CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Solsystemet – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"422b0513-6a5b-41c8-b41b-84a205fcd18c","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Solsystemet","wgTitle":"Solsystemet","wgCurRevisionId":24681820,"wgRevisionId":24681820,"wgArticleId":1036,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum","CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste","CS1-vedlikehold: Dato og år","CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: redaktørliste","Artikler med offisielle lenker fra Wikidata","Utmerkede artikler","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","1000 artikler enhver Wikipedia bør ha","Artikler i astronomiprosjektet","Solsystemet"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext", "wgRelevantPageName":"Solsystemet","wgRelevantArticleId":1036,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":100000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q544","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform", "platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","ext.math.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","jquery.tablesorter.styles":"ready","jquery.makeCollapsible.styles":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","jquery.tablesorter","jquery.makeCollapsible","mediawiki.toc","skins.vector.js", "ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.math.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cjquery.makeCollapsible.styles%7Cjquery.tablesorter.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/de/Planets2008-no.jpg/1200px-Planets2008-no.jpg"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="675"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/de/Planets2008-no.jpg/800px-Planets2008-no.jpg"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="450"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/de/Planets2008-no.jpg/640px-Planets2008-no.jpg"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="360"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Solsystemet – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Solsystemet"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Solsystemet"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Solsystemet rootpage-Solsystemet skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Solsystemet" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Solsystemet" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Solsystemet" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Solsystemet" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Solsystemets_oppdagelse_og_utforskning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Solsystemets_oppdagelse_og_utforskning"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Solsystemets oppdagelse og utforskning</span> </div> </a> <ul id="toc-Solsystemets_oppdagelse_og_utforskning-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Struktur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Struktur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Struktur</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Struktur-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Struktur</span> </button> <ul id="toc-Struktur-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Terminologi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Terminologi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1</span> <span>Terminologi</span> </div> </a> <ul id="toc-Terminologi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Solen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Solen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Solen</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Solen-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Solen</span> </button> <ul id="toc-Solen-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Interplanetarisk_materie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Interplanetarisk_materie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.1</span> <span>Interplanetarisk materie</span> </div> </a> <ul id="toc-Interplanetarisk_materie-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Det_indre_solsystemet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Det_indre_solsystemet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Det indre solsystemet</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Det_indre_solsystemet-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Det indre solsystemet</span> </button> <ul id="toc-Det_indre_solsystemet-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-De_indre_planetene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#De_indre_planetene"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1</span> <span>De indre planetene</span> </div> </a> <ul id="toc-De_indre_planetene-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Merkur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Merkur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1.1</span> <span>Merkur</span> </div> </a> <ul id="toc-Merkur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Venus" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Venus"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1.2</span> <span>Venus</span> </div> </a> <ul id="toc-Venus-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Jorden" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Jorden"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1.3</span> <span>Jorden</span> </div> </a> <ul id="toc-Jorden-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Månen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-4"> <a class="vector-toc-link" href="#Månen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1.3.1</span> <span>Månen</span> </div> </a> <ul id="toc-Månen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Mars" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Mars"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1.4</span> <span>Mars</span> </div> </a> <ul id="toc-Mars-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Asteroidebeltet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Asteroidebeltet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.2</span> <span>Asteroidebeltet</span> </div> </a> <ul id="toc-Asteroidebeltet-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Ceres" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Ceres"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.2.1</span> <span>Ceres</span> </div> </a> <ul id="toc-Ceres-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Grupper_og_familier_av_asteroider" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Grupper_og_familier_av_asteroider"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.2.2</span> <span>Grupper og familier av asteroider</span> </div> </a> <ul id="toc-Grupper_og_familier_av_asteroider-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Det_ytre_solsystemet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Det_ytre_solsystemet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Det ytre solsystemet</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Det_ytre_solsystemet-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Det ytre solsystemet</span> </button> <ul id="toc-Det_ytre_solsystemet-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-De_ytre_planetene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#De_ytre_planetene"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.1</span> <span>De ytre planetene</span> </div> </a> <ul id="toc-De_ytre_planetene-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Jupiter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Jupiter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.1.1</span> <span>Jupiter</span> </div> </a> <ul id="toc-Jupiter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Saturn" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Saturn"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.1.2</span> <span>Saturn</span> </div> </a> <ul id="toc-Saturn-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Uranus" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Uranus"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.1.3</span> <span>Uranus</span> </div> </a> <ul id="toc-Uranus-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Neptun" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Neptun"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.1.4</span> <span>Neptun</span> </div> </a> <ul id="toc-Neptun-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Kometer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kometer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.2</span> <span>Kometer</span> </div> </a> <ul id="toc-Kometer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kentaurer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kentaurer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.3</span> <span>Kentaurer</span> </div> </a> <ul id="toc-Kentaurer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Damokloider" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Damokloider"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.4</span> <span>Damokloider</span> </div> </a> <ul id="toc-Damokloider-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Utenfor_Neptun" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Utenfor_Neptun"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Utenfor Neptun</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Utenfor_Neptun-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Utenfor Neptun</span> </button> <ul id="toc-Utenfor_Neptun-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Kuiperbeltet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kuiperbeltet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.1</span> <span>Kuiperbeltet</span> </div> </a> <ul id="toc-Kuiperbeltet-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Baneresonante_objekt" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Baneresonante_objekt"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.1.1</span> <span>Baneresonante objekt</span> </div> </a> <ul id="toc-Baneresonante_objekt-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Cubewanos" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Cubewanos"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.1.2</span> <span>Cubewanos</span> </div> </a> <ul id="toc-Cubewanos-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Pluto_og_Charon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Pluto_og_Charon"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.1.3</span> <span>Pluto og Charon</span> </div> </a> <ul id="toc-Pluto_og_Charon-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Orcus" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Orcus"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.1.4</span> <span>Orcus</span> </div> </a> <ul id="toc-Orcus-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Varuna" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Varuna"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.1.5</span> <span>Varuna</span> </div> </a> <ul id="toc-Varuna-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Quaoar" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Quaoar"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.1.6</span> <span>Quaoar</span> </div> </a> <ul id="toc-Quaoar-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Haumea" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Haumea"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.1.7</span> <span>Haumea</span> </div> </a> <ul id="toc-Haumea-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Makemake" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Makemake"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.1.8</span> <span>Makemake</span> </div> </a> <ul id="toc-Makemake-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Den_spredte_skiven" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Den_spredte_skiven"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.2</span> <span>Den spredte skiven</span> </div> </a> <ul id="toc-Den_spredte_skiven-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Eris" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Eris"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.2.1</span> <span>Eris</span> </div> </a> <ul id="toc-Eris-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Extended_Scattered_disc" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Extended_Scattered_disc"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.3</span> <span>Extended Scattered disc</span> </div> </a> <ul id="toc-Extended_Scattered_disc-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Sedna" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Sedna"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.3.1</span> <span>Sedna</span> </div> </a> <ul id="toc-Sedna-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-(225088)_2007_OR10" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#(225088)_2007_OR10"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.3.2</span> <span>(225088) 2007 OR10</span> </div> </a> <ul id="toc-(225088)_2007_OR10-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-«Den_niende_planet»" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#«Den_niende_planet»"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6.4</span> <span>«Den niende planet»</span> </div> </a> <ul id="toc-«Den_niende_planet»-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-De_ytterste_delene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#De_ytterste_delene"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>De ytterste delene</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-De_ytterste_delene-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen De ytterste delene</span> </button> <ul id="toc-De_ytterste_delene-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Heliopausen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Heliopausen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.1</span> <span>Heliopausen</span> </div> </a> <ul id="toc-Heliopausen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Oorts_sky" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Oorts_sky"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.2</span> <span>Oorts sky</span> </div> </a> <ul id="toc-Oorts_sky-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Grenser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Grenser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.3</span> <span>Grenser</span> </div> </a> <ul id="toc-Grenser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Solsystemet_i_galaksen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Solsystemet_i_galaksen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Solsystemet i galaksen</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Solsystemet_i_galaksen-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Solsystemet i galaksen</span> </button> <ul id="toc-Solsystemet_i_galaksen-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-De_umiddelbare_omgivelsene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#De_umiddelbare_omgivelsene"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8.1</span> <span>De umiddelbare omgivelsene</span> </div> </a> <ul id="toc-De_umiddelbare_omgivelsene-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Opprinnelse_og_utvikling" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Opprinnelse_og_utvikling"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Opprinnelse og utvikling</span> </div> </a> <ul id="toc-Opprinnelse_og_utvikling-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Planetenes_egenskaper_i_forhold_til_jorden" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Planetenes_egenskaper_i_forhold_til_jorden"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10</span> <span>Planetenes egenskaper i forhold til jorden</span> </div> </a> <ul id="toc-Planetenes_egenskaper_i_forhold_til_jorden-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Se_også" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Se_også"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11</span> <span>Se også</span> </div> </a> <ul id="toc-Se_også-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">12</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">13</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">14</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Solsystemet</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 236 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-236" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">236 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Solsystemet" title="Solsystemet – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Solsystemet" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Solsystemet" title="Solsystemet – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Solsystemet" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Solsystemet" title="Solsystemet – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Solsystemet" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fo mw-list-item"><a href="https://fo.wikipedia.org/wiki/S%C3%B3lskipanin" title="Sólskipanin – færøysk" lang="fo" hreflang="fo" data-title="Sólskipanin" data-language-autonym="Føroyskt" data-language-local-name="færøysk" class="interlanguage-link-target"><span>Føroyskt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/S%C3%B3lkerfi%C3%B0" title="Sólkerfið – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Sólkerfið" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ace mw-list-item"><a href="https://ace.wikipedia.org/wiki/Sistem_mata_uroe" title="Sistem mata uroe – achinesisk" lang="ace" hreflang="ace" data-title="Sistem mata uroe" data-language-autonym="Acèh" data-language-local-name="achinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Acèh</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Sonnestelsel" title="Sonnestelsel – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Sonnestelsel" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target"><span>Afrikaans</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Sonnensystem" title="Sonnensystem – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Sonnensystem" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Alemannisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-alt mw-list-item"><a href="https://alt.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D3%B1%D0%BD%D0%BD%D0%B8%D2%A5_%D1%81%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D0%B7%D1%8B" title="Кӱнниҥ системазы – søraltaisk" lang="alt" hreflang="alt" data-title="Кӱнниҥ системазы" data-language-autonym="Алтай тил" data-language-local-name="søraltaisk" class="interlanguage-link-target"><span>Алтай тил</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-am mw-list-item"><a href="https://am.wikipedia.org/wiki/%E1%8B%A8%E1%8D%80%E1%88%90%E1%8B%AD_%E1%88%A5%E1%88%AD%E1%8B%93%E1%89%B0_%E1%8D%88%E1%88%88%E1%8A%AD" title="የፀሐይ ሥርዓተ ፈለክ – amharisk" lang="am" hreflang="am" data-title="የፀሐይ ሥርዓተ ፈለክ" data-language-autonym="አማርኛ" data-language-local-name="amharisk" class="interlanguage-link-target"><span>አማርኛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-smn mw-list-item"><a href="https://smn.wikipedia.org/wiki/Pi%C3%A4iv%C3%A1%C5%A1kodde" title="Piäiváškodde – enaresamisk" lang="smn" hreflang="smn" data-title="Piäiváškodde" data-language-autonym="Anarâškielâ" data-language-local-name="enaresamisk" class="interlanguage-link-target"><span>Anarâškielâ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-anp mw-list-item"><a href="https://anp.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A5%8C%E0%A4%B0%E0%A4%AE%E0%A4%82%E0%A4%A1%E0%A4%B2" title="सौरमंडल – angika" lang="anp" hreflang="anp" data-title="सौरमंडल" data-language-autonym="अंगिका" data-language-local-name="angika" class="interlanguage-link-target"><span>अंगिका</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ang mw-list-item"><a href="https://ang.wikipedia.org/wiki/Sunnlicu_Endebyrdnes" title="Sunnlicu Endebyrdnes – gammelengelsk" lang="ang" hreflang="ang" data-title="Sunnlicu Endebyrdnes" data-language-autonym="Ænglisc" data-language-local-name="gammelengelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ænglisc</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D9%85%D8%AC%D9%85%D9%88%D8%B9%D8%A9_%D8%A7%D9%84%D8%B4%D9%85%D8%B3%D9%8A%D8%A9" title="المجموعة الشمسية – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="المجموعة الشمسية" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-an mw-list-item"><a href="https://an.wikipedia.org/wiki/Sistema_Solar" title="Sistema Solar – aragonsk" lang="an" hreflang="an" data-title="Sistema Solar" data-language-autonym="Aragonés" data-language-local-name="aragonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Aragonés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hyw mw-list-item"><a href="https://hyw.wikipedia.org/wiki/%D4%B1%D6%80%D5%A5%D5%A3%D5%A1%D5%AF%D5%B6%D5%A1%D5%B5%D5%AB%D5%B6_%D4%B4%D6%80%D5%B8%D6%82%D5%A9%D5%AB%D6%82%D5%B6" title="Արեգակնային Դրութիւն – vestarmensk" lang="hyw" hreflang="hyw" data-title="Արեգակնային Դրութիւն" data-language-autonym="Արեւմտահայերէն" data-language-local-name="vestarmensk" class="interlanguage-link-target"><span>Արեւմտահայերէն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-roa-rup mw-list-item"><a href="https://roa-rup.wikipedia.org/wiki/Sistemlu_solaru" title="Sistemlu solaru – aromansk" lang="rup" hreflang="rup" data-title="Sistemlu solaru" data-language-autonym="Armãneashti" data-language-local-name="aromansk" class="interlanguage-link-target"><span>Armãneashti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frp mw-list-item"><a href="https://frp.wikipedia.org/wiki/Sist%C3%A8mo_sol%C3%A8ro" title="Sistèmo solèro – arpitansk" lang="frp" hreflang="frp" data-title="Sistèmo solèro" data-language-autonym="Arpetan" data-language-local-name="arpitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Arpetan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-as mw-list-item"><a href="https://as.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%B8%E0%A7%8C%E0%A7%B0%E0%A6%9C%E0%A6%97%E0%A6%A4" title="সৌৰজগত – assamesisk" lang="as" hreflang="as" data-title="সৌৰজগত" data-language-autonym="অসমীয়া" data-language-local-name="assamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>অসমীয়া</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Sistema_Solar" title="Sistema Solar – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Sistema Solar" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-awa mw-list-item"><a href="https://awa.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A5%8C%E0%A4%B0_%E0%A4%AE%E0%A4%A3%E0%A5%8D%E0%A4%A1%E0%A4%B2" title="सौर मण्डल – avadhi" lang="awa" hreflang="awa" data-title="सौर मण्डल" data-language-autonym="अवधी" data-language-local-name="avadhi" class="interlanguage-link-target"><span>अवधी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gn mw-list-item"><a href="https://gn.wikipedia.org/wiki/Kuarahy_Ypykatu" title="Kuarahy Ypykatu – guarani" lang="gn" hreflang="gn" data-title="Kuarahy Ypykatu" data-language-autonym="Avañe'ẽ" data-language-local-name="guarani" class="interlanguage-link-target"><span>Avañe'ẽ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/G%C3%BCn%C9%99%C5%9F_sistemi" title="Günəş sistemi – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Günəş sistemi" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%DA%AF%D9%88%D9%86%D8%B4_%D8%B3%DB%8C%D8%B3%D8%AA%D9%85%DB%8C" title="گونش سیستمی – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="گونش سیستمی" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>تۆرکجه</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ban mw-list-item"><a href="https://ban.wikipedia.org/wiki/Tata_Surya" title="Tata Surya – balinesisk" lang="ban" hreflang="ban" data-title="Tata Surya" data-language-autonym="Basa Bali" data-language-local-name="balinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Basa Bali</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%B8%E0%A7%8C%E0%A6%B0%E0%A6%9C%E0%A6%97%E0%A7%8E" title="সৌরজগৎ – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="সৌরজগৎ" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bjn mw-list-item"><a href="https://bjn.wikipedia.org/wiki/Tata_Surya" title="Tata Surya – banjar" lang="bjn" hreflang="bjn" data-title="Tata Surya" data-language-autonym="Banjar" data-language-local-name="banjar" class="interlanguage-link-target"><span>Banjar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/Th%C3%A0i-i%C3%B4ng-h%C4%93" title="Thài-iông-hē – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Thài-iông-hē" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target"><span>閩南語 / Bân-lâm-gú</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-map-bms badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://map-bms.wikipedia.org/wiki/Tata_Surya" title="Tata Surya – banyumasan" lang="jv-x-bms" hreflang="jv-x-bms" data-title="Tata Surya" data-language-autonym="Basa Banyumasan" data-language-local-name="banyumasan" class="interlanguage-link-target"><span>Basa Banyumasan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ba mw-list-item"><a href="https://ba.wikipedia.org/wiki/%D2%A0%D0%BE%D1%8F%D1%88_%D1%81%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D2%BB%D1%8B" title="Ҡояш системаһы – basjkirsk" lang="ba" hreflang="ba" data-title="Ҡояш системаһы" data-language-autonym="Башҡортса" data-language-local-name="basjkirsk" class="interlanguage-link-target"><span>Башҡортса</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%BE%D0%BD%D0%B5%D1%87%D0%BD%D0%B0%D1%8F_%D1%81%D1%96%D1%81%D1%82%D1%8D%D0%BC%D0%B0" title="Сонечная сістэма – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Сонечная сістэма" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%BE%D0%BD%D0%B5%D1%87%D0%BD%D0%B0%D1%8F_%D1%81%D1%8B%D1%81%D1%82%D1%8D%D0%BC%D0%B0" title="Сонечная сыстэма – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Сонечная сыстэма" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская (тарашкевіца)</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bh mw-list-item"><a href="https://bh.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A5%8C%E0%A4%B0_%E0%A4%AE%E0%A4%82%E0%A4%A1%E0%A4%B2" title="सौर मंडल – bihari" lang="bh" hreflang="bh" data-title="सौर मंडल" data-language-autonym="भोजपुरी" data-language-local-name="bihari" class="interlanguage-link-target"><span>भोजपुरी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bcl mw-list-item"><a href="https://bcl.wikipedia.org/wiki/Sistemang_Solar" title="Sistemang Solar – sentralbikol" lang="bcl" hreflang="bcl" data-title="Sistemang Solar" data-language-autonym="Bikol Central" data-language-local-name="sentralbikol" class="interlanguage-link-target"><span>Bikol Central</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%BB%D1%8A%D0%BD%D1%87%D0%B5%D0%B2%D0%B0_%D1%81%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0" title="Слънчева система – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Слънчева система" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bar mw-list-item"><a href="https://bar.wikipedia.org/wiki/Sunsystem" title="Sunsystem – bairisk" lang="bar" hreflang="bar" data-title="Sunsystem" data-language-autonym="Boarisch" data-language-local-name="bairisk" class="interlanguage-link-target"><span>Boarisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bo mw-list-item"><a href="https://bo.wikipedia.org/wiki/%E0%BD%89%E0%BD%B2%E0%BC%8B%E0%BD%98%E0%BD%A0%E0%BD%B2%E0%BC%8B%E0%BD%81%E0%BE%B1%E0%BD%B2%E0%BD%98%E0%BC%8B%E0%BD%A2%E0%BE%92%E0%BE%B1%E0%BD%B4%E0%BD%91%E0%BC%8D" title="ཉི་མའི་ཁྱིམ་རྒྱུད། – tibetansk" lang="bo" hreflang="bo" data-title="ཉི་མའི་ཁྱིམ་རྒྱུད།" data-language-autonym="བོད་ཡིག" data-language-local-name="tibetansk" class="interlanguage-link-target"><span>བོད་ཡིག</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Sun%C4%8Dev_sistem" title="Sunčev sistem – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Sunčev sistem" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bosanski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Koskoriad_an_Heol" title="Koskoriad an Heol – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Koskoriad an Heol" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bxr mw-list-item"><a href="https://bxr.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%B0%D1%80%D0%B0%D0%BD%D0%B0%D0%B9_%D0%B0%D0%B9%D0%BC%D0%B0%D0%B3" title="Наранай аймаг – burjatisk" lang="bxr" hreflang="bxr" data-title="Наранай аймаг" data-language-autonym="Буряад" data-language-local-name="burjatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Буряад</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Sistema_solar" title="Sistema solar – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Sistema solar" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cv mw-list-item"><a href="https://cv.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%C4%95%D0%B2%D0%B5%D0%BB_%D1%82%D0%B0%D0%B2%D1%80%D0%B0%D1%88_%D1%82%D1%8B%D1%82%C4%83%D0%BC%C4%95" title="Хĕвел тавраш тытăмĕ – tsjuvasjisk" lang="cv" hreflang="cv" data-title="Хĕвел тавраш тытăмĕ" data-language-autonym="Чӑвашла" data-language-local-name="tsjuvasjisk" class="interlanguage-link-target"><span>Чӑвашла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ceb mw-list-item"><a href="https://ceb.wikipedia.org/wiki/Sistemang_Solar" title="Sistemang Solar – cebuano" lang="ceb" hreflang="ceb" data-title="Sistemang Solar" data-language-autonym="Cebuano" data-language-local-name="cebuano" class="interlanguage-link-target"><span>Cebuano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Slune%C4%8Dn%C3%AD_soustava" title="Sluneční soustava – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Sluneční soustava" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sn mw-list-item"><a href="https://sn.wikipedia.org/wiki/Mutandira_weZuva" title="Mutandira weZuva – shona" lang="sn" hreflang="sn" data-title="Mutandira weZuva" data-language-autonym="ChiShona" data-language-local-name="shona" class="interlanguage-link-target"><span>ChiShona</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-co mw-list-item"><a href="https://co.wikipedia.org/wiki/Sistema_solare" title="Sistema solare – korsikansk" lang="co" hreflang="co" data-title="Sistema solare" data-language-autonym="Corsu" data-language-local-name="korsikansk" class="interlanguage-link-target"><span>Corsu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Cysawd_yr_Haul" title="Cysawd yr Haul – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Cysawd yr Haul" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ary mw-list-item"><a href="https://ary.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D9%86%D8%B6%D8%A7%D9%85_%D8%A7%D9%84%D8%B4%D9%85%D8%B3%D9%8A" title="النضام الشمسي – marokkansk-arabisk" lang="ary" hreflang="ary" data-title="النضام الشمسي" data-language-autonym="الدارجة" data-language-local-name="marokkansk-arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>الدارجة</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-se mw-list-item"><a href="https://se.wikipedia.org/wiki/Beaivv%C3%A1%C5%A1goddi" title="Beaivvášgoddi – nordsamisk" lang="se" hreflang="se" data-title="Beaivvášgoddi" data-language-autonym="Davvisámegiella" data-language-local-name="nordsamisk" class="interlanguage-link-target"><span>Davvisámegiella</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Sonnensystem" title="Sonnensystem – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Sonnensystem" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dv mw-list-item"><a href="https://dv.wikipedia.org/wiki/%DE%87%DE%A8%DE%83%DE%A6%DE%88%DE%A9_%DE%82%DE%A8%DE%92%DE%A7%DE%89%DE%AA" title="އިރަވީ ނިޒާމު – divehi" lang="dv" hreflang="dv" data-title="އިރަވީ ނިޒާމު" data-language-autonym="ދިވެހިބަސް" data-language-local-name="divehi" class="interlanguage-link-target"><span>ދިވެހިބަސް</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dty mw-list-item"><a href="https://dty.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A5%8C%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%AF%E0%A4%AE%E0%A4%A3%E0%A5%8D%E0%A4%A1%E0%A4%B2" title="सौर्यमण्डल – doteli" lang="dty" hreflang="dty" data-title="सौर्यमण्डल" data-language-autonym="डोटेली" data-language-local-name="doteli" class="interlanguage-link-target"><span>डोटेली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/P%C3%A4ikeses%C3%BCsteem" title="Päikesesüsteem – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Päikesesüsteem" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%97%CE%BB%CE%B9%CE%B1%CE%BA%CF%8C_%CF%83%CF%8D%CF%83%CF%84%CE%B7%CE%BC%CE%B1" title="Ηλιακό σύστημα – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Ηλιακό σύστημα" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eml mw-list-item"><a href="https://eml.wikipedia.org/wiki/Sist%C3%A9ma_sul%C3%A0r" title="Sistéma sulàr – emiliano-romagnolo" lang="egl" hreflang="egl" data-title="Sistéma sulàr" data-language-autonym="Emiliàn e rumagnòl" data-language-local-name="emiliano-romagnolo" class="interlanguage-link-target"><span>Emiliàn e rumagnòl</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Solar_System" title="Solar System – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Solar System" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-myv mw-list-item"><a href="https://myv.wikipedia.org/wiki/%D0%A7%D0%B8%D0%BD%D1%8C_%D1%81%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0" title="Чинь система – erzia" lang="myv" hreflang="myv" data-title="Чинь система" data-language-autonym="Эрзянь" data-language-local-name="erzia" class="interlanguage-link-target"><span>Эрзянь</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Sistema_solar" title="Sistema solar – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Sistema solar" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Sunsistemo" title="Sunsistemo – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Sunsistemo" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ext mw-list-item"><a href="https://ext.wikipedia.org/wiki/Sistema_Solal" title="Sistema Solal – ekstremaduransk" lang="ext" hreflang="ext" data-title="Sistema Solal" data-language-autonym="Estremeñu" data-language-local-name="ekstremaduransk" class="interlanguage-link-target"><span>Estremeñu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Eguzki-sistema" title="Eguzki-sistema – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Eguzki-sistema" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D9%85%D9%86%D8%B8%D9%88%D9%85%D9%87_%D8%B4%D9%85%D8%B3%DB%8C" title="منظومه شمسی – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="منظومه شمسی" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hif mw-list-item"><a href="https://hif.wikipedia.org/wiki/Saur_mandal" title="Saur mandal – fijiansk hindi" lang="hif" hreflang="hif" data-title="Saur mandal" data-language-autonym="Fiji Hindi" data-language-local-name="fijiansk hindi" class="interlanguage-link-target"><span>Fiji Hindi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Syst%C3%A8me_solaire" title="Système solaire – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Système solaire" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Sinnestelsel" title="Sinnestelsel – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Sinnestelsel" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Frysk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ff mw-list-item"><a href="https://ff.wikipedia.org/wiki/Nju%C9%93%C9%93udi_naangeyankoori" title="Njuɓɓudi naangeyankoori – fulfulde" lang="ff" hreflang="ff" data-title="Njuɓɓudi naangeyankoori" data-language-autonym="Fulfulde" data-language-local-name="fulfulde" class="interlanguage-link-target"><span>Fulfulde</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fur mw-list-item"><a href="https://fur.wikipedia.org/wiki/Sisteme_sol%C3%A2r" title="Sisteme solâr – friuliansk" lang="fur" hreflang="fur" data-title="Sisteme solâr" data-language-autonym="Furlan" data-language-local-name="friuliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Furlan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/Grianch%C3%B3ras" title="Grianchóras – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="Grianchóras" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaeilge</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gv mw-list-item"><a href="https://gv.wikipedia.org/wiki/Corys_ny_Greiney" title="Corys ny Greiney – mansk" lang="gv" hreflang="gv" data-title="Corys ny Greiney" data-language-autonym="Gaelg" data-language-local-name="mansk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaelg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gd mw-list-item"><a href="https://gd.wikipedia.org/wiki/An_Crios-Gr%C3%A8ine" title="An Crios-Grèine – skotsk-gælisk" lang="gd" hreflang="gd" data-title="An Crios-Grèine" data-language-autonym="Gàidhlig" data-language-local-name="skotsk-gælisk" class="interlanguage-link-target"><span>Gàidhlig</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Sistema_solar" title="Sistema solar – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Sistema solar" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-inh mw-list-item"><a href="https://inh.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%8C%D0%BB%D1%85%D0%B0_%D0%BA%D0%BE%D0%B2" title="Маьлха ков – ingusjisk" lang="inh" hreflang="inh" data-title="Маьлха ков" data-language-autonym="ГӀалгӀай" data-language-local-name="ingusjisk" class="interlanguage-link-target"><span>ГӀалгӀай</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gan mw-list-item"><a href="https://gan.wikipedia.org/wiki/%E5%A4%AA%E9%99%BD%E7%B3%BB" title="太陽系 – gan" lang="gan" hreflang="gan" data-title="太陽系" data-language-autonym="贛語" data-language-local-name="gan" class="interlanguage-link-target"><span>贛語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-glk mw-list-item"><a href="https://glk.wikipedia.org/wiki/%D8%AE%DB%8A%D8%B1%D9%8A_%D9%85%D9%86%D8%B8%DB%8A%D9%85%D9%87" title="خۊري منظۊمه – gileki" lang="glk" hreflang="glk" data-title="خۊري منظۊمه" data-language-autonym="گیلکی" data-language-local-name="gileki" class="interlanguage-link-target"><span>گیلکی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gu mw-list-item"><a href="https://gu.wikipedia.org/wiki/%E0%AA%B8%E0%AB%82%E0%AA%B0%E0%AB%8D%E0%AA%AF%E0%AA%AE%E0%AA%82%E0%AA%A1%E0%AA%B3" title="સૂર્યમંડળ – gujarati" lang="gu" hreflang="gu" data-title="સૂર્યમંડળ" data-language-autonym="ગુજરાતી" data-language-local-name="gujarati" class="interlanguage-link-target"><span>ગુજરાતી</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hak mw-list-item"><a href="https://hak.wikipedia.org/wiki/Thai-y%C3%B2ng-hi" title="Thai-yòng-hi – hakka" lang="hak" hreflang="hak" data-title="Thai-yòng-hi" data-language-autonym="客家語 / Hak-kâ-ngî" data-language-local-name="hakka" class="interlanguage-link-target"><span>客家語 / Hak-kâ-ngî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%ED%83%9C%EC%96%91%EA%B3%84" title="태양계 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="태양계" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ha mw-list-item"><a href="https://ha.wikipedia.org/wiki/Tsarin_hasken_rana" title="Tsarin hasken rana – hausa" lang="ha" hreflang="ha" data-title="Tsarin hasken rana" data-language-autonym="Hausa" data-language-local-name="hausa" class="interlanguage-link-target"><span>Hausa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-haw mw-list-item"><a href="https://haw.wikipedia.org/wiki/Kahua_o_n%C4%81_h%C5%8Dk%C5%AB" title="Kahua o nā hōkū – hawaiisk" lang="haw" hreflang="haw" data-title="Kahua o nā hōkū" data-language-autonym="Hawaiʻi" data-language-local-name="hawaiisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hawaiʻi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D4%B1%D6%80%D5%A5%D5%A3%D5%A1%D5%AF%D5%B6%D5%A1%D5%B5%D5%AB%D5%B6_%D5%B0%D5%A1%D5%B4%D5%A1%D5%AF%D5%A1%D6%80%D5%A3" title="Արեգակնային համակարգ – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Արեգակնային համակարգ" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A5%8C%E0%A4%B0_%E0%A4%AE%E0%A4%A3%E0%A5%8D%E0%A4%A1%E0%A4%B2" title="सौर मण्डल – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="सौर मण्डल" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target"><span>हिन्दी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Sun%C4%8Dev_sustav" title="Sunčev sustav – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Sunčev sustav" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gor mw-list-item"><a href="https://gor.wikipedia.org/wiki/Tata_Surya" title="Tata Surya – gorontalo" lang="gor" hreflang="gor" data-title="Tata Surya" data-language-autonym="Bahasa Hulontalo" data-language-local-name="gorontalo" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Hulontalo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/Sunala_sistemo" title="Sunala sistemo – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="Sunala sistemo" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target"><span>Ido</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ilo mw-list-item"><a href="https://ilo.wikipedia.org/wiki/Sistema_a_Solar" title="Sistema a Solar – iloko" lang="ilo" hreflang="ilo" data-title="Sistema a Solar" data-language-autonym="Ilokano" data-language-local-name="iloko" class="interlanguage-link-target"><span>Ilokano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bpy mw-list-item"><a href="https://bpy.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%B8%E0%A7%8C%E0%A6%B0%E0%A6%9C%E0%A6%97%E0%A6%A4" title="সৌরজগত – bishnupriya" lang="bpy" hreflang="bpy" data-title="সৌরজগত" data-language-autonym="বিষ্ণুপ্রিয়া মণিপুরী" data-language-local-name="bishnupriya" class="interlanguage-link-target"><span>বিষ্ণুপ্রিয়া মণিপুরী</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Tata_Surya" title="Tata Surya – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Tata Surya" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ia mw-list-item"><a href="https://ia.wikipedia.org/wiki/Systema_solar" title="Systema solar – interlingua" lang="ia" hreflang="ia" data-title="Systema solar" data-language-autonym="Interlingua" data-language-local-name="interlingua" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingua</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ie mw-list-item"><a href="https://ie.wikipedia.org/wiki/Solari_sistema" title="Solari sistema – interlingue" lang="ie" hreflang="ie" data-title="Solari sistema" data-language-autonym="Interlingue" data-language-local-name="interlingue" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingue</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-os mw-list-item"><a href="https://os.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D1%83%D1%80%D1%8B_%D1%81%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B5%D0%BC%C3%A6" title="Хуры системæ – ossetisk" lang="os" hreflang="os" data-title="Хуры системæ" data-language-autonym="Ирон" data-language-local-name="ossetisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ирон</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zu mw-list-item"><a href="https://zu.wikipedia.org/wiki/Uzungezohlelo_lweLanga" title="Uzungezohlelo lweLanga – zulu" lang="zu" hreflang="zu" data-title="Uzungezohlelo lweLanga" data-language-autonym="IsiZulu" data-language-local-name="zulu" class="interlanguage-link-target"><span>IsiZulu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Sistema_solare" title="Sistema solare – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Sistema solare" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%9E%D7%A2%D7%A8%D7%9B%D7%AA_%D7%94%D7%A9%D7%9E%D7%A9" title="מערכת השמש – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="מערכת השמש" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/Tata_Surya" title="Tata Surya – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Tata Surya" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Jawa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kbp mw-list-item"><a href="https://kbp.wikipedia.org/wiki/W%C9%A9s%C9%A9_cejewiye" title="Wɩsɩ cejewiye – kabiye" lang="kbp" hreflang="kbp" data-title="Wɩsɩ cejewiye" data-language-autonym="Kabɩyɛ" data-language-local-name="kabiye" class="interlanguage-link-target"><span>Kabɩyɛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kn badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://kn.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%B8%E0%B3%8C%E0%B2%B0%E0%B2%AE%E0%B2%82%E0%B2%A1%E0%B2%B2" title="ಸೌರಮಂಡಲ – kannada" lang="kn" hreflang="kn" data-title="ಸೌರಮಂಡಲ" data-language-autonym="ಕನ್ನಡ" data-language-local-name="kannada" class="interlanguage-link-target"><span>ಕನ್ನಡ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pam mw-list-item"><a href="https://pam.wikipedia.org/wiki/Sistemang_solar" title="Sistemang solar – pampanga" lang="pam" hreflang="pam" data-title="Sistemang solar" data-language-autonym="Kapampangan" data-language-local-name="pampanga" class="interlanguage-link-target"><span>Kapampangan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-krc mw-list-item"><a href="https://krc.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%8E%D0%BD_%D1%81%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0" title="Кюн система – karatsjajbalkarsk" lang="krc" hreflang="krc" data-title="Кюн система" data-language-autonym="Къарачай-малкъар" data-language-local-name="karatsjajbalkarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Къарачай-малкъар</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%9B%E1%83%96%E1%83%98%E1%83%A1_%E1%83%A1%E1%83%98%E1%83%A1%E1%83%A2%E1%83%94%E1%83%9B%E1%83%90" title="მზის სისტემა – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="მზის სისტემა" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ks mw-list-item"><a href="https://ks.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D9%8A%D9%96%D8%B1%DB%8C_%D9%85%D9%86%DA%88%D9%8F%D9%84" title="سيٖری منڈُل – kasjmiri" lang="ks" hreflang="ks" data-title="سيٖری منڈُل" data-language-autonym="कॉशुर / کٲشُر" data-language-local-name="kasjmiri" class="interlanguage-link-target"><span>कॉशुर / کٲشُر</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-csb mw-list-item"><a href="https://csb.wikipedia.org/wiki/S%C5%82u%C5%84cowi_%C3%99st%C3%B4w" title="Słuńcowi Ùstôw – kasjubisk" lang="csb" hreflang="csb" data-title="Słuńcowi Ùstôw" data-language-autonym="Kaszëbsczi" data-language-local-name="kasjubisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kaszëbsczi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D2%AF%D0%BD_%D0%B6%D2%AF%D0%B9%D0%B5%D1%81%D1%96" title="Күн жүйесі – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Күн жүйесі" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kw mw-list-item"><a href="https://kw.wikipedia.org/wiki/System_howlek" title="System howlek – kornisk" lang="kw" hreflang="kw" data-title="System howlek" data-language-autonym="Kernowek" data-language-local-name="kornisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kernowek</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Mfumo_wa_Jua" title="Mfumo wa Jua – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Mfumo wa Jua" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target"><span>Kiswahili</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kv mw-list-item"><a href="https://kv.wikipedia.org/wiki/%D0%A8%D0%BE%D0%BD%D0%B4%D1%96_%D1%8B%D0%BB%D0%B4%D3%A7%D1%81" title="Шонді ылдӧс – komi" lang="kv" hreflang="kv" data-title="Шонді ылдӧс" data-language-autonym="Коми" data-language-local-name="komi" class="interlanguage-link-target"><span>Коми</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ht mw-list-item"><a href="https://ht.wikipedia.org/wiki/Sist%C3%A8m_sol%C3%A8" title="Sistèm solè – haitisk" lang="ht" hreflang="ht" data-title="Sistèm solè" data-language-autonym="Kreyòl ayisyen" data-language-local-name="haitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kreyòl ayisyen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gcr mw-list-item"><a href="https://gcr.wikipedia.org/wiki/Sist%C3%A8m_sol%C3%A8r" title="Sistèm solèr – franskguyansk kreol" lang="gcr" hreflang="gcr" data-title="Sistèm solèr" data-language-autonym="Kriyòl gwiyannen" data-language-local-name="franskguyansk kreol" class="interlanguage-link-target"><span>Kriyòl gwiyannen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/Pergala_Roj%C3%AA" title="Pergala Rojê – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Pergala Rojê" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kurdî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ky mw-list-item"><a href="https://ky.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D2%AF%D0%BD_%D1%82%D1%83%D1%82%D1%83%D0%BC%D1%83" title="Күн тутуму – kirgisisk" lang="ky" hreflang="ky" data-title="Күн тутуму" data-language-autonym="Кыргызча" data-language-local-name="kirgisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Кыргызча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lld mw-list-item"><a href="https://lld.wikipedia.org/wiki/Sistem_soler" title="Sistem soler – ladinsk" lang="lld" hreflang="lld" data-title="Sistem soler" data-language-autonym="Ladin" data-language-local-name="ladinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ladin</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lo mw-list-item"><a href="https://lo.wikipedia.org/wiki/%E0%BA%A5%E0%BA%B0%E0%BA%9A%E0%BA%BB%E0%BA%9A%E0%BA%AA%E0%BA%B8%E0%BA%A5%E0%BA%B4%E0%BA%8D%E0%BA%B0" title="ລະບົບສຸລິຍະ – laotisk" lang="lo" hreflang="lo" data-title="ລະບົບສຸລິຍະ" data-language-autonym="ລາວ" data-language-local-name="laotisk" class="interlanguage-link-target"><span>ລາວ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Systema_solare" title="Systema solare – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Systema solare" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target"><span>Latina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Saules_sist%C4%93ma" title="Saules sistēma – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Saules sistēma" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lb mw-list-item"><a href="https://lb.wikipedia.org/wiki/Sonnesystem" title="Sonnesystem – luxemburgsk" lang="lb" hreflang="lb" data-title="Sonnesystem" data-language-autonym="Lëtzebuergesch" data-language-local-name="luxemburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Lëtzebuergesch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lez mw-list-item"><a href="https://lez.wikipedia.org/wiki/%D0%A0%D0%B0%D0%BA%D1%8A%D0%B8%D0%BD%D0%B8%D0%BD_%D1%81%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0" title="Ракъинин система – lesgisk" lang="lez" hreflang="lez" data-title="Ракъинин система" data-language-autonym="Лезги" data-language-local-name="lesgisk" class="interlanguage-link-target"><span>Лезги</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Saul%C4%97s_sistema" title="Saulės sistema – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Saulės sistema" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lij mw-list-item"><a href="https://lij.wikipedia.org/wiki/Scistema_Sol%C3%A2re" title="Scistema Solâre – ligurisk" lang="lij" hreflang="lij" data-title="Scistema Solâre" data-language-autonym="Ligure" data-language-local-name="ligurisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ligure</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-li mw-list-item"><a href="https://li.wikipedia.org/wiki/Zonnest%C3%A8lsel" title="Zonnestèlsel – limburgsk" lang="li" hreflang="li" data-title="Zonnestèlsel" data-language-autonym="Limburgs" data-language-local-name="limburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Limburgs</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ln mw-list-item"><a href="https://ln.wikipedia.org/wiki/Minz%C9%94%CC%81t%C9%94_mwa_M%C3%B3i" title="Minzɔ́tɔ mwa Mói – lingala" lang="ln" hreflang="ln" data-title="Minzɔ́tɔ mwa Mói" data-language-autonym="Lingála" data-language-local-name="lingala" class="interlanguage-link-target"><span>Lingála</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lfn mw-list-item"><a href="https://lfn.wikipedia.org/wiki/Sistem_solal" title="Sistem solal – lingua franca nova" lang="lfn" hreflang="lfn" data-title="Sistem solal" data-language-autonym="Lingua Franca Nova" data-language-local-name="lingua franca nova" class="interlanguage-link-target"><span>Lingua Franca Nova</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-olo mw-list-item"><a href="https://olo.wikipedia.org/wiki/P%C3%A4iv%C3%A4zensistiemu" title="Päiväzensistiemu – livvisk" lang="olo" hreflang="olo" data-title="Päiväzensistiemu" data-language-autonym="Livvinkarjala" data-language-local-name="livvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Livvinkarjala</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jbo mw-list-item"><a href="https://jbo.wikipedia.org/wiki/solri_ciste" title="solri ciste – lojban" lang="jbo" hreflang="jbo" data-title="solri ciste" data-language-autonym="La .lojban." data-language-local-name="lojban" class="interlanguage-link-target"><span>La .lojban.</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lmo mw-list-item"><a href="https://lmo.wikipedia.org/wiki/Sistema_Solar" title="Sistema Solar – lombardisk" lang="lmo" hreflang="lmo" data-title="Sistema Solar" data-language-autonym="Lombard" data-language-local-name="lombardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lombard</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Naprendszer" title="Naprendszer – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Naprendszer" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mai mw-list-item"><a href="https://mai.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A5%8C%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%AF_%E0%A4%AA%E0%A4%B0%E0%A4%BF%E0%A4%B5%E0%A4%BE%E0%A4%B0" title="सौर्य परिवार – maithili" lang="mai" hreflang="mai" data-title="सौर्य परिवार" data-language-autonym="मैथिली" data-language-local-name="maithili" class="interlanguage-link-target"><span>मैथिली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%BE%D0%BD%D1%87%D0%B5%D0%B2_%D0%A1%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B5%D0%BC" title="Сончев Систем – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Сончев Систем" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Rafi-masoandro" title="Rafi-masoandro – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Rafi-masoandro" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malagasy</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%B8%E0%B5%97%E0%B4%B0%E0%B4%AF%E0%B5%82%E0%B4%A5%E0%B4%82" title="സൗരയൂഥം – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="സൗരയൂഥം" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target"><span>മലയാളം</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mt mw-list-item"><a href="https://mt.wikipedia.org/wiki/Sistema_Solari" title="Sistema Solari – maltesisk" lang="mt" hreflang="mt" data-title="Sistema Solari" data-language-autonym="Malti" data-language-local-name="maltesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mr mw-list-item"><a href="https://mr.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A5%82%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%AF%E0%A4%AE%E0%A4%BE%E0%A4%B2%E0%A4%BE" title="सूर्यमाला – marathi" lang="mr" hreflang="mr" data-title="सूर्यमाला" data-language-autonym="मराठी" data-language-local-name="marathi" class="interlanguage-link-target"><span>मराठी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xmf mw-list-item"><a href="https://xmf.wikipedia.org/wiki/%E1%83%91%E1%83%9F%E1%83%90%E1%83%A8_%E1%83%A1%E1%83%98%E1%83%A1%E1%83%A2%E1%83%94%E1%83%9B%E1%83%90" title="ბჟაშ სისტემა – mingrelsk" lang="xmf" hreflang="xmf" data-title="ბჟაშ სისტემა" data-language-autonym="მარგალური" data-language-local-name="mingrelsk" class="interlanguage-link-target"><span>მარგალური</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D8%B8%D8%A7%D9%85_%D8%B4%D9%85%D8%B3%D9%89" title="نظام شمسى – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="نظام شمسى" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>مصرى</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mzn mw-list-item"><a href="https://mzn.wikipedia.org/wiki/%D8%AE%D9%88%D8%B1%D8%B4%DB%8C%D8%AF%DB%8C_%D9%85%D9%86%D8%B8%D9%88%D9%85%D9%87" title="خورشیدی منظومه – mazandarani" lang="mzn" hreflang="mzn" data-title="خورشیدی منظومه" data-language-autonym="مازِرونی" data-language-local-name="mazandarani" class="interlanguage-link-target"><span>مازِرونی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Sistem_Suria" title="Sistem Suria – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Sistem Suria" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cdo mw-list-item"><a href="https://cdo.wikipedia.org/wiki/T%C3%A1i-i%C3%B2ng-hi%C3%AA" title="Tái-iòng-hiê – mindong" lang="cdo" hreflang="cdo" data-title="Tái-iòng-hiê" data-language-autonym="閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄" data-language-local-name="mindong" class="interlanguage-link-target"><span>閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mwl mw-list-item"><a href="https://mwl.wikipedia.org/wiki/Sistema_Solar" title="Sistema Solar – mirandesisk" lang="mwl" hreflang="mwl" data-title="Sistema Solar" data-language-autonym="Mirandés" data-language-local-name="mirandesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Mirandés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mn mw-list-item"><a href="https://mn.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%B0%D1%80%D0%BD%D1%8B_%D0%B0%D0%B9%D0%BC%D0%B0%D0%B3" title="Нарны аймаг – mongolsk" lang="mn" hreflang="mn" data-title="Нарны аймаг" data-language-autonym="Монгол" data-language-local-name="mongolsk" class="interlanguage-link-target"><span>Монгол</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-my mw-list-item"><a href="https://my.wikipedia.org/wiki/%E1%80%94%E1%80%B1%E1%80%A1%E1%80%96%E1%80%BD%E1%80%B2%E1%80%B7%E1%80%A1%E1%80%85%E1%80%8A%E1%80%BA%E1%80%B8" title="နေအဖွဲ့အစည်း – burmesisk" lang="my" hreflang="my" data-title="နေအဖွဲ့အစည်း" data-language-autonym="မြန်မာဘာသာ" data-language-local-name="burmesisk" class="interlanguage-link-target"><span>မြန်မာဘာသာ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nah mw-list-item"><a href="https://nah.wikipedia.org/wiki/Tonatiuh_ichan" title="Tonatiuh ichan – nahuatl" lang="nah" hreflang="nah" data-title="Tonatiuh ichan" data-language-autonym="Nāhuatl" data-language-local-name="nahuatl" class="interlanguage-link-target"><span>Nāhuatl</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pcm mw-list-item"><a href="https://pcm.wikipedia.org/wiki/Sola_system" title="Sola system – nigeriansk pidginspråk" lang="pcm" hreflang="pcm" data-title="Sola system" data-language-autonym="Naijá" data-language-local-name="nigeriansk pidginspråk" class="interlanguage-link-target"><span>Naijá</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fj mw-list-item"><a href="https://fj.wikipedia.org/wiki/Ivakarau_Solar" title="Ivakarau Solar – fijiansk" lang="fj" hreflang="fj" data-title="Ivakarau Solar" data-language-autonym="Na Vosa Vakaviti" data-language-local-name="fijiansk" class="interlanguage-link-target"><span>Na Vosa Vakaviti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Zonnestelsel" title="Zonnestelsel – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Zonnestelsel" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds-nl mw-list-item"><a href="https://nds-nl.wikipedia.org/wiki/Zunnesysteem" title="Zunnesysteem – nedersaksisk" lang="nds-NL" hreflang="nds-NL" data-title="Zunnesysteem" data-language-autonym="Nedersaksies" data-language-local-name="nedersaksisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nedersaksies</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ne mw-list-item"><a href="https://ne.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A5%8C%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%AF%E0%A4%AE%E0%A4%A3%E0%A5%8D%E0%A4%A1%E0%A4%B2" title="सौर्यमण्डल – nepali" lang="ne" hreflang="ne" data-title="सौर्यमण्डल" data-language-autonym="नेपाली" data-language-local-name="nepali" class="interlanguage-link-target"><span>नेपाली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-new mw-list-item"><a href="https://new.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A5%81%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%A6%E0%A5%8D%E0%A4%AF%E0%A4%83_%E0%A4%AE%E0%A4%A8%E0%A5%8D%E0%A4%A6%E0%A4%83" title="सुर्द्यः मन्दः – newari" lang="new" hreflang="new" data-title="सुर्द्यः मन्दः" data-language-autonym="नेपाल भाषा" data-language-local-name="newari" class="interlanguage-link-target"><span>नेपाल भाषा</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E5%A4%AA%E9%99%BD%E7%B3%BB" title="太陽系 – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="太陽系" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nap mw-list-item"><a href="https://nap.wikipedia.org/wiki/Sistema_solare" title="Sistema solare – napolitansk" lang="nap" hreflang="nap" data-title="Sistema solare" data-language-autonym="Napulitano" data-language-local-name="napolitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Napulitano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nqo badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://nqo.wikipedia.org/wiki/%DF%95%DF%9F%DF%8B%DF%AC_%DF%9E%DF%8A%DF%B2%DF%9E%DF%8B" title="ߕߟߋ߬ ߞߊ߲ߞߋ – nʼko" lang="nqo" hreflang="nqo" data-title="ߕߟߋ߬ ߞߊ߲ߞߋ" data-language-autonym="ߒߞߏ" data-language-local-name="nʼko" class="interlanguage-link-target"><span>ߒߞߏ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ce mw-list-item"><a href="https://ce.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D1%8C%D0%BB%D1%85%D0%B0%D0%BD_%D1%81%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0" title="Маьлхан система – tsjetsjensk" lang="ce" hreflang="ce" data-title="Маьлхан система" data-language-autonym="Нохчийн" data-language-local-name="tsjetsjensk" class="interlanguage-link-target"><span>Нохчийн</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frr mw-list-item"><a href="https://frr.wikipedia.org/wiki/Sans%C3%BCsteem" title="Sansüsteem – nordfrisisk" lang="frr" hreflang="frr" data-title="Sansüsteem" data-language-autonym="Nordfriisk" data-language-local-name="nordfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nordfriisk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nov mw-list-item"><a href="https://nov.wikipedia.org/wiki/Sunal_sisteme" title="Sunal sisteme – novial" lang="nov" hreflang="nov" data-title="Sunal sisteme" data-language-autonym="Novial" data-language-local-name="novial" class="interlanguage-link-target"><span>Novial</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Sist%C3%A8ma_Solar" title="Sistèma Solar – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Sistèma Solar" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Occitan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-or mw-list-item"><a href="https://or.wikipedia.org/wiki/%E0%AC%B8%E0%AD%8C%E0%AC%B0_%E0%AC%9C%E0%AC%97%E0%AC%A4" title="ସୌର ଜଗତ – odia" lang="or" hreflang="or" data-title="ସୌର ଜଗତ" data-language-autonym="ଓଡ଼ିଆ" data-language-local-name="odia" class="interlanguage-link-target"><span>ଓଡ଼ିଆ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-om mw-list-item"><a href="https://om.wikipedia.org/wiki/Sirna_Biiftuu" title="Sirna Biiftuu – oromo" lang="om" hreflang="om" data-title="Sirna Biiftuu" data-language-autonym="Oromoo" data-language-local-name="oromo" class="interlanguage-link-target"><span>Oromoo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Quyosh_tizimi" title="Quyosh tizimi – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Quyosh tizimi" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pa mw-list-item"><a href="https://pa.wikipedia.org/wiki/%E0%A8%B8%E0%A9%82%E0%A8%B0%E0%A8%9C_%E0%A8%AE%E0%A9%B0%E0%A8%A1%E0%A8%B2" title="ਸੂਰਜ ਮੰਡਲ – panjabi" lang="pa" hreflang="pa" data-title="ਸੂਰਜ ਮੰਡਲ" data-language-autonym="ਪੰਜਾਬੀ" data-language-local-name="panjabi" class="interlanguage-link-target"><span>ਪੰਜਾਬੀ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D9%88%D8%B1%D8%AC%DB%8C_%D9%86%D8%B8%D8%A7%D9%85" title="سورجی نظام – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="سورجی نظام" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target"><span>پنجابی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ps mw-list-item"><a href="https://ps.wikipedia.org/wiki/%D9%84%D9%85%D8%B1%D9%8A%D8%B2_%D8%BA%D9%88%D9%86%DA%89%D8%A7%D9%84" title="لمريز غونډال – pashto" lang="ps" hreflang="ps" data-title="لمريز غونډال" data-language-autonym="پښتو" data-language-local-name="pashto" class="interlanguage-link-target"><span>پښتو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jam mw-list-item"><a href="https://jam.wikipedia.org/wiki/Suola_Sistim" title="Suola Sistim – jamaicansk kreolengelsk" lang="jam" hreflang="jam" data-title="Suola Sistim" data-language-autonym="Patois" data-language-local-name="jamaicansk kreolengelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Patois</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-km mw-list-item"><a href="https://km.wikipedia.org/wiki/%E1%9E%94%E1%9F%92%E1%9E%9A%E1%9E%96%E1%9F%90%E1%9E%93%E1%9F%92%E1%9E%92%E1%9E%96%E1%9F%92%E1%9E%9A%E1%9F%87%E1%9E%A2%E1%9E%B6%E1%9E%91%E1%9E%B7%E1%9E%8F%E1%9F%92%E1%9E%99" title="ប្រព័ន្ធព្រះអាទិត្យ – khmer" lang="km" hreflang="km" data-title="ប្រព័ន្ធព្រះអាទិត្យ" data-language-autonym="ភាសាខ្មែរ" data-language-local-name="khmer" class="interlanguage-link-target"><span>ភាសាខ្មែរ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pcd mw-list-item"><a href="https://pcd.wikipedia.org/wiki/Sist%C3%A8me_sol%C3%A8re" title="Sistème solère – pikardisk" lang="pcd" hreflang="pcd" data-title="Sistème solère" data-language-autonym="Picard" data-language-local-name="pikardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Picard</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pms mw-list-item"><a href="https://pms.wikipedia.org/wiki/Sistema_solar" title="Sistema solar – piemontesisk" lang="pms" hreflang="pms" data-title="Sistema solar" data-language-autonym="Piemontèis" data-language-local-name="piemontesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Piemontèis</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds mw-list-item"><a href="https://nds.wikipedia.org/wiki/S%C3%BCnnsystem" title="Sünnsystem – nedertysk" lang="nds" hreflang="nds" data-title="Sünnsystem" data-language-autonym="Plattdüütsch" data-language-local-name="nedertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Plattdüütsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Uk%C5%82ad_S%C5%82oneczny" title="Układ Słoneczny – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Układ Słoneczny" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Sistema_Solar" title="Sistema Solar – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Sistema Solar" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-crh mw-list-item"><a href="https://crh.wikipedia.org/wiki/K%C3%BCne%C5%9F_sistemi" title="Küneş sistemi – krimtatarisk" lang="crh" hreflang="crh" data-title="Küneş sistemi" data-language-autonym="Qırımtatarca" data-language-local-name="krimtatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Qırımtatarca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ksh mw-list-item"><a href="https://ksh.wikipedia.org/wiki/Sunnesystem" title="Sunnesystem – kølnsk" lang="ksh" hreflang="ksh" data-title="Sunnesystem" data-language-autonym="Ripoarisch" data-language-local-name="kølnsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ripoarisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Sistemul_solar" title="Sistemul solar – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Sistemul solar" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rmy mw-list-item"><a href="https://rmy.wikipedia.org/wiki/Kham-Sestemi" title="Kham-Sestemi – valakisk romani" lang="rmy" hreflang="rmy" data-title="Kham-Sestemi" data-language-autonym="Romani čhib" data-language-local-name="valakisk romani" class="interlanguage-link-target"><span>Romani čhib</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rm mw-list-item"><a href="https://rm.wikipedia.org/wiki/Sistem_solar" title="Sistem solar – retoromansk" lang="rm" hreflang="rm" data-title="Sistem solar" data-language-autonym="Rumantsch" data-language-local-name="retoromansk" class="interlanguage-link-target"><span>Rumantsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-qu mw-list-item"><a href="https://qu.wikipedia.org/wiki/Inti_Llikacha" title="Inti Llikacha – quechua" lang="qu" hreflang="qu" data-title="Inti Llikacha" data-language-autonym="Runa Simi" data-language-local-name="quechua" class="interlanguage-link-target"><span>Runa Simi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rue mw-list-item"><a href="https://rue.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%BE%D0%BD%D1%8F%D1%87%D0%BD%D0%B0_%D1%81%D1%96%D1%81%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0" title="Сонячна сістема – rusinsk" lang="rue" hreflang="rue" data-title="Сонячна сістема" data-language-autonym="Русиньскый" data-language-local-name="rusinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Русиньскый</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%BE%D0%BB%D0%BD%D0%B5%D1%87%D0%BD%D0%B0%D1%8F_%D1%81%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0" title="Солнечная система – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Солнечная система" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sah mw-list-item"><a href="https://sah.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D2%AF%D0%BD_%D1%81%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B8%D1%8D%D0%BC%D1%8D%D1%82%D1%8D" title="Күн систиэмэтэ – sakha" lang="sah" hreflang="sah" data-title="Күн систиэмэтэ" data-language-autonym="Саха тыла" data-language-local-name="sakha" class="interlanguage-link-target"><span>Саха тыла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sa mw-list-item"><a href="https://sa.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B8%E0%A5%82%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%AF%E0%A4%AE%E0%A4%A3%E0%A5%8D%E0%A4%A1%E0%A4%B2%E0%A4%AE%E0%A5%8D" title="सूर्यमण्डलम् – sanskrit" lang="sa" hreflang="sa" data-title="सूर्यमण्डलम्" data-language-autonym="संस्कृतम्" data-language-local-name="sanskrit" class="interlanguage-link-target"><span>संस्कृतम्</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sat mw-list-item"><a href="https://sat.wikipedia.org/wiki/%E1%B1%A5%E1%B1%A4%E1%B1%A7_%E1%B1%AA%E1%B1%9F%E1%B1%B8%E1%B1%AB%E1%B1%9A_%E1%B1%A2%E1%B1%9F%E1%B1%B1%E1%B1%B0%E1%B1%AE%E1%B1%A8" title="ᱥᱤᱧ ᱪᱟᱸᱫᱚ ᱢᱟᱱᱰᱮᱨ – santali" lang="sat" hreflang="sat" data-title="ᱥᱤᱧ ᱪᱟᱸᱫᱚ ᱢᱟᱱᱰᱮᱨ" data-language-autonym="ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ" data-language-local-name="santali" class="interlanguage-link-target"><span>ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-skr mw-list-item"><a href="https://skr.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D8%B8%D8%A7%D9%85_%D8%B4%D9%85%D8%B3%DB%8C" title="نظام شمسی – saraiki" lang="skr" hreflang="skr" data-title="نظام شمسی" data-language-autonym="سرائیکی" data-language-local-name="saraiki" class="interlanguage-link-target"><span>سرائیکی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sc mw-list-item"><a href="https://sc.wikipedia.org/wiki/Sistema_solari" title="Sistema solari – sardisk" lang="sc" hreflang="sc" data-title="Sistema solari" data-language-autonym="Sardu" data-language-local-name="sardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Sardu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/Solar_Seestem" title="Solar Seestem – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="Solar Seestem" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target"><span>Scots</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-stq mw-list-item"><a href="https://stq.wikipedia.org/wiki/Sunnensystem" title="Sunnensystem – saterfrisisk" lang="stq" hreflang="stq" data-title="Sunnensystem" data-language-autonym="Seeltersk" data-language-local-name="saterfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Seeltersk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Sistemi_diellor" title="Sistemi diellor – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Sistemi diellor" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/Sistema_sulari" title="Sistema sulari – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="Sistema sulari" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Sicilianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-si mw-list-item"><a href="https://si.wikipedia.org/wiki/%E0%B7%83%E0%B7%9E%E0%B6%BB%E0%B6%9C%E0%B7%8A%E2%80%8D%E0%B6%BB%E0%B7%84_%E0%B6%B8%E0%B6%AB%E0%B7%8A%E0%B6%A9%E0%B6%BD%E0%B6%BA" title="සෞරග්‍රහ මණ්ඩලය – singalesisk" lang="si" hreflang="si" data-title="සෞරග්‍රහ මණ්ඩලය" data-language-autonym="සිංහල" data-language-local-name="singalesisk" class="interlanguage-link-target"><span>සිංහල</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Solar_System" title="Solar System – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Solar System" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sd mw-list-item"><a href="https://sd.wikipedia.org/wiki/%D8%A2%DA%AA%D8%A7%D8%B4_%D9%85%D9%86%DA%8A%D9%84" title="آڪاش منڊل – sindhi" lang="sd" hreflang="sd" data-title="آڪاش منڊل" data-language-autonym="سنڌي" data-language-local-name="sindhi" class="interlanguage-link-target"><span>سنڌي</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Slne%C4%8Dn%C3%A1_s%C3%BAstava" title="Slnečná sústava – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Slnečná sústava" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Oson%C4%8Dje" title="Osončje – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Osončje" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szl mw-list-item"><a href="https://szl.wikipedia.org/wiki/S%C5%82%C5%AFneczny_Uk%C5%82od" title="Słůneczny Ukłod – schlesisk" lang="szl" hreflang="szl" data-title="Słůneczny Ukłod" data-language-autonym="Ślůnski" data-language-local-name="schlesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ślůnski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-so mw-list-item"><a href="https://so.wikipedia.org/wiki/Bahda_Qoraxdu_Midaysay" title="Bahda Qoraxdu Midaysay – somali" lang="so" hreflang="so" data-title="Bahda Qoraxdu Midaysay" data-language-autonym="Soomaaliga" data-language-local-name="somali" class="interlanguage-link-target"><span>Soomaaliga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%DB%8C%D8%B3%D8%AA%D9%85%DB%8C_%D8%AE%DB%86%D8%B1%DB%8C" title="سیستمی خۆری – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="سیستمی خۆری" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>کوردی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D1%83%D0%BD%D1%87%D0%B5%D0%B2_%D1%81%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B5%D0%BC" title="Сунчев систем – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Сунчев систем" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Sun%C4%8Dev_sistem" title="Sunčev sistem – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Sunčev sistem" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-su mw-list-item"><a href="https://su.wikipedia.org/wiki/Surya_Mandala" title="Surya Mandala – sundanesisk" lang="su" hreflang="su" data-title="Surya Mandala" data-language-autonym="Sunda" data-language-local-name="sundanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Sunda</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi badge-Q17559452 badge-recommendedarticle mw-list-item" title="lovende artikkel"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Aurinkokunta" title="Aurinkokunta – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Aurinkokunta" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Sistemang_Solar" title="Sistemang Solar – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Sistemang Solar" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target"><span>Tagalog</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%9A%E0%AF%82%E0%AE%B0%E0%AE%BF%E0%AE%AF%E0%AE%95%E0%AF%8D_%E0%AE%95%E0%AF%81%E0%AE%9F%E0%AF%81%E0%AE%AE%E0%AF%8D%E0%AE%AA%E0%AE%AE%E0%AF%8D" title="சூரியக் குடும்பம் – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="சூரியக் குடும்பம்" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target"><span>தமிழ்</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-shi mw-list-item"><a href="https://shi.wikipedia.org/wiki/Angraw_anafuk" title="Angraw anafuk – tachelhit" lang="shi" hreflang="shi" data-title="Angraw anafuk" data-language-autonym="Taclḥit" data-language-local-name="tachelhit" class="interlanguage-link-target"><span>Taclḥit</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kab mw-list-item"><a href="https://kab.wikipedia.org/wiki/Anagraw_afukan" title="Anagraw afukan – kabylsk" lang="kab" hreflang="kab" data-title="Anagraw afukan" data-language-autonym="Taqbaylit" data-language-local-name="kabylsk" class="interlanguage-link-target"><span>Taqbaylit</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tt mw-list-item"><a href="https://tt.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%BE%D1%8F%D1%88_%D1%81%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D1%81%D1%8B" title="Кояш системасы – tatarisk" lang="tt" hreflang="tt" data-title="Кояш системасы" data-language-autonym="Татарча / tatarça" data-language-local-name="tatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Татарча / tatarça</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-te mw-list-item"><a href="https://te.wikipedia.org/wiki/%E0%B0%B8%E0%B1%8C%E0%B0%B0_%E0%B0%95%E0%B1%81%E0%B0%9F%E0%B1%81%E0%B0%82%E0%B0%AC%E0%B0%82" title="సౌర కుటుంబం – telugu" lang="te" hreflang="te" data-title="సౌర కుటుంబం" data-language-autonym="తెలుగు" data-language-local-name="telugu" class="interlanguage-link-target"><span>తెలుగు</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tet mw-list-item"><a href="https://tet.wikipedia.org/wiki/Sistema_Sol%C3%A1r" title="Sistema Solár – tetum" lang="tet" hreflang="tet" data-title="Sistema Solár" data-language-autonym="Tetun" data-language-local-name="tetum" class="interlanguage-link-target"><span>Tetun</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%A3%E0%B8%B0%E0%B8%9A%E0%B8%9A%E0%B8%AA%E0%B8%B8%E0%B8%A3%E0%B8%B4%E0%B8%A2%E0%B8%B0" title="ระบบสุริยะ – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="ระบบสุริยะ" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tg mw-list-item"><a href="https://tg.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D0%B0%D0%BD%D0%B7%D1%83%D0%BC%D0%B0%D0%B8_%D0%BE%D1%84%D1%82%D0%BE%D0%B1%D3%A3" title="Манзумаи офтобӣ – tadsjikisk" lang="tg" hreflang="tg" data-title="Манзумаи офтобӣ" data-language-autonym="Тоҷикӣ" data-language-local-name="tadsjikisk" class="interlanguage-link-target"><span>Тоҷикӣ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-to mw-list-item"><a href="https://to.wikipedia.org/wiki/Famili_%CA%BBo_e_la%CA%BB%C4%81" title="Famili ʻo e laʻā – tongansk" lang="to" hreflang="to" data-title="Famili ʻo e laʻā" data-language-autonym="Lea faka-Tonga" data-language-local-name="tongansk" class="interlanguage-link-target"><span>Lea faka-Tonga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-chr mw-list-item"><a href="https://chr.wikipedia.org/wiki/%E1%8F%85%E1%8F%93_%E1%8E%A0%E1%8E%B4_%E1%8F%9A%E1%8F%93%E1%8F%95%E1%8F%AB%E1%8F%8D%E1%8F%9B" title="ᏅᏓ ᎠᎴ ᏚᏓᏕᏫᏍᏛ – cherokesisk" lang="chr" hreflang="chr" data-title="ᏅᏓ ᎠᎴ ᏚᏓᏕᏫᏍᏛ" data-language-autonym="ᏣᎳᎩ" data-language-local-name="cherokesisk" class="interlanguage-link-target"><span>ᏣᎳᎩ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tcy mw-list-item"><a href="https://tcy.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%B8%E0%B3%8C%E0%B2%B0%E0%B2%B5%E0%B3%8D%E0%B2%AF%E0%B3%82%E0%B2%B9" title="ಸೌರವ್ಯೂಹ – tulu" lang="tcy" hreflang="tcy" data-title="ಸೌರವ್ಯೂಹ" data-language-autonym="ತುಳು" data-language-local-name="tulu" class="interlanguage-link-target"><span>ತುಳು</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/G%C3%BCne%C5%9F_Sistemi" title="Güneş Sistemi – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Güneş Sistemi" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tk mw-list-item"><a href="https://tk.wikipedia.org/wiki/G%C3%BCn_ulgamy" title="Gün ulgamy – turkmensk" lang="tk" hreflang="tk" data-title="Gün ulgamy" data-language-autonym="Türkmençe" data-language-local-name="turkmensk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkmençe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kcg mw-list-item"><a href="https://kcg.wikipedia.org/wiki/Si%CC%B1tem_Mam" title="Si̱tem Mam – tyap" lang="kcg" hreflang="kcg" data-title="Si̱tem Mam" data-language-autonym="Tyap" data-language-local-name="tyap" class="interlanguage-link-target"><span>Tyap</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tyv mw-list-item"><a href="https://tyv.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D2%AF%D0%BD_%D1%81%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0%D0%B7%D1%8B" title="Хүн системазы – tuvinsk" lang="tyv" hreflang="tyv" data-title="Хүн системазы" data-language-autonym="Тыва дыл" data-language-local-name="tuvinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Тыва дыл</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-udm mw-list-item"><a href="https://udm.wikipedia.org/wiki/%D0%A8%D1%83%D0%BD%D0%B4%D1%8B_%D1%81%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0" title="Шунды система – udmurtisk" lang="udm" hreflang="udm" data-title="Шунды система" data-language-autonym="Удмурт" data-language-local-name="udmurtisk" class="interlanguage-link-target"><span>Удмурт</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%BE%D0%BD%D1%8F%D1%87%D0%BD%D0%B0_%D1%81%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B5%D0%BC%D0%B0" title="Сонячна система – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Сонячна система" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D8%B8%D8%A7%D9%85_%D8%B4%D9%85%D8%B3%DB%8C" title="نظام شمسی – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="نظام شمسی" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ug mw-list-item"><a href="https://ug.wikipedia.org/wiki/%D9%82%DB%87%D9%8A%D8%A7%D8%B4_%D8%B3%D9%89%D8%B3%D8%AA%DB%90%D9%85%D9%89%D8%B3%D9%89" title="قۇياش سىستېمىسى – uigurisk" lang="ug" hreflang="ug" data-title="قۇياش سىستېمىسى" data-language-autonym="ئۇيغۇرچە / Uyghurche" data-language-local-name="uigurisk" class="interlanguage-link-target"><span>ئۇيغۇرچە / Uyghurche</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vec mw-list-item"><a href="https://vec.wikipedia.org/wiki/Sistema_so%C5%82are" title="Sistema sołare – venetiansk" lang="vec" hreflang="vec" data-title="Sistema sołare" data-language-autonym="Vèneto" data-language-local-name="venetiansk" class="interlanguage-link-target"><span>Vèneto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vep mw-list-item"><a href="https://vep.wikipedia.org/wiki/P%C3%A4iv%C3%A4i%C5%BEen_sistem" title="Päiväižen sistem – vepsisk" lang="vep" hreflang="vep" data-title="Päiväižen sistem" data-language-autonym="Vepsän kel’" data-language-local-name="vepsisk" class="interlanguage-link-target"><span>Vepsän kel’</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/H%E1%BB%87_M%E1%BA%B7t_Tr%E1%BB%9Di" title="Hệ Mặt Trời – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Hệ Mặt Trời" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vo mw-list-item"><a href="https://vo.wikipedia.org/wiki/Solasit" title="Solasit – volapyk" lang="vo" hreflang="vo" data-title="Solasit" data-language-autonym="Volapük" data-language-local-name="volapyk" class="interlanguage-link-target"><span>Volapük</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fiu-vro mw-list-item"><a href="https://fiu-vro.wikipedia.org/wiki/P%C3%A4%C3%A4v%C3%A4s%C3%BCstem" title="Pääväsüstem – sørestisk" lang="vro" hreflang="vro" data-title="Pääväsüstem" data-language-autonym="Võro" data-language-local-name="sørestisk" class="interlanguage-link-target"><span>Võro</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wa mw-list-item"><a href="https://wa.wikipedia.org/wiki/Sistinme_solrece" title="Sistinme solrece – vallonsk" lang="wa" hreflang="wa" data-title="Sistinme solrece" data-language-autonym="Walon" data-language-local-name="vallonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Walon</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-classical mw-list-item"><a href="https://zh-classical.wikipedia.org/wiki/%E5%A4%AA%E9%99%BD%E7%B3%BB" title="太陽系 – klassisk kinesisk" lang="lzh" hreflang="lzh" data-title="太陽系" data-language-autonym="文言" data-language-local-name="klassisk kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>文言</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vls badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://vls.wikipedia.org/wiki/Zunnestelsel" title="Zunnestelsel – vestflamsk" lang="vls" hreflang="vls" data-title="Zunnestelsel" data-language-autonym="West-Vlams" data-language-local-name="vestflamsk" class="interlanguage-link-target"><span>West-Vlams</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Sistema_solar" title="Sistema solar – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Sistema solar" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target"><span>Winaray</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wo mw-list-item"><a href="https://wo.wikipedia.org/wiki/Nosteg_jant" title="Nosteg jant – wolof" lang="wo" hreflang="wo" data-title="Nosteg jant" data-language-autonym="Wolof" data-language-local-name="wolof" class="interlanguage-link-target"><span>Wolof</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E5%A4%AA%E9%98%B3%E7%B3%BB" title="太阳系 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="太阳系" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yi mw-list-item"><a href="https://yi.wikipedia.org/wiki/%D7%96%D7%95%D7%9F_%D7%A1%D7%99%D7%A1%D7%98%D7%A2%D7%9D" title="זון סיסטעם – jiddisk" lang="yi" hreflang="yi" data-title="זון סיסטעם" data-language-autonym="ייִדיש" data-language-local-name="jiddisk" class="interlanguage-link-target"><span>ייִדיש</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yo mw-list-item"><a href="https://yo.wikipedia.org/wiki/S%C3%ADst%E1%BA%B9%CC%80m%C3%B9_%C3%92r%C3%B9n" title="Sístẹ̀mù Òrùn – joruba" lang="yo" hreflang="yo" data-title="Sístẹ̀mù Òrùn" data-language-autonym="Yorùbá" data-language-local-name="joruba" class="interlanguage-link-target"><span>Yorùbá</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E5%A4%AA%E9%99%BD%E7%B3%BB" title="太陽系 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="太陽系" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>粵語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-diq mw-list-item"><a href="https://diq.wikipedia.org/wiki/Sistem%C3%AA_Roci" title="Sistemê Roci – dimli" lang="diq" hreflang="diq" data-title="Sistemê Roci" data-language-autonym="Zazaki" data-language-local-name="dimli" class="interlanguage-link-target"><span>Zazaki</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bat-smg mw-list-item"><a href="https://bat-smg.wikipedia.org/wiki/Saul%C4%97s_s%C4%97stema" title="Saulės sėstema – samogitisk" lang="sgs" hreflang="sgs" data-title="Saulės sėstema" data-language-autonym="Žemaitėška" data-language-local-name="samogitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Žemaitėška</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E5%A4%AA%E9%98%B3%E7%B3%BB" title="太阳系 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="太阳系" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ann mw-list-item"><a href="https://ann.wikipedia.org/wiki/%E1%BB%8Cgb%E1%BB%8Dn%CC%84_Ura" title="Ọgbọn̄ Ura – obolo" lang="ann" hreflang="ann" data-title="Ọgbọn̄ Ura" data-language-autonym="Obolo" data-language-local-name="obolo" class="interlanguage-link-target"><span>Obolo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bew mw-list-item"><a href="https://bew.wikipedia.org/wiki/Tata_Kemataarian" title="Tata Kemataarian – betawi" lang="bew" hreflang="bew" data-title="Tata Kemataarian" data-language-autonym="Betawi" data-language-local-name="betawi" class="interlanguage-link-target"><span>Betawi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-btm mw-list-item"><a href="https://btm.wikipedia.org/wiki/Tata_surya" title="Tata surya – mandailing" lang="btm" hreflang="btm" data-title="Tata surya" data-language-autonym="Batak Mandailing" data-language-local-name="mandailing" class="interlanguage-link-target"><span>Batak Mandailing</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tly mw-list-item"><a href="https://tly.wikipedia.org/wiki/H%C9%99%C5%A1i_sistem" title="Həši sistem – talysj" lang="tly" hreflang="tly" data-title="Həši sistem" data-language-autonym="Tolışi" data-language-local-name="talysj" class="interlanguage-link-target"><span>Tolışi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zgh mw-list-item"><a href="https://zgh.wikipedia.org/wiki/%E2%B4%B0%E2%B5%8F%E2%B4%B3%E2%B5%94%E2%B4%B0%E2%B5%A1_%E2%B4%B0%E2%B4%BC%E2%B5%93%E2%B4%BD%E2%B4%B0%E2%B5%8F" title="ⴰⵏⴳⵔⴰⵡ ⴰⴼⵓⴽⴰⵏ – standard marrokansk tamazight" lang="zgh" hreflang="zgh" data-title="ⴰⵏⴳⵔⴰⵡ ⴰⴼⵓⴽⴰⵏ" data-language-autonym="ⵜⴰⵎⴰⵣⵉⵖⵜ ⵜⴰⵏⴰⵡⴰⵢⵜ" data-language-local-name="standard marrokansk tamazight" class="interlanguage-link-target"><span>ⵜⴰⵎⴰⵣⵉⵖⵜ ⵜⴰⵏⴰⵡⴰⵢⵜ</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q544#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Solsystemet" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Solsystemet" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Solsystemet"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Solsystemet"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Solsystemet" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Solsystemet" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&oldid=24681820" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Solsystemet&id=24681820&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FSolsystemet"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FSolsystemet"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Solsystemet&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Solar_System" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q544" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> <div id="mw-indicator-featured-star" class="mw-indicator"><div class="mw-parser-output"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Wikipedia:Utmerkede_artikler" title="Dette er en utmerket artikkel."><img alt="Dette er en utmerket artikkel." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/20px-Cscr-featured.svg.png" decoding="async" width="20" height="19" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/30px-Cscr-featured.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/40px-Cscr-featured.svg.png 2x" data-file-width="466" data-file-height="443" /></a></span></div></div> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Planets2008-no.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/de/Planets2008-no.jpg/380px-Planets2008-no.jpg" decoding="async" width="380" height="214" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/de/Planets2008-no.jpg/570px-Planets2008-no.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/de/Planets2008-no.jpg/760px-Planets2008-no.jpg 2x" data-file-width="1280" data-file-height="720" /></a><figcaption>Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen.</figcaption></figure> <p><b>Solsystemet</b> er det sol-<a href="/wiki/Planetsystem" title="Planetsystem">planetsystemet</a> som består av <a href="/wiki/Solen" title="Solen">solen</a>, <a href="/wiki/Jorden" title="Jorden">jorden</a> og <a href="/wiki/M%C3%A5nen" title="Månen">månen</a>, og andre kjente <a href="/wiki/Himmellegeme" title="Himmellegeme">himmellegemer</a> i det nærmeste <a href="/wiki/Verdensrommet" title="Verdensrommet">verdensrommet</a>. I dette systemet er solen i <a href="/wiki/Heliosentrisk" class="mw-redirect" title="Heliosentrisk">sentrum</a> med de himmellegemer som den binder til seg gjennom <a href="/wiki/Tyngdekraft" title="Tyngdekraft">gravitasjon</a>, og har sin opprinnelse i en <a href="/wiki/Gravitasjonskollaps" title="Gravitasjonskollaps">gravitasjonskollaps</a> av en gigantisk gass- og støvsky for 4,6 milliarder år siden. Solsystemet befinner seg i <a href="/wiki/Orion-armen" title="Orion-armen">Orion-armen</a> i <a href="/wiki/Galaksen" class="mw-redirect" title="Galaksen">galaksen</a> <a href="/wiki/Melkeveien" title="Melkeveien">Melkeveien</a>. </p><p>Rundt solen kretser en rekke himmellegemer i en nærmest flat skive i ekvatorbaneplanet som kalles <a href="/wiki/Ekliptikken" title="Ekliptikken">ekliptikken</a>. Utenfor solen finnes det meste av solsystemets <a href="/wiki/Masse" title="Masse">masse</a> i de åtte <a href="/wiki/Planet" title="Planet">planetene</a>, som har tilnærmet sirkulære <a href="/wiki/Bane" title="Bane">omløpsbaner</a>. De fire indre planetene <a href="/wiki/Merkur" title="Merkur">Merkur</a>, <a href="/wiki/Venus" title="Venus">Venus</a>, jorden og <a href="/wiki/Mars_(planet)" title="Mars (planet)">Mars</a> består i stor grad av stein og metall og kalles <a href="/wiki/Terrestrisk_planet" title="Terrestrisk planet">steinplanetene</a>. De fire ytre planetene <a href="/wiki/Jupiter" title="Jupiter">Jupiter</a>, <a href="/wiki/Saturn" title="Saturn">Saturn</a>, <a href="/wiki/Uranus" title="Uranus">Uranus</a> og <a href="/wiki/Neptun_(planet)" title="Neptun (planet)">Neptun</a> består i stor grad av <a href="/wiki/Hydrogen" title="Hydrogen">hydrogen</a> og <a href="/wiki/Helium" title="Helium">helium</a>. De kalles ofte <a href="/wiki/Gasskjempe" title="Gasskjempe">gasskjempene</a>, da de har en mye tykkere atmosfære bestående av ulike gasser, og de er i tillegg mye tyngre og større enn steinplanetene. </p><p>Det finnes to områder med <a href="/wiki/Sm%C3%A5planet" title="Småplanet">mindre himmellegemer</a>. <a href="/wiki/Asteroidebeltet" title="Asteroidebeltet">Asteroidebeltet</a> mellom Mars og Jupiter består av mindre legemer av metall og stein slik som steinplanetene. <a href="/wiki/Kuiperbeltet" title="Kuiperbeltet">Kuiperbeltet</a> utenfor Neptuns omløpsbane består hovedsakelig av himmellegemer av frossent vann, <a href="/wiki/Ammoniakk" title="Ammoniakk">ammoniakk</a> og <a href="/wiki/Metan" title="Metan">metan</a>. Innenfor disse beltene er det kjent ti større objekter, <a href="/wiki/Ceres_(dvergplanet)" title="Ceres (dvergplanet)">Ceres</a>, <a href="/wiki/Pluto" title="Pluto">Pluto</a>, <a href="/wiki/Haumea" title="Haumea">Haumea</a>, <a href="/wiki/Makemake" title="Makemake">Makemake</a>, <a href="/wiki/Eris_(dvergplanet)" title="Eris (dvergplanet)">Eris</a>, <a href="/wiki/90482_Orcus" title="90482 Orcus">Orcus</a>, <a href="/wiki/50000_Quaoar" title="50000 Quaoar">Quaoar</a>, <a href="/wiki/20000_Varuna" title="20000 Varuna">Varuna</a>, <a href="/wiki/90377_Sedna" title="90377 Sedna">Sedna</a> og <a href="/wiki/(225088)_2007_OR10" class="mw-redirect" title="(225088) 2007 OR10">(225088) 2007 <sub>OR 10</sub></a>. De kalles <a href="/wiki/Dvergplanet" title="Dvergplanet">dvergplaneter</a> siden de er store nok til å ha blitt runde som en følge av sin gravitasjon. I en avstand av 0,8–1,6 <a href="/wiki/Lys%C3%A5r" title="Lysår">lysår</a> fra solen antar man at det finnes en <a href="/wiki/Oorts_sky" title="Oorts sky">Oorts sky</a>, som kan være opprinnelsen til de langperiodiske <a href="/wiki/Komet" title="Komet">kometene</a>. </p><p>Talløse mindre legemer som kometer, <a href="/wiki/Kentaurer" title="Kentaurer">kentaurer</a>, <a href="/wiki/Damokloide" title="Damokloide">damokloider</a> og <a href="/wiki/Interplanetarisk_materie" title="Interplanetarisk materie">interplanetariske støvpartikler</a> følger sine egne baner gjennom solsystemet. <a href="/wiki/Solvind" title="Solvind">Solvinden</a>, en strøm av <a href="/wiki/Plasma_(fysikk)" title="Plasma (fysikk)">plasma</a> fra solen, skaper en boble i den interplanetariske materien som også kalles <a href="/wiki/Heliosf%C3%A6ren" title="Heliosfæren">heliosfæren</a>. Den strekker seg ut til midten av det området som kalles <a href="/wiki/Den_spredte_skiven" title="Den spredte skiven">den spredte skiven</a>, et område i tilknytting til Kuiperbeltet. </p><p>Seks planeter og tre dvergplaneter har <a href="/wiki/Naturlig_satellitt" title="Naturlig satellitt">naturlige satellitter</a> (måner) i omløpsbane rundt seg. De fire ytre planetene har <a href="/wiki/Planetarisk_ring" title="Planetarisk ring">ringer</a> av støv og andre partikler rundt seg. </p> <div class="toclimit-3"><meta property="mw:PageProp/toc" /></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Solsystemets_oppdagelse_og_utforskning">Solsystemets oppdagelse og utforskning</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Solsystemets oppdagelse og utforskning" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Solsystemets oppdagelse og utforskning"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Solsystemets_oppdagelse_og_utforskning" title="Solsystemets oppdagelse og utforskning">Solsystemets oppdagelse og utforskning</a> </p> </div> <p>Helt fra <a href="/wiki/Antikken" title="Antikken">antikken</a> av var det en vanlig antakelse at jorden var stasjonær i sentrum av <a href="/wiki/Univers" class="mw-redirect" title="Univers">universet</a>. Stjerner, og særlig planeter, ble ansett som guddommelige eller åndelige objekter som beveget seg over himmelen, og derved vesensforskjellig fra jorden. Noen få mente imidlertid at jorda ikke nødvendigvis var verdens sentrum. Den indiske <a href="/wiki/Astronom" title="Astronom">astronomen</a> <a href="/wiki/Aryabhata" title="Aryabhata">Aryabhata</a> og den greske filosofen <a href="/wiki/Aristarkhos" title="Aristarkhos">Aristarkhos</a> hadde et <a href="/wiki/Heliosentrisme" title="Heliosentrisme">heliosentrisk</a> verdensbilde, med solen i sentrum og jorden i bane rundt denne. </p><p>På 1500-tallet utviklet astronomen <a href="/wiki/Nikolaus_Kopernikus" title="Nikolaus Kopernikus">Nikolaus Kopernikus</a> en matematisk modell som forutsa himmellegemenes bevegelser i solsystemet. På 1600-tallet kunne astronomene <a href="/wiki/Galileo_Galilei" title="Galileo Galilei">Galileo Galilei</a>, <a href="/wiki/Johannes_Kepler" title="Johannes Kepler">Johannes Kepler</a> og <a href="/wiki/Isaac_Newton" title="Isaac Newton">Isaac Newton</a> fortsette å bygge på hans modell, noe som senere førte til en generell aksept for at jorden beveger seg rundt solen og at planetene er underlagt de samme <a href="/wiki/Naturlov" title="Naturlov">naturlovene</a> som styrer jorden. </p><p>Forbedringer av de første primitive <a href="/wiki/Teleskop" title="Teleskop">teleskopene</a> førte til et akselererende tempo av funn av både større og mindre himmellegemer i solsystemet, deriblant planetene Uranus og Neptun og utallige asteroider. I den senere tid har bedre utstyr gitt detaljerte studier av solsystemets himmellegemer som fjell, daler og <a href="/wiki/Nedslagskrater" title="Nedslagskrater">krater</a> samt værfenomen som <a href="/wiki/Sky" title="Sky">skydannelse</a> på Venus og <a href="/wiki/Sandstorm" title="Sandstorm">sandstormer</a> på Mars. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Struktur">Struktur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Struktur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Struktur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Masses_of_the_planets-no.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c8/Masses_of_the_planets-no.png/250px-Masses_of_the_planets-no.png" decoding="async" width="250" height="215" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c8/Masses_of_the_planets-no.png/375px-Masses_of_the_planets-no.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c8/Masses_of_the_planets-no.png/500px-Masses_of_the_planets-no.png 2x" data-file-width="754" data-file-height="648" /></a><figcaption>De relative massene av solsystemets planeter. Jupiter og Saturn dominerer med sine respektive 71 % og 21 % av den totale massen. Merkur og Mars, hver med mindre enn 0,1 % av massen, er ikke synlige i denne skalaen.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Oort_cloud_Sedna_orbit-no.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c4/Oort_cloud_Sedna_orbit-no.svg/250px-Oort_cloud_Sedna_orbit-no.svg.png" decoding="async" width="250" height="250" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c4/Oort_cloud_Sedna_orbit-no.svg/375px-Oort_cloud_Sedna_orbit-no.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c4/Oort_cloud_Sedna_orbit-no.svg/500px-Oort_cloud_Sedna_orbit-no.svg.png 2x" data-file-width="2499" data-file-height="2499" /></a><figcaption>Omløpsbanene for legemene i solsystemet i skala (med klokken fra øverst til venstre). <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23957101">.mw-parser-output .byline{font-size:85%}.mw-parser-output .byline .hidden{display:none}</style><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: NASA / JPL-Caltech / R. Hurt </div></figcaption></figure> <p>Solen er en <a href="/wiki/Hovedserien_(astronomi)" title="Hovedserien (astronomi)">hovedseriestjerne</a> av <a href="/wiki/Spektralklasse" title="Spektralklasse">spektralklasse</a> G2 som inneholder 99,86 % av solsystemets kjente masse og dominerer solsystemets gravitasjonelt.<sup id="cite_ref-Astronomica_s26_1-0" class="reference"><a href="#cite_note-Astronomica_s26-1"><span class="cite-bracket">[</span>s 1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Jupiter og Saturn, de to største legemene i bane rundt solen, står tilsammen for over 90 % av solsystemets resterende masse. </p><p>De fleste av de større objektene i bane rundt solen ligger nær <a href="/wiki/Ekliptikken" title="Ekliptikken">ekliptikken</a>, det vil si et plan definert av jordens omløpsbane. Kometer og objekter i Kuiperbeltet har ofte betydelige vinkler mot denne.<sup id="cite_ref-Levison1_2-0" class="reference"><a href="#cite_note-Levison1-2"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Levison2_3-0" class="reference"><a href="#cite_note-Levison2-3"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Samtlige planeter og de fleste øvrige objekter i solsystemet har en <a href="/wiki/Bane" title="Bane">bane</a> rundt solen i samme retning som solens rotasjon; mot klokken sett fra solens nordpol. Det finnes unntak, som for eksempel <a href="/wiki/Halleys_komet" title="Halleys komet">Halleys komet</a>. </p><p><a href="/wiki/Keplers_lover_for_planetenes_bevegelser" class="mw-redirect" title="Keplers lover for planetenes bevegelser">Keplers lover</a> beskriver ulike objekters omløpsbaner rundt solen. Ifølge disse ferdes hvert objekt langs en <a href="/wiki/Ellipse" title="Ellipse">ellipse</a> med solen i det ene brennpunktet. Objekt nær solen (med kortere <a href="/wiki/Store_halvakse" title="Store halvakse">store halvakse</a>) har kortere år enn objekt lengre bort. På en elliptisk omløpsbane varierer avstanden fra solen over objektets år. Det nærmeste punktet fra solen kalles for <i><a href="/wiki/Perihelium" title="Perihelium">perihelium</a></i> mens punktet lengst bort kalles <i><a href="/wiki/Aphelium" title="Aphelium">aphelium</a></i>. Hvert objekt beveger seg raskest ved dets perihelium og langsomst ved dets aphelium. Planetenes omløpsbaner er nesten sirkelrunde, mens mange kometer, asteroider og kuiperbelteobjekter følger svært elliptiske baner. </p><p>For å illustrere solsystemet i samme bilde, vises ofte planetenes baner med lik avstand fra hverandre. I virkeligheten øker generelt sett avstanden jo lengre ut i solsystemet man beveger seg. For eksempel befinner Venus seg cirka 0,33 <a href="/wiki/Astronomisk_enhet" title="Astronomisk enhet">Astronomisk enhet</a> (AU) fra Merkur, mens Saturn befinner seg 4,3 AU lengre ut enn Jupiter og Neptun 10,5 AU fra Uranus. Forsøk har blitt gjort for å bestemme en sammenheng mellom avstandene (se <a href="/wiki/Titius%E2%80%93Bodes_lov" title="Titius–Bodes lov">Titius–Bodes lov</a>), men ingen modell har blitt akseptert. </p><p>De fleste planetene har egne system med måner, og for kjempeplanetene kan det minne om solsystem i miniatyr. Enkelte av månene er nesten like store eller til og med større enn den minste planeten Merkur. De fleste befinner seg i en <a href="/wiki/Bunden_rotasjon" class="mw-redirect" title="Bunden rotasjon">synkron rotasjon</a>, der den ene siden hele tiden er vendt mot planeten. Vår egen måne er et eksempel. De fire største planetene har også <a href="/wiki/Planetarisk_ring" title="Planetarisk ring">planetariske ringer</a> som i hovedsak består av små finkornede partikler som beveger seg rundt planeten.<sup id="cite_ref-Space_Physics_Center_4-0" class="reference"><a href="#cite_note-Space_Physics_Center-4"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Terminologi">Terminologi</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Terminologi" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Terminologi"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Uformelt deles solsystemet inn i separate områder. Det indre solsystemet består av de fire steinplanetene og <a href="/wiki/Asteroidebeltet" title="Asteroidebeltet">asteroidebeltet</a>. Det ytre solsystemet ligger utenfor asteroidebeltet, med de fire <a href="/wiki/Gasskjempe" title="Gasskjempe">gasskjempene</a>.<sup id="cite_ref-Nineplanets_5-0" class="reference"><a href="#cite_note-Nineplanets-5"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Siden oppdagelsen av <a href="/wiki/Kuiperbeltet" title="Kuiperbeltet">Kuiperbeltet</a> regnes de ytterste delene, utenfor Neptun, som et eget område.<sup id="cite_ref-Alexander_6-0" class="reference"><a href="#cite_note-Alexander-6"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Solarsys-no.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/Solarsys-no.svg/250px-Solarsys-no.svg.png" decoding="async" width="250" height="124" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/Solarsys-no.svg/375px-Solarsys-no.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/Solarsys-no.svg/500px-Solarsys-no.svg.png 2x" data-file-width="737" data-file-height="366" /></a><figcaption>Solsystemets regioner (eller soner): det <i>indre solsystemet</i>, <i>asteroidebeltet</i>, <i>kjempeplanetene</i> og <i>Kuiperbeltet</i>. Størrelser og baner er ikke skalert.</figcaption></figure> <p>Dynamisk og fysisk klassifiseres objekter som kretser rundt solen i <i>planeter</i>, <i>dvergplaneter</i>, <i><a href="/wiki/Sm%C3%A5planet" title="Småplanet">småplaneter</a></i> og <i>kometer</i>. En <a href="/wiki/Planet" title="Planet">planet</a> er et himmellegeme som kretser rundt solen og som har tilstrekkelig masse for å ha blitt <a href="/wiki/Sf%C3%A6risk_geometri" title="Sfærisk geometri">sfærisk</a> og har renset sin egen omløpsbane for mindre objekt. Gjennom denne definisjonen har solsystemet åtte kjente planeter; Merkur, Venus, jorden (Tellus), Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, og Neptun. Pluto når ikke opp til denne definisjonen da den ikke har renset det omgivende Kuiperbeltet fra andre mindre himmellegemer.<sup id="cite_ref-FinalResolution_7-0" class="reference"><a href="#cite_note-FinalResolution-7"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>En <a href="/wiki/Dvergplanet" title="Dvergplanet">dvergplanet</a> er et himmellegeme i omløpsbane rundt solen som er stor nok til å ha blitt sfærisk gjennom sin egen gravitasjon, men som ikke har renset sin omgivelse fra <a href="/wiki/Planetesimal" title="Planetesimal">planetesimaler</a> og ikke er en <a href="/wiki/Naturlig_satellitt" title="Naturlig satellitt">satellitt</a>.<sup id="cite_ref-FinalResolution_7-1" class="reference"><a href="#cite_note-FinalResolution-7"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Gjennom denne definisjonen har solsystemet fem kjente dvergplaneter; Ceres, Pluto, Haumea, Makemake og Eris.<sup id="cite_ref-Working_Group_8-0" class="reference"><a href="#cite_note-Working_Group-8"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Andre objekt som kan bli klassifisert som dvergplaneter er <a href="/wiki/90377_Sedna" title="90377 Sedna">Sedna</a>, <a href="/wiki/90482_Orcus" title="90482 Orcus">Orcus</a> og <a href="/wiki/50000_Quaoar" title="50000 Quaoar">Quaoar</a>. Dvergplaneter med omløpsbaner utenfor Neptun blir kalt for «<a href="/wiki/Plutoide" title="Plutoide">plutoider</a>».<sup id="cite_ref-IAU0804_9-0" class="reference"><a href="#cite_note-IAU0804-9"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I planetarisk astronomi brukes termene <i>gass</i>, <i>is</i> og <i>stein</i> for å betegne ulike typer av materialer i solsystemet. <i>Stein</i> brukes for å beskrive materialer med høyt smeltepunkt, høyere enn 500 <a href="/wiki/Kelvin" title="Kelvin">Kelvin</a> (K), slik som <a href="/wiki/Silikat" title="Silikat">silikater</a>. Slike materialer er dominerende i det indre solsystemet blant steinplanetene og <a href="/wiki/Asteroide" title="Asteroide">asteroidene</a>. Med <i>gass</i> menes materialer med lavt smeltepunkt, for eksempel molekylær hydrogen, helium og <a href="/wiki/Edelgass" title="Edelgass">edelgass</a>. Disse materialer dominerer mellomregionen der Jupiter og Saturn for det meste består av slikt materiale. Med <i>is</i> menes vann, metan, ammoniakk og <a href="/wiki/Karbondioksid" title="Karbondioksid">karbondioksid</a><sup id="cite_ref-Feaga_10-0" class="reference"><a href="#cite_note-Feaga-10"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> som har smeltepunkter på opp til noen få hundre Kelvin. De fleste gasskjempenes satellitter, planetene Uranus og Neptun samt det store antallet mindre objekter utenfor Neptuns omløpsbane består for det meste av slikt materiale.<sup id="cite_ref-zeilik_11-0" class="reference"><a href="#cite_note-zeilik-11"><span class="cite-bracket">[</span>s 2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> «Flyktige materialer» er alt materiale med lavt <a href="/wiki/Smeltepunkt" title="Smeltepunkt">smeltepunkt</a> (mindre enn noen hundre Kelvin), inkludert både gass og is som i ulike former kan finnes en rekke steder i solsystemet. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Solen">Solen</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Solen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Solen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Solen" title="Solen">Solen</a> </p> </div> <p>Solen er stjernen i solsystemet, som de øvrige delene av solsystemet kretser rundt. Dens store masse på omtrent 333 000 <a href="/wiki/Jordmasse" title="Jordmasse">jordmasser</a> gir dens indre en <a href="/wiki/Tetthet" title="Tetthet">tetthet</a> som er høy nok til kontinuerlig <a href="/wiki/Kjernefysisk_fusjon" title="Kjernefysisk fusjon">fusjon</a> av hydrogen til helium.<sup id="cite_ref-Universet_s120_12-0" class="reference"><a href="#cite_note-Universet_s120-12"><span class="cite-bracket">[</span>s 3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Fusjonen avgir enorme mengder energi til <a href="/wiki/Universet" title="Universet">rommet</a> gjennom <a href="/wiki/Elektromagnetisk_str%C3%A5ling" title="Elektromagnetisk stråling">elektromagnetisk stråling</a>, slik som <a href="/wiki/Visuelt_spektrum" title="Visuelt spektrum">synlig lys</a>. </p><p>Solen klassifiseres som en moderat stor <a href="/wiki/Gul_dverg" title="Gul dverg">gul dverg</a>.<sup id="cite_ref-Harvard-Smithsonian_13-0" class="reference"><a href="#cite_note-Harvard-Smithsonian-13"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den er imidlertid relativt stor og lyssterk, og solen er større enn 85 % av stjernene i Melkeveien.<sup id="cite_ref-Than_14-0" class="reference"><a href="#cite_note-Than-14"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Gjennom klassifisering i <a href="/wiki/Hertzsprung-Russell-diagram" title="Hertzsprung-Russell-diagram">Hertzsprung-Russell-diagramet</a>, en graf som bestemmer lysstyrken til stjerner mot deres overflatetemperatur, fremgår det at solen ligger nøyaktig i midten av den såkalte <a href="/wiki/Hovedserien_(astronomi)" title="Hovedserien (astronomi)">hovedserien</a>. Stjerner som er varmere og lyssterkere er uvanlige mens kjøligere og lyssvakere er vanligere.<sup id="cite_ref-Smart_15-0" class="reference"><a href="#cite_note-Smart-15"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Fordi solen befinner seg midt i hovedserien, antas det at den befinner seg i sin beste alder for en stjerne siden den enda ikke har brukt opp lageret av hydrogen som brukes ved fusjonen. Solen lyser nå sterkere, mot tidligere i dens historie hvor den lyste med 70 % av den styrken den har i dag.<sup id="cite_ref-Nir_16-0" class="reference"><a href="#cite_note-Nir-16"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Solen er en <a href="/wiki/Metallisitet" title="Metallisitet">populasjon I-stjerne</a> og ble dannet i de senere stadier av universets vekst. Den inneholder derfor flere elementer som er tyngre enn hydrogen og helium («<a href="/wiki/Metallisitet" title="Metallisitet">metaller</a>» i astronomisk språkbruk) enn populasjon II-stjerner.<sup id="cite_ref-Albada_17-0" class="reference"><a href="#cite_note-Albada-17"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>De elementene som er tyngre enn hydrogen og helium dannes i kjernene i urgamle eksploderte stjerner, noe som gjør at den første generasjonen av stjerner måtte dø før universet ble anriket med disse <a href="/wiki/Atom" title="Atom">atomene</a>. De eldste stjernene inneholder få metaller, mens nyere stjerner har flere. Denne høye metallisiteten antas å ha vært avgjørende for at solen utviklet et <a href="/wiki/Planetsystem" title="Planetsystem">planetsystem</a>, siden planeter formes gjennom akkresjon av metaller.<sup id="cite_ref-Lineweaver_18-0" class="reference"><a href="#cite_note-Lineweaver-18"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Interplanetarisk_materie">Interplanetarisk materie</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Interplanetarisk materie" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Interplanetarisk materie"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Interplanetarisk_materie" title="Interplanetarisk materie">Interplanetarisk materie</a> </p> </div> <p>Sammen med <a href="/wiki/Lys" title="Lys">lys</a> stråler det også ut en kontinuerlig strøm av ladete partikler (<a href="/wiki/Plasma_(fysikk)" title="Plasma (fysikk)">plasma</a>) som kalles <a href="/wiki/Solvind" title="Solvind">solvind</a>. Denne strømmen spres ut fra solen i en hastighet av cirka 1,5 millioner km/t,<sup id="cite_ref-Marshall_Space_Flight_Center_19-0" class="reference"><a href="#cite_note-Marshall_Space_Flight_Center-19"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og skaper en tynn <a href="/wiki/Atmosf%C3%A6re" title="Atmosfære">atmosfære</a> (<a href="/wiki/Heliosf%C3%A6ren" title="Heliosfæren">heliosfæren</a>) som trenger gjennom solsystemet og ut til minst 100 AU (se <a href="#Heliopausen">heliopause</a>).<sup id="cite_ref-SunFlip_20-0" class="reference"><a href="#cite_note-SunFlip-20"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dette er kjent som den interplanetariske materie. <a href="/wiki/Geomagnetisk_storm" title="Geomagnetisk storm">Geomagnetiske stormer</a> på solens overflate, for eksempel <a href="/wiki/Solfakkel" title="Solfakkel">solfakler</a> og <a href="/wiki/Koronamasse-utbrudd" class="mw-redirect" title="Koronamasse-utbrudd">koronamasse-utbrudd</a>, forstyrrer heliosfæren og skaper <a href="/wiki/Romv%C3%A6r" title="Romvær">romvær</a>. </p> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Aurora-SpaceShuttle-EO.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/Aurora-SpaceShuttle-EO.jpg/250px-Aurora-SpaceShuttle-EO.jpg" decoding="async" width="250" height="165" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/Aurora-SpaceShuttle-EO.jpg/375px-Aurora-SpaceShuttle-EO.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/Aurora-SpaceShuttle-EO.jpg/500px-Aurora-SpaceShuttle-EO.jpg 2x" data-file-width="1782" data-file-height="1173" /></a><figcaption><a href="/wiki/Aurora_polaris" title="Aurora polaris">Nordlys</a> sett fra rommet. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: NASA (besetningen på STS-39) </div></figcaption></figure> <p>Den første strukturen innenfor heliosfæren er det <a href="/wiki/Heliosf%C3%A6risk_str%C3%B8mningssjikt" title="Heliosfærisk strømningssjikt">heliosfæriske strømningssjiktet</a>, en spiralform som dannes når solens roterende magnetfelt virker sammen med den interplanetariske materien.<sup id="cite_ref-Science_@_NASA_21-0" class="reference"><a href="#cite_note-Science_@_NASA-21"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Riley_22-0" class="reference"><a href="#cite_note-Riley-22"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><a href="/wiki/Jordens_magnetfelt" title="Jordens magnetfelt">Jordens magnetfelt</a> forhindrer <a href="/wiki/Jordens_atmosf%C3%A6re" title="Jordens atmosfære">dens atmosfære</a> fra å blåse bort på grunn av solvinden. Venus og Mars har ikke magnetfelt, og solvinden får deres atmosfære til å suksessivt forsvinne ut i rommet.<sup id="cite_ref-Lundin_23-0" class="reference"><a href="#cite_note-Lundin-23"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ladde partikler fra solen (solvinden) akselererer når de fanges inn av jordens magnetfelt. Når de kolliderer med partikler i jordens atmosfære dannes det <a href="/wiki/Aurora_polaris" title="Aurora polaris">polarlys</a>. Ettersom slike akselerasjoner kun skjer i visse områder av <a href="/wiki/Magnetosf%C3%A6re" title="Magnetosfære">magnetosfæren</a> forekommer polarlys hovedsakelig i ringformede områder rundt jordens to magnetiske poler (nordlys og sørlys). </p><p><a href="/wiki/Kosmisk_str%C3%A5ling" title="Kosmisk stråling">Kosmisk stråling</a> har sin opprinnelse utenfor solsystemet. Heliosfæren beskytter delvis solsystemet, og planetene som har magnetfelt får også en viss beskyttelse av dette. Tettheten av kosmisk stråling i det interstellare materiet og styrken til solens magnetfelt endres over svært lange tidsskalaer, slik at nivået av kosmisk stråling i solsystemet varierer. Hvor mye er imidlertid ukjent.<sup id="cite_ref-Langner_et_al_2005_24-0" class="reference"><a href="#cite_note-Langner_et_al_2005-24"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I den interplanetare materien finnes minst to skiveformede områder med <a href="/wiki/Kosmisk_st%C3%B8v" class="mw-redirect" title="Kosmisk støv">kosmisk støv</a>. Den første, det interplanetare støvskyen, ligger i den indre delen av solsystemet og forårsaker <a href="/wiki/Zodiakallys" title="Zodiakallys">zodiakallys</a> på stjernehimmelen på grunn av at solens stråler reflekteres av støvet. Støvskyen ble trolig dannet gjennom kollisjoner i asteroidebeltet siden banene deres forstyrres av de nærliggende planetene.<sup id="cite_ref-Long-term_Evolution_25-0" class="reference"><a href="#cite_note-Long-term_Evolution-25"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det andre området med støv strekker seg fra omkring 10 AU til omkring 40 AU og ble sannsynligvis dannet av lignende kollisjoner innen Kuiperbeltet.<sup id="cite_ref-ESA_26-0" class="reference"><a href="#cite_note-ESA-26"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Landgraf_27-0" class="reference"><a href="#cite_note-Landgraf-27"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div style="clear:both"></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Det_indre_solsystemet">Det indre solsystemet</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Det indre solsystemet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Det indre solsystemet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Terrestrial_planet_size_comparisons.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b9/Terrestrial_planet_size_comparisons.jpg/250px-Terrestrial_planet_size_comparisons.jpg" decoding="async" width="250" height="109" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b9/Terrestrial_planet_size_comparisons.jpg/375px-Terrestrial_planet_size_comparisons.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b9/Terrestrial_planet_size_comparisons.jpg/500px-Terrestrial_planet_size_comparisons.jpg 2x" data-file-width="1500" data-file-height="653" /></a><figcaption>De indre planetene, fra venstre; Merkur, Venus, jorden, Mars. Planetene er i skala til hverandre. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: NASA </div></figcaption></figure> <p>Det indre solsystemet er den tradisjonelle benevnelsen for den regionen som består av steinplanetene og asteroidene. Objektene i det indre solsystemet ligger nær solen og består først og fremst av <a href="/wiki/Silikat" title="Silikat">silikater</a> og <a href="/wiki/Metall" title="Metall">metaller</a>. Radien av hele regionen er mindre enn avstanden mellom Jupiter og <a href="/wiki/Saturn" title="Saturn">Saturn</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="De_indre_planetene">De indre planetene</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: De indre planetene" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen De indre planetene"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>De fire indre planetene (steinplanetene) har høy tetthet med en sammensetning som domineres av stein og metaller, få eller ingen måner og ingen ringsystemer. De består hovedsakelig av mineraler med høyt smeltepunkt, for eksempel silikater som dominerer i planetenes skorper og mantler, og metaller som <a href="/wiki/Jern" title="Jern">jern</a> og <a href="/wiki/Nikkel" title="Nikkel">nikkel</a>, som først og fremst samles i kjernene. Tre av fire indre planeter har en betydelig atmosfære, og samtlige har en rik og varierende geologi med flere fremtredende fenomener som nedslagskrater og vulkaner. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Merkur">Merkur</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Merkur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Merkur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Merkur" title="Merkur">Merkur</a> </p> </div> <p>Merkur (0,4 AU) er den planeten som ligger nærmest solen og er den minste planeten (0,055 jordmasser). Den er også mindre enn to av solsystemets måner – <a href="/wiki/Titan_(m%C3%A5ne)" title="Titan (måne)">Titan</a> (Saturns største måne) og <a href="/wiki/Ganymede_(m%C3%A5ne)" class="mw-redirect" title="Ganymede (måne)">Ganymede</a> (Jupiters største måne).<sup id="cite_ref-Astronomica_s36_28-0" class="reference"><a href="#cite_note-Astronomica_s36-28"><span class="cite-bracket">[</span>s 4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Merkur har ingen <a href="/wiki/Naturlig_satellitt" title="Naturlig satellitt">naturlige satellitter</a> og den eneste kjente geologiske strukturen foruten nedslagskrater er åser, klipper og daler, som trolig ble dannet i løpet av dens tidlige historie.<sup id="cite_ref-Schenk_29-0" class="reference"><a href="#cite_note-Schenk-29"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Merkurs nesten ubetydelige atmosfære består av atomer som har blitt blåst fra solen av <a href="/wiki/Solvind" title="Solvind">solvinden</a>.<sup id="cite_ref-Arnett_30-0" class="reference"><a href="#cite_note-Arnett-30"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den relativt store jernkjernen og tynne mantelen har ikke kunnet forklares, men den fremste hypotesen er at de ytre lagene forsvant fra planeten etter en enorm kollisjon med et annet planetarisk objekt.<sup id="cite_ref-Astronomica_s36_28-1" class="reference"><a href="#cite_note-Astronomica_s36-28"><span class="cite-bracket">[</span>s 4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Benz_31-0" class="reference"><a href="#cite_note-Benz-31"><span class="cite-bracket">[</span>s 5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Cameron_32-0" class="reference"><a href="#cite_note-Cameron-32"><span class="cite-bracket">[</span>s 6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Merkur er en av de fire <a href="/wiki/Terrestrisk_planet" title="Terrestrisk planet">terrestriske planetene</a>. Den har en ekvatordiameter på 4 879 kilometer, som er omtrent 40 % av jordens. Merkur består av omtrent 70 % metallisk materiale og 30 % <a href="/wiki/Silikat" title="Silikat">silikater</a>. Massetettheten er den nest høyeste i solsystemet med 5,427 g/cm³, noe som er marginalt mindre enn jordens 5,515 g/cm³.<sup id="cite_ref-nssdc_33-0" class="reference"><a href="#cite_note-nssdc-33"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Merkur er også alltid varm på en side og kald på den andre. den kalde siden er i gjennomsnitt -163 *C. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Venus">Venus</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Venus" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Venus"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Venus" title="Venus">Venus</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Maat_Mons_on_Venus.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/16/Maat_Mons_on_Venus.jpg/250px-Maat_Mons_on_Venus.jpg" decoding="async" width="250" height="200" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/16/Maat_Mons_on_Venus.jpg/375px-Maat_Mons_on_Venus.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/16/Maat_Mons_on_Venus.jpg/500px-Maat_Mons_on_Venus.jpg 2x" data-file-width="5000" data-file-height="4000" /></a><figcaption>Datagenerert bilde av fjellformasjonen Maat Mons på Venus <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: NASA/JPL </div></figcaption></figure> <p>Venus (0,7 AU) er den andre planeten i solsystemet fra solen, og den har nesten samme størrelse som jorden (0,815 jordmasser). Venus er også lik jorden på mange andre måter da den har en tykk silikatmantel rundt en <a href="/wiki/Jern" title="Jern">jernkjerne</a>, en betydelig atmosfære og en sannsynlig geologisk aktivitet. Men det finnes også store forskjeller; Venus er mye tørrere enn jorden og dens atmosfære er nesten 90 ganger så tett. Venus har ingen naturlige satellitter og er den varmeste planeten i solsystemet med en overflatetemperatur på over 400 °C. Den høye temperaturen kommer hovedsakelig av mengden <a href="/wiki/Drivhusgass" class="mw-redirect" title="Drivhusgass">drivhusgasser</a>, først og fremst karbondioksid, i atmosfæren.<sup id="cite_ref-Bullock_34-0" class="reference"><a href="#cite_note-Bullock-34"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det finnes ingen definitive bevis på at Venus fremdeles er geologisk aktiv i dag, men den har ikke noe <a href="/wiki/Magnetfelt" title="Magnetfelt">magnetfelt</a> som hindrer atmosfæren fra å forsvinne ut i verdensrommet. Dette skulle kunne bety at atmosfæren regelmessig fylles av <a href="/wiki/Vulkan" title="Vulkan">vulkanutbrudd</a>.<sup id="cite_ref-Rincon_35-0" class="reference"><a href="#cite_note-Rincon-35"><span class="cite-bracket">[</span>29<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Med unntak av solen og månen, er Venus det mest lyssterke objektet på vår himmel. Siden Venus går i bane innenfor jordbanen, vil den sett fra jorden alltid holde seg innenfor en viss avstand (<a href="/wiki/Elongasjon" title="Elongasjon">elongasjon</a>) fra solen. Dette gjør at Venus bare kan sees i øst i demringen eller i vest i skumringen, avhengig av om den er vest eller øst for solen. Når den er synlig i demringen, kalles den Morgenstjernen, og når den er synlig i skumringen, kalles den Aftenstjernen.<sup id="cite_ref-Caplex_36-0" class="reference"><a href="#cite_note-Caplex-36"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Jorden">Jorden</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Jorden" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Jorden"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Jorden" title="Jorden">Jorden</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:NASA-Apollo8-Dec24-Earthrise.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a8/NASA-Apollo8-Dec24-Earthrise.jpg/250px-NASA-Apollo8-Dec24-Earthrise.jpg" decoding="async" width="250" height="250" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a8/NASA-Apollo8-Dec24-Earthrise.jpg/375px-NASA-Apollo8-Dec24-Earthrise.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a8/NASA-Apollo8-Dec24-Earthrise.jpg/500px-NASA-Apollo8-Dec24-Earthrise.jpg 2x" data-file-width="2400" data-file-height="2400" /></a><figcaption>Jorden sett fra månen, en såkalt «<a href="/wiki/Earthrise" title="Earthrise">jordoppgang</a>».</figcaption></figure> <p>Jorden (1 AU) er den tredje planeten i solsystemet regnet fra solen, og har den største diameteren, massen og massetettheten av steinplanetene. Jorden er en av planetene som har konstatert geologisk aktivitet, og som hjemsted for millioner av arter,<sup id="cite_ref-Arter_37-0" class="reference"><a href="#cite_note-Arter-37"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> herunder mennesket, er den også den eneste planeten der med sikkerhet er <a href="/wiki/Liv" title="Liv">liv</a>. </p><p>Planeten ble dannet for 4,54 milliarder år siden,<sup id="cite_ref-age_earth1_38-0" class="reference"><a href="#cite_note-age_earth1-38"><span class="cite-bracket">[</span>s 7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Astronomica_s50_39-0" class="reference"><a href="#cite_note-Astronomica_s50-39"><span class="cite-bracket">[</span>s 8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og de første spor av liv kom i løpet av de første milliard årene.<sup id="cite_ref-Universet_s138-140_40-0" class="reference"><a href="#cite_note-Universet_s138-140-40"><span class="cite-bracket">[</span>s 9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Siden da har jordens <a href="/wiki/Biosf%C3%A6re" title="Biosfære">biosfære</a> i betydelig grad endret <a href="/wiki/Jordens_atmosf%C3%A6re" title="Jordens atmosfære">atmosfæren</a> og andre <a href="/wiki/Abiotisk_faktor" title="Abiotisk faktor">abiotiske</a> betingelser på planeten slik at <a href="/wiki/Aerobe_organismer" title="Aerobe organismer">aerobiske organismer</a> har kunnet utbrede seg. Derfor har også et <a href="/wiki/Ozonlaget" title="Ozonlaget">ozonlag</a> blitt dannet, som sammen med <a href="/wiki/Jordens_magnetfelt" title="Jordens magnetfelt">jordens magnetfelt</a> blokkerer skadelig stråling og tillater liv på landjorden.<sup id="cite_ref-Universet_s138-140_40-1" class="reference"><a href="#cite_note-Universet_s138-140-40"><span class="cite-bracket">[</span>s 9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Harrison_41-0" class="reference"><a href="#cite_note-Harrison-41"><span class="cite-bracket">[</span>s 10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Dens flytende <a href="/wiki/Hydrosf%C3%A6re" title="Hydrosfære">hydrosfære</a> er unik blant steinplanetene og jorden er også den eneste planeten hvor <a href="/wiki/Platetektonikk" title="Platetektonikk">platetektonikk</a> er observert. Jordens atmosfære skiller seg markant fra de andre planetene siden nærværet av levende organismer har forandret atmosfæren til å inneholde 21 % fritt <a href="/wiki/Oksygen" title="Oksygen">oksygen</a>.<sup id="cite_ref-Universet_s138-140_40-2" class="reference"><a href="#cite_note-Universet_s138-140-40"><span class="cite-bracket">[</span>s 9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Jordens fysiske egenskaper, dens geologiske utvikling og dens omløpsbane har således gjort liv mulig i denne lange perioden, og de naturlige betingelsene for liv forventes å vedvare i ytterligere 500 millioner til 1 milliard år, hvorpå biosfæren vil gå til grunne som følge av solens økende stråling, og livet på jorden vil opphøre.<sup id="cite_ref-carrington_42-0" class="reference"><a href="#cite_note-carrington-42"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading5"><h5 id="Månen"><span id="M.C3.A5nen"></span>Månen</h5><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Månen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Månen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/M%C3%A5nen" title="Månen">Månen</a> </p> </div> <p>Månen er jordens eneste naturlige satellitt og den eneste større månen hos steinplanetene i solsystemet. Den har ikke noe annet formelt navn enn månen, selv om den noen ganger betegnes som <i>Luna</i> (<a href="/wiki/Latin" title="Latin">latin</a> for <i>måne</i>) for å skille den fra typebetegnelsen <a href="/wiki/Naturlig_satellitt" title="Naturlig satellitt"><i>måne</i></a>. Ordet <i><a href="/wiki/M%C3%A5ned" title="Måned">måned</a></i> kommer av <i>måne</i>. Månen har en diameter som er omtrent en tredjedel av jordens. Middelavstand fra månen til jorden er 384 403 km, og månens diameter er 3 476 km. Månen er det eneste himmellegemet som mennesker har reist til og landet på. Det skjedde i det amerikanske <a href="/wiki/Apollo-programmet" title="Apollo-programmet">Apollo-programmet</a>. 21. juli 1969 (norsk tid) var <a href="/wiki/Neil_Armstrong" title="Neil Armstrong">Neil Armstrong</a> og <a href="/wiki/Buzz_Aldrin" title="Buzz Aldrin">Edwin (Buzz) Aldrin</a> de første menneskene som satte sine føtter på månen etter den første suksessfulle bemannede <a href="/wiki/M%C3%A5nelanding" title="Månelanding">månelanding</a>. </p><p>Den 24. september 2009 rapporterte <a href="/wiki/India" title="India">India</a> at <a href="/wiki/NASA" title="NASA">NASAs</a> <a href="/wiki/Radar" title="Radar">radar</a> Mini-SAR ombord i landets første månefartøy <a href="/wiki/Chandrayaan-1" title="Chandrayaan-1">Chandrayaan-1</a> hadde påvist store mengder vann i form av is i området rundt månens nordpol, og at is fortsatt blir dannet.<sup id="cite_ref-Jeremy_Page_43-0" class="reference"><a href="#cite_note-Jeremy_Page-43"><span class="cite-bracket">[</span>33<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Indian_scientists_44-0" class="reference"><a href="#cite_note-Indian_scientists-44"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Matson_45-0" class="reference"><a href="#cite_note-Matson-45"><span class="cite-bracket">[</span>35<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Forskere som har undersøkt dataene fra radarmålingene, anslår at det kan være mer enn 600 millioner tonn is på månen.<sup id="cite_ref-NASA_Radar_46-0" class="reference"><a href="#cite_note-NASA_Radar-46"><span class="cite-bracket">[</span>36<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Mars">Mars</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Mars" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Mars"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Mars_(planet)" title="Mars (planet)">Mars</a> </p> </div> <p>Mars (1,5 AU) er den fjerde planeten fra solen i solsystemet. Den er mindre enn både jorden og Venus (0,107 jordmasser). Den har en tynn atmosfære som hovedsakelig består av karbondioksid. Overflaten er dekket med vulkaner (for eksempel <i><a href="/wiki/Olympus_Mons" title="Olympus Mons">Olympus Mons</a></i>) og forkastningssenkninger (som for eksempel <a href="/wiki/Valles_Marineris" title="Valles Marineris">Valles Marineris</a>), og viser en geologisk aktivitet som kan ha pågått inntil ganske nylig. Overflatearealet er bare en fjerdedel av jordens, men hvis en bare ser på landarealet (over vann) på jorden er det omtrent det samme som arealet på Mars. Massen er kun 10 % av jordens. <a href="/wiki/Atmosf%C3%A6re" title="Atmosfære">Atmosfæren</a> er svært tynn, og trykket på overflaten er bare om lag 750 <a href="/wiki/Pascal_(enhet)" title="Pascal (enhet)">Pa</a>, ca. 0,75 % av jordens. Atmosfæren er 95,3 % karbondioksid, 2,7 % <a href="/wiki/Nitrogen" title="Nitrogen">nitrogen</a>, 1,6 % <a href="/wiki/Argon" title="Argon">argon</a> og 0,4 % oksygen, <a href="/wiki/Karbonmonoksid" title="Karbonmonoksid">karbonmonoksid</a> og sporgasser.<sup id="cite_ref-Universet_s161_47-0" class="reference"><a href="#cite_note-Universet_s161-47"><span class="cite-bracket">[</span>s 11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 2003 ble også metan oppdaget fra jordbaserte teleskop, bekreftet i mars 2004 av <a href="/wiki/ESA" class="mw-redirect" title="ESA">ESAs</a> <a href="/wiki/Romsonde" title="Romsonde">romsonde</a> <a href="/wiki/Mars_Express" title="Mars Express">Mars Express</a>. </p><p>En stor del av overflaten dekkes av et dypt lag av fint støv som blant annet inneholder mye <a href="/wiki/Jernoksider" title="Jernoksider">jern(III)oksid</a> som gir Mars den rødaktige fargen.<sup id="cite_ref-rødfarge_48-0" class="reference"><a href="#cite_note-rødfarge-48"><span class="cite-bracket">[</span>37<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> På grunn av denne fargen har den fått navn etter den <a href="/wiki/Romersk_mytologi" title="Romersk mytologi">romerske</a> <a href="/wiki/Mars_(gud)" title="Mars (gud)">krigsguden Mars</a>. Mars har to små naturlige satellitter, <a href="/wiki/Deimos_(m%C3%A5ne)" class="mw-redirect" title="Deimos (måne)">Deimos</a> (skrekk) og <a href="/wiki/Phobos_(m%C3%A5ne)" title="Phobos (måne)">Phobos</a> (frykt). De er sannsynligvis asteroider, som har blitt fanget opp av Mars' gravitasjon.<sup id="cite_ref-Astronomical_Journal_49-0" class="reference"><a href="#cite_note-Astronomical_Journal-49"><span class="cite-bracket">[</span>38<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-esa31031_50-0" class="reference"><a href="#cite_note-esa31031-50"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Begge er små og med ujevn fasong. Den utdødde <a href="/wiki/Vulkan" title="Vulkan">vulkanen</a> <i>Olympus Mons</i> er med sine 24 000 m det høyeste fjellet i solsystemet. <a href="/wiki/Kl%C3%B8ft" title="Kløft">Kløften</a>/<a href="/wiki/Riftdal" title="Riftdal">riftdalen</a> <i>Valles Marineris</i> er solsystemets største. Dalen er 4 000 km lang og opp mot sju km dyp, og kan sammenlignes med <a href="/wiki/Riftdalen" title="Riftdalen">riftdalen</a> i Afrika. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Asteroidebeltet">Asteroidebeltet</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Asteroidebeltet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Asteroidebeltet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:InnerSolarSystem-no.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4b/InnerSolarSystem-no.png/250px-InnerSolarSystem-no.png" decoding="async" width="250" height="250" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4b/InnerSolarSystem-no.png/375px-InnerSolarSystem-no.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4b/InnerSolarSystem-no.png/500px-InnerSolarSystem-no.png 2x" data-file-width="768" data-file-height="768" /></a><figcaption>Bilde over asteroidebeltet og de <a href="/wiki/Trojansk_asteroide" class="mw-redirect" title="Trojansk asteroide">trojanske asteroidene</a></figcaption></figure> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Asteroidebeltet" title="Asteroidebeltet">Asteroidebeltet</a> </p> </div> <p><a href="/wiki/Asteroide" title="Asteroide">Asteroider</a> er hovedsakelig mindre legemer som består av ikke-flyktige materialer som stein og metall.<sup id="cite_ref-Universet_s208-213_51-0" class="reference"><a href="#cite_note-Universet_s208-213-51"><span class="cite-bracket">[</span>s 12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Medlemmene av asteroidebeltet ligger i omløpsbaner mellom Mars og Jupiter, fra 2,3 til 3,3 AU fra solen. Disse antas å være rester fra tiden da solsystemet ble dannet, og materialet er trolig deler av restene etter en steinplanet som aldri ble dannet. Denne ville etter beregningene vært omtrent fem ganger så masserik som jorden, men påvirkningen fra Jupiters gravitasjon har gjort at materialet i beltet aldri har kunnet samles for å vokse til en vanlig planet.<sup id="cite_ref-Universet_s208-213_51-1" class="reference"><a href="#cite_note-Universet_s208-213-51"><span class="cite-bracket">[</span>s 12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Asteroider kan være fra flere hundre kilometer i diameter til å ha en mikroskopisk størrelse. Alle asteroider er klassifiserte som småplaneter, men bare Ceres har samtidig status som dvergplanet. <a href="/wiki/4_Vesta" title="4 Vesta">Vesta</a> og <a href="/wiki/10_Hygiea" title="10 Hygiea">Hygiea</a> kan imidlertid klassifiseres som dvergplaneter om man kan vise at de har oppnådd <a href="/wiki/Hydrostatisk_likevekt" title="Hydrostatisk likevekt">hydrostatisk likevekt</a>, det vil si at deres form (nesten sfærisk) er et resultat av småplanetenes egen gravitasjon.<sup id="cite_ref-IAU_52-0" class="reference"><a href="#cite_note-IAU-52"><span class="cite-bracket">[</span>40<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Asteroidebeltet inneholder trolig millioner av objekter med en størrelse på over en kilometer i diameter.<sup id="cite_ref-ESA2_53-0" class="reference"><a href="#cite_note-ESA2-53"><span class="cite-bracket">[</span>41<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den totale massen er likevel sannsynligvis bare en brøkdel av jordens.<sup id="cite_ref-Krasinsky2002_54-0" class="reference"><a href="#cite_note-Krasinsky2002-54"><span class="cite-bracket">[</span>42<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Til tross for det store antall objekter er beltet tynt befolket. <a href="/wiki/Romsonde" title="Romsonde">Romsonder</a> passerer gjennom det regelmessig uten at noen hendelser har inntruffet. Legemer med en diameter på mindre enn ti meter regnes vanligvis som <a href="/wiki/Meteoroide" title="Meteoroide">meteoroider</a>.<sup id="cite_ref-Beech_55-0" class="reference"><a href="#cite_note-Beech-55"><span class="cite-bracket">[</span>43<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Ceres_-_RC3_-_Haulani_Crater_(22381131691)_(cropped).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/76/Ceres_-_RC3_-_Haulani_Crater_%2822381131691%29_%28cropped%29.jpg/250px-Ceres_-_RC3_-_Haulani_Crater_%2822381131691%29_%28cropped%29.jpg" decoding="async" width="250" height="245" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/76/Ceres_-_RC3_-_Haulani_Crater_%2822381131691%29_%28cropped%29.jpg/375px-Ceres_-_RC3_-_Haulani_Crater_%2822381131691%29_%28cropped%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/76/Ceres_-_RC3_-_Haulani_Crater_%2822381131691%29_%28cropped%29.jpg/500px-Ceres_-_RC3_-_Haulani_Crater_%2822381131691%29_%28cropped%29.jpg 2x" data-file-width="852" data-file-height="836" /></a><figcaption><a href="/wiki/Ceres_(dvergplanet)" title="Ceres (dvergplanet)">Ceres</a></figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Ceres">Ceres</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Ceres" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Ceres"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Ceres_(dvergplanet)" title="Ceres (dvergplanet)">Ceres</a> </p> </div> <p>Ceres (2,77 AU) er det største legemet i asteroidebeltet. Den har en diameter på rett under 1 000 kilometer, tilstrekkelig for at dens egen gravitasjon har gitt den en rund form som en dvergplanet. Da Ceres ble oppdaget i 1801 ble den regnet som en planet. Den ble omklassifisert til asteroide på 1850-tallet, etter at en rekke andre asteroider hadde blitt oppdaget.<sup id="cite_ref-James_56-0" class="reference"><a href="#cite_note-James-56"><span class="cite-bracket">[</span>44<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 2006 ble den klassifisert som dvergplanet. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Grupper_og_familier_av_asteroider">Grupper og familier av asteroider</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Grupper og familier av asteroider" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Grupper og familier av asteroider"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Asteroider blir delt inn etter sine <a href="/wiki/Baneelement" title="Baneelement">baneelement</a> eller etter sitt opphav. De <a href="/wiki/Jordn%C3%A6re_objekt" title="Jordnære objekt">jordnære asteroidene</a> bruker man å dele inn i fire grupper: <a href="/wiki/Apohele-astereoide" title="Apohele-astereoide">Apohele-astereoidene</a> som har hele sin omløpsbane innenfor jordens. <a href="/wiki/Aten-asteroide" title="Aten-asteroide">Aten-asteroidene</a> og <a href="/wiki/Apollo-asteroide" title="Apollo-asteroide">Apollo-asteroidene</a> som krysser jordens omløpsbane. De førstnevnte har sin <a href="/wiki/Store_halvakse" title="Store halvakse">middelavstand</a> innenfor jordens omløpsbane mens de siste har sin middelavstand utenfor. <a href="/wiki/Amor-asteroide" title="Amor-asteroide">Amor-asteroidene</a> har hele sin omløpsbane utenfor jordens, men deres <a href="/wiki/Perihelium" title="Perihelium">perihelium</a> finnes like utenfor. Objekt hvis omløpsbane tar dem nærmere jorden enn 0,05 AU bruker betegnes som potensielle farlige objekt (PFO). </p><p>I asteroidebeltet bruker man ofte å dele inn asteroidene i <a href="/wiki/Asteroidefamilie" title="Asteroidefamilie">asteroidefamilier</a>. Medlemmene i disse familiene antas å ha et felles opphav i en kollisjon lengre tilbake i asteroidebeltets historie, og har visse likheter i kjemisk og geologisk sammensetning.<sup id="cite_ref-Nature_57-0" class="reference"><a href="#cite_note-Nature-57"><span class="cite-bracket">[</span>45<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Man bruker ofte også å dele visse grupper av legemer i asteroidebeltet etter deres baneelement. Et eksempel er <a href="/wiki/Hilda-asteroide" class="mw-redirect" title="Hilda-asteroide">Hilda-asteroidene</a> som befinner seg 2:3 <a href="/wiki/Baneresonans" title="Baneresonans">baneresonans</a> med Jupiter. Det betyr at de gjør tre runder rundt solen på samme tid som Jupiter gjør to. Det finnes flere slike grupper. Mens Hilda-gruppen har stabile omløpsbaner som en konsekvens av baneresonansen, så forstyrres for eksempel <a href="/wiki/Griqua-asteroide" title="Griqua-asteroide">Griqua-asteroidene</a> slik at de risikerer å bli kastet ut av sine omløpsbaner.<sup id="cite_ref-Monthly_Notices_58-0" class="reference"><a href="#cite_note-Monthly_Notices-58"><span class="cite-bracket">[</span>46<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Franklin_59-0" class="reference"><a href="#cite_note-Franklin-59"><span class="cite-bracket">[</span>47<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I asteroidebeltet finnes også nyoppdagete <a href="/wiki/Asteroidebeltekomet" title="Asteroidebeltekomet">asteroidebeltekometer</a> som har befunnet seg på omtrent samme sted i rundt fire milliarder år, men som fremdeles fremstår som kometer med typiske koma og hale. Det er mulig at tilsvarende kometer fra solsystemets barndom er opphavet til det vannet som finnes på jorden i dag.<sup id="cite_ref-Berardelli_60-0" class="reference"><a href="#cite_note-Berardelli-60"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>De <a href="/wiki/Trojansk_asteroide" class="mw-redirect" title="Trojansk asteroide">trojanske asteroidene</a> befinner seg i planetenes <a href="/wiki/Lagrange-punkt" title="Lagrange-punkt">lagrange-punkt</a>, 60° før og etter planetene i samme omløpsbane. De første trojanerne finnes i Jupiters omløpsbane, men man har også funnet fire trojanske asteroider i to av Mars' lagrange-punkter<sup id="cite_ref-Martian_Trojans_61-0" class="reference"><a href="#cite_note-Martian_Trojans-61"><span class="cite-bracket">[</span>49<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og seks stykker i en av Neptuns.<sup id="cite_ref-Neptune_Trojans_62-0" class="reference"><a href="#cite_note-Neptune_Trojans-62"><span class="cite-bracket">[</span>50<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Neptun har kanskje tusenvis av trojanske asteroider som enda ikke er oppdaget. Teoretisk kan det finnes trojanske asteroider til alle planeter, men man regner med at en trojansk asteroide til Uranus og Saturn ikke skulle kunne opprettholde en stabil omløpsbane over lengre tidsperioder.<sup id="cite_ref-Scott_63-0" class="reference"><a href="#cite_note-Scott-63"><span class="cite-bracket">[</span>51<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Det_ytre_solsystemet">Det ytre solsystemet</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Det ytre solsystemet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Det ytre solsystemet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Den ytre regionen i solsystemet er hjemmet til gasskjempene og deres satellitter som iblant er like store som de mindre planetene. Mange kortperiodiske kometer og <a href="/wiki/Kentaurer" title="Kentaurer">kentaurer</a> har sine omløpsbaner her. De faste objektene her består ofte av en større andel flyktig materiale (som vann, ammoniakk og metan) enn det de steinete himmellegemet i det indre solsystemet gjør. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="De_ytre_planetene">De ytre planetene</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: De ytre planetene" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen De ytre planetene"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Gas_giants_in_the_solar_system.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/18/Gas_giants_in_the_solar_system.jpg/250px-Gas_giants_in_the_solar_system.jpg" decoding="async" width="250" height="322" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/18/Gas_giants_in_the_solar_system.jpg/375px-Gas_giants_in_the_solar_system.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/18/Gas_giants_in_the_solar_system.jpg/500px-Gas_giants_in_the_solar_system.jpg 2x" data-file-width="2075" data-file-height="2674" /></a><figcaption>Ovenfra: Neptun, Uranus, Saturn og Jupiter (ikke i skala)</figcaption></figure> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Gasskjempe" title="Gasskjempe">Gasskjempe</a> </p> </div> <p>De fire ytre planetene (gasskjempene) utgjør 99 % av all masse som finnes i omløpsbane rundt solen. Jupiter og Saturn består hovedsakelig av hydrogen og helium, mens Uranus og Neptun har større andel is. Det har blitt antydet at de to sistnevnte tilhører en egen kategori, «iskjemper», men det er ennå ikke en allmenn definisjon.<sup id="cite_ref-Lissauer_64-0" class="reference"><a href="#cite_note-Lissauer-64"><span class="cite-bracket">[</span>52<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Alle fire har <a href="/wiki/Planetarisk_ring" title="Planetarisk ring">ringer</a>, men det er bare Saturns ringer som er lette å observere fra jorden. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Jupiter">Jupiter</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Jupiter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Jupiter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Jupiter" title="Jupiter">Jupiter</a> </p> </div> <p>Jupiter (5,2 AU) er den femte planeten fra solen, og er den største planeten i solsystemet. Med sine 318 jordmasser har den 2,5 ganger så mye masse som alle de andre planetene til sammen. Jupiter består hovedsakelig av hydrogen og helium. Jupiters høye indre varme skaper en rekker halv-permanente innslag i dens turbulente atmosfære som for eksempel <a href="/wiki/Den_store_r%C3%B8de_flekken" title="Den store røde flekken">den store røde flekken</a>. Jupiter har <a href="/wiki/Jupiters_m%C3%A5ner" title="Jupiters måner">67 kjente måner</a>. De fire største, <a href="/wiki/Ganymedes_(m%C3%A5ne)" title="Ganymedes (måne)">Ganymedes</a>, <a href="/wiki/Callisto_(m%C3%A5ne)" title="Callisto (måne)">Callisto</a>, <a href="/wiki/Io_(m%C3%A5ne)" title="Io (måne)">Io</a> og <a href="/wiki/Europa_(m%C3%A5ne)" title="Europa (måne)">Europa</a>, viser klare fellestrekk med steinplanetene, for eksempel vulkanisme og en varm kjerne.<sup id="cite_ref-Pappalardo_65-0" class="reference"><a href="#cite_note-Pappalardo-65"><span class="cite-bracket">[</span>53<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ganymedes, den største av solsystemets måner, er større enn Merkur. </p><p>Jupiter har en relativt liten steinkjerne, omgitt av <a href="/wiki/Metallisk_hydrogen" title="Metallisk hydrogen">metallisk hydrogen</a>, flytende hydrogen, og til slutt hydrogen i gassform. Det er ingen tydelig grense mellom de forskjellige hydrogenfasene, overgangen er helt jevn. Kjernetemperaturen er på ca. 20 000 °C. Atmosfæren inneholder derimot cirka 75 % hydrogen og 24 % helium hvis man ser på massen, der 1 % er andre gasser. Atmosfæren inneholder spor av metan, vanndamp, ammoniakk, og steindamp eller -støv. Det finnes mindre mengder av <a href="/wiki/Karbon_(grunnstoff)" class="mw-redirect" title="Karbon (grunnstoff)">karbon</a>, <a href="/wiki/Etan" title="Etan">etan</a>, <a href="/wiki/Hydrogensulfid" title="Hydrogensulfid">hydrogensulfid</a>, <a href="/wiki/Neon" title="Neon">neon</a>, <a href="/wiki/Oksygen" title="Oksygen">oksygen</a> og <a href="/wiki/Svovel" title="Svovel">svovel</a>. I den ytterste delen av atmosfæren finnes det krystaller av frossen ammoniakk. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Saturn">Saturn</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Saturn" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Saturn"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Saturn" title="Saturn">Saturn</a> </p> </div> <p>Saturn (9,5 AU) er den sjette planeten fra solen, og er lett å kjenne igjen på sitt karakteristiske <a href="/wiki/Saturns_ringer" title="Saturns ringer">ringsystem</a>. Den likner i stor grad på Jupiter, særlig i sammensetningen av atmosfæren og dens <a href="/wiki/Magnetosf%C3%A6re" title="Magnetosfære">magnetosfære</a>. Selv om Saturn har 60 % av Jupiters volum så er dens 95 jordmasser mindre enn en tredjedel av Jupiters masse, noe som gjør Saturn til den planeten i solsystemet med lavest tetthet. Saturn har <a href="/wiki/Saturns_m%C3%A5ner" title="Saturns måner">62 kjente måner</a> (og tre som ennå er ubekreftet). To av månene: <a href="/wiki/Titan_(m%C3%A5ne)" title="Titan (måne)">Titan</a> og <a href="/wiki/Enceladus_(m%C3%A5ne)" title="Enceladus (måne)">Enceladus</a> viser tegn på geologisk aktivitet, selv om de hovedsakelig <a href="/wiki/Isvulkan" title="Isvulkan">består av is</a>.<sup id="cite_ref-Geological_Survey_66-0" class="reference"><a href="#cite_note-Geological_Survey-66"><span class="cite-bracket">[</span>54<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Titan er større enn Merkur og er den eneste månen i solsystemet med en betydelig atmosfære. </p><p>Saturn er tydelig flatere ved polene enn ved ekvator; denne fasongen kalles en flattrykt <a href="/wiki/Sf%C3%A6roide" class="mw-redirect" title="Sfæroide">sfæroide</a>. De ekvatoriale og polare diametrene varierer med nesten 10 % (120 536 km mot 108 728 km), dette skyldes den raske rotasjonen og den relativt lette sammensetningen. Saturn er den eneste planeten i solsystemet som har mindre gjennomsnittstetthet enn vann. </p><p><a href="/wiki/Saturns_ringer" title="Saturns ringer">Saturns ringer</a> kan være rester av en eller flere måner som har gått i oppløsning. Ringene består også mye av gasser. Man tror at mange <a href="/wiki/Meteor" title="Meteor">meteorioder</a> kommer fra beltet, når deler av det går i oppløsning. Ringsystemet består av minst 5 ringer – Ring A, B, C, D og F. Ringene kommer i rekkefølgen DCBAF. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Uranus">Uranus</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Uranus" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Uranus"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Uranus" title="Uranus">Uranus</a> </p> </div> <p>Uranus (19,6 AU) er den syvende planeten fra solen, og er med sine 14 jordmasser den letteste av de ytre planetene. Ulikt de andre gasskjempene kretser den rundt solen liggende på siden. Planetens <a href="/wiki/Aksehelling" class="mw-redirect" title="Aksehelling">aksehelling</a> er over 90 grader mot <a href="/wiki/Ekliptikken" title="Ekliptikken">ekliptikken</a>, slik at den «ruller» rundt solen. Den har en mye kaldere kjerne enn de øvrige gasskjempene og gir fra seg svært lite varmestråling.<sup id="cite_ref-Hawksett_67-0" class="reference"><a href="#cite_note-Hawksett-67"><span class="cite-bracket">[</span>55<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Uranus har <a href="/wiki/Uranus%27_m%C3%A5ner" class="mw-redirect" title="Uranus' måner">27 kjente måner</a> hvorav <a href="/wiki/Titania" title="Titania">Titania</a>, <a href="/wiki/Oberon_(m%C3%A5ne)" title="Oberon (måne)">Oberon</a>, <a href="/wiki/Umbriel_(m%C3%A5ne)" title="Umbriel (måne)">Umbriel</a>, <a href="/wiki/Ariel_(m%C3%A5ne)" title="Ariel (måne)">Ariel</a> og <a href="/wiki/Miranda_(m%C3%A5ne)" title="Miranda (måne)">Miranda</a> er de største. </p><p>Uranus har en kjemisk sammensetning som likner Neptuns. De to skiller seg fra sammensetningen til de langt større gasskjempene Jupiter og Saturn. Som en følge av denne forskjellen plasserer astronomer i visse tilfeller de to førstnevnte i en egen kategori, «<a href="/wiki/Iskjempe" title="Iskjempe">iskjempene</a>». Mens Jupiters og Saturns atmosfære hovedsakelig består av hydrogen og helium, har Uranus en større mengde isdannende stoffer som blant annet vann, ammoniakk og metan i sin atmosfære. I tillegg har man funnet spor etter <a href="/wiki/Hydrokarbon" title="Hydrokarbon">hydrokarboner</a> i planeten.<sup id="cite_ref-Lunine1993_68-0" class="reference"><a href="#cite_note-Lunine1993-68"><span class="cite-bracket">[</span>56<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Uranus har den kaldeste planetariske atmosfæren i hele solsystemet med en minimumstemperatur på −224 <a href="/wiki/Celsius" class="mw-redirect" title="Celsius">°C</a> (49 <a href="/wiki/Kelvin" title="Kelvin">K</a>). Den har en sammensatt og lagdelt oppbygning av skyer, det antas at vann danner de laveste skyene og metan de øvre skylagene.<sup id="cite_ref-Lunine1993_68-1" class="reference"><a href="#cite_note-Lunine1993-68"><span class="cite-bracket">[</span>56<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Uranus’ indre står i kontrast til atmosfæren ettersom det for det meste består av is og stein.<sup id="cite_ref-Podolak1995_69-0" class="reference"><a href="#cite_note-Podolak1995-69"><span class="cite-bracket">[</span>57<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Neptun">Neptun</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Neptun" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Neptun"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Neptun_(planet)" title="Neptun (planet)">Neptun</a> </p> </div> <p>Neptun (30 AU) er den åttende planeten fra solen. Til tross for at den er noe mindre enn Uranus veier den mer med sine 17 jordmasser og har en markant høyere tetthet. Den gir også fra seg mer stråling fra sitt indre, dog ikke like mye som Saturn og Jupiter.<sup id="cite_ref-Podolak1990_70-0" class="reference"><a href="#cite_note-Podolak1990-70"><span class="cite-bracket">[</span>58<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Neptun har <a href="/wiki/Neptuns_m%C3%A5ner" title="Neptuns måner">14 kjente måner</a>. Den største, <a href="/wiki/Triton_(m%C3%A5ne)" title="Triton (måne)">Triton</a>, er geologisk aktiv med <a href="/wiki/Geysir_(geologi)" title="Geysir (geologi)">geysirer</a> som spruter flytende <a href="/wiki/Nitrogen" title="Nitrogen">nitrogen</a> i stedet for vann som, på jorda.<sup id="cite_ref-Duxbury_71-0" class="reference"><a href="#cite_note-Duxbury-71"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Triton er den eneste større månen med en <a href="/wiki/Retrograd_bevegelse" class="mw-redirect" title="Retrograd bevegelse">retrograd bevegelse</a>. Neptun er fulgt av flere <a href="/wiki/Sm%C3%A5planet" title="Småplanet">småplaneter</a> i samme omløpsbane, såkalte trojanske asteroider, i 1:1 resonans med planeten. </p><p>Neptun er svært lik Uranus i atmosfære og kjemisk sammensetning – begge består hovedsakelig av hydrogen, helium og metan. Neptun tar imot mindre enn halvparten så mye sollys som Uranus. Varmen som stammer fra dens indre gjør likevel at Neptun er noe varmere enn Uranus.<sup id="cite_ref-EBN_1_72-0" class="reference"><a href="#cite_note-EBN_1-72"><span class="cite-bracket">[</span>60<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Neptun ligger lengre unna solen enn Uranus, men har likevel en mye livligere atmosfære. Vindene kan komme opp i 2 500 kilometer i timen, som er den høyeste vindhastigheten i solsystemet. Den <a href="/wiki/Neptuns_m%C3%B8rke_flekker" title="Neptuns mørke flekker">«store mørke flekken»</a> på Neptun hadde en diameter på omtrent 16 000 kilometer<sup id="cite_ref-Philip's_73-0" class="reference"><a href="#cite_note-Philip's-73"><span class="cite-bracket">[</span>s 13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> da den ble oppdaget i 1989. I 1994 var den forsvunnet, men er erstattet av en ny flekk på den nordlige halvkule. Flekkene ligner veldig på Jupiters store røde flekk.<sup id="cite_ref-Exploration_74-0" class="reference"><a href="#cite_note-Exploration-74"><span class="cite-bracket">[</span>61<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kometer">Kometer</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: Kometer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kometer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Komet" title="Komet">Komet</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Comet_c1995o1.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Comet_c1995o1.jpg/250px-Comet_c1995o1.jpg" decoding="async" width="250" height="356" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/58/Comet_c1995o1.jpg 1.5x" data-file-width="300" data-file-height="427" /></a><figcaption>Kometen <a href="/wiki/Hale-Bopp" title="Hale-Bopp">Hale-Bopp</a></figcaption></figure> <p>Kometer er mindre legemer i solsystemet, vanligvis bare noen kilometer i diameter. De består hovedsakelig av is av vann og forskjellige gasser. Der har ofte kraftig eksentriske omløpsbaner med et perihelium blant de indre planetene og et aphelium utenfor Pluto. Når kometen når det indre av solsystemet så gjør nærheten til solen at den isete overflaten <a href="/wiki/Sublimering" title="Sublimering">sublimeres</a> og <a href="/wiki/Ionisering" title="Ionisering">ioniseres</a>, noe som gir opphav til en <a href="/wiki/Kometkoma" title="Kometkoma">kometkoma</a> og en lang hale som ofte er synlig fra jorden med det blotte øyet. </p><p>Kortperiodiske kometer som har <a href="/wiki/Oml%C3%B8pstid" title="Omløpstid">omløpstider</a> på mindre enn 200 år antas å ha sin opprinnelse i Kuiperbeltet. Langperiodiske kometer som har omløpstider på flere tusen år, for eksempel <a href="/wiki/Hale-Bopp" title="Hale-Bopp">Hale-Bopp</a>, antas å ha sin opprinnelse i Oorts sky. Mange grupper av kometer som <a href="/wiki/Kreutz-gruppen" title="Kreutz-gruppen">Kreutz-gruppen</a> har blitt dannet ved at et større objekt har brutt sammen.<sup id="cite_ref-Sekanina_75-0" class="reference"><a href="#cite_note-Sekanina-75"><span class="cite-bracket">[</span>62<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Enkelte kometer med <a href="/wiki/Hyperbol" title="Hyperbol">hyperbolisk</a>, ikke-periodisk, omløpsbane kan ha sin opprinnelse utenfor solsystemet, men det er vanskelig å bestemme deres eksakte omløpsbane.<sup id="cite_ref-hyperbolic_76-0" class="reference"><a href="#cite_note-hyperbolic-76"><span class="cite-bracket">[</span>63<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Eldre kometer som har mistet det meste av sitt flyktige materie, fordi solen har varmet dem opp, blir ofte kategorisert som asteroider.<sup id="cite_ref-Whipple_77-0" class="reference"><a href="#cite_note-Whipple-77"><span class="cite-bracket">[</span>64<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kentaurer">Kentaurer</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Kentaurer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kentaurer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Kentaurer" title="Kentaurer">Kentaurer</a> </p> </div> <p>Kentaurene er isete, kometlignende legemer med en gjennomsnittlig avstand mellom Jupiter (5,5 AU) og Neptun (30 AU). Den største kjente kentauren, <a href="/wiki/10199_Chariklo" title="10199 Chariklo">10199 Chariklo</a>, har en diameter på rundt 250 km.<sup id="cite_ref-spitzer_78-0" class="reference"><a href="#cite_note-spitzer-78"><span class="cite-bracket">[</span>65<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den første kentauren som ble oppdaget, var <a href="/wiki/2060_Chiron" title="2060 Chiron">2060 Chiron</a> den 18. oktober 1977. Den har også blitt klassifisert som en komet (<a href="/wiki/95P/Chiron" class="mw-redirect" title="95P/Chiron">95P/Chiron</a>) ettersom den viser en koma på samme måte som kometer gjør når de nærmer seg solen.<sup id="cite_ref-Vanouplines_79-0" class="reference"><a href="#cite_note-Vanouplines-79"><span class="cite-bracket">[</span>66<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Deres omløpsbaner tar dem ofte nær de store planetene, noe som på lengre sikt gjør at deres omløpsbaner blir ustabile og de faller nærmere mot solen eller kastes ut av solsystemet.<sup id="cite_ref-Horner_80-0" class="reference"><a href="#cite_note-Horner-80"><span class="cite-bracket">[</span>67<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Damokloider">Damokloider</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=24" title="Rediger avsnitt: Damokloider" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Damokloider"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Damokloide" title="Damokloide">Damokloider</a> </p> </div> <p>Damokloider er en kategori av asteroider som har omløpsbaner som ligner de som <a href="/wiki/Halleys_komet" title="Halleys komet">Halleys komet</a> eller andre langperiodiske kometer har. Deres omløpsbaner <a href="/wiki/Banehelling" class="mw-redirect" title="Banehelling">heller</a> kraftig eller er retrograde og er kraftig <a href="/wiki/Eksentrisitet" title="Eksentrisitet">eksentriske</a>. De betraktes derfor ofte som gamle kometer hvor alt flyktig materiale som gir en koma og hale har dunstet bort. Damokloider er noen av de mørkeste objektene i solsystemet.<sup id="cite_ref-Damocloids_81-0" class="reference"><a href="#cite_note-Damocloids-81"><span class="cite-bracket">[</span>68<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/5335_Damocles" title="5335 Damocles">5335 Damocles</a> var den første damokloiden som ble oppdaget. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Utenfor_Neptun">Utenfor Neptun</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=25" title="Rediger avsnitt: Utenfor Neptun" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen Utenfor Neptun"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Det «<a href="/wiki/Transneptunske-objekt" class="mw-redirect" title="Transneptunske-objekt">transneptunske området</a>» utenfor Neptun er fremdeles lite utforsket. Det ser ut til stort sett å bestå av små planeter, som er sammensatt av stein og is. Det største kjente objektet har en diameter som er en femtedel av jordens, og en masse som er mindre enn månens. Området blir noen ganger referert til som det «ytre solsystemet», mens andre bruker denne benevnelsen om området utenfor asteroidebeltet. </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Outersolarsystem_objectpositions_labels_comp.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/Outersolarsystem_objectpositions_labels_comp.png/250px-Outersolarsystem_objectpositions_labels_comp.png" decoding="async" width="250" height="245" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/Outersolarsystem_objectpositions_labels_comp.png/375px-Outersolarsystem_objectpositions_labels_comp.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/81/Outersolarsystem_objectpositions_labels_comp.png/500px-Outersolarsystem_objectpositions_labels_comp.png 2x" data-file-width="2708" data-file-height="2656" /></a><figcaption>Et bilde av de kjente kuiperbelteobjektene og de ytre planetene.</figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kuiperbeltet">Kuiperbeltet</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=26" title="Rediger avsnitt: Kuiperbeltet" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=26" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kuiperbeltet"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Kuiper-legeme" class="mw-redirect" title="Kuiper-legeme">Kuiperbeltet</a> </p> </div> <p>Kuiperbeltet, områdets første del, består av en ring av fragmenter som ligner asteroidebeltet. En forskjell er imidlertid at objektene hovedsakelig består av is. Det strekker seg fra 30 til 50 AU fra solen. De fleste objektene er små, men flere som <a href="/wiki/50000_Quaoar" title="50000 Quaoar">Quaoar</a>, <a href="/wiki/20000_Varuna" title="20000 Varuna">Varuna</a> og <a href="/wiki/90482_Orcus" title="90482 Orcus">Orcus</a> er store nok til å kunne klassifiseres som dvergplaneter. Det antas at det finnes over 100 000 objekter som er større enn 50 km, men de har samlet en masse som er mindre enn en tiendedel av jordens.<sup id="cite_ref-Delsanti-Beyond_The_Planets_82-0" class="reference"><a href="#cite_note-Delsanti-Beyond_The_Planets-82"><span class="cite-bracket">[</span>69<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Mange av objektene har en eller flere måner. </p><p>Ofte deles Kuiperbeltet inn i <a href="/wiki/Cubewano" title="Cubewano">cubewanoer</a> og <a href="/wiki/Resonante_transneptunske-objekt" class="mw-redirect" title="Resonante transneptunske-objekt">baneresonante objekt</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Baneresonante_objekt">Baneresonante objekt</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=27" title="Rediger avsnitt: Baneresonante objekt" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=27" title="Rediger kildekoden til seksjonen Baneresonante objekt"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>I Kuiperbeltet kjennetegnes de baneresonante objektene med sin gravitasjonelle kobling til Neptun. Et objekt i 3:2-<a href="/wiki/Baneresonans" title="Baneresonans">baneresonans</a> gjør to runder rundt solen på samme tid som Neptun gjør tre. Flere av disse objektene krysser Neptuns omløpsbane, men forstyrres aldri av den store planetens ettersom de befinner seg i perihelium når Neptun er langt borte. Et typisk eksempel på dette er Pluto. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Cubewanos">Cubewanos</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=28" title="Rediger avsnitt: Cubewanos" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=28" title="Rediger kildekoden til seksjonen Cubewanos"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Cubewano" title="Cubewano">Cubewano</a> </p> </div> <p>Cubewanos, også kalt «de klassiske kuiperbelteobjektene», er oppkalt etter det første oppdagede objektet <a href="/wiki/(15760)_1992_QB1" title="(15760) 1992 QB1">1992 QB<sub>1</sub></a> (<i>que-bee-one på engelsk</i>). De befinner seg mellom 39,5–48 AU fra solen og er uten baneresonans med Neptun. Som oftest har deres omløpsbane lav eksentrisitet og banehelling. Det finnes imidlertid objekter med kraftigere banehelling.<sup id="cite_ref-Delsanti-Beyond_The_Planets_82-1" class="reference"><a href="#cite_note-Delsanti-Beyond_The_Planets-82"><span class="cite-bracket">[</span>69<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Beyond_Neptune_83-0" class="reference"><a href="#cite_note-Beyond_Neptune-83"><span class="cite-bracket">[</span>70<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Et typisk objekt er dvergplaneten <a href="/wiki/Makemake" title="Makemake">Makemake</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Pluto_og_Charon">Pluto og Charon</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=29" title="Rediger avsnitt: Pluto og Charon" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=29" title="Rediger kildekoden til seksjonen Pluto og Charon"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikler: <a href="/wiki/Pluto" title="Pluto">Pluto</a> og <a href="/wiki/Charon_(m%C3%A5ne)" title="Charon (måne)">Charon</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Pluto_and_its_satellites_(2005).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d6/Pluto_and_its_satellites_%282005%29.jpg/250px-Pluto_and_its_satellites_%282005%29.jpg" decoding="async" width="250" height="228" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d6/Pluto_and_its_satellites_%282005%29.jpg/375px-Pluto_and_its_satellites_%282005%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d6/Pluto_and_its_satellites_%282005%29.jpg/500px-Pluto_and_its_satellites_%282005%29.jpg 2x" data-file-width="868" data-file-height="792" /></a><figcaption>Pluto og tre av dens måner</figcaption></figure> <p>Pluto (39 AU gjennomsnittlig) er en dvergplanet i Kuiperbeltet. Da den ble oppdaget i 1930 ble den betraktet som den niende planeten, en betegnelse den beholdt frem til 2006. Da ble det gitt en ny definisjon av planetbegrepet, blant annet fordi man oppdaget <a href="/wiki/Eris_(dvergplanet)" title="Eris (dvergplanet)">Eris</a>, en dvergplanet i Kuiperbeltet som er større enn Pluto.<sup id="cite_ref-New_Planet_84-0" class="reference"><a href="#cite_note-New_Planet-84"><span class="cite-bracket">[</span>71<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Plutos omløpsbane er noe eksentrisk og heller 17° mot ekliptikken. </p><p>Pluto har fem kjente måner: <a href="/wiki/Charon_(m%C3%A5ne)" title="Charon (måne)">Charon</a>, <a href="/wiki/Nix_(m%C3%A5ne)" title="Nix (måne)">Nix</a>, <a href="/wiki/Hydra_(m%C3%A5ne)" title="Hydra (måne)">Hydra</a>, <a href="/wiki/Kerberos_(m%C3%A5ne)" title="Kerberos (måne)">Kerberos</a> og <a href="/wiki/Styx_(m%C3%A5ne)" title="Styx (måne)">Styx</a>. Charon er så stor i forhold til Pluto at systemets <a href="/wiki/Massefellespunkt" class="mw-redirect" title="Massefellespunkt">massesentrum</a> befinner seg ved en posisjon mellom legemene. Dette gjør at de kan betraktes som ett <a href="/wiki/Bin%C3%A6rasteroide" title="Binærasteroide">binært system</a>. De seks legemene roterer rundt deres felles massesentrum mellom objektene i stedet for rundt Pluto. Pluto og dens måner befinner seg i en 3:2 baneresonans med Neptun og har gitt navn til <a href="/wiki/Plutino" title="Plutino">plutinoene</a>, som alle befinner seg i samme type omløpsbane.<sup id="cite_ref-Fajans_et_al_2001_85-0" class="reference"><a href="#cite_note-Fajans_et_al_2001-85"><span class="cite-bracket">[</span>72<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Orcus">Orcus</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=30" title="Rediger avsnitt: Orcus" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=30" title="Rediger kildekoden til seksjonen Orcus"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/90482_Orcus" title="90482 Orcus">90482 Orcus</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Orcus-moon.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/86/Orcus-moon.jpg" decoding="async" width="141" height="102" class="mw-file-element" data-file-width="141" data-file-height="102" /></a><figcaption>Kunstners fremstilling av Orcus og dens måne Vanth</figcaption></figure> <p>Orcus (39,419 AU gjennomsnittlig) er oppkalt etter den romerske guddommen <a href="/wiki/Orcus" title="Orcus">Orcus</a>, og ble oppdaget 17. februar 2004. Etter oppdagelsen ble den funnet på bilder tatt allerede 8. november 1951. Orcus befinner seg mellom 30,53 og 48,31 AU fra solen og bruker 247 år på et omløp. Det er en typisk plutino og er i 2:3 <a href="/wiki/Baneresonans" title="Baneresonans">baneresonans</a> med Neptun. Dens estimerte diameter er 946,3<sup>+74,1</sup><sub>-72,3</sub> og den har en høy <a href="/wiki/Albedo" title="Albedo">albedo</a> på ~20%. </p><p>Orcus har en måne, <a href="/wiki/Vanth_(m%C3%A5ne)" title="Vanth (måne)">Vanth</a>, som ble oppdaget 13. november 2005. Orcus er en kandidat til statusen som dvergplanet. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Varuna">Varuna</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=31" title="Rediger avsnitt: Varuna" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=31" title="Rediger kildekoden til seksjonen Varuna"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Varuna_artistic.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f7/Varuna_artistic.png/250px-Varuna_artistic.png" decoding="async" width="250" height="201" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f7/Varuna_artistic.png/375px-Varuna_artistic.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f7/Varuna_artistic.png 2x" data-file-width="470" data-file-height="377" /></a><figcaption>Kunstners fremstilling av Varuna</figcaption></figure> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/20000_Varuna" title="20000 Varuna">20000 Varuna</a> </p> </div> <p>Varuna (42,904 AU) ble oppdaget 20. november 2000, og ble etterhvert gjenfunnet på eldre bilder tilbake til 1953. Den befinner seg mellom 40,494 og 45,313 U fra solen og bruker 281 år på et omløp. Den har et areal på rundt 1003 km og har en elliptisk form. Varuna har en moderat rødfarge, og små mengder av vannis er oppdaget på overflaten. Observasjoner foretatt i 2002 tyder på at objektet har en måne. Varuna er kandidat til statusen som dvergplanet. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Quaoar">Quaoar</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=32" title="Rediger avsnitt: Quaoar" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=32" title="Rediger kildekoden til seksjonen Quaoar"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/50000_Quaoar" title="50000 Quaoar">50000 Quaoar</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:2003EL61art.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/90/2003EL61art.jpg/250px-2003EL61art.jpg" decoding="async" width="250" height="210" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/90/2003EL61art.jpg/375px-2003EL61art.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/90/2003EL61art.jpg/500px-2003EL61art.jpg 2x" data-file-width="573" data-file-height="481" /></a><figcaption>En kunstners fremstilling av Haumea med dens måner <a href="/wiki/Hi%27iaka_(m%C3%A5ne)" class="mw-redirect" title="Hi'iaka (måne)">Hiʻiaka</a> og <a href="/wiki/Namaka_(m%C3%A5ne)" title="Namaka (måne)">Namaka</a>. Månene har en mye større avstand enn avbildet.</figcaption></figure> <p>Quaoar (43,405 AU gjennomsnittlig) ble oppdaget 4. juni 2002, og ble etterhvert gjenfunnet på eldre bilder tilbake til 25. mai 1954. Den befinner seg mellom 41,695 og 45,116 U fra solen og bruker 285 år på et omløp. Den har en diameter på 1170 km og var ved oppdagelsen det største objektet i solsystemet som hadde blitt funnet siden Pluto. Quaoar er større enn Plutos måne <a href="/wiki/Charon_(m%C3%A5ne)" title="Charon (måne)">Charon</a>. </p><p>Quaoar har en kjent måne, <a href="/wiki/Weywot_(m%C3%A5ne)" title="Weywot (måne)">Weywot</a>, som ble oppdaget 22. februar 2007. Quaoar er en kandidat til statusen som dvergplanet. </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Makemake_hubble.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Makemake_hubble.png/250px-Makemake_hubble.png" decoding="async" width="250" height="250" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Makemake_hubble.png/375px-Makemake_hubble.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/12/Makemake_hubble.png 2x" data-file-width="402" data-file-height="402" /></a><figcaption>Makemake sett gjennom Hubble teleskopet 20. november 2006</figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Haumea">Haumea</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=33" title="Rediger avsnitt: Haumea" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=33" title="Rediger kildekoden til seksjonen Haumea"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Haumea" title="Haumea">Haumea</a> </p> </div> <p>Haumea (43,34 AU gjennomsnittlig) er i en 12:7-baneresonans med Neptun. Den har to kjente måner: <a href="/wiki/Hi%27iaka_(m%C3%A5ne)" class="mw-redirect" title="Hi'iaka (måne)">Hiʻiaka</a> og <a href="/wiki/Namaka_(m%C3%A5ne)" title="Namaka (måne)">Namaka</a>. Den har en mer utstrakt <a href="/wiki/Ellipsoide" title="Ellipsoide">ellipsoideform</a> sammenlignet med andre dvergplaneter. Den ble oppdaget i 2004, og fikk sitt navn da den ble klassifisert som en dvergplanet i 2008.<sup id="cite_ref-Working_Group_8-1" class="reference"><a href="#cite_note-Working_Group-8"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Makemake">Makemake</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=34" title="Rediger avsnitt: Makemake" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=34" title="Rediger kildekoden til seksjonen Makemake"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Makemake" title="Makemake">Makemake</a> </p> </div> <p>Makemake (45,79 AU gjennomsnittlig) er det største kjente objektet i det klassiske <a href="/wiki/Kuiper-legeme" class="mw-redirect" title="Kuiper-legeme">Kuiperbeltet</a>. Etter Pluto så er den det lyssterkeste objektet i Kuiperbeltet. Den fikk sitt navn og sin status som dvergplanet bekreftet i 2008.<sup id="cite_ref-Working_Group_8-2" class="reference"><a href="#cite_note-Working_Group-8"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><a href="/wiki/Perihel" class="mw-redirect" title="Perihel">Perihel</a> er på 38,71 AE og <a href="/wiki/Aphel" class="mw-redirect" title="Aphel">aphel</a> på 52,57 AE. Omløpstid om solen er 308 år. Diameteren er anslått til 1 600 – 2 000 km. Dette gjør den kanskje til den 3. største kloden som er observert til nå i denne delen av solsystemet, etter <a href="/wiki/Eris_(dvergplanet)" title="Eris (dvergplanet)">Eris</a> og Pluto. Ingen måner er til nå observert i baner rundt Makemake. </p><p>Makemake ble oppdaget 31. mars 2005 av et team ledet av <a href="/wiki/Mike_Brown" class="mw-redirect" title="Mike Brown">Mike Brown</a>. Oppdagelsen ble offentliggjort 29. juli 2005, samme dag som oppdagelsen av <a href="/wiki/Eris_(dvergplanet)" title="Eris (dvergplanet)">Eris</a> ble gjort kjent, og bare to dager etter at oppdagelsen av <a href="/wiki/Haumea" title="Haumea">Haumea</a> var gjort kjent. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Den_spredte_skiven">Den spredte skiven</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=35" title="Rediger avsnitt: Den spredte skiven" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=35" title="Rediger kildekoden til seksjonen Den spredte skiven"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Den_spredte_skiven" title="Den spredte skiven">Den spredte skiven</a> </p> </div> <p>Den spredte skiven (<a href="/wiki/Engelsk" title="Engelsk">engelsk</a> <i>Scattered disc</i>) overlapper Kuiperbeltet, men strekker seg mye lengre utover. Dette området antas å være opprinnelsen til de kortperiodiske kometene. Legemene man finner her, benevnt <i>Scattered disc objects</i> (SDO), antas å ha havnet i sine omløpsbaner i forbindelse med at Uranus og Neptun begynte å vandre utover i solsystemet like etter at de var dannet i Solsystemets barndom. Deres perihelium finnes i det indre av Kuiperbeltet og deres aphelium finnes iblant så langt ut som 150 AU fra solen. Eksentrisiteten hos objektene er ofte høy, og banehellingen iblant vinkelrett mot ekliptikken. Visse astronomer betrakter kentauerer og objekt i den spredte skiven som en del av samme gruppe på hver sin side av Neptun.<sup id="cite_ref-IAU2_86-0" class="reference"><a href="#cite_note-IAU2-86"><span class="cite-bracket">[</span>73<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Eris_and_dysnomia2.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5b/Eris_and_dysnomia2.jpg/250px-Eris_and_dysnomia2.jpg" decoding="async" width="250" height="249" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5b/Eris_and_dysnomia2.jpg/375px-Eris_and_dysnomia2.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/5b/Eris_and_dysnomia2.jpg 2x" data-file-width="386" data-file-height="384" /></a><figcaption><a href="/wiki/Eris_(dvergplanet)" title="Eris (dvergplanet)">Eris</a> og dens måne <a href="/wiki/Dysnomia_(m%C3%A5ne)" title="Dysnomia (måne)">Dysnomia</a></figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Eris">Eris</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=36" title="Rediger avsnitt: Eris" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=36" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eris"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Eris_(dvergplanet)" title="Eris (dvergplanet)">Eris</a> </p> </div> <p>Eris (68 AU gjennomsnittlig) er det største kjente spredte skiveobjektet. Den skapte debatt om hva som kjennetegner en planet da det viste seg at den var minst 5 % større enn Pluto, med en anslått diameter på 2 400 km. Den er den største av de kjente dvergplanetene.<sup id="cite_ref-Brown_87-0" class="reference"><a href="#cite_note-Brown-87"><span class="cite-bracket">[</span>74<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Som Pluto er dens omløpsbane kraftig eksentrisk med et perihelium på 38,2 AU og et aphelium på 97,6 AU, og har en kraftig banehelling.<sup id="cite_ref-NASA2_88-0" class="reference"><a href="#cite_note-NASA2-88"><span class="cite-bracket">[</span>75<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den har en måne, <a href="/wiki/Dysnomia_(m%C3%A5ne)" title="Dysnomia (måne)">Dysnomia</a>. </p><p>Diameteren er anslått til <span class="nowrap">2 700 km,</span> klart større enn <a href="/wiki/134340_Pluto" class="mw-redirect" title="134340 Pluto">Pluto</a>. Flere astronomer kunne etter hvert bekrefte at Eris faktisk er <span class="nowrap">3 000 km</span> i diameter, eller <span class="nowrap">700 km</span> større enn Pluto. Dette gjør Eris til den 9. største kloden i direkte omløp rundt solen kjent til nå (selv om den er mindre enn minst 6 av de 8 indre planetenes måner, inklusive månen). Nye data viser også at Eris er <span class="nowrap">27 %</span> mer massiv enn Pluto.<sup id="cite_ref-SFN_89-0" class="reference"><a href="#cite_note-SFN-89"><span class="cite-bracket">[</span>76<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> De nye resultatene, skaffet av blant annet <a href="/wiki/Hubble_Space_Telescope" class="mw-redirect" title="Hubble Space Telescope">Hubble-teleskopet</a> og <a href="/wiki/Keck-observatoriet" title="Keck-observatoriet">Keck-observatoriet</a>, indikerer at tettheten til materialet som danner Eris, er omtrent <span class="nowrap">2 gram pr cm³.</span> Dette betyr at Eris mest sannsynlig er bygd opp av is og stein, noe som er meget likt sammensetningen til Pluto.<sup id="cite_ref-SFN_89-1" class="reference"><a href="#cite_note-SFN-89"><span class="cite-bracket">[</span>76<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Extended_Scattered_disc">Extended Scattered disc</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=37" title="Rediger avsnitt: Extended Scattered disc" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=37" title="Rediger kildekoden til seksjonen Extended Scattered disc"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/E-SDO" title="E-SDO">E-SDO</a> </p> </div> <p>Utenfor den spredte skiven finnes det ytterligere en gruppe objekter, Extended scattered disc (<a href="/wiki/E-SDO" title="E-SDO">E-SDO</a>), som har et perihelium fra 40 AU og utover. Disse antas ikke å ha kunnet fått sine omløpsbaner som en konsekvens av Neptuns utvandring ved solsystemets dannelse. I stedet finnes der teorier om at disse har havnet her i forbindelse med at en <a href="/wiki/Stjerne" title="Stjerne">stjerne</a> har passert gjennom solsystemets ytterkanter.<sup id="cite_ref-Morbidelli_90-0" class="reference"><a href="#cite_note-Morbidelli-90"><span class="cite-bracket">[</span>77<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Sedna">Sedna</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=38" title="Rediger avsnitt: Sedna" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=38" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sedna"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/90377_Sedna" title="90377 Sedna">Sedna</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Artist%27s_conception_of_Sedna.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/68/Artist%27s_conception_of_Sedna.jpg/250px-Artist%27s_conception_of_Sedna.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/68/Artist%27s_conception_of_Sedna.jpg/375px-Artist%27s_conception_of_Sedna.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/68/Artist%27s_conception_of_Sedna.jpg/500px-Artist%27s_conception_of_Sedna.jpg 2x" data-file-width="3000" data-file-height="2250" /></a><figcaption>En kunstners fremstilling av Sedna</figcaption></figure> <p>Sedna (525,86 AU gjennomsnittlig) er et stort rødaktig Plutolignende objekt med en enorm utstrakt omløpsbane som strekker seg fra 76 AU til 930 AU fra solen. Omløpstiden er 11 200 år.<sup id="cite_ref-Sedna_91-0" class="reference"><a href="#cite_note-Sedna-91"><span class="cite-bracket">[</span>78<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Sedna er et av eksemplene på en ny type objekter som befinner seg i svært annerledes omløpsbaner. <a href="/wiki/Mike_Brown" class="mw-redirect" title="Mike Brown">Mike Brown</a> som oppdaget planeten i 2003 mener at den er et bevis for at det finnes en indre <a href="/wiki/Oorts_sky" title="Oorts sky">Oorts sky</a> på samme måte som man lenge har antatt at det finnes et ytre 100 000 AU unna.<sup id="cite_ref-Mikebrown_92-0" class="reference"><a href="#cite_note-Mikebrown-92"><span class="cite-bracket">[</span>79<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/David_C._Jewitt" title="David C. Jewitt">David C. Jewitt</a> mener imidlertid at planeten er for stor til å ha kunne bli dannet så langt ut, at den ble dannet lengre inn i solsystemet og svært tidlig ble slynget ut i en fjern bane. Den lave banehellingen (12°) er med på å styrke antakelsen.<sup id="cite_ref-JewittDavid_93-0" class="reference"><a href="#cite_note-JewittDavid-93"><span class="cite-bracket">[</span>80<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Noen forklaring til den rødaktige fargen, som er i samme klasse som Mars, har man ikke i dag.<sup id="cite_ref-Mikebrown_92-1" class="reference"><a href="#cite_note-Mikebrown-92"><span class="cite-bracket">[</span>79<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Sedna er tilstrekkelig stor til å kunne klassifiseres som en dvergplanet, men man vet for lite om dens form. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="(225088)_2007_OR10"><span id=".28225088.29_2007_OR10"></span>(225088) 2007 OR10</h4><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=39" title="Rediger avsnitt: (225088) 2007 OR10" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=39" title="Rediger kildekoden til seksjonen (225088) 2007 OR10"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/(225088)_2007_OR10" class="mw-redirect" title="(225088) 2007 OR10">(225088) 2007 OR10</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:225088_Gonggong,_artist_impression_(NASA_2006,_color).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/26/225088_Gonggong%2C_artist_impression_%28NASA_2006%2C_color%29.jpg" decoding="async" width="200" height="200" class="mw-file-element" data-file-width="200" data-file-height="200" /></a><figcaption>En kunstners fremstilling av (225088) 2007 OR10</figcaption></figure> <p>Det transneptunske objektet (225088) 2007 OR10 ble oppdaget 17. juli 2007 av et team ledet av astronomen <a href="/wiki/Michael_E._Brown" title="Michael E. Brown">Michael E. Brown</a> ved <a href="/wiki/Palomar_Observatory" title="Palomar Observatory">Palomar Observatory</a>. Det er det største objektet i solsystemet som ennå ikke har fått et navn.<sup id="cite_ref-Brownblog_94-0" class="reference"><a href="#cite_note-Brownblog-94"><span class="cite-bracket">[</span>81<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det er estimert å ha en størrelse som ligger mellom dvergplanetene <a href="/wiki/Haumea" title="Haumea">Haumea</a> og <a href="/wiki/90377_Sedna" title="90377 Sedna">Sedna</a>. Dens diameter er mellom 1 200 og 1 500 km, og dens masse har ennå ikke blitt målt. Det er ennå ikke formelt anerkjent som en dvergplanet av Den internasjonale astronomiske union,<sup id="cite_ref-NASA_95-0" class="reference"><a href="#cite_note-NASA-95"><span class="cite-bracket">[</span>82<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> selv om enkelte astronomer kaller det en dvergplanet,<sup id="cite_ref-Brown-dplist_96-0" class="reference"><a href="#cite_note-Brown-dplist-96"><span class="cite-bracket">[</span>83<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Keck2011_97-0" class="reference"><a href="#cite_note-Keck2011-97"><span class="cite-bracket">[</span>84<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og andre betrakter det som en kandidat.<sup id="cite_ref-Sheppard2011_98-0" class="reference"><a href="#cite_note-Sheppard2011-98"><span class="cite-bracket">[</span>85<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det befinner seg 67,21 AE unna solen, og har en omløpshastighet rundt solen på 550,98 år. Eksentrisiteten er 0,500. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="«Den_niende_planet»"><span id=".C2.ABDen_niende_planet.C2.BB"></span>«Den niende planet»</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=40" title="Rediger avsnitt: «Den niende planet»" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=40" title="Rediger kildekoden til seksjonen «Den niende planet»"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Planet_ni" title="Planet ni">Planet ni</a> </p> </div> <p>20. januar 2016 kunngjorde astronomer fra <a href="/wiki/California_Institute_of_Technology" title="California Institute of Technology">California Institute of Technology</a> at det med 90 % sannsynlighet finnes en niende planet utenfor Plutos bane. De antyder at planeten har en masse opp til ti ganger jordens, befinner seg 20 ganger lenger unna enn Neptun, og at den har en omløpstid på 10 000–20 000 år.<sup id="cite_ref-99" class="reference"><a href="#cite_note-99"><span class="cite-bracket">[</span>86<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-100" class="reference"><a href="#cite_note-100"><span class="cite-bracket">[</span>87<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="De_ytterste_delene">De ytterste delene</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=41" title="Rediger avsnitt: De ytterste delene" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=41" title="Rediger kildekoden til seksjonen De ytterste delene"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Voyager_1_entering_heliosheath_region-no.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/Voyager_1_entering_heliosheath_region-no.jpg/250px-Voyager_1_entering_heliosheath_region-no.jpg" decoding="async" width="250" height="169" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/Voyager_1_entering_heliosheath_region-no.jpg/375px-Voyager_1_entering_heliosheath_region-no.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/Voyager_1_entering_heliosheath_region-no.jpg/500px-Voyager_1_entering_heliosheath_region-no.jpg 2x" data-file-width="2500" data-file-height="1687" /></a><figcaption>En kunstners fremstilling av regionen rundt heliosfæren, det området solvinden danner omkring solen. De omtrentlige posisjonene til <a href="/wiki/Voyager-programmet" class="mw-redirect" title="Voyager-programmet">Voyager 1 og 2</a> viser dem på vei ut i <a href="/w/index.php?title=Helioskallet&action=edit&redlink=1" class="new" title="Helioskallet (ikke skrevet ennå)">helioskallet</a>.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: NASA </div></figcaption></figure> <p>Hvor solsystemet slutter og det interstellare rommet begynner er vagt definert. De ytre grensene dannes av to ulike fenomener, nemlig <a href="/wiki/Solvind" title="Solvind">solvinden</a> og <a href="/wiki/Gravitasjon" title="Gravitasjon">gravitasjon</a>. Den ytterste grensen for solvindens påvirkning på omgivelsene ligger omtrent fire ganger lengre ut enn Plutos avstand til solen. Denne <i>heliopausen</i> anses å være grensen der det <a href="/wiki/Interstellar_materie" title="Interstellar materie">interstellare materie</a> begynner.<sup id="cite_ref-Voyager_101-0" class="reference"><a href="#cite_note-Voyager-101"><span class="cite-bracket">[</span>88<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Samtidig antas solens <a href="/wiki/Hill-sf%C3%A6re" title="Hill-sfære">Hill-sfære</a>, det området der solens gravitasjon dominerer over andre masser, å fortsette nærmere 1 000 ganger lengre ut. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Heliopausen">Heliopausen</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=42" title="Rediger avsnitt: Heliopausen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=42" title="Rediger kildekoden til seksjonen Heliopausen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p><a href="/wiki/Heliosf%C3%A6ren" title="Heliosfæren">Heliosfæren</a> er delt i to separate regioner. Solvinden ferdes med cirka 400 km/s frem til den kolliderer med plasmastrømmen i det interstellare materie. Kollisjonene skjer ved <a href="/w/index.php?title=Endesjokket&action=edit&redlink=1" class="new" title="Endesjokket (ikke skrevet ennå)">endesjokket</a> som ligger omtrent 80–100 <a href="/wiki/Astronomisk_enhet" title="Astronomisk enhet">AU</a> fra solen motvinds, og cirka 200 AU medvinds.<sup id="cite_ref-fahr_102-0" class="reference"><a href="#cite_note-fahr-102"><span class="cite-bracket">[</span>89<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Her bremses solvinden ned dramatisk, kondenseres og blir mer turbulent.<sup id="cite_ref-fahr_102-1" class="reference"><a href="#cite_note-fahr-102"><span class="cite-bracket">[</span>89<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den danner en stor oval form som heter helioskallet og som ser ut og oppfører seg omtrent som en komethale og strekker seg om lag 40 AU motvinds, men flere ganger dette i motsatt retning. De to romsondene <i><a href="/wiki/Voyager_1" title="Voyager 1">Voyager 1</a></i> og <i><a href="/wiki/Voyager_2" title="Voyager 2">Voyager 2</a></i> har nå passert endesjokket og er på vei inn i helioskallet, henholdsvis omtrent 94 og 84 AU fra solen.<sup id="cite_ref-Stone_103-0" class="reference"><a href="#cite_note-Stone-103"><span class="cite-bracket">[</span>90<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Stone2_104-0" class="reference"><a href="#cite_note-Stone2-104"><span class="cite-bracket">[</span>91<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den ytre grensen i heliosfæren, <a href="/wiki/Heliosf%C3%A6ren#Heliopause" title="Heliosfæren">heliopausen</a>, er det punktet der solvinden til slutt avtar helt og der det interstellare rommet begynner.<sup id="cite_ref-Voyager_101-1" class="reference"><a href="#cite_note-Voyager-101"><span class="cite-bracket">[</span>88<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Bortenfor heliopausen, omtrent 230 AU fra solen, finnes <a href="/wiki/Baugsjokket" title="Baugsjokket">baugsjokket</a>, som er en form for «plasmakjølevann» som blir avgitt av solen når den beveger seg gjennom Melkeveien, ikke helt ulikt en båt som beveger seg gjennom vannet. Ingen romfarkoster har foreløpig passert bortenfor heliopausen, så det finnes ingen direkte målinger derfra. <a href="/wiki/NASA" title="NASA">NASAs</a> <a href="/wiki/Voyager-programmet" class="mw-redirect" title="Voyager-programmet">Voyagersonder</a> forventes å passere heliospausen en gang i løpet av det kommende tiåret, og vil da sende tilbake verdifulle data om strålingsverdier og solvinden til jorden.<sup id="cite_ref-Voyager2_105-0" class="reference"><a href="#cite_note-Voyager2-105"><span class="cite-bracket">[</span>92<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Hvor godt heliosfæren beskytter solsystemet mot kosmisk stråling er så langt et ubesvart spørsmål. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Oorts_sky">Oorts sky</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=43" title="Rediger avsnitt: Oorts sky" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=43" title="Rediger kildekoden til seksjonen Oorts sky"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Oorts_sky" title="Oorts sky">Oorts sky</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Kuiper_belt_-_Oort_cloud-no.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7a/Kuiper_belt_-_Oort_cloud-no.jpg/250px-Kuiper_belt_-_Oort_cloud-no.jpg" decoding="async" width="250" height="215" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7a/Kuiper_belt_-_Oort_cloud-no.jpg/375px-Kuiper_belt_-_Oort_cloud-no.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/7a/Kuiper_belt_-_Oort_cloud-no.jpg 2x" data-file-width="500" data-file-height="429" /></a><figcaption>Illustrasjon over Kuiperbeltet og den hypotetiske Oorts sky. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: NASA </div></figcaption></figure> <p>Oorts sky er en stor hypotetisk masse lengst ut i solsystemet som antas å kunne bestå av opp til en billion (10<sup>12</sup>) isete objekter og anses å være kilden til alle langperiodiske kometer. Den skal ligge omtrent 50 000 AU fra solen (omtrent 1 lysår), muligens så langt ut som 100 000 AU (1,9 lysår). Oorts sky antas å bestå av objekt som ble kastet ut fra det indre solsystemet av en gravitasjonspåvirkning fra de ytre planetene. </p><p>Objektene i skyen beveger seg svært langsomt og kan forstyrres (<a href="/wiki/Perturbasjon" title="Perturbasjon">perturberes</a>) av sjeldne hendelser som kollisjoner mellom objekter, gravitasjonell påvirkning fra passerende stjerner eller fra hele <a href="/wiki/Galakse" title="Galakse">galaksen</a> ved såkalte <a href="/wiki/Galaktiske_tidevannskrefter" title="Galaktiske tidevannskrefter">galaktiske tidevannskrefter</a>, <a href="/wiki/Tidevannskrefter" class="mw-redirect" title="Tidevannskrefter">tidevannskrefter</a> som utøves av Melkeveien.<sup id="cite_ref-Stern_106-0" class="reference"><a href="#cite_note-Stern-106"><span class="cite-bracket">[</span>93<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Arnett2_107-0" class="reference"><a href="#cite_note-Arnett2-107"><span class="cite-bracket">[</span>94<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Slike hendelser kan forårsake at et større antall kometer begynner å bevege seg samtidig mot de sentrale delene av solsystemet. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Grenser">Grenser</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=44" title="Rediger avsnitt: Grenser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=44" title="Rediger kildekoden til seksjonen Grenser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em;"><i>Se også: <a href="/wiki/Planet_X" title="Planet X">Planet X</a></i></div> <p>Mye av solsystemet er fremdeles ikke kartlagt og hva som finnes i visse regioner er stort sett ukjent. Solens gravitasjonelle felt er anslått til å dominere omgivelsene ut til omkring to lysår (125 000 AU). Lavere anslag for radius av Oorts sky peker på at denne ikke ligger lengre ut en 50 000 AU.<sup id="cite_ref-Encrenaz_108-0" class="reference"><a href="#cite_note-Encrenaz-108"><span class="cite-bracket">[</span>s 14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Regionen mellom Kuiperbeltet og Oorts sky, et område på flere titusentalls AU i radius, er i praksis nesten helt ukjent. Det pågår også studier av regionen mellom Merkur og solen som også mistenkes å kunne inneholde ukjente legemer. Imidlertid er det kun snakk om mindre objekter i dette området.<sup id="cite_ref-Durda_109-0" class="reference"><a href="#cite_note-Durda-109"><span class="cite-bracket">[</span>95<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Solsystemet_i_galaksen">Solsystemet i galaksen</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=45" title="Rediger avsnitt: Solsystemet i galaksen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=45" title="Rediger kildekoden til seksjonen Solsystemet i galaksen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Milky_Way_Spiral_Arm_no.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a1/Milky_Way_Spiral_Arm_no.png/250px-Milky_Way_Spiral_Arm_no.png" decoding="async" width="250" height="220" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a1/Milky_Way_Spiral_Arm_no.png/375px-Milky_Way_Spiral_Arm_no.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a1/Milky_Way_Spiral_Arm_no.png/500px-Milky_Way_Spiral_Arm_no.png 2x" data-file-width="502" data-file-height="442" /></a><figcaption>Solsystemets posisjon i <a href="/wiki/Galakse" title="Galakse">galaksen</a>.</figcaption></figure> <p>Solsystemet befinner seg i <a href="/wiki/Galakse" title="Galakse">galaksen</a> <a href="/wiki/Melkeveien" title="Melkeveien">Melkeveien</a>, en <a href="/wiki/Stavspiralgalakse" title="Stavspiralgalakse">stavspiralgalakse</a> som med en diameter på rundt 100 000 lysår inneholder rundt 200 milliarder stjerner.<sup id="cite_ref-Dolgov_110-0" class="reference"><a href="#cite_note-Dolgov-110"><span class="cite-bracket">[</span>96<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Vår sol befinner seg i en av Melkeveiens ytre spiralarmer, som kalles for <a href="/wiki/Orion-armen" title="Orion-armen">Orion-armen</a> eller den <i>lokale armen</i>.<sup id="cite_ref-Drimmel_111-0" class="reference"><a href="#cite_note-Drimmel-111"><span class="cite-bracket">[</span>97<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Vi befinner oss mellom 25 000 og 28 000 lysår fra <a href="/wiki/Galaktiskt_sentrum" class="mw-redirect" title="Galaktiskt sentrum">galaksens sentrum</a> og beveger oss med en hastighet på rundt 200 <a href="/wiki/Meter_per_sekund" title="Meter per sekund">kilometer per sekund</a>, noe som innebærer at det tar 225–250 millioner år for en runde rundt galaksen. Denne rotasjonstiden kalles for solsystemets <a href="/wiki/Galaktisk_%C3%A5r" title="Galaktisk år">galaktiske år</a>.<sup id="cite_ref-Leong_112-0" class="reference"><a href="#cite_note-Leong-112"><span class="cite-bracket">[</span>98<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Solapex" title="Solapex">Solapex</a>, retningen av solens bevegelse gjennom det interstellare rommet, er omtrent mot <a href="/wiki/Stjernebilde" title="Stjernebilde">stjernebildet</a> <a href="/wiki/Herkules_(stjernebilde)" title="Herkules (stjernebilde)">Herkules</a> og stjernen <a href="/wiki/Vega" title="Vega">Vegas</a> nåværende posisjon.<sup id="cite_ref-Barbieri_113-0" class="reference"><a href="#cite_note-Barbieri-113"><span class="cite-bracket">[</span>99<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Solsystemets posisjon i galaksen har høyst sannsynlig hatt en avgjørende påvirkning på <a href="/wiki/Livet" class="mw-redirect" title="Livet">livets</a> utvikling på jorden. Omløpsbanen er nesten sirkulær og har omtrent samme hastighet som spiralarmene, noe som innebærer at vi passerer dem svært sjelden. Ettersom tettheten av potensielt farlige <a href="/wiki/Supernova" title="Supernova">supernovaer</a> er betydelig større i spiralarmene, har det gitt jorden lange perioder med interstellar stabilitet slik livet har kunnet utvikles.<sup id="cite_ref-astrobiology_114-0" class="reference"><a href="#cite_note-astrobiology-114"><span class="cite-bracket">[</span>100<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Solsystemet befinner seg også på sikker avstand fra de kaotiske regionene i galaksens sentrum der nærliggende stjerner stadig ville sende inn kometer fra Oorts sky mot de indre delene av solsystemet, og i verste fall kanskje trekke planetene ut av sine baner. Den intensive strålingen i denne regionen ville også hatt en negativ påvirkning på utviklingen av komplekst liv.<sup id="cite_ref-astrobiology_114-1" class="reference"><a href="#cite_note-astrobiology-114"><span class="cite-bracket">[</span>100<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Til og med i solsystemets nåværende posisjon har man spekulert i at nye supernovaer kan ha påvirket livet negativt i løpet av de siste 35 000 årene gjennom å slynge utkastede deler av stjerner mot solen i form av radioaktivt støv og større, kometlignende legemer.<sup id="cite_ref-Physorg_115-0" class="reference"><a href="#cite_note-Physorg-115"><span class="cite-bracket">[</span>101<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Local_bubble-no.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/78/Local_bubble-no.jpg/250px-Local_bubble-no.jpg" decoding="async" width="250" height="213" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/78/Local_bubble-no.jpg/375px-Local_bubble-no.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/78/Local_bubble-no.jpg/500px-Local_bubble-no.jpg 2x" data-file-width="675" data-file-height="575" /></a><figcaption>Illustrasjon av den lokale boblen <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: NASA </div></figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="De_umiddelbare_omgivelsene">De umiddelbare omgivelsene</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=46" title="Rediger avsnitt: De umiddelbare omgivelsene" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=46" title="Rediger kildekoden til seksjonen De umiddelbare omgivelsene"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Solsystemets nærmeste galaktiske omgivelser kalles for <a href="/wiki/Den_lokale_interstellare_skyen" title="Den lokale interstellare skyen">den lokale interstellare skyen</a>, et område med forholdsvis høy tetthet av gasspartikler i den ellers så ganske tomme regionen som benevnes som <a href="/wiki/Lokal_boble" class="mw-redirect" title="Lokal boble">den lokale boblen</a>. Den lokale boblen er et timeglassformet tomrom i den <a href="/wiki/Interstellar_materie" title="Interstellar materie">interstellare materien</a> med en diameter på omtrent 300 lysår. Det har tetthet av nøytralt hydrogen på 0,05 atomer per kubikkcentimeter, en tidel av gjennomsnittet for det interstellare materet i Melkeveien som helhet. Boblen inneholder høytemperaturplasma som antyder at den kan være et resultat av flere nyere <a href="/wiki/Supernova" title="Supernova">supernovaer</a>.<sup id="cite_ref-NASA3_116-0" class="reference"><a href="#cite_note-NASA3-116"><span class="cite-bracket">[</span>102<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det finnes relativt få stjerner innenfor 10 lysår (95 billioner km) fra solen. Den nærmeste er trippelstjernen <a href="/wiki/Alpha_Centauri" class="mw-redirect" title="Alpha Centauri">Alpha Centauri</a> som befinner seg rundt 4,4 lysår unna. Alpha Centauri A og B er et tett bundet par av sol-lignende stjerner, mens en liten <a href="/wiki/R%C3%B8d_dvergstjerne" class="mw-redirect" title="Rød dvergstjerne">rød dvergstjerne</a>, Alpha Centauri C (også kjent som <a href="/wiki/Proxima_Centauri" title="Proxima Centauri">Proxima Centauri</a>), beveger seg i en bane rundt de øvrige to i en avstand av omkring 0,2 lysår. De nærmeste stjernene utover disse er de røde dvergene <a href="/wiki/Barnards_stjerne" title="Barnards stjerne">Barnards stjerne</a> (5,9 lysår), <a href="/wiki/Wolf_359" title="Wolf 359">Wolf 359</a> (7,8 lysår) og <a href="/wiki/Lalande_21185" title="Lalande 21185">Lalande 21185</a> (8,3 lysår). Den største stjernen innenfor 10 lysår er <a href="/wiki/Sirius" title="Sirius">Sirius</a> (8,6 lysår), en lys <a href="/wiki/Hovedserien_(astronomi)" title="Hovedserien (astronomi)">hovedseriestjerne</a> som har omtrent dobbelt så stor masse som solen. I en bane rundt Sirius finnes en <a href="/wiki/Hvit_dverg" title="Hvit dverg">hvit dverg</a> kalt Sirius B. De gjenstående stjernene innenfor 10 lysår er dobbeltstjernen <a href="/wiki/Luyten_726-B" class="mw-redirect" title="Luyten 726-B">Luyten 726-B</a> (8,7 lysår) og den ensomme røde dvergen <a href="/wiki/Ross_154" title="Ross 154">Ross 154</a> (9,7 lysår).<sup id="cite_ref-SolStation_117-0" class="reference"><a href="#cite_note-SolStation-117"><span class="cite-bracket">[</span>103<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den nærmeste ensomme sollignende stjernen er <a href="/wiki/Tau_Ceti" title="Tau Ceti">Tau Ceti</a>, som ligger omtrent 11,9 lysår unna. Den har omtrent 80 % av solens masse, og lyser med 60 % av <a href="/wiki/Luminositet" title="Luminositet">luminositeten</a>.<sup id="cite_ref-Tavu_Ceti_118-0" class="reference"><a href="#cite_note-Tavu_Ceti-118"><span class="cite-bracket">[</span>104<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den nærmeste kjente <a href="/wiki/Exoplaneter" class="mw-redirect" title="Exoplaneter">exoplaneten</a> befinner seg rundt stjernern <a href="/wiki/Epsilon_Eridani" title="Epsilon Eridani">Epsilon Eridani</a>, en stjerne noe lyssvakere og rødere enn solen, som befinner seg omkring 10,5 lysår unna. Dens eneste bekreftede planet, <a href="/wiki/Epsilon_Eridani_b" title="Epsilon Eridani b">Epsilon Eridani b</a>, har omtrent 1,5 ganger større masse enn Jupiter og beveger i en runde rundt sin moderstjerne på 6,9 år.<sup id="cite_ref-Hubble_119-0" class="reference"><a href="#cite_note-Hubble-119"><span class="cite-bracket">[</span>105<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Opprinnelse_og_utvikling">Opprinnelse og utvikling</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=47" title="Rediger avsnitt: Opprinnelse og utvikling" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=47" title="Rediger kildekoden til seksjonen Opprinnelse og utvikling"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Solar_Life_Cycle-no.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Solar_Life_Cycle-no.svg/500px-Solar_Life_Cycle-no.svg.png" decoding="async" width="500" height="124" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Solar_Life_Cycle-no.svg/750px-Solar_Life_Cycle-no.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Solar_Life_Cycle-no.svg/1000px-Solar_Life_Cycle-no.svg.png 2x" data-file-width="728" data-file-height="180" /></a><figcaption>Solens livssyklus</figcaption></figure> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Solsystemets_opprinnelse_og_utvikling" title="Solsystemets opprinnelse og utvikling">Solsystemets opprinnelse og utvikling</a> </p> </div> <p>Solsystemet ble dannet fra gravitasjonskollapsen av en gigantisk molekylsky for omtrent 4,6 milliarder år siden. Denne skyen var sannsynligvis flere lysår bred og ga trolig opphav til flere stjerner.<sup id="cite_ref-Arizona_120-0" class="reference"><a href="#cite_note-Arizona-120"><span class="cite-bracket">[</span>106<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den delen av denne skyen som skulle bli solsystemet, begynte å kollapse og vedvarende <a href="/wiki/Drivmoment" title="Drivmoment">drivmoment</a> førte til en raskere rotasjon. Skyens sentrum, der størstedelen av massen var samlet, ble betydelig varmere enn den omkringliggende skiven.<sup id="cite_ref-Arizona_120-1" class="reference"><a href="#cite_note-Arizona-120"><span class="cite-bracket">[</span>106<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:M42proplyds.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/da/M42proplyds.jpg/250px-M42proplyds.jpg" decoding="async" width="250" height="187" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/da/M42proplyds.jpg/375px-M42proplyds.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/da/M42proplyds.jpg/500px-M42proplyds.jpg 2x" data-file-width="510" data-file-height="381" /></a><figcaption>Bilde tatt av <a href="/wiki/Romteleskop" title="Romteleskop">romteleskopet</a> <a href="/wiki/Romteleskopet_Hubble" class="mw-redirect" title="Romteleskopet Hubble">Hubble</a> som viser protoplanetare skiver i <a href="/wiki/Oriont%C3%A5ken" title="Oriontåken">Oriontåken</a>, et område som fungerer som «barnehage» for stjerner, og som sannsynligvis minner om den urnebulosa som solsystemet ble dannet av. Synsfeltet i bildet er kun omkring 0,14 lysår stort. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: C.R. O'Dell/Rice University; NASA </div></figcaption></figure> <p>Etter hvert som denne sammentrukne <a href="/wiki/Stjernet%C3%A5ke" title="Stjernetåke">stjernetåken</a> roterte, begynte den å flate ut til en <a href="/wiki/Protoplanetarisk_skive" title="Protoplanetarisk skive">protoplanetarisk skive</a> med en diameter på omkring 200 AU<sup id="cite_ref-Arizona_120-2" class="reference"><a href="#cite_note-Arizona-120"><span class="cite-bracket">[</span>106<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og en varm, tett <a href="/wiki/Protostjerne" title="Protostjerne">protostjerne</a> ved dens sentrum.<sup id="cite_ref-Greaves_121-0" class="reference"><a href="#cite_note-Greaves-121"><span class="cite-bracket">[</span>107<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-National_Academy_og_Sciences_122-0" class="reference"><a href="#cite_note-National_Academy_og_Sciences-122"><span class="cite-bracket">[</span>108<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ved dette tidspunktet i solens utvikling anses den å ha vært en <span class="nowrap"><a href="/wiki/T_Tauri-stjerne" title="T Tauri-stjerne">T Tauri-stjerne</a></span>. Studier av slike stjerner viser at de ofte omgis av skiver av protoplanetar materie med masser på omtrent 0,001–0,1 solmasser, med hoveddelene av stjernetåkens masse samlet i selve stjernen.<sup id="cite_ref-Kitamara_123-0" class="reference"><a href="#cite_note-Kitamara-123"><span class="cite-bracket">[</span>109<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Planetene ble dannet gjennom akkresjon fra denne skiven.<sup id="cite_ref-Boss2005_124-0" class="reference"><a href="#cite_note-Boss2005-124"><span class="cite-bracket">[</span>110<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I løpet av 50 millioner år ble trykket og tettheten av hydrogen i protostjernens kjerne tilstrekkelig stort for at en <a href="/wiki/Kjernefysisk_fusjon" title="Kjernefysisk fusjon">kjernefusjon</a> kunne begynne.<sup id="cite_ref-Yi2001_125-0" class="reference"><a href="#cite_note-Yi2001-125"><span class="cite-bracket">[</span>111<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Temperaturen, reaksjonshastigheten, trykket og tettheten økte frem til en tilstand av <a href="/wiki/Hydrostatisk_likevekt" title="Hydrostatisk likevekt">hydrostatisk likevekt</a> ble nådd, der det termiske trykket utenfra tilsvarer den gravitasjonelle kraften som forsøker å dra sammen stjernen ytterligere. Ved dette tidspunktet ble solen en <a href="/wiki/Hovedserien_(astronomi)" title="Hovedserien (astronomi)">hovedseriestjerne</a>.<sup id="cite_ref-Chrysostomou_126-0" class="reference"><a href="#cite_note-Chrysostomou-126"><span class="cite-bracket">[</span>112<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable sortable" style="float:right;"> <caption><b>Solsystemets<br />vanligste grunnstoff</b><sup id="cite_ref-Arnett3_127-0" class="reference"><a href="#cite_note-Arnett3-127"><span class="cite-bracket">[</span>s 15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </caption> <tbody><tr> <th><a href="/wiki/Isotop" title="Isotop">Isotop</a> </th> <th>Antall per millioner<br /><a href="/wiki/Atomkjerne" title="Atomkjerne">atomkjerner</a> </th></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Hydrogen" title="Hydrogen">Hydrogen-1</a></td> <td style="text-align:right"><span data-sort-value="3&505&705700&">705 700</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Helium" title="Helium">Helium-4</a></td> <td style="text-align:right"><span data-sort-value="3&505&275200&">275 200</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Oksygen" title="Oksygen">Oksygen-16</a></td> <td style="text-align:right"><span data-sort-value="3&503&5920&">5 920</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Karbon" title="Karbon">Karbon-12</a></td> <td style="text-align:right"><span data-sort-value="3&503&3032&">3 032</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Neon" title="Neon">Neon-20</a></td> <td style="text-align:right"><span data-sort-value="3&503&1548&">1 548</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Jern" title="Jern">Jern-56</a></td> <td style="text-align:right"><span data-sort-value="3&503&1169&">1 169</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Nitrogen" title="Nitrogen">Nitrogen-14</a></td> <td style="text-align:right"><span data-sort-value="3&503&1105&">1 105</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Silisium" title="Silisium">Silisium-28</a></td> <td style="text-align:right"><span data-sort-value="3&502&653&">653</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Magnesium" title="Magnesium">Magnesium-24</a></td> <td style="text-align:right"><span data-sort-value="3&502&513&">513</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Svovel" title="Svovel">Svovel-32</a></td> <td style="text-align:right"><span data-sort-value="3&502&396&">396</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Neon" title="Neon">Neon-22</a></td> <td style="text-align:right"><span data-sort-value="3&502&208&">208</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Magnesium" title="Magnesium">Magnesium-26</a></td> <td style="text-align:right"><span data-sort-value="3&501&79&">79</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Argon" title="Argon">Argon-36</a></td> <td style="text-align:right"><span data-sort-value="3&501&77&">77</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Jern" title="Jern">Jern-54</a></td> <td style="text-align:right"><span data-sort-value="3&501&72&">72</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Magnesium" title="Magnesium">Magnesium-25</a></td> <td style="text-align:right"><span data-sort-value="3&501&69&">69</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Kalsium" title="Kalsium">Kalsium-40</a></td> <td style="text-align:right"><span data-sort-value="3&501&60&">60</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Aluminium" title="Aluminium">Aluminium-27</a></td> <td style="text-align:right"><span data-sort-value="3&501&58&">58</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Nikkel" title="Nikkel">Nikkel-58</a></td> <td style="text-align:right"><span data-sort-value="3&501&49&">49</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Karbon" title="Karbon">Karbon-13</a></td> <td style="text-align:right"><span data-sort-value="3&501&37&">37</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Helium" title="Helium">Helium-3</a></td> <td style="text-align:right"><span data-sort-value="3&501&35&">35</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Silisium" title="Silisium">Silisium-29</a></td> <td style="text-align:right"><span data-sort-value="3&501&34&">34</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Natrium" title="Natrium">Natrium-23</a></td> <td style="text-align:right"><span data-sort-value="3&501&33&">33</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Jern" title="Jern">Jern-57</a></td> <td style="text-align:right"><span data-sort-value="3&501&28&">28</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Deuterium" title="Deuterium">Hydrogen-2</a></td> <td style="text-align:right"><span data-sort-value="3&501&23&">23</span> </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Silisium" title="Silisium">Silisium-30</a></td> <td style="text-align:right"><span data-sort-value="3&501&23&">23</span> </td></tr></tbody></table> <p>Til slutt kommer de ytre lagene av solen til å støtes bort, og det som gjenstår av solen, er en <a href="/wiki/Hvit_dverg" title="Hvit dverg">hvit dverg</a>, et objekt med ekstrem tetthet der halvparten av solens masse er igjen, men objektet bare er like stort som jorden.<sup id="cite_ref-Pogge_128-0" class="reference"><a href="#cite_note-Pogge-128"><span class="cite-bracket">[</span>113<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> De avkastede ytre delene av solen danner en såkalt <a href="/wiki/Planetarisk_t%C3%A5ke" title="Planetarisk tåke">planetarisk tåke</a>, som sender en del av materialet som dannet solen tilbake til det interstellare materiet. </p><p>Omkring 5,4 milliarder år frem i tid vil hydrogenet i solens kjerne nesten fullstendig ha blitt omdannet til helium, noe som avslutter hovedseriefasen i solens utvikling. Ved dette tidspunktet vil solens ytre lag ekspandere til omkring 260 ganger dens nåværende diameter, og solen blir dermed en <a href="/wiki/R%C3%B8d_kjempe" title="Rød kjempe">rød kjempe</a>. På grunn av det betydelig større overflatearealet, vil temperaturen på overflaten bli betraktelig lavere enn den er nå som hovedseriestjerne (omkring 2 600 <a href="/wiki/Kelvin" title="Kelvin">K</a> som lavest).<sup id="cite_ref-Schroder_129-0" class="reference"><a href="#cite_note-Schroder-129"><span class="cite-bracket">[</span>114<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Solsystemet kommer til å bestå som det er i dag, frem til solen begynner sin utvikling fra hovedserien i <a href="/wiki/Hertzsprung-Russell-diagram" title="Hertzsprung-Russell-diagram">Hertzsprung-Russell-diagrammet</a>. Etter hvert som solen brenner gjennom sitt lager av hydrogen, vil energiproduksjonen som hindrer kjernen fra å kollapse, avta, noe som får den til å minske i størrelse. Det økende trykket varmer opp kjernen, og forbrenningen av hydrogen økes. På grunn av dette blir solen langsomt lysere, og den sender allerede ut 40 % mer varme enn da den og solsystemet ble dannet.<sup id="cite_ref-Ødegaard_130-0" class="reference"><a href="#cite_note-Ødegaard-130"><span class="cite-bracket">[</span>115<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Planetenes_egenskaper_i_forhold_til_jorden">Planetenes egenskaper i forhold til jorden</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=48" title="Rediger avsnitt: Planetenes egenskaper i forhold til jorden" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=48" title="Rediger kildekoden til seksjonen Planetenes egenskaper i forhold til jorden"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <table class="wikitable" border="1" cellspacing="0" cellpadding="2" style="text-align:center; border-collapse:collapse;"> <caption>Planetenes egenskaper i forhold til jorden </caption> <tbody><tr> <th>Planet</th> <th>Ekvators diameter</th> <th>Masse</th> <th>Banens radius</th> <th>Omløpstid</th> <th>Banens hellingsvinkel</th> <th>Banens <a href="/wiki/Eksentrisitet" title="Eksentrisitet">eksentrisitet</a></th> <th>Døgnlengde</th> <th>Måner </th></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Merkur" title="Merkur">Merkur</a></td> <td>0,382</td> <td>0,06</td> <td>0,387</td> <td>0,241</td> <td>7,00°</td> <td>0,206</td> <td>58,6</td> <td>ingen </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Venus" title="Venus">Venus</a></td> <td>0,949</td> <td>0,82</td> <td>0,72</td> <td>0,615</td> <td>3,39°</td> <td>0,0068</td> <td>243</td> <td>ingen </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Jorden" title="Jorden">Jorden</a><sup>*</sup></td> <td>1,00</td> <td>1,00</td> <td>1,00</td> <td>1,00</td> <td>0,00°</td> <td>0,0167</td> <td>1,00</td> <td>1 </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Mars_(planet)" title="Mars (planet)">Mars</a></td> <td>0,53</td> <td>0,11</td> <td>1,52</td> <td>1,88</td> <td>1,85°</td> <td>0,0934</td> <td>1,03</td> <td>2 </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Jupiter" title="Jupiter">Jupiter</a></td> <td>11,2</td> <td>318</td> <td>5,20</td> <td>11,86</td> <td>1,31°</td> <td>0,0484</td> <td>0,414</td> <td>67 </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Saturn" title="Saturn">Saturn</a></td> <td>9,41</td> <td>95</td> <td>9,54</td> <td>29,46</td> <td>2,48°</td> <td>0,0542</td> <td>0,426</td> <td>62 </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Uranus" title="Uranus">Uranus</a></td> <td>3,98</td> <td>14,6</td> <td>19,22</td> <td>84,01</td> <td>0,77°</td> <td>0,0472</td> <td>0,718</td> <td>27 </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Neptun_(planet)" title="Neptun (planet)">Neptun</a></td> <td>3,81</td> <td>17,2</td> <td>30,06</td> <td>164,8</td> <td>1,77°</td> <td>0,0086</td> <td>0,671</td> <td>14 </td></tr> </tbody></table> <p><sup>*</sup> Se <i><a href="/wiki/Jorden" title="Jorden">jorden</a></i> for absolutte verdier. </p> <table class="wikitable" border="1" cellspacing="0" cellpadding="2" style="text-align:center; border-collapse:collapse;"> <caption>Dvergplanetenes egenskaper </caption> <tbody><tr> <th>Dvergplanet</th> <th>Ekvators diameter<br />(<a href="/wiki/Kilometer" title="Kilometer">km</a>)</th> <th>Masse<br />(<a href="/wiki/Kilo" title="Kilo">kg</a>)</th> <th>Banens radius<br />(<a href="/wiki/Astronomisk_enhet" title="Astronomisk enhet">AU</a>)</th> <th>Omløpstid<br />(år)</th> <th>Banens<br />hellingsvinkel</th> <th>Banens<br /><a href="/wiki/Eksentrisitet" title="Eksentrisitet">eksentrisitet</a></th> <th>Døgnlengde<br /> (timer)</th> <th>Måner </th></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Ceres_(dvergplanet)" title="Ceres (dvergplanet)">Ceres</a></td> <td>952</td> <td>9,5×10<sup>20</sup></td> <td>2,7668</td> <td>4,60</td> <td>10,59°</td> <td>0,0795</td> <td>9,075</td> <td>0 </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Pluto" title="Pluto">Pluto</a></td> <td>2 300</td> <td>1,80×10<sup>22</sup></td> <td>39,45</td> <td>247,7</td> <td>17,09°</td> <td>0,250</td> <td>153,3</td> <td>5 </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Haumea" title="Haumea">Haumea</a></td> <td>1 265</td> <td>4,2×10<sup>21</sup></td> <td>43,13</td> <td>283,3</td> <td>28,22°</td> <td>0,1950</td> <td>3,915</td> <td>2 </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Makemake" title="Makemake">Makemake</a></td> <td>1 500</td> <td>4×10<sup>21</sup></td> <td>45,43</td> <td>306,2</td> <td>30,00°</td> <td>0,1612</td> <td>?</td> <td>0 </td></tr> <tr> <td><a href="/wiki/Eris_(dvergplanet)" title="Eris (dvergplanet)">Eris</a></td> <td>2 667</td> <td>1,6×10<sup>22</sup></td> <td>67,90</td> <td>559,6</td> <td>44,02°</td> <td>0,4362</td> <td>8?</td> <td>1 </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Se_også"><span id="Se_ogs.C3.A5"></span>Se også</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=49" title="Rediger avsnitt: Se også" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=49" title="Rediger kildekoden til seksjonen Se også"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a href="/wiki/Astronomiske_symboler" title="Astronomiske symboler">Astronomiske symboler</a></li> <li><a href="/wiki/Planetarium" title="Planetarium">Planetarium</a></li> <li><a href="/wiki/Geosentrisme" title="Geosentrisme">Geosentrisme</a></li> <li><a href="/wiki/Romsonde" title="Romsonde">Romsonde</a></li></ul> <div style="clear:both"></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=50" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=50" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <dl><dt>Sidereferanser</dt></dl> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-Astronomica_s26-1"><b><a href="#cite_ref-Astronomica_s26_1-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Astronomica"><i>Astronomica</i></a>, side 26</span> </li> <li id="cite_note-zeilik-11"><b><a href="#cite_ref-zeilik_11-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Astronomy:_The_Evolving_Universe"><i>Astronomy: The Evolving Universe</i></a></span> </li> <li id="cite_note-Universet_s120-12"><b><a href="#cite_ref-Universet_s120_12-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Universet"><i>Universet</i></a>, side 120</span> </li> <li id="cite_note-Astronomica_s36-28"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Astronomica_s36_28-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Astronomica_s36_28-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#Astronomica"><i>Astronomica</i></a>, side 36</span> </li> <li id="cite_note-Benz-31"><b><a href="#cite_ref-Benz_31-0">^</a></b> <span class="reference-text">Benz, W., Slattery, W. L., Cameron, A. G. W. (1988), <i>Collisional stripping of Mercury's mantle</i>, Icarus, v. 74, p. 516–528.</span> </li> <li id="cite_note-Cameron-32"><b><a href="#cite_ref-Cameron_32-0">^</a></b> <span class="reference-text">Cameron, A. G. W. (1985), <i>The partial volatilization of Mercury</i>, Icarus, v. 64, p. 285–294.</span> </li> <li id="cite_note-age_earth1-38"><b><a href="#cite_ref-age_earth1_38-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#The_Age_of_the_Earth"><i>The Age of the Earth</i></a></span> </li> <li id="cite_note-Astronomica_s50-39"><b><a href="#cite_ref-Astronomica_s50_39-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Astronomica"><i>Astronomica</i></a>, side 50</span> </li> <li id="cite_note-Universet_s138-140-40"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Universet_s138-140_40-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Universet_s138-140_40-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Universet_s138-140_40-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#Universet"><i>Universet</i></a>, side 138 – 140</span> </li> <li id="cite_note-Harrison-41"><b><a href="#cite_ref-Harrison_41-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Causes_and_Environmental_Implications_of_Increased_UV-B_Radiation"><i>Causes and Environmental Implications of Increased UV-B Radiation</i></a></span> </li> <li id="cite_note-Universet_s161-47"><b><a href="#cite_ref-Universet_s161_47-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Universet"><i>Universet</i></a>, side 161</span> </li> <li id="cite_note-Universet_s208-213-51"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Universet_s208-213_51-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Universet_s208-213_51-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#Universet"><i>Universet</i></a>, side 208 – 213</span> </li> <li id="cite_note-Philip's-73"><b><a href="#cite_ref-Philip's_73-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Solar_System_Observer's_Guide"><i>Solar System Observer's Guide</i>, side 156</a></span> </li> <li id="cite_note-Encrenaz-108"><b><a href="#cite_ref-Encrenaz_108-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#The_Solar_System:_Third_edition"><i>The Solar System: Third edition</i></a>, side 1</span> </li> <li id="cite_note-Arnett3-127"><b><a href="#cite_ref-Arnett3_127-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Supernovae_and_Nucleosynthesis"><i>Supernovae and Nucleosynthesis</i></a></span> </li> </ol></div> <dl><dt>Øvrige referanser</dt></dl> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-Levison1-2"><b><a href="#cite_ref-Levison1_2-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Levison, Harold F.; Morbidelli, Alessandro (2003). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20120204020651/http://www.obs-nice.fr/morby/stuff/NATURE.pdf">«The formation of the Kuiper belt by the outward transport of bodies during Neptune’s migration»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span> (på engelsk). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.obs-nice.fr/morby/stuff/NATURE.pdf">originalen</a> <span style="font-size:85%;">(<a href="/wiki/PDF" class="mw-redirect" title="PDF">PDF</a>)</span> 4. februar 2012<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Levison%2C+Harold+F.%3B+Morbidelli%2C+Alessandro&rft.btitle=The+formation+of+the+Kuiper+belt+by+the+outward+transport+of+bodies+during+Neptune%E2%80%99s+migration&rft.date=2003&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.obs-nice.fr%2Fmorby%2Fstuff%2FNATURE.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-Levison2-3"><b><a href="#cite_ref-Levison2_3-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Levison, Harold F.; Duncan, Martin J (1997). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110310073723/http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6WGF-45M91DF-24&_user=10&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&view=c&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=6fa927eab9338038f6678e6fd538d2f5">«From the Kuiper Belt to Jupiter-Family Comets: The Spatial Distribution of Ecliptic Comets»</a>. <i>Icarus</i> (på engelsk) (1 utg.) (127): 13–32. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1006%2Ficar.1996.5637">10.1006/icar.1996.5637</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6WGF-45M91DF-24&_user=10&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&view=c&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=6fa927eab9338038f6678e6fd538d2f5">originalen</a> 10. mars 2011<span class="reference-accessdate">. Besøkt 18. juli 2008</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=From+the+Kuiper+Belt+to+Jupiter-Family+Comets%3A+The+Spatial+Distribution+of+Ecliptic+Comets&rft.au=Levison%2C+Harold+F.%3B+Duncan%2C+Martin+J&rft.date=1997&rft.genre=article&rft.issue=127&rft.jtitle=Icarus&rft.pages=13-32&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.sciencedirect.com%2Fscience%3F_ob%3DArticleURL%26_udi%3DB6WGF-45M91DF-24%26_user%3D10%26_rdoc%3D1%26_fmt%3D%26_orig%3Dsearch%26_sort%3Dd%26view%3Dc%26_acct%3DC000050221%26_version%3D1%26_urlVersion%3D0%26_userid%3D10%26md5%3D6fa927eab9338038f6678e6fd538d2f5&rft_id=info%3Adoi%2F10.1006%2Ficar.1996.5637&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-Space_Physics_Center-4"><b><a href="#cite_ref-Space_Physics_Center_4-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20120524184638/http://www-ssc.igpp.ucla.edu/dawn/background.html">«Dawn: A Journey to the Beginning of the Solar System»</a>. <i>Space Physics Center: UCLA</i> (på engelsk). 2005. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www-ssc.igpp.ucla.edu/dawn/background.html">originalen</a> 24. mai 2012<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=Dawn%3A+A+Journey+to+the+Beginning+of+the+Solar+System&rft.date=2005&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Space+Physics+Center%3A+UCLA&rft_id=http%3A%2F%2Fwww-ssc.igpp.ucla.edu%2Fdawn%2Fbackground.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Nineplanets-5"><b><a href="#cite_ref-Nineplanets_5-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nineplanets.org/overview.html">«An Overview of the Solar System»</a> (på engelsk). nineplanets.org<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=An+Overview+of+the+Solar+System&rft.genre=unknown&rft.pub=nineplanets.org&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.nineplanets.org%2Foverview.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Alexander-6"><b><a href="#cite_ref-Alexander_6-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Amir Alexander (2006). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060222080327/http://www.planetary.org/news/2006/0116_New_Horizons_Set_to_Launch_on_9_Year.html">«New Horizons Set to Launch on 9-Year Voyage to Pluto and the Kuiper Belt»</a> (på engelsk). The Planetary Society. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.planetary.org/news/2006/0116_New_Horizons_Set_to_Launch_on_9_Year.html">originalen</a> 22. februar 2006<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Amir+Alexander&rft.btitle=New+Horizons+Set+to+Launch+on+9-Year+Voyage+to+Pluto+and+the+Kuiper+Belt&rft.date=2006&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Planetary+Society&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.planetary.org%2Fnews%2F2006%2F0116_New_Horizons_Set_to_Launch_on_9_Year.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-FinalResolution-7"><b>^</b> <a href="#cite_ref-FinalResolution_7-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-FinalResolution_7-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090107044134/http://www.iau.org/iau0602.423.0.html">«The Final IAU Resolution on the definition of «planet» ready for voting»</a> (på engelsk). IAU. 24. august 2006. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.iau.org/iau0602.423.0.html">originalen</a> 7. januar 2009<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=The+Final+IAU+Resolution+on+the+definition+of+%C2%ABplanet%C2%BB+ready+for+voting&rft.date=2006-08-24&rft.genre=unknown&rft.pub=IAU&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.iau.org%2Fiau0602.423.0.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Working_Group-8"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Working_Group_8-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Working_Group_8-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Working_Group_8-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://planetarynames.wr.usgs.gov/append7.html#DwarfPlanets">«Dwarf Planets and their Systems»</a>. <i>U.S. Geological Survey</i> (på engelsk). Working Group for Planetary System Nomenclature (WGPSN). 7. november 2008<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=Dwarf+Planets+and+their+Systems&rft.date=2008-11-07&rft.genre=unknown&rft.jtitle=U.S.+Geological+Survey&rft_id=http%3A%2F%2Fplanetarynames.wr.usgs.gov%2Fappend7.html%23DwarfPlanets&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-IAU0804-9"><b><a href="#cite_ref-IAU0804_9-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080613121232/http://www.iau.org/public_press/news/release/iau0804/">«Plutoid chosen as name for Solar System objects like Pluto»</a> (på engelsk). Paris: <a href="/wiki/Den_internasjonale_astronomiske_union" title="Den internasjonale astronomiske union">Den internasjonale astronomiske union</a> (News Release - IAU0804). 11. juni 2008. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.iau.org/public_press/news/release/iau0804">originalen</a> 13. juni 2008<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=Plutoid+chosen+as+name+for+Solar+System+objects+like+Pluto&rft.date=2008-06-11&rft.genre=unknown&rft.place=Paris&rft.pub=Den+internasjonale+astronomiske+union+%28News+Release+-+IAU0804%29&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.iau.org%2Fpublic_press%2Fnews%2Frelease%2Fiau0804&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Feaga-10"><b><a href="#cite_ref-Feaga_10-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Feaga, L. «Asymmetries in the distribution of H2O and CO2 in the inner coma of Comet 9P/Tempel 1 as observed by Deep Impact utgivelsesår=2007». <i>Icarus</i>. 190: 345. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1016%2Fj.icarus.2007.04.009">10.1016/j.icarus.2007.04.009</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=Asymmetries+in+the+distribution+of+H2O+and+CO2+in+the+inner+coma+of+Comet+9P%2FTempel+1+as+observed+by+Deep+Impact+utgivelses%C3%A5r%3D2007&rft.au=Feaga%2C+L&rft.genre=article&rft.jtitle=Icarus&rft.pages=345&rft.volume=190&rft_id=info%3Adoi%2F10.1016%2Fj.icarus.2007.04.009&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Harvard-Smithsonian-13"><b><a href="#cite_ref-Harvard-Smithsonian_13-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100329050434/http://hea-www.harvard.edu/scied/SUN/sunpage.html">«The Sun»</a> (på engelsk). Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://hea-www.harvard.edu/scied/SUN/sunpage.html">originalen</a> 29. mars 2010<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=The+Sun&rft.genre=unknown&rft.pub=Harvard-Smithsonian+Center+for+Astrophysics&rft_id=http%3A%2F%2Fhea-www.harvard.edu%2Fscied%2FSUN%2Fsunpage.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Than-14"><b><a href="#cite_ref-Than_14-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Than, K. (2006). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.space.com/scienceastronomy/060130_mm_single_stars.html">«Astronomers Had it Wrong: Most Stars are Single»</a> (på engelsk). Space.com<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Than%2C+K.&rft.btitle=Astronomers+Had+it+Wrong%3A+Most+Stars+are+Single&rft.date=2006&rft.genre=unknown&rft.pub=Space.com&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.space.com%2Fscienceastronomy%2F060130_mm_single_stars.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Smart-15"><b><a href="#cite_ref-Smart_15-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Smart, R. L.; Carollo, D.; Lattanzi, M. G.; McLean, B.; Spagna, A. (2001). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/abs/2001udns.conf..119S">«The Second Guide Star Catalogue and Cool Stars»</a> (på engelsk). Perkins Observatory<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Smart%2C+R.+L.%3B+Carollo%2C+D.%3B+Lattanzi%2C+M.+G.%3B+McLean%2C+B.%3B+Spagna%2C+A.&rft.btitle=The+Second+Guide+Star+Catalogue+and+Cool+Stars&rft.date=2001&rft.genre=unknown&rft.pub=Perkins+Observatory&rft_id=http%3A%2F%2Fadsabs.harvard.edu%2Fabs%2F2001udns.conf..119S&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-Nir-16"><b><a href="#cite_ref-Nir_16-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Nir J. Shaviv (2003). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://arxiv.org/abs/astroph/0306477v2">«Towards a Solution to the Early Faint Sun Paradox: A Lower Cosmic Ray Flux from a Stronger Solar Wind»</a>. <i>Journal of Geophysical Research</i> (på engelsk). 108: 1437. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1029%2F2003JA009997">10.1029/2003JA009997</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=Towards+a+Solution+to+the+Early+Faint+Sun+Paradox%3A+A+Lower+Cosmic+Ray+Flux+from+a+Stronger+Solar+Wind&rft.au=Nir+J.+Shaviv&rft.date=2003&rft.genre=article&rft.jtitle=Journal+of+Geophysical+Research&rft.pages=1437&rft.volume=108&rft_id=http%3A%2F%2Farxiv.org%2Fabs%2Fastroph%2F0306477v2&rft_id=info%3Adoi%2F10.1029%2F2003JA009997&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Albada-17"><b><a href="#cite_ref-Albada_17-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">T. S. van Albada, Norman Baker (1973). «On the Two Oosterhoff Groups of Globular Clusters». <i>Astrophysical Journal</i> (på engelsk). 185: 477–498. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/0004-637X">0004-637X</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1086%2F152434">10.1086/152434</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=On+the+Two+Oosterhoff+Groups+of+Globular+Clusters&rft.au=T.+S.+van+Albada%2C+Norman+Baker&rft.date=1973&rft.genre=article&rft.issn=0004-637X&rft.jtitle=Astrophysical+Journal&rft.pages=477-498&rft.volume=185&rft_id=info%3Adoi%2F10.1086%2F152434&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Lineweaver-18"><b><a href="#cite_ref-Lineweaver_18-0">^</a></b> <span class="reference-text"> <cite class="citation web">Lineweaver, Charles H. (9. mars 2001). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://arxiv.org/pdf/astro-ph/0012399v2">«An Estimate of the Age Distribution of Terrestrial Planets in the Universe: Quantifying Metallicity as a Selection Effect»</a> <span style="font-size:85%;">(<a href="/wiki/PDF" class="mw-redirect" title="PDF">PDF</a>)</span> (på engelsk). University of New South Wales<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Lineweaver%2C+Charles+H.&rft.btitle=An+Estimate+of+the+Age+Distribution+of+Terrestrial+Planets+in+the+Universe%3A+Quantifying+Metallicity+as+a+Selection+Effect&rft.date=2001-03-09&rft.genre=unknown&rft.pub=University+of+New+South+Wales&rft_id=http%3A%2F%2Farxiv.org%2Fpdf%2Fastro-ph%2F0012399v2&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Marshall_Space_Flight_Center-19"><b><a href="#cite_ref-Marshall_Space_Flight_Center_19-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20150813081520/http://solarscience.msfc.nasa.gov/SolarWind.shtml">«Solar Physics: The Solar Wind»</a> (på engelsk). Marshall Space Flight Center. 2006-07-16. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://solarscience.msfc.nasa.gov/SolarWind.shtml">originalen</a> 13. august 2015<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=Solar+Physics%3A+The+Solar+Wind&rft.date=2006-07-16&rft.genre=unknown&rft.pub=Marshall+Space+Flight+Center&rft_id=http%3A%2F%2Fsolarscience.msfc.nasa.gov%2FSolarWind.shtml&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-SunFlip-20"><b><a href="#cite_ref-SunFlip_20-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Tony Phillips (2001-02-15). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090512121817/http://science.nasa.gov/headlines/y2001/ast15feb_1.htm">«The Sun Does a Flip»</a> (på engelsk). Science@NASA. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://science.nasa.gov/headlines/y2001/ast15feb_1.htm">originalen</a> 12. mai 2009<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Tony+Phillips&rft.btitle=The+Sun+Does+a+Flip&rft.date=2001-02-15&rft.genre=unknown&rft.pub=Science%40NASA&rft_id=http%3A%2F%2Fscience.nasa.gov%2Fheadlines%2Fy2001%2Fast15feb_1.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Science_@_NASA-21"><b><a href="#cite_ref-Science_@_NASA_21-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://science.nasa.gov/headlines/y2003/22apr_currentsheet.htm">A Star with two North Poles</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090718014855/http://science.nasa.gov/headlines/y2003/22apr_currentsheet.htm">Arkivert</a> 18. juli 2009 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., April 22, 2003, Science @ NASA</span> </li> <li id="cite_note-Riley-22"><b><a href="#cite_ref-Riley_22-0">^</a></b> <span class="reference-text">Riley, Pete; Linker, J. A.; Mikić, Z., "<a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20120524184639/adsabs.harvard.edu/abs/2002JGRA.107g.SSH8R">Modeling the heliospheric current sheet: Solar cycle variations</a>", (2002) <i>Journal of Geophysical Research</i> (Space Physics), Volume 107, Issue A7, pp. SSH 8-1, CiteID 1136, DOI 10.1029/2001JA000299. (<a rel="nofollow" class="external text" href="https://ulysses.jpl.nasa.gov/science/monthly_highlights/2002-July-2001JA000299.pdf">Full text</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090814052347/http://ulysses.jpl.nasa.gov/science/monthly_highlights/2002-July-2001JA000299.pdf">Arkivert</a> 14. august 2009 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.)</span> </li> <li id="cite_note-Lundin-23"><b><a href="#cite_ref-Lundin_23-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Rickard Lundin (2001-03-09). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070310225740/http://www.sciencemag.org/cgi/content/full/291/5510/1909">«Erosion by the Solar Wind»</a>. <i>Science</i> (på engelsk). 291 (5510): 1909. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1126%2Fscience.1059763">10.1126/science.1059763</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://sciencemag.org/cgi/content/full/291/5510/1909">originalen</a> 10. mars 2007<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. desember 2006</span>. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://sciencemag.org/cgi/content/summary/291/5510/1909">Sammendrag</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=Erosion+by+the+Solar+Wind&rft.au=Rickard+Lundin&rft.date=2001-03-09&rft.genre=article&rft.issue=5510&rft.jtitle=Science&rft.pages=1909&rft.volume=291&rft_id=http%3A%2F%2Fsciencemag.org%2Fcgi%2Fcontent%2Ffull%2F291%2F5510%2F1909&rft_id=info%3Adoi%2F10.1126%2Fscience.1059763&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Langner_et_al_2005-24"><b><a href="#cite_ref-Langner_et_al_2005_24-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Langner, U. W. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/abs/2005AdSpR..35.2084L">«Effects of the position of the solar wind termination shock and the heliopause on the heliospheric modulation of cosmic rays»</a>. <i>Advances in Space Research</i> (på engelsk). 35 (12): 2084–2090. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1016%2Fj.asr.2004.12.005">10.1016/j.asr.2004.12.005</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=Effects+of+the+position+of+the+solar+wind+termination+shock+and+the+heliopause+on+the+heliospheric+modulation+of+cosmic+rays&rft.au=Langner%2C+U.+W.&rft.genre=article&rft.issue=12&rft.jtitle=Advances+in+Space+Research&rft.pages=2084-2090&rft.volume=35&rft_id=http%3A%2F%2Fadsabs.harvard.edu%2Fabs%2F2005AdSpR..35.2084L&rft_id=info%3Adoi%2F10.1016%2Fj.asr.2004.12.005&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Long-term_Evolution-25"><b><a href="#cite_ref-Long-term_Evolution_25-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060929030040/http://astrobiology.arc.nasa.gov/workshops/1997/zodiac/backman/IIIc.html">«Long-term Evolution of the Zodiacal Cloud»</a> (på engelsk). 1998. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://astrobiology.arc.nasa.gov/workshops/1997/zodiac/backman/IIIc.html">originalen</a> 29. september 2006<span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=Long-term+Evolution+of+the+Zodiacal+Cloud&rft.date=1998&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fastrobiology.arc.nasa.gov%2Fworkshops%2F1997%2Fzodiac%2Fbackman%2FIIIc.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-ESA-26"><b><a href="#cite_ref-ESA_26-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://sci.esa.int/science-e/www/object/index.cfm?fobjectid=29471">«ESA scientist discovers a way to shortlist stars that might have planets»</a> (på engelsk). ESA Science and Technology. 2003<span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=ESA+scientist+discovers+a+way+to+shortlist+stars+that+might+have+planets&rft.date=2003&rft.genre=unknown&rft.pub=ESA+Science+and+Technology&rft_id=http%3A%2F%2Fsci.esa.int%2Fscience-e%2Fwww%2Fobject%2Findex.cfm%3Ffobjectid%3D29471&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Landgraf-27"><b><a href="#cite_ref-Landgraf_27-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Landgraf, M. (2002). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.iop.org/EJ/article/1538-3881/123/5/2857/201502.html">«Origins of Solar System Dust beyond Jupiter»</a>. <i>The Astronomical Journal</i> (på engelsk). 123 (5): 2857–2861. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1086%2F339704">10.1086/339704</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=Origins+of+Solar+System+Dust+beyond+Jupiter&rft.aufirst=M.&rft.aulast=Landgraf&rft.date=2002&rft.genre=article&rft.issue=5&rft.jtitle=The+Astronomical+Journal&rft.pages=2857-2861&rft.volume=123&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.iop.org%2FEJ%2Farticle%2F1538-3881%2F123%2F5%2F2857%2F201502.html&rft_id=info%3Adoi%2F10.1086%2F339704&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Schenk-29"><b><a href="#cite_ref-Schenk_29-0">^</a></b> <span class="reference-text">Schenk P., Melosh H.J. (1994), <i>Lobate Thrust Scarps and the Thickness of Mercury's Lithosphere</i>, Abstracts of the 25th Lunar and Planetary Science Conference, 1994LPI....25.1203S</span> </li> <li id="cite_note-Arnett-30"><b><a href="#cite_ref-Arnett_30-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Bill Arnett (2006). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nineplanets.org/mercury.html">«Mercury»</a> (på engelsk). The Nine Planets<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Bill+Arnett&rft.btitle=Mercury&rft.date=2006&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Nine+Planets&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.nineplanets.org%2Fmercury.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-nssdc-33"><b><a href="#cite_ref-nssdc_33-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/mercuryfact.html">Mercury Fact Sheet</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20151106171436/http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/mercuryfact.html">Arkivert</a> 6. november 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</span> </li> <li id="cite_note-Bullock-34"><b><a href="#cite_ref-Bullock_34-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Mark Alan Bullock (1997). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070614202751/http://www.boulder.swri.edu/~bullock/Homedocs/PhDThesis.pdf">«The Stability of Climate on Venus»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span> (på engelsk). Southwest Research Institute. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.boulder.swri.edu/~bullock/Homedocs/PhDThesis.pdf">originalen</a> <span style="font-size:85%;">(<a href="/wiki/PDF" class="mw-redirect" title="PDF">PDF</a>)</span> 14. juni 2007<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Mark+Alan+Bullock&rft.btitle=The+Stability+of+Climate+on+Venus&rft.date=1997&rft.genre=unknown&rft.pub=Southwest+Research+Institute&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.boulder.swri.edu%2F~bullock%2FHomedocs%2FPhDThesis.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Rincon-35"><b><a href="#cite_ref-Rincon_35-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Paul Rincon (1999). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070614202807/http://www.boulder.swri.edu/~bullock/Homedocs/Science2_1999.pdf">«Climate Change as a Regulator of Tectonics on Venus»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span> (på engelsk). Johnson Space Center Houston, TX, Institute of Meteoritics, University of New Mexico, Albuquerque, NM. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.boulder.swri.edu/~bullock/Homedocs/Science2_1999.pdf">originalen</a> <span style="font-size:85%;">(<a href="/wiki/PDF" class="mw-redirect" title="PDF">PDF</a>)</span> 14. juni 2007<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Paul+Rincon&rft.btitle=Climate+Change+as+a+Regulator+of+Tectonics+on+Venus&rft.date=1999&rft.genre=unknown&rft.pub=Johnson+Space+Center+Houston%2C+TX%2C+Institute+of+Meteoritics%2C+University+of+New+Mexico%2C+Albuquerque%2C+NM&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.boulder.swri.edu%2F~bullock%2FHomedocs%2FScience2_1999.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Caplex-36"><b><a href="#cite_ref-Caplex_36-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.caplex.no/Web/Magazine.aspx?id=venus">CAPLEX - Venus</a> Besøkt 5. januar 2009</span> </li> <li id="cite_note-Arter-37"><b><a href="#cite_ref-Arter_37-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Müller, Reidar (5. januar 2005). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article954198.ece">«Jordens arter i akutt fare»</a>. <i><a href="/wiki/Aftenposten" title="Aftenposten">Aftenposten</a></i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. mai 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=Jordens+arter+i+akutt+fare&rft.au=M%C3%BCller%2C+Reidar&rft.date=2005-01-05&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Aftenposten&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.aftenposten.no%2Ffakta%2Finnsikt%2Farticle954198.ece&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-carrington-42"><b><a href="#cite_ref-carrington_42-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation news">Carrington, Damian (21. februar 2000). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/specials/washington_2000/649913.stm">«Date set for desert Earth (<i>Dato fastsat for en øde Jord</i>)»</a>. BBC News<span class="reference-accessdate">. Besøkt 31. mars 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=Date+set+for+desert+Earth+%28Dato+fastsat+for+en+%C3%B8de+Jord%29&rft.aufirst=Damian&rft.aulast=Carrington&rft.date=2000-02-21&rft.genre=article&rft_id=http%3A%2F%2Fnews.bbc.co.uk%2F1%2Fhi%2Fsci%2Ftech%2Fspecials%2Fwashington_2000%2F649913.stm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Jeremy_Page-43"><b><a href="#cite_ref-Jeremy_Page_43-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Jeremy Page i Delhi (24. september 2009). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.timesonline.co.uk/tol/news/science/space/article6846639.ece">«India’s lunar mission finds evidence of water on the Moon»</a> (på engelsk). <a href="/wiki/The_Times" title="The Times">The Times</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 16. november 2009</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Jeremy+Page+i+Delhi&rft.btitle=India%E2%80%99s+lunar+mission+finds+evidence+of+water+on+the+Moon&rft.date=2009-09-24&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Times&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.timesonline.co.uk%2Ftol%2Fnews%2Fscience%2Fspace%2Farticle6846639.ece&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Indian_scientists-44"><b><a href="#cite_ref-Indian_scientists_44-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://timesofindia.indiatimes.com/news/india/Water-found-on-Moons-surface-NASA-to-make-announcement/articleshow/5049459.cms">«Indian scientists rejoice as Chandrayaan-1 traces water on moon»</a> (på engelsk). The Times of India. 24. september 2009<span class="reference-accessdate">. Besøkt 16. november 2009</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=Indian+scientists+rejoice+as+Chandrayaan-1+traces+water+on+moon&rft.date=2009-09-24&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Times+of+India&rft_id=http%3A%2F%2Ftimesofindia.indiatimes.com%2Fnews%2Findia%2FWater-found-on-Moons-surface-NASA-to-make-announcement%2Farticleshow%2F5049459.cms&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Matson-45"><b><a href="#cite_ref-Matson_45-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">John Matson (23. september 2009). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=moon-water-surface">«Stream of Evidence from 3 Spacecraft Indicates That the Moon Has Water»</a> (på engelsk). Scientific American<span class="reference-accessdate">. Besøkt 16. november 2009</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=John+Matson&rft.btitle=Stream+of+Evidence+from+3+Spacecraft+Indicates+That+the+Moon+Has+Water&rft.date=2009-09-23&rft.genre=unknown&rft.pub=Scientific+American&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.scientificamerican.com%2Farticle.cfm%3Fid%3Dmoon-water-surface&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-NASA_Radar-46"><b><a href="#cite_ref-NASA_Radar_46-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nasa.gov/mission_pages/Mini-RF/multimedia/feature_ice_like_deposits.html">NASA: NASA Radar Finds Ice Deposits at Moon's North Pole</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20150921013327/http://www.nasa.gov/mission_pages/Mini-RF/multimedia/feature_ice_like_deposits.html">Arkivert</a> 21. september 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. Besøkt 2. mars 2010</span> </li> <li id="cite_note-rødfarge-48"><b><a href="#cite_ref-rødfarge_48-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">David Noever (2004). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.astrobio.net/news/modules.php?op=modload&name=News&file=article&sid=1360&mode=thread&order=0&thold=0">«Modern Martian Marvels: Volcanoes?»</a> (på engelsk). NASA Astrobiology Magazine<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=David+Noever&rft.btitle=Modern+Martian+Marvels%3A+Volcanoes%3F&rft.date=2004&rft.genre=unknown&rft.pub=NASA+Astrobiology+Magazine&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.astrobio.net%2Fnews%2Fmodules.php%3Fop%3Dmodload%26name%3DNews%26file%3Darticle%26sid%3D1360%26mode%3Dthread%26order%3D0%26thold%3D0&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Astronomical_Journal-49"><b><a href="#cite_ref-Astronomical_Journal_49-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Scott S. Sheppard, David Jewitt, and Jan Kleyna (2004). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.iop.org/EJ/article/1538-3881/128/5/2542/204263.html">«A Survey for Outer Satellites of Mars: Limits to Completeness»</a>. <i>The Astronomical Journal</i> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=A+Survey+for+Outer+Satellites+of+Mars%3A+Limits+to+Completeness&rft.au=Scott+S.+Sheppard%2C+David+Jewitt%2C+and+Jan+Kleyna&rft.date=2004&rft.genre=unknown&rft.jtitle=The+Astronomical+Journal&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.iop.org%2FEJ%2Farticle%2F1538-3881%2F128%2F5%2F2542%2F204263.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-esa31031-50"><b><a href="#cite_ref-esa31031_50-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://sci.esa.int/science-e/www/object/index.cfm?fobjectid=31031">«Close Inspection for Phobos»</a>. <i>ESA website</i> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. april 2011</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=Close+Inspection+for+Phobos&rft.genre=unknown&rft.jtitle=ESA+website&rft_id=http%3A%2F%2Fsci.esa.int%2Fscience-e%2Fwww%2Fobject%2Findex.cfm%3Ffobjectid%3D31031&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-IAU-52"><b><a href="#cite_ref-IAU_52-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090603001603/http://www.iau.org/public_press/news/release/iau0601/newspaper/">«IAU Planet Definition Committee»</a> (på engelsk). International Astronomical Union. 2006. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.iau.org/public_press/news/release/iau0601/newspaper/">originalen</a> 3. juni 2009<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=IAU+Planet+Definition+Committee&rft.date=2006&rft.genre=unknown&rft.pub=International+Astronomical+Union&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.iau.org%2Fpublic_press%2Fnews%2Frelease%2Fiau0601%2Fnewspaper%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-ESA2-53"><b><a href="#cite_ref-ESA2_53-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.esa.int/esaCP/ESAASPF18ZC_index_0.html">«New study reveals twice as many asteroids as previously believed»</a> (på engelsk). ESA. 2002<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=New+study+reveals+twice+as+many+asteroids+as+previously+believed&rft.date=2002&rft.genre=unknown&rft.pub=ESA&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.esa.int%2FesaCP%2FESAASPF18ZC_index_0.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Krasinsky2002-54"><b><a href="#cite_ref-Krasinsky2002_54-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal"><a href="/w/index.php?title=Georgij_A._Krasinsky&action=edit&redlink=1" class="new" title="Georgij A. Krasinsky (ikke skrevet ennå)">Krasinsky, G.A.</a> (2002). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/cgi-bin/nph-bib_query?bibcode=2002Icar..158...98K&db_key=AST&data_type=HTML&format=&high=4326fb2cf906949">«Hidden Mass in the Asteroid Belt»</a>. <i>Icarus</i> (på endelsk) (1 utg.) (158): 98–105. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1006%2Ficar.2002.6837">10.1006/icar.2002.6837</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=Hidden+Mass+in+the+Asteroid+Belt&rft.aufirst=G.A.&rft.aulast=Krasinsky&rft.date=2002&rft.genre=article&rft.issue=158&rft.jtitle=Icarus&rft.pages=98-105&rft_id=http%3A%2F%2Fadsabs.harvard.edu%2Fcgi-bin%2Fnph-bib_query%3Fbibcode%3D2002Icar..158...98K%26amp%3Bdb_key%3DAST%26amp%3Bdata_type%3DHTML%26amp%3Bformat%3D%26amp%3Bhigh%3D4326fb2cf906949&rft_id=info%3Adoi%2F10.1006%2Ficar.2002.6837&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span> <i>Medforfattere: Pitjeva, E. V.; Vasilyev, M. V.; Yagudina, E. I.</i></span> </li> <li id="cite_note-Beech-55"><b><a href="#cite_ref-Beech_55-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Beech, M. (1995). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/cgi-bin/nph-bib_query?bibcode=1995QJRAS..36..281B&db_key=AST&data_type=HTML&format=&high=44b52c369007834">«On the Definition of the Term Meteoroid»</a>. <i>Quarterly Journal of the Royal Astronomical Society</i> (på engelsk) (3 utg.) (36): 281–284<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=On+the+Definition+of+the+Term+Meteoroid&rft.au=Beech%2C+M.&rft.date=1995&rft.genre=article&rft.issue=36&rft.jtitle=Quarterly+Journal+of+the+Royal+Astronomical+Society&rft.pages=281-284&rft_id=http%3A%2F%2Fadsabs.harvard.edu%2Fcgi-bin%2Fnph-bib_query%3Fbibcode%3D1995QJRAS..36..281B%26amp%3Bdb_key%3DAST%26amp%3Bdata_type%3DHTML%26amp%3Bformat%3D%26amp%3Bhigh%3D44b52c369007834&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span> <i>Medforfatter: Duncan I. Steel</i></span> </li> <li id="cite_note-James-56"><b><a href="#cite_ref-James_56-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">James L. Hilton. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070921162818/http://aa.usno.navy.mil/faq/docs/minorplanets.php">«When did the asteroids become minor planets?»</a> (på engelsk). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://aa.usno.navy.mil/faq/docs/minorplanets.php">originalen</a> 21. september 2007<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=James+L.+Hilton&rft.btitle=When+did+the+asteroids+become+minor+planets%3F&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Faa.usno.navy.mil%2Ffaq%2Fdocs%2Fminorplanets.php&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Nature-57"><b><a href="#cite_ref-Nature_57-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">David Nesvorny´ , William F. Bottke Jr, Luke Dones & Harold F. Levison. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20120311134133/http://plutoportal.net/~davidn/papers/nesvorny-etal-karin-nature-2002.pdf">«The recent breakup of an asteroid in the main-belt region»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. <i>Nature</i> (på engelsk). <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1038%2Fnature00789">10.1038/nature00789</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://plutoportal.net/~davidn/papers/nesvorny-etal-karin-nature-2002.pdf">originalen</a> <span style="font-size:85%;">(<a href="/wiki/PDF" class="mw-redirect" title="PDF">PDF</a>)</span> 11. mars 2012.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=The+recent+breakup+of+an+asteroid+in+the+main-belt+region&rft.au=David+Nesvorny%C2%B4+%2C+William+F.+Bottke+Jr%2C+Luke+Dones+%26+Harold+F.+Levison&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Nature&rft_id=http%3A%2F%2Fplutoportal.net%2F~davidn%2Fpapers%2Fnesvorny-etal-karin-nature-2002.pdf&rft_id=info%3Adoi%2F10.1038%2Fnature00789&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-Monthly_Notices-58"><b><a href="#cite_ref-Monthly_Notices_58-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Brož, M.; Vokrouhlický, D. (2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ingentaconnect.com/content/bsc/mnr/2008/00000390/00000002/art00021">«Asteroid families in the first-order resonances with Jupiter»</a>. <i>Monthly Notices of the Royal Astronomical Society</i> (på engelsk). s. Volume 390 Issue 2, Pages 715 - 732.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=Asteroid+families+in+the+first-order+resonances+with+Jupiter&rft.au=Bro%C5%BE%2C+M.%3B+Vokrouhlick%C3%BD%2C+D.&rft.date=2008&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Monthly+Notices+of+the+Royal+Astronomical+Society&rft.pages=Volume+390+Issue+2%2C+Pages+715+-+732&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ingentaconnect.com%2Fcontent%2Fbsc%2Fmnr%2F2008%2F00000390%2F00000002%2Fart00021&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-Franklin-59"><b><a href="#cite_ref-Franklin_59-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Franklin, Fred A. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/abs/1994AJ....107.1890F">«An examination of the relation between chaotic orbits and the Kirkwood gap at the 2:1 resonance, 1.»</a>. <i>The Astronomical Journal</i> (på engelsk). s. vol. 107, no. 5, p. 1890-1899.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=An+examination+of+the+relation+between+chaotic+orbits+and+the+Kirkwood+gap+at+the+2%3A1+resonance%2C+1.&rft.au=Franklin%2C+Fred+A&rft.genre=unknown&rft.jtitle=The+Astronomical+Journal&rft.pages=vol.+107%2C+no.+5%2C+p.+1890-1899&rft_id=http%3A%2F%2Fadsabs.harvard.edu%2Fabs%2F1994AJ....107.1890F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Berardelli-60"><b><a href="#cite_ref-Berardelli_60-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Phil Berardelli (2006). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.spacedaily.com/reports/Main_Belt_Comets_May_Have_Been_Source_Of_Earths_Water.html">«Main-Belt Comets May Have Been Source Of Earths Water»</a> (på engelsk). SpaceDaily<span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Phil+Berardelli&rft.btitle=Main-Belt+Comets+May+Have+Been+Source+Of+Earths+Water&rft.date=2006&rft.genre=unknown&rft.pub=SpaceDaily&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.spacedaily.com%2Freports%2FMain_Belt_Comets_May_Have_Been_Source_Of_Earths_Water.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Martian_Trojans-61"><b><a href="#cite_ref-Martian_Trojans_61-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cfa.harvard.edu/iau/lists/MarsTrojans.html">«List Of Martian Trojans»</a> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=List+Of+Martian+Trojans&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.cfa.harvard.edu%2Fiau%2Flists%2FMarsTrojans.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Neptune_Trojans-62"><b><a href="#cite_ref-Neptune_Trojans_62-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.cfa.harvard.edu/iau/lists/NeptuneTrojans.html">«List Of Neptune Trojans»</a> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=List+Of+Neptune+Trojans&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.cfa.harvard.edu%2Fiau%2Flists%2FNeptuneTrojans.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Scott-63"><b><a href="#cite_ref-Scott_63-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Scott S. Sheppard and Chadwick A. Trujillo (2006-07-28). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080511181918/http://www.dtm.ciw.edu/sheppard/pub/Sheppard06NepTroj.pdf">«A Thick Cloud of Neptune Trojans and Their Color»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. <i>Science</i> (på engelsk). s. Vol 313, p 511-514. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.dtm.ciw.edu/sheppard/pub/Sheppard06NepTroj.pdf">originalen</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span> 11. mai 2008<span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=A+Thick+Cloud+of+Neptune+Trojans+and+Their+Color&rft.au=Scott+S.+Sheppard+and+Chadwick+A.+Trujillo&rft.date=2006-07-28&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Science&rft.pages=Vol+313%2C+p+511-514&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.dtm.ciw.edu%2Fsheppard%2Fpub%2FSheppard06NepTroj.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Lissauer-64"><b><a href="#cite_ref-Lissauer_64-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Jack J. Lissauer, David J. Stevenson (2006). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090326060004/http://www.gps.caltech.edu/uploads/File/People/djs/lissauer%26stevenson%28PPV%29.pdf">«Formation of Giant Planets»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span> (på engelsk). NASA Ames Research Center; California Institute of Technology. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.gps.caltech.edu/uploads/File/People/djs/lissauer&stevenson(PPV).pdf">originalen</a> <span style="font-size:85%;">(<a href="/wiki/PDF" class="mw-redirect" title="PDF">PDF</a>)</span> 26. mars 2009<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Jack+J.+Lissauer%2C+David+J.+Stevenson&rft.btitle=Formation+of+Giant+Planets&rft.date=2006&rft.genre=unknown&rft.pub=NASA+Ames+Research+Center%3B+California+Institute+of+Technology&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.gps.caltech.edu%2Fuploads%2FFile%2FPeople%2Fdjs%2Flissauer%26stevenson%28PPV%29.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Pappalardo-65"><b><a href="#cite_ref-Pappalardo_65-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Pappalardo, R T (1999). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070930165551/http://www.agu.org/cgi-bin/SFgate/SFgate?&listenv=table&multiple=1&range=1&directget=1&application=fm99&database=%2Fdata%2Fepubs%2Fwais%2Findexes%2Ffm99%2Ffm99&maxhits=200&=%22P11C-10%22">«Geology of the Icy Galilean Satellites: A Framework for Compositional Studies»</a> (på engelsk). Brown University. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.agu.org/cgi-bin/SFgate/SFgate?&listenv=table&multiple=1&range=1&directget=1&application=fm99&database=%2Fdata%2Fepubs%2Fwais%2Findexes%2Ffm99%2Ffm99&maxhits=200&=%22P11C-10%22">originalen</a> 30. september 2007<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Pappalardo%2C+R+T&rft.btitle=Geology+of+the+Icy+Galilean+Satellites%3A+A+Framework+for+Compositional+Studies&rft.date=1999&rft.genre=unknown&rft.pub=Brown+University&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.agu.org%2Fcgi-bin%2FSFgate%2FSFgate%3F%26listenv%3Dtable%26multiple%3D1%26range%3D1%26directget%3D1%26application%3Dfm99%26database%3D%252Fdata%252Fepubs%252Fwais%252Findexes%252Ffm99%252Ffm99%26maxhits%3D200%26%3D%2522P11C-10%2522&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Geological_Survey-66"><b><a href="#cite_ref-Geological_Survey_66-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">J. S. Kargel (1994). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20131031202057/http://rd.springer.com/article/10.1007%2FBF00613296">«Cryovolcanism on the icy satellites»</a> (på engelsk). U.S. Geological Survey. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.springerlink.com/content/n7435h4506788p22/">originalen</a> 31. oktober 2013<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=J.+S.+Kargel&rft.btitle=Cryovolcanism+on+the+icy+satellites&rft.date=1994&rft.genre=unknown&rft.pub=U.S.+Geological+Survey&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.springerlink.com%2Fcontent%2Fn7435h4506788p22%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Hawksett-67"><b><a href="#cite_ref-Hawksett_67-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Hawksett, David; Longstaff, Alan; Cooper, Keith; Clark, Stuart (2005). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/abs/2005AsNow..19h..65H">«10 Mysteries of the Solar System»</a>. <i>Astronomy Now</i> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=10+Mysteries+of+the+Solar+System&rft.au=Hawksett%2C+David%3B+Longstaff%2C+Alan%3B+Cooper%2C+Keith%3B+Clark%2C+Stuart&rft.date=2005&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Astronomy+Now&rft_id=http%3A%2F%2Fadsabs.harvard.edu%2Fabs%2F2005AsNow..19h..65H&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-Lunine1993-68"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Lunine1993_68-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Lunine1993_68-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Lunine, Jonathan. I. (1993). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/abs/1993ARA%26A..31..217L">«The Atmospheres of Uranus and Neptune»</a>. <i>Annual Review of Astronomy and Astrophysics</i>. 31: 217–263. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1146%2Fannurev.aa.31.090193.001245">10.1146/annurev.aa.31.090193.001245</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=The+Atmospheres+of+Uranus+and+Neptune&rft.aufirst=Jonathan.+I.&rft.aulast=Lunine&rft.date=1993&rft.genre=article&rft.jtitle=Annual+Review+of+Astronomy+and+Astrophysics&rft.pages=217-263&rft.volume=31&rft_id=http%3A%2F%2Fadsabs.harvard.edu%2Fabs%2F1993ARA%2526A..31..217L&rft_id=info%3Adoi%2F10.1146%2Fannurev.aa.31.090193.001245&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Podolak1995-69"><b><a href="#cite_ref-Podolak1995_69-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Podolak, M. (1995). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/abs/1995P%26SS...43.1517P">«Comparative models of Uranus and Neptune»</a>. <i>Planet. Space Sci</i>. 43 (12): 1517–1522. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1016%2F0032-0633%2895%2900061-5">10.1016/0032-0633(95)00061-5</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=Comparative+models+of+Uranus+and+Neptune&rft.aufirst=M.&rft.aulast=Podolak&rft.date=1995&rft.genre=article&rft.issue=12&rft.jtitle=Planet.+Space+Sci.&rft.pages=1517-1522&rft.volume=43&rft_id=http%3A%2F%2Fadsabs.harvard.edu%2Fabs%2F1995P%2526SS...43.1517P&rft_id=info%3Adoi%2F10.1016%2F0032-0633%2895%2900061-5&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Podolak1990-70"><b><a href="#cite_ref-Podolak1990_70-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Podolak, M.; Reynolds, R. T.; Young, R. (1990). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/abs/1990GeoRL..17.1737P">«Post Voyager comparisons of the interiors of Uranus and Neptune»</a> (på engelsk). NASA, Ames Research Center<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Podolak%2C+M.%3B+Reynolds%2C+R.+T.%3B+Young%2C+R.&rft.btitle=Post+Voyager+comparisons+of+the+interiors+of+Uranus+and+Neptune&rft.date=1990&rft.genre=unknown&rft.pub=NASA%2C+Ames+Research+Center&rft_id=http%3A%2F%2Fadsabs.harvard.edu%2Fabs%2F1990GeoRL..17.1737P&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-Duxbury-71"><b><a href="#cite_ref-Duxbury_71-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Duxbury, N.S., Brown, R.H. (1995). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090426005806/http://trs-new.jpl.nasa.gov/dspace/handle/2014/28034?mode=full">«The Plausibility of Boiling Geysers on Triton»</a> (på engelsk). Beacon eSpace. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://trs-new.jpl.nasa.gov/dspace/handle/2014/28034?mode=full">originalen</a> 26. april 2009<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Duxbury%2C+N.S.%2C+Brown%2C+R.H.&rft.btitle=The+Plausibility+of+Boiling+Geysers+on+Triton&rft.date=1995&rft.genre=unknown&rft.pub=Beacon+eSpace&rft_id=http%3A%2F%2Ftrs-new.jpl.nasa.gov%2Fdspace%2Fhandle%2F2014%2F28034%3Fmode%3Dfull&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-EBN_1-72"><b><a href="#cite_ref-EBN_1_72-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.britannica.com/eb/article-9110153/Neptune">«Encyclopædia Britannica - Neptune»</a> (på engelsk). <a href="/wiki/Encyclop%C3%A6dia_Britannica" title="Encyclopædia Britannica">Encyclopædia Britannica</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=Encyclop%C3%A6dia+Britannica+-+Neptune&rft.genre=unknown&rft.pub=Encyclop%C3%A6dia+Britannica&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.britannica.com%2Feb%2Farticle-9110153%2FNeptune&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Exploration-74"><b><a href="#cite_ref-Exploration_74-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20080303045911/http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Neptune&Display=OverviewLong">«Solar System Exploration – Neptune»</a> (på engelsk). <a href="/wiki/NASA" title="NASA">NASA</a>. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Neptune&Display=OverviewLong">originalen</a> 3. mars 2008<span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=Solar+System+Exploration+%E2%80%93+Neptune&rft.genre=unknown&rft.pub=NASA&rft_id=http%3A%2F%2Fsolarsystem.nasa.gov%2Fplanets%2Fprofile.cfm%3FObject%3DNeptune%26Display%3DOverviewLong&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Sekanina-75"><b><a href="#cite_ref-Sekanina_75-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Sekanina, Zdenek (2001). «Kreutz sungrazers: the ultimate case of cometary fragmentation and disintegration?». <i>Publications of the Astronomical Institute of the Academy of Sciences of the Czech Republic</i> (på engelsk) (89): 78–93.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=Kreutz+sungrazers%3A+the+ultimate+case+of+cometary+fragmentation+and+disintegration%3F&rft.au=Sekanina%2C+Zdenek&rft.date=2001&rft.genre=article&rft.issue=89&rft.jtitle=Publications+of+the+Astronomical+Institute+of+the+Academy+of+Sciences+of+the+Czech+Republic&rft.pages=78-93&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-hyperbolic-76"><b><a href="#cite_ref-hyperbolic_76-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">M. Królikowska (2001). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.aanda.org/index.php?option=com_base_ora&url=articles/aa/full/2001/34/aa1250/aa1250.right.html&access=standard&Itemid=81">«A study of the original orbits of <i>hyperbolic</i> comets»</a>. <i>Astronomy & Astrophysics</i> (på engelsk). s. <b>376</b> (1) 316–324. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1051%2F0004-6361%3A20010945">10.1051/0004-6361:20010945</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 28. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=A+study+of+the+original+orbits+of+hyperbolic+comets&rft.au=M.+Kr%C3%B3likowska&rft.date=2001&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Astronomy+%26+Astrophysics&rft.pages=%27%27%27376%27%27%27+%281%29+316-324&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.aanda.org%2Findex.php%3Foption%3Dcom_base_ora%26url%3Darticles%2Faa%2Ffull%2F2001%2F34%2Faa1250%2Faa1250.right.html%26access%3Dstandard%26Itemid%3D81&rft_id=info%3Adoi%2F10.1051%2F0004-6361%3A20010945&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Whipple-77"><b><a href="#cite_ref-Whipple_77-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Fred L. Whipple. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20120524184654/http://www.springerlink.com/content/x0358l71h463w246/?MUD=MP">«The activities of comets related to their aging and origin»</a> (på engelsk). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.springerlink.com/content/x0358l71h463w246/">originalen</a> 24. mai 2012<span class="reference-accessdate">. Besøkt 28. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Fred+L.+Whipple&rft.btitle=The+activities+of+comets+related+to+their+aging+and+origin&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.springerlink.com%2Fcontent%2Fx0358l71h463w246%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-spitzer-78"><b><a href="#cite_ref-spitzer_78-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">John Stansberry, Will Grundy, Mike Brown, Dale Cruikshank, John Spencer, David Trilling, Jean-Luc Margot (2007). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://arxiv.org/abs/astro-ph/0702538v2">«Physical Properties of Kuiper Belt and Centaur Objects: Constraints from Spitzer Space Telescope»</a> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=John+Stansberry%2C+Will+Grundy%2C+Mike+Brown%2C+Dale+Cruikshank%2C+John+Spencer%2C+David+Trilling%2C+Jean-Luc+Margot&rft.btitle=Physical+Properties+of+Kuiper+Belt+and+Centaur+Objects%3A+Constraints+from+Spitzer+Space+Telescope&rft.date=2007&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Farxiv.org%2Fabs%2Fastro-ph%2F0702538v2&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-Vanouplines-79"><b><a href="#cite_ref-Vanouplines_79-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Patrick Vanouplines (1995). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.webcitation.org/617GUJkFH?url=http://www.vub.ac.be/STER/www.astro/chibio.htm">«Chiron biography»</a> (på engelsk). Vrije Universitiet Brussel. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.vub.ac.be/STER/www.astro/chibio.htm">originalen</a> 22. august 2011<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Patrick+Vanouplines&rft.btitle=Chiron+biography&rft.date=1995&rft.genre=unknown&rft.pub=Vrije+Universitiet+Brussel&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.vub.ac.be%2FSTER%2Fwww.astro%2Fchibio.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Horner-80"><b><a href="#cite_ref-Horner_80-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">J. Horner (2004). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://arxiv.org/abs/astro-ph?papernum=0407400">«Simulations of the Population of Centaurs I: The Bulk Statistics»</a> <span style="font-size:85%;">(<a href="/wiki/PDF" class="mw-redirect" title="PDF">PDF</a>)</span>. <i>Astrophysics</i> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=Simulations+of+the+Population+of+Centaurs+I%3A+The+Bulk+Statistics&rft.au=J.+Horner&rft.date=2004&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Astrophysics&rft_id=http%3A%2F%2Farxiv.org%2Fabs%2Fastro-ph%3Fpapernum%3D0407400&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Damocloids-81"><b><a href="#cite_ref-Damocloids_81-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">David Jewitt. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20041009213528/http://www.ifa.hawaii.edu/faculty/jewitt/damocloid.html">«The DAMOCLOIDS»</a> (på engelsk). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ifa.hawaii.edu/faculty/jewitt/damocloid.html">originalen</a> 9. oktober 2004<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=David+Jewitt&rft.btitle=The+DAMOCLOIDS&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ifa.hawaii.edu%2Ffaculty%2Fjewitt%2Fdamocloid.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Delsanti-Beyond_The_Planets-82"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Delsanti-Beyond_The_Planets_82-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Delsanti-Beyond_The_Planets_82-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Audrey Delsanti og David Jewitt (2006). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060525051103/http://www.ifa.hawaii.edu/faculty/jewitt/papers/2006/DJ06.pdf">«The Solar System Beyond The Planets»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span> (på engelsk). Institute for Astronomy, University of Hawaii. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ifa.hawaii.edu/faculty/jewitt/papers/2006/DJ06.pdf">originalen</a> <span style="font-size:85%;">(<a href="/wiki/PDF" class="mw-redirect" title="PDF">PDF</a>)</span> 25. mai 2006<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Audrey+Delsanti+og+David+Jewitt&rft.btitle=The+Solar+System+Beyond+The+Planets&rft.date=2006&rft.genre=unknown&rft.pub=Institute+for+Astronomy%2C+University+of+Hawaii&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ifa.hawaii.edu%2Ffaculty%2Fjewitt%2Fpapers%2F2006%2FDJ06.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Beyond_Neptune-83"><b><a href="#cite_ref-Beyond_Neptune_83-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">E. Dotto, M.A. Barucci, and M. Fulchignoni (24. august 2006). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20151106231908/http://sait.oat.ts.astro.it/MSAIS/3/PDF/20.pdf">«Beyond Neptune, the new frontier of the Solar System»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span> (på engelsk). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://sait.oat.ts.astro.it/MSAIS/3/PDF/20.pdf">originalen</a> <span style="font-size:85%;">(<a href="/wiki/PDF" class="mw-redirect" title="PDF">PDF</a>)</span> 6. november 2015<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=E.+Dotto%2C+M.A.+Barucci%2C+and+M.+Fulchignoni&rft.btitle=Beyond+Neptune%2C+the+new+frontier+of+the+Solar+System&rft.date=2006-08-24&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fsait.oat.ts.astro.it%2FMSAIS%2F3%2FPDF%2F20.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-New_Planet-84"><b><a href="#cite_ref-New_Planet_84-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Mike Brown (2006). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.gps.caltech.edu/~mbrown/planetlila/">«The discovery of 2003 UB313 Eris, the largest known dwarf planet»</a> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Mike+Brown&rft.btitle=The+discovery+of+2003+UB313+Eris%2C+the+largest+known+dwarf+planet&rft.date=2006&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.gps.caltech.edu%2F~mbrown%2Fplanetlila%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Fajans_et_al_2001-85"><b><a href="#cite_ref-Fajans_et_al_2001_85-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">J. Fajans (oktober 2001). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://scitation.aip.org/journals/doc/AJPIAS-ft/vol_69/iss_10/1096_1.html">«Autoresonant (nonstationary) excitation of pendulums, Plutinos, plasmas, and other nonlinear oscillators»</a>. <i>American Journal of Physics</i> (på engelsk). s. Vol 69, 10, p 1096–1102. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1119%2F1.1389278">10.1119/1.1389278</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://scitation.aip.org/getabs/servlet/GetabsServlet?prog=normal&id=AJPIAS000069000010001096000001&idtype=cvips&gifs=yes">Sammendrag</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=Autoresonant+%28nonstationary%29+excitation+of+pendulums%2C+Plutinos%2C+plasmas%2C+and+other+nonlinear+oscillators&rft.au=J.+Fajans&rft.date=2001-10&rft.genre=unknown&rft.jtitle=American+Journal+of+Physics&rft.pages=Vol+69%2C+10%2C+p+1096-1102&rft_id=http%3A%2F%2Fscitation.aip.org%2Fjournals%2Fdoc%2FAJPIAS-ft%2Fvol_69%2Fiss_10%2F1096_1.html&rft_id=info%3Adoi%2F10.1119%2F1.1389278&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Dato og år (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Dato_og_%C3%A5r" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Dato og år">link</a>)</span> <i>Medforfatter: L. Frièdland</i></span> </li> <li id="cite_note-IAU2-86"><b><a href="#cite_ref-IAU2_86-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://cfa-www.harvard.edu/iau/lists/Centaurs.html">«List Of Centaurs and Scattered-Disk Objects»</a> (på engelsk). IAU: Minor Planet Center<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=List+Of+Centaurs+and+Scattered-Disk+Objects&rft.genre=unknown&rft.pub=IAU%3A+Minor+Planet+Center&rft_id=http%3A%2F%2Fcfa-www.harvard.edu%2Fiau%2Flists%2FCentaurs.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Brown-87"><b><a href="#cite_ref-Brown_87-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Mike Brown (2005). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.gps.caltech.edu/~mbrown/planetlila/">«The discovery of <s>2003 UB313</s> Eris, the <s>10th planet</s> largest known dwarf planet.»</a> (på engelsk). CalTech<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Mike+Brown&rft.btitle=The+discovery+of+%3Cs%3E2003+UB313%3C%2Fs%3E+Eris%2C+the+%3Cs%3E10th+planet%3C%2Fs%3E+largest+known+dwarf+planet.&rft.date=2005&rft.genre=unknown&rft.pub=CalTech&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.gps.caltech.edu%2F~mbrown%2Fplanetlila%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-NASA2-88"><b><a href="#cite_ref-NASA2_88-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb.cgi?sstr=136199">«JPL Small-Body Database Browser»</a> (på engelsk). <a href="/wiki/NASA" title="NASA">NASA</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=JPL+Small-Body+Database+Browser&rft.genre=unknown&rft.pub=NASA&rft_id=http%3A%2F%2Fssd.jpl.nasa.gov%2Fsbdb.cgi%3Fsstr%3D136199&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-SFN-89"><b>^</b> <a href="#cite_ref-SFN_89-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-SFN_89-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.spaceflightnow.com/news/n0707/14eris/">SpaceFlightNow.com - Dwarf planet Eris is more massive than Pluto 14.07.07</a></span> </li> <li id="cite_note-Morbidelli-90"><b><a href="#cite_ref-Morbidelli_90-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Alessandro Morbidelli og Harold F. Levison. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.iop.org/EJ/abstract/1538-3881/128/5/2564/">«Scenarios for the Origin of the Orbits of the Trans-Neptunian Objects 2000 CR105 and 2003 VB12 (Sedna)»</a>. <i>The Astronomical Journal</i> (på engelsk). s. <b>128</b> (5): 2564–2576<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=Scenarios+for+the+Origin+of+the+Orbits+of+the+Trans-Neptunian+Objects+2000+CR105+and+2003+VB12+%28Sedna%29&rft.au=Alessandro+Morbidelli+og+Harold+F.+Levison&rft.genre=unknown&rft.jtitle=The+Astronomical+Journal&rft.pages=%27%27%27128%27%27%27+%285%29%3A+2564-2576&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.iop.org%2FEJ%2Fabstract%2F1538-3881%2F128%2F5%2F2564%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Sedna-91"><b><a href="#cite_ref-Sedna_91-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb.cgi?sstr=90377">«JPL Small-Body Database Browser»</a> (på engelsk). <a href="/wiki/NASA" title="NASA">NASA</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=JPL+Small-Body+Database+Browser&rft.genre=unknown&rft.pub=NASA&rft_id=http%3A%2F%2Fssd.jpl.nasa.gov%2Fsbdb.cgi%3Fsstr%3D90377&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Mikebrown-92"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Mikebrown_92-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Mikebrown_92-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Mike Brown. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.gps.caltech.edu/~mbrown/sedna/">«Sedna»</a> (på engelsk). CalTech<span class="reference-accessdate">. Besøkt 28. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Mike+Brown&rft.btitle=Sedna&rft.genre=unknown&rft.pub=CalTech&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.gps.caltech.edu%2F~mbrown%2Fsedna%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-JewittDavid-93"><b><a href="#cite_ref-JewittDavid_93-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">David Jewitt (2004). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20040624224040/http://www.ifa.hawaii.edu/~jewitt/kb/sedna.html">«Sedna – 2003 VB12»</a> (på engelsk). University of Hawaii. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ifa.hawaii.edu/~jewitt/kb/sedna.html">originalen</a> 24. juni 2004<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=David+Jewitt&rft.btitle=Sedna+%E2%80%93+2003+VB12&rft.date=2004&rft.genre=unknown&rft.pub=University+of+Hawaii&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ifa.hawaii.edu%2F~jewitt%2Fkb%2Fsedna.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Brownblog-94"><b><a href="#cite_ref-Brownblog_94-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a href="/wiki/Mike_Brown" class="mw-redirect" title="Mike Brown">Mike Brown</a> (10. mars 2009). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.webcitation.org/5gpP1IbCr?url=http://www.mikebrownsplanets.com/2009/03/snow-white-needs-bailout.html">«Snow White needs a bailout»</a> (på engelsk). Mike Browns Planets (blogg). Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mikebrownsplanets.com/2009/03/snow-white-needs-bailout.html">originalen</a> 17. mai 2009<span class="reference-accessdate">. Besøkt 9. juni 2012</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Mike+Brown&rft.btitle=Snow+White+needs+a+bailout&rft.date=2009-03-10&rft.genre=unknown&rft.pub=Mike+Browns+Planets+%28blogg%29&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.mikebrownsplanets.com%2F2009%2F03%2Fsnow-white-needs-bailout.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-NASA-95"><b><a href="#cite_ref-NASA_95-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20120504013756/http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Dwarf&Display=Sats">«List of Dwarf Planets»</a> (på engelsk). NASA. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Dwarf&Display=Sats">originalen</a> 4. mai 2012<span class="reference-accessdate">. Besøkt 9. juni 2012</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=List+of+Dwarf+Planets&rft.genre=unknown&rft.pub=NASA&rft_id=http%3A%2F%2Fsolarsystem.nasa.gov%2Fplanets%2Fprofile.cfm%3FObject%3DDwarf%26Display%3DSats&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Brown-dplist-96"><b><a href="#cite_ref-Brown-dplist_96-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a href="/wiki/Mike_Brown" class="mw-redirect" title="Mike Brown">Mike Brown</a>. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.gps.caltech.edu/~mbrown/dps.html">«How many dwarf planets are there in the outer solar system? (updates daily)»</a> (på engelsk). California Institute of Technology<span class="reference-accessdate">. Besøkt 9. juni 2012</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Mike+Brown&rft.btitle=How+many+dwarf+planets+are+there+in+the+outer+solar+system%3F+%28updates+daily%29&rft.genre=unknown&rft.pub=California+Institute+of+Technology&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.gps.caltech.edu%2F~mbrown%2Fdps.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Keck2011-97"><b><a href="#cite_ref-Keck2011_97-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20120225015058/http://www.keckobservatory.org/news/snow_white_dwarf/">«Ice & Maybe Methane on 'Snow White' Dwarf Planet»</a> (på engelsk). <a href="/wiki/Keck-observatoriet" title="Keck-observatoriet">Keck-observatoriet</a>. 22. august 2011. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.keckobservatory.org/news/snow_white_dwarf/">originalen</a> 25. februar 2012<span class="reference-accessdate">. Besøkt 9. juni 2012</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=Ice+%26+Maybe+Methane+on+%27Snow+White%27+Dwarf+Planet&rft.date=2011-08-22&rft.genre=unknown&rft.pub=Keck-observatoriet&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.keckobservatory.org%2Fnews%2Fsnow_white_dwarf%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Sheppard2011-98"><b><a href="#cite_ref-Sheppard2011_98-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal"><a href="/wiki/Scott_S._Sheppard" title="Scott S. Sheppard">Sheppard, Scott S.</a> (2011). «A Southern Sky and Galactic Plane Survey for Bright Kuiper Belt Objects». <i>Astronomical Journal</i>. 142 (4). <a href="/wiki/Bibcode" title="Bibcode">Bibcode</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/abs/2011AJ....142...98S">2011AJ....142...98S</a>. <a href="/wiki/ArXiv" title="ArXiv">arXiv</a>:<span class="plainlinks"><a rel="nofollow" class="external text" href="//arxiv.org/abs/1107.5309">1107.5309</a> <span typeof="mw:File"><span title="Åpent tilgjengelig"><img alt="Åpent tilgjengelig" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/Lock-green.svg/9px-Lock-green.svg.png" decoding="async" width="9" height="14" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/Lock-green.svg/14px-Lock-green.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/Lock-green.svg/18px-Lock-green.svg.png 2x" data-file-width="512" data-file-height="813" /></span></span></span>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1088%2F0004-6256%2F142%2F4%2F98">10.1088/0004-6256/142/4/98</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=A+Southern+Sky+and+Galactic+Plane+Survey+for+Bright+Kuiper+Belt+Objects&rft.aufirst=Scott+S.&rft.aulast=Sheppard&rft.date=2011&rft.genre=article&rft.issue=4&rft.jtitle=Astronomical+Journal&rft.volume=142&rft_id=info%3Aarxiv%2F1107.5309&rft_id=info%3Abibcode%2F2011AJ....142...98S&rft_id=info%3Adoi%2F10.1088%2F0004-6256%2F142%2F4%2F98&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-99"><b><a href="#cite_ref-99">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nature.com/news/evidence-grows-for-giant-planet-on-fringes-of-solar-system-1.19182">«Evidence grows for giant planet on fringes of Solar System»</a>. Nature. 2016<span class="reference-accessdate">. Besøkt 21. januar 2016</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=Evidence+grows+for+giant+planet+on+fringes+of+Solar+System&rft.date=2016&rft.genre=unknown&rft.pub=Nature&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.nature.com%2Fnews%2Fevidence-grows-for-giant-planet-on-fringes-of-solar-system-1.19182&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-100"><b><a href="#cite_ref-100">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.washingtonpost.com/news/speaking-of-science/wp/2016/01/20/new-evidence-suggests-a-ninth-planet-lurking-at-the-edge-of-the-solar-system/">«New evidence suggests a ninth planet lurking at the edge of the solar system»</a>. The Washington Post. 2016<span class="reference-accessdate">. Besøkt 21. januar 2016</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=New+evidence+suggests+a+ninth+planet+lurking+at+the+edge+of+the+solar+system&rft.date=2016&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Washington+Post&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.washingtonpost.com%2Fnews%2Fspeaking-of-science%2Fwp%2F2016%2F01%2F20%2Fnew-evidence-suggests-a-ninth-planet-lurking-at-the-edge-of-the-solar-system%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Voyager-101"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Voyager_101-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Voyager_101-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200516082547/https://www.nasa.gov/vision/universe/solarsystem/voyager_agu.html">«Voyager Enters Solar System's Final Frontier»</a>. NASA. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nasa.gov/vision/universe/solarsystem/voyager_agu.html">originalen</a> 16. mai 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 28. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=Voyager+Enters+Solar+System%27s+Final+Frontier&rft.genre=unknown&rft.pub=NASA&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.nasa.gov%2Fvision%2Funiverse%2Fsolarsystem%2Fvoyager_agu.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-fahr-102"><b>^</b> <a href="#cite_ref-fahr_102-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-fahr_102-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Fahr, H. J.; Kausch, T.; Scherer, H. (2000). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://aa.springer.de/papers/0357001/2300268.pdf">«A 5-fluid hydrodynamic approach to model the Solar System-interstellar medium interaction»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. <i>Astronomy & Astrophysics</i>. 357: 268. <a href="/wiki/Bibcode" title="Bibcode">Bibcode</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/abs/2000A&A...357..268F">2000A&A...357..268F</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=A+5-fluid+hydrodynamic+approach+to+model+the+Solar+System-interstellar+medium+interaction&rft.au=Fahr%2C+H.+J.%3B+Kausch%2C+T.%3B+Scherer%2C+H.&rft.date=2000&rft.genre=article&rft.jtitle=Astronomy+%26+Astrophysics&rft.pages=268&rft.volume=357&rft_id=http%3A%2F%2Faa.springer.de%2Fpapers%2F0357001%2F2300268.pdf&rft_id=info%3Abibcode%2F2000A%26A...357..268F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-Stone-103"><b><a href="#cite_ref-Stone_103-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Stone, E. C.; Cummings, A. C.; McDonald, F. B.; Heikkila, B. C.; Lal, N.; Webber, W. R. (september 2005). «Voyager 1 explores the termination shock region and the heliosheath beyond». <i><a href="/wiki/Science_(journal)" class="mw-redirect" title="Science (journal)">Science (New York, N.Y.)</a></i>. 309 (5743): 2017–20. <a href="/wiki/PubMed_Identifier" class="mw-redirect" title="PubMed Identifier">PMID</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16179468">16179468</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1126%2Fscience.1117684">10.1126/science.1117684</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=Voyager+1+explores+the+termination+shock+region+and+the+heliosheath+beyond&rft.au=Stone%2C+E.+C.%3B+Cummings%2C+A.+C.%3B+McDonald%2C+F.+B.%3B+Heikkila%2C+B.+C.%3B+Lal%2C+N.%3B+Webber%2C+W.+R.&rft.date=2005-09&rft.genre=article&rft.issue=5743&rft.jtitle=Science+%28New+York%2C+N.Y.%29&rft.pages=2017-20&rft.volume=309&rft_id=info%3Adoi%2F10.1126%2Fscience.1117684&rft_id=info%3Apmid%2F16179468&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-Stone2-104"><b><a href="#cite_ref-Stone2_104-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Stone, E. C.; Cummings, A. C.; McDonald, F. B.; Heikkila, B. C.; Lal, N.; Webber, W. R. (juli 2008). «An asymmetric solar wind termination shock». <i><a href="/wiki/Nature" title="Nature">Nature</a></i>. 454 (7200): 71–4. <a href="/wiki/PubMed_Identifier" class="mw-redirect" title="PubMed Identifier">PMID</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18596802">18596802</a>. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1038%2Fnature07022">10.1038/nature07022</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=An+asymmetric+solar+wind+termination+shock&rft.au=Stone%2C+E.+C.%3B+Cummings%2C+A.+C.%3B+McDonald%2C+F.+B.%3B+Heikkila%2C+B.+C.%3B+Lal%2C+N.%3B+Webber%2C+W.+R.&rft.date=2008-07&rft.genre=article&rft.issue=7200&rft.jtitle=Nature&rft.pages=71-4&rft.volume=454&rft_id=info%3Adoi%2F10.1038%2Fnature07022&rft_id=info%3Apmid%2F18596802&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-Voyager2-105"><b><a href="#cite_ref-Voyager2_105-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://voyager.jpl.nasa.gov/mission/interstellar.html">«Voyager: Interstellar Mission»</a> (på engelsk). NASA Jet Propulsion Laboratory. 2007<span class="reference-accessdate">. Besøkt 28. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=Voyager%3A+Interstellar+Mission&rft.date=2007&rft.genre=unknown&rft.pub=NASA+Jet+Propulsion+Laboratory&rft_id=http%3A%2F%2Fvoyager.jpl.nasa.gov%2Fmission%2Finterstellar.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Stern-106"><b><a href="#cite_ref-Stern_106-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Stern SA, Weissman PR. (2001). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Retrieve&db=PubMed&list_uids=11214311&dopt=Citation">«Rapid collisional evolution of comets during the formation of the Oort cloud.»</a> (på engelsk). Space Studies Department, Southwest Research Institute, Boulder, Colorado<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Stern+SA%2C+Weissman+PR.&rft.btitle=Rapid+collisional+evolution+of+comets+during+the+formation+of+the+Oort+cloud.&rft.date=2001&rft.genre=unknown&rft.pub=Space+Studies+Department%2C+Southwest+Research+Institute%2C+Boulder%2C+Colorado&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ncbi.nlm.nih.gov%2Fentrez%2Fquery.fcgi%3Fcmd%3DRetrieve%26db%3DPubMed%26list_uids%3D11214311%26dopt%3DCitation&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Arnett2-107"><b><a href="#cite_ref-Arnett2_107-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Bill Arnett (2006). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nineplanets.org/kboc.html">«The Kuiper Belt and the Oort Cloud»</a> (på engelsk). The Nine Planets<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Bill+Arnett&rft.btitle=The+Kuiper+Belt+and+the+Oort+Cloud&rft.date=2006&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Nine+Planets&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.nineplanets.org%2Fkboc.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Durda-109"><b><a href="#cite_ref-Durda_109-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Durda D.D.; Stern S.A.; Colwell W.B.; Parker J.W.; Levison H.F.; Hassler D.M. (2004). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ingentaconnect.com/search/expand?pub=infobike://ap/is/2000/00000148/00000001/art06520&unc=ml">«A New Observational Search for Vulcanoids in SOHO/LASCO Coronagraph Images»</a> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 28. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Durda+D.D.%3B+Stern+S.A.%3B+Colwell+W.B.%3B+Parker+J.W.%3B+Levison+H.F.%3B+Hassler+D.M.&rft.btitle=A+New+Observational+Search+for+Vulcanoids+in+SOHO%2FLASCO+Coronagraph+Images&rft.date=2004&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ingentaconnect.com%2Fsearch%2Fexpand%3Fpub%3Dinfobike%3A%2F%2Fap%2Fis%2F2000%2F00000148%2F00000001%2Fart06520%26unc%3Dml&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-Dolgov-110"><b><a href="#cite_ref-Dolgov_110-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">A.D. Dolgov utgivelsesår=2003. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://arxiv.org/abs/astro-ph/0306443">«Magnetic fields in cosmology»</a> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 28. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=A.D.+Dolgov+utgivelses%C3%A5r%3D2003&rft.btitle=Magnetic+fields+in+cosmology&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Farxiv.org%2Fabs%2Fastro-ph%2F0306443&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Drimmel-111"><b><a href="#cite_ref-Drimmel_111-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">R. Drimmel, D. N. Spergel (2001). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://arxiv.org/abs/astro-ph/0101259">«Three Dimensional Structure of the Milky Way Disk»</a> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 28. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=R.+Drimmel%2C+D.+N.+Spergel&rft.btitle=Three+Dimensional+Structure+of+the+Milky+Way+Disk&rft.date=2001&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Farxiv.org%2Fabs%2Fastro-ph%2F0101259&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Leong-112"><b><a href="#cite_ref-Leong_112-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Leong, Stacy (2002). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.webcitation.org/617GgQWCh?url=http://hypertextbook.com/facts/2002/StacyLeong.shtml">«Period of the Sun's Orbit around the Galaxy (Cosmic Year»</a> (på engelsk). The Physics Factbook. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://hypertextbook.com/facts/2002/StacyLeong.shtml">originalen</a> 22. august 2011<span class="reference-accessdate">. Besøkt 28. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Leong%2C+Stacy&rft.btitle=Period+of+the+Sun%27s+Orbit+around+the+Galaxy+%28Cosmic+Year&rft.date=2002&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Physics+Factbook&rft_id=http%3A%2F%2Fhypertextbook.com%2Ffacts%2F2002%2FStacyLeong.shtml&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Barbieri-113"><b><a href="#cite_ref-Barbieri_113-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">C. Barbieri (2003). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20050514103931/http://dipastro.pd.astro.it/planets/barbieri/Lezioni-AstroAstrofIng04_05-Prima-Settimana.ppt">«Elementi di Astronomia e Astrofisica per il Corso di Ingegneria Aerospaziale V settimana»</a> (på engelsk2). IdealStars.com. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://dipastro.pd.astro.it/planets/barbieri/Lezioni-AstroAstrofIng04_05-Prima-Settimana.ppt">originalen</a> 14. mai 2005<span class="reference-accessdate">. Besøkt 28. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=C.+Barbieri&rft.btitle=Elementi+di+Astronomia+e+Astrofisica+per+il+Corso+di+Ingegneria+Aerospaziale+V+settimana&rft.date=2003&rft.genre=unknown&rft.pub=IdealStars.com&rft_id=http%3A%2F%2Fdipastro.pd.astro.it%2Fplanets%2Fbarbieri%2FLezioni-AstroAstrofIng04_05-Prima-Settimana.ppt&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-astrobiology-114"><b>^</b> <a href="#cite_ref-astrobiology_114-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-astrobiology_114-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Leslie Mullen (2001). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.astrobio.net/news/modules.php?op=modload&name=News&file=article&sid=139">«Galactic Habitable Zones»</a>. <i>Astrobiology Magazine</i> (på engelsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 28. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=Galactic+Habitable+Zones&rft.au=Leslie+Mullen&rft.date=2001&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Astrobiology+Magazine&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.astrobio.net%2Fnews%2Fmodules.php%3Fop%3Dmodload%26name%3DNews%26file%3Darticle%26sid%3D139&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Physorg-115"><b><a href="#cite_ref-Physorg_115-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.physorg.com/news6734.html">«Supernova Explosion May Have Caused Mammoth Extinction»</a> (på engelsk). Physorg.com. 2005<span class="reference-accessdate">. Besøkt 28. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=Supernova+Explosion+May+Have+Caused+Mammoth+Extinction&rft.date=2005&rft.genre=unknown&rft.pub=Physorg.com&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.physorg.com%2Fnews6734.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-NASA3-116"><b><a href="#cite_ref-NASA3_116-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060813160705/http://science.nasa.gov/headlines/y2003/06jan_bubble.htm">«Near-Earth Supernovas»</a> (på engelsk). NASA. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="https://science.nasa.gov/headlines/y2003/06jan_bubble.htm">originalen</a> 13. august 2006<span class="reference-accessdate">. Besøkt 28. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=Near-Earth+Supernovas&rft.genre=unknown&rft.pub=NASA&rft_id=http%3A%2F%2Fscience.nasa.gov%2Fheadlines%2Fy2003%2F06jan_bubble.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-SolStation-117"><b><a href="#cite_ref-SolStation_117-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.solstation.com/stars/s10ly.htm">«Stars within 10 light years»</a> (på engelsk). SolStation<span class="reference-accessdate">. Besøkt 28. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=Stars+within+10+light+years&rft.genre=unknown&rft.pub=SolStation&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.solstation.com%2Fstars%2Fs10ly.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Tavu_Ceti-118"><b><a href="#cite_ref-Tavu_Ceti_118-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.solstation.com/stars/tau-ceti.htm">«Tau Ceti»</a> (på engelsk). SolStation<span class="reference-accessdate">. Besøkt 28. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=Tau+Ceti&rft.genre=unknown&rft.pub=SolStation&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.solstation.com%2Fstars%2Ftau-ceti.htm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Hubble-119"><b><a href="#cite_ref-Hubble_119-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2006/32/text/">«HUBBLE ZEROES IN ON NEAREST KNOWN EXOPLANET»</a> (på engelsk). Hubblesite utgivelsesår=2006<span class="reference-accessdate">. Besøkt 28. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=HUBBLE+ZEROES+IN+ON+NEAREST+KNOWN+EXOPLANET&rft.genre=unknown&rft.pub=Hubblesite+utgivelses%C3%A5r%3D2006&rft_id=http%3A%2F%2Fhubblesite.org%2Fnewscenter%2Farchive%2Freleases%2F2006%2F32%2Ftext%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Arizona-120"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Arizona_120-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Arizona_120-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Arizona_120-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.webcitation.org/617GeDn2a?url=http://atropos.as.arizona.edu/aiz/teaching/nats102/mario/solar_system.html">«Lecture 13: The Nebular Theory of the origin of the Solar System»</a>. University of Arizona. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://atropos.as.arizona.edu/aiz/teaching/nats102/mario/solar_system.html">originalen</a> 22. august 2011<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=Lecture+13%3A+The+Nebular+Theory+of+the+origin+of+the+Solar+System&rft.genre=unknown&rft.pub=University+of+Arizona&rft_id=http%3A%2F%2Fatropos.as.arizona.edu%2Faiz%2Fteaching%2Fnats102%2Fmario%2Fsolar_system.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Greaves-121"><b><a href="#cite_ref-Greaves_121-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Greaves, Jane S. (2005). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/sci;307/5706/68">«Disks Around Stars and the Growth of Planetary Systems»</a>. <i>Science</i>. 307 (5706): 68–71. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1126%2Fscience.1101979">10.1126/science.1101979</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=Disks+Around+Stars+and+the+Growth+of+Planetary+Systems&rft.au=Greaves%2C+Jane+S.&rft.date=2005&rft.genre=article&rft.issue=5706&rft.jtitle=Science&rft.pages=68-71&rft.volume=307&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.sciencemag.org%2Fcgi%2Fcontent%2Fabstract%2Fsci%3B307%2F5706%2F68&rft_id=info%3Adoi%2F10.1126%2Fscience.1101979&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-National_Academy_og_Sciences-122"><b><a href="#cite_ref-National_Academy_og_Sciences_122-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090803020055/http://www7.nationalacademies.org/ssb/detectionch3.html">«Present Understanding of the Origin of Planetary Systems»</a> (på engelsk). National Academy of Sciences. 5. april 2000. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www7.nationalacademies.org/ssb/detectionch3.html">originalen</a> 3. august 2009<span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.btitle=Present+Understanding+of+the+Origin+of+Planetary+Systems&rft.date=2000-04-05&rft.genre=unknown&rft.pub=National+Academy+of+Sciences&rft_id=http%3A%2F%2Fwww7.nationalacademies.org%2Fssb%2Fdetectionch3.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Kitamara-123"><b><a href="#cite_ref-Kitamara_123-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">M. Momose, Y. Kitamura, S. Yokogawa, R. Kawabe, M. Tamura, S. Ida (2003). Ikeuchi, S., Hearnshaw, J. and Hanawa, T. (eds.), red. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://articles.adsabs.harvard.edu/cgi-bin/nph-iarticle_query?2003ASPC..289...85M&data_type=PDF_HIGH&whole_paper=YES&type=PRINTER&filetype=.pdf">«Investigation of the Physical Properties of Protoplanetary Disks around T Tauri Stars by a High-resolution Imaging Survey at lambda = 2 mm»</a> <span style="font-size:85%;">(<a href="/wiki/PDF" class="mw-redirect" title="PDF">PDF</a>)</span>. <i>The Proceedings of the IAU 8th Asian-Pacific Regional Meeting, Volume I</i> (på engelsk). Astronomical Society of the Pacific Conference Series. s. 85<span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=Investigation+of+the+Physical+Properties+of+Protoplanetary+Disks+around+T+Tauri+Stars+by+a+High-resolution+Imaging+Survey+at+lambda+%3D+2+mm&rft.au=M.+Momose%2C+Y.+Kitamura%2C+S.+Yokogawa%2C+R.+Kawabe%2C+M.+Tamura%2C+S.+Ida&rft.date=2003&rft.genre=unknown&rft.jtitle=The+Proceedings+of+the+IAU+8th+Asian-Pacific+Regional+Meeting%2C+Volume+I&rft.pages=85&rft_id=http%3A%2F%2Farticles.adsabs.harvard.edu%2Fcgi-bin%2Fnph-iarticle_query%3F2003ASPC..289...85M%26amp%3Bdata_type%3DPDF_HIGH%26amp%3Bwhole_paper%3DYES%26amp%3Btype%3DPRINTER%26amp%3Bfiletype%3D.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: redaktørliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Ekstra_tekst:_redakt%C3%B8rliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: redaktørliste">link</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-Boss2005-124"><b><a href="#cite_ref-Boss2005_124-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Boss, A. P. (2005). «Chondrule-forming Shock Fronts in the Solar Nebula: A Possible Unified Scenario for Planet and Chondrite Formation». <i>The Astrophysical Journal</i>. 621: L137. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1086%2F429160">10.1086/429160</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=Chondrule-forming+Shock+Fronts+in+the+Solar+Nebula%3A+A+Possible+Unified+Scenario+for+Planet+and+Chondrite+Formation&rft.au=Boss%2C+A.+P.&rft.date=2005&rft.genre=article&rft.jtitle=The+Astrophysical+Journal&rft.pages=L137&rft.volume=621&rft_id=info%3Adoi%2F10.1086%2F429160&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Yi2001-125"><b><a href="#cite_ref-Yi2001_125-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Sukyoung Yi; Pierre Demarque; Yong-Cheol Kim; Young-Wook Lee; Chang H. Ree; Thibault Lejeune; Sydney Barnes (2001). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/abs/2001ApJS..136..417Y">«Toward Better Age Estimates for Stellar Populations: The <span class="mwe-math-element"><span class="mwe-math-mathml-inline mwe-math-mathml-a11y" style="display: none;"><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML" alttext="{\displaystyle Y^{2}}"> <semantics> <mrow class="MJX-TeXAtom-ORD"> <mstyle displaystyle="true" scriptlevel="0"> <msup> <mi>Y</mi> <mrow class="MJX-TeXAtom-ORD"> <mn>2</mn> </mrow> </msup> </mstyle> </mrow> <annotation encoding="application/x-tex">{\displaystyle Y^{2}}</annotation> </semantics> </math></span><img src="https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/936bc0f9fd0da645558802727fa1e1c5f725afee" class="mwe-math-fallback-image-inline mw-invert skin-invert" aria-hidden="true" style="vertical-align: -0.171ex; width:2.954ex; height:2.509ex;" alt="{\displaystyle Y^{2}}"></span> Isochrones for Solar Mixture»</a>. <i>Astrophysical Journal Supplement</i> (på engelsk). 136: 417. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1086%2F321795">10.1086/321795</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=Toward+Better+Age+Estimates+for+Stellar+Populations%3A+The+MATH+RENDER+ERROR+Isochrones+for+Solar+Mixture&rft.au=Sukyoung+Yi%3B+Pierre+Demarque%3B+Yong-Cheol+Kim%3B+Young-Wook+Lee%3B+Chang+H.+Ree%3B+Thibault+Lejeune%3B+Sydney+Barnes&rft.date=2001&rft.genre=article&rft.jtitle=Astrophysical+Journal+Supplement&rft.pages=417&rft.volume=136&rft_id=http%3A%2F%2Fadsabs.harvard.edu%2Fabs%2F2001ApJS..136..417Y&rft_id=info%3Adoi%2F10.1086%2F321795&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-Chrysostomou-126"><b><a href="#cite_ref-Chrysostomou_126-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">A. Chrysostomou, P. W. Lucas. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/abs/2005ConPh..46...29C">«The Formation of Stars»</a>. <i>Contemporary Physics utgivelsesår=2005</i> (på engelsk). 46: 29. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1080%2F0010751042000275277">10.1080/0010751042000275277</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=The+Formation+of+Stars&rft.au=A.+Chrysostomou%2C+P.+W.+Lucas&rft.genre=article&rft.jtitle=Contemporary+Physics+utgivelses%C3%A5r%3D2005&rft.pages=29&rft.volume=46&rft_id=http%3A%2F%2Fadsabs.harvard.edu%2Fabs%2F2005ConPh..46...29C&rft_id=info%3Adoi%2F10.1080%2F0010751042000275277&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Pogge-128"><b><a href="#cite_ref-Pogge_128-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Pogge, Richard W. (1997). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20050527094435/http://www-astronomy.mps.ohio-state.edu/Vistas/">«The Once & Future Sun»</a> (på engelsk). New Vistas in Astronomy. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.astronomy.ohio-state.edu/~pogge/Lectures/vistas97.html">originalen</a> <span style="font-size:85%;">(lecture notes)</span> 27. mai 2005<span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. april 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Pogge%2C+Richard+W.&rft.btitle=The+Once+%26+Future+Sun&rft.date=1997&rft.genre=unknown&rft.pub=New+Vistas+in+Astronomy&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.astronomy.ohio-state.edu%2F~pogge%2FLectures%2Fvistas97.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Schroder-129"><b><a href="#cite_ref-Schroder_129-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">K. P. Schroder, Robert Cannon Smith (2008). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://adsabs.harvard.edu/abs/2008MNRAS.386..155S">«Distant future of the Sun and Earth revisited»</a>. <i>Monthly Notices of the Royal Astronomical Society</i> (på engelsk). 386: 155–163. <a href="/wiki/Digital_objektidentifikator" title="Digital objektidentifikator">doi</a>:<a rel="nofollow" class="external text" href="https://doi.org/10.1111%2Fj.1365-2966.2008.13022.x">10.1111/j.1365-2966.2008.13022.x</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.atitle=Distant+future+of+the+Sun+and+Earth+revisited&rft.au=K.+P.+Schroder%2C+Robert+Cannon+Smith&rft.date=2008&rft.genre=article&rft.jtitle=Monthly+Notices+of+the+Royal+Astronomical+Society&rft.pages=155-163&rft.volume=386&rft_id=http%3A%2F%2Fadsabs.harvard.edu%2Fabs%2F2008MNRAS.386..155S&rft_id=info%3Adoi%2F10.1111%2Fj.1365-2966.2008.13022.x&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Ødegaard-130"><b><a href="#cite_ref-Ødegaard_130-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Knut Jørgen Røed Ødegaard (2009). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20140731233158/http://www.bangirommet.no/pages/news/taakehop.html">«Solens fjerne fremtid»</a>. Bang i rommet. Arkivert fra <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.bangirommet.no/pages/news/taakehop.html">originalen</a> 31. juli 2014<span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. mai 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Knut+J%C3%B8rgen+R%C3%B8ed+%C3%98degaard&rft.btitle=Solens+fjerne+fremtid&rft.date=2009&rft.genre=unknown&rft.pub=Bang+i+rommet&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.bangirommet.no%2Fpages%2Fnews%2Ftaakehop.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=51" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=51" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <dl><dt>Kilder til artikkelen</dt></dl> <ul><li><cite id="Astronomica" class="citation book">Watson, Fred; med flere (2009). Healey, Janet, red. <i>Astronomica</i> (1 utg.). Spectrum. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788278228852" title="Spesial:Bokkilder/9788278228852">9788278228852</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Watson%2C+Fred%3B+med+flere&rft.btitle=Astronomica&rft.date=2009&rft.edition=1&rft.genre=book&rft.isbn=9788278228852&rft.pub=Spectrum&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></li> <li><cite id="Universet" class="citation book">Moen, Rune R.; Hoff, Lene K. (2006). <i>Universet</i> (1 utg.). <a href="/wiki/Damm" title="Damm">Damm</a>. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788204111159" title="Spesial:Bokkilder/9788204111159">9788204111159</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Moen%2C+Rune+R.%3B+Hoff%2C+Lene+K.&rft.btitle=Universet&rft.date=2006&rft.edition=1&rft.genre=book&rft.isbn=9788204111159&rft.pub=Damm&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></li> <li><cite id="Supernovae_and_Nucleosynthesis" class="citation book">Arnett, David (1996). <i>Supernovae and Nucleosynthesis</i> (på engelsk) (1 utg.). <a href="/wiki/Princeton" title="Princeton">Princeton</a>, <a href="/wiki/New_Jersey" title="New Jersey">New Jersey</a>: Princeton University Press. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0-691-01147-8" title="Spesial:Bokkilder/0-691-01147-8">0-691-01147-8</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Arnett%2C+David&rft.btitle=Supernovae+and+Nucleosynthesis&rft.date=1996&rft.edition=1&rft.genre=book&rft.isbn=0-691-01147-8&rft.place=Princeton%2C+New+Jersey&rft.pub=Princeton+University+Press&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Astronomy:_The_Evolving_Universe" class="citation book">Zellik, Michael (2002). <i>Astronomy: The Evolving Universe</i> (på engelsk) (9 utg.). <a href="/wiki/Cambridge_University_Press" title="Cambridge University Press">Cambridge University Press</a>. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0521800900" title="Spesial:Bokkilder/0521800900">0521800900</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Zellik%2C+Michael&rft.btitle=Astronomy%3A+The+Evolving+Universe&rft.date=2002&rft.edition=9&rft.genre=book&rft.isbn=0521800900&rft.pub=Cambridge+University+Press&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Solar_System_Observer's_Guide" class="citation book">Grego, Peter (2005). <i>Solar System Observer's Guide</i> (på engelsk). Octopus Publishing Group. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0-540-08827-7" title="Spesial:Bokkilder/0-540-08827-7">0-540-08827-7</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Grego%2C+Peter&rft.btitle=Solar+System+Observer%27s+Guide&rft.date=2005&rft.genre=book&rft.isbn=0-540-08827-7&rft.pub=Octopus+Publishing+Group&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Causes_and_Environmental_Implications_of_Increased_UV-B_Radiation" class="citation book">Harrison, Roy M. (2001). <i>Causes and Environmental Implications of Increased UV-B Radiation</i> (på engelsk). Springer Us/Rsc. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0854042652" title="Spesial:Bokkilder/0854042652">0854042652</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Harrison%2C+Roy+M.&rft.btitle=Causes+and+Environmental+Implications+of+Increased+UV-B+Radiation&rft.date=2001&rft.genre=book&rft.isbn=0854042652&rft.pub=Springer+Us%2FRsc&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="The_Age_of_the_Earth" class="citation book">Dalrymple, G.B. (1991). <i>The Age of the Earth</i> (på engelsk). California: Stanford University Press. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0-8047-1569-6" title="Spesial:Bokkilder/0-8047-1569-6">0-8047-1569-6</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Dalrymple%2C+G.B.&rft.btitle=The+Age+of+the+Earth&rft.date=1991&rft.genre=book&rft.isbn=0-8047-1569-6&rft.place=California&rft.pub=Stanford+University+Press&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="The_Solar_System:_Third_edition" class="citation book">T. Encrenaz, JP; Bibring, M; Blanc, MA; Barucci, F; Roques, PH. Zarka (2004). <i>The Solar System: Third edition</i> (på engelsk). Springer. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/3540002413" title="Spesial:Bokkilder/3540002413">3540002413</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=T.+Encrenaz%2C+JP%3B+Bibring%2C+M%3B+Blanc%2C+MA%3B+Barucci%2C+F%3B+Roques%2C+PH.+Zarka&rft.btitle=The+Solar+System%3A+Third+edition&rft.date=2004&rft.genre=book&rft.isbn=3540002413&rft.pub=Springer&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">link</a>)</span></li></ul> <dl><dt>Øvrig litteratur</dt></dl> <ul><li><cite id="Himmelen_sett_fra_jorden" class="citation book">Ovaldsen, Jan-Erik (2007). <i>Himmelen sett fra Jorda</i> (1. utg.). <a href="/wiki/Gyldendal_Norsk_Forlag" title="Gyldendal Norsk Forlag">Gyldendal Norsk Forlag</a>. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788205377103" title="Spesial:Bokkilder/9788205377103">9788205377103</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ASolsystemet&rft.au=Ovaldsen%2C+Jan-Erik&rft.btitle=Himmelen+sett+fra+Jorda&rft.date=2007&rft.edition=1.&rft.genre=book&rft.isbn=9788205377103&rft.pub=Gyldendal+Norsk+Forlag&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&veaction=edit&section=52" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Solsystemet&action=edit&section=52" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Solar_System" class="extiw" title="commons:Category:Solar System">Solar System</a> – kategori av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p373"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q544?uselang=nb#P373" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Solar_System" class="extiw" title="commons:Solar System">Solar System</a> – galleri av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p935"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q544?uselang=nb#P935" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li></ul> <div class="noprint portal tright" style="border:solid #aaa 1px;margin:0.5em 0 0.5em 1em"> <table style="background:#f9f9f9;font-size:85%;line-height:110%;max-width:175px"> <tbody><tr style="vertical-align:middle"><td style="text-align:center"><span class="noviewer" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Crab_Nebula.jpg" class="mw-file-description"><img alt="Portalikon" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/00/Crab_Nebula.jpg/28px-Crab_Nebula.jpg" decoding="async" width="28" height="28" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/00/Crab_Nebula.jpg/42px-Crab_Nebula.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/00/Crab_Nebula.jpg/56px-Crab_Nebula.jpg 2x" data-file-width="3864" data-file-height="3864" /></a></span></td><td style="padding:0 0.2em;vertical-align:middle;font-style:italic;font-weight:bold"><a href="/wiki/Portal:Astronomi" title="Portal:Astronomi">Portal:Astronomi </a></td></tr></tbody></table></div><div id="catlinks"><p id="portlinks" class="catlinks"><a href="/wiki/Wikipedia:Portaler" title="Wikipedia:Portaler">Portal</a>: <a href="/wiki/Portal:Astronomi" title="Portal:Astronomi">Astronomi</a></p></div> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/19981205031305/http://www.astro.uio.no/ita/DNP/">De ni planetene</a></li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="Svensk">(sv)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.rymdportalen.com/?page=astronomi/solsystemet">Rymdportalen.com - Solsystemet</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20111019195438/http://www.rymdportalen.com/?page=astronomi%2Fsolsystemet">Arkivert</a> 19. oktober 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="Englesk">(en)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://chuckayoub.googlepages.com/the-planets.html">The Planets (engelsk)</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090918202947/http://chuckayoub.googlepages.com/the-planets.html">Arkivert</a> 18. september 2009 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="Englesk">(en)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=SolarSys&Display=Overview">Solar System Profile</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070701152248/http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=SolarSys&Display=Overview">Arkivert</a> 1. juli 2007 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. av <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20060425235742/http://solarsystem.nasa.gov/index.cfm">NASA's Solar System Exploration</a></li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="Englesk">(en)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.jpl.nasa.gov/solar_system">NASA/JPL Solar System</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20161217011615/http://www.jpl.nasa.gov/solar_system">Arkivert</a> 17. desember 2016 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.</li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="Englesk">(en)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nineplanets.org/">The Nine Planets – Innholdsrik nettside av Bill Arnett</a></li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="Englesk">(en)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.classzone.com/books/earth_science/terc/content/visualizations/es2701/es2701page01.cfm?chapter_no=27">Illustration av avståndet mellan planeterna</a></li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="Englesk">(en)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.no/books?id=G7UtYkLQoYoC&pg=PA60&lpg=PA60&dq=Angelo+Secchi+discovery+led+to+theory+of+planetary+systems&source=bl&ots=jDRnb0wYHM&sig=f9JK6Pa90kxe-k8hD0X92G3L5Ok&hl=sv&ei=x75xSsTILKbInAO7kZSWDA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1#v=onepage&q&f=false">Encyclopedia of the Solar System</a></li></ul> <p><br /> </p> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Solsystemet" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561741">.mw-parser-output .navbar{display:inline;font-size:88%;font-weight:normal}.mw-parser-output .navbar-collapse{float:left;text-align:left}.mw-parser-output .navbar-boxtext{word-spacing:0}.mw-parser-output .navbar ul{display:inline-block;white-space:nowrap;line-height:inherit}.mw-parser-output .navbar-brackets::before{margin-right:-0.125em;content:"[ "}.mw-parser-output .navbar-brackets::after{margin-left:-0.125em;content:" ]"}.mw-parser-output .navbar li{word-spacing:-0.125em}.mw-parser-output .navbar a>span,.mw-parser-output .navbar a>abbr{text-decoration:inherit}.mw-parser-output .navbar-mini abbr{font-variant:small-caps;border-bottom:none;text-decoration:none;cursor:inherit}.mw-parser-output .navbar-ct-full{font-size:114%;margin:0 7em}.mw-parser-output .navbar-ct-mini{font-size:114%;margin:0 4em}</style><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Solsystem" title="Mal:Solsystem"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:Solsystem" title="Maldiskusjon:Solsystem"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Solsystem" title="Spesial:Rediger side/Mal:Solsystem"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Solsystemet" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a class="mw-selflink selflink">Solsystemet</a></div></th></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><div><figure class="mw-default-size noresize" typeof="mw:File"><span><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b8/Solar_System_Template_Final.png" decoding="async" width="666" height="36" class="mw-file-element" data-file-width="666" data-file-height="36" usemap="#ImageMap_b5cca391a8d4be83" /></span><map name="ImageMap_b5cca391a8d4be83"><area href="/wiki/Solen" shape="rect" coords="0,0,90,35" alt="Solen" title="Solen" /><area href="/wiki/Merkur" shape="circle" coords="112,18,6" /><area href="/wiki/Venus" shape="circle" coords="153,18,8" alt="Venus" title="Venus" /><area href="/wiki/M%C3%A5nen" shape="circle" coords="203,8,4" alt="Månen" title="Månen" /><area href="/wiki/Jorden" shape="circle" coords="194,18,8" alt="Jorden" title="Jorden" /><area href="/wiki/Mars_(planet)" shape="circle" coords="233,18,8" /><area href="/wiki/Mars%E2%80%99_m%C3%A5ner" shape="circle" coords="239,13,3" alt="Phobos og Deimos" title="Phobos og Deimos" /><area href="/wiki/Ceres_(dvergplanet)" shape="circle" coords="271,18,8" /><area href="/wiki/Asteroidebeltet" shape="rect" coords="256,0,288,35" alt="Asteroidebeltet" title="Asteroidebeltet" /><area href="/wiki/Jupiter" shape="circle" coords="317,18,15" alt="Jupiter" title="Jupiter" /><area href="/wiki/Jupiters_m%C3%A5ner" shape="circle" coords="329,5,6" alt="Jupiters måner" title="Jupiters måner" /><area href="/wiki/Saturn" shape="circle" coords="372,18,12" alt="Saturn" title="Saturn" /><area href="/wiki/Saturns_m%C3%A5ner" shape="circle" coords="381,7,6" alt="Saturns måner" title="Saturns måner" /><area href="/wiki/Saturns_ringer" shape="rect" coords="353,5,389,31" alt="Saturns ringer" title="Saturns ringer" /><area href="/wiki/Uranus" shape="circle" coords="418,18,12" alt="Uranus" title="Uranus" /><area href="/wiki/Uranus%E2%80%99_m%C3%A5ner" shape="circle" coords="427,10,6" alt="Uranus’ måner" title="Uranus’ måner" /><area href="/wiki/Neptun_(planet)" shape="circle" coords="462,18,12" /><area href="/wiki/Neptuns_m%C3%A5ner" shape="circle" coords="471,10,3" alt="Neptuns måner" title="Neptuns måner" /><area href="/wiki/Pluto" shape="circle" coords="504,18,8" alt="Pluto" title="Pluto" /><area href="/wiki/Haumea" shape="circle" coords="534,18,8" alt="Haumea" title="Haumea" /><area href="/wiki/Makemake" shape="circle" coords="567,18,8" alt="Makemake" title="Makemake" /><area href="/wiki/Kuiperbeltet" shape="rect" coords="490,0,580,35" alt="Kuiperbeltet" title="Kuiperbeltet" /><area href="/wiki/Eris_(dvergplanet)" shape="circle" coords="596,18,8" /><area href="/wiki/Dysnomia_(m%C3%A5ne)" shape="circle" coords="602,13,3" /><area href="/wiki/Den_spredte_skiven" shape="rect" coords="581,0,610,35" alt="Den spredte skiven" title="Den spredte skiven" /><area href="/wiki/Oorts_sky" shape="rect" coords="641,0,666,35" alt="Oorts sky" title="Oorts sky" /></map><figcaption></figcaption></figure></div></div></td></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Solsystemets_opprinnelse_og_utvikling" title="Solsystemets opprinnelse og utvikling">Opprinnelsen og utviklingen</a></li> <li><a href="/wiki/Solsystemets_oppdagelse_og_utforskning" title="Solsystemets oppdagelse og utforskning">Oppdagelsen og utforskningen</a></li> <li><a href="/wiki/Liste_over_sf%C3%A6riske_objekter_i_solsystemet" title="Liste over sfæriske objekter i solsystemet">Sfæriske objekter</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Solen" title="Solen">Solens</a> planeter</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Merkur" title="Merkur">Merkur</a></li> <li><a href="/wiki/Venus" title="Venus">Venus</a></li> <li><a href="/wiki/Jorden" title="Jorden">Jorden</a></li> <li><a href="/wiki/Mars_(planet)" title="Mars (planet)">Mars</a></li> <li><i><a href="/wiki/Ceres_(dvergplanet)" title="Ceres (dvergplanet)">Ceres</a></i></li> <li><a href="/wiki/Jupiter" title="Jupiter">Jupiter</a></li> <li><a href="/wiki/Saturn" title="Saturn">Saturn</a></li> <li><a href="/wiki/Uranus" title="Uranus">Uranus</a></li> <li><a href="/wiki/Neptun_(planet)" title="Neptun (planet)">Neptun</a></li> <li><i><a href="/wiki/Pluto" title="Pluto">Pluto</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Haumea" title="Haumea">Haumea</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Makemake" title="Makemake">Makemake</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Eris_(dvergplanet)" title="Eris (dvergplanet)">Eris</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/90482_Orcus" title="90482 Orcus">Orcus</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/28978_Ixion" title="28978 Ixion">Ixion</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/(307261)_2002_MS4" title="(307261) 2002 MS4">2002 MS<sub>4</sub></a></i></li> <li><i><a href="/wiki/120347_Salacia" title="120347 Salacia">Salacia</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/20000_Varuna" title="20000 Varuna">Varuna</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/(202421)_2005_UQ513" title="(202421) 2005 UQ513">2005 UQ<sub>513</sub></a></i></li> <li><i><a href="/wiki/50000_Quaoar" title="50000 Quaoar">Quaoar</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/(84522)_2002_TC302" title="(84522) 2002 TC302">2002 TC<sub>302</sub></a></i></li> <li><i><a href="/wiki/225088_Gonggong" title="225088 Gonggong">Gonggong</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/229762_G%C7%83k%C3%BAn%C7%81%CA%BCh%C3%B2md%C3%ADm%C3%A0" title="229762 Gǃkúnǁʼhòmdímà">Gǃkúnǁʼhòmdímà</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/(303775)_2005_QU182" title="(303775) 2005 QU182">2005 QU<sub>182</sub></a></i></li> <li><i><a href="/wiki/90377_Sedna" title="90377 Sedna">Sedna</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/19521_Chaos" title="19521 Chaos">Chaos</a></i></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Naturlig_satellitt" title="Naturlig satellitt">Måner</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/M%C3%A5nen" title="Månen">Månen</a></li> <li><a href="/wiki/Mars%E2%80%99_m%C3%A5ner" title="Mars’ måner">Mars’ måner</a></li> <li><a href="/wiki/Jupiters_m%C3%A5ner" title="Jupiters måner">Jupiters måner</a> (<a href="/wiki/Galileiske_m%C3%A5ner" title="Galileiske måner">Galileiske måner</a>)</li> <li><a href="/wiki/Saturns_m%C3%A5ner" title="Saturns måner">Saturns måner</a></li> <li><a href="/wiki/Uranus%E2%80%99_m%C3%A5ner" title="Uranus’ måner">Uranus’ måner</a></li> <li><a href="/wiki/Neptuns_m%C3%A5ner" title="Neptuns måner">Neptuns måner</a></li> <li><a href="/wiki/Plutos_m%C3%A5ner" title="Plutos måner">Plutos måner</a></li> <li><a href="/wiki/Haumeas_m%C3%A5ner" title="Haumeas måner">Haumeas måner</a></li> <li><a href="/wiki/Dysnomia_(m%C3%A5ne)" title="Dysnomia (måne)">Eris' måne</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Planetarisk_ring" title="Planetarisk ring">Ringer</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Jupiters_ringer" title="Jupiters ringer">Jupiters ringer</a></li> <li><a href="/wiki/Saturns_ringer" title="Saturns ringer">Saturns ringer</a></li> <li><a href="/wiki/Uranus%E2%80%99_ringer" title="Uranus’ ringer">Uranus’ ringer</a></li> <li><a href="/wiki/Neptuns_ringer" title="Neptuns ringer">Neptuns ringer</a></li> <li><a href="/wiki/Rheas_ringer" title="Rheas ringer">Rheas ringer</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Chariklos_ringer&action=edit&redlink=1" class="new" title="Chariklos ringer (ikke skrevet ennå)">Chariklos ringer</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Atmosf%C3%A6re" title="Atmosfære">Atmosfærer</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Merkurs_atmosf%C3%A6re" title="Merkurs atmosfære">Merkurs atmosfære</a></li> <li><a href="/wiki/Venus%E2%80%99_atmosf%C3%A6re" title="Venus’ atmosfære">Venus’ atmosfære</a></li> <li><a href="/wiki/Jordens_atmosf%C3%A6re" title="Jordens atmosfære">Jordens atmosfære</a></li> <li><a href="/wiki/M%C3%A5nens_atmosf%C3%A6re" title="Månens atmosfære">Månens atmosfære</a></li> <li><a href="/wiki/Mars%E2%80%99_atmosf%C3%A6re" title="Mars’ atmosfære">Mars’ atmosfære</a></li> <li><a href="/wiki/Jupiters_atmosf%C3%A6re" title="Jupiters atmosfære">Jupiters atmosfære</a></li> <li><a href="/wiki/Uranus%E2%80%99_atmosf%C3%A6re" title="Uranus’ atmosfære">Uranus’ atmosfære</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Magnetosf%C3%A6re" title="Magnetosfære">Magnetosfærer</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Jupiters_magnetosf%C3%A6re" title="Jupiters magnetosfære">Jupiters magnetosfære</a></li> <li><a href="/wiki/Saturns_magnetosf%C3%A6re" title="Saturns magnetosfære">Saturns magnetosfære</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Sm%C3%A5legemer_i_solsystemet" title="Smålegemer i solsystemet">Smålegemer</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Meteoroide" title="Meteoroide">Meteoroider</a> <ul><li><i><a href="/wiki/Meteoritt" title="Meteoritt">Meteoritter</a></i></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Sm%C3%A5planet" title="Småplanet">Småplaneter</a> <ul><li><a href="/wiki/Asteroide" title="Asteroide">Asteroider</a></li> <li><i><a href="/wiki/Asteroidebeltet" title="Asteroidebeltet">Asteroidebeltet</a></i></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Kentaurer" title="Kentaurer">Kentaurer</a></li> <li><a href="/wiki/Transneptunsk_objekt" title="Transneptunsk objekt">Transneptunske objekter</a> <ul><li><i><a href="/wiki/Kuiperbeltet" title="Kuiperbeltet">Kuiperbeltet</a></i></li> <li><i><a href="/wiki/Den_spredte_skiven" title="Den spredte skiven">Den spredte skiven</a></i></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Komet" title="Komet">Kometer</a> <ul><li><i><a href="/wiki/Oorts_sky" title="Oorts sky">Oorts sky</a></i></li></ul></li></ul> </div></td></tr><tr><td class="navbox-abovebelow" colspan="2"><div> <ul><li>Relaterte artikler: <a href="/wiki/Planetsystem" title="Planetsystem">planetsystem</a></li> <li><a href="/wiki/Himmellegeme" title="Himmellegeme">astronomisk objekt</a></li> <li><a href="/wiki/Stjerne" title="Stjerne">stjerne</a></li> <li><a href="/wiki/Planet" title="Planet">planet</a></li> <li><a href="/wiki/Dvergplanet" title="Dvergplanet">dvergplanet</a></li> <li><a href="/wiki/Planetsystem" title="Planetsystem">planetsystem</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Solen" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible mw-collapsed navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Solen" title="Mal:Solen"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:Solen" title="Maldiskusjon:Solen"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Solen" title="Spesial:Rediger side/Mal:Solen"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Solen" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Solen" title="Solen">Solen</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Standard_solmodell" title="Standard solmodell">Indre struktur</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Solens_kjerne" title="Solens kjerne">Kjerne</a></li> <li><a href="/wiki/Str%C3%A5lingssone" title="Strålingssone">Strålingssone</a></li> <li><a href="/wiki/Konveksjonssone" title="Konveksjonssone">Konveksjonssone</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Stjerneatmosf%C3%A6re" title="Stjerneatmosfære">Atmosfære</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"></div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Fotosf%C3%A6re" title="Fotosfære">Fotosfære</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Supergranulasjon" title="Supergranulasjon">Supergranulasjon</a></li> <li><a href="/wiki/Granulasjon" title="Granulasjon">Granulasjon</a></li> <li><a href="/wiki/Solflekk" title="Solflekk">Solflekk</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Kromosf%C3%A6ren" title="Kromosfæren">Kromosfæren</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Spikul" title="Spikul">Spikul</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Moretonb%C3%B8lge&action=edit&redlink=1" class="new" title="Moretonbølge (ikke skrevet ennå)">Moretonbølge</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Korona" title="Korona">Korona</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Solens_overgangssone" title="Solens overgangssone">Overgangssonen</a></li> <li><a href="/wiki/Koronahull" title="Koronahull">Koronahull</a></li> <li><a href="/wiki/Koronaloop" class="mw-redirect" title="Koronaloop">Koronaloop</a></li> <li><a href="/wiki/Koronamasseutbrudd" title="Koronamasseutbrudd">Koronamasseutbrudd</a></li> <li><a href="/wiki/Fakkel_(astronomi)" title="Fakkel (astronomi)">Fakkel</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Helmet_streamer&action=edit&redlink=1" class="new" title="Helmet streamer (ikke skrevet ennå)">Helmet streamer</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table><div></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Variasjoner_i_solaktiviteten" title="Variasjoner i solaktiviteten">Variasjon</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Solflekksyklusen" title="Solflekksyklusen">Solflekksyklusen</a> (<a href="/wiki/Liste_over_solsykluser" class="mw-redirect" title="Liste over solsykluser">Liste over solsykluser</a>)</li> <li><a href="/wiki/Solmaksimum" title="Solmaksimum">Solmaksimum</a></li> <li> <a href="/wiki/Solminimum" title="Solminimum">Solminimum</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Wolfnummer&action=edit&redlink=1" class="new" title="Wolfnummer (ikke skrevet ennå)">Wolfnummer</a></li> <li><a href="/wiki/Solvind" title="Solvind">Solvind</a></li> <li><a href="/wiki/Solstorm" title="Solstorm">Solstorm</a></li> <li><a href="/wiki/Helioseismologi" title="Helioseismologi">Helioseismologi</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Heliosf%C3%A6ren" title="Heliosfæren">Heliosfæren</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Heliosf%C3%A6risk_str%C3%B8mningssjikt" title="Heliosfærisk strømningssjikt">Strømningssjikt</a></li> <li><a href="/wiki/Heliosf%C3%A6ren#Termineringssjokket" title="Heliosfæren">Termineringssjokket</a></li> <li><a href="/wiki/Heliosf%C3%A6ren#Heliosheath" title="Heliosfæren">Heliosheath</a></li> <li><a href="/wiki/Heliosf%C3%A6ren#Heliopause" title="Heliosfæren">Heliopause</a></li> <li><a href="/wiki/Baugsjokket" title="Baugsjokket">Baugsjokket</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Relaterte emner</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a class="mw-selflink selflink">Solsystemet</a></li> <li><a href="/w/index.php?title=Soldynamo&action=edit&redlink=1" class="new" title="Soldynamo (ikke skrevet ennå)">Soldynamo</a></li> <li><a href="/wiki/Solteleskop" title="Solteleskop">Solteleskop</a></li> <li><a href="/wiki/Solform%C3%B8rkelse" title="Solformørkelse">Solformørkelse</a></li> <li><a href="/wiki/Sollys" title="Sollys">Stråling</a></li> <li><a href="/wiki/Solenergi" title="Solenergi">Solenergi</a></li> <li><a href="/wiki/Spektralklasse" title="Spektralklasse">Spektralklasse</a>: (G2V)</li></ul> </div></td></tr><tr><td class="navbox-abovebelow" colspan="2"><div> <ul><li><span typeof="mw:File"><span title="Kategori"><img alt="Kategori" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/48/Folder_Hexagonal_Icon.svg/16px-Folder_Hexagonal_Icon.svg.png" decoding="async" width="16" height="14" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/48/Folder_Hexagonal_Icon.svg/24px-Folder_Hexagonal_Icon.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/48/Folder_Hexagonal_Icon.svg/32px-Folder_Hexagonal_Icon.svg.png 2x" data-file-width="36" data-file-height="31" /></span></span><a href="/wiki/Kategori:Solen" title="Kategori:Solen">Kategori:Solen</a></li> <li><span typeof="mw:File"><span title="Portal"><img alt="Portal" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fd/Portal-puzzle.svg/16px-Portal-puzzle.svg.png" decoding="async" width="16" height="14" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fd/Portal-puzzle.svg/24px-Portal-puzzle.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fd/Portal-puzzle.svg/32px-Portal-puzzle.svg.png 2x" data-file-width="32" data-file-height="28" /></span></span><a href="/wiki/Portal:Astronomi" title="Portal:Astronomi">Portal:Astronomi</a></li> <li><span typeof="mw:File"><span title="Commons-side"><img alt="Commons-side" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/Commons-logo.svg/16px-Commons-logo.svg.png" decoding="async" width="16" height="22" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/Commons-logo.svg/24px-Commons-logo.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/Commons-logo.svg/32px-Commons-logo.svg.png 2x" data-file-width="1024" data-file-height="1376" /></span></span><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Sun" class="extiw" title="commons:Category:Sun">Category:Sun</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Universet" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible mw-collapsed navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Universet" title="Mal:Universet"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:Universet" title="Maldiskusjon:Universet"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Universet" title="Spesial:Rediger side/Mal:Universet"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Universet" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Universet" title="Universet">Universet</a></div></th></tr><tr><td class="navbox-abovebelow" colspan="3"><div>Universet består av <a href="/wiki/Element%C3%A6rpartikkel" title="Elementærpartikkel">elementærpartikler</a> og <a href="/wiki/Vakuum" title="Vakuum">vakuum</a>. Partiklene er fordelt ujevnt og partiklene og partikkelklynger benevnes forskjellig avhengig av <a href="/wiki/Tetthet" title="Tetthet">tetthet</a> og <a href="/wiki/Mengde" title="Mengde">mengde</a>; klyngene spenner fra <a href="/wiki/Subatom%C3%A6r_partikkel" title="Subatomær partikkel">subatomære partikler</a> til <a href="/wiki/Sort_hull" title="Sort hull">sorte hull</a>. <a href="/wiki/Det_observerbare_universet" title="Det observerbare universet">Det observerbare universet</a> er den delen av universet <a href="/wiki/Lys" title="Lys">lys</a> kan ha nådd oss fra siden universet ble skapt. Muligens inneholder universet kun 4 % <a href="/wiki/Lysende_materie" title="Lysende materie">lysende materie</a>, mens 22 % er <a href="/wiki/M%C3%B8rk_materie" title="Mørk materie">mørk materie</a> og 74 % <a href="/wiki/M%C3%B8rk_energi" title="Mørk energi">mørk energi</a>.</div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">En <a href="/wiki/Mengde" title="Mengde">mengde</a> av partikkelklynger i <a href="/wiki/Vakuum" title="Vakuum">vakuum</a> er</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Gass" title="Gass">Gass</a></li> <li><a href="/wiki/Atmosf%C3%A6re" title="Atmosfære">Atmosfære</a></li> <li><a href="/wiki/Solvind" title="Solvind">Solvind</a></li> <li><a href="/wiki/Stjernevind" title="Stjernevind">Stjernevind</a></li> <li><a href="/wiki/Kosmisk_str%C3%A5ling" title="Kosmisk stråling">Kosmisk stråling</a></li> <li><a href="/wiki/Asteroidebeltet" title="Asteroidebeltet">Asteroidebeltet</a></li> <li><a href="/wiki/Stjernehop" title="Stjernehop">Stjernehop</a></li> <li><a href="/wiki/Stjernet%C3%A5ke" title="Stjernetåke">Stjernetåke</a></li> <li><a class="mw-selflink selflink">Solsystemet</a></li> <li><a href="/wiki/Planetsystem" title="Planetsystem">Planetsystem</a></li> <li><a href="/wiki/Galaksehop" title="Galaksehop">Galaksehop</a></li></ul> </div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="7" style="width:1px;padding:0 0 0 2px"><div><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:00Galaxy_NGC1300.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/82/00Galaxy_NGC1300.jpg/200px-00Galaxy_NGC1300.jpg" decoding="async" width="200" height="200" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/82/00Galaxy_NGC1300.jpg 1.5x" data-file-width="271" data-file-height="271" /></a></span></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Galakse" title="Galakse">Galakserelaterte</a> artikler</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Aktiv_galaksekjerne" title="Aktiv galaksekjerne">Aktiv galaksekjerne</a> <ul><li><a href="/wiki/Seyfert-galakse" title="Seyfert-galakse">Seyfert</a></li> <li><a href="/wiki/Kvasar" title="Kvasar">Kvasar</a></li> <li><a href="/wiki/Blazar" title="Blazar">Blazar</a></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Melkeveien" title="Melkeveien">Melkeveien</a></li> <li><a href="/wiki/Messierkatalogen" title="Messierkatalogen">Messierobjekt</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Stjernerelaterte artikler inkl. <a href="/wiki/Spektralklasse" title="Spektralklasse">spektralklasser</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Astronomi" title="Astronomi">Astronomi</a></li> <li><a href="/wiki/Brun_dverg" title="Brun dverg">Brun dverg</a></li> <li><a href="/wiki/Hvit_dverg" title="Hvit dverg">Hvit dverg</a></li> <li><a href="/wiki/Stjerne" title="Stjerne">Stjerne</a></li> <li><a href="/wiki/Kjempestjerne" title="Kjempestjerne">Kjempestjerne</a></li> <li><a href="/wiki/R%C3%B8d_kjempe" title="Rød kjempe">Rød kjempe</a></li> <li><a href="/wiki/N%C3%B8ytronstjerne" title="Nøytronstjerne">Nøytronstjerne</a> <ul><li><a href="/wiki/Pulsar" title="Pulsar">pulsar</a></li> <li><a href="/wiki/Rrat" title="Rrat">rrat</a></li> <li><a href="/wiki/Magnetar" title="Magnetar">magnetar</a></li> <li><a href="/wiki/Q-stjerne" title="Q-stjerne">Q-stjerne</a></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Preonstjerne" title="Preonstjerne">preonstjerne</a></li> <li><a href="/wiki/Kvarkstjerne" title="Kvarkstjerne">Kvarkstjerne</a></li> <li><a href="/wiki/Sort_hull" title="Sort hull">Sort hull</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Stjernebegivenheter</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Supernova" title="Supernova">Supernova</a></li> <li><a href="/wiki/Hypernova" title="Hypernova">Hypernova</a></li> <li><a href="/wiki/Planetarisk_t%C3%A5ke" title="Planetarisk tåke">Planetarisk tåke</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Mindre himmellegemer</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Gasskjempe" title="Gasskjempe">Gasskjempe</a></li> <li><a href="/wiki/Planet" title="Planet">Planet</a></li> <li><a href="/wiki/Naturlig_satellitt" title="Naturlig satellitt">Måne</a></li> <li><a href="/wiki/Komet" title="Komet">Komet</a></li> <li><a href="/wiki/Meteoritt" title="Meteoritt">Meteoritt</a> (<a href="/wiki/Meteor" title="Meteor">meteor</a>)</li> <li><a href="/wiki/Dvergplanet" title="Dvergplanet">Dvergplanet</a> <ul><li><a href="/wiki/Asteroide" title="Asteroide">asteroide</a></li> <li><a href="/wiki/Sm%C3%A5planet" title="Småplanet">småplanet</a></li></ul></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Romfart" title="Romfart">Romfart</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Romelevator" title="Romelevator">Romelevator</a></li> <li><a href="/wiki/Romskip" title="Romskip">Romfartøy</a> <ul><li><a href="/wiki/Romferge" title="Romferge">romferge</a></li> <li><a href="/wiki/Romskip" title="Romskip">romskip</a></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Romsonde" title="Romsonde">Romsonde</a></li> <li><a href="/wiki/Romstasjon" title="Romstasjon">Romstasjon</a></li> <li><a href="/wiki/Romfarer" title="Romfarer">Romfarer</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Andre emner</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Himmelhvelving" title="Himmelhvelving">Himmelhvelving</a></li> <li><a href="/wiki/Himmellegeme" title="Himmellegeme">Himmellegeme</a></li> <li><a href="/wiki/Naturlig_satellitt" title="Naturlig satellitt">Satellitt (drabant)</a></li> <li><a href="/wiki/Bane" title="Bane">Omløpsbane</a></li> <li><a href="/wiki/Kosmologi" title="Kosmologi">Kosmologi</a></li> <li><a href="/wiki/Big_Bang" title="Big Bang">Big Bang</a></li> <li><a href="/wiki/Big_Crunch" title="Big Crunch">Big Crunch</a></li> <li><a href="/wiki/Big_Rip" title="Big Rip">Big Rip</a></li> <li><a href="/wiki/Ormehull" title="Ormehull">Ormehull</a></li></ul> </div></td></tr><tr><td class="navbox-abovebelow" colspan="3"><div> <ul><li><span typeof="mw:File"><span title="Portal"><img alt="Portal" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fd/Portal-puzzle.svg/16px-Portal-puzzle.svg.png" decoding="async" width="16" height="14" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fd/Portal-puzzle.svg/24px-Portal-puzzle.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fd/Portal-puzzle.svg/32px-Portal-puzzle.svg.png 2x" data-file-width="32" data-file-height="28" /></span></span><a href="/wiki/Portal:Astronomi" title="Portal:Astronomi">Portal:Astronomi</a></li> <li><span typeof="mw:File"><span title="Commons-side"><img alt="Commons-side" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/Commons-logo.svg/16px-Commons-logo.svg.png" decoding="async" width="16" height="22" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/Commons-logo.svg/24px-Commons-logo.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/Commons-logo.svg/32px-Commons-logo.svg.png 2x" data-file-width="1024" data-file-height="1376" /></span></span><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Universe" class="extiw" title="commons:Category:Universe">Category:Universe</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table></div> <div id="catlinks"><p id="portlinks" class="catlinks"><a href="/wiki/Wikipedia:Portaler" title="Wikipedia:Portaler">Portaler</a>: <a href="/wiki/Portal:Astronomi" title="Portal:Astronomi">Astronomi</a> | <a href="/wiki/Portal:Vitenskap" title="Portal:Vitenskap">Vitenskap</a></p></div> <p><br /> </p> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/solsystemet">Store norske leksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://denstoredanske.lex.dk/Solsystemet">Store Danske Encyklopædi</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/science/solar-system">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://brockhaus.de/ecs/enzy/article/sonnensystem">Brockhaus Enzyklopädie</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/1236963989">GND</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh85124544">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb119377185">BNF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119377185">BNF (data)</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.ndl.go.jp/auth/ndlna/00572587">NDL</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ph125704">NKC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://datos.bne.es/resource/XX456635">BNE</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Solsystemet&oldid=24681820">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Solsystemet&oldid=24681820</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategori</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Solsystemet" title="Kategori:Solsystemet">Solsystemet</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_ikke-numeriske_argumenter_til_formatnum" title="Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum">Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_forfatterliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste">CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Dato_og_%C3%A5r" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Dato og år">CS1-vedlikehold: Dato og år</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Ekstra_tekst:_redakt%C3%B8rliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: redaktørliste">CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: redaktørliste</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_offisielle_lenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata">Artikler med offisielle lenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Utmerkede_artikler" title="Kategori:Utmerkede artikler">Utmerkede artikler</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:1000_artikler_enhver_Wikipedia_b%C3%B8r_ha" title="Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha">1000 artikler enhver Wikipedia bør ha</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_i_astronomiprosjektet" title="Kategori:Artikler i astronomiprosjektet">Artikler i astronomiprosjektet</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 16. sep. 2024 kl. 11:32.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Solsystemet&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-f69cdc8f6-6ftfp","wgBackendResponseTime":207,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"1.523","walltime":"2.055","ppvisitednodes":{"value":18698,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":299630,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":12881,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":11,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":11,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":1,"limit":20},"unstrip-size":{"value":183841,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":11,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 1459.458 1 -total"," 30.60% 446.643 86 Mal:Kilde_www"," 15.20% 221.824 5 Mal:Navboks"," 14.81% 216.150 5 Mal:Navbox"," 11.97% 174.705 1 Mal:Autoritetsdata"," 9.65% 140.795 1 Mal:Solsystem"," 9.42% 137.539 21 Mal:Kilde_artikkel"," 5.80% 84.703 1 Mal:Offisielle_lenker"," 3.44% 50.163 9 Mal:Kilde_bok"," 3.34% 48.806 25 Mal:Sorterbar"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.836","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":7375085,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-5dc468848-wqlbg","timestamp":"20241122201716","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Solsystemet","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Solsystemet","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q544","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q544","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2003-08-15T01:56:20Z","dateModified":"2024-09-16T10:32:19Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/d\/de\/Planets2008-no.jpg","headline":"planetsystem best\u00e5ende av solen, planetene og deres m\u00e5ner, samt andre himmellegemer i det indre og ytre solsystem"}</script> </body> </html>