CINXE.COM

germanere – Store norske leksikon

<!DOCTYPE html> <html lang="no" data-locale="nb" class="theme-snl"> <head> <meta charset="utf-8"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Roman-Web-e79f9f1d5a6ff95cac3a.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Bold-Web-353e07ec366c10f42cec.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Semibold-Web-ee11c8b2c8c1e35b1c86.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Italic-Web-825f963eb04ff5284188.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Bold-762daa1ffad6d38ed842.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-SemiBold-29cc217ee3ce62328ee8.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Regular-05e6ccd599a4f1091698.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Italic-ade8d1b06d1dffcb40a2.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/GothamMedium-Regular-2711ab0bf29e8ab54e74.woff2"> <title>germanere – Store norske leksikon</title> <meta name="description" content="Germanere er en samlebetegnelse for folkegrupper med germanske språk som levde i Europa i jernalderen. Fra første århundre fvt. kom de i kontakt med Romerriket. Forholdet var preget både av konflikt og av fredelig samkvem. I folkevandringstiden vandret store grupper av germanere over de romerske grensene."> <meta name="google-site-verification" content="DwZjvVshXtvwxWrYJ6jvFu2URfuNBZxghWTANRxo6NE"> <meta name="viewport" content="width=device-width, initial-scale=1"> <script>dataLayer = [{ 'mediaCount': '0', 'characterCount': '13831', 'internalLinkCount': '164', 'articleId': '81905', 'breadcrumb': 'Store norske leksikon | Historie | Verdens historie og samtidshistorie | Europa | Europas øvrige historie | Folkevandringstid og folkestammer', 'userType': 'gjest', 'environment': 'production'}];</script> <script>(function(w,d,s,l,i){w[l]=w[l]||[];w[l].push({'gtm.start': new Date().getTime(),event:'gtm.js'});var f=d.getElementsByTagName(s)[0], j=d.createElement(s),dl=l!='dataLayer'?'&l='+l:'';j.async=true;j.src= 'https://fpt.snl.no/fpt655.js?id='+i+dl;f.parentNode.insertBefore(j,f); })(window,document,'script','dataLayer','GTM-PFJQPQ');</script> <link rel="icon" href="/favicon.ico"> <link rel="image_src" href="/packs/static/images/snl_logo_fb-3fbaed5c3a1078259bd2.png"> <link rel="stylesheet" href="/packs/css/application-redesign-583d1453.css"> <script> window.Strings = { autocompletePromptPositive: 'Skriv {count} eller flere tegn for å se søkeforslag.', autocompletePromptZero: 'Begynn å skrive for å se søkeforslag.', autocompleteResultsFound: ' søkeforslag funnet', autocompleteResultItem: '{label} Søkeforslag {index} av {total}', days: [ "søndag","mandag","tirsdag","onsdag","torsdag","fredag","lørdag", ], decimalSeparator: ',', months: [ "januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember", ], shortMonths: [ "jan","feb","mar","apr","mai","jun","jul","aug","sep","okt","nov","des", ], thousandsSeparator: ' ', } </script> <script src="/packs/js/runtime-2d20d3fde86e792c5f8d.js" defer="defer"></script> <script src="/packs/js/application-redesign-ff0a360a00b9819fd28e.js" defer="defer"></script> <meta name="csrf-param" content="authenticity_token" /> <meta name="csrf-token" content="kEaFilxuWBN_He93mJm7sEqvBLIE81DaSjAqp2oXLQx9qhVYXLy41iLs_8-Wx1rs5J2uPcWnJORdzdbBMH1sEA" /> <meta property="og:title" content="germanere – Store norske leksikon"> <meta property="og:type" content="article"> <meta property="og:site_name" content="Store norske leksikon"> <meta property="og:url" content="https://snl.no/germanere" /><link href="https://snl.no/germanere" rel="canonical" /> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/39748/standard_1_germanere-1.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/260279/standard_Grande_Ludovisi_Altemps_Inv8574_1_.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/260297/standard_Bronze_figure_of_a_German_Bibliothèque_Nationale_1_.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/260026/standard_IMG_6875.JPG"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/260287/standard_frankere.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/260288/standard_Bataafseeed.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/260276/standard_Imperium_Romanum_Germania.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/260278/standard_ODOACRE_-_RIC_X_3610_-_77001055_1_.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/260275/standard_giske.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/260291/standard_Mausoleum_of_Theoderic__built_in_520_AD_by_Theoderic_the_Great_as_his_future_tomb__Ravenna__Italy__19532537621__1_.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/42968/standard_germanere1.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/42969/standard_germanere2.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/260280/standard_800px-Belt_Buckle_MET_h1_1988.305a_b.jpeg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/260298/standard_Rekonstrukcja_gockiego_długiego_domu_w_Masłomęczu.JPG"> </head> <body itemscope itemtype="http://schema.org/WebPage"> <noscript><iframe src="https://fpt.snl.no/ns.html?id=GTM-PFJQPQ" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden"></iframe></noscript> <span class="l-article__skip-to-content"> <a class="skip-link" href="#_article-top">Hopp til hovedinnholdet</a> </span> <div id="js-announcements"></div> <div class="l-header"> <div class="l-header__content"> <header class="site-header"> <a href="https://snl.no/" class="site-header__frontpage-link"> <span class="site-logo site-logo--snl"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="" class="site-logo__image"> <span class="site-logo__text">Store norske leksikon</span> </span> </a> <div class="site-header__login-home"> <div class="site-header__login js-login-button" hidden> <a href="https://snl.no/.login" class="button button--standalone button--mobile-icon"> <img src="/packs/static/images/login-2b3592f148a3c0171089.svg" alt="Logg inn" class="button__icon"> <span class="button__text">Logg inn</span> </a> </div> </div> <div class="site-header__search-form"> <form action="/.search" class="search-form" aria-label="Søk"> <input name="query" class="search-form__field js-autocomplete" placeholder="Søk i Store norske leksikon" autocomplete="off" data-autocomplete-base-url="/.search/autocomplete?query=" data-autocomplete-base-class="search-form" > <button class="search-form__button"> <img src="/packs/static/images/search-52a2ccb4f601735f78e0.svg" alt="Søk" class="search-form__icon" width="202" height="150"> </button> </form> </div> </header> </div> </div> <main id="content"> <div itemscope itemtype="http://schema.org/Article" class="l-article"> <div class="page-header"> <div class="page-header__heading-wrapper"> <div class="page-header__heading"> <h1 class="page-title" itemprop="headline"> germanere </h1> </div> </div> </div> <div class="l-article__breadcrumb"> <nav class="breadcrumbs" aria-label="Brødsmulesti"> <ol class="breadcrumbs__list" itemprop="breadcrumb" itemscope itemtype="http://schema.org/BreadcrumbList"> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Store norske leksikon</span> </a> <meta itemprop="position" content="1"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/777" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Historie</span> </a> <meta itemprop="position" content="2"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/790" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Verdens historie og samtidshistorie</span> </a> <meta itemprop="position" content="3"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/792" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Europa</span> </a> <meta itemprop="position" content="4"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/793" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Europas øvrige historie</span> </a> <meta itemprop="position" content="5"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/6610" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Folkevandringstid og folkestammer</span> </a> <meta itemprop="position" content="6"> </li> </ol> </nav> </div> <div class="l-article__menu"> <div class="l-article__toc"> <nav class="toc" aria-label="Innhold"> <ul class="toc__list"> <li class="toc__item"> <a href="/germanere#-Navn_og_bruk" class="toc__link">Navn og bruk</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/germanere#-Historisk_utvikling" class="toc__link">Historisk utvikling</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/germanere#-F%C3%B8rromersk_jernalder" class="toc__sub-link"> <span> Førromersk jernalder </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/germanere#-M%C3%B8te_med_romerne" class="toc__sub-link"> <span> Møte med romerne </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/germanere#-Germanske_folkevandringer" class="toc__sub-link"> <span> Germanske folkevandringer </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/germanere#-Folkevandringsriker" class="toc__sub-link"> <span> Folkevandringsriker </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/germanere#-Samfunn_og_kultur" class="toc__link">Samfunn og kultur</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/germanere#-Les_mer_i_Store_norske_leksikon" class="toc__link">Les mer i Store norske leksikon</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/germanere#-Eksterne_lenker" class="toc__link">Eksterne lenker</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/germanere#-Litteratur" class="toc__link">Litteratur</a> </li> </ul> </nav> </div> </div> <div class="l-article__section"> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-39748"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-39748" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/39748/standard_1_germanere-1.png" alt="Germanere" width="1200" height="859" data-alt-url="https://media.snl.no/media/39748/standard_1_germanere-1.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Germanere. De germanske folkevandringer i de første århundrer evt.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Germanere</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">KF</span>/Store norske leksikon ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-260279"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-260279" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/260279/standard_compressed_Grande_Ludovisi_Altemps_Inv8574_1_.jpg" alt="Kampen mellom romerne og goterne" width="1200" height="678" data-alt-url="https://media.snl.no/media/260279/standard_Grande_Ludovisi_Altemps_Inv8574_1_.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Den germanske gruppen <a href="https://snl.no/gotere">gotere</a> spilte en sentral rolle i oppløsningen av det vestromerske riket. Romersk skulptur fra 200-tallet, av ukjent kunstner, som forestiller kampen mellom romerne og goterne.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/8a/Grande_Ludovisi_Altemps_Inv8574.jpg">Kampen mellom romerne og goterne</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Jastrow</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <section class="l-article__body-text" id="_article-top"> <div class="article-text"> <p>Germanere er en samlebetegnelse for folkegrupper med <a class="crossref" href="https://snl.no/germanske_spr%C3%A5k">germanske språk</a> som levde i <a class="crossref" href="https://snl.no/Europa">Europa</a> i <a class="crossref" href="https://snl.no/jernalderen">jernalderen</a>. Fra første århundre <a class="crossref" href="https://snl.no/fvt.">fvt</a>. kom de i kontakt med <a class="crossref" href="https://snl.no/Romerriket">Romerriket</a>. Forholdet var preget både av konflikt og av fredelig samkvem. I <a class="crossref" href="https://snl.no/folkevandringstiden">folkevandringstiden</a> vandret store grupper av germanere over de romerske grensene. De spilte en nøkkelrolle i prosessene som ledet til <a class="crossref" href="https://snl.no/Det_vestromerske_rike">Det vestromerske rikets</a> sammenbrudd og i de første statsdannelsene i de tidligere romerske områdene.</p> </div> <div class="l-article__factbox"> <section class="factbox"> <div class="factbox__main-content"> <h2 class="factbox__heading">Faktaboks</h2> <dl class="factbox__facts"> <div class="factbox__fact-item factbox__fact-item--pronunciation"> <dt class="factbox__fact-term"> Uttale </dt> <dd class="factbox__fact-description"> <p>germ<em>a</em>nere</p> </dd> </div> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Også kjent som </dt> <dd class="factbox__fact-description"> <p>germanske folk</p> <p>engelsk <em>germanic peoples</em></p> <p>fransk <em>germains</em></p> <p>latin <em>germani</em></p> <p>tysk <em>Germanen</em></p> </dd> </div> </dl> </div> </section> </div> <div class="article-text"> <p>Germansk påvirkning er i dag mest tydelig i form av germanske språk, som <a class="crossref" href="https://snl.no/norsk">norsk</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/svensk">svensk</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/dansk">dansk</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/tysk">tysk</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/nederlandsk">nederlandsk</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/engelsk">engelsk</a>, men germansk kultur har også formet mange andre aspekter ved senere utvikling i <a class="crossref" href="https://snl.no/Europa">Europa</a>.</p> </div> </section> </div> <section class="l-article__section" id="-Navn_og_bruk"> <h2 class="l-article__subheading"> Navn og bruk </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-260297"> <figure class="picture picture--medium-portrait picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-260297" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/260297/standard_compressed_Bronze_figure_of_a_German_Bibliothèque_Nationale_1_.jpg" alt="Germaner" width="1121" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/260297/standard_Bronze_figure_of_a_German_Bibliothèque_Nationale_1_.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Romersk bronsefigur som forestiller en germansk mann.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bronze_figure_of_a_German_Biblioth%C3%A8que_Nationale.jpg">Germaner</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Ukjent kunstner</span>/Bullenwächter. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/" itemprop="license" class="media-attribution-block__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 3.0" class="media-attribution-block__image"> </a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Navnet germanere kommer fra <a class="crossref" href="https://snl.no/latin">latin</a> <em>germani</em>, av <em><a class="crossref" href="https://snl.no/Germania_-_romersk_navn_p%C3%A5_germanernes_land">Germania</a>. </em>Det er ingen enighet om hva den opprinnelige betydningen (<a class="crossref" href="https://snl.no/etymologi">etymologien</a>) var. Germanerne nevnes først i romerske kilder i forbindelse med <a class="crossref" href="https://snl.no/Julius_Caesar">Julius Cæsars</a> felttog i <a class="crossref" href="https://snl.no/Gallia">Gallia</a> (58–50 fvt.), og betegnelsen ble raskt den vanligste for folkene som bodde øst for <a class="crossref" href="https://snl.no/Rhinen">Rhinen</a>. Folkene vest for Rhinen ble i hovedsak kalt <a class="crossref" href="https://snl.no/keltere">keltere</a>, men det fantes germanske grupper der også.</p><p>Allerede i <a href="https://snl.no/Gallerkrigen">Cæsars eget verk om gallerkrigen</a> finner vi en beskrivelse av germanerne som en <a class="crossref" href="https://snl.no/etnisk_gruppe">etnisk gruppe</a> med felles kultur. Dette bildet utvikles videre i historikeren <a class="crossref" href="https://snl.no/Publius_Cornelius_Tacitus">Publius Tacitus</a>' verk <em><a class="crossref" href="https://snl.no/Germania">Germania</a></em> og andre romerske <a class="crossref" href="https://snl.no/etnografiske_museer">etnografiske</a> tekster. Det er likevel ingenting som tyder på at germanerne selv oppfattet seg som én gruppe. De ser ut til å ha identifisert seg med den <a class="crossref" href="https://snl.no/stamme_-_samfunnsvitenskap">stammen</a> eller <a class="crossref" href="https://snl.no/folk">folkegruppen</a> de tilhørte, for eksempel <a class="crossref" href="https://snl.no/markomanner">markomanner</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/gotere">gotere</a> eller <a class="crossref" href="https://snl.no/vandaler">vandaler</a>.</p><p>Det romerske begrepet gikk ut av bruk i <a class="crossref" href="https://snl.no/senantikken">senantikken</a>, men ble tatt opp igjen etter at Tacitus' <em>Germania </em>ble gjenoppdaget på 1400-tallet. Senere kom det til å spille en viktig rolle i utviklingen av tysk <a class="crossref" href="https://snl.no/nasjonalisme">nasjonalisme</a> og senere av <a class="crossref" href="https://snl.no/nazisme">nazistisk</a> raselære på 1800- og første del av 1900-tallet. En del moderne forskere ønsker å kvitte seg med betegnelsen fordi den er upresis, fordi den ikke ble anvendt av germanerne selv, og på grunn av den nasjonalistiske og nazistiske bruken i moderne tid. Det mangler imidlertid gode alternativer, og begrepet brukes i dag som en samlebetegnelse for grupper som snakket beslektede språk, og som skilte seg ut fra folkegruppene omkring.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Historisk_utvikling"> <h2 class="l-article__subheading"> Historisk utvikling </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-F%C3%B8rromersk_jernalder"> <h3 class="l-article__subheading"> Førromersk jernalder </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-260026"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-260026" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/260026/standard_compressed_IMG_6875.JPG" alt="" width="1200" height="900" data-alt-url="https://media.snl.no/media/260026/standard_IMG_6875.JPG" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Rekonstruert germansk landsby, Sagnlandet, Lejre</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> </span> <a itemprop="author" href="https://brukere.snl.no/57242">Eivind Heldaas Seland</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/">CC BY NC SA 3.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-260287"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-260287" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/260287/standard_compressed_frankere.jpg" alt="Frankere" width="1200" height="748" data-alt-url="https://media.snl.no/media/260287/standard_frankere.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p><a href="https://snl.no/frankere">Frankere</a> var en fellesbetegnelse for de <a class="crossref" href="https://snl.no/germanere">germanske</a> stammer som bodde utenfor <a class="crossref" href="https://snl.no/Romerriket">Romerrikets</a> grenser i det nordvestlige <a class="crossref" href="https://snl.no/Germania_-_romersk_navn_p%C3%A5_germanernes_land">Germania</a>. Gjenstander funnet i en frankisk fyrstegrav i Krefeld-Gellep i Ruhrområdet i Tyskland. 500-tallet. Landschaftmuseum, Krefeld-Linn.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Frankere</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Bertelsmann Lexikon-Verlag, Gütersloh</span>/KF-arkiv ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-260288"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-260288" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/260288/standard_compressed_Bataafseeed.jpg" alt="Sammensvergelsen til Julius Civilis" width="1199" height="768" data-alt-url="https://media.snl.no/media/260288/standard_Bataafseeed.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <p><a href="https://snl.no/batavere">Batavere</a> var et germansk folk som bodde på øya Batavia (nå <a class="crossref" href="https://snl.no/Betuwe">Betuwe</a>, Nederland) i <a class="crossref" href="https://snl.no/Rhinen">Rhin</a>-deltaet og på fastlandet omkring. Maleriet <a href="https://snl.no/Claudius_Civilis">Claudius Civilis</a> av <a href="https://snl.no/Rembrandt">Rembrandt</a>. Bataverne sverger troskap til <a href="https://snl.no/Julius_Civilis">Julius (Claudius) Civilis</a> for å gå til opprør mot romerne.</p> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bataafseeed.jpg">Sammensvergelsen til Julius Civilis</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Rembrandt</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>De tidligste germanerne knyttes til Jastorf-kulturen, en <a class="crossref" href="https://snl.no/arkeologi">arkeologisk</a> kultur oppkalt etter et rikt funnsted i <a class="crossref" href="https://snl.no/Niedersachsen">Niedersachsen</a> i <a class="crossref" href="https://snl.no/Tyskland">Tyskland</a>. Jastorf-kulturen var utbredt i Sør-<a class="crossref" href="https://snl.no/Skandinavia">Skandinavia</a>, det nordlige <a class="crossref" href="https://snl.no/Polen">Polen</a>, Tyskland og <a class="crossref" href="https://snl.no/Nederland">Nederland</a> i <a class="crossref" href="https://snl.no/f%C3%B8rromersk_jernalder">førromersk jernalder</a> (cirka 500 <a class="crossref" href="https://snl.no/fvt.">fvt</a>.–1 <a class="crossref" href="https://snl.no/evt.">evt</a>.)</p><p>Jastorf-folkene bodde i <a class="crossref" href="https://snl.no/langhus">langhus</a> med én avdeling for dyr og én for folk. Flere storfamilier bodde sammen i små inngjerdede grender med opptil 20–30 hus. De dyrket <a class="crossref" href="https://snl.no/havre">havre</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/bygg">bygg</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/lin">lin</a> og holdt husdyr. Etter to til tre generasjoner ble bosetningen lagt ned og flyttet til et nytt sted. Store <a class="crossref" href="https://snl.no/gravfelt">gravplasser</a>, i noen tilfeller med mer enn tusen <a class="crossref" href="https://snl.no/urnegrav">urnegraver</a>, tyder på en felles identitet knyttet til stammefellesskap. Gravfunn viser handelskontakter med <a class="crossref" href="https://snl.no/keltere">keltiske</a> grupper i <a class="crossref" href="https://snl.no/Hallstatt">Hallstatt</a>- og <a class="crossref" href="https://snl.no/La_T%C3%A8ne">La Tène</a>-kulturene. Jastorf-folkene importerte særlig metallvarer og glassperler, mens <a class="crossref" href="https://snl.no/rav">rav</a> var en viktig eksport fra <a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%98stersj%C3%B8en">Østersjøområdet</a>.</p><p>På 200-tallet fvt. trengte germanerne over <a class="crossref" href="https://snl.no/Rhinen">Rhinen</a> i vest og slo seg ned i <a class="crossref" href="https://snl.no/Donau">Donau</a>–<a class="crossref" href="https://snl.no/Prut">Prut</a>–<a class="crossref" href="https://snl.no/Dnestr">Dnjestr</a>-området i øst. Disse vandringene kom trolig dels i gang på grunn av befolkningspress og mangel på jord, dels fordi taperne i stammekriger måtte finne seg nye bosteder. Etter disse vandringene er det vanlig å dele de germanske folkene i tre grupper:</p><ul> <li>Nordgermanerne i Skandinavia</li> <li>Østgermanerne øst for <a class="crossref" href="https://snl.no/Elben">Elben</a> (blant annet <a class="crossref" href="https://snl.no/vandaler">vandalere</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Burgund">burgundere</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/gotere">gotere</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/rugier">rugiere</a>)</li> <li>Vestgermanerne lenger vest (blant annet <a class="crossref" href="https://snl.no/batavere">batavere</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/chatter">chattere</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/chauker">chaukere</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/cherusker">cheruskere</a>, ubiere, <a class="crossref" href="https://snl.no/kimbrere">kimbrere</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/teutoner">teutonere</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/markomanner">markomannere</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/frankere">frankere</a>).</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-M%C3%B8te_med_romerne"> <h3 class="l-article__subheading"> Møte med romerne </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-260276"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/260276/standard_Imperium_Romanum_Germania.png" alt="Kart over Romerriket" width="700" height="491" data-alt-url="https://media.snl.no/media/260276/standard_Imperium_Romanum_Germania.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Den romerske historieskriveren <a href="https://snl.no/Publius_Cornelius_Tacitus">Tacitus</a> (56–120) skrev boken <em><a href="https://snl.no/Germania_-_Tacitus'_bok">Germania</a></em>, et verdifullt geografisk og etnografisk verk om de germanske folkene. Kartet viser Romerriket (rødt) og Germania Magnas (Store Germanias, grønt) utstrekning i 116 evt. De germanske stammene som er plassert på kartet er beskrevet av Tacitus.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Tacitus#/media/File:Imperium_Romanum_Germania.png">Kart over Romerriket</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://en.wikipedia.org/wiki/User_talk:Dbachmann">D. Bachmann og Jani Niemenmaa</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">CC BY SA 3.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-260278"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/260278/standard_compressed_ODOACRE_-_RIC_X_3610_-_77001055_1_.jpg" alt="Mynt fra Odovaker" width="522" height="252" data-alt-url="https://media.snl.no/media/260278/standard_ODOACRE_-_RIC_X_3610_-_77001055_1_.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Odovaker var en germansk hærfører som ble konge over <a class="crossref" href="https://snl.no/Italia">Italia</a> og det øvrige <a class="crossref" href="https://snl.no/Romerriket">Romerriket</a> fra 476 til 493, etter at han hadde avsatt den <a href="https://snl.no/Keisere_i_Romerriket">romerske keiseren</a> ved et <a class="crossref" href="https://snl.no/kupp">kupp</a>. Året for Odovakers kupp, 476, har tradisjonelt markert <a class="crossref" href="https://snl.no/Det_vestromerske_rike">det vestromerske rikets</a> undergang og dermed tidsskiftet <a class="crossref" href="https://snl.no/oldtiden">oldtid</a>–<a class="crossref" href="https://snl.no/middelalderen">middelalder</a>. Bildet viser en gullmynt utstedt i Odovakers regjeringstid.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:ODOACRE_-_RIC_X_3610_-_77001055.jpg">Mynt fra Odovaker</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Classical Numismatic Group</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">CC BY SA 3.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Germanske grupper i dagens Nederland og Tyskland kom i kontakt med romerne som følge av <a class="crossref" href="https://snl.no/Julius_Caesar">Cæsars</a> erobring av <a class="crossref" href="https://snl.no/Gallia">Gallia</a>. Romerne knyttet til seg enkelte stammeledere ved hjelp av gaver og allianser, andre ble tvunget til å betale skatt. Stammer som ikke klarte eller ville møte kravene, opplevde at bosetningene deres ble brent og at dyr og folk ble tatt av romerne. Barn av germanske høvdinger ble tatt med til <a class="crossref" href="https://snl.no/Roma">Roma</a> som gisler for å sikre at stammene samarbeidet. Langs grensene ble det handlet blant annet med metallvarer, pelsverk, <a class="crossref" href="https://snl.no/slave">slaver</a>, rav, <a class="crossref" href="https://snl.no/vin">vin</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/glass">glass</a>, husdyr og dyreprodukter.</p><p>Romerne ekspanderte stadig lenger inn i de germanske områdene. I kombinasjon med den hardhendte romerske politikken førte dette til germansk motstand. Høsten år 9 fvt. lurte et stammeforbund ledet av høvdingsønnen <a class="crossref" href="https://snl.no/Arminius">Arminius</a> fra cheruskerstammen tre romerske <a class="crossref" href="https://snl.no/legion">legioner</a> i bakhold ved Kalkriese i <a class="crossref" href="https://snl.no/Teutoburgerskogen">Teutoburgerskogen</a>, nær Osnabrück. Anslagsvis 18 000 soldater, <a class="crossref" href="https://snl.no/tren">tren</a> og leirfølgere ble massakrert i løpet av noen dager. Lenge trodde man at slaget hadde satt en stopper for romersk ekspansjon øst for Rhinen. Både skriftlige kilder og arkeologiske funn viser imidlertid at romerne fortsatte å være aktive i det germanske området, men uten å legge det permanent inn under romersk styre.</p><p>Grensen mellom romersk styrte og frie germanske områder gikk etter dette langs Rhinen og <a class="crossref" href="https://snl.no/Donau">Donau</a>. En forholdsvis rolig periode fulgte, og romerne hadde vennskapelige forbindelser med det nye <a class="crossref" href="https://snl.no/markomanner">markomannerriket</a> ved Donau. Flere romerske byer ble grunnlagt ved Rhinen og Donau, og grenseprovinsene <a class="crossref" href="https://snl.no/Germania_-_romersk_navn_p%C3%A5_germanernes_land">Germania Superior</a> og Germania Inferior ble opprettet. Byene var militære støttepunkt, men også senter for vareproduksjon og handel med de germanske områdene. Germanske krigere gikk inn i den romerske hæren som hjelpetropper (<em>auxilia</em>). Etter endt 25-års tjeneste fikk disse romersk borgerskap, og mange bosatte seg i riket. Germanske grupper fikk også status som romerske <a class="crossref" href="https://snl.no/forbundsfeller">forbundsfeller</a> (<a class="crossref" href="https://snl.no/foederati">foederati</a>) og fikk bosette seg innenfor de romerske grensene.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Germanske_folkevandringer"> <h3 class="l-article__subheading"> Germanske folkevandringer </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-260275"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-260275" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/260275/standard_compressed_giske.jpg" alt="Vestlandskjel fra Giske, Møre og Romsdal" width="1200" height="930" data-alt-url="https://media.snl.no/media/260275/standard_giske.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Også i dagens Norge er det funnet materiale som viser kontakt med Romerriket, for eksempel bronsekjeler produsert ved Rhinen, som er funnet i såpass stort antall at de har fått betegnelsene <a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%98stlandskjele">Østlandskjele</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Vestlandskjele">Vestlandskjele</a>. I en del urnegraver på Vestlandet er «vestlandskjeler» brukt til å oppbevare kremasjonsrestene.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="http://www.unimus.no/foto/imageviewer.html#/?id=13032723&amp;type=jpeg">Vestlandskjel fra Giske, Møre og Romsdal</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Svein Skare</span>/Universitetsmuseet i Bergen, UiB. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>De germanske samfunnene endret seg i møte med <a class="crossref" href="https://snl.no/Romerriket">Romerriket</a>. Rike gravfunn med importerte romerske varer tyder på sterkere politiske <a class="crossref" href="https://snl.no/hierarki">hierarkier</a> og mer permanente maktstrukturer. Ved <a class="crossref" href="https://snl.no/Illerup-funnet">Illerup Ådal</a> nær <a class="crossref" href="https://snl.no/Skanderborg">Skanderborg</a> i Danmark er det funnet store mengder militært utstyr som er ofret etter en seier over en germansk hærstyrke cirka år 200 evt. Funnene tyder på en hierarkisk organisert hæravdeling med standardisert utstyr. Personlige effekter tyder på at noen av soldatene kom fra dagens Norge, og funnet har vært tolket som spor etter en avdeling som var på vei hjem til Skandinavia etter krigstjeneste eller plyndringstog i Romerriket, eller som spor etter en hær nordfra som led nederlag på veg sørover.</p><p>Også i dagens Norge er det funnet materiale som viser kontakt med Romerriket, for eksempel bronsekjeler produsert ved Rhinen, som er funnet i såpass stort antall at de har fått betegnelsene <a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%98stlandskjele">Østlandskjele</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Vestlandskjele">Vestlandskjele</a>.</p><p>De germanske folkene var mobile. Stammene gikk etter hvert sammen i store forbund som konkurrerte om landområder og makt i det germanske området, og som var i stand til å utfordre den romerske hæren.</p><p>Rundt år 150 evt. startet <a class="crossref" href="https://snl.no/de_store_germanske_folkevandringer">den første germanske folkevandringen</a>. <a class="crossref" href="https://snl.no/gotere">Goterne</a> nådde nordkysten av <a class="crossref" href="https://snl.no/Svartehavet">Svartehavet</a> cirka år 180 og presset andre grupper mot <a class="crossref" href="https://snl.no/Romerriket">Romerrikets</a> grenser, blant annet burgunderne vestover og <a class="crossref" href="https://snl.no/vandaler">vandalene</a> sørover. Fra år 162 begynte germanske grupper å trenge over de romerske grensene ved Donau. Dette ledet til <a class="crossref" href="https://snl.no/markomanner">markomannerkrigene</a> (166–180), som regnes som slutten på den lange fredsperioden kalt <a class="crossref" href="https://snl.no/Pax_Romana">Pax Romana</a>.</p><p>I perioden som fulgte kom det stadig til fiendtligheter mellom romere og germanere. I 212 og 233 nådde <a class="crossref" href="https://snl.no/alemanner">alemannerne</a> frem til <a class="crossref" href="https://snl.no/Rhinen">Rhinen</a>, og i 236 kom goterne til nedre <a class="crossref" href="https://snl.no/Donau">Donau</a>. I 257 trengte en del av <a class="crossref" href="https://snl.no/frankere">frankerne</a> gjennom <a class="crossref" href="https://snl.no/Gallia">Gallia</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Spanias_historie">Spania</a> frem til <a class="crossref" href="https://snl.no/Marokko">Marokko</a>. I 258–259 angrep alemannerne i Nord-Italia. Romerne måtte trekke grensene i <a class="crossref" href="https://snl.no/Mellom-Europa">Mellom-Europa</a> noe tilbake. I 269 begynte goterne, som nå var skilt i <a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%B8stgotere">ostrogoter</a> (østgotere) og <a class="crossref" href="https://snl.no/visigoter">visigoter</a> (vestgotere), sine vandringer på <a class="crossref" href="https://snl.no/Balkan">Balkan</a>.</p><p>Situasjonen roet seg etter at de romerske borgerkrigene ebbet ut på slutten av 200-tallet. Det var stort behov for soldater til den romerske hæren, og store områder langs grensene var nesten folketomme etter en lang periode med krig. Mange germanske grupper fikk nå bosette seg innenfor de romerske grensene på fredelig vis. Germanske soldater og offiserer ble stadig viktigere i den romerske hæren, og noen fikk posisjoner helt i toppen av militær og sivil administrasjon. I 341 lot goterne seg offisielt omvende til <a class="crossref" href="https://snl.no/kristendom">kristendommen</a> av misjonæren <a class="crossref" href="https://snl.no/Wulfila">Wulfila</a>.</p><p>Omkring år 350 begynte en ny urolig periode, og i 375 startet <em>den andre germanske folkevandring</em>. Alemannerne og frankerne krysset Rhinen, og romerne måtte oppgi Rhingrensen i 401. Vandalene overstrømmet Gallia i 406 og tok Spania i besittelse i 409. Mellom 429 og 439 erobret vandalene størstedelen av de romerske provinsene i <a class="crossref" href="https://snl.no/Nord-Afrika">Nord-Afrika</a>. I 410 ble <a class="crossref" href="https://snl.no/Roma">Roma</a> plyndret av <a class="crossref" href="https://snl.no/Alarik_1.">Alarik</a> og visigoterne, i 455 av <a class="crossref" href="https://snl.no/Geiserik">Geiserik</a> og vandalene. Rundt år 400 rømte romerne <a class="crossref" href="https://snl.no/Britannia">Britannia</a>, og cirka 450 trengte jutene, <a class="crossref" href="https://snl.no/angelsaksere">anglerne</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/saksere">sakserne</a> inn og fordrev <a class="crossref" href="https://snl.no/briter">britene</a> til <a class="crossref" href="https://snl.no/Wales">Wales</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Cornwall_-_fylke_i_England">Cornwall</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Skottland">Skottland</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Bretagne">Bretagne</a>.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Folkevandringsriker"> <h3 class="l-article__subheading"> Folkevandringsriker </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-260291"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-260291" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/260291/standard_compressed_Mausoleum_of_Theoderic__built_in_520_AD_by_Theoderic_the_Great_as_his_future_tomb__Ravenna__Italy__19532537621__1_.jpg" alt="Theoderiks mausoleum" width="1200" height="793" data-alt-url="https://media.snl.no/media/260291/standard_Mausoleum_of_Theoderic__built_in_520_AD_by_Theoderic_the_Great_as_his_future_tomb__Ravenna__Italy__19532537621__1_.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Kong <a href="https://snl.no/Theoderik_den_store">Theoderik den store</a> var den germanske stammen <a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%B8stgotere">ostrogoternes</a> (øst-<a class="crossref" href="https://snl.no/gotere">goternes</a>) konge fra 471 evt. Han erobret Italia og ble konge i <a class="crossref" href="https://snl.no/Ravenna">Ravenna</a>. Hans <a href="https://snl.no/mausoleum">mausoleum</a> i Ravenna er det eneste bevarte eksemplet på ostrogotisk arkitektur.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Mausoleum_of_Theoderic,_built_in_520_AD_by_Theoderic_the_Great_as_his_future_tomb,_Ravenna,_Italy_(19532537621).jpg">Theoderiks mausoleum</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Carole Raddato</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/deed.no">CC BY SA 2.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Der romerne mistet kontrollen, opprettet germanerne egne kongedømmer. <a class="crossref" href="https://snl.no/Frankiske_rike">Frankernes rike</a> utviklet seg til <a class="crossref" href="https://snl.no/middelalderen">middelalderen</a>s <a class="crossref" href="https://snl.no/Frankrike">Frankrike</a>. I det vestlige <a class="crossref" href="https://snl.no/Nord-Afrika">Nord-Afrika</a> styrte vandalene i perioden 429–534. Visigoterne regjerte i Vest-Frankrike og Øst-Spania i perioden 419–507, og i det meste av Spania og Sør-Frankrike i årene 507–711. <a class="crossref" href="https://snl.no/Burgund">Burgundernes</a> første rike bestod ved Rhinen inntil <a class="crossref" href="https://snl.no/hunere">hunerne</a>, tilkalt av romeren <a class="crossref" href="https://snl.no/Flavius_Aetius">Aëtius</a>, nedkjempet dem i 436. Ostrogotene og deretter <a class="crossref" href="https://snl.no/langobarder">langobardene</a> hersket i det meste av Italia fra 493 til 774, da stordelen kom under <a class="crossref" href="https://snl.no/Karl_1._den_store">Karl den store.</a> De angelsaksiske kongedømmene i Storbritannia eksisterte helt til <a class="crossref" href="https://snl.no/Normannere">normannernes</a> erobring i 1066.</p><p>Tidligere forskning hadde en entydig negativ vurdering av disse germanske etterfølgerstatene som barbariske og primitive. Dette har endret seg. Rikene bygde videre på vestromersk religion (<a class="crossref" href="https://snl.no/katolisisme">katolsk kristendom</a>), <a class="crossref" href="https://snl.no/latinsk">latinsk</a> språk, romersk herskerideologi, <a class="crossref" href="https://snl.no/mynt">myntvesen</a> og i noen grad <a class="crossref" href="https://snl.no/rettssystem">rettssystem</a>, og førte slik arven fra Romerriket videre. Nord-Afrika under vandalene og Italia under ostrogotene opplevde økonomisk og kulturell blomstring som sentra i egne kongedømmer heller enn som provins i den hardt pressede senromerske staten.</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Samfunn_og_kultur"> <h2 class="l-article__subheading"> Samfunn og kultur </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-42968"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/42968/standard_compressed_germanere1.jpg" alt="Germanere" width="636" height="332" data-alt-url="https://media.snl.no/media/42968/standard_germanere1.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Germansk beltespenne fra 600-tallet. Funnet i den rike skipsgraven fra <a href="https://snl.no/Sutton_Hoo-funnet">Sutton Hoo</a>, England. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Germanere</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">British Museum</span>/KF-arkiv ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-42969"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/42969/standard_compressed_germanere2.jpg" alt="germanere" width="588" height="277" data-alt-url="https://media.snl.no/media/42969/standard_germanere2.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Lokk til veske, trolig fra 600-tallet. Funnet i skipsgraven fra <a href="https://snl.no/Sutton_Hoo-funnet">Sutton Hoo</a>, England. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">germanere</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">British Museum</span>/KF-arkiv ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-260280"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-260280" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/260280/standard_compressed_800px-Belt_Buckle_MET_h1_1988.305a_b.jpeg" alt="Visigotisk beltespenne, 550-600" width="800" height="560" data-alt-url="https://media.snl.no/media/260280/standard_800px-Belt_Buckle_MET_h1_1988.305a_b.jpeg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <a href="https://snl.no/visigoter">Visigotisk</a> beltespenne, 550-600 evt.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Belt_Buckle_MET_h1_1988.305a,b.jpg">Visigotisk beltespenne, 550-600</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://www.metmuseum.org/art/collection/search/466162">Rogers Fund, 1988</a>/Metropolitan Museum of Art. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0/deed.en">CC0 1.0</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-260298"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-260298" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/260298/standard_compressed_Rekonstrukcja_gockiego_długiego_domu_w_Masłomęczu.JPG" alt="Rekonstruert hus fra Wielbarkkulturen" width="1200" height="798" data-alt-url="https://media.snl.no/media/260298/standard_Rekonstrukcja_gockiego_długiego_domu_w_Masłomęczu.JPG" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Rekonstruert gårdshus fra Wielbarkkulturen, som eksisterte i østlige deler av Polen i de første århundrene av vår tidsregning, og som ofte settes i sammenheng med den germanske folkegruppen goterne.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Rekonstrukcja_gockiego_długiego_domu_w_Masłomęczu.JPG">Rekonstruert hus fra Wielbarkkulturen</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">MSWG</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/" itemprop="license" class="media-attribution-block__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 3.0" class="media-attribution-block__image"> </a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Kunnskapene om de germanske stammene er <a class="crossref" href="https://snl.no/fragmentarisk">fragmentariske</a>. I sine bøker om <a class="crossref" href="https://snl.no/Gallerkrigen">Gallerkrigen</a> forteller Caesar om de stammene han møtte ved Rhinen. Tacitus' skrift <a class="crossref" href="https://snl.no/Germania_-_av_Tacitus"><em>Germania</em></a> fra cirka år 100 evt. inneholder detaljerte opplysninger om religion, sosial lagdeling, levekår og styringsorganer hos en rekke stammer. Disse kildene er imidlertid problematiske, fordi de blander beskrivelser av reelle forhold med romerske stereotyper, misforståelser og direkte fabrikasjoner. Arkeologiske spor kan fortelle en god del om germanernes materielle kultur og hjelpe til å avgjøre troverdigheten til de skriftlige kildene. Enkelte stammers lover (særlig frankernes, burgundernes og angelsaksernes) ble skrevet ned tidlig i <a class="crossref" href="https://snl.no/middelalderen">middelalderen</a>. Det finnes også en del overlevert germansk <a class="crossref" href="https://snl.no/folkediktning">folkediktning</a>.</p><p>Germanerne levde i <a class="crossref" href="https://snl.no/patriarkalsk">patriarkalske</a> ættesamfunn. <a class="crossref" href="https://snl.no/stamme_-_samfunnsvitenskap">Stammen</a> bestod først og fremst av de frie, nemlig de som hadde råd til, og også plikt til, å stille som soldater, og som hadde politiske rettigheter, blant annet til å vedta å gå til krig. På toppen av denne gruppen stod en <a class="crossref" href="https://snl.no/adel">adel</a>, med ledende medlemmer av de fremste ættene. Under de frie stod de halvfrie, som var avhengige bønder, dessuten frigivne <a class="crossref" href="https://snl.no/trell">treller</a>. Disse var personlig frie, men bundet til jorden de drev. Samfunnets tredje gruppe var <a class="crossref" href="https://snl.no/trell">trellene</a>, som var krigsfanger, avkom etter treller, eller frie menn som hadde mistet friheten, for eksempel av økonomiske årsaker. Germanske kvinner ser ut til å ha hatt en relativt fri stilling sammenlignet med andre samfunn i samme periode, og de hadde blant annet ansvar for å styre gårdsdriften mens mennene var på hærtog.</p><p>Over tid ser det ut til at germanske samfunn endret seg slik at ætten ble mindre viktig og at lojalitetsbåndet mellom høvdinger og krigere ble av større betydning. Kjernen i stammen ble høvdingen og hans faste væpnede følge, <a class="crossref" href="https://snl.no/comes"><em>comitatus</em></a>. Dette peker frem mot middelalderens <a class="crossref" href="https://snl.no/f%C3%B8ydalisme">føydalisme</a>.</p><p>Vi vet lite om <a class="crossref" href="https://snl.no/germanere_-_religion">germansk førkristen religion</a>. Noen gudenavn er bevart, og offerskikker er kjent gjennom skriftlige kilder og arkeologiske funn. Enkelte gudeskikkelser kan spores fra romersk tid og fram til de <a class="crossref" href="https://snl.no/norr%C3%B8nt">norrøne</a> middelalderkildene, så som Wothan (<a class="crossref" href="https://snl.no/Odin">Odin</a>) og kanskje <a class="crossref" href="https://snl.no/Nerthus">Nerthus</a> (<a class="crossref" href="https://snl.no/Njord">Njord</a>), men det er umulig å vite hvordan innholdet i religionen endret seg. Nerthus var for eksempel en gudinne, mens Njord var en mannlig guddom, selv om navnet sannsynligvis er det samme.</p><p>Germanernes skrift kalles <a class="crossref" href="https://snl.no/runer">runer</a>. Runene var en <a class="crossref" href="https://snl.no/alfabet">alfabetskrift</a>. Opprinnelsen er ukjent, men skriften var antagelig inspirert av gresk og/eller romersk skriftkultur, og bokstavene var egnet til å risse inn i tre og stein. De eldste kjente eksemplene er fra Skandinavia og går tilbake til de første århundrene av vår tidsregning. Det meste av de bevarte runematerialet er fra religiøse-, magiske- og minnetekster risset inn i steiner, men det finnes også runer risset for eksempel i redskaper, og skriftspråket har antagelig også blitt brukt til verdslige formål, for eksempel til å markere eierskap.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Les_mer_i_Store_norske_leksikon"> <h2 class="l-article__subheading"> Les mer i Store norske leksikon </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/de_store_germanske_folkevandringer">de store germanske folkevandringer</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Europas_historie">Europas historie</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/folkevandringstiden">folkevandringstiden</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Germania_-_romersk_navn_p%C3%A5_germanernes_land">Germania – romersk navn på germanernes land</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/Germania_-_av_Tacitus">Germania – Tacitus' bok</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/germanere_-_religion">germanere – religion</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/germanske_spr%C3%A5k">germanske språk</a></li> <li><a class="crossref" href="https://snl.no/jernalderen">jernalderen</a></li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Eksterne_lenker"> <h2 class="l-article__subheading"> Eksterne lenker </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a href="http://www.norgeshistorie.no/romertid/makt-og-politikk/0509-krig-og-diplomati-mellom-romere-og-germanere.html">«Krig og diplomati mellom romere og germanere» – Norgeshistorie.no</a></li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Litteratur"> <h2 class="l-article__subheading"> Litteratur </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li>Halsall, Guy (2007). <em>Barbarian migrations and the Roman West, 376–568</em>. Cambridge: Cambridge University Press.</li> <li>James, Simon &amp; Krmnicek, Stefan (2015). <em>The Oxford handbook of the archaeology of Roman Germany</em> (Oxford handbooks online). Oxford: Oxford University Press</li> <li>Johnston, Andrew C. (2019) «Rewriting Caesar: Cassius Dio and an Alternative Ethnography of the North,» <em>Histos</em> 13 53-77</li> <li>Maas, Michael (2014) (red.). <em>The Cambridge companion to the Age of Attila</em>. Cambridge: Cambridge University Press.</li> </ul> </div> </div> </section> <div class="l-article__meta"> <div class="l-article__info"> <aside class="article-info"> <dl class="article-info__items"> <dt class="article-info__item-name"> Skrevet av: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <ul class="author-list"> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/57242"> <span itemprop="name">Eivind Heldaas Seland</span> (Universitetet i Bergen)</a></li> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/759"> <span itemprop="name">Haakon Holmboe</span></a></li> </ul> </dd> <dt class="article-info__item-name"> Sist oppdatert: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <time datetime="2025-02-24T13:00:31+01:00"> 24. februar 2025</time>, <a href="https://snl.no/.versions/list/81905">se alle endringer</a> </dd> </dl> <strong class="article-info__license-type"> <a class="" href="/.licenses/restricted">begrenset gjenbruk.</a> </strong> <button class="link-button js-citation" type="button" data-target="article-info-citation" hidden> Sitere eller gjenbruke? </button> <div id="article-info-citation"> Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: <cite class="article-info__cite"> Seland, Eivind Heldaas; Holmboe, Haakon: <i>germanere</i> i <i>Store norske leksikon</i> på snl.no. Hentet <span class="js-current-date"></span> fra https://snl.no/germanere</cite> </div> </aside> </div> <div class="l-article__contributions"> <aside class="article-contributions"> <h2 class="article-contributions__heading"> Bidra </h2> <ul class="article-contributions__items"> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.improvements/xhtml/81905">Foreslå endringer i artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.articles/81905/media/new?media%5Bfigure_type%5D=picture">Foreslå bilder til artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <button class="link-button js-toggle-comments" type='button' data-target='article-comments'> Kommenter <span class="link-button__extra-text"> eller still spørsmål</span> </button> </li> </ul> </aside> </div> </div> <div id="article-comments" class="l-article__comments"> <div class="l-article__comments-contents"> <h2>Kommentarer </h2> <div class="create-comment" id="new-comment"> <p class="create-comment__intro"> Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar. </p> <p class="create-comment__intro"> Du må være logget inn for å kommentere. </p> <form action=".login" accept-charset="UTF-8" method="get"> <input type="hidden" name="return_to" id="return_to" value="https://snl.no/germanere#new-comment" autocomplete="off" /> <button type="submit" class="button button--standalone"> <span class="button__text">Logg inn</span> </button> eller <a href="users/new/"> registrer deg </a> </form></div> </div> </div> <div class="l-article__credits"> <div class="l-article__authoritative-editor"> <div class="authoritative-editor"> <h2 class="authoritative-editor__heading"> <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://meta.snl.no/Fagansvar">Fagansvarlig</a> for <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://snl.no/.taxonomy/6610">Folkevandringstid og folkestammer</a> </h2> <a href="https://brukere.snl.no/57242"> <div class="authoritative-editor__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/57242/thumb_seland06.JPG" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="authoritative-editor__name"> Eivind Heldaas Seland </div> </a> <div class="authoritative-editor__suffix">Professor, Universitetet i Bergen</div> </div> </div> <div class="l-article__sponsor-institution"> <div class="sponsor-institution"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Bergen_i_Store_norske_leksikon"> <figure class="sponsor-institution__figure"> <img src="/packs/static/images/square_logo_uib-5a2c63ac8e32c1ebd006.svg" alt="" class="sponsor-institution__image"> </figure> Universitetet i Bergen</a> er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon. </div> </div> </div> </div> </main> <div class="l-footer"> <footer class="l-wrapper"> <h2 class="l-footer__heading">Bunntekst</h2> <div class="l-footer__base"> <div class="l-footer__updates t-footer-updates"> <article class="activity"> <h3 class="activity__heading"> Sist oppdatert </h3> <ul class="activity-list activity-list--in-footer"> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/kommunereformen"> kommunereformen</a>: bilde oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/34880">Erik Bolstad (SNL)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-26T23:58:50+01:00"> for rundt 1 time siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/NSDAP"> NSDAP</a>: kommentar lagt til av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/38403">Gunnar D. Hatlehol (NTNU)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-26T23:43:35+01:00"> for rundt 1 time siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/Markus_Rooth"> Markus Rooth</a>: <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/55416">Jørn Sundby</a> godkjente et endringsforslag fra <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/2277">Lars Mæhlum</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-26T23:41:23+01:00"> for rundt 1 time siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/tikamp"> tikamp</a>: <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/55416">Jørn Sundby</a> godkjente et endringsforslag fra <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/2277">Lars Mæhlum</a> <time class="activity-list__time" datetime="2025-02-26T23:40:48+01:00"> for rundt 1 time siden </time> </li> </ul> <a class="activity__all" href="https://snl.no/.recent-activities"> Se all aktivitet </a> </article> <article class="log-in"> <h2>Vil du skrive eller endre artikler?</h2> <a href="https://snl.no/.login" class="log-in__link"> Logg inn eller registrer deg </a> </article> </div> <div class="l-footer__about t-footer-about"> <article class="about-site"> <h3 class="about-site__heading">Om Store norske leksikon</h3> <div class="about-site__description"><p>Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,5 millioner brukere i måneden og 600&nbsp;000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.</p> </div> <ul class="about-site__list"> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_Store_norske_leksikon" class="about-site__link"> Om Store norske leksikon </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Fagansvar" class="about-site__link"> Hvem lager leksikonet? </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Forfatterveiledning" class="about-site__link"> Slik skriver du leksikonartikler </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Kontakt_oss" class="about-site__link"> Kontakt oss! </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Personvernerkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Personvernerklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Tilgjengelighetserkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Tilgjengelighetserklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_informasjonskapsler_på_snl.no" class="about-site__link"> Informasjonskapsler </a> </li> </ul> <a href="https://snl.no/" class="about-site__home"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="Til forsiden" class="about-site__logo" width="150" height="150"> </a> </article> </div> </div> <div class="l-footer__logos l-footer__logos--large"> <aside class="partner-logos partner-logos--snl"> <p class="partner-logos__intro">Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:</p> <ul class="partner-logos__list"> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uio-41fb3c3abc875f794ab9.svg" alt="Universitetet i Oslo" width="300" height="100" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NTNU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/ntnu-9fdf3ed36bc4a83f4e2e.svg" alt="NTNU" width="254" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Bergen_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uib-5f9815352f19bd014d94.svg" alt="Universitetet i Bergen" width="340" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Troms%C3%B8_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uit-541212de62ce7447947f.svg" alt="UiT/Norges Arktiske Universitet" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_S%C3%B8r%C3%B8st-Norge_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/usn-f256e87ce2d139cdf84c.svg" alt="Universitetet i Søraust-Noreg" width="300" height="103" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/OsloMet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/oslomet-87ce9665126b53b8d813.svg" alt="OsloMet" width="148" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NMBU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nmbu-8977260d917331e3f560.svg" alt="Norges miljø- og biovitenskapelige universitet" width="300" height="67" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Agder_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uia-1d132a305a63fb875f38.svg" alt="Universitetet i Agder" width="300" height="106" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Stavanger_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uis-06bab08d2960c189da80.svg" alt="Universitetet i Stavanger" width="259" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Nord_universitet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nord-db3d15d34d395a5c9280.svg" alt="Nord universitet" width="213" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/H%C3%B8gskulen_p%C3%A5_Vestlandet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hvl-9f348d2c90ef7d83b565.svg" alt="Høgskulen på Vestlandet" width="300" height="108" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Høgskolen_i_Østfold_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hiof-8dabb620e451c252925d.svg" alt="Høgskolen i Østfold" width="163" height="68" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Meteorologisk_institutt_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/met-8c4704088407cdd18c6c.svg" alt="Meteorologisk institutt" width="325" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nynorsk_kultursentrum" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nk-5779a9d129e690181923.svg" alt="Nynorsk kultursentrum" width="347" height="136" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nasjonalmuseet_for_kunst,_arkitektur_og_design" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nam-8c9dcbedf62060bafb8d.svg" alt="Nasjonalmuseet" width="300" height="118" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Akademi_for_Språk_og_Litteratur" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dna-383da8f3c47c6a2af36c.svg" alt="Det Norske Akademi for Språk og Litteratur" width="300" height="95" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Kongelige_Norske_Videnskabers_Selskab" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dknvs-60b723745f449c3fbe35.svg" alt="Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Videnskaps-Akademi" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dnva-c2d5b1f8134e6735b638.svg" alt="Det Norske Videnskaps-Akademi" width="300" height="85" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Norsk_faglitter%C3%A6r_forfatter-_og_oversetterforening" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nffo-4ac16eef1adabbddef6b.svg" alt="Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening" width="286" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Sparebankstiftelsen_DNB" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/sbks-c7fc0627086a02a4497c.svg" alt="Sparebankstiftelsen DNB" width="300" height="122" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Fritt_Ord" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/fo-ad5032790e9c54f69b80.svg" alt="Fritt Ord" width="185" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-footer__copyright"> <div class="encyclopedia-copyright"> <p> Ansvarlig redaktør: <span class="encyclopedia-copyright__editor">Erik Bolstad</span> </p> <p> <span class="encyclopedia-copyright__work"> Store norske leksikon </span> © <span class="js-current-year">2020</span> </p> </div> </div> </footer> </div> </body> </html>

Pages： 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10