CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Kunsthistorie – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"a6628d4a-2938-4c80-acea-dc651fdf46d0","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Kunsthistorie","wgTitle":"Kunsthistorie","wgCurRevisionId":24476453,"wgRevisionId":24476453,"wgArticleId":34470,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Kunsthistorie","Akademiske disipliner"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Kunsthistorie","wgRelevantArticleId":34470,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia", "wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":40000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q50637","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks" :"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging", "ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.5"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/21/Venus_de_Milo_Louvre_Ma399_n4.jpg/1200px-Venus_de_Milo_Louvre_Ma399_n4.jpg"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="2013"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/21/Venus_de_Milo_Louvre_Ma399_n4.jpg/800px-Venus_de_Milo_Louvre_Ma399_n4.jpg"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="1342"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/21/Venus_de_Milo_Louvre_Ma399_n4.jpg/640px-Venus_de_Milo_Louvre_Ma399_n4.jpg"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="1074"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Kunsthistorie – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Kunsthistorie"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Kunsthistorie"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Kunsthistorie rootpage-Kunsthistorie skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Kunsthistorie" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Kunsthistorie" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Kunsthistorie" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Kunsthistorie" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Definisjon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Definisjon"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Definisjon</span> </div> </a> <ul id="toc-Definisjon-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Historisk_utvikling" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Historisk_utvikling"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Historisk utvikling</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Historisk_utvikling-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Historisk utvikling</span> </button> <ul id="toc-Historisk_utvikling-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Antikkens_verden" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Antikkens_verden"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1</span> <span>Antikkens verden</span> </div> </a> <ul id="toc-Antikkens_verden-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Begynnelsen_på_en_moderne_kunsthistorie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Begynnelsen_på_en_moderne_kunsthistorie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.2</span> <span>Begynnelsen på en moderne kunsthistorie</span> </div> </a> <ul id="toc-Begynnelsen_på_en_moderne_kunsthistorie-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Den_kritiske_tradisjon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Den_kritiske_tradisjon"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.3</span> <span>Den kritiske tradisjon</span> </div> </a> <ul id="toc-Den_kritiske_tradisjon-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Wölfflin" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Wölfflin"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.4</span> <span>Wölfflin</span> </div> </a> <ul id="toc-Wölfflin-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Wienskolen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Wienskolen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.5</span> <span>Wienskolen</span> </div> </a> <ul id="toc-Wienskolen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Panofsky_og_ikonografien" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Panofsky_og_ikonografien"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.6</span> <span>Panofsky og ikonografien</span> </div> </a> <ul id="toc-Panofsky_og_ikonografien-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Opprettelse_av_kunsthistorie_i_Norge" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Opprettelse_av_kunsthistorie_i_Norge"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.7</span> <span>Opprettelse av kunsthistorie i Norge</span> </div> </a> <ul id="toc-Opprettelse_av_kunsthistorie_i_Norge-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Psykoanalytisk_kunsthistorie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Psykoanalytisk_kunsthistorie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Psykoanalytisk kunsthistorie</span> </div> </a> <ul id="toc-Psykoanalytisk_kunsthistorie-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Moderne_kritiske_tilnærmingsmetoder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Moderne_kritiske_tilnærmingsmetoder"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Moderne kritiske tilnærmingsmetoder</span> </div> </a> <ul id="toc-Moderne_kritiske_tilnærmingsmetoder-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Semiotisk_kunsthistorie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Semiotisk_kunsthistorie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Semiotisk kunsthistorie</span> </div> </a> <ul id="toc-Semiotisk_kunsthistorie-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Metodelære" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Metodelære"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Metodelære</span> </div> </a> <ul id="toc-Metodelære-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kunsthistorikere" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Kunsthistorikere"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Kunsthistorikere</span> </div> </a> <ul id="toc-Kunsthistorikere-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Andre_emner" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Andre_emner"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Andre emner</span> </div> </a> <ul id="toc-Andre_emner-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Kunsthistorie</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 61 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-61" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">61 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Kunsthistorie" title="Kunsthistorie – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Kunsthistorie" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Kunsthistorie" title="Kunsthistorie – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Kunsthistorie" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Konstvetenskap" title="Konstvetenskap – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Konstvetenskap" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/Listfr%C3%A6%C3%B0i" title="Listfræði – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Listfræði" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Kunsgeskiedenis" title="Kunsgeskiedenis – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Kunsgeskiedenis" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target"><span>Afrikaans</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Kunstgeschichte" title="Kunstgeschichte – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Kunstgeschichte" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Alemannisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%AF%D8%B1%D8%A7%D8%B3%D8%A9_%D8%AA%D8%A7%D8%B1%D9%8A%D8%AE_%D8%A7%D9%84%D9%81%D9%86" title="دراسة تاريخ الفن – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="دراسة تاريخ الفن" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frp mw-list-item"><a href="https://frp.wikipedia.org/wiki/Histou%C3%A8re_de_l%E2%80%99%C3%A2rt" title="Histouère de l’ârt – arpitansk" lang="frp" hreflang="frp" data-title="Histouère de l’ârt" data-language-autonym="Arpetan" data-language-local-name="arpitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Arpetan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Estudiu_de_la_historia_del_arte" title="Estudiu de la historia del arte – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Estudiu de la historia del arte" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/S%C9%99n%C9%99t%C5%9F%C3%BCnasl%C4%B1q" title="Sənətşünaslıq – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Sənətşünaslıq" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn badge-Q70893996 mw-list-item" title=""><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%B6%E0%A6%BF%E0%A6%B2%E0%A7%8D%E0%A6%AA%E0%A7%87%E0%A6%B0_%E0%A6%87%E0%A6%A4%E0%A6%BF%E0%A6%B9%E0%A6%BE%E0%A6%B8" title="শিল্পের ইতিহাস – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="শিল্পের ইতিহাস" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ba mw-list-item"><a href="https://ba.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D3%99%D0%BD%D2%93%D3%99%D1%82_%D1%84%D3%99%D0%BD%D0%B5" title="Сәнғәт фәне – basjkirsk" lang="ba" hreflang="ba" data-title="Сәнғәт фәне" data-language-autonym="Башҡортса" data-language-local-name="basjkirsk" class="interlanguage-link-target"><span>Башҡортса</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%81%D1%82%D0%B0%D1%86%D1%82%D0%B2%D0%B0%D0%B7%D0%BD%D0%B0%D1%9E%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%B0" title="Мастацтвазнаўства – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Мастацтвазнаўства" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bh mw-list-item"><a href="https://bh.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%95%E0%A4%B2%E0%A4%BE_%E0%A4%95%E0%A5%87_%E0%A4%87%E0%A4%A4%E0%A4%BF%E0%A4%B9%E0%A4%BE%E0%A4%B8_(%E0%A4%8F%E0%A4%95%E0%A5%87%E0%A4%A1%E0%A4%AE%E0%A4%BF%E0%A4%95_%E0%A4%AC%E0%A4%BF%E0%A4%B8%E0%A4%AF)" title="कला के इतिहास (एकेडमिक बिसय) – bihari" lang="bh" hreflang="bh" data-title="कला के इतिहास (एकेडमिक बिसय)" data-language-autonym="भोजपुरी" data-language-local-name="bihari" class="interlanguage-link-target"><span>भोजपुरी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D0%B7%D0%BA%D1%83%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE%D0%B7%D0%BD%D0%B0%D0%BD%D0%B8%D0%B5" title="Изкуствознание – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Изкуствознание" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Estudi_de_la_hist%C3%B2ria_de_l%27art" title="Estudi de la història de l'art – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Estudi de la història de l'art" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cv mw-list-item"><a href="https://cv.wikipedia.org/wiki/%D3%B2%D0%BD%D0%B5%D1%80_%D0%BF%C4%95%D0%BB%C4%95%D0%B2%C4%95" title="Ӳнер пĕлĕвĕ – tsjuvasjisk" lang="cv" hreflang="cv" data-title="Ӳнер пĕлĕвĕ" data-language-autonym="Чӑвашла" data-language-local-name="tsjuvasjisk" class="interlanguage-link-target"><span>Чӑвашла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/D%C4%9Bjiny_um%C4%9Bn%C3%AD_(obor)" title="Dějiny umění (obor) – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Dějiny umění (obor)" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Hanes_celf" title="Hanes celf – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Hanes celf" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Kunstgeschichte" title="Kunstgeschichte – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Kunstgeschichte" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Kunstiajalugu" title="Kunstiajalugu – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Kunstiajalugu" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Art_history" title="Art history – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Art history" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Estudio_de_la_historia_del_arte" title="Estudio de la historia del arte – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Estudio de la historia del arte" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Bildartohistorio" title="Bildartohistorio – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Bildartohistorio" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Artearen_historiaren_ikerketa" title="Artearen historiaren ikerketa – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Artearen historiaren ikerketa" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D9%85%D8%B7%D8%A7%D9%84%D8%B9%D8%A7%D8%AA_%D8%AA%D8%A7%D8%B1%DB%8C%D8%AE_%D9%87%D9%86%D8%B1" title="مطالعات تاریخ هنر – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="مطالعات تاریخ هنر" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Histoire_de_l%27art" title="Histoire de l'art – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Histoire de l'art" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EB%AF%B8%EC%88%A0%EC%82%AC" title="미술사 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="미술사" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D4%B1%D6%80%D5%BE%D5%A5%D5%BD%D5%BF%D5%A1%D5%A3%D5%AB%D5%BF%D5%B8%D6%82%D5%A9%D5%B5%D5%B8%D6%82%D5%B6" title="Արվեստագիտություն – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Արվեստագիտություն" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Sejarah_seni" title="Sejarah seni – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Sejarah seni" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%AA%D7%95%D7%9C%D7%93%D7%95%D7%AA_%D7%94%D7%90%D7%9E%D7%A0%D7%95%D7%AA" title="תולדות האמנות – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="תולדות האמנות" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%AE%E1%83%94%E1%83%9A%E1%83%9D%E1%83%95%E1%83%9C%E1%83%94%E1%83%91%E1%83%90%E1%83%97%E1%83%9B%E1%83%AA%E1%83%9D%E1%83%93%E1%83%9C%E1%83%94%E1%83%9D%E1%83%91%E1%83%90" title="ხელოვნებათმცოდნეობა – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="ხელოვნებათმცოდნეობა" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D3%A8%D0%BD%D0%B5%D1%80_%D1%82%D0%B0%D1%80%D0%B8%D1%85%D1%8B" title="Өнер тарихы – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Өнер тарихы" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kw mw-list-item"><a href="https://kw.wikipedia.org/wiki/Istori_Art" title="Istori Art – kornisk" lang="kw" hreflang="kw" data-title="Istori Art" data-language-autonym="Kernowek" data-language-local-name="kornisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kernowek</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ky mw-list-item"><a href="https://ky.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D1%81%D0%BA%D1%83%D1%81%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE_%D1%82%D0%B0%D0%B0%D0%BD%D1%83%D1%83" title="Искусство таануу – kirgisisk" lang="ky" hreflang="ky" data-title="Искусство таануу" data-language-autonym="Кыргызча" data-language-local-name="kirgisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Кыргызча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Menotyra" title="Menotyra – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Menotyra" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/M%C5%B1v%C3%A9szett%C3%B6rt%C3%A9net" title="Művészettörténet – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Művészettörténet" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D1%81%D1%82%D0%BE%D1%80%D0%B8%D1%98%D0%B0_%D0%BD%D0%B0_%D1%83%D0%BC%D0%B5%D1%82%D0%BD%D0%BE%D1%81%D1%82%D0%B0" title="Историја на уметноста – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Историја на уметноста" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl badge-Q70894304 mw-list-item" title=""><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Kunstwetenschappen" title="Kunstwetenschappen – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Kunstwetenschappen" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds-nl mw-list-item"><a href="https://nds-nl.wikipedia.org/wiki/Kunstgeschiednis" title="Kunstgeschiednis – nedersaksisk" lang="nds-NL" hreflang="nds-NL" data-title="Kunstgeschiednis" data-language-autonym="Nedersaksies" data-language-local-name="nedersaksisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nedersaksies</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E7%BE%8E%E8%A1%93%E5%8F%B2" title="美術史 – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="美術史" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/San%CA%BCatshunoslik" title="Sanʼatshunoslik – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Sanʼatshunoslik" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pa mw-list-item"><a href="https://pa.wikipedia.org/wiki/%E0%A8%95%E0%A8%B2%E0%A8%BE_%E0%A8%87%E0%A8%A4%E0%A8%BF%E0%A8%B9%E0%A8%BE%E0%A8%B8" title="ਕਲਾ ਇਤਿਹਾਸ – panjabi" lang="pa" hreflang="pa" data-title="ਕਲਾ ਇਤਿਹਾਸ" data-language-autonym="ਪੰਜਾਬੀ" data-language-local-name="panjabi" class="interlanguage-link-target"><span>ਪੰਜਾਬੀ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ps mw-list-item"><a href="https://ps.wikipedia.org/wiki/%D9%87%D9%86%D8%B1_%D8%AA%D8%A7%D8%B1%D9%8A%D8%AE_%DA%85%DB%90%DA%93%D9%86%DB%90" title="هنر تاريخ څېړنې – pashto" lang="ps" hreflang="ps" data-title="هنر تاريخ څېړنې" data-language-autonym="پښتو" data-language-local-name="pashto" class="interlanguage-link-target"><span>پښتو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Historia_sztuki" title="Historia sztuki – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Historia sztuki" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Hist%C3%B3ria_da_arte_(disciplina)" title="História da arte (disciplina) – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="História da arte (disciplina)" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rue mw-list-item"><a href="https://rue.wikipedia.org/wiki/%D0%A3%D0%BC%D1%A3%D0%BB%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE%D0%B7%D0%BD%D0%B0%D0%BD%D1%8F" title="Умѣлствознаня – rusinsk" lang="rue" hreflang="rue" data-title="Умѣлствознаня" data-language-autonym="Русиньскый" data-language-local-name="rusinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Русиньскый</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%98%D1%81%D0%BA%D1%83%D1%81%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE%D0%B2%D0%B5%D0%B4%D0%B5%D0%BD%D0%B8%D0%B5" title="Искусствоведение – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Искусствоведение" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-si mw-list-item"><a href="https://si.wikipedia.org/wiki/%E0%B6%9A%E0%B6%BD%E0%B7%8F_%E0%B6%89%E0%B6%AD%E0%B7%92%E0%B7%84%E0%B7%8F%E0%B7%83%E0%B6%BA" title="කලා ඉතිහාසය – singalesisk" lang="si" hreflang="si" data-title="කලා ඉතිහාසය" data-language-autonym="සිංහල" data-language-local-name="singalesisk" class="interlanguage-link-target"><span>සිංහල</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Umetnostna_zgodovina" title="Umetnostna zgodovina – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Umetnostna zgodovina" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%D8%AE%D9%88%DB%8E%D9%86%D8%AF%D9%86%DB%8C_%D9%85%DB%8E%DA%98%D9%88%D9%88%DB%8C_%DA%BE%D9%88%D9%86%DB%95%D8%B1" title="خوێندنی مێژووی ھونەر – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="خوێندنی مێژووی ھونەر" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>کوردی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr badge-Q70893996 mw-list-item" title=""><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/Istoriografija_umetnosti" title="Istoriografija umetnosti – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Istoriografija umetnosti" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Taidehistoria_(yliopistollinen_oppiaine)" title="Taidehistoria (yliopistollinen oppiaine) – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Taidehistoria (yliopistollinen oppiaine)" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Kasaysayang_pansining" title="Kasaysayang pansining – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Kasaysayang pansining" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target"><span>Tagalog</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%9B%E0%B8%A3%E0%B8%B0%E0%B8%A7%E0%B8%B1%E0%B8%95%E0%B8%B4%E0%B8%A8%E0%B8%B2%E0%B8%AA%E0%B8%95%E0%B8%A3%E0%B9%8C%E0%B8%A8%E0%B8%B4%E0%B8%A5%E0%B8%9B%E0%B9%8C%E0%B8%A7%E0%B8%B4%E0%B8%97%E0%B8%A2%E0%B8%B2" title="ประวัติศาสตร์ศิลป์วิทยา – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="ประวัติศาสตร์ศิลป์วิทยา" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Sanat_tarihi_(bilim)" title="Sanat tarihi (bilim) – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Sanat tarihi (bilim)" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B5%D1%86%D1%82%D0%B2%D0%BE%D0%B7%D0%BD%D0%B0%D0%B2%D1%81%D1%82%D0%B2%D0%BE" title="Мистецтвознавство – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Мистецтвознавство" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/L%E1%BB%8Bch_s%E1%BB%AD_h%E1%BB%8Dc_ngh%E1%BB%87_thu%E1%BA%ADt" title="Lịch sử học nghệ thuật – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Lịch sử học nghệ thuật" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vls mw-list-item"><a href="https://vls.wikipedia.org/wiki/Kunstgeschiedenisse" title="Kunstgeschiedenisse – vestflamsk" lang="vls" hreflang="vls" data-title="Kunstgeschiedenisse" data-language-autonym="West-Vlams" data-language-local-name="vestflamsk" class="interlanguage-link-target"><span>West-Vlams</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E8%97%9D%E8%A1%93%E5%8F%B2" title="藝術史 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="藝術史" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>粵語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E7%BE%8E%E6%9C%AF%E5%8F%B2" title="美术史 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="美术史" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q50637#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Kunsthistorie" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Kunsthistorie" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Kunsthistorie"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Kunsthistorie"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Kunsthistorie" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Kunsthistorie" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&oldid=24476453" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Kunsthistorie&id=24476453&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FKunsthistorie"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FKunsthistorie"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Kunsthistorie&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Art_history" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q50637" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><figure class="mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Venus_de_Milo_Louvre_Ma399_n4.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/21/Venus_de_Milo_Louvre_Ma399_n4.jpg/250px-Venus_de_Milo_Louvre_Ma399_n4.jpg" decoding="async" width="250" height="419" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/21/Venus_de_Milo_Louvre_Ma399_n4.jpg/375px-Venus_de_Milo_Louvre_Ma399_n4.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/21/Venus_de_Milo_Louvre_Ma399_n4.jpg/500px-Venus_de_Milo_Louvre_Ma399_n4.jpg 2x" data-file-width="2250" data-file-height="3775" /></a><figcaption><a href="/wiki/Venus_fra_Milo" title="Venus fra Milo">Venus fra Milo</a>, klassisk kvinneskulptur, utstilt i <a href="/wiki/Louvre" title="Louvre">Louvre</a></figcaption></figure> <p><b>Kunsthistorie</b> er et akademisk studium av <a href="/wiki/Kunst" title="Kunst">kunstobjekter</a> i deres historiske utvikling og stilistiske sammenheng (<a href="/wiki/Sjanger" title="Sjanger">sjangre</a>, formgivning, format og utseende<sup id="cite_ref-1" class="reference"><a href="#cite_note-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>). I tillegg er kunsthistorie generelt forskningen på kunstnere og deres kulturelle og sosiale bidrag til samfunnet. Kunsthistorie kan defineres som utviklingen innen de forskjellige former for kunst fra <a href="/wiki/Oldtiden" title="Oldtiden">oldtiden</a> til i dag. Med forskjellige former for kunst menes tradisjonelt <a href="/wiki/Malerkunst" title="Malerkunst">maleri</a>, <a href="/wiki/Arkitektur" title="Arkitektur">arkitektur</a> og <a href="/wiki/Skulptur" title="Skulptur">skulptur</a>, men det er også vanlig å inkludere <a href="/wiki/Fotografi" title="Fotografi">fotografi</a>, <a href="/wiki/Design" title="Design">design</a> og andre uttrykksformer. Faget kunsthistorie omfatter også <a href="/wiki/Kulturminnevern" title="Kulturminnevern">kulturminnevern</a> og <a href="/wiki/Byplanlegging" title="Byplanlegging">byplanlegging</a>. Studiet av kunsthistorie inngår også som del av andre fag, spesielt <a href="/wiki/Arkeologi" title="Arkeologi">arkeologi</a>. </p><p>Som begrep består kunsthistorie (som også er kunstens historie) av flere metoder i studiet av visuelle kunstobjekter som strekker seg vidt til en rekke disipliner som overlapper blant annet <a href="/wiki/Kunstkritikk" title="Kunstkritikk">kunstkritikk</a> og <a href="/wiki/Kunstteori" class="mw-redirect" title="Kunstteori">kunstteori</a>. <a href="/wiki/Ernst_Gombrich" title="Ernst Gombrich">Ernst Gombrich</a> sa en gang at «feltet kunsthistorie er som Cæsars Gallia: delt i tre deler og bebodd av tre ulike, skjønt ikke nødvendigvis fiendtlige, stammer; (i) kunstskjønnerne<sup id="cite_ref-2" class="reference"><a href="#cite_note-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>, (ii) kritikerne og (iii) de akademiske kunsthistorikerne».<sup id="cite_ref-3" class="reference"><a href="#cite_note-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Rent faglig må det skilles mellom kunsthistorie og henholdsvis <b>kunstkritikk</b>, som går ut på å vurdere den kunstneriske kvaliteten til enkeltverker i forhold til andre, stilmessig sammenlignbare verker, og <b>kunstteori</b>, som er et studium av kunstens grunnleggende vesen. En gren av kunstteorien er <a href="/wiki/Estetikk" title="Estetikk">estetikken</a>, som blant annet går ut på undersøke det opphøyde eller <i><a href="/w/index.php?title=Sublim&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sublim (ikke skrevet ennå)">sublime</a></i> i kunsten og finne ut hva skjønnhetens kjerne består i. Teknisk sett er kunsthistorie ikke noe av dette, ettersom kunsthistorikere benytter <a href="/w/index.php?title=Historisk_metode&action=edit&redlink=1" class="new" title="Historisk metode (ikke skrevet ennå)">historiske metoder</a> for å finne svar på spørsmålene «Hvorfor skapte kunstneren dette verket?» «Hvem var oppdragsgiveren?» «Hvem var kunstnerens læremester(e)?» «Hvem var publikummet?» «Hvem var kunstnerens disipler?» «Hvilke historiske krefter bidro til å forme kunstnerens samlede verker?» Og «hvordan påvirket henholdsvis kunstneren og kunstverket den kunstneriske, politiske og/eller samfunnsmessige utviklingen?» Det er imidlertid tvilsomt om slike spørsmål kan besvares på tilfredsstillende vis uten at man samtidig tar hensyn til grunnleggende spørsmål knyttet til selve kunstens natur. I nyere tid har det fra akademisk hold<sup id="cite_ref-4" class="reference"><a href="#cite_note-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> blitt fremholdt at det faglige skillet som pr. i dag finnes mellom kunsthistorien og kunstfilosofien, eller estetikken, ofte står i veien for en slik bred tilnærming til kunsten. </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Definisjon">Definisjon</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Definisjon" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Definisjon"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Kunsthistorie er en relativ ny akademisk virksomhet som begynte på <a href="/wiki/1800-tallet" class="mw-redirect" title="1800-tallet">1800-tallet</a>.<sup id="cite_ref-5" class="reference"><a href="#cite_note-5"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Mens eksempelvis <a href="/wiki/Politikk" title="Politikk">politikk</a>, <a href="/wiki/Litteratur" title="Litteratur">litteratur</a> og <a href="/wiki/Vitenskap" title="Vitenskap">vitenskap</a> i analyser av historiske retninger drar fordel av klarheten og flyttbarheten i det skrevne ord, må kunsthistorikere være avhengig av formelle analyser, <a href="/wiki/Ikonologi" title="Ikonologi">ikonologi</a>, <a href="/wiki/Semiotikk" title="Semiotikk">semiotikk</a> (<a href="/wiki/Strukturalisme" title="Strukturalisme">strukturalisme</a>, <a href="/wiki/Poststrukturalisme" title="Poststrukturalisme">poststrukturalisme</a>, og <a href="/wiki/Dekonstruksjon_(filosofi)" title="Dekonstruksjon (filosofi)">dekonstruksjon</a>), <a href="/wiki/Psykoanalyse" title="Psykoanalyse">psykoanalyse</a> og <a href="/wiki/Ikonografi" title="Ikonografi">ikonografi</a><sup id="cite_ref-6" class="reference"><a href="#cite_note-6"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>; foruten også primærkilder og reproduksjoner av kunstverk som et springbrett for diskusjon og forskning.<sup id="cite_ref-7" class="reference"><a href="#cite_note-7"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Utviklingen i <a href="/wiki/Fotografi" title="Fotografi">fotografisk</a> reproduksjon og <a href="/wiki/Trykkeri" class="mw-redirect" title="Trykkeri">trykkeriteknikker</a> etter <a href="/wiki/Den_andre_verdenskrig" class="mw-redirect" title="Den andre verdenskrig">den andre verdenskrig</a> har økt tilgjengeligheten av nøyaktige reproduksjoner av kunstverk, men verdsettelsen og studiet av visuell kunst har vært et forskningsområde for mange i siste tusen år. Definisjonen av kunsthistorie reflekterer dikotomien (todelingen) innenfor kunsten; det vil si kunst som <a href="/wiki/Historie" title="Historie">historie</a> og i en <a href="/wiki/Antropologi" title="Antropologi">antropologisk</a> sammenheng; og kunst som en studie i former (systemer og metoder). </p><p>Studiet av visuelle kunstarter kan bli tilnærmet via en rekke brede kategorier innenfor <a href="/w/index.php?title=Kontekstualisme&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kontekstualisme (ikke skrevet ennå)">kontekstualisme</a> og <a href="/wiki/Formalisme" class="mw-redirect" title="Formalisme">formalisme</a>.<sup id="cite_ref-8" class="reference"><a href="#cite_note-8"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> De kan bli beskrevet som følgende: </p> <ul><li><dl><dt><b>Kontekstualisme</b></dt></dl></li></ul> <dl><dd><dl><dd>Tilnærmingen hvor et kunstverk er undersøkt i sin tidssammenheng; med respekt for kunstverkets skaper og dennes motiver og imperativer; med hensyn til de ønsker og fordommer for kunstverkets patroner og sponsorer; med en komparativ analyse av temaer og tilnærminger til skaperens miljø, kollegaer og lærere; og med hensyn til <a href="/wiki/Kristen_ikonografi" title="Kristen ikonografi">religiøs ikonografi</a> og tidsmessig <a href="/wiki/Symbolisme" title="Symbolisme">symbolisme</a>. I korthet, denne tilnærmingen undersøker kunstverket i konteksten innenfor den verden som kunstverket ble skapt i.</dd></dl></dd></dl> <ul><li><dl><dt><b>Formalisme</b></dt></dl></li></ul> <dl><dd><dl><dd>Tilnærmingen hvor et kunstverk er undersøkt gjennom en analyse av dens form; det er skaperens bruk av linjer, former, <a href="/wiki/Farge" title="Farge">farger</a>, tekstur, og <a href="/wiki/Komposisjon_(billedkunst)" title="Komposisjon (billedkunst)">komposisjon</a>. Denne tilnærmingen undersøker hvordan kunstneren benytter et todimensjonalt billedflate (eller tre dimensjoner ved <a href="/wiki/Skulptur" title="Skulptur">skulptur</a> og <a href="/wiki/Arkitektur" title="Arkitektur">arkitektonisk rom</a>) for å skape sitt verk. En formell analyse kan videre beskrive kunsten som representativ (<a href="/wiki/Figurativ_kunst" title="Figurativ kunst">figurativ</a>) eller ikke-representativ (<a href="/wiki/Abstrakt_kunst" title="Abstrakt kunst">ikkefigurativ</a>); noe som besvarer spørsmålet om kunstneren etterligner et objekt eller bilde som finnes i <a href="/wiki/Natur" title="Natur">naturen</a>? Om så er de det representativt. Jo nærmere kunstverket streber etter perfekt <a href="/w/index.php?title=Etterligning&action=edit&redlink=1" class="new" title="Etterligning (ikke skrevet ennå)">etterligning</a> jo mer <a href="/wiki/Realisme_(kunst)" title="Realisme (kunst)">realistisk</a> er det. Om kunstverket legger mindre vekt på etterligning og mer på <a href="/wiki/Symbolisme" title="Symbolisme">symbolisme</a>, eller på en betydningsfull måte streber etter å fange naturens essens heller enn å imitere den direkte, jo mer <a href="/wiki/Abstrakt_kunst" title="Abstrakt kunst">abstrakt</a> er kunstverket. <a href="/wiki/Impresjonisme" title="Impresjonisme">Impresjonisme</a> er et eksempel på en representativ stil som ikke er direkte etterlignende, men streber etter å skape et «inntrykk» av naturen. Selvfølgelig, realisme og abstraksjon eksisterer i et kontinuum (sammenhengende hele). Om kunstverket ikke er en figurativ representasjon av naturen, men et uttrykk for kunstnerens følelser, behov og lengsler, eller kunstnerens søken etter det ideelle i <a href="/wiki/Skj%C3%B8nnhet" title="Skjønnhet">skjønnhet</a> og form, er verket ikke figurativ eller et <a href="/wiki/Ekspresjonisme" title="Ekspresjonisme">ekspresjonistisk</a> verk.<sup id="cite_ref-9" class="reference"><a href="#cite_note-9"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></dd></dl></dd></dl> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Historisk_utvikling">Historisk utvikling</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Historisk utvikling" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historisk utvikling"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Antikkens_verden">Antikkens verden</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Antikkens verden" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Antikkens verden"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det tidligste bevarte skrift om kunst som kan bli klassifisert som kunsthistorie er ordskifte i <a href="/wiki/Plinius_den_eldre" title="Plinius den eldre">Plinius den eldres</a> <i><a href="/wiki/Naturalis_Historia" title="Naturalis Historia">Naturalis Historia</a></i>, et verk som hovedsakelig var en <a href="/wiki/Encyklopedi" title="Encyklopedi">encyklopedi</a> over vitenskapene, men som også omtalte utviklingen av <a href="/wiki/Gresk_kunst_i_antikken" title="Gresk kunst i antikken">gresk skulptur og maleri</a>. Fra <i>Naturalis Historia</i> er det mulig å spore tankene til <a href="/wiki/Xenokrates_av_Sikyon" class="mw-redirect" title="Xenokrates av Sikyon">Xenokrates av Sikyon</a>, en skulptør fra <a href="/wiki/Antikkens_Hellas" title="Antikkens Hellas">antikkens Hellas</a> som kan karakteriseres til verdens første kjente kunsthistoriker. Som et resultat av Plinius’ verk, som var uforholdsmessig innflytelsesrik med vedrørende kunsten fra <a href="/wiki/Renessansen" title="Renessansen">renessansen</a> og framover, særlig de områdene som beskrev teknikker som ble benyttet av kunstmaleren <a href="/wiki/Apelles_(maler)" title="Apelles (maler)">Apelles</a>. Tilsvarende, skjønt uavhengig, skjedde en utvikling på <a href="/wiki/500-tallet" class="mw-redirect" title="500-tallet">500-tallets</a> <a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a> hvor en <a href="/wiki/Kanon_(kultur)" title="Kanon (kultur)">kanon</a> av verdige kunstnere ble etablert av forfattere i den lærde samfunnsklasse (som ved å være kyndige i <a href="/wiki/Kalligrafi" title="Kalligrafi">kalligrafi</a> var kunstnere i egen rett), og <i><a href="/w/index.php?title=De_seks_prinsipper_for_kinesisk_maleri&action=edit&redlink=1" class="new" title="De seks prinsipper for kinesisk maleri (ikke skrevet ennå)">De seks prinsipper for kinesisk maleri</a></i> ble formulert av <a href="/w/index.php?title=Xie_He&action=edit&redlink=1" class="new" title="Xie He (ikke skrevet ennå)">Xie He</a>, en skribent, kritiker og kunsthistoriker på 500-tallet. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Begynnelsen_på_en_moderne_kunsthistorie"><span id="Begynnelsen_p.C3.A5_en_moderne_kunsthistorie"></span>Begynnelsen på en moderne kunsthistorie</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Begynnelsen på en moderne kunsthistorie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Begynnelsen på en moderne kunsthistorie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Giorgio_Vasari_Selbstportr%C3%A4t.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/22/Giorgio_Vasari_Selbstportr%C3%A4t.jpg/250px-Giorgio_Vasari_Selbstportr%C3%A4t.jpg" decoding="async" width="250" height="313" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/22/Giorgio_Vasari_Selbstportr%C3%A4t.jpg/375px-Giorgio_Vasari_Selbstportr%C3%A4t.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/22/Giorgio_Vasari_Selbstportr%C3%A4t.jpg/500px-Giorgio_Vasari_Selbstportr%C3%A4t.jpg 2x" data-file-width="700" data-file-height="877" /></a><figcaption><a href="/wiki/Giorgio_Vasari" title="Giorgio Vasari">Giorgio Vasari</a>, <i>Selvportrett</i> ca. 1567</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Johann_Joachim_Winckelmann_(Anton_von_Maron_1768).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6b/Johann_Joachim_Winckelmann_%28Anton_von_Maron_1768%29.jpg/250px-Johann_Joachim_Winckelmann_%28Anton_von_Maron_1768%29.jpg" decoding="async" width="250" height="346" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6b/Johann_Joachim_Winckelmann_%28Anton_von_Maron_1768%29.jpg/375px-Johann_Joachim_Winckelmann_%28Anton_von_Maron_1768%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6b/Johann_Joachim_Winckelmann_%28Anton_von_Maron_1768%29.jpg/500px-Johann_Joachim_Winckelmann_%28Anton_von_Maron_1768%29.jpg 2x" data-file-width="1890" data-file-height="2614" /></a><figcaption><i>Portrett av <a href="/wiki/Johann_Joachim_Winckelmann" title="Johann Joachim Winckelmann">Johann Joachim Winckelmann</a></i>, av <a href="/w/index.php?title=Anton_von_Maron&action=edit&redlink=1" class="new" title="Anton von Maron (ikke skrevet ennå)">Anton von Maron</a>, 1768.</figcaption></figure> <p>Mens personlig minne og mening av og om kunst har lenge blitt skrevet og lest, se <a href="/wiki/Lorenzo_Ghiberti" title="Lorenzo Ghiberti">Lorenzo Ghiberti</a> som det beste tidlige eksempel, var det <a href="/wiki/Giorgio_Vasari" title="Giorgio Vasari">Giorgio Vasari</a> (<a href="/wiki/1511" title="1511">1511</a> – <a href="/wiki/1574" title="1574">1574</a>), en maler, skulptør og forfatter fra <a href="/wiki/Toscana" title="Toscana">Toscana</a>, som skrev den innflytelsesrike boken <i>Malernes liv</i>, den som førte an og åpnet en ny dør for kunsthistorien med sin vektlegging på kunstens framgang og utvikling, en milepæl for dette feltet. Han ga både en personlig som en historisk redegjørelse, og skrev <a href="/wiki/Biografi" title="Biografi">biografier</a> over de individuelle <a href="/wiki/Italia" title="Italia">italienske</a> kunstnerne, mange som var hans samtidige og personlige venner. Den mest berømte av disse var <a href="/wiki/Michelangelo" title="Michelangelo">Michelangelo</a>, og Vasaris utlegning er opplysende, skjønt partisk til tider. </p><p>Vasaris oppfatninger om kunst holdt stand fram til <a href="/wiki/1700-tallet" class="mw-redirect" title="1700-tallet">1700-tallet</a> da det ble rettet kritikk mot hans særegne stil som gjorde historien personlig. Lærde som <a href="/wiki/Johann_Joachim_Winckelmann" title="Johann Joachim Winckelmann">Johann Joachim Winckelmann</a> (1717–1768) kritiserte Vasaris «kult» av kunstnerisk personlighet, og argumenterte at den virkelige vektleggingen ved studiet av kunst tilhørte meningene til den kyndige tilskuer og ikke det unike synsvinkelen til den karismatiske kunstneren. Winckelmanns skriv ble således begynnelsen på <a href="/wiki/Kunstkritikk" title="Kunstkritikk">kunstkritikken</a> som eget fag eller område. </p><p>Winckelmann ble berømt for sin kritikk av de kunstneriske uttrykkene til <a href="/wiki/Barokken" title="Barokken">barokkens</a> og <a href="/wiki/Rokokko" title="Rokokko">rokokkoens</a> former og voldsomme uttrykk, og ble deretter medvirkende i å reformere kunstsmaken til fordel for den mer edruelige og besindige <a href="/wiki/Nyklassisismen" class="mw-redirect" title="Nyklassisismen">nyklassisismen</a>, og som sådan en tilbakevending til elementær renessansetenking. </p><p><a href="/wiki/Jacob_Burckhardt" title="Jacob Burckhardt">Jacob Burckhardt</a> (1818–1897), en av grunnleggerne av kunsthistorie, anmerket at Winckelmann var «den første til å skille mellom periodene i antikkens kunst og til forbinde stilens historie med en verdenshistorie». Bemerkelsesverdig har kunsthistorien fra Winckelmann og fram til begynnelsen av <a href="/wiki/1900-tallet" class="mw-redirect" title="1900-tallet">1900-tallet</a> var dominert av <a href="/wiki/Tysk" title="Tysk">tyskspråklige</a> akademikere. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Den_kritiske_tradisjon">Den kritiske tradisjon</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Den kritiske tradisjon" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Den kritiske tradisjon"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Winckelmanns arbeid førte kunsthistorien inn i en <a href="/wiki/Filosofi" title="Filosofi">filosofisk</a> diskurs i tysk kultur. Winckelmann ble lest ivrig lest av <a href="/wiki/Johann_Wolfgang_von_Goethe" title="Johann Wolfgang von Goethe">Goethe</a> og <a href="/wiki/Friedrich_Schiller" title="Friedrich Schiller">Schiller</a>, og begge begynte å skrive om kunsthistorie, og Winckelmanns framstilling av skulpturgruppen <i><a href="/wiki/Laokoon" title="Laokoon">Laokoon</a></i> førte til et svar fra Lessing. Framkomsten av kunst som et betydelig emne for filosofisk spekulasjon ble videre sementert av <a href="/wiki/Immanuel_Kant" title="Immanuel Kant">Immanuel Kants</a> <i>Kritikk av omdømmekraften</i> (<i>Kritik der Urteilskraft</i>) i <a href="/wiki/1790" title="1790">1790</a>, og ble ytterligere preget av <a href="/wiki/Georg_Wilhelm_Friedrich_Hegel" title="Georg Wilhelm Friedrich Hegel">Hegels</a> <i>Forelesning om estetikken</i> (<i>Vorlesungen über die Ästhetik</i>). Hegels filosofi tjente direkte som inspirasjon for <a href="/w/index.php?title=Karl_Schnaase&action=edit&redlink=1" class="new" title="Karl Schnaase (ikke skrevet ennå)">Karl Schnaases</a> arbeid og hans <i>Nederlandske brev</i> (<i>Niederländische Briefe</i>) etablerte det <a href="/wiki/Teori" title="Teori">teoretiske</a> grunnlaget for kunsthistorien som en selvstendig fagdisiplin. Schnaases <i>Den bildende kunstens historie</i> (<i>Geschichte der bildenden Künste</i>) var en av de første historiske undersøkelser av kunsthistorien fra <a href="/wiki/Antikken" title="Antikken">antikken</a> til <a href="/wiki/Renessansen" title="Renessansen">renessansen</a>, og lettet undervisningen av kunsthistorie i tyskspråklige universitet. Schnaases undersøkelse ble utgitt samtidig med et tilsvarende verk av <a href="/w/index.php?title=Franz_Theodor_Kugler&action=edit&redlink=1" class="new" title="Franz Theodor Kugler (ikke skrevet ennå)">Franz Theodor Kugler</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Wölfflin"><span id="W.C3.B6lfflin"></span>Wölfflin</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Wölfflin" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Wölfflin"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Den meget anerkjenne <a href="/wiki/Heinrich_W%C3%B6lfflin" title="Heinrich Wölfflin">Heinrich Wölfflin</a> (1864–1945), som studerte under <a href="/wiki/Jacob_Burckhardt" title="Jacob Burckhardt">Jacob Burckhardt</a> i <a href="/wiki/Basel" title="Basel">Basel</a>, kan karakteriseres som far til den moderne kunsthistorie. Wölfflin gjorde de første formelle feltanalyser og introduserte en vitenskapelig tilnærming til kunsthistorie, basert på tre konsepter. For det første, han forsøkte å studere kunst ved hjelp av <a href="/wiki/Psykologi" title="Psykologi">psykologi</a>, delvis basert på arbeidet til <a href="/wiki/Wilhelm_Wundt" title="Wilhelm Wundt">Wilhelm Wundt</a>, en av grunnleggerne av vitenskapelig psykologi. Et vesentlig, om enn anstrengt, vitenskapelig begrep var at det kunstneriske ideal av materiell samsvar, det vil si at kunst og arkitektur er gode om de ligner det menneskelig <a href="/wiki/Legeme" title="Legeme">legeme</a>. Eksempelvis, hus er gode om deres <a href="/wiki/Fasade" title="Fasade">fasader</a> ligner på <a href="/wiki/Ansikt" title="Ansikt">ansikter</a>. For det andre, han introduserte ideen om å studere kunst ved sammenligning. Således ved å sammenligne enkeltstående <a href="/wiki/Malerkunst" title="Malerkunst">malerier</a> med hverandre var man i stand til å gjøre karakteristiske stilskiller. Hans bok om renessansen og barokken utviklet denne ideen, og var den første som viste hvordan disse stilistiske periodene skilte seg fra hverandre. I kontrast til Giorgio Vasari var Wölfflin helt uinteressert i kunstnernes biografier. Faktisk foreslo han opprettelsen av «kunsthistorie uten navn». For det tredje, han studerte kunst basert på ideer om nasjonal enhet. Han var spesielt interessert i om det var en iboende «italienske» og en iboende «tysk» stil. Denne siste interessen ble mest artikulert i hans monografi over den tyske kunstneren <a href="/wiki/Albrecht_D%C3%BCrer" title="Albrecht Dürer">Albrecht Dürer</a>. </p><p>Wölfflin benyttet sammenligning – en analyse basert på kontrasterende typer, og mente at både renessanse- og barokkarkitekturen «snakket» det samme <a href="/wiki/Spr%C3%A5k" title="Språk">språk</a> – det av den klassiske Hellas og <a href="/wiki/Roma" title="Roma">Roma</a>, skjønt med ulike <a href="/wiki/Dialekt" title="Dialekt">dialekter</a>. </p><p>Han underviste på universiteter i <a href="/wiki/Berlin" title="Berlin">Berlin</a>, <a href="/wiki/Basel" title="Basel">Basel</a>, <a href="/wiki/M%C3%BCnchen" title="München">München</a> og <a href="/wiki/Z%C3%BCrich" title="Zürich">Zürich</a>. Et antall av hans studenter gikk videre til fremragende karrierer innenfor kunsthistorie, blant annet Jakob Rosenberg og Frida Schottmuller. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Wienskolen">Wienskolen</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Wienskolen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Wienskolen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><i>Se hovedartikkel, <a href="/w/index.php?title=Wienskolen_i_kunsthistorie&action=edit&redlink=1" class="new" title="Wienskolen i kunsthistorie (ikke skrevet ennå)">Wienskolen i kunsthistorie</a></i></li></ul> <p>Samtidig med Wölfflins karriere ble en betydelig retning eller skole av kunsthistorisk tanker utviklet ved <a href="/wiki/Universitetet_i_Wien" title="Universitetet i Wien">Universitetet i Wien</a>. Den første generasjonen fra Wienskolen var dominert av <a href="/w/index.php?title=Alois_Riegl&action=edit&redlink=1" class="new" title="Alois Riegl (ikke skrevet ennå)">Alois Riegl</a> og <a href="/w/index.php?title=Franz_Wickhoff&action=edit&redlink=1" class="new" title="Franz Wickhoff (ikke skrevet ennå)">Franz Wickhoff</a>, begge elever av <a href="/w/index.php?title=Moritz_Thausing&action=edit&redlink=1" class="new" title="Moritz Thausing (ikke skrevet ennå)">Moritz Thausing</a>, og ble karakterisert av en tendens til revurdere neglisjerte eller forsømte perioder i kunsthistorien. Riegl og Wickhoff skrev omfattende om kunsten i den sene antikken, som før dem hadde blitt sett på som en periode med nedgang fra det klassiske ideal. Riegl bidro også til en revurdering av barokken. </p><p>Den neste generasjonen av professorer ved Wienskolen omfattet <a href="/w/index.php?title=Max_Dvo%C5%99%C3%A1k&action=edit&redlink=1" class="new" title="Max Dvořák (ikke skrevet ennå)">Max Dvořák</a>, Julius von Schlosser, Hans Tietze, Karl Maria Swoboda, og <a href="/w/index.php?title=Josef_Strzygowski&action=edit&redlink=1" class="new" title="Josef Strzygowski (ikke skrevet ennå)">Josef Strzygowski</a>. En rekke av de mest kjente kunsthistorikere fra <a href="/wiki/1900-tallet" class="mw-redirect" title="1900-tallet">1900-tallet</a>, inkludert <a href="/wiki/Ernst_Gombrich" title="Ernst Gombrich">Ernst Gombrich</a>, mottok sine akademiske grader i <a href="/wiki/Wien" title="Wien">Wien</a> på denne tiden. </p><p>Imidlertid er begrepet «Den andre Wienskolen» (eller «Den nye Wienskolen») vanligvis reservert for den påfølgende generasjonen av forskere i Wien, innbefattet <a href="/w/index.php?title=Hans_Sedlmayr&action=edit&redlink=1" class="new" title="Hans Sedlmayr (ikke skrevet ennå)">Hans Sedlmayr</a>, Otto Pächt, og Guido Kaschnitz von Weinberg. Disse forskerne begynte på <a href="/wiki/1930-tallet" class="mw-redirect" title="1930-tallet">1930-tallet</a> å vende tilbake til arbeidet til den første generasjonen, spesielt til Riegl og hans konsept <i>kunstviljen</i> (<i>kunstwollen</i>), og forsøkte å utvikle den til en komplett og moden kunsthistorisk metodelære. Særlig Sedlmayr avviste den minutiøse studiet av <a href="/wiki/Ikonografi" title="Ikonografi">ikonografi</a>, patroner og kunder, og andre tilnærminger som var grunnet i en historisk kontekst, og han foretrakk isteden å konsentrere seg om kunstverkenes estetiske kvaliteter. Som et resultat fikk Den andre Wienskolen et omdømme for uinnskrenket og upålitelig <a href="/wiki/Formalisme" class="mw-redirect" title="Formalisme">formalisme</a>, og ble videre farget av Sedlmayrs åpenbare <a href="/wiki/Rasisme" title="Rasisme">rasisme</a> og medlemskap i <a href="/wiki/NSDAP" title="NSDAP">det nazistiske partiet</a>. Dette siste var på ingen måte delt av alle de andre medlemmene av skolen; eksempelvis Pächt var <a href="/wiki/J%C3%B8de" class="mw-redirect" title="Jøde">jøde</a> og ble tvunget til å forlate Wien på 1930-tallet grunnet <a href="/wiki/Nazismen" class="mw-redirect" title="Nazismen">nazismens</a> ekstreme intoleranse. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Panofsky_og_ikonografien">Panofsky og ikonografien</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Panofsky og ikonografien" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Panofsky og ikonografien"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Aby_Warburg.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c4/Aby_Warburg.jpg/250px-Aby_Warburg.jpg" decoding="async" width="250" height="328" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c4/Aby_Warburg.jpg/375px-Aby_Warburg.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/c4/Aby_Warburg.jpg 2x" data-file-width="400" data-file-height="524" /></a><figcaption><a href="/wiki/Aby_Warburg" title="Aby Warburg">Aby Warburg</a> ca. 1900, av ukjent fotograf.</figcaption></figure> <p>Den motsatte tendensen, å fokusere mer, ikke mindre – skjønt ikke utelukkende – på ikonografi, ble utviklet av en løs gruppe forskere som var basert i <a href="/wiki/Hamburg" title="Hamburg">Hamburg</a> på <a href="/wiki/1920-tallet" class="mw-redirect" title="1920-tallet">1920-tallet</a>. Den mest framtredende blant dem var <a href="/wiki/Erwin_Panofsky" title="Erwin Panofsky">Erwin Panofsky</a>, <a href="/wiki/Aby_Warburg" title="Aby Warburg">Aby Warburg</a>, og <a href="/w/index.php?title=Fritz_Saxl&action=edit&redlink=1" class="new" title="Fritz Saxl (ikke skrevet ennå)">Fritz Saxl</a>. I sine tidligste arbeider utviklet Panofsky teoriene til Riegl, men ble etterhvert stadig mer opptatt av ikonografi, særlig utbredning av temaer knyttet til klassisk antikk i <a href="/wiki/Middelalderen" title="Middelalderen">middelalderen</a> og renessansen. I denne hensynet kom hans interesser til være sammenfallende med de til Warburg, en sønn av en rik familie som hadde samlet et imponerende bibliotek i Hamburg viet studiet av den klassiske tradisjonen i den postklassiske kunsten og kulturen. Under Saxls beskyttelse ble dette biblioteket utviklet til et forskningsinstitutt tilknyttet <a href="/wiki/Universitetet_i_Hamburg" class="mw-redirect" title="Universitetet i Hamburg">Universitetet i Hamburg</a> hvor Panofsky underviste. </p><p>Warburg døde i <a href="/wiki/1929" title="1929">1929</a> og på 1930-tallet ble Saxl og Panofsky, begge jøder, tvunget til å forlate Hamburg. Saxl bosatte seg i <a href="/wiki/London" title="London">London</a> og brakte med seg Warburgs bibliotek og etablert der <a href="/w/index.php?title=Warburginstituttet&action=edit&redlink=1" class="new" title="Warburginstituttet (ikke skrevet ennå)">Warburginstituttet</a> (i dag tilknyttet <a href="/wiki/University_of_London" title="University of London">University of London</a>). Panofsky reiste til <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a> og bosatte seg i <a href="/wiki/Princeton" title="Princeton">Princeton</a> ved <a href="/wiki/Institute_for_Advanced_Study" title="Institute for Advanced Study">Institute for Advanced Study</a>. I denne respekt var de begge en del av en ekstraordinær tilførsel av tyske kunsthistorikere inn i den engelsktalende akademiske verden på 1930-tallet, den såkalte «émigré scholars» – emigrerte forskere, som også omfattet <a href="/w/index.php?title=Ernst_Kitzinger&action=edit&redlink=1" class="new" title="Ernst Kitzinger (ikke skrevet ennå)">Ernst Kitzinger</a>, <a href="/w/index.php?title=Richard_Krautheimer&action=edit&redlink=1" class="new" title="Richard Krautheimer (ikke skrevet ennå)">Richard Krautheimer</a>, <a href="/wiki/Otto_Brendel" title="Otto Brendel">Otto Brendel</a>, <a href="/wiki/Rudolf_Wittkower" title="Rudolf Wittkower">Rudolf Wittkower</a> og andre. Disse forskerne var i stor grad ansvarlige for etableringen av kunsthistorie som et rettmessig forskningsfelt i den engelsktalende verden, og påvirkningen av Panofskys metodelære som særlig påvirket retningen for forståelsen av amerikansk kunsthistorie for minst en generasjon. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Opprettelse_av_kunsthistorie_i_Norge">Opprettelse av kunsthistorie i Norge</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Opprettelse av kunsthistorie i Norge" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Opprettelse av kunsthistorie i Norge"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Lorentz_Dietrichson.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f5/Lorentz_Dietrichson.jpg/250px-Lorentz_Dietrichson.jpg" decoding="async" width="250" height="303" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f5/Lorentz_Dietrichson.jpg/375px-Lorentz_Dietrichson.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f5/Lorentz_Dietrichson.jpg/500px-Lorentz_Dietrichson.jpg 2x" data-file-width="1014" data-file-height="1228" /></a><figcaption>Lorentz Dietrichson</figcaption></figure> <p>I <a href="/wiki/Norge" title="Norge">Norge</a> ble kunsthistorie et nytt og ikke minst et akademisk fagdisiplin da <a href="/wiki/Lorentz_Dietrichson" title="Lorentz Dietrichson">Lorentz Dietrichson</a> (<a href="/wiki/1834" title="1834">1834</a> – <a href="/wiki/1917" title="1917">1917</a>) ble ekstraordinær professor i kunsthistorie. Faget skulle heve, ble det sagt, «folkets kunstsans, virke for håndverkets vekst og støtte kulturinstitusjonene».<sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dietrichson hadde først starte med et <a href="/wiki/Teologi" title="Teologi">teologiske</a> studium, men byttet etter en tid til <a href="/wiki/Litteratur" title="Litteratur">litteratur</a> og <a href="/wiki/Estetikk" title="Estetikk">estetikk</a>. Han ble i <a href="/wiki/1860" title="1860">1860</a> ansatt som dosent ved <a href="/wiki/Uppsala_universitet" title="Uppsala universitet">Uppsala universitet</a>, men ble etterhvert dratt over til kunsthistoriske studier. I <a href="/wiki/1866" title="1866">1866</a> ble han amanuensis ved det svenske nasjonalmuseet, og lærer ved Kunstakademiet i Stockholm. Der ble han <a href="/wiki/1869" title="1869">1869</a> ekstraordinær professor. I <a href="/wiki/1875" title="1875">1875</a> greide <a href="/wiki/Stortinget" title="Stortinget">Stortinget</a> å bevilget en gasje for ham som ekstraordinær professor ved <a href="/wiki/Kristiania_universitet" class="mw-redirect" title="Kristiania universitet">Kristiania universitet</a> slik at Dietrichson kunne fortsette sin virksomhet i <a href="/wiki/Oslo" title="Oslo">Kristiania</a>. Med Dietrichson fikk utviklingen av norsk kunsthistorie en betydelig <a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">svensk</a> påvirkning som fortsatt er merkbar, skjønt i Sverige het faget «konstvetenskap», noe som markerte et bredere interessefelt enn den norske som var preget av en mer rendyrket historisk som biografisk tilnærming til kunstnerne. </p><p>I tiltredelsesforelesningen gjorde den nyutnevnte Dietrichson det klart at kunsthistorie i Norge hadde en mulighet til å virke kulturbyggende, og det betingelse at det var en sterk forbindelse mellom vitenskap og <a href="/wiki/Samfunn" title="Samfunn">samfunn</a>. Det måtte reises tre nye kunstmuseer og en ny kunstskole, og forbindelsen mellom universitet og de nye institusjonene skulle utformes symbolsk i et storslått bygningskompleks fra <a href="/wiki/Karl_Johans_gate" title="Karl Johans gate">Karl Johans gate</a> til <a href="/wiki/Kristian_Augusts_gate_(Oslo)" title="Kristian Augusts gate (Oslo)">Kristian Augusts gate</a>. Dietrichson fikk således en avgjørende rolle i opprettelsen av <a href="/wiki/Kunstindustrimuseet" class="mw-redirect" title="Kunstindustrimuseet">Kunstindustrimuseet</a>, samt i styrelsen av <a href="/w/index.php?title=Skulpturmuseet&action=edit&redlink=1" class="new" title="Skulpturmuseet (ikke skrevet ennå)">Skulpturmuseet</a> og <a href="/wiki/Nasjonalmuseet_for_kunst,_arkitektur_og_design" class="mw-redirect" title="Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design">Nasjonalgalleriet</a>. </p><p>Kunsthistorie i Norge i de første årene var mer et populært fag enn et akademisk sådann. Dietrichsons universitetsforelesninger trakk mange tilhørere, gjennomsnittlig opp til 150 til hans siste forelesningsrekke da han var 82 år gammel høsten <a href="/wiki/1916" title="1916">1916</a>. Derimot var det intet <a href="/wiki/Pensum" title="Pensum">pensum</a> og heller ingen mulighet for å avlegge <a href="/wiki/Eksamen" title="Eksamen">eksamen</a>. Forelesningene var offentlige og de som fulgte forelesningene hovedsakelig preget av byens dannede <a href="/wiki/Borgerskap" title="Borgerskap">borgerskap</a>. Dietrichsons grunnleggende arbeid skal dog ikke undervurderes, særlig betydningsfull ble forskningen på norsk kunsthistorie, som dekket alt fra norsk arkitekturhistorie generelt og <a href="/wiki/Stavkirke" title="Stavkirke">stavkirker</a> spesielt, til <a href="/wiki/Kunsth%C3%A5ndverk" title="Kunsthåndverk">kunsthåndverk</a>, <a href="/wiki/Skulptur" title="Skulptur">skulptur</a> og <a href="/wiki/Malerkunst" title="Malerkunst">malerkunst</a>. </p><p>Dietrichsons professorat var personlig, og faget sto i fare for å bli nedlagt til tross for flere av hans tidligere studenter kunne fortsette hans arbeid. Først tre år etter hans død ga Stortinget i <a href="/wiki/1920" title="1920">1920</a> ytterligere en bevilgning for et ordinært embete i kunsthistorie som ble gitt til <a href="/wiki/Carl_Wille_Schnitler" class="mw-redirect" title="Carl Wille Schnitler">Carl Wille Schnitler</a>, som dessverre døde tidlig. Stillingen ble derfor stående ubesatt fra <a href="/wiki/1927" title="1927">1927</a> til <a href="/wiki/1935" title="1935">1935</a> da <a href="/wiki/Anders_Bugge" title="Anders Bugge">Anders Bugge</a> ble professor. Med Bugge ble kunsthistorie i Norge etterhvert et modent og moderne fag. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Psykoanalytisk_kunsthistorie">Psykoanalytisk kunsthistorie</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Psykoanalytisk kunsthistorie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Psykoanalytisk kunsthistorie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Sigmund_Freud_LIFE.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Sigmund_Freud_LIFE.jpg/250px-Sigmund_Freud_LIFE.jpg" decoding="async" width="250" height="352" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Sigmund_Freud_LIFE.jpg/375px-Sigmund_Freud_LIFE.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Sigmund_Freud_LIFE.jpg/500px-Sigmund_Freud_LIFE.jpg 2x" data-file-width="1066" data-file-height="1500" /></a><figcaption>Sigmund Freud psykoanalyserte Leonardo da Vinci i ettertid.</figcaption></figure> <p>Heinrich Wölfflin var ikke den eneste lærde som benyttet psykoanalytiske teorier i studiet av kunsten. Psykoanalytikeren <a href="/wiki/Sigmund_Freud" title="Sigmund Freud">Sigmund Freud</a> skrev en bok i <a href="/wiki/1910" title="1910">1910</a> om kunstneren <a href="/wiki/Leonardo_da_Vinci" title="Leonardo da Vinci">Leonardo da Vinci</a> hvor Freud benyttet Leonardos malerier for å avhøre kunstnerens barndom, <a href="/wiki/Psyke" class="mw-disambig" title="Psyke">psyke</a> og seksuelle orientering. Freud trakk konklusjonen av sin analyse at Leonardo sannsynligvis var <a href="/wiki/Homoseksuell" class="mw-redirect" title="Homoseksuell">homoseksuell</a>. </p><p>Å benytte seg av posthum materiale for å bedrive psykoanalyse er meget kontroversielt, i tillegg er de seksuelle skikkene på Leonardos tid og Freuds tid svært forskjellig. Et av Freuds nøkkelbevis var basert på en oversettertabbe, om enn ikke hans egen, men som ga Freud betydelig kritikk og svekket hans konklusjon.<sup id="cite_ref-11" class="reference"><a href="#cite_note-11"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>En annen betydelig og berømt eksponent for psykoanalytisk teori på kunstnere og deres verker er <a href="/wiki/Carl_Jung" class="mw-redirect" title="Carl Jung">Carl Jung</a>. Hans ideer om det kollektive <a href="/wiki/Underbevissthet" title="Underbevissthet">underbevissthet</a> og <a href="/wiki/Arketype" title="Arketype">arketypebilder</a> ble særlig populære blant amerikanske abstrakte ekspresjonister på <a href="/wiki/1940-tallet" class="mw-redirect" title="1940-tallet">1940-</a> og <a href="/wiki/1950-tallet" class="mw-redirect" title="1950-tallet">1950-tallet</a>.<sup id="cite_ref-12" class="reference"><a href="#cite_note-12"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det <a href="/wiki/Surrealisme" title="Surrealisme">surrealistiske</a> konseptet med å tegne bilder fra <a href="/wiki/Dr%C3%B8m" title="Drøm">drømmene</a>, og den ubevisste bevissthetsstrøm i skrift og maleri definerte praksisen til flere kunstnere på <a href="/wiki/1900-tallet" class="mw-redirect" title="1900-tallet">1900-tallet</a>. Jungs tilnærming til psykologi poengtere forståelsen av psyken gjennom å undersøke drømmer, kunst, <a href="/wiki/Mytologi" title="Mytologi">mytologi</a>, verdensreligioner og filosofi. En stor del av hans liv ble benyttet på undersøkelser av østlig og vestlig filosofi, <a href="/wiki/Alkymi" title="Alkymi">alkymi</a>, <a href="/wiki/Astrologi" title="Astrologi">astrologi</a>, <a href="/wiki/Sosiologi" title="Sosiologi">sosiologi</a> foruten også <a href="/wiki/Skj%C3%B8nnlitteratur" title="Skjønnlitteratur">skjønnlitteratur</a> og billedkunst. Hans mest kjente bidrag omfattet hans konsept for psykologiske arketyper, den kollektive underbevissthet, og hans teori om synkronisitet (meningsfulle sammentreff som mangler årsak). </p><p>Et illustrerende eksempel kan være forfatteren <a href="/wiki/August_Strindberg" title="August Strindberg">August Strindberg</a> som selv var tidlig preget av psykoanalyse. Like interessant er det at Strindberg han malte bilder, ikke mange, men de han malte gjorde han i affekt: «Att gå til staffeliet var som att sätta sig att sjunga.».<sup id="cite_ref-13" class="reference"><a href="#cite_note-13"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I hans <a href="/wiki/Essay" title="Essay">essay</a> «Nya konstriktningar! eller Slumpen i det konstnärliga skapandet» (1894) beskrev han en måte å tenke kunst på som foregriper etterkrigsårenes <a href="/wiki/Ekspresjonisme" title="Ekspresjonisme">ekspresjonisme</a>: Bildets meningen blir ikke gitt av motivet, men vokser fram i dialog med bildet og de som ser på det.<sup id="cite_ref-14" class="reference"><a href="#cite_note-14"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Jung framhever viktigheten av balanse og harmoni. Han advarte mot at det moderne menneske støttet seg for kraftig på <a href="/wiki/Vitenskap" title="Vitenskap">vitenskap</a> og <a href="/wiki/Logikk" title="Logikk">logikk</a>, og isteden ville ha fordeler av å integrere åndelighet med forståelsen av underbevisstheten. Den amerikanske kunstneren <a href="/wiki/Jackson_Pollock" title="Jackson Pollock">Jackson Pollock</a> er kjent for å ha skapt en rekke tegninger som ledsaget hans sesjoner med psykoanalyse med den jungianske psykoanalytikeren Joseph Henderson. Henderson utga senere tegninger med tekst trofast til Pollocks sesjoner for å anskueliggjøre hvor kraftige tegninger var som et terapeutisk redskap.<sup id="cite_ref-15" class="reference"><a href="#cite_note-15"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Etter Freud og Jung har flere andre forskere forsøkt å benytte psykoanalytisk teori på kunst. <a href="/wiki/Jacques_Lacan" title="Jacques Lacan">Jacques Lacans</a> bok <i>The Four Fundamental Concepts of Psychoanalysis</i> er en av de mest innflytelsesrike tekster som omhandler underbevissthetens labyrint. En annen velkjent forsker er <a href="/w/index.php?title=Laurie_Schnieder_Adams&action=edit&redlink=1" class="new" title="Laurie Schnieder Adams (ikke skrevet ennå)">Laurie Schnieder Adams</a> som skrev en populær lærebok under tittelen <i>Art Across Time</i>. Den framtredende <a href="/wiki/Feminisme" title="Feminisme">feministiske</a> kunsthistorikeren <a href="/wiki/Griselda_Pollock" title="Griselda Pollock">Griselda Pollock</a> har trukket fra psykoanalyse både i hennes lesning av samtidig kunst som i hennes nylesninger av <a href="/wiki/Modernisme" title="Modernisme">modernistisk</a> kunst. Med Griselda Pollocks lesning av fransk feministisk psykoanalyse og særlig skriftene til <a href="/wiki/Julia_Kristeva" title="Julia Kristeva">Julia Kristeva</a> og <a href="/w/index.php?title=Bracha_L._Ettinger&action=edit&redlink=1" class="new" title="Bracha L. Ettinger (ikke skrevet ennå)">Bracha L. Ettinger</a>, tilsvarende med <a href="/w/index.php?title=Rosalind_Krauss&action=edit&redlink=1" class="new" title="Rosalind Krauss (ikke skrevet ennå)">Rosalind Krauss</a> lesning av Jacques Lacan og <a href="/wiki/Jean-Fran%C3%A7ois_Lyotard" title="Jean-François Lyotard">Jean-François Lyotard</a>, og <a href="/w/index.php?title=Catherine_de_Zegher&action=edit&redlink=1" class="new" title="Catherine de Zegher (ikke skrevet ennå)">Catherine de Zeghers</a> kuratoriske gjenlesning av kunsten, har gitt nye innblikk på både kvinnelige som mannlige kunstnere i kunsthistorien. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Moderne_kritiske_tilnærmingsmetoder"><span id="Moderne_kritiske_tiln.C3.A6rmingsmetoder"></span>Moderne kritiske tilnærmingsmetoder</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Moderne kritiske tilnærmingsmetoder" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Moderne kritiske tilnærmingsmetoder"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Siden Heinrich Wolfflins tid har kunsthistorie omfavnet sosialhistorie ved å benytte en kritisk tilnærming. Målet for disse tilnærmingene er å vise hvordan kunst samhandler med samfunnets maktstrukturer. Den første kritiske tilnærming benyttet var <a href="/wiki/Marxisme" title="Marxisme">marxisme</a>. Marxistisk kunsthistorie forsøkte å vise hvordan kunst var knyttet til bestemte samfunnsklasser, hvordan bilder inneholdt informasjon om de økonomiske forhold, og hvordan bilder ideologisk bidro til opprettholde <i>status quo</i>. </p><p><a href="/wiki/Clement_Greenberg" title="Clement Greenberg">Clement Greenberg</a> ble kjent i løpet av slutten av <a href="/wiki/1930-tallet" class="mw-redirect" title="1930-tallet">1930-tallet</a> med hans essay «Avant-Garde and Kitsch», først gang utgitt i tidsskriftet <i>Partisan Review</i> i <a href="/wiki/1939" title="1939">1939</a>.<sup id="cite_ref-16" class="reference"><a href="#cite_note-16"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Her hevdet Greenberg at <a href="/wiki/Avant-garde" class="mw-redirect" title="Avant-garde">avant-garde</a> oppsto for å forsvare estetiske målene mot en nedgang i kunstsmaken i <a href="/wiki/Forbrukersamfunn" title="Forbrukersamfunn">forbrukersamfunnet</a>, og så på <a href="/wiki/Kitsch" title="Kitsch">kitsch</a> og <a href="/wiki/Kunst" title="Kunst">kunst</a> som motsetninger. Greenberg hevdet videre at avantgarde og <a href="/wiki/Modernisme" title="Modernisme">modernistisk</a> kunst var midler for å motstå nivellering av kulturen fremmet av <a href="/wiki/Kapitalisme" title="Kapitalisme">kapitalistisk</a> <a href="/wiki/Propaganda" title="Propaganda">propaganda</a>. Greenberg benyttet seg av det tyske begrepet «kitsch» for å beskrive denne <a href="/wiki/Konsumerisme" class="mw-redirect" title="Konsumerisme">konsumerismen</a>, skjønt dens <a href="/wiki/Konnotasjon" title="Konnotasjon">konnotasjoner</a> har siden endret seg til en mer bekreftende forestilling av restmaterialer fra kapitalistkulturen. Greenberg ble ofte referert til som en marxistisk kunstkritiker / kunsthistoriker, men hans hovedtanker var mer innenfor en formalistisk kunstkritikk, og hans viktigste essayer har bidratt til forståelsen av moderne kunsthistorie og særlig modernismen.<sup id="cite_ref-17" class="reference"><a href="#cite_note-17"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Marxisme har vært benyttet i kunstfortolkningen, og <a href="/w/index.php?title=Meyer_Schapiro&action=edit&redlink=1" class="new" title="Meyer Schapiro (ikke skrevet ennå)">Meyer Schapiro</a> var den første kunsthistoriker i etterkrigstiden som sto solid i den akademiske verden som mente at marxisme hadde viktige bidrag i en kunsthistorisk sammenheng og som metode. Mens han skrev tallrike bidrag om metoder og temaer i kunsten er han best husket for hans kommentarer om <a href="/wiki/Skulptur" title="Skulptur">skulpturer</a> i den sene middelalder og tidlig renessanse hvor han så bevis på kapitalismens begynnelse og <a href="/wiki/F%C3%B8ydalisme" title="Føydalisme">føydalismens</a> tilbakegang. <a href="/wiki/Arnold_Hauser" title="Arnold Hauser">Arnold Hauser</a> skrev den første sammenhengende marxistiske undersøkelse av vestlig kunst kalt <i>Kunstens og litteraturens sosialhistorie</i> (<i>Sozialgeschichte der Kunst und Literatur</i>, <a href="/wiki/1951" title="1951">1951</a>). I sitt verk forsøkte han å vise hvordan klassebevissthet ble reflektert i betydelige kunstepoker. Hans bok var både ujevn som kontroversiell da den ble utgitt ettersom den fremmet grove generaliseringer for hele tidsepoker, og mange andre kunsthistorikere stilte seg sterkt avvisende, blant annet den innflytelsesrike <a href="/wiki/Ernst_Gombrich" title="Ernst Gombrich">Ernst Gombrich</a> som var meget nådeløs i sin kritikk i en artikkel i <i>Art Bulletin</i>, mars <a href="/wiki/1953" title="1953">1953</a>.<sup id="cite_ref-18" class="reference"><a href="#cite_note-18"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Uansett, på grunn av Hausers konsekvente kunstsyn har boken vært i trykk i tiden etter som en klassisk kunsthistorisk tekst. </p><p>Den engelske kunstkritikeren <a href="/wiki/John_Berger_(forfatter)" title="John Berger (forfatter)">John Berger</a> (som også hadde en karriere som forfatter og maler) fremmet ikke et sammenhengende marxistisk syn som Hauser, men hans kritiske innfallsvinkel, som var tuftet på marxisme, hadde en større gjennomslagskraft i hans essaysamling <i>Ways of Seeing</i> (<a href="/wiki/1972" title="1972">1972</a>) ved at den ble fulgt om med en fjernsynsserie på <a href="/wiki/BBC" title="BBC">BBC</a> og har siden blitt benyttet som en lærebok. </p><p>De innflytelsesrike modernistiske kunsthistorikerne og kunstkritikerne <a href="/w/index.php?title=Barbara_Rose&action=edit&redlink=1" class="new" title="Barbara Rose (ikke skrevet ennå)">Barbara Rose</a> og <a href="/w/index.php?title=Michael_Fried&action=edit&redlink=1" class="new" title="Michael Fried (ikke skrevet ennå)">Michael Fried</a> var medvirkende i forståelsen og populariteten av betydningsfull amerikansk <a href="/wiki/Samtidskunst" title="Samtidskunst">samtidskunst</a> på <a href="/wiki/1960-tallet" class="mw-redirect" title="1960-tallet">1960-</a> og <a href="/wiki/1970-tallet" class="mw-redirect" title="1970-tallet">1970-tallet</a>. Både <a href="/w/index.php?title=Rosalind_Krauss&action=edit&redlink=1" class="new" title="Rosalind Krauss (ikke skrevet ennå)">Rosalind Krauss</a> og <a href="/w/index.php?title=Lucy_Lippard&action=edit&redlink=1" class="new" title="Lucy Lippard (ikke skrevet ennå)">Lucy Lippard</a> var også en betydelig innflytelse i samme periode. Introduksjonen av <a href="/w/index.php?title=Postminimalisme&action=edit&redlink=1" class="new" title="Postminimalisme (ikke skrevet ennå)">postminimalistisk</a> teori og den såkalte radikale kunstkritikk på 1970- og <a href="/wiki/1980-tallet" class="mw-redirect" title="1980-tallet">1980-tallet</a> ble karakterisert av kunsthistorikerne og kunstkritikerne Krauss, Lippard og Griselda Pollock i deres respektive forfatterskap. <a href="/w/index.php?title=Timothy_James_Clark&action=edit&redlink=1" class="new" title="Timothy James Clark (ikke skrevet ennå)">Timothy James Clark</a> var den første kunsthistoriker som har blitt karakterisert som en som skrev fra et marxistisk perspektiv og samtidig unngikk <a href="/w/index.php?title=Marxistisk_filosofi&action=edit&redlink=1" class="new" title="Marxistisk filosofi (ikke skrevet ennå)">vulgærmarxisme</a> som sådan. Hans skrev marxistisk kunsthistorier om flere <a href="/wiki/Impresjonisme" title="Impresjonisme">impresjonistiske</a> og <a href="/wiki/Realisme_(kunst)" title="Realisme (kunst)">realistiske</a> kunstnere, innbefattet <a href="/wiki/Gustave_Courbet" title="Gustave Courbet">Gustave Courbet</a> og <a href="/wiki/%C3%89douard_Manet" title="Édouard Manet">Édouard Manet</a>. Disse bøkene fokusert tett på den politiske og økonomiske klimaet i den tid da den omtalte kunsten ble skapt. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Semiotisk_kunsthistorie">Semiotisk kunsthistorie</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Semiotisk kunsthistorie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Semiotisk kunsthistorie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <table class="toccolours" style="float:right; margin:0 0 1em 1em; width:222px; text-align:left; clear:right;"> <tbody><tr> <td><figure class="mw-halign-center" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:MonaLisa_sfumato.jpeg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5f/MonaLisa_sfumato.jpeg/200px-MonaLisa_sfumato.jpeg" decoding="async" width="200" height="233" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5f/MonaLisa_sfumato.jpeg/300px-MonaLisa_sfumato.jpeg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5f/MonaLisa_sfumato.jpeg/400px-MonaLisa_sfumato.jpeg 2x" data-file-width="1688" data-file-height="1964" /></a><figcaption>Detalj av Leonardo da Vincis <i>Mona Lisa</i>, malt på begynnelsen 1500-tallet</figcaption></figure> <hr /> <div style="background:#f8eaba; text-align:center;"> Kunsthistoriens perioder </div> <hr /> <p>Det er vanlig å dele kunsthistorien inn i periodene: </p> <ul><li><a href="/wiki/Gresk_kunst" class="mw-redirect" title="Gresk kunst">Gresk kunst</a> <ul><li><a href="/wiki/Gresk_arkitektur" title="Gresk arkitektur">Gresk arkitektur</a></li> <li><a href="/wiki/Gresk_skulptur" title="Gresk skulptur">Gresk skulptur</a></li> <li><a href="/wiki/Greske_vaser" title="Greske vaser">Greske vaser</a></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Romersk_kunst" title="Romersk kunst">Romersk kunst</a> <ul><li><a href="/wiki/Romersk_arkitektur" title="Romersk arkitektur">Romersk arkitektur</a></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Tidlig_kristen_kunst" class="mw-redirect" title="Tidlig kristen kunst">Tidlig kristen kunst</a></li> <li><a href="/wiki/Bysantinsk_kunst" title="Bysantinsk kunst">Bysantinsk kunst</a> <ul><li><a href="/wiki/Bysantinsk_arkitektur" title="Bysantinsk arkitektur">Bysantinsk arkitektur</a></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Middelalder" class="mw-redirect" title="Middelalder">Middelalder</a> <ul><li><a href="/wiki/Romansk" class="mw-redirect" title="Romansk">Romansk</a></li> <li><a href="/wiki/Gotikk" class="mw-redirect" title="Gotikk">Gotikk</a></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Renessanse" class="mw-redirect" title="Renessanse">Renessanse</a> <ul><li><a href="/w/index.php?title=Renessansearkitektur&action=edit&redlink=1" class="new" title="Renessansearkitektur (ikke skrevet ennå)">Renessansearkitektur</a></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Barokken" title="Barokken">Barokk</a> <ul><li><a href="/w/index.php?title=Barokk_arkitektur&action=edit&redlink=1" class="new" title="Barokk arkitektur (ikke skrevet ennå)">Barokk arkitektur</a></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Rokokko" title="Rokokko">Rokokko</a></li> <li><a href="/wiki/Klassisisme" class="mw-redirect" title="Klassisisme">Klassisisme</a></li> <li><a href="/wiki/Romantikken" title="Romantikken">Romantikken</a></li> <li><a href="/wiki/Historisme" title="Historisme">Historisme</a></li> <li><a href="/wiki/Modernisme" title="Modernisme">Modernisme</a> <ul><li><a href="/wiki/Jugendstil" title="Jugendstil">Art nouveau/Jugendstil</a></li> <li><a href="/wiki/Impresjonisme" title="Impresjonisme">Impresjonisme</a></li> <li><a href="/wiki/Funksjonalisme_(arkitektur)" title="Funksjonalisme (arkitektur)">Funksjonalisme</a> <ul><li><a href="/wiki/Bauhaus" title="Bauhaus">Bauhaus</a></li></ul></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Postmodernisme" title="Postmodernisme">Postmodernisme</a></li></ul> </td></tr></tbody></table> <p><a href="/wiki/Semiotikk" title="Semiotikk">Semiotikk</a> i kunsthistorien er en tilnærming til en kunsthistorisk metode som låner fra etablerte semiotiske teorier. Ordet semiotikk kommer fra <a href="/wiki/Gresk" title="Gresk">greske</a> <i>semion</i> som betyr «<a href="/wiki/Tegn" title="Tegn">tegn</a>» og er læren om tegntydning. Semiotikken søker å avdekke kodet mening eller meninger i et estetisk objekt ved å undersøke dets sammenheng til en felles bevissthet.<sup id="cite_ref-19" class="reference"><a href="#cite_note-19"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Å overføre en <a href="/wiki/Spr%C3%A5k" title="Språk">språkbasert</a> filosofi til visuelle media gir medbrakte problemer og av den grunn ønsker kunsthistorikere ofte å bidra med andre metoder som tillater politiske og historiske overveielser.<sup id="cite_ref-20" class="reference"><a href="#cite_note-20"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Kunsthistorikere benytter semiotikk for å bryte ned myten om kunst som en uoppsettelig og absolutt visjon om verden, et vindu hvor objektet kan bli beskuet uten ytre mellomkomst. I en tradisjon som antar at den visuelle mening kan bli umiddelbart erkjent og avdekket kan kompleksiteten i bilder kan kun bli adekvat og tilfredsstillende adressert om bildene også blir som om de var <a href="/wiki/Tekst" title="Tekst">tekst</a>. Standardisering av stil og form erstatter ord for å tilkjennegi mening. Akkurat som ordbøker er utilstrekkelige i å gi den sanne meningen til ord, er naturen utilstrekkelig som den endelige referanse for visuelle tegn (om forestilling av det <a href="/wiki/Platon" title="Platon">platonske</a> ideal er gitt opp).<sup id="cite_ref-avsnitt_21-0" class="reference"><a href="#cite_note-avsnitt-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Som motsatt til <a href="/wiki/Ikonografi" title="Ikonografi">ikonografi</a>, som søker å identifisere mening, er semiotikk opptatt av hvordan mening blir skapt. <a href="/wiki/Roland_Barthes" title="Roland Barthes">Roland Barthes</a>’ <a href="/wiki/Konnotasjon" title="Konnotasjon">konnoterte</a> og <a href="/w/index.php?title=Denotasjon&action=edit&redlink=1" class="new" title="Denotasjon (ikke skrevet ennå)">denoterte</a> meninger er overordnet til denne undersøkelsen. I ethvert særskilt kunstverk avhenger tolkningen på identifikasjonen av den denoterte mening – gjenkjennelsen av et visuelt tegn, og den konnoterte mening – de umiddelbare kulturelle assosiasjoner som kommer med gjenkjennelse. Det viktigste for semiotiske kunsthistorikere er å komme opp med måter for å styre og fortolke konnoterte meninger<sup id="cite_ref-avsnitt_21-1" class="reference"><a href="#cite_note-avsnitt-21"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. </p><p>Kunsthistorikere er vanligvis ikke forpliktet til en bestemt utgave av semiotikken, men konstruerer heller en sammenslått utgave som de kan innlemme i deres samling av analytiske verktøy. Eksempelvis, <a href="/w/index.php?title=Meyer_Schapiro&action=edit&redlink=1" class="new" title="Meyer Schapiro (ikke skrevet ennå)">Meyer Schapiro</a> låner fra <a href="/wiki/Lingvistikk" title="Lingvistikk">lingvisten</a> <a href="/wiki/Ferdinand_de_Saussure" title="Ferdinand de Saussure">Ferdinand de Saussures</a> differensiale mening for å kunne lese tegn som om de eksisterte innenfor et system.<sup id="cite_ref-22" class="reference"><a href="#cite_note-22"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I henhold til Schapiro, for å forstå meningen forsiden av et bestemt billedmessig kontekst må den være differensiert fra, eller sett i forhold til, vekslende muligheter som en profil eller en annen synsvinkel. Schapiro kombinerte denne metoden med verkene til den banebrytende amerikanske semiotikeren <a href="/wiki/Charles_Sanders_Peirce" class="mw-redirect" title="Charles Sanders Peirce">Charles Sanders Peirce</a> hvis objekt, tegn, og tolkning ga en struktur for hans tilnærming. <a href="/w/index.php?title=Alex_Potts&action=edit&redlink=1" class="new" title="Alex Potts (ikke skrevet ennå)">Alex Potts</a> demonstrerte anvendelsen av Peirces konsepter på visuelle representasjoner ved å undersøke dem i relasjon til Leonardo da Vincis kjente maleri <i><a href="/wiki/Mona_Lisa" title="Mona Lisa">Mona Lisa</a></i>. Ved å se <i>Mona Lisa</i> som eksempelvis noe hinsides dets beskaffenhet er å identifisere det som et tegn. Det er deretter gjenkjent som en referanse til et objekt utenfor seg selv, en kvinne, eller Mona Lisa. Bildet synes ikke å denotere en religiøs mening og kan derfor bli antatt å være et <a href="/wiki/Portrett" title="Portrett">portrett</a>. Denne fortolkningen førte til en kjede av mulige fortolkninger: hvem var modellen i forhold til kunstneren? Hvilken betydning hadde hun for ham? Eller, kanskje hun er et ikon for samtlige av kvinnekjønnet? Den kjeden av fortolkninger, eller «ubegrenset semiosis» er endeløs: det er kunsthistorikerens arbeid å sette grenser for mulige fortolkninger slik at det avslører nye muligheter.<sup id="cite_ref-potts24_23-0" class="reference"><a href="#cite_note-potts24-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Semiotikere arbeider under teorien at et bilde kan kun bli forstått fra tilskuerens perspektiv. Kunstneren er fortrengt av tilskueren som leverandør av mening, selv til det omfang at en fortolkning er fortsatt gyldig uansett hva kunstneren selv hadde som hensikt for det<sup id="cite_ref-potts24_23-1" class="reference"><a href="#cite_note-potts24-23"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. <a href="/w/index.php?title=Rosalind_Krauss&action=edit&redlink=1" class="new" title="Rosalind Krauss (ikke skrevet ennå)">Rosalind Krauss</a> forfektet dette konseptet i sitt essay «In the Name of Picasso». Her avviste hun kunstnerens monopol på mening, og insisterte at meningen kan kun bli utledet etter at kunstverket har blitt fjernet fra dets historiske og sosiale sammenheng. <a href="/w/index.php?title=Mieke_Bal&action=edit&redlink=1" class="new" title="Mieke Bal (ikke skrevet ennå)">Mieke Bal</a> argumenterte tilsvarende at meningen eksisterer ikke inntil bildet blir observert av en tilskuer. Det er kun etter erkjennelsen av dette at meningen kan åpne opp for andre muligheter som eksempelvis feminisme eller psykoanalyse.<sup id="cite_ref-24" class="reference"><a href="#cite_note-24"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Metodelære"><span id="Metodel.C3.A6re"></span>Metodelære</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Metodelære" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Metodelære"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Kunsthistorikere benytter en rekke <a href="/wiki/Vitenskapelig_metode" title="Vitenskapelig metode">metoder</a> i sin forskning på kunstobjektenes kvaliteter, vesen og historie. </p><p>En <i>formell analyse</i> er en av disse som fokuserer på formen av objektet som undersøkes. Formelementer omfatter linje, form, farge, komposisjon, rytme og videre. På det enkleste nivå er en slik analyse kun form for <a href="/wiki/Eksegese" title="Eksegese">eksegese</a> og et spørsmål om å kunne se, men den støtter seg tungt på kunsthistorikerens evne til å tenke kritisk, intuitivt og visuelt. </p><p>En <i>stilistisk analyse</i> er en som fokuserer på den bestemte kombinasjon av formelle elementer i en sammenhengende stil. Ofte gjør en stilistisk analyse referanser til kunstbevegelser eller kunstretninger som midler for å streke opp innvirkningen og viktigheten av et bestemt kunstobjekt. </p><p>En <i>ikonografisk analyse</i> er en som fokuserer på et bestemt formelement til et kunstobjekt. Ved en nær lesning av slike elementer er det mulig å spore deres avstamning, og med den trekke konklusjoner i henhold til opprinnelse og trajektorie (linje) av disse motivene. Det er også mulig å gjøre en rekke observasjoner med henhold til sosial, kulturelle, økonomiske og / eller estetiske verdier hos de som var ansvarlig for å skape kunstobjektet. </p><p>Til sist, mange kunsthistorikere benytter teori for å ramme deres undersøkelser. Teori er oftest benyttet når man arbeider med nyere objekter, de fra 1800-tallet og framover. Et noe vagt begrep, teoretisk tilnærming til kunst kan strekke seg bredt fra psykologisk analyse til estetisk og til marxistisk kritikk og videre. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Kunsthistorikere">Kunsthistorikere</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Kunsthistorikere" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kunsthistorikere"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Kunsthistorien har tradisjonelt vært beskrevet som en utviklingshistorie. Den første boken i allmenn kunsthistorie var <a href="/w/index.php?title=Franz_Kugler&action=edit&redlink=1" class="new" title="Franz Kugler (ikke skrevet ennå)">Franz Kuglers</a> (1808–1858) <i>Handbuch der Kunstgeschichte</i> skrevet i 1842. </p><p>Andre viktige kunsthistorikere er: </p> <ul><li><a href="/wiki/Giorgio_Vasari" title="Giorgio Vasari">Giorgio Vasari</a> 1511-1574</li> <li><a href="/wiki/Johann_Joachim_Winckelmann" title="Johann Joachim Winckelmann">Johann Joachim Winckelmann</a> 1717–1768</li> <li><a href="/w/index.php?title=Alo%C3%AFs_Riegl&action=edit&redlink=1" class="new" title="Aloïs Riegl (ikke skrevet ennå)">Aloïs Riegl</a> 1858–1905</li> <li><a href="/wiki/Heinrich_W%C3%B6lfflin" title="Heinrich Wölfflin">Heinrich Wölfflin</a> 1864–1945</li> <li><a href="/wiki/Erwin_Panofsky" title="Erwin Panofsky">Erwin Panofsky</a> 1892–1968</li> <li><a href="/wiki/Arnold_Hauser" title="Arnold Hauser">Arnold Hauser</a> 1892–1978</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Andre_emner">Andre emner</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Andre emner" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Andre emner"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/Estetikk" title="Estetikk">Estetikk</a></li> <li><a href="/wiki/Ikonografi" title="Ikonografi">Ikonografi</a></li> <li><a href="/wiki/Ikonologi" title="Ikonologi">Ikonologi</a></li> <li><a href="/wiki/Kunstkritikk" title="Kunstkritikk">Kunstkritikk</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-1"><b><a href="#cite_ref-1">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://wordnet.princeton.edu/perl/webwn?s=art%20history">«Art History»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200625180214/http://wordnet.princeton.edu/perl/webwn?s=art%20history">Arkivert</a> 25. juni 2020 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. WordNet Search - 3.0, princeton.edu</span> </li> <li id="cite_note-2"><b><a href="#cite_ref-2">^</a></b> <span class="reference-text">Gombrich benytter begrepet <i>connoisseurs</i>.</span> </li> <li id="cite_note-3"><b><a href="#cite_ref-3">^</a></b> <span class="reference-text">Gombrich, Ernst (1996): <i>The Essential Gombrich</i>, side 7. London: Phaidon Press</span> </li> <li id="cite_note-4"><b><a href="#cite_ref-4">^</a></b> <span class="reference-text">Se 'Art History versus Aesthetics', ed. James Elkins (New York: Routledge, 2006)</span> </li> <li id="cite_note-5"><b><a href="#cite_ref-5">^</a></b> <span class="reference-text">Mansfield, Elizabeth: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.questia.com/PM.qst?a=o&d=108042146"><i>Art History and Its Institutions: Foundations of a Discipline</i></a>. Routledge, London 2002</span> </li> <li id="cite_note-6"><b><a href="#cite_ref-6">^</a></b> <span class="reference-text">Adams, Laurie: <i>The Methodologies of Art: An Introduction</i>. Perseus, 1999</span> </li> <li id="cite_note-7"><b><a href="#cite_ref-7">^</a></b> <span class="reference-text">Carrier, David: <i>Principles of Art History Writing</i>. Penn State Press, 1991</span> </li> <li id="cite_note-8"><b><a href="#cite_ref-8">^</a></b> <span class="reference-text">Shiff, Richard & Nelson, Robert S.: <i>Critical Terms for Art History</i>. University Of Chicago Press; 2003. Side 413. Damme, Wilfried Van: <i>Beauty in Context: Towards an Anthropological Approach in Aesthetics</i>. (Philosophy of History and Culture). <a href="/wiki/Brill" title="Brill">Brill</a>, 1996. Side 143.</span> </li> <li id="cite_note-9"><b><a href="#cite_ref-9">^</a></b> <span class="reference-text">Stokstad, Marilyn: <i>Art History's History</i>. Englewood Cliffs, 2. utg. 2000</span> </li> <li id="cite_note-10"><b><a href="#cite_ref-10">^</a></b> <span class="reference-text">Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.muv.uio.no/fagene/humaniora/kunsthistorie/kunsthist-mbguleng-140508.xml"><i>Kunsthistorie blir universitetsfag</i></a></span> </li> <li id="cite_note-11"><b><a href="#cite_ref-11">^</a></b> <span class="reference-text">Leonardo hadde et minne om en ørn mens han var i krybben, men Freud ble forledet til å tro at det var en gribb, og ettersom gribber symbolsk sett var hunkjønn var gribben et utmerket morssymbol. At Leonardo hadde beskrevet en drøm hvor en fugl hadde plassert sin hale i et barns munn Freud tolket som barnets mors brystvorte som senere ble omgjort til en mannlig organ, således ga konklusjon om Leonards homoseksualitet, jfr. Andersen, Wayne: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.pep-web.org/document.php?id=APA.050.1375A"><i>Freud, Leonardo Da Vinci, and The Vulture's Tail: A Refreshing Look At Leonardo's Sexuality</i></a>. New York 2001</span> </li> <li id="cite_note-12"><b><a href="#cite_ref-12">^</a></b> <span class="reference-text">Jung definerte den kollektive underbevissthet som beslektet med instinkter i <i>The Archetypes and the Collective Unconscious</i>.</span> </li> <li id="cite_note-13"><b><a href="#cite_ref-13">^</a></b> <span class="reference-text">Strindberg, August: <i>Tjänstkvinnans son</i>. 1886. Nyutgivelse Stockholm 1972</span> </li> <li id="cite_note-14"><b><a href="#cite_ref-14">^</a></b> <span class="reference-text">Nationalencyklopedin: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ne.se/artikel/1200028">August Strindberg</a></span> </li> <li id="cite_note-15"><b><a href="#cite_ref-15">^</a></b> <span class="reference-text">Naifeh, Steven & Smith, Gregory White: <i>Jackson Pollock An American Saga</i>, Clarkson N. Potter, Inc.1989. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0517560844" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-517-56084-4</a></span> </li> <li id="cite_note-16"><b><a href="#cite_ref-16">^</a></b> <span class="reference-text">Greenberg, Clement: <i>Art and Culture</i>, Beacon Press, 1961</span> </li> <li id="cite_note-17"><b><a href="#cite_ref-17">^</a></b> <span class="reference-text">Greenberg, Clement: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sharecom.ca/greenberg/postmodernism.html"><i>Modernism and Postmodernism</i></a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20201127012956/http://www.sharecom.ca/greenberg/postmodernism.html">Arkivert</a> 27. november 2020 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., seventh paragraph of the essay</span> </li> <li id="cite_note-18"><b><a href="#cite_ref-18">^</a></b> <span class="reference-text">Essayet ble utgitt på nytt i Gombrichs tekstsamling <i>Meditations on a Hobby Horse</i>, 1963</span> </li> <li id="cite_note-19"><b><a href="#cite_ref-19">^</a></b> <span class="reference-text">Bann, S.: «Meaning/Interpretation», i Nelson, R. S. & Shiff, R.: <i>Critical Terms for Art History</i>. 2. utg. Chicago 2003. Side 128.</span> </li> <li id="cite_note-20"><b><a href="#cite_ref-20">^</a></b> <span class="reference-text">Potts, A.: «Sign», i Nelson, R. S. & Shiff, R.: <i>Critical Terms for Art History</i>. 2. utg. Chicago 2003. Side 31.</span> </li> <li id="cite_note-avsnitt-21"><b>^</b> <a href="#cite_ref-avsnitt_21-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-avsnitt_21-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"> Alle tankene i dette avsnittet har referanse hos A. Potts, «Sign», i <i>Critical Terms for Art History</i>, 2003</span> </li> <li id="cite_note-22"><b><a href="#cite_ref-22">^</a></b> <span class="reference-text">Hatt, M. & Klonk, C.: <i>Art History: A Critical Introduction to its Methods</i>. Manchester 2006. Side 213.</span> </li> <li id="cite_note-potts24-23"><b>^</b> <a href="#cite_ref-potts24_23-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-potts24_23-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"> A. Potts, «Sign», i <i>Critical Terms for Art History</i>, 2003. Side 24.</span> </li> <li id="cite_note-24"><b><a href="#cite_ref-24">^</a></b> <span class="reference-text">Hatt, M. & Klonk, C.: <i>Art History: A Critical Introduction to its Methods</i>. Manchester 2006. Side 205-208.</span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li>Arntzen, E., & Rainwater, R. (1980): <i>Guide to the literature of art history</i>. Chicago: American Library Association.</li> <li>Carrier, D. (1991): <i>Principles of art history writing</i>. University Park, Pa: Pennsylvania State University Press.</li> <li>de Zegher, C., (red.) (1996): <i>Inside the Visible</i>. Massachusetts: MIT Press.</li> <li>Div. forf.: <i>Gardner's Art through the Ages: The Western Perspective</i>, USA, 12. utg. 2005</li> <li>Fitzpatrick, V. L. N. V. D. (1992): <i>Art history: a contextual inquiry course</i>. Point of view series. Reston, VA: National Art Education Association.</li> <li>Johnson, W. M. (1988): <i>Art history: its use and abuse</i>. Toronto: University of Toronto Press.</li> <li>Kemal, Salim, & Ivan Gaskell (1991): <i>The Language of Art History</i>. Cambridge University Press. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/052135384X" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-521-35384-X</a></li> <li>Hauser, A. (1959): <i>The philosophy of art history</i>. New York: Knopf.</li> <li>Holly, M. A. (1984): <i>Panofsky and the foundations of art history</i>. Ithaca, N.Y.: Cornell University Press.</li> <li>Pollock, G., (1996): <i>Generations and Geographies in the Visual Arts</i>. Routledge. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0415141281" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-415-14128-1</a></li> <li>Wölfflin, H. (1940): <i>Principles of art history; the problem of the development of style in later art</i>. [New York]: Dover Publications.</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Kunsthistorie&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://kunsthistorie.com/wiki/index.php/Hovedside">Kunsthistorie.com</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060228190606/http://www.artmovements.co.uk/home.htm">Art movement oversikt</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.all-art.org/contents.html">A World History of Art</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070810174548/http://www.all-art.org/contents.html">Arkivert</a> 10. august 2007 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160306190600/http://witcombe.sbc.edu/arthlinks.html">Art History resourses on the Web</a> Christopher Witcombes lenkesamling</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070928031819/http://www.chart.ac.uk/vlib/">The World Wide Web Virtual Library</a> Virtual Library med tema kunsthistorie</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://folk.uio.no/sveinen/Kunstlex.pdf">Kunstordliste</a> (PDF), utarbeidet av Svein Engelstad</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070609162442/http://www.ub.uio.no/uhs/sok/fag//kunst/diverse.html">Emneportaler</a> Internettressurser</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070908181240/http://www.ub.uio.no/uhs/sok/fag/kunst/index.html">Kunsthistorie</a> Oversikt over kunsthistorie fra UiO</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.arssummum.es/">Ars Summum Projekt </a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070927043550/http://www.arssummum.es/">Arkivert</a> 27. september 2007 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</li> <li>Utdanning.no: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/kunsthistoriker">Yrkesbeskrivelse av kunsthistoriker</a></li> <li>Utdanning.no: <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110301045126/http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/kunst_og_kulturformidler">Yrkesbeskrivelse av kunst- og kulturformidler</a></li></ul> <p><br /> </p> <div id="catlinks"><p id="portlinks" class="catlinks"><a href="/wiki/Wikipedia:Portaler" title="Wikipedia:Portaler">Portal</a>: <a href="/wiki/Portal:Kunst" title="Portal:Kunst">Kunst</a></p></div> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/kunsthistorie">Store norske leksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://denstoredanske.lex.dk/kunsthistorie">Store Danske Encyklopædi</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/art/art-history">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4138803-3">GND</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh85007488">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://hls-dhs-dss.ch/de/articles/008270">HDS</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ph119698">NKC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ph135272">NKC</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kunsthistorie&oldid=24476453">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kunsthistorie&oldid=24476453</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Kunsthistorie" title="Kategori:Kunsthistorie">Kunsthistorie</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Akademiske_disipliner" title="Kategori:Akademiske disipliner">Akademiske disipliner</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 24. mai 2024 kl. 10:36.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Kunsthistorie&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-74cc59cb9d-tmdql","wgBackendResponseTime":183,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.309","walltime":"0.378","ppvisitednodes":{"value":1454,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":8566,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":691,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":8,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":5,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":15174,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":6,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 258.915 1 -total"," 87.90% 227.598 1 Mal:Autoritetsdata"," 41.35% 107.057 1 Mal:Navboks"," 39.43% 102.089 1 Mal:Navbox"," 8.18% 21.174 4 Mal:Wayback"," 1.05% 2.716 1 Mal:Portal"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.178","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":4736585,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-64476968cd-nkqkw","timestamp":"20241102094621","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Kunsthistorie","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Kunsthistorie","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q50637","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q50637","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2005-02-08T12:59:55Z","dateModified":"2024-05-24T09:36:54Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/2\/21\/Venus_de_Milo_Louvre_Ma399_n4.jpg"}</script> </body> </html>