CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-sticky-header-enabled vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Hav – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-sticky-header-enabled vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""],"wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"2a2ffb6c-689a-4978-8137-b94f4fb07df5","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Hav","wgTitle":"Hav","wgCurRevisionId":24985276,"wgRevisionId":24985276,"wgArticleId":6299,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Harv and Sfn no-target errors","Sider med kildemaler som mangler tittel","Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL","Sider med kildemaler som mangler originallenke","CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste","Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine","Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Artikler med offisielle lenker fra Wikidata","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Hav","Kyst- og havlandformer","Vannmasser","Biomer"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Hav","wgRelevantArticleId":6299,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":100000,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q165","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false}; RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","ext.tmh.player.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","jquery.makeCollapsible.styles":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","ext.tmh.player","ext.scribunto.logs","site","mediawiki.page.ready","jquery.makeCollapsible","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.quicksurveys.init","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.tmh.player.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cjquery.makeCollapsible.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.23"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Cloudscape_Over_the_Philippine_Sea.jpg/1200px-Cloudscape_Over_the_Philippine_Sea.jpg"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="799"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Cloudscape_Over_the_Philippine_Sea.jpg/960px-Cloudscape_Over_the_Philippine_Sea.jpg"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="532"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="426"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Hav – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Hav"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Hav&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Hav"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="auth.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Hav rootpage-Hav skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" title="Hovedmeny" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Hovedmeny </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z">Forside</a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x">Tilfeldig side</a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp">Hjelp</a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r">Siste endringer</a></li><li id="n-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider">Spesialsider</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal">Prosjektportal</a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia">Hvordan bidra?</a></li><li id="n-wikitreff" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Wikitreff">Wikitreff</a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget">Tinget</a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget">Torget</a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser">Konkurranser</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt">Kontakt Wikipedia</a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere">Wikimedia Norge</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"> Søk </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Utseende </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="https://donate.wikimedia.org/?wmf_source=donate&wmf_medium=sidebar&wmf_campaign=no.wikipedia.org&uselang=nb" class="">Doner</a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Hav" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class="">Opprett konto</a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Hav" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class="">Logg inn</a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Personlig </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="https://donate.wikimedia.org/?wmf_source=donate&wmf_medium=sidebar&wmf_campaign=no.wikipedia.org&uselang=nb">Doner</a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Hav" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"> Opprett konto</a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Hav" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"> Logg inn</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Definisjon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Definisjon"> <div class="vector-toc-text"> 1 Definisjon </div> </a> <ul id="toc-Definisjon-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Havets_opprinnelse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Havets_opprinnelse"> <div class="vector-toc-text"> 2 Havets opprinnelse </div> </a> <ul id="toc-Havets_opprinnelse-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fysiske_egenskaper" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Fysiske_egenskaper"> <div class="vector-toc-text"> 3 Fysiske egenskaper </div> </a> <button aria-controls="toc-Fysiske_egenskaper-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Fysiske egenskaper </button> <ul id="toc-Fysiske_egenskaper-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Sjøvann" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Sjøvann"> <div class="vector-toc-text"> 3.1 Sjøvann </div> </a> <ul id="toc-Sjøvann-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Saltholdighet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Saltholdighet"> <div class="vector-toc-text"> 3.1.1 Saltholdighet </div> </a> <ul id="toc-Saltholdighet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-pH-verdi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#pH-verdi"> <div class="vector-toc-text"> 3.1.2 pH-verdi </div> </a> <ul id="toc-pH-verdi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Oksygenkonsentrasjon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Oksygenkonsentrasjon"> <div class="vector-toc-text"> 3.1.3 Oksygenkonsentrasjon </div> </a> <ul id="toc-Oksygenkonsentrasjon-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Lys" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Lys"> <div class="vector-toc-text"> 3.1.4 Lys </div> </a> <ul id="toc-Lys-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Temperatur_og_varmebudsjett" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Temperatur_og_varmebudsjett"> <div class="vector-toc-text"> 3.2 Temperatur og varmebudsjett </div> </a> <ul id="toc-Temperatur_og_varmebudsjett-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Global_utjevning_av_klimavariasjon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Global_utjevning_av_klimavariasjon"> <div class="vector-toc-text"> 3.3 Global utjevning av klimavariasjon </div> </a> <ul id="toc-Global_utjevning_av_klimavariasjon-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Havnivå" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Havnivå"> <div class="vector-toc-text"> 3.4 Havnivå </div> </a> <ul id="toc-Havnivå-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Bølger" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Bølger"> <div class="vector-toc-text"> 3.5 Bølger </div> </a> <ul id="toc-Bølger-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Tsunami" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Tsunami"> <div class="vector-toc-text"> 3.6 Tsunami </div> </a> <ul id="toc-Tsunami-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Strømmer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Strømmer"> <div class="vector-toc-text"> 3.7 Strømmer </div> </a> <ul id="toc-Strømmer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Tidevann" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Tidevann"> <div class="vector-toc-text"> 3.8 Tidevann </div> </a> <ul id="toc-Tidevann-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Jordskorpen_og_kontinentalplatene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Jordskorpen_og_kontinentalplatene"> <div class="vector-toc-text"> 3.9 Jordskorpen og kontinentalplatene </div> </a> <ul id="toc-Jordskorpen_og_kontinentalplatene-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Sjøbunn_og_dyphavssbaseng" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Sjøbunn_og_dyphavssbaseng"> <div class="vector-toc-text"> 3.10 Sjøbunn og dyphavssbaseng </div> </a> <ul id="toc-Sjøbunn_og_dyphavssbaseng-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kyster" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kyster"> <div class="vector-toc-text"> 3.11 Kyster </div> </a> <ul id="toc-Kyster-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Vannets_kretsløp" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Vannets_kretsløp"> <div class="vector-toc-text"> 3.12 Vannets kretsløp </div> </a> <ul id="toc-Vannets_kretsløp-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Karbonkretsløpet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Karbonkretsløpet"> <div class="vector-toc-text"> 3.13 Karbonkretsløpet </div> </a> <ul id="toc-Karbonkretsløpet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Livet_i_havet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Livet_i_havet"> <div class="vector-toc-text"> 4 Livet i havet </div> </a> <button aria-controls="toc-Livet_i_havet-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Livet i havet </button> <ul id="toc-Livet_i_havet-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Marine_habitater" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Marine_habitater"> <div class="vector-toc-text"> 4.1 Marine habitater </div> </a> <ul id="toc-Marine_habitater-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Alger_og_planter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Alger_og_planter"> <div class="vector-toc-text"> 4.2 Alger og planter </div> </a> <ul id="toc-Alger_og_planter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Dyr_og_annet_marint_liv" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Dyr_og_annet_marint_liv"> <div class="vector-toc-text"> 4.3 Dyr og annet marint liv </div> </a> <ul id="toc-Dyr_og_annet_marint_liv-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Mennesker_og_havet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Mennesker_og_havet"> <div class="vector-toc-text"> 5 Mennesker og havet </div> </a> <button aria-controls="toc-Mennesker_og_havet-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Mennesker og havet </button> <ul id="toc-Mennesker_og_havet-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Historie_om_navigasjon_og_utforskning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie_om_navigasjon_og_utforskning"> <div class="vector-toc-text"> 5.1 Historie om navigasjon og utforskning </div> </a> <ul id="toc-Historie_om_navigasjon_og_utforskning-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Lovgivning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Lovgivning"> <div class="vector-toc-text"> 5.2 Lovgivning </div> </a> <ul id="toc-Lovgivning-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Matressurser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Matressurser"> <div class="vector-toc-text"> 5.3 Matressurser </div> </a> <ul id="toc-Matressurser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kraftproduksjon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kraftproduksjon"> <div class="vector-toc-text"> 5.4 Kraftproduksjon </div> </a> <ul id="toc-Kraftproduksjon-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Utvinningsindustri" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Utvinningsindustri"> <div class="vector-toc-text"> 5.5 Utvinningsindustri </div> </a> <ul id="toc-Utvinningsindustri-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Miljøspørsmål" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Miljøspørsmål"> <div class="vector-toc-text"> 5.6 Miljøspørsmål </div> </a> <ul id="toc-Miljøspørsmål-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Havforurensning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Havforurensning"> <div class="vector-toc-text"> 5.6.1 Havforurensning </div> </a> <ul id="toc-Havforurensning-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Se_også" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Se_også"> <div class="vector-toc-text"> 6 Se også </div> </a> <ul id="toc-Se_også-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> 7 Referanser </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> 8 Litteratur </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> 9 Eksterne lenker </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" title="Innholdsfortegnelse" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Vis/skjul innholdsfortegnelsen </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading">Hav</h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 228 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-228" aria-hidden="true" > 228 språk </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Hav" title="Hav – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Hav" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target">Norsk nynorsk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da badge-Q17559452 badge-recommendedarticle mw-list-item" title="lovende artikkel"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Hav" title="Hav – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Hav" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target">Dansk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Hav" title="Hav – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Hav" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target">Svenska</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fo mw-list-item"><a href="https://fo.wikipedia.org/wiki/Sj%C3%B3gvur" title="Sjógvur – færøysk" lang="fo" hreflang="fo" data-title="Sjógvur" data-language-autonym="Føroyskt" data-language-local-name="færøysk" class="interlanguage-link-target">Føroyskt</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is badge-Q70893996 mw-list-item" title=""><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/Sj%C3%B3r" title="Sjór – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Sjór" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target">Íslenska</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ace mw-list-item"><a href="https://ace.wikipedia.org/wiki/La%C3%B4t" title="Laôt – achinesisk" lang="ace" hreflang="ace" data-title="Laôt" data-language-autonym="Acèh" data-language-local-name="achinesisk" class="interlanguage-link-target">Acèh</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kbd mw-list-item"><a href="https://kbd.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%8B" title="Хы – kabardisk" lang="kbd" hreflang="kbd" data-title="Хы" data-language-autonym="Адыгэбзэ" data-language-local-name="kabardisk" class="interlanguage-link-target">Адыгэбзэ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/See" title="See – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="See" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target">Afrikaans</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Meer" title="Meer – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Meer" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target">Alemannisch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-am mw-list-item"><a href="https://am.wikipedia.org/wiki/%E1%89%A3%E1%88%85%E1%88%AD" title="ባህር – amharisk" lang="am" hreflang="am" data-title="ባህር" data-language-autonym="አማርኛ" data-language-local-name="amharisk" class="interlanguage-link-target">አማርኛ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ang mw-list-item"><a href="https://ang.wikipedia.org/wiki/S%C7%A3" title="Sǣ – gammelengelsk" lang="ang" hreflang="ang" data-title="Sǣ" data-language-autonym="Ænglisc" data-language-local-name="gammelengelsk" class="interlanguage-link-target">Ænglisc</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ab mw-list-item"><a href="https://ab.wikipedia.org/wiki/%D0%90%D0%BC%D1%88%D1%8B%D0%BD" title="Амшын – abkhasisk" lang="ab" hreflang="ab" data-title="Амшын" data-language-autonym="Аԥсшәа" data-language-local-name="abkhasisk" class="interlanguage-link-target">Аԥсшәа</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%A8%D8%AD%D8%B1" title="بحر – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="بحر" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target">العربية</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-an mw-list-item"><a href="https://an.wikipedia.org/wiki/Mar" title="Mar – aragonsk" lang="an" hreflang="an" data-title="Mar" data-language-autonym="Aragonés" data-language-local-name="aragonsk" class="interlanguage-link-target">Aragonés</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arc mw-list-item"><a href="https://arc.wikipedia.org/wiki/%DC%9D%DC%A1%DC%90" title="ܝܡܐ – arameisk" lang="arc" hreflang="arc" data-title="ܝܡܐ" data-language-autonym="ܐܪܡܝܐ" data-language-local-name="arameisk" class="interlanguage-link-target">ܐܪܡܝܐ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hyw mw-list-item"><a href="https://hyw.wikipedia.org/wiki/%D4%BE%D5%B8%D5%BE" title="Ծով – vestarmensk" lang="hyw" hreflang="hyw" data-title="Ծով" data-language-autonym="Արեւմտահայերէն" data-language-local-name="vestarmensk" class="interlanguage-link-target">Արեւմտահայերէն</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-roa-rup mw-list-item"><a href="https://roa-rup.wikipedia.org/wiki/Amari" title="Amari – aromansk" lang="rup" hreflang="rup" data-title="Amari" data-language-autonym="Armãneashti" data-language-local-name="aromansk" class="interlanguage-link-target">Armãneashti</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frp mw-list-item"><a href="https://frp.wikipedia.org/wiki/Mar" title="Mar – arpitansk" lang="frp" hreflang="frp" data-title="Mar" data-language-autonym="Arpetan" data-language-local-name="arpitansk" class="interlanguage-link-target">Arpetan</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-as mw-list-item"><a href="https://as.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%B8%E0%A6%BE%E0%A6%97%E0%A7%B0" title="সাগৰ – assamesisk" lang="as" hreflang="as" data-title="সাগৰ" data-language-autonym="অসমীয়া" data-language-local-name="assamesisk" class="interlanguage-link-target">অসমীয়া</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Mar" title="Mar – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Mar" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target">Asturianu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-awa mw-list-item"><a href="https://awa.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A4%AE%E0%A5%81%E0%A4%A8%E0%A5%8D%E0%A4%A6%E0%A5%8D%E0%A4%B0" title="समुन्द्र – avadhi" lang="awa" hreflang="awa" data-title="समुन्द्र" data-language-autonym="अवधी" data-language-local-name="avadhi" class="interlanguage-link-target">अवधी</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gn mw-list-item"><a href="https://gn.wikipedia.org/wiki/Para" title="Para – guarani" lang="gn" hreflang="gn" data-title="Para" data-language-autonym="Avañe'ẽ" data-language-local-name="guarani" class="interlanguage-link-target">Avañe'ẽ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-av mw-list-item"><a href="https://av.wikipedia.org/wiki/%D0%A0%D0%B0%D0%BB%D1%8A%D0%B0%D0%B4" title="Ралъад – avarisk" lang="av" hreflang="av" data-title="Ралъад" data-language-autonym="Авар" data-language-local-name="avarisk" class="interlanguage-link-target">Авар</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ay mw-list-item"><a href="https://ay.wikipedia.org/wiki/Lamara" title="Lamara – aymara" lang="ay" hreflang="ay" data-title="Lamara" data-language-autonym="Aymar aru" data-language-local-name="aymara" class="interlanguage-link-target">Aymar aru</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/D%C9%99niz" title="Dəniz – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Dəniz" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target">Azərbaycanca</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%D8%AF%D9%86%DB%8C%D8%B2" title="دنیز – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="دنیز" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target">تۆرکجه</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ban mw-list-item"><a href="https://ban.wikipedia.org/wiki/Segara" title="Segara – balinesisk" lang="ban" hreflang="ban" data-title="Segara" data-language-autonym="Basa Bali" data-language-local-name="balinesisk" class="interlanguage-link-target">Basa Bali</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%B8%E0%A6%BE%E0%A6%97%E0%A6%B0" title="সাগর – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="সাগর" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target">বাংলা</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/H%C3%A1i" title="Hái – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Hái" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target">閩南語 / Bân-lâm-gú</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-map-bms mw-list-item"><a href="https://map-bms.wikipedia.org/wiki/Segara" title="Segara – banyumasan" lang="jv-x-bms" hreflang="jv-x-bms" data-title="Segara" data-language-autonym="Basa Banyumasan" data-language-local-name="banyumasan" class="interlanguage-link-target">Basa Banyumasan</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ba mw-list-item"><a href="https://ba.wikipedia.org/wiki/%D0%94%D0%B8%D2%A3%D0%B3%D0%B5%D2%99" title="Диңгеҙ – basjkirsk" lang="ba" hreflang="ba" data-title="Диңгеҙ" data-language-autonym="Башҡортса" data-language-local-name="basjkirsk" class="interlanguage-link-target">Башҡортса</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%BE%D1%80%D0%B0" title="Мора – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Мора" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target">Беларуская</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%BE%D1%80%D0%B0" title="Мора – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Мора" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target">Беларуская (тарашкевіца)</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bh mw-list-item"><a href="https://bh.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A4%AE%E0%A5%81%E0%A4%82%E0%A4%A6%E0%A5%8D%E0%A4%B0" title="समुंद्र – bihari" lang="bh" hreflang="bh" data-title="समुंद्र" data-language-autonym="भोजपुरी" data-language-local-name="bihari" class="interlanguage-link-target">भोजपुरी</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bcl mw-list-item"><a href="https://bcl.wikipedia.org/wiki/Dagat" title="Dagat – sentralbikol" lang="bcl" hreflang="bcl" data-title="Dagat" data-language-autonym="Bikol Central" data-language-local-name="sentralbikol" class="interlanguage-link-target">Bikol Central</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%BE%D1%80%D0%B5" title="Море – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Море" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target">Български</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bar mw-list-item"><a href="https://bar.wikipedia.org/wiki/Meea" title="Meea – bairisk" lang="bar" hreflang="bar" data-title="Meea" data-language-autonym="Boarisch" data-language-local-name="bairisk" class="interlanguage-link-target">Boarisch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bo mw-list-item"><a href="https://bo.wikipedia.org/wiki/%E0%BD%A2%E0%BE%92%E0%BE%B1%E0%BC%8B%E0%BD%98%E0%BD%9A%E0%BD%BC" title="རྒྱ་མཚོ – tibetansk" lang="bo" hreflang="bo" data-title="རྒྱ་མཚོ" data-language-autonym="བོད་ཡིག" data-language-local-name="tibetansk" class="interlanguage-link-target">བོད་ཡིག</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/More" title="More – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="More" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target">Bosanski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Mor" title="Mor – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Mor" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target">Brezhoneg</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bxr mw-list-item"><a href="https://bxr.wikipedia.org/wiki/%D0%A2%D1%8D%D0%BD%D0%B3%D0%B8%D1%81" title="Тэнгис – burjatisk" lang="bxr" hreflang="bxr" data-title="Тэнгис" data-language-autonym="Буряад" data-language-local-name="burjatisk" class="interlanguage-link-target">Буряад</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Mar" title="Mar – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Mar" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target">Català</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cv mw-list-item"><a href="https://cv.wikipedia.org/wiki/%D0%A2%D0%B8%D0%BD%C4%95%D1%81" title="Тинĕс – tsjuvasjisk" lang="cv" hreflang="cv" data-title="Тинĕс" data-language-autonym="Чӑвашла" data-language-local-name="tsjuvasjisk" class="interlanguage-link-target">Чӑвашла</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Mo%C5%99e" title="Moře – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Moře" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target">Čeština</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sn mw-list-item"><a href="https://sn.wikipedia.org/wiki/Bhahari" title="Bhahari – shona" lang="sn" hreflang="sn" data-title="Bhahari" data-language-autonym="ChiShona" data-language-local-name="shona" class="interlanguage-link-target">ChiShona</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-co mw-list-item"><a href="https://co.wikipedia.org/wiki/Mare" title="Mare – korsikansk" lang="co" hreflang="co" data-title="Mare" data-language-autonym="Corsu" data-language-local-name="korsikansk" class="interlanguage-link-target">Corsu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/M%C3%B4r" title="Môr – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Môr" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target">Cymraeg</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Meer" title="Meer – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Meer" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target">Deutsch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dsb mw-list-item"><a href="https://dsb.wikipedia.org/wiki/M%C3%B3rjo" title="Mórjo – lavsorbisk" lang="dsb" hreflang="dsb" data-title="Mórjo" data-language-autonym="Dolnoserbski" data-language-local-name="lavsorbisk" class="interlanguage-link-target">Dolnoserbski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dty mw-list-item"><a href="https://dty.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A4%BE%E0%A4%97%E0%A4%B0" title="सागर – doteli" lang="dty" hreflang="dty" data-title="सागर" data-language-autonym="डोटेली" data-language-local-name="doteli" class="interlanguage-link-target">डोटेली</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Meri" title="Meri – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Meri" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target">Eesti</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%98%CE%AC%CE%BB%CE%B1%CF%83%CF%83%CE%B1" title="Θάλασσα – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Θάλασσα" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target">Ελληνικά</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eml mw-list-item"><a href="https://eml.wikipedia.org/wiki/M%C3%A8r" title="Mèr – emiliano-romagnolo" lang="egl" hreflang="egl" data-title="Mèr" data-language-autonym="Emiliàn e rumagnòl" data-language-local-name="emiliano-romagnolo" class="interlanguage-link-target">Emiliàn e rumagnòl</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Sea" title="Sea – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Sea" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target">English</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-myv mw-list-item"><a href="https://myv.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%BD%D0%B5%D0%B2%D0%B5%D0%B4%D1%8C_(%D0%B2%D0%B5%D0%B4%D0%B5%D0%BD%D1%8C_%D0%BF%D1%83%D1%80%D0%BD%D0%B0%D0%B2%D0%BA%D1%81)" title="Иневедь (ведень пурнавкс) – erzia" lang="myv" hreflang="myv" data-title="Иневедь (ведень пурнавкс)" data-language-autonym="Эрзянь" data-language-local-name="erzia" class="interlanguage-link-target">Эрзянь</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Mar" title="Mar – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Mar" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target">Español</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Maro" title="Maro – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Maro" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target">Esperanto</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ext mw-list-item"><a href="https://ext.wikipedia.org/wiki/Mari" title="Mari – ekstremaduransk" lang="ext" hreflang="ext" data-title="Mari" data-language-autonym="Estremeñu" data-language-local-name="ekstremaduransk" class="interlanguage-link-target">Estremeñu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Itsaso" title="Itsaso – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Itsaso" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target">Euskara</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D8%AF%D8%B1%DB%8C%D8%A7" title="دریا – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="دریا" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target">فارسی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hif mw-list-item"><a href="https://hif.wikipedia.org/wiki/Samundar" title="Samundar – fijiansk hindi" lang="hif" hreflang="hif" data-title="Samundar" data-language-autonym="Fiji Hindi" data-language-local-name="fijiansk hindi" class="interlanguage-link-target">Fiji Hindi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Mer" title="Mer – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Mer" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target">Français</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/See" title="See – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="See" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target">Frysk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fur mw-list-item"><a href="https://fur.wikipedia.org/wiki/M%C3%A2r" title="Mâr – friuliansk" lang="fur" hreflang="fur" data-title="Mâr" data-language-autonym="Furlan" data-language-local-name="friuliansk" class="interlanguage-link-target">Furlan</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/Farraige" title="Farraige – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="Farraige" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target">Gaeilge</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gv mw-list-item"><a href="https://gv.wikipedia.org/wiki/Mooir" title="Mooir – mansk" lang="gv" hreflang="gv" data-title="Mooir" data-language-autonym="Gaelg" data-language-local-name="mansk" class="interlanguage-link-target">Gaelg</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gd mw-list-item"><a href="https://gd.wikipedia.org/wiki/Muir" title="Muir – skotsk-gælisk" lang="gd" hreflang="gd" data-title="Muir" data-language-autonym="Gàidhlig" data-language-local-name="skotsk-gælisk" class="interlanguage-link-target">Gàidhlig</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Mar" title="Mar – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Mar" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target">Galego</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-inh mw-list-item"><a href="https://inh.wikipedia.org/wiki/%D0%A4%D0%BE%D1%80%D0%B4" title="Форд – ingusjisk" lang="inh" hreflang="inh" data-title="Форд" data-language-autonym="ГӀалгӀай" data-language-local-name="ingusjisk" class="interlanguage-link-target">ГӀалгӀай</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gan mw-list-item"><a href="https://gan.wikipedia.org/wiki/%E6%B5%B7" title="海 – gan" lang="gan" hreflang="gan" data-title="海" data-language-autonym="贛語" data-language-local-name="gan" class="interlanguage-link-target">贛語</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EB%B0%94%EB%8B%A4" title="바다 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="바다" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target">한국어</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ha mw-list-item"><a href="https://ha.wikipedia.org/wiki/Teku" title="Teku – hausa" lang="ha" hreflang="ha" data-title="Teku" data-language-autonym="Hausa" data-language-local-name="hausa" class="interlanguage-link-target">Hausa</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D4%BE%D5%B8%D5%BE" title="Ծով – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Ծով" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target">Հայերեն</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A4%AE%E0%A5%81%E0%A4%A6%E0%A5%8D%E0%A4%B0" title="समुद्र – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="समुद्र" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target">हिन्दी</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hsb mw-list-item"><a href="https://hsb.wikipedia.org/wiki/Morjo" title="Morjo – høysorbisk" lang="hsb" hreflang="hsb" data-title="Morjo" data-language-autonym="Hornjoserbsce" data-language-local-name="høysorbisk" class="interlanguage-link-target">Hornjoserbsce</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/More" title="More – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="More" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target">Hrvatski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/Maro" title="Maro – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="Maro" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target">Ido</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ig mw-list-item"><a href="https://ig.wikipedia.org/wiki/Osimmiri" title="Osimmiri – ibo" lang="ig" hreflang="ig" data-title="Osimmiri" data-language-autonym="Igbo" data-language-local-name="ibo" class="interlanguage-link-target">Igbo</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ilo mw-list-item"><a href="https://ilo.wikipedia.org/wiki/Baybay" title="Baybay – iloko" lang="ilo" hreflang="ilo" data-title="Baybay" data-language-autonym="Ilokano" data-language-local-name="iloko" class="interlanguage-link-target">Ilokano</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Laut" title="Laut – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Laut" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target">Bahasa Indonesia</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ia mw-list-item"><a href="https://ia.wikipedia.org/wiki/Mar" title="Mar – interlingua" lang="ia" hreflang="ia" data-title="Mar" data-language-autonym="Interlingua" data-language-local-name="interlingua" class="interlanguage-link-target">Interlingua</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-os mw-list-item"><a href="https://os.wikipedia.org/wiki/%D0%94%D0%B5%D0%BD%D0%B4%D0%B6%D1%8B%D0%B7" title="Денджыз – ossetisk" lang="os" hreflang="os" data-title="Денджыз" data-language-autonym="Ирон" data-language-local-name="ossetisk" class="interlanguage-link-target">Ирон</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zu mw-list-item"><a href="https://zu.wikipedia.org/wiki/Ulwandle" title="Ulwandle – zulu" lang="zu" hreflang="zu" data-title="Ulwandle" data-language-autonym="IsiZulu" data-language-local-name="zulu" class="interlanguage-link-target">IsiZulu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Mare" title="Mare – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Mare" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target">Italiano</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%99%D7%9D" title="ים – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="ים" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target">עברית</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv mw-list-item"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/Sagara" title="Sagara – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Sagara" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target">Jawa</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kbp mw-list-item"><a href="https://kbp.wikipedia.org/wiki/Te%C5%8Bgu" title="Teŋgu – kabiye" lang="kbp" hreflang="kbp" data-title="Teŋgu" data-language-autonym="Kabɩyɛ" data-language-local-name="kabiye" class="interlanguage-link-target">Kabɩyɛ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kn mw-list-item"><a href="https://kn.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%B8%E0%B2%AE%E0%B3%81%E0%B2%A6%E0%B3%8D%E0%B2%B0" title="ಸಮುದ್ರ – kannada" lang="kn" hreflang="kn" data-title="ಸಮುದ್ರ" data-language-autonym="ಕನ್ನಡ" data-language-local-name="kannada" class="interlanguage-link-target">ಕನ್ನಡ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-krc mw-list-item"><a href="https://krc.wikipedia.org/wiki/%D0%A2%D0%B5%D0%BD%D0%B3%D0%B8%D0%B7" title="Тенгиз – karatsjajbalkarsk" lang="krc" hreflang="krc" data-title="Тенгиз" data-language-autonym="Къарачай-малкъар" data-language-local-name="karatsjajbalkarsk" class="interlanguage-link-target">Къарачай-малкъар</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%96%E1%83%A6%E1%83%95%E1%83%90" title="ზღვა – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="ზღვა" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target">ქართული</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%A2%D0%B5%D2%A3%D1%96%D0%B7" title="Теңіз – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Теңіз" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target">Қазақша</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kw mw-list-item"><a href="https://kw.wikipedia.org/wiki/Mor" title="Mor – kornisk" lang="kw" hreflang="kw" data-title="Mor" data-language-autonym="Kernowek" data-language-local-name="kornisk" class="interlanguage-link-target">Kernowek</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Bahari" title="Bahari – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Bahari" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target">Kiswahili</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kv mw-list-item"><a href="https://kv.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D1%80%D0%B8%D0%B4%D0%B7" title="Саридз – komi" lang="kv" hreflang="kv" data-title="Саридз" data-language-autonym="Коми" data-language-local-name="komi" class="interlanguage-link-target">Коми</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kg mw-list-item"><a href="https://kg.wikipedia.org/wiki/Kalunga" title="Kalunga – kikongo" lang="kg" hreflang="kg" data-title="Kalunga" data-language-autonym="Kongo" data-language-local-name="kikongo" class="interlanguage-link-target">Kongo</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ht mw-list-item"><a href="https://ht.wikipedia.org/wiki/Lanm%C3%A8" title="Lanmè – haitisk" lang="ht" hreflang="ht" data-title="Lanmè" data-language-autonym="Kreyòl ayisyen" data-language-local-name="haitisk" class="interlanguage-link-target">Kreyòl ayisyen</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gcr mw-list-item"><a href="https://gcr.wikipedia.org/wiki/Lanm%C3%A8" title="Lanmè – franskguyansk kreol" lang="gcr" hreflang="gcr" data-title="Lanmè" data-language-autonym="Kriyòl gwiyannen" data-language-local-name="franskguyansk kreol" class="interlanguage-link-target">Kriyòl gwiyannen</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/Derya" title="Derya – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Derya" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target">Kurdî</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ky mw-list-item"><a href="https://ky.wikipedia.org/wiki/%D0%94%D0%B5%D2%A3%D0%B8%D0%B7" title="Деңиз – kirgisisk" lang="ky" hreflang="ky" data-title="Деңиз" data-language-autonym="Кыргызча" data-language-local-name="kirgisisk" class="interlanguage-link-target">Кыргызча</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mrj mw-list-item"><a href="https://mrj.wikipedia.org/wiki/%D0%A2%D0%B0%D0%BD%D0%B3%D1%8B%D0%B6" title="Тангыж – vestmarisk" lang="mrj" hreflang="mrj" data-title="Тангыж" data-language-autonym="Кырык мары" data-language-local-name="vestmarisk" class="interlanguage-link-target">Кырык мары</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lld mw-list-item"><a href="https://lld.wikipedia.org/wiki/Mer" title="Mer – ladinsk" lang="lld" hreflang="lld" data-title="Mer" data-language-autonym="Ladin" data-language-local-name="ladinsk" class="interlanguage-link-target">Ladin</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lad mw-list-item"><a href="https://lad.wikipedia.org/wiki/Mar" title="Mar – jødespansk" lang="lad" hreflang="lad" data-title="Mar" data-language-autonym="Ladino" data-language-local-name="jødespansk" class="interlanguage-link-target">Ladino</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lbe mw-list-item"><a href="https://lbe.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%8C%D1%85%D1%8C%D0%B8%D1%80%D0%B8" title="Хьхьири – lakisk" lang="lbe" hreflang="lbe" data-title="Хьхьири" data-language-autonym="Лакку" data-language-local-name="lakisk" class="interlanguage-link-target">Лакку</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lo mw-list-item"><a href="https://lo.wikipedia.org/wiki/%E0%BA%97%E0%BA%B0%E0%BB%80%E0%BA%A5" title="ທະເລ – laotisk" lang="lo" hreflang="lo" data-title="ທະເລ" data-language-autonym="ລາວ" data-language-local-name="laotisk" class="interlanguage-link-target">ລາວ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Mare" title="Mare – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Mare" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target">Latina</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/J%C5%ABra" title="Jūra – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Jūra" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target">Latviešu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lb mw-list-item"><a href="https://lb.wikipedia.org/wiki/Mier" title="Mier – luxemburgsk" lang="lb" hreflang="lb" data-title="Mier" data-language-autonym="Lëtzebuergesch" data-language-local-name="luxemburgsk" class="interlanguage-link-target">Lëtzebuergesch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lez mw-list-item"><a href="https://lez.wikipedia.org/wiki/%D0%93%D1%8C%D1%83%D1%8C%D0%BB" title="Гьуьл – lesgisk" lang="lez" hreflang="lez" data-title="Гьуьл" data-language-autonym="Лезги" data-language-local-name="lesgisk" class="interlanguage-link-target">Лезги</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/J%C5%ABra" title="Jūra – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Jūra" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target">Lietuvių</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nia mw-list-item"><a href="https://nia.wikipedia.org/wiki/Asi" title="Asi – nias" lang="nia" hreflang="nia" data-title="Asi" data-language-autonym="Li Niha" data-language-local-name="nias" class="interlanguage-link-target">Li Niha</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lij mw-list-item"><a href="https://lij.wikipedia.org/wiki/M%C3%A2" title="Mâ – ligurisk" lang="lij" hreflang="lij" data-title="Mâ" data-language-autonym="Ligure" data-language-local-name="ligurisk" class="interlanguage-link-target">Ligure</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-li mw-list-item"><a href="https://li.wikipedia.org/wiki/Zie%C3%AB" title="Zieë – limburgsk" lang="li" hreflang="li" data-title="Zieë" data-language-autonym="Limburgs" data-language-local-name="limburgsk" class="interlanguage-link-target">Limburgs</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ln mw-list-item"><a href="https://ln.wikipedia.org/wiki/Lomb%C3%BA" title="Lombú – lingala" lang="ln" hreflang="ln" data-title="Lombú" data-language-autonym="Lingála" data-language-local-name="lingala" class="interlanguage-link-target">Lingála</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jbo mw-list-item"><a href="https://jbo.wikipedia.org/wiki/xamsi" title="xamsi – lojban" lang="jbo" hreflang="jbo" data-title="xamsi" data-language-autonym="La .lojban." data-language-local-name="lojban" class="interlanguage-link-target">La .lojban.</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lmo mw-list-item"><a href="https://lmo.wikipedia.org/wiki/Mar" title="Mar – lombardisk" lang="lmo" hreflang="lmo" data-title="Mar" data-language-autonym="Lombard" data-language-local-name="lombardisk" class="interlanguage-link-target">Lombard</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Tenger" title="Tenger – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Tenger" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target">Magyar</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mad mw-list-item"><a href="https://mad.wikipedia.org/wiki/Tas%C3%A8%E2%80%99" title="Tasè’ – maduresisk" lang="mad" hreflang="mad" data-title="Tasè’" data-language-autonym="Madhurâ" data-language-local-name="maduresisk" class="interlanguage-link-target">Madhurâ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mai mw-list-item"><a href="https://mai.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A4%AE%E0%A5%81%E0%A4%A8%E0%A5%8D%E0%A4%A6%E0%A5%8D%E0%A4%B0" title="समुन्द्र – maithili" lang="mai" hreflang="mai" data-title="समुन्द्र" data-language-autonym="मैथिली" data-language-local-name="maithili" class="interlanguage-link-target">मैथिली</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%BE%D1%80%D0%B5" title="Море – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Море" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target">Македонски</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%95%E0%B4%9F%E0%B5%BD" title="കടൽ – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="കടൽ" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target">മലയാളം</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mr mw-list-item"><a href="https://mr.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A4%AE%E0%A5%81%E0%A4%A6%E0%A5%8D%E0%A4%B0" title="समुद्र – marathi" lang="mr" hreflang="mr" data-title="समुद्र" data-language-autonym="मराठी" data-language-local-name="marathi" class="interlanguage-link-target">मराठी</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xmf mw-list-item"><a href="https://xmf.wikipedia.org/wiki/%E1%83%96%E1%83%A3%E1%83%A6%E1%83%90" title="ზუღა – mingrelsk" lang="xmf" hreflang="xmf" data-title="ზუღა" data-language-autonym="მარგალური" data-language-local-name="mingrelsk" class="interlanguage-link-target">მარგალური</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D8%A8%D8%AD%D8%B1" title="بحر – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="بحر" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target">مصرى</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mzn mw-list-item"><a href="https://mzn.wikipedia.org/wiki/%D8%AF%D8%B1%DB%8C%D9%88" title="دریو – mazandarani" lang="mzn" hreflang="mzn" data-title="دریو" data-language-autonym="مازِرونی" data-language-local-name="mazandarani" class="interlanguage-link-target">مازِرونی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Laut" title="Laut – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Laut" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target">Bahasa Melayu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mni mw-list-item"><a href="https://mni.wikipedia.org/wiki/%EA%AF%8F%EA%AF%84%EA%AF%A5%EA%AF%9B" title="ꯏꯄꯥꯛ – manipuri" lang="mni" hreflang="mni" data-title="ꯏꯄꯥꯛ" data-language-autonym="ꯃꯤꯇꯩ ꯂꯣꯟ" data-language-local-name="manipuri" class="interlanguage-link-target">ꯃꯤꯇꯩ ꯂꯣꯟ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-min mw-list-item"><a href="https://min.wikipedia.org/wiki/Lauik" title="Lauik – minangkabau" lang="min" hreflang="min" data-title="Lauik" data-language-autonym="Minangkabau" data-language-local-name="minangkabau" class="interlanguage-link-target">Minangkabau</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cdo mw-list-item"><a href="https://cdo.wikipedia.org/wiki/H%C4%81i" title="Hāi – mindong" lang="cdo" hreflang="cdo" data-title="Hāi" data-language-autonym="閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄" data-language-local-name="mindong" class="interlanguage-link-target">閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mwl mw-list-item"><a href="https://mwl.wikipedia.org/wiki/Mar" title="Mar – mirandesisk" lang="mwl" hreflang="mwl" data-title="Mar" data-language-autonym="Mirandés" data-language-local-name="mirandesisk" class="interlanguage-link-target">Mirandés</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mdf mw-list-item"><a href="https://mdf.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%BD%D0%B5%D0%B2%D0%B5%D0%B4%D1%81%D1%8C" title="Иневедсь – moksja" lang="mdf" hreflang="mdf" data-title="Иневедсь" data-language-autonym="Мокшень" data-language-local-name="moksja" class="interlanguage-link-target">Мокшень</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mn mw-list-item"><a href="https://mn.wikipedia.org/wiki/%D0%A2%D1%8D%D0%BD%D0%B3%D0%B8%D1%81" title="Тэнгис – mongolsk" lang="mn" hreflang="mn" data-title="Тэнгис" data-language-autonym="Монгол" data-language-local-name="mongolsk" class="interlanguage-link-target">Монгол</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-my mw-list-item"><a href="https://my.wikipedia.org/wiki/%E1%80%95%E1%80%84%E1%80%BA%E1%80%9C%E1%80%9A%E1%80%BA" title="ပင်လယ် – burmesisk" lang="my" hreflang="my" data-title="ပင်လယ်" data-language-autonym="မြန်မာဘာသာ" data-language-local-name="burmesisk" class="interlanguage-link-target">မြန်မာဘာသာ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nah mw-list-item"><a href="https://nah.wikipedia.org/wiki/Hu%C4%93y%C4%81tl" title="Huēyātl – nahuatl" lang="nah" hreflang="nah" data-title="Huēyātl" data-language-autonym="Nāhuatl" data-language-local-name="nahuatl" class="interlanguage-link-target">Nāhuatl</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fj mw-list-item"><a href="https://fj.wikipedia.org/wiki/Wasawasa" title="Wasawasa – fijiansk" lang="fj" hreflang="fj" data-title="Wasawasa" data-language-autonym="Na Vosa Vakaviti" data-language-local-name="fijiansk" class="interlanguage-link-target">Na Vosa Vakaviti</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Zee" title="Zee – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Zee" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target">Nederlands</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds-nl mw-list-item"><a href="https://nds-nl.wikipedia.org/wiki/Zee" title="Zee – nedersaksisk" lang="nds-NL" hreflang="nds-NL" data-title="Zee" data-language-autonym="Nedersaksies" data-language-local-name="nedersaksisk" class="interlanguage-link-target">Nedersaksies</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ne mw-list-item"><a href="https://ne.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A4%AE%E0%A5%81%E0%A4%A6%E0%A5%8D%E0%A4%B0" title="समुद्र – nepali" lang="ne" hreflang="ne" data-title="समुद्र" data-language-autonym="नेपाली" data-language-local-name="nepali" class="interlanguage-link-target">नेपाली</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-new mw-list-item"><a href="https://new.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A4%AE%E0%A5%81%E0%A4%A6%E0%A5%8D%E0%A4%B0" title="समुद्र – newari" lang="new" hreflang="new" data-title="समुद्र" data-language-autonym="नेपाल भाषा" data-language-local-name="newari" class="interlanguage-link-target">नेपाल भाषा</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E6%B5%B7" title="海 – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="海" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target">日本語</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nap mw-list-item"><a href="https://nap.wikipedia.org/wiki/Mare" title="Mare – napolitansk" lang="nap" hreflang="nap" data-title="Mare" data-language-autonym="Napulitano" data-language-local-name="napolitansk" class="interlanguage-link-target">Napulitano</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ce mw-list-item"><a href="https://ce.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D3%80%D0%BE%D1%80%D0%B4" title="ХӀорд – tsjetsjensk" lang="ce" hreflang="ce" data-title="ХӀорд" data-language-autonym="Нохчийн" data-language-local-name="tsjetsjensk" class="interlanguage-link-target">Нохчийн</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frr mw-list-item"><a href="https://frr.wikipedia.org/wiki/Weltsia" title="Weltsia – nordfrisisk" lang="frr" hreflang="frr" data-title="Weltsia" data-language-autonym="Nordfriisk" data-language-local-name="nordfrisisk" class="interlanguage-link-target">Nordfriisk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nrm mw-list-item"><a href="https://nrm.wikipedia.org/wiki/M%C3%A9" title="Mé – Norman" lang="nrf" hreflang="nrf" data-title="Mé" data-language-autonym="Nouormand" data-language-local-name="Norman" class="interlanguage-link-target">Nouormand</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Mar" title="Mar – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Mar" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target">Occitan</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mhr mw-list-item"><a href="https://mhr.wikipedia.org/wiki/%D0%A2%D0%B5%D2%A5%D1%8B%D0%B7" title="Теҥыз – østmarisk" lang="mhr" hreflang="mhr" data-title="Теҥыз" data-language-autonym="Олык марий" data-language-local-name="østmarisk" class="interlanguage-link-target">Олык марий</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-or mw-list-item"><a href="https://or.wikipedia.org/wiki/%E0%AC%B8%E0%AC%AE%E0%AD%81%E0%AC%A6%E0%AD%8D%E0%AC%B0" title="ସମୁଦ୍ର – odia" lang="or" hreflang="or" data-title="ସମୁଦ୍ର" data-language-autonym="ଓଡ଼ିଆ" data-language-local-name="odia" class="interlanguage-link-target">ଓଡ଼ିଆ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Dengiz" title="Dengiz – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Dengiz" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target">Oʻzbekcha / ўзбекча</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pa mw-list-item"><a href="https://pa.wikipedia.org/wiki/%E0%A8%B8%E0%A8%BE%E0%A8%97%E0%A8%B0" title="ਸਾਗਰ – panjabi" lang="pa" hreflang="pa" data-title="ਸਾਗਰ" data-language-autonym="ਪੰਜਾਬੀ" data-language-local-name="panjabi" class="interlanguage-link-target">ਪੰਜਾਬੀ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ami mw-list-item"><a href="https://ami.wikipedia.org/wiki/Riyar" title="Riyar – amis" lang="ami" hreflang="ami" data-title="Riyar" data-language-autonym="Pangcah" data-language-local-name="amis" class="interlanguage-link-target">Pangcah</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D9%85%D9%86%D8%AF%D8%B1" title="سمندر – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="سمندر" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target">پنجابی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-blk mw-list-item"><a href="https://blk.wikipedia.org/wiki/%E1%80%95%E1%80%84%E1%80%BA%E1%82%8F%E1%80%9C%E1%80%9A%E1%80%BA%E1%82%8F" title="ပင်ႏလယ်ႏ – pa'o" lang="blk" hreflang="blk" data-title="ပင်ႏလယ်ႏ" data-language-autonym="ပအိုဝ်ႏဘာႏသာႏ" data-language-local-name="pa'o" class="interlanguage-link-target">ပအိုဝ်ႏဘာႏသာႏ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pap mw-list-item"><a href="https://pap.wikipedia.org/wiki/Laman" title="Laman – papiamento" lang="pap" hreflang="pap" data-title="Laman" data-language-autonym="Papiamentu" data-language-local-name="papiamento" class="interlanguage-link-target">Papiamentu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ps mw-list-item"><a href="https://ps.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D9%85%D9%86%D8%AF%D8%B1%DA%AB%DB%8C" title="سمندرګی – pashto" lang="ps" hreflang="ps" data-title="سمندرګی" data-language-autonym="پښتو" data-language-local-name="pashto" class="interlanguage-link-target">پښتو</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-km mw-list-item"><a href="https://km.wikipedia.org/wiki/%E1%9E%9F%E1%9E%98%E1%9E%BB%E1%9E%91%E1%9F%92%E1%9E%9A" title="សមុទ្រ – khmer" lang="km" hreflang="km" data-title="សមុទ្រ" data-language-autonym="ភាសាខ្មែរ" data-language-local-name="khmer" class="interlanguage-link-target">ភាសាខ្មែរ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pcd mw-list-item"><a href="https://pcd.wikipedia.org/wiki/Mers" title="Mers – pikardisk" lang="pcd" hreflang="pcd" data-title="Mers" data-language-autonym="Picard" data-language-local-name="pikardisk" class="interlanguage-link-target">Picard</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pms mw-list-item"><a href="https://pms.wikipedia.org/wiki/Mar" title="Mar – piemontesisk" lang="pms" hreflang="pms" data-title="Mar" data-language-autonym="Piemontèis" data-language-local-name="piemontesisk" class="interlanguage-link-target">Piemontèis</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds mw-list-item"><a href="https://nds.wikipedia.org/wiki/Solten_See" title="Solten See – nedertysk" lang="nds" hreflang="nds" data-title="Solten See" data-language-autonym="Plattdüütsch" data-language-local-name="nedertysk" class="interlanguage-link-target">Plattdüütsch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Morze" title="Morze – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Morze" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target">Polski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Mar" title="Mar – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Mar" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target">Português</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kaa mw-list-item"><a href="https://kaa.wikipedia.org/wiki/Te%C5%84iz" title="Teńiz – karakalpakisk" lang="kaa" hreflang="kaa" data-title="Teńiz" data-language-autonym="Qaraqalpaqsha" data-language-local-name="karakalpakisk" class="interlanguage-link-target">Qaraqalpaqsha</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-crh mw-list-item"><a href="https://crh.wikipedia.org/wiki/De%C3%B1iz" title="Deñiz – krimtatarisk" lang="crh" hreflang="crh" data-title="Deñiz" data-language-autonym="Qırımtatarca" data-language-local-name="krimtatarisk" class="interlanguage-link-target">Qırımtatarca</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ksh mw-list-item"><a href="https://ksh.wikipedia.org/wiki/Meer" title="Meer – kølnsk" lang="ksh" hreflang="ksh" data-title="Meer" data-language-autonym="Ripoarisch" data-language-local-name="kølnsk" class="interlanguage-link-target">Ripoarisch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Mare" title="Mare – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Mare" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target">Română</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rmy mw-list-item"><a href="https://rmy.wikipedia.org/wiki/Derya" title="Derya – valakisk romani" lang="rmy" hreflang="rmy" data-title="Derya" data-language-autonym="Romani čhib" data-language-local-name="valakisk romani" class="interlanguage-link-target">Romani čhib</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-qu mw-list-item"><a href="https://qu.wikipedia.org/wiki/Hatun_qucha" title="Hatun qucha – quechua" lang="qu" hreflang="qu" data-title="Hatun qucha" data-language-autonym="Runa Simi" data-language-local-name="quechua" class="interlanguage-link-target">Runa Simi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rue mw-list-item"><a href="https://rue.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%BE%D1%80%D0%B5" title="Море – rusinsk" lang="rue" hreflang="rue" data-title="Море" data-language-autonym="Русиньскый" data-language-local-name="rusinsk" class="interlanguage-link-target">Русиньскый</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%BE%D1%80%D0%B5" title="Море – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Море" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target">Русский</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sah mw-list-item"><a href="https://sah.wikipedia.org/wiki/%D0%91%D0%B0%D0%B9%D2%95%D0%B0%D0%BB" title="Байҕал – sakha" lang="sah" hreflang="sah" data-title="Байҕал" data-language-autonym="Саха тыла" data-language-local-name="sakha" class="interlanguage-link-target">Саха тыла</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szy mw-list-item"><a href="https://szy.wikipedia.org/wiki/bayu" title="bayu – sakizaya" lang="szy" hreflang="szy" data-title="bayu" data-language-autonym="Sakizaya" data-language-local-name="sakizaya" class="interlanguage-link-target">Sakizaya</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sat mw-list-item"><a href="https://sat.wikipedia.org/wiki/%E1%B1%AB%E1%B1%9A%E1%B1%A8%E1%B1%AD%E1%B1%9F" title="ᱫᱚᱨᱭᱟ – santali" lang="sat" hreflang="sat" data-title="ᱫᱚᱨᱭᱟ" data-language-autonym="ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ" data-language-local-name="santali" class="interlanguage-link-target">ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-skr mw-list-item"><a href="https://skr.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D9%85%D9%86%D8%AF%D8%B1" title="سمندر – saraiki" lang="skr" hreflang="skr" data-title="سمندر" data-language-autonym="سرائیکی" data-language-local-name="saraiki" class="interlanguage-link-target">سرائیکی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sc badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://sc.wikipedia.org/wiki/Mare" title="Mare – sardisk" lang="sc" hreflang="sc" data-title="Mare" data-language-autonym="Sardu" data-language-local-name="sardisk" class="interlanguage-link-target">Sardu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/Sea" title="Sea – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="Sea" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target">Scots</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-stq mw-list-item"><a href="https://stq.wikipedia.org/wiki/See" title="See – saterfrisisk" lang="stq" hreflang="stq" data-title="See" data-language-autonym="Seeltersk" data-language-local-name="saterfrisisk" class="interlanguage-link-target">Seeltersk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Deti" title="Deti – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Deti" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target">Shqip</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/Mari" title="Mari – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="Mari" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target">Sicilianu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Sea" title="Sea – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Sea" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target">Simple English</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sd mw-list-item"><a href="https://sd.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D9%85%D9%86%DA%8A" title="سمنڊ – sindhi" lang="sd" hreflang="sd" data-title="سمنڊ" data-language-autonym="سنڌي" data-language-local-name="sindhi" class="interlanguage-link-target">سنڌي</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/More" title="More – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="More" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target">Slovenčina</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Morje" title="Morje – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Morje" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target">Slovenščina</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-so mw-list-item"><a href="https://so.wikipedia.org/wiki/Bad" title="Bad – somali" lang="so" hreflang="so" data-title="Bad" data-language-autonym="Soomaaliga" data-language-local-name="somali" class="interlanguage-link-target">Soomaaliga</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%D8%AF%DB%95%D8%B1%DB%8C%D8%A7" title="دەریا – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="دەریا" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target">کوردی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%BE%D1%80%D0%B5" title="Море – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Море" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target">Српски / srpski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/More" title="More – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="More" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target">Srpskohrvatski / српскохрватски</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-su mw-list-item"><a href="https://su.wikipedia.org/wiki/Sagara" title="Sagara – sundanesisk" lang="su" hreflang="su" data-title="Sagara" data-language-autonym="Sunda" data-language-local-name="sundanesisk" class="interlanguage-link-target">Sunda</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Meri" title="Meri – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Meri" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target">Suomi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Dagat" title="Dagat – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Dagat" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target">Tagalog</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%95%E0%AE%9F%E0%AE%B2%E0%AF%8D" title="கடல் – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="கடல்" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target">தமிழ்</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kab mw-list-item"><a href="https://kab.wikipedia.org/wiki/Ilel" title="Ilel – kabylsk" lang="kab" hreflang="kab" data-title="Ilel" data-language-autonym="Taqbaylit" data-language-local-name="kabylsk" class="interlanguage-link-target">Taqbaylit</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-roa-tara mw-list-item"><a href="https://roa-tara.wikipedia.org/wiki/Mare" title="Mare – tarantinsk" lang="nap-x-tara" hreflang="nap-x-tara" data-title="Mare" data-language-autonym="Tarandíne" data-language-local-name="tarantinsk" class="interlanguage-link-target">Tarandíne</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tt mw-list-item"><a href="https://tt.wikipedia.org/wiki/%D0%94%D0%B8%D2%A3%D0%B3%D0%B5%D0%B7" title="Диңгез – tatarisk" lang="tt" hreflang="tt" data-title="Диңгез" data-language-autonym="Татарча / tatarça" data-language-local-name="tatarisk" class="interlanguage-link-target">Татарча / tatarça</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tay mw-list-item"><a href="https://tay.wikipedia.org/wiki/bcilung" title="bcilung – atayal" lang="tay" hreflang="tay" data-title="bcilung" data-language-autonym="Tayal" data-language-local-name="atayal" class="interlanguage-link-target">Tayal</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-te mw-list-item"><a href="https://te.wikipedia.org/wiki/%E0%B0%B8%E0%B0%AE%E0%B1%81%E0%B0%A6%E0%B1%8D%E0%B0%B0%E0%B0%82" title="సముద్రం – telugu" lang="te" hreflang="te" data-title="సముద్రం" data-language-autonym="తెలుగు" data-language-local-name="telugu" class="interlanguage-link-target">తెలుగు</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%97%E0%B8%B0%E0%B9%80%E0%B8%A5" title="ทะเล – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="ทะเล" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target">ไทย</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tg mw-list-item"><a href="https://tg.wikipedia.org/wiki/%D0%91%D0%B0%D2%B3%D1%80" title="Баҳр – tadsjikisk" lang="tg" hreflang="tg" data-title="Баҳр" data-language-autonym="Тоҷикӣ" data-language-local-name="tadsjikisk" class="interlanguage-link-target">Тоҷикӣ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tcy mw-list-item"><a href="https://tcy.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%95%E0%B2%A1%E0%B2%B2%E0%B3%8D%E2%80%8D" title="ಕಡಲ್‍ – tulu" lang="tcy" hreflang="tcy" data-title="ಕಡಲ್‍" data-language-autonym="ತುಳು" data-language-local-name="tulu" class="interlanguage-link-target">ತುಳು</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Deniz" title="Deniz – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Deniz" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target">Türkçe</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tk mw-list-item"><a href="https://tk.wikipedia.org/wiki/De%C5%88iz" title="Deňiz – turkmensk" lang="tk" hreflang="tk" data-title="Deňiz" data-language-autonym="Türkmençe" data-language-local-name="turkmensk" class="interlanguage-link-target">Türkmençe</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tw mw-list-item"><a href="https://tw.wikipedia.org/wiki/%C6%90po" title="Ɛpo – twi" lang="tw" hreflang="tw" data-title="Ɛpo" data-language-autonym="Twi" data-language-local-name="twi" class="interlanguage-link-target">Twi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kcg mw-list-item"><a href="https://kcg.wikipedia.org/wiki/Kyai_a%CC%B1sa%CC%B1khwot" title="Kyai a̱sa̱khwot – tyap" lang="kcg" hreflang="kcg" data-title="Kyai a̱sa̱khwot" data-language-autonym="Tyap" data-language-local-name="tyap" class="interlanguage-link-target">Tyap</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%BE%D1%80%D0%B5" title="Море – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Море" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target">Українська</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D9%85%D9%86%D8%AF%D8%B1" title="سمندر – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="سمندر" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target">اردو</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ug mw-list-item"><a href="https://ug.wikipedia.org/wiki/%D8%AF%DB%90%DA%AD%D9%89%D8%B2" title="دېڭىز – uigurisk" lang="ug" hreflang="ug" data-title="دېڭىز" data-language-autonym="ئۇيغۇرچە / Uyghurche" data-language-local-name="uigurisk" class="interlanguage-link-target">ئۇيغۇرچە / Uyghurche</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-za mw-list-item"><a href="https://za.wikipedia.org/wiki/Haij" title="Haij – zhuang" lang="za" hreflang="za" data-title="Haij" data-language-autonym="Vahcuengh" data-language-local-name="zhuang" class="interlanguage-link-target">Vahcuengh</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vec mw-list-item"><a href="https://vec.wikipedia.org/wiki/Mar" title="Mar – venetiansk" lang="vec" hreflang="vec" data-title="Mar" data-language-autonym="Vèneto" data-language-local-name="venetiansk" class="interlanguage-link-target">Vèneto</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vep mw-list-item"><a href="https://vep.wikipedia.org/wiki/Meri" title="Meri – vepsisk" lang="vep" hreflang="vep" data-title="Meri" data-language-autonym="Vepsän kel’" data-language-local-name="vepsisk" class="interlanguage-link-target">Vepsän kel’</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/Bi%E1%BB%83n" title="Biển – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Biển" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target">Tiếng Việt</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vo mw-list-item"><a href="https://vo.wikipedia.org/wiki/Mel" title="Mel – volapyk" lang="vo" hreflang="vo" data-title="Mel" data-language-autonym="Volapük" data-language-local-name="volapyk" class="interlanguage-link-target">Volapük</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fiu-vro mw-list-item"><a href="https://fiu-vro.wikipedia.org/wiki/Meri" title="Meri – sørestisk" lang="vro" hreflang="vro" data-title="Meri" data-language-autonym="Võro" data-language-local-name="sørestisk" class="interlanguage-link-target">Võro</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wa mw-list-item"><a href="https://wa.wikipedia.org/wiki/Mer" title="Mer – vallonsk" lang="wa" hreflang="wa" data-title="Mer" data-language-autonym="Walon" data-language-local-name="vallonsk" class="interlanguage-link-target">Walon</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-classical mw-list-item"><a href="https://zh-classical.wikipedia.org/wiki/%E6%B5%B7" title="海 – klassisk kinesisk" lang="lzh" hreflang="lzh" data-title="海" data-language-autonym="文言" data-language-local-name="klassisk kinesisk" class="interlanguage-link-target">文言</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vls mw-list-item"><a href="https://vls.wikipedia.org/wiki/Z%C3%AAe" title="Zêe – vestflamsk" lang="vls" hreflang="vls" data-title="Zêe" data-language-autonym="West-Vlams" data-language-local-name="vestflamsk" class="interlanguage-link-target">West-Vlams</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Dagat" title="Dagat – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Dagat" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target">Winaray</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wo mw-list-item"><a href="https://wo.wikipedia.org/wiki/G%C3%A9ej" title="Géej – wolof" lang="wo" hreflang="wo" data-title="Géej" data-language-autonym="Wolof" data-language-local-name="wolof" class="interlanguage-link-target">Wolof</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E6%B5%B7" title="海 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="海" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target">吴语</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yi mw-list-item"><a href="https://yi.wikipedia.org/wiki/%D7%99%D7%9D" title="ים – jiddisk" lang="yi" hreflang="yi" data-title="ים" data-language-autonym="ייִדיש" data-language-local-name="jiddisk" class="interlanguage-link-target">ייִדיש</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E6%B5%B7" title="海 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="海" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target">粵語</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-diq mw-list-item"><a href="https://diq.wikipedia.org/wiki/Derya" title="Derya – dimli" lang="diq" hreflang="diq" data-title="Derya" data-language-autonym="Zazaki" data-language-local-name="dimli" class="interlanguage-link-target">Zazaki</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zea mw-list-item"><a href="https://zea.wikipedia.org/wiki/Ze%C3%AA" title="Zeê – zeeuws" lang="zea" hreflang="zea" data-title="Zeê" data-language-autonym="Zeêuws" data-language-local-name="zeeuws" class="interlanguage-link-target">Zeêuws</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bat-smg mw-list-item"><a href="https://bat-smg.wikipedia.org/wiki/J%C5%ABra" title="Jūra – samogitisk" lang="sgs" hreflang="sgs" data-title="Jūra" data-language-autonym="Žemaitėška" data-language-local-name="samogitisk" class="interlanguage-link-target">Žemaitėška</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E6%B5%B7" title="海 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="海" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target">中文</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ann mw-list-item"><a href="https://ann.wikipedia.org/wiki/Okwaan%CC%84_ile" title="Okwaan̄ ile – obolo" lang="ann" hreflang="ann" data-title="Okwaan̄ ile" data-language-autonym="Obolo" data-language-local-name="obolo" class="interlanguage-link-target">Obolo</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bbc mw-list-item"><a href="https://bbc.wikipedia.org/wiki/Laut" title="Laut – batak toba" lang="bbc" hreflang="bbc" data-title="Laut" data-language-autonym="Batak Toba" data-language-local-name="batak toba" class="interlanguage-link-target">Batak Toba</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bew mw-list-item"><a href="https://bew.wikipedia.org/wiki/Laot" title="Laot – betawi" lang="bew" hreflang="bew" data-title="Laot" data-language-autonym="Betawi" data-language-local-name="betawi" class="interlanguage-link-target">Betawi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dtp mw-list-item"><a href="https://dtp.wikipedia.org/wiki/Rahat" title="Rahat – sentraldusun" lang="dtp" hreflang="dtp" data-title="Rahat" data-language-autonym="Kadazandusun" data-language-local-name="sentraldusun" class="interlanguage-link-target">Kadazandusun</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-iba mw-list-item"><a href="https://iba.wikipedia.org/wiki/Tasik" title="Tasik – iban" lang="iba" hreflang="iba" data-title="Tasik" data-language-autonym="Jaku Iban" data-language-local-name="iban" class="interlanguage-link-target">Jaku Iban</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kge mw-list-item"><a href="https://kge.wikipedia.org/wiki/Lawok" title="Lawok – Komering" lang="kge" hreflang="kge" data-title="Lawok" data-language-autonym="Kumoring" data-language-local-name="Komering" class="interlanguage-link-target">Kumoring</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tdd mw-list-item"><a href="https://tdd.wikipedia.org/wiki/%E1%A5%99%E1%A5%A3%E1%A5%92%E1%A5%B1_%E1%A5%98%E1%A5%A3%E1%A5%AD%E1%A5%B1" title="ᥙᥣᥒᥱ ᥘᥣᥭᥱ – tai nüa" lang="tdd" hreflang="tdd" data-title="ᥙᥣᥒᥱ ᥘᥣᥭᥱ" data-language-autonym="ᥖᥭᥰ ᥖᥬᥲ ᥑᥨᥒᥰ" data-language-local-name="tai nüa" class="interlanguage-link-target">ᥖᥭᥰ ᥖᥬᥲ ᥑᥨᥒᥰ</a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q165#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Hav" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c">Artikkel</a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Hav" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t">Diskusjon</a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" >norsk bokmål </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Hav">Les</a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v">Rediger</a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e">Rediger kilde</a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Hav&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h">Vis historikk</a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" >Verktøy </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Hav">Les</a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v">Rediger</a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e">Rediger kilde</a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Hav&action=history">Vis historikk</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Hav" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j">Lenker hit</a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Hav" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k">Relaterte endringer</a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u">Last opp fil</a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Hav&oldid=24985276" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden">Permanent lenke</a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Hav&action=info" title="Mer informasjon om denne siden">Sideinformasjon</a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Hav&id=24985276&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres">Siter denne siden</a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FHav">Hent forkortet URL</a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FHav">Last ned QR-kode</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Hav&action=show-download-screen">Last ned som PDF</a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Hav&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p">Utskriftsvennlig versjon</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Seas" hreflang="en">Wikimedia Commons</a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q165" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g">Wikidata-element</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><div class="hatnote dablink noexcerpt">«Havet» omdirigeres hit. For filmen ved samme navn, se <a href="/wiki/Havet_(film)" title="Havet (film)">Havet (film)</a>.</div> <div class="thumb tmulti tright"><div class="thumbinner" style="width:254px;max-width:254px"><div class="tsingle" style="margin:1px;width:252px;max-width:252px"><div class="thumbbilde"><a href="/wiki/Fil:Cloudscape_Over_the_Philippine_Sea.jpg" class="mw-file-description"><img alt="Skyer over Filippinerhavet" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Cloudscape_Over_the_Philippine_Sea.jpg/250px-Cloudscape_Over_the_Philippine_Sea.jpg" decoding="async" width="250" height="166" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Cloudscape_Over_the_Philippine_Sea.jpg/500px-Cloudscape_Over_the_Philippine_Sea.jpg 1.5x" data-file-width="4928" data-file-height="3280" /></a></div></div><div class="tsingle" style="margin:1px;width:252px;max-width:252px"><div class="thumbbilde"><a href="/wiki/Fil:Porto_Covo_Outubro_2014-3.jpg" class="mw-file-description"><img alt="Bølger bryter inn over starand ved Porto Covo, Portugal" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/Porto_Covo_Outubro_2014-3.jpg/250px-Porto_Covo_Outubro_2014-3.jpg" decoding="async" width="250" height="168" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/Porto_Covo_Outubro_2014-3.jpg/375px-Porto_Covo_Outubro_2014-3.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/Porto_Covo_Outubro_2014-3.jpg/500px-Porto_Covo_Outubro_2014-3.jpg 2x" data-file-width="4103" data-file-height="2765" /></a></div></div><div class="tsingle" style="margin:1px;width:252px;max-width:252px"><div class="thumbbilde"><a href="/wiki/Fil:Fish_Tornado_(226274841).jpeg" class="mw-file-description"><img alt="Bilde med midnattsol ved insjøen Ozhogino, Sakha Republic, Russland" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/Fish_Tornado_%28226274841%29.jpeg/250px-Fish_Tornado_%28226274841%29.jpeg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/Fish_Tornado_%28226274841%29.jpeg/500px-Fish_Tornado_%28226274841%29.jpeg 1.5x" data-file-width="2048" data-file-height="1367" /></a></div><div class="thumbcaption" style="clear:left">Tre forskjellig aspekter ved havet; <a href="/wiki/Filippinerhavet" title="Filippinerhavet">Filippinerhavet</a> sett fra verdensrommet (øverst), bølger bryter inn over en <a href="/wiki/Strand" title="Strand">strand</a> (midten) og fiskestim (nederst) <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23957101">.mw-parser-output .byline{font-size:85%}.mw-parser-output .byline .hidden{display:none}</style><div class="byline"> Foto: <a href="/wiki/NASA" title="NASA">NASA</a>, Joaquim Alves Gaspar og Mantas Vidutis </div></div></div></div></div> Hav er det store, sammenhengende saltvannmassen som omgir jordens fastland, i noen sammenhenger kalt <a href="/wiki/Verdenshav" title="Verdenshav">verdenshavet</a>. Havet består av <a href="/wiki/Atlanterhavet" title="Atlanterhavet">Atlanterhavet</a>, <a href="/wiki/Stillehavet" title="Stillehavet">Stillehavet</a>, <a href="/wiki/Indiahavet" title="Indiahavet">Indiahavet</a>, <a href="/wiki/S%C3%B8rishavet" title="Sørishavet">Sørishavet</a> og <a href="/wiki/Polhavet" title="Polhavet">Polhavet</a>. Jordens 1 335 000 km³ med sjøvann utgjør rundt 97 % av det kjente vannet på jorden og dekker omtrent 71 % av jordoverflaten. Havet er unikt ved at jorden er den eneste kjente planeten som har flytende <a href="/wiki/Vann" title="Vann">vann</a> på overflaten. <a href="/wiki/Salinitet" title="Salinitet">Saliniteten</a> til sjøvann varierer mye, og er lavere nær overflaten og ved munningen til store <a href="/wiki/Elv" title="Elv">elver</a>, og høyere i havdypet. Imidlertid varierer de relative andelene av oppløste salter lite mellom havene. Det faste stoffet som det finnes mest av oppløst i <a href="/wiki/Sj%C3%B8vann" title="Sjøvann">sjøvann</a> er <a href="/wiki/Koksalt" title="Koksalt">natriumklorid</a>. Sjøvann inneholder også <a href="/wiki/Salt_(kjemisk_forbindelse)" title="Salt (kjemisk forbindelse)">salter</a> av <a href="/wiki/Magnesium" title="Magnesium">magnesium</a>, <a href="/wiki/Kalsium" title="Kalsium">kalsium</a>, <a href="/wiki/Kalium" title="Kalium">kalium</a> og <a href="/wiki/Kvikks%C3%B8lv" title="Kvikksølv">kvikksølv</a>, og flere andre stoffer, noen i små konsentrasjoner. Et bredt spekter av organismer, som <a href="/wiki/Bakterier" title="Bakterier">bakterier</a>, <a href="/wiki/Protoktist" class="mw-redirect" title="Protoktist">protoktister</a>, <a href="/wiki/Alge" title="Alge">alger</a>, planter, <a href="/wiki/Sopp" class="mw-redirect" title="Sopp">sopper</a>, <a href="/wiki/Fisk" title="Fisk">fisk</a> og dyr lever i havet. Havet tilbyr et bredt spekter av <a href="/wiki/Marin" title="Marin">marine habitater</a> og <a href="/wiki/%C3%98kosystem" title="Økosystem">økosystemer</a>, som strekker seg vertikalt fra den <a href="/wiki/Eufotisk" title="Eufotisk">solbelyste overflaten</a> og kystlinjen til de store dypene på de kalde, mørke <a href="/wiki/Abyssalsone" title="Abyssalsone">avgrunnssonene</a>. Fra ekvator og mot polene endres forholdene fra kalde vannet under de polare iskappene til varmt vann i <a href="/wiki/Korallrev" title="Korallrev">korallrevene</a> i <a href="/wiki/Tropene" title="Tropene">tropiske områder</a>. Mange av hovedgruppene av organismer utviklet seg i havet og <a href="/wiki/Abiogenese" title="Abiogenese">livet kan ha startet</a> der. Havet modererer jordens <a href="/wiki/Klima" title="Klima">klima</a> og har viktige roller i <a href="/wiki/Vannets_kretsl%C3%B8p" title="Vannets kretsløp">vann-</a>, <a href="/wiki/Karbonkretsl%C3%B8pet" title="Karbonkretsløpet">karbon-</a> og nitrogenkretsløpene. Vannoverflaten samhandler med <a href="/wiki/Jordens_atmosf%C3%A6re" title="Jordens atmosfære">atmosfæren</a> og utveksler gasser og varme. <a href="/wiki/Havstr%C3%B8m" title="Havstrøm">Overflatestrømmer</a> i havet skapes av atmosfærens strømmer og <a href="/wiki/Vind" title="Vind">vinder</a> som blåser over vannoverflaten gir <a href="/wiki/Havb%C3%B8lge" title="Havbølge">bølger</a>. Bølgene setter opp saktegående, men stabile sirkulasjoner av vannmasser som er med på å opprettholde <a href="/wiki/Havstr%C3%B8m" title="Havstrøm">havstrømer</a>. Dyphavsstrømmer, kjent som det <a href="/wiki/Termohalin_sirkulasjon" title="Termohalin sirkulasjon">globale transportbåndet</a> (termohalin sirkulasjon), fører kaldt vann fra polområdene til alle hav og påvirker jordens klima betydelig. <a href="/wiki/Tidevann" title="Tidevann">Tidevannet</a> skaper endringer av <a href="/wiki/Havniv%C3%A5" title="Havnivå">havnivået</a> to ganger i døgnet og er forårsaket av jordens rotasjon og gravitasjonen til <a href="/wiki/M%C3%A5nen" title="Månen">månen</a> og, i mindre grad, av <a href="/wiki/Solen" title="Solen">solen</a>. Undersjøiske jordskjelv som oppstår på grunn av <a href="/wiki/Platetektonikk" title="Platetektonikk">tektoniske platebevegelser</a> under havet kan føre til ødeleggende <a href="/wiki/Tsunami" title="Tsunami">tsunamier</a>, det samme kan vulkaner, <a href="/wiki/Skred" title="Skred">skred</a> eller nedslag av store <a href="/wiki/Meteoritt" title="Meteoritt">meteoritter</a>. Havet har vært viktig for menneskene gjennom historien og i forskjellige kulturer. Mennesker som utnytter og studerer havet har blitt beskrevet siden antikken og dokumentert langt bakover i <a href="/wiki/Forhistorisk_tid" title="Forhistorisk tid">forhistorien</a>. Den moderne vitenskapelige studie av havet kalles <a href="/wiki/Oseanografi" title="Oseanografi">oseanografi</a> og de maritime områdene er styrt av <a href="/wiki/Havrett" title="Havrett">havloven</a>, med <a href="/wiki/Sj%C3%B8rett" title="Sjørett">sjøretten</a> som regulerer menneskelig handlinger til sjøs. Havene gir betydelige forsyninger av mat hovedsakelig <a href="/wiki/Fisk" title="Fisk">fisk</a>, men også <a href="/wiki/Skalldyr" title="Skalldyr">skalldyr</a>, <a href="/wiki/Marine_pattedyr" title="Marine pattedyr">dyr</a> og <a href="/wiki/Makroalge" title="Makroalge">tang</a>, enten de er fanget av fiskere eller skaffet via <a href="/wiki/Akvakultur" title="Akvakultur">oppdrettet</a> under vann. Andre menneskelige bruksområder av havet er <a href="/wiki/Transport" title="Transport">transport</a>, reise, <a href="/wiki/Undervannsteknologi" title="Undervannsteknologi">mineralutvinning</a>, kraftproduksjon, <a href="/wiki/Sj%C3%B8krig" title="Sjøkrig">sjøkrig</a> og fritidsaktiviteter som <a href="/wiki/Sv%C3%B8mming" title="Svømming">svømming</a>, <a href="/wiki/Seiling" title="Seiling">seiling</a> og <a href="/wiki/Apparatdykking" title="Apparatdykking">dykking</a>. Mange av disse aktivitetene skaper <a href="/wiki/Havforurensning" title="Havforurensning">marin forurensning</a> og <a href="/wiki/Menneskelig_innvirkning_p%C3%A5_naturmilj%C3%B8et" title="Menneskelig innvirkning på naturmiljøet">miljøproblemer</a>. <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Definisjon">Definisjon</h2>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Definisjon" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Definisjon">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Oceans_and_seas_boundaries_map-en.svg" class="mw-file-description"><img alt="kart som viser havområder" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e4/Oceans_and_seas_boundaries_map-en.svg/250px-Oceans_and_seas_boundaries_map-en.svg.png" decoding="async" width="250" height="127" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e4/Oceans_and_seas_boundaries_map-en.svg/500px-Oceans_and_seas_boundaries_map-en.svg.png 1.5x" data-file-width="4000" data-file-height="2029" /></a><figcaption>Hav og bihav som definert av <a href="/wiki/Den_internasjonale_sj%C3%B8fartsorganisasjonen" title="Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen">Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen</a>.</figcaption></figure> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em;">Se også: <a href="/wiki/Liste_over_hav" title="Liste over hav">Liste over hav</a></div> Ordet «hav» kommer av det norrøne ordet «haf».<a href="#cite_note-Hav-1">[1]</a> Havet er det sammenkoblede systemet av alle jordens marine vannmasser og innbefatter <a href="/wiki/Atlanterhavet" title="Atlanterhavet">Atlanterhavet</a>, <a href="/wiki/Stillehavet" title="Stillehavet">Stillehavet</a>, <a href="/wiki/Indiahavet" title="Indiahavet">Indiahavet</a>, <a href="/wiki/S%C3%B8rishavet" title="Sørishavet">Sørishavet</a> og <a href="/wiki/Polhavet" title="Polhavet">Polhavet</a>.<a href="#cite_note-Hav-1">[1]</a><a href="#cite_note-hav-2">[2]</a> Imidlertid er det også vanlig å bare dele havet inn de tre store hav: Atlanterhavet, Stillehavet og Indiahavet.<a href="#cite_note-3">[3]</a> En har tidligere talt om <a href="/wiki/De_syv_hav" title="De syv hav">de syv hav</a> og definisjonen av disse har variert siden oldtiden.<a href="#cite_note-hav-2">[2]</a> Ordet «sjø» kan også brukes om hav, men da om mer spesifikke og mindre havområder, som <a href="/wiki/Nordsj%C3%B8en" title="Nordsjøen">Nordsjøen</a> eller <a href="/wiki/R%C3%B8dehavet" title="Rødehavet">Rødehavet</a>. Det er ingen skarp forskjell mellom sjø og hav, selv om sjøer generelt er mindre, og de er ofte delvis eller helt omsluttet av land, samt direkte koblet til havet.<a href="#cite_note-oceanservice.noaa2-4">[4]</a><a href="#cite_note-FOOTNOTETrujilloThurman20114–5-5">[5]</a> Et unntak fra dette er imidlertid <a href="/wiki/Sargassohavet" title="Sargassohavet">Sargassohavet</a> som ikke har noen kystlinje og ligger innenfor en sirkulær strøm, den nordatlantiske gyre.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStow200490-6">[6]</a> Hav er generelt større enn innsjøer og inneholder saltvann, men <a href="/wiki/Genesaretsj%C3%B8en" title="Genesaretsjøen">Genesaretsjøen</a> er en <a href="/wiki/Innsj%C3%B8" title="Innsjø">ferskvannssjø</a>.<a href="#cite_note-7">[7]</a> På engelsk brukes ordet «ocean» i betydningen <a href="/wiki/Verdenshav" title="Verdenshav">verdenshav</a> på norsk.<a href="#cite_note-8">[8]</a> Det tilsvarende norske ordet «osean» brukes også en del,<a href="#cite_note-9">[9]</a> men da helst i litterære sammenhenger.<a href="#cite_note-10">[10]</a> Et <a href="/wiki/Bihav" title="Bihav">bihav</a> er et avgrenset havområde nær en kyst og som utgjør en del av et større hav. Et bihav kan være i en av kategoriene <a href="/wiki/Middelhav" title="Middelhav">innhav</a> eller <a href="/wiki/Randhav" title="Randhav">randhav</a>.<a href="#cite_note-11">[11]</a> Et Randhav er et havområde mot kysten som er avgrenset av det åpne havet av øyer eller en halvøy. Store bukter uten klar grense mot åpent hav, som eksempelvis <a href="/wiki/Beauforthavet" title="Beauforthavet">Beauforthavet</a>.<a href="#cite_note-12">[12]</a> Et innhav er et hav forbundet med det åpne havet med et smalt strede. Stredet skal være så smalt at en kan se land på den andre siden. <a href="/wiki/%C3%98stersj%C3%B8en" title="Østersjøen">Østersjøen</a> og <a href="/wiki/R%C3%B8dehavet" title="Rødehavet">Rødehavet</a> er eksempeler på et innhav.<a href="#cite_note-13">[13]</a> Et begrep i forbindelse med hav og sjø er vannmasse, som er en nokså ensartet vannmengde som defineres ut fra dens temperatur og saltholdighet.<a href="#cite_note-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980368–369-14">[14]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Havets_opprinnelse">Havets opprinnelse</h2>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Havets opprinnelse" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Havets opprinnelse">rediger kilde</a>]</div> En teori for havets opprinnelse er at vannet kom fra <a href="/wiki/Bergart" title="Bergart">bergarter</a> (<a href="/wiki/Mineral" title="Mineral">mineraler</a>) inne i jorden som var tilstede da den ble dannet. Etter hvert som de smeltede bergartene ble avkjølt, ble <a href="/wiki/Vanndamp" title="Vanndamp">vanndamp</a> og andre gasser frigjordt via <a href="/wiki/Vulkan" title="Vulkan">vulkaner</a>. Vanndampen kondenserte og dekket jordskorpen med et primitivt hav for rundt 3,8 milliarder år siden,<a href="#cite_note-Ocean-15">[15]</a><a href="#cite_note-Isaacs-Thomas-16">[16]</a><a href="#cite_note-17">[17]</a> i en prosess som antas å ha vart i millioner av år.<a href="#cite_note-18">[18]</a> Også nå fortsetter varme gasser fra jordens indre å produsere nytt vann som tilføres på havets bunn.<a href="#cite_note-Ocean-15">[15]</a><a href="#cite_note-Isaacs-Thomas-16">[16]</a> I realiteten er det ikke vann i fri form, men vannets bestanddeler, altså <a href="/wiki/Oksygen" title="Oksygen">oksygen</a> og <a href="/wiki/Hydrogen" title="Hydrogen">hydrogen</a>, som var tilstede ved <a href="/wiki/Solsystemets_opprinnelse_og_utvikling" title="Solsystemets opprinnelse og utvikling">solen og jordens dannelse</a> som forskerne er opptatt av. Hydrogen og oksygen kan ha inngått i kjemiske sammensetninger som jordskorpens mineraler består av. Jordens mantel består for en stor del av mineraler som inneholde svært store mengder oksygen og hydrogen. Estimater tyder på at mantelen kan inneholde hydrogen og oksygen tilsvarende like mye vann som ti ganger alt vannet i havet.<a href="#cite_note-19">[19]</a> En annen teori for vannets opphav går ut på at kalde <a href="/wiki/Komet" title="Komet">kometer</a> avga vann da de krasjet inn i den tidlige jorden. En tror også at denne og teorien om vann fra jordens indre, kan forklare vannets opphav. En tror også at en tredje hendelse kan ha vært en kollisjon med et stort legeme og at dette skapte <a href="/wiki/M%C3%A5nen" title="Månen">månen</a>. Uavhengig av hva som er havet og vannets opprinnelig er jordens plassering i solsystemet det ultimate stedet for at vann skal kunne eksistere i alle tre fasene, altså som is, væske og vanndamp. Hvis jorden var nærmere solen, ville det være for varmt til at flytende vann kan eksistere i havet og om avstanden var noe større ville ikke vanndamp ha eksistert.<a href="#cite_note-Isaacs-Thomas-16">[16]</a> Havets sammensetning endret seg etter at havet var dannet. Den tidlige atmosfæren hadde høyt innhold av karbon- og svoveldioksid noe som skapte svært sur nedbør. I tillegg tilførte vulkanutbrudd klor til atmosfæren. Dermed ble store mengder mineraler fra landjorden oppløst og rant ut i havet. Disse ble oppløst i havet og etter en tid oppstod balanse mellom stoffer inn og ut av havet, slik at havet fikk en kjemisk sammensetning lik dagens.<a href="#cite_note-FOOTNOTETrujilloThurman201123–24-20">[20]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Fysiske_egenskaper">Fysiske egenskaper</h2>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Fysiske egenskaper" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Fysiske egenskaper">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:BlueMarble-2001-2002.jpg" class="mw-file-description"><img alt="Bilde av jordkloden tatt fra verdensrommet" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1c/BlueMarble-2001-2002.jpg/250px-BlueMarble-2001-2002.jpg" decoding="async" width="250" height="125" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1c/BlueMarble-2001-2002.jpg/500px-BlueMarble-2001-2002.jpg 1.5x" data-file-width="4096" data-file-height="2048" /></a><figcaption>Sammensatte bilder av jorden laget av <a href="/wiki/NASA" title="NASA">NASA</a> i 2001.</figcaption></figure> <a href="/wiki/Jorden" title="Jorden">Jorden</a> er den eneste kjente <a href="/wiki/Planet" title="Planet">planeten</a> med hav av flytende <a href="/wiki/Vann" title="Vann">vann</a> på overflaten,<a href="#cite_note-FOOTNOTEStow200422-21">[21]</a> selv om <a href="/wiki/Mars_(planet)" title="Mars (planet)">Mars</a> har iskapper og <a href="/wiki/Jordlignende_planeter" title="Jordlignende planeter">lignende planeter</a> i <a href="/wiki/Eksoplanet" title="Eksoplanet">andre solsystemer</a> kan ha hav.<a href="#cite_note-22">[22]</a> Jordens 1 335 000 km³ med sjøvann utgjør 97,25 % av det kjente vannet på jorden,<a href="#cite_note-britannicawater-23">[23]</a><a href="#cite_note-24">[24]</a> og dekker omtrent 71 % av jordoverflaten.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStow20047-25">[25]</a><a href="#cite_note-26">[26]</a> Ytterligere 2,15 % av jordens vann er frosset, og inngår i havisen som dekker <a href="/wiki/Polhavet" title="Polhavet">Polhavet</a>, altså iskappen som dekker <a href="/wiki/Antarktika" title="Antarktika">Antarktis</a> og det <a href="/wiki/S%C3%B8rishavet" title="Sørishavet">tilstøtende havet</a>, samt forskjellige <a href="/wiki/Isbre" title="Isbre">isbreer</a> og overflateavsetninger rundt om i verden. Resten (omtrent 0,65 % av hele vannbeholdningen) danner <a href="/wiki/Grunnvann" title="Grunnvann">underjordiske reservoarer</a> eller forskjellige stadier av <a href="/wiki/Vannets_kretsl%C3%B8p" title="Vannets kretsløp">vannets kretsløp</a>, hvilket vil si <a href="/wiki/Vanndamp" title="Vanndamp">damp</a> i <a href="/wiki/Jordens_atmosf%C3%A6re" title="Jordens atmosfære">luften</a>, <a href="/wiki/Sky" title="Sky">skyene</a>, <a href="/wiki/Regn" title="Regn">regn</a> og <a href="/wiki/Innsj%C3%B8" title="Innsjø">innsjøer</a> og <a href="/wiki/Elv" title="Elv">elver</a>.<a href="#cite_note-NOAAcycle-27">[27]</a> Den <a href="/wiki/Vitenskap" title="Vitenskap">vitenskapelige studien</a> av <a href="/wiki/Vann" title="Vann">vann</a> og jordens vannsyklus er <a href="/wiki/Hydrologi" title="Hydrologi">hydrologi</a>, mens <a href="/wiki/Fluiddynamikk" title="Fluiddynamikk">fluiddynamikk</a> studerer fysikken til vann i bevegelse. Studien av selve havet er <a href="/wiki/Oseanografi" title="Oseanografi">oseanografi</a>. <a href="/wiki/Marinbiologi" title="Marinbiologi">Marinbiologi</a> (biologisk oseanografi) studerer planter, dyr og andre organismer som holder til i marine økosystemer. <a href="/wiki/Fysisk_geografi" class="mw-redirect" title="Fysisk geografi">Maring grafi</a> kartlegger havets utforming, mens <a href="/wiki/Maringeologi" title="Maringeologi">maringeologi</a> (geologisk oseanografi) er opptatt av <a href="/wiki/Kontinentaldrift" title="Kontinentaldrift">kontinentaldrift</a> og jordens sammensetning og struktur. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Sjøvann">Sjøvann</h3>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Sjøvann" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sjøvann">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Sj%C3%B8vann" title="Sjøvann">Sjøvann</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Aquarius_spacecraft_first_global_salinity_map_Aug-Sep_2011.jpg" class="mw-file-description"><img alt="Kart som viser saltinnholdet i havet" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e3/Aquarius_spacecraft_first_global_salinity_map_Aug-Sep_2011.jpg/250px-Aquarius_spacecraft_first_global_salinity_map_Aug-Sep_2011.jpg" decoding="async" width="250" height="124" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e3/Aquarius_spacecraft_first_global_salinity_map_Aug-Sep_2011.jpg/500px-Aquarius_spacecraft_first_global_salinity_map_Aug-Sep_2011.jpg 1.5x" data-file-width="2340" data-file-height="1156" /></a><figcaption>Salinitetskart tatt fra Aquarius Spacecraft. Regnbuefargene representerer saltholdighetsnivåer: rød = 40 <a href="/wiki/Promille" title="Promille">‰</a>, lilla = 30 ‰</figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Saltholdighet">Saltholdighet</h4>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Saltholdighet" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Saltholdighet">rediger kilde</a>]</div> Sjøvann inneholder salt og dets <a href="/wiki/Salinitet" title="Salinitet">salinitet</a> måles vanligvis i promille (<a href="/wiki/Promille" title="Promille">‰</a>). På det åpne havet har sjøvann et saltinnnhold på omtrent 35 ‰. Middelhavet er litt høyere med 38 ‰,<a href="#cite_note-28">[28]</a> mens saltholdigheten i det nordlige Rødehavet kan nå helt opp i 41 ‰.<a href="#cite_note-29">[29]</a> I motsetning til dette har noen landlåste hypersaltinnsjøer mye høyere saltholdighet, for eksempel har <a href="/wiki/D%C3%B8dehavet" title="Dødehavet">Dødehavet</a> med 300 g oppløste faste stoffer per liter (300 ‰). Mens bestanddelen av vanlig salt (<a href="/wiki/Natriumklorid" class="mw-redirect" title="Natriumklorid">natriumklorid</a>) utgjør omtrent 85 % av de faste stoffene oppløst i sjøvann, er det også andre metallioner som <a href="/wiki/Magnesium" title="Magnesium">magnesium</a> og <a href="/wiki/Kalsium" title="Kalsium">kalsium</a>, og negative ioner som <a href="/wiki/Sulfat" title="Sulfat">sulfat</a>, <a href="/wiki/Karbonat" title="Karbonat">karbonat</a> og <a href="/wiki/Brom" title="Brom">bromid</a>. Til tross for variasjoner i nivåene av saltholdighet i ulike hav, er den relative sammensetningen av de oppløste saltene stabil i verdenshavene.<a href="#cite_note-30">[30]</a><a href="#cite_note-Millero-31">[31]</a> Sjøvann inneholder for mye salt til at mennesker kan kunne drikke det fordi <a href="/wiki/Nyre" title="Nyre">nyrene</a> ikke greier å skille ut urin med høyt saltinnhold.<a href="#cite_note-32">[32]</a> <table class="wikitable" style="float:right;"> <caption>Viktigste oppløste stoffer i sjøvann (3,5 % saltholdighet) <a href="#cite_note-Millero-31">[31]</a><a href="#cite_note-citation_journal_cs1-33">[33]</a> </caption> <tbody><tr> <th scope="col">Solute </th> <th scope="col">Konsentrasjon (‰) </th> <th scope="col">% av totale salter </th></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Klorid" title="Klorid">Klorid</a> </td> <td>19,3 </td> <td>55 </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Natrium" title="Natrium">Natrium</a> </td> <td>10,8 </td> <td>30,6 </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Sulfat" title="Sulfat">Sulfat</a> </td> <td>2,7 </td> <td>7,7 </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Magnesium" title="Magnesium">Magnesium</a> </td> <td>1,3 </td> <td>3,7 </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Kalsium" title="Kalsium">Kalsium</a> </td> <td>0,41 </td> <td>1,2 </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Kalium" title="Kalium">Kalium</a> </td> <td>0,40 </td> <td>1,1 </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Hydrogenkarbonat" title="Hydrogenkarbonat">Bikarbonat</a> </td> <td>0,10 </td> <td>0,4 </td></tr> <tr> <td>Bromid </td> <td>0,07 </td> <td>0,2 </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Karbonat" title="Karbonat">Karbonat</a> </td> <td>0,01 </td> <td>0,05 </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Strontium" title="Strontium">Strontium</a> </td> <td>0,01 </td> <td>0,04 </td></tr> <tr> <td>Borate </td> <td>0,01 </td> <td>0,01 </td></tr> <tr> <td>Fluor </td> <td>0,001 </td> <td><0,01 </td></tr> <tr> <td>Alle andre oppløste stoffer </td> <td><0,001 </td> <td><0,01 </td></tr></tbody></table> Selv om mengden salt i havet forblir relativt konstant innenfor en tidsskala av millioner av år, påvirker ulike faktorer saltholdigheten til en gitt vannmasse.<a href="#cite_note-setalleyduauang-34">[34]</a> Fordampning øker saltholdigheten, det samme gjør isdannelse, mens <a href="/wiki/Nedb%C3%B8r" title="Nedbør">nedbør</a>, havissmelting og avrenning fra land reduserer den.<a href="#cite_note-setalleyduauang-34">[34]</a><a href="#cite_note-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980368-35">[35]</a> For eksempel får <a href="/wiki/%C3%98stersj%C3%B8en" title="Østersjøen">Østersjøen</a> tilførsel fra mange elver og havet der kan dermed betraktes som <a href="/wiki/Brakkvann" title="Brakkvann">brakkvann</a>.<a href="#cite_note-36">[36]</a> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="pH-verdi">pH-verdi</h4>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: pH-verdi" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen pH-verdi">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Havforsuring" title="Havforsuring">Havforsuring</a> </div> Sjøvann er svakt <a href="/wiki/Alkalitet" title="Alkalitet">alkalisk</a> og har hatt en gjennomsnittlig <a href="/wiki/PH" title="PH">pH</a> på rundt 8,2 de siste 300 millioner årene. Imidlertid har utslipp av store mengder <a href="/wiki/Karbondioksid" title="Karbondioksid">karbondioksid</a> i atmosfæren på grunn av forbrenning av <a href="/wiki/Fossilt_brensel" title="Fossilt brensel">fossilt brensel</a> resultert i kjemiske endringer i havet, der så mye som 30–40 % av den tilførte CO2-gassen absorberes av havene. Det dannes <a href="/wiki/Karbonsyre" title="Karbonsyre">karbonsyre</a> og som senker pH-verdien via en prosess som kalles <a href="/wiki/Havforsuring" title="Havforsuring">havforsuring</a>.<a href="#cite_note-37">[37]</a><a href="#cite_note-38">[38]</a> Omfanget av ytterligere endring av havs kjemiske sammensetning vil avhenge av tiltak for å redusere klimaendringene anført av verdens nasjoner.<a href="#cite_note-:82-39">[39]</a> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Oksygenkonsentrasjon">Oksygenkonsentrasjon</h4>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Oksygenkonsentrasjon" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Oksygenkonsentrasjon">rediger kilde</a>]</div> Mengden <a href="/wiki/Oksygen" title="Oksygen">oksygen</a> i sjøvann avhenger først og fremst av organismene som vokser i det. Disse er hovedsakelig <a href="/wiki/Alge" title="Alge">alger</a>, som <a href="/wiki/Plankton" title="Plankton">planteplankton</a>, men noen <a href="/wiki/Karplanter" title="Karplanter">karplanter</a> som <a href="/wiki/Sj%C3%B8gras" title="Sjøgras">sjøgress</a> finnes også. I dagslys sørger <a href="/wiki/Fotosyntese" title="Fotosyntese">fotosyntesen</a> til disse plantene for oksygenproduksjon som løses opp i sjøvannet og kan tas opp av marine dyr. Om natten stopper fotosyntesen, og mengden oppløst oksygen avtar. I dyphavet, hvor det ikke trenger nok lys ned til at planter kan vokse, er det svært lite oppløst oksygen. I dets fravær brytes organisk materiale ned av <a href="/wiki/Anaerobe_organismer" title="Anaerobe organismer">anaerobe</a> bakterier som produserer <a href="/wiki/Hydrogensulfid" title="Hydrogensulfid">hydrogensulfid</a>.<a href="#cite_note-40">[40]</a> <a href="/wiki/Global_oppvarming" title="Global oppvarming">Global oppvarming</a> forvente å redusere nivået av oksygen i overflatevann siden oppløseligheten av oksygen i vann faller ved høyere temperaturer.<a href="#cite_note-41">[41]</a> I fremtiden er det forventet at tap av habitater vil øke, samt at noen arter vil forflytte seg og andre utdø.<a href="#cite_note-42">[42]</a> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Lys">Lys</h4>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Lys" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Lys">rediger kilde</a>]</div> Mengden lys som trenger inn i havet avhenger av solvinkelen, værforholdene og vannets turbiditet (uklarhet). Mye lys blir reflektert ved overflaten, og rødt lys blir absorbert i de øverste lagene. Gult og grønt lys når større dybder, og blått og fiolett lys kan trenge så dypt ned som 1000 m. Det er utilstrekkelig lys for fotosyntese og vekst stopper på dybder på rundt 200 m.<a href="#cite_note-Russell-43">[43]</a> Klart sjøvann absorberer 27 % av stråling i form av lys og varmestråling i et vannlag på bare 1 cm, mens 10 m lengre ned i havet er hele 90 % av strålingen absorbert. Sjøvannet ved kysten absorberer mye mer effektivt og ved 4 m dybde vil 90 % av strålingen være absorbert. Dette betyr at det bare er de aller øverste vannlagene som blir oppvarmet av direkte stråling.<a href="#cite_note-FOOTNOTEBreen198640–42-44">[44]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Temperatur_og_varmebudsjett">Temperatur og varmebudsjett</h3>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Temperatur og varmebudsjett" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Temperatur og varmebudsjett">rediger kilde</a>]</div> Havet er varmest ved ekvator med en overflatetemperatur i området 28–29 °C og avtar mot polene. De laveste temperaturene i Nordpolbassenget og i Antarktis er –1,7 °C, noe som er rett over frysepunktet for saltvann.<a href="#cite_note-FOOTNOTEBreen198649–53-45">[45]</a> Det er en kontinuerlig sirkulasjon av vann i havene. Varme overflatestrømmer avkjøles når de beveger seg bort fra tropene, og vannet blir tettere og synker. Det kalde vannet beveger seg tilbake mot ekvator som en dyphavsstrøm, drevet av endringer i vannets temperatur og tetthet, hvor det til slutt stiger opp igjen mot overflaten. Spredning av næring og plankton skjer takket være havstrømmene og for mange fiskearter er livsløpet bestemet av strømningsforholdene. Generelt er det et klart forhold mellom temperatur, kjemisk sammensetning og fysiske forhold i sjøvannet.<a href="#cite_note-FOOTNOTESulebak199131-46">[46]</a><a href="#cite_note-FOOTNOTESulebak199147–48-47">[47]</a> For tilsvarende breddegrad er temperaturen på den sørlige halvkule betydelig lavere enn på den nordlige. Årsaken er påvirkning fra det kalde antarktiske kontinentet, samt at jordkloden har større landmasser på den nordlige halvkule. Temperatursvingninger forårsaket av årstidene har betydning ned i dypet til rundt 100 m. Under 100 m oppstår en kraftig termokolin, det vil si en sone der temperaturen faller sterkt med dybden. Termoklinen skiller overflatevann med varierende temperatur og dypet under med lav stabil temperatur.<a href="#cite_note-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980368-35">[35]</a> <a href="#cite_note-FOOTNOTETrujilloThurman2011155–156-48">[48]</a> Sjøtemperaturen varierer både med sted, dybde og årstid, noe som avhenger av tilført og avgitt varmemengde. For et hvilket som helst sted på havet fås varmeenergi fra solen som kortbølget stråling, med en energimengde som varierer med dagslengde, atmosfærens absorpsjon av strålingen, solhøyden, skydekke og refleksjon fra havoverflaten. Varme tapes med langbølget stråling ut fra havoverflaten, en annen del er varmetap ved varmeledning til atmosfæren (<a href="/wiki/Varmeledning" title="Varmeledning">konduksjon</a>) og et tredje varmetap er fordampning. I tillegg til dette kommer varmeoverføring i form av havstrømmer. Dette kalles havets varmebudsjett. Om en ser hele havet under ett er det ingen vermeutveksling, altså ingen oppvarming eller nedkjøling, forutsatt at en ikke har <a href="/wiki/Global_oppvarming" title="Global oppvarming">global oppvarming</a>.<a href="#cite_note-FOOTNOTESulebak199134–38-49">[49]</a> Sjøvann med en typisk saltholdighet på 35 ‰ har et frysepunkt på omtrent -1,8 °C.<a href="#cite_note-50">[50]</a><a href="#cite_note-51">[51]</a> Når temperaturen blir lav nok, dannes iskrystaller på overflaten. Disse brytes i små biter og smelter sammen til flate skiver som danner en tykk suspensjon kjent som sarr. Under rolige forhold fryser dette til et tynt flatt ark kjent som <a href="/wiki/Sj%C3%B8is" title="Sjøis">sjøis</a>, som tykner når det dannes ny is på undersiden. I turbulente hav vil sarrkrystallene gå sammen til flate skiver. Disse glir under hverandre og smelter sammen og danner flak. I fryseprosessen blir saltvann og luft innestengt mellom iskrystallene. Sjøis kan ha en saltholdighet på 12–15 ‰, men når havisen blir ett år gammel, faller saltinnholdet til 4–6 ‰.<a href="#cite_note-52">[52]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Global_utjevning_av_klimavariasjon">Global utjevning av klimavariasjon</h3>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Global utjevning av klimavariasjon" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Global utjevning av klimavariasjon">rediger kilde</a>]</div> Vannmassene i havet har egenskaper som hjelper til med å moderere og jevne ut temperaturen (termostatisk), og dermed klima, på jorden. Et eksempel er den store energimengden som tas opp av havet og som går med til fordamping av vann. Vanndampen føres høyt opp i kalde lag av atmosfæren hvor det kondenserer og blir til skyer som senere gir nedbør, altså er del av vannets kretsløp. I dette kretsløpet er det store energimengder som overføres fra lave breddegrader til høyere breddegrader der temperaturene er lave.<a href="#cite_note-FOOTNOTETrujilloThurman2011136–137-53">[53]</a> Et annet eksempel på moderering av klima skyldes av vann har meget høy <a href="/wiki/Spesifikk_varmekapasitet" title="Spesifikk varmekapasitet">spesifikk varmekapasitet</a>, hvilket vil si at vann tar opp mye varmeenergi per grad temperaturøkning per masseenhet av vann. Dermed absorberer vann mye tilført varme uten at temperaturen øker. Dette i motsetning til jordens landmasser som i løpet av et døgn gjennomgår store temperaturvariasjon, noe som skyldes landmassene lave spesifikke varmekapasitet.<a href="#cite_note-FOOTNOTETrujilloThurman2011136–137-53">[53]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Havnivå">Havnivå</h3>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Havnivå" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Havnivå">rediger kilde</a>]</div> Over det meste av geologisk tid har havnivået vært høyere enn det er i dag.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStow200474-54">[54]</a> Hovedfaktoren som påvirker havnivået over tid er resultatet av endringer i havskorpen, med en nedadgående trend som forventes å fortsette på svært lang sikt. Ved det <a href="/wiki/Siste_istids_maksimum" title="Siste istids maksimum">siste bremaksimum</a>, for rundt 20 000 år siden, var havnivået rundt 125 m lavere enn i nåtiden (2012).<a href="#cite_note-cLevel-55">[55]</a> I minst de siste hundre årene har havnivået steget med en gjennomsnittshastighet på rundt 1,8 mm per år.<a href="#cite_note-56">[56]</a> Mesteparten av denne økningen kan tilskrives en økning i temperaturen i havet på grunn av <a href="/wiki/Global_oppvarming" title="Global oppvarming">klimaendringer</a>, og den resulterende svake termiske utvidelsen av de øvre 500 m av vannsøylen. Ytterligere bidrag, så mye som en fjerdedel av totalen, kommer fra vannkilder på land, som snøsmelting og isbreer og utvinning av grunnvann for vanning og andre menneskelige behov.<a href="#cite_note-57">[57]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Bølger">Bølger</h3>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Bølger" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Bølger">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><video id="mwe_player_0" poster="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Steep_deep_water_wave.ogv/250px--Steep_deep_water_wave.ogv.jpg" controls="" preload="none" data-mw-tmh="" class="mw-file-element" width="250" height="187" data-durationhint="13" data-mwtitle="Steep_deep_water_wave.ogv" data-mwprovider="wikimediacommons" resource="/wiki/Fil:Steep_deep_water_wave.ogv"><source src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/transcoded/f/fa/Steep_deep_water_wave.ogv/Steep_deep_water_wave.ogv.360p.webm" type="video/webm; codecs="vp8, vorbis"" data-transcodekey="360p.webm" data-width="390" data-height="292" /><source src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/fa/Steep_deep_water_wave.ogv" type="video/ogg; codecs="theora"" data-width="390" data-height="292" /><source src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/transcoded/f/fa/Steep_deep_water_wave.ogv/Steep_deep_water_wave.ogv.240p.vp9.webm" type="video/webm; codecs="vp9, opus"" data-transcodekey="240p.vp9.webm" data-width="320" data-height="240" /></video><figcaption>Bevegelse av molekyler når bølger passerer</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Propagation_du_tsunami_en_profondeur_variable.gif" class="mw-file-description"><img alt="Diagram som visr bølger på vei mot kysten" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2d/Propagation_du_tsunami_en_profondeur_variable.gif/250px-Propagation_du_tsunami_en_profondeur_variable.gif" decoding="async" width="250" height="131" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2d/Propagation_du_tsunami_en_profondeur_variable.gif/375px-Propagation_du_tsunami_en_profondeur_variable.gif 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/2d/Propagation_du_tsunami_en_profondeur_variable.gif 2x" data-file-width="429" data-file-height="225" /></a><figcaption>Når bølgen kommer inn på grunt vann bremser den ned samtidig som bølgehøyde øker. Til slutt bryter bølgene og velter i en skummende vannmasse.</figcaption></figure> Vind som blåser over overflaten av en vannmasse danner <a href="/wiki/Havb%C3%B8lge" title="Havbølge">bølger</a> som er vinkelrett på vindretningen. Friksjonen mellom luft og vann forårsaket av en svak bris på en dam får krusninger til å dannes. Et kraftig vind over havet forårsaker større bølger når luften presser seg mot de hevede ryggene av vann. Bølgene når sin maksimale høyde når hastigheten de beveger seg med nesten samsvarer med vindens hastighet. I åpent vann der vinden blåser kontinuerlig ruller lange, jevne vannmasser som dønninger over havet.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStow200483–84-58">[58]</a><a href="#cite_note-NOAA-59">[59]</a><a href="#cite_note-60">[60]</a> Hvis vinden stilner, reduseres bølgedannelsen, men bølger som allerede har oppstått fortsetter å bevege seg i opprinnelige retning til de møter land. Størrelsen på bølgene avhenger av distansen vinden har blåst over vannoverflaten, styrken og varigheten. Når bølger møter andre bølger som kommer fra forskjellige retninger, kan interferens mellom dem gi uregelmessige og dempede bølger.<a href="#cite_note-NOAA-59">[59]</a> <a href="/wiki/Interferens" title="Interferens">Konstruktiv interferens</a> kan forårsake individuelle (uventede) <a href="/wiki/Monsterb%C3%B8lge" title="Monsterbølge">monsterbølger</a> som er mye høyere enn normalt. De fleste bølger er mindre enn 3 m høye.<a href="#cite_note-mrgarrison-61">[61]</a> <a href="/wiki/Utaskj%C3%A6rs" title="Utaskjærs">Utaskjærs</a> konstruksjoner som vindparker og <a href="/wiki/Oljeplattform" title="Oljeplattform">oljeplattformer</a> bruker statistikk fra målinger for å beregne bølgekreftene på grunn av for eksempel en <a href="/wiki/Hundre%C3%A5rsb%C3%B8lge" title="Hundreårsbølge">hundreårsbølge</a> og andre sterke krefter de må konstrueres for å motstå.<a href="#cite_note-62">[62]</a> Monsterbølger er dokumentert å kunne være 20–30 m høye.<a href="#cite_note-havbølger-63">[63]</a> Toppen av en bølge kalles bølgekammen eller bølgetopp, det laveste punktet mellom bølgene er bølgebunnen og avstanden mellom toppene er bølgelengden. Bølgen skyves over havoverflaten av vinden, men dette representerer en energioverføring og ikke en horisontal bevegelse av vann. Når bølger nærmer seg land og beveger seg inn på grunt vann, endrer de oppførsel. Hvis de nærmer seg i en vinkel, kan bølger bøye seg (<a href="/wiki/Lysbrytning" title="Lysbrytning">brytning</a>) eller omslutte steiner og nes (<a href="/wiki/Diffraksjon" title="Diffraksjon">diffraksjon</a>). Når bølgen når et punkt der dens dypeste <a href="/wiki/Svingning" title="Svingning">svingninger</a> av vannet kommer i kontakt med <a href="/wiki/Havbunn" title="Havbunn">havbunnen</a>, begynner de å avta. Dette trekker toppene tettere sammen og øker bølgenes høyde. Når forholdet mellom bølgehøyden og vanndybden øker over en viss grense, bryter den, og velter i en masse av skummende vann.<a href="#cite_note-mrgarrison-61">[61]</a><a href="#cite_note-havbølger-63">[63]</a> I tillegg til bølger på havoverflaten kan det oppstå interne bølger. Disse oppstår i sjiktet som danner en lagdeling mellom vannmasser med høy og lav tetthet. Disse interne bølgene kan bli mye høyere enn overflatebølgene, der bølgehøyder på over 100 m kan forekomme. Interne bølger kan oppstå på grunn av tidevannsbevegelser, vind eller skip og kan observeres fra verdensrommet.<a href="#cite_note-FOOTNOTETrujilloThurman2011231–232-64">[64]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Tsunami">Tsunami</h3>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Tsunami" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tsunami">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Tsunami" title="Tsunami">Tsunami</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:2004-tsunami.jpg" class="mw-file-description"><img alt="Tsunami i Thailand" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2d/2004-tsunami.jpg/250px-2004-tsunami.jpg" decoding="async" width="250" height="181" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2d/2004-tsunami.jpg/500px-2004-tsunami.jpg 1.5x" data-file-width="1536" data-file-height="1114" /></a><figcaption>Den kraftige bølgen som slo inn over land under <a href="/wiki/Jordskjelvet_og_tsunamien_i_Indiahavet_2004" title="Jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet 2004">Tsunamien i Thailand i 2004</a>.</figcaption></figure> En tsunami er en uvanlig form for bølge forårsaket av en sjelden kraftig hendelse som et jordskjelv eller jordskred under vann, et meteorittnedslag, et vulkanutbrudd eller en kollaps av et landområde ut i havet. Disse hendelsene kan midlertidig løfte eller senke havoverflaten i det berørte området, vanligvis noen få meter. Den potensielle energien til det fortrengte sjøvannet omdannes til kinetisk energi, og skaper en grunn bølge, en tsunami, som stråler utover med en hastighet proporsjonal med kvadratroten av vanndybden og som derfor beveger seg mye raskere i det åpne hav enn på en kontinentalsokkel.<a href="#cite_note-usgstsunami-65">[65]</a> I det dype, åpne havet har tsunamier bølgelengder på rundt 130–480 km, beveger seg med hastigheter på over 970 km/t<a href="#cite_note-NTWC-physics-66">[66]</a> og med en bølgehøyde på mindre enn 1 m. Dermed vil de gjerne passerer ubemerket i dette stadiet.<a href="#cite_note-UoW-67">[67]</a> Når en tsunami beveger seg inn på grunnere vann, avtar hastigheten, bølgelengden forkortes og amplituden øker kraftig,<a href="#cite_note-UoW-67">[67]</a> og den oppfører seg på samme måte som en bølge forårsaket av vind på grunt vann, men i langt større skala. Enten bunnen eller toppen av en tsunami kan ankomme kysten først.<a href="#cite_note-usgstsunami-65">[65]</a> I det førstnevnte tilfellet trekker havet seg tilbake og slik at det virker som om fjære sjø plutselig opptrer, noe som gir en advarsel til folk på land.<a href="#cite_note-68">[68]</a> Om toppen kommer først, bryter den vanligvis ikke, men trekker innover land og flommer over alt som kommer dens vei. Mye av ødeleggelsene kan skyldes at flomvannet renner tilbake i havet etter at tsunamien har rammet og drar gjenstander og mennesker med seg. Ofte kan flere tsunamier forårsaket av en enkelt geologisk hendelse oppstår. Disse kommer med intervaller på mellom åtte minutter og to timer.<a href="#cite_note-usgstsunami-65">[65]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Strømmer">Strømmer</h3>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Strømmer" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Strømmer">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Corrientes-oceanicas.png" class="mw-file-description"><img alt="Kart over havstrømmer" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9b/Corrientes-oceanicas.png/250px-Corrientes-oceanicas.png" decoding="async" width="250" height="131" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9b/Corrientes-oceanicas.png/500px-Corrientes-oceanicas.png 1.5x" data-file-width="1000" data-file-height="522" /></a><figcaption>Overflatestrømmer med rød for å indikere varmt vann og blå for kalde.</figcaption></figure> Vind som blåser over havoverflaten forårsaker ikke bare at det dannes bølger, men det får også overflatevannet til å bevege seg i samme retning som vinden. Selv om vindene er variable, vil den på et og samme sted være dominerende fra en retning og dermed dannes det en overflatestrøm. Vestlige vinder er hyppigst på de midtre breddegrader, mens østlige vinder dominerer i tropene.<a href="#cite_note-69">[69]</a> Det er stort sett vind som beveger overflatestrømmene.<a href="#cite_note-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980370–373-70">[70]</a> Når vann beveger seg på denne måten, strømmer annet vann inn for å fylle underskuddet og det dannes en sirkulær bevegelse av overflatestrømmer kjent som en <a href="/wiki/Havvirvel" title="Havvirvel">gyre</a> eller havvirvel. Det er fem hovedgyreer i verdenshavene: to i Stillehavet, to i Atlanterhavet og ett i Indiahavet. Andre mindre gyrer finnes i mindre hav og én enkelt gyre går rundt <a href="/wiki/Antarktika" title="Antarktika">Antarktis</a>. Disse virvlene har fulgt de samme rutene i årtusener, styrt av <a href="/wiki/Topografi" title="Topografi">topografien</a> av landjorden, vindretningen og <a href="/wiki/Coriolis-kraft" title="Coriolis-kraft">Coriolis-effekten</a>. Overflatestrømmene flyter i retning med klokken på den nordlige halvkule og mot klokken på den sørlige halvkule. Vannet som beveger seg bort fra ekvator er varmt, og det som strømmer i motsatt retning har mistet mesteparten av varmen. Havtrømmene har en tendens til å moderere jordens klima ved å avkjøle områdene ved ekvator og varme områder på høyere breddegrader.<a href="#cite_note-NOAAcurrent-71">[71]</a> Globale klima- og <a href="/wiki/V%C3%A6rvarsling" title="Værvarsling">værprognoser</a> er sterkt påvirket av verdenshavet, så <a href="/wiki/Global_klimamodell" title="Global klimamodell">global klimamodellering</a> bruker havsirkulasjonsmodeller så vel som modeller av andre hovedkomponenter som <a href="/wiki/Atmosf%C3%A6re" title="Atmosfære">atmosfæren</a>, landoverflaten og havis.<a href="#cite_note-72">[72]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Thermohaline_Circulation_2.png" class="mw-file-description"><img alt="Kart som viser det globale transportbåndet" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4c/Thermohaline_Circulation_2.png/250px-Thermohaline_Circulation_2.png" decoding="async" width="250" height="157" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4c/Thermohaline_Circulation_2.png/375px-Thermohaline_Circulation_2.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4c/Thermohaline_Circulation_2.png/500px-Thermohaline_Circulation_2.png 2x" data-file-width="1100" data-file-height="690" /></a><figcaption>Det globale transportbåndet vist i blått med varmere overflatestrømmer i rødt</figcaption></figure> Overflatestrømmer påvirker kun de øverste hundre meterne av havet, men det er også store strømninger i havdypet forårsaket av bevegelse av dype vannmasser. Det går en dyphavstrøm gjennom alle verdenshavene, kjent som den <a href="/wiki/Termohalin_sirkulasjon" title="Termohalin sirkulasjon">termohaline sirkulasjonen</a> eller det globale transportbåndet. Bevegelsen av denne er langsom og er drevet av forskjeller i vannets tetthet forårsaket av forskjellig saltholdighet og temperatur. På høye breddegrader blir vannet avkjølt av den lave atmosfæriske temperaturen og blir saltere etter hvert som havis dannes. Begge disse faktorene gjør vannet tettere, og vannet synker. Fra dyphavet nær Grønland strømmer slikt vann sørover mellom de kontinentale landmassene på hver side av Atlanterhavet. Når den når Antarktis, får den tilførsel av ytterligere masser av kaldt, synkende vann og renner østover. Den deler seg deretter i to strømmer som beveger seg nordover inn i Indiahavet og Stillehavet. Her varmes den gradvis opp, blir lettere, stiger opp mot overflaten og ringen er sluttet. Det tar tusen år for dette sirkulasjonsomløpet blir fullført.<a href="#cite_note-NOAAcurrent-71">[71]</a><a href="#cite_note-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980368–369-14">[14]</a> Havstrømmene dypt nede i havet kan få nokså store hastigheter. Omtrent 320 km vest for Bermuda er det 4000 m ned i havet målt hastigheter på 0,4 m/s, mens det på enda større dyp er målt 0,05 m/s. Bunnstrømmene kan skape mønstre i sedimentene på havbunnen. Det er også observert grumsete vann nært bunnen, noe som tyder på at bunnsedimenter virvles opp og spres. Observasjoner tyder på at dyphavsbevegelser ikke er jevne og regelmessige, men kaotiske.<a href="#cite_note-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980370–373-70">[70]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Tidevann">Tidevann</h3>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Tidevann" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tidevann">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Tidevann" title="Tidevann">Tidevann</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Tides_overview.png" class="mw-file-description"><img alt="Diagram som viser hvordan sol og måne skaper tidevann." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/Tides_overview.png/250px-Tides_overview.png" decoding="async" width="250" height="224" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/Tides_overview.png/375px-Tides_overview.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/Tides_overview.png/500px-Tides_overview.png 2x" data-file-width="1914" data-file-height="1718" /></a><figcaption>Høyvann (blått) ved de nærmeste og fjerneste punktene på jorden fra månen.</figcaption></figure> Tidevann i havet er forårsaket av <a href="/wiki/Gravitasjon" title="Gravitasjon">gravitasjonspåvirkningene</a> fra månen og solen, samt jordens rotasjon. Under hver tidevannssyklus stiger vannet på et gitt sted til en maksimal høyde (flo) før vannet ebber ut til minimumsnivået (fjære). Etter hvert som vannet trekker seg tilbake, avdekker det mer og mer av <a href="/wiki/Tidevannssone" title="Tidevannssone">tidevannssonen</a>.<a href="#cite_note-oceanservice-73">[73]</a><a href="#cite_note-74">[74]</a> Fisk og havlevende dyr kan leve seg i tidevannssonen ved flo, mens landlevende dyr kan oppholde seg i tidevannssonen ved fjære. Derimot finnes det forskjellige fastsittende dyr i sonen, og disse har utviklet seg til å tåle tørrlegging og neddykking.<a href="#cite_note-75">[75]</a> De fleste kystområder får flo og fjære to ganger hvert døgn, med intervaller på omtrent 12 timer og 25 minutter. Dette er halvparten av perioden på 24 timer og 50 minutter som det tar for jorden å gjøre en fullstendig omdreining og returnere månen til sin forrige posisjon i forhold til en observatør på jorden. Månens masse er rundt 27 millioner ganger mindre enn solen, men den er 400 ganger nærmere jorden. <a href="/wiki/Tidekraft" title="Tidekraft">Tidekraften</a> avtar mye med økt avstand, dermed har månen mer enn dobbelt så stor påvirkning på tidevannet som solen.<a href="#cite_note-NOAAtides-76">[76]</a> En bulk dannes i havet på stedet der jorden er nærmest månen fordi det er der effekten av månens tyngdekraft er sterkest. På motsatt side av jorden er månekraften på sitt svakeste og dette fører til at det dannes en annen bulk. Når månen roterer rundt jorden, beveger også disse havbulkene seg rundt jorden.<a href="#cite_note-oceanservice-73">[73]</a> Når både sol, måne og jord er på linje (ved fullmåne og nymåne), resulterer det i at gravitasjonskreftene fra alle tre legemene kombinerer påvirkningen og en får springflo og springfjære, det vil si ekstra stor forskjell på flo og fjære. I motsetning til dette, vil solen når den er 90° fra månen sett fra jorden, kombinerte gravitasjonseffekten på tidevannet minimal og en får nipp flo og nipp fjære.<a href="#cite_note-oceanservice-73">[73]</a> En <a href="/wiki/Stormflo" title="Stormflo">stormflo</a> kan oppstå når kraftig vind får vann til å hope seg opp mot kysten i et grunt område, og dette, kombinert med et lavtrykkssystem, kan heve havoverflaten ved høyvann mye.<a href="#cite_note-77">[77]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Jordskorpen_og_kontinentalplatene">Jordskorpen og kontinentalplatene</h3>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Jordskorpen og kontinentalplatene" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Jordskorpen og kontinentalplatene">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Tectonic_plate_boundaries.png" class="mw-file-description"><img alt="Diagram som viser tre typer av grenser for tektoniske plater" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/40/Tectonic_plate_boundaries.png/250px-Tectonic_plate_boundaries.png" decoding="async" width="250" height="138" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/40/Tectonic_plate_boundaries.png/500px-Tectonic_plate_boundaries.png 1.5x" data-file-width="775" data-file-height="429" /></a><figcaption>Tre typer plategrenser.</figcaption></figure> Jorden er sammensatt av en magnetisk sentral <a href="/wiki/Planetkjerne" title="Planetkjerne">kjerne</a>, en for det meste flytende <a href="/wiki/Mantelen" title="Mantelen">mantel</a> og et hardt stivt ytre skall (<a href="/wiki/Litosf%C3%A6re" title="Litosfære">litosfæren</a>). Litosfæren som er sammensatt av jordens steinete skorpe og det dypere, for det meste faste ytre laget av mantelen. På land er jordskorpen kjent som den kontinentale skorpen, mens den under havet er kjent som <a href="/wiki/Havbunnsskorpe" title="Havbunnsskorpe">havbunnsskorpen</a>. Sistnevnte består av relativt tett <a href="/wiki/Basalt" title="Basalt">basalt</a> og er rundt 5–10 km tykk. Den relativt tynne litosfæren flyter på den svakere og varmere mantelen under og brytes opp i en rekke <a href="/wiki/Platetektonikk" title="Platetektonikk">tektoniske plater</a>.<a href="#cite_note-78">[78]</a> Midt i havet blir magma hele tiden presset opp mot havbunnen mellom tilstøtende plater, noe som danner <a href="/wiki/Midthavsrygger" title="Midthavsrygger">midthavsrygger</a>. Konveksjonsstrømmene av basaltbergarter tenderer mot å drive de to platene fra hverandre, det en kaller for <a href="/wiki/Havbunnsspredning" title="Havbunnsspredning">havbunnsspredning</a>.<a href="#cite_note-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980375–377-79">[79]</a><a href="#cite_note-education.nationalgeographic.org-80">[80]</a> Havbunnsspredning sørger for at verdenshavene utvider seg med omlag 25 mm i året.<a href="#cite_note-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980380-81">[81]</a> Parallelt med disse høydedragene og nærmere kysten, kan en oseanisk plate gli under en annen oseanisk plate i en prosess kjent som <a href="/wiki/Subduksjonssone" title="Subduksjonssone">subduksjon</a>. Her dannes det <a href="/wiki/Dyphavsgrop" title="Dyphavsgrop">dyphavsgroper</a> og prosessen er ledsaget av friksjon når platene kolliderer. Bevegelsen gir kraftige rykk som forårsaker <a href="/wiki/Jordskjelv" title="Jordskjelv">jordskjelv</a>, det produseres varme og <a href="/wiki/Magma" title="Magma">magma</a> tvinges opp og skaper undervannsfjell, hvorav noen kan danne kjeder av vulkanske øyer nær dype groper. Nær noen av grensene mellom land og hav glir de litt tettere oseaniske platene under kontinentalplatene og flere subduksjonsgrøfter dannes. Når de drives sammen, deformeres kontinentalplatene og spenner seg, noe som forårsaker <a href="/wiki/Fjellkjedefolding" title="Fjellkjedefolding">fjellkjedefolding</a> og seismisk aktivitet.<a href="#cite_note-82">[82]</a><a href="#cite_note-83">[83]</a> Jordens dypeste grøft er <a href="/wiki/Marianegropen" title="Marianegropen">Marianegropen</a> som strekker seg rundt 2500 m under havbunnen. Det er nær <a href="/wiki/Marianene" title="Marianene">Marianene</a>, et vulkansk <a href="/wiki/Arkipel" title="Arkipel">arkipel</a> i det vestlige Stillehavet. Det dypeste punktet er 10 994 m under havoverflaten.<a href="#cite_note-smmt-84">[84]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Sjøbunn_og_dyphavssbaseng">Sjøbunn og dyphavssbaseng</h3>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Sjøbunn og dyphavssbaseng" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sjøbunn og dyphavssbaseng">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Elevation.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/93/Elevation.jpg/250px-Elevation.jpg" decoding="async" width="250" height="125" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/93/Elevation.jpg/375px-Elevation.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/93/Elevation.jpg/500px-Elevation.jpg 2x" data-file-width="10800" data-file-height="5400" /></a><figcaption><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24553557">.mw-parser-output .legend{page-break-inside:avoid;break-inside:avoid-column}.mw-parser-output .legend-color{display:inline-block;min-width:1.25em;height:1.25em;line-height:1.25;margin:1px 0;text-align:center;border:1px solid black;background-color:transparent;color:black}.mw-parser-output .legend-text{}</style><div class="legend" style="">  Kontinentalsoklene (turkis) vist på et verdenskart.</div></figcaption></figure> Rundt landjorden er det grunne havområder som kan være brede eller smale og kalles for <a href="/wiki/Kontinentalsokkel" title="Kontinentalsokkel">kontinentalsokkelen</a>. Kontinentalsokkelen er altså et grunt havområde som omkranser landjorden og utgjør rundt en seksdel av jordoverflaten. Fiskeriene rundt om i verden foregår for en stor del i farvannene på kontinentalsokkelen. Kontinentalsokkelen slutter i <a href="/wiki/Kontinentalmargin" title="Kontinentalmargin">kontinentalskråningen</a>, eller egga, som er en skråning ned mot havdypet. Helningen kan variere mye og der skråningen er bratt er det snakk om en helningsvinkel på 45°.<a href="#cite_note-FOOTNOTEBreen198616–17-85">[85]</a> Det en kaller dyphavssbasenger er adskilt fra hverandre av undersjøiske fjellkjeder eller undersjøiske rygger. Dybdeområder på mellom 3000 og 6000 m utgjør omtrent 54 % av jordoverflaten.<a href="#cite_note-FOOTNOTEBreen198617-86">[86]</a> Dyphavssbasenger utgjør en stor del av <a href="/wiki/Havbunn" title="Havbunn">havbunnen</a> og er et området av jorden som er lite utforsket til tross for at den har et areal 2,5 ganger så stort som den tørre landjorden.<a href="#cite_note-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980375–377-79">[79]</a><a href="#cite_note-FOOTNOTEBreen198616–17-85">[85]</a> Verdenshavene holdes for å være de yngste hovedformasjonene av jordkloden.<a href="#cite_note-education.nationalgeographic.org-80">[80]</a> På havbunnen er det sedimenter (slam) som har sin opprinnelse fra blant annet vulkansk virksomhet, døde rester fra marine organismer, erodert materiale fra landjorden (terrigene sedimenter) ført ut via vassdrag og vinder, ansamlinger av kjemiske stoffer i sjøvann og partikler fra verdensrommet.<a href="#cite_note-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980372–375-87">[87]</a><a href="#cite_note-88">[88]</a><a href="#cite_note-89">[89]</a> De fleste slamtypene på havbunnen er bløte, slik at det er lett for organismer å lage huler og ganger, dessuten skaper strømninger formasjoner i overflaten. En kalkholdig avleiring fra skallene til døde pelagiske bløtdyr (pteropodslam), finnes på dybder av 1500–3000 m, er det er det sjeldneste og finnes bare på 1 % av havbunnen. Globigerinaslamet er vanligere og består av kalkskalene til <a href="/wiki/Poredyr" title="Poredyr">foraminiferer</a>, en type mikroskopiske organismer. Diatomeslam oppstår i kaldt vann og finnes blant annet i et langstrakt belte i det nordlige Stillehavet. Det kommer fra av en type silikatholdige planteplankton kalt <a href="/wiki/Kiselalger" title="Kiselalger">kiselalger</a> eller diatomeer. Radiolarslam består av rester etter silikatholdige skjellettrester fra organismer. Det er rødt eller brundt og i likehet med pteropodslam er det sjeldent.<a href="#cite_note-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980375–377-79">[79]</a> Over tid blir sedimentene <a href="/wiki/Litifisering" title="Litifisering">litifisert</a>, det vil si at de blir til bergarter av <a href="/wiki/Sediment" title="Sediment">sedimenter</a>. Mer enn halvparten av bergartene på landjordene stammer fra tidlige tiders havbunn.<a href="#cite_note-FOOTNOTETrujilloThurman201197-90">[90]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kyster">Kyster</h3>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Kyster" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kyster">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Praia_da_Marinha_2017.jpg" class="mw-file-description"><img alt="Bilde av Algarvekysten utenfor Portugal med store klipper og sandstrand" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/93/Praia_da_Marinha_2017.jpg/250px-Praia_da_Marinha_2017.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/93/Praia_da_Marinha_2017.jpg/500px-Praia_da_Marinha_2017.jpg 1.5x" data-file-width="2592" data-file-height="1728" /></a><figcaption>Praia da Marinha i <a href="/wiki/Algarve" title="Algarve">Algarve</a>, Portugal</figcaption></figure> <a href="/wiki/Kyst" title="Kyst">Kystområder</a> påvirkes av flere faktorer som intensiteten til bølgene som bryter inn, hvor bratt <a href="/wiki/Kontinentalmargin" title="Kontinentalmargin">kontinentalmargin</a> er, sammensetningen og hardheten til bergartene, helningen til <a href="/wiki/Marbakke" title="Marbakke">marbakken</a> og endringene i landnivået på grunn av <a href="/wiki/Landhevning" class="mw-disambig" title="Landhevning">landhevning</a> eller -senkning. Bølger gjør at sand og singel på stranden blir kvernet sammen og slipt. Normalt ruller bølger mot kysten med en hastighet på seks til åtte per minutt. Disse omtales som konstruktive bølger på grunn av sin tendens til å flytte materiale oppover <a href="/wiki/Strand" title="Strand">stranden</a>, og de har liten eroderende effekt. Stormbølger ankommer derimot land i rask rekkefølge og omtales som destruktive bølger fordi bølgeskummet beveger materiale på stranden ut i havet.<a href="#cite_note-Monkhouse291-91">[91]</a> <a href="/wiki/Skj%C3%A6rg%C3%A5rd" title="Skjærgård">Skjærgård</a> er <a href="/wiki/Kyst" title="Kyst">kystområde</a> med <a href="/wiki/%C3%98y" title="Øy">øyer</a>, <a href="/wiki/Holme_(geografi)" title="Holme (geografi)">holmer</a> og <a href="/wiki/Skj%C3%A6r" title="Skjær">skjær</a> langsetter <a href="/wiki/Fastland" title="Fastland">fastlandets</a> kyst, kalt skjærgårdskyst. I skjærgården bryter bølgene fra storhavet og skjermer kysten og eventuelle <a href="/wiki/Fjord" title="Fjord">fjorder</a> innenfor mot vær og vind.<a href="#cite_note-92">[92]</a><a href="#cite_note-93">[93]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Vannets_kretsløp">Vannets kretsløp</h3>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Vannets kretsløp" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Vannets kretsløp">rediger kilde</a>]</div> Havet spiller en viktig rolle i <a href="/wiki/Vannets_kretsl%C3%B8p" title="Vannets kretsløp">vannets kretsløp</a>, ved at vann <a href="/wiki/Fordampning" title="Fordampning">fordamper</a> fra havet, beveger seg gjennom <a href="/wiki/Jordens_atmosf%C3%A6re" title="Jordens atmosfære">atmosfæren</a> som damp, <a href="/wiki/Kondensasjon" title="Kondensasjon">kondenserer</a>, faller som <a href="/wiki/Nedb%C3%B8r" title="Nedbør">regn eller snø</a> og opprettholder dermed livet på land. I stor grad går vannet deretter tilbake til havet.<a href="#cite_note-94">[94]</a> Vannet har en oppholdstid i havet på 3000–3230 år. Til sammenligning er oppholdstiden til vanndampen i atmosfæren omtrent ti dager. Den lange oppholdstiden i havet reflektere dets svært store volum. Nedbør og fordamping varierer med breddegradene og har også sammenheng med de globale vindmønstrene. Et eksempel på dette er <a href="/wiki/Passatvind" title="Passatvind">passatvindene</a> som i utgangspunktet har lav temperatur, men som mottar varme når de beveger seg mot ekvator. På sin vei tar passatvindene opp vanndamp fra havet og ved ekvator stiger luftmassene opp i atmosfæren. Dermed kondenserer vannet, forårsaker skydannelse og gir dermed mye nedbør ved ekvator. Ved breddegrad som tilsvarer subtropisk klima er det mer fordampning enn nedbør, mens ved polene, hvor det er lav temperatur, er større nedbør enn fordampning. Dette er årsaken til dannelsen av isen på Antarktis og Grønland.<a href="#cite_note-95">[95]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Karbonkretsløpet">Karbonkretsløpet</h3>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Karbonkretsløpet" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Karbonkretsløpet">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Karbonkretsl%C3%B8pet" title="Karbonkretsløpet">Karbonkretsløpet</a> </div> Havet inneholder den største mengden med aktivt sirkulerende <a href="/wiki/Karbon" title="Karbon">karbon</a> på jorden, men <a href="/wiki/Litosf%C3%A6re" title="Litosfære">litosfæren</a> har et større lager av karbon.<a href="#cite_note-GlobalCarbonCycle-96">[96]</a> Havets overflatelag inneholder store mengder oppløst organisk karbon som utveksles raskt med atmosfæren. Det dype lagets konsentrasjon av oppløst uorganisk karbon er omtrent 15 % høyere enn overflatelagets konsentrasjon og det forblir der i mye lengre tid.<a href="#cite_note-WorldOceanReview-97">[97]</a><a href="#cite_note-Sarmiento_and_Gruber_2006-98">[98]</a> <a href="/wiki/Termohalin_sirkulasjon" title="Termohalin sirkulasjon">Den termohaline sirkulasjon</a> sørger for utveksler av karbon mellom havdypet og overflaten.<a href="#cite_note-GlobalCarbonCycle-96">[96]</a> Karbon tas opp av havet når atmosfærisk karbondioksid løses opp i overflatelagene og omdannes til <a href="/wiki/Karbonsyre" title="Karbonsyre">karbonsyre</a>, <a href="/wiki/Karbonat" title="Karbonat">karbonat</a> og <a href="/wiki/Hydrogenkarbonat" title="Hydrogenkarbonat">bikarbonat</a>:<a href="#cite_note-WorldOceanReview-97">[97]</a> <dl><dd>CO 2 (gass) <img alt="is in equilibrium with" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/96/Equilibrium.svg/20px-Equilibrium.svg.png" decoding="async" width="15" height="13" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/96/Equilibrium.svg/40px-Equilibrium.svg.png 1.5x" data-file-width="139" data-file-height="119" /> CO 2 (aq)</dd> <dd>CO 2 (aq) + H 2 O <img alt="is in equilibrium with" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/96/Equilibrium.svg/20px-Equilibrium.svg.png" decoding="async" width="15" height="13" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/96/Equilibrium.svg/40px-Equilibrium.svg.png 1.5x" data-file-width="139" data-file-height="119" /> H 2 CO 3</dd> <dd>H 2 CO 3 <img alt="is in equilibrium with" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/96/Equilibrium.svg/20px-Equilibrium.svg.png" decoding="async" width="15" height="13" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/96/Equilibrium.svg/40px-Equilibrium.svg.png 1.5x" data-file-width="139" data-file-height="119" /> HCO 3 − + H +</dd> <dd>HCO 3 − <img alt="is in equilibrium with" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/96/Equilibrium.svg/20px-Equilibrium.svg.png" decoding="async" width="15" height="13" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/96/Equilibrium.svg/40px-Equilibrium.svg.png 1.5x" data-file-width="139" data-file-height="119" /> CO 3 2− + H +</dd></dl> Karbon kan også tilføres via elver som oppløst organisk karbon og omdannes av fotosyntetiske organismer til organisk karbon. Dette kan enten utveksles gjennom næringskjedene eller utfelles i de dypere, mer karbonrike lagene som dødt bløtvev eller i skjell og bein som <a href="/wiki/Kalsiumkarbonat" title="Kalsiumkarbonat">kalsiumkarbonat</a>. Karbonet sirkulerer i disse lagene i lange perioder før det enten avsettes som sediment eller returneres til overflatevann via den termohalin sirkulasjonen.<a href="#cite_note-Prentice_etal_2001-99">[99]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Livet_i_havet">Livet i havet</h2>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Livet i havet" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Livet i havet">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Blue_Linckia_Starfish.JPG" class="mw-file-description"><img alt="Bilde fra et korallrev" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/76/Blue_Linckia_Starfish.JPG/250px-Blue_Linckia_Starfish.JPG" decoding="async" width="250" height="333" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/76/Blue_Linckia_Starfish.JPG/375px-Blue_Linckia_Starfish.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/76/Blue_Linckia_Starfish.JPG/500px-Blue_Linckia_Starfish.JPG 2x" data-file-width="1200" data-file-height="1600" /></a><figcaption><a href="/wiki/Korallrev" title="Korallrev">Korallrev</a> er blant de mest <a href="/wiki/Biologisk_mangfold" title="Biologisk mangfold">biologisk mangfoldige</a> habitatene i verden.</figcaption></figure> Havet er <a href="/wiki/Habitat" title="Habitat">habitat</a> for et mangfold av livsformer. Siden sollys bare lyser opp de øvre lagene, eksisterer størstedelen av vannmassene i havet i permanent mørke. Siden de forskjellige dybde- og temperatursonene hver for seg gir habitat for et unikt sett av arter, omfatter det marine miljøet som helhet et enormt mangfold av liv.<a href="#cite_note-100">[100]</a> Marine habitater spenner fra overflatevann til de <a href="/wiki/Dyphavsgrop" title="Dyphavsgrop">dyphavsgroper</a>. I mellom disse ytterpunktene har en korallrev, <a href="/wiki/Tareskog" title="Tareskog">tareskoger</a>, <a href="/wiki/Sj%C3%B8gras" title="Sjøgras">sjøgressenger</a>, tidevannsbassenger, gjørme, sand- og steinete havbunner og den åpne <a href="/wiki/Pelagisk" title="Pelagisk">pelagiske</a> sonen. Organismene som lever i havet varierer fra <a href="/wiki/Hvaler" title="Hvaler">hvaler</a> som blir 30 m lange til mikroskopisk planteplankton og <a href="/wiki/Dyreplankton" title="Dyreplankton">dyreplankton</a>, sopp og bakterier. Marint liv spiller en viktig rolle i <a href="/wiki/Karbonkretsl%C3%B8pet" title="Karbonkretsløpet">karbonkretsløpet</a> ettersom <a href="/wiki/Fotosyntese" title="Fotosyntese">fotosyntetiske</a> organismer omdanner oppløst karbondioksid til organisk karbon, noe som gir matfisk for mennesker.<a href="#cite_note-Jeffrey-101">[101]</a><a href="#cite_note-FOOTNOTEFrancesGuerrero2011204–229-102">[102]</a> Livet kan ha sin opprinnelse i havet og alle de <a href="/wiki/Rekke_(biologi)" title="Rekke (biologi)">store dyregruppene</a> er representert. Forskere har forskjellig syn med hensyn til nøyaktig hvor i havet livet kunne ha oppstått: <a href="/wiki/Miller-Urey-eksperimentet" title="Miller-Urey-eksperimentet">Miller-Urey-eksperimentet</a> antydet en fortynnet kjemisk «suppe» i åpent vann, men nyere forslag peker på vulkanske varme kilder, finkornede leiresedimenter eller dyphavs <a href="/wiki/Hydrotermisk_skorstein" title="Hydrotermisk skorstein">Hydrotermisk skorsteiner</a>, som alle ville ha gitt beskyttelse mot skadelig ultrafiolett stråling som ikke ble blokkert av den tidlige jordens atmosfære.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStow2004138–140-103">[103]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Marine_habitater">Marine habitater</h3>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: Marine habitater" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Marine habitater">rediger kilde</a>]</div> Marine habitater kan horisontalt deles inn i kyst- og havhabitater på åpent hav. Kysthabitater strekker seg fra strandlinjen til kanten av <a href="/wiki/Kontinentalsokkel" title="Kontinentalsokkel">kontinentalsokkelen</a>. Det meste av marint liv finnes i kysthabitater, selv om sokkelområdet kun opptar 7 % av det totale havarealet. Åpne havhabitater finnes i dyphavet utenfor kanten av kontinentalsokkelen. Alternativt kan marine naturtyper deles vertikalt i <a href="/wiki/Pelagisk" title="Pelagisk">pelagiske</a> (åpent vann), bunnlevende (like over havbunnen) og <a href="/wiki/Bentisk_sone" class="mw-redirect" title="Bentisk sone">bunndyr</a> (på og i havbunnen). En tredje inndeling er etter <a href="/wiki/Breddegrad" title="Breddegrad">breddegrad</a>: fra polare hav med ishyller, havis og isfjell, til tempererte og tropiske farvann.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStow2004150–151-104">[104]</a> <a href="/wiki/Korallrev" title="Korallrev">Korallrevene</a> opptar mindre enn 0,1 % av verdens havoverflate, men økosystemer der inneholder 25 % av alle marine arter. De mest kjente er <a href="/wiki/Tropene" title="Tropene">tropiske</a> korallrev som Australias <a href="/wiki/Great_Barrier_Reef" title="Great Barrier Reef">Great Barrier Reef</a>,<a href="#cite_note-FOOTNOTEStow2004204–207-105">[105]</a><a href="#cite_note-106">[106]</a> mens kaldtvannsrev har et stort antall arter som anemoner og maneter. Minst halvparten av alle kjente korallarter lever i det kalde, dype og mørke havdypet, med temperaturer på bare 4–12 °C.<a href="#cite_note-107">[107]</a> Per 2011 var det katalogisert 250 000 arter av organismer i havet, noe som utgjør 14 % av alle kjente arter på jorden. Det antas å være et stort antall marine arter som er ukjent for vitenskapen, kanskje så mye flere millioner. Årsaken til at mange ikke er oppdaget er vanskene og kostnadene med å oppdage nye arter, spsielt på havdypet.<a href="#cite_note-FOOTNOTETrujilloThurman2011353–354-108">[108]</a> Årsaken til at det er betydelig færre arter i havet enn på landjorden, antas å være at havmiljøet er mer stabilt enn miljøet på land. Variabelt miljø skaper større muligheter for naturlig seleksjon som produserer nye arter som med tilpasninger til mange forskjellige <a href="/wiki/Nisje_(%C3%B8kologisk)" title="Nisje (økologisk)">nisjer</a>. Derimot gir de relativt like forholdene på for eksempel det åpne havet lite press på organismene for å tilpasse seg.<a href="#cite_note-FOOTNOTETrujilloThurman2011354-109">[109]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Alger_og_planter">Alger og planter</h3>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Alger og planter" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Alger og planter">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:20140402-IMG_4838.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/20140402-IMG_4838.jpg/250px-20140402-IMG_4838.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/20140402-IMG_4838.jpg/500px-20140402-IMG_4838.jpg 1.5x" data-file-width="3000" data-file-height="2000" /></a><figcaption>Kanal gjennom en <a href="/wiki/Mangrove" title="Mangrove">mangrove- skog</a> ved lavvann, Sundarbans East Wildlife Sanctuary, Bangladesh. Mangroveskoger bidrar med mange <a href="/wiki/%C3%98kosystemtjenester" title="Økosystemtjenester">økosystemtjenester</a> mellom land, vann og atmosfære.</figcaption></figure> Marine <a href="/wiki/Prim%C3%A6rproduksjon" title="Primærproduksjon">primærprodusenter</a> som planter og mikroskopiske organismer i planktonet, er utbredt og svært viktig for <a href="/wiki/%C3%98kosystem" title="Økosystem">økosystemene</a>. Det er anslått at halvparten av verdens <a href="/wiki/Oksygen" title="Oksygen">oksygen</a> produseres av planteplankton.<a href="#cite_note-NalGeo-110">[110]</a> Om lag 45 % av havets primærproduksjon er levende organismer i form av <a href="/wiki/Kiselalger" title="Kiselalger">kiselalger</a>. Mye større alger, kjent som <a href="/wiki/Makroalge" title="Makroalge">Makroalger</a> (<a href="/wiki/Tang" class="mw-disambig" title="Tang">tang</a>, er viktige lokalt: Sargassum danner flytende drivtang, mens <a href="/wiki/Tarer" title="Tarer">tare</a> danner havbunnsskog.<a href="#cite_note-FOOTNOTEFrancesGuerrero2011246–255-111">[111]</a> Andre organismer er <a href="/wiki/Blomsterplanter" title="Blomsterplanter">blomstrende planter</a> i form av sjøgress som vokser i «enger» på sandgrunn,<a href="#cite_note-112">[112]</a> <a href="/wiki/Mangrove" title="Mangrove">mangroveskoger</a> langs kysten i tropiske og subtropiske områder og <a href="/wiki/Halofytt" title="Halofytt">salttolerante</a> planter som trives i <a href="/wiki/Saltsump" title="Saltsump">saltsump</a>.<a href="#cite_note-113">[113]</a><a href="#cite_note-114">[114]</a> Alle disse habitatene er i stand til å binde store mengder karbon og gir miljø for et stort <a href="/wiki/Marinbiologi" title="Marinbiologi">biologisk</a> mangfold.<a href="#cite_note-115">[115]</a> Lys er bare i stand til å trenge gjennom de øverste 200 m delene av vannet, dermed er det disse øverste delene av havet hvor planter kan vokse.<a href="#cite_note-Russell-43">[43]</a> Overflatelagene har ofte begrensede mengder med biologisk aktive nitrogenforbindelser. Den marine nitrogensyklusen består av komplekse mikrobielle transformasjoner som inkluderer fiksering av nitrogen, assimilering, nitrifikasjon, anammoks (anoksisk ammoniumoksidasjon) og denitrifikasjon. Noen av disse prosessene foregår på dypt vann, slik at der det er en oppstrømning av kaldt vann, og også nær elvemunninger der landbaserte næringsstoffer er tilstede, er planteveksten større. Dette betyr at de mest produktive områdene som er rike på plankton og derfor også på fisk, hovedsakelig er kystnære.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStow2004160–163-116">[116]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Dyr_og_annet_marint_liv">Dyr og annet marint liv</h3>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=24" title="Rediger avsnitt: Dyr og annet marint liv" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Dyr og annet marint liv">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Thornback_Cowfish,_Lactoria_fornasini.jpg" class="mw-file-description"><img alt="Bilde av fisk fra tropiske farvann" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f1/Thornback_Cowfish%2C_Lactoria_fornasini.jpg/250px-Thornback_Cowfish%2C_Lactoria_fornasini.jpg" decoding="async" width="250" height="151" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f1/Thornback_Cowfish%2C_Lactoria_fornasini.jpg/500px-Thornback_Cowfish%2C_Lactoria_fornasini.jpg 1.5x" data-file-width="3164" data-file-height="1912" /></a><figcaption>Lactoria fornasini.</figcaption></figure> Det er et bredere spekter av høyere <a href="/wiki/Gruppe_(biologi)" title="Gruppe (biologi)">dyretaksa</a> i havet enn på land. Mange marine arter har ennå ikke blitt oppdaget og antallet kjent for vitenskapen øker hvert år. Noen <a href="/wiki/Virveldyr" title="Virveldyr">virveldyr</a> som <a href="/wiki/Sj%C3%B8fugler" title="Sjøfugler">sjøfugler</a>, <a href="/wiki/Seler" title="Seler">sel</a> og <a href="/wiki/Havskilpadder" title="Havskilpadder">havskilpadder</a> vender tilbake til landjorden for å yngle, men fisk, <a href="/wiki/Hvaler" title="Hvaler">hvaler</a> og <a href="/wiki/Havslanger" title="Havslanger">sjøslanger</a> er fullstendig vannlevende og mange virvelløse <a href="/wiki/Rekke_(biologi)" title="Rekke (biologi)">dyr</a> er også helt marine. Havene myldrer av liv og har mange forskjellige mikrohabitater.<a href="#cite_note-FOOTNOTEBoyce19992-117">[117]</a> En av disse er vannoverflaten som, selv om den kastes rundt av bølger, gir et rikt miljø og er hjemsted for bakterier, sopp, <a href="/wiki/Mikroalge" title="Mikroalge">mikroalger</a>, <a href="/wiki/Protozo" title="Protozo">protozoer</a>, fiskeegg og forskjellige larver.<a href="#cite_note-FOOTNOTEBoyce199988-118">[118]</a> Den pelagiske sonen inneholder <a href="/wiki/Fauna" title="Fauna">makro-</a> og mikrofauna og dyreplankton som driver med strømmen. De fleste av de minste organismene er larvene til fisk og marine virvelløse dyr som frigjør egg i stort antall. Dyreplanktonet lever av planteplankton og utgjør en grunnleggende del av den komplekse næringskjeden som strekker seg oppover til fisk i forskjellige størrelser, som store blekkspruter, <a href="/wiki/Haier" title="Haier">haier</a>, <a href="/wiki/Niser" title="Niser">niser</a>, <a href="/wiki/Gulflankedelfin" title="Gulflankedelfin">delfiner</a> og <a href="/wiki/Hvaler" title="Hvaler">hvaler</a>. Mange marine organismer foretar migrasjoner over store avstander, enten sesongvise vandringer til andre regioner eller daglige vertikale migrasjoner, ofte opp for å spise om natten og ned i dypet for å gjemme seg om dagen.<a href="#cite_note-119">[119]</a> Bunnsonen er tilholdssted for mange dyr som lever av bunnlevende organismer eller for å finne beskyttelse mot rovdyr. Tidevannssonen med periodisk eksponering for luft er tilholdssted for <a href="/wiki/Rankefotinger" title="Rankefotinger">havskjell</a>, <a href="/wiki/Bl%C3%B8tdyr" title="Bløtdyr">bløtdyr</a> og <a href="/wiki/Krepsdyr" title="Krepsdyr">krepsdyr</a>. Den nerittiske sonen har mange organismer som trenger lys for å vokse, som <a href="/wiki/Svamper" title="Svamper">svamper</a>, <a href="/wiki/Pigghuder" title="Pigghuder">pigghuder</a>, <a href="/wiki/Flerb%C3%B8rstemarker" title="Flerbørstemarker">ormer</a>, sjøanemoner og andre <a href="/wiki/Virvell%C3%B8se_dyr" title="Virvelløse dyr">virvelløse dyr</a>. <a href="/wiki/Koralldyr" title="Koralldyr">Koraller</a> inneholder ofte fotosyntetiske <a href="/wiki/Symbiose" title="Symbiose">symbionter</a> og lever i grunt vann der lys kommer til. De omfattende kalkholdige skjelettene som de skaper bygger seg opp til <a href="/wiki/Korallrev" title="Korallrev">korallrev</a>. Disse gir et biologisk mangfoldig habitat for spesialiserte organismer. Det er mindre liv på bunnen av dypere hav, men rundt <a href="/wiki/Undervannsfjell" title="Undervannsfjell">havfjell</a> som reiser seg fra dypet samles fisk og andre dyr for å gyte og beite. Nær havbunnen lever bunnfisk som i stor grad lever av <a href="/wiki/Pelagisk_fisk" title="Pelagisk fisk">pelagiske</a> organismer og <a href="/wiki/Bentos" title="Bentos">bunndyr</a>.<a href="#cite_note-120">[120]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Mennesker_og_havet">Mennesker og havet</h2>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=25" title="Rediger avsnitt: Mennesker og havet" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen Mennesker og havet">rediger kilde</a>]</div> Menneskene anså sannsynligvis havet i første omgang som en matkilde. Båter ble sannsynligvis utviklet for 40 000 år siden og brukt til fiske, transport, handel og medførte kontakt mellom kulturer.<a href="#cite_note-FOOTNOTETrujilloThurman20116–11-121">[121]</a> Mennesker har <a href="/wiki/Navigasjon" title="Navigasjon">reist</a> på havet helt siden de bygde de første havgående fartøyer. <a href="/wiki/Ubaidperioden" title="Ubaidperioden">Mesopotamierne</a> brukte <a href="/wiki/Bitumen" title="Bitumen">bitumen</a> for å <a href="/wiki/Kalfatring" title="Kalfatring">tette</a> <a href="/wiki/Sivb%C3%A5t" title="Sivbåt">sivbåtene</a> sine og, litt senere, introduserte de master og <a href="/wiki/Seil" title="Seil">seil</a>.<a href="#cite_note-DrCarter-122">[122]</a> Rundt 3000 år før Kristus hadde austronesere på Taiwan begynt å spre seg til havområdene i Sørøst-Asia. Deretter fremviste Lapita-kulturen store prestasjoner innen navigasjon, og nådde ut fra <a href="/wiki/Bismarckarkipelet" title="Bismarckarkipelet">Bismarckarkipelet</a> til så langt unna som <a href="/wiki/Fiji" title="Fiji">Fiji</a>, <a href="/wiki/Tonga" title="Tonga">Tonga</a> og <a href="/wiki/Samoa" title="Samoa">Samoa</a>.<a href="#cite_note-Belwood1-123">[123]</a> Deres etterkommere fortsatte å reise tusenvis av kilometer mellom små øyer på <a href="/wiki/Utrigger" title="Utrigger">utriggerkanoer</a>, og oppdaget mange nye øyer som <a href="/wiki/Hawaii" title="Hawaii">Hawaii</a> og <a href="/wiki/P%C3%A5ske%C3%B8ya" title="Påskeøya">Påskeøya</a>.<a href="#cite_note-124">[124]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Historie_om_navigasjon_og_utforskning">Historie om navigasjon og utforskning</h3>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=26" title="Rediger avsnitt: Historie om navigasjon og utforskning" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=26" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historie om navigasjon og utforskning">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Chronological_dispersal_of_Austronesian_people_across_the_Pacific.svg" class="mw-file-description"><img alt="Kart som viser migrasjon" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/95/Chronological_dispersal_of_Austronesian_people_across_the_Pacific.svg/250px-Chronological_dispersal_of_Austronesian_people_across_the_Pacific.svg.png" decoding="async" width="250" height="101" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/95/Chronological_dispersal_of_Austronesian_people_across_the_Pacific.svg/500px-Chronological_dispersal_of_Austronesian_people_across_the_Pacific.svg.png 1.5x" data-file-width="1053" data-file-height="425" /></a><figcaption>Kart som viser den sjøbårne migrasjonen og utvidelsen av austroneserne som startet rundt 3000 f.Kr</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Mercator_1569_map_small.jpg" class="mw-file-description"><img alt="Mercators kart av jorden" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5e/Mercator_1569_map_small.jpg/250px-Mercator_1569_map_small.jpg" decoding="async" width="250" height="160" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5e/Mercator_1569_map_small.jpg/500px-Mercator_1569_map_small.jpg 1.5x" data-file-width="1177" data-file-height="754" /></a><figcaption><a href="/wiki/Gerhard_Mercator" title="Gerhard Mercator">Gerhard Mercators</a> verdenskart fra 1569. Kystlinjen til den gamle verden er godt avbildet i motsetning til i Amerika.</figcaption></figure> Det finnes ingen skriftlige kilder som kan forklare hvordan menneskene har bosatt seg på de fjerne øyene i Stillehavet. Det finnes derfor ikke noen beviser for hvordan disse folkevandringene har foregått. Sjøreisene har skjedd over hundrevis eller tusenvis av kilometer på åpent hav, sannsynligvis i små farkoster som doble kanoer, utrigger kanoer eller balsaflåter. Arkeologiske funn tyder på at mennesker fra <a href="/wiki/Ny-Guinea" title="Ny-Guinea">Ny-Guinea</a> bosatte seg på <a href="/wiki/New_Ireland_(%C3%B8y)" title="New Ireland (øy)">New Ireland</a> 4000 eller 5000 år før Kristi fødsel. Det er for øvrig få beviser for båtreiser lengre ut i Stillehavet tidligere enn 1100 år før Kristus.<a href="#cite_note-FOOTNOTETrujilloThurman20116–11-121">[121]</a> <a href="/wiki/F%C3%B8nikia" title="Fønikia">Fønikerne</a> var de første som utforsket <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Middelhavet</a> fra 1550 før Kristus.<a href="#cite_note-125">[125]</a> Senere opprettet <a href="/wiki/Oldtidens_Egypt" title="Oldtidens Egypt">de gamle egypterne</a> handelsruter og befolknignssentra ved Middelhavets kyster.<a href="#cite_note-126">[126]</a> I det første årtusen før Kristus etablerte fønikere og grekere kolonier over hele Middelhavet og <a href="/wiki/Svartehavet" title="Svartehavet">Svartehavet</a>.<a href="#cite_note-127">[127]</a> Rundt 500 år før Kristus foretok <a href="/wiki/Hanno_sj%C3%B8fareren" title="Hanno sjøfareren">Hanno sjøfareren</a> fra <a href="/wiki/Kartago" title="Kartago">Kartago</a> en Atlanterhavsreise der muligens både <a href="/wiki/Senegal" title="Senegal">Senegal</a> og <a href="/wiki/Kamerunfjellet" title="Kamerunfjellet">Kamerunfjellet</a> ble nådd.<a href="#cite_note-128">[128]</a><a href="#cite_note-129">[129]</a> I den <a href="/wiki/De_m%C3%B8rke_%C3%A5rhundrer" title="De mørke århundrer">tidlige middelalderperioden</a> krysset <a href="/wiki/Viking" title="Viking">vikingene</a> Nord-Atlanteren og nådde de nordøstlige utkantene av Nord-Amerika.<a href="#cite_note-130">[130]</a> I middelalderen ble havet langs den østlige og sørlige asiatiske kysten trafikkert av arabiske og kinesiske handelsmenn.<a href="#cite_note-131">[131]</a> Det kinesiske <a href="/wiki/Ming-dynastiet" title="Ming-dynastiet">Ming-dynastiet</a> hadde en flåte på 317 skip med 37 000 mann under <a href="/wiki/Zheng_He" title="Zheng He">Zheng Hes</a> kommando på begynnelsen av 1400-tallet, og de seilte både på <a href="/wiki/Indiahavet" title="Indiahavet">Indiahavet</a> og <a href="/wiki/Stillehavet" title="Stillehavet">Stillehavet</a>. På slutten av det 1400-tallet begynte vesteuropeiske sjøfolk å gjøre lengre oppdagelsesreiser. De portugisiske oppdagerne <a href="/wiki/Bartolomeu_Dias" title="Bartolomeu Dias">Bartolomeu Dias</a> rundet <a href="/wiki/Kapp_det_gode_h%C3%A5p" title="Kapp det gode håp">Kapp det gode håp</a> i 1487 og <a href="/wiki/Vasco_da_Gama" title="Vasco da Gama">Vasco da Gama</a> nådde India via <a href="/wiki/Kapp_det_gode_h%C3%A5p" title="Kapp det gode håp">Kapp det gode håp</a> i 1498. <a href="/wiki/Christofer_Columbus" title="Christofer Columbus">Christofer Columbus</a> fra Italia seilte fra <a href="/wiki/C%C3%A1diz" title="Cádiz">Cádiz</a> i 1492, og forsøkte å nå de østlige landene i India og Japan ved å reise vestover. Han gikk i stedet land på en øy i <a href="/wiki/Det_karibiske_hav" title="Det karibiske hav">Det karibiske hav</a>, og noen år senere nådde den venetianske navigatøren <a href="/wiki/Giovanni_Caboto" title="Giovanni Caboto">Giovanni Caboto</a> <a href="/wiki/Newfoundland_og_Labrador" title="Newfoundland og Labrador">Newfoundland</a>. Italieneren <a href="/wiki/Amerigo_Vespucci" title="Amerigo Vespucci">Amerigo Vespucci</a>, som Amerika ble oppkalt etter, utforsket den søramerikanske kystlinjen på en flere reiser foretatt mellom 1497 og 1502. I 1519 ledet den portugisiske oppdageren <a href="/wiki/Ferdinand_Magellan" title="Ferdinand Magellan">Ferdinand Magellan</a> den spanske Magellan-Elcano-ekspedisjonen som var den første som seilte jorden rundt.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStow200412–13-132">[132]</a> Den engelske oppdager og navigatør <a href="/wiki/James_Cook" title="James Cook">James Cook</a> var den første som gjorde store oppdagelsesreiser med vitenskapelig hensikt. Han utført tre store reiser i årene 1768–1779. Blant annet kartla han Stillehavet, oppdaget mange øyer, målte sjøtemperatur, havdybde, vindstyrke og havstrømmer.<a href="#cite_note-FOOTNOTETrujilloThurman201113–14-133">[133]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Lovgivning">Lovgivning</h3>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=27" title="Rediger avsnitt: Lovgivning" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=27" title="Rediger kildekoden til seksjonen Lovgivning">rediger kilde</a>]</div> Åpne hav, eller det frie hav er et <a href="/wiki/Folkerett" title="Folkerett">Folkerettslig</a> prinsipp som stammer fra 1600-tallet. Prinsippet fastslår frihet til å navigere i havene og forbyr krig i <a href="/wiki/Internasjonalt_farvann" title="Internasjonalt farvann">internasjonalt farvann</a>. Konseptet er nedfelt i FNs havrettskonvensjon (UNCLOS), den tredje versjonen av denne trådte i kraft i 1994, hvor det sies: «Det åpne hav er åpent for alle stater, enten det er kyst eller landlåst.»<a href="#cite_note-history-134">[134]</a> Sikkerheten ved skipsfart er regulert av <a href="/wiki/Den_internasjonale_sj%C3%B8fartsorganisasjonen" title="Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen">Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen</a>. Dens mål er å utvikle og vedlikeholde et regelverk for skipsfart, sjøsikkerhet, miljøhensyn, juridiske forhold, teknisk samarbeid og maritim sikkerhet.<a href="#cite_note-135">[135]</a> <a href="/wiki/Havrettskonvensjonen" title="Havrettskonvensjonen">Havrettskonvensjonen</a> (UNCLOS) definerer ulike havområder. Indre farvann ligger på landsiden av en <a href="/wiki/Grunnlinje_(havrett)" title="Grunnlinje (havrett)">grunnlinje</a> og utenlandske fartøy har ingen rett til gjennomfart i disse. Territorialfarvann strekker seg ut til 12 <a href="/wiki/Nautiske_mil" class="mw-redirect" title="Nautiske mil">nautiske mil</a> (22 km) fra kystlinjen og i disse farvannene står kyststaten fritt til å sette lover, regulere bruk og utnytte enhver ressurs. En sammenhengende sone strekker seg ytterligere 12 nautiske mil utenfor territorialfarvann gjør det mulig å forfølge fartøyer som mistenkes for å bryte lover innenfor toll, skatt, immigrasjon og forurensning. En eksklusiv økonomisk sone strekker seg 200 nautiske mil (370 km) fra grunnlinjen. Innenfor dette området har en kystnasjon enerett til utnyttelse av alle naturressurser. Kontinentalsokkelen er den naturlige forlengelsen av landterritoriet til <a href="/wiki/Kontinentalmargin" title="Kontinentalmargin">kontinentalmarginens</a> ytterkant, eller 200 nautiske mil (370 km) fra kyststatens grunnlinje, avhengig av hva som er størst. Her har kystnasjonen enerett til å utnytte mineraler og levende ressurser «festet» til havbunnen.<a href="#cite_note-history-134">[134]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Matressurser">Matressurser</h3>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=28" title="Rediger avsnitt: Matressurser" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=28" title="Rediger kildekoden til seksjonen Matressurser">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Kiel_(Ship_1973)_-Deutsche_Fischfang_Union-_Cuxhaven_2008_by-RaBoe_01.jpg" class="mw-file-description"><img alt="Bilde av fabrikkskip" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1d/Kiel_%28Ship_1973%29_-Deutsche_Fischfang_Union-_Cuxhaven_2008_by-RaBoe_01.jpg/250px-Kiel_%28Ship_1973%29_-Deutsche_Fischfang_Union-_Cuxhaven_2008_by-RaBoe_01.jpg" decoding="async" width="250" height="134" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1d/Kiel_%28Ship_1973%29_-Deutsche_Fischfang_Union-_Cuxhaven_2008_by-RaBoe_01.jpg/500px-Kiel_%28Ship_1973%29_-Deutsche_Fischfang_Union-_Cuxhaven_2008_by-RaBoe_01.jpg 1.5x" data-file-width="1134" data-file-height="610" /></a><figcaption>Tysk fabrikkskip.</figcaption></figure> Fisk og andre fiskeriprodukter er blant de viktigste kildene til protein og andre essensielle næringsstoffer for verdens befolkning. I 2009 kom 16,6 % av verdens inntak av animalsk protein fra fisk.<a href="#cite_note-faofisheries-136">[136]</a> Land som ligger ut mot kysten kan utnytte marine ressurser i sin <a href="/wiki/%C3%98konomisk_sone" title="Økonomisk sone">økonomiske sone</a>, men fiskefartøyer går også lenger ut for å utnytte bestander i internasjonalt farvann.<a href="#cite_note-GreenFacts-137">[137]</a> I 2011 ble den totale verdensproduksjonen av fisk, inkludert <a href="/wiki/Akvakultur" title="Akvakultur">akvakultur</a>, beregnet til 154 millioner tonn, hvorav det meste gikk til konsum. Uttak av villfisk utgjorde 90,4 millioner tonn, mens havbruk bidro med resten. Det nordvestlige Stillehavet er det klart mest produktive området med 20,9 millioner tonn (27 % av den globale fangsten) i 2010. Antallet fiskefartøyer i 2010 var 4,36 millioner, mens antallet sysselsatte i fiskerinæringen utgjorde 54,8 millioner mennesker.<a href="#cite_note-faofisheries-136">[136]</a> Moderne fiskefartøy er blant annet <a href="/wiki/Tr%C3%A5ler" title="Tråler">fisketrålere</a>, hekktrålere, snurpenotfartøyer, linefartøyer og store fabrikkskip konstruert for å ligge på sjøen i flere uker og behandle og fryse store mengder fisk. De fiskeartene som oftest fiskes etter er <a href="/wiki/Sild" title="Sild">sild</a>, <a href="/wiki/Torsk" title="Torsk">torsk</a>, <a href="/wiki/Ansjosfamilien" title="Ansjosfamilien">ansjos</a>, <a href="/wiki/Tunfisk" title="Tunfisk">tunfisk</a>, <a href="/wiki/Flyndrefisker" title="Flyndrefisker">flyndre</a>, <a href="/wiki/Multer" title="Multer">multe</a>, <a href="/wiki/Blekkspruter" title="Blekkspruter">blekksprut</a> og <a href="/wiki/Laks" title="Laks">laks</a>. Overutnyttelse har blitt et alvorlig problem, noe som forårsaker ikke bare utarming av fiskebestandene, men også tilbakegang for rovfiskbestandene.<a href="#cite_note-Myers2003-138">[138]</a> For å unngå overutnyttelse har mange land innført <a href="/wiki/Fiskekvote" title="Fiskekvote">fiskekvoter</a> i egne farvann.<a href="#cite_note-139">[139]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Negombo4(js).jpg" class="mw-file-description"><img alt="Bilde av fiskebåt på Sri Lanka" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5f/Negombo4%28js%29.jpg/250px-Negombo4%28js%29.jpg" decoding="async" width="250" height="205" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5f/Negombo4%28js%29.jpg/500px-Negombo4%28js%29.jpg 1.5x" data-file-width="3624" data-file-height="2969" /></a><figcaption>Fiskebåt på Sri Lanka.</figcaption></figure> Tradisjonelt fiskeutstyr er redskaper som stang, line, harpun, teiner og garn. Tradisjonelle fiskebåter drives av padle-, vind- eller påhengsmotorer og opererer i kystnære farvann. <a href="/wiki/FNs_organisasjon_for_ern%C3%A6ring_og_landbruk" title="FNs organisasjon for ernæring og landbruk">FNs organisasjon for ernæring og landbruk</a> oppmuntrer til utviklingen av lokale fiskerier for å gi matsikkerhet til kystsamfunn og bidra til å avbøte fattigdom.<a href="#cite_note-140">[140]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kraftproduksjon">Kraftproduksjon</h3>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=29" title="Rediger avsnitt: Kraftproduksjon" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=29" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kraftproduksjon">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Barrage_de_la_Rance.jpg" class="mw-file-description"><img alt="Bilde av tidevannskraftverk" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/eb/Barrage_de_la_Rance.jpg/250px-Barrage_de_la_Rance.jpg" decoding="async" width="250" height="156" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/eb/Barrage_de_la_Rance.jpg/500px-Barrage_de_la_Rance.jpg 1.5x" data-file-width="1984" data-file-height="1239" /></a><figcaption><a href="/wiki/La_Rance_tidevannskraftverk" title="La Rance tidevannskraftverk">La Rance tidevannskraftverk</a> i Bretagne med installert ytelse på 500 kW.</figcaption></figure> Havet kan avgi store mengder <a href="/wiki/Energi" title="Energi">energi</a> i form av <a href="/wiki/Havb%C3%B8lge" title="Havbølge">havbølger</a>, <a href="/wiki/Tidevann" title="Tidevann">tidevann</a>, <a href="/wiki/Salinitet" title="Salinitet">forskjell i saltholdighet</a> og <a href="/wiki/Havvarmekraft" title="Havvarmekraft">havtemperaturforskjeller</a> som kan utnyttes til kraftproduksjon.<a href="#cite_note-OES-141">[141]</a> Former for fornybare energiformer er <a href="/wiki/Tidevannskraft" title="Tidevannskraft">tidevannskraft</a>, <a href="/wiki/Havvarmekraft" title="Havvarmekraft">havtermisk energi</a> og <a href="/wiki/B%C3%B8lgekraft" title="Bølgekraft">bølgekraft</a>.<a href="#cite_note-142">[142]</a> Tidevannskraft går ut på å bruke turbiner for å produsere elektrisitet fra tidevannsstrømmer. I entkelte tilfeller gjøres det med å bygge demninger for å lagre og deretter slippe vannet gjennom. Rance Tidal Power Station har en 1 km lang demning og ligger nær <a href="/wiki/Saint-Malo" title="Saint-Malo">St. Malo</a> i <a href="/wiki/Bretagne_(historisk_region)" title="Bretagne (historisk region)">Bretagne</a>. Det ble startet opp i 1967, men i ettertid har få andre lignende installasjoner blitt bygget.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStow2004111–112-143">[143]</a> Vindkraft til havs utnyttes av <a href="/wiki/Vindkraftverk" title="Vindkraftverk">vindkraftverk</a> ute på havet. En fordel er at vindhastighetene er høyere enn på land, men ulempene er at slike installasjoner er dyrere enn de som bygges på land. Den første vindkraftverkene til havs ble satt opp i Danmark i 1991.<a href="#cite_note-144">[144]</a> Den samlede installerte ytelsen for havvindparker var 34 GW i 2020, hovedsakelig i Europa.<a href="#cite_note-145">[145]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Utvinningsindustri">Utvinningsindustri</h3>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=30" title="Rediger avsnitt: Utvinningsindustri" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=30" title="Rediger kildekoden til seksjonen Utvinningsindustri">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Minerals_sediments.jpg" class="mw-file-description"><img alt="Mineraler ved en hydrotermisk skorstein på havdypet" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/79/Minerals_sediments.jpg/250px-Minerals_sediments.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/79/Minerals_sediments.jpg/500px-Minerals_sediments.jpg 1.5x" data-file-width="1000" data-file-height="750" /></a><figcaption>Mineraler utfelt nær en <a href="/wiki/Hydrotermisk_skorstein" title="Hydrotermisk skorstein">hydrotermisk skorstein</a>.</figcaption></figure> Det er store forekomster av <a href="/wiki/Petroleum" title="Petroleum">petroleum</a> og <a href="/wiki/Naturgass" title="Naturgass">naturgass</a> i bergarter under havbunnen. <a href="/wiki/Oljeplattform" title="Oljeplattform">Oljeplattformer</a> og <a href="/wiki/Borerigg" title="Borerigg">borerigger</a> utvinner oljen eller gassen og lagrer den før transport til land. Olje- og gassproduksjon til havs kan være krevende på grunn av lang avstand til land og krevende miljø.<a href="#cite_note-Lamb-146">[146]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Miljøspørsmål">Miljøspørsmål</h3>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=31" title="Rediger avsnitt: Miljøspørsmål" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=31" title="Rediger kildekoden til seksjonen Miljøspørsmål">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em;">Se også: <a href="/wiki/Menneskelig_innvirkning_p%C3%A5_naturmilj%C3%B8et" title="Menneskelig innvirkning på naturmiljøet">Menneskelig innvirkning på naturmiljøet</a></div> Miljøproblemer i havet er blant annet overfiske, forurensning, eutrofiering (som gir oksygenmangel), <a href="/wiki/Invaderende_art" title="Invaderende art">invaderende arter</a> og <a href="/wiki/Havforsuring" title="Havforsuring">havforsuring</a>.<a href="#cite_note-147">[147]</a> En oversikt over miljøspørsmål: <ul><li><a href="/wiki/Havforurensning" title="Havforurensning">Havforurensning</a>: Forurensningskilder er blant annet direkte utslipp, forsøpling, avrenning fra land, utslipp fra skip og akustisk forurensning.</li> <li>Overutnyttelse og tap av biologisk mangfold: <a href="/wiki/Overfiske" title="Overfiske">overfiske</a>, tap av habitat, introduksjon av <a href="/wiki/Invaderende_art" title="Invaderende art">invasive arter</a></li> <li><a href="/wiki/Konsekvenser_av_global_oppvarming_for_havet" title="Konsekvenser av global oppvarming for havet">Konsekvenser av global oppvarming for havet</a>: økning av overflatetemperaturen så vel som temperaturer på større dyp, hyppigere marine hetebølger, reduksjon i pH-verdi, økning av havnivået på grunn av havoppvarming og avrenning fra smeltende isbreer og iskapper, økt lagdeling i øvre deler av vannmassene, reduksjon av oksygennivåer, økte kontraster i saltholdighet (salte områder blir saltere og ferskere områder blir mindre salte),<a href="#cite_note-ChengSalinity-148">[148]</a> endringer i <a href="/wiki/Havstr%C3%B8mmer" class="mw-redirect" title="Havstrømmer">havstrømmer</a> inkludert svekkelse av den atlantiske meridionale omveltende sirkulasjonen og kraftigere <a href="/wiki/Tropisk_syklon" title="Tropisk syklon">tropiske sykloner</a> og <a href="/wiki/Monsun" title="Monsun">monsuner</a>.<a href="#cite_note-SROCC_SPM_20190925-149">[149]</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Havforurensning">Havforurensning</h4>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=32" title="Rediger avsnitt: Havforurensning" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=32" title="Rediger kildekoden til seksjonen Havforurensning">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Pacific-garbage-patch-map_2010_noaamdp.jpg" class="mw-file-description"><img alt="kart som viser deler av Stillehavet der store mengder søppel hoper seg opp" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/91/Pacific-garbage-patch-map_2010_noaamdp.jpg/250px-Pacific-garbage-patch-map_2010_noaamdp.jpg" decoding="async" width="250" height="159" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/91/Pacific-garbage-patch-map_2010_noaamdp.jpg/500px-Pacific-garbage-patch-map_2010_noaamdp.jpg 1.5x" data-file-width="3660" data-file-height="2328" /></a><figcaption>Havstrømmer tar med seg og gir opphopning av store mengder plastsøppel i <a href="/wiki/Stillehavet" title="Stillehavet">Stillehavet</a>.</figcaption></figure> Mange stoffer kommer ut i havet som følge av menneskelig aktivitet. Forbrenningsprodukter transporteres i luften og avsettes i havet ved nedbør eller kommer i havet via avrenning, avløp og kloakk, samt i form av søppel. Stoffer som ender i havet er blant annet <a href="/wiki/Tungmetall" title="Tungmetall">tungmetaller</a>, <a href="/wiki/Pesticid" title="Pesticid">plantevernmidler</a>, <a href="/wiki/Polyklorerte_bifenyler" title="Polyklorerte bifenyler">PCB</a>, rengjørings- og hygieneprodukter og andre <a href="/wiki/Kjemisk_syntese" title="Kjemisk syntese">syntetiske kjemikalier</a>. Stoffene synker ned til havbunnen, tas opp av levnede organismer eller konsentreres i havstrømmene. Et resultatet av forurensningen er akkumulering av farlige stoffer som fører til at fisk blir skadelig som mat.<a href="#cite_note-OceanPollution-150">[150]</a><a href="#cite_note-151">[151]</a> De tungmetallene som gir størst bekymring er <a href="/wiki/Kobber" title="Kobber">kobber</a>, <a href="/wiki/Bly" title="Bly">bly</a>, <a href="/wiki/Kvikks%C3%B8lv" title="Kvikksølv">kvikksølv</a>, <a href="/wiki/Kadmium" title="Kadmium">kadmium</a> og <a href="/wiki/Sink" title="Sink">sink</a> som kan akkumuleres i marine organismer og føres opp i næringskjeden.<a href="#cite_note-152">[152]</a> Mye flytende plastsøppel brytes ikke ned biologisk, i stedet oppløses over tid og brytes til slutt ned til molekylært nivå. Stiv plast kan holde seg flytende i årevis.<a href="#cite_note-:3-153">[153]</a> I sentrum av Stillehavsgyren er det en permanent flytende ansamling av hovedsakelig plastavfall, <a href="/wiki/Great_Pacific_Garbage_Patch" title="Great Pacific Garbage Patch">Great Pacific Garbage Patch</a>,<a href="#cite_note-154">[154]</a> og det er en lignende søppelopphopning i Atlanterhavet.<a href="#cite_note-155">[155]</a> Forsøkende sjøfugler som <a href="/wiki/Albatrosser" title="Albatrosser">albatross</a> og petrel kan forveksle rusk med mat, og akkumulere ufordøyelig plast i fordøyelsessystemet. Skilpadder og hvaler er funnet med plastposer og fiskesnøre i magen. <a href="/wiki/Mikroplast" title="Mikroplast">Mikroplast</a> kan synke og true filtermatere på havbunnen.<a href="#cite_note-156">[156]</a> Avrenning av <a href="/wiki/Gj%C3%B8dsel" title="Gjødsel">gjødsel</a> fra jordbruksareal er en stor kilde til forurensning i enkelte områder og utslipp av <a href="/wiki/Avl%C3%B8psvann" class="mw-redirect" title="Avløpsvann">råkloakk</a> har tilsvarende effekt. De ekstra næringsstoffene som disse kildene gir, kan forårsake unaturlig kraftig plantevekst. Nitrogen er ofte den begrensende faktoren i marine systemer, og med tilsatt nitrogen kan algeoppblomstring senke oksygennivået i vannet og drepe marine dyr. Slike hendelser har skapt døde soner i <a href="/wiki/%C3%98stersj%C3%B8en" title="Østersjøen">Østersjøen</a> og <a href="/wiki/Mexicogolfen" title="Mexicogolfen">Mexicogolfen</a>.<a href="#cite_note-OceanPollution-150">[150]</a> Noen <a href="/wiki/Vannblomst" title="Vannblomst">algeoppblomstringer</a> er forårsaket av <a href="/wiki/Bl%C3%A5gr%C3%B8nnbakterier" title="Blågrønnbakterier">cyanobakterier</a> som gjør <a href="/wiki/Skalldyr" title="Skalldyr">skalldyr</a> som <a href="/wiki/Filterspiser" title="Filterspiser">filtrerer mat</a> på dem giftig, og skader dyr som <a href="/wiki/Havoter" title="Havoter">sjøaure</a> .<a href="#cite_note-NationalGeographic-157">[157]</a> Atomanlegg kan også forurense. Irskehavet ble forurenset av radioaktivt cesium-137 fra det tidligere prosesseringsanlegg for atombrensel i <a href="/wiki/Sellafield" title="Sellafield">Sellafield</a>,<a href="#cite_note-158">[158]</a> og atomulykker kan også føre til at radioaktivt materiale sive ned i havet, det samme gjorde katastrofen ved <a href="/wiki/Fukushima_I_kjernekraftverk" title="Fukushima I kjernekraftverk">Fukushima Daiichi kjernekraftverk</a> i 2011.<a href="#cite_note-159">[159]</a> Gruvedrift på havbunnen blir sett på som en fremtidig mulighet for uttak av metaller som <a href="/wiki/Litium" title="Litium">litium</a>, <a href="/wiki/Kobolt" title="Kobolt">kobolt</a> and <a href="/wiki/Grafitt" title="Grafitt">grafitt</a>. De store utfordringene med å få tilgang til mineralforekomster i havet gjør utnyttelse at fattige gruvearbeidere vanskelig og en kan unngå menneskerettighetsbrudd en har sett i landbaserte gruvevirksomhet. Det er flere mulige risikoer med slik virksomhet: Skader på dyphavsorganismer ved at de blir kvalt eller knust av sedimenter, forstyrrelse av arter og økosystem (intens støy- og lysforurensning i et naturlig mørkt og stille miljø), risiko for fisk og matsikkerhet ved at utslipp av avfall som sprer seg over store avstander og mulige klimapåvirkninger ved at tap av mikroskopiske organismer som spiller en kritisk rolle i det klimaregulerende systemet ved å ta opp karbondioksid.<a href="#cite_note-160">[160]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Se_også">Se også</h2>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=33" title="Rediger avsnitt: Se også" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=33" title="Rediger kildekoden til seksjonen Se også">rediger kilde</a>]</div> <ul><li><a href="/wiki/Kaldtvannskorallrev" title="Kaldtvannskorallrev">Kaldtvannskorallrev</a></li> <li><a href="/wiki/Banke" title="Banke">Banke</a></li> <li><a href="/wiki/Bukt" title="Bukt">Bukt</a></li> <li><a href="/wiki/Siktedyp" title="Siktedyp">Siktedyp</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=34" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=34" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-Hav-1">^ <a href="#cite_ref-Hav_1-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hav_1-1">b</a> (no) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.naob.no/ordbok/hav">Hav</a> i <a href="/wiki/Det_Norske_Akademis_ordbok" title="Det Norske Akademis ordbok">Det Norske Akademis ordbok</a> </li> <li id="cite_note-hav-2">^ <a href="#cite_ref-hav_2-0">a</a> <a href="#cite_ref-hav_2-1">b</a> Sælen, Odd Henrik; (no) «<a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.snl.no/hav">Hav</a>» i <a href="/wiki/Store_norske_leksikon" title="Store norske leksikon">Store norske leksikon</a> (27. mai 2024) </li> <li id="cite_note-3"><a href="#cite_ref-3">^</a> Sælen, Odd Henrik og Barthel, Knut: (no) «<a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.snl.no/hav">Hav</a>» i <a href="/wiki/Store_norske_leksikon" title="Store norske leksikon">Store norske leksikon</a> (27. mai 2024) </li> <li id="cite_note-oceanservice.noaa2-4"><a href="#cite_ref-oceanservice.noaa2_4-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://oceanservice.noaa.gov/facts/oceanorsea.html">«What's the difference between an ocean and a sea?»</a>. National Oceanic and Atmospheric Administration. 16. juni 2024. Besøkt 17. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=What%27s+the+difference+between+an+ocean+and+a+sea%3F&rft.date=2024-06-16&rft.genre=unknown&rft.pub=National+Oceanic+and+Atmospheric+Administration&rft_id=https%3A%2F%2Foceanservice.noaa.gov%2Ffacts%2Foceanorsea.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTETrujilloThurman20114–5-5"><a href="#cite_ref-FOOTNOTETrujilloThurman20114–5_5-0">^</a> <a href="#CITEREFTrujilloThurman2011">Trujillo & Thurman 2011</a>, s. 4–5. sfn error: no target: CITEREFTrujilloThurman2011 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEStow200490-6"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEStow200490_6-0">^</a> <a href="#CITEREFStow2004">Stow 2004</a>, s. 90. sfn error: no target: CITEREFStow2004 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-7"><a href="#cite_ref-7">^</a> <cite class="citation book">Conforti, B.; Bravo, Luigi Ferrari (2005). Martinus Nijhoff Publishers. s. 237. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-90-04-15027-0" title="Spesial:Bokkilder/978-90-04-15027-0">978-90-04-15027-0</a>. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200926172747/https://books.google.com/books?id=tLcin2NyJQgC&pg=PA237">Arkivert</a> fra originalen 26. september 2020 Bruk av <code>|arkiv_url=</code> krever at <code>|url=</code> også er angitt (<a href="/wiki/Hjelp:CS1-feil#archive_missing_url" title="Hjelp:CS1-feil">hjelp</a>).</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Bravo%2C+Luigi+Ferrari&rft.aufirst=B.&rft.aulast=Conforti&rft.date=2005&rft.genre=book&rft.isbn=978-90-04-15027-0&rft.pages=237&rft.pub=Martinus+Nijhoff+Publishers&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  Manglende eller tom <code style="color:inherit; border:inherit; padding:inherit;">|tittel=</code> (<a href="/wiki/Hjelp:CS1-feil#citation_missing_title" title="Hjelp:CS1-feil">hjelp</a>); Bruk av <code>|besøksdato=</code> krever at <code>|url=</code> også er angitt. (<a href="/wiki/Hjelp:CS1-feil#accessdate_missing_url" title="Hjelp:CS1-feil">hjelp</a>) </li> <li id="cite_note-8"><a href="#cite_ref-8">^</a> <cite class="citation encyclopaedia">Duxbury, Alyn C. og Cenedese, Claudia (14. juni 2024). «Encyclopedia Britannica». <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/science/ocean">Ocean</a>. Besøkt 6. september 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=Encyclopedia+Britannica&rft.au=Duxbury%2C+Alyn+C.+og+Cenedese%2C+Claudia&rft.btitle=Ocean&rft.date=2024-06-14&rft.genre=bookitem&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.britannica.com%2Fscience%2Focean&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>) </li> <li id="cite_note-9"><a href="#cite_ref-9">^</a> (no) «<a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.snl.no/osean">Osean</a>» i <a href="/wiki/Store_norske_leksikon" title="Store norske leksikon">Store norske leksikon</a> </li> <li id="cite_note-10"><a href="#cite_ref-10">^</a> (no) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.naob.no/ordbok/osean">Osean</a> i <a href="/wiki/Det_Norske_Akademis_ordbok" title="Det Norske Akademis ordbok">Det Norske Akademis ordbok</a> </li> <li id="cite_note-11"><a href="#cite_ref-11">^</a> (no) «<a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.snl.no/bihav">Bihav</a>» i <a href="/wiki/Store_norske_leksikon" title="Store norske leksikon">Store norske leksikon</a> </li> <li id="cite_note-12"><a href="#cite_ref-12">^</a> (no) «<a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.snl.no/randhav">Randhav</a>» i <a href="/wiki/Store_norske_leksikon" title="Store norske leksikon">Store norske leksikon</a> </li> <li id="cite_note-13"><a href="#cite_ref-13">^</a> Barthel, Knut: (no) «<a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.snl.no/innhav">Innhav</a>» i <a href="/wiki/Store_norske_leksikon" title="Store norske leksikon">Store norske leksikon</a> (3. desember 2020) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980368–369-14">^ <a href="#cite_ref-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980368–369_14-0">a</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980368–369_14-1">b</a> <a href="#CITEREFWicklund-Hansen1980">Wicklund-Hansen 1980</a>, s. 368–369. sfn error: no target: CITEREFWicklund-Hansen1980 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-Ocean-15">^ <a href="#cite_ref-Ocean_15-0">a</a> <a href="#cite_ref-Ocean_15-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://education.nationalgeographic.org/resource/all-about-the-ocean/">«All About the Ocean»</a>. National Geographic. 2024. Besøkt 7. september 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=All+About+the+Ocean&rft.date=2024&rft.genre=unknown&rft.pub=National+Geographic&rft_id=https%3A%2F%2Feducation.nationalgeographic.org%2Fresource%2Fall-about-the-ocean%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Isaacs-Thomas-16">^ <a href="#cite_ref-Isaacs-Thomas_16-0">a</a> <a href="#cite_ref-Isaacs-Thomas_16-1">b</a> <a href="#cite_ref-Isaacs-Thomas_16-2">c</a> <cite class="citation web">Isaacs-Thomas, Bella (8. juni 2023). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.pbs.org/newshour/science/how-did-the-ocean-form-4-things-to-know-about-its-past-and-present">«How did the ocean form? 4 things to know about its past and present»</a>. Besøkt 7. september 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Isaacs-Thomas%2C+Bella&rft.btitle=How+did+the+ocean+form%3F+4+things+to+know+about+its+past+and+present&rft.date=2023-06-08&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.pbs.org%2Fnewshour%2Fscience%2Fhow-did-the-ocean-form-4-things-to-know-about-its-past-and-present&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-17"><a href="#cite_ref-17">^</a> <cite class="citation web">Dorminey, Bruce (29. november 2010). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.science.org/content/article/earth-oceans-were-homegrown">«Earth Oceans Were Homegrown»</a>. Science. Besøkt 7. september 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Dorminey%2C+Bruce&rft.btitle=Earth+Oceans+Were+Homegrown&rft.date=2010-11-29&rft.genre=unknown&rft.pub=Science&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.science.org%2Fcontent%2Farticle%2Fearth-oceans-were-homegrown&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-18"><a href="#cite_ref-18">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://oceanservice.noaa.gov/facts/why_oceans.html">«Why do we have an ocean?»</a>. National Oceanic and Atmospheric Administration. 16. juni 2024. Besøkt 7. september 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Why+do+we+have+an+ocean%3F&rft.date=2024-06-16&rft.genre=unknown&rft.pub=National+Oceanic+and+Atmospheric+Administration&rft_id=https%3A%2F%2Foceanservice.noaa.gov%2Ffacts%2Fwhy_oceans.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-19"><a href="#cite_ref-19">^</a> <cite class="citation web">Redd, Nola Taylor (1. april 2019). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.astronomy.com/science/where-did-earths-water-come-from/">«Where did Earth’s water come from?»</a>. Astronomy.com. Besøkt 7. september 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Redd%2C+Nola+Taylor&rft.btitle=Where+did+Earth%E2%80%99s+water+come+from%3F&rft.date=2019-04-01&rft.genre=unknown&rft.pub=Astronomy.com&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.astronomy.com%2Fscience%2Fwhere-did-earths-water-come-from%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTETrujilloThurman201123–24-20"><a href="#cite_ref-FOOTNOTETrujilloThurman201123–24_20-0">^</a> <a href="#CITEREFTrujilloThurman2011">Trujillo & Thurman 2011</a>, s. 23–24. sfn error: no target: CITEREFTrujilloThurman2011 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEStow200422-21"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEStow200422_21-0">^</a> <a href="#CITEREFStow2004">Stow 2004</a>, s. 22. sfn error: no target: CITEREFStow2004 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-22"><a href="#cite_ref-22">^</a> <cite class="citation web">Kaufman, Marc (18. april 2013). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nationalgeographic.com/science/article/130418-exoplanets-earth-planets-science-space-kepler-nasa">«Most Earthlike Planets Found Yet: A "Breakthrough"»</a>. National Geographic. Besøkt 17. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Kaufman%2C+Marc&rft.btitle=Most+Earthlike+Planets+Found+Yet%3A+A+%22Breakthrough%22&rft.date=2013-04-18&rft.genre=unknown&rft.pub=National+Geographic&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nationalgeographic.com%2Fscience%2Farticle%2F130418-exoplanets-earth-planets-science-space-kepler-nasa&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-britannicawater-23"><a href="#cite_ref-britannicawater_23-0">^</a> <cite class="citation encyclopaedia">Zumdahl, Steven S. (4. august 2024). «Encyclopedia Britannica». <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/science/water">Water</a>. Besøkt 30. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=Encyclopedia+Britannica&rft.au=Zumdahl%2C+Steven+S.&rft.btitle=Water&rft.date=2024-08-04&rft.genre=bookitem&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.britannica.com%2Fscience%2Fwater&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-24"><a href="#cite_ref-24">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://wmo.int/topics/water">«Water»</a>. World Meteorological Organization. 2024. Besøkt 30. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Water&rft.date=2024&rft.genre=unknown&rft.pub=World+Meteorological+Organization&rft_id=https%3A%2F%2Fwmo.int%2Ftopics%2Fwater&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEStow20047-25"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEStow20047_25-0">^</a> <a href="#CITEREFStow2004">Stow 2004</a>, s. 7. sfn error: no target: CITEREFStow2004 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-26"><a href="#cite_ref-26">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://scripps.ucsd.edu/news/voyager-how-much-earth-truly-undiscovered-above-andor-below-water">«Voyager: How much of the earth is truly undiscovered, above and/or below water?»</a>. UC San Diego. Besøkt 15. juli 2021.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Voyager%3A+How+much+of+the+earth+is+truly+undiscovered%2C+above+and%2For+below+water%3F&rft.genre=unknown&rft.pub=UC+San+Diego&rft_id=https%3A%2F%2Fscripps.ucsd.edu%2Fnews%2Fvoyager-how-much-earth-truly-undiscovered-above-andor-below-water&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-NOAAcycle-27"><a href="#cite_ref-NOAAcycle_27-0">^</a> <a href="/wiki/National_Oceanic_and_Atmospheric_Administration" title="National Oceanic and Atmospheric Administration">NOAA</a>. "<a rel="nofollow" class="external text" href="http://oceanexplorer.noaa.gov/edu/learning/player/lesson07.html">Lesson 7: The Water Cycle</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130425214321/http://oceanexplorer.noaa.gov/edu/learning/player/lesson07.html">Arkivert</a> 2013-04-25 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>" in Ocean Explorer. </li> <li id="cite_note-28"><a href="#cite_ref-28">^</a> <cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.sciencelearn.org.nz/resources/686-ocean-salinity">«Ocean salinity»</a>. Science Learning Hub. Besøkt 17. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=Ocean+salinity&rft.genre=article&rft.jtitle=Science+Learning+Hub&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.sciencelearn.org.nz%2Fresources%2F686-ocean-salinity&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-29"><a href="#cite_ref-29">^</a> <cite class="citation journal">Anati, D.A. (1999). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1007/BF02442137">«The salinity of hypersaline brines: Concepts and misconception»</a>. International Journal of Salt Lake Research. 8: 55–70. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1007%2FBF02442137">10.1007/BF02442137</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=The+salinity+of+hypersaline+brines%3A+Concepts+and+misconception&rft.date=1999&rft.genre=article&rft.jtitle=International+Journal+of+Salt+Lake+Research&rft.pages=55-70&rft.volume=8&rft_id=https%3A%2F%2Fdoi.org%2F10.1007%2FBF02442137&rft_id=info%3Adoi%2F10.1007%2FBF02442137&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-30"><a href="#cite_ref-30">^</a> <cite class="citation web">Swenson, Herbert. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.usgs.gov/faqs/why-ocean-salty">«Why is the ocean salty?»</a>. US Geological Survey. Besøkt 17. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Swenson%2C+Herbert&rft.btitle=Why+is+the+ocean+salty%3F&rft.genre=unknown&rft.pub=US+Geological+Survey&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.usgs.gov%2Ffaqs%2Fwhy-ocean-salty&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Millero-31">^ <a href="#cite_ref-Millero_31-0">a</a> <a href="#cite_ref-Millero_31-1">b</a> <cite class="citation journal">Millero, F. J.; Feistel, R.; Wright, D. G.; McDougall, T. J. (2008). «The composition of Standard Seawater and the definition of the Reference-Composition Salinity Scale». Deep-Sea Research Part I: Oceanographic Research Papers. 55 (1): 50–72. <a href="/wiki/Bibcode" title="Bibcode">Bibcode</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/abs/2008DSRI...55...50M">2008DSRI...55...50M</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1016%2Fj.dsr.2007.10.001">10.1016/j.dsr.2007.10.001</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=The+composition+of+Standard+Seawater+and+the+definition+of+the+Reference-Composition+Salinity+Scale&rft.au=Feistel%2C+R.&rft.au=McDougall%2C+T.+J.&rft.au=Wright%2C+D.+G.&rft.aufirst=F.+J.&rft.aulast=Millero&rft.date=2008&rft.genre=article&rft.issue=1&rft.jtitle=Deep-Sea+Research+Part+I%3A+Oceanographic+Research+Papers&rft.pages=50-72&rft.volume=55&rft_id=info%3Abibcode%2F2008DSRI...55...50M&rft_id=info%3Adoi%2F10.1016%2Fj.dsr.2007.10.001&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-32"><a href="#cite_ref-32">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://oceanservice.noaa.gov/facts/drinksw.html">«Drinking seawater can be deadly to humans»</a>. 16. juni 2024. Besøkt 17. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Drinking+seawater+can+be+deadly+to+humans&rft.date=2024-06-16&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Foceanservice.noaa.gov%2Ffacts%2Fdrinksw.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-citation_journal_cs1-33"><a href="#cite_ref-citation_journal_cs1_33-0">^</a> Millero, F. J.; Feistel, R.; Wright, D. G.; McDougall, T. J. (2008). "The composition of Standard Seawater and the definition of the Reference-Composition Salinity Scale". Deep-Sea Research Part I: Oceanographic Research Papers. 55 (1): 50–72. <a href="/wiki/Bibcode" title="Bibcode">Bibcode</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2008DSRI...55...50M">2008DSRI...55...50M</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a href="//doi.org/10.1016/j.dsr.2007.10.001" class="extiw" title="doi:10.1016/j.dsr.2007.10.001">10.1016/j.dsr.2007.10.001</a>. </li> <li id="cite_note-setalleyduauang-34">^ <a href="#cite_ref-setalleyduauang_34-0">a</a> <a href="#cite_ref-setalleyduauang_34-1">b</a> <cite class="citation book">Talley, Lynne D. «Salinity Patterns in the Ocean». I MacCracken, Michael C. Encyclopedia of Global Environmental Change, Volume 1, The Earth System: Physical and Chemical Dimensions of Global Environmental Change. John Wiley & Sons. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0-471-97796-4" title="Spesial:Bokkilder/978-0-471-97796-4">978-0-471-97796-4</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=Salinity+Patterns+in+the+Ocean&rft.aufirst=Lynne+D&rft.aulast=Talley&rft.btitle=Encyclopedia+of+Global+Environmental+Change%2C+Volume+1%2C+The+Earth+System%3A+Physical+and+Chemical+Dimensions+of+Global+Environmental+Change&rft.genre=bookitem&rft.isbn=978-0-471-97796-4&rft.pub=John+Wiley+%26+Sons&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980368-35">^ <a href="#cite_ref-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980368_35-0">a</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980368_35-1">b</a> <a href="#CITEREFWicklund-Hansen1980">Wicklund-Hansen 1980</a>, s. 368. sfn error: no target: CITEREFWicklund-Hansen1980 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-36"><a href="#cite_ref-36">^</a> <cite class="citation journal">Feistel, R; m.fl. (2010). «Density and Absolute Salinity of the Baltic Sea 2006–2009». Ocean Science. 6 (1): 3–24. <a href="/wiki/Bibcode" title="Bibcode">Bibcode</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/abs/2010OcSci...6....3F">2010OcSci...6....3F</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.5194%2Fos-6-3-2010">10.5194/os-6-3-2010</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=Density+and+Absolute+Salinity+of+the+Baltic+Sea+2006%E2%80%932009&rft.aufirst=R&rft.aulast=Feistel&rft.date=2010&rft.genre=article&rft.issue=1&rft.jtitle=Ocean+Science&rft.pages=3-24&rft.volume=6&rft_id=info%3Abibcode%2F2010OcSci...6....3F&rft_id=info%3Adoi%2F10.5194%2Fos-6-3-2010&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-37"><a href="#cite_ref-37">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nationalgeographic.com/environment/oceans/critical-issues-ocean-acidification/">«Ocean Acidification»</a>. <a href="/wiki/National_Geographic" title="National Geographic">National Geographic</a>. 7. august 2019. Besøkt 18. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Ocean+Acidification&rft.date=2019-08-07&rft.genre=unknown&rft.pub=National+Geographic&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nationalgeographic.com%2Fenvironment%2Foceans%2Fcritical-issues-ocean-acidification%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-38"><a href="#cite_ref-38">^</a> <cite class="citation book">Gattuso, J.-P.; Hansson, L. (2011). Ocean Acidification. Oxford University Press. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0-19-959109-1" title="Spesial:Bokkilder/978-0-19-959109-1">978-0-19-959109-1</a>. <a href="/wiki/OCLC" class="mw-redirect" title="OCLC">OCLC</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/oclc/730413873">730413873</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Gattuso%2C+J.-P.&rft.au=Hansson%2C+L.&rft.btitle=Ocean+Acidification&rft.date=2011&rft.genre=book&rft.isbn=978-0-19-959109-1&rft.pub=Oxford+University+Press&rft_id=info%3Aoclcnum%2F730413873&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-:82-39"><a href="#cite_ref-:82_39-0">^</a> Arias, P.A., et al. (2021): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg1/downloads/report/IPCC_AR6_WGI_TS.pdf">Technical Summary</a>. In <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg1/">Climate Change 2021: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Sixth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change</a> Masson-Delmotte, V. et. al. Cambridge University Press, Cambridge, and New York, pp. 33–144. </li> <li id="cite_note-40"><a href="#cite_ref-40">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.smhi.se/en/theme/oxygen-in-the-sea-1.11274">«Oxygen in the Sea»</a>. 23. april 2014. Besøkt 19. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Oxygen+in+the+Sea&rft.date=2014-04-23&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.smhi.se%2Fen%2Ftheme%2Foxygen-in-the-sea-1.11274&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-41"><a href="#cite_ref-41">^</a> <cite class="citation journal">Shaffer, Gary; Olsen, Steffen Malskær; Pedersen, Jens Olaf Pepke (2009). «Long-term ocean oxygen depletion in response to carbon dioxide emissions from fossil fuels». Nature Geoscience. 2 (2): 105–109. <a href="/wiki/Bibcode" title="Bibcode">Bibcode</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/abs/2009NatGe...2..105S">2009NatGe...2..105S</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1038%2Fngeo420">10.1038/ngeo420</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=Long-term+ocean+oxygen+depletion+in+response+to+carbon+dioxide+emissions+from+fossil+fuels&rft.au=Olsen%2C+Steffen+Malsk%C3%A6r&rft.au=Pedersen%2C+Jens+Olaf+Pepke&rft.au=Shaffer%2C+Gary&rft.date=2009&rft.genre=article&rft.issue=2&rft.jtitle=Nature+Geoscience&rft.pages=105-109&rft.volume=2&rft_id=info%3Abibcode%2F2009NatGe...2..105S&rft_id=info%3Adoi%2F10.1038%2Fngeo420&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-42"><a href="#cite_ref-42">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://scripps.ucsd.edu/research/climate-change-resources/faq-ocean-deoxygenation">«FAQ: Ocean Deoxygenation»</a>. Scripps Institution of Oceanography. 2024. Besøkt 30. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=FAQ%3A+Ocean+Deoxygenation&rft.date=2024&rft.genre=unknown&rft.pub=Scripps+Institution+of+Oceanography&rft_id=https%3A%2F%2Fscripps.ucsd.edu%2Fresearch%2Fclimate-change-resources%2Ffaq-ocean-deoxygenation&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Russell-43">^ <a href="#cite_ref-Russell_43-0">a</a> <a href="#cite_ref-Russell_43-1">b</a> <cite class="citation book">Russell, F. S.; Yonge, C. M. (1928). The Seas. Frederick Warne. s. 225–227.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Yonge%2C+C.+M.&rft.aufirst=F.+S.&rft.aulast=Russell&rft.btitle=The+Seas&rft.date=1928&rft.genre=book&rft.pages=225-227&rft.pub=Frederick+Warne&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEBreen198640–42-44"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEBreen198640–42_44-0">^</a> <a href="#CITEREFBreen1986">Breen 1986</a>, s. 40–42. sfn error: no target: CITEREFBreen1986 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEBreen198649–53-45"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEBreen198649–53_45-0">^</a> <a href="#CITEREFBreen1986">Breen 1986</a>, s. 49–53. sfn error: no target: CITEREFBreen1986 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTESulebak199131-46"><a href="#cite_ref-FOOTNOTESulebak199131_46-0">^</a> <a href="#CITEREFSulebak1991">Sulebak 1991</a>, s. 31. sfn error: no target: CITEREFSulebak1991 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTESulebak199147–48-47"><a href="#cite_ref-FOOTNOTESulebak199147–48_47-0">^</a> <a href="#CITEREFSulebak1991">Sulebak 1991</a>, s. 47–48. sfn error: no target: CITEREFSulebak1991 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTETrujilloThurman2011155–156-48"><a href="#cite_ref-FOOTNOTETrujilloThurman2011155–156_48-0">^</a> <a href="#CITEREFTrujilloThurman2011">Trujillo & Thurman 2011</a>, s. 155–156. sfn error: no target: CITEREFTrujilloThurman2011 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTESulebak199134–38-49"><a href="#cite_ref-FOOTNOTESulebak199134–38_49-0">^</a> <a href="#CITEREFSulebak1991">Sulebak 1991</a>, s. 34–38. sfn error: no target: CITEREFSulebak1991 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-50"><a href="#cite_ref-50">^</a> <cite class="citation web">US Department of Commerce. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://oceanservice.noaa.gov/facts/oceanfreeze.html#:~:text=Ocean%20water%20freezes%20just%20like,only%20the%20water%20part%20freezes.">«Can the ocean freeze?»</a>. National Oceanic and Atmospheric Administration. Besøkt 17. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=US+Department+of+Commerce&rft.btitle=Can+the+ocean+freeze%3F&rft.genre=unknown&rft.pub=National+Oceanic+and+Atmospheric+Administration&rft_id=https%3A%2F%2Foceanservice.noaa.gov%2Ffacts%2Foceanfreeze.html%23%3A~%3Atext%3DOcean%2520water%2520freezes%2520just%2520like%2Conly%2520the%2520water%2520part%2520freezes.&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-51"><a href="#cite_ref-51">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.noaa.gov/jetstream/ocean/sea-water">«Sea Water»</a>. National Oceanic and Atmospheric Administration. Besøkt 17. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Sea+Water&rft.genre=unknown&rft.pub=National+Oceanic+and+Atmospheric+Administration&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.noaa.gov%2Fjetstream%2Focean%2Fsea-water&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-52"><a href="#cite_ref-52">^</a> <cite class="citation encyclopaedia">Jeffries, Martin O. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.britannica.com/EBchecked/topic/939404/sea-ice">Sea ice</a>. Encyclopaedia Britannica. Besøkt 20. februar 2025.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Jeffries%2C+Martin+O.&rft.btitle=Sea+ice&rft.genre=book&rft.pub=Encyclopaedia+Britannica&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.britannica.com%2FEBchecked%2Ftopic%2F939404%2Fsea-ice&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTETrujilloThurman2011136–137-53">^ <a href="#cite_ref-FOOTNOTETrujilloThurman2011136–137_53-0">a</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTETrujilloThurman2011136–137_53-1">b</a> <a href="#CITEREFTrujilloThurman2011">Trujillo & Thurman 2011</a>, s. 136–137. sfn error: no target: CITEREFTrujilloThurman2011 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEStow200474-54"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEStow200474_54-0">^</a> <a href="#CITEREFStow2004">Stow 2004</a>, s. 74. sfn error: no target: CITEREFStow2004 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-cLevel-55"><a href="#cite_ref-cLevel_55-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://pubs.usgs.gov/fs/fs2-00/">Sea Level and Climate</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20210807161937/https://pubs.usgs.gov/fs/fs2-00/">Arkivert</a> 7 august 2021 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. USGS. By Richard Z. Poore, Richard S. Williams, Jr., and Christopher Tracey. </li> <li id="cite_note-56"><a href="#cite_ref-56">^</a> <cite class="citation journal">Bruce C. Douglas (1997). «Global sea rise: a redetermination». Surveys in Geophysics. 18 (2/3): 279–292. <a href="/wiki/Bibcode" title="Bibcode">Bibcode</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/abs/1997SGeo...18..279D">1997SGeo...18..279D</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1023%2FA%3A1006544227856">10.1023/A:1006544227856</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=Global+sea+rise%3A+a+redetermination&rft.au=Bruce+C.+Douglas&rft.date=1997&rft.genre=article&rft.issue=2%2F3&rft.jtitle=Surveys+in+Geophysics&rft.pages=279-292&rft.volume=18&rft_id=info%3Abibcode%2F1997SGeo...18..279D&rft_id=info%3Adoi%2F10.1023%2FA%3A1006544227856&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-57"><a href="#cite_ref-57">^</a> <cite class="citation book">Bindoff, N. L.; Willebrand, J.; Artale, V.; Cazenave, A.; Gregory, J.; Gulev, S.; Hanawa, K.; Le Quéré, C.; Levitus, S. Observations: Oceanic Climate Change and Sea Level. Cambridge University Press. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0-521-88009-1" title="Spesial:Bokkilder/978-0-521-88009-1">978-0-521-88009-1</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Artale%2C+V.&rft.au=Cazenave%2C+A.&rft.au=Gregory%2C+J.&rft.au=Gulev%2C+S.&rft.au=Hanawa%2C+K.&rft.au=Le+Qu%C3%A9r%C3%A9%2C+C.&rft.au=Levitus%2C+S.&rft.au=Willebrand%2C+J.&rft.aufirst=N.+L.&rft.aulast=Bindoff&rft.btitle=Observations%3A+Oceanic+Climate+Change+and+Sea+Level&rft.genre=book&rft.isbn=978-0-521-88009-1&rft.pub=Cambridge+University+Press&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEStow200483–84-58"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEStow200483–84_58-0">^</a> <a href="#CITEREFStow2004">Stow 2004</a>, s. 83–84. sfn error: no target: CITEREFStow2004 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-NOAA-59">^ <a href="#cite_ref-NOAA_59-0">a</a> <a href="#cite_ref-NOAA_59-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://oceanexplorer.noaa.gov/edu/learning/player/lesson09.html">«Ocean waves»</a>. National Oceanic and Atmospheric Administration. Besøkt 18. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Ocean+waves&rft.genre=unknown&rft.pub=National+Oceanic+and+Atmospheric+Administration&rft_id=http%3A%2F%2Foceanexplorer.noaa.gov%2Fedu%2Flearning%2Fplayer%2Flesson09.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-60"><a href="#cite_ref-60">^</a> <cite class="citation book">Young, I. R. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.org/details/windgeneratedoce00youn">Wind Generated Ocean Waves</a>. Elsevier. s. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.org/details/windgeneratedoce00youn/page/n101">83</a>. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0-08-043317-2" title="Spesial:Bokkilder/978-0-08-043317-2">978-0-08-043317-2</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.aufirst=I.+R.&rft.aulast=Young&rft.btitle=Wind+Generated+Ocean+Waves&rft.genre=book&rft.isbn=978-0-08-043317-2&rft.pages=83&rft.pub=Elsevier&rft_id=https%3A%2F%2Farchive.org%2Fdetails%2Fwindgeneratedoce00youn&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-mrgarrison-61">^ <a href="#cite_ref-mrgarrison_61-0">a</a> <a href="#cite_ref-mrgarrison_61-1">b</a> Garrison, Tom . Essentials of Oceanography. 6th ed. (2012) s. 204 ff. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0321814053" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0321814053</a>. </li> <li id="cite_note-62"><a href="#cite_ref-62">^</a> Goda, Y. (2000) Random Seas and Design of Maritime Structures. pp. 421–422. World Scientific. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-981-02-3256-6" title="Spesial:Bokkilder/978-981-02-3256-6">978-981-02-3256-6</a>. </li> <li id="cite_note-havbølger-63">^ <a href="#cite_ref-havbølger_63-0">a</a> <a href="#cite_ref-havbølger_63-1">b</a> Sælen, Odd Henrik; Weber, Jan Erik og Barthel, Knut; (no) «<a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.snl.no/havb%C3%B8lger">Havbølger</a>» i <a href="/wiki/Store_norske_leksikon" title="Store norske leksikon">Store norske leksikon</a> 16. januar 2023 </li> <li id="cite_note-FOOTNOTETrujilloThurman2011231–232-64"><a href="#cite_ref-FOOTNOTETrujilloThurman2011231–232_64-0">^</a> <a href="#CITEREFTrujilloThurman2011">Trujillo & Thurman 2011</a>, s. 231–232. sfn error: no target: CITEREFTrujilloThurman2011 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-usgstsunami-65">^ <a href="#cite_ref-usgstsunami_65-0">a</a> <a href="#cite_ref-usgstsunami_65-1">b</a> <a href="#cite_ref-usgstsunami_65-2">c</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://walrus.wr.usgs.gov/tsunami/basics.html">«Life of a Tsunami»</a>. US Geological Survey. Besøkt 18. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Life+of+a+Tsunami&rft.genre=unknown&rft.pub=US+Geological+Survey&rft_id=http%3A%2F%2Fwalrus.wr.usgs.gov%2Ftsunami%2Fbasics.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-NTWC-physics-66"><a href="#cite_ref-NTWC-physics_66-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://ntwc.ncep.noaa.gov/php/tsunami_science.php">«Physics of Tsunamis»</a>. National Tsunami Warning Center of the USA. Besøkt 19. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Physics+of+Tsunamis&rft.genre=unknown&rft.pub=National+Tsunami+Warning+Center+of+the+USA&rft_id=https%3A%2F%2Fntwc.ncep.noaa.gov%2Fphp%2Ftsunami_science.php&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-UoW-67">^ <a href="#cite_ref-UoW_67-0">a</a> <a href="#cite_ref-UoW_67-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://earthweb.ess.washington.edu/tsunami/general/physics/physics.html">«The Physics of Tsunamis»</a>. University of Washington. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20150216004746/http://earthweb.ess.washington.edu/tsunami/general/physics/physics.html">Arkivert</a> fra originalen 16. februar 2015. Besøkt 21. september 2013.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=The+Physics+of+Tsunamis&rft.genre=unknown&rft.pub=University+of+Washington&rft_id=http%3A%2F%2Fearthweb.ess.washington.edu%2Ftsunami%2Fgeneral%2Fphysics%2Fphysics.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-68"><a href="#cite_ref-68">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.bom.gov.au/tsunami/info/index.shtml">«Tsunami Facts and Information»</a>. Bureau of Meteorology of the Australian Government. Besøkt 19. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Tsunami+Facts+and+Information&rft.genre=unknown&rft.pub=Bureau+of+Meteorology+of+the+Australian+Government&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.bom.gov.au%2Ftsunami%2Finfo%2Findex.shtml&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-69"><a href="#cite_ref-69">^</a> <cite class="citation book">Ahrens, C. Donald; Jackson, Peter Lawrence; Jackson, Christine E. J.; Jackson, Christine E. O. Meteorology Today: An Introduction to Weather, Climate, and the Environment. Cengage Learning. s. 283. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0-17-650039-9" title="Spesial:Bokkilder/978-0-17-650039-9">978-0-17-650039-9</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Jackson%2C+Christine+E.+J.&rft.au=Jackson%2C+Christine+E.+O.&rft.au=Jackson%2C+Peter+Lawrence&rft.aufirst=C.+Donald&rft.aulast=Ahrens&rft.btitle=Meteorology+Today%3A+An+Introduction+to+Weather%2C+Climate%2C+and+the+Environment&rft.genre=book&rft.isbn=978-0-17-650039-9&rft.pages=283&rft.pub=Cengage+Learning&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980370–373-70">^ <a href="#cite_ref-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980370–373_70-0">a</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980370–373_70-1">b</a> <a href="#CITEREFWicklund-Hansen1980">Wicklund-Hansen 1980</a>, s. 370–373. sfn error: no target: CITEREFWicklund-Hansen1980 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-NOAAcurrent-71">^ <a href="#cite_ref-NOAAcurrent_71-0">a</a> <a href="#cite_ref-NOAAcurrent_71-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://oceanexplorer.noaa.gov/edu/learning/8_ocean_currents/ocean_currents.html">«Ocean Currents»</a>. National Oceanic and Atmospheric Administration. Besøkt 19. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Ocean+Currents&rft.genre=unknown&rft.pub=National+Oceanic+and+Atmospheric+Administration&rft_id=https%3A%2F%2Foceanexplorer.noaa.gov%2Fedu%2Flearning%2F8_ocean_currents%2Focean_currents.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-72"><a href="#cite_ref-72">^</a> <cite class="citation news">Pope, Vicky (2. februar 2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/6320515.stm">«Models 'key to climate forecasts'»</a>. BBC. Besøkt 19. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=Models+%27key+to+climate+forecasts%27&rft.au=Pope%2C+Vicky&rft.date=2007-02-02&rft.genre=article&rft_id=http%3A%2F%2Fnews.bbc.co.uk%2F1%2Fhi%2Fsci%2Ftech%2F6320515.stm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-oceanservice-73">^ <a href="#cite_ref-oceanservice_73-0">a</a> <a href="#cite_ref-oceanservice_73-1">b</a> <a href="#cite_ref-oceanservice_73-2">c</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://oceanservice.noaa.gov/education/tutorial_tides/">«Tides and Water Levels»</a>. NOAA Ocean Service Education. Besøkt 19. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Tides+and+Water+Levels&rft.genre=unknown&rft.pub=NOAA+Ocean+Service+Education&rft_id=https%3A%2F%2Foceanservice.noaa.gov%2Feducation%2Ftutorial_tides%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-74"><a href="#cite_ref-74">^</a> Sælen, Odd Henrik; Weber, Jan Erik; Barthel, Knut: (no) «<a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.snl.no/tidevann">Tidevann</a>» i <a href="/wiki/Store_norske_leksikon" title="Store norske leksikon">Store norske leksikon</a> (25. august 2023) </li> <li id="cite_note-75"><a href="#cite_ref-75">^</a> Egeland, Einar Skarstad: (no) «<a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.snl.no/tidevannssona">Tidevannssona</a>» i <a href="/wiki/Store_norske_leksikon" title="Store norske leksikon">Store norske leksikon</a> (1. juni 2024) </li> <li id="cite_note-NOAAtides-76"><a href="#cite_ref-NOAAtides_76-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://oceanexplorer.noaa.gov/edu/learning/player/lesson10.html">«Tides»</a>. National Oceanic and Atmospheric Administration. Besøkt 19. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Tides&rft.genre=unknown&rft.pub=National+Oceanic+and+Atmospheric+Administration&rft_id=http%3A%2F%2Foceanexplorer.noaa.gov%2Fedu%2Flearning%2Fplayer%2Flesson10.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-77"><a href="#cite_ref-77">^</a> Weber, Jan Erik og Barthel, Knut: (no) «<a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.snl.no/stormflo">Stormflo</a>» i <a href="/wiki/Store_norske_leksikon" title="Store norske leksikon">Store norske leksikon</a> (14. januar 2021) </li> <li id="cite_note-78"><a href="#cite_ref-78">^</a> <cite class="citation encyclopaedia"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://editors.eol.org/eoearth/wiki/Structure_of_the_Earth">Structure of the Earth</a>. The Encyclopedia of Earth.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Structure+of+the+Earth&rft.genre=book&rft.pub=The+Encyclopedia+of+Earth&rft_id=https%3A%2F%2Feditors.eol.org%2Feoearth%2Fwiki%2FStructure_of_the_Earth&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980375–377-79">^ <a href="#cite_ref-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980375–377_79-0">a</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980375–377_79-1">b</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980375–377_79-2">c</a> <a href="#CITEREFWicklund-Hansen1980">Wicklund-Hansen 1980</a>, s. 375–377. sfn error: no target: CITEREFWicklund-Hansen1980 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-education.nationalgeographic.org-80">^ <a href="#cite_ref-education.nationalgeographic.org_80-0">a</a> <a href="#cite_ref-education.nationalgeographic.org_80-1">b</a> <cite class="citation web">Evers, Jeannie (29. november 2023). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://education.nationalgeographic.org/resource/seafloor-spreading/">«Seafloor Spreading»</a>. National Geographic. Besøkt 25. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Evers%2C+Jeannie&rft.btitle=Seafloor+Spreading&rft.date=2023-11-29&rft.genre=unknown&rft.pub=National+Geographic&rft_id=https%3A%2F%2Feducation.nationalgeographic.org%2Fresource%2Fseafloor-spreading%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980380-81"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980380_81-0">^</a> <a href="#CITEREFWicklund-Hansen1980">Wicklund-Hansen 1980</a>, s. 380. sfn error: no target: CITEREFWicklund-Hansen1980 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-82"><a href="#cite_ref-82">^</a> <cite class="citation encyclopaedia"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://editors.eol.org/eoearth/wiki/Plate_tectonics">Plate tectonics</a>. The Encyclopedia of Earth.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Plate+tectonics&rft.genre=book&rft.pub=The+Encyclopedia+of+Earth&rft_id=https%3A%2F%2Feditors.eol.org%2Feoearth%2Fwiki%2FPlate_tectonics&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-83"><a href="#cite_ref-83">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://ucmp.berkeley.edu/geology/tecmech.html">«Plate Tectonics: The Mechanism»</a>. University of California Museum of Paleontology. Besøkt 19. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Plate+Tectonics%3A+The+Mechanism&rft.genre=unknown&rft.pub=University+of+California+Museum+of+Paleontology&rft_id=https%3A%2F%2Fucmp.berkeley.edu%2Fgeology%2Ftecmech.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-smmt-84"><a href="#cite_ref-smmt_84-0">^</a> <cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.telegraph.co.uk/news/earth/environment/8940571/Scientists-map-Mariana-Trench-deepest-known-section-of-ocean-in-the-world.html">«Scientists map Mariana Trench, deepest known section of ocean in the world»</a>. The Telegraph. 7. desember 2011. Besøkt 19. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=Scientists+map+Mariana+Trench%2C+deepest+known+section+of+ocean+in+the+world&rft.date=2011-12-07&rft.genre=article&rft.jtitle=The+Telegraph&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.telegraph.co.uk%2Fnews%2Fearth%2Fenvironment%2F8940571%2FScientists-map-Mariana-Trench-deepest-known-section-of-ocean-in-the-world.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEBreen198616–17-85">^ <a href="#cite_ref-FOOTNOTEBreen198616–17_85-0">a</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEBreen198616–17_85-1">b</a> <a href="#CITEREFBreen1986">Breen 1986</a>, s. 16–17. sfn error: no target: CITEREFBreen1986 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEBreen198617-86"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEBreen198617_86-0">^</a> <a href="#CITEREFBreen1986">Breen 1986</a>, s. 17. sfn error: no target: CITEREFBreen1986 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980372–375-87"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEWicklund-Hansen1980372–375_87-0">^</a> <a href="#CITEREFWicklund-Hansen1980">Wicklund-Hansen 1980</a>, s. 372–375. sfn error: no target: CITEREFWicklund-Hansen1980 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-88"><a href="#cite_ref-88">^</a> Murray, Richard W. "<a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.waterencyclopedia.com/Oc-Po/Ocean-Floor-Sediments.html#">Ocean-Floor Sediments</a>," Water Encyclopedia </li> <li id="cite_note-89"><a href="#cite_ref-89">^</a> <cite class="citation book">Chester, Roy; Jickells, Tim (2012). «Chapter 15. The components of marine sediments». Marine Geochemistry (3rd utg.). Blackwell Publishing Ltd. s. 321–351. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-1-4051-8734-3" title="Spesial:Bokkilder/978-1-4051-8734-3">978-1-4051-8734-3</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=Chapter+15.+The+components+of+marine+sediments&rft.au=Jickells%2C+Tim&rft.aufirst=Roy&rft.aulast=Chester&rft.btitle=Marine+Geochemistry&rft.date=2012&rft.edition=3rd&rft.genre=bookitem&rft.isbn=978-1-4051-8734-3&rft.pages=321-351&rft.pub=Blackwell+Publishing+Ltd&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTETrujilloThurman201197-90"><a href="#cite_ref-FOOTNOTETrujilloThurman201197_90-0">^</a> <a href="#CITEREFTrujilloThurman2011">Trujillo & Thurman 2011</a>, s. 97. sfn error: no target: CITEREFTrujilloThurman2011 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-Monkhouse291-91"><a href="#cite_ref-Monkhouse291_91-0">^</a> <cite class="citation book">Monkhouse, F. J. Principles of Physical Geography. Hodder & Stoughton. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0-340-04944-0" title="Spesial:Bokkilder/978-0-340-04944-0">978-0-340-04944-0</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.aufirst=F.+J.&rft.aulast=Monkhouse&rft.btitle=Principles+of+Physical+Geography&rft.genre=book&rft.isbn=978-0-340-04944-0&rft.pub=Hodder+%26+Stoughton&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-92"><a href="#cite_ref-92">^</a> <cite class="citation book">Båsland, Harald og Hovland, Bjarne (1999). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041203039">Geografisk leksikon – For barn og ungdom</a>. Universitetsforl. s. 19. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8200450694" title="Spesial:Bokkilder/8200450694">8200450694</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=B%C3%A5sland%2C+Harald+og+Hovland%2C+Bjarne&rft.btitle=Geografisk+leksikon+%E2%80%93+For+barn+og+ungdom&rft.date=1999&rft.genre=book&rft.isbn=8200450694&rft.pages=19&rft.pub=Universitetsforl.&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2010041203039&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>) </li> <li id="cite_note-93"><a href="#cite_ref-93">^</a> (no) «<a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.snl.no/skj%C3%A6rg%C3%A5rd">Skjærgård</a>» i <a href="/wiki/Store_norske_leksikon" title="Store norske leksikon">Store norske leksikon</a> (2019) </li> <li id="cite_note-94"><a href="#cite_ref-94">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.usgs.gov/special-topics/water-science-school/science/oceans-and-seas-and-water-cycle?qt-science_center_objects=0#qt-science_center_objects">«The Water Cycle: The Oceans»</a>. US Geological Survey. Besøkt 19. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=The+Water+Cycle%3A+The+Oceans&rft.genre=unknown&rft.pub=US+Geological+Survey&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.usgs.gov%2Fspecial-topics%2Fwater-science-school%2Fscience%2Foceans-and-seas-and-water-cycle%3Fqt-science_center_objects%3D0%23qt-science_center_objects&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-95"><a href="#cite_ref-95">^</a> <cite class="citation encyclopaedia">The Editors of Encyclopaedia (13. april 2023). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/science/hydrosphere/Groundwaters">Hydrosphere</a> (på engelsk). Encyclopedia Britannica. Besøkt 27. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=The+Editors+of+Encyclopaedia&rft.btitle=Hydrosphere&rft.date=2023-04-13&rft.genre=book&rft.pub=Encyclopedia+Britannica&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.britannica.com%2Fscience%2Fhydrosphere%2FGroundwaters&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-GlobalCarbonCycle-96">^ <a href="#cite_ref-GlobalCarbonCycle_96-0">a</a> <a href="#cite_ref-GlobalCarbonCycle_96-1">b</a> <cite class="citation journal">Falkowski, P.; Scholes, R. J.; Boyle, E.; Canadell, J.; Canfield, D.; Elser, J.; Gruber, N.; Hibbard, K.; Högberg, P.; Linder, S.; MacKenzie, F. T.; Moore 3rd, B.; Pedersen, T.; Rosenthal, Y.; Seitzinger, S.; Smetacek, V.; Steffen, W. (2000). «The Global Carbon Cycle: A Test of Our Knowledge of Earth as a System». Science. 290 (5490): 291–296. <a href="/wiki/Bibcode" title="Bibcode">Bibcode</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/abs/2000Sci...290..291F">2000Sci...290..291F</a>. <a href="/wiki/PubMed_Identifier" class="mw-redirect" title="PubMed Identifier">PMID</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11030643">11030643</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1126%2Fscience.290.5490.291">10.1126/science.290.5490.291</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=The+Global+Carbon+Cycle%3A+A+Test+of+Our+Knowledge+of+Earth+as+a+System&rft.au=Boyle%2C+E.&rft.au=Canadell%2C+J.&rft.au=Canfield%2C+D.&rft.au=Elser%2C+J.&rft.au=Gruber%2C+N.&rft.au=H%C3%B6gberg%2C+P.&rft.au=Hibbard%2C+K.&rft.au=Linder%2C+S.&rft.au=MacKenzie%2C+F.+T.&rft.au=Moore+3rd%2C+B.&rft.au=Pedersen%2C+T.&rft.au=Rosenthal%2C+Y.&rft.au=Scholes%2C+R.+J.&rft.au=Seitzinger%2C+S.&rft.au=Smetacek%2C+V.&rft.au=Steffen%2C+W.&rft.aufirst=P.&rft.aulast=Falkowski&rft.date=2000&rft.genre=article&rft.issue=5490&rft.jtitle=Science&rft.pages=291-296&rft.volume=290&rft_id=info%3Abibcode%2F2000Sci...290..291F&rft_id=info%3Adoi%2F10.1126%2Fscience.290.5490.291&rft_id=info%3Apmid%2F11030643&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-WorldOceanReview-97">^ <a href="#cite_ref-WorldOceanReview_97-0">a</a> <a href="#cite_ref-WorldOceanReview_97-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://worldoceanreview.com/en/wor-8/the-role-of-the-ocean-in-the-global-carbon-cyclee/how-the-ocean-absorbs-carbon-dioxide/">«The role of the ocean in the global carbon cyclee»</a>. World Ocean Review. 2024. Besøkt 20. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=The+role+of+the+ocean+in+the+global+carbon+cyclee&rft.date=2024&rft.genre=unknown&rft.pub=World+Ocean+Review&rft_id=https%3A%2F%2Fworldoceanreview.com%2Fen%2Fwor-8%2Fthe-role-of-the-ocean-in-the-global-carbon-cyclee%2Fhow-the-ocean-absorbs-carbon-dioxide%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Sarmiento_and_Gruber_2006-98"><a href="#cite_ref-Sarmiento_and_Gruber_2006_98-0">^</a> <cite class="citation book">Sarmiento, J. L.; Gruber, N. Ocean Biogeochemical Dynamics. Princeton University Press.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Gruber%2C+N.&rft.aufirst=J.+L.&rft.aulast=Sarmiento&rft.btitle=Ocean+Biogeochemical+Dynamics&rft.genre=book&rft.pub=Princeton+University+Press&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Prentice_etal_2001-99"><a href="#cite_ref-Prentice_etal_2001_99-0">^</a> <cite class="citation web">Prentice, I. C. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2018/02/TAR-03.pdf">«The carbon cycle and atmospheric carbon dioxide»</a> (PDF). Climate change 2001: the scientific basis: contribution of Working Group I to the Third Assessment Report of the Intergouvernmental Panel on Climate Change / Houghton, J. T. [ed.] Besøkt 20. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.aufirst=I.+C.&rft.aulast=Prentice&rft.btitle=The+carbon+cycle+and+atmospheric+carbon+dioxide&rft.genre=unknown&rft.pub=Climate+change+2001%3A+the+scientific+basis%3A+contribution+of+Working+Group+I+to+the+Third+Assessment+Report+of+the+Intergouvernmental+Panel+on+Climate+Change+%2F+Houghton%2C+J.+T.+%5Bed.%5D&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ipcc.ch%2Fsite%2Fassets%2Fuploads%2F2018%2F02%2FTAR-03.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-100"><a href="#cite_ref-100">^</a> <cite class="citation web">Jaksha, Amanda P. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://media.nationalgeographic.org/assets/file/one-ocean-chapter-3.pdf">«Biodiversity in the Ocean»</a> (PDF). National Geographic. Besøkt 20. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Jaksha%2C+Amanda+P.&rft.btitle=Biodiversity+in+the+Ocean&rft.genre=unknown&rft.pub=National+Geographic&rft_id=https%3A%2F%2Fmedia.nationalgeographic.org%2Fassets%2Ffile%2Fone-ocean-chapter-3.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Jeffrey-101"><a href="#cite_ref-Jeffrey_101-0">^</a> <cite class="citation book">Levinton, Jeffrey S. «18. Fisheries and Food from the Sea». Marine Biology: International Edition: Function, Biodiversity, Ecology. Oxford University Press. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0-19-976661-1" title="Spesial:Bokkilder/978-0-19-976661-1">978-0-19-976661-1</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=18.+Fisheries+and+Food+from+the+Sea&rft.au=Levinton%2C+Jeffrey+S.&rft.btitle=Marine+Biology%3A+International+Edition%3A+Function%2C+Biodiversity%2C+Ecology&rft.genre=bookitem&rft.isbn=978-0-19-976661-1&rft.pub=Oxford+University+Press&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEFrancesGuerrero2011204–229-102"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEFrancesGuerrero2011204–229_102-0">^</a> <a href="#CITEREFFrancesGuerrero2011">Frances & Guerrero 2011</a>, s. 204–229. sfn error: no target: CITEREFFrancesGuerrero2011 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEStow2004138–140-103"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEStow2004138–140_103-0">^</a> <a href="#CITEREFStow2004">Stow 2004</a>, s. 138–140. sfn error: no target: CITEREFStow2004 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEStow2004150–151-104"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEStow2004150–151_104-0">^</a> <a href="#CITEREFStow2004">Stow 2004</a>, s. 150–151. sfn error: no target: CITEREFStow2004 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEStow2004204–207-105"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEStow2004204–207_105-0">^</a> <a href="#CITEREFStow2004">Stow 2004</a>, s. 204–207. sfn error: no target: CITEREFStow2004 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-106"><a href="#cite_ref-106">^</a> <cite class="citation web">Ashworth, James (13. februar 2024). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nhm.ac.uk/discover/news/2024/february/coral-reefs-cover-more-earths-surface-than-realised-new-estimates-reveal.html">«Coral reefs cover more of Earth’s surface than realised, new estimates reveal»</a>. Natural History Museum – London. Besøkt 20. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Ashworth%2C+James&rft.btitle=Coral+reefs+cover+more+of+Earth%E2%80%99s+surface+than+realised%2C+new+estimates+reveal&rft.date=2024-02-13&rft.genre=unknown&rft.pub=Natural+History+Museum+%E2%80%93+London&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nhm.ac.uk%2Fdiscover%2Fnews%2F2024%2Ffebruary%2Fcoral-reefs-cover-more-earths-surface-than-realised-new-estimates-reveal.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-107"><a href="#cite_ref-107">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://oceanexplorer.noaa.gov/facts/coral-water.html">«Do all corals live in warm water?»</a>. NOAA. 2024. Besøkt 20. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Do+all+corals+live+in+warm+water%3F&rft.date=2024&rft.genre=unknown&rft.pub=NOAA&rft_id=https%3A%2F%2Foceanexplorer.noaa.gov%2Ffacts%2Fcoral-water.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTETrujilloThurman2011353–354-108"><a href="#cite_ref-FOOTNOTETrujilloThurman2011353–354_108-0">^</a> <a href="#CITEREFTrujilloThurman2011">Trujillo & Thurman 2011</a>, s. 353–354. sfn error: no target: CITEREFTrujilloThurman2011 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTETrujilloThurman2011354-109"><a href="#cite_ref-FOOTNOTETrujilloThurman2011354_109-0">^</a> <a href="#CITEREFTrujilloThurman2011">Trujillo & Thurman 2011</a>, s. 354. sfn error: no target: CITEREFTrujilloThurman2011 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-NalGeo-110"><a href="#cite_ref-NalGeo_110-0">^</a> <cite class="citation news">Roach, John (7. juni 2004). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nationalgeographic.com/science/article/source-of-half-earth-s-oxygen-gets-little-credit">«Source of Half Earth's Oxygen Gets Little Credit»</a>. National Geographic News. Besøkt 21. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=Source+of+Half+Earth%27s+Oxygen+Gets+Little+Credit&rft.aufirst=John&rft.aulast=Roach&rft.date=2004-06-07&rft.genre=article&rft.jtitle=National+Geographic+News&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nationalgeographic.com%2Fscience%2Farticle%2Fsource-of-half-earth-s-oxygen-gets-little-credit&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEFrancesGuerrero2011246–255-111"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEFrancesGuerrero2011246–255_111-0">^</a> <a href="#CITEREFFrancesGuerrero2011">Frances & Guerrero 2011</a>, s. 246–255. sfn error: no target: CITEREFFrancesGuerrero2011 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-112"><a href="#cite_ref-112">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.unep.org/topics/ocean-seas-and-coasts/blue-ecosystems/seagrass-meadows">«Seagrass Meadows»</a>. United Nations Environment Programme. 2024. Besøkt 21. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Seagrass+Meadows&rft.date=2024&rft.genre=unknown&rft.pub=United+Nations+Environment+Programme&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.unep.org%2Ftopics%2Focean-seas-and-coasts%2Fblue-ecosystems%2Fseagrass-meadows&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-113"><a href="#cite_ref-113">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://oceanservice.noaa.gov/facts/mangroves.html">«What is a mangrove forest?»</a>. National Oceanic and Atmospheric Administration. 16. juni 2024. Besøkt 21. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=What+is+a+mangrove+forest%3F&rft.date=2024-06-16&rft.genre=unknown&rft.pub=National+Oceanic+and+Atmospheric+Administration&rft_id=https%3A%2F%2Foceanservice.noaa.gov%2Ffacts%2Fmangroves.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-114"><a href="#cite_ref-114">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://oceanservice.noaa.gov/facts/saltmarsh.html">«What is a salt marsh?»</a>. National Oceanic and Atmospheric Administration. 16. juni 2024. Besøkt 21. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=What+is+a+salt+marsh%3F&rft.date=2024-06-16&rft.genre=unknown&rft.pub=National+Oceanic+and+Atmospheric+Administration&rft_id=https%3A%2F%2Foceanservice.noaa.gov%2Ffacts%2Fsaltmarsh.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-115"><a href="#cite_ref-115">^</a> <cite class="citation web">Palmer, Cristiana Paşca (mai 2017). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.un.org/en/chronicle/article/marine-biodiversity-and-ecosystems-underpin-healthy-planet-and-social-well-being">«Marine Biodiversity and Ecosystems Underpin a Healthy Planet and Social Well-Being»</a>. United Nations. Besøkt 21. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Palmer%2C+Cristiana+Pa%C5%9Fca&rft.btitle=Marine+Biodiversity+and+Ecosystems+Underpin+a+Healthy+Planet+and+Social+Well-Being&rft.date=2017-05&rft.genre=unknown&rft.pub=United+Nations&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.un.org%2Fen%2Fchronicle%2Farticle%2Fmarine-biodiversity-and-ecosystems-underpin-healthy-planet-and-social-well-being&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEStow2004160–163-116"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEStow2004160–163_116-0">^</a> <a href="#CITEREFStow2004">Stow 2004</a>, s. 160–163. sfn error: no target: CITEREFStow2004 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEBoyce19992-117"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEBoyce19992_117-0">^</a> <a href="#CITEREFBoyce1999">Boyce 1999</a>, s. 2. sfn error: no target: CITEREFBoyce1999 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEBoyce199988-118"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEBoyce199988_118-0">^</a> <a href="#CITEREFBoyce1999">Boyce 1999</a>, s. 88. sfn error: no target: CITEREFBoyce1999 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-119"><a href="#cite_ref-119">^</a> <cite class="citation encyclopaedia">Kingsford, Michael John (17. august 2022). «Marine ecosystem». <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/science/marine-ecosystem">Encyclopedia Britannica</a> (på engelsk). Academic Press. Besøkt 21. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=Marine+ecosystem&rft.au=Kingsford%2C+Michael+John&rft.btitle=Encyclopedia+Britannica&rft.date=2022-08-17&rft.genre=bookitem&rft.pub=Academic+Press&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.britannica.com%2Fscience%2Fmarine-ecosystem&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-120"><a href="#cite_ref-120">^</a> <cite class="citation journal">Sedberry, G. R. (1978). «Feeding strategies of some demersal fishes of the continental slope and rise off the Mid-Atlantic Coast of the USA».</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=Feeding+strategies+of+some+demersal+fishes+of+the+continental+slope+and+rise+off+the+Mid-Atlantic+Coast+of+the+USA&rft.au=Sedberry%2C+G.+R.&rft.date=1978&rft.genre=article&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTETrujilloThurman20116–11-121">^ <a href="#cite_ref-FOOTNOTETrujilloThurman20116–11_121-0">a</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTETrujilloThurman20116–11_121-1">b</a> <a href="#CITEREFTrujilloThurman2011">Trujillo & Thurman 2011</a>, s. 6–11. sfn error: no target: CITEREFTrujilloThurman2011 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-DrCarter-122"><a href="#cite_ref-DrCarter_122-0">^</a> Carter, Robert (2012). A Companion to the Archaeology of the Ancient Near East. Ch. 19: "Watercraft", pp. 347 ff. Wiley-Blackwell. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-1-4051-8988-0" title="Spesial:Bokkilder/978-1-4051-8988-0">978-1-4051-8988-0</a>. </li> <li id="cite_note-Belwood1-123"><a href="#cite_ref-Belwood1_123-0">^</a> <cite class="citation book">Bellwood, Peter (1987). The Polynesians – Prehistory of an Island People. Thames and Hudson. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0-500-27450-7" title="Spesial:Bokkilder/978-0-500-27450-7">978-0-500-27450-7</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.aufirst=Peter&rft.aulast=Bellwood&rft.btitle=The+Polynesians+%E2%80%93+Prehistory+of+an+Island+People&rft.date=1987&rft.genre=book&rft.isbn=978-0-500-27450-7&rft.pub=Thames+and+Hudson&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-124"><a href="#cite_ref-124">^</a> <cite class="citation web">Clark, Liesl (15. februar 2024). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.pbs.org/wgbh/nova/ancient/polynesia-genius-navigators.html">«Polynesia's Genius Navigators»</a>. NOVA. Besøkt 21. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Clark%2C+Liesl&rft.btitle=Polynesia%27s+Genius+Navigators&rft.date=2024-02-15&rft.genre=unknown&rft.pub=NOVA&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.pbs.org%2Fwgbh%2Fnova%2Fancient%2Fpolynesia-genius-navigators.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-125"><a href="#cite_ref-125">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://education.nationalgeographic.org/resource/first-rulers-mediterranean/">«First Rulers of the Mediterranean»</a>. National Geographic. 2024. Besøkt 21. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=First+Rulers+of+the+Mediterranean&rft.date=2024&rft.genre=unknown&rft.pub=National+Geographic&rft_id=https%3A%2F%2Feducation.nationalgeographic.org%2Fresource%2Ffirst-rulers-mediterranean%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-126"><a href="#cite_ref-126">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://education.nationalgeographic.org/resource/ancient-mariners-mediterranean/">«Ancient Mariners of the Mediterranean»</a>. National Geographic. 2024. Besøkt 21. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Ancient+Mariners+of+the+Mediterranean&rft.date=2024&rft.genre=unknown&rft.pub=National+Geographic&rft_id=https%3A%2F%2Feducation.nationalgeographic.org%2Fresource%2Fancient-mariners-mediterranean%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-127"><a href="#cite_ref-127">^</a> <cite class="citation book">Greer, Thomas H.; Lewis, Gavin (1982). A Brief History Of The Western World. Thomson Wadsworth. s. 63. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0-534-64236-5" title="Spesial:Bokkilder/978-0-534-64236-5">978-0-534-64236-5</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Greer%2C+Thomas+H.&rft.au=Lewis%2C+Gavin&rft.btitle=A+Brief+History+Of+The+Western+World&rft.date=1982&rft.genre=book&rft.isbn=978-0-534-64236-5&rft.pages=63&rft.pub=Thomson+Wadsworth&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-128"><a href="#cite_ref-128">^</a> Harden, Donald (1962). The Phoenicians, p. 168. Penguin (Harmondsworth). </li> <li id="cite_note-129"><a href="#cite_ref-129">^</a> Warmington, Brian H. (1960) Carthage, p. 79. Penguin (Harmondsworth). </li> <li id="cite_note-130"><a href="#cite_ref-130">^</a> <cite class="citation book">Pálsson, Hermann (1965). The Vinland sagas: the Norse discovery of America. Penguin Classics. s. 28. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0-14-044154-3" title="Spesial:Bokkilder/978-0-14-044154-3">978-0-14-044154-3</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.aufirst=Hermann&rft.aulast=P%C3%A1lsson&rft.btitle=The+Vinland+sagas%3A+the+Norse+discovery+of+America&rft.date=1965&rft.genre=book&rft.isbn=978-0-14-044154-3&rft.pages=28&rft.pub=Penguin+Classics&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-131"><a href="#cite_ref-131">^</a> <cite class="citation book">Tibbets, Gerald Randall (1979). A Comparison of Medieval Arab Methods of Navigation with Those of the Pacific Islands. Coimbra.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Tibbets%2C+Gerald+Randall&rft.btitle=A+Comparison+of+Medieval+Arab+Methods+of+Navigation+with+Those+of+the+Pacific+Islands&rft.date=1979&rft.genre=book&rft.pub=Coimbra&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEStow200412–13-132"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEStow200412–13_132-0">^</a> <a href="#CITEREFStow2004">Stow 2004</a>, s. 12–13. sfn error: no target: CITEREFStow2004 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTETrujilloThurman201113–14-133"><a href="#cite_ref-FOOTNOTETrujilloThurman201113–14_133-0">^</a> <a href="#CITEREFTrujilloThurman2011">Trujillo & Thurman 2011</a>, s. 13–14. sfn error: no target: CITEREFTrujilloThurman2011 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-history-134">^ <a href="#cite_ref-history_134-0">a</a> <a href="#cite_ref-history_134-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.un.org/Depts/los/convention_agreements/convention_historical_perspective.htm">«The United Nations Convention on the Law of the Sea (A historical perspective)»</a>. United Nations Division for Ocean Affairs and the Law of the Sea. Besøkt 23. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=The+United+Nations+Convention+on+the+Law+of+the+Sea+%28A+historical+perspective%29&rft.genre=unknown&rft.pub=United+Nations+Division+for+Ocean+Affairs+and+the+Law+of+the+Sea&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.un.org%2FDepts%2Flos%2Fconvention_agreements%2Fconvention_historical_perspective.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-135"><a href="#cite_ref-135">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.imo.org/en/about/Pages/Default.aspx">«Introduction to IMO»</a>. International Maritime Organization. Besøkt 23. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Introduction+to+IMO&rft.genre=unknown&rft.pub=International+Maritime+Organization&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.imo.org%2Fen%2Fabout%2FPages%2FDefault.aspx&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-faofisheries-136">^ <a href="#cite_ref-faofisheries_136-0">a</a> <a href="#cite_ref-faofisheries_136-1">b</a> <cite class="citation book">Grainger, R. & Farmer,T, m.fl. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.fao.org/docrep/016/i2727e/i2727e.pdf">The State of World Fisheries and Aquaculture 2012</a> (PDF). FAO Fisheries and Aquaculture Department. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-92-5-107225-7" title="Spesial:Bokkilder/978-92-5-107225-7">978-92-5-107225-7</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Grainger%2C+R.+%26+Farmer%2CT%2C+m.fl.&rft.btitle=The+State+of+World+Fisheries+and+Aquaculture+2012&rft.genre=book&rft.isbn=978-92-5-107225-7&rft.pub=FAO+Fisheries+and+Aquaculture+Department&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.fao.org%2Fdocrep%2F016%2Fi2727e%2Fi2727e.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>) </li> <li id="cite_note-GreenFacts-137"><a href="#cite_ref-GreenFacts_137-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.greenfacts.org/en/fisheries/">«Fisheries: Latest data»</a>. GreenFacts. 2. mars 2009. Besøkt 23. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Fisheries%3A+Latest+data&rft.date=2009-03-02&rft.genre=unknown&rft.pub=GreenFacts&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.greenfacts.org%2Fen%2Ffisheries%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Myers2003-138"><a href="#cite_ref-Myers2003_138-0">^</a> <cite class="citation journal">Myers, R. A.; Worm, B. (2003). «Rapid worldwide depletion of predatory fish communities». Nature. 423 (6937): 280–283. <a href="/wiki/Bibcode" title="Bibcode">Bibcode</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/abs/2003Natur.423..280M">2003Natur.423..280M</a>. <a href="/wiki/PubMed_Identifier" class="mw-redirect" title="PubMed Identifier">PMID</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12748640">12748640</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1038%2Fnature01610">10.1038/nature01610</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=Rapid+worldwide+depletion+of+predatory+fish+communities&rft.au=Worm%2C+B.&rft.aufirst=R.+A.&rft.aulast=Myers&rft.date=2003&rft.genre=article&rft.issue=6937&rft.jtitle=Nature&rft.pages=280-283&rft.volume=423&rft_id=info%3Abibcode%2F2003Natur.423..280M&rft_id=info%3Adoi%2F10.1038%2Fnature01610&rft_id=info%3Apmid%2F12748640&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-139"><a href="#cite_ref-139">^</a> <cite class="citation web">Evans, Michael. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.earthtimes.org/encyclopaedia/environmental-issues/fishing/">«Fishing»</a>. Besøkt 23. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Evans%2C+Michael&rft.btitle=Fishing&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.earthtimes.org%2Fencyclopaedia%2Fenvironmental-issues%2Ffishing%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-140"><a href="#cite_ref-140">^</a> <cite class="citation book">Béné, C.; Macfadyen, G.; Allison, E. H. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.fao.org/4/a0965e/a0965e00.htm">Increasing the contribution of small-scale fisheries to poverty alleviation and food security</a>. Fisheries Technical Paper. No. 481. FAO. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-92-5-105664-6" title="Spesial:Bokkilder/978-92-5-105664-6">978-92-5-105664-6</a>. Besøkt 23. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Allison%2C+E.+H.&rft.au=B%C3%A9n%C3%A9%2C+C.&rft.au=Macfadyen%2C+G.&rft.btitle=Increasing+the+contribution+of+small-scale+fisheries+to+poverty+alleviation+and+food+security&rft.genre=book&rft.isbn=978-92-5-105664-6&rft.pub=FAO&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.fao.org%2F4%2Fa0965e%2Fa0965e00.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-OES-141"><a href="#cite_ref-OES_141-0">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ocean-energy-systems.org/ocean-energy/what-is-ocean-energy/">«What is Ocean Energy»</a>. Ocean Energy Systems. 2024. Besøkt 23. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=What+is+Ocean+Energy&rft.date=2024&rft.genre=unknown&rft.pub=Ocean+Energy+Systems&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ocean-energy-systems.org%2Focean-energy%2Fwhat-is-ocean-energy%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-142"><a href="#cite_ref-142">^</a> <cite class="citation book">Cruz, João (2008). Ocean Wave Energy – Current Status and Future Perspectives. Springer. s. 15. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-3-540-74894-6" title="Spesial:Bokkilder/978-3-540-74894-6">978-3-540-74894-6</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.aufirst=Jo%C3%A3o&rft.aulast=Cruz&rft.btitle=Ocean+Wave+Energy+%E2%80%93+Current+Status+and+Future+Perspectives&rft.date=2008&rft.genre=book&rft.isbn=978-3-540-74894-6&rft.pages=15&rft.pub=Springer&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEStow2004111–112-143"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEStow2004111–112_143-0">^</a> <a href="#CITEREFStow2004">Stow 2004</a>, s. 111–112. sfn error: no target: CITEREFStow2004 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-144"><a href="#cite_ref-144">^</a> <cite class="citation web">Rock, Mary og Parsons, Laura. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.eesi.org/files/offshore_wind_101310.pdf">«Offshore Wind Energy»</a> (PDF). Environmental and Energy Study Institute. Besøkt 23. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Offshore+Wind+Energy&rft.genre=unknown&rft.pub=Environmental+and+Energy+Study+Institute&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.eesi.org%2Ffiles%2Foffshore_wind_101310.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-145"><a href="#cite_ref-145">^</a> <cite class="citation book"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.irena.org/publications/2021/March/Renewable-Capacity-Statistics-2021">Renewable Capacity Statistics 2021</a>. Abu Dhabi: International Renewable Energy Agency. mars 2021. s. 19. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-92-9260-342-7" title="Spesial:Bokkilder/978-92-9260-342-7">978-92-9260-342-7</a>. Besøkt 23. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Renewable+Capacity+Statistics+2021&rft.date=2021-03&rft.genre=book&rft.isbn=978-92-9260-342-7&rft.pages=19&rft.place=Abu+Dhabi&rft.pub=International+Renewable+Energy+Agency&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.irena.org%2Fpublications%2F2021%2FMarch%2FRenewable-Capacity-Statistics-2021&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Lamb-146"><a href="#cite_ref-Lamb_146-0">^</a> <cite class="citation web">Lamb, Robert & Bowie, Desiree (20. september 2023). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://science.howstuffworks.com/environmental/energy/offshore-drilling.htm">«How offshore drilling works»</a>. Besøkt 23. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=How+offshore+drilling+works&rft.date=2023-09-20&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fscience.howstuffworks.com%2Fenvironmental%2Fenergy%2Foffshore-drilling.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-147"><a href="#cite_ref-147">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.sciencelearn.org.nz/resources/144-human-impacts-on-marine-environments">«Human impacts on marine environments»</a>. The University of Waikato Te Whare Wānanga o Waikato. 13. april 2015. Besøkt 23. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Human+impacts+on+marine+environments&rft.date=2015-04-13&rft.genre=unknown&rft.pub=The+University+of+Waikato+Te+Whare+W%C4%81nanga+o+Waikato&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.sciencelearn.org.nz%2Fresources%2F144-human-impacts-on-marine-environments&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-ChengSalinity-148"><a href="#cite_ref-ChengSalinity_148-0">^</a> <cite class="citation journal">Cheng. «Improved Estimates of Changes in Upper Ocean Salinity and the Hydrological Cycle».</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=Improved+Estimates+of+Changes+in+Upper+Ocean+Salinity+and+the+Hydrological+Cycle&rft.au=Cheng&rft.genre=article&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-SROCC_SPM_20190925-149"><a href="#cite_ref-SROCC_SPM_20190925_149-0">^</a> <cite class="citation book">«Summary for Policymakers». The Ocean and Cryosphere in a Changing Climate. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-1-00-915796-4" title="Spesial:Bokkilder/978-1-00-915796-4">978-1-00-915796-4</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1017%2F9781009157964.001">10.1017/9781009157964.001</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=Summary+for+Policymakers&rft.btitle=The+Ocean+and+Cryosphere+in+a+Changing+Climate&rft.genre=bookitem&rft.isbn=978-1-00-915796-4&rft_id=info%3Adoi%2F10.1017%2F9781009157964.001&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-OceanPollution-150">^ <a href="#cite_ref-OceanPollution_150-0">a</a> <a href="#cite_ref-OceanPollution_150-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.noaa.gov/education/resource-collections/ocean-coasts/ocean-pollution">«Ocean pollution and marine debris»</a>. National Oceanic and Atmospheric Administration. 1. april 2020. Besøkt 24. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Ocean+pollution+and+marine+debris&rft.date=2020-04-01&rft.genre=unknown&rft.pub=National+Oceanic+and+Atmospheric+Administration&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.noaa.gov%2Feducation%2Fresource-collections%2Focean-coasts%2Focean-pollution&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-151"><a href="#cite_ref-151">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.oceanprotect.org/resources/issue-briefs/marine-pollution/">«Marine Pollution»</a>. One Ocean. 2019. Besøkt 24. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Marine+Pollution&rft.date=2019&rft.genre=unknown&rft.pub=One+Ocean&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.oceanprotect.org%2Fresources%2Fissue-briefs%2Fmarine-pollution%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-152"><a href="#cite_ref-152">^</a> <cite class="citation journal">Ahmed, A S Shafiuddin m.fl. (17. oktober 2019). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31622361/">«Bioaccumulation of heavy metals in some commercially important fishes from a tropical river estuary suggests higher potential health risk in children than adults»</a>. PLoS One. 14 (10). <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1101%2F681478">10.1101/681478</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=Bioaccumulation+of+heavy+metals+in+some+commercially+important+fishes+from+a+tropical+river+estuary+suggests+higher+potential+health+risk+in+children+than+adults&rft.date=2019-10-17&rft.genre=article&rft.issue=10&rft.jtitle=PLoS+One&rft.volume=14&rft_id=https%3A%2F%2Fpubmed.ncbi.nlm.nih.gov%2F31622361%2F&rft_id=info%3Adoi%2F10.1101%2F681478&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-:3-153"><a href="#cite_ref-:3_153-0">^</a> <cite class="citation journal">Barnes, D. K. A. (2009). «Accumulation and fragmentation of plastic debris in global environments». <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1098%2Frstb.2008.0205">10.1098/rstb.2008.0205</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=Accumulation+and+fragmentation+of+plastic+debris+in+global+environments&rft.au=Barnes%2C+D.+K.+A.&rft.date=2009&rft.genre=article&rft_id=info%3Adoi%2F10.1098%2Frstb.2008.0205&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-154"><a href="#cite_ref-154">^</a> <cite class="citation journal">Karl, David M. (1999). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1007/s100219900068">«A sea of change: biogeochemical variability in the North Pacific subtropical gyre»</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1007%2Fs100219900068">10.1007/s100219900068</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=A+sea+of+change%3A+biogeochemical+variability+in+the+North+Pacific+subtropical+gyre&rft.au=Karl%2C+David+M.&rft.date=1999&rft.genre=article&rft_id=https%3A%2F%2Fdoi.org%2F10.1007%2Fs100219900068&rft_id=info%3Adoi%2F10.1007%2Fs100219900068&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-155"><a href="#cite_ref-155">^</a> <cite class="citation web">Lovett, Richard A. (2. mars 2010). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nationalgeographic.com/science/article/100302-new-ocean-trash-garbage-patch">«Huge Garbage Patch Found in Atlantic too»</a>. Besøkt 24. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Lovett%2C+Richard+A.&rft.btitle=Huge+Garbage+Patch+Found+in+Atlantic+too&rft.date=2010-03-02&rft.genre=unknown&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nationalgeographic.com%2Fscience%2Farticle%2F100302-new-ocean-trash-garbage-patch&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-156"><a href="#cite_ref-156">^</a> <cite class="citation journal">Moore, Charles James. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1016/j.envres.2008.07.025">«Synthetic polymers in the marine environment: a rapidly increasing, long-term threat»</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1016%2Fj.envres.2008.07.025">10.1016/j.envres.2008.07.025</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=Synthetic+polymers+in+the+marine+environment%3A+a+rapidly+increasing%2C+long-term+threat&rft.au=Moore%2C+Charles+James&rft.genre=article&rft_id=https%3A%2F%2Fdoi.org%2F10.1016%2Fj.envres.2008.07.025&rft_id=info%3Adoi%2F10.1016%2Fj.envres.2008.07.025&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-NationalGeographic-157"><a href="#cite_ref-NationalGeographic_157-0">^</a> <cite class="citation web">Dell'Amore, Christine (14. april 2013). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nationalgeographic.com/science/article/130412-diseases-health-animals-science-environment-oceans">«New Diseases, Toxins Harming Marine Life»</a>. National Geographic.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Dell%27Amore%2C+Christine&rft.btitle=New+Diseases%2C+Toxins+Harming+Marine+Life&rft.date=2013-04-14&rft.genre=unknown&rft.pub=National+Geographic&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nationalgeographic.com%2Fscience%2Farticle%2F130412-diseases-health-animals-science-environment-oceans&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-158"><a href="#cite_ref-158">^</a> <cite class="citation journal"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1016/0025-326X(73)90185-9">«Distribution of caesium-137 in British coastal waters»</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1016%2F0025-326X%2873%2990185-9">10.1016/0025-326X(73)90185-9</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=Distribution+of+caesium-137+in+British+coastal+waters&rft.genre=article&rft_id=https%3A%2F%2Fdoi.org%2F10.1016%2F0025-326X%2873%2990185-9&rft_id=info%3Adoi%2F10.1016%2F0025-326X%2873%2990185-9&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-159"><a href="#cite_ref-159">^</a> <cite class="citation journal"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1016/j.jenvrad.2011.10.007">«Distribution of oceanic 137–Cs from the Fukushima Dai-ichi Nuclear Power Plant simulated numerically by a regional ocean model»</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1016%2Fj.jenvrad.2011.10.007">10.1016/j.jenvrad.2011.10.007</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=Distribution+of+oceanic+137%E2%80%93Cs+from+the+Fukushima+Dai-ichi+Nuclear+Power+Plant+simulated+numerically+by+a+regional+ocean+model&rft.genre=article&rft_id=https%3A%2F%2Fdoi.org%2F10.1016%2Fj.jenvrad.2011.10.007&rft_id=info%3Adoi%2F10.1016%2Fj.jenvrad.2011.10.007&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-160"><a href="#cite_ref-160">^</a> <cite class="citation web">Ashford, Oliver; Baines, Jonathan; Barbanell, Melissa & Wang, Ke (23. februar 2024). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.wri.org/insights/deep-sea-mining-explained">«What We Know About Deep-sea Mining — and What We Don’t»</a>. World Resources Institute. Besøkt 23. august 2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Ashford%2C+Oliver%3B+Baines%2C+Jonathan%3B+Barbanell%2C+Melissa++%26+Wang%2C+Ke&rft.btitle=What+We+Know+About+Deep-sea+Mining+%E2%80%94+and+What+We+Don%E2%80%99t&rft.date=2024-02-23&rft.genre=unknown&rft.pub=World+Resources+Institute&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.wri.org%2Finsights%2Fdeep-sea-mining-explained&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>) </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=35" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=35" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur">rediger kilde</a>]</div> <ul><li><cite id="CITEREFStow2004" class="citation book">Stow, Dorrik (2004). Encyclopedia of the Oceans. Oxford: Oxford University Press. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0-19-860687-1" title="Spesial:Bokkilder/978-0-19-860687-1">978-0-19-860687-1</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Stow%2C+Dorrik&rft.btitle=Encyclopedia+of+the+Oceans&rft.date=2004&rft.genre=book&rft.isbn=978-0-19-860687-1&rft.place=Oxford&rft.pub=Oxford+University+Press&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> </li> <li><cite id="CITEREFFrancesGuerrero2011" class="citation book">Frances, Peter & Guerrero, Angeles Gavira (2011). Illustrated Encyclopedia of the Ocean. London: Dorling Kindersley. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-1-4053-3308-5" title="Spesial:Bokkilder/978-1-4053-3308-5">978-1-4053-3308-5</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.btitle=Illustrated+Encyclopedia+of+the+Ocean&rft.date=2011&rft.genre=book&rft.isbn=978-1-4053-3308-5&rft.place=London&rft.pub=Dorling+Kindersley&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> </li> <li><cite id="CITEREFBoyce1999" class="citation book">Thorne-Miller, Boyce (1999). The Living Ocean: Understanding and Protecting Marine Biodiversity. Island Press. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-1-59726-897-4" title="Spesial:Bokkilder/978-1-59726-897-4">978-1-59726-897-4</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.aufirst=Boyce&rft.aulast=Thorne-Miller&rft.btitle=The+Living+Ocean%3A+Understanding+and+Protecting+Marine+Biodiversity&rft.date=1999&rft.genre=book&rft.isbn=978-1-59726-897-4&rft.pub=Island+Press&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> </li> <li><cite id="CITEREFWicklund-Hansen1980" class="citation book">Wicklund-Hansen, Gunnar, red. (1980). «Hav og havlære». <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060200091">Geografisk leksikon</a>. 2. Oslo: Cappelen. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/82-02-04444-8" title="Spesial:Bokkilder/82-02-04444-8">82-02-04444-8</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.atitle=Hav+og+havl%C3%A6re&rft.btitle=Geografisk+leksikon&rft.date=1980&rft.genre=bookitem&rft.isbn=82-02-04444-8&rft.place=Oslo&rft.pub=Cappelen&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2008060200091&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> </li> <li><cite id="CITEREFSulebak1991" class="citation book">Sulebak, Jan R. (1991). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102600123">Havlære</a>. Bergen: Alma Mater. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8241900740" title="Spesial:Bokkilder/8241900740">8241900740</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Sulebak%2C+Jan+R.&rft.btitle=Havl%C3%A6re&rft.date=1991&rft.genre=book&rft.isbn=8241900740&rft.place=Bergen&rft.pub=Alma+Mater&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2007102600123&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> </li> <li><cite id="CITEREFBreen1986" class="citation book">Breen, Ola (1986). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082808168">Oseanografi</a>. Oslo: Gyldendal. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8205160651" title="Spesial:Bokkilder/8205160651">8205160651</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Breen%2C+Ola&rft.btitle=Oseanografi&rft.date=1986&rft.genre=book&rft.isbn=8205160651&rft.place=Oslo&rft.pub=Gyldendal&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2013082808168&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> </li> <li><cite id="CITEREFTrujilloThurman2011" class="citation book">Trujillo, Alan P. & Thurman, Harold V. (2011). Essentials of Oceanography (10 utg.). Prentice Hall. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0-321-66812-7" title="Spesial:Bokkilder/978-0-321-66812-7">978-0-321-66812-7</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AHav&rft.au=Trujillo%2C+Alan+P.+%26+Thurman%2C+Harold+V.&rft.btitle=Essentials+of+Oceanography&rft.date=2011&rft.edition=10&rft.genre=book&rft.isbn=978-0-321-66812-7&rft.pub=Prentice+Hall&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2>[<a href="/w/index.php?title=Hav&veaction=edit&section=36" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Hav&action=edit&section=36" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker">rediger kilde</a>]</div> <ul><li>(en) <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Seas" class="extiw" title="commons:Category:Seas">Seas</a> – kategori av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q165?uselang=nb#P373" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></li> <li>(en) <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Atlas_of_the_Oceans" class="extiw" title="commons:Atlas of the Oceans">Atlas of the Oceans</a> – galleri av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q165?uselang=nb#P935" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://hi.no">Havforskningsinstituttet</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.miljostatus.no/hav-og-kyst/">Miljøstatus i Norge: Hav og kyst</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.noaa.gov/">National Oceanic and Atmospheric Administration</a></li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24994932">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r25029653">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}@media print{body.ns-0 .mw-parser-output .navbox{display:none!important}}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Jordens_fem_hav23" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24994932" /><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561741">.mw-parser-output .navbar{display:inline;font-size:88%;font-weight:normal}.mw-parser-output .navbar-collapse{float:left;text-align:left}.mw-parser-output .navbar-boxtext{word-spacing:0}.mw-parser-output .navbar ul{display:inline-block;white-space:nowrap;line-height:inherit}.mw-parser-output .navbar-brackets::before{margin-right:-0.125em;content:"[ "}.mw-parser-output .navbar-brackets::after{margin-left:-0.125em;content:" ]"}.mw-parser-output .navbar li{word-spacing:-0.125em}.mw-parser-output .navbar a>span,.mw-parser-output .navbar a>abbr{text-decoration:inherit}.mw-parser-output .navbar-mini abbr{font-variant:small-caps;border-bottom:none;text-decoration:none;cursor:inherit}.mw-parser-output .navbar-ct-full{font-size:114%;margin:0 7em}.mw-parser-output .navbar-ct-mini{font-size:114%;margin:0 4em}</style><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:De_fem_hav" title="Mal:De fem hav"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:De_fem_hav&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:De fem hav (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:De_fem_hav" title="Spesial:Rediger side/Mal:De fem hav"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Jordens_fem_hav23" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Jorden" title="Jorden">Jordens</a> fem <a class="mw-selflink selflink">hav</a></div></th></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Atlanterhavet" title="Atlanterhavet">Atlanterhavet</a> · <a href="/wiki/Polhavet" title="Polhavet">Polhavet</a> · <a href="/wiki/Indiahavet" title="Indiahavet">Indiahavet</a> · <a href="/wiki/Stillehavet" title="Stillehavet">Stillehavet</a> · <a href="/wiki/S%C3%B8rishavet" title="Sørishavet">Sørishavet</a></div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="1" style="width:1px;padding:0 0 0 2px"><div><a href="/wiki/Fil:World_ocean_map.gif" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/82/World_ocean_map.gif/120px-World_ocean_map.gif" decoding="async" width="100" height="100" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/82/World_ocean_map.gif/250px-World_ocean_map.gif 1.5x" data-file-width="500" data-file-height="500" /></a></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24994932" /><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r25029653" /></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata52" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata52" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/hav">Store norske leksikon</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://denstoredanske.lex.dk/hav">Store Danske Encyklopædi</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4038301-5">GND</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh85093871">LCCN</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb119328810">BNF</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119328810">BNF (data)</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ph115369">NKC</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/things/d85bd630-03cd-4f8c-af05-dc11b17b663d">BBC Things</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://musicbrainz.org/area/91bf53d0-9cec-4117-99f2-57833f8278c6">MusicBrainz</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://auth.wikimedia.org/loginwiki/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?useformat=desktop&type=1x1&usesul3=1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hav&oldid=24985276">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hav&oldid=24985276</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Hav" title="Kategori:Hav">Hav</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Kyst-_og_havlandformer" title="Kategori:Kyst- og havlandformer">Kyst- og havlandformer</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Vannmasser" title="Kategori:Vannmasser">Vannmasser</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Biomer" title="Kategori:Biomer">Biomer</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_no-target_errors" title="Kategori:Harv and Sfn no-target errors">Harv and Sfn no-target errors</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_kildemaler_som_mangler_tittel" title="Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel">Sider med kildemaler som mangler tittel</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_kildemaler_som_bruker_bes%C3%B8ksdato_og_mangler_URL" title="Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL">Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_kildemaler_som_mangler_originallenke" title="Kategori:Sider med kildemaler som mangler originallenke">Sider med kildemaler som mangler originallenke</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_Webarchive-mal_som_lenker_til_Wayback_Machine" title="Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine">Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_offisielle_lenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata">Artikler med offisielle lenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 21. feb. 2025 kl. 21:39.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdskodeks</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Hav&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://www.wikimedia.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><picture><source media="(min-width: 500px)" srcset="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29"><img src="/static/images/footer/wikimedia.svg" width="25" height="25" alt="Wikimedia Foundation" lang="en" loading="lazy"></picture></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><picture><source media="(min-width: 500px)" srcset="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" width="88" height="31"><img src="/w/resources/assets/mediawiki_compact.svg" alt="Powered by MediaWiki" lang="en" width="25" height="25" loading="lazy"></picture></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-header-container vector-sticky-header-container"> <div id="vector-sticky-header" class="vector-sticky-header"> <div class="vector-sticky-header-start"> <div class="vector-sticky-header-icon-start vector-button-flush-left vector-button-flush-right" aria-hidden="true"> <button class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-sticky-header-search-toggle" tabindex="-1" data-event-name="ui.vector-sticky-search-form.icon"> Søk </button> </div> <div role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box"> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail"> <form action="/w/index.php" id="vector-sticky-search-form" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia"> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <div class="vector-sticky-header-context-bar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-sticky-header-toc" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-sticky-header-toc vector-sticky-header-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-sticky-header-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-sticky-header-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-sticky-header-toc-label" for="vector-sticky-header-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Vis/skjul innholdsfortegnelsen </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-sticky-header-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div class="vector-sticky-header-context-bar-primary" aria-hidden="true" >Hav</div> </div> </div> <div class="vector-sticky-header-end" aria-hidden="true"> <div class="vector-sticky-header-icons"> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-talk-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="talk-sticky-header"> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-subject-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="subject-sticky-header"> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-history-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="history-sticky-header"> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only mw-watchlink" id="ca-watchstar-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="watch-sticky-header"> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-ve-edit-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="ve-edit-sticky-header"> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-edit-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="wikitext-edit-sticky-header"> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-viewsource-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="ve-edit-protected-sticky-header"> </a> </div> <div class="vector-sticky-header-buttons"> <button class="cdx-button cdx-button--weight-quiet mw-interlanguage-selector" id="p-lang-btn-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn-sticky-header"> 228 språk </button> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive" id="ca-addsection-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="addsection-sticky-header"> Nytt emne </a> </div> <div class="vector-sticky-header-icon-end"> <div class="vector-user-links"> </div> </div> </div> </div> </div> <div class="mw-portlet mw-portlet-dock-bottom emptyPortlet" id="p-dock-bottom"> <ul> </ul> </div> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-878c86b85-7fl9x","wgBackendResponseTime":217,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"1.260","walltime":"1.406","ppvisitednodes":{"value":22590,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":201013,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":9097,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":9,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":9,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":162219,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":9,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 1144.012 1 -total"," 21.10% 241.390 52 Mal:Kilde_www"," 12.61% 144.248 46 Mal:Sfn"," 10.78% 123.350 28 Mal:Kilde_bok"," 10.35% 118.425 2 Mal:Navboks"," 10.31% 117.970 1 Mal:Autoritetsdata"," 10.02% 114.687 2 Mal:Navbox"," 9.21% 105.390 15 Mal:Kilde_artikkel"," 8.92% 102.006 13 Mal:Cite_journal"," 8.19% 93.732 1 Mal:De_fem_hav"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.711","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":8994472,"limit":52428800},"limitreport-logs":"anchor_id_list = table#1 {\n [\"CITEREFBarnes,_D._K._A.2009\"] = 1,\n [\"CITEREFBruce_C._Douglas1997\"] = 1,\n [\"CITEREFCheng\"] = 1,\n [\"CITEREFChesterJickells2012\"] = 1,\n [\"CITEREFConfortiBravo2005\"] = 1,\n [\"CITEREFFalkowskiScholesBoyleCanadell2000\"] = 1,\n [\"CITEREFFeistel2010\"] = 1,\n [\"CITEREFKarl,_David_M.1999\"] = 1,\n [\"CITEREFMilleroFeistelWrightMcDougall2008\"] = 1,\n [\"CITEREFMoore,_Charles_James\"] = 1,\n [\"CITEREFMyersWorm2003\"] = 1,\n [\"CITEREFRussellYonge1928\"] = 1,\n [\"CITEREFSedberry,_G._R.1978\"] = 1,\n [\"CITEREFShaffer,_GaryOlsen,_Steffen_MalskærPedersen,_Jens_Olaf_Pepke2009\"] = 1,\n}\ntemplate_list = table#1 {\n [\"Autoritetsdata\"] = 1,\n [\"Byline\"] = 1,\n [\"Cite book\"] = 3,\n [\"Cite journal\"] = 13,\n [\"De fem hav\"] = 1,\n [\"Eqm\"] = 4,\n [\"Hoved\"] = 1,\n [\"ISBN\"] = 2,\n [\"Kilde artikkel\"] = 2,\n [\"Kilde avis\"] = 4,\n [\"Kilde bok\"] = 25,\n [\"Kilde oppslagsverk\"] = 7,\n [\"Kilde www\"] = 52,\n [\"Legend\"] = 1,\n [\"Multiple image\"] = 1,\n [\"NAOB\"] = 2,\n [\"Offisielle lenker\"] = 1,\n [\"Omdirigererfor\"] = 1,\n [\"Se også\"] = 2,\n [\"Sfn\"] = 46,\n [\"SfnRef\"] = 7,\n [\"Snl\"] = 11,\n [\"Utdypende artikkel\"] = 3,\n [\"Videre informasjon\"] = 1,\n [\"Webarchive\"] = 2,\n}\narticle_whitelist = table#1 {\n}\n"},"cachereport":{"origin":"mw-web.codfw.canary-6c79c777d6-9vrwq","timestamp":"20250406052025","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Hav","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Hav","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q165","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q165","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2004-04-06T15:48:50Z","dateModified":"2025-02-21T19:39:26Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/3\/35\/Cloudscape_Over_the_Philippine_Sea.jpg","headline":"vann som dekker store deler av jordoverflaten"}</script> </body> </html>