CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>São Tomé og Príncipe – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"af0236a8-cc61-4e75-8a5e-ec113e8eef15","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"São_Tomé_og_Príncipe","wgTitle":"São Tomé og Príncipe","wgCurRevisionId":24787763,"wgRevisionId":24787763,"wgArticleId":13557,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["0°N","6°Ø","CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste","Artikler med døde eksterne lenker","Artikler med koordinater","Artikler hvor bilde mangler på Wikidata","Artikler som trenger referanser","Artikler med offisielle lenker fra Wikidata","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Sider som bruker magiske ISBN-lenker","São Tomé og Príncipe","Øystater","Øygrupper i Afrika","Tidligere portugisiske kolonier","Republikker", "Den afrikanske unions medlemsland"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"São_Tomé_og_Príncipe","wgRelevantArticleId":13557,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":80000,"wgCoordinates":{"lat":0.21972222222222224,"lon":6.547777777777777},"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false, "wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q1039","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","jquery.makeCollapsible.styles":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=[ "ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","jquery.makeCollapsible","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cjquery.makeCollapsible.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/Flag_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg/1200px-Flag_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="600"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/Flag_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg/800px-Flag_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="400"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/Flag_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg/640px-Flag_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="320"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="São Tomé og Príncipe – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-São_Tomé_og_Príncipe rootpage-São_Tomé_og_Príncipe skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Hovedmeny </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z">Forside</a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x">Tilfeldig side</a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp">Hjelp</a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r">Siste endringer</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal">Prosjektportal</a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia">Hvordan bidra?</a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget">Tinget</a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget">Torget</a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser">Konkurranser</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt">Kontakt Wikipedia</a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere">Wikimedia Norge</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"> Søk </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Utseende </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class="">Doner</a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=S%C3%A3o+Tom%C3%A9+og+Pr%C3%ADncipe" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class="">Opprett konto</a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=S%C3%A3o+Tom%C3%A9+og+Pr%C3%ADncipe" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class="">Logg inn</a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Personlig </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb">Doner</a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=S%C3%A3o+Tom%C3%A9+og+Pr%C3%ADncipe" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"> Opprett konto</a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=S%C3%A3o+Tom%C3%A9+og+Pr%C3%ADncipe" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"> Logg inn</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Navn" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Navn"> <div class="vector-toc-text"> 1 Navn </div> </a> <ul id="toc-Navn-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Naturgeografi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Naturgeografi"> <div class="vector-toc-text"> 2 Naturgeografi </div> </a> <button aria-controls="toc-Naturgeografi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Naturgeografi </button> <ul id="toc-Naturgeografi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Klima" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Klima"> <div class="vector-toc-text"> 2.1 Klima </div> </a> <ul id="toc-Klima-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Plante-_og_dyreliv" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Plante-_og_dyreliv"> <div class="vector-toc-text"> 2.2 Plante- og dyreliv </div> </a> <ul id="toc-Plante-_og_dyreliv-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Demografi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Demografi"> <div class="vector-toc-text"> 3 Demografi </div> </a> <button aria-controls="toc-Demografi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Demografi </button> <ul id="toc-Demografi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Folkegrupper" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Folkegrupper"> <div class="vector-toc-text"> 3.1 Folkegrupper </div> </a> <ul id="toc-Folkegrupper-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Språk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Språk"> <div class="vector-toc-text"> 3.2 Språk </div> </a> <ul id="toc-Språk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Religion" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Religion"> <div class="vector-toc-text"> 3.3 Religion </div> </a> <ul id="toc-Religion-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie"> <div class="vector-toc-text"> 4 Historie </div> </a> <button aria-controls="toc-Historie-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Historie </button> <ul id="toc-Historie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Første_kolonisering" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Første_kolonisering"> <div class="vector-toc-text"> 4.1 Første kolonisering </div> </a> <ul id="toc-Første_kolonisering-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Kirken" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Kirken"> <div class="vector-toc-text"> 4.1.1 Kirken </div> </a> <ul id="toc-Kirken-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Sukkerplantasjer_og_slavehandel" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Sukkerplantasjer_og_slavehandel"> <div class="vector-toc-text"> 4.1.2 Sukkerplantasjer og slavehandel </div> </a> <ul id="toc-Sukkerplantasjer_og_slavehandel-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fernando_Póo,_Annobón_og_Ajudá" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Fernando_Póo,_Annobón_og_Ajudá"> <div class="vector-toc-text"> 4.1.3 Fernando Póo, Annobón og Ajudá </div> </a> <ul id="toc-Fernando_Póo,_Annobón_og_Ajudá-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Andre_kolonisering" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Andre_kolonisering"> <div class="vector-toc-text"> 4.2 Andre kolonisering </div> </a> <ul id="toc-Andre_kolonisering-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Slaveriet_oppheves,_kontraktarbeid_innføres" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Slaveriet_oppheves,_kontraktarbeid_innføres"> <div class="vector-toc-text"> 4.2.1 Slaveriet oppheves, kontraktarbeid innføres </div> </a> <ul id="toc-Slaveriet_oppheves,_kontraktarbeid_innføres-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Helse,_utdanning_og_offentlige_virksomhet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Helse,_utdanning_og_offentlige_virksomhet"> <div class="vector-toc-text"> 4.2.2 Helse, utdanning og offentlige virksomhet </div> </a> <ul id="toc-Helse,_utdanning_og_offentlige_virksomhet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Under_Estado_Novo" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Under_Estado_Novo"> <div class="vector-toc-text"> 4.2.3 Under Estado Novo </div> </a> <ul id="toc-Under_Estado_Novo-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Batepá-massakren_og_frigjøringstanker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Batepá-massakren_og_frigjøringstanker"> <div class="vector-toc-text"> 4.2.4 Batepá-massakren og frigjøringstanker </div> </a> <ul id="toc-Batepá-massakren_og_frigjøringstanker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Uavhengighet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Uavhengighet"> <div class="vector-toc-text"> 4.3 Uavhengighet </div> </a> <ul id="toc-Uavhengighet-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Ettpartistat" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Ettpartistat"> <div class="vector-toc-text"> 4.3.1 Ettpartistat </div> </a> <ul id="toc-Ettpartistat-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Demokratisering" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Demokratisering"> <div class="vector-toc-text"> 4.3.2 Demokratisering </div> </a> <ul id="toc-Demokratisering-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Politikk_og_administrasjon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Politikk_og_administrasjon"> <div class="vector-toc-text"> 5 Politikk og administrasjon </div> </a> <button aria-controls="toc-Politikk_og_administrasjon-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Politikk og administrasjon </button> <ul id="toc-Politikk_og_administrasjon-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Administrativ_inndeling" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Administrativ_inndeling"> <div class="vector-toc-text"> 5.1 Administrativ inndeling </div> </a> <ul id="toc-Administrativ_inndeling-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Forsvar" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Forsvar"> <div class="vector-toc-text"> 5.2 Forsvar </div> </a> <ul id="toc-Forsvar-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Økonomi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Økonomi"> <div class="vector-toc-text"> 6 Økonomi </div> </a> <button aria-controls="toc-Økonomi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Økonomi </button> <ul id="toc-Økonomi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Sentralbank,_valuta_og_bankvesen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Sentralbank,_valuta_og_bankvesen"> <div class="vector-toc-text"> 6.1 Sentralbank, valuta og bankvesen </div> </a> <ul id="toc-Sentralbank,_valuta_og_bankvesen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Samfunn" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Samfunn"> <div class="vector-toc-text"> 7 Samfunn </div> </a> <button aria-controls="toc-Samfunn-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Samfunn </button> <ul id="toc-Samfunn-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Høytider_og_fridager" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Høytider_og_fridager"> <div class="vector-toc-text"> 7.1 Høytider og fridager </div> </a> <ul id="toc-Høytider_og_fridager-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Utdanning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Utdanning"> <div class="vector-toc-text"> 7.2 Utdanning </div> </a> <ul id="toc-Utdanning-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> 8 Referanser </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kilder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Kilder"> <div class="vector-toc-text"> 9 Kilder </div> </a> <ul id="toc-Kilder-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> 10 Litteratur </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> 11 Eksterne lenker </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Vis/skjul innholdsfortegnelsen </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading">São Tomé og Príncipe</h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 221 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-221" aria-hidden="true" > 221 språk </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé og Príncipe – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="São Tomé og Príncipe" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target">Norsk nynorsk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da badge-Q17559452 badge-recommendedarticle mw-list-item" title="lovende artikkel"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé og Príncipe – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="São Tomé og Príncipe" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target">Dansk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_och_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé och Príncipe – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="São Tomé och Príncipe" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target">Svenska</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fo mw-list-item"><a href="https://fo.wikipedia.org/wiki/Sao_Tomi_og_Prinsipi" title="Sao Tomi og Prinsipi – færøysk" lang="fo" hreflang="fo" data-title="Sao Tomi og Prinsipi" data-language-autonym="Føroyskt" data-language-local-name="færøysk" class="interlanguage-link-target">Føroyskt</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/Sa%C3%B3_T%C3%B3me_og_Prins%C3%ADpe" title="Saó Tóme og Prinsípe – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Saó Tóme og Prinsípe" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target">Íslenska</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_en_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé en Príncipe – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="São Tomé en Príncipe" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target">Afrikaans</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_und_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé und Príncipe – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="São Tomé und Príncipe" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target">Alemannisch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-am mw-list-item"><a href="https://am.wikipedia.org/wiki/%E1%88%B3%E1%8A%95_%E1%89%B6%E1%88%9C_%E1%8A%A5%E1%8A%93_%E1%8D%95%E1%88%AA%E1%8A%95%E1%88%B2%E1%8D%94" title="ሳን ቶሜ እና ፕሪንሲፔ – amharisk" lang="am" hreflang="am" data-title="ሳን ቶሜ እና ፕሪንሲፔ" data-language-autonym="አማርኛ" data-language-local-name="amharisk" class="interlanguage-link-target">አማርኛ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-smn mw-list-item"><a href="https://smn.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_j%C3%A1_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé já Príncipe – enaresamisk" lang="smn" hreflang="smn" data-title="São Tomé já Príncipe" data-language-autonym="Anarâškielâ" data-language-local-name="enaresamisk" class="interlanguage-link-target">Anarâškielâ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-anp mw-list-item"><a href="https://anp.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A4%BE%E0%A4%93_%E0%A4%9F%E0%A5%8B%E0%A4%AE%E0%A5%87_%E0%A4%86%E0%A4%B0%E0%A5%8B_%E0%A4%AA%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%82%E0%A4%B8%E0%A4%BF%E0%A4%AA%E0%A5%87" title="साओ टोमे आरो प्रिंसिपे – angika" lang="anp" hreflang="anp" data-title="साओ टोमे आरो प्रिंसिपे" data-language-autonym="अंगिका" data-language-local-name="angika" class="interlanguage-link-target">अंगिका</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ab mw-list-item"><a href="https://ab.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%BD-%D0%A2%D0%BE%D0%BC%D0%B5%D0%B8_%D0%9F%D1%80%D0%B8%D0%BD%D1%81%D0%B8%D0%BF%D0%B8%D0%B8" title="Сан-Томеи Принсипии – abkhasisk" lang="ab" hreflang="ab" data-title="Сан-Томеи Принсипии" data-language-autonym="Аԥсшәа" data-language-local-name="abkhasisk" class="interlanguage-link-target">Аԥсшәа</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D8%A7%D9%88_%D8%AA%D9%88%D9%85%D9%8A_%D9%88%D8%A8%D8%B1%D9%8A%D9%86%D8%B3%D9%8A%D8%A8" title="ساو تومي وبرينسيب – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="ساو تومي وبرينسيب" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target">العربية</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-an mw-list-item"><a href="https://an.wikipedia.org/wiki/Sant_Tom%C3%A9_y_Prencipe" title="Sant Tomé y Prencipe – aragonsk" lang="an" hreflang="an" data-title="Sant Tomé y Prencipe" data-language-autonym="Aragonés" data-language-local-name="aragonsk" class="interlanguage-link-target">Aragonés</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frp mw-list-item"><a href="https://frp.wikipedia.org/wiki/Sao_Tom%C3%A9-et-Principe" title="Sao Tomé-et-Principe – arpitansk" lang="frp" hreflang="frp" data-title="Sao Tomé-et-Principe" data-language-autonym="Arpetan" data-language-local-name="arpitansk" class="interlanguage-link-target">Arpetan</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Santu_Tom%C3%A9_y_Pr%C3%ADncipe" title="Santu Tomé y Príncipe – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Santu Tomé y Príncipe" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target">Asturianu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gn mw-list-item"><a href="https://gn.wikipedia.org/wiki/Santo_Tome_ha_Pr%C3%ADncipe" title="Santo Tome ha Príncipe – guarani" lang="gn" hreflang="gn" data-title="Santo Tome ha Príncipe" data-language-autonym="Avañe'ẽ" data-language-local-name="guarani" class="interlanguage-link-target">Avañe'ẽ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/San-Tome_v%C9%99_Prinsipi" title="San-Tome və Prinsipi – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="San-Tome və Prinsipi" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target">Azərbaycanca</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D8%A7%D8%A6%D9%88%D8%AA%D9%88%D9%85%D9%87_%D9%88_%D9%BE%D8%B1%D9%86%D8%B3%DB%8C%D9%BE" title="سائوتومه و پرنسیپ – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="سائوتومه و پرنسیپ" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target">تۆرکجه</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ban mw-list-item"><a href="https://ban.wikipedia.org/wiki/Sao_Tom%C3%A9_miwah_Principe" title="Sao Tomé miwah Principe – balinesisk" lang="ban" hreflang="ban" data-title="Sao Tomé miwah Principe" data-language-autonym="Basa Bali" data-language-local-name="balinesisk" class="interlanguage-link-target">Basa Bali</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%B8%E0%A6%BE%E0%A6%81%E0%A6%89_%E0%A6%A4%E0%A7%81%E0%A6%AE%E0%A6%BF_%E0%A6%93_%E0%A6%AA%E0%A7%8D%E0%A6%B0%E0%A6%BF%E0%A6%A8%E0%A7%8D%E0%A6%B8%E0%A6%BF%E0%A6%AA%E0%A6%BF" title="সাঁউ তুমি ও প্রিন্সিপি – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="সাঁউ তুমি ও প্রিন্সিপি" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target">বাংলা</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_kap_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé kap Príncipe – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="São Tomé kap Príncipe" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target">閩南語 / Bân-lâm-gú</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ba mw-list-item"><a href="https://ba.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%BD-%D0%A2%D0%BE%D0%BC%D0%B5_%D2%BB%D3%99%D0%BC_%D0%9F%D1%80%D0%B8%D0%BD%D1%81%D0%B8%D0%BF%D0%B8" title="Сан-Томе һәм Принсипи – basjkirsk" lang="ba" hreflang="ba" data-title="Сан-Томе һәм Принсипи" data-language-autonym="Башҡортса" data-language-local-name="basjkirsk" class="interlanguage-link-target">Башҡортса</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%BD-%D0%A2%D0%B0%D0%BC%D1%8D_%D1%96_%D0%9F%D1%80%D1%8B%D0%BD%D1%81%D1%96%D0%BF%D1%96" title="Сан-Тамэ і Прынсіпі – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Сан-Тамэ і Прынсіпі" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target">Беларуская</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%BD-%D0%A2%D0%B0%D0%BC%D1%8D_%D1%96_%D0%9F%D1%80%D1%8B%D0%BD%D1%81%D1%8B%D0%BF%D1%96" title="Сан-Тамэ і Прынсыпі – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Сан-Тамэ і Прынсыпі" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target">Беларуская (тарашкевіца)</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bh mw-list-item"><a href="https://bh.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A4%BE%E0%A4%93_%E0%A4%9F%E0%A5%8B%E0%A4%AE_%E0%A4%85%E0%A4%89%E0%A4%B0%E0%A5%80_%E0%A4%AA%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%82%E0%A4%B8%E0%A5%87%E0%A4%AA" title="साओ टोम अउरी प्रिंसेप – bihari" lang="bh" hreflang="bh" data-title="साओ टोम अउरी प्रिंसेप" data-language-autonym="भोजपुरी" data-language-local-name="bihari" class="interlanguage-link-target">भोजपुरी</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bcl mw-list-item"><a href="https://bcl.wikipedia.org/wiki/Santo_Tome_asin_Prinsipe" title="Santo Tome asin Prinsipe – sentralbikol" lang="bcl" hreflang="bcl" data-title="Santo Tome asin Prinsipe" data-language-autonym="Bikol Central" data-language-local-name="sentralbikol" class="interlanguage-link-target">Bikol Central</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bi mw-list-item"><a href="https://bi.wikipedia.org/wiki/Sao_Tome_mo_Prinsip" title="Sao Tome mo Prinsip – bislama" lang="bi" hreflang="bi" data-title="Sao Tome mo Prinsip" data-language-autonym="Bislama" data-language-local-name="bislama" class="interlanguage-link-target">Bislama</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%BE_%D0%A2%D0%BE%D0%BC%D0%B5_%D0%B8_%D0%9F%D1%80%D0%B8%D0%BD%D1%81%D0%B8%D0%BF%D0%B8" title="Сао Томе и Принсипи – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Сао Томе и Принсипи" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target">Български</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bar mw-list-item"><a href="https://bar.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_u_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé u Príncipe – bairisk" lang="bar" hreflang="bar" data-title="São Tomé u Príncipe" data-language-autonym="Boarisch" data-language-local-name="bairisk" class="interlanguage-link-target">Boarisch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bo mw-list-item"><a href="https://bo.wikipedia.org/wiki/%E0%BD%A6%E0%BD%A0%E0%BD%BC%E0%BC%8B%E0%BD%8A%E0%BD%BC%E0%BC%8B%E0%BD%98%E0%BD%BA%E0%BC%8B%E0%BD%91%E0%BD%84%E0%BC%8B%E0%BD%94%E0%BD%B2%E0%BC%8B%E0%BD%A2%E0%BD%B2%E0%BD%93%E0%BC%8B%E0%BD%A6%E0%BD%B2%E0%BC%8B%E0%BD%94%E0%BC%8D" title="སའོ་ཊོ་མེ་དང་པི་རིན་སི་པ། – tibetansk" lang="bo" hreflang="bo" data-title="སའོ་ཊོ་མེ་དང་པི་རིན་སི་པ།" data-language-autonym="བོད་ཡིག" data-language-local-name="tibetansk" class="interlanguage-link-target">བོད་ཡིག</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Sveti_Toma_i_Princip" title="Sveti Toma i Princip – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Sveti Toma i Princip" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target">Bosanski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_ha_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé ha Príncipe – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="São Tomé ha Príncipe" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target">Brezhoneg</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bxr mw-list-item"><a href="https://bxr.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%BD-%D0%A2%D0%BE%D0%BC%D0%B5_%D0%B1%D0%B0_%D0%9F%D1%80%D0%B8%D0%BD%D1%81%D0%B8%D0%BF%D0%B8" title="Сан-Томе ба Принсипи – burjatisk" lang="bxr" hreflang="bxr" data-title="Сан-Томе ба Принсипи" data-language-autonym="Буряад" data-language-local-name="burjatisk" class="interlanguage-link-target">Буряад</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_i_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé i Príncipe – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="São Tomé i Príncipe" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target">Català</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ceb mw-list-item"><a href="https://ceb.wikipedia.org/wiki/Santo_Tomas_ug_Prinsipe" title="Santo Tomas ug Prinsipe – cebuano" lang="ceb" hreflang="ceb" data-title="Santo Tomas ug Prinsipe" data-language-autonym="Cebuano" data-language-local-name="cebuano" class="interlanguage-link-target">Cebuano</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Svat%C3%BD_Tom%C3%A1%C5%A1_a_Princ%C5%AFv_ostrov" title="Svatý Tomáš a Princův ostrov – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Svatý Tomáš a Princův ostrov" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target">Čeština</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cbk-zam mw-list-item"><a href="https://cbk-zam.wikipedia.org/wiki/Santo_Tom%C3%A9_y_Pr%C3%ADncipe" title="Santo Tomé y Príncipe – chavacano" lang="cbk" hreflang="cbk" data-title="Santo Tomé y Príncipe" data-language-autonym="Chavacano de Zamboanga" data-language-local-name="chavacano" class="interlanguage-link-target">Chavacano de Zamboanga</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sn mw-list-item"><a href="https://sn.wikipedia.org/wiki/Sao_Tome_ne_Purinzipe" title="Sao Tome ne Purinzipe – shona" lang="sn" hreflang="sn" data-title="Sao Tome ne Purinzipe" data-language-autonym="ChiShona" data-language-local-name="shona" class="interlanguage-link-target">ChiShona</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tum mw-list-item"><a href="https://tum.wikipedia.org/wiki/Sao_Tome_na_Principe" title="Sao Tome na Principe – tumbuka" lang="tum" hreflang="tum" data-title="Sao Tome na Principe" data-language-autonym="ChiTumbuka" data-language-local-name="tumbuka" class="interlanguage-link-target">ChiTumbuka</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-co mw-list-item"><a href="https://co.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_%C3%A8_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé è Príncipe – korsikansk" lang="co" hreflang="co" data-title="São Tomé è Príncipe" data-language-autonym="Corsu" data-language-local-name="korsikansk" class="interlanguage-link-target">Corsu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_a_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé a Príncipe – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="São Tomé a Príncipe" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target">Cymraeg</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ary mw-list-item"><a href="https://ary.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D8%A7%D9%88_%D8%B7%D9%88%D9%85%D9%8A_%D8%A4_%D9%BE%D8%B1%D9%8A%D9%86%D8%B3%D9%8A%D9%BE%D9%8A" title="ساو طومي ؤ پرينسيپي – marokkansk-arabisk" lang="ary" hreflang="ary" data-title="ساو طومي ؤ پرينسيپي" data-language-autonym="الدارجة" data-language-local-name="marokkansk-arabisk" class="interlanguage-link-target">الدارجة</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-se mw-list-item"><a href="https://se.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_ja_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé ja Príncipe – nordsamisk" lang="se" hreflang="se" data-title="São Tomé ja Príncipe" data-language-autonym="Davvisámegiella" data-language-local-name="nordsamisk" class="interlanguage-link-target">Davvisámegiella</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_und_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé und Príncipe – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="São Tomé und Príncipe" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target">Deutsch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dv mw-list-item"><a href="https://dv.wikipedia.org/wiki/%DE%90%DE%A6%DE%87%DE%AE_%DE%8C%DE%AF%DE%89%DE%AD_%DE%87%DE%A6%DE%8B%DE%A8_%DE%95%DE%AA%DE%83%DE%A8%DE%82%DE%B0%DE%90%DE%A8%DE%95%DE%AD" title="ސައޮ ތޯމޭ އަދި ޕުރިންސިޕޭ – divehi" lang="dv" hreflang="dv" data-title="ސައޮ ތޯމޭ އަދި ޕުރިންސިޕޭ" data-language-autonym="ދިވެހިބަސް" data-language-local-name="divehi" class="interlanguage-link-target">ދިވެހިބަސް</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dsb mw-list-item"><a href="https://dsb.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_a_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé a Príncipe – lavsorbisk" lang="dsb" hreflang="dsb" data-title="São Tomé a Príncipe" data-language-autonym="Dolnoserbski" data-language-local-name="lavsorbisk" class="interlanguage-link-target">Dolnoserbski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dty mw-list-item"><a href="https://dty.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A4%BE%E0%A4%93_%E0%A4%9F%E0%A5%8B%E0%A4%AE_%E0%A4%8F%E0%A4%A8%E0%A5%8D%E0%A4%A1_%E0%A4%AA%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%A8%E0%A5%8D%E0%A4%B8%E0%A4%BF%E0%A4%AA%E0%A5%80" title="साओ टोम एन्ड प्रिन्सिपी – doteli" lang="dty" hreflang="dty" data-title="साओ टोम एन्ड प्रिन्सिपी" data-language-autonym="डोटेली" data-language-local-name="doteli" class="interlanguage-link-target">डोटेली</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_ja_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé ja Príncipe – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="São Tomé ja Príncipe" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target">Eesti</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%A3%CE%AC%CE%BF_%CE%A4%CE%BF%CE%BC%CE%AD_%CE%BA%CE%B1%CE%B9_%CE%A0%CF%81%CE%AF%CE%BD%CF%83%CE%B9%CF%80%CE%B5" title="Σάο Τομέ και Πρίνσιπε – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Σάο Τομέ και Πρίνσιπε" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target">Ελληνικά</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé and Príncipe – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="São Tomé and Príncipe" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target">English</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Santo_Tom%C3%A9_y_Pr%C3%ADncipe" title="Santo Tomé y Príncipe – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Santo Tomé y Príncipe" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target">Español</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Santomeo_kaj_Principeo" title="Santomeo kaj Principeo – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Santomeo kaj Principeo" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target">Esperanto</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ext mw-list-item"><a href="https://ext.wikipedia.org/wiki/Santu_Tom%C3%A9_i_Pr%C3%A9ncipi" title="Santu Tomé i Préncipi – ekstremaduransk" lang="ext" hreflang="ext" data-title="Santu Tomé i Préncipi" data-language-autonym="Estremeñu" data-language-local-name="ekstremaduransk" class="interlanguage-link-target">Estremeñu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Sao_Tome_eta_Principe" title="Sao Tome eta Principe – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Sao Tome eta Principe" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target">Euskara</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ee mw-list-item"><a href="https://ee.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé and Príncipe – ewe" lang="ee" hreflang="ee" data-title="São Tomé and Príncipe" data-language-autonym="Eʋegbe" data-language-local-name="ewe" class="interlanguage-link-target">Eʋegbe</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gur mw-list-item"><a href="https://gur.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3oTom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe" title="SãoTomé and Príncipe – frafra" lang="gur" hreflang="gur" data-title="SãoTomé and Príncipe" data-language-autonym="Farefare" data-language-local-name="frafra" class="interlanguage-link-target">Farefare</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D8%A7%D8%A6%D9%88%D8%AA%D9%88%D9%85%D9%87_%D9%88_%D9%BE%D8%B1%D9%86%D8%B3%DB%8C%D9%BE" title="سائوتومه و پرنسیپ – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="سائوتومه و پرنسیپ" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target">فارسی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hif mw-list-item"><a href="https://hif.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé and Príncipe – fijiansk hindi" lang="hif" hreflang="hif" data-title="São Tomé and Príncipe" data-language-autonym="Fiji Hindi" data-language-local-name="fijiansk hindi" class="interlanguage-link-target">Fiji Hindi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Sao_Tom%C3%A9-et-Principe" title="Sao Tomé-et-Principe – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Sao Tomé-et-Principe" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target">Français</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Sao_Tomee_en_Prinsipe" title="Sao Tomee en Prinsipe – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Sao Tomee en Prinsipe" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target">Frysk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ff mw-list-item"><a href="https://ff.wikipedia.org/wiki/Sawo_Tome" title="Sawo Tome – fulfulde" lang="ff" hreflang="ff" data-title="Sawo Tome" data-language-autonym="Fulfulde" data-language-local-name="fulfulde" class="interlanguage-link-target">Fulfulde</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_agus_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé agus Príncipe – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="São Tomé agus Príncipe" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target">Gaeilge</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gv mw-list-item"><a href="https://gv.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_as_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé as Príncipe – mansk" lang="gv" hreflang="gv" data-title="São Tomé as Príncipe" data-language-autonym="Gaelg" data-language-local-name="mansk" class="interlanguage-link-target">Gaelg</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gag mw-list-item"><a href="https://gag.wikipedia.org/wiki/San_Tome_hem_Prinsipi" title="San Tome hem Prinsipi – gagausisk" lang="gag" hreflang="gag" data-title="San Tome hem Prinsipi" data-language-autonym="Gagauz" data-language-local-name="gagausisk" class="interlanguage-link-target">Gagauz</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gd mw-list-item"><a href="https://gd.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_agus_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé agus Príncipe – skotsk-gælisk" lang="gd" hreflang="gd" data-title="São Tomé agus Príncipe" data-language-autonym="Gàidhlig" data-language-local-name="skotsk-gælisk" class="interlanguage-link-target">Gàidhlig</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/San_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe" title="San Tomé e Príncipe – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="San Tomé e Príncipe" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target">Galego</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ki mw-list-item"><a href="https://ki.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé and Príncipe – kikuyu" lang="ki" hreflang="ki" data-title="São Tomé and Príncipe" data-language-autonym="Gĩkũyũ" data-language-local-name="kikuyu" class="interlanguage-link-target">Gĩkũyũ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gu mw-list-item"><a href="https://gu.wikipedia.org/wiki/%E0%AA%B8%E0%AA%BE%E0%AA%93_%E0%AA%A4%E0%AB%8B%E0%AA%AE_%E0%AA%AA%E0%AB%8D%E0%AA%B0%E0%AA%BF%E0%AA%A8%E0%AB%8D%E0%AA%B8%E0%AA%BF%E0%AA%AA%E0%AB%80" title="સાઓ તોમ પ્રિન્સિપી – gujarati" lang="gu" hreflang="gu" data-title="સાઓ તોમ પ્રિન્સિપી" data-language-autonym="ગુજરાતી" data-language-local-name="gujarati" class="interlanguage-link-target">ગુજરાતી</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-guw mw-list-item"><a href="https://guw.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_po_Pr%C3%ADncipe_po" title="São Tomé po Príncipe po – gun" lang="guw" hreflang="guw" data-title="São Tomé po Príncipe po" data-language-autonym="Gungbe" data-language-local-name="gun" class="interlanguage-link-target">Gungbe</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hak mw-list-item"><a href="https://hak.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_l%C3%A2u_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé lâu Príncipe – hakka" lang="hak" hreflang="hak" data-title="São Tomé lâu Príncipe" data-language-autonym="客家語 / Hak-kâ-ngî" data-language-local-name="hakka" class="interlanguage-link-target">客家語 / Hak-kâ-ngî</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EC%83%81%ED%88%AC%EB%A9%94_%ED%94%84%EB%A6%B0%EC%8B%9C%ED%8E%98" title="상투메 프린시페 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="상투메 프린시페" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target">한국어</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ha mw-list-item"><a href="https://ha.wikipedia.org/wiki/Sao_Tome_da_Prinsipe" title="Sao Tome da Prinsipe – hausa" lang="ha" hreflang="ha" data-title="Sao Tome da Prinsipe" data-language-autonym="Hausa" data-language-local-name="hausa" class="interlanguage-link-target">Hausa</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D5%8D%D5%A1%D5%B6_%D5%8F%D5%B8%D5%B4%D5%A5_%D6%87_%D5%8A%D6%80%D5%AB%D5%B6%D5%BD%D5%AB%D5%BA%D5%AB" title="Սան Տոմե և Պրինսիպի – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Սան Տոմե և Պրինսիպի" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target">Հայերեն</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A4%BE%E0%A4%93_%E0%A4%A4%E0%A5%8B%E0%A4%AE%E0%A5%87_%E0%A4%94%E0%A4%B0_%E0%A4%AA%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%A8%E0%A5%8D%E0%A4%B8%E0%A4%BF%E0%A4%AA%E0%A5%80" title="साओ तोमे और प्रिन्सिपी – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="साओ तोमे और प्रिन्सिपी" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target">हिन्दी</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hsb mw-list-item"><a href="https://hsb.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_a_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé a Príncipe – høysorbisk" lang="hsb" hreflang="hsb" data-title="São Tomé a Príncipe" data-language-autonym="Hornjoserbsce" data-language-local-name="høysorbisk" class="interlanguage-link-target">Hornjoserbsce</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Sveti_Toma_i_Princip" title="Sveti Toma i Princip – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Sveti Toma i Princip" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target">Hrvatski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/San-Tome_e_Principe" title="San-Tome e Principe – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="San-Tome e Principe" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target">Ido</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ig mw-list-item"><a href="https://ig.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé and Príncipe – ibo" lang="ig" hreflang="ig" data-title="São Tomé and Príncipe" data-language-autonym="Igbo" data-language-local-name="ibo" class="interlanguage-link-target">Igbo</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ilo mw-list-item"><a href="https://ilo.wikipedia.org/wiki/Santo_Tomas_ken_Prinsipe" title="Santo Tomas ken Prinsipe – iloko" lang="ilo" hreflang="ilo" data-title="Santo Tomas ken Prinsipe" data-language-autonym="Ilokano" data-language-local-name="iloko" class="interlanguage-link-target">Ilokano</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bpy mw-list-item"><a href="https://bpy.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%B8%E0%A6%BE%E0%A6%81%E0%A6%89_%E0%A6%A4%E0%A7%81%E0%A6%AE%E0%A7%87_%E0%A6%AC%E0%A6%BE%E0%A6%B0%E0%A7%8B_%E0%A6%AA%E0%A7%8D%E0%A6%B0%E0%A6%BF%E0%A6%81%E0%A6%B8%E0%A6%BF%E0%A6%AA%E0%A6%BF" title="সাঁউ তুমে বারো প্রিঁসিপি – bishnupriya" lang="bpy" hreflang="bpy" data-title="সাঁউ তুমে বারো প্রিঁসিপি" data-language-autonym="বিষ্ণুপ্রিয়া মণিপুরী" data-language-local-name="bishnupriya" class="interlanguage-link-target">বিষ্ণুপ্রিয়া মণিপুরী</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Sao_Tome_dan_Principe" title="Sao Tome dan Principe – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Sao Tome dan Principe" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target">Bahasa Indonesia</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ia mw-list-item"><a href="https://ia.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé e Príncipe – interlingua" lang="ia" hreflang="ia" data-title="São Tomé e Príncipe" data-language-autonym="Interlingua" data-language-local-name="interlingua" class="interlanguage-link-target">Interlingua</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ie mw-list-item"><a href="https://ie.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé e Príncipe – interlingue" lang="ie" hreflang="ie" data-title="São Tomé e Príncipe" data-language-autonym="Interlingue" data-language-local-name="interlingue" class="interlanguage-link-target">Interlingue</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-os mw-list-item"><a href="https://os.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%BD-%D0%A2%D0%BE%D0%BC%D0%B5_%C3%A6%D0%BC%C3%A6_%D0%9F%D1%80%D0%B8%D0%BD%D1%81%D0%B8%D0%BF%D0%B8" title="Сан-Томе æмæ Принсипи – ossetisk" lang="os" hreflang="os" data-title="Сан-Томе æмæ Принсипи" data-language-autonym="Ирон" data-language-local-name="ossetisk" class="interlanguage-link-target">Ирон</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xh mw-list-item"><a href="https://xh.wikipedia.org/wiki/Sawo_Tome_nePrinsipe" title="Sawo Tome nePrinsipe – xhosa" lang="xh" hreflang="xh" data-title="Sawo Tome nePrinsipe" data-language-autonym="IsiXhosa" data-language-local-name="xhosa" class="interlanguage-link-target">IsiXhosa</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zu mw-list-item"><a href="https://zu.wikipedia.org/wiki/ISawu_Tome_noPhrinitshipeyi" title="ISawu Tome noPhrinitshipeyi – zulu" lang="zu" hreflang="zu" data-title="ISawu Tome noPhrinitshipeyi" data-language-autonym="IsiZulu" data-language-local-name="zulu" class="interlanguage-link-target">IsiZulu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé e Príncipe – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="São Tomé e Príncipe" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target">Italiano</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%A1%D7%90%D7%95_%D7%98%D7%95%D7%9E%D7%94_%D7%95%D7%A4%D7%A8%D7%99%D7%A0%D7%A1%D7%99%D7%A4%D7%94" title="סאו טומה ופרינסיפה – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="סאו טומה ופרינסיפה" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target">עברית</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv mw-list-item"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/Sao_Tom%C3%A9_lan_Princip%C3%A9" title="Sao Tomé lan Principé – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Sao Tomé lan Principé" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target">Jawa</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kn mw-list-item"><a href="https://kn.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%B8%E0%B2%BE%E0%B2%B5%E0%B3%8A_%E0%B2%9F%E0%B3%8B%E0%B2%AE%E0%B3%86_%E0%B2%AE%E0%B2%A4%E0%B3%8D%E0%B2%A4%E0%B3%81_%E0%B2%AA%E0%B3%8D%E0%B2%B0%E0%B2%BF%E0%B2%A8%E0%B3%8D%E0%B2%B8%E0%B2%BF%E0%B2%AA%E0%B3%86" title="ಸಾವೊ ಟೋಮೆ ಮತ್ತು ಪ್ರಿನ್ಸಿಪೆ – kannada" lang="kn" hreflang="kn" data-title="ಸಾವೊ ಟೋಮೆ ಮತ್ತು ಪ್ರಿನ್ಸಿಪೆ" data-language-autonym="ಕನ್ನಡ" data-language-local-name="kannada" class="interlanguage-link-target">ಕನ್ನಡ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pam mw-list-item"><a href="https://pam.wikipedia.org/wiki/Santu_Tomas_at_Prinsipi" title="Santu Tomas at Prinsipi – pampanga" lang="pam" hreflang="pam" data-title="Santu Tomas at Prinsipi" data-language-autonym="Kapampangan" data-language-local-name="pampanga" class="interlanguage-link-target">Kapampangan</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%A1%E1%83%90%E1%83%9C-%E1%83%A2%E1%83%9D%E1%83%9B%E1%83%94_%E1%83%93%E1%83%90_%E1%83%9E%E1%83%A0%E1%83%98%E1%83%9C%E1%83%A1%E1%83%98%E1%83%9E%E1%83%98" title="სან-ტომე და პრინსიპი – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="სან-ტომე და პრინსიპი" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target">ქართული</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%BD-%D0%A2%D0%BE%D0%BC%D0%B5_%D0%B6%D3%99%D0%BD%D0%B5_%D0%9F%D1%80%D0%B8%D0%BD%D1%81%D0%B8%D0%BF%D0%B8" title="Сан-Томе және Принсипи – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Сан-Томе және Принсипи" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target">Қазақша</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kw mw-list-item"><a href="https://kw.wikipedia.org/wiki/Sen_Tommas_ha_Pryns" title="Sen Tommas ha Pryns – kornisk" lang="kw" hreflang="kw" data-title="Sen Tommas ha Pryns" data-language-autonym="Kernowek" data-language-local-name="kornisk" class="interlanguage-link-target">Kernowek</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rw mw-list-item"><a href="https://rw.wikipedia.org/wiki/Sawo_Tome_na_Purensipe" title="Sawo Tome na Purensipe – kinyarwanda" lang="rw" hreflang="rw" data-title="Sawo Tome na Purensipe" data-language-autonym="Ikinyarwanda" data-language-local-name="kinyarwanda" class="interlanguage-link-target">Ikinyarwanda</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Sao_Tome_na_Principe" title="Sao Tome na Principe – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Sao Tome na Principe" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target">Kiswahili</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kg mw-list-item"><a href="https://kg.wikipedia.org/wiki/Santu_Tome_na_Prinsipe" title="Santu Tome na Prinsipe – kikongo" lang="kg" hreflang="kg" data-title="Santu Tome na Prinsipe" data-language-autonym="Kongo" data-language-local-name="kikongo" class="interlanguage-link-target">Kongo</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-avk mw-list-item"><a href="https://avk.wikipedia.org/wiki/Saotomeprincipea" title="Saotomeprincipea – kotava" lang="avk" hreflang="avk" data-title="Saotomeprincipea" data-language-autonym="Kotava" data-language-local-name="kotava" class="interlanguage-link-target">Kotava</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ht mw-list-item"><a href="https://ht.wikipedia.org/wiki/Sen_Tome_ak_Pw%C3%A8nsip" title="Sen Tome ak Pwènsip – haitisk" lang="ht" hreflang="ht" data-title="Sen Tome ak Pwènsip" data-language-autonym="Kreyòl ayisyen" data-language-local-name="haitisk" class="interlanguage-link-target">Kreyòl ayisyen</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gcr mw-list-item"><a href="https://gcr.wikipedia.org/wiki/Sao_Tom%C3%A9-%C3%A9-Prensip" title="Sao Tomé-é-Prensip – franskguyansk kreol" lang="gcr" hreflang="gcr" data-title="Sao Tomé-é-Prensip" data-language-autonym="Kriyòl gwiyannen" data-language-local-name="franskguyansk kreol" class="interlanguage-link-target">Kriyòl gwiyannen</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/Sao_Tome_%C3%BB_Pr%C3%AEns%C3%AEpe" title="Sao Tome û Prînsîpe – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Sao Tome û Prînsîpe" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target">Kurdî</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mrj mw-list-item"><a href="https://mrj.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%BD-%D0%A2%D0%BE%D0%BC%D0%B5_%D0%B4%D3%93_%D0%9F%D1%80%D0%B8%D0%BD%D1%81%D0%B8%D0%BF%D0%B8" title="Сан-Томе дӓ Принсипи – vestmarisk" lang="mrj" hreflang="mrj" data-title="Сан-Томе дӓ Принсипи" data-language-autonym="Кырык мары" data-language-local-name="vestmarisk" class="interlanguage-link-target">Кырык мары</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lld mw-list-item"><a href="https://lld.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_y_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé y Príncipe – ladinsk" lang="lld" hreflang="lld" data-title="São Tomé y Príncipe" data-language-autonym="Ladin" data-language-local-name="ladinsk" class="interlanguage-link-target">Ladin</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lad mw-list-item"><a href="https://lad.wikipedia.org/wiki/Santo_Tom%C3%A9_i_Prinsipe" title="Santo Tomé i Prinsipe – jødespansk" lang="lad" hreflang="lad" data-title="Santo Tomé i Prinsipe" data-language-autonym="Ladino" data-language-local-name="jødespansk" class="interlanguage-link-target">Ladino</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Insulae_Sancti_Thomae_et_Principis" title="Insulae Sancti Thomae et Principis – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Insulae Sancti Thomae et Principis" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target">Latina</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Santome_un_Prinsipi" title="Santome un Prinsipi – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Santome un Prinsipi" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target">Latviešu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lb mw-list-item"><a href="https://lb.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_a_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé a Príncipe – luxemburgsk" lang="lb" hreflang="lb" data-title="São Tomé a Príncipe" data-language-autonym="Lëtzebuergesch" data-language-local-name="luxemburgsk" class="interlanguage-link-target">Lëtzebuergesch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/San_Tom%C4%97_ir_Prinsip%C4%97" title="San Tomė ir Prinsipė – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="San Tomė ir Prinsipė" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target">Lietuvių</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lij mw-list-item"><a href="https://lij.wikipedia.org/wiki/San_Tom%C3%A8_e_Prin%C3%A7ipe" title="San Tomè e Prinçipe – ligurisk" lang="lij" hreflang="lij" data-title="San Tomè e Prinçipe" data-language-autonym="Ligure" data-language-local-name="ligurisk" class="interlanguage-link-target">Ligure</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-li mw-list-item"><a href="https://li.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_en_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé en Príncipe – limburgsk" lang="li" hreflang="li" data-title="São Tomé en Príncipe" data-language-autonym="Limburgs" data-language-local-name="limburgsk" class="interlanguage-link-target">Limburgs</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ln mw-list-item"><a href="https://ln.wikipedia.org/wiki/Santu_Tome_mp%C3%A9_Pr%C3%ADncipe" title="Santu Tome mpé Príncipe – lingala" lang="ln" hreflang="ln" data-title="Santu Tome mpé Príncipe" data-language-autonym="Lingála" data-language-local-name="lingala" class="interlanguage-link-target">Lingála</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lfn mw-list-item"><a href="https://lfn.wikipedia.org/wiki/San_Tome_e_Prinsipe" title="San Tome e Prinsipe – lingua franca nova" lang="lfn" hreflang="lfn" data-title="San Tome e Prinsipe" data-language-autonym="Lingua Franca Nova" data-language-local-name="lingua franca nova" class="interlanguage-link-target">Lingua Franca Nova</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-olo mw-list-item"><a href="https://olo.wikipedia.org/wiki/San_Tome_da_Prinsipi" title="San Tome da Prinsipi – livvisk" lang="olo" hreflang="olo" data-title="San Tome da Prinsipi" data-language-autonym="Livvinkarjala" data-language-local-name="livvisk" class="interlanguage-link-target">Livvinkarjala</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lg mw-list-item"><a href="https://lg.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé and Príncipe – ganda" lang="lg" hreflang="lg" data-title="São Tomé and Príncipe" data-language-autonym="Luganda" data-language-local-name="ganda" class="interlanguage-link-target">Luganda</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lmo mw-list-item"><a href="https://lmo.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé e Príncipe – lombardisk" lang="lmo" hreflang="lmo" data-title="São Tomé e Príncipe" data-language-autonym="Lombard" data-language-local-name="lombardisk" class="interlanguage-link-target">Lombard</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_%C3%A9s_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé és Príncipe – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="São Tomé és Príncipe" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target">Magyar</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D1%83%D0%BD_%D0%A2%D0%BE%D0%BC%D0%B5_%D0%B8_%D0%9F%D1%80%D0%B8%D0%BD%D1%81%D0%B8%D0%BF" title="Саун Томе и Принсип – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Саун Томе и Принсип" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target">Македонски</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Sa%C3%B4_T%C3%B4me_e_Prinsipe" title="Saô Tôme e Prinsipe – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Saô Tôme e Prinsipe" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target">Malagasy</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%B8%E0%B4%BE%E0%B4%B5%E0%B5%8B_%E0%B4%9F%E0%B5%8B%E0%B4%82_%E0%B4%86%E0%B5%BB%E0%B4%A1%E0%B5%8D_%E0%B4%AA%E0%B5%8D%E0%B4%B0%E0%B4%BF%E0%B5%BB%E0%B4%B8%E0%B4%BF%E0%B4%AA%E0%B5%8D%E0%B4%AA%E0%B5%86" title="സാവോ ടോം ആൻഡ് പ്രിൻസിപ്പെ – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="സാവോ ടോം ആൻഡ് പ്രിൻസിപ്പെ" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target">മലയാളം</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mt mw-list-item"><a href="https://mt.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_u_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé u Príncipe – maltesisk" lang="mt" hreflang="mt" data-title="São Tomé u Príncipe" data-language-autonym="Malti" data-language-local-name="maltesisk" class="interlanguage-link-target">Malti</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mi mw-list-item"><a href="https://mi.wikipedia.org/wiki/Ao_Tomi_me_Pirinihipi" title="Ao Tomi me Pirinihipi – maori" lang="mi" hreflang="mi" data-title="Ao Tomi me Pirinihipi" data-language-autonym="Māori" data-language-local-name="maori" class="interlanguage-link-target">Māori</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mr mw-list-item"><a href="https://mr.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A4%BE%E0%A4%93_%E0%A4%9F%E0%A5%8B%E0%A4%AE%E0%A5%87_%E0%A4%86%E0%A4%A3%E0%A4%BF_%E0%A4%AA%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%A8%E0%A5%8D%E0%A4%B8%E0%A4%BF%E0%A4%AA" title="साओ टोमे आणि प्रिन्सिप – marathi" lang="mr" hreflang="mr" data-title="साओ टोमे आणि प्रिन्सिप" data-language-autonym="मराठी" data-language-local-name="marathi" class="interlanguage-link-target">मराठी</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xmf mw-list-item"><a href="https://xmf.wikipedia.org/wiki/%E1%83%A1%E1%83%90%E1%83%9C-%E1%83%A2%E1%83%9D%E1%83%9B%E1%83%94_%E1%83%93%E1%83%9D_%E1%83%9E%E1%83%A0%E1%83%98%E1%83%9C%E1%83%A1%E1%83%98%E1%83%9E%E1%83%98" title="სან-ტომე დო პრინსიპი – mingrelsk" lang="xmf" hreflang="xmf" data-title="სან-ტომე დო პრინსიპი" data-language-autonym="მარგალური" data-language-local-name="mingrelsk" class="interlanguage-link-target">მარგალური</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D8%A7%D9%88%D8%AA%D9%88%D9%85%D9%89_%D9%88%D8%A8%D8%B1%D9%86%D8%B3%D9%8A%D8%A8%D9%89" title="ساوتومى وبرنسيبى – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="ساوتومى وبرنسيبى" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target">مصرى</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mzn mw-list-item"><a href="https://mzn.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D8%A7%D8%A6%D9%88%D8%AA%D9%88%D9%85%D9%87_%D9%88_%D9%BE%D8%B1%DB%8C%D9%86%D8%B3%DB%8C%D9%BE" title="سائوتومه و پرینسیپ – mazandarani" lang="mzn" hreflang="mzn" data-title="سائوتومه و پرینسیپ" data-language-autonym="مازِرونی" data-language-local-name="mazandarani" class="interlanguage-link-target">مازِرونی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_dan_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé dan Príncipe – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="São Tomé dan Príncipe" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target">Bahasa Melayu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mni mw-list-item"><a href="https://mni.wikipedia.org/wiki/%EA%AF%81%EA%AF%A5%EA%AF%91%EA%AF%A3_%EA%AF%87%EA%AF%A3%EA%AF%83%EA%AF%A6_%EA%AF%91%EA%AF%83%EA%AF%97%EA%AF%A4_%EA%AF%84%EA%AF%AD%EA%AF%94%EA%AF%A4%EA%AF%9F%EA%AF%81%EA%AF%A4%EA%AF%84%EA%AF%A6" title="ꯁꯥꯑꯣ ꯇꯣꯃꯦ ꯑꯃꯗꯤ ꯄ꯭ꯔꯤꯟꯁꯤꯄꯦ – manipuri" lang="mni" hreflang="mni" data-title="ꯁꯥꯑꯣ ꯇꯣꯃꯦ ꯑꯃꯗꯤ ꯄ꯭ꯔꯤꯟꯁꯤꯄꯦ" data-language-autonym="ꯃꯤꯇꯩ ꯂꯣꯟ" data-language-local-name="manipuri" class="interlanguage-link-target">ꯃꯤꯇꯩ ꯂꯣꯟ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-min mw-list-item"><a href="https://min.wikipedia.org/wiki/Sao_Tome_jo_Principe" title="Sao Tome jo Principe – minangkabau" lang="min" hreflang="min" data-title="Sao Tome jo Principe" data-language-autonym="Minangkabau" data-language-local-name="minangkabau" class="interlanguage-link-target">Minangkabau</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cdo mw-list-item"><a href="https://cdo.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_g%C3%A2e%CC%A4ng_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé gâe̤ng Príncipe – mindong" lang="cdo" hreflang="cdo" data-title="São Tomé gâe̤ng Príncipe" data-language-autonym="閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄" data-language-local-name="mindong" class="interlanguage-link-target">閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mwl mw-list-item"><a href="https://mwl.wikipedia.org/wiki/San_Tom%C3%A9_i_Pr%C3%ADncepe" title="San Tomé i Príncepe – mirandesisk" lang="mwl" hreflang="mwl" data-title="San Tomé i Príncepe" data-language-autonym="Mirandés" data-language-local-name="mirandesisk" class="interlanguage-link-target">Mirandés</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mdf mw-list-item"><a href="https://mdf.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%BD-%D0%A2%D0%BE%D0%BC%D1%8D_%D0%B4%D0%B8_%D0%9F%D1%80%D0%B8%D0%BD%D1%81%D0%B8%D0%BF%D0%B8" title="Сан-Томэ ди Принсипи – moksja" lang="mdf" hreflang="mdf" data-title="Сан-Томэ ди Принсипи" data-language-autonym="Мокшень" data-language-local-name="moksja" class="interlanguage-link-target">Мокшень</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mn mw-list-item"><a href="https://mn.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%BD-%D0%A2%D0%BE%D0%BC%D0%B5_%D0%B1%D0%B0_%D0%9F%D1%80%D0%B8%D0%BD%D1%81%D0%B8%D0%BF%D0%B8" title="Сан-Томе ба Принсипи – mongolsk" lang="mn" hreflang="mn" data-title="Сан-Томе ба Принсипи" data-language-autonym="Монгол" data-language-local-name="mongolsk" class="interlanguage-link-target">Монгол</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-my mw-list-item"><a href="https://my.wikipedia.org/wiki/%E1%80%86%E1%80%B1%E1%80%AC%E1%80%84%E1%80%BA%E1%80%90%E1%80%B0%E1%80%99%E1%80%B1%E1%80%B8%E1%80%94%E1%80%BE%E1%80%84%E1%80%B7%E1%80%BA_%E1%80%95%E1%80%9B%E1%80%84%E1%80%BA%E1%80%85%E1%80%AE%E1%80%95%E1%80%AE%E1%80%94%E1%80%AD%E1%80%AF%E1%80%84%E1%80%BA%E1%80%84%E1%80%B6" title="ဆောင်တူမေးနှင့် ပရင်စီပီနိုင်ငံ – burmesisk" lang="my" hreflang="my" data-title="ဆောင်တူမေးနှင့် ပရင်စီပီနိုင်ငံ" data-language-autonym="မြန်မာဘာသာ" data-language-local-name="burmesisk" class="interlanguage-link-target">မြန်မာဘာသာ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Sao_Tom%C3%A9_en_Principe" title="Sao Tomé en Principe – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Sao Tomé en Principe" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target">Nederlands</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds-nl mw-list-item"><a href="https://nds-nl.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_un_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé un Príncipe – nedersaksisk" lang="nds-NL" hreflang="nds-NL" data-title="São Tomé un Príncipe" data-language-autonym="Nedersaksies" data-language-local-name="nedersaksisk" class="interlanguage-link-target">Nedersaksies</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ne mw-list-item"><a href="https://ne.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A4%BE%E0%A4%93_%E0%A4%A4%E0%A5%8B%E0%A4%AE%E0%A5%87_%E0%A4%B0_%E0%A4%AA%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%A8%E0%A5%8D%E0%A4%B8%E0%A4%BF%E0%A4%AA%E0%A5%80" title="साओ तोमे र प्रिन्सिपी – nepali" lang="ne" hreflang="ne" data-title="साओ तोमे र प्रिन्सिपी" data-language-autonym="नेपाली" data-language-local-name="nepali" class="interlanguage-link-target">नेपाली</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-new mw-list-item"><a href="https://new.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A4%BE%E0%A4%93_%E0%A4%9F%E0%A5%8B%E0%A4%AE%E0%A5%87_%E0%A4%B5_%E0%A4%AA%E0%A5%8D%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%A8%E0%A5%8D%E0%A4%B8%E0%A4%BF%E0%A4%AA" title="साओ टोमे व प्रिन्सिप – newari" lang="new" hreflang="new" data-title="साओ टोमे व प्रिन्सिप" data-language-autonym="नेपाल भाषा" data-language-local-name="newari" class="interlanguage-link-target">नेपाल भाषा</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E3%82%B5%E3%83%B3%E3%83%88%E3%83%A1%E3%83%BB%E3%83%97%E3%83%AA%E3%83%B3%E3%82%B7%E3%83%9A" title="サントメ・プリンシペ – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="サントメ・プリンシペ" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target">日本語</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ce mw-list-item"><a href="https://ce.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%BD-%D0%A2%D0%BE%D0%BC%D0%B5_%D0%B0,_%D0%9F%D1%80%D0%B8%D0%BD%D1%81%D0%B8%D0%BF%D0%B8_%D0%B0" title="Сан-Томе а, Принсипи а – tsjetsjensk" lang="ce" hreflang="ce" data-title="Сан-Томе а, Принсипи а" data-language-autonym="Нохчийн" data-language-local-name="tsjetsjensk" class="interlanguage-link-target">Нохчийн</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frr mw-list-item"><a href="https://frr.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_an_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé an Príncipe – nordfrisisk" lang="frr" hreflang="frr" data-title="São Tomé an Príncipe" data-language-autonym="Nordfriisk" data-language-local-name="nordfrisisk" class="interlanguage-link-target">Nordfriisk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pih mw-list-item"><a href="https://pih.wikipedia.org/wiki/Sau_Toem_an_Prinsiip" title="Sau Toem an Prinsiip – pitkairnsk" lang="pih" hreflang="pih" data-title="Sau Toem an Prinsiip" data-language-autonym="Norfuk / Pitkern" data-language-local-name="pitkairnsk" class="interlanguage-link-target">Norfuk / Pitkern</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nov mw-list-item"><a href="https://nov.wikipedia.org/wiki/Sao_Tome_e_Prinsip" title="Sao Tome e Prinsip – novial" lang="nov" hreflang="nov" data-title="Sao Tome e Prinsip" data-language-autonym="Novial" data-language-local-name="novial" class="interlanguage-link-target">Novial</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé e Príncipe – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="São Tomé e Príncipe" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target">Occitan</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mhr mw-list-item"><a href="https://mhr.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%BD-%D0%A2%D0%BE%D0%BC%D0%B5_%D0%B4%D0%B0_%D0%9F%D1%80%D0%B8%D0%BD%D1%81%D0%B8%D0%BF%D0%B8" title="Сан-Томе да Принсипи – østmarisk" lang="mhr" hreflang="mhr" data-title="Сан-Томе да Принсипи" data-language-autonym="Олык марий" data-language-local-name="østmarisk" class="interlanguage-link-target">Олык марий</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-om mw-list-item"><a href="https://om.wikipedia.org/wiki/Sa%E2%80%99o_Toomee_fi_Piriinsippee" title="Sa’o Toomee fi Piriinsippee – oromo" lang="om" hreflang="om" data-title="Sa’o Toomee fi Piriinsippee" data-language-autonym="Oromoo" data-language-local-name="oromo" class="interlanguage-link-target">Oromoo</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/San-Tome_va_Prinsipi" title="San-Tome va Prinsipi – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="San-Tome va Prinsipi" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target">Oʻzbekcha / ўзбекча</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pa mw-list-item"><a href="https://pa.wikipedia.org/wiki/%E0%A8%B8%E0%A8%BE%E0%A8%93_%E0%A8%A4%E0%A9%8B%E0%A8%AE%E0%A9%87_%E0%A8%85%E0%A8%A4%E0%A9%87_%E0%A8%AA%E0%A9%8D%E0%A8%B0%E0%A8%BF%E0%A9%B0%E0%A8%B8%E0%A9%80%E0%A8%AA%E0%A9%80" title="ਸਾਓ ਤੋਮੇ ਅਤੇ ਪ੍ਰਿੰਸੀਪੀ – panjabi" lang="pa" hreflang="pa" data-title="ਸਾਓ ਤੋਮੇ ਅਤੇ ਪ੍ਰਿੰਸੀਪੀ" data-language-autonym="ਪੰਜਾਬੀ" data-language-local-name="panjabi" class="interlanguage-link-target">ਪੰਜਾਬੀ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ami mw-list-item"><a href="https://ami.wikipedia.org/wiki/Sao_tome_and_principe" title="Sao tome and principe – amis" lang="ami" hreflang="ami" data-title="Sao tome and principe" data-language-autonym="Pangcah" data-language-local-name="amis" class="interlanguage-link-target">Pangcah</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D8%A7%D8%A4_%D9%B9%D9%88%D9%85%DB%92_%D8%AA%DB%92_%D9%BE%D8%B1%D9%86%D8%B3%DB%8C%D9%BE%DB%8C" title="ساؤ ٹومے تے پرنسیپی – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="ساؤ ٹومے تے پرنسیپی" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target">پنجابی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pap mw-list-item"><a href="https://pap.wikipedia.org/wiki/Santo_Tom%C3%A9_i_Pr%C3%ADncipe" title="Santo Tomé i Príncipe – papiamento" lang="pap" hreflang="pap" data-title="Santo Tomé i Príncipe" data-language-autonym="Papiamentu" data-language-local-name="papiamento" class="interlanguage-link-target">Papiamentu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ps mw-list-item"><a href="https://ps.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D8%A7%DB%8C%D9%88%D8%AA%D9%88%D9%85%D9%87_%D8%A7%D9%88_%D9%BE%D8%B1%D9%86%D8%B3%DB%8C%D9%BE" title="سایوتومه او پرنسیپ – pashto" lang="ps" hreflang="ps" data-title="سایوتومه او پرنسیپ" data-language-autonym="پښتو" data-language-local-name="pashto" class="interlanguage-link-target">پښتو</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jam mw-list-item"><a href="https://jam.wikipedia.org/wiki/Sin_Tome_ah_Pr%C3%ADnsipe" title="Sin Tome ah Prínsipe – jamaicansk kreolengelsk" lang="jam" hreflang="jam" data-title="Sin Tome ah Prínsipe" data-language-autonym="Patois" data-language-local-name="jamaicansk kreolengelsk" class="interlanguage-link-target">Patois</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pms mw-list-item"><a href="https://pms.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé e Príncipe – piemontesisk" lang="pms" hreflang="pms" data-title="São Tomé e Príncipe" data-language-autonym="Piemontèis" data-language-local-name="piemontesisk" class="interlanguage-link-target">Piemontèis</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds mw-list-item"><a href="https://nds.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_un_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé un Príncipe – nedertysk" lang="nds" hreflang="nds" data-title="São Tomé un Príncipe" data-language-autonym="Plattdüütsch" data-language-local-name="nedertysk" class="interlanguage-link-target">Plattdüütsch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Wyspy_%C5%9Awi%C4%99tego_Tomasza_i_Ksi%C4%85%C5%BC%C4%99ca" title="Wyspy Świętego Tomasza i Książęca – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Wyspy Świętego Tomasza i Książęca" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target">Polski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé e Príncipe – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="São Tomé e Príncipe" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target">Português</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kaa mw-list-item"><a href="https://kaa.wikipedia.org/wiki/San-Tome_h%C3%A1m_Prinsipi" title="San-Tome hám Prinsipi – karakalpakisk" lang="kaa" hreflang="kaa" data-title="San-Tome hám Prinsipi" data-language-autonym="Qaraqalpaqsha" data-language-local-name="karakalpakisk" class="interlanguage-link-target">Qaraqalpaqsha</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-crh mw-list-item"><a href="https://crh.wikipedia.org/wiki/San_Tome_ve_Prinsipi" title="San Tome ve Prinsipi – krimtatarisk" lang="crh" hreflang="crh" data-title="San Tome ve Prinsipi" data-language-autonym="Qırımtatarca" data-language-local-name="krimtatarisk" class="interlanguage-link-target">Qırımtatarca</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_%C8%99i_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé și Príncipe – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="São Tomé și Príncipe" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target">Română</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-qu mw-list-item"><a href="https://qu.wikipedia.org/wiki/Santu_Tumiy,_Pirinsipi_ima" title="Santu Tumiy, Pirinsipi ima – quechua" lang="qu" hreflang="qu" data-title="Santu Tumiy, Pirinsipi ima" data-language-autonym="Runa Simi" data-language-local-name="quechua" class="interlanguage-link-target">Runa Simi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%BD-%D0%A2%D0%BE%D0%BC%D0%B5_%D0%B8_%D0%9F%D1%80%D0%B8%D0%BD%D1%81%D0%B8%D0%BF%D0%B8" title="Сан-Томе и Принсипи – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Сан-Томе и Принсипи" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target">Русский</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sah mw-list-item"><a href="https://sah.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%BD_%D0%A2%D0%BE%D0%BC%D0%B5_%D1%83%D0%BE%D0%BD%D0%BD%D0%B0_%D0%9F%D1%80%D0%B8%D0%BD%D1%81%D0%B8%D0%BF%D0%B8" title="Сан Томе уонна Принсипи – sakha" lang="sah" hreflang="sah" data-title="Сан Томе уонна Принсипи" data-language-autonym="Саха тыла" data-language-local-name="sakha" class="interlanguage-link-target">Саха тыла</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szy mw-list-item"><a href="https://szy.wikipedia.org/wiki/Sao_Tome_and_Principe" title="Sao Tome and Principe – sakizaya" lang="szy" hreflang="szy" data-title="Sao Tome and Principe" data-language-autonym="Sakizaya" data-language-local-name="sakizaya" class="interlanguage-link-target">Sakizaya</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sm mw-list-item"><a href="https://sm.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_ma_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé ma Príncipe – samoansk" lang="sm" hreflang="sm" data-title="São Tomé ma Príncipe" data-language-autonym="Gagana Samoa" data-language-local-name="samoansk" class="interlanguage-link-target">Gagana Samoa</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sg mw-list-item"><a href="https://sg.wikipedia.org/wiki/S%C3%A2%C3%B4_T%C3%B6m%C3%AA_na_Prins%C3%AEpe" title="Sâô Tömê na Prinsîpe – sango" lang="sg" hreflang="sg" data-title="Sâô Tömê na Prinsîpe" data-language-autonym="Sängö" data-language-local-name="sango" class="interlanguage-link-target">Sängö</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sc mw-list-item"><a href="https://sc.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé e Príncipe – sardisk" lang="sc" hreflang="sc" data-title="São Tomé e Príncipe" data-language-autonym="Sardu" data-language-local-name="sardisk" class="interlanguage-link-target">Sardu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_an_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé an Príncipe – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="São Tomé an Príncipe" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target">Scots</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-trv mw-list-item"><a href="https://trv.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé and Príncipe – taroko" lang="trv" hreflang="trv" data-title="São Tomé and Príncipe" data-language-autonym="Seediq" data-language-local-name="taroko" class="interlanguage-link-target">Seediq</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-stq mw-list-item"><a href="https://stq.wikipedia.org/wiki/Sao_Tome_un_Principe" title="Sao Tome un Principe – saterfrisisk" lang="stq" hreflang="stq" data-title="Sao Tome un Principe" data-language-autonym="Seeltersk" data-language-local-name="saterfrisisk" class="interlanguage-link-target">Seeltersk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-st mw-list-item"><a href="https://st.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé and Príncipe – sør-sotho" lang="st" hreflang="st" data-title="São Tomé and Príncipe" data-language-autonym="Sesotho" data-language-local-name="sør-sotho" class="interlanguage-link-target">Sesotho</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nso mw-list-item"><a href="https://nso.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé and Príncipe – nord-sotho" lang="nso" hreflang="nso" data-title="São Tomé and Príncipe" data-language-autonym="Sesotho sa Leboa" data-language-local-name="nord-sotho" class="interlanguage-link-target">Sesotho sa Leboa</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Sao_Tome_dhe_Principe" title="Sao Tome dhe Principe – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Sao Tome dhe Principe" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target">Shqip</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/San_Tome_e_Principi" title="San Tome e Principi – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="San Tome e Principi" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target">Sicilianu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-si mw-list-item"><a href="https://si.wikipedia.org/wiki/%E0%B7%83%E0%B7%8F%E0%B6%95_%E0%B6%A7%E0%B7%9C%E0%B6%B8%E0%B7%9A_%E0%B7%83%E0%B7%84_%E0%B6%B4%E0%B7%8A%E2%80%8D%E0%B6%BB%E0%B7%92%E0%B6%B1%E0%B7%8A%E0%B7%83%E0%B7%92%E0%B6%B4%E0%B7%9A" title="සාඕ ටොමේ සහ ප්‍රින්සිපේ – singalesisk" lang="si" hreflang="si" data-title="සාඕ ටොමේ සහ ප්‍රින්සිපේ" data-language-autonym="සිංහල" data-language-local-name="singalesisk" class="interlanguage-link-target">සිංහල</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé and Príncipe – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="São Tomé and Príncipe" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target">Simple English</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ss mw-list-item"><a href="https://ss.wikipedia.org/wiki/IThome_ne_Phrinsiphe" title="IThome ne Phrinsiphe – swati" lang="ss" hreflang="ss" data-title="IThome ne Phrinsiphe" data-language-autonym="SiSwati" data-language-local-name="swati" class="interlanguage-link-target">SiSwati</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Sv%C3%A4t%C3%BD_Tom%C3%A1%C5%A1_a_Princov_ostrov" title="Svätý Tomáš a Princov ostrov – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Svätý Tomáš a Princov ostrov" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target">Slovenčina</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Sveti_Toma%C5%BE_in_Princ" title="Sveti Tomaž in Princ – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Sveti Tomaž in Princ" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target">Slovenščina</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szl mw-list-item"><a href="https://szl.wikipedia.org/wiki/Wyspy_%C5%9Awiyntego_T%C5%8Dmasza_i_Ksi%C5%8Dn%C5%BCync%C5%8F" title="Wyspy Świyntego Tōmasza i Ksiōnżyncŏ – schlesisk" lang="szl" hreflang="szl" data-title="Wyspy Świyntego Tōmasza i Ksiōnżyncŏ" data-language-autonym="Ślůnski" data-language-local-name="schlesisk" class="interlanguage-link-target">Ślůnski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-so mw-list-item"><a href="https://so.wikipedia.org/wiki/Sao_Tome_iyo_Prinsipe" title="Sao Tome iyo Prinsipe – somali" lang="so" hreflang="so" data-title="Sao Tome iyo Prinsipe" data-language-autonym="Soomaaliga" data-language-local-name="somali" class="interlanguage-link-target">Soomaaliga</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D8%A7%D9%88%D8%AA%DB%86%D9%85%DB%8E_%D9%88_%D9%BE%D8%B1%DB%8C%D9%86%D8%B3%DB%8C%D9%BE%DB%8C" title="ساوتۆمێ و پرینسیپی – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="ساوتۆمێ و پرینسیپی" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target">کوردی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%BE_%D0%A2%D0%BE%D0%BC%D0%B5_%D0%B8_%D0%9F%D1%80%D0%B8%D0%BD%D1%81%D0%B8%D0%BF%D0%B5" title="Сао Томе и Принсипе – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Сао Томе и Принсипе" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target">Српски / srpski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Sveti_Toma_i_Princip" title="Sveti Toma i Princip – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Sveti Toma i Princip" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target">Srpskohrvatski / српскохрватски</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-su mw-list-item"><a href="https://su.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_jeung_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé jeung Príncipe – sundanesisk" lang="su" hreflang="su" data-title="São Tomé jeung Príncipe" data-language-autonym="Sunda" data-language-local-name="sundanesisk" class="interlanguage-link-target">Sunda</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi badge-Q17559452 badge-recommendedarticle mw-list-item" title="lovende artikkel"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_ja_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé ja Príncipe – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="São Tomé ja Príncipe" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target">Suomi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Santo_Tome_at_Prinsipe" title="Santo Tome at Prinsipe – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Santo Tome at Prinsipe" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target">Tagalog</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%9A%E0%AE%BE%E0%AE%B5%E0%AF%8B_%E0%AE%A4%E0%AF%8A%E0%AE%AE%E0%AF%87_%E0%AE%AE%E0%AE%B1%E0%AF%8D%E0%AE%B1%E0%AF%81%E0%AE%AE%E0%AF%8D_%E0%AE%AA%E0%AE%BF%E0%AE%B0%E0%AE%BF%E0%AE%A9%E0%AF%8D%E0%AE%9A%E0%AE%BF%E0%AE%AA%E0%AF%8D%E0%AE%AA%E0%AE%BF" title="சாவோ தொமே மற்றும் பிரின்சிப்பி – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="சாவோ தொமே மற்றும் பிரின்சிப்பி" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target">தமிழ்</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tt mw-list-item"><a href="https://tt.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%BD-%D0%A2%D0%BE%D0%BC%D0%B5_%D2%BB%D3%99%D0%BC_%D0%9F%D1%80%D0%B8%D0%BD%D1%81%D0%B8%D0%BF%D0%B8" title="Сан-Томе һәм Принсипи – tatarisk" lang="tt" hreflang="tt" data-title="Сан-Томе һәм Принсипи" data-language-autonym="Татарча / tatarça" data-language-local-name="tatarisk" class="interlanguage-link-target">Татарча / tatarça</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-shn mw-list-item"><a href="https://shn.wikipedia.org/wiki/%E1%80%99%E1%80%AD%E1%80%B0%E1%80%84%E1%80%BA%E1%80%B8%E1%80%9E%E1%80%B0%E1%81%BC%E1%80%BA%E1%82%87%E1%80%90%E1%80%B0%E1%80%9D%E1%80%BA%E1%82%87%E1%80%99%E1%80%B1%E1%80%B8_%E1%80%9C%E1%82%84%E1%82%88_%E1%80%95%E1%80%9B%E1%80%AD%E1%81%BC%E1%80%BA%E1%82%87%E1%80%9E%E1%80%AE%E1%82%87%E1%80%95%E1%80%B1%E1%82%87" title="မိူင်းသူၼ်ႇတူဝ်ႇမေး လႄႈ ပရိၼ်ႇသီႇပေႇ – shan" lang="shn" hreflang="shn" data-title="မိူင်းသူၼ်ႇတူဝ်ႇမေး လႄႈ ပရိၼ်ႇသီႇပေႇ" data-language-autonym="ၽႃႇသႃႇတႆး " data-language-local-name="shan" class="interlanguage-link-target">ၽႃႇသႃႇတႆး </a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tay mw-list-item"><a href="https://tay.wikipedia.org/wiki/Sao_tome_and_principe" title="Sao tome and principe – atayal" lang="tay" hreflang="tay" data-title="Sao tome and principe" data-language-autonym="Tayal" data-language-local-name="atayal" class="interlanguage-link-target">Tayal</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-te mw-list-item"><a href="https://te.wikipedia.org/wiki/%E0%B0%B8%E0%B0%BE%E0%B0%B5%E0%B1%8A_%E0%B0%9F%E0%B1%8B%E0%B0%AE%E0%B1%86,_%E0%B0%AA%E0%B1%8D%E0%B0%B0%E0%B0%BF%E0%B0%A8%E0%B1%8D%E0%B0%B8%E0%B0%BF%E0%B0%AA%E0%B1%86" title="సావొ టోమె, ప్రిన్సిపె – telugu" lang="te" hreflang="te" data-title="సావొ టోమె, ప్రిన్సిపె" data-language-autonym="తెలుగు" data-language-local-name="telugu" class="interlanguage-link-target">తెలుగు</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tet mw-list-item"><a href="https://tet.wikipedia.org/wiki/Saun_Tom%C3%A9_no_Pr%C3%ADnsipe" title="Saun Tomé no Prínsipe – tetum" lang="tet" hreflang="tet" data-title="Saun Tomé no Prínsipe" data-language-autonym="Tetun" data-language-local-name="tetum" class="interlanguage-link-target">Tetun</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%9B%E0%B8%A3%E0%B8%B0%E0%B9%80%E0%B8%97%E0%B8%A8%E0%B9%80%E0%B8%8B%E0%B8%B2%E0%B8%95%E0%B8%B9%E0%B9%81%E0%B8%A1%E0%B8%AD%E0%B8%B5%E0%B8%9B%E0%B8%A3%E0%B8%B4%E0%B8%87%E0%B8%8B%E0%B8%B5%E0%B8%9B" title="ประเทศเซาตูแมอีปริงซีป – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="ประเทศเซาตูแมอีปริงซีป" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target">ไทย</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tg mw-list-item"><a href="https://tg.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%BD-%D0%A2%D0%BE%D0%BC%D0%B5_%D0%B2%D0%B0_%D0%9F%D1%80%D0%B8%D0%BD%D1%81%D0%B8%D0%BF%D0%B8" title="Сан-Томе ва Принсипи – tadsjikisk" lang="tg" hreflang="tg" data-title="Сан-Томе ва Принсипи" data-language-autonym="Тоҷикӣ" data-language-local-name="tadsjikisk" class="interlanguage-link-target">Тоҷикӣ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_ve_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé ve Príncipe – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="São Tomé ve Príncipe" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target">Türkçe</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tk mw-list-item"><a href="https://tk.wikipedia.org/wiki/San-Tome_we_Prinsipi" title="San-Tome we Prinsipi – turkmensk" lang="tk" hreflang="tk" data-title="San-Tome we Prinsipi" data-language-autonym="Türkmençe" data-language-local-name="turkmensk" class="interlanguage-link-target">Türkmençe</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-udm mw-list-item"><a href="https://udm.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%BD-%D0%A2%D0%BE%D0%BC%D0%B5_%D0%BD%D0%BE_%D0%9F%D1%80%D0%B8%D0%BD%D1%81%D0%B8%D0%BF%D0%B8" title="Сан-Томе но Принсипи – udmurtisk" lang="udm" hreflang="udm" data-title="Сан-Томе но Принсипи" data-language-autonym="Удмурт" data-language-local-name="udmurtisk" class="interlanguage-link-target">Удмурт</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%BD-%D0%A2%D0%BE%D0%BC%D0%B5_%D1%96_%D0%9F%D1%80%D0%B8%D0%BD%D1%81%D1%96%D0%BF%D1%96" title="Сан-Томе і Принсіпі – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Сан-Томе і Принсіпі" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target">Українська</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D8%A7%D8%A4_%D9%B9%D9%88%D9%85%DB%92_%D9%88_%D9%BE%D8%B1%D9%86%D8%B3%D9%BE%DB%92" title="ساؤ ٹومے و پرنسپے – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="ساؤ ٹومے و پرنسپے" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target">اردو</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ug mw-list-item"><a href="https://ug.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D8%A7%D9%86_%D8%AA%D9%88%D9%85%DB%90_%DB%8B%DB%95_%D9%BE%D8%B1%D9%89%D9%86%D8%B3%D9%89%D9%BE%DB%90" title="سان تومې ۋە پرىنسىپې – uigurisk" lang="ug" hreflang="ug" data-title="سان تومې ۋە پرىنسىپې" data-language-autonym="ئۇيغۇرچە / Uyghurche" data-language-local-name="uigurisk" class="interlanguage-link-target">ئۇيغۇرچە / Uyghurche</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-za mw-list-item"><a href="https://za.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_caeuq_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé caeuq Príncipe – zhuang" lang="za" hreflang="za" data-title="São Tomé caeuq Príncipe" data-language-autonym="Vahcuengh" data-language-local-name="zhuang" class="interlanguage-link-target">Vahcuengh</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vec mw-list-item"><a href="https://vec.wikipedia.org/wiki/San_Tom%C3%A0_e_Prinsipe" title="San Tomà e Prinsipe – venetiansk" lang="vec" hreflang="vec" data-title="San Tomà e Prinsipe" data-language-autonym="Vèneto" data-language-local-name="venetiansk" class="interlanguage-link-target">Vèneto</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vep mw-list-item"><a href="https://vep.wikipedia.org/wiki/San_Tome_da_Prinsipi" title="San Tome da Prinsipi – vepsisk" lang="vep" hreflang="vep" data-title="San Tome da Prinsipi" data-language-autonym="Vepsän kel’" data-language-local-name="vepsisk" class="interlanguage-link-target">Vepsän kel’</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_v%C3%A0_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé và Príncipe – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="São Tomé và Príncipe" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target">Tiếng Việt</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vo mw-list-item"><a href="https://vo.wikipedia.org/wiki/Saluda-Tome%C3%A4n_e_Prinsipe%C3%A4n" title="Saluda-Tomeän e Prinsipeän – volapyk" lang="vo" hreflang="vo" data-title="Saluda-Tomeän e Prinsipeän" data-language-autonym="Volapük" data-language-local-name="volapyk" class="interlanguage-link-target">Volapük</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fiu-vro mw-list-item"><a href="https://fiu-vro.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_ja_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé ja Príncipe – sørestisk" lang="vro" hreflang="vro" data-title="São Tomé ja Príncipe" data-language-autonym="Võro" data-language-local-name="sørestisk" class="interlanguage-link-target">Võro</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-classical mw-list-item"><a href="https://zh-classical.wikipedia.org/wiki/%E8%81%96%E5%A4%9A%E7%BE%8E%E6%99%AE%E6%9E%97%E8%A5%BF%E6%AF%94" title="聖多美普林西比 – klassisk kinesisk" lang="lzh" hreflang="lzh" data-title="聖多美普林西比" data-language-autonym="文言" data-language-local-name="klassisk kinesisk" class="interlanguage-link-target">文言</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_ngan_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé ngan Príncipe – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="São Tomé ngan Príncipe" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target">Winaray</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wo mw-list-item"><a href="https://wo.wikipedia.org/wiki/Saw_Tome_ak_Preesip" title="Saw Tome ak Preesip – wolof" lang="wo" hreflang="wo" data-title="Saw Tome ak Preesip" data-language-autonym="Wolof" data-language-local-name="wolof" class="interlanguage-link-target">Wolof</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E5%9C%A3%E5%A4%9A%E7%BE%8E%E6%90%AD%E6%99%AE%E6%9E%97%E8%A5%BF%E6%AF%94" title="圣多美搭普林西比 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="圣多美搭普林西比" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target">吴语</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yi mw-list-item"><a href="https://yi.wikipedia.org/wiki/%D7%A1%D7%90%D7%90_%D7%98%D7%90%D7%9E%D7%A2_%D7%90%D7%95%D7%9F_%D7%A4%D7%A8%D7%99%D7%A0%D7%A1%D7%99%D7%A4%D7%A2" title="סאא טאמע און פרינסיפע – jiddisk" lang="yi" hreflang="yi" data-title="סאא טאמע און פרינסיפע" data-language-autonym="ייִדיש" data-language-local-name="jiddisk" class="interlanguage-link-target">ייִדיש</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yo mw-list-item"><a href="https://yo.wikipedia.org/wiki/Sao_Tome_%C3%A0ti_Principe" title="Sao Tome àti Principe – joruba" lang="yo" hreflang="yo" data-title="Sao Tome àti Principe" data-language-autonym="Yorùbá" data-language-local-name="joruba" class="interlanguage-link-target">Yorùbá</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E8%81%96%E5%A4%9A%E7%BE%8E%E5%8F%8A%E6%99%AE%E6%9E%97%E8%A5%BF%E6%AF%94" title="聖多美及普林西比 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="聖多美及普林西比" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target">粵語</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-diq mw-list-item"><a href="https://diq.wikipedia.org/wiki/San_Tome_u_Prinsipe" title="San Tome u Prinsipe – dimli" lang="diq" hreflang="diq" data-title="San Tome u Prinsipe" data-language-autonym="Zazaki" data-language-local-name="dimli" class="interlanguage-link-target">Zazaki</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zea mw-list-item"><a href="https://zea.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé e Príncipe – zeeuws" lang="zea" hreflang="zea" data-title="São Tomé e Príncipe" data-language-autonym="Zeêuws" data-language-local-name="zeeuws" class="interlanguage-link-target">Zeêuws</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bat-smg mw-list-item"><a href="https://bat-smg.wikipedia.org/wiki/San_Tuom%C4%97_%C4%97_Prins%C4%97p%C4%97" title="San Tuomė ė Prinsėpė – samogitisk" lang="sgs" hreflang="sgs" data-title="San Tuomė ė Prinsėpė" data-language-autonym="Žemaitėška" data-language-local-name="samogitisk" class="interlanguage-link-target">Žemaitėška</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E5%9C%A3%E5%A4%9A%E7%BE%8E%E5%92%8C%E6%99%AE%E6%9E%97%E8%A5%BF%E6%AF%94" title="圣多美和普林西比 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="圣多美和普林西比" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target">中文</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bew mw-list-item"><a href="https://bew.wikipedia.org/wiki/Sint-Tomas_%C3%A8n_Prins" title="Sint-Tomas èn Prins – betawi" lang="bew" hreflang="bew" data-title="Sint-Tomas èn Prins" data-language-autonym="Betawi" data-language-local-name="betawi" class="interlanguage-link-target">Betawi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gpe mw-list-item"><a href="https://gpe.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé and Príncipe – ghanesisk pidgin" lang="gpe" hreflang="gpe" data-title="São Tomé and Príncipe" data-language-autonym="Ghanaian Pidgin" data-language-local-name="ghanesisk pidgin" class="interlanguage-link-target">Ghanaian Pidgin</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tly mw-list-item"><a href="https://tly.wikipedia.org/wiki/San_Tome_u_Prinsipi" title="San Tome u Prinsipi – talysj" lang="tly" hreflang="tly" data-title="San Tome u Prinsipi" data-language-autonym="Tolışi" data-language-local-name="talysj" class="interlanguage-link-target">Tolışi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zgh mw-list-item"><a href="https://zgh.wikipedia.org/wiki/%E2%B5%99%E2%B4%B0%E2%B5%A1%E2%B5%9F%E2%B5%93%E2%B5%8E%E2%B5%89_%E2%B4%B7_%E2%B4%B1%E2%B5%94%E2%B4%B0%E2%B5%8F%E2%B5%99%E2%B5%89%E2%B4%B1" title="ⵙⴰⵡⵟⵓⵎⵉ ⴷ ⴱⵔⴰⵏⵙⵉⴱ – standard marrokansk tamazight" lang="zgh" hreflang="zgh" data-title="ⵙⴰⵡⵟⵓⵎⵉ ⴷ ⴱⵔⴰⵏⵙⵉⴱ" data-language-autonym="ⵜⴰⵎⴰⵣⵉⵖⵜ ⵜⴰⵏⴰⵡⴰⵢⵜ" data-language-local-name="standard marrokansk tamazight" class="interlanguage-link-target">ⵜⴰⵎⴰⵣⵉⵖⵜ ⵜⴰⵏⴰⵡⴰⵢⵜ</a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q1039#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c">Artikkel</a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t">Diskusjon</a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" >norsk bokmål </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe">Les</a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v">Rediger</a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e">Rediger kilde</a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h">Vis historikk</a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" >Verktøy </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe">Les</a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v">Rediger</a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e">Rediger kilde</a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=history">Vis historikk</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j">Lenker hit</a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k">Relaterte endringer</a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u">Last opp fil</a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q">Spesialsider</a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&oldid=24787763" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden">Permanent lenke</a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=info" title="Mer informasjon om denne siden">Sideinformasjon</a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&id=24787763&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres">Siter denne siden</a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FS%25C3%25A3o_Tom%25C3%25A9_og_Pr%25C3%25ADncipe">Hent forkortet URL</a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FS%25C3%25A3o_Tom%25C3%25A9_og_Pr%25C3%25ADncipe">Last ned QR-kode</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=show-download-screen">Last ned som PDF</a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p">Utskriftsvennlig versjon</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe" hreflang="en">Wikimedia Commons</a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q1039" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g">Wikidata-element</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> <div id="mw-indicator-coordinates" class="mw-indicator"><div class="mw-parser-output"><a href="/wiki/Geografiske_koordinater" title="Geografiske koordinater">Koordinater</a>: <a class="external text" href="//tools.wmflabs.org/geohack/geohack.php?language=no&pagename=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&params=0_13_11_N_6_32_52_E_type:country_region:ST">0°13′11″N 6°32′52″Ø</a></div></div> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24461009">.mw-parser-output .wb-edithandle{display:none;padding-left:0.5em}.mw-parser-output .wd-editable-show .wb-edithandle{display:inline}.mw-parser-output .wd-editable-hide .wb-edithandle{display:none}.mw-parser-output table.infoboks{float:right;border:1px solid #aaa;padding:3px;margin:0.5em 0em 1em 1em;background-color:#f9f9f9;vertical-align:top;text-align:left;font-size:88%}.mw-parser-output table.infoboks tr.overskrift th{text-align:center;font-weight:bold;font-size:larger;border:none}.mw-parser-output table.infoboks tr.bilde td{background-color:#fff;text-align:center;vertical-align:middle;border:none}.mw-parser-output table.infoboks th{border-bottom:1px solid #ccc;text-align:center;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.3em}.mw-parser-output table.infoboks td{background-color:#efefef;border-bottom:1px solid #ccc;margin:4px;padding:3px}.mw-parser-output table.infoboks tr.custom td{background:none;border:none}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad th{text-align:left;font-weight:bold;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td{text-align:left;font-weight:normal;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td.center{text-align:center}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td.headercenter{text-align:center;font-weight:bold;border:none;padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.hode th{padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output table.infoboks tr.bilde td{text-align:center;font-weight:normal;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0;padding-bottom:0;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.overskrift td{text-align:center;font-weight:bold;background-color:#eee;border:none;padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output .infoboks.geografi tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.biografi tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.transport tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.bygning tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.infrastruktur tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.bred tr.overskrift td{font-size:larger}.mw-parser-output .infoboks.ekstrabred tr.overskrift td{font-size:larger}.mw-parser-output .infoboks.bordered tr.rad th{border-bottom:1px solid #ccc}.mw-parser-output .infoboks.bordered tr.rad td{border-bottom:1px solid #ccc}</style><table class="infobox infoboks geografi bred"><tbody><tr class="hode overskrift"><th colspan="4">Den demokratiske republikk São Tomé og Príncipe</th></tr><tr class="hode"><th colspan="4">República Democrática de São Tomé e Príncipe</th></tr><tr class="bilde"><td colspan="4" style="vertical-align:center;text-align:center;"><table cellpadding="2" width="100%"><tbody><tr><td style="vertical-align:center;text-align:center;"> <a href="/wiki/Fil:Flag_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg" class="mw-file-description" title="Flagg"><img alt="Flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/Flag_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg/145px-Flag_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg.png" decoding="async" width="145" height="73" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/Flag_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg/218px-Flag_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/Flag_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg/290px-Flag_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="600" /></a> </td><td style="vertical-align:center;text-align:center;"> <a href="/wiki/Fil:Coat_of_arms_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg" class="mw-file-description" title="Våpen"><img alt="Våpen" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/96/Coat_of_arms_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg/95px-Coat_of_arms_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg.png" decoding="async" width="95" height="63" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/96/Coat_of_arms_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg/143px-Coat_of_arms_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/96/Coat_of_arms_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg/190px-Coat_of_arms_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg.png 2x" data-file-width="1003" data-file-height="669" /></a> </td></tr><tr><td><a href="/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipes_flagg" title="São Tomé og Príncipes flagg">Flagg</a></td><td><a href="/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipes_riksv%C3%A5pen" title="São Tomé og Príncipes riksvåpen">Riksvåpen</a></td></tr></tbody></table></td></tr><tr class="bilde"><td colspan="4" class="sentrert"> <a href="/wiki/Fil:Tp-map.png" class="mw-file-description" title="Kart over Den demokratiske republikk São Tomé og Príncipe"><img alt="Kart over Den demokratiske republikk São Tomé og Príncipe" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/06/Tp-map.png/269px-Tp-map.png" decoding="async" width="269" height="290" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/06/Tp-map.png 1.5x" data-file-width="325" data-file-height="350" /></a> </td></tr><tr class="rad" valign="top"><th colspan="2" class="nowrap">Ligger ved</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Atlanterhavet" title="Atlanterhavet">Atlanterhavet</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Innbyggernavn" title="Innbyggernavn">Innbyggernavn</a></th><td colspan="2">Saotomeser, saotomesisk</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Grunnlagt</th><td colspan="2">12. juli 1975</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Hovedstad" title="Hovedstad">Hovedstad</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9" title="São Tomé">São Tomé</a> </td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Areal" title="Areal">Areal</a>  – Totalt</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Liste_over_verdens_stater_etter_areal" class="mw-redirect" title="Liste over verdens stater etter areal">Rangert som nr. 184</a> 1 001 km²</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Befolkning" title="Befolkning">Befolkning</a>  – Totalt</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Liste_over_verdens_stater_etter_befolkningsst%C3%B8rrelse" class="mw-redirect" title="Liste over verdens stater etter befolkningsstørrelse">Rangert som nr. 185</a> 204 327<a href="#cite_note-wikidata-b9afa65b0872528113472db065673a53e65e8a2f-v2-1">[1]</a> (2017) </td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Befolkningstetthet" title="Befolkningstetthet">Bef.tetthet</a></th><td colspan="2">204,12 <a href="/wiki/Innbygger" title="Innbygger">innb.</a>/<a href="/wiki/Kvadratkilometer" title="Kvadratkilometer">km²</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Human_Development_Index" title="Human Development Index">HDI</a></th><td colspan="2">0,618 (2021)</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Styreform</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Republikk" title="Republikk">Republikk</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Liste_over_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipes_presidenter" class="mw-redirect" title="Liste over São Tomé og Príncipes presidenter">President</a></th><td colspan="2"><a href="/w/index.php?title=Carlos_Vila_Nova&action=edit&redlink=1" class="new" title="Carlos Vila Nova (ikke skrevet ennå)">Carlos Vila Nova</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/w/index.php?title=Liste_over_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipes_statsministere&action=edit&redlink=1" class="new" title="Liste over São Tomé og Príncipes statsministere (ikke skrevet ennå)">Statsminister</a></th><td colspan="2"><a href="/w/index.php?title=Patrice_Trovoada&action=edit&redlink=1" class="new" title="Patrice Trovoada (ikke skrevet ennå)">Patrice Trovoada</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Offisielt språk</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Portugisisk" title="Portugisisk">Portugisisk</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Uavhengighet fra</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">Portugal</a> <a href="/wiki/12._juli" title="12. juli">12. juli</a> <a href="/wiki/1975" title="1975">1975</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Valuta</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Saotomesisk_dobra" title="Saotomesisk dobra">Saotomesisk dobra</a> (<a href="/wiki/ISO_4217" title="ISO 4217">STN</a>)</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Nasjonaldag</th><td colspan="2"><a href="/wiki/12._juli" title="12. juli">12. juli</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Nasjonalsang</th><td colspan="2">«<a href="/wiki/Independ%C3%AAncia_total" title="Independência total">Independência total</a>»</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/ISO_3166" title="ISO 3166">ISO 3166-kode</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/ISO_3166-2:ST" title="ISO 3166-2:ST">ST</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Nasjonalt_toppniv%C3%A5domene" title="Nasjonalt toppnivådomene">Toppnivådomene</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/.st" title=".st">.st</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Liste_over_landsnumre_for_telefon" title="Liste over landsnumre for telefon">Landskode for telefon</a></th><td colspan="2">+239</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Landskode for mobilnett</th><td colspan="2">626</td></tr><tr class="rad"><td colspan="4"><hr /><div class="sentrert"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe" class="extiw" title="commons:Category:São Tomé and Príncipe">São Tomé og Príncipe på Commons</a></div></td></tr> </tbody></table> Den demokratiske republikk São Tomé og Príncipe er en <a href="/wiki/%C3%98ystat" title="Øystat">øystat</a> i <a href="/wiki/Guineabukta" title="Guineabukta">Guineabukta</a> vest for det <a href="/wiki/Afrika" title="Afrika">afrikanske</a> fastlandet. Landet, som er det nest minste i Afrika, består av to <a href="/wiki/Vulkan" title="Vulkan">vulkanske</a> øyer, <a href="/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_(%C3%B8y)" title="São Tomé (øy)">São Tomé</a> og <a href="/wiki/Pr%C3%ADncipe" title="Príncipe">Príncipe</a>, som ligger omtrent 140 km fra hverandre. Hovedstaden er byen <a href="/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9" title="São Tomé">São Tomé</a>. Landet var <a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">portugisisk</a> koloni fra slutten av 1400-tallet til 1975. <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Navn">Navn</h2>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Navn" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Navn">rediger kilde</a>]</div> Landet har navn etter de to øyene. <a href="/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_(%C3%B8y)" title="São Tomé (øy)">São Tomé</a> er oppkalt etter <a href="/wiki/Apostelen_Tomas" title="Apostelen Tomas">apostelen Tomas</a> fordi portugiserne oppdaget øya på denne helgenens festdag, <a href="/wiki/21._desember" title="21. desember">21. desember</a>, i 1471.<a href="#cite_note-2">[2]</a> Portugiserne kalte først naboøya Santo Antaõ.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._23-3">[3]</a> Den ble senere omdøpt til <a href="/wiki/Pr%C3%ADncipe" title="Príncipe">Príncipe</a> til ære for prins Johan, som senere ble <a href="/wiki/Johan_III_av_Portugal" title="Johan III av Portugal">kong Johan III</a> (regjerte 1521–1557). «Príncipe» er portugisisk for «prins». Prinsen fikk en tidel av inntektene fra øyas sukkerproduksjon.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._23-3">[3]</a> Statens offisielle navn er República Democrática de São Tomé e Príncipe. På <a href="/wiki/Bokm%C3%A5l" title="Bokmål">bokmål</a> er statens formelle navn Den demokratiske republikk São Tomé og Príncipe, mens kortnavnet er São Tomé og Príncipe.<a href="#cite_note-4">[4]</a><a href="#cite_note-5">[5]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Naturgeografi">Naturgeografi</h2>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Naturgeografi" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Naturgeografi">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Gulf_of_Guinea_(English).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a6/Gulf_of_Guinea_%28English%29.jpg/250px-Gulf_of_Guinea_%28English%29.jpg" decoding="async" width="250" height="156" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a6/Gulf_of_Guinea_%28English%29.jpg/375px-Gulf_of_Guinea_%28English%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a6/Gulf_of_Guinea_%28English%29.jpg/500px-Gulf_of_Guinea_%28English%29.jpg 2x" data-file-width="891" data-file-height="557" /></a><figcaption>De to øyene er en del av øyrekken som strekker seg diagonalt ut i Guineabukta som fortsettelse av den vulkanske <a href="/w/index.php?title=Kamerunlinjen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kamerunlinjen (ikke skrevet ennå)">Kamerunlinjen</a> på det afrikanske fastlandet.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Marco_do_equador.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Marco_do_equador.jpg/250px-Marco_do_equador.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Marco_do_equador.jpg/375px-Marco_do_equador.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Marco_do_equador.jpg/500px-Marco_do_equador.jpg 2x" data-file-width="640" data-file-height="480" /></a><figcaption><a href="/wiki/Ekvator" title="Ekvator">Ekvator</a> går over den lille øya <a href="/w/index.php?title=Rolas&action=edit&redlink=1" class="new" title="Rolas (ikke skrevet ennå)">Rolas</a> sør for São Tomé.</figcaption></figure> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> Utdypende artikkel: <a href="/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipes_geografi" title="São Tomé og Príncipes geografi">São Tomé og Príncipes geografi</a> </div> Landet omfatter de to øyene São Tomé og Príncipe i <a href="/wiki/Atlanterhavet" title="Atlanterhavet">Atlanterhavet</a> sør for <a href="/wiki/Nigeria" title="Nigeria">Nigeria</a>, utenfor kysten av <a href="/wiki/Ekvatorial-Guinea" title="Ekvatorial-Guinea">Ekvatorial-Guinea</a> og <a href="/wiki/Gabon" title="Gabon">Gabon</a> i <a href="/wiki/Sentral-Afrika" title="Sentral-Afrika">Sentral-Afrika</a>. De to øyene ligger mellom <a href="/wiki/Bioko" title="Bioko">Bioko</a> og <a href="/wiki/Annob%C3%B3n_(provins)" title="Annobón (provins)">Annobón</a>, som begge tilhører Ekvatorial-Guinea. <a href="/wiki/Ekvator" title="Ekvator">Ekvatorlinjen</a> går 2 km sør for São Tomé over den lille øya <a href="/w/index.php?title=Rolas&action=edit&redlink=1" class="new" title="Rolas (ikke skrevet ennå)">Rolas</a>.<a href="#cite_note-Harris_2009,_s._809-6">[6]</a> I tillegg til de to hovedøyene finnes det 16 småøyer. Ved São Tomé ligger <a href="/w/index.php?title=Santana_(S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Santana (São Tomé og Príncipe) (ikke skrevet ennå)">Santana</a>, <a href="/w/index.php?title=Sete_Pedras&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sete Pedras (ikke skrevet ennå)">Sete Pedras</a> og, lengst sør, <a href="/w/index.php?title=Rolas&action=edit&redlink=1" class="new" title="Rolas (ikke skrevet ennå)">Rolas</a>. <a href="/w/index.php?title=Bombom&action=edit&redlink=1" class="new" title="Bombom (ikke skrevet ennå)">Bombom</a>, <a href="/w/index.php?title=Caro%C3%A7o&action=edit&redlink=1" class="new" title="Caroço (ikke skrevet ennå)">Caroço</a>, <a href="/w/index.php?title=Bjon%C3%A9_de_Jockey&action=edit&redlink=1" class="new" title="Bjoné de Jockey (ikke skrevet ennå)">Bjoné de Jockey</a> og <a href="/w/index.php?title=Pedras_Tinhosas&action=edit&redlink=1" class="new" title="Pedras Tinhosas (ikke skrevet ennå)">Pedras Tinhosas</a> med <a href="/w/index.php?title=Tinhosa_Grande&action=edit&redlink=1" class="new" title="Tinhosa Grande (ikke skrevet ennå)">Tinhosa Grande</a> og <a href="/w/index.php?title=Tinhosa_Pequena&action=edit&redlink=1" class="new" title="Tinhosa Pequena (ikke skrevet ennå)">Tinhosa Pequena</a> ligger ved Príncipe.<a href="#cite_note-Fancisco_og_Agostinho_2011,_s._15-7">[7]</a> São Tomé og Príncipe er en fortsettelse av den vulkanske <a href="/w/index.php?title=Kamerunlinjen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kamerunlinjen (ikke skrevet ennå)">Kamerunlinjen</a> på det afrikanske fastlandet. En kjede av øyer strekker seg videre fra <a href="/wiki/Kamerunfjellet" title="Kamerunfjellet">Kamerunfjellet</a> på fastlandet og ut i havet i sørvestlig retning til <a href="/wiki/Bioko" title="Bioko">Bioko</a> og videre til <a href="/wiki/Pr%C3%ADncipe" title="Príncipe">Príncipe</a>, <a href="/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_(%C3%B8y)" title="São Tomé (øy)">São Tomé</a> og til slutt <a href="/w/index.php?title=Annob%C3%B3n&action=edit&redlink=1" class="new" title="Annobón (ikke skrevet ennå)">Annobón</a>. Príncipe og São Tomé er <a href="/w/index.php?title=Oseanisk_%C3%B8y&action=edit&redlink=1" class="new" title="Oseanisk øy (ikke skrevet ennå)">oseanisk øyer</a>, det vil si vulkaner som stiger bratt opp fra havbunnen, og er omgitt av dypt hav.<a href="#cite_note-Harris_2009,_s._809-6">[6]</a> Øyene ble dannet fra midten til slutten av <a href="/wiki/Terti%C3%A6r" title="Tertiær">tertiær</a>. Príncipe er 31 millioner år gammel, mens São Tomé 15,7 millioner år.<a href="#cite_note-Harris_2009,_s._808-8">[8]</a> Øyene er bratte, med en flatere lavlandssone.<a href="#cite_note-Harris_2009,_s._809-6">[6]</a> I sør og vest er det høye fjell av vulkansk opprinnelse, mens landskapet flater ut på nordenden.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._2-9">[9]</a> Fjellene er sterkt erodert. Jorda, med <a href="/wiki/Basalt" title="Basalt">basalt</a> og <a href="/w/index.php?title=Fonolitt&action=edit&redlink=1" class="new" title="Fonolitt (ikke skrevet ennå)">fonolitt</a>, er relativ fruktbar.<a href="#cite_note-Harris_2009,_s._809-6">[6]</a> <a href="/wiki/Pico_de_S%C3%A3o_Tom%C3%A9" title="Pico de São Tomé">Pico de São Tomé</a>, på São Tomé, er landets høyeste punkt med 2024 moh. Andre fjell på øya er <a href="/w/index.php?title=Pico_Ana_de_Chaves&action=edit&redlink=1" class="new" title="Pico Ana de Chaves (ikke skrevet ennå)">Pico Ana de Chaves</a> på 1635 meter, <a href="/wiki/Pinheiro" title="Pinheiro">Pinheiro</a> på 1612 meter og <a href="/w/index.php?title=Calvaro&action=edit&redlink=1" class="new" title="Calvaro (ikke skrevet ennå)">Calvaro</a> på 1600 meter.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._5-10">[10]</a> Fjellene er kraftig erodert med dype daler. Her og der står det igjen <a href="/wiki/Vulkansk_plugg" title="Vulkansk plugg">vulkansk plugger</a> sør på São Tomé, blant annet <a href="/w/index.php?title=C%C3%A3o_Grande&action=edit&redlink=1" class="new" title="Cão Grande (ikke skrevet ennå)">Cão Grande</a> og <a href="/w/index.php?title=C%C3%A3o_Pequeno&action=edit&redlink=1" class="new" title="Cão Pequeno (ikke skrevet ennå)">Cão Pequeno</a>.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._5-10">[10]</a> Cão Grande når en høyde på 663 meter.<a href="#cite_note-Henriques_og_Neto_2015-11">[11]</a> Høyeste punkt på Príncipe er <a href="/w/index.php?title=Pico_de_Pr%C3%ADncipe&action=edit&redlink=1" class="new" title="Pico de Príncipe (ikke skrevet ennå)">Pico de Príncipe</a> på 948 moh., mens <a href="/w/index.php?title=Mencorne&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mencorne (ikke skrevet ennå)">Mencorne</a> når en høyde på 925 meter.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._6-12">[12]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Klima">Klima</h3>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Klima" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Klima">rediger kilde</a>]</div> Øyene ligger i <a href="/w/index.php?title=Det_v%C3%A5te_tropiske_beltet&action=edit&redlink=1" class="new" title="Det våte tropiske beltet (ikke skrevet ennå)">det våte tropiske beltet</a>. Temperaturen varierer fra et minimum på 18–21 °C til et maksimum på 30–33 °C.<a href="#cite_note-burgess-13">[13]</a> På grunn av fjellene og den sørvestlige vinden faller det mest nedbør sør og sørvest på øyene.<a href="#cite_note-Christy_2001-14">[14]</a> Nord på São Tomé er klimaet tørrere på det <a href="/wiki/Savanne" title="Savanne">savanneliknende</a> landskapet.<a href="#cite_note-Fancisco_og_Agostinho_2011,_s._16-15">[15]</a> På São Tomé faller det 1 000 mm nedbør i nordøst og 4 000 mm i sørvest.<a href="#cite_note-Harris_2009,_s._809-6">[6]</a> Årstidene styres av skiftningene i <a href="/wiki/Den_intertropiske_konvergenssonen" title="Den intertropiske konvergenssonen">den intertropiske konvergenssonen</a>.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._7-16">[16]</a> Det er to regntider, sammenfallende med <a href="/wiki/Jevnd%C3%B8gn" title="Jevndøgn">jevndøgn</a> i mars og september.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._7-16">[16]</a> Mellom disse ligger vindmånedene fra mai til august og hetemånedene fra desember til februar. Den lange tørre årstiden er mest markant i nord og øst og kan i sørvest være fraværende enkelte år.<a href="#cite_note-Christy_2001-14">[14]</a> Bosettingsmønsteret har påvirket klima og vegetasjon.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._10-17">[17]</a> Dette skjedde først da sukkerplantasjene ble anlagt og skogen nord på øya ble ryddet. Her har områder blitt uttørket, slik at det bare vokser gras og <a href="/wiki/Baobab" title="Baobab">baobabtrær</a>.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._10-17">[17]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Plante-_og_dyreliv">Plante- og dyreliv</h3>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Plante- og dyreliv" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Plante- og dyreliv">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Oriolus_crassirostris_Gronvold.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f8/Oriolus_crassirostris_Gronvold.jpg/250px-Oriolus_crassirostris_Gronvold.jpg" decoding="async" width="250" height="173" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f8/Oriolus_crassirostris_Gronvold.jpg/375px-Oriolus_crassirostris_Gronvold.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f8/Oriolus_crassirostris_Gronvold.jpg/500px-Oriolus_crassirostris_Gronvold.jpg 2x" data-file-width="2595" data-file-height="1793" /></a><figcaption><a href="/w/index.php?title=Tykknebbpirol&action=edit&redlink=1" class="new" title="Tykknebbpirol (ikke skrevet ennå)">Tykknebbpirol </a>(Oriolus crassirostris) er en av São Tomés endemiske fuglearter.</figcaption></figure> Øyene ligger i en <a href="/w/index.php?title=Biodiversitetshotspot&action=edit&redlink=1" class="new" title="Biodiversitetshotspot (ikke skrevet ennå)">biodiversitetshotspot</a> og sammen med de andre øyene i Guineabukta er São Tomé og Príncipe preget av høy <a href="/wiki/Endemisk" title="Endemisk">endemisme</a>.<a href="#cite_note-Harris_2009,_s._809-6">[6]</a> Det spesielle plante- og dyrelivet gjør at øyene sammenliknes med <a href="/wiki/Gal%C3%A1pagos%C3%B8yene" title="Galápagosøyene">Galápagosøyene</a> og <a href="/wiki/Hawaii%C3%B8yene" title="Hawaiiøyene">Hawaiiøyene</a>.<a href="#cite_note-worldwildlife-18">[18]</a> Før europeerne kom, var trolig hele São Tomé skogdekt. De første europeerne merket seg særlig de store oca-trærne.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._13-19">[19]</a> I den første koloniseringsperioden ble skogen ryddet for å skaffe jord til sukkerplantasjene. Senere ble skogen i lavlandet ryddet til <a href="/wiki/Kakao" title="Kakao">kakaoplantasjer</a> og fjellskogen ble hugget for å gi plass til <a href="/wiki/Kaffe" title="Kaffe">kaffeplantasjer</a>. Imidlertid ble en del av de store trærne spart, for å skaffe skygge til <a href="/wiki/Kaffeplanter" title="Kaffeplanter">kaffebuskene</a> og <a href="/wiki/Kakaotre" title="Kakaotre">kakaotrærne</a>.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._14-20">[20]</a> Lavlandsskog er bevart i sørvest og sentralt på øya. På São Tomé er det bevart 240 km² med urskog, mens Príncipe har rundt 40 km².<a href="#cite_note-Harris_2009,_s._809-6">[6]</a> Det finnes mange <a href="/wiki/Endemisk" title="Endemisk">endemiske</a> arter på øyene, på grunn av deres relativ isolerte beliggenhet. Det er registrert mellom 100 og 200 endmeiske plantearter. Det finnes også flere titalls endemiske <a href="/wiki/Krypdyr" title="Krypdyr">krypdyr</a>, insekter og fugler. Derimot er det kun registrert tre endemiske pattedyrarter – to flaggermusarter, og én <a href="/wiki/Spissmus" class="mw-redirect" title="Spissmus">spissmusart</a> (<a href="/w/index.php?title=Myonycteris_brachycephala&action=edit&redlink=1" class="new" title="Myonycteris brachycephala (ikke skrevet ennå)">Myonycteris brachycephala</a>, <a href="/w/index.php?title=Chaerephon_tomensis&action=edit&redlink=1" class="new" title="Chaerephon tomensis (ikke skrevet ennå)">Chaerephon tomensis</a>, <a href="/w/index.php?title=Crocidura_thomensis&action=edit&redlink=1" class="new" title="Crocidura thomensis (ikke skrevet ennå)">Crocidura thomensis</a>), og et par endemiske amfibier (frosker). <a href="#cite_note-Harris_2009,_s._810-21">[21]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Demografi">Demografi</h2>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Demografi" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Demografi">rediger kilde</a>]</div> Ved folketellingen i 2012 hadde landet en befolkning på 178 739.<a href="#cite_note-22">[22]</a> Langt de fleste av innbyggerne bor på São Tomé. Príncipe hadde i 2012 en befolkning på 7 344.<a href="#cite_note-23">[23]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Folkegrupper">Folkegrupper</h3>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Folkegrupper" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Folkegrupper">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:2011-SaoTome-14_(8084310210).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/2011-SaoTome-14_%288084310210%29.jpg/250px-2011-SaoTome-14_%288084310210%29.jpg" decoding="async" width="250" height="125" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/2011-SaoTome-14_%288084310210%29.jpg/375px-2011-SaoTome-14_%288084310210%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/2011-SaoTome-14_%288084310210%29.jpg/500px-2011-SaoTome-14_%288084310210%29.jpg 2x" data-file-width="3872" data-file-height="1936" /></a><figcaption>Barn på São Tomé.</figcaption></figure> Landet har en kreolsk befolkning med grupper av ulikt opphav. Den største gruppen kalles forros (ofte forklart som å komme fra forro, «fri mann», men også forklart som å stamme fra carta de alforria, «fribrev»<a href="#cite_note-Seibert_2013,_s._59-24">[24]</a>) og består av kreolske etterkommerne etter portugisiske kolonister og afrikanske slaver. Gruppen har vært <a href="/wiki/Katolisisme" title="Katolisisme">katolsk</a> og hatt <a href="/wiki/Portugisisk" title="Portugisisk">portugisisk</a> som språk. Inntil 1850 eide medlemmer av denne gruppen det meste av jorda, og dominerte både kirken og lokalpolitikken, men tapte deretter kontroll over landeiendom i forbindelse med etablering av nye plantasjer og ble før uavhengigheten fortrengt av portugisere i styre og stell.<a href="#cite_note-Newitt_2003,_s._38-25">[25]</a> Etter at slaveriet ble opphevet i 1875 rekrutterte portugiserne <a href="/wiki/Kontraktsarbeider" class="mw-redirect" title="Kontraktsarbeider">kontraktsarbeidere</a> for å arbeide på <a href="/wiki/Plantasje" title="Plantasje">plantasjene</a>, fram til 1920 på betingelser som lignet mye på slaveri.<a href="#cite_note-Newitt_2003,_s._39-26">[26]</a> Kontraktsarbeidere ble hentet fra <a href="/wiki/Angola" title="Angola">Angola</a> og <a href="/wiki/Mosambik" title="Mosambik">Mosambik</a> og etterhvert også <a href="/wiki/Kapp_Verde" title="Kapp Verde">Kapp Verde</a>. Dette var utgangspunktet for gruppen som kalles serviçais, som i 1920 utgjorde 60 % av folketallet.<a href="#cite_note-Newitt_2003,_s._39-26">[26]</a> Gruppens andel av befolkningen var falt til omkring 22 % i 1974. Etterkommere av kontraktsarbeidere kalles tongas.<a href="#cite_note-Newitt_2003,_s._39-26">[26]</a> Angolares er en liten gruppe som bor sør ved <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Jo%C3%A3o-bukta&action=edit&redlink=1" class="new" title="São João-bukta (ikke skrevet ennå)">São João-bukta</a> sørøst på São Tomé. Gruppen er ment å være etterkommere etter <a href="/wiki/Angola" title="Angola">angolanere</a> som overlevde da et <a href="/wiki/Slaveskip" title="Slaveskip">slaveskip</a> forliste i 1544, men dette er fiksjon fordi angolarene har sitt opphav i rømte slaver.<a href="#cite_note-27">[27]</a><a href="#cite_note-Disney_2009,_s._114-28">[28]</a><a href="#cite_note-Seibert_2013,_s._65-29">[29]</a> Tradisjonelt har gruppen livnært seg av fiske. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Språk">Språk</h3>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Språk" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Språk">rediger kilde</a>]</div> Ved folketellingen i 2012 talte 98,4 % portugisisk.<a href="#cite_note-IV_RGPH_2012,_s._49-53-30">[30]</a> I tillegg finnes det flere <a href="/wiki/Portugisisk" title="Portugisisk">portugisiskbaserte</a> <a href="/wiki/Kreolspr%C3%A5k" title="Kreolspråk">kreolspråk</a>. I 2012 talte 36,2 % <a href="/wiki/Saotomesisk" title="Saotomesisk">saotomesisk</a> (forro), 6,6 % talte <a href="/w/index.php?title=Angolar&action=edit&redlink=1" class="new" title="Angolar (ikke skrevet ennå)">angolar</a> og 1 % <a href="/w/index.php?title=Lunguy%C3%A8&action=edit&redlink=1" class="new" title="Lunguyè (ikke skrevet ennå)">lunguyè</a> (principense).<a href="#cite_note-IV_RGPH_2012,_s._49-53-30">[30]</a> 8,5 % kunne i 2012 <a href="/w/index.php?title=Kappverdekreolsk&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kappverdekreolsk (ikke skrevet ennå)">kappverdekreolsk</a>, 6,8 % <a href="/wiki/Fransk" title="Fransk">fransk</a> og 4,9 % <a href="/wiki/Engelsk" title="Engelsk">engelsk</a>.<a href="#cite_note-IV_RGPH_2012,_s._49-53-30">[30]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Religion">Religion</h3>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Religion" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Religion">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Catedral_de_Nossa_Senhora_da_Gra%C3%A7a_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_(20234213142).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7f/Catedral_de_Nossa_Senhora_da_Gra%C3%A7a_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_%2820234213142%29.jpg/250px-Catedral_de_Nossa_Senhora_da_Gra%C3%A7a_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_%2820234213142%29.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7f/Catedral_de_Nossa_Senhora_da_Gra%C3%A7a_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_%2820234213142%29.jpg/375px-Catedral_de_Nossa_Senhora_da_Gra%C3%A7a_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_%2820234213142%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7f/Catedral_de_Nossa_Senhora_da_Gra%C3%A7a_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_%2820234213142%29.jpg/500px-Catedral_de_Nossa_Senhora_da_Gra%C3%A7a_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_%2820234213142%29.jpg 2x" data-file-width="1024" data-file-height="768" /></a><figcaption>Katedralen <a href="/w/index.php?title=Nossa_Senhora_da_Gra%C3%A7a&action=edit&redlink=1" class="new" title="Nossa Senhora da Graça (ikke skrevet ennå)">Nossa Senhora da Graça</a> i <a href="/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9" title="São Tomé">São Tomé</a>.</figcaption></figure> Befolkningen har tradisjonelt for det meste vært <a href="/wiki/Katolisisme" title="Katolisisme">katolikker</a>. Ved siden av katolisisme har elementer av afrikansk religion overlevd og skapt <a href="/wiki/Synkretisme" title="Synkretisme">synkretiske uttrykk</a> der tro på <a href="/wiki/Hekseri" class="mw-redirect" title="Hekseri">hekseri</a> og <a href="/wiki/Divinasjon" class="mw-redirect" title="Divinasjon">seerevne</a> er utbredt.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._50-31">[31]</a> Ved folketellingen i 2012 tilhørte 55,7 % av befolkningen <a href="/wiki/Den_katolske_kirke" title="Den katolske kirke">Den katolske kirke</a>.<a href="#cite_note-IV_RGPH_2012,_s._39-40-32">[32]</a> 4 % var <a href="/wiki/Adventisme" title="Adventisme">adventister</a>, 3,4 % tilhørte <a href="/w/index.php?title=Assembl%C3%A9ia_de_Deus&action=edit&redlink=1" class="new" title="Assembléia de Deus (ikke skrevet ennå)">Assembléia de Deus</a>, 2,9 % tilhørte <a href="/wiki/Den_nyapostoliske_kirke" title="Den nyapostoliske kirke">Den nyapostoliske kirke</a>, 2,3 % tilhørte <a href="/w/index.php?title=Man%C3%A1-kirken&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maná-kirken (ikke skrevet ennå)">Maná-kirken</a>, 2 % <a href="/w/index.php?title=Igreja_Universal_do_Reino_de_Deus&action=edit&redlink=1" class="new" title="Igreja Universal do Reino de Deus (ikke skrevet ennå)">Igreja Universal do Reino de Deus</a> og 0,8 % <a href="/w/index.php?title=Deus_%C3%A9_Amor&action=edit&redlink=1" class="new" title="Deus é Amor (ikke skrevet ennå)">Deus é Amor</a>. 1,2 % var <a href="/wiki/Jehovas_vitner" title="Jehovas vitner">Jehovas vitner</a>. 5 % oppga å tilhøre andre trossamfunn og 21,2 % oppga å ikke ha noen religion.<a href="#cite_note-IV_RGPH_2012,_s._39-40-32">[32]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historie">Historie</h2>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Historie" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historie">rediger kilde</a>]</div> Øyene i <a href="/wiki/Guineabukta" title="Guineabukta">Guineabukta</a> ble kolonisert av <a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">Portugal</a> sist på 1400-tallet. São Tomé og Príncipe opplevde to koloniseringsperioder og to kortvarige velstandsperioder basert på <a href="/w/index.php?title=Plantasje%C3%B8konomi&action=edit&redlink=1" class="new" title="Plantasjeøkonomi (ikke skrevet ennå)">plantasjeøkonomi</a>: den første på 1500-tallet basert på <a href="/wiki/Sukker" title="Sukker">sukkerproduksjon</a>, den andre sist på 1800-tallet basert på <a href="/wiki/Kakao" title="Kakao">kakaoproduksjon</a>. Begge perioder ble fulgt av nedgangstider.<a href="#cite_note-33">[33]</a> I mellomtiden var landet dominert av den lokale <a href="/wiki/Kreolisering" title="Kreolisering">kreolske</a> samfunnsgruppen. Den siste koloniseringen førte til at denne gruppen ble fordrevet fra jorda de hadde kontrollert. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Første_kolonisering">Første kolonisering</h3>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Første kolonisering" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Første kolonisering">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Sao_Tome_Explorer_Statues_1_(16247112731).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Sao_Tome_Explorer_Statues_1_%2816247112731%29.jpg/250px-Sao_Tome_Explorer_Statues_1_%2816247112731%29.jpg" decoding="async" width="250" height="333" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Sao_Tome_Explorer_Statues_1_%2816247112731%29.jpg/375px-Sao_Tome_Explorer_Statues_1_%2816247112731%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Sao_Tome_Explorer_Statues_1_%2816247112731%29.jpg/500px-Sao_Tome_Explorer_Statues_1_%2816247112731%29.jpg 2x" data-file-width="3000" data-file-height="4000" /></a><figcaption>Monument over de portugisiske sjøfarerne som oppdaget øyene.</figcaption></figure> De to øyene var ubebodde da portugiserne fant dem i 1470-årene. Trolig ble São Tomé oppdaget 21. desember 1471 av <a href="/w/index.php?title=Jo%C3%A3o_de_Santar%C3%A9m&action=edit&redlink=1" class="new" title="João de Santarém (ikke skrevet ennå)">João de Santarém</a> og <a href="/w/index.php?title=Pedro_Escobar&action=edit&redlink=1" class="new" title="Pedro Escobar (ikke skrevet ennå)">Pedro Escobar</a>, mens Príncipe ble oppdaget 17. januar 1472.<a href="#cite_note-Seibert_2013,_s._56-34">[34]</a> <a href="/w/index.php?title=Annob%C3%B3n&action=edit&redlink=1" class="new" title="Annobón (ikke skrevet ennå)">Annobón</a> lengst ute i Guineabukta ble oppdaget 1. januar 1471. <a href="/wiki/Bioko" title="Bioko">Fernando Póo</a> nærmest fastlandet ble oppdaget i 1472, som den eneste befolkede av øyene.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._23-3">[3]</a> Da Portugal etablerte kontakt med <a href="/w/index.php?title=Kongo-riket&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kongo-riket (ikke skrevet ennå)">Kongo-riket</a> i 1482 fikk São Tomé strategisk betydning.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._23-3">[3]</a> Portugiserne håpet å etablere en nybyggerkoloni som kunne produsere sukker, forsyne fortet <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Jorge_da_Mina&action=edit&redlink=1" class="new" title="São Jorge da Mina (ikke skrevet ennå)">São Jorge da Mina</a> på <a href="/wiki/Gullkysten" title="Gullkysten">Gullkysten</a> med matvarer og ellers være en trygg havn for skip på veg til og fra India. Det siste ble det ikke noe av, siden øyene lå utenfor de viktigste skipsrutene.<a href="#cite_note-Seibert_2013,_s._57-35">[35]</a> Etter at egnede avlinger var introdusert, kunne kolonien i 1510-årene forsyne <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Jorge_da_Mina&action=edit&redlink=1" class="new" title="São Jorge da Mina (ikke skrevet ennå)">São Jorge da Mina</a> med matvarer.<a href="#cite_note-Seibert_2013,_s._61-36">[36]</a> For å få etablert en koloni utstedte kronen i 1485 privilegier til en <a href="/w/index.php?title=Donat%C3%A1rio&action=edit&redlink=1" class="new" title="Donatário (ikke skrevet ennå)">donatário</a>.<a href="#cite_note-Seibert_2013,_s._57-35">[35]</a> Forholdene var imidlertid vanskelige, siden europeiske vekster ikke trivdes i klimaet og det heller ikke fantes tropiske nyttevekster. <a href="/wiki/Malaria" title="Malaria">Malaria</a> var utbredt. Koloniseringsforsøk i 1486 og 1490 mislyktes. Den første varige bosettingen ble grunnlagt i 1493 av <a href="/w/index.php?title=%C3%81lvaro_da_Caminha&action=edit&redlink=1" class="new" title="Álvaro da Caminha (ikke skrevet ennå)">Álvaro da Caminha</a>.<a href="#cite_note-37">[37]</a> I 1500 ble det gitt privilegier for kolonisering av Príncipe. São Tomé gikk tilbake til kronen i 1522, mens Príncipe forble under Carneiro-familien til 1753.<a href="#cite_note-38">[38]</a> Fram til 1586 var kronen representert på São Tomé ved en kaptein-general, deretter av en guvernør.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._33-39">[39]</a> De første årene var det vanskelig å holde kolonien i live. Dødeligheten blant europeerne var høy. Mange av nybyggerne var fanger som ble forvist til øyene. I 1490 deporterte <a href="/wiki/Johan_II_av_Portugal" title="Johan II av Portugal">kong Johan II</a> flere hundre tvangsdøpte barn av <a href="/wiki/J%C3%B8der" title="Jøder">jødiske</a> familier til øyene.<a href="#cite_note-Disney_2009,_s._110-40">[40]</a> I tillegg til portugisere, deltok <a href="/wiki/Spania" title="Spania">spaniere</a>, <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">franskmenn</a> og <a href="/wiki/Genova" title="Genova">genovesere</a> i koloniseringen. Blant de første nybyggerne var det også hvite slaver og minst én fri svart.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._25-41">[41]</a> De fleste nybyggerne var deporterte fanger.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._25-41">[41]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Forte_de_Sao_Sebastiao_(20026107129).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3d/Forte_de_Sao_Sebastiao_%2820026107129%29.jpg/250px-Forte_de_Sao_Sebastiao_%2820026107129%29.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3d/Forte_de_Sao_Sebastiao_%2820026107129%29.jpg/375px-Forte_de_Sao_Sebastiao_%2820026107129%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3d/Forte_de_Sao_Sebastiao_%2820026107129%29.jpg/500px-Forte_de_Sao_Sebastiao_%2820026107129%29.jpg 2x" data-file-width="1024" data-file-height="768" /></a><figcaption>São <a href="/w/index.php?title=Sebasti%C3%A3o-fortet&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sebastião-fortet (ikke skrevet ennå)">Sebastião-fortet</a> ved byen <a href="/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9" title="São Tomé">São Tomé</a> er fra 1575.</figcaption></figure> Portugisiske kolonister ble oppfordret til å få barn med afrikanske slaver og det vokste raskt fram en gruppe <a href="/wiki/Mulatt" title="Mulatt">mulatter</a>. Frigivelse av slaver var vanlig. Det første fribrevet er kjent fra 1499. I 1515 ga et kongelig dekret frihet til de hvite nybyggernes afrikanske koner.<a href="#cite_note-Seibert_2013,_s._59-24">[24]</a> Politikken med å frigi slaver var et forsøk på å sikre koloniens videre eksistens.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._28-42">[42]</a> De frigitte afrikanske slavene og mulattene førte samme livsstil som de hvite og ble opphavet til de kreolske forroene.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._28-42">[42]</a> Noen mulatter ble plantasjeeiere: Den første slike er dokumentert i 1521. På 1500-tallet fantes det også kvinner blant de velstående mulattene.<a href="#cite_note-43">[43]</a> Forroene, som etterhvert ble stadig mer afrikanske, ble den dominerende befolkningsgruppen. Blant de frie forroene fantes det også slaveeiere.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._30-44">[44]</a> Mulattene fikk i 1520 kongelig godkjennelse til å inneha lokale offentlige embeter. I 1546 ble de likestilt med hvite nybyggere, de fikk stemmerett og rett til å sitte i byrådet.<a href="#cite_note-Seibert_2013,_s._59-24">[24]</a> São Tomé hadde fått byrettigheter i 1535. Det var de samme rettigheter som andre portugisiske byer hadde, med et eget byråd som fikk myndighet over hele øya.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._33-39">[39]</a> Byrådet ble dominert av velstående plantasjeeiere. Fra 1548 til 1770 hadde byrådet rett til å utøve guvernørens myndighet i dennes fravær.<a href="#cite_note-Seibert_2013,_s._60-45">[45]</a> Etter dette ble guvernørfunksjonen ofte utøvd av kreoler.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._33-39">[39]</a> På 1500- og 1600-tallet var kolonien utsatt for angrep fra franskmenn og nederlendere. <a href="/wiki/Det_nederlandske_vestindiske_kompani" title="Det nederlandske vestindiske kompani">Vestindisk kompani</a> fra <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a> okkuperte byen São Tomé med havn og fort fra 1641 til 1649.<a href="#cite_note-46">[46]</a> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Kirken">Kirken</h4>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Kirken" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kirken">rediger kilde</a>]</div> Den katolske kirken fulgte med de første kolonistene. Innen 1504 fantes det to kirker, en katolsk skole og <a href="/w/index.php?title=Santa_Casa_de_Miseric%C3%B3rdia&action=edit&redlink=1" class="new" title="Santa Casa de Misericórdia (ikke skrevet ennå)">Santa Casa de Misericórdia</a> var til stede med et hospital.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._31-47">[47]</a> Utover første del av 1500-tallet ble ni prestegjeld opprettet, hvorav et på Príncipe. Prestene drev også handel, inkludert slavehandel, eide jord og var involvert i konflikter med de politiske myndighetene. <a href="/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_bisped%C3%B8mme" class="mw-redirect mw-disambig" title="São Tomé bispedømme">São Tomé bispedømme</a> ble grunnlagt i 1534 som det nest eldste i Afrika, men den første biskopen ankom først i 1554.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._31-47">[47]</a><a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._61-62-48">[48]</a> Bispedømmet var underlagt <a href="/wiki/Funchal_bisped%C3%B8mme" title="Funchal bispedømme">Funchal bispedømme</a> på <a href="/wiki/Madeira" title="Madeira">Madeira</a> til 1597, deretter <a href="/wiki/Patriarkatet_Lisboa" title="Patriarkatet Lisboa">Lisboa</a>.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._61-62-48">[48]</a> Fra 1677 til 1844 var det underlagt <a href="/w/index.php?title=Bahia_erkebisped%C3%B8mme&action=edit&redlink=1" class="new" title="Bahia erkebispedømme (ikke skrevet ennå)">Bahia erkebispedømme</a> i Brasil.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._32-49">[49]</a> Mange forroer utdannet seg til prest i Bahia. Det utviklet seg et saotomesisk presteskap, som også satt sitt preg på <a href="/wiki/Domkapittel" title="Domkapittel">domkapittelet</a>. Ofte var domkapittelet i konflikt med den europeiske biskopen.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._32-49">[49]</a> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Sukkerplantasjer_og_slavehandel">Sukkerplantasjer og slavehandel</h4>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Sukkerplantasjer og slavehandel" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sukkerplantasjer og slavehandel">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Carte_des_Costes_de_l%27Afrique.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/Carte_des_Costes_de_l%27Afrique.jpg/250px-Carte_des_Costes_de_l%27Afrique.jpg" decoding="async" width="250" height="340" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/Carte_des_Costes_de_l%27Afrique.jpg/375px-Carte_des_Costes_de_l%27Afrique.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/Carte_des_Costes_de_l%27Afrique.jpg/500px-Carte_des_Costes_de_l%27Afrique.jpg 2x" data-file-width="512" data-file-height="697" /></a><figcaption>Kart over Afrika og Guineabukta fra 1600-tallet.</figcaption></figure> Da kolonien ble etablert fikk saotomeserne rett til å drive handel på kysten av Afrika og de ble dominerende i slavehandelen.<a href="#cite_note-50">[50]</a> Fra 1490-årene var São Tomé og Príncipe et viktig marked for slaver fra <a href="/wiki/Slavekysten" title="Slavekysten">Slavekysten</a>, <a href="/w/index.php?title=Nigerdeltaet&action=edit&redlink=1" class="new" title="Nigerdeltaet (ikke skrevet ennå)">Nigerdeltaet</a> og <a href="/wiki/Bioko" title="Bioko">Fernando Póo</a>.<a href="#cite_note-Seibert_2013,_s._66-51">[51]</a> På <a href="/wiki/Madeira" title="Madeira">Madeira</a> tok dyrking av sukkerrør til i 1420.<a href="#cite_note-52">[52]</a> Produksjon av det samme ble satt i gang på São Tomé. Det ble etablert sukkerplantasjer og det var stort behov for arbeidskraft. São Tomé ble i tillegg transittsted for slaver til de spanske koloniene i Amerika. Fra 1530-årene ble området slavene ble tatt fra utvidet med strekningen fra Kongo til Angola.<a href="#cite_note-Disney_2009,_s._113-53">[53]</a> I tillegg til Spansk Vestindia og Brasil, ble det også solgt slaver til det portugisiske fortet <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Jorge_da_Mina&action=edit&redlink=1" class="new" title="São Jorge da Mina (ikke skrevet ennå)">São Jorge da Mina</a> på <a href="/wiki/Gullkysten" title="Gullkysten">Gullkysten</a> og til <a href="/wiki/Europa" title="Europa">Europa</a>.<a href="#cite_note-Disney_2009,_s._113-53">[53]</a> São Tomés rolle som viktig transitthavn for slaver varte til begynnelsen av 1700-tallet.<a href="#cite_note-54">[54]</a> São Tomé fikk tropekolonienes første <a href="/w/index.php?title=Plantasje%C3%B8konomi&action=edit&redlink=1" class="new" title="Plantasjeøkonomi (ikke skrevet ennå)">plantasjeøkonomi</a>.<a href="#cite_note-Seibert_2013-55">[55]</a> Kolonien utviklet seg til slavesamfunn før <a href="/wiki/Den_transatlantiske_slavehandelen" class="mw-redirect" title="Den transatlantiske slavehandelen">den transatlantiske slavehandelen</a> tok til og sto som modell for plantasjeøkonomiene som ble etablert i den nye verden.<a href="#cite_note-56">[56]</a> Rundt 1520 ble det etablert <a href="/wiki/Sukker" title="Sukker">sukkerproduksjon</a> i stor skala basert på plantasjer med slavearbeidskraft.<a href="#cite_note-Disney_2009,_s._112-57">[57]</a> Sukkerproduksjonen hadde først et kraftig oppsving som nådde en topp midt på 1500-tallet, for deretter å avta. Plantasjene, kalt roças, ble anlagt nord og nordøst på São Tomé og dekket på det meste en tredel av øya. <a href="/wiki/Sukkerr%C3%B8r" title="Sukkerrør">Sukkerrørene</a> ble bearbeidet i møller anlagt ved elver og bekker. Midt på 1500-tallet fantes det 60 sukkermøller, et tall som var steget til rundt 120 i 1600.<a href="#cite_note-Seibert_2013,_s._71-58">[58]</a> Det ble også anlagt plantasjer på Príncipe, men disse var mindre enn på naboøya.<a href="#cite_note-Disney_2009,_s._112-113-59">[59]</a> På grunn av høy <a href="/wiki/Luftfuktighet" title="Luftfuktighet">luftfuktighet</a> var sukkeret som ble produsert på øyene av lav kvalitet.<a href="#cite_note-Seibert_2013,_s._56-34">[34]</a> Antallet slaver er beregnet til mellom 9 000 og 12 000 på høyden av perioden med sukkerproduksjon.<a href="#cite_note-Seibert_2013,_s._63-60">[60]</a> Det første slaveopprøret fant sted i 1517.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._35-61">[61]</a> Det største slaveopprøret fant sted i juli 1595 da lederen Amador samlet 5 000 slaver som angrep byen, ødela sukkermøller og raidet plantasjer. Opprøret ble nedkjempet av nybyggerne og den lokale militsen. Amador og andre opprørsledere ble henrettet, mens flertallet av de vanlige opprørerne fikk amnesti. Det var nye slaveopprør i 1617 og 1709.<a href="#cite_note-Seibert_2013,_s._65-29">[29]</a> Mellom 1514 og 1527 ble det registrert import av 12 904 slaver. 5 % av disse rømte.<a href="#cite_note-62">[62]</a> Rømte slaver etablerte samfunn, macambos, i det indre av São Tomé. I 1530-årene gjennomførte disse angrep på plantasjene og i 1533 begynte myndighetene en langvarig og kostbar kamp mot angriperne. Soldater og våpen måtte skaffes fra Portugal.<a href="#cite_note-63">[63]</a> Den siste store militæroperasjonen fant sted i 1693 og etter dette avtok angrepene.<a href="#cite_note-Seibert_2013,_s._65-29">[29]</a> Det selvstyrte samfunnet av rømte slaver fortsatte å eksistere sør på São Tomé til 1878 da kolonimyndighetene tok kontroll. Folket som levde der var da blitt kjent som angolares.<a href="#cite_note-Seibert_2013,_s._65-29">[29]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Casa_(4056245495).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f5/Casa_%284056245495%29.jpg/250px-Casa_%284056245495%29.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f5/Casa_%284056245495%29.jpg/375px-Casa_%284056245495%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f5/Casa_%284056245495%29.jpg/500px-Casa_%284056245495%29.jpg 2x" data-file-width="1840" data-file-height="1232" /></a><figcaption>Hus på peler.</figcaption></figure> Antallet europeiske hvite i den første koloniseringsperioden var trolig aldri over 1000.<a href="#cite_note-Disney_2009,_s._111-64">[64]</a> I 1600 var det rundt 200 igjen. På 1700-tallet ble i stedet andre grupper sosialt og politisk dominerende: brancos de terra, mulatter og afrikanere som hevdet samme status som de hvite europeerne hadde gjort, og afro-portugisiske mestiços.<a href="#cite_note-Disney_2009,_s._111-64">[64]</a> Slavene bodde i landsbyer i tilknytning til plantasjen, der det også fantes et større hovedhus for plantasjeherren og hans familie.<a href="#cite_note-Disney_2009,_s._112-113-59">[59]</a> Slavene ble ikke gitt kost og losji, men fikk et jordstykke der de kunne dyrke avlinger til eget forbruk.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._27-65">[65]</a> Typisk ble det dyrket <a href="/wiki/S%C3%B8tpotet" title="Søtpotet">søtpotet</a> og <a href="/wiki/Mais" title="Mais">mais</a> og holdt gris.<a href="#cite_note-Disney_2009,_s._112-113-59">[59]</a> Slavene bygde hus av tre på peler, en byggeskikk som holdt seg.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._27-65">[65]</a> Fra slutten av 1500-tallet var São Tomé utgangspunkt for kontakt og handel med <a href="/wiki/Ndongo" class="mw-redirect" title="Ndongo">Ndongo</a>.<a href="#cite_note-66">[66]</a> Bortsett fra slavehandelen og sukkerindustrien, var São Tomé ikke viktig som handelssted.<a href="#cite_note-Disney_2009,_s._111-64">[64]</a> Plantasjeøkonomien brøt sammen etter 70 år med velstand. Båndene til Europa ble svekket og Brasil ble viktigere.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._30-44">[44]</a> Nedgangen i sukkerindustrien fra 1580 skyldtes både utpining av jorda og skadedyr,<a href="#cite_note-Disney_2009,_s._112-113-59">[59]</a> men også nederlandske angrep. Samtidig møtte saotomesisk sukker økt konkurranse fra Brasil og Vest-India. Politisk ustabile forhold, med konflikt mellom den lokale eliten, portugisiske embetsmenn og kirken, samt slaveopprør og angrep fra rømte slaver, bidro også til å gjøre forholdene vanskelige.<a href="#cite_note-67">[67]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Carte_du_golfe_de_Guin%C3%A9e-18e_s..jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b3/Carte_du_golfe_de_Guin%C3%A9e-18e_s..jpg/250px-Carte_du_golfe_de_Guin%C3%A9e-18e_s..jpg" decoding="async" width="250" height="224" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b3/Carte_du_golfe_de_Guin%C3%A9e-18e_s..jpg/375px-Carte_du_golfe_de_Guin%C3%A9e-18e_s..jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b3/Carte_du_golfe_de_Guin%C3%A9e-18e_s..jpg/500px-Carte_du_golfe_de_Guin%C3%A9e-18e_s..jpg 2x" data-file-width="568" data-file-height="510" /></a><figcaption>Kart over øyene i Guineabukta fra 1740–49.</figcaption></figure> Levekårene på plantasjene ble dårligere. På 1600- og 1700-tallet opplevde øyene økonomiske nedgangstider. Forbudet som kom i 1614 mot å handle med Kongo, ble også et økonomisk tilbakeslag.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._30-44">[44]</a> I 1736 var det bare sju sukkermøller igjen.<a href="#cite_note-Disney_2009,_s._114-28">[28]</a><a href="#cite_note-Seibert_2013,_s._71-58">[58]</a> Noen plantasjer la om til selvbergingsjordbruk, med noe produksjon av sukker, <a href="/wiki/Bomull" title="Bomull">bomull</a>, <a href="/wiki/Ris" title="Ris">ris</a> og <a href="/wiki/Ingef%C3%A6r" title="Ingefær">ingefær</a>.<a href="#cite_note-Disney_2009,_s._114-28">[28]</a> Det ble produsert <a href="/wiki/Maniok" title="Maniok">maniokmel</a>, <a href="/wiki/Palmeolje" title="Palmeolje">palmeolje</a>, <a href="/wiki/Kokosn%C3%B8tt" title="Kokosnøtt">kokosnøtt</a> og frukt, samt holdt gris og høns. Slaveriet fortsatte, men mange slaveeiere var svarte.<a href="#cite_note-68">[68]</a> På 1700-tallet flyttet det økonomiske fokuset til Príncipe, som opplevde befolkningsøkning. I 1753 ble hovedstaden flyttet fra São Tomé til <a href="/w/index.php?title=Santo_Ant%C3%B3nio_(S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Santo António (São Tomé e Príncipe) (ikke skrevet ennå)">Santo António</a> på Príncipe.<a href="#cite_note-Disney_2009,_s._115-69">[69]</a> Leveforholdene i den nye hovedstaden var dårlige.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._41-70">[70]</a> Det fantes ikke renovasjons- eller kloakksystem, drikkevannet ble hentet fra forurenset elvevann og i utkanten av byen fantes det permanent oversvømte områder. På grunn av dette led befolkningen av feber og vannbårne sykdommer.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._41-70">[70]</a> Hovedstaden forble på Príncipe til 1852.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._35-61">[61]</a> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Fernando_Póo,_Annobón_og_Ajudá">Fernando Póo, Annobón og Ajudá</h4>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Fernando Póo, Annobón og Ajudá" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Fernando Póo, Annobón og Ajudá">rediger kilde</a>]</div> Portugal gjorde formelt krav på <a href="/wiki/Bioko" title="Bioko">Fernando Póo</a> innerst i Guineabukta. Kolonien omfattet i tillegg <a href="/w/index.php?title=Annob%C3%B3n&action=edit&redlink=1" class="new" title="Annobón (ikke skrevet ennå)">Annobón</a>, der det ble gjort forsøk på å anlegge plantasjer. Plantasjene ble imidlertid oppgitt og overlatt til slavenes etterkommere.<a href="#cite_note-Disney_2009,_s._115-69">[69]</a> Folk fra São Tomé dro til Annobón for å fiske.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._4-71">[71]</a> Fernando Póo og Annobón ble forvaltet som en del av kolonien sammen med São Tomé og Príncipe.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._4-71">[71]</a> Portugal avsto Annobón og Fernando Póo til <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a> ved <a href="/w/index.php?title=Sankt_Ildefonso-traktaten_(1777)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sankt Ildefonso-traktaten (1777) (ikke skrevet ennå)">Sankt Ildefonso-traktaten</a> i 1777 og <a href="/w/index.php?title=El_Pardo-traktaten_(1778)&action=edit&redlink=1" class="new" title="El Pardo-traktaten (1778) (ikke skrevet ennå)">El Pardo-traktaten</a> i 1778.<a href="#cite_note-Disney_2009,_s._115-69">[69]</a> I tillegg omfattet kolonien fra 1721 også <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Jo%C3%A3o_Baptista_de_Ajud%C3%A1&action=edit&redlink=1" class="new" title="São João Baptista de Ajudá (ikke skrevet ennå)">fortet Ajudá</a> i dagens <a href="/w/index.php?title=Ouidah&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ouidah (ikke skrevet ennå)">Ouidah</a> i <a href="/wiki/Benin" title="Benin">Benin</a>.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._4-71">[71]</a> Fortet ble etablert i kongeriket <a href="/w/index.php?title=Kongeriket_Dahomey&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kongeriket Dahomey (ikke skrevet ennå)">Dahomey</a> ved det som var et knutepunkt for slavehandelen. På 1800-tallet var fortet kontrollert av Sousa-familien, en kreolsk familien av brasiliansk opphav. <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a> tok kontroll over Dahomey i 1886, men fortet fortsatte under portugisisk herredømme til 1961, da Dahomey ble selvstendig og fortet ble annektert etter at Portugal nektet å oppgi det.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._4-71">[71]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Andre_kolonisering">Andre kolonisering</h3>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Andre kolonisering" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Andre kolonisering">rediger kilde</a>]</div> Fram til midten av 1800-tallet ble kolonien i stor grad overlatt til seg selv.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._39-72">[72]</a> Det var urolige tider i Portugal. I 1844 hadde kolonien en befolkning på 7 054 kreoler, 5 514 slaver og 185 hvite.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._39-72">[72]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Cacao-pod-k4636-14.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/01/Cacao-pod-k4636-14.jpg/250px-Cacao-pod-k4636-14.jpg" decoding="async" width="250" height="166" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/01/Cacao-pod-k4636-14.jpg/375px-Cacao-pod-k4636-14.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/01/Cacao-pod-k4636-14.jpg/500px-Cacao-pod-k4636-14.jpg 2x" data-file-width="2700" data-file-height="1796" /></a><figcaption><a href="/wiki/Kakaotre" title="Kakaotre">Kakaotrær</a> ble innført i 1822 og ble dyrket i stor skala fra 1855.</figcaption></figure> Båndene til <a href="/wiki/Bahia" title="Bahia">Bahia</a> ble brutt da Brasil ble selvstendig. I 1858 var det 11 katolske prester i kolonien, alle kreoler.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._48-73">[73]</a> Med rekoloniseringen og den nye plantasjeøkonomien fulgte også en religiøs nykolonisering. I 1878 etablerte <a href="/w/index.php?title=Real_Col%C3%A9gio_das_Miss%C3%B5es_Ultramarinas_de_Cernache_de_Bonjardim&action=edit&redlink=1" class="new" title="Real Colégio das Missões Ultramarinas de Cernache de Bonjardim (ikke skrevet ennå)">Real Colégio das Missões Ultramarinas de Cernache de Bonjardim</a> seg for å drive arbeid blant forroene.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._49-74">[74]</a> Imidlertid ble forroene ikke lenger ansett som egnet til prestetjeneste og utdannelsen av kreoler til dette stanset.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._49-74">[74]</a> Brasils selvstendighet i 1822 og slavehandelens opphevelse i 1836 fikk konsekvenser for kolonien. Kapital som var opptjent på slavehandelen med Brasil ble investert i plantasjer på São Tomé og Príncipe.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._40-75">[75]</a> <a href="/wiki/Kaffeplanter" title="Kaffeplanter">Kaffe</a> var innført i 1787 og i 1822 kom <a href="/wiki/Kakaotre" title="Kakaotre">kakao</a>.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._40-75">[75]</a> Dette ble produkter for en ny plantasjeøkonomi. Kakao ble først innført til Príncipe som prydtre, men i 1855 begynte <a href="/w/index.php?title=Jo%C3%A3o_Maria_de_Sousa_e_Almeida&action=edit&redlink=1" class="new" title="João Maria de Sousa e Almeida (ikke skrevet ennå)">João Maria de Sousa e Almeida</a>, som kom fra en mulattfamilie fra Bahia, produksjon av kakao i stor skala på São Tomé.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._40-75">[75]</a> Fra São Tomé ble kakao brakt til <a href="/wiki/Bioko" title="Bioko">Fernando Póo</a> og derfra i 1879 videre til <a href="/wiki/Gullkysten" title="Gullkysten">Gullkysten</a>, som skulle bli en viktig konkurrent.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._44-76">[76]</a> Sammenlignet med kaffe var kakao best egnet til dyrking med ufaglært arbeidskraft. Gode priser på verdensmarkedet stimulerte til satsing. Innen 1890 ble det produsert mer kakao enn kaffe.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._44-76">[76]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Escudo_banco_nacional_ultramarino_en_100_esc.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/ae/Escudo_banco_nacional_ultramarino_en_100_esc.JPG" decoding="async" width="207" height="204" class="mw-file-element" data-file-width="207" data-file-height="204" /></a><figcaption>Plantasjene ble eid av interesser i Portugal, blant annet <a href="/w/index.php?title=Banco_Nacional_Ultramarino&action=edit&redlink=1" class="new" title="Banco Nacional Ultramarino (ikke skrevet ennå)">Banco Nacional Ultramarino</a>.</figcaption></figure> Plantasjene utgjorde selvstendige samfunn med egen infrastruktur.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._41-77">[77]</a> Da plantasjen til baron João Maria de Sousa e Almeida ble overtatt av <a href="/w/index.php?title=Banco_Nacional_Ultramarino&action=edit&redlink=1" class="new" title="Banco Nacional Ultramarino (ikke skrevet ennå)">Banco Nacional Ultramarino</a> utgjorde den 80 km², med en jernbane på 50 km og med 2 500 angolanske kontraktsarbeidere og 50 europeiske ansatte.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._40-75">[75]</a> Plantasjedriften førte til at flere portugisere kom til kolonien og i 1881 hadde den hvite befolkning økt til 526 menn og 46 kvinner, hvorav rundt halvparten var fanger eller deporterte.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._41-77">[77]</a> Utviklingen av den nye plantasjeøkonomien førte til at forroene ble presset bort fra jorda de til da hadde kontrollert.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._41-77">[77]</a> Jordeiendommer ble kjøpt opp, men det ble også brukt tvang og bedrag i prosessen der 90 % av landbruksarealet gikk over på portugisiske hender fram til 1898. Dette skapte en varig bitterhet hos forroene.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._41-77">[77]</a> Gruppen gikk over til å besette stillinger på lavere nivå i offentlig tjeneste.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._7-78">[78]</a> I tillegg til eksisterende jordbruksområder, ble nytt land dyrket opp slik at det meste av São Tomé ble dekket av plantasjer. Området der angolarene bodde ble i 1878 også tatt til plantasjedrift.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._42-79">[79]</a> I 1913 ble det dyrket kakao på 62 500 <a href="/wiki/Hektar" title="Hektar">hektar</a> på Säo Tomé og 10 000 hektar på Príncipe.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._41-77">[77]</a> Kakaoproduksjonen nådde en topp i 1909.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._45-80">[80]</a> Deretter avtok produksjonen, både på grunn av skadedyr, økt konkurranse og fallende priser. Fra 1930 var plantasjedriften lite effektiv og det var problemer med lønnsomheten.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._45-80">[80]</a> Arealet som ble benyttet til kakaoproduksjon var i 1975 falt til 25 000 <a href="/wiki/Hektar" title="Hektar">hektar</a>.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._45-80">[80]</a> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Slaveriet_oppheves,_kontraktarbeid_innføres">Slaveriet oppheves, kontraktarbeid innføres</h4>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Slaveriet oppheves, kontraktarbeid innføres" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Slaveriet oppheves, kontraktarbeid innføres">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:COLLECTIE_TROPENMUSEUM_Stadsgezicht_Sao_Tome_TMnr_60047804.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/44/COLLECTIE_TROPENMUSEUM_Stadsgezicht_Sao_Tome_TMnr_60047804.jpg/250px-COLLECTIE_TROPENMUSEUM_Stadsgezicht_Sao_Tome_TMnr_60047804.jpg" decoding="async" width="250" height="155" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/44/COLLECTIE_TROPENMUSEUM_Stadsgezicht_Sao_Tome_TMnr_60047804.jpg/375px-COLLECTIE_TROPENMUSEUM_Stadsgezicht_Sao_Tome_TMnr_60047804.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/44/COLLECTIE_TROPENMUSEUM_Stadsgezicht_Sao_Tome_TMnr_60047804.jpg/500px-COLLECTIE_TROPENMUSEUM_Stadsgezicht_Sao_Tome_TMnr_60047804.jpg 2x" data-file-width="700" data-file-height="433" /></a><figcaption>Utsyn over byen São Tomé ca. 1870–1890.</figcaption></figure> I 1875 ga guvernøren frihet til de 7 500 slavene.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._46-81">[81]</a> Dette skapte problemer for plantasjedriften. Plantasjene var arbeidsintensive og det var stadig mangel på arbeidskraft. De frigitte slavene ville ikke arbeide på plantasjene og verken forroene eller angolarene var villig til å ta manuelt plantasjearbeid. I 1875 etablerte myndighetene <a href="/w/index.php?title=Curadoria_Geral_dos_Ind%C3%ADgenas&action=edit&redlink=1" class="new" title="Curadoria Geral dos Indígenas (ikke skrevet ennå)">Curadoria Geral dos Indígenas</a> for å rekruttere kontraktsarbeidere, kalt serviçais, fra det afrikanske fastlandet.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._47-82">[82]</a> Fra 1876 til 1879 ble 10 341 kontraktsarbeidere brakt til øyene, rundt halvparten fra <a href="/wiki/Angola" title="Angola">Angola</a>, de resterende fra <a href="/wiki/Gabon" title="Gabon">Gabon</a>, <a href="/wiki/Gullkysten" title="Gullkysten">Gullkysten</a> og <a href="/wiki/Liberia" title="Liberia">Liberia</a>. Deretter ble arbeidere hentet fra de portugisiske koloniene. I tillegg til Angola, ble det fra 1903 rekruttert kontraktsarbeidere fra <a href="/wiki/Kapp_Verde" title="Kapp Verde">Kapp Verde</a> og fra 1908 fra <a href="/wiki/Mosambik" title="Mosambik">Mosambik</a>.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._47-82">[82]</a> I 1895 ble det brakt inn 300 kinesere fra <a href="/wiki/Macao" title="Macao">Macao</a>.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._47-82">[82]</a> Kolonien hadde i 1900 en befolkning på 42 100, hvorav 19 430 var saotomesere, 21 510 kontraktsarbeidere og 1 190 hvite.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._50-31">[31]</a> Innen utgangen av tiåret var forholdet endret og kontraktsarbeiderne og deres etterkommere var i flertall. I 1909 bodde det 35 533 kontraktsarbeidere, 6 987 tongaer, 23 651 saotomesere, 2 000 europeere og 50 asiater i kolonien.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._50-31">[31]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:074_San_Thom%C3%A9._-_Le_pier.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ce/074_San_Thom%C3%A9._-_Le_pier.jpg/250px-074_San_Thom%C3%A9._-_Le_pier.jpg" decoding="async" width="250" height="184" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ce/074_San_Thom%C3%A9._-_Le_pier.jpg/375px-074_San_Thom%C3%A9._-_Le_pier.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ce/074_San_Thom%C3%A9._-_Le_pier.jpg/500px-074_San_Thom%C3%A9._-_Le_pier.jpg 2x" data-file-width="1379" data-file-height="1013" /></a><figcaption>Fra São Tomé. Fotografi i boken Heures africaines. L'Atlantique – Le Congo av James Vandrunen, utgitt i 1899</figcaption></figure> Mellom 1902 og 1928 ble det brakt inn 99 821 kontraktsarbeidere, fra 1928 til 1958 i alt 84 397.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._50-31">[31]</a> Kontraktsarbeidere forble en større gruppe enn de lokale kreolene fram til 1940.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._51-83">[83]</a> Kappverderne utgjorde et unntak ved at det som regel ble rekruttert ektepar, mens øvrige kontraktsarbeidere var menn.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._51-83">[83]</a> I motsetning til angolanerne og mosambikerne, ble kappverderne dessuten, som saotomeserne, klassifisert som statsborgere, mens angolanerne og mosambikerne ble klassifisert som indígenas, innfødte.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._56-84">[84]</a> Plantasjene ble stort sett eid av selskaper basert i Lisboa og med fraværende eiere. Plantasjene utviklet seg til adskilte samfunn der kontraktsarbeiderne bodde i brakker.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._51-83">[83]</a> Fram til 1950-årene kunne de heller ikke forlate plantasjene etter arbeidstid.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._52-85">[85]</a> Det eksisterte således både geografiske og sosiale skiller mellom kontraktsarbeiderne og kreolsamfunnet av forroer.<a href="#cite_note-86">[86]</a> Kontraktsarbeidere fikk treårskontrakter.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._47-82">[82]</a> Halvparten av lønnen ble holdt tilbake og skulle utbetales ved <a href="/wiki/Repatriering" title="Repatriering">repatriering</a>. Fram til 1909 var dette imidlertid bare en formalitet som ikke ble praktisert.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._52-85">[85]</a> Kontraktene ble dessuten ofte ensidig forlenget uten samtykke fra arbeiderne.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._52-85">[85]</a> Selv om det ikke var lov, ble det praktisert fysisk avstraffelse. Arbeidsforholdene førte til at britiske anti-slaveri-aktivister startet en kampanje som i 1909 ledet til boikott av saotomesisk kakao i <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a> og <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a>.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._52-85">[85]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:076_San_Thom%C3%A9._-_Un_magasin.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/076_San_Thom%C3%A9._-_Un_magasin.jpg/250px-076_San_Thom%C3%A9._-_Un_magasin.jpg" decoding="async" width="250" height="197" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/076_San_Thom%C3%A9._-_Un_magasin.jpg/375px-076_San_Thom%C3%A9._-_Un_magasin.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/076_San_Thom%C3%A9._-_Un_magasin.jpg/500px-076_San_Thom%C3%A9._-_Un_magasin.jpg 2x" data-file-width="1439" data-file-height="1135" /></a><figcaption>Butikk, fotografi hentet fra boken Heures africaines. L'Atlantique – Le Congo av James Vandrunen, utgitt i 1899</figcaption></figure> Blant forroene hadde det utviklet seg en litteratur og det ble utgitt aviser. Det dannet seg også en gruppe intellektuelle og gruppen rekrutterte politikere. De mest velstående blant forroene sendte sine barn til Portugal, Angola eller Brasil for utdannelse. Gruppen hadde imidlertid tapt kontrollen over jorda til nye plantasjeeiere og tapt posisjoner i koloniadministrasjonen til portugisere. På 1900-tallet var gruppen i nedgang.<a href="#cite_note-Newitt_2003,_s._38-25">[25]</a> Fra 1900 til 1993, da en <a href="/wiki/Jordreform" title="Jordreform">jordreform</a> ble iverksatt, tilhørte det meste av den dyrkbare jorda plantasjene. Rundt 5 % av jorda besto av småeiendommer, glebas.<a href="#cite_note-87">[87]</a> Dette var for det meste jordstykker nært hovedstaden eller andre byområder. Eiendommene kunne ha frukttrær, men spilte ellers ingen rolle i jordbruket. De var i stedet knyttet til forroenes status som frie og ble benyttet til å bygge hus på. Eiendomsgrensene ble markert av <a href="/wiki/Draketr%C3%A6r" class="mw-redirect" title="Draketrær">draketrær</a> (Dracaena arborea) med hekker i mellom.<a href="#cite_note-88">[88]</a> Etter revolusjonen i Portugal i 1910 ble forholdene for kontraktsarbeiderne bedret og repatriering kom i gang.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._53-89">[89]</a> Nye reformer ble innført etter andre verdenskrig, med helsetjenester og krav om skolegang for arbeiderbarn, og i 1961, da kontraktsarbeiderne formelt fikk samme status som saotomeserne. Gruppene av serviçais og tongas var lenge uten utdannelse, bodde isolert og hadde begrenset tilgang til helsetjenester.<a href="#cite_note-Newitt_2003,_s._39-26">[26]</a> Endringen av status hjalp imidlertid på sikt til med assimilering av kontraktsarbeiderne i gruppen av forroer.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._53-89">[89]</a> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Helse,_utdanning_og_offentlige_virksomhet">Helse, utdanning og offentlige virksomhet</h4>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Helse, utdanning og offentlige virksomhet" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Helse, utdanning og offentlige virksomhet">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Joaquim_da_Gra%C3%A7a_Correia_e_Lan%C3%A7a.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/15/Joaquim_da_Gra%C3%A7a_Correia_e_Lan%C3%A7a.jpg/250px-Joaquim_da_Gra%C3%A7a_Correia_e_Lan%C3%A7a.jpg" decoding="async" width="250" height="378" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/15/Joaquim_da_Gra%C3%A7a_Correia_e_Lan%C3%A7a.jpg/375px-Joaquim_da_Gra%C3%A7a_Correia_e_Lan%C3%A7a.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/15/Joaquim_da_Gra%C3%A7a_Correia_e_Lan%C3%A7a.jpg/500px-Joaquim_da_Gra%C3%A7a_Correia_e_Lan%C3%A7a.jpg 2x" data-file-width="1494" data-file-height="2256" /></a><figcaption><a href="/w/index.php?title=Joaquim_da_Gra%C3%A7a_Correia_e_Lan%C3%A7a&action=edit&redlink=1" class="new" title="Joaquim da Graça Correia e Lança (ikke skrevet ennå)">Joaquim da Graça Correia e Lança</a> var guvernør 1897–1899.</figcaption></figure> Fram til 1930-årene beholdt øyene sitt rykte for å være usunne for nyankomne.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._52-90">[90]</a> Levealderen var kort og dødeligheten høy. Feber, <a href="/wiki/Syfilis" title="Syfilis">syfilis</a> og <a href="/wiki/Skabb" title="Skabb">skabb</a> var utbredt. I 1861-62 og i 1877 rammet en <a href="/wiki/Kopper_(sykdom)" title="Kopper (sykdom)">koppeepidemi</a>.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._53-91">[91]</a> Det var problemer med å skaffe rent drikkevann og vannbårne sykdommer som <a href="/wiki/Dysenteri" title="Dysenteri">dysenteri</a> og <a href="/wiki/Diare" class="mw-redirect" title="Diare">diare</a> var utbredt. <a href="/wiki/Malaria" title="Malaria">Malaria</a> tok også mange liv, også i hovedstaden, på grunn av udrenerte våtmarksområder.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._53-91">[91]</a> I 1908 ble dødeligheten på plantasjene, der innkvarteringsforholdene var dårlige, beregnet til 100 per 1000.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._53-91">[91]</a> <a href="/wiki/Tuberkulose" title="Tuberkulose">Tuberkulose</a> og andre lungesykdommer spredte seg der raskt. I 1820-årene spredte <a href="/wiki/Sovesyke" title="Sovesyke">sovesyke</a> seg til Príncipe og i andre halvdel av 1800-tallet førte den til stor dødelighet. Folketallet på øya var 1 122 i 1844. I 1912 var det 550 mennesker igjen.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._54-92">[92]</a> Utviklingen førte til at det ble satt i gang en stor kampanje for å forbedre forholdene, blant annet ved å utrydde smittebærende dyr, drenering av myrområder og ved å rydde vegetasjonen nær bosettinger. I 1914 var<a href="/wiki/Tsetsefluer" title="Tsetsefluer">tsetsefluene</a> utryddet og helseforholdene bedret seg.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._54-92">[92]</a> I 1919 besøkte en britisk ekspedisjon under ledelse av <a href="/wiki/Arthur_Eddington" title="Arthur Eddington">Arthur Eddington</a> Príncipe for å benytte en total <a href="/wiki/Solform%C3%B8rkelse" title="Solformørkelse">solformørkelse</a> til å prøve <a href="/wiki/Albert_Einstein" title="Albert Einstein">Albert Einsteins</a> teori om generell relativitet.<a href="#cite_note-93">[93]</a> Koloniadministrasjonen var ikke villig til å bruke offentlige midler for å forbedre forholdene for befolkningen og brukte først på 1900-tallet bare beskjedne beløp på utdanning og helse.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._42-94">[94]</a> Kommunikasjonene med omverdenen ble imidlertid forbedret: Det ble lagt <a href="/wiki/Telegraf" class="mw-redirect" title="Telegraf">telegraf</a>- og <a href="/wiki/Telefon" title="Telefon">telefonkabel</a> til Europa og rederier ble subsidiert for å skaffe regelmessig skipsanløp. Mellom hovedstaden og Trinidade i innlandet ble det anlagt smalsporet jernbane.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._42-94">[94]</a> Skolevesenet var begrenset og utbygging av det gikk sakte. I 1952 åpnet den første videregående skolen.<a href="#cite_note-Newitt_2003,_s._39-26">[26]</a><a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._45-95">[95]</a> Det var få arbeidsmuligheter for folk med utdanning og de som hadde utdannelse søkte seg som oftest utenlands. Saotomesere kunne få arbeid på lavere trinn i offentlig forvaltning og som oppsynsmenn på plantasjene, men de fikk ikke ledende stillinger.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._45-95">[95]</a> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Under_Estado_Novo">Under Estado Novo</h4>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Under Estado Novo" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Under Estado Novo">rediger kilde</a>]</div> I 1928 fikk kolonien et styre og stell bestemt av et eget carta orgânica.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._42-94">[94]</a> Guvernøren skulle etter dette oppnevnes for fire år. Et regjeringsråd med to valgte medlemmer skulle assistere guvernøren. Senere kom det et lovgivende råd der sju medlemmer var valgt. Mannlige statsborgere, menn som sto i spissen for husholdninger, skattebetalende kvinner og andre nærmere bestemte kategorier hadde stemmerett. Verken regjeringsrådet eller det lovgivende råd hadde noe å si i budsjettspørsmål.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._42-94">[94]</a> De to øyene utgjorde sammen én valgkrets ved valg til parlamentet i Lisboa. Elektoratet besto i 1967 av 5 085 velgere.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._43-96">[96]</a> Øyene ble inndelt i to områder med hvert sitt lokalråd. São Tomé ble videre inndelt i sogn.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._42-94">[94]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Sao_Tome_Monteforte_Cocoa_Beans_Drying_2_(16062855549).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/49/Sao_Tome_Monteforte_Cocoa_Beans_Drying_2_%2816062855549%29.jpg/250px-Sao_Tome_Monteforte_Cocoa_Beans_Drying_2_%2816062855549%29.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/49/Sao_Tome_Monteforte_Cocoa_Beans_Drying_2_%2816062855549%29.jpg/375px-Sao_Tome_Monteforte_Cocoa_Beans_Drying_2_%2816062855549%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/49/Sao_Tome_Monteforte_Cocoa_Beans_Drying_2_%2816062855549%29.jpg/500px-Sao_Tome_Monteforte_Cocoa_Beans_Drying_2_%2816062855549%29.jpg 2x" data-file-width="4000" data-file-height="3000" /></a><figcaption>Kakao til tørk</figcaption></figure> Fra 1939 ble det innført fireårsplaner som fikk noe fart i offentlige bygge- og anleggsvirksomhet.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._43-96">[96]</a> Det ble bygget veier som forbandt det meste av São Tomé, bortsett fra sørvestdelen av øya, med hovedstaden. Under <a href="/wiki/Estado_Novo" class="mw-redirect" title="Estado Novo">Estado Novo</a> holdt kakao seg som viktigste eksportprodukt og falt aldri til mindre enn 66 % av eksporten.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._43-96">[96]</a> Fram til 1947 gikk all utførsel av kakao til Portugal, deretter ble Nederland et viktig marked for rundt en tredel av kakaoproduksjonen. Mens kaffe fikk stadig mindre betydning, økte produksjon av palmekjerner, palmeolje og kopra i betydning.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._43-96">[96]</a> Det meste av importen kom fra Portugal, men andelen sank fra over 80 % i 1942, til rundt 75 % midt i 1960-årene og til rundt 50 % tidlig i 1970-årene.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._43-96">[96]</a> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Batepá-massakren_og_frigjøringstanker">Batepá-massakren og frigjøringstanker</h4>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Batepá-massakren og frigjøringstanker" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Batepá-massakren og frigjøringstanker">rediger kilde</a>]</div> Forholdet mellom forroene og de portugisiske myndighetene var preget av mistro og konflikt. I 1953 fant <a href="/w/index.php?title=Batep%C3%A1-massakren&action=edit&redlink=1" class="new" title="Batepá-massakren (ikke skrevet ennå)">Batepá-massakren</a> sted. Forsøk på å utkommandere forroer til offentlig arbeid førte til motstand. Guvernøren truet med tvangsrekruttering til arbeid på plantasjene. Forroene forsvarte sin posisjon som frie og motsatte seg forsøk på tvangsarbeid.<a href="#cite_note-Newitt_2003,_s._39-26">[26]</a> Situasjonen utviklet seg til at medlemmer av sikkerhetsstyrkene ble drept og det ble utført represalier mot forroer.<a href="#cite_note-Newitt_2003,_s._38-25">[25]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Carlos_Gra%C3%A7a.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f5/Carlos_Gra%C3%A7a.jpg/250px-Carlos_Gra%C3%A7a.jpg" decoding="async" width="250" height="293" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f5/Carlos_Gra%C3%A7a.jpg/375px-Carlos_Gra%C3%A7a.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f5/Carlos_Gra%C3%A7a.jpg/500px-Carlos_Gra%C3%A7a.jpg 2x" data-file-width="1472" data-file-height="1728" /></a><figcaption><a href="/w/index.php?title=Carlos_Gra%C3%A7a&action=edit&redlink=1" class="new" title="Carlos Graça (ikke skrevet ennå)">Carlos Graça</a> var blant de første uavhengighetsforkjemperne. Han var statsminister 1994–95</figcaption></figure> Batepá-massakren ble et vendepunkt for forroenes politiske innstilling.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._91-97">[97]</a> Etter hendelsene i 1953 dannet det seg en politisk elite i eksil i Lisboa, der saotomesiske studenter også kom i kontakt med eksilmiljøer fra andre portugisiske kolonier. Flere fra denne gruppen ble ledende politikere etter uavhengigheten, som <a href="/w/index.php?title=Miguel_Trovoada&action=edit&redlink=1" class="new" title="Miguel Trovoada (ikke skrevet ennå)">Miguel Trovoada</a>, <a href="/wiki/Manuel_Pinto_da_Costa" title="Manuel Pinto da Costa">Manuel Pinto da Costa</a> og <a href="/w/index.php?title=Carlos_Gra%C3%A7a&action=edit&redlink=1" class="new" title="Carlos Graça (ikke skrevet ennå)">Carlos Graça</a>.<a href="#cite_note-98">[98]</a> Portugisiske myndigheter forsøkte aldri å inkludere gruppen av utdannede saotomesere i administrasjonen av kolonien og den ble i stedet inspirert av tanker om kolonifrigjøring og <a href="/wiki/N%C3%A9gritude-bevegelsen" title="Négritude-bevegelsen">négritude</a>. Nasjonalistene fikk sin politiske skolering i eksil i anti-imperialistiske miljøer.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._7-78">[78]</a> Eksilmiljøet var tallmessig lite og saotomesisk nasjonalisme fikk liten utbredelse på øyene.<a href="#cite_note-Newitt_2003,_s._40-99">[99]</a> I 1960 dannet en liten gruppe studenter som var hjemme på São Tomé organisasjonen <a href="/w/index.php?title=Comit%C3%AA_pela_Liberta%C3%A7%C3%A3o_de_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe&action=edit&redlink=1" class="new" title="Comitê pela Libertação de São Tomé e Príncipe (ikke skrevet ennå)">Comitê pela Libertação de São Tomé e Príncipe</a> (CLSTP), men gruppen fikk ingen utbredelse lokalt.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._91-97">[97]</a><a href="#cite_note-Newitt_2003,_s._40-99">[99]</a> Den ble imidlertid med i <a href="/w/index.php?title=Confer%C3%AAncia_das_Organiza%C3%A7%C3%B5es_Nacionalistas_das_Col%C3%B3nias_Portuguesas&action=edit&redlink=1" class="new" title="Conferência das Organizações Nacionalistas das Colónias Portuguesas (ikke skrevet ennå)">Conferência das Organizações Nacionalistas das Colónias Portuguesas</a> (CONCP), som samlet frigjøringsbevegelsene i de portugisiske koloniene og fikk gjennom dette en viss internasjonal status.<a href="#cite_note-Newitt_2003,_s._40-99">[99]</a> I november 1962 fikk CLSTP for første gang legge sin sak fram for <a href="/w/index.php?title=FNs_fjerde_komit%C3%A9&action=edit&redlink=1" class="new" title="FNs fjerde komité (ikke skrevet ennå)">FNs fjerde komité</a>.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._92-100">[100]</a> Da <a href="/wiki/Organisasjonen_for_afrikansk_enhet" title="Organisasjonen for afrikansk enhet">Organisasjonen for afrikansk enhet</a> ble grunnlagt i 1963 fikk CLSTP observatørstatus.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._92-100">[100]</a> CLSTP-ledelsen var spredt på flere steder i utlandet. Etter å ha etablert seg i <a href="/wiki/Conakry" title="Conakry">Conakry</a> i <a href="/wiki/Guinea" title="Guinea">Guinea</a> i 1960, ble hovedkontoret året etter flyttet til <a href="/wiki/Libreville" title="Libreville">Libreville</a> i <a href="/wiki/Gabon" title="Gabon">Gabon</a>. Organisasjonen var preget av indre strid og i 1965 fantes det rivaliserende kontorer i Libreville så vel som i <a href="/wiki/Accra" title="Accra">Accra</a> i <a href="/wiki/Ghana" title="Ghana">Ghana</a>.<a href="#cite_note-Newitt_2003,_s._40-99">[99]</a> Kontakten med øyene var minimal,<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._92-100">[100]</a> og splittelsen gjorde at virksomheten i 1965 nærmest opphørte.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._93-101">[101]</a> Det kom nytt liv i nasjonalistbevegelsen i 1972 da <a href="/w/index.php?title=Movimento_de_Liberta%C3%A7%C3%A3o_de_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe&action=edit&redlink=1" class="new" title="Movimento de Libertação de São Tomé e Príncipe (ikke skrevet ennå)">Movimento de Libertação de São Tomé e Príncipe</a> (MLSTP) ble dannet under ledelse av <a href="/wiki/Manuel_Pinto_da_Costa" title="Manuel Pinto da Costa">Manuel Pinto da Costa</a>. Et eksilhovedkontor ble opprettet i Libreville.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._93-101">[101]</a> MLSTP ble anerkjent av <a href="/wiki/Organisasjonen_for_afrikansk_enhet" title="Organisasjonen for afrikansk enhet">Organisasjonen for afrikansk enhet</a> som den eneste legitime representant for det saotomesiske folk..<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._93-101">[101]</a><a href="#cite_note-Newitt_2003,_s._41-102">[102]</a> Den portugisiske sosialistlederen <a href="/wiki/Mario_Soares" class="mw-redirect" title="Mario Soares">Mario Soares</a> ble i 1970 sendt i åtte måneders eksil på São Tomé.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._45-95">[95]</a> Under <a href="/wiki/Biafrakrigen" title="Biafrakrigen">Biafrakrigen</a> fra 1967 til 1970 skaffet separatistene forsyninger av våpen og mat via kolonien. Det førte til et økonomisk oppsving.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._97-103">[103]</a> Utenlandske nødhjelpsorganisasjoner opprettet en <a href="/w/index.php?title=Luftbroen_til_Biafra&action=edit&redlink=1" class="new" title="Luftbroen til Biafra (ikke skrevet ennå)">luftbro</a> og benyttet flyplassen på São Tomé for å fly nødhjelp til Biafra.<a href="#cite_note-104">[104]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Sao_Tome_Liceu_Nacional_1_(16061610770).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1d/Sao_Tome_Liceu_Nacional_1_%2816061610770%29.jpg/250px-Sao_Tome_Liceu_Nacional_1_%2816061610770%29.jpg" decoding="async" width="250" height="135" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1d/Sao_Tome_Liceu_Nacional_1_%2816061610770%29.jpg/375px-Sao_Tome_Liceu_Nacional_1_%2816061610770%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1d/Sao_Tome_Liceu_Nacional_1_%2816061610770%29.jpg/500px-Sao_Tome_Liceu_Nacional_1_%2816061610770%29.jpg 2x" data-file-width="4000" data-file-height="2165" /></a><figcaption>Escola Técnica Silva e Cunha åpnet i 1969. Skolen har skiftet navn til Liceu Nacional</figcaption></figure> Politisk endret forholdene i kolonien seg lite. Det ble holdt valg til det lovgivende råd, men det var uten makt. Øyene valgte én representant til parlamentet i Lisboa. Valgene foregikk uten politisk konkurranse mellom kandidater eller partier.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._91-97">[97]</a> Før <a href="/wiki/Nellikrevolusjonen" title="Nellikrevolusjonen">nellikrevolusjonen</a> i Portugal 25. april 1974 drev ikke uavhengighetsbevegelsen politisk aktivitet på øyene.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._100-105">[105]</a> Organisasjonens ledere samlet seg i Libreville i Gabon. I motsetning til i de portugisiske koloniene på det afrikanske kontinentet, der det før uavhengigheten ble ført væpnet kamp mot kolonimakten, var forholdene på São Tomé og Príncipe fredelige. Selvstendigheten kom mest som en følge av omveltningen i Portugal.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._90-106">[106]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Uavhengighet">Uavhengighet</h3>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Uavhengighet" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Uavhengighet">rediger kilde</a>]</div> Ved uavhengigheten i 1975 var São Tomé og Príncipe den minste av de portugisiske koloniene. Økonomien var avhengig av kakao, dyrket på plantasjer eid av portugisere, men med gammelt utstyr og produksjonsmetoder. Produksjonen hadde gått jevnt nedover siden 1925 og lå i 1974 på 7 400 tonn. De øverste stillingene i koloniadministrasjonen, politiet og militærvesenet, var besatt av portugisere, som også ledet driften av plantasjene.<a href="#cite_note-107">[107]</a> I 1974 talte den hvite befolkningen omkring 2 000 personer.<a href="#cite_note-Newitt_2003,_s._38-25">[25]</a> Gruppen av serviçais og tongas utgjorde da færre enn 20 000 av en befolkning på i alt 90 000.<a href="#cite_note-Newitt_2003,_s._39-26">[26]</a> Uavhengighetsbevegelsen ble først aktiv på øyene etter statskuppet i Lisboa i 1974.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._90-106">[106]</a> Nellikrevolusjonen i Portugal førte til politiske mobilisering mot kolonimakten på øyene.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._93-101">[101]</a> Den nye presidenten, <a href="/wiki/Ant%C3%B3nio_de_Sp%C3%ADnola" title="António de Spínola">António de Spínola</a>, så for seg en føderalt løsning der koloniene etter folkeavstemninger beholdt sine bånd til moderlandet. På øyene dukket det opp partier som støttet denne tanken.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._93-101">[101]</a> I mai 1974 ble Frente Popular Livre (FPL) etablert på São Tomé. Organisasjonen gikk inn for økende selvstyre og føderasjon med Portugal.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._102-108">[108]</a> FLP fikk følge av Partido Liberal og Centro Democrático de São Tomé e Príncipe.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._93-101">[101]</a> En støttegruppe for MLSTP, <a href="/w/index.php?title=Associa%C3%A7%C3%A3o_C%C3%ADvica_pro-MLSTP&action=edit&redlink=1" class="new" title="Associação Cívica pro-MLSTP (ikke skrevet ennå)">Associação Cívica pro-MLSTP</a> (Cívica), ble dannet og det kom studenter fra Portugal for å støtte mobiliseringen.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._102-108">[108]</a> Mens MLSTP-ledelsen holdt seg i eksil, mobiliserte Associação Cívica pro-MLSTP på øyene og holdt sin første demonstrasjon 29. juni 1974.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._94-109">[109]</a> I mai 1974 fant det første uformelle møtet mellom de nye makthaverne i Portugal og MLSTP sted i London.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._93-101">[101]</a><a href="#cite_note-110">[110]</a> Etter at <a href="/wiki/Vasco_Gon%C3%A7alves" title="Vasco Gonçalves">Vasco Gonçalves</a> ble statsminister i en ny midlertidig regjering i juli 1974, ble kolonien innrømmet rett til selvstendighet.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._94-109">[109]</a> Det kom til økende sosial uro og streik. Streiker på plantasjene spredte seg til offentlig sektor. Økende bekymring blant de hvite kolonistene førte til at guvernøren ba om militære forsterkninger, noe som igjen førte til uro i flertallsbefolkningen. Soldater i det lokalt oppsatte <a href="/w/index.php?title=Companhia_de_Ca%C3%A7adores_de_S%C3%A3o_Tom%C3%A9&action=edit&redlink=1" class="new" title="Companhia de Caçadores de São Tomé (ikke skrevet ennå)">infanterikompaniet</a> forsynte seg av et våpenlager. Den 5. september 1974 holdt Associação Cívica pro-MLSTP en stor demonstrasjon der én person ble skutt og drept av militærpolitiet.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._94-109">[109]</a> I august besøkte både Cívica og FLP ledelsen i MLSTP i Gabon og FLP besluttet å oppløse seg selv og gå med i MLSTP.<a href="#cite_note-111">[111]</a> MLSTP og representanter for regjeringen i Lisboa møttes i Libreville i september og oktober. Portugal anerkjente da MLSTP som eneste legitime representant for det saotomesiske folk.<a href="#cite_note-112">[112]</a> Forhandlinger om uavhengighet startet i Algerie i november. Den 26. november kom partene til enighet og selvstendighetsprosessen og uavhengighetsdatoen ble satt til 12. juli 1975.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._95-113">[113]</a><a href="#cite_note-114">[114]</a> Det ble avtalt at landet i mellomtiden skulle styres av en portugisisk høykommissær og en overgangsregjering ledet av en statsminister utnevnt av MLSTP.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._95-113">[113]</a> Overgangsregjeringen skulle ha både lovgivende og utøvende makt. Den fikk i oppdrag i forberede valg til en grunnlovgivende forsamling. Overgangsregjeringen ble innsatt 21. desember 1974. MLSTPs visegeneralsekretær, <a href="/w/index.php?title=Leonel_M%C3%A1rio_d%27Alva&action=edit&redlink=1" class="new" title="Leonel Mário d'Alva (ikke skrevet ennå)">Leonel Mário d'Alva</a>, ble statsminister. Ytterligere én representant fra eksilbevegelsen ble minister, mens Associação Cívica pro-MLSTP fikk tre ministre og Portugal var representert med én. Overgangsregjeirngen var preget av indre splid og det var motsetninger i forholdet til høykommissæren, den tidligere guvernøren <a href="/w/index.php?title=Ant%C3%B3nio_El%C3%ADsio_Capelo_Pires_Veloso&action=edit&redlink=1" class="new" title="António Elísio Capelo Pires Veloso (ikke skrevet ennå)">António Elísio Capelo Pires Veloso</a>.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._96-115">[115]</a> I Associação Cívica fantes det radikale medlemmer, mens MLSTPs ledelse var preget av moderate krefter. Framtiden til det 250–300 mann sterke <a href="/w/index.php?title=Companhia_de_Ca%C3%A7adores_de_S%C3%A3o_Tom%C3%A9&action=edit&redlink=1" class="new" title="Companhia de Caçadores de São Tomé (ikke skrevet ennå)">Companhia de Caçadores de São Tomé</a> bestående av saotomesiske soldater skapte særlig strid, med krav fra MLSTP om at kompaniet skulle oppløses.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._97-116">[116]</a> Situasjonen roet seg etter at MLSTPs leder <a href="/wiki/Manuel_Pinto_da_Costa" title="Manuel Pinto da Costa">Manuel Pinto da Costa</a> ankom São Tomé i midten av mars 1975.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._97-116">[116]</a> Striden mellom moderate og radikale i uavhengighetsbevegelsen endte med seier for de moderate med Manuel Pinto da Costa og Miguel Trovoada i spissen.<a href="#cite_note-117">[117]</a> I overgangsperioden forlot portugiserne kolonien i stort antall, noe som rammet plantasjene, næringsliv forøvrig og offentlig forvaltning. Portugisiske statstjenestemenn vendte tilbake til moderlandet og ble erstattet av saotomesere.<a href="#cite_note-118">[118]</a> Alle de omkring 2000 hvite forlot kolonien.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._96-115">[115]</a> Portugal fullførte tilbaketrekkingen av sine soldater 11. juli 1975.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._98-119">[119]</a> Det ble innført universell stemmerett og to tredeler av den voksne befolkningen registrerte seg for å stemme.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._98-119">[119]</a> MLSTP vant alle de 16 mandatene i den grunnlovgivende forsamlingen. Den 12. juli 1975 erklærte forsamlingen São Tomé og Príncipe som uavhengig og ga all makt til MLSTP, som ved sitt politbyrå valgte Manuel Pinto da Costa til landets president.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._98-119">[119]</a> Da São Tomé og Príncipe ble en selvstendig stat 12. juli 1975 avsluttet landet en av de lengste kolonihistoriene: Portugal hadde kontrollert øyene i 500 år.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._21-120">[120]</a> Landet var et av de første som ble kolonisert av en europeisk makt og et av de siste som fikk selvstendighet.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._5-121">[121]</a> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Ettpartistat">Ettpartistat</h4>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Ettpartistat" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Ettpartistat">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1984-0426-006,_Leipzig,_Universit%C3%A4t,_Agrarwissenschaft.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/07/Bundesarchiv_Bild_183-1984-0426-006%2C_Leipzig%2C_Universit%C3%A4t%2C_Agrarwissenschaft.jpg/250px-Bundesarchiv_Bild_183-1984-0426-006%2C_Leipzig%2C_Universit%C3%A4t%2C_Agrarwissenschaft.jpg" decoding="async" width="250" height="182" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/07/Bundesarchiv_Bild_183-1984-0426-006%2C_Leipzig%2C_Universit%C3%A4t%2C_Agrarwissenschaft.jpg/375px-Bundesarchiv_Bild_183-1984-0426-006%2C_Leipzig%2C_Universit%C3%A4t%2C_Agrarwissenschaft.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/07/Bundesarchiv_Bild_183-1984-0426-006%2C_Leipzig%2C_Universit%C3%A4t%2C_Agrarwissenschaft.jpg/500px-Bundesarchiv_Bild_183-1984-0426-006%2C_Leipzig%2C_Universit%C3%A4t%2C_Agrarwissenschaft.jpg 2x" data-file-width="741" data-file-height="539" /></a><figcaption>Det utviklet seg et tett samarbeid med <a href="/wiki/%C3%98st-Tyskland" title="Øst-Tyskland">Øst-Tyskland</a>. Her er en saotomeseren Bernadino Silva og Jürgen Pohlen fra Instituts für Tropische Landwirtschaft ved <a href="/wiki/Universitetet_i_Leipzig" title="Universitetet i Leipzig">Karl-Marx-Universität</a> i <a href="/wiki/Leipzig" title="Leipzig">Leipzig</a> i 1984 <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23957101">.mw-parser-output .byline{font-size:85%}.mw-parser-output .byline .hidden{display:none}</style><div class="byline"> Foto: Waltraud Grubitzsch, Bundesarchiv </div></figcaption></figure> Økonomien i det nylig selvstendige landet var dominert av plantasjene, roças. I september 1975 ble plantasjene som var forlatt av de portugisiske eierne nasjonalisert.<a href="#cite_note-Eyzaguirre_1989-122">[122]</a> Da hadde plantasjearbeidere allerede ryddet jord i sekundærskog tilhørende eiendommene og etablert seg som småbrukere. Plantasjene ble forsøkt drevet som arbeiderstyrte kollektivbruk, men i 1978 tok myndighetene over og etablerte 15 statsbruk. Endringen førte til opprettelsen av mange nye stillinger i administrasjon og støtteapparat, mens det var vansker med å rekruttere arbeidskraft til manuelt arbeid. Kakaoproduksjonen tok seg ikke opp til nivået før selvstendigheten.<a href="#cite_note-Eyzaguirre_1989-122">[122]</a> Etter selvstendigheten inntok landet en <a href="/wiki/Alliansefrihet" class="mw-redirect" title="Alliansefrihet">alliansefri</a> holdning i utenrikspolitikken.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._116-123">[123]</a> Landet fikk medlemskap i <a href="/wiki/De_forente_nasjoner" title="De forente nasjoner">De forente nasjoner</a>, ble med i <a href="/w/index.php?title=Den_alliansefrie_bevegelse&action=edit&redlink=1" class="new" title="Den alliansefrie bevegelse (ikke skrevet ennå)">den alliansefrie bevegelse</a> og i <a href="/wiki/Organisasjonen_for_afrikansk_enhet" title="Organisasjonen for afrikansk enhet">Organisasjonen for afrikanske enhet</a>. CONCP ble omgjort til en løs mellomstatlig gruppering, der utenriksministrene møttes første gang på São Tomé i 1976.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._118-124">[124]</a> Formelt støttet landet <a href="/wiki/Den_tredje_verden" title="Den tredje verden">den tredje verdens</a> saker og ønsket et mer rettferdig forhold mellom nord og sør. Det ble gitt militant støtte til frigjøring i <a href="/wiki/Det_s%C3%B8rlige_Afrika" class="mw-redirect" title="Det sørlige Afrika">det sørlige Afrika</a>. Med unntak av nære bånd til Angola, var imidlertid forbindelsene til afrikanske land begrenset.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._116-123">[123]</a> Landet nærmet seg <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjetunionen</a> og <a href="/wiki/%C3%98stblokken" title="Østblokken">østblokken</a>. I 1977 sluttet landet seg til <a href="/w/index.php?title=Lom%C3%A9-konvensjonen&action=edit&redlink=1" class="new" title="Lomé-konvensjonen (ikke skrevet ennå)">Lomé-konvensjonen</a> og fikk tilgang til økonomisk bistand fra EF.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._125-125">[125]</a> Landet ble medlem av Den afrikanske utviklingsbanken.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._120-126">[126]</a> I 1983 gikk det med i <a href="/wiki/De_sentralafrikanske_staters_%C3%B8konomiske_fellesskap" title="De sentralafrikanske staters økonomiske fellesskap">De sentralafrikanske staters økonomiske fellesskap</a>.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._121-127">[127]</a> Fra midten av 1980-årene arbeidet myndighetene for å forbedre forholdet til vestlige land.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._117-128">[128]</a> Da søkte landet også å tiltrekke seg utenlandske investeringer i landbrukssektoren.<a href="#cite_note-Eyzaguirre_1989-122">[122]</a> Det geografisk isolerte, fattige og nylige selvstendige landet hadde begrensede midler til å etablere diplomatiske forbindelser med andre stater.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._117-128">[128]</a> I tillegg til ambassader i <a href="/wiki/Lisboa" title="Lisboa">Lisboa</a>, <a href="/wiki/Brussel" title="Brussel">Brussel</a>, <a href="/wiki/Luanda" title="Luanda">Luanda</a> og <a href="/wiki/Libreville" title="Libreville">Libreville</a>, ble det etablert ambassade i <a href="/wiki/Moskva" title="Moskva">Moskva</a>. Landet hadde en ambassade ved FN i <a href="/wiki/New_York" title="New York">New York</a> og etablerte ambassade i <a href="/wiki/Washington,_D.C." class="mw-redirect" title="Washington, D.C.">Washington, D.C.</a> i 1985.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._117-128">[128]</a> I 1980-årene var det bare Portugal som hadde en ambassadør fast stasjonert i São Tomé.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._117-128">[128]</a> Forbindelsene med <a href="/wiki/Angola" title="Angola">Angola</a> utviklet seg til å bli de tetteste. Regjeringen i São Tomé og Príncipe fryktet for sin egen makt og Angolas regjering fryktet at øyene skulle bli brukt som base for invasjon av angolansk territorium. I 1978 sendte Angola tropper til øyene og i april 1978 landene undertegnet en avtale om militærhjelp.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._119-129">[129]</a> Angola bisto også på andre måter. Saotomesiske fiskere fikk rettigheter i angolansk farvann, det ble gitt hjelp til rehabilitering av en av de største plantasjene og flyselskapet <a href="/wiki/TAAG_Angola_Airlines" title="TAAG Angola Airlines">TAAG</a> etablerte flyforbindelse. Fram til 1986 leverte Angola petroleumsprodukter på fordelaktige vilkår.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._119-129">[129]</a> Forholdet til <a href="/wiki/Gabon" title="Gabon">Gabon</a> var vanskeligere. <a href="/w/index.php?title=Air_Gabon&action=edit&redlink=1" class="new" title="Air Gabon (ikke skrevet ennå)">Air Gabon</a> hadde flyginger fra landet ble uavhengig til 1977.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._120-126">[126]</a> São Tomé og Príncipe søkte å forbedre forbindelsene og ved midten av 1980-årene bedret forholdet seg såpass at president <a href="/wiki/Omar_Bongo" title="Omar Bongo">Omar Bongo</a> bestemte seg for å utvise medlemmer av <a href="/w/index.php?title=Frente_de_Resist%C3%AAncia_Nacional_de_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe&action=edit&redlink=1" class="new" title="Frente de Resistência Nacional de São Tomé e Príncipe (ikke skrevet ennå)">Frente de Resistência Nacional de São Tomé e Príncipe</a> (FRNST).<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._121-127">[127]</a> Utenrikspolitisk nærmet landet seg <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjetunionen</a> og andre <a href="/wiki/%C3%98stblokken" title="Østblokken">østblokkland</a>. Sovjetunionen hadde ikke strategisk interesse av landet, men bidro med et fåtall <a href="/wiki/Pansret_personellkj%C3%B8ret%C3%B8y" title="Pansret personellkjøretøy">pansrede personellkjøretøyer</a>.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._122-130">[130]</a> I 1975 ble det undertegnet en avtale med <a href="/wiki/Folkerepublikken_Kina" class="mw-redirect" title="Folkerepublikken Kina">Kina</a> om økonomisk og teknisk samarbeid. Kina bidro blant annet med leger og i 1985 begynte byggingen av et stort folkepalass med en publikumskapasitet på 1 000.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._124-131">[131]</a> I 1983 ble det undertegnet en avtale med <a href="/wiki/Cuba" title="Cuba">Cuba</a>, som ga sivil bistand.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._123-132">[132]</a> Det var også samarbeid med <a href="/wiki/Bulgaria" title="Bulgaria">Bulgaria</a> og <a href="/wiki/Jugoslavia" title="Jugoslavia">Jugoslavia</a>. Mest omfattende ble samarbeidet med <a href="/wiki/Den_tyske_demokratiske_republikk" class="mw-redirect" title="Den tyske demokratiske republikk">Den tyske demokratiske republikk</a> (Øst-Tyskland), som ble en av landets viktigste handelspartnere. Øst-Tyskland kjøpte kakao til en pris som lå over verdensmarkedet, mot kjøp av østtyske varer og tjenester.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._123-132">[132]</a> Øst-Tyskland bidro med byggingen av et <a href="/wiki/Teglverk" title="Teglverk">teglverk</a> og et <a href="/wiki/Bryggeri" title="Bryggeri">bryggeri</a>.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._123-132">[132]</a> Etter selvstendigheten og orienteringen mot Angola og østblokklandene, forble forholdet til Portugal og andre vestlige land viktig. De tette økonomiske og sosiale forbindelsene til Portugal fortsatte og på uavhengighetsdagen undertegnet de to landene en samarbeidsavtale.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._125-125">[125]</a> Sammen med Portugal finansierte <a href="/wiki/Algerie" title="Algerie">Algerie</a> utvidelsen av rullebanen på landets internasjonale lufthavn, et arbeid som sto ferdig i 1984.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._120-126">[126]</a> Den forlengede rullebane muliggjorde bedre flyforbindelser til Portugal.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._125-125">[125]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Manuel_Pinto_da_Costa_and_US_State_Department_delegation,_Andrews_Air_Force_Base,_Maryland_-_19860926.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6f/Manuel_Pinto_da_Costa_and_US_State_Department_delegation%2C_Andrews_Air_Force_Base%2C_Maryland_-_19860926.jpg/250px-Manuel_Pinto_da_Costa_and_US_State_Department_delegation%2C_Andrews_Air_Force_Base%2C_Maryland_-_19860926.jpg" decoding="async" width="250" height="165" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6f/Manuel_Pinto_da_Costa_and_US_State_Department_delegation%2C_Andrews_Air_Force_Base%2C_Maryland_-_19860926.jpg/375px-Manuel_Pinto_da_Costa_and_US_State_Department_delegation%2C_Andrews_Air_Force_Base%2C_Maryland_-_19860926.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6f/Manuel_Pinto_da_Costa_and_US_State_Department_delegation%2C_Andrews_Air_Force_Base%2C_Maryland_-_19860926.jpg/500px-Manuel_Pinto_da_Costa_and_US_State_Department_delegation%2C_Andrews_Air_Force_Base%2C_Maryland_-_19860926.jpg 2x" data-file-width="3000" data-file-height="1983" /></a><figcaption>President <a href="/wiki/Manuel_Pinto_da_Costa" title="Manuel Pinto da Costa">Manuel Pinto da Costa</a> på besøk i USA i 1986.</figcaption></figure> I håp om å tiltrekke seg mer bistand og økte utenlandsinvesteringer, gikk president <a href="/wiki/Manuel_Pinto_da_Costa" title="Manuel Pinto da Costa">Manuel Pinto da Costa</a> fra 1985 i gang med å forbedre forholdet til vestlige land.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._117-128">[128]</a> Samtidig ble de igangsatt reformarbeid internt for å bedre økonomien.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._117-128">[128]</a> Vestlige land og internasjonale utviklingsorganisasjoner var den viktigste kilden til bistand.<a href="#cite_note-133">[133]</a> <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a> var en viktig avtaker av kakao. <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a> bidro med landbruksbistand.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._126-134">[134]</a> USA bidro i 1986 med midler til opplæring av saotomesiske offiserer i USA.<a href="#cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._128-135">[135]</a> Til tross for utenlandsk bistand fortsatte den økonomiske tilbakegangen etter uavhengigheten.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._3-136">[136]</a> Fattigdommen økte. <a href="/wiki/Korrupsjon" title="Korrupsjon">Korrupsjon</a> grep om seg. De 15 årene med sosialistisk ettpartistyre var politisk kjennetegnet av autoritært styre og menneskerettighetsbrudd, økonomisk av rask nedgang og lederskapets misbruk av offentlige midler til egen fordel.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._3-136">[136]</a> Landet har vært kjennetegnet av politisk ustabile forhold.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._3-136">[136]</a> Etter ti års økonomisk nedgang hadde ettpartiregimet tapt sin legitimitet. <a href="/wiki/Verdensbanken" title="Verdensbanken">Verdensbanken</a> og <a href="/wiki/Det_internasjonale_pengefondet" title="Det internasjonale pengefondet">Det internasjonale pengefondet</a> ble bedt om hjelp. <a href="/wiki/Strukturtilpasning" title="Strukturtilpasning">Strukturtilpasningsprogrammet</a> som kom ble fulgt av økonomisk liberalisering og større politisk frihet.<a href="#cite_note-137">[137]</a> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Demokratisering">Demokratisering</h4>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Demokratisering" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Demokratisering">rediger kilde</a>]</div> Etter 15 års selvstendighet gjennomgikk landet en ny grunnleggende omveltning, med innføring av demokrati og <a href="/wiki/Markeds%C3%B8konomi" title="Markedsøkonomi">markedsøkonomi</a>. Landet var tidlig ute med demokratisering av ettpartistaten. Det var første land i Afrika som holdt en nasjonal demokratiseringskonferanse og andre land som holdt flerpartivalg.<a href="#cite_note-Seibert_2006,_s._1-138">[138]</a> Konkurranse innad i den politiske eliten om kontroll med statens ressurser og utenlandske midler har ført til politisk ustabilitet også i det formelt demokratiske systemet der det avholdes frie valg og partiene veksler om makten.<a href="#cite_note-139">[139]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Politikk_og_administrasjon">Politikk og administrasjon</h2>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: Politikk og administrasjon" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Politikk og administrasjon">rediger kilde</a>]</div> Styret bygger på forfatningen fra 1990. Landet er en demokratisk republikk. Presidenten velges i allmenne valg for fem år med mulighet for ett gjenvalg. Nasjonalforsamlingen har 55 medlemmer, valgt for fire år. Regjeringen blir nominert av forsamlingen og utnevnes av presidenten. Príncipe fikk et visst utstrakt selvstyre i 1994, med en egen regjering og regional forsamling. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Administrativ_inndeling">Administrativ inndeling</h3>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Administrativ inndeling" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Administrativ inndeling">rediger kilde</a>]</div> Landet er inndelt i sju distrikter, hvorav seks er på São Tomé og ett på Príncipe.<a href="#cite_note-Fancisco_og_Agostinho_2011,_s._18-140">[140]</a> Distriktene <a href="/w/index.php?title=%C3%81gua_Grande&action=edit&redlink=1" class="new" title="Água Grande (ikke skrevet ennå)">Água Grande</a>, <a href="/w/index.php?title=Cantagalo_(S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Cantagalo (São Tomé og Príncipe) (ikke skrevet ennå)">Cantagalo</a>, <a href="/w/index.php?title=Cau%C3%A9&action=edit&redlink=1" class="new" title="Caué (ikke skrevet ennå)">Caué</a>, <a href="/wiki/Lemb%C3%A1" title="Lembá">Lembá</a>, <a href="/w/index.php?title=Lobata&action=edit&redlink=1" class="new" title="Lobata (ikke skrevet ennå)">Lobata</a> og <a href="/w/index.php?title=M%C3%A9-Z%C3%B3chi&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mé-Zóchi (ikke skrevet ennå)">Mé-Zóchi</a> ligger på São Tomé, mens <a href="/w/index.php?title=Pagu%C3%A9&action=edit&redlink=1" class="new" title="Pagué (ikke skrevet ennå)">Pagué</a> ligger på Príncipe. Distriktene har lokalt selvstyre og det velges distriktsråd for tre år om gangen.<a href="#cite_note-Fancisco_og_Agostinho_2011,_s._18-140">[140]</a> Distriktet <a href="/w/index.php?title=%C3%81gua_Grande&action=edit&redlink=1" class="new" title="Água Grande (ikke skrevet ennå)">Água Grande</a>, der hovedstaden <a href="/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9" title="São Tomé">São Tomé</a> ligger, er det mest folkerike, etterfulgt av nabodistriktet <a href="/w/index.php?title=M%C3%A9-Z%C3%B3chi&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mé-Zóchi (ikke skrevet ennå)">Mé-Zóchi</a>.<a href="#cite_note-IV_RGPH_2012_s._21-141">[141]</a> Príncipe utgjør siden 1995 en egen <a href="/w/index.php?title=Den_autonome_regionen_Pr%C3%ADncipe&action=edit&redlink=1" class="new" title="Den autonome regionen Príncipe (ikke skrevet ennå)">autonom region</a>.<a href="#cite_note-Fancisco_og_Agostinho_2011,_s._18-140">[140]</a> <table class="wikitable"> <tbody><tr bgcolor="#FFC125"> <th>Kart </th> <th>Distrikt </th> <th>Areal km² </th> <th>Folketall (2012)<a href="#cite_note-IV_RGPH_2012_s._21-141">[141]</a> </th> <th>Hovedstad </th></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Fil:SaoTome_AguaGrande.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/95/SaoTome_AguaGrande.png/50px-SaoTome_AguaGrande.png" decoding="async" width="50" height="73" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/95/SaoTome_AguaGrande.png/75px-SaoTome_AguaGrande.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/95/SaoTome_AguaGrande.png/100px-SaoTome_AguaGrande.png 2x" data-file-width="236" data-file-height="343" /></a> </td> <td><a href="/w/index.php?title=%C3%81gua_Grande&action=edit&redlink=1" class="new" title="Água Grande (ikke skrevet ennå)">Água Grande</a> </td> <td align="right">16,9 </td> <td align="right">69 772 </td> <td><a href="/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9" title="São Tomé">São Tomé</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Fil:SaoTome_Cantagalo.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3c/SaoTome_Cantagalo.png/50px-SaoTome_Cantagalo.png" decoding="async" width="50" height="73" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3c/SaoTome_Cantagalo.png/75px-SaoTome_Cantagalo.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3c/SaoTome_Cantagalo.png/100px-SaoTome_Cantagalo.png 2x" data-file-width="236" data-file-height="343" /></a> </td> <td><a href="/w/index.php?title=Cantagalo_(S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Cantagalo (São Tomé og Príncipe) (ikke skrevet ennå)">Cantagalo</a> </td> <td align="right">119,0 </td> <td align="right">17 169 </td> <td><a href="/w/index.php?title=Santana_(S%C3%A3o_Tom%C3%A9_und_Pr%C3%ADncipe)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Santana (São Tomé und Príncipe) (ikke skrevet ennå)">Santana</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Fil:SaoTome_Caue.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/19/SaoTome_Caue.png/50px-SaoTome_Caue.png" decoding="async" width="50" height="73" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/19/SaoTome_Caue.png/75px-SaoTome_Caue.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/19/SaoTome_Caue.png/100px-SaoTome_Caue.png 2x" data-file-width="236" data-file-height="343" /></a> </td> <td><a href="/w/index.php?title=Cau%C3%A9&action=edit&redlink=1" class="new" title="Caué (ikke skrevet ennå)">Caué</a> </td> <td align="right">267,0 </td> <td align="right">6 062 </td> <td><a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Jo%C3%A3o_dos_Angolares&action=edit&redlink=1" class="new" title="São João dos Angolares (ikke skrevet ennå)">São João dos Angolares</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Fil:SaoTome_Lemba.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f8/SaoTome_Lemba.png/50px-SaoTome_Lemba.png" decoding="async" width="50" height="73" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f8/SaoTome_Lemba.png/75px-SaoTome_Lemba.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f8/SaoTome_Lemba.png/100px-SaoTome_Lemba.png 2x" data-file-width="236" data-file-height="343" /></a> </td> <td><a href="/wiki/Lemb%C3%A1" title="Lembá">Lembá</a> </td> <td align="right">229,5 </td> <td align="right">14 676 </td> <td><a href="/wiki/Neves" title="Neves">Neves</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Fil:SaoTome_Lobata.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/SaoTome_Lobata.png/50px-SaoTome_Lobata.png" decoding="async" width="50" height="73" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/SaoTome_Lobata.png/75px-SaoTome_Lobata.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/SaoTome_Lobata.png/100px-SaoTome_Lobata.png 2x" data-file-width="236" data-file-height="343" /></a> </td> <td><a href="/w/index.php?title=Lobata&action=edit&redlink=1" class="new" title="Lobata (ikke skrevet ennå)">Lobata</a> </td> <td align="right">105,0 </td> <td align="right">19 414 </td> <td><a href="/w/index.php?title=Guadalupe_(S%C3%A3o_Tom%C3%A9_und_Pr%C3%ADncipe)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Guadalupe (São Tomé und Príncipe) (ikke skrevet ennå)">Guadalupe</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Fil:SaoTome_MeZochi.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1d/SaoTome_MeZochi.png/50px-SaoTome_MeZochi.png" decoding="async" width="50" height="73" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1d/SaoTome_MeZochi.png/75px-SaoTome_MeZochi.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1d/SaoTome_MeZochi.png/100px-SaoTome_MeZochi.png 2x" data-file-width="236" data-file-height="343" /></a> </td> <td><a href="/w/index.php?title=M%C3%A9-Z%C3%B3chi&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mé-Zóchi (ikke skrevet ennå)">Mé-Zóchi</a> </td> <td align="right">122,0 </td> <td align="right">44 763 </td> <td><a href="/w/index.php?title=Trindade_(S%C3%A3o_Tom%C3%A9_und_Pr%C3%ADncipe)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Trindade (São Tomé und Príncipe) (ikke skrevet ennå)">Trindade</a> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Fil:SaoTome_Pague.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1a/SaoTome_Pague.png/50px-SaoTome_Pague.png" decoding="async" width="50" height="73" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1a/SaoTome_Pague.png/75px-SaoTome_Pague.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1a/SaoTome_Pague.png/100px-SaoTome_Pague.png 2x" data-file-width="236" data-file-height="343" /></a> </td> <td><a href="/w/index.php?title=Pagu%C3%A9&action=edit&redlink=1" class="new" title="Pagué (ikke skrevet ennå)">Pagué</a> </td> <td align="right">142,0 </td> <td align="right">7 344 </td> <td><a href="/w/index.php?title=Santo_Ant%C3%B3nio_(S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Santo António (São Tomé e Príncipe) (ikke skrevet ennå)">Santo António</a> </td></tr> </tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Forsvar">Forsvar</h3>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=24" title="Rediger avsnitt: Forsvar" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forsvar">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:US_Navy_070308-N-6783N-017_Seaman_Apprentice_Dustin_Eckhart_shares_a_friendly_moment_with_a_coast_guardsman_from_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/US_Navy_070308-N-6783N-017_Seaman_Apprentice_Dustin_Eckhart_shares_a_friendly_moment_with_a_coast_guardsman_from_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.jpg/250px-US_Navy_070308-N-6783N-017_Seaman_Apprentice_Dustin_Eckhart_shares_a_friendly_moment_with_a_coast_guardsman_from_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.jpg" decoding="async" width="250" height="183" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/US_Navy_070308-N-6783N-017_Seaman_Apprentice_Dustin_Eckhart_shares_a_friendly_moment_with_a_coast_guardsman_from_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.jpg/375px-US_Navy_070308-N-6783N-017_Seaman_Apprentice_Dustin_Eckhart_shares_a_friendly_moment_with_a_coast_guardsman_from_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/US_Navy_070308-N-6783N-017_Seaman_Apprentice_Dustin_Eckhart_shares_a_friendly_moment_with_a_coast_guardsman_from_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.jpg/500px-US_Navy_070308-N-6783N-017_Seaman_Apprentice_Dustin_Eckhart_shares_a_friendly_moment_with_a_coast_guardsman_from_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.jpg 2x" data-file-width="1000" data-file-height="730" /></a><figcaption>Kystvakten er siste tilskudd til landets forsvarsstyrker. Her deler et amerikansk besetningsmedlem fra <a href="/w/index.php?title=USS_%C2%ABKauffman%C2%BB&action=edit&redlink=1" class="new" title="USS «Kauffman» (ikke skrevet ennå)">USS «Kauffman»</a> musikk i forbindelse med et flåtebesøk for å styrke forsvarssamarbeidet mellom USA og São Tomé og Príncipe.</figcaption></figure> Presidenten er øverstkommanderende for landets forsvarsstyrker.<a href="#cite_note-Gabriel_2013b-142">[142]</a> Posten som forsvarsminister er kombinert med posten som minister for indre sikkerhet (Ministro da Defesa e Ordem Interna). Forsvarsstyrkene, <a href="/w/index.php?title=For%C3%A7as_Armadas_de_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe&action=edit&redlink=1" class="new" title="Forças Armadas de São Tomé e Príncipe (ikke skrevet ennå)">Forças Armadas de São Tomé e Príncipe</a>, består av en hærkomponent (Exército), en marinekomponent eller <a href="/wiki/Kystvakt" title="Kystvakt">kystvakt</a> (Guarda Costeira de São Tomé e Príncipe), en presidentgarde (Guarda Presidencial) og en nasjonalgarde.<a href="#cite_note-World_Factbook_Military-143">[143]</a> Styrkene har sparsomt med ressurser og materiell. Forsvaret besto opprinnelig bare av hærstyrker med opphav i kolonitidens <a href="/w/index.php?title=Companhia_de_Ca%C3%A7adores_de_S%C3%A3o_Tom%C3%A9&action=edit&redlink=1" class="new" title="Companhia de Caçadores de São Tomé (ikke skrevet ennå)">Companhia de Caçadores</a>.<a href="#cite_note-Gabriel_2013a-144">[144]</a> Etter omorganisering av forsvaret ved en ny lov av 2010 fikk landet også en sjøforsvarsstyrke i form av en kystvakt. I 2013 tilhørte omkring 100 av landets 800 mann under våpen kystvakten.<a href="#cite_note-Gabriel_2013b-142">[142]</a> <a href="/wiki/Brasil" title="Brasil">Brasil</a> har bistått landet med opplæring og noe materiell, donerte i 2014 en patruljebåt til kystvakten<a href="#cite_note-145">[145]</a> og har bistått med etableringen av <a href="/wiki/Marineinfanteri" title="Marineinfanteri">marineinfanteri</a>.<a href="#cite_note-146">[146]</a><a href="#cite_note-147">[147]</a> Landet har hatt militærsamarbeid med <a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">Portugal</a>, <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a> og <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a>.<a href="#cite_note-Gabriel_2013b-142">[142]</a> Forsvarssamarbeidet med <a href="/wiki/Angola" title="Angola">Angola</a> har også vært tett, med angolanske styrker stasjonert i landet til 1991.<a href="#cite_note-Gabriel_2013a-144">[144]</a> Fram til 1990-årene ble landets militær utdannet i <a href="/wiki/Sovjetunionen" title="Sovjetunionen">Sovjetunionen</a> og andre østblokkland, særlig <a href="/wiki/%C3%98st-Tyskland" title="Øst-Tyskland">Øst-Tyskland</a> og <a href="/wiki/Cuba" title="Cuba">Cuba</a>, et samarbeid som opphøre da Sovjetunionen gikk i oppløsning. Samarbeid med <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a> for opplæring av personell ble gjenopptatt i 2013.<a href="#cite_note-Gabriel_2013b-142">[142]</a> Landets militære har flere ganger intervenert i politikken. Det var <a href="/wiki/Milit%C3%A6rkupp" class="mw-redirect" title="Militærkupp">militærkupp</a> i 1995 og 2003.<a href="#cite_note-Gabriel_2013a-144">[144]</a> Dårlige lønns- og arbeidsvilkår samt påstander om forfremmelser av offiserer gjennom <a href="/wiki/Nepotisme" title="Nepotisme">nepotisme</a> har skapt uro.<a href="#cite_note-World_Factbook_Military-143">[143]</a><a href="#cite_note-Gabriel_2013a-144">[144]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Økonomi">Økonomi</h2>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=25" title="Rediger avsnitt: Økonomi" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen Økonomi">rediger kilde</a>]</div> São Tomé og Príncipe er et fattig land med en <a href="/wiki/Utenlandsgjeld" class="mw-redirect" title="Utenlandsgjeld">utenlandsgjeld</a> på over 210 millioner <a href="/wiki/Amerikanske_dollar" class="mw-redirect" title="Amerikanske dollar">amerikanske dollar</a> (2013).<a href="#cite_note-148">[148]</a> Landet er avhengig av å importere det meste av forbruksvarer, <a href="/wiki/Drivstoff" title="Drivstoff">drivstoff</a> og en god del <a href="/wiki/Mat" title="Mat">mat</a>, mens det hovedsakelig eksporterer <a href="/wiki/Kakao" title="Kakao">kakao</a>, i tillegg til noe <a href="/wiki/Kaffe" title="Kaffe">kaffe</a>, <a href="/wiki/Kopra" title="Kopra">kopra</a> og <a href="/wiki/Palmeolje" title="Palmeolje">palmeolje</a>. De fleste arbeidsplassene finnes i <a href="/wiki/Jord" title="Jord">jordbruket</a>. Landet har også naturressurser som <a href="/wiki/Fisk" title="Fisk">fisk</a> og <a href="/wiki/Vannkraft" title="Vannkraft">vannkraft</a>, og er i ferd med å utforske <a href="/wiki/Petroleum" title="Petroleum">petroleumsressurser</a> i sine territorialfarvann.[<a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse">trenger referanse</a>] Landets <a href="/wiki/%C3%98konomisk_sone" title="Økonomisk sone">økonomiske sone</a> grenser mot <a href="/wiki/Ekvatorial-Guinea" title="Ekvatorial-Guinea">Ekvatorial-Guineas</a> og <a href="/wiki/Gabon" title="Gabon">Gabons</a>. I nordvest overlapper den med <a href="/wiki/Nigeria" title="Nigeria">Nigerias</a> og i 2001 inngikk de to landene en avtale om en felles forvaltningssone for utnyttelse av ressursene som finnes der.<a href="#cite_note-Fancisco_og_Agostinho_2011,_s._50_og_134-149">[149]</a><a href="#cite_note-Segura_2006,_s._5-150">[150]</a> Ellers er turismen en kommende vekstnæring. Flere europeiske selskaper etablerer seg her. <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Økonomiske nøkkeltall </th> <th>Verdi [US$] </th> <th>% av BNP </th> <th>År, kilde </th></tr> <tr> <td>BNP </td> <td align="right">0,07 mrd </td> <td> </td> <td>2006, UN Statistics </td></tr> <tr> <td>BNP (vekst) </td> <td> </td> <td align="right">5,5 </td> <td>2006, UN Statistics </td></tr> <tr> <td>Industriproduksjon </td> <td> </td> <td align="right">5,5 </td> <td>2006, UN Statistics </td></tr> <tr> <td>Konsumpriser </td> <td> </td> <td align="right">17,2 </td> <td>2006, UN Statistics </td></tr> <tr> <td>Arbeidsløshet </td> <td> </td> <td align="right">14,0 </td> <td>2000 UN Statistics </td></tr> <tr> <td>Handelsbalanse </td> <td align="right">–0,07 mrd </td> <td> </td> <td>2006, UN Statistics </td></tr> <tr> <td>Betalingsbalanse </td> <td align="right">–0,02 mrd </td> <td> </td> <td>2002, WTO Trade Profiles </td></tr> <tr> <td>Utviklingshjelp </td> <td> </td> <td> </td> <td> </td></tr> <tr> <td>BNP per innbygger </td> <td align="right">465 </td> <td> </td> <td>2005, UN Statistics </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Sentralbank,_valuta_og_bankvesen">Sentralbank, valuta og bankvesen</h3>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=26" title="Rediger avsnitt: Sentralbank, valuta og bankvesen" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=26" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sentralbank, valuta og bankvesen">rediger kilde</a>]</div> <a href="/wiki/Sentralbank" title="Sentralbank">Sentralbanken</a> er <a href="/w/index.php?title=Banco_Central_de_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe&action=edit&redlink=1" class="new" title="Banco Central de São Tomé e Príncipe (ikke skrevet ennå)">Banco Central de São Tomé e Príncipe</a> (BCSTP). Den har sine røtter i filialen <a href="/w/index.php?title=Banco_Nacional_Ultramarino&action=edit&redlink=1" class="new" title="Banco Nacional Ultramarino (ikke skrevet ennå)">Banco Nacional Ultramarino</a> (BNU) etablerte i kolonitiden.<a href="#cite_note-BCSTP_Historial-151">[151]</a> Etter uavhengigheten ble den nasjonalisert og i 1976 omdøpt til Banco Nacional de São Tomé e Príncipe (BNSTP). Nasjonalbanken fungerte både som sentralbank, forretnings- og utviklingsbank. I 1992 ble banksektoren reformert og Banco Central de São Tomé e Príncipe ble etablert. Den tar seg av <a href="/wiki/Pengepolitikk" title="Pengepolitikk">pengepolitikken</a>, står for utgivelse av pengeenheten <a href="/wiki/Saotomesisk_dobra" title="Saotomesisk dobra">dobra</a> (forkortet nDb, valutakode STN) og fører tilsyn med bank- og finanssektoren.<a href="#cite_note-BCSTP_Historial-151">[151]</a> Dobra ble innført som myntenhet etter uavhengigheten og erstattet escudo med kursen 1:1. I 2010 ble dobraen knyttet til <a href="/wiki/Euro" title="Euro">euro</a> med en kurs på 24 500 dobra for 1 euro.<a href="#cite_note-152">[152]</a> Den 1. januar 2018 trådte en pengereform i kraft der 1000 gamle dobra ble verdt 1 ny dobra.<a href="#cite_note-153">[153]</a> 1 euro ble da verdt 24,50 nye dobra. <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Ecobank_Logo_EN.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3e/Ecobank_Logo_EN.png/250px-Ecobank_Logo_EN.png" decoding="async" width="250" height="123" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3e/Ecobank_Logo_EN.png/375px-Ecobank_Logo_EN.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/3e/Ecobank_Logo_EN.png 2x" data-file-width="490" data-file-height="241" /></a><figcaption>Ecobank São Tomé e Príncipe tilhører <a href="/w/index.php?title=Ecobank&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ecobank (ikke skrevet ennå)">Ecobank</a> som har hovedkontor i <a href="/wiki/Togo" title="Togo">Togo</a></figcaption></figure> I mai 2017 fantes det seks private banker.<a href="#cite_note-154">[154]</a> Banco Internacional de São Tomé e Príncipe (BISPT) ble etablert i 1993 ved reorganiseringen av BNSTP.<a href="#cite_note-155">[155]</a> Flere av de private bankene tilhører afrikanske bankgrupper. Afriland First Bank São Tomé e Príncipe er en del av <a href="/w/index.php?title=Afriland_First_Bank&action=edit&redlink=1" class="new" title="Afriland First Bank (ikke skrevet ennå)">Afriland First Bank</a> med hovedkontor i <a href="/wiki/Kamerun" title="Kamerun">Kamerun</a>, Ecobank São Tomé e Príncipe tilhører <a href="/w/index.php?title=Ecobank&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ecobank (ikke skrevet ennå)">Ecobank</a> med sete i <a href="/wiki/Togo" title="Togo">Togo</a> og BGFI Bank STP er en del av <a href="/w/index.php?title=BGFIBank_Group&action=edit&redlink=1" class="new" title="BGFIBank Group (ikke skrevet ennå)">BGFIBank Group</a> fra <a href="/wiki/Gabon" title="Gabon">Gabon</a>. Energy Bank STP er en del av den vestafrikanske <a href="/w/index.php?title=Energy_Bank&action=edit&redlink=1" class="new" title="Energy Bank (ikke skrevet ennå)">Energy Bank-gruppen</a> med hovedkontor i <a href="/wiki/Ghana" title="Ghana">Ghana</a>. Gruppen eies av <a href="/w/index.php?title=Global_Fleet&action=edit&redlink=1" class="new" title="Global Fleet (ikke skrevet ennå)">Global Fleet</a>.<a href="#cite_note-156">[156]</a> Banco Privado São Tomé e Príncipe ble etablert i 2005 av kamerunske og andre internasjonale investorer.<a href="#cite_note-157">[157]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Samfunn">Samfunn</h2>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=27" title="Rediger avsnitt: Samfunn" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=27" title="Rediger kildekoden til seksjonen Samfunn">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Høytider_og_fridager">Høytider og fridager</h3>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=28" title="Rediger avsnitt: Høytider og fridager" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=28" title="Rediger kildekoden til seksjonen Høytider og fridager">rediger kilde</a>]</div> Landet har åtte offentlige fridager.<a href="#cite_note-Feriados_Oficiais-158">[158]</a> Årets første fridag er <a href="/wiki/F%C3%B8rste_nytt%C3%A5rsdag" title="Første nyttårsdag">første nyttårsdag</a>. 3. februar, dagen <a href="/w/index.php?title=Batep%C3%A1-massakren&action=edit&redlink=1" class="new" title="Batepá-massakren (ikke skrevet ennå)">Batepá-massakren</a> fant sted i 1953, er offentlig fridag til minne om uavhengighetsmartyrene.<a href="#cite_note-159">[159]</a> Videre er arbeidernes dag, 1. mai, offentlig fridag. Selvstendighetsdagen 12. juli er til minne om uavhengigheten i 1975. 6. september er de væpnede styrkers dag, mens 30. september er jordreformdagen. Festdagen for <a href="/wiki/Apostelen_Tomas" title="Apostelen Tomas">apostelen Tomas</a>, 21. desember, er offentlig fridag. Det er også <a href="/wiki/F%C3%B8rste_juledag" title="Første juledag">første juledag</a>.<a href="#cite_note-Feriados_Oficiais-158">[158]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Utdanning">Utdanning</h3>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=29" title="Rediger avsnitt: Utdanning" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=29" title="Rediger kildekoden til seksjonen Utdanning">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Empreendedorismo_em_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe_(12325238354).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5a/Empreendedorismo_em_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe_%2812325238354%29.jpg/250px-Empreendedorismo_em_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe_%2812325238354%29.jpg" decoding="async" width="250" height="250" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5a/Empreendedorismo_em_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe_%2812325238354%29.jpg/375px-Empreendedorismo_em_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe_%2812325238354%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5a/Empreendedorismo_em_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe_%2812325238354%29.jpg/500px-Empreendedorismo_em_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe_%2812325238354%29.jpg 2x" data-file-width="640" data-file-height="640" /></a><figcaption>Foredrag ved <a href="/w/index.php?title=Instituto_Superior_Polit%C3%A9cnico&action=edit&redlink=1" class="new" title="Instituto Superior Politécnico (ikke skrevet ennå)">Instituto Superior Politécnico</a> (ISP), som i 2014 ble innlemmet i <a href="/w/index.php?title=Universidade_de_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe&action=edit&redlink=1" class="new" title="Universidade de São Tomé e Príncipe (ikke skrevet ennå)">Universidade de São Tomé e Príncipe</a> (USTP)</figcaption></figure> Da landet ble selvstendig i 1975 fantes det ikke høyere utdanningstilbud.<a href="#cite_note-Langa-160">[160]</a> I årene som fulgte dro saotomesere til Portugal eller til land i <a href="/wiki/%C3%98stblokken" title="Østblokken">østblokken</a> for universitetsstudier. I 1994 ble et privat lærested for regnskap, administrasjon og informasjonsvitenskap, <a href="/w/index.php?title=Instituto_Universit%C3%A1rio_de_Contabilidade,_Administra%C3%A7%C3%A3o_e_Inform%C3%A1tica&action=edit&redlink=1" class="new" title="Instituto Universitário de Contabilidade, Administração e Informática (ikke skrevet ennå)">Instituto Universitário de Contabilidade, Administração e Informática</a> (IUCAI), etablert. Det offentlige <a href="/w/index.php?title=Instituto_Superior_Polit%C3%A9cnico&action=edit&redlink=1" class="new" title="Instituto Superior Politécnico (ikke skrevet ennå)">Instituto Superior Politécnico</a> (ISP) ble grunnlagt i 1996 og åpnet dørene for studenter året etter. Her ble det tilbudt laveregradsstudier i blant annet <a href="/wiki/Matematikk" title="Matematikk">matematikk</a>, <a href="/wiki/Biologi" title="Biologi">biologi</a>, <a href="/wiki/Historie" title="Historie">historie</a>, portugisisk og fransk. I 2014 ble ISP slått sammen med institusjoner for landbruk, lærerutdanning og helsevitenskap til <a href="/w/index.php?title=Universidade_de_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe&action=edit&redlink=1" class="new" title="Universidade de São Tomé e Príncipe (ikke skrevet ennå)">Universidade de São Tomé e Príncipe</a> (USTP), landets første offentlige universitet.<a href="#cite_note-161">[161]</a> Portugisiske interesser etablerte i 2005 det private lærestedet <a href="/w/index.php?title=Universidade_Lus%C3%ADada_de_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe&action=edit&redlink=1" class="new" title="Universidade Lusíada de São Tomé e Príncipe (ikke skrevet ennå)">Universidade Lusíada de São Tomé e Príncipe</a> (ULSTP) som tilbyr studier i <a href="/wiki/Rettsvitenskap" title="Rettsvitenskap">rettsvitenskap</a>, bedriftsledelse og <a href="/wiki/Informasjonsvitenskap" title="Informasjonsvitenskap">informasjonsvitenskap</a>.<a href="#cite_note-Langa-160">[160]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=30" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=30" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-wikidata-b9afa65b0872528113472db065673a53e65e8a2f-v2-1"><a href="#cite_ref-wikidata-b9afa65b0872528113472db065673a53e65e8a2f-v2_1-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external free" href="https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL">https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL</a>; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019. </li> <li id="cite_note-2"><a href="#cite_ref-2">^</a> Everett-Heath 2005, s. 469. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._23-3">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._23_3-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._23_3-1">b</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._23_3-2">c</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._23_3-3">d</a> Seibert 2006, s. 23. </li> <li id="cite_note-4"><a href="#cite_ref-4">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/statsnavn-og-hovedsteder-s/id87857/#tome">«Statsnavn og hovedsteder – S»</a>, Utenriksdepartementet. Lest 11. mai 2016. </li> <li id="cite_note-5"><a href="#cite_ref-5">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/navn-pa-steder-og-personer/Navn_paa_stater/#s">«Navn på stater»</a>, Språkrådet. Lest 11. mai 2016. </li> <li id="cite_note-Harris_2009,_s._809-6">^ <a href="#cite_ref-Harris_2009,_s._809_6-0">a</a> <a href="#cite_ref-Harris_2009,_s._809_6-1">b</a> <a href="#cite_ref-Harris_2009,_s._809_6-2">c</a> <a href="#cite_ref-Harris_2009,_s._809_6-3">d</a> <a href="#cite_ref-Harris_2009,_s._809_6-4">e</a> <a href="#cite_ref-Harris_2009,_s._809_6-5">f</a> <a href="#cite_ref-Harris_2009,_s._809_6-6">g</a> Harris 2009, s. 809. </li> <li id="cite_note-Fancisco_og_Agostinho_2011,_s._15-7"><a href="#cite_ref-Fancisco_og_Agostinho_2011,_s._15_7-0">^</a> Fancisco og Agostinho 2011, s. 15. </li> <li id="cite_note-Harris_2009,_s._808-8"><a href="#cite_ref-Harris_2009,_s._808_8-0">^</a> Harris 2009, s. 808. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._2-9"><a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._2_9-0">^</a> Hodges og Newitt 1988, s. 2. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._5-10">^ <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._5_10-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._5_10-1">b</a> Hodges og Newitt 1988, s. 5 </li> <li id="cite_note-Henriques_og_Neto_2015-11"><a href="#cite_ref-Henriques_og_Neto_2015_11-0">^</a> Henriques og Neto 2015. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._6-12"><a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._6_12-0">^</a> Hodges og Newitt 1988, s. 6. </li> <li id="cite_note-burgess-13"><a href="#cite_ref-burgess_13-0">^</a> <cite class="citation journal">Burgess, Neil & Hales, Jennifer & Underwood, E. & Dinerstein, Eric & Olson, David & Itoua, I. & Schipper, Jan & Rickketts, T. & Newman, K. (2004). «Terrestrial eco-regions of Africa and Madagascar: A conservation assessment». World Wildlife Fund (United States).</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AS%C3%A3o+Tom%C3%A9+og+Pr%C3%ADncipe&rft.atitle=Terrestrial+eco-regions+of+Africa+and+Madagascar%3A+A+conservation+assessment&rft.au=Burgess%2C+Neil+%26+Hales%2C+Jennifer+%26+Underwood%2C+E.+%26+Dinerstein%2C+Eric+%26+Olson%2C+David+%26+Itoua%2C+I.+%26+Schipper%2C+Jan+%26+Rickketts%2C+T.+%26+Newman%2C+K.&rft.date=2004&rft.genre=article&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"> CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>) </li> <li id="cite_note-Christy_2001-14">^ <a href="#cite_ref-Christy_2001_14-0">a</a> <a href="#cite_ref-Christy_2001_14-1">b</a> Christy 2001. </li> <li id="cite_note-Fancisco_og_Agostinho_2011,_s._16-15"><a href="#cite_ref-Fancisco_og_Agostinho_2011,_s._16_15-0">^</a> Fancisco og Agostinho 2011, s. 16. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._7-16">^ <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._7_16-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._7_16-1">b</a> Hodges og Newitt 1988, s. 7. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._10-17">^ <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._10_17-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._10_17-1">b</a> Hodges og Newitt 1988, s. 10. </li> <li id="cite_note-worldwildlife-18"><a href="#cite_ref-worldwildlife_18-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.worldwildlife.org/ecoregions/at0127">«Islands of São Tomé and Príncipe of the coast of Equatorial Guinea»</a>, World Wildlife Fund. Lest 11. mai 2016. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._13-19"><a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._13_19-0">^</a> Hodges og Newitt 1988, s. 13. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._14-20"><a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._14_20-0">^</a> Hodges og Newitt 1988, s. 14. </li> <li id="cite_note-Harris_2009,_s._810-21"><a href="#cite_ref-Harris_2009,_s._810_21-0">^</a> Harris 2009, s. 810. </li> <li id="cite_note-22"><a href="#cite_ref-22">^</a> Resultados Nacionais do IV Recenseamento Geral da População e da Habitação 2012, Instituto Nacional de Estatística, 2013, s. 20. </li> <li id="cite_note-23"><a href="#cite_ref-23">^</a> Resultados Nacionais do IV Recenseamento Geral da População e da Habitação 2012, Instituto Nacional de Estatística, 2013, s. 21. </li> <li id="cite_note-Seibert_2013,_s._59-24">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2013,_s._59_24-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2013,_s._59_24-1">b</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2013,_s._59_24-2">c</a> Seibert 2013, s. 59. </li> <li id="cite_note-Newitt_2003,_s._38-25">^ <a href="#cite_ref-Newitt_2003,_s._38_25-0">a</a> <a href="#cite_ref-Newitt_2003,_s._38_25-1">b</a> <a href="#cite_ref-Newitt_2003,_s._38_25-2">c</a> <a href="#cite_ref-Newitt_2003,_s._38_25-3">d</a> Newitt 2003, s. 38. </li> <li id="cite_note-Newitt_2003,_s._39-26">^ <a href="#cite_ref-Newitt_2003,_s._39_26-0">a</a> <a href="#cite_ref-Newitt_2003,_s._39_26-1">b</a> <a href="#cite_ref-Newitt_2003,_s._39_26-2">c</a> <a href="#cite_ref-Newitt_2003,_s._39_26-3">d</a> <a href="#cite_ref-Newitt_2003,_s._39_26-4">e</a> <a href="#cite_ref-Newitt_2003,_s._39_26-5">f</a> <a href="#cite_ref-Newitt_2003,_s._39_26-6">g</a> Newitt 2003, s. 39. </li> <li id="cite_note-27"><a href="#cite_ref-27">^</a> Seibert 2006, s. 42–43. </li> <li id="cite_note-Disney_2009,_s._114-28">^ <a href="#cite_ref-Disney_2009,_s._114_28-0">a</a> <a href="#cite_ref-Disney_2009,_s._114_28-1">b</a> <a href="#cite_ref-Disney_2009,_s._114_28-2">c</a> Disney 2009, s. 114. </li> <li id="cite_note-Seibert_2013,_s._65-29">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2013,_s._65_29-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2013,_s._65_29-1">b</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2013,_s._65_29-2">c</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2013,_s._65_29-3">d</a> Seibert 2013, s. 65. </li> <li id="cite_note-IV_RGPH_2012,_s._49-53-30">^ <a href="#cite_ref-IV_RGPH_2012,_s._49-53_30-0">a</a> <a href="#cite_ref-IV_RGPH_2012,_s._49-53_30-1">b</a> <a href="#cite_ref-IV_RGPH_2012,_s._49-53_30-2">c</a> Resultados Nacionais do IV Recenseamento Geral da População e da Habitação 2012, Instituto Nacional de Estatística, 2013, s. 49–53. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._50-31">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._50_31-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._50_31-1">b</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._50_31-2">c</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._50_31-3">d</a> Seibert 2006, s. 50. </li> <li id="cite_note-IV_RGPH_2012,_s._39-40-32">^ <a href="#cite_ref-IV_RGPH_2012,_s._39-40_32-0">a</a> <a href="#cite_ref-IV_RGPH_2012,_s._39-40_32-1">b</a> Resultados Nacionais do IV Recenseamento Geral da População e da Habitação 2012, Instituto Nacional de Estatística, 2013, s. 39–40. </li> <li id="cite_note-33"><a href="#cite_ref-33">^</a> Seibert 2006, s. 2 og 7. </li> <li id="cite_note-Seibert_2013,_s._56-34">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2013,_s._56_34-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2013,_s._56_34-1">b</a> Seibert 2013, s. 56. </li> <li id="cite_note-Seibert_2013,_s._57-35">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2013,_s._57_35-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2013,_s._57_35-1">b</a> Seibert 2013, s. 57. </li> <li id="cite_note-Seibert_2013,_s._61-36"><a href="#cite_ref-Seibert_2013,_s._61_36-0">^</a> Seibert 2013, s. 61. </li> <li id="cite_note-37"><a href="#cite_ref-37">^</a> Seibert 2006, s. 24. </li> <li id="cite_note-38"><a href="#cite_ref-38">^</a> Seibert 2013, s. 58. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._33-39">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._33_39-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._33_39-1">b</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._33_39-2">c</a> Seibert 2006, s. 33. </li> <li id="cite_note-Disney_2009,_s._110-40"><a href="#cite_ref-Disney_2009,_s._110_40-0">^</a> Disney 2009, s. 110. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._25-41">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._25_41-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._25_41-1">b</a> Seibert 2006, s. 25. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._28-42">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._28_42-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._28_42-1">b</a> Seibert 2006, s. 28. </li> <li id="cite_note-43"><a href="#cite_ref-43">^</a> Seibert 2006, s. 28–29. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._30-44">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._30_44-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._30_44-1">b</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._30_44-2">c</a> Seibert 2006, s. 30. </li> <li id="cite_note-Seibert_2013,_s._60-45"><a href="#cite_ref-Seibert_2013,_s._60_45-0">^</a> Seibert 2013, s. 60 </li> <li id="cite_note-46"><a href="#cite_ref-46">^</a> Seibert 2013, s. 62. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._31-47">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._31_47-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._31_47-1">b</a> Seibert 2006, s. 31. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._61-62-48">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._61-62_48-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._61-62_48-1">b</a> Seibert 2013, s. 61–62. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._32-49">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._32_49-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._32_49-1">b</a> Seibert 2006, s. 32. </li> <li id="cite_note-50"><a href="#cite_ref-50">^</a> Disney 2009, s. 79. </li> <li id="cite_note-Seibert_2013,_s._66-51"><a href="#cite_ref-Seibert_2013,_s._66_51-0">^</a> Seibert 2013, s. 66. </li> <li id="cite_note-52"><a href="#cite_ref-52">^</a> Seibert 2006, s. 22. </li> <li id="cite_note-Disney_2009,_s._113-53">^ <a href="#cite_ref-Disney_2009,_s._113_53-0">a</a> <a href="#cite_ref-Disney_2009,_s._113_53-1">b</a> Disney 2009, s. 113. </li> <li id="cite_note-54"><a href="#cite_ref-54">^</a> Seibert 2013, s. 68. </li> <li id="cite_note-Seibert_2013-55"><a href="#cite_ref-Seibert_2013_55-0">^</a> Seibert 2013. </li> <li id="cite_note-56"><a href="#cite_ref-56">^</a> Seibert 2013, s. 55. </li> <li id="cite_note-Disney_2009,_s._112-57"><a href="#cite_ref-Disney_2009,_s._112_57-0">^</a> Disney 2009, s. 112. </li> <li id="cite_note-Seibert_2013,_s._71-58">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2013,_s._71_58-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2013,_s._71_58-1">b</a> Seibert 2013, s. 71. </li> <li id="cite_note-Disney_2009,_s._112-113-59">^ <a href="#cite_ref-Disney_2009,_s._112-113_59-0">a</a> <a href="#cite_ref-Disney_2009,_s._112-113_59-1">b</a> <a href="#cite_ref-Disney_2009,_s._112-113_59-2">c</a> <a href="#cite_ref-Disney_2009,_s._112-113_59-3">d</a> Disney 2009, s. 112–113. </li> <li id="cite_note-Seibert_2013,_s._63-60"><a href="#cite_ref-Seibert_2013,_s._63_60-0">^</a> Seibert 2013, s. 63. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._35-61">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._35_61-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._35_61-1">b</a> Seibert 2006, s. 35. </li> <li id="cite_note-62"><a href="#cite_ref-62">^</a> Seibert 2013, s. 63–64. </li> <li id="cite_note-63"><a href="#cite_ref-63">^</a> Seibert 2006, s. 36. </li> <li id="cite_note-Disney_2009,_s._111-64">^ <a href="#cite_ref-Disney_2009,_s._111_64-0">a</a> <a href="#cite_ref-Disney_2009,_s._111_64-1">b</a> <a href="#cite_ref-Disney_2009,_s._111_64-2">c</a> Disney 2009, s. 111. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._27-65">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._27_65-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._27_65-1">b</a> Seibert 2006, s. 27. </li> <li id="cite_note-66"><a href="#cite_ref-66">^</a> Disney 2009, s. 70. </li> <li id="cite_note-67"><a href="#cite_ref-67">^</a> Seibert 2013, s. 74–75. </li> <li id="cite_note-68"><a href="#cite_ref-68">^</a> Seibert 2013, s. 76. </li> <li id="cite_note-Disney_2009,_s._115-69">^ <a href="#cite_ref-Disney_2009,_s._115_69-0">a</a> <a href="#cite_ref-Disney_2009,_s._115_69-1">b</a> <a href="#cite_ref-Disney_2009,_s._115_69-2">c</a> Disney 2009, s. 115. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._41-70">^ <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._41_70-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._41_70-1">b</a> Hodges og Newitt 1988, s. 41. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._4-71">^ <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._4_71-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._4_71-1">b</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._4_71-2">c</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._4_71-3">d</a> Hodges og Newitt 1988, s. 4. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._39-72">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._39_72-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._39_72-1">b</a> Seibert 2006, s. 39. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._48-73"><a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._48_73-0">^</a> Seibert 2006, s. 48. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._49-74">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._49_74-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._49_74-1">b</a> Seibert 2006, s. 49. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._40-75">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._40_75-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._40_75-1">b</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._40_75-2">c</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._40_75-3">d</a> Seibert 2006, s. 40. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._44-76">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._44_76-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._44_76-1">b</a> Seibert 2006, s. 44. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._41-77">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._41_77-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._41_77-1">b</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._41_77-2">c</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._41_77-3">d</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._41_77-4">e</a> Seibert 2006, s. 41. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._7-78">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._7_78-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._7_78-1">b</a> Seibert 2006, s. 7. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._42-79"><a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._42_79-0">^</a> Seibert 2006, s. 42. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._45-80">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._45_80-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._45_80-1">b</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._45_80-2">c</a> Seibert 2006, s. 45. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._46-81"><a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._46_81-0">^</a> Seibert 2006, s. 46. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._47-82">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._47_82-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._47_82-1">b</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._47_82-2">c</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._47_82-3">d</a> Seibert 2006, s. 47. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._51-83">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._51_83-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._51_83-1">b</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._51_83-2">c</a> Seibert 2006, s. 51. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._56-84"><a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._56_84-0">^</a> Seibert 2006, s. 56. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._52-85">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._52_85-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._52_85-1">b</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._52_85-2">c</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._52_85-3">d</a> Seibert 2006, s. 52. </li> <li id="cite_note-86"><a href="#cite_ref-86">^</a> "Seibert 2006, s. 57. </li> <li id="cite_note-87"><a href="#cite_ref-87">^</a> "Seibert 2006, s. 38. </li> <li id="cite_note-88"><a href="#cite_ref-88">^</a> "Seibert 2006, s. 38–39. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._53-89">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._53_89-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._53_89-1">b</a> Seibert 2006, s. 53. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._52-90"><a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._52_90-0">^</a> Hodges og Newitt 1988, s. 52. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._53-91">^ <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._53_91-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._53_91-1">b</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._53_91-2">c</a> Hodges og Newitt 1988, s. 53. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._54-92">^ <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._54_92-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._54_92-1">b</a> Hodges og Newitt 1988, s. 54. </li> <li id="cite_note-93"><a href="#cite_ref-93">^</a> Strømme, Alex: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.naturfag.no/artikkel/vis.html?tid=2129087">«Solformørkelser – unike anledninger til å forstå naturen»</a>, naturfag.no, 28. oktober 2015. Lest 5. mars 2017. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._42-94">^ <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._42_94-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._42_94-1">b</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._42_94-2">c</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._42_94-3">d</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._42_94-4">e</a> Hodges og Newitt 1988, s. 42. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._45-95">^ <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._45_95-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._45_95-1">b</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._45_95-2">c</a> Hodges og Newitt 1988, s. 45. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._43-96">^ <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._43_96-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._43_96-1">b</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._43_96-2">c</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._43_96-3">d</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._43_96-4">e</a> Hodges og Newitt 1988, s. 43. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._91-97">^ <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._91_97-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._91_97-1">b</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._91_97-2">c</a> Hodges og Newitt 1988, s. 91. </li> <li id="cite_note-98"><a href="#cite_ref-98">^</a> Newitt 2003, s. 39–40. </li> <li id="cite_note-Newitt_2003,_s._40-99">^ <a href="#cite_ref-Newitt_2003,_s._40_99-0">a</a> <a href="#cite_ref-Newitt_2003,_s._40_99-1">b</a> <a href="#cite_ref-Newitt_2003,_s._40_99-2">c</a> <a href="#cite_ref-Newitt_2003,_s._40_99-3">d</a> Newitt 2003, s. 40. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._92-100">^ <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._92_100-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._92_100-1">b</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._92_100-2">c</a> Hodges og Newitt 1988, s. 92. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._93-101">^ <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._93_101-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._93_101-1">b</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._93_101-2">c</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._93_101-3">d</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._93_101-4">e</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._93_101-5">f</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._93_101-6">g</a> Hodges og Newitt 1988, s. 93. </li> <li id="cite_note-Newitt_2003,_s._41-102"><a href="#cite_ref-Newitt_2003,_s._41_102-0">^</a> Newitt 2003, s. 41. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._97-103"><a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._97_103-0">^</a> Seibert 2006, s. 97. </li> <li id="cite_note-104"><a href="#cite_ref-104">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://tv.nrk.no/serie/biafra/fola69005469/25-02-1969">Reportasje om luftbroen i Biafra</a>, NRK, 25. februar 1969. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._100-105"><a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._100_105-0">^</a> Seibert 2006, s. 100. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._90-106">^ <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._90_106-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._90_106-1">b</a> Hodges og Newitt 1988, s. 90. </li> <li id="cite_note-107"><a href="#cite_ref-107">^</a> Newitt 2003, s. 37. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._102-108">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._102_108-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._102_108-1">b</a> Seibert 2006, s. 102. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._94-109">^ <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._94_109-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._94_109-1">b</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._94_109-2">c</a> Hodges og Newitt 1988, s. 94. </li> <li id="cite_note-110"><a href="#cite_ref-110">^</a> Seibert 2006, s. 104. </li> <li id="cite_note-111"><a href="#cite_ref-111">^</a> Seibert 2006, s. 106. </li> <li id="cite_note-112"><a href="#cite_ref-112">^</a> Seibert 2006, s. 109. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._95-113">^ <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._95_113-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._95_113-1">b</a> Hodges og Newitt 1988, s. 95. </li> <li id="cite_note-114"><a href="#cite_ref-114">^</a> Seibert 2006, s. 110. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._96-115">^ <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._96_115-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._96_115-1">b</a> Hodges og Newitt 1988, s. 96. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._97-116">^ <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._97_116-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._97_116-1">b</a> Hodges og Newitt 1988, s. 97. </li> <li id="cite_note-117"><a href="#cite_ref-117">^</a> Seibert 2006, s. 116. </li> <li id="cite_note-118"><a href="#cite_ref-118">^</a> Seibert 2006, s. 111. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._98-119">^ <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._98_119-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._98_119-1">b</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._98_119-2">c</a> Hodges og Newitt 1988, s. 98. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._21-120"><a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._21_120-0">^</a> Seibert 2006, s. 21. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._5-121"><a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._5_121-0">^</a> Seibert 2006, s. 5. </li> <li id="cite_note-Eyzaguirre_1989-122">^ <a href="#cite_ref-Eyzaguirre_1989_122-0">a</a> <a href="#cite_ref-Eyzaguirre_1989_122-1">b</a> <a href="#cite_ref-Eyzaguirre_1989_122-2">c</a> Eyzaguirre 1989, s. 671–678. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._116-123">^ <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._116_123-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._116_123-1">b</a> Hodges og Newitt 1988, s. 116. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._118-124"><a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._118_124-0">^</a> Hodges og Newitt 1988, s. 118. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._125-125">^ <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._125_125-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._125_125-1">b</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._125_125-2">c</a> Hodges og Newitt 1988, s. 125. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._120-126">^ <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._120_126-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._120_126-1">b</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._120_126-2">c</a> Hodges og Newitt 1988, s. 120. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._121-127">^ <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._121_127-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._121_127-1">b</a> Hodges og Newitt 1988, s. 121. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._117-128">^ <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._117_128-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._117_128-1">b</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._117_128-2">c</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._117_128-3">d</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._117_128-4">e</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._117_128-5">f</a> Hodges og Newitt 1988, s. 117. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._119-129">^ <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._119_129-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._119_129-1">b</a> Hodges og Newitt 1988, s. 119. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._122-130"><a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._122_130-0">^</a> Hodges og Newitt 1988, s. 122. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._124-131"><a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._124_131-0">^</a> Hodges og Newitt 1988, s. 124. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._123-132">^ <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._123_132-0">a</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._123_132-1">b</a> <a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._123_132-2">c</a> Hodges og Newitt 1988, s. 123. </li> <li id="cite_note-133"><a href="#cite_ref-133">^</a> Hodges og Newitt 1988, s. 124 og 127. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._126-134"><a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._126_134-0">^</a> Hodges og Newitt 1988, s. 126. </li> <li id="cite_note-Hodges_og_Newitt_1988,_s._128-135"><a href="#cite_ref-Hodges_og_Newitt_1988,_s._128_135-0">^</a> Hodges og Newitt 1988, s. 128. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._3-136">^ <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._3_136-0">a</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._3_136-1">b</a> <a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._3_136-2">c</a> Seibert 2006, s. 3. </li> <li id="cite_note-137"><a href="#cite_ref-137">^</a> "Seibert 2006, s. 8. </li> <li id="cite_note-Seibert_2006,_s._1-138"><a href="#cite_ref-Seibert_2006,_s._1_138-0">^</a> Seibert 2006, s. 1. </li> <li id="cite_note-139"><a href="#cite_ref-139">^</a> "Seibert 2006, s. 15. </li> <li id="cite_note-Fancisco_og_Agostinho_2011,_s._18-140">^ <a href="#cite_ref-Fancisco_og_Agostinho_2011,_s._18_140-0">a</a> <a href="#cite_ref-Fancisco_og_Agostinho_2011,_s._18_140-1">b</a> <a href="#cite_ref-Fancisco_og_Agostinho_2011,_s._18_140-2">c</a> Fancisco og Agostinho 2011, s. 18. </li> <li id="cite_note-IV_RGPH_2012_s._21-141">^ <a href="#cite_ref-IV_RGPH_2012_s._21_141-0">a</a> <a href="#cite_ref-IV_RGPH_2012_s._21_141-1">b</a> Resultados Nacionais do IV Recenseamento Geral da População e da Habitação 2012, Instituto Nacional de Estatística, 2013, 21. </li> <li id="cite_note-Gabriel_2013b-142">^ <a href="#cite_ref-Gabriel_2013b_142-0">a</a> <a href="#cite_ref-Gabriel_2013b_142-1">b</a> <a href="#cite_ref-Gabriel_2013b_142-2">c</a> <a href="#cite_ref-Gabriel_2013b_142-3">d</a> Gabriel 2013b. </li> <li id="cite_note-World_Factbook_Military-143">^ <a href="#cite_ref-World_Factbook_Military_143-0">a</a> <a href="#cite_ref-World_Factbook_Military_143-1">b</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/tp.html">«Military and Security»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20150918223913/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/tp.html">Arkivert</a> 18. september 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., The World Factbook, CIA. Lest 19. mai 2017. </li> <li id="cite_note-Gabriel_2013a-144">^ <a href="#cite_ref-Gabriel_2013a_144-0">a</a> <a href="#cite_ref-Gabriel_2013a_144-1">b</a> <a href="#cite_ref-Gabriel_2013a_144-2">c</a> <a href="#cite_ref-Gabriel_2013a_144-3">d</a> Gabriel 2013a. </li> <li id="cite_note-145"><a href="#cite_ref-145">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.defesanet.com.br/naval/noticia/15875/Defesa-doa-lancha-de-patrulha-para-Guarda-Costeira-de-Sao-Tome-e-Principe/">«Defesa doa lancha de patrulha para Guarda Costeira de São Tomé e Príncipe»</a>, DefesaNet , Lest 19. mai 2017. </li> <li id="cite_note-146"><a href="#cite_ref-146">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.telanon.info/politica/2015/12/03/20658/37-novos-fuzileiros-navais-fortalecem-a-unidade-da-guarda-costeira/">«37 novos fuzileiros navais fortalecem a unidade da Guarda Costeira»</a>, Téla Nón, 3. desember 2015. Lest 19. mai 2017. </li> <li id="cite_note-147"><a href="#cite_ref-147">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.telanon.info/politica/2016/12/08/23406/guarda-costeira-tem-mais-29-fuzileiros-navais/">«Guarda Costeira tem mais 29 fuzileiros navais»</a>, Téla Nón, 8. desember 2016. Lest 19. mai 2017. </li> <li id="cite_note-148"><a href="#cite_ref-148">^</a> <cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.imf.org/external/pubs/ft/dsa/pdf/2014/dsacr1402.pdf">«Democratic Republic of Sao Tome and Principe»</a> (PDF). IMF. 2. desember 2013. Besøkt 3. november 2015.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AS%C3%A3o+Tom%C3%A9+og+Pr%C3%ADncipe&rft.btitle=Democratic+Republic+of+Sao+Tome+and+Principe&rft.date=2013-12-02&rft.genre=unknown&rft.pub=IMF&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.imf.org%2Fexternal%2Fpubs%2Fft%2Fdsa%2Fpdf%2F2014%2Fdsacr1402.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988">  </li> <li id="cite_note-Fancisco_og_Agostinho_2011,_s._50_og_134-149"><a href="#cite_ref-Fancisco_og_Agostinho_2011,_s._50_og_134_149-0">^</a> Fancisco og Agostinho 2011, s. 50 og 134. </li> <li id="cite_note-Segura_2006,_s._5-150"><a href="#cite_ref-Segura_2006,_s._5_150-0">^</a> Segura 2006, s. 5. </li> <li id="cite_note-BCSTP_Historial-151">^ <a href="#cite_ref-BCSTP_Historial_151-0">a</a> <a href="#cite_ref-BCSTP_Historial_151-1">b</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090930015826/http://www.bcstp.st/Banco/Historial.pdf">«História do Banco Central de S. Tomé e Príncipe “BCSTP”»</a>, Banco Central de São Tomé e Príncipe. Arkivert av Internet Archives Wayback Machine </li> <li id="cite_note-152"><a href="#cite_ref-152">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.oanda.com/currency/iso-currency-codes/STD">«Sao Tome/Principe Dobra»</a>, Oanda. Lest 19. mai 2017. </li> <li id="cite_note-153"><a href="#cite_ref-153">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.bcstp.st/Bcstp/rm/asp_tec.pdf">Reforma Monetária 2018. Aspectos Técnicos</a>, Banco Central de São Tomé e Príncipe. </li> <li id="cite_note-154"><a href="#cite_ref-154">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.bcstp.st/SociedadesDepositos.aspx">«Instituções Financeiras»</a>, Banco Central de São Tomé e Príncipe. Lest 19. mai 2017. </li> <li id="cite_note-155"><a href="#cite_ref-155">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.bistp.st/home/institucional/quem-somos/historia.html">«História»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20170531014133/http://www.bistp.st/home/institucional/quem-somos/historia.html">Arkivert</a> 31. mai 2017 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Banco Internacional de São Tomé e Príncipe. Lest 19. mai 2017. </li> <li id="cite_note-156"><a href="#cite_ref-156">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.energybankghana.com/index.php?q=node/60">«Ownership»</a>, Energy Bank. Lest 19. mai 2017. </li> <li id="cite_note-157"><a href="#cite_ref-157">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.bancoprivado.st/index.php/sobre-nos">«About Us»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20171008075634/http://www.bancoprivado.st/index.php/sobre-nos">Arkivert</a> 8. oktober 2017 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Banco Privado São Tomé e Príncipe. Lest 19. mai 2017. </li> <li id="cite_note-Feriados_Oficiais-158">^ <a href="#cite_ref-Feriados_Oficiais_158-0">a</a> <a href="#cite_ref-Feriados_Oficiais_158-1">b</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mnec.gov.st/index.php/o-pais?showall=1">«República Democrática de São Tomé e Principe»</a>[<a href="/wiki/Wikipedia:D%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Wikipedia:Døde eksterne lenker">død lenke</a>], Ministério dos Negócios Estrangeiros e Comunidades de São Tomé e Príncipe. Lest 18. desember 2016. </li> <li id="cite_note-159"><a href="#cite_ref-159">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.visaosabado.st/a81.htm">« São-Tomé e Príncipe comemorou mais um dia de mártires da liberdade»</a>, Visão de Sábado. Lest 18. desember 2016. </li> <li id="cite_note-Langa-160">^ <a href="#cite_ref-Langa_160-0">a</a> <a href="#cite_ref-Langa_160-1">b</a> Langa 2014, s. 87–93. </li> <li id="cite_note-161"><a href="#cite_ref-161">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://aulp.org/Sao_Tome_e_Principe_cria_1_Universidade_Publica">«São Tomé e Príncipe cria 1ª Universidade Pública»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20170507111217/http://aulp.org/Sao_Tome_e_Principe_cria_1_Universidade_Publica">Arkivert</a> 7. mai 2017 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., Associação das Universidades de Língua Portuguesa (AULP), 28. juli 2014. Lest 5. mars 2017. </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Kilder">Kilder</h2>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=31" title="Rediger avsnitt: Kilder" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=31" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kilder">rediger kilde</a>]</div> <ul><li>Disney, A.R. (2009): A History of Portugal and the Portuguese Empire. From Beginnings to 1807. Volume II: The Portuguese Empire, Cambridge: Cambridge University Press</li> <li>Everett-Heath, John (2005): Concise Dictionary of World Place-Names, Oxford: Oxford University Press</li> <li>Eyzaguirre, Pablo B. (1989): «The Independence of Sao Tome e Principe and Agrarian Reform», The Journal of Modern African Studies, årg. 27, nr. 4, s. 671–678</li> <li>Fancisco, Albertino og Nujoma Agostinho (2011): Exorcising Devils from the Throne. São Tomé and Príncipe in the Chaos of Democratization, New York: Algora</li> <li>Christy, Patrice (2001): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://datazone.birdlife.org/userfiles/file/IBAs/AfricaCntryPDFs/Sao_Tome.pdf">«São Tomé and Príncipe»</a>, i M.I. Evans og L.D.C. Fishpool (red.): Important Bird Areas in Africa and Associated Islands: Priority Sites for Conservation, Cambridge: Birdlife International, s. 727–731</li> <li>Gabriel, Bruno (2013a): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://janusonline.pt/images/anuario2013/2013_2_16.pdf">«São Tomé e Príncipe e as Forças Armadas: da independência à actualidade»</a>, Janus, s. 96–97</li> <li>Gabriel, Bruno (2013b): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://janusonline.pt/images/anuario2013/2013_2_17.pdf">«As novas Forças Armadas de São Tomé e Príncipe»</a>, Janus, s. 98–99</li> <li>Harris, D. James (2009): «São Tomé, Príncipe, and Annobon», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, s. 808–811</li> <li>Henriques, Maria Helena og Keynesménio Neto (2015): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mdpi.com/2071-1050/7/1/648/htm">«Geoheritage at the Equator: Selected Geosites of São Tomé Island (Cameron Line, Central Africa)»</a>, Sustainability, bd. 7, nr. 1, s. 648–667; doi:10.3390/su7010648</li> <li>Hodges, Tony og Malyn Newitt (1988): São Tomé and Príncipe. From Plantation Colony to Microstate, Boulder: Westview Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/081330380X" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-8133-0380-X</a></li> <li>Langa, Patrício Vitorino: Higher Education in Portuguese Speaking African Countries, Somerset West: African Minds, 2014, s. 87–93.</li> <li>Newitt, Malyn (2003): «São Tomé and Príncipe: decolonization and its legacy, 1974–90», i Antonio Costa Pinto og Stewart Lloyd-Jones (red.): The Last Empire. Thirty years of Portuguese Decolonisation, Bristol: Intellect</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ine.st/Documentacao/Recenseamentos/2012/DDENRAP/Resultados%20Nacionais%20do%20IV%20RGPH%202012%20novo.pdf">Resultados Nacionais do IV Recenseamento Geral da População e da Habitação 2012</a>[<a href="/wiki/Wikipedia:D%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Wikipedia:Døde eksterne lenker">død lenke</a>], Instituto Nacional de Estatística, 2013</li> <li>Segura, Alonso (2006): <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.imf.org/external/pubs/ft/wp/2006/wp06183.pdf">WP/06/183 Management of Oil Wealth Under the Permanent Income Hypothesis: The Case of São Tomé and Príncipe</a>, IMF Working Paper, WP/06/183</li> <li>Seibert, Gerhard (2006): Comrades, Clients and Cousins. Colonialism, Socialism and Democratization in São Tomé and Príncipe, Leiden: Brill</li> <li>Seibert, Gerhard (2013): «São Tomé and Príncipe: The first plantation economy in the tropics», i Robin Law, Suzanne Schwarz og Silke Strickrodt (red.): Commercial Agriculture, the Slave Trade and Slavery in Atlantic Africa, Woodbridge: James Currey, s. 54–78</li> <li>Wirtz, Peter, Carlos Eduardo L. Ferreira, Sergio R. Floeter, Ronald Fricke, João Luiz Gasparini, Tomio Iwamoto, Luiz Rocha, Cláudio L. S. Sampaio og Ulrich K. Schliewen (2007): «Coastal Fishes of São Tomé and Príncipe islands, Gulf of Guinea (Eastern Atlantic Ocean) – an update», Zootaxa, nr. 1523, s. 1–48</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=32" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=32" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur">rediger kilde</a>]</div> <ul><li><cite class="citation book"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062004039">Afrika</a>. Oslo: Schibsted. 1979. s. 43. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8251607450" title="Spesial:Bokkilder/8251607450">8251607450</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AS%C3%A3o+Tom%C3%A9+og+Pr%C3%ADncipe&rft.btitle=Afrika&rft.date=1979&rft.genre=book&rft.isbn=8251607450&rft.pages=43&rft.place=Oslo&rft.pub=Schibsted&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2007062004039&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> </li> <li><cite class="citation book">Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050704018">Land i Afrika</a>. Oslo: Faktum. s. 62. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8254002312" title="Spesial:Bokkilder/8254002312">8254002312</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AS%C3%A3o+Tom%C3%A9+og+Pr%C3%ADncipe&rft.au=Lundst%C3%B8l%2C+Sigrun+Riedel&rft.btitle=Land+i+Afrika&rft.date=1995&rft.genre=book&rft.isbn=8254002312&rft.pages=62&rft.place=Oslo&rft.pub=Faktum&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2009050704018&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"> </li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2>[<a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&veaction=edit&section=33" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&action=edit&section=33" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker">rediger kilde</a>]</div> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.saotome.st/">Offisielt nettsted</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q1039?uselang=nb#P856" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></li> <li>(en) <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe" class="extiw" title="commons:Category:São Tomé and Príncipe">São Tomé and Príncipe</a> – kategori av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q1039?uselang=nb#P373" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></li> <li>(en) <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_e_Pr%C3%ADncipe" class="extiw" title="commons:São Tomé e Príncipe">São Tomé e Príncipe</a> – galleri av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q1039?uselang=nb#P935" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20050925041127/http://www.dep.no/ud/norsk/tema/landinfo/032091-991831/dok-bn.html">Norsk UD</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/tp.html">CIA world factbook</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20150918223913/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/tp.html">Arkivert</a> 18. september 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</li> <li>(no) <a rel="nofollow" class="external text" href="http://globalis.no/Land/Sao-Tome-og-Principe">Statistikk og andre data om São Tomé og Príncipe</a> i <a href="/wiki/FN-sambandet" title="FN-sambandet">FN-sambandets</a> nettsted Globalis.no</li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Medlemmer_av_Den_afrikanske_union_(AU)" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561741">.mw-parser-output .navbar{display:inline;font-size:88%;font-weight:normal}.mw-parser-output .navbar-collapse{float:left;text-align:left}.mw-parser-output .navbar-boxtext{word-spacing:0}.mw-parser-output .navbar ul{display:inline-block;white-space:nowrap;line-height:inherit}.mw-parser-output .navbar-brackets::before{margin-right:-0.125em;content:"[ "}.mw-parser-output .navbar-brackets::after{margin-left:-0.125em;content:" ]"}.mw-parser-output .navbar li{word-spacing:-0.125em}.mw-parser-output .navbar a>span,.mw-parser-output .navbar a>abbr{text-decoration:inherit}.mw-parser-output .navbar-mini abbr{font-variant:small-caps;border-bottom:none;text-decoration:none;cursor:inherit}.mw-parser-output .navbar-ct-full{font-size:114%;margin:0 7em}.mw-parser-output .navbar-ct-mini{font-size:114%;margin:0 4em}</style><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:AU" title="Mal:AU"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:AU&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:AU (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:AU" title="Spesial:Rediger side/Mal:AU"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Medlemmer_av_Den_afrikanske_union_(AU)" style="font-size:114%;margin:0 4em">Medlemmer av <a href="/wiki/Den_afrikanske_union" title="Den afrikanske union">Den afrikanske union (AU)</a></div></th></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Algerie" title="Algerie">Algerie</a> · <a href="/wiki/Angola" title="Angola">Angola</a> · <a href="/wiki/Benin" title="Benin">Benin</a> · <a href="/wiki/Botswana" title="Botswana">Botswana</a> · <a href="/wiki/Burkina_Faso" title="Burkina Faso">Burkina Faso</a> · <a href="/wiki/Burundi" title="Burundi">Burundi</a> · <a href="/wiki/Djibouti" title="Djibouti">Djibouti</a> · <a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a> · <a href="/wiki/Ekvatorial-Guinea" title="Ekvatorial-Guinea">Ekvatorial-Guinea</a> · <a href="/wiki/Elfenbenskysten" title="Elfenbenskysten">Elfenbenskysten</a> · <a href="/wiki/Eritrea" title="Eritrea">Eritrea</a> · <a href="/wiki/Eswatini" title="Eswatini">Eswatini</a> · <a href="/wiki/Etiopia" title="Etiopia">Etiopia</a> · <a href="/wiki/Gabon" title="Gabon">Gabon</a> · <a href="/wiki/Gambia" title="Gambia">Gambia</a> · <a href="/wiki/Ghana" title="Ghana">Ghana</a> · <a href="/wiki/Guinea" title="Guinea">Guinea</a> · <a href="/wiki/Guinea-Bissau" title="Guinea-Bissau">Guinea-Bissau</a> · <a href="/wiki/Kamerun" title="Kamerun">Kamerun</a> · <a href="/wiki/Kapp_Verde" title="Kapp Verde">Kapp Verde</a> · <a href="/wiki/Kenya" title="Kenya">Kenya</a> · <a href="/wiki/Komorene" title="Komorene">Komorene</a> · <a href="/wiki/Den_demokratiske_republikken_Kongo" title="Den demokratiske republikken Kongo">Den demokratiske republikken Kongo</a> · <a href="/wiki/Republikken_Kongo" title="Republikken Kongo">Republikken Kongo</a> · <a href="/wiki/Lesotho" title="Lesotho">Lesotho</a> · <a href="/wiki/Liberia" title="Liberia">Liberia</a> · <a href="/wiki/Libya" title="Libya">Libya</a> · <a href="/wiki/Madagaskar" title="Madagaskar">Madagaskar</a> · <a href="/wiki/Malawi" title="Malawi">Malawi</a> · <a href="/wiki/Mali" title="Mali">Mali</a> · <a href="/wiki/Mauritania" title="Mauritania">Mauritania</a> · <a href="/wiki/Mauritius" title="Mauritius">Mauritius</a> · <a href="/wiki/Mosambik" title="Mosambik">Mosambik</a> · <a href="/wiki/Namibia" title="Namibia">Namibia</a> · <a href="/wiki/Niger" title="Niger">Niger</a> · <a href="/wiki/Nigeria" title="Nigeria">Nigeria</a> · <a href="/wiki/Rwanda" title="Rwanda">Rwanda</a> · <a class="mw-selflink selflink">São Tomé og Príncipe</a> · <a href="/wiki/Senegal" title="Senegal">Senegal</a> · <a href="/wiki/Den_sentralafrikanske_republikk" title="Den sentralafrikanske republikk">Sentralafrikanske republikk</a> · <a href="/wiki/Seychellene" title="Seychellene">Seychellene</a> · <a href="/wiki/Sierra_Leone" title="Sierra Leone">Sierra Leone</a> · <a href="/wiki/Somalia" title="Somalia">Somalia</a> · <a href="/wiki/Sudan" title="Sudan">Sudan</a> · <a href="/wiki/S%C3%B8r-Afrika" title="Sør-Afrika">Sør-Afrika</a> · <a href="/wiki/S%C3%B8r-Sudan" title="Sør-Sudan">Sør-Sudan</a> · <a href="/wiki/Tanzania" title="Tanzania">Tanzania</a> · <a href="/wiki/Tsjad" title="Tsjad">Tsjad</a> · <a href="/wiki/Togo" title="Togo">Togo</a> · <a href="/wiki/Tunisia" title="Tunisia">Tunisia</a> · <a href="/wiki/Uganda" title="Uganda">Uganda</a> · <a href="/wiki/Den_saharawiske_arabiske_demokratiske_republikk" title="Den saharawiske arabiske demokratiske republikk">Den saharawiske arabiske demokratiske republikk</a> · <a href="/wiki/Zambia" title="Zambia">Zambia</a> · <a href="/wiki/Zimbabwe" title="Zimbabwe">Zimbabwe</a></div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="1" style="width:1px;padding:0 0 0 2px"><div><a href="/wiki/Fil:Cartography_of_Africa.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/dc/Cartography_of_Africa.svg/50px-Cartography_of_Africa.svg.png" decoding="async" width="50" height="51" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/dc/Cartography_of_Africa.svg/75px-Cartography_of_Africa.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/dc/Cartography_of_Africa.svg/100px-Cartography_of_Africa.svg.png 2x" data-file-width="350" data-file-height="355" /></a></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Land_og_territorier_i_Afrika" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Afrikaland" title="Mal:Afrikaland"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:Afrikaland" title="Maldiskusjon:Afrikaland"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Afrikaland" title="Spesial:Rediger side/Mal:Afrikaland"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Land_og_territorier_i_Afrika" style="font-size:114%;margin:0 4em">Land og territorier i <a href="/wiki/Afrika" title="Afrika">Afrika</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Suverenitet" title="Suverenitet">Stater</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Algerie" title="Algerie">Algerie</a> · <a href="/wiki/Angola" title="Angola">Angola</a> · <a href="/wiki/Benin" title="Benin">Benin</a> · <a href="/wiki/Botswana" title="Botswana">Botswana</a> · <a href="/wiki/Burkina_Faso" title="Burkina Faso">Burkina Faso</a> · <a href="/wiki/Burundi" title="Burundi">Burundi</a> · <a href="/wiki/Djibouti" title="Djibouti">Djibouti</a> · <a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a> · <a href="/wiki/Ekvatorial-Guinea" title="Ekvatorial-Guinea">Ekvatorial-Guinea</a> · <a href="/wiki/Elfenbenskysten" title="Elfenbenskysten">Elfenbenskysten</a> · <a href="/wiki/Eritrea" title="Eritrea">Eritrea</a> · <a href="/wiki/Eswatini" title="Eswatini">eSwatini</a> · <a href="/wiki/Etiopia" title="Etiopia">Etiopia</a> · <a href="/wiki/Gabon" title="Gabon">Gabon</a> · <a href="/wiki/Gambia" title="Gambia">Gambia</a> · <a href="/wiki/Ghana" title="Ghana">Ghana</a> · <a href="/wiki/Guinea" title="Guinea">Guinea</a> · <a href="/wiki/Guinea-Bissau" title="Guinea-Bissau">Guinea-Bissau</a> · <a href="/wiki/Kamerun" title="Kamerun">Kamerun</a> · <a href="/wiki/Kapp_Verde" title="Kapp Verde">Kapp Verde</a> · <a href="/wiki/Kenya" title="Kenya">Kenya</a> · <a href="/wiki/Komorene" title="Komorene">Komorene</a> · <a href="/wiki/Den_demokratiske_republikken_Kongo" title="Den demokratiske republikken Kongo">Kongo</a> · <a href="/wiki/Republikken_Kongo" title="Republikken Kongo">Kongo-Brazzaville</a> · <a href="/wiki/Lesotho" title="Lesotho">Lesotho</a> · <a href="/wiki/Liberia" title="Liberia">Liberia</a> · <a href="/wiki/Libya" title="Libya">Libya</a> · <a href="/wiki/Madagaskar" title="Madagaskar">Madagaskar</a> · <a href="/wiki/Malawi" title="Malawi">Malawi</a> · <a href="/wiki/Mali" title="Mali">Mali</a> · <a href="/wiki/Marokko" title="Marokko">Marokko</a> · <a href="/wiki/Mauritania" title="Mauritania">Mauritania</a> · <a href="/wiki/Mauritius" title="Mauritius">Mauritius</a> · <a href="/wiki/Mosambik" title="Mosambik">Mosambik</a> · <a href="/wiki/Namibia" title="Namibia">Namibia</a> · <a href="/wiki/Niger" title="Niger">Niger</a> · <a href="/wiki/Nigeria" title="Nigeria">Nigeria</a> · <a href="/wiki/Rwanda" title="Rwanda">Rwanda</a> · <a class="mw-selflink selflink">São Tomé og Príncipe</a> · <a href="/wiki/Senegal" title="Senegal">Senegal</a> · <a href="/wiki/Den_sentralafrikanske_republikk" title="Den sentralafrikanske republikk">Den sentralafrikanske republikk</a> · <a href="/wiki/Seychellene" title="Seychellene">Seychellene</a> · <a href="/wiki/Sierra_Leone" title="Sierra Leone">Sierra Leone</a> · <a href="/wiki/Somalia" title="Somalia">Somalia</a> · <a href="/wiki/Sudan" title="Sudan">Sudan</a> · <a href="/wiki/S%C3%B8r-Afrika" title="Sør-Afrika">Sør-Afrika</a> · <a href="/wiki/S%C3%B8r-Sudan" title="Sør-Sudan">Sør-Sudan</a> · <a href="/wiki/Tanzania" title="Tanzania">Tanzania</a> · <a href="/wiki/Togo" title="Togo">Togo</a> · <a href="/wiki/Tsjad" title="Tsjad">Tsjad</a> · <a href="/wiki/Tunisia" title="Tunisia">Tunisia</a> · <a href="/wiki/Uganda" title="Uganda">Uganda</a> · <a href="/wiki/Zambia" title="Zambia">Zambia</a> · <a href="/wiki/Zimbabwe" title="Zimbabwe">Zimbabwe</a></div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="3" style="width:1px;padding:0 0 0 2px"><div><a href="/wiki/Fil:Africa_(orthographic_projection).svg" class="mw-file-description" title="Afrika"><img alt="Afrika" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/86/Africa_%28orthographic_projection%29.svg/100px-Africa_%28orthographic_projection%29.svg.png" decoding="async" width="100" height="100" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/86/Africa_%28orthographic_projection%29.svg/150px-Africa_%28orthographic_projection%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/86/Africa_%28orthographic_projection%29.svg/200px-Africa_%28orthographic_projection%29.svg.png 2x" data-file-width="550" data-file-height="550" /></a></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Liste_over_ikke-anerkjente_stater" title="Liste over ikke-anerkjente stater">Omstridt</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Vest-Sahara" title="Vest-Sahara">Vest-Sahara</a>  · <a href="/wiki/Somaliland" title="Somaliland">Somaliland</a></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Andre områder</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a>: <a href="/wiki/R%C3%A9union" title="Réunion">Réunion</a> og <a href="/wiki/Mayotte" title="Mayotte">Mayotte</a> · <a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">Portugal</a>: <a href="/wiki/Madeira" title="Madeira">Madeira</a> · <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a>: <a href="/wiki/Kanari%C3%B8yene" title="Kanariøyene">Kanariøyene</a> · <a href="/wiki/Ceuta" title="Ceuta">Ceuta</a> · <a href="/wiki/Melilla" title="Melilla">Melilla</a> · <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a>: <a href="/wiki/St._Helena,_Ascension_og_Tristan_da_Cunha" title="St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha">St. Helena</a></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Alliance_of_Small_Island_States_(AOSIS)" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:AOSIS" title="Mal:AOSIS"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:AOSIS&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:AOSIS (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:AOSIS" title="Spesial:Rediger side/Mal:AOSIS"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Alliance_of_Small_Island_States_(AOSIS)" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Alliance_of_Small_Island_States" title="Alliance of Small Island States">Alliance of Small Island States (AOSIS)</a></div></th></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Antigua_og_Barbuda" title="Antigua og Barbuda">Antigua og Barbuda</a> · <a href="/wiki/Bahamas" title="Bahamas">Bahamas</a> · <a href="/wiki/Barbados" title="Barbados">Barbados</a> · <a href="/wiki/Belize" title="Belize">Belize</a> · <a href="/wiki/Cook%C3%B8yene" title="Cookøyene">Cookøyene</a> · <a href="/wiki/Cuba" title="Cuba">Cuba</a> · <a href="/wiki/Den_dominikanske_republikk" title="Den dominikanske republikk">Den dominikanske republikk</a> · <a href="/wiki/Dominica" title="Dominica">Dominica</a> · <a href="/wiki/Fiji" title="Fiji">Fiji</a> · <a href="/wiki/Grenada" title="Grenada">Grenada</a> · <a href="/wiki/Guinea-Bissau" title="Guinea-Bissau">Guinea-Bissau</a> · <a href="/wiki/Guyana" title="Guyana">Guyana</a> · <a href="/wiki/Haiti" title="Haiti">Haiti</a> · <a href="/wiki/Jamaica" title="Jamaica">Jamaica</a> · <a href="/wiki/Kapp_Verde" title="Kapp Verde">Kapp Verde</a> · <a href="/wiki/Kiribati" title="Kiribati">Kiribati</a> · <a href="/wiki/Komorene" title="Komorene">Komorene</a> · <a href="/wiki/Kypros" class="mw-redirect" title="Kypros">Kypros</a> · <a href="/wiki/Maldivene" title="Maldivene">Maldivene</a> · <a href="/wiki/Malta" title="Malta">Malta</a> · <a href="/wiki/Marshall%C3%B8yene" title="Marshalløyene">Marshalløyene</a> · <a href="/wiki/Mauritius" title="Mauritius">Mauritius</a> · <a href="/wiki/Mikronesiaf%C3%B8derasjonen" title="Mikronesiaføderasjonen">Mikronesiaføderasjonen</a> · <a href="/wiki/Nauru" title="Nauru">Nauru</a> · <a href="/wiki/Niue" title="Niue">Niue</a> · <a href="/wiki/Palau" title="Palau">Palau</a> · <a href="/wiki/Papua_Ny-Guinea" title="Papua Ny-Guinea">Papua Ny-Guinea</a> · <a href="/wiki/Seychellene" title="Seychellene">Seychellene</a> · <a href="/wiki/Salomon%C3%B8yene" title="Salomonøyene">Salomonøyene</a> · <a class="mw-selflink selflink">São Tomé og Príncipe</a> · <a href="/wiki/Singapore" title="Singapore">Singapore</a> · <a href="/wiki/Saint_Kitts_og_Nevis" title="Saint Kitts og Nevis">Saint Kitts og Nevis</a> · <a href="/wiki/Saint_Lucia" title="Saint Lucia">Saint Lucia</a> · <a href="/wiki/Saint_Vincent_og_Grenadinene" title="Saint Vincent og Grenadinene">Saint Vincent og Grenadinene</a> · <a href="/wiki/Surinam" title="Surinam">Surinam</a> · <a href="/wiki/Tonga" title="Tonga">Tonga</a> · <a href="/wiki/Trinidad_og_Tobago" title="Trinidad og Tobago">Trinidad og Tobago</a> · <a href="/wiki/Tuvalu" title="Tuvalu">Tuvalu</a> · <a href="/wiki/Vanuatu" title="Vanuatu">Vanuatu</a></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Medlemmer_og_observatører_av_Organisation_internationale_de_la_francophonie" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:La_Francophonie" title="Mal:La Francophonie"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:La_Francophonie" title="Maldiskusjon:La Francophonie"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:La_Francophonie" title="Spesial:Rediger side/Mal:La Francophonie"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Medlemmer_og_observatører_av_Organisation_internationale_de_la_francophonie" style="font-size:114%;margin:0 4em">Medlemmer og observatører av <a href="/wiki/Organisation_internationale_de_la_francophonie" title="Organisation internationale de la francophonie">Organisation internationale de la francophonie</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Medlemmer</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Albania" title="Albania">Albania</a></li> <li><a href="/wiki/Andorra" title="Andorra">Andorra</a></li> <li><a href="/wiki/Armenia" title="Armenia">Armenia</a></li> <li><a href="/wiki/Belgia" title="Belgia">Belgia</a> <ul><li><a href="/w/index.php?title=Belgias_franske_spr%C3%A5ksamfunn&action=edit&redlink=1" class="new" title="Belgias franske språksamfunn (ikke skrevet ennå)">fransk språksamfunn</a></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Benin" title="Benin">Benin</a></li> <li><a href="/wiki/Bulgaria" title="Bulgaria">Bulgaria</a></li> <li><a href="/wiki/Burkina_Faso" title="Burkina Faso">Burkina Faso</a></li> <li><a href="/wiki/Burundi" title="Burundi">Burundi</a></li> <li><a href="/wiki/Canada" title="Canada">Canada</a> <ul><li><a href="/wiki/New_Brunswick" title="New Brunswick">New Brunswick</a></li> <li><a href="/wiki/Qu%C3%A9bec" title="Québec">Québec</a></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Djibouti" title="Djibouti">Djibouti</a></li> <li><a href="/wiki/Dominica" title="Dominica">Dominica</a></li> <li><a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a></li> <li><a href="/wiki/Elfenbenskysten" title="Elfenbenskysten">Elfenbenskysten</a></li> <li><a href="/wiki/Ekvatorial-Guinea" title="Ekvatorial-Guinea">Ekvatorial-Guinea</a></li> <li><a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a></li> <li><a href="/wiki/Gabon" title="Gabon">Gabon</a></li> <li><a href="/wiki/Guinea" title="Guinea">Guinea</a></li> <li><a href="/wiki/Guinea-Bissau" title="Guinea-Bissau">Guinea-Bissau</a></li> <li><a href="/wiki/Haiti" title="Haiti">Haiti</a></li> <li><a href="/wiki/Hellas" title="Hellas">Hellas</a></li> <li><a href="/wiki/Kambodsja" title="Kambodsja">Kambodsja</a></li> <li><a href="/wiki/Kamerun" title="Kamerun">Kamerun</a></li> <li><a href="/wiki/Kapp_Verde" title="Kapp Verde">Kapp Verde</a></li> <li><a href="/wiki/Komorene" title="Komorene">Komorene</a></li> <li><a href="/wiki/Republikken_Kongo" title="Republikken Kongo">Republikken Kongo</a></li> <li><a href="/wiki/Den_demokratiske_republikken_Kongo" title="Den demokratiske republikken Kongo">Den demokratiske republikken Kongo</a></li> <li><a href="/wiki/Laos" title="Laos">Laos</a></li> <li><a href="/wiki/Libanon" title="Libanon">Libanon</a></li> <li><a href="/wiki/Luxembourg" title="Luxembourg">Luxembourg</a></li> <li><a href="/wiki/Madagaskar" title="Madagaskar">Madagaskar</a></li> <li><a href="/wiki/Mali" title="Mali">Mali</a></li> <li><a href="/wiki/Marokko" title="Marokko">Marokko</a></li> <li><a href="/wiki/Mauritius" title="Mauritius">Mauritius</a></li> <li><a href="/wiki/Mauritania" title="Mauritania">Mauritania</a></li> <li><a href="/wiki/Moldova" title="Moldova">Moldova</a></li> <li><a href="/wiki/Monaco" title="Monaco">Monaco</a></li> <li><a href="/wiki/Niger" title="Niger">Niger</a></li> <li><a href="/wiki/Nord-Makedonia" title="Nord-Makedonia">Nord-Makedonia</a></li> <li><a href="/wiki/Romania" title="Romania">Romania</a></li> <li><a href="/wiki/Rwanda" title="Rwanda">Rwanda</a></li> <li><a href="/wiki/Saint_Lucia" title="Saint Lucia">Saint Lucia</a></li> <li><a class="mw-selflink selflink">São Tomé og Príncipe</a></li> <li><a href="/wiki/Senegal" title="Senegal">Senegal</a></li> <li><a href="/wiki/Den_sentralafrikanske_republikk" title="Den sentralafrikanske republikk">Den sentralafrikanske republikk</a></li> <li><a href="/wiki/Seychellene" title="Seychellene">Seychellene</a></li> <li><a href="/wiki/Sveits" title="Sveits">Sveits</a></li> <li><a href="/wiki/Togo" title="Togo">Togo</a></li> <li><a href="/wiki/Tsjad" title="Tsjad">Tsjad</a></li> <li><a href="/wiki/Tunisia" title="Tunisia">Tunisia</a></li> <li><a href="/wiki/Vanuatu" title="Vanuatu">Vanuatu</a></li> <li><a href="/wiki/Vietnam" title="Vietnam">Vietnam</a></li></ul> </div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="3" style="width:1px;padding:0 0 0 2px"><div><a href="/wiki/Fil:Flag_of_La_Francophonie.svg" class="mw-file-description" title="La Francophonie"><img alt="La Francophonie" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/Flag_of_La_Francophonie.svg/100px-Flag_of_La_Francophonie.svg.png" decoding="async" width="100" height="67" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/Flag_of_La_Francophonie.svg/150px-Flag_of_La_Francophonie.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/Flag_of_La_Francophonie.svg/200px-Flag_of_La_Francophonie.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Assosierte medlemmer</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Ghana" title="Ghana">Ghana</a></li> <li><a href="/wiki/Kypros" class="mw-redirect" title="Kypros">Kypros</a></li> <li><a href="/wiki/Ny-Caledonia" title="Ny-Caledonia">Ny-Caledonia</a></li> <li><a href="/wiki/Qatar" title="Qatar">Qatar</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Observatører</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Argentina" title="Argentina">Argentina</a></li> <li><a href="/wiki/Bosnia-Hercegovina" title="Bosnia-Hercegovina">Bosnia-Hercegovina</a></li> <li><a href="/wiki/Costa_Rica" title="Costa Rica">Costa Rica</a></li> <li><a href="/wiki/De_forente_arabiske_emirater" title="De forente arabiske emirater">De forente arabiske emirater</a></li> <li><a href="/wiki/Den_dominikanske_republikk" title="Den dominikanske republikk">Den dominikanske republikk</a></li> <li><a href="/wiki/Estland" title="Estland">Estland</a></li> <li><a href="/wiki/Georgia" title="Georgia">Georgia</a></li> <li><a href="/wiki/Kosovo" title="Kosovo">Kosovo</a></li> <li><a href="/wiki/Kroatia" title="Kroatia">Kroatia</a></li> <li><a href="/wiki/Latvia" title="Latvia">Latvia</a></li> <li><a href="/wiki/Litauen" title="Litauen">Litauen</a></li> <li><a href="/wiki/Louisiana" title="Louisiana">Louisiana</a></li> <li><a href="/wiki/Mexico" title="Mexico">Mexico</a></li> <li><a href="/wiki/Montenegro" title="Montenegro">Montenegro</a></li> <li><a href="/wiki/Mosambik" title="Mosambik">Mosambik</a></li> <li><a href="/wiki/Ontario" title="Ontario">Ontario</a></li> <li><a href="/wiki/Polen" title="Polen">Polen</a></li> <li><a href="/wiki/Serbia" title="Serbia">Serbia</a></li> <li><a href="/wiki/Slovakia" title="Slovakia">Slovakia</a></li> <li><a href="/wiki/Slovenia" title="Slovenia">Slovenia</a></li> <li><a href="/wiki/S%C3%B8r-Korea" title="Sør-Korea">Sør-Korea</a></li> <li><a href="/wiki/Thailand" title="Thailand">Thailand</a></li> <li><a href="/wiki/Tsjekkia" title="Tsjekkia">Tsjekkia</a></li> <li><a href="/wiki/Ungarn" title="Ungarn">Ungarn</a></li> <li><a href="/wiki/Ukraina" title="Ukraina">Ukraina</a></li> <li><a href="/wiki/%C3%98sterrike" title="Østerrike">Østerrike</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Samveldet_av_portugisiskspråklige_land_(CPLP)" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:CPLP" title="Mal:CPLP"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:CPLP&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:CPLP (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:CPLP" title="Spesial:Rediger side/Mal:CPLP"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Samveldet_av_portugisiskspråklige_land_(CPLP)" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Samveldet_av_portugisiskspr%C3%A5klige_land" title="Samveldet av portugisiskspråklige land">Samveldet av portugisiskspråklige land (CPLP)</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Medlemmer</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Angola" title="Angola"><img alt="Angolas flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9d/Flag_of_Angola.svg/22px-Flag_of_Angola.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9d/Flag_of_Angola.svg/33px-Flag_of_Angola.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9d/Flag_of_Angola.svg/44px-Flag_of_Angola.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a> <a href="/wiki/Angola" title="Angola">Angola</a> · <a href="/wiki/Brasil" title="Brasil"><img alt="Brasils flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Flag_of_Brazil.svg/22px-Flag_of_Brazil.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Flag_of_Brazil.svg/33px-Flag_of_Brazil.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Flag_of_Brazil.svg/44px-Flag_of_Brazil.svg.png 2x" data-file-width="1000" data-file-height="700" /></a> <a href="/wiki/Brasil" title="Brasil">Brasil</a> · <a href="/wiki/Ekvatorial-Guinea" title="Ekvatorial-Guinea"><img alt="Ekvatorial-Guineas flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/31/Flag_of_Equatorial_Guinea.svg/22px-Flag_of_Equatorial_Guinea.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/31/Flag_of_Equatorial_Guinea.svg/33px-Flag_of_Equatorial_Guinea.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/31/Flag_of_Equatorial_Guinea.svg/44px-Flag_of_Equatorial_Guinea.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="800" /></a> <a href="/wiki/Ekvatorial-Guinea" title="Ekvatorial-Guinea">Ekvatorial-Guinea</a> · <a href="/wiki/Kapp_Verde" title="Kapp Verde"><img alt="Kapp Verdes flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/38/Flag_of_Cape_Verde.svg/22px-Flag_of_Cape_Verde.svg.png" decoding="async" width="22" height="13" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/38/Flag_of_Cape_Verde.svg/33px-Flag_of_Cape_Verde.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/38/Flag_of_Cape_Verde.svg/44px-Flag_of_Cape_Verde.svg.png 2x" data-file-width="1020" data-file-height="600" /></a> <a href="/wiki/Kapp_Verde" title="Kapp Verde">Kapp Verde</a> · <a href="/wiki/Guinea-Bissau" title="Guinea-Bissau"><img alt="Guinea-Bissaus flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/01/Flag_of_Guinea-Bissau.svg/22px-Flag_of_Guinea-Bissau.svg.png" decoding="async" width="22" height="11" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/01/Flag_of_Guinea-Bissau.svg/33px-Flag_of_Guinea-Bissau.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/01/Flag_of_Guinea-Bissau.svg/44px-Flag_of_Guinea-Bissau.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="600" /></a> <a href="/wiki/Guinea-Bissau" title="Guinea-Bissau">Guinea-Bissau</a> · <a href="/wiki/Mosambik" title="Mosambik"><img alt="Mosambiks flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d0/Flag_of_Mozambique.svg/22px-Flag_of_Mozambique.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d0/Flag_of_Mozambique.svg/33px-Flag_of_Mozambique.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d0/Flag_of_Mozambique.svg/44px-Flag_of_Mozambique.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a> <a href="/wiki/Mosambik" title="Mosambik">Mosambik</a> · <a href="/wiki/Portugal" title="Portugal"><img alt="Portugals flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/Flag_of_Portugal.svg/22px-Flag_of_Portugal.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/Flag_of_Portugal.svg/33px-Flag_of_Portugal.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/Flag_of_Portugal.svg/44px-Flag_of_Portugal.svg.png 2x" data-file-width="600" data-file-height="400" /></a> <a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">Portugal</a> · <a href="/wiki/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe" title="São Tomé og Príncipe"><img alt="São Tomé og Príncipes flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/Flag_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg/22px-Flag_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg.png" decoding="async" width="22" height="11" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/Flag_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg/33px-Flag_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/Flag_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg/44px-Flag_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="600" /></a> <a class="mw-selflink selflink">São Tomé og Príncipe</a> · <a href="/wiki/%C3%98st-Timor" title="Øst-Timor"><img alt="Øst-Timors flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/26/Flag_of_East_Timor.svg/22px-Flag_of_East_Timor.svg.png" decoding="async" width="22" height="11" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/26/Flag_of_East_Timor.svg/33px-Flag_of_East_Timor.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/26/Flag_of_East_Timor.svg/44px-Flag_of_East_Timor.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="600" /></a> <a href="/wiki/%C3%98st-Timor" title="Øst-Timor">Øst-Timor</a></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Observatører</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Georgia" title="Georgia"><img alt="Georgias flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0f/Flag_of_Georgia.svg/22px-Flag_of_Georgia.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0f/Flag_of_Georgia.svg/33px-Flag_of_Georgia.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0f/Flag_of_Georgia.svg/44px-Flag_of_Georgia.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a> <a href="/wiki/Georgia" title="Georgia">Georgia</a> · <a href="/wiki/Japan" title="Japan"><img alt="Japans flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9e/Flag_of_Japan.svg/22px-Flag_of_Japan.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9e/Flag_of_Japan.svg/33px-Flag_of_Japan.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9e/Flag_of_Japan.svg/44px-Flag_of_Japan.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a> <a href="/wiki/Japan" title="Japan">Japan</a> · <a href="/wiki/Mauritius" title="Mauritius"><img alt="Mauritius’ flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/Flag_of_Mauritius.svg/22px-Flag_of_Mauritius.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/Flag_of_Mauritius.svg/33px-Flag_of_Mauritius.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/Flag_of_Mauritius.svg/44px-Flag_of_Mauritius.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a> <a href="/wiki/Mauritius" title="Mauritius">Mauritius</a> · <a href="/wiki/Namibia" title="Namibia"><img alt="Namibias flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/00/Flag_of_Namibia.svg/22px-Flag_of_Namibia.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/00/Flag_of_Namibia.svg/33px-Flag_of_Namibia.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/00/Flag_of_Namibia.svg/44px-Flag_of_Namibia.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a> <a href="/wiki/Namibia" title="Namibia">Namibia</a> · <a href="/wiki/Senegal" title="Senegal"><img alt="Senegals flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fd/Flag_of_Senegal.svg/22px-Flag_of_Senegal.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fd/Flag_of_Senegal.svg/33px-Flag_of_Senegal.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fd/Flag_of_Senegal.svg/44px-Flag_of_Senegal.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a> <a href="/wiki/Senegal" title="Senegal">Senegal</a> · <a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia"><img alt="Tyrkias flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b4/Flag_of_Turkey.svg/22px-Flag_of_Turkey.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b4/Flag_of_Turkey.svg/33px-Flag_of_Turkey.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b4/Flag_of_Turkey.svg/44px-Flag_of_Turkey.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="800" /></a> <a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/São_Tomé_og_Príncipe">Store norske leksikon</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://denstoredanske.lex.dk/São_Tomé_og_Príncipe">Store Danske Encyklopædi</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/place/Sao-Tome-and-Principe">Encyclopædia Britannica</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://tasteatlas.com/sao-tome-and-principe">TasteAtlas</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://brockhaus.de/ecs/enzy/article/sao-tome-und-principe">Brockhaus Enzyklopädie</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/sao-tome-et-principe/">Encyclopædia Universalis</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://viaf.org/viaf/140101415/">VIAF</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4118426-9">GND</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/n50071938">LCCN</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="http://isni.org/0000000123430458">ISNI</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb12023180b">BNF</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12023180b">BNF (data)</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://libris.kb.se/53hkksqp1px6w8p">LIBRIS</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.idref.fr/027436403">SUDOC</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.ndl.go.jp/auth/ndlna/00575888">NDL</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ge445392">NKC</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://kulturnav.org/0dcd8d98-7dbe-489b-859e-7242f148a1d9">KulturNav</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.geonames.org/2410758">GeoNames</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/things/7031a5fc-0795-47c3-93cd-7826c0d6b2c5">BBC Things</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://musicbrainz.org/area/dcb0e217-84cb-3772-b98f-a7a7a1dbe185">MusicBrainz</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=São_Tomé_og_Príncipe&oldid=24787763">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=São_Tomé_og_Príncipe&oldid=24787763</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe" title="Kategori:São Tomé og Príncipe">São Tomé og Príncipe</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:%C3%98ystater" title="Kategori:Øystater">Øystater</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:%C3%98ygrupper_i_Afrika" title="Kategori:Øygrupper i Afrika">Øygrupper i Afrika</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Tidligere_portugisiske_kolonier" title="Kategori:Tidligere portugisiske kolonier">Tidligere portugisiske kolonier</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Republikker" title="Kategori:Republikker">Republikker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Den_afrikanske_unions_medlemsland" title="Kategori:Den afrikanske unions medlemsland">Den afrikanske unions medlemsland</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:0%C2%B0N" title="Kategori:0°N">0°N</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:6%C2%B0%C3%98" title="Kategori:6°Ø">6°Ø</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_d%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Kategori:Artikler med døde eksterne lenker">Artikler med døde eksterne lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_koordinater" title="Kategori:Artikler med koordinater">Artikler med koordinater</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_hvor_bilde_mangler_p%C3%A5_Wikidata" title="Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata">Artikler hvor bilde mangler på Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_referanser" title="Kategori:Artikler som trenger referanser">Artikler som trenger referanser</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_offisielle_lenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata">Artikler med offisielle lenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 9. nov. 2024 kl. 16:33.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-f69cdc8f6-qqs7t","wgBackendResponseTime":200,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"2.744","walltime":"3.133","ppvisitednodes":{"value":18099,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":140213,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":24867,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":22,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":34,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":151100,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":19,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 2702.421 1 -total"," 47.37% 1280.050 1 Mal:Infoboks_land"," 47.13% 1273.714 1 Mal:Infoboks_geografi_grunnmal"," 30.46% 823.035 114 Mal:Infoboks_rad"," 26.73% 722.253 32 Mal:Wikidata-norsk"," 18.68% 504.796 6 Mal:Navboks"," 18.44% 498.456 6 Mal:Navbox"," 17.47% 472.158 1 Mal:Autoritetsdata"," 5.78% 156.217 1 Mal:AU"," 4.50% 121.739 1 Mal:CPLP"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"1.534","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":15086044,"limit":52428800},"limitreport-profile":[["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::getEntity","480","28.2"],["recursiveClone \u003CmwInit.lua:45\u003E","440","25.9"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::callParserFunction","220","12.9"],["?","120","7.1"],["type","120","7.1"],["(for generator)","120","7.1"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::getExpandedArgument","100","5.9"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::addStatementUsage","40","2.4"],["dataWrapper \u003Cmw.lua:672\u003E","40","2.4"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::parseFormattedNumber","20","1.2"]]},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-5dc468848-rmcgg","timestamp":"20241123104943","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"S\u00e3o Tom\u00e9 og Pr\u00edncipe","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/S%C3%A3o_Tom%C3%A9_og_Pr%C3%ADncipe","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q1039","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q1039","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2004-07-28T21:51:19Z","dateModified":"2024-11-09T15:33:47Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/0\/0a\/Flag_of_S%C3%A3o_Tom%C3%A9_and_Pr%C3%ADncipe.svg","headline":"\u00f8ystat i Guineabukta"}</script> </body> </html>