CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Midtøsten-konflikten – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"55c51abe-09da-4ba9-9751-cfea0952fe4e","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Midtøsten-konflikten","wgTitle":"Midtøsten-konflikten","wgCurRevisionId":24744729,"wgRevisionId":24744729,"wgArticleId":107091,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Artikler med døde eksterne lenker","Objektivitet","Artikler som trenger referanser","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","1000 artikler enhver Wikipedia bør ha","Midtøsten-konflikten"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Midtøsten-konflikten","wgRelevantArticleId":107091,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":false,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":false ,"wgRestrictionEdit":["autoconfirmed"],"wgRestrictionMove":["autoconfirmed"],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":60000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q8669","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false, "wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap", "ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.5"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/39/Israel_and_arab_states_map.png"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="671"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/39/Israel_and_arab_states_map.png"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="448"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="358"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Midtøsten-konflikten – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Midt%C3%B8sten-konflikten"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Midt%C3%B8sten-konflikten"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject page-Midtøsten-konflikten rootpage-Midtøsten-konflikten skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Midt%C3%B8sten-konflikten" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Midt%C3%B8sten-konflikten" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Midt%C3%B8sten-konflikten" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Midt%C3%B8sten-konflikten" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Historie</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Historie-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Historie</span> </button> <ul id="toc-Historie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Eldre_historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Eldre_historie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.1</span> <span>Eldre historie</span> </div> </a> <ul id="toc-Eldre_historie-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Moderne_historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Moderne_historie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2</span> <span>Moderne historie</span> </div> </a> <ul id="toc-Moderne_historie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-1798–1917" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#1798–1917"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.1</span> <span>1798–1917</span> </div> </a> <ul id="toc-1798–1917-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Demografisk_utvikling_i_perioden" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#Demografisk_utvikling_i_perioden"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.1.1</span> <span>Demografisk utvikling i perioden</span> </div> </a> <ul id="toc-Demografisk_utvikling_i_perioden-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fremveksten_av_jødiske_nasjonalistiske_bevegelser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#Fremveksten_av_jødiske_nasjonalistiske_bevegelser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.1.2</span> <span>Fremveksten av jødiske nasjonalistiske bevegelser</span> </div> </a> <ul id="toc-Fremveksten_av_jødiske_nasjonalistiske_bevegelser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-1857_Osmanske_landreformer_–_Fremvekst_av_palestinsk_nasjonalisme" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#1857_Osmanske_landreformer_–_Fremvekst_av_palestinsk_nasjonalisme"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.1.3</span> <span>1857 Osmanske landreformer – Fremvekst av palestinsk nasjonalisme</span> </div> </a> <ul id="toc-1857_Osmanske_landreformer_–_Fremvekst_av_palestinsk_nasjonalisme-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-1873_Jøder_får_kjøpe_land_i_Palestina._Lokale_palestinske_opprør" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#1873_Jøder_får_kjøpe_land_i_Palestina._Lokale_palestinske_opprør"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.1.4</span> <span>1873 Jøder får kjøpe land i Palestina. Lokale palestinske opprør</span> </div> </a> <ul id="toc-1873_Jøder_får_kjøpe_land_i_Palestina._Lokale_palestinske_opprør-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-1917–1946_Britisk_styre" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#1917–1946_Britisk_styre"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.2</span> <span>1917–1946 Britisk styre</span> </div> </a> <ul id="toc-1917–1946_Britisk_styre-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-1919_Sionistiske_representanter_på_fredskonferansen_i_Paris" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#1919_Sionistiske_representanter_på_fredskonferansen_i_Paris"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.2.1</span> <span>1919 Sionistiske representanter på fredskonferansen i Paris</span> </div> </a> <ul id="toc-1919_Sionistiske_representanter_på_fredskonferansen_i_Paris-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-1919_Syrerne_gjør_krav_på_Palestina" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#1919_Syrerne_gjør_krav_på_Palestina"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.2.2</span> <span>1919 Syrerne gjør krav på Palestina</span> </div> </a> <ul id="toc-1919_Syrerne_gjør_krav_på_Palestina-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-1920–21_San_Remo-konferansen._Palestinske_demonstrasjoner_og_kamper" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#1920–21_San_Remo-konferansen._Palestinske_demonstrasjoner_og_kamper"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.2.3</span> <span>1920–21 San Remo-konferansen. Palestinske demonstrasjoner og kamper</span> </div> </a> <ul id="toc-1920–21_San_Remo-konferansen._Palestinske_demonstrasjoner_og_kamper-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-1920-48_Det_britiske_Palestina-mandatet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#1920-48_Det_britiske_Palestina-mandatet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.2.4</span> <span>1920-48 Det britiske Palestina-mandatet</span> </div> </a> <ul id="toc-1920-48_Det_britiske_Palestina-mandatet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-1922_Folkeforbundet_ratifiserer_balfourerklæringen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#1922_Folkeforbundet_ratifiserer_balfourerklæringen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.2.5</span> <span>1922 Folkeforbundet ratifiserer balfourerklæringen</span> </div> </a> <ul id="toc-1922_Folkeforbundet_ratifiserer_balfourerklæringen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-1929_Baraqopprøret_(palestinsk)" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#1929_Baraqopprøret_(palestinsk)"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.2.6</span> <span>1929 Baraqopprøret (palestinsk)</span> </div> </a> <ul id="toc-1929_Baraqopprøret_(palestinsk)-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-1929_Shaw–kommisjonen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#1929_Shaw–kommisjonen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.2.7</span> <span>1929 Shaw–kommisjonen</span> </div> </a> <ul id="toc-1929_Shaw–kommisjonen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-1936–39_Palestinsk_generalstreik,_opprør_og_kamper" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#1936–39_Palestinsk_generalstreik,_opprør_og_kamper"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.2.8</span> <span>1936–39 Palestinsk generalstreik, opprør og kamper</span> </div> </a> <ul id="toc-1936–39_Palestinsk_generalstreik,_opprør_og_kamper-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-1947–1950_opprettelsen_av_og_konflikter_rundt_staten_Israel" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#1947–1950_opprettelsen_av_og_konflikter_rundt_staten_Israel"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.3</span> <span>1947–1950 opprettelsen av og konflikter rundt staten Israel</span> </div> </a> <ul id="toc-1947–1950_opprettelsen_av_og_konflikter_rundt_staten_Israel-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Den_israelske_statens_overtakelse_av_landområder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Den_israelske_statens_overtakelse_av_landområder"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.4</span> <span>Den israelske statens overtakelse av landområder</span> </div> </a> <ul id="toc-Den_israelske_statens_overtakelse_av_landområder-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-1950–1970_Flere_israelsk–arabiske_kriger._Utvidelse_av_Israels_grenser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#1950–1970_Flere_israelsk–arabiske_kriger._Utvidelse_av_Israels_grenser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.5</span> <span>1950–1970 Flere israelsk–arabiske kriger. Utvidelse av Israels grenser</span> </div> </a> <ul id="toc-1950–1970_Flere_israelsk–arabiske_kriger._Utvidelse_av_Israels_grenser-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Opprettelsen_av_PLO_i_1964" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#Opprettelsen_av_PLO_i_1964"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.5.1</span> <span>Opprettelsen av PLO i 1964</span> </div> </a> <ul id="toc-Opprettelsen_av_PLO_i_1964-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-1967–1973:_Seksdagerskrigen,_utmattelseskrigen_og_Jom_kippur-krigen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#1967–1973:_Seksdagerskrigen,_utmattelseskrigen_og_Jom_kippur-krigen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.5.2</span> <span>1967–1973: Seksdagerskrigen, utmattelseskrigen og Jom kippur-krigen</span> </div> </a> <ul id="toc-1967–1973:_Seksdagerskrigen,_utmattelseskrigen_og_Jom_kippur-krigen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-1970–2000" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#1970–2000"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.6</span> <span>1970–2000</span> </div> </a> <ul id="toc-1970–2000-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Krigen_i_Libanon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#Krigen_i_Libanon"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.6.1</span> <span>Krigen i Libanon</span> </div> </a> <ul id="toc-Krigen_i_Libanon-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-1982_Massakren_i_Sabra_og_Shatila" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#1982_Massakren_i_Sabra_og_Shatila"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.6.2</span> <span>1982 Massakren i Sabra og Shatila</span> </div> </a> <ul id="toc-1982_Massakren_i_Sabra_og_Shatila-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Den_første_intifadaen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#Den_første_intifadaen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.6.3</span> <span>Den første intifadaen</span> </div> </a> <ul id="toc-Den_første_intifadaen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-1993_Oslo-avtalen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#1993_Oslo-avtalen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.6.4</span> <span>1993 Oslo-avtalen</span> </div> </a> <ul id="toc-1993_Oslo-avtalen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-2000–_Tilbaketrekning_fra_Gaza,_Vestbredden,_sikkerhetsmur_og_blokader" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#2000–_Tilbaketrekning_fra_Gaza,_Vestbredden,_sikkerhetsmur_og_blokader"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.7</span> <span>2000– Tilbaketrekning fra Gaza, Vestbredden, sikkerhetsmur og blokader</span> </div> </a> <ul id="toc-2000–_Tilbaketrekning_fra_Gaza,_Vestbredden,_sikkerhetsmur_og_blokader-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-2005_Israelsk_tilbaketrekning_fra_Vestbredden_og_Gaza" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#2005_Israelsk_tilbaketrekning_fra_Vestbredden_og_Gaza"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.7.1</span> <span>2005 Israelsk tilbaketrekning fra Vestbredden og Gaza</span> </div> </a> <ul id="toc-2005_Israelsk_tilbaketrekning_fra_Vestbredden_og_Gaza-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-2004–2007_Lederskifte_i_PLO._Mahmoud_Abbas_vinner_presidentvalget._Hamas_vinner_parlamentsvalget" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#2004–2007_Lederskifte_i_PLO._Mahmoud_Abbas_vinner_presidentvalget._Hamas_vinner_parlamentsvalget"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.7.2</span> <span>2004–2007 Lederskifte i PLO. Mahmoud Abbas vinner presidentvalget. Hamas vinner parlamentsvalget</span> </div> </a> <ul id="toc-2004–2007_Lederskifte_i_PLO._Mahmoud_Abbas_vinner_presidentvalget._Hamas_vinner_parlamentsvalget-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-2007_Hamas_tar_kontroll_over_Gaza._Israelsk_og_egyptisk_blokade" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#2007_Hamas_tar_kontroll_over_Gaza._Israelsk_og_egyptisk_blokade"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.7.3</span> <span>2007 Hamas tar kontroll over Gaza. Israelsk og egyptisk blokade</span> </div> </a> <ul id="toc-2007_Hamas_tar_kontroll_over_Gaza._Israelsk_og_egyptisk_blokade-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-2007_Annapolis_konferansen_og_etterfølgende_fredssamtaler" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#2007_Annapolis_konferansen_og_etterfølgende_fredssamtaler"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.2.7.4</span> <span>2007 Annapolis konferansen og etterfølgende fredssamtaler</span> </div> </a> <ul id="toc-2007_Annapolis_konferansen_og_etterfølgende_fredssamtaler-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Problemområder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Problemområder"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Problemområder</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Problemområder-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Problemområder</span> </button> <ul id="toc-Problemområder-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-FN_og_Israel" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#FN_og_Israel"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1</span> <span>FN og Israel</span> </div> </a> <ul id="toc-FN_og_Israel-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Resolusjon_242_fra_1967_og_resolusjon_338_fra_1973" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Resolusjon_242_fra_1967_og_resolusjon_338_fra_1973"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1.1</span> <span>Resolusjon 242 fra 1967 og resolusjon 338 fra 1973</span> </div> </a> <ul id="toc-Resolusjon_242_fra_1967_og_resolusjon_338_fra_1973-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Flyktningspørsmålet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Flyktningspørsmålet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.2</span> <span>Flyktningspørsmålet</span> </div> </a> <ul id="toc-Flyktningspørsmålet-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-FN–organisasjonen_UNRWA_med_mandat_over_flyktningene_fra_1948_og_deres_leirer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#FN–organisasjonen_UNRWA_med_mandat_over_flyktningene_fra_1948_og_deres_leirer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.2.1</span> <span>FN–organisasjonen UNRWA med mandat over flyktningene fra 1948 og deres leirer</span> </div> </a> <ul id="toc-FN–organisasjonen_UNRWA_med_mandat_over_flyktningene_fra_1948_og_deres_leirer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Israelske_bosetninger" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Israelske_bosetninger"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.3</span> <span>Israelske bosetninger</span> </div> </a> <ul id="toc-Israelske_bosetninger-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Den_israelske_barrieren" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Den_israelske_barrieren"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.4</span> <span>Den israelske barrieren</span> </div> </a> <ul id="toc-Den_israelske_barrieren-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Vannressursene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Vannressursene"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.5</span> <span>Vannressursene</span> </div> </a> <ul id="toc-Vannressursene-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Se_også" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Se_også"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Se også</span> </div> </a> <ul id="toc-Se_også-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Eksterne lenker</span> </button> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Propalestinske" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Propalestinske"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.1</span> <span>Propalestinske</span> </div> </a> <ul id="toc-Propalestinske-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Proisraelske" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Proisraelske"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.2</span> <span>Proisraelske</span> </div> </a> <ul id="toc-Proisraelske-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Andre_eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Andre_eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.3</span> <span>Andre eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Andre_eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Midtøsten-konflikten</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 101 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-101" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">101 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Den_arabisk-israelske_konflikten" title="Den arabisk-israelske konflikten – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Den arabisk-israelske konflikten" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Den_israelsk-arabiske_konflikt" title="Den israelsk-arabiske konflikt – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Den israelsk-arabiske konflikt" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Arab-israeliska_konflikten" title="Arab-israeliska konflikten – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Arab-israeliska konflikten" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/%C3%81t%C3%B6k_Araba_og_%C3%8Dsraelsmanna" title="Átök Araba og Ísraelsmanna – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Átök Araba og Ísraelsmanna" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Arabies-Israeliese_konflik" title="Arabies-Israeliese konflik – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Arabies-Israeliese konflik" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target"><span>Afrikaans</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Nahostkonflikt" title="Nahostkonflikt – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Nahostkonflikt" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Alemannisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D8%B5%D8%B1%D8%A7%D8%B9_%D8%A7%D9%84%D8%B9%D8%B1%D8%A8%D9%8A_%D8%A7%D9%84%D8%A5%D8%B3%D8%B1%D8%A7%D8%A6%D9%8A%D9%84%D9%8A" title="الصراع العربي الإسرائيلي – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="الصراع العربي الإسرائيلي" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-an mw-list-item"><a href="https://an.wikipedia.org/wiki/Conflicto_arabe-israel%C3%ADn" title="Conflicto arabe-israelín – aragonsk" lang="an" hreflang="an" data-title="Conflicto arabe-israelín" data-language-autonym="Aragonés" data-language-local-name="aragonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Aragonés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Conflictu_%C3%A1rabe-israel%C3%ADn" title="Conflictu árabe-israelín – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Conflictu árabe-israelín" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gn mw-list-item"><a href="https://gn.wikipedia.org/wiki/Tet%C3%A3ngu%C3%A9ra_%C3%A1rave_ha_Israel_%C3%B1ombohov%C3%A1i" title="Tetãnguéra árave ha Israel ñombohovái – guarani" lang="gn" hreflang="gn" data-title="Tetãnguéra árave ha Israel ñombohovái" data-language-autonym="Avañe'ẽ" data-language-local-name="guarani" class="interlanguage-link-target"><span>Avañe'ẽ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/%C6%8Fr%C9%99b%E2%80%93%C4%B0srail_m%C3%BCnaqi%C5%9F%C9%99si" title="Ərəb–İsrail münaqişəsi – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Ərəb–İsrail münaqişəsi" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%D8%B9%D8%B1%D8%A8-%D8%A7%D8%B3%D8%B1%D8%A7%DB%8C%DB%8C%D9%84_%D8%B3%D8%A7%D9%88%D8%A7%D8%B4%E2%80%8C%D9%84%D8%A7%D8%B1%DB%8C" title="عرب-اسراییل ساواش‌لاری – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="عرب-اسراییل ساواش‌لاری" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>تۆرکجه</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%86%E0%A6%B0%E0%A6%AC-%E0%A6%87%E0%A6%B8%E0%A6%B0%E0%A6%BE%E0%A6%AF%E0%A6%BC%E0%A7%87%E0%A6%B2%E0%A6%BF_%E0%A6%B8%E0%A6%82%E0%A6%98%E0%A6%BE%E0%A6%A4" title="আরব-ইসরায়েলি সংঘাত – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="আরব-ইসরায়েলি সংঘাত" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ba mw-list-item"><a href="https://ba.wikipedia.org/wiki/%D2%92%D3%99%D1%80%D3%99%D0%BF-%D0%B8%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB%D1%8C_%D0%BD%D0%B8%D0%B7%D0%B0%D2%93%D1%8B" title="Ғәрәп-израиль низағы – basjkirsk" lang="ba" hreflang="ba" data-title="Ғәрәп-израиль низағы" data-language-autonym="Башҡортса" data-language-local-name="basjkirsk" class="interlanguage-link-target"><span>Башҡортса</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%90%D1%80%D0%B0%D0%B1%D0%B0-%D1%96%D0%B7%D1%80%D0%B0%D1%96%D0%BB%D1%8C%D1%81%D0%BA%D1%96_%D0%BA%D0%B0%D0%BD%D1%84%D0%BB%D1%96%D0%BA%D1%82" title="Араба-ізраільскі канфлікт – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Араба-ізраільскі канфлікт" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%90%D1%80%D0%B0%D0%B1%D1%81%D0%BA%D0%B0-%D1%96%D0%B7%D1%80%D0%B0%D1%96%D0%BB%D1%8C%D1%81%D0%BA%D1%96_%D0%BA%D0%B0%D0%BD%D1%84%D0%BB%D1%96%D0%BA%D1%82" title="Арабска-ізраільскі канфлікт – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Арабска-ізраільскі канфлікт" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская (тарашкевіца)</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%90%D1%80%D0%B0%D0%B1%D1%81%D0%BA%D0%BE-%D0%B8%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B5%D0%BB%D1%81%D0%BA%D0%B8_%D0%BA%D0%BE%D0%BD%D1%84%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D1%82" title="Арабско-израелски конфликт – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Арабско-израелски конфликт" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Izraelsko-arapski_sukob" title="Izraelsko-arapski sukob – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Izraelsko-arapski sukob" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bosanski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Brezel_israelat-arab" title="Brezel israelat-arab – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Brezel israelat-arab" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Conflicte_arabo-israeli%C3%A0" title="Conflicte arabo-israelià – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Conflicte arabo-israelià" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Arabsko-izraelsk%C3%BD_konflikt" title="Arabsko-izraelský konflikt – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Arabsko-izraelský konflikt" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Gwrthdaro_Arabaidd-Israelaidd" title="Gwrthdaro Arabaidd-Israelaidd – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Gwrthdaro Arabaidd-Israelaidd" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Nahostkonflikt" title="Nahostkonflikt – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Nahostkonflikt" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Araabia-Iisraeli_konflikt" title="Araabia-Iisraeli konflikt – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Araabia-Iisraeli konflikt" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%91%CF%81%CE%B1%CE%B2%CE%BF%CF%8A%CF%83%CF%81%CE%B1%CE%B7%CE%BB%CE%B9%CE%BD%CE%AE_%CF%83%CF%8D%CE%B3%CE%BA%CF%81%CE%BF%CF%85%CF%83%CE%B7" title="Αραβοϊσραηλινή σύγκρουση – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Αραβοϊσραηλινή σύγκρουση" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eml mw-list-item"><a href="https://eml.wikipedia.org/wiki/Cunflet_%C3%A2reb-i%E1%B9%A1raeja%E1%B9%85" title="Cunflet âreb-iṡraejaṅ – emiliano-romagnolo" lang="egl" hreflang="egl" data-title="Cunflet âreb-iṡraejaṅ" data-language-autonym="Emiliàn e rumagnòl" data-language-local-name="emiliano-romagnolo" class="interlanguage-link-target"><span>Emiliàn e rumagnòl</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Arab%E2%80%93Israeli_conflict" title="Arab–Israeli conflict – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Arab–Israeli conflict" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Conflicto_%C3%A1rabe-israel%C3%AD" title="Conflicto árabe-israelí – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Conflicto árabe-israelí" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Araba-israela_konflikto" title="Araba-israela konflikto – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Araba-israela konflikto" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Arabiar%E2%80%93israeldar_gatazka" title="Arabiar–israeldar gatazka – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Arabiar–israeldar gatazka" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D8%AF%D8%B1%DA%AF%DB%8C%D8%B1%DB%8C_%D8%A7%D8%B3%D8%B1%D8%A7%D8%A6%DB%8C%D9%84_%D9%88_%D8%A7%D8%B9%D8%B1%D8%A7%D8%A8" title="درگیری اسرائیل و اعراب – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="درگیری اسرائیل و اعراب" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hif mw-list-item"><a href="https://hif.wikipedia.org/wiki/Arab-Israeli_conflict" title="Arab-Israeli conflict – fijiansk hindi" lang="hif" hreflang="hif" data-title="Arab-Israeli conflict" data-language-autonym="Fiji Hindi" data-language-local-name="fijiansk hindi" class="interlanguage-link-target"><span>Fiji Hindi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Conflit_isra%C3%A9lo-arabe" title="Conflit israélo-arabe – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Conflit israélo-arabe" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Conflito_%C3%A1rabe-israel%C3%AD" title="Conflito árabe-israelí – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Conflito árabe-israelí" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EC%95%84%EB%9E%8D-%EC%9D%B4%EC%8A%A4%EB%9D%BC%EC%97%98_%EB%B6%84%EC%9F%81" title="아랍-이스라엘 분쟁 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="아랍-이스라엘 분쟁" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D4%B1%D6%80%D5%A1%D5%A2%D5%A1-%D5%AB%D5%BD%D6%80%D5%A1%D5%B5%D5%A5%D5%AC%D5%A1%D5%AF%D5%A1%D5%B6_%D5%B0%D5%A1%D5%AF%D5%A1%D5%B4%D5%A1%D6%80%D5%BF%D5%B8%D6%82%D5%A9%D5%B5%D5%B8%D6%82%D5%B6" title="Արաբա-իսրայելական հակամարտություն – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Արաբա-իսրայելական հակամարտություն" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%85%E0%A4%B0%E0%A4%AC-%E0%A4%87%E0%A4%9C%E0%A4%B0%E0%A4%BE%E0%A4%87%E0%A4%B2_%E0%A4%B8%E0%A4%82%E0%A4%98%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%B7" title="अरब-इजराइल संघर्ष – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="अरब-इजराइल संघर्ष" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target"><span>हिन्दी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Bliskoisto%C4%8Dni_sukob" title="Bliskoistočni sukob – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Bliskoistočni sukob" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/Arab%E2%80%93Israelana_konflikto" title="Arab–Israelana konflikto – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="Arab–Israelana konflikto" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target"><span>Ido</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ilo mw-list-item"><a href="https://ilo.wikipedia.org/wiki/Suppiat_nga_Arabo-Israeli" title="Suppiat nga Arabo-Israeli – iloko" lang="ilo" hreflang="ilo" data-title="Suppiat nga Arabo-Israeli" data-language-autonym="Ilokano" data-language-local-name="iloko" class="interlanguage-link-target"><span>Ilokano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Konflik_Arab%E2%80%93Israel" title="Konflik Arab–Israel – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Konflik Arab–Israel" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xh mw-list-item"><a href="https://xh.wikipedia.org/wiki/Ingxabano_yama-Arabhu_namaSirayeli" title="Ingxabano yama-Arabhu namaSirayeli – xhosa" lang="xh" hreflang="xh" data-title="Ingxabano yama-Arabhu namaSirayeli" data-language-autonym="IsiXhosa" data-language-local-name="xhosa" class="interlanguage-link-target"><span>IsiXhosa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Conflitto_arabo-israeliano" title="Conflitto arabo-israeliano – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Conflitto arabo-israeliano" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%94%D7%A1%D7%9B%D7%A1%D7%95%D7%9A_%D7%94%D7%99%D7%A9%D7%A8%D7%90%D7%9C%D7%99-%D7%A2%D7%A8%D7%91%D7%99" title="הסכסוך הישראלי-ערבי – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="הסכסוך הישראלי-ערבי" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv mw-list-item"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/Konflik_Arab-Israel" title="Konflik Arab-Israel – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Konflik Arab-Israel" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Jawa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%90%E1%83%AE%E1%83%9A%E1%83%9D_%E1%83%90%E1%83%A6%E1%83%9B%E1%83%9D%E1%83%A1%E1%83%90%E1%83%95%E1%83%9A%E1%83%94%E1%83%97%E1%83%98%E1%83%A1_%E1%83%99%E1%83%9D%E1%83%9C%E1%83%A4%E1%83%9A%E1%83%98%E1%83%A5%E1%83%A2%E1%83%98" title="ახლო აღმოსავლეთის კონფლიქტი – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="ახლო აღმოსავლეთის კონფლიქტი" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%90%D1%80%D0%B0%D0%B1-%D0%98%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB%D1%8C_%D1%81%D0%BE%D2%93%D1%8B%D1%81%D1%82%D0%B0%D1%80%D1%8B" title="Араб-Израиль соғыстары – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Араб-Израиль соғыстары" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kw mw-list-item"><a href="https://kw.wikipedia.org/wiki/Kas_Arabek-Israelyek" title="Kas Arabek-Israelyek – kornisk" lang="kw" hreflang="kw" data-title="Kas Arabek-Israelyek" data-language-autonym="Kernowek" data-language-local-name="kornisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kernowek</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Ugomvi_wa_Waarabu_na_Israeli" title="Ugomvi wa Waarabu na Israeli – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Ugomvi wa Waarabu na Israeli" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target"><span>Kiswahili</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gcr mw-list-item"><a href="https://gcr.wikipedia.org/wiki/Konfli_isra%C3%A9lo-arab" title="Konfli israélo-arab – franskguyansk kreol" lang="gcr" hreflang="gcr" data-title="Konfli israélo-arab" data-language-autonym="Kriyòl gwiyannen" data-language-local-name="franskguyansk kreol" class="interlanguage-link-target"><span>Kriyòl gwiyannen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/Pev%C3%A7%C3%BBna_Rojhilata_Nav%C3%AEn" title="Pevçûna Rojhilata Navîn – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Pevçûna Rojhilata Navîn" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kurdî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ky mw-list-item"><a href="https://ky.wikipedia.org/wiki/%D0%90%D1%80%D0%B0%D0%B1-%D0%98%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB%D1%8C_%D1%81%D0%BE%D0%B3%D1%83%D1%88%D1%82%D0%B0%D1%80%D1%8B" title="Араб-Израиль согуштары – kirgisisk" lang="ky" hreflang="ky" data-title="Араб-Израиль согуштары" data-language-autonym="Кыргызча" data-language-local-name="kirgisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Кыргызча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Contentio_Arabo-Isra%C3%ABlitica" title="Contentio Arabo-Israëlitica – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Contentio Arabo-Israëlitica" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target"><span>Latina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Ar%C4%81bu%E2%80%94izra%C4%93lie%C5%A1u_konflikts" title="Arābu—izraēliešu konflikts – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Arābu—izraēliešu konflikts" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Arab%C5%B3%E2%80%93Izraelio_konfliktas" title="Arabų–Izraelio konfliktas – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Arabų–Izraelio konfliktas" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lmo mw-list-item"><a href="https://lmo.wikipedia.org/wiki/Conflitt_Arab-Israelian" title="Conflitt Arab-Israelian – lombardisk" lang="lmo" hreflang="lmo" data-title="Conflitt Arab-Israelian" data-language-autonym="Lombard" data-language-local-name="lombardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lombard</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Arab%E2%80%93izraeli_konfliktus" title="Arab–izraeli konfliktus – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Arab–izraeli konfliktus" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%90%D1%80%D0%B0%D0%BF%D1%81%D0%BA%D0%BE-%D0%B8%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B5%D0%BB%D1%81%D0%BA%D0%B8_%D0%BA%D0%BE%D0%BD%D1%84%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D1%82" title="Арапско-израелски конфликт – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Арапско-израелски конфликт" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Ady_Arabo-Israeliana" title="Ady Arabo-Israeliana – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Ady Arabo-Israeliana" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malagasy</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%85%E0%B4%B1%E0%B4%AC%E0%B5%8D_-_%E0%B4%87%E0%B4%B8%E0%B5%8D%E0%B4%B0%E0%B4%AF%E0%B5%87%E0%B5%BD_%E0%B4%B8%E0%B4%82%E0%B4%98%E0%B5%BC%E0%B4%B7%E0%B4%82" title="അറബ് - ഇസ്രയേൽ സംഘർഷം – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="അറബ് - ഇസ്രയേൽ സംഘർഷം" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target"><span>മലയാളം</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D8%B5%D8%B1%D8%A7%D8%B9_%D8%A7%D9%84%D8%B9%D8%B1%D8%A8%D9%89_%D8%A7%D9%84%D8%A7%D8%B3%D8%B1%D8%A7%D8%A6%D9%8A%D9%84%D9%89" title="الصراع العربى الاسرائيلى – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="الصراع العربى الاسرائيلى" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>مصرى</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Konflik_Arab%E2%80%93Israel" title="Konflik Arab–Israel – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Konflik Arab–Israel" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-min mw-list-item"><a href="https://min.wikipedia.org/wiki/Konflik_Arab-Israel" title="Konflik Arab-Israel – minangkabau" lang="min" hreflang="min" data-title="Konflik Arab-Israel" data-language-autonym="Minangkabau" data-language-local-name="minangkabau" class="interlanguage-link-target"><span>Minangkabau</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-my mw-list-item"><a href="https://my.wikipedia.org/wiki/%E1%80%A1%E1%80%AC%E1%80%9B%E1%80%95%E1%80%BA-%E1%80%A1%E1%80%85%E1%80%B9%E1%80%85%E1%80%9B%E1%80%B1%E1%80%B8_%E1%80%95%E1%80%8B%E1%80%AD%E1%80%95%E1%80%80%E1%80%B9%E1%80%81" title="အာရပ်-အစ္စရေး ပဋိပက္ခ – burmesisk" lang="my" hreflang="my" data-title="အာရပ်-အစ္စရေး ပဋိပက္ခ" data-language-autonym="မြန်မာဘာသာ" data-language-local-name="burmesisk" class="interlanguage-link-target"><span>မြန်မာဘာသာ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Arabisch-Isra%C3%ABlisch_conflict" title="Arabisch-Israëlisch conflict – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Arabisch-Israëlisch conflict" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E4%B8%AD%E6%9D%B1%E6%88%A6%E4%BA%89" title="中東戦争 – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="中東戦争" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ce mw-list-item"><a href="https://ce.wikipedia.org/wiki/%D3%80%D0%B0%D1%8C%D1%80%D0%B1%D0%B8%D0%B9%D0%BD-%D0%B6%D1%83%D1%8C%D0%B3%D1%82%D0%B8%D0%B9%D0%BD_%D0%B4%D0%BE%D0%B2" title="Ӏаьрбийн-жуьгтийн дов – tsjetsjensk" lang="ce" hreflang="ce" data-title="Ӏаьрбийн-жуьгтийн дов" data-language-autonym="Нохчийн" data-language-local-name="tsjetsjensk" class="interlanguage-link-target"><span>Нохчийн</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Conflicte_araboisraelian" title="Conflicte araboisraelian – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Conflicte araboisraelian" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Occitan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Arab-Isroil_mojarosi" title="Arab-Isroil mojarosi – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Arab-Isroil mojarosi" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pa mw-list-item"><a href="https://pa.wikipedia.org/wiki/%E0%A8%85%E0%A8%B0%E0%A8%AC-%E0%A8%87%E0%A8%9C%E0%A8%BC%E0%A8%B0%E0%A8%BE%E0%A8%87%E0%A8%B2%E0%A9%80_%E0%A8%9F%E0%A8%BE%E0%A8%95%E0%A8%B0%E0%A8%BE" title="ਅਰਬ-ਇਜ਼ਰਾਇਲੀ ਟਾਕਰਾ – panjabi" lang="pa" hreflang="pa" data-title="ਅਰਬ-ਇਜ਼ਰਾਇਲੀ ਟਾਕਰਾ" data-language-autonym="ਪੰਜਾਬੀ" data-language-local-name="panjabi" class="interlanguage-link-target"><span>ਪੰਜਾਬੀ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%D8%B9%D8%B1%D8%A8_%D8%A7%D8%B3%D8%B1%D8%A7%D8%A6%DB%8C%D9%84%DB%8C_%D8%AC%DA%BE%DA%AF%DA%91%D8%A7" title="عرب اسرائیلی جھگڑا – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="عرب اسرائیلی جھگڑا" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target"><span>پنجابی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds mw-list-item"><a href="https://nds.wikipedia.org/wiki/Araabsch-Israeelsch_Kunflikt" title="Araabsch-Israeelsch Kunflikt – nedertysk" lang="nds" hreflang="nds" data-title="Araabsch-Israeelsch Kunflikt" data-language-autonym="Plattdüütsch" data-language-local-name="nedertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Plattdüütsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Konflikt_izraelsko-arabski" title="Konflikt izraelsko-arabski – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Konflikt izraelsko-arabski" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Conflito_%C3%A1rabe-israelense" title="Conflito árabe-israelense – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Conflito árabe-israelense" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-crh mw-list-item"><a href="https://crh.wikipedia.org/wiki/Arap-%C4%B0srail_davas%C4%B1" title="Arap-İsrail davası – krimtatarisk" lang="crh" hreflang="crh" data-title="Arap-İsrail davası" data-language-autonym="Qırımtatarca" data-language-local-name="krimtatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Qırımtatarca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Conflictul_arabo-israelian" title="Conflictul arabo-israelian – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Conflictul arabo-israelian" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%90%D1%80%D0%B0%D0%B1%D0%BE-%D0%B8%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB%D1%8C%D1%81%D0%BA%D0%B8%D0%B9_%D0%BA%D0%BE%D0%BD%D1%84%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D1%82" title="Арабо-израильский конфликт – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Арабо-израильский конфликт" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sah mw-list-item"><a href="https://sah.wikipedia.org/wiki/%D0%90%D1%80%D0%B0%D0%B0%D0%B1-%D0%B8%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B8%D0%BB%D1%8C_%D0%B8%D0%B8%D1%80%D1%81%D1%8D%D1%8D%D0%BD%D0%BD%D1%8D%D1%80%D1%8D" title="Арааб-израиль иирсээннэрэ – sakha" lang="sah" hreflang="sah" data-title="Арааб-израиль иирсээннэрэ" data-language-autonym="Саха тыла" data-language-local-name="sakha" class="interlanguage-link-target"><span>Саха тыла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Konflikti_Arabo-Izraelit" title="Konflikti Arabo-Izraelit – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Konflikti Arabo-Izraelit" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Arab%E2%80%93Israeli_conflict" title="Arab–Israeli conflict – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Arab–Israeli conflict" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sd mw-list-item"><a href="https://sd.wikipedia.org/wiki/%D8%B9%D8%B1%D8%A8_%D8%A7%D8%B3%D8%B1%D8%A7%D8%A6%D9%8A%D9%84%D9%8A_%D8%AA%DA%AA%D8%B1%D8%A7%D8%B1" title="عرب اسرائيلي تڪرار – sindhi" lang="sd" hreflang="sd" data-title="عرب اسرائيلي تڪرار" data-language-autonym="سنڌي" data-language-local-name="sindhi" class="interlanguage-link-target"><span>سنڌي</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Arabsko-izraelsk%C3%BD_konflikt" title="Arabsko-izraelský konflikt – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Arabsko-izraelský konflikt" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Arabsko-izraelski_konflikt" title="Arabsko-izraelski konflikt – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Arabsko-izraelski konflikt" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%DA%A9%DB%8E%D8%B4%DB%95%DB%8C_%D8%B9%DB%95%D8%B1%DB%95%D8%A8%E2%80%93%D8%A6%DB%8C%D8%B3%D8%B1%D8%A7%D8%A6%DB%8C%D9%84" title="کێشەی عەرەب–ئیسرائیل – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="کێشەی عەرەب–ئیسرائیل" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>کوردی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%90%D1%80%D0%B0%D0%BF%D1%81%D0%BA%D0%BE-%D0%B8%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B5%D0%BB%D1%81%D0%BA%D0%B8_%D1%81%D1%83%D0%BA%D0%BE%D0%B1" title="Арапско-израелски сукоб – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Арапско-израелски сукоб" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh badge-Q70893996 mw-list-item" title=""><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Arapsko-izraelski_sukob" title="Arapsko-izraelski sukob – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Arapsko-izraelski sukob" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Arabien%E2%80%93Israelin_konflikti" title="Arabien–Israelin konflikti – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Arabien–Israelin konflikti" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%85%E0%AE%B0%E0%AE%AA%E0%AF%81-%E0%AE%87%E0%AE%9A%E0%AF%81%E0%AE%B0%E0%AF%87%E0%AE%B2%E0%AF%8D_%E0%AE%AE%E0%AF%81%E0%AE%B0%E0%AE%A3%E0%AF%8D%E0%AE%AA%E0%AE%BE%E0%AE%9F%E0%AF%81" title="அரபு-இசுரேல் முரண்பாடு – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="அரபு-இசுரேல் முரண்பாடு" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target"><span>தமிழ்</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%84%E0%B8%A7%E0%B8%B2%E0%B8%A1%E0%B8%82%E0%B8%B1%E0%B8%94%E0%B9%81%E0%B8%A2%E0%B9%89%E0%B8%87%E0%B8%AD%E0%B8%B2%E0%B8%AB%E0%B8%A3%E0%B8%B1%E0%B8%9A%E2%80%93%E0%B8%AD%E0%B8%B4%E0%B8%AA%E0%B8%A3%E0%B8%B2%E0%B9%80%E0%B8%AD%E0%B8%A5" title="ความขัดแย้งอาหรับ–อิสราเอล – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="ความขัดแย้งอาหรับ–อิสราเอล" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Arap-%C4%B0srail_sava%C5%9Flar%C4%B1" title="Arap-İsrail savaşları – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Arap-İsrail savaşları" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%90%D1%80%D0%B0%D0%B1%D0%BE-%D1%96%D0%B7%D1%80%D0%B0%D1%97%D0%BB%D1%8C%D1%81%D1%8C%D0%BA%D0%B8%D0%B9_%D0%BA%D0%BE%D0%BD%D1%84%D0%BB%D1%96%D0%BA%D1%82" title="Арабо-ізраїльський конфлікт – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Арабо-ізраїльський конфлікт" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D8%B9%D8%B1%D8%A8_%D8%A7%D8%B3%D8%B1%D8%A7%D8%A6%DB%8C%D9%84_%D8%AA%D9%86%D8%A7%D8%B2%D8%B9" title="عرب اسرائیل تنازع – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="عرب اسرائیل تنازع" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vep mw-list-item"><a href="https://vep.wikipedia.org/wiki/Arabi%C5%BE-izrailine_rida" title="Arabiž-izrailine rida – vepsisk" lang="vep" hreflang="vep" data-title="Arabiž-izrailine rida" data-language-autonym="Vepsän kel’" data-language-local-name="vepsisk" class="interlanguage-link-target"><span>Vepsän kel’</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/Xung_%C4%91%E1%BB%99t_%E1%BA%A2_R%E1%BA%ADp_%E2%80%93_Israel" title="Xung đột Ả Rập – Israel – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Xung đột Ả Rập – Israel" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Diri_pagkakaarasya_han_Arabo-Israeli" title="Diri pagkakaarasya han Arabo-Israeli – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Diri pagkakaarasya han Arabo-Israeli" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target"><span>Winaray</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E9%98%BF%E4%BB%A5%E5%86%B2%E7%AA%81" title="阿以冲突 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="阿以冲突" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yi mw-list-item"><a href="https://yi.wikipedia.org/wiki/%D7%90%D7%A8%D7%90%D7%91%D7%99%D7%A9-%D7%99%D7%A9%D7%A8%D7%90%D7%9C%D7%93%D7%99%D7%A7%D7%A2%D7%A8_%D7%A7%D7%90%D7%A0%D7%A4%D7%9C%D7%99%D7%A7%D7%98" title="אראביש-ישראלדיקער קאנפליקט – jiddisk" lang="yi" hreflang="yi" data-title="אראביש-ישראלדיקער קאנפליקט" data-language-autonym="ייִדיש" data-language-local-name="jiddisk" class="interlanguage-link-target"><span>ייִדיש</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E4%B8%AD%E6%9D%B1%E6%88%B0%E7%88%AD" title="中東戰爭 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="中東戰爭" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>粵語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-diq mw-list-item"><a href="https://diq.wikipedia.org/wiki/Herb%C3%AA_Ereb-%C4%B0sraili" title="Herbê Ereb-İsraili – dimli" lang="diq" hreflang="diq" data-title="Herbê Ereb-İsraili" data-language-autonym="Zazaki" data-language-local-name="dimli" class="interlanguage-link-target"><span>Zazaki</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bat-smg mw-list-item"><a href="https://bat-smg.wikipedia.org/wiki/Vaina_terp_arabu_%C4%97r_Izrael%C4%97" title="Vaina terp arabu ėr Izraelė – samogitisk" lang="sgs" hreflang="sgs" data-title="Vaina terp arabu ėr Izraelė" data-language-autonym="Žemaitėška" data-language-local-name="samogitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Žemaitėška</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E9%98%BF%E4%BB%A5%E5%86%B2%E7%AA%81" title="阿以冲突 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="阿以冲突" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q8669#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Midt%C3%B8sten-konflikten" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Midt%C3%B8sten-konflikten" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Midt%C3%B8sten-konflikten"><span>Les</span></a></li><li id="ca-viewsource" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Midt%C3%B8sten-konflikten&action=edit" title="Denne siden er beskyttet.
Du kan se på kildeteksten [e]" accesskey="e"><span>Vis kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Midt%C3%B8sten-konflikten&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Midt%C3%B8sten-konflikten"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-viewsource" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Midt%C3%B8sten-konflikten&action=edit"><span>Vis kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Midt%C3%B8sten-konflikten&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Midt%C3%B8sten-konflikten" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Midt%C3%B8sten-konflikten" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Midt%C3%B8sten-konflikten&oldid=24744729" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Midt%C3%B8sten-konflikten&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Midt%C3%B8sten-konflikten&id=24744729&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FMidt%25C3%25B8sten-konflikten"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FMidt%25C3%25B8sten-konflikten"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Midt%C3%B8sten-konflikten&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Midt%C3%B8sten-konflikten&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Arab-Israeli_conflict" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q8669" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24553676">.mw-parser-output .ambox{border:1px solid #a2a9b1;border-left:10px solid #36c;background-color:#fbfbfb;box-sizing:border-box}.mw-parser-output .ambox+link+.ambox,.mw-parser-output .ambox+link+style+.ambox,.mw-parser-output .ambox+link+link+.ambox,.mw-parser-output .ambox+.mw-empty-elt+link+.ambox,.mw-parser-output .ambox+.mw-empty-elt+link+style+.ambox,.mw-parser-output .ambox+.mw-empty-elt+link+link+.ambox{margin-top:-1px}html body.mediawiki .mw-parser-output .ambox.mbox-small-left{margin:4px 1em 4px 0;overflow:hidden;width:238px;border-collapse:collapse;font-size:88%;line-height:1.25em}.mw-parser-output .ambox-speedy{border-left:10px solid #b32424;background-color:#fee7e6}.mw-parser-output .ambox-delete{border-left:10px solid #b32424}.mw-parser-output .ambox-content{border-left:10px solid #f28500}.mw-parser-output .ambox-style{border-left:10px solid #fc3}.mw-parser-output .ambox-move{border-left:10px solid #9932cc}.mw-parser-output .ambox-protection{border-left:10px solid #a2a9b1}.mw-parser-output .ambox .mbox-text{border:none;padding:0.25em 0.5em;width:100%}.mw-parser-output .ambox .mbox-image{border:none;padding:2px 0 2px 0.5em;text-align:center}.mw-parser-output .ambox .mbox-imageright{border:none;padding:2px 0.5em 2px 0;text-align:center}.mw-parser-output .ambox .mbox-empty-cell{border:none;padding:0;width:1px}.mw-parser-output .ambox .mbox-image-div{width:52px}html.client-js body.skin-minerva .mw-parser-output .mbox-text-span{margin-left:23px!important}@media(min-width:720px){.mw-parser-output .ambox{margin:0 10%}}</style><table class="box-Objektivitet plainlinks metadata ambox ambox-content" role="presentation"><tbody><tr><td class="mbox-image"><div class="mbox-image-div"><span class="skin-invert" typeof="mw:File"><span><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fe/Unbalanced_scales.svg/45px-Unbalanced_scales.svg.png" decoding="async" width="45" height="40" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fe/Unbalanced_scales.svg/68px-Unbalanced_scales.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fe/Unbalanced_scales.svg/90px-Unbalanced_scales.svg.png 2x" data-file-width="400" data-file-height="354" /></span></span></div></td><td class="mbox-text"><div class="mbox-text-span"><b><a href="/wiki/Wikipedia:N%C3%B8ytralt_st%C3%A5sted" title="Wikipedia:Nøytralt ståsted">Objektivitet</a>:</b> Artikkelen inneholder <a href="/wiki/Wikipedia:NOR" class="mw-redirect mw-disambig" title="Wikipedia:NOR">originalforskning</a> og lite nøytral begrepsbruk. <b>Obs!</b> <small>Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.</small></div></td></tr></tbody></table> <table class="infobox infoboks bred" style="width:290px"><tbody><tr class="hode overskrift"><th colspan="2">Arabiske-Israelsk konflikt</th></tr><tr class="bilde"><td class="sentrert" colspan="2"><span class="mw-default-size" typeof="mw:File/Frameless"><a href="/wiki/Fil:Israel_and_arab_states_map.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/39/Israel_and_arab_states_map.png/250px-Israel_and_arab_states_map.png" decoding="async" width="250" height="140" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/39/Israel_and_arab_states_map.png 1.5x" data-file-width="336" data-file-height="188" /></a></span><br />Israel og medlemmer av Den arabiske liga</td></tr><tr class="rad"><td colspan="2"><table style="width:100%;margin:0;padding:0;border:0;background:transparent"><tbody><tr class="rad"><td class="th" style="width:25%">Dato</td><td>Tidlig <a href="/wiki/20._%C3%A5rhundre" title="20. århundre">20. århundre</a> - nåtid</td></tr><tr class="rad"><td class="th" style="width:25%">Sted</td><td><a href="/wiki/Midt%C3%B8sten" title="Midtøsten">Midtøsten</a></td></tr><tr class="rad"><td class="th" style="width:25%">Resultat</td><td>Pågående</td></tr></tbody></table></td></tr><tr class="overskrift"><td class="center" colspan="2">Stridende parter</td></tr><tr class="rad"><td width="50%" style="width:50%"><figure class="mw-halign-center mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Flag_of_the_Arab_League.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Flag_of_the_Arab_League.svg/120px-Flag_of_the_Arab_League.svg.png" decoding="async" width="120" height="80" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Flag_of_the_Arab_League.svg/180px-Flag_of_the_Arab_League.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Flag_of_the_Arab_League.svg/240px-Flag_of_the_Arab_League.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a><figcaption></figcaption></figure><div class="center" style="width:auto; margin-left:auto; margin-right:auto;"><a href="/wiki/Den_arabiske_liga" title="Den arabiske liga">Arabiske land</a></div></td><td class="dotleft" width="50%" style="width:50%"><figure class="mw-halign-center mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Flag_of_Israel.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Flag_of_Israel.svg/120px-Flag_of_Israel.svg.png" decoding="async" width="120" height="87" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Flag_of_Israel.svg/180px-Flag_of_Israel.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Flag_of_Israel.svg/240px-Flag_of_Israel.svg.png 2x" data-file-width="1100" data-file-height="800" /></a><figcaption></figcaption></figure><div class="center" style="width:auto; margin-left:auto; margin-right:auto;"><a href="/wiki/Israel" title="Israel">Israel</a></div></td></tr><tr class="rad"><td colspan="2" style="font-size:90%"><div style="background: lightsteelblue; text-align: center; font-size: 125%;"><b>Fredsavtaler</b></div> <div style="text-align: center; font-size: 120%;"> <p><a href="/wiki/Den_egyptisk-israelske_fredsavtalen" title="Den egyptisk-israelske fredsavtalen">Den egyptisk-israelske fredsavtalen</a> · </p> <a href="/wiki/Den_israelsk-jordanske_fredsavtalen" title="Den israelsk-jordanske fredsavtalen">Den israelsk-jordanske fredsavtalen</a></div></td></tr></tbody></table> <table class="infobox infoboks bred" style="width:290px"><tbody><tr class="hode overskrift"><th colspan="2">Israel–Palestina-konflikten</th></tr><tr class="hode"><th colspan="2">Konflikt: Arabisk-israelske konflikten</th></tr><tr class="bilde"><td class="sentrert" colspan="2"><span class="mw-default-size" typeof="mw:File/Frameless"><a href="/wiki/Fil:West_Bank_%26_Gaza_Map_2007_(Settlements).png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6a/West_Bank_%26_Gaza_Map_2007_%28Settlements%29.png/250px-West_Bank_%26_Gaza_Map_2007_%28Settlements%29.png" decoding="async" width="250" height="311" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6a/West_Bank_%26_Gaza_Map_2007_%28Settlements%29.png/375px-West_Bank_%26_Gaza_Map_2007_%28Settlements%29.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6a/West_Bank_%26_Gaza_Map_2007_%28Settlements%29.png/500px-West_Bank_%26_Gaza_Map_2007_%28Settlements%29.png 2x" data-file-width="780" data-file-height="970" /></a></span><br />Sentral-<a href="/wiki/Israel" title="Israel">Israel</a> siden av <a href="/wiki/Vestbredden" title="Vestbredden">Vestbredden</a> og <a href="/wiki/Gazastripen" title="Gazastripen">Gazastripen</a>, 2007</td></tr><tr class="rad"><td colspan="2"><table style="width:100%;margin:0;padding:0;border:0;background:transparent"><tbody><tr class="rad"><td class="th" style="width:25%">Dato</td><td>Tidlig <a href="/wiki/20._%C3%A5rhundre" title="20. århundre">20. århundre</a> - nåtid</td></tr><tr class="rad"><td class="th" style="width:25%">Sted</td><td><a href="/wiki/Israel" title="Israel">Israel</a>, <a href="/wiki/De_palestinske_territoriene" title="De palestinske territoriene">De palestinske territoriene</a></td></tr><tr class="rad"><td class="th" style="width:25%">Resultat</td><td>Pågående</td></tr></tbody></table></td></tr><tr class="overskrift"><td class="center" colspan="2">Stridende parter</td></tr><tr class="rad"><td width="50%" style="width:50%"><br /><figure class="mw-halign-center mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Flag_of_Palestine.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/00/Flag_of_Palestine.svg/120px-Flag_of_Palestine.svg.png" decoding="async" width="120" height="60" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/00/Flag_of_Palestine.svg/180px-Flag_of_Palestine.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/00/Flag_of_Palestine.svg/240px-Flag_of_Palestine.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="600" /></a><figcaption></figcaption></figure><div class="center" style="width:auto; margin-left:auto; margin-right:auto;"><a href="/wiki/Palestinerne" class="mw-redirect" title="Palestinerne">Palestinerne</a></div></td><td class="dotleft" width="50%" style="width:50%"><figure class="mw-halign-center mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Flag_of_Israel.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Flag_of_Israel.svg/120px-Flag_of_Israel.svg.png" decoding="async" width="120" height="87" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Flag_of_Israel.svg/180px-Flag_of_Israel.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Flag_of_Israel.svg/240px-Flag_of_Israel.svg.png 2x" data-file-width="1100" data-file-height="800" /></a><figcaption></figcaption></figure><div class="center" style="width:auto; margin-left:auto; margin-right:auto;"><a href="/wiki/Israelerne" class="mw-redirect" title="Israelerne">Israelerne</a></div></td></tr><tr class="rad"><td colspan="2" style="font-size:90%"><div style="background: lightsteelblue; text-align: center; font-size: 125%;"><b>Fredsprosess</b></div> <div style="text-align: center; font-size: 120%;"> <p><a href="/wiki/Camp_David-avtalen" title="Camp David-avtalen">Camp David-avtalen</a> <b>·</b> <a href="/w/index.php?title=Madridkonferansen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Madridkonferansen (ikke skrevet ennå)">Madridkonferansen</a><br /><a href="/wiki/Oslo-avtalen" title="Oslo-avtalen">Oslo-avtalen</a> / <a href="/wiki/Interimsavtalen" title="Interimsavtalen">Interimsavtalen</a> <b>·</b> <a href="/w/index.php?title=Hebron-protokollen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Hebron-protokollen (ikke skrevet ennå)">Hebron-protokollen</a><br /><a href="/wiki/Wye-avtalen" title="Wye-avtalen">Wye-avtalen</a> / <a href="/w/index.php?title=Sharm_el-Sheikh_Memoranda&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sharm el-Sheikh Memoranda (ikke skrevet ennå)">Sharm el-Sheikh Memoranda</a><br /><a href="/wiki/Camp_David-forhandlingene_2000" title="Camp David-forhandlingene 2000">Camp David-forhandlingene 2000</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Taba-forhandlingene" title="Taba-forhandlingene">Taba-forhandlingene</a><br /><a href="/wiki/Veikartet_for_fred" title="Veikartet for fred">Veikartet for fred</a> <b>·</b> <a href="/w/index.php?title=Annapolis-konferansen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Annapolis-konferansen (ikke skrevet ennå)">Annapolis-konferansen</a> </p> </div></td></tr></tbody></table> <p><b>Midtøsten-konflikten</b>, også kjent som den <b>israelsk-arabiske konflikt</b>, er en pågående konflikt mellom <a href="/wiki/J%C3%B8der" title="Jøder">jødene</a>, fra 1948 staten <a href="/wiki/Israel" title="Israel">Israel</a>, og de omkringliggende arabiske landene. Konflikten har sin bakgrunn i <a href="/wiki/Politikk" title="Politikk">politiske</a> og <a href="/wiki/Nasjonalisme" title="Nasjonalisme">nasjonalistiske</a> konflikter over motstridende territorielle ambisjoner mellom den <a href="/wiki/J%C3%B8de" class="mw-redirect" title="Jøde">jødiske</a> og den <a href="/wiki/Den_arabiske_verden" title="Den arabiske verden">arabiske</a> befolkningen i <a href="/wiki/Palestina_(omr%C3%A5de)" title="Palestina (område)">Palestina</a> ved sammenbruddet av <a href="/wiki/Det_osmanske_rike" title="Det osmanske rike">Det osmanske rike</a>. </p><p>Midtøsten-konflikten utgjør de regionale og globale dimensjonene av <a href="/wiki/Israel%E2%80%93Palestina-konflikten" title="Israel–Palestina-konflikten">Israel–Palestina-konflikten</a>. Konflikten spores tilbake til <a href="/wiki/FNs_delingsplan_for_Palestina" title="FNs delingsplan for Palestina">FNs delingsplan for Palestina</a> av 1947 og opprettelsen av Israel. Mens den regionale dimensjonen er knyttet til Israels skiftende forhold til sine arabiske naboland, knyter den globale dimensjonen an til stormaktenes oppdeling av <a href="/wiki/Det_osmanske_rike" title="Det osmanske rike">Det osmanske rike</a>, som frontlinje i <a href="/wiki/Den_kalde_krigen" title="Den kalde krigen">Den kalde krigen</a>, <a href="/wiki/Avkolonisering" title="Avkolonisering">avkolonisering</a>, <a href="/wiki/USA" title="USA">USAs</a> støtte til Israel og <a href="/wiki/FN" class="mw-redirect" title="FN">FNs</a> rolle.<sup id="cite_ref-1" class="reference"><a href="#cite_note-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historie">Historie</h2></div> <p>Gjennom historien har <a href="/wiki/Kanaan" title="Kanaan">Kanaan</a>/Palestina/Israel vært et geopolitisk møtepunkt mellom tre kontinenter, et viktig knutepunkt under skiftende styresett og bebodd av skiftede folkegrupper. To monoteistiske religioner har sitt opphav her, og tre regner byen <a href="/wiki/Jerusalem" title="Jerusalem">Jerusalem</a> blant sine helligste steder. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Eldre_historie">Eldre historie</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikler: <a href="/wiki/Oldtidens_Israels_og_Judeas_historie" title="Oldtidens Israels og Judeas historie">Oldtidens Israels og Judeas historie</a> og <a href="/wiki/Palestinas_historie" title="Palestinas historie">Palestinas historie</a> </p> </div> <p>Ved inngangen til første årtusen av vår tidsregning var området bosatt av flere semittiske folkegrupper, blant andre <a href="/wiki/F%C3%B8nikere" class="mw-redirect" title="Fønikere">fønikere</a>, <a href="/wiki/Israelitter" title="Israelitter">israelitter</a>, <a href="/wiki/Filistere" title="Filistere">filistere</a> og <a href="/wiki/Arameere" title="Arameere">arameere</a>. Området var i tur og orden under israelittisk, <a href="/wiki/Babylonia" title="Babylonia">babylonsk</a>, <a href="/wiki/Det_persiske_riket" class="mw-redirect" title="Det persiske riket">persisk</a>, <a href="/wiki/Hellenistisk_sivilisasjon" title="Hellenistisk sivilisasjon">hellenistisk</a>, jødisk og <a href="/wiki/Romersk" class="mw-redirect" title="Romersk">romersk</a> herredømme. Etter <a href="/wiki/Bar_Kokhba-oppr%C3%B8ret" title="Bar Kokhba-opprøret">Bar Kokhba-opprøret</a> mot romerne (<a href="/wiki/132" title="132">132</a>–<a href="/wiki/135" title="135">135</a> e.kr.) ble jødene fordrevet fra Jerusalem, <a href="/wiki/Hebraisk" title="Hebraisk">hebraisk</a> døde ut som talespråk og navnet Israel ble i erstattet med Syria-Palestina. </p><p>På 300-tallet ble Syria-Palestina en del av <a href="/wiki/%C3%98stromerriket" title="Østromerriket">Østromerriket</a> (Det bysantinske riket), og regionene Syria-Palestina, Samaria, Galilea og <a href="/wiki/Peraea" class="mw-redirect" title="Peraea">Peraea</a> ble omorganisert til en region kalt Palestina. Under bysantinsk styre ble området i løpet av århundrene som fulgte et senter for kristendommen.<br /> Det bodde fremdeles jøder i området. </p><p>Det persiske <a href="/wiki/Sasanide-dynastiet" class="mw-redirect" title="Sasanide-dynastiet">Sasanide-dynastiet</a> invaderte Palestina i år 613, i 634 invaderte <a href="/wiki/Rashidun-kalifatet" title="Rashidun-kalifatet">Rashidun-kalifatet</a> og de kristne i Jerusalem overgav seg i år 638. Området fikk navnet <a href="/wiki/Jund_Filastin" title="Jund Filastin">Jund Filastin</a>, og var under islamsk styre frem til <a href="/wiki/Kongeriket_Jerusalem" title="Kongeriket Jerusalem">Kongeriket Jerusalem</a> ble etablert i 1099, og deretter under skiftende kristent og islamsk (kurdisk og mammelukkisk) herredømme frem til <a href="/wiki/Det_osmanske_riket" class="mw-redirect" title="Det osmanske riket">Det osmanske riket</a> erobret det i 1516. Det forble en del av Det osmanske riket i 400 år.<sup id="cite_ref-2" class="reference"><a href="#cite_note-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Moderne_historie">Moderne historie</h3></div> <p>Den konkrete bakgrunnen for konflikten i Midtøsten har sitt opphav i den økende jødiske <a href="/wiki/Immigrasjon" class="mw-redirect" title="Immigrasjon">immigrasjonen</a> til Israel fra slutten av 1800-tallet<sup id="cite_ref-3" class="reference"><a href="#cite_note-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og mellom første og andre verdenskrig.<sup id="cite_ref-JonJay_4-0" class="reference"><a href="#cite_note-JonJay-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Konfrontasjonene begynte særlig å akselerere da de arabiske palestinerne på 1930-tallet i økende grad ble klar over at mange av de nyankomne jødene hadde planer om å opprette en jødisk stat i området. Den første oppbyggingen mot konflikten skjedde imidlertid fra starten av 1800–tallet. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="1798–1917"><span id="1798.E2.80.931917"></span>1798–1917</h4></div> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="Demografisk_utvikling_i_perioden">Demografisk utvikling i perioden</h5></div> <p>Napoleons invasjon av området i 1798 hadde store konsekvenser, og senere vanstyre fra osmanske og egyptiske herskere gjorde leveforholdene vanskelige i Palestina. I løpet av årene som fulgte flyktet store deler av befolkningen, både jøder og arabere, og bosatte seg i tryggere land. Gjennom 1800–tallet gjorde den palestinske befolkningen en rekke opprør mot de utenlandske styresmaktene. Ifølge det israelske MidEastWeb kan disse, ved siden av at de gjorde forholdene i området mindre levelige, også ha vært med på å lamme den palestinske nasjonalfølelsen.<sup id="cite_ref-MidEastWeb_Brief_history_5-0" class="reference"><a href="#cite_note-MidEastWeb_Brief_history-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den amerikanske forfatteren <a href="/wiki/Mark_Twain" title="Mark Twain">Mark Twain</a> gir en beskrivelse av Palestina i 1867 i reiseskildringen <i>The_Innocents_Abroad</i>. Ifølge ham var landet <i>«en ødemark, ubefolket, ubefolkede ørkener, med barbariske innbyggere, Jerusalem minner om en amerikansk landsby, livløst, fattigdomspreget og trist landskap.»</i><sup id="cite_ref-6" class="reference"><a href="#cite_note-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><a href="/wiki/Sionisme" title="Sionisme">Pro-sionistiske</a> kommentatorer og forfattere som Ramon Bennett<sup id="cite_ref-7" class="reference"><a href="#cite_note-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og <a href="/wiki/Joan_Peters" title="Joan Peters">Joan Peters</a> har brukt Mark Twains beskrivelser av området som et argument for at landet var relativt ubebodd før den jødiske innvandringen.<sup id="cite_ref-8" class="reference"><a href="#cite_note-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Ifølge det israelske MidEastWeb var det i 1880 ca. 400 000 innbyggere i Palestina. Av disse var ca. 24 000 av jødisk opprinnelse.<sup id="cite_ref-MidEastWeb_Brief_history_5-1" class="reference"><a href="#cite_note-MidEastWeb_Brief_history-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="Fremveksten_av_jødiske_nasjonalistiske_bevegelser"><span id="Fremveksten_av_j.C3.B8diske_nasjonalistiske_bevegelser"></span>Fremveksten av jødiske nasjonalistiske bevegelser</h5></div> <p>Gjennom de siste århundrene har jødene stadig blitt utsatt for forfølgelser fra kristne og muslimer. Dette omfatter alt fra det katolske Spanias harde utkastelsesdekret av 1492 da tusenvis av jøder måtte flykte fra landet<sup id="cite_ref-9" class="reference"><a href="#cite_note-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>, via de sterke anti-semittiske strømningene i Europa, særlig i <a href="/wiki/Det_j%C3%B8diske_bosetningsomr%C3%A5det_i_Tsar-Russland" class="mw-redirect" title="Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland">Tsar-Russland</a> der det kom til flere <a href="/wiki/Pogrom" title="Pogrom">pogromer</a> på 1800-tallet<sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>, til overgrep og massakrer i den muslimske verden<sup id="cite_ref-11" class="reference"><a href="#cite_note-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> som ofte inkluderte dødsstraff for blasfemi pga. den jødiske tro i Nord-Afrika og Det osmanske rike.<sup id="cite_ref-12" class="reference"><a href="#cite_note-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> På grunn av disse forfølgelsene fra muslimer og kristne vokste det fram nasjonalisme blant noen jøder på 1800-tallet. </p> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="1857_Osmanske_landreformer_–_Fremvekst_av_palestinsk_nasjonalisme"><span id="1857_Osmanske_landreformer_.E2.80.93_Fremvekst_av_palestinsk_nasjonalisme"></span>1857 Osmanske landreformer – Fremvekst av palestinsk nasjonalisme</h5></div> <p>Det osmanske rike innførte i 1857 <i>The Ottoman Land Code and Registration Act</i>. Dette var en lov som krevde at landeiere formaliserte sitt eierskap over jorden.<sup id="cite_ref-JonJay_4-1" class="reference"><a href="#cite_note-JonJay-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Motivet for loven var økt osmansk kontroll, økte skatteinntekter, samt militærtjeneste for landeiere.<sup id="cite_ref-JonJay_4-2" class="reference"><a href="#cite_note-JonJay-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><br /> Før 1857 var eiendomsretten til land i Palestina hovedsakelig basert på lokale tradisjoner, hevd og muntlige overføringer. Samfunnet var semi-litterært, og landet ofte eid i fellesskap (musha') av innbyggerne i de lokale landsbyene, en mindre andel var eid av familier og enkeltindivider.<sup id="cite_ref-JonJay_4-3" class="reference"><a href="#cite_note-JonJay-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det var betydelig motstand mot loven på grunn av en økende motstand mot Det osmanske riket og den tyrkiske nasjonalismen. Landområder ble registrert på lokale osmanske embetsmenn og forretningsmenn. Landsbyers jord ble også i mange tilfeller registrert på enkeltpersoner i landsbyene, istedenfor å bli fordelt.<sup id="cite_ref-JonJay_4-4" class="reference"><a href="#cite_note-JonJay-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><br /> Senere, under det britiske mandatet, ble land som var udyrket (matrūk) registrert på den britiske høykommissæren.<sup id="cite_ref-JonJay_4-5" class="reference"><a href="#cite_note-JonJay-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><br /> I praksis bidro loven til at eierskapet over store deler av landet ble samlet på statens og noen få private eiers hender. Innbyggerne ble gjort til leilendinger i et føydalsystem der landeierne i mange tilfeller aldri hadde sett jorden de eide.<sup id="cite_ref-JonJay_4-6" class="reference"><a href="#cite_note-JonJay-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Loven fikk i starten lite innvirkning på dagliglivet i Palestina. Bøndene kunne fortsette å dyrke jorden som før, merket ingenting til at den hadde blitt registrert på nye eiere, og det gikk i mange tilfeller lang tid før registrerte eiere, eller nye eiere som hadde kjøpt jorden av disse, kom og gjorde krav på den. De jødiske historikerne Abraham Granott og Robert H. Eisenman har hver for seg påpekt at et stort antall rettssaker ble ført over landrettigheter, og at det at enkeltindivider stadig ikke fikk tilkjent sine landrettigheter, når de oppdaget at de hadde behov for dette, var en viktig årsak til fiendtlighetene som blusset opp mellom arabiske palestinere og jødiske palestinere under det britiske mandatet. Dette var også en signifikant faktor blant årsakene til fremveksten av en arabisk palestinsk nasjonalfølelse og nasjonalisme.<sup id="cite_ref-JonJay_4-7" class="reference"><a href="#cite_note-JonJay-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="1873_Jøder_får_kjøpe_land_i_Palestina._Lokale_palestinske_opprør"><span id="1873_J.C3.B8der_f.C3.A5r_kj.C3.B8pe_land_i_Palestina._Lokale_palestinske_oppr.C3.B8r"></span>1873 Jøder får kjøpe land i Palestina. Lokale palestinske opprør</h5></div> <p>I 1873 kom en ny osmansk lov som gav jøder rett til å eie land i Palestina. Jødisk oppkjøp av land begynte allerede da, blant annet støttet av europeiske jødiske organisasjoner som ble dannet for dette formålet.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> Ved slutten av det britiske mandatet hadde jøder kjøpt eierskap til 2 000 000 dunam (200 000 <a href="/wiki/Hektar" title="Hektar">hektar</a>) land, hovedsakelig fra store landeiere.<sup id="cite_ref-JonJay_4-8" class="reference"><a href="#cite_note-JonJay-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Opprør fra arabiske palestinske bønder som ble jaget fra landet de levde på er dokumentert allerede fra 1884.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="1917–1946_Britisk_styre"><span id="1917.E2.80.931946_Britisk_styre"></span>1917–1946 Britisk styre</h4></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Weizmann_and_feisal_1918.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c7/Weizmann_and_feisal_1918.jpg/250px-Weizmann_and_feisal_1918.jpg" decoding="async" width="250" height="197" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c7/Weizmann_and_feisal_1918.jpg/375px-Weizmann_and_feisal_1918.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c7/Weizmann_and_feisal_1918.jpg/500px-Weizmann_and_feisal_1918.jpg 2x" data-file-width="800" data-file-height="630" /></a><figcaption><a href="/wiki/Chaim_Weizmann" title="Chaim Weizmann">Chaim Weizmann</a> (til venstre) og den senere kong <a href="/wiki/Feisal_I_av_Irak" class="mw-redirect" title="Feisal I av Irak">Feisal I av Irak</a>, 1918. Weizmann har her på seg tradisjonelle arabiske klær som et tegn på vennskap og respekt. I <a href="/w/index.php?title=Feisal-Weizmann-avtalen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Feisal-Weizmann-avtalen (ikke skrevet ennå)">Feisal-Weizmann-avtalen</a> i 1919 åpnet araberne for et jødisk hjemland i Palestina. </figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Den_f%C3%B8rste_verdenskrig" class="mw-redirect" title="Den første verdenskrig">Den første verdenskrig</a> førte til Det osmanske rikets endelige fall, og britene overtok styringen av Palestina. Britene drev et politisk dobbeltspill både under og etter første verdenskrig, og inngikk hemmelige avtaler både med russere, franskmenn, jøder og arabere. Med franskmennene inngikk de <a href="/w/index.php?title=Sykes-Picot_avtalen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sykes-Picot avtalen (ikke skrevet ennå)">Sykes-Picot avtalen</a>, hvor de avtalte hvordan de skulle dele området mellom seg; palestinerne ble lovet selvstyre; og i et brev fra den engelske utenriksministeren til den engelske sionistlederen Lord Rothschild i 1917, senere kalt <a href="/wiki/Balfourerkl%C3%A6ringen_i_1917" title="Balfourerklæringen i 1917">Balfourerklæringen</a>, sa utenriksministeren seg enig i at jødene burde få sin egen stat. Det fremholdes at dette dobbelspillet la grunnlaget for mye av den konflikten vi ser i dag. De delte f.eks. ut over 70% av mandatområdet som lå øst for jordanelven til sin venn Abdullah, som dannet det som nå er staten Jordan. <sup id="cite_ref-13" class="reference"><a href="#cite_note-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-AlJa_history_of_14-0" class="reference"><a href="#cite_note-AlJa_history_of-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="1919_Sionistiske_representanter_på_fredskonferansen_i_Paris"><span id="1919_Sionistiske_representanter_p.C3.A5_fredskonferansen_i_Paris"></span>1919 Sionistiske representanter på fredskonferansen i Paris</h5></div> <p>På <a href="/wiki/Versaillestraktaten" title="Versaillestraktaten">fredskonferansen i Paris i 1919</a> skulle <a href="/wiki/Midt%C3%B8sten" title="Midtøsten">Midtøstens</a> fremtid avgjøres, etter at Det osmanske riket hadde tapt områdene til de allierte. De sionistiske representantene som deltok på konferansen sa at <a href="/wiki/Golanh%C3%B8yden" class="mw-redirect" title="Golanhøyden">Golanhøyden</a>, <a href="/wiki/Jordandalen" title="Jordandalen">Jordandalen</a>, det som nå er <a href="/wiki/Vestbredden" title="Vestbredden">Vestbredden</a>, og den libanesiske elven <a href="/wiki/Litani_(elv)" title="Litani (elv)">Litani</a>, var essensielle som landets økonomiske fundament. De gjorde det også klart at <i>Palestina må ha [...] kontroll over sine elver og deres kilder</i>.<sup id="cite_ref-BBC_Obs_water_15-0" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Obs_water-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="1919_Syrerne_gjør_krav_på_Palestina"><span id="1919_Syrerne_gj.C3.B8r_krav_p.C3.A5_Palestina"></span>1919 Syrerne gjør krav på Palestina</h5></div> <p>Etter Det osmanske rikets fall krevde også <a href="/wiki/Syria" title="Syria">syrerne</a> sin uavhengighet. I den syriske kongressens memorandum til <a href="/wiki/King-Crane-kommisjonen" title="King-Crane-kommisjonen">King-Crane-kommisjonen</a> i 1919 ber de om uavhengighet for et Syria som strekker seg ned til <a href="/wiki/Akaba" title="Akaba">Akaba</a> i syd og til <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Middelhavet</a> i vest, og ber om at «den sydlige delen av Syria, kjent som Palestina,»<sup id="cite_ref-SCM_16-0" class="reference"><a href="#cite_note-SCM-16"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> ikke skal deles fra resten av landet.<sup id="cite_ref-SCM_16-1" class="reference"><a href="#cite_note-SCM-16"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="1920–21_San_Remo-konferansen._Palestinske_demonstrasjoner_og_kamper"><span id="1920.E2.80.9321_San_Remo-konferansen._Palestinske_demonstrasjoner_og_kamper"></span>1920–21 San Remo-konferansen. Palestinske demonstrasjoner og kamper</h5></div> <p>Balfourerklæringen ble bekreftet ved <a href="/wiki/San_Remo-konferansen" title="San Remo-konferansen">San Remo-konferansen</a> i 1920. På arabisk-palestinsk side ble det hevdet at det var et svik at de ikke fikk selvstyret de var lovet. Med bakgrunn i den allerede tilspissede konflikten mellom palestinere og jøder opplevdes støtten til en israelsk stat som ble gitt på konferansen som en ekstra fornærmelse. Økt jødisk innvandring skapte allerede stor misnøye, og det hjalp ikke at Sir <a href="/wiki/Herbert_Samuel" title="Herbert Samuel">Herbert Samuel</a>, en britisk jøde, ble satt inn som høykommissær for området.<sup id="cite_ref-AlJa_history_of_14-1" class="reference"><a href="#cite_note-AlJa_history_of-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><br /> Da den britiske generalen <a href="/w/index.php?title=Louis_Bols&action=edit&redlink=1" class="new" title="Louis Bols (ikke skrevet ennå)">Louis Bols</a> i 1920 erklærte innføringen av Balfourerklæringen brøt det ut demonstrasjoner og opptøyer i <a href="/wiki/Jerusalem" title="Jerusalem">Jerusalem</a>. Etter en måned forbød Bols alle demonstrasjoner. I mai 1921 brøt det ut nye opptøyer i <a href="/wiki/Jaffa" title="Jaffa">Jaffa</a>, og flere titalls jøder og palestinere ble drept.<sup id="cite_ref-AlJa_history_of_14-2" class="reference"><a href="#cite_note-AlJa_history_of-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="1920-48_Det_britiske_Palestina-mandatet">1920-48 Det britiske Palestina-mandatet</h5></div> <p>Storbritannia fikk i 1920 ansvaret for <a href="/wiki/British_Mandate_of_Palestine" class="mw-redirect" title="British Mandate of Palestine">Palestina-mandatet</a>, og dette området omfattet både dagens arabiske stat <a href="/wiki/Jordan" title="Jordan">Jordan</a> og dagens <a href="/wiki/Israel" title="Israel">Israel</a> og <a href="/wiki/De_palestinske_omr%C3%A5der" class="mw-redirect" title="De palestinske områder">de palestinske områder</a>. Allerede i 1922 ble 77 % av mandatet skilt ut til palestinske arabere i øst, og dette området ble i 1946 selvstendig under navnet <a href="/wiki/Jordan" title="Jordan">Jordan</a>. Dermed var det fra 1922 kun 23 % av Palestina-mandatet som var åpent for en opprettelse av en jødisk/israelsk stat. I tillegg var det mange arabere som ikke bodde i området der staten <a href="/wiki/Jordan" title="Jordan">Jordan</a> ble opprettet og som derfor også måtte få en løsning. Mandatområdet som ble delt i 1947 var derfor kun Vest-Palestina.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="1922_Folkeforbundet_ratifiserer_balfourerklæringen"><span id="1922_Folkeforbundet_ratifiserer_balfourerkl.C3.A6ringen"></span>1922 Folkeforbundet ratifiserer balfourerklæringen</h5></div> <p>I 1922 ratifiserte <a href="/wiki/Folkeforbundet" title="Folkeforbundet">Folkeforbundet</a> (Leage of Nations – forløperen til FN) Balfourerklæringen.<sup id="cite_ref-AlJa_history_of_14-3" class="reference"><a href="#cite_note-AlJa_history_of-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="1929_Baraqopprøret_(palestinsk)"><span id="1929_Baraqoppr.C3.B8ret_.28palestinsk.29"></span>1929 Baraqopprøret (palestinsk)</h5></div> <p>I 1929 brøt det ut et nytt opprør, senere kalt <a href="/w/index.php?title=Baraq-oppr%C3%B8ret&action=edit&redlink=1" class="new" title="Baraq-opprøret (ikke skrevet ennå)">Baraq-opprøret</a> (etter det arabiske navnet på <a href="/wiki/Vestmuren" title="Vestmuren">Vestmuren</a> (Klagemuren.) Uroen skyldtes jødiske rabbineres forsøk på å annektere Vestmuren, som både araberne og jøder anser som et hellig sted; for arabernes del fordi den utgjør en del av vestveggen på <a href="/wiki/Al-Aqsa-mosk%C3%A9en" class="mw-redirect" title="Al-Aqsa-moskéen">Al-Aqsa-moskéen</a>, for jødene fordi den er en rest av støttemuren etter det jødiske tempelet Herodes bygde i Jerusalem, som ble ødelagt av romerne i år 70. </p><p>Opptøyene spredde seg raskt til resten av landet, og det ble utkjempet kamper mellom arabere og sionister støttet av britiske tropper. Flere hundre ble drept på begge sider.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p><p>En undersøkelseskommisjon sendt ut av Folkeforbundet konkluderte med at Vestveggen var av muslimsk tilhørighet, men at jødene med visse begrensninger hadde rett til å komme dit for å be.<sup id="cite_ref-AlJa_history_of_14-4" class="reference"><a href="#cite_note-AlJa_history_of-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="1929_Shaw–kommisjonen"><span id="1929_Shaw.E2.80.93kommisjonen"></span>1929 Shaw–kommisjonen</h5></div> <p>John Ruedy noterte følgende: "Landeksperten som representerte jødene foran Shaw–kommisjonen i 1929 påsto at 90 % av oppkjøpt land frem til da stammet fra godseiere uten lokal tilhørighet. I løpet av 30-tallet sank denne andelen til 80 %, og i løpet av mandatets siste tiår var det kommet ned i 73 %". Videre hadde britenes forbud mot jødisk eierskap til jord i Palestina øst for Jordan-elven ført til en konsentrasjon og dermed en intensivert bølge av jødiske oppkjøp vest for Jordan-elven.<sup id="cite_ref-JonJay_4-9" class="reference"><a href="#cite_note-JonJay-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="1936–39_Palestinsk_generalstreik,_opprør_og_kamper"><span id="1936.E2.80.9339_Palestinsk_generalstreik.2C_oppr.C3.B8r_og_kamper"></span>1936–39 Palestinsk generalstreik, opprør og kamper</h5></div> <p>Ut over 1930–tallet økte presset på den palestinske befolkningen, og mange ble tvunget til å flytte fra sine landområder på grunn av den jødiske innflyttingen etter fremveksten av nazismen i Europa. Allerede i 1936 ankom 61 000 jøder, og de utgjorde da en tredjedel av befolkningen.<sup id="cite_ref-AlJa_history_of_14-5" class="reference"><a href="#cite_note-AlJa_history_of-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I 1935 ble <a href="/w/index.php?title=Shaikh_Izz_al-Din_al-Qassam&action=edit&redlink=1" class="new" title="Shaikh Izz al-Din al-Qassam (ikke skrevet ennå)">Shaikh Izz al-Din al-Qassam</a> drept av britene. Hans etterfølgere, startet sammen med presidenten for den nylig dannede politiske koalisjonen <i><a href="/w/index.php?title=United_Front&action=edit&redlink=1" class="new" title="United Front (ikke skrevet ennå)">United Front</a></i>, <a href="/w/index.php?title=Haj_Amin_al-Husayni&action=edit&redlink=1" class="new" title="Haj Amin al-Husayni (ikke skrevet ennå)">Haj Amin al-Husayni</a> generalstreiker i Jaffa og <a href="/wiki/Nablus" title="Nablus">Nablus</a> i 1936. De utførte også angrep på britiske installasjoner og oljeledninger. I løpet av året spredde opprøret seg til resten av landet.<sup id="cite_ref-AlJa_history_of_14-6" class="reference"><a href="#cite_note-AlJa_history_of-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><br /> Et av de tre hovedkravene fra den palestinske organisasjonen United Front var å forby alt videre salg av arabisk eid land til jøder, og å stanse innvandringen.<sup id="cite_ref-JonJay_4-10" class="reference"><a href="#cite_note-JonJay-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><br /> Britene sendte en ny undersøkelseskommisjon, og kampene stilnet litt av mens undersøkelsene pågikk, men de blusset opp igjen da kommisjonen konkluderte med at Palestina burde deles opp i to stater, en arabisk og en jødisk. Kampene økte i styrke i 1937 og –38, frem til britene erklærte unntakstilstand, og arresterte palestinernes ledere. På palestinsk side hadde da 5 000 blitt drept og 15 000 såret.<sup id="cite_ref-AlJa_history_of_14-7" class="reference"><a href="#cite_note-AlJa_history_of-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="1947–1950_opprettelsen_av_og_konflikter_rundt_staten_Israel"><span id="1947.E2.80.931950_opprettelsen_av_og_konflikter_rundt_staten_Israel"></span>1947–1950 opprettelsen av og konflikter rundt staten Israel</h4></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:FNs_delingsplan_for_Palestina_1947.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/32/FNs_delingsplan_for_Palestina_1947.png/190px-FNs_delingsplan_for_Palestina_1947.png" decoding="async" width="190" height="348" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/32/FNs_delingsplan_for_Palestina_1947.png/285px-FNs_delingsplan_for_Palestina_1947.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/32/FNs_delingsplan_for_Palestina_1947.png/380px-FNs_delingsplan_for_Palestina_1947.png 2x" data-file-width="627" data-file-height="1147" /></a><figcaption><a href="/wiki/FNs_delingsplan_for_Palestina" title="FNs delingsplan for Palestina">FNs delingsplan for Palestina fra 1947. Vedtatt av generalforsamlingen, men avvist av sikkerhetsrådet.</a></figcaption></figure> <p>Midtøsten-konflikten inneholder flere dimensjoner, først og fremst det palestinske folkets og araberstatenes motstand mot dannelsen av staten Israel (mai 1948), noe som førte til <a href="/wiki/Den_arabisk-israelske_krig_1948" class="mw-redirect" title="Den arabisk-israelske krig 1948">den arabisk-israelske krig i 1948</a>, og fra 1967 deres kamp mot israelsk <a href="/wiki/Okkupasjon" title="Okkupasjon">okkupasjon</a> av <a href="/wiki/Vestbredden" title="Vestbredden">Vestbredden</a> og <a href="/wiki/Gaza" class="mw-redirect" title="Gaza">Gaza</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Den_israelske_statens_overtakelse_av_landområder"><span id="Den_israelske_statens_overtakelse_av_landomr.C3.A5der"></span>Den israelske statens overtakelse av landområder</h4></div> <p>I forbindelse med opprettelsen overtok den israelske staten alt land som var registrert på den britiske staten, høykommissæren, og andre britiske embedsmenn. Dette utgjorde 70 % av alt israelsk land. I tillegg ble det utstedt sikkerhetsordrer for en del landområder. De ble tømt for folk, og ble så etter en tid erklært for å være udyrket, og derfor statlig.<sup id="cite_ref-JonJay_4-11" class="reference"><a href="#cite_note-JonJay-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="1950–1970_Flere_israelsk–arabiske_kriger._Utvidelse_av_Israels_grenser"><span id="1950.E2.80.931970_Flere_israelsk.E2.80.93arabiske_kriger._Utvidelse_av_Israels_grenser"></span>1950–1970 Flere israelsk–arabiske kriger. Utvidelse av Israels grenser</h4></div> <p>Til støtte for den palestinske befolkningen har de arabiske statene direkte eller indirekte involvert seg i en rekke politiske og militære konflikter med Israel. Etter krigen i 1948 har Israel vært i militære konflikter med andre land i regionen i 1956, 1967 og 1973. Dernest har konflikten mellom Israel og den palestinske motstandsbevegelsen ført til israelske invasjoner av <a href="/wiki/Libanon" title="Libanon">Libanon</a> og flerårig okkupasjon av deler av <a href="/w/index.php?title=S%C3%B8r-Libanon&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sør-Libanon (ikke skrevet ennå)">Sør-Libanon</a>, på grunn av angrep mot Israel fra disse områdene. Etter <a href="/wiki/Seksdagerskrigen" title="Seksdagerskrigen">seksdagerskrigen</a> i 1967 okkuperte Israel også territorier fra <a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a>, <a href="/wiki/Jordan" title="Jordan">Jordan</a> og <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a>. </p><p>Også <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a> og <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a> var delaktig i konflikten en kort periode under <a href="/wiki/Suez-krisen" class="mw-redirect" title="Suez-krisen">Suez-krisen</a> i 1956, hvor de to stormaktene samordnet et angrep på Egypt med Israel. Krigen resulterte i Israels okkupasjon av Sinai og opprettelsen av en FN-kontrollert buffersone på halvøya, samtidig som stormaktene ikke oppnådde sine politiske målsettinger om å gjenoppta kontrollen over <a href="/wiki/Suezkanalen" title="Suezkanalen">Suezkanalen</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="Opprettelsen_av_PLO_i_1964">Opprettelsen av PLO i 1964</h5></div> <p>De arabiske palestinerne hadde vært i konflikt med de jødiske palestinerne og opprettelsen av den israelske staten i 1948, og i 1964, tre år før seksdagerskrigen, ble <a href="/wiki/PLO" class="mw-redirect" title="PLO">PLO</a>, Palestine Liberation Organization, opprettet.<sup id="cite_ref-17" class="reference"><a href="#cite_note-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Organisasjonens opprinnelige mål var å frigjøre Palestina, og å utslette staten Israel. I første omgang innebar dette geriljakrig fra det jordansk-okkuperte <a href="/wiki/Vestbredden" title="Vestbredden">Vestbredden</a>. Da området falt ut av jordanernes hender, fortsatte PLO kampen fra østbredden av Jordan-elva, hvor de i <a href="/wiki/1968" title="1968">1968</a> utkjempet det velkjente <a href="/wiki/Slaget_om_Karameh" title="Slaget om Karameh">slaget om Karameh</a> med israelske styrker. Militsens tilstedeværelse i Jordan førte til slutt til borgerkrig i landet, kjent blant palestinere som <a href="/wiki/Sorte_september_i_Jordan" title="Sorte september i Jordan">sorte september i Jordan</a>. Til tross for en syrisk inngripen på palestinernes side ble konflikten vunnet av det jordanske kongehuset, og PLO ble kastet ut av landet. </p> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="1967–1973:_Seksdagerskrigen,_utmattelseskrigen_og_Jom_kippur-krigen"><span id="1967.E2.80.931973:_Seksdagerskrigen.2C_utmattelseskrigen_og_Jom_kippur-krigen"></span>1967–1973: Seksdagerskrigen, utmattelseskrigen og Jom kippur-krigen</h5></div> <p><a href="/wiki/Seksdagerskrigen" title="Seksdagerskrigen">Seksdagerskrigen</a> er navnet på krigen som raste mellom Israel og flere arabiske land i seks dager i 1967. Den hadde blant annet sitt utgangspunkt i en konflikt om kontroll over en vannkilde, Jordan-elven, som utgjør Israels hovedforsyning av drikkevann.<sup id="cite_ref-BBC_Obs_water_15-1" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Obs_water-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Israel hevder de ble tvunget til krig av trusselen fra de omkringliggende araberstatene, og at de ikke hadde intensjon om å okkupere mer land. Israel oppfattet den egyptiske blokaden av landet og troppemobiliseringen langs grensene som en krigserklæring, og dette synet støttes av faglitteraturen.<sup id="cite_ref-18" class="reference"><a href="#cite_note-18"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Men etter krigen hadde de likevel firedoblet sine landområder og, med eksklusiv kontroll over tilgangen på <a href="/wiki/Galileasj%C3%B8en" class="mw-redirect" title="Galileasjøen">Galileasjøen</a>, <a href="/w/index.php?title=Aquiferfjellet&action=edit&redlink=1" class="new" title="Aquiferfjellet (ikke skrevet ennå)">Aquiferfjellet</a>, <a href="/wiki/Jordan_(elv)" title="Jordan (elv)">Jordan</a> og <a href="/wiki/Jarmuk" title="Jarmuk">Jarmuk</a>–elvene, doblet sin tilgang til ferskvann. De nye grensene lå ikke så langt fra de grensene sionistorganisasjonene fra det tidlige 1900–tallet hadde gjort krav på,<sup id="cite_ref-BBC_Obs_water_15-2" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Obs_water-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> men fortsatt en del innenfor grensene for det såkalte <a href="/wiki/Stor-Israel" class="mw-redirect" title="Stor-Israel">Stor-Israel</a>, det landet enkelte jøder mener <a href="/wiki/Bibelen" title="Bibelen">Bibelen</a> gir dem rett på. Noe som ville innbefatte både deler av Syria og Irak i tillegg til hele Jordan. </p><p>Ved <a href="/wiki/Suez-kanalen" class="mw-redirect" title="Suez-kanalen">Suez-kanalen</a>, som nå var den nye frontlinjen mellom Israel og Egypt, utviklet det seg etter hvert en krig som ble kjent som <a href="/wiki/Utmattelseskrigen" title="Utmattelseskrigen">utmattelseskrigen</a>, hvor Egypt forsøkte å gjenerobre Sinai. Krigen brakte supermaktene på banen og førte til alvorlige trefninger mellom Israel og <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjetunionen</a>, noe som til sist skulle bidra til krigens avslutning. </p><p>Den <a href="/wiki/6._oktober" title="6. oktober">6. oktober</a> <a href="/wiki/1973" title="1973">1973</a> gikk Egypt og Syria til et samlet angrep på Israel i det som ble kjent som <a href="/wiki/Jom_kippur-krigen" title="Jom kippur-krigen">Jom kippur-krigen</a> i Vesten og <i>Oktober-krigen</i> eller <i>Ramadan-krigen</i> i Egypt. De arabiske hærene hadde fremgang de første dagene, og syrerne klarte nesten å gjenerobre Golan. En israelsk motoffensiv presset syrerne langt tilbake i deres eget land og nådde nær Damaskus, og førte til en irakisk intervensjon. Da krigen på nordfronten var vunnet, rettet Israel fokuset mot Egypt, som hadde erobret østbredden av Suezkanalen og sikret sin stilling ved å benytte et sovjetisk rakettskjold som umuliggjorde aksjoner fra det israelske flyvåpenet. Gjennom harde slag klarte israelerne å kjempe seg gjennom de egyptiske linjene, krysse Suez-kanalen og omringe den egyptiske hæren bakfra. Dette førte til sovjetiske trusler om en intervensjon, men amerikanske mottrusler forhindret at krigen utviklet seg til en direkte konfrontasjon mellom supermaktene. Den <a href="/wiki/26._oktober" title="26. oktober">26. oktober</a> ble en våpenhvile undertegnet. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="1970–2000"><span id="1970.E2.80.932000"></span>1970–2000</h4></div> <p>Den militære konfrontasjonen gikk fra 1970-årene gradvis over i en politisk og diplomatisk fase der det ble gjort forsøk på å finne en fredelig løsning på konflikten, noe slutten på den kalde krigen la forholdene bedre til rette for.<sup id="cite_ref-BBC_Country_profile_19-0" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Country_profile-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="Krigen_i_Libanon">Krigen i Libanon</h5></div> <p>Etter PLOs retrett fra Jordan hadde militsen fortsatt kampen fra libanesisk jord. I <a href="/wiki/1978" title="1978">1978</a> gikk Israel inn i Sør-Libanon for å presse PLO bort fra grensen, en konflikt kjent som <a href="/wiki/Operasjon_Litani" class="mw-redirect" title="Operasjon Litani">Operasjon Litani</a>. Konflikten førte til PLOs tilbaketrekning fra Sør-Libanon og utplasseringen av en FN-styrke i området, satt til å holde de to partene fra hverandre. </p><p>I 1982 <a href="/wiki/Libanon-krigen_1982" title="Libanon-krigen 1982">gikk Israel på ny inn i Libanon</a>, med som mål å kaste PLO ut av landet. Krigen førte til en fire dager lang konfrontasjon med syriske styrker i landet, hvor israelerne nøytraliserte syrernes SAM-installasjoner i Beeka-dalen under <a href="/w/index.php?title=Operasjon_Jordkreps_13&action=edit&redlink=1" class="new" title="Operasjon Jordkreps 13 (ikke skrevet ennå)">Operasjon Jordkreps 13</a>. Snart ble en separat våpenhvile mellom Israel og Syria inngått, og i løpet av kort tid var hele Sør-Libanon besatt av israelske styrker. Dermed ble <a href="/wiki/Beleiringen_av_Beirut" title="Beleiringen av Beirut">beleiringen av Beirut</a> innledet, en langvarig beleiring av Libanons hovedstad. Beleiringen førte til en diplomatisk intervensjon av USA, og en avtale ble undertegnet om at PLO skulle trekke seg ut av Libanon. <a href="/wiki/Den_multinasjonale_styrken_i_Libanon" title="Den multinasjonale styrken i Libanon">Den multinasjonale styrken i Libanon</a> ble utplassert for å holde partene fra hverandre mens tilbaketrekningen pågikk. </p><p>Etter invasjonsfasen fortsatte krigen i mindre intensitet, og israelske styrker ble stående i Libanon for å bekjempe PLO-styrker som etter hvert returnerte til landet. PLO beholdt sitt fotfeste i enkelte flyktningsleirer, men ble tvunget på retrett når også Syria utviklet seg til å bli en fiende for organisasjonen. I desember 1983 trakk <a href="/wiki/Yasir_Arafat" title="Yasir Arafat">Yasir Arafat</a> seg fra Libanon for andre gang, men mindre styrker ble stående i landet. Mot krigens avsluttende fase skjedde det forbausende, stilltiende alliansebytter da <a href="/wiki/Israel" title="Israel">Israel</a>, <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a> og <a href="/wiki/Amal-bevegelsen" title="Amal-bevegelsen">Amal-bevegelsen</a> alle kjempet mot PLO, som for øvrig ikke hadde nevneverdig utenforstående støtte.<sup id="cite_ref-20" class="reference"><a href="#cite_note-20"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Israel fortsatte å operere aktivt mot PLO i Libanon etter tilbaketrekningen, i form av hyppige luftangrep mot bevegelsens baser sør i landet. </p><p>I 1983 startet Israel en gradvis tilbaketrekning fra Libanon, og unngikk samtidig å bli innblandet i indre libanesiske stridigheter i områdene de forlot. I 1985 var israelske styrker ute av mesteparten av Libanon, og kun en liten styrke på 1,500 soldater ble stående for å hjelpe <a href="/wiki/Den_s%C3%B8rlibanesiske_arm%C3%A9" title="Den sørlibanesiske armé">Den sørlibanesiske armé</a> med å patruljere en såkalt sikkerhetssone helt sør i landet for å forhindre at militante infiltrerte Israel fra Libanon i fremtiden. </p> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="1982_Massakren_i_Sabra_og_Shatila">1982 Massakren i Sabra og Shatila</h5></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Massakrene_i_Sabra_og_Shatila" title="Massakrene i Sabra og Shatila">Massakrene i Sabra og Shatila</a> </p> </div> <p>Mellom den 16. og 18. september 1982 ble et stort antall innbyggere i de to flyktningleirene <a href="/wiki/Sabra_(flyktningleir)" title="Sabra (flyktningleir)">Sabra</a> og <a href="/wiki/Shatila" title="Shatila">Shatila</a> i Libanon drept av det libanesiske kristne <a href="/wiki/Falangistpartiet_(Libanon)" title="Falangistpartiet (Libanon)">falangistpartiets</a> milits.<sup id="cite_ref-21" class="reference"><a href="#cite_note-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Massakrene varte i 40 timer. Antallet drepte varierer fra kilde til kilde; Ifølge et brev fra <a href="/wiki/R%C3%B8de_Kors" title="Røde Kors">Røde Kors</a> til Libanons forsvarsminister hadde organisasjonen talt opp 328 døde, et antall som senere skulle bli avfeid av Kahan-kommisjonen som for lavt. Ifølge et dokument Kahan-kommisjonen fikk tilgang til ble 460 mennesker drept, basert på tall oppitt av libanesiske og internasjonale Røde Kors, det libanesiske sivilforsvaret, medisinkorpsene i den libanesiske hæren, og av ofrenes slektninger. 35 kvinner og barn var ifølge rapporten blant ofrene. Kommisjonen anså imidlertid det israelske forsvarets anslag, der antallet døde ble ansett å ligge et sted mellom 700 og 800, for å være det mest realistiske tallet.<sup id="cite_ref-22" class="reference"><a href="#cite_note-22"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ifølge <a href="/wiki/BBC" title="BBC">BBC</a> ble «minst 800 drept»<sup id="cite_ref-23" class="reference"><a href="#cite_note-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>, Bayan Nuwayhed al-Hout ppgir i boka <i>Sabra and Shatila: September 1982</i><sup id="cite_ref-24" class="reference"><a href="#cite_note-24"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> et minimum på 1 300 navngitte ofre basert på en detaljert sammenligning av 17 forskjellige lister og støttende bevis, og regner med at tapstallene i vireligheten var enda høyere.<sup id="cite_ref-25" class="reference"><a href="#cite_note-25"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Robert_Fisk" title="Robert Fisk">Robert Fisk</a>, en av de første journalistene som besøkte leirene, siterte anonymiserte falangistoffiserer på at «2 000 palestinere - kvinner som menn - har blitt drept i Shatilla». I en artikkel i <i><a href="/wiki/The_Independent" title="The Independent">The Independent</a></i> i 2002 nedjusterer Fisk tallene til 1700.<sup id="cite_ref-26" class="reference"><a href="#cite_note-26"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Palestinske <a href="/wiki/R%C3%B8de_Halvm%C3%A5ne" class="mw-redirect" title="Røde Halvmåne">Røde Halvmåne</a> anslo antallet døde for å befinne seg over 3 000.<sup id="cite_ref-27" class="reference"><a href="#cite_note-27"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Baruch Kimmerling og Joel S. Migdal oppgir også i sin bok om jødisk nasjonalisme at så mange som 3 000 ble drept.<sup id="cite_ref-Dagbl_SabraogShatila_28-0" class="reference"><a href="#cite_note-Dagbl_SabraogShatila-28"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Journalisten og forfatteren <a href="/wiki/Odd_Karsten_Tveit" title="Odd Karsten Tveit">Odd Karsten Tveit</a> oppgir at mellom 2 000 og 3 000 døde mellom 16. og 18. september og de påfølgende dager.<sup id="cite_ref-29" class="reference"><a href="#cite_note-29"><span class="cite-bracket">[</span>29<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a> hadde fått forhandlet frem en <a href="/wiki/V%C3%A5penhvile" title="Våpenhvile">våpenhvile</a>, og under amerikansk beskyttelse ble <a href="/wiki/Gerilja" class="mw-redirect" title="Gerilja">geriljaen</a> fraktet ut på skip og vekk fra sine familier i leirene.<sup id="cite_ref-Dagbl_SabraogShatila_28-1" class="reference"><a href="#cite_note-Dagbl_SabraogShatila-28"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Israel gav løfter om ikke å okkupere Vest-Beirut, og USA garanterte sikkerheten for familiene som ble igjen. Siden forlot den internasjonale sikkerhetsstyrken <a href="/wiki/Beirut" title="Beirut">Beirut</a>. Den 15. september gikk Israel likevel inn i Vest-Beirut. <a href="/wiki/Stridsvogn" title="Stridsvogn">Stridsvogner</a> ble plassert rundt Sabra og Shatila, for å hindre palestinerne i å flykte. Deretter slapp ledelsen i den israelske hæren kristne libanesiske soldater - falangister - inn i leirene. Den første falangistenheten bestående av 150 menn gikk inn i leirene klokken 6:00 på morgenen, og i løpet av natten avfyrte israelske soldater belysende bluss for å lyse opp leirene, og ifølge en nederlandsk sykepleier var leirene like opplyst som «et sportsstadion under en fotballkamp».<sup id="cite_ref-30" class="reference"><a href="#cite_note-30"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Klokken 11:00 dukket det opp en rapport i IDF-hovedkvarterer i Øst-Beirut om at 300 mennesker, inkludert sivile, var blitt drept. Rapporten ble sendt videre til hovedkvarterene i Tel Aviv og Jerusalem, hvor den ble sett av mer enn 20 senioroffiserer.<sup id="cite_ref-Shahid_31-0" class="reference"><a href="#cite_note-Shahid-31"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I løpet av natten dukket flere rapporter opp, og noen ble sendt til regjeringen i Jerusalem hvor de ble sett av flere høytstående politikere. Ved ett tilfelle overhørte en israelsk offiser en radiosamtale mellom falangistenes leder <a href="/w/index.php?title=Elie_Hobeika&action=edit&redlink=1" class="new" title="Elie Hobeika (ikke skrevet ennå)">Elie Hobeika</a> og soldater inne i leirene, hvor soldatene spurte hva de skulle gjøre med kvinner og barn inne i leirene. Hobeika svarte at «dere vet nøyakig hva dere skal gjøre», og soldatenes latter kunne høres i bakgrunnen.<sup id="cite_ref-Accused_32-0" class="reference"><a href="#cite_note-Accused-32"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den israelske offiseren rapporterte dette videre, og Hobeika fikk en advarsel fra det israelske forsvaret mot å skade sivile. På ettermiddagen ble det avholdt et møte mellom den israelske stabssjefen og falangistenes stab. Fredag morgen beordret israelske soldater falangistene om å avslutte operasjonen, etter å ha blitt bekymret av rapportene om de pågående massakrene.<sup id="cite_ref-Accused_32-1" class="reference"><a href="#cite_note-Accused-32"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ifølge Kahan-kommisjonen konkluderte stabssjefen med at falangistene burde fortsette aksjonen til neste morgen, da de regnet med å måtte stoppe som følge av amerikansk press. Han uttalte også at han ikke på noen måte følte at noe uvanlig hadde funnet sted eller ville skje i leirene, og gikk med på å supplere militsen med en traktor for å rive bygninger. </p><p>Falangistene forlot ikke leirene klokken 17:00 lørdag som de var blitt beordret, og tvang i stedet de overlevende til å marsjere ut av leirene for å avhøres - en utmarsj som foregikk hele dagen. Militsen forlot endelig leiren kloken 20:00, og en time senere fikk den første utenlandske journalisten komme inn. Ved middagstid dagen etterpå ble nyhetene om massakren rapportert av media. </p><p>En offisiell israelsk etterforskning konkluderte med at Ariel Sharon var indirekte ansvarlig for massakren ved at han ikke forutså faren for hva som kunne skje,<sup id="cite_ref-33" class="reference"><a href="#cite_note-33"><span class="cite-bracket">[</span>33<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og anbefalte hans fratreden fra stillingen som forsvarsminister. Sharon nektet å oppgi stillingen sin, og statsminister Begin ønsket ikke å gi ham sparken. Omsider trakk Sharon seg likevel etter at en demonstrant var blitt drept under en <a href="/wiki/Peace_Now" title="Peace Now">Peace Now</a>-demonstrasjon, og forble i regjeringen som minister uten portefølje.<sup id="cite_ref-34" class="reference"><a href="#cite_note-34"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-35" class="reference"><a href="#cite_note-35"><span class="cite-bracket">[</span>35<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="Den_første_intifadaen"><span id="Den_f.C3.B8rste_intifadaen"></span>Den første intifadaen</h5></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/F%C3%B8rste_intifada" title="Første intifada">Første intifada</a> </p> </div> <p>Frem til tidlig på 1990-tallet raste den <a href="/wiki/F%C3%B8rste_intifada" title="Første intifada">første intifadaen</a>.<sup id="cite_ref-BBC_Country_profile_19-1" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Country_profile-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="1993_Oslo-avtalen">1993 Oslo-avtalen</h5></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Oslo-avtalen" title="Oslo-avtalen">Oslo-avtalen</a> </p> </div> <p>På palestinsk side var Mahmoud Abbas hovedarkitekten for <a href="/wiki/Oslo-avtalen" title="Oslo-avtalen">Oslo-avtalen</a>.<sup id="cite_ref-BBC_Country_profile_19-2" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Country_profile-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="2000–_Tilbaketrekning_fra_Gaza,_Vestbredden,_sikkerhetsmur_og_blokader"><span id="2000.E2.80.93_Tilbaketrekning_fra_Gaza.2C_Vestbredden.2C_sikkerhetsmur_og_blokader"></span>2000– Tilbaketrekning fra Gaza, Vestbredden, sikkerhetsmur og blokader</h4></div> <p>Ved inngangen til 2020-tallet fikk Israel stadig flere allierte blant arabiske land. I 2020 inngikk de fredsavtaler med De forente arabiske emirater, Baharain, Marokko og Sør-Sudan.<sup id="cite_ref-36" class="reference"><a href="#cite_note-36"><span class="cite-bracket">[</span>36<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I en motsatt utvikling, uttalte midtøstenforskeren Chen Kercher i etterkant av <a href="/w/index.php?title=Gaza-krigen_i_2021&action=edit&redlink=1" class="new" title="Gaza-krigen i 2021 (ikke skrevet ennå)">Gaza-krigen i 2021</a> at en ny og unik maktbalanse hadde etablert seg i Midtøsten og ville hindre forsøk på å redusere konfliktnivået i regionen: I april 2021 hadde Kina inngått en omfattende samarbeisavtale med Iran, og la slik en beskyttende hånd over landet, mens Russland la en tilsvarende hånd over Syria og USA over Israel.<sup id="cite_ref-37" class="reference"><a href="#cite_note-37"><span class="cite-bracket">[</span>37<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>På 2010-tallet skjedde flere endringer i USAs Midtøsten-politikk. I 2009 hadde Obama reist til Kairo i håp om å løse Israel–Palestina-konflikten i løpet av de neste to årene. Det feilet, og Trump-administrasjonen 2017–2021 snudde om, mens Biden i begynnelsen la seg på en tilbakeholden linje. Samtidig begynte en bredere trend under Obama som fortsatte under Trump og ble styrket av Biden ved at USA trakk seg mer og mer ut av Midtøsten. Det hadde etterlatt et tomrom som særlig Russland kunne fylle. Etter <a href="/w/index.php?title=Gaza-krigen_i_2021&action=edit&redlink=1" class="new" title="Gaza-krigen i 2021 (ikke skrevet ennå)">Gaza-krigen i 2021</a> så USA ut til å endre sine prioriteringer.<sup id="cite_ref-38" class="reference"><a href="#cite_note-38"><span class="cite-bracket">[</span>38<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="2005_Israelsk_tilbaketrekning_fra_Vestbredden_og_Gaza">2005 Israelsk tilbaketrekning fra Vestbredden og Gaza</h5></div> <p>I juni 2005 trakk israelske styrker og nybyggere seg offisielt ut fra Gaza, for å overlate kontrollen der til palestinerne. I praksis innebar dette en delvis tilbaketrekning, samtidig som store palestinske områder som var bebodd med israelske nybyggere ble innlemmet i Israel, uavhengig av den palestinske ledelsens syn på saken.<sup id="cite_ref-BBC_Country_profile_19-3" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Country_profile-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="2004–2007_Lederskifte_i_PLO._Mahmoud_Abbas_vinner_presidentvalget._Hamas_vinner_parlamentsvalget"><span id="2004.E2.80.932007_Lederskifte_i_PLO._Mahmoud_Abbas_vinner_presidentvalget._Hamas_vinner_parlamentsvalget"></span>2004–2007 Lederskifte i PLO. Mahmoud Abbas vinner presidentvalget. Hamas vinner parlamentsvalget</h5></div> <p>I 2004 døde palestinernes president Yasser Arafat. Dødsfallet utløste sinne på palestinsk side, fordi hans brå død ikke kunne forklares med noe kjent sykdomsforløp, og det da ble antatt at presidenten hadde blitt forgiftet.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> Mahmoud Abbas tok over ledelsen. Han hadde vært Arafats <a href="/wiki/Adjutant" title="Adjutant">adjutant</a> fra 1969, og hadde allerede tatt over ledelsen av <a href="/wiki/PLO" class="mw-redirect" title="PLO">PLO</a>. Abbas som i likhet med Arafat representerer <a href="/w/index.php?title=Fatha&action=edit&redlink=1" class="new" title="Fatha (ikke skrevet ennå)">fatha-bevegelsen</a> vant også presidentvalget i januar 2005. Abbas regnes som moderat.<sup id="cite_ref-BBC_Country_profile_19-4" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Country_profile-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ved parlamentsvalget i januar 2006 vant <a href="/wiki/Hamas" title="Hamas">hamas-bevegelsen</a> en overraskende seier.<sup id="cite_ref-BBC_Country_profile_19-5" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Country_profile-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dette ble tatt dårlig i mot av Israel, og av deler av det internasjonale samfunnet, og valget førte til sanksjoner mot de palestinske selvstyremyndighetene.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> Det førte også til en rekke voldelige sammenstøt mellom Fatah og Hamas, frem til de formet en samlingsregjering i februar 2007.<sup id="cite_ref-BBC_Country_profile_19-6" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Country_profile-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="2007_Hamas_tar_kontroll_over_Gaza._Israelsk_og_egyptisk_blokade">2007 Hamas tar kontroll over Gaza. Israelsk og egyptisk blokade</h5></div> <p>Samarbeidet mellom Fatah og Hamas fungerte dårlig, og sommeren 2007 brøt det på ny ut kamper mellom de to fraksjonene. Hamas tok kontroll over Gaza, mens Fatah beholdt kontrollen over Vestbredden. Israel og Egypt reagerte med å intensivere blokaden av Gaza.<sup id="cite_ref-BBC_Country_profile_19-7" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Country_profile-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="2007_Annapolis_konferansen_og_etterfølgende_fredssamtaler"><span id="2007_Annapolis_konferansen_og_etterf.C3.B8lgende_fredssamtaler"></span>2007 Annapolis konferansen og etterfølgende fredssamtaler</h5></div> <p>I 2007 arrangerte USA en fredskonferanse mellom de palestinske og israelske myndighetene i <a href="/wiki/Annapolis" title="Annapolis">Annapolis</a>, hvor det ble oppnådd enighet om å diskutrere en våpenhvileavtale. Abbas og Olmert fortsatte disse samtalene, men hadde i midten av 2008 ikke oppnådd noen fremgang.<sup id="cite_ref-BBC_Country_profile_19-8" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Country_profile-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Samtidig hadde den israelske ledelsen gjennomgått større utskiftninger, president <a href="/wiki/Moshe_Katsav" title="Moshe Katsav">Moshe Katsav</a> gikk av i juni 2007 etter å ha erklært seg skyldig i flere anklager om seksuell trakasering, og statsminister Ehud Olmert måtte gå av i september 2008 etter en lengre etterforskning av en rekke korrupsjonssaker, så fredssamtalenes fremtid var nå usikker. Tidligere fredsprisvinner <a href="/wiki/Shimon_Peres" title="Shimon Peres">Shimon Peres</a> overtok som president etter Moshe. Dette reiste noen forhåpninger, selv om presidentens rolle i all hovedsåk er seremoniell.<sup id="cite_ref-BBC_Country_profile_19-9" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Country_profile-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Problemområder"><span id="Problemomr.C3.A5der"></span>Problemområder</h2></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="FN_og_Israel">FN og Israel</h3></div> <p>Et stort antall resolusjoner mot Israel har blitt vedtatt i generalforsamlingen til FN, men USA har nedlagt veto mot de aller fleste av disse når de har blitt fremlagt for <a href="/wiki/FNs_sikkerhetsr%C3%A5d" title="FNs sikkerhetsråd">FNs sikkerhetsråd</a>. Dette kommer for eksempel frem i de innledende uttalelsene til dommen fra Folkerettsdomstolen i Haag rundt den israelske muren. Domstolen begrunner generalforsamlingens rett til å gripe inn med at sikkerhetsrådet var ute av stand til å handle på grunn av den negative stemmegivingen til ett av sine permanente medlemmer.<sup id="cite_ref-Haag_presse_39-0" class="reference"><a href="#cite_note-Haag_presse-39"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Resolusjon_242_fra_1967_og_resolusjon_338_fra_1973">Resolusjon 242 fra 1967 og resolusjon 338 fra 1973</h4></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Sikkerhetsr%C3%A5dets_resolusjon_242" class="mw-redirect" title="Sikkerhetsrådets resolusjon 242">Sikkerhetsrådets resolusjon 242</a> </p> </div> <p>En resolusjon som ble vedtatt er <a href="/wiki/Sikkerhetsr%C3%A5dets_resolusjon_242" class="mw-redirect" title="Sikkerhetsrådets resolusjon 242">sikkerhetsrådets resolusjon 242</a> som ble vedtatt etter <a href="/wiki/Seksdagerskrigen" title="Seksdagerskrigen">seksdagerskrigen</a> i 1967, og som anmoder Israel om å trekke seg ut fra okkuperte områder i bytte mot fred med arabiske stater. Denne resolusjonen er svært omdiskutert blant partene. Mens araberne forstår den som et krav om at Israel må forlate absolutt alle de områdene som landet okkuperte under seksdagerskrigen mener mange på israelsk side at ordlyden i resolusjon 242 (<i>områder</i> i ubestemt flertallsform) at det er tilstrekkelig at Israel kun trekker seg ut fra noen av områdene, noe Israel har gjort blant annet i forhold til Sinai som ble gitt tilbake til Egypt.<sup id="cite_ref-40" class="reference"><a href="#cite_note-40"><span class="cite-bracket">[</span>40<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-41" class="reference"><a href="#cite_note-41"><span class="cite-bracket">[</span>41<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-42" class="reference"><a href="#cite_note-42"><span class="cite-bracket">[</span>42<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Resolusjonen blir ofte nevnt sammen med resolusjon 338, som ba om våpenhvile i krigen i oktober 1973, og om at resolusjon 242 skulle gjennomføres <i>i alle sine deler</i>.<sup id="cite_ref-43" class="reference"><a href="#cite_note-43"><span class="cite-bracket">[</span>43<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-BBC_Negotiations_44-0" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Negotiations-44"><span class="cite-bracket">[</span>44<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Flyktningspørsmålet"><span id="Flyktningsp.C3.B8rsm.C3.A5let"></span>Flyktningspørsmålet</h3></div> <p>I forbindelse med opprettelsen av staten Israel og de påfølgende krigene flyktet mange palestina-arabere fra sine hjemområder. FN estimerte i 1950 antallet flyktninger fra 1948 til å være ca. 711 000,<sup id="cite_ref-45" class="reference"><a href="#cite_note-45"><span class="cite-bracket">[</span>45<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og etterkommerne etter disse utgjør i dag mer enn fire millioner. Videre ble 750 000 flyktninger etter krigen i 1967, en del av disse for annen gang. Den palestinske gruppen <a href="/w/index.php?title=Badil&action=edit&redlink=1" class="new" title="Badil (ikke skrevet ennå)">Badil</a> hevder også at halvannen million mennesker stammer fra flyktninger fra tiden før 1948, men at disse ikke ble FN-registrert, og at ytterligere 150 000 har blitt flyktninger etter 1967. Til sammen utgjør dette mer enn seks millioner palestinere. Disse utgjør et nøkkelspørsmål i konflikten.<sup id="cite_ref-BBC_Refugees_46-0" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Refugees-46"><span class="cite-bracket">[</span>46<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det palestinske folket, og deres ledere, har til dags dato insistert på at disse flyktningene har rett til å vende tilbake til sine opprinnelige bosteder i det som i dag er <a href="/wiki/Stat" title="Stat">staten</a> Israel. Israel på sin side har motsatt seg ethvert krav om tilbakevending av palestinere fordi de ville utgjøre en <a href="/wiki/Demografi" title="Demografi">demografisk</a> og tallmessig trussel mot Israel som jødisk stat. Israel hevder flyktningene bør oppgi enhver aspirasjon om å returnere til det som nå er Israelsk territorium, og at de bør assimileres av arabiske land eller en fremtidig palestinsk stat.<sup id="cite_ref-BBC_Refugees_46-1" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Refugees-46"><span class="cite-bracket">[</span>46<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="FN–organisasjonen_UNRWA_med_mandat_over_flyktningene_fra_1948_og_deres_leirer"><span id="FN.E2.80.93organisasjonen_UNRWA_med_mandat_over_flyktningene_fra_1948_og_deres_leirer"></span>FN–organisasjonen UNRWA med mandat over flyktningene fra 1948 og deres leirer</h4></div> <p><a href="/wiki/UNRWA" class="mw-redirect" title="UNRWA">UNRWA</a> ble opprettet av FN i 1949 for å administrere og ivareta de palestinske flyktningene fra krigen i 1948, og deres etterkommere.<sup id="cite_ref-UNWRA_mandat_47-0" class="reference"><a href="#cite_note-UNWRA_mandat-47"><span class="cite-bracket">[</span>47<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-UNWRA_Whois_48-0" class="reference"><a href="#cite_note-UNWRA_Whois-48"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><br /> Av over 6 000 000 palestinske flyktninger kommer 4 600 000 inn under UNRWAs mandat. Av disse bor 1 300 000 i flyktningleirer. 58 flyktningleirer er registrert som UNRWA-leirer. Disse ligger i <a href="/wiki/Jordan" title="Jordan">Jordan</a>, <a href="/wiki/Libanon" title="Libanon">Libanon</a>, <a href="/wiki/Syria" title="Syria">Syria</a>, Vestbredden og på Gazastripen. De sosio-økonomiske forholdene i leirene er generelt dårlige, med høy befolkningstetthet, vanskelige leveforhold, og manglende grunnleggende infrastruktur som veier og kloakk. <sup id="cite_ref-BBC_Refugees_46-2" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Refugees-46"><span class="cite-bracket">[</span>46<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-UNWRA_Whois_48-1" class="reference"><a href="#cite_note-UNWRA_Whois-48"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-UNWRA_Wheredo_49-0" class="reference"><a href="#cite_note-UNWRA_Wheredo-49"><span class="cite-bracket">[</span>49<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>UNRWAs mandat trådte i kraft fra januar 1950. Organisasjonen var ment å være midlertidig, men fikk etter hvert mer langvarige oppgaver. Organisasjonen har fått fornyet sitt mandat med jevne mellomrom, senest frem til 2011.<sup id="cite_ref-UNWRA_mandat_47-1" class="reference"><a href="#cite_note-UNWRA_mandat-47"><span class="cite-bracket">[</span>47<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> UNRWAs mandat må ikke misforstås som å tilsvare <a href="/w/index.php?title=Flyktningkonvensjonen_av_1951/67&action=edit&redlink=1" class="new" title="Flyktningkonvensjonen av 1951/67 (ikke skrevet ennå)">Flyktningkonvensjonen av 1951/67</a>, som ble til to år etter UNRWA, og som i §1d definerer at konvensjonen ikke skal gjelde for flyktninger som kommer inn under UNRWAs mandat.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Israelske_bosetninger">Israelske bosetninger</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Israelske_bosetninger" title="Israelske bosetninger">Israelske bosetninger</a> </p> </div> <p>Israelske bosetninger i de okkuperte områdene etter seksdagerskrigen er ikke godkjent av internasjonal rett. Disse bosetningene finnes i dag på <a href="/wiki/Vestbredden" title="Vestbredden">Vestbredden</a> (som delvis er under israelsk militær kontroll og delvis under <a href="/wiki/Den_palestinske_selvstyremyndigheten" title="Den palestinske selvstyremyndigheten">den palestinske selvstyremyndigheten</a>), i <a href="/wiki/Golan" class="mw-redirect" title="Golan">Golan</a>, som er under israelsk sivil kontroll og i <a href="/wiki/%C3%98st-Jerusalem" title="Øst-Jerusalem">Øst-Jerusalem</a> og <a href="/wiki/Golanh%C3%B8yden" class="mw-redirect" title="Golanhøyden">Golanhøyden</a>. Israel anser ikke bosetningene som brudd på internasjonal rett<sup id="cite_ref-BBC_Country_profile_19-10" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Country_profile-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>, og begrunner dette blant annet med at dette var områder jøder måtte flykte fra under delingen av det britiske mandatet. </p><p>I de senere år er det imidlertid kommet visse indikasjoner på at Israel ser på disse omstridte bosetningene som mindre legitime enn tidligere. Blant annet uttalte den israelske statsministeren <a href="/wiki/Ehud_Olmert" title="Ehud Olmert">Ehud Olmert</a> i september 2008 at Israel bør trekke seg ut fra nesten alt land som ble tatt i 1967 i bytte mot fred med palestinere og syrere. Dette inkluderer både det østlige Jerusalem og Golan-høydene.<sup id="cite_ref-50" class="reference"><a href="#cite_note-50"><span class="cite-bracket">[</span>50<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Han gikk på samme tid hardt ut mot de jødiske nybyggerne på Vestbredden og sammenlignet deres overgrep mot palestinere med tidligere tiders jødeforfølgelse i Øst-Europa.<sup id="cite_ref-51" class="reference"><a href="#cite_note-51"><span class="cite-bracket">[</span>51<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Disse bosetningene og den stadige utbredelsen av dem har i flere tiår vært under massiv kritikk fra det meste av omverdenen. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Den_israelske_barrieren">Den israelske barrieren</h3></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:West_Bank_Fence_South_Hebron.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ea/West_Bank_Fence_South_Hebron.JPG/250px-West_Bank_Fence_South_Hebron.JPG" decoding="async" width="250" height="164" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ea/West_Bank_Fence_South_Hebron.JPG/375px-West_Bank_Fence_South_Hebron.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ea/West_Bank_Fence_South_Hebron.JPG/500px-West_Bank_Fence_South_Hebron.JPG 2x" data-file-width="770" data-file-height="504" /></a><figcaption>Den israelske barrieren på Vestbredden, her syd for <a href="/wiki/Hebron" title="Hebron">Hebron</a>.</figcaption></figure> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Israels_barriere_p%C3%A5_Vestbredden" title="Israels barriere på Vestbredden">Israels barriere på Vestbredden</a> </p> </div> <p>I 2003 igangsatte Israel byggingen av en 670 km lang avsperring inne på og langs grensen til <a href="/wiki/Vestbredden" title="Vestbredden">Vestbredden</a>. Israel fremholder selv at byggingen skal være et svar på stadig flere angrep som følge av <a href="/wiki/Andre_intifada" title="Andre intifada">andre intifada</a>.<sup id="cite_ref-52" class="reference"><a href="#cite_note-52"><span class="cite-bracket">[</span>52<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ifølge Israels motstandere er brorparten av barrieren bygget innenfor Vestbredden.<sup id="cite_ref-53" class="reference"><a href="#cite_note-53"><span class="cite-bracket">[</span>53<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Selv om Israel fremholder at barrieren er for beskyttelse, fremholder palestinske myndigheter at det egentlige motivet er å annektere mer palestinsk land.<sup id="cite_ref-BBC_Country_profile_19-11" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Country_profile-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><br /> Den internasjonale domstolen i Haag har gitt en rådgivende uttalelse der det sies at barrieren er ulovlig, at internasjonal lov stiller klare krav til Israel om at den skal rives, og at skadene byggingen av den har påført skal repareres og erstattes. Dette begrunnes først og fremst med at den går over og deler okkupert land. Domstolen gjør det også klart at all støtte fra andre stater til Israel som kan bidra til å opprettholde situasjonen skapt av barrieren er ulovlig.<sup id="cite_ref-BBC_Country_profile_19-12" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Country_profile-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Haag_presse_39-1" class="reference"><a href="#cite_note-Haag_presse-39"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Haag_54-0" class="reference"><a href="#cite_note-Haag-54"><span class="cite-bracket">[</span>54<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Barrieren deler vekk store deler av det som er okkuperte områder i henhold til <a href="/wiki/Sikkerhetsr%C3%A5dets_resolusjon_242" class="mw-redirect" title="Sikkerhetsrådets resolusjon 242">sikkerhetsrådets resolusjon 242</a> (okkupert under krigen i 1967), hovedsakelig områdene med de største vannkildene, fra de palestinske områdene.<sup id="cite_ref-BBC_Obs_water_15-3" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Obs_water-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Vannressursene">Vannressursene</h3></div> <p>Gjennom Israels historie har tilgangen til vannressurser alltid vært viktig. Den økende jødiske innvandringen ut over 1900–tallet belastet et allerede karrig landskap hardt, noe som ikke ble bedre av at de innvandrede jødene satte i gang vann–krevende dyrking av vekster som <a href="/wiki/Sitrusfrukt" title="Sitrusfrukt">sitrusfrukter</a> og <a href="/wiki/Banan" title="Banan">bananer</a>.<sup id="cite_ref-BBC_Obs_water_15-4" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Obs_water-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><br /> På <a href="/wiki/Fredskonferansen_i_Paris_i_1919" class="mw-redirect" title="Fredskonferansen i Paris i 1919">fredskonferansen i Paris i 1919</a> gjorde de sionistiske representantene det klart at <i>Palestina må ha [...] kontroll over sine elver og deres kilder</i>. De inkluderte den libanesiske elven <a href="/wiki/Litani_(elv)" title="Litani (elv)">Litani</a> i vannkildene den fremtidige staten var avhengige av.<sup id="cite_ref-BBC_Obs_water_15-5" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Obs_water-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><br /> Gjennom krigen i 1967 fikk Israel eksklusiv kontroll over tilgangen på <a href="/wiki/Galileasj%C3%B8en" class="mw-redirect" title="Galileasjøen">Galileasjøen</a>, <a href="/w/index.php?title=Aquiferfjellet&action=edit&redlink=1" class="new" title="Aquiferfjellet (ikke skrevet ennå)">Aquiferfjellet</a>, <a href="/wiki/Jordan" title="Jordan">Jordan</a> og <a href="/wiki/Jarmuk" title="Jarmuk">Jarmuk</a>–elvene, men ikke over elven Litani. Galileasjøen og Aquifer alene står for 60% av Israels ferskvannsforsyning, en milliard <a href="/wiki/Kubikkmeter" title="Kubikkmeter">kubikkmeter</a> per år.<sup id="cite_ref-BBC_Obs_water_15-6" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Obs_water-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Israel tar ca. 80 % av vannresursene fra Aquiferflellet, mens palestinerne får 20 %. Dette er en av de største problematikkene i midtøstenkonflikten.<br /> Israel argumenterer med at vannet kanskje kommer fra okkupert land, men at elvene renner inn på land som var Israelsk før 1967.<br /> Palestinerne hevder på sin side at de blir nektet adgang til sine egne vannresurser av en fiendtlig militærmakt, og at hundre tusener av mennesker blir tvunget til å kjøpe vannet fra okkupasjonsmakten til høye priser.<sup id="cite_ref-BBC_Obs_water_15-7" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Obs_water-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Israel tilgodeser israelske statsborgere med tre—fem ganger så mye vann per person som de gir palestinerne. Palestinerne hevder dette ødelegger den <a href="/wiki/Agrikultur" class="mw-redirect" title="Agrikultur">agrikulturelle</a> økonomien i de okkuperte områdene. Palestinerne klager også over at de er de første som får innført rasjonering når nivåene i reservoarene blir lave, og at dette direkte fører til helseproblemer.<sup id="cite_ref-BBC_Obs_water_15-8" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Obs_water-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Under fredsforhandlingene mellom israelere og på 1990–tallet var vannrettigheter et av de problematiske spørsmålene. Temaet ble satt til side for å bli avgjort under den endelige avtalen, som aldri ble fullført. I mellomtiden fortsatte jødisk nybyggeraktivitet i de mest vannrike områdene på Vestbredden, tross Israels løfte om ikke å handle på måter som kom den fremtidige endelige avtalen i forkjøpet.<sup id="cite_ref-BBC_Obs_water_15-9" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Obs_water-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Også i forhandlingene med Syria om tilbakelevering av Golanhøydene er det spørsmålet om vannresursene som har fått forhandlingene til å gå i stå. Dersom Israel trekker seg tilbake til grensene fra før 1967 vil Syria få tilgang til Jordan and Yarmouk–elvene, noe Israel ikke vil tillate.<sup id="cite_ref-BBC_Obs_water_15-10" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Obs_water-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Forhandlinger med Jordan har det gått bedre med. I <a href="/w/index.php?title=Jordan-Israel_avtalen_fra_1994&action=edit&redlink=1" class="new" title="Jordan-Israel avtalen fra 1994 (ikke skrevet ennå)">Jordan-Israel avtalen fra 1994</a> gjorde landene avtaler om bruk av brønner i det sørlige <a href="/wiki/Wadi_Araba" class="mw-redirect" title="Wadi Araba">Wadi Arabaområdet</a>, og om deling av Yarmoukelven i nord.<sup id="cite_ref-BBC_Obs_water_15-11" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Obs_water-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Etter årtusenskiftet har israelerne forsøk å få til en endelig løsning på palestinaproblemet, ved å trekke sine tropper og nybyggere ut av Gaza, og å bygge en mur rundt de områdene på vestbredden som har tettest palestinsk befolkning. Israel kaller dette for et midlertidig sikkerhetstiltak, men muren innlemmer samtidig spesielt vannrike områder i Israel.<sup id="cite_ref-BBC_Obs_water_15-12" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Obs_water-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Vannproblemet forventes å bli verre i årene som kommer. Israel har allerede et overforbruk av vann, og behovet øker, så landet får stadig større behov for vann fra landene rundt. Problemet kan føre til kriger om vann, eller det kan få israelerne til å samarbeide bedre med palestinerne, så landene rundt også blir mer vennligsinnet mot israelerne. Retorikken i Midtøsten taler mot det siste, der fremstilles enten Israel som en ondsinnet svamp som suger opp arabernes ressurser; eller araberne fremstilles motsatt som alltid fiendtlige nasjoner som vil nekte Israel livgivende vann.<sup id="cite_ref-BBC_Obs_water_15-13" class="reference"><a href="#cite_note-BBC_Obs_water-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><br /> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Se_også"><span id="Se_ogs.C3.A5"></span>Se også</h2></div> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24577446">.mw-parser-output .kolonner+ul,.mw-parser-output .kolonner+ol,.mw-parser-output ul.kolonner,.mw-parser-output ol.kolonner{column-width:18rem}.mw-parser-output .kolonner+ul li,.mw-parser-output .kolonner+ol li,.mw-parser-output ul.kolonner li,.mw-parser-output ol.kolonner li{break-inside:avoid}.mw-parser-output .kolonner.following-list-style-type-lower-alpha+ol{list-style-type:lower-alpha}.mw-parser-output .kolonner.following-list-style-type-upper-alpha+ol{list-style-type:upper-alpha}.mw-parser-output .kolonner.following-list-style-type-lower-roman+ol{list-style-type:lower-roman}.mw-parser-output .kolonner.following-list-style-type-upper-roman+ol{list-style-type:upper-roman}</style><div class="kolonner multicol ve-conditional-display-block"></div> <ul><li><a href="/wiki/Palestina" title="Palestina">Palestina</a></li> <li><a href="/wiki/Iran" title="Iran">Iran</a></li> <li><a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a></li> <li><a href="/wiki/Hizbollah" title="Hizbollah">Hizbollah</a></li> <li><a href="/wiki/Midt%C3%B8sten" title="Midtøsten">Midtøsten</a></li> <li><a href="/wiki/Massakren_i_Hebron" class="mw-redirect" title="Massakren i Hebron">Massakren i Hebron</a></li> <li><a href="/wiki/Angrepet_mot_Qana_18._april_1996" title="Angrepet mot Qana 18. april 1996">Angrepet mot Qana 18. april 1996</a></li> <li><a href="/wiki/Israel%E2%80%93Libanon-krisen_2006" class="mw-redirect" title="Israel–Libanon-krisen 2006">Israel–Libanon-krisen 2006</a></li> <li><a href="/wiki/Angrepet_mot_Qana_30._juli_2006" title="Angrepet mot Qana 30. juli 2006">Angrepet mot Qana 30. juli 2006</a></li> <li><a href="/wiki/Vestbredden_og_Gazastripens_politiske_status" title="Vestbredden og Gazastripens politiske status">Vestbredden og Gazastripens politiske status</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-1"><b><a href="#cite_ref-1">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://folkogforsvar.no/israel-palestina-konflikten/">«Israel–Palestina-konflikten»</a>. Folk og forsvar. 31. januar 2023<span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. april 2024</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.btitle=Israel%E2%80%93Palestina-konflikten&rft.date=2023-01-31&rft.genre=unknown&rft.pub=Folk+og+forsvar&rft_id=https%3A%2F%2Ffolkogforsvar.no%2Fisrael-palestina-konflikten%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-2"><b><a href="#cite_ref-2">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Hourani, Albert (2005). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011053108010"><i>De arabiske folks historie</i></a>. Gyldendal. s. 108f. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8205344825" title="Spesial:Bokkilder/8205344825">8205344825</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.au=Hourani%2C+Albert&rft.btitle=De+arabiske+folks+historie&rft.date=2005&rft.genre=book&rft.isbn=8205344825&rft.pages=108f&rft.pub=Gyldendal&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2011053108010&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-3"><b><a href="#cite_ref-3">^</a></b> <span class="reference-text">Palmer, R. R., Colton, J. & Kramer, L.: A History of the Modern World, 9. ed., New York: McGraw-Hill, 2002, s. 607, 919-920</span> </li> <li id="cite_note-JonJay-4"><b>^</b> <a href="#cite_ref-JonJay_4-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-JonJay_4-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-JonJay_4-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-JonJay_4-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-JonJay_4-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-JonJay_4-5"><sup>f</sup></a> <a href="#cite_ref-JonJay_4-6"><sup>g</sup></a> <a href="#cite_ref-JonJay_4-7"><sup>h</sup></a> <a href="#cite_ref-JonJay_4-8"><sup>i</sup></a> <a href="#cite_ref-JonJay_4-9"><sup>j</sup></a> <a href="#cite_ref-JonJay_4-10"><sup>k</sup></a> <a href="#cite_ref-JonJay_4-11"><sup>l</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Rabbi Jon-Jay Tilsen (2003). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080916054748/http://www.beki.org/landlaw.html">«Ottoman Land Registration Law as a Contributing Factor in the Israeli-Arab Conflict»</a> (på norsk). Congregation Beth El–Keser Israel (BEKI). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.beki.org/landlaw.html">originalen</a> 16. september 2008<span class="reference-accessdate">. Besøkt 25. oktober 2008</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.au=Rabbi+Jon-Jay+Tilsen&rft.btitle=Ottoman+Land+Registration+Law+as+a+Contributing+Factor+in+the+Israeli-Arab+Conflict&rft.date=2003&rft.genre=unknown&rft.pub=Congregation+Beth+El%E2%80%93Keser+Israel+%28BEKI%29&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.beki.org%2Flandlaw.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-MidEastWeb_Brief_history-5"><b>^</b> <a href="#cite_ref-MidEastWeb_Brief_history_5-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-MidEastWeb_Brief_history_5-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mideastweb.org/briefhistory.htm">«Israel and Palestine: A Brief History - Part I»</a> (på engelsk). MidEastWeb (Israelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 25. februar 2009</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.btitle=Israel+and+Palestine%3A+A+Brief+History+-+Part+I&rft.genre=unknown&rft.pub=MidEastWeb+%28Israelsk%29&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.mideastweb.org%2Fbriefhistory.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-6"><b><a href="#cite_ref-6">^</a></b> <span class="reference-text">Twain, Mark: <i>The Innocents Abroad</i>. London and Glasgow: Collins, 1954: 262, 270, 276, 286, 291, 323</span> </li> <li id="cite_note-7"><b><a href="#cite_ref-7">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090105161211/http://www.armofsalvation.org/html/english/who_are_we.asp">«Arkivert kopi»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.armofsalvation.org/html/english/who_are_we.asp">originalen</a> 5. januar 2009<span class="reference-accessdate">. Besøkt 18. februar 2009</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.armofsalvation.org%2Fhtml%2Fenglish%2Fwho_are_we.asp&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-8"><b><a href="#cite_ref-8">^</a></b> <span class="reference-text">Shamir, Milette: ""Our Jerusalem": Americans in the Holy Land and Protestant narratives of national entitlement" in: <i>American Quarterly</i>. College Park: Mar 2003. Vol. 44, Iss. 1: pgs. 29, 32</span> </li> <li id="cite_note-9"><b><a href="#cite_ref-9">^</a></b> <span class="reference-text">Palmer, R.R., Colton, J. & Kramer, L.: A History of the Modern World, New York: McGraw-Hill, 2002, s. 73</span> </li> <li id="cite_note-10"><b><a href="#cite_ref-10">^</a></b> <span class="reference-text">Palmer, R.R., Colton, J. & Kramer, L.: A History of the Modern World, New York: McGraw-Hill, 2002, s. 607</span> </li> <li id="cite_note-11"><b><a href="#cite_ref-11">^</a></b> <span class="reference-text">Von Grunebaum, G. E., "Eastern Jewry Under Islam," Viator, 1971, s. 369.</span> </li> <li id="cite_note-12"><b><a href="#cite_ref-12">^</a></b> <span class="reference-text">Lewis, B.: The Jews of Islam, NJ: Princeton University Press, 1984, s. 158.</span> </li> <li id="cite_note-13"><b><a href="#cite_ref-13">^</a></b> <span class="reference-text"><i><a href="/w/index.php?title=Promises_%26_Betrayals:_Britain_and_the_Struggle_for_the_Holy_Land&action=edit&redlink=1" class="new" title="Promises & Betrayals: Britain and the Struggle for the Holy Land (ikke skrevet ennå)">Promises & Betrayals: Britain and the Struggle for the Holy Land</a></i> <a rel="nofollow" class="external autonumber" href="http://www.nrk.no/programoversikt/avansert/?p_otr_prog_id=KOID24002003&p_otr_sendedato=20030916&p_otr_anntid=23.10&p_otr_kanal=NRK1&p_knapp=Omtale&p_artikkel_id=0">[1]</a>. <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080528233309/http://www.filmakers.com/indivs/PromisesBetrayals.htm">«Arkivert kopi»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.filmakers.com/indivs/PromisesBetrayals.htm">originalen</a> 28. mai 2008<span class="reference-accessdate">. Besøkt 18. september 2008</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.filmakers.com%2Findivs%2FPromisesBetrayals.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-AlJa_history_of-14"><b>^</b> <a href="#cite_ref-AlJa_history_of_14-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-AlJa_history_of_14-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-AlJa_history_of_14-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-AlJa_history_of_14-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-AlJa_history_of_14-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-AlJa_history_of_14-5"><sup>f</sup></a> <a href="#cite_ref-AlJa_history_of_14-6"><sup>g</sup></a> <a href="#cite_ref-AlJa_history_of_14-7"><sup>h</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://english.aljazeera.net/NR/exeres/9A489B74-6477-4E67-9C22-0F53A3CC9ADF.htm">«The history of Palestinian revolts»</a> (på engelsk). Aljazeera. 9. desember 2003. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20051215061527/http://english.aljazeera.net/NR/exeres/9A489B74-6477-4E67-9C22-0F53A3CC9ADF.htm">Arkivert</a> fra originalen 15. desember 2005<span class="reference-accessdate">. Besøkt 25. oktober 2008</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.btitle=The+history+of+Palestinian+revolts&rft.date=2003-12-09&rft.genre=unknown&rft.pub=Aljazeera&rft_id=http%3A%2F%2Fenglish.aljazeera.net%2FNR%2Fexeres%2F9A489B74-6477-4E67-9C22-0F53A3CC9ADF.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-BBC_Obs_water-15"><b>^</b> <a href="#cite_ref-BBC_Obs_water_15-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Obs_water_15-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Obs_water_15-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Obs_water_15-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Obs_water_15-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Obs_water_15-5"><sup>f</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Obs_water_15-6"><sup>g</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Obs_water_15-7"><sup>h</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Obs_water_15-8"><sup>i</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Obs_water_15-9"><sup>j</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Obs_water_15-10"><sup>k</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Obs_water_15-11"><sup>l</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Obs_water_15-12"><sup>m</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Obs_water_15-13"><sup>n</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Martin Asser (23. mai 2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/6666495.stm">«Obstacles to peace: Water»</a>. BBC News<span class="reference-accessdate">. Besøkt 18. november 2008</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.au=Martin+Asser&rft.btitle=Obstacles+to+peace%3A+Water&rft.date=2007-05-23&rft.genre=unknown&rft.pub=BBC+News&rft_id=http%3A%2F%2Fnews.bbc.co.uk%2F2%2Fhi%2Fmiddle_east%2F6666495.stm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-SCM-16"><b>^</b> <a href="#cite_ref-SCM_16-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-SCM_16-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Reilly, Kevin, red. (2004). «Syrian Congress Memorandum». <i>Worlds of History : A Comparative Reader</i>. 2 (2 utg.). Boston, New York: Bedford / St. Martins's. s. 391-393. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0-312-40202-3" title="Spesial:Bokkilder/0-312-40202-3">0-312-40202-3</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.atitle=Syrian+Congress+Memorandum&rft.btitle=Worlds+of+History+%3A+A+Comparative+Reader&rft.date=2004&rft.edition=2&rft.genre=bookitem&rft.isbn=0-312-40202-3&rft.pages=391-393&rft.place=Boston%2C+New+York&rft.pub=Bedford+%2F+St.+Martins%27s&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span> [1. We ask for complete political independence for Syria within these boundaries. The Taurus System on the North; Rafah and a line running from Al Jauf to the south og the Syrian and the Hejazian line to Akabia on the south; the Euphrates and Khabur Rivers and a line extending east of Abu Kamal to the east of Al jauf on the east; and the Mediterranean on the west. […] 8. We ask that there should be no separation of the southern part of Syria, known as Palestine, nor of the littoral western zone, which includes Lebanon, from the Syrian county. We desire that the unity of the country should be guaranteed against partition under whatever circumstances.]</span> </li> <li id="cite_note-17"><b><a href="#cite_ref-17">^</a></b> <span class="reference-text">Palmer, R. R., Colton, J., & Kramer, L.: A History of the Modern World, New York: McGraw-Hill, 2002, s. 923</span> </li> <li id="cite_note-18"><b><a href="#cite_ref-18">^</a></b> <span class="reference-text">Nye, Joseph S.,Jr: <i>Understanding International Conflicts: An Introduction to Theory and History</i>. Longman, New York, 2000</span> </li> <li id="cite_note-BBC_Country_profile-19"><b>^</b> <a href="#cite_ref-BBC_Country_profile_19-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Country_profile_19-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Country_profile_19-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Country_profile_19-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Country_profile_19-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Country_profile_19-5"><sup>f</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Country_profile_19-6"><sup>g</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Country_profile_19-7"><sup>h</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Country_profile_19-8"><sup>i</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Country_profile_19-9"><sup>j</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Country_profile_19-10"><sup>k</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Country_profile_19-11"><sup>l</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Country_profile_19-12"><sup>m</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/country_profiles/803257.stm">«Country profile: Israel and Palestinian territories»</a>. BBC News. 24. september 2008<span class="reference-accessdate">. Besøkt 25. oktober 2008</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.btitle=Country+profile%3A+Israel+and+Palestinian+territories&rft.date=2008-09-24&rft.genre=unknown&rft.pub=BBC+News&rft_id=http%3A%2F%2Fnews.bbc.co.uk%2F2%2Fhi%2Fmiddle_east%2Fcountry_profiles%2F803257.stm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-20"><b><a href="#cite_ref-20">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20191005135839/http://www.liberty05.com/civilwar/civil87.html">«Lebanese Civil War The combat returned to Beirut in 1987»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.liberty05.com/civilwar/civil87.html">originalen</a> 5. oktober 2019<span class="reference-accessdate">. Besøkt 14. oktober 2012</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.btitle=Lebanese+Civil+War+The+combat+returned+to+Beirut+in+1987&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.liberty05.com%2Fcivilwar%2Fcivil87.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-21"><b><a href="#cite_ref-21">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/2255902.stm">BBC: «Sabra and Shatila 20 years on»</a> besøkt 1. november 2008</span> </li> <li id="cite_note-22"><b><a href="#cite_ref-22">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external free" href="http://www.mfa.gov.il/MFA/Foreign%20Relations/Israels%20Foreign%20Relations%20since%201947/1982-1984/104%20Report%20of%20the%20Commission%20of%20Inquiry%20into%20the%20e">http://www.mfa.gov.il/MFA/Foreign%20Relations/Israels%20Foreign%20Relations%20since%201947/1982-1984/104%20Report%20of%20the%20Commission%20of%20Inquiry%20into%20the%20e</a></span> </li> <li id="cite_note-23"><b><a href="#cite_ref-23">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/middle_east/1935198.stm">Analysis: 'War crimes' on West Bank</a>. BBC, April 17, 2002. Accessed February 14, 2006.</span> </li> <li id="cite_note-24"><b><a href="#cite_ref-24">^</a></b> <span class="reference-text">Pluto, 2004</span> </li> <li id="cite_note-25"><b><a href="#cite_ref-25">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation news">Anziska, Seth. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nybooks.com/daily/2018/09/17/sabra-and-shatila-new-revelations/">«Sabra and Shatila: New Revelations»</a>. <i>The New York Review of Books</i> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 18. september 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.atitle=Sabra+and+Shatila%3A+New+Revelations&rft.aufirst=Seth&rft.aulast=Anziska&rft.genre=article&rft.jtitle=The+New+York+Review+of+Books&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nybooks.com%2Fdaily%2F2018%2F09%2F17%2Fsabra-and-shatila-new-revelations%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-26"><b><a href="#cite_ref-26">^</a></b> <span class="reference-text">Fisk, Robert <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.independent.co.uk/news/world/middle-east/elie-hobeika-ladykiller-and-bloodsoaked-war-criminal-668184.html"><i>Elie Hobeika: lady-killer and blood-soaked war criminal</i></a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110919102029/http://www.independent.co.uk/news/world/middle-east/elie-hobeika-ladykiller-and-bloodsoaked-war-criminal-668184.html">Arkivert</a> 19. september 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., <i>The Independent</i>, January 25, 2002.</span> </li> <li id="cite_note-27"><b><a href="#cite_ref-27">^</a></b> <span class="reference-text">Schiff and Ya'ari 1984</span> </li> <li id="cite_note-Dagbl_SabraogShatila-28"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Dagbl_SabraogShatila_28-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Dagbl_SabraogShatila_28-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2002/09/16/348841.html">«20 år siden massakrene i Sabra og Shatila»</a>. Dagbladet. 16. august 2002<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. oktober 2008</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.btitle=20+%C3%A5r+siden+massakrene+i+Sabra+og+Shatila&rft.date=2002-08-16&rft.genre=unknown&rft.pub=Dagbladet&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.dagbladet.no%2Fnyheter%2F2002%2F09%2F16%2F348841.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-29"><b><a href="#cite_ref-29">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book"><a href="/wiki/Odd_Karsten_Tveit" title="Odd Karsten Tveit">Odd Karsten Tveit</a> (2015). <i>De skyldige : Israel og Palestina – krigen, menneskene, spillet</i>. Kagge forlag. s. 343. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788248916871" title="Spesial:Bokkilder/9788248916871">9788248916871</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.au=Odd+Karsten+Tveit&rft.btitle=De+skyldige+%3A+Israel+og+Palestina+%E2%80%93+krigen%2C+menneskene%2C+spillet&rft.date=2015&rft.genre=book&rft.isbn=9788248916871&rft.pages=343&rft.pub=Kagge+forlag&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-30"><b><a href="#cite_ref-30">^</a></b> <span class="reference-text"><i>New York Times</i>, September 26, 1982. in Claremont Research pg. 76</span> </li> <li id="cite_note-Shahid-31"><b><a href="#cite_ref-Shahid_31-0">^</a></b> <span class="reference-text">Shahid, Leila. <i>The Sabra and Shatila Massacres: Eye-Witness Reports</i>. Journal of Palestine Studies, Vol. 32, No. 1. (Autumn, 2002), pp. 36–58.</span> </li> <li id="cite_note-Accused-32"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Accused_32-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Accused_32-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Panorama: <i>The Accused</i>, broadcast by <a href="/wiki/BBC" title="BBC">BBC</a>, 17. juni 2001: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/hi/english/static/audio_video/programmes/panorama/transcripts/transcript_17_06_01.txt">transcript</a> besøkt 9. februar 2006.</span> </li> <li id="cite_note-33"><b><a href="#cite_ref-33">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kjempet-i-alle-Israels-kriger-fra-staten-ble-grunnlagt-i-1948-7421976.html">Kjempet i alle Israels kriger fra staten ble grunnlagt i 1948</a> Aftenposten</span> </li> <li id="cite_note-34"><b><a href="#cite_ref-34">^</a></b> <span class="reference-text">Chris Tolworthy, <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.globalissues.org/Geopolitics/MiddleEast/TerrorInUSA/faq/Sabra.asp">Sabra and Shatila massacres—why do we ignore them?</a>, September 11th and Terrorism FAQ, globalissues.org, March 2002. Accessed February 24, 2006.</span> </li> <li id="cite_note-35"><b><a href="#cite_ref-35">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/events/israel_at_50/history/78655.stm">Israel and the PLO</a>, BBC News, April 20, 1998. Accessed September 20, 2007</span> </li> <li id="cite_note-36"><b><a href="#cite_ref-36">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation news">Hercz, Roger (2021-05-26). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_20210526_136_40_1">«Lover å bidra til å gjenoppbygge Gaza»</a>. <i>Fremtiden</i>. Drammen. s. 14.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.atitle=Lover+%C3%A5+bidra+til+%C3%A5+gjenoppbygge+Gaza&rft.aufirst=Roger&rft.aulast=Hercz&rft.date=2021-05-26&rft.genre=article&rft.jtitle=Fremtiden&rft.pages=14&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digavis_fremtiden_null_null_20210526_136_40_1&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-37"><b><a href="#cite_ref-37">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation news">Hercz, Roger (2021-05-26). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_20210526_136_40_1">«Lover å bidra til å gjenoppbygge Gaza»</a>. <i>Fremtiden</i>. Drammen. s. 14.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.atitle=Lover+%C3%A5+bidra+til+%C3%A5+gjenoppbygge+Gaza&rft.aufirst=Roger&rft.aulast=Hercz&rft.date=2021-05-26&rft.genre=article&rft.jtitle=Fremtiden&rft.pages=14&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digavis_fremtiden_null_null_20210526_136_40_1&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-38"><b><a href="#cite_ref-38">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation news">Hercz, Roger (2021-05-26). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_20210526_136_40_1">«Lover å bidra til å gjenoppbygge Gaza»</a>. <i>Fremtiden</i>. Drammen. s. 14.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.atitle=Lover+%C3%A5+bidra+til+%C3%A5+gjenoppbygge+Gaza&rft.aufirst=Roger&rft.aulast=Hercz&rft.date=2021-05-26&rft.genre=article&rft.jtitle=Fremtiden&rft.pages=14&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digavis_fremtiden_null_null_20210526_136_40_1&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Haag_presse-39"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Haag_presse_39-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Haag_presse_39-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080430104232/http://www.icj-cij.org/docket/index.php?p1=3&p2=4&code=mwp&case=131&k=5a">«Press Release 2004/28: Legal Consequences of the Construction of a Wall in the Occupied Palestinian Territory»</a> (på engelsk). FN-Domstolen i Haag. 9. juli 2004. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.icj-cij.org/docket/index.php?p1=3&p2=4&code=mwp&case=131&k=5a">originalen</a> <span style="font-size:85%;">(pdf)</span> 30. april 2008<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. august 2008</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.btitle=Press+Release+2004%2F28%3A+Legal+Consequences+of+the+Construction+of+a+Wall+in+the+Occupied+Palestinian+Territory&rft.date=2004-07-09&rft.genre=unknown&rft.pub=FN-Domstolen+i+Haag&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.icj-cij.org%2Fdocket%2Findex.php%3Fp1%3D3%26p2%3D4%26code%3Dmwp%26case%3D131%26k%3D5a&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-40"><b><a href="#cite_ref-40">^</a></b> <span class="reference-text"> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ynetnews.com/articles/0,7340,L-3340641,00.html">«Olmert: Villig til å bytte land mot fred»</a>. Ynetnews. 16. desember 2006<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. september 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.btitle=Olmert%3A+Villig+til+%C3%A5+bytte+land+mot+fred&rft.date=2006-12-16&rft.genre=unknown&rft.pub=Ynetnews&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ynetnews.com%2Farticles%2F0%2C7340%2CL-3340641%2C00.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-41"><b><a href="#cite_ref-41">^</a></b> <span class="reference-text"> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1181570258086&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull">«Syria klare for å diskutere land mot fred»</a> (på engelsk). The Jerusalem Post. 12. juni 2007<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. september 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.btitle=Syria+klare+for+%C3%A5+diskutere+land+mot+fred&rft.date=2007-06-12&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Jerusalem+Post&rft_id=http%3A%2F%2Ffr.jpost.com%2Fservlet%2FSatellite%3Fcid%3D1181570258086%26pagename%3DJPost%2FJPArticle%2FShowFull&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-42"><b><a href="#cite_ref-42">^</a></b> <span class="reference-text"> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?pagename=JPost/JPArticle/ShowFull&cid=1173879095966">«Egypt: Israel må akseptere land-for-fred-formelen»</a> (på engelsk). The Jerusalem Post. 15. mai 2007<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. september 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.btitle=Egypt%3A+Israel+m%C3%A5+akseptere+land-for-fred-formelen&rft.date=2007-05-15&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Jerusalem+Post&rft_id=http%3A%2F%2Ffr.jpost.com%2Fservlet%2FSatellite%3Fpagename%3DJPost%2FJPArticle%2FShowFull%26cid%3D1173879095966&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-43"><b><a href="#cite_ref-43">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080306004902/http://domino.un.org/unispal.nsf/db942872b9eae454852560f6005a76fb/9f5f09a80bb6878b0525672300565063!OpenDocument">«UN Transcription of session referring to Chapter VI prior to the introduction of the Resolution»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://domino.un.org/unispal.nsf/db942872b9eae454852560f6005a76fb/9f5f09a80bb6878b0525672300565063!OpenDocument">originalen</a> 6. mars 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.btitle=UN+Transcription+of+session+referring+to+Chapter+VI+prior+to+the+introduction+of+the+Resolution&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fdomino.un.org%2Funispal.nsf%2Fdb942872b9eae454852560f6005a76fb%2F9f5f09a80bb6878b0525672300565063%21OpenDocument&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-BBC_Negotiations-44"><b><a href="#cite_ref-BBC_Negotiations_44-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/6666393.stm">«History of failed peace talks»</a>. BBC News. 21. mai 2007<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. oktober 2008</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.btitle=History+of+failed+peace+talks&rft.date=2007-05-21&rft.genre=unknown&rft.pub=BBC+News&rft_id=http%3A%2F%2Fnews.bbc.co.uk%2F2%2Fhi%2Fmiddle_east%2F6666393.stm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-45"><b><a href="#cite_ref-45">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20071011203241/http://domino.un.org/unispal.nsf/9a798adbf322aff38525617b006d88d7/93037e3b939746de8525610200567883%21OpenDocument">«GENERAL PROGRESS REPORT AND SUPPLEMENTARY REPORT OF THE UNITED NATIONS CONCILIATION COMMISSION FOR PALESTINE»</a>. FNs hovedforsamling. 12. oktober 1950. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://domino.un.org/unispal.nsf/9a798adbf322aff38525617b006d88d7/93037e3b939746de8525610200567883!OpenDocument">originalen</a> 11. oktober 2007<span class="reference-accessdate">. Besøkt 23. oktober 2008</span>. «The estimate of the statistical expert, which the Committee believes to be as accurate as circumstances permit, indicates that the refugees from Israel- controlled territory amount to approximately 711,000[…]»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.btitle=GENERAL+PROGRESS+REPORT+AND+SUPPLEMENTARY+REPORT+OF+THE+UNITED+NATIONS+CONCILIATION+COMMISSION+FOR+PALESTINE&rft.date=1950-10-12&rft.genre=unknown&rft.pub=FNs+hovedforsamling&rft_id=http%3A%2F%2Fdomino.un.org%2Funispal.nsf%2F9a798adbf322aff38525617b006d88d7%2F93037e3b939746de8525610200567883%21OpenDocument&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-BBC_Refugees-46"><b>^</b> <a href="#cite_ref-BBC_Refugees_46-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Refugees_46-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-BBC_Refugees_46-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/6659239.stm">«Obstacles to peace: Refugees»</a> (på engelsk). BBC News. 30. mai 2007<span class="reference-accessdate">. Besøkt 23. oktober 2008</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.btitle=Obstacles+to+peace%3A+Refugees&rft.date=2007-05-30&rft.genre=unknown&rft.pub=BBC+News&rft_id=http%3A%2F%2Fnews.bbc.co.uk%2F2%2Fhi%2Fmiddle_east%2F6659239.stm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-UNWRA_mandat-47"><b>^</b> <a href="#cite_ref-UNWRA_mandat_47-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-UNWRA_mandat_47-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20030625065615/http://www.un.org/unrwa/overview/index.html">«ESTABLISHMENT OF UNRWA»</a>. United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.un.org/unrwa/overview/index.html">originalen</a> 25. juni 2003<span class="reference-accessdate">. Besøkt 25. oktober 2008</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.btitle=ESTABLISHMENT+OF+UNRWA&rft.genre=unknown&rft.pub=United+Nations+Relief+and+Works+Agency+for+Palestine+Refugees&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.un.org%2Funrwa%2Foverview%2Findex.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-UNWRA_Whois-48"><b>^</b> <a href="#cite_ref-UNWRA_Whois_48-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-UNWRA_Whois_48-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20101202040928/http://www.un.org/unrwa/refugees/whois.html">«WHO IS A PALESTINE REFUGEE?»</a>. United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.un.org/unrwa/refugees/whois.html">originalen</a> 2. desember 2010<span class="reference-accessdate">. Besøkt 23. oktober 2008</span>. «Under UNRWA's operational definition, Palestine refugees are persons whose normal place of residence was Palestine between June 1946 and May 1948, who lost both their homes and means of livelihood as a result of the 1948 Arab-Israeli conflict … UNRWA's definition of a refugee also covers the descendants of persons who became refugees in 1948.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.btitle=WHO+IS+A+PALESTINE+REFUGEE%3F&rft.genre=unknown&rft.pub=United+Nations+Relief+and+Works+Agency+for+Palestine+Refugees&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.un.org%2Funrwa%2Frefugees%2Fwhois.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-UNWRA_Wheredo-49"><b><a href="#cite_ref-UNWRA_Wheredo_49-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20030625090257/http://www.un.org/unrwa/refugees/wheredo.html">«WHERE DO THE REFUGEES LIVE?»</a>. United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.un.org/unrwa/refugees/wheredo.html">originalen</a> 25. juni 2003<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. oktober 2008</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.btitle=WHERE+DO+THE+REFUGEES+LIVE%3F&rft.genre=unknown&rft.pub=United+Nations+Relief+and+Works+Agency+for+Palestine+Refugees&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.un.org%2Funrwa%2Frefugees%2Fwheredo.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-50"><b><a href="#cite_ref-50">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.avis2.no/artikkel/49495">«Olmert: - Vi bør trekke oss ut av okkupert land»</a>. <i>Avis2</i>. 29. september 2008<span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. september 2008</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.btitle=Olmert%3A+-+Vi+b%C3%B8r+trekke+oss+ut+av+okkupert+land&rft.date=2008-09-29&rft.genre=unknown&rft.pub=%27%27Avis2%27%27&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.avis2.no%2Fartikkel%2F49495&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><sup class="noprint Inline-Template"><span title=" siden august 2017" style="white-space: nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:D%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Wikipedia:Døde eksterne lenker">død lenke</a></i>]</span></sup></span> </li> <li id="cite_note-51"><b><a href="#cite_ref-51">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/midtosten/article2655600.ece">«Olmert ut mot bosettere»</a>. <i>Aftenposten</i>. 16. september 2008<span class="reference-accessdate">. Besøkt 16. september 2008</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.btitle=Olmert+ut+mot+bosettere&rft.date=2008-09-16&rft.genre=unknown&rft.pub=%27%27Aftenposten%27%27&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.aftenposten.no%2Fnyheter%2Furiks%2Fmidtosten%2Farticle2655600.ece&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-52"><b><a href="#cite_ref-52">^</a></b> <span class="reference-text"> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20131003072906/http://www.securityfence.mod.gov.il/Pages/ENG/questions.htm">«Questions and Answers»</a>. <i>Israel’s Security Fence</i> (på engelsk). Staten Israel. 22. februar 2004. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.securityfence.mod.gov.il/Pages/ENG/questions.htm">originalen</a> 3. oktober 2013<span class="reference-accessdate">. Besøkt 17. april 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.atitle=Questions+and+Answers&rft.date=2004-02-22&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Israel%E2%80%99s+Security+Fence&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.securityfence.mod.gov.il%2FPages%2FENG%2Fquestions.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-53"><b><a href="#cite_ref-53">^</a></b> <span class="reference-text"> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070405095349/http://www.btselem.org/english/Publications/summaries/200512_Under_the_Guise_of_Security.asp">«Under the Guise of Security: Routing the Separation Barrier to Enable Israeli Settlement Expansion in the West Bank»</a>. <i>Publications</i> (på engelsk). B'Tselem. desember 2005. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.btselem.org/english/Publications/summaries/200512_Under_the_Guise_of_Security.asp">originalen</a> 5. april 2007<span class="reference-accessdate">. Besøkt 16. april 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.atitle=Under+the+Guise+of+Security%3A+Routing+the+Separation+Barrier+to+Enable+Israeli+Settlement+Expansion+in+the+West+Bank&rft.date=2005-12&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Publications&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.btselem.org%2Fenglish%2FPublications%2Fsummaries%2F200512_Under_the_Guise_of_Security.asp&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Haag-54"><b><a href="#cite_ref-Haag_54-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080430104232/http://www.icj-cij.org/docket/index.php?p1=3&p2=4&code=mwp&case=131&k=5a">«Legal Consequences of the Construction of a Wall in the Occupied Palestinian Territory»</a> (på engelsk). FN-Domstolen i Haag. 2004. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.icj-cij.org/docket/index.php?p1=3&p2=4&code=mwp&case=131&k=5a">originalen</a> <span style="font-size:85%;">(pdf)</span> 30. april 2008<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. august 2008</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.btitle=Legal+Consequences+of+the+Construction+of+a+Wall+in+the+Occupied+Palestinian+Territory&rft.date=2004&rft.genre=unknown&rft.pub=FN-Domstolen+i+Haag&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.icj-cij.org%2Fdocket%2Findex.php%3Fp1%3D3%26p2%3D4%26code%3Dmwp%26case%3D131%26k%3D5a&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2></div> <ul><li><cite class="citation book"><a href="/wiki/Benny_Morris" title="Benny Morris">Benny Morris</a> (2014) [2008]. <i>1948 : Den første arabisk-israelske krigen</i>. Oversatt av Morten Fjell Rasmussen. Dreyers Forlag. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788282651110" title="Spesial:Bokkilder/9788282651110">9788282651110</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMidt%C3%B8sten-konflikten&rft.au=Benny+Morris&rft.btitle=1948+%3A+Den+f%C3%B8rste+arabisk-israelske+krigen&rft.date=2014&rft.genre=book&rft.isbn=9788282651110&rft.pub=Dreyers+Forlag&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2></div> <table> <tbody><tr> <td valign="”top”"> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Propalestinske">Propalestinske</h3></div> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.palestina.no/">Fellesutvalget for Palestina</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nad-plo.org/">PLO Negotiations Affairs Department</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200203072728/http://www.nad-plo.org/">Arkivert</a> 3. februar 2020 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.palestinakomiteen.no/">Palestinakomiteen i Norge</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www1.sv.no/eksternt/palestina.htm">Lenkesamling hos partiet SV om Israel/Palestina</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060219004449/http://www1.sv.no/eksternt/palestina.htm">Arkivert</a> 19. februar 2006 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</li></ul> </td> <td width="55">  </td> <td valign="top"> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Proisraelske">Proisraelske</h3></div> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.miff.no">Med Israel for fred</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160303200503/http://www.norskisraelsenter.no/">Norsk Israelsenter</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://oslo.mfa.gov.il/mfm/web/main/missionhome.asp?MissionID=50&">Israels ambassade i Norge</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.palestinefacts.org/">Palestine Facts</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060516181135/http://www.palestinefacts.org/">Arkivert</a> 16. mai 2006 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/israel.html">Jewish Virtual Library</a></li></ul> </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Andre_eksterne_lenker">Andre eksterne lenker</h3></div> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article707579.ece">Artikkel i Aftenposten der det hevdes at Israel massakrerte palestinere i 1948.</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.miff.no/nyheter/2007/09/26MorrisKommentererWilloch.htm">Referat fra MIFF-møte der Benny Morris kommenterer massakreanklagene som han har blitt tatt til inntekt for.</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/">Midtøsten-konflikten</a> hos <a href="/wiki/VG_Nett" title="VG Nett">VG Nett</a></li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/Midtøsten-konflikten">Store norske leksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/event/Arab-Israeli-wars">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://brockhaus.de/ecs/enzy/article/nahostkonflikt">Brockhaus Enzyklopädie</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4041158-8">GND</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh87002535">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb12047729m">BNF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12047729m">BNF (data)</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.ndl.go.jp/auth/ndlna/00564275">NDL</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ph114808">NKC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://datos.bne.es/resource/XX528425">BNE</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/things/574377f6-ea9a-4111-9749-301d5140a262">BBC Things</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Midtøsten-konflikten&oldid=24744729">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Midtøsten-konflikten&oldid=24744729</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategori</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Midt%C3%B8sten-konflikten" title="Kategori:Midtøsten-konflikten">Midtøsten-konflikten</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_d%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Kategori:Artikler med døde eksterne lenker">Artikler med døde eksterne lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Objektivitet" title="Kategori:Objektivitet">Objektivitet</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_referanser" title="Kategori:Artikler som trenger referanser">Artikler som trenger referanser</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:1000_artikler_enhver_Wikipedia_b%C3%B8r_ha" title="Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha">1000 artikler enhver Wikipedia bør ha</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 15. okt. 2024 kl. 06:54.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Midt%C3%B8sten-konflikten&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-847495b4dd-9ktdk","wgBackendResponseTime":132,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.794","walltime":"1.029","ppvisitednodes":{"value":5134,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":83782,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":6379,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":11,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":9,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":67532,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":10,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 772.397 1 -total"," 32.62% 251.950 1 Mal:Autoritetsdata"," 25.75% 198.865 26 Mal:Kilde_www"," 13.09% 101.136 1 Mal:Navboks"," 12.56% 97.018 1 Mal:Navbox"," 10.27% 79.353 2 Mal:Infoboks_slag"," 9.92% 76.604 2 Mal:Infobox_military_conflict"," 9.21% 71.143 1 Mal:Objektivitet"," 8.72% 67.351 1 Mal:Amboks"," 4.94% 38.138 2 Mal:Wikidata-norsk"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.481","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":7366701,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.codfw.main-847495b4dd-tpxtf","timestamp":"20241128121407","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Midt\u00f8sten-konflikten","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Midt%C3%B8sten-konflikten","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q8669","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q8669","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2006-01-15T11:13:49Z","dateModified":"2024-10-15T05:54:55Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/3\/39\/Israel_and_arab_states_map.png","headline":"geopolitisk konflikt i Vest-Asia og Nord-Afrika"}</script> </body> </html>