CINXE.COM

reformasjonen – Store norske leksikon

<!DOCTYPE html> <html lang="no" data-locale="nb" class="theme-snl"> <head> <meta charset="utf-8"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Roman-Web-e79f9f1d5a6ff95cac3a.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Bold-Web-353e07ec366c10f42cec.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Semibold-Web-ee11c8b2c8c1e35b1c86.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Italic-Web-825f963eb04ff5284188.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Bold-762daa1ffad6d38ed842.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-SemiBold-29cc217ee3ce62328ee8.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Regular-05e6ccd599a4f1091698.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Italic-ade8d1b06d1dffcb40a2.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/GothamMedium-Regular-2711ab0bf29e8ab54e74.woff2"> <title>reformasjonen – Store norske leksikon</title> <meta name="description" content="Reformasjonen er betegnelsen på de religiøse og kulturelle omveltningene som fant sted i store deler av Europa på 1500-tallet og som førte til delingen av vestlig kristendom i den katolske, den lutherske og den reformerte kirken."> <meta name="google-site-verification" content="DwZjvVshXtvwxWrYJ6jvFu2URfuNBZxghWTANRxo6NE"> <meta name="viewport" content="width=device-width, initial-scale=1"> <script>dataLayer = [{ 'mediaCount': '0', 'characterCount': '22361', 'internalLinkCount': '141', 'articleId': '436150', 'breadcrumb': 'Store norske leksikon | Religion og filosofi | Religioner og livssyn | Kristendom | Protestantisme ', 'userType': 'gjest', 'environment': 'production'}];</script> <script>(function(w,d,s,l,i){w[l]=w[l]||[];w[l].push({'gtm.start': new Date().getTime(),event:'gtm.js'});var f=d.getElementsByTagName(s)[0], j=d.createElement(s),dl=l!='dataLayer'?'&l='+l:'';j.async=true;j.src= 'https://fpt.snl.no/fpt655.js?id='+i+dl;f.parentNode.insertBefore(j,f); })(window,document,'script','dataLayer','GTM-PFJQPQ');</script> <link rel="icon" href="/favicon.ico"> <link rel="image_src" href="/packs/static/images/snl_logo_fb-3fbaed5c3a1078259bd2.png"> <link rel="stylesheet" href="/packs/css/application-redesign-75a2ed86.css"> <script> window.Strings = { autocompletePromptPositive: 'Skriv {count} eller flere tegn for å se søkeforslag.', autocompletePromptZero: 'Begynn å skrive for å se søkeforslag.', autocompleteResultsFound: ' søkeforslag funnet', autocompleteResultItem: '{label} Søkeforslag {index} av {total}', days: [ "søndag","mandag","tirsdag","onsdag","torsdag","fredag","lørdag", ], decimalSeparator: ',', months: [ "januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember", ], shortMonths: [ "jan","feb","mar","apr","mai","jun","jul","aug","sep","okt","nov","des", ], thousandsSeparator: ' ', } </script> <script src="/packs/js/runtime-a5368a936a79b6c03c8d.js" defer="defer"></script> <script src="/packs/js/application-redesign-a74020590d2792fb5d0e.js" defer="defer"></script> <meta name="csrf-param" content="authenticity_token" /> <meta name="csrf-token" content="HceJPi5-bdmw42h096R-KShGkgVr_eD4tVSw-ICCrL1nJSh48DMbpwzXJVu2w50b9VF88NMOWrXYANQUALu4UQ" /> <meta property="og:title" content="reformasjonen – Store norske leksikon"> <meta property="og:type" content="article"> <meta property="og:site_name" content="Store norske leksikon"> <meta property="og:url" content="https://snl.no/reformasjonen" /><link href="https://snl.no/reformasjonen" rel="canonical" /> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/28577/article_topimage_Reformasjonen__2_.jpg"> <meta name="twitter:card" content="summary_large_image"> <meta name="twitter:image" content="https://media.snl.no/media/28577/article_topimage_Reformasjonen__2_.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/36569/standard_reformasjonen.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/37508/standard_1_reformasjonen-kart.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/36571/standard_Wittenberg_Thesentuer_Schlosskirche.JPG"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/37510/standard_reformasjonen.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/296116/standard_John_Calvin_by_Holbein.png"> </head> <body itemscope itemtype="http://schema.org/WebPage"> <noscript><iframe src="https://fpt.snl.no/ns.html?id=GTM-PFJQPQ" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden"></iframe></noscript> <span class="l-article__skip-to-content"> <a class="skip-link" href="#_article-top">Hopp til hovedinnholdet</a> </span> <div id="js-announcements"></div> <div class="l-header"> <div class="l-header__content"> <header class="site-header"> <a href="https://snl.no/" class="site-header__frontpage-link"> <span class="site-logo site-logo--snl"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="" class="site-logo__image"> <span class="site-logo__text">Store norske leksikon</span> </span> </a> <div class="site-header__login-home"> <div class="site-header__login js-login-button" hidden> <a href="https://snl.no/.login" class="button button--standalone button--mobile-icon"> <img src="/packs/static/images/login-2b3592f148a3c0171089.svg" alt="Logg inn" class="button__icon"> <span class="button__text">Logg inn</span> </a> </div> </div> <div class="site-header__search-form"> <form action="/.search" class="search-form" aria-label="Søk"> <input name="query" class="search-form__field js-autocomplete" placeholder="Søk i Store norske leksikon" autocomplete="off" data-autocomplete-base-url="/.search/autocomplete?query=" data-autocomplete-base-class="search-form" > <button class="search-form__button"> <img src="/packs/static/images/search-52a2ccb4f601735f78e0.svg" alt="Søk" class="search-form__icon" width="202" height="150"> </button> </form> </div> </header> </div> </div> <main id="content"> <div itemscope itemtype="http://schema.org/Article" class="l-article"> <div class="page-header page-header--image" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="page-header__figure-wrapper"> <figure class="page-header__figure"> <picture> <source media="(min-width: 768px)" srcset="https://media.snl.no/media/28577/article_topimage_Reformasjonen__2_.jpg"> <source srcset="https://media.snl.no/media/28577/article_topimage_mobile_Reformasjonen__2_.jpg"> <img class="page-header__image" src="https://media.snl.no/media/28577/article_topimage_Reformasjonen__2_.jpg" alt="Martin Luther på riksdagen i Worms" itemprop="contentUrl" width="1544" height="586"> </picture> </figure> </div> <div class="page-header__attribution"> <span class="media-attribution-inline"> <span itemprop="name">Martin Luther på riksdagen i Worms</span>. Av <span itemprop="author">Anton Werner</span>/Staatsgalerie Stuttgart. <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a></span> </div> <div class="page-header__heading-wrapper"> <div class="page-header__heading"> <h1 class="page-title page-title--on-image page-title--on-dark-image" itemprop="headline"> reformasjonen </h1> </div> </div> </div> <div class="l-article__breadcrumb"> <nav class="breadcrumbs" aria-label="Brødsmulesti"> <ol class="breadcrumbs__list" itemprop="breadcrumb" itemscope itemtype="http://schema.org/BreadcrumbList"> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Store norske leksikon</span> </a> <meta itemprop="position" content="1"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/3202" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Religion og filosofi</span> </a> <meta itemprop="position" content="2"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/541" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Religioner og livssyn</span> </a> <meta itemprop="position" content="3"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/558" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Kristendom</span> </a> <meta itemprop="position" content="4"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/560" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Protestantisme </span> </a> <meta itemprop="position" content="5"> </li> </ol> </nav> </div> <div class="l-article__menu"> <aside class="alternative-article-version alternative-article-version--lille"> Artikkelen finnes i enkel versjon i <a class="alternative-article-version__link" href="https://lille.snl.no/reformasjonen">Lille norske</a> </aside> <nav class="toc" aria-label="Innhold"> <ul class="toc__list"> <li class="toc__item"> <a href="/reformasjonen#-Martin_Luthers_95_teser" class="toc__link">Martin Luthers 95 teser</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/reformasjonen#-Riksdagen_i_Worms" class="toc__link">Riksdagen i Worms</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/reformasjonen#-Bakgrunn_for_kirkekritikken" class="toc__link">Bakgrunn for kirkekritikken</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/reformasjonen#-Utbredelse" class="toc__link">Utbredelse</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/reformasjonen#-Tidlig_utbredelse_i_Tyskland" class="toc__sub-link"> <span> Tidlig utbredelse i Tyskland </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/reformasjonen#-Fyrstereformasjonen_i_Danmark" class="toc__sub-link"> <span> Fyrstereformasjonen i Danmark </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/reformasjonen#-Det_religi%C3%B8se_feltet_omdefineres" class="toc__link">Det religiøse feltet omdefineres</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/reformasjonen#-Reformasjon,_spr%C3%A5k_og_l%C3%A6rdom" class="toc__link">Reformasjon, språk og lærdom</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/reformasjonen#-Reformasjon_og_nasjon" class="toc__link">Reformasjon og nasjon</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/reformasjonen#-Reformasjon_i_Norge" class="toc__link">Reformasjon i Norge</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/reformasjonen#-Reformert_kristendom_og_%C2%ABden_andre_reformasjonen%C2%BB" class="toc__link">Reformert kristendom og «den andre reformasjonen»</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/reformasjonen#-Gjend%C3%B8pere_og_radikal_reformasjon" class="toc__link">Gjendøpere og radikal reformasjon</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/reformasjonen#-Reformasjonens_langtidsvirkninger" class="toc__link">Reformasjonens langtidsvirkninger</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/reformasjonen#-Les_mer_i_Store_norske_leksikon" class="toc__link">Les mer i Store norske leksikon</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/reformasjonen#-Litteratur" class="toc__link">Litteratur</a> </li> </ul> </nav> <aside class="highlighted-authors highlighted-authors--single"> <h2 class="highlighted-authors__heading"> Skrevet av </h2> <ul class="highlighted-authors__list"> <li class="highlighted-authors__item"> <a href="https://brukere.snl.no/1862" class="highlighted-authors__author-link"> <div class="highlighted-authors__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/1862/thumb_tarald.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="highlighted-authors__author-academic-title"> Professor emeritus </div> <span class="highlighted-authors__author-name"> Tarald Rasmussen </span> </a> <div class="highlighted-authors__institution"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="highlighted-authors__institution-link"> Universitetet i Oslo </a> </div> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-article__section"> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-36569"> <figure class="picture picture--medium-portrait" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/36569/standard_compressed_reformasjonen.jpg" alt="Martin Luther" width="479" height="700" data-alt-url="https://media.snl.no/media/36569/standard_reformasjonen.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Portrett av Martin Luther av maler, kobberstikker og tresnittegner<a href="https://snl.no/Lucas_Cranach%2Fden_eldre"> Lucas Cranach – den eldre</a> (1472-1553).</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Martin Luther</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://snl.no/Lucas_Cranach_-_den_eldre">Lucas Cranach den eldre</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-37508"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-37508" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/37508/standard_1_reformasjonen-kart.png" alt="Trosretninger i Europa midt på 1500-tallet" width="1200" height="715" data-alt-url="https://media.snl.no/media/37508/standard_1_reformasjonen-kart.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div></div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Trosretninger i Europa midt på 1500-tallet</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">KF</span>/Store norske leksikon. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <section class="l-article__body-text" id="_article-top"> <div class="article-text"> <p>Reformasjonen er betegnelsen på de <a class="crossref" href="https://snl.no/religion">religiøse</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/kultur">kulturelle</a> omveltningene som fant sted i store deler av <a class="crossref" href="https://snl.no/Europa">Europa</a> på 1500-tallet og som førte til delingen av vestlig <a class="crossref" href="https://snl.no/kristendom">kristendom</a> i den <a class="crossref" href="https://snl.no/den_katolske_kirke">katolske</a>, den <a class="crossref" href="https://snl.no/evangelisk-lutherske_kirker">lutherske</a> og den <a class="crossref" href="https://snl.no/den_reformerte_kirke">reformerte</a> kirken.</p> </div> <div class="article-text"> <p>Reformasjonen startet med den <a class="crossref" href="https://snl.no/Tyskland">tyske</a> <a class="crossref" href="https://snl.no/teologi">teologen</a> <a class="crossref" href="https://snl.no/Martin_Luther">Martin Luther</a> (1483–1546) og hans kritikk av kirken, som først ble kjent med hans 95 teser (læresetninger) i 1517.</p><p>Luther ble forfulgt og bannlyst på grunn av sin kritikk av <a class="crossref" href="https://snl.no/pave">paven</a> og kirken. Han fikk likevel også støtte av flere grupper, og reformasjonen ble etter hvert en bevegelse som vant fram i store områder i Europa. Fra midten av 1520-tallet ble bevegelsen splittet i flere grupper. Ved siden av den lutherske reformasjonen var særlig den reformerte eller <a class="crossref" href="https://snl.no/kalvinisme">kalvinske</a> reformasjonen viktig. Dens fremste leder var <a class="crossref" href="https://snl.no/Jean_Calvin">Jean Calvin</a> (1509–1564). En radikal samfunnskritisk gren av reformasjonen omtales ofte som <a class="crossref" href="https://snl.no/gjend%C3%B8pere">gjendøperbevegelsen</a>. Gjendøperne ble forfulgt både av katolikker, lutheranere og kalvinister.</p><p>Reformasjonen førte til grunnleggende endringer i religion og samfunn. Trass i bred folkelig oppslutning i den tidlige fasen bidro den i mange land også til at <a class="crossref" href="https://snl.no/fyrste">fyrstene</a> fikk mer makt over kirke og religion. Reformasjonen var inspirert av <a class="crossref" href="https://snl.no/humanisme">humanismen</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/renessansen">renessansen</a> og var med på å fremme enkeltmenneskers ansvar for eget religiøst liv. Den bidro også til å fremme skolegang for barn og unge samt bruken av nasjonale skriftspråk i mange land.</p> </div> </section> </div> <div class="l-article__tagsonomies"> <aside class="tagsonomy-affiliations"> <h2 class="tagsonomy-affiliations__heading"> Tilhørende emnesider </h2> Tema: <a class="tagsonomy-affiliations__link" href="https://snl.no/.tema/Reformasjonen"> Reformasjonen</a> og <a class="tagsonomy-affiliations__link" href="https://snl.no/.tema/Kristendom"> Kristendom</a></aside> </div> <section class="l-article__section" id="-Martin_Luthers_95_teser"> <h2 class="l-article__subheading"> Martin Luthers 95 teser </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-36571"> <figure class="picture picture--medium-portrait picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-36571" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/36571/standard_compressed_Wittenberg_Thesentuer_Schlosskirche.JPG" alt="«Tesedøren» på slottskirken i Wittenberg." width="900" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/36571/standard_Wittenberg_Thesentuer_Schlosskirche.JPG" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div></div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Wittenberg_Thesentuer_Schlosskirche.JPG">«Tesedøren» på slottskirken i Wittenberg.</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">AlterVista</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">CC BY SA 3.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-37510"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-37510" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/37510/standard_compressed_reformasjonen.jpg" alt="Reformasjonen" width="1200" height="725" data-alt-url="https://media.snl.no/media/37510/standard_reformasjonen.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Tresnitt fra reformasjonstiden som forestiller Martin Luther med Bibelen i hendene i kamp med pavedømmet. Overfor ham sitter pave Leo 10 med pavekronen og St. Peters himmelnøkkel. Bak paven står papistene med helgenbilder, monstrans, prosesjonskors og faner. Under Luther står en del av «den rene læres» tilhengere.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Reformasjonen</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Ukjent</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Reformasjonens viktigste utgangspunkt var den tyske teologen <a class="crossref" href="https://snl.no/Martin_Luther">Martin Luthers</a> kritikk av pavekirken. Han startet kritikken ved å angripe praksisen med <a class="crossref" href="https://snl.no/avlat">avlatshandel</a> som gikk ut på at folk kunne betale for sine synder med penger til kirken i stedet for med anger eller bot. Denne kritikken formulerte Luther i de 95 tesene som ble offentliggjort 31. oktober 1517. Kritikken toppet seg i mars 1521 da Luther konkluderte med at paven utvilsomt var den <a class="crossref" href="https://snl.no/Antikrist">Antikrist</a> som <a class="crossref" href="https://snl.no/Bibelen">Bibelen</a> skrev om flere steder, og som skulle opptre i de siste tider for å ødelegge kirken. <a class="crossref" href="https://snl.no/paved%C3%B8mme">Pavedømmet</a> hadde ifølge Luther ødelagt kirken innenfra. Det hadde overstyrt Bibelens kristendom ved å føye til en mengde unødvendige <a class="crossref" href="https://snl.no/ritual">ritualer</a>, rettsregler og teologiske oppfatninger som for det meste bare tjente til å styrke pavens verdslige makt og som førte bort fra Bibelens religiøse budskap.</p><p>Luthers kirkekritikk førte til at han fra pavekirkens side ble behandlet som en <a class="crossref" href="https://snl.no/kjetter">kjetter</a>, det vil si en som driver religiøs vranglære. Luther ble formelt erklært kjetter av paven i 1521. Det ble forbudt å lese skriftene hans, og overtredelse av forbudet kunne straffes med døden.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Riksdagen_i_Worms"> <h2 class="l-article__subheading"> Riksdagen i Worms </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Luther fikk en siste sjanse til å tilbakekalle sine kritiske synspunkter på <a class="crossref" href="https://snl.no/riksdag">riksdagen</a> i den tyske byen <a class="crossref" href="https://snl.no/Worms">Worms</a> i april 1521. Riksdagen var sammenkalt av keiseren og bestod først og fremst av tyske fyrster, men også av noen <a class="crossref" href="https://snl.no/biskop">biskoper</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/erkebiskop">erkebiskoper</a>. Som verdslig øvrighet, det vil si den øverste politiske lederen i det tyske riket, skulle keiseren hjelpe paven med å utrydde kjetteri. Derfor ble Luther-saken også behandlet her. I Worms nektet Luther – vel vitende om at han risikerte dødsstraff – å tilbakekalle sine synspunkter dersom øvrigheten ikke kunne overbevise ham om at han hadde tatt feil ved hjelp av «Bibelen og fornuften».</p><p>Luther unngikk å bli brent som kjetter etter riksdagen i Worms fordi han hadde politisk støtte fra kurfyrsten i Sachsen, <a class="crossref" href="https://snl.no/Fredrik_3._den_vise">Fredrik den Vise</a> (1463–1525). Det var han som hadde opprettet universitetet i <a class="crossref" href="https://snl.no/Wittenberg">Wittenberg</a> i 1502, og her var Luther i ferd med å bli en berømt lærer. Støtten fra <a class="crossref" href="https://snl.no/kurfyrste">kurfyrsten</a> var av avgjørende betydning for reformasjonens vekst og utbredelse i den første fasen.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Bakgrunn_for_kirkekritikken"> <h2 class="l-article__subheading"> Bakgrunn for kirkekritikken </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Luthers kirkekritikk var forankret i idealer fra <a class="crossref" href="https://snl.no/humanisme">humanismen</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/renessansen">renessansen</a>. Europeiske humanister på 1400- og 1500-tallet var opptatt av å søke tilbake til dannelsens kilder, som de for det meste mente lå i <a class="crossref" href="https://snl.no/antikken">antikken</a>. Et sentralt motto var <em>ad fontes!</em> som betyr «tilbake til kildene». Bibeltekstene hørte i høy grad med til disse kildene, især i de humanistiske miljøene nord for <a class="crossref" href="https://snl.no/Alpene">Alpene</a>. Luthers ideal om å rense kirken ved å føre den tilbake til Bibelens kilder var i pakt med humanistiske idealene. Humanisten <a class="crossref" href="https://snl.no/Erasmus_av_Rotterdam">Erasmus av Rotterdam</a> (1466–1536) hadde i 1516 gitt ut en ny kritisk utgave av <a class="crossref" href="https://snl.no/Det_nye_testamentet">Det nye testamentet</a> på gresk (<em>Novum Instrume</em>n<em>tum</em>), og Luther støttet seg på denne teksten da han laget sin første tyske oversettelse av Det nye testamentet i 1522.</p><p>Luthers reformasjon var i starten også i pakt med idealer fra <a class="crossref" href="https://snl.no/renessansen">renessansen</a>, ikke minst med renessansens tro på enkeltmennesket og dets muligheter. Hans opptreden ved riksdagen i Worms, der han sto alene mot hele Det tyske rikes øvrighet, er ofte blitt tolket inn i en slik ramme.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Utbredelse"> <h2 class="l-article__subheading"> Utbredelse </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Luthers sak ble fremmet gjennom en eksplosiv utbredelse av hans skrifter. Forleggere i <a class="crossref" href="https://snl.no/Wittenberg">Wittenberg</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Erfurt">Erfurt</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/N%C3%BCrnberg">Nürnberg</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Basel_-_by">Basel</a> og flere andre byer gjorde allerede fra 1517 av god forretning på å trykke og selge hans skrifter, og fra tidlig på 1520-tallet var flere av dem kjent i store deler av Europa. I disse tekstene spisset Luther sin kritikk av pavekirken til konkrete krav om endring. Et krav var at de fleste <a class="crossref" href="https://snl.no/sakrament">sakramentene</a> i den romerske kirken skulle avskaffes. Et annet var at <a class="crossref" href="https://snl.no/kloster">klostervesenet</a> skulle legges ned fordi det ifølge Luther bygde på en illusjon om at livet i et kloster var mer hellig enn livet i verden utenfor. Luther oppfordret dessuten fyrstene og den verdslige øvrigheten til å overta ansvaret for å støtte og beskytte kirken, siden <a class="crossref" href="https://snl.no/pave">paven</a> ble sett på som en bedrager.</p> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Tidlig_utbredelse_i_Tyskland"> <h3 class="l-article__subheading"> Tidlig utbredelse i Tyskland </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I mange byer i Det tyske riket fikk reformasjonen tidlig bred støtte blant borgerskapet. Især gjaldt dette de såkalte «frie riksbyene» som lå direkte under keiserens beskyttelse, men som i praksis hadde stor frihet til å styre seg selv (for eksempel <a class="crossref" href="https://snl.no/Augsburg">Augsburg</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/N%C3%BCrnberg">Nürnberg</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Regensburg">Regensburg</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Ulm">Ulm</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Hamburg">Hamburg</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Braunschweig_-_by_i_Tyskland">Braunschweig</a>). I flere av disse byene var den reformatoriske bevegelsen inspirert ikke bare av Luther, men også av <a class="crossref" href="https://snl.no/Ulrich_Zwingli">Ulrich Zwingli</a> (1484–1531). Fra cirka 1520 hadde han fremmet reformatoriske synspunkter i <a class="crossref" href="https://snl.no/Z%C3%BCrich_-_by">Zürich</a>, der han var <a class="crossref" href="https://snl.no/prest">prest</a>. Ved siden av angrepene mot pavekirken og dens sakraments-praksis var Zwingli blant annet sterkt kritisk til bruken av hellige bilder i kirkerommene og gikk i spissen for å rense kirkene for kunst som kunne misbrukes i religionens navn.</p><p>I Zürich ble reformasjonen formelt gjennomført gjennom flere vedtak i byrådet fram til 1525 etter grundige debatter og flere offentlige <a class="crossref" href="https://snl.no/disputas">disputasjoner</a> – det vil si formelle offentlige diskusjoner – om religion. I flere tyske riksbyer ble også reformatoriske endringer satt ut i livet etter vedtak i byrådene.</p><p>Parallelt med denne utviklingen fulgte også en rekke fyrster i sporene til <a class="crossref" href="https://snl.no/Fredrik_3._den_vise">Fredrik den vise</a> og innførte reformasjonen i sine territorier. De lutherske fyrstene brøt med paven og overtok selv ansvaret for å støtte og opprettholde kirken i sine landområder. Her organiserte de <a class="crossref" href="https://snl.no/gudstjeneste">gudstjeneste</a> etter lutherske idealer, nedla klostre og overtok ansvaret for kirkelig eiendom.</p><p>Den religiøse splittelsen i Det tyske riket ble behandlet på flere riksdager etter at man først hadde fordømt Luthers tilhengere som kjettere i Worms i 1521. På slutten av 1540-tallet førte splittelsen også til krig mellom keiserens tropper og et forbund av lutherske fyrstedømmer, <a class="crossref" href="https://snl.no/Det_schmalkaldiske_forbund">Det schmalkaldiske forbund</a>. Keiseren vant krigen i 1547, men måte til slutt likevel gi etter og anerkjenne luthersk kristendom som juridisk legitim religion i Det tyske riket. Det skjedde på riksdagen i Augsburg i 1555. Her endres lutherdommens status fra kjetteri til legitimt religiøst alternativ. Fyrstene kunne ifølge riksdagsbeslutningen i <a class="crossref" href="https://snl.no/Augsburg">Augsburg</a> selv velge om deres territorium skulle være <a class="crossref" href="https://snl.no/den_katolske_kirke">katolsk</a> eller <a class="crossref" href="https://snl.no/evangelisk-lutherske_kirker">luthersk</a>. <em>Cuius regio, eius religio,</em> «Den som har det politiske herredømmet, bestemmer også religionen». Valget sto derimot kun mellom to alternativer: luthersk eller romersk-katolsk. Katolske innbyggere i et territorium som ble definert luthersk, fikk rett til å <a class="crossref" href="https://snl.no/utvandring">utvandre</a> til et katolsk territorium (<em>ius emigrandi</em>). Tilsvarende rettigheter gjaldt for lutherske innbyggere i katolske territorier.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Fyrstereformasjonen_i_Danmark"> <h3 class="l-article__subheading"> Fyrstereformasjonen i Danmark </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Også utenfor Det tyske riket var det flere fyrster som brøt med paven og gikk over til luthersk religion. Det gjaldt særlig i de nordlige delene av Europa. <a class="crossref" href="https://snl.no/Danmark">Danmark</a> er et godt eksempel på dette. Det danske hoffet hadde tette familiebånd til <a class="crossref" href="https://snl.no/Tyskland">Tyskland</a>, og danske eliter orienterte seg fra tidlig på 1520-tallet mot <a class="crossref" href="https://snl.no/Wittenberg">Wittenberg</a> som studiested. Med Wittenberg som forbilde ble reformasjonen innført i Danmark av kong <a class="crossref" href="https://snl.no/Christian_3.">Christian 3</a> (konge 1536–1559) i 1536. Ny kirkelig lovgivning kom på plass med Kirkeordinansen fra 1537 som skulle erstatte den katolske kirkens omfattende kirkerettsbestemmelser (<em>Corpus Iuris Canonici</em>). Lutherske biskoper, eller superintendenter, erstattet de katolske biskopene, <a class="crossref" href="https://snl.no/kloster">klostrene</a> ble nedlagt, kirkegods ble overført til kongen, og den gudfryktige og teologisk lærde Christian 3 overtok rollen som kirkens øverste leder og definerte seg inn i en tradisjon etter kongene i <a class="crossref" href="https://snl.no/Det_gamle_Israel">det gamle Israel</a>, som <a class="crossref" href="https://snl.no/Salomo">Salomo</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/kong_David">David</a> og Josias.</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Det_religi%C3%B8se_feltet_omdefineres"> <h2 class="l-article__subheading"> Det religiøse feltet omdefineres </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Reformatorene ville fremme en ny måte å tenke om det <a class="crossref" href="https://snl.no/hellig">hellige</a> i verden på. Det hellige fantes ikke først og fremst i klostrene der <a class="crossref" href="https://snl.no/munk">munker</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/nonne">nonner</a> hadde avlagt løfte om å leve et særlig hellig liv. Det fantes heller ikke i kirkene fordi særlig hellige mennesker var begravet der eller fordi særlig verdifulle <a class="crossref" href="https://snl.no/relikvier">relikvier</a> var gjemt der. Det hellige knyttes i stedet til Ordet, som er tilgjengelig for alle overalt. Ordet tas imot av mennesket i det indre, og der er det hellige også tilstede. I tillegg tenkte reformatorene nytt og mer offensivt om verden som hellig i kraft av å være skapt av <a class="crossref" href="https://snl.no/gud_-_i_kristendommen">Gud</a>. Menneskets religiøse kall består ikke i å gå ut av verden og inn i et kloster, men i å gå inn i verden og tjene andre.</p><p>Den folkelige formidlingen av den nye religionen skjedde ikke minst gjennom salmesang. Luther skrev selv flere <a class="crossref" href="https://snl.no/salme">salmer</a> på 1520-tallet, og de ble grunnstammen i en luthersk sangtradisjon som fort fikk stort gjennomslag både i <a class="crossref" href="https://snl.no/protestantisme">protestantiske</a> gudstjenester og i <a class="crossref" href="https://snl.no/andakt">andakter</a> i hjemmene.</p><p>Reformasjonen førte også med seg viktige endringer i forhold til døden. I senmiddelalderen regnet man med at de fleste mennesker måtte renses for uoppgjorte synder i <a class="crossref" href="https://snl.no/skj%C3%A6rsilden">skjærsilden</a> før de kunne komme til himmelen. <a class="crossref" href="https://snl.no/avlat">Avlaten</a> var et tilbud der man kunne betale seg fri for plager i skjærsilden. Man kunne også redusere plagene ved å betale for at prester leste sjelemesser etter at man var død. Disse sjelemessene var en viktig del av prestenes arbeid, og betalingen for dem var en viktig del av kirkens økonomi.</p><p>Alt dette ble fjernet med reformasjonen. Skjærsilden fantes ifølge reformatorisk teologi ikke, siden den ikke hadde støtte i <a class="crossref" href="https://snl.no/Bibelen">Bibelen</a>. Det var ene og alene den enkeltes tro som avgjorde om et menneske kom til <a class="crossref" href="https://snl.no/himmel_-_kristendom">himmelen</a> eller ikke. Kirken hadde ingen makt over det hinsidige, og de gjenlevende hadde ingen mulighet til å påvirke det som skjedde med de døde. Denne nye holdningen til døden og det hinsidige fikk tydelige konsekvenser for <a class="crossref" href="https://snl.no/begravelse">begravelses</a>ritualet samt for måten man mintes de døde på.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Reformasjon,_spr%C3%A5k_og_l%C3%A6rdom"> <h2 class="l-article__subheading"> Reformasjon, språk og lærdom </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Reformatorenes religiøse argumentasjon var basert på <a class="crossref" href="https://snl.no/Bibelen">Bibelen</a>. Bibelen skulle i sin tur tolkes ved hjelp av fornuften og ikke ut fra føringer som var gitt av <a class="crossref" href="https://snl.no/pave">paven</a> eller kirkelig tradisjon. Vitenskapelig bibeltolkning ble derfor tidlig et sentralt anliggende i alle reformatoriske miljøer. En rekke universiteter ble reformert for å utdanne prester, men også jurister og andre lærde i pakt med reformasjonens kunnskapsidealer. <a class="crossref" href="https://snl.no/K%C3%B8benhavns_Universitet">Universitetet i København</a> var et godt eksempel på dette.</p><p>Kunnskap og lærdom skulle ut fra reformasjonens idealer også videre ut og formidles til bredere lag av folket. Derfor ble lese- og skriveopplæring intensivert i de fleste protestantiske områdene. Den reformatoriske skoleoffensiven var ikke bare rettet inn mot religionsundervisning. Den omfattet oftest et bredt felt av klassisk dannelse. Luthers kollega i Wittenberg, humanisten og teologen <a class="crossref" href="https://snl.no/Philipp_Melanchthon">Philipp Melanchthon</a> (1492–1560), spilte en sentral rolle for reformasjonens lærdoms- og utdanningsoffensiv. Han fikk tilnavnet «Tysklands lærer» (<em>praeceptor Germaniae</em>), og hadde også stor innflytelse på utformingen av reformatorisk lærdomskultur i store deler av Europa.</p><p>En sentral del av skoleoffensiven var å gi folk flest tilgang til bibelteksten på folkespråket. Luther sto selv i spissen for en ny oversettelse av hele <a class="crossref" href="https://snl.no/Det_gamle_testamentet">Det gamle testamentet</a> fra <a class="crossref" href="https://snl.no/hebraisk">hebraisk</a> til <a class="crossref" href="https://snl.no/tysk">tysk</a> i løpet av 1530-tallet. Lutherbibelen fra 1534 dannet grunnlaget for en rekke videre oversettelser til folkespråk i lutherske områder av Europa. Både <a class="crossref" href="https://snl.no/Gustav_1._Vasa">Gustav Vasas</a>' Bibel på svensk fra 1540–1541 og <a class="crossref" href="https://snl.no/Christian_3.">Christian 3s</a> Bibel på dansk fra 1550 er eksempler på dette. De reformatoriske bibeloversettelsene var viktige for det religiøse språket, men fikk også en grunnleggende betydning for utviklingen av nasjonale skriftspråk i store deler av <a class="crossref" href="https://snl.no/Nord-Europa">Nord-Europa</a>.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Reformasjon_og_nasjon"> <h2 class="l-article__subheading"> Reformasjon og nasjon </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Reformasjonen bidro politisk til oppbrudd fra <a class="crossref" href="https://snl.no/middelalderen">middelalderens</a> overnasjonale strukturer i Europa, representert ved pave- og keisermakt. I stedet fremmet den regional makt, representert først og fremst gjennom fyrstedømmer. Selv om <a class="crossref" href="https://snl.no/Tyskland">Tyskland</a> etter reformasjonen fortsatt var delt opp i mange fyrstedømmer og hertugdømmer av ulike slag, støttet reformasjonen også her opp om «det tyske» som skulle frigjøres fra og hevde seg overfor italiensk maktmisbruk representert ved paven. I land som <a class="crossref" href="https://snl.no/Sverige">Sverige</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Danmark">Danmark</a> var sammenhengen mellom reformasjon og styrking av egne kongeriker enda tydeligere, og reformasjonen inngår derfor i alle disse landene som en viktig og verdifull del av den nasjonale historien. Til og med i <a class="crossref" href="https://snl.no/Finland">Finland</a>, som på reformasjonstiden var del av Sverige, regnes reformasjonen som del av en stolt nasjonal historie, siden det finske skriftspråket gjerne skrives tilbake til teologen <a class="crossref" href="https://snl.no/Michael_Agricola">Michael Olavi Agricolas</a> (1510–1557) finske <em>ABC</em> og hans oversettelser av Det nye testamentet til finsk.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Reformasjon_i_Norge"> <h2 class="l-article__subheading"> Reformasjon i Norge </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I denne sammenhengen er <a class="crossref" href="https://snl.no/Norge">Norge</a> et svært atypisk land. Her ble reformasjon innført av den danske kongen <a class="crossref" href="https://snl.no/Christian_3.">Christian 3</a> i 1536 parallelt med at Norge mistet status som eget rike med eget <a class="crossref" href="https://snl.no/riksr%C3%A5d">riksråd</a>. Før dette skjedde, fantes det minimalt av reformatorisk forkynnelse i Norge og knapt noen reformatorisk bevegelse å snakke om. Situasjonen var en helt annen både i Danmark og i Sverige. Reformasjonstidens norske helt er ingen lutheraner, men den katolske Nidaros-erkebiskopen <a class="crossref" href="https://snl.no/Olav_Engelbrektsson">Olav Engelbrektsson</a> (cirka 1480–1538). Han hadde også en sentral politisk rolle som leder av riksrådet, men ble tvunget på flukt av den danske kongens menn. Mangelen på positive koblinger mellom reformasjonshistorien og den nasjonale historien har bidratt til at reformasjonen har fått et dårligere omdømme i historieskriving i Norge enn i mange andre protestantisk pregede land.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Reformert_kristendom_og_%C2%ABden_andre_reformasjonen%C2%BB"> <h2 class="l-article__subheading"> Reformert kristendom og «den andre reformasjonen» </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-296116"> <figure class="picture picture--medium-portrait" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/296116/standard_John_Calvin_by_Holbein.png" alt="Jean Calvin" width="702" height="899" data-alt-url="https://media.snl.no/media/296116/standard_John_Calvin_by_Holbein.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/Jean_Calvin">Jean Calvin</a>, muligens malt av <a href="https://snl.no/Hans_Holbein_-_den_yngre">Hans Holbein den yngre</a>, cirka 1550.</p> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:John_Calvin_by_Holbein.png">Jean Calvin</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Hans Holbein den yngre</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Reformasjonen ble tidlig en bred bevegelse og fikk tidlig også flere sentre med ulik religiøs og politisk profil. I forlengelsen av <a class="crossref" href="https://snl.no/Ulrich_Zwingli">Ulrich Zwinglis</a> reformasjon i <a class="crossref" href="https://snl.no/Z%C3%BCrich_-_by">Zürich</a> på 1520-tallet sto <a class="crossref" href="https://snl.no/Gen%C3%A8ve_-_by_i_Sveits">Genève</a> fra 1530-tallet av fram som det viktigste reformasjonssenteret ved siden av <a class="crossref" href="https://snl.no/Wittenberg">Wittenberg</a>. Den viktigste reformatoren i Genève var <a class="crossref" href="https://snl.no/Jean_Calvin">Jean Calvin</a> (1509–1564), og tilhengere av den delen av reformasjonen som ble ledet av ham kalles gjerne kalvinister eller reformerte.</p><p>I 1529 ble det brudd mellom Luther og Zwingli etter et mislykket forsøk på å bli enige om en felles tolkning av den kristne <a class="crossref" href="https://snl.no/nattverd">nattverden</a>. Forskjellig syn på nattverden ble stående som et av kjennetegnene som skilte <a class="crossref" href="https://snl.no/kalvinister">kalvinister</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/lutheraner">lutheranere</a>. Diskusjonen om nattverdselementene var viktig fordi det gjaldt spørsmålet om <a class="crossref" href="https://snl.no/Jesus">Jesus</a> fortsatt var fysisk nærværende for de troende i dette måltidet. Luthers trosretning hadde ellers avvist alle <a class="crossref" href="https://snl.no/relikvier">relikvier</a> og all helgenkult, men han svarte her ja under henvisning til Jesu egne ord i Bibelen: «Dette er mitt legeme som gis for dere…» (Luk 22,19). Zwingli og Calvin tenkte begge annerledes og nærmet seg spørsmålet ut fra et mer rasjonelt perspektiv. Calvin var overbevist om at «det endelige ikke kan ta opp i seg det uendelige» (<em>finitum non capax infiniti</em>) og insisterte dermed også på at Jesu nærvær i nattverdselementene måtte tolkes symbolsk.</p><p>Den <a class="crossref" href="https://snl.no/kalvinisme">kalvinske</a> reformasjonen gikk også lenger enn den lutherske i å bygge ned presteembetet. Menigheten skulle ikke ledes bare av en prest, men hadde flere lederverv (lærer, diakon og «eldste»), og kirkerommet hadde gjerne ikke lenger en egen opphøyd del foran med et alter der presten ledet gudstjenesten. Mest mulig av gudstjenesten ble flyttet inn i sentrum av kirkerommet der hele menigheten kunne delta på like fot.</p><p>Reformert kristendom appellerte i annen halvdel av 1500-tallet i stigende grad også til fyrster som allerede hadde sluttet seg til den lutherske reformasjonen. I reformasjonsforskningen kalles dette fenomenet ofte «den andre reformasjonen». En viktig grunn til denne typen fyrste-konversjon var den kalvinske kristendommens mer offensive holdning til moralsk og sosial endring som følge av kristen tro. Lutheranerne la ofte vekt på en dobbel definisjon av mennesket (syndig og rettferdig på én og samme tid) og tenkte gjerne at <a class="crossref" href="https://snl.no/synd">syndens</a> stadige nærvær i verden var en viktig hindring for moralsk vekst og framgang blant de kristne. Her var kalvinistene mer offensive og framholdt at en rett kristen tro også måtte vise seg i et nytt og bedre liv.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Gjend%C3%B8pere_og_radikal_reformasjon"> <h2 class="l-article__subheading"> Gjendøpere og radikal reformasjon </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/voksend%C3%A5p">Voksendåp</a> eller <a class="crossref" href="https://snl.no/gjend%C3%A5p">gjendåp</a> ble et sentralt kjennetegn for den mest radikale delen av reformasjonsbevegelsen. Starten på et nytt kristent liv skulle her markeres med en ny dåp basert på et bevisst valg hos den enkelte. Disse såkalte <a class="crossref" href="https://snl.no/gjend%C3%B8pere">gjendøperne</a> eller «døperne» markerte seg som del av reformasjonsbevegelsen allerede fra 1520-tallet, ikke minst i og omkring <a class="crossref" href="https://snl.no/Z%C3%BCrich_-_by">Zürich</a>. Også i <a class="crossref" href="https://snl.no/Wittenberg">Wittenberg</a> ble Luthers kollega <a class="crossref" href="https://snl.no/Andreas_Bodenstein_von_Karlstadt">Andreas Bodenstein Karlstadt</a> (1486–1541) etter hvert tilhenger av voksendåp, samtidig med at han også i flere andre saker var uenig med Luther. I Zürich møtte gjendøperne kraftig motstand hos Zwingli, og de første gjendøperne ble <a class="crossref" href="https://snl.no/d%C3%B8dsstraff">henrettet</a> ved drukning i januar 1527 etter at byrådet året før hadde bestemt at dette var en passende straff for denne typen religiøst avvik. I Wittenberg måtte Karlstadt forlate sin stilling og etter hvert også <a class="crossref" href="https://snl.no/saksere">saksisk</a> område.</p><p>For Det tyske riket besluttet riksdagen i <a class="crossref" href="https://snl.no/Speyer">Speyer</a> i 1529 at gjendøpere skulle straffes med døden. De ble forfulgt både fra luthersk, katolsk og reformert hold gjennom 1500- og 1600-tallet, og en regner med at rundt tusen mennesker ble henrettet i forbindelse med disse forfølgelsene.</p><p>Gjendøpere i ulike deler av Europa opprettholdt kontakt med hverandre, men kristendomstolkningen kunne variere betydelig fra gruppe til gruppe. De var knyttet til reformasjonen ved å framheve Bibelen som eneste autoritet for et kristent liv. Deres ønske om å leve et hellig liv her i verden medførte dessuten som oftest at de avviste nærmere samarbeid med verdslige øvrigheter. Dette var i sin tur en viktig grunn til de omfattende politiske forfølgelsene av gjendøpere i tidlig nytid.</p><p>Også i <a class="crossref" href="https://snl.no/Norden">Norden</a> prøvde gjendøpere å vinne fotfeste på reformasjonstiden. Den mest berømte representanten for denne bevegelsen var Melchior Hoffmann (1495–1543) som fremmet sitt syn både i <a class="crossref" href="https://snl.no/Sverige">Sverige</a> og i <a class="crossref" href="https://snl.no/Danmark">Danmark</a> fra 1526 til 1529.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Reformasjonens_langtidsvirkninger"> <h2 class="l-article__subheading"> Reformasjonens langtidsvirkninger </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Reformasjonen bidro ikke bare til religiøse endringer i de delene av Europa der den ble innført. Den bidro i sin første fase mange steder også til endring av politiske kulturer i retning av større folkelig deltakelse. Økt satsing på skole og utdanning for bredere sjikt av befolkningen samt prioriteringen av folkespråket som skriftspråk var også med på å fremme bredere politisk deltakelse. Virkninger av denne typen er vanskelige å måle, men de er ikke desto mindre viktige.</p><p>Reformasjonens kritikk av falsk hellighet og dens nye tilnærming til det religiøse feltet har uten tvil også bidratt til sekulariseringen i protestantiske land, selv om også slike sammenhenger er vanskelige å måle.</p><p>Samtidig bidro reformasjonen til viktige endringer også av de delene av Europa der den <em>ikke</em> vant igjennom. Med vedtaket på riksdagen i <a class="crossref" href="https://snl.no/Augsburg">Augsburg</a> i 1555, der to religioner ble sidestilt i Det tyske riket, ga man samtidig avkall på middelalderens overordnete idé om <em>unum corpus christianum</em> («ett kristent legeme») i tradisjonen fra det romerske imperiet. Både keisermakten og pavemakten måtte oppgi denne imperietanken om ett stort samfunnslegeme.</p><p>Europa gikk i stedet inn i en epoke som ofte er blitt omtalt som <em>kristendommens konfesjonalisering –</em> det vil si oppdelingen av kristendommen i partier som bekjente seg til ulike tolkninger av kristendommen. Hvert territorium og hver stat måtte velge side, og valget sto etter hvert mellom tre alternativer: <a class="crossref" href="https://snl.no/evangelisk-lutherske_kirker">luthersk</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/den_katolske_kirke">katolsk</a> eller <a class="crossref" href="https://snl.no/den_reformerte_kirke">reformert</a> konfesjon. Alle de tre <a class="crossref" href="https://snl.no/konfesjon">konfesjonene</a> holdt fast på at de og bare de representerte sannheten, og de definerte seg mot hverandre. Samtidig lignet de tre konfesjonene fra midten av 1500-tallet strukturelt stadig mer på hverandre. Gjennom denne konfesjonaliseringen forandret også katolsk kristendom seg på grunnleggende vis fra og med <a class="crossref" href="https://snl.no/Trientkonsilet">konsilet i Trient</a> i 1545–1563. Konfesjonaliseringen var i stor grad definert gjennom religiøse markeringer, men hadde samtidig store politiske og kulturelle implikasjoner ved at religion og politikk ble knyttet nær sammen med hverandre.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Les_mer_i_Store_norske_leksikon"> <h2 class="l-article__subheading"> Les mer i Store norske leksikon </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/den_reformerte_kirke">den reformerte kirke</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/evangelisk-luthersk">evangelisk-luthersk</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Jean_Calvin">Jean Calvin</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/kalvinisme">kalvinisme</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/kristendommens_historie">kristendommens historie</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Martin_Luther">Martin Luther</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/protestantisme">protestantisme</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Ulrich_Zwingli">Ulrich Zwingli</a></li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Litteratur"> <h2 class="l-article__subheading"> Litteratur </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li>Irene Dingel: <em>Reformation. Zentren – Akteure – Ereignisse</em>. Göttingen: Vandenhoeck &amp; Ruprecht 2016</li> <li>Tim Dowley<em>: Atlas of the European Reformations</em>. Minneapolis: Fortress Press 2015</li> <li>Brad S. Gregory: <em>The unintended Reformation. How a Religious Revolution Secularized Society</em>. Harvard University Press 2012</li> <li>Steinar Imsen: Da reformasjonen kom til Norge. Oslo: Cappelen Damm 2015</li> <li>Carlos M.N. Eire: <em>Reformations</em>. Yale University Press 2016</li> <li>Thomas Kaufmann: <em>Erlöste und Verdammte. </em><em>Eine Geschichte der Reformation</em>. München: C.H.Beck 2016</li> <li>Thomas Kaufmann: <em>Geschichte der Reformation in Deutschland</em>. Berlin: Suhrkamp 2016</li> <li>Martin Schwarz Lausten: Reformationen I Danmark. 4. utg. København: Eksistensen 2016</li> <li>Peter Marshall (Ed.): <em>The Oxford Illustrated History of the Reformation</em>. Oxford University Press 2015</li> <li>Andrew Pettegree: <em>Brand Luther. 1517, Printing, and the Making of the Reformation</em>. New York: Penguin Press 2015.</li> <li>Tarald Rasmussen &amp; Ola Tjørhom (red.): <em>Reformasjonen i nytt lys</em>. Oslo: Cappelen Akademisk 2017</li> </ul> </div> </div> </section> <div class="l-article__meta"> <div class="l-article__info"> <aside class="article-info"> <dl class="article-info__items"> <dt class="article-info__item-name"> Skrevet av: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <ul class="author-list"> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/1862"> <span itemprop="name">Tarald Rasmussen</span> (Universitetet i Oslo)</a></li> </ul> </dd> <dt class="article-info__item-name"> Sist oppdatert: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <time datetime="2022-01-27T15:23:43+01:00"> 27. januar 2022</time>, <a href="https://snl.no/.versions/list/436150">se alle endringer</a> </dd> </dl> <strong class="article-info__license-type"> <a class="" href="/.licenses/restricted">begrenset gjenbruk.</a> </strong> <button class="link-button js-citation" type="button" data-target="article-info-citation" hidden> Sitere eller gjenbruke? </button> <div id="article-info-citation"> Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: <cite class="article-info__cite"> Rasmussen, Tarald: <i>reformasjonen</i> i <i>Store norske leksikon</i> på snl.no. Hentet <span class="js-current-date"></span> fra https://snl.no/reformasjonen</cite> </div> </aside> </div> <div class="l-article__contributions"> <aside class="article-contributions"> <h2 class="article-contributions__heading"> Bidra </h2> <ul class="article-contributions__items"> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.improvements/xhtml/436150">Foreslå endringer i artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.articles/436150/media/new?media%5Bfigure_type%5D=picture">Foreslå bilder til artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <button class="link-button js-toggle-comments" type='button' data-target='article-comments'> Kommenter <span class="link-button__extra-text"> eller still spørsmål</span> </button> </li> </ul> </aside> </div> </div> <div id="article-comments" class="l-article__comments"> <div class="l-article__comments-contents"> <h2>Kommentarer </h2> <div class="create-comment" id="new-comment"> <p class="create-comment__intro"> Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar. </p> <p class="create-comment__intro"> Du må være logget inn for å kommentere. </p> <form action=".login" accept-charset="UTF-8" method="get"> <input type="hidden" name="return_to" id="return_to" value="https://snl.no/reformasjonen#new-comment" autocomplete="off" /> <button type="submit" class="button button--standalone"> <span class="button__text">Logg inn</span> </button> eller <a href="users/new/"> registrer deg </a> </form></div> </div> </div> <div class="l-article__credits"> <div class="l-article__authoritative-editor"> <div class="authoritative-editor"> <h2 class="authoritative-editor__heading"> <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://meta.snl.no/Fagansvar">Fagansvarlig</a> for <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://snl.no/.taxonomy/560">Protestantisme </a> </h2> <a href="https://brukere.snl.no/1862"> <div class="authoritative-editor__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/1862/thumb_tarald.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="authoritative-editor__name"> Tarald Rasmussen </div> </a> <div class="authoritative-editor__suffix">Professor emeritus, Universitetet i Oslo</div> </div> </div> <div class="l-article__sponsor-institution"> <div class="sponsor-institution"> <a href="Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon"> <figure class="sponsor-institution__figure"> <img src="/packs/static/images/square_logo_uio-1782514fbba4b237bbd1.svg" alt="" class="sponsor-institution__image"> </figure> Universitetet i Oslo</a> er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon. </div> </div> </div> </div> </main> <div class="l-footer"> <footer class="l-wrapper"> <h2 class="l-footer__heading">Bunntekst</h2> <div class="l-footer__base"> <div class="l-footer__updates t-footer-updates"> <article class="activity"> <h3 class="activity__heading"> Sist oppdatert </h3> <ul class="activity-list activity-list--in-footer"> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/Helen_Schucman"> Helen Schucman</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/53797">Margrethe Løøv (NLA)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-24T21:05:08+01:00"> for 25 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://sml.snl.no/genetisk_veiledning"> genetisk veiledning</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/14160">Benedicte Paus (UiO)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-24T20:44:55+01:00"> for rundt 1 time siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/Amedia"> Amedia</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/1469">Olav Garvik</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-24T20:24:55+01:00"> for rundt 1 time siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/ortodoks"> ortodoks</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/43813">Carina Nilstun (NAOB)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-24T20:14:27+01:00"> for rundt 1 time siden </time> </li> </ul> <a class="activity__all" href="https://snl.no/.recent-activities"> Se all aktivitet </a> </article> <article class="log-in"> <h2>Vil du skrive eller endre artikler?</h2> <a href="https://snl.no/.login" class="log-in__link"> Logg inn eller registrer deg </a> </article> </div> <div class="l-footer__about t-footer-about"> <article class="about-site"> <h3 class="about-site__heading">Om Store norske leksikon</h3> <div class="about-site__description"><p>Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,4 millioner brukere i måneden og 600&nbsp;000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.</p> </div> <ul class="about-site__list"> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_Store_norske_leksikon" class="about-site__link"> Om Store norske leksikon </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Fagansvar" class="about-site__link"> Hvem lager leksikonet? </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Forfatterveiledning" class="about-site__link"> Slik skriver du leksikonartikler </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Kontakt_oss" class="about-site__link"> Kontakt oss! </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Personvernerkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Personvernerklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Tilgjengelighetserkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Tilgjengelighetserklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_informasjonskapsler_på_snl.no" class="about-site__link"> Informasjonskapsler </a> </li> </ul> <a href="https://snl.no/" class="about-site__home"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="Til forsiden" class="about-site__logo" width="150" height="150"> </a> </article> </div> </div> <div class="l-footer__logos l-footer__logos--large"> <aside class="partner-logos partner-logos--snl"> <p class="partner-logos__intro">Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:</p> <ul class="partner-logos__list"> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uio-41fb3c3abc875f794ab9.svg" alt="Universitetet i Oslo" width="300" height="100" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NTNU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/ntnu-9fdf3ed36bc4a83f4e2e.svg" alt="NTNU" width="254" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Bergen_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uib-5f9815352f19bd014d94.svg" alt="Universitetet i Bergen" width="340" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Troms%C3%B8_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uit-541212de62ce7447947f.svg" alt="UiT/Norges Arktiske Universitet" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_S%C3%B8r%C3%B8st-Norge_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/usn-f256e87ce2d139cdf84c.svg" alt="Universitetet i Søraust-Noreg" width="300" height="103" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/OsloMet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/oslomet-87ce9665126b53b8d813.svg" alt="OsloMet" width="148" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NMBU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nmbu-8977260d917331e3f560.svg" alt="Norges miljø- og biovitenskapelige universitet" width="300" height="67" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Agder_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uia-1d132a305a63fb875f38.svg" alt="Universitetet i Agder" width="300" height="106" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Stavanger_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uis-06bab08d2960c189da80.svg" alt="Universitetet i Stavanger" width="259" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Nord_universitet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nord-db3d15d34d395a5c9280.svg" alt="Nord universitet" width="213" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/H%C3%B8gskulen_p%C3%A5_Vestlandet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hvl-9f348d2c90ef7d83b565.svg" alt="Høgskulen på Vestlandet" width="300" height="108" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Høgskolen_i_Østfold_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hiof-8dabb620e451c252925d.svg" alt="Høgskolen i Østfold" width="163" height="68" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Meteorologisk_institutt_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/met-8c4704088407cdd18c6c.svg" alt="Meteorologisk institutt" width="325" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nynorsk_kultursentrum" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nk-5779a9d129e690181923.svg" alt="Nynorsk kultursentrum" width="347" height="136" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nasjonalmuseet_for_kunst,_arkitektur_og_design" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nam-8c9dcbedf62060bafb8d.svg" alt="Nasjonalmuseet" width="300" height="118" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Akademi_for_Språk_og_Litteratur" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dna-383da8f3c47c6a2af36c.svg" alt="Det Norske Akademi for Språk og Litteratur" width="300" height="95" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Kongelige_Norske_Videnskabers_Selskab" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dknvs-60b723745f449c3fbe35.svg" alt="Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Videnskaps-Akademi" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dnva-c2d5b1f8134e6735b638.svg" alt="Det Norske Videnskaps-Akademi" width="300" height="85" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Norsk_faglitter%C3%A6r_forfatter-_og_oversetterforening" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nffo-4ac16eef1adabbddef6b.svg" alt="Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening" width="286" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Sparebankstiftelsen_DNB" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/sbks-c7fc0627086a02a4497c.svg" alt="Sparebankstiftelsen DNB" width="300" height="122" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Fritt_Ord" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/fo-ad5032790e9c54f69b80.svg" alt="Fritt Ord" width="185" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-footer__copyright"> <div class="encyclopedia-copyright"> <p> Ansvarlig redaktør: <span class="encyclopedia-copyright__editor">Erik Bolstad</span> </p> <p> <span class="encyclopedia-copyright__work"> Store norske leksikon </span> © <span class="js-current-year">2020</span> </p> </div> </div> </footer> </div> </body> </html>

Pages： 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10