CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Curaçao – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"95aede89-174a-4a41-b3d1-89f60d401249","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Curaçao","wgTitle":"Curaçao","wgCurRevisionId":24188068,"wgRevisionId":24188068,"wgArticleId":157602,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Artikler med døde eksterne lenker","Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata","Artikler med koordinater","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Utmerkede artikler","Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Curaçao","Stater og territorier etablert i 2010","Øyer i Nederland"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Curaçao","wgRelevantArticleId":157602,"wgTempUserName":null, "wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":200000,"wgCoordinates":{"lat":12.183333333333334,"lon":-69},"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q25279","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"], "GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","ext.tmh.player.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","jquery.makeCollapsible.styles":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","ext.tmh.player","site","mediawiki.page.ready","jquery.makeCollapsible","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp", "ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.tmh.player.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cjquery.makeCollapsible.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b1/Flag_of_Cura%C3%A7ao.svg/1200px-Flag_of_Cura%C3%A7ao.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="800"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b1/Flag_of_Cura%C3%A7ao.svg/800px-Flag_of_Cura%C3%A7ao.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="533"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b1/Flag_of_Cura%C3%A7ao.svg/640px-Flag_of_Cura%C3%A7ao.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="427"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Curaçao – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Curaçao rootpage-Curaçao skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Hovedmeny </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z">Forside</a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x">Tilfeldig side</a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp">Hjelp</a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r">Siste endringer</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal">Prosjektportal</a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia">Hvordan bidra?</a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget">Tinget</a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget">Torget</a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser">Konkurranser</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt">Kontakt Wikipedia</a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere">Wikimedia Norge</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"> Søk </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Utseende </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class="">Doner</a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Cura%C3%A7ao" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class="">Opprett konto</a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Cura%C3%A7ao" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class="">Logg inn</a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Personlig </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb">Doner</a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Cura%C3%A7ao" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"> Opprett konto</a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Cura%C3%A7ao" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"> Logg inn</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Navn" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Navn"> <div class="vector-toc-text"> 1 Navn </div> </a> <ul id="toc-Navn-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Geografi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Geografi"> <div class="vector-toc-text"> 2 Geografi </div> </a> <button aria-controls="toc-Geografi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Geografi </button> <ul id="toc-Geografi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Geologi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Geologi"> <div class="vector-toc-text"> 2.1 Geologi </div> </a> <ul id="toc-Geologi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fjell" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Fjell"> <div class="vector-toc-text"> 2.2 Fjell </div> </a> <ul id="toc-Fjell-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Klima" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Klima"> <div class="vector-toc-text"> 2.3 Klima </div> </a> <ul id="toc-Klima-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Plante-_og_dyreliv" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Plante-_og_dyreliv"> <div class="vector-toc-text"> 2.4 Plante- og dyreliv </div> </a> <ul id="toc-Plante-_og_dyreliv-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Vernede_områder_og_naturparker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Vernede_områder_og_naturparker"> <div class="vector-toc-text"> 2.5 Vernede områder og naturparker </div> </a> <ul id="toc-Vernede_områder_og_naturparker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Miljøproblemer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Miljøproblemer"> <div class="vector-toc-text"> 2.6 Miljøproblemer </div> </a> <ul id="toc-Miljøproblemer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Demografi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Demografi"> <div class="vector-toc-text"> 3 Demografi </div> </a> <button aria-controls="toc-Demografi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Demografi </button> <ul id="toc-Demografi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Språk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Språk"> <div class="vector-toc-text"> 3.1 Språk </div> </a> <ul id="toc-Språk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Religion" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Religion"> <div class="vector-toc-text"> 3.2 Religion </div> </a> <ul id="toc-Religion-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie"> <div class="vector-toc-text"> 4 Historie </div> </a> <button aria-controls="toc-Historie-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Historie </button> <ul id="toc-Historie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Før-europeisk_tid" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Før-europeisk_tid"> <div class="vector-toc-text"> 4.1 Før-europeisk tid </div> </a> <ul id="toc-Før-europeisk_tid-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Under_Spania_1499–1634" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Under_Spania_1499–1634"> <div class="vector-toc-text"> 4.2 Under Spania 1499–1634 </div> </a> <ul id="toc-Under_Spania_1499–1634-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Åttiårskrigen:_Nederlandsk_erobring" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Åttiårskrigen:_Nederlandsk_erobring"> <div class="vector-toc-text"> 4.3 Åttiårskrigen: Nederlandsk erobring </div> </a> <ul id="toc-Åttiårskrigen:_Nederlandsk_erobring-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kompanitiden_1634–1791" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kompanitiden_1634–1791"> <div class="vector-toc-text"> 4.4 Kompanitiden 1634–1791 </div> </a> <ul id="toc-Kompanitiden_1634–1791-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Det_eldste_jødiske_samfunn_på_den_vestlige_halvkule" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Det_eldste_jødiske_samfunn_på_den_vestlige_halvkule"> <div class="vector-toc-text"> 4.5 Det eldste jødiske samfunn på den vestlige halvkule </div> </a> <ul id="toc-Det_eldste_jødiske_samfunn_på_den_vestlige_halvkule-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Slavehandel" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Slavehandel"> <div class="vector-toc-text"> 4.6 Slavehandel </div> </a> <ul id="toc-Slavehandel-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Slavesamfunn" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Slavesamfunn"> <div class="vector-toc-text"> 4.7 Slavesamfunn </div> </a> <ul id="toc-Slavesamfunn-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Slaveopprøret_i_1795" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Slaveopprøret_i_1795"> <div class="vector-toc-text"> 4.8 Slaveopprøret i 1795 </div> </a> <ul id="toc-Slaveopprøret_i_1795-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Revolusjonstiden" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Revolusjonstiden"> <div class="vector-toc-text"> 4.9 Revolusjonstiden </div> </a> <ul id="toc-Revolusjonstiden-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-1800-tallet:_Nedgang" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#1800-tallet:_Nedgang"> <div class="vector-toc-text"> 4.10 1800-tallet: Nedgang </div> </a> <ul id="toc-1800-tallet:_Nedgang-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Oljeraffineri" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Oljeraffineri"> <div class="vector-toc-text"> 4.11 Oljeraffineri </div> </a> <ul id="toc-Oljeraffineri-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Andre_verdenskrig" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Andre_verdenskrig"> <div class="vector-toc-text"> 4.12 Andre verdenskrig </div> </a> <ul id="toc-Andre_verdenskrig-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Curaçao_i_De_nederlandske_Antiller" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Curaçao_i_De_nederlandske_Antiller"> <div class="vector-toc-text"> 4.13 Curaçao i De nederlandske Antiller </div> </a> <ul id="toc-Curaçao_i_De_nederlandske_Antiller-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Skatteparadis" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Skatteparadis"> <div class="vector-toc-text"> 4.14 Skatteparadis </div> </a> <ul id="toc-Skatteparadis-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Opptøyene_i_1969:_Et_vendepunkt" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Opptøyene_i_1969:_Et_vendepunkt"> <div class="vector-toc-text"> 4.15 Opptøyene i 1969: Et vendepunkt </div> </a> <ul id="toc-Opptøyene_i_1969:_Et_vendepunkt-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Nye_problemer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Nye_problemer"> <div class="vector-toc-text"> 4.16 Nye problemer </div> </a> <ul id="toc-Nye_problemer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fra_Shell_til_PDVSA_til_nye_interessenter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Fra_Shell_til_PDVSA_til_nye_interessenter"> <div class="vector-toc-text"> 4.17 Fra Shell til PDVSA til nye interessenter </div> </a> <ul id="toc-Fra_Shell_til_PDVSA_til_nye_interessenter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Mot_slutten_for_De_nederlandske_Antiller" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Mot_slutten_for_De_nederlandske_Antiller"> <div class="vector-toc-text"> 4.18 Mot slutten for De nederlandske Antiller </div> </a> <ul id="toc-Mot_slutten_for_De_nederlandske_Antiller-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Curaçao_som_eget_land" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Curaçao_som_eget_land"> <div class="vector-toc-text"> 4.19 Curaçao som eget land </div> </a> <ul id="toc-Curaçao_som_eget_land-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Politikk_og_forvaltning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Politikk_og_forvaltning"> <div class="vector-toc-text"> 5 Politikk og forvaltning </div> </a> <button aria-controls="toc-Politikk_og_forvaltning-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Politikk og forvaltning </button> <ul id="toc-Politikk_og_forvaltning-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Curaçao_i_Kongeriket_Nederlandene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Curaçao_i_Kongeriket_Nederlandene"> <div class="vector-toc-text"> 5.1 Curaçao i Kongeriket Nederlandene </div> </a> <ul id="toc-Curaçao_i_Kongeriket_Nederlandene-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Oppsyn_med_statsfinansene_og_justissektoren" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Oppsyn_med_statsfinansene_og_justissektoren"> <div class="vector-toc-text"> 5.2 Oppsyn med statsfinansene og justissektoren </div> </a> <ul id="toc-Oppsyn_med_statsfinansene_og_justissektoren-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Statsoverhode_og_guvernør" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Statsoverhode_og_guvernør"> <div class="vector-toc-text"> 5.3 Statsoverhode og guvernør </div> </a> <ul id="toc-Statsoverhode_og_guvernør-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Parlamentet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Parlamentet"> <div class="vector-toc-text"> 5.4 Parlamentet </div> </a> <ul id="toc-Parlamentet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Regjering" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Regjering"> <div class="vector-toc-text"> 5.5 Regjering </div> </a> <ul id="toc-Regjering-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Rådgivende_organ" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Rådgivende_organ"> <div class="vector-toc-text"> 5.6 Rådgivende organ </div> </a> <ul id="toc-Rådgivende_organ-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Partisystem" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Partisystem"> <div class="vector-toc-text"> 5.7 Partisystem </div> </a> <ul id="toc-Partisystem-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Forholdet_til_EU" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Forholdet_til_EU"> <div class="vector-toc-text"> 5.8 Forholdet til EU </div> </a> <ul id="toc-Forholdet_til_EU-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Utenrikspolitikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Utenrikspolitikk"> <div class="vector-toc-text"> 5.9 Utenrikspolitikk </div> </a> <ul id="toc-Utenrikspolitikk-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Forholdet_til_Norge" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Forholdet_til_Norge"> <div class="vector-toc-text"> 5.9.1 Forholdet til Norge </div> </a> <ul id="toc-Forholdet_til_Norge-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Forsvar" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Forsvar"> <div class="vector-toc-text"> 5.10 Forsvar </div> </a> <ul id="toc-Forsvar-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Rettsvesen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Rettsvesen"> <div class="vector-toc-text"> 5.11 Rettsvesen </div> </a> <ul id="toc-Rettsvesen-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Sivile_og_politiske_rettigheter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Sivile_og_politiske_rettigheter"> <div class="vector-toc-text"> 5.11.1 Sivile og politiske rettigheter </div> </a> <ul id="toc-Sivile_og_politiske_rettigheter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Samfunn" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Samfunn"> <div class="vector-toc-text"> 6 Samfunn </div> </a> <button aria-controls="toc-Samfunn-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Samfunn </button> <ul id="toc-Samfunn-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Kalender_og_helligdager" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kalender_og_helligdager"> <div class="vector-toc-text"> 6.1 Kalender og helligdager </div> </a> <ul id="toc-Kalender_og_helligdager-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-By_og_land" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#By_og_land"> <div class="vector-toc-text"> 6.2 By og land </div> </a> <ul id="toc-By_og_land-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Utdanning_og_forskning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Utdanning_og_forskning"> <div class="vector-toc-text"> 6.3 Utdanning og forskning </div> </a> <ul id="toc-Utdanning_og_forskning-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Massemedier" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Massemedier"> <div class="vector-toc-text"> 6.4 Massemedier </div> </a> <ul id="toc-Massemedier-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Helse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Helse"> <div class="vector-toc-text"> 6.5 Helse </div> </a> <ul id="toc-Helse-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Likestilling_og_familieforhold" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Likestilling_og_familieforhold"> <div class="vector-toc-text"> 6.6 Likestilling og familieforhold </div> </a> <ul id="toc-Likestilling_og_familieforhold-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Økonomi_og_næringsliv" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Økonomi_og_næringsliv"> <div class="vector-toc-text"> 7 Økonomi og næringsliv </div> </a> <button aria-controls="toc-Økonomi_og_næringsliv-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Økonomi og næringsliv </button> <ul id="toc-Økonomi_og_næringsliv-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Bank_og_finans" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Bank_og_finans"> <div class="vector-toc-text"> 7.1 Bank og finans </div> </a> <ul id="toc-Bank_og_finans-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Samferdsel" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Samferdsel"> <div class="vector-toc-text"> 7.2 Samferdsel </div> </a> <ul id="toc-Samferdsel-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Energi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Energi"> <div class="vector-toc-text"> 7.3 Energi </div> </a> <ul id="toc-Energi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Vannforsyning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Vannforsyning"> <div class="vector-toc-text"> 7.4 Vannforsyning </div> </a> <ul id="toc-Vannforsyning-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Reiseliv" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Reiseliv"> <div class="vector-toc-text"> 7.5 Reiseliv </div> </a> <ul id="toc-Reiseliv-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Kultur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Kultur"> <div class="vector-toc-text"> 8 Kultur </div> </a> <button aria-controls="toc-Kultur-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Kultur </button> <ul id="toc-Kultur-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Musikk_og_dans" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Musikk_og_dans"> <div class="vector-toc-text"> 8.1 Musikk og dans </div> </a> <ul id="toc-Musikk_og_dans-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur_og_skriftkultur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur_og_skriftkultur"> <div class="vector-toc-text"> 8.2 Litteratur og skriftkultur </div> </a> <ul id="toc-Litteratur_og_skriftkultur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Bildekunst" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Bildekunst"> <div class="vector-toc-text"> 8.3 Bildekunst </div> </a> <ul id="toc-Bildekunst-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Byggekunst" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Byggekunst"> <div class="vector-toc-text"> 8.4 Byggekunst </div> </a> <ul id="toc-Byggekunst-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Verdensarv" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Verdensarv"> <div class="vector-toc-text"> 8.4.1 Verdensarv </div> </a> <ul id="toc-Verdensarv-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Museer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Museer"> <div class="vector-toc-text"> 8.5 Museer </div> </a> <ul id="toc-Museer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Drikke" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Drikke"> <div class="vector-toc-text"> 8.6 Drikke </div> </a> <ul id="toc-Drikke-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Idrett" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Idrett"> <div class="vector-toc-text"> 8.7 Idrett </div> </a> <ul id="toc-Idrett-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> 9 Referanser </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kilder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Kilder"> <div class="vector-toc-text"> 10 Kilder </div> </a> <ul id="toc-Kilder-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> 11 Eksterne lenker </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Vis/skjul innholdsfortegnelsen </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading">Curaçao</h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 132 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-132" aria-hidden="true" > 132 språk </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target">Norsk nynorsk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target">Dansk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target">Svenska</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fo mw-list-item"><a href="https://fo.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – færøysk" lang="fo" hreflang="fo" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Føroyskt" data-language-local-name="færøysk" class="interlanguage-link-target">Føroyskt</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target">Íslenska</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kbd mw-list-item"><a href="https://kbd.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%8E%D1%80%D0%B0%D1%81%D0%B0%D1%83%D1%8D" title="Кюрасауэ – kabardisk" lang="kbd" hreflang="kbd" data-title="Кюрасауэ" data-language-autonym="Адыгэбзэ" data-language-local-name="kabardisk" class="interlanguage-link-target">Адыгэбзэ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target">Afrikaans</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target">Alemannisch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-am mw-list-item"><a href="https://am.wikipedia.org/wiki/%E1%8A%A9%E1%88%A8%E1%88%B3%E1%8B%8D" title="ኩረሳው – amharisk" lang="am" hreflang="am" data-title="ኩረሳው" data-language-autonym="አማርኛ" data-language-local-name="amharisk" class="interlanguage-link-target">አማርኛ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D9%83%D9%88%D8%B1%D8%A7%D8%B3%D8%A7%D9%88" title="كوراساو – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="كوراساو" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target">العربية</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-an mw-list-item"><a href="https://an.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – aragonsk" lang="an" hreflang="an" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Aragonés" data-language-local-name="aragonsk" class="interlanguage-link-target">Aragonés</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target">Asturianu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/K%C3%BCrasao" title="Kürasao – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Kürasao" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target">Azərbaycanca</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%DA%A9%D9%88%D8%B1%D8%A7%D8%B3%D8%A7%D8%A6%D9%88" title="کوراسائو – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="کوراسائو" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target">تۆرکجه</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%95%E0%A7%81%E0%A6%B0%E0%A6%BE%E0%A6%B8%E0%A6%BE%E0%A6%93" title="কুরাসাও – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="কুরাসাও" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target">বাংলা</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Curaçao" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target">閩南語 / Bân-lâm-gú</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ba mw-list-item"><a href="https://ba.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%8E%D1%80%D0%B0%D1%81%D0%B0%D0%BE" title="Кюрасао – basjkirsk" lang="ba" hreflang="ba" data-title="Кюрасао" data-language-autonym="Башҡортса" data-language-local-name="basjkirsk" class="interlanguage-link-target">Башҡортса</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%8E%D1%80%D0%B0%D1%81%D0%B0%D0%B0" title="Кюрасаа – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Кюрасаа" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target">Беларуская</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%8E%D1%80%D0%B0%D1%81%D0%B0%D0%BE" title="Кюрасао – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Кюрасао" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target">Беларуская (тарашкевіца)</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%8E%D1%80%D0%B0%D1%81%D0%B0%D0%BE" title="Кюрасао – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Кюрасао" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target">Български</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bar mw-list-item"><a href="https://bar.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – bairisk" lang="bar" hreflang="bar" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Boarisch" data-language-local-name="bairisk" class="interlanguage-link-target">Boarisch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target">Bosanski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/K%C3%B2rsou" title="Kòrsou – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Kòrsou" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target">Brezhoneg</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target">Català</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ceb mw-list-item"><a href="https://ceb.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – cebuano" lang="ceb" hreflang="ceb" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Cebuano" data-language-local-name="cebuano" class="interlanguage-link-target">Cebuano</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target">Čeština</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target">Cymraeg</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target">Deutsch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target">Eesti</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%9A%CE%BF%CF%85%CF%81%CE%B1%CF%83%CE%AC%CE%BF" title="Κουρασάο – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Κουρασάο" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target">Ελληνικά</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Curaçao" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target">English</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-myv mw-list-item"><a href="https://myv.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%8E%D1%80%D0%B0%D1%81%D0%B0%D0%BE" title="Кюрасао – erzia" lang="myv" hreflang="myv" data-title="Кюрасао" data-language-autonym="Эрзянь" data-language-local-name="erzia" class="interlanguage-link-target">Эрзянь</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Curazao" title="Curazao – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Curazao" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target">Español</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Kuracao" title="Kuracao – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Kuracao" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target">Esperanto</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target">Euskara</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%DA%A9%D9%88%D8%B1%D8%A7%D8%B3%D8%A7%D8%A6%D9%88" title="کوراسائو – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="کوراسائو" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target">فارسی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hif mw-list-item"><a href="https://hif.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – fijiansk hindi" lang="hif" hreflang="hif" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Fiji Hindi" data-language-local-name="fijiansk hindi" class="interlanguage-link-target">Fiji Hindi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target">Français</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Kurasau" title="Kurasau – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Kurasau" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target">Frysk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target">Gaeilge</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gag mw-list-item"><a href="https://gag.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – gagausisk" lang="gag" hreflang="gag" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Gagauz" data-language-local-name="gagausisk" class="interlanguage-link-target">Gagauz</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target">Galego</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gom mw-list-item"><a href="https://gom.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%95%E0%A5%81%E0%A4%B0%E0%A4%BE%E0%A4%B8%E0%A4%BE%E0%A4%82%E0%A4%B5" title="कुरासांव – goansk konkani" lang="gom" hreflang="gom" data-title="कुरासांव" data-language-autonym="गोंयची कोंकणी / Gõychi Konknni" data-language-local-name="goansk konkani" class="interlanguage-link-target">गोंयची कोंकणी / Gõychi Konknni</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hak mw-list-item"><a href="https://hak.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – hakka" lang="hak" hreflang="hak" data-title="Curaçao" data-language-autonym="客家語 / Hak-kâ-ngî" data-language-local-name="hakka" class="interlanguage-link-target">客家語 / Hak-kâ-ngî</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%ED%80%B4%EB%9D%BC%EC%86%8C" title="퀴라소 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="퀴라소" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target">한국어</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ha mw-list-item"><a href="https://ha.wikipedia.org/wiki/Curacao" title="Curacao – hausa" lang="ha" hreflang="ha" data-title="Curacao" data-language-autonym="Hausa" data-language-local-name="hausa" class="interlanguage-link-target">Hausa</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D4%BF%D5%B5%D5%B8%D6%82%D6%80%D5%A1%D5%BD%D5%A1%D5%B8" title="Կյուրասաո – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Կյուրասաո" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target">Հայերեն</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%95%E0%A5%8D%E0%A4%AF%E0%A5%81%E0%A4%B0%E0%A4%BE%E0%A4%B8%E0%A4%BE%E0%A4%93" title="क्युरासाओ – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="क्युरासाओ" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target">हिन्दी</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target">Hrvatski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/Kuracao" title="Kuracao – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="Kuracao" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target">Ido</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ilo mw-list-item"><a href="https://ilo.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – iloko" lang="ilo" hreflang="ilo" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Ilokano" data-language-local-name="iloko" class="interlanguage-link-target">Ilokano</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target">Bahasa Indonesia</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-os mw-list-item"><a href="https://os.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%8E%D1%80%D0%B0%D1%81%D0%B0%D0%BE" title="Кюрасао – ossetisk" lang="os" hreflang="os" data-title="Кюрасао" data-language-autonym="Ирон" data-language-local-name="ossetisk" class="interlanguage-link-target">Ирон</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target">Italiano</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%A7%D7%95%D7%A8%D7%90%D7%A1%D7%90%D7%95" title="קוראסאו – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="קוראסאו" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target">עברית</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv mw-list-item"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target">Jawa</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%99%E1%83%98%E1%83%A3%E1%83%A0%E1%83%90%E1%83%A1%E1%83%90%E1%83%9D" title="კიურასაო – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="კიურასაო" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target">ქართული</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%8E%D1%80%D0%B0%D1%81%D0%B0%D0%BE" title="Кюрасао – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Кюрасао" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target">Қазақша</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Korsou" title="Korsou – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Korsou" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target">Kiswahili</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gcr mw-list-item"><a href="https://gcr.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – franskguyansk kreol" lang="gcr" hreflang="gcr" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Kriyòl gwiyannen" data-language-local-name="franskguyansk kreol" class="interlanguage-link-target">Kriyòl gwiyannen</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lld mw-list-item"><a href="https://lld.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – ladinsk" lang="lld" hreflang="lld" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Ladin" data-language-local-name="ladinsk" class="interlanguage-link-target">Ladin</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lad mw-list-item"><a href="https://lad.wikipedia.org/wiki/Kurasao" title="Kurasao – jødespansk" lang="lad" hreflang="lad" data-title="Kurasao" data-language-autonym="Ladino" data-language-local-name="jødespansk" class="interlanguage-link-target">Ladino</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Insula_Curacensis" title="Insula Curacensis – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Insula Curacensis" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target">Latina</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Kirasao" title="Kirasao – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Kirasao" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target">Latviešu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lb mw-list-item"><a href="https://lb.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – luxemburgsk" lang="lb" hreflang="lb" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Lëtzebuergesch" data-language-local-name="luxemburgsk" class="interlanguage-link-target">Lëtzebuergesch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Kiurasao" title="Kiurasao – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Kiurasao" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target">Lietuvių</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-li mw-list-item"><a href="https://li.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – limburgsk" lang="li" hreflang="li" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Limburgs" data-language-local-name="limburgsk" class="interlanguage-link-target">Limburgs</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lfn mw-list-item"><a href="https://lfn.wikipedia.org/wiki/Curasau" title="Curasau – lingua franca nova" lang="lfn" hreflang="lfn" data-title="Curasau" data-language-autonym="Lingua Franca Nova" data-language-local-name="lingua franca nova" class="interlanguage-link-target">Lingua Franca Nova</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-olo mw-list-item"><a href="https://olo.wikipedia.org/wiki/K%C3%B2rsou" title="Kòrsou – livvisk" lang="olo" hreflang="olo" data-title="Kòrsou" data-language-autonym="Livvinkarjala" data-language-local-name="livvisk" class="interlanguage-link-target">Livvinkarjala</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lmo mw-list-item"><a href="https://lmo.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – lombardisk" lang="lmo" hreflang="lmo" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Lombard" data-language-local-name="lombardisk" class="interlanguage-link-target">Lombard</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target">Magyar</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%83%D1%80%D0%B0%D1%81%D0%B0%D0%BE" title="Курасао – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Курасао" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target">Македонски</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%95%E0%B5%81%E0%B4%B1%E0%B4%95%E0%B4%BE%E0%B4%B5%E0%B5%8B" title="കുറകാവോ – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="കുറകാവോ" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target">മലയാളം</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mt mw-list-item"><a href="https://mt.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – maltesisk" lang="mt" hreflang="mt" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Malti" data-language-local-name="maltesisk" class="interlanguage-link-target">Malti</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mr mw-list-item"><a href="https://mr.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%95%E0%A5%81%E0%A4%B0%E0%A4%B8%E0%A4%BE%E0%A4%B5%E0%A5%8B" title="कुरसावो – marathi" lang="mr" hreflang="mr" data-title="कुरसावो" data-language-autonym="मराठी" data-language-local-name="marathi" class="interlanguage-link-target">मराठी</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xmf mw-list-item"><a href="https://xmf.wikipedia.org/wiki/%E1%83%99%E1%83%98%E1%83%A3%E1%83%A0%E1%83%90%E1%83%A1%E1%83%90%E1%83%9D" title="კიურასაო – mingrelsk" lang="xmf" hreflang="xmf" data-title="კიურასაო" data-language-autonym="მარგალური" data-language-local-name="mingrelsk" class="interlanguage-link-target">მარგალური</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D9%83%D9%88%D8%B1%D8%A7%D8%B3%D8%A7%D9%88" title="كوراساو – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="كوراساو" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target">مصرى</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mzn mw-list-item"><a href="https://mzn.wikipedia.org/wiki/%DA%A9%D9%88%D8%B1%D8%A7%D8%B3%D8%A7%D8%A6%D9%88" title="کوراسائو – mazandarani" lang="mzn" hreflang="mzn" data-title="کوراسائو" data-language-autonym="مازِرونی" data-language-local-name="mazandarani" class="interlanguage-link-target">مازِرونی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target">Bahasa Melayu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cdo mw-list-item"><a href="https://cdo.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – mindong" lang="cdo" hreflang="cdo" data-title="Curaçao" data-language-autonym="閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄" data-language-local-name="mindong" class="interlanguage-link-target">閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-my mw-list-item"><a href="https://my.wikipedia.org/wiki/%E1%80%80%E1%80%B0%E1%80%9B%E1%80%AC%E1%80%86%E1%80%B1%E1%80%AC" title="ကူရာဆော – burmesisk" lang="my" hreflang="my" data-title="ကူရာဆော" data-language-autonym="မြန်မာဘာသာ" data-language-local-name="burmesisk" class="interlanguage-link-target">မြန်မာဘာသာ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target">Nederlands</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds-nl mw-list-item"><a href="https://nds-nl.wikipedia.org/wiki/Kurasau" title="Kurasau – nedersaksisk" lang="nds-NL" hreflang="nds-NL" data-title="Kurasau" data-language-autonym="Nedersaksies" data-language-local-name="nedersaksisk" class="interlanguage-link-target">Nedersaksies</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E3%82%AD%E3%83%A5%E3%83%A9%E3%82%BD%E3%83%BC_(%E3%82%AA%E3%83%A9%E3%83%B3%E3%83%80%E7%8E%8B%E5%9B%BD)" title="キュラソー (オランダ王国) – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="キュラソー (オランダ王国)" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target">日本語</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frr mw-list-item"><a href="https://frr.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – nordfrisisk" lang="frr" hreflang="frr" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Nordfriisk" data-language-local-name="nordfrisisk" class="interlanguage-link-target">Nordfriisk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target">Occitan</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Kyurasao" title="Kyurasao – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Kyurasao" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target">Oʻzbekcha / ўзбекча</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pa mw-list-item"><a href="https://pa.wikipedia.org/wiki/%E0%A8%95%E0%A9%81%E0%A8%B0%E0%A8%BE%E0%A8%B8%E0%A8%BE%E0%A8%93" title="ਕੁਰਾਸਾਓ – panjabi" lang="pa" hreflang="pa" data-title="ਕੁਰਾਸਾਓ" data-language-autonym="ਪੰਜਾਬੀ" data-language-local-name="panjabi" class="interlanguage-link-target">ਪੰਜਾਬੀ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%DA%A9%DB%8C%D9%88%D8%B1%D8%A7%D8%B3%D8%A7%D8%A4" title="کیوراساؤ – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="کیوراساؤ" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target">پنجابی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pap mw-list-item"><a href="https://pap.wikipedia.org/wiki/K%C3%B2rsou" title="Kòrsou – papiamento" lang="pap" hreflang="pap" data-title="Kòrsou" data-language-autonym="Papiamentu" data-language-local-name="papiamento" class="interlanguage-link-target">Papiamentu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-km mw-list-item"><a href="https://km.wikipedia.org/wiki/%E1%9E%82%E1%9E%BC%E1%9E%9A%E1%9F%89%E1%9E%B6%E1%9E%9F%E1%9F%85" title="គូរ៉ាសៅ – khmer" lang="km" hreflang="km" data-title="គូរ៉ាសៅ" data-language-autonym="ភាសាខ្មែរ" data-language-local-name="khmer" class="interlanguage-link-target">ភាសាខ្មែរ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pcd mw-list-item"><a href="https://pcd.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – pikardisk" lang="pcd" hreflang="pcd" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Picard" data-language-local-name="pikardisk" class="interlanguage-link-target">Picard</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pms mw-list-item"><a href="https://pms.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – piemontesisk" lang="pms" hreflang="pms" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Piemontèis" data-language-local-name="piemontesisk" class="interlanguage-link-target">Piemontèis</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target">Polski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7au" title="Curaçau – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Curaçau" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target">Português</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target">Română</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rue mw-list-item"><a href="https://rue.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%8E%D1%80%D0%B0%D1%81%D0%B0%D0%BE" title="Кюрасао – rusinsk" lang="rue" hreflang="rue" data-title="Кюрасао" data-language-autonym="Русиньскый" data-language-local-name="rusinsk" class="interlanguage-link-target">Русиньскый</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%8E%D1%80%D0%B0%D1%81%D0%B0%D0%BE" title="Кюрасао – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Кюрасао" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target">Русский</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sc mw-list-item"><a href="https://sc.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – sardisk" lang="sc" hreflang="sc" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Sardu" data-language-local-name="sardisk" class="interlanguage-link-target">Sardu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target">Scots</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-stq mw-list-item"><a href="https://stq.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – saterfrisisk" lang="stq" hreflang="stq" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Seeltersk" data-language-local-name="saterfrisisk" class="interlanguage-link-target">Seeltersk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target">Shqip</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target">Simple English</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target">Slovenčina</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target">Slovenščina</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%DA%A9%D9%88%D8%B1%D8%A7%D8%B3%D8%A7%D9%88" title="کوراساو – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="کوراساو" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target">کوردی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-srn mw-list-item"><a href="https://srn.wikipedia.org/wiki/Korsow" title="Korsow – sranan" lang="srn" hreflang="srn" data-title="Korsow" data-language-autonym="Sranantongo" data-language-local-name="sranan" class="interlanguage-link-target">Sranantongo</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%83%D1%80%D0%B0%D1%81%D0%B0%D0%BE" title="Курасао – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Курасао" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target">Српски / srpski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target">Srpskohrvatski / српскохрватски</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-su mw-list-item"><a href="https://su.wikipedia.org/wiki/Kuraso" title="Kuraso – sundanesisk" lang="su" hreflang="su" data-title="Kuraso" data-language-autonym="Sunda" data-language-local-name="sundanesisk" class="interlanguage-link-target">Sunda</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi badge-Q17559452 badge-recommendedarticle mw-list-item" title="lovende artikkel"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target">Suomi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target">Tagalog</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%95%E0%AF%81%E0%AE%B0%E0%AE%BE%E0%AE%9A%E0%AF%8B" title="குராசோ – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="குராசோ" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target">தமிழ்</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tt mw-list-item"><a href="https://tt.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%8E%D1%80%D0%B0%D1%81%D0%B0%D0%BE" title="Кюрасао – tatarisk" lang="tt" hreflang="tt" data-title="Кюрасао" data-language-autonym="Татарча / tatarça" data-language-local-name="tatarisk" class="interlanguage-link-target">Татарча / tatarça</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-shn mw-list-item"><a href="https://shn.wikipedia.org/wiki/%E1%81%B5%E1%80%B0%E1%80%B8%E1%80%9B%E1%82%83%E1%82%87%E1%80%9E%E1%81%A2%E1%80%9D%E1%80%BA%E1%82%87" title="ၵူးရႃႇသၢဝ်ႇ – shan" lang="shn" hreflang="shn" data-title="ၵူးရႃႇသၢဝ်ႇ" data-language-autonym="ၽႃႇသႃႇတႆး " data-language-local-name="shan" class="interlanguage-link-target">ၽႃႇသႃႇတႆး </a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%81%E0%B8%B9%E0%B8%A3%E0%B8%B2%E0%B9%80%E0%B8%8B%E0%B8%B2" title="กูราเซา – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="กูราเซา" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target">ไทย</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-to mw-list-item"><a href="https://to.wikipedia.org/wiki/Kulasao" title="Kulasao – tongansk" lang="to" hreflang="to" data-title="Kulasao" data-language-autonym="Lea faka-Tonga" data-language-local-name="tongansk" class="interlanguage-link-target">Lea faka-Tonga</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-chr mw-list-item"><a href="https://chr.wikipedia.org/wiki/%E1%8E%AB%E1%8E%B3%E1%8E%A8%E1%8E%A3" title="ᎫᎳᎨᎣ – cherokesisk" lang="chr" hreflang="chr" data-title="ᎫᎳᎨᎣ" data-language-autonym="ᏣᎳᎩ" data-language-local-name="cherokesisk" class="interlanguage-link-target">ᏣᎳᎩ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-chy mw-list-item"><a href="https://chy.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – cheyenne" lang="chy" hreflang="chy" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Tsetsêhestâhese" data-language-local-name="cheyenne" class="interlanguage-link-target">Tsetsêhestâhese</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target">Türkçe</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%8E%D1%80%D0%B0%D1%81%D0%B0%D0%BE" title="Кюрасао – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Кюрасао" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target">Українська</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%DA%A9%DB%8C%D9%88%D8%B1%D8%A7%D8%B3%D8%A7%D8%A4" title="کیوراساؤ – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="کیوراساؤ" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target">اردو</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ug mw-list-item"><a href="https://ug.wikipedia.org/wiki/%D9%83%DB%87%D8%B1%D8%A7%D8%B3%D9%88_%D8%A6%D8%A7%D8%B1%D9%89%D9%84%D9%89" title="كۇراسو ئارىلى – uigurisk" lang="ug" hreflang="ug" data-title="كۇراسو ئارىلى" data-language-autonym="ئۇيغۇرچە / Uyghurche" data-language-local-name="uigurisk" class="interlanguage-link-target">ئۇيغۇرچە / Uyghurche</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vec mw-list-item"><a href="https://vec.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – venetiansk" lang="vec" hreflang="vec" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Vèneto" data-language-local-name="venetiansk" class="interlanguage-link-target">Vèneto</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target">Tiếng Việt</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vls mw-list-item"><a href="https://vls.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – vestflamsk" lang="vls" hreflang="vls" data-title="Curaçao" data-language-autonym="West-Vlams" data-language-local-name="vestflamsk" class="interlanguage-link-target">West-Vlams</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target">Winaray</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E5%BA%93%E6%8B%89%E7%B4%A2" title="库拉索 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="库拉索" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target">吴语</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yo mw-list-item"><a href="https://yo.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – joruba" lang="yo" hreflang="yo" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Yorùbá" data-language-local-name="joruba" class="interlanguage-link-target">Yorùbá</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E5%8F%A4%E6%8B%89%E7%B4%A2%E5%B3%B6" title="古拉索島 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="古拉索島" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target">粵語</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zea mw-list-item"><a href="https://zea.wikipedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Curaçao – zeeuws" lang="zea" hreflang="zea" data-title="Curaçao" data-language-autonym="Zeêuws" data-language-local-name="zeeuws" class="interlanguage-link-target">Zeêuws</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E5%BA%93%E6%8B%89%E7%B4%A2" title="库拉索 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="库拉索" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target">中文</a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q25279#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Cura%C3%A7ao" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c">Artikkel</a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Cura%C3%A7ao" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t">Diskusjon</a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" >norsk bokmål </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Cura%C3%A7ao">Les</a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v">Rediger</a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e">Rediger kilde</a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h">Vis historikk</a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" >Verktøy </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Cura%C3%A7ao">Les</a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v">Rediger</a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e">Rediger kilde</a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=history">Vis historikk</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Cura%C3%A7ao" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j">Lenker hit</a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Cura%C3%A7ao" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k">Relaterte endringer</a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u">Last opp fil</a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q">Spesialsider</a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&oldid=24188068" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden">Permanent lenke</a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=info" title="Mer informasjon om denne siden">Sideinformasjon</a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Cura%C3%A7ao&id=24188068&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres">Siter denne siden</a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FCura%25C3%25A7ao">Hent forkortet URL</a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FCura%25C3%25A7ao">Last ned QR-kode</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Cura%C3%A7ao&action=show-download-screen">Last ned som PDF</a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p">Utskriftsvennlig versjon</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Cura%C3%A7ao" hreflang="en">Wikimedia Commons</a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q25279" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g">Wikidata-element</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> <div id="mw-indicator-coordinates" class="mw-indicator"><div class="mw-parser-output"><a href="/wiki/Geografiske_koordinater" title="Geografiske koordinater">Koordinater</a>: <a class="external text" href="//tools.wmflabs.org/geohack/geohack.php?language=no&pagename=Cura%C3%A7ao&params=12_11_N_69_00_W_dim:100km">12°11′N 69°00′V</a></div></div> <div id="mw-indicator-featured-star" class="mw-indicator"><div class="mw-parser-output"><a href="/wiki/Wikipedia:Utmerkede_artikler" title="Dette er en utmerket artikkel."><img alt="Dette er en utmerket artikkel." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/20px-Cscr-featured.svg.png" decoding="async" width="20" height="19" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/30px-Cscr-featured.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/40px-Cscr-featured.svg.png 2x" data-file-width="466" data-file-height="443" /></a></div></div> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24461009">.mw-parser-output .wb-edithandle{display:none;padding-left:0.5em}.mw-parser-output .wd-editable-show .wb-edithandle{display:inline}.mw-parser-output .wd-editable-hide .wb-edithandle{display:none}.mw-parser-output table.infoboks{float:right;border:1px solid #aaa;padding:3px;margin:0.5em 0em 1em 1em;background-color:#f9f9f9;vertical-align:top;text-align:left;font-size:88%}.mw-parser-output table.infoboks tr.overskrift th{text-align:center;font-weight:bold;font-size:larger;border:none}.mw-parser-output table.infoboks tr.bilde td{background-color:#fff;text-align:center;vertical-align:middle;border:none}.mw-parser-output table.infoboks th{border-bottom:1px solid #ccc;text-align:center;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.3em}.mw-parser-output table.infoboks td{background-color:#efefef;border-bottom:1px solid #ccc;margin:4px;padding:3px}.mw-parser-output table.infoboks tr.custom td{background:none;border:none}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad th{text-align:left;font-weight:bold;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td{text-align:left;font-weight:normal;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td.center{text-align:center}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td.headercenter{text-align:center;font-weight:bold;border:none;padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.hode th{padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output table.infoboks tr.bilde td{text-align:center;font-weight:normal;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0;padding-bottom:0;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.overskrift td{text-align:center;font-weight:bold;background-color:#eee;border:none;padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output .infoboks.geografi tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.biografi tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.transport tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.bygning tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.infrastruktur tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.bred tr.overskrift td{font-size:larger}.mw-parser-output .infoboks.ekstrabred tr.overskrift td{font-size:larger}.mw-parser-output .infoboks.bordered tr.rad th{border-bottom:1px solid #ccc}.mw-parser-output .infoboks.bordered tr.rad td{border-bottom:1px solid #ccc}</style><table class="infobox infoboks geografi bred"><tbody><tr class="hode overskrift"><th colspan="4">Curaçao</th></tr><tr class="hode"><th colspan="4">Curaçao Kòrsou</th></tr><tr class="bilde"><td colspan="4" style="vertical-align:center;text-align:center;"><table cellpadding="2" width="100%"><tbody><tr><td style="vertical-align:center;text-align:center;"> <a href="/wiki/Fil:Flag_of_Cura%C3%A7ao.svg" class="mw-file-description" title="Flagg"><img alt="Flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b1/Flag_of_Cura%C3%A7ao.svg/143px-Flag_of_Cura%C3%A7ao.svg.png" decoding="async" width="143" height="95" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b1/Flag_of_Cura%C3%A7ao.svg/215px-Flag_of_Cura%C3%A7ao.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b1/Flag_of_Cura%C3%A7ao.svg/285px-Flag_of_Cura%C3%A7ao.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a> </td><td style="vertical-align:center;text-align:center;"> <a href="/wiki/Fil:Coat_of_arms_of_Cura%C3%A7ao.svg" class="mw-file-description" title="Våpen"><img alt="Våpen" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/33/Coat_of_arms_of_Cura%C3%A7ao.svg/66px-Coat_of_arms_of_Cura%C3%A7ao.svg.png" decoding="async" width="66" height="95" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/33/Coat_of_arms_of_Cura%C3%A7ao.svg/100px-Coat_of_arms_of_Cura%C3%A7ao.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/33/Coat_of_arms_of_Cura%C3%A7ao.svg/132px-Coat_of_arms_of_Cura%C3%A7ao.svg.png 2x" data-file-width="414" data-file-height="594" /></a> </td></tr><tr><td><a href="/wiki/Cura%C3%A7aos_flagg" title="Curaçaos flagg">Flagg</a></td><td><a href="/wiki/Cura%C3%A7aos_riksv%C3%A5pen" title="Curaçaos riksvåpen">Riksvåpen</a></td></tr></tbody></table></td></tr><tr class="bilde"><td colspan="4" class="sentrert"> <a href="/wiki/Fil:Curacao_in_its_region.svg" class="mw-file-description" title="Kart over Curaçao"><img alt="Kart over Curaçao" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Curacao_in_its_region.svg/290px-Curacao_in_its_region.svg.png" decoding="async" width="290" height="163" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Curacao_in_its_region.svg/435px-Curacao_in_its_region.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Curacao_in_its_region.svg/580px-Curacao_in_its_region.svg.png 2x" data-file-width="351" data-file-height="197" /></a> </td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Grunnlagt</th><td colspan="2">1954</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Hovedstad" title="Hovedstad">Hovedstad</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/Willemstad" title="Willemstad">Willemstad</a> </td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Tidssone" title="Tidssone">Tidssone</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/UTC" class="mw-redirect" title="UTC">UTC-4</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Areal" title="Areal">Areal</a></th><td colspan="2">444 <a href="/wiki/Kvadratkilometer" title="Kvadratkilometer">km²</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Befolkning" title="Befolkning">Befolkning</a></th><td colspan="2">156 223 (2020)</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Befolkningstetthet" title="Befolkningstetthet">Bef.tetthet</a></th><td colspan="2">351,85 <a href="/wiki/Innbygger" title="Innbygger">innb.</a>/<a href="/wiki/Kvadratkilometer" title="Kvadratkilometer">km²</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Human_Development_Index" title="Human Development Index">HDI</a></th><td colspan="2">0,890</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Meter_over_havet" title="Meter over havet">Høyde o.h.</a></th><td colspan="2">39 meter </td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Styreform</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Konstitusjonelt_monarki" title="Konstitusjonelt monarki">Konstitusjonelt monarki</a>, del av <a href="/wiki/Kongeriket_Nederlandene" title="Kongeriket Nederlandene">Kongeriket Nederlandene</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Cura%C3%A7aos_guvern%C3%B8r" title="Curaçaos guvernør">Guvernør</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/Lucille_George-Wout" title="Lucille George-Wout">Lucille George-Wout</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Cura%C3%A7aos_statsminister" title="Curaçaos statsminister">Statsminister</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/Gilmar_Pisas" title="Gilmar Pisas">Gilmar Pisas</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Offisielle språk</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Papiamento" title="Papiamento">Papiamento</a>, <a href="/wiki/Nederlandsk" title="Nederlandsk">nederlandsk</a> og <a href="/wiki/Engelsk" title="Engelsk">engelsk</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Valuta</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Antillansk_gylden" title="Antillansk gylden">Antillansk gylden</a> (<a href="/wiki/ISO_4217" title="ISO 4217">ANG</a>)</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Nasjonalsang</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Himno_di_K%C3%B2rsou" title="Himno di Kòrsou">Himno di Kòrsou</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/ISO_3166" title="ISO 3166">ISO 3166-kode</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/ISO_3166-2:CW" title="ISO 3166-2:CW">CW</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Nasjonalt_toppniv%C3%A5domene" title="Nasjonalt toppnivådomene">Toppnivådomene</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/.cw" title=".cw">.cw</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Liste_over_landsnumre_for_telefon" title="Liste over landsnumre for telefon">Landskode for telefon</a></th><td colspan="2">+5999</td></tr><tr class="rad"><td colspan="4"><hr /><div class="sentrert"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Cura%C3%A7ao" class="extiw" title="commons:Category:Curaçao">Curaçao på Commons</a></div></td></tr> </tbody></table> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Willemstad_harbor.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b0/Willemstad_harbor.jpg/250px-Willemstad_harbor.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b0/Willemstad_harbor.jpg/375px-Willemstad_harbor.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b0/Willemstad_harbor.jpg/500px-Willemstad_harbor.jpg 2x" data-file-width="2304" data-file-height="1728" /></a><figcaption><a href="/wiki/Willemstad" title="Willemstad">Willemstad</a> er hovedstad.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Chritoffelpark_zicht_op_de_Zee.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9a/Chritoffelpark_zicht_op_de_Zee.JPG/250px-Chritoffelpark_zicht_op_de_Zee.JPG" decoding="async" width="250" height="166" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9a/Chritoffelpark_zicht_op_de_Zee.JPG/375px-Chritoffelpark_zicht_op_de_Zee.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9a/Chritoffelpark_zicht_op_de_Zee.JPG/500px-Chritoffelpark_zicht_op_de_Zee.JPG 2x" data-file-width="1544" data-file-height="1024" /></a><figcaption>Kaktus i Christoffelpark, nasjonalparken nordvest på øya.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Blue_Bay_-_Curacao.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/da/Blue_Bay_-_Curacao.jpg/250px-Blue_Bay_-_Curacao.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/da/Blue_Bay_-_Curacao.jpg/375px-Blue_Bay_-_Curacao.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/da/Blue_Bay_-_Curacao.jpg/500px-Blue_Bay_-_Curacao.jpg 2x" data-file-width="1600" data-file-height="1200" /></a><figcaption>Strandscene. Turisme er viktig for økonomien. <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23957101">.mw-parser-output .byline{font-size:85%}.mw-parser-output .byline .hidden{display:none}</style><div class="byline"> Foto: Frank Jania </div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Container_Curacao.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/34/Container_Curacao.jpg/250px-Container_Curacao.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/34/Container_Curacao.jpg/375px-Container_Curacao.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/34/Container_Curacao.jpg/500px-Container_Curacao.jpg 2x" data-file-width="1600" data-file-height="1200" /></a><figcaption>Konteinerskip. Handel har vært viktig for Curaçao.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:ChurchOfStWillibrordus.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c5/ChurchOfStWillibrordus.jpg/250px-ChurchOfStWillibrordus.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c5/ChurchOfStWillibrordus.jpg/375px-ChurchOfStWillibrordus.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c5/ChurchOfStWillibrordus.jpg/500px-ChurchOfStWillibrordus.jpg 2x" data-file-width="1536" data-file-height="1152" /></a><figcaption>Kirken i <a href="/wiki/Sint_Willibrordus" title="Sint Willibrordus">Sint Willibrordus</a>.</figcaption></figure> Curaçao (<a href="/wiki/Papiamento" title="Papiamento">papiamento</a>: Kòrsou) er et land i <a href="/wiki/Karibia" title="Karibia">Karibia</a>. Sammen med <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a>, <a href="/wiki/Aruba" title="Aruba">Aruba</a> og <a href="/wiki/Sint_Maarten" title="Sint Maarten">Sint Maarten</a> utgjør det <a href="/wiki/Kongeriket_Nederlandene" title="Kongeriket Nederlandene">Kongeriket Nederlandene</a>. Curaçao ligger like utenfor kysten av <a href="/wiki/Venezuela" title="Venezuela">Venezuela</a>. Den er den største og mest folkerike av de såkalte <a href="/wiki/ABC-%C3%B8yene_(De_sm%C3%A5_Antiller)" title="ABC-øyene (De små Antiller)">ABC-øyene</a> (for <a href="/wiki/Aruba" title="Aruba">Aruba</a>, <a href="/wiki/Bonaire" title="Bonaire">Bonaire</a> og Curaçao). Innbyggertallet per 1. januar 2020 var 156 223. Curaçao har et areal på 444 kvadratkilometer. <a href="/wiki/Willemstad" title="Willemstad">Willemstad</a> er hovedstad. De første som bosatte seg på øya kom fra det søramerikanske fastlandet omkring 2900 f.Kr. <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spanierne</a> kom til øya i 1499, og tvang folket som bodde der til <a href="/wiki/Hispaniola" title="Hispaniola">Hispaniola</a>. Øya har halvtørt klima som ikke er egnet til jordbruk i stor skala med plantasjedrift, slik andre øyer i Karibia fikk under europeisk herredømme. Etter den europeiske koloniseringen ble øya en handelspost, særlig etter at det nederlandske <a href="/wiki/Det_nederlandske_vestindiske_kompani" title="Det nederlandske vestindiske kompani">Vestindisk kompani</a> tok kontroll over øya fra Spania i 1634. Willemstad ble <a href="/wiki/Frihavn" title="Frihavn">frihavn</a> som var åpen for handel for skip fra alle land. Øya var også åpen for innvandrere. Den første gruppen <a href="/wiki/Sefardiske_j%C3%B8der" class="mw-redirect" title="Sefardiske jøder">sefardiske jøder</a> kom til øya i 1651. Fra 1640-årene til 1713 var øya knutepunkt for <a href="/wiki/Den_atlantiske_slavehandelen" title="Den atlantiske slavehandelen">slavehandelen</a> i Karibia. I 1795 fant det sted et stort slaveopprør. På 1800-tallet opplevde øya nedgangstider og utvandring. Slaveriet ble opphevet i 1863. Da <a href="/wiki/Royal_Dutch_Shell" title="Royal Dutch Shell">Shell</a> startet oljeraffineri i 1920, skapte det store økonomiske ringvirkninger, innvandring og stor befolkningsøkning. Opptøyene i 1969 førte til store sosiale endringer og økt deltakelse for det afrikanskættede flertallet i samfunnsliv og politikk. Deres språk, <a href="/wiki/Papiamento" title="Papiamento">papiamento</a>, har fått økende anerkjennelse. I 1954 fikk <a href="/wiki/De_nederlandske_Antiller" title="De nederlandske Antiller">De nederlandske Antiller</a>, der Curaçao var en av seks øyer, autonomi innenfor det føderale <a href="/wiki/Kongeriket_Nederlandene" title="Kongeriket Nederlandene">Kongeriket Nederlandene</a>. Hovedstaden lå i Willemstad på Curaçao, og forholdet mellom de ulike øyene var aldri enkelt. I 2010 ble De nederlandske Antiller oppløst og Curaçao ble et eget land innenfor Kongeriket Nederlandene. Det styrer seg selv på de fleste områder, men utenriks- og forsvarspolitikken er et fellesanliggende dominert av <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a>. Curaçao er et flerkulturelt samfunn der det tales flere språk. Papiamento, nederlandsk og engelsk er offisielle språk. Flertallet er katolikker. Økonomien er preget av <a href="/wiki/Turisme" title="Turisme">turisme</a>, <a href="/wiki/Oljeraffineri" title="Oljeraffineri">oljeraffinering</a>, <a href="/wiki/Bank" title="Bank">bank</a>- og <a href="/wiki/Finans" title="Finans">finansnæring</a>, <a href="/wiki/Handel" title="Handel">handel</a> og <a href="/wiki/Logistikk" title="Logistikk">logistikk</a>. Shells oljeraffineri ble i 1985 solgt til myndighetene på Curaçao, som leide det ut til det <a href="/wiki/Venezuela" title="Venezuela">venezuelanske</a> oljeselskapet <a href="/wiki/PDVSA" class="mw-redirect" title="PDVSA">PDVSA</a>. Avtalen med PDVSA gikk ut ved utgangen av 2019. <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Navn">Navn</h2>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Navn" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Navn">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:1562_Americae-Gutierrez_map_10hrs-inn_Sth-Florida-Cuba-Spagnola-Benezuela-to-Lesser-Antilles.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1f/1562_Americae-Gutierrez_map_10hrs-inn_Sth-Florida-Cuba-Spagnola-Benezuela-to-Lesser-Antilles.jpg/250px-1562_Americae-Gutierrez_map_10hrs-inn_Sth-Florida-Cuba-Spagnola-Benezuela-to-Lesser-Antilles.jpg" decoding="async" width="250" height="219" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1f/1562_Americae-Gutierrez_map_10hrs-inn_Sth-Florida-Cuba-Spagnola-Benezuela-to-Lesser-Antilles.jpg/375px-1562_Americae-Gutierrez_map_10hrs-inn_Sth-Florida-Cuba-Spagnola-Benezuela-to-Lesser-Antilles.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1f/1562_Americae-Gutierrez_map_10hrs-inn_Sth-Florida-Cuba-Spagnola-Benezuela-to-Lesser-Antilles.jpg/500px-1562_Americae-Gutierrez_map_10hrs-inn_Sth-Florida-Cuba-Spagnola-Benezuela-to-Lesser-Antilles.jpg 2x" data-file-width="2660" data-file-height="2330" /></a><figcaption>Kart fra 1562 der øya er kalt Qúracao.</figcaption></figure> Da <a href="/wiki/Alonso_de_Ojeda" title="Alonso de Ojeda">Alonso de Ojeda</a> kom over øya i 1499, kalte han den Isla de los Gigantes etter det høyreiste folket som bodde der.<a href="#cite_note-Everett-Heath-1">[1]</a> Det er forskjellige forklaringer på opphavet til navnet Curaçao. Én forklaring er at navnet har sitt opphav i <a href="/wiki/Caquetio" title="Caquetio">caquetio</a>,<a href="#cite_note-Everett-Heath-1">[1]</a> språket til øyas opprinnelige innbyggere. En annen fortelling sier at en gruppe spanske sjømenn ble forlatt på øya med <a href="/wiki/Malaria" title="Malaria">malaria</a>, men at de var helbredet da de ble funnet igjen og øya fikk navnet Curación (helbredelse) som ved <a href="/wiki/Portugisisk" title="Portugisisk">portugisisk</a> innflytelse ble til Curacão.<a href="#cite_note-2">[2]</a> Det er også foreslått at navnet kan komme av at øya ble kalt Corazón (hjerte) på spansk.<a href="#cite_note-Everett-Heath-1">[1]</a> Tidlige europeiske kartskisser tegnet øya med hjerteform.<a href="#cite_note-Rupert-21-3">[3]</a> På spanske kart ble øya først kalt Curaçote, Curasote og Curasaure. Rundt 1550 forekommer navnet som Quracao. Ved den nederlandske okkupasjonen i 1634 hadde skrivemåten endt på Curaçao, selv om variasjoner fortsatt forekom til ut på 1700-tallet.<a href="#cite_note-Rupert-21-3">[3]</a> På <a href="/wiki/Papiamento" title="Papiamento">papiamento</a> heter øya Kòrsou. Landet heter Pais Kòrsou på papiamento, Land Curaçao på <a href="/wiki/Nederlandsk" title="Nederlandsk">nederlandsk</a> og Country of Curaçao på <a href="/wiki/Engelsk" title="Engelsk">engelsk</a>.<a href="#cite_note-Handbook-1023-4">[4]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Geografi">Geografi</h2>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Geografi" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Geografi">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Caribbean_-_Curacao.PNG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/Caribbean_-_Curacao.PNG/250px-Caribbean_-_Curacao.PNG" decoding="async" width="250" height="163" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/Caribbean_-_Curacao.PNG/375px-Caribbean_-_Curacao.PNG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/Caribbean_-_Curacao.PNG/500px-Caribbean_-_Curacao.PNG 2x" data-file-width="929" data-file-height="606" /></a><figcaption>Curaçaos plassering i Karibia.</figcaption></figure> Curaçao ligger sør i <a href="/wiki/Karibia" title="Karibia">Karibia</a> utenfor kysten av <a href="/wiki/S%C3%B8r-Amerika" title="Sør-Amerika">Sør-Amerika</a>. Avstanden til kysten av <a href="/wiki/Venezuela" title="Venezuela">Venezuela</a> er 65 km.<a href="#cite_note-generalfacts-5">[5]</a> En dyp <a href="/wiki/Renne" title="Renne">renne</a> skiller øya og fastlandet.<a href="#cite_note-dcnanature-6">[6]</a> Curaçao ligger øst for <a href="/wiki/Aruba" title="Aruba">Aruba</a> og vest for <a href="/wiki/Bonaire" title="Bonaire">Bonaire</a>. Sammen med naboøyene regnes den som tilhørende den sørvestlige buen av <a href="/wiki/De_sm%C3%A5_Antiller" class="mw-redirect" title="De små Antiller">De små Antiller</a>, den som strekker seg fra vestover fra <a href="/wiki/Isla_Margarita" title="Isla Margarita">Isla Margarita</a> til Aruba.<a href="#cite_note-Britannica-Lesser-7">[7]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Shell_Games_(8375933995).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/da/Shell_Games_%288375933995%29.jpg/250px-Shell_Games_%288375933995%29.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/da/Shell_Games_%288375933995%29.jpg/375px-Shell_Games_%288375933995%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/da/Shell_Games_%288375933995%29.jpg/500px-Shell_Games_%288375933995%29.jpg 2x" data-file-width="3370" data-file-height="2247" /></a><figcaption>Skilpadde utenfor <a href="/wiki/Westpunt" title="Westpunt">Westpunt</a>. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Laszlo Ilyes </div></figcaption></figure> Hovedøya er 62 km lang og mellom 4 og 11 km bred.<a href="#cite_note-Glance-8">[8]</a> Nordkysten ligger åpent ut mot <a href="/wiki/Det_karibiske_hav" title="Det karibiske hav">Det karibiske hav</a> og er bratt med kalksteinsplatåer. Sørkysten har flere dype <a href="/wiki/Bukt" title="Bukt">bukter</a> som vender ut mot rolig sjø. Kystlinjen er på totalt 148 km, hvorav buktene utgjør 79 km.<a href="#cite_note-Rupert-19-9">[9]</a> Det 1,6 km lange og 90–300 meter brede sundet <a href="/wiki/Bahia_di_Santa_Ana" title="Bahia di Santa Ana">Bahia di Santa Ana</a> (nederlandsk: Sint Annabaai, engelsk: Santa Anna Bay) skjærer gjennom revet og strekker seg innover hovedøya til <a href="/wiki/Schottegat" title="Schottegat">Schottegat</a>, ei bukt som danner en dyp <a href="/w/index.php?title=Naturlig_havn&action=edit&redlink=1" class="new" title="Naturlig havn (ikke skrevet ennå)">naturlig havn</a>.<a href="#cite_note-Britannica-Annabaai-10">[10]</a> Sundet deler byen <a href="/wiki/Willemstad" title="Willemstad">Willemstad</a> i to. I tillegg til hovedøya, består landet også av <a href="/wiki/Klein_Cura%C3%A7ao" title="Klein Curaçao">Klein Curaçao</a> sørøst for Curaçao. Landet har et samlet areal på 444 km².<a href="#cite_note-generalfacts-5">[5]</a> I 1978 undertegnet Nederland og Venezuela en avtale om grensen i havet.<a href="#cite_note-11">[11]</a> Curaçaos <a href="/wiki/Territorialfarvann" title="Territorialfarvann">territorialfarvann</a> grenser i øst mot nederlandsk farvann ved Bonaire, mens den <a href="/wiki/Tilst%C3%B8tende_sone" title="Tilstøtende sone">tilstøtende sonen</a> grenser mot Venezuela i sør og Aruba i vest. Den <a href="/wiki/%C3%98konomisk_sone" title="Økonomisk sone">økonomiske sonen</a> strekker seg nordover til den møter sonen til <a href="/wiki/Den_dominikanske_republikk" title="Den dominikanske republikk">Den dominikanske republikk</a>.<a href="#cite_note-12">[12]</a> Den nøyaktige avgrensningen mot den dominikanske sonen er ikke avtalt. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Geologi">Geologi</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Geologi" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Geologi">rediger kilde</a>]</div> Øya ligger på <a href="/wiki/Den_s%C3%B8ramerikanske_kontinentalplaten" title="Den søramerikanske kontinentalplaten">den søramerikanske kontinentalplaten</a>.<a href="#cite_note-13">[13]</a> Geologisk består øya av vulkanske formasjoner, som går opp i åser og fjell, og lavere <a href="/wiki/Kalkstein" title="Kalkstein">kalksteinsplatåer</a>.<a href="#cite_note-14">[14]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Fjell">Fjell</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Fjell" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Fjell">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:MT._CHRISTOFFEL_IN_CHRISTOFFEL_PARK.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/78/MT._CHRISTOFFEL_IN_CHRISTOFFEL_PARK.jpg/250px-MT._CHRISTOFFEL_IN_CHRISTOFFEL_PARK.jpg" decoding="async" width="250" height="166" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/78/MT._CHRISTOFFEL_IN_CHRISTOFFEL_PARK.jpg/375px-MT._CHRISTOFFEL_IN_CHRISTOFFEL_PARK.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/78/MT._CHRISTOFFEL_IN_CHRISTOFFEL_PARK.jpg/500px-MT._CHRISTOFFEL_IN_CHRISTOFFEL_PARK.jpg 2x" data-file-width="3000" data-file-height="1991" /></a><figcaption><a href="/wiki/Christoffelberg" title="Christoffelberg">Christoffelberg</a> er landets høyeste punkt.</figcaption></figure> Høyeste punkt er toppen <a href="/wiki/Christoffelberg" title="Christoffelberg">Christoffelberg</a> på 372 meter.<a href="#cite_note-generalfacts-5">[5]</a> Christoffelberg er omgitt av andre topper, deriblant Seru Gracia på 297 m, Seru Palibandera (246 m) og Seru Palomba (222 m).<a href="#cite_note-:0-15">[15]</a> Andre fjell nordvest på øya er Tafelberg van San Hironimo (230 m) og åser som Seru Male (184 m), Seru Cortape (178 m), Sint Antonieberg (172 m) og Seru Commandant (134 m).<a href="#cite_note-:0-15">[15]</a> Rundt Piscaderabaai vest for Schottegat ligger «de tre brødrene»: Seru Pretu (138 m), Veerisberg (132 m) og Jack Evertszberg (119 m).<a href="#cite_note-:0-15">[15]</a> I sørøst, mot nordkysten av øya, ligger Ronde Klip på 131 meter. <a href="/wiki/Tafelberg_(Cura%C3%A7ao)" title="Tafelberg (Curaçao)">Tafelberg</a> ved Santa Barbara ligger mot sørkysten sørøst på øya. Det hadde en høyde på 196–197 meter før det ble startet gruvedrift.<a href="#cite_note-:0-15">[15]</a><a href="#cite_note-16">[16]</a><a href="#cite_note-17">[17]</a> Dagbruddet har endret området betraktelig. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Klima">Klima</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Klima" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Klima">rediger kilde</a>]</div> Sammen med naboøyene <a href="/wiki/Aruba" title="Aruba">Aruba</a> og <a href="/wiki/Bonaire" title="Bonaire">Bonaire</a> er Curaçao en del av den tørre karibiske regionen som strekker seg fra <a href="/wiki/Araya-halv%C3%B8ya" title="Araya-halvøya">Araya-halvøya</a> i <a href="/wiki/Venezuela" title="Venezuela">Venezuela</a> til <a href="/wiki/Cartagena" class="mw-disambig" title="Cartagena">Cartagena</a> i <a href="/wiki/Colombia" title="Colombia">Colombia</a>.<a href="#cite_note-De_Freitas-169-18">[18]</a> Regionen kjennetegnes av sparsomt med ferskvannskilder, lite nedbør, intens sol og rask fordampning.<a href="#cite_note-Rupert-19-9">[9]</a> Klimaet er klassifisert som BS i <a href="/wiki/K%C3%B6ppens_klimaklassifisering" title="Köppens klimaklassifisering">Köppens klimaklassifisering</a>.<a href="#cite_note-meteo-19">[19]</a> Curaçao har halvtørt klima og er den av <a href="/wiki/ABC-%C3%B8yene_(De_sm%C3%A5_Antiller)" title="ABC-øyene (De små Antiller)">ABC-øyene</a> som likevel får mest nedbør. Nedbøren varierer betydelig fra år til år.<a href="#cite_note-De_Freitas-169-18">[18]</a> Den tørre årstiden varer fra februar til juni. Etter et par overgangsmåneder i juli og august, kommer årstiden med mest nedbør fra september til januar. Med en grad eller to variasjon ligger temperaturen vanligvis rundt 28 grader celsius året gjennom.<a href="#cite_note-meteo-19">[19]</a> Det blåser øst-nordøstlig og østlig <a href="/wiki/Passatvind" title="Passatvind">passatvind</a> året rundt.<a href="#cite_note-Rupert-19-9">[9]</a> Curaçao ligger utenfor <a href="/wiki/Orkan" title="Orkan">orkanbeltet</a> i Karibia. Øya ble sist hardt rammet av orkan i 1877.<a href="#cite_note-Glance-8">[8]</a> I perioden 1851 til 2009 passerte 15 tropiske sykloner nær Aruba, Curaçao og Bonaire, mens tallet for de nederlandske øyene lenger nord (<a href="/wiki/Saba_(%C3%B8y)" title="Saba (øy)">Saba</a>, <a href="/wiki/Sint_Eustatius" title="Sint Eustatius">Sint Eustatius</a> og <a href="/wiki/Sint_Maarten" title="Sint Maarten">Sint Maarten</a>) var 64.<a href="#cite_note-meteo-19">[19]</a> Nord for øya passerer det sterke havstrømmer i retning vest. Mellom sørkysten og fastlandet er strømmen ikke så sterk. Her går strømmen fra øya mot fastlandet.<a href="#cite_note-Rupert-20-20">[20]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Plante-_og_dyreliv">Plante- og dyreliv</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Plante- og dyreliv" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Plante- og dyreliv">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Visitors_Descend..._(5203431481).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/Visitors_Descend..._%285203431481%29.jpg/250px-Visitors_Descend..._%285203431481%29.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/Visitors_Descend..._%285203431481%29.jpg/375px-Visitors_Descend..._%285203431481%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/Visitors_Descend..._%285203431481%29.jpg/500px-Visitors_Descend..._%285203431481%29.jpg 2x" data-file-width="4368" data-file-height="2912" /></a><figcaption>Dykker på revet. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Laszlo Ilyes </div></figcaption></figure> Curaçao er en del av den karibiske <a href="/w/index.php?title=Biodiversitetshotspot&action=edit&redlink=1" class="new" title="Biodiversitetshotspot (ikke skrevet ennå)">biodiversitetshotspoten</a>.<a href="#cite_note-De_Freitas-169-18">[18]</a> Øya er omgitt av <a href="/wiki/Korallrev" title="Korallrev">korallrev</a> som ikke er like utsatt for ødeleggelser som følge av tropiske stormer som rev andre steder i Karibia og som derfor er blant de best bevarte i regionen.<a href="#cite_note-Petit_og_Prudent-21">[21]</a><a href="#cite_note-22">[22]</a> Revet befinner seg 20 til 250 meter fra land og dekker et areal på 7,85 km².<a href="#cite_note-Vermeij-23">[23]</a> 68 korallarter lever ved øya. Revet var utsatt for fem store episoder av <a href="/wiki/Korallbleking" title="Korallbleking">korallbleking</a> mellom 1987 og 2010. Korallrevet har stor økonomisk betydning, ikke bare ved fiske, men også på grunn av turisme. Det er beregnet at hver kilometer rev genererer en inntekt på 1,6 millioner dollar per år.<a href="#cite_note-Vermeij-23">[23]</a> Sammen med de mange buktene og vikene med <a href="/wiki/Mangrove" title="Mangrove">mangrove</a> og <a href="/wiki/Sj%C3%B8gras" title="Sjøgras">sjøgras</a> bidrar revet til gode yngleforhold for fisk. 358 fiskearter er kjent.<a href="#cite_note-Vermeij-23">[23]</a> Flere marine arter er funnet for første gang ved Curaçao og har fått navn etter øya. Det gjelder blant annet korallarten <a href="/w/index.php?title=Isopora_curacaoensis&action=edit&redlink=1" class="new" title="Isopora curacaoensis (ikke skrevet ennå)">Isopora curacaoensis</a>, <a href="/wiki/Svamper" title="Svamper">svamparten</a> <a href="/w/index.php?title=Haliclona_curacaoensis&action=edit&redlink=1" class="new" title="Haliclona curacaoensis (ikke skrevet ennå)">Haliclona curacaoensis</a> og <a href="/wiki/Sj%C3%B8knelere" title="Sjøknelere">sjøknelerarten</a> <a href="/w/index.php?title=Neogonodactylus_curacaoensis&action=edit&redlink=1" class="new" title="Neogonodactylus curacaoensis (ikke skrevet ennå)">Neogonodactylus curacaoensis</a>.<a href="#cite_note-Vermeij-23">[23]</a> På land er vegetasjonen tropisk og <a href="/wiki/Xerofytter" class="mw-redirect" title="Xerofytter">xerofyttisk</a> med rundt 490 plantearter, flere av dem spesielt tilpasset de tørre forholdene.<a href="#cite_note-24">[24]</a> Biodiversiteten er størst vest på øya, særlig i de vernede områdene som utgjør <a href="/wiki/Christoffelpark" title="Christoffelpark">Christoffelpark</a>. Her finnes <a href="/wiki/Orkid%C3%A9familien" title="Orkidéfamilien">orkideer</a> som <a href="/w/index.php?title=Schomburgkia_humboldtii&action=edit&redlink=1" class="new" title="Schomburgkia humboldtii (ikke skrevet ennå)">Schomburgkia humboldtii</a> og <a href="/w/index.php?title=Brassavola_nodosa&action=edit&redlink=1" class="new" title="Brassavola nodosa (ikke skrevet ennå)">Brassavola nodosa</a>, <a href="/wiki/Kaktusfamilien" title="Kaktusfamilien">kaktus</a> som <a href="/w/index.php?title=Stenocereus_griseus&action=edit&redlink=1" class="new" title="Stenocereus griseus (ikke skrevet ennå)">Stenocereus griseus</a> og <a href="/w/index.php?title=Cereus_repandus&action=edit&redlink=1" class="new" title="Cereus repandus (ikke skrevet ennå)">Cereus repandus</a> og planter i <a href="/wiki/Ananasfamilien" title="Ananasfamilien">ananasfamilien</a>.<a href="#cite_note-25">[25]</a> Det finnes <a href="/wiki/Mangrove" title="Mangrove">mangrove</a> ved kysten.<a href="#cite_note-Petit_og_Prudent-21">[21]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:A_Troupial_on_a_cactus_in_Cura%C3%A7ao.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/A_Troupial_on_a_cactus_in_Cura%C3%A7ao.jpg/250px-A_Troupial_on_a_cactus_in_Cura%C3%A7ao.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/A_Troupial_on_a_cactus_in_Cura%C3%A7ao.jpg/375px-A_Troupial_on_a_cactus_in_Cura%C3%A7ao.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/A_Troupial_on_a_cactus_in_Cura%C3%A7ao.jpg/500px-A_Troupial_on_a_cactus_in_Cura%C3%A7ao.jpg 2x" data-file-width="2272" data-file-height="1704" /></a><figcaption>En <a href="/wiki/Brilletrupial" title="Brilletrupial">brilletrupial</a> (Icterus icterus) på en kaktus.</figcaption></figure> Dyrelivet på land har stort innslag av arter som er endemiske på en eller flere av ABC-øyene. Over 200 arter, inkludert 58 i havet, finnes bare på disse øyene eller andre steder sør i <a href="/wiki/Det_karibiske_hav" title="Det karibiske hav">Det karibiske hav</a>.<a href="#cite_note-De_Freitas-172-26">[26]</a> Ni <a href="/wiki/Flaggermus" title="Flaggermus">flaggermusarter</a> lever på øya. To av disse lever av kaktusnektar, er viktige for pollinering og spredning av kaktusarter som utgjør viktig føde for flere dyrearter, særlig i tørketiden.<a href="#cite_note-De_Freitas-175-27">[27]</a> Curaçao har en bestand av <a href="/wiki/Hvithalehjort" title="Hvithalehjort">hvithalehjort</a> (Odocoileus virginianus) som kan ha blitt brakt til øya av <a href="/wiki/Arawak_(folk)" title="Arawak (folk)">arawakindianere</a>.<a href="#cite_note-De_Freitas-172-26">[26]</a> De rundt 250 individene som er igjen lever i nasjonalparken Christoffelpark.<a href="#cite_note-dcnanature-6">[6]</a> Det finnes 57 fuglearter. <a href="/wiki/Brilletrupial" title="Brilletrupial">Brilletrupial</a> (Icterus icterus), <a href="/w/index.php?title=Tropespottefugl&action=edit&redlink=1" class="new" title="Tropespottefugl (ikke skrevet ennå)">tropespottefugl</a> (Mimus gilvus), <a href="/w/index.php?title=Banansmett&action=edit&redlink=1" class="new" title="Banansmett (ikke skrevet ennå)">banansmett</a> (Coereba flaveola) og <a href="/w/index.php?title=Brunstrupeparakitt&action=edit&redlink=1" class="new" title="Brunstrupeparakitt (ikke skrevet ennå)">brunstrupeparakitt</a> (Aratinga pertinax pertinax) er vanlige. <a href="/wiki/R%C3%B8dflamingo" title="Rødflamingo">Rødflamingo</a> (Phoenicopterus ruber ruber) besøker øya for å finne føde.<a href="#cite_note-28">[28]</a> Saltsjøene på lesiden av øya er viktige ernæringsområder for både rødflamingoen og <a href="/wiki/Trekkfugl" title="Trekkfugl">trekkfugler</a>. Disse områdene er også viktige <a href="/wiki/Hekking" title="Hekking">hekkeområder</a> for <a href="/wiki/Makrellterne" title="Makrellterne">makrellterne</a> (Sterna hirundo) og <a href="/w/index.php?title=Amerikadvergterne&action=edit&redlink=1" class="new" title="Amerikadvergterne (ikke skrevet ennå)">amerikadvergterne</a> (Sternula antillarum).<a href="#cite_note-dcnanature-6">[6]</a> Noen fuglearter, som <a href="/wiki/T%C3%A5rnugle" title="Tårnugle">tårnugle</a> (Tyto alba bargei), <a href="/w/index.php?title=Hvithalev%C3%A5k&action=edit&redlink=1" class="new" title="Hvithalevåk (ikke skrevet ennå)">hvithalevåk</a> (Geranoaetus albicaudatus) og <a href="/w/index.php?title=Nordkarakara&action=edit&redlink=1" class="new" title="Nordkarakara (ikke skrevet ennå)">nordkarakara</a> (Caracara cheriway), trues av press på leveområdene.<a href="#cite_note-De_Freitas-175-27">[27]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Vernede_områder_og_naturparker">Vernede områder og naturparker</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Vernede områder og naturparker" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Vernede områder og naturparker">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Gezicht_op_de_noordkust_met_Boka_Grandi.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/79/Gezicht_op_de_noordkust_met_Boka_Grandi.JPG/250px-Gezicht_op_de_noordkust_met_Boka_Grandi.JPG" decoding="async" width="250" height="186" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/79/Gezicht_op_de_noordkust_met_Boka_Grandi.JPG/375px-Gezicht_op_de_noordkust_met_Boka_Grandi.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/79/Gezicht_op_de_noordkust_met_Boka_Grandi.JPG/500px-Gezicht_op_de_noordkust_met_Boka_Grandi.JPG 2x" data-file-width="1589" data-file-height="1185" /></a><figcaption>Fra nordkysten av Curaçao.</figcaption></figure> <a href="/wiki/Christoffelpark" title="Christoffelpark">Christoffelpark</a> ble etablert i 1978 på et 23 km² stort område nordvest på øya. Parken har de største gjenværende områdene med sammenhengende <a href="/wiki/Krattskog" title="Krattskog">krattskog</a> og er viktig for både plante-, dyre- og fugleliv.<a href="#cite_note-dcnanature-CSB-29">[29]</a> <a href="/wiki/Shete_Boka_nasjonalpark" title="Shete Boka nasjonalpark">Shete Boka nasjonalpark</a> dekker et område på 4,7 km² og 10 km av kysten på nordvestspissen av øya. Her finnes det en rekke små viker. Tre forskjellige skilpaddearter legger egg på strendene i seks av vikene: <a href="/wiki/Glattkarett" title="Glattkarett">glattkarett</a> (Caretta caretta), <a href="/wiki/Suppeskilpadde" class="mw-redirect" title="Suppeskilpadde">suppeskilpadde</a> (Chelonia mydas) og <a href="/wiki/Karett" title="Karett">karett</a> (Eretmochelys imbricata).<a href="#cite_note-dcnanature-CSB-29">[29]</a> 20 kilometer av sørøstkysten fra utkanten av Willemstad til sørtippen av øya ble i 1983 gjort til <a href="/wiki/Cura%C3%A7aos_marinpark" title="Curaçaos marinpark">marinpark</a>. Den omfatter et område på 6 km² fra høyvannsmerket til 60 meters dybde. Her er det økosystemer med <a href="/wiki/Mangrove" title="Mangrove">mangrove</a>, <a href="/wiki/Sj%C3%B8gras" title="Sjøgras">sjøgras</a> og <a href="/wiki/Korallrev" title="Korallrev">korallrev</a> der det lever 65 korallarter og 350 arter fisk.<a href="#cite_note-30">[30]</a> Marinparken er ikke offisielt vernet ved lov.<a href="#cite_note-31">[31]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Miljøproblemer">Miljøproblemer</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Miljøproblemer" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Miljøproblemer">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Cloud_formation_from_refinery_in_Curacao.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/aa/Cloud_formation_from_refinery_in_Curacao.jpg/250px-Cloud_formation_from_refinery_in_Curacao.jpg" decoding="async" width="250" height="166" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/aa/Cloud_formation_from_refinery_in_Curacao.jpg/375px-Cloud_formation_from_refinery_in_Curacao.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/aa/Cloud_formation_from_refinery_in_Curacao.jpg/500px-Cloud_formation_from_refinery_in_Curacao.jpg 2x" data-file-width="4813" data-file-height="3187" /></a><figcaption>Utslipp til luft fra oljeraffineriet i desember 2012.</figcaption></figure> Raffineriet forurenser luft, land og sjø.<a href="#cite_note-Petit_og_Prudent-21">[21]</a><a href="#cite_note-32">[32]</a><a href="#cite_note-33">[33]</a> Under andre verdenskrig ble overskuddsproduksjon av <a href="/wiki/Asfalt" title="Asfalt">asfalt</a> dumpet på et området i havnen nær raffineriet. I tillegg til «asfaltsjøen» som ble skapt, er annet kjemisk avfall også dumpet. Området det gjelder dekker 80 <a href="/wiki/Hektar" title="Hektar">hektar</a>.<a href="#cite_note-34">[34]</a> Utbygging forbundet med turistnæringen, med nye hotell- og villaanlegg, bidrar til press på kystområdene.<a href="#cite_note-Narain-164-35">[35]</a> Utslipp av urenset <a href="/wiki/Septik" title="Septik">kloakk</a> er også et problem.<a href="#cite_note-Petit_og_Prudent-21">[21]</a> <a href="/wiki/Sj%C3%B8piggsvin" title="Sjøpiggsvin">Sjøpiggsvinarten</a> <a href="/w/index.php?title=Diadema_antillarum&action=edit&redlink=1" class="new" title="Diadema antillarum (ikke skrevet ennå)">Diadema antillarum</a> ble i 1983 rammet av en sykdom som kan ha spredd seg til Curaçao på grunn av skipsfart. Bestanden i hele Karibia ble som følge av sykdommen redusert til 5 % av det opprinnelige.<a href="#cite_note-Petit_og_Prudent-21">[21]</a> Curaçao er sårbar for <a href="/wiki/Klimaendring" title="Klimaendring">klimaendringer</a>. Dette gjelder både plante- og dyreliv langs kysten og bebygde områder som hovedstaden <a href="/wiki/Willemstad" title="Willemstad">Willemstad</a>.<a href="#cite_note-Petit_og_Prudent-21">[21]</a> Økt havnivå gjør Willemstad mer utsatt for oversvømmelse.<a href="#cite_note-Narain-164-35">[35]</a> Landets første arealplan ble vedtatt i 1994. Den legger opp til fortsatt byvekst i Willemstad, med noe byutvikling andre utvalgte steder på øya.<a href="#cite_note-36">[36]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Demografi">Demografi</h2>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Demografi" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Demografi">rediger kilde</a>]</div> <table class="wikitable plainrowheaders" style="clear: right; width: 15em; float: right; margin: 0 0 1em 1em;"> <caption>Befolkningsutvikling </caption> <tbody><tr style="font-size: 95%;"> <th style="width: 20%;">År </th> <th><abbr title="Befolkning">Bef.</abbr> </th> <th><abbr title="Prosentvis endring">±%</abbr></th></tr><tr> <th scope="row" style="white-space:nowrap;">1911 </th> <td style="text-align: right;">32 500 </td><td style="text-align: center;">—</td> </tr><tr> <th scope="row" style="white-space:nowrap;">1930 </th> <td style="text-align: right;">50 165 </td><td style="text-align: right;">+54,4%</td> </tr><tr> <th scope="row" style="white-space:nowrap;">1960 </th> <td style="text-align: right;">125 181 </td><td style="text-align: right;">+149,5%</td> </tr><tr> <th scope="row" style="white-space:nowrap;">1972 </th> <td style="text-align: right;">146 884 </td><td style="text-align: right;">+17,3%</td> </tr><tr> <th scope="row" style="white-space:nowrap;">1981 </th> <td style="text-align: right;">147 388 </td><td style="text-align: right;">+0,3%</td> </tr><tr> <th scope="row" style="white-space:nowrap;">1992 </th> <td style="text-align: right;">144 097 </td><td style="text-align: right;">−2,2%</td> </tr><tr> <th scope="row" style="white-space:nowrap;">2001 </th> <td style="text-align: right;">130 627 </td><td style="text-align: right;">−9,3%</td> </tr><tr> <th scope="row" style="white-space:nowrap;">2011 </th> <td style="text-align: right;">150 563 </td><td style="text-align: right;">+15,3%</td> </tr><tr> <th scope="row" style="white-space:nowrap;">2017 </th> <td style="text-align: right;">160 337 </td><td style="text-align: right;">+6,5%</td> </tr><tr> <th scope="row" style="white-space:nowrap;">2020 </th> <td style="text-align: right;">156 223 </td><td style="text-align: right;">−2,6%</td> </tr><tr><td colspan="3" style="font-size: 85%; text-align: left;">Kilde: ter Bals 2013,<a href="#cite_note-ter_Bals-37">[37]</a> Central Bureau of Statistics Curaçao<a href="#cite_note-census-2-38">[38]</a><a href="#cite_note-generalfacts-5">[5]</a></td></tr> </tbody></table> Curaçao hadde per 1. januar 2020 en befolkning på 156 223.<a href="#cite_note-Key_Indicators-39">[39]</a> Befolkningstettheten er størst i hovedstadsområdet. Den østlige og vestlige delen av øya er tynnere befolket.<a href="#cite_note-ter_Bals-37">[37]</a> Tradisjonelt har befolkningen vært segmentert, atskilt på grunnlag av hudfarge, språk, religion, økonomisk stilling og opphavsland. Hudfarge har hatt størst betydning.<a href="#cite_note-van_der_Dijs-40">[40]</a> Curaçao har alltid vært åpen for innvandring, noe som har skapt et <a href="/wiki/Multikulturalisme" title="Multikulturalisme">multikulturelt</a> samfunn.<a href="#cite_note-van_der_Dijs-40">[40]</a> I 1911 bodde det rundt 32 500 mennesker på øya.<a href="#cite_note-ter_Bals-37">[37]</a> Åpningen av oljeraffineriet var et vendepunkt for befolkningsutviklingen på øya. I 1930-årene tok en sterk befolkningsvekst til, med innvandring både fra andre land i regionen og fra Nederland. Samtidig var fødselsraten høy. I 1950 fødte hver kvinne i gjennomsnitt 5,2 barn.<a href="#cite_note-ter_Bals-37">[37]</a> Befolkningsutviklingen har fulgt økonomiske opp- og nedgangstider, med utvandring i dårlige tider og innvandring når økonomien har gått bedre.<a href="#cite_note-ter_Bals-37">[37]</a> Folketallet nådde en topp i 1985, men økonomiske nedgangstider ble fulgt av utvandring, særlig til Nederland. Over 100 000 curaçaoere bor i Nederland.<a href="#cite_note-41">[41]</a> Folketallet gikk ned fra 1981 til 2001, men tok seg etter dette opp igjen på grunn av naturlig tilvekst og økt innvandring.<a href="#cite_note-census-2-38">[38]</a> Folketellingen i 2011 viste et innbyggertall på 150 563. Fra omkring 1990 har det vært innvandring fra <a href="/wiki/Den_dominikanske_republikk" title="Den dominikanske republikk">Den dominikanske republikk</a>, <a href="/wiki/Colombia" title="Colombia">Colombia</a>, <a href="/wiki/Haiti" title="Haiti">Haiti</a>, <a href="/wiki/Venezuela" title="Venezuela">Venezuela</a> og <a href="/wiki/Jamaica" title="Jamaica">Jamaica</a>, og også i en viss grad fra <a href="/wiki/Surinam" title="Surinam">Surinam</a>, <a href="/wiki/Folkerepublikken_Kina" class="mw-redirect" title="Folkerepublikken Kina">Kina</a> og <a href="/wiki/India" title="India">India</a>.<a href="#cite_note-ter_Bals-37">[37]</a> I 2011 var hver fjerde innbygger født utenlands. Folketellingen i 2011 viste at 75,8 % av innbyggerne var født på Curaçao, mens 6 % var født i <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a> og 2,9 % på <a href="/wiki/Bonaire" title="Bonaire">Bonaire</a>, <a href="/wiki/Saba_(%C3%B8y)" title="Saba (øy)">Saba</a>, <a href="/wiki/Sint_Eustatius" title="Sint Eustatius">Sint Eustatius</a>, <a href="/wiki/Sint_Maarten" title="Sint Maarten">Sint Maarten</a> eller <a href="/wiki/Aruba" title="Aruba">Aruba</a>. 3,6 % var født i <a href="/wiki/Den_dominikanske_republikk" title="Den dominikanske republikk">Den dominikanske republikk</a>, 6 % i <a href="/wiki/Colombia" title="Colombia">Colombia</a> og 8,7 % i andre land.<a href="#cite_note-census-4-42">[42]</a> 88,7 % hadde nederlandsk <a href="/wiki/Statsborgerskap" title="Statsborgerskap">statsborgerskap</a>, 2,2 % hadde colombiansk, 1,9 dominikansk, 1,2 % haitisk, 0,8 % venezuelansk, 0,7 % jamaikansk og 4,5 % hadde statsborgerskap i andre land.<a href="#cite_note-census-5-43">[43]</a> Flere kvinner enn menn innvandrer. Særlig gjelder det kvinner fra Colombia og Den dominikanske republikk.<a href="#cite_note-ter_Bals-37">[37]</a> Innvandringen har endret balansen mellom kvinner og menn i befolkningen, slik at det er kvinneoverskudd med 84 menn per 100 kvinner.<a href="#cite_note-ter_Bals-37">[37]</a> Fødselsraten har falt til 1,9 barn per kvinne. Befolkningen er aldrende. I 2011 var 20 % av befolkningen under 15 år, mens 20 % var 60 år eller mer.<a href="#cite_note-ter_Bals-37">[37]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Språk">Språk</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Språk" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Språk">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Niewindt.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a5/Niewindt.jpg/250px-Niewindt.jpg" decoding="async" width="250" height="375" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a5/Niewindt.jpg/375px-Niewindt.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a5/Niewindt.jpg/500px-Niewindt.jpg 2x" data-file-width="878" data-file-height="1316" /></a><figcaption>Katekisme på <a href="/wiki/Papiamento" title="Papiamento">papiamento</a>, utgitt i 1837.</figcaption></figure> Curaçao er et flerspråklig samfunn, hvor det tales <a href="/wiki/Papiamento" title="Papiamento">papiamento</a>, <a href="/wiki/Nederlandsk" title="Nederlandsk">nederlandsk</a>, <a href="/wiki/Spansk" title="Spansk">spansk</a> og <a href="/wiki/Engelsk" title="Engelsk">engelsk</a>. <a href="/wiki/Kreolspr%C3%A5k" title="Kreolspråk">Kreolspråket</a> papiamento er førstespråk for et flertall av befolkningen, mens både papiamento, nederlandsk og engelsk har offisiell status.<a href="#cite_note-generalfacts-5">[5]</a> Inntil 1920-årene ble nederlandsk benyttet av den hvite, protestantiske befolkningen og av nederlandske statstjenestemenn, mens flertallet av befolkningen talte papiamento.<a href="#cite_note-Sambo_og_Suares-44">[44]</a> Språksituasjonen endret seg med innvandringen i kjølvannet av oljeindustrien. Nederlandsk ble innført som undervisningsspråk i skolen i 1936 og bruk av papiamento ble frarådet.<a href="#cite_note-Sambo_og_Suares-44">[44]</a> Papiamento har gradvis fått sterkere offisiell stilling, særlig etter opptøyene i 1969. Det kom flere aviser på språket.<a href="#cite_note-van_Dam-45">[45]</a> Språket ble tatt i bruk i grunnskolen i 1986 og universitetsutdanninger kom i gang fra 2001. Papiamento ble erklært som offisielt språk i 2007.<a href="#cite_note-Sambo_og_Suares-44">[44]</a> <div class="thumb tright"><div class="thumbinner" style="width:200px"> <div style="background-color:white;margin:auto;position:relative;width:200px;height:200px;overflow:hidden"> <div style="position:absolute;width:100px;line-height:0;border:solid transparent;left:0; top:0; border-width:0 200px 200px 0; border-color:DimGray"></div> <div style="position:absolute;width:100px;line-height:0;border:solid transparent;left:100px; top:100px; border-width:100px 0 0 3182.0515953774px; border-left-color:White"></div> <div style="position:absolute;line-height:0;border-style:solid;left:0;top:0;border-width:0 200px 100px 0;border-color:White"></div> <div style="position:absolute;line-height:0;border-style:solid;left:0;top:0;border-width:0 100px 200px 0;border-color:White"></div> <div style="position:absolute;width:100px;line-height:0;border:solid transparent;left:100px; top:100px; border-width:100px 0 0 231.08636538824px; border-left-color:lightgrey"></div> <div style="position:absolute;line-height:0;border-style:solid;left:0;top:0;border-width:0 200px 100px 0;border-color:lightgrey"></div> <div style="position:absolute;line-height:0;border-style:solid;left:0;top:0;border-width:0 100px 200px 0;border-color:lightgrey"></div> <div style="position:absolute;width:100px;line-height:0;border:solid transparent;left:100px; top:100px; border-width:100px 0 0 87.051316381041px; border-left-color:SkyBlue"></div> <div style="position:absolute;line-height:0;border-style:solid;left:0;top:0;border-width:0 200px 100px 0;border-color:SkyBlue"></div> <div style="position:absolute;line-height:0;border-style:solid;left:0;top:0;border-width:0 100px 200px 0;border-color:SkyBlue"></div> <div style="position:absolute;width:100px;line-height:0;border:solid transparent;left:100px; top:100px; border-width:100px 0 0 78.579257666477px; border-left-color:DarkGreen"></div> <div style="position:absolute;line-height:0;border-style:solid;left:0;top:0;border-width:0 200px 100px 0;border-color:DarkGreen"></div> <div style="position:absolute;line-height:0;border-style:solid;left:0;top:0;border-width:0 100px 200px 0;border-color:DarkGreen"></div> <div style="position:absolute;width:100px;line-height:0;border:solid transparent;left:100px; top:100px; border-width:100px 0 0 51.746537509573px; border-left-color:DodgerBlue"></div> <div style="position:absolute;line-height:0;border-style:solid;left:0;top:0;border-width:0 200px 100px 0;border-color:DodgerBlue"></div> <div style="position:absolute;line-height:0;border-style:solid;left:0;top:0;border-width:0 100px 200px 0;border-color:DodgerBlue"></div> <div style="position:absolute;width:100px;line-height:0;border:solid transparent;left:100px; top:100px; border-width:100px 0 0 28.372565943692px; border-left-color:FireBrick"></div> <div style="position:absolute;line-height:0;border-style:solid;left:0;top:0;border-width:0 200px 100px 0;border-color:FireBrick"></div> <div style="position:absolute;line-height:0;border-style:solid;left:0;top:0;border-width:0 100px 200px 0;border-color:FireBrick"></div> <div style="position:absolute;width:100px;line-height:0;border:solid transparent;right:100px; top:100px; border-width:99.046142569665px 13.779029068464px 0 0; border-top-color:gold"></div> <div style="position:absolute;line-height:0;border-style:solid;left:0;top:0;border-width:0 200px 100px 0;border-color:gold"></div> <div style="position:absolute;left:0;top:0"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/18/Circle_frame.svg/200px-Circle_frame.svg.png" decoding="async" width="200" height="200" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/18/Circle_frame.svg/300px-Circle_frame.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/18/Circle_frame.svg/400px-Circle_frame.svg.png 2x" data-file-width="200" data-file-height="200" /></div> </div> <div class="thumbcaption"> Religion på Curaçao (2011).<a href="#cite_note-census-7-46">[46]</a> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24553557">.mw-parser-output .legend{page-break-inside:avoid;break-inside:avoid-column}.mw-parser-output .legend-color{display:inline-block;min-width:1.25em;height:1.25em;line-height:1.25;margin:1px 0;text-align:center;border:1px solid black;background-color:transparent;color:black}.mw-parser-output .legend-text{}</style><div class="legend" style="">  <a href="/wiki/Den_katolske_kirke" title="Den katolske kirke">Katolikker</a> (72.8%)</div><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24553557"><div class="legend" style="">  <a href="/wiki/Pinsebevegelsen" title="Pinsebevegelsen">Pinsevenner</a> (6.6%)</div><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24553557"><div class="legend" style="">  <a href="/wiki/Protestantisme" title="Protestantisme">Protestanter</a> (3.2%)</div><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24553557"><div class="legend" style="">  <a href="/wiki/Adventistene" class="mw-redirect" title="Adventistene">Adventister</a> (3.0%)</div><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24553557"><div class="legend" style="">  <a href="/wiki/Jehovas_vitner" title="Jehovas vitner">Jehovas vitner</a> (0.8%)</div><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24553557"><div class="legend" style="">  Andre religioner (7.1%)</div><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24553557"><div class="legend" style="">  Ingen religion (6.0%)</div><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24553557"><div class="legend" style="">  Ukjent (0.6%)</div> </div> </div></div> Ved folketellingen i 2011 var papiamento det mest utbredte språket. 78,4 % av husholdningene benyttet dette språket. I 9,3 % av husholdningene var nederlandsk vanligst, mens det i 4,7 % ble talt spansk og i 3,5 % engelsk.<a href="#cite_note-census-14-47">[47]</a> De fleste er flerspråklige.<a href="#cite_note-van_der_Dijs-40">[40]</a> Selv om papiamento er vanligste språk, er nederlandskkunnskaper fortsatt viktig for å kunne ta utdannelse i Nederland og kan være av betydning for yrkeskarriere.<a href="#cite_note-Sambo_og_Suares-44">[44]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Religion">Religion</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Religion" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Religion">rediger kilde</a>]</div> Grunnloven garanterer religionsfrihet.<a href="#cite_note-Hoofdstuk_2-48">[48]</a> Folket på Curaçao tilhører for det meste <a href="/wiki/Kristendom" title="Kristendom">kristendommen</a> og flertallet er <a href="/wiki/Katolisisme" title="Katolisisme">katolikker</a>. Ved folketellingen i 2011 tilhørte 72,8 % <a href="/wiki/Den_katolske_kirke" title="Den katolske kirke">Den katolske kirke</a>, en nedgang fra 80,1 % ved folketellingen i 2001.<a href="#cite_note-census-7-46">[46]</a> <a href="/wiki/Pinsebevegelsen" title="Pinsebevegelsen">Pinsebevegelsen</a> har økt sin andel. I 2001 tilhørte 3,5 % forskjellige pinsekirker, mens i 2011 var andelen 6,6 %. I 2011 var 3,2 % <a href="/wiki/Protestantisme" title="Protestantisme">protestanter</a>, 3 % <a href="/wiki/Adventisme" title="Adventisme">adventister</a>, mens 0,8 % tilhørte <a href="/wiki/Jehovas_vitner" title="Jehovas vitner">Jehovas vitner</a>. Andelen som tilhørte andre religioner økte fra 3,9 % i 2001 til 7,1 % i 2011. 6 % oppga i 2011 at de ikke tilhørte noen religion.<a href="#cite_note-census-7-46">[46]</a> Det finnes et <a href="/wiki/J%C3%B8dedom" title="Jødedom">jødisk</a> samfunn med røtter tilbake til de første tiårene av den nederlandske koloniseringen. Mikvé Israel-Emanuel-forsamlingen følger <a href="/wiki/Rekonstruksjonistisk_j%C3%B8dedom" title="Rekonstruksjonistisk jødedom">rekonstruksjonistisk jødedom</a>.<a href="#cite_note-snoa-49">[49]</a> Av de 450 som tilhører jødiske menigheter, sogner 75 % til <a href="/wiki/Sefardiske_j%C3%B8der" class="mw-redirect" title="Sefardiske jøder">sefardiske</a> Mikvé Israel-Emanuel, mens de resterende tilhører <a href="/wiki/Askenasiske_j%C3%B8der" class="mw-redirect" title="Askenasiske jøder">askenasiske</a> Shaarei Tsedek.<a href="#cite_note-snoa-49">[49]</a> Andre religioner er også representert. <a href="/wiki/Islam" title="Islam">Muslimene</a> på øya har stort sett bakgrunn fra handelsfolk som kom fra <a href="/wiki/Surinam" title="Surinam">Surinam</a>, <a href="/wiki/Libanon" title="Libanon">Libanon</a> og <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a>. En <a href="/wiki/Moske" class="mw-redirect" title="Moske">moske</a> åpnet i 1965.<a href="#cite_note-encyclopedie-I-L-50">[50]</a> Også en del <a href="/wiki/Hinduisme" title="Hinduisme">hinduer</a> har kommet fra Surinam, men også fra <a href="/wiki/India" title="India">India</a>. Et hinduistisk tempel åpnet i 2004.<a href="#cite_note-51">[51]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historie">Historie</h2>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Historie" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historie">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Før-europeisk_tid">Før-europeisk tid</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Før-europeisk tid" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Før-europeisk tid">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:HATO_CAVES_,_CURACAO.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7b/HATO_CAVES_%2C_CURACAO.jpg/250px-HATO_CAVES_%2C_CURACAO.jpg" decoding="async" width="250" height="166" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7b/HATO_CAVES_%2C_CURACAO.jpg/375px-HATO_CAVES_%2C_CURACAO.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7b/HATO_CAVES_%2C_CURACAO.jpg/500px-HATO_CAVES_%2C_CURACAO.jpg 2x" data-file-width="3000" data-file-height="1993" /></a><figcaption><a href="/wiki/Hato-grottene" title="Hato-grottene">Hato-grottene</a> er et av stedene der det finnes <a href="/wiki/Helleristninger" class="mw-redirect" title="Helleristninger">helleristninger</a> fra øyas tidlige beboere.</figcaption></figure> De første menneskene som bosatte seg på øya kom omkring 2900 f.Kr.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-23-52">[52]</a> Disse første innbyggerne kom fra området ved elva <a href="/wiki/Orinoco" title="Orinoco">Orinoco</a> på det søramerikanske fastlandet.<a href="#cite_note-Witteveen_2013a-53">[53]</a> Folk fra Curaçao koloniserte <a href="/wiki/Aruba" title="Aruba">Aruba</a> omkring 2400 <a href="/wiki/Before_Present" title="Before Present">før nåtid</a>.<a href="#cite_note-54">[54]</a> I den før-keramiske fasen av den menneskelige bosettingen drev <a href="/wiki/Nomadisme" class="mw-redirect" title="Nomadisme">nomadiske</a> grupper sanking av spiselige planter og røtter, sanket skjell og drev fiske og jakt på smådyr. Det finnes <a href="/wiki/Helleristninger" class="mw-redirect" title="Helleristninger">helleristninger</a> fra denne perioden i huler på nordkysten og på steder ved buktene på sørkysten. I alt er 38 helleristningssteder kjent.<a href="#cite_note-Witteveen_2013a-53">[53]</a> Rundt 500 f.Kr. dukker det opp keramikk i <a href="/w/index.php?title=Dabajuroid&action=edit&redlink=1" class="new" title="Dabajuroid (ikke skrevet ennå)">dabajuroidstil</a>. Folket fikk et halvnomadisk levesett og det ble dyrket <a href="/wiki/Mais" title="Mais">mais</a> og <a href="/wiki/Maniok" title="Maniok">maniok</a>.<a href="#cite_note-Witteveen_2013a-53">[53]</a> Folket som bodde på øya da europeerne kom, <a href="/wiki/Caquetio" title="Caquetio">caquetioene</a>, tilhørte <a href="/wiki/Arawak_(folk)" title="Arawak (folk)">arawakfolket</a> som bodde langs kysten av det som i dag er <a href="/wiki/Venezuela" title="Venezuela">Venezuela</a>.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-24-55">[55]</a> Caquetioene kom til øya fra området omkring <a href="/wiki/Maracaibosj%C3%B8en" title="Maracaibosjøen">Maracaibosjøen</a> omkring år 600.<a href="#cite_note-Rupert-18-56">[56]</a> Folket bodde i landsbyer med trehus bygd på pæler. Landsbyene var plassert ved ferskvannskilder og ved buktene.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-24-55">[55]</a> Det er funnet arkeologiske spor etter ti landsbyer.<a href="#cite_note-Witteveen_2013a-53">[53]</a> Det var nær kulturell og økonomisk kontakt med fastlandet så vel som andre øyer. Øyfolket dyrket <a href="/wiki/Mais" title="Mais">mais</a>, <a href="/wiki/Maniok" title="Maniok">maniok</a>, <a href="/wiki/S%C3%B8tpotet" title="Søtpotet">søtpotet</a>, <a href="/wiki/B%C3%B8nne" title="Bønne">bønner</a>, kaktusfrukt og <a href="/wiki/Agave" title="Agave">agave</a>, som ellers i regionen.<a href="#cite_note-Rupert-19-9">[9]</a> Det ble jaktet småvilt og drevet fiske.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-24-55">[55]</a> Folket seilte <a href="/wiki/Kano" title="Kano">kanoer</a> og handlet med kystområdene. Strømforholdene gjorde det enklere å nå fastlandet enn naboøyene.<a href="#cite_note-Rupert-20-20">[20]</a> <a href="/wiki/Tobakk" title="Tobakk">Tobakk</a> var én handelsvare. Keramikkstil, gravskikker og redskapstyper viser regelmessig kontakt med samfunn på fastlandet, særlig rundt <a href="/wiki/Maracaibosj%C3%B8en" title="Maracaibosjøen">Maracaibosjøen</a> og rundt 800–1000 også ved det som nå er <a href="/wiki/Puerto_Cabello" title="Puerto Cabello">Puerto Cabello</a>.<a href="#cite_note-Rupert-19-9">[9]</a> Kildene er motstridende når det gjelder om øya politisk hørte under lederskapet som bodde på <a href="/wiki/Paraguan%C3%A1-halv%C3%B8ya" class="mw-redirect" title="Paraguaná-halvøya">Paraguaná-halvøya</a>.<a href="#cite_note-Rupert-18-56">[56]</a> Den første kontakten med europeere fant sted i forbindelse med <a href="/wiki/Amerigo_Vespucci" title="Amerigo Vespucci">Amerigo Vespuccis</a> andre reise. I 1499 kom ekspedisjonen til Curaçao. Spanierne fant da fire landsbyer på øya, tre av dem plassert ved buktene på sørkysten. Befolkningen ble anslått til rundt 2000.<a href="#cite_note-Rupert-20-20">[20]</a> Spanierne merket seg at folket på øya var dyktige sjøfarere.<a href="#cite_note-Rupert-20-20">[20]</a>   <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Under_Spania_1499–1634">Under Spania 1499–1634</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Under Spania 1499–1634" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Under Spania 1499–1634">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Egnazio_Danti_-_Haiti,_Dominican_Republic,_Puerto_Rico_and_French_West_Indies_-_Google_Art_Project.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/15/Egnazio_Danti_-_Haiti%2C_Dominican_Republic%2C_Puerto_Rico_and_French_West_Indies_-_Google_Art_Project.jpg/250px-Egnazio_Danti_-_Haiti%2C_Dominican_Republic%2C_Puerto_Rico_and_French_West_Indies_-_Google_Art_Project.jpg" decoding="async" width="250" height="368" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/15/Egnazio_Danti_-_Haiti%2C_Dominican_Republic%2C_Puerto_Rico_and_French_West_Indies_-_Google_Art_Project.jpg/375px-Egnazio_Danti_-_Haiti%2C_Dominican_Republic%2C_Puerto_Rico_and_French_West_Indies_-_Google_Art_Project.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/15/Egnazio_Danti_-_Haiti%2C_Dominican_Republic%2C_Puerto_Rico_and_French_West_Indies_-_Google_Art_Project.jpg/500px-Egnazio_Danti_-_Haiti%2C_Dominican_Republic%2C_Puerto_Rico_and_French_West_Indies_-_Google_Art_Project.jpg 2x" data-file-width="5020" data-file-height="7390" /></a><figcaption><a href="/wiki/Egnazio_Danti" title="Egnazio Danti">Egnazio Dantis</a> kart over Karibia fra omkring 1570.</figcaption></figure> <a href="/wiki/Amerigo_Vespucci" title="Amerigo Vespucci">Amerigo Vespucci</a> gjorde krav på øya for Spania, men spanierne viste liten interesse for Curaçao og naboøyene <a href="/wiki/Aruba" title="Aruba">Aruba</a> og <a href="/wiki/Bonaire" title="Bonaire">Bonaire</a>.<a href="#cite_note-Rupert-21-3">[3]</a> Siden det ikke ble funnet <a href="/wiki/Edelmetaller" title="Edelmetaller">edelmetall</a> på øya, betraktet spanierne den som insula inútil, ei «ubrukelig øy».<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-24-55">[55]</a> I 1513 ble øya så godt som avfolket da spanierne tvang det meste av den opprinnelige befolkningen til <a href="/wiki/Hispaniola" title="Hispaniola">Hispaniola</a> for å arbeide som slaver der.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-24-55">[55]</a> 1200 caquetioer ble brakt til Hispaniola, de øvrige til provinsen <a href="/wiki/Provinsen_Tierra_Firme" title="Provinsen Tierra Firme">Tierra Firme</a> på det søramerikanske fastlandet.<a href="#cite_note-Rupert-21-3">[3]</a> Fra 1526 forvaltet Spania Curaçao etter <a href="/wiki/Encomienda-systemet" class="mw-redirect" title="Encomienda-systemet">encomienda-systemet</a>. Øya ble overdratt til en encomendero som fikk enerett til å utnytte øya økonomisk.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-24-55">[55]</a> <a href="/wiki/Juan_de_Amp%C3%ADes" title="Juan de Ampíes">Juan de Ampíes</a> fikk slike rettigheter til Curaçao, Bonaire og Aruba, som ble behandlet som en samlet politisk enhet. Ampíes brakte med seg en liten gruppe indianere fra Hispaniola, men det er ikke klart om disse tilhørte caquetioene som tidligere var deportert.<a href="#cite_note-Rupert-21-3">[3]</a> Spanierne etablerte to bosettinger på øya: Santa Ana i øst og Ascensión i vest. Begge var plassert inne på øya ved brønner med tilgang til drikkevann.<a href="#cite_note-Rupert-24-57">[57]</a> I 1542 ble det reist en steinkirke. Etter at privilegier utløp i 1556, kom ABC-øyene politisk inn under fastlandsprovinsen Venezuela. En rapport fra 1620 oppga et samlet innbyggertall på 160, men det er uklart om tallet gjaldt bare spaniere. De spanske innbyggerne var for det meste menn og det vokste fram en <a href="/wiki/Mestis" title="Mestis">mestisbefolkning</a>.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-25-58">[58]</a> Det ble holdt kveg for å produsere saltkjøtt og lær, og <a href="/wiki/Brasiltre" title="Brasiltre">brasiltre</a> ble hugget for å skaffe <a href="/wiki/Fargestoff" title="Fargestoff">fargestoff</a>.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-25-58">[58]</a> Kvegdriften var innrettet mot eksport av huder til Europa. I tillegg ble det holdt sau, geit og hester. Øya ble en kilde til forsyninger av kjøtt som ble etterspurt i regionen. I 1620 ble det rapportert at det fantes 10 000 dyr storfe, 14 000 sauer, 2 000 geiter og 6 000 hester og muldyr.<a href="#cite_note-Rupert-26-59">[59]</a> Forsyningene av kjøtt gjorde øya attraktiv for andre makter og for <a href="/wiki/Sj%C3%B8r%C3%B8ver" class="mw-redirect" title="Sjørøver">sjørøvere</a>. Øya og den sørkaribiske kysten kom utover 1500-tallet i skyggen av spaniernes virksomhet i <a href="/wiki/Mexico" title="Mexico">Mexico</a> og <a href="/wiki/Peru" title="Peru">Peru</a>.<a href="#cite_note-Rupert-27-60">[60]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Åttiårskrigen:_Nederlandsk_erobring">Åttiårskrigen: Nederlandsk erobring</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Åttiårskrigen: Nederlandsk erobring" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Åttiårskrigen: Nederlandsk erobring">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Atlas_Van_der_Hagen-KW1049B13_083-INSULA_CURACAO.jpeg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1f/Atlas_Van_der_Hagen-KW1049B13_083-INSULA_CURACAO.jpeg/250px-Atlas_Van_der_Hagen-KW1049B13_083-INSULA_CURACAO.jpeg" decoding="async" width="250" height="189" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1f/Atlas_Van_der_Hagen-KW1049B13_083-INSULA_CURACAO.jpeg/375px-Atlas_Van_der_Hagen-KW1049B13_083-INSULA_CURACAO.jpeg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1f/Atlas_Van_der_Hagen-KW1049B13_083-INSULA_CURACAO.jpeg/500px-Atlas_Van_der_Hagen-KW1049B13_083-INSULA_CURACAO.jpeg 2x" data-file-width="5500" data-file-height="4152" /></a><figcaption>Kart fra slutten av 1600-tallet.</figcaption></figure> Nederlendernes interesse for <a href="/wiki/Karibia" title="Karibia">Karibia</a> økte som følge av <a href="/wiki/%C3%85tti%C3%A5rskrigen" title="Åttiårskrigen">åttiårskrigen</a> med Spania. Spansk handelsblokade tvang nederlenderne til å søke etter andre kilder til salt som ble brukt for å konservere fisk. Særlig etter gjeninnføring av handelsblokade i 1598 økte antallet skip som besøkte Karibia på jakt etter salt. Handelen over Atlanterhavet økte i årene med <a href="/wiki/V%C3%A5penhvile" title="Våpenhvile">våpenstillstand</a> fra 1609 til 1621, og i 1621 vedtok Generalstatene å opprette <a href="/wiki/Det_nederlandske_vestindiske_kompani" title="Det nederlandske vestindiske kompani">Vestindisk kompani</a>.<a href="#cite_note-Rupert-31-61">[61]</a> Utover i 1620-årene etablerte kompaniet seg ulike steder i Sør-Amerika og Vest-India. I 1633 gikk <a href="/wiki/Saint_Martin" title="Saint Martin">Saint Martin</a>, der nederlenderne hadde utvunnet salt, midlertidig tapt. Kompaniet søkte derfor andre saltkilder og Curaçao pekte seg ut som et alternativ der det også fantes en god havn.<a href="#cite_note-Rupert-35-62">[62]</a> Den strategiske beliggenheten nær den spanske provinsen <a href="/wiki/Provinsen_Tierra_Firme" title="Provinsen Tierra Firme">Tierra Firme</a> gjorde også øya attraktiv for nederlenderne, som kunne bruke den som orlogsbase. I april 1634 godkjente kompaniet en plan om å erobre Curaçao. Seks skip ble sendt ut og disse erobret øya på Sankta Annas dag, 28. juli 1634.<a href="#cite_note-Rupert-36-63">[63]</a> Sundet inn til den beskyttede, naturlige havnen i Schottegat ble oppkalt etter helgenen. Spania forsøkte å gjenerobre øya tre ganger mellom 1636 og 1642, men lykkes ikke.<a href="#cite_note-Rupert-37-64">[64]</a> Nederlenderne erobret et stort antall hester, kveg, sau og geit. Øya hadde en befolkning på færre enn tre dusin spaniere og 500 indianere. De fleste indianerne ble deportert til <a href="/wiki/Coro" title="Coro">Coro</a> på fastlandet, mens fjorten familier ble værende.<a href="#cite_note-Rupert-36-63">[63]</a> Forbindelsene indianerne hadde til naboøyene og fastlandet ble imidlertid ikke brutt, men vedvarte utover 1600-tallet og trolig også inn på 1700-tallet.<a href="#cite_note-Rupert-37-64">[64]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kompanitiden_1634–1791">Kompanitiden 1634–1791</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Kompanitiden 1634–1791" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kompanitiden 1634–1791">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Monogram_WIC.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/39/Monogram_WIC.jpg/250px-Monogram_WIC.jpg" decoding="async" width="250" height="239" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/39/Monogram_WIC.jpg/375px-Monogram_WIC.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/39/Monogram_WIC.jpg/500px-Monogram_WIC.jpg 2x" data-file-width="1224" data-file-height="1168" /></a><figcaption>Vestindisk kompanis monogram.</figcaption></figure> Nederland var fortsatt i krig med Spania og Curaçao ble den første tiden benyttet som base for nederlandske angrep mot spanske skip og kolonier i regionen.<a href="#cite_note-Rupert-40-65">[65]</a> Den naturlige og beskyttede havnen og plasseringen utenfor orkanbeltet gjorde stedet attraktivt.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-26-66">[66]</a> Kompaniet gikk straks i gang med å bygge et fort for å beskytte innseglingen til havnen.<a href="#cite_note-Rupert-38-67">[67]</a> Etter at det enkle <a href="/wiki/Waterfort" title="Waterfort">Waterfort</a> var klart i 1634, tok byggingen av det større <a href="/wiki/Fort_Amsterdam_(Cura%C3%A7ao)" title="Fort Amsterdam (Curaçao)">Fort Amsterdam</a> til. Videre fortifikasjoner ble anlagt andre steder på øya. En bymur ble bygget for å beskytte bosettingen fra landsiden.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-27-68">[68]</a> Øya var lite fruktbar og matvarer måtte først importeres fra Nederland. Etter hvert ble Nord-Amerika en viktig kilde til forsyninger, både på grunn av lavere priser og på grunn av at det gikk raskere å seile dit. Seilasen til <a href="/wiki/Ny-Amsterdam" class="mw-redirect" title="Ny-Amsterdam">Ny-Amsterdam</a> tok tre uker, mens turen over <a href="/wiki/Atlanterhavet" title="Atlanterhavet">Atlanterhavet</a> kunne ta flere måneder.<a href="#cite_note-Klooster_2014,_s._26-69">[69]</a> Forsyninger av fødevarer kom også fra det søramerikanske fastlandet.<a href="#cite_note-Aizpurua_2011,_s._97-70">[70]</a> Ett år etter erobringen besto kolonien av 462 innbyggere, hvorav 50 caquetioer. Av de 412 europeerne var 350 soldater, 32 sjømenn, 10 militære eller sivile tjenestemenn og 22 andre sivile. Alle, unntatt seks caquetioer, var menn. Europeerne kom fra flere forskjellige land.<a href="#cite_note-Rupert-41-71">[71]</a> Fort Amsterdam ble kompaniets hovedkvarter og sete for forvaltningen av de karibiske koloniene fram til 1791. Til 1645 var Curaçao underlagt <a href="/wiki/Pernambuco" title="Pernambuco">Pernambuco</a>, deretter <a href="/wiki/Ny-Amsterdam" class="mw-redirect" title="Ny-Amsterdam">Ny-Amsterdam</a> til 1664, inntil guvernøren for de nederlandske koloniene flytt til Fort Amsterdam i 1674. Han ble assistert av et råd på ni menn, der kompaniet også var representert. I siste instans var Curaçao, Aruba og Bonaire styrt av kompaniets kammer i Amsterdam.<a href="#cite_note-Rupert-40-65">[65]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Penha_building_Curacao_2010.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/Penha_building_Curacao_2010.jpg/250px-Penha_building_Curacao_2010.jpg" decoding="async" width="250" height="177" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/Penha_building_Curacao_2010.jpg/375px-Penha_building_Curacao_2010.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/Penha_building_Curacao_2010.jpg/500px-Penha_building_Curacao_2010.jpg 2x" data-file-width="3258" data-file-height="2312" /></a><figcaption>Penha-huset i Heerenstraat 1 i Willemstad er fra 1708 og er bygget i stilen curaçaobarokk.</figcaption></figure> På grunn av fiendtlighetene med Spania kunne ikke nederlenderne skaffe salt derfra. Saltutvinning med tanke på preservering av fisk i hjemlandet var derfor en viktig virksomhet for kompaniet på Curaçao.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-25-58">[58]</a> <a href="/wiki/Freden_i_Westfalen" title="Freden i Westfalen">Freden i Westfalen</a> i 1648 anerkjente Nederlands uavhengighet og ble inngangen til en ny periode for kolonien. Kolonien var avhengig av forsyninger utenfra og snart utviklet det seg handel. 1675 ble et avgjørende år: Vestindisk kompani reorganisert og Curaçao ble gjort til <a href="/wiki/Frihavn" title="Frihavn">frihavn</a>.<a href="#cite_note-Rupert-42-72">[72]</a> Handelen var ikke begrenset til nederlendere, den var åpen også for handelsmenn fra andre land. På bakgrunn av dette ble øya et sentrum for handelen over Atlanterhavet, inkludert <a href="/wiki/Den_atlantiske_slavehandelen" title="Den atlantiske slavehandelen">slavehandel</a>. På 1600-tallet ble det handlet med <a href="/wiki/Kakao" title="Kakao">kakao</a>, <a href="/wiki/Tobakk" title="Tobakk">tobakk</a> og <a href="/wiki/Skinn" title="Skinn">huder</a> fra Venezuela. Tobakk kom også fra <a href="/wiki/Cuba" title="Cuba">Cuba</a>, <a href="/wiki/Puerto_Rico" title="Puerto Rico">Puerto Rico</a> og <a href="/wiki/Santo_Domingo" title="Santo Domingo">Santo Domingo</a>. Fra de franske øyene i Karibia ble det handlet med <a href="/wiki/Sukker" title="Sukker">sukker</a> og <a href="/wiki/Kaffe" title="Kaffe">kaffe</a>. <a href="/wiki/Indigo" title="Indigo">Indigo</a> og <a href="/wiki/Bl%C3%A5tre" title="Blåtre">blåtre</a> var andre viktige handelsvarer for det europeiske markedet. Edelmetall og pengestykker utgjorde en firedel av verdien som ble skipet fra øya til Nederland.<a href="#cite_note-Klooster_2014,_s._28-73">[73]</a> På 1600-tallet dannet de hvite protestantene en <a href="/wiki/Milits" title="Milits">milits</a>. Fra 1730-årene ble det i tillegg satt opp militærenheter med frie fargede.<a href="#cite_note-Oostindie_2011a,_s._3-74">[74]</a> Inntil det ble oppløst i 1791 benyttet Vestindisk kompani Willemstad som havn for transitthandel.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-28-75">[75]</a> Som frihavn var byen åpen for handelsfolk fra alle land. Willemstad ble <a href="/w/index.php?title=Stapelplass&action=edit&redlink=1" class="new" title="Stapelplass (ikke skrevet ennå)">stapelplass</a>. Europeiske varer var etterspurt i spansk Amerika, men <a href="/wiki/Merkantilisme" title="Merkantilisme">merkantilistisk handelspolitikk</a> gjorde at import var forbudt. Fra Curaçao ble dette forbudet omgått og det ble drevet handel med kontrabande.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-27-68">[68]</a> Varer importert fra Europa ble lastet om i Willemstad. Mindre skip fraktet varene videre i regionen og brakte produkter som <a href="/wiki/Sukker" title="Sukker">sukker</a>, <a href="/wiki/Kakao" title="Kakao">kakao</a> og <a href="/wiki/Kaffe" title="Kaffe">kaffe</a> tilbake.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-28-75">[75]</a> Handelen gikk ikke bare med Karibia og Sør-Amerika, det ble også handlet med koloniene i Nord-Amerika.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-28-75">[75]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Cura%C3%A7ao_(4587176104).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/Cura%C3%A7ao_%284587176104%29.jpg/250px-Cura%C3%A7ao_%284587176104%29.jpg" decoding="async" width="250" height="191" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/Cura%C3%A7ao_%284587176104%29.jpg/375px-Cura%C3%A7ao_%284587176104%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/Cura%C3%A7ao_%284587176104%29.jpg/500px-Cura%C3%A7ao_%284587176104%29.jpg 2x" data-file-width="2000" data-file-height="1526" /></a><figcaption>Kart fra 1775 med profil av øya og plan over Willemstad.</figcaption></figure> Willemstad, som først ble kalt Punda, ble bygget som en befestet by beskyttet av Fort Amsterdam ved innløpet til havnen og med en bymur som omga byen på landsiden. På 1700-tallet spredte bebyggelsen seg til Pietermaai og Scharloo og til Otrabanda på den andre siden av sundet.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-27-68">[68]</a> Curaçao ble en utypisk karibisk koloni: Den hadde ingen eksportrettet plantasjeøkonomi, men var en frihavn med en stor gruppe frie fargede.<a href="#cite_note-Oostindie_2011a,_s._5-76">[76]</a> Utover 1700-tallet styrket kontakten med fastlandet seg og det ble etablert tette sosiale og økonomiske forbindelser.<a href="#cite_note-Aizpurua_2011,_s._97-70">[70]</a> Hendelser i det som i dag er <a href="/wiki/Venezuela" title="Venezuela">Venezuela</a> fikk konsekvenser også på Curaçao. Omfanget av handelen var avhengig av om andre land maktet å håndtere handelsregler eller om handelsmenn fra Curaçao klarte å omgå handelsforbud. I periodene i 1730-årene og begynnelsen av 1750-årene lykkes spanske myndigheter å hindre handel med fastlandet og det ble krisetider på Curaçao. På 1700-tallet tok handelen tok seg ellers opp i krigstider, som <a href="/wiki/Krigen_om_%C3%B8rene_til_Robert_Jenkins" class="mw-redirect" title="Krigen om ørene til Robert Jenkins">krigen om ørene til Robert Jenkins</a>, <a href="/wiki/Sju%C3%A5rskrigen" class="mw-redirect" title="Sjuårskrigen">sjuårskrigen</a> og <a href="/wiki/Den_amerikanske_uavhengighetskrigen" title="Den amerikanske uavhengighetskrigen">den amerikanske uavhengighetskrigen</a>, mens den gikk ned i fredstider.<a href="#cite_note-Klooster_2014,_s._28-73">[73]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Fort_Amsterdam.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2d/Fort_Amsterdam.jpg/250px-Fort_Amsterdam.jpg" decoding="async" width="250" height="155" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2d/Fort_Amsterdam.jpg/375px-Fort_Amsterdam.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2d/Fort_Amsterdam.jpg/500px-Fort_Amsterdam.jpg 2x" data-file-width="1514" data-file-height="939" /></a><figcaption>Fort Amsterdam. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Niels Karsdorp </div></figcaption></figure> Sammen med <a href="/wiki/Sint_Eustatius" title="Sint Eustatius">Sint Eustatius</a> var Curaçao et knutepunkt for handelen med de britiske koloniene i Vestindia.<a href="#cite_note-Morgan_2014,_s._121ff-77">[77]</a> Britene kunne her få tilgang på franske varer gjennom de nøytrale nederlandske besittelsene. Øya var også et viktig ledd i handelen mellom de franske koloniene i Karibia, deriblant <a href="/wiki/Guadeloupe" title="Guadeloupe">Guadeloupe</a> og <a href="/wiki/Martinique" title="Martinique">Martinique</a>, og Sør-Amerika.<a href="#cite_note-Klooster_2014,_s._29-78">[78]</a> Det dreide seg om <a href="/wiki/Silke" title="Silke">silke</a>, <a href="/wiki/Sirup" title="Sirup">sirup</a>, <a href="/wiki/Rom_(brennevin)" title="Rom (brennevin)">rom</a> og <a href="/wiki/Brandy" title="Brandy">brandy</a> ment for søramerikanske markeder. Først på 1700-tallet utviklet det seg omfattende handel med <a href="/wiki/Muldyr" title="Muldyr">muldyr</a> fra Sør-Amerika til de franske øyene.<a href="#cite_note-Klooster_2014,_s._30-79">[79]</a> Folketellingen i 1789 viste at Willemstad hadde 11 543 innbyggere, omtrent like mange som i <a href="/wiki/Paramaribo" title="Paramaribo">Paramaribo</a>, <a href="/wiki/Charleston" class="mw-disambig" title="Charleston">Charleston</a> eller <a href="/wiki/Cartagena_(Colombia)" title="Cartagena (Colombia)">Cartagena de Indias</a>.<a href="#cite_note-Klooster_2014,_s._43-44-80">[80]</a> Willemstad var den sjuende største byen på øyene i Karibia, etter Havanna, <a href="/wiki/Kingston_(Jamaica)" class="mw-redirect" title="Kingston (Jamaica)">Kingston</a>, <a href="/wiki/Saint-Pierre_(Martinique)" title="Saint-Pierre (Martinique)">Saint-Pierre</a>, <a href="/wiki/Cap-Ha%C3%AFtien" title="Cap-Haïtien">Cap-Français</a>, <a href="/wiki/Santiago_de_Cuba" title="Santiago de Cuba">Santiago de Cuba</a> og <a href="/wiki/Bridgetown" title="Bridgetown">Bridgetown</a>, og større enn <a href="/wiki/Santo_Domingo" title="Santo Domingo">Santo Domingo</a>, <a href="/wiki/Port-au-Prince" title="Port-au-Prince">Port-au-Prince</a> og <a href="/wiki/San_Juan_(Puerto_Rico)" title="San Juan (Puerto Rico)">San Juan</a>.<a href="#cite_note-Klooster_2014,_s._43-44-80">[80]</a> Velstanden handelen på Curaçao og Sint Eustatius brakte, ble benyttet av <a href="/wiki/Adam_Smith" title="Adam Smith">Adam Smith</a> som eksempel på fordelene med frihandel.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-28-75">[75]</a><a href="#cite_note-Rupert-122-81">[81]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Det_eldste_jødiske_samfunn_på_den_vestlige_halvkule">Det eldste jødiske samfunn på den vestlige halvkule</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Det eldste jødiske samfunn på den vestlige halvkule" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Det eldste jødiske samfunn på den vestlige halvkule">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:CURA-willemst-synagoge.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c9/CURA-willemst-synagoge.jpg/250px-CURA-willemst-synagoge.jpg" decoding="async" width="250" height="166" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c9/CURA-willemst-synagoge.jpg/375px-CURA-willemst-synagoge.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c9/CURA-willemst-synagoge.jpg/500px-CURA-willemst-synagoge.jpg 2x" data-file-width="1215" data-file-height="807" /></a><figcaption><a href="/wiki/Synagogen_i_Cura%C3%A7ao" title="Synagogen i Curaçao">Synagogen i Curaçao</a> ble innviet i 1732.</figcaption></figure> <a href="/wiki/Synagogen_i_Cura%C3%A7ao" title="Synagogen i Curaçao">Synagogen i Curaçao</a> er den den eldste kontinuerlige <a href="/wiki/J%C3%B8der" title="Jøder">jødiske</a> forsamling på den vestlige halvkule.<a href="#cite_note-Rupert-154-82">[82]</a> Jøder var med i koloniseringen helt fra 1634, noen som oversettere. Samfunnet Mikvé Israel stammer fra 1650-åra, og oppsto da spanske og portugisiske (<a href="/wiki/Sefardiske_j%C3%B8der" class="mw-redirect" title="Sefardiske jøder">sefardiske</a>) jøder fra <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a> og <a href="/wiki/Brasil" title="Brasil">Brasil</a> kom til øya. På 1800-tallet brøt det <a href="/wiki/Reformj%C3%B8dedom" title="Reformjødedom">reformjødiske</a> samfunnet Emanu-El ut; de to ble slått sammen til det nåværende samfunnet i 1964. Samfunnet er nå tilknyttet <a href="/wiki/Rekonstruksjonistisk_j%C3%B8dedom" title="Rekonstruksjonistisk jødedom">reformert jødedom</a>. Fra 1920-årene kom det også <a href="/wiki/Askenasiske_j%C3%B8der" class="mw-redirect" title="Askenasiske jøder">askenasiske jøder</a>.<a href="#cite_note-snoa-49">[49]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Slavehandel">Slavehandel</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Slavehandel" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Slavehandel">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Slavenschepen_voor_St._Eustatius.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Slavenschepen_voor_St._Eustatius.jpg/250px-Slavenschepen_voor_St._Eustatius.jpg" decoding="async" width="250" height="171" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Slavenschepen_voor_St._Eustatius.jpg/375px-Slavenschepen_voor_St._Eustatius.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Slavenschepen_voor_St._Eustatius.jpg/500px-Slavenschepen_voor_St._Eustatius.jpg 2x" data-file-width="640" data-file-height="439" /></a><figcaption>Nederlandske og britiske slaveskip ved <a href="/wiki/Sint_Eustatius" title="Sint Eustatius">Sint Eustatius</a>.</figcaption></figure> Fra midten av 1600-tallet utviklet Curaçao seg til sentrum for <a href="/wiki/Den_atlantiske_slavehandelen" title="Den atlantiske slavehandelen">slavehandelen</a> i regionen.<a href="#cite_note-83">[83]</a> Den nederlandske slavehandelen var først konsentrert til <a href="/wiki/Nederlandsk_Brasil" title="Nederlandsk Brasil">Nederlandsk Brasil</a>, men fra 1641 begynte kompaniet å bruke Curaçao som transitthavn for slaver fra Afrika.<a href="#cite_note-Postma_1992,_s._27-84">[84]</a> Guvernør <a href="/wiki/Matthias_Beck" title="Matthias Beck">Matthias Beck</a> rapporterte til kompanidirektørene om at det var stor etterspørsel etter slaver i Venezuela og fra 1658 begynte slavehandelen via øya å ta seg opp.<a href="#cite_note-Emmer_2006,_s._28-85">[85]</a> Nederlandsk Brasil var gått tapt i 1654. På grunn av <a href="/wiki/Tordesillastraktaten" title="Tordesillastraktaten">Tordesillastraktaten</a> med <a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">Portugal</a> hadde ikke Spania områder i Afrika og var avhengig av at andre land forsynte de amerikanske koloniene med slaver.<a href="#cite_note-Postma_1992,_s._29-86">[86]</a> Det utviklet seg derfor et system der det ble utstedt kontrakter om forsyning av afrikanske slaver, kjent som <a href="/wiki/Asiento_de_negros" title="Asiento de negros">asiento de negros</a>. Da Casa de contratación i <a href="/wiki/Sevilla" title="Sevilla">Sevilla</a>, organet som kontrollerte asiento-systemet, i 1662 igjen begynte å inngå kontrakter om forsyning av slaver, sikret slavehandlere på Curaçao seg retten til å selge slaver til Spansk Amerika.<a href="#cite_note-Emmer_2006,_s._28-85">[85]</a> Vestindisk Kompani inngikk i 1667 kontrakt direkte med Spania som sikret monopol på slaveleveranser.<a href="#cite_note-Postma_1992,_s._33-87">[87]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Slaveshipplan.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/Slaveshipplan.jpg/250px-Slaveshipplan.jpg" decoding="async" width="250" height="300" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/Slaveshipplan.jpg/375px-Slaveshipplan.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/Slaveshipplan.jpg/500px-Slaveshipplan.jpg 2x" data-file-width="951" data-file-height="1142" /></a><figcaption>Diagram av slaveskip fra omkring 1789. På dette tidspunktet var slavehandelen på Curaçao over.</figcaption></figure> Spanierne betalte kontant og handelen var attraktiv. Etter ankomsten ble slavene samlet i en leir på Negropont før de etter noen uker ble solgt videre.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-30-88">[88]</a> Handelen måtte gå raskt på grunn av den vanskelige tilgangen på mat. Vestindisk Kompani sto for omkring halvparten av importen på mellom 3 000 og 4 000 slaver årlig til Spansk Amerika, mens det engelske <a href="/wiki/Royal_African_Company" title="Royal African Company">Royal African Company</a> leverte den andre halvparten.<a href="#cite_note-Emmer_2006,_s._29-89">[89]</a> Fram til 1730 ble rundt 100 000 slaver solgt til de spanske koloniene i Amerika via Curaçao.<a href="#cite_note-Emmer_2006,_s._28-85">[85]</a> I tillegg forsynte Curaçao også andre nederlandske, franske og britiske kolonier med slaver.<a href="#cite_note-Postma_1992,_s._35-90">[90]</a> De fleste slavene i den nederlandske slavehandelen ble tatt fra områder ved <a href="/wiki/Beninbukta" title="Beninbukta">Beninbukta</a> og det vestlige Sentral-Afrika fra dagens <a href="/wiki/Republikken_Kongo" title="Republikken Kongo">Kongo</a> til <a href="/wiki/Angola" title="Angola">Angola</a>, en del også fra <a href="/wiki/Biafrabukta" title="Biafrabukta">Biafrabukta</a> og <a href="/wiki/Gullkysten" title="Gullkysten">Gullkysten</a>.<a href="#cite_note-Rupert--91">[91]</a> Fra slutten av 1680-årene gikk det nedover med kompaniets slavehandel. I 1688 hadde det hopet seg opp nesten 5 000 slaver på øya og året etter ble slavemarkedet åpnet for salg til alle kolonier, spanske eller ikke.<a href="#cite_note-Postma_1992,_s._44-45-92">[92]</a> I 1690-årene gikk kontraktene over på portugisiske hender, før de i 1701 gikk til franske. Den lukrative kontrakten kompaniet hadde med Spania opphørte endelig etter <a href="/wiki/Den_spanske_arvef%C3%B8lgekrig" class="mw-redirect" title="Den spanske arvefølgekrig">den spanske arvefølgekrig</a>, da England i 1713 overtok forsyningen av slaver. Slavehandelen via Curaçao gikk nedover. Det siste slaveskipet ankom Willemstad i 1775.<a href="#cite_note-Emmer_2006,_s._29-89">[89]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Slavesamfunn">Slavesamfunn</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Slavesamfunn" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Slavesamfunn">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Landhuis_Daniel.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/Landhuis_Daniel.JPG/250px-Landhuis_Daniel.JPG" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/Landhuis_Daniel.JPG/375px-Landhuis_Daniel.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/Landhuis_Daniel.JPG/500px-Landhuis_Daniel.JPG 2x" data-file-width="4608" data-file-height="3456" /></a><figcaption>Slaveboliger.</figcaption></figure> Det ble også holdt slaver på Curaçao. Kompaniet etablerte plantasjer rundt om på øya. I 1702 hadde kompaniet åtte plantasjer med til sammen 493 slaver.<a href="#cite_note-Rupert-93-93">[93]</a> Det ble likevel ikke utviklet storskala plantasjeøkonomi av typen man fikk på andre karibiske øyer.<a href="#cite_note-94">[94]</a> Forsøk med produksjon av <a href="/wiki/Bomull" title="Bomull">bomull</a> og <a href="/wiki/Indigo" title="Indigo">indigo</a> var mislykket. Det dreide seg om større landeiendommer der det ble dyrket avlinger for lokalt konsum.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-30-88">[88]</a><a href="#cite_note-Rupert-93-93">[93]</a> Plantasjene forsynte også slavene som ventet på å bli solgt med mat. Arbeidet på disse landeiendommene ble utført av slaver.<a href="#cite_note-Rupert-93-93">[93]</a> Plantasjeslavene utgjorde 59 % av kompaniets slaver. De andre slavene arbeidet som tjenestefolk eller hadde arbeid i byen.<a href="#cite_note-Rupert-93-94-95">[95]</a> Da slavehandelen gikk nedover solgte kompaniet sine plantasjer. Fra begynnelsen av 1700-tallet ble de solgt til private, som holdt i hevd hovedhusene i nederlandsk byggestil som tegn på velstand og prestisje.<a href="#cite_note-Rupert-135-96">[96]</a> Landeiendommene ble fortsatt benyttet til matproduksjon for det lokale markedet og med slaver som arbeidskraft. I 1764 fantes det 5 534 slaver og 551 slaveeiere. Slaveholdet var i liten skala, i motsetning til på andre karibiske øyer der plantasjeøkonomien dominerte.<a href="#cite_note-Rupert-143-97">[97]</a> 81 % av slaveeierne eide 10 eller færre slaver. Samtidig fantes det noen store slaveeiere. Ni av disse hadde i 1764 mellom 100 og 200 slaver, mens 19 eide mellom 50 og 99 slaver.<a href="#cite_note-Rupert-144-98">[98]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Kunuku_on_Cura%C3%A7ao.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8c/Kunuku_on_Cura%C3%A7ao.jpg/250px-Kunuku_on_Cura%C3%A7ao.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8c/Kunuku_on_Cura%C3%A7ao.jpg/375px-Kunuku_on_Cura%C3%A7ao.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8c/Kunuku_on_Cura%C3%A7ao.jpg/500px-Kunuku_on_Cura%C3%A7ao.jpg 2x" data-file-width="1280" data-file-height="960" /></a><figcaption>Slavehus.</figcaption></figure> I 1789 bodde det 11 543 personer i Willemstad. 47 % var slaver. 22,7 % var frie svarte eller fargede, 17,3 % var hvite protestanter, 8,9 % var sefardiske jøder og 4,2 % var frie, hvite tjenestefolk.<a href="#cite_note-Rupert-144-98">[98]</a> 80 % av befolkningen i Otrabanda var afrikanskættede, enten slaver eller frie.<a href="#cite_note-Rupert-143-97">[97]</a> Byslavene kunne bo andre steder enn eierne og kunne også leies ut til andre. Mange bodde i Otrobanda og Pietermaai. Slaver kunne bli frigitt av ulike grunner. Noen hadde spart opp tilstrekkelig til å kjøpe seg selv fri. Andre ble frigitt av slaveeiere som i trange tider ikke lenger ville sørge for kost og losji for dem.<a href="#cite_note-Oostindie_2011a,_s._4-99">[99]</a> Det forekom også at slaver rømte. Mange av disse slo seg ned på fastlandet, særlig ved <a href="/wiki/Coro" title="Coro">Coro</a>.<a href="#cite_note-Aizpurua_2011,_s._97-70">[70]</a> De frigitte slavene bidro til at Willemstad fikk en gruppe frie fargede, som stort sett var katolikker. Den voksende gruppen av frie fargede var en kilde til bekymring for den hvite eliten. De fleste var fattige, men enkelte eide selv slaver. Mange av de fargede arbeidet som sjøfolk og i 1740-årene utgjorde de to tredeler av sjøfolkene.<a href="#cite_note-100">[100]</a> Andre var sysselsatt i virksomheter knyttet til handel og havnen. I andre halvdel av 1700-tallet ble 2224 slaver frie.<a href="#cite_note-Rupert-142-101">[101]</a> Havnen, handel og skipsfart var avhengig av slavearbeidskraft. Slaver arbeidet som havnearbeidere, håndverkere og sjøfolk. De kunne også drive småhandel. Sjøfolk som var slaver ble betalt på samme vilkår som frie.<a href="#cite_note-Rupert-141-102">[102]</a> Slaver arbeidet også på vannplantasjene.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-30-88">[88]</a> Dette var eiendommer der det fantes brønner der det kunne hentes ut drikkevann for salg i byen. Det ble bruk slaver til å arbeide på <a href="/wiki/Saltpanne" class="mw-redirect" title="Saltpanne">saltpannene</a>. Dette var hardt arbeid som også ble benyttet som straff.<a href="#cite_note-Rupert-142-101">[101]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Slaveopprøret_i_1795">Slaveopprøret i 1795</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Slaveopprøret i 1795" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Slaveopprøret i 1795">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Museo_Tula_Curacao.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/03/Museo_Tula_Curacao.jpg/250px-Museo_Tula_Curacao.jpg" decoding="async" width="250" height="166" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/03/Museo_Tula_Curacao.jpg/375px-Museo_Tula_Curacao.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/03/Museo_Tula_Curacao.jpg/500px-Museo_Tula_Curacao.jpg 2x" data-file-width="600" data-file-height="399" /></a><figcaption>Museo Tula. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Christine Davis </div></figcaption></figure> En stor del av bybefolkningen var sjøfolk som sto i direkte forbindelse med så vel frie som slaver i andre kolonier. Utviklingen i regionen og verden for øvrig ble derfor kjent på øya.<a href="#cite_note-Klooster_2011,_s._66ff-103">[103]</a> Det gjaldt også nyhetene om <a href="/wiki/Den_haitiske_revolusjon" title="Den haitiske revolusjon">slaveopprøret i Haiti</a>, som startet i 1791.<a href="#cite_note-Oostindie_2011a,_s._5-6-104">[104]</a> Den 17. august 1795 startet et slaveopprør. Det hadde også vært mindre slaveopprør tidligere. Opprørene i 1716 og 1750 fant sted blant førstegenerasjonsslaver. Det i 1774 var et større forsøk på å rømme.<a href="#cite_note-Oostindie_2011a,_s._6–8-105">[105]</a> I 1795 var det omkring 50 slaver på plantasjen De Knip som la ned arbeidet og marsjerte mot naboplantasjene. Det utviklet seg til et opprør som i løpet av et par dager samlet 2 000 av øyas 12 000 slaver.<a href="#cite_note-Oostindie_2011a,_s._8-106">[106]</a> Opprøret var inspirert av tidens revolusjonære tanker og hadde <a href="/wiki/Den_haitiske_revolusjon" title="Den haitiske revolusjon">opprøret på Haiti</a> som forbilde. <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Monument_to_1795_Slave_Revolt,_Cura%C3%A7ao.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Monument_to_1795_Slave_Revolt%2C_Cura%C3%A7ao.jpg/250px-Monument_to_1795_Slave_Revolt%2C_Cura%C3%A7ao.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Monument_to_1795_Slave_Revolt%2C_Cura%C3%A7ao.jpg/375px-Monument_to_1795_Slave_Revolt%2C_Cura%C3%A7ao.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Monument_to_1795_Slave_Revolt%2C_Cura%C3%A7ao.jpg/500px-Monument_to_1795_Slave_Revolt%2C_Cura%C3%A7ao.jpg 2x" data-file-width="3872" data-file-height="2592" /></a><figcaption>Monument til minne om opprøret i 1795. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Charles Hoffman </div></figcaption></figure> Den politiske utviklingen i Europa og i regionen var kjent blant opprørerne.<a href="#cite_note-Oostindie_2011a,_s._9-107">[107]</a><a href="#cite_note-Klooster_2011,_s._66ff-103">[103]</a> I det <a href="/wiki/Den_franske_revolusjon" title="Den franske revolusjon">revolusjonære</a> Frankrike var slaveriet opphevet i 1794. Året etter gjorde revolusjonære tropper Nederland om til <a href="/wiki/Den_bataviske_republikk" title="Den bataviske republikk">Den bataviske republikk</a>. Nyheten om dette nådde Curaçao i mai 1795.<a href="#cite_note-Oostindie_2011a,_s._9-107">[107]</a> Opprørslederen <a href="/wiki/Tula_(slaveleder)" title="Tula (slaveleder)">Tula</a> var kjent med ideene bak den franske revolusjon og revolusjonen på Haiti. I tillegg appellerte han til kristne verdier i sitt krav om at slavene måtte få sin frihet.<a href="#cite_note-Oostindie_2011a,_s._9-107">[107]</a> Militsen bestående av hvite, fargede og svarte soldater ble satt inn mot opprørerne.<a href="#cite_note-Oostindie_2011a,_s._8-106">[106]</a> Innen utgangen av september var opprøret brutalt slått ned.<a href="#cite_note-Oostindie_2011a,_s._10-108">[108]</a> To hvite og 100 slaver mistet livet. Opprørslederen Tula ble fanget den 19. september.<a href="#cite_note-Nolda-50-109">[109]</a> 30 opprørere ble henrettet.<a href="#cite_note-Oostindie_2011a,_s._9-107">[107]</a> Til skrekk og advarsel ble opprørslederne torturert og lemlestet før de ble henrettet.<a href="#cite_note-Oostindie_2011a,_s._10-108">[108]</a> Opprørslederen Tula ble erklært som nasjonalhelt i 2009.<a href="#cite_note-Oostindie_2011a,_s._1-110">[110]</a> Kort tid etter opprøret var slått ned, ble de første reglene om behandling av slaver vedtatt.<a href="#cite_note-Oostindie_2011a,_s._16-111">[111]</a> Levekårene for slavene ble bedret.<a href="#cite_note-Nolda-50-109">[109]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Revolusjonstiden">Revolusjonstiden</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Revolusjonstiden" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Revolusjonstiden">rediger kilde</a>]</div> Under <a href="/wiki/Den_amerikanske_uavhengighetskrigen" title="Den amerikanske uavhengighetskrigen">den amerikanske revolusjonskrigen</a> ble våpen fra Curaçao sendt til <a href="/wiki/Sint_Eustatius" title="Sint Eustatius">Sint Eustatius</a> og derfra solgt til amerikanske opprørere.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-29-112">[112]</a> Etter det store slaveopprøret i 1795 fant det ikke sted flere opprør. Misnøyen og uroen i den svarte befolkningen fortsatte likevel. Frie fargede deltok i et kupp i desember 1796, der Curaçao-patrioter avsatte republikkens tjenestemenn og forlangte et lokalt forankret styre.<a href="#cite_note-Fatah-Black_2011,_s.-113">[113]</a> <a href="/wiki/Den_haitiske_revolusjon" title="Den haitiske revolusjon">Revolusjonen på Haiti</a> og tankene om rasemessig likeverd kom igjen opp i 1799 til 1800. Nederlandske patrioter bestående av svarte tropper fra Guadeloupe samt frie fargede og slaver deltok da i urolighetene.<a href="#cite_note-Oostindie_2011a,_s._2-114">[114]</a> <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a> og <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a> grep inn. Mellom 1795 og 1800 ble øya styrt av en nederlandsk guvernør underlagt <a href="/wiki/Den_bataviske_republikk" title="Den bataviske republikk">Den bataviske republikk</a>. Selv om dette var en fransk <a href="/wiki/Vasallstat" title="Vasallstat">vasallstat</a>, hadde den ikke planer om å iverksette de <a href="/wiki/Den_franske_revolusjon" title="Den franske revolusjon">revolusjonære</a> idealene i Karibia. Den hvite eliten på øya var splittet mellom orangister, som støttet <a href="/wiki/Huset_Oranien" class="mw-redirect" title="Huset Oranien">Huset Oranien</a>, og pro-franske patrioter.<a href="#cite_note-Oostindie_2011a,_s._11-115">[115]</a> I juli 1800 ble øya invadert av <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a>, nærmere bestemt av svarte franske tropper <a href="/wiki/Guadeloupe" title="Guadeloupe">Guadeloupe</a>.<a href="#cite_note-Oostindie_2011a,_s._12-13-116">[116]</a> Dette ble gjort for å komme Storbritannia eller USA i forkjøpet.<a href="#cite_note-Oostindie_2011a,_s._14-117">[117]</a> Guvernøren ba om britisk hjelp og i møte med britiske og amerikanske skip trakk franskmennene seg tilbake i slutten av september. Storbritannia okkuperte deretter Curaçao i to perioder: 1800 til 1803 og 1807 til 1816.<a href="#cite_note-Oostindie_2011a,_s._13-118">[118]</a> Den britiske okkupasjonen førte til at handelen stagnerte.<a href="#cite_note-Oostindie_2011a,_s._13-118">[118]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="1800-tallet:_Nedgang">1800-tallet: Nedgang</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: 1800-tallet: Nedgang" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen 1800-tallet: Nedgang">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Cura%C3%A7ao1836.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cf/Cura%C3%A7ao1836.png/250px-Cura%C3%A7ao1836.png" decoding="async" width="250" height="208" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cf/Cura%C3%A7ao1836.png/375px-Cura%C3%A7ao1836.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cf/Cura%C3%A7ao1836.png/500px-Cura%C3%A7ao1836.png 2x" data-file-width="2366" data-file-height="1964" /></a><figcaption>Kart over Curaçao og Willemstad fra 1836.</figcaption></figure> Ved inngangen til 1800-tallet hadde situasjonen endret seg for Curaçao. De spanske koloniene i Sør-Amerika ble selvstendige. Perioden med <a href="/wiki/Merkantilisme" title="Merkantilisme">merkantilisme</a> var over og <a href="/wiki/Frihavn" title="Frihavn">frihavner</a> var ikke så viktig som tidligere.<a href="#cite_note-Oostindie_2014,_s._310-119">[119]</a> På Curaçao ble 1800-tallet preget av økonomiske nedgangstider og fattigdom.<a href="#cite_note-Oostindie_2014,_s._316-120">[120]</a> Folketallet gikk ned som følge av utvandring, både av frie menn og slaver. Fra 21 000 innbyggere i 1791, gikk folketallet ned til 14 000 i 1816.<a href="#cite_note-Oostindie_2014,_s._313-121">[121]</a> Antallet slaver sank fra nesten 13 000 til litt over 6 700. Utvandringen gikk til ikke-nederlandske områder, blant dem <a href="/wiki/Saint_Thomas" title="Saint Thomas">Sankt Thomas</a> i <a href="/wiki/Dansk_Vestindia" title="Dansk Vestindia">Dansk Vestindia</a>.<a href="#cite_note-Oostindie_2014,_s._313-121">[121]</a> Mellom 1789 og 1816 doblet andelen frie fargede seg.<a href="#cite_note-Oostindie_2014,_s._332-122">[122]</a> I 1826 ble alle tollavgifter avskaffet i håp om at handelen med Sør-Amerika skulle ta seg opp igjen. Handelen nådde imidlertid ikke samme omfang som før revolusjonskrigene. Det ble fortsatt eksportert salt. Sukker og bomull var også blant varene det fortsatt ble handlet med. Senere på 1800-tallet ble utførsel av <a href="/wiki/Fosfat" title="Fosfat">fosfat</a>, gull, <a href="/wiki/Panamahatt" title="Panamahatt">panamahatter</a> og <a href="/w/index.php?title=Dividivi&action=edit&redlink=1" class="new" title="Dividivi (ikke skrevet ennå)">dividivibelg</a> til bruk i garving økonomisk viktig. Eksport av <a href="/wiki/Pomerans" title="Pomerans">pomeransskall</a> til bruk i framstilling av <a href="/wiki/Cura%C3%A7ao_(lik%C3%B8r)" title="Curaçao (likør)">curaçaolikør</a> kom imidlertid aldri til å få større økonomisk betydning.<a href="#cite_note-Bulmer-Thomas_2012,_s._514-123">[123]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Cura%C3%A7ao,_Street_in_Pietermaai,_%27Pietermaay,_Cura%C3%A7oa%27.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1f/Cura%C3%A7ao%2C_Street_in_Pietermaai%2C_%27Pietermaay%2C_Cura%C3%A7oa%27.jpg/250px-Cura%C3%A7ao%2C_Street_in_Pietermaai%2C_%27Pietermaay%2C_Cura%C3%A7oa%27.jpg" decoding="async" width="250" height="184" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1f/Cura%C3%A7ao%2C_Street_in_Pietermaai%2C_%27Pietermaay%2C_Cura%C3%A7oa%27.jpg/375px-Cura%C3%A7ao%2C_Street_in_Pietermaai%2C_%27Pietermaay%2C_Cura%C3%A7oa%27.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1f/Cura%C3%A7ao%2C_Street_in_Pietermaai%2C_%27Pietermaay%2C_Cura%C3%A7oa%27.jpg/500px-Cura%C3%A7ao%2C_Street_in_Pietermaai%2C_%27Pietermaay%2C_Cura%C3%A7oa%27.jpg 2x" data-file-width="1769" data-file-height="1299" /></a><figcaption>Gate i Pietermaai i Willemstad avbildet i en amerikansk bok utgitt i 1885.</figcaption></figure> I <a href="/wiki/Vilhelm_I_av_Nederland" title="Vilhelm I av Nederland">kong Vilhelm Is</a> tid ble det også gjort forsøk på å få i gang eksportrettet jordbruk, men det var ikke vellykket.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-31-124">[124]</a> Det ble også satset på andre områder. Skipsbygging var en vellykket virksomhet, med bygging av <a href="/wiki/Skonnert" title="Skonnert">skonnerter</a> for lokal bruk så vel som eksport.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-32-125">[125]</a> I 1828 ble det gjennomført en myntreform for å få pengevesenet i orden og Karibias første bank ble grunnlagt.<a href="#cite_note-Bulmer-Thomas_2012,_s._139-534-126">[126]</a> Denne banken ble <a href="/wiki/Sentralbank" title="Sentralbank">sentralbank</a> for De nederlandske Antiller og eksisterer fortsatt som <a href="/wiki/Cura%C3%A7ao_og_Sint_Maartens_sentralbank" title="Curaçao og Sint Maartens sentralbank">Curaçao og Sint Maartens sentralbank</a>. I perioder med krig, tok handel med våpen og ammunisjon seg opp. Som nøytrale i flere kriger handlet nederlenderne med alle parter. Under <a href="/wiki/De_hispanoamerikanske_uavhengighetskrigene" title="De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene">de spansk-amerikanske uavhengighetskrigene</a> tidlig på 1800-tallet var Curaçao et fristed for opprørere som <a href="/wiki/Sim%C3%B3n_Bol%C3%ADvar" title="Simón Bolívar">Simón Bolívar</a>. Curaçaoerne <a href="/wiki/Luis_Bri%C3%B3n" title="Luis Brión">Luis Brión</a> og <a href="/wiki/Manuel_Piar" title="Manuel Piar">Manuel Carlos Piar</a> deltok i kampen på Bolívars side og ble generaler.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-29-112">[112]</a> Fra Curaçao ble de stridende partene i latinamerikanske konflikter forsynt med våpen, ammunisjon og andre varer. Våpenhandelen tok seg opp igjen under <a href="/wiki/Den_amerikanske_borgerkrigen" title="Den amerikanske borgerkrigen">borgerkrigen</a> i USA (1861–65).<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-29-112">[112]</a> I 1845 ble de seks nederlandske øyene i Karibia gjort til én felles koloni, styrt fra Curaçao. Guvernøren ble assistert av viseguvernører på hver av de andre øyene og av rådgivende organer bestående av nederlandske tjenestemenn og representanter for den lokale eliten.<a href="#cite_note-Goede-82-127">[127]</a> Bymuren i Willemstad ble revet 1861–1866.<a href="#cite_note-Newton_og_Gehlen_2013-128">[128]</a> Etter dette ekspanderte den bymessige bebyggelsen. <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:EmancipatieCuracao.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/69/EmancipatieCuracao.jpg/250px-EmancipatieCuracao.jpg" decoding="async" width="250" height="351" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/69/EmancipatieCuracao.jpg/375px-EmancipatieCuracao.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/69/EmancipatieCuracao.jpg/500px-EmancipatieCuracao.jpg 2x" data-file-width="1141" data-file-height="1600" /></a><figcaption>Plakett til minne om slaveriets opphevelse i 1863.</figcaption></figure> Slaveriet ble avskaffet 1. juli 1863.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-32-125">[125]</a> Mange tidligere slaver gikk over i en ordning kalt paga tera, der de kunne drive <a href="/wiki/Selvbergingsjordbruk" title="Selvbergingsjordbruk">selvbergingsjordbruk</a> på et lite stykke jord mot at de arbeidet gratis en fastsatt periode for de tidligere slaveeierne.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-32-125">[125]</a> Den liberale venezuelaneren <a href="/wiki/Antonio_Leocadio_Guzm%C3%A1n" title="Antonio Leocadio Guzmán">Antonio Leocadio Guzmán</a> og sønnen <a href="/wiki/Antonio_Guzm%C3%A1n_Blanco" title="Antonio Guzmán Blanco">Antonio Guzmán Blanco</a> ble i 1870 utvist fra øya av nederlandske myndigheter. De var anklaget for å konspirere mot venezuelanske myndigheter og Nederland ville holde seg nøytral.<a href="#cite_note-129">[129]</a> Dette førte til handelsrestriksjoner mot Curaçao. Da Venezuela i 1882 innførte importavgift på varer fra de nederlandske koloniene, fikk det store konsekvenser for handelen.<a href="#cite_note-Bulmer-Thomas_2012,_s._38-514-130">[130]</a> Briten John Godding fikk i gang <a href="/wiki/Fosfat" title="Fosfat">fosfatutvinning</a> fra Tafelberg på sørenden av øya i 1874. Driften stanset i 1891 og i 1895 var det slutt på eksporten av fosfat. Utførselen kom opp i 175 000 tonn. Stansen i fosfatdriften medførte tap av 5–600 arbeidsplasser.<a href="#cite_note-Soest_1977,_s._56-56-131">[131]</a> Til tross for nedgangstidene kom det moderne nyvinninger til øya. I 1880 kom en svingbar pongtongbro over sundet i Willemstad.<a href="#cite_note-Soest_1977,_s._55-132">[132]</a> Et <a href="/wiki/Elektrisitet" title="Elektrisitet">elektrisitetsselskap</a> ble grunnlagt i 1889 og i 1891 et anlegg for produksjon av drikkevann.<a href="#cite_note-Soest_1977,_s._54-133">[133]</a> I 1888 fikk <a href="/wiki/Soci%C3%A9t%C3%A9_fran%C3%A7aise_des_t%C3%A9l%C3%A9graphes_sous-marins" title="Société française des télégraphes sous-marins">Société française des télégraphes sous-marins</a> lagt <a href="/wiki/Telegraf" class="mw-redirect" title="Telegraf">telegrafkabel</a> som knyttet <a href="/wiki/Den_dominikanske_republikk" title="Den dominikanske republikk">Den dominikanske republikk</a> til <a href="/wiki/Venezuela" title="Venezuela">Venezuela</a> via Curaçao.<a href="#cite_note-Glover-134">[134]</a> Kabelen ga videre samband til USA og Europa. Det franske selskapet fikk særdeles gode betingelser, med garanti for overskudd i 25 år. Det medførte at telegrafforbindelsen ble en stor utgiftspost for kolonibudsjettet.<a href="#cite_note-Soest_1977,_s._55-132">[132]</a> <a href="/wiki/Compagnie_Fran%C3%A7aise_des_C%C3%A2bles_T%C3%A9l%C3%A9graphiques" title="Compagnie Française des Câbles Télégraphiques">Compagnie française des câbles télégraphiques</a> sørget i 1896 for <a href="/wiki/Telefon" title="Telefon">telefonkabel</a> til <a href="/wiki/Coro" title="Coro">Coro</a> og <a href="/wiki/Maracaibo" title="Maracaibo">Maracaibo</a> og året etter til <a href="/wiki/La_Guaira" title="La Guaira">La Guaira</a> i Venezuela.<a href="#cite_note-Glover-134">[134]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Cura%C3%A7ao,_Plantage_Savonet.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/67/Cura%C3%A7ao%2C_Plantage_Savonet.jpg/250px-Cura%C3%A7ao%2C_Plantage_Savonet.jpg" decoding="async" width="250" height="160" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/67/Cura%C3%A7ao%2C_Plantage_Savonet.jpg/375px-Cura%C3%A7ao%2C_Plantage_Savonet.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/67/Cura%C3%A7ao%2C_Plantage_Savonet.jpg/500px-Cura%C3%A7ao%2C_Plantage_Savonet.jpg 2x" data-file-width="2554" data-file-height="1634" /></a><figcaption>Plantasje. På plantasjene ble det drevet jordbruk med avlinger ment for det lokale marked. Foto i bok fra 1887.</figcaption></figure> Mot slutten av 1800-tallet ble det produsert <a href="/wiki/Cura%C3%A7ao_(lik%C3%B8r)" title="Curaçao (likør)">curaçaolikør</a> i små kvanta, for lite til å dekke den lokale etterspørselen.<a href="#cite_note-Soest_1977,_s._55-132">[132]</a> Ved utgangen av 1800-tallet var øya preget av fattigdom, feilernæring og alkoholisme. Helse- og skolevesenet var mangelfullt. Bare halvparten av barna gikk på skole.<a href="#cite_note-Soest_1977,_s._39-40-135">[135]</a> Befolkningen besto rundt 1895 av 2 500 protestanter, 1 500 jøder samt 23 500 svarte og fargede som var katolikker.<a href="#cite_note-Goede-82-127">[127]</a> Kolonien ble en utgiftspost for Nederland. Med unntak av 1873 gikk kolonibudsjettet med underskudd hvert år mellom 1848 og 1881. Inntekter fra fosfatdriften brakte så overskudd fram til 1895, men så ble kolonien igjen avhengig av at Nederland dekte underskuddet. I 1899 bidro Nederland med 28 % av kolonibudsjettet.<a href="#cite_note-Soest_1977,_s._42-136">[136]</a> Mellom 1867 og 1881 summerte utgiftene til forvaltning av seg til 2,2 millioner gylden. I 1868 ble det framsatt forslag i det nederlandske <a href="/wiki/Tweede_Kamer" title="Tweede Kamer">underhuset</a> om å selge Curaçao og tilhørende øyer for 200 000 gylden, men forslaget ble avvist av koloniministeren. I 1876 foreslo et parlamentsmedlem å avstå kolonien til Venezuela. Venezuelas president Antonio Guzmán Blanco var villig til å kjøpe.<a href="#cite_note-137">[137]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Oljeraffineri">Oljeraffineri</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Oljeraffineri" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Oljeraffineri">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Laika_ac_Isla_Oil_Refinery_(11693638543).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Laika_ac_Isla_Oil_Refinery_%2811693638543%29.jpg/250px-Laika_ac_Isla_Oil_Refinery_%2811693638543%29.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Laika_ac_Isla_Oil_Refinery_%2811693638543%29.jpg/375px-Laika_ac_Isla_Oil_Refinery_%2811693638543%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Laika_ac_Isla_Oil_Refinery_%2811693638543%29.jpg/500px-Laika_ac_Isla_Oil_Refinery_%2811693638543%29.jpg 2x" data-file-width="5063" data-file-height="3386" /></a><figcaption>Oljeraffineriet i 2013.</figcaption></figure> I 1915 bestemte <a href="/wiki/Royal_Dutch_Shell" title="Royal Dutch Shell">Royal Dutch Shell</a> seg for å bygge et <a href="/wiki/Oljeraffineri" title="Oljeraffineri">oljeraffineri</a> på Curaçao. Det åpnet i 1920.<a href="#cite_note-Rojer-138">[138]</a> Oljen ble hentet fra <a href="/wiki/Maracaibosj%C3%B8en" title="Maracaibosjøen">Maracaibosjøen</a> i <a href="/wiki/Venezuela" title="Venezuela">Venezuela</a>. Den er grunn og uegnet for store oljetankere, noe som gjorde Curaçao til et alternativ for et raffineri. Plasseringen av raffineriet på Curaçao har vanligvis også vært forklart med ustabile politiske forhold i Venezuela, selv om <a href="/wiki/Juan_Vicente_G%C3%B3mez" title="Juan Vicente Gómez">Juan Vicente Gómez</a> lenge hadde vært landets sterke mann da raffineriet ble bygget og plassering på et sted på fastlandet også var et reelt alternativ.<a href="#cite_note-Bulmer-Thomas_2012,_s._241-139">[139]</a> Shell kan også ha ønsket å hente råolje fra andre kilder enn de venezuelanske. Raffineriet ble bygget inne i <a href="/wiki/Schottegat" title="Schottegat">Schottegat</a>. I tillegg ble det anlagt oljehavn ved <a href="/wiki/Caracasbaai" title="Caracasbaai">Caracasbaai</a> forbundet med raffineriet gjennom rørledning. Oljevirksomheten fikk store økonomiske ringvirkninger. Det skaffet arbeid til mange og det kom mange innvandrere for å arbeide der. I 1929 arbeidet 10 924 personer ved raffineriet, nesten en firedel av øyas befolkning.<a href="#cite_note-refineria_history1-140">[140]</a> Arbeiderne ved oljeraffineriet ble inndelt etter opphavsland.<a href="#cite_note-van_der_Dijs-40">[40]</a> I tillegg til selve raffineriet, vokste det fram annen virksomhet knyttet til havnen, med <a href="/wiki/Skipsverft" title="Skipsverft">skipsverft</a> og <a href="/wiki/T%C3%B8rrdokk" title="Tørrdokk">tørrdokk</a>, og infrastrukturen på øya ble forbedret.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-33-141">[141]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:SPT_Champion_in_Cura%C3%A7ao.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/SPT_Champion_in_Cura%C3%A7ao.JPG/250px-SPT_Champion_in_Cura%C3%A7ao.JPG" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/SPT_Champion_in_Cura%C3%A7ao.JPG/375px-SPT_Champion_in_Cura%C3%A7ao.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/SPT_Champion_in_Cura%C3%A7ao.JPG/500px-SPT_Champion_in_Cura%C3%A7ao.JPG 2x" data-file-width="4000" data-file-height="3000" /></a><figcaption>Oljetankeren «SPT Champion». <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Jean-Philippe Boulet </div></figcaption></figure> Oljevirksomheten spredte seg senere fra havnen i Schottegat. Det ble bygget oljeterminal i <a href="/wiki/Bullenbaai" title="Bullenbaai">Bullenbaai</a> nordvest for Willemstad. Den åpnet i 1974. Bullenbaai-terminalen ble anlagt for å legge til rette for oljetransport med store tankskip fra <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten" title="Midtøsten">Midtøsten</a> og <a href="/wiki/Afrika" title="Afrika">Afrika</a>, med Curaçao som omlastingssted for videre transport til havner i <a href="/wiki/Mexicogolfen" title="Mexicogolfen">Mexicogolfen</a> og på østkysten av USA, samt Mellom- og Sør-Amerika.<a href="#cite_note-142">[142]</a> På 1920-tallet snudde oljevirksomheten om på koloniens økonomi, og underskudd ble snudd til overskudd. Oljeboomen ble fulgt av økt interesse for kolonien og et sterkere nederlandsk preg på kolonien. Nederlandske tjenestemenn flyttet til øya for å arbeide for oljeselskapet og i offentlig tjeneste. Nederlendere fikk stillinger i politiet og i forsvaret.<a href="#cite_note-Goede-83-143">[143]</a> Det ble også forsøkt å fornye økonomien på andre områder. Det ble derfor startet en forening for fremme av turisme i 1915.<a href="#cite_note-Rojer-138">[138]</a> Først på 1900-tallet ble Rifwater på sørsiden av Otrobanda fylt igjen og bebygd.<a href="#cite_note-Newton_og_Gehlen_2013-128">[128]</a> Skolevesenet var lenge overlatt til den katolske kirke, med munker og nonner som lærere.<a href="#cite_note-Goede-83-143">[143]</a> I første halvdel av 1900-tallet ble det innført krav om at barn måtte gå på skole.<a href="#cite_note-Montesant_2013-144">[144]</a> I 1936 ble nederlandsk innført som skolespråk og bruk av <a href="/wiki/Papiamento" title="Papiamento">papiamento</a> ble frarådet.<a href="#cite_note-Sambo_og_Suares-44">[44]</a> Skolevesenet kopierte den nederlandske modellen.<a href="#cite_note-Montesant_2013-144">[144]</a> I 1936 ble kolonien omdøpt til territorium, Gebiedsdeel Curaçao.<a href="#cite_note-Bernas-219-145">[145]</a> Samtidig ble det innført begrenset stemmerett til et parlament og det første partiet ble grunnlagt.<a href="#cite_note-Bernas-219-145">[145]</a> Den folkevalgte forsamling (Staten) fikk 15 medlemmer, hvorav 10 var direkte valgt. De øvrige 5 var oppnevnt av guvernøren, med én av disse som representant for raffineriet. 3,5 % hadde stemmerett.<a href="#cite_note-Goede-83-4-146">[146]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Andre_verdenskrig">Andre verdenskrig</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=24" title="Rediger avsnitt: Andre verdenskrig" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Andre verdenskrig">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:United_Nations_%22Fight_For_Freedom%22_poster.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a4/United_Nations_%22Fight_For_Freedom%22_poster.jpg/250px-United_Nations_%22Fight_For_Freedom%22_poster.jpg" decoding="async" width="250" height="353" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a4/United_Nations_%22Fight_For_Freedom%22_poster.jpg/375px-United_Nations_%22Fight_For_Freedom%22_poster.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a4/United_Nations_%22Fight_For_Freedom%22_poster.jpg/500px-United_Nations_%22Fight_For_Freedom%22_poster.jpg 2x" data-file-width="959" data-file-height="1354" /></a><figcaption>Under andre verdenskrig ble raffineriet på Curaçao en viktig kilde til drivstoff til den allierte krigsinnsatsen.</figcaption></figure> I mai 1940 ble Curaçao og Aruba okkupert av britiske og franske styrker.<a href="#cite_note-Baptiste_1973,_s._36-147">[147]</a> Mens franske styrker tok Aruba, sikret britene seg Curaçao. Formålet var å sikre kontroll over oljeraffineriene, som britene anså som avgjørende for krigsinnsatsen. Aksjonen skjedde etter samråd mellom britiske, franske og nederlandske myndigheter. På Curaçao overtok USA etter britene tidlig i 1942.<a href="#cite_note-Baptiste_1973,_s._36-147">[147]</a> USA etablerte en base som skulle beskytte trafikken med olje mot angrep fra tyske ubåter.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-33-141">[141]</a> Curaçao og Aruba var det største senteret for oljeraffinering ved utbruddet av andre verdenskrig.<a href="#cite_note-Baptiste_1988,_s._119-148">[148]</a> I siste del av 1941 var raffinerikapasiteten i Karibia og Latin-Amerika på 940 000 fat råolje per dag, hvorav Curaçao og Aruba sto for 480 000 fat.<a href="#cite_note-Baptiste_1988,_s._123-149">[149]</a> I krigsårene ble produksjonen på raffineriet innrettet mot <a href="/wiki/Flybensin" title="Flybensin">flybensin</a>.<a href="#cite_note-Baptiste_1988,_s._124-150">[150]</a> Øya ble en viktig leverandør av drivstoff til den allierte krigsinnsatsen.<a href="#cite_note-Rojer-138">[138]</a> I løpet av krigsårene ble infrastrukturen forbedret som følge av utbygging av vegnettet, havnen og flyplassen.<a href="#cite_note-Römer-Kenepa-33-141">[141]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Curaçao_i_De_nederlandske_Antiller">Curaçao i De nederlandske Antiller</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=25" title="Rediger avsnitt: Curaçao i De nederlandske Antiller" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen Curaçao i De nederlandske Antiller">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><video id="mwe_player_0" poster="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/10/Sluiting_van_de_Ronde_Tafelconferentie_tussen_Nederland%2C_Suriname_en_de_Nederlandse_Antillen_Weeknummer_54-23_-_Open_Beelden_-_58985.ogv/250px--Sluiting_van_de_Ronde_Tafelconferentie_tussen_Nederland%2C_Suriname_en_de_Nederlandse_Antillen_Weeknummer_54-23_-_Open_Beelden_-_58985.ogv.jpg" controls="" preload="none" data-mw-tmh="" class="mw-file-element" width="250" height="188" data-durationhint="144" data-mwtitle="Sluiting_van_de_Ronde_Tafelconferentie_tussen_Nederland,_Suriname_en_de_Nederlandse_Antillen_Weeknummer_54-23_-_Open_Beelden_-_58985.ogv" data-mwprovider="wikimediacommons" resource="/wiki/Fil:Sluiting_van_de_Ronde_Tafelconferentie_tussen_Nederland,_Suriname_en_de_Nederlandse_Antillen_Weeknummer_54-23_-_Open_Beelden_-_58985.ogv"><source src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/transcoded/1/10/Sluiting_van_de_Ronde_Tafelconferentie_tussen_Nederland%2C_Suriname_en_de_Nederlandse_Antillen_Weeknummer_54-23_-_Open_Beelden_-_58985.ogv/Sluiting_van_de_Ronde_Tafelconferentie_tussen_Nederland%2C_Suriname_en_de_Nederlandse_Antillen_Weeknummer_54-23_-_Open_Beelden_-_58985.ogv.360p.webm" type="video/webm; codecs="vp8, vorbis"" data-transcodekey="360p.webm" data-width="384" data-height="288" /><source src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/10/Sluiting_van_de_Ronde_Tafelconferentie_tussen_Nederland%2C_Suriname_en_de_Nederlandse_Antillen_Weeknummer_54-23_-_Open_Beelden_-_58985.ogv" type="video/ogg; codecs="theora, vorbis"" data-width="384" data-height="288" /><source src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/transcoded/1/10/Sluiting_van_de_Ronde_Tafelconferentie_tussen_Nederland%2C_Suriname_en_de_Nederlandse_Antillen_Weeknummer_54-23_-_Open_Beelden_-_58985.ogv/Sluiting_van_de_Ronde_Tafelconferentie_tussen_Nederland%2C_Suriname_en_de_Nederlandse_Antillen_Weeknummer_54-23_-_Open_Beelden_-_58985.ogv.240p.vp9.webm" type="video/webm; codecs="vp9, opus"" data-transcodekey="240p.vp9.webm" data-width="320" data-height="240" /></video><figcaption>Filmavis om kunngjøringen av den nye statutten for <a href="/wiki/Kongeriket_Nederlandene" title="Kongeriket Nederlandene">Kongeriket Nederlandene</a> i 1954, der det nye landet <a href="/wiki/De_nederlandske_Antiller" title="De nederlandske Antiller">De nederlandske Antiller</a> ble til.</figcaption></figure> Universell stemmerett ble innført i 1948 og det første frie valget ble avholdt i 1949.<a href="#cite_note-Bernas-219-145">[145]</a> I 1954 ble kolonien omorganisert til <a href="/wiki/De_nederlandske_Antiller" title="De nederlandske Antiller">De nederlandske Antiller</a>, et land innenfor som sammen med moderlandet Nederland og <a href="/wiki/Surinam" title="Surinam">Surinam</a> utgjorde <a href="/wiki/Kongeriket_Nederlandene" title="Kongeriket Nederlandene">Kongeriket Nederlandene</a>. Curaçaoeren <a href="/wiki/Moises_da_Costa_Gomez" class="mw-redirect" title="Moises da Costa Gomez">Moises da Costa Gomez</a> ble det nye landets første statsminister. De nederlandske Antiller hadde to lag av organer, ett for landet som helhet og ett for hvert av <a href="/wiki/%C3%98yomr%C3%A5der" title="Øyområder">øyområdene</a>. Hovedstaden var Willemstad og Curaçao forble dominerende.<a href="#cite_note-Goede-84-151">[151]</a> <a href="/wiki/De_forente_nasjoner" title="De forente nasjoner">De forente nasjoner</a> anså opprettelsen av De nederlandske Antiller som fullføring av <a href="/wiki/Avkolonisering" title="Avkolonisering">avkoloniseringsprosessen</a> og fjernet de nederlandske øyene i Karibia fra <a href="/wiki/FNs_liste_over_ikke-selvstyrte_omr%C3%A5der" title="FNs liste over ikke-selvstyrte områder">listen over ikke-selvstyrte områder</a>.<a href="#cite_note-Goede-84-151">[151]</a> Etter krigen var raffineriet fortsatt viktig for økonomien. Antallet raffineriansatte nådde en topp i 1952, da det hadde 12 631 ansatte.<a href="#cite_note-refineria_history1-140">[140]</a> Etter dette fant det sted en prosess med rasjonalisering og nedbemanning.<a href="#cite_note-Goede-84-151">[151]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Encyclopaedie_van_Nederlandsch_West-Indi%C3%AB-Antilles_part_1%2B2.gif" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0e/Encyclopaedie_van_Nederlandsch_West-Indi%C3%AB-Antilles_part_1%2B2.gif/250px-Encyclopaedie_van_Nederlandsch_West-Indi%C3%AB-Antilles_part_1%2B2.gif" decoding="async" width="250" height="337" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0e/Encyclopaedie_van_Nederlandsch_West-Indi%C3%AB-Antilles_part_1%2B2.gif/375px-Encyclopaedie_van_Nederlandsch_West-Indi%C3%AB-Antilles_part_1%2B2.gif 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0e/Encyclopaedie_van_Nederlandsch_West-Indi%C3%AB-Antilles_part_1%2B2.gif/500px-Encyclopaedie_van_Nederlandsch_West-Indi%C3%AB-Antilles_part_1%2B2.gif 2x" data-file-width="4032" data-file-height="5430" /></a><figcaption>Fra 1954 til 1986 besto De nederlandske Antiller av seks øyer: <a href="/wiki/Aruba" title="Aruba">Aruba</a>, Curaçao og <a href="/wiki/Bonaire" title="Bonaire">Bonaire</a> utenfor kysten av Venezuela, samt <a href="/wiki/Saba_(%C3%B8y)" title="Saba (øy)">Saba</a>, <a href="/wiki/Sint_Eustatius" title="Sint Eustatius">Sint Eustatius</a> og <a href="/wiki/Sint_Maarten" title="Sint Maarten">Sint Maarten</a> i <a href="/wiki/Leeward%C3%B8yene_(%C3%B8ygruppe)" title="Leewardøyene (øygruppe)">Leewardøyene</a>. Landet var dominert av Curaçao.</figcaption></figure> Andre næringer, som finans, skipsreparasjon og turisme fikk økt betydning.<a href="#cite_note-Goede-84-151">[151]</a> I 1950- og 1960-årene utviklet det seg handel med forbruks- og luksusvarer rettet mot utenlandske besøkende.<a href="#cite_note-Rojer-138">[138]</a> De nederlandske Antiller var likevel avhengig av overføringer fra moderlandet, delvis som hjelp og delvis som lån. Mot slutten av 1960-årene ble en del offentlig virksomhet omgjort til selskaper. Dette ble en kilde til patronat for politikere som benyttet dem til egne formål.<a href="#cite_note-Goede-84-151">[151]</a> På 1950-tallet kom de første forsøkene på å tilpasse undervisningen i skolen til lokale forhold. <a href="/wiki/Tilburg-br%C3%B8drene" title="Tilburg-brødrene">Tilburg-brødrene</a> spile en viktig rolle i dette arbeidet, blant annet ved å utarbeide de første lærebøkene på papiamento på 1960-tallet.<a href="#cite_note-Montesant_2013-144">[144]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Skatteparadis">Skatteparadis</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=26" title="Rediger avsnitt: Skatteparadis" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=26" title="Rediger kildekoden til seksjonen Skatteparadis">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Banco_de_Venezuela,_Curazao,_Korsou,_Curacao.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7b/Banco_de_Venezuela%2C_Curazao%2C_Korsou%2C_Curacao.JPG/250px-Banco_de_Venezuela%2C_Curazao%2C_Korsou%2C_Curacao.JPG" decoding="async" width="250" height="187" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7b/Banco_de_Venezuela%2C_Curazao%2C_Korsou%2C_Curacao.JPG/375px-Banco_de_Venezuela%2C_Curazao%2C_Korsou%2C_Curacao.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7b/Banco_de_Venezuela%2C_Curazao%2C_Korsou%2C_Curacao.JPG/500px-Banco_de_Venezuela%2C_Curazao%2C_Korsou%2C_Curacao.JPG 2x" data-file-width="1018" data-file-height="762" /></a><figcaption>Gatebilde fra Willemstad.</figcaption></figure> Under andre verdenskrig, da Nederland var okkupert av Tyskland, flyttet flere nederlandske selskaper sine hovedkontorer til Curaçao. <a href="/wiki/Cura%C3%A7ao_International_Trust_Company" title="Curaçao International Trust Company">Curaçao International Trust Company</a> (CITCO) ble etablert for å representere utenlandske selskaper.<a href="#cite_note-Rojer-138">[138]</a> Etablering på Curaçao hadde også skattefordeler.<a href="#cite_note-Rojer-138">[138]</a> Etter andre verdenskrig økte etterspørselen etter bank-, finans- og konsulenttjenester. Det indre selvstyret De nederlandske Antiller fikk i 1954 innebar også frihet til å selv bestemme skatte- og finanssaker. Utenlandsselskaper fikk gunstige skattevilkår, der skatten på overskudd lå på 2,4–3 %. I 1955 ble Nederlands avtale med USA om unngåelse av <a href="/wiki/Dobbeltbeskatning" title="Dobbeltbeskatning">dobbeltbeskatning</a> utvidet til også å gjelde De nederlandske Antiller.<a href="#cite_note-financialsecrecyindex-152">[152]</a> Dette førte til et oppsving i finanssektoren som varte til midten av 1980-årene, da USA endret sin skattelovgivning.<a href="#cite_note-Rojer-138">[138]</a> Da Aruba skilte lag med De nederlandske Antiller i 1986 stammet 40 % av statsinntektene fra skatt på utenlandsselskaper.<a href="#cite_note-Bulmer-Thomas_2012,_s._372-153">[153]</a> På Curaçao utgjorde denne kilden over halvparten av statsinntektene. I 1987 kunngjorde USA at skatteavtalen opphørte ved utgangen av året. Dermed var ikke De nederlandske Antiller lenger et attraktivt sted for internasjonale selskaper. Inntektene fra skatt på slike selskaper gikk ned fra 400 millioner <a href="/wiki/Antillansk_gylden" title="Antillansk gylden">antillanske gylden</a> i 1985 til 110 millioner antillanske gylden i 1988.<a href="#cite_note-financialsecrecyindex-152">[152]</a> Finanssektoren ble gradvis svekket og dreide aktiviteten over til fondsvirksomhet.<a href="#cite_note-financialsecrecyindex-152">[152]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Opptøyene_i_1969:_Et_vendepunkt">Opptøyene i 1969: Et vendepunkt</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=27" title="Rediger avsnitt: Opptøyene i 1969: Et vendepunkt" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=27" title="Rediger kildekoden til seksjonen Opptøyene i 1969: Et vendepunkt">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><video id="mwe_player_1" poster="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/Hevige_onlusten_Weeknummer%2C_69-23_-_Open_Beelden_-_59355.ogv/250px--Hevige_onlusten_Weeknummer%2C_69-23_-_Open_Beelden_-_59355.ogv.jpg" controls="" preload="none" data-mw-tmh="" class="mw-file-element" width="250" height="188" data-durationhint="209" data-mwtitle="Hevige_onlusten_Weeknummer,_69-23_-_Open_Beelden_-_59355.ogv" data-mwprovider="wikimediacommons" resource="/wiki/Fil:Hevige_onlusten_Weeknummer,_69-23_-_Open_Beelden_-_59355.ogv"><source src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/transcoded/9/99/Hevige_onlusten_Weeknummer%2C_69-23_-_Open_Beelden_-_59355.ogv/Hevige_onlusten_Weeknummer%2C_69-23_-_Open_Beelden_-_59355.ogv.360p.webm" type="video/webm; codecs="vp8, vorbis"" data-transcodekey="360p.webm" data-width="384" data-height="288" /><source src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/99/Hevige_onlusten_Weeknummer%2C_69-23_-_Open_Beelden_-_59355.ogv" type="video/ogg; codecs="theora, vorbis"" data-width="384" data-height="288" /><source src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/transcoded/9/99/Hevige_onlusten_Weeknummer%2C_69-23_-_Open_Beelden_-_59355.ogv/Hevige_onlusten_Weeknummer%2C_69-23_-_Open_Beelden_-_59355.ogv.144p.mjpeg.mov" type="video/quicktime" data-transcodekey="144p.mjpeg.mov" data-width="192" data-height="144" /><source src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/transcoded/9/99/Hevige_onlusten_Weeknummer%2C_69-23_-_Open_Beelden_-_59355.ogv/Hevige_onlusten_Weeknummer%2C_69-23_-_Open_Beelden_-_59355.ogv.240p.vp9.webm" type="video/webm; codecs="vp9, opus"" data-transcodekey="240p.vp9.webm" data-width="320" data-height="240" /></video><figcaption>Nederlandsk nyhetsfilm om opptøyene i 1969.</figcaption></figure> Den 30. mai 1969 ble Curaçao rystet av voldelige opptøyer. Hendelsene hadde utspring i utviklingen ved oljeraffineriet.<a href="#cite_note-Römer_2013,_s._53-56-154">[154]</a> I 1960-årene hadde Shell satt ut arbeid til lokale kontraktører. Fagforeningene var imot dette fordi de fryktet dårligere lønns- og arbeidsvilkår for arbeiderne i selskapene som fikk kontraktene. I mai 1969 gikk forhandlingene mellom et av selskapene som hadde fått kontrakt og fagforeningen i stå. Den felles tariffavtalen utløp og selskapet begynte isteden å ansette arbeidere på individuelle avtaler. Fagforeningen erklærte <a href="/wiki/Streik" title="Streik">streik</a> med krav om samme lønn som det Shell hadde gitt. 400 arbeidere deltok i streiken 6. mai.<a href="#cite_note-155">[155]</a> Streiken fikk ikke noe resultat. Fagforeningen gikk da til generalstreik som fikk stor oppslutning.<a href="#cite_note-Römer_2013,_s._53-56-154">[154]</a> Den 30. mai samlet 5 000 mennesker seg for å marsjere til Willemstad.<a href="#cite_note-Römer_2013,_s._53-56-154">[154]</a> De streikende fikk følge av arbeidsløse og misfornøyde ungdommer. Demonstrasjonen utviklet seg til opptøyer, med brenning av biler, vandalisering og plyndring av butikker.<a href="#cite_note-Römer_2013,_s._53-56-154">[154]</a><a href="#cite_note-Anderson_og_Dynes_1975,_s._6-156">[156]</a> Politiet forsøkte å hindre demonstrantene i å ta seg inn i Willemstad. Det ble skutt mot de marsjerende og to personer ble drept av politiet.<a href="#cite_note-Römer_2013,_s._53-56-154">[154]</a> En av lederne for protesten, <a href="/wiki/Wilson_Godett" title="Wilson Godett">Wilson Godett</a>, ble rammet av et skudd i ryggen.<a href="#cite_note-Römer_2013,_s._53-56-154">[154]</a> Etter dette brøt demonstrantene politiets linje og inntok Willemstad der flere bygninger ble stukket i brann. Regjeringen erklærte unntakstilstand og be om støtte fra Nederland, som satte inn soldater fra <a href="/wiki/Nederlandse_Korps_Mariniers" title="Nederlandse Korps Mariniers">Nederlandse Korps Mariniers</a>. Det ble også flydd inn forsterkninger på 300 marinesoldater fra Nederland.<a href="#cite_note-157">[157]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><video id="mwe_player_2" poster="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3d/Verkiezingen_voor_de_Staten_Weeknummer_69-37_-_Open_Beelden_-_58423.ogv/250px--Verkiezingen_voor_de_Staten_Weeknummer_69-37_-_Open_Beelden_-_58423.ogv.jpg" controls="" preload="none" data-mw-tmh="" class="mw-file-element" width="250" height="188" data-durationhint="80" data-mwtitle="Verkiezingen_voor_de_Staten_Weeknummer_69-37_-_Open_Beelden_-_58423.ogv" data-mwprovider="wikimediacommons" resource="/wiki/Fil:Verkiezingen_voor_de_Staten_Weeknummer_69-37_-_Open_Beelden_-_58423.ogv"><source src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/transcoded/3/3d/Verkiezingen_voor_de_Staten_Weeknummer_69-37_-_Open_Beelden_-_58423.ogv/Verkiezingen_voor_de_Staten_Weeknummer_69-37_-_Open_Beelden_-_58423.ogv.360p.webm" type="video/webm; codecs="vp8, vorbis"" data-transcodekey="360p.webm" data-width="384" data-height="288" /><source src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/3d/Verkiezingen_voor_de_Staten_Weeknummer_69-37_-_Open_Beelden_-_58423.ogv" type="video/ogg; codecs="theora, vorbis"" data-width="384" data-height="288" /><source src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/transcoded/3/3d/Verkiezingen_voor_de_Staten_Weeknummer_69-37_-_Open_Beelden_-_58423.ogv/Verkiezingen_voor_de_Staten_Weeknummer_69-37_-_Open_Beelden_-_58423.ogv.240p.vp9.webm" type="video/webm; codecs="vp9, opus"" data-transcodekey="240p.vp9.webm" data-width="320" data-height="240" /></video><figcaption>Opptøyene førte til at det ble avholdt nyvalg i september 1969. Videoen viser dekningen i en nederlandsk filmavis.</figcaption></figure> Shell ga etter for fagforeningens krav og etter at dette ble kunngjort roet situasjonen seg.<a href="#cite_note-Römer_2013,_s._53-56-154">[154]</a> Regjeringen ble tvunget til å ga av og skrive ut nyvalg.<a href="#cite_note-Anderson_og_Dynes_1975,_s._6-156">[156]</a> Det førte til at <a href="/wiki/Det_demokratiske_parti_(Cura%C3%A7ao)" title="Det demokratiske parti (Curaçao)">Det demokratiske partis</a> dominans ble brutt.<a href="#cite_note-Anderson_og_Dynes_1975,_s._97-158">[158]</a> <a href="/wiki/Partido_Frente_Obrero_Liberashon_30_Di_Mei" title="Partido Frente Obrero Liberashon 30 Di Mei">Partido Frente Obrero Liberashon 30 Di Mei</a> ble dannet og fikk valgt inn representanter ved valget i september 1969.<a href="#cite_note-Anderson_og_Dynes_1975,_s._99-159">[159]</a> I et bredere perspektiv ses hendelsene som et vendepunkt. Opptøyene varte bare én dag, men fikk viktige konsekvenser for landets afrikanskættede befolkning. Opptøyene utløste det som omtales som sosial og politisk emansipasjon, frigjøring, for dette flertallet i befolkningen.<a href="#cite_note-Glance-8">[8]</a> Forholdet mellom gruppene på øya ble endret: Den hvite eliten tapte makt til det store flertallet av afrikanskættede.<a href="#cite_note-Goede-84-151">[151]</a> Hendelsene i 1969 ble også et vendepunkt for moderlandets politikk. Inntil da hadde det vært liten interesse for koloniene. Nederlands regjering begynte nå aktivt å fremme uavhengighet for De nederlandske Antiller.<a href="#cite_note-160">[160]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Nye_problemer">Nye problemer</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=28" title="Rediger avsnitt: Nye problemer" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=28" title="Rediger kildekoden til seksjonen Nye problemer">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><video id="mwe_player_3" poster="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9b/Driedaags_bezoek_premier_Den_Uyl_Weeknummer_74-36_-_Open_Beelden_-_58221.ogv/250px--Driedaags_bezoek_premier_Den_Uyl_Weeknummer_74-36_-_Open_Beelden_-_58221.ogv.jpg" controls="" preload="none" data-mw-tmh="" class="mw-file-element" width="250" height="188" data-durationhint="153" data-mwtitle="Driedaags_bezoek_premier_Den_Uyl_Weeknummer_74-36_-_Open_Beelden_-_58221.ogv" data-mwprovider="wikimediacommons" resource="/wiki/Fil:Driedaags_bezoek_premier_Den_Uyl_Weeknummer_74-36_-_Open_Beelden_-_58221.ogv"><source src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/transcoded/9/9b/Driedaags_bezoek_premier_Den_Uyl_Weeknummer_74-36_-_Open_Beelden_-_58221.ogv/Driedaags_bezoek_premier_Den_Uyl_Weeknummer_74-36_-_Open_Beelden_-_58221.ogv.360p.webm" type="video/webm; codecs="vp8, vorbis"" data-transcodekey="360p.webm" data-width="384" data-height="288" /><source src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/9b/Driedaags_bezoek_premier_Den_Uyl_Weeknummer_74-36_-_Open_Beelden_-_58221.ogv" type="video/ogg; codecs="theora, vorbis"" data-width="384" data-height="288" /><source src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/transcoded/9/9b/Driedaags_bezoek_premier_Den_Uyl_Weeknummer_74-36_-_Open_Beelden_-_58221.ogv/Driedaags_bezoek_premier_Den_Uyl_Weeknummer_74-36_-_Open_Beelden_-_58221.ogv.144p.mjpeg.mov" type="video/quicktime" data-transcodekey="144p.mjpeg.mov" data-width="192" data-height="144" /><source src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/transcoded/9/9b/Driedaags_bezoek_premier_Den_Uyl_Weeknummer_74-36_-_Open_Beelden_-_58221.ogv/Driedaags_bezoek_premier_Den_Uyl_Weeknummer_74-36_-_Open_Beelden_-_58221.ogv.240p.vp9.webm" type="video/webm; codecs="vp9, opus"" data-transcodekey="240p.vp9.webm" data-width="320" data-height="240" /></video><figcaption>Nederlandsk filmavis med nyheter om besøk fra Nederlands statsminister <a href="/wiki/Joop_den_Uyl" title="Joop den Uyl">Joop den Uyl</a>.</figcaption></figure> Etter 1969 ekspanderte offentlig sektor. Den ble brukt som et middel for politikere til å belønne egne velgere.<a href="#cite_note-Goede-85-161">[161]</a> En antilliseringspolitikk som skulle få lokale folk til jobbene ble gjort gjeldende. Samtidig økte konflikten mellom øyene. Særlig på Aruba følte folk at Curaçaos dominans var for stor.<a href="#cite_note-Goede-85-161">[161]</a> I 1980-årene fikk De nederlandske Antiller en stor offentlig sektor med 8000 offentlig ansatte: I tillegg hadde Curaçao ytterligere 5000.<a href="#cite_note-Goede-86-162">[162]</a> I 1980-årene opplevde øya flere økonomiske sjokk. Shell la ned oljeraffineriet, tørrdokken stengte, flyselskapet <a href="/wiki/Antilliaanse_Luchtvaart_Maatschappij" title="Antilliaanse Luchtvaart Maatschappij">Antilliaanse Luchtvaart Maatschappij</a> (ALM) og den internasjonalt rettede finanssektoren fikk problemer.<a href="#cite_note-Goede-86-162">[162]</a> I 1987 ble et <a href="/wiki/Strukturtilpasning" title="Strukturtilpasning">strukturtilpasningsprogram</a> vedtatt. Skattene ble økt og antallet offentlig ansatte redusert.<a href="#cite_note-Goede-87-163">[163]</a> Offentlig sektor ble omorganisert, men problemene med politisk innblanding i forvaltningen fortsatte. Mellom 1984 og 1991 ble lønningene frosset i både offentlig og privat sektor. Arbeidsledigheten gikk ned, mest som følge av utvandring til Nederland, men holdt seg fortsatt høy.<a href="#cite_note-Goede-87-163">[163]</a> De økonomiske problemene fortsatte og den offentlige gjelden økte. Curaçaos statsgjeld økte til 59 % av BNP i 2005. De nederlandske Antillers gjeld var på 83 % av BNP. Antallet offentlig ansatte på øya økte igjen fra 1336 i 2003 til 1689 i 2006.<a href="#cite_note-Goede-89-164">[164]</a> Fra 1996 til 2000 reduserte Curaçao antallet offentlig ansatte fra 2700 til 1600.<a href="#cite_note-Goede-88-165">[165]</a> Curaçao skaffet seg i 1991 et eget økonomidepartement for å stimulere til økt vekst gjennom offentlig-privat samarbeid og andre tiltak. Fattigdom, kriminalitet og narkotikatrafikk ble viktige saker.<a href="#cite_note-Goede-88-165">[165]</a> <a href="/wiki/Narkotika" title="Narkotika">Narkotikasmugling</a> fra Sør-Amerika førte til at USA stasjonerte <a href="/wiki/Airborne_Warning_and_Control_System" class="mw-redirect" title="Airborne Warning and Control System">AWACS-fly</a> på øya for å overvåke smugling fra <a href="/wiki/Colombia" title="Colombia">Colombia</a>.<a href="#cite_note-Rojer-138">[138]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Fra_Shell_til_PDVSA_til_nye_interessenter">Fra Shell til PDVSA til nye interessenter</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=29" title="Rediger avsnitt: Fra Shell til PDVSA til nye interessenter" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=29" title="Rediger kildekoden til seksjonen Fra Shell til PDVSA til nye interessenter">rediger kilde</a>]</div> Shell kontrollerte hele kjeden fra oljefeltene i Venezuela, over raffineringen på Curaçao til salg i markedene. Nasjonaliseringen av oljesektoren i Venezuela i 1975 fikk store konsekvenser for raffinerivirksomheten, som nå måtte kjøpe råolje til høyere pris.<a href="#cite_note-refineria_history1-140">[140]</a> Virksomheten begynte å gå med tap. <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:PDV_S.A._logo.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/55/PDV_S.A._logo.svg/250px-PDV_S.A._logo.svg.png" decoding="async" width="250" height="70" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/55/PDV_S.A._logo.svg/375px-PDV_S.A._logo.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/55/PDV_S.A._logo.svg/500px-PDV_S.A._logo.svg.png 2x" data-file-width="182" data-file-height="51" /></a><figcaption>Raffineriet ble i 1985 leid ut til <a href="/wiki/Petr%C3%B3leos_de_Venezuela" title="Petróleos de Venezuela">Petróleos de Venezuela</a> (PDVSA). Avtalen løp ut i 2019.</figcaption></figure> I 1985 solgte Shell raffineriet med tilhørende virksomheter til Curaçao for én gylden.<a href="#cite_note-Rojer-138">[138]</a><a href="#cite_note-Goede-86-162">[162]</a> Raffineriet og oljeterminalene ble overført til øyområdet Curaçao og organisert i selskapet <a href="/wiki/Refineria_di_Korsou" title="Refineria di Korsou">Refineria di Korsou</a>, mens salgsleddet ble overført til Curoil og taubåtvirksomheten til Kompania di Tou Korsou (KTK). Også asfaltsjøen fulgte med og ble overtatt av selskapet Boeskabaai.<a href="#cite_note-refineria_history1-140">[140]</a> Handelen medførte også at de nye eierne overtok alle forpliktelser og ansvaret for miljøet.<a href="#cite_note-refineria_history1-140">[140]</a> Raffineriet ble leid ut til <a href="/wiki/Petr%C3%B3leos_de_Venezuela" title="Petróleos de Venezuela">Petróleos de Venezuela</a> (PDVSA) for en periode på fem år. Leieavtalen ble fornyet flere ganger. I 1994 ble avtalen gjort gjeldende for 20 år, i 2014 ble den forlenget til 2019.<a href="#cite_note-refineria_history2-166">[166]</a> I 2016 inngikk regjeringen en intensjonsavtale med det statskontrollerte kinesiske selskapet <a href="/wiki/Guangdong_Zhenrong_Energy" title="Guangdong Zhenrong Energy">Guangdong Zhenrong Energy</a> (GZE) om å overta driften og modernisere raffineriet.<a href="#cite_note-167">[167]</a> Det kom fram at det kinesiske selskapet manglet tekniske forutsetninger, finansiell styrke og støtte fra den kinesiske regjeringen til å engasjere seg i prosjektet og Curaçaos regjering kansellerte derfor avtalen 30. desember 2017.<a href="#cite_note-168">[168]</a><a href="#cite_note-169">[169]</a> Avtalen med Venezuela utløp i 2019, og i mars 2020 gikk Curaçao til sak for å få dekket et krav på 162 millioner <a href="/wiki/Amerikansk_dollar" title="Amerikansk dollar">amerikanske dollar</a> mot PDVSA på grunn av påstått økonomisk mislighold. Samtidig ble PDVSAs oljeterminal på naboøya <a href="/wiki/Bonaire" title="Bonaire">Bonaire</a> tatt i besittelse.<a href="#cite_note-170">[170]</a><a href="#cite_note-171">[171]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Mot_slutten_for_De_nederlandske_Antiller">Mot slutten for De nederlandske Antiller</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=30" title="Rediger avsnitt: Mot slutten for De nederlandske Antiller" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=30" title="Rediger kildekoden til seksjonen Mot slutten for De nederlandske Antiller">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Curaminister.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/19/Curaminister.jpg" decoding="async" width="133" height="252" class="mw-file-element" data-file-width="133" data-file-height="252" /></a><figcaption><a href="/wiki/Emily_de_Jongh-Elhage" title="Emily de Jongh-Elhage">Emily de Jongh-Elhage</a> var den siste statsministeren i <a href="/wiki/De_nederlandske_Antiller" title="De nederlandske Antiller">De nederlandske Antiller</a>.</figcaption></figure> På <a href="/wiki/Aruba" title="Aruba">Aruba</a> ble det fra 1940-årene ytret misnøye med Curaçaos dominans.<a href="#cite_note-Bernas-221-172">[172]</a> Fra 1954 hadde Curaçao 12 av setene i den folkevalgte forsamlingen, Aruba hadde 8, <a href="/wiki/Bonaire" title="Bonaire">Bonaire</a> 1, mens <a href="/wiki/Saba_(%C3%B8y)" title="Saba (øy)">Saba</a>, <a href="/wiki/Sint_Eustatius" title="Sint Eustatius">Sint Eustatius</a> og <a href="/wiki/Sint_Maarten" title="Sint Maarten">Sint Maarten</a> hadde ett felles sete. Etter at Aruba gikk ut i 1986, fikk Curaçao  14 seter, Bonaire 3, mens Saba, Sint Eustatius og Sint Maarten hver fikk ett sete.<a href="#cite_note-Bernas-224-173">[173]</a> Det utviklet seg ikke noen felles identitet. Partiene var opptatt av å forsvare interessene til øya de var basert på. Etter at Aruba fikk særstatus i 1986, økte Curaçaos dominans og forholdene internt i De nederlandske Antiller kom i ytterligere ubalanse.<a href="#cite_note-Clegg_2012,_s._429-174">[174]</a> Politikere fra Sint Maarten presset på for å tre ut av Curaçaos skygge. Curaçao selv ønsket å slippe ansvaret for de mindre øyene, mens Bonaire, Saba og Sint Eustatius tapte tiltroen til at statsfinansene kunne bringes på fote.<a href="#cite_note-de_Jong_og_van_der_Veer_2012,_s._67-175">[175]</a> For Nederland var selvstyret mislykket i lys av store budsjettunderskudd, dårlig utdanningssystem, sosial elendighet og sviktende rettshåndhevelse.<a href="#cite_note-de_Jong_og_van_der_Veer_2012,_s._66-176">[176]</a> Bekymringen økte over korrupsjon, økende kriminalitet, stor statsgjeld og økonomisk avhengighet, men også av økende innvandring av antillanere.<a href="#cite_note-Clegg_2012,_s._429-174">[174]</a> Curaçao hadde en mordrate 30 ganger høyere enn Nederland.<a href="#cite_note-de_Jong_og_van_der_Veer_2012,_s._66-176">[176]</a> For 2004 rapporterte FN at 60 % av den beslaglagte <a href="/wiki/Kokain" title="Kokain">kokainen</a> i Karibia ble tatt i de nederlandske områdene.<a href="#cite_note-de_Jong_og_van_der_Veer_2012,_s._66-176">[176]</a> Gjennom utvandring spredte de sosiale problemene seg til moderlandet.<a href="#cite_note-de_Jong_og_van_der_Veer_2012,_s._66-176">[176]</a> I 1993 endte en konferanse om kongerikets framtid med splittelse.<a href="#cite_note-de_Jong_og_van_der_Veer_2012,_s._65-177">[177]</a> Det ble holdt <a href="/wiki/Folkeavstemning" title="Folkeavstemning">folkeavstemninger</a> om øyenes status. På Curaçao stemte 75 % av velgerne for å opprettholde De nederlandske Antiller, mens 60 % var tilhengere av dette på Sint Maarten og 90 % på Bonaire.<a href="#cite_note-Bernas-221-172">[172]</a> I 2000 hadde stemningen på Sint Maarten snudd og 70 % stemte for å bli et eget land.<a href="#cite_note-Bernas-221-172">[172]</a> Nederland gikk i 2006 med på at Curaçao og Sint Maarten kunne bli separate land, men krevde kontroll med statsfinansene som motytelse. Samtidig overtok Nederland De nederlandske Antillers statsgjeld på 1,7 milliarder <a href="/wiki/Euro" title="Euro">euro</a>.<a href="#cite_note-de_Jong_og_van_der_Veer_2012,_s._69-178">[178]</a> Løsningen var kontroversiell på Curaçao.<a href="#cite_note-Bernas-222-179">[179]</a> Spørsmålet ble avgjort i en <a href="/wiki/Folkeavstemningen_om_Cura%C3%A7aos_status_2009" title="Folkeavstemningen om Curaçaos status 2009">folkeavstemning</a> i mai 2009. 52 % av velgerne støttet i 2009 opprettelsen av Curaçao som eget land på disse betingelsene.<a href="#cite_note-180">[180]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Curaçao_som_eget_land">Curaçao som eget land</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=31" title="Rediger avsnitt: Curaçao som eget land" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=31" title="Rediger kildekoden til seksjonen Curaçao som eget land">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:EulerDiagramEnglish.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/be/EulerDiagramEnglish.png/250px-EulerDiagramEnglish.png" decoding="async" width="250" height="147" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/be/EulerDiagramEnglish.png/375px-EulerDiagramEnglish.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/be/EulerDiagramEnglish.png/500px-EulerDiagramEnglish.png 2x" data-file-width="943" data-file-height="556" /></a><figcaption>Skjematisk forklaring av <a href="/wiki/Kongeriket_Nederlandene" title="Kongeriket Nederlandene">Kongeriket Nederlandene</a>, der Curaçao er ett av fire land, og andre geografiske betegnelser som <a href="/wiki/ABC-%C3%B8yene" class="mw-disambig" title="ABC-øyene">ABC-øyene</a>, <a href="/wiki/SSS-%C3%B8yene" title="SSS-øyene">SSS-øyene</a>, <a href="/wiki/Karibisk_Nederland" title="Karibisk Nederland">Karibisk Nederland</a> og <a href="/wiki/Nederlandsk_Karibia" title="Nederlandsk Karibia">Nederlandsk Karibia</a>.</figcaption></figure> Uavhengighetspartiet <a href="/wiki/Pueblo_Soberano" title="Pueblo Soberano">Pueblo Soberano</a> var sterkt imot landets nye status. Også <a href="/wiki/Partido_MAN" title="Partido MAN">Partido MAN</a> (Movishon Antia Nobo) stemte imot Curaçaos nye grunnlov av 2010.<a href="#cite_note-181">[181]</a> Etter opprettelsen som eget land i 2010 var det politiske liv ustabilt og fragmentert.<a href="#cite_note-182">[182]</a> Regjeringene var ustabile og kortvarige. I 2013 ble <a href="/wiki/Helmin_Wiels" title="Helmin Wiels">Helmin Wiels</a>, leder i partiet <a href="/wiki/Pueblo_Soberano" title="Pueblo Soberano">Pueblo Soberano</a> og en markant motstander av korrupsjon, skutt og drept.<a href="#cite_note-Bernas-224-173">[173]</a> Da Curaçao ble et eget land i 2010, inngikk det i avtalen at Nederland overtok en stor del av landets statsgjeld. Etter dette ble underskudd snudd til overskudd på statsbudsjettet.<a href="#cite_note-Rojer-138">[138]</a> Et eget organ ble opprettet for å overvåke statsfinansene. Omorganiseringen i 2010 og medførte dermed ikke bare at Curaçao ble et eget land, men også at det økonomiske handlerommet ble begrenset. På dette punktet fikk dermed Curaçao og Sint Maarten mindre selvstyre enn det De nederlandske Antiller hadde.<a href="#cite_note-Clegg_2012,_s._429-174">[174]</a><a href="#cite_note-de_Jong_og_van_der_Veer_2012,_s._75-183">[183]</a> Overoppsynet med statsfinansene ble en kilde til konflikt og noe Curaçaos regjering har ønsket å avslutte.<a href="#cite_note-184">[184]</a> Oppsynsordningen medførte også splittelse mellom tilhengere av økt selvstyre, kanskje også uavhengighet, og tilhengere av nederlandsk kontroll.<a href="#cite_note-Goede-90-185">[185]</a> Situasjonen i nabolandet <a href="/wiki/Venezuela" title="Venezuela">Venezuela</a> fra 2010 påvirket Curaçao økonomisk og sosialt. Raffineriet stengte som følge av stans i oljeleveranser, og handel og turisme stoppet opp. Fra 2017 ble Curaçao videre i økende grad mål for flyktninger fra Venezuela. Ved utgangen av januar 2020 oppga myndighetene antallet venezuelanske flyktninger, asylsøkere og migranter til 16 500.<a href="#cite_note-186">[186]</a> Tallet kan være høyere og i en rapport fra 2019 ble det anslått at Curaçao huset 26 000 av de omkring 4 millioner som hadde forlatt Venezuela på grunn av krisen der. Rapporten pekte videre på manglende politisk vilje og evne til å takle flyktningstrømmen.<a href="#cite_note-187">[187]</a> Udokumenterte venezuelanske migranter er utsatt for utnyttelse, menneskehandel og prostitusjon. <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Politikk_og_forvaltning">Politikk og forvaltning</h2>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=32" title="Rediger avsnitt: Politikk og forvaltning" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=32" title="Rediger kildekoden til seksjonen Politikk og forvaltning">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Kingdom_of_the_Netherlands_location_tree.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d2/Kingdom_of_the_Netherlands_location_tree.svg/250px-Kingdom_of_the_Netherlands_location_tree.svg.png" decoding="async" width="250" height="155" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d2/Kingdom_of_the_Netherlands_location_tree.svg/375px-Kingdom_of_the_Netherlands_location_tree.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d2/Kingdom_of_the_Netherlands_location_tree.svg/500px-Kingdom_of_the_Netherlands_location_tree.svg.png 2x" data-file-width="555" data-file-height="343" /></a><figcaption>Skjematisk oversikt over Kongeriket Nederlandene.</figcaption></figure> Curaçao er et av fire land som utgjør <a href="/wiki/Kongeriket_Nederlandene" title="Kongeriket Nederlandene">Kongeriket Nederlandene</a>, der <a href="/wiki/Liste_over_Nederlands_monarker" title="Liste over Nederlands monarker">Nederlands monark</a> er statsoverhode.<a href="#cite_note-one-four-188">[188]</a> Landet er et parlamentarisk demokrati som styrer sine indre anliggender selv. Curaçao har sin egen forfatning, vedtatt 4. september 2010.<a href="#cite_note-189">[189]</a><a href="#cite_note-Handbook-1023-4">[4]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Curaçao_i_Kongeriket_Nederlandene">Curaçao i Kongeriket Nederlandene</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=33" title="Rediger avsnitt: Curaçao i Kongeriket Nederlandene" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=33" title="Rediger kildekoden til seksjonen Curaçao i Kongeriket Nederlandene">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Koenders_and_Prime_Ministers.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a7/Koenders_and_Prime_Ministers.jpg/250px-Koenders_and_Prime_Ministers.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a7/Koenders_and_Prime_Ministers.jpg/375px-Koenders_and_Prime_Ministers.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a7/Koenders_and_Prime_Ministers.jpg/500px-Koenders_and_Prime_Ministers.jpg 2x" data-file-width="7090" data-file-height="4732" /></a><figcaption><a href="/wiki/Kongeriket_Nederlandene" title="Kongeriket Nederlandene">Kongeriket Nederlandene</a> i mai 2015: Tre statsministre og en utenriksminister. Fra venstre: <a href="/wiki/Sint-Maarten" class="mw-redirect" title="Sint-Maarten">Sint-Maartens</a> statsminister <a href="/wiki/Marcel_Gumbs" title="Marcel Gumbs">Marcel Gumbs</a>, utenriksminister <a href="/wiki/Bert_Koenders" title="Bert Koenders">Bert Koenders</a>, Curaçaos statsminister <a href="/wiki/Ivar_Asjes" title="Ivar Asjes">Ivar Asjes</a> og <a href="/wiki/Aruba" title="Aruba">Arubas</a> statsminister <a href="/wiki/Mike_Eman" title="Mike Eman">Mike Eman</a>. <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederlands</a> statsminister er ikke med på bildet. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Kevin de Haseth </div></figcaption></figure> Sammen med <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a>, <a href="/wiki/Aruba" title="Aruba">Aruba</a> og <a href="/wiki/Sint_Maarten" title="Sint Maarten">Sint Maarten</a> er Curaçao en del av <a href="/wiki/Kongeriket_Nederlandene" title="Kongeriket Nederlandene">Kongeriket Nederlandene</a>. Hvert av de fire landene styrer seg selv i indre anliggender, men bare Kongeriket Nederlandene har internasjonal juridisk personlighet og kan anses som en stat.<a href="#cite_note-one-four-188">[188]</a> Statutten for Kongeriket Nederlandene fra 1954 er forfatning for fellesskapet av de fire landene. Den fordeler ansvarsområder slik at hvert land styrer sine egne indre anliggender, men der utenrikspolitikk, forsvar og statsborgerskap er fellesanliggender.<a href="#cite_note-one-four-188">[188]</a> Videre har fellesskapet overordnet ansvar for å sikre <a href="/wiki/Menneskerettigheter" title="Menneskerettigheter">menneskerettigheter</a>, <a href="/wiki/Rettsstat" title="Rettsstat">rettsstat</a> og godt styresett, og kan gripe inn overfor et land der dette er truet.<a href="#cite_note-one-four-188">[188]</a> Saker som gjelder kongeriket som helhet behandles i felles statsråd som består av Nederlands regjering, og en plenipotentiær minister fra hvert av de andre landene.<a href="#cite_note-one-four-188">[188]</a> Curaçao har en slik minister i <a href="/wiki/Haag" title="Haag">Haag</a>, der landet har et representasjonskontor (Curaçaohuis).<a href="#cite_note-190">[190]</a> Kongeriket er representert på Curaçao ved en <a href="/wiki/Cura%C3%A7aos_guvern%C3%B8r" title="Curaçaos guvernør">guvernør</a>. Nederland har representasjonskontor på Curaçao. I tillegg til å representere Nederland overfor Curaçao, rådgir kontoret den nederlandske ministeren for kongedømmesaker og bistår nederlendere på øya.<a href="#cite_note-191">[191]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Oppsyn_med_statsfinansene_og_justissektoren">Oppsyn med statsfinansene og justissektoren</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=34" title="Rediger avsnitt: Oppsyn med statsfinansene og justissektoren" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=34" title="Rediger kildekoden til seksjonen Oppsyn med statsfinansene og justissektoren">rediger kilde</a>]</div> Fellesskapet har også overoppsyn med Curaçaos statsfinanser og justissektoren.<a href="#cite_note-de_Jong_og_van_der_Veer_2012,_s._69-178">[178]</a> Egne organ er etablert for dette. Organet for overoppsyn med statsfinansene skal passe på at statsbudsjettet går i balanse, at statsfinansene skjøttes på en god måte og at landet ikke pådrar seg for stor statsgjeld.<a href="#cite_note-one-four-188">[188]</a> Dette organet, Kolegio di supervishon finansiero (papiamento), College financieel toezicht (nederlandsk), Committee for Financial Supervision (engelsk), består av fire medlemmer. I tillegg til lederen er det ett medlem nominert av regjeringene i hver av de tre landene Nederland, Curaçao og Sint Maarten.<a href="#cite_note-192">[192]</a> Organet har kontor i både Curaçao og Sint Maarten. Tilsvarende finnes det et organ (nederlandsk: Raad voor de rechtshandhaving, engelsk: Law Enforcement Council) for overoppsyn med justissektoren, men unntak for den felles domstolen for Curaçao, Sint Maarten, Bonaire, Sint Eustatius og Saba.<a href="#cite_note-193">[193]</a> Raad voor de rechtshandhaving holder oppsyn med politi, påtalemyndighet og fengselsvesenet.<a href="#cite_note-194">[194]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Statsoverhode_og_guvernør">Statsoverhode og guvernør</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=35" title="Rediger avsnitt: Statsoverhode og guvernør" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=35" title="Rediger kildekoden til seksjonen Statsoverhode og guvernør">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Lucille_George-Wout-crop.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fd/Lucille_George-Wout-crop.jpg/250px-Lucille_George-Wout-crop.jpg" decoding="async" width="250" height="325" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fd/Lucille_George-Wout-crop.jpg/375px-Lucille_George-Wout-crop.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fd/Lucille_George-Wout-crop.jpg/500px-Lucille_George-Wout-crop.jpg 2x" data-file-width="718" data-file-height="933" /></a><figcaption><a href="/wiki/Lucille_George-Wout" title="Lucille George-Wout">Lucille George-Wout</a> ble i 2013 <a href="/wiki/Cura%C3%A7aos_guvern%C3%B8r" title="Curaçaos guvernør">guvernør</a> på Curaçao. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Ministerie van Buitenlandse Zaken, Aad Meijer </div></figcaption></figure> Monarken står formelt i spissen for den utøvende makt og er på Curaçao representert ved en <a href="/wiki/Cura%C3%A7aos_guvern%C3%B8r" title="Curaçaos guvernør">guvernør</a>.<a href="#cite_note-195">[195]</a> Utnevnelse av guvernør skjer etter anbefaling fra landets og kongerikets regjeringer.<a href="#cite_note-196">[196]</a> Funksjonstiden er seks år, med mulighet for fornyelse for ytterligere én seksårsperiode. Guvernøren representerer monarken og <a href="/wiki/Kongeriket_Nederlandene" title="Kongeriket Nederlandene">Kongeriket Nederlandene</a> og står ansvarlig overfor kongerikets regjering.<a href="#cite_note-197">[197]</a> Det er guvernøren som åpner parlamentet i september hvert år. Etter at det har vært valg, leder guvernøren prosessen med regjeringsdannelse.<a href="#cite_note-198">[198]</a> Guvernøren må godkjenne lover forskrifter.<a href="#cite_note-Hoofdstuk_3-199">[199]</a> Guvernøren er assistert av en viseguvernør og et sekretariat som ivaretar saker som gjelder kongerikets fellesanliggender. Guvernøren holder til i <a href="/wiki/Fort_Amsterdam_(Cura%C3%A7ao)" title="Fort Amsterdam (Curaçao)">Fort Amsterdam</a>.<a href="#cite_note-200">[200]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Parlamentet">Parlamentet</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=36" title="Rediger avsnitt: Parlamentet" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=36" title="Rediger kildekoden til seksjonen Parlamentet">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Ben_Whiteman.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/Ben_Whiteman.png/250px-Ben_Whiteman.png" decoding="async" width="250" height="319" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/Ben_Whiteman.png/375px-Ben_Whiteman.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/2f/Ben_Whiteman.png 2x" data-file-width="450" data-file-height="574" /></a><figcaption><a href="/wiki/Ben_Whiteman" title="Ben Whiteman">Ben Whiteman</a> fra <a href="/wiki/Pueblo_Soberano" title="Pueblo Soberano">Pueblo Soberano</a> var statsminister fra august 2015 til desember 2016. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Richard Koek </div></figcaption></figure> Landets folkevalgte forsamling kalles <a href="/wiki/Parlamento_di_K%C3%B2rsou" class="mw-redirect" title="Parlamento di Kòrsou">Parlamento di Kòrsou</a> på <a href="/wiki/Papiamento" title="Papiamento">papiamento</a> og Staten van Curaçao på nederlandsk. Parlamentet har 21 medlemmer.<a href="#cite_note-Hoofdstuk_4-201">[201]</a> Det velges for en periode på fire år. Det er mulig med <a href="/wiki/Oppl%C3%B8sningsrett" title="Oppløsningsrett">oppløsning</a> og utskriving av <a href="/wiki/Nyvalg" class="mw-redirect" title="Nyvalg">nyvalg</a> før fireårsperioden er utløpt.<a href="#cite_note-Hoofdstuk_4-201">[201]</a> <a href="/wiki/Valgordning" title="Valgordning">Valgordningen</a> er <a href="/wiki/Forholdstallsvalg" title="Forholdstallsvalg">forholdstallsvalg</a>. Nederlandske statsborgere som bor på øya og har fylt 18 år, har <a href="/wiki/Stemmerett" title="Stemmerett">stemmerett</a>.<a href="#cite_note-Hoofdstuk_4-201">[201]</a> Parlamentet møtes til ordinær sesjon med start andre tirsdag i september.<a href="#cite_note-Hoofdstuk_4-201">[201]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Regjering">Regjering</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=37" title="Rediger avsnitt: Regjering" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=37" title="Rediger kildekoden til seksjonen Regjering">rediger kilde</a>]</div> <a href="/wiki/Cura%C3%A7aos_regjering" title="Curaçaos regjering">Regjeringen</a> ledes av <a href="/wiki/Cura%C3%A7aos_statsminister" title="Curaçaos statsminister">statsministeren</a> og består av maksimalt ni ministre.<a href="#cite_note-Hoofdstuk_3-199">[199]</a> Det praktiseres <a href="/wiki/Parlamentarisme" title="Parlamentarisme">parlamentarisme</a>. Regjeringen står ansvarlig overfor parlamentet.<a href="#cite_note-Hoofdstuk_3-199">[199]</a> I henhold til grunnloven skal parlamentets utnevnelse av statsminister forelegges guvernøren for signatur.<a href="#cite_note-Hoofdstuk_3-199">[199]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Rådgivende_organ">Rådgivende organ</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=38" title="Rediger avsnitt: Rådgivende organ" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=38" title="Rediger kildekoden til seksjonen Rådgivende organ">rediger kilde</a>]</div> I henhold til grunnloven finnes det et rådgivende organ bestående av guvernøren og fem til ni medlemmer, inkludert en viseordfører. Medlemmene utnevnes av regjeringen. Organet gir regjeringen råd om lovgivning før lovforslag fremmes for parlamentet. Det gjelder både det politiske innholdet i forslaget og om forslaget er i overensstemmelse med grunnlovsdokumentene.<a href="#cite_note-202">[202]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Partisystem">Partisystem</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=39" title="Rediger avsnitt: Partisystem" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=39" title="Rediger kildekoden til seksjonen Partisystem">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:%22Democrat_Party_-_60_Years,%22_Willemstad_(4387050652).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b0/%22Democrat_Party_-_60_Years%2C%22_Willemstad_%284387050652%29.jpg/250px-%22Democrat_Party_-_60_Years%2C%22_Willemstad_%284387050652%29.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b0/%22Democrat_Party_-_60_Years%2C%22_Willemstad_%284387050652%29.jpg/375px-%22Democrat_Party_-_60_Years%2C%22_Willemstad_%284387050652%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b0/%22Democrat_Party_-_60_Years%2C%22_Willemstad_%284387050652%29.jpg/500px-%22Democrat_Party_-_60_Years%2C%22_Willemstad_%284387050652%29.jpg 2x" data-file-width="3872" data-file-height="2592" /></a><figcaption>Skilt som markerer <a href="/wiki/Det_demokratiske_parti_(Cura%C3%A7ao)" title="Det demokratiske parti (Curaçao)">Det demokratiske partis</a> sekstiårsjubileum. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Charles Hoffman </div></figcaption></figure> Politikken er personbasert, med <a href="/wiki/Klientelisme" title="Klientelisme">patron-klient-forhold</a> mellom folkevalgte og velgere.<a href="#cite_note-203">[203]</a><a href="#cite_note-204">[204]</a> Sammen med partier uten ideologisk samhold har dette ført til et fragmentert partisystem, parlamentsrepresentasjon for mange partier, koalisjonsregjeringer med knapt flertall og hyppige regjeringsskifter etter at Curaçao ble et eget land. Det kristendemokratiske<a href="#cite_note-Bernas-232-205">[205]</a> <a href="/wiki/Partido_Nashonal_di_Pueblo" title="Partido Nashonal di Pueblo">Partido Nashonal di Pueblo</a> (PNP) er det eldste partiet. Det ble grunnlagt i 1948 som Nationale Volks Partij. <a href="/wiki/Partido_Antia_Restruktura" title="Partido Antia Restruktura">Partido Antiá Restrukturá</a> (PAR) er et liberalt<a href="#cite_note-Bernas-232-205">[205]</a> parti grunnlagt i 1993.<a href="#cite_note-Handbook-1025-206">[206]</a> <a href="/wiki/Partido_pa_Adelanto_I_Inovashon_Soshal" title="Partido pa Adelanto I Inovashon Soshal">Partido pa Adelanto I Inovashon Soshal</a> (PAIS), etablert i 2010,<a href="#cite_note-Handbook-1025-206">[206]</a> er beskrevet som sosialliberalt.<a href="#cite_note-Bernas-232-205">[205]</a> Det populistiske sentrumspartiet <a href="/wiki/Movementu_Futuro_K%C3%B2rsou" title="Movementu Futuro Kòrsou">Movementu Futuro Kòrsou</a> (MFK) ble grunnlagt i juli 2010 av <a href="/wiki/Gerrit_Schotte" title="Gerrit Schotte">Gerrit Schotte</a>, som tidligere tilhørte <a href="/wiki/Partido_Frente_Obrero_Liberashon_30_Di_Mei" title="Partido Frente Obrero Liberashon 30 Di Mei">Partido Frente Obrero Liberashon 30 Di Mei</a> (FOL).<a href="#cite_note-Handbook-1025-206">[206]</a> Sentrum-venstre-partiet<a href="#cite_note-Handbook-1025-206">[206]</a> <a href="/wiki/Pueblo_Soberano" title="Pueblo Soberano">Pueblo Soberano</a> (PS) ble etablert i 2005 av <a href="/wiki/Helmin_Wiels" title="Helmin Wiels">Helmin Wiels</a>.<a href="#cite_note-207">[207]</a> <a href="/wiki/Partido_MAN" title="Partido MAN">Partido MAN</a> (Movishon Antia Nobo) er sosialdemokratisk,<a href="#cite_note-Bernas-232-205">[205]</a> med en historie som går tilbake til De nederlandske Antillers tid.<a href="#cite_note-Handbook-1025-206">[206]</a> Tre nye partier fikk innvalgt representanter ved valget i 2016:<a href="#cite_note-208">[208]</a> <a href="/wiki/Korsou_di_Nos_Tur" title="Korsou di Nos Tur">Korsou di Nos Tur</a> (KdNT),<a href="#cite_note-209">[209]</a> <a href="/wiki/Un_K%C3%B2rsou_Hustu" title="Un Kòrsou Hustu">Un Kòrsou Hustu</a> (UKH)<a href="#cite_note-210">[210]</a> og <a href="/wiki/Movementu_Progresivo" title="Movementu Progresivo">Movementu Progresivo</a> (MP).<a href="#cite_note-211">[211]</a> Før valget 28. april 2017 fortsatte fragmenteringen av partisystemet og 14 partier ønsket å stille til valg. Tre partier som ikke hadde representanter i det sittende parlamentet, lyktes med å samle tilstrekkelig støtte til å kunne stille liste: <a href="/wiki/Partido_Inovashon_Nashonal" title="Partido Inovashon Nashonal">Partido Inovashon Nashonal</a>,<a href="#cite_note-212">[212]</a> <a href="/wiki/Movementu_Kousa_Prom%C3%A9" title="Movementu Kousa Promé">Movementu Kousa Promé</a><a href="#cite_note-213">[213]</a> og alliansen Frente Obrero-Partido Aliansa Nobo. Sju partier fikk innvalgt representanter i valget 27. april 2017.<a href="#cite_note-214">[214]</a> Partido Alternativa Real (tidligere Partido Antia Restruktura, PAR) ble største parti med 6 av 21 mandater. Partido Inovashon Nashonal ble representert for første gang, mens Partido Nashonal di Pueblo og Un Kòrsou Hustu falt ut av parlamentet. Tre partier, PS, Partido MAN og KdNT, ønsker nominelt selvstendighet for Curaçao. MFK, PAR og PNP er tilfreds med statusen landet har som et eget land innenfor Kongeriket Nederlandene, mens PAIS er mer lojalt mot Nederland.<a href="#cite_note-Bernas-232-205">[205]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Forholdet_til_EU">Forholdet til EU</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=40" title="Rediger avsnitt: Forholdet til EU" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=40" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forholdet til EU">rediger kilde</a>]</div> Curaçao er ikke en del av <a href="/wiki/Den_europeiske_union" title="Den europeiske union">Den europeiske union</a>, men er som <a href="/wiki/Oversj%C3%B8iske_land_og_territorier_assosiert_med_Den_europeiske_union" title="Oversjøiske land og territorier assosiert med Den europeiske union">oversjøisk land og område</a> assosiert med unionen og mottar utviklingsmidler. Landet deltar i <a href="/wiki/Forbundet_for_Den_europeiske_unions_oversj%C3%B8iske_land_og_territorier" title="Forbundet for Den europeiske unions oversjøiske land og territorier">Forbundet for Den europeiske unions oversjøiske land og territorier</a> for å fremme fellesinteresser overfor EU.<a href="#cite_note-215">[215]</a> Som nederlandske statsborgere har curaçaoerne stemmerett ved valg til <a href="/wiki/Europaparlamentet" title="Europaparlamentet">Europaparlamentet</a>.<a href="#cite_note-one-four-188">[188]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Utenrikspolitikk">Utenrikspolitikk</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=41" title="Rediger avsnitt: Utenrikspolitikk" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=41" title="Rediger kildekoden til seksjonen Utenrikspolitikk">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Chinese_(Mainland)_consulate-general_to_the_Kingdom_of_the_Netherlands_in_Willemstad,_Cura%C3%A7ao_(A).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/08/Chinese_%28Mainland%29_consulate-general_to_the_Kingdom_of_the_Netherlands_in_Willemstad%2C_Cura%C3%A7ao_%28A%29.jpg/250px-Chinese_%28Mainland%29_consulate-general_to_the_Kingdom_of_the_Netherlands_in_Willemstad%2C_Cura%C3%A7ao_%28A%29.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/08/Chinese_%28Mainland%29_consulate-general_to_the_Kingdom_of_the_Netherlands_in_Willemstad%2C_Cura%C3%A7ao_%28A%29.jpg/375px-Chinese_%28Mainland%29_consulate-general_to_the_Kingdom_of_the_Netherlands_in_Willemstad%2C_Cura%C3%A7ao_%28A%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/08/Chinese_%28Mainland%29_consulate-general_to_the_Kingdom_of_the_Netherlands_in_Willemstad%2C_Cura%C3%A7ao_%28A%29.jpg/500px-Chinese_%28Mainland%29_consulate-general_to_the_Kingdom_of_the_Netherlands_in_Willemstad%2C_Cura%C3%A7ao_%28A%29.jpg 2x" data-file-width="2048" data-file-height="1536" /></a><figcaption><a href="/wiki/Folkerepublikken_Kina" class="mw-redirect" title="Folkerepublikken Kina">Folkerepublikken Kinas</a> <a href="/wiki/Generalkonsulat" title="Generalkonsulat">generalkonsulat</a> i Willemstad.</figcaption></figure> Kongerikets felles utenriksminister representerer alle fire land, det samme gjør <a href="/wiki/Ambassade" title="Ambassade">ambassader</a> og <a href="/wiki/Konsulat" title="Konsulat">konsulater</a>. Curaçao kan etablere internasjonale kontakter og forhandle på saksområder der landet styrer seg selv.<a href="#cite_note-one-four-188">[188]</a> Landet kan også inngå <a href="/wiki/Omforent_memorandum" title="Omforent memorandum">omforente memoranda</a>, men bare Kongeriket Nederlandene kan inngå <a href="/wiki/Traktat" title="Traktat">traktater</a> og være medlem av <a href="/wiki/Internasjonal_organisasjon" title="Internasjonal organisasjon">internasjonale mellomstatlige organisasjoner</a>. Internasjonale avtaler kan inngås på vegne av, eller begrenset til, det enkelte av de fire landene. Kongeriket kan gi tillatelse til at et enkeltland som Curaçao deltar i regionale organisasjoner som tillater deltakelse fra andre enn suverene stater.<a href="#cite_note-one-four-188">[188]</a> Curaçao er assosiert medlem av <a href="/wiki/Sammenslutningen_av_karibiske_stater" title="Sammenslutningen av karibiske stater">Sammenslutningen av karibiske stater</a>,<a href="#cite_note-216">[216]</a> <a href="/wiki/UNESCO" title="UNESCO">UNESCO</a>,<a href="#cite_note-217">[217]</a> <a href="/wiki/FNs_%C3%B8konomiske_kommisjon_for_Latin-Amerika_og_Karibia" class="mw-redirect" title="FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia">FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia</a> (ECLAC)<a href="#cite_note-218">[218]</a> og <a href="/wiki/Den_panamerikanske_helseorganisasjonen" title="Den panamerikanske helseorganisasjonen">Den panamerikanske helseorganisasjonen</a>.<a href="#cite_note-219">[219]</a> Landet er også med er med i <a href="/wiki/Caribbean_Financial_Action_Task_Force" title="Caribbean Financial Action Task Force">Caribbean Financial Action Task Force</a> (CFATF),<a href="#cite_note-220">[220]</a> en organisasjon som bekjemper hvitvasking av penger, og ble i 2011 medlem av <a href="/wiki/Interpol" title="Interpol">Interpol</a>.<a href="#cite_note-221">[221]</a> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Forholdet_til_Norge">Forholdet til Norge</h4>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=42" title="Rediger avsnitt: Forholdet til Norge" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=42" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forholdet til Norge">rediger kilde</a>]</div> <a href="/wiki/Norge" title="Norge">Norge</a> har et <a href="/wiki/Konsulat" title="Konsulat">konsulat</a> med en <a href="/wiki/Honor%C3%A6r_konsul" title="Honorær konsul">honorær konsul</a> i Willemstad.<a href="#cite_note-222">[222]</a> I 1989 ble det inngått en skatteavtale mellom Norge og De nederlandske Antiller, og med tilleggsprotokoll gjelder den for Curaçao.<a href="#cite_note-223">[223]</a> Den norske <a href="/wiki/Sj%C3%B8mannskirken" title="Sjømannskirken">Sjømannsmisjonen</a> hadde en <a href="/wiki/Kirke" title="Kirke">kirke</a> i Willemstad fra 1939 til 1983, med et kort opphold fra 1944 til 1946.<a href="#cite_note-224">[224]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Forsvar">Forsvar</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=43" title="Rediger avsnitt: Forsvar" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=43" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forsvar">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:150505_Koenders_bezoekt_Curacao_(16800205644).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/70/150505_Koenders_bezoekt_Curacao_%2816800205644%29.jpg/250px-150505_Koenders_bezoekt_Curacao_%2816800205644%29.jpg" decoding="async" width="250" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/70/150505_Koenders_bezoekt_Curacao_%2816800205644%29.jpg/375px-150505_Koenders_bezoekt_Curacao_%2816800205644%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/70/150505_Koenders_bezoekt_Curacao_%2816800205644%29.jpg/500px-150505_Koenders_bezoekt_Curacao_%2816800205644%29.jpg 2x" data-file-width="4238" data-file-height="2540" /></a><figcaption>Zr.Ms. «Zeeland» i <a href="/wiki/Schottegat" title="Schottegat">Schottegat</a>. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Ministerie van Buitenlandse Zaken </div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Stan_Patrol_P810_Jaguar_Dutch_Caribbean_Coastguard.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/Stan_Patrol_P810_Jaguar_Dutch_Caribbean_Coastguard.jpg/250px-Stan_Patrol_P810_Jaguar_Dutch_Caribbean_Coastguard.jpg" decoding="async" width="250" height="132" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/Stan_Patrol_P810_Jaguar_Dutch_Caribbean_Coastguard.jpg/375px-Stan_Patrol_P810_Jaguar_Dutch_Caribbean_Coastguard.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/Stan_Patrol_P810_Jaguar_Dutch_Caribbean_Coastguard.jpg/500px-Stan_Patrol_P810_Jaguar_Dutch_Caribbean_Coastguard.jpg 2x" data-file-width="2048" data-file-height="1083" /></a><figcaption>Kystvaktskipet «Jaguar».</figcaption></figure> Forsvar er et fellesanliggende for Kongeriket Nederlandene. Det er to <a href="/wiki/Orlogsstasjon" title="Orlogsstasjon">marinebaser</a> på øya, <a href="/wiki/Marinebasis_Parera" title="Marinebasis Parera">Parera orlogsstasjon</a> og <a href="/wiki/Suffisant_marinekaserne" class="mw-redirect" title="Suffisant marinekaserne">Suffisant marinekaserne</a>.<a href="#cite_note-defensie1-225">[225]</a> De to basene er underlagt sjefen for de nederlandske styrker i Karibia (COMNLCARIB). Styrkene bidrar til bekjempelse av narkotikasmugling, miljøkriminalitet og ulovlig fiske, driver sjøredning og bistår ved naturkatastrofer.<a href="#cite_note-defensie1-225">[225]</a> <a href="/wiki/Koninklijke_Marechaussee" title="Koninklijke Marechaussee">Koninklijke Marechaussee</a> er også til stede på øya.<a href="#cite_note-defensie3-226">[226]</a> Fram til 2009 var Det 31. infanterikompani i <a href="/wiki/Nederlandse_Korps_Mariniers" title="Nederlandse Korps Mariniers">Nederlandse Korps Mariniers</a> forlagt til Curaçao.<a href="#cite_note-227">[227]</a> <a href="/wiki/Kustwacht_Caribisch_Gebied" title="Kustwacht Caribisch Gebied">Kustwacht Caribisch Gebied</a> er <a href="/wiki/Kystvakt" title="Kystvakt">kystvakt</a> for Curaçao, <a href="/wiki/Aruba" title="Aruba">Aruba</a>, <a href="/wiki/Sint_Maarten" title="Sint Maarten">Sint Maarten</a> og <a href="/wiki/Karibisk_Nederland" title="Karibisk Nederland">Karibisk Nederland</a>. Kystvakten har tilhold på Parera orlogsstasjon og på lufthavnen i Hato.<a href="#cite_note-228">[228]</a> Det er ikke allmenn <a href="/wiki/Verneplikt" title="Verneplikt">verneplikt</a>, men ungdom kan melde seg til opplæring ved Suffisant marinekaserne.<a href="#cite_note-defensie1-225">[225]</a> Nederlands forsvar trener også Curaçaos milits, <a href="/w/index.php?title=CURMIL&action=edit&redlink=1" class="new" title="CURMIL (ikke skrevet ennå)">CURMIL</a>.<a href="#cite_note-defensie3-226">[226]</a><a href="#cite_note-229">[229]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Rettsvesen">Rettsvesen</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=44" title="Rediger avsnitt: Rettsvesen" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=44" title="Rediger kildekoden til seksjonen Rettsvesen">rediger kilde</a>]</div> Lovverket er basert på europeisk <a href="/wiki/Sivilrett" class="mw-redirect" title="Sivilrett">kontinentalt rettssystem</a> og ligner mye på nederlandsk lovgivning, for eksempel når det gjelder <a href="/wiki/Privatrett" title="Privatrett">privatrett</a>.<a href="#cite_note-Kunneman_2013-230">[230]</a> I anvendelsen av lovene har Nederlands høyesterett i enkelte saker lagt vekt på lokale kulturelle særtrekk, slik at slutningen har avveket fra det som ville vært tilfelle i moderlandet. Noen rettsområder er overrepresentert i lovverket, som <a href="/wiki/Maritim_rett" class="mw-redirect" title="Maritim rett">maritim rett</a> og lovgivning knyttet til innvandring.<a href="#cite_note-Kunneman_2013-230">[230]</a> Det finnes en felles domstol for Aruba, Curaçao, Sint Maarten, Bonaire, Sint Eustatius og Saba som dømmer i første og andre instans.<a href="#cite_note-Kunneman_2013-230">[230]</a><a href="#cite_note-231">[231]</a> Dommere utnevnes på livstid og kan bare avsettes av høyeste rettsinstans, det vil si <a href="/wiki/Nederlands_h%C3%B8yesterett" title="Nederlands høyesterett">Nederlands høyesterett</a>. Domstolsspråket er nederlandsk, men i saker for første instans kan papiamento benyttes.<a href="#cite_note-Kunneman_2013-230">[230]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Curacao_Police_Policia_de_Curazao_Korsou.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4d/Curacao_Police_Policia_de_Curazao_Korsou.JPG/250px-Curacao_Police_Policia_de_Curazao_Korsou.JPG" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4d/Curacao_Police_Policia_de_Curazao_Korsou.JPG/375px-Curacao_Police_Policia_de_Curazao_Korsou.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4d/Curacao_Police_Policia_de_Curazao_Korsou.JPG/500px-Curacao_Police_Policia_de_Curazao_Korsou.JPG 2x" data-file-width="1022" data-file-height="682" /></a><figcaption>Politibiler.</figcaption></figure> <a href="/wiki/P%C3%A5talemyndighet" title="Påtalemyndighet">Påtalemyndigheten</a> er felles for Curaçao, Sint Maarten og de nederlandske øyene, mens Aruba har sin egen påtalemyndighet.<a href="#cite_note-Kunneman_2013-230">[230]</a><a href="#cite_note-one-four-188">[188]</a> Landet har sitt eget politi, <a href="/wiki/Korps_Politie_Cura%C3%A7ao" title="Korps Politie Curaçao">Korps Politie Curaçao</a>, som sorterer under justisdepartementet.<a href="#cite_note-232">[232]</a> I henhold til grunnloven har landet ikke <a href="/wiki/D%C3%B8dsstraff" title="Dødsstraff">dødsstraff</a>.<a href="#cite_note-Hoofdstuk_1-100-233">[233]</a> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Sivile_og_politiske_rettigheter">Sivile og politiske rettigheter</h4>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=45" title="Rediger avsnitt: Sivile og politiske rettigheter" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=45" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sivile og politiske rettigheter">rediger kilde</a>]</div> Grunnlovens første kapittel omhandler rettigheter og friheter. Den forbyr diskriminering på grunnlag av tro, politisk syn, rase, kjønn eller andre forhold.<a href="#cite_note-Hoofdstuk_2-48">[48]</a> Organisasjons- og forsamlingsfrihet er garantert av grunnloven.<a href="#cite_note-Hoofdstuk_2-48">[48]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Samfunn">Samfunn</h2>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=46" title="Rediger avsnitt: Samfunn" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=46" title="Rediger kildekoden til seksjonen Samfunn">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kalender_og_helligdager">Kalender og helligdager</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=47" title="Rediger avsnitt: Kalender og helligdager" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=47" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kalender og helligdager">rediger kilde</a>]</div> I tillegg til den nederlandske <a href="/wiki/Koningsdag" title="Koningsdag">koningsdag</a> <a href="/wiki/27._april" title="27. april">27. april</a>, <a href="/wiki/Nytt%C3%A5rsdag" class="mw-redirect" title="Nyttårsdag">nyttårsdag</a>, <a href="/wiki/1._mai" title="1. mai">1. mai</a> og religiøse helligdager, har Curaçao noen egne høytidsdager: <a href="/wiki/Karneval" title="Karneval">Karnevalets</a> <a href="/wiki/Bl%C3%A5mandag" title="Blåmandag">blåmandag</a>, <a href="/wiki/Flaggdagen_(Cura%C3%A7ao)" title="Flaggdagen (Curaçao)">flaggdagen</a> <a href="/wiki/2._juli" title="2. juli">2. juli</a> og <a href="/wiki/Cura%C3%A7ao-dagen" title="Curaçao-dagen">Curaçao-dagen</a> <a href="/wiki/10._oktober" title="10. oktober">10. oktober</a>.<a href="#cite_note-234">[234]</a> I 1984 ble <a href="/wiki/17._august" title="17. august">17. august</a> erklært som frihetskampens dag (dia di lucha pa libertat). 17. august er datoen for det store slaveopprøret som startet i 1795. Blant curaçaoerne settes denne datoen høyere enn <a href="/wiki/1._juli" title="1. juli">1. juli</a>, datoen for slaveriets opphør i 1863.<a href="#cite_note-Oostindie_2011a,_s._1-110">[110]</a> Datoen for opptøyene i 1969, <a href="/wiki/30._mai" title="30. mai">30. mai</a>, ble i 1994 erklært som nasjonal minnedag.<a href="#cite_note-Römer_2013,_s._53-56-154">[154]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="By_og_land">By og land</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=48" title="Rediger avsnitt: By og land" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=48" title="Rediger kildekoden til seksjonen By og land">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:IMG_wilhemstad_from_the_air.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/IMG_wilhemstad_from_the_air.JPG/250px-IMG_wilhemstad_from_the_air.JPG" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/IMG_wilhemstad_from_the_air.JPG/375px-IMG_wilhemstad_from_the_air.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/IMG_wilhemstad_from_the_air.JPG/500px-IMG_wilhemstad_from_the_air.JPG 2x" data-file-width="2592" data-file-height="1944" /></a><figcaption><a href="/wiki/Willemstad" title="Willemstad">Willemstad</a> og byområdet rundt <a href="/wiki/Schottegat" title="Schottegat">Schottegat</a> sett fra luften.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Westpunt_Pelican.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Westpunt_Pelican.jpg/250px-Westpunt_Pelican.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Westpunt_Pelican.jpg/375px-Westpunt_Pelican.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Westpunt_Pelican.jpg/500px-Westpunt_Pelican.jpg 2x" data-file-width="3525" data-file-height="2360" /></a><figcaption>Pelikan på stranden ved <a href="/wiki/Westpunt" title="Westpunt">Westpunt</a>. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Bas Leenders </div></figcaption></figure> Hovedstadsområdet Willemstad er det viktigste urbane området. Befolkningstettheten er størst i områdene rundt <a href="/wiki/Schottegat" title="Schottegat">Schottegat</a>, der den viktigste økonomiske aktiviteten også finnes.<a href="#cite_note-Demography-10-235">[235]</a> Curaçao er ikke inndelt i kommuner eller andre administrative underenheter. For statistiske formål er øya inndelt i 65 geosoner.<a href="#cite_note-236">[236]</a> Basert på eldre inndelinger kalles den vestlige delen av øya Band'abou, mens delen øst for hovedstaden kalles Band'ariba.<a href="#cite_note-encyclopedie-A-D-237">[237]</a> Vest på øya ligger småbyer og landsbyer som Tera Korá, <a href="/wiki/Barber_(Cura%C3%A7ao)" title="Barber (Curaçao)">Barber</a>, <a href="/wiki/Sint_Willibrordus" title="Sint Willibrordus">Sint Willibrordus</a>, <a href="/wiki/Soto" title="Soto">Soto</a>, Lagún og, helt i nordvest, <a href="/wiki/Westpunt" title="Westpunt">Westpunt</a>. <a href="/wiki/Sint_Michiel" title="Sint Michiel">Sint Michiel</a> ligger på sørkysten et stykke vest for hovedstaden. Stedet har dyp havn og det har vært drevet fiske.<a href="#cite_note-238">[238]</a> <a href="/wiki/Emmastad" title="Emmastad">Emmastad</a> nord for <a href="/wiki/Schottegat" title="Schottegat">Schottegat</a> var opprinnelig boligområde for Shell-tilsatte ved oljeraffineriet.<a href="#cite_note-239">[239]</a> Også <a href="/wiki/Julianadorp_(Cura%C3%A7ao)" title="Julianadorp (Curaçao)">Julianadorp</a> i innlandet vest for Willemstad ble bygget som boligområdet for funksjonærer ved raffineriet.<a href="#cite_note-encyclopedie-I-L-50">[50]</a> Midt på øya, nordvest for Willemstad, ligger Hato, der flyplassen er plassert. Like sørøst for Willemstad ligger <a href="/wiki/Sali%C3%B1a" title="Saliña">Saliña</a>. Flere av stedene på østdelen av øya, som Santa Rosa og Montaña, har blitt oppslukt av hovedstadsområdet. Andre deler øst på øya består av store landeiendommer og er for det meste ubebodd.<a href="#cite_note-encyclopedie-A-D-237">[237]</a><a href="#cite_note-Demography-10-235">[235]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Utdanning_og_forskning">Utdanning og forskning</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=49" title="Rediger avsnitt: Utdanning og forskning" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=49" title="Rediger kildekoden til seksjonen Utdanning og forskning">rediger kilde</a>]</div> Det er skoleplikt for barn mellom 4 og 18 år.<a href="#cite_note-education_review-240">[240]</a> Skolesystemet er basert på det nederlandske, fra 1950-årene tilpasset lokale forhold.<a href="#cite_note-Montesant_2013-144">[144]</a> Grunnopplæringen har to sykluser; den første omfatter barn fra 4 til 8 år, den andre elever fra 8 til 12 år.<a href="#cite_note-education_review-240">[240]</a> Deretter skilles det mellom elevene i fire typer videre skolegang fra grunnleggende yrkesopplæring til forberedelse til høyere utdanning. I høyere utdanning skilles det mellom høgskoler (colleger) som gir profesjonsutdanninger med bachelorgrad og akademiske universitetsutdanninger som gir mastergrad.<a href="#cite_note-Montesant_2013-241">[241]</a> Landets statlige universitet ble etablert i 1979 med navnet Universitetet i De nederlandske Antiller. I 2013 skiftet det navn til <a href="/wiki/Universitetet_i_Cura%C3%A7ao" title="Universitetet i Curaçao">Universitetet i Curaçao Dr. Moises da Costa Gomez</a> (UoC).<a href="#cite_note-uoc-242">[242]</a> Det har fem fakulteter (juss, ingeniørvitenskap, samfunnsvitenskap og økonomi, humaniora med lærerutdanning, samfunns- og atferdsvitenskap med sosialt arbeid).<a href="#cite_note-uoc-242">[242]</a> I 2014 hadde universitetet 2054 studenter og det ble det uteksaminert 238 kandidater.<a href="#cite_note-243">[243]</a> Det finnes flere private universiteter, som Caribbean International University (CIU), Inter-Continental University of the Caribbean (ICUC) og University of the Dutch Caribbean (UDC).<a href="#cite_note-Montesant_2013-144">[144]</a> Avalon University School of Medicine og Caribbean Medical University retter seg mot amerikanske medisinstudenter. <a href="/wiki/Caribbean_Research_and_Management_of_Biodiversity_Foundation" title="Caribbean Research and Management of Biodiversity Foundation">Caribbean Research and Management of Biodiversity Foundation</a> (CARMABI) driver det <a href="/wiki/Marinbiologi" title="Marinbiologi">marinbiologiske</a> CARMABI Research Institute.<a href="#cite_note-244">[244]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Massemedier">Massemedier</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=50" title="Rediger avsnitt: Massemedier" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=50" title="Rediger kildekoden til seksjonen Massemedier">rediger kilde</a>]</div> <dl><dt>Aviser</dt></dl> <a href="/wiki/Amigoe" title="Amigoe">Amigoe</a> er den eldste av de ni dagsavisene. Denne nederlandskspråklige avisen ble etablert i 1883 som katolsk ukeavis, men gikk i 1941 over til å komme ut seks dager i uken.<a href="#cite_note-van_Dam-45">[45]</a> <a href="/wiki/La_Prensa" title="La Prensa">La Prensa</a> startet opp i 1928 med artikler på spansk og nederlandsk, men gikk etter andre verdenskrig over til <a href="/wiki/Papiamento" title="Papiamento">papiamento</a>. Avisen har vært tilknyttet Det demokratiske parti. Etter opptøyene i 1969 kom det flere nye aviser på papiamento, slik at det i 1980 var seks aviser på dette språket. Blant de nye avisene på papiamento var <a href="/wiki/Nobo" title="Nobo">Nobo</a>, etablert i 1973, <a href="/wiki/Extra_(Cura%C3%A7ao)" title="Extra (Curaçao)">Extra</a> og Awor, som skiftet navn til <a href="/wiki/Ultimo_Noticia" title="Ultimo Noticia">Ultimo Noticia</a>. Bala og <a href="/wiki/Vigilante" title="Vigilante">Vigilante</a> skriver også på papiamento, mens Independiente i tillegg også har enkelte artikler på nederlandsk. <a href="/wiki/Antilliaans_Dagblad" title="Antilliaans Dagblad">Antilliaans Dagblad</a>, etablert i 2003, har nederlandsk som språk. Per 2013 fantes det to gratis ukeaviser på spansk.<a href="#cite_note-van_Dam-45">[45]</a> <dl><dt>Fjernsyn og radio</dt></dl> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Dolfijn_FM_Studio_Curacao.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/Dolfijn_FM_Studio_Curacao.jpg/250px-Dolfijn_FM_Studio_Curacao.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/Dolfijn_FM_Studio_Curacao.jpg/375px-Dolfijn_FM_Studio_Curacao.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/Dolfijn_FM_Studio_Curacao.jpg/500px-Dolfijn_FM_Studio_Curacao.jpg 2x" data-file-width="800" data-file-height="533" /></a><figcaption>Dolfijn FMs studio. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Edo Peters </div></figcaption></figure> I 2014 fantes det seks <a href="/wiki/Fjernsyn" title="Fjernsyn">fjernsynsstasjoner</a>, tre <a href="/wiki/Kabel-TV" title="Kabel-TV">kabelfjernsynsstasjoner</a>, 28 <a href="/wiki/FM-b%C3%A5ndet" title="FM-båndet">FM-radiostasjoner</a> og én radiostasjon i AM-båndet.<a href="#cite_note-245">[245]</a> Fjernsynskanalen <a href="/wiki/TeleCura%C3%A7ao" title="TeleCuraçao">TeleCuraçao</a> presenterer seg selv som en nasjonal kanal, men regnes ikke som en <a href="/wiki/Allmennkringkasting" title="Allmennkringkasting">allmennkringkaster</a>.<a href="#cite_note-246">[246]</a> TeleCuraçao går tilbake til Antilliaanse Televisie Maatschappij som ble etablert i 1960.<a href="#cite_note-247">[247]</a> CBA har programmer også fra nederlandsk og flamsk fjernsyn via <a href="/wiki/BVN" title="BVN">BVN</a>.<a href="#cite_note-van_Dam-45">[45]</a> De fleste <a href="/wiki/Radio" title="Radio">radiostasjonene</a> kringkaster på papiamento, enkelte på nederlandsk, med en blanding av musikk og nyheter.<a href="#cite_note-van_Dam-45">[45]</a> Z86 retter seg mot et voksent publikum, mens Rock-Kòrsou har et yngre publikum. Nyetablerte stasjoner som Radio Direct fra 2001 og Radio Krioya fra 2005 ble raskt populære.<a href="#cite_note-van_Dam-45">[45]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Helse">Helse</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=51" title="Rediger avsnitt: Helse" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=51" title="Rediger kildekoden til seksjonen Helse">rediger kilde</a>]</div> I 2014 var forventet levealder for nyfødte på 78 år.<a href="#cite_note-248">[248]</a> Ved folketellingen i 2011 levde en firedel av husholdningene under fattigdomsgrensen.<a href="#cite_note-249">[249]</a> Helseforsikringssystemet ble i 2013 omorganisert og samordnet.<a href="#cite_note-csss-250">[250]</a> Grunnleggende helseforsikring ble innført for alle som har inntekt fra lønnet arbeid. Ordningen forvaltes av SVB (Banko di Seguro Sosial, Sociale Verzekeringsbank).<a href="#cite_note-251">[251]</a> Per 2013 hadde landet et større <a href="/wiki/Sykehus" title="Sykehus">sykehus</a> med 536 senger og et mindre med 40. Det psykiatriske sykehuset hadde 200 senger. I tillegg fantes flere andre institusjoner.<a href="#cite_note-252">[252]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Likestilling_og_familieforhold">Likestilling og familieforhold</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=52" title="Rediger avsnitt: Likestilling og familieforhold" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=52" title="Rediger kildekoden til seksjonen Likestilling og familieforhold">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Antilliaanse_delegatie_o.l.v._premier_Liberia_Peters_om_te_praten_over_voortbest,_Bestanddeelnr_933-2743.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/Antilliaanse_delegatie_o.l.v._premier_Liberia_Peters_om_te_praten_over_voortbest%2C_Bestanddeelnr_933-2743.jpg/250px-Antilliaanse_delegatie_o.l.v._premier_Liberia_Peters_om_te_praten_over_voortbest%2C_Bestanddeelnr_933-2743.jpg" decoding="async" width="250" height="376" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/Antilliaanse_delegatie_o.l.v._premier_Liberia_Peters_om_te_praten_over_voortbest%2C_Bestanddeelnr_933-2743.jpg/375px-Antilliaanse_delegatie_o.l.v._premier_Liberia_Peters_om_te_praten_over_voortbest%2C_Bestanddeelnr_933-2743.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/Antilliaanse_delegatie_o.l.v._premier_Liberia_Peters_om_te_praten_over_voortbest%2C_Bestanddeelnr_933-2743.jpg/500px-Antilliaanse_delegatie_o.l.v._premier_Liberia_Peters_om_te_praten_over_voortbest%2C_Bestanddeelnr_933-2743.jpg 2x" data-file-width="2427" data-file-height="3652" /></a><figcaption>Curaçaoiske <a href="/wiki/Maria_Liberia-Peters" title="Maria Liberia-Peters">Maria Liberia-Peters</a> var statsminister i De nederlandske Antiller 1984–1986 og 1988–1994. Hun representerte <a href="/wiki/Partido_Nashonal_di_Pueblo" title="Partido Nashonal di Pueblo">Partido Nashonal di Pueblo</a>. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Rob Bogaerts / Anefo </div></figcaption></figure> Myndighetene skal ifølge grunnloven anerkjenne og beskytte familien. Kvinner og menn skal ha rettslig lik stilling.<a href="#cite_note-Hoofdstuk_2-48">[48]</a> Selv om det hersker <a href="/wiki/Machoisme" title="Machoisme">machokultur</a> blant menn, preges familieforholdene av <a href="/wiki/Matrifokalitet" title="Matrifokalitet">matrifokalitet</a> med kvinner som de sentrale.<a href="#cite_note-Kwiers_2013,_s._125–127-253">[253]</a> Antallet husholdninger med kvinner som aleneforsørgere har økt.<a href="#cite_note-Kwiers_2013,_s._125–127-253">[253]</a> På 1940-tallet vokste Onsdagskvinnene, den første kvinneorganisasjonen, fram som en underavdeling av det kristendemokratiske <a href="/wiki/Partido_Nashonal_di_Pueblo" title="Partido Nashonal di Pueblo">Partido Nashonal di Pueblo</a>. Onsdagskvinnene kjempet for kvinnelig stemmerett, noe som ble innført i 1948. De første kvinnelige folkevalgte kom i 1949.<a href="#cite_note-Kwiers_2013,_s._125–127-253">[253]</a> <a href="/wiki/Lucina_da_Costa_Gomez-Matheeuws" title="Lucina da Costa Gomez-Matheeuws">Lucina da Costa Gomez-Matheeuws</a> ble den første kvinnelige minister i Karibia.<a href="#cite_note-Kwiers_2013,_s._125–127-253">[253]</a> I 1977 ble hun statsminister i De nederlandske Antiller. Senere har andre kvinner fra Curaçao også fylt statsministerposten: <a href="/wiki/Maria_Liberia-Peters" title="Maria Liberia-Peters">Maria Liberia-Peters</a>, <a href="/wiki/Suzanne_Camelia-R%C3%B6mer" title="Suzanne Camelia-Römer">Suzanne Camelia-Römer</a>, <a href="/wiki/Mirna_Louisa-Godett" title="Mirna Louisa-Godett">Mirna Louisa-Godett</a> og <a href="/wiki/Emily_de_Jongh-Elhage" title="Emily de Jongh-Elhage">Emily de Jongh-Elhage</a>. Fram til begynnelsen av 2000-årene var kvinner underrepresentert i arbeidslivet. Kvinnenes deltakelse i yrkeslivet økte betraktelig, slik at det på et tidspunkt var flere kvinner enn menn blant de yrkesaktive.<a href="#cite_note-Lake_2013,_s._129–130-254">[254]</a> Mange kvinner har lavinntektsarbeid og usikre jobber.<a href="#cite_note-Kwiers_2013,_s._125–127-253">[253]</a> Andelen kvinner som har tilfeldig arbeid eller er selvstendig næringsdrivende er høyere enn blant menn.<a href="#cite_note-Lake_2013,_s._129–130-254">[254]</a> Flere kvinner enn menn har eksamen fra videregående skole og høyere utdanningsinstitusjoner.<a href="#cite_note-Kwiers_2013,_s._125–127-253">[253]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Økonomi_og_næringsliv">Økonomi og næringsliv</h2>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=53" title="Rediger avsnitt: Økonomi og næringsliv" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=53" title="Rediger kildekoden til seksjonen Økonomi og næringsliv">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:View_elevator_Fort.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/22/View_elevator_Fort.JPG/250px-View_elevator_Fort.JPG" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/22/View_elevator_Fort.JPG/375px-View_elevator_Fort.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/22/View_elevator_Fort.JPG/500px-View_elevator_Fort.JPG 2x" data-file-width="4000" data-file-height="3000" /></a><figcaption>Turisme er viktig for økonomien.</figcaption></figure> BNP per innbygger var i 2009 anslått til 20 500 <a href="/wiki/Amerikansk_dollar" title="Amerikansk dollar">amerikanske dollar</a>, noe som plasserte Curaçao blant landene med høyest levestandard i Karibia.<a href="#cite_note-OECD-13-255">[255]</a> I 2019 var inflasjonen på 2,6 %.<a href="#cite_note-Key_Indicators-39">[39]</a> Arbeidsledigheten lå samme år på 13,4 %, mens den 1. januar 2020 var på 21,2 %.<a href="#cite_note-Key_Indicators-39">[39]</a> Curaçao har en åpen markedsøkonomi. Økonomien er preget av finansnæring, turisme, oljeraffinering, handel og logistikk. En stor del av økonomien er basert på tjenesteytende næringer.<a href="#cite_note-Rojer-138">[138]</a> Landet har to <a href="/wiki/Frihandelssone" title="Frihandelssone">frihandelssoner</a>, den ene i havnen, den andre ved flyplassen. Selskaper som driver her har skattefordeler og betaler 2 % skatt på fortjeneste.<a href="#cite_note-Rojer-138">[138]</a> <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a> er viktigste handelspartner (75 %).<a href="#cite_note-Rojer-138">[138]</a> Internasjonale selskaper nyter godt av skattefordeler, med lite eller ingen skatt. I 2001 ble en e-sone etablert, en økonomisk frisone rettet mot selskaper innen <a href="/wiki/Elektronisk_handel" title="Elektronisk handel">elektronisk handel</a> og andre bransjer. Også virksomhet i e-sonen og eksportvirksomhet har lav skatt.<a href="#cite_note-256">[256]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Bank_og_finans">Bank og finans</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=54" title="Rediger avsnitt: Bank og finans" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=54" title="Rediger kildekoden til seksjonen Bank og finans">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Bank_van_de_Nederlandse_Antillen_2010.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4b/Bank_van_de_Nederlandse_Antillen_2010.jpg/250px-Bank_van_de_Nederlandse_Antillen_2010.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4b/Bank_van_de_Nederlandse_Antillen_2010.jpg/375px-Bank_van_de_Nederlandse_Antillen_2010.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4b/Bank_van_de_Nederlandse_Antillen_2010.jpg/500px-Bank_van_de_Nederlandse_Antillen_2010.jpg 2x" data-file-width="1280" data-file-height="960" /></a><figcaption>Hovedkontoret fotografert i 2010, da navnet var Bank van de Nederlandse Antillen.</figcaption></figure> Etter oppløsningen av <a href="/wiki/De_nederlandske_Antiller" title="De nederlandske Antiller">De nederlandske Antiller</a> i 2010 gikk Curaçao og <a href="/wiki/Sint_Maarten" title="Sint Maarten">Sint Maarten</a> i myntunion.<a href="#cite_note-257">[257]</a> De to landene har felles <a href="/wiki/Sentralbank" title="Sentralbank">sentralbank</a> som heter <a href="/wiki/Centrale_Bank_van_Cura%C3%A7ao_en_Sint_Maarten" class="mw-redirect" title="Centrale Bank van Curaçao en Sint Maarten">Centrale Bank van Curaçao en Sint Maarten</a>. Det var planer om å etablere en ny pengeenhet, karibisk gylden, men denne prosessen ble stoppet i 2015.<a href="#cite_note-isnot-258">[258]</a> Sentralbanken har fortsatt utgivelsen av mynter og sedler i <a href="/wiki/Antillansk_gylden" title="Antillansk gylden">antillansk gylden</a>, pengeenheten De nederlandske Antiller benyttet. Fra 1971 er antillansk gylden bundet til <a href="/wiki/Amerikansk_dollar" title="Amerikansk dollar">amerikansk dollar</a> med en vekslingskurs på 1,79 antillansk gylden per dollar.<a href="#cite_note-259">[259]</a> I tillegg til utstedelse av mynter og sedler, fører sentralbanken tilsyn med <a href="/wiki/Bank" title="Bank">banker</a> og kredittinstitusjoner, forvalter <a href="/wiki/Valutareserve" title="Valutareserve">valutareserver</a> og opptrer som statskasse.<a href="#cite_note-260">[260]</a> Regjeringen har ytret ønske om å etablere en egen sentralbank for Curaçao.<a href="#cite_note-261">[261]</a><a href="#cite_note-isnot-258">[258]</a> Landet har et velutviklet bank- og finanssektor. Det fantes i 2015 i alt 11 banker som var virksomme innenlands og 31 internasjonale banker.<a href="#cite_note-262">[262]</a> Finanssektoren sto i årene 2011–2013 for rundt 18 % av BNP. Andelen har gått ned som følge av endringer i det tidligere, gunstige skatteregimet for utenlandsselskaper.<a href="#cite_note-OECD-13-255">[255]</a> Internasjonale tiltak rettet mot <a href="/wiki/Skatteparadis" title="Skatteparadis">skatteparadiser</a> førte til at Curaçao endret sin lovgivning. Det er inngått <a href="/wiki/Skatteutvekslingsavtale" title="Skatteutvekslingsavtale">skatteutvekslingsavtaler</a> med andre land.<a href="#cite_note-Rojer-138">[138]</a> Ny skattelovgivning i 2011 utvidet muligheten for etablering av ulike typer fond og landet ble et spesielt gunstig sted for <a href="/wiki/Aksjefond" title="Aksjefond">aksjefond</a> og <a href="/wiki/Hedgefond" title="Hedgefond">hedgefond</a>.<a href="#cite_note-Rojer-138">[138]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Samferdsel">Samferdsel</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=55" title="Rediger avsnitt: Samferdsel" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=55" title="Rediger kildekoden til seksjonen Samferdsel">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:TNCC_new_terminal.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9b/TNCC_new_terminal.jpg/250px-TNCC_new_terminal.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9b/TNCC_new_terminal.jpg/375px-TNCC_new_terminal.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9b/TNCC_new_terminal.jpg/500px-TNCC_new_terminal.jpg 2x" data-file-width="1600" data-file-height="1200" /></a><figcaption><a href="/wiki/Cura%C3%A7ao_internasjonale_lufthavn" title="Curaçao internasjonale lufthavn">Curaçao internasjonale lufthavn</a>.</figcaption></figure> <a href="/wiki/Cura%C3%A7ao_internasjonale_lufthavn" title="Curaçao internasjonale lufthavn">Curaçao internasjonale lufthavn</a> ligger i Hato på nordkysten av øya. Den har en kapasitet på 1,6 millioner passasjerer i året.<a href="#cite_note-263">[263]</a> Flyplassen ble oppgradert i 2006.<a href="#cite_note-Rojer-138">[138]</a> Landet har hatt flere flyselskaper. <a href="/wiki/InselAir" class="mw-redirect" title="InselAir">InselAir</a> fløy fra Curaçao internasjonale lufthavn til destinasjoner i <a href="/wiki/Karibia" title="Karibia">Karibia</a>, <a href="/wiki/S%C3%B8r-Amerika" title="Sør-Amerika">Sør-Amerika</a> og <a href="/wiki/Nord-Amerika" title="Nord-Amerika">Nord-Amerika</a>.<a href="#cite_note-264">[264]</a> Selskapet gikk konkurs i 2019.<a href="#cite_note-265">[265]</a> <a href="/wiki/Divi_Divi_Air" title="Divi Divi Air">Divi Divi Air</a> flyr ruter med småfly til naboøya <a href="/wiki/Bonaire" title="Bonaire">Bonaire</a>. Curaçao har ingen <a href="/wiki/Motorvei" title="Motorvei">motorveger</a> og vegnettet består i all hovedsak av tofeltsveger, men ringvegen rundt Willemstad som heter Schottegatweg, inkludert <a href="/wiki/Koningin_Julianabrug_(Cura%C3%A7ao)" title="Koningin Julianabrug (Curaçao)">Koningin Julianabrug</a>, er firefeltsveg (uten planskilte kryss).<a href="#cite_note-266">[266]</a> Ved oppløsningen av De nederlandske Antiller i 2010 ble skipsregisteret overtatt av Curaçao.<a href="#cite_note-267">[267]</a> De nederlandske Antillers skipsregister ble regnet som <a href="/wiki/Bekvemmelighetsflagg" title="Bekvemmelighetsflagg">bekvemmelighetsflagg</a> av <a href="/wiki/Den_Internasjonale_Transportarbeiderf%C3%B8derasjonen" title="Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen">Den internasjonale transportarbeiderføderasjonen</a> (ITF).<a href="#cite_note-268">[268]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Victory_Leader_in_Cura%C3%A7ao.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/18/Victory_Leader_in_Cura%C3%A7ao.JPG/250px-Victory_Leader_in_Cura%C3%A7ao.JPG" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/18/Victory_Leader_in_Cura%C3%A7ao.JPG/375px-Victory_Leader_in_Cura%C3%A7ao.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/18/Victory_Leader_in_Cura%C3%A7ao.JPG/500px-Victory_Leader_in_Cura%C3%A7ao.JPG 2x" data-file-width="4000" data-file-height="3000" /></a><figcaption>Bilfrakteskipet «Victory Leader» i Willemstad havn. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Jean-Philippe Boulet </div></figcaption></figure> Skipsfart, internasjonal handel og aktiviteter knyttet til havnen er viktig for økonomien.<a href="#cite_note-OECD-13-255">[255]</a> En stor del av godset som går gjennom havnen er transittgods.<a href="#cite_note-Rojer-138">[138]</a> Curaçao Ports Authority (CPA) er statseid, mens Curaçao Ports Services (CPS) er privateid. Havnetjenester og drift utføres av CPS.<a href="#cite_note-Rojer-138">[138]</a> I havnen finnes det <a href="/wiki/T%C3%B8rrdokk" title="Tørrdokk">tørrdokk</a> for skipsreparasjoner. Selskapet KTK driver <a href="/wiki/Taub%C3%A5t" title="Taubåt">taubåttjenester</a>. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Energi">Energi</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=56" title="Rediger avsnitt: Energi" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=56" title="Rediger kildekoden til seksjonen Energi">rediger kilde</a>]</div> Statsselskapet Aqualectra står for <a href="/wiki/Elektrisitet" title="Elektrisitet">elektrisitetsforsyning</a> så vel som for forsyning av drikkevann. Elektrisiteten produseres av generatorer, supplert av <a href="/wiki/Vindkraft" title="Vindkraft">vindkraftanlegg</a>. I 2012 var totalt installert kapasitet på 180 MW, hvorav Aqualectra produserte 130 MV, 20 MW var overskudd fra oljeraffineriet og 30 MW kom fra vindkraft.<a href="#cite_note-energysapshot-269">[269]</a> I 2015 ble 87 % av <a href="/wiki/Elektrisitet" title="Elektrisitet">elektrisiteten</a> produsert ved hjelp av importert fossilt brensel, mens de resterende 13 % stammet fra <a href="/wiki/Vindkraft" title="Vindkraft">vindkraft</a>.<a href="#cite_note-energysapshot-269">[269]</a> Det første vindkraftanlegget ble installert i 1993. Øya har gode vindkraftressurser. Installasjon av nye vindkraftturbiner økte i 2017 andelen vindkraft til 30 % av elektrisitetsforbruket.<a href="#cite_note-270">[270]</a> <a href="/wiki/Solkraft" title="Solkraft">Solkraft</a> er installert i mindre skala.<a href="#cite_note-energysapshot-269">[269]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Laika_ac_Isla_Oil_Refinery_(11693347275).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e6/Laika_ac_Isla_Oil_Refinery_%2811693347275%29.jpg/250px-Laika_ac_Isla_Oil_Refinery_%2811693347275%29.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e6/Laika_ac_Isla_Oil_Refinery_%2811693347275%29.jpg/375px-Laika_ac_Isla_Oil_Refinery_%2811693347275%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e6/Laika_ac_Isla_Oil_Refinery_%2811693347275%29.jpg/500px-Laika_ac_Isla_Oil_Refinery_%2811693347275%29.jpg 2x" data-file-width="5184" data-file-height="3456" /></a><figcaption>Oljeraffineriet Isla.</figcaption></figure> Det venezuelanske statsoljeselskapet drev til utgangen av 2019 Isla-raffineriet gjennom et datterselskap kjent som Isla, formelt Refineria Isla Curaçao.<a href="#cite_note-271">[271]</a> Anlegget produserte produkter som drivstoff (blant annet <a href="/wiki/Flytende_petroleumsgass" title="Flytende petroleumsgass">flytende petroleumsgass</a>, bensin, flybensin, diesel og bunkersolje), <a href="/wiki/Polymer" title="Polymer">polymerer</a>, petrokjemiske råstoff og asfalt, samt ulike typer smøreolje. Raffineriet har en dagskapasitet på 330 000 fat råolje.<a href="#cite_note-272">[272]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Vannforsyning">Vannforsyning</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=57" title="Rediger avsnitt: Vannforsyning" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=57" title="Rediger kildekoden til seksjonen Vannforsyning">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Hato_Airport.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/91/Hato_Airport.jpg/250px-Hato_Airport.jpg" decoding="async" width="250" height="143" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/91/Hato_Airport.jpg/375px-Hato_Airport.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/91/Hato_Airport.jpg/500px-Hato_Airport.jpg 2x" data-file-width="1378" data-file-height="788" /></a><figcaption><a href="/wiki/Cura%C3%A7ao_internasjonale_lufthavn" title="Curaçao internasjonale lufthavn">Curaçao internasjonale lufthavn</a> med <a href="/wiki/Vindpark" title="Vindpark">vindpark</a> i bakgrunnen.</figcaption></figure> Siden øya ikke har innsjøer eller elver, har drikkevannsforsyning vært et problem. Drikkevann ble hentet fra brønner eller fra regnvannstanker. I 1928 kom det første <a href="/wiki/Avsalting" title="Avsalting">avsaltingsanlegget</a> i drift. Drikkevannet produseres fra <a href="/wiki/Sj%C3%B8vann" title="Sjøvann">sjøvann</a> ved hjelp av <a href="/wiki/Omvendt_osmose" title="Omvendt osmose">omvendt osmose</a>.<a href="#cite_note-273">[273]</a> Avsaltingsanlegget ved Santa Barbara har en dagskapasitet på 25 100 m³.<a href="#cite_note-274">[274]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Reiseliv">Reiseliv</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=58" title="Rediger avsnitt: Reiseliv" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=58" title="Rediger kildekoden til seksjonen Reiseliv">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:MS_Maasdam_S-Class_Cruise_Ship_Holland_America_Line.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7a/MS_Maasdam_S-Class_Cruise_Ship_Holland_America_Line.jpg/250px-MS_Maasdam_S-Class_Cruise_Ship_Holland_America_Line.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7a/MS_Maasdam_S-Class_Cruise_Ship_Holland_America_Line.jpg/375px-MS_Maasdam_S-Class_Cruise_Ship_Holland_America_Line.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7a/MS_Maasdam_S-Class_Cruise_Ship_Holland_America_Line.jpg/500px-MS_Maasdam_S-Class_Cruise_Ship_Holland_America_Line.jpg 2x" data-file-width="3648" data-file-height="2736" /></a><figcaption>«Maasdam» til kai i Willemstad med «Noordam» i bakgrunnen. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Andrew J. Bryson </div></figcaption></figure> Rundt 14 % av landets inntekter kommer fra turisme.<a href="#cite_note-Rojer-138">[138]</a> Reiselivsnæringen retter seg ikke mot et enkeltmarked.<a href="#cite_note-Rojer-138">[138]</a> Cruisenæringen nådde en topp i antall passasjerer i 2009, med 400 000 passasjerer.<a href="#cite_note-Rojer-138">[138]</a> I 2016 hadde Willemstad 232 <a href="/wiki/Cruiseskip" title="Cruiseskip">turistskipsanløp</a> med til sammen 469 498 passasjerer.<a href="#cite_note-275">[275]</a> Reiselivsnæringen på land hadde i 2011 en kapasitet på 5 708 <a href="/wiki/Hotell" title="Hotell">hotellrom</a>.<a href="#cite_note-276">[276]</a> En stor del av overnattingsgjestene kommer fra <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a>, <a href="/wiki/Venezuela" title="Venezuela">Venezuela</a> og <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a>. I 2014 var det 3 984 212 gjestedøgn. 31 % kom fra Nederland, 22 % fra Venezuela og 12 % fra USA, 4 % fra <a href="/wiki/Aruba" title="Aruba">Aruba</a> og 3 % fra <a href="/wiki/Canada" title="Canada">Canada</a>. 10 % kom fra andre land i Europa, 10 % fra andre land i Amerika og 3 % fra andre land i Karibia.<a href="#cite_note-277">[277]</a> Frisonene tiltrekker seg også besøkende. I 2008 hadde havnefrisonen 54 455 besøkende, men tallet falt til 15 164 i 2015.<a href="#cite_note-278">[278]</a> I tillegg til Venezuela, kommer det her mange besøkende fra <a href="/wiki/Trinidad_og_Tobago" title="Trinidad og Tobago">Trinidad og Tobago</a>, <a href="/wiki/Haiti" title="Haiti">Haiti</a> og <a href="/wiki/Jamaica" title="Jamaica">Jamaica</a>. <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Kultur">Kultur</h2>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=59" title="Rediger avsnitt: Kultur" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=59" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kultur">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Musikk_og_dans">Musikk og dans</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=60" title="Rediger avsnitt: Musikk og dans" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=60" title="Rediger kildekoden til seksjonen Musikk og dans">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Bulawaya-1.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b2/Bulawaya-1.jpg/250px-Bulawaya-1.jpg" decoding="async" width="250" height="221" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b2/Bulawaya-1.jpg/375px-Bulawaya-1.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b2/Bulawaya-1.jpg/500px-Bulawaya-1.jpg 2x" data-file-width="2014" data-file-height="1780" /></a><figcaption>Dans fotografert i 1950-årene. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Harry van der Made </div></figcaption></figure> Musikktradisjonene på øya har gjenspeilet det delte samfunnet. Mens det afrikanskættede flertallet har uttrykt seg gjennom afrikanskpåvirkete musikk- og danseformer, som <a href="/wiki/Tamb%C3%BA" title="Tambú">tambú</a>, identifiserte den rike overklassen seg med europeiske musikk og dans.<a href="#cite_note-Witteveen_2013c-279">[279]</a> Den afrikanskinspirerte musikk- og danseformen tambú vokste fram i slavetiden og var opprinnelig knyttet til synkretistisk religionsutøvelse. Myndighetene bekjempet tambú, som også ble fordømt av den katolske kirke. Etter 1969 ble restriksjonene opphevet.<a href="#cite_note-280">[280]</a> Blant protestantene, jødene og de rike katolikkene var det på 1800-tallet populært med <a href="/wiki/Vals" title="Vals">vals</a>, <a href="/wiki/Polka" title="Polka">polka</a> og <a href="/wiki/Masurka" title="Masurka">masurka</a>. Blant de sefardiske jødene var det også populært med <a href="/wiki/Kvadrilje" title="Kvadrilje">kvadrilje</a>.<a href="#cite_note-Kuss_2007-281">[281]</a> Det utviklet seg en egen curaçaoisk vals, med en særegen rytme.<a href="#cite_note-Gangelhoff_og_LeGrand_2013-282">[282]</a> Komponisten <a href="/wiki/Jan_Gerard_Palm" title="Jan Gerard Palm">Jan Gerard Palm</a>, som kalles den curaçaoiske klassiske musikks far,<a href="#cite_note-Gangelhoff_og_LeGrand_2013-282">[282]</a> utviklet på 1800-tallet antillansk musikk. Sønnesønnene <a href="/wiki/Rudolph_Palm" title="Rudolph Palm">Rudolph Palm</a>, <a href="/wiki/Jacobo_Palm" title="Jacobo Palm">Jacobo Palm</a> og <a href="/wiki/John_Palm" title="John Palm">John Palm</a> var også komponister, i likhet med flere andre i Palm-slekten. Under oljeboomen i mellomkrigstiden fikk populærmusikken påvirkning fra andre land i Karibia, særlig <a href="/wiki/Cuba" title="Cuba">Cuba</a>, og stiler som <a href="/w/index.php?title=Guaracha&action=edit&redlink=1" class="new" title="Guaracha (ikke skrevet ennå)">guaracha</a>, <a href="/w/index.php?title=Danzon&action=edit&redlink=1" class="new" title="Danzon (ikke skrevet ennå)">danzon</a>, <a href="/wiki/Habanera" title="Habanera">habanera</a> og <a href="/wiki/Bolero" title="Bolero">bolero</a>. Til denne musikken ble det benyttet instrumenter som trestrenget gitar (tre), dobbel tromme (bongo) og <a href="/wiki/Mar%C3%ADmbula" title="Marímbula">marímbula</a>, et brett eller en kasse med metalltunger.<a href="#cite_note-Witteveen_2013c-279">[279]</a> I 1930-årene fikk sang med papiamentotekst og den afrikanskinfluerte musikkformen <a href="/w/index.php?title=Tumba_(musikk)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Tumba (musikk) (ikke skrevet ennå)">tumba</a> et oppsving. Påvirkning fra latinamerikanske rytmer skapte <a href="/w/index.php?title=Calypso-tumba&action=edit&redlink=1" class="new" title="Calypso-tumba (ikke skrevet ennå)">calypso-tumba</a>. <a href="/w/index.php?title=Boy_Dap&action=edit&redlink=1" class="new" title="Boy Dap (ikke skrevet ennå)">Boy Dap</a> og <a href="/w/index.php?title=Rudy_Plaate&action=edit&redlink=1" class="new" title="Rudy Plaate (ikke skrevet ennå)">Rudy Plaate</a> var viktige artister som i 1950-årene sang på papiamento.<a href="#cite_note-Witteveen_2013c-279">[279]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Cura%C3%A7ao,_Willemstad,_Street_musicians_(02).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e4/Cura%C3%A7ao%2C_Willemstad%2C_Street_musicians_%2802%29.jpg/250px-Cura%C3%A7ao%2C_Willemstad%2C_Street_musicians_%2802%29.jpg" decoding="async" width="250" height="165" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e4/Cura%C3%A7ao%2C_Willemstad%2C_Street_musicians_%2802%29.jpg/375px-Cura%C3%A7ao%2C_Willemstad%2C_Street_musicians_%2802%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e4/Cura%C3%A7ao%2C_Willemstad%2C_Street_musicians_%2802%29.jpg/500px-Cura%C3%A7ao%2C_Willemstad%2C_Street_musicians_%2802%29.jpg 2x" data-file-width="1469" data-file-height="968" /></a><figcaption>Gatemusikanter.</figcaption></figure> Påvirkningen fra kubansk musikk varte til 1950-årene. Musikkensemblene, kalt conjuntos, med rytmeinstrumenter, to trompeter, bass og piano ble utvidet med flere trompeter, trombone, fløyte eller saksofon. I 1960-årene fikk <a href="/wiki/Beatmusikk" title="Beatmusikk">beatmusikken</a> innflytelse og elektrisk gitar og orgel erstattet trompetene. Mindre orkestre, kalt combos, så også dagens lys. Musikken var i stor grad basert på karibiske eller nordamerikanske forbilder.<a href="#cite_note-Witteveen_2013c-279">[279]</a> Ekspansjonen i reiselivsnæringen skapte nye muligheter for orkestre, men svarte curaçaoere ble først diskriminert på grunn av hudfarge og hotellene brukte i stedet musikere fra Venezuela, Den dominikanske republikk og Panama.<a href="#cite_note-Witteveen_2013c-279">[279]</a> Som reaksjon på diskrimineringen ble Asosiashon di Músiko grunnlagt i 1968. Hendelsene i 1969 fikk konsekvenser også i musikklivet. Artister som <a href="/wiki/Rignald_Recordino" class="mw-redirect" title="Rignald Recordino">Rignald Recordino</a> gjorde seg bemerket, fra 1975 med bandet Doble RR Super. I karnevalstiden ble tumba spilt.<a href="#cite_note-Witteveen_2013c-279">[279]</a> I 1971 startet en årlig tumbafestival.<a href="#cite_note-Kuss_2007-281">[281]</a> I 1990-årene kombinerte <a href="/w/index.php?title=Gilbert_Doran&action=edit&redlink=1" class="new" title="Gilbert Doran (ikke skrevet ennå)">Gilbert Doran</a> stilene <a href="/wiki/Merengue" title="Merengue">merengue</a>, <a href="/w/index.php?title=Soca_(musikk)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Soca (musikk) (ikke skrevet ennå)">soca</a> og <a href="/w/index.php?title=Kadans&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kadans (ikke skrevet ennå)">kadans</a> til en ny stil han kalte ritmo kombiná. Stilen behold sin popularitet også etter årtusenskiftet og spredte seg til Bonaire og Aruba så vel som til utvandrermiljøene i Nederland.<a href="#cite_note-Witteveen_2013c-279">[279]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Litteratur_og_skriftkultur">Litteratur og skriftkultur</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=61" title="Rediger avsnitt: Litteratur og skriftkultur" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=61" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur og skriftkultur">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Frank_Martinus_Arion.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cb/Frank_Martinus_Arion.jpg/250px-Frank_Martinus_Arion.jpg" decoding="async" width="250" height="214" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cb/Frank_Martinus_Arion.jpg/375px-Frank_Martinus_Arion.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cb/Frank_Martinus_Arion.jpg/500px-Frank_Martinus_Arion.jpg 2x" data-file-width="1126" data-file-height="964" /></a><figcaption>Forfatteren <a href="/wiki/Frank_Martinus_Arion" title="Frank Martinus Arion">Frank Martinus Arion</a>.</figcaption></figure> Forfattere som skrev på <a href="/wiki/Nederlandsk" title="Nederlandsk">nederlandsk</a> hadde lettere for å finne et profesjonelt forlag, enn forfattere som skrev på <a href="/wiki/Papiamento" title="Papiamento">papiamento</a>.<a href="#cite_note-Rutgers_2013,_s._147–151-283">[283]</a> Den første litteraturen på papiamento kom på begynnelsen av 1900-tallet. Bannlysingen av papiamento i skolen i 1936 bidro imidlertid til at forfattere skrev på nederlandsk. Holdningen til papiamento endret seg utover i 1950-årene og språket ble akseptert som litterært språk.<a href="#cite_note-Rutgers_2013,_s._147–151-283">[283]</a> Siden det fantes få forlag, fikk mange forfattere trykket sine tekster etter eget initiativ. Det var da mest kortere samlinger av <a href="/wiki/Poesi" title="Poesi">poesi</a> og <a href="/wiki/Dramatikk" class="mw-redirect" title="Dramatikk">dramatikk</a>.<a href="#cite_note-Rutgers_2013,_s._147–151-283">[283]</a> Flere forfattere er flerspråklige. <a href="/wiki/Frank_Martinus_Arion" title="Frank Martinus Arion">Frank Martinus Arion</a> skrev skjønnlitteratur på nederlandsk og dikt på papiamento. Blant sentrale papiamentoforfattere er <a href="/wiki/Luis_H._Daal" title="Luis H. Daal">Luis H. Daal</a>, <a href="/wiki/Pierre_Lauffer" title="Pierre Lauffer">Pierre Lauffer</a> og <a href="/wiki/Elis_Juliana" title="Elis Juliana">Elis Juliana</a>. Andre nederlandskspråklige forfattere er <a href="/wiki/Cola_Debrot" title="Cola Debrot">Cola Debrot</a>, <a href="/wiki/Boeli_van_Leeuwen" title="Boeli van Leeuwen">Boeli van Leeuwen</a> og <a href="/wiki/Tip_Marugg" title="Tip Marugg">Tip Marugg</a>.<a href="#cite_note-Rutgers_2013,_s._147–151-283">[283]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Bildekunst">Bildekunst</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=62" title="Rediger avsnitt: Bildekunst" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=62" title="Rediger kildekoden til seksjonen Bildekunst">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Het_Cura%C3%A7aos_Museum.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4f/Het_Cura%C3%A7aos_Museum.JPG/250px-Het_Cura%C3%A7aos_Museum.JPG" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4f/Het_Cura%C3%A7aos_Museum.JPG/375px-Het_Cura%C3%A7aos_Museum.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4f/Het_Cura%C3%A7aos_Museum.JPG/500px-Het_Cura%C3%A7aos_Museum.JPG 2x" data-file-width="3648" data-file-height="2736" /></a><figcaption><a href="/wiki/Cura%C3%A7aosch_Museum" title="Curaçaosch Museum">Curaçaosch Museum</a>.</figcaption></figure> Formelt utdannede kunstnere er noe forholdsvis nytt på Curaçao. Tidligere kunstnere var selvlærte og arbeidet i en <a href="/wiki/Naivisme" title="Naivisme">intuitiv eller «naiv» stil</a>.<a href="#cite_note-Smit_2013-284">[284]</a> Det gjelder kunstnere som <a href="/w/index.php?title=Enrique_Olario&action=edit&redlink=1" class="new" title="Enrique Olario (ikke skrevet ennå)">Enrique Olario</a> (1891–1977), <a href="/wiki/Margarita_Eliza_Hodge" title="Margarita Eliza Hodge">Margarita Eliza Hodge</a> (1899–1998), <a href="/wiki/Maximiliano_Nepomuceno" title="Maximiliano Nepomuceno">Maximiliano Nepomuceno</a> (1908–1975) og <a href="/wiki/Hip%C3%B3lito_Ocalia" title="Hipólito Ocalia">Hipólito Ocalia</a> (1916–1984).<a href="#cite_note-Smit_2013-284">[284]</a> I 1936 kom legen <a href="/wiki/Chris_Engels" title="Chris Engels">Chris Engels</a> til øya.<a href="#cite_note-285">[285]</a> Han var også maler og fikk sammen med sin kunstnerkone <a href="/wiki/Lucila_Engels-Boskaljon" title="Lucila Engels-Boskaljon">Lucila Engels-Boskaljon</a> stor betydning for bildekunsten.<a href="#cite_note-Smit_2013-284">[284]</a> I 1948 grunnla han <a href="/wiki/Cura%C3%A7aosch_Museum" title="Curaçaosch Museum">Curaçaosch Museum</a> (Museo di Kòrsou). Det første kunstgalleriet, Galerie de Boog, åpnet i 1959.<a href="#cite_note-Smit_2013-284">[284]</a> Blant samtidskunstnere har Tony Monsanto, Tirzo Martha, Jean Girigori, Yubi Kirindongo og Herman van Bergen vært opptatt av sosiale og politiske tema.<a href="#cite_note-Smit_2013-284">[284]</a> <dl><dt>Fotografi</dt></dl> Fra 1880-årene virket Robert Soublette og sønnen Tito Soublette som fotografer i firmaet Soublette et Fils.<a href="#cite_note-Smit_2013-284">[284]</a> De fotograferte øyas kultur og landskap, ofte i serier over tid, slik at forandringer og utvikling ble dokumentert.<a href="#cite_note-286">[286]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Byggekunst">Byggekunst</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=63" title="Rediger avsnitt: Byggekunst" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=63" title="Rediger kildekoden til seksjonen Byggekunst">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Cura%C3%A7ao_synagogue6.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Cura%C3%A7ao_synagogue6.JPG/250px-Cura%C3%A7ao_synagogue6.JPG" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Cura%C3%A7ao_synagogue6.JPG/375px-Cura%C3%A7ao_synagogue6.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Cura%C3%A7ao_synagogue6.JPG/500px-Cura%C3%A7ao_synagogue6.JPG 2x" data-file-width="2592" data-file-height="1944" /></a><figcaption>Bueformer i Mikvé Israel-Emanuel-synagogen.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Plantagehuisje_Ascersion.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1a/Plantagehuisje_Ascersion.JPG/250px-Plantagehuisje_Ascersion.JPG" decoding="async" width="250" height="166" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1a/Plantagehuisje_Ascersion.JPG/375px-Plantagehuisje_Ascersion.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1a/Plantagehuisje_Ascersion.JPG/500px-Plantagehuisje_Ascersion.JPG 2x" data-file-width="1544" data-file-height="1024" /></a><figcaption>Landhuis Ascencion.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Handelskade_Willemstad.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/64/Handelskade_Willemstad.jpg/250px-Handelskade_Willemstad.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/64/Handelskade_Willemstad.jpg/375px-Handelskade_Willemstad.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/64/Handelskade_Willemstad.jpg/500px-Handelskade_Willemstad.jpg 2x" data-file-width="2048" data-file-height="1536" /></a><figcaption>De fargerike fasadene er en tradisjon fra 1817.</figcaption></figure> I Punda ble det bygget på samme måte som i nederlandske byer omringet av bymurer, med smale hus med høy fasade ut mot gaten.<a href="#cite_note-Newton_og_Gehlen_2013-128">[128]</a> Til ut på 1800-tallet ble husene bygget med trekantet <a href="/wiki/Fronton" title="Fronton">fronton</a> der byggeåret ble plassert. Det eldste bevarte huset med slikt byggeår er fra 1693.<a href="#cite_note-Newton_og_Gehlen_2013-128">[128]</a> På grunnplan var det forretningslokaler, og så over dette lager eller boligetasjer. På 1700-tallet kom det <a href="/wiki/Svalgang" title="Svalgang">svalganger</a> for å senke temperaturen på innsiden.<a href="#cite_note-Newton_og_Gehlen_2013-128">[128]</a> Bygårdene var opprinnelig hvitkalket, men i 1817 startet tradisjonen med å male dem i forskjellige farger, ofte i rødt, blått, guloker og forskjellige grønnfarger.<a href="#cite_note-UNESCO-287">[287]</a> På 1700-tallet utviklet det seg en byggestil kalt curaçaobarokk med bruk av bueformer.<a href="#cite_note-Newton_og_Gehlen_2013-128">[128]</a> Den sefardiske synagogen og Penha-bygningen er eksempler på denne stilen, som også ble benyttet i noen av herregårdene ute på plantasjene.<a href="#cite_note-Newton_og_Gehlen_2013-128">[128]</a> Ved utgangen av 1700-tallet fantes det over 100 slike landhuizen, plassert på en høyde eller et annet prominent sted på plantasjen.<a href="#cite_note-Gill_2013-288">[288]</a> Utover landet ble det på 1800-tallet bygget katolske kirker i kombinasjon med en enkel skole og rundt disse vokste landsbyer som Barber, Sint Willibrordus, Santa Maria, Santa Rosa, Montagne og Westpunt fram.<a href="#cite_note-Gill_2013-288">[288]</a> På plantasjene fantes som regel enkle bolighus for slavene. Disse kalles kas di yerba eller kunuku og var influert av afrikanske byggetradisjoner, slik kas krioyo, boligene for håndverkere og arbeidere i utkanten av Willemstad også var.<a href="#cite_note-Gill_2013-288">[288]</a> Utover 1800-tallet ble byggestilen enklere, gjerne med enkel gavl med et ornament på toppen.<a href="#cite_note-Newton_og_Gehlen_2013-128">[128]</a> Nyklassisk arkitektur gjorde seg gjeldende i andre halvdel av 1800-tallet.<a href="#cite_note-Newton_og_Gehlen_2013-128">[128]</a> Tidlig på 1900-tallet brakte nederlandske arkitekter <a href="/wiki/Art_deco" title="Art deco">art deco-stilen</a> til øya. Det ble bygget som i <a href="/wiki/Miami_Beach" title="Miami Beach">Miami Beach</a>, med kinobygningene Cinelandia (1941) og West-End.<a href="#cite_note-Gill_2013-288">[288]</a><a href="#cite_note-289">[289]</a> Boomen som fulgte med oljeraffineriet førte til at det ble oppført nye boligområder for funksjonærer og arbeidere. På 1930-tallet ble det bygget leilighetsbygg etter nederlandsk mønster på Negropont like ved raffineriet og Emmastad og Groot Kwartier fikk til sammen 450 nye bolighus. Etter andre verdenskrig ble det i Julianadorp bygget 160 luftkondisjonerte funksjonærvillaer etter mønster av <a href="/wiki/Bungalow" title="Bungalow">bungalower</a> fra <a href="/wiki/Nederlandsk_India" title="Nederlandsk India">Nederlandsk Østindia</a>, mens rimeligere boliger for arbeiderne ble bygget i Surinamendorp og Suffisantdorp.<a href="#cite_note-Gill_2013-288">[288]</a> Modernistisk arkitektur fant også vegen til Willemstad, som i tollboden reist i 1935,<a href="#cite_note-290">[290]</a> i skolebygninger<a href="#cite_note-291">[291]</a> og i brasilianskinspirerte bolighus tegnet av <a href="/wiki/Ben_Smit" title="Ben Smit">Ben Smit</a>.<a href="#cite_note-Gill_2013-288">[288]</a><a href="#cite_note-292">[292]</a><a href="#cite_note-293">[293]</a> Det eneste tropiske verk av den nederlandske arkitekten <a href="/wiki/Gerrit_Rietveld" title="Gerrit Rietveld">Gerrit Rietveld</a> finnes på øya i form av Mgr. P.I. Verriet Instituut for handikappede barn, reist i 1949.<a href="#cite_note-Gill_2013-288">[288]</a><a href="#cite_note-294">[294]</a> Etter 1969 overtok Yu di Kòrsou (barn av Curaçao), en ny generasjon Curaçao-fødte arkitekter utdannet i utlandet.<a href="#cite_note-Gill_2013-288">[288]</a> Tom Janga tegnet campus for <a href="/wiki/Universitetet_i_De_nederlandske_Antiller" class="mw-redirect" title="Universitetet i De nederlandske Antiller">Universitetet i De nederlandske Antiller</a>. Firmaet PLAN D2 sto bak boligområdet på Seru Fortuna. Willy Juliana har tegnet villaer i søken etter en mer lokal stil. Det offentlige bibliotek av Janga, Kura Hulanda Hotel og en gate med bolighus i Otrabanda er eksempler på prosjekter som i størrelse, uttrykk og farge søker å forene ny arkitektur med tradisjonell byggestil.<a href="#cite_note-Gill_2013-288">[288]</a> Arkitekten <a href="/wiki/Carel_Weeber" title="Carel Weeber">Carel Weeber</a> vendte i 2005 tilbake til øya etter å ha arbeidet i Nederland siden 1955. <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Verdensarv">Verdensarv</h4>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=64" title="Rediger avsnitt: Verdensarv" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=64" title="Rediger kildekoden til seksjonen Verdensarv">rediger kilde</a>]</div> Gamlebyen i Willemstad ble i 1997 oppført på <a href="/wiki/UNESCO" title="UNESCO">UNESCOs</a> <a href="/wiki/Verdensarven" title="Verdensarven">verdensarvliste</a>.<a href="#cite_note-UNESCO-287">[287]</a> Verdensarvområdet består av fire bydeler i det gamle Willemstad, <a href="/wiki/Fort_Amsterdam_(Cura%C3%A7ao)" title="Fort Amsterdam (Curaçao)">Fort Amsterdam</a> fra 1634 og festningsverkene <a href="/wiki/Waterfort" title="Waterfort">Waterfort</a>, opprinnelig anlagt i 1634, og <a href="/wiki/Riffort" title="Riffort">Riffort</a>, bygget i 1820-årene.<a href="#cite_note-UNESCO-287">[287]</a> Begrunnelsen er at gamlebyen er et eksempel på en særdeles godt bevart nederlandsk handels- og forvaltningsby fra kolonitiden. Det historiske bysenteret består av fire bydeler. Punda, Scharloo og Pietermaai ligger på østsiden av sundet, mens Otrobanda ligger på vestsiden.<a href="#cite_note-Newton_og_Gehlen_2013-128">[128]</a> De eldste bygningene er inspirert av nederlandsk 1600-tallsakitektur, kjennetegnet av smale hus med høy fasade ut mot gaten.<a href="#cite_note-Newton_og_Gehlen_2013-128">[128]</a> Omkring halvparten av bygningene i de gamle bydelene ble vernet i 1990-årene.<a href="#cite_note-Newton_og_Gehlen_2013-128">[128]</a> I 2011 ble fire <a href="/w/index.php?title=Plantasjer_p%C3%A5_Vest-Cura%C3%A7ao&action=edit&redlink=1" class="new" title="Plantasjer på Vest-Curaçao (ikke skrevet ennå)">plantasjer på Vest-Curaçao</a> foreslått som verdensarv som eksempler på strukturer fra slavesamfunnets tid. Plantasjene omfatter herregårdsbygninger, slaveboliger, uthus, arkeologiske områder og minnesmerker.<a href="#cite_note-295">[295]</a> <figure class="mw-halign-center" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Punda_otrabanda.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/19/Punda_otrabanda.jpg/400px-Punda_otrabanda.jpg" decoding="async" width="400" height="87" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/19/Punda_otrabanda.jpg/600px-Punda_otrabanda.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/19/Punda_otrabanda.jpg/800px-Punda_otrabanda.jpg 2x" data-file-width="4623" data-file-height="1000" /></a><figcaption>Utsyn over Willemstad sett fra Otrobanda. Gamlebyen på begge sider av sundet er verdensarvsted.</figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Museer">Museer</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=65" title="Rediger avsnitt: Museer" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=65" title="Rediger kildekoden til seksjonen Museer">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:CURA-willemst-museum-snip.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/85/CURA-willemst-museum-snip.jpg/250px-CURA-willemst-museum-snip.jpg" decoding="async" width="250" height="166" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/85/CURA-willemst-museum-snip.jpg/375px-CURA-willemst-museum-snip.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/85/CURA-willemst-museum-snip.jpg/500px-CURA-willemst-museum-snip.jpg 2x" data-file-width="1215" data-file-height="807" /></a><figcaption>Del av et <a href="/w/index.php?title=Fokker_F.XVIII&action=edit&redlink=1" class="new" title="Fokker F.XVIII (ikke skrevet ennå)">Fokker-fly</a> utstilt i <a href="/wiki/Cura%C3%A7aosch_Museum" title="Curaçaosch Museum">Curaçaosch Museum</a>.</figcaption></figure> <a href="/wiki/Cura%C3%A7aosch_Museum" title="Curaçaosch Museum">Curaçaosch Museum</a> er landets eldste museum.<a href="#cite_note-Witteveen_2013b-296">[296]</a> Det har samlinger av kunst, så vel som møbler, objekter fra kolonitiden og etnografiske objekter. <a href="/w/index.php?title=Kur%C3%A1_Hulanda_Museum&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kurá Hulanda Museum (ikke skrevet ennå)">Kurá Hulanda Museum</a> holder til i Kurá Hulanda Hotel i Otrobanda og har utstillinger om slavehandelen, vestafrikansk historie, <a href="/wiki/F%C3%B8rkolumbisk" title="Førkolumbisk">førkolumbiske</a> gullgjenstander, objekter fra <a href="/wiki/Mesopotamia" title="Mesopotamia">Mesopotamia</a> og kunst fra Antillene. Curaçao National Museum of Carnival åpnet i 2012.<a href="#cite_note-Witteveen_2013b-296">[296]</a> <a href="/w/index.php?title=Kas_di_Pal%27i_Maishi&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kas di Pal'i Maishi (ikke skrevet ennå)">Kas di Pal'i Maishi</a> er en samling slaveboliger som siden 1991 viet oppmerksomhet til leveforholdene for øyas afrikanskættede befolkning.<a href="#cite_note-Witteveen_2013b-296">[296]</a> I 2007 åpnet et museum oppkalt etter lederen for slaveopprøret i 1795. <a href="/wiki/Museo_Tula" title="Museo Tula">Tula-museet</a> holder til i herregårdshuset på plantasjen der opprøret startet og dokumenterer slavesamfunnet. <a href="/wiki/Savonet_Museum" title="Savonet Museum">Savonet-museet</a> fra 2010 holder også til på en plantasje og er viet livet til alle grupper som har hatt tilhold på stedet, fra de første innbyggerne og fram til våre dager.<a href="#cite_note-Witteveen_2013b-296">[296]</a> Det jødiske museet åpnet i 1970 og har tilhold i to bygninger i tilknytning til <a href="/wiki/Synagogen_i_Cura%C3%A7ao" title="Synagogen i Curaçao">Mikvé Israel-Emanuel-synagogen</a>.<a href="#cite_note-297">[297]</a> <a href="/wiki/Fortkerk_Museum" title="Fortkerk Museum">Fortkerk Museum</a> fra 1991 holder til i en del av kirken fra 1769 i Fort Amsterdam. Det konsentrerer seg om historien til de nederlandske protestantene på øya.<a href="#cite_note-Witteveen_2013b-296">[296]</a> <a href="/wiki/Sj%C3%B8fartsmuseet_i_Willemstad" class="mw-redirect" title="Sjøfartsmuseet i Willemstad">Sjøfartsmuseet i Willemstad</a> holder til i en bygning fra 1729 og åpnet i 1998.<a href="#cite_note-Witteveen_2013b-296">[296]</a> Det finnes også et postmuseum, et numismatisk museum og et museum for telekommunikasjoner. <a href="/wiki/Octagon_Museum" title="Octagon Museum">Octagon Museum</a> er viet forholdet mellom <a href="/wiki/Sim%C3%B3n_Bol%C3%ADvar" title="Simón Bolívar">Simón Bolívar</a> og Curaçao, der Bolívar tok tilflukt i 1812. <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Curacao_Liqueur.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7a/Curacao_Liqueur.JPG/250px-Curacao_Liqueur.JPG" decoding="async" width="250" height="202" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7a/Curacao_Liqueur.JPG/375px-Curacao_Liqueur.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7a/Curacao_Liqueur.JPG/500px-Curacao_Liqueur.JPG 2x" data-file-width="1186" data-file-height="959" /></a><figcaption>Skilt ved <a href="/wiki/Cura%C3%A7ao_(lik%C3%B8r)" title="Curaçao (likør)">curaçaobrenneri</a>. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Edward Cwik </div></figcaption></figure> <a href="/wiki/National_Archaeological_and_Anthropological_Memory_Management_Foundation" title="National Archaeological and Anthropological Memory Management Foundation">National Archaeological and Anthropological Memory Management Foundation</a> (NAAM) er en stiftelse for bevaring av kulturhistorien til Curaçao og de andre øyene som tidligere tilhørte De nederlandske Antiller. NAAM har en samling på over 20 000 arkeologiske og antropologiske gjenstander.<a href="#cite_note-Witteveen_2013b-296">[296]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Drikke">Drikke</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=66" title="Rediger avsnitt: Drikke" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=66" title="Rediger kildekoden til seksjonen Drikke">rediger kilde</a>]</div> <a href="/wiki/Lik%C3%B8r" title="Likør">Likøren</a> <a href="/wiki/Cura%C3%A7ao_(lik%C3%B8r)" title="Curaçao (likør)">curaçao</a> har sitt navn etter øya. Den fikk opprinnelig sin smak fra skall fra <a href="/wiki/Pomerans" title="Pomerans">pomerans</a>, som på øya kalles laraha. Skall har vært eksportert for produksjon av likør i andre land. Firmaet Senior & Co. produserer likøren på øya.<a href="#cite_note-298">[298]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Idrett">Idrett</h3>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=67" title="Rediger avsnitt: Idrett" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=67" title="Rediger kildekoden til seksjonen Idrett">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Hensley_Meulens.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/40/Hensley_Meulens.jpg/190px-Hensley_Meulens.jpg" decoding="async" width="190" height="305" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/40/Hensley_Meulens.jpg/285px-Hensley_Meulens.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/40/Hensley_Meulens.jpg/380px-Hensley_Meulens.jpg 2x" data-file-width="935" data-file-height="1500" /></a><figcaption><a href="/wiki/Hensley_Meulens" title="Hensley Meulens">Hensley Meulens</a> er en av flere curaçaoere som har spilt i <a href="/wiki/Major_League_Baseball" title="Major League Baseball">Major League Baseball</a> i USA. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Dave Nelson </div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Stadion_Ergilio_Hato.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6d/Stadion_Ergilio_Hato.jpg/250px-Stadion_Ergilio_Hato.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6d/Stadion_Ergilio_Hato.jpg/375px-Stadion_Ergilio_Hato.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6d/Stadion_Ergilio_Hato.jpg/500px-Stadion_Ergilio_Hato.jpg 2x" data-file-width="3264" data-file-height="2448" /></a><figcaption>Stadion Ergilio Hato.</figcaption></figure> De nederlandske Antiller hadde sin egen <a href="/wiki/De_nederlandske_Antillers_olympiske_komit%C3%A9" title="De nederlandske Antillers olympiske komité">nasjonale olympisk komité</a> fra 1950 til 2011. Etter at dette landet ble oppløst i 2010, mistet komiteen i 2011 anerkjennelsen fra <a href="/wiki/Den_internasjonale_olympiske_komit%C3%A9" title="Den internasjonale olympiske komité">Den internasjonale olympiske komité</a>.<a href="#cite_note-299">[299]</a> <a href="/wiki/Liemarvin_Bonevacia" title="Liemarvin Bonevacia">Liemarvin Bonevacia</a>, <a href="/wiki/Philipine_van_Aanholt" title="Philipine van Aanholt">Philipine van Aanholt</a> og <a href="/wiki/Reginald_de_Windt" title="Reginald de Windt">Reginald de Windt</a> deltok derfor som <a href="/wiki/Uavhengige_deltakere_under_Sommer-OL_2012" title="Uavhengige deltakere under Sommer-OL 2012">uavhengige deltakere</a> i <a href="/wiki/Sommer-OL_2012" title="Sommer-OL 2012">sommer-OL</a> i <a href="/wiki/London" title="London">London</a> i 2012. Landets <a href="/wiki/Fotball" title="Fotball">fotball</a> er organisert i <a href="/wiki/Federashon_Futb%C3%B2l_K%C3%B2rsou" title="Federashon Futbòl Kòrsou">Federashon Futbòl Kòrsou</a> som ble grunnlagt i 1921.<a href="#cite_note-300">[300]</a> Forbundet er medlem av <a href="/wiki/FIFA" title="FIFA">FIFA</a><a href="#cite_note-301">[301]</a> siden 1932 og av <a href="/wiki/CONCACAF" title="CONCACAF">CONCACAF</a> siden 1962.<a href="#cite_note-302">[302]</a> Landet har både <a href="/wiki/Cura%C3%A7aos_herrelandslag_i_fotball" title="Curaçaos herrelandslag i fotball">herrelandslag</a> og <a href="/wiki/Cura%C3%A7aos_kvinnelandslag_i_fotball" title="Curaçaos kvinnelandslag i fotball">kvinnelandslag</a>. <a href="/wiki/Patrick_Kluivert" title="Patrick Kluivert">Patrick Kluivert</a> ble i 2015 trener for herrelandslaget.<a href="#cite_note-303">[303]</a> Herrelandslagets største meritt kom i 2017, da det vant <a href="/wiki/Caribbean_Cup_2017" title="Caribbean Cup 2017">Caribbean Cup 2017</a> over <a href="/wiki/Jamaicas_herrelandslag_i_fotball" title="Jamaicas herrelandslag i fotball">Jamaica</a>.<a href="#cite_note-304">[304]</a> Innen klubbfotballen har man på herresiden eliteserien <a href="/wiki/Sekshon_Pag%C3%A1" class="mw-redirect" title="Sekshon Pagá">Sekshon Pagá</a>, med ti deltakende lag, som den øverste nasjonale ligaen.<a href="#cite_note-305">[305]</a> I tillegg til fotball, som spilles om vinteren, er <a href="/wiki/Baseball" title="Baseball">baseball</a> en populær idrett om sommeren. Øya har fostret en rekke baseballspillere som spiller i <a href="/wiki/Major_League_Baseball" title="Major League Baseball">Major League</a> i <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a>. Gjennombruddet for spillerne i USA kom i 1989 med <a href="/wiki/Hensley_Meulens" title="Hensley Meulens">Hensley Meulens</a>.<a href="#cite_note-306">[306]</a> <a href="/wiki/Cura%C3%A7aose_Atletiek_Bond" title="Curaçaose Atletiek Bond">Curaçaose Atletiek Bond</a> samler landets tolv <a href="/wiki/Friidrett" title="Friidrett">friidrettsklubber</a>.<a href="#cite_note-307">[307]</a> I april 2017 var landet for første gang vertskap for <a href="/wiki/CARIFTA_Games_2017" title="CARIFTA Games 2017">CARIFTA-lekene</a>, hvor det blant annet tok sitt første gull.<a href="#cite_note-308">[308]</a> <a href="/wiki/Cura%C3%A7aos_herrelandslag_i_rugby" class="mw-redirect" title="Curaçaos herrelandslag i rugby">Herrelandslaget</a> i <a href="/wiki/Rugby_union" title="Rugby union">rugby union</a> er organisert i <a href="/wiki/Cura%C3%A7ao_Rugby_Federation" title="Curaçao Rugby Federation">Curaçao Rugby Federation</a> som også er medlem av det nordamerikanske rugbyforbundet.<a href="#cite_note-309">[309]</a> Landslaget har deltatt to ganger i det nordamerikanske mesterskapet i rugby (3. divisjon), men ble ikke kvalifisert til mesterskapet i 2017. Fra 2002 til 2014 ble <a href="/wiki/Amstel_Cura%C3%A7ao_Race" title="Amstel Curaçao Race">Amstel Curaçao Race</a> i <a href="/wiki/Landeveissykling" title="Landeveissykling">landevegssykling</a> arrangert på øya. Blant idrettsfolk fra Curaçao er landevegssyklisten <a href="/wiki/Marc_de_Maar" title="Marc de Maar">Marc de Maar</a>, tennisspilleren <a href="/wiki/Jean-Julien_Rojer" title="Jean-Julien Rojer">Jean-Julien Rojer</a>, og sprinterne <a href="/wiki/Churandy_Martina" title="Churandy Martina">Churandy Martina</a> og Liemarvin Bonevacia. Nasjonalstadion er <a href="/wiki/Stadion_Ergilio_Hato" title="Stadion Ergilio Hato">Stadion Ergilio Hato</a>, også kalt Sentro Deportivo Kòrsou (SDK), som ligger nordøst for Willemstad. Stadionet brukes til fotball og friidrett, og var arenaen til CARIFTA-lekene i 2017. <div style="clear:both"></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=68" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=68" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-Everett-Heath-1">^ <a href="#cite_ref-Everett-Heath_1-0">a</a> <a href="#cite_ref-Everett-Heath_1-1">b</a> <a href="#cite_ref-Everett-Heath_1-2">c</a> Everett-Heath 2010, s. 125. </li> <li id="cite_note-2"><a href="#cite_ref-2">^</a> Room 2006, s. 101–102. </li> <li id="cite_note-Rupert-21-3">^ <a href="#cite_ref-Rupert-21_3-0">a</a> <a href="#cite_ref-Rupert-21_3-1">b</a> <a href="#cite_ref-Rupert-21_3-2">c</a> <a href="#cite_ref-Rupert-21_3-3">d</a> <a href="#cite_ref-Rupert-21_3-4">e</a> Rupert 2012, s. 21. </li> <li id="cite_note-Handbook-1023-4">^ <a href="#cite_ref-Handbook-1023_4-0">a</a> <a href="#cite_ref-Handbook-1023_4-1">b</a> «Curaçao», i Political Handbook of the World 2011, s. 1023. </li> <li id="cite_note-generalfacts-5">^ <a href="#cite_ref-generalfacts_5-0">a</a> <a href="#cite_ref-generalfacts_5-1">b</a> <a href="#cite_ref-generalfacts_5-2">c</a> <a href="#cite_ref-generalfacts_5-3">d</a> <a href="#cite_ref-generalfacts_5-4">e</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cbs.cw/website/general-facts-curacao_3169/">«General facts Curaçao»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20170523000744/http://www.cbs.cw/website/general-facts-curacao_3169/">Arkivert</a> 23. mai 2017 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Central Bureau of Statistics Curaçao. Lest 20. mars 2016. </li> <li id="cite_note-dcnanature-6">^ <a href="#cite_ref-dcnanature_6-0">a</a> <a href="#cite_ref-dcnanature_6-1">b</a> <a href="#cite_ref-dcnanature_6-2">c</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dcnanature.org/islands/curacao/">«Curaçao»</a>, Dutch Caribbean Nature Alliance. Lest 25. mars 2016. </li> <li id="cite_note-Britannica-Lesser-7"><a href="#cite_ref-Britannica-Lesser_7-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://global.britannica.com/place/Lesser-Antilles">«Lesser Antilles»</a>, Encyclopædia Britannica Online. Lest 22. mars 2016. </li> <li id="cite_note-Glance-8">^ <a href="#cite_ref-Glance_8-0">a</a> <a href="#cite_ref-Glance_8-1">b</a> <a href="#cite_ref-Glance_8-2">c</a> «Curaçao at a Glance» i Witteveen, Kamps og Rojer jr. 2013, s. 11–14. </li> <li id="cite_note-Rupert-19-9">^ <a href="#cite_ref-Rupert-19_9-0">a</a> <a href="#cite_ref-Rupert-19_9-1">b</a> <a href="#cite_ref-Rupert-19_9-2">c</a> <a href="#cite_ref-Rupert-19_9-3">d</a> <a href="#cite_ref-Rupert-19_9-4">e</a> Rupert 2012, s. 19. </li> <li id="cite_note-Britannica-Annabaai-10"><a href="#cite_ref-Britannica-Annabaai_10-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://global.britannica.com/place/Sint-Anna-Bay">«Sint Anna Bay»</a>, Encyclopædia Britannica Online. Lest 22. mars 2016. </li> <li id="cite_note-11"><a href="#cite_ref-11">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.defensie.nl/english/topics/hydrography/contents/maritime-zones-and-boundaries/maritime-boundaries-of-the-caribbean-part-of-the-kingdom">«Maritime boundaries of the Caribbean part of the Kingdom»</a>, Nederlands forsvarsdepartement. Lest 17. april 2016. </li> <li id="cite_note-12"><a href="#cite_ref-12">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.defensie.nl/english/topics/hydrography/contents/maritime-zones-and-boundaries/maritime-boundaries-of-the-caribbean-part-of-the-kingdom">Figure: maritime boundaries for Aruba, Curaçao and Bonaire</a>, Nederlands forsvarsdepartement. Lest 17. april 2016. </li> <li id="cite_note-13"><a href="#cite_ref-13">^</a> Higman 2011, s. 4. </li> <li id="cite_note-14"><a href="#cite_ref-14">^</a> De Freitas 2013, s. 171. </li> <li id="cite_note-:0-15">^ <a href="#cite_ref-:0_15-0">a</a> <a href="#cite_ref-:0_15-1">b</a> <a href="#cite_ref-:0_15-2">c</a> <a href="#cite_ref-:0_15-3">d</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=369&lang=">«@: Curaçao, Sectie 2: Geologie»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20170819231827/http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=369&lang=">Arkivert</a> 19. august 2017 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Encyclopedie van Curaçao. Lest 3. juni 2017. </li> <li id="cite_note-16"><a href="#cite_ref-16">^</a> P.H. de Buisonje og J.I.S. Zonneveld: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://booksandjournals.brillonline.com/content/journals/10.1163/22134360-90002171;jsessionid=Amczbd9XWWEnUlVRdVP62Htz.x-brill-live-03">«Caracasbaai: A submarine slide of a huge coastal fragment in Curacao»</a>, New West Indian Guide, årg. 51, nr. 1, 1976, s. 59. Sitat: «Main features of the Caracasbaai area are the relatively high erosional remnants of the limestone coast-range, such as the Seroe Mansinga (47 m) to the north-west and the Kabrietenberg (80 m), Seroe Boca (81 m) and the Tafelberg Santa Barbara (196 m) to the south-east of the Caracasbaai». </li> <li id="cite_note-17"><a href="#cite_ref-17">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://miningcompanycuracao.com/2016/12/13/mijnmaatschappij-active-for-more-than-a-century/">Mijnmaatschappij meer dan een eeuw actief</a>, Mijnmaatschappij, 13. desember 2016. Lest 3. juni 2017. </li> <li id="cite_note-De_Freitas-169-18">^ <a href="#cite_ref-De_Freitas-169_18-0">a</a> <a href="#cite_ref-De_Freitas-169_18-1">b</a> <a href="#cite_ref-De_Freitas-169_18-2">c</a> De Freitas 2013, s. 169. </li> <li id="cite_note-meteo-19">^ <a href="#cite_ref-meteo_19-0">a</a> <a href="#cite_ref-meteo_19-1">b</a> <a href="#cite_ref-meteo_19-2">c</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.meteo.cw/climate.php?Lang=Eng&St=TNCC">«Climate Summary»</a>, Meteorological Department Curaçao. Lest 26. mars 2016. </li> <li id="cite_note-Rupert-20-20">^ <a href="#cite_ref-Rupert-20_20-0">a</a> <a href="#cite_ref-Rupert-20_20-1">b</a> <a href="#cite_ref-Rupert-20_20-2">c</a> <a href="#cite_ref-Rupert-20_20-3">d</a> Rupert 2012, s. 20. </li> <li id="cite_note-Petit_og_Prudent-21">^ <a href="#cite_ref-Petit_og_Prudent_21-0">a</a> <a href="#cite_ref-Petit_og_Prudent_21-1">b</a> <a href="#cite_ref-Petit_og_Prudent_21-2">c</a> <a href="#cite_ref-Petit_og_Prudent_21-3">d</a> <a href="#cite_ref-Petit_og_Prudent_21-4">e</a> <a href="#cite_ref-Petit_og_Prudent_21-5">f</a> Petit og Prudent 2010, s. 52–55. </li> <li id="cite_note-22"><a href="#cite_ref-22">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://iucn.org/news_homepage/news_by_date/2013/?14242/Sixty-years-of-Coral-Reef-research-in-Curacao&add_comment">«Sixty years of Coral Reef research in Curaçao»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160415054307/https://iucn.org/news_homepage/news_by_date/2013/?14242%2FSixty-years-of-Coral-Reef-research-in-Curacao&add_comment">Arkivert</a> 15. april 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., International Union for Conservation of Nature, 19. desember 2013. Lest 20. mars 2016. </li> <li id="cite_note-Vermeij-23">^ <a href="#cite_ref-Vermeij_23-0">a</a> <a href="#cite_ref-Vermeij_23-1">b</a> <a href="#cite_ref-Vermeij_23-2">c</a> <a href="#cite_ref-Vermeij_23-3">d</a> Vermeij 2012. </li> <li id="cite_note-24"><a href="#cite_ref-24">^</a> De Freitas 2013, s. 170. </li> <li id="cite_note-25"><a href="#cite_ref-25">^</a> De Freitas 2013, s. 171–172. </li> <li id="cite_note-De_Freitas-172-26">^ <a href="#cite_ref-De_Freitas-172_26-0">a</a> <a href="#cite_ref-De_Freitas-172_26-1">b</a> De Freitas 2013, s. 172. </li> <li id="cite_note-De_Freitas-175-27">^ <a href="#cite_ref-De_Freitas-175_27-0">a</a> <a href="#cite_ref-De_Freitas-175_27-1">b</a> De Freitas 2013, s. 175. </li> <li id="cite_note-28"><a href="#cite_ref-28">^</a> De Freitas 2013, s. 173–174. </li> <li id="cite_note-dcnanature-CSB-29">^ <a href="#cite_ref-dcnanature-CSB_29-0">a</a> <a href="#cite_ref-dcnanature-CSB_29-1">b</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dcnanature.org/christoffel-park-and-shete-boka-park/">«Christoffel/Shete Boka Park»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20170805182249/http://www.dcnanature.org/christoffel-park-and-shete-boka-park/">Arkivert</a> 5. august 2017 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Dutch Caribbean Nature Alliance. Lest 25. mars 2016. </li> <li id="cite_note-30"><a href="#cite_ref-30">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dcnanature.org/curacao-underwater-park/">«Curaçao Underwater Park»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160320011727/http://www.dcnanature.org/curacao-underwater-park/">Arkivert</a> 20. mars 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Dutch Caribbean Nature Alliance. Lest 25. mars 2016. </li> <li id="cite_note-31"><a href="#cite_ref-31">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.carmabi.org/carmabi/nature-management/curacao-marine-park/">«Curacao Marine Park»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20170819192456/http://www.carmabi.org/carmabi/nature-management/curacao-marine-park/">Arkivert</a> 19. august 2017 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Caribbean Research and Management of Biodiversity Foundation. Lest 19. august 2017. </li> <li id="cite_note-32"><a href="#cite_ref-32">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.com/news/world-latin-america-17290626">«Caribbean island Curacao faces oil refinery dilemma»</a>, BBC News, 12. mars 2012. Lest 30. mars 2016. </li> <li id="cite_note-33"><a href="#cite_ref-33">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.csmonitor.com/Environment/2008/1128/curacaos-crude-legacy">«Curaçao's crude legacy»</a>, The Christian Science Monitor, 28. november 2008. Lest 30. mars 2016. </li> <li id="cite_note-34"><a href="#cite_ref-34">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.investcuracao.com/02c02.html">«Project Name: Asphalt Lake»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160320151943/http://www.investcuracao.com/02c02.html">Arkivert</a> 20. mars 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Invest Curaçao. Lest 30. mars 2016. </li> <li id="cite_note-Narain-164-35">^ <a href="#cite_ref-Narain-164_35-0">a</a> <a href="#cite_ref-Narain-164_35-1">b</a> Narain 2013, s. 164. </li> <li id="cite_note-36"><a href="#cite_ref-36">^</a> Narain 2013, s. 163. </li> <li id="cite_note-ter_Bals-37">^ <a href="#cite_ref-ter_Bals_37-0">a</a> <a href="#cite_ref-ter_Bals_37-1">b</a> <a href="#cite_ref-ter_Bals_37-2">c</a> <a href="#cite_ref-ter_Bals_37-3">d</a> <a href="#cite_ref-ter_Bals_37-4">e</a> <a href="#cite_ref-ter_Bals_37-5">f</a> <a href="#cite_ref-ter_Bals_37-6">g</a> <a href="#cite_ref-ter_Bals_37-7">h</a> <a href="#cite_ref-ter_Bals_37-8">i</a> ter Bals 2013, s. 19–21. </li> <li id="cite_note-census-2-38">^ <a href="#cite_ref-census-2_38-0">a</a> <a href="#cite_ref-census-2_38-1">b</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html">First Results Census 2011 Curaçao</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160411024757/http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html">Arkivert</a> 11. april 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Willemstad: Central Bureau of Statistics Curaçao, 2012, s. 2. </li> <li id="cite_note-Key_Indicators-39">^ <a href="#cite_ref-Key_Indicators_39-0">a</a> <a href="#cite_ref-Key_Indicators_39-1">b</a> <a href="#cite_ref-Key_Indicators_39-2">c</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cbs.cw/website/key-indicators-curacao_3131/">«Key Indicators Curaçao»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181203152140/http://www.cbs.cw/website/key-indicators-curacao_3131/">Arkivert</a> 3. desember 2018 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Central Bureau of Statistics Curaçao. Lest 22. juni 2020. </li> <li id="cite_note-van_der_Dijs-40">^ <a href="#cite_ref-van_der_Dijs_40-0">a</a> <a href="#cite_ref-van_der_Dijs_40-1">b</a> <a href="#cite_ref-van_der_Dijs_40-2">c</a> <a href="#cite_ref-van_der_Dijs_40-3">d</a> van der Dijs 2013, s. 105–110. </li> <li id="cite_note-41"><a href="#cite_ref-41">^</a> Oostindie 2011b, s. 37. </li> <li id="cite_note-census-4-42"><a href="#cite_ref-census-4_42-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html">First Results Census 2011 Curaçao</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160411024757/http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html">Arkivert</a> 11. april 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Willemstad: Central Bureau of Statistics Curaçao, 2012, s. 4. </li> <li id="cite_note-census-5-43"><a href="#cite_ref-census-5_43-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html">First Results Census 2011 Curaçao</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160411024757/http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html">Arkivert</a> 11. april 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Willemstad: Central Bureau of Statistics Curaçao, 2012, s. 5. </li> <li id="cite_note-Sambo_og_Suares-44">^ <a href="#cite_ref-Sambo_og_Suares_44-0">a</a> <a href="#cite_ref-Sambo_og_Suares_44-1">b</a> <a href="#cite_ref-Sambo_og_Suares_44-2">c</a> <a href="#cite_ref-Sambo_og_Suares_44-3">d</a> <a href="#cite_ref-Sambo_og_Suares_44-4">e</a> Sambo og Suares 2013, s. 99–104. </li> <li id="cite_note-van_Dam-45">^ <a href="#cite_ref-van_Dam_45-0">a</a> <a href="#cite_ref-van_Dam_45-1">b</a> <a href="#cite_ref-van_Dam_45-2">c</a> <a href="#cite_ref-van_Dam_45-3">d</a> <a href="#cite_ref-van_Dam_45-4">e</a> <a href="#cite_ref-van_Dam_45-5">f</a> van Dam 2013, s. 95–98. </li> <li id="cite_note-census-7-46">^ <a href="#cite_ref-census-7_46-0">a</a> <a href="#cite_ref-census-7_46-1">b</a> <a href="#cite_ref-census-7_46-2">c</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html">First Results Census 2011 Curaçao</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160411024757/http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html">Arkivert</a> 11. april 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Willemstad: Central Bureau of Statistics Curaçao, 2012, s. 7. </li> <li id="cite_note-census-14-47"><a href="#cite_ref-census-14_47-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html">First Results Census 2011 Curaçao</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160411024757/http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html">Arkivert</a> 11. april 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Willemstad: Central Bureau of Statistics Curaçao, 2012, s. 14. </li> <li id="cite_note-Hoofdstuk_2-48">^ <a href="#cite_ref-Hoofdstuk_2_48-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hoofdstuk_2_48-1">b</a> <a href="#cite_ref-Hoofdstuk_2_48-2">c</a> <a href="#cite_ref-Hoofdstuk_2_48-3">d</a> Hoofdstuk 2. Grondrechten i <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/resources/8BC2677354E8C5860425785B004FCE34/$FILE/MinAG%20-%20Konstitushon.pdf">Staatsregeling van Curaçao</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20161019195043/http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/resources/8BC2677354E8C5860425785B004FCE34/$FILE/MinAG%20-%20Konstitushon.pdf">Arkivert</a> 19. oktober 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. </li> <li id="cite_note-snoa-49">^ <a href="#cite_ref-snoa_49-0">a</a> <a href="#cite_ref-snoa_49-1">b</a> <a href="#cite_ref-snoa_49-2">c</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.snoa.com/communitytoday/community-today.html">«The Curaçao Jewish Community Today»</a>, Mikvé Israel-Emanuel. Lest 1. april 2016. </li> <li id="cite_note-encyclopedie-I-L-50">^ <a href="#cite_ref-encyclopedie-I-L_50-0">a</a> <a href="#cite_ref-encyclopedie-I-L_50-1">b</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=371&lang=">«Letter I t/m L»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160219002743/http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=371&lang=">Arkivert</a> 19. februar 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Encyclopedie van Curaçao. Lest 26. mars 2016. </li> <li id="cite_note-51"><a href="#cite_ref-51">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://relicuracao.webs.com/hindoeisme">«Hindoeïsme»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20180621083947/http://relicuracao.webs.com/hindoeisme">Arkivert</a> 21. juni 2018 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Reliweb Curaçao. Lest 1. april 2016. </li> <li id="cite_note-Römer-Kenepa-23-52"><a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-23_52-0">^</a> Römer-Kenepa 2013a, s. 23. </li> <li id="cite_note-Witteveen_2013a-53">^ <a href="#cite_ref-Witteveen_2013a_53-0">a</a> <a href="#cite_ref-Witteveen_2013a_53-1">b</a> <a href="#cite_ref-Witteveen_2013a_53-2">c</a> <a href="#cite_ref-Witteveen_2013a_53-3">d</a> Witteveen 2013a. </li> <li id="cite_note-54"><a href="#cite_ref-54">^</a> Higman 2011, s. 20. </li> <li id="cite_note-Römer-Kenepa-24-55">^ <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-24_55-0">a</a> <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-24_55-1">b</a> <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-24_55-2">c</a> <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-24_55-3">d</a> <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-24_55-4">e</a> <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-24_55-5">f</a> Römer-Kenepa 2013a, s. 24. </li> <li id="cite_note-Rupert-18-56">^ <a href="#cite_ref-Rupert-18_56-0">a</a> <a href="#cite_ref-Rupert-18_56-1">b</a> Rupert 2012, s. 18. </li> <li id="cite_note-Rupert-24-57"><a href="#cite_ref-Rupert-24_57-0">^</a> Rupert 2012, s. 24. </li> <li id="cite_note-Römer-Kenepa-25-58">^ <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-25_58-0">a</a> <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-25_58-1">b</a> <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-25_58-2">c</a> Römer-Kenepa 2013a, s. 25. </li> <li id="cite_note-Rupert-26-59"><a href="#cite_ref-Rupert-26_59-0">^</a> Rupert 2012, s. 26. </li> <li id="cite_note-Rupert-27-60"><a href="#cite_ref-Rupert-27_60-0">^</a> Rupert 2012, s. 27. </li> <li id="cite_note-Rupert-31-61"><a href="#cite_ref-Rupert-31_61-0">^</a> Rupert 2012, s. 31. </li> <li id="cite_note-Rupert-35-62"><a href="#cite_ref-Rupert-35_62-0">^</a> Rupert 2012, s. 35. </li> <li id="cite_note-Rupert-36-63">^ <a href="#cite_ref-Rupert-36_63-0">a</a> <a href="#cite_ref-Rupert-36_63-1">b</a> Rupert 2012, s. 36. </li> <li id="cite_note-Rupert-37-64">^ <a href="#cite_ref-Rupert-37_64-0">a</a> <a href="#cite_ref-Rupert-37_64-1">b</a> Rupert 2012, s. 37. </li> <li id="cite_note-Rupert-40-65">^ <a href="#cite_ref-Rupert-40_65-0">a</a> <a href="#cite_ref-Rupert-40_65-1">b</a> Rupert 2012, s. 40. </li> <li id="cite_note-Römer-Kenepa-26-66"><a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-26_66-0">^</a> Römer-Kenepa 2013a, s. 26. </li> <li id="cite_note-Rupert-38-67"><a href="#cite_ref-Rupert-38_67-0">^</a> Rupert 2012, s. 38. </li> <li id="cite_note-Römer-Kenepa-27-68">^ <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-27_68-0">a</a> <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-27_68-1">b</a> <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-27_68-2">c</a> Römer-Kenepa 2013a, s. 27. </li> <li id="cite_note-Klooster_2014,_s._26-69"><a href="#cite_ref-Klooster_2014,_s._26_69-0">^</a> Klooster 2014, s. 26. </li> <li id="cite_note-Aizpurua_2011,_s._97-70">^ <a href="#cite_ref-Aizpurua_2011,_s._97_70-0">a</a> <a href="#cite_ref-Aizpurua_2011,_s._97_70-1">b</a> <a href="#cite_ref-Aizpurua_2011,_s._97_70-2">c</a> Aizpurua 2011, s. 97. </li> <li id="cite_note-Rupert-41-71"><a href="#cite_ref-Rupert-41_71-0">^</a> Rupert 2012, s. 41. </li> <li id="cite_note-Rupert-42-72"><a href="#cite_ref-Rupert-42_72-0">^</a> Rupert 2012, s. 42. </li> <li id="cite_note-Klooster_2014,_s._28-73">^ <a href="#cite_ref-Klooster_2014,_s._28_73-0">a</a> <a href="#cite_ref-Klooster_2014,_s._28_73-1">b</a> Klooster 2014, s. 28. </li> <li id="cite_note-Oostindie_2011a,_s._3-74"><a href="#cite_ref-Oostindie_2011a,_s._3_74-0">^</a> Oostindie 2011a, s. 3. </li> <li id="cite_note-Römer-Kenepa-28-75">^ <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-28_75-0">a</a> <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-28_75-1">b</a> <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-28_75-2">c</a> <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-28_75-3">d</a> Römer-Kenepa 2013a, s. 28. </li> <li id="cite_note-Oostindie_2011a,_s._5-76"><a href="#cite_ref-Oostindie_2011a,_s._5_76-0">^</a> Oostindie 2011a, s. 5. </li> <li id="cite_note-Morgan_2014,_s._121ff-77"><a href="#cite_ref-Morgan_2014,_s._121ff_77-0">^</a> Morgan 2014, s. 121ff. </li> <li id="cite_note-Klooster_2014,_s._29-78"><a href="#cite_ref-Klooster_2014,_s._29_78-0">^</a> Klooster 2014, s. 29. </li> <li id="cite_note-Klooster_2014,_s._30-79"><a href="#cite_ref-Klooster_2014,_s._30_79-0">^</a> Klooster 2014, s. 30. </li> <li id="cite_note-Klooster_2014,_s._43-44-80">^ <a href="#cite_ref-Klooster_2014,_s._43-44_80-0">a</a> <a href="#cite_ref-Klooster_2014,_s._43-44_80-1">b</a> Klooster 2014, s. 43–44. </li> <li id="cite_note-Rupert-122-81"><a href="#cite_ref-Rupert-122_81-0">^</a> Rupert 2012, s. 122. </li> <li id="cite_note-Rupert-154-82"><a href="#cite_ref-Rupert-154_82-0">^</a> Rupert 2012, s. 154. </li> <li id="cite_note-83"><a href="#cite_ref-83">^</a> Higman 2011, s. 129. </li> <li id="cite_note-Postma_1992,_s._27-84"><a href="#cite_ref-Postma_1992,_s._27_84-0">^</a> Postma 1992, s. 27. </li> <li id="cite_note-Emmer_2006,_s._28-85">^ <a href="#cite_ref-Emmer_2006,_s._28_85-0">a</a> <a href="#cite_ref-Emmer_2006,_s._28_85-1">b</a> <a href="#cite_ref-Emmer_2006,_s._28_85-2">c</a> Emmer 2006, s. 28. </li> <li id="cite_note-Postma_1992,_s._29-86"><a href="#cite_ref-Postma_1992,_s._29_86-0">^</a> Postma 1992, s. 29. </li> <li id="cite_note-Postma_1992,_s._33-87"><a href="#cite_ref-Postma_1992,_s._33_87-0">^</a> Postma 1992, s. 33. </li> <li id="cite_note-Römer-Kenepa-30-88">^ <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-30_88-0">a</a> <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-30_88-1">b</a> <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-30_88-2">c</a> Römer-Kenepa 2013, s. 30. </li> <li id="cite_note-Emmer_2006,_s._29-89">^ <a href="#cite_ref-Emmer_2006,_s._29_89-0">a</a> <a href="#cite_ref-Emmer_2006,_s._29_89-1">b</a> Emmer 2006, s. 29. </li> <li id="cite_note-Postma_1992,_s._35-90"><a href="#cite_ref-Postma_1992,_s._35_90-0">^</a> Postma 1992, s. 35. </li> <li id="cite_note-Rupert--91"><a href="#cite_ref-Rupert-_91-0">^</a> Rupert 2012, s. 61. </li> <li id="cite_note-Postma_1992,_s._44-45-92"><a href="#cite_ref-Postma_1992,_s._44-45_92-0">^</a> Postma 1992, s. 44–45. </li> <li id="cite_note-Rupert-93-93">^ <a href="#cite_ref-Rupert-93_93-0">a</a> <a href="#cite_ref-Rupert-93_93-1">b</a> <a href="#cite_ref-Rupert-93_93-2">c</a> Rupert 2012, s. 93. </li> <li id="cite_note-94"><a href="#cite_ref-94">^</a> Boucher 2011, s. 224. </li> <li id="cite_note-Rupert-93-94-95"><a href="#cite_ref-Rupert-93-94_95-0">^</a> Rupert 2012, s. 93–94. </li> <li id="cite_note-Rupert-135-96"><a href="#cite_ref-Rupert-135_96-0">^</a> Rupert 2012, s. 135. </li> <li id="cite_note-Rupert-143-97">^ <a href="#cite_ref-Rupert-143_97-0">a</a> <a href="#cite_ref-Rupert-143_97-1">b</a> Rupert 2012, s. 143. </li> <li id="cite_note-Rupert-144-98">^ <a href="#cite_ref-Rupert-144_98-0">a</a> <a href="#cite_ref-Rupert-144_98-1">b</a> Rupert 2012, s. 144. </li> <li id="cite_note-Oostindie_2011a,_s._4-99"><a href="#cite_ref-Oostindie_2011a,_s._4_99-0">^</a> Oostindie 2011a, s. 4. </li> <li id="cite_note-100"><a href="#cite_ref-100">^</a> Oostindie 2014, s. 332. </li> <li id="cite_note-Rupert-142-101">^ <a href="#cite_ref-Rupert-142_101-0">a</a> <a href="#cite_ref-Rupert-142_101-1">b</a> Rupert 2012, s. 142. </li> <li id="cite_note-Rupert-141-102"><a href="#cite_ref-Rupert-141_102-0">^</a> Rupert 2012, s. 141. </li> <li id="cite_note-Klooster_2011,_s._66ff-103">^ <a href="#cite_ref-Klooster_2011,_s._66ff_103-0">a</a> <a href="#cite_ref-Klooster_2011,_s._66ff_103-1">b</a> Klooster 2011, s. 66ff. </li> <li id="cite_note-Oostindie_2011a,_s._5-6-104"><a href="#cite_ref-Oostindie_2011a,_s._5-6_104-0">^</a> Oostindie 2011a, s. 5–6. </li> <li id="cite_note-Oostindie_2011a,_s._6–8-105"><a href="#cite_ref-Oostindie_2011a,_s._6–8_105-0">^</a> Oostindie 2011a, s. 6–8. </li> <li id="cite_note-Oostindie_2011a,_s._8-106">^ <a href="#cite_ref-Oostindie_2011a,_s._8_106-0">a</a> <a href="#cite_ref-Oostindie_2011a,_s._8_106-1">b</a> Oostindie 2011a, s. 8. </li> <li id="cite_note-Oostindie_2011a,_s._9-107">^ <a href="#cite_ref-Oostindie_2011a,_s._9_107-0">a</a> <a href="#cite_ref-Oostindie_2011a,_s._9_107-1">b</a> <a href="#cite_ref-Oostindie_2011a,_s._9_107-2">c</a> <a href="#cite_ref-Oostindie_2011a,_s._9_107-3">d</a> Oostindie 2011a, s. 9. </li> <li id="cite_note-Oostindie_2011a,_s._10-108">^ <a href="#cite_ref-Oostindie_2011a,_s._10_108-0">a</a> <a href="#cite_ref-Oostindie_2011a,_s._10_108-1">b</a> Oostindie 2011a, s. 10. </li> <li id="cite_note-Nolda-50-109">^ <a href="#cite_ref-Nolda-50_109-0">a</a> <a href="#cite_ref-Nolda-50_109-1">b</a> Römer-Kenepa 2013b, s. 50. </li> <li id="cite_note-Oostindie_2011a,_s._1-110">^ <a href="#cite_ref-Oostindie_2011a,_s._1_110-0">a</a> <a href="#cite_ref-Oostindie_2011a,_s._1_110-1">b</a> Oostindie 2011a, s. 1. </li> <li id="cite_note-Oostindie_2011a,_s._16-111"><a href="#cite_ref-Oostindie_2011a,_s._16_111-0">^</a> Oostindie 2011a, s. 16. </li> <li id="cite_note-Römer-Kenepa-29-112">^ <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-29_112-0">a</a> <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-29_112-1">b</a> <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-29_112-2">c</a> Römer-Kenepa 2013, s. 29. </li> <li id="cite_note-Fatah-Black_2011,_s.-113"><a href="#cite_ref-Fatah-Black_2011,_s._113-0">^</a> Fatah-Black 2011, s. 123ff. </li> <li id="cite_note-Oostindie_2011a,_s._2-114"><a href="#cite_ref-Oostindie_2011a,_s._2_114-0">^</a> Oostindie 2011a, s. 2. </li> <li id="cite_note-Oostindie_2011a,_s._11-115"><a href="#cite_ref-Oostindie_2011a,_s._11_115-0">^</a> Oostindie 2011a, s. 11. </li> <li id="cite_note-Oostindie_2011a,_s._12-13-116"><a href="#cite_ref-Oostindie_2011a,_s._12-13_116-0">^</a> Oostindie 2011a, s. 12–13. </li> <li id="cite_note-Oostindie_2011a,_s._14-117"><a href="#cite_ref-Oostindie_2011a,_s._14_117-0">^</a> Oostindie 2011a, s. 14. </li> <li id="cite_note-Oostindie_2011a,_s._13-118">^ <a href="#cite_ref-Oostindie_2011a,_s._13_118-0">a</a> <a href="#cite_ref-Oostindie_2011a,_s._13_118-1">b</a> Oostindie 2011a, s. 13. </li> <li id="cite_note-Oostindie_2014,_s._310-119"><a href="#cite_ref-Oostindie_2014,_s._310_119-0">^</a> Oostindie 2014, s. 310. </li> <li id="cite_note-Oostindie_2014,_s._316-120"><a href="#cite_ref-Oostindie_2014,_s._316_120-0">^</a> Oostindie 2014, s. 316. </li> <li id="cite_note-Oostindie_2014,_s._313-121">^ <a href="#cite_ref-Oostindie_2014,_s._313_121-0">a</a> <a href="#cite_ref-Oostindie_2014,_s._313_121-1">b</a> Oostindie 2014, s. 313. </li> <li id="cite_note-Oostindie_2014,_s._332-122"><a href="#cite_ref-Oostindie_2014,_s._332_122-0">^</a> Oostindie 2014, s. 332. </li> <li id="cite_note-Bulmer-Thomas_2012,_s._514-123"><a href="#cite_ref-Bulmer-Thomas_2012,_s._514_123-0">^</a> Bulmer-Thomas 2012, s. 514. </li> <li id="cite_note-Römer-Kenepa-31-124"><a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-31_124-0">^</a> Römer-Kenepa 2013, s. 31–32. </li> <li id="cite_note-Römer-Kenepa-32-125">^ <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-32_125-0">a</a> <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-32_125-1">b</a> <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-32_125-2">c</a> Römer-Kenepa 2013, s. 32. </li> <li id="cite_note-Bulmer-Thomas_2012,_s._139-534-126"><a href="#cite_ref-Bulmer-Thomas_2012,_s._139-534_126-0">^</a> Bulmer-Thomas 2012, s. 139 og 524. </li> <li id="cite_note-Goede-82-127">^ <a href="#cite_ref-Goede-82_127-0">a</a> <a href="#cite_ref-Goede-82_127-1">b</a> Goede 2016, s. 82. </li> <li id="cite_note-Newton_og_Gehlen_2013-128">^ <a href="#cite_ref-Newton_og_Gehlen_2013_128-0">a</a> <a href="#cite_ref-Newton_og_Gehlen_2013_128-1">b</a> <a href="#cite_ref-Newton_og_Gehlen_2013_128-2">c</a> <a href="#cite_ref-Newton_og_Gehlen_2013_128-3">d</a> <a href="#cite_ref-Newton_og_Gehlen_2013_128-4">e</a> <a href="#cite_ref-Newton_og_Gehlen_2013_128-5">f</a> <a href="#cite_ref-Newton_og_Gehlen_2013_128-6">g</a> <a href="#cite_ref-Newton_og_Gehlen_2013_128-7">h</a> <a href="#cite_ref-Newton_og_Gehlen_2013_128-8">i</a> <a href="#cite_ref-Newton_og_Gehlen_2013_128-9">j</a> <a href="#cite_ref-Newton_og_Gehlen_2013_128-10">k</a> <a href="#cite_ref-Newton_og_Gehlen_2013_128-11">l</a> Newton og Gehlen 2013, s. 69–73. </li> <li id="cite_note-129"><a href="#cite_ref-129">^</a> Goslinga 1975, s. 1–3. </li> <li id="cite_note-Bulmer-Thomas_2012,_s._38-514-130"><a href="#cite_ref-Bulmer-Thomas_2012,_s._38-514_130-0">^</a> Bulmer-Thomas 2012, s. 38 og 514. </li> <li id="cite_note-Soest_1977,_s._56-56-131"><a href="#cite_ref-Soest_1977,_s._56-56_131-0">^</a> Soest 1977, s. 56–57. </li> <li id="cite_note-Soest_1977,_s._55-132">^ <a href="#cite_ref-Soest_1977,_s._55_132-0">a</a> <a href="#cite_ref-Soest_1977,_s._55_132-1">b</a> <a href="#cite_ref-Soest_1977,_s._55_132-2">c</a> Soest 1977, s. 55. </li> <li id="cite_note-Soest_1977,_s._54-133"><a href="#cite_ref-Soest_1977,_s._54_133-0">^</a> Soest 1977, s. 54. </li> <li id="cite_note-Glover-134">^ <a href="#cite_ref-Glover_134-0">a</a> <a href="#cite_ref-Glover_134-1">b</a> Glover, Bill: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://atlantic-cable.com/Cables/CableTimeLine/index1850.htm">«Cable Timeline: 1845–1900»</a>, History of the Atlantic Cable & Undersea Communications from the first submarine cable of 1850 to the worldwide fiber optic network. Lest 13. april 2016. </li> <li id="cite_note-Soest_1977,_s._39-40-135"><a href="#cite_ref-Soest_1977,_s._39-40_135-0">^</a> Soest 1977, s. 39–40. </li> <li id="cite_note-Soest_1977,_s._42-136"><a href="#cite_ref-Soest_1977,_s._42_136-0">^</a> Soest 1977, s. 42. </li> <li id="cite_note-137"><a href="#cite_ref-137">^</a> Goslinga 1975, s. 85–91. </li> <li id="cite_note-Rojer-138">^ <a href="#cite_ref-Rojer_138-0">a</a> <a href="#cite_ref-Rojer_138-1">b</a> <a href="#cite_ref-Rojer_138-2">c</a> <a href="#cite_ref-Rojer_138-3">d</a> <a href="#cite_ref-Rojer_138-4">e</a> <a href="#cite_ref-Rojer_138-5">f</a> <a href="#cite_ref-Rojer_138-6">g</a> <a href="#cite_ref-Rojer_138-7">h</a> <a href="#cite_ref-Rojer_138-8">i</a> <a href="#cite_ref-Rojer_138-9">j</a> <a href="#cite_ref-Rojer_138-10">k</a> <a href="#cite_ref-Rojer_138-11">l</a> <a href="#cite_ref-Rojer_138-12">m</a> <a href="#cite_ref-Rojer_138-13">n</a> <a href="#cite_ref-Rojer_138-14">o</a> <a href="#cite_ref-Rojer_138-15">p</a> <a href="#cite_ref-Rojer_138-16">q</a> <a href="#cite_ref-Rojer_138-17">r</a> <a href="#cite_ref-Rojer_138-18">s</a> <a href="#cite_ref-Rojer_138-19">t</a> <a href="#cite_ref-Rojer_138-20">u</a> Rojer jr. 2013, s. 75–82. </li> <li id="cite_note-Bulmer-Thomas_2012,_s._241-139"><a href="#cite_ref-Bulmer-Thomas_2012,_s._241_139-0">^</a> Bulmer-Thomas 2012, s. 241. </li> <li id="cite_note-refineria_history1-140">^ <a href="#cite_ref-refineria_history1_140-0">a</a> <a href="#cite_ref-refineria_history1_140-1">b</a> <a href="#cite_ref-refineria_history1_140-2">c</a> <a href="#cite_ref-refineria_history1_140-3">d</a> <a href="#cite_ref-refineria_history1_140-4">e</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.refineriadikorsou.com/main/history1.aspx">«The beginning»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20180118212620/http://www.refineriadikorsou.com/main/history1.aspx">Arkivert</a> 18. januar 2018 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Refineria di Korsou. Lest 10. april 2016. </li> <li id="cite_note-Römer-Kenepa-33-141">^ <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-33_141-0">a</a> <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-33_141-1">b</a> <a href="#cite_ref-Römer-Kenepa-33_141-2">c</a> Römer-Kenepa 2013, s. 33. </li> <li id="cite_note-142"><a href="#cite_ref-142">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.refineriadikorsou.com/main/assets1.aspX">«Bullenbaai»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160312072846/http://www.refineriadikorsou.com/main/assets1.aspX">Arkivert</a> 12. mars 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Refineria di Korsou. Lest 10. april 2016. </li> <li id="cite_note-Goede-83-143">^ <a href="#cite_ref-Goede-83_143-0">a</a> <a href="#cite_ref-Goede-83_143-1">b</a> Goede 2016, s. 83. </li> <li id="cite_note-Montesant_2013-144">^ <a href="#cite_ref-Montesant_2013_144-0">a</a> <a href="#cite_ref-Montesant_2013_144-1">b</a> <a href="#cite_ref-Montesant_2013_144-2">c</a> <a href="#cite_ref-Montesant_2013_144-3">d</a> <a href="#cite_ref-Montesant_2013_144-4">e</a> Montesant 2013, s. 89–93. </li> <li id="cite_note-Bernas-219-145">^ <a href="#cite_ref-Bernas-219_145-0">a</a> <a href="#cite_ref-Bernas-219_145-1">b</a> <a href="#cite_ref-Bernas-219_145-2">c</a> Bernas 2015, s. 219. </li> <li id="cite_note-Goede-83-4-146"><a href="#cite_ref-Goede-83-4_146-0">^</a> Goede 2016, s. 83–84. </li> <li id="cite_note-Baptiste_1973,_s._36-147">^ <a href="#cite_ref-Baptiste_1973,_s._36_147-0">a</a> <a href="#cite_ref-Baptiste_1973,_s._36_147-1">b</a> Baptiste 1973, s. 36. </li> <li id="cite_note-Baptiste_1988,_s._119-148"><a href="#cite_ref-Baptiste_1988,_s._119_148-0">^</a> Baptiste 1988, s. 119. </li> <li id="cite_note-Baptiste_1988,_s._123-149"><a href="#cite_ref-Baptiste_1988,_s._123_149-0">^</a> Baptiste 1988, s. 123. </li> <li id="cite_note-Baptiste_1988,_s._124-150"><a href="#cite_ref-Baptiste_1988,_s._124_150-0">^</a> Baptiste 1988, s. 124. </li> <li id="cite_note-Goede-84-151">^ <a href="#cite_ref-Goede-84_151-0">a</a> <a href="#cite_ref-Goede-84_151-1">b</a> <a href="#cite_ref-Goede-84_151-2">c</a> <a href="#cite_ref-Goede-84_151-3">d</a> <a href="#cite_ref-Goede-84_151-4">e</a> <a href="#cite_ref-Goede-84_151-5">f</a> Goede 2016, s. 84. </li> <li id="cite_note-financialsecrecyindex-152">^ <a href="#cite_ref-financialsecrecyindex_152-0">a</a> <a href="#cite_ref-financialsecrecyindex_152-1">b</a> <a href="#cite_ref-financialsecrecyindex_152-2">c</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.financialsecrecyindex.com/PDF/Curacao.pdf">Narrative report on Curaçao</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160422095805/http://www.financialsecrecyindex.com/PDF/Curacao.pdf">Arkivert</a> 22. april 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Tax Justice Network, 2015. </li> <li id="cite_note-Bulmer-Thomas_2012,_s._372-153"><a href="#cite_ref-Bulmer-Thomas_2012,_s._372_153-0">^</a> Bulmer-Thomas 2012, s. 372. </li> <li id="cite_note-Römer_2013,_s._53-56-154">^ <a href="#cite_ref-Römer_2013,_s._53-56_154-0">a</a> <a href="#cite_ref-Römer_2013,_s._53-56_154-1">b</a> <a href="#cite_ref-Römer_2013,_s._53-56_154-2">c</a> <a href="#cite_ref-Römer_2013,_s._53-56_154-3">d</a> <a href="#cite_ref-Römer_2013,_s._53-56_154-4">e</a> <a href="#cite_ref-Römer_2013,_s._53-56_154-5">f</a> <a href="#cite_ref-Römer_2013,_s._53-56_154-6">g</a> <a href="#cite_ref-Römer_2013,_s._53-56_154-7">h</a> Römer 2013, s. 53–56. </li> <li id="cite_note-155"><a href="#cite_ref-155">^</a> Anderson og Dynes 1975, s. 5. </li> <li id="cite_note-Anderson_og_Dynes_1975,_s._6-156">^ <a href="#cite_ref-Anderson_og_Dynes_1975,_s._6_156-0">a</a> <a href="#cite_ref-Anderson_og_Dynes_1975,_s._6_156-1">b</a> Anderson og Dynes 1975, s. 6. </li> <li id="cite_note-157"><a href="#cite_ref-157">^</a> Oostindie og Klinkers 2003, s. 98. </li> <li id="cite_note-Anderson_og_Dynes_1975,_s._97-158"><a href="#cite_ref-Anderson_og_Dynes_1975,_s._97_158-0">^</a> Anderson og Dynes 1975, s. 97. </li> <li id="cite_note-Anderson_og_Dynes_1975,_s._99-159"><a href="#cite_ref-Anderson_og_Dynes_1975,_s._99_159-0">^</a> Anderson og Dynes 1975, s. 99. </li> <li id="cite_note-160"><a href="#cite_ref-160">^</a> Oostindie og Klinkers 2003, s. 96ff. </li> <li id="cite_note-Goede-85-161">^ <a href="#cite_ref-Goede-85_161-0">a</a> <a href="#cite_ref-Goede-85_161-1">b</a> Goede 2016, s. 85. </li> <li id="cite_note-Goede-86-162">^ <a href="#cite_ref-Goede-86_162-0">a</a> <a href="#cite_ref-Goede-86_162-1">b</a> <a href="#cite_ref-Goede-86_162-2">c</a> Goede 2016, s. 86. </li> <li id="cite_note-Goede-87-163">^ <a href="#cite_ref-Goede-87_163-0">a</a> <a href="#cite_ref-Goede-87_163-1">b</a> Goede 2016, s. 87. </li> <li id="cite_note-Goede-89-164"><a href="#cite_ref-Goede-89_164-0">^</a> Goede 2016, s. 89. </li> <li id="cite_note-Goede-88-165">^ <a href="#cite_ref-Goede-88_165-0">a</a> <a href="#cite_ref-Goede-88_165-1">b</a> Goede 2016, s. 88. </li> <li id="cite_note-refineria_history2-166"><a href="#cite_ref-refineria_history2_166-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.refineriadikorsou.com/main/history2.aspx">«New era»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160220132812/http://www.refineriadikorsou.com/main/history2.aspx">Arkivert</a> 20. februar 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Refineria di Korsou. Lest 10. april 2016. </li> <li id="cite_note-167"><a href="#cite_ref-167">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.reuters.com/article/us-refinery-investment-curacao-idUSKCN11P2GM">«Curacao inks deal with China firm to run Isla refinery»</a>, Reuters, 19. september 2016. Lest 26. mars 2017. </li> <li id="cite_note-168"><a href="#cite_ref-168">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://curacaochronicle.com/politics/tomorrow-final-decision-government-on-gze-as-an-operator-refinery/">«Tomorrow final decision government on GZE as an operator refinery»</a>, Curaçao Chronicle, 29. desember 2017. Lest 1. januar 2018. </li> <li id="cite_note-169"><a href="#cite_ref-169">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.reuters.com/article/us-curacao-refinery/curacao-scraps-deal-for-chinese-firm-to-run-isla-refinery-idUSKBN1ER1AJ">«Curacao scraps deal for Chinese firm to run Isla refinery»</a>, Reuters, 2. januar 2018. Lest 2. januar 2018. </li> <li id="cite_note-170"><a href="#cite_ref-170">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.reuters.com/article/us-venezuela-pdvsa-curacao-idUSKBN21A3M5">«Curacao seeks $162 million from PDVSA for refinery operations»</a> (på engelsk). <a href="/wiki/Reuters" title="Reuters">Reuters</a>. 23. mars 2020. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200328170842/https://www.reuters.com/article/us-venezuela-pdvsa-curacao-idUSKBN21A3M5">Arkivert</a> fra originalen 28. mars 2020. Besøkt 22. juni 2020.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ACura%C3%A7ao&rft.btitle=Curacao+seeks+%24162+million+from+PDVSA+for+refinery+operations&rft.date=2020-03-23&rft.genre=unknown&rft.pub=Reuters&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.reuters.com%2Farticle%2Fus-venezuela-pdvsa-curacao-idUSKBN21A3M5&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-171"><a href="#cite_ref-171">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.argusmedia.com/en/news/2089584-curacao-seizes-pdv-oil-terminal-in-bonaire">«Curacao seizes PdV oil terminal in Bonaire»</a>, Argus, 23. mars 2020. Lest 22. juni 2020. </li> <li id="cite_note-Bernas-221-172">^ <a href="#cite_ref-Bernas-221_172-0">a</a> <a href="#cite_ref-Bernas-221_172-1">b</a> <a href="#cite_ref-Bernas-221_172-2">c</a> Bernas 2015, s. 221. </li> <li id="cite_note-Bernas-224-173">^ <a href="#cite_ref-Bernas-224_173-0">a</a> <a href="#cite_ref-Bernas-224_173-1">b</a> Bernas 2015, s. 224. </li> <li id="cite_note-Clegg_2012,_s._429-174">^ <a href="#cite_ref-Clegg_2012,_s._429_174-0">a</a> <a href="#cite_ref-Clegg_2012,_s._429_174-1">b</a> <a href="#cite_ref-Clegg_2012,_s._429_174-2">c</a> Clegg 2012, s. 429. </li> <li id="cite_note-de_Jong_og_van_der_Veer_2012,_s._67-175"><a href="#cite_ref-de_Jong_og_van_der_Veer_2012,_s._67_175-0">^</a> de Jong og van der Veer 2012, s. 67. </li> <li id="cite_note-de_Jong_og_van_der_Veer_2012,_s._66-176">^ <a href="#cite_ref-de_Jong_og_van_der_Veer_2012,_s._66_176-0">a</a> <a href="#cite_ref-de_Jong_og_van_der_Veer_2012,_s._66_176-1">b</a> <a href="#cite_ref-de_Jong_og_van_der_Veer_2012,_s._66_176-2">c</a> <a href="#cite_ref-de_Jong_og_van_der_Veer_2012,_s._66_176-3">d</a> de Jong og van der Veer 2012, s. 66. </li> <li id="cite_note-de_Jong_og_van_der_Veer_2012,_s._65-177"><a href="#cite_ref-de_Jong_og_van_der_Veer_2012,_s._65_177-0">^</a> de Jong og van der Veer 2012, s. 65. </li> <li id="cite_note-de_Jong_og_van_der_Veer_2012,_s._69-178">^ <a href="#cite_ref-de_Jong_og_van_der_Veer_2012,_s._69_178-0">a</a> <a href="#cite_ref-de_Jong_og_van_der_Veer_2012,_s._69_178-1">b</a> de Jong og van der Veer 2012, s. 69. </li> <li id="cite_note-Bernas-222-179"><a href="#cite_ref-Bernas-222_179-0">^</a> Bernas 2015, s. 222. </li> <li id="cite_note-180"><a href="#cite_ref-180">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.kse.cw/ref2009.html">«Referendum 2009»</a>, Hoofdstembureau Curaçao. Lest 3. september 2017. </li> <li id="cite_note-181"><a href="#cite_ref-181">^</a> Clegg 2012, s. 430. </li> <li id="cite_note-182"><a href="#cite_ref-182">^</a> Bernas 2015, s. 232. </li> <li id="cite_note-de_Jong_og_van_der_Veer_2012,_s._75-183"><a href="#cite_ref-de_Jong_og_van_der_Veer_2012,_s._75_183-0">^</a> de Jong og van der Veer 2012, s. 75. </li> <li id="cite_note-184"><a href="#cite_ref-184">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.thedailyherald.sx/islands/56449-curacao-says-goal-posts-of-financial-supervision-moved">«Curaçao says goal posts of financial supervision moved»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20161011081408/https://www.thedailyherald.sx/islands/56449-curacao-says-goal-posts-of-financial-supervision-moved">Arkivert</a> 11. oktober 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., The Daily Herald, 30. mars 2016. </li> <li id="cite_note-Goede-90-185"><a href="#cite_ref-Goede-90_185-0">^</a> Goede 2016, s. 90. </li> <li id="cite_note-186"><a href="#cite_ref-186">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://r4v.info/en/situations/platform/location/7495">«Curaçao»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200806224835/https://r4v.info/en/situations/platform/location/7495">Arkivert</a> 6. august 2020 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., R4V, Regional Inter-Agency Coordination Platform for Refugees and Migrants from Venezuela, IOM og UNHCR. Lest 30. juli 2020. </li> <li id="cite_note-187"><a href="#cite_ref-187">^</a> Peter Heintze, Dorothea Hilhorst og Dennis Dijkzeul: <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.iss.nl/sites/corporate/files/2019-10/research-brief-venezuela-2.pdf">Venezuelan refugees on Curaçao: Human right violations in a tropical paradise</a>, Research Brief nr. 10, International Institute of Social Sciences, Erasmus University Rotterdam, 2019. </li> <li id="cite_note-one-four-188">^ <a href="#cite_ref-one-four_188-0">a</a> <a href="#cite_ref-one-four_188-1">b</a> <a href="#cite_ref-one-four_188-2">c</a> <a href="#cite_ref-one-four_188-3">d</a> <a href="#cite_ref-one-four_188-4">e</a> <a href="#cite_ref-one-four_188-5">f</a> <a href="#cite_ref-one-four_188-6">g</a> <a href="#cite_ref-one-four_188-7">h</a> <a href="#cite_ref-one-four_188-8">i</a> <a href="#cite_ref-one-four_188-9">j</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nlinunsc.nl/binaries/content/assets/vnvrcampagne/folders/83911-folder-koninkrijk_engels.pdf">Kingdom of the Netherlands. One Kingdom – Four Countries; European and Caribbean</a>, Nederlands utenriksdepartement, 2015. </li> <li id="cite_note-189"><a href="#cite_ref-189">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://vorige.nrc.nl//binnenland/article2614789.ece/Nieuwe_eilandsraad_Curaccedil_ao_stemt_voor_Staatsregeling">«Nieuwe eilandsraad Curaçao stemt voor Staatsregeling»</a>, NRC, 5. september 2010. Lest 26. mars 2016. </li> <li id="cite_note-190"><a href="#cite_ref-190">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.rijksoverheid.nl/contact/contactgids/curacaohuis-kabinet-van-de-gevolmachtigde-minister-van-curacao">«Curaçaohuis (Kabinet van de Gevolmachtigde Minister van Curaçao)»</a>, Rijksoverheid. Lest 27. mars 2016. </li> <li id="cite_note-191"><a href="#cite_ref-191">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.government.nl/topics/caribbean-parts-of-the-kingdom/contents/representation-of-the-netherlands-in-aruba-curacao-and-st-maarten">«Representation of the Netherlands in Aruba, Curaçao and St Maarten»</a>, Nederlands regjering. Lest 23. april 2016. </li> <li id="cite_note-192"><a href="#cite_ref-192">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cft.cw/en/about-the-cft/organization">«Organization»</a>, College financieel toezicht, Lest 9. april 2015. </li> <li id="cite_note-193"><a href="#cite_ref-193">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://raadrechtshandhaving.com/main">«Welcome to Raad voor de rechtshandhaving»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160419102610/http://raadrechtshandhaving.com/main">Arkivert</a> 19. april 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Raad voor de rechtshandhaving. Lest 17. april 2016. </li> <li id="cite_note-194"><a href="#cite_ref-194">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://raadrechtshandhaving.com/main/section/tasks">«Tasks and Domains»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160317045928/http://raadrechtshandhaving.com/main/section/tasks">Arkivert</a> 17. mars 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Raad voor de rechtshandhaving. Lest 17. april 2016. </li> <li id="cite_note-195"><a href="#cite_ref-195">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://wetten.overheid.nl/BWBR0002154/2010-10-10">Statuut voor het Koninkrijk der Nederlanden</a>, overheid.nl. Lest 2. april 2016. </li> <li id="cite_note-196"><a href="#cite_ref-196">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.kabinetvandegouverneur.org/nl/de-gouverneur/de-gouverneur">«De Gouverneur»</a>, Curaçaos guvernør. Lest 2. april 2016. </li> <li id="cite_note-197"><a href="#cite_ref-197">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://wetten.overheid.nl/BWBR0028105/2010-10-10">Reglement voor de Gouverneur van Curaçao</a>, overheid.nl. Lest 2. april 2016. </li> <li id="cite_note-198"><a href="#cite_ref-198">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.kabinetvandegouverneur.org/nl/de-gouverneur/bevoegdheden">«Bevoegdheden»</a>, Curaçaos guvernør. Lest 2. april 2016. </li> <li id="cite_note-Hoofdstuk_3-199">^ <a href="#cite_ref-Hoofdstuk_3_199-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hoofdstuk_3_199-1">b</a> <a href="#cite_ref-Hoofdstuk_3_199-2">c</a> <a href="#cite_ref-Hoofdstuk_3_199-3">d</a> Hoofdstuk 3. Regering i <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/resources/8BC2677354E8C5860425785B004FCE34/$FILE/MinAG%20-%20Konstitushon.pdf">Staatsregeling van Curaçao</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20161019195043/http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/resources/8BC2677354E8C5860425785B004FCE34/$FILE/MinAG%20-%20Konstitushon.pdf">Arkivert</a> 19. oktober 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. </li> <li id="cite_note-200"><a href="#cite_ref-200">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.kabinetvandegouverneur.org/nl/het-paleis-van-de-gouverneur">«Het Paleis van de Gouverneur»</a>, Curaçaos guvernør. Lest 2. april 2016. </li> <li id="cite_note-Hoofdstuk_4-201">^ <a href="#cite_ref-Hoofdstuk_4_201-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hoofdstuk_4_201-1">b</a> <a href="#cite_ref-Hoofdstuk_4_201-2">c</a> <a href="#cite_ref-Hoofdstuk_4_201-3">d</a> Hoofdstuk 4. Staten i <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/resources/8BC2677354E8C5860425785B004FCE34/$FILE/MinAG%20-%20Konstitushon.pdf">Staatsregeling van Curaçao</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20161019195043/http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/resources/8BC2677354E8C5860425785B004FCE34/$FILE/MinAG%20-%20Konstitushon.pdf">Arkivert</a> 19. oktober 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. </li> <li id="cite_note-202"><a href="#cite_ref-202">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.raadvanadvies.cw/rva-in-het-kort">«RvA in het kort»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160413065808/http://www.raadvanadvies.cw/rva-in-het-kort">Arkivert</a> 13. april 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., De Raad van Advies. Lest 2. april 2016. </li> <li id="cite_note-203"><a href="#cite_ref-203">^</a> Veenendaal 2016a </li> <li id="cite_note-204"><a href="#cite_ref-204">^</a> Veenendaal 2016b, s. 160, 162. </li> <li id="cite_note-Bernas-232-205">^ <a href="#cite_ref-Bernas-232_205-0">a</a> <a href="#cite_ref-Bernas-232_205-1">b</a> <a href="#cite_ref-Bernas-232_205-2">c</a> <a href="#cite_ref-Bernas-232_205-3">d</a> <a href="#cite_ref-Bernas-232_205-4">e</a> Bernas 2015, s. 232. </li> <li id="cite_note-Handbook-1025-206">^ <a href="#cite_ref-Handbook-1025_206-0">a</a> <a href="#cite_ref-Handbook-1025_206-1">b</a> <a href="#cite_ref-Handbook-1025_206-2">c</a> <a href="#cite_ref-Handbook-1025_206-3">d</a> <a href="#cite_ref-Handbook-1025_206-4">e</a> «Curaçao», i Political Handbook of the World 2011, s. 1025. </li> <li id="cite_note-207"><a href="#cite_ref-207">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.versgeperst.com/nieuws/174458/partijen-aan-het-woord-pueblo-soberano.html">«Partijen aan het woord: Pueblo Soberano»</a>, Versgeperst, 12. oktober 2012. Lest 2. april 2016. </li> <li id="cite_note-208"><a href="#cite_ref-208">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.kse.cw/land2016.html">Statenverkiezing 2016</a>, Hoofdstembureau Curaçao. Lest 26. mars 2017. </li> <li id="cite_note-209"><a href="#cite_ref-209">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://curacaochronicle.com/politics/curacao-has-one-more-political-party/">«Curaçao has one more political party»</a>, Curaçao Chronicle, 2. mars 2016. Lest 26. mars 2017. </li> <li id="cite_note-210"><a href="#cite_ref-210">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://curacaochronicle.com/politics/independent-mp-has-her-own-political-party-now/">«Independent MP has her own political party now»</a>, Curaçao Chronicle, 16. september 2015. Lest 26. mars 2017. </li> <li id="cite_note-211"><a href="#cite_ref-211">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://curacaochronicle.com/politics/15-minutes-for-a-party-to-officially-present-their-candidates-list/">«15 minutes for a party to officially present their candidates’ list»</a>, Curaçao Chronicle, 5. august 2016. Lest 26. mars 2017. </li> <li id="cite_note-212"><a href="#cite_ref-212">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://curacaochronicle.com/politics/update-14-parties-participate-in-the-upcoming-election/">«Update: 14 parties participate in the upcoming election»</a>, Curaçao Chronicle, 9. mars 2017. Lest 26. mars 2017. </li> <li id="cite_note-213"><a href="#cite_ref-213">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://curacaochronicle.com/local/three-new-parties-in-elections/">«Three “new” parties in elections»</a>, Curaçao Chronicle, 20. mars 2017. Lest 26. mars 2017. </li> <li id="cite_note-214"><a href="#cite_ref-214">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.kse.cw/index.html">«Verkiezingen van 28 april 2017»</a>, Hoofdstembureau Curaçao. Lest 2. mai 2017. </li> <li id="cite_note-215"><a href="#cite_ref-215">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.octassociation.org/octa-presentation">«OCTA Presentation»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20171027003853/http://www.octassociation.org/octa-presentation">Arkivert</a> 27. oktober 2017 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Forbundet for Den europeiske unions oversjøiske land og territorier. Lest 27. mars 2016. </li> <li id="cite_note-216"><a href="#cite_ref-216">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.acs-aec.org/index.php?q=about/members-and-associate-members">Members and Associate Members</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20150219142331/http://www.acs-aec.org/index.php?q=about%2Fmembers-and-associate-members">Arkivert</a> 19. februar 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Organisasjonen av karibiske stater. Lest 27. mars 2016. </li> <li id="cite_note-217"><a href="#cite_ref-217">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.unesco.org/new/en/unesco/worldwide/latin-america-and-the-caribbean/curacao/">Curaçao</a>, UNESCO. Lest 27. mars 2016. </li> <li id="cite_note-218"><a href="#cite_ref-218">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cepal.org/en/estados-miembros">Member States and associate members</a>, FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia. Lest 27. mars 2016. </li> <li id="cite_note-219"><a href="#cite_ref-219">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.paho.org/hq/index.php?option=com_content&view=article&id=103&Itemid=40697&lang=en">Member States</a>, Den panamerikanske helseorganisasjonen. Lest 27. mars 2016. </li> <li id="cite_note-220"><a href="#cite_ref-220">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cfatf-gafic.org/index.php/member-countries">Member Countries</a>, Caribbean Financial Action Task Force Lest 27. mars 2016. </li> <li id="cite_note-221"><a href="#cite_ref-221">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.interpol.int/Member-countries/Americas/Cura%C3%A7ao">Curaçao</a>, Interpol. Lest 27. mars 2016. </li> <li id="cite_note-222"><a href="#cite_ref-222">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.norway.no/en/netherlands/norway-netherlands/consulates/norwegian-honorary-consulate-in-curacao/">«Norges ambassade i Nederland»</a>. Norgesportalen (på engelsk). Besøkt 22. juni 2020.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ACura%C3%A7ao&rft.atitle=Norges+ambassade+i+Nederland&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Norgesportalen&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.norway.no%2Fen%2Fnetherlands%2Fnorway-netherlands%2Fconsulates%2Fnorwegian-honorary-consulate-in-curacao%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-223"><a href="#cite_ref-223">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/skatter-og-avgifter/skatteavtaler/skatteavtale-norge---nederlanske-antille/id654136/">«Skatteavtale Norge - Nederlandske Antiller»</a>, Regjeringen. Lest 1. april 2016. </li> <li id="cite_note-224"><a href="#cite_ref-224">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160401170226/http://sjomannskirken.no/om/sjoemannskirkens-historie/kirkenes-historie/amerika/curacao/">«Curacao / Sjømannskirken»</a>. sjomannskirken.no. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://sjomannskirken.no/om/sjoemannskirkens-historie/kirkenes-historie/amerika/curacao/">originalen</a> 1. april 2016. Besøkt 20. mars 2016.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ACura%C3%A7ao&rft.atitle=Curacao+%2F+Sj%C3%B8mannskirken&rft.genre=unknown&rft.jtitle=sjomannskirken.no&rft_id=http%3A%2F%2Fsjomannskirken.no%2Fom%2Fsjoemannskirkens-historie%2Fkirkenes-historie%2Famerika%2Fcuracao%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-defensie1-225">^ <a href="#cite_ref-defensie1_225-0">a</a> <a href="#cite_ref-defensie1_225-1">b</a> <a href="#cite_ref-defensie1_225-2">c</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://english.defensie.nl/organisation/navy/navy-units/dutch-naval-command-caribbean">«Commander Netherlands Forces in the Caribbean»</a>, Nederlands marine. Lest 22. oktober 2017. </li> <li id="cite_note-defensie3-226">^ <a href="#cite_ref-defensie3_226-0">a</a> <a href="#cite_ref-defensie3_226-1">b</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://english.defensie.nl/topics/caribbean/defence-tasks">«Defence tasks for the Dutch Caribbean»</a>[<a href="/wiki/Wikipedia:D%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Wikipedia:Døde eksterne lenker">død lenke</a>], Nederlands forsvarsdepartement. Lest 22. oktober 2017. </li> <li id="cite_note-227"><a href="#cite_ref-227">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.defensie.nl/actueel/nieuws/2011/07/27/expositie-80-jaar-mariniers-in-de-west-geopend">«Expositie 80 jaar mariniers in de West geopend»</a>, Nederlands forsvarsdepartement, 27. juli 2011. Lest 23. april 2016. </li> <li id="cite_note-228"><a href="#cite_ref-228">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.kustwacht.org/organisatie/operatiegebied">Het operatiegebied</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160513104540/http://www.kustwacht.org/organisatie/operatiegebied">Arkivert</a> 13. mai 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Kustwacht Caribisch Gebied. Lest 23. april 2016. </li> <li id="cite_note-229"><a href="#cite_ref-229">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://magazines.defensie.nl/allehens/2015/10/07_curmil">«Professionalisering Curaçaose Militie zet door»</a>, Alle Hens, nr. 10, 2015. Lest 23. april 2016. </li> <li id="cite_note-Kunneman_2013-230">^ <a href="#cite_ref-Kunneman_2013_230-0">a</a> <a href="#cite_ref-Kunneman_2013_230-1">b</a> <a href="#cite_ref-Kunneman_2013_230-2">c</a> <a href="#cite_ref-Kunneman_2013_230-3">d</a> <a href="#cite_ref-Kunneman_2013_230-4">e</a> Kunneman 2013, s. 83–88. </li> <li id="cite_note-231"><a href="#cite_ref-231">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.gemhofvanjustitie.org/?lang=en">«Gemeenschappelijk Hof van Justitie»</a>, Gemeenschappelijk Hof van Justitie. Lest 23. april 2016. </li> <li id="cite_note-232"><a href="#cite_ref-232">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/web/5848C700E3240BDF0425785B0051378B?opendocument">«Organisashonnan»</a>, Gobièrnu di Kòrsou. Lest 27. april 2016. </li> <li id="cite_note-Hoofdstuk_1-100-233"><a href="#cite_ref-Hoofdstuk_1-100_233-0">^</a> Paragraf 100 i <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/resources/8BC2677354E8C5860425785B004FCE34/$FILE/MinAG%20-%20Konstitushon.pdf">Staatsregeling van Curaçao</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20161019195043/http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/resources/8BC2677354E8C5860425785B004FCE34/$FILE/MinAG%20-%20Konstitushon.pdf">Arkivert</a> 19. oktober 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. </li> <li id="cite_note-234"><a href="#cite_ref-234">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.qppstudio.net/publicholidays2016/curacao.htm">«Bank and Public Holidays for Curaçao»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160420121541/http://www.qppstudio.net/publicholidays2016/curacao.htm">Arkivert</a> 20. april 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Q++ Studio. Lest 22. april 2016. </li> <li id="cite_note-Demography-10-235">^ <a href="#cite_ref-Demography-10_235-0">a</a> <a href="#cite_ref-Demography-10_235-1">b</a> Demography of Curaçao, Central Bureau of Statistics, 2014, s. 10. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html#titel163">Tilgjengelig</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160411024757/http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html">Arkivert</a> 11. april 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. for nedlasting. </li> <li id="cite_note-236"><a href="#cite_ref-236">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/geozone-amp-neighbourhood-characteristics_140.html">«Geozone & Neighbourhood characteristics»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160411112957/http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/geozone-amp-neighbourhood-characteristics_140.html">Arkivert</a> 11. april 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Central Bureau of Statistics Curaçao. Lest 26. mars 2016. </li> <li id="cite_note-encyclopedie-A-D-237">^ <a href="#cite_ref-encyclopedie-A-D_237-0">a</a> <a href="#cite_ref-encyclopedie-A-D_237-1">b</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=369&lang=">«Letter A t/m D»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20170819231827/http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=369&lang=">Arkivert</a> 19. august 2017 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Encyclopedie van Curaçao. Lest 26. mars 2016. </li> <li id="cite_note-238"><a href="#cite_ref-238">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=373&lang=">«Letter Q t/m T»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160324075901/http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=373&lang=">Arkivert</a> 24. mars 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Encyclopedie van Curaçao. Lest 26. mars 2016. </li> <li id="cite_note-239"><a href="#cite_ref-239">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=370&lang=">«Letter E t/m H»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20170921045552/http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=370&lang=">Arkivert</a> 21. september 2017 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Encyclopedie van Curaçao. Lest 26. mars 2016. </li> <li id="cite_note-education_review-240">^ <a href="#cite_ref-education_review_240-0">a</a> <a href="#cite_ref-education_review_240-1">b</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://unesdoc.unesco.org/images/0023/002321/232148e.pdf">Curaçao. Education for All 2015 National Review</a>, Ministry of Education, Science, Culture and Sports, 2015. </li> <li id="cite_note-Montesant_2013-241"><a href="#cite_ref-Montesant_2013_241-0">^</a> Montesant 2013, s. 89–93. </li> <li id="cite_note-uoc-242">^ <a href="#cite_ref-uoc_242-0">a</a> <a href="#cite_ref-uoc_242-1">b</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.uoc.cw/index.php/discoveruna/about-uoc">«About UoC»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160414083709/http://www.uoc.cw/index.php/discoveruna/about-uoc">Arkivert</a> 14. april 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Universitetet på Curaçao. Lest 26. april 2016. </li> <li id="cite_note-243"><a href="#cite_ref-243">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.uoc.cw/index.php/discoveruna/facts-figures">«Facts & Figures»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160326014433/http://www.uoc.cw/index.php/discoveruna/facts-figures">Arkivert</a> 26. mars 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Universitetet på Curaçao. Lest 26. april 2016. </li> <li id="cite_note-244"><a href="#cite_ref-244">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.researchstationcarmabi.org/">«CARMABI Research Institute»</a>, CARMABI. Lest 26. april 2016. </li> <li id="cite_note-245"><a href="#cite_ref-245">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/traffic-amp-communications-tables_220.html">«Radio and Television Curaçao, December 2014»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160417133817/http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/traffic-amp-communications-tables_220.html">Arkivert</a> 17. april 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Central Bureau of Statistics Curaçao. Lest 31. mars 2016. </li> <li id="cite_note-246"><a href="#cite_ref-246">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://unesdoc.unesco.org/images/0024/002438/243896e.pdf">Assessment of media development in Curaçao. Based on UNESCO's Media Development Indicators</a>, Paris: Unesco, 2016, s. 171. </li> <li id="cite_note-247"><a href="#cite_ref-247">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.telecuracao.com/web/About.aspx">«About TeleCuraçao»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160410160755/http://www.telecuracao.com/web/About.aspx">Arkivert</a> 10. april 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., TeleCuraçao. Lest 31. mars 2016. </li> <li id="cite_note-248"><a href="#cite_ref-248">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.worldbank.org/country/CW">«Curacao»</a>, Verdensbanken. Lest 22. april 2016. </li> <li id="cite_note-249"><a href="#cite_ref-249">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/poverty-tables_472.html">«Households above and under the povertyline per geozone, Census 2011»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160611105449/http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/poverty-tables_472.html">Arkivert</a> 11. juni 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Central Bureau of Statistics Curaçao. </li> <li id="cite_note-csss-250"><a href="#cite_ref-csss_250-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://blocks.mvmm.nl/images/pdf/1814.pdf">«Curaçao Social Security System»</a>, Curaçao Business, 2013, s. 18–21. </li> <li id="cite_note-251"><a href="#cite_ref-251">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://svbcur.org/en/wetten/basisverzekering-ziektekosten/">«A basic health insurance»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160504052401/http://svbcur.org/en/wetten/basisverzekering-ziektekosten/">Arkivert</a> 4. mai 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., SVB. Lest 2. april 2016. </li> <li id="cite_note-252"><a href="#cite_ref-252">^</a> Statistical Yearbook Curaçao 2013, Central Bureau of Statistics Curaçao, 2015, s. 21. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cbs.cw/website/publications_231/rubriek/statistical-yearbook_62.html">Tilgjengelig</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160611105808/http://www.cbs.cw/website/publications_231/rubriek/statistical-yearbook_62.html">Arkivert</a> 11. juni 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. for nedlasting. </li> <li id="cite_note-Kwiers_2013,_s._125–127-253">^ <a href="#cite_ref-Kwiers_2013,_s._125–127_253-0">a</a> <a href="#cite_ref-Kwiers_2013,_s._125–127_253-1">b</a> <a href="#cite_ref-Kwiers_2013,_s._125–127_253-2">c</a> <a href="#cite_ref-Kwiers_2013,_s._125–127_253-3">d</a> <a href="#cite_ref-Kwiers_2013,_s._125–127_253-4">e</a> <a href="#cite_ref-Kwiers_2013,_s._125–127_253-5">f</a> Kwiers 2013, s. 125–127. </li> <li id="cite_note-Lake_2013,_s._129–130-254">^ <a href="#cite_ref-Lake_2013,_s._129–130_254-0">a</a> <a href="#cite_ref-Lake_2013,_s._129–130_254-1">b</a> Lake 2013, s. 129–130. </li> <li id="cite_note-OECD-13-255">^ <a href="#cite_ref-OECD-13_255-0">a</a> <a href="#cite_ref-OECD-13_255-1">b</a> <a href="#cite_ref-OECD-13_255-2">c</a> OECD 2015, s. 13. </li> <li id="cite_note-256"><a href="#cite_ref-256">^</a> OECD 2015, s. 16–17. </li> <li id="cite_note-257"><a href="#cite_ref-257">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://curacaochronicle.com/economy/banknotes-and-coins-should-soon-be-replaced/">«Banknotes and coins should soon be replaced»</a>, Curaçao Chronicle, 15. februar 2016. Lest 24. mars 2016. </li> <li id="cite_note-isnot-258">^ <a href="#cite_ref-isnot_258-0">a</a> <a href="#cite_ref-isnot_258-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://curacaochronicle.com/main/jardim-research-monetary-union-is-not-a-priority/">«Jardim: Research Monetary Union Is Not A Priority»</a>. Curaçao Chronicle. 15. juli 2015. Besøkt 27. juli 2017.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ACura%C3%A7ao&rft.btitle=Jardim%3A+Research+Monetary+Union+Is+Not+A+Priority&rft.date=2015-07-15&rft.genre=unknown&rft.pub=Cura%C3%A7ao+Chronicle&rft_id=http%3A%2F%2Fcuracaochronicle.com%2Fmain%2Fjardim-research-monetary-union-is-not-a-priority%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-259"><a href="#cite_ref-259">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.centralbank.cw/currency">«Currency»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160321160948/http://www.centralbank.cw/currency">Arkivert</a> 21. mars 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Centrale Bank van Curaçao en Sint Maarten. Lest 24. mars 2016. </li> <li id="cite_note-260"><a href="#cite_ref-260">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.centralbank.cw/about/function">«Function & The Role of the Central Bank»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160319213645/http://www.centralbank.cw/about/function">Arkivert</a> 19. mars 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Centrale Bank van Curaçao en Sint Maarten. Lest 24. mars 2016. </li> <li id="cite_note-261"><a href="#cite_ref-261">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://curacaochronicle.com/main/curacao-wants-its-own-central-bank/">«Curacao wants its own Central Bank»</a>, Curaçao Chronicle, 1. april 2015. Lest 24. mars 2016. </li> <li id="cite_note-262"><a href="#cite_ref-262">^</a> OECD 2015, s. 17. </li> <li id="cite_note-263"><a href="#cite_ref-263">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.curacao-airport.com/about-the-airport/location">«Location»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160420154957/http://www.curacao-airport.com/about-the-airport/location">Arkivert</a> 20. april 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Curaçao Airport Partners. Lest 28. mars 2016. </li> <li id="cite_note-264"><a href="#cite_ref-264">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.fly-inselair.com/en/about-inselair/">«About InselAir»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20150424145246/https://www.fly-inselair.com/en/about-inselair/">Arkivert</a> 24. april 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., InselAir. Lest 28. mars 2016. </li> <li id="cite_note-265"><a href="#cite_ref-265">^</a> <cite class="citation web">Noëth, Bart (25. februar 2019). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.aviation24.be/defunct-airlines/insel-air/dutch-carribean-carrier-ceases-operations/">«Dutch Carribean carrier Insel Air ceases operations»</a>. Aviation24.be (på engelsk). Besøkt 22. juni 2020.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ACura%C3%A7ao&rft.atitle=Dutch+Carribean+carrier+Insel+Air+ceases+operations&rft.aufirst=Bart&rft.aulast=No%C3%ABth&rft.date=2019-02-25&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Aviation24.be&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.aviation24.be%2Fdefunct-airlines%2Finsel-air%2Fdutch-carribean-carrier-ceases-operations%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-266"><a href="#cite_ref-266">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.naarcuracao.com/autorijden-op-curacao/">«Autorijden op Curaçao»</a>, NaarCuracao.com. Lest 22. september 2017. </li> <li id="cite_note-267"><a href="#cite_ref-267">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.maritimecuracao.org/home/default.htm">«Welcome to DSMZ»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140111212221/http://www.maritimecuracao.org/home/default.htm">Arkivert</a> 11. januar 2014 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Directorate of Shipping and Maritime Affairs. Lest 21. april 2016. </li> <li id="cite_note-268"><a href="#cite_ref-268">^</a> Mansell 2009, s. 86. </li> <li id="cite_note-energysapshot-269">^ <a href="#cite_ref-energysapshot_269-0">a</a> <a href="#cite_ref-energysapshot_269-1">b</a> <a href="#cite_ref-energysapshot_269-2">c</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nrel.gov/docs/fy15osti/64120.pdF">Energy Snapshot Curacao</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160409220413/http://www.nrel.gov/docs/fy15osti/64120.pdF">Arkivert</a> 9. april 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., National Renewable Energy Laboratory, 2015. </li> <li id="cite_note-270"><a href="#cite_ref-270">^</a> <cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.windpowermonthly.com/article/1442723/curacao-completes-1725mw-extension">«Curacao completes 17.25MW extension»</a>. Windpower Monthly. 23. august 2017. Besøkt 24. august 2017.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ACura%C3%A7ao&rft.atitle=Curacao+completes+17.25MW+extension&rft.date=2017-08-23&rft.genre=article&rft.jtitle=Windpower+Monthly&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.windpowermonthly.com%2Farticle%2F1442723%2Fcuracao-completes-1725mw-extension&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-271"><a href="#cite_ref-271">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.refineriaisla.com/main/our-history/">«Our History»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160413123507/http://www.refineriaisla.com/main/our-history/">Arkivert</a> 13. april 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Refineria Isla Curaçao. Lest 21. april 2016. </li> <li id="cite_note-272"><a href="#cite_ref-272">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.refineriaisla.com/main/company-information/">«Emmastad»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160413121333/http://www.refineriaisla.com/main/company-information/">Arkivert</a> 13. april 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Refineria Isla Curaçao. Lest 21. april 2016. </li> <li id="cite_note-273"><a href="#cite_ref-273">^</a> Bikker 2013, s. 167. </li> <li id="cite_note-274"><a href="#cite_ref-274">^</a> Kim-Hak et al. 2015. </li> <li id="cite_note-275"><a href="#cite_ref-275">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.curports.com/our-ports/facts-and-figures/">«Facts and Figures»</a>, Curaçao Ports Authority. Lest 30. september 2017. </li> <li id="cite_note-276"><a href="#cite_ref-276">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/tourism-tables_197.html#titel197">«Total Hotel rooms 2011»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160512231200/http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/tourism-tables_197.html">Arkivert</a> 12. mai 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Central Bureau of Statistics Curaçao. Lest 9. april 2016. </li> <li id="cite_note-277"><a href="#cite_ref-277">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/tourism-tables_197.html#titel197">«Stay over Tourism by origin»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160512231200/http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/tourism-tables_197.html">Arkivert</a> 12. mai 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Central Bureau of Statistics Curaçao. Lest 9. april 2016. </li> <li id="cite_note-278"><a href="#cite_ref-278">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/tourism-tables_197.html#titel197">«Number of Visits to Harbor Free Zone Curaçao by Nationality»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160512231200/http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/tourism-tables_197.html">Arkivert</a> 12. mai 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Central Bureau of Statistics Curaçao. Lest 9. april 2016. </li> <li id="cite_note-Witteveen_2013c-279">^ <a href="#cite_ref-Witteveen_2013c_279-0">a</a> <a href="#cite_ref-Witteveen_2013c_279-1">b</a> <a href="#cite_ref-Witteveen_2013c_279-2">c</a> <a href="#cite_ref-Witteveen_2013c_279-3">d</a> <a href="#cite_ref-Witteveen_2013c_279-4">e</a> <a href="#cite_ref-Witteveen_2013c_279-5">f</a> <a href="#cite_ref-Witteveen_2013c_279-6">g</a> Witteveen 2013c, s. 139–146. </li> <li id="cite_note-280"><a href="#cite_ref-280">^</a> de Jong 2010, s. 208–212. </li> <li id="cite_note-Kuss_2007-281">^ <a href="#cite_ref-Kuss_2007_281-0">a</a> <a href="#cite_ref-Kuss_2007_281-1">b</a> Kuss 2007. </li> <li id="cite_note-Gangelhoff_og_LeGrand_2013-282">^ <a href="#cite_ref-Gangelhoff_og_LeGrand_2013_282-0">a</a> <a href="#cite_ref-Gangelhoff_og_LeGrand_2013_282-1">b</a> Gangelhoff og LeGrand 2013. </li> <li id="cite_note-Rutgers_2013,_s._147–151-283">^ <a href="#cite_ref-Rutgers_2013,_s._147–151_283-0">a</a> <a href="#cite_ref-Rutgers_2013,_s._147–151_283-1">b</a> <a href="#cite_ref-Rutgers_2013,_s._147–151_283-2">c</a> <a href="#cite_ref-Rutgers_2013,_s._147–151_283-3">d</a> Rutgers 2013, s. 147–151. </li> <li id="cite_note-Smit_2013-284">^ <a href="#cite_ref-Smit_2013_284-0">a</a> <a href="#cite_ref-Smit_2013_284-1">b</a> <a href="#cite_ref-Smit_2013_284-2">c</a> <a href="#cite_ref-Smit_2013_284-3">d</a> <a href="#cite_ref-Smit_2013_284-4">e</a> <a href="#cite_ref-Smit_2013_284-5">f</a> Smit 2013, s. 153–156. </li> <li id="cite_note-285"><a href="#cite_ref-285">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.rijnmond.nl/nieuws/29895/Expo-Rotterdammer-Chris-Engels-en-Curacao">«Expo Rotterdammer Chris Engels en Curacao»</a>, RTV Rijnmond. Lest 25. april 2016. </li> <li id="cite_note-286"><a href="#cite_ref-286">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://collectie.wereldculturen.nl/default.aspx?ccid=T62&lang=">«Soublette et Fils»</a>, Nationaal Museum van Wereldculturen. Lest 25. april 2016. </li> <li id="cite_note-UNESCO-287">^ <a href="#cite_ref-UNESCO_287-0">a</a> <a href="#cite_ref-UNESCO_287-1">b</a> <a href="#cite_ref-UNESCO_287-2">c</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://whc.unesco.org/en/list/819">«Historic Area of Willemstad, Inner City and Harbour, Curaçao»</a>, UNESCO World Heritage Centre. Lest 23. april 2016. </li> <li id="cite_note-Gill_2013-288">^ <a href="#cite_ref-Gill_2013_288-0">a</a> <a href="#cite_ref-Gill_2013_288-1">b</a> <a href="#cite_ref-Gill_2013_288-2">c</a> <a href="#cite_ref-Gill_2013_288-3">d</a> <a href="#cite_ref-Gill_2013_288-4">e</a> <a href="#cite_ref-Gill_2013_288-5">f</a> <a href="#cite_ref-Gill_2013_288-6">g</a> <a href="#cite_ref-Gill_2013_288-7">h</a> <a href="#cite_ref-Gill_2013_288-8">i</a> Gill 2013, s. 157–162. </li> <li id="cite_note-289"><a href="#cite_ref-289">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18604/Cinelandia.html">«Cinelandia»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160224082440/http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18604/Cinelandia.html">Arkivert</a> 24. februar 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., DOCOMOMO Curaçao. Lest 25. april 2016. </li> <li id="cite_note-290"><a href="#cite_ref-290">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18602/Customs_office.html">«Customs office»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160224073119/http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18602/Customs_office.html">Arkivert</a> 24. februar 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., DOCOMOMO Curaçao. Lest 25. april 2016. </li> <li id="cite_note-291"><a href="#cite_ref-291">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18609/Kolegio_Alejandro_Paula.html">«Kolegio Alejandro Paula»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160224053757/http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18609/Kolegio_Alejandro_Paula.html">Arkivert</a> 24. februar 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., DOCOMOMO Curaçao. Lest 25. april 2016. </li> <li id="cite_note-292"><a href="#cite_ref-292">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18606/Ben_Smit_residence.html">«Ben Smit residence»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160224051536/http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18606/Ben_Smit_residence.html">Arkivert</a> 24. februar 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., DOCOMOMO Curaçao. Lest 25. april 2016. </li> <li id="cite_note-293"><a href="#cite_ref-293">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18610/Simon_Bolivar_Mansion.html">«Simon Bolivar Mansion»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20151208011539/http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18610/Simon_Bolivar_Mansion.html">Arkivert</a> 8. desember 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., DOCOMOMO Curaçao. Lest 25. april 2016. </li> <li id="cite_note-294"><a href="#cite_ref-294">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18607/Verriet_Institute.html">«Verriet Institute»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160224070056/http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18607/Verriet_Institute.html">Arkivert</a> 24. februar 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., DOCOMOMO Curaçao. Lest 25. april 2016. </li> <li id="cite_note-295"><a href="#cite_ref-295">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://whc.unesco.org/en/tentativelists/5632/">«Plantations in West Curaçao»</a>, UNESCO World Heritage Centre. Lest 23. april 2016. </li> <li id="cite_note-Witteveen_2013b-296">^ <a href="#cite_ref-Witteveen_2013b_296-0">a</a> <a href="#cite_ref-Witteveen_2013b_296-1">b</a> <a href="#cite_ref-Witteveen_2013b_296-2">c</a> <a href="#cite_ref-Witteveen_2013b_296-3">d</a> <a href="#cite_ref-Witteveen_2013b_296-4">e</a> <a href="#cite_ref-Witteveen_2013b_296-5">f</a> <a href="#cite_ref-Witteveen_2013b_296-6">g</a> Witteveen 2013b, s. 133–137. </li> <li id="cite_note-297"><a href="#cite_ref-297">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.snoa.com/snoa.html">«The Jewish Historical Cultural Museum»</a>, Mikvé Israel-Emanuel. Lest 26. april 2016. </li> <li id="cite_note-298"><a href="#cite_ref-298">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.curacaoliqueur.com/brand">«Brand»</a>, Senior & Co. Lest 23. april 2016. </li> <li id="cite_note-299"><a href="#cite_ref-299">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.olympic.org/mr-jose-perurena?articleid=133159">«Curtain comes down on 123rd IOC Session»</a>, Olympic.org, 9. juli 2011. Lest 9. april 2016. </li> <li id="cite_note-300"><a href="#cite_ref-300">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ffk.cw/page/about-ffk/">«About FFK»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20151226135157/http://www.ffk.cw/page/about-ffk/">Arkivert</a> 26. desember 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Federashon Futbòl Kòrsou. Lest 9. april 2016. </li> <li id="cite_note-301"><a href="#cite_ref-301">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.fifa.com/associations/association=cuw/index.html">«Curaçao»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20150327045320/http://www.fifa.com/associations/association=cuw/index.html">Arkivert</a> 27. mars 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., FIFA. Lest 25. april 2016. </li> <li id="cite_note-302"><a href="#cite_ref-302">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.concacaf.com/team/curacao">«Curaçao»</a>, CONCACAF. Lest 25. april 2016. </li> <li id="cite_note-303"><a href="#cite_ref-303">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://curacaochronicle.com/local/kluivert-to-be-named-curacao-boss/">«Kluivert to be named Curaçao boss»</a>, Curaçao Chronicle, 4. mars 2015. Lest 25. april 2016. </li> <li id="cite_note-304"><a href="#cite_ref-304">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.jamaicaobserver.com/latestnews/Curacao_dethrone_Jamaica_as_Caribbean_champions?profile=1228">«Caribbean Cup: Curacao dethrone Jamaica as Caribbean champions»</a>, Jamaica Observer, 25. juni 2017. Lest 2. juli 2017. </li> <li id="cite_note-305"><a href="#cite_ref-305">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ffk.cw/api/competitions/season/seaon-2017/first-division/">«Teams: 1st Div season 2017»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20171005023410/http://www.ffk.cw/api/competitions/season/seaon-2017/first-division/">Arkivert</a> 5. oktober 2017 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., FFK. Lest 30. september 2017. </li> <li id="cite_note-306"><a href="#cite_ref-306">^</a> Waldstein, David: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nytimes.com/2014/12/15/sports/curacao-becomes-unlikely-supplier-of-major-league-players.html">«A Speck on the Map Gushes Talent. Curaçao Becomes Unlikely Supplier of Major League Players»</a>, The New York Times, 14. desember 2014. Lest 25. april 2016. </li> <li id="cite_note-307"><a href="#cite_ref-307">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.curacaoatletiekbond.com/about-cab/">«About CAB»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160426080019/http://www.curacaoatletiekbond.com/about-cab/">Arkivert</a> 26. april 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Curaçaose Atletiek Bond. Lest 25. april 2016. </li> <li id="cite_note-308"><a href="#cite_ref-308">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.jamaicaobserver.com/sport/Excitement-builds-ahead-of-FLOW-Carifta-Games_95416">«Excitement builds ahead of FLOW Carifta Games»</a>, Jamaica Observer, 12. april 2017. Lest 15. april 2017. </li> <li id="cite_note-309"><a href="#cite_ref-309">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.rugbyamericasnorth.com/curaccedilao-rugby-federation.html">«Curaçao Rugby Federation»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160509110222/http://www.rugbyamericasnorth.com/curaccedilao-rugby-federation.html">Arkivert</a> 9. mai 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Rugby Americas North. Lest 25. april 2016. </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Kilder">Kilder</h2>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=69" title="Rediger avsnitt: Kilder" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=69" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kilder">rediger kilde</a>]</div> <ul><li>Anderson, William A. og Russell R. Dynes (1975): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160805172127/https://kb.osu.edu/dspace/bitstream/handle/1811/6267/1/SOCIAL_MOVEMENTS_VIOLENCE_AND_CHANGE.pdf">Social Movements, Violence and Change. The May Movement in Curaçao</a>, Columbus: Ohio State University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0814202403" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-8142-0240-3</a></li> <li>Aizpurua, Ramón (2011): «Revolution and politics in Venezuela and Curaçao, 1795–1800», i Wim Klooster og Gert Oostindie (red.): Curaçao in the Age of Revolutions, 1795–1800, Leiden: KITLV Press, s. 97–122. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789067183802" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789067183802</a></li> <li>Baptiste, Fitzroy André (1973): «The Seizure of the Dutch Authorities in Willemstad, Curaçao, by Venezuelan Political Exiles in June, 1929, Viewed in Relation to the Anglo-French Landings in Aruba and Curaçao in May 1940», Caribbean Studies, bind 13, nr. 1 , 1973, s. 36–61</li> <li>Baptiste, Fitzroy André (1988): «The Exploitation of Caribbean Bauxite and Petroleum, 1914–1945», Social and Economic Studies, bind 37, nr. 1/2, s. 107–142</li> <li>Bernas, Vlastimil (2015): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160414073611/http://lawpoliticsconference.com/admin/editor/uploads/files/IACLPM%202015%20Proceedings.pdf">«Netherlands Overseas Territories in Comparative Perspective»</a>, i Malkhaz Nakashidze (red.): IACLPM 2015 Conference Proceedings, International Institute for Academic Development, s. 217–234. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789941077135" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789941077135</a></li> <li>Bikker, Sharo (2013): «Curaçao's Drinking Water», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 167–168. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789088504037" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789088504037</a></li> <li>Boucher, Philip (2011): «The French and Dutch Caribbean, 1600–1800», i Stephan Palmié og Francisco A. Scarano (red.): The Caribbean. A History of the Region and Its Peoples, Chicago: University of Chicago Press, s. 217–230. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780226645087" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9780226645087</a></li> <li>Bulmer-Thomas, Victor (2012): The Economic History of the Caribbean since the Napoleonic Wars, New York: Cambridge University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780521145602" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9780521145602</a></li> <li>Clegg, Peter: «Independence movements in the Caribbean: withering on the vine?», Commonwealth & Comparative Politics, bind 50, nr. 4, 2012, s. 422–438. DOI: 10.1080/14662043.2012.729728</li> <li>«Curaçao», i Political Handbook of the World 2011, Washington, DC: CQ Press, 2011, s. 1023–1027. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781608717347" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9781608717347</a></li> <li>«Curaçao at a Glance» i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, 2013, s. 11–14. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789088504037" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789088504037</a></li> <li>De Freitas, John A. (2013): «Terrestrial Ecology (Plants and Animals)», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 169–175. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789088504037" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789088504037</a></li> <li>de Jong, Lammert og Ron van der Veer (2012): «Reformation of the Kingdom of the Netherlands: what are the stakes?», i Peter Clegg og David Killingray (red.): The Non-Independent Territories of the Caribbean and Pacific: Continuity and Change, London: Institute of Commonwealth Studies, s. 61–84. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780956954602" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0-9569546-0-2</a></li> <li>de Jong, Nanette (2010): «The Tambú of Curaçao: Historical Projections and the Ritual Map of Experience», Black Music Research Journal, bind 30, nr. 2, s. 197–214</li> <li>Demography of Curaçao, Central Bureau of Statistics, 2014. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160411024757/http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html#titel163">Tilgjengelig</a> for nedlasting</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160324075901/http://curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=373&lang=">Encyclopedie van Curaçao</a></li> <li>Emmer, P.C. (2006): The Dutch slave trade, 1500–1850, New York: Berghan Books. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/1845450310" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 1845450310</a></li> <li>Everett-Heath, John (2010): Concise Dictionary of World Place-Names, Oxford: Oxford University Press</li> <li>Fatah-Black, Karwan (2011): «The Patriot coup d'état in Curaçao, 1796», i Wim Klooster og Gert Oostindie (red.): Curaçao in the Age of Revolutions, 1795–1800, Leiden: KITLV Press, s. 123–140. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789067183802" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789067183802</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160411024757/http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html">First Results Census 2011 Curaçao</a>, Willemstad: Central Bureau of Statistics Curaçao, 2012</li> <li>Gangelhoff, Christine og Cathleen LeGrand (2013): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://journals.sfu.ca/cob/index.php/files/article/viewFile/201/257">«Art Music by Caribbean Composers: Curaçao»</a>, The International Journal of Bahamian Studies, bind 19, nr. 2, s. 19–43</li> <li>Gill, Ronald (2013): «The Architectural Development in Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 157–162. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789088504037" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789088504037</a></li> <li>Goede, Miguel (2016): «The History of Public Administration in the Dutch Caribbean», i Indianna D. Minto-Coy og Evan Berman (red.): Public Administration and Policy in the Caribbean, Boca Raton: CRC Press, s. 77–94. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781439892947" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9781439892947</a></li> <li>Goslinga, C.Ch. (1975): Curaçao and Guzmán Blanco. A Case Study of Small Power Politics in the Caribbean, Haag: Martinus Nijhoff. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9024718368" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9024718368</a></li> <li>Kim-Hak, David, Mike B. Dixon, Manuel A. Galan, Frank Boisseau, Joseba Gallastegui og Ralph Martina (2015): «Santa Barbara, Curacao desalination plant expansion using NanoH2O thin film nanocomposite (TFN) SWRO membrane», Desalination and Water Treatment, bind 55, nr. 9, s. 2446–2452. DOI: 10.1080/19443994.2014.939859</li> <li>Klooster, Wim (2011): «The rising expectations of free and enslaved blacks in the Greater Caribbean», i Wim Klooster og Gert Oostindie (red.): Curaçao in the Age of Revolutions, 1795–1800, Leiden: KITLV Press, s. 57–74. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789067183802" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789067183802</a></li> <li>Klooster, Wim (2014): «Curaçao as a Transit Center to the Spanish Main and the French West Indies», i Gert Oostindie og Jessica V. Roitman (red.): Dutch Atlantic Connections, 1680–1800. Linking Empires, Bridging Borders, Leiden: Brill, 2014, s. 25–51. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789004271319" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-90-04-27131-9</a></li> <li>Kunneman, Frank (2013): «Curaçao Law», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 83–88. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789088504037" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789088504037</a></li> <li>Kuss, Malena (2007): «The Netherlands Antilles: A Historical Sketch» i Malena Kuss (red.): Music in Latin America and the Caribbean. An Encyclopedic History. Volume 2: Performing the Caribbean Experience, Austin: University of Texas Press, s. 451–461</li> <li>Kwiers, Stella Pieters (2013): «Contemporary Women», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 125–128. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789088504037" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789088504037</a></li> <li>Lake, Zaida (2013): «Women in the Labor Market of Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 129–130. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789088504037" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789088504037</a></li> <li>Narain, Lloyd (2013): «Curaçao and Sustainability: Some Observations», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 163–165. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789088504037" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789088504037</a></li> <li>Higman, B.W. (2011): A Concise History of the Caribbean, Cambridge: Cambridge University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780521043489" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9780521043489</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nlinunsc.nl/binaries/content/assets/vnvrcampagne/folders/83911-folder-koninkrijk_engels.pdf">Kingdom of the Netherlands. One Kingdom – Four Countries; European and Caribbean</a>, Nederlands utenriksdepartement, 2015</li> <li>Mansell, John N.K. (2009): Flag State Responsibility. Historical Development and Contemporary Issues, Dordrecht: Springer. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9783540929321" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-3-540-92932-1</a></li> <li>Montesant, Sygmund  (2013): «Education in Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 89–93. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789088504037" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789088504037</a></li> <li>Morgan, Kenneth (2014): «Anglo-Dutch Economic Relations in the Atlantic World, 1688–1783», i Gert Oostindie og Jessica V. Roitman (red.): Dutch Atlantic Connections, 1680–1800. Linking Empires, Bridging Borders, Leiden: Brill, 2014, s. 119–138. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789004271319" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-90-04-27131-9</a></li> <li>Newton, M.A og G.J.M. Gehlen (2013): «Willemstad Curaçao, a UNESCO World Heritage City», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 69–73. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789088504037" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789088504037</a></li> <li>Oostindie, Gert (2011a): «Slave resistance, colour lines, and the impact of the French and Haitian revolutions in Curaçao», i Wim Klooster og Gert Oostindie (red.): Curaçao in the Age of Revolutions, 1795–1800, Leiden: KITLV Press, 2011, s. 1–22. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789067183802" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789067183802</a></li> <li>Oostindie, Gert (2011b): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.oapen.org/download?type=document&docid=391771">Postcolonial Netherlands: Sixty-five years of forgetting, commemorating, silencing</a>, Amsterdam: Amsterdam University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789089643537" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789089643537</a></li> <li>Oostindie, Gert (2014): «Dutch Atlantic Decline during "The Age of Revolutions"», i Gert Oostindie og Jessica V. Roitman (red.): Dutch Atlantic Connections, 1680–1800. Linking Empires, Bridging Borders, Leiden: Brill, 2014, s. 309–335. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789004271319" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-90-04-27131-9</a></li> <li>OECD (2015): Global Forum on Transparency and Exchange of Information for Tax Purposes Peer Reviews: Curaçao 2015: Phase 2: Implementation of the Standard in Practice, OECD Publishing</li> <li>Petit, Jérôme og Guillaume Prudent (2010): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://portals.iucn.org/library/sites/library/files/documents/2010-064.pdf">Climate Change and Biodiversity in the European Union Overseas Entities</a>, Gland/Brussel: International Union for Conservation of Nature. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9782831713151" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9782831713151</a></li> <li>Postma, Johannes Menne (1992): The Dutch in the Atlantic Slave Trade, 1600–1815, Cambridge: Cambridge University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0521365856" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0521365856</a></li> <li>Rojer jr., Guido (2013): «Selected Aspects of Curaçao's Economy», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 75–82. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789088504037" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789088504037</a></li> <li>Room, Adrian (2006): Placenames of the World: Origins and Meanings of the names for 6,600 Countries, Cities, Territories, Natural Features and Historic Sites. 2. utgave, McFarland & Company</li> <li>Rupert, Linda M. (2012): Creolization and Contraband. Curaçao in the Early Modern Atlantic World, Athens: University of Georgia Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780820343051" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9780820343051</a></li> <li>Rutgers, Wim (2013): «Literature in Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 147–151. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789088504037" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789088504037</a></li> <li>Römer, Louis Philippe (2013): «May 30, 1969», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 53–56. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789088504037" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789088504037</a></li> <li>Römer-Kenepa, Nolda (2013a): «A brief history of Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 23–43. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789088504037" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789088504037</a></li> <li>Römer-Kenepa, Nolda (2013b): «The Great Slave Rebellion of Curaçao in 1795», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 45–51. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789088504037" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789088504037</a></li> <li>Sambo, Luisette og Wernher Suares (2013): «Papiamentu, the Vernacular of Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 99–104. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789088504037" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789088504037</a></li> <li>Smit, Jennifer (2013): «Visual Arts in Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 153–156. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789088504037" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789088504037</a></li> <li>Statistical Yearbook Curaçao 2013, Central Bureau of Statistics Curaçao, 2015. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cbs.cw/website/publications_231/rubriek/statistical-yearbook_62.html">Tilgjengelig</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160611105808/http://www.cbs.cw/website/publications_231/rubriek/statistical-yearbook_62.html">Arkivert</a> 11. juni 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. for nedlasting</li> <li>ter Bals, Menno (2013): «Demograhpics», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 19–21. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789088504037" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789088504037</a></li> <li>van Dam, Oscar (2013): «Media in Curaçao – News Travels Fast», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 95–98. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789088504037" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789088504037</a></li> <li>van der Dijs, Natasha Maritza (2013): «Population and Ethnicity», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 105–110. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789088504037" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789088504037</a></li> <li>van Soest, Jaap (1977): «Curaçao and its economy at the turn of the century», Social and Economic Studies, bind 26, nr. 1, s. 38–62</li> <li>Veenendaal, Wouter (2016a): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.kitlv.nl/blog-missed-opportunities-dutch-institutions-fail-caribbean/">«Missed opportunities: Why Dutch institutions fail in the Caribbean»</a>, KITLV, Royal Netherlands Institute of Southeast Asian and Caribbean Studies, 2016</li> <li>Veenendaal, Wouter (2016b): «Smallness and Status Debates in Overseas Territories: Evidence from the Dutch Caribbean», Geopolitics, bind 21, nr. 1, 2016, s. 148–170</li> <li>Vermeij, Mark J.A. (2012): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.researchstationcarmabi.org/wp-content/uploads/2015/07/Vermeij-MJA-2012-Curacao-State-of-the-reef-2012-Carmabi-c2012.pdf">The current state of Curacao’s Coral Reefs</a>, Carmabi Foundation/Universitetet i Amsterdam</li> <li>Witteveen, Ieteke (2013a): «Archaeology: Curaçao's History Started 5000 Years Ago», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 63–68. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789088504037" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789088504037</a></li> <li>Witteveen, Ieteke (2013b): «Museums in Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 133–137. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789088504037" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789088504037</a></li> <li>Witteveen, Ieteke (2013c): «Music and Identity in Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 139–146. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9789088504037" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9789088504037</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2>[<a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&veaction=edit&section=70" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&action=edit&section=70" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker">rediger kilde</a>]</div> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.gobiernu.cw/">Curaçaos regjering</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.curacao.com/en/">Turistinformasjon</a></li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Kongeriket_Nederlandene" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561741">.mw-parser-output .navbar{display:inline;font-size:88%;font-weight:normal}.mw-parser-output .navbar-collapse{float:left;text-align:left}.mw-parser-output .navbar-boxtext{word-spacing:0}.mw-parser-output .navbar ul{display:inline-block;white-space:nowrap;line-height:inherit}.mw-parser-output .navbar-brackets::before{margin-right:-0.125em;content:"[ "}.mw-parser-output .navbar-brackets::after{margin-left:-0.125em;content:" ]"}.mw-parser-output .navbar li{word-spacing:-0.125em}.mw-parser-output .navbar a>span,.mw-parser-output .navbar a>abbr{text-decoration:inherit}.mw-parser-output .navbar-mini abbr{font-variant:small-caps;border-bottom:none;text-decoration:none;cursor:inherit}.mw-parser-output .navbar-ct-full{font-size:114%;margin:0 7em}.mw-parser-output .navbar-ct-mini{font-size:114%;margin:0 4em}</style><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Kongeriket_Nederlandene" title="Mal:Kongeriket Nederlandene"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:Kongeriket_Nederlandene&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:Kongeriket Nederlandene (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Kongeriket_Nederlandene" title="Spesial:Rediger side/Mal:Kongeriket Nederlandene"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Kongeriket_Nederlandene" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Kongeriket_Nederlandene" title="Kongeriket Nederlandene">Kongeriket Nederlandene</a></div></th></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Aruba" title="Aruba">Aruba</a> · <a class="mw-selflink selflink">Curaçao</a> · <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a> · <a href="/wiki/Sint_Maarten" title="Sint Maarten">Sint Maarten</a></div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="1" style="width:1px;padding:0 0 0 2px"><div><a href="/wiki/Nederland" title="Nederland"><img alt="Nederlands flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/20/Flag_of_the_Netherlands.svg/50px-Flag_of_the_Netherlands.svg.png" decoding="async" width="50" height="33" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/20/Flag_of_the_Netherlands.svg/75px-Flag_of_the_Netherlands.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/20/Flag_of_the_Netherlands.svg/100px-Flag_of_the_Netherlands.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Land_og_territorier_i_Nord-Amerika_og_Mellom-Amerika" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Nord-Amerika" title="Mal:Nord-Amerika"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:Nord-Amerika" title="Maldiskusjon:Nord-Amerika"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Nord-Amerika" title="Spesial:Rediger side/Mal:Nord-Amerika"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Land_og_territorier_i_Nord-Amerika_og_Mellom-Amerika" style="font-size:114%;margin:0 4em">Land og territorier i <a href="/wiki/Nord-Amerika" title="Nord-Amerika">Nord-Amerika</a> og <a href="/wiki/Mellom-Amerika" title="Mellom-Amerika">Mellom-Amerika</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Suverenitet" title="Suverenitet">Stater</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Antigua_og_Barbuda" title="Antigua og Barbuda">Antigua og Barbuda</a> · <a href="/wiki/Bahamas" title="Bahamas">Bahamas</a> · <a href="/wiki/Barbados" title="Barbados">Barbados</a> · <a href="/wiki/Belize" title="Belize">Belize</a> · <a href="/wiki/Canada" title="Canada">Canada</a> · <a href="/wiki/Costa_Rica" title="Costa Rica">Costa Rica</a> · <a href="/wiki/Cuba" title="Cuba">Cuba</a> · <a href="/wiki/Den_dominikanske_republikk" title="Den dominikanske republikk">Den dominikanske republikk</a> · <a href="/wiki/Dominica" title="Dominica">Dominica</a> · <a href="/wiki/El_Salvador" title="El Salvador">El Salvador</a> · <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a> (<a href="/wiki/Guadeloupe" title="Guadeloupe">Guadeloupe</a> · <a href="/wiki/Martinique" title="Martinique">Martinique</a>) · <a href="/wiki/Grenada" title="Grenada">Grenada</a> · <a href="/wiki/Guatemala" title="Guatemala">Guatemala</a> · <a href="/wiki/Haiti" title="Haiti">Haiti</a> · <a href="/wiki/Honduras" title="Honduras">Honduras</a> · <a href="/wiki/Jamaica" title="Jamaica">Jamaica</a> · <a href="/wiki/Mexico" title="Mexico">Mexico</a> · <a href="/wiki/Nicaragua" title="Nicaragua">Nicaragua</a> · <a href="/wiki/Panama" title="Panama">Panama</a> · <a href="/wiki/Saint_Kitts_og_Nevis" title="Saint Kitts og Nevis">St. Kitts og Nevis</a> · <a href="/wiki/Saint_Lucia" title="Saint Lucia">St. Lucia</a> · <a href="/wiki/Saint_Vincent_og_Grenadinene" title="Saint Vincent og Grenadinene">Saint Vincent og Grenadinene</a> · <a href="/wiki/Trinidad_og_Tobago" title="Trinidad og Tobago">Trinidad og Tobago</a> · <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a></div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="2" style="width:1px;padding:0 0 0 2px"><div><a href="/wiki/Fil:Location_North_America.svg" class="mw-file-description" title="Nord-Amerika"><img alt="Nord-Amerika" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/43/Location_North_America.svg/120px-Location_North_America.svg.png" decoding="async" width="120" height="120" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/43/Location_North_America.svg/180px-Location_North_America.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/43/Location_North_America.svg/240px-Location_North_America.svg.png 2x" data-file-width="550" data-file-height="550" /></a></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Biland" title="Biland">Biland</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"></div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Danmark" title="Danmark">Danmark</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Gr%C3%B8nland" title="Grønland">Grønland</a></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Saint-Barth%C3%A9lemy" title="Saint-Barthélemy">St. Barthélemy</a> · <a href="/wiki/Saint_Martin" title="Saint Martin">Saint-Martin</a> · <a href="/wiki/Saint-Pierre_og_Miquelon" title="Saint-Pierre og Miquelon">St. Pierre og Miquelon</a> · <a href="/wiki/Clipperton" title="Clipperton">Clipperton</a></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Kongeriket_Nederlandene" title="Kongeriket Nederlandene">Nederlandene</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Aruba" title="Aruba">Aruba</a> · <a class="mw-selflink selflink">Curaçao</a> · <a href="/wiki/Karibisk_Nederland" title="Karibisk Nederland">Karibisk Nederland</a> · <a href="/wiki/Sint_Maarten" title="Sint Maarten">Sint Maarten</a></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Anguilla" title="Anguilla">Anguilla</a> · <a href="/wiki/Bermuda" title="Bermuda">Bermuda</a> · <a href="/wiki/De_britiske_Jomfru%C3%B8yer" title="De britiske Jomfruøyer">De britiske Jomfruøyer</a> · <a href="/wiki/Cayman%C3%B8yene" title="Caymanøyene">Caymanøyene</a> · <a href="/wiki/Montserrat" title="Montserrat">Montserrat</a> · <a href="/wiki/Turks-_og_Caicos%C3%B8yene" title="Turks- og Caicosøyene">Turks- og Caicosøyene</a></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Navassa%C3%B8ya" title="Navassaøya">Navassaøya</a> · <a href="/wiki/Puerto_Rico" title="Puerto Rico">Puerto Rico</a> · <a href="/wiki/De_amerikanske_Jomfru%C3%B8yer" title="De amerikanske Jomfruøyer">De amerikanske Jomfruøyer</a></div></td></tr></tbody></table><div></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Land_og_territorier_i_Karibia" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible mw-collapsed navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Land_og_territorier_i_Karibia" title="Mal:Land og territorier i Karibia"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:Land_og_territorier_i_Karibia&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:Land og territorier i Karibia (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Land_og_territorier_i_Karibia" title="Spesial:Rediger side/Mal:Land og territorier i Karibia"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Land_og_territorier_i_Karibia" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Karibia#Territorier_og_øyer_i_Karibia" title="Karibia">Land og territorier</a> i <a href="/wiki/Karibia" title="Karibia">Karibia</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Suverenitet" title="Suverenitet">Selvstendige stater</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Antigua_og_Barbuda" title="Antigua og Barbuda">Antigua og Barbuda</a></li> <li><a href="/wiki/Bahamas" title="Bahamas">Bahamas</a></li> <li><a href="/wiki/Barbados" title="Barbados">Barbados</a></li> <li><a href="/wiki/Cuba" title="Cuba">Cuba</a></li> <li><a href="/wiki/Den_dominikanske_republikk" title="Den dominikanske republikk">Den dominikanske republikk</a></li> <li><a href="/wiki/Dominica" title="Dominica">Dominica</a></li> <li><a href="/wiki/Grenada" title="Grenada">Grenada</a></li> <li><a href="/wiki/Haiti" title="Haiti">Haiti</a></li> <li><a href="/wiki/Jamaica" title="Jamaica">Jamaica</a></li> <li><a href="/wiki/Saint_Kitts_og_Nevis" title="Saint Kitts og Nevis">Saint Kitts og Nevis</a></li> <li><a href="/wiki/Saint_Lucia" title="Saint Lucia">Saint Lucia</a></li> <li><a href="/wiki/Saint_Vincent_og_Grenadinene" title="Saint Vincent og Grenadinene">Saint Vincent og Grenadinene</a></li> <li><a href="/wiki/Trinidad_og_Tobago" title="Trinidad og Tobago">Trinidad og Tobago</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Avhengige områder og andre territorier</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"></div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Britisk_oversj%C3%B8isk_territorium" title="Britisk oversjøisk territorium">Storbritannia</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Anguilla" title="Anguilla">Anguilla</a></li> <li><a href="/wiki/Cayman%C3%B8yene" title="Caymanøyene">Caymanøyene</a></li> <li><a href="/wiki/De_britiske_Jomfru%C3%B8yer" title="De britiske Jomfruøyer">De britiske Jomfruøyer</a></li> <li><a href="/wiki/Montserrat" title="Montserrat">Montserrat</a></li> <li><a href="/wiki/Turks-_og_Caicos%C3%B8yene" title="Turks- og Caicosøyene">Turks- og Caicosøyene</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Kongeriket_Nederlandene" title="Kongeriket Nederlandene">Nederlandene</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Aruba" title="Aruba">Aruba</a></li> <li><a href="/wiki/Bonaire" title="Bonaire">Bonaire</a></li> <li><a class="mw-selflink selflink">Curaçao</a></li> <li><a href="/wiki/Saba_(%C3%B8y)" title="Saba (øy)">Saba</a></li> <li><a href="/wiki/Sint_Eustatius" title="Sint Eustatius">Sint Eustatius</a></li> <li><a href="/wiki/Sint_Maarten_(%C3%B8yomr%C3%A5de)" class="mw-redirect" title="Sint Maarten (øyområde)">Sint Maarten</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/D%C3%A9partement_d%27outre-mer" class="mw-redirect" title="Département d'outre-mer">Frankrike</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Guadeloupe" title="Guadeloupe">Guadeloupe</a></li> <li><a href="/wiki/Martinique" title="Martinique">Martinique</a></li> <li><a href="/wiki/Saint-Barth%C3%A9lemy" title="Saint-Barthélemy">Saint-Barthélemy</a></li> <li><a href="/wiki/Saint-Martin" title="Saint-Martin">Saint-Martin</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/USAs_ytre_sm%C3%A5%C3%B8yer" title="USAs ytre småøyer">USA</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Navassa%C3%B8ya" title="Navassaøya">Navassaøya</a></li> <li><a href="/wiki/De_amerikanske_Jomfru%C3%B8yer" title="De amerikanske Jomfruøyer">De amerikanske Jomfruøyer</a></li> <li><a href="/wiki/Puerto_Rico" title="Puerto Rico">Puerto Rico</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table><div></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/Curaçao">Store norske leksikon</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://denstoredanske.lex.dk/Curaçao">Store Danske Encyklopædi</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/place/Curacao">Encyclopædia Britannica</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://tasteatlas.com/curacao">TasteAtlas</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://viaf.org/viaf/125477381/">VIAF</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4010774-7">GND</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/n79056792">LCCN</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ge818643">NKC</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://kulturnav.org/863a9774-43dd-423f-b6f8-a49dffcc3218">KulturNav</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.geonames.org/7626836">GeoNames</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/things/bd29fb17-f3c2-43e9-a3aa-a24ecb5c2ed1">BBC Things</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://musicbrainz.org/area/53ccc8be-1551-3e28-965b-7f95465f2093">MusicBrainz</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Curaçao&oldid=24188068">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Curaçao&oldid=24188068</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Cura%C3%A7ao" title="Kategori:Curaçao">Curaçao</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Stater_og_territorier_etablert_i_2010" title="Kategori:Stater og territorier etablert i 2010">Stater og territorier etablert i 2010</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:%C3%98yer_i_Nederland" title="Kategori:Øyer i Nederland">Øyer i Nederland</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_d%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Kategori:Artikler med døde eksterne lenker">Artikler med døde eksterne lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_bilde_forskjellig_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata">Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_koordinater" title="Kategori:Artikler med koordinater">Artikler med koordinater</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Utmerkede_artikler" title="Kategori:Utmerkede artikler">Utmerkede artikler</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 10. jan. 2024 kl. 14:42.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Cura%C3%A7ao&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-f69cdc8f6-sw5fn","wgBackendResponseTime":222,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"1.505","walltime":"1.860","ppvisitednodes":{"value":21898,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":136152,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":19487,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":20,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":13,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":249537,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":11,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 1378.658 1 -total"," 34.06% 469.575 1 Mal:Infoboks_land"," 33.71% 464.693 1 Mal:Infoboks_geografi_grunnmal"," 17.90% 246.726 114 Mal:Infoboks_rad"," 13.05% 179.939 6 Mal:Navboks"," 12.70% 175.153 6 Mal:Navbox"," 12.51% 172.508 1 Mal:Autoritetsdata"," 10.74% 148.005 22 Mal:Wikidata-norsk"," 7.26% 100.052 1 Mal:Kongeriket_Nederlandene"," 4.45% 61.358 5 Mal:Kilde_www"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.507","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":11798248,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-5dc468848-vgkwn","timestamp":"20241123102817","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Cura\u00e7ao","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Cura%C3%A7ao","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q25279","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q25279","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2006-06-02T20:57:50Z","dateModified":"2024-01-10T13:42:29Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/b\/b1\/Flag_of_Cura%C3%A7ao.svg","headline":"\u00f8yland i Karibia, del av Kongeriket Nederlandene"}</script> </body> </html>