater.&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;/&gt;&lt;ref name=&quot;Moysey&quot;/&gt; === Tyrannisk omdømme === [[Fil:Artemisia II original and reconstitution.jpg|thumb|Original og rekonstruert utgave av statuen tradisjonelt identifisert som Artemisia, fra mausoleet i Halicarnassos, nå i British Museum.]] Mausollos var ikke elsket av alle sine undersåtter. Han framstår som en stereotypisk [[despot]] eller [[tyrann]] i beretningene til samtidige grekere. ''Oekonomika'' som først feilaktig ble tilskrivet [[Aristoteles]] (og derfor omtales som Pseudo-Aristoteles) forteller mange historier om urettferdighetene i hans styre, delvis fordi han trengte å skaffe midler for å hylle persiske kongen.&lt;ref name=&quot;Pseudo-Aristotle&quot;/&gt; Han lurte visstnok folket i [[Milas|Mylasa]] ved å fortelle dem at [[Artaxerxes II av Persia|Artaxerxes II Memnon]] var i ferd med å angripe byen som var uten forsvarsmurer; etter at de lokale elitene ga mye penger til Mausollos slik at han kunne bygge murer for Mylasa, fortalte han dem at varsler forhindret ham i å gjøre noe. Byen ble ikke angrepet og Mausollos beholdt innbyggeres penger.&lt;ref name=&quot;Pseudo-Aristotle&quot;/&gt; Polyainos har fortalt en lignende historie om hvordan han løy for sine undersåtter om at Artaxerxes II truet med å ta herredømmet; han viste dem skattene sine, som han ville selge for å beholde dem, og derfor ga hans undersåtter villig ham en enorm mengde løsøre, uvitende om hans bedrag.&lt;ref&gt;Polyainos: ''Strategemata''. 7.23.1.&lt;/ref&gt; Mausollos’ hypark Kondalos var også autoritær, ifølge ''Oekonomika''. Mens han samlet inn penger til Mausollos, bemerket Kondalos at folket i Lykia hadde langt hår, i motsetning til karerne. Han fortalte sine lykiske undersåtter at Artaxerxes II krevde hår for å lage [[parykk]]er (προκομία) til hestene sine. Mausollos krevde derfor at lykerne skulle barbere hodet og sende ham håret. Hvis lykerne ikke ønsket å barbere hodet, kunne de betale sine kariske guvernører penger i stedet for hår, og Mausollos kunne kjøpe hår av grekerne i stedet. Hele greia var svindel. Intet hår ble sendt noen steder, men Kondalos og Mausollos tjente store penger.&lt;ref name=&quot;Pseudo-Aristotle&quot;/&gt; Ikke alle undersåttene til Mausollos aksepterte hans autoritære styre. En rekke med inskripsjoner fra Iasos og Mylasa registrerer hvordan Mausollos straffet adelsmenn som konspirerte mot ham.&lt;ref name=&quot;Wolfgang78&quot;&gt;Blümel, Wolfgang (1985): ''Die Inschriften von Iasos''. Bonn. 1. [https://inscriptions.packhum.org/text/258935?bookid=497&amp;location=1682 «PHI Iasos 78»].&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Wolfgang112&quot;&gt; Blümel, Wolfgang (1987): ''Die Inschriften von Mylasa, I. Inschriften der Stadt''. Bonn. 1. [https://inscriptions.packhum.org/text/258935?bookid=497&amp;location=1682 «PHI Mylasa 112»].&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Wolfgang113&quot;&gt; Blümel, Wolfgang (1987): ''Die Inschriften von Mylasa, I. Inschriften der Stadt''. Bonn. 2. [https://inscriptions.packhum.org/text/261042?bookid=512&amp;location=1682 «PHI Mylasa 113»].&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Wolfgang114&quot;&gt;Blümel, Wolfgang (1987): ''Die Inschriften von Mylasa, I. Inschriften der Stadt''. Bonn. 3. [https://inscriptions.packhum.org/text/261043?bookid=512&amp;location=1682 «PHI Mylasa 114»].&lt;/ref&gt; Den mest dramatiske er fra 355/354 f.Kr., sent i Mausollos’ regjeringstid, da han overlevde et attentat av misfornøyde undersåtter under den kongelige prosesjonen på den årlige festivalen i Labranda.&lt;ref name=&quot;Wolfgang114&quot;/&gt; Et lignende komplott hadde blitt forpurret i Mylasa over et tiår tidligere (367/366 f.Kr.).&lt;ref name=&quot;Wolfgang112&quot;/&gt; Ved siden av disse forsøkene på å få drept Mausollos, straffet han også en gruppe brødre som konspirerte for å vanhellige en statue av hans far Hekatomnos i Mylasa (361/360 f.Kr.).&lt;ref name=&quot;Wolfgang113&quot;/&gt; De samme brødrene ble feiret i Iasos, hvor byen ga dem fullmakt rundt denne tiden, kanskje i strid med Maussollos.&lt;ref&gt;Fabiani, Roberta (2013): [https://www.academia.edu/5026480 «Iasos between Maussollos and Athens»], Brun, Patrice; Cavalier, Laurence; Konuk, Koray; Prost, Francis, red.: ''Euploia. La Lycie et la Carie antiques. Actes du colloque de Bordeaux 5, 6, 7 novembre 2009''. Bordeaux: Ausonius. s. 312–330.&lt;/ref&gt; Ikke desto mindre straffet Iasos fortsatt en rekke ukjente konspiratører mot Mausollos på 360-tallet f.Kr., og satte eiendommen deres ut på auksjon.&lt;ref name=&quot;Wolfgang78&quot;/&gt; === Byggeprosjekter === Maussollos og Artemisia flyttet hovedstaden sin fra [[Milas|Mylasa]] til [[Halikarnassos]] tidlig i deres regjeringstid.&lt;ref&gt;Konuk, Koray (2021): [https://www.academia.edu/63964478 «Maussollos and the Date of the Transfer of the Seat of the Karian Satrapy to Halikarnassos»], ''Philia''. '''7''', s. 93–97. doi:[https://doi.org/10.36991%2FPHILIA.202106 10.36991/PHILIA.202106]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:248043865 248043865].&lt;/ref&gt; Halikarnassos hadde historisk sett vært en gresk koloni med en betydelig innfødt befolkning av karianere og [[lelegere]].&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;/&gt; Byen ble gjenoppbygd av Maussollos, og ble endret etter et nytt rutenettmønster. Befolkningen ble utvidet gjennom en prosess med ''synoikismos'': innbyggere i landsbyer i Karibia i nærheten ble flyttet til den nye hovedstaden.&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;/&gt; [[Plinius den eldre]], som feilaktig&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;/&gt; tilskrev ''synoikismos'' til [[Aleksander den store]], listet opp landsbyene assimilert i Halikarnassos som Theangela, Sibde, Medmasa, Euraliom, Pedasos og Telmissos.&lt;ref&gt; Plinius den eldre: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0137%3Abook%3D5%3Achapter%3D29 ''Natural History'', 5.29].&lt;/ref&gt; Byen Halikarnassos, nylig gjenoppbygd av Maussollos og Artemisia, hadde en rekke greske trekk, også et stort teater og [[agora]]. Nye bymurer utvidet seg til havnefestninger, og gjorde Halikarnassos til den primære havnen til krigsflåten.&lt;ref&gt;Pedersen, Poul (2010): «The City Wall of Halikarnassos», Van Bremen, Riet; Carbon, Jan-Mathieu, red.: ''Hellenistic Karia''. Paris: Ausonius. s. 269–316.&lt;/ref&gt;Bror og søster bygde seg et palass på neset til Zephyrion, ved siden av det eldre Apollon-tempelet, som siden har blitt bygget over av middelalderborgen Petronium (Sankt Peters borg), nå hetende Bodrum Kalesi. ''Synoikismos'' til Halikarnassos kan ha blitt inspirert av den tidligere ''synoikismos'' på Rhodos, da de tre store greske byene på øya (Ialysos, [[Kameiros]] og Lindos) kom sammen og ble [[byen Rhodos (by)|Rhodos]] som hovedstad i ca. 408 f.Kr. Rhodos og Halikarnassos hadde nære bånd. Begge hevdet å ha [[Myte|mytiske]] [[Dorere|doriske]] aner (selv om folket i Halikarnassos snakket [[jonisk gresk]])&lt;ref&gt;Abe, Takuji (2015): [https://www.academia.edu/29492063 «Herodotus' First Language: The State of Language in Halicarnassus»], ''Talanta''. '''47''', s. 145–164.&lt;/ref&gt; og begge byene var alliert innenfor [[det doriske hexapolis]] i [[Arkaisk tidsperiode|den arkaiske perioden]]. Et annet tidligere øymedlem av det doriske Hexapolis, [[Kos]], gjennomgikk ''synoikismos'' kort tid etter Halikarnassos.&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;/&gt; Denne lignende ''synoikismos'' til Kos kan ha blitt politisk indusert av Maussollos, spesielt ettersom [[Demosthenes]] sa at Idrieus kontrollerte Kos mens han var satrap, selv om bevisene er usikre.&lt;ref&gt;Demosthenes: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0070%3Aspeech%3D5%3Asection%3D25 ''Orations'', 5.25].&lt;/ref&gt; Andre byer og tettsteder som kan ha blitt flyttet eller gjenoppbygd av Maussollos eller hans familie omfattet Herakleia ved Latmos, Knidos (som flyttet fra [[Datça]] til Tekir på rundt denne tiden), og Priene (som i stedet kan ha blitt flyttet av Aleksander den store etter Maussollos’ tid).&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;/&gt; I tillegg til byer, gjenoppbygde Maussollos store kariske religiøse helligdommer ved Amyzon, Labranda og Sinuri. Alle tre var lokalisert i de kariske fjellene, vekk fra store bysentre. Religiøs aktivitet omfattet årlige prosesjoner opp i fjellet til de nye monumentale templene ved disse helligdommene. Investeringene på Labranda av både Maussollos og broren Idrieus var spesielt intensive; den årlige prosesjonen til Maussollos fra Mylasa ble et midtpunkt i den kongelige Hekatomnidekulten.&lt;ref name=&quot;Carstens&quot;&gt;Carstens, Anne Marie (2009): [https://books.google.com/books?id=CZ0MAQAAMAAJ ''Karia and the Hekatomnids. The creation of a dynasty'']. Oxford: Archaeopress. ISBN 9781407304236.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Williamson, Christina (2021): ''Urban Rituals in Sacred Landscapes in Hellenistic Asia Minor''. Leiden: Brill. ISBN 9789004461260.&lt;/ref&gt; === «Hellenisering» og den joniske renessansen === Maussollos omfavnet [[Hellenisme|gresk kultur]] til en viss grad. Det er diskutert om Karia gjennomgikk «hellenisering», «karianisering», eller en kompleks kombinasjon av de to (for eksempel [[kreolisering]]),&lt;ref name=&quot;Carstens&quot;/&gt; under hans styre.&lt;ref&gt;LaBuff, Jeremy (2013): [https://www.academia.edu/7335802 «Who(')s(e) Karian? Language, Names, and Identity»], ''The Ancient History Bulletin''. '''27''' (3–4), s. 86–107.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Herda, Alexander (2013): [https://www.academia.edu/3498385 «Greek (and our) Views on the Karians»], Mouton, Alice; Rutherford, Ian; Yakubovich, Ilya, red.: ''Luwian Identities. Culture, Language and Religion Between Anatolia and the Aegean''. Leiden: Brill; s. 421–506.&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Pedersen&quot;&gt; Pedersen, Poul (2013): [https://www.persee.fr/doc/anatv_1013-9559_2013_ant_28_1_1282 «The 4th century BC ’Ionian Renaissance’ and Karian identity»], Henry, Olivier, red.: ''4th Century Karia. Defining a Karian identity under the Hekatomnids''. '''28'''. Istanbul: Institut Français d'Études Anatoliennes-Georges Dumézil; s. 33–64.&lt;/ref&gt; All den opprinnelige konstruksjonen ved Halikarnassos var karakteristisk for den såkalte joniske renessansen, som Hekatomnidene sponset over hele deres territorier, og som fortsatte i [[Hellenisme|den tidlige hellenistiske perioden]] på steder som Priene.&lt;ref name=&quot;Pedersen&quot;/&gt;&lt;ref&gt;Pedersen, Poul (1994): [https://www.academia.edu/45034712 The Ionian Renaissance and some aspects of its origin within the field of architecture and planning], Isager, Jacob, red.: ''Hekatomnid Caria and the Ionian Renaissance. Acts of the International Symposium at the Department of Greek and Roman Studies, Odense University, 28-29 November, 1991''. Odense: Odense University Press; s. 11–35.&lt;/ref&gt; &lt;ref&gt; Pedersen, Poul (2021): &quot;From Classical to Hellenistic: the Maussolleion and the Ionian Renaissance&quot;, Pedersen, Poul; Poulsen, Birte; Lund, John, red.: ''Karia and the Dodekanese: Cultural Interrelations in the Southeast Aegean. Vol. I: Late Classical to Early Hellenistic''. Oxford: Oxbow. ISBN 978-1-78925-511-9.&lt;/ref&gt; Mange byer og religiøse sentre i og rundt Karia har trekk fra den joniske renessansen etter direkte økonomisk støtte fra Maussollos og hans familie. === Mausoleet i Halikarnassos === * Sehovedartikkel: [[Mausoleet i Halikarnassos]] [[Fil:Mausoleum at Halicarnassus at the Bodrum Museum of Underwater Archaeology.jpg|thumb|Modell av mausoleet i Halikarnassos, ved [[Bodrum]] museum for undervannsarkeologi.]] Maussollos er mest kjent for sin monumentale grav: Mausoleet i Halikarnassos. Tradisjonen hevder at det ble reist og oppkalt etter ham etter ordre fra hans kone og søster Artemisia etter hans død.&lt;ref&gt;Sears, Matthew A. (2014): [https://www.jstor.org/stable/10.1086/676285 «Alexander and Ada Reconsidered»], ''Classical Philology''. '''109''' (3), s. 213. doi:[https://doi.org/10.1086%2F676285 10.1086/676285]. ISSN [https://search.worldcat.org/issn/0009-837X 0009-837X]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/10.1086/676285 10.1086/676285]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:170273543 170273543]. Sitat: «Hecatomnus had several children, all of whom would rule at some point following his death. After his eldest son Mausolus, his other children were Artemisia, Idrieus, Ada, and Pixodarus. The children of Hecatomnus practiced monogamous sibling marriage, with Mausolus marrying Artemisia and Idrieus marrying Ada.»&lt;/ref&gt; Graven ble først fullført etter hennes død. Det er sannsynlig at byggingen begynte mens Maussollos fortsatt levde, og at han hadde tilsyn med den sammen med Artemisia.&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;/&gt; Mausoleet i Halikarnassos var emblematisk for den joniske renessansen, og kombinerte greske arkitektoniske stiler med de fra anatoliske strukturer som [[Nereidmonumentet]] ved [[Xanthos]] i Lykia. De ledende håndverkerne som tegnet og bygde mausoleet besto av kjente grekere og karianere: arkitektene [[Satyros]] og [[Pytheos av Priene|Pytheos]], og skulptørene [[Skopas]] av [[Paros]], [[Leokhares]], [[Bryaxis]] og [[Timotheos (skulptør)|Timotheos]].&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;/&gt; Graven til Hekatomnos, far til Maussollos, i sentrum av Mylasa har blitt ansett som et uferdig «ur-mausoleum», som har en lignende terrassestruktur, men mangler de tilsvarende elementene over bakken.&lt;ref&gt;Pedersen, Poul (2010): &quot;Maussollos and the 'Uzun Yuva' in Mylasa: an unfinished Proto-Maussolleion at the heart of a new urban centre?&quot;, Van Bremen, Riet; Carbon, Jan-Mathieu, red.: ''Hellenistic Karia''. Études. Paris: [https://books.openedition.org/ausonius/2708 Ausonius]. ISBN 9782356132833; s. 69–102.&lt;/ref&gt; Gravmonumentet var berømt selv i [[antikken]]. Selv om mausoleet (gammelgresk: Μαυσωλεῖον) ble oppkalt etter Maussollos, har begrepet [[mausoleum]] blitt brukt generisk for enhver storslått grav over bakken.&lt;ref name=&quot;naob&quot;/&gt; Dette var sant allerede under antikken; [[Marcus Valerius Martialis|Martialis]] brukte begrepet i referanse til Augustus’ mausoleum (død [[14]] e.Kr.).&lt;ref&gt;Martialis: [https://topostext.org/work/677#5.64 ''Epigrams''. 5.64].&lt;/ref&gt; [[Antipatros fra Sidon]] listet opp mausoleet i Halikarnassos som et av [[Verdens syv underverker|de syv underverkene]] i den antikke verden.&lt;ref&gt; [[Antipatros fra Sidon]]: [https://topostext.org/work/534#9.58 ''Greek Anthology''. 9.58].&lt;/ref&gt; Stedet for mausoleet og noen få rester kan fortsatt sees i den tyrkiske byen [[Bodrum]] (gamle Halikarnassos). Det meste av overlevende skulpturelle elementer er nå tatt vare på i [[British Museum]] i [[London]], hvor de ble tatt av [[Charles Thomas Newton]] på 1850-tallet.&lt;ref&gt;Jenkins, Ian (1997): «Sir Charles Newton, KCB (1816-1894)», Waywell, Geoffrey B., red.: ''Sculptors and Sculpture of Caria and the Dodecanese''. London: British Museum Press. ISBN 9780714122120; s. 10–23.&lt;/ref&gt; Moderne utgravninger av stedet for mausoleet, som med andre arkeologiske trekk ved det gamle Halikarnassos ved Bodrum, har blitt ledet av det danske arkeologiske prosjektet i forbindelse med Bodrum Museum undervannsarkeologi.&lt;ref&gt;[https://web.archive.org/web/20170809172230/http://www.carlsbergfondet.dk/en/Research-Activities/Research-Projects/Other-Research-Projects/Poul_Pedersen_The_Danish_Halikarnassos_Project «The Danish Halikarnassos Project»], ''Carlsbergfondet.dk''. Arkivert fra [http://www.carlsbergfondet.dk/en/Research-Activities/Research-Projects/Other-Research-Projects/Poul_Pedersen_The_Danish_Halikarnassos_Project originalen] 9. august 2017&lt;/ref&gt; [58] == Død == [[Fil:Maussollos.JPG|thumb|Statue av en hekatomnidehersker, antatt Mausollos ([[British Museum]])]] Maussollos døde kort tid etter det mislykkede attentatforsøket ved Labranda. Diodorus Siculus har fortalt at han døde i 353/352 f.Kr.&lt;ref name=&quot;Diodorus Siculus_16&quot;/&gt; Moderne konsensus stemmer overns med denne datoen, delvis fordi Maussollos var kjent for å ha deltatt i forbundskrigen (357–355 f.Kr.), men hadde allerede dødd da Demosthenes skrev sin tale ''Om friheten til rhodiene'' (351 f.Kr.).&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;/&gt; Plinius den eldre hevdet feilaktig at Maussollos døde i 351 f.Kr., som var da hans søster og kone Artemisia døde.&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;/&gt; Hva som var Maussollos’ dødsårsak er ikke kjent. Da Maussollos døde, ble levningene hans gravlagt i mausoleet i Halikarnassos, som han og Artemisia hadde bygget mens de fortsatt levde. Det er sannsynlig at mausoleet fungerte som [[helt]]dyrkelse og at Maussollos mottok kulttilbedelse etter sin død.&lt;ref&gt;Carstens, Anne Marie (2013): [https://www.academia.edu/5667673 «Tracing Elite Networks. A View from the Grave»], Brun, Patrice; Cavalier, Laurence; Konuk, Koray; Prost, Francis, red.: ''Euploia. La Lycie et la Carie antiques. Actes du colloque de Bordeaux 5, 6, 7 novembre 2009''. Bordeaux: Ausonius; s. 101–110.&lt;/ref&gt; Arkeologiske bevis tyder på at tilbedelsen av Maussollos fortsatte til omtrent midten av det 2. århundre f.Kr.&lt;ref&gt;Lund, John (2021): &quot;The function of the Maussolleion terrace after 350 BC: the testimony of the finds&quot;, Pedersen, Poul; Poulsen, Birte; Lund, John, red.: ''Karia and the Dodekanese: Cultural Interrelations in the Southeast Aegean. Vol. I: Late Classical to Early Hellenistic''. Oxford: Oxbow. ISBN 978-1-78925-511-9.&lt;/ref&gt; Artemisia iverksatte en overdådig begravelse for Maussollos, herunder spill og seremonier, der mange anerkjente grekere deltok. Mange av dem var elever av [[Isokrates]] som selv var fra greske byer innenfor innflytelsessfæren til hekatomnidene.&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;/&gt; [[Theopompos]] fra Khíos vant prosakonkurransen og således overgikk Isokrates.&lt;ref&gt;Plutark: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A2008.01.0344%3Astephpage%3D833b ''Vitae decem oratorum'', 838b.&lt;/ref&gt; Dette kan ha vært Isokrates fra Apollonia, snarere enn de mer kjente Isokrates av Athens, som ville ha vært veldig gammel på denne tiden.&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;/&gt; Theodektes av Faselis vant verskonkurransen med et tragisk drama med tittelen ''Maussollos''.&lt;ref name=&quot;Hornblower&quot;/&gt; Denne samlingen av kjente og innflytelsesrike grekere ved Halikarnassos i anledning Maussollos’ død, overvåket av Artemisia, kan være grunnen til at hun ble så kjent for sin sorg i den senere tradisjon. Maussollos og Artemisia hadde ingen barn.&lt;ref&gt;Strabon: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0198%3Abook%3D14%3Achapter%3D2%3Asection%3D17 ''Geography'', 14.2.17].&lt;/ref&gt; Etter at han døde, regjerte hans søster-kone Artemisia alene i en kort periode før hun selv døde (353–351 f.Kr.). Hun ble deretter etterfulgt av broren og søsteren Idrieus og [[Ada av Karia|Ada]], som også var gift med hverandre. Det er ingen bevis for at Artemisia noen gang formelt sett var en satrap av Perserriket, snarere enn bare en lokal hersker. Bare mennene i Hekatomnide-familien ble noen gang omtalt som satraper, så vidt vi vet.&lt;ref name=&quot;Carney&quot;/&gt; Så selv om Artemisia etterfulgte Maussollos i reelle termer, var hans etterfølger til embetet som satrap sannsynligvis broren Idrieus. Århundrer etter Maussollos’ død skrev [[Lukian|Lukianos av Samosata]] en tenkt dialog i etterlivet mellom den avdøde satrapen og filosofen [[Diogenes fra Sinope]].&lt;ref&gt; Lukianos av Samosata: [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A2008.01.0524%3Abook%3D24 ''Dialogues of the Dead'', 29].&lt;/ref&gt; Selv om Maussollos hersket bredt som satrap, var rik i sin levetid og etterlot seg en praktfull grav i Halikarnassos, håner Diogenes ham ettersom de begge ikke har noe som helst etter døden. == Referanser == &lt;references /&gt; == Bibliografi == * Hornblower, Simon (1982): [https://books.google.no/books/about/Mausolus.html?id=eTYZAQAAMAAJ&amp;redir_esc=y ''Mausolus''], Clarendon Press, Oxford. ISBN 0-19-814844-5. Omfattende biografi. == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [https://www.livius.org/articles/person/maussolus/ «Mausolus»], artikkel av Jona Lendering, ''Livius.org'' * [https://web.archive.org/web/20150101024001/https://www.livius.org/cao-caz/caria/caria.html «Caria»], ''Livius.org''. Arkivert fra [https://www.livius.org/cao-caz/caria/caria.html originalen] 1. januar 2015. * [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Mausolus «Mausolus»], Chisholm, Hugh, red. (1911): ''Encyclopædia Britannica''. Bind 17 (11. utg). Cambridge University Press. s. 917. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Karia]] [[Kategori:Dødsfall i 353 f.Kr.]] [[Kategori:Fødselsdato ukjent]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ada_av_Karia&diff=24786153</id> <title>Ada av Karia</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ada_av_Karia&diff=24786153"/> <updated>2024-11-08T10:43:06Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: oversatte sitat + litt formatering <hr /> <div>{{Infoboks person med verv | verv = Satrap av [[Karia]] | fra = 344 f.Kr | til = 340 f.Kr | forgjenger = [[Idrieus]] | etterfølger = [[Pixodarus (hersker)|Pixodarus]] | verv2 = Dronning av [[Karia]] | fra2 = 334 f.Kr | til2 = 326 f.Kr | forgjenger2 = [[Orontobates]] | etterfølger2 = [[Aleksander den store]] }} '''Ada fra Caria''' ([[floruit|fl.]] 377 – 326 f.Kr)&lt;ref name=&quot;Gardner&quot;&gt;Faren døde i 377 f.Kr: {{kilde bok |tittel=A History of Ancient Coinage, 700-300 B.C. |url=https://books.google.com/books?id=_s6ZUeMRJEMC |etternavn=Gardner |fornavn=Percy |dato=1918 |forlag=Oxford University |side=303}}&lt;/ref&gt; var medlem av huset Hekatomnos (Hekatomnidene) og hersker i [[Karia]] på midten av det fjerde århundre f.Kr, først som en persisk [[satrap]] og senere som dronning under [[Aleksander den store]].&lt;ref name=&quot;JFS&quot;&gt;{{kilde bok |etternavn=Fabre-Serris |fornavn=Jacqueline |etternavn2=Keith |fornavn2=Alison |tittel=Women and War in Antiquity |dato=2015 |forlag=JHU Press |isbn=9781421417622 |side=236 |url=https://books.google.com/books?id=X0H_CgAAQBAJ&amp;pg=PA236}}&lt;/ref&gt; ==Historie== Ada var datter av [[Hekatomnos]], [[satrap]] i [[Karia]] og søster til [[Mausollos]], [[Pixodaros]], [[Artemisia II av Karia|Artemisia]] og [[Idrieus]].&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;Sears, Matthew A. (2014). s. 213&lt;/ref&gt; Fire av søsknene giftet seg med hverandre: Mausollos giftet seg med Artemisia og Ada giftet seg med broren Idrieus.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt; Pixodarus giftet seg med noen utenfor familien.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt; Alle Hekatomnos’ barn hersket over Karia på et punkt.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt; Mausollos og Artemisia styrte først sammen,&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt; før Artemisia hersket alene etter at Mausollos døde, frem til hun også døde i 344 f.Kr. Idrieus og Ada hersket sammen i fire år før han døde.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt; Under de to hadde Karia en sterk tilknytning til den hellenske verdenen.&lt;ref name=&quot;:1&quot;&gt;Sears, Matthew A. (2014). s. 217&lt;/ref&gt; De to var nevnt som donorer til [[Athene]]s tempel i [[Tegea]], og skal ha vært beskyttere av [[Delfi]].&lt;ref name=&quot;:1&quot; /&gt; Etter at ektemannen døde ble Ada stående alene som satrap for Karia, men ble utvist av broren Pixodarus i 340 f.Kr. Da han døde i 335 f.Kr. tok den persiske svigersønnen [[Orontobates]] over. Ada flyktet til festningen [[Alinda]], hvor hun holdt fast på sin styrerett i eksil.&lt;ref&gt;{{kilde bok |etternavn=McNicoll |fornavn=Milner |etternavn2=McNicoll |fornavn2=Anthony |etternavn3=Milner |fornavn3=N.P. |tittel=Hellenistic Fortifications from the Aegean to the Euphrates |dato=1997 |forlag=Clarendon Press |isbn=9780198132288 |side=26 |url=https://books.google.com/books?id=qmYEKxjV5bIC&amp;pg=PA26}}&lt;/ref&gt; Da [[Aleksander den store]] ankom Karia i 334 f.Kr. adopterte Ada ham som sin sønn og overrakte Alinda til ham.&lt;ref&gt;{{kilde artikkel |etternavn=Sears |fornavn=Matthew A. |dato=2014 |tittel=Alexander and Ada Reconsidered |url=https://www.jstor.org/stable/10.1086/676285 |publikasjon=Classical Philology |bind=109 |nummer=3 |sider=211–221 |doi=10.1086/676285 |jstor=10.1086/676285 |issn=0009-837X}}&lt;/ref&gt; Aleksander godtok tilbudet, og gav formelt kommando over beleiringen av [[Halikarnassos]].&lt;ref&gt;{{kilde www |tittel=Geography |url=https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0198%3Abook%3D14%3Achapter%3D2%3Asection%3D17 |nettside=Perseus.org |besøksdato=16. mars 2024 |språk=engelsk}}&lt;/ref&gt; Etter at Halikarnassos falt returnerte han Alinda til Ada, og gjorde henne til dronning over Karia.&lt;ref&gt;{{kilde bok |etternavn=Arrian |url=https://en.wikisource.org/wiki/The_Anabasis_of_Alexander/Book_I/Chapter_XXIII |tittel=The Anabasis of Alexander |kapittel=Chapter XXIII }}&lt;/ref&gt; Adas popularitet blant folket sørget for at Karias befolkning var lojale overfor Aleksander.&lt;ref name=&quot;JFS&quot;/&gt; {{sitat|''Ada holdt i mellomtiden bare Alinda, den sterkeste festningen i Karia; og da Aleksander kom inn i Karia dro hun for å møte ham, overga Alinda og adopterte Aleksander som sin sønn. Aleksander ga henne ansvaret for Alinda, og avviste ikke tittelen sønn, og da han hadde tatt Halikarnassos og ble herre over resten av Karia, ga han henne kommandoen over hele landet..''|[[Arrianos]], ''[[Anabasis Alexandri|Anabasis]]'', 1.23.8&lt;ref name=&quot;JFS&quot;/&gt;}} Hun var beskyttet av [[Asander]], den hellenistiske satrapen av [[Lydia]]. &lt;gallery widths=&quot;200px&quot; heights=&quot;200px&quot; perrow=&quot;4&quot;&gt; Fil:Alinda Agora.JPG|Agora av [[Alinda]], Adas festning Fil:Obsidio et expugnatio Halicarnassi urbis totius cariae capitis.jpg|Beleiringen og erobringen av [[Halikarnassos]] under [[Aleksander den store]] &lt;/gallery&gt; ==Adas sarkofag== Ifølge tyrkiske arkeologer har Adas gravkammer blitt funnet, men dette er ikke helt avklart. Levningene er utstilt i det arkeologiske muséet i Bodrum.&lt;ref&gt;{{kilde www |tittel=Carian Princess Hall |url=https://www.bodrum-museum.com/carian-princess-exhibit/ |verk=Bodrum Museum of Underwater Archaeology |besøksdato=16. mars 2024 |språk=engelsk}}&lt;/ref&gt; &lt;gallery widths=&quot;200px&quot; heights=&quot;200px&quot; perrow=&quot;4&quot;&gt; Skeleton of Ada, Caria.jpg|Adas skjelett i Bodrum Museum of Underwater Archaeology Fil:Ada Bodrum Museum.jpg|Rekonstruksjon av Ada, Bodrum Museum. Hun var 162 cm høy og rundt 40 år da hun døde. Fil:Bodrum Museum Carian Princess 3664.jpg|Adas krans, Bodrum Museum of Underwater Archaeology Fil:Bodrum Museum Carian Princess 3656.jpg|Rom dedisert til Ada i Bodrum. Fil:Bodrum Museum Carian Princess 3661.jpg|Smykke festet på Ada i sarkofagen. Fil:Bodrum Museum Carian Princess 3659.jpg|Armbånd festet på Ada i sarkofagen. Fil:Bodrum Museum Carian Princess 3665.jpg|Rekonstruksjon av Adas hode, rundt 40 år gammel. &lt;/gallery&gt; == Referanser == &lt;references /&gt; == Litteratur== *Carney, E.D. (2005): «Women and Dunasteia in Caria», ''American Journal of Philology'' '''126''', s.&amp;nbsp;65–91. *Heckel, W. (2006): ''Who’s Who in the Age of Alexander the Great'', Oxford: Blackwell, s.&amp;nbsp;3 * Mastrocinque, Attilio (1979): ''La Caria e la Ionia meridionale in epoca ellenistica, 323-188 a. C.'', Roma. * Ruzicka, Stephen (1992): ''Politics of a Persian Dynasty: The Hecatomnids in the Fourth Century B.C.'', University of Oklahoma Press. *Hornblower, Simon (1982): ''Mausolus'', Oxford University Press. * {{kilde bok |etternavn=Bean |fornavn=George E. |tittel=Turkey beyond the Maeander |forlag=Praeger |sted=London |dato=1971 |isbn=0-87471-038-3 |url=https://archive.org/details/turkeybeyondmaea0000bean}} * Lendering, Jona (2004): [https://www.livius.org/articles/person/ada/ «Ada»], ''Livius.org'' * Smith, William (1867): [https://web.archive.org/web/20091018153354/http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0027.html «Ada»], ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'' *[https://web.archive.org/web/20080510153536/https://www.livius.org/a/turkey/halicarnassus/halicarnassus.html Bilder av Halikarnassos], også et bilde av Adas skjelett. == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Autoritetsdata}} {{STANDARDSORTERING:Ada fra Karia}} [[Kategori:Personer fra Mugla]] [[Kategori:Regjerende monarker]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kreolisering&diff=24785713</id> <title>Kreolisering</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kreolisering&diff=24785713"/> <updated>2024-11-08T00:20:20Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: <hr /> <div>'''Kreolisering''' er et begrep innen [[lingvistikk]] og [[sosialantropologi]]en for å beskrive blandingskultur. Begrepet er opprinnelig lånt fra [[lingvistikk]]en (språkvitenskap). I lingvistikk refererer begrepet hvordan et [[pidginspråk|blandingsspråk]] utvikles for å kommunisere på tvers av språkgrenser gradvis blir gjort til et normalspråk. Eksempelvis omdanne (en kolonimakts eller en herskende befolkningsgruppes språk) til kreolspråk).&lt;ref&gt;[https://naob.no/ordbok/kreolisere «kreolisere»], ''NAOB''&lt;/ref&gt; Begrepet ble innført i antropologien av den nederlandske kulturforskeren [[Rob Kroes]]. Istedenfor å se innføring av «fremmed» kultur (for eksempel amerikansk populærkultur) som en invasjon der én kultur overmanner og erobrer en annen, så Kroes det som en prosess der impulser smelter sammen og nye blandingsuttrykk oppstår. Fra et kreoliseringsperspektiv oppstår helt ny kultur som et resultat av at flere kulturer blandes. Beslektede uttrykk er ''cross-over'' (tverrforbindelse/overgang), og ''hybrid-kultur''. == Referanser == &lt;references /&gt; ==Litteratur== *[[Thomas Hylland Eriksen|Eriksen, Thomas Hylland]] (1994): ''Kulturelle veikryss – essays om kreolisering'', {{ISBN|82-00-03935-8}} ==Eksterne lenker== * [[Arnhild Skre|Skre, Arnhild ]]: [http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article1564873.ece «Invitert kulturinvasjon»], ''Aftenposten'' [[Kategori:Sosialantropologi]] [[Kategori:Lingvistikk]] [[Kategori:Kultur]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Korintkrigen&diff=24785209</id> <title>Korintkrigen</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Korintkrigen&diff=24785209"/> <updated>2024-11-07T17:14:03Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: <hr /> <div>{{Infoboks slag |navn= Korintkrigen |bilde= Phalanx1.png |underskrift=Hoplitter i kamp |type= |konflikt= |dato= [[395 f.Kr.|395]]–[[387 f.Kr.]] |sted= [[Hellas' geografi|Fastlandet i Hellas]] |resultat= Ingen avgjørelse&lt;br /&gt;[[Antalkidasfreden]] diktert av [[det persiske riket|Persia]] |part1= [[Sparta]]&lt;br /&gt;[[Det peloponnesiske forbund]] |kommandant1= [[Agesilaos II]]&lt;br /&gt;[[Lysander]]&lt;br /&gt;[[Pausanias av Sparta|Pausanias]]&lt;br /&gt;[[Peisander]] |styrke1= |tap1= |part2= [[Athen]]&lt;br /&gt;[[Argos]]&lt;br /&gt;[[Korint]]&lt;br /&gt;[[Theben, Hellas|Theben]]&lt;br /&gt;andre allierte |kommandant2= [[Konon]]&lt;br /&gt;[[Farnabazos]] |styrke2= |tap2= }} '''Korintkrigen''' var en [[antikkens Hellas|antikk gresk]] konflikt som varte fra [[395 f.Kr.|395]] til [[387 f.Kr.]], hvor [[Sparta]] kjempet mot en koalisjon av fire allierte stater, [[Theben (Hellas)|Theben]], [[Athen]], [[Korint]] og [[Argos]], som innledningsvis ble støttet av [[det persiske riket|Persia]]. Den utløsende faktoren for krigen var en lokal konflikt i det nordvestlige Hellas hvor både Theben og Sparta var involvert. Den dypere årsaken var fiendtlighet mot Sparta provosert av byens «ekspansjon i [[Lilleasia]], Sentral– og Nord–Hellas...og til og med i vest.»&lt;ref&gt;Hornblower, &quot;Corinthian War&quot;, 391&lt;/ref&gt; Krigen ble utkjempet på to fronter, på land nær Korint og Theben og til sjøs i [[Egeerhavet]]. På land hadde spartanerne flere tidlige suksesser i betydelige slag, men klarte ikke å dra nytte av sin fordel, og kampene gikk snart i stillstand. Til sjøs ble den spartanske flåten avgjørende beseiret av en persisk flåte tidlig i krigen, en hendelse som i realiteten gjorde slutt på Spartas forsøk på å bli en sjømakt. Athen dro nytte av dette og satte i gang flere marine felttog i de senere årene av krigen, tok tilbake et antall øyer som hadde vært del av det opprinnelige [[det athenske sjøforbundet|athenske imperiet]] i det [[5. århundre f.Kr.]] Perserne var alarmert av disse athenske suksessene, sluttet å støtte de allierte og begynte å støtte Sparta. Denne deserteringen tvang de allierte til å søke fred. [[Antalkidasfreden]], vanligvis kjent som kongefreden, ble signert i 387 f.Kr. og gjorde slutt på krigen. Denne avtalen erklærte at Persia skulle kontrollere hele [[Jonia]] og at alle andre greske byer skulle være uavhengige. Sparta skulle være vokteren for denne freden med makt til å gjennomføre dens klausuler. Effekten av krigen ble derfor at Persia etablerte sin evne til å blande seg effektivt inn i gresk politikk og sikret Spartas [[hegemoni]]ske stilling i det greske politiske system.&lt;ref&gt;Fine, ''The Ancient Greeks'', 556-9&lt;/ref&gt; ==Hendelser som førte til krigen== [[Fil:Epammap.png|thumb|right|250 px|Fastlandet i antikkens Hellas]] Sparta hadde støtten til nesten alle greske stater på fastlandet samt Persia i [[Peloponneskrigen]] som sluttet i [[404 f.Kr.]], og i månedene og årene som fulgte, hadde et antall av øystatene i Egeerhavet kommet under deres kontroll. Denne solide støtten var derimot snart fragmentert i årene etter krigen. Til tross for samarbeidet under krigen, fikk Sparta snart alene det som var tatt fra de beseirede statene og skatteinntektene fra det tidligere athenske imperiet.&lt;ref&gt;Fine, ''The Ancient Greeks'', 547&lt;/ref&gt; Spartas allierte ble ytterligere fremmedgjort da Sparta angrep og kuet [[Elis]] i 402. Elis var et medlem av [[det peloponnesiske forbund]] som hadde terget på seg spartanerne under Peloponneserkrigen. Korint og Theben nektet å sende styrker for å hjelpe Sparta i sitt felttog mot Elis. Theben, Korint og Athen nektet også å delta i en spartansk ekspedisjon til [[Jonia]] i 398. Thebanerne gikk til og med så langt som å avbryte et offer som den spartanske kong [[Agesilaos II|Agesilaos]] forsøkte å utføre i deres territorium før han dro. Agesilaos lyktes i sitt felttog mot perserne i [[Lydia]] til tross for fraværet av disse statene og rykket så langt inn i landet som [[Sardis]]. [[Satrap]]en [[Tissafernes]] ble henrettet for ikke å ha klart å stoppe Agesilaos, og hans erstatter, [[Tithraustes]], bestakk spartanerne til å bevege seg nordover, inn i området til satrapen [[Farnabazos]]. Agesilaos gjorde dette, men samtidig begynte han å bygge en betydelig marine. Farnabazos var ute av stand til å beseire hæren til Agesilaos og bestemte seg for å tvinge Agesilaos til å trekke seg tilbake ved å skape problemer på det greske fastlandet. Han sendte [[Timokrates fra Rhodos]], en asiatisk greker, for å distribuere penger til de største byene på fastlandet og oppfordre dem til å handle mot Sparta. Timokrates besøkte Athen, Theben, Korint og Argos og lyktes i å overtale mektige fraksjoner i hver av disse statene til å føre en antispartansk politikk. Thebanerne som tidligere hadde demonstrert sin antipati mot Sparta, satte i gang forberedelsene til krig. ==Tidlige hendelser (395 f.Kr.)== Thebanerne var ikke villige til å konfrontere Sparta direkte, og valgte i stedet å provosere frem en krig ved å oppmuntre deres allierte, [[lokris|lokrierne]], til å samle inn skatt fra territorium som både Lokris og [[Fokis]] gjorde krav på. Fokis svarte med å invadere Lokris og plyndret lokrisk territorium. Lokriene appellerte til Theben om hjelm, og thebanerne invaderte fokisk territorium. Fokiene appellerte så til sin alliert, Sparta, og spartanerne som var glade for å ha en unnskyldning for å disiplinere thebanerne, beordret en generell mobilisering. En thebansk utsending ble sendt til Athen for å be om hjelp. Athenerne stemte for å hjelpe Theben, og det ble inngått en allianse mellom Athen og den [[boeotia|boeotiske]] konføderasjonen. Den spartanske planen krevde to arméer, en under [[Lysander]] og den andre under [[Pausanias av Sparta|Pausanias]] som skulle møtes og angripe den boeotiske byen [[Haliartos]]. Lysander ankom før Pausanias, lyktes i å overtale byen [[Orkomenos]] til å gjøre opprør mot den boeotiske konfødersjonen og rykket frem til Haliartos med styrkene sine og en styrke orkomenere. Der ble han drept i [[slaget ved Haliartos]] etter å ha ført sin styrke for nær murene til byen. Slaget endte uten avgjørelse, der spartanerne stod for tapene innledningsvis, men beseiret etterhvert en gruppe thebanere som forfulgte spartanerne i ulendt terreng hvor de hadde en ulempe. Pausanias ankom dagen etter, tok med seg likene til spartanerne under en våpenhvile og returnerte til Sparta. Der ble han stilt for retten med mulighet for dødsdom og flyktet til [[Tegea]] før han kunne bli dømt. I etterkant av disse hendelsene forberedte både spartanerne og deres motstandere seg for at hardere krigføring. Sent i 395 gikk Korint og Argos inn i krigen som likestilte allierte med Athen og Theben. Et råd ble dannet i Korint for å ta seg av sakene til denne alliansen. De allierte sendte så utsendinger til et antall mindre stater og mottok støtten til mange av dem. Spartanerne var alarmert av denne utviklingen og var forberedt på å sende ut en hær mot denne nye alliansen. De sendte en budbringer til Agesilaos som beordret ham tilbake til Hellas. Ordrene var en skuffelse for Agesilaos som hadde sett frem til ytterligere felttog i Asia, men han dro hjemover med sin styrker, krysset [[Hellespont]] og marsjerte vestover gjennom [[Thrakia]]. ==Krigen på land og til sjøs (394 f.Kr.)== De allierte samlet en stor hær ved Korint etter en kort trefning mellom Theben og Fokis hvor Theben seiret. En betydelig styrke ble sendt ut fra Sparta for å utfordre denne styrken i [[slaget ved Nemea]]. Styrkene møttes ved det uttørkede elveleiet til [[Nemea]] i korintisk territorium hvor spartanerne vant en betydelig seier. Som så ofte i [[hoplitt]]enes slag, seiret den høyre flanken til hver hær, der spartanerne beseiret athenerne, mens thebanerne, argivene og korinterne beseiret de forskjellige peloponneserne som stod ovenfor dem. Spartanerne angrep så og drepte et antall argiver, korintere og thebanere idet disse styrkene returnerte fra forfølgelsen av de beseirede peloponneserne. Koalisjonsarméen mistet 2800 menn, mens spartanerne og deres allierte mistet rundt 1100. [[Fil:Greecemap.gif|thumb|right|350 px|[[Antikkens Hellas]] og [[Lilleasia]], separert av [[Egeerhavet]]. Kartet er fra [[United States Military Academy]], avdelingen for historie]] Den neste betydelige hendelsen i krigen fant sted til sjøs hvor både perserne og spartanerne hadde samlet store flåter under Agesilaos felttog i Asia. Ved å samle skip fra statene i Egeerhavet under sin kontroll, hadde Agesilaos satt sammen en styrke på 120 [[trirem]]er som han plasserte under kommandoen til sin svigerbror [[Peisander]] som aldri hadde hatt en lignende kommando før. Perserne hadde i mellomtiden samlet en styrke av [[fønikere]], [[Kilikia|kilikere]] og [[Kypros|kyprioter]] under ledelsen til den erfarne athenske admiralen [[Konon]] som hadde tatt [[Rhodos]] i 396. Disse to flåtene møttes i [[slaget ved Knidos]] i 394. Spartanerne kjempet bestemt, særlig i nærheten av Peisanders skip, men ble til slutt overveldet. Et stort antall skip ble senket eller erobret, og den spartanske flåten ble i realiteten fjernet fra havet. Etter denne seieren seilte Konon og Farnabazos langs kysten av Jonia og fjernet spartanske guvernører og garnisoner fra byene, selv om de mislyktes i å svekke de spartanske basene i [[Abydos (Lilleasia)|Abydos]] og [[Sestos]]. Agesilaos hadde på dette tidspunktet ankommet Boeotia etter å ha tilbakevist angrep fra [[Thessalia|thessalierne]] under sin marsj gjennom deres territorium. I Boeotia ble han møtt av en hær som var samlet fra de forskjellige statene i den antispartanske alliansen. Agesilaos' styrke fra Asia bestod for det meste av frisatte [[heloter]] og innleide veteraner i [[ti tusen (gresk)|Ti tusen]] og ble styrket av en halvt regiment spartanere fra Orkomenos og et halvt regiment som ble transportert over [[Korintbukta]]. Disse hærene møtte hverandre i [[slaget ved Koronea (394 f.Kr.)|slaget ved Koronea]] i thebansk territorium. I likhet med Nemea seiret begge de venstre flankene, der thebanerne brøt gjennom, mens resten av de allierte ble beseiret. Da de så at resten av styrkene hadde blitt beseiret, omgrupperte thebanerne for å bryte seg tilbake til sin egen leir. Agesilaos møtte deres styrke front mot front, og i kampen som fulgte ble et antall thebanere drept før resten klarte å bryte seg gjennom og slutte seg til sine allierte igjen. Etter denne seieren seilte Agesilaos med sin hær over Korintbukta og returnerte til Sparta. ==Senere hendelser (393 til 388 f.Kr.)== Hendelsene i 394 etterlot spartanerne med overtaket på land, men svekket til sjøs. Koalisjonsstatene klarte ikke å beseire den spartanske [[falanks]]en på slagmarken, men hadde klart å holde alliansen sterk og forhindret spartanerne fra å bevege seg fritt i det sentrale Hellas. Spartanerne ville i de neste årene fortsette å forsøke å slå Korint eller Argos ut av krigen. Imens forsøkte de antispartanske allierte å beholde sin enhet mot Sparta, mens Athen og Theben dro fordel av Spartas opptatthet med å utvide sin makt i områder de tradisjonelt hadde dominert. ===Persisk assistanse, gjenoppbyggingen ved Athen, sosial kamp i Korint=== Konon og Farnabazos seilte i 393 til fastlandet i Hellas hvor de raidet kysten av [[Lakonia]] og tok øya [[Kythera]] hvor de satte en garnison og en athensk guvernør. De seilte så til Korint hvor de distribuerte penger og oppfordret medlemmene til rådet til å vise den persiske kongen at de kunne stoles på. Farnabazos sendte så Konon med betydelige midler og en stor del av flåten til [[Attika (landskap)|Attika]] hvor han sluttet seg til gjenoppbyggingen av [[De lange murene]] fra Athen til [[Pireus]], et prosjekt som opprinnelige ble satt i gang av [[Thrasybulos]] i 394. Med hjelp av roere fra flåten og arbeidere betalt med de persiske pengene, ble byggingen snart fullført. Athen dro raskt fordel av disse murene, og en flåte silre for å ta øyene [[Skyros]], [[Imbros]] og [[Lemnos]] hvor de etablerte [[klerouky]] (borgerkolonier). Omtrent på denne tiden brøt det ut en sosial kamp i Korint mellom det [[demokrati]]ske partiet og det [[oligarki]]ske partiet. Demokratene, støttet av argivene, startet et angrep på sine motstandere, og oligarkiene ble drevet ut av byen. Disse eksilantene dro til spartanerne som på dette tidspunktet var basert i [[Sikyon]], for å få støtte, mens athenerne og boeotierne kom for å støtte demokratene. I et angrep om natten lyktes spartanerne og eksilantene i å ta [[Lekaeum]], Korints havn ved Korintbukta og beseiret hæren som kom for å utfordre dem dagen etter. De antispartanske allierte forsøkte så å ta Lekaeum, men spartanerne angrep og drev dem tilbake. ===Fredskonferanser slår feil=== Spartanerne sendte i 392 en ambassadør, [[Antalkidas]], til satrapen [[Tiribazos]] i håp om å vende perserne mot de allierte ved å informere dem om Konons bruk av den persiske flåten som begynte å gjenoppbygge det athenske imperiet. Atheneren hørte om dette og sendte Konon og flere andre for å tale sin sak ovenfor perserne. De informerte også sine allierte, og Argos, Korint og Theben sendte utsendinger til Tiribazos. Ved konferansen som fulgte, foreslo spartanerne en fredsavtale basert på uavhengigheten til alle stater. Dette ble avslått av de allierte, siden Athen ønsket å holde på områdene de hadde tatt i besittelse i Egeerhavet, Theben ønsket å beholde sin kontroll over det boeotiske forbundet og Argos hadde allerede planer om å assimilere Korint inn i sin stat. Konferansen feilet, men Tiribazos var alarmert over Konons handlinger, arresterte ham og gav i hemmelighet spartanerne penger til å utruste en flåte. Konon flyktet raskt, men han døde kort tid etterpå.&lt;ref&gt;Fine, ''The Ancient Greeks'', 551&lt;/ref&gt; En ny fredskonferanse ble holdt i Sparta samme år, men forslagene der ble igjen avslått av de allierte, både på grunn av implikasjonen i det autonomiske prinsippet, men også fordi Athen var rasende på at betingelsene som ble foreslått hadde inkludert at de joniske grekerne skulle avstås til Persia. I etterkant av den mislykkede fredskonferansen i Persia returnerte Tiribazos til [[Susa]] for å rapportere om hendelsene, og en ny general, [[Struthas]], ble sendt for å ta kommandoen. Struthas fulgte en antispartansk politikk, noe som fikk spartanerne til å beodre sin kommandant i regionen, [[Thibron]], om å angripe ham. Thibron lyktes i å herje i det persiske territoriet en stund, men ble drept sammen med noen av sine menn da Struthas tok et av hans dårlig organiserte plyndretokt i et bakholdsangrep. Thibron ble senere erstattet av [[Difridas]] som lyktes bedre i plyndringen, sikret et antall mindre suksesser og tok til og med Struthas svigersønn til fange, men han klarte aldri å oppnå dramatiske resultater. ===Lekaeum og erobringen av Korint=== [[Fil:Lechaeum.png|thumb|right|250 px|Korint og det omkringliggende territoriet]] Ved Korint fortsatte det demokratiske partiet å holde selve byen, mens eksilantene og deres spartanske støttespillere holdt Lekaeum. Derfra plyndret de den korintiske landsbygda. Agesilaos drev et felttog i området i 391 og lyktes i å ta flere befestede punkter sammen med et stort antall fanger og bytte. Mens Agesilaos var i en leir og foreberedte seg til å selge sitt bytte, vant den athenske generalen [[Ifikrates]] med en styrke sammensatt nesten fullstendig av lette tropper og [[peltast]]er en betydelig seier mot det spartanske regimentet som var stasjonert ved Lekaeum i [[slaget ved Lekaeum]]. Ifrikates dro fordel av spartanernes mangel på peltaster i slaget og trakasserte gjentatte ganger regimentet med å slå til og trekke seg tilbake. De utmattet spartanerne til de brøt og flyktet. På dette tidspunktet ble et antall av dem slaktet. Agesilaos dro hjem kort tid etter disse hendelsene, men Ifikrates fortsatte å drive felttog rundt Korint, tok tilbake mange av de befestede punktene som spartanerne tidligere hadde tatt, men han klarte ikke å ta Lekaeum. Disse hendelsene blir best beskrevet av Xenofon. Han drev også felttog mot [[Flios]] og [[Arkadia (Hellas)|Arkadia]] og vant en betydelig seier mot fliaserne og plyndret territoriet til arkadiene da de nektet å møte hans styrker. En arigivisk hær kom etter denne seieren til Korint og ved å ta [[Akrokorint]] var Argos og Korint i realiteten slått sammen. Grensesteinene mellom Argos og Korint ble revet ned, og borgerskapet til de to byene ble slått sammen. ===Senere felttog=== Etter Ifikrates seire nær Korint ble det ikke ført flere betydelige felttog i den regionen. Felttogene fortsatte i Peloponnes og i nordvest. Agesilaos hadde lyktes i felttog i arivisk territorium i 391, og han satte i gang ytterligere to betydelige felttog før krigen sluttet. I det første av disse, i 389, krysset en spartansk ekspedisjonsstyrke Korintbukta for å angripe [[Akarnania]], en alliert av den antispartanske koalisjonen. Agesilaos hadde innledningsvis vanskeligheter med å få tak på akarnianerne som holdt seg til fjellene og unngikk å møte ham direkte. Han klarte til slutt å trekke dem inn i et feltslag hvor akarnianerne ble omringet og mistet et antall menn. Han seilte så hjem over bukta. Året etter inngikk akarnianerne fred med spartanerne for å unngå ytterligere invasjoner. [[Agesipolis I|Agesipolis]] ledet en spartansk hær mot Argos i 388. Siden ingen argivisk hær utfordret ham, plyndret han landsbygda i en tid, og etter å ha fått flere dårlige tegn, dro han hjem. Spartanerne begynte å gjenoppbygge sin flåte etter nederlaget ved [[Knidos]] og hadde fått kontroll over Korintbukta gjennom kampene med Korint innen 392. Etter den mislykkede fredskonferansen i 392 sendte spartanerne en liten flåte under ledelsen til Ekdikos til Egeerhavet med ordre om å oligarker som var sendt i eksil fra Rhodos. Ekdikos ankom Rhodos, oppdaget at demokratene hadde full kontroll og var i besittelse av flere skip enn han hadde og ventet derfor ved Knidos. Spartanerne sendte da deres flåte fra Korintbukta under [[Teleutias]] for å hjelpe til. Teleutias plukket opp flere skip ved [[Samos]] og tok så kommandoen ved Knidos og ledet operasjonene mot Rhodos. [[Fil:Trireme.jpg|200px|left|thumb|En gresk [[trirem]]]] Athenerne var alarmert over denne gjenoppstandelsen til den spartanske marine og sendte ut en flåte på 40 triremer under [[Thrasybulos]]. Han vurderte det slik at han kunne oppnå langt mer med felttog hvor den spartanske flåten ikke var enn ved å utfordre den direkte og seilte derfor til [[Hellespont]]. Han vant flere betydelige stater over på athensk side og innførte en toll på skip som seilte forbi [[Bysantium]]. Han gjeninnsatte dermed en intakt som athenerne hadde vært avhengig av sent i Peloponneserkrigen. Han seilte så til [[Lesbos]] hvor han med støtte fra [[mytilene]]ne beseiret de spartanske styrkene på øya og vant et antall byer over på athensk side. Men mens han fremdeles var på Lesbos, ble Thrasybulos drept av raidere fra byen Aspendos. Spartanerne sendte etter dette ut en ny kommandant, Anaxibios, til Abydos. Han nøt et antall suksesser mot Farnabazos en tid og tok et antall athenske handelsskip. Athenerne var bekymret for om Thrasybolos' sine bedrifter ble underminert og sendte Ifikrates til regionen for å konfrontere Anaxibios. De to styrkene raidet kun hverandres territorium en stund, men til slutt lyktes Ifikrates i å gjette hvor Anaxibios ville føre styrkene sine på en tilbakemarsj fra et felttog mot [[Antandros]] og tok den spartanske styrken i et bakhold. Da Anaxibios og hans enn som var strukket ut i en marsjlinje, hadde gått inn i et ulendt, fjellrikt terreng hvor Ifikrates og hans menn ventet, dukket athenerne opp og gjennomførte bakholdsangrepet, drepte Anaxibios og mange andre. ===Aigina og Pireus=== Athenerne satte på dette tidspunktet, i 389, i gang et angrep på øya [[Aigina]] utenfor kysten av Attika. Spartanerne drev snart den athenske flåten bort, men athenerne fortsatte felttoget mot Aigina på land. Den spartanske flåten seilte øst til Rhodos under kommandoen til Antalkidas, men ble til slutt blokkert ved Abydos av de athenske kommandantene i regionen. Athenerne på Aigina var snart under angrep og ble trukket tilbake etter flere måneder. Den athenske flåten nær Athen ble kort tid etter tilbaketrekningen utsatt for et bakholdsangrep fra den spartanske flåten under Gorgopas og mistet flere skip til spartanerne. Athenerne svarte med et eget bakholdsangrep. [[Khabrias]] gikk i land med sine styrker på Aigina på vei til Kypros og la seg i bakhold for aiginerne og deres spartanske allierte og drepte et antall av dem. Spartanerne sendte Teletias til Aigina for å lede flåten der. Han merket seg at athenerne hadde et avslappet vakthold etter seieren til Khabrias, satte i gang et raid på Pireus og tok tallrike handelsskip. ==Antalkidasfreden== I mellomtiden hadde Antalkidas gått inn i forhandlinger med Tiribazos og nådde en avtale hvor perserne skulle gå inn i krigen på spartansk side dersom de allierte nektet å inngå en [[Antalkidasfreden|fredsavtale]]. Det ser ut til at perserne som var nervøse av enkelte av Athens handlinger, inkludert støtten til kong [[Evagoras]] av Kypros og [[Hakor]] av [[Egypt]] som begge var i krig med Persia. Perserne hadde bestemt seg for at politikken med å svekke Sparta ved å støtte deres fiender ikke lenger var til det beste for dem selv. Antalkidas angrep og beseiret en mindre athensk styrke etter at han unnslapp blokaden ved Abydos, forente sin flåte med en flåte som ble sendt til støtte fra [[Siracusa]]. Med denne styrken kunne han avskjære handelsrutene som førte korn til Athen. Athenerne var klar over deres lignende nederlag i Peloponneserkrigen mindre enn to tiår tidligere og var klar til å slutte fred. I dette klimaet var de viktigste partene i krigen klar til å diskutere betingelser da Tiribazos kalte sammen til en fredskonferanse sent i 387. Omrisset til avtalen ble lagt ut gjennom et dekret fra den persiske kongen [[Artaxerxes II av Persia|Artaxerxes]]: :«Kong Artaxerxes mener det er rettferdig at byene i Asia burde tilhøre ham, i tillegg til Klazomenai og Kypros blant øyene, og at de andre greske byene, både små og store, burde være uavhengige, med unntak av Lemnos, Imbros og Skyros. Og disse burde tilhøre som i gammel tid, athenerne. Men den av de to partene som ikke aksepterer denne freden, mot dem vil jeg gå til krig sammen med dem som ønsker denne ordningen, både på land og til sjøs, med skip og med penger.»&lt;ref&gt;Xenophon, ''Hellenica'' [[s:Hellenica/Book 5/Chapter 1#1:31|5.1.31]]&lt;/ref&gt; På en generell fredskonferanse i Sparta, sikret spartanerne med sin autoritet de fikk gjennom trusselen av persisk intervensjon, føyeligheten til alle de største statene i Hellas for disse betingelsene. Avtalen som til slutt ble inngått ble allment kjent som [[Kongefreden]]. Navnet reflekterte den persiske innflytelsen som avtalen viste. Denne avtalen markerte det første forsøket på en total fred i gresk historie. Under avtalen var alle byer uavhengige, en klausul som ble gjennomført med spartanerne som fredens voktere. Under trussel om spartansk intervensjon, oppløste Theben sitt forbund og Argos og Korint gjorde slutt på sitt eksperiment med delt styresmakt. Korint var avskåret fra sin sterke alliert og ble ført tilbake til Spartas [[det peloponnesiske forbund|peloponnesiske forbund]]. Etter åtte års kamper var Korintkrigen slutt.&lt;ref&gt;Fine, ''The Ancient Greeks'', 556-7&lt;/ref&gt; ==Etterspill== I årene som fulgte fredsavtalen, dro de to statene som hadde ansvaret for dens struktur, Persia og Sparta, nytte av fordelene de hadde skaffet seg. Persia var fri fra både athensk og spartansk innblanding i sine asiatiske provinsen, konsoliderte sitt grep på det østlige Egeerhavet og erobret både [[Antikkens Egypt|Egypt]] og Kypros innen 380. Sparta dro nytte av den autonome klausulen i freden til å bryte opp enhver koalisjon som de anså som en trussel fra sin formaliserte posisjon på toppen av det greske politiske systemet. Illojale allierte ble hardt straffet. Et eksempel var [[Mantinea]] som ble brutt opp i fem landsbyer. Med Agesilaos som statsoverhode som talte for en aggressiv politikk, gjennomførte spartanerne felttog fra Peloponnes til den fjerne [[Khalkidis]]–halvøya. Deres dominans over fastlandet i Hellas ville vare i ytterligere seksten år før den ble knust i [[slaget ved Leuktra]]. Krigen markerte også begynnelsen på Athens gjenoppstandelse som maktfaktor i den greske verden. Med sine murer og sin flåte gjenoppbygd, var athenerne i en posisjon der de kunne vende sine øyne over sjøen. Innen midten av det 4. århundre f.Kr. hadde de samlet en organisasjon av egeiske stater kjent som den [[andre athenske konføderasjon]] og fått tilbake i det minste deler av det de hadde mistet i nederlaget i 404 f.Kr. Friheten til de joniske grekerne hadde vært en samlende sak siden begynnelsen av det 5. århundret f.Kr., men etter Korintkrigen gjorde staten på fastlandet ikke flere forsøk på å blande seg inn i Persias kontroll over regionen. Etter et århundre med uro og kamp, hersket Persia over Jonia uten innblanding eller uro i over 50 år, frem til tiden til [[Aleksander den store]]. ==Referanser== &lt;references/&gt; ==Litteratur== * [[Diodorus Siculus]], ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus:text:1999.01.0084&amp;query= Library]'' * Fine, John V. A., ''The Ancient Greeks: A critical history'', 1983, Harvard University Press, Cambridge, MA, 0-674-03314-0 * Hornblower, Simon, ''[[The Oxford Classical Dictionary]]'', 2003, Oxford University Press, Oxford, 0-19-860641-9 * [[Pausanias (geograf)|Pausanias]], ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Paus.+1.1.1 Description of Greece] * [[Xenofon]], ''A History of My Times'', oversatt til engelsk av Rex Warner, Penguin Books, 1979, 0-14-044175-1 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kriger i antikkens Hellas]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jonia&diff=24784676</id> <title>Jonia</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jonia&diff=24784676"/> <updated>2024-11-07T10:19:10Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: utvidet med referanser og bilder <hr /> <div>{{infoboks geografi |bilde = Mount Mycale and Mycale Strait.jpg |bildetekst = Fjellet og halvøya [[Mykale]], lokaliseringen av ''Panionium'' }} '''Jonia''' ([[Gammelgresk|gresk]]: Ιωνία, ''Ionia'') var en gammel region i det sørvestlige kystområdet til [[Anatolia]] i dagens [[Tyrkia]], regionen nærmest [[Izmir]], ved [[Egeerhavet]]. Den besto av en trang kyststripe fra [[Fokaia]] i nord nær munningen av elven Hermos (nå [[Gediz]]) til [[Milet]]os i sør nær munningen til elven [[Meander]] og omfattet øyene [[Kios]] og [[Samos]]. Den var avgrenset av [[Aiolia]] i nord, [[Lydia]] i øst og [[Karia]] i sør. Den har navn etter [[Jonisk gresk|de joniske-grekere]] som innvandret til regionen i [[Arkaisk tidsperiode|arkaisk tid]] fra rundt 1150 f.Kr. Landet var lokaliseringen for [[det joniske opprøret]] som førte til [[Perserkrigene|den persiske invasjonen]] av [[Antikkens Hellas|Hellas]] i 490 og 480 f.Kr. Byene i regionen spilte betydelig inn i striden mellom [[det persiske riket]] og grekerne.&lt;ref name=&quot;worldhistory&quot;&gt;Mark, Joshua J. (28. juni 2023): [https://www.worldhistory.org/ionia/ «Ionia»], ''World History Encyclopedia''&lt;/ref&gt; Jonia er kjent som fødestedet til [[Antikkens greske filosofi|gresk filosofi]] ved den joniske filosofiskolen, sentrert på 600-tallet f.Kr. Miletos. Den var preget av et fokus på ikke-overnaturlige forklaringer på naturfenomener og en søken etter rasjonelle forklaringer på [[universet]], og la dermed grunnlaget for vitenskapelig undersøkelse og rasjonell tankegang i vestlig filosofi.&lt;ref&gt;Laks, André (2018): [https://ndpr.nd.edu/reviews/the-concept-of-presocratic-philosophy-its-origin-development-and-significance/ «The Concept of Presocratic Philosophy: Its Origin, Development, and Significance»], ''Notre Dame Philosophical Reviews''. Daniel W. Graham.&lt;/ref&gt; == Geografi == [[Fil:Turkey ancient region map ionia.JPG|thumb|Lokaliseringen av Jonia, markert i gult, på vestkysten av Anatolia.]] Jonia var av liten utstrekning, ikke over 150 kilometer i lengde fra nord til sør, med byene lokalisert på et smalt belte mellom havet og fjellene, som varierer i bredde fra 60 til 90 kilometer. Så intrikat og jevn er kystlinjen at seilasen langs kysten ble anslått til nesten fire ganger den direkte avstanden. Plasseringen av den østlige grensen mot [[Lydia]] og [[Karia]] var vag i antikken.&lt;ref name=&quot;Hallmannsecker_20&quot;&gt;Hallmannsecker (2022), s. 20.&lt;/ref&gt; Regionen omfattet tre ekstremt fruktbare daler dannet av utløpet av tre elver, blant de mest betydelige i Anatolia: Hermos i nord, som renner ut i Smyrnabukta (nå kjent som [[İzmirbukta]]), men i en viss avstand fra byen med det navnet; Kaÿster, dagens [[Küçük Menderes]] («Vesle Meander»), som rant forbi Efesos; og Maíandros (Maeander, dagens [[Büyük Menderes]]), som i gammel tid tømte ut vannet i en dyp bukt mellom Priene og Miletos, men som nå gradvis er blitt fylt opp av avsetninger fra elven. To fjellkjeder i øst-vest-retning deler regionen og strekker seg ut i [[Egeerhavet]] som halvøyer. Den første begynner som Sipylosfjellet mellom elvedalene Hermos og Kaÿster og fortsetter ut som İzmirhalvøya, som vender mot øya [[Khíos]]. Den andre er Messogis-området mellom Kaÿster- og Maeander-områdene, som blir til [[Mykale]]halvøya, som strekker seg mot øya [[Samos]]. Ingen av disse fjellkjedene overstiger 1200 meter. Jonia hadde omdømmet i antikken for å være den mest fruktbare regionen i Anatolia.&lt;ref name=&quot;Chisholm&quot;&gt; Bunbury, Edward Herbert; Hogarth, David George (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Ionia_(Asia_Minor) Ionia], Chisholm, Hugh, red.: ''Encyclopædia Britannica''. Bind 14 (11. utg.). Cambridge University Press; s. 727–728.&lt;/ref&gt; [[Herodot]]os erklærte at «når det gjelder klima og vær, er det ingen mer rettferdig region i hele verden.»&lt;ref&gt; Herodotos, 1.142.&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Hallmannsecker_25&quot;&gt; Hallmannsecker 2022, s. 25.&lt;/ref&gt; Joniske byer ble identifisert av mytiske tradisjoner for stammeslektskap og ved deres bruk av [[Jonisk gresk|den joniske dialekten]], men det var en kjernegruppe på tolv joniske byer som dannet Den joniske forbund og hadde en delt helligdom og festival på ''Panionion'', dedikert til [[Poseidon]] ''Helikonios'' og møtestedet til Den joniske forbund. Det var på halvøya Mykale, omtrent 100 kilometer sør for [[Izmir|Smyrna]].&lt;ref&gt;Herodotos, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D148%3Asection%3D1 1.148].&lt;/ref&gt; Disse tolv byene var (fra sør til nord): * [[Miletos]], * [[Myous]], * [[Priene]], * [[Efesos]], * [[Kolofon (by)|Kolofon]], * [[Lebedos]], * [[Teos]], * [[Erythrai]], * [[Klazomenai]] og * [[Fokaia]], sammen med øyene * [[Samos]] og * [[Chios]]. [[Izmir|Smyrna]], opprinnelig en [[Aeolis|aeolisk]] koloni, ble etterpå bosatt av jonere fra Kolofon, og ble en jonisk by.&lt;ref name=&quot;Chisholm&quot;/&gt;&lt;ref&gt;Herodotos, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D143 1.143], [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D149 1.149–150].&lt;/ref&gt; == Etymologi == [[Fil:Western Asia Minor Greek Colonization.svg|right|thumb|Greske bosetninger i vestlige [[Anatolia]], jonisk område i markert i grønt.]] [[Etymologi]]en til ordet Ἴωνες, ''Íōnes'', eller Ἰᾱ́ϝoνες, ''Iā́wones'', er usikker.&lt;ref&gt; Beekes, Robert S.P. (2009): ''Etymological Dictionary of Greek'', Brill, s. 608 f.&lt;/ref&gt; Ulike [[hypotese]]r har blitt foreslått for å forklare opprinnelsen. Det er mulig at den stammer fra et ukjent rotord, ''*Ia-'', som vil bli uttalt som ''*ya-''. Ikke desto mindre er det også flere alternative hypoteser: * Ordet kan ha sin opprinnelse fra en [[urindoeuropeisk]] onomatopoeisk (lydmalende ord) rotord ''*wi-'' eller ''*woi-'', som formidlet et rop fra enkeltpersoner som skyndte seg for å hjelpe andre. Et annet forslag, fremsatt av lingvisten Julius Pokorny, antyder at ''*Iāwones'' kan bety «tilhengere av Apollon», basert på ropet ''iḕ paiṓn'' ytret i hans tilbedelse; guden ble også kalt ''iḕios'' selv.&lt;ref&gt; [https://web.archive.org/web/20060927151807/http://www.indoeuropean.nl/index2.html ''Indo-European Etymological Dictionary''], Leiden University, the IEEE Project. Arkivert fra [http://www.indoeuropean.nl/index2.html originalen] 27. september 2006. I Julius Pokornys ''Indogermanisches etymologisches Wörterbuch'' (1959), s. 1176.&lt;/ref&gt; * Ordet kan ha avledet fra et tidlig navn assosiert med en ukjent folk som bodde på en østlig middelhavsøy. Denne befolkningen ble referert til som ''ḥꜣw-nbwt'' på gammel egyptisk,&lt;ref&gt;[https://en.wiktionary.org/wiki/%E1%B8%A5%EA%9C%A3w-nbwt ḥꜣw-nbwt], ''Wiktionary''&lt;/ref&gt; noe som indikerer menneskene som bodde i den regionen. Imidlertid er den nøyaktige naturen til dette eldre navnet og dets forbindelse til begrepet ''Ἴωνες'' fortsatt usikker.&lt;ref&gt; Partridge, Eric (1983): [https://archive.org/details/originsshortetym0000part ''Origins: A Short Etymological Dictionary of Modern English: Ionian'']. New York: Greenwich House. ISBN 0-517-41425-2.&lt;/ref&gt; * Det kan ha kommet fra en urindoeuropeisk rot ''*uiH-'', som betyr «makt».&lt;ref&gt;Nikolaev, Alexander S. (2006): [https://web.archive.org/web/20160304052249/http://scholar.harvard.edu/nikolaev/publications/%E1%BC%B0%CE%AC%CE%BF%CE%BD%CE%B5%CF%82 Ἰάoνες], ''Acta Linguistica Petropolitana'', '''2'''(1), s. 100–115. Arkivert fra [http://scholar.harvard.edu/nikolaev/publications/%E1%BC%B0%CE%AC%CE%BF%CE%BD%CE%B5%CF%82 originalen] 4. mars 2016.&lt;/ref&gt; Begrepet Ἰᾱ́ϝoνες (''Iā́wones'') ble på sin side kilden for ord for grekere på mange språk i det nære østen, sammenlign [[arameisk]] 𐡉𐡅𐡍𐡉𐡍 (''*Yawnayīn''), [[hebraisk]] יָוָן (''yāwān''),&lt;ref&gt;[https://en.wiktionary.org/wiki/%D7%99%D7%95%D7%95%D7%9F#Hebrew יוון], ''Wiktionary''&lt;/ref&gt; arabisk يُونَان (''yūnān''), [[Demotisk|demotisk-egyptisk]] ''Ἰ wynn'' (/wəjˈniːn/ )&lt;ref&gt;[https://en.wiktionary.org/wiki/wynn#Demotic «wynn»], ''Wiktionary''&lt;/ref&gt; og [[koptisk]] ⲟⲩⲁⲓⲛⲓⲛ (''ouainin'').&lt;ref&gt;[https://en.wiktionary.org/wiki/%E2%B2%9F%E2%B2%A9%E2%B2%81%E2%B2%93%E2%B2%9B%E2%B2%93%E2%B2%9B#Coptic ⲟⲩⲁⲓⲛⲓⲛ], ''Wiktionary''&lt;/ref&gt; == Historie == Fra 1700-tallet f.Kr. var regionen en del av [[Hettittene|det hettittiske riket]] med det mulige navnet [[Arzawa]], som ble ødelagt av inntrengere i tidsrommet 1700-1100 f.Kr. sammen med hettittrikets sammenbrudd. Jonia ble bosatt av [[Mykensk kultur|mykenske grekerne]] sannsynligvis i løpet av 1000-tallet f.Kr.&lt;ref name=&quot;worldhistory&quot;/&gt; Den viktigste byen var Miletos (hittittenes ''Millawanda/Milawata''). Miletos og noen andre bosetninger eksisterte tidligere av ikke-grekere som deretter fikk innflyttende befolkninger av mykenske grekere. Innlandet var en del av hetittenes rike (1400-1200 f.Kr.) fram til [[bronsealderens sammenbrudd]] (ca. 1250 - ca. 1150 f.Kr.), selv om deres rekkevidde ikke strakte seg til kystområdet som skulle bli Jonia. Kongedømmet [[Frygia]] vokste fram seg i området etter hetittenes fall sammen med Karia, Lydia og Mysia, og disse tre sistnevnte kontrollerte området fra munningen av Hermoselven i nord til den store elven Maíandros i sør. === Bosetning === [[Fil:Ephesos 620-600 BC.jpg|right|thumb|En av de eldste myntene i [[elektrum]] som ble slått i [[Efesos]], 620–600 f.Kr. Forside: Forpart av hjort. Motsatt: Firkantet stempel.]] Den gresk bosettingen av Jonia ser ut til å ha akselerert etter bronsealderens sammenbrudd, men mangelen på samtidige kilder gjør hendelsesforløpet uklart. Anikkens grekerne hadde en opphavsmyte hvor de trodde at jonerne var etterkommere av [[Ion (gresk mytologi)|Ion]] (enten en sønn eller barnebarn av [[Hellen]], grekernes mytiske stamfar) og hadde migrert fra Hellas til Anatolia i mytiske tider.&lt;ref name=&quot;Pausanias_7&quot;&gt;Pausanias, 7.1.&lt;/ref&gt; Historien er attestert fra den klassiske perioden. Herodotos uttalte at i Asia beholdt jonerne inndelingen i tolv byer som hadde rådet i joniske land i nordlige [[Peloponnes]], deres tidligere hjemland, som ble til [[Akhaia]] etter at de dro.&lt;ref&gt; Herodotos, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D145 1.145].&lt;/ref&gt; Den mytologiske opphavsfortellingen om migrasjonen er imidlertid mest fullstendig gjengitt av forfatterne [[Strabon]] og [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] fra [[Romerriket|romersk tid]].&lt;ref&gt;Mac Sweeney (2013), s. 157–173.&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Hallmannsecker_3-12&quot;&gt; Hallmannsecker (2022), s. 3, 12.&lt;/ref&gt; De fortalte at jonerne ble utvist fra Peloponnes av [[akhaiere]], og ble gitt tilflukt i [[Athen]] av kong [[Melanthus|Melanthos]].&lt;ref name=&quot;Pausanias_7&quot;/&gt; Senere, da Medon ble valgt til konge av Athen, ledet brødrene hans, «sønnene til Kodros», en gruppe jonere og andre til kysten av Anatolia. Samtidig bosatte aeolerne seg i kysten ved Boiotia nord for jonerne og [[Dorere|dorerne]] slo seg ned på [[Kreta]], øygruppen [[Dodekanesene]] og i Karia. === Det joniske fellesskap === I [[Arkaisk tidsperiode|den arkaiske perioden]] var «de joniske poleis blant de kulturelle, intellektuelle og politiske lederne i den greske verden».&lt;ref name=&quot;Hallmannsecker_17&quot;&gt; Hallmannsecker (2022), s. 17.&lt;/ref&gt; Regionen hadde framgang økonomisk på grunn av bidragene fra innvandrere, handelsmenn og andre sosiale klasser fra minst 750 f.Kr. til godt etter 510 f.Kr.&lt;ref&gt; Weisstein, Eric W. (2007): [https://scienceworld.wolfram.com/biography/Pre-ClassicalGreece.html «Pre-Classical (Archaic) Greece (ca. 750-ca. 490 BC)»], ''ScienceWorld''. Eric Weisstein's World of Scientific Biography. Wolfram Research.&lt;/ref&gt; Regionens befolkning var mangfoldig med aeoliske grekere i nord, doriske grekere i sør, og folket i kongedømmene Mysia, Lydia og Karia, som alle samhandlet gjennom handel og giftet seg med jonerne. Havner som allerde var blitt etablert av mykenerne, tiltrakk seg handel fra kjøpmenn i [[Fønikia]] og [[Hellas|det greske fastlandet]].&lt;ref name=&quot;worldhistory&quot;/&gt; Det bidro til den etniske og språklige blandingen og, antas det, å gi den fruktbare intellektuelle atmosfæren som ga opphav til den første vitenskapelige revolusjonen som startet med Tales fra Miletos (ca. 585 f.Kr.) og sørget for utviklingen som ga [[Førsokratikerne|de førsokratiske filosofene]].&lt;ref&gt;[https://plato.stanford.edu/entries/presocratics/ «Presocratic Philosophy»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''&lt;/ref&gt; === Den joniske forbund === [[Fil:Joniske forbund.png|thumb|350px|Det joniske forbund og markering av byene tilsluttet.]] De 12 joniske byene dannet [[Det joniske opprøret|Den joniske forbund]], religiøs-politisk pakt (i motsetning til en politisk eller militær), på 700-tallet f.Kr. og deretter sluttet seg til Smyrna. Et særtrekk var deltakelse i den pan-joniske festivalen. Denne festivalen fant sted på nordskråningen av halvøya Mykale i en helligdom kalt ''Panionium''.&lt;ref name=&quot;Chisholm&quot;/&gt; Grunnleggelsen fant sted sent i den arkaiske perioden, men den nøyaktige datoen er uklar. Det er også da historiene om den joniske migrasjonen først attesteres. Alle disse initiativene var sannsynligvis rettet mot å framheve jonisk særpreg fra andre grekere i Anatolia.&lt;ref name=&quot;Hallmannsecker_18&quot;&gt; Hallmannsecker (2022), s. 18.&lt;/ref&gt; Men Den joniske forbund var først og fremst en religiøs organisasjon snarere enn en politisk. Selv om de noen ganger handlet sammen, synes det som at borgerlige interesser og prioriteringer alltid trumfet bredere joniske.&lt;ref name=&quot;Hallmannsecker_18&quot;/&gt; De dannet aldri et ekte konføderasjon. Rådet fra Tales av Miletos om å slå seg sammen i en politisk union ble avvist.&lt;ref name=&quot;Chisholm&quot;/&gt; I inskripsjoner og litterære kilder fra denne perioden identifiserer jonerne seg vanligvis etter sin opprinnelsesby, ikke som «jonere».&lt;ref name=&quot;Hallmannsecker_17&quot;/&gt; Byene ble velstående. Særskilt Miletos var i en tidlig periode en av de viktigste handelsbyene i antikkens Hellas, og ble på sin side opphav og moderby til en rekke andre kolonier, som strakte seg rundt hele bredden av [[Svartehavet]] og [[Marmarahavet]] fra [[Abydos (Lilleasia)|Abydos]] og Kyzikos til [[Trabzon]] og [[Pantikapaion]] på [[Krim]]. [[Fokaia]] var en av de første greske byene hvis sjøfolk utforsket kysten av det vestlige Middelhavet. Fra en tidlig periode ble [[Efesos]], selv om den ikke sendte ut noen viktige kolonier, en blomstrende by.&lt;ref name=&quot;Chisholm&quot;/&gt; På 700-tallet f.Kr. var joniske grekere registrert i kilder fra [[det nære østen]] som [[pirat]]er langs kysten: en inskripsjon av [[Sargon II]] av [[Assyria]] (ca 709–707 f.Kr., som registrerte en flåte) skrøt av at «midt i havet» han hadde «fanget jonerne» som fisk og brakte fred til landet [[Kilikia]] og byen [[Tyr]]».&lt;ref name=&quot;inskripsjon&quot;&gt; Sargons inskripsjon i Fuchs, A. (1994): ''Die Inschriften Sargons II aus Khorsabad'', s. 40. Sitert i Fox, Robin Lane (2008): ''Travelling Heroes in the Epic Age of Homer'', s. 29f.&lt;/ref&gt; En generasjon tidligere hadde assyriske inskripsjoner registrert problemer med jonerne, som rømte med skipene sine.&lt;ref name=&quot;inskripsjon&quot;/&gt; === Lydiansk styre === Omtrent 700 f.Kr. invaderte [[Gyges]], den første kongen av [[Mermnade-dynastiet]] i [[Lydia]], territoriene til Smyrna og Miletos, og sies også å ha tatt Kolofon. Hans sønn [[Ardys]] erobret Priene. På midten av 700-tallet f.Kr. herjet [[kimmeriere]] en stor del av Anatolia, også Lydia, og plyndret byen [[Magnesia ved Meander]], men ble beseiret da de angrep Efesos. Det var først under [[Krøsus|Kroisos av Lydia]] (mer kjent som Krøsus, 560–545 f.Kr.) at byene Jonia havnet fullstendig under lydisk styre.&lt;ref name=&quot;Chisholm&quot;/&gt; === Første persiske styre === [[File:Xerxes I tomb Ionian soldier circa 470 BCE cleaned up.jpg|thumb|upright=0.75|Jonisk soldat i den persiske hæren, ca. 480 f.Kr.]] At Kroisos av Lydia ble beseiret av [[Kyros den store]], konge av [[Perserriket]], ble fulgt av erobringen av alle de joniske byene i 547 f.Kr.&lt;ref&gt; Wilson, Nigel (31. oktober 2013): ''Encyclopedia of Ancient Greece''. Routledge. ISBN 9781136787997.&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;worldhistory&quot;/&gt; Disse ble underlagt det persiske monarkiet med de andre greske byene i Asia, og utgjorde en del av [[Satrap|satrapien]] til Lydia. I denne posisjonen hadde de en betydelig grad av selvstyre, men var underlagt lokale despoter (kalt «[[tyrann]]er»), som var lojale mot den persiske kongen. Kunst og arkeologi viser at Ionia var preget av «åpenhet og tilpasningsevne» overfor lyderne, perserne og deres østlige naboer i denne perioden. Lydiske produkter og luksusgjenstander var utbredt.&lt;ref name=&quot;Hallmannsecker_17&quot;/&gt; Perserne brukte ''yaunā'' (jonisk) som en samlebetegnelse for alle grekere, og delte dem inn i «yaunā på fastlandet» i Anatolia, «yaunā som bor ved havet» på [[Egeiske øyer|de egeiske øyer]], «yaunā som bor over havet» på det greske fastlandet, og «yaunā med skjold på hodet» i Makedonia.&lt;ref name=&quot;Hallmannsecker_17&quot;/&gt; === Det jonisk opprør === Det var på foranledning av en av tyrannene, [[Histiaios]] fra Miletos, at de viktigste byene rundt 500 f.Kr. antente [[det joniske opprøret]] mot Perserriket (499-493 f.Kr.) . De ble først hjulpet av [[athen]]erne og [[Eretria]], og med deres bistand trengte de inn i det indre av Anatolia og brente [[Sardes]], en hendelse som til slutt førte til [[Perserkrigene|den persiske invasjonen av Hellas]]. Men jonernes flåte ble [[Slaget ved Lade|beseiret utenfor øya Lade]], og ødeleggelsen av Miletos etter en langvarig beleiring ble etterfulgt av gjenerobringen av alle greske kystbyene i Anatolia.&lt;ref name=&quot;Chisholm&quot;/&gt; === Det athenske sjøforbundet === [[File:EPMA-IGI(3)259-272-Tribute list-1.JPG|thumb|upright=0.75|Den joniske delen av den athenske skattelisten for 454/453 f.Kr.]] De militære seirene til grekerne under den persiske invasjonen av Hellas og frigjøringen av [[Trakia]], [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]] og Jonia fra det persiske riket hadde den effekten at de fikk rettigheter til sine slektninger på den andre siden av Egeerhavet, og [[slaget ved Mykale]] (479 f.Kr.), der persernes nederlag i stor grad skyldtes jonerne, sikret deres frigjøring. De ble heretter de avhengige av være allierte av Athen innenfor [[Det athenske sjøforbundet ]]. I de athenske skattelistene er en av regionene i imperiet ''Ionikos phoros'', en region som omfattet byene i Jonia, men også Aeolis og Mysia i nord. Karia i sør var opprinnelig sin egen region, men ble foldet inn i ''Ionikos phoros'' i 438 f.Kr.&lt;ref name=&quot;Hallmannsecker_25&quot;/&gt; Athenerne fremmet en ekspansiv definisjon av jonisk identitet, som omfattet de fleste samfunnene under deres kontroll og la vekt på felles avstamning fra Athen. Dette var sannsynligvis ment å legitimere deres styre over regionen. Det kolliderte med den restriktive definisjonen av jonisk identitet som ble opprettholdt av Den joniske forbund.&lt;ref name=&quot;Hallmannsecker_18-19&quot;&gt;Hallmannsecker (2022), s. 18-19.&lt;/ref&gt; Herodotos, som selv kom fra [[Halikarnassos]], en dorisk by i det sørvestlige Anatolia som også var en del av det athenske riket, skrev i opposisjon til Den joniske forbundets påstander at «det ville være dumt å si at de er mer virkelig joniske eller bedre født ...»&lt;ref&gt;Herodotos, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D146 1.146].&lt;/ref&gt; Han listet opp andre [[Etnisitet|etniske]] befolkningene blant nybyggerne: Abantene fra [[Evvia|Euboia]], [[minyere]] fra Orchomenos i [[Boiotia]], [[Kadmeia|kadmeiaere]], dryopiere, [[Fokis|fokere]], [[molossiere]], arkaiske [[pelasgere]], dorere fra [[Epidaurum|Epidauros]], og andre. Selv «de best fødte av jonerne» hadde giftet seg med kvinner fra Karia. Han definerte jonerne som alle folk som stammet fra athenerne og feiret festivalen ''Apaturia'',&lt;ref&gt;Herodotos, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D147 1.147].&lt;/ref&gt; om stemmer overens med den ekspansive athenske definisjonen av jonisk identitet.&lt;ref name=&quot;Hallmannsecker_18-19&quot;/&gt; === Satrapi (387–335 f.Kr.) === [[Fil:IONIA, Achaemenid Period. Uncertain satrap. Circa 350-333 BC.jpg|thumb|Jonia under perisk styre. Usikker [[satrap]], ca. 350–333 f.Kr.]] [[Sparta]]nerne oppløste det athenske sjøforbundet på slutten av [[Peloponneskrigen]] i 404 f.Kr. Spartanerne installerte ''harmost'' (guvernører) i byene, men måtte trekke dem tilbake ettersom de hadde lovet Jonia og de andre greske samfunnene i Anatolia til perserne.&lt;ref&gt; Hamilton, ''Sparta's Bitter Victories'', s. 27.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Hamilton, ''Agesilaus'', s. 87.&lt;/ref&gt; I 401 f.Kr. støttet de joniske byene og Sparta [[Kyros den yngre]], den persiske overherren over Anatolia, i hans forsøk på å ta tronen fra sin bror, kong [[Artaxerxes II av Persia|Artaxerxes II]], men han mislyktes.&lt;ref&gt; Hamilton, ''Sparta's Bitter Victories'', s. 104–107.&lt;/ref&gt; Artaxerxes ga [[Tissafernes]], satrapen i Lydia og Karia, i oppgave å ta tilbake de joniske byene, og spartanerne motarbeidet ham.&lt;ref&gt;Hamilton, ''Agesilaus'', s. 88.&lt;/ref&gt; I 396 f.Kr. ledet [[Agesilaos II]], konge av Sparta, en stor militær ekspedisjon til Anatolia for å forsvare de joniske byene og angripe perserne De gikk i land i [[Efesos]]. Derfra invaderte han Frygia og Lydia og plyndret Sardis i 395 f.Kr. Men utbruddet av [[Korintkrigen]] tvang ham til å trekke seg tilbake i 395 f.Kr. Regionen var under persisk kontroll rundt 390 f.Kr., da den persiske satrapen avgjorde en grensetvist mellom Miletos og Myous.&lt;ref name=&quot;Hallmannsecker_26-27&quot;&gt; Hallmannsecker (2022), s. 26-27.&lt;/ref&gt; Sparta, Athen og de andre greske fastlandsstatene anerkjente formelt persisk besittelse av Jonia og de andre greske byene i Anatolia under [[kongefreden]] i 387 f.Kr.&lt;ref&gt;Ruzicka, Stephen (2012): [https://books.google.com/books?id=BKGb6mD_6icC&amp;pg=PA81 ''Trouble in the West: Egypt and the Persian Empire, 525–332 BC'']. Oxford University Press, USA. ISBN 9780199766628; s. 81.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Tritle, Lawrence A. (2013): [https://books.google.com/books?id=jX5TAQAAQBAJ&amp;pg=PT164 ''The Greek World in the Fourth Century: From the Fall of the Athenian Empire to the Successors of Alexander'']. Routledge. ISBN 9781134524747; s. 164.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Xenofon: ''Hellenica'', [https://en.wikisource.org/wiki/Hellenica/Book_5/Chapter_1#1:31 5.1.31].&lt;/ref&gt; I denne perioden var Jonia et eget [[satrap]]i, snarere enn en del av Lydia – den eneste gangen i regionens historie som dannet en administrativ enhet.&lt;ref name=&quot;Hallmannsecker_26-27&quot;/&gt; Joniske byer ser ut til å ha beholdt en betydelig grad av selsstyre som varte fram til [[Aleksander den store]] erobet Anatolia i 335 f.Kr.&lt;ref name=&quot;Chisholm&quot;/&gt; === Hellenistisk periode === [[Fil:Dedication of Alexander the Great to Athena Polias at Priene.jpg|thumb|Inskripsjon fra tempelet til Athena Polias i Priene, som identifiserer Aleksander den store som tempelets grunnlegger.]] [[Efesos]] ble erobret av [[Filip II av Makedonia]] i 336 f.Kr. som forberedelse til invasjonen av Persia, men den fant sted først under hans sønn [[Aleksander den store]]. Etter [[slaget ved Granikos]] i 334 f.Kr. underkastet de fleste joniske byene seg Aleksander, bortsett fra Miletos, som ble tatt først etter en lang beleiring. Aleksander framstilte sin invasjon som en frigjøring av grekerne i Anatolia og behandlet derfor jonierne sjenerøst, og ga dem frihet, selvstyre og skattefri status. I konflikten som brøt ut mellom Aleksanders etterfølgere [[diadokene]] etter hans død i 323 f.Kr. og gjennom hele [[Hellenismen|den hellenistiske tidsalderen]] som fulgte, var Jonia et omstridt territorium, delt mellom de [[Antigoniddynastiet|antigode]], [[Selevkideriket|selevkide]] og [[Det ptolemeiske kongedømme|ptolemaiske]] kongedømmene. Byer ble regelmessig tvunget til å bytte troskap fra en monark til en annen,&lt;ref name=&quot;Hallmannsecker_27&quot;&gt; Hallmannsecker (2022), s. 27.&lt;/ref&gt; men de var også i stand til å spille kongene ut mot hverandre for å skaffe bedre vilkår for seg selv.&lt;ref&gt;Ma (1999).&lt;/ref&gt; Til tross for den politiske situasjonen fortsatte Den joniske forbund å operere gjennom hele perioden.&lt;ref name=&quot;Hallmannsecker_27&quot;/&gt; Etter krigen mellom [[Romerriket]] og [[Selevkideriket]] som romerne gikk seirende ut av i 189 f.Kr., plasserte romerne Jonia under kontroll av kongeriket [[Pergamon]], som beholdt regionen helt fram til den ble annektert av Roma i 133 f.Kr. En av de store [[teater]]foreningene i den hellenistiske perioden var sammenslutningen av dionysiske kunstnerne i Jonia og [[Dardanellene|Hellespont]], som ble etablert rundt 250 f.Kr. og hadde sitt hovedkvarter suksessivt i Teos, Efesos, Myonessos og [[Lebedos]].&lt;ref&gt; Hallmannsecker (2022), s. 37.&lt;/ref&gt; === Romerriket === [[Fil:Ephesus Celsus Library Façade.jpg|thumb|[[Celsus-biblioteket]] i [[Efesos]] ble bygget i 114–117, under den romerske keisertiden.&lt;ref&gt; Cartwright, Mark: [https://www.worldhistory.org/Celsus_Library/ «Celsus Library»], ''World History Encyclopedia''&lt;/ref&gt;]] Jonia ble en del av [[Romersk provins|den romerske provinsen]] [[Romersk Asia|Asia]] i 133 f.Kr., som hadde sin hovedstad i den joniske byen Efesos.&lt;ref&gt;Breder, Jan (26. oktober 2012): [Ionia], Bagnall, Roger S; Brodersen, Kai; Champion, Craige B.; Erskine, Andrew; Huebner, Sabine R., red: ''The Encyclopedia of Ancient History''. John Wiley &amp; Sons, Inc. doi:[https://doi.org/10.1002%2F9781444338386 10.1002/9781444338386]. hdl:[https://hdl.handle.net/1808%2F11108 1808/11108]. ISBN 9781405179355. OCLC [https://search.worldcat.org/oclc/230191195 230191195].&lt;/ref&gt; Jonia hadde ingen formell plass i den romerske administrasjonen av provinsen, som var delt inn i [[Conventus iuridicus|conventus-distrikter]] som var totalt forskjellige fra de tradisjonelle etniske inndelingene i regionen.&lt;ref&gt; Hallmannsecker (2022), s. 39.&lt;/ref&gt; Det joniske forbund fortsatte imidlertid å fungere i denne perioden. Geografen [[Strabon]] behandlet Jonia som den smale kyststripen fra Hermoselven i nord til Maeanderelven i sør (men bemerket at andre myndigheter omfattet sletten sør for elven).&lt;ref&gt;Hallmannsecker (2022), s. 28-30.&lt;/ref&gt; Han behandlet Efesos som sin viktigste by og presenterte en ubrutt tradisjon for intellektuell kultur i regionen som strekker seg fra de arkaiske filosofene og ned til hans egen tid – i motsetning til det intellektuelle livet på det greske fastlandet, som han presenterer som noe i fortiden.&lt;ref&gt;Hallmannsecker (2022), s. 30-32.&lt;/ref&gt; Andre forfattere bruker noen ganger «Jonia» som et [[Metonymi|metonym]] for hele provinsen Asia.&lt;ref&gt;Hallmannsecker (2022), s. 38.&lt;/ref&gt; Redusert politisk handlefrihet for de greske byene under Roma, førte til økt fokus på kulturell identitet som en kilde til borgerlig prestisje. I de voldsomme rivaliseringene som raste mellom byene i provinsen Asia i den romerske keiserperioden, understreket joniske byer deres joniske identitet som «en av de reneste, ’opphavlig’ former for greskhet,»&lt;ref name=&quot;Hallmannsecker_20&quot;/&gt; mens deres rivaler fordømte jonerne som altfor påvirket av orientalsk luksus og husket deres støtte til perserne på slutten av det femte og tidlige fjerde århundre f.Kr. &lt;ref&gt;Hallmannsecker (2022), s. 14-17.&lt;/ref&gt; De fleste kilder som diskuterer joniske opphavsmyter tilhører denne perioden.&lt;ref name=&quot;Hallmannsecker_3-12&quot;/&gt; Joniske byer beholdt lokale månedsnavn og fortsatte å telle år av ''eponymous arkon'' (eponyme sorenskrivere) i stedet for å ta i bruk epokedatering som de fleste andre byer i Anatolia.&lt;ref name=&quot;Hallmannsecker_13&quot;&gt;Hallmannsecker (2022), s. 13.&lt;/ref&gt; Karakteristiske joniske personnavn forble vanlige.&lt;ref name=&quot;Hallmannsecker_13&quot;/&gt; === Middelalder og moderne historie === Grekere fortsatte å bo i Jonia gjennom det romerske, [[Østromerriket|bysantinske]] og [[Det osmanske rike|osmanske riket]], men ble tvunget til å forlate regionen i 1922 etter hendelsene under det greske folkemordet&lt;ref&gt;Schaller, Dominik J; Zimmerer, Jürgen (2008): «Late Ottoman genocides: the dissolution of the Ottoman Empire and Young Turkish population and extermination policies—Introduction», ''Journal of Genocide Research''. '''10''' (1): 7–14. doi:[https://doi.org/10.1080%2F14623520801950820 10.1080/14623520801950820]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:71515470 71515470].&lt;/ref&gt; som kulminerte med befolkningsutvekslingen mellom Tyrkia og Hellas. Forstedene til [[Néa Ionía]] («Nye Jonia») og Nea Smyrni ble først og fremst bosatt av flyktninger fra Jonia og opprettholder fortsatt en jonisk identitet.&lt;ref&gt;Hallmannsecker (2022), s. 1-2.&lt;/ref&gt; == Arv == Fra det 7. århundre f.Kr. var Jonia, og spesielt Miletos, hjemsted for den anerkjente joniske filosofiskolen. Den joniske skolen, grunnlagt av [[Tales fra Milet|Tales]] og hans elev [[Anaximander]], var en pioner innen tradisjonell tenkning om naturen. I stedet for å forklare naturfenomener ved å bruke tradisjonell religion/myte, var det kulturelle klimaet slik at man begynte å danne hypoteser om den naturlige verden basert på ideer oppnådd fra både personlig erfaring og dyp refleksjon. I følge fysikeren [[Carlo Rovelli]] var dette den «første store vitenskapelige revolusjonen» og det tidligste eksemplet på kritisk tenkning, som ville komme til å definere gresk, og senere moderne, tankegang.&lt;ref&gt; Rovelli, Carlo (28. februar 2023): [https://books.google.com/books?id=rbR3EAAAQBAJ ''Anaximander: And the Birth of Science'']. Penguin. ISBN 978-0-593-54236-1. OCLC [https://search.worldcat.org/oclc/1322366046 1322366046]; s. xii-22.&lt;/ref&gt; Begrepet «vitenskapelig revolusjon» bør i dette tilfellet forstås som framveksten av kritisk tenkning angående skapelsen av verden og hvordan den fungerte. På denne tiden ble [[kosmos]] antatt å ha blitt skapt av [[Antropomorfisme|antropomorfe]] guder som daglig samhandlet med mennesker på jorden.&lt;ref name=&quot;worldhistory&quot;/&gt; Jonia har fostret lang rekke av framtredende kunstnere, blant dem skulptøren og arkiteketen Theodoros fra Samos; skulptøren Rhoikos fra Samos; skulptøren Bathykle fra Magnesia; skulptøren og metallarbeideren Glaukos fra Khíos; Mikkiades fra Khíos og dennes sønn Arkhermos,&lt;ref&gt;[https://oxfordre.com/classics/display/10.1093/acrefore/9780199381135.001.0001/acrefore-9780199381135-e-681#acrefore-9780199381135-e-681 «Archermus»], ''Oxford Classical Dictionary''&lt;/ref&gt; og dennes sønner Bupalos og Athenis. Blant de framstående verker som fortsatt eksisterer er de berømte arkaiske kvinnestatuene som ble funnet på [[Akropolis (Athen)|Akropolis]] i Athen i 1885–1887, de sittende statuene i Didyma,&lt;ref&gt;Hammond, N.G.L. (1998): [https://www.jstor.org/stable/639826 «The Branchidae at Didyma and in Sogdiana»], ''The Classical Quarterly'', '''48'''(2), s. 339-344.&lt;/ref&gt; Nike av Arkhermos funnet i Delos,&lt;ref&gt;[https://archeologie.kreas.ff.cuni.cz/en/collection/archermus-nike/ «Archermus Nike»], ''KREAS projekt''&lt;/ref&gt; og gjenstander i [[elfenben]] og [[elektrum]] funnet av arkeologen [[David George Hogarth]] i nedre lag av [[Artemistempelet i Efesos]].&lt;ref name=&quot;Chisholm&quot;/&gt; == Referanser == &lt;references /&gt; == Litteratur == * Herodotos: ''Historier'', oversatt til engelsk av A.D. Godley, Cambridge: Harvard University Press, 1920; ISBN 0-674-99133-8. [https://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt.+1.1.0 Utgave online hos Perseus Digital Library]. * Crielaard, Jan Paul (2009): «The Ionians in the Archaic period: Shifting identities in a changing world», Derks, Ton; Roymans, Nico, red.: ''Ethnic Constructs in Antiquity: The Role of Power and Tradition'', Amsterdam: Amsterdam University Press, ''Amsterdam Archaeological Studies'', '''13''', s. 37–84. * Gorman, Vanessa B. (2001): ''Miletos, the ornament of Ionia: A History of the City to 400 B.C.E.'' Ann Arbor: University of Michigan Press. ISBN 978-0472037773. * Greaves, Alan M. (2010): ''The land of Ionia: society and economy in the Archaic period''. Malden, MA: Wiley-Blackwell. ISBN 9781444319224. * Hallmannsecker, Martin (2022): ''Roman Ionia: Constructions of Cultural Identity in Western Asia Minor''. Cambridge, United Kingdom: CUP. ISBN 9781009150194. * Hamilton, Charles D. (1979): ''Sparta's Bitter Victories: Politics and Diplomacy in the Corinthian War'', Cornell University Press. * Hamilton, Charles D. (1991): ''Agesilaus and the Failure of Spartan Hegemony'', NCROL. * Herrmann, P. (2002): «Das Koinon ton Ionon unter römischer Herrschaft», Ehrhardt, N.; Günther, L.-M., red.: ''Widerstand, Anpassung, Integration: die griechische Staatenwelt und Rom: Festschrift für Jürgen Deininger zum 65. Geburtstag''. Stuttgart: Steiner. ISBN 9783515079112; s. 223–242. * Ma, John (1999): ''Antiochos III and the Cities of Western Asia Minor''. London: Oxford University Press. ISBN 0198152191. * Mac Sweeney, Naoíse (2013): ''Foundation Myths and Politics in Ancient Ionia''. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 9781107037496. * Mac Sweeney, Naoíse (2021): [https://doi.org/10.25162%2FHISTORIA-2021-0011 «Regional Identities in the Greek World: Myth and Koinon in Ionia»], ''Historia''. '''70''' (3), s. 268. doi:[https://doi.org/10.25162%2FHISTORIA-2021-0011 10.25162/HISTORIA-2021-0011]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:237987402 237987402]. * Mariaud, Olivier (2020): &quot;«Ionia», Lemos, Irene S.; Kotsonas, Antonios, red.: ''A Companion to the Archaeology of Early Greece and the Mediterranean''. Hoboken, NJ. ISBN 9781118770191; s. 961–984. * Thonemann, Peter (2015): ''The Maeander Valley: A Historical Geography from Antiquity to Byzantium'' (1. uinnb. utg.). Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-1107538139. == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kolonier i antikkens Hellas]] [[Kategori:Tidligere stater i Midtøsten]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Magnesia_ved_Meander&diff=24783443</id> <title>Magnesia ved Meander</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Magnesia_ved_Meander&diff=24783443"/> <updated>2024-11-06T15:24:03Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: infoboks <hr /> <div>{{infoboks geografi |bilde = Магнесия на Меандре. Пропилеи.jpg |bildetekst =Ruiner av et tempelkompleks ved Magnesia }} '''Magnesia ved Meander''' ([[gresk]]: Μαγνησία ἡ πρὸς Μαιάνδρῳ eller Μαγνησία ἡ ἐπὶ Μαιάνδρῳ; [[latin]]: Magnesia ad Maeandrum) var en [[Antikkens Hellas|antikk gresk]] by i [[Jonia]] i ved kysten av [[Anatolia]]. Den var av betydelig størrelse og hadde en viktig lokalisering kommersielt og strategisk i triangelen mellom [[Priene]], [[Efesos]] og [[Tralles]]. Byen hadde navn etter [[magnetere|magneterne]], en eldre gresk stamme i [[Magnesia]] i [[Thessalia]] på det greske fastlandet, og som etter tradisjonen bosatte seg i området sammen med folk fra [[Kreta]]. Den ble senere kalt «ved (elven) Meander» for å skille den fra en nærliggende lydisk by, [[Magnesia ved Sipylom]]. [[Fil:Ficus carica0.jpg|thumb|left|165px|Fikener fra Aydın]] Området rundt Magnesia var meget fruktbart og byen produserte utmerket vin, [[fiken]]er, og [[agurk]]er.&lt;ref&gt;«Athen. i. s. 29, ii. s. 59, iii. p. 78.»; jf. [http://books.google.no/books?id=SyhOAAAAcAAJ&amp;pg=PA252&amp;dq=wine,+figs,+and+cucumbers+%2B+Magnesia&amp;hl=no&amp;sa=X&amp;ei=sVlZUcGvNIeG4AS4iIHIBA&amp;redir_esc=y#v=onepage&amp;q=wine%2C%20figs%2C%20and%20cucumbers%20%2B%20Magnesia&amp;f=false ''Dictionary of Greek and Roman geography''], bind 2, s. 252&lt;/ref&gt; Byen ble bygget på skråningen av fjellet Toraks ved bredden av en liten elv kalt Lethakos, en sideelv av [[Maeander]] ovenfor Efesos. Byen [[Miletos]] lå 24&amp;nbsp;km unna.&lt;ref&gt;[[Strabon]], xiv. s. 636, 647&lt;/ref&gt; [[Ruiner|Ruinene]] av byen er lokalisert vest for den moderne landsbyen Tekin i det tyrkiske distriktet Germencik i provinsen [[Aydın (provins)|Aydin]]. Magnesia lå innenfor [[Jonia]], men ettersom byen hadde blitt kolonisert av [[aiolere]] fra [[Thessalia]], ble byen ikke akseptert i [[det joniske forbund]]. Magnesia kan ha vært underlagt [[Lydia|lydere]] for en tid,&lt;ref&gt;Det er referanser til at den ble erobret av kong [[Gyges]], men det kan referere til erobringen av Magnesia ved Sipylom som langvarig var en lydisk by, jf. Grote, George (1884): [http://books.google.no/books?id=jgkMAAAAYAAJ&amp;pg=PA223&amp;redir_esc=y#v=onepage&amp;q&amp;f=false ''A History of Greece''], s. 223&lt;/ref&gt; og det var en tid underlagt [[Perserriket]]. Den ble også angrepet av [[kimmeriere]]. Byen allierte seg med [[Romerriket|romerne]] i den andre krigen mot [[Mitridates VI av Pontos]].&lt;ref&gt;Walsh, Robert et al. (2006): ''Constantinople and the Scenery of the Seven Churches of Asia Minor'', Gorgias Pr Llc, ISBN 978-1593331399; s. 210&lt;/ref&gt; == Arkeologi == De første utgravninger ble utført i årene [[1891]] og [[1893]] av en [[Tyskland|tysk]] [[arkeologi]]sk gruppe ledet av [[Carl Humann]] og hvor [[Pergamonalteret]] ble oppdaget. Undersøkelsene varte i 21 måneder og avdekket delvis teateret, tempelet for [[Artemis]], [[agora]], tempelet for [[Zevs]] og prytaneion. Nye undersøkelser kom i gang nær hundre år senere. Det skjedde i [[1984]] ved Orhan Bingöl fra [[Universitetet i Ankara]] og tyrkiske kulturmyndighetene. Funn fra stedet er i dag utstilt i [[Istanbul]] og [[Aydın]], men også i [[Berlin]] og [[Paris]]. Kopier av ''portico'', søylegangen, av Zevs-tempelet, og deler av en hylle fra Artemistempelet er tatt vare på i [[Pergamonmuseet]] i Berlin. De fleste arkitektoniske levninger fra Magnesia har blitt ødelagt av lokale som brente [[marmor]]en for å produsere [[kalk]]. De godt bevarte levningene av Zevs-tempelet ble ødelagt av lokale etter at Humanns gruppe arbeidet der på slutten av [[1800-tallet]]. == Referanser == &lt;references/&gt; == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{portal|Arkeologi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byer i antikkens Hellas]] [[Kategori:Tyrkias historie]] [[Kategori:Aydın (provins)]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fokaia&diff=24783364</id> <title>Fokaia</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fokaia&diff=24783364"/> <updated>2024-11-06T14:20:31Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: infoboks + to bilder <hr /> <div>{{infoboks geografi | bilde = Ancient theatre Foça525.jpg | bildetekst = Teateret iFokaia }} '''Fokaia''' (eller '''Phocaea''', i dag det moderne '''Foça''' i [[Tyrkia]]) var en [[Jonia|jonisk]] by i [[antikkens Hellas]] på [[Lilleasia]]s vestkyst. Antagelig er byen mest kjent for at det var herfra at den [[Hellas|greske]] kolonien [[Marseille|Massalia]] (det moderne Marseille i [[Frankrike]]) ble grunnlagt. Fokaia var et viktig senter for handel og sjøfart. De hadde antagelig handelsforbindelser med den greske kolonien [[Naukratis]] i [[oldtidens Egypt]] (sannsynligvis grunnlagt fra Fokaias naboby [[Milet]]os), og de medvirket ved grunnleggelsen av [[Samsun|Amisus]] ved Svartehavet. Fokaia var den nordligste av de joniske byene. Den lå nær munningen av elva Hermos (nå [[Gediz]]) på kysten av halvøya som skiller bukta til [[Kyme]], den største av de [[Aeolis|aioliske]] byene, mot nord og bukta til [[Smyrna]] (nå [[Izmir]]) mot sør. Fokaia hadde to gode havner. ==Historie== Den greske [[geografi|geografen]] [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] sier at Fokaia ble grunnlagt av [[Fokis|fokiserne]] under [[athen]]sk lederskap på land som ble gitt dem av de aioliske kymeiene. Han sier videre at de ble opptatt i [[det joniske forbund]] etter å ha aksepter linjen til [[Kodros]] som konger.&lt;ref&gt;Pausanias [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Paus.+7.3.1 7.3.10]&lt;/ref&gt; [[greske vaser|Keramikkrester]] indikerer et aiolisk nærvær så sent som det [[9. århundre f.Kr.]] og jonisk nærvær så tidlig som slutten av det 9. århundre f.Kr. Fra dette kan en antyde et omtrentlig bosetningstidspunkt for Fokaia.&lt;ref&gt;Stilwell [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0006%3Aid%3Dphokaia «Phokaia»]&lt;/ref&gt; Ifølge [[Herodot]]os var fokaiene de første grekerne som foretok lange sjøreiser og oppdaget kystene i [[Adriaterhavet]] og langs [[Etruria]] og [[Spania]]. Herodot forteller at de imponerte [[Arganthonios]], kongen til [[Tartessos]] i Spania, i den grad at han inviterte dem til å slå seg ned der. Da de takket nei, fikk de en stor sum penger for å bygge en mur rundt byen.&lt;ref&gt;Herodot [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt.+1.163.1 1.163]&lt;/ref&gt; Deres sjøreiser var omfattende. Mot sør handlet de antagelig med den greske kolonien [[Naukratis]] i [[Egypt]] som var kolonien til den joniske byen [[Milet]]. Mot nord hjalp de antagelig til med å bosette [[Amisos]] (Samson) i [[Svartehavet]] og [[Lampsakos]] i den nordlige enden av [[Hellespont]] (nå [[Dardanellene]]). Men Fokaias betydelige kolonier var i vest. Disse omfattet [[Alalia]] på [[Korsika]], [[Marseille|Massalia]] i [[Frankrike]] og Emporion i Spania.&lt;ref&gt;Stilwell [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0006%3Aid%3Dphokaia «Phokaia»]&lt;/ref&gt; [[Fil:Joniske forbund.png|thumb|350px|Det joniske forbund og markering av byene tilsluttet.]] Fokaia forble uavhengig til styret til den [[Lydia|lydiske]] kong [[Krøsus]] (ca. 560–545 f.Kr.) da de sammen med resten av fastlandet Jonia falt under lydisk kontroll.&lt;ref&gt;Herodot [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt.+1.6.1 1.6]&lt;/ref&gt; Sammen med Lydia som hadde alliert seg med [[Sparta]], ble de erobret av [[Kyros den store]] av [[det persiske riket|Persia]] i [[546 f.Kr.]] i en av åpningstrefningene i den store [[Perserkrigene|gresk–persiske konflikten]]. I stedet for å underkaste seg persisk styre, oppgav fokaiene byen sin. Noen kan ha flyktet til [[Khíos]], andre til sine kolonier på [[Korsika]] og andre steder i [[Middelhavet]], mens noen til slutt returnerte til Fokaia. Mange ble derimot grunnleggerne av [[Elaia]], rundt 540 f.Kr.&lt;ref&gt;For Herodots beretning om flukten til fokaiene, se: [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt.+1.164.1 1.164&amp;ndash;168]&lt;/ref&gt; Fokaia sluttet seg i 500 f.Kr. til [[det joniske opprør]] mot Persia. [[Dionysis]], en fokaier, ble valgt til å lede den joniske flåten i det avgjørende [[slaget ved Lade]] i [[494 f.Kr.]]&lt;ref&gt;Herodot [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt.+6.11.1 6.11-12]&lt;/ref&gt;, noe som indikerer deres dyktighet til sjøs. Men det var tydelig at Fokaias lykke var nedadgående da de bare klarte å stille med tre skip av totalt 353.&lt;ref&gt;Herodotus [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt.+6.8.1 6.8]&lt;/ref&gt; Den joniske flåten ble beseiret og opprøret tok slutt kort tid etterpå. Etter nederlaget til [[Xerxes I]] for grekerne i [[480 f.Kr.]] og athenerne ble mektige, sluttet Fokaia seg til [[det athenske sjøforbundet]] og betalte to [[talent (vekt)|talent]] i skatt til Athen. Fokaia gjorde sammen med resten av Jonia opprør i [[412 f.Kr.]], under [[Peloponneskrigen]], med hjelp fra Sparta. Byen falt først under [[selevkidriket|selevkidene]] i den [[hellenismen|hellenistiske perioden]], så under [[attalid-dynastiet|attalidenes]] styre. Den var for en kort tid under kontrollen til [[Benedetto Zaccaria]], ambassadøren fra [[Republikken Genova|Genova]] i [[Bysantium]]. Zaccaria samlet seg en betydelig formue fra sine eiendommer der. ==Mynter== [[Fil:Stater coin of Phokaia with Griffin.jpg|thumb|Mynter preget i Fokaia med hode av [[griff]]; ca .580 f.Kr.]] Fokaiene fulgte lydernes eksempel og var blant de første i verden som laget og brukte mynter som penger. Deres mynter ble laget av [[elektrum]], en [[legering]] av [[sølv]] og [[gull]]. [[British Museum]] har en fokisk mynt som har bilde av et segl (''foka'' betyr «segl» på [[gresk]]) som er datert til mellom 600 og 550 f.Kr.&lt;ref&gt;[http://www.thebritishmuseum.ac.uk/worldofmoney/world_wom.html The British Museum] {{Wayback|url=http://www.thebritishmuseum.ac.uk/worldofmoney/world_wom.html |date=20070524093046 }}&lt;/ref&gt; ==Kolonier== Blant kolonier som ble grunnlagt fra Fokaia, var: *[[Ampurias|Emporium]] i dagens [[Spania]] *[[Marseille|Massilia]] i dagens [[Frankrike]] *[[Alalia]] på [[Korsika]] (skjønt noen kilder oppgir at denne byen var kolonisert fra [[Akhaia]]) *[[Elaia]] i det greske kulturområde i [[Magna Graecia]] i dagens [[Italia]] *[[Lampsakos]] i [[Hellespont]]. ==Referanser== &lt;references/&gt; ==Litteratur== * Herodot: ''Historie'' Bind 1 og 2. Oversatt av Henning Mørland. Aschehoug. Oslo, 1960. ISBN 0-674-99134-6[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt.+toc &amp;nbsp;] *[[Pausanias (geograf)|Pausanias]], ''Description of Greece'', Books I-II, oversatt til engelsk av Horace Leonard Jones; Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. (1918) ISBN 0-674-99104-4.[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Paus.+1.1.1 &amp;nbsp;] *[[Plinius den eldre]], ''The Natural History'' (Eds. John Bostock, M.D., F.R.S. H.T. Riley, Esq., B.A.) London. Taylor and Francis, Red Lion Court, Fleet Street. (1855) [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Plin.+Nat.+toc &amp;nbsp;] *Stillwell, Richard, ''The Princeton Encyclopedia of Classical Sites'', (Redaktører: Richard Stillwell, William L. MacDonald and Marian Holland McAllister) (1976) ISBN 0-691-03542-3 [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0006;layout=;query=toc &amp;nbsp;] == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{koord|38|40|03|N|26|45|29|E|region:TR-80_type:landmark_source:dewiki|vis=tittel}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byer i antikkens Hellas]] [[Kategori:Det joniske forbund]] [[Kategori:Izmir (provins)]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kyaxares&diff=24782474</id> <title>Kyaxares</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kyaxares&diff=24782474"/> <updated>2024-11-05T21:05:02Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: /* Krig mot Assyria */ <hr /> <div>{{Infoboks biografi | bilde = 18. Detail. The facade of the rock-cut tombs of Qizqapan, Sulaymaniyah Governorate, Iraqi Kurdistan. Probably Achaemenid (6th-5th century BCE) rather than Median.jpg | bildetekst = Mulig, men usikker framstilling av Kyaxares ved hans antatte gravsted i Qyzqapan i [[irak]]iske [[Kurdistan]]. }} '''Kyaxares''' ([[gammelgresk]]: Κυαξάρης, ''Kuaxarēs'';&lt;ref name=&quot;Diakonoff&quot;&gt;Diakonoff (1993)&lt;/ref&gt; latin: ''Cyaxarēs'') var den tredje kongen av [[Medere|mederne]], et [[iransk]] oldtidsfolk i [[Media (region)|Media]]. Han kom den mediske tronen i 625 f.Kr., etter at faren [[Fraortes]] mistet livet i en kamp mot [[Assyria|assyrerne]]. Kyaxares gikk inn i en allianse med [[Babylonia|babylonerne]] for å bekjempe [[Assyria|det assyriske riket]], og for forente de iranske folkegruppene i det gamle Iran. Med det omformet han derved Media til en regional makt.&lt;ref name=&quot;livius&quot;&gt;[https://www.livius.org/articles/person/cyaxares/ «Cyaxares»], ''Livius.org''&lt;/ref&gt; Det er kun én skriftlig redegjørelse om ham, og som finnes i første bok av ''Historier'' til den greske historikeren [[Herodot]]os (400-tallet f.Kr.), derav årsaken til at han er kjent ved sitt greske navn. == Navn == Navnet Kyaxares er greske utgaven (Κυαξαρης) av det medianske navnet ''ᴴuvaxšϑra'';&lt;ref&gt; Ivantchik, Askold (1993): [https://www.zora.uzh.ch/id/eprint/151019/1/Ivantchik_1993_Les_Cimmerians_au_Proche-Orient.pdf ''Les Cimmériens au Proche-Orient''] (PDF). Fribourg, Sveits; Göttingen, Tyskland: Editions Universitaires Fribourg (Sveits); Vandenhoeck &amp; Ruprecht (Tyskland). ISBN 978-3-727-80876-0; s. 83.&lt;/ref&gt; jevnfør med [[gammelpersisk]] 𐎢𐎺𐎧𐏁𐎫𐎼, ''ᴴuvaxštra'';&lt;ref name=&quot;Diakonoff&quot;/&gt;&lt;ref&gt;Akbarzadeh, D.; A. Yahyanezhad (2006): ''The Behistun Inscriptions'' (Old Persian Texts)'' (in Persian). Khaneye-Farhikhtagan-e Honarhaye Sonati. ISBN 964-8499-05-5; s. 87.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Kent, Ronald Grubb (1953): [https://archive.org/details/OldPersian ''Old Persian: Grammar, Text, Glossary'']. s. 177.&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Schmitt_216–218&quot;&gt; Schmitt (2011), s. 216–218.&lt;/ref&gt; [[Akkadisk|sen babylonsk-akkadisk]] 𐎢𐎺𐎧𐏁𐎫𐎼, ''Waksatar'', som betyr «god hersker»;&lt;ref name=&quot;Diakonoff&quot;/&gt;&lt;ref name=&quot;Schmitt_216–218&quot;/&gt; og [[Frygisk|gammelfrygisk]] ''Ksuwaksaros''.&lt;ref name=&quot;Diakonoff&quot;/&gt; Den greske forfatteren [[Diodorus Siculus]] (100-tallet f.Kr.) kalte Kyaxares for ''Astibaras'' (Αστιβαρας),&lt;ref name=&quot;Olbrycht&quot;&gt; Olbrycht, Marek Jan (2021): ''Early Arsakid Parthia (ca. 250–165 B.C.): At the Crossroads of Iranian, Hellenistic, and Central Asian History''. Leiden, Netherlands ; Boston, United States: Brill. ISBN 978-9-004-46076-8; s. 17–18.&lt;/ref&gt; som er helleniseringen av det mediske navnet ''*R̥štibara'', som betyr «spydbærer».&lt;ref&gt; Hinz (1975), s. 207.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Schmitt (2011), s. 139–140.&lt;/ref&gt; Dette navnet er svært likt det mediske navnet på hans sønn, ''*R̥štivaigah'', som betyr «spyd kaster».&lt;ref&gt; Schmitt, Rüdiger (1987): [&quot;Astyages], ''Encyclopædia Iranica''.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Hinz (1975), s. 208.&lt;/ref&gt; == Liv og virke == === Skytisk styre === I følge Herodotos var Kyaxares sønn av mediankongen [[Fraortes]]. På midten av 700-tallet f.Kr. ledet Fraortes mederne i et opprør mot Assyria og ble drept i kamp, enten mot assyrerne under deres kong [[Asurbanipal]], eller mot assyrernes [[Skytia|skytiske]] allierte, hvis kong [[Madius|Madyes]] invaderte mederne og påførte skytiske overherredømme over dem i nesten tre tiår på vegne av assyrerne, og begynte dermed en periode som Herodotos kalte «det skytiske styret over Asia».&lt;ref&gt;Phillips, E.D. (1972): [https://www.jstor.org/stable/123971 The Scythian Domination in Western Asia: Its Record in History, Scripture and Archaeology], ''World Archaeology''. '''4''' (2): 129–138. doi:[https://doi.org/10.1080%2F00438243.1972.9979527 10.1080/00438243.1972.9979527]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/123971 123971].&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Sulimirski_565&quot;&gt; Sulimirski &amp; Taylor (1991), s. 565.&lt;/ref&gt; Etter den skytiske invasjonen, etterfulgte Kyaxares sin far Fraortes som konge av mederne, men underlagt skyternes overherredømme.&lt;ref&gt;Spalinger, Anthony (1978): [https://www.jstor.org/stable/40000130 Psammetichus, King of Egypt: II&quot;], ''Journal of the American Research Center in Egypt''. '''15''': 49–57. doi:[https://doi.org/10.2307%2F40000130 10.2307/40000130]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/40000130 40000130].&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Dandamayev, M.; Medvedskaya, I. (2006): [https://iranicaonline.org/articles/media «Media»], ''Encyclopædia Iranica''.&lt;/ref&gt; På 620-tallet f.Kr. begynte det assyriske riket å rakne opp etter Asurbanipals død: i tillegg til intern ustabilitet i selve Assyria, gjorde Babylon opprør mot assyrerne i 626 f.Kr.&lt;ref name=&quot;Diakonoff_119&quot;&gt; Diakonoff (1985), s. 119.&lt;/ref&gt; Det neste året, i 625 f.Kr., styrtet Kyaxares det skytiske åket over mederne ved å invitere de skytiske herskerne til en bankett, drikke dem fulle og deretter myrde dem alle, herunder muligens også Madyes selv.&lt;ref name=&quot;Sulimirski_565&quot;/&gt;&lt;ref name=&quot;Diakonoff_119&quot;/&gt; Etter å ha befridd mederne fra det skytiske underkastelsen, reorganiserte Kyaxares de mediske væpnede styrkene som forberedelse til en krig med Assyria: mens mederne tidligere kjempet som stammemilitser delt inn i slektsgrupper og hvor hver kriger brukte de våpen de var mest dyktige på, innstiftet Kyaxares en regulær hær etter modell av de assyriske og [[Urartu|urartiske]] hærene, fullt utstyrt og delt inn i strategiske og taktiske enheter.&lt;ref&gt; Diakonoff (1985), s. 121–122.&lt;/ref&gt; Kyaxares kan også ha tvunget skyterne inn i en allianse med mederne etter å ha veltet deres overherredømme, ettersom fra 615 f.Kr. og utover nevner de babylonske opptegnelsene skyterne som medernes allierte.&lt;ref name=&quot;Sulimirski_567&quot;&gt; Sulimirski &amp; Taylor (1991), s. 567.&lt;/ref&gt; === Krig i Partia === På et tidspunkt under hans regjeringstid erobret Kyaxares landene [[Hyrkania]] og [[Partia]], som lå rett øst for Media.&lt;ref&gt; Dandamayev, M.A. (1994): «Media and Achaemenid Iran», Dani, Ahmad Hasan et al, red.: ''History of Civilizations of Central Asia''. Paris, France: UNESCO. ISBN 978-9-231-02846-5; s. 35–64. Sitat: «Judging by later indirect evidence, Cyaxares also succeeded in taking Parthia, Hyrcania to the east of the Caspian Sea, and Armenia.»&lt;/ref&gt; I følge [[Diodorus Siculus]] gjorde parterne på et tidspunkt opprør mot Kyaxares og betrodde sitt land og hovedstad til saka]]ene, nomadiske iranske folk,&lt;ref name=&quot;Olbrycht&quot;/&gt; eller [[Dahae|dahaeerne]], en sammenslutning av tre iranske stammer,&lt;ref&gt; Diakonoff (1985), s. 132.&lt;/ref&gt; hvoretter det brøt ut en krig mellom mederne og sakaerne, ledet av deres dronning [[Zarinaia]], som grunnla flere byer.&lt;ref name=&quot;Olbrycht&quot;/&gt; I følge Diodorus var Zarinaia søsteren til sakaenes konge Kydraeus og opprinnelig hans kone, men etter hans død giftet hun seg med den partiske kongen Marmares. Under krigen mot mederne ble Zarinaia såret i kamp og tatt til fange av Kyaxares’ svigersønn Stryngaeus, som lot seg overtale til å spare hennes liv. Da Marmares senere fanget Stryngaeus, fikk Zarinaia Stryngaeus reddet og Marmares bli drept.&lt;ref&gt; Schmitt, Rüdiger (2000): [https://www.iranicaonline.org/articles/zarinaia Zarinaia], ''Encyclopædia Iranica''.&lt;/ref&gt; På slutten av denne krigen aksepterte partierne Medias overherredømme&lt;ref name=&quot;Olbrycht&quot;/&gt; og således ble det inngått fred mederne og sakaene.&lt;ref&gt; Mayor, Adrienne (2014): ''The Amazons: Lives and Legends of Warrior Women across the Ancient World''. Princeton: Princeton University Press. ISBN 978-0-691-14720-8; s. 379–381.&lt;/ref&gt; Diodorus’ beretning antyder at regionen Partia ble påvirket av både mederne i deres vest, og av de nomadiske sakaene i regionen ved [[Det kaspiske hav]] og [[Aralsjøen]].&lt;ref name=&quot;Olbrycht&quot;/&gt; === Krig mot Assyria === [[Fil:Fall of nineveh.jpg|thumb|''Nineves fall'', maleri av John Martin, 1829.]] Etter nederlaget ved Gablinu til en assyrisk styrke, med bistand fra et rike kalt Manna (eller Mannaea) i nordvestlige Iran, av den nye babylonske opprørskongen Nabopolassar og senere grunnleggeren av [[det nybabylonske rike]], invaderte Kyaxares Manna neste år og erobret det, noe som brakte mediernes hærene til grensene av Assyria.&lt;ref name=&quot;Diakonoff&quot;/&gt; I november 615 f.Kr., seks måneder etter at Nabopolassar ikke hadde klart å erobre det viktige assyriske senteret [[Assur (by)|Assur]], krysset Kyaxares [[Zagrosfjellene]] og okkuperte byen [[Arrapha]]. Det neste året, i juli og august 614 f.Kr, utførte mediernes hærer en distraherende manøver ved å tilsynelatende marsjere mot den assyriske hovedstaden [[Nineve]], noe som fikk den assyriske kongen Sinsharisjkun til samle sine styrker for å forsvare byen, hvoretter mederne marsjerte nordover langs [[Tigris]] og angrep Tarbiṣu kun rundt 5 km nord for Nineve. Deretter krysset de elven og marsjerte nedover dens høyre bredd til [[Assur (by)|Assur]], og avskåret de assyriske sentrene Nineve og [[Nimrud|Kalhu]] fra hjelp utenfra. Sluttresultatet av dette angrepet fra Media var plyndringen av Assur, hvor medernes styrker massakrerte byens innbyggere, ødela templene og tok dens skatter.&lt;ref&gt;Diakonoff (1985), s. 122–123.&lt;/ref&gt; Kort tid etter Assurs fall møtte Kyaxares den babylonske kongen [[Nabopolassar]] ved ruinene av byen, og de inngikk en allianse mot Assyria som ble beseglet ved diplomatiske ekteskap, med Nabopolassars sønn [[Nebukadnesar II]] som giftet seg med Kyaxares’ datter Amytis,&lt;ref&gt;Diakonoff (1985), s. 123.&lt;/ref&gt; og Kyaxares giftet seg med en datter eller barnebarn av Nabopolassar.&lt;ref name=&quot;Diakonoff&quot;/&gt; Da alliansen mellom Kyaxares og Nabopolassar var inngått, handlet de mediske og babylonske styrkene i samspill med hverandre i krigen mot Assyria. I 612 f.Kr. krysset de mediske og babylonske hærene sammen Adhaimelven ved munningen og marsjerte mot den assyriske hovedstaden [[Nineve]]. Den angrepet og tatt etter tre måneders beleiring. Deretter ble byen gjennomgående plyndret av de felles medisk-babylonske styrkene. Den assyriske kongen [[Sinsharisjkun]] døde sannsynligvis under Nineves fall.&lt;ref name=&quot;Diakonoff_124&quot;&gt;Diakonoff (1985), s. 124.&lt;/ref&gt; Etter Sinsharisjkuns død, utropte en assyrisk leder som kan ha vært hans sønn, [[Asur-uballit II]], seg selv til den nye assyriske kongen i [[Harran (Mesopotamia)|Harran]], hvor han styrte med støtte fra restene av den assyriske hæren. I 610 f.Kr. intervenerte den pro-assyriske egyptiske faraoen [[Necho II]] i [[Levanten]] til støtte for assyrerne, og dro til Harran for å støtte Ashur-uballit. I 610 f.Kr. erobret Kyaxares og Nabopolassar Harran fra den assyrisk-egyptiske styrken, som trakk seg tilbake til [[Karkemisj]] på vestbredden av [[Eufrat]].&lt;ref name=&quot;Diakonoff_124&quot;/&gt; I følge eldre tolkninger av ødeleggelsen av det nyassyriske riket, ble dets territorium delt mellom babylonerne og mederne, hvorav sistnevnte fikk et territorium som omfattet det egentlig Assyria og hadde en sørlig grense som startet ved Karkemisj og passerte sør for Harran og langs [[Jebel Sinjar]]fjellene til Tigris sør for Assur, og deretter langs Hamrinfjellene og over elvedalen [[Diyala]]elven til [[Elam]]s nordvestlige grenser.&lt;ref name=&quot;Diakonoff_124-125&quot;&gt;Diakonoff (1985), s. 124–125.&lt;/ref&gt; I følge nyere forskning oppnådde imidlertid det nybabylonske riket alle de tidligere territoriene til det assyriske riket bortsett fra de på [[Zagrosfjellene]] som assyrerne allerede hadde mistet til mederne i tidligere tider, og medernes rolle i krigen mot assyrerne skulle i stor grad fungere som den viktigste kampstyrken som overlot territorium til babylonerne og vendte tilbake til Media da disse militære aktivitetene var fullført.&lt;ref&gt;Liverani, Mario (2003): [The Rise and Fall of Media] (PDF), Lanfranchi, Giovanni B.; Roaf, Michael; Rollinger, Robert, red.: ''Continuity of Empire (?) Assyria, Media, Persia''. Padua: S.a.r.g.o.n. Editrice e Libreria. ISBN 978-9-990-93968-2; s. 1–12.&lt;/ref&gt; === Erobringen av Urartu === [[Fil:Median Empire.png|thumb|upright=1.5|Antikken mediske rike i dens makismale utstrekning (grønt); Babylonia i (orange) og Elam i (blått).]] I 609 f.Kr. angrep mederne hovedstaden i kongeriket [[Urartu]] på [[det armenske høylandet]]. Angrepet på Urartu kan ha blitt utført i allianse med babylonerne, ettersom babylonske opptegnelser nevner et felles medisk-babylonsk angrep på Bit Hanunia i Urartu i 608 f.Kr.,&lt;ref name=&quot;Diakonoff_124-125&quot;/&gt; og en skytisk utbrytergruppe sluttet seg sannsynligvis til mederne og deltok i deres erobringen av Urartu.&lt;ref&gt; Sulimirski &amp; Taylor (1991), s. 568.&lt;/ref&gt; Denne invasjonen resulterte ikke i ødeleggelsen av Urartu, men i at det ble et underordnet rike av den nye mediske staten.&lt;ref name=&quot;Diakonoff_124&quot;/&gt; Mediske kontingenter kan ha hjulpet den endelige babylonske seieren mot den felles assyrisk-egyptiske styrken ved Karkemisj i 605 f.Kr., på hvilket tidspunkt medernes militære samarbeid med de babylonske kampanjene ble avsluttet, og de mediske styrkene deltok ikke i noen av de påfølgende babylonske erobringene i [[Syria]] og [[Palestina]].&lt;ref name=&quot;Diakonoff_124-125&quot;/&gt; === Krig mot Lydia === Etter ødeleggelsen av det assyriske riket, ble flertallet av skyterne forvist fra Vest-Asia og inn på [[Den pontisk-kaspiske steppe|den pontiske steppene]] i løpet av 600-tallet f.Kr.,&lt;ref name=&quot;Sulimirski_567&quot;/&gt; og forholdet mellom mederne og babylonerne ble midlertidig snart forverret på 590-tallet f.Kr., men ingen fiendtligheter brøt ut mellom de to.&lt;ref name=&quot;Diakonoff_124-125&quot;/&gt; Isteden brøt det ut en krig mellom Media og en annen gruppe skytere, sannsynligvis medlemmer av en utbrytergruppe som hadde dannet et rike i det som nå er [[Aserbajdsjan]]. Disse skyterne forlot det mediastyrte [[Transkaukasia]] og flyktet inn i kongeriket [[Lydia]] i Anatolia, som hadde vært alliert med skyterne. Etter at den lydiske kongen [[Alyattes II av Lydia|Alyattes]] nektet å gå med på kravene til Kyaxares om at disse skytiske flyktningene skulle utleveres til ham, brøt det ut en krig mellom Media og det lydiske riket i 590 f.Kr. Denne krigen varte i fem år, inntil en [[solformørkelse]] kjent som [[Tales-formørkelsen]] skjedde i 585 f.Kr. og omtalt av Herodotos og nøyaktig spådd av den greske filosofen [[Tales av Milet]]os, hvor det ble utkjempet et slag mellom de lydiske og mediske hærene. Derfor ble dette slaget kjent som solformørkelseslaget (også slaget ved Halys).&lt;ref&gt; Leloux, Kevin (2016/2017): [https://hrcak.srce.hr/file/264738 «The Battle of the Eclipse (May 28, 585 BC): A Discussion of the Lydo-Median Treaty and the Halys Border»] (PDF), ''Polemos'' '''19'''(2). hdl:[https://hdl.handle.net/2268%2F207259 2268/207259].&lt;/ref&gt; Begge sider tolket formørkelsen som et tegn på å avslutte krigen. Kongene av Babylon og [[Kilikia]] fungerte som meglere i den påfølgende fredsavtalen, som ble forseglet ved ekteskapet til Kyaxares sønn [[Astyages]] med datteren til [[Alyattes II av Lydia]] ved navn Aryenis.&lt;ref&gt; [https://www.livius.org/person/alyattes/ «Alyattes»], ''Livius.org''.&lt;/ref&gt; [[Fil:Zoroastrianism Tomb Sulaymaniyah province 28.JPG|thumb|Den mulige graven til Kyaxares, ''Qyzqapan'', [[Suleimania]] i irakiske [[Kurdistan]]]] Grensen mellom Lydia og Media ble fastsatt på et ennå ikke bestemt sted i østlige Anatolia; de gresk-romerske historikernes tradisjonelle beretning om [[Kızılırmak|Halyselven]] som å har blitt forstått som grensen mellom de to kongedømmene, men kan synes som å ha vært en tilbakevirkende narrativ konstruksjon basert på symbolsk rolle tildelt av grekere til Halys som skillet mellom Nedre Asia og Øvre Asia. i tillegg til at Halyselven er en senere provinsgrense innenfor [[akamenidedynastiet]]s [[Persia]].&lt;ref&gt; Diakonoff (1985), s. 125–126.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Rollinger, Robert (2003): [https://www.academia.edu/13842356 «The Western Expansion of the Median 'Empire': A Re-Examination»], Lanfranchi, Giovanni B.; Roaf, Michael; Rollinger, Robert, red.: ''Continuity of Empire (?) Assyria, Media, Persia''. Padua: S.a.r.g.o.n. Editrice e Libreria. ISBN 978-9-990-93968-2; s. 1–12.&lt;/ref&gt; === Død === Kyaxares døde antagelig i 585 f.Kr., kanskje faktiske under eller som en følge av solformørkelseslaget, og ble etterfulgt av sønnen [[Astyages]]. Den russiske historikeren Igor M. Diakonoff har forsøksvis antydet at graven til Kyaxares kan ligge på stedet som nå kalles Qyzqapan, et gravområde hogd inn i fjellene i dagens irakiske [[Kurdistan]] i [[Suleimania]].&lt;ref name=&quot;Diakonoff_124&quot;/&gt; == Arv og ettermæle == Etter at [[Dareios I av PersiaIDareios I]] makten i [[Akamenidedynastiet|Persia]], brøt det ut opprør som gjorde krav på Kyaxares’ arv. Etter at disse ble beseiret, fikk Dareios gjort [[Behistuninnskriftene]]: «En annen var Fraortes, mederen; han løy og sa: ’Jeg er Khshathrita, fra Kyaxares-dynastiet.’ Han fikk Media til å gjøre opprør. En annen var Tritantaekmes, sagartianeren, han løy og sa: ’Jeg er konge i Sagartia, av Kyaxares-dynastiet’. Han fikk Sagartia til å gjøre opprør.» Et av alternativene som har utløst dyp debatt angående Kyaxares regjeringstid er [[zoroastrisme]], en iransk [[Monoteisme|monoteistiske]] religion basert på læren til profeten [[Zarathustra]] (eller Zoroaster). Spørsmålet om når denne profeten levde og hvilke år religionens tekstsamling [[Avesta (skriftsamling)|''Avesta'']] tilhører venter fortsatt på et [[empiri]]sk svar.&lt;ref&gt; Kellens, J. (2012): [https://www.iranicaonline.org/articles/avesta-holy-book «Avesta i, Survey of the history and contents of the book»], ''Encyclopaedia Iranica''&lt;/ref&gt; &lt;blockquote&gt; «Under Kyaxares nådde det mediske riket sin største utstrekning, men under sønnen Astyages ble det ødelagt. Da i 522 f.Kr. en meder med navnet Fraortes og en sagartianer ved navn Tritantaekmes gjorde opprør mot den persiske kongen Dareios I den store, hevdet de begge å være en etterkommer av Kyaxares, selv om den store kongen var død i mer enn seksti år.»&lt;ref name=&quot;livius&quot;/&gt; &lt;/blockquote&gt; == Referanser == &lt;references /&gt; == Litteratur == * Diakonoff, I.M. (1993): [http://www.iranicaonline.org/articles/cyaxares-gk «Cyaxares»], ''Encyclopaedia Iranica''. *{{cite book |last=Diakonoff |first=I. M. |author-link=Igor M. Diakonoff |editor-last=Gershevitch |editor-first=Ilya |editor-link=Ilya Gershevitch |date=1985 |title=The Cambridge History of Iran |volume=2 |chapter=Media |url= |location=[[Cambridge]] |publisher=[[Cambridge University Press]] |pages=36–148 |isbn=978-0-521-20091-2 }} * {{cite book |last=Hinz |first=Walther |author-link=:de:Walther Hinz |date=1975 |title=Altiranisches Sprachgut der Nebenüberleiferung |trans-title=Old Iranian Language from Collateral Sources |url=https://archive.org/details/AltiranischesSprachgutDerNebenberlieferungen |language=de |location=[[Wiesbaden]], [[Germany]] |publisher=[[Harrassowitz Verlag|Harrassowitz]] |page=[https://archive.org/details/AltiranischesSprachgutDerNebenberlieferungen/page/n103/mode/2up 208] |isbn=978-3-447-01703-9 }} * {{cite book |last=Schmitt |first=Rüdiger |author-link=Rüdiger Schmitt |date=2011 |title=Iranisches Personennamenbuch |trans-title=Book of Iranian Personal Names |language=de |volume=5.5a |url= |location= |publisher=[[:de:Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften|Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften]] |isbn=978-3-700-17142-3 }} * Sulimirski, Tadeusz; Taylor, T.F. (1991): «The Scythians», Boardman, John; Edwards, I.E.S.; Hammond, N.G.L.; Sollberger, E.; Walker, C.B.F.: ''The Cambridge Ancient History''. '''3'''. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-1-139-05429-4; s. 547–590. == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Startboks}} {{Verv|Forgjenger=[[Madius|Madyes]]|Hva=[[Liste over konger i Persia|Konge av Media]]|Etterfølger=[[Astyages]]|Startår=[[625 f.Kr.]]|Sluttår=[[585 f.Kr.]]}} {{Sluttboks}} {{Meder-dynastiet}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oldtidens Persia]] [[Kategori:Personer fra oldtidens Midtøsten]] [[Kategori:Mediske konger]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kyaxares&diff=24782472</id> <title>Kyaxares</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kyaxares&diff=24782472"/> <updated>2024-11-05T21:04:10Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: utvidet med referanser og bilder <hr /> <div>{{Infoboks biografi | bilde = 18. Detail. The facade of the rock-cut tombs of Qizqapan, Sulaymaniyah Governorate, Iraqi Kurdistan. Probably Achaemenid (6th-5th century BCE) rather than Median.jpg | bildetekst = Mulig, men usikker framstilling av Kyaxares ved hans antatte gravsted i Qyzqapan i [[irak]]iske [[Kurdistan]]. }} '''Kyaxares''' ([[gammelgresk]]: Κυαξάρης, ''Kuaxarēs'';&lt;ref name=&quot;Diakonoff&quot;&gt;Diakonoff (1993)&lt;/ref&gt; latin: ''Cyaxarēs'') var den tredje kongen av [[Medere|mederne]], et [[iransk]] oldtidsfolk i [[Media (region)|Media]]. Han kom den mediske tronen i 625 f.Kr., etter at faren [[Fraortes]] mistet livet i en kamp mot [[Assyria|assyrerne]]. Kyaxares gikk inn i en allianse med [[Babylonia|babylonerne]] for å bekjempe [[Assyria|det assyriske riket]], og for forente de iranske folkegruppene i det gamle Iran. Med det omformet han derved Media til en regional makt.&lt;ref name=&quot;livius&quot;&gt;[https://www.livius.org/articles/person/cyaxares/ «Cyaxares»], ''Livius.org''&lt;/ref&gt; Det er kun én skriftlig redegjørelse om ham, og som finnes i første bok av ''Historier'' til den greske historikeren [[Herodot]]os (400-tallet f.Kr.), derav årsaken til at han er kjent ved sitt greske navn. == Navn == Navnet Kyaxares er greske utgaven (Κυαξαρης) av det medianske navnet ''ᴴuvaxšϑra'';&lt;ref&gt; Ivantchik, Askold (1993): [https://www.zora.uzh.ch/id/eprint/151019/1/Ivantchik_1993_Les_Cimmerians_au_Proche-Orient.pdf ''Les Cimmériens au Proche-Orient''] (PDF). Fribourg, Sveits; Göttingen, Tyskland: Editions Universitaires Fribourg (Sveits); Vandenhoeck &amp; Ruprecht (Tyskland). ISBN 978-3-727-80876-0; s. 83.&lt;/ref&gt; jevnfør med [[gammelpersisk]] 𐎢𐎺𐎧𐏁𐎫𐎼, ''ᴴuvaxštra'';&lt;ref name=&quot;Diakonoff&quot;/&gt;&lt;ref&gt;Akbarzadeh, D.; A. Yahyanezhad (2006): ''The Behistun Inscriptions'' (Old Persian Texts)'' (in Persian). Khaneye-Farhikhtagan-e Honarhaye Sonati. ISBN 964-8499-05-5; s. 87.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Kent, Ronald Grubb (1953): [https://archive.org/details/OldPersian ''Old Persian: Grammar, Text, Glossary'']. s. 177.&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Schmitt_216–218&quot;&gt; Schmitt (2011), s. 216–218.&lt;/ref&gt; [[Akkadisk|sen babylonsk-akkadisk]] 𐎢𐎺𐎧𐏁𐎫𐎼, ''Waksatar'', som betyr «god hersker»;&lt;ref name=&quot;Diakonoff&quot;/&gt;&lt;ref name=&quot;Schmitt_216–218&quot;/&gt; og [[Frygisk|gammelfrygisk]] ''Ksuwaksaros''.&lt;ref name=&quot;Diakonoff&quot;/&gt; Den greske forfatteren [[Diodorus Siculus]] (100-tallet f.Kr.) kalte Kyaxares for ''Astibaras'' (Αστιβαρας),&lt;ref name=&quot;Olbrycht&quot;&gt; Olbrycht, Marek Jan (2021): ''Early Arsakid Parthia (ca. 250–165 B.C.): At the Crossroads of Iranian, Hellenistic, and Central Asian History''. Leiden, Netherlands ; Boston, United States: Brill. ISBN 978-9-004-46076-8; s. 17–18.&lt;/ref&gt; som er helleniseringen av det mediske navnet ''*R̥štibara'', som betyr «spydbærer».&lt;ref&gt; Hinz (1975), s. 207.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Schmitt (2011), s. 139–140.&lt;/ref&gt; Dette navnet er svært likt det mediske navnet på hans sønn, ''*R̥štivaigah'', som betyr «spyd kaster».&lt;ref&gt; Schmitt, Rüdiger (1987): [&quot;Astyages], ''Encyclopædia Iranica''.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Hinz (1975), s. 208.&lt;/ref&gt; == Liv og virke == === Skytisk styre === I følge Herodotos var Kyaxares sønn av mediankongen [[Fraortes]]. På midten av 700-tallet f.Kr. ledet Fraortes mederne i et opprør mot Assyria og ble drept i kamp, enten mot assyrerne under deres kong [[Asurbanipal]], eller mot assyrernes [[Skytia|skytiske]] allierte, hvis kong [[Madius|Madyes]] invaderte mederne og påførte skytiske overherredømme over dem i nesten tre tiår på vegne av assyrerne, og begynte dermed en periode som Herodotos kalte «det skytiske styret over Asia».&lt;ref&gt;Phillips, E.D. (1972): [https://www.jstor.org/stable/123971 The Scythian Domination in Western Asia: Its Record in History, Scripture and Archaeology], ''World Archaeology''. '''4''' (2): 129–138. doi:[https://doi.org/10.1080%2F00438243.1972.9979527 10.1080/00438243.1972.9979527]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/123971 123971].&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Sulimirski_565&quot;&gt; Sulimirski &amp; Taylor (1991), s. 565.&lt;/ref&gt; Etter den skytiske invasjonen, etterfulgte Kyaxares sin far Fraortes som konge av mederne, men underlagt skyternes overherredømme.&lt;ref&gt;Spalinger, Anthony (1978): [https://www.jstor.org/stable/40000130 Psammetichus, King of Egypt: II&quot;], ''Journal of the American Research Center in Egypt''. '''15''': 49–57. doi:[https://doi.org/10.2307%2F40000130 10.2307/40000130]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/40000130 40000130].&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Dandamayev, M.; Medvedskaya, I. (2006): [https://iranicaonline.org/articles/media «Media»], ''Encyclopædia Iranica''.&lt;/ref&gt; På 620-tallet f.Kr. begynte det assyriske riket å rakne opp etter Asurbanipals død: i tillegg til intern ustabilitet i selve Assyria, gjorde Babylon opprør mot assyrerne i 626 f.Kr.&lt;ref name=&quot;Diakonoff_119&quot;&gt; Diakonoff (1985), s. 119.&lt;/ref&gt; Det neste året, i 625 f.Kr., styrtet Kyaxares det skytiske åket over mederne ved å invitere de skytiske herskerne til en bankett, drikke dem fulle og deretter myrde dem alle, herunder muligens også Madyes selv.&lt;ref name=&quot;Sulimirski_565&quot;/&gt;&lt;ref name=&quot;Diakonoff_119&quot;/&gt; Etter å ha befridd mederne fra det skytiske underkastelsen, reorganiserte Kyaxares de mediske væpnede styrkene som forberedelse til en krig med Assyria: mens mederne tidligere kjempet som stammemilitser delt inn i slektsgrupper og hvor hver kriger brukte de våpen de var mest dyktige på, innstiftet Kyaxares en regulær hær etter modell av de assyriske og [[Urartu|urartiske]] hærene, fullt utstyrt og delt inn i strategiske og taktiske enheter.&lt;ref&gt; Diakonoff (1985), s. 121–122.&lt;/ref&gt; Kyaxares kan også ha tvunget skyterne inn i en allianse med mederne etter å ha veltet deres overherredømme, ettersom fra 615 f.Kr. og utover nevner de babylonske opptegnelsene skyterne som medernes allierte.&lt;ref name=&quot;Sulimirski_567&quot;&gt; Sulimirski &amp; Taylor (1991), s. 567.&lt;/ref&gt; === Krig i Partia === På et tidspunkt under hans regjeringstid erobret Kyaxares landene [[Hyrkania]] og [[Partia]], som lå rett øst for Media.&lt;ref&gt; Dandamayev, M.A. (1994): «Media and Achaemenid Iran», Dani, Ahmad Hasan et al, red.: ''History of Civilizations of Central Asia''. Paris, France: UNESCO. ISBN 978-9-231-02846-5; s. 35–64. Sitat: «Judging by later indirect evidence, Cyaxares also succeeded in taking Parthia, Hyrcania to the east of the Caspian Sea, and Armenia.»&lt;/ref&gt; I følge [[Diodorus Siculus]] gjorde parterne på et tidspunkt opprør mot Kyaxares og betrodde sitt land og hovedstad til saka]]ene, nomadiske iranske folk,&lt;ref name=&quot;Olbrycht&quot;/&gt; eller [[Dahae|dahaeerne]], en sammenslutning av tre iranske stammer,&lt;ref&gt; Diakonoff (1985), s. 132.&lt;/ref&gt; hvoretter det brøt ut en krig mellom mederne og sakaerne, ledet av deres dronning [[Zarinaia]], som grunnla flere byer.&lt;ref name=&quot;Olbrycht&quot;/&gt; I følge Diodorus var Zarinaia søsteren til sakaenes konge Kydraeus og opprinnelig hans kone, men etter hans død giftet hun seg med den partiske kongen Marmares. Under krigen mot mederne ble Zarinaia såret i kamp og tatt til fange av Kyaxares’ svigersønn Stryngaeus, som lot seg overtale til å spare hennes liv. Da Marmares senere fanget Stryngaeus, fikk Zarinaia Stryngaeus reddet og Marmares bli drept.&lt;ref&gt; Schmitt, Rüdiger (2000): [https://www.iranicaonline.org/articles/zarinaia Zarinaia], ''Encyclopædia Iranica''.&lt;/ref&gt; På slutten av denne krigen aksepterte partierne Medias overherredømme&lt;ref name=&quot;Olbrycht&quot;/&gt; og således ble det inngått fred mederne og sakaene.&lt;ref&gt; Mayor, Adrienne (2014): ''The Amazons: Lives and Legends of Warrior Women across the Ancient World''. Princeton: Princeton University Press. ISBN 978-0-691-14720-8; s. 379–381.&lt;/ref&gt; Diodorus’ beretning antyder at regionen Partia ble påvirket av både mederne i deres vest, og av de nomadiske sakaene i regionen ved [[Det kaspiske hav]] og [[Aralsjøen]].&lt;ref name=&quot;Olbrycht&quot;/&gt; === Krig mot Assyria === [[Fil:Fall of nineveh.jpg|thumb|''Nineves fall'', maleri av John Martin, 1829.]] Etter nederlaget ved Gablinu til en assyrisk styrke, med bistand fra et rike kalt Manna (eller Mannaea) i nordvestlige Iran, av den nye babylonske opprørskongen Nabopolassar og senere grunnleggeren av [[det nybabylonske riket]], innvaderte Kyaxares Manna neste år og erobret det, noe som brakte mediernes hærene til grensene av Assyria.&lt;ref name=&quot;Diakonoff&quot;/&gt; I november 615 f.Kr., seks måneder etter at Nabopolassar ikke hadde klart å erobre det viktige assyriske senteret [[Assur (by)|Assur]], krysset Kyaxares [[Zagrosfjellene]] og okkuperte byen [[Arrapha]]. Det neste året, i juli og august 614 f.Kr, utførte mediernes hærer en distraherende manøver ved å tilsynelatende marsjere mot den assyriske hovedstaden [[Nineve]], noe som fikk den assyriske kongen Sinsharisjkun til samle sine styrker for å forsvare byen, hvoretter mederne marsjerte nordover langs [[Tigris]] og angrep Tarbiṣu kun rundt 5 km nord for Nineve. Deretter krysset de elven og marsjerte nedover dens høyre bredd til [[Assur (by)|Assur]], og avskåret de assyriske sentrene Nineve og [[Nimrud|Kalhu]] fra hjelp utenfra. Sluttresultatet av dette angrepet fra Media var plyndringen av Assur, hvor medernes styrker massakrerte byens innbyggere, ødela templene og tok dens skatter.&lt;ref&gt;Diakonoff (1985), s. 122–123.&lt;/ref&gt; Kort tid etter Assurs fall møtte Kyaxares den babylonske kongen [[Nabopolassar]] ved ruinene av byen, og de inngikk en allianse mot Assyria som ble beseglet ved diplomatiske ekteskap, med Nabopolassars sønn [[Nebukadnesar II]] som giftet seg med Kyaxares’ datter Amytis,&lt;ref&gt;Diakonoff (1985), s. 123.&lt;/ref&gt; og Kyaxares giftet seg med en datter eller barnebarn av Nabopolassar.&lt;ref name=&quot;Diakonoff&quot;/&gt; Da alliansen mellom Kyaxares og Nabopolassar var inngått, handlet de mediske og babylonske styrkene i samspill med hverandre i krigen mot Assyria. I 612 f.Kr. krysset de mediske og babylonske hærene sammen Adhaimelven ved munningen og marsjerte mot den assyriske hovedstaden [[Nineve]]. Den angrepet og tatt etter tre måneders beleiring. Deretter ble byen gjennomgående plyndret av de felles medisk-babylonske styrkene. Den assyriske kongen [[Sinsharisjkun]] døde sannsynligvis under Nineves fall.&lt;ref name=&quot;Diakonoff_124&quot;&gt;Diakonoff (1985), s. 124.&lt;/ref&gt; Etter Sinsharisjkuns død, utropte en assyrisk leder som kan ha vært hans sønn, [[Asur-uballit II]], seg selv til den nye assyriske kongen i [[Harran (Mesopotamia)|Harran]], hvor han styrte med støtte fra restene av den assyriske hæren. I 610 f.Kr. intervenerte den pro-assyriske egyptiske faraoen [[Necho II]] i [[Levanten]] til støtte for assyrerne, og dro til Harran for å støtte Ashur-uballit. I 610 f.Kr. erobret Kyaxares og Nabopolassar Harran fra den assyrisk-egyptiske styrken, som trakk seg tilbake til [[Karkemisj]] på vestbredden av [[Eufrat]].&lt;ref name=&quot;Diakonoff_124&quot;/&gt; I følge eldre tolkninger av ødeleggelsen av det nyassyriske riket, ble dets territorium delt mellom babylonerne og mederne, hvorav sistnevnte fikk et territorium som omfattet det egentlig Assyria og hadde en sørlig grense som startet ved Karkemisj og passerte sør for Harran og langs [[Jebel Sinjar]]fjellene til Tigris sør for Assur, og deretter langs Hamrinfjellene og over elvedalen [[Diyala]]elven til [[Elam]]s nordvestlige grenser.&lt;ref name=&quot;Diakonoff_124-125&quot;&gt;Diakonoff (1985), s. 124–125.&lt;/ref&gt; I følge nyere forskning oppnådde imidlertid det nybabylonske riket alle de tidligere territoriene til det assyriske riket bortsett fra de på [[Zagrosfjellene]] som assyrerne allerede hadde mistet til mederne i tidligere tider, og medernes rolle i krigen mot assyrerne skulle i stor grad fungere som den viktigste kampstyrken som overlot territorium til babylonerne og vendte tilbake til Media da disse militære aktivitetene var fullført.&lt;ref&gt;Liverani, Mario (2003): [The Rise and Fall of Media] (PDF), Lanfranchi, Giovanni B.; Roaf, Michael; Rollinger, Robert, red.: ''Continuity of Empire (?) Assyria, Media, Persia''. Padua: S.a.r.g.o.n. Editrice e Libreria. ISBN 978-9-990-93968-2; s. 1–12.&lt;/ref&gt; === Erobringen av Urartu === [[Fil:Median Empire.png|thumb|upright=1.5|Antikken mediske rike i dens makismale utstrekning (grønt); Babylonia i (orange) og Elam i (blått).]] I 609 f.Kr. angrep mederne hovedstaden i kongeriket [[Urartu]] på [[det armenske høylandet]]. Angrepet på Urartu kan ha blitt utført i allianse med babylonerne, ettersom babylonske opptegnelser nevner et felles medisk-babylonsk angrep på Bit Hanunia i Urartu i 608 f.Kr.,&lt;ref name=&quot;Diakonoff_124-125&quot;/&gt; og en skytisk utbrytergruppe sluttet seg sannsynligvis til mederne og deltok i deres erobringen av Urartu.&lt;ref&gt; Sulimirski &amp; Taylor (1991), s. 568.&lt;/ref&gt; Denne invasjonen resulterte ikke i ødeleggelsen av Urartu, men i at det ble et underordnet rike av den nye mediske staten.&lt;ref name=&quot;Diakonoff_124&quot;/&gt; Mediske kontingenter kan ha hjulpet den endelige babylonske seieren mot den felles assyrisk-egyptiske styrken ved Karkemisj i 605 f.Kr., på hvilket tidspunkt medernes militære samarbeid med de babylonske kampanjene ble avsluttet, og de mediske styrkene deltok ikke i noen av de påfølgende babylonske erobringene i [[Syria]] og [[Palestina]].&lt;ref name=&quot;Diakonoff_124-125&quot;/&gt; === Krig mot Lydia === Etter ødeleggelsen av det assyriske riket, ble flertallet av skyterne forvist fra Vest-Asia og inn på [[Den pontisk-kaspiske steppe|den pontiske steppene]] i løpet av 600-tallet f.Kr.,&lt;ref name=&quot;Sulimirski_567&quot;/&gt; og forholdet mellom mederne og babylonerne ble midlertidig snart forverret på 590-tallet f.Kr., men ingen fiendtligheter brøt ut mellom de to.&lt;ref name=&quot;Diakonoff_124-125&quot;/&gt; Isteden brøt det ut en krig mellom Media og en annen gruppe skytere, sannsynligvis medlemmer av en utbrytergruppe som hadde dannet et rike i det som nå er [[Aserbajdsjan]]. Disse skyterne forlot det mediastyrte [[Transkaukasia]] og flyktet inn i kongeriket [[Lydia]] i Anatolia, som hadde vært alliert med skyterne. Etter at den lydiske kongen [[Alyattes II av Lydia|Alyattes]] nektet å gå med på kravene til Kyaxares om at disse skytiske flyktningene skulle utleveres til ham, brøt det ut en krig mellom Media og det lydiske riket i 590 f.Kr. Denne krigen varte i fem år, inntil en [[solformørkelse]] kjent som [[Tales-formørkelsen]] skjedde i 585 f.Kr. og omtalt av Herodotos og nøyaktig spådd av den greske filosofen [[Tales av Milet]]os, hvor det ble utkjempet et slag mellom de lydiske og mediske hærene. Derfor ble dette slaget kjent som solformørkelseslaget (også slaget ved Halys).&lt;ref&gt; Leloux, Kevin (2016/2017): [https://hrcak.srce.hr/file/264738 «The Battle of the Eclipse (May 28, 585 BC): A Discussion of the Lydo-Median Treaty and the Halys Border»] (PDF), ''Polemos'' '''19'''(2). hdl:[https://hdl.handle.net/2268%2F207259 2268/207259].&lt;/ref&gt; Begge sider tolket formørkelsen som et tegn på å avslutte krigen. Kongene av Babylon og [[Kilikia]] fungerte som meglere i den påfølgende fredsavtalen, som ble forseglet ved ekteskapet til Kyaxares sønn [[Astyages]] med datteren til [[Alyattes II av Lydia]] ved navn Aryenis.&lt;ref&gt; [https://www.livius.org/person/alyattes/ «Alyattes»], ''Livius.org''.&lt;/ref&gt; [[Fil:Zoroastrianism Tomb Sulaymaniyah province 28.JPG|thumb|Den mulige graven til Kyaxares, ''Qyzqapan'', [[Suleimania]] i irakiske [[Kurdistan]]]] Grensen mellom Lydia og Media ble fastsatt på et ennå ikke bestemt sted i østlige Anatolia; de gresk-romerske historikernes tradisjonelle beretning om [[Kızılırmak|Halyselven]] som å har blitt forstått som grensen mellom de to kongedømmene, men kan synes som å ha vært en tilbakevirkende narrativ konstruksjon basert på symbolsk rolle tildelt av grekere til Halys som skillet mellom Nedre Asia og Øvre Asia. i tillegg til at Halyselven er en senere provinsgrense innenfor [[akamenidedynastiet]]s [[Persia]].&lt;ref&gt; Diakonoff (1985), s. 125–126.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt; Rollinger, Robert (2003): [https://www.academia.edu/13842356 «The Western Expansion of the Median 'Empire': A Re-Examination»], Lanfranchi, Giovanni B.; Roaf, Michael; Rollinger, Robert, red.: ''Continuity of Empire (?) Assyria, Media, Persia''. Padua: S.a.r.g.o.n. Editrice e Libreria. ISBN 978-9-990-93968-2; s. 1–12.&lt;/ref&gt; === Død === Kyaxares døde antagelig i 585 f.Kr., kanskje faktiske under eller som en følge av solformørkelseslaget, og ble etterfulgt av sønnen [[Astyages]]. Den russiske historikeren Igor M. Diakonoff har forsøksvis antydet at graven til Kyaxares kan ligge på stedet som nå kalles Qyzqapan, et gravområde hogd inn i fjellene i dagens irakiske [[Kurdistan]] i [[Suleimania]].&lt;ref name=&quot;Diakonoff_124&quot;/&gt; == Arv og ettermæle == Etter at [[Dareios I av PersiaIDareios I]] makten i [[Akamenidedynastiet|Persia]], brøt det ut opprør som gjorde krav på Kyaxares’ arv. Etter at disse ble beseiret, fikk Dareios gjort [[Behistuninnskriftene]]: «En annen var Fraortes, mederen; han løy og sa: ’Jeg er Khshathrita, fra Kyaxares-dynastiet.’ Han fikk Media til å gjøre opprør. En annen var Tritantaekmes, sagartianeren, han løy og sa: ’Jeg er konge i Sagartia, av Kyaxares-dynastiet’. Han fikk Sagartia til å gjøre opprør.» Et av alternativene som har utløst dyp debatt angående Kyaxares regjeringstid er [[zoroastrisme]], en iransk [[Monoteisme|monoteistiske]] religion basert på læren til profeten [[Zarathustra]] (eller Zoroaster). Spørsmålet om når denne profeten levde og hvilke år religionens tekstsamling [[Avesta (skriftsamling)|''Avesta'']] tilhører venter fortsatt på et [[empiri]]sk svar.&lt;ref&gt; Kellens, J. (2012): [https://www.iranicaonline.org/articles/avesta-holy-book «Avesta i, Survey of the history and contents of the book»], ''Encyclopaedia Iranica''&lt;/ref&gt; &lt;blockquote&gt; «Under Kyaxares nådde det mediske riket sin største utstrekning, men under sønnen Astyages ble det ødelagt. Da i 522 f.Kr. en meder med navnet Fraortes og en sagartianer ved navn Tritantaekmes gjorde opprør mot den persiske kongen Dareios I den store, hevdet de begge å være en etterkommer av Kyaxares, selv om den store kongen var død i mer enn seksti år.»&lt;ref name=&quot;livius&quot;/&gt; &lt;/blockquote&gt; == Referanser == &lt;references /&gt; == Litteratur == * Diakonoff, I.M. (1993): [http://www.iranicaonline.org/articles/cyaxares-gk «Cyaxares»], ''Encyclopaedia Iranica''. *{{cite book |last=Diakonoff |first=I. M. |author-link=Igor M. Diakonoff |editor-last=Gershevitch |editor-first=Ilya |editor-link=Ilya Gershevitch |date=1985 |title=The Cambridge History of Iran |volume=2 |chapter=Media |url= |location=[[Cambridge]] |publisher=[[Cambridge University Press]] |pages=36–148 |isbn=978-0-521-20091-2 }} * {{cite book |last=Hinz |first=Walther |author-link=:de:Walther Hinz |date=1975 |title=Altiranisches Sprachgut der Nebenüberleiferung |trans-title=Old Iranian Language from Collateral Sources |url=https://archive.org/details/AltiranischesSprachgutDerNebenberlieferungen |language=de |location=[[Wiesbaden]], [[Germany]] |publisher=[[Harrassowitz Verlag|Harrassowitz]] |page=[https://archive.org/details/AltiranischesSprachgutDerNebenberlieferungen/page/n103/mode/2up 208] |isbn=978-3-447-01703-9 }} * {{cite book |last=Schmitt |first=Rüdiger |author-link=Rüdiger Schmitt |date=2011 |title=Iranisches Personennamenbuch |trans-title=Book of Iranian Personal Names |language=de |volume=5.5a |url= |location= |publisher=[[:de:Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften|Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften]] |isbn=978-3-700-17142-3 }} * Sulimirski, Tadeusz; Taylor, T.F. (1991): «The Scythians», Boardman, John; Edwards, I.E.S.; Hammond, N.G.L.; Sollberger, E.; Walker, C.B.F.: ''The Cambridge Ancient History''. '''3'''. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-1-139-05429-4; s. 547–590. == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Startboks}} {{Verv|Forgjenger=[[Madius|Madyes]]|Hva=[[Liste over konger i Persia|Konge av Media]]|Etterfølger=[[Astyages]]|Startår=[[625 f.Kr.]]|Sluttår=[[585 f.Kr.]]}} {{Sluttboks}} {{Meder-dynastiet}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oldtidens Persia]] [[Kategori:Personer fra oldtidens Midtøsten]] [[Kategori:Mediske konger]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diskusjon:Nimrud&diff=24782018</id> <title>Diskusjon:Nimrud</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diskusjon:Nimrud&diff=24782018"/> <updated>2024-11-05T15:51:01Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: Nytt avsnitt: /* Kommentar */ <hr /> <div>== Endret eksterne lenker == Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen [[Nimrud]]. Sjekk gjerne at [https://no.wikipedia.org/w/index.php?diff=prev&amp;oldid=23379918 endringen min] er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se [[m:InternetArchiveBot/FAQ|denne spørsmålssiden]]. Jeg har gjort følgende endringer: *La til arkivet https://web.archive.org/web/20060928081025/http://iwa.univie.ac.at/index.html til http://iwa.univie.ac.at/index.html Med hilsen—[[User:InternetArchiveBot|'''&lt;span style=&quot;color:darkgrey;font-family:monospace&quot;&gt;InternetArchiveBot&lt;/span&gt;''']] &lt;span style=&quot;color:green;font-family:Rockwell&quot;&gt;([[:en:User talk:InternetArchiveBot|Rapporter feil]])&lt;/span&gt; 7. mar. 2023 kl. 13:20 (CET) == Kommentar == Noen av bildene har ikke forklaring (billedtekst). Uten er de kun dekorasjon. Det er noe sært at så mange bilder er plassert mot venstre. [[Bruker:Finn Bjørklid|Finn Bjørklid]] ([[Brukerdiskusjon:Finn Bjørklid|diskusjon]]) 5. nov. 2024 kl. 16:51 (CET)</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> <entry> <id>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nimrud&diff=24782013</id> <title>Nimrud</title> <link rel="alternate" type="text/html" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nimrud&diff=24782013"/> <updated>2024-11-05T15:49:13Z</updated> <summary type="html">Finn Bjørklid: infoboks og noe korrektur <hr /> <div>{{infoboks geografi | bilde = Nimrud 081119-F-5855M-033.jpg | bildetekst = Utsikt over Nordvestpalasset i den gamle byen Kalah, som nå er kjent som Nimrud }} '''Nimrud''' eller '''Nimrod''' ([[arabisk]]:النمرود‎) er et [[ruin]]felt omkring 40&amp;nbsp;kilometer sør for [[Mosul]] ved [[Tigris]] hvor oldtidens '''Kalhu''' eller '''Kalah''' lå, som var en viktig by i [[Assyria]]. I lang tid var den rikets hovedstad. Nimrud ble grunnlagt en gang på det 13. århundre f.Kr., ble hovedstad for Assyria i det 9. århundre under kong [[Assurnasirpal II]], og ødelagt i [[612 f.Kr.]]. == Navn == Stedet har sannsynligvis fått det navn det nå er kjent under etter den bibelske [[Nimrod]] (skjønt det vinnes også en annen teori). Han ble sagt å være den konge som [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]] hadde en rekke dyster med. Det fortelles at Abraham trosset Nimrod da han påstod at han var den mektigste guden. Abraham gikk inn for [[monoteisme]]. Byen nevnes i [[Bibelen]] som Kalah. ::''«Fra dette landet dro han til Assur og bygde Ninive, Rehobot-Ir og Kalah, og Resen mellom Ninive og Kalah, det er den store byen.»'' (1 Mos 10,11-12)&lt;ref&gt;Nettbibelen: [https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/GEN/GEN.10 ''Første Mosebok'' 10:11-12]&lt;/ref&gt; I [[assyrerne|assyrisk tid]] kalte man byen Kalasj/Kalhu. Hos [[Xenofon]] finner man navnet ''Larisa''.&lt;ref&gt;Xenofon: ''Anabasis'' 3, 4, 7.&lt;/ref&gt; Det er uklart når ruinene fikk navnet Nimrud. Den første skriftlige nevnelse av dette navn stammer fra [[Carsten Niebuhr]] som befant seg i [[Mosul]] i 1760-årene, skjønt navnet har nok vært benyttet av araberne før det. Han besøkte ruinbyen i 1766.&lt;ref&gt;''... Nimrud, einem verfallenen Castell etwa 8 Stunden von Mosul'', se Niebuhr, Carsten (1774): ''Carsten Niebuhrs Reisebeschreibungen nach Arabien und adern umliegenden Ländern'', bind 2, s. 353.&lt;/ref&gt; == Historie == === Sammendrag === {{Mesopotamia}} [[Fil:Portal_Guardian_from_Nimroud._British_Museum.jpg|thumb|left|En portvokter ([[lamassu]]) fra Nimrud, nå i [[British Museum]]]] Kalhu ble grunnlagt av den assyriske kungen [[Salmanassar I]] på 1200-tallet f.Kr. og ble utviklet til en stor og viktig by da [[Assurnasirpal II]] omkring 880 f.Kr. valgte den som sin hovedstad. Senere konger, og også dronning [[Shammu-Ramat]], utrettet byggevirksomhet i byen, deriblant templer til ære for [[Nebo]] og [[Tashmetu]]. Kalhu fortsatte å være kongelig residens også etter at først [[Dur-Sargon]] og senere [[Nineve]] ble rikets politiske hovedstad. Byen ble ødelagt år 612 f.Kr., da [[Assyria]] falt for [[babylon]]erne og [[mederne]]. === Detaljert tidlig historie === [[Fil:Ashurnasipal with official.jpg|right|thumb|Asurnasirpal II (i midten) møter myndighetspersoner etter et vellykket slag. Relieff fra Nimrud.]] Den assyriske konge [[Salmanassar I]] (1274 – 1245 f.Kr.) bygde Kalhu (Calah/Nimrud) i det mellomassyriske rikes tid. Men den eldre byen [[Assur (by)|Ashur]] forble Assyrias hovedstad, som den hadde vært siden en gang rundt 3500 f.Kr. [[Fil:Nimrud stele.jpg|thumb|left|[[Stele]] fra Nimrud.]] [[Fil:The Gate of Nimrud (Metropolitan Museum).jpg|left|thumb|Nimruds port]] [[Fil:Nimrud palace lion.JPG|thumb|left|Løvehode i basalt fra Hama-palasset]] Flere historikere, som for eksempel [[Julian Jaynes]], tror at den bibelske skikkelse [[Nimrod]] (som inspirerte de langt senere arabere til å velge bynavn) var inspirert av den historisk belagte reelle konge av Assyria [[Tukulti-Ninurta I]] (1244–1207 f.Kr.), sønn av Salmanassar I, og en mektig erobrer. Men andre gjetter at navnet er avledet fra den assyriske Gud [[Ninurta]], som det fantes et stort kultisk senter for i Kalhu /Nimrud.&lt;ref&gt; Jaynes, Julian (2000): ''The Origin of Consciousness in the Breakdown of the Bicameral Mind''. Mariner Books.&lt;/ref&gt; '''Ashurnasirpal II:''' Byen tiltok i ry da kong [[Ashurnasirpal II]] av [[det nyassyriske rike]] (883 f.Kr.–859 f.Kr.) gjorde den til sin hovedstad, på bekostning av Ashur. Han bygde et stort palass og templer i en by som var begynt å forfalle etter nedgangstidene fra midten av den 11. århundre til midten av det 10. århundre. Tusener av mann bygde på en fem kilometer land mur som omkranset byen og dens store palass. Mange inskripsjoner ble risset inn i kalkstein, og en av dem sa at :''«Palasset av [[sedertre]], [[sypress]]er, [[einerslekten|einertre]], [[Buksbomslekta|buksbom]], [[Morbærslekten|morbærtre]], [[pistasj]]tre og [[tamarisk]], for min kongelige bolig og for mitt herskapelige vellevned til enhver tid, har jeg grunnlagt herinnenfor. Bestier fra fjellene og fra havene, i hvit [[kalkstein]] og [[alabast]]er, har jeg formet og oppstilt på portene.» Inaskripsjonene beskrev ogst plyndret godt oppbevart i palasset. :''«Sølv, gull, kobber og jern, bytte som min hånd har medbragt fra land som jeg har lagt under meg, - dette har jeg tatt og plassert herinnenfor.» [[File:Iraq;_Nimrud_-_Assyria,_Lamassu's_Guarding_Palace_Entrance.jpg|thumb|[[Lamassu]]er ved nordvestpalassets inngang]] Inskripsjonene skildrer også store fester. Men mange av hans ofre var forskrekket over hans erobringer. Teksten sier også at: :''«Mange fanger har jeg tatt og brent på ilden. Mange tok jeg til fange i levende live og fra noen kuttet jeg av deres hender til vristen, fra andre skar jeg av neser, ører og fingrer; jeg stakk ut øynene til mange av soldatene. Jeg brente deres unge menn, kvinner og barn til døde.» Om en erobring av en annen underkuet by skrives det: :''«Jeg flådde adelsfolkene ettersom mange av dem hadde gjort opprør, og spente ut deres huder over haugene.» Slike sjokktiltak førte til seiere som i 877 f.Kr., da han etter en marsj til [[Middelhavet]] erklærte: :''«Jeg vasket mine våpen i storhavet og foretok saueoffer til gudene».&lt;ref&gt;Time Life Lost Civilizations series: ''Mesopotamia: The Mighty Kings''. (1995), s. 96–97&lt;/ref&gt; En stor åpningsseremoni med festivitas og storslagen bankett i 879&amp;nbsp;f.Kr. er skildret på en beskriftet [[stele]] funnet under arkeologiske utgravninger. Kong Ashurnasirpal IIs by husel kanskje så mange som 100.000 innbyggere, og hadde [[botanisk hage|botaniske hager]] og en [[zoologisk hage]]. '''Salmanassar III:''' Kong Ashurnasirpals sønn [[Salmanassar III]] (858–824&amp;nbsp;f.Kr), fortsatte der faren slapp. Han bygde det monument som er kjent som den store [[ziggurat]], og et tilknyttet tempel. Salmanassar III bedrev krig og erobringer i 31 av de 35 år han regjerte. Etter et slag ved elven [[Orontes]] mot en koalisjon av [[arameere]] og [[kanaanitter]]/[[fønikere]] skrøt han: :''«Jeg slaktet 14.000 av deres krigere med sverdet. Som [[Adad]] lot jeg ødeleggelse regne ned over dem. Jeg spreste deres lik i det vide og brede, og dekket den øde slettens åsyn med deres vidt utspredte hærstyrker. Med mine våpen lot jeg deres blod flyte ned i landets dalfører. Sletten var for liten for å deres kropper; hele landskapet måtte til for å begrave dem. Med deres legemer spente jeg elven (Orontes) som en bro.»''&lt;ref&gt;Miller, J.M.; Hayes, J.H. (1986): [http://books.google.com/books?id=uDijjc_D5P0C&amp;pg=PA257&amp;dq=shalmaneser+III+campaigns#PPA259,M1 'A History of Ancient Israel and Judah'']. Westminster: John Knox Press, s. 257-259.&lt;/ref&gt; Det palass han bygde i Nimrud overgikk stort det som faren hadde reist. Det var dobbelt så stort og dekket et område på om lag {{Convert|12|acre|m2}} og hadde mer enn 200 rom.&lt;ref name=&quot;Mesopotamia 1995 p. 100&quot;&gt;Time Life Lost Civilizations series: ''Mesopotamia: The Mighty Kings''. (1995) s. 100–1&lt;/ref&gt; I 828&amp;nbsp;f.Kr. gjorde hans sønn opprør mot ham og fikk støtte fra 27 andre assyriske byer, blant dem Ninive og Ashur. Konflikten varte til 821&amp;nbsp;f.Kr., 3&amp;nbsp;år etter Salmanassars og inn i [[Shamshi-Adad V]]s regjeringstid (822–811 f.Kr.).&lt;ref name=&quot;Mesopotamia 1995 p. 100&quot; /&gt; forble Det assyriske rikes hovedstad under kongene Shamshi-Adad V, [[Adad-nirari III]] (810–782 f.Kr.), dronning [[Semiramis]] (810–806 f.Kr.), kongene [[Adad-nirari III]] (806–782 f.Kr.), [[Salmanassar IV]] (782–773 f.Kr.), [[Ashur-dan III]] (772–755 f.Kr.), [[Ashur-nirari V]] (754–746 f.Kr.), [[Tiglat-Pileser III]] (745–727 f.Kr.) og [[Salmanassar V]] (726–723 f.Kr.). Ikke minst [[Tiglat-Pileser III]] forestod store byggeprosjekter i byen, og introduserte [[gammelsyrisk|østarameisk]] som rikets ''[[lingua franca]]'' (fellesspråk). [[Fil:Nimrud_plan_1920.png|thumb|left]] Men i 706&amp;nbsp;f.Kr. flyttet [[Sargon II]] (722–705 f.Kr.) rikets hovedstad til [[Dur-Sharrukin|Dur Sharrukin]]. Og etter hans død flyttet [[Sennacherib]] (705–681 f.Kr.) den til [[Ninive]]. Kalhu fortsatte imidlertid som en viktig by med kongelige residenser helt til byen ble i stor grad ødelagt ved Det assyriske rikes fall for en allianse bestående av tidligere underlagte folk, [[babylonerne]], [[kaldeerne]], [[Medea|medere]], [[Persia|persere]], [[skytere]] og [[kimmeriere]] (mellom 616 f.Kr. og 605 f.Kr.). == Arkeologi == [[File:Layard_Assyria.jpg|thumb]] [[Fil:Black-obelisk.jpg|thumb|Den svarte obelisk]] [[Fil:Nimrud_ivory_lion_eating_a_man.jpg|thumb|left|Et stykke [[Nimrud-elfenben]], i [[British Museum]]]] Stedet ble først beskrevet av den britiske reisende [[Claudius James Rich]] i 1820, kort før hans død. Utgravninger begynte først under ledelse av [Austen Henry Layard]]. Hans utgravninger var fra 1846 til 1847, og deretter fra 1849 til 1851..&lt;ref&gt;Layard, A.H. (1849): ''Nineveh and Its Remains'', John Murray&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Layard, A.H. (1853): ''Discoveries in the Ruins of Nineveh and Babylon'', John Murray, &lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Layard, A.H. (1849): ''The monuments of Nineveh; from drawings made on the spot'', John Murray&lt;/ref&gt; Han avdekket Assurnasirpals IIs palass (884–859 f.Kr) fylt med eventyrlige kunstskatter, samt [[Salmanassar III]]s og [[Tiglat-Pileser III]]s palasser. Man fant mange [[alabast]]errelieffer og [[elfenbein]]sutskjæringer og -figurer, og [[obelisk]]er og monumentale figurer. Layard trodde den gang at han gravde opp deler av Ninive, og dette er grunnen til at han omtaler stedet som dette i sine publikasjoner. Så ble utgravningene overdratt til [[Hormuzd Rassam]], en assyrisk kaldeisk katolikk fra regionen, i 1853-54. Deretter fulgte [[W. K. Loftus]] i 1854-55.&lt;ref&gt;Rassam, Hormuzd; Rogers, Robert William (1897): ''Asshur and the land of Nimrod'', Curts &amp; Jennings&lt;/ref&gt; Etter at [[George Smith (assyriolog)|George Smith]] arbeidet der kort i 1873 og Rassam vendte tilbake dit fra 1877 til 1879, lå Nimrud urørt i nesten seksti år.&lt;ref&gt;Smith, George (1875): ''Assyrian Discoveries: An Account of Explorations and Discoveries on the Site of Nineveh During 1873 to 1874'', Schribner&lt;/ref&gt; Et irakisk team under ''British School of Archaeology in Iraq'', ledet av [[Max Mallowan]] (ektemann til forfatterinnen [[Agatha Christie]]), gjenopptok gravingen i Nimrud i 1949. I 1955 gravde Mallowan i [[Nabû]]-tempelet i Nimrud og fant [[kileskrift]]tavler med eder for [[vasall]]er og assyriske makthavere fra år 672 f.Kr. De har vært viktige for forståelsen for assyrisk traktatsretorikk og dermed også for den [[Israelitter|israelittiske]] forbundsteologi, som den innvirket på. Utgravningene fortsatte til 1963 med [[David Oates]] som leder fra 1958 og [[Julian Orchard]] i 1963.&lt;ref&gt;M. E. L. Mallowan: ''Nimrud and its Remains'', 3 bind, British School of Archaeology in Iraq, 1966&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Oates, Joan; Oates, David (2001): ''Nimrud: An Imperial City Revealed'', British School of Archaeology in Iraq, ISBN 0-903472-25-2&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Oates, D.; Reid, J.H. (1955): «The Burnt Palace and the Nabu Temple; Nimrud Excavations», ''Iraq'', '''18'''(1), s. 22-39, 1956&lt;/ref&gt; Videre arbeide var organisert av Iraks direktorat for oldsaker (1956, 1959–60, 1969–78 og 1982–92), Janusz Meuzynski (1974–76), Paolo Fiorina (1987–89) med ''Centro Ricerche Archeologiche e Scavi di Torino'' som konsentrerte seg om «Fort Shalmaneser», og John Curtis (1989).&lt;ref&gt;Fiorina, Paolo (1998): «Un braciere da Forte Salmanassar», ''Mesopotamia'', '''33''', s. 167-188, &lt;/ref&gt; I 1974 og fram til sin tidlige død i 1976 sørget Janusz Meuszynski, leder av det polske senter for middelhavsarkeologi, med det irakiske utgravingsteams tillatelse, for å fotodokumentere hele feltet med diapositivfelm og sort-hvitt filmpapirtrykk. Ethvert relieff som fortsatt var ''[[in situ]]'', så vel som falne og brukne stykker som var funnet i forskjellige rom og rundt om på området, ble fotografert. Meuszynski fikk også sammen med sitt prosjekts arkitekt, Richard P. Sobolewski, foretatt oppmålinger, blant annet nøyaktige elevasjoner.&lt;ref&gt;Meuszynski, Janusz (1976): «Neo-Assyrian Reliefs from the Central Area of Nimrud Citadel», ''Iraq'', '''38'''(1), s. 37-43, &lt;/ref&gt; Utgravningene avdekket bemerkelsesverdige [[relieff]]er, [[Nimrud-elfenben|elfenbensgods]] og skulpturer. En statue av Ashurnasirpal II ble funnet i utmerket stand, likeså kollosale bevingede løver med menneskehoder som veide 10 til 30 tonn&lt;ref name=&quot;Mesopotamia 1995 p. 112&quot;&gt;Time Life Lost Civilizations series: ''Mesopotamia: The Mighty Kings''. (1995) s. 112–121&lt;/ref&gt; som voktere av tempelportene. Et stort antall inskripsjoner vedrørende kong Ashurnasirpal II gjør at meget mer er kjent om ham og hans virke enn om noen annen hersker fra denne epoke. Deler av anlegget er blitt identifisert som templer dedikert til [[Ninurta]] og [[Enlil]], en bygning viet til [[Nabu]], gud for skriving og kunst, og omfattende befestninger. [[Ashurnasirpal II]]s, Salmanassar IIIs og [[Tiglat-Pileser III]]s palasser er blitt identifisert. Den berømte [[den svarte obelisk|Salmanassar IIIs svarte obelisk]] ble funnet av Layard i 1846, hjulpet av Rassam. Obelisken ble reist som et offentlig monument i 825 f.Kr. i tid med borgerkrig. På toppen og ved bunnen av [[relieff]]ene på denne obelisken er det en lang [[kileskrift]]inskripsjon som nedtegnet Salmanassars annaler. De lister hans militære kampanjer som kongen og hans ''tartan'', øverstkommanderende, utførte hvert år for å kue naboriker fram til hans 31. regjeringsår. En del trekk kan antyde at arbeidet hadde blitt bestilt av hans hærfører Dayyan-Assur. Den andre listen fra toppen omfattet den tidligste bevarte avbildningen av en israelitt i form av bibelske [[Jehu av Israel|Jehu]]. Denne hadde deltatt i [[Kongedømmet Israel (Samaria)|kongedømmet Israels]] allianse med [[Fønikia]] og [[Kongedømmet Judea|Judea]], og ble underlagt som vasall av Assyria. Antegningen beskrev hvordan Jehu brakte eller sendte sin tributt i eller en gang rundt år 841 f.Kr. Angivelsen over bildet, skrevet i assyrisk kileskrift, kan bli oversatt som: :''«Tributten fra Jehu, sønn av Omri: jeg mottok fra ham sølv, gull, en gyllen bolle, en gyllen vase med spiss bunn, gylne spann, tinn, en stav for en konge [og] spyd.»'' == Referanser == &lt;references /&gt; == Litteratur == * Damerji, Muayad S.B. (1999): ''Gräber assyrischer Königinnen aus Nimrud'', Mainz * Mallowan, Max E. (1966): ''Nimrud and its remains''. London: Collins * Englund, Klaudia (2003): ''Nimrud und seine Funde. Der Weg der Reliefs in die Museen und Sammlungen.'' Leidorf, Rahden. ISBN 3-89646-642-9 * Layard, A.H. (1849): ''Nineveh and Its Remains'', John Murray * Layard, A.H. (1853): ''Discoveries in the Ruins of Nineveh and Babylon'', John Murray * Layard, A.H. (1849): ''The monuments of Nineveh; from drawings made on the spot'', John Murray * Oates, Joan; Oates, David (2001): ''Nimrud. An Assyrian period city revealed.'' British School of Archeology in Iraq, London. ISBN 0-903472-25-2 * Parker, Barbara (1962): «Seals and Seal Impressions from the Nimrud Excavations», '''Iraq'', '''24'''(1), s.&amp;nbsp;26–40 * Parker, Barbara (1957): «Nimrud Tablets'', 1956: Economic and Legal Texts from the Nabu Temple», ''Iraq'', '''19'''(2), s.&amp;nbsp;125–138. * Rassam, Hormuzd; Rogers, Robert William (1897):'' Asshur and the land of Nimrod'', Curts &amp; Jennings * Rawlinson, Henry C. (1861): «On the Birs Nimrud, or the Great Temple of Borsippa», ''The Journal of the Royal Asiatic Society of Great Britain and Ireland'', '''18''', s.&amp;nbsp;1–34. * Wiseman, D.J. (1964): «Fragments of Historical Texts from Nimrud», ''Iraq'', '''26'''(2), s.&amp;nbsp;118–124. * Wiseman, D.J. (1968): «The Nabu Temple Texts from Nimrud», ''Journal of Near Eastern Studies'', '''27'''(3), s.&amp;nbsp;248–250. == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [http://cdli.ox.ac.uk/wiki/doku.php?id=nimrud_kalhu Nimrud (Kalhu) i Cuneiform Digital Library Initiative] * [http://iwa.univie.ac.at/index.html Om ødeleggelser] {{Wayback|url=http://iwa.univie.ac.at/index.html |date=20060928081025 }} * [http://www.bible-earth.net/de_html/nimrod.html Nimrud ved hjelp av Google Earth] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byer i Mesopotamia]] [[Kategori:Guvernementet Ninawa]] [[Kategori:Oldtidsbyer i Irak]]</div></summary> <author><name>Finn Bjørklid</name></author> </entry> </feed>