CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Sagalitteratur – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"2ff81402-222f-4393-b78b-ac999304a0fa","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Sagalitteratur","wgTitle":"Sagalitteratur","wgCurRevisionId":24738902,"wgRevisionId":24738902,"wgArticleId":158128,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Utmerkede artikler","Portal:Færøyene/artikler","Norrøn litteratur"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Sagalitteratur","wgRelevantArticleId":158128,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject" :"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":40000,"wgRelatedArticlesCompat":[],"wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q180494","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={ "ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","jquery.makeCollapsible.styles":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","jquery.makeCollapsible","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups", "ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons","wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cjquery.makeCollapsible.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/37/AM156fol_p1.jpg"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="1871"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/AM156fol_p1.jpg/800px-AM156fol_p1.jpg"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="1248"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/AM156fol_p1.jpg/640px-AM156fol_p1.jpg"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="998"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Sagalitteratur – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Sagalitteratur"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Sagalitteratur"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Sagalitteratur rootpage-Sagalitteratur skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Sagalitteratur" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Sagalitteratur" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Sagalitteratur" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Sagalitteratur" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Norrøn_litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Norrøn_litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Norrøn litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Norrøn_litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Sagaenes_opprinnelse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Sagaenes_opprinnelse"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Sagaenes opprinnelse</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Sagaenes_opprinnelse-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Sagaenes opprinnelse</span> </button> <ul id="toc-Sagaenes_opprinnelse-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Friprosa_eller_bokprosa?" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Friprosa_eller_bokprosa?"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1</span> <span>Friprosa eller bokprosa?</span> </div> </a> <ul id="toc-Friprosa_eller_bokprosa?-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Særegent_islandsk_eller_norrøn_fellesarv?" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Særegent_islandsk_eller_norrøn_fellesarv?"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.2</span> <span>Særegent islandsk eller norrøn fellesarv?</span> </div> </a> <ul id="toc-Særegent_islandsk_eller_norrøn_fellesarv?-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Aristokratisk_litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Aristokratisk_litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.3</span> <span>Aristokratisk litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Aristokratisk_litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fra_latin_til_norrøn_folketale" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Fra_latin_til_norrøn_folketale"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.4</span> <span>Fra latin til norrøn folketale</span> </div> </a> <ul id="toc-Fra_latin_til_norrøn_folketale-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fysiske_forutsetninger" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Fysiske_forutsetninger"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.5</span> <span>Fysiske forutsetninger</span> </div> </a> <ul id="toc-Fysiske_forutsetninger-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Stil_og_tema_i_sagalitteraturen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Stil_og_tema_i_sagalitteraturen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Stil og tema i sagalitteraturen</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Stil_og_tema_i_sagalitteraturen-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Stil og tema i sagalitteraturen</span> </button> <ul id="toc-Stil_og_tema_i_sagalitteraturen-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Hardkokt_prosa" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Hardkokt_prosa"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.1</span> <span>Hardkokt prosa</span> </div> </a> <ul id="toc-Hardkokt_prosa-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Drømmer_og_lagnaden" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Drømmer_og_lagnaden"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.2</span> <span>Drømmer og lagnaden</span> </div> </a> <ul id="toc-Drømmer_og_lagnaden-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Blodhevn_og_ære" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Blodhevn_og_ære"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.3</span> <span>Blodhevn og ære</span> </div> </a> <ul id="toc-Blodhevn_og_ære-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kvinner_å_dø_for" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kvinner_å_dø_for"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.4</span> <span>Kvinner å dø for</span> </div> </a> <ul id="toc-Kvinner_å_dø_for-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Sagalitteraturens_genrer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Sagalitteraturens_genrer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Sagalitteraturens genrer</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Sagalitteraturens_genrer-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Sagalitteraturens genrer</span> </button> <ul id="toc-Sagalitteraturens_genrer-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Islendingesagaer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Islendingesagaer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1</span> <span>Islendingesagaer</span> </div> </a> <ul id="toc-Islendingesagaer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Historie_og_kongesagaer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie_og_kongesagaer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.2</span> <span>Historie og kongesagaer</span> </div> </a> <ul id="toc-Historie_og_kongesagaer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Samtidssagaer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Samtidssagaer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.3</span> <span>Samtidssagaer</span> </div> </a> <ul id="toc-Samtidssagaer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fornaldersagaer_og_lygesagaer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Fornaldersagaer_og_lygesagaer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.4</span> <span>Fornaldersagaer og lygesagaer</span> </div> </a> <ul id="toc-Fornaldersagaer_og_lygesagaer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kristne_sagaer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kristne_sagaer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.5</span> <span>Kristne sagaer</span> </div> </a> <ul id="toc-Kristne_sagaer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Hofflitteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Hofflitteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.6</span> <span>Hofflitteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Hofflitteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Sensagaer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Sensagaer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Sensagaer</span> </div> </a> <ul id="toc-Sensagaer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Sagaer_i_dag" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Sagaer_i_dag"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Sagaer i dag</span> </div> </a> <ul id="toc-Sagaer_i_dag-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fotnoter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Fotnoter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Fotnoter</span> </div> </a> <ul id="toc-Fotnoter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Sagalitteratur</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 68 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-68" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">68 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Saga" title="Saga – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Saga" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Saga" title="Saga – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Saga" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Sagalitteratur" title="Sagalitteratur – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Sagalitteratur" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Saga" title="Saga – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Saga" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target"><span>Afrikaans</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D8%A7%D8%AC%D8%A7" title="ساجا – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="ساجا" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Saga_(lliteratura)" title="Saga (lliteratura) – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Saga (lliteratura)" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/Saqa" title="Saqa – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Saqa" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%AC%E0%A7%80%E0%A6%B0%E0%A6%A4%E0%A7%8D%E0%A6%AC%E0%A6%97%E0%A6%BE%E0%A6%A5%E0%A6%BE" title="বীরত্বগাথা – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="বীরত্বগাথা" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%B3%D0%B0" title="Сага – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Сага" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%B3%D1%96" title="Сагі – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Сагі" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская (тарашкевіца)</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%B3%D0%B0" title="Сага – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Сага" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Saga" title="Saga – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Saga" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Saga_(literatura)" title="Saga (literatura) – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Saga (literatura)" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/S%C3%A1ga" title="Sága – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Sága" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Saga" title="Saga – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Saga" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Saaga" title="Saaga – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Saaga" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%A3%CE%BA%CE%B1%CE%BD%CE%B4%CE%B9%CE%BD%CE%B1%CE%B2%CE%B9%CE%BA%CE%AE_%CF%83%CE%AC%CE%B3%CE%BA%CE%B1" title="Σκανδιναβική σάγκα – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Σκανδιναβική σάγκα" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Saga" title="Saga – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Saga" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Saga_(literatura)" title="Saga (literatura) – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Saga (literatura)" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Sagao" title="Sagao – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Sagao" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Saga" title="Saga – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Saga" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D8%B1%DA%AF%D8%B0%D8%B4%D8%AA%E2%80%8C%D9%86%D8%A7%D9%85%D9%87" title="سرگذشت‌نامه – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="سرگذشت‌نامه" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Saga" title="Saga – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Saga" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gd mw-list-item"><a href="https://gd.wikipedia.org/wiki/S%C3%A0gaichean" title="Sàgaichean – skotsk-gælisk" lang="gd" hreflang="gd" data-title="Sàgaichean" data-language-autonym="Gàidhlig" data-language-local-name="skotsk-gælisk" class="interlanguage-link-target"><span>Gàidhlig</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Saga_(literatura)" title="Saga (literatura) – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Saga (literatura)" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EC%82%AC%EA%B0%80_(%EB%AC%B8%ED%95%99)" title="사가 (문학) – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="사가 (문학)" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D5%8D%D5%A1%D5%A3%D5%A1" title="Սագա – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Սագա" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Saga" title="Saga – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Saga" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/Saga" title="Saga – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="Saga" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target"><span>Ido</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Saga" title="Saga – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Saga" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Saga" title="Saga – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Saga" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%A1%D7%90%D7%92%D7%94" title="סאגה – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="סאגה" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv mw-list-item"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/Saga" title="Saga – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Saga" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Jawa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%A1%E1%83%90%E1%83%92%E1%83%90_(%E1%83%9A%E1%83%98%E1%83%A2%E1%83%94%E1%83%A0%E1%83%90%E1%83%A2%E1%83%A3%E1%83%A0%E1%83%90)" title="საგა (ლიტერატურა) – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="საგა (ლიტერატურა)" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%B3%D0%B0" title="Сага – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Сага" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ky mw-list-item"><a href="https://ky.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%B3%D0%B0" title="Сага – kirgisisk" lang="ky" hreflang="ky" data-title="Сага" data-language-autonym="Кыргызча" data-language-local-name="kirgisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Кыргызча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mrj mw-list-item"><a href="https://mrj.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%B3%D0%B0" title="Сага – vestmarisk" lang="mrj" hreflang="mrj" data-title="Сага" data-language-autonym="Кырык мары" data-language-local-name="vestmarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Кырык мары</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/S%C4%81gas" title="Sāgas – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Sāgas" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Saga_(literat%C5%ABra)" title="Saga (literatūra) – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Saga (literatūra)" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Saga" title="Saga – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Saga" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%B3%D0%B0" title="Сага – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Сага" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Saga" title="Saga – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Saga" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malagasy</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%D8%A7%D8%AC%D8%A7" title="ساجا – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="ساجا" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>مصرى</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Saga" title="Saga – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Saga" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Saga_(literatuur)" title="Saga (literatuur) – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Saga (literatuur)" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E3%82%B5%E3%82%AC" title="サガ – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="サガ" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frr mw-list-item"><a href="https://frr.wikipedia.org/wiki/Saga" title="Saga – nordfrisisk" lang="frr" hreflang="frr" data-title="Saga" data-language-autonym="Nordfriisk" data-language-local-name="nordfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nordfriisk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Saga" title="Saga – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Saga" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Occitan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Saga" title="Saga – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Saga" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Saga_(literatura)" title="Saga (literatura) – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Saga (literatura)" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Saga_(literatura)" title="Saga (literatura) – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Saga (literatura)" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Saga" title="Saga – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Saga" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%B3%D0%B0" title="Сага – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Сага" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Saga" title="Saga – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Saga" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Saga" title="Saga – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Saga" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sd mw-list-item"><a href="https://sd.wikipedia.org/wiki/%DA%AA%D9%88%D9%BE%D8%A7%D8%A6%D9%8A_%DA%AA%D9%BF%D8%A7" title="ڪوپائي ڪٿا – sindhi" lang="sd" hreflang="sd" data-title="ڪوپائي ڪٿا" data-language-autonym="سنڌي" data-language-local-name="sindhi" class="interlanguage-link-target"><span>سنڌي</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/S%C3%A1ga_(literat%C3%BAra)" title="Sága (literatúra) – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Sága (literatúra)" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Saga_(pripoved)" title="Saga (pripoved) – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Saga (pripoved)" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%B3%D0%B0_(%D0%BA%D1%9A%D0%B8%D0%B6%D0%B5%D0%B2%D0%BD%D0%BE%D1%81%D1%82)" title="Сага (књижевност) – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Сага (књижевност)" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Saga" title="Saga – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Saga" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Saaga" title="Saaga – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Saaga" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%8B%E0%B8%B2%E0%B8%81%E0%B8%B2" title="ซากา – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="ซากา" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Saga" title="Saga – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Saga" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B0%D0%B3%D0%B0" title="Сага – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Сага" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/Saga" title="Saga – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Saga" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fiu-vro mw-list-item"><a href="https://fiu-vro.wikipedia.org/wiki/Saaga" title="Saaga – sørestisk" lang="vro" hreflang="vro" data-title="Saaga" data-language-autonym="Võro" data-language-local-name="sørestisk" class="interlanguage-link-target"><span>Võro</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E8%90%A8%E8%BF%A6%EF%BC%88%E6%96%87%E5%AD%A6%EF%BC%89" title="萨迦（文学） – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="萨迦（文学）" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E8%90%A8%E8%BF%A6_(%E6%96%87%E5%AD%A6)" title="萨迦 (文学) – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="萨迦 (文学)" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q180494#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Sagalitteratur" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Sagalitteratur" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Sagalitteratur"><span>Les</span></a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Sagalitteratur"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v"><span>Rediger</span></a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e"><span>Rediger kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Sagalitteratur" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Sagalitteratur" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&oldid=24738902" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Sagalitteratur&id=24738902&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FSagalitteratur"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FSagalitteratur"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Sagalitteratur&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Sagas" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q180494" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> <div id="mw-indicator-featured-star" class="mw-indicator"><div class="mw-parser-output"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Wikipedia:Utmerkede_artikler" title="Dette er en utmerket artikkel."><img alt="Dette er en utmerket artikkel." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/20px-Cscr-featured.svg.png" decoding="async" width="20" height="19" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/30px-Cscr-featured.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/Cscr-featured.svg/40px-Cscr-featured.svg.png 2x" data-file-width="466" data-file-height="443" /></a></span></div></div> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><div class="hatnote dablink noexcerpt">«Saga» har <a href="/wiki/Saga_(andre_betydninger)" class="mw-disambig" title="Saga (andre betydninger)">flere betydninger</a>.</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:AM156fol_p1.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/AM156fol_p1.jpg/250px-AM156fol_p1.jpg" decoding="async" width="250" height="390" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/AM156fol_p1.jpg/375px-AM156fol_p1.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/AM156fol_p1.jpg/500px-AM156fol_p1.jpg 2x" data-file-width="1144" data-file-height="1784" /></a><figcaption>Første side av <i>Sagaen om Ramnkjell Frøysgode</i> etter et manuskript fra 1600-tallet, nå oppbevart på Árni Magnússon instituttet.</figcaption></figure><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24786197">.mw-parser-output .navboks-vertikal{float:right;clear:right;width:14rem;text-align:center;border:1px solid var(--border-color-base,#aaa);font-size:0.875rem;background-color:var(--background-color-neutral-subtle,#f9f9f9);padding:0.25rem}.mw-parser-output .navboks-vertikal .navboks-vertikal-emne{color:var(--color-base,#000);background-color:var(--background-color-disabled,#aaa)}</style> <table class="navboks-vertikal" style=""> <tbody><tr> <th><small><span style="font-weight:normal;">Artikkelen inngår i serien om</span></small><br /> <p><span style="font-size:175%"><b><a class="mw-selflink selflink">Sagalitteratur</a></b></span> </p> </th></tr> <tr> <td><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:M%C3%B6%C3%B0ruvallab%C3%B3k_f13r.jpg" class="mw-file-description" title="Utsnitt fra Njåls saga i Möðruvallabók (AM 132 fol.13r) omtrent år 1350."><img alt="Utsnitt fra Njåls saga i Möðruvallabók (AM 132 fol.13r) omtrent år 1350." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/M%C3%B6%C3%B0ruvallab%C3%B3k_f13r.jpg/110px-M%C3%B6%C3%B0ruvallab%C3%B3k_f13r.jpg" decoding="async" width="110" height="105" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/M%C3%B6%C3%B0ruvallab%C3%B3k_f13r.jpg/165px-M%C3%B6%C3%B0ruvallab%C3%B3k_f13r.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/M%C3%B6%C3%B0ruvallab%C3%B3k_f13r.jpg/220px-M%C3%B6%C3%B0ruvallab%C3%B3k_f13r.jpg 2x" data-file-width="512" data-file-height="491" /></a></span><br /> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=";"><b>Sagatyper</b> </td></tr> <tr> <td> <p><a href="/wiki/Islendingesagaer" title="Islendingesagaer">Islendingesagaer</a>, <a href="/wiki/T%C3%A5tt" title="Tått">Tått</a>, <a href="/wiki/Kongesagaer" title="Kongesagaer">Kongesagaer</a>, <a href="/wiki/Fornaldersaga" title="Fornaldersaga">Fornaldersaga</a>, <a href="/wiki/Biskopsaga" title="Biskopsaga">Biskopsaga</a>, <a href="/wiki/Samtidssaga" title="Samtidssaga">Samtidssaga</a>, <a href="/wiki/Kristne_sagaer" title="Kristne sagaer">Apostelsaga</a>, <a href="/wiki/Skaldekvad" title="Skaldekvad">Skaldekvad</a> </p> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=""><b>Lister</b> </td></tr> <tr> <td> <p><a href="/wiki/Liste_over_islendingesagaene" title="Liste over islendingesagaene">Liste over islendingesagaene</a>, <a href="/wiki/Liste_over_fornaldersagaer" title="Liste over fornaldersagaer">Liste over fornaldersagaer</a> </p> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=""><b>Viktige manuskript</b> </td></tr> <tr> <td> <p><a href="/wiki/Fagrskinna" title="Fagrskinna">Fagrskinna</a>, <a href="/wiki/Flat%C3%B8ybok" title="Flatøybok">Flatøybok</a>, <a href="/wiki/Morkinskinna" title="Morkinskinna">Morkinskinna</a>, <a href="/wiki/M%C3%B6%C3%B0ruvallab%C3%B3k" title="Möðruvallabók">Möðruvallabók</a>, <a href="/wiki/Codex_Regius" title="Codex Regius">Codex Regius</a> </p> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=""><b>Noen kongesagaer</b> </td></tr> <tr> <td> <p><a href="/wiki/Den_eldste_saga_om_Olav_den_hellige" title="Den eldste saga om Olav den hellige">Den eldste saga om Olav den hellige</a>, <a href="/wiki/%C3%85grip" title="Ågrip">Ågrip</a>, <a href="/wiki/Fagrskinna" title="Fagrskinna">Fagrskinna</a>, <a href="/wiki/Snorre_Sturlason" title="Snorre Sturlason">Snorre Sturlasons</a> <a href="/wiki/Heimskringla" title="Heimskringla">Heimskringla</a>, <a href="/wiki/Den_st%C3%B8rre_saga_om_Olav_Tryggvason" title="Den større saga om Olav Tryggvason">Den større saga om Olav Tryggvason</a>, <a href="/wiki/Sverres_saga" title="Sverres saga">Sverres saga</a>, <a href="/wiki/Sturla_Tordsson" title="Sturla Tordsson">Sturla Tordssons</a> <a href="/wiki/H%C3%A5kon_H%C3%A5konssons_saga" title="Håkon Håkonssons saga">Håkon Håkonssons saga</a> </p> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style=""><b>Se også</b> </td></tr> <tr> <td> <p><a href="/wiki/Norr%C3%B8n_litteratur" title="Norrøn litteratur">Norrøn litteratur</a>, <a href="/wiki/Landn%C3%A5mabok" title="Landnåmabok">Landnåmabok</a>, <a href="/wiki/%C3%81rni_Magn%C3%BAsson" title="Árni Magnússon">Árni Magnússon</a>, <a href="/wiki/%C3%81rni_Magn%C3%BAsson-instituttet" title="Árni Magnússon-instituttet">Árni Magnússon-instituttet</a> </p> </td></tr> </tbody></table> <p><b>Sagalitteratur</b><sup id="cite_ref-1" class="reference"><a href="#cite_note-1"><span class="cite-bracket">[</span>a<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> er diktning og fortellende historie fra <a href="/wiki/Oldtiden" title="Oldtiden">oldtidens</a> <a href="/wiki/Norden" title="Norden">Norden</a>, spesielt <a href="/wiki/Norge" title="Norge">Norge</a> og <a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a>, men også fra andre steder innenfor de norrøne områdene. Sagalitteraturen som i stor grad bygger på <a href="/wiki/Muntlig_litteratur" title="Muntlig litteratur">muntlig overleverte fortellinger</a>, ble skriftfestet mellom <a href="/wiki/1120-tallet" class="mw-redirect" title="1120-tallet">1120</a> og <a href="/wiki/1400-tallet" class="mw-redirect" title="1400-tallet">1400-tallet</a>. </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Norrøn_litteratur"><span id="Norr.C3.B8n_litteratur"></span>Norrøn litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Norrøn litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Norrøn litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Axe_of_iron_from_Swedish_Iron_Age,_found_at_Gotland,_Sweden.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c4/Axe_of_iron_from_Swedish_Iron_Age%2C_found_at_Gotland%2C_Sweden.jpg/250px-Axe_of_iron_from_Swedish_Iron_Age%2C_found_at_Gotland%2C_Sweden.jpg" decoding="async" width="250" height="343" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/c4/Axe_of_iron_from_Swedish_Iron_Age%2C_found_at_Gotland%2C_Sweden.jpg 1.5x" data-file-width="282" data-file-height="387" /></a><figcaption>Norrøn jernøks fra Gotland.</figcaption></figure><p>Foruten sagalitteraturen omfatter den norrøne litteraturen fra perioden <a href="/wiki/Skaldekvad" title="Skaldekvad">skaldekvad</a>, þættir (<a href="/wiki/Anekdote" title="Anekdote">anekdotiske</a> fortellinger), betydningsfull poesi og <a href="/wiki/Skaldekvad" title="Skaldekvad">skaldekvad</a>, som <i><a href="/wiki/Edda" title="Edda">Edda</a></i>, <i><a href="/wiki/H%C3%A5vam%C3%A5l" title="Håvamål">Håvamål</a></i>, og <i><a href="/wiki/Volusp%C3%A5" title="Voluspå">Voluspå</a></i>, der spesielt legendariske og mytologiske emner fant sin kunstneriske form. I tillegg hadde man også i norrøn tid muntlig litteratur som <a href="/wiki/Eventyr" title="Eventyr">eventyr</a>, <a href="/wiki/Sagn" title="Sagn">sagn</a> og fra slutten av 1200-tallet <a href="/wiki/Ballade" title="Ballade">ballader</a>. </p><p>Sagalitteraturen kan klassifiseres i ulike undergrener. Det er tatt vare på rundt 29 islendingesagaer alene, alt etter hvordan man teller, i tillegg til de øvrige sagaene, kongesagaene, religiøse sagaene og de korte sagaene. Likevel regner man at så mye som 90% av det opprinnelige materialet har gått tapt, som følge av protestantenes herjinger og bokbrenninger under deres brutale maktbefestning i Skandinavia. Sagalitteraturen er <a href="/wiki/Epikk" class="mw-redirect" title="Epikk">episke</a> <a href="/wiki/Prosa" title="Prosa">prosatekster</a> i den norrøne litteraturen, selv om den også støtter seg på kvad og kortere eller lengre poetiske verker, både som referanse og som viktige bærebjelker i fortellingen. Spesielt gjaldt dette når rammefortellingen omhandlet en <a href="/wiki/Skald" title="Skald">skald</a>, slik tilfellet er med <a href="/wiki/Egil_Skallagrimson" title="Egil Skallagrimson">Egil Skallagrimson</a> i <i><a href="/wiki/Egils_saga" title="Egils saga">Egils saga</a></i>. </p><p>Sagalitteraturen skildrer heroiske handlinger og har sitt grunnlag i historieskrivningen. Den ble skrevet i en karakteristisk streng objektivitet i en knapp, tettskåren stil om samfunnets fremste menn og kvinner, og spesielt deres ætter. Sagaenes personer var ofte <a href="/wiki/Vikinger" class="mw-redirect" title="Vikinger">vikinger</a> på reis utenlands eller i voldelige konflikter innenlands. Fortellingene var ofte hentet fra historiske, faktiske personer, vanligvis realistisk fortalt, unntatt de <a href="/wiki/Legende" title="Legende">legendariske</a> sagaene, sagaene om <a href="/wiki/Helgen" title="Helgen">helgener</a> og biskoper og oversatte eller gjenfortalte kontinentale <a href="/wiki/Ridderroman" class="mw-redirect" title="Ridderroman">romanser</a>. </p><p>Sagalitteraturen er blitt beskrevet som den eneste unike litteraturen som Norden har gitt til verdenssamfunnet. «De beste av dem (sagaene) har en framskutt plass i all verdens fortellerkunst.»<sup id="cite_ref-2" class="reference"><a href="#cite_note-2"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> En lærebok fra Oxford mener at «Sagaene er middelalderens mest suksessfulle lokale prosa (...) Skandinavias største bidrag til verdenslitteraturen.».<sup id="cite_ref-3" class="reference"><a href="#cite_note-3"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den svenske filologen <a href="/wiki/Peter_Hallberg" title="Peter Hallberg">Peter Hallberg</a> mener at «Man kan uten å overdrive betegne dem (sagaene) som Nordens eneste samlede, originale bidrag til verdenslitteraturen.»<sup id="cite_ref-4" class="reference"><a href="#cite_note-4"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Sagaenes_opprinnelse">Sagaenes opprinnelse</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Sagaenes opprinnelse" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sagaenes opprinnelse"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Geirangerfjord_Wasserfaelle_I.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cb/Geirangerfjord_Wasserfaelle_I.jpg/300px-Geirangerfjord_Wasserfaelle_I.jpg" decoding="async" width="300" height="225" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cb/Geirangerfjord_Wasserfaelle_I.jpg/450px-Geirangerfjord_Wasserfaelle_I.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cb/Geirangerfjord_Wasserfaelle_I.jpg/600px-Geirangerfjord_Wasserfaelle_I.jpg 2x" data-file-width="2592" data-file-height="1944" /></a><figcaption>Sagaene var som fjellene i det landskap de omhandler eller oppsto mellom; renskårne, harde og unike. Utsikt mot de Syv Søstre i Geirangerfjord.</figcaption></figure><p>Ordet <i>saga</i> er beslektet med «å si», «sa», tilsvarende i <a href="/wiki/Engelsk" title="Engelsk">engelsk</a> «say» og <a href="/wiki/Tysk" title="Tysk">tysk</a> «sagen». Det norrøne begrepet saga kommer av «hva som er sagt», noe som har utviklet seg til å bety «fortelling» og «historie», eller mer formelt som «episk prosatekst av en viss lengde». Saga som begrep refererer vanligvis til den historiske epoke hvor de ble nedskrevet (mellom 1120 og 1400) og med en handling fra den historiske epoken mellom <a href="/wiki/Landn%C3%A5mstiden" title="Landnåmstiden">landnåmet</a> og til 1100 som kalles sagatiden, <i>söguöld</i>. </p><p>Den <a href="/wiki/Italia" title="Italia">italienske</a> <a href="/wiki/Lingvistikk" title="Lingvistikk">lingvisten</a> og forfatteren <a href="/wiki/Umberto_Eco" title="Umberto Eco">Umberto Eco</a> formulerte i avsnittet <i>Gjentagelsen typografi</i> i hvilken grad gjentagelsen vises i skjønnlitteraturen, tryggheten av at det samme kommer tilbake, og mener at i sagaen er det en rekke begivenheter som tilsynelatende er nye. Det som endres er at sagaens personer blir eldre; de fødes, de lever og de dør, og det samme fortsetter i neste slektsledd, potensielt i det uendelige. Samtidig som sagaen hyller tidens gang, er det den samme historien som blir kalkert, og den blir således tidløs. Sagaen utfolder seg i <i>en rett linje</i>, eller som et <i>tre</i>, fra stammen strekker grenene seg ut i ættens ulike medlemmer.<sup id="cite_ref-5" class="reference"><a href="#cite_note-5"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I utgangspunktet refererte de fleste sagaer til faktiske, historiske hendelser og faktiske, historiske skikkelser, men hvordan det faktiske ble fremstilt og oppfattet da de ble skrevet og hva dagens moderne leser krever av den samme virkelighet er ikke nødvendigvis overlappende. Svært mye av dagens litteratur- og historieforskningen på sagalitteraturen fokuserer på hva som er <a href="/wiki/Historie" title="Historie">historie</a> og hva som <a href="/wiki/Fiksjon" title="Fiksjon">fiksjon</a>. </p><p>I motsetning til i <a href="/wiki/Norge" title="Norge">Norge</a>, hvor kongen brøt ned gamle ættesammenhenger og skapte nye høvdinger, var situasjonen annerledes på <a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a> hvor de var nødt til kunne føre ætten sin tilbake til <a href="/wiki/Landn%C3%A5mstiden" title="Landnåmstiden">landnåmstiden</a> når de senere skulle hevde sin rett på <a href="/wiki/Alltinget" title="Alltinget">Alltinget</a>. På samme måte var det viktig å kunne føre ætten tilbake til gamlelandet når islendingen reiste til Norge for handel, eller for å søke tjeneste som <a href="/wiki/Skald" title="Skald">skald</a> eller i <a href="/wiki/Hird_og_hirdmenn" title="Hird og hirdmenn">hirden</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Friprosa_eller_bokprosa?"><span id="Friprosa_eller_bokprosa.3F"></span>Friprosa eller bokprosa?</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Friprosa eller bokprosa?" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Friprosa eller bokprosa?"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Sagalitteraturen slik vi kjenner den er en skriftlitteratur, men var sannsynligvis basert på en lang <a href="/wiki/Muntlig_litteratur" title="Muntlig litteratur">muntlig tradisjon</a> som gikk flere hundre år tilbake før tiden den ble skrevet ned på. Dette synet kalles for den såkalte «friprosalæren», og det motsatte synet, «bokprosalæren», hevder at de ulike nivåene av kunstnerisk komposisjon og fortellerteknikk peker på en rikt utviklet bokkultur med en selvbevisst <a href="/wiki/Forfatter" title="Forfatter">forfatter</a> som forfattet en <a href="/wiki/Kunst" title="Kunst">kunstnerisk</a> <a href="/wiki/Roman" title="Roman">roman</a>. </p><p>Begge syn kan være like riktige og ikke nødvendigvis i motsetning til hverandre; det kan ha vært en rik muntlig tradisjon som ble kultivert av en forfatter i nedskrivningen. Det er stort sett enighet om at hver enkelt saga må vurderes hver for seg i dette spørsmålet. Sagaene gir selv spor av en muntlig tradisjon; i <i><a href="/wiki/Sturlunga_saga" title="Sturlunga saga">Sturlunga saga</a></i> fortelles det at gjestene i bryllup ble underholdt «med danser, bryting og fortellinger». I <i><a href="/wiki/Morkinskinna" title="Morkinskinna">Morkinskinna</a></i> i <i><a href="/wiki/Harald_H%C3%A5rfagres_saga" title="Harald Hårfagres saga">Harald Hårfagres saga</a></i> er det et innslag hvor en islandsk forteller, en <i>sagnamann</i>, underholdt kongen og mennene hans hver kveld under en julefest, og han maktet å fortelle historien slik at den varte gjennom hele den tolv dager lange festen, hvilket viser til noe om lengden og omfanget av den muntlig fortellingen. Selv i <a href="/wiki/1263" title="1263">1263</a> underholdt <a href="/wiki/Sturla_Tordsson" title="Sturla Tordsson">Sturla Tordsson</a>, en nevø av <a href="/wiki/Snorre_Sturlason" title="Snorre Sturlason">Snorre Sturlason</a>, en gretten kong <a href="/wiki/Magnus_Lagab%C3%B8te" title="Magnus Lagabøte">Magnus Lagabøte</a> og hans danske dronning <a href="/wiki/Ingeborg_Eriksdatter" title="Ingeborg Eriksdatter">Ingeborg Eriksdatter</a> ved å fortelle <i>Huldar saga</i> om ei trollkjerring, og fortelle den så godt at kongen ble blidgjort. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Særegent_islandsk_eller_norrøn_fellesarv?"><span id="S.C3.A6regent_islandsk_eller_norr.C3.B8n_fellesarv.3F"></span>Særegent islandsk eller norrøn fellesarv?</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Særegent islandsk eller norrøn fellesarv?" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Særegent islandsk eller norrøn fellesarv?"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Carlb-ansemeadows-vinland-02.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d1/Carlb-ansemeadows-vinland-02.jpg/300px-Carlb-ansemeadows-vinland-02.jpg" decoding="async" width="300" height="225" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d1/Carlb-ansemeadows-vinland-02.jpg/450px-Carlb-ansemeadows-vinland-02.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d1/Carlb-ansemeadows-vinland-02.jpg/600px-Carlb-ansemeadows-vinland-02.jpg 2x" data-file-width="640" data-file-height="480" /></a><figcaption>Antagelig var sagaene bygd på den rike muntlige fortellertradisjonen i Norge og på Island. Her fra en rekonstruksjon på Vinland i Newfoundland.</figcaption></figure><p>Mange sagaer bygde også på andre sagaer som siden har forsvunnet i historiens mørke. Antagelig var det også en rik sagalitteratur som ble skrevet i Norge i 1100- og 1200-årene, kanskje spesielt i <a href="/wiki/Nidaros" title="Nidaros">Nidaros</a>, men som siden har gått tapt. De fleste sagaer som er blitt overlevert, ble funnet på den islandske landsbygda i løpet av en tiårsperiode av <a href="/wiki/%C3%81rni_Magn%C3%BAsson" title="Árni Magnússon">Árni Magnússon</a> (<a href="/wiki/1663" title="1663">1663</a>–<a href="/wiki/1730" title="1730">1730</a>), professor på Københavns universitet, og tatt med til <a href="/wiki/Danmark" title="Danmark">Danmark</a> på slutten av 1600-tallet og senere. I <a href="/wiki/K%C3%B8benhavn" title="København">København</a> gikk noen igjen tapt i <a href="/wiki/K%C3%B8benhavns_brann_i_1728" title="Københavns brann i 1728">den store brannen</a> i <a href="/wiki/1728" title="1728">1728</a>, men en god del ble levert tilbake til <a href="/wiki/%C3%81rni_Magn%C3%BAsson_institutt" class="mw-redirect" title="Árni Magnússon institutt">Árni Magnússon institutt</a> i <a href="/wiki/Reykjav%C3%ADk" title="Reykjavík">Reykjavík</a> i <a href="/wiki/1971" title="1971">1971</a>. </p><p>I og med at de fleste sagaer som har overlevd var skrevet av folk som hadde flyttet til Island eller som var født på Island, finnes det meninger som hevder at sagaene er utelukkende en islandsk litteratur. Andre mener at det er umulig å skille mellom norsk og islandsk litteratur og at de må forstås som norrøn felleslitteratur, som i og for seg også innbefatter Sverige og Danmark. Island var befolket av mennesker fra Norge med en tilsvarende kulturell bakgrunn, levevis og tankesett som de som bodde i Norge. I den tiden da sagaene ble skrevet ned, var også Island formelt sett en del av <a href="/wiki/Norgesveldet" title="Norgesveldet">Norgesveldet</a>, og kirkelig lå Island under erkebispedømmet i Nidaros fra det ble opprettet i <a href="/wiki/1152" title="1152">1152</a>. En stor del av sagaenes innhold og emner omfattet Norge; i særstilling står Snorre Sturlassons <i><a href="/wiki/Heimskringla" title="Heimskringla">Sagaene om Norges konger</a></i>, men noen tekster har også hatt opphav i Vesterhavsøyene, som <a href="/wiki/Orkn%C3%B8yene" title="Orknøyene">Orknøyene</a> eller <a href="/wiki/F%C3%A6r%C3%B8yene" title="Færøyene">Færøyene</a>, og et par faktisk så fjernt unna som <a href="/wiki/Gr%C3%B8nland" title="Grønland">Grønland</a>. </p><p>Norrøn felleskultur skal på ingen måte forringe den enestående stillingen som Island har som leverandør av et av de merkeligste bidragene til verdenslitteraturen. I middelalderen har Island kun sin parallell på <a href="/wiki/Irland" title="Irland">Irland</a>, en annen fjerntliggende øy i <a href="/wiki/Europa" title="Europa">Europa</a>. At det lille og primitive samfunnet i middelalderens Island kunne frambringe en skriftlitteratur av såpass høy klasse, er unikt i verdenshistorien. Nesten all annen kultur er frambrakt av et økonomisk overskuddssamfunn, som for eksempel den <a href="/wiki/Italia" title="Italia">italienske</a> <a href="/wiki/Renessanse" class="mw-redirect" title="Renessanse">renessanse</a>, selv om også Island krevde en viss økonomisk forutsetning som grunnlag for sagalitteraturen. På <a href="/wiki/1300-tallet" class="mw-redirect" title="1300-tallet">1300-tallet</a> ble Island rammet av <a href="/wiki/Vulkan" title="Vulkan">vulkanutbrudd</a>, sykdom, epidemier og hungersnød, handelen kom på fremmede hender, og hele landet sank ned i fattigdom. Samtidig ebber sagalitteraturen ut, sannsynligvis som en konsekvens, men også fordi det kulturelle og fruktbare spenningsfeltet mellom gamle og nye idealer, hedenskap og kristendom, ikke lenger var til stede. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Aristokratisk_litteratur">Aristokratisk litteratur</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Aristokratisk litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Aristokratisk litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Snorre-sturlasson.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c7/Snorre-sturlasson.jpg/250px-Snorre-sturlasson.jpg" decoding="async" width="250" height="379" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c7/Snorre-sturlasson.jpg/375px-Snorre-sturlasson.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c7/Snorre-sturlasson.jpg/500px-Snorre-sturlasson.jpg 2x" data-file-width="660" data-file-height="1000" /></a><figcaption>Snorre Sturlasson, kanskje den største sagaskribenten, portrettert av <a href="/wiki/Christian_Krohg" title="Christian Krohg">Christian Krohg</a>.</figcaption></figure><p>Island lå i Europas ytterkant, men var aldri isolert. I løpet av <a href="/wiki/1100-tallet" class="mw-redirect" title="1100-tallet">1100-</a> og <a href="/wiki/1200-tallet" class="mw-redirect" title="1200-tallet">1200-tallet</a> vokste det fram et litterært miljø – Islands «lærde tidsrom». Forfatterne tilhørte den islandske overklassen. På de fleste gårdene var det prestelærde høvdinger, «<a href="/wiki/Gode" title="Gode">goder</a>», det vil si både høvding og prest. Disse hadde del i tidens europeiske åndsliv og dens vitenskapelige litteratur via Norge og direkte. De sto fram som verdslige ledere av sine områder og «godord» samtidig som de var forlengelsen av den gamle ordningen med å lede blotingen. Gode betyr å være «den som talte med gudene». Enkelte av sagaene vitner om at de islandske sagaskriverne forsøkte å skape en syntese av sin egen kristne tro og den gamle hedenske tradisjonen. Paradokset var at da hedenskapen og <a href="/wiki/Norr%C3%B8n_mytologi" title="Norrøn mytologi">åsatroen</a> ble fjernet betydde det samtidig at forfatterne mistet grunnlaget for sin egen diktning. </p><p>Noen av forfatterne har sannsynligvis også studert i Europa. Et eksempel på direkte kontakt var at Snorre Sturlasson ble tatt vel imot av <a href="/wiki/Skule_B%C3%A5rdsson" title="Skule Bårdsson">hertug Skule</a> og kong <a href="/wiki/H%C3%A5kon_H%C3%A5konsson" title="Håkon Håkonsson">Håkon Håkonsson</a> i Norge og formynderregent <a href="/wiki/Birger_jarl" title="Birger jarl">Birger jarl</a> i <a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">Sverige</a>. «Det ble skrevet avhandlinger om grammatikk, astronomi og geografi; det ble oversatt eller kompilert verker om tidsregning og legekunst, og man oversatte prekener, helgenbiografier og latinske historieverker.»<sup id="cite_ref-6" class="reference"><a href="#cite_note-6"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Mange av de litterære verkene hadde direkte impulser fra europisk, kontinental litteratur. Litteraturforskningen har påvist atskillige spor av forfatternes belesthet, men samtidig framtrer sagaene i sin helhet som en selvstendig litterær bedrift. </p><p>Sagaskrivningen var ikke bare realistisk og faktisk historieskrivning, men også en dyrkelse av høviske idealer om hvordan menn og kvinner skulle opptre. I slutten av perioden, når forfatterne skriver om samtidens hendelser i <a href="/wiki/Sturlungatiden" title="Sturlungatiden">Sturlungatiden</a>, oppkalt etter tidens mest betydningsfulle slekt, endrer dette seg markant. I <i><a href="/wiki/Sturlunga_saga" title="Sturlunga saga">Sturlunga saga</a></i> hvor største delen var skrevet av et prominent medlem av slekten selv, <a href="/wiki/Sturla_Tordsson" title="Sturla Tordsson">Sturla Tordsson</a>, er det påfallende i hvilken grad de høviske detaljene mangler. Her er det få bevingede ord og stutte beskrivelser av «kløvde skaller», men omfangsrike og nær motbydelige detaljer om hvordan man gjentatte ganger hamrer løs på en mann som ligger nede, gjerne flere om gangen. Det er kanskje et sannferdig bilde på Sturlungatidens moralske forvirring hvor medlemmer innen samme slekt dreper hverandre, slik eksempelvis Snorre Sturlasson ble drept av sin egen svigersønn. </p><p>I slutten av sagaskrivningens gylne tidsalder flyttes også mye av skrivningen over i klostrene, og fra <a href="/wiki/Aristokrati" title="Aristokrati">aristokratiske</a> ættesagaer og opphøyde kongesagaer vendes fokuset over til religiøs sagaskrivning. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Fra_latin_til_norrøn_folketale"><span id="Fra_latin_til_norr.C3.B8n_folketale"></span>Fra latin til norrøn folketale</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Fra latin til norrøn folketale" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Fra latin til norrøn folketale"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>De første tekstene som er funnet var <a href="/wiki/Kristendom" title="Kristendom">kristne</a> tekster på <a href="/wiki/Latin" title="Latin">latin</a>. Den eldste er en liten beretning om <a href="/wiki/Olav_den_hellige" title="Olav den hellige">Olav den hellige</a> som kom til England fra Norge rundt 1050, kun tyve år etter helgenkongens død. Omkring <a href="/wiki/1170" title="1170">1170</a> ble legendene om ham samlet i en bok, <i>Passio et miracula beati Olavi</i>, og som ble spredt over hele Europa. Viktigere enn religiøse legender var de første historieverkene som <a href="/wiki/S%C3%A6mund_Frode" title="Sæmund Frode">Sæmund Frode</a><sup id="cite_ref-7" class="reference"><a href="#cite_note-7"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> (<a href="/wiki/1056" title="1056">1056</a>–<a href="/wiki/1135" title="1135">1135</a>) skrev om den norske kongeætten fra <a href="/wiki/Harald_H%C3%A5rfagre" title="Harald Hårfagre">Harald Hårfagre</a> og til <a href="/wiki/Magnus_den_gode" title="Magnus den gode">Magnus den gode</a> på latin med spesielt vekt på kronologien. Verket har dessverre gått tapt. Rundt 50 år senere, mellom <a href="/wiki/1160" title="1160">1160</a>–<a href="/wiki/1190" title="1190">1190</a>, skrev den norske munken <a href="/wiki/Theodoricus_monachus" title="Theodoricus monachus">Theodoricus monachus</a><sup id="cite_ref-8" class="reference"><a href="#cite_note-8"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> en tilsvarende Norgeshistorie på latin, <i><a href="/wiki/Historien_om_de_gamle_norske_kongene" title="Historien om de gamle norske kongene">Historia de antiquitate regum Norvagiensium</a></i>, som kortfattet forteller om de norske kongene fram til og med kong <a href="/wiki/Sigurd_Jorsalfare" title="Sigurd Jorsalfare">Sigurd Jorsalfare</a>. Den eldste saga om de norske kongene på norrønt er likevel <i><a href="/wiki/%C3%85grip" title="Ågrip">Ágrip af Nóregs konunga sögum</a></i> forfattet av en nordmann i <a href="/wiki/Nidaros" title="Nidaros">Nidaros</a> ca. 1190. </p><p>På <a href="/wiki/1000-tallet" class="mw-redirect" title="1000-tallet">1000-tallet</a> ble de norske landskapslovene nedtegnet og sommeren <a href="/wiki/1117" title="1117">1117</a> vedtok <a href="/wiki/Alltinget" title="Alltinget">Alltinget</a> at Islands lover skulle «skrives i bok» og da måtte man nytte det språk som folk flest snakket. Are Frode, <a href="/wiki/Are_Torgilsson_Frode" title="Are Torgilsson Frode">Are Torgilsson</a> (<a href="/wiki/1067" title="1067">1067</a>–<a href="/wiki/1148" title="1148">1148</a>), var den første vi kjenner som skrev historie på norrønt mål. Mellom <a href="/wiki/1120" title="1120">1120</a> og <a href="/wiki/1133" title="1133">1133</a>, rundt hundre år før Snorre Sturlasson, skrev han <i><a href="/wiki/%C3%8Dslendingab%C3%B3k" title="Íslendingabók">Íslendingabók</a></i> i to utgaver om Islands historie. Den eldste (som har gått tapt) inneholdt også en fortegnelse over kongene i Norge og den første som ga en sikker kronologi som senere sagafortellere dro nytte av. Boken er ikke bare nøktern og muntlig, men også etterrettelig. På samme tid ble også <i><a href="/wiki/Landn%C3%A5mabok" title="Landnåmabok">Landnåmabok</a></i> skrevet. Den lister opp 400 landnåmsmenn og hvor de kom fra, hvor de slo seg ned, hvem de giftet seg med og etterkommerne deres. Landnåmaboka var uvurderlig kilde for de senere sagafortellerne. På <a href="/wiki/Ting%C3%B8yrar_kloster" title="Tingøyrar kloster">Tingøyrarklosteret</a> oversatte munkene helgenfortellinger fra latin til norrønt, og på norrønt ble de sagaer. </p><p>Den eldste rene sagaen som vi kjenner til er <i><a href="/wiki/Ryggjastykke" title="Ryggjastykke">Ryggjastykke</a></i>, skrevet av <a href="/wiki/Eirik_Oddsson" title="Eirik Oddsson">Eirik Oddsson</a> en gang rundt 1160. Eirik var en oppsøkende forfatter som reiste til <a href="/wiki/Bergen" title="Bergen">Bergen</a> og bodde der i lengre tid. Verket var en norsk samtidshistorie og har senere gått tapt, men den omtales og er delvis lagt inn i <i><a href="/wiki/Morkinskinna" title="Morkinskinna">Morkinskinna</a></i> som Snorre Sturlasson brukte som kilde. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Fysiske_forutsetninger">Fysiske forutsetninger</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Fysiske forutsetninger" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Fysiske forutsetninger"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Runer kunne kanskje benyttes for <a href="/wiki/Skaldekvad" title="Skaldekvad">korte kvad og lausaviser</a>, men latinske bokstaver var en betingelse for sagaene. De første prestene kom fra England med <a href="/wiki/Olav_Tryggvason" title="Olav Tryggvason">Olav Tryggvason</a> og norsk håndskrift var derfor basert på den <a href="/wiki/Angelsaksere" title="Angelsaksere">anglosaksiske</a>, i motsetningen til <a href="/wiki/Danmark" title="Danmark">Danmark</a> som ble influert av <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">tyske</a> prester.<sup id="cite_ref-9" class="reference"><a href="#cite_note-9"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Latin kom til Island fra Norge med prestene da alltinget i år 1000 besluttet at Island skulle gå over til kristendommen. De ble opprettet et bispesete på <a href="/wiki/Sk%C3%A1lholt" title="Skálholt">Skálholt</a> i syd rundt 1050 og et annet på <a href="/wiki/H%C3%B3lar" title="Hólar">Hólar</a> i nord rundt 1100. Utenlandske lærere underviste i latin, musikk og diktekunst. Lovene ble skrevet ned i <a href="/wiki/1117" title="1117">1117</a>–<a href="/wiki/1118" title="1118">1118</a>, men antagelig ble folkespråket tatt i bruk før den tid. Den første grammatikalske avhandling kom 1150 og bekrefter at folk både leste og skrev. Skrivekunsten ble benyttet til nytte, forskning og opplæring før den ble nyttet til å skrive fortellinger. </p><p>Den store islandske forskeren <a href="/wiki/Sigur%C3%B0ur_Nordal" title="Sigurður Nordal">Sigurður Nordal</a> har kvantifisert hva Islands litterære mirakel betydde for dets befolkning på kanskje knappe 70 000 innbyggere: Islendingenes jordbruk var basert på sauehold og kvegavl, og de dyrket ikke korn (som ble importert fra Norge), hvilket ga lite skurtresking om høsten og lange vintermåneder med mye fritid til skriving for mennene. For å få nok pergamenter til skrivingen og ikke minst mangfoldiggjøringen krevdes det rundt et par hundre til tusen kalver, og denne luksusen ville ikke ha vært mulig om ikke den beste pergamenthuden kom fra helt unge kalver som knapt hadde annen verdi. Om Island hadde måtte importere pergament ville det sannsynligvis aldri ha vært skrevet noen sagaer.<sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Stil_og_tema_i_sagalitteraturen">Stil og tema i sagalitteraturen</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Stil og tema i sagalitteraturen" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Stil og tema i sagalitteraturen"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Hardkokt_prosa">Hardkokt prosa</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Hardkokt prosa" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Hardkokt prosa"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Allerede i <i><a href="/wiki/Landn%C3%A5mabok" title="Landnåmabok">Landnåmaboka</a></i>, som stort sett er en tørr oppramsing av navn og steder, finnes det trekk fra det som oppfattes som sagastilen ved at teksten brytes av små episoder. Disse er renskårne dramatiske episoder og virkelighetsnære situasjoner. Et sted fortelles det om en sønn som motsatte seg at hans mor, som var enke, giftet seg på nytt ved å slå frieren i hjel. Sønnen av den døde frieren overfaller så denne og dreper ham: «De møttes på Merkrhraun over for Mork ved Helgahvall. Helge var da sammen med to menn; de kom fra Eyrar. Der falt Helge og en av hans menn og en på Teitrs side. De drap gikk like opp.» </p> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Sagaornament01.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b6/Sagaornament01.jpg" decoding="async" width="312" height="333" class="mw-file-element" data-file-width="312" data-file-height="333" /></a><figcaption></figcaption></figure><p>Den korte referatstilen er karakterisk for den senere sagalitteraturen. Uten mye utenomsnakk blir handlingen opptegnet i en skarp kontur som forteller hva som skjedde og avslutter med en lakonisk konklusjon. Sagaene tenderer til å lene seg mot det upersonlige, kort og fyndig, utstrakt bruk av underdrivelser (litotes), og uten større forklaring på hvorfor. Forfatteren eller skriveren kommenterer sjelden handlingen eller hvorfor den skjer som gjør. Figurene er ofte kun skisseaktig introdusert. «Der var en mann ved navn...» fulgt av en kort biografi, slektsliste, og de forhold til andre figurene i sagaen, og når intet mer kan sies står det gjerne «...og så var han ute av sagaen.» </p><p>Den norrøne litteraturens prosa er uten staffasje, pynt og poetiske vendinger og skiller seg betydelig fra den latinske, kunstferdige prosa på kontinentet. På den motsatte side var skaldenes <a href="/wiki/Skaldekvad" title="Skaldekvad">kvad</a> den norrøne prosaens motsetning: snirklete, omstendelig og talte i koder. Selv i dagens islandske litteratur er det et eiendommelig skarpt skille mellom prosa og poesi, konstaterer den svenske sagaforskeren <a href="/wiki/Peter_Hallberg" title="Peter Hallberg">Peter Hallberg</a>. Sagaene avviste pynteord. En setning som «Han dro sitt skarpe sverd» vil være fremmed i sagaene som isteden vil skrive «Han dro sverdet. Det var et skarpt våpen.» </p><p>Det underfundige og underliggende er derimot ofte nærværende i teksten, stundom også med humoristiske trekk og da kanskje først og fremst i dialogen og den kvikke replikken. I <i><a href="/wiki/Nj%C3%A5ls_saga" title="Njåls saga">Njåls saga</a></i> er det en episode hvor en bande har omringet huset til <a href="/wiki/Gunnar_fra_Lidarende" title="Gunnar fra Lidarende">Gunnar fra Lidarende</a> for å drepe ham, og en av dem klatrer opp på huset for å finne ut om han er hjemme. Gjennom takluka får han Gunnars atgeir (en form for spydøks) i maven. Han tumler ned og de andre spør om Gunnar er hjemme. «Det eneste jeg vet», svarer mannen, «er at atgeiren hans var hjemme.» Så faller han død om. </p><p>I <i><a href="/wiki/Gisle_Surssons_saga" title="Gisle Surssons saga">Gisle Surssons saga</a></i> er det en lakonisk episode hvor en fredløs har drept den ene av to menn som forfulgte ham inn i skogen. Da den overlevende kommer ut av skogen bemerker han til sine venner at det var rent besværlig å bane seg veg mellom trærne. Eller i <i><a href="/wiki/Grettes_saga" title="Grettes saga">Sagaen om Grette Åsmundsson</a></i> når Grettes bror Atle får et spyd gjennom seg og konstaterer saklig at de er blitt ganske populære disse bredbladete spydene før han faller om. Personene i sagaene er en blanding av idealtyper og personer med sterke personlige trekk. I Egils saga blir det lagt vekt på at Egil er spesiell. I noen sagaer har kvinner en viktig rolle, slik som den vakre, men farlige og forføreriske Hallgjerd i Njåls saga. </p><p>Sagalitteraturens karakteristiske trekk sett fra et litterært ståsted peker fram mot moderne hardkokt kriminallitteratur. Ikke minst de renskårne setningene til <a href="/wiki/Ernest_Hemingway" title="Ernest Hemingway">Ernest Hemingways</a> romaner befester fiksjonen første regel: «Show it, don't tell it!» (<i>Vis det, ikke forklar det!</i>)<sup id="cite_ref-11" class="reference"><a href="#cite_note-11"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Sagaenes tilsynelatende enkelhet krever faktisk en mer oppmerksom leser. Ett eneste ord kan ha stor betydning for den videre handling. Tilsvarende ser vi at mange av dagens forfattere uansett genre vender tilbake til sagalitteraturen for å skjerpe og slipe sin litterære stil, eksempelvis <a href="/wiki/Roy_Jacobsen" title="Roy Jacobsen">Roy Jacobsen</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Drømmer_og_lagnaden"><span id="Dr.C3.B8mmer_og_lagnaden"></span>Drømmer og lagnaden</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Drømmer og lagnaden" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Drømmer og lagnaden"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Dronning-ragnhilds-drom.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/Dronning-ragnhilds-drom.jpg/250px-Dronning-ragnhilds-drom.jpg" decoding="async" width="250" height="348" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/Dronning-ragnhilds-drom.jpg/375px-Dronning-ragnhilds-drom.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/Dronning-ragnhilds-drom.jpg/500px-Dronning-ragnhilds-drom.jpg 2x" data-file-width="646" data-file-height="900" /></a><figcaption>Dronning Ragnhilds drøm.</figcaption></figure><p>I <i><a href="/wiki/Halvdan_Svartes_saga" title="Halvdan Svartes saga">Halvdan Svartes saga</a></i> lar Snorre Sturlasson dronning <a href="/wiki/Ragnhild_Sigurdsdatter" title="Ragnhild Sigurdsdatter">Ragnhild</a> ha Norges historiens viktigste drøm. «Dronning Ragnhild drømte store drømmer. Hun var ei klok kvinne,» skriver han. Hun drømte om et stort tre som vokste fra en torn til det strakte seg ut over hele landet og utenfor Norges grenser. Drømmen ble tolket slik at den danner forutsetningen for samtlige av Snorres kongesagaer og er på samme tid hans store selvpålagte oppgave, å vise at <a href="/wiki/Halvdan_Svarte" title="Halvdan Svarte">Halvdan Svartes</a> ætt hadde en særegen kongsrett til Norge.<sup id="cite_ref-12" class="reference"><a href="#cite_note-12"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>De fleste sagaer blir innledet av en spådom om hva som vil skje, gjerne i form av en illevarslende drøm. Drømmen har mer en fortellerteknisk funksjon for å gi historien en ansats enn å åpne for <a href="/wiki/Psykoanalyse" title="Psykoanalyse">psykoanalytisk</a> drømmetydning, skjønt det er nok av sagaskikkelser som fortolker drømmene. Drømmene er av den enkle sorten: de forutser død og uhygge, og billedmessig er de ikke mer kompliserte enn at fienden opptrer som et farlig dyr. I <i><a href="/wiki/Gunnlaug_Ormstunges_saga" title="Gunnlaug Ormstunges saga">Gunnlaug Ormstunges saga</a></i> antyder Torsteins drøm et lengre handlingsforløp, og Torstein har en austmann (nordmann) til å tyde den for seg: «Hvis jeg sier deg drømmen, så skal du tyde, slik den er til.» Etter at drømmen er blitt fortalt får Torstein tolkningen. «Nå har jeg tydet drømmen, og jeg tenker det vil slå inn.» Torstein misliker tolkningen: «Ille og uvennlig har du rådet drømmen,» svarer han. </p><p>Drømmer synes å komme til de som allerede har særlig grunn til å frykte for sin skjebne og drømmene deler denne innsikten med leseren. Det som er spådd om det som skal skje, det vil også skje. Således er drømmene en måte å fremstille skjebnetroen på i kunstnerisk vendinger. Troen på at lagnaden er styrt og satt en gang for alle går som en rød tråd gjennom alle sagaer. Drømmer og skjebne knyttes sammen som to sider av samme sak. </p><p>Skjebnetro er ikke gudstro. Det er ikke gudene som griper inn i menneskenes liv. Troen på lagnaden er en hedensk tankegang som bor dypt i menneskene til tross for at de er kristne. <a href="/wiki/Kristendommen" class="mw-redirect" title="Kristendommen">Kristendommen</a> stikker ikke dypt hos sagaenes mennesker. De to trosformene, fortidens <a href="/w/index.php?title=Sed_og_skikk&action=edit&redlink=1" class="new" title="Sed og skikk (ikke skrevet ennå)">sed og skikk</a> (<a href="/wiki/Hedendom" class="mw-redirect" title="Hedendom">hedenskapen</a>) og kristendommen, fulgte hverandre tett, men var likeså vanskelig å forene som kald vann og smeltet bly, slik <a href="/wiki/Halld%C3%B3r_Laxness" title="Halldór Laxness">Halldór Laxness</a> uttrykte det.<sup id="cite_ref-13" class="reference"><a href="#cite_note-13"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Menneskene kan ikke be eller ofre til en himmelsk makt for å unngå skjebnen som er uunngåelig og uhåndgripelig. Sagalitteraturens kalde og objektive handlingsreferat understreker skjebnens etiske grep, men skjebnen er mer <a href="/wiki/Fatalisme" title="Fatalisme">fatalistisk</a> enn <a href="/wiki/Determinisme" title="Determinisme">deterministisk</a>. Innenfor en fastlagt ramme finnes det et lite rom for handling og endring, men når den er endelig, kan man, som nordmannen Gisle i <i><a href="/wiki/Gisle_Surssons_saga" title="Gisle Surssons saga">Gisle Surssons saga</a></i>, med ro slå fast at «Slik skal det nå være.» I skjebnen ligger det en <i>mulighet</i> for de som er underlagt den. De er dømt til å gå til grunne, men de har et valg: de kan møte skjebnen ynkelig og handlingslammet, eller gå den i møte med et løftet hode. Hvis det siste velges har han levd opp til sagaens etiske mannsideal: døden er endelig, men ettermælet lever evig. </p><p>I vissheten om at man kan møtt døden slik minnet om en selv skal leve kan man, som Gisle Sursson, faktisk finne en frihet og lettelse når de plagsomme drømmer har vist at slutten har kommet. Den siste kampen er da en framvisning av mot og stolthet til å krenke motstandernes ære ved å gjøre det mest mulig vanskelig for dem, hele 14 mann, å ta livet av ham. Når innvollene tyter ut, holder han dem på plass med å stramme til beltet, og kjemper videre på sine knær inntil han er død. Det eneste som teller er ettermælet slik <i><a href="/wiki/H%C3%A5vam%C3%A5l" title="Håvamål">Håvamål</a></i> treffende uttrykte det i verselinje 76: </p> <table border="0" cellpadding="8" cellspacing="8" style="border-collapse:collapse"> <tbody><tr> <td><b>Norrønt:</b> </td> <td><b>Norsk oversettelse:</b> </td></tr> <tr> <td>Deyr fé,<br /> <p>deyja frændr,<br /> deyr sjalfr it sama,<br /> en orðstírr<br /> deyr aldregi<br /> hveim er sér góðan getr.<br /> </p> </td> <td>Fe dør,<br /> <p>frender dør,<br /> en selv dør på samme vis;<br /> men ordets glans<br /> skal aldri dø<br /> i ærefult ettermæle.<br /> </p> </td></tr> </tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Blodhevn_og_ære"><span id="Blodhevn_og_.C3.A6re"></span>Blodhevn og ære</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Blodhevn og ære" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Blodhevn og ære"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:M%C3%B6%C3%B0ruvallab%C3%B3k_f13r.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/M%C3%B6%C3%B0ruvallab%C3%B3k_f13r.jpg/250px-M%C3%B6%C3%B0ruvallab%C3%B3k_f13r.jpg" decoding="async" width="250" height="240" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/M%C3%B6%C3%B0ruvallab%C3%B3k_f13r.jpg/375px-M%C3%B6%C3%B0ruvallab%C3%B3k_f13r.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/M%C3%B6%C3%B0ruvallab%C3%B3k_f13r.jpg/500px-M%C3%B6%C3%B0ruvallab%C3%B3k_f13r.jpg 2x" data-file-width="512" data-file-height="491" /></a><figcaption>Utsnitt fra <i>Njåls saga</i> i <i><a href="/wiki/M%C3%B6%C3%B0ruvallab%C3%B3k" title="Möðruvallabók">Möðruvallabók</a></i> (AM 132 fol.13r) omtrent år 1350.</figcaption></figure><p>Sagalitteraturen synes å være konsentrert rundt voldelige konflikter, men den dyrket aldri volden for sin egen del. <a href="/wiki/Berserk" title="Berserk">Berserker</a> og drapsmenn får liten plass i fortellingene, med unntak av <a href="/wiki/Egil_Skallagrimson" title="Egil Skallagrimson">Egil Skallagrimson</a> som passer dårlig inn i de fleste sammenhenger. Sagaenes hovedpersoner vegrer seg i det lengste for gripe til vold, og når de gjør det er det et spørsmål om menneskelig verdighet. Det norrøne samfunnet både før og etter kristendommen var ikke et rettløst samfunn. Man kunne ta opp urett og uenighet ved tinget og få en dom, men det var ingen rettsinnstans som kunne tvinge dommen igjennom. Det var opp til den enkelte å gjøre dommen gyldig. Loven sa derimot ingenting om hevn. Hevn var styrt av andre, men like fullt rasjonelle prinsipper. </p><p>Hederlig adferd krevde at en mann med ære måtte lyse et drap på seg innen tre dager ellers var drapet som mord å betrakte. Drap gjort i ly av mørket, <i>náttvíg</i> – nattdrap, var æreløst. En slik ærekjær holdning kunne også gi underlige utslag, noe et eksempel fra <i><a href="/wiki/Egils_saga" title="Egils saga">Egils saga</a></i> viser. Etter å ha vært i <a href="/wiki/Viking" title="Viking">viking</a> og herjet forteller sagaen om at de om natten hadde røvet en gård, men på veg tilbake til skipene sier Egil: «Her har vi stjålet bondens gods uten at han vet noenting om det, – men den skammen vil vi ikke ha sittende på oss! La oss dra tilbake til garden og gjøre saken kjent!» Han drar så tilbake og setter fyr på gården.<sup id="cite_ref-14" class="reference"><a href="#cite_note-14"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Ære er et <a href="/wiki/Etikk" title="Etikk">etisk</a> nøkkelord i sagaene som oppleves helt konkret. Sagaenes personer kunne ikke rå over lagnaden, men æren var innenfor hva de kunne gjøre noe med, og således berge ettermælet. Uten ære kunne man ikke eksistere. Sto man seg ikke opp for sin egen ære dømte man ikke bare seg selv, men også hele ætten. I sagaene blir den enkeltes ære utsatt for en rekke prøvelser. I den store og komplekse <i><a href="/wiki/Nj%C3%A5ls_saga" title="Njåls saga">Njåls saga</a></i> har Gunnar fra Lidarende lenge unngått å slå tilbake mot sine motstandere. Et sted sier han: «Jeg vet ikke om jeg er mindre modig enn andre selv om jeg har vanskeligere enn andre å drepe.» </p><p>Den sjeldne selvinnsikten kan minne om kristendommens krav om mildhet og å avstå fra hevn. Men når hans motstandere rir over ham når han er ute på åkeren, og verre, spre ryktet om at han gråt da så skjedde, da har ikke Gunnar lenger noe valg. Han kan ikke leve med skammen. Unnlater han å gjøre gjengjeld er han æreløs og motstanderne har fått rett. Han må dra ut og slå dem i hjel. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kvinner_å_dø_for"><span id="Kvinner_.C3.A5_d.C3.B8_for"></span>Kvinner å dø for</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Kvinner å dø for" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kvinner å dø for"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Gunnhild-egger-sine-sonar.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4f/Gunnhild-egger-sine-sonar.jpg/300px-Gunnhild-egger-sine-sonar.jpg" decoding="async" width="300" height="175" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4f/Gunnhild-egger-sine-sonar.jpg/450px-Gunnhild-egger-sine-sonar.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4f/Gunnhild-egger-sine-sonar.jpg/600px-Gunnhild-egger-sine-sonar.jpg 2x" data-file-width="900" data-file-height="526" /></a><figcaption>Mor Gunnhild egger sine sønner, tegning av Christian Krohg i Snoores <i>Eiriksønnenes saga</i>.</figcaption></figure><p>Om mennene unnlot å hevne urett og drap sto det ofte kvinner bak og egget dem. Mange av sagakvinnene oppfordret mennene sine til hevn og drap. Det er mange harde kvinner som opptrer i sagalitteraturen, noe som gjenspeilet den kulturen de sto i. Straks en kvinne var gift tok hun ledelsen over husholdet og bar nøklene i beltet som tegn på sin autoritet. Kvinnene i <i>Njåls saga</i>, et høydepunkt innenfor sagalitteraturen, tar fordeler av denne makten. Bergtora, Njåls hustru, taler fritt om sin maktposisjon: «Jeg er Njåls hustru, og jeg har like mye å si når det gjelder husfolk som ham.»<sup id="cite_ref-15" class="reference"><a href="#cite_note-15"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Hallgjerd, kona til Gunnar fra Lidarende, er ei stolt, farlig og lunefull kvinne. Gunnar og Njål er venner, men det hindrer ikke Hallgjerd og Bergtora å starte verdenslitteraturens kanskje mest berømte nabokrangel. Kvinnenes uvennskap fører til det ene mannsdrapet etter det andre, hele syv mann må dø for sine kvinner mens deres maktesløse ektemenn, Gunnar og Njål, betaler bot for drapene mens både vennskapet og ættene lider tungt. </p><p>I <i><a href="/wiki/Laksd%C3%B8la_saga" class="mw-redirect" title="Laksdøla saga">Laksdøla saga</a></i> hisser Gudrun sine brødre til drap ved å beskylde dem for umandighet og ikke å duge til verken ondt eller godt: «Etter den hån og skam som den Kjartan har tilført dere ligger dere og sover...» </p><p>Når Hallgjerd får en mann til å dikte niddikt mot Njål, den skjeggløse gubbe, som hun hånlig kaller ham, må Bergtora benytte harde ord overfor sine sønner for å egge dem. Sønnen Skarphedin forsøker å le bort morens beskyldninger, men samme natt drar de ut og dreper niddikteren. </p><p>Når Hildegunn viser en kappe fylt med blod til Flose, han som ledet brenningen av Njåls hus, roper han ut i fortvilelse: «Du vil at vi skulle gå til et verk som må bli det verste for oss alle! Og kalde er kvinners råd!» Det er et fåfengt rop, for han vet akkurat hva som skal til. </p><p>Kvinner blir beskrevet med få ord i ytre beskrivelser. Isteden er det i handling og dialog at sagaenes kvinner blir framstilt, og da både fargerikt og nyansert. Selv om mange av kvinnene vises som både ærekjære og kalde, problematiske og vanskelige, er ikke dette bildet entydig. Aud i <i>Gisle Surssons saga</i> står trofast ved sin manns side etter han er blitt lyst fredløs og hjelper ham å skjule seg år etter år helt til han blir drept. </p><p><i>Njåls saga</i> viser også en tilsvarende side med Bergtora når hun velger å brenne inn sammen med sin mann selv om hun blir tilbudt fritt leide. Det er et sammensatt bilde av henne som viser både det gamle patriarkalske kvinneidealet hvor ære og ætt kommer først, men også den kvinne som trofast ærer det ekteskap hun har inngått. </p><p>Kanskje en av de mest kampvillige sagakvinnene er Aud i <i>Laksdøla saga</i> som ønsker seg hevn etter at ektemannen Tord har skilt seg fra henne, men ætten, det vil si hennes brødre, unnlater å stå opp for henne. Da tar hun håndfast grep om hevnen selv. Hun kler seg bukser og rir til mannens gård og hogger ham ned flere ganger med sverd mens han ligger og sover. «Så stakk hun så hardt at sverdet ble stående i senga. Så gikk Aud bort, fant hesten, hoppet på ryggen og red hjem med så gjort.» Etterpå gir brødrene henne anerkjennelse for å ha opprettet æren.<sup id="cite_ref-16" class="reference"><a href="#cite_note-16"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Sagalitteraturens_genrer">Sagalitteraturens genrer</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Sagalitteraturens genrer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sagalitteraturens genrer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Islendingesagaer">Islendingesagaer</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Islendingesagaer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Islendingesagaer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Egil_Skallagrimsson_17c_manuscript.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fc/Egil_Skallagrimsson_17c_manuscript.jpg/250px-Egil_Skallagrimsson_17c_manuscript.jpg" decoding="async" width="250" height="345" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/fc/Egil_Skallagrimsson_17c_manuscript.jpg 1.5x" data-file-width="305" data-file-height="421" /></a><figcaption><a href="/wiki/Egil_Skallagrimson" title="Egil Skallagrimson">Egil Skallagrimson</a> fra et bind av <a href="/wiki/Egils_saga" title="Egils saga">Egils saga</a> fra 1700-tallet.</figcaption></figure> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikler: <a href="/wiki/Islendingesaga" class="mw-redirect" title="Islendingesaga">Islendingesaga</a> og <a href="/wiki/Liste_over_islendingesagaene" title="Liste over islendingesagaene">Liste over islendingesagaene</a> </p> </div> <p>Islendingesagaer eller ættesagaer ble både skrevet på Island og har sin handling der, selv om de stundom i innhold nærmer seg kongesagaene. Tross det samme kulturgrunnlag er de 29 overleverte islendingesagaene innbyrdes svært forskjellige. <i><a href="/wiki/Egils_saga" title="Egils saga">Egils saga</a></i> er et mektig epos om en komplisert skald og berserk, grusom som menneske, større enn livet som poet. <i><a href="/wiki/Nj%C3%A5ls_saga" title="Njåls saga">Njåls saga</a></i> er kanskje den rikeste av alle sagaene, et konsentrert drama rundt tetthogde menneskeskildringer i et store persongalleri med tragiske skjebner, skjønt ikke uten <a href="/wiki/Humor" title="Humor">humor</a> og <a href="/wiki/Ironi" title="Ironi">ironi</a>. Minneverdige replikker er ofte islendingesagaenes varemerke, som når <a href="/wiki/Tormod_Kolbrunarskald" title="Tormod Kolbrunarskald">Tormod Kolbrunarskald</a> i <i><a href="/wiki/Fosterbr%C3%B8drenes_saga" title="Fosterbrødrenes saga">Fosterbrødrenes saga</a></i> river ut en pil fra brystet slik at deler av hjertet følger med sukker han: «Kongen har fødd oss vel, feit er jeg ennå om hjerterøttene.» </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Historie_og_kongesagaer">Historie og kongesagaer</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Historie og kongesagaer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historie og kongesagaer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikler: <a href="/wiki/Kongesagaer" title="Kongesagaer">Kongesagaer</a> og <a href="/wiki/Biskopsaga" title="Biskopsaga">Biskopsaga</a> </p> </div> <p>Språklig eller saklig er det ingen forskjell på <a href="/wiki/Islendingesaga" class="mw-redirect" title="Islendingesaga">islendingesagaene</a>, <a href="/wiki/Kongesagaer" title="Kongesagaer">kongesagaer</a> og <a href="/wiki/Biskopsaga" title="Biskopsaga">biskopsagaer</a>. Inndelingen er gjort etter tekstenes <i>emne</i>: islendingesagaene skildret hendelser blant islandske innbyggere på 900- og 1000-tallet, mens kongesagaenes emne var de norske kongene i den samme perioden. De såkalte «biskopsagaene» skildret kirkens liv og kirkens menn i perioden fra midten av 1000-tallet og fram til nedskrivningens samtid. </p><p><a href="/wiki/Snorre_Sturlason" title="Snorre Sturlason">Snorre Sturlason</a> var både skald, historiker, sagaskriver og politiker, og det siste ble hans død. I seg samlet han hele den norrøne litteraturen til sine sagaer om de norske kongene under navnet <i><a href="/wiki/Heimskringla" title="Heimskringla">Heimskringla</a></i>. </p><p>Likevel var det også andre verker som Snorre bygde på, og i tillegg ble det skrevet egne sagaer om <a href="/wiki/Sverre_Sigurdsson" title="Sverre Sigurdsson">Sverre Sigurdsson</a>, <a href="/wiki/H%C3%A5kon_H%C3%A5konsson" title="Håkon Håkonsson">Håkon Håkonsson</a> og en saga om <a href="/wiki/Magnus_Lagab%C3%B8te" title="Magnus Lagabøte">Magnus Lagabøte</a> som det dessverre bare finnes fragmenter igjen av. Det er et paradoks at landet Norge som lå lengst nord av alle de europeiske nasjonene, kanskje det minst siviliserte av dem alle, er det som etter sine forutsetninger har den rikeste skriftkulturen på denne tiden. Til sammenligning lå både <a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">Sverige</a> og <a href="/wiki/Skottland" title="Skottland">Skottland</a> i fornalderens mørke fram til slutten av <a href="/wiki/1200-tallet" class="mw-redirect" title="1200-tallet">1200-tallet</a>. </p><p>De fleste historiske sagaene skildrer forhold i Norge eller Island, men her finnes også sagaer fra Danmark (<i><a href="/wiki/Jomsvikingenes_saga" title="Jomsvikingenes saga">Jomsvikingenes saga</a></i>), vesterhavsøyene (<i><a href="/wiki/Orkn%C3%B8yingenes_saga" title="Orknøyingenes saga">Orknøyingenes saga</a></i>) og Sverige <i><a href="/wiki/Gutasagaen" title="Gutasagaen">Gutasagaen</a></i>). </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Samtidssagaer">Samtidssagaer</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Samtidssagaer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Samtidssagaer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Samtidssaga" title="Samtidssaga">Samtidssaga</a> </p> </div> <p>Disse sagaene er (i motsetning til islendingesagaene) skrevet forholdsvis samtidig med de begivenhetene som skildres. <a href="/wiki/Sturlunga_saga" title="Sturlunga saga">Sturlunga saga</a> og sagaene som er redigert inn i denne, er eksempler på samtidssagaer. Disse skildrer personer og hendelser fra islandsk historie på 1100- og 1200-tallet. Kongesagaer som <a href="/wiki/Sverres_saga" title="Sverres saga">Sverres saga</a>, <a href="/wiki/Baglersagaene" title="Baglersagaene">Baglersagaene</a> og <a href="/wiki/H%C3%A5kon_H%C3%A5konssons_saga" title="Håkon Håkonssons saga">Håkon Håkonssons saga</a> er også samtidsagaer. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Fornaldersagaer_og_lygesagaer">Fornaldersagaer og lygesagaer</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Fornaldersagaer og lygesagaer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Fornaldersagaer og lygesagaer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikler: <a href="/wiki/Fornaldersaga" title="Fornaldersaga">Fornaldersaga</a> og <a href="/wiki/Liste_over_fornaldersagaer" title="Liste over fornaldersagaer">Liste over fornaldersagaer</a> </p> </div> <p>De islandske ættesagaene, selv de mest litterære, gjorde alltid krav på å være historie, men med ‘fornaldersagaene’ var hensikten det stikk motsatte. Fornaldersagaene var blott til underholdning og hentet sin tematikk fra tiden før <a href="/wiki/Harald_H%C3%A5rfagre" title="Harald Hårfagre">Harald Hårfagre</a>. I utgangspunktet var det en historisk kjerne, fulgt av fantastiske reiser til fjerne steder. Antagelig fulgte denne fortellertradisjonen med nordmenn til Island i <a href="/wiki/Landn%C3%A5mstiden" title="Landnåmstiden">Landnåmstiden</a>. En del finnes som <i>þættir</i>, småfortellinger, i regulære sagaer. Eventyrdragene finnes i de såkalte ‘lygesagaene’, som kong <a href="/wiki/Sverre_Sigurdsson" title="Sverre Sigurdsson">Sverre Sigurdsson</a> sa var de aller morsomste. Det er stundom vanskelig å dra et skarpt skille mellom fornalder- og lygesagaer ettersom begge er preget av fantastiske elementer, men de siste var enda mer utpreget i det siste, og med innslag av et frimodig <a href="/wiki/Erotikk" title="Erotikk">erotisk</a> språk og <a href="/wiki/Trolldom" title="Trolldom">trolldom</a>, og ikke minst med en enestående supermann som helt. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kristne_sagaer">Kristne sagaer</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Kristne sagaer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Kristne sagaer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Kristne_sagaer" title="Kristne sagaer">Kristne sagaer</a> </p> </div> <p>Den meste av den religiøse prosaen på norrønt mål var stort sett oversettelser: <i>Postola sögur</i> (<i>Apostelsagaer</i>), <i>Heilagra manna sögur</i> (<i>Sagaer om hellige menn</i>) og andre. I tillegg finnes <i><a href="/wiki/Gammelnorsk_homiliebok" title="Gammelnorsk homiliebok">Gammelnorsk homiliebok</a></i> fra ca. 1200, den eldste bevarte håndskriften med norsk opphav og som inkluderer <i>Stavkirkeprekenen</i>. Deler av kongesagaene er i realiteten også kristne sagaer, spesielt helgenbiografiene om <a href="/wiki/Olav_den_hellige" title="Olav den hellige">Olav den hellige</a>. Rundt <a href="/wiki/1170" title="1170">1170</a> ble det laget en større legendesamling om ham på <a href="/wiki/Latin" title="Latin">latin</a>, kanskje av erkebiskop <a href="/wiki/%C3%98ystein_Erlendsson" title="Øystein Erlendsson">Øystein Erlendsson</a>, <i><a href="/wiki/Passio_et_miracula_beati_Olavi" class="mw-redirect" title="Passio et miracula beati Olavi">Passio et miracula beati Olavi</a></i>, som i en kortversjon ble spredt over hele <a href="/wiki/Europa" title="Europa">Europa</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Hofflitteratur">Hofflitteratur</h3><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Hofflitteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Hofflitteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Norsk_hofflitteratur" title="Norsk hofflitteratur">Norsk hofflitteratur</a> </p> </div> <p>Selv om man inkluderer skrifter som har gått tapt i historiens mørke var det litterære livet i Norge ikke av samme høyde som på Island, likevel ble innflytelsen fra Europa merkbar utover 1200-tallet. Håkon Håkonsson markerte vendepunktet og var en pådriver til å få oversatt kontinental middelalderlitteratur som blant annet <a href="/wiki/Ridderroman" class="mw-redirect" title="Ridderroman">ridderdiktningen</a> og som ble gjenfortalt som sagaer. De romantiske riddersagaene var annerledes enn de norrøne sagaene, kunstferdige og ofte sentimentale, og med disse fulgte også andre høviske idealer. Disse idealene kom også til syne i <i><a href="/wiki/Kongespeilet" title="Kongespeilet">Kongespeilet</a></i> (<i>Konungs skuggsjá</i>), kanskje det eneste litterære høydepunktet fra norsk middelalder. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Sensagaer">Sensagaer</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Sensagaer" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sensagaer"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Om man løsriver seg fra tidsdefinisjonen, er det flere eksempler på at sagaen som litterær genre er benyttet i muntlig fortellertradisjon lenge etter sagatiden, jfr ættesoga om Villændene fra Hol i Hallingdal og soga om <a href="/wiki/Olav_Mannslagar" title="Olav Mannslagar">Olav Mannslagar</a> fra Seljord i Telemark. De nevnte sagaene er skrevet ned etter muntlig fortellertradisjon i senere tid, og omhandler folk og hendinger på 1600- og 1700-tallet. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Sagaer_i_dag">Sagaer i dag</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Sagaer i dag" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Sagaer i dag"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <p>Saga som litterær form benyttes av og til av moderne forfattere, for eksempel <a href="/wiki/Vera_Henriksen" title="Vera Henriksen">Vera Henriksen</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Fotnoter">Fotnoter</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit&section=22" title="Rediger avsnitt: Fotnoter" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit&section=22" title="Rediger kildekoden til seksjonen Fotnoter"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r18775549">.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-alpha+ol li{list-style-type:lower-alpha}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-alpha+ol li{list-style-type:upper-alpha}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-roman+ol li{list-style-type:lower-roman}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-roman+ol li{list-style-type:upper-roman}.mw-parser-output .following-list-style-type-decimal+ol li{list-style-type:decimal}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-alpha+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:lower-alpha!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-alpha+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:upper-alpha!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-roman+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:lower-roman!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-roman+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:upper-roman!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-decimal+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:decimal!important}</style><div class="ve-conditional-display-block following-list-style-type-lower-alpha"><b>Type nummerering</b></div> <div class="mw-references-wrap"><ol class="references"> <li id="cite_note-1"><b><a href="#cite_ref-1">^</a></b> <span class="reference-text">fra <a href="/wiki/Norr%C3%B8nt_spr%C3%A5k" class="mw-redirect" title="Norrønt språk">norrønt</a> <i>saga</i>, flertall <i>s<span class="Unicode" style="font-family:DejaVu Sans, Arial Unicode MS, Lucida Sans Unicode, Lucida Grande, TITUS Cyberbit Basic, Code2000, Code2001, MV Boli, MS Mincho, Arial, sans-serif; text-decoration:none!important">ǫ</span>gur</i> = <i>fortellinger</i></span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit&section=23" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit&section=23" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-2"><b><a href="#cite_ref-2">^</a></b> <span class="reference-text">Beyer, Harald og Edvard, <i>Norges litteraturhistorie</i>, Oslo 1978, side 36.</span> </li> <li id="cite_note-3"><b><a href="#cite_ref-3">^</a></b> <span class="reference-text">Gordon, E.V., <i>An Introduction to Old Norse</i>, Oxford 1992, side xlv.</span> </li> <li id="cite_note-4"><b><a href="#cite_ref-4">^</a></b> <span class="reference-text">Hallberg, Peter, <i>De islandske sagaer</i>, København 1979, side 7.</span> </li> <li id="cite_note-5"><b><a href="#cite_ref-5">^</a></b> <span class="reference-text">Eco, Umberto, <i>Den nye middelalderen og andres essays</i>, side 140-141. Oslo 2000 <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8210040979" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-10-04097-9</a></span> </li> <li id="cite_note-6"><b><a href="#cite_ref-6">^</a></b> <span class="reference-text">Harald og Edvard Beyer, <i>Norges litteraturhistorie</i>, Oslo 1978, side 37.</span> </li> <li id="cite_note-7"><b><a href="#cite_ref-7">^</a></b> <span class="reference-text"><i>Frode</i> betyr «den lærde»</span> </li> <li id="cite_note-8"><b><a href="#cite_ref-8">^</a></b> <span class="reference-text">Theodorius' egentlig navn var sannsynligvis Tjodrek eller Tore.</span> </li> <li id="cite_note-9"><b><a href="#cite_ref-9">^</a></b> <span class="reference-text">Både Sverige og Danmark hadde skriftspråket en annen opprinnelse enn den norske og islandske. I Danmark kom misjonen fra Tyskland, og dansk skrift ble basert på tysk latinpraksis, men det var noen engelske misjonærer også i Danmark, og fra dem kom blant annet bokstavene Þ og ø. Gammelt svensk var basert på praksis fra Danmark, men også av norsk påvirkning slik at bokstavene f og ð foruten Þ finnes i svenske manuskripter.</span> </li> <li id="cite_note-10"><b><a href="#cite_ref-10">^</a></b> <span class="reference-text">Nordal, Sigurður: «Tid och kalvskinn», <i>Scripta Islandica</i>. Isländska sällskapets årbog 5, 1954, s. 5-18. Også utgitt på engelsk: «Time and Vellum», <i>The Annual Bulletin of the Modern Humanities Research Association</i>, <b>24</b>, 1952, s. 15-26.</span> </li> <li id="cite_note-11"><b><a href="#cite_ref-11">^</a></b> <span class="reference-text">Det er den amerikanske forfatter <a href="/wiki/Henry_James" title="Henry James">Henry James</a> (1843–1916) som blir sitert for i 1908 å ha sagt: «Show, don't tell». Tilsvarende slo <a href="/wiki/George_Orwell" title="George Orwell">George Orwell</a> (1903–1950) fast et tilsvarende prinsipp da han <i>Politics and the English Language</i> (1946) skrev: «If it is possible to cut a word out, always cut it out.» Fortolket betyr det at de ord som ikke har praktisk nytte kan fjernes.</span> </li> <li id="cite_note-12"><b><a href="#cite_ref-12">^</a></b> <span class="reference-text">Sturlasson, Snorre, <i>Snorres kongesagaer</i>, Oslo 1979, side 44: Spådommen går på at Halvdans Svartes slekt skal bli stor, selv om ikke alle medlemmer vil være like store, og de skal herske over Norge.</span> </li> <li id="cite_note-13"><b><a href="#cite_ref-13">^</a></b> <span class="reference-text">Laxness, Halldór, <i>Sjálfsagðir hlutir</i>, Reykjavik, 1946: side 28. En essaysamling hvor Laxness diskuterer sagaene, tittelen kan oversettes til <i>Selvfølgeligheter</i>.</span> </li> <li id="cite_note-14"><b><a href="#cite_ref-14">^</a></b> <span class="reference-text">«Egils saga», <i>Sagaer i utvalg</i>, Oslo 1995. Side 87-88. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8203175309" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-03-17530-9</a></span> </li> <li id="cite_note-15"><b><a href="#cite_ref-15">^</a></b> <span class="reference-text">Halldór Laxness mente i <i>Notater om de islandske sagaer</i> (1961) at dikteren av Njåls saga «ferdes i en slik høyde at fra den tind han står på, ser man bare de aller høyeste fjell i verdenslitteraturen.»</span> </li> <li id="cite_note-16"><b><a href="#cite_ref-16">^</a></b> <span class="reference-text">«Laksdøla saga», <i>Sagaer i utvalg</i>, Oslo 1995. Side 380-381. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8203175309" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-03-17530-9</a></span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit&section=24" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit&section=24" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li>Liestøl, K., <i>Upphavet til den islandske ættesaga</i>, 1929</li> <li>Holtsmark, Anne, <i>Det nye syn på sagaene</i>, «Nordisk tidsskrift», 1959</li> <li>Hallberg, Peter, <i>De islandske sagaer</i>, København 1979</li> <li>Beyer, Harald og Edvard, <i>Norges litteraturhistorie</i>, Oslo 1978</li> <li>Steinsland, Gro, <i>Den hellige kongen</i>, Oslo 2000</li> <li>Carol J. Clover og John Lindow (red.), <i>Old Norse-Icelandic Literature: A critical guide</i>, Ithaca 1985, repr. med forord av Theodore M. Andersson, Toronto 2005</li> <li>Odd Einar Haugen, <i>Handbok i norrøn filologi</i>, Bergen: Fagbokforlaget, 2004</li> <li>Rory McTurk (red.), <i>A companion to Old Norse-Icelandic literature and culture</i>, Malden, Mass: Blackwell, 2005</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&veaction=edit&section=25" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor"><span>rediger</span></a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Sagalitteratur&action=edit&section=25" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker"><span>rediger kilde</span></a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></div> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.heimskringla.no/">heimskringla.no</a> – norrøn litteratur</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20050116162225/http://www.hist.uib.no/hovudfag/moberg/sagakilde.html">Anne Kari Moberg: Om sagaene som historiske kilder</a>; utdrag fra hovedfagoppgave ved Universitetet i Bergen, 2005</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.oversetterleksikon.no/oversettelse-av-norron-litteratur/">Jon Gunnar Jørgensen: Oversettelse av norrøn litteratur</a>; Norsk oversetterleksikon</li></ul> <div id="catlinks"><p id="portlinks" class="catlinks"><a href="/wiki/Wikipedia:Portaler" title="Wikipedia:Portaler">Portaler</a>: <a href="/wiki/Portal:Island" title="Portal:Island">Island</a> | <a href="/wiki/Portal:Norge" title="Portal:Norge">Norge</a> | <a href="/wiki/Portal:F%C3%A6r%C3%B8yene" title="Portal:Færøyene">Færøyene</a></p></div> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Sagalitteratur_•_Islendingesagaer_•_Tått_•_Liste_over_islendingesagaene" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561741">.mw-parser-output .navbar{display:inline;font-size:88%;font-weight:normal}.mw-parser-output .navbar-collapse{float:left;text-align:left}.mw-parser-output .navbar-boxtext{word-spacing:0}.mw-parser-output .navbar ul{display:inline-block;white-space:nowrap;line-height:inherit}.mw-parser-output .navbar-brackets::before{margin-right:-0.125em;content:"[ "}.mw-parser-output .navbar-brackets::after{margin-left:-0.125em;content:" ]"}.mw-parser-output .navbar li{word-spacing:-0.125em}.mw-parser-output .navbar a>span,.mw-parser-output .navbar a>abbr{text-decoration:inherit}.mw-parser-output .navbar-mini abbr{font-variant:small-caps;border-bottom:none;text-decoration:none;cursor:inherit}.mw-parser-output .navbar-ct-full{font-size:114%;margin:0 7em}.mw-parser-output .navbar-ct-mini{font-size:114%;margin:0 4em}</style><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Islendingesagaene" title="Mal:Islendingesagaene"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:Islendingesagaene" title="Maldiskusjon:Islendingesagaene"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Islendingesagaene" title="Spesial:Rediger side/Mal:Islendingesagaene"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Sagalitteratur_•_Islendingesagaer_•_Tått_•_Liste_over_islendingesagaene" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a class="mw-selflink selflink">Sagalitteratur</a> • <a href="/wiki/Islendingesagaer" title="Islendingesagaer">Islendingesagaer</a> • <a href="/wiki/T%C3%A5tt" title="Tått">Tått</a> • <a href="/wiki/Liste_over_islendingesagaene" title="Liste over islendingesagaene">Liste over islendingesagaene</a></div></th></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/T%C3%A5tten_om_Audun_fra_Vestfjordene" title="Tåtten om Audun fra Vestfjordene">Audun fra Vestfjordene</a> • <a href="/wiki/Sagaen_om_forbundsfellene" title="Sagaen om forbundsfellene">Bandamanna saga</a> • <a href="/wiki/Sagaen_om_B%C3%A5rd_Sn%C3%A6fells%C3%A5s" title="Sagaen om Bård Snæfellsås">Bård</a> • <a href="/wiki/Bj%C3%B8rn_Hitd%C3%B8lakjempes_saga" title="Bjørn Hitdølakjempes saga">Bjørn Hitdølakjempe</a> • <a href="/wiki/Soga_om_Droplaugs-s%C3%B8nene" title="Soga om Droplaugs-sønene">Droplaugs-sønene</a> • <a href="/wiki/Egils_saga" title="Egils saga">Egils saga</a> • <a href="/wiki/Eirik_Raudes_saga" title="Eirik Raudes saga">Eirik Raude</a> • <a href="/wiki/F%C3%A6r%C3%B8yingesaga" title="Færøyingesaga">Færøyingesaga</a> • <a href="/wiki/Finnboge_den_sterkes_saga" title="Finnboge den sterkes saga">Finnboge</a> • <a href="/wiki/Soga_om_fljotsd%C3%B8lane" title="Soga om fljotsdølane">Fljotsdølane</a> • <a href="/wiki/Sagaen_om_Floafolket" title="Sagaen om Floafolket">Flóamanna</a> • <a href="/wiki/Fosterbr%C3%B8drenes_saga" title="Fosterbrødrenes saga">Fosterbrødrene</a> • <a href="/wiki/Gisle_Surssons_saga" title="Gisle Surssons saga">Gisle Sursson</a> • <a href="/wiki/Grettes_saga" title="Grettes saga">Grette</a> • <a href="/wiki/Gr%C3%B8nlendingenes_saga" title="Grønlendingenes saga">Grønlendingene</a> • <a href="/wiki/Soga_om_Gull-Tore" title="Soga om Gull-Tore">Gull-Tore</a> • <a href="/wiki/Gunnlaug_Ormstunges_saga" title="Gunnlaug Ormstunges saga">Gunnlaug Ormstunge</a> • <a href="/wiki/Hallfred_Vandr%C3%A5deskalds_saga" title="Hallfred Vandrådeskalds saga">Hallfred Vandrådeskald</a> • <a href="/wiki/Soga_om_H%C3%A5vard_Isfjording" title="Soga om Håvard Isfjording">Håvard Isfjording</a> • <a href="/wiki/Sagaen_om_slaget_p%C3%A5_heia" title="Sagaen om slaget på heia">Heiðarvíga</a> • <a href="/wiki/H%C3%B8nse-Tores_saga" title="Hønse-Tores saga">Hønse-Tore</a> • <a href="/wiki/Sagaen_om_kjalnesingene" title="Sagaen om kjalnesingene">Kjalnesinga</a> • <a href="/wiki/Kormaks_saga" title="Kormaks saga">Kormak</a> • <a href="/wiki/Kristnisaga" title="Kristnisaga">Kristnisaga</a> • <a href="/wiki/Soga_om_Kroka-Rev" title="Soga om Kroka-Rev">Kroka-Rev</a> • <a href="/wiki/Sagaen_om_laksd%C3%B8lene" title="Sagaen om laksdølene">Laksdøla</a> • <a href="/wiki/Soga_om_ljosvetningane" title="Soga om ljosvetningane">Ljósvetninga</a> • <a href="/wiki/Nj%C3%A5ls_saga" title="Njåls saga">Njål</a> • <a href="/wiki/Ravnkjell_Fr%C3%B8ysgodes_saga" title="Ravnkjell Frøysgodes saga">Ravnkjell Frøysgode</a> • <a href="/wiki/T%C3%A5tten_om_Reidar" title="Tåtten om Reidar">Reidar</a> • <a href="/wiki/Soga_om_r%C3%B8ykd%C3%B8lane" title="Soga om røykdølane">Røykdølane</a> • <a href="/wiki/T%C3%A5tten_om_Snegle-Halle" title="Tåtten om Snegle-Halle">Snegle-Halle</a> • <a href="/wiki/Soga_om_svarvd%C3%B8lane" title="Soga om svarvdølane">Svarvdølane</a> • <a href="/wiki/Soga_om_Torstein_Kvite" title="Soga om Torstein Kvite">Torstein Kvite</a> • <a href="/wiki/Soga_om_Torstein_Side-Hallsson" title="Soga om Torstein Side-Hallsson">Torstein Side-Hallsson</a> • <a href="/wiki/T%C3%A5tten_om_Torvald_den_vidfarne" title="Tåtten om Torvald den vidfarne">Torvald den vidfarne</a> • <a href="/wiki/Soga_om_Tord_den_trugande" title="Soga om Tord den trugande">Tord den trugande</a> • <a href="/wiki/T%C3%A5tten_om_Torstein_Oksefot" title="Tåtten om Torstein Oksefot">Torstein Oksefot</a> • <a href="/wiki/Soga_om_Ljot_p%C3%A5_Vollane" title="Soga om Ljot på Vollane">Valla-Ljót</a> • <a href="/wiki/Soga_om_v%C3%A1pnfjordingane" title="Soga om vápnfjordingane">Vápnfjordingane</a> • <a href="/wiki/Sagaen_om_Vatsd%C3%B8lene" title="Sagaen om Vatsdølene">Vatsdølene</a> • <a href="/wiki/Viga-Glums_saga" title="Viga-Glums saga">Viga-Glum</a> • <a href="/wiki/Soga_om_Viglund_og_Kjellrid" title="Soga om Viglund og Kjellrid">Víglund</a> • <a href="/wiki/Soga_om_%C3%98lhette" title="Soga om Ølhette">Ølhette</a> • <a href="/wiki/Sagaen_om_%C3%B8yrbyggene" title="Sagaen om øyrbyggene">Øyrbyggene</a></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/art/saga">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.worldhistory.org/Saga/">World History Encyclopedia</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/sagas-anonyme/">Encyclopædia Universalis</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/sagas/">Encyclopædia Universalis</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh85116475">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ph116321">NKC</a></div></td></tr></tbody></table></div> <p><br /> </p>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sagalitteratur&oldid=24738902">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sagalitteratur&oldid=24738902</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategori</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Norr%C3%B8n_litteratur" title="Kategori:Norrøn litteratur">Norrøn litteratur</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Utmerkede_artikler" title="Kategori:Utmerkede artikler">Utmerkede artikler</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Portal:F%C3%A6r%C3%B8yene/artikler" title="Kategori:Portal:Færøyene/artikler">Portal:Færøyene/artikler</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 13. okt. 2024 kl. 20:55.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Sagalitteratur&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-f69cdc8f6-rp9p7","wgBackendResponseTime":166,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.312","walltime":"0.437","ppvisitednodes":{"value":2447,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":30303,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":5799,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":8,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":5,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":21180,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":6,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 333.247 1 -total"," 38.35% 127.786 2 Mal:Navboks"," 37.06% 123.491 2 Mal:Navbox"," 36.11% 120.332 1 Mal:Autoritetsdata"," 33.41% 111.330 1 Mal:Islendingesagaene"," 7.57% 25.221 1 Mal:Sagalitteraturens_sjangre"," 6.49% 21.639 1 Mal:Navigasjonsboks"," 4.38% 14.590 1 Mal:Utmerket"," 4.34% 14.461 1 Mal:Fotnoter"," 4.12% 13.741 1 Mal:Efn"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.146","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":3748007,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-6dd864dd59-wvsdh","timestamp":"20241108124514","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Sagalitteratur","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Sagalitteratur","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q180494","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q180494","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2006-06-04T11:42:40Z","dateModified":"2024-10-13T19:55:41Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/3\/37\/AM156fol_p1.jpg","headline":"fra oldtidens Norden"}</script> </body> </html>