CINXE.COM
roman – Store norske leksikon
<!DOCTYPE html> <html lang="no" data-locale="nb" class="theme-snl"> <head> <meta charset="utf-8"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Roman-Web-e79f9f1d5a6ff95cac3a.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Bold-Web-353e07ec366c10f42cec.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Semibold-Web-ee11c8b2c8c1e35b1c86.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Italic-Web-825f963eb04ff5284188.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Bold-762daa1ffad6d38ed842.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-SemiBold-29cc217ee3ce62328ee8.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Regular-05e6ccd599a4f1091698.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Italic-ade8d1b06d1dffcb40a2.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/GothamMedium-Regular-2711ab0bf29e8ab54e74.woff2"> <title>roman – Store norske leksikon</title> <meta name="description" content="En roman er en lang, oppdiktet fortelling. Romanen er en sjanger som hører til skjønnlitteraturen. Eksempler på romaner er bøkene Amtmandens døttre av Camilla Collett, Beatles av Lars Saabye Christensen og bokserien om Harry Potter."> <meta name="google-site-verification" content="DwZjvVshXtvwxWrYJ6jvFu2URfuNBZxghWTANRxo6NE"> <meta name="viewport" content="width=device-width, initial-scale=1"> <script>dataLayer = [{ 'mediaCount': '0', 'characterCount': '15602', 'internalLinkCount': '158', 'articleId': '155947', 'breadcrumb': 'Store norske leksikon | Språk og litteratur | Litteraturvitenskap | Sjangerlære | Epikk', 'userType': 'gjest', 'environment': 'production'}];</script> <script>(function(w,d,s,l,i){w[l]=w[l]||[];w[l].push({'gtm.start': new Date().getTime(),event:'gtm.js'});var f=d.getElementsByTagName(s)[0], j=d.createElement(s),dl=l!='dataLayer'?'&l='+l:'';j.async=true;j.src= 'https://fpt.snl.no/fpt655.js?id='+i+dl;f.parentNode.insertBefore(j,f); })(window,document,'script','dataLayer','GTM-PFJQPQ');</script> <link rel="icon" href="/favicon.ico"> <link rel="image_src" href="/packs/static/images/snl_logo_fb-3fbaed5c3a1078259bd2.png"> <link rel="stylesheet" href="/packs/css/application-redesign-583d1453.css"> <script> window.Strings = { autocompletePromptPositive: 'Skriv {count} eller flere tegn for å se søkeforslag.', autocompletePromptZero: 'Begynn å skrive for å se søkeforslag.', autocompleteResultsFound: ' søkeforslag funnet', autocompleteResultItem: '{label} Søkeforslag {index} av {total}', days: [ "søndag","mandag","tirsdag","onsdag","torsdag","fredag","lørdag", ], decimalSeparator: ',', months: [ "januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember", ], shortMonths: [ "jan","feb","mar","apr","mai","jun","jul","aug","sep","okt","nov","des", ], thousandsSeparator: ' ', } </script> <script src="/packs/js/runtime-45b5648ecab8a7ca51c8.js" defer="defer"></script> <script src="/packs/js/application-redesign-e8de6b1464215ce4129d.js" defer="defer"></script> <meta name="csrf-param" content="authenticity_token" /> <meta name="csrf-token" content="REc7Tu-2zO_AKoW15g1GX4btvqpR4vplEhWhhNRD-1HEZIJFhwIShmHv9zPuy8bDxBVomqD1u5JppFkhNvdqCA" /> <meta property="og:title" content="roman – Store norske leksikon"> <meta property="og:type" content="article"> <meta property="og:site_name" content="Store norske leksikon"> <meta property="og:url" content="https://snl.no/roman" /><link href="https://snl.no/roman" rel="canonical" /> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/23119/article_topimage_roman-topp576-2.jpg"> <meta name="twitter:card" content="summary_large_image"> <meta name="twitter:image" content="https://media.snl.no/media/23119/article_topimage_roman-topp576-2.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/21660/standard_OB.00806.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/21662/standard_knaus_omslag.fullbredde_1_.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/21663/standard_15083719955_4116e0534c_o.jpg"> </head> <body itemscope itemtype="http://schema.org/WebPage"> <noscript><iframe src="https://fpt.snl.no/ns.html?id=GTM-PFJQPQ" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden"></iframe></noscript> <span class="l-article__skip-to-content"> <a class="skip-link" href="#_article-top">Hopp til hovedinnholdet</a> </span> <div id="js-announcements"></div> <div class="l-header"> <div class="l-header__content"> <header class="site-header"> <a href="https://snl.no/" class="site-header__frontpage-link"> <span class="site-logo site-logo--snl"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="" class="site-logo__image"> <span class="site-logo__text">Store norske leksikon</span> </span> </a> <div class="site-header__login-home"> <div class="site-header__login js-login-button" hidden> <a href="https://snl.no/.login" class="button button--standalone button--mobile-icon"> <img src="/packs/static/images/login-2b3592f148a3c0171089.svg" alt="Logg inn" class="button__icon"> <span class="button__text">Logg inn</span> </a> </div> </div> <div class="site-header__search-form"> <form action="/.search" class="search-form" aria-label="Søk"> <input name="query" class="search-form__field js-autocomplete" placeholder="Søk i Store norske leksikon" autocomplete="off" data-autocomplete-base-url="/.search/autocomplete?query=" data-autocomplete-base-class="search-form" > <button class="search-form__button"> <img src="/packs/static/images/search-52a2ccb4f601735f78e0.svg" alt="Søk" class="search-form__icon" width="202" height="150"> </button> </form> </div> </header> </div> </div> <main id="content"> <div itemscope itemtype="http://schema.org/Article" class="l-article"> <div class="page-header page-header--image"> <figure class="page-header__figure" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="page-header__image-wrapper"> <picture> <source media="(min-width: 768px)" srcset="https://media.snl.no/media/23119/article_topimage_roman-topp576-2.jpg"> <source srcset="https://media.snl.no/media/23119/article_topimage_mobile_roman-topp576-2.jpg"> <img class="page-header__image" src="https://media.snl.no/media/23119/article_topimage_roman-topp576-2.jpg" alt="Romaner og en ikke-roman (Blixen) i hylle " itemprop="contentUrl" width="1544" height="586"> </picture> </div> <figcaption class="page-header__attribution"> <span class="media-attribution-inline"> <span itemprop="name">Romaner og en ikke-roman (Blixen) i hylle </span>. Av <a itemprop="author" href="https://brukere.snl.no/17627">Erik Dyrhaug</a>. <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">CC BY SA 3.0</a></span> </figcaption> </figure> <div class="page-header__heading-wrapper"> <div class="page-header__heading"> <h1 class="page-title page-title--on-image page-title--on-dark-image" itemprop="headline"> roman </h1> </div> </div> </div> <div class="l-article__breadcrumb"> <nav class="breadcrumbs" aria-label="Brødsmulesti"> <ol class="breadcrumbs__list" itemprop="breadcrumb" itemscope itemtype="http://schema.org/BreadcrumbList"> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Store norske leksikon</span> </a> <meta itemprop="position" content="1"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/252" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Språk og litteratur</span> </a> <meta itemprop="position" content="2"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/258" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Litteraturvitenskap</span> </a> <meta itemprop="position" content="3"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/2409" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Sjangerlære</span> </a> <meta itemprop="position" content="4"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/10507" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Epikk</span> </a> <meta itemprop="position" content="5"> </li> </ol> </nav> </div> <div class="l-article__menu"> <aside class="alternative-article-version alternative-article-version--lille"> Artikkelen finnes i enkel versjon i <a class="alternative-article-version__link" href="https://lille.snl.no/roman">Lille norske</a> </aside> <div class="l-article__toc"> <nav class="toc" aria-label="Innhold"> <ul class="toc__list"> <li class="toc__item"> <a href="/roman#-Kjennetegn" class="toc__link">Kjennetegn</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/roman#-En_fleksibel_sjanger" class="toc__link">En fleksibel sjanger</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/roman#-Romanens_opprinnelse" class="toc__link">Romanens opprinnelse</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/roman#-Fra_f%C3%B8ljetong_til_bok" class="toc__link">Fra føljetong til bok</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/roman#-Romanen_i_globaliseringens_tidsalder" class="toc__link">Romanen i globaliseringens tidsalder</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/roman#-Utvalgte_romaner_og_forfattere" class="toc__link">Utvalgte romaner og forfattere</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/roman#-Romaner_f%C3%B8r_1600" class="toc__sub-link"> <span> Romaner før 1600 </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/roman#-Forfattere_fra_1600-tallet" class="toc__sub-link"> <span> Forfattere fra 1600-tallet </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/roman#-Forfattere_fra_1700-tallet" class="toc__sub-link"> <span> Forfattere fra 1700-tallet </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/roman#-Forfattere_fra_1800-tallet" class="toc__sub-link"> <span> Forfattere fra 1800-tallet </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/roman#-Forfattere_fra_1900-tallet" class="toc__sub-link"> <span> Forfattere fra 1900-tallet </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/roman#-Les_mer_i_Store_norske_leksikon" class="toc__link">Les mer i Store norske leksikon</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/roman#-Litteratur" class="toc__link">Litteratur</a> </li> </ul> </nav> </div> <aside class="highlighted-authors highlighted-authors--single"> <h2 class="highlighted-authors__heading"> Skrevet av </h2> <ul class="highlighted-authors__list"> <li class="highlighted-authors__item"> <a href="https://brukere.snl.no/35470" class="highlighted-authors__author-link"> <div class="highlighted-authors__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/35470/thumb_tone-selboe.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="highlighted-authors__author-academic-title"> Professor </div> <span class="highlighted-authors__author-name"> Tone Selboe </span> </a> <div class="highlighted-authors__institution"> <a href="https://meta.snl.no/https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="highlighted-authors__institution-link"> Universitetet i Oslo </a> </div> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-article__section"> <section class="l-article__body-text" id="_article-top"> <div class="article-text"> <p>En roman er en lang, oppdiktet fortelling. Romanen er en <a class="crossref" href="https://snl.no/sjanger">sjanger</a> som hører til <a class="crossref" href="https://snl.no/skj%C3%B8nnlitteratur">skjønnlitteraturen</a>.</p> </div> <div class="l-article__factbox"> <section class="factbox"> <div class="factbox__main-content"> <h2 class="factbox__heading">Faktaboks</h2> <dl class="factbox__facts"> <div class="factbox__fact-item factbox__fact-item--pronunciation"> <dt class="factbox__fact-term"> Uttale </dt> <dd class="factbox__fact-description"> romˈan </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> <a href="https://snl.no/etymologi">Etymologi</a> </dt> <dd class="factbox__fact-description"> av <a href="https://snl.no/fransk">gammelfransk</a> ‘lengre, fiktiv prosafortelling’ </dd> </div> </dl> </div> </section> </div> <div class="article-text"> <p>Eksempler på romaner er bøkene <em><a class="crossref" href="https://snl.no/Amtmannens_d%C3%B8tre">Amtmandens døttre</a> av </em><a class="crossref" href="https://snl.no/Camilla_Collett">Camilla Collett</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Beatles_-_roman"><em>Beatles</em></a> av <a class="crossref" href="https://snl.no/Lars_Saabye_Christensen">Lars Saabye Christensen</a> og bokserien om <a class="crossref" href="https://snl.no/Harry_Potter">Harry Potter</a>.</p> </div> </section> </div> <div class="l-article__tagsonomies"> <aside class="tagsonomy-affiliations"> <h2 class="tagsonomy-affiliations__heading"> Tilhørende emnesider </h2> Tema: <a class="tagsonomy-affiliations__link" href="https://snl.no/.theme/47"> Sjanger</a></aside> </div> <section class="l-article__section" id="-Kjennetegn"> <h2 class="l-article__subheading"> Kjennetegn </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Romanen har tre viktige kjennetegn: <em>fiksjon</em>, <em>prosa</em> og <em>lengde</em>.</p><ul> <li>At romanen er <a class="crossref" href="https://snl.no/fiksjon_-_innbilning">fiksjon</a>, vil si at den er oppdiktet og hører til <a class="crossref" href="https://snl.no/skj%C3%B8nnlitteratur">skjønnlitteraturen</a>, ikke til <a class="crossref" href="https://snl.no/sakprosa">sakprosaen</a>.</li> <li>Romanen er en <a class="crossref" href="https://snl.no/prosa">prosafortelling</a>, og den deles dermed ikke inn i <a class="crossref" href="https://snl.no/vers_-_verselinje">verselinjer</a> slik som sjangrene <a class="crossref" href="https://snl.no/epos">epos</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/lyrikk">lyrikk</a>.</li> <li>Romanen er også lengre enn korte prosafortellinger som <a class="crossref" href="https://snl.no/eventyr">eventyr</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/novelle">novelle</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-En_fleksibel_sjanger"> <h2 class="l-article__subheading"> En fleksibel sjanger </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Roman er en vanskelig sjanger å definere fordi den er svært fleksibel og kan ta opp i seg elementer fra andre sjangere. En roman er noe annet enn <a class="crossref" href="https://snl.no/biografi">biografi</a>, historieskrivning, <a class="crossref" href="https://snl.no/brev">brev</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/drama">drama</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/lyrikk">lyrikk</a>, men romanen kan romme alle disse sjangrene. Romanen er med andre ord en fleksibel litterær form som har mange undersjangre, fra fortidens <em>brevroman</em> til nåtidens <em>grafiske roman</em>. Romaner utgis som enkeltbøker og som serier.</p><p>Ifølge den amerikanske forfatteren <a class="crossref" href="https://snl.no/Henry_James">Henry James</a> (1843–1916) kan romanen sammenlignes med et uformelig, elastisk monster som kan inneholde nær sagt hva som helst. <a class="crossref" href="https://snl.no/Aristoteles">Aristoteles'</a> (384–322 fvt.) definisjon av hva som utgjør diktningens særpreg, gjelder også for romanen: Mens historieskrivningen forteller om det som <em>har</em> hendt, forteller diktningen oss om det som <em>kan</em> hende eller <em>kunne</em> <em>ha</em> hendt.</p><p>Man kan vanskelig forestille seg en roman som ikke inkluderer mennesker eller levende vesener, og de aller fleste romaner handler på et eller annet vis om forholdet mellom mennesker. Romanen er altså en kilde til følelser, men også til kunnskap og historie. Den franske forfatteren <a class="crossref" href="https://snl.no/Honor%C3%A9_de_Balzac">Honoré de Balzac</a> (1799–1850) sa at han ville skrive den historien som historikerne har glemt, og dette utsagnet fanger noe av romanens særpreg: Romanen er historien sett gjennom enkeltmennesker; romanens emne er først og fremst menneskets historie. Det betyr ikke at alle romaner <em>har</em> historier i betydningen plott eller sammenhengende fortellinger.</p><p>En del moderne romaner eksperimenterer med fortellermåter og utfordrer den tradisjonelle historiefortellingen. De bryter opp kronologi og sammenheng og lar bruddstykker av tanker og inntrykk utgjøre «handlingen». Selv om disse romanene ikke har noen vanlig historie kan de likevel sies å representere menneskeliv plassert i tid og rom.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Romanens_opprinnelse"> <h2 class="l-article__subheading"> Romanens opprinnelse </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-21660"> <figure class="picture picture--medium-portrait picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-21660" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/21660/standard_compressed_OB.00806.jpg" alt="Portrett av Camilla Collett" width="934" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/21660/standard_OB.00806.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <a href="https://snl.no/Camilla_Collett">Camilla Collets</a> bok <em><a href="https://snl.no/Amtmandens_D%C3%B8ttre">Amtmandens døttre</a></em> var Norges første samfunnskritiske roman. Den kan betraktes som et innlegg i debatten om kjærlighetsekteskap og fornuftsekteskap.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://digitaltmuseum.no/021045471118?query=camilla%20collett&pos=16&count=215">Portrett av Camilla Collett</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Johan Gørbitz</span>/Oslo museum. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">CC BY SA 4.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Det har vært vanlig å regne <a class="crossref" href="https://snl.no/Miguel_de_Cervantes_Saavedra">Miguel de Cervantes Saavedra</a> bok <a class="crossref" href="https://snl.no/Don_Quijote"><em>Don Quijote</em></a> fra 1605/1615 som den første romanen i vår betydning av ordet, men det finnes også tidligere former som ligner på romanen, for eksempel <a class="crossref" href="https://snl.no/islendingesaga">islendingesagaene</a>. I Europa slo romanen for alvor gjennom på 1700-tallet, med blant annet <a class="crossref" href="https://snl.no/Daniel_Defoe">Daniel Defoes</a> <a class="crossref" href="https://snl.no/Robinson_Crusoe"><em>Robinson Crusoe</em></a> fra 1719 og <a class="crossref" href="https://snl.no/Samuel_Richardson">Samuel Richardsons</a> <em>Pamela</em> fra 1740, men det var først på 1800-tallet at romanen etablerte sin posisjon som den mest populære skjønnlitterære sjangeren. Fra <a class="crossref" href="https://snl.no/Jane_Austen">Jane Austen</a> tidlig i århundret til <a class="crossref" href="https://snl.no/Charles_Dickens">Charles Dickens</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Honor%C3%A9_de_Balzac">Honoré de Balzac</a> noen tiår senere ser vi hvordan forfatterne viser oss enkeltmenneskets utvikling fram mot en større forståelse av seg selv og verden rundt seg, enten miljøet er engelsk <a class="crossref" href="https://snl.no/herreg%C3%A5rd">herregårdsliv</a> eller storbyer som <a class="crossref" href="https://snl.no/Paris">Paris</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/London">London</a>. I <a class="crossref" href="https://snl.no/Norge">Norge</a> er <a class="crossref" href="https://snl.no/Camilla_Collett">Camilla Colletts</a> <a class="crossref" href="https://snl.no/Amtmannens_d%C3%B8tre"><em>Amtmandens Døttre</em></a> fra 1854 blitt stående som den første betydningsfulle romanen. Den <a class="crossref" href="https://snl.no/realisme_-_litteratur">realistiske</a> romanen med emner og personer hentet fra nær fortid eller en gjenkjennelig samtid, er en type roman som fortsatt er dominerende også i Norge. På slutten av 1800- tallet og starten av 1900-tallet begynte forfatterne å eksperimentere mer med sjangeren, og <a class="crossref" href="https://snl.no/Knut_Hamsun">Knut Hamsuns</a> <a class="crossref" href="https://snl.no/Sult_-_roman"><em>Sult</em></a> fra 1890 regnes som en av de første <a class="crossref" href="https://snl.no/modernisme_-_litteratur">modernistiske</a> romanene. Etter hvert har det vokst fram mange undersjangre av romanen, som for eksempel <a class="crossref" href="https://snl.no/krim_-_litteratur">kriminalromaner</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/fantasy">fantasyromaner</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/tegneserier">grafiske romaner</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/dagboksroman">dagboksromaner</a>.</p><p>Romanteoretikeren <a class="crossref" href="https://snl.no/Mikhail_Bakhtin">Mikhail Bakhtin</a> (1895–1975) så på romanen som en sjanger i tilblivelse, like mye rettet mot framtiden som mot fortiden, og åpnere enn de andre sjangrene som den parodierer og latterliggjør. Som den eneste av de store, etablerte sjangrene er romanen ifølge Bakhtin yngre enn skriften og boka. Sjangrene <a class="crossref" href="https://snl.no/epos">epos</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/lyrikk">lyrikk</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/drama">drama</a> eksisterte til forskjell fra romanen som muntlige sjangre lenge før <a class="crossref" href="https://snl.no/boktrykkerkunst">boktrykkerkunsten</a>.</p><p>I dag råder det uenighet blant romanforskerne om når man skal sette startpunktet for romanen som form og sjanger. Skal man holde fast ved at <a class="crossref" href="https://snl.no/Miguel_de_Cervantes_Saavedra">Cervantes</a> <em>Don Quijote</em> markerer begynnelsen, eller skal man starte i <a class="crossref" href="https://snl.no/antikken">antikken</a> med de greske og romerske prosafortellingene? Er det stadig hensiktsmessig å se briter som <a class="crossref" href="https://snl.no/Daniel_Defoe">Daniel Defoe</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Samuel_Richardson">Samuel Richardson</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Henry_Fielding">Henry Fielding</a> som de første romanforfatterne? Den britiske romanhistorikeren Ian Watt (1917–1999) mener det siste. Hans innflytelsesrike bok <em>The Rise of the Novel</em> fra 1957 ser romanen som et produkt av 1700-tallets <a class="crossref" href="https://snl.no/den_industrielle_revolusjon">industrielle revolusjon</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/borgerskap">borgerskapets</a> framvekst og kvinnenes endrede sosial rolle. Denne nye, «realistiske» romanen blir, i motsetning til fortidens idealiserte <em>romanse</em>, den formen som ifølge ham evner å gjenskape samtidserfaringene i litterær form. Forfattere som Richardson og Fielding er selv klar over at de er med på å skape noe nytt, selv om betegnelsen <em>novel</em> (nyskapende) først kommer i bruk fra slutten av 1700-tallet. Fielding sier i forordet til <em>Joseph Andrews</em> fra 1742 at han skriver «en litteratur som jeg ikke kan huske å ha sett at noen har prøvd på vårt språk», men minner samtidig på denne litteraturens forbindelse til den klassiske, episke diktningen, det greske <a class="crossref" href="https://snl.no/epos"><em>eposet</em></a>, når han kaller sin roman «et komisk epos på prosa».</p><p>Selve romanbetegnelsen er imidlertid langt eldre enn det den engelske <em>novel</em> kan tyde på, og i dag er det flere som opponerer mot Ian Watts snevre, britiske perspektiv. Ordet oppsto i <a class="crossref" href="https://snl.no/middelalderen">middelalderen</a> (fra gammelfransk <em>romanz</em>), myntet på tekster skrevet på folkespråket istedenfor det lærde skriftspråket <a class="crossref" href="https://snl.no/latin">latin</a>. Allerede på 1600-tallet, en viktig periode for den <em>barokke romanen</em>, finner man dessuten de første eksemplene på «romanteori», med biskopen Pierre Daniel Huets traktat om romanens opprinnelse som et markant startpunkt, opprinnelig offentliggjort som forord til en av <a class="crossref" href="https://snl.no/Marie_Madeleine_La_Fayette">Madame La Fayettes</a> romaner. I antikken fantes det prosatekster ettertiden har rubrisert som romaner. <em><a class="crossref" href="https://snl.no/Dafnis">Dafnis og Khloe</a>, </em>skrevet av <a class="crossref" href="https://snl.no/Longos">Longos</a>, er ett eksempel der både prosaformen, lengden og fiksjonselementene gjør at den kan passe betegnelsen. Den er også blitt sett som en forløper for <a class="crossref" href="https://snl.no/renessansen">renessansens</a> <a class="crossref" href="https://snl.no/hyrderoman"><em>hyrderoman</em></a><a class="crossref" href="https://snl.no/hyrderoman">.</a> Her hjemme er <a class="crossref" href="https://snl.no/islendingesaga">islendingesagaer</a> som <a class="crossref" href="https://snl.no/Nj%C3%A5ls_saga"><em>Njåls saga</em></a> eller <a class="crossref" href="https://snl.no/Egils_saga"><em>Egils saga</em></a> eksempler på tidlig prosalitteratur som har romanlignende trekk. Det er imidlertid først på 1700- og især på 1800-tallet at romanen blir den dominerende formen og konstituerende for hva vi fortsatt forstår ved termen roman. Den realistiske 1800-tallsromanen, representert ved forfattere som <a class="crossref" href="https://snl.no/Charles_Dickens">Charles Dickens</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Honor%C3%A9_de_Balzac">Honoré de Balzac</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Fjodor_Dostojevskij">Fjodor Dostojevskij</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/George_Eliot">George Eliot</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Lev_Tolstoj">Lev Tolstoj</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Alexander_Kielland">Alexander Kielland</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Amalie_Skram">Amalie Skram</a>, danner fortsatt norm for mange romaner.</p><p>Det kan altså være hensiktsmessig å skille mellom «romanen før romanen» og den moderne romanen, altså romanen slik den utviklet seg fra <a class="crossref" href="https://snl.no/Miguel_de_Cervantes_Saavedra">Cervantes</a> og framover. Mange romanteoretikere har sett romanen som det «prosaiske» svaret på en ikke-religiøs verdensanskuelse. Romanen er ifølge <a class="crossref" href="https://snl.no/Georg_Luk%C3%A1cs">Georg Lukács'</a> bok <em>Romanens teori</em> fra 1920 den transcendentale hjemløshets form. Det innebærer at i romanen må mennesket ut for å finne seg selv, i motsetning til i <a class="crossref" href="https://snl.no/epos">eposet</a> der meningen var gitt på forhånd. Den splittelsen mellom liv og mening som er romanens drivkraft, er fraværende i eposets verden. Romanen er et slags epos for en borgerlig tid, «et speilbilde av en verden som er gått av ledd», ifølge Lukács.</p><p>Med romanen kommer også de kvinnelige forfatterne på banen for alvor. Historisk sett er romanen kvinnenes form. Mange av de største romanforfatterne har vært kvinner, som <a class="crossref" href="https://snl.no/Jane_Austen">Jane Austen</a>, søstrene <a class="crossref" href="https://snl.no/Bront%C3%AB-s%C3%B8strene">Anne, Charlotte og Emily Brontë</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/George_Eliot">George Eliot</a> (pseudonym for <a class="crossref" href="https://snl.no/Mary_Ann_Evans">Mary Ann Evans</a>) og <a class="crossref" href="https://snl.no/George_Sand">George Sand</a> (pseudonym for <a class="crossref" href="https://snl.no/Aurore_Dudevant">Aurore Dudevant</a>). Også i Norden er kvinnelige romanforfattere som norske <a class="crossref" href="https://snl.no/Camilla_Collett">Camilla Collett</a> og svenske <a class="crossref" href="https://snl.no/Fredrika_Bremer">Fredrika Bremer</a> pionerer i romanens historie.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Fra_f%C3%B8ljetong_til_bok"> <h2 class="l-article__subheading"> Fra føljetong til bok </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-21662"> <figure class="picture picture--medium-portrait" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/21662/standard_compressed_knaus_omslag.fullbredde_1_.jpg" alt="Bokomslag Min Kamp 1-6" width="620" height="627" data-alt-url="https://media.snl.no/media/21662/standard_knaus_omslag.fullbredde_1_.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <a href="https://snl.no/Karl_Ove_Knausg%C3%A5rd">Karl Ove Knausgård</a> har fått internasjonal anerkjennelse for den selvbiografiske romanserien <em>Min Kamp</em>.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="http://cdn-c.ndlap3.seria.net/sites/default/files/images/knaus_omslag.fullbredde.jpg">Bokomslag Min Kamp 1-6</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Yngve Knausgård</span>/Oktober forlag. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/2.0/deed.no">CC BY NC SA 2.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>De romanene som vi i dag leser i form av ferdige bøker, ble i den moderne romanens barndom presentert som <a class="crossref" href="https://snl.no/f%C3%B8ljetong"><em>føljetonger</em></a>. Leserne kunne gjennom fortløpende kapitler eller hefter følge personer og hendelser fra uke til uke eller fra måned til måned, som først i etterkant ble til bøker. Mange av disse romanføljetongene hadde enorm utbredelse. For eksempel kom <a class="crossref" href="https://snl.no/Charles_Dickens">Charles Dickens'</a> <em>A</em> <em>Tale of two Cities</em> ukentlig i bladet <em>All the Year Around</em>. 31 hefter ble publisert mellom april og november 1859, og hver utgave var på over 100 000 eksemplarer. Samtidig ble teksten gitt ut i åtte månedlige numre med illustrasjoner, og de gikk i om lag 5000 eksemplarer per måned. Ganske raskt etterpå ble føljetongen ferdig bok. Mens vi i dag gjerne skiller mellom seriøse romaner og underholdningslitteratur, var den europeiske romanen på 1800-tallet hva vi i dag ville kalle populærlitteratur. I dag er den raskt publiserte romanføljetongen forvist til ukebladenes serieromaner.</p><p>Sammenligner vi med ettertidens store, norske romaner – <a class="crossref" href="https://snl.no/Olav_Duun">Olav Duuns</a> <em>Juvikfolke</em>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Sigrid_Undset">Sigrid Undsets</a> trilogi om <a class="crossref" href="https://snl.no/Kristin_Lavransdatter">Kristin Lavransdatter</a> eller <a class="crossref" href="https://snl.no/Cora_Sandel">Cora Sandels</a> Albertetrilogi, fram til dagens forfattere som skriver flerbindsromaner – er det fullt mulig å se disse populære romansyklusene som deler av en slags føljetong, der hendelsene danner en linje fra første til siste bind, med avstikkere underveis. Både <a class="crossref" href="https://snl.no/Carl_Frode_Tiller">Carl Frode Tillers</a> spenningsdrevne trilogi <em>Innsirkling</em> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Karl_Ove_Knausg%C3%A5rd">Karl Ove Knausgårds</a> <a class="crossref" href="https://snl.no/selvbiografi">selvbiografiske</a> seksbindsverk <em>Min Kamp</em>, hvor ulike de ellers er, kan ses som én stor roman der de enkelte bindene utgjør deler av helheten. Begge er dessuten miljø- og tidsskildringer, og begge kan betegnes som en slags <a class="crossref" href="https://snl.no/dannelsesroman"><em>dannelsesroman</em></a> der hovedpersonen forlater sitt hjemsted og gjennom ulike utfordringer søker sin identitet i «verden», for så til sist å forsones med seg selv og familien.</p><p>Det stedet der hjemme-borte-hjemme-mønsteret fra dannelsesromanen kommer tydeligst til syne i dag, er likevel et annet sted, nemlig i barne- og ungdomslitteraturen og romaner i <a class="crossref" href="https://snl.no/fantasy"><em>fantasy</em></a>-sjangeren, som også ofte bærer preg av å inngå i serier eller sykluser.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Romanen_i_globaliseringens_tidsalder"> <h2 class="l-article__subheading"> Romanen i globaliseringens tidsalder </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-21663"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-21663" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/21663/standard_compressed_15083719955_4116e0534c_o.jpg" alt="Avis og nettbrett" width="1200" height="900" data-alt-url="https://media.snl.no/media/21663/standard_15083719955_4116e0534c_o.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Romanen kom med trykkekunsten, men sjangeren er ikke bundet til én teknologi. <a href="https://snl.no/Charles_Dickens">Charles Dickens'</a> romaner ble først publisert som <a href="https://snl.no/f%C3%B8ljetong">føljetonger</a> i papiraviser før de kom som bøker. I dag leser mange romaner på <a href="https://snl.no/nettbrett">nettbrett</a> og <a href="https://snl.no/lesebrett">lesebrett</a>. </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://flic.kr/p/oYU1ra">Avis og nettbrett</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://www.flickr.com/photos/streetmatt/">Matthew G</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.no" itemprop="license" class="media-attribution-block__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 2.0" class="media-attribution-block__image"> </a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Det er ingen sjanger som er mer preget av spenningen mellom det globale og det lokale enn romanen. Det er likevel påfallende i hvilken grad romaner fra ikke-vestlige land som når fram i Vesten, er slekt-, familie- og «nasjonsromaner». Afghansk-amerikanske Khaled Husseins <em>Drageløperen</em> fra 2003 er et godt eksempel på dette. Det «fremmede» er ikke mer fremmed enn at det kan kommunisere over landegrensene.</p><p>Litteraturen opererer i dag i et annet marked enn i romanens storhetstid på 1800-tallet, men dagens roman er likevel ikke så annerledes enn gårsdagens. Til tross for internasjonalisering og <a class="crossref" href="https://snl.no/globalisering">globalisering</a> er romanen fremdeles knyttet til det landet den utgis i og det språket den skrives på. Selv om begrepet nasjonallitteratur i vår tid utfordres fra mange kanter, snakker vi fortsatt om engelske, franske og norske romaner. Med oversettelsene, derimot, blir den nasjonale romanen «verdenslitteratur».</p><p>Selv de <em>modernistiske</em> og <em>postmodernistiske </em>romanforfatternes eksperimentering med språk, fortellemåter og kronologi endrer ikke det faktum at romanen for de fleste lesere er knyttet til handling og mennesker som vi leser om for å bli kjent med andre liv og verdener. Og selv om hver generasjon har sin stil og form, er også modernistiske forfattere interessert i å utforske mennesker og grensen for det menneskelige. Når <a class="crossref" href="https://snl.no/Virginia_Woolf">Virginia Woolf</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Marcel_Proust">Marcel Proust</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Thomas_Mann">Thomas Mann</a> i første halvdel av 1900-tallet eksperimenterte med romanformen, var hensikten å gi et sannere bilde av menneskets uforutsigelige indre enn det forgjengerne hadde gjort. Allerede på slutten av 1800-tallet insisterte <a class="crossref" href="https://snl.no/Knut_Hamsun">Knut Hamsun</a> på at hans debutroman <em>Sult</em> ikke egentlig <em>var</em> en roman, og grunnen var at han ikke ville skildre «Giftermaal, Landture og Bal hos Grossereren», som han uttrykte det, men ønsket å skrive «en Bog om en ømtaalig Menneskesjæls fine Svingninger». Han ville altså gi en mer nyansert skildring av mennesket, og da måtte vekten skifte fra plott og handling til tanke og stemninger. Noe lignende var tilfellet for Woolf: Å gå til samtidsforfatterne for å lære å skrive en roman er «det samme som å gå til en skomaker for å be ham å lære en å lage en klokke», sier hun, men uten å gi romanbetegnelsen på båten av den grunn.</p><p>Det har vært spådd at romanen vil forandres med de mulighetene internett og datateknologi tilbyr når det gjelder å endre og omforme tekst og inkludere lyd- og bildefiler. Foreløpig er det ikke så mye som tyder på dette. De fleste romaner ligner fortsatt på romaner, og noen av de mest toneangivende romanforfatterne i dag understreker nettopp at de er opptatt av romanen som en måte å utforske det menneskelige på – psykologisk, sosialt og historisk. «Jeg ønsker at romanen skal trenge inn i hvordan det er å være en annen», som den britiske romanforfatteren <a class="crossref" href="https://snl.no/Ian_McEwan">Ian McEwan</a> uttrykker det. Han peker med dette på romanens potensial for <a class="crossref" href="https://snl.no/etikk">etiske</a> problemstillinger knyttet til det mellommenneskelige.</p><p>Romanen er stadig den litterære sjangeren som dominerer både i Norge og internasjonalt. Det har vært hevdet at TV-serien i dag har tatt romanens plass, og flere serieskapere har også tilkjennegitt at de har lært av 1800-tallsforfattere som <a class="crossref" href="https://snl.no/Charles_Dickens">Charles Dickens</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Honor%C3%A9_de_Balzac">Honoré de Balzac</a>. I TV-serien lever føljetongen og <em>kollektivromanen</em> videre. Det er likevel ingenting som tyder på at TV-serienes popularitet har gjort at antallet romanutgivelser synker. Det som derimot er riktig, er at hverdagslivets fortelling i dag ivaretas av også andre medier enn romanen.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Utvalgte_romaner_og_forfattere"> <h2 class="l-article__subheading"> Utvalgte romaner og forfattere </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Romaner_f%C3%B8r_1600"> <h3 class="l-article__subheading"> Romaner før 1600 </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Lucius_Apuleius">Apuleius</a>, <em>Det gyldne esel</em> </li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Heliodor">Heliodor</a>, <em>Aithiopika</em> </li> <li> <em><a class="crossref" href="https://snl.no/Lazarillo_de_Tormes">Lazarillo de Tormes</a>, </em>utgitt anonymt</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Longos">Longos</a>, <em>Dafnis og Khl</em>oe</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Forfattere_fra_1600-tallet"> <h3 class="l-article__subheading"> Forfattere fra 1600-tallet </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Aphra_Behn">Aphra Behn</a> (engelsk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Miguel_de_Cervantes_Saavedra">Miguel de Cervantes</a> (spansk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Marie_Madeleine_La_Fayette">Madame La Fayette</a> (fransk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Honor%C3%A9_d'Urf%C3%A9">Honoré d’Urfé</a> (fransk)</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Forfattere_fra_1700-tallet"> <h3 class="l-article__subheading"> Forfattere fra 1700-tallet </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Frances Burney (engelsk)</p><ul> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Johann_Wolfgang_von_Goethe">Johann Wolfgang Goethe</a> (tysk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Daniel_Defoe">Daniel Defoe</a> (engelsk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Henry_Fielding">Henry Fielding</a> (engelsk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Eliza_Haywood">Eliza Haywood</a> (engelsk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Charlotte_Lennox">Charlotte Lennox</a> (engelsk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Pierre_Carlet_de_Chamblain_de_Marivaux">Pierre Carlet de Marivaux</a> (fransk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Samuel_Richardson">Samuel Richardson</a> (engelsk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Jean-Jacques_Rousseau">Jean-Jacques Rousseau</a> (sveitsisk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Laurence_Sterne">Laurence Sterne</a> (engelsk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Voltaire">Francois-Marie Voltaire</a> (fransk)</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Forfattere_fra_1800-tallet"> <h3 class="l-article__subheading"> Forfattere fra 1800-tallet </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Jane_Austen">Jane Austen</a> (engelsk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Honor%C3%A9_de_Balzac">Honoré de Balzac</a> (fransk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Fredrika_Bremer">Fredrika Bremer</a> (svensk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Bront%C3%AB-s%C3%B8strene">Charlotte og Emily Brontë</a> (engelske)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Camilla_Collett">Camilla Collett</a> (norsk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Charles_Dickens">Charles Dickens</a> (engelsk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Fjodor_Dostojevskij">Fjodor Dostojevskij</a> (russisk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/George_Eliot">George Eliot</a> (engelsk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Gustave_Flaubert">Gustave Flaubert</a> (fransk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Theodor_Fontane">Theodor Fontane</a> (tysk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Benito_P%C3%A9rez_Gald%C3%B3s">Pérez Galdós</a> (spansk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Jens_Peter_Jacobsen">Jens Peter Jacobsen</a> (dansk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Alexander_Kielland">Alexander Kielland</a> (norsk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Jonas_Lie">Jonas Lie</a> (norsk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/George_Sand">George Sand</a> (fransk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Amalie_Skram">Amalie Skram</a> (norsk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Stendhal">Stendhal</a> (fransk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/August_Strindberg">August Strindberg</a> (svensk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Lev_Tolstoj">Leo Tolstoj</a> (russisk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%89mile_Zola">Émile Zola</a> (fransk)</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Forfattere_fra_1900-tallet"> <h3 class="l-article__subheading"> Forfattere fra 1900-tallet </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Joseph_Conrad">Joseph Conrad</a> (britisk, polsk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Olav_Duun">Olav Duun</a> (norsk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/William_Faulkner">William Faulkner</a> (amerikansk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Knut_Hamsun">Knut Hamsun</a> (norsk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/James_Joyce">James Joyce</a> (irsk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Thomas_Mann">Thomas Mann</a> (tysk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Marcel_Proust">Marcel Proust</a> (fransk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Cora_Sandel">Cora Sandel</a> (norsk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Sigrid_Undset">Sigrid Undset</a> (norsk)</li> <li> <a class="crossref" href="https://snl.no/Virginia_Woolf">Virginia Woolf</a> (engelsk)</li> </ul> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Les_mer_i_Store_norske_leksikon"> <h2 class="l-article__subheading"> Les mer i Store norske leksikon </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/litteratur">litteratur</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/skj%C3%B8nnlitteratur">skjønnlitteratur</a></li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Litteratur"> <h2 class="l-article__subheading"> Litteratur </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li>Bakhtin, M.M.: <em>The Dialogic Imagination</em>, 1996</li> <li>Doody, Mary Ann: <em>The True Story of the Novel</em>, 1997</li> <li>Kundera, Milan, <em>Romankunsten</em> [1986], 2006</li> <li>Lukács, Georg: <em>Romanens teori: et historiske-filosofisk essay om den store episke litteraturs former</em> [1920], 2001</li> <li>Moretti, Franco (red.): <em>The Novel, vol 1: History, Geography, and Culture</em> og <em>vol 2: Forms and Themes</em>, 2006.</li> <li>Schmidt, Michael: <em>The Novel: A Biography</em>, 2014</li> <li>Selboe, Tone: <em>hva er en ROMAN</em>, 2015</li> <li>Watt, Ian: <em>The Rise of the Novel: Studies in Defoe, Richardson and Fielding</em> [1957], 2000</li> <li>Wood, James: <em>How Fiction Works</em>, 2009</li> </ul> </div> </div> </section> <div class="l-article__meta"> <div class="l-article__info"> <aside class="article-info"> <dl class="article-info__items"> <dt class="article-info__item-name"> Skrevet av: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <ul class="author-list"> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/35470"> <span itemprop="name">Tone Selboe</span> (Universitetet i Oslo)</a></li> </ul> </dd> <dt class="article-info__item-name"> Sist oppdatert: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <time datetime="2024-11-26T12:39:47+01:00"> 26. november 2024</time>, <a href="https://snl.no/.versions/list/155947">se alle endringer</a> </dd> </dl> <strong class="article-info__license-type"> <a class="" href="/.licenses/free">fri gjenbruk.</a> </strong> <img src="/packs/static/images/cc-848fbd3e8217f234625c.svg" alt="Creative Commons" width="20" height="20" class="article-info__license-image"> <button class="link-button js-citation" type="button" data-target="article-info-citation" hidden> Sitere eller gjenbruke? </button> <div id="article-info-citation"> Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: <cite class="article-info__cite"> Selboe, Tone: <i>roman</i> i <i>Store norske leksikon</i> på snl.no. Hentet <span class="js-current-date"></span> fra https://snl.no/roman</cite> </div> </aside> </div> <div class="l-article__contributions"> <aside class="article-contributions"> <h2 class="article-contributions__heading"> Bidra </h2> <ul class="article-contributions__items"> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.improvements/xhtml/155947">Foreslå endringer i artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.articles/155947/media/new?media%5Bfigure_type%5D=picture">Foreslå bilder til artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <button class="link-button js-toggle-comments" type='button' data-target='article-comments'> Kommenter <span class="link-button__extra-text"> eller still spørsmål</span> </button> (2) </li> </ul> </aside> </div> </div> <div id="article-comments" class="l-article__comments"> <div class="l-article__comments-contents"> <h2>Kommentarer (2) </h2> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-0-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2020-09-30T13:30:03+02:00">30. september 2020</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/35470">Tone Selboe</a> </h3> <div class="comment__body"> <p>En av bøkene på det ellers fine illustrasjonsbildet er IKKE en roman, nemlig Karen Blixen, Syv fantastiske Fortællinger. </p> </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2021-06-23T14:03:57+02:00">23. juni 2021</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/8964">Kjell-Olav Hovde</a> </h3> <div class="comment__body"> <p>Hvilken blemme. En flau litteraturredaktør legger seg paddeflat. I første omgang redigerer vi bildeteksten. Skal se om vi får samlet sammen romanene til en ny photoshoot, da uten Blixen.</p> </div> </article> </div> <div class="create-comment" id="new-comment"> <p class="create-comment__intro"> Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar. </p> <p class="create-comment__intro"> Du må være logget inn for å kommentere. </p> <form action=".login" accept-charset="UTF-8" method="get"> <input type="hidden" name="return_to" id="return_to" value="https://snl.no/roman#new-comment" autocomplete="off" /> <button type="submit" class="button button--standalone"> <span class="button__text">Logg inn</span> </button> eller <a href="users/new/"> registrer deg </a> </form></div> </div> </div> <div class="l-article__credits"> <div class="l-article__authoritative-editor"> <div class="authoritative-editor"> <h2 class="authoritative-editor__heading"> <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://meta.snl.no/Fagansvar">Fagansvarlig</a> for <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://snl.no/.taxonomy/10507">Epikk</a> </h2> <a href="https://brukere.snl.no/25404"> <div class="authoritative-editor__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/25404/thumb_christine_hamm20x5b10x5d_0.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="authoritative-editor__name"> Christine Hamm </div> </a> <div class="authoritative-editor__suffix">Universitetet i Bergen</div> </div> </div> <div class="l-article__sponsor-institution"> <div class="sponsor-institution"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Bergen_i_Store_norske_leksikon"> <figure class="sponsor-institution__figure"> <img src="/packs/static/images/square_logo_uib-5a2c63ac8e32c1ebd006.svg" alt="" class="sponsor-institution__image"> </figure> Universitetet i Bergen</a> er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon. </div> </div> </div> </div> </main> <div class="l-footer"> <footer class="l-wrapper"> <h2 class="l-footer__heading">Bunntekst</h2> <div class="l-footer__base"> <div class="l-footer__updates t-footer-updates"> <article class="activity"> <h3 class="activity__heading"> Sist oppdatert </h3> <ul class="activity-list activity-list--in-footer"> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/fangstfart%C3%B8y"> fangstfartøy</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/59156">Andreas Osnes (Maritimt leksikon)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-16T15:28:56+01:00"> for 11 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/fangstfart%C3%B8y%C2%A0"> fangstfartøy </a>: <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/59156">Andreas Osnes (Maritimt leksikon)</a> redigerte og publiserte artikkelforslaget fra <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/56146">Peter G. Zwilgmeyer</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-16T15:27:57+01:00"> for 12 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/neonikotinoider"> neonikotinoider</a>: publisert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/53988">Svein Øivind Solberg (INN)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-16T15:24:27+01:00"> for 16 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/fallskjermrakett"> fallskjermrakett</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/59156">Andreas Osnes (Maritimt leksikon)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-16T15:20:58+01:00"> for 19 minutter siden </time> </li> </ul> <a class="activity__all" href="https://snl.no/.recent-activities"> Se all aktivitet </a> </article> <article class="log-in"> <h2>Vil du skrive eller endre artikler?</h2> <a href="https://snl.no/.login" class="log-in__link"> Logg inn eller registrer deg </a> </article> </div> <div class="l-footer__about t-footer-about"> <article class="about-site"> <h3 class="about-site__heading">Om Store norske leksikon</h3> <div class="about-site__description"><p>Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,5 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.</p> </div> <ul class="about-site__list"> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_Store_norske_leksikon" class="about-site__link"> Om Store norske leksikon </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Fagansvar" class="about-site__link"> Hvem lager leksikonet? </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Forfatterveiledning" class="about-site__link"> Slik skriver du leksikonartikler </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Kontakt_oss" class="about-site__link"> Kontakt oss! </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Personvernerkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Personvernerklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Tilgjengelighetserkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Tilgjengelighetserklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_informasjonskapsler_på_snl.no" class="about-site__link"> Informasjonskapsler </a> </li> </ul> <a href="https://snl.no/" class="about-site__home"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="Til forsiden" class="about-site__logo" width="150" height="150"> </a> </article> </div> </div> <div class="l-footer__logos l-footer__logos--large"> <aside class="partner-logos partner-logos--snl"> <p class="partner-logos__intro">Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:</p> <ul class="partner-logos__list"> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uio-41fb3c3abc875f794ab9.svg" alt="Universitetet i Oslo" width="300" height="100" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NTNU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/ntnu-9fdf3ed36bc4a83f4e2e.svg" alt="NTNU" width="254" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Bergen_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uib-5f9815352f19bd014d94.svg" alt="Universitetet i Bergen" width="340" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Troms%C3%B8_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uit-541212de62ce7447947f.svg" alt="UiT/Norges Arktiske Universitet" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_S%C3%B8r%C3%B8st-Norge_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/usn-f256e87ce2d139cdf84c.svg" alt="Universitetet i Søraust-Noreg" width="300" height="103" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/OsloMet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/oslomet-87ce9665126b53b8d813.svg" alt="OsloMet" width="148" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NMBU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nmbu-8977260d917331e3f560.svg" alt="Norges miljø- og biovitenskapelige universitet" width="300" height="67" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Agder_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uia-1d132a305a63fb875f38.svg" alt="Universitetet i Agder" width="300" height="106" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Stavanger_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uis-06bab08d2960c189da80.svg" alt="Universitetet i Stavanger" width="259" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Nord_universitet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nord-db3d15d34d395a5c9280.svg" alt="Nord universitet" width="213" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/H%C3%B8gskulen_p%C3%A5_Vestlandet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hvl-9f348d2c90ef7d83b565.svg" alt="Høgskulen på Vestlandet" width="300" height="108" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Høgskolen_i_Østfold_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hiof-8dabb620e451c252925d.svg" alt="Høgskolen i Østfold" width="163" height="68" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Meteorologisk_institutt_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/met-8c4704088407cdd18c6c.svg" alt="Meteorologisk institutt" width="325" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nynorsk_kultursentrum" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nk-5779a9d129e690181923.svg" alt="Nynorsk kultursentrum" width="347" height="136" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nasjonalmuseet_for_kunst,_arkitektur_og_design" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nam-8c9dcbedf62060bafb8d.svg" alt="Nasjonalmuseet" width="300" height="118" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Akademi_for_Språk_og_Litteratur" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dna-383da8f3c47c6a2af36c.svg" alt="Det Norske Akademi for Språk og Litteratur" width="300" height="95" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Kongelige_Norske_Videnskabers_Selskab" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dknvs-60b723745f449c3fbe35.svg" alt="Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Videnskaps-Akademi" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dnva-c2d5b1f8134e6735b638.svg" alt="Det Norske Videnskaps-Akademi" width="300" height="85" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Norsk_faglitter%C3%A6r_forfatter-_og_oversetterforening" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nffo-4ac16eef1adabbddef6b.svg" alt="Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening" width="286" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Sparebankstiftelsen_DNB" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/sbks-c7fc0627086a02a4497c.svg" alt="Sparebankstiftelsen DNB" width="300" height="122" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Fritt_Ord" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/fo-ad5032790e9c54f69b80.svg" alt="Fritt Ord" width="185" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-footer__copyright"> <div class="encyclopedia-copyright"> <p> Ansvarlig redaktør: <span class="encyclopedia-copyright__editor">Erik Bolstad</span> </p> <p> <span class="encyclopedia-copyright__work"> Store norske leksikon </span> © <span class="js-current-year">2020</span> </p> </div> </div> </footer> </div> </body> </html>