CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Vippepunkt (klima) – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"b72a641e-a8b8-46d8-9e21-dde25671b65e","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Vippepunkt_(klima)","wgTitle":"Vippepunkt (klima)","wgCurRevisionId":24826458,"wgRevisionId":24826458,"wgArticleId":1674148,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Harv and Sfn no-target errors","CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste","CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.","Sider med kildemaler som mangler arkivdato","Artikler med døde eksterne lenker","CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste","Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata","Utmerkede artikler","Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Geovitenskap","Klimaendringer","Klimatologi"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage": "nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Vippepunkt_(klima)","wgRelevantArticleId":1674148,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":90000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q1011078","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model", "platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","ext.tmh.player.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","jquery.makeCollapsible.styles":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","ext.tmh.player","ext.scribunto.logs","site","mediawiki.page.ready","jquery.makeCollapsible","mediawiki.toc","skins.vector.js", "ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.tmh.player.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cjquery.makeCollapsible.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.5"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/Blue_Marble_Western_Hemisphere.jpg/1200px-Blue_Marble_Western_Hemisphere.jpg"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="1200"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/Blue_Marble_Western_Hemisphere.jpg/800px-Blue_Marble_Western_Hemisphere.jpg"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="800"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/Blue_Marble_Western_Hemisphere.jpg/640px-Blue_Marble_Western_Hemisphere.jpg"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="640"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Vippepunkt (klima) – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Vippepunkt_(klima)"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Vippepunkt_(klima)"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Vippepunkt_klima rootpage-Vippepunkt_klima skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Hovedmeny </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z">Forside</a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x">Tilfeldig side</a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp">Hjelp</a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r">Siste endringer</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal">Prosjektportal</a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia">Hvordan bidra?</a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget">Tinget</a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget">Torget</a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser">Konkurranser</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt">Kontakt Wikipedia</a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere">Wikimedia Norge</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"> Søk </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Utseende </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class="">Doner</a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Vippepunkt+%28klima%29" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class="">Opprett konto</a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Vippepunkt+%28klima%29" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class="">Logg inn</a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Personlig </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb">Doner</a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Vippepunkt+%28klima%29" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"> Opprett konto</a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Vippepunkt+%28klima%29" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"> Logg inn</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Definisjoner_og_begrepsavklaringer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Definisjoner_og_begrepsavklaringer"> <div class="vector-toc-text"> 1 Definisjoner og begrepsavklaringer </div> </a> <ul id="toc-Definisjoner_og_begrepsavklaringer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Bakgrunn" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Bakgrunn"> <div class="vector-toc-text"> 2 Bakgrunn </div> </a> <ul id="toc-Bakgrunn-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Tilbakekoblingsmekanismer_forsterker_opprinnelig_klimapådriv" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Tilbakekoblingsmekanismer_forsterker_opprinnelig_klimapådriv"> <div class="vector-toc-text"> 3 Tilbakekoblingsmekanismer forsterker opprinnelig klimapådriv </div> </a> <button aria-controls="toc-Tilbakekoblingsmekanismer_forsterker_opprinnelig_klimapådriv-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Tilbakekoblingsmekanismer forsterker opprinnelig klimapådriv </button> <ul id="toc-Tilbakekoblingsmekanismer_forsterker_opprinnelig_klimapådriv-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Drivhuseffekten" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Drivhuseffekten"> <div class="vector-toc-text"> 3.1 Drivhuseffekten </div> </a> <ul id="toc-Drivhuseffekten-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Pådriv_og_tilbakekoblingsmekanismer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Pådriv_og_tilbakekoblingsmekanismer"> <div class="vector-toc-text"> 3.2 Pådriv og tilbakekoblingsmekanismer </div> </a> <ul id="toc-Pådriv_og_tilbakekoblingsmekanismer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Karakteristika_for_vippepunkter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Karakteristika_for_vippepunkter"> <div class="vector-toc-text"> 3.3 Karakteristika for vippepunkter </div> </a> <ul id="toc-Karakteristika_for_vippepunkter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Vippepunkter_relatert_til_kryosfæren" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Vippepunkter_relatert_til_kryosfæren"> <div class="vector-toc-text"> 4 Vippepunkter relatert til kryosfæren </div> </a> <button aria-controls="toc-Vippepunkter_relatert_til_kryosfæren-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Vippepunkter relatert til kryosfæren </button> <ul id="toc-Vippepunkter_relatert_til_kryosfæren-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Reduksjon_av_den_arktiske_havisen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Reduksjon_av_den_arktiske_havisen"> <div class="vector-toc-text"> 4.1 Reduksjon av den arktiske havisen </div> </a> <ul id="toc-Reduksjon_av_den_arktiske_havisen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Smelting_av_Grønlandsisen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Smelting_av_Grønlandsisen"> <div class="vector-toc-text"> 4.2 Smelting av Grønlandsisen </div> </a> <ul id="toc-Smelting_av_Grønlandsisen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Smelting_av_den_vest-antarktiske_innlandsisen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Smelting_av_den_vest-antarktiske_innlandsisen"> <div class="vector-toc-text"> 4.3 Smelting av den vest-antarktiske innlandsisen </div> </a> <ul id="toc-Smelting_av_den_vest-antarktiske_innlandsisen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Utslipp_av_karbon_fra_områder_med_permafrost" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Utslipp_av_karbon_fra_områder_med_permafrost"> <div class="vector-toc-text"> 4.4 Utslipp av karbon fra områder med permafrost </div> </a> <ul id="toc-Utslipp_av_karbon_fra_områder_med_permafrost-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Utslipp_av_metan_fra_metanklatrat" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Utslipp_av_metan_fra_metanklatrat"> <div class="vector-toc-text"> 4.5 Utslipp av metan fra metanklatrat </div> </a> <ul id="toc-Utslipp_av_metan_fra_metanklatrat-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Smelting_av_isbreer_i_Tibet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Smelting_av_isbreer_i_Tibet"> <div class="vector-toc-text"> 4.6 Smelting av isbreer i Tibet </div> </a> <ul id="toc-Smelting_av_isbreer_i_Tibet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Vippepunkter_relatert_til_sirkulasjonssystemene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Vippepunkter_relatert_til_sirkulasjonssystemene"> <div class="vector-toc-text"> 5 Vippepunkter relatert til sirkulasjonssystemene </div> </a> <button aria-controls="toc-Vippepunkter_relatert_til_sirkulasjonssystemene-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Vippepunkter relatert til sirkulasjonssystemene </button> <ul id="toc-Vippepunkter_relatert_til_sirkulasjonssystemene-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Svekking_av_den_atlantiske_termohaline_sirkulasjonen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Svekking_av_den_atlantiske_termohaline_sirkulasjonen"> <div class="vector-toc-text"> 5.1 Svekking av den atlantiske termohaline sirkulasjonen </div> </a> <ul id="toc-Svekking_av_den_atlantiske_termohaline_sirkulasjonen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Forstyrrelser_i_Sør-Stillehavets_klimapendling_og_forsterkning_av_El_Niño" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Forstyrrelser_i_Sør-Stillehavets_klimapendling_og_forsterkning_av_El_Niño"> <div class="vector-toc-text"> 5.2 Forstyrrelser i Sør-Stillehavets klimapendling og forsterkning av El Niño </div> </a> <ul id="toc-Forstyrrelser_i_Sør-Stillehavets_klimapendling_og_forsterkning_av_El_Niño-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Endring_av_monsunsirkulasjoner" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Endring_av_monsunsirkulasjoner"> <div class="vector-toc-text"> 5.3 Endring av monsunsirkulasjoner </div> </a> <ul id="toc-Endring_av_monsunsirkulasjoner-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Vippepunkter_relatert_til_økosystemene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Vippepunkter_relatert_til_økosystemene"> <div class="vector-toc-text"> 6 Vippepunkter relatert til økosystemene </div> </a> <button aria-controls="toc-Vippepunkter_relatert_til_økosystemene-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Vippepunkter relatert til økosystemene </button> <ul id="toc-Vippepunkter_relatert_til_økosystemene-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Avskoging_av_tropiske_skoger" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Avskoging_av_tropiske_skoger"> <div class="vector-toc-text"> 6.1 Avskoging av tropiske skoger </div> </a> <ul id="toc-Avskoging_av_tropiske_skoger-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Endring_av_vegetasjonsdekket_i_boreale_skoger" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Endring_av_vegetasjonsdekket_i_boreale_skoger"> <div class="vector-toc-text"> 6.2 Endring av vegetasjonsdekket i boreale skoger </div> </a> <ul id="toc-Endring_av_vegetasjonsdekket_i_boreale_skoger-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Ødeleggelse_av_korallrev" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Ødeleggelse_av_korallrev"> <div class="vector-toc-text"> 6.3 Ødeleggelse av korallrev </div> </a> <ul id="toc-Ødeleggelse_av_korallrev-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Svekking_av_havets_evne_til_å_ta_opp_karbon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Svekking_av_havets_evne_til_å_ta_opp_karbon"> <div class="vector-toc-text"> 6.4 Svekking av havets evne til å ta opp karbon </div> </a> <ul id="toc-Svekking_av_havets_evne_til_å_ta_opp_karbon-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Andre_mulige_vippepunkter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Andre_mulige_vippepunkter"> <div class="vector-toc-text"> 7 Andre mulige vippepunkter </div> </a> <ul id="toc-Andre_mulige_vippepunkter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Vekselvirkninger_og_kaskader" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Vekselvirkninger_og_kaskader"> <div class="vector-toc-text"> 8 Vekselvirkninger og kaskader </div> </a> <button aria-controls="toc-Vekselvirkninger_og_kaskader-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Vekselvirkninger og kaskader </button> <ul id="toc-Vekselvirkninger_og_kaskader-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Mekanismer_for_kaskaderende_virkninger" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Mekanismer_for_kaskaderende_virkninger"> <div class="vector-toc-text"> 8.1 Mekanismer for kaskaderende virkninger </div> </a> <ul id="toc-Mekanismer_for_kaskaderende_virkninger-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Løpsk_drivhuseffekt" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Løpsk_drivhuseffekt"> <div class="vector-toc-text"> 8.2 Løpsk drivhuseffekt </div> </a> <ul id="toc-Løpsk_drivhuseffekt-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Klimapanelets_oppsummering_av_kunnskapen_om_vippepunkter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Klimapanelets_oppsummering_av_kunnskapen_om_vippepunkter"> <div class="vector-toc-text"> 8.3 Klimapanelets oppsummering av kunnskapen om vippepunkter </div> </a> <ul id="toc-Klimapanelets_oppsummering_av_kunnskapen_om_vippepunkter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> 9 Referanser </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> 10 Litteratur </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> 11 Eksterne lenker </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Vis/skjul innholdsfortegnelsen </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading">Vippepunkt (klima)</h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 21 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-21" aria-hidden="true" > 21 språk </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Vippepunkt" title="Vippepunkt – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Vippepunkt" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target">Dansk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Tippningspunkt" title="Tippningspunkt – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Tippningspunkt" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target">Svenska</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D9%82%D8%A7%D8%B7_%D8%A7%D9%84%D8%AA%D8%AD%D9%88%D9%84_%D9%81%D9%8A_%D8%A7%D9%84%D9%86%D8%B8%D8%A7%D9%85_%D8%A7%D9%84%D9%85%D9%86%D8%A7%D8%AE%D9%8A" title="نقاط التحول في النظام المناخي – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="نقاط التحول في النظام المناخي" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target">العربية</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Punts_d%27inflexi%C3%B3_en_el_sistema_clim%C3%A0tic_de_la_Terra" title="Punts d'inflexió en el sistema climàtic de la Terra – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Punts d'inflexió en el sistema climàtic de la Terra" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target">Català</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Body_zvratu_klimatick%C3%A9ho_syst%C3%A9mu" title="Body zvratu klimatického systému – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Body zvratu klimatického systému" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target">Čeština</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Kippelemente_im_Erdklimasystem" title="Kippelemente im Erdklimasystem – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Kippelemente im Erdklimasystem" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target">Deutsch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%A3%CE%B7%CE%BC%CE%B5%CE%AF%CE%B1_%CE%BA%CE%B1%CE%BC%CF%80%CE%AE%CF%82_%CF%83%CF%84%CE%BF_%CE%BA%CE%BB%CE%B9%CE%BC%CE%B1%CF%84%CE%B9%CE%BA%CF%8C_%CF%83%CF%8D%CF%83%CF%84%CE%B7%CE%BC%CE%B1" title="Σημεία καμπής στο κλιματικό σύστημα – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Σημεία καμπής στο κλιματικό σύστημα" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target">Ελληνικά</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Tipping_points_in_the_climate_system" title="Tipping points in the climate system – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Tipping points in the climate system" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target">English</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Punto_de_inflexi%C3%B3n_(climatolog%C3%ADa)" title="Punto de inflexión (climatología) – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Punto de inflexión (climatología)" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target">Español</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Sistema_klimatikoaren_itzulera_gabeko_puntuak" title="Sistema klimatikoaren itzulera gabeko puntuak – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Sistema klimatikoaren itzulera gabeko puntuak" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target">Euskara</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D9%82%D8%B7%D9%87%E2%80%8C%D9%87%D8%A7%DB%8C_%D8%B9%D8%B7%D9%81_%D8%B3%D8%A7%D9%85%D8%A7%D9%86%D9%87_%D8%A7%D9%82%D9%84%DB%8C%D9%85%DB%8C" title="نقطه‌های عطف سامانه اقلیمی – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="نقطه‌های عطف سامانه اقلیمی" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target">فارسی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Points_de_basculement_dans_le_syst%C3%A8me_climatique" title="Points de basculement dans le système climatique – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Points de basculement dans le système climatique" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target">Français</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D4%BF%D5%AC%D5%AB%D5%B4%D5%A1%D5%B5%D5%AB_%D6%83%D5%B8%D6%83%D5%B8%D5%AD%D5%B8%D6%82%D5%A9%D5%B5%D5%A1%D5%B6_%D5%AF%D6%80%D5%AB%D5%BF%D5%AB%D5%AF%D5%A1%D5%AF%D5%A1%D5%B6_%D5%A3%D5%B8%D6%80%D5%AE%D5%B8%D5%B6%D5%B6%D5%A5%D6%80" title="Կլիմայի փոփոխության կրիտիկական գործոններ – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Կլիմայի փոփոխության կրիտիկական գործոններ" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target">Հայերեն</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Glob%C3%A1lis_%C3%A9ghajlati_fordul%C3%B3pont" title="Globális éghajlati fordulópont – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Globális éghajlati fordulópont" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target">Magyar</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Kantelpunten_in_het_klimaat" title="Kantelpunten in het klimaat – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Kantelpunten in het klimaat" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target">Nederlands</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Punkty_krytyczne_w_ziemskim_systemie_klimatycznym" title="Punkty krytyczne w ziemskim systemie klimatycznym – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Punkty krytyczne w ziemskim systemie klimatycznym" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target">Polski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Aquecimento_global_descontrolado" title="Aquecimento global descontrolado – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Aquecimento global descontrolado" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target">Português</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%80%D0%B8%D1%82%D0%B8%D1%87%D0%B5%D1%81%D0%BA%D0%B8%D0%B5_%D1%84%D0%B0%D0%BA%D1%82%D0%BE%D1%80%D1%8B_%D0%B8%D0%B7%D0%BC%D0%B5%D0%BD%D0%B5%D0%BD%D0%B8%D1%8F_%D0%BA%D0%BB%D0%B8%D0%BC%D0%B0%D1%82%D0%B0" title="Критические факторы изменения климата – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Критические факторы изменения климата" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target">Русский</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Ilmaston_keikahduspisteet" title="Ilmaston keikahduspisteet – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Ilmaston keikahduspisteet" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target">Suomi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/%C4%90i%E1%BB%83m_t%E1%BB%9Bi_h%E1%BA%A1n_trong_h%E1%BB%87_th%E1%BB%91ng_kh%C3%AD_h%E1%BA%ADu" title="Điểm tới hạn trong hệ thống khí hậu – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Điểm tới hạn trong hệ thống khí hậu" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target">Tiếng Việt</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E6%B0%94%E5%80%99%E4%B8%B4%E7%95%8C%E7%82%B9" title="气候临界点 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="气候临界点" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target">中文</a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q1011078#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Vippepunkt_(klima)" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c">Artikkel</a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Vippepunkt_(klima)" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t">Diskusjon</a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" >norsk bokmål </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Vippepunkt_(klima)">Les</a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v">Rediger</a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e">Rediger kilde</a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h">Vis historikk</a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" >Verktøy </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Vippepunkt_(klima)">Les</a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v">Rediger</a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e">Rediger kilde</a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=history">Vis historikk</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Vippepunkt_(klima)" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j">Lenker hit</a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Vippepunkt_(klima)" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k">Relaterte endringer</a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u">Last opp fil</a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q">Spesialsider</a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&oldid=24826458" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden">Permanent lenke</a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=info" title="Mer informasjon om denne siden">Sideinformasjon</a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Vippepunkt_%28klima%29&id=24826458&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres">Siter denne siden</a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FVippepunkt_%28klima%29">Hent forkortet URL</a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FVippepunkt_%28klima%29">Last ned QR-kode</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Vippepunkt_%28klima%29&action=show-download-screen">Last ned som PDF</a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p">Utskriftsvennlig versjon</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Tipping_elements_in_the_climate_system" hreflang="en">Wikimedia Commons</a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q1011078" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g">Wikidata-element</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> <div id="mw-indicator-featured-star" class="mw-indicator"><div class="mw-parser-output"><a href="/wiki/Wikipedia:Utmerkede_artikler" title="Dette er en utmerket artikkel."><img alt="Dette er en utmerket artikkel." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/20px-Cscr-featured.svg.png" decoding="async" width="20" height="19" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/30px-Cscr-featured.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/40px-Cscr-featured.svg.png 2x" data-file-width="466" data-file-height="443" /></a></div></div> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Blue_Marble_Western_Hemisphere.jpg" class="mw-file-description"><img alt="NASA-bilde over den vestlige halvkule." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/Blue_Marble_Western_Hemisphere.jpg/250px-Blue_Marble_Western_Hemisphere.jpg" decoding="async" width="250" height="250" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/Blue_Marble_Western_Hemisphere.jpg/375px-Blue_Marble_Western_Hemisphere.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/Blue_Marble_Western_Hemisphere.jpg/500px-Blue_Marble_Western_Hemisphere.jpg 2x" data-file-width="3718" data-file-height="3718" /></a><figcaption>Ved passering av vippepunkter kan galopperende reduksjon av <a href="/wiki/Gr%C3%B8nlandsisen" title="Grønlandsisen">Grønlandsisen</a> eller sjøisen i <a href="/wiki/Arktis" title="Arktis">Arktis</a> forsterke <a href="/wiki/Global_oppvarming" title="Global oppvarming">global oppvarming</a> forårsaket av menneskeskapte <a href="/wiki/Klimagass" title="Klimagass">klimagasser</a>. <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23957101">.mw-parser-output .byline{font-size:85%}.mw-parser-output .byline .hidden{display:none}</style><div class="byline"> Foto: Reto Stöckli/<a href="/wiki/NASA" title="NASA">NASA</a> </div></figcaption></figure> Et vippepunkt i jordens klimasystem er en mekanisme som fører til at <a href="/wiki/Klima" title="Klima">klimaet</a> endres fra én stabil tilstand til en annen, om visse terskelverdier overskrides ved <a href="/wiki/Klimaendring" title="Klimaendring">klimaendring</a>. Endringene kan være brå og irreversible og i verste fall føre til <a href="/wiki/Konsekvenser_av_global_oppvarming" title="Konsekvenser av global oppvarming">store endringer av jordens klimasystem</a>, omfattende skader på de fleste <a href="/wiki/%C3%98kologi" title="Økologi">økologiske systemer</a> og <a href="/wiki/Masseutryddelse" title="Masseutryddelse">masseutryddelse</a> av arter. Slike klimaendringer kan også vanskeliggjøre opprettholdelsen av <a href="/wiki/Sosiale_konsekvenser_av_global_oppvarming" title="Sosiale konsekvenser av global oppvarming">avanserte samfunn</a>. Kunnskapen om vippepunkter og deres eventuelle konsekvenser er mangelfull, men målet om å begrense den <a href="/wiki/Global_oppvarming" title="Global oppvarming">global oppvarmingen</a> til 1,5 °C har blant annet til hensikt å unngå at slike terskelverdier overskrides. Klimasystemets vippepunkter har direkte sammenheng med positive <a href="/wiki/Tilbakekoblingsmekanisme" class="mw-redirect" title="Tilbakekoblingsmekanisme">tilbakekoblingsmekanismer</a>, selvforsterkende prosesser som forsterker klimaendringene som i første omgang skyldes <a href="/wiki/Klimap%C3%A5driv" title="Klimapådriv">klimapådriv</a>. På grunn av global oppvarming er det økt konsentrasjon av <a href="/wiki/Karbondioksid" title="Karbondioksid">karbondioksid</a> (CO2) i atmosfæren (økt <a href="/wiki/Str%C3%A5lingsp%C3%A5driv" title="Strålingspådriv">strålingspådriv</a>). Flere av tilbakekoblingsmekanismene forekommer tilnærmet <a href="/wiki/Linearitet" title="Linearitet">lineært</a> med <a href="/wiki/Keeling-kurven" title="Keeling-kurven">CO2-konsentrasjonen</a> og endres derfor relativt sakte, mens de som omtales som vippepunkter, er <a href="/wiki/Ikke-line%C3%A6rt_system" class="mw-redirect" title="Ikke-lineært system">ikke-lineære</a> og endres raskt over kort tid. For eksempel skjer oppvarmingen i <a href="/wiki/Arktis" title="Arktis">Arktis</a> raskere enn klimaforskerne greier å forutsi, noe som tilskrives vippepunkter. Forskere er bekymret for vippepunkter fordi store endringer kan inntreffe om de passeres, og de er samtidig usikre på hvilke verdier dette kan skje for. Spesielt kan konsekvensene bli store om flere vippepunkter passeres etter hverandre. I forbindelse med vippepunkter snakker en også om løpske klimaendringer. Denne hypotesen går ut på at raske, akselererende klimaendringer potensielt kan føre til uopprettelig skade på klimasystemet, noe som gjør det umulig å gjøre tilpasninger til klimaendringene. Dette antas å føre til at klimaet raskt endres til det når en ny stabil tilstand, svært forskjellig fra den tilstanden som har vært de siste tusener år. <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Definisjoner_og_begrepsavklaringer">Definisjoner og begrepsavklaringer</h2>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Definisjoner og begrepsavklaringer" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Definisjoner og begrepsavklaringer">rediger kilde</a>]</div> Klimasystemet er komplekst og består av svært mange dynamiske prosesser. Noen av disse utvikles jevnt etter som visse størrelser endres, mens andre kan endres hurtig om visse terskelverdier overskrides. <a href="/wiki/IPCCs_femte_hovedrapport" title="IPCCs femte hovedrapport">IPCCs femte hovedrapport</a> gir denne definisjonen av vippepunkter: «Komponenter eller fenomener i klimasystemet som vil ha potensial til å krysse kritiske terskelverdier (engelsk: critical thresholds) eller vippepunkter (engelsk: tipping points), der en plutselig eller ikke-lineær overgang til en annen tilstand inntrer».<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141114-1">[1]</a> Det er også vanlig å benytte begrepet vippepunkter generelt for mekanismer som har sammenheng med jordsystemet, altså samspillet mellom jorden, havet, atmosfæren og livet på jorda.<a href="#cite_note-PIKA-2">[2]</a> Plutselige <a href="/wiki/Klimaendring" title="Klimaendring">klimaendringer</a> er i IPCCs femte hovedrapport definert som «en storskala endring i klimasystemet som finner sted over noen få tiår eller mindre, vedvarer (eller ventes å vedvare) minst noen tiår, og som forårsaker substansielle forstyrrelser i menneskelige og naturlige systemer».<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141114-1">[1]</a> Klimaendringer kan være irreversible, og fenomenet har forskjellige definisjoner. IPCCs femte hovedrapport definerte en endring til å være «irreversible på en gitt tidsskala om tilbakeføringstiden fra denne tilstanden ved naturlige prosesser er signifikant lengre enn tiden det tar for systemet å oppnå den forstyrrede tilstanden».<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141114-1">[1]</a> En irreversibel klimatilstand kan karakteriseres på forskjellige måter. Blant annet ved om den har en eller flere stabile tilstander og om dens syklus kan beskrives ved <a href="/wiki/Hysterese" title="Hysterese">hysterese</a>. Hysterese vil si at en tilstandsforandring fremkalt av en ytre påvirkning ikke forsvinner når påvirkningen opphører, men først etter at en motsatt rettet påvirkning har virket med en viss styrke. Dette bestemmer igjen om tilstanden er reversibel om <a href="/wiki/Klimap%C3%A5driv" title="Klimapådriv">klimapådraget</a> blir reversert eller fjernet.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141114-1">[1]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Bakgrunn">Bakgrunn</h2>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Bakgrunn" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Bakgrunn">rediger kilde</a>]</div> Begrepet vippepunkter ble introdusert av den tyske klimaforskeren <a href="/wiki/Hans_Joachim_Schellnhuber" title="Hans Joachim Schellnhuber">Hans Joachim Schellnhuber</a> i år 2000. Han innførte begrepet for at politikere og mediafolk lettere skulle kunne forstå denne mekanismen i klimasystemet.<a href="#cite_note-pnas.org-3">[3]</a><a href="#cite_note-4">[4]</a> Det bygger på hans studier av <a href="/wiki/Ikke-line%C3%A6rt_system" class="mw-redirect" title="Ikke-lineært system">ikke-lineær dynamikk</a>. Han påpekte eksistensen av slike mekanismer da han var en av de koordinerende forfatterne i arbeidsgruppe II for <a href="/wiki/FNs_klimapanel#Tredje_hovedrapport" title="FNs klimapanel">IPCCs tredje hovedrapport</a> til <a href="/wiki/FNs_klimapanel" title="FNs klimapanel">FNs klimapanel</a> (2001). Fenomenet går ut på at usammenhengende, irreversible og ekstreme hendelser er forbundet med global oppvarming. Inntil da hadde forskerne i hovedsak antatt at klimaendringer vil være lineære.<a href="#cite_note-5">[5]</a> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r22146855">@media only screen and (min-width:840px){.mw-parser-output .aligned-right{float:right;width:20em;margin:0.5em 0 2.2em 1em;clear:right}.mw-parser-output .aligned-left{float:left;width:20em;padding-left:0em;border-left:none;border-right:solid 0.3em #eee;clear:left}}@media all{.mw-parser-output .quoted{text-align:right;font-size:smaller}.mw-parser-output .textbox-heading{font-weight:bold;line-height:2}}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd{margin-left:0;margin-right:0;padding-left:1em;padding-right:1em;border-left:0.4em solid green;border-right:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd:first-child{margin-bottom:0;padding-top:0.5em;border-top:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd:last-child{margin-bottom:0;padding-bottom:0.5em;border-bottom:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd+dd{padding-top:0.5em}</style> <blockquote class="aligned-right" style=""><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" />De farlige konsekvensene av klimaendringer, kan bare diskuteres i forhold til ikke-lineær oppførsel. Hvis global oppvarming bare hadde gradvis påvirkning over tid, og alt endret seg mer eller mindre lineært, så får du litt mindre hveteproduksjon, men du har litt mer ananasproduksjon – hvem bryr seg? Vi kunne lett tilpasse oss det. Men ser vi tilbake på jordens fortidige geologi og de siste klimaendringene, har det oppstått en rekke veldig plutselige og for det meste irreversible forandringer. Ting blir forandret og varer ved i tusenvis av år, og du kan ikke enkelt endre tilbake til det opprinnelige. Det er det jeg kaller 'vippepunkt-hendelser'.<a href="#cite_note-pnas.org-3">[3]</a><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /> <div class="quoted"> Hans Joachim Schellnhuber </div> </blockquote> I februar 2008 ble forskningsartikkelen «Tipping elements in the Earth's climate system» (Vippepunkter i jordens klimasystem) publisert, denne ble i årene 2008 og 2009 den mest siterte artikkelen innenfor <a href="/wiki/Geovitenskap" title="Geovitenskap">geofag</a>.<a href="#cite_note-6">[6]</a> Forskningsarbeidet til artikkelen begynte i oktober 2005. På et arbeidsmøte i Berlin hadde 36 britiske og tyske klimaforskere diskutert konseptet, og mulige vippepunkter i jordens klimasystem ble identifisert. I det følgende året ble 52 andre internasjonale eksperter intervjuet, samt at relevant forskningslitteratur om emnet ble gjennomgått. Ni mulige vippepunkter ble utpekt hvor terskelverdien kan overstiges innen år 2100.<a href="#cite_note-PIK2008-7">[7]</a> Etter dette har også andre potensielle vippepunkter blitt identifisert.<a href="#cite_note-TE-8">[8]</a> Arbeidsgruppen som Schellnhuber ledet kom i 2008 opp med følgende ni potensielle vippepunkter:<a href="#cite_note-PIK2008-7">[7]</a> <ul><li>smelting av sommeris i <a href="/wiki/Arktis" title="Arktis">Arktis</a></li> <li>smelting av <a href="/wiki/Gr%C3%B8nlandsisen" title="Grønlandsisen">Grønlandsisen</a></li> <li>smelting av den vest-antarktiske innlandsisen</li> <li>svekkelse av den atlantiske <a href="/wiki/Termohalin_sirkulasjon" title="Termohalin sirkulasjon">termohaline sirkulasjonen</a></li> <li>endring i <a href="/wiki/El_Ni%C3%B1o" title="El Niño">El Niño-sørlig oscillasjon</a> (ENSO)</li> <li>sammenbrudd av den indiske <a href="/wiki/Monsun" title="Monsun">sommermonsunen</a></li> <li>endringer i det vestafrikanske monsunsystemet med effekter for <a href="/wiki/Sahara" title="Sahara">Sahara</a> og <a href="/wiki/Sahel" title="Sahel">Sahel</a> (med vegetasjonsvekst i Sahara som et positivt vippepunkt)</li> <li><a href="/wiki/Avskoging" title="Avskoging">Avskoging</a> av <a href="/wiki/Tropisk_regnskog" title="Tropisk regnskog">tropisk regnskog</a></li> <li>nedgang i <a href="/wiki/Boreal_barskog" title="Boreal barskog">boreale skoger</a></li></ul> Ifølge ekspertvurderinger er smeltingen av arktisk sjøis og Grønlandsisen den største trusselen for samfunn av disse ni vippepunktene.<a href="#cite_note-Lenton2008-9">[9]</a> Senere ble andre vippepunkter identifisert:<a href="#cite_note-PIKA-2">[2]</a> <ul><li>tilbaketrekning av isbreer i <a href="/wiki/Tibet" title="Tibet">Tibet</a></li> <li>utslipp av <a href="/wiki/Metan" title="Metan">metan</a> fra havet og fra andre lagre av <a href="/wiki/Metanhydrat" title="Metanhydrat">metanklatrat</a> (metanhydrater)</li> <li>utslipp av metan (CH4) og CO2 fra <a href="/wiki/Permafrost" title="Permafrost">permafrost-jord som tiner</a><a href="#cite_note-10">[10]</a><a href="#cite_note-11">[11]</a></li> <li>uttørking av sørvestlige landområder i Nord-Amerika</li> <li>svekkelse av havet som <a href="/wiki/Karbonsluk" title="Karbonsluk">karbonsluk</a></li> <li>ødeleggelse av <a href="/wiki/Korallrev" title="Korallrev">korallrev</a></li> <li>kaostilstand for <a href="/wiki/Jetstr%C3%B8m" title="Jetstrøm">jetstrømmer</a>.<a href="#cite_note-12">[12]</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Tilbakekoblingsmekanismer_forsterker_opprinnelig_klimapådriv">Tilbakekoblingsmekanismer forsterker opprinnelig klimapådriv</h2>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Tilbakekoblingsmekanismer forsterker opprinnelig klimapådriv" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tilbakekoblingsmekanismer forsterker opprinnelig klimapådriv">rediger kilde</a>]</div> Jordens klimasystem består av mange komponenter som virker sammen på komplekse måter, i tid og rom. På grunn av disse interaksjonene kan ikke oppførselen til systemet forutses ved å se på kun se på enkeltkomponenter.<a href="#cite_note-FOOTNOTEWuebbles2017412-13">[13]</a> Et <a href="/wiki/Klimap%C3%A5driv" title="Klimapådriv">klimapådriv</a> er en endring som kan tvinge klimasystemet mot oppvarming eller nedkjøling.<a href="#cite_note-14">[14]</a> Økte konsentrasjoner av <a href="/wiki/Klimagass" title="Klimagass">drivhusgasser</a> er et slikt pådriv. Dette kalles også for et <a href="/wiki/Str%C3%A5lingsp%C3%A5driv" title="Strålingspådriv">strålingspådriv</a> fordi det har sammenheng med atmosfærens <a href="/wiki/Jordens_str%C3%A5lingsbalanse" title="Jordens strålingsbalanse">strålingsbalanse</a>. Per definisjon er et pådriv eksternt i forhold til klimasystemet, mens <a href="/wiki/Tilbakekoblingsmekanisme" class="mw-redirect" title="Tilbakekoblingsmekanisme">tilbakekoblinger</a> er interne. I hovedsak representerer tilbakekoblinger de interne prosessene i systemet. Noen tilbakekoblinger kan opptre isolert fra resten av klimasystemet, mens andre kan være tett koblet til andre prosesser i systemet, hvilket gjør det vanskelig å si akkurat hvor mye en bestemt prosess bidrar.<a href="#cite_note-15">[15]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Drivhuseffekten">Drivhuseffekten</h3>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Drivhuseffekten" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Drivhuseffekten">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Drivhuseffekt" title="Drivhuseffekt">Drivhuseffekt</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Greenhouse_visible_and_infrared_light.png" class="mw-file-description"><img alt="Bilde fra et drivhus som viser kort- og langbølget stråling." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c2/Greenhouse_visible_and_infrared_light.png/450px-Greenhouse_visible_and_infrared_light.png" decoding="async" width="450" height="303" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c2/Greenhouse_visible_and_infrared_light.png/675px-Greenhouse_visible_and_infrared_light.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c2/Greenhouse_visible_and_infrared_light.png/900px-Greenhouse_visible_and_infrared_light.png 2x" data-file-width="4833" data-file-height="3251" /></a><figcaption>Et drivhus med vegger av glass slipper gjennom det meste av de kortbølgede solstrålene (gule bølger). Disse varmer opp omgivelsene inne i drivhuset, spesielt den sorte jorden og plantene. Disse sender ut langbølget stråling (røde bølger) som i stor grad ikke slipper gjennom glasset, men absorberes og sendes i retur til omgivelsen inne i drivhuset. Dermed oppstår oppvarmingen av omgivelsene og luften.</figcaption></figure> Solstråling består overveiende av <a href="/wiki/Elektromagnetisk_str%C3%A5ling" title="Elektromagnetisk stråling">kortbølget stråling</a> som for en stor del går gjennom atmosfæren og varmer opp jordoverflaten. Den resulterende <a href="/wiki/Terrestrisk" title="Terrestrisk">terrestriske</a> strålingen fra jorden er langbølget, <a href="/wiki/Infrar%C3%B8d_str%C3%A5ling" title="Infrarød stråling">infrarød stråling</a> (<a href="/wiki/Varmestr%C3%A5ling" title="Varmestråling">varmestråling</a>). Denne går opp i atmosfæren hvor en stor del av strålingen blir absorbert av gassene der. I neste omgang vil gassene i atmosfæren emittere (sende ut) denne langbølgede strålingen. En del av den emitterende strålingen fra atmosfæren går ut i verdensrommet, mens en annen del, ved et fenomen kalt <a href="/wiki/Atmosf%C3%A6risk_tilbakestr%C3%A5ling" title="Atmosfærisk tilbakestråling">atmosfærisk tilbakestråling</a>, stråles tilbake til jorden (varmestråling). Dette er hovedprinsippet bak selve drivhuseffekten.<a href="#cite_note-FOOTNOTEBarry_og_Chorley200351-16">[16]</a> Navnet drivhuseffekt kommer av en analogi til et <a href="/wiki/Drivhus" title="Drivhus">drivhus</a>, som bare delvis er overførbar til jorden. I et drivhus, se illustrasjon, vil tak og vegger av glass absorbere den langbølgede strålingen fra gulv og vegger, og emittere denne tilbake. I motsetning til i atmosfæren hindrer vegger og tak utstrømning av varme, og inne i drivhuset reduseres luftstrømningene, noe som spiller en rolle i omfordeling av varme. I atmosfæren derimot, er det kraftige luftstrømninger.<a href="#cite_note-FOOTNOTEBarry_og_Chorley200351-16">[16]</a><a href="#cite_note-FOOTNOTEHoughton200922-17">[17]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Pådriv_og_tilbakekoblingsmekanismer">Pådriv og tilbakekoblingsmekanismer</h3>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Pådriv og tilbakekoblingsmekanismer" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Pådriv og tilbakekoblingsmekanismer">rediger kilde</a>]</div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikler: <a href="/wiki/Klimap%C3%A5driv" title="Klimapådriv">Klimapådriv</a> og <a href="/wiki/Tilbakekoblingsmekanisme_(klima)" title="Tilbakekoblingsmekanisme (klima)">Tilbakekoblingsmekanisme (klima)</a> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:General_Feedback_Loop.svg" class="mw-file-description"><img alt="Et blokkdiagram som viser en tilbakekoblingssløyfe." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b0/General_Feedback_Loop.svg/250px-General_Feedback_Loop.svg.png" decoding="async" width="250" height="125" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b0/General_Feedback_Loop.svg/375px-General_Feedback_Loop.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b0/General_Feedback_Loop.svg/500px-General_Feedback_Loop.svg.png 2x" data-file-width="240" data-file-height="120" /></a><figcaption>En tilbakekoblingssløyfe hvor alle utganger av en prosess er tilgjengelige som årsaksinnganger til den samme prosessen. Signalet fra utgangen (Outputs) A blir ført tilbake til inngangen (Inputs) B til prosessen (P) og vil enten forsterke eller svekke utgangssignalet.</figcaption></figure> Tilbakekobling oppstår når utgangen av et system blir sendt tilbake som inngang, som en del av en kjede av <a href="/wiki/Kausalitet" title="Kausalitet">årsak og virkning</a>, som danner en krets eller sløyfe.<a href="#cite_note-Ford-18">[18]</a> Systemet kan da sies å være «koblet tilbake» i seg selv, slik som illustrasjonen viser. En snakker om positive- og negative tilbakekoblinger. Positiv tilbakekobling er en prosess som skjer i en tilbakekoblingssløyfe hvor effekten av en liten forstyrrelse på et system fører til en økning av størrelsen (styrken) av den opprinnelige forstyrrelsen.<a href="#cite_note-zuckerman-19">[19]</a> Det betyr at A produserer mer av B som igjen produserer mer av A.<a href="#cite_note-20">[20]</a> Et system med negativ tilbakekobling har den motsatte virkningen, der en endring av A produserer mindre av B som igjen produserer mindre av A.<a href="#cite_note-zuckerman-19">[19]</a> Begge konseptene spiller en viktig rolle innen vitenskap og teknologi, ikke minst innenfor <a href="/wiki/Klimatologi" title="Klimatologi">klimatologi</a>. Pådriv, tilbakekoblinger og dynamikken i klimasystemet bestemmer hvor mye og hvor fort <a href="/wiki/Klima" title="Klima">klimaet</a> endres. Den viktigste positive tilbakekoblingsmekanismen i forbindelse med <a href="/wiki/Global_oppvarming" title="Global oppvarming">global oppvarming</a> er at økt varme øker mengden av <a href="/wiki/Vanndamp" title="Vanndamp">vanndamp</a> i <a href="/wiki/Atmosf%C3%A6re" title="Atmosfære">atmosfæren</a>, som igjen fører til ytterligere oppvarming.<a href="#cite_note-21">[21]</a> Den viktigste negative tilbakemeldingen beskrives av <a href="/wiki/Stefan-Boltzmanns_lov" title="Stefan-Boltzmanns lov">Stefan–Boltzmann lov</a>, som sier at mengden <a href="/wiki/Energi" title="Energi">energi</a> i form av <a href="/wiki/Varmestr%C3%A5ling" title="Varmestråling">varmestråling</a> ut fra jorda til <a href="/wiki/Verdensrommet" title="Verdensrommet">verdensrommet</a> endres med fjerde <a href="/wiki/Potens_(matematikk)" title="Potens (matematikk)">potens</a> av <a href="/wiki/Temperatur" title="Temperatur">temperaturen</a> på jordoverflaten. Det vil si at en liten temperaturøkning gir stort utslag i form av <a href="/wiki/Str%C3%A5ling" title="Stråling">utstråling</a> av energi ut i verdensrommet. De positive tilbakekoblingsmekanismene kan ha akselererende effekter på jordens klima, og dessuten ha irreversible vippepunkter. Ved et tidspunkt kan en liten endring av det globale klimasystemet, selv om det er nokså stabilt, transformeres til en helt annen klimatilstand.<a href="#cite_note-22">[22]</a> Forenklet sagt har temperaturøkninger i seg selv eskalerende effekt. Effekten er større for en global (middel) temperaturøkning fra 1,5 til 2 °C enn for 0,5 til 1,5 °C, og en økning fra 2 til 2,5 °C gir større virkninger enn for 1,5 til 2 °C. Dette øker sannsynligheten for at vippepunkter påtreffes underveis etter som temperaturen stiger. <a href="#cite_note-FOOTNOTEHessen2020173-23">[23]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Karakteristika_for_vippepunkter">Karakteristika for vippepunkter</h3>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Karakteristika for vippepunkter" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Karakteristika for vippepunkter">rediger kilde</a>]</div> De positive tilbakekoblingene i klimasystemet har potensial til å akselerere det menneskeskapte klimapådrivet (blant annet klimagasser). Under verst tenkelige konsekvenser kan de også endre jordens klimasystem, helt eller delvis over i nye tilstander som er svært forskjellige fra det kjente klimaet. Noen tilbakekoblingsmekanismer og potensielle tilstandsendringer kan modelleres og kvantifiseres, andre kan modelleres eller identifiseres, men ikke kvantifiseres. En regner også med at noen fortsatt er ukjente.<a href="#cite_note-FOOTNOTEWuebbles2017412-13">[13]</a><a href="#cite_note-24">[24]</a> Modeller treffer sjelden presis for sine prognoser, men likevel fremmer de forståelse for dynamikken i et gitt system. Sannsynligheten for at slike vippepunkter blir passert og at klimaet dermed går over til nye tilstander, er vanskelig å vurdere. Uansett kan konsekvensene bli store og være alvorligere enn klimamodellene forutsier for tiden frem mot år 2100. Årsaker til dette er at klimamodeller ikke tar med alle komponenter i klimasystemet, eller at de er representert forenklet. Dette gjelder for eksempel <a href="/wiki/Plat%C3%A5bre" title="Platåbre">iskapper</a> eller karbonreserver (for eksempel i permafrost). Dessuten tar ikke modellene med alle de interaksjonene mellom slike komponenter som gir selvforsterkende virkninger. En regner derfor med at det kan være muligheter for at klimasystemet kan gjennomgå uventede endringer. Det er konsensus om at desto høyere og raskere global oppvarming skjer, jo større er risikoen for overraskende endringer.<a href="#cite_note-FOOTNOTEWuebbles2017412-13">[13]</a> Et annet karakteristisk trekk med vippepunkter er at selv om en raskt kan nå vippepunktet som fører til en endring, kan selve endringen til en ny stabil tilstand, ta alt fra tiår til flere hundre år, eller til og med tusen år.<a href="#cite_note-FOOTNOTEWuebbles2017417-25">[25]</a> Ved hjelp av modellering, undersøkelse av <a href="/wiki/Paleoklimatologi" title="Paleoklimatologi">paleoklima</a> (fortidens klima) og ekspertvurderinger har forskerne pekt ut et antall vippepunkter relatert til atmosfære- og <a href="/wiki/Havstr%C3%B8m" title="Havstrøm">havsirkulasjon</a>, <a href="/wiki/Kryosf%C3%A6ren" title="Kryosfæren">kryosfæren</a> (snø og isdekkede områder), <a href="/wiki/Karbonkretsl%C3%B8pet" title="Karbonkretsløpet">karbonsyklusen</a> og <a href="/wiki/%C3%98kosystem" title="Økosystem">økosystemer</a>.<a href="#cite_note-FOOTNOTEWuebbles2017417-25">[25]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Vippepunkter_relatert_til_kryosfæren">Vippepunkter relatert til kryosfæren</h2>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Vippepunkter relatert til kryosfæren" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Vippepunkter relatert til kryosfæren">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:AntarcticaDomeCSnow.jpg" class="mw-file-description"><img alt="Bilde som viser utsyn over Antarktis." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bd/AntarcticaDomeCSnow.jpg/250px-AntarcticaDomeCSnow.jpg" decoding="async" width="250" height="184" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bd/AntarcticaDomeCSnow.jpg/375px-AntarcticaDomeCSnow.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bd/AntarcticaDomeCSnow.jpg/500px-AntarcticaDomeCSnow.jpg 2x" data-file-width="937" data-file-height="688" /></a><figcaption>Snøoverflaten ved Dome C Station, <a href="/wiki/Antarktis" title="Antarktis">Antarktis</a>, er representativ for mesteparten av kontinentets overflate. Bildet ble tatt fra toppen av et tårn, 32 m over overflaten. En overflate som dette reflekterer mye sollys og bidrar til nedkjøling. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Stephen Hudson </div></figcaption></figure> De <a href="/wiki/Sn%C3%B8" title="Snø">snø</a>- og <a href="/wiki/Is" title="Is">isdekkede</a> områdene i <a href="/wiki/Arktis" title="Arktis">Arktis</a> og <a href="/wiki/Antarktis" title="Antarktis">Antarktis</a> har stor betydning for jordens klimasystem. Årsaken til at disse områdene er kalde og at det meste av nedbøren faller som snø, er hovedsakelig solens lave vinkel. I tillegg <a href="/wiki/Refleksjon_(fysikk)" title="Refleksjon (fysikk)">reflekteres</a> mye av <a href="/wiki/Sollys" title="Sollys">sollyset</a> av den hvite overflaten og går ut i verdensrommet, kjent som <a href="/wiki/Albedo" title="Albedo">albedo</a>. Dermed har disse hvite områdene, så vel som andre landoverflater dekket av snø, betydning for jordoverflatens energibudsjett og planetens strålingsbalanse. Solstrålene som treffer jordoverflaten på Arktis og Antarktis vil i liten grad bidra til oppvarming av disse regionen. I et system med temperaturforskjeller, som mellom områdene ved ekvator og polene, vil temperaturbalanse alltid opprettholdes. Jordens hav og atmosfæriske sirkulasjoner transporterer store varmemengder mot polene, dette gjør at jorden får utjevnet sine temperaturforskjeller.<a href="#cite_note-26">[26]</a><a href="#cite_note-Ying-27">[27]</a> Konsekvensene av oppvarming av Arktis og Antarktis er blant annet mulige endringer av havstrømmene, jetstrømmene, tining av permafrost og utslipp av klimagasser både fra land og hav, samt økning av havnivået ved smelting av breer og iskapper. Endringer ved polene vil altså kunne få betydning for klimaet på hele jorden.<a href="#cite_note-PI-28">[28]</a> På grunn av vippepunkter kan disse påvirkingene skje hurtigere enn temperaturøkningen alene skulle tilsi. Is- og snødekket areal av jorden reflekterer mye sollys, men når dette smelter blir fargen mørkere, og mer lys <a href="/wiki/Elektromagnetisk_absorpsjon" title="Elektromagnetisk absorpsjon">absorberes</a>. Om <a href="/wiki/Isbre" title="Isbre">isbreer</a> smelter helt, avdekkes berggrunnen under som ofte er helt mørk. Det samme skjer om <a href="/wiki/Sj%C3%B8is" title="Sjøis">sjøis</a> smelter og sollyset skinner direkte på det mørke havet. Den mørkere overflaten absorberer mer stråling fra solen, det skjer en oppvarming og dette akselererer i sin tur smeltingen av gjenværende is. Denne mekanismen er kjent som is-albedo-tilbakekoblingen, og er et eksempel på en selvforsterkende prosess der ett og samme fenomen, altså reduksjon av is, fungerer som en driver, samtidig som det er et resultat av temperaturstigning.<a href="#cite_note-TE-8">[8]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Reduksjon_av_den_arktiske_havisen">Reduksjon av den arktiske havisen</h3>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Reduksjon av den arktiske havisen" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Reduksjon av den arktiske havisen">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Seaice-extent-past1450y-Nature10581.svg" class="mw-file-description"><img alt="Graf som viser utviklingen av arktisk sjøis over flere hundre år." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/Seaice-extent-past1450y-Nature10581.svg/250px-Seaice-extent-past1450y-Nature10581.svg.png" decoding="async" width="250" height="150" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/Seaice-extent-past1450y-Nature10581.svg/375px-Seaice-extent-past1450y-Nature10581.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/Seaice-extent-past1450y-Nature10581.svg/500px-Seaice-extent-past1450y-Nature10581.svg.png 2x" data-file-width="1000" data-file-height="600" /></a><figcaption>Omfanget av <a href="/wiki/Arktis" title="Arktis">arktisk</a> <a href="/wiki/Sj%C3%B8is" title="Sjøis">sjøis</a> siden ca. år 560 e.Kr.<a href="#cite_note-29">[29]</a></figcaption></figure> Under påvirkning av global oppvarmingen har temperaturen i <a href="/wiki/Arktis" title="Arktis">Arktis</a> økt tre ganger mer enn det globale gjennomsnittet. Det har vært en oppvarming på 2 °C siden 1970-årene, og havisen om sommeren er blitt redusert med et gjennomsnitt på 40 %.<a href="#cite_note-30">[30]</a> I tillegg er tykkelsen av isen i store områder redusert.<a href="#cite_note-Lenton2008-9">[9]</a> Den økende andelen isfritt vann på havoverflaten har ført til større absorpsjon av solstråling og dermed en ytterligere oppvarming og smelting av mer is. Dette har gitt en økning av havtemperaturen og redusert isdannelse om vinteren. Etter 1988 har påvirkning på grunn av is-albedo-tilbakekobling vært større enn bidraget fra ytre påvirkninger (blant annet økt lufttemperatur om høsten, vinteren og våren) for reduksjon av is. At denne tilbakekoblingsmekanismen har fått så stor betydning, tyder på at <a href="/wiki/Ikke-line%C3%A6rt_system" class="mw-redirect" title="Ikke-lineært system">ikke-lineære effekter</a> gjør seg gjeldende.<a href="#cite_note-31">[31]</a> Flere studier har antydet at isen kan nå et vippepunkt, eller at dette allerede er passert, men på grunn av kort observasjonstid og at det er store årlige og tiårlige variasjoner, er det vanskelig å påvise vippepunkter for den arktiske isen.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141117-32">[32]</a> Modellstudier har vært utført som tyder på at et tap eller oppstykking av den arktiske isen i en varmere verden, ikke vil føre til at den vil forsvinne om verdens klima normaliseres (CO2-nivået i atmosfæren kommer tilbake til normale verdier). Noen studier kan tyde på at isfrie årlige forhold i Arktis kan oppstå raskt, men om disse er irreversible eller ikke, ser ut til å avhenge av modellenes kompleksitet og struktur, samt valg av parametre.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141117–1118-33">[33]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Ponds_on_the_Ocean,_ICESCAPE.jpg" class="mw-file-description"><img alt="Bilde av to personer på en stor isflate." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ca/Ponds_on_the_Ocean%2C_ICESCAPE.jpg/250px-Ponds_on_the_Ocean%2C_ICESCAPE.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ca/Ponds_on_the_Ocean%2C_ICESCAPE.jpg/375px-Ponds_on_the_Ocean%2C_ICESCAPE.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ca/Ponds_on_the_Ocean%2C_ICESCAPE.jpg/500px-Ponds_on_the_Ocean%2C_ICESCAPE.jpg 2x" data-file-width="4272" data-file-height="2848" /></a><figcaption>Fotografiet viser forskere som samler vannprøver for å undersøke vannets kjemi og observere kolonier av plankton i vannet og på isens overflate. Når isen ved Nordpolen smelter, blir den mørke havoverflaten eksponert, dermed absorberes mer sollys og farvannene varmes opp. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Kathryn Hansen/<a href="/wiki/NASA" title="NASA">NASA</a> </div></figcaption></figure> I Klimapanelets femte hovedrapport konkluderes det med at hurtig tap av sjøis i Arktis er sannsynlig i overgangen til sesongvise isfrie forhold. Det er få beviser for at det eksisterer vippepunkter for overgangen fra permanent sjøis til et sesongvist isfritt Arktis, der videre tap av sjøis ikke kan stoppes eller er irreversibelt.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141118-34">[34]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Smelting_av_Grønlandsisen">Smelting av Grønlandsisen</h3>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Smelting av Grønlandsisen" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Smelting av Grønlandsisen">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Greenland_melt_pond_(7637725834).jpg" class="mw-file-description"><img alt="Bilde som viser en stor dam med smeltevann på Grønlandsisen." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a4/Greenland_melt_pond_%287637725834%29.jpg/250px-Greenland_melt_pond_%287637725834%29.jpg" decoding="async" width="250" height="163" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a4/Greenland_melt_pond_%287637725834%29.jpg/375px-Greenland_melt_pond_%287637725834%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a4/Greenland_melt_pond_%287637725834%29.jpg/500px-Greenland_melt_pond_%287637725834%29.jpg 2x" data-file-width="1099" data-file-height="717" /></a><figcaption>Smeltevann på <a href="/wiki/Gr%C3%B8nlandsisen" title="Grønlandsisen">Grønlandsisen</a>. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: NASA </div> </figcaption></figure> Studier av Grønlandsisen i 2010-årene kom frem til at en global temperaturstigning på 2–3 °C vil resultere i passering av et vippepunkt og en fullstendig nedsmelting.<a href="#cite_note-PIKA-2">[2]</a><a href="#cite_note-35">[35]</a> Nyere estimater i 2018 basert på simuleringer med høyere oppløsning, som tar hensyn til <a href="/wiki/Albedo" title="Albedo">albedo</a> og sterkere <a href="/wiki/Tilbakekoblingsmekanisme" class="mw-redirect" title="Tilbakekoblingsmekanisme">tilbakekoblinger</a>, antyder enda lavere terskeltemperatur. Slike studier viser at en økning på 0,8–3,2 °C (med 95 % konfidens) er tilstrekkelig, med en global gjennomsnittlig temperaturøkning 1,6 °C over førindustrielle (altså før <a href="/wiki/Den_industrielle_revolusjon" title="Den industrielle revolusjon">den industrielle revolusjon</a>) verdier, som beste estimat. Det holdes som sannsynlig at Grønlandsisen vil gå over i en tilstand med irreversible istap selv med et scenario for medium–lave CO2-utslipp frem til år 2100 (klimapanelets scenario RCP4.5).<a href="#cite_note-TUOAC-36">[36]</a> Årsaken til reduksjon av både areal og volum av Grønlandsisen er økt smelting på grunn av varmere klima. Denne økte smeltingen blir ikke kompensert av økt snøfall om vinteren, samt at smeltingen forsterkes av positive tilbakekoblinger.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141116-37">[37]</a> Smeltingen av Grønlandsisen kan være irreversibel, både når det gjelder dens utstrekning (areal) og volum. Dette på grunn av en tilbakekoblingmekanisme knyttet til overflatens høyde over havet. Når iskappen smelter, reduseres dens høyde over havet, dermed blir en stadig større del av isens overflate liggende lavere, og dermed i et varmere klima. Smeltingen øker, og den tilsvarende massebalansen betyr en mindre utbredelse av isen.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141116-37">[37]</a> Det er forskning som tyder på at Grønlandsisen kan komme til å reduseres til en mindre isbre enn i dag ved passering av et visst vippepunkt, og at den tilstanden da vil være irreversibel. Hvor lenge denne terskeltemperaturen overskrides og hvor mye, tror en kan være avgjørende for om prosessen er irreversibel. Det kan også være flere slike stabile tilstander for en redusert Grønlandsis. En irreversibel reduksjon antas mest sannsynlig å kunne skje på en tidsskala av flere hundre år.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141116-37">[37]</a> En direkte konsekvens av at Grønlandsisen smelter, er økt havnivå. Om hele Grønlandsisen smelter, vil det gi en havnivåstigning på rundt 7 m. Tiden for dette er estimert til å være fra flere hundre til tusen år.<a href="#cite_note-TE-8">[8]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Smelting_av_den_vest-antarktiske_innlandsisen">Smelting av den vest-antarktiske innlandsisen</h3>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Smelting av den vest-antarktiske innlandsisen" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Smelting av den vest-antarktiske innlandsisen">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Surface_slopes_of_Antarctica.png" class="mw-file-description"><img alt="Diagram som viser gradienter på Antarktis." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bd/Surface_slopes_of_Antarctica.png/250px-Surface_slopes_of_Antarctica.png" decoding="async" width="250" height="284" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bd/Surface_slopes_of_Antarctica.png/375px-Surface_slopes_of_Antarctica.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bd/Surface_slopes_of_Antarctica.png/500px-Surface_slopes_of_Antarctica.png 2x" data-file-width="1917" data-file-height="2179" /></a><figcaption>Gradienter på iskappen over Antarktis</figcaption></figure> I <a href="/wiki/%C3%98st-Antarktis" title="Øst-Antarktis">Øst-Antarktis</a>, som utgjør den største delen av <a href="/wiki/Antarktis" title="Antarktis">Antarktis</a>, er det ikke forventet noen endringer den første delen av 2000-tallet. Derimot ventes det dyptgripende endringer i Vest-Antarktis. Flere svært store breer på den vest-antarktiske innlandsisen ender i havet. Disse <a href="/wiki/Isbrem" title="Isbrem">ishyllene</a> hviler på berggrunn flere hundre meter under havflaten, der grunnen skråner svakt ut mot havet. Fordi sjøvann har blitt oppvarmet siden slutten av 1900-tallet, har dette ført til økt smelting og at brehyllen enkelte steder har trukket seg tilbake. Eksempler er <a href="/wiki/Pine_Island-breen" title="Pine Island-breen">Pine Island-breen</a> og <a href="/wiki/Thwaitesbreen" title="Thwaitesbreen">Thwaitesbreen</a>.<a href="#cite_note-DOI10.1002/2014GL060140-38">[38]</a> Analyser har vist at vippepunktet for fullstendig smelting av Thwaitesbreen sannsynligvis allerede er passert: Det ventes at smeltingen vil skje over en tidsperiode på 200 til 900 år.<a href="#cite_note-39">[39]</a> Bidraget til havnivåøkning vil være 3 m.<a href="#cite_note-40">[40]</a> Det at ishyller hviler på berggrunn under havnivå og at disse skråner utover mot havdypet, gjør at abrupte endringer kan skje. Forholdene er slik ikke bare i Vest-Antarktis, men også visse deler av Grønland og Øst-Antarktis. Utglidning av ishyller på grunn av økt temperatur i havet eller i luften, kan også føre til plutselig akselerasjon av isstrøm lenger inn på isbreer. Slike endringer kan være irreversible, ut fra definisjonene nevnt over, på grunn av den svært lange tiden det tar for breer å vokse.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141116-37">[37]</a> For fremtidige scenarier med store utslipp av klimagasser ventes det ut fra beregninger med klimamodeller, at det vil skje økt overflatesmelting og tap av is over lange tidsskalaer. Det ventes at det kan være tilbakekoblingsmekanismer mellom klima og isdekket over Antarktis. En forventer endringer i det 21. og 22. århundre der både høyere lufttemperatur, reduksjon av isoverflatens høyde over havet og kalving (ishyller som brekker og farer ut i havet) vil føre til redusert is.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141171-41">[41]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Utslipp_av_karbon_fra_områder_med_permafrost">Utslipp av karbon fra områder med permafrost</h3>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Utslipp av karbon fra områder med permafrost" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Utslipp av karbon fra områder med permafrost">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Permafrost_in_Herschel_Island_001.jpg" class="mw-file-description"><img alt="Bilde av tinende permafrost og jordskred." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e1/Permafrost_in_Herschel_Island_001.jpg/250px-Permafrost_in_Herschel_Island_001.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e1/Permafrost_in_Herschel_Island_001.jpg/375px-Permafrost_in_Herschel_Island_001.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e1/Permafrost_in_Herschel_Island_001.jpg/500px-Permafrost_in_Herschel_Island_001.jpg 2x" data-file-width="3872" data-file-height="2592" /></a><figcaption>Permafrost som tiner på Herschel Island i Canada. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Boris Radosavljevic </div></figcaption></figure> I <a href="/wiki/Permafrost" title="Permafrost">permafrost</a> er det lagret <a href="/wiki/CO2-ekvivalent" title="CO2-ekvivalent">CO2-ekvivalenter</a> tilsvarende 20 ganger dagens (2014) innhold i atmosfæren. Fordi tilførselen av karbon er en svært langsom prosess ved høye breddegrader, er det lagrede karbonet fra de tidligere geologiske periodene <a href="/wiki/Pleistocen" title="Pleistocen">pleistocen</a> og <a href="/wiki/Holocen" title="Holocen">holocen</a>, hvilket vil si at lagrene er mange tusen år gamle. Risikoen med disse nedfrosne karbonlagrene er at områder med permafrost blir varmere, slik at jordsmonnet tiner og forråtnelsesprosesser starter. Fordi tidsskalaen for dannelse er så stor og en opptining og utslipp av karbon potensielt kan skje raskt, er dette vurdert til å være en irreversibel prosess. Det er flere studier som antyder at områder med permafrost allerede er utsatt for omfattende oppvarming og at opptining allerede skjer.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141116-37">[37]</a> Om <a href="/wiki/Metan" title="Metan">metan</a> slippes ut ved tining av permafrost slik som det er potensial for fra de frosne <a href="/wiki/Torv" title="Torv">torvområdene</a> i Sibir, gir dette en kraftig positiv tilbakekobling. Dette vil i sin tur forsterke den menneskeskapte globale oppvarmingen.<a href="#cite_note-42">[42]</a> Utslipp av andre gasser kan også finne sted ved global oppvarming, men forskningen på slike virkninger er på et tidlig stadium. Noen av disse gassene, slik som <a href="/wiki/Dinitrogenoksid" title="Dinitrogenoksid">lystgass</a> avgitt fra torv, er også en potent klimagass.<a href="#cite_note-43">[43]</a> Av de 1300–1600 <a href="/wiki/Tonn" title="Tonn">Gt</a> karbon som er lagret i permafrost, er det estimert at 5–15 % kan komme til å slippe ut i atmosfæren innen år 2100.<a href="#cite_note-FOOTNOTEWuebbles2017419-44">[44]</a> Hvordan utslipp av klimagasser fra mark skjer, vil kunne være avhengig av hydrologiske forhold. Om smeltingen av permafrosten skjer slik at vanndammer og elver oppstår, vil forråtnelse kunne skje med liten tilgang på oksygen. Dermed frigjøres metan. Om derimot tiningen skjer med rikelig tilgang på oksygen vil nedbryting av organisk materiale frigjøre varme. Dette vil i så fall stimulere til økt tining. Dermed regner en med at responsen på varmere klima vil avhenge av mengden av karbon og is i jordsmonnet, samt de hydrologiske forholdene, for eksempel om effektiv drenering skjer. Under gunstige forhold kan tining føre til rask, lokal nedbryting av biologisk materiale i permafrosten slik at CO2 frigjøres. Kunnskapen om dette er imidlertid ikke stor, og de arktiske områdene regnes for å være kompliserte å beskrive. En regner også med at tining av permafrost tar lang tid,<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker2014530-45">[45]</a><a href="#cite_note-Heimann2008-46">[46]</a><a href="#cite_note-47">[47]</a> og at den positive tilbakekoblingen virker over hundrevis av år.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker2014531-48">[48]</a> Simuleringmodeller for landjordens opptak av karbon projiserer at landjorden i nordområdene vil være et karbonsluk ved stigende temperaturer. Imidlertid tar ingen av modellene med forråtnelse av jordsmonnet i områdene med permafrost. Det er dermed mulig at om denne effekten tas med, vil karbonsyklusen i nordområdene endres fra et sluk til en kilde som respons på økende temperatur. Men de mange studiene som er gjort på dette gir vidt forskjellige svar på størrelsen av CO2-utslipp som respons på varmere klima.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker2014526-49">[49]</a> Kilder til usikkerhet for tilbakekoblingen relatert til karbon i permafrost har å gjøre med forråtnelsesgrad, tidsskalaen nedbrytingen skjer langs, mulige tilbakekoblinger på grunn av redusert tilgang på næringsstoffer og andre usikkerheter.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker2014528-50">[50]</a> Modellstudier antyder at frem til år 2100 vil ikke utslipp av CH4 og CO2 fra denne kilden være større enn fra andre biokjemiske tilbakekoblinger.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker2014531-48">[48]</a> Klimapanelets femte hovedrapport oppsummerer at forståelse av prosessene som skjer i jordsmonn under og etter at den tiner, er ufullstendig.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141116-37">[37]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Utslipp_av_metan_fra_metanklatrat">Utslipp av metan fra metanklatrat</h3>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Utslipp av metan fra metanklatrat" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Utslipp av metan fra metanklatrat">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Gashydrat_mit_Struktur.jpg" class="mw-file-description"><img alt="Bilde som viser en hånd som holder opp en substans som ligner is." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/60/Gashydrat_mit_Struktur.jpg/250px-Gashydrat_mit_Struktur.jpg" decoding="async" width="250" height="252" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/60/Gashydrat_mit_Struktur.jpg/375px-Gashydrat_mit_Struktur.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/60/Gashydrat_mit_Struktur.jpg/500px-Gashydrat_mit_Struktur.jpg 2x" data-file-width="745" data-file-height="750" /></a><figcaption><a href="/wiki/Metanhydrat" title="Metanhydrat">Metanklatrat</a> er iskrystaller som inneholder <a href="/wiki/Metan" title="Metan">metan</a> (CH4).</figcaption></figure> Metanklatrat, også kalt metanhydrater, er en form for is som inneholder store mengder metan (CH4) i sin <a href="/wiki/Krystall" title="Krystall">krystallstruktur</a>. Svært store forekomster av metanklatrat har blitt funnet under sedimenter på havbunnen visse steder, spesielt i områder på høye breddegrader og i <a href="/wiki/Mexicogolfen" title="Mexicogolfen">Mexicogolfen</a>.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141116-37">[37]</a> Et plutselig utslipp av store mengder naturgass fra lagre av metanklatrat, en såkalt løpsk global oppvarming, er fremsatt som en hypotese som årsak til både fortidige og muligens fremtidige klimaendringer. Frigivelse av disse metanlagrene er noe som potensielt kan gi stor økning av drivhuseffekten. Det er antatt at dette alene kan øke den globale temperaturen med 5 °C, blant annet fordi metan er en mye kraftigere drivhusgass enn CO2. Teorien går også ut på at dette vil påvirke tilgjengelig innhold av <a href="/wiki/Oksygen" title="Oksygen">oksygen</a> i atmosfæren. Denne teorien har blitt foreslått for å forklare de alvorligste hendelsene av masseutryddelse på jorden som er kjent som <a href="/wiki/Perm-trias-utryddelsen" title="Perm-trias-utryddelsen">perm-trias-utryddelse</a>, eller <a href="/w/index.php?title=Paleocen-eocen-termalmaksimumet&action=edit&redlink=1" class="new" title="Paleocen-eocen-termalmaksimumet (ikke skrevet ennå)">paleocen-eocen-termalmaksimumet</a>. I 2008 oppdaget en forskningsekspedisjon fra American Geophysical Union nivåer av metan opp til 100 ganger høyere enn normalt i den <a href="/wiki/Sibir" title="Sibir">sibirske</a> del av Arktis. Dette var sannsynligvis forårsaket av metanklatrater som ble frigitt fra hull i et frosset «lokk» i havbunn med permafrost, rundt utløpet av elven <a href="/wiki/Lena_(elv_i_Russland)" title="Lena (elv i Russland)">Lena</a> og området mellom <a href="/wiki/Laptevhavet" title="Laptevhavet">Laptevhavet</a> og <a href="/wiki/%C3%98st-Sibir-havet" title="Øst-Sibir-havet">Øst-Sibir-havet</a>.<a href="#cite_note-51">[51]</a><a href="#cite_note-52">[52]</a><a href="#cite_note-53">[53]</a><a href="#cite_note-new-54">[54]</a> Smeltingen av permafrosten vil også kunne føre til frigivelse av store mengder metan over flere tiår.<a href="#cite_note-new-54">[54]</a> Samme tendens har også blitt observert i Øst-Sibir.<a href="#cite_note-55">[55]</a><a href="#cite_note-56">[56]</a> Om metan slippes ut ved tining av permafrost slik som det er potensial for på de frosne <a href="/wiki/Torv" title="Torv">torvområdene</a> i Sibir, gir dette en kraftig positiv tilbakekobling.<a href="#cite_note-57">[57]</a> Utslipp av andre gasser kan også finne sted ved global oppvarming, men forskningen på slike virkninger er på et tidlig stadium. Noen av disse gassene, slik som <a href="/wiki/Dinitrogenoksid" title="Dinitrogenoksid">lystgass</a> avgitt fra torv, er også en potent klimagass.<a href="#cite_note-58">[58]</a> I klimapanelets femte hovedrapport er det fastslått at utslipp av CH4 fra tining av permafrost og metanklatrat vil kunne bidrag til global oppvarming i løpet av det 21. århundre. Dette på grunn av kraftig økning av utslippene på grunn av rask oppvarming av områder i Arktis. Derimot er utslipp fra metanklatrat estimert til å spille en liten rolle. Oppløsning av CH4 fra bunnen og overflaten av innsjøer i Øst-Sibir-havet tyder på et visst utslipp, men det er ikke mulig å si om dette er utslipp som alltid har eksistert eller om det er en ny trend. En annen utslippskilde er utslipp av CH4 fra råtning av sedimenter i innsjøer i Sibir. Dette kan få betydning i fremtiden. Alle estimater rundt dette er veldig usikre, bortsett fra bidrag fra våtmarksområder. Mye forskning blir for tiden (fra 2000) gjort på dette feltet.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker2014508-59">[59]</a><a href="#cite_note-Oppenheimer-60">[60]</a> Klimapanelets femte hovedrapport oppsummerer at forskning tyder på at det er svært usannsynlig at slike utslipp kan inntreffe før 2100, dette gjelder både fra land og hav. Derimot kan den positive tilbakekoblingen på grunn av global oppvarming, føre til utslipp av metan over tidsskalaer på flere hundre år. På grunn av den svært lange tiden for dannelse av metanklatrat og den korte tiden for utslipp, er dette en irreversibel mekanisme.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141116-37">[37]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Smelting_av_isbreer_i_Tibet">Smelting av isbreer i Tibet</h3>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Smelting av isbreer i Tibet" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Smelting av isbreer i Tibet">rediger kilde</a>]</div> Simuleringer der fremtidige CO2-utslipp forutsettes å bli middels eller store (RCP4.5 og RCP8.5) har vist plutselig stor smelting av isbreer i Tibet. De store snødekte områdene på og rundt <a href="/wiki/Tibetplat%C3%A5et" title="Tibetplatået">Tibetplatået</a>, har som andre store snødekte områder, betydning for albedo og refleksjon av kortbølget sollys. Området spiller derfor en rolle for atmosfærens termiske- og dynamiske prosesser og dermed fremtidig klima. Reduksjon av is- og snøvolum ser ut til å være betydelig større enn reduksjon av areal dekket av snø per år. En ser fenomenet i sammenheng med økt temperatur, ikke en effekt av endring av is-albedo-tilbakekobling. Imidlertid er det ikke gjort mye forskning på fenomenet.<a href="#cite_note-61">[61]</a><a href="#cite_note-Ying-27">[27]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Vippepunkter_relatert_til_sirkulasjonssystemene">Vippepunkter relatert til sirkulasjonssystemene</h2>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Vippepunkter relatert til sirkulasjonssystemene" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Vippepunkter relatert til sirkulasjonssystemene">rediger kilde</a>]</div> I atmosfæren og i havet er det flere markante sirkulasjonssystemer, disse er variable og har sesongmessigere mønstre. Gjennom jordens historie har det vært flere faser av forstyrrelser og endringer av disse systemene. Det er en viss bekymring for at noen av disse kan gjennomgå nye endringer.<a href="#cite_note-TE-8">[8]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Svekking_av_den_atlantiske_termohaline_sirkulasjonen">Svekking av den atlantiske termohaline sirkulasjonen</h3>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Svekking av den atlantiske termohaline sirkulasjonen" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Svekking av den atlantiske termohaline sirkulasjonen">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><video id="mwe_player_0" poster="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/Thermohaline_Circulation_using_Improved_Flow_Field.ogv/250px--Thermohaline_Circulation_using_Improved_Flow_Field.ogv.jpg" controls="" preload="none" data-mw-tmh="" class="mw-file-element" width="250" height="84" data-durationhint="167" data-mwtitle="Thermohaline_Circulation_using_Improved_Flow_Field.ogv" data-mwprovider="wikimediacommons" resource="/wiki/Fil:Thermohaline_Circulation_using_Improved_Flow_Field.ogv"><source src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/transcoded/4/4a/Thermohaline_Circulation_using_Improved_Flow_Field.ogv/Thermohaline_Circulation_using_Improved_Flow_Field.ogv.360p.vp9.webm" type="video/webm; codecs="vp9, opus"" data-transcodekey="360p.vp9.webm" data-width="640" data-height="216" /><source src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/transcoded/4/4a/Thermohaline_Circulation_using_Improved_Flow_Field.ogv/Thermohaline_Circulation_using_Improved_Flow_Field.ogv.360p.webm" type="video/webm; codecs="vp8, vorbis"" data-transcodekey="360p.webm" data-width="640" data-height="216" /><source src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/4a/Thermohaline_Circulation_using_Improved_Flow_Field.ogv" type="video/ogg; codecs="theora"" data-width="640" data-height="216" /><source src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/transcoded/4/4a/Thermohaline_Circulation_using_Improved_Flow_Field.ogv/Thermohaline_Circulation_using_Improved_Flow_Field.ogv.240p.vp9.webm" type="video/webm; codecs="vp9, opus"" data-transcodekey="240p.vp9.webm" data-width="426" data-height="144" /></video><figcaption>Animasjon av den <a href="/wiki/Termohalin_sirkulasjon" title="Termohalin sirkulasjon">termohaline sirkulasjonen</a>.</figcaption></figure> Den økende smeltingen av arktisk hav- og innlandsis fører til et større tilsig av <a href="/wiki/Ferskvann" title="Ferskvann">ferskvann</a>, og de arktiske <a href="/wiki/Havstr%C3%B8m" title="Havstrøm">havstrømmene</a> øker hastigheten og får bedre stabilitet. Dette kan påvirke den nord-atlantiske dypvannsstrømmen og til slutt føre til en reduksjon av den <a href="/wiki/Termohalin_sirkulasjon" title="Termohalin sirkulasjon">termohaline sirkulasjonen</a>. Et sammenbrudd av denne strømmen, med påfølgende brå klimaendringer, vil trolig være et vippepunkt i en fjern fremtid. Derimot er en nedbremsing av den termohaline sirkulasjonen et mindre alvorlig fenomen, og noe som har robuste prognoser for å kunne skje innen år 2100.<a href="#cite_note-62">[62]</a><a href="#cite_note-63">[63]</a> Stans av den termohaline sirkulasjonen er et eksempel på et vippepunkt som ikke bare handler om omfanget av klimaendringer, men der også hastigheten til klimaendringene kan være avgjørende (engelsk: rate dependent tipping point).<a href="#cite_note-lenton2013-64">[64]</a> Konsekvenser av redusert styrke eller stans av den termohaline sirkulasjonen er havnivåstigning og kjøligere klima i Europa og nordøstlige deler av Nord-Amerika. En annen konsekvens er svekket opptak av CO2 i havet, noe som vil forsterke global oppvarming.<a href="#cite_note-FOOTNOTEWuebbles2017418-65">[65]</a><a href="#cite_note-TE-8">[8]</a> I klimapanelets femte hovedrapport ble det sagt at det er «veldig sannsynlig» at den atlantiske termohaline sirkulasjonen vil svekkes i løpet av det 21. århundre, sett opp mot dens styrke i førindustriell tid. Det er estimert en mulig halvering for scenario for store klimagassutslipp (RCP8.5) frem mot år 2100, men det er stor usikkerhet knyttet til estimater for hvor mye den kan komme til å svekkes.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141115-66">[66]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Forstyrrelser_i_Sør-Stillehavets_klimapendling_og_forsterkning_av_El_Niño">Forstyrrelser i Sør-Stillehavets klimapendling og forsterkning av El Niño</h3>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Forstyrrelser i Sør-Stillehavets klimapendling og forsterkning av El Niño" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forstyrrelser i Sør-Stillehavets klimapendling og forsterkning av El Niño">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Movement_of_surface_waters_during_El_Nino.jpg" class="mw-file-description"><img alt="Kart over østlige deler av Stillehavet og vindsystemer." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7a/Movement_of_surface_waters_during_El_Nino.jpg/250px-Movement_of_surface_waters_during_El_Nino.jpg" decoding="async" width="250" height="128" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7a/Movement_of_surface_waters_during_El_Nino.jpg/375px-Movement_of_surface_waters_during_El_Nino.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7a/Movement_of_surface_waters_during_El_Nino.jpg/500px-Movement_of_surface_waters_during_El_Nino.jpg 2x" data-file-width="2512" data-file-height="1286" /></a><figcaption>Noen år er vindsystemene over <a href="/wiki/Stillehavet" title="Stillehavet">Stillehavet</a> mindre kraftig enn normalt. Dette gir svakere vinder slik at kaldt vann ikke trekkes opp til havets overflate, som i neste omgang åpner vei for varmt næringsfattige tropiske farvann. Disse endringene i vanntemperatur og klimatiske forhold er kjent som <a href="/wiki/El_Ni%C3%B1o" title="El Niño">El Niño</a>.</figcaption></figure> Ulike teorier blir diskutert om hvordan global oppvarming vil kunne påvirke <a href="/wiki/El_Ni%C3%B1o" title="El Niño">El Niño</a>. En arbeidsgruppe ledet av den tyske klimaforskeren Mojib Latif studerte dette i 1999. Gruppen kom fram til at økt opptak av varme i havet kan gi en vedvarende senking av <a href="/wiki/Termoklin" title="Termoklin">termoklinen</a> (et vannlag i havdypet) i den østlige delen av det ekvatoriale <a href="/wiki/Stillehavet" title="Stillehavet">Stillehavet</a>. Dette kan skje sammen med en større <a href="/wiki/Amplitude" title="Amplitude">amplitude</a> (utslag) for El Niño–sørlig oscillasjon og/eller gi hyppigere El Niño-fenomener.<a href="#cite_note-67">[67]</a> På bakgrunn av paleoklima-studier (undersøkelser av fortidens klima) har noen forskere funnet at den mest sannsynlige utviklingen er en økning i intensiteten av El Niño-fenomenet, men om det blir en økning i frekvensen er imidlertid usikkert. På samme måte er eksistensen eller lokalisering av et vippepunkt også usikkert. Av vesentlig betydning og selv under gradvise endringer, er det likevel blitt antatt,<a href="#cite_note-Lenton2008-9">[9]</a> at tørke i <a href="/wiki/Australia" title="Australia">Australia</a> og <a href="/wiki/S%C3%B8r%C3%B8st-Asia" title="Sørøst-Asia">Sørøst-Asia</a> kan oppstå og økt nedbør på vestkysten av Amerika, kan bli resultatet. Det er også blitt diskutert om det er en sammenheng mellom El Niño og uvanlig kalde vintre i Europa.<a href="#cite_note-PIKA-2">[2]</a> En studie fra 2014 tyder på at ekstreme El Niño-hendelser kan dobles i fremtiden på grunn av klimaendringer. Ved hjelp av 20 klimamodeller for å undersøke mulige endringer av El Niño i løpet av de neste 100 årene, antydet forskerne at ekstreme El Niño-hendelser kan forekomme omtrent hvert tiende år i stedet for hver tjuende. En oppsummering fra 2016 peker på at det er stor usikkerhet og at forskningen så langt har gitt motstridende resultater. På den annen side antydes det at El Niño-hendelser og global oppvarming kan ha vekselvirkninger som gir svært alvorlige endringer.<a href="#cite_note-68">[68]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Endring_av_monsunsirkulasjoner">Endring av monsunsirkulasjoner</h3>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Endring av monsunsirkulasjoner" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Endring av monsunsirkulasjoner">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:The_South_Asian_Monsoon.gif" class="mw-file-description"><img alt="Animasjon som viser et kart over Asia og vindsystemer." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/ff/The_South_Asian_Monsoon.gif/250px-The_South_Asian_Monsoon.gif" decoding="async" width="250" height="141" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/ff/The_South_Asian_Monsoon.gif/375px-The_South_Asian_Monsoon.gif 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/ff/The_South_Asian_Monsoon.gif/500px-The_South_Asian_Monsoon.gif 2x" data-file-width="1286" data-file-height="724" /></a><figcaption>Visualisering av utbrudd og tilbaketrekning av den sørasiatiske monsunen med påfølgende nedbør gjennom et år.</figcaption></figure> <a href="/wiki/Monsun" title="Monsun">Monsuner</a> er sesongmessig vind og nedbør, drevet av endring av atmosfæriske sirkulasjonsmønstre og nedbør knyttet til asymmetrisk oppvarming av land og hav.<a href="#cite_note-69">[69]</a><a href="#cite_note-70">[70]</a> Studier har vist at den indiske sommermonsunen kan operere i to stabile tilstander: Foruten den regntunge sommermonsunen, kan en stabil tilstand preget av lite nedbør over <a href="/wiki/India" title="India">India</a> også inntreffe. Disse studiene antyder at enhver forstyrrelse av <a href="/wiki/Jordens_str%C3%A5lingsbalanse" title="Jordens strålingsbalanse">strålingsbudsjettet i atmosfæren</a> har en tendens til å svekke trykkgradienten som driver monsunene, som igjen gir mulighet til å drive brå overganger mellom disse to regimene.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141119-71">[71]</a> Mange studier basert på koblede hav- og atmosfæremodeller har vist at menneskeskapte klimagasser kan påvirke den indiske monsunen. Det som er påvist er at sommermonsunen ledsages av sterkere nedbør, men samtidig viser noen studier en svekkelse av sirkulasjonen. Klimapådriv på grunn av <a href="/wiki/Aerosol" title="Aerosol">aerosoler</a> ser også ut til å spille inn i modellene, ved å gi sterkere nedbør før monsunen, men kan også svekke monsunen og gi et nytt regime med tørrere sommermonsun. Klimapanelets femte hovedrapport konkluderer med at selv om aerosoler i atmosfæren øker regionalt, så vil dette motvirkes av økende atmosfærisk CO2-konsentrasjon. At en plutselig overgang til tørr sommermonsun skal kunne skje før 2100 vurderes derfor som usannsynlig.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141119-71">[71]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Vippepunkter_relatert_til_økosystemene">Vippepunkter relatert til økosystemene</h2>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Vippepunkter relatert til økosystemene" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Vippepunkter relatert til økosystemene">rediger kilde</a>]</div> Klimaendringer kan forandre hele regioners økosystemer med sitt typiske klima, slik at tilpassede plante- og dyresamfunn endres. Dette kan gi endringer som fører til tining, forråtnelse som gir ytterligere klimagassutslipp, eller etablering av nye planter og trær som representerer et karbonsluk. I varme strøk kan skog komme til å tørke ut og skogbranner bli mer hyppig, noe som gir utslipp av CO2. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Avskoging_av_tropiske_skoger">Avskoging av tropiske skoger</h3>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Avskoging av tropiske skoger" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Avskoging av tropiske skoger">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Terra_Ind%C3%ADgena_Tenharim_do_Igarap%C3%A9_Preto,_Amazonas_(40688903980).jpg" class="mw-file-description"><img alt="Luftfotografi over Amazonasregnskogen." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f8/Terra_Ind%C3%ADgena_Tenharim_do_Igarap%C3%A9_Preto%2C_Amazonas_%2840688903980%29.jpg/250px-Terra_Ind%C3%ADgena_Tenharim_do_Igarap%C3%A9_Preto%2C_Amazonas_%2840688903980%29.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f8/Terra_Ind%C3%ADgena_Tenharim_do_Igarap%C3%A9_Preto%2C_Amazonas_%2840688903980%29.jpg/375px-Terra_Ind%C3%ADgena_Tenharim_do_Igarap%C3%A9_Preto%2C_Amazonas_%2840688903980%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f8/Terra_Ind%C3%ADgena_Tenharim_do_Igarap%C3%A9_Preto%2C_Amazonas_%2840688903980%29.jpg/500px-Terra_Ind%C3%ADgena_Tenharim_do_Igarap%C3%A9_Preto%2C_Amazonas_%2840688903980%29.jpg 2x" data-file-width="3000" data-file-height="2000" /></a><figcaption><a href="/wiki/Amazonasregnskogen" title="Amazonasregnskogen">Amazonasregnskogen</a> utsettes i dag for hugst og påsatte branner. I fremtiden fryktes det at den kan utsettes for omfattende tørke og påfølgende reduksjon.</figcaption></figure> <a href="/wiki/Amazonasregnskogen" title="Amazonasregnskogen">Amazonasregnskogen</a> har fått sitt areal redusert med rundt 17 % fra 1970 til 2020. Selv om skogen ikke er vesentlig for produksjon av oksygen (O2) til atmosfæren, binder den mye karbon i form av tremasse, og reduksjon har potensial til en betydelig økning av CO2-konsentrasjonen.<a href="#cite_note-FOOTNOTEHessen2020125-72">[72]</a> Normalt skjer den sterkeste veksten i Amazonasregnskogen i tørkeperioden, når det er sterk varme og akkumulert vann fra grunnen under trekkes opp. Noen studier basert på modellsimuleringer tyder på at lengre tørkesesong i fremtiden kan redusere utbredelsen av regnskogen med 70 %. Dette er prognosert å skje innen år 2100. Samtidig vil det bli en østlig utbredelse av <a href="/wiki/Caatinga" title="Caatinga">caatinga</a> (en skogtype). I tillegg til dette har noen modeller vist at det finnes flere likevektstilstander for det tropiske klima-vegetasjonssystemet. Overgangen til nye likevektstilstander kan skje hurtig om tørkeperiodene blir for lange til at vegetasjonen overlever. Det kan imidlertid heller ikke utelukkes at gjødslingseffekten av økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren, styrker skogens motstandskraft ved tørke.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141117-32">[32]</a> Andre mekanismer gjør seg også gjeldende for Amazonas regnskog: Reduksjon av skogen kan få tørkesesongene til å bli lengre, samt at tørkeperioder øker sjansene for skogbranner. Påsatte skogbranner svekker også regnskogens motstandsdyktighet mot klimaendringer. En teori er at med endret klima kan skogbrann virke som en utløser for overgang fra regnskog til en sesongavhengig skogsvegetasjon. Gjenvekst av vegetasjonen kan da føre til <a href="/wiki/Refugium_(%C3%B8kologi)" title="Refugium (økologi)">refugier</a>.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141117-32">[32]</a> Skogbrann er for øvrig en naturlig prosess som har gunstige virkninger i økosystemene ved at næringsstoffer i vegetasjonen resirkuleres. Branner kan gi store utslipp av CO2, men vegetasjonen vokser i løpet av noen år opp igjen og binder opp CO2. Dermed anses skogbranner i utgangspunktet å ikke gi større CO2-konsentrasjon i atmosfæren. Økt hyppighet av omfattende skogbranner kan på den annen side representere en positiv tilbakekobling fordi det tar lang tid før skogen vokser opp igjen, opptil 100 år, og i noen områder vil det sannsynligvis ikke skje.<a href="#cite_note-FOOTNOTEHessen2020172-73">[73]</a> Mulig påvirkning av klimasystemet ved avskoging av tropiske regnskoger er økte klimagassutslipp.<a href="#cite_note-FOOTNOTEWuebbles2017417-25">[25]</a> I klimapanelets femte hovedrapport konkluderes det med at kunnskapen om kritiske vippepunkter i forbindelse med klimaendringer for Amazonas' regnskog og andre tropiske regnskoger er liten. At kritiske vippepunkter kan overskrides ved endret nedbørsvolum, kan ikke utelukkes. Det gjenstår å finne ut om regnskog kan få en overgang til en redusert tilstand, som et resultat av kombinerte påvirkninger av gjødslingseffekten av CO2, varmere klima, redusert nedbør og endret arealbruk (menneskelig påvirking).<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141117-32">[32]</a> Prognoser for et mulige vippepunkt for Amazonas' regnskog ligger i intervallet 20–40 % redusert areal.<a href="#cite_note-FOOTNOTEHessen2020125-72">[72]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Endring_av_vegetasjonsdekket_i_boreale_skoger">Endring av vegetasjonsdekket i boreale skoger</h3>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Endring av vegetasjonsdekket i boreale skoger" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Endring av vegetasjonsdekket i boreale skoger">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:%D0%9D%D1%83%D0%BE%D1%80%D1%83%D0%BD%D0%B5%D0%BD._%D0%92%D0%B8%D1%81%D1%8F%D1%87%D0%B5%D0%B5_%D0%B1%D0%BE%D0%BB%D0%BE%D1%82%D0%BE.jpg" class="mw-file-description"><img alt="Fotografi ut over et stort vilmarksområde i Paanajärvi nasjonalpark." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/44/%D0%9D%D1%83%D0%BE%D1%80%D1%83%D0%BD%D0%B5%D0%BD._%D0%92%D0%B8%D1%81%D1%8F%D1%87%D0%B5%D0%B5_%D0%B1%D0%BE%D0%BB%D0%BE%D1%82%D0%BE.jpg/250px-%D0%9D%D1%83%D0%BE%D1%80%D1%83%D0%BD%D0%B5%D0%BD._%D0%92%D0%B8%D1%81%D1%8F%D1%87%D0%B5%D0%B5_%D0%B1%D0%BE%D0%BB%D0%BE%D1%82%D0%BE.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/44/%D0%9D%D1%83%D0%BE%D1%80%D1%83%D0%BD%D0%B5%D0%BD._%D0%92%D0%B8%D1%81%D1%8F%D1%87%D0%B5%D0%B5_%D0%B1%D0%BE%D0%BB%D0%BE%D1%82%D0%BE.jpg/375px-%D0%9D%D1%83%D0%BE%D1%80%D1%83%D0%BD%D0%B5%D0%BD._%D0%92%D0%B8%D1%81%D1%8F%D1%87%D0%B5%D0%B5_%D0%B1%D0%BE%D0%BB%D0%BE%D1%82%D0%BE.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/44/%D0%9D%D1%83%D0%BE%D1%80%D1%83%D0%BD%D0%B5%D0%BD._%D0%92%D0%B8%D1%81%D1%8F%D1%87%D0%B5%D0%B5_%D0%B1%D0%BE%D0%BB%D0%BE%D1%82%D0%BE.jpg/500px-%D0%9D%D1%83%D0%BE%D1%80%D1%83%D0%BD%D0%B5%D0%BD._%D0%92%D0%B8%D1%81%D1%8F%D1%87%D0%B5%D0%B5_%D0%B1%D0%BE%D0%BB%D0%BE%D1%82%D0%BE.jpg 2x" data-file-width="4608" data-file-height="3072" /></a><figcaption>Paanajärvi nasjonalpark i <a href="/wiki/Karelia" title="Karelia">Karelia</a> i <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a> med <a href="/wiki/Boreal_barskog" title="Boreal barskog">boreal barskog</a>. Spesielt i de sørlige utkantene av områder med denne skogtypen ventes overgang til annen vegetasjon.</figcaption></figure> Det er utført feltstudier og modelleringer basert på <a href="/wiki/Biokjemi" title="Biokjemi">biokjemiske</a> mekanismer som tyder på at <a href="/wiki/Boreal_barskog" title="Boreal barskog">boreale skoger</a> kan tippe over til en tilstand med annen vegatasjonstype på grunn av global oppvarming. Usikkerheten rundt dette var veldig høy da klimapanelet utga sin femte hovedrapport. Usikkerheten har å gjøre med manglende kunnskap om disse økosystemene og plantefysiologi, altså hvordan plantene responderer på oppvarming.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141117-32">[32]</a> En ser for seg at boreale skoger kan utbres mot nord, og at de sørligste deler av de boreale skoger fra å være dominert av <a href="/wiki/Bartr%C3%A6r" title="Bartrær">bartrær</a>, kan få andre treslag eller en vegetasjon dominert av gress. Den boreale skogen kan bli overtatt av andre planter og urtevekster. Mekanismer for redusert skogsvekst og/eller økt dødelighet for skog, er at områder som normalt har hatt våt skogbunn, får tørrere bakke med varmere klima om sommeren. Dermed vil unge <a href="/wiki/Stikling" title="Stikling">stiklinger</a> med grunne røtter dø på grunn av sommertørke i de øverste jordlagene, noe som påvirker skogens reproduksjonsevne.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141117-32">[32]</a> Andre mekanismer er skader på <a href="/wiki/Bartr%C3%A6r" title="Bartrær">baret</a> ved høye temperaturer, flere insekter, <a href="/wiki/Planteetere" title="Planteetere">planteetere</a> og skogbranner. Usikkerheten om slike mekanismer dreier seg om styrkeforholdet mellom mange forskjellige faktorer som den eksisterende biomassen, type brann og hyppighet, dybde for tining av permafrost, snømengder og jordsmonnets fuktighet. Dermed er både tilstedeværelsen av vippepunkter og hva som eventuelt påvirker dem usikkert, men ikke mulig å utelukke.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141117-32">[32]</a> En tilbakekoblingsmekanisme relatert til boreale skoger er at nye skoger som erstatter tundra, vil være mørkere enn den opprinnelige vegetasjon. Dermed skjer det en regional oppvarming ved at mer sollys absorberes, som igjen forsterker ekspansjon av ny skogtype. Endringer som kan påvirke klimasystemet er utslipp av klimagasser og endring av albedo.<a href="#cite_note-FOOTNOTEWuebbles2017417-25">[25]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Ødeleggelse_av_korallrev">Ødeleggelse av korallrev</h3>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Ødeleggelse av korallrev" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Ødeleggelse av korallrev">rediger kilde</a>]</div> <a href="/wiki/Korallrev" title="Korallrev">Korallrev</a> er svært følsomme økosystemer som påvirkes av selv små temperaturendringer. Spesielt er korallrev følsomme for havforsuring. Varmere vann er den vanligste årsaken til «bleking av korallrev», som i økende grad har blitt observert de siste årene. Bleking betyr at korallene mister algeorganismene som lever i dem, deretter dør som oftest hele organismen. Selv med en global oppvarming på 2 °C ventes det at de fleste av dagens kjente korallrev vil forsvinne. Når et korallsystem først har kollapset, tar det flere tusen år før det bygges opp om forholdene endres.<a href="#cite_note-TE-8">[8]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Svekking_av_havets_evne_til_å_ta_opp_karbon">Svekking av havets evne til å ta opp karbon</h3>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: Svekking av havets evne til å ta opp karbon" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Svekking av havets evne til å ta opp karbon">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Emiliania_huxleyi_coccolithophore_(PLoS).png" class="mw-file-description"><img alt="Fotografi fra elektronmikroskop som viser et planteplankton." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d9/Emiliania_huxleyi_coccolithophore_%28PLoS%29.png/250px-Emiliania_huxleyi_coccolithophore_%28PLoS%29.png" decoding="async" width="250" height="250" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d9/Emiliania_huxleyi_coccolithophore_%28PLoS%29.png/375px-Emiliania_huxleyi_coccolithophore_%28PLoS%29.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d9/Emiliania_huxleyi_coccolithophore_%28PLoS%29.png/500px-Emiliania_huxleyi_coccolithophore_%28PLoS%29.png 2x" data-file-width="650" data-file-height="650" /></a><figcaption><a href="/wiki/Emiliania_huxleyi" title="Emiliania huxleyi">Emiliania huxleyi</a> sett i et elektronmikroskop. Dette planteplanktonet tar opp CO2 for å produserer organiske molekyler som oppretholder deres livsprosesser. De tar også opp Ca2- og HCO3--ioner for å syntetisere de ytre delen (skjellene) som består av CaCO3. I prosessen med å lage CaCO3 produseres også CO2. Som levende organismer er det usikkert hvorvidt coccolithophorene representerer et <a href="/wiki/Karbonsluk" title="Karbonsluk">nettosluk</a> (opptak) eller kilde til CO2, men totalt sett representerer de allikevel en av de største kilden til CO2-opptak. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"> Foto: Alison R. Taylor </div></figcaption></figure> Det største karbonsluket er havet som tar opp CO2 via mekanismer som har å gjøre med at <a href="/wiki/Sj%C3%B8vann" title="Sjøvann">sjøvann</a> har evne til å løse opp denne gassen, samt biologiske prosesser der CO2 inngår.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker2014472-74">[74]</a><a href="#cite_note-TE-8">[8]</a> Havet har hatt en økende evne til å ta opp CO2, slik at den økende mengde av gassen i atmosfæren har ført til økende opptak.<a href="#cite_note-Prentice1213-75">[75]</a> Ifølge <a href="/wiki/Le_Chateliers_prinsipp" title="Le Chateliers prinsipp">Le Chateliers prinsipp</a> vil den kjemiske likevekten for jordens karbonkretsløp endres som en respons på menneskeskapte CO2-utslipp. Imidlertid er havets fremtidige hastighet med å ta opp CO2 usikker og vil bli påvirket av en forventet lagdeling forårsaket av oppvarming og eventuelt endringer i havets <a href="/wiki/Termohalin_sirkulasjon" title="Termohalin sirkulasjon">termohaline sirkulasjon</a>. Med andre ord vil en svekkelse av havstrømmene påvirke havets kapasitet som karbonsluk, også kalt karbonpumpe.<a href="#cite_note-76">[76]</a><a href="#cite_note-77">[77]</a> Når CO2 løses opp i sjøvann, skjer det en kjemisk reaksjon der det i siste instans dannes <a href="/wiki/Hydrogenkarbonat" title="Hydrogenkarbonat">hydrogenkarbonat</a> (HCO3-). Dette uorganiske karbonet blir til ioniske salter, hvorav størstedelen er <a href="/wiki/Kalsiumkarbonat" title="Kalsiumkarbonat">kalsiumkarbonat</a> (Ca2CO3). Ca2CO3 er uoppløselig, og blir til bunnfall. Imidlertid er det mange organismer i havet som bruker Ca2CO3 som byggesteiner, for eksempel koraller, skalldyr og plankton. Effekten av opptak av CO2 er at havets <a href="/wiki/PH" title="PH">pH-verdi</a> øker og havet blir surt, en prosess kjent som <a href="/wiki/Havforsuring" title="Havforsuring">havforsuring</a>.<a href="#cite_note-Riebeek-78">[78]</a><a href="#cite_note-Ocean-79">[79]</a> Jo varmere overflaten av havet blir, desto vanskeligere blir det for vinden å skape turbulens og omrøring som får vann fra dypere lag til overflaten. Havet blir på grunn av dette roligere og lagdeling oppstår. Når tilgangen på friskt karbonatrikt vann reduseres, fører dette til CO2-metning av de øvre lagene av sjøvannet. Effekten av dette er reduserte livsbetingelser for planteplankton, dermed reduseres også CO²-opptaket fra <a href="/wiki/Fotosyntese" title="Fotosyntese">fotosyntesen</a> i planteplankton.<a href="#cite_note-Riebeek-78">[78]</a> I tillegg til vind som lager turbulens og omrøring i havet, er havstrømmene også med på å føre vann fra havdypet opp til overflaten. Men til forskjell fra vinden, er dette sirkulasjoner som skjer på spesielle geografiske steder. Karbonet som blir med strømmen ned mot havbunnen blir også oppløst, dermed er de store havstrømmene del av den uorganiske karbonpumpen.<a href="#cite_note-Riebeek-78">[78]</a><a href="#cite_note-Ocean-79">[79]</a> Effekten av oppvarming og at havet allerede har tatt opp mye CO2, ventes å være redusert kapasitet for opptak av CO2 i havet. Dette kan gi en positiv tilbakekobling i klimasystemet.<a href="#cite_note-Prentice1213-75">[75]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Andre_mulige_vippepunkter">Andre mulige vippepunkter</h2>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Andre mulige vippepunkter" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Andre mulige vippepunkter">rediger kilde</a>]</div> Den øst-antarktiske iskappen inneholder det meste av verdens frosne reservoar av ferskvann. Dette området er stabilt, men det er store områder (fordypninger) som kan ha en topografi som tyder på ustabile forhold for isen. En forskningsartikkel fra 2014 peker på at det er en «relativt liten kork – en kant av is på den øst-antarktiske kysten som holder isbreen innenfor på plass». Denne vurderes til å kunne utløse en selvoppholdende prosess med utløp av store ismasser, mye likt prosessen på den vest-antarktiske delen.<a href="#cite_note-PIKA-2">[2]</a> <a href="/wiki/Jetstr%C3%B8m" title="Jetstrøm">Polare jetstrømmer</a> er hurtige <a href="/wiki/Sonal_str%C3%B8m" title="Sonal strøm">sonale luftstrømmer</a> som strekker seg over midlere breddegrader i en høyde av 7–12 kilometer på <a href="/wiki/Den_nordlige_halvkule" title="Den nordlige halvkule">den nordlige halvkule</a> og <a href="/wiki/Den_sydlige_halvkule" title="Den sydlige halvkule">sørlige halvkule</a>. Disse skiller kalde arktiske luftmasser fra den varmere luften i de tempererte områdene mot ekvator. Luftmassebevegelsen på grunn av jetstrømmer ser ut til å bli redusert. Om deres bølgebevegelser kan bli mer stasjonære, kan det gi vedvarende værsystemer som varer i flere uker. Dette kan igjen føre til langvarige ekstreme værforhold, enten det gjelder kuldeperioder, varmebølger, flom eller tørke.<a href="#cite_note-PIKA-2">[2]</a> Flere ekstreme værforhold oppstod på vinteren i årene 2009–2010 og 2010–2011. Det var uvanlig høye temperaturer i Arktis, noe som sammenfalt med kaldt vær og snøfall i Kina, USA og Europa. Slike ekstreme værforhold oppstår på grunn av den tilfeldige og uforutsigbare oppførselen til værsystemene, og årsakene er derfor vanskelige å spore. Ikke desto mindre kan de store endringene siden år 2000 i Arktis ha bidratt til det ekstreme været. Slike endringer i værmønstre vil ha vidtgående implikasjoner, for eksempel kan de true global matproduksjon.<a href="#cite_note-PI-28">[28]</a> Sørvestlige deler av Nord-Amerika har vært utsatt for redusert nedbør på grunn av en nordlig utvidelse av den <a href="/wiki/Subtropisk_klima" title="Subtropisk klima">subtropiske</a> tørre sone. Hav- og atmosfæriske sirkulasjonsmønstre gir nedbør i regionen og har likheter med monsunsystemene andre steder på jorden. Dermed kan det eksistere et vippepunkt som en eller annen gang overskrides. Dette kan gjøre at den sørvestlige delen av Nord-Amerika brått går over til et regime med enda mer tørke.<a href="#cite_note-PIKA-2">[2]</a> Rundt halvparten av de menneskeskapte CO2-utslippene tas opp av havet og landjordens vegetasjon. Noen forskere har sett på om landjorden vil fortsette å ta opp store mengder CO2, altså om en påvirkning av karbonsyklusen kan forventes. Det er gjort undersøkelser for å avdekke om endrede nedbørsmønstre, for eksempel veksling mellom tørke og flom eller langvarig tørke, vil påvirke karbonsyklusen. Endringene er sett i lys av at denne typen vær vil bli mer intenst og forekomme hyppigere på grunn av klimaendringer. Spesielt har det vært fokusert på jordfuktighet og hvordan økosystemer vil respondere på blant annet tørke. I en studie er det funnet at jordoverflatens opptak av CO2 vil kunne reduseres i et varmere klima med tørrere jordsmonn. Dette på grunn av at biomassen i form av blant annet vegetasjon, røtter og planterester i jordsmonnet tar opp og lagrer mye karbon, og om fotosyntesen stopper opp ved tørke stanser denne prosessen. Under tørkeperioder, derimot, mister jorden karbon. En tror at dette kan få stor betydning for reduksjon av jordsmonnets evne til å fungere som karbonsluk rundt år 2050 og senere. På grunn av redusert CO2-opptak er det mulig jordsmonnet isteden blir en netto kilde til CO2-utslipp etter denne tiden.<a href="#cite_note-80">[80]</a><a href="#cite_note-81">[81]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Vekselvirkninger_og_kaskader">Vekselvirkninger og kaskader</h2>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=24" title="Rediger avsnitt: Vekselvirkninger og kaskader" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Vekselvirkninger og kaskader">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Climate-tipping-points-interactions-no.svg" class="mw-file-description"><img alt="Verdenskart med piler og symboler som viser hvordan vippepunkter kan utvikle seg." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7e/Climate-tipping-points-interactions-no.svg/250px-Climate-tipping-points-interactions-no.svg.png" decoding="async" width="250" height="172" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7e/Climate-tipping-points-interactions-no.svg/375px-Climate-tipping-points-interactions-no.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7e/Climate-tipping-points-interactions-no.svg/500px-Climate-tipping-points-interactions-no.svg.png 2x" data-file-width="2030" data-file-height="1398" /></a><figcaption>Interaksjoner mellom noen vippepunkter (⊕: øker sannsynligheten for sammenheng ⊖: mindre sannsynlighet, ⊖/⊕: effekt i begge retninger, nettoeffekten er usikker)<a href="#cite_note-kriegler2009-82">[82]</a></figcaption></figure> Mellom de forskjellige vippepunktene kan det være vekselvirkninger. Utløsning av et vippepunkt kan øke sannsynligheten for videre utvikling for andre vippepunkter. Det motsatte kan også tenkes, altså at muligheten for ytterligere utvikling av andre vippepunkter reduseres. For noen interaksjoner er retningen av påvirkningen, altså høyere eller lavere sannsynlighet for samvirkninger ukjent. Det er også fare for <a href="/wiki/Dominoeffekt" title="Dominoeffekt">dominoeffekter</a>, ved at det eksisterer gjensidig forsterkende tilbakekoblinger for noen interaksjoner.<a href="#cite_note-kriegler2009-82">[82]</a><a href="#cite_note-83">[83]</a> Denne risikoen taler for en stabilisering av klimaet på under 1,5 °C. Dette ut fra en <a href="/wiki/Nytte-kostnadsanalyse" title="Nytte-kostnadsanalyse">nytte-kostvurdering</a> av optimal klimapolitikk.<a href="#cite_note-84">[84]</a> En svakhet med klimamodeller er at småskala vippepunkter ofte ikke er tatt med, dette til tross for at slike vippepunkter kan utløse storskala endringer.<a href="#cite_note-lenton2013-64">[64]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Mekanismer_for_kaskaderende_virkninger">Mekanismer for kaskaderende virkninger</h3>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=25" title="Rediger avsnitt: Mekanismer for kaskaderende virkninger" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen Mekanismer for kaskaderende virkninger">rediger kilde</a>]</div> I 2018 ble det publisert en artikkel i det amerikanske vitenskapstidsskriftet <a href="/wiki/Proceedings_of_the_National_Academy_of_Sciences" title="Proceedings of the National Academy of Sciences">Proceedings of the National Academy of Sciences</a> (PNAS), der en forskergruppe hadde gjennomgått relevante studier vedrørende vippepunkter og mulig avhengighet mellom dem. Tabellen nedenfor viser noen potensielle biofysiske vippepunkter for selvforsterkende tilbakekoblinger i klimasystemet som kan ha kaskaderende virkninger (engelsk: Tipping Cascades). Hver av dem er delt inn i tre kategorier avhengig av estimert temperaturgrense, se tabell. En kaskadering kan inntreffe om den globale temperaturen når det lavere temperaturintervallet rett over henholdsvis den midterste eller nederste kategorien. Disse vippepunktene sammen med noen av de <a href="/wiki/Tilbakekoblingsmekanisme" class="mw-redirect" title="Tilbakekoblingsmekanisme">tilbakekoblingsmekanismene</a> som ikke har vippepunkter, som for eksempel gradvis svekkelse av karbonslukene, kan representere et pådriv mot enda høyere globale gjennomsnittstemperaturer. Dette igjen kan aktivere vippepunkter i den midtre og øverste kategorien. For eksempel kan vippepunktet for smelting av <a href="/wiki/Gr%C3%B8nlandsisen" title="Grønlandsisen">Grønlandsisen</a> utløse en svekkelse av den atlantiske omveltningsirkulasjonen, gi havnivåstigning og oppvarming av <a href="/wiki/S%C3%B8rishavet" title="Sørishavet">Sørishavet</a> som igjen øker istapet fra den <a href="/wiki/%C3%98st-Antarktis" title="Øst-Antarktis">øst-antarktiske</a> innlandsisen.<a href="#cite_note-Traj-85">[85]</a> <table class="wikitable" style="margin-left:1em; text-align:left"> <caption>Jordsystemets tilbakekoblingsmekanismer som kan akselerere klimaendringer. Temperatur er gjennomsnittlig global økning siden førindustriell tid.<a href="#cite_note-Traj-85">[85]</a> </caption> <tbody><tr> <th>Temperatur</th> <th>Mulig vippepunkt </th></tr> <tr> <td bgcolor="#F2F2CE">1–3 °C</td> <td bgcolor="#F2F2CE">Smelting av iskappen på Grønland, slutt på arktisk sjøis om sommeren, tilbaketrekking av alpine isbreer og smelting av vest-antarktiske innlandsis. </td></tr> <tr> <td bgcolor="#F2E0CE">3–5 °C</td> <td bgcolor="#F2E0CE">Reduksjon av boreale skoger, endringer i El Niño–sørlige oscillasjon, svekkelse av den atlantiske termohaline sirkulasjonen, avskoging i tropisk regnskog, kollaps av den indiske sommermonsunen, påvirkning av jetstrømmer (sonale luftstrømmer). </td></tr> <tr> <td bgcolor="#F2CECE">> 5 °C</td> <td bgcolor="#F2CECE">Mulig smelting av den øst-antarktiske innlandsisen, og slutt på dannelse av arktisk sjøis om vinteren, områder med permafrost tiner. </td></tr></tbody></table> Hvis vippepunktene i den første kategorien først utløses, kan dette sammen med temperaturstigning og gradvis biofysiske tilbakekoblinger utløse ytterligere vippepunkter. Dette truer risikoen for en kaskade som fører klimaet ukontrollert og irreversibelt over i et mye varmere klima med forhold som ligner på <a href="/wiki/Miocen" title="Miocen">miocen</a> (varm periode for 5,3 millioner år siden). Det ville da være umulig å stabilisere jordens klima i et område som ligner det nåværende <a href="/wiki/Holocen" title="Holocen">holocen</a>. Holocen er for øvrig kjennetegnet av et temperaturområde med endringer rundt ± 1 °C, hvor menneskelige avanserte kulturer har utviklet seg. Selv om målet om en temperaturøkning på 1,5–2 °C oppfylles i henhold til <a href="/wiki/Parisavtalen" title="Parisavtalen">Parisavtalen</a> fra 2015, ville det være en risiko for at ytterligere kraftig oppvarming kunne skje.<a href="#cite_note-Traj-85">[85]</a> Et ekstremt tilfelle i så måte er såkalt løpsk drivhuseffekt. Sosiale systemer kan også respondere på global oppvarming, og forskere mener at det kan tenkes vippepunkter for menneskelig oppførsel relatert til dette. Eksempler er opinionsendiringer og politiske skifter, teknologiske endringer, massemigreringer (<a href="/wiki/Klimaflyktning" class="mw-redirect" title="Klimaflyktning">klimaflyktninger</a>) og oppbygging av konflikter. Slike sosiale vippepunkter kan redusere klimaendringer ved globale avtaler om utslippsreduksjoner, teknologiske løsninger og klimatilpasninger.<a href="#cite_note-86">[86]</a><a href="#cite_note-FOOTNOTEHessen2020171-87">[87]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Løpsk_drivhuseffekt">Løpsk drivhuseffekt</h3>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=26" title="Rediger avsnitt: Løpsk drivhuseffekt" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=26" title="Rediger kildekoden til seksjonen Løpsk drivhuseffekt">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Venuspioneeruv.jpg" class="mw-file-description"><img alt="Fotografi av planeten Venus." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bc/Venuspioneeruv.jpg/250px-Venuspioneeruv.jpg" decoding="async" width="250" height="269" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bc/Venuspioneeruv.jpg/375px-Venuspioneeruv.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bc/Venuspioneeruv.jpg/500px-Venuspioneeruv.jpg 2x" data-file-width="2008" data-file-height="2158" /></a><figcaption>Havet på <a href="/wiki/Venus" title="Venus">Venus</a> kan ha fordampet på grunn av løpsk drivhuseffekt.</figcaption></figure> Begrepet løpsk drivhuseffekt har flere betydninger. I det minst ekstreme tilfellet innebærer det at den globale oppvarmingen utløser ukontrollerbare forsterkende tilbakekoblinger, for eksempel smelting av iskapper og utløsning av <a href="/wiki/Metan" title="Metan">metan</a> fra klatrater. I sin mest ekstreme betydning forstås forhold som på <a href="/wiki/Venus" title="Venus">Venus</a>, der all <a href="/wiki/Karbon" title="Karbon">karbon</a> i jordskorpen oppløses i atmosfæren. Under slike forhold vil det oppstå en overflatetemperatur på flere hundre grader. Dette vil i så fall være en irreversibel klimatilstand.<a href="#cite_note-Hansen_et_al_2013-88">[88]</a> Mellom disse to ekstremene er «fuktig drivhus», som oppstår hvis klimapådrivet er stort nok til å gjøre <a href="/wiki/Vanndamp" title="Vanndamp">vanndamp</a> (H2O) til en vesentlig komponent av <a href="/wiki/Jordens_atmosf%C3%A6re" title="Jordens atmosfære">atmosfæren</a>.<a href="#cite_note-89">[89]</a> I prinsippet kan en ekstrem fuktig atmosfære føre til ustabilitet slik at vanndamp hindrer utstråling av all absorbert solenergi mot jorden, noe som resulterer i svært høy overflatetemperatur og fordampning av havet.<a href="#cite_note-90">[90]</a> Simuleringer tyder imidlertid på at menneskeskapte klimagasser ikke kan føre til ustabilitet og en løpsk drivhuseffekt.<a href="#cite_note-Hansen_et_al_2013-88">[88]</a> Hypotetisk mulige nivåer av menneskeskapt klimapådriv kan gi en moderat løpsk drivhuseffekt. Om atmosfærens CO2-nivå økes 8–16 ganger ville dette øke den globale gjennomsnittstemperaturen med 16–24 °C, med mye større oppvarming ved polene. Det vil smelte all is og muligens også tine metanklatrater og forårsake ytterligere karbonutslipp fra <a href="/wiki/Torv" title="Torv">torv</a> og <a href="/wiki/Tropisk_regnskog" title="Tropisk regnskog">tropiske skoger</a>. En slik oppvarming ville gi et «moderat fuktig drivhus», der vanndampen i atmosfæren øker til rundt 1 % av dens masse. Hvis et slik pådriv helt og holdent skyldes CO2 fra forbrenning av fossile energikilder, vil naturlige forvitringsprosesser fjerne den ekstra atmosfæriske CO2-gassen i løpet av 10 000–100 000 år. Dette vil skje i god tid før havet blir betydelig redusert ved at hydrogen lekker ut i verdensrommet. Dermed vil tilstander på jorden som ligner dem på planeten Venus, kreve et stort og langsiktig klimapådriv som er lite sannsynlig. Noe slikt vil dermed ikke kunne skje før solen intensiverer sin utstråling noen titalls prosent, noe som ventes å skje først om to milliarder år.<a href="#cite_note-Hansen_et_al_2013-88">[88]</a> Så ekstreme forhold som begrepet løpsk drivhuseffekt innebærer, har forskere anslått til usannsynlige, men heller ikke utenkelig.<a href="#cite_note-FOOTNOTEHessen2020175-91">[91]</a> Allikevel har klimaforskeren <a href="/wiki/James_Hansen" title="James Hansen">James Hansen</a> antydet at de samlede gjenværende fossile energikilder er store nok til å kunne gjøre det meste av jorden ubeboelig. Hansen skriver «... de store klimaendringene som vil oppstå ved å brenne all fossile energikilder vil true menneskenes biologiske helse og overlevelse, noe som gjør en strategi kun basert på [klima-] tilpasning utilstrekkelig.»<a href="#cite_note-Hansen_et_al_2013-88">[88]</a> Han har også antydet lignende ting i boken Sannheten om den kommende klimakatastrofen og vår siste sjanse til å redde menneskeheten. Andre klimaforskere er tvilende til så alvorlige konsekvenser, spesielt på grunn av uenighet om det finnes tilstrekkelig store fossile energireserver på jorden. Imidlertid mener en at det er mulig at forbrenning av alle tilgjengelige reserver vil gjøre dagens sivilisasjon umulig,<a href="#cite_note-92">[92]</a> eller i alle fall endre de fleste økosystemer og gi omfattende masseutryddelse av arter.<a href="#cite_note-93">[93]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Klimapanelets_oppsummering_av_kunnskapen_om_vippepunkter">Klimapanelets oppsummering av kunnskapen om vippepunkter</h3>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=27" title="Rediger avsnitt: Klimapanelets oppsummering av kunnskapen om vippepunkter" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=27" title="Rediger kildekoden til seksjonen Klimapanelets oppsummering av kunnskapen om vippepunkter">rediger kilde</a>]</div> Tabellen nedenfor viser en oppsummering av mulige vippepunkter i klimapanelets femte hovedrapport. Dette er en oppsummering av mulige brå eller irreversible endringer som er omtalt i forskningslitteraturen før 2014.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141115-66">[66]</a> <table class="wikitable"> <caption>Oppsummering i klimapanelets femte hovedrapport om kunnskap relatert til mulige brå og irreversible mekanismer i klimasystemet.<a href="#cite_note-FOOTNOTEStocker20141115-66">[66]</a> </caption> <tbody><tr> <th>Endring i klimasystemkomponenten</th> <th>Potensial for plutselig endring</th> <th>Irreversibel selv om pådriv reverseres</th> <th>Sannsynlighet for endring i det 21. århundre for vurderte scenarier </th></tr> <tr> <td>Kollaps av den atlantiske termohaline sirkulasjonen</td> <td>Ja</td> <td>Ukjent</td> <td>Svært usannsynlig med store endringer (høy konfidens) </td></tr> <tr> <td>Smelting av iskapper</td> <td>Nei</td> <td>Irreversibelt i årtusener</td> <td>Helt usannsynlig at enten Grønland eller Vest-Antarktis-isen vil gå fullstendig i oppløsning (høy konfidens) </td></tr> <tr> <td>Områder med permafrost tiner og avgir karbon</td> <td>Nei</td> <td>Irreversibelt i årtusener</td> <td>Mulig at permafrost blir en netto kilde til atmosfæriske drivhusgasser (lav konfidens) </td></tr> <tr> <td>Frigivelse klatrat metan</td> <td>Ja</td> <td>Irreversibelt i årtusener</td> <td>Svært usannsynlig at metan fra klatrater vil gi katastrofale utslipp (høy konfidens) </td></tr> <tr> <td>Reduksjon av tropiske skoger</td> <td>Ja</td> <td>Reversibelt over årtusener</td> <td>Lav konfidens for prognoser for sammenbrudd av store områder med tropisk skog </td></tr> <tr> <td>Reduksjon av boreal skoger</td> <td>Ja</td> <td>Reversibelt over århundrer</td> <td>Lav konfidens for prognoser for sammenbrudd av store områder med boreal skoger </td></tr> <tr> <td>Slutt på arktisk sjøis</td> <td>Ja</td> <td>Reversibelt over noen år eller årtier</td> <td>Sannsynlig at arktisk hav blir nesten isfritt i september før år 2050 ved scenarier med høye klimagassutslipp (RCP8.5) (medium konfidens) </td></tr> <tr> <td>Langvarig tørke</td> <td>Ja</td> <td>Reversibelt over noen år eller årtier</td> <td>Lav konfidens for fremskrivninger av endringer i frekvens og varighet av langvarig tørke </td></tr> <tr> <td>Monsun-sirkulasjoner</td> <td>Ja</td> <td>Reversibelt over noen år eller årtier</td> <td>Lav konfidens for fremskrivninger av at monsunsirkulasjon skal kollapse </td></tr></tbody></table> Klimapanelet omtaler vippepunkter som storskala singulære hendelser, og forklarer dette som «komponenter i det globale jordsystemet som antas å ha risiko for å nå kritiske vippepunkter under klimaendringer, og som kan resultere i, eller være forbundet med store skifter i klimasystemet.» Klimapanelets spesialrapport vedrørende konsekvenser av en global oppvarming på 1,5 °C nevner spesielt de fire potensielle vippepunktene relatert til smelting av den vest-antarktiske isen og Grønlandsisen (kryosfæren), <a href="/wiki/Termohalin_sirkulasjon" title="Termohalin sirkulasjon">termohalin sirkulasjon</a> (havstrøm), ekstremvær i forbindelse med El Niño-sørlige oscillasjon og mulig svekkelse av <a href="/wiki/S%C3%B8rishavet" title="Sørishavet">Sørishavet</a> som karbonsluk ved varmere klima.<a href="#cite_note-FOOTNOTEWuebbles2017417-25">[25]</a> I klimapanelets femte hovedrapport fra 2014 ble det sagt at risikoen for disse hendelsene var moderat ved temperaturøkninger mellom 0,6 og 1,6 °C over førindustrielle nivåer. Videre var risikoen forventet å bli høy med temperaturøkning mellom 1,6 og 4,6 °C. Klimapanelets spesialrapport vedrørende konsekvenser av en global oppvarming på 1,5 °C vurderte imidlertid risikoene som noe større,<a href="#cite_note-FOOTNOTEWuebbles2017417-25">[25]</a> blant annet advares det mot å passere denne grensen på grunn av risikoen for å passere vippepunkter.<a href="#cite_note-HF-94">[94]</a> Forskere omtaler vippepunkter som «kjente ukjente» (engelsk known unknowns), fordi store endringer kan inntreffe om de passeres, men at grenseverdiene for at dette skal skje er usikre. Samtidig er det klimaforskere som mener at klimapanelet legger for liten vekt på vippepunkter, dette fordi disse kan gi så store konsekvenser. Konsekvensene kan bli store om flere vippepunkter utløses etter hverandre, og jordens klimasystem utsettes for noe i retning av en løpsk oppvarming.<a href="#cite_note-HF-94">[94]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=28" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=28" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-FOOTNOTEStocker20141114-1">^ <a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141114_1-0">a</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141114_1-1">b</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141114_1-2">c</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141114_1-3">d</a> <a href="#CITEREFStocker2014">Stocker 2014</a>, s. 1114. sfn error: no target: CITEREFStocker2014 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-PIKA-2">^ <a href="#cite_ref-PIKA_2-0">a</a> <a href="#cite_ref-PIKA_2-1">b</a> <a href="#cite_ref-PIKA_2-2">c</a> <a href="#cite_ref-PIKA_2-3">d</a> <a href="#cite_ref-PIKA_2-4">e</a> <a href="#cite_ref-PIKA_2-5">f</a> <a href="#cite_ref-PIKA_2-6">g</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20190913235916/https://www.pik-potsdam.de/services/infodesk/tipping-elements/kippelemente?set_language=en">«Tipping Elements - the Achilles Heels of the Earth System»</a>. Potsdam-Institut für Klimafolgenforschung. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.pik-potsdam.de/services/infodesk/tipping-elements/kippelemente?set_language=en">originalen</a> 13. september 2019. Besøkt 4. mars 2019.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.btitle=Tipping+Elements+-+the+Achilles+Heels+of+the+Earth+System&rft.genre=unknown&rft.pub=Potsdam-Institut+f%C3%BCr+Klimafolgenforschung&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.pik-potsdam.de%2Fservices%2Finfodesk%2Ftipping-elements%2Fkippelemente%3Fset_language%3Den&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-pnas.org-3">^ <a href="#cite_ref-pnas.org_3-0">a</a> <a href="#cite_ref-pnas.org_3-1">b</a> <cite class="citation journal">Kaspar Mossman (2008). «Profile of Hans Joachim Schellnhuber». <a href="/wiki/Proceedings_of_the_National_Academy_of_Sciences" title="Proceedings of the National Academy of Sciences"> PNAS</a>. 105 (6): 1783–1785. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1073%2Fpnas.0800554105">10.1073/pnas.0800554105</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Profile+of+Hans+Joachim+Schellnhuber&rft.au=Kaspar+Mossman&rft.date=2008&rft.genre=article&rft.issue=6&rft.jtitle=PNAS&rft.pages=1783-1785&rft.volume=105&rft_id=info%3Adoi%2F10.1073%2Fpnas.0800554105&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-4"><a href="#cite_ref-4">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://archive.sciencewatch.com/dr/nhp/2009/09julnhp/09julnhpLentET/">«New Hot Papers: Timothy M. Lenton & Hans Joachim Schellnhuber»</a> (Interview). ScienceWatch.com. Besøkt 15. februar 2014.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.btitle=New+Hot+Papers%3A+Timothy+M.+Lenton+%26+Hans+Joachim+Schellnhuber&rft.genre=unknown&rft.pub=ScienceWatch.com&rft_id=http%3A%2F%2Farchive.sciencewatch.com%2Fdr%2Fnhp%2F2009%2F09julnhp%2F09julnhpLentET%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-5"><a href="#cite_ref-5">^</a> <cite class="citation book">Joel B. Smith, Hans Joachim Schellnhuber, M. Monirul Qader Mirza. Vulnerability to Climate Change and Reasons for Concern: A Synthesis. <a href="/wiki/Cambridge_University_Press" title="Cambridge University Press">Cambridge University Press</a>. «Report»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.au=Joel+B.+Smith%2C+Hans+Joachim+Schellnhuber%2C+M.+Monirul+Qader+Mirza&rft.btitle=Vulnerability+to+Climate+Change+and+Reasons+for+Concern%3A+A+Synthesis&rft.genre=book&rft.pub=Cambridge+University+Press&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>) </li> <li id="cite_note-6"><a href="#cite_ref-6">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140106185753/http://www.pik-potsdam.de/aktuelles/pressemitteilungen/archiv/2009/kippelemente-bleiben-201eheises201c-thema?set_language=de">«Kippelemente bleiben „heißes“ Thema»</a>. Potsdam-Institut für Klimafolgenforschung. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.pik-potsdam.de/aktuelles/pressemitteilungen/archiv/2009/kippelemente-bleiben-201eheises201c-thema?set_language=de">originalen</a> 6. januar 2014. Besøkt 6. januar 2014.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.btitle=Kippelemente+bleiben+%E2%80%9Ehei%C3%9Fes%E2%80%9C+Thema&rft.genre=unknown&rft.pub=Potsdam-Institut+f%C3%BCr+Klimafolgenforschung&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.pik-potsdam.de%2Faktuelles%2Fpressemitteilungen%2Farchiv%2F2009%2Fkippelemente-bleiben-201eheises201c-thema%3Fset_language%3Dde&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-PIK2008-7">^ <a href="#cite_ref-PIK2008_7-0">a</a> <a href="#cite_ref-PIK2008_7-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20120919172456/http://www.pik-potsdam.de/news/press-releases/archive/2008/tipping-elements-in-the-earths-climate-system?set_language=en">«Tipping elements in the Earth's climate system»</a>. Potsdam-Institut für Klimafolgenforschung. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.pik-potsdam.de/news/press-releases/archive/2008/tipping-elements-in-the-earths-climate-system?set_language=en">originalen</a> 19. september 2012. Besøkt 25. februar 2019.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.btitle=Tipping+elements+in+the+Earth%27s+climate+system&rft.genre=unknown&rft.pub=Potsdam-Institut+f%C3%BCr+Klimafolgenforschung&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.pik-potsdam.de%2Fnews%2Fpress-releases%2Farchive%2F2008%2Ftipping-elements-in-the-earths-climate-system%3Fset_language%3Den&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-TE-8">^ <a href="#cite_ref-TE_8-0">a</a> <a href="#cite_ref-TE_8-1">b</a> <a href="#cite_ref-TE_8-2">c</a> <a href="#cite_ref-TE_8-3">d</a> <a href="#cite_ref-TE_8-4">e</a> <a href="#cite_ref-TE_8-5">f</a> <a href="#cite_ref-TE_8-6">g</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20190913235916/https://www.pik-potsdam.de/services/infodesk/tipping-elements/kippelemente?set_language=en">«Tipping Elements - the Achilles Heels of the Earth System»</a>. Potsdam-Institut für Klimafolgenforschung. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.pik-potsdam.de/services/infodesk/tipping-elements/kippelemente?set_language=en">originalen</a> 13. september 2019. Besøkt 24. februar 2019.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.btitle=Tipping+Elements+-+the+Achilles+Heels+of+the+Earth+System&rft.genre=unknown&rft.pub=Potsdam-Institut+f%C3%BCr+Klimafolgenforschung&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.pik-potsdam.de%2Fservices%2Finfodesk%2Ftipping-elements%2Fkippelemente%3Fset_language%3Den&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Lenton2008-9">^ <a href="#cite_ref-Lenton2008_9-0">a</a> <a href="#cite_ref-Lenton2008_9-1">b</a> <a href="#cite_ref-Lenton2008_9-2">c</a> <cite class="citation journal">Timothy M. Lenton (2008). «Tipping elements in the Earth's climate system». <a href="/wiki/Proceedings_of_the_National_Academy_of_Sciences" title="Proceedings of the National Academy of Sciences">PNAS</a>. 105 (6): 1786–1793. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1073%2Fpnas.0705414105">10.1073/pnas.0705414105</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Tipping+elements+in+the+Earth%27s+climate+system&rft.au=Timothy+M.+Lenton&rft.date=2008&rft.genre=article&rft.issue=6&rft.jtitle=PNAS&rft.pages=1786-1793&rft.volume=105&rft_id=info%3Adoi%2F10.1073%2Fpnas.0705414105&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-10"><a href="#cite_ref-10">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.umweltbundesamt.de/sites/default/files/medien/publikation/long/3283.pdf">«Kipp-Punkte im Klimasystem – Welche Gefahren drohen?»</a> (PDF). Umweltbundesamt. juli 2008. Besøkt 21. februar 2019.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.btitle=Kipp-Punkte+im+Klimasystem+%E2%80%93+Welche+Gefahren+drohen%3F&rft.date=2008-07&rft.genre=unknown&rft.pub=Umweltbundesamt&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.umweltbundesamt.de%2Fsites%2Fdefault%2Ffiles%2Fmedien%2Fpublikation%2Flong%2F3283.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-11"><a href="#cite_ref-11">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://wiki.bildungsserver.de/klimawandel/index.php/Kipppunkte_im_Klimasystem#Methanfreisetzung_durch_tauende_Permafrostgebiete_und_Kontinentalschelfe">«Kipppunkte im Klimasystem – Methanfreisetzung durch tauende Permafrostgebiete und Kontinentalschelfe»</a>. Wiki Klimawandel, Angebot des Climate Service Centers, des Hamburger Bildungsserversund des Deutschen Bildungsservers. Besøkt 21. februar 2019.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.btitle=Kipppunkte+im+Klimasystem+%E2%80%93+Methanfreisetzung+durch+tauende+Permafrostgebiete+und+Kontinentalschelfe&rft.genre=unknown&rft.pub=Wiki+Klimawandel%2C+Angebot+des+Climate+Service+Centers%2C+des+Hamburger+Bildungsserversund+des+Deutschen+Bildungsservers&rft_id=http%3A%2F%2Fwiki.bildungsserver.de%2Fklimawandel%2Findex.php%2FKipppunkte_im_Klimasystem%23Methanfreisetzung_durch_tauende_Permafrostgebiete_und_Kontinentalschelfe&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-12"><a href="#cite_ref-12">^</a> <cite class="citation web">Reimer, Nick og Lüdemann, Dagny (8. august 2018). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.zeit.de/wissen/umwelt/2018-08/klimawandel-erderwaermung-duerre-risiko-klima-forschung-kippelemente/komplettansicht">«Klimawandel: Was, wenn die Welt am 1,5-Grad-Ziel scheitert? – Wieder endet eine Klimakonferenz ohne klares Zugeständnis. Dabei warnen Forscher: Das Klima wird kippen, falls die Welt so weitermacht. Hier noch einmal, was das bedeutet»</a>. www.zeit.de. Besøkt 10. februar 2019.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.au=Reimer%2C+Nick+og+L%C3%BCdemann%2C+Dagny&rft.btitle=Klimawandel%3A+Was%2C+wenn+die+Welt+am+1%2C5-Grad-Ziel+scheitert%3F+%E2%80%93+Wieder+endet+eine+Klimakonferenz+ohne+klares+Zugest%C3%A4ndnis.+Dabei+warnen+Forscher%3A+Das+Klima+wird+kippen%2C+falls+die+Welt+so+weitermacht.+Hier+noch+einmal%2C+was+das+bedeutet&rft.date=2018-08-08&rft.genre=unknown&rft.pub=www.zeit.de&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.zeit.de%2Fwissen%2Fumwelt%2F2018-08%2Fklimawandel-erderwaermung-duerre-risiko-klima-forschung-kippelemente%2Fkomplettansicht&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEWuebbles2017412-13">^ <a href="#cite_ref-FOOTNOTEWuebbles2017412_13-0">a</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEWuebbles2017412_13-1">b</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEWuebbles2017412_13-2">c</a> <a href="#CITEREFWuebbles2017">Wuebbles 2017</a>, s. 412. sfn error: no target: CITEREFWuebbles2017 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-14"><a href="#cite_ref-14">^</a> US NRC (2012), <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.scribd.com/doc/98458016/Climate-Change-Lines-of-Evidence">Climate Change: Evidence, Impacts, and Choices</a>, US National Research Council (US NRC), <a rel="nofollow" class="external free" href="https://www.scribd.com/doc/98458016/Climate-Change-Lines-of-Evidence">http://www.scribd.com/doc/98458016/Climate-Change-Lines-of-Evidence</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Climate+Change%3A+Evidence%2C+Impacts%2C+and+Choices&rft.aulast=US+NRC&rft.au=US+NRC&rft.date=2012&rft.pub=US+National+Research+Council+%28US+NRC%29&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.scribd.com%2Fdoc%2F98458016%2FClimate-Change-Lines-of-Evidence&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Vippepunkt_(klima)"> , p.9. </li> <li id="cite_note-15"><a href="#cite_ref-15">^</a> <a href="#Hartmann">Hartmann et al: Climate Change Feedbacks side 16.</a> </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEBarry_og_Chorley200351-16">^ <a href="#cite_ref-FOOTNOTEBarry_og_Chorley200351_16-0">a</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEBarry_og_Chorley200351_16-1">b</a> <a href="#CITEREFBarry_og_Chorley2003">Barry og Chorley 2003</a>, s. 51. sfn error: no target: CITEREFBarry_og_Chorley2003 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEHoughton200922-17"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEHoughton200922_17-0">^</a> <a href="#CITEREFHoughton2009">Houghton 2009</a>, s. 22. sfn error: no target: CITEREFHoughton2009 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-Ford-18"><a href="#cite_ref-Ford_18-0">^</a> <cite class="citation book">Andrew Ford (2010). «Chapter 9: Information feedback and causal loop diagrams». <a rel="nofollow" class="external text" href="https://books.google.com/books?id=38PJahZTzC0C&pg=PA99lpg=PA99">Modeling the Environment</a>. Island Press. s. 99 ff. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781610914253" title="Spesial:Bokkilder/9781610914253">9781610914253</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Chapter+9%3A+Information+feedback+and+causal+loop+diagrams&rft.au=Andrew+Ford&rft.btitle=Modeling+the+Environment&rft.date=2010&rft.genre=bookitem&rft.isbn=9781610914253&rft.pages=99+%27%27ff%27%27&rft.pub=Island+Press&rft_id=https%3A%2F%2Fbooks.google.com%2Fbooks%3Fid%3D38PJahZTzC0C%26pg%3DPA99lpg%3DPA99&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-zuckerman-19">^ <a href="#cite_ref-zuckerman_19-0">a</a> <a href="#cite_ref-zuckerman_19-1">b</a> <cite class="citation book">Human Population and the Environmental Crisis. Jones & Bartlett Learning. 1996. s. 42. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780867209662" title="Spesial:Bokkilder/9780867209662">9780867209662</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.btitle=Human+Population+and+the+Environmental+Crisis&rft.date=1996&rft.genre=book&rft.isbn=9780867209662&rft.pages=42&rft.pub=Jones+%26+Bartlett+Learning&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-20"><a href="#cite_ref-20">^</a> Keesing, R.M. (1981). Cultural anthropology: A contemporary perspective (2nd ed.) p.149. Sydney: Holt, Rinehard & Winston, Inc. </li> <li id="cite_note-21"><a href="#cite_ref-21">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100409130123/http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch8s8-6-3-1.html">«Arkivert kopi»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch8s8-6-3-1.html">originalen</a> 9. april 2010. Besøkt 15. mars 2019.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ipcc.ch%2Fpublications_and_data%2Far4%2Fwg1%2Fen%2Fch8s8-6-3-1.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-22"><a href="#cite_ref-22">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181022041236/http://climatica.org.uk/climate-science-information/feedbacks-tipping-points">«Feedbacks & Tipping Points»</a>. Climatica. 2019. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://climatica.org.uk/climate-science-information/feedbacks-tipping-points">originalen</a> 22. oktober 2018. Besøkt 24. februar 2019.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.btitle=Feedbacks+%26+Tipping+Points&rft.date=2019&rft.genre=unknown&rft.pub=Climatica&rft_id=http%3A%2F%2Fclimatica.org.uk%2Fclimate-science-information%2Ffeedbacks-tipping-points&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEHessen2020173-23"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEHessen2020173_23-0">^</a> <a href="#CITEREFHessen2020">Hessen 2020</a>, s. 173. sfn error: no target: CITEREFHessen2020 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-24"><a href="#cite_ref-24">^</a> <cite class="citation web">Hansen, James (2009). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://pubs.giss.nasa.gov/docs/2008/2008_Hansen_ha04310w.pdf">«Tipping Point - PERSPECTIVE OF A CLIMATOLOGIST»</a> (PDF). NASA. Besøkt 22. september 2019.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.au=Hansen%2C+James&rft.btitle=Tipping+Point+-+PERSPECTIVE+OF+A+CLIMATOLOGIST&rft.date=2009&rft.genre=unknown&rft.pub=NASA&rft_id=https%3A%2F%2Fpubs.giss.nasa.gov%2Fdocs%2F2008%2F2008_Hansen_ha04310w.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEWuebbles2017417-25">^ <a href="#cite_ref-FOOTNOTEWuebbles2017417_25-0">a</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEWuebbles2017417_25-1">b</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEWuebbles2017417_25-2">c</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEWuebbles2017417_25-3">d</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEWuebbles2017417_25-4">e</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEWuebbles2017417_25-5">f</a> <a href="#CITEREFWuebbles2017">Wuebbles 2017</a>, s. 417. sfn error: no target: CITEREFWuebbles2017 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-26"><a href="#cite_ref-26">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://nsidc.org/cryosphere/seaice/environment/global_climate.html">«Environment: Climate»</a>. National Snow and Ice Data Center. Besøkt 15. mars 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.btitle=Environment%3A+Climate&rft.genre=unknown&rft.pub=National+Snow+and+Ice+Data+Center&rft_id=https%3A%2F%2Fnsidc.org%2Fcryosphere%2Fseaice%2Fenvironment%2Fglobal_climate.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Ying-27">^ <a href="#cite_ref-Ying_27-0">a</a> <a href="#cite_ref-Ying_27-1">b</a> <cite class="citation journal">Ying Shi, Xuejie Gao, Jia Wu og Filippo Giorgi (2011). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://iopscience.iop.org/article/10.1088/1748-9326/6/4/045401/meta">«Changes in snow cover over China in the 21st century as simulated by a high resolution regional climate model»</a>. Environmental Research Letters. 6 (4).</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Changes+in+snow+cover+over+China+in+the+21st+century+as+simulated+by+a+high+resolution+regional+climate+model&rft.date=2011&rft.genre=article&rft.issue=4&rft.jtitle=Environmental+Research+Letters&rft.volume=6&rft_id=https%3A%2F%2Fiopscience.iop.org%2Farticle%2F10.1088%2F1748-9326%2F6%2F4%2F045401%2Fmeta&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-PI-28">^ <a href="#cite_ref-PI_28-0">a</a> <a href="#cite_ref-PI_28-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.npolar.no/en/themes/climate/climate-change/global-climate-change/the-climate-in-the-arctic-has-impact-worldwide.html">«The climate in the Arctic has impact worldwide»</a>. Norwegian Polar Institute. Besøkt 16. mars 2019.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.btitle=The+climate+in+the+Arctic+has+impact+worldwide&rft.genre=unknown&rft.pub=Norwegian+Polar+Institute&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.npolar.no%2Fen%2Fthemes%2Fclimate%2Fclimate-change%2Fglobal-climate-change%2Fthe-climate-in-the-arctic-has-impact-worldwide.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-29"><a href="#cite_ref-29">^</a> <cite class="citation journal">Kinnard, Christophe; m.fl. (2011). «Reconstructed changes in Arctic sea ice over the past 1,450 years». <a href="/wiki/Nature" title="Nature">Nature</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1038%2Fnature10581">10.1038/nature10581</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Reconstructed+changes+in+Arctic+sea+ice+over+the+past+1%2C450+years&rft.aufirst=Christophe&rft.aulast=Kinnard&rft.date=2011&rft.genre=article&rft.jtitle=Nature&rft_id=info%3Adoi%2F10.1038%2Fnature10581&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Eksplisitt_bruk_av_m.fl." title="Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.">link</a>) </li> <li id="cite_note-30"><a href="#cite_ref-30">^</a> <cite class="citation journal">Kristina Pistone (2014). «Observational determination of albedo decrease caused by vanishing Arctic sea ice». <a href="/wiki/Proceedings_of_the_National_Academy_of_Sciences" title="Proceedings of the National Academy of Sciences">PNAS</a>. 111 (9): 3322-3326. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1073%2Fpnas.1318201111">10.1073/pnas.1318201111</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Observational+determination+of+albedo+decrease+caused+by+vanishing+Arctic+sea+ice&rft.au=Kristina+Pistone&rft.date=2014&rft.genre=article&rft.issue=9&rft.jtitle=PNAS&rft.pages=3322-3326&rft.volume=111&rft_id=info%3Adoi%2F10.1073%2Fpnas.1318201111&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-31"><a href="#cite_ref-31">^</a> <cite class="citation journal">R. W. Lindsay (2005). «The Thinning of Arctic Sea Ice, 1988–2003: Have We Passed a Tipping Point?». Journal of Climate. 18 (22): 4879–4894. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1175%2FJCLI3587.1">10.1175/JCLI3587.1</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=The+Thinning+of+Arctic+Sea+Ice%2C+1988%E2%80%932003%3A+Have+We+Passed+a+Tipping+Point%3F&rft.au=R.+W.+Lindsay&rft.date=2005&rft.genre=article&rft.issue=22&rft.jtitle=Journal+of+Climate&rft.pages=4879-4894&rft.volume=18&rft_id=info%3Adoi%2F10.1175%2FJCLI3587.1&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEStocker20141117-32">^ <a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141117_32-0">a</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141117_32-1">b</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141117_32-2">c</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141117_32-3">d</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141117_32-4">e</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141117_32-5">f</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141117_32-6">g</a> <a href="#CITEREFStocker2014">Stocker 2014</a>, s. 1117. sfn error: no target: CITEREFStocker2014 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEStocker20141117–1118-33"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141117–1118_33-0">^</a> <a href="#CITEREFStocker2014">Stocker 2014</a>, s. 1117–1118. sfn error: no target: CITEREFStocker2014 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEStocker20141118-34"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141118_34-0">^</a> <a href="#CITEREFStocker2014">Stocker 2014</a>, s. 1118. sfn error: no target: CITEREFStocker2014 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-35"><a href="#cite_ref-35">^</a> <cite class="citation web">Gertner, Jon (12. november 2015). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nytimes.com/2015/11/15/magazine/the-secrets-in-greenlands-ice-sheets.html">«The Secrets in Greenland's Ice Sheet»</a>. The New York Times. Besøkt 10. februar 2018.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.au=Gertner%2C+Jon&rft.btitle=The+Secrets+in+Greenland%27s+Ice+Sheet&rft.date=2015-11-12&rft.genre=unknown&rft.pub=The+New+York+Times&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nytimes.com%2F2015%2F11%2F15%2Fmagazine%2Fthe-secrets-in-greenlands-ice-sheets.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-TUOAC-36"><a href="#cite_ref-TUOAC_36-0">^</a> <cite class="citation journal">Overland, James m. fl. (2018). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1873965218301543#!">«The urgency of Arctic change»</a>. Polar Science.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=The+urgency+of+Arctic+change&rft.date=2018&rft.genre=article&rft.jtitle=Polar+Science&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.sciencedirect.com%2Fscience%2Farticle%2Fpii%2FS1873965218301543%23%21&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEStocker20141116-37">^ <a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141116_37-0">a</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141116_37-1">b</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141116_37-2">c</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141116_37-3">d</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141116_37-4">e</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141116_37-5">f</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141116_37-6">g</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141116_37-7">h</a> <a href="#CITEREFStocker2014">Stocker 2014</a>, s. 1116. sfn error: no target: CITEREFStocker2014 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-DOI10.1002/2014GL060140-38"><a href="#cite_ref-DOI10.1002/2014GL060140_38-0">^</a> <cite class="citation journal">E. Rignot, J. Mouginot, M. Morlighem, H. Seroussi, B. Scheuchl (2014). «Widespread, rapid grounding line retreat of Pine Island, Thwaites, Smith, and Kohler glaciers, West Antarctica, from 1992 to 2011». Geophysical Research Letters. 41 (10): 3502-3509. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1002%2F2014GL060140">10.1002/2014GL060140</a>. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nb.no/baser/samper/smpfbibl.php?issn=0094-8276&ccl=&tittel-^=&sampertittel=&sted=&utgivere=&start=&slutt=&bibkode=&_bool=and&lang=norsk">ISSN 0094-8276</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Widespread%2C+rapid+grounding+line+retreat+of+Pine+Island%2C+Thwaites%2C+Smith%2C+and+Kohler+glaciers%2C+West+Antarctica%2C+from+1992+to+2011&rft.au=E.+Rignot%2C+J.+Mouginot%2C+M.+Morlighem%2C+H.+Seroussi%2C+B.+Scheuchl&rft.date=2014&rft.genre=article&rft.issue=10&rft.jtitle=Geophysical+Research+Letters&rft.pages=3502-3509&rft.volume=41&rft_id=info%3Adoi%2F10.1002%2F2014GL060140&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>) </li> <li id="cite_note-39"><a href="#cite_ref-39">^</a> <cite class="citation journal">I. Joughin, B. E. Smith, B. Medley (2014). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.org/details/sim_science_2014-05-16_344_6185/page/n71">«Marine Ice Sheet Collapse Potentially Under Way for the Thwaites Glacier Basin, West Antarctica»</a>. <a href="/wiki/Science" title="Science">Science</a>. 344 (6185): 735–738. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1126%2Fscience.1249055">10.1126/science.1249055</a>. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nb.no/baser/samper/smpfbibl.php?issn=0036-8075&ccl=&tittel-^=&sampertittel=&sted=&utgivere=&start=&slutt=&bibkode=&_bool=and&lang=norsk">ISSN 0036-8075</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Marine+Ice+Sheet+Collapse+Potentially+Under+Way+for+the+Thwaites+Glacier+Basin%2C+West+Antarctica&rft.au=I.+Joughin%2C+B.+E.+Smith%2C+B.+Medley&rft.date=2014&rft.genre=article&rft.issue=6185&rft.jtitle=Science&rft.pages=735-738&rft.volume=344&rft_id=https%3A%2F%2Farchive.org%2Fdetails%2Fsim_science_2014-05-16_344_6185%2Fpage%2Fn71&rft_id=info%3Adoi%2F10.1126%2Fscience.1249055&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>) </li> <li id="cite_note-40"><a href="#cite_ref-40">^</a> <cite class="citation journal">Scambos, T.A. m.fl. (2017). «How much, how fast?: A science review and outlook for research on the instability of Antarctica's Thwaites Glacier in the 21st century». Global and Planetary Change. 153: 16–34. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1016%2Fj.gloplacha.2017.04.008">10.1016/j.gloplacha.2017.04.008</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=How+much%2C+how+fast%3F%3A+A+science+review+and+outlook+for+research+on+the+instability+of+Antarctica%27s+Thwaites+Glacier+in+the+21st+century&rft.date=2017&rft.genre=article&rft.jtitle=Global+and+Planetary+Change&rft.pages=16-34&rft.volume=153&rft_id=info%3Adoi%2F10.1016%2Fj.gloplacha.2017.04.008&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEStocker20141171-41"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141171_41-0">^</a> <a href="#CITEREFStocker2014">Stocker 2014</a>, s. 1171. sfn error: no target: CITEREFStocker2014 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-42"><a href="#cite_ref-42">^</a> <cite class="citation journal">Zimov, A.; Schuur, A.; Chapin Fs, D. (Juni 2006). «Climate change. Permafrost and the global carbon budget». Science. 312 (5780): 1612–1613. <a href="/wiki/PubMed_Identifier" class="mw-redirect" title="PubMed Identifier">PMID</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16778046">16778046</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1126%2Fscience.1128908">10.1126/science.1128908</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Climate+change.+Permafrost+and+the+global+carbon+budget&rft.au=Chapin+Fs%2C+D.&rft.au=Schuur%2C+A.&rft.aufirst=A.&rft.aulast=Zimov&rft.date=2006-06&rft.genre=article&rft.issue=5780&rft.jtitle=Science&rft.pages=1612-1613&rft.volume=312&rft_id=info%3Adoi%2F10.1126%2Fscience.1128908&rft_id=info%3Apmid%2F16778046&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-43"><a href="#cite_ref-43">^</a> <cite class="citation journal">Repo, M. E.; Susiluoto, S.; Lind, S. E.; Jokinen, S.; Elsakov, V.; Biasi, C.; Virtanen, T.; Martikainen, P. J. (2009). «Large N2O emissions from cryoturbated peat soil in tundra». Nature Geoscience. 2 (3): 189. <a href="/wiki/Bibcode" title="Bibcode">Bibcode</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/abs/2009NatGe...2..189R">2009NatGe...2..189R</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1038%2Fngeo434">10.1038/ngeo434</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Large+N2O+emissions+from+cryoturbated+peat+soil+in+tundra&rft.au=Biasi%2C+C.&rft.au=Elsakov%2C+V.&rft.au=Jokinen%2C+S.&rft.au=Lind%2C+S.+E.&rft.au=Martikainen%2C+P.+J.&rft.au=Susiluoto%2C+S.&rft.au=Virtanen%2C+T.&rft.aufirst=M.+E.&rft.aulast=Repo&rft.date=2009&rft.genre=article&rft.issue=3&rft.jtitle=Nature+Geoscience&rft.pages=189&rft.volume=2&rft_id=info%3Abibcode%2F2009NatGe...2..189R&rft_id=info%3Adoi%2F10.1038%2Fngeo434&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEWuebbles2017419-44"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEWuebbles2017419_44-0">^</a> <a href="#CITEREFWuebbles2017">Wuebbles 2017</a>, s. 419. sfn error: no target: CITEREFWuebbles2017 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEStocker2014530-45"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker2014530_45-0">^</a> <a href="#CITEREFStocker2014">Stocker 2014</a>, s. 530. sfn error: no target: CITEREFStocker2014 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-Heimann2008-46"><a href="#cite_ref-Heimann2008_46-0">^</a> <cite class="citation journal">Heimann, Martin; Markus Reichstein (17. januar 2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nature.com/nature/journal/v451/n7176/full/nature06591.html">«Terrestrial ecosystem carbon dynamics and climate feedbacks»</a>. Nature. 451 (7176): 289–292. <a href="/wiki/Bibcode" title="Bibcode">Bibcode</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/abs/2008Natur.451..289H">2008Natur.451..289H</a>. <a href="/wiki/PubMed_Identifier" class="mw-redirect" title="PubMed Identifier">PMID</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18202646">18202646</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1038%2Fnature06591">10.1038/nature06591</a>. Besøkt 15. mars 2010.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Terrestrial+ecosystem+carbon+dynamics+and+climate+feedbacks&rft.au=Markus+Reichstein&rft.aufirst=Martin&rft.aulast=Heimann&rft.date=2008-01-17&rft.genre=article&rft.issue=7176&rft.jtitle=Nature&rft.pages=289-292&rft.volume=451&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.nature.com%2Fnature%2Fjournal%2Fv451%2Fn7176%2Ffull%2Fnature06591.html&rft_id=info%3Abibcode%2F2008Natur.451..289H&rft_id=info%3Adoi%2F10.1038%2Fnature06591&rft_id=info%3Apmid%2F18202646&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-47"><a href="#cite_ref-47">^</a> <cite class="citation book">James M. Vose, David L. Peterson, and Toral Patel-Weynand (2012). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20170823025701/https://www.usda.gov/oce/climate_change/effects_2012/FS_Climate1114%20opt.pdf">Effects of Climatic Variability and Change on Forest Ecosystems: A Comprehensive Science Synthesis for the U.S. Forest Sector, Pacific Northwest Research Station</a> (PDF). U.S. Department of Agriculture, Pacific Northwest Research Station. s. 205. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.usda.gov/oce/climate_change/effects_2012/FS_Climate1114%20opt.pdf">originalen</a> (PDF) 23. august 2017. Besøkt 7. september 2019.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.au=James+M.+Vose%2C+David+L.+Peterson%2C+and+Toral+Patel-Weynand&rft.btitle=Effects+of+Climatic+Variability+and+Change+on+Forest+Ecosystems%3A+A+Comprehensive+Science+Synthesis+for+the+U.S.+Forest+Sector%2C+Pacific+Northwest+Research+Station&rft.date=2012&rft.genre=book&rft.pages=205&rft.pub=U.S.+Department+of+Agriculture%2C+Pacific+Northwest+Research+Station&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.usda.gov%2Foce%2Fclimate_change%2Feffects_2012%2FFS_Climate1114%2520opt.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEStocker2014531-48">^ <a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker2014531_48-0">a</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker2014531_48-1">b</a> <a href="#CITEREFStocker2014">Stocker 2014</a>, s. 531. sfn error: no target: CITEREFStocker2014 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEStocker2014526-49"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker2014526_49-0">^</a> <a href="#CITEREFStocker2014">Stocker 2014</a>, s. 526. sfn error: no target: CITEREFStocker2014 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEStocker2014528-50"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker2014528_50-0">^</a> <a href="#CITEREFStocker2014">Stocker 2014</a>, s. 528. sfn error: no target: CITEREFStocker2014 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-51"><a href="#cite_ref-51">^</a> <cite class="citation journal">Archer, D (2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.biogeosciences-discuss.net/4/993/2007/bgd-4-993-2007.html">«Methane hydrate stability and anthropogenic climate change»</a>. Biogeosciences Discuss. 4: 993–1057. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.5194%2Fbgd-4-993-2007">10.5194/bgd-4-993-2007</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Methane+hydrate+stability+and+anthropogenic+climate+change&rft.aufirst=D&rft.aulast=Archer&rft.date=2007&rft.genre=article&rft.jtitle=Biogeosciences+Discuss&rft.pages=993-1057&rft.volume=4&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.biogeosciences-discuss.net%2F4%2F993%2F2007%2Fbgd-4-993-2007.html&rft_id=info%3Adoi%2F10.5194%2Fbgd-4-993-2007&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-52"><a href="#cite_ref-52">^</a> <cite class="citation web">Connor, Steve (23. september 2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.independent.co.uk/environment/climate-change/exclusive-the-methane-time-bomb-938932.html">«Exclusive: The methane time bomb»</a>. <a href="/wiki/The_Independent" title="The Independent">The Independent</a>. Besøkt 5. mars 2019.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.aufirst=Steve&rft.aulast=Connor&rft.btitle=Exclusive%3A+The+methane+time+bomb&rft.date=2008-09-23&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Independent&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.independent.co.uk%2Fenvironment%2Fclimate-change%2Fexclusive-the-methane-time-bomb-938932.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-53"><a href="#cite_ref-53">^</a> <cite class="citation web">Connor, Steve (25. september 2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.independent.co.uk/news/science/hundreds-of-methane-plumes-discovered-941456.html">«Hundreds of methane 'plumes' discovered»</a>. <a href="/wiki/The_Independent" title="The Independent">The Independent</a>. Besøkt 5. mars 2019.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.aufirst=Steve&rft.aulast=Connor&rft.btitle=Hundreds+of+methane+%27plumes%27+discovered&rft.date=2008-09-25&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Independent&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.independent.co.uk%2Fnews%2Fscience%2Fhundreds-of-methane-plumes-discovered-941456.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-new-54">^ <a href="#cite_ref-new_54-0">a</a> <a href="#cite_ref-new_54-1">b</a> <cite class="citation journal">N. Shakhova; I. Semiletov; A. Salyuk; D. Kosmach; N. Bel’cheva (2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cosis.net/abstracts/EGU2007/01071/EGU2007-J-01071.pdf?PHPSESSID=e">«Methane release on the Arctic East Siberian shelf»</a> (PDF). Geophysical Research Abstracts. 9: 01071.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Methane+release+on+the+Arctic+East+Siberian+shelf&rft.au=A.+Salyuk&rft.au=D.+Kosmach&rft.au=I.+Semiletov&rft.au=N.+Bel%E2%80%99cheva&rft.au=N.+Shakhova&rft.date=2007&rft.genre=article&rft.jtitle=Geophysical+Research+Abstracts&rft.pages=01071&rft.volume=9&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.cosis.net%2Fabstracts%2FEGU2007%2F01071%2FEGU2007-J-01071.pdf%3FPHPSESSID%3De&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-55"><a href="#cite_ref-55">^</a> <cite class="citation web">Ian Sample (11. august 2005). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20051106124008/http://www.zmag.org/content/showarticle.cfm?SectionID=56&ItemID=8482">«Warming Hits 'Tipping Point'»</a>. Guardian. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.zmag.org/content/showarticle.cfm?SectionID=56&ItemID=8482">originalen</a> Bruk av <code>|arkiv_url=</code> krever at <code>|arkivdato=</code> også er angitt (<a href="/wiki/Hjelp:CS1-feil#archive_missing_date" title="Hjelp:CS1-feil">hjelp</a>). Besøkt 30. desember 2007.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.au=Ian+Sample&rft.btitle=Warming+Hits+%27Tipping+Point%27&rft.date=2005-08-11&rft.genre=unknown&rft.pub=Guardian&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.zmag.org%2Fcontent%2Fshowarticle.cfm%3FSectionID%3D56%26ItemID%3D8482&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20051106124008/http://www.zmag.org/content/showarticle.cfm?SectionID=56&ItemID=8482">«Arkivert kopi»</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.zmag.org/content/showarticle.cfm?SectionID=56&ItemID=8482">originalen</a> 6. november 2005. Besøkt 7. september 2019.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.btitle=Arkivert+kopi&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.zmag.org%2Fcontent%2Fshowarticle.cfm%3FSectionID%3D56%26ItemID%3D8482&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-56"><a href="#cite_ref-56">^</a> <cite class="citation journal">Kvenvolden, K. A. (1988). «Methane Hydrates and Global Climate». Global Biogeochemical Cycles. 2 (3): 221. <a href="/wiki/Bibcode" title="Bibcode">Bibcode</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/abs/1988GBioC...2..221K">1988GBioC...2..221K</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1029%2FGB002i003p00221">10.1029/GB002i003p00221</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Methane+Hydrates+and+Global+Climate&rft.aufirst=K.+A.&rft.aulast=Kvenvolden&rft.date=1988&rft.genre=article&rft.issue=3&rft.jtitle=Global+Biogeochemical+Cycles&rft.pages=221&rft.volume=2&rft_id=info%3Abibcode%2F1988GBioC...2..221K&rft_id=info%3Adoi%2F10.1029%2FGB002i003p00221&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-57"><a href="#cite_ref-57">^</a> <cite class="citation journal">Zimov, A.; Schuur, A.; Chapin Fs, D. (Juni 2006). «Climate change. Permafrost and the global carbon budget». Science. 312 (5780): 1612–1613. <a href="/wiki/PubMed_Identifier" class="mw-redirect" title="PubMed Identifier">PMID</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16778046">16778046</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1126%2Fscience.1128908">10.1126/science.1128908</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Climate+change.+Permafrost+and+the+global+carbon+budget&rft.au=Chapin+Fs%2C+D.&rft.au=Schuur%2C+A.&rft.aufirst=A.&rft.aulast=Zimov&rft.date=2006-06&rft.genre=article&rft.issue=5780&rft.jtitle=Science&rft.pages=1612-1613&rft.volume=312&rft_id=info%3Adoi%2F10.1126%2Fscience.1128908&rft_id=info%3Apmid%2F16778046&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-58"><a href="#cite_ref-58">^</a> <cite class="citation journal">Repo, M. E.; Susiluoto, S.; Lind, S. E.; Jokinen, S.; Elsakov, V.; Biasi, C.; Virtanen, T.; Martikainen, P. J. (2009). «Large N2O emissions from cryoturbated peat soil in tundra». Nature Geoscience. 2 (3): 189. <a href="/wiki/Bibcode" title="Bibcode">Bibcode</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/abs/2009NatGe...2..189R">2009NatGe...2..189R</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1038%2Fngeo434">10.1038/ngeo434</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Large+N2O+emissions+from+cryoturbated+peat+soil+in+tundra&rft.au=Biasi%2C+C.&rft.au=Elsakov%2C+V.&rft.au=Jokinen%2C+S.&rft.au=Lind%2C+S.+E.&rft.au=Martikainen%2C+P.+J.&rft.au=Susiluoto%2C+S.&rft.au=Virtanen%2C+T.&rft.aufirst=M.+E.&rft.aulast=Repo&rft.date=2009&rft.genre=article&rft.issue=3&rft.jtitle=Nature+Geoscience&rft.pages=189&rft.volume=2&rft_id=info%3Abibcode%2F2009NatGe...2..189R&rft_id=info%3Adoi%2F10.1038%2Fngeo434&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEStocker2014508-59"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker2014508_59-0">^</a> <a href="#CITEREFStocker2014">Stocker 2014</a>, s. 508. sfn error: no target: CITEREFStocker2014 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-Oppenheimer-60"><a href="#cite_ref-Oppenheimer_60-0">^</a> <cite class="citation web">David Wallace-Wells (13. juli 2017). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://nymag.com/daily/intelligencer/2017/07/michael-oppenheimer-10-percent-chance-we-meet-paris-targets.html">«‘Personally, I Would Rate the Likelihood of Staying Under Two Degrees of Warming As Under 10 Percent’: Michael Oppenheimer on the ‘Unknown Unknowns’ of Climate Change»</a>. Daily Intelligencer – New York Media. Besøkt 29. juli 2017.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.au=David+Wallace-Wells&rft.btitle=%E2%80%98Personally%2C+I+Would+Rate+the+Likelihood+of+Staying+Under+Two+Degrees+of+Warming+As+Under+10+Percent%E2%80%99%3A+Michael+Oppenheimer+on+the+%E2%80%98Unknown+Unknowns%E2%80%99+of+Climate+Change&rft.date=2017-07-13&rft.genre=unknown&rft.pub=Daily+Intelligencer+%E2%80%93+New+York+Media&rft_id=http%3A%2F%2Fnymag.com%2Fdaily%2Fintelligencer%2F2017%2F07%2Fmichael-oppenheimer-10-percent-chance-we-meet-paris-targets.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-61"><a href="#cite_ref-61">^</a> <cite class="citation journal">Drijfhout, Sybren m. fl. (27. oktober 2015). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1073/pnas.1511451112">«Catalogue of abrupt shifts in Intergovernmental Panel on Climate Change climate models»</a>. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 112 (43): 5777–5786.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Catalogue+of+abrupt+shifts+in+Intergovernmental+Panel+on+Climate+Change+climate+models&rft.date=2015-10-27&rft.genre=article&rft.issue=43&rft.jtitle=Proceedings+of+the+National+Academy+of+Sciences+of+the+United+States+of+America&rft.pages=5777-5786&rft.volume=112&rft_id=https%3A%2F%2Fdoi.org%2F10.1073%2Fpnas.1511451112&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-62"><a href="#cite_ref-62">^</a> <cite class="citation journal">Carlos M. Duarte (2012). <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3357823">«Tipping Elements in the Arctic Marine Ecosystem»</a>. Ambio. 41 (1): 44-55. <a href="/wiki/PubMed_Central" title="PubMed Central">PMC</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3357823">3357823</a> <img alt="Åpent tilgjengelig" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/Lock-green.svg/9px-Lock-green.svg.png" decoding="async" width="9" height="14" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/Lock-green.svg/14px-Lock-green.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/Lock-green.svg/18px-Lock-green.svg.png 2x" data-file-width="512" data-file-height="813" />. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1007%2Fs13280-011-0224-7">10.1007/s13280-011-0224-7</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Tipping+Elements+in+the+Arctic+Marine+Ecosystem&rft.au=Carlos+M.+Duarte&rft.date=2012&rft.genre=article&rft.issue=1&rft.jtitle=Ambio&rft.pages=44-55&rft.volume=41&rft_id=%2F%2Fwww.ncbi.nlm.nih.gov%2Fpmc%2Farticles%2FPMC3357823&rft_id=%2F%2Fwww.ncbi.nlm.nih.gov%2Fpmc%2Farticles%2FPMC3357823&rft_id=info%3Adoi%2F10.1007%2Fs13280-011-0224-7&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-63"><a href="#cite_ref-63">^</a> <cite class="citation journal">Timothy M. Lenton (2012). <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3357822">«Arctic Climate Tipping Points»</a>. Ambio. 41 (1): 10-22. <a href="/wiki/PubMed_Central" title="PubMed Central">PMC</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3357822">3357822</a> <img alt="Åpent tilgjengelig" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/Lock-green.svg/9px-Lock-green.svg.png" decoding="async" width="9" height="14" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/Lock-green.svg/14px-Lock-green.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/Lock-green.svg/18px-Lock-green.svg.png 2x" data-file-width="512" data-file-height="813" />. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1007%2Fs13280-011-0221-x">10.1007/s13280-011-0221-x</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Arctic+Climate+Tipping+Points&rft.au=Timothy+M.+Lenton&rft.date=2012&rft.genre=article&rft.issue=1&rft.jtitle=Ambio&rft.pages=10-22&rft.volume=41&rft_id=%2F%2Fwww.ncbi.nlm.nih.gov%2Fpmc%2Farticles%2FPMC3357822&rft_id=%2F%2Fwww.ncbi.nlm.nih.gov%2Fpmc%2Farticles%2FPMC3357822&rft_id=info%3Adoi%2F10.1007%2Fs13280-011-0221-x&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-lenton2013-64">^ <a href="#cite_ref-lenton2013_64-0">a</a> <a href="#cite_ref-lenton2013_64-1">b</a> <cite class="citation journal">Timothy M. Lenton (2013). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.annualreviews.org/doi/10.1146/annurev-environ-102511-084654">«Environmental Tipping Points»</a>. Annual Review of Environment and Resources. 38: 1–29. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1146%2Fannurev-environ-102511-084654">10.1146/annurev-environ-102511-084654</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Environmental+Tipping+Points&rft.au=Timothy+M.+Lenton&rft.date=2013&rft.genre=article&rft.jtitle=Annual+Review+of+Environment+and+Resources&rft.pages=1-29&rft.volume=38&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.annualreviews.org%2Fdoi%2F10.1146%2Fannurev-environ-102511-084654&rft_id=info%3Adoi%2F10.1146%2Fannurev-environ-102511-084654&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEWuebbles2017418-65"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEWuebbles2017418_65-0">^</a> <a href="#CITEREFWuebbles2017">Wuebbles 2017</a>, s. 418. sfn error: no target: CITEREFWuebbles2017 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEStocker20141115-66">^ <a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141115_66-0">a</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141115_66-1">b</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141115_66-2">c</a> <a href="#CITEREFStocker2014">Stocker 2014</a>, s. 1115. sfn error: no target: CITEREFStocker2014 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-67"><a href="#cite_ref-67">^</a> <cite class="citation journal">A. Timmermann (1999). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.org/details/sim_nature-uk_1999-04-22_398_6729/page/n74">«Increased El Niño frequency in a climate model forced by future greenhouse warming»</a>. <a href="/wiki/Nature" title="Nature">Nature</a>. 398: 694-697. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1038%2F19505">10.1038/19505</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Increased+El+Ni%C3%B1o+frequency+in+a+climate+model+forced+by+future+greenhouse+warming&rft.au=A.+Timmermann&rft.date=1999&rft.genre=article&rft.jtitle=Nature&rft.pages=694-697&rft.volume=398&rft_id=https%3A%2F%2Farchive.org%2Fdetails%2Fsim_nature-uk_1999-04-22_398_6729%2Fpage%2Fn74&rft_id=info%3Adoi%2F10.1038%2F19505&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-68"><a href="#cite_ref-68">^</a> <cite class="citation web">Cho, Renee (2. februar 2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://blogs.ei.columbia.edu/2016/02/02/el-nino-and-global-warming-whats-the-connection/">«El Niño and Global Warming—What’s the Connection?»</a>. Earth Institute, Columbia University. Besøkt 22. februar 2019.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.au=Cho%2C+Renee&rft.btitle=El+Ni%C3%B1o+and+Global+Warming%E2%80%94What%E2%80%99s+the+Connection%3F&rft.date=2016-02-02&rft.genre=unknown&rft.pub=Earth+Institute%2C+Columbia+University&rft_id=https%3A%2F%2Fblogs.ei.columbia.edu%2F2016%2F02%2F02%2Fel-nino-and-global-warming-whats-the-connection%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-69"><a href="#cite_ref-69">^</a> Trenberth, .K.E., Stepaniak, D.P., Caron, J.M. (2000): «The global monsoon as seen through the divergent atmospheric circulation» i: Journal of Climate, 13, 3969-3993. </li> <li id="cite_note-70"><a href="#cite_ref-70">^</a> Zuidema, Paquita & Fairall, Chris (mai 2007): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://journals.ametsoc.org/doi/full/10.1175/JCLI4089.1">«On Air–Sea Interaction at the Mouth of the Gulf of California»</a> i: Journal of Climate, 20 (9), American Meteorological Society </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEStocker20141119-71">^ <a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141119_71-0">a</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker20141119_71-1">b</a> <a href="#CITEREFStocker2014">Stocker 2014</a>, s. 1119. sfn error: no target: CITEREFStocker2014 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEHessen2020125-72">^ <a href="#cite_ref-FOOTNOTEHessen2020125_72-0">a</a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEHessen2020125_72-1">b</a> <a href="#CITEREFHessen2020">Hessen 2020</a>, s. 125. sfn error: no target: CITEREFHessen2020 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEHessen2020172-73"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEHessen2020172_73-0">^</a> <a href="#CITEREFHessen2020">Hessen 2020</a>, s. 172. sfn error: no target: CITEREFHessen2020 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEStocker2014472-74"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEStocker2014472_74-0">^</a> <a href="#CITEREFStocker2014">Stocker 2014</a>, s. 472. sfn error: no target: CITEREFStocker2014 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-Prentice1213-75">^ <a href="#cite_ref-Prentice1213_75-0">a</a> <a href="#cite_ref-Prentice1213_75-1">b</a> <cite class="citation journal">Prentice, Iain Colin, Williams, Siân og Friedlingstein, Pierre (juni 2015). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.imperial.ac.uk/media/imperial-college/grantham-institute/public/publications/briefing-papers/Biosphere-feedbacks-and-climate-change-Briefing-Paper-No-12v2.pdf">«Biosphere feedbacks and climate change»</a> (PDF). Grantham Institute Briefing paper (12).</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Biosphere+feedbacks+and+climate+change&rft.date=2015-06&rft.genre=article&rft.issue=12&rft.jtitle=Grantham+Institute+Briefing+paper&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.imperial.ac.uk%2Fmedia%2Fimperial-college%2Fgrantham-institute%2Fpublic%2Fpublications%2Fbriefing-papers%2FBiosphere-feedbacks-and-climate-change-Briefing-Paper-No-12v2.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-76"><a href="#cite_ref-76">^</a> <cite class="citation journal">Jansen, Malte F. (2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5224371/">«Glacial ocean circulation and stratification explained by reduced atmospheric temperature»</a>. Grantham Institute Briefing paper. 114 (1): 45–50. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1073%2Fpnas.1610438113">10.1073/pnas.1610438113</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Glacial+ocean+circulation+and+stratification+explained+by+reduced+atmospheric+temperature&rft.date=2016&rft.genre=article&rft.issue=1&rft.jtitle=Grantham+Institute+Briefing+paper&rft.pages=45-50&rft.volume=114&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ncbi.nlm.nih.gov%2Fpmc%2Farticles%2FPMC5224371%2F&rft_id=info%3Adoi%2F10.1073%2Fpnas.1610438113&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"> [<a href="/wiki/Wikipedia:D%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Wikipedia:Døde eksterne lenker">død lenke</a>] </li> <li id="cite_note-77"><a href="#cite_ref-77">^</a> <cite class="citation journal">C. Heinze, S. Meyer, N. Goris, L. Anderson, R. Steinfeldt, N. Chang, C. Le Quéré, og D. C. E. Bakker (2015). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20171202063130/https://www.earth-syst-dynam.net/6/327/2015/esd-6-327-2015.pdf">«The ocean carbon sink – impacts, vulnerabilities and challenges»</a> (PDF). Earth System Dynamics. 6: 327–358. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.5194%2Fesd-6-327-2015">10.5194/esd-6-327-2015</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.earth-syst-dynam.net/6/327/2015/esd-6-327-2015.pdf">originalen</a> (PDF) 2. desember 2017.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=The+ocean+carbon+sink+%E2%80%93+impacts%2C+vulnerabilities+and+challenges&rft.date=2015&rft.genre=article&rft.jtitle=Earth+System+Dynamics&rft.pages=327-358&rft.volume=6&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.earth-syst-dynam.net%2F6%2F327%2F2015%2Fesd-6-327-2015.pdf&rft_id=info%3Adoi%2F10.5194%2Fesd-6-327-2015&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Riebeek-78">^ <a href="#cite_ref-Riebeek_78-0">a</a> <a href="#cite_ref-Riebeek_78-1">b</a> <a href="#cite_ref-Riebeek_78-2">c</a> <cite class="citation web">Riebeek, Holli (30. juni 2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://earthobservatory.nasa.gov/Features/OceanCarbon/">«The Ocean’s Carbon Balance»</a>. Earth Observatory, NASA. Besøkt 23. juli 2017.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.au=Riebeek%2C+Holli&rft.btitle=The+Ocean%E2%80%99s+Carbon+Balance&rft.date=2008-06-30&rft.genre=unknown&rft.pub=Earth+Observatory%2C+NASA&rft_id=https%3A%2F%2Fearthobservatory.nasa.gov%2FFeatures%2FOceanCarbon%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Ocean-79">^ <a href="#cite_ref-Ocean_79-0">a</a> <a href="#cite_ref-Ocean_79-1">b</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.acs.org/content/acs/en/climatescience/oceansicerocks/oceanchemistry.html">«Ocean Chemistry – ACS Climate Science Toolkit»</a>. American Chemical Society. Besøkt 24. juli 2017.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.btitle=Ocean+Chemistry+%E2%80%93+ACS+Climate+Science+Toolkit&rft.genre=unknown&rft.pub=American+Chemical+Society&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.acs.org%2Fcontent%2Facs%2Fen%2Fclimatescience%2Foceansicerocks%2Foceanchemistry.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-80"><a href="#cite_ref-80">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.sciencedaily.com/releases/2019/01/190123131700.htm">«Climate change tipping point could be coming sooner than we think»</a>. ScienceDaily. 23. januar 2019. Besøkt 28. februar 2019.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.btitle=Climate+change+tipping+point+could+be+coming+sooner+than+we+think&rft.date=2019-01-23&rft.genre=unknown&rft.pub=ScienceDaily&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.sciencedaily.com%2Freleases%2F2019%2F01%2F190123131700.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-81"><a href="#cite_ref-81">^</a> <cite class="citation web">Dunne, Daisy (23. januar 2019). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.carbonbrief.org/climate-changes-impact-on-soil-moisture-could-push-land-past-tipping-point">«The impact of climate change on soil moisture could push the land past a “tipping point” – turning it from a net carbon “sink” to a source of CO2, a study finds.»</a>. CarbonBrief. Besøkt 28. februar 2019.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.au=Dunne%2C+Daisy&rft.btitle=The+impact+of+climate+change+on+soil+moisture+could+push+the+land+past+a+%E2%80%9Ctipping+point%E2%80%9D+%E2%80%93+turning+it+from+a+net+carbon+%E2%80%9Csink%E2%80%9D+to+a+source+of+CO2%2C+a+study+finds.&rft.date=2019-01-23&rft.genre=unknown&rft.pub=CarbonBrief&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.carbonbrief.org%2Fclimate-changes-impact-on-soil-moisture-could-push-land-past-tipping-point&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-kriegler2009-82">^ <a href="#cite_ref-kriegler2009_82-0">a</a> <a href="#cite_ref-kriegler2009_82-1">b</a> <cite class="citation book">Elmar Kriegler, Jim W. Hall, Hermann Held, Richard Dawson und Hans Joachim Schellnhuber. Imprecise probability assessment of tipping points in the climate system.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.au=Elmar+Kriegler%2C+Jim+W.+Hall%2C+Hermann+Held%2C+Richard+Dawson+und+Hans+Joachim+Schellnhuber&rft.btitle=Imprecise+probability+assessment+of+tipping+points+in+the+climate+system&rft.genre=book&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>) </li> <li id="cite_note-83"><a href="#cite_ref-83">^</a> <cite class="citation book">Juan C. Rochal, Garry Peterson, Örjan Bodin, Simon Levin. Cascading regime shifts within and across scales.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.au=Juan+C.+Rochal%2C+Garry+Peterson%2C+%C3%96rjan+Bodin%2C+Simon+Levin&rft.btitle=Cascading+regime+shifts+within+and+across+scales&rft.genre=book&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>) </li> <li id="cite_note-84"><a href="#cite_ref-84">^</a> <cite class="citation book">Yongyang Cai, Timothy M. Lenton und Thomas S. Lontzek. Risk of multiple interacting tipping points should encourage rapid CO2 emission reduction.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.au=Yongyang+Cai%2C+Timothy+M.+Lenton+und+Thomas+S.+Lontzek&rft.btitle=Risk+of+multiple+interacting+tipping+points+should+encourage+rapid+CO%3Csub%3E2%3C%2Fsub%3E+emission+reduction&rft.genre=book&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Traj-85">^ <a href="#cite_ref-Traj_85-0">a</a> <a href="#cite_ref-Traj_85-1">b</a> <a href="#cite_ref-Traj_85-2">c</a> <cite class="citation journal">Steffen, Will m.fl. (2018). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.pnas.org/content/suppl/2018/07/31/1810141115.DCSupplemental">«Trajectories of the Earth System in the Anthropocene»</a>. PNAS. 115 (33): 8252–8259. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1073%2Fpnas.1810141115">10.1073/pnas.1810141115</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Trajectories+of+the+Earth+System+in+the+Anthropocene&rft.date=2018&rft.genre=article&rft.issue=33&rft.jtitle=PNAS&rft.pages=8252-8259&rft.volume=115&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.pnas.org%2Fcontent%2Fsuppl%2F2018%2F07%2F31%2F1810141115.DCSupplemental&rft_id=info%3Adoi%2F10.1073%2Fpnas.1810141115&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-86"><a href="#cite_ref-86">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://phys.org/news/2016-07-climate-society.html">«Climate tipping points: What do they mean for society?»</a>. phys.org. 11. juli 2016. Besøkt 25. februar 2019.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.btitle=Climate+tipping+points%3A+What+do+they+mean+for+society%3F&rft.date=2016-07-11&rft.genre=unknown&rft.pub=phys.org&rft_id=https%3A%2F%2Fphys.org%2Fnews%2F2016-07-climate-society.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEHessen2020171-87"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEHessen2020171_87-0">^</a> <a href="#CITEREFHessen2020">Hessen 2020</a>, s. 171. sfn error: no target: CITEREFHessen2020 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-Hansen_et_al_2013-88">^ <a href="#cite_ref-Hansen_et_al_2013_88-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hansen_et_al_2013_88-1">b</a> <a href="#cite_ref-Hansen_et_al_2013_88-2">c</a> <a href="#cite_ref-Hansen_et_al_2013_88-3">d</a> <cite class="citation journal">Hansen, James; m.fl. (September 2013). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://rsta.royalsocietypublishing.org/content/371/2001/20120294">«Climate sensitivity, sea level and atmospheric carbon dioxide»</a>. Royal Society Publishing. 371 (2001): 20120294. <a href="/wiki/Bibcode" title="Bibcode">Bibcode</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/abs/2013RSPTA.37120294H">2013RSPTA.37120294H</a>. <a href="/wiki/PubMed_Central" title="PubMed Central">PMC</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3785813">3785813</a> <img alt="Åpent tilgjengelig" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/Lock-green.svg/9px-Lock-green.svg.png" decoding="async" width="9" height="14" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/Lock-green.svg/14px-Lock-green.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/Lock-green.svg/18px-Lock-green.svg.png 2x" data-file-width="512" data-file-height="813" />. <a href="/wiki/ArXiv" title="ArXiv">arXiv</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="//arxiv.org/abs/1211.4846">1211.4846</a> <img alt="Åpent tilgjengelig" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/Lock-green.svg/9px-Lock-green.svg.png" decoding="async" width="9" height="14" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/Lock-green.svg/14px-Lock-green.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/Lock-green.svg/18px-Lock-green.svg.png 2x" data-file-width="512" data-file-height="813" />. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1098%2Frsta.2012.0294">10.1098/rsta.2012.0294</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Climate+sensitivity%2C+sea+level+and+atmospheric+carbon+dioxide&rft.aufirst=James&rft.aulast=Hansen&rft.date=2013-09&rft.genre=article&rft.issue=2001&rft.jtitle=Royal+Society+Publishing&rft.pages=20120294&rft.volume=371&rft_id=%2F%2Fwww.ncbi.nlm.nih.gov%2Fpmc%2Farticles%2FPMC3785813&rft_id=http%3A%2F%2Frsta.royalsocietypublishing.org%2Fcontent%2F371%2F2001%2F20120294&rft_id=info%3Aarxiv%2F1211.4846&rft_id=info%3Abibcode%2F2013RSPTA.37120294H&rft_id=info%3Adoi%2F10.1098%2Frsta.2012.0294&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-89"><a href="#cite_ref-89">^</a> <cite class="citation journal">Kasting, JF (1988). «Runaway and moist greenhouse atmospheres and the evolution of Earth and Venus.». Icarus. 74 (3): 472–494. <a href="/wiki/Bibcode" title="Bibcode">Bibcode</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/abs/1988Icar...74..472K">1988Icar...74..472K</a>. <a href="/wiki/PubMed_Identifier" class="mw-redirect" title="PubMed Identifier">PMID</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11538226">11538226</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1016%2F0019-1035%2888%2990116-9">10.1016/0019-1035(88)90116-9</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Runaway+and+moist+greenhouse+atmospheres+and+the+evolution+of+Earth+and+Venus.&rft.aufirst=JF&rft.aulast=Kasting&rft.date=1988&rft.genre=article&rft.issue=3&rft.jtitle=Icarus&rft.pages=472-494&rft.volume=74&rft_id=info%3Abibcode%2F1988Icar...74..472K&rft_id=info%3Adoi%2F10.1016%2F0019-1035%2888%2990116-9&rft_id=info%3Apmid%2F11538226&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-90"><a href="#cite_ref-90">^</a> <cite class="citation journal">Ingersoll, AP (1969). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://journals.ametsoc.org/doi/abs/10.1175/1520-0469(1969)026%3C1191%3ATRGAHO%3E2.0.CO%3B2">«Runaway greenhouse: a history of water on Venus»</a>. J. Atmos. Sci. 26: 1191–1198. <a href="/wiki/Bibcode" title="Bibcode">Bibcode</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/abs/1969JAtS...26.1191I">1969JAtS...26.1191I</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1175%2F1520-0469%281969%29026%3C1191%3ATRGAHO%3E2.0.CO%3B2">10.1175/1520-0469(1969)026<1191:TRGAHO>2.0.CO;2</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Runaway+greenhouse%3A+a+history+of+water+on+Venus&rft.aufirst=AP&rft.aulast=Ingersoll&rft.date=1969&rft.genre=article&rft.jtitle=J.+Atmos.+Sci.&rft.pages=1191-1198&rft.volume=26&rft_id=http%3A%2F%2Fjournals.ametsoc.org%2Fdoi%2Fabs%2F10.1175%2F1520-0469%281969%29026%253C1191%253ATRGAHO%253E2.0.CO%253B2&rft_id=info%3Abibcode%2F1969JAtS...26.1191I&rft_id=info%3Adoi%2F10.1175%2F1520-0469%281969%29026%3C1191%3ATRGAHO%3E2.0.CO%3B2&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEHessen2020175-91"><a href="#cite_ref-FOOTNOTEHessen2020175_91-0">^</a> <a href="#CITEREFHessen2020">Hessen 2020</a>, s. 175. sfn error: no target: CITEREFHessen2020 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>) </li> <li id="cite_note-92"><a href="#cite_ref-92">^</a> <cite class="citation web">Kunzig, Robert (30. juli 2013). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://news.nationalgeographic.com/news/2013/13/130729-runaway-greenhouse-global-warming-venus-ocean-climate-science/">«Will Earth's Ocean Boil Away?»</a>. National Geographic. Besøkt 3. mars 2019.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.au=Kunzig%2C+Robert&rft.btitle=Will+Earth%27s+Ocean+Boil+Away%3F&rft.date=2013-07-30&rft.genre=unknown&rft.pub=National+Geographic&rft_id=https%3A%2F%2Fnews.nationalgeographic.com%2Fnews%2F2013%2F13%2F130729-runaway-greenhouse-global-warming-venus-ocean-climate-science%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-93"><a href="#cite_ref-93">^</a> <cite class="citation web">Cockburn, Harry (25. mai 2016). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.independent.co.uk/environment/climate-change/climate-change-burning-all-fossil-fuels-could-cause-global-mass-extinction-a7047761.html">«What burning all remaining fossil fuels would do to the planet»</a>. The Independent. Besøkt 3. mars 2019.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.au=Cockburn%2C+Harry&rft.btitle=What+burning+all+remaining+fossil+fuels+would+do+to+the+planet&rft.date=2016-05-25&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Independent&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.independent.co.uk%2Fenvironment%2Fclimate-change%2Fclimate-change-burning-all-fossil-fuels-could-cause-global-mass-extinction-a7047761.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-HF-94">^ <a href="#cite_ref-HF_94-0">a</a> <a href="#cite_ref-HF_94-1">b</a> <cite class="citation web">Harvey, Fiona (9. oktober 2018). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.theguardian.com/environment/2018/oct/09/tipping-points-could-exacerbate-climate-crisis-scientists-fear">«'Tipping points' could exacerbate climate crisis, scientists fear»</a>. The guardian. Besøkt 25. februar 2019.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.au=Harvey%2C+Fiona&rft.btitle=%27Tipping+points%27+could+exacerbate+climate+crisis%2C+scientists+fear&rft.date=2018-10-09&rft.genre=unknown&rft.pub=The+guardian&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.theguardian.com%2Fenvironment%2F2018%2Foct%2F09%2Ftipping-points-could-exacerbate-climate-crisis-scientists-fear&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=29" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=29" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur">rediger kilde</a>]</div> <ul><li><cite class="citation journal">Timothy M. Lenton (2007). «Tipping the scales». Nature Reports Climate Change. 1. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1038%2Fclimate.2007.65">10.1038/climate.2007.65</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Tipping+the+scales&rft.au=Timothy+M.+Lenton&rft.date=2007&rft.genre=article&rft.jtitle=Nature+Reports+Climate+Change&rft.volume=1&rft_id=info%3Adoi%2F10.1038%2Fclimate.2007.65&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"> </li> <li><cite class="citation journal">Timothy M. Lenton (2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.pnas.org/content/105/6/1786.full.html">«Tipping elements in the Earth's climate system»</a>. <a href="/wiki/Proceedings_of_the_National_Academy_of_Sciences" title="Proceedings of the National Academy of Sciences">PNAS</a>. 105 (6): 1786–1793. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1073%2Fpnas.0705414105">10.1073/pnas.0705414105</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Tipping+elements+in+the+Earth%27s+climate+system&rft.au=Timothy+M.+Lenton&rft.date=2008&rft.genre=article&rft.issue=6&rft.jtitle=PNAS&rft.pages=1786-1793&rft.volume=105&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.pnas.org%2Fcontent%2F105%2F6%2F1786.full.html&rft_id=info%3Adoi%2F10.1073%2Fpnas.0705414105&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"> </li> <li><cite class="citation journal"><a href="/wiki/Hans_Joachim_Schellnhuber" title="Hans Joachim Schellnhuber">Hans Joachim Schellnhuber</a> (2009). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.pnas.org/content/106/49/20561.full">«Tipping elements in the Earth System»</a>. PNAS. 106 (49): 20561–20563.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.atitle=Tipping+elements+in+the+Earth+System&rft.au=Hans+Joachim+Schellnhuber&rft.date=2009&rft.genre=article&rft.issue=49&rft.jtitle=PNAS&rft.pages=20561-20563&rft.volume=106&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.pnas.org%2Fcontent%2F106%2F49%2F20561.full&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"> </li> <li>Anthony D. Barnosky, m. fl.: Tipping point for planet earth – how close are we to the edge? Thomas Dunne Books, New York 2016, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781250051158" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-1-250-05115-8</a>.</li> <li><cite id="ST" class="citation book">Stocker, T. Thomas., m.fl. (2014). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ipcc.ch/report/ar5/wg1/">Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change</a> (på engelsk). Cambridge og New York: Intergovernmental Panel on Climate Change.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.au=Stocker%2C+T.+Thomas.%2C+m.fl.&rft.btitle=Climate+Change+2013%3A+The+Physical+Science+Basis.+Contribution+of+Working+Group+I+to+the+Fifth+Assessment+Report+of+the+Intergovernmental+Panel+on+Climate+Change&rft.date=2014&rft.genre=book&rft.place=Cambridge+og+New+York&rft.pub=Intergovernmental+Panel+on+Climate+Change&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ipcc.ch%2Freport%2Far5%2Fwg1%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</li> <li><cite id="WU" class="citation book">Wuebbles, Donald J., m.fl., red. (2017). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://science2017.globalchange.gov/">Climate Science Special Report: Fourth National Climate Assessment, Volume I</a> (på engelsk). Washington, DC, USA: U.S. Global Change Research Program. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.7930%2FJ0J964J6">10.7930/J0J964J6</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.btitle=Climate+Science+Special+Report%3A+Fourth+National+Climate+Assessment%2C+Volume+I&rft.date=2017&rft.genre=book&rft.place=Washington%2C+DC%2C+USA&rft.pub=U.S.+Global+Change+Research+Program&rft_id=https%3A%2F%2Fscience2017.globalchange.gov%2F&rft_id=info%3Adoi%2F10.7930%2FJ0J964J6&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_redakt%C3%B8rliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste">link</a>)</li> <li><cite class="citation book">Barry, Roger G. og Chorley, Richard J. (2003). Atmosphere, Weather and Climate (Åttende utg.). London, Storbritannia: Routledge. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0-203-44051-X" title="Spesial:Bokkilder/0-203-44051-X">0-203-44051-X</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.au=Barry%2C+Roger+G.+og+Chorley%2C+Richard+J.&rft.btitle=Atmosphere%2C+Weather+and+Climate&rft.date=2003&rft.edition=%C3%85ttende&rft.genre=book&rft.isbn=0-203-44051-X&rft.place=London%2C+Storbritannia&rft.pub=Routledge&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</li> <li><cite class="citation book">Houghton, John (2009). Global warming – The Complete Briefing (Andre utg.). Cambridge University Press. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-0-521-70916-3" title="Spesial:Bokkilder/978-0-521-70916-3">978-0-521-70916-3</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.au=Houghton%2C+John&rft.btitle=Global+warming+%E2%80%93+The+Complete+Briefing&rft.date=2009&rft.edition=Andre&rft.genre=book&rft.isbn=978-0-521-70916-3&rft.pub=Cambridge+University+Press&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> </li> <li><cite id="Hessen" class="citation book"><a href="/wiki/Dag_O._Hessen" title="Dag O. Hessen">Hessen, Dag O.</a> (2020). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://respublica.no/produkter/verdenpavippepunktet/">Verden på vippepunktet – Hvor ille kan det bli?</a>. Oslo: Res Publica. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788282262019" title="Spesial:Bokkilder/9788282262019">9788282262019</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AVippepunkt+%28klima%29&rft.au=Hessen%2C+Dag+O.&rft.btitle=Verden+p%C3%A5+vippepunktet+%E2%80%93+Hvor+ille+kan+det+bli%3F&rft.date=2020&rft.genre=book&rft.isbn=9788282262019&rft.place=Oslo&rft.pub=Res+Publica&rft_id=https%3A%2F%2Frespublica.no%2Fprodukter%2Fverdenpavippepunktet%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> </li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2>[<a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&veaction=edit&section=30" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&action=edit&section=30" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker">rediger kilde</a>]</div> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervjuet-nar-tipper-det-over/">«Ekspertintervjuet: Når tipper det over?»</a>, fra nettstedet energiogklima.no</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.regimeshifts.org/item/index.php?option=com_fabrik&view=list&listid=4&calculations=0&resetfilters=0&Itemid=7&isMambot=1">Oversikt over vippepunkter ved globale klimaendringer</a> Stockholm Resilience Center</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://interactive.carbonbrief.org/impacts-climate-change-one-point-five-degrees-two-degrees/?utm_source=web&utm_campaign=Redirect">The impacts of climate change at 1.5C, 2C and beyond</a></li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Klimaendringer_og_global_oppvarming" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561741">.mw-parser-output .navbar{display:inline;font-size:88%;font-weight:normal}.mw-parser-output .navbar-collapse{float:left;text-align:left}.mw-parser-output .navbar-boxtext{word-spacing:0}.mw-parser-output .navbar ul{display:inline-block;white-space:nowrap;line-height:inherit}.mw-parser-output .navbar-brackets::before{margin-right:-0.125em;content:"[ "}.mw-parser-output .navbar-brackets::after{margin-left:-0.125em;content:" ]"}.mw-parser-output .navbar li{word-spacing:-0.125em}.mw-parser-output .navbar a>span,.mw-parser-output .navbar a>abbr{text-decoration:inherit}.mw-parser-output .navbar-mini abbr{font-variant:small-caps;border-bottom:none;text-decoration:none;cursor:inherit}.mw-parser-output .navbar-ct-full{font-size:114%;margin:0 7em}.mw-parser-output .navbar-ct-mini{font-size:114%;margin:0 4em}</style><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Klimaendringer_og_global_oppvarming" title="Mal:Klimaendringer og global oppvarming"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:Klimaendringer_og_global_oppvarming" title="Maldiskusjon:Klimaendringer og global oppvarming"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Klimaendringer_og_global_oppvarming" title="Spesial:Rediger side/Mal:Klimaendringer og global oppvarming"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Klimaendringer_og_global_oppvarming" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Klimaendring" title="Klimaendring">Klimaendringer</a> og <a href="/wiki/Global_oppvarming" title="Global oppvarming">global oppvarming</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Årsaker</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"></div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Menneskeskapte</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Str%C3%A5lingsp%C3%A5driv" title="Strålingspådriv">Strålingspådriv</a></li> <li><a href="/wiki/Karbondioksid" title="Karbondioksid">Karbondioksid</a></li> <li><a href="/wiki/Klimagass" title="Klimagass">Klimagass</a></li> <li><a href="/wiki/LULUCF" title="LULUCF">LULUCF</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Naturlige</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Den_arktiske_oscillasjonen" title="Den arktiske oscillasjonen">Den arktiske oscillasjonen</a></li> <li><a href="/wiki/El_Ni%C3%B1o" title="El Niño">El Niño</a></li> <li><a href="/wiki/Klimap%C3%A5driv" title="Klimapådriv">Klimapådriv</a></li> <li><a href="/wiki/Milankovi%C4%87-syklusene" title="Milanković-syklusene">Milanković-syklusene</a></li> <li><a href="/wiki/Nordatlantisk_oscillasjon" title="Nordatlantisk oscillasjon">Nordatlantisk oscillasjon</a></li> <li><a href="/wiki/Solflekksyklusen" title="Solflekksyklusen">Solflekksyklusen</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table><div></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Faktorer som påvirker klimaet</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"></div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Albedo" title="Albedo">Albedo</a></li> <li><a href="/wiki/Atmosf%C3%A6risk_tilbakestr%C3%A5ling" title="Atmosfærisk tilbakestråling">Atmosfærisk tilbakestråling</a></li> <li><a href="/wiki/Atmosf%C3%A6risk_sirkulasjon" title="Atmosfærisk sirkulasjon">Atmosfærisk sirkulasjon</a></li> <li><a href="/wiki/Drivhuseffekt" title="Drivhuseffekt">Drivhuseffekt</a></li> <li><a href="/wiki/Global_dimming" title="Global dimming">Global dimming</a></li> <li><a href="/wiki/Global_nedkj%C3%B8ling" title="Global nedkjøling">Global nedkjøling</a></li> <li><a href="/wiki/Gr%C3%B8nlandsisen" title="Grønlandsisen">Grønlandsisen</a></li> <li><a href="/wiki/Karbondioksid" title="Karbondioksid">Karbondioksid</a></li> <li><a href="/wiki/Karbonkretsl%C3%B8pet" title="Karbonkretsløpet">Karbonkretsløpet</a></li> <li><a href="/wiki/Karbonsluk" title="Karbonsluk">Karbonsluk</a></li> <li><a href="/wiki/Klima" title="Klima">Klima</a></li> <li><a href="/wiki/Klimaf%C3%B8lsomhet" title="Klimafølsomhet">Klimafølsomhet</a></li> <li><a href="/wiki/Terrestrisk_str%C3%A5ling" title="Terrestrisk stråling">Terrestrisk stråling</a></li> <li><a href="/wiki/Tilbakekoblingsmekanisme_(klima)" title="Tilbakekoblingsmekanisme (klima)">Tilbakekoblingsmekanisme</a></li> <li><a href="/wiki/Jordens_str%C3%A5lingsbalanse" title="Jordens strålingsbalanse">Jordens strålingsbalanse</a></li> <li><a class="mw-selflink selflink">Vippepunkt</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table><div></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Klimavitenskap</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"></div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/CO2-ekvivalent" title="CO2-ekvivalent">CO2-ekvivalent</a></li> <li><a href="/wiki/Global_atmosf%C3%A6risk_overv%C3%A5king" title="Global atmosfærisk overvåking">Global atmosfærisk overvåking</a></li> <li><a href="/wiki/Hockeyk%C3%B8llegrafen" title="Hockeykøllegrafen">Hockeykøllegrafen</a></li> <li><a href="/wiki/Iskjernepr%C3%B8ve" title="Iskjerneprøve">Iskjerneprøve</a></li> <li><a href="/wiki/Klimaeffektforskning" title="Klimaeffektforskning">Klimaeffektforskning</a></li> <li><a href="/wiki/Klimaproxy" title="Klimaproxy">Klimaproxy</a></li> <li><a href="/wiki/Keeling-kurven" title="Keeling-kurven">Keeling-kurven</a></li> <li><a href="/wiki/Mauna_Loa-observatoriet" title="Mauna Loa-observatoriet">Mauna Loa-observatoriet</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table><div></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Konsekvenser</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"></div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Konsekvenser_av_global_oppvarming" title="Konsekvenser av global oppvarming">Konsekvenser av global oppvarming</a></li> <li><a href="/wiki/Fysiske_konsekvenser_av_global_oppvarming" title="Fysiske konsekvenser av global oppvarming">Fysiske konsekvenser av global oppvarming</a></li> <li><a href="/wiki/Sosiale_konsekvenser_av_global_oppvarming" title="Sosiale konsekvenser av global oppvarming">Sosiale konsekvenser av global oppvarming</a></li> <li><a href="/wiki/Konsekvenser_av_global_oppvarming_for_havet" title="Konsekvenser av global oppvarming for havet">Konsekvenser av global oppvarming for havet</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table><div></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Klimapolitikk" title="Klimapolitikk">Klimapolitikk</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"></div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Klimakonvensjonen" class="mw-redirect" title="Klimakonvensjonen">Klimakonvensjonen</a></li> <li><a href="/wiki/FNs_klimapanel" title="FNs klimapanel">FNs klimapanel</a></li> <li><a href="/wiki/IPCCs_fjerde_hovedrapport" title="IPCCs fjerde hovedrapport">IPCCs fjerde hovedrapport</a></li> <li><a href="/wiki/IPCCs_femte_hovedrapport" title="IPCCs femte hovedrapport">IPCCs femte hovedrapport</a></li> <li><a href="/wiki/Kyoto-avtalen" title="Kyoto-avtalen">Kyoto-avtalen</a></li> <li><a href="/wiki/Parisavtalen" title="Parisavtalen">Parisavtalen</a></li> <li><a href="/wiki/Karbonfangst_og_-lagring" title="Karbonfangst og -lagring">Karbonfangst og -lagring</a></li> <li><a href="/wiki/Laudato_si%E2%80%99" title="Laudato si’">Laudato si’</a></li> <li><a href="/wiki/Liste_over_land_etter_karbondioksidutslipp" title="Liste over land etter karbondioksidutslipp">Liste over land etter karbondioksidutslipp</a></li> <li><a href="/wiki/Klimaskepsis" title="Klimaskepsis">Klimaskepsis</a></li> <li><a href="/wiki/Milj%C3%B8flyktning" title="Miljøflyktning">Miljøflyktning</a></li> <li><a href="/wiki/Skolestreik_for_klima" title="Skolestreik for klima">Skolestreik for klima</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table><div></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Historie</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"></div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Personer</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/John_Tyndall" title="John Tyndall">John Tyndall</a></li> <li><a href="/wiki/Svante_Arrhenius" title="Svante Arrhenius">Svante Arrhenius</a></li> <li><a href="/wiki/Guy_Stewart_Callendar" title="Guy Stewart Callendar">Guy Stewart Callendar</a></li> <li><a href="/wiki/Charles_David_Keeling" title="Charles David Keeling">Charles David Keeling</a></li> <li><a href="/wiki/James_Hansen" title="James Hansen">James Hansen</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Hendelser</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Antropocen" title="Antropocen">Antropocen</a></li> <li><a href="/wiki/Den_varme_perioden_i_middelalderen" title="Den varme perioden i middelalderen">Den varme perioden i middelalderen</a></li> <li><a href="/wiki/Den_lille_istid" title="Den lille istid">Den lille istid</a></li> <li><a href="/wiki/Klimahistorie" title="Klimahistorie">Klimahistorie</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table><div></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Annet</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Global_Assessment_Report_on_Biodiversity_and_Ecosystem_Services" title="Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services">Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table></div> <div class="ve-conditional-display-block">Autoritetsdata</div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1&useformat=desktop" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&oldid=24826458">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&oldid=24826458</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Geovitenskap" title="Kategori:Geovitenskap">Geovitenskap</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Klimaendringer" title="Kategori:Klimaendringer">Klimaendringer</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Klimatologi" title="Kategori:Klimatologi">Klimatologi</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_no-target_errors" title="Kategori:Harv and Sfn no-target errors">Harv and Sfn no-target errors</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Eksplisitt_bruk_av_m.fl." title="Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.">CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_kildemaler_som_mangler_arkivdato" title="Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato">Sider med kildemaler som mangler arkivdato</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_d%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Kategori:Artikler med døde eksterne lenker">Artikler med døde eksterne lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_redakt%C3%B8rliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste">CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_uten_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Utmerkede_artikler" title="Kategori:Utmerkede artikler">Utmerkede artikler</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 29. nov. 2024 kl. 00:17.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Vippepunkt_(klima)&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-5c59558b9d-bkqsc","wgBackendResponseTime":175,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"1.201","walltime":"1.346","ppvisitednodes":{"value":37951,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":226475,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":21399,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":15,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":0,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":127049,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":1,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 1160.292 1 -total"," 21.65% 251.194 33 Mal:Kilde_artikkel"," 19.29% 223.783 25 Mal:Cite_journal"," 19.18% 222.545 54 Mal:Sfn"," 16.19% 187.819 28 Mal:Kilde_www"," 13.79% 160.032 7 Mal:Navboks"," 13.26% 153.802 7 Mal:Navbox"," 11.15% 129.337 1 Mal:Klimaendringer_og_global_oppvarming"," 8.00% 92.824 12 Mal:Kilde_bok"," 6.12% 71.004 4 Mal:Cite_web"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.567","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":4038939,"limit":52428800},"limitreport-logs":"anchor_id_list = table#1 {\n [\"CITEREFA._Timmermann1999\"] = 1,\n [\"CITEREFAndrew_Ford2010\"] = 1,\n [\"CITEREFArcher2007\"] = 1,\n [\"CITEREFBen_ZuckermanDavid_Jefferson1996\"] = 1,\n [\"CITEREFCarlos_M._Duarte2012\"] = 1,\n [\"CITEREFConnor2008\"] = 2,\n [\"CITEREFE._Rignot,_J._Mouginot,_M._Morlighem,_H._Seroussi,_B._Scheuchl2014\"] = 1,\n [\"CITEREFHans_Joachim_Schellnhuber2009\"] = 1,\n [\"CITEREFHansen2013\"] = 1,\n [\"CITEREFHeimannMarkus_Reichstein2008\"] = 1,\n [\"CITEREFI._Joughin,_B._E._Smith,_B._Medley2014\"] = 1,\n [\"CITEREFIan_Sample2005\"] = 1,\n [\"CITEREFIngersoll1969\"] = 1,\n [\"CITEREFKaspar_Mossman2008\"] = 1,\n [\"CITEREFKasting1988\"] = 1,\n [\"CITEREFKinnard2011\"] = 1,\n [\"CITEREFKristina_Pistone2014\"] = 1,\n [\"CITEREFKvenvolden1988\"] = 1,\n [\"CITEREFN._ShakhovaI._SemiletovA._SalyukD._Kosmach2007\"] = 1,\n [\"CITEREFR._W._Lindsay2005\"] = 1,\n [\"CITEREFRepoSusiluotoLindJokinen2009\"] = 2,\n [\"CITEREFTimothy_M._Lenton2007\"] = 1,\n [\"CITEREFTimothy_M._Lenton2008\"] = 2,\n [\"CITEREFTimothy_M._Lenton2012\"] = 1,\n [\"CITEREFTimothy_M._Lenton2013\"] = 1,\n [\"CITEREFUS_NRC2012\"] = 1,\n [\"CITEREFZimovSchuurChapin_Fs2006\"] = 2,\n}\ntemplate_list = table#1 {\n [\"Autoritetsdata\"] = 1,\n [\"Byline\"] = 6,\n [\"Citation\"] = 1,\n [\"Cite book\"] = 2,\n [\"Cite journal\"] = 25,\n [\"Cite web\"] = 4,\n [\"Død lenke\"] = 1,\n [\"Hovedartikkel\"] = 1,\n [\"ISSN\"] = 2,\n [\"Kilde artikkel\"] = 8,\n [\"Kilde bok\"] = 6,\n [\"Kilde www\"] = 24,\n [\"Klimaendringer_og_global_oppvarming\"] = 1,\n [\"Literatur\"] = 4,\n [\"Nowrap\"] = 9,\n [\"Sfn\"] = 54,\n [\"Sitat\"] = 1,\n [\"Utdypende\"] = 1,\n [\"Utmerket\"] = 1,\n}\narticle_whitelist = table#1 {\n}\n"},"cachereport":{"origin":"mw-api-ext.eqiad.main-5cf7d5b8cd-vxrpn","timestamp":"20241128231751","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Vippepunkt (klima)","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Vippepunkt_(klima)","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q1011078","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q1011078","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2019-03-15T18:56:09Z","dateModified":"2024-11-28T23:17:45Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/6\/61\/Blue_Marble_Western_Hemisphere.jpg"}</script> </body> </html>