CINXE.COM

katolisisme – Store norske leksikon

<!DOCTYPE html> <html lang="no" data-locale="nb" class="theme-snl"> <head> <meta charset="utf-8"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Roman-Web-e79f9f1d5a6ff95cac3a.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Bold-Web-353e07ec366c10f42cec.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Semibold-Web-ee11c8b2c8c1e35b1c86.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Italic-Web-825f963eb04ff5284188.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Bold-762daa1ffad6d38ed842.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-SemiBold-29cc217ee3ce62328ee8.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Regular-05e6ccd599a4f1091698.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Italic-ade8d1b06d1dffcb40a2.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/GothamMedium-Regular-2711ab0bf29e8ab54e74.woff2"> <title>katolisisme – Store norske leksikon</title> <meta name="description" content="Katolisisme er en retning innen kristendommen som er organisert i den katolske kirke og følger den katolske kirkes tradisjon og troslære. Katolisismen vokste fram som en egen trosretning etter delingen av kristendommen i den latinske og ortodokse kirken. Dette skjedde i 1054, i det som kalles det store skisma."> <meta name="google-site-verification" content="DwZjvVshXtvwxWrYJ6jvFu2URfuNBZxghWTANRxo6NE"> <meta name="viewport" content="width=device-width, initial-scale=1"> <script>dataLayer = [{ 'mediaCount': '0', 'characterCount': '12167', 'internalLinkCount': '121', 'articleId': '107486', 'breadcrumb': 'Store norske leksikon | Religion og filosofi | Religioner og livssyn | Kristendom | Katolisisme', 'userType': 'gjest', 'environment': 'production'}];</script> <script>(function(w,d,s,l,i){w[l]=w[l]||[];w[l].push({'gtm.start': new Date().getTime(),event:'gtm.js'});var f=d.getElementsByTagName(s)[0], j=d.createElement(s),dl=l!='dataLayer'?'&l='+l:'';j.async=true;j.src= 'https://fpt.snl.no/fpt655.js?id='+i+dl;f.parentNode.insertBefore(j,f); })(window,document,'script','dataLayer','GTM-PFJQPQ');</script> <link rel="icon" href="/favicon.ico"> <link rel="image_src" href="/packs/static/images/snl_logo_fb-3fbaed5c3a1078259bd2.png"> <link rel="stylesheet" href="/packs/css/application-redesign-583d1453.css"> <script> window.Strings = { autocompletePromptPositive: 'Skriv {count} eller flere tegn for å se søkeforslag.', autocompletePromptZero: 'Begynn å skrive for å se søkeforslag.', autocompleteResultsFound: ' søkeforslag funnet', autocompleteResultItem: '{label} Søkeforslag {index} av {total}', days: [ "søndag","mandag","tirsdag","onsdag","torsdag","fredag","lørdag", ], decimalSeparator: ',', months: [ "januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember", ], shortMonths: [ "jan","feb","mar","apr","mai","jun","jul","aug","sep","okt","nov","des", ], thousandsSeparator: ' ', } </script> <script src="/packs/js/runtime-2d20d3fde86e792c5f8d.js" defer="defer"></script> <script src="/packs/js/application-redesign-ff0a360a00b9819fd28e.js" defer="defer"></script> <meta name="csrf-param" content="authenticity_token" /> <meta name="csrf-token" content="RSzo2zhDaYmLPc-vdyK142i-x-y0obqDwtaR_UdDdIGjGzIjE5wTuHeNC8bOy2c1mNP0eKD1et-1NknhVdw1UQ" /> <meta property="og:title" content="katolisisme – Store norske leksikon"> <meta property="og:type" content="article"> <meta property="og:site_name" content="Store norske leksikon"> <meta property="og:url" content="https://snl.no/katolisisme" /><link href="https://snl.no/katolisisme" rel="canonical" /> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/23034/article_topimage_kat.jpg"> <meta name="twitter:card" content="summary_large_image"> <meta name="twitter:image" content="https://media.snl.no/media/23034/article_topimage_kat.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/32567/standard_Katolisisme.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/32572/standard_katolsk_vigsel_i_oslo.jpg"> </head> <body itemscope itemtype="http://schema.org/WebPage"> <noscript><iframe src="https://fpt.snl.no/ns.html?id=GTM-PFJQPQ" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden"></iframe></noscript> <span class="l-article__skip-to-content"> <a class="skip-link" href="#_article-top">Hopp til hovedinnholdet</a> </span> <div id="js-announcements"></div> <div class="l-header"> <div class="l-header__content"> <header class="site-header"> <a href="https://snl.no/" class="site-header__frontpage-link"> <span class="site-logo site-logo--snl"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="" class="site-logo__image"> <span class="site-logo__text">Store norske leksikon</span> </span> </a> <div class="site-header__login-home"> <div class="site-header__login js-login-button" hidden> <a href="https://snl.no/.login" class="button button--standalone button--mobile-icon"> <img src="/packs/static/images/login-2b3592f148a3c0171089.svg" alt="Logg inn" class="button__icon"> <span class="button__text">Logg inn</span> </a> </div> </div> <div class="site-header__search-form"> <form action="/.search" class="search-form" aria-label="Søk"> <input name="query" class="search-form__field js-autocomplete" placeholder="Søk i Store norske leksikon" autocomplete="off" data-autocomplete-base-url="/.search/autocomplete?query=" data-autocomplete-base-class="search-form" > <button class="search-form__button"> <img src="/packs/static/images/search-52a2ccb4f601735f78e0.svg" alt="Søk" class="search-form__icon" width="202" height="150"> </button> </form> </div> </header> </div> </div> <main id="content"> <div itemscope itemtype="http://schema.org/Article" class="l-article"> <div class="page-header page-header--image"> <figure class="page-header__figure" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="page-header__image-wrapper"> <picture> <source media="(min-width: 768px)" srcset="https://media.snl.no/media/23034/article_topimage_kat.jpg"> <source srcset="https://media.snl.no/media/23034/article_topimage_mobile_kat.jpg"> <img class="page-header__image" src="https://media.snl.no/media/23034/article_topimage_kat.jpg" alt="Peterskirken" itemprop="contentUrl" width="1544" height="586"> </picture> </div> <figcaption class="page-header__attribution"> <span class="media-attribution-inline"> <span itemprop="name">Peterskirken</span>. Av <span itemprop="author">Pascal Deloche</span>/Godong/DPA/Scanpix. <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a></span> </figcaption> </figure> <div class="page-header__heading-wrapper"> <div class="page-header__heading"> <h1 class="page-title page-title--on-image page-title--on-dark-image" itemprop="headline"> katolisisme </h1> </div> </div> </div> <div class="l-article__breadcrumb"> <nav class="breadcrumbs" aria-label="Brødsmulesti"> <ol class="breadcrumbs__list" itemprop="breadcrumb" itemscope itemtype="http://schema.org/BreadcrumbList"> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Store norske leksikon</span> </a> <meta itemprop="position" content="1"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/3202" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Religion og filosofi</span> </a> <meta itemprop="position" content="2"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/541" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Religioner og livssyn</span> </a> <meta itemprop="position" content="3"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/558" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Kristendom</span> </a> <meta itemprop="position" content="4"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/561" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Katolisisme</span> </a> <meta itemprop="position" content="5"> </li> </ol> </nav> </div> <div class="l-article__menu"> <aside class="alternative-article-version alternative-article-version--lille"> Artikkelen finnes i enkel versjon i <a class="alternative-article-version__link" href="https://lille.snl.no/katolisisme">Lille norske</a> </aside> <div class="l-article__toc"> <nav class="toc" aria-label="Innhold"> <ul class="toc__list"> <li class="toc__item"> <a href="/katolisisme#-Utbredelse" class="toc__link">Utbredelse</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/katolisisme#-Trosl%C3%A6re" class="toc__link">Troslære</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/katolisisme#-Tradisjonen" class="toc__link">Tradisjonen</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/katolisisme#-Riter" class="toc__link">Riter</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/katolisisme#-Sakramenter" class="toc__link">Sakramenter</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/katolisisme#-Mystikk" class="toc__link">Mystikk</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/katolisisme#-Helgen-_og_Mariakult" class="toc__link">Helgen- og Mariakult</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/katolisisme#-Rettspraksis" class="toc__link">Rettspraksis</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/katolisisme#-Forskjeller_mellom_katolisisme_og_protestantisme" class="toc__link">Forskjeller mellom katolisisme og protestantisme</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/katolisisme#-Katolisismens_forhold_til_de_ortodokse_kirkene" class="toc__link">Katolisismens forhold til de ortodokse kirkene</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/katolisisme#-Les_mer_i_Store_norske_leksikon" class="toc__link">Les mer i Store norske leksikon</a> </li> </ul> </nav> </div> <aside class="highlighted-authors highlighted-authors--single"> <h2 class="highlighted-authors__heading"> Skrevet av </h2> <ul class="highlighted-authors__list"> <li class="highlighted-authors__item"> <a href="https://brukere.snl.no/20593" class="highlighted-authors__author-link"> <div class="highlighted-authors__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/20593/thumb_annestensvold.JPG" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="highlighted-authors__author-academic-title"> </div> <span class="highlighted-authors__author-name"> Anne Stensvold </span> </a> <div class="highlighted-authors__institution"> <a href="https://meta.snl.no/https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="highlighted-authors__institution-link"> Universitetet i Oslo </a> </div> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-article__section"> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-32567"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-32567" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/32567/standard_compressed_Katolisisme.jpg" alt="" width="1200" height="736" data-alt-url="https://media.snl.no/media/32567/standard_Katolisisme.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <p>Pave <a href="https://snl.no/Benedikt_16">Benedikt 16</a> (pave fra 2005–2013) hilser og velsigner folkemengden fra balkongen på <a href="https://snl.no/Peterskirken">Peterskirken</a> i <a href="https://snl.no/Vatikanstaten">Vatikanstaten</a> i april 2005.</p> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">L&#39;Osservatore Romano</span>/AP. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-32572"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-32572" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/32572/standard_compressed_katolsk_vigsel_i_oslo.jpg" alt="" width="1200" height="800" data-alt-url="https://media.snl.no/media/32572/standard_katolsk_vigsel_i_oslo.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Markus Bernt Eidsvig fra Rjukan vigsles til ny <a href="https://snl.no/biskop">biskop</a> i Oslo katolske bispedømme i oktober 2005. </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <span itemprop="author">Ørn E. Borgen</span>/NTB Scanpix. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <section class="l-article__body-text" id="_article-top"> <div class="article-text"> <p>Katolisisme er en retning innen <a class="crossref" href="https://snl.no/kristendom">kristendommen</a> som er organisert i <a class="crossref" href="https://snl.no/den_katolske_kirke">den katolske kirke</a> og følger den katolske kirkes tradisjon og troslære.</p> </div> <div class="article-text"> <p>Katolisismen vokste fram som en egen trosretning etter delingen av kristendommen i den <a class="crossref" href="https://snl.no/latinske_kirke">latinske</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/den_ortodokse_kirke">ortodokse kirken</a>. Dette skjedde i 1054, i det som kalles det store <a class="crossref" href="https://snl.no/skisma">skisma</a>. Den katolske kirke har sitt sentrum i <a class="crossref" href="https://snl.no/Vatikanstaten">Vatikanstaten</a> i <a class="crossref" href="https://snl.no/Roma">Roma</a>, med <a class="crossref" href="https://snl.no/pave">paven</a> som øverste leder.</p><p>Ordet katolsk stammer fra det greske «universell» eller «allmenn», og navnet henspiller på at kirken henvender seg til <em>hele</em> menneskeheten. Etter skismaet i 1054 kalte <a class="crossref" href="https://snl.no/vestkirken">vestkirken</a> seg for <a class="crossref" href="https://snl.no/katolsk">katolsk</a> eller <a class="crossref" href="https://snl.no/den_romersk-katolske_kirke">romersk-katolsk</a>, mens <a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%B8stkirken">østkirken</a> tok i bruk betegnelsen <a class="crossref" href="https://snl.no/den_ortodokse_kirke">ortodoks</a>.</p> </div> </section> </div> <div class="l-article__tagsonomies"> <aside class="tagsonomy-affiliations"> <h2 class="tagsonomy-affiliations__heading"> Tilhørende emnesider </h2> Tema: <a class="tagsonomy-affiliations__link" href="https://snl.no/.tema/Kristendom"> Kristendom</a></aside> </div> <section class="l-article__section" id="-Utbredelse"> <h2 class="l-article__subheading"> Utbredelse </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Det er cirka 1,27 milliarder katolikker i verden (2017). Det vil si at i overkant av 17 prosent av verdens befolkning, og over halvparten av alle kristne, er katolikker. Som katolikk regnes alle som er døpt i den katolske kirke. Katolisisme er dominerende religion i flere europeiske land, som <a class="crossref" href="https://snl.no/Italia">Italia</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Frankrike">Frankrike</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Irland">Irland</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Spania">Spania</a>, mens det største antallet katolikker bor i <a class="crossref" href="https://snl.no/Latin-Amerika">Latin-Amerika</a>.</p><p>Den katolske kirken er også det største trossamfunnet i <a class="crossref" href="https://snl.no/USA">USA</a>, regnet i antall medlemmer. I <a class="crossref" href="https://snl.no/Afrika">Afrika</a> er rundt halvparten av alle kristne katolikker. Dette utgjør omtrent like mange katolikker som i <a class="crossref" href="https://snl.no/Asia">Asia</a> (rundt 120–130 millioner). Det finnes også rundt tre millioner katolikker i <a class="crossref" href="https://snl.no/Midt%C3%B8sten">Midtøsten</a> og til sammen rundt åtte millioner i <a class="crossref" href="https://snl.no/Oseania">Oseania</a>.</p><p>I <a class="crossref" href="https://snl.no/Norge">Norge</a> har antall katolikker økt kraftig de siste årene, fra i overkant av 45 000 registrerte medlemmer i 2005 til om lag 120 000 i 2012. Økningen skyldes arbeidsinnvandring, særlig fra <a class="crossref" href="https://snl.no/Polen">Polen</a>. Ifølge kirkens egne estimater bodde det i 2014 nærmere 200 000 katolsk døpte i landet.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Trosl%C3%A6re"> <h2 class="l-article__subheading"> Troslære </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Katolisismen har samme troslære som de andre kristne kirkene når det gjelder synet på <a class="crossref" href="https://snl.no/gud_-_i_kristendommen">Gud</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Jesus">Jesus</a> som Guds sønn og <a class="crossref" href="https://snl.no/Den_hellige_%C3%A5nd">Den hellige ånd</a> som ivaretar Guds budskap blant menneskene, altså det som kalles <a class="crossref" href="https://snl.no/treenigheten">treenigheten</a>. Katolisismen skiller seg fra <a class="crossref" href="https://snl.no/protestantisme">protestantismen</a> ved at kirkeorganisasjonen og presteskapet har en spesiell rolle som formidler mellom Gud og menneskene. Ifølge katolsk lære bygger kirken sin autoritet på forholdet til Den hellige ånd. Den hellige ånd er virksom i verden på flere måter, men særlig gjennom kirkens <a class="crossref" href="https://snl.no/sakrament">sakramenter</a> som presteskapet forvalter.</p><p><a class="crossref" href="https://snl.no/Bibelen">Bibelen</a> regnes som Guds åpenbaring. <a class="crossref" href="https://snl.no/Det_nye_testamentet">Det nye testamentet</a>, med fortellingene om Jesu liv og virke i <a class="crossref" href="https://snl.no/evangelium">evangeliene</a>, er nøkkelen som resten av budskapet skal tolkes med.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Tradisjonen"> <h2 class="l-article__subheading"> Tradisjonen </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Ved siden av Bibelen har tradisjonen stor betydning. Tradisjonen betyr her den måten Bibelens skrifter er blitt tolket på gjennom tidene.</p><p>Troslæren formidles gjennom katolisismens egen tolkningstradisjon. Blant de viktigste fortolkerne er <a class="crossref" href="https://snl.no/kirkefedre">kirkefedrene</a> og de kirkelige doktorene som <a class="crossref" href="https://snl.no/Thomas_Aquinas">Thomas Aquinas</a> (1225–1274) og <a class="crossref" href="https://snl.no/Teresa_-_spansk_helgen">Teresa av Ávila</a> (1515–1582). I tillegg kommer de læreavgjørelsene som er truffet av forskjellige kirkemøter.</p><p>Som tradisjon regnes også tro og skikker fra tidlig tid, for eksempel relikviekult, troen på <a class="crossref" href="https://snl.no/Maria_-_Jesu_mor">Jomfru Marias</a> opptakelse i himmelen og <a class="crossref" href="https://snl.no/pilegrim">pilegrimsferd</a>.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Riter"> <h2 class="l-article__subheading"> Riter </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I katolisismen spiller <a class="crossref" href="https://snl.no/rite">riter</a>, det vil si hellige handlinger, en viktig rolle. Det skilles mellom obligatoriske og frivillige riter. Obligatoriske riter angår menneskets forhold til Gud, mens de frivillige ritene ofte er knyttet til Jomfru Maria og helgenkult. Eksempler på obligatoriske riter er søndagsmessen og <a class="crossref" href="https://snl.no/skriftem%C3%A5l">skriftemål</a>, som regel én gang i året, mens <a class="crossref" href="https://snl.no/rosenkrans_-_kjede">rosenkrans</a>bønnen er et eksempel på en frivillig rite knyttet til Jomfru Maria.</p><p>Av de obligatoriske ritene regnes søndagsmessen som den viktigste. Deltagelse i søndagsmessen kan sammenlignes med <a class="crossref" href="https://snl.no/islam">islams</a> plikt om daglig rituell bønn og <a class="crossref" href="https://snl.no/j%C3%B8dedom">jødiske</a> ritualer på deres helligdag, <a class="crossref" href="https://snl.no/sabbat">sabbaten</a>.</p><p>Obligatoriske riter består av <a class="crossref" href="https://snl.no/sakrament">sakramentene</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/overgangsriter">overgangsriter</a> som markerer endring i årets gang, for eksempel <a class="crossref" href="https://snl.no/jul">jul</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/p%C3%A5ske">påske</a>, og andre kirkelige feiringer knyttet til Jesu liv.</p><p>I tillegg til disse ritene praktiserer katolikker <a class="crossref" href="https://snl.no/faste_-_religion">faste</a>. I katolsk praksis er fasten både ukentlig, ved at man spiser fisk og ikke kjøtt på fredager, og årlig en lenger faste som starter 40 dager før påske. I fasten skal katolikker unngå kjøtt, fett og sukker.</p><p>Mens obligatoriske riter ledes av prester, er frivillige riter, som for eksempel bønn, hellige handlinger de troende selv kan utføre.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Sakramenter"> <h2 class="l-article__subheading"> Sakramenter </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Selve ordet <a class="crossref" href="https://snl.no/sakrament">sakrament</a> betyr å gjøre noe hellig. Sakramentene må utføres av en presteviet mann. Den katolske kirken har sju sakramenter:</p><ul> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/nattverd">nattverd</a> (<a class="crossref" href="https://snl.no/eukaristi">eukaristi</a>)</li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/d%C3%A5p">dåp</a></li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/ferming">ferming</a> (konfirmasjon)</li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/ekteskap">ekteskap</a></li> <li>prestevielse</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/skriftem%C3%A5l">skriftemål</a> (<a class="crossref" href="https://snl.no/bot_-_religion">bot</a>)</li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/sykesalving">sykesalving</a></li> </ul> <p>Sakramentene har i katolsk troslære nærmest en automatisk virkning som forandrer en persons forhold til Gud. Dette kalles <a class="crossref" href="https://snl.no/n%C3%A5de_-_teologi">nåde</a>. Gjennom sakramentene formidler presten nåde på vegne av kirken, som i sin tur forvalter nåden på Guds vegne. Sakramentene er virksomme uavhengig av den enkelte prestens tro eller personlige verdighet. Dette synet på nåden, som en skatt som kirken forvalter, var bakgrunnen for <a class="crossref" href="https://snl.no/avlat">avlatshandelen</a> som utviklet seg i <a class="crossref" href="https://snl.no/middelalderen">høymiddelalderen</a>. Avlatshandelen gikk ut på at kirken drev kjøp og salg av <a class="crossref" href="https://snl.no/bots%C3%B8velser">botsøvelser</a> og tjente penger på at troende kjøpte avlat for sine synder for å lette plagene i <a class="crossref" href="https://snl.no/skj%C3%A6rsilden">skjærsilden</a>. På 1500-tallet ble avlatshandelen kritisert av teologer, blant annet av <a class="crossref" href="https://snl.no/Erasmus_av_Rotterdam">Erasmus av Rotterdam</a> og augustinermunken <a class="crossref" href="https://snl.no/Martin_Luther">Martin Luther</a>. Luthers kritikk mot avlatshandelen regnes som startskuddet for <a class="crossref" href="https://snl.no/reformasjonen">reformasjonen</a> i 1517. <a class="crossref" href="https://snl.no/Trientkonsilet">Konsilet i Trient</a>, som ble samlet i tre perioder mellom 1545 og 1563 for å demme opp for reformasjonen, vedtok å avvikle avlatshandelen. I dag legges det vekt på at sakramentenes virkning avhenger av mottakerens tro på at de kan medvirke til <a class="crossref" href="https://snl.no/frelse">frelse</a>.</p><p>Nattverdssakramentet inngår som et element i samtlige andre sakramenter, i søndagsmessen og i de <a class="crossref" href="https://snl.no/geistlig">geistliges</a> (<a class="crossref" href="https://snl.no/prest">prester</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/munk">munker</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/nonne">nonner</a>) daglige messefeiringer. Katolisismen ser på nattverden som et sakrament og et hellig mysterium. Ifølge katolsk tro blir brød og vin faktisk og reelt omdannet til Jesu kjøtt og blod i det presten uttaler ordene «dette er mitt blod» (<a class="crossref" href="https://snl.no/Lukasevangeliet">Lukasevangeliet</a> 22,19–20), til forskjell fra protestantismen som regner nattverden som en symbolsk handling.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Mystikk"> <h2 class="l-article__subheading"> Mystikk </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p><a class="crossref" href="https://snl.no/mystikk">Mystikk</a> assosieres gjerne med en direkte opplevelse av det guddommelige – en skjellsettende opplevelse av noe hellig. I katolsk tradisjon er mystikk særlig forbundet med klosterlivets fokus på <a class="crossref" href="https://snl.no/b%C3%B8nn">bønn</a>, selvfornektelse og gudskjærlighet.</p><p>I <a class="crossref" href="https://snl.no/middelalderen">middelalderen</a> utviklet det seg en egen <a class="crossref" href="https://snl.no/kontemplativ">kontemplativ</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/meditativ">meditativ</a> praksis omkring selvfornektelse, <a class="crossref" href="https://snl.no/s%C3%B8libat">sølibat</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/faste_-_religion">faste</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/bots%C3%B8velser">botsøvelser</a>, som kunne skape intense religiøse erfaringer av å bli ett med guddommen, såkalt unio mystica. Flere store <a class="crossref" href="https://snl.no/helgen">helgener</a> var mystikere, som <a class="crossref" href="https://snl.no/Teresa_-_spansk_helgen">Teresa av Ávila</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/San_Juan_de_la_Cruz">Johannes av Korset</a>.</p><p>Til tider fikk ønsket om en mystisk forening med guddommen ekstreme utfall i form av overdreven faste og selvpåført lidelse i forsøk på å etterligne Jesu lidelse på korset. Fra 1700-tallet førte klosterreformer og mer utadrettet virksomhet som sykebehandling og barnehjem til en endring i religiøst fokus. Dette kom også vanlige folk til gode gjennom opprettelse av bønnegrupper i lokale <a class="crossref" href="https://snl.no/menighet">menigheter</a> og mulighet for de troende til å fordype seg i katolske mystikeres skrifter.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Helgen-_og_Mariakult"> <h2 class="l-article__subheading"> Helgen- og Mariakult </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Helgenkult og Maria-dyrkelse inngår i de frivillige ritene og har vært del av katolsk praksis siden <a class="crossref" href="https://snl.no/tidlig_kristendom">tidlig kristendom</a>. Helgeners gravsted regnes som hellig og er gjerne mål for <a class="crossref" href="https://snl.no/pilegrim">pilegrimsferder</a>. Et norsk eksempel er kulten av <a class="crossref" href="https://snl.no/Olav_den_hellige">Olav den Hellige</a> og pilegrimsferden til <a class="crossref" href="https://snl.no/Nidarosdomen">Nidarosdomen</a> i <a class="crossref" href="https://snl.no/Trondheim">Trondheim</a>.</p><p>Helgenkult og Maria-dyrkelse bygger på forestillingen om at <a class="crossref" href="https://snl.no/relikvier">relikvier</a> og helgener kan virke som kanaler for <a class="crossref" href="https://snl.no/under">mirakler</a> og hjelpe de troende ved å be til Gud på deres vegne, det vil si forbønn. Den katolske kirke betoner Jomfru Maria som forbilde og ser på Jesu mor som en formidler mellom Jesus og de troende.</p><p>Relikviekult er gudstilbedelse hvor deler av helgenens legeme eller eiendeler, relikvier, blir ansett som hellig og fylt med en overnaturlig kraft. Relikviekulter oppsto i forbindelse med <a class="crossref" href="https://snl.no/kristenforf%C3%B8lgelser">kristenforfølgelsene</a> og kulten av <a class="crossref" href="https://snl.no/martyr">martyrene</a> som døde for sin tro, og har likhetstrekk med religiøse skikker i <a class="crossref" href="https://snl.no/antikken">antikken</a>, for eksempel <a class="crossref" href="https://snl.no/fruktbarhetskult">fruktbarhetskult</a> og helbredelsesbønner. Den katolske helgenkulten er en levende tradisjon og fornyes stadig med nye helgener, for eksempel <a class="crossref" href="https://snl.no/Mor_Teresa">Mor Teresa</a> av Calcutta som ble helgenkåret i 2016. <a class="crossref" href="https://snl.no/kanonisering">Helgenkåringer</a> skjer gjennom en kirkelig godkjenningsprosess. Kriteriet for å bli en helgen er at vedkommende etter sin død regnes som hellig i sitt lokalmiljø, i tillegg til at to mirakler, gjerne spontan helbredelse fra en dødelig sykdom, tilskrives helgenen.</p><p>Fordi Maria ikke har noen grav, er Maria-kulten basert på skulpturer og billedfremstillinger. I mange lokale kirker finnes det en Maria-skulptur eller et Maria-bilde som tillegges spesielle mirakuløse evner. Jomfru Maria fikk offisielt en hellig status som Gudeføderske (Theotokos-dogmet 431). Den hittil siste <a class="crossref" href="https://snl.no/l%C3%A6resetning">læresetningen</a> om Jomfru Maria er fra 1950 da <a class="crossref" href="https://snl.no/Pius_12.">pave Pius 12</a> erklærte <a class="crossref" href="https://snl.no/dogme">dogmet</a> om Marias <a class="crossref" href="https://snl.no/himmelfart">himmelfart</a>.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Rettspraksis"> <h2 class="l-article__subheading"> Rettspraksis </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Den katolske kirkerett, også kalt <a class="crossref" href="https://snl.no/kanonisk_rett">kanonisk rett</a>, omfatter alt fra kriminalsaker som tyveri og mord til sivilrett (også kalt familierett) og rent religiøse saker, for eksempel vranglære. Katolsk rettspraksis oppsto parallelt med kirken som organisasjon og besto opprinnelig av lokale lovsamlinger i de ulike <a class="crossref" href="https://snl.no/bisped%C3%B8mme">bispedømmene</a>. Straffen ble opprinnelig gjennomført av statlige myndigheter. I dag fungerer den som en intern kirkelig ordning.</p><p>Formelt sett er kanonisk rett fortsatt gjeldende for katolikker verden over, men kirken har ikke lenger noen sanksjonsmuligheter utover utestengelse fra kirkens egne ordninger. I praksis fungerer den katolske rettsordningen dermed kun som en religiøs og moralsk myndighet som den enkelte troende kan velge å forholde seg til. For eksempel er <a class="crossref" href="https://snl.no/skilsmisse">skilsmisse</a> forbudt i kanonisk rett, men katolikker som får skilsmisse av landets myndigheter, kan i tillegg søke kirkeledelsen om oppløsning av ekteskapet. Dette er kostbart, tar lang tid og har usikkert utfall. Skilsmissesaker behandles i egne <a class="crossref" href="https://snl.no/tribunal">tribunaler</a>. Det første nivået er bispesetets tribunal, og neste nivå tilhører <a class="crossref" href="https://snl.no/erkebiskop">erkebiskopen</a>, som i Norges tilfelle er erkebispesetet i <a class="crossref" href="https://snl.no/Westminster_-_bydel_i_London">Westminster</a> i <a class="crossref" href="https://snl.no/England">England</a>. Tredje og siste nivå er tribunalet i <a class="crossref" href="https://snl.no/Vatikanet">Vatikanet</a>. Prosessen er nødvendig for en religiøst gyldig tillatelse til gjengifte.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Forskjeller_mellom_katolisisme_og_protestantisme"> <h2 class="l-article__subheading"> Forskjeller mellom katolisisme og protestantisme </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Den viktigste forskjellen mellom katolisismen og <a class="crossref" href="https://snl.no/protestantisme">protestantismen</a> er at katolisismen vektlegger ritualer, mens protestantismen legger mest vekt på tro. Helt sentralt står <a class="crossref" href="https://snl.no/nattverd">nattverden</a>, <em>evkaristien</em>, som i katolisismen er en fast del av messen, både søndagsmessen og daglige messer som prester, munker og nonner er pålagt. Nattverden tolkes på mystisk vis som en reell transformasjon, hvor Jesus Kristus gir seg selv til Faderen som <a href="https://snl.no/sonoffer">sonoffer</a> for verdens synd og til de troende som næring for deres trosliv. Ifølge katolsk lære skjer dette hver gang nattverden finner sted.</p><p>En annen forskjell er <a class="crossref" href="https://snl.no/pave">pavens</a> sentrale stilling, hans myndighet over kirken og hans rett til å gi bindende læremessige utsagn. Synet på presteembetets karakter og nødvendigheten av den <a href="https://snl.no/apostolisk_suksesjon">apostoliske suksesjon</a> utgjør også et skille. En annen forskjell er den rollen som klosterordenene spiller i den katolske kirken, både som religiøse sentre og som alternativ religiøs livsform med <a class="crossref" href="https://snl.no/s%C3%B8libat">sølibat</a>, fattigdomsløfte og et kollektivt liv.</p><p>Helgenkult, Maria-dyrkelse og troen på <a href="https://snl.no/relikvier">relikvier</a> må også nevnes. Protestanter er særlig fremmed for troen på at relikvier og bilder kan virke som kanaler for mirakler, i tillegg til den katolske kirkes betoning av Maria som forbilde.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Katolisismens_forhold_til_de_ortodokse_kirkene"> <h2 class="l-article__subheading"> Katolisismens forhold til de ortodokse kirkene </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Det er liten læremessig forskjell mellom den katolske og de <a class="crossref" href="https://snl.no/den_ortodokse_kirke">ortodokse kirkene</a>. Ulikhetene beror i det vesentlige på historiske motsetninger, uenighet i synet på paven og en større betoning av ritualenes plass i kirkens liv hos de ortodokse. Tilsvarende spiller de folkelige praksisene med helgenkult, Maria-dyrkelse og pilegrimssteder en viktig rolle også i de ortodokse kirkene, som for en stor del har sine egne helgener.</p><p>I motsetning til den katolske kirke er de ortodokse kirkene stort sett delt i selvstyrte nasjonale kirker og er generelt karakterisert ved en desentralisert styringsform. <a class="crossref" href="https://snl.no/pave">Pavens</a> forrang, i alle fall i lærespørsmål, godtas ikke.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Les_mer_i_Store_norske_leksikon"> <h2 class="l-article__subheading"> Les mer i Store norske leksikon </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/den_katolske_kirke">den katolske kirke</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/katolisismens_historie">katolisismens historie</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/kristendom">kristendom</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/religion_i_Norge">religion i Norge</a></li> </ul> </div> </div> </section> <div class="l-article__meta"> <div class="l-article__info"> <aside class="article-info"> <dl class="article-info__items"> <dt class="article-info__item-name"> Skrevet av: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <ul class="author-list"> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/20593"> <span itemprop="name">Anne Stensvold</span> (Universitetet i Oslo)</a></li> </ul> </dd> <dt class="article-info__item-name"> Sist oppdatert: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <time datetime="2024-11-12T11:49:21+01:00"> 12. november 2024</time>, <a href="https://snl.no/.versions/list/107486">se alle endringer</a> </dd> </dl> <strong class="article-info__license-type"> <a class="" href="/.licenses/free">fri gjenbruk.</a> </strong> <img src="/packs/static/images/cc-848fbd3e8217f234625c.svg" alt="Creative Commons" width="20" height="20" class="article-info__license-image"> <button class="link-button js-citation" type="button" data-target="article-info-citation" hidden> Sitere eller gjenbruke? </button> <div id="article-info-citation"> Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: <cite class="article-info__cite"> Stensvold, Anne: <i>katolisisme</i> i <i>Store norske leksikon</i> på snl.no. Hentet <span class="js-current-date"></span> fra https://snl.no/katolisisme</cite> </div> </aside> </div> <div class="l-article__contributions"> <aside class="article-contributions"> <h2 class="article-contributions__heading"> Bidra </h2> <ul class="article-contributions__items"> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.improvements/xhtml/107486">Foreslå endringer i artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.articles/107486/media/new?media%5Bfigure_type%5D=picture">Foreslå bilder til artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <button class="link-button js-toggle-comments" type='button' data-target='article-comments'> Kommenter <span class="link-button__extra-text"> eller still spørsmål</span> </button> (7) </li> </ul> </aside> </div> </div> <div id="article-comments" class="l-article__comments"> <div class="l-article__comments-contents"> <h2>Kommentarer (7) </h2> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-0-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2013-02-12T16:57:15+01:00">12. februar 2013</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/17606">Erik Holten</a> </h3> <div class="comment__body"> Det ser ut som at &quot;katolisismens historie&quot;er ein artikkel som står ulenka både under &quot;Utvikling&quot;og &quot;Videre lesning&quot;. </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2013-02-20T19:28:41+01:00">20. februar 2013</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/17627">Erik Dyrhaug</a> </h3> <div class="comment__body"> Takk for tips, dette er nå rettet.Hilsen Erik i redaksjonen. </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-1-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2016-03-09T14:08:41+01:00"> 9. mars 2016</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/36931">Monica Skrikestad</a> </h3> <div class="comment__body"> Hei. Vi har en oppgave i mat og helse på skolen, hvor vi skal lage et katolsk påskemåltid. Vi har ikke funnet ut noe om hva katolikker spiser spesielt i påsken. Kan du svare på dette? </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2016-03-30T11:56:01+02:00">30. mars 2016</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/20593">Anne Stensvold</a> </h3> <div class="comment__body"> Hei! Beklager så mye at jeg ikke rakk å svare på dette. Et enkelt svar: lam. Symbol på Kristus som offerlam (ofret seg selv for våre synder). </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2016-06-30T12:01:07+02:00">30. juni 2016</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/14183">Sverre Olav Lundal</a> </h3> <div class="comment__body"> Har det ikkje også med at lam var ein del av det tradisjonelle jødiske påskemåltidet som Jesus og læresveinane hans åt skjærtorsdag? </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-2-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2016-06-30T10:06:59+02:00">30. juni 2016</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/37934">Sveinung Øyen</a> </h3> <div class="comment__body"> Hei. I avsnittet vedrørende medlemstall i norge, bør den senere tids avsløringer vedrørende juks med medlemstall beskrives, eller så bør man kanskje fjerne hele avsnittet om at det har vært en sterk vekst i antall medlemmer </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2016-07-01T16:27:15+02:00"> 1. juli 2016</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/20593">Anne Stensvold</a> </h3> <div class="comment__body"> Tusen takk! Det har du selvfølgelig rett i. Anne Stensvold </div> </article> </div> <div class="create-comment" id="new-comment"> <p class="create-comment__intro"> Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar. </p> <p class="create-comment__intro"> Du må være logget inn for å kommentere. </p> <form action=".login" accept-charset="UTF-8" method="get"> <input type="hidden" name="return_to" id="return_to" value="https://snl.no/katolisisme#new-comment" autocomplete="off" /> <button type="submit" class="button button--standalone"> <span class="button__text">Logg inn</span> </button> eller <a href="users/new/"> registrer deg </a> </form></div> </div> </div> <div class="l-article__credits"> <div class="l-article__authoritative-editor"> <div class="authoritative-editor"> <h2 class="authoritative-editor__heading"> <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://meta.snl.no/Fagansvar">Fagansvarlig</a> for <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://snl.no/.taxonomy/561">Katolisisme</a> </h2> <a href="https://brukere.snl.no/20593"> <div class="authoritative-editor__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/20593/thumb_annestensvold.JPG" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="authoritative-editor__name"> Anne Stensvold </div> </a> <div class="authoritative-editor__suffix">Universitetet i Oslo</div> </div> </div> <div class="l-article__sponsor-institution"> <div class="sponsor-institution"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon"> <figure class="sponsor-institution__figure"> <img src="/packs/static/images/square_logo_uio-1782514fbba4b237bbd1.svg" alt="" class="sponsor-institution__image"> </figure> Universitetet i Oslo</a> er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon. </div> </div> </div> </div> </main> <div class="l-footer"> <footer class="l-wrapper"> <h2 class="l-footer__heading">Bunntekst</h2> <div class="l-footer__base"> <div class="l-footer__updates t-footer-updates"> <article class="activity"> <h3 class="activity__heading"> Sist oppdatert </h3> <ul class="activity-list activity-list--in-footer"> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/ovn"> ovn</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/60989">Eivind Falk (Norsk håndverksinstitutt)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-22T10:41:02+01:00"> for 8 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/ovn"> ovn</a>: bilde publisert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/60989">Eivind Falk (Norsk håndverksinstitutt)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-22T10:14:30+01:00"> for 35 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/Hannah_Ryggen"> Hannah Ryggen</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/62488">Selma Evenstad (SNL)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-22T09:41:49+01:00"> for rundt 1 time siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/Sveriges_befolkning"> Sveriges befolkning</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/2277">Lars Mæhlum</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-22T09:09:32+01:00"> for rundt 2 timer siden </time> </li> </ul> <a class="activity__all" href="https://snl.no/.recent-activities"> Se all aktivitet </a> </article> <article class="log-in"> <h2>Vil du skrive eller endre artikler?</h2> <a href="https://snl.no/.login" class="log-in__link"> Logg inn eller registrer deg </a> </article> </div> <div class="l-footer__about t-footer-about"> <article class="about-site"> <h3 class="about-site__heading">Om Store norske leksikon</h3> <div class="about-site__description"><p>Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,5 millioner brukere i måneden og 600&nbsp;000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.</p> </div> <ul class="about-site__list"> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_Store_norske_leksikon" class="about-site__link"> Om Store norske leksikon </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Fagansvar" class="about-site__link"> Hvem lager leksikonet? </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Forfatterveiledning" class="about-site__link"> Slik skriver du leksikonartikler </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Kontakt_oss" class="about-site__link"> Kontakt oss! </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Personvernerkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Personvernerklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Tilgjengelighetserkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Tilgjengelighetserklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_informasjonskapsler_på_snl.no" class="about-site__link"> Informasjonskapsler </a> </li> </ul> <a href="https://snl.no/" class="about-site__home"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="Til forsiden" class="about-site__logo" width="150" height="150"> </a> </article> </div> </div> <div class="l-footer__logos l-footer__logos--large"> <aside class="partner-logos partner-logos--snl"> <p class="partner-logos__intro">Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:</p> <ul class="partner-logos__list"> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uio-41fb3c3abc875f794ab9.svg" alt="Universitetet i Oslo" width="300" height="100" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NTNU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/ntnu-9fdf3ed36bc4a83f4e2e.svg" alt="NTNU" width="254" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Bergen_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uib-5f9815352f19bd014d94.svg" alt="Universitetet i Bergen" width="340" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Troms%C3%B8_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uit-541212de62ce7447947f.svg" alt="UiT/Norges Arktiske Universitet" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_S%C3%B8r%C3%B8st-Norge_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/usn-f256e87ce2d139cdf84c.svg" alt="Universitetet i Søraust-Noreg" width="300" height="103" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/OsloMet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/oslomet-87ce9665126b53b8d813.svg" alt="OsloMet" width="148" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NMBU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nmbu-8977260d917331e3f560.svg" alt="Norges miljø- og biovitenskapelige universitet" width="300" height="67" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Agder_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uia-1d132a305a63fb875f38.svg" alt="Universitetet i Agder" width="300" height="106" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Stavanger_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uis-06bab08d2960c189da80.svg" alt="Universitetet i Stavanger" width="259" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Nord_universitet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nord-db3d15d34d395a5c9280.svg" alt="Nord universitet" width="213" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/H%C3%B8gskulen_p%C3%A5_Vestlandet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hvl-9f348d2c90ef7d83b565.svg" alt="Høgskulen på Vestlandet" width="300" height="108" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Høgskolen_i_Østfold_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hiof-8dabb620e451c252925d.svg" alt="Høgskolen i Østfold" width="163" height="68" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Meteorologisk_institutt_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/met-8c4704088407cdd18c6c.svg" alt="Meteorologisk institutt" width="325" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nynorsk_kultursentrum" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nk-5779a9d129e690181923.svg" alt="Nynorsk kultursentrum" width="347" height="136" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nasjonalmuseet_for_kunst,_arkitektur_og_design" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nam-8c9dcbedf62060bafb8d.svg" alt="Nasjonalmuseet" width="300" height="118" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Akademi_for_Språk_og_Litteratur" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dna-383da8f3c47c6a2af36c.svg" alt="Det Norske Akademi for Språk og Litteratur" width="300" height="95" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Kongelige_Norske_Videnskabers_Selskab" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dknvs-60b723745f449c3fbe35.svg" alt="Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Videnskaps-Akademi" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dnva-c2d5b1f8134e6735b638.svg" alt="Det Norske Videnskaps-Akademi" width="300" height="85" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Norsk_faglitter%C3%A6r_forfatter-_og_oversetterforening" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nffo-4ac16eef1adabbddef6b.svg" alt="Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening" width="286" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Sparebankstiftelsen_DNB" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/sbks-c7fc0627086a02a4497c.svg" alt="Sparebankstiftelsen DNB" width="300" height="122" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Fritt_Ord" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/fo-ad5032790e9c54f69b80.svg" alt="Fritt Ord" width="185" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-footer__copyright"> <div class="encyclopedia-copyright"> <p> Ansvarlig redaktør: <span class="encyclopedia-copyright__editor">Erik Bolstad</span> </p> <p> <span class="encyclopedia-copyright__work"> Store norske leksikon </span> © <span class="js-current-year">2020</span> </p> </div> </div> </footer> </div> </body> </html>

Pages: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10