CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-sticky-header-enabled vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Guignol – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-sticky-header-enabled vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""],"wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"fa333179-29ba-47c5-a933-bf9182a5f713","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Guignol","wgTitle":"Guignol","wgCurRevisionId":24946516,"wgRevisionId":24946516,"wgArticleId":1625621,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["CS1-vedlikehold: Dato og år","Artikler med offisielle lenker fra Wikidata","Gode nye artikler","Utmerkede artikler","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Dukketeater i Frankrike"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Guignol","wgRelevantArticleId":1625621,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":60000,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q4179","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false}; RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.quicksurveys.init","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.21"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Guignol_in_Lyon_1.jpg/1200px-Guignol_in_Lyon_1.jpg"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="1029"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Guignol_in_Lyon_1.jpg/800px-Guignol_in_Lyon_1.jpg"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="686"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Guignol_in_Lyon_1.jpg/640px-Guignol_in_Lyon_1.jpg"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="549"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Guignol – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Guignol"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Guignol"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Guignol rootpage-Guignol skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" title="Hovedmeny" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li><li id="n-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider"><span>Spesialsider</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-wikitreff" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Wikitreff"><span>Wikitreff</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="https://donate.wikimedia.org/?wmf_source=donate&wmf_medium=sidebar&wmf_campaign=no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Guignol" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Guignol" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="https://donate.wikimedia.org/?wmf_source=donate&wmf_medium=sidebar&wmf_campaign=no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Guignol" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Guignol" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Bakgrunn" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Bakgrunn"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Bakgrunn</span> </div> </a> <ul id="toc-Bakgrunn-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Persongalleri" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Persongalleri"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Persongalleri</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Persongalleri-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Persongalleri</span> </button> <ul id="toc-Persongalleri-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Guignol" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Guignol"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1</span> <span>Guignol</span> </div> </a> <ul id="toc-Guignol-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Karakter_og_utseende" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Karakter_og_utseende"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1.1</span> <span>Karakter og utseende</span> </div> </a> <ul id="toc-Karakter_og_utseende-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Etymologi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Etymologi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1.2</span> <span>Etymologi</span> </div> </a> <ul id="toc-Etymologi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Gnafron" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Gnafron"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.2</span> <span>Gnafron</span> </div> </a> <ul id="toc-Gnafron-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Madelon_og_andre_figurer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Madelon_og_andre_figurer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.3</span> <span>Madelon og andre figurer</span> </div> </a> <ul id="toc-Madelon_og_andre_figurer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Språk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Språk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.4</span> <span>Språk</span> </div> </a> <ul id="toc-Språk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Guignol_i_Lyon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Guignol_i_Lyon"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Guignol i Lyon</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Guignol_i_Lyon-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Guignol i Lyon</span> </button> <ul id="toc-Guignol_i_Lyon-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-De_første_Guignol-teatrene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#De_første_Guignol-teatrene"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.1</span> <span>De første Guignol-teatrene</span> </div> </a> <ul id="toc-De_første_Guignol-teatrene-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Sensur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Sensur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.2</span> <span>Sensur</span> </div> </a> <ul id="toc-Sensur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Det_klassiske_repertoaret" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Det_klassiske_repertoaret"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.3</span> <span>Det klassiske repertoaret</span> </div> </a> <ul id="toc-Det_klassiske_repertoaret-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Et_nytt_publikum" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Et_nytt_publikum"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.4</span> <span>Et nytt publikum</span> </div> </a> <ul id="toc-Et_nytt_publikum-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Tradisjonelt_repertoar_eller_samtidsstykker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Tradisjonelt_repertoar_eller_samtidsstykker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.5</span> <span>Tradisjonelt repertoar eller samtidsstykker</span> </div> </a> <ul id="toc-Tradisjonelt_repertoar_eller_samtidsstykker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Guignol_i_fedrelandets_tjeneste" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Guignol_i_fedrelandets_tjeneste"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.6</span> <span>Guignol i fedrelandets tjeneste</span> </div> </a> <ul id="toc-Guignol_i_fedrelandets_tjeneste-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Mourguet-familien_og_Guignol" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Mourguet-familien_og_Guignol"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.7</span> <span>Mourguet-familien og Guignol</span> </div> </a> <ul id="toc-Mourguet-familien_og_Guignol-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Teatre,_museer_og_foreninger" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Teatre,_museer_og_foreninger"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.8</span> <span>Teatre, museer og foreninger</span> </div> </a> <ul id="toc-Teatre,_museer_og_foreninger-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Guignol_utenfor_Lyon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Guignol_utenfor_Lyon"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Guignol utenfor Lyon</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Guignol_utenfor_Lyon-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Guignol utenfor Lyon</span> </button> <ul id="toc-Guignol_utenfor_Lyon-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Paris" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Paris"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1</span> <span>Paris</span> </div> </a> <ul id="toc-Paris-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Guignol_i_det_21._århundre" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Guignol_i_det_21._århundre"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Guignol i det 21. århundre</span> </div> </a> <ul id="toc-Guignol_i_det_21._århundre-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Tidslinje" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Tidslinje"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Tidslinje</span> </div> </a> <ul id="toc-Tidslinje-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Bruk_av_Guignol_og_Guignol-navnet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Bruk_av_Guignol_og_Guignol-navnet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Bruk av Guignol og Guignol-navnet</span> </div> </a> <ul id="toc-Bruk_av_Guignol_og_Guignol-navnet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" title="Innholdsfortegnelse" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Guignol</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 22 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-22" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">22 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Guignol" title="Guignol – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Guignol" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frp mw-list-item"><a href="https://frp.wikipedia.org/wiki/Guignole" title="Guignole – arpitansk" lang="frp" hreflang="frp" data-title="Guignole" data-language-autonym="Arpetan" data-language-local-name="arpitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Arpetan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bo mw-list-item"><a href="https://bo.wikipedia.org/wiki/%E0%BD%82%E0%BD%B2%E0%BC%8B%E0%BD%89%E0%BD%BC%E0%BD%A3%E0%BC%8D" title="གི་ཉོལ། – tibetansk" lang="bo" hreflang="bo" data-title="གི་ཉོལ།" data-language-autonym="བོད་ཡིག" data-language-local-name="tibetansk" class="interlanguage-link-target"><span>བོད་ཡིག</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Ginjola" title="Ginjola – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Ginjola" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bosanski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Guignol" title="Guignol – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Guignol" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Guignol" title="Guignol – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Guignol" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Gui%C3%B1ol" title="Guiñol – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Guiñol" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Ginjolo" title="Ginjolo – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Ginjolo" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Guignol" title="Guignol – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Guignol" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Guignol" title="Guignol – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Guignol" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EA%B8%B0%EB%87%B0" title="기뇰 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="기뇰" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Ginjol" title="Ginjol – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Ginjol" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Guignol_(personaggio)" title="Guignol (personaggio) – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Guignol (personaggio)" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%93%D0%B8%D0%BD%D1%8C%D0%BE%D0%BB%D1%8C" title="Гиньоль – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Гиньоль" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%93%D0%B8%D1%9A%D0%BE%D0%BB%D0%B0" title="Гињола – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Гињола" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E3%82%AE%E3%83%8B%E3%83%A7%E3%83%BC%E3%83%AB" title="ギニョール – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="ギニョール" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Guignol" title="Guignol – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Guignol" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Guinhol" title="Guinhol – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Guinhol" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%93%D0%B8%D0%BD%D1%8C%D0%BE%D0%BB%D1%8C" title="Гиньоль – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Гиньоль" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Guignol" title="Guignol – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Guignol" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D2%90%D1%96%D0%BD%D1%8C%D0%B9%D0%BE%D0%BB%D1%8C" title="Ґіньйоль – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Ґіньйоль" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E5%90%89%E5%B0%BC%E5%A5%A5%E5%B0%94" title="吉尼奥尔 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="吉尼奥尔" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q4179#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Guignol" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Guignol" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Guignol"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Guignol"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Guignol" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Guignol" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Guignol&oldid=24946516" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Guignol&id=24946516&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FGuignol"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FGuignol"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Guignol&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Guignol&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Guignol" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q4179" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> <div id="mw-indicator-featured-star" class="mw-indicator"><div class="mw-parser-output"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Wikipedia:Utmerkede_artikler" title="Dette er en utmerket artikkel."><img alt="Dette er en utmerket artikkel." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/20px-Cscr-featured.svg.png" decoding="async" width="20" height="19" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/30px-Cscr-featured.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/40px-Cscr-featured.svg.png 2x" data-file-width="466" data-file-height="443" /></a></span></div></div> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><div class="hatnote dablink noexcerpt">Denne artikkelen omhandler dukketeaterfiguren Guignol.  For skrekkhistoriesjangeren og Théâtre Grand Guignol, se <a href="/wiki/Grand_Guignol" title="Grand Guignol">Grand Guignol</a>.</div><figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Guignol_in_Lyon_1.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Guignol_in_Lyon_1.jpg/250px-Guignol_in_Lyon_1.jpg" decoding="async" width="250" height="214" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Guignol_in_Lyon_1.jpg/375px-Guignol_in_Lyon_1.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Guignol_in_Lyon_1.jpg/500px-Guignol_in_Lyon_1.jpg 2x" data-file-width="1596" data-file-height="1368" /></a><figcaption>Guignol med sin karakteristiske svarte lue, ofte gjengitt som en enkel admiralshatt.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Mourguet_-_Th%C3%A9atre_lyonnais_de_Guignol,_tome_1_-_p70.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1d/Mourguet_-_Th%C3%A9atre_lyonnais_de_Guignol%2C_tome_1_-_p70.png/250px-Mourguet_-_Th%C3%A9atre_lyonnais_de_Guignol%2C_tome_1_-_p70.png" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1d/Mourguet_-_Th%C3%A9atre_lyonnais_de_Guignol%2C_tome_1_-_p70.png/375px-Mourguet_-_Th%C3%A9atre_lyonnais_de_Guignol%2C_tome_1_-_p70.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/1d/Mourguet_-_Th%C3%A9atre_lyonnais_de_Guignol%2C_tome_1_-_p70.png 2x" data-file-width="450" data-file-height="300" /></a><figcaption>Guignol i stykket <i>Le Pot de confiture</i> (norsk: Syltetøykrukken). Tegning fra 1865</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Theatre_Guignol_07.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e1/Theatre_Guignol_07.JPG/250px-Theatre_Guignol_07.JPG" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e1/Theatre_Guignol_07.JPG/375px-Theatre_Guignol_07.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e1/Theatre_Guignol_07.JPG/500px-Theatre_Guignol_07.JPG 2x" data-file-width="4000" data-file-height="3000" /></a><figcaption>De tre sentrale figurene i Guignol-teateret. Fra venstre: Gnafron, Madelon og Guignol</figcaption></figure> <p><b>Guignol</b> (uttales <a href="/wiki/Det_internasjonale_fonetiske_alfabetet" title="Det internasjonale fonetiske alfabetet">[ɡiɲɔl]</a>) er den best kjente figuren i fransk <a href="/wiki/Dukketeater" title="Dukketeater">dukketeatertradisjon</a>. Hans fulle navn er Jean Siflavio Guignol, men bare etternavnet brukes, bortsett fra når innholdet i teaterstykket krever at han registrerer seg hos myndighetene. Han er den komiske helten i Guignol-forestillingene, som spilles med hanskedukker. I Frankrike brukes «Théatre Guignol» også som navn på denne figurteaterformen, og substantivet «guignoliste» betegner en dukkespiller som benytter dukker av denne typen. </p><p>Guignol ble skapt i <a href="/wiki/Lyon" title="Lyon">Lyon</a> tidlig på 1800-tallet av den arbeidsledige silkearbeideren <a href="/wiki/Laurent_Mourguet" title="Laurent Mourguet">Laurent Mourguet</a> (1769–1844). Guignol er en typisk «gône de Lyon», et folkelig navn på en person fra Lyon. Oversatt til norsk er det en skøyer, eller ramp. Han snakker Lyon-dialekt, og bruker saftige uttrykk for å påpeke sosial urettferdighet og ta parti for mannen i gata. Dette har gjort ham svært populær i perioder av de rundt 200 årene han har eksistert. </p><p>Guignol-teatret var opprinnelig ment for et voksent publikum. Dagsaktuelle saker ble tatt opp og øvrighetspersoner latterliggjort i forestillingene, som i hovedsak ble improvisert frem i de første tiårene. Foruten Guignol selv danner Guignols kone Madelon og hans trofaste venn, den drikkfeldige skomakeren Gnafron, kjernen i persongalleriet. Innholdet i forestillingene har variert gjennom årene. Populariteten har ikke alltid vært på høyden, men fortsatt, i 2018, spilles det Guignol-teater både i Lyon, Paris og andre byer, og det finnes museer og en egen forening som har som mål å bevare tradisjonen og formidle kunnskapen om Guignol og Guignol-teatret. </p><p>Guignol er blitt et symbol for byen Lyon. Han er med på å bevare den lokale dialekten og dialektordene, og han er blitt brukt i propaganda, reklame og undervisning. </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Bakgrunn">Bakgrunn</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Bakgrunn" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Bakgrunn"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Burattini_ca_1770.jpg" class="mw-file-description"><img alt="" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Burattini_ca_1770.jpg/190px-Burattini_ca_1770.jpg" decoding="async" width="190" height="233" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Burattini_ca_1770.jpg/285px-Burattini_ca_1770.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Burattini_ca_1770.jpg/380px-Burattini_ca_1770.jpg 2x" data-file-width="500" data-file-height="612" /></a><figcaption>Italiensk dukketeater med en bærbar scene. Ca. 1770</figcaption></figure><figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Laurent_Mourguet.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/53/Laurent_Mourguet.jpg/190px-Laurent_Mourguet.jpg" decoding="async" width="190" height="253" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/53/Laurent_Mourguet.jpg/285px-Laurent_Mourguet.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/53/Laurent_Mourguet.jpg/380px-Laurent_Mourguet.jpg 2x" data-file-width="960" data-file-height="1280" /></a><figcaption>I 1912 ble det reist et monument over Laurent Mourguet i Lyon. Billedhuggere var François Girardet (bysten) og Pierre Aubert (sokkelen)</figcaption></figure><p>Laurent Mourguet var <a href="/wiki/Silke" title="Silke">silkevever</a>, og var selv sønn av en silkevever. Dette var et vanlig yrke i Lyon, som hadde en stor silkeindustri. Etter revolusjonen var det dårlig med bestilling av silkestoffer, og i løpet av 1800-tallet kom også langt billigere bomullsstoff på markedet. Mourguet ble arbeidsledig, som mange andre. Han var gift og hadde ti barn,<sup id="cite_ref-1" class="reference"><a href="#cite_note-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og for å forsørge sin store familie prøvde han seg på ulike geskjefter. Han solgte varer, som kammer og <a href="/wiki/Pomade" title="Pomade">pomade</a>, på markedene, og han forsøkte seg som tanntrekker. For å tiltrekke seg potensielle pasienter, og for å sette dem i humør før behandlingen, begynte han å vise enkle dukketeaterforestillinger på gater og torv.<sup id="cite_ref-:3_2-0" class="reference"><a href="#cite_note-:3-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den første tiden viste han forestillinger med <a href="/wiki/Pulcinella#Teaterfigur" title="Pulcinella">Polichinelle</a> som «hovedperson». Polichinelle var en kjent dukketeaterfigur i Frankrike, en fransk versjon av <a href="/wiki/Pulcinella" title="Pulcinella">Pulcinella</a> fra den italienske teaterformen <a href="/wiki/Commedia_dell%27arte" class="mw-redirect" title="Commedia dell'arte">Commedia dell'arte</a>.<sup id="cite_ref-:0_3-0" class="reference"><a href="#cite_note-:0-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I starten opptrådte Mourguet alene, med en enkel vandrescene, en titteskapscene som han bar med seg og satte opp rundt i parker og på markeder. «Teatret hans besto av fire stolper avstivet med tverrbjelker. Denne konstruksjonen var omgitt av et stoff med malte dekorasjoner. På en av sidene var det en liten sceneåpning, som på gavlfeltet hadde en malt dekorasjon som forestilte en <a href="/wiki/Lyre" title="Lyre">lyre</a> og to korslagte fløyter».<sup id="cite_ref-4" class="reference"><a href="#cite_note-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Denne dukketeaterformen inngår i en tradisjon som har eksistert og utviklet seg i Frankrike siden 1400-tallet.<sup id="cite_ref-:4_5-0" class="reference"><a href="#cite_note-:4-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Sceneåpningen er høyt oppe, så dukkeførerne kan stå oppreist og ha dukkene over hodet, mens dukkeførerne selv er skjult. En slik enkel bærbar scene, som er kjent allerede fra middelalderen og brukes over hele verden, kalles på fransk «castelet» (norsk: lite slott).<sup id="cite_ref-6" class="reference"><a href="#cite_note-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Fra 1799 samarbeidet Mourguet en tid med den kjente gatemusikanten og -underholderen Lambert Grégoire Ladré, kalt père Thomas, som blant annet fungerte som utroper. Han reklamerte høylydt i folkemengdene, samlet publikum, spilte fiolin og hadde en dialog med Polichinelle under stykkets gang – og gikk rundt med hatten etter at forestillingene var over.<sup id="cite_ref-7" class="reference"><a href="#cite_note-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Mourguet og père Thomas hadde stor suksess allerede den første sommeren de arbeidet sammen, men samarbeidet var ikke uproblematisk, for père Thomas var litt for glad i et glass <a href="/wiki/Beaujolais" title="Beaujolais">Beaujoulais-vin</a> – eller flere, så han og Mourguet skilte lag, sannsynligvis rundt 1804, muligens noen år senere.<sup id="cite_ref-:5_8-0" class="reference"><a href="#cite_note-:5-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Polichinelle-forestillingene ga ikke nok inntekter, så Mourguet arbeidet i tillegg i flere år som altmuligmann i en av Lyons mange <i>crèches</i>, julekrybber. Navnet julekrybbe er misvisende i dette tilfellet. I realiteten var det et teater som viste historiske stykker, eventyrforestillinger og dramaer med stang- eller tråddukker, <a href="/wiki/Marionett" title="Marionett">marionetter</a>. Selve <a href="/wiki/Juleevangeliet" title="Juleevangeliet">juleevangeliet</a> ble bare spilt rundt juletider. Mourguet førte ofte dukken père Coquard, som sammen med kona, mère Coquard, representerte vanlige folk. Guignol-forskeren Paul Fournel mener at det Mourguet lærte i julekrybbe-teatret, blant annet av tradisjonelle, populære marionettehistorier, la grunnlaget for Guignol-teatret. Dialogen mellom far og mor Coquard kunne være litt dristig etter datidens forhold, og kranglene mellom Guignol og Madelon hadde samme tone, men var langt grovere. Antydningens kunst var ikke noe for Guignol.<sup id="cite_ref-:13_9-0" class="reference"><a href="#cite_note-:13-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Etterhvert ble Mourguets dukketeater så populært at han, fra 1804, kunne slutte som tanntrekker og arbeide som profesjonell dukkespiller.<sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Persongalleri">Persongalleri</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Persongalleri" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Persongalleri"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>På tidlig 1800-tall var ikke Polichinelle og det italienske repertoaret lenger nok til å trekke folk, så Mourguet bestemte seg for å lage en figur som var mer relevant for innbyggerne i Lyon. Ifølge tradisjonen laget han først Gnafron, antagelig i 1804, for å ha en kompanjong som var mer pålitelig enn hans tidligere samarbeidspartner, père Thomas.<sup id="cite_ref-:5_8-1" class="reference"><a href="#cite_note-:5-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Få år senere ble Guignol og Madelon «født». Disse tre har senere vært det faste persongalleriet i Guignol-teateret.<sup id="cite_ref-11" class="reference"><a href="#cite_note-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> De skulle være Lyon-beboere som publikum i byen kunne sympatisere med og le med – og av.<sup id="cite_ref-:3_2-1" class="reference"><a href="#cite_note-:3-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Guignol">Guignol</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Guignol" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Guignol"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Image_1%C3%A8re_page,_guignol_1874.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f6/Image_1%C3%A8re_page%2C_guignol_1874.jpg/250px-Image_1%C3%A8re_page%2C_guignol_1874.jpg" decoding="async" width="250" height="170" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f6/Image_1%C3%A8re_page%2C_guignol_1874.jpg/375px-Image_1%C3%A8re_page%2C_guignol_1874.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f6/Image_1%C3%A8re_page%2C_guignol_1874.jpg/500px-Image_1%C3%A8re_page%2C_guignol_1874.jpg 2x" data-file-width="766" data-file-height="520" /></a><figcaption>Guignol på en bokforside fra 1875</figcaption></figure><p>Guignol-karakteren ble altså skapt tidlig på 1800-tallet. Årstallet er usikkert,<sup id="cite_ref-12" class="reference"><a href="#cite_note-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> men franskmennene regner 26. oktober 1808 som Guignols «fødselsdag», og har feiret både hans 100- og 200-årsjubileer med utstillinger, festligheter og forestillinger.<sup id="cite_ref-13" class="reference"><a href="#cite_note-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> 200-årsjubileet ble omtalt både i lokale og nasjonale aviser.<sup id="cite_ref-14" class="reference"><a href="#cite_note-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Karakter_og_utseende">Karakter og utseende</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Karakter og utseende" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Karakter og utseende"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Guignol er dukketeaterets hovedperson og den ubestridte, komiske helten. Han har en godtroende og rettskaffen karakter, men kan, som Polichinelle, bli hissig og slå løs med stokken sin, spesielt på borgerskapets og øvrighetens representanter. Stokken er Guignols faste tilbehør. </p><p>I 1833 ble han karakterisert av forleggeren og forfatteren Léon Boitel som en skikkelse med karakter som en mann av folket, med et godt hjerte. Han tar gjerne en rangel; har ikke for mange skrupler, men er alltid klar til å hjelpe sine venner; han er uvitende, men med sunn fornuft; blir ikke så lett forundret. Man kan lure ham uten for store anstrengelser, ved smiger og skryt; men han lykkes nesten alltid i å komme seg ut av vanskeligheter.<sup id="cite_ref-15" class="reference"><a href="#cite_note-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Dette er karaktertrekk som passer på andre teaterroller Mourguet kjente. Én var père Coquard fra julekrybbeteateret, en annen var Jocrisse, kjent fra franske folkekomedier og farser på 1700- og 1800-tallet. Mourguet hadde selv opptrådt med Jocrisse-forestillinger en periode før han laget Guignol.<sup id="cite_ref-:13_9-1" class="reference"><a href="#cite_note-:13-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Jocrisse var en godtroende tjener, klosset, komisk og lat, som Guignol. Guignol fremstilte også en tjener, eller <a href="/wiki/Lakei" title="Lakei">lakei</a>, i rundt 20 av de 41 stykkene som er nedtegnet fra de første tiårene.<sup id="cite_ref-:6_16-0" class="reference"><a href="#cite_note-:6-16"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Jocrisse.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/1a/Jocrisse.jpg" decoding="async" width="122" height="267" class="mw-file-element" data-file-width="122" data-file-height="267" /></a><figcaption>Jocrisse (1878) Ukjent kunstner</figcaption></figure> <p>Guignol opptrer i ulike yrker, det mest kjente, men langt fra mest brukte, er «canut», silkearbeider, et yrke både hans opphavsmann og tidlige publikum kjente godt til.<sup id="cite_ref-:0_3-1" class="reference"><a href="#cite_note-:0-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dukkens standardantrekk skulle ligne det silkearbeiderne brukte, en slags rødbrun <a href="/wiki/Diplomatfrakk" title="Diplomatfrakk">diplomatfrakk</a> med gullknapper. Antrekket lignet også det père Coquard og Jocrisse hadde. De gangene Guignol er gjengitt med bein, på plakater og postkort, har han samme type bukser og strømper som Jocrisse – og père Coquard.<sup id="cite_ref-17" class="reference"><a href="#cite_note-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Guignol har ulike antrekk etter yrket han fremstiller, men den karakteristiske hårpisken, som på Lyon-dialekt kalles en <i>salsifis</i><sup id="cite_ref-18" class="reference"><a href="#cite_note-18"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>, er alltid synlig. Ifølge enkelte kilder hadde silkearbeidere håret samlet i nakken for ikke å få dem innimellom trådene i veven, andre kilder hevder at det var del av herremoten. På en illustrasjon i en bok fra 1878 er også Jocrisse vist med en lang, svinget hårpisk nedover ryggen. </p><p>Guignols hodeplagg er en svart, tettsittende lue, vanligvis laget av lær. Den har vært sammenlignet med dem båtførerne på <a href="/wiki/Rh%C3%B4ne" title="Rhône">Rhône</a> brukte. Hodeplagget er også gjengitt som en forenklet tosnutet <a href="/wiki/Tosnutet_hatt" title="Tosnutet hatt">admiralshatt</a>. </p><p>Mens Polichinelle ofte var fremstilt som ondskapsfull, med et plirende blikk og ekstreme ansiktstrekk, fikk Guignol et glatt og troskyldig utseende. Ansiktet hans skal ha fått trekk fra Mourguets eget.<sup id="cite_ref-:13_9-2" class="reference"><a href="#cite_note-:13-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>De ulike Guignol-dukkene som er laget gjennom mer enn 200 år, har lignet den aller første, bortsett fra at han er blitt mer smilende, spesielt etter at han utviklet seg til å bli mindre av en opprører, mer av en figur i barneforestillinger. Laurent Mourguet utstyrte sine første dukker med skjev munn, så de hadde én smilende og én alvorlig profil.<sup id="cite_ref-19" class="reference"><a href="#cite_note-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Etymologi">Etymologi</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Etymologi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Etymologi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Marionnettes_des_Champs-%C3%89lys%C3%A9es.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/78/Marionnettes_des_Champs-%C3%89lys%C3%A9es.jpg/250px-Marionnettes_des_Champs-%C3%89lys%C3%A9es.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/78/Marionnettes_des_Champs-%C3%89lys%C3%A9es.jpg/375px-Marionnettes_des_Champs-%C3%89lys%C3%A9es.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/78/Marionnettes_des_Champs-%C3%89lys%C3%A9es.jpg/500px-Marionnettes_des_Champs-%C3%89lys%C3%A9es.jpg 2x" data-file-width="2304" data-file-height="1728" /></a><figcaption>Théâtre Guignol des Champs-Elysées i Paris, 2008<style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23957101">.mw-parser-output .byline{font-size:85%}.mw-parser-output .byline .hidden{display:none}</style><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Charlik </div></figcaption></figure> <p>Bakgrunnen for, og betydningen av, navnet <i>Guignol</i> er ukjent, men flere teorier er fremsatt og gjentatt i de fleste publikasjoner om dukketeateret. De fire som oftest er nevnt, er disse: </p> <ul><li>«C'est guignolant». Oversatt til norsk er dette omtrent «Det er morsomt», der «guignolant» skal bety morsomt, men ikke er et ord som står i ordbøker. Mourguet hadde en nabo som han ofte prøvde ut nye teaterstykker på. Naboen kom gjerne med utbruddet «C'est guignolant!», når han syntes noe var ekstra morsomt, og Mourguet skal ha tatt Guignols navn fra dette uttrykket.<sup id="cite_ref-20" class="reference"><a href="#cite_note-20"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li></ul> <ul><li>Guign'-œil. En annen teori er at navnet Guignol kommer av uttrykket «Guign'-œil», som skal bety «som skuler», noe som skal ha vært karakteristisk for den første Guignol-dukken. Dette stemmer ikke. Den originale dukken finnes ved Musées Gadagne. Den stirrer rett frem for seg, uten å skule.<sup id="cite_ref-21" class="reference"><a href="#cite_note-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li></ul> <ul><li>Guignolet. I 1802 hadde le Théâtre Montansier-Variétés de Paris stor suksess med et teaterstykke av <a href="/wiki/Dorvigny" title="Dorvigny">Dorvigny</a>: <i>Nitouche et Guignolet.</i><sup id="cite_ref-22" class="reference"><a href="#cite_note-22"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Guignolet i dette stykket, en listig og munter bonde, hadde flere trekk som kan gjenfinnes i Mourguets Guignol. Mourguets Guignol-forestilling <i>Le Pot de Confiture</i> (norsk: Syltetøykrukken) er inspirert av et av Dorvignys stykker, så Mourguet kjente nok til Dorvigny, men – hvis Guignolnavnet kommer fra <i>Nitouche et Guignolet</i> – valgte altså Mourguet å ikke bruke navnet nøyaktig slik det var. Det første Guignol-teateret som ble opprettet i Paris i 1818, het fra starten Théâtre de Guignolet.<sup id="cite_ref-:4_5-1" class="reference"><a href="#cite_note-:4-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det skiftet senere navn til Théâtre Guignol des Champs-Élysées.</li></ul> <ul><li>Chignolo. En teori er at Guignol har italienske aner; at navnet kommer fra byen Chignolo i Lombardia (Italiensk uttale <a href="/wiki/Det_internasjonale_fonetiske_alfabetet" title="Det internasjonale fonetiske alfabetet">kiɲ'ɔlɔ</a>). Jean-Baptiste Onofrio, som har utgitt samlinger av Guignol-stykker og selv var av italiensk opprinnelse, var en av de første som mente dette var en sannsynlig forklaring på navnet.<sup id="cite_ref-23" class="reference"><a href="#cite_note-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Han mente det var en kjent skikk å gi håndverkere navn etter plassen de kom fra. Guignol har også et italiensk mellomnavn. Hans fulle navn er Jean Siflavio Guignol, men det brukes sjelden.<sup id="cite_ref-:12_24-0" class="reference"><a href="#cite_note-:12-24"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Gnafron">Gnafron</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Gnafron" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Gnafron"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:P%C3%A8re_Thomas.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6d/P%C3%A8re_Thomas.jpg/250px-P%C3%A8re_Thomas.jpg" decoding="async" width="190" height="262" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6d/P%C3%A8re_Thomas.jpg/330px-P%C3%A8re_Thomas.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6d/P%C3%A8re_Thomas.jpg/500px-P%C3%A8re_Thomas.jpg 2x" data-file-width="2892" data-file-height="3988" /></a><figcaption>Père Thomas, tegning av Jacquand fra rundt 1833</figcaption></figure><figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Gnafron_%C3%A0_Lyon-01.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a0/Gnafron_%C3%A0_Lyon-01.jpg/190px-Gnafron_%C3%A0_Lyon-01.jpg" decoding="async" width="190" height="184" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a0/Gnafron_%C3%A0_Lyon-01.jpg/285px-Gnafron_%C3%A0_Lyon-01.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a0/Gnafron_%C3%A0_Lyon-01.jpg/380px-Gnafron_%C3%A0_Lyon-01.jpg 2x" data-file-width="1476" data-file-height="1430" /></a><figcaption>Skomakeren Gnafron, Guignols drikkfeldige venn</figcaption></figure> <p>Gnafrons navn er sannsynligvis knyttet til det yrket han har i de fleste stykkene han er med i. Der er han skomaker, og «gnafre» er et dialektord for lappeskomaker.<sup id="cite_ref-25" class="reference"><a href="#cite_note-25"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Som Guignol, har han også flere yrker, og han kan være gammel enkemann i ett stykke, og ungkar i et annet. Han er uansett Guignols drikkfeldige venn; som alltid setter pris på en god Beaujoulais-vin. Gnafrons oppsyn skal være en karikert versjon av père Thomas' utseende. Gnafron og Guignol er blitt omtalt som uadskillelige, som <a href="/wiki/Helan_og_Halvan" title="Helan og Halvan">Helan og Halvan</a>, men Gnafron opptrer bare i 18 av de 41 dokumenterte forestillingene fra de første tiårene; det såkalt klassiske repertoaret. I de stykkene han er med i, er de to perlevenner, bortsett fra i <i>L'Enrôlement</i> (norsk: Innrulleringen), der de er fiender.<sup id="cite_ref-:6_16-1" class="reference"><a href="#cite_note-:6-16"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Madelon_og_andre_figurer">Madelon og andre figurer</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Madelon og andre figurer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Madelon og andre figurer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Madelon er den eneste kvinnelige figuren som går igjen i flere av forestillingene. Hennes navn er en variant av det franske jentenavnet Madeleine. </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Madelon_du_th%C3%A9%C3%A2tre_de_Guignol-001.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3b/Madelon_du_th%C3%A9%C3%A2tre_de_Guignol-001.jpg/190px-Madelon_du_th%C3%A9%C3%A2tre_de_Guignol-001.jpg" decoding="async" width="190" height="190" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3b/Madelon_du_th%C3%A9%C3%A2tre_de_Guignol-001.jpg/285px-Madelon_du_th%C3%A9%C3%A2tre_de_Guignol-001.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3b/Madelon_du_th%C3%A9%C3%A2tre_de_Guignol-001.jpg/380px-Madelon_du_th%C3%A9%C3%A2tre_de_Guignol-001.jpg 2x" data-file-width="2500" data-file-height="2500" /></a><figcaption>Madelon</figcaption></figure> <p>Madelons karakter er ikke så tydelig og konsistent som Guignols og Gnafrons. Hun er ofte Guignols strenge kone, som ikke kan fordra Gnafron, men hun kan også være Gnafrons datter. I de tidlige stykkene var hun fremstilt som et hespetre, men hun mykner mot slutten av 1800-tallet. Hun fremstår gjerne som arbeidsom, økonomisk og bekymret. Hun er alltid utstyrt med forkle og en stor, hvit kyse. </p><p>I tillegg til de tre hovedkarakterene deltar andre figurer når situasjonen krever det, men disse er nærmest statister rundt Guignol og Gnafron. Det kan være en øvrighetsperson, som dommeren M. Bailli; en politimann, som kalles Flageolet eller Pandore – eller Guignols sjef, direktøren. I enkelte forestillinger har Gnafron en kone, Toinon, som er inkarnasjonen av måtehold og fornuft, i motsetning til sin mann.<sup id="cite_ref-:12_24-1" class="reference"><a href="#cite_note-:12-24"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><a href="/wiki/Anatole_France" title="Anatole France">Anatole France</a>, som så Guignol i Paris, opplyser at Guignol har en sønn som heter Gringalet. Også andre kilder oppgir at Guignols sønn heter Gringalet.<sup id="cite_ref-26" class="reference"><a href="#cite_note-26"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Denne figuren er spinkel og spe, men svært oppfinnsom. Selve ordet «gringalet» betyr «spirrevipp» på norsk.<sup id="cite_ref-27" class="reference"><a href="#cite_note-27"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> France beskriver en Guignol-oppsetning der Gringalet er den dukken som svinger stokken: Etter å ha stanget sin far i magen helt i starten av stykket, svinger Gringalet senere i stykket stokken mot politimannen Pandore.<sup id="cite_ref-:2_28-0" class="reference"><a href="#cite_note-:2-28"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Sønnen, som også kalles Guillaume, forekommer nesten bare i Paris-forestillingene. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Språk"><span id="Spr.C3.A5k"></span>Språk</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Språk" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Språk"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I forhold til tråddukker, <a href="/wiki/Marionett" title="Marionett">marionetter</a>, har hanskedukkene begrensede muligheter til å uttrykke seg gjennom gester og bevegelser. Teksten blir derfor ofte er en viktig del av forestillingene. Mye av komikken i Guignol-stykkene springer ut av Guignols språk; hans forsnakkelser, hans spesielle, til dels svært kreative, ordforråd og hans tonefall. Han har alltid snakket en gammelmodig versjon av Lyon-dialekten, ikke den som ble – og blir – snakket i hans samtid. Allerede i 1839 skrev Charles J. Chambet i sin <i>Guide pittoresque de l'étranger à Lyon</i> (norsk: Pittoresk guide til Lyon for utlendinger/fremmede) at det er et lite teater i Lyon hvor trefigurene fremfører dialoger, og hovedkarakteren, Guignol, imiterer tonefallet til tidligere tiders Lyonbeboere. I utgaven fra 1853 av samme guidebok, står det presisert at det er de tidligere silkearbeidernes språk Guignol etterligner.<sup id="cite_ref-29" class="reference"><a href="#cite_note-29"><span class="cite-bracket">[</span>29<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det er hovedkarakterene, Guignol, Gnafron og Madelon – og enkelte av de andre figurene – som snakker slik. Borgerskap og øvrighet snakker et mest mulig korrekt fransk, gjerne med bruk av fremmedord og andre ord som Guignol misforstår, til publikums begeistring. Guignol som silkearbeider bruker en del gamle faguttrykk fra silkearbeidernes virksomhet, men hoveddelen av språket hans er moderne fransk, språket har tross alt to viktige formål: å få publikum til å le – og å bli forstått.<sup id="cite_ref-30" class="reference"><a href="#cite_note-30"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Lyon-dialekten har utgangspunkt i det romanske språket <a href="/wiki/Frankoproven%C3%A7alsk" title="Frankoprovençalsk">frankoprovençalsk</a>. Som et av tiltakene for å formidle kunnskap om Guignol, holder foreningen <i>L'Association des Amis de Lyon et de Guignol</i> egne kurs i Lyon-dialekten, dels med utgangspunkt i Guignols måte å snakke den på.<sup id="cite_ref-31" class="reference"><a href="#cite_note-31"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Guignol_i_Lyon">Guignol i Lyon</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Guignol i Lyon" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Guignol i Lyon"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r22146855">@media only screen and (min-width:840px){.mw-parser-output .aligned-right{float:right;width:20em;margin:0.5em 0 2.2em 1em;clear:right}.mw-parser-output .aligned-left{float:left;width:20em;padding-left:0em;border-left:none;border-right:solid 0.3em #eee;clear:left}}@media all{.mw-parser-output .quoted{text-align:right;font-size:smaller}.mw-parser-output .textbox-heading{font-weight:bold;line-height:2}}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd{margin-left:0;margin-right:0;padding-left:1em;padding-right:1em;border-left:0.4em solid green;border-right:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd:first-child{margin-bottom:0;padding-top:0.5em;border-top:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd:last-child{margin-bottom:0;padding-bottom:0.5em;border-bottom:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd+dd{padding-top:0.5em}</style> <blockquote class="aligned-right" style=""><p><span class="skin-invert-image" typeof="mw:File"><span><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /></span></span>Hvis jeg var herre, skulle jeg ikke ha noen tjenere.<span class="skin-invert-image" typeof="mw:File"><span><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /></span></span> </p><div class="quoted">Guignol<sup id="cite_ref-32" class="reference"><a href="#cite_note-32"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </div> </blockquote><p>I 1820 etablerte Laurent Mourguet sin første faste trupp. Han ansatte sønnen Etienne og datteren Rose-Pierette, og litt senere hennes mann Louis Josserand, som dukkespillere.<sup id="cite_ref-33" class="reference"><a href="#cite_note-33"><span class="cite-bracket">[</span>33<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Mourguets forestillinger var ment for voksne. Guignol fremstilte ofte en lakei, tjener eller arbeider. Han ble et talerør for den lille mann. De første tiårene av Guignol-teaterets tid fantes nesten ikke aviser i Lyon, store deler av publikum var dessuten analfabeter, så Guignol fungerte som nyhetsformidler, med sitt skjeve blikk på øvrighet og overklasse.<sup id="cite_ref-:1_34-0" class="reference"><a href="#cite_note-:1-34"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="De_første_Guignol-teatrene"><span id="De_f.C3.B8rste_Guignol-teatrene"></span>De første Guignol-teatrene</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: De første Guignol-teatrene" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen De første Guignol-teatrene"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Mourguet_-_Th%C3%A9atre_lyonnais_de_Guignol,_tome_1_-_p.3.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Mourguet_-_Th%C3%A9atre_lyonnais_de_Guignol%2C_tome_1_-_p.3.png/190px-Mourguet_-_Th%C3%A9atre_lyonnais_de_Guignol%2C_tome_1_-_p.3.png" decoding="async" width="190" height="258" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Mourguet_-_Th%C3%A9atre_lyonnais_de_Guignol%2C_tome_1_-_p.3.png/285px-Mourguet_-_Th%C3%A9atre_lyonnais_de_Guignol%2C_tome_1_-_p.3.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Mourguet_-_Th%C3%A9atre_lyonnais_de_Guignol%2C_tome_1_-_p.3.png/380px-Mourguet_-_Th%C3%A9atre_lyonnais_de_Guignol%2C_tome_1_-_p.3.png 2x" data-file-width="1298" data-file-height="1764" /></a><figcaption>Guignol-teater bak scenen (1865)</figcaption></figure> <p>De første årene spilte Laurent Mourguet i parker i sommersesongen og i sin egen kjeller om vinteren. Etterhvert spilte han også i andre lokaler, men det første <i>permanente</i> Guignol-teateret i Lyon ble etablert i en kafé, <i>Café du Caveau</i>. Her oppsto, ifølge Paul Fournel, konseptet og begrepet <a href="/wiki/Kaf%C3%A9teater" title="Kaféteater">café-théâtre</a>. Teateret i Café du Caveau er første gang omtalt i 1838, med Laurents sønn Etienne som innehaver.<sup id="cite_ref-35" class="reference"><a href="#cite_note-35"><span class="cite-bracket">[</span>35<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Han drev det til 1848. Tre andre teatre som er omtalt som de viktigste av de tidlige Guignol-teatrene i Lyon, er: <i>Théâtre Guignol rue Port du Temple</i> (1852– 1873); <i>Théâtre Guignol du Passage de l'Argue</i> (1862–1927) og <i>Théâtre Guignol du Gymnase</i> (1907–1966).<sup id="cite_ref-36" class="reference"><a href="#cite_note-36"><span class="cite-bracket">[</span>36<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Mourguet var trolig <a href="/wiki/Analfabetisme" title="Analfabetisme">analfabet</a>,<sup id="cite_ref-37" class="reference"><a href="#cite_note-37"><span class="cite-bracket">[</span>37<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> så de første tiårene ble ikke stykkene nedskrevet. Han hadde gjerne en idé og ut fra denne improviserte han frem forestillingen, kommuniserte med publikum og kommenterte dagsaktuelle hendelser. Det er derfor ikke kjent nøyaktig hvordan stykkene ble fremført, men på grunn av sensur og kontroll, ble deler av repertoaret reddet for ettertiden. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Sensur">Sensur</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Sensur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sensur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Mourguet skal ha vært en improvisasjonens mester, og Guignols satiriske kommentarer var populære blant publikum, man ikke hos myndighetene. I 1852 innførte <a href="/wiki/Napoleon_III_av_Frankrike" title="Napoleon III av Frankrike">Napoleon III</a> sensur på forestillingene, Guignol-teateret var spesielt nevnt i forordningen. Ingen av stykkene måtte oppføres uten først å ha blitt forelagt myndighetene og ha fått deres godkjennelse. Teksten i forordningen sluttet med at det var forbudt å forandre noe som helst i teksten etter godkjennelsen.<sup id="cite_ref-:3_2-2" class="reference"><a href="#cite_note-:3-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Victor Napoléon Vuillerme-Dunand (1810–1876), en guignolist som arbeidet sammen med Laurent Mourguets svigersønn Louis Josserand, skrev da ned teksten til 12 av stykkene, men endret intrigen og pyntet på språket, så det skulle passere sensuren. Det måtte ikke hentydes til aktuelle hendelser, og slibrigheter måtte ikke forekomme.<sup id="cite_ref-38" class="reference"><a href="#cite_note-38"><span class="cite-bracket">[</span>38<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> For å kontrollere at dette ble fulgt, ble det utplassert politi blant publikum. Vuillerme-Dunands tekster var korte, og det er tydelig at stykkene ikke kan ha vært fremført i denne formen, så forbudet ble nok jevnlig brutt. Dette viser også en politirapport i forbindelse med en søknad om å få åpne en kafé med Guignol-teater som underholdning.<sup id="cite_ref-:3_2-3" class="reference"><a href="#cite_note-:3-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Under første verdenskrig ble Guignol utsatt for en helt annen form for sensur. Et postkort som ble publisert med tekst utformet som et brev fra Gnafron til hans kjære «Chignol», ble ansett som for kritisk mot de politiske myndighetene, og ble erstattet av et annet. Det opprinnelige kortet ble ikke frigitt før etter krigen.<sup id="cite_ref-39" class="reference"><a href="#cite_note-39"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Guignol ble igjen utsatt for kritikk, og delvis sensur, fra myndighetene da Jean-Guy Mourguet i 1970-årene ga ham tilbake rollen som kritisk nyhetskommentator. Han kommenterte og kritiserte ulike byutviklingsprosjekter i Lyon; planlegging av en tunnelbane, en flyplass og et kjernekraftverk. Dette førte til at de lokale myndighetene truet med nedleggelse av teaterkompaniet. I 1981 hadde Mourguets Théâtre du Petit Bouif også problemer med rådhuset i Paris, og ble delvis sensurert, for å ha laget en sosialist-versjon av nasjonalsymbolet <a href="/wiki/Marianne" title="Marianne">Marianne</a> i stykket <i>La Marianne à ponpons</i> (norsk: Marianne med <a href="/wiki/Possement" title="Possement">pompongene</a>), der hun kranglet med Chiracula, en karikatur av politikeren <a href="/wiki/Jacques_Chirac" title="Jacques Chirac">Jacques Chirac</a>, fremstilt som <a href="/wiki/Vampyr" title="Vampyr">vampyr</a>.<sup id="cite_ref-:1_34-1" class="reference"><a href="#cite_note-:1-34"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Det_klassiske_repertoaret">Det klassiske repertoaret</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Det klassiske repertoaret" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Det klassiske repertoaret"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det finnes fire kjente samlinger av nedskrevne forestillinger fra de første generasjonene Mourguet. Disse stykkene kalles det klassiske repertoaret. </p><p>Vuillerme-Dunands tekster fra 1852 er korte og summariske, men de er verdifulle som den aller første samlingen av nedskrevne Guignol-stykker fra familien Mourguets forestillinger. </p><p>Den andre samlingen tekster ble skrevet ned av <a href="/wiki/Magistrat" title="Magistrat">magistraten</a> Jean-Baptiste Onofrio (1814–1892). I 1865 publiserte han ti av Guignol-stykkene anonymt. Onofrio hadde besøkt forestillingene <a href="/wiki/Inkognito" title="Inkognito">inkognito</a>, og nøye notert det han så og hørte. Han verken utbroderte eller moraliserte, men han sensurerte, i anstendighetens navn, alle spor av slibrigheter og pornografi. Han forklarte i forordet til samlingen at i hans miljø var dette en selvfølge. Onofrio fikk gjennom sin samling beskrevet Guignols lure knep og hans sans for rettferdighet; hans forhold til Madelon og Gnafrons sans for vin og vennskap, men forestillingens saftige språk og grovheter ble utelatt.<sup id="cite_ref-:3_2-4" class="reference"><a href="#cite_note-:3-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 1869 utga han ti stykker til. Senere publiserte han flere samlinger under fullt navn. </p><p>Tredje samling ble skrevet ned av Joanny Durafour (1853–1938) på slutten av 1920-årene. Han var også guignolist, og hadde hatt størsteparten av sin karrière i brødrene Pierre og Ernest Neichthausers Théâtre du Gymnase. Durafour kopierte Vuillerme-Dunands tekster og skrev dem ned slik forestillingene nå faktisk ble spilt, for å ha dem som verktøy selv. De var verken skrevet ned for å passere en sensur eller for å bli publisert, så hans tekstsamlinger var friere i formen enn de to første. Selv om stykkene var nedskrevet, var improvisasjonen tatt hånd om, men satt i system. Det var notert i manus hvor man skulle improvisere.<sup id="cite_ref-40" class="reference"><a href="#cite_note-40"><span class="cite-bracket">[</span>40<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I 1934 publiserte Gaston Baty (1885–1952) en samling av de klassiske tekstene, dels med Onofrios tekster som utgangspunkt. Spesialister mener dette er en uvurderlig kilde til det tradisjonelle Guignol-teateret. Handling og dialog er skrevet ned uten bekymring for skikk og bruk, og gir rom for karakterenes opprinnelige frekkhet og til dels vulgære oppførsel.<sup id="cite_ref-41" class="reference"><a href="#cite_note-41"><span class="cite-bracket">[</span>41<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Et_nytt_publikum">Et nytt publikum</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Et nytt publikum" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Et nytt publikum"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Pierre_Rousset.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Pierre_Rousset.jpg/190px-Pierre_Rousset.jpg" decoding="async" width="190" height="242" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Pierre_Rousset.jpg/285px-Pierre_Rousset.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Pierre_Rousset.jpg/380px-Pierre_Rousset.jpg 2x" data-file-width="3028" data-file-height="3864" /></a><figcaption>Pierre Rousset med sin Gnafron- og Guignol-dukke</figcaption></figure><p>Etter at improvisasjon ble forbudt i forestillingene, dalte interessen blant Guignols opprinnelige publikum mer og mer. Til gjengjeld ble han mer populær blant borgerskapet. Han opptrådte i deres deler av byen og fulgte dem til deres feriesteder. Guignolistene spilte også barneforestillinger og ble til og med invitert til å spille for hoffets barn. Guignol-teateret spredte seg over hele Frankrike og erobret de nye kurstedene. </p><p>Pierre Rousset, også en tidligere vever som var blitt guignolist, tilpasset seg det nye publikummet. Han debuterte i truppen i Passage de l'Argue i 1868, kjøpte Café Condamin i 1878, og begynte å spille for et mer borgerlig publikum. I 1887 flyttet han inn i Théâtre du Gymnase du Quai Saint-Antoine, og dette var hovedteatret for Guignol-forestillinger, inntil det måtte stenge på grunn av at bygget skulle rives.<sup id="cite_ref-42" class="reference"><a href="#cite_note-42"><span class="cite-bracket">[</span>42<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Han spilte tradisjonelle Guignol-stykker, men først renset han dem for slibrigheter og canut-sjargong. Guignol fikk et harmløst repertoar – og han passet munnen sin.<sup id="cite_ref-:3_2-5" class="reference"><a href="#cite_note-:3-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Rousset innførte også parodier på kjente operaer og teaterstykker, og skrev blant annet parodiene <i>Guignol og Julie,</i> <i>Guignol Tell</i> og <i>Guignol og Dalila</i>. Guignol deklamerte tekstene på vers. Paul Fournel skriver at Guignol, som tidligere hadde vært en ertekråke, var blitt en papegøye.<sup id="cite_ref-:3_2-6" class="reference"><a href="#cite_note-:3-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Parodier har senere vært et vanlig innslag i Guignol-teatrenes repertoar. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Tradisjonelt_repertoar_eller_samtidsstykker">Tradisjonelt repertoar eller samtidsstykker</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Tradisjonelt repertoar eller samtidsstykker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tradisjonelt repertoar eller samtidsstykker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Mellom 1870 og 1914 utviklet det seg to fløyer blant guignolistene; de som ønsket å være tro mot det klassiske repertoaret, og de som mente Guignol-teatret måtte være oppdatert og moderne for å være relevant.<sup id="cite_ref-43" class="reference"><a href="#cite_note-43"><span class="cite-bracket">[</span>43<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I 1908, ved Guignols 100-årsjubileum, bestemte brødrene Neichthauser seg for å gi Guignol tilbake hans ærlige og opprørske karakter. Pierre Neichthauser var gift med Eléonore Josserand, Laurent Mourguets oldebarn. Hun kjøpte Pierre Roussets teater, og brødrene Neichthauser spilte der med stor suksess. Guignol ble igjen populær, med intellektuelle, kunstnere og politikere som trofaste publikummere frem til 1950-tallet. Rundt 1970 døde Neichthauser-brødrene. Guignols popularitet sank igjen, blant annet på grunn av konkurransen fra film og TV, men noen år senere fikk Guignol-teatret nok en gang en renessanse i Lyon, takket være Théâtre du Petit Bouif og Jean-Guy Mourguet, femte generasjons etterkommer etter Laurent Mourguet.<sup id="cite_ref-:1_34-2" class="reference"><a href="#cite_note-:1-34"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Han skrev nye stykker og ga Guignol tilbake rollen som kritisk, lokal nyhetsformidler.<i>(se ovenfor, i seksjonen <a class="mw-selflink-fragment" href="#Sensur">Sensur</a>)</i>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Guignol_i_fedrelandets_tjeneste">Guignol i fedrelandets tjeneste</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Guignol i fedrelandets tjeneste" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Guignol i fedrelandets tjeneste"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Guerre_photographiee.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c2/Guerre_photographiee.jpg/190px-Guerre_photographiee.jpg" decoding="async" width="190" height="261" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c2/Guerre_photographiee.jpg/285px-Guerre_photographiee.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c2/Guerre_photographiee.jpg/380px-Guerre_photographiee.jpg 2x" data-file-width="1598" data-file-height="2196" /></a><figcaption>Guignol underholder soldater ved fronten (1915)</figcaption></figure> <p>Guignol gjorde en stor innsats under første verdenskrig, både på dukketeaterscenen og utenfor – på postkort, plakater og i tidsskrifter – i Lyon, i regionen rundt og ved fronten. Det ble utgitt serier med postkort med tegninger og tekster, der Guignol var fremstilt som en patriotisk, lojal og god soldat; han var gjengitt på faner og plakater der han slår løs på en tysk soldat under mottoet «Jamais battu, toujours content» (norsk: Aldri slått, alltid fornøyd). Også fra andre verdenskrig finnes en plakat med samme motiv. Da Lyon ble frigitt 3. september 1944, kvittet Guignol seg igjen med fienden ved å slå ham ned med stokken. Teksten på denne plakaten sier, på Lyon-dialekt: «Et zou, aux équevilles!» (norsk: Å hoi, til søpla!).<sup id="cite_ref-44" class="reference"><a href="#cite_note-44"><span class="cite-bracket">[</span>44<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den mest kjente postkortserien var 66 kort som ble utformet av illustratøren Jean Coulon. Han hadde også skrevet teksten, under psevdonym. Kortene var formet som illustrerte dagbokblader fra Guignol ved fronten, og som korrespondanse mellom ham og den eldre vennen Gnafron, som var blitt hjemme.<sup id="cite_ref-45" class="reference"><a href="#cite_note-45"><span class="cite-bracket">[</span>45<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-46" class="reference"><a href="#cite_note-46"><span class="cite-bracket">[</span>46<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Guignol ble også brukt på andre måter under første verdenskrig, for eksempel når lokale myndigheter trengte penger til krigsformål. Da oppfordret han folk, på store plakater, til å gi det de kunne. </p><p>Høsten 1914 utkom første nummer av en humoristisk, ukentlig avis med tittelen <i>Guignol : journal hebdomadaire humoristique.</i> Avisen ble utgitt regelmessig helt frem til desember 1972. </p><p>I oktober 1916 arrangerte de lokale myndighetene i Lyon «Journée de Guignol» (norsk: Guignoldagen) for å samle inn penger til veldedige formål.<sup id="cite_ref-:7_47-0" class="reference"><a href="#cite_note-:7-47"><span class="cite-bracket">[</span>47<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Guignol-forestillingene som var blitt ganske pyntelige i løpet av 1800-tallet, hadde fått tilbake noe av røffheten fra de første årene, og han henvendte seg igjen primært til et voksent publikum. Forestillingene ble spilt som adspredelse for soldatene ved fronten, for sårede soldater på sykehus og for sivile og soldater på permisjon. Stykkene var både historier fra det klassiske repertoaret og nye historier som kommenterte krigens hverdag og hendelser.<sup id="cite_ref-:7_47-1" class="reference"><a href="#cite_note-:7-47"><span class="cite-bracket">[</span>47<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Seriene med postkort viser at også Gnafron og Madelon hadde sine oppgaver utenfor teateret under første verdenskrig. Hun arbeidet på en fabrikk som produserte granater, han korresponderte med sin modige venn og sparte sin fineste Beaujoulais til krigen var over og Guignol kunne komme tilbake.<sup id="cite_ref-48" class="reference"><a href="#cite_note-48"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Mourguet-familien_og_Guignol">Mourguet-familien og Guignol</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Mourguet-familien og Guignol" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Mourguet-familien og Guignol"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Laurent Mourguet trakk seg tilbake til <a href="/wiki/Vienne_(Is%C3%A8re)" title="Vienne (Isère)">Vienne</a> da han var 71 år, i 1840, og spilte også der, men lite er kjent om hans virke i de siste årene før han døde i 1844. </p><p>Fra rundt 1840 til 1900 var det neste generasjon Mourguet som førte familietradisjonen videre i Lyon og på turneer i regionen omkring. Det var stor konkurranse, antall dukkespillere og dukketeatre som spilte Guignol-forestillinger økte voldsomt i disse årene, og flere teatre ble etablert. </p><p>I 1838 etablerte Laurents sønn Etienne det første faste Guignol-teateret i Lyon, og spilte der sammen med sin svoger Louis Josserand (enkemann etter Rose-Pierette) og Victor Napoléon Vuillerme-Dunand. </p><p>I 1848 overtok tredje generasjon dette teateret, da Etienne overdro det til sønnen Jean-Jacques Mourguet. Han solgte det ut av familien i 1850.<sup id="cite_ref-:1_34-3" class="reference"><a href="#cite_note-:1-34"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Begge sønnene til Louis Josserand og Rose-Pierette, Laurent og Louis II, ble dukkespillere. </p><p>Eléonore Josserand, datter av Laurent og dermed fjerde generasjon, giftet seg med Pierre Neichthauser. Han og hans bror Ernest fikk stor betydning for den videre utviklingen av Guignol. Ernest skar selv ut trehodene til dukkene, og ga Guignol hans store smil og smilehull, som han har hatt i de fleste versjonene senere. Brødrene hadde et eget teater, Théâtre du Gymnase. Etter at Guignols 100-årsdag ble feiret i 1908, ble de berømte både nasjonalt og internasjonalt, men etter andre verdenskrig avtok publikumsinteressen igjen. Konkurransen fra andre medier var for stor. Pierre døde i 1953. Da teatret måtte flytte på grunn av byutvikling, var det ikke lenger levedyktig. Ernest døde i 1969. </p><p>Frédéric Josserand, sønn av Laurent, var også guignolist.<sup id="cite_ref-49" class="reference"><a href="#cite_note-49"><span class="cite-bracket">[</span>49<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I sjette generasjon var det Jean-Guy Mourguet (1929–2012) som ble guignolist, per 2018 den siste i slekten. Jean-Guy var sønn av Marie-Louise Josserand og Henri Brunel. Marie-Louise var datter av Frédéric Josserand. Jean-Guy skiftet etternavn fra Brunel til Mourguet da han etablerte seg som dukkespiller. I 1960 etablerte han teatertruppen le Théâtre du Petit Bouif, og Guignol ble igjen den opprørske kommentator og samfunnskritiker han hadde vært de første årene. </p><p>Da Jean-Guy Mourguet ikke lenger kunne spille på grunn av sykdom, overlot han sin Guignol-samling, som blant annet besto av 200 dukker og 2000 kostymer, til byen Brindas, der han bodde, med ønske om at det skulle opprettes et Guignolmuseum der. Dette åpnet i 2008.<sup id="cite_ref-:11_50-0" class="reference"><a href="#cite_note-:11-50"><span class="cite-bracket">[</span>50<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Teatre,_museer_og_foreninger"><span id="Teatre.2C_museer_og_foreninger"></span>Teatre, museer og foreninger</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Teatre, museer og foreninger" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Teatre, museer og foreninger"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det finnes fortsatt (per 2018) teatergrupper som har spesialisert seg på Guignol-teater; egne museer og museumsavdelinger viet Guignol og Guignol-teatrets historie – og en egen forening som har som mål å informere om Guignol og gjøre hans historie og repertoar kjent. </p><p>Den internasjonale figurteaterfestivalen <a href="/wiki/Moisson_d%27avril" class="mw-redirect" title="Moisson d'avril">Moisson d'avril</a> arrangeres i Lyon hvert annet år, og i 2008 deltok rundt 15 figurteatergrupper fra hele verden. Biennalen viet en hel dag til visning av Guignol-forestillinger, i anledning Guignols 200-årsjubileum.<sup id="cite_ref-51" class="reference"><a href="#cite_note-51"><span class="cite-bracket">[</span>51<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><b>Guignol-teatre i Lyon (utvalg)</b> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Mourguet_-_Th%C3%A9atre_lyonnais_de_Guignol,_tome_1_-_p344.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5d/Mourguet_-_Th%C3%A9atre_lyonnais_de_Guignol%2C_tome_1_-_p344.png/250px-Mourguet_-_Th%C3%A9atre_lyonnais_de_Guignol%2C_tome_1_-_p344.png" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5d/Mourguet_-_Th%C3%A9atre_lyonnais_de_Guignol%2C_tome_1_-_p344.png/375px-Mourguet_-_Th%C3%A9atre_lyonnais_de_Guignol%2C_tome_1_-_p344.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/5d/Mourguet_-_Th%C3%A9atre_lyonnais_de_Guignol%2C_tome_1_-_p344.png 2x" data-file-width="450" data-file-height="300" /></a><figcaption>Fra <i>Le déménagement</i> (norsk: Flyttingen). Tegning fra 1865. Guignols hus anes til høyre på bakgrunnskulissen</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Place_de_la_Trinit%C3%A9.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/Place_de_la_Trinit%C3%A9.JPG/250px-Place_de_la_Trinit%C3%A9.JPG" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/Place_de_la_Trinit%C3%A9.JPG/375px-Place_de_la_Trinit%C3%A9.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/Place_de_la_Trinit%C3%A9.JPG/500px-Place_de_la_Trinit%C3%A9.JPG 2x" data-file-width="2048" data-file-height="1536" /></a><figcaption>La Maison de Guignol (norsk: Guignols hus) i 2008<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101" /><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Gonedelyon </div></figcaption></figure> <ul><li>Théâtre La Maison de Guignol.<sup id="cite_ref-52" class="reference"><a href="#cite_note-52"><span class="cite-bracket">[</span>52<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dette teateret ble etablert i 1965 av en gruppe som ønsket å føre Guignoltradisjonene videre da <i>Théâtre Guignol du Gymnase</i> måtte stenge på grunn av et byutviklingsprosjekt. Théâtre La Maison de Guignol ligger i en bygning ved Place de la Trinité, ved foten av Gourguillonbakken. Det fikk navnet La Maison de Guignol (norsk: Guignols hus) fordi Guignol i flere stykker har nettopp dette partiet av byen som bakgrunnskulisse. I stykket som regnes som Laurent Mourguets første, <i>Le Déménagement</i> (norsk: Flyttingen) bor Guignol til og med i Gourguillonbakken 1. I tillegg til Guignol-teater, spilles andre forestillinger i huset, som også inneholder kafé, butikk og konferansefasiliteter.<sup id="cite_ref-53" class="reference"><a href="#cite_note-53"><span class="cite-bracket">[</span>53<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li></ul> <ul><li>Guignol, un GONE de LYON, La Compagnie Daniel Streble. Dette teateret ble etablert i 1929, og har vært i samme familie siden.<sup id="cite_ref-54" class="reference"><a href="#cite_note-54"><span class="cite-bracket">[</span>54<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li> <li>Le Véritable Guignol du Vieux-Lyon. Navnet betyr den virkelige Guignol i gamle Lyon. Det ble etablert i 1948, og feiret 70-årsjubileum i 2018.<sup id="cite_ref-55" class="reference"><a href="#cite_note-55"><span class="cite-bracket">[</span>55<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li></ul> <p><b>Museer</b> </p> <ul><li>Le Musée des marionettes du monde – Musées Gadagne. Laurent Mourguets originale dukker finnes her.<sup id="cite_ref-56" class="reference"><a href="#cite_note-56"><span class="cite-bracket">[</span>56<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li> <li>Le Petit Musée de Guignol.<sup id="cite_ref-57" class="reference"><a href="#cite_note-57"><span class="cite-bracket">[</span>57<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li> <li>Le Musée Théâtre Guignol de Brindas, 16 km vest for Lyon. Museet ble grunnlagt i 2008, med utgangspunkt i Jean-Guy Mourguets donasjon.<sup id="cite_ref-:11_50-1" class="reference"><a href="#cite_note-:11-50"><span class="cite-bracket">[</span>50<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li></ul> <p><b>La Societé des Amis de Lyon et de Guignol</b> </p><p>Da monumentet over Laurent Mourguet var oppført i 1912, hadde komiteen et lite overskudd, og det ble enighet om å bruke dette til å etablere en forening som skulle vedlikeholde Lyon-tradisjoner og fremme og formidle informasjon om Guignol-teateret. Foreningen Societé des Amis de Guignol (norsk: Foreningen Guignols venner) ble etablert i 1913.<sup id="cite_ref-58" class="reference"><a href="#cite_note-58"><span class="cite-bracket">[</span>58<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Foreningens første tiltak var å utlyse en konkurranse om nye Guignol-teaterstykker. Konkurransen ble en suksess, deltagelsen var stor, og vinneren fikk se sitt stykke fremført på Théâtre Guignol du Gymnase. Denne konkurransen ble avholdt årlig i 30 år. I 1947 skiftet foreningen navn til La Societé des Amis de Lyon et de Guignol.<sup id="cite_ref-59" class="reference"><a href="#cite_note-59"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Foreningen holder også, som nevnt <a class="mw-selflink-fragment" href="#Språk">ovenfor</a>, kurs i Lyon-dialekten. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Guignol_utenfor_Lyon">Guignol utenfor Lyon</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Guignol utenfor Lyon" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Guignol utenfor Lyon"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Dukketeatertruppene dro allerede fra starten på turnéer, og nye faste Guignol-teatre ble opprettet andre steder enn i Lyon. Guignol tilpasset seg de ulike miljøene og fikk antrekk og dialekt etter hver ny region. I <a href="/wiki/Bordeaux" title="Bordeaux">Bordeaux</a> har han for eksempel aksent fra sørvest-Frankrike.<sup id="cite_ref-60" class="reference"><a href="#cite_note-60"><span class="cite-bracket">[</span>60<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Der spilte Etienne-Paul-Jean Guerin dukketeater med Polichinelle som hovedfigur fra 1840, og i 1853 etablerte han et dukketeater som han kalte Guignol Guerin. Hans etterkommere driver dette teateret i en av byens parker, og feiret i 2018 Guignol Guerin-teaterets 165-årsjubileum.<sup id="cite_ref-61" class="reference"><a href="#cite_note-61"><span class="cite-bracket">[</span>61<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det finnes Guignol-teatre også i utlandet. I Sveits turnerer syvende generasjon sirkusartist, Bruno Prin, med sitt Guignol-teater,<sup id="cite_ref-62" class="reference"><a href="#cite_note-62"><span class="cite-bracket">[</span>62<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og i <a href="/wiki/Montr%C3%A9al" title="Montréal">Montréal</a>, Canada etablerte Mathieu St-Gelais «Le castelet de Guignol» i 2007.<sup id="cite_ref-63" class="reference"><a href="#cite_note-63"><span class="cite-bracket">[</span>63<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Paris">Paris</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Paris" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Paris"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:The_Parisian_Guignol_in_the_Champs_%C3%89lys%C3%A9es_-_Outing,_1885.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/The_Parisian_Guignol_in_the_Champs_%C3%89lys%C3%A9es_-_Outing%2C_1885.jpg/300px-The_Parisian_Guignol_in_the_Champs_%C3%89lys%C3%A9es_-_Outing%2C_1885.jpg" decoding="async" width="300" height="182" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/The_Parisian_Guignol_in_the_Champs_%C3%89lys%C3%A9es_-_Outing%2C_1885.jpg/450px-The_Parisian_Guignol_in_the_Champs_%C3%89lys%C3%A9es_-_Outing%2C_1885.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/The_Parisian_Guignol_in_the_Champs_%C3%89lys%C3%A9es_-_Outing%2C_1885.jpg/600px-The_Parisian_Guignol_in_the_Champs_%C3%89lys%C3%A9es_-_Outing%2C_1885.jpg 2x" data-file-width="3088" data-file-height="1872" /></a><figcaption>Le Théâtre de Guentleur, Champs-Élysées, 1885. Sitteplassene var reservert for betalende publikum. De som sto rundt ga, hvis de kunne, i hatten, etter forestillingen.<sup id="cite_ref-:10_64-0" class="reference"><a href="#cite_note-:10-64"><span class="cite-bracket">[</span>64<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></figcaption></figure> <p>På midten av 1800-tallet ble Guignol kjent også i Paris, men i og med at dukkene her var fjernet fra sitt hjemlige miljø og sin sosiale kontekst, måtte stykkene endres en hel del, og forestillingene hadde ikke samme aktualitet og slagkraft som i Lyon. Paul Fournel skriver at en konsekvens av dette var at i Paris, og andre store byer, var det ikke vanlige folk som kom for å se på Guignols forestillinger for voksne, men nysgjerrige og intellektuelle.<sup id="cite_ref-65" class="reference"><a href="#cite_note-65"><span class="cite-bracket">[</span>65<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Senere er barneforestillinger vanligst på teatrenes repertoar.<sup id="cite_ref-66" class="reference"><a href="#cite_note-66"><span class="cite-bracket">[</span>66<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I Paris utviklet guignolistene en typisk parisisk Guignol. Han snakker Paris-sjargong, er respektløs, frekk og slu, og ifølge <i>World Encyclopedia of Puppetry Arts</i> kalles han her ofte Guillaume, eller Guignolet når han spiller Guillaumes far.<sup id="cite_ref-:1_34-4" class="reference"><a href="#cite_note-:1-34"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Flere av Paris-teatrene som fortsatt (per 2018) spiller Guignol-stykker ble grunnlagt på 1800-tallet. </p><p><b>Guignol-teatre i Paris (utvalg)</b> </p> <ul><li>Guignol de Champs-Élysées, etablert i parken <a href="/wiki/Avenue_des_Champs-%C3%89lys%C3%A9es" title="Avenue des Champs-Élysées">Jardin des Champs-Élysées</a> i 1818, og feiret sitt 200-årsjubileum der i 2018.<sup id="cite_ref-67" class="reference"><a href="#cite_note-67"><span class="cite-bracket">[</span>67<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Filmen <i>Le Guignoliste des Champs-Élysées</i> (2002), presenterer Auguste Guentleur, som var dukkespiller og direktør her i 40 år.<sup id="cite_ref-68" class="reference"><a href="#cite_note-68"><span class="cite-bracket">[</span>68<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li> <li>Marionettes du <a href="/w/index.php?title=Parc_de_Montsouris&action=edit&redlink=1" class="new" title="Parc de Montsouris (ikke skrevet ennå)">Parc de Montsouris</a>, etablert i 1982,<sup id="cite_ref-69" class="reference"><a href="#cite_note-69"><span class="cite-bracket">[</span>69<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> basert på Théâtre des Marionnettes du Jardin du Luxembourg som åpnet i 1933.<sup id="cite_ref-70" class="reference"><a href="#cite_note-70"><span class="cite-bracket">[</span>70<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li> <li>Le Guignol de Paris, <a href="/w/index.php?title=Parc_des_Buttes_Chaumont&action=edit&redlink=1" class="new" title="Parc des Buttes Chaumont (ikke skrevet ennå)">Parc des Buttes Chaumont</a>, etablert i 1892.<sup id="cite_ref-71" class="reference"><a href="#cite_note-71"><span class="cite-bracket">[</span>71<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li> <li>Le Théatre Guignol Anatole, etablert i 1836. Teaterkompaniet opptrer også i andre byer.<sup id="cite_ref-:10_64-1" class="reference"><a href="#cite_note-:10-64"><span class="cite-bracket">[</span>64<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li> <li>Le Théâtre des Marionnettes Parisiennes <a href="/wiki/Champ_de_Mars" class="mw-redirect" title="Champ de Mars">Champ de Mars</a>, som også kaller seg bare Marionnettes du Champ de Mars eller Guignol du Champ de Mars. Teateret spiller flere ulike forestillinger med Guignol i hovedrollen som stykkets helt.<sup id="cite_ref-72" class="reference"><a href="#cite_note-72"><span class="cite-bracket">[</span>72<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Guignol_i_det_21._århundre"><span id="Guignol_i_det_21._.C3.A5rhundre"></span>Guignol i det 21. århundre</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Guignol i det 21. århundre" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Guignol i det 21. århundre"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Guignol er, sammen med <a href="/wiki/Gargantua_og_Pantagruel" title="Gargantua og Pantagruel">Gargantua</a> og <a href="/wiki/Tartuffe" title="Tartuffe">Tartuffe</a>, blant de få fiktive personene som er blitt del av den franske kulturarven. Mer enn 200 år etter at den første Guignol-dukken ble laget, er han fortsatt populær over hele Frankrike og er blitt et symbol for Lyon.<sup id="cite_ref-:9_73-0" class="reference"><a href="#cite_note-:9-73"><span class="cite-bracket">[</span>73<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Han har ikke lenger den funksjonen han hadde som kritisk nyhetsformidler på tidlig 1800-tall, men han kan fortsatt kritisere makthavere i voksenforestillinger, og han er alltid klar for rampestreker i barneforestillinger. Guignol-historiker Paul Fournel vil ikke velge mellom disse to, den opprørske spottefuglen og den veloppdragne barneunderholderen. Han mener at Guignol har måttet gi slipp på noe av sin særegenhet for å motstå tidens tann, og at det er prisen for å beholde populariteten; vi vil ikke ha ham som en stivnet karakter.<sup id="cite_ref-:9_73-1" class="reference"><a href="#cite_note-:9-73"><span class="cite-bracket">[</span>73<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Tidslinje">Tidslinje</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Tidslinje" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tidslinje"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Grand-Guignol-L%27homme_qui_a_tu%C3%A9_la_mort-1928.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a8/Grand-Guignol-L%27homme_qui_a_tu%C3%A9_la_mort-1928.jpg/250px-Grand-Guignol-L%27homme_qui_a_tu%C3%A9_la_mort-1928.jpg" decoding="async" width="190" height="259" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a8/Grand-Guignol-L%27homme_qui_a_tu%C3%A9_la_mort-1928.jpg/330px-Grand-Guignol-L%27homme_qui_a_tu%C3%A9_la_mort-1928.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a8/Grand-Guignol-L%27homme_qui_a_tu%C3%A9_la_mort-1928.jpg/500px-Grand-Guignol-L%27homme_qui_a_tu%C3%A9_la_mort-1928.jpg 2x" data-file-width="7561" data-file-height="10306" /></a><figcaption><small>Plakat,Théâtre du Grand Guignol (1928)</small></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Assiette_guignol_VIII_825.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2c/Assiette_guignol_VIII_825.jpg/190px-Assiette_guignol_VIII_825.jpg" decoding="async" width="190" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2c/Assiette_guignol_VIII_825.jpg/285px-Assiette_guignol_VIII_825.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2c/Assiette_guignol_VIII_825.jpg/380px-Assiette_guignol_VIII_825.jpg 2x" data-file-width="1925" data-file-height="1901" /></a><figcaption><small>Tallerken fra slutten av 1800-tallet.</small> </figcaption></figure> <p>Årstallene og opplysningene i tidslinjen nedenfor er tatt fra Fournel (2008), s. 179–182, der ikke annet er opplyst. </p> <ul><li>1769 – <a href="/wiki/Laurent_Mourguet" title="Laurent Mourguet">Laurent Mourguet</a>, Guignols opphavsmann, blir født</li> <li>1799 – Mourguet møter père Thomas og starter et samarbeid med ham</li> <li>1804 – Mourguet slutter som tanntrekker, og arbeider profesjonelt med dukketeater, foreløpig med Polichinelle, og etterhvert Gnafron</li> <li>1808 – Guignol blir «født» (uvisst nøyaktig hvilket år mellom 1805 og 1808)</li> <li>1809 – Mourguet er for første gang omtalt som Artiste Dramatique (norsk: drama-kunster) i offisielle papirer</li> <li>1810 – Mourguet åpner et lite teater i rue Lainerie. Der spiller han Jocrisse-forestillinger med stor suksess. Direktøren for Théâtre des Célestins liker ikke dette, og han har rettigheter som gjør at han kan tvinge Mourguet til å skifte teatersjanger. Dette fører til at Mourguet starter «le théâtre du Guignol»</li> <li>1813 – Mourguet arbeider som kunstner og maskinist i en av Lyons mange crèches (norsk: julekrybbe). Dette var en form for folkelig teater, der de brukte stang- og tråddukker. De viste historien om Jesu fødsel bare ved juletider. Resten av året spilte de andre stykker. Mourguet var ofte dukkefører for en av de mest fremtredende figurene: père Coquard (norsk: far Coquard)</li> <li>1820 – Mourguet etablerer sin første faste dukketeatertrupp, med sønnen Étienne, som spilte mannsrollene med dype stemmer; datteren Rose Pierette spilte kvinnerollene og en ung mann, Claude Louis François Josserand spilte Gnafron. Le Guignol Mourguet opptrådte i hele regionen</li> <li>1838 – Første faste sal for Guignol-teateret i Café du Caveau de Célestins</li> <li>1865 – Første bind av Onofrios tobindsverk <i>Théâtre lyonnais de Guignol</i> publiseres</li> <li>1912 – Et monument over Mourguet blir reist i Lyon</li> <li>1913 – Foreningen <i>Société des Amis de Guignol</i> (norsk: Guignols vennes forening) stiftes</li> <li>2008 – <i>Le Musée Théâtre Guignol</i> åpner i Brindas</li> <li>2012 – direktør Stéphanie Lefort, la Compagnie les Zonzonz, foreslår å nominere Guignol-teateret for <a href="/wiki/Immateriell_kulturarv_(UNESCO)" class="mw-redirect" title="Immateriell kulturarv (UNESCO)">UNESCOs liste over immateriell kulturarv</a>, der andre dukketeatre, som for eksempel sicilianske <a href="/wiki/Opera_dei_Pupi" class="mw-redirect" title="Opera dei Pupi">Opera deî Pupi</a> er oppført.<sup id="cite_ref-74" class="reference"><a href="#cite_note-74"><span class="cite-bracket">[</span>74<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Per 2018 er Guignol ikke på listen.<sup id="cite_ref-75" class="reference"><a href="#cite_note-75"><span class="cite-bracket">[</span>75<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Bruk_av_Guignol_og_Guignol-navnet">Bruk av Guignol og Guignol-navnet</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: Bruk av Guignol og Guignol-navnet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Bruk av Guignol og Guignol-navnet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Guignol pryder flere husfasader i Lyon, og gater og plasser bærer hans og de andre hovedkarakterenes navn. </p><p><b>Språk, teater og TV</b> </p><p>En dukkespiller som medvirker i Guignol-forestillinger, blir kalt en «guignoliste»,<sup id="cite_ref-76" class="reference"><a href="#cite_note-76"><span class="cite-bracket">[</span>76<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> mens en dukkefører i andre dukketeaterforestillinger blir kalt en «marionnettiste».<sup id="cite_ref-77" class="reference"><a href="#cite_note-77"><span class="cite-bracket">[</span>77<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Hanskedukken Guignols navn har etter hvert fått en generell betydning på fransk. En «guignol» er en bajas, en latterlig person, og uttrykket «faire le guignol» betyr å tulle og tøyse.<sup id="cite_ref-78" class="reference"><a href="#cite_note-78"><span class="cite-bracket">[</span>78<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I perioden 1897–1962 eksisterte teateret <a href="/wiki/Grand_Guignol" title="Grand Guignol">Grand Guignol</a> i Paris. Dette hadde ikke noe direkte med hanskedukken Guignol å gjøre. Det er ikke kjent hvorfor teateret fikk dette navnet, men det ble berømt for sine makabre og blodige skrekkforestillinger, og enkelte kilder nevner denne brutaliteten, som dels kan gjenfinnes i dukketeateret når Guignol slår løs på sine motstandere, som en årsak.<sup id="cite_ref-79" class="reference"><a href="#cite_note-79"><span class="cite-bracket">[</span>79<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-80" class="reference"><a href="#cite_note-80"><span class="cite-bracket">[</span>80<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I 1988 lanserte den franske private TV-kanalen <a href="/wiki/Canal%2B" title="Canal+">Canal+</a> <i>Les Guignols,</i> en serie basert på den satiriske engelske dukkeserien <i><a href="/wiki/Spitting_Image" title="Spitting Image">Spitting Image</a></i>, der politikere og kjendiser, i form av karikerte <a href="/wiki/Lateks" title="Lateks">lateks</a>-dukker, ble harsellert med ukentlig. Serien het opprinnelig <i>Les Arènes de l'info</i>, deretter <i>Les Guignols de l'info</i>, og i 2015 fikk den tittelen <i>Les Guignols</i>. Serien ble avsluttet i juni 2018. </p><p><b>Tidsskrifter og andre publikasjoner</b> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Journal_de_Madelon.jpeg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4d/Journal_de_Madelon.jpeg/190px-Journal_de_Madelon.jpeg" decoding="async" width="190" height="96" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4d/Journal_de_Madelon.jpeg/285px-Journal_de_Madelon.jpeg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4d/Journal_de_Madelon.jpeg/380px-Journal_de_Madelon.jpeg 2x" data-file-width="1074" data-file-height="540" /></a><figcaption><small>Tittelfelt, <i>Journal de Madelon (</i>1876)</small></figcaption></figure><p>Fra midten av 1800-tallet til 1970-årene ble det publisert mer enn 25 ulike humoristiske <a href="/wiki/Tidsskrift" title="Tidsskrift">tidsskrifter</a> med <i>Guignol</i> som tittel, eller som del av tittelen.<sup id="cite_ref-81" class="reference"><a href="#cite_note-81"><span class="cite-bracket">[</span>81<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Mange var satiriske og enkelte var politiske. De fleste hadde en kort levetid. Noen ble stoppet av myndighetene, andre fikk økonomiske problemer.<sup id="cite_ref-82" class="reference"><a href="#cite_note-82"><span class="cite-bracket">[</span>82<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det mest kjente av disse tidsskriftene var ukebladet <i>Guignol : journal hebdomadaire humoristique</i>, som ble grunnlagt under første verdenskrig. Det utkom regelmessig, hver uke, fra oktober 1914 til desember 1972.<sup id="cite_ref-83" class="reference"><a href="#cite_note-83"><span class="cite-bracket">[</span>83<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Noen få magasiner hadde også Gnafron<sup id="cite_ref-84" class="reference"><a href="#cite_note-84"><span class="cite-bracket">[</span>84<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> eller Madelon<sup id="cite_ref-85" class="reference"><a href="#cite_note-85"><span class="cite-bracket">[</span>85<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> i tittelen. </p><p>Det er publisert både tegneserier og bøker, særlig barnebøker, med Guignol som hovedperson.<sup id="cite_ref-:8_86-0" class="reference"><a href="#cite_note-:8-86"><span class="cite-bracket">[</span>86<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><b>Samleobjekter</b> </p><p>Guignols popularitet ble tidlig utnyttet i salgsøyemed og reklame. Allerede i 1870-årene produserte en fajansefabrikk en serie på 12 tallerkener med motiver fra flere av de mest kjente Guignol-stykkene. Senere er Guignol brukt som motiv på souvenirer, pynte- og bruksgjenstander, som er blitt populære samleobjekter.<sup id="cite_ref-:8_86-1" class="reference"><a href="#cite_note-:8-86"><span class="cite-bracket">[</span>86<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-1"><b><a href="#cite_ref-1">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Desvignes, Pierre Edmond. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20180918012039/http://www.vieux-lyon.org/laurent-mourguet_f01410.htm">«Laurent Mourguet : l'inventeur de Guignol, la Marionnette Lyonnaise»</a>. <i>www.vieux-lyon.org</i>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.vieux-lyon.org/laurent-mourguet_f01410.htm">originalen</a> 18. september 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 16. september 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Laurent+Mourguet+%3A+l%27inventeur+de+Guignol%2C+la+Marionnette+Lyonnaise&rft.aufirst=Pierre+Edmond&rft.aulast=Desvignes&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.vieux-lyon.org&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.vieux-lyon.org%2Flaurent-mourguet_f01410.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-:3-2"><b>^</b> <a href="#cite_ref-:3_2-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-:3_2-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-:3_2-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-:3_2-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-:3_2-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-:3_2-5"><sup>f</sup></a> <a href="#cite_ref-:3_2-6"><sup>g</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Fournel, Paul. «Préambule. Guignol». <i>L'Idée de littérature</i>: 15–19. «… on le voit sur les marchés, vendant des picarlats (fagots de petit bois), des peignes et des pommades. On le voit bientôt arracheur de dents. …»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Pr%C3%A9ambule.+Guignol&rft.genre=article&rft.jtitle=L%27Id%C3%A9e+de+litt%C3%A9rature&rft.pages=15-19&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-:0-3"><b>^</b> <a href="#cite_ref-:0_3-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-:0_3-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Helgesen, Anne (1999). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042708014"><i>Figurteatrets historie : Europeisk teaterhistorie fra en annen kant</i></a>. Vollen: Tell. s. 98. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8275221528" title="Spesial:Bokkilder/8275221528">8275221528</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.aufirst=Anne&rft.aulast=Helgesen&rft.btitle=Figurteatrets+historie+%3A+Europeisk+teaterhistorie+fra+en+annen+kant&rft.date=1999&rft.genre=book&rft.isbn=8275221528&rft.pages=98&rft.place=Vollen&rft.pub=Tell&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2010042708014&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Dato og år (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Dato_og_%C3%A5r" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Dato og år">link</a>)</span> [e-bok fra bokhylla.no]</span> </li> <li id="cite_note-4"><b><a href="#cite_ref-4">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Desvernay, Félix (1912). <i>Laurent Mourguet et Guignol</i>. Rey éditeur. s. 17–18. «quatre perches entourées de toiles peintes, reliées et soutenues par une traverse. Dans l'un des panneaux s'ouver und étroite scène qui porta à son fronton une lyre également peinte sur laquelle brochent deux flageolets en sautoir»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.aufirst=F%C3%A9lix&rft.aulast=Desvernay&rft.btitle=Laurent+Mourguet+et+Guignol&rft.date=1912&rft.genre=book&rft.pages=17-18&rft.pub=Rey+%C3%A9diteur&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-:4-5"><b>^</b> <a href="#cite_ref-:4_5-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-:4_5-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Cros, Suzanne (November 1933). «Le véritable Guignol lyonnais». <i>The French Review</i>. 7 (1): 39–49.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Le+v%C3%A9ritable+Guignol+lyonnais&rft.date=1933-11&rft.genre=article&rft.issue=1&rft.jtitle=The+French+Review&rft.pages=39-49&rft.volume=7&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-6"><b><a href="#cite_ref-6">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Wang, Ragnhild; Helgesen, Vibeke (2000). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014103007767"><i>Den magiske hånd : dukkespill og figurteater gjennom tidene</i></a>. Oslo: Pax. s. 399. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8253020899" title="Spesial:Bokkilder/8253020899">8253020899</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.au=Helgesen%2C+Vibeke&rft.au=Wang%2C+Ragnhild&rft.btitle=Den+magiske+h%C3%A5nd+%3A+dukkespill+og+figurteater+gjennom+tidene&rft.date=2000&rft.genre=book&rft.isbn=8253020899&rft.pages=399&rft.place=Oslo&rft.pub=Pax&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2014103007767&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-7"><b><a href="#cite_ref-7">^</a></b> <span class="reference-text">Fournel (2008), s. 13–14</span> </li> <li id="cite_note-:5-8"><b>^</b> <a href="#cite_ref-:5_8-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-:5_8-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">1818–1820 er nevnt i en nyere bok av samme forfatter. Fournel (2008), s. 20–21</span> </li> <li id="cite_note-:13-9"><b>^</b> <a href="#cite_ref-:13_9-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-:13_9-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-:13_9-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text">Fournel (2008), s. 16–17</span> </li> <li id="cite_note-10"><b><a href="#cite_ref-10">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://wepa.unima.org/en/laurent-mourguet/">«Laurent Mourguet | World Encyclopedia of Puppetry Arts»</a>. <i>World Encyclopedia of Puppetry Arts</i> (på engelsk). 18. mars 2016<span class="reference-accessdate">. Besøkt 28. august 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Laurent+Mourguet+%7C+World+Encyclopedia+of+Puppetry+Arts&rft.date=2016-03-18&rft.genre=article&rft.jtitle=World+Encyclopedia+of+Puppetry+Arts&rft_id=https%3A%2F%2Fwepa.unima.org%2Fen%2Flaurent-mourguet%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-11"><b><a href="#cite_ref-11">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.amisdelyonetguignol.com/pages/guignol/la-naissance-de-guignol/">«La naissance de Guignol»</a>. <i>www.amisdelyonetguignol.com</i> (på fransk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 30. august 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=La+naissance+de+Guignol&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.amisdelyonetguignol.com&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.amisdelyonetguignol.com%2Fpages%2Fguignol%2Fla-naissance-de-guignol%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-12"><b><a href="#cite_ref-12">^</a></b> <span class="reference-text">Fournel (2008), s. 17</span> </li> <li id="cite_note-13"><b><a href="#cite_ref-13">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Puppet TV (31. januar 2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.youtube.com/watch?v=yqNoIhSMauY">«marionnettes TV: les 200 ans de Guignol (2008)»</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. august 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=marionnettes+TV%3A+les+200+ans+de+Guignol+%282008%29&rft.au=Puppet+TV&rft.date=2016-01-31&rft.genre=article&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DyqNoIhSMauY&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-14"><b><a href="#cite_ref-14">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Jeris, CASTELBOU. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://amisdeguignol.free.fr/texte/bicentenaire_presse.htm">«Guignol a 200 ans - Presse»</a>. <i>amisdeguignol.free.fr</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Guignol+a+200+ans+-+Presse&rft.aufirst=CASTELBOU&rft.aulast=Jeris&rft.genre=unknown&rft.jtitle=amisdeguignol.free.fr&rft_id=http%3A%2F%2Famisdeguignol.free.fr%2Ftexte%2Fbicentenaire_presse.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-15"><b><a href="#cite_ref-15">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k352517/f4.image">«Lyon vu de Fourvières : esquisses physiques, morales et historiques / [éd. L. Boitel]»</a>. <i>Gallica</i> (på fransk). 1833<span class="reference-accessdate">. Besøkt 17. september 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Lyon+vu+de+Fourvi%C3%A8res+%3A+esquisses+physiques%2C+morales+et+historiques+%2F+%5B%C3%A9d.+L.+Boitel%5D&rft.date=1833&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Gallica&rft_id=https%3A%2F%2Fgallica.bnf.fr%2Fark%3A%2F12148%2Fbpt6k352517%2Ff4.image&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span> <i>Sidetall ikke oppgitt. Sitert i Cros (1933), s. 46–47</i></span> </li> <li id="cite_note-:6-16"><b>^</b> <a href="#cite_ref-:6_16-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-:6_16-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Fournel (2008), s. 88–90</span> </li> <li id="cite_note-17"><b><a href="#cite_ref-17">^</a></b> <span class="reference-text">Tabey (2005), s. 74</span> </li> <li id="cite_note-18"><b><a href="#cite_ref-18">^</a></b> <span class="reference-text">Salsifis er det franske ordet for skonsonerrot, en smal, svart rot som kan brukes som grønnsak. Roten er ikke ulik Guignols flette</span> </li> <li id="cite_note-19"><b><a href="#cite_ref-19">^</a></b> <span class="reference-text">Fournel (2008), s. 66–67</span> </li> <li id="cite_note-20"><b><a href="#cite_ref-20">^</a></b> <span class="reference-text">Fournel (1975), s. 26–27</span> </li> <li id="cite_note-21"><b><a href="#cite_ref-21">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.artsdelamarionnette.eu/objet/le-premier-guignol-le-guignol-de-mourguet-realise-vers-1808/">«Le premier "Guignol", le Guignol de Mourguet, réalisé vers 1808 — Portail des Arts de la Marionnette»</a>. <i>Portail des Arts de la Marionnette</i> (på fransk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Le+premier+%22Guignol%22%2C+le+Guignol+de+Mourguet%2C+r%C3%A9alis%C3%A9+vers+1808+%E2%80%94+Portail+des+Arts+de+la+Marionnette&rft.genre=article&rft.jtitle=Portail+des+Arts+de+la+Marionnette&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.artsdelamarionnette.eu%2Fobjet%2Fle-premier-guignol-le-guignol-de-mourguet-realise-vers-1808%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-22"><b><a href="#cite_ref-22">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Dorvigny, Louis Francois (1802). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://books.google.fr/books?id=2iJlN5IIz0UC&printsec=frontcover&hl=fr#v=onepage&q&f=false"><i>Nitouche et Guignolet, comédie en un acte et en prose. Par Dorvigny. Représénte sur le théâtre Montansier-Variétés, le 17 nivôse, an 10</i></a> (på fransk). chez Barba, libraire, Palais du Tribunat, galerie derrière le théâtre français de la République, no. 51.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.aufirst=Louis+Francois&rft.aulast=Dorvigny&rft.btitle=Nitouche+et+Guignolet%2C+com%C3%A9die+en+un+acte+et+en+prose.+Par+Dorvigny.+Repr%C3%A9s%C3%A9nte+sur+le+th%C3%A9%C3%A2tre+Montansier-Vari%C3%A9t%C3%A9s%2C+le+17+niv%C3%B4se%2C+an+10&rft.date=1802&rft.genre=book&rft.pub=chez+Barba%2C+libraire%2C+Palais+du+Tribunat%2C+galerie+derri%C3%A8re+le+th%C3%A9%C3%A2tre+fran%C3%A7ais+de+la+R%C3%A9publique%2C+no.+51&rft_id=https%3A%2F%2Fbooks.google.fr%2Fbooks%3Fid%3D2iJlN5IIz0UC%26printsec%3Dfrontcover%26hl%3Dfr%23v%3Donepage%26q%26f%3Dfalse&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-23"><b><a href="#cite_ref-23">^</a></b> <span class="reference-text">Fournel (1975), s. 28</span> </li> <li id="cite_note-:12-24"><b>^</b> <a href="#cite_ref-:12_24-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-:12_24-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.patrimoine-lyon.org/traditions-lyonnaises/guignol">«Guignol : Lyon patrimoine Unesco, découvrez les Guignols de Lyon»</a>. <i>www.patrimoine-lyon.org</i> (på fransk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 30. september 2018</span>. «Dans certaines pièces Guignol à pour prénoms : Jean Siflavio»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Guignol+%3A+Lyon+patrimoine+Unesco%2C+d%C3%A9couvrez+les+Guignols+de+Lyon&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.patrimoine-lyon.org&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.patrimoine-lyon.org%2Ftraditions-lyonnaises%2Fguignol&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-25"><b><a href="#cite_ref-25">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.amisdelyonetguignol.com/pages/guignol/la-naissance-de-guignol/">«La naissance de Guignol»</a>. <i>www.amisdelyonetguignol.com</i> (på fransk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. september 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=La+naissance+de+Guignol&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.amisdelyonetguignol.com&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.amisdelyonetguignol.com%2Fpages%2Fguignol%2Fla-naissance-de-guignol%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-26"><b><a href="#cite_ref-26">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Georg Brochmann (1949). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nb.no/items/2ca3b8f8ba56e314bd47938b12fc59c0?page=441&searchText=Gringalet">«Dreyers ungdomsleksikon»</a>. <i>www.nb.no</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 30. september 2018</span>. «Marionett | (---) I Frankrike kalles gjerne m.-teateret <i>Guignol</i> etter den tradisjonelle "hovedfigur" (hans sønn heter Gringalet).»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Dreyers+ungdomsleksikon&rft.date=1949&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.nb.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nb.no%2Fitems%2F2ca3b8f8ba56e314bd47938b12fc59c0%3Fpage%3D441%26searchText%3DGringalet&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-27"><b><a href="#cite_ref-27">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">A. Trampe Bødtker og S. Høst (1897). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nb.no/items/694066acd9ea10e94613ab582e11e6f7?page=225&searchText=Gringalet">«Franske Læsestykker for Gymnasiet»</a>. <i>www.nb.no</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. september 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Franske+L%C3%A6sestykker+for+Gymnasiet&rft.date=1897&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.nb.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nb.no%2Fitems%2F694066acd9ea10e94613ab582e11e6f7%3Fpage%3D225%26searchText%3DGringalet&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-:2-28"><b><a href="#cite_ref-:2_28-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Anatole France (1922). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nb.no/items/3460400cd45b2142223b7cc768f498b8?page=147&searchText=guignol">«Susanna (i samleverket Utvalgte romaner)»</a>. <i>www.nb.no</i> (på norsk). Oversatt av Rokseth, Peter. Steenske Forlag. s. 140–146<span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. august 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Susanna+%28i+samleverket+Utvalgte+romaner%29&rft.date=1922&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.nb.no&rft.pages=140-146&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nb.no%2Fitems%2F3460400cd45b2142223b7cc768f498b8%3Fpage%3D147%26searchText%3Dguignol&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-29"><b><a href="#cite_ref-29">^</a></b> <span class="reference-text">Fournel (2008), s. 107–113</span> </li> <li id="cite_note-30"><b><a href="#cite_ref-30">^</a></b> <span class="reference-text">Fournel (2008), s. 117</span> </li> <li id="cite_note-31"><b><a href="#cite_ref-31">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Kirsch, R. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://kirsch.free.fr/parlerLyonnais.html">«Le parler lyonnais»</a>. <i>kirsch.free.fr</i> (på fransk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 30. september 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Le+parler+lyonnais&rft.aufirst=R.&rft.aulast=Kirsch&rft.genre=unknown&rft.jtitle=kirsch.free.fr&rft_id=http%3A%2F%2Fkirsch.free.fr%2FparlerLyonnais.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-32"><b><a href="#cite_ref-32">^</a></b> <span class="reference-text">Fournel (2008), s. 5</span> </li> <li id="cite_note-33"><b><a href="#cite_ref-33">^</a></b> <span class="reference-text">Fournel (2008), s. 21</span> </li> <li id="cite_note-:1-34"><b>^</b> <a href="#cite_ref-:1_34-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-:1_34-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-:1_34-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-:1_34-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-:1_34-4"><sup>e</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://wepa.unima.org/en/guignol/">«Guignol | World Encyclopedia of Puppetry Arts»</a>. <i>World Encyclopedia of Puppetry Arts</i> (på engelsk). 31. mars 2016<span class="reference-accessdate">. Besøkt 24. august 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Guignol+%7C+World+Encyclopedia+of+Puppetry+Arts&rft.date=2016-03-31&rft.genre=article&rft.jtitle=World+Encyclopedia+of+Puppetry+Arts&rft_id=https%3A%2F%2Fwepa.unima.org%2Fen%2Fguignol%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-35"><b><a href="#cite_ref-35">^</a></b> <span class="reference-text">Fournel (1975), s. 31–32</span> </li> <li id="cite_note-36"><b><a href="#cite_ref-36">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Jeris, CASTELBOU. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://amisdeguignol.free.fr/texte/itineraire.htm">«Amis de Lyon et de Guignol - Itinéraire»</a>. <i>amisdeguignol.free.fr</i> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 8. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Amis+de+Lyon+et+de+Guignol+-+Itin%C3%A9raire&rft.aufirst=CASTELBOU&rft.aulast=Jeris&rft.genre=unknown&rft.jtitle=amisdeguignol.free.fr&rft_id=http%3A%2F%2Famisdeguignol.free.fr%2Ftexte%2Fitineraire.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-37"><b><a href="#cite_ref-37">^</a></b> <span class="reference-text">Fournel (1975), s. 16</span> </li> <li id="cite_note-38"><b><a href="#cite_ref-38">^</a></b> <span class="reference-text">Fournel (2008), s. 78</span> </li> <li id="cite_note-39"><b><a href="#cite_ref-39">^</a></b> <span class="reference-text">Tabey (1975), s. 93–94</span> </li> <li id="cite_note-40"><b><a href="#cite_ref-40">^</a></b> <span class="reference-text">Fournel (2008), s. 81</span> </li> <li id="cite_note-41"><b><a href="#cite_ref-41">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">N.N. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.gadagne.musees.lyon.fr/index.php/puppets_en/content/download/656/25732/file/">«The Guignol repertoire»</a>. Gadagne musées<span class="reference-accessdate">. Besøkt 4. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.btitle=The+Guignol+repertoire&rft.genre=unknown&rft.pub=Gadagne+mus%C3%A9es&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.gadagne.musees.lyon.fr%2Findex.php%2Fpuppets_en%2Fcontent%2Fdownload%2F656%2F25732%2Ffile%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-42"><b><a href="#cite_ref-42">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">McCormick, John (2005). <i>Popular puppet theatre in Europe 1800–1914</i>. Cambridge University Press. s. 45–46. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0521616157" title="Spesial:Bokkilder/978-0521616157">978-0521616157</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.aufirst=John&rft.aulast=McCormick&rft.btitle=Popular+puppet+theatre+in+Europe+1800%E2%80%931914&rft.date=2005&rft.genre=book&rft.isbn=978-0521616157&rft.pages=45-46&rft.pub=Cambridge+University+Press&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-43"><b><a href="#cite_ref-43">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">N.N. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.gadagne.musees.lyon.fr/index.php/marionnettes_fr/content/download/1123/8245/file/thema_repertoire_guignol.pdf">«Le répertoire de Guignol»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. Musées Gadagne<span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.btitle=Le+r%C3%A9pertoire+de+Guignol&rft.genre=unknown&rft.pub=Mus%C3%A9es+Gadagne&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.gadagne.musees.lyon.fr%2Findex.php%2Fmarionnettes_fr%2Fcontent%2Fdownload%2F1123%2F8245%2Ffile%2Fthema_repertoire_guignol.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-44"><b><a href="#cite_ref-44">^</a></b> <span class="reference-text">Tabey (2005), s. 96</span> </li> <li id="cite_note-45"><b><a href="#cite_ref-45">^</a></b> <span class="reference-text">Mange av kortene er gjengitt i Tabey, s. 89–96 </span> </li> <li id="cite_note-46"><b><a href="#cite_ref-46">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://en.calameo.com/books/00040893464bdc4d0185e">«Catalogue Guignol 14-18, mobiliser, survivre. Gratis tilgang på nett. Gjengir flere av postkortene»</a>. <i>calameo.com</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 14. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Catalogue+Guignol+14-18%2C+mobiliser%2C+survivre.+Gratis+tilgang+p%C3%A5+nett.+Gjengir+flere+av+postkortene&rft.genre=article&rft.jtitle=calameo.com&rft_id=https%3A%2F%2Fen.calameo.com%2Fbooks%2F00040893464bdc4d0185e&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-:7-47"><b>^</b> <a href="#cite_ref-:7_47-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-:7_47-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web">FCoeur. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20180926135104/http://www.archives-lyon.fr/archives/sections/fr/centenaire1gm/archives_racontent/guignol_guerre/">«Guignol dans la guerre - Archives municipales de Lyon»</a>. <i>www.archives-lyon.fr</i> (på fransk). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.archives-lyon.fr/archives/sections/fr/centenaire1gm/archives_racontent/guignol_guerre/">originalen</a> 26. september 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. september 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Guignol+dans+la+guerre+-+Archives+municipales+de+Lyon&rft.au=FCoeur&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.archives-lyon.fr&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.archives-lyon.fr%2Farchives%2Fsections%2Ffr%2Fcentenaire1gm%2Farchives_racontent%2Fguignol_guerre%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-48"><b><a href="#cite_ref-48">^</a></b> <span class="reference-text">Kilder: Postkort fra krigen, gjengitt i Tabey (2005), s. 90</span> </li> <li id="cite_note-49"><b><a href="#cite_ref-49">^</a></b> <span class="reference-text">Han er avbildet med sin Guignol fra 1930 i Fournel (2008), s. 124</span> </li> <li id="cite_note-:11-50"><b>^</b> <a href="#cite_ref-:11_50-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-:11_50-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.brindas.fr/fr/information/94375/le-musee-theatre-guignol">«Le Musée Théatre Guignol - Brindas - Site officiel de la commune»</a>. <i>www.brindas.fr</i> (på fransk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Le+Mus%C3%A9e+Th%C3%A9atre+Guignol+-+Brindas+-+Site+officiel+de+la+commune&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.brindas.fr&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.brindas.fr%2Ffr%2Finformation%2F94375%2Fle-musee-theatre-guignol&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-51"><b><a href="#cite_ref-51">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.lyonweb.net/agenda/e/5447/Fete-des-Castelets.htm">«Fête des Castelets - Lyon Web agenda»</a>. <i>www.lyonweb.net</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=F%C3%AAte+des+Castelets+-+Lyon+Web+agenda&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.lyonweb.net&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.lyonweb.net%2Fagenda%2Fe%2F5447%2FFete-des-Castelets.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-52"><b><a href="#cite_ref-52">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.lamaisondeguignol.fr/">«Théâtre la Maison de Guignol»</a>. <i>www.lamaisondeguignol.fr</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Th%C3%A9%C3%A2tre+la+Maison+de+Guignol&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.lamaisondeguignol.fr&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.lamaisondeguignol.fr%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-53"><b><a href="#cite_ref-53">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181013172421/http://www.lamaisondeguignol.fr/pages/theatre/">«Théâtre»</a>. <i>www.lamaisondeguignol.fr</i>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.lamaisondeguignol.fr/pages/theatre/">originalen</a> 13. oktober 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 13. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Th%C3%A9%C3%A2tre&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.lamaisondeguignol.fr&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.lamaisondeguignol.fr%2Fpages%2Ftheatre%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-54"><b><a href="#cite_ref-54">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Jeris, CASTELBOU. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181029092237/http://www.guignol-un-gone-de-lyon.com/">«La Compagnie Daniel Streble - Guignol un gone de Lyon, spectacle de marionnettes lyonnaises»</a>. <i>guignol-un-gone-de-lyon.com</i>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://guignol-un-gone-de-lyon.com/">originalen</a> 29. oktober 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=La+Compagnie+Daniel+Streble+-+Guignol+un+gone+de+Lyon%2C+spectacle+de+marionnettes+lyonnaises&rft.aufirst=CASTELBOU&rft.aulast=Jeris&rft.genre=unknown&rft.jtitle=guignol-un-gone-de-lyon.com&rft_id=http%3A%2F%2Fguignol-un-gone-de-lyon.com%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-55"><b><a href="#cite_ref-55">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://theatre-guignol-lyon.fr/menu/patrimoine/">«Le théâtre de guignol»</a>. <i>theatre-guignol-lyon.fr</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 13. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Le+th%C3%A9%C3%A2tre+de+guignol&rft.genre=unknown&rft.jtitle=theatre-guignol-lyon.fr&rft_id=http%3A%2F%2Ftheatre-guignol-lyon.fr%2Fmenu%2Fpatrimoine%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-56"><b><a href="#cite_ref-56">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">2008, Open Wide,. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.gadagne.musees.lyon.fr/index.php/puppets_en">«Puppets - Musée des marionnettes du monde»</a>. <i>www.gadagne.musees.lyon.fr</i> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Puppets+-+Mus%C3%A9e+des+marionnettes+du+monde&rft.aufirst=Open+Wide%2C&rft.aulast=2008&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.gadagne.musees.lyon.fr&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.gadagne.musees.lyon.fr%2Findex.php%2Fpuppets_en&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-57"><b><a href="#cite_ref-57">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">cardelli. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.musee-de-guignol.fr/">«Le Petit Musée de Guignol - Vous saurez tout sur le vrai Guignol du Vieux Lyon»</a>. <i>www.musee-de-guignol.fr</i> (på fransk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Le+Petit+Mus%C3%A9e+de+Guignol+-+Vous+saurez+tout+sur+le+vrai+Guignol+du+Vieux+Lyon&rft.au=cardelli&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.musee-de-guignol.fr&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.musee-de-guignol.fr%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-58"><b><a href="#cite_ref-58">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181008214209/http://www.amisdelyonetguignol.com/pages/cent-ans-deja/le-bulletins-de-liaison.html">«Bulletin spécial»</a>. <i>www.amisdelyonetguignol.com</i> (på fransk). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.amisdelyonetguignol.com/pages/cent-ans-deja/le-bulletins-de-liaison.html">originalen</a> 8. oktober 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 8. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Bulletin+sp%C3%A9cial&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.amisdelyonetguignol.com&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.amisdelyonetguignol.com%2Fpages%2Fcent-ans-deja%2Fle-bulletins-de-liaison.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-59"><b><a href="#cite_ref-59">^</a></b> <span class="reference-text">Tabley (2005), s. 41–45</span> </li> <li id="cite_note-60"><b><a href="#cite_ref-60">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181006000305/https://www.liberation.fr/grand-angle/2007/12/18/guignol-putain-200-ans_108869">«Guignol, putain 200 ans»</a>. <i>Libération.fr</i> (på fransk). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.liberation.fr/grand-angle/2007/12/18/guignol-putain-200-ans_108869">originalen</a> 6. oktober 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Guignol%2C+putain+200++ans&rft.genre=article&rft.jtitle=Lib%C3%A9ration.fr&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.liberation.fr%2Fgrand-angle%2F2007%2F12%2F18%2Fguignol-putain-200-ans_108869&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-61"><b><a href="#cite_ref-61">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://guignolguerin.fr/origines/famille-guerin/">«Famille Guerin | Guignol Guérin»</a>. <i>Le Guignol Guerin, théâtre de marionnettes depuis 1853</i> (på fransk). 3. november 2014<span class="reference-accessdate">. Besøkt 14. september 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Famille+Guerin+%7C+Guignol+Gu%C3%A9rin&rft.date=2014-11-03&rft.genre=article&rft.jtitle=Le+Guignol+Guerin%2C+th%C3%A9%C3%A2tre+de+marionnettes+depuis+1853&rft_id=https%3A%2F%2Fguignolguerin.fr%2Forigines%2Ffamille-guerin%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-62"><b><a href="#cite_ref-62">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.guignol-ringland.ch/">«Accueil - GUIGNOL»</a>. <i>www.guignol-ringland.ch</i> (på fransk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Accueil+-+GUIGNOL&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.guignol-ringland.ch&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.guignol-ringland.ch%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-63"><b><a href="#cite_ref-63">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://jojac2010.wordpress.com/2010/11/01/le-castelet-de-guignol/">«Le castelet de Guignol»</a>. <i>L'univers de la célèbre marionnette Lyonnaise</i> (på fransk). 1. november 2010<span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Le+castelet+de+Guignol&rft.date=2010-11-01&rft.genre=article&rft.jtitle=L%27univers+de+la+c%C3%A9l%C3%A8bre+marionnette+Lyonnaise&rft_id=https%3A%2F%2Fjojac2010.wordpress.com%2F2010%2F11%2F01%2Fle-castelet-de-guignol%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-:10-64"><b>^</b> <a href="#cite_ref-:10_64-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-:10_64-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Papillon, Emmanuel. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.guignol-paris.com/theatre_guignol_anatole_buttes_chaumont.php">«Le Théâtre Guignol Anatole du Parc des Buttes-Chaumont»</a>. <i>www.guignol-paris.com</i> (på fransk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Le+Th%C3%A9%C3%A2tre+Guignol+Anatole+du+Parc+des+Buttes-Chaumont&rft.aufirst=Emmanuel&rft.aulast=Papillon&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.guignol-paris.com&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.guignol-paris.com%2Ftheatre_guignol_anatole_buttes_chaumont.php&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-65"><b><a href="#cite_ref-65">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Barker, Clive; Trussler, Simon (2001). <i>New Theatre Quarterly 67</i>. Cambridge University Press. s. 246. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/052100280X" title="Spesial:Bokkilder/052100280X">052100280X</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.au=Trussler%2C+Simon&rft.aufirst=Clive&rft.aulast=Barker&rft.btitle=New+Theatre+Quarterly+67&rft.date=2001&rft.genre=book&rft.isbn=052100280X&rft.pages=246&rft.pub=Cambridge+University+Press&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-66"><b><a href="#cite_ref-66">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.offi.fr/enfants/marionnettes-guignols.html">«Marionnettes et Guignol à Paris - Théâtre de marionnettes et de guignol - L'Officiel des spectacles»</a>. <i>www.offi.fr</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Marionnettes+et+Guignol+%C3%A0+Paris+-+Th%C3%A9%C3%A2tre+de+marionnettes+et+de+guignol+-+L%27Officiel+des+spectacles&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.offi.fr&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.offi.fr%2Fenfants%2Fmarionnettes-guignols.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-67"><b><a href="#cite_ref-67">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">José Gonzalez (23. april 2018). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://vimeo.com/266492948">«Célébration des 200 ans de la venue de Guignol sur les Champs-Élysées»</a>. <i>Vimeo</i> (på fransk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 13. september 2018</span>. «Ce théâtre de Guignol, sis depuis 1818 dans les jardins des Champs-Élysées, fête les 200 ans de son arrivée à Paris ! | À cette occasion, nous organisons les 23 et 24 juin 2018 dans l’enceinte arborée de notre petit théâtre, des journées festives qui célèbreront cet art traditionnel, classique, populaire et vivant qu’est la marionnette à gaine en général et le jeu de Guignol en particulier.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=C%C3%A9l%C3%A9bration+des+200+ans+de+la+venue+de+Guignol+sur+les+Champs-%C3%89lys%C3%A9es&rft.date=2018-04-23&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Vimeo&rft_id=https%3A%2F%2Fvimeo.com%2F266492948&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-68"><b><a href="#cite_ref-68">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.imdb.com/title/tt3006536/">«Le Guignoliste des Champs-Elysées»</a>. International Movie Database (imdb.com)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 12. september 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.btitle=Le+Guignoliste+des+Champs-Elys%C3%A9es&rft.genre=unknown&rft.pub=International+Movie+Database+%28imdb.com%29&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.imdb.com%2Ftitle%2Ftt3006536%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-69"><b><a href="#cite_ref-69">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.guignol-parcmontsouris.com/">«Guignol du Parc Montsouris»</a>. <i>www.guignol-parcmontsouris.com</i> (på fransk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Guignol+du+Parc+Montsouris&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.guignol-parcmontsouris.com&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.guignol-parcmontsouris.com%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-70"><b><a href="#cite_ref-70">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">(c), eutouring.com. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.eutouring.com/theatre_de_guignol_du_parc_montsouris.html">«Theatre de Guignol du Parc Montsouris Puppet Theatre In Paris»</a>. <i>www.eutouring.com</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Theatre+de+Guignol+du+Parc+Montsouris+Puppet+Theatre+In+Paris&rft.aufirst=eutouring.com&rft.aulast=%28c%29&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.eutouring.com&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.eutouring.com%2Ftheatre_de_guignol_du_parc_montsouris.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-71"><b><a href="#cite_ref-71">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.guignol-butteschaumont.com/">«Le Guignol de Paris du Parc des Buttes Chaumont»</a>. <i>www.guignol-butteschaumont.com</i> (på fransk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Le+Guignol+de+Paris+du+Parc+des+Buttes+Chaumont&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.guignol-butteschaumont.com&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.guignol-butteschaumont.com%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-72"><b><a href="#cite_ref-72">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.guignolduchampdemars.fr/">«Marionnettes du champ de Mars»</a>. <i>guignolchampdemars</i> (på fransk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 16. juli 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Marionnettes+du+champ+de+Mars&rft.genre=unknown&rft.jtitle=guignolchampdemars&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.guignolduchampdemars.fr%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-:9-73"><b>^</b> <a href="#cite_ref-:9_73-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-:9_73-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.lefigaro.fr/culture/2008/03/03/03004-20080303ARTFIG00429-plus-sage-guignol-fete-son-bicentenaire.php">«Plus sage, Guignol fête son bicentenaire»</a>. <i>FIGARO</i> (på fransk). 3. mars 2008<span class="reference-accessdate">. Besøkt 9. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Plus+sage%2C+Guignol+f%C3%AAte+son+bicentenaire&rft.date=2008-03-03&rft.genre=article&rft.jtitle=FIGARO&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.lefigaro.fr%2Fculture%2F2008%2F03%2F03%2F03004-20080303ARTFIG00429-plus-sage-guignol-fete-son-bicentenaire.php&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-74"><b><a href="#cite_ref-74">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181003181829/http://www.lincontournable-magazine.fr/portfolio/guignol/">«L'Incontournable Magazine | GUIGNOL»</a>. <i>www.lincontournable-magazine.fr</i> (på fransk). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.lincontournable-magazine.fr/portfolio/guignol/">originalen</a> 3. oktober 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=L%27Incontournable+Magazine+%7C+GUIGNOL&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.lincontournable-magazine.fr&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.lincontournable-magazine.fr%2Fportfolio%2Fguignol%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-75"><b><a href="#cite_ref-75">^</a></b> <span class="reference-text">En privat e-post kan ikke brukes som kilde, så denne informasjonen er utelatt fra artikkelen, men e-posten taes likevel inn som en note, inntil publisert informasjon kan finnes: «[…] Unfortunately, the city theater who started the process ( La compagnie Zonzon ) was fired and the theater doesn't play Guignol often. The progress has been stopped and i think it's been cancelled. […] I am the last real Guignol carver, carving in the Old Lyon, by hand. Sincerely yours Loris Cardelli Disagn Cardelli 6 Rue Saint Jean, 69005 Lyon»</span> </li> <li id="cite_note-76"><b><a href="#cite_ref-76">^</a></b> <span class="reference-text">Eksempel: Filmen <i>Le guignoliste des Champs-Élysées</i></span> </li> <li id="cite_note-77"><b><a href="#cite_ref-77">^</a></b> <span class="reference-text">På fransk kalles alle former for teaterdukker <i>marionettes</i>, også hanskedukker.</span> </li> <li id="cite_note-78"><b><a href="#cite_ref-78">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.wordreference.com/fren/faire%20le%20guignol">«faire le guignol - traduction - Dictionnaire Français-Anglais WordReference.com»</a>. <i>www.wordreference.com</i> (på fransk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=faire+le+guignol+-+traduction+-+Dictionnaire+Fran%C3%A7ais-Anglais+WordReference.com&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.wordreference.com&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.wordreference.com%2Ffren%2Ffaire%2520le%2520guignol&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-79"><b><a href="#cite_ref-79">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Hochman, Stanley. <i>McGraw-Hill Encyclopedia of World Drama</i>. s. 237.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.aufirst=Stanley&rft.aulast=Hochman&rft.btitle=McGraw-Hill+Encyclopedia+of+World+Drama&rft.genre=book&rft.pages=237&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-80"><b><a href="#cite_ref-80">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Harald Haug (1990). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nb.no/items/a9b15ffb3f80a301278779dbff67cee3?page=11&searchText=%22Grand%20Guignol%22">«Fra Frankenstein til Freddy Krueger - skrekkfilmens historie»</a> (på norsk). VIDEO A<span class="reference-accessdate">. Besøkt 14. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.btitle=Fra+Frankenstein+til+Freddy+Krueger+-+skrekkfilmens+historie&rft.date=1990&rft.genre=unknown&rft.pub=VIDEO+A&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nb.no%2Fitems%2Fa9b15ffb3f80a301278779dbff67cee3%3Fpage%3D11%26searchText%3D%2522Grand%2520Guignol%2522&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-81"><b><a href="#cite_ref-81">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://presselocaleancienne.bnf.fr/cherche?mot=guignol&type=tout">«Presse locale ancienne - Résultat recherche»</a>. <i>presselocaleancienne.bnf.fr</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 20. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Presse+locale+ancienne+-+R%C3%A9sultat+recherche&rft.genre=unknown&rft.jtitle=presselocaleancienne.bnf.fr&rft_id=http%3A%2F%2Fpresselocaleancienne.bnf.fr%2Fcherche%3Fmot%3Dguignol%26type%3Dtout&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-82"><b><a href="#cite_ref-82">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://collections.bm-lyon.fr/presseXIX/PER00449bf65ccdb152#">«Guignol journaliste»</a>. <i>collections.bm-lyon.fr</i> (på fransk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 8. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Guignol+journaliste&rft.genre=unknown&rft.jtitle=collections.bm-lyon.fr&rft_id=http%3A%2F%2Fcollections.bm-lyon.fr%2FpresseXIX%2FPER00449bf65ccdb152%23&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-83"><b><a href="#cite_ref-83">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://presselocaleancienne.bnf.fr/ark:/12148/cb344296523">«Guignol. Lyon, 1914-1972. ISSN 1149-9206.»</a>. <i>presselocaleancienne.bnf.fr</i> (på fransk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 8. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Guignol.+Lyon%2C+1914-1972.+ISSN+1149-9206.&rft.genre=unknown&rft.jtitle=presselocaleancienne.bnf.fr&rft_id=http%3A%2F%2Fpresselocaleancienne.bnf.fr%2Fark%3A%2F12148%2Fcb344296523&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-84"><b><a href="#cite_ref-84">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/32741109/chignol_et_gnafron/">«Chignol et Gnafron - Périodique - Ressources de la Bibliothèque nationale de France»</a>. <i>data.bnf.fr</i> (på fransk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 8. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Chignol+et+Gnafron+-+P%C3%A9riodique+-+Ressources+de+la+Biblioth%C3%A8que+nationale+de+France&rft.genre=unknown&rft.jtitle=data.bnf.fr&rft_id=http%3A%2F%2Fdata.bnf.fr%2F32741109%2Fchignol_et_gnafron%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-85"><b><a href="#cite_ref-85">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://presselocaleancienne.bnf.fr/ark:/12148/cb412983268/">«Journal de Madelon. Lyon, 1876. ISSN 1965-6882.»</a>. <i>presselocaleancienne.bnf.fr</i> (på fransk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 8. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Journal+de+Madelon.+Lyon%2C+1876.+ISSN+1965-6882.&rft.genre=unknown&rft.jtitle=presselocaleancienne.bnf.fr&rft_id=http%3A%2F%2Fpresselocaleancienne.bnf.fr%2Fark%3A%2F12148%2Fcb412983268%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-:8-86"><b>^</b> <a href="#cite_ref-:8_86-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-:8_86-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Jeris&Laurence, CASTELBOU. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://castelbou.free.fr/texte/traceguignol10.htm">«Castelbou - Sur les traces de Guignol 10»</a>. <i>castelbou.free.fr</i> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. oktober 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.atitle=Castelbou+-+Sur+les+traces+de+Guignol+10&rft.aufirst=CASTELBOU&rft.aulast=Jeris%26Laurence&rft.genre=unknown&rft.jtitle=castelbou.free.fr&rft_id=http%3A%2F%2Fcastelbou.free.fr%2Ftexte%2Ftraceguignol10.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit&section=24" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><cite class="citation book">Fournel, Paul (1975). <i>L'histoire veritable de Guignol</i>. Lyon: Fédérop.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.aufirst=Paul&rft.aulast=Fournel&rft.btitle=L%27histoire+veritable+de+Guignol&rft.date=1975&rft.genre=book&rft.place=Lyon&rft.pub=F%C3%A9d%C3%A9rop&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite class="citation book">Fournel, Paul (2008). <i>Guignol : Les Mourguet</i>. Editions Lyonnaises d'Art et d'Histoire. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-2841471935" title="Spesial:Bokkilder/978-2841471935">978-2841471935</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.aufirst=Paul&rft.aulast=Fournel&rft.btitle=Guignol+%3A+Les+Mourguet&rft.date=2008&rft.genre=book&rft.isbn=978-2841471935&rft.pub=Editions+Lyonnaises+d%27Art+et+d%27Histoire&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span> [Boken har en meget omfattende bibliografi, hovedsakelig med fransk litteratur, på sidene 185–189]</li> <li><cite class="citation book">Tabey, Jean-Paul (2005). <i>Guignol – Marionnette lyonnaise</i> (på fransk). Editions Sutton. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-2849104842" title="Spesial:Bokkilder/978-2849104842">978-2849104842</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AGuignol&rft.aufirst=Jean-Paul&rft.aulast=Tabey&rft.btitle=Guignol+%E2%80%93+Marionnette+lyonnaise&rft.date=2005&rft.genre=book&rft.isbn=978-2849104842&rft.pub=Editions+Sutton&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Guignol&veaction=edit&section=25" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Guignol&action=edit&section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Guignol" class="extiw" title="commons:Category:Guignol">Guignol</a> – kategori av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p373"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q4179?uselang=nb#P373" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="Fransk">(fr)</span> «<a rel="nofollow" class="external text" href="http://castelbou.free.fr/texte/traceguignol10.htm">La famille Castelbou», privat nettsted med mye informasjon om bøker og annen informasjon om Guignol</a> Besøkt 23. august 2018</li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="Fransk">(fr)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.amisdelyonetguignol.com/">Offisielt nettsted for foreningen la Société des Amis de Lyon et de Guignol</a> Besøkt 24. august 2018</li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="Fransk">(fr)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.patrimoine-lyon.org/traditions-lyonnaises/guignol">Nettsted om Guignol og Mourguet</a> Besøkt 24. august 2018</li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="Fransk">(fr)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://vimeo.com/105551259"><i>Le Guignoliste des Champs-Elysées</i>. Film om Théâtre des Champs-Elysées</a></li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="Fransk">(fr)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.spectacle-guignol.fr"><i>Spectacle de Guignol</i></a></li></ul> <p><br /> </p> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24994932">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r25029653">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}@media print{body.ns-0 .mw-parser-output .navbox{display:none!important}}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata52" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata52" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/Guignol">Store norske leksikon</a> <b>·</b> <a class="external text" href="https://wikidata-externalid-url.toolforge.org/?p=9466&url_prefix=https://teaterleksikon.lex.dk/&id=guignol">Gyldendals Teaterleksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/topic/Guignol">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/guignol-lyonnais/">Encyclopædia Universalis</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4221647-3">GND</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh96009875">LCCN</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?useformat=desktop&type=1x1&usesul3=0" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Guignol&oldid=24946516">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Guignol&oldid=24946516</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategori</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Dukketeater_i_Frankrike" title="Kategori:Dukketeater i Frankrike">Dukketeater i Frankrike</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Dato_og_%C3%A5r" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Dato og år">CS1-vedlikehold: Dato og år</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_offisielle_lenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata">Artikler med offisielle lenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Gode_nye_artikler" title="Kategori:Gode nye artikler">Gode nye artikler</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Utmerkede_artikler" title="Kategori:Utmerkede artikler">Utmerkede artikler</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 30. jan. 2025 kl. 22:39.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Guignol&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://www.wikimedia.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><picture><source media="(min-width: 500px)" srcset="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29"><img src="/static/images/footer/wikimedia.svg" width="25" height="25" alt="Wikimedia Foundation" lang="en" loading="lazy"></picture></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><picture><source media="(min-width: 500px)" srcset="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" width="88" height="31"><img src="/w/resources/assets/mediawiki_compact.svg" alt="Powered by MediaWiki" lang="en" width="25" height="25" loading="lazy"></picture></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-header-container vector-sticky-header-container"> <div id="vector-sticky-header" class="vector-sticky-header"> <div class="vector-sticky-header-start"> <div class="vector-sticky-header-icon-start vector-button-flush-left vector-button-flush-right" aria-hidden="true"> <button class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-sticky-header-search-toggle" tabindex="-1" data-event-name="ui.vector-sticky-search-form.icon"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </button> </div> <div role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box"> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail"> <form action="/w/index.php" id="vector-sticky-search-form" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia"> <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <div class="vector-sticky-header-context-bar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-sticky-header-toc" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-sticky-header-toc vector-sticky-header-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-sticky-header-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-sticky-header-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-sticky-header-toc-label" for="vector-sticky-header-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-sticky-header-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div class="vector-sticky-header-context-bar-primary" aria-hidden="true" ><span class="mw-page-title-main">Guignol</span></div> </div> </div> <div class="vector-sticky-header-end" aria-hidden="true"> <div class="vector-sticky-header-icons"> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-talk-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="talk-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-speechBubbles mw-ui-icon-wikimedia-speechBubbles"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-subject-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="subject-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-article mw-ui-icon-wikimedia-article"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-history-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="history-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-history mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-history"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only mw-watchlink" id="ca-watchstar-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="watch-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-star mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-star"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-ve-edit-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="ve-edit-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-edit mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-edit"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-edit-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="wikitext-edit-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-wikiText mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-wikiText"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-viewsource-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="ve-edit-protected-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-editLock mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-editLock"></span> <span></span> </a> </div> <div class="vector-sticky-header-buttons"> <button class="cdx-button cdx-button--weight-quiet mw-interlanguage-selector" id="p-lang-btn-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-language mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-language"></span> <span>22 språk</span> </button> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive" id="ca-addsection-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="addsection-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-speechBubbleAdd-progressive mw-ui-icon-wikimedia-speechBubbleAdd-progressive"></span> <span>Nytt emne</span> </a> </div> <div class="vector-sticky-header-icon-end"> <div class="vector-user-links"> </div> </div> </div> </div> </div> <div class="mw-portlet mw-portlet-dock-bottom emptyPortlet" id="p-dock-bottom"> <ul> </ul> </div> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.eqiad.main-565d88c4d8-bswbg","wgBackendResponseTime":237,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.683","walltime":"0.893","ppvisitednodes":{"value":4905,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":98064,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":2718,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":9,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":6,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":80716,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":7,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 634.907 1 -total"," 34.04% 216.148 41 Mal:Kilde_www"," 24.06% 152.748 1 Mal:Autoritetsdata"," 12.30% 78.088 1 Mal:Navboks"," 11.80% 74.939 1 Mal:Navbox"," 6.45% 40.943 1 Mal:Offisielt_nettsted"," 6.09% 38.642 8 Mal:Kilde_avis"," 5.47% 34.714 8 Mal:Kilde_bok"," 1.99% 12.619 3 Mal:Kilde_artikkel"," 1.97% 12.520 1 Mal:Sitat"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.406","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":6009569,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-api-int.codfw.main-5cdb866c9-jd8sc","timestamp":"20250318035506","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Guignol","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Guignol","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q4179","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q4179","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2018-08-22T17:54:32Z","dateModified":"2025-01-30T21:39:48Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/e\/e9\/Guignol_in_Lyon_1.jpg","headline":"fransk dukketeaterfigur"}</script> </body> </html>