CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-sticky-header-enabled vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Norge – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-sticky-header-enabled vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""],"wgDefaultDateFormat":"dmy", "wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"2bc38625-9b2e-49cb-9083-147696274cea","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Norge","wgTitle":"Norge","wgCurRevisionId":24967850,"wgRevisionId":24967850,"wgArticleId":728,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum","Sider med duplikatargumenter i malkall","Harv and Sfn no-target errors","CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste","Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn","CS1-vedlikehold: Uheldig URL","Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Wikipedia semibeskyttede sider","Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata","Artikler som trenger bedre kilder","Artikler som trenger presiseringer","Artikler som trenger referanser", "Artikler med offisielle lenker fra Wikidata","Anbefalte artikler","Artikler med koordinater","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","Norge","Konstitusjonelle monarkier","NATO-land","EFTA","Norden"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Norge","wgRelevantArticleId":728,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":false,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":false,"wgRestrictionEdit":["autoconfirmed"],"wgRestrictionMove":["sysop"],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":200000,"wgCoordinates":{"lat":64,"lon":12},"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true, "wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q20","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","mediawiki.page.gallery.styles":"ready","ext.tmh.player.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","jquery.tablesorter.styles":"ready","jquery.makeCollapsible.styles":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready", "ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.gallery","ext.tmh.player","mediawiki.page.media","ext.scribunto.logs","site","mediawiki.page.ready","jquery.tablesorter","jquery.makeCollapsible","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession", "oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.tmh.player.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cjquery.makeCollapsible.styles%7Cjquery.tablesorter.styles%7Cmediawiki.page.gallery.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.15"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d9/Flag_of_Norway.svg/1200px-Flag_of_Norway.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="872"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d9/Flag_of_Norway.svg/800px-Flag_of_Norway.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="581"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d9/Flag_of_Norway.svg/640px-Flag_of_Norway.svg.png"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="465"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Norge – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Norge"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Norge"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject page-Norge rootpage-Norge skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" title="Hovedmeny" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="https://donate.wikimedia.org/?wmf_source=donate&wmf_medium=sidebar&wmf_campaign=no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Norge" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Norge" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="https://donate.wikimedia.org/?wmf_source=donate&wmf_medium=sidebar&wmf_campaign=no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Norge" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Norge" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Navn" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Navn"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Navn</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Navn-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Navn</span> </button> <ul id="toc-Navn-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Etymologi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Etymologi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1.1</span> <span>Etymologi</span> </div> </a> <ul id="toc-Etymologi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Geografi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Geografi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Geografi</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Geografi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Geografi</span> </button> <ul id="toc-Geografi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Naturgeografi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Naturgeografi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1</span> <span>Naturgeografi</span> </div> </a> <ul id="toc-Naturgeografi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Hovedtrekk_ved_landskapet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Hovedtrekk_ved_landskapet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1.1</span> <span>Hovedtrekk ved landskapet</span> </div> </a> <ul id="toc-Hovedtrekk_ved_landskapet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Nærmere_beskrivelse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Nærmere_beskrivelse"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1.2</span> <span>Nærmere beskrivelse</span> </div> </a> <ul id="toc-Nærmere_beskrivelse-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Berggrunn" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Berggrunn"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1.3</span> <span>Berggrunn</span> </div> </a> <ul id="toc-Berggrunn-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Ferskvann_og_is" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Ferskvann_og_is"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1.4</span> <span>Ferskvann og is</span> </div> </a> <ul id="toc-Ferskvann_og_is-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Planteliv" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Planteliv"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.2</span> <span>Planteliv</span> </div> </a> <ul id="toc-Planteliv-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Dyreliv" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Dyreliv"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.3</span> <span>Dyreliv</span> </div> </a> <ul id="toc-Dyreliv-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fisk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Fisk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.4</span> <span>Fisk</span> </div> </a> <ul id="toc-Fisk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fugler" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Fugler"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.5</span> <span>Fugler</span> </div> </a> <ul id="toc-Fugler-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Insekter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Insekter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.6</span> <span>Insekter</span> </div> </a> <ul id="toc-Insekter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Norges_nasjonal_fugl,_blomst,_osv." class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Norges_nasjonal_fugl,_blomst,_osv."> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.7</span> <span>Norges nasjonal fugl, blomst, osv.</span> </div> </a> <ul id="toc-Norges_nasjonal_fugl,_blomst,_osv.-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Klima" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Klima"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.8</span> <span>Klima</span> </div> </a> <ul id="toc-Klima-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Midnattssol_og_mørketid" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Midnattssol_og_mørketid"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.9</span> <span>Midnattssol og mørketid</span> </div> </a> <ul id="toc-Midnattssol_og_mørketid-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Biland_og_territorialgrenser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Biland_og_territorialgrenser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.10</span> <span>Biland og territorialgrenser</span> </div> </a> <ul id="toc-Biland_og_territorialgrenser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Demografi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Demografi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Demografi</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Demografi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Demografi</span> </button> <ul id="toc-Demografi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Bosetning" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Bosetning"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.1</span> <span>Bosetning</span> </div> </a> <ul id="toc-Bosetning-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Bosetningshistorie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Bosetningshistorie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.2</span> <span>Bosetningshistorie</span> </div> </a> <ul id="toc-Bosetningshistorie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Forhistorisk_tid" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Forhistorisk_tid"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.2.1</span> <span>Forhistorisk tid</span> </div> </a> <ul id="toc-Forhistorisk_tid-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Finnmark" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Finnmark"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.2.2</span> <span>Finnmark</span> </div> </a> <ul id="toc-Finnmark-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Norsk_ekspansjon_nordover" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Norsk_ekspansjon_nordover"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.2.3</span> <span>Norsk ekspansjon nordover</span> </div> </a> <ul id="toc-Norsk_ekspansjon_nordover-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Middelalderen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Middelalderen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.2.4</span> <span>Middelalderen</span> </div> </a> <ul id="toc-Middelalderen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Byene" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Byene"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.2.5</span> <span>Byene</span> </div> </a> <ul id="toc-Byene-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Folkegrupper" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Folkegrupper"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.3</span> <span>Folkegrupper</span> </div> </a> <ul id="toc-Folkegrupper-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Språk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Språk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.4</span> <span>Språk</span> </div> </a> <ul id="toc-Språk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Religion" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Religion"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.5</span> <span>Religion</span> </div> </a> <ul id="toc-Religion-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Største_tettsteder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Største_tettsteder"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.6</span> <span>Største tettsteder</span> </div> </a> <ul id="toc-Største_tettsteder-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Politisk_historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Politisk_historie"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Politisk historie</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Politisk_historie-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Politisk historie</span> </button> <ul id="toc-Politisk_historie-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Vikingtid_til_middelalder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Vikingtid_til_middelalder"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1</span> <span>Vikingtid til middelalder</span> </div> </a> <ul id="toc-Vikingtid_til_middelalder-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Nedgang_og_dansketid" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Nedgang_og_dansketid"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.2</span> <span>Nedgang og dansketid</span> </div> </a> <ul id="toc-Nedgang_og_dansketid-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Demokratisk_forfatning_i_1814" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Demokratisk_forfatning_i_1814"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.3</span> <span>Demokratisk forfatning i 1814</span> </div> </a> <ul id="toc-Demokratisk_forfatning_i_1814-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fra_unionsoppløsning_til_nåtid" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Fra_unionsoppløsning_til_nåtid"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.4</span> <span>Fra unionsoppløsning til nåtid</span> </div> </a> <ul id="toc-Fra_unionsoppløsning_til_nåtid-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Politikk_og_administrasjon" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Politikk_og_administrasjon"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Politikk og administrasjon</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Politikk_og_administrasjon-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Politikk og administrasjon</span> </button> <ul id="toc-Politikk_og_administrasjon-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Statsoverhode_og_regjering" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Statsoverhode_og_regjering"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.1</span> <span>Statsoverhode og regjering</span> </div> </a> <ul id="toc-Statsoverhode_og_regjering-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Parlament" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Parlament"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.2</span> <span>Parlament</span> </div> </a> <ul id="toc-Parlament-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Administrativ_inndeling" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Administrativ_inndeling"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.3</span> <span>Administrativ inndeling</span> </div> </a> <ul id="toc-Administrativ_inndeling-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Rettsvesen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Rettsvesen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.4</span> <span>Rettsvesen</span> </div> </a> <ul id="toc-Rettsvesen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Politi_og_påtalemakt" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Politi_og_påtalemakt"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5.5</span> <span>Politi og påtalemakt</span> </div> </a> <ul id="toc-Politi_og_påtalemakt-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Forsvar" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Forsvar"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Forsvar</span> </div> </a> <ul id="toc-Forsvar-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Utenrikspolitikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Utenrikspolitikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Utenrikspolitikk</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Utenrikspolitikk-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Utenrikspolitikk</span> </button> <ul id="toc-Utenrikspolitikk-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Norges_forhold_til_EU" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Norges_forhold_til_EU"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.1</span> <span>Norges forhold til EU</span> </div> </a> <ul id="toc-Norges_forhold_til_EU-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Medlemskap" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#Medlemskap"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.1.1</span> <span>Medlemskap</span> </div> </a> <ul id="toc-Medlemskap-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-EØS_og_Schengen-avtalen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#EØS_og_Schengen-avtalen"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.1.2</span> <span>EØS og Schengen-avtalen</span> </div> </a> <ul id="toc-EØS_og_Schengen-avtalen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-EUs_byråer_og_programmer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#EUs_byråer_og_programmer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7.1.3</span> <span>EUs byråer og programmer</span> </div> </a> <ul id="toc-EUs_byråer_og_programmer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Næringsliv_og_økonomi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Næringsliv_og_økonomi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Næringsliv og økonomi</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Næringsliv_og_økonomi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Næringsliv og økonomi</span> </button> <ul id="toc-Næringsliv_og_økonomi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Tidlig_næringsliv_og_industrialisering" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Tidlig_næringsliv_og_industrialisering"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8.1</span> <span>Tidlig næringsliv og industrialisering</span> </div> </a> <ul id="toc-Tidlig_næringsliv_og_industrialisering-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Olje_og_mineraler" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Olje_og_mineraler"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8.2</span> <span>Olje og mineraler</span> </div> </a> <ul id="toc-Olje_og_mineraler-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fisk_2" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Fisk_2"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8.3</span> <span>Fisk</span> </div> </a> <ul id="toc-Fisk_2-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Norsk_økonomi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Norsk_økonomi"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8.4</span> <span>Norsk økonomi</span> </div> </a> <ul id="toc-Norsk_økonomi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Samfunn_og_levekår" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Samfunn_og_levekår"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Samfunn og levekår</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Samfunn_og_levekår-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Samfunn og levekår</span> </button> <ul id="toc-Samfunn_og_levekår-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Husholdninger_og_arbeid" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Husholdninger_og_arbeid"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.1</span> <span>Husholdninger og arbeid</span> </div> </a> <ul id="toc-Husholdninger_og_arbeid-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Sivilsamfunn" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Sivilsamfunn"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.2</span> <span>Sivilsamfunn</span> </div> </a> <ul id="toc-Sivilsamfunn-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Helse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Helse"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.3</span> <span>Helse</span> </div> </a> <ul id="toc-Helse-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Kriminalitet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kriminalitet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.4</span> <span>Kriminalitet</span> </div> </a> <ul id="toc-Kriminalitet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Bostedsløshet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Bostedsløshet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.5</span> <span>Bostedsløshet</span> </div> </a> <ul id="toc-Bostedsløshet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Annet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Annet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.6</span> <span>Annet</span> </div> </a> <ul id="toc-Annet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Kultur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Kultur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10</span> <span>Kultur</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Kultur-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Kultur</span> </button> <ul id="toc-Kultur-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Musikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Musikk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10.1</span> <span>Musikk</span> </div> </a> <ul id="toc-Musikk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur_og_skriftkultur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur_og_skriftkultur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10.2</span> <span>Litteratur og skriftkultur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur_og_skriftkultur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Billedkunst" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Billedkunst"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10.3</span> <span>Billedkunst</span> </div> </a> <ul id="toc-Billedkunst-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Idrett" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Idrett"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10.4</span> <span>Idrett</span> </div> </a> <ul id="toc-Idrett-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Oppføring_på_UNESCOs_lister" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Oppføring_på_UNESCOs_lister"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11</span> <span>Oppføring på UNESCOs lister</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Oppføring_på_UNESCOs_lister-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Oppføring på UNESCOs lister</span> </button> <ul id="toc-Oppføring_på_UNESCOs_lister-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Verdensarvsteder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Verdensarvsteder"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">11.1</span> <span>Verdensarvsteder</span> </div> </a> <ul id="toc-Verdensarvsteder-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Fotnoter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Fotnoter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">12</span> <span>Fotnoter</span> </div> </a> <ul id="toc-Fotnoter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">13</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">14</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">15</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" title="Innholdsfortegnelse" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Norge</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 304 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-304" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">304 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Noreg" title="Noreg – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Noreg" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Norge" title="Norge – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Norge" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv badge-Q17559452 badge-recommendedarticle mw-list-item" title="lovende artikkel"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Norge" title="Norge – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Norge" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fo badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://fo.wikipedia.org/wiki/Noreg" title="Noreg – færøysk" lang="fo" hreflang="fo" data-title="Noreg" data-language-autonym="Føroyskt" data-language-local-name="færøysk" class="interlanguage-link-target"><span>Føroyskt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/Noregur" title="Noregur – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Noregur" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ace mw-list-item"><a href="https://ace.wikipedia.org/wiki/Norw%C3%A8gia" title="Norwègia – achinesisk" lang="ace" hreflang="ace" data-title="Norwègia" data-language-autonym="Acèh" data-language-local-name="achinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Acèh</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kbd mw-list-item"><a href="https://kbd.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D1%83%D0%B5%D0%B3%D0%B8%D1%8D" title="Норуегиэ – kabardisk" lang="kbd" hreflang="kbd" data-title="Норуегиэ" data-language-autonym="Адыгэбзэ" data-language-local-name="kabardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Адыгэбзэ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ady mw-list-item"><a href="https://ady.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D0%B8%D0%B5" title="Норвегие – adygeisk" lang="ady" hreflang="ady" data-title="Норвегие" data-language-autonym="Адыгабзэ" data-language-local-name="adygeisk" class="interlanguage-link-target"><span>Адыгабзэ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Noorwe%C3%AB" title="Noorweë – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Noorweë" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target"><span>Afrikaans</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Norwegen" title="Norwegen – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Norwegen" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Alemannisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-am mw-list-item"><a href="https://am.wikipedia.org/wiki/%E1%8A%96%E1%88%AD%E1%8B%8C%E1%8B%AD" title="ኖርዌይ – amharisk" lang="am" hreflang="am" data-title="ኖርዌይ" data-language-autonym="አማርኛ" data-language-local-name="amharisk" class="interlanguage-link-target"><span>አማርኛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-smn mw-list-item"><a href="https://smn.wikipedia.org/wiki/Taa%C5%BE%C3%A2" title="Taažâ – enaresamisk" lang="smn" hreflang="smn" data-title="Taažâ" data-language-autonym="Anarâškielâ" data-language-local-name="enaresamisk" class="interlanguage-link-target"><span>Anarâškielâ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-anp mw-list-item"><a href="https://anp.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%A8%E0%A5%89%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%B5%E0%A5%87" title="नॉर्वे – angika" lang="anp" hreflang="anp" data-title="नॉर्वे" data-language-autonym="अंगिका" data-language-local-name="angika" class="interlanguage-link-target"><span>अंगिका</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ang mw-list-item"><a href="https://ang.wikipedia.org/wiki/Nor%C3%BEweg" title="Norþweg – gammelengelsk" lang="ang" hreflang="ang" data-title="Norþweg" data-language-autonym="Ænglisc" data-language-local-name="gammelengelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ænglisc</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ab mw-list-item"><a href="https://ab.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D0%B8%D0%B0" title="Норвегиа – abkhasisk" lang="ab" hreflang="ab" data-title="Норвегиа" data-language-autonym="Аԥсшәа" data-language-local-name="abkhasisk" class="interlanguage-link-target"><span>Аԥсшәа</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D9%86%D8%B1%D9%88%D9%8A%D8%AC" title="النرويج – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="النرويج" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-an mw-list-item"><a href="https://an.wikipedia.org/wiki/Noruega" title="Noruega – aragonsk" lang="an" hreflang="an" data-title="Noruega" data-language-autonym="Aragonés" data-language-local-name="aragonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Aragonés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arc mw-list-item"><a href="https://arc.wikipedia.org/wiki/%DC%A2%DC%98%DC%AA%DC%92%DC%9D%DC%93" title="ܢܘܪܒܝܓ – arameisk" lang="arc" hreflang="arc" data-title="ܢܘܪܒܝܓ" data-language-autonym="ܐܪܡܝܐ" data-language-local-name="arameisk" class="interlanguage-link-target"><span>ܐܪܡܝܐ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hyw mw-list-item"><a href="https://hyw.wikipedia.org/wiki/%D5%86%D5%B8%D6%80%D5%BE%D5%A5%D5%AF%D5%AB%D5%A1" title="Նորվեկիա – vestarmensk" lang="hyw" hreflang="hyw" data-title="Նորվեկիա" data-language-autonym="Արեւմտահայերէն" data-language-local-name="vestarmensk" class="interlanguage-link-target"><span>Արեւմտահայերէն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-roa-rup mw-list-item"><a href="https://roa-rup.wikipedia.org/wiki/Norveghia" title="Norveghia – aromansk" lang="rup" hreflang="rup" data-title="Norveghia" data-language-autonym="Armãneashti" data-language-local-name="aromansk" class="interlanguage-link-target"><span>Armãneashti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frp mw-list-item"><a href="https://frp.wikipedia.org/wiki/Norv%C3%A8ge" title="Norvège – arpitansk" lang="frp" hreflang="frp" data-title="Norvège" data-language-autonym="Arpetan" data-language-local-name="arpitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Arpetan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Noruega" title="Noruega – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Noruega" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-awa mw-list-item"><a href="https://awa.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%A8%E0%A4%BE%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%B5%E0%A5%87" title="नार्वे – avadhi" lang="awa" hreflang="awa" data-title="नार्वे" data-language-autonym="अवधी" data-language-local-name="avadhi" class="interlanguage-link-target"><span>अवधी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gn mw-list-item"><a href="https://gn.wikipedia.org/wiki/Noru%C3%A9ga" title="Noruéga – guarani" lang="gn" hreflang="gn" data-title="Noruéga" data-language-autonym="Avañe'ẽ" data-language-local-name="guarani" class="interlanguage-link-target"><span>Avañe'ẽ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-av mw-list-item"><a href="https://av.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D0%B8%D1%8F" title="Норвегия – avarisk" lang="av" hreflang="av" data-title="Норвегия" data-language-autonym="Авар" data-language-local-name="avarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Авар</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ay mw-list-item"><a href="https://ay.wikipedia.org/wiki/Nurweka" title="Nurweka – aymara" lang="ay" hreflang="ay" data-title="Nurweka" data-language-autonym="Aymar aru" data-language-local-name="aymara" class="interlanguage-link-target"><span>Aymar aru</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/Norve%C3%A7" title="Norveç – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Norveç" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D9%88%D8%B1%D9%88%DA%98" title="نوروژ – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="نوروژ" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>تۆرکجه</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ban mw-list-item"><a href="https://ban.wikipedia.org/wiki/Norwegia" title="Norwegia – balinesisk" lang="ban" hreflang="ban" data-title="Norwegia" data-language-autonym="Basa Bali" data-language-local-name="balinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Basa Bali</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bm mw-list-item"><a href="https://bm.wikipedia.org/wiki/Norwij" title="Norwij – bambara" lang="bm" hreflang="bm" data-title="Norwij" data-language-autonym="Bamanankan" data-language-local-name="bambara" class="interlanguage-link-target"><span>Bamanankan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%A8%E0%A6%B0%E0%A6%93%E0%A6%AF%E0%A6%BC%E0%A7%87" title="নরওয়ে – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="নরওয়ে" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bjn mw-list-item"><a href="https://bjn.wikipedia.org/wiki/Nurwigia" title="Nurwigia – banjar" lang="bjn" hreflang="bjn" data-title="Nurwigia" data-language-autonym="Banjar" data-language-local-name="banjar" class="interlanguage-link-target"><span>Banjar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/N%C3%A1-ui" title="Ná-ui – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Ná-ui" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target"><span>閩南語 / Bân-lâm-gú</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-map-bms mw-list-item"><a href="https://map-bms.wikipedia.org/wiki/Norwegia" title="Norwegia – banyumasan" lang="jv-x-bms" hreflang="jv-x-bms" data-title="Norwegia" data-language-autonym="Basa Banyumasan" data-language-local-name="banyumasan" class="interlanguage-link-target"><span>Basa Banyumasan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ba mw-list-item"><a href="https://ba.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D0%B8%D1%8F" title="Норвегия – basjkirsk" lang="ba" hreflang="ba" data-title="Норвегия" data-language-autonym="Башҡортса" data-language-local-name="basjkirsk" class="interlanguage-link-target"><span>Башҡортса</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%B0%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D1%96%D1%8F" title="Нарвегія – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Нарвегія" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%B0%D1%80%D0%B2%D1%8D%D0%B3%D1%96%D1%8F" title="Нарвэгія – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Нарвэгія" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская (тарашкевіца)</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bh mw-list-item"><a href="https://bh.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%A8%E0%A4%BE%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%B5%E0%A5%87" title="नार्वे – bihari" lang="bh" hreflang="bh" data-title="नार्वे" data-language-autonym="भोजपुरी" data-language-local-name="bihari" class="interlanguage-link-target"><span>भोजपुरी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bcl mw-list-item"><a href="https://bcl.wikipedia.org/wiki/Norwey" title="Norwey – sentralbikol" lang="bcl" hreflang="bcl" data-title="Norwey" data-language-autonym="Bikol Central" data-language-local-name="sentralbikol" class="interlanguage-link-target"><span>Bikol Central</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bi mw-list-item"><a href="https://bi.wikipedia.org/wiki/Nowei" title="Nowei – bislama" lang="bi" hreflang="bi" data-title="Nowei" data-language-autonym="Bislama" data-language-local-name="bislama" class="interlanguage-link-target"><span>Bislama</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D0%B8%D1%8F" title="Норвегия – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Норвегия" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bar mw-list-item"><a href="https://bar.wikipedia.org/wiki/Norwegn" title="Norwegn – bairisk" lang="bar" hreflang="bar" data-title="Norwegn" data-language-autonym="Boarisch" data-language-local-name="bairisk" class="interlanguage-link-target"><span>Boarisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bo mw-list-item"><a href="https://bo.wikipedia.org/wiki/%E0%BD%93%E0%BD%BC%E0%BD%A2%E0%BC%8B%E0%BD%9D%E0%BD%BA%E0%BC%8D" title="ནོར་ཝེ། – tibetansk" lang="bo" hreflang="bo" data-title="ནོར་ཝེ།" data-language-autonym="བོད་ཡིག" data-language-local-name="tibetansk" class="interlanguage-link-target"><span>བོད་ཡིག</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Norve%C5%A1ka" title="Norveška – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Norveška" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bosanski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Norvegia" title="Norvegia – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Norvegia" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bxr mw-list-item"><a href="https://bxr.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D0%B8" title="Норвеги – burjatisk" lang="bxr" hreflang="bxr" data-title="Норвеги" data-language-autonym="Буряад" data-language-local-name="burjatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Буряад</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca mw-list-item"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Noruega" title="Noruega – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Noruega" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cv mw-list-item"><a href="https://cv.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D0%B8" title="Норвеги – tsjuvasjisk" lang="cv" hreflang="cv" data-title="Норвеги" data-language-autonym="Чӑвашла" data-language-local-name="tsjuvasjisk" class="interlanguage-link-target"><span>Чӑвашла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ceb mw-list-item"><a href="https://ceb.wikipedia.org/wiki/Noruwega" title="Noruwega – cebuano" lang="ceb" hreflang="ceb" data-title="Noruwega" data-language-autonym="Cebuano" data-language-local-name="cebuano" class="interlanguage-link-target"><span>Cebuano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Norsko" title="Norsko – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Norsko" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ch mw-list-item"><a href="https://ch.wikipedia.org/wiki/Norge" title="Norge – chamorro" lang="ch" hreflang="ch" data-title="Norge" data-language-autonym="Chamoru" data-language-local-name="chamorro" class="interlanguage-link-target"><span>Chamoru</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cbk-zam mw-list-item"><a href="https://cbk-zam.wikipedia.org/wiki/Noruega" title="Noruega – chavacano" lang="cbk" hreflang="cbk" data-title="Noruega" data-language-autonym="Chavacano de Zamboanga" data-language-local-name="chavacano" class="interlanguage-link-target"><span>Chavacano de Zamboanga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ny mw-list-item"><a href="https://ny.wikipedia.org/wiki/Norge" title="Norge – nyanja" lang="ny" hreflang="ny" data-title="Norge" data-language-autonym="Chi-Chewa" data-language-local-name="nyanja" class="interlanguage-link-target"><span>Chi-Chewa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sn mw-list-item"><a href="https://sn.wikipedia.org/wiki/Noruweyi" title="Noruweyi – shona" lang="sn" hreflang="sn" data-title="Noruweyi" data-language-autonym="ChiShona" data-language-local-name="shona" class="interlanguage-link-target"><span>ChiShona</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tum mw-list-item"><a href="https://tum.wikipedia.org/wiki/Norway" title="Norway – tumbuka" lang="tum" hreflang="tum" data-title="Norway" data-language-autonym="ChiTumbuka" data-language-local-name="tumbuka" class="interlanguage-link-target"><span>ChiTumbuka</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-co mw-list-item"><a href="https://co.wikipedia.org/wiki/Nurvegia" title="Nurvegia – korsikansk" lang="co" hreflang="co" data-title="Nurvegia" data-language-autonym="Corsu" data-language-local-name="korsikansk" class="interlanguage-link-target"><span>Corsu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Norwy" title="Norwy – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Norwy" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dag mw-list-item"><a href="https://dag.wikipedia.org/wiki/Norway" title="Norway – dagbani" lang="dag" hreflang="dag" data-title="Norway" data-language-autonym="Dagbanli" data-language-local-name="dagbani" class="interlanguage-link-target"><span>Dagbanli</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ary mw-list-item"><a href="https://ary.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D9%86%D9%88%D8%B1%DA%A4%D9%8A%D8%AC" title="النورڤيج – marokkansk-arabisk" lang="ary" hreflang="ary" data-title="النورڤيج" data-language-autonym="الدارجة" data-language-local-name="marokkansk-arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>الدارجة</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-se mw-list-item"><a href="https://se.wikipedia.org/wiki/Norga" title="Norga – nordsamisk" lang="se" hreflang="se" data-title="Norga" data-language-autonym="Davvisámegiella" data-language-local-name="nordsamisk" class="interlanguage-link-target"><span>Davvisámegiella</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pdc mw-list-item"><a href="https://pdc.wikipedia.org/wiki/Norwegen" title="Norwegen – pennsylvaniatysk" lang="pdc" hreflang="pdc" data-title="Norwegen" data-language-autonym="Deitsch" data-language-local-name="pennsylvaniatysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deitsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Norwegen" title="Norwegen – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Norwegen" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dv mw-list-item"><a href="https://dv.wikipedia.org/wiki/%DE%82%DE%AF%DE%88%DE%AD" title="ނޯވޭ – divehi" lang="dv" hreflang="dv" data-title="ނޯވޭ" data-language-autonym="ދިވެހިބަސް" data-language-local-name="divehi" class="interlanguage-link-target"><span>ދިވެހިބަސް</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nv mw-list-item"><a href="https://nv.wikipedia.org/wiki/Kingh%C4%85%CC%81%C4%85%CC%81%CA%BC_Haltsoo%C3%AD_Dine%CA%BC%C3%A9_Bik%C3%A9yah" title="Kinghą́ą́ʼ Haltsooí Dineʼé Bikéyah – navajo" lang="nv" hreflang="nv" data-title="Kinghą́ą́ʼ Haltsooí Dineʼé Bikéyah" data-language-autonym="Diné bizaad" data-language-local-name="navajo" class="interlanguage-link-target"><span>Diné bizaad</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dsb mw-list-item"><a href="https://dsb.wikipedia.org/wiki/Norwegska" title="Norwegska – lavsorbisk" lang="dsb" hreflang="dsb" data-title="Norwegska" data-language-autonym="Dolnoserbski" data-language-local-name="lavsorbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Dolnoserbski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dty mw-list-item"><a href="https://dty.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%A8%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%B5%E0%A5%87" title="नर्वे – doteli" lang="dty" hreflang="dty" data-title="नर्वे" data-language-autonym="डोटेली" data-language-local-name="doteli" class="interlanguage-link-target"><span>डोटेली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dz mw-list-item"><a href="https://dz.wikipedia.org/wiki/%E0%BD%93%E0%BD%BC%E0%BC%8B%E0%BD%9D%E0%BD%BA%E0%BC%8B" title="ནོ་ཝེ་ – dzongkha" lang="dz" hreflang="dz" data-title="ནོ་ཝེ་" data-language-autonym="ཇོང་ཁ" data-language-local-name="dzongkha" class="interlanguage-link-target"><span>ཇོང་ཁ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Norra" title="Norra – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Norra" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%9D%CE%BF%CF%81%CE%B2%CE%B7%CE%B3%CE%AF%CE%B1" title="Νορβηγία – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Νορβηγία" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eml mw-list-item"><a href="https://eml.wikipedia.org/wiki/Nurv%C3%A9gia" title="Nurvégia – emiliano-romagnolo" lang="egl" hreflang="egl" data-title="Nurvégia" data-language-autonym="Emiliàn e rumagnòl" data-language-local-name="emiliano-romagnolo" class="interlanguage-link-target"><span>Emiliàn e rumagnòl</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Norway" title="Norway – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Norway" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-myv mw-list-item"><a href="https://myv.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D0%B8%D1%8F_%D0%9C%D0%B0%D1%81%D1%82%D0%BE%D1%80" title="Норвегия Мастор – erzia" lang="myv" hreflang="myv" data-title="Норвегия Мастор" data-language-autonym="Эрзянь" data-language-local-name="erzia" class="interlanguage-link-target"><span>Эрзянь</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Noruega" title="Noruega – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Noruega" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo mw-list-item"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Norvegio" title="Norvegio – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Norvegio" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ext mw-list-item"><a href="https://ext.wikipedia.org/wiki/Noruega" title="Noruega – ekstremaduransk" lang="ext" hreflang="ext" data-title="Noruega" data-language-autonym="Estremeñu" data-language-local-name="ekstremaduransk" class="interlanguage-link-target"><span>Estremeñu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Norvegia" title="Norvegia – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Norvegia" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ee mw-list-item"><a href="https://ee.wikipedia.org/wiki/Norway" title="Norway – ewe" lang="ee" hreflang="ee" data-title="Norway" data-language-autonym="Eʋegbe" data-language-local-name="ewe" class="interlanguage-link-target"><span>Eʋegbe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D8%B1%D9%88%DA%98" title="نروژ – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="نروژ" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hif mw-list-item"><a href="https://hif.wikipedia.org/wiki/Norway" title="Norway – fijiansk hindi" lang="hif" hreflang="hif" data-title="Norway" data-language-autonym="Fiji Hindi" data-language-local-name="fijiansk hindi" class="interlanguage-link-target"><span>Fiji Hindi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Norv%C3%A8ge" title="Norvège – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Norvège" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Noarwegen" title="Noarwegen – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Noarwegen" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Frysk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ff mw-list-item"><a href="https://ff.wikipedia.org/wiki/Norwees" title="Norwees – fulfulde" lang="ff" hreflang="ff" data-title="Norwees" data-language-autonym="Fulfulde" data-language-local-name="fulfulde" class="interlanguage-link-target"><span>Fulfulde</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fur mw-list-item"><a href="https://fur.wikipedia.org/wiki/Norvegje" title="Norvegje – friuliansk" lang="fur" hreflang="fur" data-title="Norvegje" data-language-autonym="Furlan" data-language-local-name="friuliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Furlan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/An_Iorua" title="An Iorua – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="An Iorua" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaeilge</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gv mw-list-item"><a href="https://gv.wikipedia.org/wiki/Norlynn" title="Norlynn – mansk" lang="gv" hreflang="gv" data-title="Norlynn" data-language-autonym="Gaelg" data-language-local-name="mansk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaelg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gag mw-list-item"><a href="https://gag.wikipedia.org/wiki/Norvegiya" title="Norvegiya – gagausisk" lang="gag" hreflang="gag" data-title="Norvegiya" data-language-autonym="Gagauz" data-language-local-name="gagausisk" class="interlanguage-link-target"><span>Gagauz</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gd mw-list-item"><a href="https://gd.wikipedia.org/wiki/Nirribhidh" title="Nirribhidh – skotsk-gælisk" lang="gd" hreflang="gd" data-title="Nirribhidh" data-language-autonym="Gàidhlig" data-language-local-name="skotsk-gælisk" class="interlanguage-link-target"><span>Gàidhlig</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Noruega" title="Noruega – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Noruega" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-inh mw-list-item"><a href="https://inh.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B3%D0%B5%D1%85%D1%8C%D0%B5" title="Норгехье – ingusjisk" lang="inh" hreflang="inh" data-title="Норгехье" data-language-autonym="ГӀалгӀай" data-language-local-name="ingusjisk" class="interlanguage-link-target"><span>ГӀалгӀай</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gan mw-list-item"><a href="https://gan.wikipedia.org/wiki/%E6%8C%AA%E5%A8%81" title="挪威 – gan" lang="gan" hreflang="gan" data-title="挪威" data-language-autonym="贛語" data-language-local-name="gan" class="interlanguage-link-target"><span>贛語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ki mw-list-item"><a href="https://ki.wikipedia.org/wiki/Now%C4%A9" title="Nowĩ – kikuyu" lang="ki" hreflang="ki" data-title="Nowĩ" data-language-autonym="Gĩkũyũ" data-language-local-name="kikuyu" class="interlanguage-link-target"><span>Gĩkũyũ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-glk mw-list-item"><a href="https://glk.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D8%A4%D8%B1%D9%88%DA%98" title="نؤروژ – gileki" lang="glk" hreflang="glk" data-title="نؤروژ" data-language-autonym="گیلکی" data-language-local-name="gileki" class="interlanguage-link-target"><span>گیلکی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gu mw-list-item"><a href="https://gu.wikipedia.org/wiki/%E0%AA%A8%E0%AB%8B%E0%AA%B0%E0%AB%8D%E0%AA%B5%E0%AB%87" title="નોર્વે – gujarati" lang="gu" hreflang="gu" data-title="નોર્વે" data-language-autonym="ગુજરાતી" data-language-local-name="gujarati" class="interlanguage-link-target"><span>ગુજરાતી</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-got mw-list-item"><a href="https://got.wikipedia.org/wiki/%F0%90%8C%BD%F0%90%8C%B0%F0%90%8C%BF%F0%90%8D%82%F0%90%8C%B8%F0%90%8C%B0%F0%90%8D%85%F0%90%8C%B9%F0%90%8C%B2%F0%90%8D%83" title="𐌽𐌰𐌿𐍂𐌸𐌰𐍅𐌹𐌲𐍃 – gotisk" lang="got" hreflang="got" data-title="𐌽𐌰𐌿𐍂𐌸𐌰𐍅𐌹𐌲𐍃" data-language-autonym="𐌲𐌿𐍄𐌹𐍃𐌺" data-language-local-name="gotisk" class="interlanguage-link-target"><span>𐌲𐌿𐍄𐌹𐍃𐌺</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gom mw-list-item"><a href="https://gom.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%A8%E0%A5%89%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%B5%E0%A5%87" title="नॉर्वे – Goan Konkani" lang="gom" hreflang="gom" data-title="नॉर्वे" data-language-autonym="गोंयची कोंकणी / Gõychi Konknni" data-language-local-name="Goan Konkani" class="interlanguage-link-target"><span>गोंयची कोंकणी / Gõychi Konknni</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hak mw-list-item"><a href="https://hak.wikipedia.org/wiki/N%C3%B2-v%C3%AE" title="Nò-vî – hakka" lang="hak" hreflang="hak" data-title="Nò-vî" data-language-autonym="客家語 / Hak-kâ-ngî" data-language-local-name="hakka" class="interlanguage-link-target"><span>客家語 / Hak-kâ-ngî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EB%85%B8%EB%A5%B4%EC%9B%A8%EC%9D%B4" title="노르웨이 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="노르웨이" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ha mw-list-item"><a href="https://ha.wikipedia.org/wiki/Norway" title="Norway – hausa" lang="ha" hreflang="ha" data-title="Norway" data-language-autonym="Hausa" data-language-local-name="hausa" class="interlanguage-link-target"><span>Hausa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-haw mw-list-item"><a href="https://haw.wikipedia.org/wiki/Nolewai" title="Nolewai – hawaiisk" lang="haw" hreflang="haw" data-title="Nolewai" data-language-autonym="Hawaiʻi" data-language-local-name="hawaiisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hawaiʻi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D5%86%D5%B8%D6%80%D5%BE%D5%A5%D5%A3%D5%AB%D5%A1" title="Նորվեգիա – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Նորվեգիա" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%A8%E0%A5%89%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%B5%E0%A5%87" title="नॉर्वे – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="नॉर्वे" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target"><span>हिन्दी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hsb mw-list-item"><a href="https://hsb.wikipedia.org/wiki/Norwegska" title="Norwegska – høysorbisk" lang="hsb" hreflang="hsb" data-title="Norwegska" data-language-autonym="Hornjoserbsce" data-language-local-name="høysorbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hornjoserbsce</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Norve%C5%A1ka" title="Norveška – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Norveška" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gor mw-list-item"><a href="https://gor.wikipedia.org/wiki/Norwegia" title="Norwegia – gorontalo" lang="gor" hreflang="gor" data-title="Norwegia" data-language-autonym="Bahasa Hulontalo" data-language-local-name="gorontalo" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Hulontalo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/Norvegia" title="Norvegia – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="Norvegia" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target"><span>Ido</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ig mw-list-item"><a href="https://ig.wikipedia.org/wiki/Norway" title="Norway – ibo" lang="ig" hreflang="ig" data-title="Norway" data-language-autonym="Igbo" data-language-local-name="ibo" class="interlanguage-link-target"><span>Igbo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ilo mw-list-item"><a href="https://ilo.wikipedia.org/wiki/Norwega" title="Norwega – iloko" lang="ilo" hreflang="ilo" data-title="Norwega" data-language-autonym="Ilokano" data-language-local-name="iloko" class="interlanguage-link-target"><span>Ilokano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bpy mw-list-item"><a href="https://bpy.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%A8%E0%A6%B0%E0%A7%B1%E0%A7%87" title="নরৱে – bishnupriya" lang="bpy" hreflang="bpy" data-title="নরৱে" data-language-autonym="বিষ্ণুপ্রিয়া মণিপুরী" data-language-local-name="bishnupriya" class="interlanguage-link-target"><span>বিষ্ণুপ্রিয়া মণিপুরী</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Norwegia" title="Norwegia – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Norwegia" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ia mw-list-item"><a href="https://ia.wikipedia.org/wiki/Norvegia" title="Norvegia – interlingua" lang="ia" hreflang="ia" data-title="Norvegia" data-language-autonym="Interlingua" data-language-local-name="interlingua" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingua</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ie mw-list-item"><a href="https://ie.wikipedia.org/wiki/Norvegia" title="Norvegia – interlingue" lang="ie" hreflang="ie" data-title="Norvegia" data-language-autonym="Interlingue" data-language-local-name="interlingue" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingue</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-iu mw-list-item"><a href="https://iu.wikipedia.org/wiki/%E1%93%84%E1%95%90%E1%92%8B/nurgi" title="ᓄᕐᒋ/nurgi – inuktitut" lang="iu" hreflang="iu" data-title="ᓄᕐᒋ/nurgi" data-language-autonym="ᐃᓄᒃᑎᑐᑦ / inuktitut" data-language-local-name="inuktitut" class="interlanguage-link-target"><span>ᐃᓄᒃᑎᑐᑦ / inuktitut</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ik mw-list-item"><a href="https://ik.wikipedia.org/wiki/Nuuka" title="Nuuka – inupiak" lang="ik" hreflang="ik" data-title="Nuuka" data-language-autonym="Iñupiatun" data-language-local-name="inupiak" class="interlanguage-link-target"><span>Iñupiatun</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-os mw-list-item"><a href="https://os.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D0%B8" title="Норвеги – ossetisk" lang="os" hreflang="os" data-title="Норвеги" data-language-autonym="Ирон" data-language-local-name="ossetisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ирон</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zu mw-list-item"><a href="https://zu.wikipedia.org/wiki/INoki" title="INoki – zulu" lang="zu" hreflang="zu" data-title="INoki" data-language-autonym="IsiZulu" data-language-local-name="zulu" class="interlanguage-link-target"><span>IsiZulu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Norvegia" title="Norvegia – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Norvegia" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%A0%D7%95%D7%A8%D7%95%D7%95%D7%92%D7%99%D7%94" title="נורווגיה – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="נורווגיה" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv mw-list-item"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/Nurw%C3%A8gen" title="Nurwègen – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Nurwègen" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Jawa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kbp mw-list-item"><a href="https://kbp.wikipedia.org/wiki/N%C9%94%C9%94r%C9%A9v%C9%9B%C9%9Bz%C9%A9" title="Nɔɔrɩvɛɛzɩ – kabiye" lang="kbp" hreflang="kbp" data-title="Nɔɔrɩvɛɛzɩ" data-language-autonym="Kabɩyɛ" data-language-local-name="kabiye" class="interlanguage-link-target"><span>Kabɩyɛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kn mw-list-item"><a href="https://kn.wikipedia.org/wiki/%E0%B2%A8%E0%B2%BE%E0%B2%B0%E0%B3%8D%E0%B2%B5%E0%B3%87" title="ನಾರ್ವೇ – kannada" lang="kn" hreflang="kn" data-title="ನಾರ್ವೇ" data-language-autonym="ಕನ್ನಡ" data-language-local-name="kannada" class="interlanguage-link-target"><span>ಕನ್ನಡ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pam mw-list-item"><a href="https://pam.wikipedia.org/wiki/Norwega" title="Norwega – pampanga" lang="pam" hreflang="pam" data-title="Norwega" data-language-autonym="Kapampangan" data-language-local-name="pampanga" class="interlanguage-link-target"><span>Kapampangan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-krc mw-list-item"><a href="https://krc.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D0%B8%D1%8F" title="Норвегия – karatsjajbalkarsk" lang="krc" hreflang="krc" data-title="Норвегия" data-language-autonym="Къарачай-малкъар" data-language-local-name="karatsjajbalkarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Къарачай-малкъар</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%9C%E1%83%9D%E1%83%A0%E1%83%95%E1%83%94%E1%83%92%E1%83%98%E1%83%90" title="ნორვეგია – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="ნორვეგია" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ks mw-list-item"><a href="https://ks.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D8%A7%D8%B1%D9%88%DB%92" title="ناروے – kasjmiri" lang="ks" hreflang="ks" data-title="ناروے" data-language-autonym="कॉशुर / کٲشُر" data-language-local-name="kasjmiri" class="interlanguage-link-target"><span>कॉशुर / کٲشُر</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-csb mw-list-item"><a href="https://csb.wikipedia.org/wiki/Norwesk%C3%B4" title="Norweskô – kasjubisk" lang="csb" hreflang="csb" data-title="Norweskô" data-language-autonym="Kaszëbsczi" data-language-local-name="kasjubisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kaszëbsczi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D0%B8%D1%8F" title="Норвегия – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Норвегия" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kw mw-list-item"><a href="https://kw.wikipedia.org/wiki/Norgagh" title="Norgagh – kornisk" lang="kw" hreflang="kw" data-title="Norgagh" data-language-autonym="Kernowek" data-language-local-name="kornisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kernowek</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rw mw-list-item"><a href="https://rw.wikipedia.org/wiki/Noruveje" title="Noruveje – kinyarwanda" lang="rw" hreflang="rw" data-title="Noruveje" data-language-autonym="Ikinyarwanda" data-language-local-name="kinyarwanda" class="interlanguage-link-target"><span>Ikinyarwanda</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rn mw-list-item"><a href="https://rn.wikipedia.org/wiki/Norway" title="Norway – rundi" lang="rn" hreflang="rn" data-title="Norway" data-language-autonym="Ikirundi" data-language-local-name="rundi" class="interlanguage-link-target"><span>Ikirundi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Norwei" title="Norwei – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Norwei" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target"><span>Kiswahili</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kv mw-list-item"><a href="https://kv.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D0%B8%D1%8F" title="Норвегия – komi" lang="kv" hreflang="kv" data-title="Норвегия" data-language-autonym="Коми" data-language-local-name="komi" class="interlanguage-link-target"><span>Коми</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kg mw-list-item"><a href="https://kg.wikipedia.org/wiki/Norge" title="Norge – kikongo" lang="kg" hreflang="kg" data-title="Norge" data-language-autonym="Kongo" data-language-local-name="kikongo" class="interlanguage-link-target"><span>Kongo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-avk mw-list-item"><a href="https://avk.wikipedia.org/wiki/Norga" title="Norga – kotava" lang="avk" hreflang="avk" data-title="Norga" data-language-autonym="Kotava" data-language-local-name="kotava" class="interlanguage-link-target"><span>Kotava</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ht mw-list-item"><a href="https://ht.wikipedia.org/wiki/N%C3%B2v%C3%A8j" title="Nòvèj – haitisk" lang="ht" hreflang="ht" data-title="Nòvèj" data-language-autonym="Kreyòl ayisyen" data-language-local-name="haitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kreyòl ayisyen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gcr mw-list-item"><a href="https://gcr.wikipedia.org/wiki/Norv%C3%A8j" title="Norvèj – franskguyansk kreol" lang="gcr" hreflang="gcr" data-title="Norvèj" data-language-autonym="Kriyòl gwiyannen" data-language-local-name="franskguyansk kreol" class="interlanguage-link-target"><span>Kriyòl gwiyannen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/Norw%C3%AAc" title="Norwêc – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Norwêc" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kurdî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ky mw-list-item"><a href="https://ky.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D0%B8%D1%8F" title="Норвегия – kirgisisk" lang="ky" hreflang="ky" data-title="Норвегия" data-language-autonym="Кыргызча" data-language-local-name="kirgisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Кыргызча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mrj mw-list-item"><a href="https://mrj.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D0%B8" title="Норвеги – vestmarisk" lang="mrj" hreflang="mrj" data-title="Норвеги" data-language-autonym="Кырык мары" data-language-local-name="vestmarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Кырык мары</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lld mw-list-item"><a href="https://lld.wikipedia.org/wiki/Norvegia" title="Norvegia – ladinsk" lang="lld" hreflang="lld" data-title="Norvegia" data-language-autonym="Ladin" data-language-local-name="ladinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ladin</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lad mw-list-item"><a href="https://lad.wikipedia.org/wiki/Norvejia" title="Norvejia – jødespansk" lang="lad" hreflang="lad" data-title="Norvejia" data-language-autonym="Ladino" data-language-local-name="jødespansk" class="interlanguage-link-target"><span>Ladino</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lbe mw-list-item"><a href="https://lbe.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D0%B8%D1%8F" title="Норвегия – lakisk" lang="lbe" hreflang="lbe" data-title="Норвегия" data-language-autonym="Лакку" data-language-local-name="lakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Лакку</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lo mw-list-item"><a href="https://lo.wikipedia.org/wiki/%E0%BA%9B%E0%BA%B0%E0%BB%80%E0%BA%97%E0%BA%94%E0%BA%99%E0%BA%AD%E0%BA%81%E0%BB%81%E0%BA%A7%E0%BA%94" title="ປະເທດນອກແວດ – laotisk" lang="lo" hreflang="lo" data-title="ປະເທດນອກແວດ" data-language-autonym="ລາວ" data-language-local-name="laotisk" class="interlanguage-link-target"><span>ລາວ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ltg mw-list-item"><a href="https://ltg.wikipedia.org/wiki/Norvegeja" title="Norvegeja – latgallisk" lang="ltg" hreflang="ltg" data-title="Norvegeja" data-language-autonym="Latgaļu" data-language-local-name="latgallisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latgaļu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Norvegia" title="Norvegia – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Norvegia" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target"><span>Latina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Norv%C4%93%C4%A3ija" title="Norvēģija – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Norvēģija" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lb mw-list-item"><a href="https://lb.wikipedia.org/wiki/Norwegen" title="Norwegen – luxemburgsk" lang="lb" hreflang="lb" data-title="Norwegen" data-language-autonym="Lëtzebuergesch" data-language-local-name="luxemburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Lëtzebuergesch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lez mw-list-item"><a href="https://lez.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D0%B8%D1%8F" title="Норвегия – lesgisk" lang="lez" hreflang="lez" data-title="Норвегия" data-language-autonym="Лезги" data-language-local-name="lesgisk" class="interlanguage-link-target"><span>Лезги</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Norvegija" title="Norvegija – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Norvegija" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lij mw-list-item"><a href="https://lij.wikipedia.org/wiki/Norveggia" title="Norveggia – ligurisk" lang="lij" hreflang="lij" data-title="Norveggia" data-language-autonym="Ligure" data-language-local-name="ligurisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ligure</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-li mw-list-item"><a href="https://li.wikipedia.org/wiki/Noorwege" title="Noorwege – limburgsk" lang="li" hreflang="li" data-title="Noorwege" data-language-autonym="Limburgs" data-language-local-name="limburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Limburgs</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ln mw-list-item"><a href="https://ln.wikipedia.org/wiki/Norvej" title="Norvej – lingala" lang="ln" hreflang="ln" data-title="Norvej" data-language-autonym="Lingála" data-language-local-name="lingala" class="interlanguage-link-target"><span>Lingála</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lfn mw-list-item"><a href="https://lfn.wikipedia.org/wiki/Noria" title="Noria – lingua franca nova" lang="lfn" hreflang="lfn" data-title="Noria" data-language-autonym="Lingua Franca Nova" data-language-local-name="lingua franca nova" class="interlanguage-link-target"><span>Lingua Franca Nova</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-olo mw-list-item"><a href="https://olo.wikipedia.org/wiki/Norviegii" title="Norviegii – livvisk" lang="olo" hreflang="olo" data-title="Norviegii" data-language-autonym="Livvinkarjala" data-language-local-name="livvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Livvinkarjala</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jbo mw-list-item"><a href="https://jbo.wikipedia.org/wiki/noreg" title="noreg – lojban" lang="jbo" hreflang="jbo" data-title="noreg" data-language-autonym="La .lojban." data-language-local-name="lojban" class="interlanguage-link-target"><span>La .lojban.</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lg mw-list-item"><a href="https://lg.wikipedia.org/wiki/Noowe" title="Noowe – ganda" lang="lg" hreflang="lg" data-title="Noowe" data-language-autonym="Luganda" data-language-local-name="ganda" class="interlanguage-link-target"><span>Luganda</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lmo mw-list-item"><a href="https://lmo.wikipedia.org/wiki/Nurvegia" title="Nurvegia – lombardisk" lang="lmo" hreflang="lmo" data-title="Nurvegia" data-language-autonym="Lombard" data-language-local-name="lombardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lombard</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Norv%C3%A9gia" title="Norvégia – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Norvégia" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mad mw-list-item"><a href="https://mad.wikipedia.org/wiki/Norwegia" title="Norwegia – maduresisk" lang="mad" hreflang="mad" data-title="Norwegia" data-language-autonym="Madhurâ" data-language-local-name="maduresisk" class="interlanguage-link-target"><span>Madhurâ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mai mw-list-item"><a href="https://mai.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%A8%E0%A4%BE%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%B5%E0%A5%87" title="नार्वे – maithili" lang="mai" hreflang="mai" data-title="नार्वे" data-language-autonym="मैथिली" data-language-local-name="maithili" class="interlanguage-link-target"><span>मैथिली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D1%88%D0%BA%D0%B0" title="Норвешка – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Норвешка" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/N%C3%B4rvezy" title="Nôrvezy – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Nôrvezy" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malagasy</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%A8%E0%B5%8B%E0%B5%BC%E0%B4%B5%E0%B5%86" title="നോർവെ – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="നോർവെ" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target"><span>മലയാളം</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mt mw-list-item"><a href="https://mt.wikipedia.org/wiki/Norve%C4%A1ja" title="Norveġja – maltesisk" lang="mt" hreflang="mt" data-title="Norveġja" data-language-autonym="Malti" data-language-local-name="maltesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mi mw-list-item"><a href="https://mi.wikipedia.org/wiki/N%C5%8Dwei" title="Nōwei – maori" lang="mi" hreflang="mi" data-title="Nōwei" data-language-autonym="Māori" data-language-local-name="maori" class="interlanguage-link-target"><span>Māori</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mr mw-list-item"><a href="https://mr.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%A8%E0%A5%89%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%B5%E0%A5%87" title="नॉर्वे – marathi" lang="mr" hreflang="mr" data-title="नॉर्वे" data-language-autonym="मराठी" data-language-local-name="marathi" class="interlanguage-link-target"><span>मराठी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xmf mw-list-item"><a href="https://xmf.wikipedia.org/wiki/%E1%83%9C%E1%83%9D%E1%83%A0%E1%83%95%E1%83%94%E1%83%92%E1%83%98%E1%83%90" title="ნორვეგია – mingrelsk" lang="xmf" hreflang="xmf" data-title="ნორვეგია" data-language-autonym="მარგალური" data-language-local-name="mingrelsk" class="interlanguage-link-target"><span>მარგალური</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D9%86%D8%B1%D9%88%D9%8A%D8%AC" title="النرويج – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="النرويج" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>مصرى</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mzn mw-list-item"><a href="https://mzn.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D8%B1%D9%88%DA%98" title="نروژ – mazandarani" lang="mzn" hreflang="mzn" data-title="نروژ" data-language-autonym="مازِرونی" data-language-local-name="mazandarani" class="interlanguage-link-target"><span>مازِرونی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Norway" title="Norway – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Norway" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mni mw-list-item"><a href="https://mni.wikipedia.org/wiki/%EA%AF%85%EA%AF%A3%EA%AF%94%EA%AF%8B%EA%AF%A6" title="ꯅꯣꯔꯋꯦ – manipuri" lang="mni" hreflang="mni" data-title="ꯅꯣꯔꯋꯦ" data-language-autonym="ꯃꯤꯇꯩ ꯂꯣꯟ" data-language-local-name="manipuri" class="interlanguage-link-target"><span>ꯃꯤꯇꯩ ꯂꯣꯟ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-min mw-list-item"><a href="https://min.wikipedia.org/wiki/Norwegia" title="Norwegia – minangkabau" lang="min" hreflang="min" data-title="Norwegia" data-language-autonym="Minangkabau" data-language-local-name="minangkabau" class="interlanguage-link-target"><span>Minangkabau</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cdo mw-list-item"><a href="https://cdo.wikipedia.org/wiki/N%C3%B2%CC%A4-%C5%ADi" title="Nò̤-ŭi – mindong" lang="cdo" hreflang="cdo" data-title="Nò̤-ŭi" data-language-autonym="閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄" data-language-local-name="mindong" class="interlanguage-link-target"><span>閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mwl mw-list-item"><a href="https://mwl.wikipedia.org/wiki/Noruega" title="Noruega – mirandesisk" lang="mwl" hreflang="mwl" data-title="Noruega" data-language-autonym="Mirandés" data-language-local-name="mirandesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Mirandés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mdf mw-list-item"><a href="https://mdf.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D1%8D%D0%B3%D0%B8%D1%8F" title="Норвэгия – moksja" lang="mdf" hreflang="mdf" data-title="Норвэгия" data-language-autonym="Мокшень" data-language-local-name="moksja" class="interlanguage-link-target"><span>Мокшень</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mn mw-list-item"><a href="https://mn.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D0%B8" title="Норвеги – mongolsk" lang="mn" hreflang="mn" data-title="Норвеги" data-language-autonym="Монгол" data-language-local-name="mongolsk" class="interlanguage-link-target"><span>Монгол</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-my mw-list-item"><a href="https://my.wikipedia.org/wiki/%E1%80%94%E1%80%B1%E1%80%AC%E1%80%BA%E1%80%9D%E1%80%B1%E1%80%94%E1%80%AD%E1%80%AF%E1%80%84%E1%80%BA%E1%80%84%E1%80%B6" title="နော်ဝေနိုင်ငံ – burmesisk" lang="my" hreflang="my" data-title="နော်ဝေနိုင်ငံ" data-language-autonym="မြန်မာဘာသာ" data-language-local-name="burmesisk" class="interlanguage-link-target"><span>မြန်မာဘာသာ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fj mw-list-item"><a href="https://fj.wikipedia.org/wiki/Nowei" title="Nowei – fijiansk" lang="fj" hreflang="fj" data-title="Nowei" data-language-autonym="Na Vosa Vakaviti" data-language-local-name="fijiansk" class="interlanguage-link-target"><span>Na Vosa Vakaviti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Noorwegen" title="Noorwegen – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Noorwegen" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds-nl mw-list-item"><a href="https://nds-nl.wikipedia.org/wiki/Noorwegen" title="Noorwegen – nedersaksisk" lang="nds-NL" hreflang="nds-NL" data-title="Noorwegen" data-language-autonym="Nedersaksies" data-language-local-name="nedersaksisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nedersaksies</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ne mw-list-item"><a href="https://ne.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%A8%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%B5%E0%A5%87" title="नर्वे – nepali" lang="ne" hreflang="ne" data-title="नर्वे" data-language-autonym="नेपाली" data-language-local-name="nepali" class="interlanguage-link-target"><span>नेपाली</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-new mw-list-item"><a href="https://new.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%A8%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%B5%E0%A5%87" title="नर्वे – newari" lang="new" hreflang="new" data-title="नर्वे" data-language-autonym="नेपाल भाषा" data-language-local-name="newari" class="interlanguage-link-target"><span>नेपाल भाषा</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E3%83%8E%E3%83%AB%E3%82%A6%E3%82%A7%E3%83%BC" title="ノルウェー – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="ノルウェー" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nap mw-list-item"><a href="https://nap.wikipedia.org/wiki/Norvegia" title="Norvegia – napolitansk" lang="nap" hreflang="nap" data-title="Norvegia" data-language-autonym="Napulitano" data-language-local-name="napolitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Napulitano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ce mw-list-item"><a href="https://ce.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D0%B8" title="Норвеги – tsjetsjensk" lang="ce" hreflang="ce" data-title="Норвеги" data-language-autonym="Нохчийн" data-language-local-name="tsjetsjensk" class="interlanguage-link-target"><span>Нохчийн</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frr mw-list-item"><a href="https://frr.wikipedia.org/wiki/Noorweegen" title="Noorweegen – nordfrisisk" lang="frr" hreflang="frr" data-title="Noorweegen" data-language-autonym="Nordfriisk" data-language-local-name="nordfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nordfriisk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pih mw-list-item"><a href="https://pih.wikipedia.org/wiki/Norwaii" title="Norwaii – pitkairnsk" lang="pih" hreflang="pih" data-title="Norwaii" data-language-autonym="Norfuk / Pitkern" data-language-local-name="pitkairnsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norfuk / Pitkern</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nrm mw-list-item"><a href="https://nrm.wikipedia.org/wiki/Norouague" title="Norouague – Norman" lang="nrf" hreflang="nrf" data-title="Norouague" data-language-autonym="Nouormand" data-language-local-name="Norman" class="interlanguage-link-target"><span>Nouormand</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nov mw-list-item"><a href="https://nov.wikipedia.org/wiki/Norvegia" title="Norvegia – novial" lang="nov" hreflang="nov" data-title="Norvegia" data-language-autonym="Novial" data-language-local-name="novial" class="interlanguage-link-target"><span>Novial</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Norv%C3%A8gia" title="Norvègia – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Norvègia" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Occitan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mhr mw-list-item"><a href="https://mhr.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D0%B8%D0%B9" title="Норвегий – østmarisk" lang="mhr" hreflang="mhr" data-title="Норвегий" data-language-autonym="Олык марий" data-language-local-name="østmarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Олык марий</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-or mw-list-item"><a href="https://or.wikipedia.org/wiki/%E0%AC%A8%E0%AC%B0%E0%AD%B1%E0%AD%87" title="ନରୱେ – odia" lang="or" hreflang="or" data-title="ନରୱେ" data-language-autonym="ଓଡ଼ିଆ" data-language-local-name="odia" class="interlanguage-link-target"><span>ଓଡ଼ିଆ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-om mw-list-item"><a href="https://om.wikipedia.org/wiki/Noorwey" title="Noorwey – oromo" lang="om" hreflang="om" data-title="Noorwey" data-language-autonym="Oromoo" data-language-local-name="oromo" class="interlanguage-link-target"><span>Oromoo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Norvegiya" title="Norvegiya – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Norvegiya" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pa mw-list-item"><a href="https://pa.wikipedia.org/wiki/%E0%A8%A8%E0%A8%BE%E0%A8%B0%E0%A8%B5%E0%A9%87" title="ਨਾਰਵੇ – panjabi" lang="pa" hreflang="pa" data-title="ਨਾਰਵੇ" data-language-autonym="ਪੰਜਾਬੀ" data-language-local-name="panjabi" class="interlanguage-link-target"><span>ਪੰਜਾਬੀ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pi mw-list-item"><a href="https://pi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%A8%E0%A4%BE%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%B5%E0%A5%87" title="नार्वे – pali" lang="pi" hreflang="pi" data-title="नार्वे" data-language-autonym="पालि" data-language-local-name="pali" class="interlanguage-link-target"><span>पालि</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pfl mw-list-item"><a href="https://pfl.wikipedia.org/wiki/Norwegen" title="Norwegen – palatintysk" lang="pfl" hreflang="pfl" data-title="Norwegen" data-language-autonym="Pälzisch" data-language-local-name="palatintysk" class="interlanguage-link-target"><span>Pälzisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pag mw-list-item"><a href="https://pag.wikipedia.org/wiki/Noru%C3%A9ga" title="Noruéga – pangasinan" lang="pag" hreflang="pag" data-title="Noruéga" data-language-autonym="Pangasinan" data-language-local-name="pangasinan" class="interlanguage-link-target"><span>Pangasinan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ami mw-list-item"><a href="https://ami.wikipedia.org/wiki/Norway" title="Norway – amis" lang="ami" hreflang="ami" data-title="Norway" data-language-autonym="Pangcah" data-language-local-name="amis" class="interlanguage-link-target"><span>Pangcah</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D8%A7%D8%B1%D9%88%DB%92" title="ناروے – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="ناروے" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target"><span>پنجابی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pap mw-list-item"><a href="https://pap.wikipedia.org/wiki/Noruega" title="Noruega – papiamento" lang="pap" hreflang="pap" data-title="Noruega" data-language-autonym="Papiamentu" data-language-local-name="papiamento" class="interlanguage-link-target"><span>Papiamentu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ps mw-list-item"><a href="https://ps.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D8%A7%D8%B1%D9%88%DB%90" title="ناروې – pashto" lang="ps" hreflang="ps" data-title="ناروې" data-language-autonym="پښتو" data-language-local-name="pashto" class="interlanguage-link-target"><span>پښتو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jam mw-list-item"><a href="https://jam.wikipedia.org/wiki/Naawie" title="Naawie – jamaicansk kreolengelsk" lang="jam" hreflang="jam" data-title="Naawie" data-language-autonym="Patois" data-language-local-name="jamaicansk kreolengelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Patois</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-koi mw-list-item"><a href="https://koi.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3" title="Норвег – komipermjakisk" lang="koi" hreflang="koi" data-title="Норвег" data-language-autonym="Перем коми" data-language-local-name="komipermjakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Перем коми</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-km mw-list-item"><a href="https://km.wikipedia.org/wiki/%E1%9E%93%E1%9F%90%E1%9E%9A%E1%9E%9C%E1%9F%82%E1%9E%9F" title="ន័រវែស – khmer" lang="km" hreflang="km" data-title="ន័រវែស" data-language-autonym="ភាសាខ្មែរ" data-language-local-name="khmer" class="interlanguage-link-target"><span>ភាសាខ្មែរ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pcd mw-list-item"><a href="https://pcd.wikipedia.org/wiki/Norv%C3%A8ge" title="Norvège – pikardisk" lang="pcd" hreflang="pcd" data-title="Norvège" data-language-autonym="Picard" data-language-local-name="pikardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Picard</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pms mw-list-item"><a href="https://pms.wikipedia.org/wiki/Norvegia" title="Norvegia – piemontesisk" lang="pms" hreflang="pms" data-title="Norvegia" data-language-autonym="Piemontèis" data-language-local-name="piemontesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Piemontèis</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tpi mw-list-item"><a href="https://tpi.wikipedia.org/wiki/Nowe" title="Nowe – tok pisin" lang="tpi" hreflang="tpi" data-title="Nowe" data-language-autonym="Tok Pisin" data-language-local-name="tok pisin" class="interlanguage-link-target"><span>Tok Pisin</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds mw-list-item"><a href="https://nds.wikipedia.org/wiki/Norwegen" title="Norwegen – nedertysk" lang="nds" hreflang="nds" data-title="Norwegen" data-language-autonym="Plattdüütsch" data-language-local-name="nedertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Plattdüütsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Norwegia" title="Norwegia – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Norwegia" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnt mw-list-item"><a href="https://pnt.wikipedia.org/wiki/%CE%9D%CE%BF%CF%81%CE%B2%CE%B7%CE%B3%CE%AF%CE%B1" title="Νορβηγία – pontisk" lang="pnt" hreflang="pnt" data-title="Νορβηγία" data-language-autonym="Ποντιακά" data-language-local-name="pontisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ποντιακά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Noruega" title="Noruega – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Noruega" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kaa mw-list-item"><a href="https://kaa.wikipedia.org/wiki/Norvegiya" title="Norvegiya – karakalpakisk" lang="kaa" hreflang="kaa" data-title="Norvegiya" data-language-autonym="Qaraqalpaqsha" data-language-local-name="karakalpakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Qaraqalpaqsha</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-crh mw-list-item"><a href="https://crh.wikipedia.org/wiki/Norvegiya" title="Norvegiya – krimtatarisk" lang="crh" hreflang="crh" data-title="Norvegiya" data-language-autonym="Qırımtatarca" data-language-local-name="krimtatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Qırımtatarca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ty mw-list-item"><a href="https://ty.wikipedia.org/wiki/Noruvetia" title="Noruvetia – tahitisk" lang="ty" hreflang="ty" data-title="Noruvetia" data-language-autonym="Reo tahiti" data-language-local-name="tahitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Reo tahiti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ksh mw-list-item"><a href="https://ksh.wikipedia.org/wiki/Norweje" title="Norweje – kølnsk" lang="ksh" hreflang="ksh" data-title="Norweje" data-language-autonym="Ripoarisch" data-language-local-name="kølnsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ripoarisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Norvegia" title="Norvegia – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Norvegia" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rmy mw-list-item"><a href="https://rmy.wikipedia.org/wiki/Norvejiya" title="Norvejiya – valakisk romani" lang="rmy" hreflang="rmy" data-title="Norvejiya" data-language-autonym="Romani čhib" data-language-local-name="valakisk romani" class="interlanguage-link-target"><span>Romani čhib</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rm mw-list-item"><a href="https://rm.wikipedia.org/wiki/Norvegia" title="Norvegia – retoromansk" lang="rm" hreflang="rm" data-title="Norvegia" data-language-autonym="Rumantsch" data-language-local-name="retoromansk" class="interlanguage-link-target"><span>Rumantsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-qu mw-list-item"><a href="https://qu.wikipedia.org/wiki/Nurwikya" title="Nurwikya – quechua" lang="qu" hreflang="qu" data-title="Nurwikya" data-language-autonym="Runa Simi" data-language-local-name="quechua" class="interlanguage-link-target"><span>Runa Simi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rue mw-list-item"><a href="https://rue.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D1%8C%D1%81%D0%BA%D0%BE" title="Норьско – rusinsk" lang="rue" hreflang="rue" data-title="Норьско" data-language-autonym="Русиньскый" data-language-local-name="rusinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Русиньскый</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D0%B8%D1%8F" title="Норвегия – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Норвегия" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sah mw-list-item"><a href="https://sah.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D0%B8%D1%8F" title="Норвегия – sakha" lang="sah" hreflang="sah" data-title="Норвегия" data-language-autonym="Саха тыла" data-language-local-name="sakha" class="interlanguage-link-target"><span>Саха тыла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szy mw-list-item"><a href="https://szy.wikipedia.org/wiki/Norway" title="Norway – sakizaya" lang="szy" hreflang="szy" data-title="Norway" data-language-autonym="Sakizaya" data-language-local-name="sakizaya" class="interlanguage-link-target"><span>Sakizaya</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sm mw-list-item"><a href="https://sm.wikipedia.org/wiki/Nouei" title="Nouei – samoansk" lang="sm" hreflang="sm" data-title="Nouei" data-language-autonym="Gagana Samoa" data-language-local-name="samoansk" class="interlanguage-link-target"><span>Gagana Samoa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sa mw-list-item"><a href="https://sa.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%A8%E0%A4%BE%E0%A4%B0%E0%A5%8D%E0%A4%B5%E0%A5%87" title="नार्वे – sanskrit" lang="sa" hreflang="sa" data-title="नार्वे" data-language-autonym="संस्कृतम्" data-language-local-name="sanskrit" class="interlanguage-link-target"><span>संस्कृतम्</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sg mw-list-item"><a href="https://sg.wikipedia.org/wiki/N%C3%B6rv%C3%AAzi" title="Nörvêzi – sango" lang="sg" hreflang="sg" data-title="Nörvêzi" data-language-autonym="Sängö" data-language-local-name="sango" class="interlanguage-link-target"><span>Sängö</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sat mw-list-item"><a href="https://sat.wikipedia.org/wiki/%E1%B1%B1%E1%B1%9A%E1%B1%A8%E1%B1%A3%E1%B1%AE" title="ᱱᱚᱨᱣᱮ – santali" lang="sat" hreflang="sat" data-title="ᱱᱚᱨᱣᱮ" data-language-autonym="ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ" data-language-local-name="santali" class="interlanguage-link-target"><span>ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-skr mw-list-item"><a href="https://skr.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D8%A7%D8%B1%D9%88%DB%92" title="ناروے – saraiki" lang="skr" hreflang="skr" data-title="ناروے" data-language-autonym="سرائیکی" data-language-local-name="saraiki" class="interlanguage-link-target"><span>سرائیکی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sc mw-list-item"><a href="https://sc.wikipedia.org/wiki/Norv%C3%A8gia" title="Norvègia – sardisk" lang="sc" hreflang="sc" data-title="Norvègia" data-language-autonym="Sardu" data-language-local-name="sardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Sardu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/Norawa" title="Norawa – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="Norawa" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target"><span>Scots</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-trv mw-list-item"><a href="https://trv.wikipedia.org/wiki/Norway" title="Norway – taroko" lang="trv" hreflang="trv" data-title="Norway" data-language-autonym="Seediq" data-language-local-name="taroko" class="interlanguage-link-target"><span>Seediq</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-stq mw-list-item"><a href="https://stq.wikipedia.org/wiki/Norwegen" title="Norwegen – saterfrisisk" lang="stq" hreflang="stq" data-title="Norwegen" data-language-autonym="Seeltersk" data-language-local-name="saterfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Seeltersk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-st mw-list-item"><a href="https://st.wikipedia.org/wiki/Norge" title="Norge – sør-sotho" lang="st" hreflang="st" data-title="Norge" data-language-autonym="Sesotho" data-language-local-name="sør-sotho" class="interlanguage-link-target"><span>Sesotho</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nso mw-list-item"><a href="https://nso.wikipedia.org/wiki/Norge" title="Norge – nord-sotho" lang="nso" hreflang="nso" data-title="Norge" data-language-autonym="Sesotho sa Leboa" data-language-local-name="nord-sotho" class="interlanguage-link-target"><span>Sesotho sa Leboa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tn mw-list-item"><a href="https://tn.wikipedia.org/wiki/Norway" title="Norway – setswana" lang="tn" hreflang="tn" data-title="Norway" data-language-autonym="Setswana" data-language-local-name="setswana" class="interlanguage-link-target"><span>Setswana</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Norvegjia" title="Norvegjia – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Norvegjia" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/Norveggia" title="Norveggia – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="Norveggia" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Sicilianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-si mw-list-item"><a href="https://si.wikipedia.org/wiki/%E0%B6%B1%E0%B7%9D%E0%B6%BB%E0%B7%8A%E0%B7%80%E0%B7%9A" title="නෝර්වේ – singalesisk" lang="si" hreflang="si" data-title="නෝර්වේ" data-language-autonym="සිංහල" data-language-local-name="singalesisk" class="interlanguage-link-target"><span>සිංහල</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Norway" title="Norway – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Norway" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sd mw-list-item"><a href="https://sd.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D8%A7%D8%B1%D9%88%D9%8A" title="ناروي – sindhi" lang="sd" hreflang="sd" data-title="ناروي" data-language-autonym="سنڌي" data-language-local-name="sindhi" class="interlanguage-link-target"><span>سنڌي</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ss mw-list-item"><a href="https://ss.wikipedia.org/wiki/INoweyi" title="INoweyi – swati" lang="ss" hreflang="ss" data-title="INoweyi" data-language-autonym="SiSwati" data-language-local-name="swati" class="interlanguage-link-target"><span>SiSwati</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/N%C3%B3rsko" title="Nórsko – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Nórsko" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Norve%C5%A1ka" title="Norveška – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Norveška" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cu mw-list-item"><a href="https://cu.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D1%94%D0%B3%D1%8A" title="Норєгъ – kirkeslavisk" lang="cu" hreflang="cu" data-title="Норєгъ" data-language-autonym="Словѣньскъ / ⰔⰎⰑⰂⰡⰐⰠⰔⰍⰟ" data-language-local-name="kirkeslavisk" class="interlanguage-link-target"><span>Словѣньскъ / ⰔⰎⰑⰂⰡⰐⰠⰔⰍⰟ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szl mw-list-item"><a href="https://szl.wikipedia.org/wiki/Norwygijo" title="Norwygijo – schlesisk" lang="szl" hreflang="szl" data-title="Norwygijo" data-language-autonym="Ślůnski" data-language-local-name="schlesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ślůnski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-so mw-list-item"><a href="https://so.wikipedia.org/wiki/Norway" title="Norway – somali" lang="so" hreflang="so" data-title="Norway" data-language-autonym="Soomaaliga" data-language-local-name="somali" class="interlanguage-link-target"><span>Soomaaliga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%D9%86%DB%95%D8%B1%D9%88%DB%8C%DA%98" title="نەرویژ – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="نەرویژ" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>کوردی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-srn mw-list-item"><a href="https://srn.wikipedia.org/wiki/Norvegikondre" title="Norvegikondre – sranan" lang="srn" hreflang="srn" data-title="Norvegikondre" data-language-autonym="Sranantongo" data-language-local-name="sranan" class="interlanguage-link-target"><span>Sranantongo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D1%88%D0%BA%D0%B0" title="Норвешка – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Норвешка" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Norve%C5%A1ka" title="Norveška – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Norveška" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-su mw-list-item"><a href="https://su.wikipedia.org/wiki/Norw%C3%A9gia" title="Norwégia – sundanesisk" lang="su" hreflang="su" data-title="Norwégia" data-language-autonym="Sunda" data-language-local-name="sundanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Sunda</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi badge-Q17559452 badge-recommendedarticle mw-list-item" title="lovende artikkel"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Norja" title="Norja – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Norja" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Noruwega" title="Noruwega – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Noruwega" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target"><span>Tagalog</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%A8%E0%AF%8B%E0%AE%B0%E0%AF%8D%E0%AE%B5%E0%AF%87" title="நோர்வே – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="நோர்வே" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target"><span>தமிழ்</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kab mw-list-item"><a href="https://kab.wikipedia.org/wiki/Nu%E1%B9%9Bvij" title="Nuṛvij – kabylsk" lang="kab" hreflang="kab" data-title="Nuṛvij" data-language-autonym="Taqbaylit" data-language-local-name="kabylsk" class="interlanguage-link-target"><span>Taqbaylit</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-roa-tara mw-list-item"><a href="https://roa-tara.wikipedia.org/wiki/Norveggie" title="Norveggie – tarantinsk" lang="nap-x-tara" hreflang="nap-x-tara" data-title="Norveggie" data-language-autonym="Tarandíne" data-language-local-name="tarantinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Tarandíne</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tt mw-list-item"><a href="https://tt.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D0%B8%D1%8F" title="Норвегия – tatarisk" lang="tt" hreflang="tt" data-title="Норвегия" data-language-autonym="Татарча / tatarça" data-language-local-name="tatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Татарча / tatarça</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-shn mw-list-item"><a href="https://shn.wikipedia.org/wiki/%E1%80%99%E1%80%AD%E1%80%B0%E1%80%84%E1%80%BA%E1%80%B8%E1%81%BC%E1%80%B1%E1%82%83%E1%82%87%E1%80%9D%E1%80%B0%E1%81%BA%E1%80%BA%E1%80%B8" title="မိူင်းၼေႃႇဝူၺ်း – shan" lang="shn" hreflang="shn" data-title="မိူင်းၼေႃႇဝူၺ်း" data-language-autonym="ၽႃႇသႃႇတႆး " data-language-local-name="shan" class="interlanguage-link-target"><span>ၽႃႇသႃႇတႆး </span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tay mw-list-item"><a href="https://tay.wikipedia.org/wiki/Norway" title="Norway – atayal" lang="tay" hreflang="tay" data-title="Norway" data-language-autonym="Tayal" data-language-local-name="atayal" class="interlanguage-link-target"><span>Tayal</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-te mw-list-item"><a href="https://te.wikipedia.org/wiki/%E0%B0%A8%E0%B0%BE%E0%B0%B0%E0%B1%8D%E0%B0%B5%E0%B1%87" title="నార్వే – telugu" lang="te" hreflang="te" data-title="నార్వే" data-language-autonym="తెలుగు" data-language-local-name="telugu" class="interlanguage-link-target"><span>తెలుగు</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tet mw-list-item"><a href="https://tet.wikipedia.org/wiki/Noruega" title="Noruega – tetum" lang="tet" hreflang="tet" data-title="Noruega" data-language-autonym="Tetun" data-language-local-name="tetum" class="interlanguage-link-target"><span>Tetun</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%9B%E0%B8%A3%E0%B8%B0%E0%B9%80%E0%B8%97%E0%B8%A8%E0%B8%99%E0%B8%AD%E0%B8%A3%E0%B9%8C%E0%B9%80%E0%B8%A7%E0%B8%A2%E0%B9%8C" title="ประเทศนอร์เวย์ – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="ประเทศนอร์เวย์" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ti mw-list-item"><a href="https://ti.wikipedia.org/wiki/%E1%8A%96%E1%88%AD%E1%8B%88%E1%8B%AD" title="ኖርወይ – tigrinja" lang="ti" hreflang="ti" data-title="ኖርወይ" data-language-autonym="ትግርኛ" data-language-local-name="tigrinja" class="interlanguage-link-target"><span>ትግርኛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tg mw-list-item"><a href="https://tg.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D1%83%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B6" title="Нурвеж – tadsjikisk" lang="tg" hreflang="tg" data-title="Нурвеж" data-language-autonym="Тоҷикӣ" data-language-local-name="tadsjikisk" class="interlanguage-link-target"><span>Тоҷикӣ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-to mw-list-item"><a href="https://to.wikipedia.org/wiki/Noau%C4%93" title="Noauē – tongansk" lang="to" hreflang="to" data-title="Noauē" data-language-autonym="Lea faka-Tonga" data-language-local-name="tongansk" class="interlanguage-link-target"><span>Lea faka-Tonga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-chr mw-list-item"><a href="https://chr.wikipedia.org/wiki/%E1%8F%83%E1%8F%AA" title="ᏃᏪ – cherokesisk" lang="chr" hreflang="chr" data-title="ᏃᏪ" data-language-autonym="ᏣᎳᎩ" data-language-local-name="cherokesisk" class="interlanguage-link-target"><span>ᏣᎳᎩ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-chy mw-list-item"><a href="https://chy.wikipedia.org/wiki/Norway" title="Norway – cheyenne" lang="chy" hreflang="chy" data-title="Norway" data-language-autonym="Tsetsêhestâhese" data-language-local-name="cheyenne" class="interlanguage-link-target"><span>Tsetsêhestâhese</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ve mw-list-item"><a href="https://ve.wikipedia.org/wiki/Norge" title="Norge – venda" lang="ve" hreflang="ve" data-title="Norge" data-language-autonym="Tshivenda" data-language-local-name="venda" class="interlanguage-link-target"><span>Tshivenda</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Norve%C3%A7" title="Norveç – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Norveç" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tk mw-list-item"><a href="https://tk.wikipedia.org/wiki/Norwegi%C3%BDa" title="Norwegiýa – turkmensk" lang="tk" hreflang="tk" data-title="Norwegiýa" data-language-autonym="Türkmençe" data-language-local-name="turkmensk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkmençe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tw mw-list-item"><a href="https://tw.wikipedia.org/wiki/Norway" title="Norway – twi" lang="tw" hreflang="tw" data-title="Norway" data-language-autonym="Twi" data-language-local-name="twi" class="interlanguage-link-target"><span>Twi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tyv mw-list-item"><a href="https://tyv.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D0%B8%D1%8F" title="Норвегия – tuvinsk" lang="tyv" hreflang="tyv" data-title="Норвегия" data-language-autonym="Тыва дыл" data-language-local-name="tuvinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Тыва дыл</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-udm mw-list-item"><a href="https://udm.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D0%B8%D1%8F" title="Норвегия – udmurtisk" lang="udm" hreflang="udm" data-title="Норвегия" data-language-autonym="Удмурт" data-language-local-name="udmurtisk" class="interlanguage-link-target"><span>Удмурт</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bug mw-list-item"><a href="https://bug.wikipedia.org/wiki/%E1%A8%8A%E1%A8%9A%E1%A8%91%E1%A8%81%E1%A8%99" title="ᨊᨚᨑᨁᨙ – buginesisk" lang="bug" hreflang="bug" data-title="ᨊᨚᨑᨁᨙ" data-language-autonym="Basa Ugi" data-language-local-name="buginesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Basa Ugi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%9D%D0%BE%D1%80%D0%B2%D0%B5%D0%B3%D1%96%D1%8F" title="Норвегія – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Норвегія" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D8%A7%D8%B1%D9%88%DB%92" title="ناروے – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="ناروے" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ug mw-list-item"><a href="https://ug.wikipedia.org/wiki/%D9%86%D9%88%D8%B1%DB%8B%DB%90%DA%AF%D9%89%D9%8A%DB%95" title="نورۋېگىيە – uigurisk" lang="ug" hreflang="ug" data-title="نورۋېگىيە" data-language-autonym="ئۇيغۇرچە / Uyghurche" data-language-local-name="uigurisk" class="interlanguage-link-target"><span>ئۇيغۇرچە / Uyghurche</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-za mw-list-item"><a href="https://za.wikipedia.org/wiki/Nozveih" title="Nozveih – zhuang" lang="za" hreflang="za" data-title="Nozveih" data-language-autonym="Vahcuengh" data-language-local-name="zhuang" class="interlanguage-link-target"><span>Vahcuengh</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vec mw-list-item"><a href="https://vec.wikipedia.org/wiki/Norveza" title="Norveza – venetiansk" lang="vec" hreflang="vec" data-title="Norveza" data-language-autonym="Vèneto" data-language-local-name="venetiansk" class="interlanguage-link-target"><span>Vèneto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vep mw-list-item"><a href="https://vep.wikipedia.org/wiki/Norvegii" title="Norvegii – vepsisk" lang="vep" hreflang="vep" data-title="Norvegii" data-language-autonym="Vepsän kel’" data-language-local-name="vepsisk" class="interlanguage-link-target"><span>Vepsän kel’</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/Na_Uy" title="Na Uy – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Na Uy" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vo mw-list-item"><a href="https://vo.wikipedia.org/wiki/Norg%C3%A4n" title="Norgän – volapyk" lang="vo" hreflang="vo" data-title="Norgän" data-language-autonym="Volapük" data-language-local-name="volapyk" class="interlanguage-link-target"><span>Volapük</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fiu-vro mw-list-item"><a href="https://fiu-vro.wikipedia.org/wiki/Norra" title="Norra – sørestisk" lang="vro" hreflang="vro" data-title="Norra" data-language-autonym="Võro" data-language-local-name="sørestisk" class="interlanguage-link-target"><span>Võro</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wa mw-list-item"><a href="https://wa.wikipedia.org/wiki/Norvedje" title="Norvedje – vallonsk" lang="wa" hreflang="wa" data-title="Norvedje" data-language-autonym="Walon" data-language-local-name="vallonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Walon</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-classical mw-list-item"><a href="https://zh-classical.wikipedia.org/wiki/%E6%8C%AA%E5%A8%81" title="挪威 – klassisk kinesisk" lang="lzh" hreflang="lzh" data-title="挪威" data-language-autonym="文言" data-language-local-name="klassisk kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>文言</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vls mw-list-item"><a href="https://vls.wikipedia.org/wiki/N%C3%B4orweegn" title="Nôorweegn – vestflamsk" lang="vls" hreflang="vls" data-title="Nôorweegn" data-language-autonym="West-Vlams" data-language-local-name="vestflamsk" class="interlanguage-link-target"><span>West-Vlams</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Noruega" title="Noruega – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Noruega" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target"><span>Winaray</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wo mw-list-item"><a href="https://wo.wikipedia.org/wiki/Noorwees" title="Noorwees – wolof" lang="wo" hreflang="wo" data-title="Noorwees" data-language-autonym="Wolof" data-language-local-name="wolof" class="interlanguage-link-target"><span>Wolof</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E6%8C%AA%E5%A8%81" title="挪威 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="挪威" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ts mw-list-item"><a href="https://ts.wikipedia.org/wiki/Norge" title="Norge – tsonga" lang="ts" hreflang="ts" data-title="Norge" data-language-autonym="Xitsonga" data-language-local-name="tsonga" class="interlanguage-link-target"><span>Xitsonga</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yi mw-list-item"><a href="https://yi.wikipedia.org/wiki/%D7%A0%D7%90%D7%A8%D7%95%D7%95%D7%A2%D7%92%D7%99%D7%A2" title="נארוועגיע – jiddisk" lang="yi" hreflang="yi" data-title="נארוועגיע" data-language-autonym="ייִדיש" data-language-local-name="jiddisk" class="interlanguage-link-target"><span>ייִדיש</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yo mw-list-item"><a href="https://yo.wikipedia.org/wiki/N%E1%BB%8D%CC%81rw%C3%A8y" title="Nọ́rwèy – joruba" lang="yo" hreflang="yo" data-title="Nọ́rwèy" data-language-autonym="Yorùbá" data-language-local-name="joruba" class="interlanguage-link-target"><span>Yorùbá</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E6%8C%AA%E5%A8%81" title="挪威 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="挪威" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>粵語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-diq mw-list-item"><a href="https://diq.wikipedia.org/wiki/Norwec" title="Norwec – dimli" lang="diq" hreflang="diq" data-title="Norwec" data-language-autonym="Zazaki" data-language-local-name="dimli" class="interlanguage-link-target"><span>Zazaki</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zea mw-list-item"><a href="https://zea.wikipedia.org/wiki/Noorwegen" title="Noorwegen – zeeuws" lang="zea" hreflang="zea" data-title="Noorwegen" data-language-autonym="Zeêuws" data-language-local-name="zeeuws" class="interlanguage-link-target"><span>Zeêuws</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bat-smg mw-list-item"><a href="https://bat-smg.wikipedia.org/wiki/Nuorveg%C4%97j%C4%97" title="Nuorvegėjė – samogitisk" lang="sgs" hreflang="sgs" data-title="Nuorvegėjė" data-language-autonym="Žemaitėška" data-language-local-name="samogitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Žemaitėška</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E6%8C%AA%E5%A8%81" title="挪威 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="挪威" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ann mw-list-item"><a href="https://ann.wikipedia.org/wiki/N%E1%BB%8Dw%C3%A8" title="Nọwè – obolo" lang="ann" hreflang="ann" data-title="Nọwè" data-language-autonym="Obolo" data-language-local-name="obolo" class="interlanguage-link-target"><span>Obolo</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bbc mw-list-item"><a href="https://bbc.wikipedia.org/wiki/Norwegia" title="Norwegia – batak toba" lang="bbc" hreflang="bbc" data-title="Norwegia" data-language-autonym="Batak Toba" data-language-local-name="batak toba" class="interlanguage-link-target"><span>Batak Toba</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bew mw-list-item"><a href="https://bew.wikipedia.org/wiki/Norw%C3%A8hen" title="Norwèhen – betawi" lang="bew" hreflang="bew" data-title="Norwèhen" data-language-autonym="Betawi" data-language-local-name="betawi" class="interlanguage-link-target"><span>Betawi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-iba mw-list-item"><a href="https://iba.wikipedia.org/wiki/Norway" title="Norway – iban" lang="iba" hreflang="iba" data-title="Norway" data-language-autonym="Jaku Iban" data-language-local-name="iban" class="interlanguage-link-target"><span>Jaku Iban</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kge mw-list-item"><a href="https://kge.wikipedia.org/wiki/Norwegia" title="Norwegia – Komering" lang="kge" hreflang="kge" data-title="Norwegia" data-language-autonym="Kumoring" data-language-local-name="Komering" class="interlanguage-link-target"><span>Kumoring</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tly mw-list-item"><a href="https://tly.wikipedia.org/wiki/Norvec" title="Norvec – talysj" lang="tly" hreflang="tly" data-title="Norvec" data-language-autonym="Tolışi" data-language-local-name="talysj" class="interlanguage-link-target"><span>Tolışi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zgh mw-list-item"><a href="https://zgh.wikipedia.org/wiki/%E2%B5%8F%E2%B5%93%E2%B5%94%E2%B5%A1%E2%B5%89%E2%B5%8A" title="ⵏⵓⵔⵡⵉⵊ – standard marrokansk tamazight" lang="zgh" hreflang="zgh" data-title="ⵏⵓⵔⵡⵉⵊ" data-language-autonym="ⵜⴰⵎⴰⵣⵉⵖⵜ ⵜⴰⵏⴰⵡⴰⵢⵜ" data-language-local-name="standard marrokansk tamazight" class="interlanguage-link-target"><span>ⵜⴰⵎⴰⵣⵉⵖⵜ ⵜⴰⵏⴰⵡⴰⵢⵜ</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q20#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Norge" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Norge" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Norge"><span>Les</span></a></li><li id="ca-viewsource" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Norge&action=edit" title="Denne siden er beskyttet.
Du kan se på kildeteksten [e]" accesskey="e"><span>Vis kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Norge&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Norge"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-viewsource" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Norge&action=edit"><span>Vis kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Norge&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Norge" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Norge" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q"><span>Spesialsider</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Norge&oldid=24967850" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Norge&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Norge&id=24967850&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FNorge"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FNorge"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Norge&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Norge&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Norge" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikinews mw-list-item"><a href="https://no.wikinews.org/wiki/Kategori:Norge" hreflang="no"><span>Wikinytt</span></a></li><li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikiquote mw-list-item"><a href="https://no.wikiquote.org/wiki/Norge" hreflang="no"><span>Wikiquote</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q20" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> <div id="mw-indicator-coordinates" class="mw-indicator"><div class="mw-parser-output"><span id="coordinates" style="font-size:85%; margin:0 1em;"><a href="/wiki/Geografiske_koordinater" title="Geografiske koordinater">Koordinater</a>: <span class="plainlinks nourlexpansion"><a class="external text" href="//tools.wmflabs.org/geohack/geohack.php?language=no&pagename=Norge&params=64_N_12_E_type:country_region:NO"><span class="geo-default"><span class="geo-dms" title="Kart, flyfoto og andre data for dette stedet"><span class="latitude">64°N</span> <span class="longitude">12°Ø</span></span></span></a></span></span></div></div> <div id="mw-indicator-featured-star" class="mw-indicator"><div class="mw-parser-output"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Wikipedia:Anbefalte_artikler" title="Dette er en anbefalt artikkel."><img alt="Dette er en anbefalt artikkel." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/94/Symbol_support_vote.svg/20px-Symbol_support_vote.svg.png" decoding="async" width="20" height="21" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/94/Symbol_support_vote.svg/30px-Symbol_support_vote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/94/Symbol_support_vote.svg/40px-Symbol_support_vote.svg.png 2x" data-file-width="180" data-file-height="185" /></a></span></div></div> <div id="mw-indicator-protected-icon" class="mw-indicator"><div class="mw-parser-output"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Wikipedia:Denne_siden_er_beskyttet" title="Denne artikkelen er semibeskyttet på grunn av gjentatt hærverk."><img alt="Denne artikkelen er semibeskyttet på grunn av gjentatt hærverk." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fc/Padlock-silver.svg/20px-Padlock-silver.svg.png" decoding="async" width="20" height="20" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fc/Padlock-silver.svg/30px-Padlock-silver.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fc/Padlock-silver.svg/40px-Padlock-silver.svg.png 2x" data-file-width="128" data-file-height="128" /></a></span></div></div> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><div class="hatnote dablink noexcerpt">«Norge» har <a href="/wiki/Norge_(andre_betydninger)" class="mw-disambig" title="Norge (andre betydninger)">flere betydninger</a>.</div> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24884810">.mw-parser-output .wb-edithandle{display:none;padding-left:0.5em}.mw-parser-output .wd-editable-show .wb-edithandle{display:inline}.mw-parser-output .wd-editable-hide .wb-edithandle{display:none}.mw-parser-output table.infoboks{float:right;border:1px solid #aaa;padding:3px;margin:0.5em 0em 1em 1em;background-color:#f9f9f9;color:black;vertical-align:top;text-align:left;font-size:88%}.mw-parser-output table.infoboks tr.overskrift th{text-align:center;font-weight:bold;font-size:larger;border:none}.mw-parser-output table.infoboks tr.bilde td{background-color:#fff;color:black;text-align:center;vertical-align:middle;border:none}.mw-parser-output table.infoboks th{border-bottom:1px solid #ccc;text-align:center;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.3em}.mw-parser-output table.infoboks td{background-color:#efefef;color:black;border-bottom:1px solid #ccc;margin:0;padding:3px}.mw-parser-output table.infoboks tr.custom td{background:none;border:none}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad th{text-align:left;font-weight:bold;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td{text-align:left;font-weight:normal;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td.center{text-align:center}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td.headercenter{text-align:center;font-weight:bold;border:none;padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.hode th{padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output table.infoboks tr.bilde td{text-align:center;font-weight:normal;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0;padding-bottom:0;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.overskrift td{text-align:center;font-weight:bold;background-color:#eee;border:none;padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output .infoboks.geografi tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9;color:black}.mw-parser-output .infoboks.biografi tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9;color:black}.mw-parser-output .infoboks.transport tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9;color:black}.mw-parser-output .infoboks.bygning tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9;color:black}.mw-parser-output .infoboks.infrastruktur tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9;color:black}.mw-parser-output .infoboks.bred tr.overskrift td{font-size:larger}.mw-parser-output .infoboks.ekstrabred tr.overskrift td{font-size:larger}.mw-parser-output .infoboks.bordered tr.rad th{border-bottom:1px solid #ccc}.mw-parser-output .infoboks.bordered tr.rad td{border-bottom:1px solid #ccc}</style><table class="infobox infoboks geografi bred"><tbody><tr class="hode overskrift"><th colspan="4">Kongeriket Norge</th></tr><tr class="hode"><th colspan="4"><span lang="nn" dir="ltr" style="">Kongeriket Noreg</span> <br /><span lang="se" dir="ltr" style="">Norgga gonagasriika</span> <br /><span lang="smj" dir="ltr" style="">Vuona gånågisrijkka</span><br /><span lang="sma" dir="ltr" style="">Nöörjen gånkarïjhke</span> <br /><span lang="fkv" dir="ltr" style="">Norjan kuninkhaanvaltakunta</span></th></tr><tr class="bilde"><td colspan="4" style="vertical-align:center;text-align:center;"><table cellpadding="2" width="100%"><tbody><tr><td style="vertical-align:center;text-align:center;"> <p> <span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Flag_of_Norway.svg" class="mw-file-description" title="Flagg"><img alt="Flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d9/Flag_of_Norway.svg/131px-Flag_of_Norway.svg.png" decoding="async" width="131" height="95" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d9/Flag_of_Norway.svg/197px-Flag_of_Norway.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d9/Flag_of_Norway.svg/262px-Flag_of_Norway.svg.png 2x" data-file-width="512" data-file-height="372" /></a></span> </p> </td><td style="vertical-align:center;text-align:center;"> <p> <span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Coat_of_arms_of_Norway.svg" class="mw-file-description" title="Våpen"><img alt="Våpen" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/95/Coat_of_arms_of_Norway.svg/53px-Coat_of_arms_of_Norway.svg.png" decoding="async" width="53" height="95" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/95/Coat_of_arms_of_Norway.svg/80px-Coat_of_arms_of_Norway.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/95/Coat_of_arms_of_Norway.svg/107px-Coat_of_arms_of_Norway.svg.png 2x" data-file-width="512" data-file-height="909" /></a></span> </p> </td></tr><tr><td><a href="/wiki/Norges_flagg" title="Norges flagg">Flagg</a></td><td><a href="/wiki/Norges_riksv%C3%A5pen" title="Norges riksvåpen">Riksvåpen</a></td></tr></tbody></table></td></tr><tr class="rad"><td colspan="4" class="center headercenter">Nasjonalt motto:</td></tr><tr class="rad"><td colspan="4" class="center center">Intet<sup>1</sup> <br />Kongens <a href="/wiki/Motto" title="Motto">valgspråk</a>: Alt for Norge</td></tr><tr class="bilde"><td colspan="4" class="sentrert"> <p> <span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Europe-Norway.svg" class="mw-file-description" title="Kart over Kongeriket Norge"><img alt="Kart over Kongeriket Norge" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/01/Europe-Norway.svg/290px-Europe-Norway.svg.png" decoding="async" width="290" height="244" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/01/Europe-Norway.svg/435px-Europe-Norway.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/01/Europe-Norway.svg/580px-Europe-Norway.svg.png 2x" data-file-width="2045" data-file-height="1720" /></a></span> </p> </td></tr><tr class="rad" valign="top"><th colspan="2" class="nowrap">Ligger ved</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Norskehavet" title="Norskehavet">Norskehavet</a> (retning ut fra posisjon: <a href="/wiki/Nord" title="Nord">nord</a>)<br /><a href="/wiki/Barentshavet" title="Barentshavet">Barentshavet</a> (retning ut fra posisjon: <a href="/wiki/Vest" title="Vest">vest</a>)<br /><a href="/wiki/Nordsj%C3%B8en" title="Nordsjøen">Nordsjøen</a> (retning ut fra posisjon: <a href="/wiki/S%C3%B8r" title="Sør">sør</a>)<br /><a href="/wiki/Skagerrak" title="Skagerrak">Skagerrak</a> (retning ut fra posisjon: <a href="/wiki/S%C3%B8r" title="Sør">sør</a>)<br /><a href="/wiki/Atlanterhavet" title="Atlanterhavet">Atlanterhavet</a> (<a href="/wiki/Bouvet%C3%B8ya" title="Bouvetøya">Bouvetøya</a>)</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Innbyggernavn" title="Innbyggernavn">Innbyggernavn</a></th><td colspan="2">Nordmann, norsk</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Grunnlagt</th><td colspan="2">872<span class="noprint">; 1152 år siden</span><span style="display:none"> (<span class="bday dtstart published updated">872</span>)</span><sup id="cite_ref-1" class="reference"><a href="#cite_note-1"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Oppkalt etter</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Nord" title="Nord">nord</a>, <a href="/wiki/Vei" title="Vei">vei</a> </td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Hovedstad" title="Hovedstad">Hovedstad</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/Oslo" title="Oslo">Oslo</a> </td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Tidssone" title="Tidssone">Tidssone</a><br /> – Sommertid</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Sentraleuropeisk_tid" title="Sentraleuropeisk tid">CET</a> (<a href="/wiki/UTC" class="mw-redirect" title="UTC">UTC+1</a>)<br /><a href="/wiki/Sentraleuropeisk_sommertid" title="Sentraleuropeisk sommertid">CEST</a> (<a href="/wiki/UTC" class="mw-redirect" title="UTC">UTC+2</a>)</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Areal" title="Areal">Areal</a><br /> – Totalt<br /> – Vann</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Liste_over_verdens_stater_etter_areal" class="mw-redirect" title="Liste over verdens stater etter areal">Rangert som nr. 67</a><br /><span style="white-space:nowrap;">385 207</span> kvadratkilometer<sup id="cite_ref-wikidata-93db45afafc58faddbaf6e9e9cbc40b99ba505c1-v18_2-0" class="reference"><a href="#cite_note-wikidata-93db45afafc58faddbaf6e9e9cbc40b99ba505c1-v18-2"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><br />6 %</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Befolkning" title="Befolkning">Befolkning</a><br /> – Totalt</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Liste_over_verdens_stater_etter_befolkningsst%C3%B8rrelse" class="mw-redirect" title="Liste over verdens stater etter befolkningsstørrelse">Rangert som nr. 120</a><br /><span style="white-space:nowrap;">5 550 203</span><sup id="cite_ref-wikidata-3806328931f0c789c019966c6d5c4576b22dd35c-v18_3-0" class="reference"><a href="#cite_note-wikidata-3806328931f0c789c019966c6d5c4576b22dd35c-v18-3"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <small><i>(2023)</i></small> </td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Befolkningstetthet" title="Befolkningstetthet">Bef.tetthet</a></th><td colspan="2">14,41 <a href="/wiki/Innbygger" title="Innbygger">innb.</a>/<a href="/wiki/Kvadratkilometer" title="Kvadratkilometer">kvadratkilometer</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Human_Development_Index" title="Human Development Index">HDI</a></th><td colspan="2"><span style="white-space:nowrap;">0,966</span> <span style="font-size:85%">(2022)</span></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Lesekyndighet" title="Lesekyndighet">Lesekyndighet</a></th><td colspan="2"><span style="white-space:nowrap;">100</span> % <span style="font-size:85%">(2018)</span><sup id="cite_ref-wikidata-4ea37850f297b47c56a1374c0cf4b1c9857cd5df-v18_4-0" class="reference"><a href="#cite_note-wikidata-4ea37850f297b47c56a1374c0cf4b1c9857cd5df-v18-4"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Styreform</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Konstitusjonelt_monarki" title="Konstitusjonelt monarki">Konstitusjonelt monarki</a>, <a href="/wiki/Parlamentarisk_demokrati" class="mw-redirect" title="Parlamentarisk demokrati">parlamentarisk demokrati</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Liste_over_Norges_monarker" title="Liste over Norges monarker">Monark</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/Harald_V" title="Harald V">Harald V</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Liste_over_Norges_statsministre" title="Liste over Norges statsministre">Statsminister</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/Jonas_Gahr_St%C3%B8re" title="Jonas Gahr Støre">Jonas Gahr Støre</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Stortingspresident" title="Stortingspresident">Stortingspresident</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/Masud_Gharahkhani" title="Masud Gharahkhani">Masud Gharahkhani</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/H%C3%B8yesterettsjustitiarius" title="Høyesterettsjustitiarius">Høyesterettsjustitiarius</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/Toril_Marie_%C3%98ie" title="Toril Marie Øie">Toril Marie Øie</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Lovgivende forsamling</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Stortinget" title="Stortinget">Stortinget</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Offisielle språk</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Norsk" title="Norsk">Norsk</a> og <a href="/wiki/Samisk" class="mw-redirect" title="Samisk">samisk</a><sup>2</sup></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Uavhengighet fra</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">Sverige</a><sup>3</sup><br /><a href="/wiki/7._juni" title="7. juni">7. juni</a> <a href="/wiki/1905" title="1905">1905</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Valuta</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Norsk_krone" title="Norsk krone">Norsk krone</a> <span style="font-family:monospace">(<a href="/wiki/ISO_4217" title="ISO 4217">NOK</a>)</span></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Nasjonaldag</th><td colspan="2"><a href="/wiki/17._mai_(grunnlovsdag)" title="17. mai (grunnlovsdag)">17. mai</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Nasjonalsang</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Ja,_vi_elsker_dette_landet" title="Ja, vi elsker dette landet">«Ja, vi elsker dette landet»</a> <i>(offisiell)</i><span typeof="mw:File"><span><audio id="mwe_player_0" controls="" preload="none" data-mw-tmh="" class="mw-file-element" width="180" style="width:180px;" data-durationhint="63" data-mwtitle="Norway_(National_Anthem).ogg" data-mwprovider="wikimediacommons"><source src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f6/Norway_%28National_Anthem%29.ogg" type="audio/ogg; codecs="vorbis"" data-width="0" data-height="0" /><source src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/transcoded/f/f6/Norway_%28National_Anthem%29.ogg/Norway_%28National_Anthem%29.ogg.mp3" type="audio/mpeg" data-transcodekey="mp3" data-width="0" data-height="0" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3ANorway_%28National_Anthem%29.ogg&lang=ar&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="ar" label="العربية ‪(ar)‬" data-dir="rtl" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3ANorway_%28National_Anthem%29.ogg&lang=en&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="en" label="English ‪(en)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3ANorway_%28National_Anthem%29.ogg&lang=es&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="es" label="español ‪(es)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3ANorway_%28National_Anthem%29.ogg&lang=id&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="id" label="Bahasa Indonesia ‪(id)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3ANorway_%28National_Anthem%29.ogg&lang=it&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="it" label="italiano ‪(it)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3ANorway_%28National_Anthem%29.ogg&lang=ko&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="ko" label="한국어 ‪(ko)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3ANorway_%28National_Anthem%29.ogg&lang=my&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="my" label="မြန်မာဘာသာ ‪(my)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3ANorway_%28National_Anthem%29.ogg&lang=nb&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="nb" label="norsk bokmål ‪(nb)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3ANorway_%28National_Anthem%29.ogg&lang=pt&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="pt" label="português ‪(pt)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3ANorway_%28National_Anthem%29.ogg&lang=vi&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="vi" label="Tiếng Việt ‪(vi)‬" data-dir="ltr" /><track src="https://commons.wikimedia.org/w/api.php?action=timedtext&title=File%3ANorway_%28National_Anthem%29.ogg&lang=zh-tw&trackformat=vtt&origin=%2A" kind="subtitles" type="text/vtt" srclang="zh-Hant-TW" label="中文（臺灣） ‪(zh-tw)‬" data-dir="ltr" /></audio></span></span></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/ISO_3166" title="ISO 3166">ISO 3166-kode</a></th><td colspan="2"><span style="font-family:monospace"><a href="/wiki/ISO_3166-2:NO" title="ISO 3166-2:NO">NO</a></span></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Nasjonalt_toppniv%C3%A5domene" title="Nasjonalt toppnivådomene">Toppnivådomene</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/.no" title=".no">.no</a>, (<a href="/wiki/.sj" title=".sj">.sj</a> for Svalbard og Jan Mayen og <a href="/wiki/.bv" title=".bv">.bv</a> for Bouvetøya)</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Liste_over_landsnumre_for_telefon" title="Liste over landsnumre for telefon">Landskode for telefon</a></th><td colspan="2">+47</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Landskode for mobilnett</th><td colspan="2">242</td></tr><tr class="rad"><td colspan="4"><hr /><div class="sentrert"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Norway" class="extiw" title="commons:Category:Norway">Norge på Commons</a></div><div class="sentrert"><sup>1</sup><small>Eidsvolleden anno <a href="/wiki/1814" title="1814">1814</a>: <a href="/wiki/Enige_og_tro_inntil_Dovre_faller" title="Enige og tro inntil Dovre faller">Enige og tro til Dovre faller</a></small> <p><sup>2</sup><small><a href="/wiki/Norsk" title="Norsk">Norsk</a> og <a href="/wiki/Samisk" class="mw-redirect" title="Samisk">samisk</a> er likeverdige språk i Norge. <a href="/wiki/Bokm%C3%A5l" title="Bokmål">Bokmål</a> og <a href="/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk">nynorsk</a> er likestilte målformer av norsk. Det gjelder særskilte bestemmelser i <a href="/wiki/Forvaltningsomr%C3%A5det_for_samisk_spr%C3%A5k" title="Forvaltningsområdet for samisk språk">forvaltningsområdet for samisk språk</a>, der samisk og norsk er likestilt. I tillegg er <a href="/wiki/Kvensk" title="Kvensk">kvensk</a>, <a href="/wiki/Romanes" title="Romanes">romanes</a>, <a href="/wiki/Romani_rakripa" class="mw-redirect" title="Romani rakripa">romani</a> og <a href="/wiki/Norsk_tegnspr%C3%A5k" title="Norsk tegnspråk">norsk tegnspråk</a> definert som offisielle minoritetsspråk. Kvensk er minoritetsspråk i <a href="/wiki/Troms" title="Troms">Troms</a> og <a href="/wiki/Finnmark" title="Finnmark">Finnmark</a>, og <a href="/wiki/Romanes" title="Romanes">romanes</a> og <a href="/wiki/Romani_rakripa" class="mw-redirect" title="Romani rakripa">romani</a> er minoritetsspråk på <a href="/wiki/%C3%98stlandet" title="Østlandet">Østlandet</a>, særlig i områdene rundt <a href="/wiki/Oslofjorden" title="Oslofjorden">Oslofjorden</a>. <a href="/wiki/Nordsamisk" title="Nordsamisk">Nordsamisk</a> er administrasjonsspråk i sju kommuner, <a href="/wiki/S%C3%B8rsamisk" title="Sørsamisk">sørsamisk</a> i tre, <a href="/wiki/Lulesamisk" title="Lulesamisk">lulesamisk</a> i én og <a href="/wiki/Kvensk" title="Kvensk">kvensk</a> i én.</small> <br /> <sup>3</sup><small>Oppløsning av <a href="/wiki/Personalunion" title="Personalunion">personalunion</a></small> <br /> </p> <small>Landarealet omfatter Norges hovedland, Svalbard (inkl. Bjørnøya) og Jan Mayen.</small></div></td></tr> </tbody></table> <p><b>Norge</b>,<sup id="cite_ref-5" class="reference"><a href="#cite_note-5"><span class="cite-bracket">[</span>a<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> offisielt <b>Kongeriket Norge</b>,<sup id="cite_ref-6" class="reference"><a href="#cite_note-6"><span class="cite-bracket">[</span>b<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> er et <a href="/wiki/Norden" title="Norden">nordisk</a>, <a href="/wiki/Europa" title="Europa">europeisk</a> <a href="/wiki/Landomr%C3%A5de" class="mw-redirect" title="Landområde">land</a> og en selvstendig <a href="/wiki/Stat" title="Stat">stat</a> vest på <a href="/wiki/Den_skandinaviske_halv%C3%B8y" title="Den skandinaviske halvøy">Den skandinaviske halvøy</a>. Geografisk sett er landet langt og smalt, og på den langstrakte kysten mot <a href="/wiki/Atlanterhavet" title="Atlanterhavet">Nord-Atlanteren</a> befinner Norges vidkjente <a href="/wiki/Liste_over_fjorder_i_Norge" title="Liste over fjorder i Norge">fjorder</a> seg. Kongeriket Norge omfatter hovedlandet (fastlandet med tilliggende øyer innenfor <a href="/wiki/Grunnlinje_(havrett)" title="Grunnlinje (havrett)">grunnlinjen</a>), <a href="/wiki/Jan_Mayen" title="Jan Mayen">Jan Mayen</a> og <a href="/wiki/Svalbard" title="Svalbard">Svalbard</a>. Med disse to arktiske områdene omfatter Norge et landareal på 385 000 km² og har et innbyggerantall på cirka 5,5 millioner (2023). Fastlands-Norge <a href="/wiki/Riksgrensen" class="mw-redirect" title="Riksgrensen">grenser</a> i øst til <a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">Sverige</a>, i nordøst til <a href="/wiki/Finland" title="Finland">Finland</a> og <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a>. </p><p>Norge er et <a href="/wiki/Parlamentarisme" title="Parlamentarisme">parlamentarisk</a> <a href="/wiki/Demokrati" title="Demokrati">demokrati</a> og <a href="/wiki/Konstitusjonelt_monarki" title="Konstitusjonelt monarki">konstitusjonelt monarki</a>, hvor <a href="/wiki/Harald_V" title="Harald V">Harald V</a> siden 1991 er <a href="/wiki/Norges_konge" title="Norges konge">konge</a> og <a href="/wiki/Statssjef" title="Statssjef">statsoverhode</a>, og <a href="/wiki/Jonas_Gahr_St%C3%B8re" title="Jonas Gahr Støre">Jonas Gahr Støre</a> (<a href="/wiki/Arbeiderpartiet" title="Arbeiderpartiet">Ap</a>) siden 2021 er <a href="/wiki/Liste_over_Norges_statsministre" title="Liste over Norges statsministre">statsminister</a>. Norge er en <a href="/wiki/Enhetsstat" title="Enhetsstat">enhetsstat</a>, med to administrative nivå under staten: <a href="/wiki/Norges_fylker" title="Norges fylker">fylker</a> og <a href="/wiki/Norges_kommuner" title="Norges kommuner">kommuner</a>. Den samiske delen av befolkningen har, gjennom <a href="/wiki/Sametinget" title="Sametinget">Sametinget</a> og <a href="/wiki/Finnmarkseiendommen" title="Finnmarkseiendommen">Finnmarksloven</a>, til en viss grad selvstyre og innflytelse over tradisjonelt samiske områder. Selv om Norge har avvist medlemskap i <a href="/wiki/Den_europeiske_union" title="Den europeiske union">Den europeiske union</a> gjennom to <a href="/wiki/Folkeavstemninger_i_Norge" title="Folkeavstemninger i Norge">folkeavstemninger</a>, har Norge gjennom <a href="/wiki/E%C3%98S-avtalen" class="mw-redirect" title="EØS-avtalen">EØS-avtalen</a> tette bånd til unionen, og gjennom <a href="/wiki/NATO" title="NATO">NATO</a> med <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a>. Norge er en betydelig bidragsyter i <a href="/wiki/De_forente_nasjoner" title="De forente nasjoner">De forente nasjoner</a> (FN), og har deltatt med soldater i <a href="/wiki/Liste_over_norske_milit%C3%A6re_bidrag_i_utenlandsoperasjoner_etter_1945" title="Liste over norske militære bidrag i utenlandsoperasjoner etter 1945">flere utenlandsoperasjoner</a> med mandat fra FN. Norge er blant statene som har vært med fra grunnleggelsen av <a href="/wiki/De_forente_nasjoner" title="De forente nasjoner">FN</a>, <a href="/wiki/NATO" title="NATO">NATO</a>, <a href="/wiki/Europar%C3%A5det" title="Europarådet">Europarådet</a>, <a href="/wiki/Organisasjonen_for_sikkerhet_og_samarbeid_i_Europa" title="Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa">OSSE</a> og <a href="/wiki/Nordisk_r%C3%A5d" title="Nordisk råd">Nordisk råd</a>, og er i tillegg til disse medlem av <a href="/wiki/E%C3%98S" title="EØS">EØS</a>, <a href="/wiki/Verdens_handelsorganisasjon" title="Verdens handelsorganisasjon">Verdens handelsorganisasjon</a>, <a href="/wiki/Organisasjonen_for_%C3%B8konomisk_samarbeid_og_utvikling" title="Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling">Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling</a> og er en del av <a href="/wiki/Schengen-avtalen" title="Schengen-avtalen">Schengen-området</a>. </p><p>Norge er rikt på mange <a href="/wiki/Naturressurs" title="Naturressurs">naturressurser</a> som <a href="/wiki/Petroleum" title="Petroleum">olje</a>, <a href="/wiki/Naturgass" title="Naturgass">gass</a>, <a href="/wiki/Industrimineral" title="Industrimineral">mineraler</a>, <a href="/wiki/T%C3%B8mmer" title="Tømmer">tømmer</a>, <a href="/wiki/Sj%C3%B8mat" title="Sjømat">sjømat</a>, <a href="/wiki/Ferskvann" title="Ferskvann">ferskvann</a> og <a href="/wiki/Vannkraft" title="Vannkraft">vannkraft</a>. Disse naturgitte forutsetningene har siden begynnelsen av 1900-tallet gitt landet mulighet til en rikdomsøkning få andre land har nytt glede av, og <a href="/wiki/Nordmenn" title="Nordmenn">nordmenn</a> har per 2022 verdens nest høyeste gjennomsnittlige inntekt, målt i <a href="/wiki/BNP" class="mw-redirect" title="BNP">BNP</a> per innbygger.<sup id="cite_ref-7" class="reference"><a href="#cite_note-7"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Petroleumsindustrien står for omkring 14 % av Norges bruttonasjonalprodukt per 2018.<sup id="cite_ref-8" class="reference"><a href="#cite_note-8"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Norge er verdens største produsent av olje og gass per capita utenfor Midtøsten. Antall sysselsatte knyttet til denne næringen sank imidlertid fra ca. 232 000 i 2013 til 207 000 i 2015.<sup id="cite_ref-9" class="reference"><a href="#cite_note-9"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I Norge er disse naturressursene blitt forvaltet til samfunnsnyttige formål. Landet opprettholder en velferdsmodell på linje med de andre nordiske landene. Viktige tjenesteområder som helse og høyere utdanning er statsfinansiert, og landet har et omfattende velferdssystem for sine innbyggere. Offentlige utgifter ligger i 2018 på ca. 50 % av BNP, og størstedelen av disse utgiftene er knyttet til undervisning, helsevesen, sosial trygd og velferd.<sup id="cite_ref-Norge2018_10-0" class="reference"><a href="#cite_note-Norge2018-10"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Siden 2001<sup id="cite_ref-11" class="reference"><a href="#cite_note-11"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og frem til 2021, da landet inntok anneplass, har FN rangert Norge som <a href="/wiki/Liste_over_land_etter_HDI" class="mw-redirect mw-disambig" title="Liste over land etter HDI">verdens beste land å bo i</a>. Fra 2010 er Norge også rangert øverst på <a href="/w/index.php?title=Economist_Intelligence_Unit&action=edit&redlink=1" class="new" title="Economist Intelligence Unit (ikke skrevet ennå)">EIUs</a> <a href="/wiki/Demokrati-indeksen" title="Demokrati-indeksen">demokratiindeks</a>.<sup id="cite_ref-12" class="reference"><a href="#cite_note-12"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-13" class="reference"><a href="#cite_note-13"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Norge ligger på tredjeplass på FNs <i>World Happiness Report</i> for årene 2016–2018, bak Finland og <a href="/wiki/Danmark" title="Danmark">Danmark</a>, en rapport som ble publisert i mars 2019.<sup id="cite_ref-14" class="reference"><a href="#cite_note-14"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Størstedelen av befolkningen er nordisk. De siste par årene har innvandring utgjort mer enn halvparten av befolkningsveksten. De fem største minoritetsgruppene er <a href="/wiki/Polakker_i_Norge" title="Polakker i Norge">norsk-polakker</a>, <a href="/wiki/Litauen" title="Litauen">litauere</a>, <a href="/wiki/Svensker_i_Norge" title="Svensker i Norge">norsk-svensker</a>, <a href="/wiki/Syria" title="Syria">norsk-syrere</a> inkludert Syria-kurdere og <a href="/wiki/Norsk-pakistanere" title="Norsk-pakistanere">norsk-pakistanere</a>. </p><p>Norges nasjonaldag er 17. mai, på denne dagen i 1814 ble <a href="/wiki/Norges_Grunnlov" title="Norges Grunnlov">Norges Grunnlov</a> datert og undertegnet av presidentskapet i <a href="/wiki/Riksforsamlingen" title="Riksforsamlingen">Riksforsamlingen</a> på <a href="/wiki/Eidsvoll" title="Eidsvoll">Eidsvoll</a>. Det er fastsatt i lov av 26. april 1947 at 17. mai er nasjonale høytidsdager. Den <a href="/wiki/Samer" title="Samer">samiske</a> nasjonaldagen er 6. februar. «Ja, vi elsker dette landet» er Norges nasjonalsang, sangen er skrevet i 1859 av <a href="/wiki/Bj%C3%B8rnstjerne_Bj%C3%B8rnson" title="Bjørnstjerne Bjørnson">Bjørnstjerne Bjørnson</a> (1832–1910). </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Navn">Navn</h2></div> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24711741">.mw-parser-output .side-box{margin:4px 0;box-sizing:border-box;border:1px solid #aaa;font-size:88%;line-height:1.25em;background-color:var(--background-color-interactive-subtle,#f8f9fa);display:flow-root}.mw-parser-output .side-box-abovebelow,.mw-parser-output .side-box-text{padding:0.25em 0.9em}.mw-parser-output .side-box-image{padding:2px 0 2px 0.9em;text-align:center}.mw-parser-output .side-box-imageright{padding:2px 0.9em 2px 0;text-align:center}@media(min-width:500px){.mw-parser-output .side-box-flex{display:flex;align-items:center}.mw-parser-output .side-box-text{flex:1;min-width:0}}@media(min-width:720px){.mw-parser-output .side-box{width:238px}.mw-parser-output .side-box-right{clear:right;float:right;margin-left:1em}.mw-parser-output .side-box-left{margin-right:1em}}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24711782">@media print{body.ns-0 .mw-parser-output .sistersitebox{display:none!important}}@media screen{html.skin-theme-clientpref-night .mw-parser-output .sistersitebox img[src*="Wiktionary-logo-en-v2.svg"]{background-color:white}}@media screen and (prefers-color-scheme:dark){html.skin-theme-clientpref-os .mw-parser-output .sistersitebox img[src*="Wiktionary-logo-en-v2.svg"]{background-color:white}}</style><div class="side-box side-box-right plainlinks sistersitebox"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24553558">.mw-parser-output .plainlist ol,.mw-parser-output .plainlist ul{line-height:inherit;list-style:none;margin:0;padding:0}.mw-parser-output .plainlist ol li,.mw-parser-output .plainlist ul li{margin-bottom:0}</style> <div class="side-box-flex"> <div class="side-box-image"><span class="noviewer" typeof="mw:File"><span><img alt="" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/Wiktionary-logo-en-v2.svg/40px-Wiktionary-logo-en-v2.svg.png" decoding="async" width="40" height="40" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/Wiktionary-logo-en-v2.svg/60px-Wiktionary-logo-en-v2.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/Wiktionary-logo-en-v2.svg/80px-Wiktionary-logo-en-v2.svg.png 2x" data-file-width="512" data-file-height="512" /></span></span></div> <div class="side-box-text plainlist"><a href="/wiki/Wiktionary" title="Wiktionary">Wiktionary</a> har ordbokoppføringer om <i><b><a href="https://no.wiktionary.org/wiki/Norge" class="extiw" title="wikt:Norge">Norge</a></b></i></div></div> </div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Norges_navn" title="Norges navn">Norges navn</a> </p> </div> <p><a href="/wiki/Ivar_Aasen" title="Ivar Aasen">Ivar Aasen</a> valgte <i>Norig</i> som standardform i <a href="/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk">landsmålet</a> på 1800-tallet. I 1917 ble formene <i>Norig</i> og <i>Norge</i> sidestilt i <a href="/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk">landsmål</a>, men ved <a href="/wiki/Rettskrivningen_av_1938" title="Rettskrivningen av 1938">rettskrivingsreformen i 1938</a> ble <i>Noreg</i> eneform i nynorsk.<sup id="cite_ref-:3_15-0" class="reference"><a href="#cite_note-:3-15"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> På <a href="/wiki/Bokm%C3%A5l" title="Bokmål">bokmål</a> og <a href="/wiki/Riksm%C3%A5l" title="Riksmål">riksmål</a> har <i>Norge</i> alltid vært eneform. Uttalen <i>Når(r)i</i> var vanlig til omkring <a href="/wiki/Andre_verdenskrig" title="Andre verdenskrig">andre verdenskrig</a>, senere ble <i>Nårge</i> den dominerende uttalen påvirket av skrift.<sup id="cite_ref-16" class="reference"><a href="#cite_note-16"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Landet heter <i>Norga</i> på <a href="/wiki/Nordsamisk" title="Nordsamisk">nordsamisk</a>, <i>Vuodna</i> («<a href="/wiki/Fjord" title="Fjord">Fjord</a>») på <a href="/wiki/Lulesamisk" title="Lulesamisk">lulesamisk</a>, <i>Nöörje</i> på <a href="/wiki/S%C3%B8rsamisk" title="Sørsamisk">sørsamisk</a> og <i>Norja</i> på <a href="/wiki/Kvensk" title="Kvensk">kvensk</a>. På de tre minste samiske språkene som tradisjonelt har blitt talt i Norge brukes <i>Taarr</i>, <i>Nurrji</i> og <i>Nürjje</i>, på henholdsvis <a href="/wiki/Skoltesamisk" title="Skoltesamisk">skoltesamisk</a>, <a href="/wiki/Pitesamisk" title="Pitesamisk">pitesamisk</a> og <a href="/wiki/Umesamisk" title="Umesamisk">umesamisk</a>.<sup id="cite_ref-17" class="reference"><a href="#cite_note-17"><span class="cite-bracket">[</span>15<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-18" class="reference"><a href="#cite_note-18"><span class="cite-bracket">[</span>16<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup class="noprint Inline-Template" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse til en bedre kilde">trenger bedre kilde</span></a></i>]</sup> På <a href="/wiki/Romani_rakripa" class="mw-redirect" title="Romani rakripa">romani</a> har <i>Dánniken</i> («Danmark») vært utbredt, men også <i>Nårge</i> brukes.<sup id="cite_ref-19" class="reference"><a href="#cite_note-19"><span class="cite-bracket">[</span>17<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>«Norge» ble i <a href="/wiki/Ottar_fra_H%C3%A5logaland" title="Ottar fra Hålogaland">Ottars beretning</a> brukt om kysten fra Agder og nordover til <a href="/wiki/H%C3%A5logaland" title="Hålogaland">Hålogaland</a>. Da riket ble utvidet ble den gamle betegnelsen <a href="/wiki/Nordmenn" title="Nordmenn">nordmenn</a> og <a href="/wiki/Nordenfjells" title="Nordenfjells">nordafjells</a> brukt videre om kystområdene, mens det på andre siden av fjellet, på <a href="/wiki/%C3%98stlandet" title="Østlandet">Østlandet</a>, bodde «austmenn».<sup id="cite_ref-Krag,_Claus_1520_20-0" class="reference"><a href="#cite_note-Krag,_Claus_1520-20"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-:2_21-0" class="reference"><a href="#cite_note-:2-21"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ottar identifiserte <a href="/wiki/Samer" title="Samer">samer</a> ved deres nomadiske livsform; mens danskene holdt til rundt Kattegat og Skagerrak, holdt nordmennene til langs kysten av Nordsjøen og Nord-Atlanteren.<sup id="cite_ref-Orning,_Hans_Jacob_2013_22-0" class="reference"><a href="#cite_note-Orning,_Hans_Jacob_2013-22"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Etymologi">Etymologi</h3></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Ohthere.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/10/Ohthere.jpg/250px-Ohthere.jpg" decoding="async" width="250" height="59" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/10/Ohthere.jpg/375px-Ohthere.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/10/Ohthere.jpg/500px-Ohthere.jpg 2x" data-file-width="677" data-file-height="161" /></a><figcaption>Innledningen i Ottars beretning til kong Alfred: Ottar fortalte sin herre Alfred konge at han bodde lengst nord av alle nordmenn.... Fra Alfreds <i>Orosius</i>.</figcaption></figure> <p>De eldste kjente formene på navnet finnes i utenlandske håndskrifter. I Durham minnebok (omkring 840) finnes formen <i>Nortuagia</i>.<sup id="cite_ref-Norge_1980_23-0" class="reference"><a href="#cite_note-Norge_1980-23"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I <a href="/wiki/Ottar_fra_H%C3%A5logaland" title="Ottar fra Hålogaland">Ottars</a> beretning på gammelengelsk til kong <a href="/wiki/Alfred_av_England" class="mw-redirect" title="Alfred av England">Alfred</a> fra ca. 880 brukes formen <i>Norðweg</i> sammen med <i>norðmanna land</i> (nordmennenes land). <i>Noruegia</i> ble etter hvert enerådende på latin. Den eldste nordiske formen er <i>Nuruiak</i> på en av de danske <a href="/wiki/Jellingsteinene" title="Jellingsteinene">Jellingsteinene</a> fra rundt 980. Den eldste skriftlige kilden på norsk jord er <a href="/wiki/Kulisteinen" title="Kulisteinen">Kulisteinens</a> <i>inuriki</i> (representerer trolig <i>í Noregi</i>). Formen <i>Norveg(h)r</i>, med <i>v</i>, er kjent i <a href="/wiki/Norr%C3%B8n" title="Norrøn">norrøne</a> skaldedikt overført muntlig fra vikingtiden og i enkelte tekster fra høymiddelalderen .<sup id="cite_ref-ReferenceA_24-0" class="reference"><a href="#cite_note-ReferenceA-24"><span class="cite-bracket">[</span>22<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I islandske og norske middelalderhåndskrifter finnes formene <i>Norveg(h)r</i> og <i>Noreg(h)r</i>. Siste ledd i navnet er ordet <i>vegr</i>, som fortsatt finnes i de engelske, tyske og romanske formene av navnet: <i>Norway</i>, <i>Norwegen</i> og <i>Norvege</i>. Senere i middelalderen forekom mange skriveformer og etter <a href="/wiki/Reformasjonen_i_Norge" title="Reformasjonen i Norge">reformasjonen</a> er former som Norige, Norge, Norje og Norye vanlig. Om tolkingen av første ledd har det vært faglig diskusjon.<sup id="cite_ref-:1_25-0" class="reference"><a href="#cite_note-:1-25"><span class="cite-bracket">[</span>23<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det er bred vitenskapelig enighet om at Norge opprinnelig var navnet på <a href="/wiki/Skipsleia_langs_norskekysten" title="Skipsleia langs norskekysten">skipsleia langs den norske vestkysten</a>.<sup id="cite_ref-:2_21-1" class="reference"><a href="#cite_note-:2-21"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-26" class="reference"><a href="#cite_note-26"><span class="cite-bracket">[</span>24<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Trolig kan navnet rekonstrueres *<i>Norðrvegr</i>, «veien mot nord», tilsvarende <i>vestrvegr</i>, <i>austrvegr</i> og <i>suðrvegr</i>. I så fall er navnet gitt av folk lenger sør, altså av <a href="/wiki/G%C3%B8ter" class="mw-redirect" title="Gøter">gøter</a> eller <a href="/wiki/Daner" title="Daner">daner</a> med himmelretningene angitt fra sentrum i Skagerrak. Tyskere kunne på norrønt kalles suðrmenn (sørmenn).<sup id="cite_ref-27" class="reference"><a href="#cite_note-27"><span class="cite-bracket">[</span>25<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-:0_28-0" class="reference"><a href="#cite_note-:0-28"><span class="cite-bracket">[</span>26<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Geografi">Geografi</h2></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Norges_geografi" title="Norges geografi">Norges geografi</a>. Se også: <a href="/wiki/Liste_over_nasjonalparker_i_Norge" title="Liste over nasjonalparker i Norge">Liste over nasjonalparker i Norge</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Satellite_image_of_Norway_in_February_2003_crop.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a4/Satellite_image_of_Norway_in_February_2003_crop.jpg/250px-Satellite_image_of_Norway_in_February_2003_crop.jpg" decoding="async" width="250" height="290" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a4/Satellite_image_of_Norway_in_February_2003_crop.jpg/375px-Satellite_image_of_Norway_in_February_2003_crop.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a4/Satellite_image_of_Norway_in_February_2003_crop.jpg/500px-Satellite_image_of_Norway_in_February_2003_crop.jpg 2x" data-file-width="2033" data-file-height="2361" /></a><figcaption>Satellittfoto av Sør-Norge i februar viser den forrevne kystlinjen og fjordene, de store dalene og innsjøene på Østlandet og høyfjellet mellom. Den ytre kysten med øyene er snøfri.</figcaption></figure> <p>Norges hovedland utgjør sammen med Sverige og deler av Finland <a href="/wiki/Den_skandinaviske_halv%C3%B8y" title="Den skandinaviske halvøy">Den skandinaviske halvøya</a>, og grenser også mot Russland. Landet er langt og smalt. Kysten strekker seg langs <a href="/wiki/Atlanterhavet" title="Atlanterhavet">Nord-Atlanteren</a> i nesten hele sin lengde. Tre havområder utgjør kystlinjen: <a href="/wiki/Nordsj%C3%B8en" title="Nordsjøen">Nordsjøen</a> og dens avstikker <a href="/wiki/Skagerrak" title="Skagerrak">Skagerrak</a> i sørvest og sør, <a href="/wiki/Norskehavet" title="Norskehavet">Norskehavet</a> i vest og <a href="/wiki/Barentshavet" title="Barentshavet">Barentshavet</a> i nordøst. Til havs har Norge delelinjer med Sverige, Danmark, <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a>, <a href="/wiki/F%C3%A6r%C3%B8yene" title="Færøyene">Færøyene</a>, <a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a>, <a href="/wiki/Gr%C3%B8nland" title="Grønland">Grønland</a> og Russland. <a href="/wiki/Norsk_kontinentalsokkel" title="Norsk kontinentalsokkel">Kontinentalsokkelen</a> i Skagerrak, Nordsjøen, bankene langs kysten nord for Stad og i Barentshavet inneholder Norges petroleumsforekomster og viktige fiskefelter,<sup id="cite_ref-Norge_29-0" class="reference"><a href="#cite_note-Norge-29"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og inngår i <a href="/wiki/Norges_%C3%B8konomiske_sone" title="Norges økonomiske sone">Norges økonomiske sone</a> til havs. </p><p>Landegrensen mot Sverige er 1630 km, mot Finland 736 km og mot Russland 196 km.<sup id="cite_ref-FOOTNOTEMinifakta20156_30-0" class="reference"><a href="#cite_note-FOOTNOTEMinifakta20156-30"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Norges hovedland deles vanligvis i fem landsdeler: <a href="/wiki/%C3%98stlandet" title="Østlandet">Østlandet</a>, <a href="/wiki/S%C3%B8rlandet" title="Sørlandet">Sørlandet</a> (Agder), <a href="/wiki/Vestlandet" title="Vestlandet">Vestlandet</a>, <a href="/wiki/Tr%C3%B8ndelag" title="Trøndelag">Trøndelag</a> og <a href="/wiki/Nord-Norge" title="Nord-Norge">Nord-Norge</a>, i tillegg regnes alt sør for Nordland som Sør-Norge. Denne inndelingen er delvis reflektert i administrative inndelinger og grensene er til dels flytende og har endret seg over tid. Sørlandet ble tidligere regnet som en del av Vestlandet.<sup id="cite_ref-Norge_29-1" class="reference"><a href="#cite_note-Norge-29"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Frem til omkring 1800 var landet delt i <a href="/wiki/Nordenfjells" title="Nordenfjells">nordenfjells</a> (Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge) og sønnenfjells.<sup id="cite_ref-31" class="reference"><a href="#cite_note-31"><span class="cite-bracket">[</span>29<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Idag regnes nordafjells alt nord for <a href="/wiki/Dovrefjell" title="Dovrefjell">Dovrefjell</a> (i praksis Trøndelag og Nord-Norge).<sup id="cite_ref-32" class="reference"><a href="#cite_note-32"><span class="cite-bracket">[</span>30<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>17 % av hovedlandets areal er vernet blant annet som <a href="/wiki/Nasjonalpark" title="Nasjonalpark">nasjonalpark</a>, mens 65 % av Svalbard er vernet (tall for 2018). Mesteparten av Jan Mayen er vernet som <a href="/wiki/Naturreservat" title="Naturreservat">naturreservat</a>.<sup id="cite_ref-33" class="reference"><a href="#cite_note-33"><span class="cite-bracket">[</span>31<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Til sammen er det 45650 km<sup>2</sup> i 44 nasjonalparker, 31281 km<sup>2</sup> i 2073 naturreservat, 17274 km<sup>2</sup> 201 landskapsvernområder (per 2015).<sup id="cite_ref-FOOTNOTEMinifakta20158_34-0" class="reference"><a href="#cite_note-FOOTNOTEMinifakta20158-34"><span class="cite-bracket">[</span>32<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Av hovedlandet er 3,2 % jordbruksareal og 27 % produktiv skog.<sup id="cite_ref-FOOTNOTEMinifakta20159_35-0" class="reference"><a href="#cite_note-FOOTNOTEMinifakta20159-35"><span class="cite-bracket">[</span>33<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Norges berggrunn er svært gammel, men landformene er preget av forhold som geologisk sett er langt nyere.<sup id="cite_ref-36" class="reference"><a href="#cite_note-36"><span class="cite-bracket">[</span>34<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Naturgeografi">Naturgeografi</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em;"><i>Se også: <a href="/wiki/Liste_over_elver_i_Norge" title="Liste over elver i Norge">Liste over elver i Norge</a>, <a href="/wiki/Liste_over_fjorder_i_Norge" title="Liste over fjorder i Norge">Liste over fjorder i Norge</a> og <a href="/wiki/Norges_geologi" title="Norges geologi">Norges geologi</a></i></div> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r22146855">@media only screen and (min-width:840px){.mw-parser-output .aligned-right{float:right;width:20em;margin:0.5em 0 2.2em 1em;clear:right}.mw-parser-output .aligned-left{float:left;width:20em;padding-left:0em;border-left:none;border-right:solid 0.3em #eee;clear:left}}@media all{.mw-parser-output .quoted{text-align:right;font-size:smaller}.mw-parser-output .textbox-heading{font-weight:bold;line-height:2}}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd{margin-left:0;margin-right:0;padding-left:1em;padding-right:1em;border-left:0.4em solid green;border-right:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd:first-child{margin-bottom:0;padding-top:0.5em;border-top:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd:last-child{margin-bottom:0;padding-bottom:0.5em;border-bottom:1px solid silver}.mw-parser-output .mw-parser-output>dl:first-child dd+dd{padding-top:0.5em}</style> <blockquote class="" style=""><p><span class="skin-invert-image" typeof="mw:File"><span><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/17px-Laquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/26px-Laquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Laquote.svg/34px-Laquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /></span></span>Noreg er eit veldig land, men for størsteparten ubyggjande for fjell og skog og kulde. Det tek til i aust frå den store [Gaut]-elva, bøyer seg så imot vest og svingar tilbake i ein runding nordigjennom. Landet er ovleg vikut og strekkjer fram tallause nes. Det er kløyvt opp langs-etter i tre belte: det fyrste og største er sjølandet; det andre er sørpå og blir kalla opplandet; det tredje er skogland, der finnane bur men ikkje pløyer. I vest og nord er det inngjerdt av det flødande storhavet, i sør har det Danmark og Austersjøen, i aust Svitjod og Gautland, Ångermanland og Jemtland, – i desse bur det no, Gud vere takka, kristne folk.<span class="skin-invert-image" typeof="mw:File"><span><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/17px-Raquote.svg.png" decoding="async" width="17" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/26px-Raquote.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Raquote.svg/34px-Raquote.svg.png 2x" data-file-width="720" data-file-height="720" /></span></span> </p><div class="quoted"><i><a href="/wiki/Historia_Norvegiae" class="mw-redirect" title="Historia Norvegiae">Historia Norvegiae</a></i> (oversatt av <a href="/wiki/Halvdan_Koht" title="Halvdan Koht">Halvdan Koht</a>)<sup id="cite_ref-Helleland_37-0" class="reference"><a href="#cite_note-Helleland-37"><span class="cite-bracket">[</span>35<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. </div> </blockquote> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Hovedtrekk_ved_landskapet">Hovedtrekk ved landskapet</h4></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Distant_massif_of_Hatten_over_Vestfjorden,_Nordland,_Norway,_2015_September.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f0/Distant_massif_of_Hatten_over_Vestfjorden%2C_Nordland%2C_Norway%2C_2015_September.jpg/250px-Distant_massif_of_Hatten_over_Vestfjorden%2C_Nordland%2C_Norway%2C_2015_September.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f0/Distant_massif_of_Hatten_over_Vestfjorden%2C_Nordland%2C_Norway%2C_2015_September.jpg/375px-Distant_massif_of_Hatten_over_Vestfjorden%2C_Nordland%2C_Norway%2C_2015_September.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f0/Distant_massif_of_Hatten_over_Vestfjorden%2C_Nordland%2C_Norway%2C_2015_September.jpg/500px-Distant_massif_of_Hatten_over_Vestfjorden%2C_Nordland%2C_Norway%2C_2015_September.jpg 2x" data-file-width="3300" data-file-height="2200" /></a><figcaption>Sterkt oppskåret kystlandskap ved <a href="/wiki/Tysfjord" title="Tysfjord">Tysfjord</a>, nord i Nordland, er eksempel på alpint høyfjellslandskap langs kysten.</figcaption></figure> <p>Norges landskap kjennetegnes av tre hovedtyper:<sup id="cite_ref-NINA2009_38-0" class="reference"><a href="#cite_note-NINA2009-38"><span class="cite-bracket">[</span>36<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <ol><li><a href="/wiki/Strandflaten" title="Strandflaten">Strandflaten</a> er det lett kuperte slettelandet langs kysten fra Stavanger og til <a href="/wiki/Nordkapp" title="Nordkapp">Nordkapp</a>, og er særlig utpreget mellom <a href="/wiki/Stad" title="Stad">Stad</a> og Vesterålen med øyer som <a href="/wiki/Sm%C3%B8la" title="Smøla">Smøla</a> og <a href="/wiki/And%C3%B8ya" title="Andøya">Andøya</a>. Bosetningen i disse områdene er særlig knyttet til strandflaten.</li> <li>Fjorder og daler er landformer nedskåret i berggrunnen.</li> <li><a href="/wiki/Kontinentalskr%C3%A5ningen" class="mw-redirect" title="Kontinentalskråningen">Kontinentalskråningen</a> er overgangen mellom <a href="/wiki/Kontinentalsokkelen" class="mw-redirect" title="Kontinentalsokkelen">kontinentalsokkelen</a> og dyphavet utenfor.</li></ol> <p>De to første typene finnes både over og under vann, mens kontinentalskråningen bare er under havnivå. Det øvrige landskapet i Norge består av ytterligere to hovedtyper: </p> <ul><li>Slettelandskap som omfatter <a href="/wiki/Sediment" title="Sediment">sedimentflater</a> på havbunnen og i lavlandet, samt fjellvidder. Sammenlignet med andre land har Norges fastland lite sletteland og sletter over store arealer finnes knapt med unntak for <a href="/wiki/Hardangervidda" title="Hardangervidda">Hardangervidda</a> og <a href="/wiki/Finnmarksvidda" title="Finnmarksvidda">Finnmarksvidda</a>. På havbunnen finnes store sletter.</li> <li>Åser og fjelltopper er en svært vanlig landskapstype i Norge og dekker store deler av fastlandet. Småkupert åslandskap er typisk for de store skogområdene på Østlandet. Det mest kuperte høyfjellet har sterkt oppbrutte formasjoner og ofte store høydeforskjeller med tinder, breer, stup og bratte skråninger og kalles <a href="/wiki/Alpint_terreng" title="Alpint terreng">alpine fjell</a> i den mest ekstreme fasongen ofte finnes nær kysten som <a href="/wiki/Lyngsalpene" class="mw-redirect" title="Lyngsalpene">Lyngsalpene</a> og <a href="/wiki/Lofoten" title="Lofoten">Lofoten</a>. Jotunheimen inne i landet har også alpine trekk.</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Nærmere_beskrivelse"><span id="N.C3.A6rmere_beskrivelse"></span>Nærmere beskrivelse</h4></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Hardangerfjord.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c2/Hardangerfjord.jpg/250px-Hardangerfjord.jpg" decoding="async" width="250" height="166" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c2/Hardangerfjord.jpg/375px-Hardangerfjord.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c2/Hardangerfjord.jpg/500px-Hardangerfjord.jpg 2x" data-file-width="4928" data-file-height="3264" /></a><figcaption>Simadalen med <a href="/wiki/Simadalsfjorden" title="Simadalsfjorden">Simadalsfjorden</a> i bakgrunnen viser de store høydeforskjellene mellom høyfjellet og havet. <a href="/wiki/Lang-Sima_kraftverk" title="Lang-Sima kraftverk">Lang-Sima kraftverk</a> i dalen er et av Norges største.</figcaption></figure> <p>Norges landskap er generelt forrevet og fjellrikt, mer enn halve arealet er fjell, ferskvann og vidde. Kun 8 000 km² er oppdyrket og 37 % er skogkledd. Omkring halvparten av arealet er over skoggrensen og omkring halvparten av skogen er av kommersiell verdi. Størst andel produktivt areal har Østlandet med 41 % og Trøndelag med 27 %. Av Norges areal er 7 % øyer i saltvann.<sup id="cite_ref-SSB2017a_39-0" class="reference"><a href="#cite_note-SSB2017a-39"><span class="cite-bracket">[</span>37<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-SSB2017b_40-0" class="reference"><a href="#cite_note-SSB2017b-40"><span class="cite-bracket">[</span>38<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-ReferenceF_41-0" class="reference"><a href="#cite_note-ReferenceF-41"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Mesteparten av landets bosetning er på den sjettedel av landet som er under 150 <a href="/wiki/Meter_over_havet" title="Meter over havet">moh.</a>. Omkring halvparten av landets areal ligger mellom 300 og 900 meter, og en femtedel av landet er over 900 meter. Skoggrensen går opp til 1 000–1 200 meter på Østlandet og synker mot vest og mot nord.<sup id="cite_ref-Norge_29-2" class="reference"><a href="#cite_note-Norge-29"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-ReferenceD_42-0" class="reference"><a href="#cite_note-ReferenceD-42"><span class="cite-bracket">[</span>40<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Norges landformer er preget av berggrunnen ligger høyest i vest mot Atlanterhavet og vannskillet ligger derfor nær vestkysten. I Sør-Norge strekker høyfjellet seg som et bredt belte fra Agder i sør til Trøndelag i nord, dette høyfjellet er det viktigste <a href="/wiki/Vannskille" title="Vannskille">vannskillet</a> og et værskille samt et hovedskille mellom landsdelene. Nord for Trondheimsfjorden ligger bare vestsiden av vannskillet i Norge. Dype daler og fjorder er skåret ned i berggrunnen. I sør og øst der fallet er slakt er også dalene lange, slake og til dels vide. På Sørlandet går dalene nesten helt til kysten. Dalene rett vest for vannskillet er som regel betydelig brattere enn i øst. <a href="/wiki/Liste_over_fjorder_i_Norge" title="Liste over fjorder i Norge">Fjordene</a> er undersjøiske fortsettelser av dalene.<sup id="cite_ref-Norge_29-3" class="reference"><a href="#cite_note-Norge-29"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-ReferenceB_43-0" class="reference"><a href="#cite_note-ReferenceB-43"><span class="cite-bracket">[</span>41<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den store høydeforskjellen over kort avstand og store nedbørsmengder er grunnlaget for gunstige forhold for <a href="/wiki/Vannkraft_i_Norge" title="Vannkraft i Norge">vannkraftproduksjonen</a> på Vestlandet og i Nordland. I Finnmark går et lagdelt platå (omkring 300 moh.) fra og med <a href="/wiki/Finnmarksvidda" title="Finnmarksvidda">Finnmarksvidda</a> helt ut til kysten der det stort sett ender som stup ned mot havet.<sup id="cite_ref-Norge_29-4" class="reference"><a href="#cite_note-Norge-29"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-ReferenceF_41-1" class="reference"><a href="#cite_note-ReferenceF-41"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-ReferenceB_43-1" class="reference"><a href="#cite_note-ReferenceB-43"><span class="cite-bracket">[</span>41<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den flate kystbremmen ved <a href="/wiki/Lista" title="Lista">Lista</a> er et særegent innslag i landskapet på Sørlandet.<sup id="cite_ref-ReferenceF_41-2" class="reference"><a href="#cite_note-ReferenceF-41"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Beerenberg" title="Beerenberg">Beerenberg</a> er på Jan Mayen er landets eneste aktive vulkan.<sup id="cite_ref-44" class="reference"><a href="#cite_note-44"><span class="cite-bracket">[</span>42<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Kystlinjen uten fjorder og bukter (<a href="/wiki/Grunnlinje_(havrett)" title="Grunnlinje (havrett)">grunnlinjen</a>) er 2 532 km, medregnet fjord og bukter har fastlandet en kystlinje på 28 953 km (ifølge SSB).<sup id="cite_ref-45" class="reference"><a href="#cite_note-45"><span class="cite-bracket">[</span>43<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Fastlandets kystlinje avbrytes av steile fjorder samt et mangfold av øyer og holmer – i alt 239 057 registrerte øyer, noe som gjør at den samlede kystlinje er 100 915 km lang. Landet er 432 km på det bredeste og 1,6 km på det smaleste.<sup id="cite_ref-FOOTNOTEMinifakta20156_30-1" class="reference"><a href="#cite_note-FOOTNOTEMinifakta20156-30"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Norges høyeste punkt på fastlandsnorge er <a href="/wiki/Galdh%C3%B8piggen" title="Galdhøpiggen">Galdhøpiggen</a> med sine 2469 meter over havet. Norges (og Europas) nordligste punkt på fastlandet ligger på <a href="/wiki/Kinnarodden" title="Kinnarodden">Kinnarodden</a> i Finnmark. Hovedlandets nordligste punkt er <a href="/wiki/Knivskjellodden" class="mw-redirect" title="Knivskjellodden">Knivskjellodden</a> og det sørligste punktet <a href="/wiki/Pysen" title="Pysen">Pysen</a> ved <a href="/wiki/Mandal" title="Mandal">Mandal</a>. Det østligste punkt er <a href="/wiki/Horn%C3%B8ya" title="Hornøya">Hornøya</a> i <a href="/wiki/Vard%C3%B8" title="Vardø">Vardø</a> og det vestligste på <a href="/wiki/Holmeb%C3%A5en" title="Holmebåen">Holmebåen</a> ved Utvær i <a href="/wiki/Solund" title="Solund">Solund</a>.<sup id="cite_ref-FOOTNOTEMinifakta20156_30-2" class="reference"><a href="#cite_note-FOOTNOTEMinifakta20156-30"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det sørligste punktet i Norge ligger på halvøya <a href="/wiki/Lindesnes_kommune" class="mw-redirect" title="Lindesnes kommune">Lindesnes</a>. <a href="/wiki/Norges_geografiske_midtpunkt" title="Norges geografiske midtpunkt">Norges geografiske midtpunkt</a> ligger i <a href="/wiki/Steinkjer" title="Steinkjer">Steinkjer</a>.<sup id="cite_ref-46" class="reference"><a href="#cite_note-46"><span class="cite-bracket">[</span>44<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Berggrunn">Berggrunn</h4></div> <p>Norges berggrunn består av fire hoveddeler: <a href="/wiki/Prekambrium" title="Prekambrium">prekambrisk</a> <a href="/wiki/Grunnfjell" title="Grunnfjell">grunnfjell</a>, <a href="/wiki/Den_kaledonske_fjellkjede" title="Den kaledonske fjellkjede">den kaledonske fjellkjede</a>, <a href="/wiki/Devon_(geologi)" title="Devon (geologi)">devoniske</a> avsetninger på Vestlandet og i Trøndelag, og <a href="/wiki/Oslofeltet" title="Oslofeltet">Oslofeltet</a>. Jan Mayen har en aktiv vulkan og øyen består av unge vulkanske bergarter. Minst halvparten av Norges areal er grunnfjell. Grunnfjellsområdet fra Sognefjorden til Trondheimsfjorden er dominert av gneis med innslag av <a href="/wiki/Marmor" title="Marmor">marmor</a>, <a href="/wiki/Olivin" title="Olivin">olivin</a> og <a href="/wiki/Titanjern" class="mw-redirect" title="Titanjern">titanjern</a> som utnyttes kommersielt. Grunnfjellsområdet mellom Oslofeltet og Hardanger inkludert Sørlandet og Rogaland består av gneis og granitt med innslag av blant annet <a href="/wiki/Anortositt" title="Anortositt">anortositt</a>, pegmatitt, gabbro og nikkelholdig jernmalm. Ved Kongsberg har forekomst av sølv gitt grunnlag for langvarig gruvedrift.<sup id="cite_ref-47" class="reference"><a href="#cite_note-47"><span class="cite-bracket">[</span>45<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Norges fjellgrunn er generelt svært gammelt sammenlignet med berget lenger sør i Europa. De eldste bergartene er omkring 2700 millioner år og finnes i Finnmark og Lofoten-Vesterålen. <a href="/wiki/Gneis" title="Gneis">Gneis</a>, <a href="/wiki/Granitt" title="Granitt">granitt</a> og <a href="/wiki/Amfibolitt" title="Amfibolitt">amfibolitt</a> er vanligst.<sup id="cite_ref-48" class="reference"><a href="#cite_note-48"><span class="cite-bracket">[</span>46<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Innlandet er preget av skog, myrer og vann i tillegg noe dyrket jord der klima og jordsmonn er egnet.<sup id="cite_ref-49" class="reference"><a href="#cite_note-49"><span class="cite-bracket">[</span>47<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-ReferenceC_50-0" class="reference"><a href="#cite_note-ReferenceC-50"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Istiden etterlot ferske løsmasser i form av <a href="/wiki/Morene" title="Morene">morener</a> som er en blanding små (sand og leir) og stor partikler (steiner og blokker). Sortert materiale er avsatt under havnivå og danner blant annet leirjord som kom til syne etter landhevningen. Blant annet i områdene rundt Oslofjorden opp til 200 meter over havet er det mye sand- og leirjord. Moreneavsetningene i <a href="/wiki/Raet" title="Raet">raet</a> er et særpreget landskapselement i dette området. Morenemassene danner oftest en varmere jord (som er bedre egnet til dyrking) enn elveavsetninger og dette er en av grunnen til at gårdene i de øvre østlandsdalene ofte ligger i liene og ikke i dalbunnen. I nedre del av vestlandsdalene er dalbunnen som regel slakk og bred med store elveavsetninger og landhevingen har etterlatt høye terrasser som er grunnlag for jordbruk og bosetning. <a href="/wiki/J%C3%A6ren" title="Jæren">Jæren</a> er en stor slette som er spesielt gunstig jordbruksland. Rundt Trondheimsfjorden er det større sammenhengende områder av lavland for en stor del dekket av marine avsetninger av leire.<sup id="cite_ref-51" class="reference"><a href="#cite_note-51"><span class="cite-bracket">[</span>49<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-52" class="reference"><a href="#cite_note-52"><span class="cite-bracket">[</span>50<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Ferskvann_og_is">Ferskvann og is</h4></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Jostedalsbreen_J%C3%B6lster_Sogndal_over_Fj%C3%A4rlandstunnelen_IMG_0111.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ac/Jostedalsbreen_J%C3%B6lster_Sogndal_over_Fj%C3%A4rlandstunnelen_IMG_0111.JPG/250px-Jostedalsbreen_J%C3%B6lster_Sogndal_over_Fj%C3%A4rlandstunnelen_IMG_0111.JPG" decoding="async" width="250" height="375" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ac/Jostedalsbreen_J%C3%B6lster_Sogndal_over_Fj%C3%A4rlandstunnelen_IMG_0111.JPG/375px-Jostedalsbreen_J%C3%B6lster_Sogndal_over_Fj%C3%A4rlandstunnelen_IMG_0111.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ac/Jostedalsbreen_J%C3%B6lster_Sogndal_over_Fj%C3%A4rlandstunnelen_IMG_0111.JPG/500px-Jostedalsbreen_J%C3%B6lster_Sogndal_over_Fj%C3%A4rlandstunnelen_IMG_0111.JPG 2x" data-file-width="3456" data-file-height="5184" /></a><figcaption>Jostedalsbreen er en platåbre med mange utløpere til dalene. Det er den største isbreen på det europeiske fastlandet. Isbreer dekker 1 % av hovedlandet og over 60 % av Svalbard.</figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Vassdrag_i_Norge" title="Vassdrag i Norge">Norges vassdrag</a> flyter hovedsakelig ut i Norskehavet/Nordsjøen (vest og nord for hovedvannskillet) eller ut i Oslofjorden/Skagerrak. Elvene i Øst-Finnmark drenerer til <a href="/wiki/Barentshavet" title="Barentshavet">Barentshavet</a>. Øst for vannskillet (Østlandet) samt i Trøndelag og store deler av Nord-Norge er elvene lange og relativt slakke. På Vestlandet på kysten av Nordland er elvene generelt korte og bratte med stor vannføring på grunn av rikelig nedbør. <a href="/wiki/Glommavassdraget" title="Glommavassdraget">Glommavassdraget</a> har største nedbørfelt og er landets lengste elv.<sup id="cite_ref-Norge_29-5" class="reference"><a href="#cite_note-Norge-29"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Norges vassdrag er rike på fosser og er spesielt høye på Vestlandet og i Nordland, der blant andre <a href="/wiki/Mardalsfossen" title="Mardalsfossen">Mardalsfossen</a> og <a href="/wiki/Vettisfossen" title="Vettisfossen">Vettisfossen</a> er kjent for sine høye, frie fall. Fossene på Østlandet er lavere, men med større vannføring.<sup id="cite_ref-53" class="reference"><a href="#cite_note-53"><span class="cite-bracket">[</span>51<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I Norge er det flere fosser med over 600 meter fall og regnes blant verdens høyeste. En lignende kombinasjon av vassdrag og landformer som den norske finnes stort sett bare i <a href="/wiki/New_Zealand" title="New Zealand">New Zealand</a>, deler av <a href="/wiki/Alaska" title="Alaska">Alaska</a> og <a href="/wiki/Chile" title="Chile">Chile</a>.<sup id="cite_ref-54" class="reference"><a href="#cite_note-54"><span class="cite-bracket">[</span>52<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Vannføringen i Norges vassdrag er preget av snø- og bresmelting i høyfjellet fra mai til august. Mange vassdrag er regulert til kraftproduksjon og dette jevner ut vannføringen over året slik at flomtoppene dempes.<sup id="cite_ref-SSB1983_55-0" class="reference"><a href="#cite_note-SSB1983-55"><span class="cite-bracket">[</span>53<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>På Norges hovedland finnes det platåbreer (for eksempel <a href="/wiki/Jostedalsbreen" title="Jostedalsbreen">Jostedalsbreen</a> og <a href="/wiki/Svartisen" title="Svartisen">Svartisen</a>), dalbreer og små botnbreer. <a href="/wiki/Isbre" title="Isbre">Isbreer</a> og varig snø dekker 1 % av hovedlandets areal.<sup id="cite_ref-SSB2017a_39-1" class="reference"><a href="#cite_note-SSB2017a-39"><span class="cite-bracket">[</span>37<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-SSB2017b_40-1" class="reference"><a href="#cite_note-SSB2017b-40"><span class="cite-bracket">[</span>38<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-56" class="reference"><a href="#cite_note-56"><span class="cite-bracket">[</span>54<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Over 60 % av Svalbard er dekket av isbre.<sup id="cite_ref-57" class="reference"><a href="#cite_note-57"><span class="cite-bracket">[</span>55<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-58" class="reference"><a href="#cite_note-58"><span class="cite-bracket">[</span>56<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Arealet av alt ferskvann utgjør 17 000 km<sup>2</sup> eller 5,2 % av landets areal. <a href="/wiki/SSB" class="mw-redirect" title="SSB">SSB</a> oppgir at Norge har 440 000 innsjøer, av disse er 178 950 i Finnmark. Norge har 1 242 innsjøer større enn 1 km<sup>2</sup>.<sup id="cite_ref-59" class="reference"><a href="#cite_note-59"><span class="cite-bracket">[</span>57<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Europas fire dypeste innsjøer er i Norge: <a href="/wiki/Hornindalsvatnet" title="Hornindalsvatnet">Hornindalsvatnet</a>, <a href="/wiki/Salvatnet" title="Salvatnet">Salvatnet</a>, <a href="/wiki/R%C3%B8ssvatnet" title="Røssvatnet">Røssvatnet</a> og <a href="/wiki/Mj%C3%B8sa" title="Mjøsa">Mjøsa</a> – Mjøsa er også landets største i overflateareal og i volum.<sup id="cite_ref-60" class="reference"><a href="#cite_note-60"><span class="cite-bracket">[</span>58<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Planteliv">Planteliv</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em;"><i>Se også: <a href="/wiki/Norges_skoger" title="Norges skoger">Norges skoger</a></i></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Picea_abies_(454263076).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/72/Picea_abies_%28454263076%29.jpg/250px-Picea_abies_%28454263076%29.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/72/Picea_abies_%28454263076%29.jpg/375px-Picea_abies_%28454263076%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/72/Picea_abies_%28454263076%29.jpg/500px-Picea_abies_%28454263076%29.jpg 2x" data-file-width="3872" data-file-height="2592" /></a><figcaption><a href="/wiki/Gran" title="Gran">Gran</a> er det vanligste bartreet i Norge og kan på Østlandet vokse helt opp til 1 000 meter over havet.</figcaption></figure> <p>Plantelivet er relativt fattig på grunn av nordlig beliggenhet, det finnes for eksempel omtrent 2 000 arter av blomsterplanter. Det er store forskjeller i planteveksten mellom lavlandet og høyfjellet, og fra Sørlandet til Finnmark. Forskjeller i klima (temperatur og nedbør) fra kysten til innlandet, samt det geologiske underlaget, spiller en stor rolle for planteveksten. Ved kysten finnes mange arter som er helt fraværende inne i landet. I Øst-Finnmark finnes arktiske planter som <a href="/wiki/Polarflokk" title="Polarflokk">polarflokk</a>. <a href="/wiki/Tregrense" title="Tregrense">Tregrensen</a> varierer med klima og terreng og er lavere ved kysten og jo lenger nord man kommer. Langs kysten fra Lindesnes og nordover er det en skogfri stripe ytterst mot havet, mens det ved Skagerrak vokser <a href="/wiki/Barskog" title="Barskog">barskog</a> helt til havet. Varmekjær <a href="/wiki/L%C3%B8vskog" class="mw-redirect" title="Løvskog">løvskog</a> som <a href="/wiki/Ask" title="Ask">ask</a>, <a href="/wiki/Eik" class="mw-redirect" title="Eik">eik</a> og <a href="/wiki/Alm" title="Alm">alm</a> er lite utbredt og finnes i hovedsak sør for Mjøsa til <a href="/wiki/Skiensfjorden" class="mw-redirect" title="Skiensfjorden">Skiensfjorden</a> og langs kysten til Trøndelag. <a href="/wiki/Furu" title="Furu">Furu</a> er utbredt over hele landet og vokser nord til <a href="/wiki/Kistrand" title="Kistrand">Kistrand</a>. <a href="/wiki/Gran" title="Gran">Gran</a> vokser naturlig hovedsakelig på Østlandet, i Trøndelag og sør i Nordland. Norges barskoger er den vestligste delen av <a href="/wiki/Boreal_barskog" title="Boreal barskog">den eurasiske taiga</a>. <a href="/wiki/Skoggrense" title="Skoggrense">Skoggrensen</a> dannes i Norge hovedsakelig av <a href="/wiki/Bj%C3%B8rkeslekten" title="Bjørkeslekten">bjørk</a> som vokser høyere enn barskogen og vokser på det høyeste som kratt, på Østlandet til omkring 1100 meter, i <a href="/wiki/Rana" title="Rana">Rana</a> til 650 meter og i Finnmark 300 meter. På snaufjellet vokser det stort sett bare mose og lav.<sup id="cite_ref-ReferenceC_50-1" class="reference"><a href="#cite_note-ReferenceC-50"><span class="cite-bracket">[</span>48<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-61" class="reference"><a href="#cite_note-61"><span class="cite-bracket">[</span>59<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kystområdene er svært varierte med alt fra blankskurte, golde klipper til frodige kroker der varmekrevende planter lever.<sup id="cite_ref-ReferenceB_43-2" class="reference"><a href="#cite_note-ReferenceB-43"><span class="cite-bracket">[</span>41<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Dyreliv">Dyreliv</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em;"><i>Se også: <a href="/wiki/Liste_over_pattedyr_i_Norge" title="Liste over pattedyr i Norge">Liste over pattedyr i Norge</a></i></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Villrein_Blefjell.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/98/Villrein_Blefjell.JPG/250px-Villrein_Blefjell.JPG" decoding="async" width="250" height="177" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/98/Villrein_Blefjell.JPG/375px-Villrein_Blefjell.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/98/Villrein_Blefjell.JPG/500px-Villrein_Blefjell.JPG 2x" data-file-width="2470" data-file-height="1751" /></a><figcaption>Villrein på <a href="/wiki/Blefjell" title="Blefjell">Blefjell</a>. <a href="/wiki/Villrein" class="mw-redirect" title="Villrein">Villrein</a> i Norge finnes i høyfjellet i Sør-Norge. I Nord-Norge holdes det <a href="/wiki/Tamrein" class="mw-redirect" title="Tamrein">tamrein</a>. Svalbard har en egen <a href="/wiki/Svalbardrein" title="Svalbardrein">underart</a>.</figcaption></figure> <p>Norges dyreliv er preget av nordlige eller arktiske dyrslag (som <a href="/wiki/Rein" title="Rein">rein</a>, <a href="/wiki/Jerv" title="Jerv">jerv</a> og <a href="/wiki/Lemen" title="Lemen">lemen</a>), av dyreslag av sentraleuropeisk opphav som <a href="/wiki/Hjort" title="Hjort">hjort</a> og <a href="/wiki/Elg" title="Elg">elg</a>, og av dyreslag som er vanlig i europeiske kystområder. Landets store utstrekning i nord-sør-retning (hovedlandet dekker 13 breddegrader), forskjeller i klima (særlig snømengde) og landskap som er sterkt oppdelt av fjell, daler og fjorder gir et variert dyreliv. Jo lenger sør i landet, desto høyere til fjells lever nordlige arter som rein, <a href="/wiki/Lemen" title="Lemen">lemen</a> og rype. Blant de store <a href="/wiki/Hjortedyr" title="Hjortedyr">hjortedyrene</a> dominerer <a href="/wiki/Elg" title="Elg">elgen</a> i skogene på Østlandet og i Trøndelag, hjorten på Vestlandet og langs kysten av Trøndelag, og <a href="/wiki/Rein" title="Rein">rein</a> på snaufjellet. Store rovdyr som <a href="/wiki/Bj%C3%B8rnefamilien" title="Bjørnefamilien">bjørn</a>, <a href="/wiki/Gaupe" title="Gaupe">gaupe</a> og <a href="/wiki/Ulv" title="Ulv">ulv</a> var i begynnelsen av det 19. århundret vanlige arter, men etter intensiv, offentlig støttet jakt gjenstår svært lave bestander, og alle tre arter er vernet.<sup id="cite_ref-62" class="reference"><a href="#cite_note-62"><span class="cite-bracket">[</span>60<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-63" class="reference"><a href="#cite_note-63"><span class="cite-bracket">[</span>61<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-ulvhistorie_64-0" class="reference"><a href="#cite_note-ulvhistorie-64"><span class="cite-bracket">[</span>62<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/R%C3%B8drev" title="Rødrev">Rødrev</a> finnes i stort antall over hele landet. Mindre mårdyr som <a href="/wiki/Grevling" title="Grevling">grevling</a> og <a href="/wiki/M%C3%A5r" title="Mår">mår</a> finnes mange steder i landet. Svalbard og Jan Mayen har dyreliv som skiller seg klart fra hovedlandet.<sup id="cite_ref-Norge_29-6" class="reference"><a href="#cite_note-Norge-29"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-65" class="reference"><a href="#cite_note-65"><span class="cite-bracket">[</span>63<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-66" class="reference"><a href="#cite_note-66"><span class="cite-bracket">[</span>64<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I saltvann forekommer i nord blant annet <a href="/wiki/Hvithval" title="Hvithval">hvithval</a>, <a href="/wiki/Storkobbe" title="Storkobbe">storkobbe</a> og <a href="/wiki/Gr%C3%B8nlandssel" title="Grønlandssel">grønlandssel</a>, mens sør for Lofoten har dyrelivet i havet mindre arktisk preg.<sup id="cite_ref-Norge_29-7" class="reference"><a href="#cite_note-Norge-29"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Steinkobbe" title="Steinkobbe">Steinkobbe</a> og <a href="/wiki/Nise" title="Nise">nise</a> finnes langs hele kysten. <a href="/wiki/Spekkhogger" title="Spekkhogger">Spekkhogger</a> er utbredt langs kysten mellom Lofoten og Stad.<sup id="cite_ref-67" class="reference"><a href="#cite_note-67"><span class="cite-bracket">[</span>65<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-68" class="reference"><a href="#cite_note-68"><span class="cite-bracket">[</span>66<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Amfibier" title="Amfibier">Amfibier</a> og <a href="/wiki/Krypdyr" title="Krypdyr">krypdyr</a> er vekselvarme og trives derfor ikke særlig i Norges klima. Norge har bare fem amfibier: To arter <a href="/wiki/Frosk" class="mw-redirect" title="Frosk">frosk</a>, <a href="/wiki/Padde" class="mw-redirect" title="Padde">padde</a> og to lite utbredte arter <a href="/wiki/Salamandere" title="Salamandere">salamandere</a>. Det finnes fem arter krypdyr: vanlig <a href="/wiki/Firfisle" class="mw-redirect" title="Firfisle">firfisle</a> er utbredte over store av landet, <a href="/wiki/St%C3%A5lorm" title="Stålorm">stålorm</a> finnes noen steder, huggorm er utbredt og den eneste giftige slangen, <a href="/wiki/Buorm" title="Buorm">buorm</a> finnes i Sør-Norge, og <a href="/wiki/Slettsnok" title="Slettsnok">slettsnok</a> er sjelden.<sup id="cite_ref-69" class="reference"><a href="#cite_note-69"><span class="cite-bracket">[</span>67<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Fisk">Fisk</h3></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Four-foot_long_cod_are_slung_across_the_backs_of_cod_fishermen.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d8/Four-foot_long_cod_are_slung_across_the_backs_of_cod_fishermen.jpg/250px-Four-foot_long_cod_are_slung_across_the_backs_of_cod_fishermen.jpg" decoding="async" width="250" height="182" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d8/Four-foot_long_cod_are_slung_across_the_backs_of_cod_fishermen.jpg/375px-Four-foot_long_cod_are_slung_across_the_backs_of_cod_fishermen.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d8/Four-foot_long_cod_are_slung_across_the_backs_of_cod_fishermen.jpg/500px-Four-foot_long_cod_are_slung_across_the_backs_of_cod_fishermen.jpg 2x" data-file-width="900" data-file-height="655" /></a><figcaption>Torsk har vært landets viktigste fiskeressurs inntil oppdratt av laks og ørret ble dominerende. <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23957101">.mw-parser-output .byline{font-size:85%}.mw-parser-output .byline .hidden{display:none}</style><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: <a href="/wiki/Anders_Beer_Wilse" title="Anders Beer Wilse">Anders Beer Wilse</a>, 1915 </div></figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Laks" title="Laks">Laks</a> og <a href="/wiki/%C3%98rret" title="Ørret">ørret</a> er utbredte arter i ferskvann, mens <a href="/wiki/R%C3%B8ye" title="Røye">røye</a> er typisk for arktisk klima – disse tre artene dominerer i vassdragene med utløp til havet fra Stavanger til Finnmark. På Sørlandet og Østlandet finnes flere arter ferskvannsfisk blant annet <a href="/wiki/Harr" title="Harr">harr</a>, <a href="/wiki/Sik" title="Sik">sik</a>, <a href="/wiki/Abbor" title="Abbor">abbor</a> og <a href="/wiki/Lake_(fisk)" title="Lake (fisk)">lake</a>. <a href="/wiki/Gjedde" title="Gjedde">Gjedde</a> har trolig blitt innført av munker i katolsk tid. <a href="/wiki/Brugde" title="Brugde">Brugde</a>, en haiart, og flere medlemmer av <a href="/wiki/Makrellfamilien" title="Makrellfamilien">makrellfamilien</a> er eksempel på fisk som gjester Norges kyst om sommeren.<sup id="cite_ref-Norge_29-8" class="reference"><a href="#cite_note-Norge-29"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Vanlig makrell blir høstet i betydelig mengde i Sør-Norge.<sup id="cite_ref-70" class="reference"><a href="#cite_note-70"><span class="cite-bracket">[</span>68<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><a href="/wiki/Torsk" title="Torsk">Torsk</a> finnes i store mengder og fisket har siden vikingtiden eller tidligere vært sentralt i landets økonomi, særlig i form av det årlige <a href="/wiki/Lofotfisket" title="Lofotfisket">Lofotfisket</a>.<sup id="cite_ref-71" class="reference"><a href="#cite_note-71"><span class="cite-bracket">[</span>69<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Lodde er en arktisk fisk trekker mot kysten av Finnmark i store mengder.<sup id="cite_ref-Norge_29-9" class="reference"><a href="#cite_note-Norge-29"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Sildefiske#Norsk_sildefiske" title="Sildefiske">Sildefisket</a> har hatt stor økonomisk betydning langs kysten i vest, i enkelte perioder viktigere enn torskefisket.<sup id="cite_ref-72" class="reference"><a href="#cite_note-72"><span class="cite-bracket">[</span>70<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Fugler">Fugler</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em;"><i>Se også: <a href="/wiki/Liste_over_norske_fugler" class="mw-redirect" title="Liste over norske fugler">Liste over norske fugler</a></i></div> <p>Det er observert omkring 350 fuglearter i Norge, av disse ruger 170 arter regelmessig i landet og 130 tilhører ordenen <a href="/wiki/Spurvefugler" title="Spurvefugler">spurvefugler</a>. Blant spurvefuglene er det omkring 80 arter som regelmessig ruger i Norge. <a href="/wiki/Kattuglen" title="Kattuglen">Kattuglen</a> er den vanligste <a href="/wiki/Ugler" title="Ugler">uglen</a>. Blant <a href="/wiki/Alkefugler" title="Alkefugler">alkefugler</a> finnes seks arter etter at <a href="/wiki/Geirfuglen" class="mw-redirect" title="Geirfuglen">geirfuglen</a> ble utryddet: Alkekonge og polarlomvi ruger på Svalbard, alke, lomvi, teist og lundefugl ruger på hovedlandet. Det er observert over 40 arter <a href="/wiki/Vadefugl" class="mw-redirect" title="Vadefugl">vadefugler</a>, hvor blant annet <a href="/wiki/Tjeld" title="Tjeld">tjeld</a> og <a href="/wiki/Strandsnipe" title="Strandsnipe">strandsnipe</a> er vanlig. Tretten arter <a href="/wiki/Falkefugler" title="Falkefugler">falkefugler</a> og <a href="/wiki/Haukefugler" title="Haukefugler">haukefugler</a> hekker i Norge, inkludert store fugler som <a href="/wiki/Hav%C3%B8rn" title="Havørn">havørn</a> og <a href="/wiki/Konge%C3%B8rn" title="Kongeørn">kongeørn</a>.<sup id="cite_ref-Norge_29-10" class="reference"><a href="#cite_note-Norge-29"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/L%C3%B8vsanger" title="Løvsanger">Løvsangeren</a> er trolig landets mest tallrike fugl med omkring 2 millioner hekkende par.<sup id="cite_ref-73" class="reference"><a href="#cite_note-73"><span class="cite-bracket">[</span>71<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kystområdenes varierte planteliv og et næringsrikt hav gjør at kysten har et særlig rikt og sammensatt fugleliv.<sup id="cite_ref-ReferenceB_43-3" class="reference"><a href="#cite_note-ReferenceB-43"><span class="cite-bracket">[</span>41<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-74" class="reference"><a href="#cite_note-74"><span class="cite-bracket">[</span>72<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Insekter">Insekter</h3></div> <p>Det finnes om lag 19 000 insektarter i Norge, og 1163 av dem er listet som truet, men langt fra alle er vurdert.<sup id="cite_ref-75" class="reference"><a href="#cite_note-75"><span class="cite-bracket">[</span>73<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Norges_nasjonal_fugl,_blomst,_osv."><span id="Norges_nasjonal_fugl.2C_blomst.2C_osv."></span>Norges nasjonal fugl, blomst, osv.</h3></div> <ul><li>Norges nasjonalfugl er <a href="/wiki/Fossekall" title="Fossekall">fossekall</a></li> <li>Norges nasjonalblomst er de to artene <a href="/wiki/Bergfrue" title="Bergfrue">bergfrue</a></li> <li>Norges nasjonalhund er <a href="/wiki/Norsk_elghund_gr%C3%A5" title="Norsk elghund grå">norsk elghund grå</a></li> <li>Norges nasjonalhest er <a href="/wiki/Fjordhest" title="Fjordhest">fjordhest</a></li> <li>Norges nasjonalbergart er <a href="/wiki/Larvikitt" title="Larvikitt">larvikitt</a></li> <li>Norges nasjonalfjell er <a href="/wiki/Stetinden_(Narvik)" title="Stetinden (Narvik)">Stetinden</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Klima">Klima</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikler: <a href="/wiki/Norges_klima" title="Norges klima">Norges klima</a> og <a href="/wiki/Norske_v%C3%A6rrekorder" title="Norske værrekorder">Norske værrekorder</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Precipitation_normal_Norway.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/88/Precipitation_normal_Norway.jpg/250px-Precipitation_normal_Norway.jpg" decoding="async" width="250" height="500" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/88/Precipitation_normal_Norway.jpg/375px-Precipitation_normal_Norway.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/88/Precipitation_normal_Norway.jpg 2x" data-file-width="400" data-file-height="800" /></a><figcaption>Gjennomsnittlig årsnedbør 1961–1990 viser forskjellene mellom de nedbørsrike områdene på Vestlandet og i Nordland, og de nedbørsfattige områdene øverst i dalene på Østlandet og på Finnmarksvidda. De mest nedbørsfattige områdene har også kalde vintre.<link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: met.no </div></figcaption></figure> <p>Det norske <a href="/wiki/Klima" title="Klima">klimaet</a> er temperert, spesielt langs kysten som påvirkes av <a href="/wiki/Golfstr%C3%B8mmen" title="Golfstrømmen">Golfstrømmen</a> i nord til Barentshavet. Ingen steder på jorden har helt likt klima, det sørlige Chile, deler av New Zealand og Canadas stillehavskyst har klima som til en viss grad ligner det norske. Dette er den nordligste tempererte sone i verden, det er varmere i Norge enn noen andre steder på samme breddegrad. Kysten fra Stad til Nordkapp har januar-temperaturer på i gjennomsnitt 20 °C høyere enn tilsvarende nordlig bredde, mens juli-temperaturen er tilsvarer andre områder like langt nord. Innlandet er noen grader varmere i juli enn tilsvarende nordlige områder. Det er heller ingen land på samme breddegrad som får så mye nedbør som Norge.<sup id="cite_ref-ReferenceE_76-0" class="reference"><a href="#cite_note-ReferenceE-76"><span class="cite-bracket">[</span>74<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>En stor del av Norge ligger nord for <a href="/wiki/Nordlige_polarsirkel" title="Nordlige polarsirkel">polarsirkelen</a>. Her går ikke solen under horisonten i en periode om sommeren, og om vinteren er disse områdene i en tilsvarende lang periode uten sollys. </p><p>Norges topografi og utstrekning nord-sør gjør at landet har flere klimatyper og Norge har større forskjeller i klima innenfor landet enn for eksempel Danmark og det sentrale Sverige. Det er generelt moderate forskjeller i temperaturen i nord-sør-retningen, og store forskjeller mellom kyst og innland. På kysten av Vestlandet er årsmiddel opp mot 8 °C, mens den i fjellområdene er under 0 °C. I Finnmark er årsmiddel under 0 °C også i lavtliggende steder og den laveste temperaturen er målt i Karasjok med −51 °C. Den varmeste perioden er i midten av juli i store deler av landet, mens i fjellet og på kysten er begynnelsen av august den varmeste tiden. Den kaldeste tiden er midten av januar til tidlig februar. På Svalbard er mars den kaldeste perioden. Indre Finnmark har de fleste kulderekordene. Varmerekordene om sommeren er på Østlandet, mens varmerekordene om vinteren er i Møre og Romsdal. Været i Norge er preget stor variasjon fra år til år, særlig de nordligste delene av fastlandet som ligger i utkanten av den tempererte sonen.<sup id="cite_ref-ReferenceE_76-1" class="reference"><a href="#cite_note-ReferenceE-76"><span class="cite-bracket">[</span>74<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-77" class="reference"><a href="#cite_note-77"><span class="cite-bracket">[</span>75<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Norge ligger i en sone hvor <a href="/wiki/Polarfronten" title="Polarfronten">polarfronten</a> skaper en vestlig luftstrøm, og dette dominerer vær og klima i stor grad. Det er store forskjeller mellom klima ved kysten og inne i landet. Mest nedbør faller litt innenfor kysten av Vestlandet der fuktige luftmasser fra havet løftes av fjellene. Vest for vannskillet ved Jotunheimen kan det være en årsnedbør på 3 000 mm, mens i regnskyggen noen kilometer øst for vannskillet kan være så lite som 300 mm. Mye nedbør i fjellet gjør at gjennomsnitt nedbør for hele landet er 1 400 mm. På Svalbard faller det bare 100 eller 200 mm nedbør i skjermede fjordstrøk. Generelt er det mest nedbør høsten og minst om våren. Kysten er preget av milde vintre, mens innlandet, særlig på Østlandet og i Finnmark, har kalde vintre og varme somre. Finnmarksvidda og det indre Østlandet har mer kontinentalt klima enn avstand fra havet tilsier. Om vinteren er det ofte fralandsvind, mens om sommeren blåser det ofte inn fra havet. Utfallsvinden om vinteren i indre fjordstrøk kan bli meget sterk, særlig der vinden får tilførsel fra et stort avkjølingsområde. På kysten er <a href="/wiki/Vindstyrke" title="Vindstyrke">vindstyrkene</a> langt større enn i innlandet der det svært sjelden når storm styrke. Tordenvær er vanligst om sommeren på Østlandet og kan på Vestlandet være vanlig om vinteren.<sup id="cite_ref-Norge_29-11" class="reference"><a href="#cite_note-Norge-29"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-ReferenceF_41-3" class="reference"><a href="#cite_note-ReferenceF-41"><span class="cite-bracket">[</span>39<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Klimaet er også avhengig av høyde over havet ved at temperaturen i gjennomsnitt faller med 0,6 °C ved 100 meter økning i høyden samtidig som tynnere luft gjør at innstrålingen øker 2–3 %.<sup id="cite_ref-ReferenceD_42-1" class="reference"><a href="#cite_note-ReferenceD-42"><span class="cite-bracket">[</span>40<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable"> <caption>Daglig makstemperatur </caption> <tbody><tr> <th> </th> <th>Vinter <br />(des.–feb.) </th> <th>Vår <br />(mars–mai) </th> <th>Sommer <br />(jun.–aug.) </th> <th>Høst <br />(sep.–nov.) </th> <th>Nedbør <br />(per år) </th></tr> <tr> <td align="center"><a href="/wiki/Tettstedet_Oslo" class="mw-redirect" title="Tettstedet Oslo">Oslo</a> </td> <td style="text-align:center; background-color:#f0f8ff">1 °C </td> <td style="text-align:center; background-color:#ffcc66">14 °C </td> <td style="text-align:center; background-color:#ff8c00">21 °C </td> <td style="text-align:center; background-color:#ffcc60">12 °C </td> <td style="text-align:center; background-color:#6495ed; color:black;">877 mm </td></tr> <tr> <td align="center"><a href="/wiki/Tettstedet_Bergen" class="mw-redirect" title="Tettstedet Bergen">Bergen</a> </td> <td style="text-align:center; background-color:#ffffee">4 °C </td> <td style="text-align:center; background-color:#ffcc66">11 °C </td> <td style="text-align:center; background-color:#ffa500">19 °C </td> <td style="text-align:center; background-color:#ffcc60">12 °C </td> <td style="text-align:center; background-color:#00004f; color:white;">2300 mm </td></tr> <tr> <td align="center"><a href="/wiki/Stavanger/Sandnes" title="Stavanger/Sandnes">Stavanger/Sandnes</a> </td> <td style="text-align:center; background-color:#ffffee">3 °C </td> <td style="text-align:center; background-color:#ffcc66">11 °C </td> <td style="text-align:center; background-color:#ffa500">18 °C </td> <td style="text-align:center; background-color:#ffcc60">12 °C </td> <td style="text-align:center; background-color:#00008b; color:white;">1280 mm </td></tr> <tr> <td align="center"><a href="/wiki/Trondheim" title="Trondheim">Trondheim</a> </td> <td style="text-align:center; background-color:#ffffee">0 °C </td> <td style="text-align:center; background-color:#ffff99">9 °C </td> <td style="text-align:center; background-color:#ffa500">18 °C </td> <td style="text-align:center; background-color:#ffff99">9 °C </td> <td style="text-align:center; background-color:#6495ed; color:black;">902 mm </td></tr> <tr> <td align="center"><a href="/wiki/Fredrikstad/Sarpsborg" title="Fredrikstad/Sarpsborg">Fredrikstad/Sarpsborg</a> </td> <td style="text-align:center; background-color:#f0f8ff">0 °C </td> <td style="text-align:center; background-color:#ffcc66">11 °C </td> <td style="text-align:center; background-color:#ff8c00">21 °C </td> <td style="text-align:center; background-color:#ffcc60">11 °C </td> <td style="text-align:center; background-color:#8ab0ff">815 mm </td></tr> <tr> <td align="center"><a href="/wiki/Drammen" title="Drammen">Drammen</a> </td> <td style="text-align:center; background-color:#f0f8ff">–1 °C </td> <td style="text-align:center; background-color:#ffcc66">12 °C </td> <td style="text-align:center; background-color:#ff8c00">21 °C </td> <td style="text-align:center; background-color:#ffcc60">11 °C </td> <td style="text-align:center; background-color:#4169e1; color:white;">965 mm </td></tr> <tr> <td>Bodø </td> <td> </td> <td> </td> <td> </td> <td> </td> <td style="text-align:center; background-color:#00008b; color:white;">1020 mm </td></tr> <tr> <td>Tromsø </td> <td> </td> <td> </td> <td> </td> <td> </td> <td style="text-align:center; background-color:#00008b; color:white;">1031 mm </td></tr> <tr> <td>Vardø<sup id="cite_ref-FOOTNOTEMinifakta20157_78-0" class="reference"><a href="#cite_note-FOOTNOTEMinifakta20157-78"><span class="cite-bracket">[</span>76<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </td> <td> </td> <td> </td> <td> </td> <td> </td> <td style="text-align:center; background-color:#4169e1; color:white;">563 mm </td></tr></tbody></table> <p>Kilde: Eklima.no, snitt av observasjoner 2009–2013 for målestasjoner, samt normaler 1961–1990 for Vardø, Bodø og Tromsø.<sup id="cite_ref-FOOTNOTEMinifakta20157_78-1" class="reference"><a href="#cite_note-FOOTNOTEMinifakta20157-78"><span class="cite-bracket">[</span>76<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Midnattssol_og_mørketid"><span id="Midnattssol_og_m.C3.B8rketid"></span>Midnattssol og mørketid</h3></div> <table class="wikitable"> <caption> </caption> <tbody><tr> <th>Tider for 2015<sup id="cite_ref-FOOTNOTEMinifakta20157_78-2" class="reference"><a href="#cite_note-FOOTNOTEMinifakta20157-78"><span class="cite-bracket">[</span>76<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </th> <th>Midnattssol </th> <th>Mørketid </th></tr> <tr> <td>Longyearbyen </td> <td>20. april - 22. august </td> <td>25. oktober-17. februar </td></tr> <tr> <td>Hammerfest </td> <td>16.mai - 27. juli </td> <td>21. november-22. januar </td></tr> <tr> <td>Tromsø </td> <td>20. mai - 22. juli </td> <td>25. november-17. januar </td></tr> <tr> <td>Bodø </td> <td>4.juni - 8. juli </td> <td>15. desember-29. desember </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Biland_og_territorialgrenser">Biland og territorialgrenser</h3></div> <p>Øya <a href="/wiki/Jan_Mayen" title="Jan Mayen">Jan Mayen</a> (377 km<sup>2</sup>) i nordvest er administrert som en del av hovedlandet og grenser til havs mot <a href="/wiki/Island" title="Island">islandsk</a> farvann. Øygruppen <a href="/wiki/Svalbard" title="Svalbard">Svalbard</a> (61022 km<sup>2</sup>) er under norsk suverenitet med de begrensninger <a href="/wiki/Svalbardtraktaten" title="Svalbardtraktaten">Svalbardtraktaten</a> setter, men er i likhet med Jan Mayen en del av kongeriket. <a href="/wiki/Bouvet%C3%B8ya" title="Bouvetøya">Bouvetøya</a> i <a href="/wiki/Atlanterhavet" title="Atlanterhavet">Sør-Atlanteren</a> (49 km<sup>2</sup>) er et norsk <a href="/wiki/Biland" title="Biland">biland</a>. Norge gjør også krav på <a href="/wiki/Peter_I_%C3%98y" title="Peter I Øy">Peter 1.s øy</a> (156 km<sup>2</sup>) i det sørlige <a href="/wiki/Stillehavet" title="Stillehavet">Stillehavet</a> og territoriet <a href="/wiki/Dronning_Maud_Land" title="Dronning Maud Land">Dronning Maud Land</a> (2,74 millioner km<sup>2</sup>) i <a href="/wiki/Antarktis" title="Antarktis">Antarktis</a>.<sup id="cite_ref-FOOTNOTEMinifakta20156_30-3" class="reference"><a href="#cite_note-FOOTNOTEMinifakta20156-30"><span class="cite-bracket">[</span>28<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Begge disse omfattes av <a href="/wiki/Antarktistraktaten" title="Antarktistraktaten">Antarktis-traktaten</a>, som legger territoriale krav i <a href="/wiki/Antarktis" title="Antarktis">Antarktis</a> på is. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Demografi">Demografi</h2></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Norges_demografi" title="Norges demografi">Norges demografi</a> </p> </div> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Population_graph_for_Norway.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d7/Population_graph_for_Norway.svg/300px-Population_graph_for_Norway.svg.png" decoding="async" width="300" height="186" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d7/Population_graph_for_Norway.svg/450px-Population_graph_for_Norway.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d7/Population_graph_for_Norway.svg/600px-Population_graph_for_Norway.svg.png 2x" data-file-width="354" data-file-height="219" /></a><figcaption>Norges innbyggertall 1735–2014.</figcaption></figure> <p>Norges folketall passerte 5 millioner i mars 2012, den første millionen ble passert i 1822.<sup id="cite_ref-79" class="reference"><a href="#cite_note-79"><span class="cite-bracket">[</span>77<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kjønnsfordelingen var ved inngangen til 2012 på 50,1 % menn og 49,9 % kvinner.<sup id="cite_ref-80" class="reference"><a href="#cite_note-80"><span class="cite-bracket">[</span>78<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dette var første gang det er mannsoverskudd i Norge siden det ble gjort folketelling fordelt på kjønn første gang i 1769. Aldersfordelingen er 25 % fra 0 til 20 år, 62 % fra 20 til 66 år, og 13 % fra 66 år og oppover.<sup id="cite_ref-81" class="reference"><a href="#cite_note-81"><span class="cite-bracket">[</span>79<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Fruktbarhet" class="mw-redirect" title="Fruktbarhet">Fruktbarheten</a> i 2012 var 1,85 sammenlignet med 1,99 i USA, 2,04 i Island, 1,5 i Sveits og 1,32 i Spania.<sup id="cite_ref-FOOTNOTEMinifakta201512_82-0" class="reference"><a href="#cite_note-FOOTNOTEMinifakta201512-82"><span class="cite-bracket">[</span>80<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Forventet <a href="/w/index.php?title=Levealder&action=edit&redlink=1" class="new" title="Levealder (ikke skrevet ennå)">levealder</a> i 2012 var 84 år for kvinner og 80 år for menn. De vanligste dødsårsakene var ondartet svulst (26 %) og hjert-/karsykdom (29 %). Den gjennomsnittlige husholdning var i 2014 på 2,2 personer, mot 3,3 i 1960.<sup id="cite_ref-FOOTNOTEMinifakta201513_83-0" class="reference"><a href="#cite_note-FOOTNOTEMinifakta201513-83"><span class="cite-bracket">[</span>81<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>På <a href="/wiki/Human_Development_Index" title="Human Development Index">HDI</a> utarbeidet av FN fikk Norge i 2022 en skår på 0,97, som er nest høyest i verden etter Sveits og foran Island.<sup id="cite_ref-84" class="reference"><a href="#cite_note-84"><span class="cite-bracket">[</span>82<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Bosetning">Bosetning</h3></div> <p>Omkring 34 % av landets befolkning bor i de fire små Oslofjord-landskapene Akershus, Østfold, Vestfold og Oslo, som kun dekker 3,6 % av landets areal.<sup id="cite_ref-85" class="reference"><a href="#cite_note-85"><span class="cite-bracket">[</span>83<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Spredt bosetning på landsbygda har historisk vært det vanlige i Norge. I 1801 sto byene for mindre enn 10 % av befolkningen. Byene vokste særlig fra midten av 1800-tallet og omkring andre verdenskrig var halvparten av innbyggerne bosatt i byer og tettsteder. I 2019 bodde 82 % av i byer og andre tettsteder. Andel av befolkningen bosatt i byer og tettsteder er lavest i Sogn og Fjordane, Hordaland, Oppland og Troms. Endringer i befolkningsutvikling i ulike deler av landet skyldes i hovedsak flytting og ikke forskjeller i naturlig tilvekst. Fra 1801 har særlig andelen bosatt i Oslo/Akershus økt (fra 7,5 % til 24,4 %), mens andelen bosatt i indre deler av Østlandet har falt. Andelen bosatt i Sogn og Fjordane har falt fra 6 % i 1801 til 2 % i 2019. Befolkningstettheten er størst langs kysten. I tettstedene, som i 2019 omfattet 82 % av befolkningen, var folketettheten nær 2 000 per km<sup>2</sup>. I <a href="/wiki/Kautokeino_kommune" class="mw-redirect" title="Kautokeino kommune">Kautokeino kommune</a> med omkring 3 000 innbyggere innenfor 9 700 km<sup>2</sup> er folketettheten om lag 0,3.<sup id="cite_ref-86" class="reference"><a href="#cite_note-86"><span class="cite-bracket">[</span>84<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-87" class="reference"><a href="#cite_note-87"><span class="cite-bracket">[</span>85<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-88" class="reference"><a href="#cite_note-88"><span class="cite-bracket">[</span>86<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Tettstedet_Oslo" class="mw-redirect" title="Tettstedet Oslo">Tettstedet Oslo</a> passerte 1 million innbyggere i slutten av 2018.<sup id="cite_ref-89" class="reference"><a href="#cite_note-89"><span class="cite-bracket">[</span>87<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-90" class="reference"><a href="#cite_note-90"><span class="cite-bracket">[</span>88<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Bosetningshistorie">Bosetningshistorie</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em;"><i>Se også: <a href="/wiki/Norges_historie" title="Norges historie">Norges historie</a> og <a href="/wiki/Norges_geografi" title="Norges geografi">Norges geografi</a></i></div> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Forhistorisk_tid">Forhistorisk tid</h4></div> <p>Norge har omkring 50 000 gårder med egne navn. Gårdsnavnene har holdt seg i lang tid, over 1 000 år, kanskje så mye som 2 000 år. Usammensatte landskapsnavn som Haug, Eid, Vik og Berg antas å være de eldste.<sup id="cite_ref-Lillehammer_91-0" class="reference"><a href="#cite_note-Lillehammer-91"><span class="cite-bracket">[</span>89<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Arkeologiske spor som <a href="/wiki/Gravhaug" title="Gravhaug">gravhauger</a> tyder også på fast bosetning. For eksempel ble gravfeltet ved Svartelva i <a href="/wiki/L%C3%B8ten" title="Løten">Løten</a> brukt fra omkring år 0 til år 1000 da kristendommen tok over. De første bøndene brukte trolig store områder til innmark og utmark, og nye gårder ble trolig etablert med utgangspunkt i noen «modergårder».<sup id="cite_ref-Lillehammer_91-1" class="reference"><a href="#cite_note-Lillehammer-91"><span class="cite-bracket">[</span>89<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup class="reference" style="white-space:nowrap;">:159</sup> De største gravfeltene, de eldste arkeologiske funn og de eldste gårdsnavnene finnes der åkerjorden er rikest og romsligst.<sup id="cite_ref-92" class="reference"><a href="#cite_note-92"><span class="cite-bracket">[</span>90<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det er uklart om bosetningsutvidelsen i romertid, folkevandringstid og jernalder skyldes innvandring eller indre utvikling og folkevekst. Bøndene hadde både åker (der det ble dyrket korn) og husdyr som beitet i utmark, men det er usikkert hvilke av disse som var viktigst. Folkeveksten fra rundt år 200 førte til mer utnyttelse av utmarka blant annet i form av setrer i fjellet.<sup id="cite_ref-Lillehammer_91-2" class="reference"><a href="#cite_note-Lillehammer-91"><span class="cite-bracket">[</span>89<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup class="reference" style="white-space:nowrap;">:163; 167</sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Finnmark">Finnmark</h4></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Alta_helleristninger_2018-07-26-9560.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0e/Alta_helleristninger_2018-07-26-9560.jpg/250px-Alta_helleristninger_2018-07-26-9560.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0e/Alta_helleristninger_2018-07-26-9560.jpg/375px-Alta_helleristninger_2018-07-26-9560.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0e/Alta_helleristninger_2018-07-26-9560.jpg/500px-Alta_helleristninger_2018-07-26-9560.jpg 2x" data-file-width="5760" data-file-height="3840" /></a><figcaption>Noen av <a href="/wiki/Helleristningene_i_Alta" class="mw-redirect" title="Helleristningene i Alta">Helleristningene i Alta</a>, 22–24 meter over havet (opprinnelig laget nær strandlinjen), antatt å være fra 4 000 år fvt. eller tidligere.</figcaption></figure> <p>Arkeologisk funn fra <a href="/wiki/Eldre_steinalder" class="mw-redirect" title="Eldre steinalder">eldre steinalder</a> har vært omtalt som <a href="/wiki/Komsakulturen" title="Komsakulturen">komsakulturen</a> og omfatter rundt 5 000 års bosetning. Finnmark fikk trolig den første bosetningen rundt 8 000 år fvt. etter at kystområdene ble isfrie 11 000 år fvt. Etter istiden hevet landet seg rundt 80 meter i indre fjordstrøk (Alta, Tana, Varanger). På grunn av issmelting i polområdet steg havet i perioden 6400–3800 fvt. og i områder med liten landheving ble noen boplasser fra første del av eldre steinalder oversvømmet.<sup id="cite_ref-Olsen1997_93-0" class="reference"><a href="#cite_note-Olsen1997-93"><span class="cite-bracket">[</span>91<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup class="reference" style="white-space:nowrap;">:23–26</sup> I tidligste del av eldre steinalder var det menneskelig aktivitet hovedsakelig på kystområdene og uten varige boliger. De indre strøkene, som <a href="/wiki/Pasvik" title="Pasvik">Pasvik</a>, ble trolig utnyttet sesongvis.<sup id="cite_ref-Olsen1997_93-1" class="reference"><a href="#cite_note-Olsen1997-93"><span class="cite-bracket">[</span>91<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup class="reference" style="white-space:nowrap;">:35–38</sup> De eldste <a href="/wiki/Helleristningene_i_Alta" class="mw-redirect" title="Helleristningene i Alta">Helleristningene i Alta</a> er vanligvis datert til 4 200 fvt., det vil si <a href="/wiki/Yngre_steinalder" class="mw-redirect" title="Yngre steinalder">yngre steinalder</a>, og kan være betydelig eldre enn dette.<sup id="cite_ref-Olsen1997_93-2" class="reference"><a href="#cite_note-Olsen1997-93"><span class="cite-bracket">[</span>91<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup class="reference" style="white-space:nowrap;">:46</sup> Landhevingen fortsatte langsomt fra rundt år 4 000 fvt. samtidig som havstigningen stanset.<sup id="cite_ref-Olsen1997_93-3" class="reference"><a href="#cite_note-Olsen1997-93"><span class="cite-bracket">[</span>91<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup class="reference" style="white-space:nowrap;">:49</sup> Det er uklart om bosettingen i de nordligste delene av Norge i yngre steinalder var halvnomadisk eller relativt bofast befolkning.<sup id="cite_ref-Olsen1997_93-4" class="reference"><a href="#cite_note-Olsen1997-93"><span class="cite-bracket">[</span>91<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup class="reference" style="white-space:nowrap;">:60–76</sup> </p><p>I det siste årtusen fvt. ble klimaet kjøligere og furuskogen forsvinner fra kysten; furuskog fantes for eksempel bare innerst i Altafjorden mens ytterkysten var nesten treløs. Rundt år 0 var grensen for bjørkeskog sør for Kirkenes. Dyr med skog som biotop (elg, bjørn og bever) forsvant og reinen etablerte trolig sine årlige trekkruter en gang på den tiden. I tiden 1800–900 fvt. ble det betydelig flere boplasser i og utnyttelse av innlandet særlig merkbart på Finnmarksvidda.<sup id="cite_ref-Olsen1997_93-5" class="reference"><a href="#cite_note-Olsen1997-93"><span class="cite-bracket">[</span>91<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup class="reference" style="white-space:nowrap;">:101–110</sup> Fra rundt år 1800 fvt. til år 0 ble det betydelig økende kontakt mellom Finnmark og områder i øst blant Karelen (der det ble produsert metaller blant annet kobber) samt det sentrale og østlige Russland. De yngste helleristningene i Alta viser langt flere båter enn de tidligere fasene og båtene minner om typer fremstilt i helleristninger i det sørlige Skandinavia. Det er uklart hvilken innflytelse sørskandinaviske samfunn hadde så langt nord som Alta før år 0.<sup id="cite_ref-Olsen1997_93-6" class="reference"><a href="#cite_note-Olsen1997-93"><span class="cite-bracket">[</span>91<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup class="reference" style="white-space:nowrap;">:125–127</sup> Mange av de kulturtrekkene som i moderne tid regnes som typisk samiske ble skapt eller konsolidert i det siste årtusen fvt., dette gjelder blant annet skikk med gravlegging i murte kammer i steinur. <a href="/wiki/Mortensnes_kulturminneomr%C3%A5de" title="Mortensnes kulturminneområde">Mortensnes-gravfeltet</a> kan ha vært brukt i 2000 år til rundt år 1600 evt.<sup id="cite_ref-Olsen1997_93-7" class="reference"><a href="#cite_note-Olsen1997-93"><span class="cite-bracket">[</span>91<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup class="reference" style="white-space:nowrap;">:139</sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Norsk_ekspansjon_nordover">Norsk ekspansjon nordover</h4></div> <p>Fra rundt år 200 foregikk det en viss folkevandring sjøveien fra Rogaland og Hordaland til Nordland og Sør-Troms. De innvandrede nordmennene, <i>bumenn</i>, drev jordbruk og fiske. Rundt år 500 var det norsk bosetning til Malangsgapet. <a href="/wiki/Malangen" title="Malangen">Malangen</a> ble til rundt år 1400 regnet for grensen mellom Hålogaland og <i>Finnmork</i>. Utover i vikingtiden og middelalderen pågikk det innvandring og bosetting av norskspråklige langs kysten nord for Malangen. Nordmennene kopierte til dels samiske næringsveier som hvalfangst, pelsdyrjakt og reindrift. I vikingtiden var det i tillegg enkelte norske bosettinger lenger nord og øst, også øst for Nordkapp.<sup id="cite_ref-stammer_94-0" class="reference"><a href="#cite_note-stammer-94"><span class="cite-bracket">[</span>92<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Omkring år 1050 fantes det norske bosettinger på den ytre kysten av Vest-Finnmark, men de neste 200–300 år er det uklart om det var norsk bosetning øst for Tromsø. I <a href="/wiki/Hansaforbundet" title="Hansaforbundet">hansatiden</a> ble bosettingen i nord og øst for Tromsø utviklet til store vær spesialisert på kommersielt fiske. I 1307 ble det i <a href="/wiki/Vard%C3%B8" title="Vardø">Vardø</a> anlagt en festning og den første kirken øst for Tromsø. Etter reformasjonen kom det norske bosettinger i de indre fjordstrøkene som <a href="/wiki/Lebesby" title="Lebesby">Lebesby</a> i Laksefjord. I det indre av Finnmark var det lenge ingen riksgrense og Kautokeino og Karasjok var norsk-svensk fellesområde med hovedsakelig svensk påvirkning. Grensen mot Finland ble fastsatt i 1751 og mot Russland i 1826.<sup id="cite_ref-stammer_94-1" class="reference"><a href="#cite_note-stammer-94"><span class="cite-bracket">[</span>92<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>På et svensk kart fra 1626 er Norges grense angitt ved Malangen, mens Sverige med dette kartet viste ønske om å kontroll over det samiske området som hadde vært fellesområde.<sup id="cite_ref-95" class="reference"><a href="#cite_note-95"><span class="cite-bracket">[</span>93<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Middelalderen">Middelalderen</h4></div> <p>Ved gårddeling og nyrydding ble det før svartedauden stadig flere gårder i Norge. Bosetningen spredte seg til mer marginale jordbruksområder. Østlandet fikk mest befolkningsvekst mot høymiddelalderen. Langs kysten nord for <a href="/wiki/Stad" title="Stad">Stad</a> økte bosetningen trolig i takt med omfanget av fisket. I de indre skog- og fjelltraktene langs den nåværende grensen mellom Norge og Sverige utnyttet samer ressursene helt ned til Hedmark.<sup id="cite_ref-96" class="reference"><a href="#cite_note-96"><span class="cite-bracket">[</span>94<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det er ingen manntall eller andre fortegnelser over befolkning og bosetning i middelalderen. Ved år 1300 var folketallet et sted mellom 300 000 og 560 000 avhengig av beregningsmetode. Ved <a href="/wiki/Reformasjonen" title="Reformasjonen">reformasjonen</a> var folketallet under 200 000 og først i 1650 eller noe senere var folketallet på samme nivå som før svartedauden.<sup id="cite_ref-Lunden_97-0" class="reference"><a href="#cite_note-Lunden-97"><span class="cite-bracket">[</span>95<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup class="reference" style="white-space:nowrap;">:262–268</sup> <sup id="cite_ref-98" class="reference"><a href="#cite_note-98"><span class="cite-bracket">[</span>96<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-99" class="reference"><a href="#cite_note-99"><span class="cite-bracket">[</span>97<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Etter svartedauden ble mange gårder og bosetninger forlatt og lagt øde, i de mest marginale jordbruksområdene ble opp mot 80 % av gårdene oppgitt. Steder som Skien, Veøy og Borgund (Ålesund) gikk ut av bruk som kjøpstader.<sup id="cite_ref-100" class="reference"><a href="#cite_note-100"><span class="cite-bracket">[</span>98<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Fra 1300 til 1660 skjedde en endring i næringsgrunnlaget slik at kystbygdene fikk en større andel av folketallet. De indre bygdene på Østlandet hadde relativt større befolkning i høymiddelalderen enn etter reformasjonen. I år 1660 var folketallet i Troms og Finnmark henholdsvis 6 000 og 3 000 (2 % av samlet folketall), i 1300 hadde disse områdene enda mindre andel av landets bosetning.<sup id="cite_ref-Lunden_97-1" class="reference"><a href="#cite_note-Lunden-97"><span class="cite-bracket">[</span>95<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup class="reference" style="white-space:nowrap;">:262–268</sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Byene">Byene</h4></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em;"><i>Se også: <a href="/wiki/Urbaniseringen_av_Norge" title="Urbaniseringen av Norge">Urbaniseringen av Norge</a></i></div> <p>De eldste norske byene vokste trolig from fra slutten av 900-tallet. Oslo, Bergen, Hamar, Stavanger og Nidaros ble bispeseter noe som stimulerte byutviklingen der, og kongen reiste kirker i <a href="/wiki/Borg_(by)" title="Borg (by)">Borg</a>, <a href="/wiki/Konghelle" title="Konghelle">Konghelle</a> og Tønsberg. I middelalderen var det små handelssteder på <a href="/wiki/Ve%C3%B8y" title="Veøy">Veøy</a> i Romsdal, <a href="/wiki/Kaupanger" title="Kaupanger">Kaupanger</a> i Sogn, i <a href="/wiki/Borgundkaupangen" title="Borgundkaupangen">Borgund</a> på Sunnmøre, og <a href="/wiki/V%C3%A5gan" title="Vågan">Vågan</a> i Lofoten. Urbanisering i Norge skjedde på få steder sammenlignet med nabolandene, bare 14 steder fremstår som byer før 1350.<sup id="cite_ref-ReferenceG_101-0" class="reference"><a href="#cite_note-ReferenceG-101"><span class="cite-bracket">[</span>99<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Stavanger ble bispesete rundt 1120–1130, men det er uklart om stedet da allerede var en by.<sup id="cite_ref-102" class="reference"><a href="#cite_note-102"><span class="cite-bracket">[</span>100<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Bergen-13%C3%A8me.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/88/Bergen-13%C3%A8me.jpg/250px-Bergen-13%C3%A8me.jpg" decoding="async" width="250" height="271" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/88/Bergen-13%C3%A8me.jpg/375px-Bergen-13%C3%A8me.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/88/Bergen-13%C3%A8me.jpg/500px-Bergen-13%C3%A8me.jpg 2x" data-file-width="832" data-file-height="902" /></a><figcaption>Kartskisse over et antatt Bergen omkring år 1300. Bergen vokste frem rundt området <a href="/wiki/Bryggen" class="mw-redirect" title="Bryggen">Bryggen</a> til Norges klart største by.</figcaption></figure> <p>Det har vært vanskelig å anslå folketallet i de norske middelalderbyene, men det er regnet som sikkert at byene vokst raskt i middelalderen. Bybefolkningen før svartedauden er anslått til 20 000 hvorav 7 000 eller opp mot halvparten i Bergen, 3 000 i Nidaros, 1500–2000 i Oslo og 1500 i Tunsberg. Bergen ble tettere bebygd og ble med konsentrasjonen av eksporten der til Norges i særstilling største by i flere hundre år.<sup id="cite_ref-Lunden_97-2" class="reference"><a href="#cite_note-Lunden-97"><span class="cite-bracket">[</span>95<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup class="reference" style="white-space:nowrap;">:319–325</sup><sup id="cite_ref-ReferenceG_101-1" class="reference"><a href="#cite_note-ReferenceG-101"><span class="cite-bracket">[</span>99<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><a href="/wiki/Magnus_Lagab%C3%B8tes_bylov" title="Magnus Lagabøtes bylov">Magnus Lagabøtes bylov</a> erstattet <a href="/wiki/Bjark%C3%B8yretten" title="Bjarkøyretten">bjarkøyretten</a> og regulerte fra 1276 bosetningen i Bergen, Oslo, Nidaros og Tunsberg. Bybebyggelsen besto i stor grad av lave trehus som sto i kontrast til relativt mange og dominerende kirker og klostre oppført i stein.<sup id="cite_ref-Lunden_97-3" class="reference"><a href="#cite_note-Lunden-97"><span class="cite-bracket">[</span>95<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup class="reference" style="white-space:nowrap;">:319–325</sup><sup id="cite_ref-103" class="reference"><a href="#cite_note-103"><span class="cite-bracket">[</span>101<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-104" class="reference"><a href="#cite_note-104"><span class="cite-bracket">[</span>102<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Bratberg_105-0" class="reference"><a href="#cite_note-Bratberg-105"><span class="cite-bracket">[</span>103<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Byloven og utfyllende bestemmelser fastsatte ofte hvor i byen forskjellige varer kunne omsettes.<sup id="cite_ref-106" class="reference"><a href="#cite_note-106"><span class="cite-bracket">[</span>104<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I Nidaros ble smedene pålagt å holde seg unna tettbebyggelsen på grunn av brannfare, mens garverne måtte holde seg på avstand fra bebyggelsen på grunn av sterk lukt.<sup id="cite_ref-Bratberg_105-1" class="reference"><a href="#cite_note-Bratberg-105"><span class="cite-bracket">[</span>103<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Byloven forsøkte også å regulere tilstrømming av folk til byen (blant annet for hindre tigging i gatene) og hadde bestemmelser om brannsikring. I bygårdene kunne det var husdyrhold med blant griser og kyr, mens beite og åker fantes i byens <a href="/wiki/Takmark" title="Takmark">takmark</a>. Mye av bebyggelsen i middelalderens Oslo, Trondheim og Tønsberg lignet på de avlange gårdene som er bevart på <a href="/wiki/Bryggen_i_Bergen" title="Bryggen i Bergen">Bryggen i Bergen</a>. Tomtegrensene i Oslo ser ut til å ha bestått i mange hundre år, i Bergen helt fra middelalderen til moderne tid.<sup id="cite_ref-107" class="reference"><a href="#cite_note-107"><span class="cite-bracket">[</span>105<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Folkegrupper">Folkegrupper</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikler: <a href="/wiki/Nordmenn" title="Nordmenn">Nordmenn</a>, <a href="/wiki/Samer" title="Samer">Samer</a> og <a href="/wiki/Innvandrere_i_Norge" title="Innvandrere i Norge">Innvandrere i Norge</a> </p> </div> <p><a href="/wiki/Etnisk" class="mw-redirect" title="Etnisk">Etnisk</a> sett er størstedelen av den opprinnelige befolkningen <a href="/wiki/Norden" title="Norden">nordisk</a>/nord-<a href="/wiki/Germanske_spr%C3%A5k" title="Germanske språk">germansk</a>, mens et lite mindretall med tyngdepunkt i nord er <a href="/wiki/Samer" title="Samer">samisk</a> eller <a href="/wiki/Finland" title="Finland">finsk</a>/<a href="/wiki/Kvener" title="Kvener">kvensk</a>. <a href="/wiki/Samer" title="Samer">Samer</a> har status som <a href="/wiki/Urfolk" title="Urfolk">urfolk</a>, mens <a href="/wiki/Skogfinner" title="Skogfinner">skogfinner</a>, <a href="/wiki/Kvener" title="Kvener">kvener</a>, <a href="/wiki/Romanifolket" class="mw-redirect" title="Romanifolket">romanifolk</a> (reisende, tatere), <a href="/wiki/Sig%C3%B8ynere" title="Sigøynere">roma (sigøynere)</a> og <a href="/wiki/J%C3%B8der_i_Norge" title="Jøder i Norge">jøder</a> har status som <a href="/wiki/Nasjonale_minoriteter_i_Norge" title="Nasjonale minoriteter i Norge">nasjonale minoriteter</a>. De siste par årene har innvandring utgjort mer enn halvparten av befolkningsveksten, og en økende andel av befolkningen er <a href="/wiki/Innvandring" title="Innvandring">innvandrere</a>: 14,7 % (790 497 mennesker) pr 1. januar 2020.<sup id="cite_ref-:5_108-0" class="reference"><a href="#cite_note-:5-108"><span class="cite-bracket">[</span>106<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Andel norskfødte med innvandrerforeldre av totalbefolkningen var 3,5 %.<sup id="cite_ref-:5_108-1" class="reference"><a href="#cite_note-:5-108"><span class="cite-bracket">[</span>106<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> De største innvandrergruppene etter opprinnelsesland kommer fra <a href="/wiki/Norsk-pakistanere" title="Norsk-pakistanere">Pakistan</a>, <a href="/wiki/Svensker_i_Norge" title="Svensker i Norge">Sverige</a>, <a href="/wiki/Irakere_i_Norge" title="Irakere i Norge">Irak</a>, <a href="/wiki/Somaliere_i_Norge" title="Somaliere i Norge">Somalia</a>, Danmark, <a href="/wiki/Polakker_i_Norge" title="Polakker i Norge">Polen</a>, <a href="/wiki/Vietnamesere_i_Norge" title="Vietnamesere i Norge">Vietnam</a>, <a href="/wiki/Bosniere_i_Norge" title="Bosniere i Norge">Bosnia-Hercegovina</a>, <a href="/wiki/Iran" title="Iran">Iran</a> og <a href="/wiki/Tyrkere_i_Norge" title="Tyrkere i Norge">Tyrkia</a>.<sup id="cite_ref-109" class="reference"><a href="#cite_note-109"><span class="cite-bracket">[</span>107<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Det bør anmerkes at innvandrerne fra enkelte land er delt opp i flere etniske grupper. Eksempelvis kommer det både russere og tsjetsjenere fra <a href="/wiki/Russere_i_Norge" title="Russere i Norge">Russland</a>, tyrkere og <a href="/wiki/Kurdere" title="Kurdere">kurdere</a> fra Tyrkia, persere og kurdere fra Iran<sup id="cite_ref-110" class="reference"><a href="#cite_note-110"><span class="cite-bracket">[</span>108<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>, og innvandrerne fra <a href="/wiki/Serbia" title="Serbia">Serbia</a> er delt opp i <a href="/wiki/Serbere" title="Serbere">serbere</a> og <a href="/wiki/Albanere" title="Albanere">albanere</a>. Utenlandske <a href="/wiki/Statsborgerskap" title="Statsborgerskap">statsborgere</a> utgjør 4,8 % av befolkningen med 222 300 personer. Ser en bort fra de norske og nordiske statsborgerne, er det flest bosatte <a href="/wiki/Polakker" title="Polakker">polske</a>, <a href="/wiki/Tyskere" title="Tyskere">tyske</a> og <a href="/wiki/Irak" title="Irak">irakiske</a> statsborgere. Det har de siste årene vært stor arbeidsinnvandring til Norge fra Polen, Tyskland, Sverige og Litauen. Det er også stor innvandring fra blant annet Romania, Somalia, <a href="/wiki/Thailand" title="Thailand">Thailand</a>, <a href="/wiki/Filippinene" title="Filippinene">Filippinene</a>, Russland og Irak.<sup id="cite_ref-111" class="reference"><a href="#cite_note-111"><span class="cite-bracket">[</span>109<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I Troms og Finnmark var det innvandring fra Finland særlig etter at Russland erobret Finland i 1714 og svensk-russisk krig i 1740. Finsk vandring mot havet skjedde særlig i retning av Skibotn og Alta. Tidligere forekom det nomadiske, årlige vandringer til havet der finner og samer deltok i fisket. <a href="/w/index.php?title=K%C3%A5fjord_Kobberverk&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kåfjord Kobberverk (ikke skrevet ennå)">Kåfjord Kobberverk</a> trakk til seg arbeidskraft fra Finland og kvenene var etter hvert i flertall ved verket.<sup id="cite_ref-112" class="reference"><a href="#cite_note-112"><span class="cite-bracket">[</span>110<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Språk"><span id="Spr.C3.A5k"></span>Språk</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikler: <a href="/wiki/Norsk" title="Norsk">Norsk</a>, <a href="/wiki/Samiske_spr%C3%A5k" title="Samiske språk">Samiske språk</a> og <a href="/wiki/Norsk_spr%C3%A5khistorie" title="Norsk språkhistorie">Norsk språkhistorie</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:M%C3%A5lformer_i_Norge.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0b/M%C3%A5lformer_i_Norge.svg/250px-M%C3%A5lformer_i_Norge.svg.png" decoding="async" width="250" height="354" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0b/M%C3%A5lformer_i_Norge.svg/375px-M%C3%A5lformer_i_Norge.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0b/M%C3%A5lformer_i_Norge.svg/500px-M%C3%A5lformer_i_Norge.svg.png 2x" data-file-width="2105" data-file-height="2980" /></a><figcaption><a href="/wiki/M%C3%A5lform" title="Målform">Målformer</a> etter kommune<style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24553557">.mw-parser-output .legend{page-break-inside:avoid;break-inside:avoid-column}.mw-parser-output .legend-color{display:inline-block;min-width:1.25em;height:1.25em;line-height:1.25;margin:1px 0;text-align:center;border:1px solid black;background-color:transparent;color:black}.mw-parser-output .legend-text{}</style><div class="legend" style=""><span class="legend-color mw-no-invert" style="background-color:#5599FF; color:black;"> </span> Nynorsk</div><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24553557"><div class="legend" style=""><span class="legend-color mw-no-invert" style="background-color:#E32636; color:black;"> </span> Bokmål</div></figcaption></figure> <p>Det norske språket er et <a href="/wiki/Nordiske_spr%C3%A5k" title="Nordiske språk">nordgermansk språk</a> i den <a href="/wiki/Indoeuropeiske_spr%C3%A5k" title="Indoeuropeiske språk">indoeuropeiske</a> språkfamilien. Under <a href="/wiki/Danmark-Norge" title="Danmark-Norge">unionen med Danmark</a> fortrengte etter hvert <a href="/wiki/Dansk" title="Dansk">dansk</a> skriftspråk det opprinnelige norske <a href="/wiki/Mellomnorsk" title="Mellomnorsk">middelalderspråket</a> som var basert på <a href="/wiki/Norr%C3%B8nt_spr%C3%A5k" class="mw-redirect" title="Norrønt språk">norrønt språk</a>. Etter oppløsningen av unionen med Danmark i 1814 oppstod det etter hvert to retninger i arbeidet mot et eget nasjonalspråk i det selvstendige Norge (i <a href="/wiki/Personalunion" title="Personalunion">personalunion</a> med Sverige). Den ene retningen innebar en gradvis fornorskning av det danske skriftspråket, basert på såkalt <a href="/wiki/Dannet_dagligtale" title="Dannet dagligtale">dannet dagligtale</a>, hvorav <a href="/wiki/Knud_Knudsen" title="Knud Knudsen">Knud Knudsen</a> var en viktig pådriver. Den annen retning var et nytt norsk skriftspråk basert på såkalte <i>ubedervede</i> norske dialektene, altså ikke påvirket av fremmedspråket <a href="/wiki/Dansk" title="Dansk">dansk</a>, hvilket ble skapt av filologen <a href="/wiki/Ivar_Aasen" title="Ivar Aasen">Ivar Aasen</a>. Som et resultat av dette har Norge i dag to offisielle skriftnormaler eller <a href="/wiki/M%C3%A5lform" title="Målform">målformer</a>, <a href="/wiki/Bokm%C3%A5l" title="Bokmål">bokmål</a> som altså stammer fra dansk skriftspråk og dansk-norsk talespråk, og <a href="/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk">nynorsk</a> som stammer fra Aasens skriftnorm. I dag normeres disse av <a href="/wiki/Spr%C3%A5kr%C3%A5det" title="Språkrådet">Språkrådet</a>. I tillegg opprettholder riksmålsbevegelsen sin egen skriftnormal <a href="/wiki/Riksm%C3%A5l" title="Riksmål">riksmål</a>, som i hovedsak er sammenfallende med moderat bokmål. I høyere årstrinn i grunnskolen og i videregående skole undervises det i og gis karakter i både bokmål og nynorsk. Elever med annet morsmål enn norsk kan søke om fritak fra vurdering i sidemål. Et annet resultat er den såkalte <a href="/wiki/Den_norske_spr%C3%A5kstriden" title="Den norske språkstriden">språkstriden</a> mellom forkjempere av de to målformene som i varierende grad har ridd landet siden begynnelsen av 1900-tallet. De to offisielle målformene av norsk anses<sup class="noprint Inline-Template" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:Unng%C3%A5_unnvikende_uttrykk" title="Wikipedia:Unngå unnvikende uttrykk"><span title="Foregående påstand må presiseres">av hvem?</span></a></i>]</sup> som en viktig grunn til at det i Norge er stor aksept for bruk av <a href="/wiki/Dialekt" title="Dialekt">dialekter</a> i situasjoner hvor det i de fleste andre land er vanlig å slå over til <a href="/wiki/Standardspr%C3%A5k" title="Standardspråk">standardspråk</a>. </p><p>Majoriteten av den norske befolkningen skriver bokmål. Andelen nynorskelever i grunnskolen nådde en topp på rundt en tredjedel i 1943, men falt frem mot 1970-årene til omkring 15 %. På den annen side står nå nynorsken sterkere i sine kjerneområder enn den gjorde da den nettopp var stemt inn i skolene. Det nynorske skriftspråkets tilbakegang i skolene skyldes delvis at bokmål ble gjeninnført i mange skolekretser før nynorsken fikk festet seg, særlig i Nord-Norge og Trøndelag, delvis sammenslåing av mindre nynorskbrukende skolekretser med større bokmålskretser, og delvis større folkevekst i byene, som tradisjonelt har brukt bokmål. Årsakene til at nynorsken ikke fikk fotfeste i større deler av landet er usikker. En medvirkende årsak kan være at bokmålets stilling ble styrket gjennom sin dominans i massemediene som vokste frem etter krigen. I dag<sup class="noprint Inline-Template" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Wikipedia:Unng%C3%A5_unnvikende_uttrykk" title="Wikipedia:Unngå unnvikende uttrykk"><span title="Foregående påstand må presiseres tidsmessig">når?</span></a></i>]</sup> er det ca. 12 % av elevene i grunnskolen som har nynorsk som hovedmål. </p><p>Språkreglene i sameloven slår fast at <a href="/wiki/Norsk" title="Norsk">norsk</a> og <a href="/wiki/Samisk" class="mw-redirect" title="Samisk">samisk</a> (herunder <a href="/wiki/S%C3%B8rsamisk" title="Sørsamisk">sørsamisk</a>, <a href="/wiki/Lulesamisk" title="Lulesamisk">lulesamisk</a>, <a href="/wiki/Nordsamisk" title="Nordsamisk">nordsamisk</a>) er likeverdige språk i Norge. Det følger av sameloven at det gjelder særlige bestemmelser i et eget «forvaltningsområde» for samisk språk, der norsk og samisk er likestilt.<sup id="cite_ref-113" class="reference"><a href="#cite_note-113"><span class="cite-bracket">[</span>111<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-114" class="reference"><a href="#cite_note-114"><span class="cite-bracket">[</span>112<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Norge ratifiserte i 1993 den europeiske minoritetsspråkpakten, og da ble i tillegg <a href="/wiki/Kvensk" title="Kvensk">kvensk</a>, <a href="/wiki/Romanes" title="Romanes">romanes</a> og <a href="/wiki/Romani_rakripa" class="mw-redirect" title="Romani rakripa">romani</a> definert som offisielle minoritetsspråk som Norge har et særskilt ansvar for å bevare.<sup id="cite_ref-115" class="reference"><a href="#cite_note-115"><span class="cite-bracket">[</span>113<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-116" class="reference"><a href="#cite_note-116"><span class="cite-bracket">[</span>114<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Kvensk, romanes og romani er truet av utryddelse.<sup id="cite_ref-117" class="reference"><a href="#cite_note-117"><span class="cite-bracket">[</span>115<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Tidligere snakket man også <a href="/wiki/Pitesamisk" title="Pitesamisk">pitesamisk</a> og <a href="/wiki/Umesamisk" title="Umesamisk">umesamisk</a>, men disse språkene har bare overlevd i Sverige og selv der er det bare noen få som fremdeles mestrer språket. Tidligere ble også <a href="/wiki/Skoltesamisk" title="Skoltesamisk">skoltesamisk</a> snakket, dette språket snakkes fortsatt av noen få i Finland og Russland. </p><p>Et annet minoritetsspråk som har blitt brukt lenge i Norge er <a href="/wiki/Norsk_tegnspr%C3%A5k" title="Norsk tegnspråk">norsk tegnspråk</a>. Språket finnes i to hoveddialekter, som har opphav i miljøene ved de to eldste døveskolene i Oslo og Trondheim. Språket ble styrket gjennom språkmeldingen av 2008, der det fikk en offisiell status som språk i Norge, noe Døveforbundet lenge hadde kjempet for.<sup id="cite_ref-118" class="reference"><a href="#cite_note-118"><span class="cite-bracket">[</span>116<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-119" class="reference"><a href="#cite_note-119"><span class="cite-bracket">[</span>117<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Innvandringen til Norge fra den siste halvdel av det 20. århundre har brakt nye folkegrupper til Norge med egne språk som for eksempel <a href="/wiki/Urdu" title="Urdu">urdu</a>, <a href="/wiki/Arabisk" title="Arabisk">arabisk</a>, <a href="/wiki/Vietnamesisk" title="Vietnamesisk">vietnamesisk</a> og <a href="/wiki/Somali" title="Somali">somali</a>. Disse språkene har ingen offisiell status i Norge. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Religion">Religion</h3></div> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Den_norske_kirkes_v%C3%A5pen.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8f/Den_norske_kirkes_v%C3%A5pen.svg/100px-Den_norske_kirkes_v%C3%A5pen.svg.png" decoding="async" width="100" height="122" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8f/Den_norske_kirkes_v%C3%A5pen.svg/150px-Den_norske_kirkes_v%C3%A5pen.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8f/Den_norske_kirkes_v%C3%A5pen.svg/200px-Den_norske_kirkes_v%C3%A5pen.svg.png 2x" data-file-width="818" data-file-height="1000" /></a><figcaption><a href="/wiki/Den_norske_kirke" title="Den norske kirke">Den norske kirkes</a> våpen bygger på merket for <a href="/wiki/Erkebiskop" title="Erkebiskop">erkebiskoper</a> på <a href="/wiki/16._%C3%A5rhundre" title="16. århundre">1500-tallet</a>, og har et kløverblads<a href="/wiki/Kors" title="Kors">kors</a> og to <a href="/wiki/Olav_den_hellige" title="Olav den hellige">Olavs</a><a href="/wiki/%C3%98ks_(symbol)" title="Øks (symbol)">økser</a>.</figcaption></figure> <p>Siden <a href="/wiki/Reformasjonen" title="Reformasjonen">reformasjonen</a> i 1536 har <a href="/wiki/Den_evangelisk-lutherske_kirke" title="Den evangelisk-lutherske kirke">luthersk</a> <a href="/wiki/Kristendom" title="Kristendom">kristendom</a> vært den dominerende religionen i Norge. Inntil <a href="/wiki/Dissenterloven" title="Dissenterloven">dissenterloven</a> ble vedtatt i 1845 var det forbudt for nordmenn å melde seg ut av statskirken og ikke-kristne trossamfunn fikk ikke lov til å organisere seg før i 1891. I dag er samfunnet blitt mer og mer <a href="/wiki/Sekularisering" title="Sekularisering">sekularisert</a> en stor andel anser seg ikke som religiøse. Ifølge <a href="/wiki/Norsk_Monitor" title="Norsk Monitor">Norsk Monitor</a> er det fra 2015 flere nordmenn som ikke tror på noen gud enn som tror på en gud.<sup id="cite_ref-120" class="reference"><a href="#cite_note-120"><span class="cite-bracket">[</span>118<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 2017 svarte 46 % av voksne nordmenn de ikke trodde på gud og 34 % at de trodde på gud.<sup id="cite_ref-121" class="reference"><a href="#cite_note-121"><span class="cite-bracket">[</span>119<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Protestantisme" title="Protestantisme">Protestantismen</a> har allikevel hatt en sterk innflytelse på norsk kultur og samfunn og mange av dens verdier og tradisjoner lever videre selv blant ikke-religiøse i sekularisert form. Fremdeles er de fleste nordmenn medlem av <a href="/wiki/Den_norske_kirken" class="mw-redirect" title="Den norske kirken">den norske kirken</a> som spiller en viktig rolle som seremonimester ved dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Det finnes også mange andre kristne trossamfunn og i det siste har også andre religioner, først og fremst <a href="/wiki/Islam" title="Islam">islam</a>, fått fotfeste i Norge, hovedsakelig gjennom innvandring. </p><p>Per 28. desember 2023 er 65 % av befolkningen medlemmer i den <a href="/wiki/Den_evangelisk-lutherske_kirke" title="Den evangelisk-lutherske kirke">evangelisk-lutherske</a> <a href="/wiki/Den_norske_kirke" title="Den norske kirke">norske kirken</a><sup id="cite_ref-122" class="reference"><a href="#cite_note-122"><span class="cite-bracket">[</span>120<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> (1. januar 2003: 85,7 %)<sup id="cite_ref-123" class="reference"><a href="#cite_note-123"><span class="cite-bracket">[</span>121<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Andre kristne trossamfunn utgjør cirka 6,2 %: Det klart viktigste er <a href="/wiki/Den_katolske_kirke" title="Den katolske kirke">Den katolske kirken</a> med 165 254 medlemmer (2,4 %).<sup id="cite_ref-124" class="reference"><a href="#cite_note-124"><span class="cite-bracket">[</span>122<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Staten og kommunene gir <a href="/wiki/Tilskudd_til_tros-_og_livssynssamfunn#Liste_over_tros-_og_livssynssamfunn_som_mottar_tilskudd" title="Tilskudd til tros- og livssynssamfunn">støtte til ca. 750 tros- og livssynssamfunn</a> utenfor den Den norske kirke.<sup id="cite_ref-125" class="reference"><a href="#cite_note-125"><span class="cite-bracket">[</span>123<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Blant de ikke-kristne <a href="/wiki/Religion" title="Religion">religionene</a> er <a href="/wiki/Islam" title="Islam">islam</a> sterkest representert i Norge med ca. 200 000 personer (ca. 4 %) (2017).<sup id="cite_ref-126" class="reference"><a href="#cite_note-126"><span class="cite-bracket">[</span>124<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Human-Etisk_Forbund" title="Human-Etisk Forbund">Human-Etisk Forbund</a> har ca. 91 000 medlemmer som tilsvarer ca. 1,7 % av befolkningen (2019).<sup id="cite_ref-127" class="reference"><a href="#cite_note-127"><span class="cite-bracket">[</span>125<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I 2012 vedtok Stortinget med 162 mot 3 stemmer å ta begrepet statskirke ut av grunnloven.<sup id="cite_ref-128" class="reference"><a href="#cite_note-128"><span class="cite-bracket">[</span>126<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Den norske kirke velger selv sine ledere og er organisatorisk fristilt fra staten. Kirken er avhengig av økonomisk støtte over statsbudsjettet.<sup id="cite_ref-129" class="reference"><a href="#cite_note-129"><span class="cite-bracket">[</span>127<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Største_tettsteder"><span id="St.C3.B8rste_tettsteder"></span>Største tettsteder</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Liste_over_Norges_st%C3%B8rste_tettsteder" title="Liste over Norges største tettsteder">Liste over Norges største tettsteder</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Vippetangen2.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/38/Vippetangen2.jpg/250px-Vippetangen2.jpg" decoding="async" width="250" height="133" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/38/Vippetangen2.jpg/375px-Vippetangen2.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/38/Vippetangen2.jpg/500px-Vippetangen2.jpg 2x" data-file-width="1024" data-file-height="546" /></a><figcaption>Oslo rådhus og Akershus festning ligger i landets største by. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Jon Rogne </div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Utsikt_fra_Fl%C3%B8yfjellet.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/16/Utsikt_fra_Fl%C3%B8yfjellet.jpg/250px-Utsikt_fra_Fl%C3%B8yfjellet.jpg" decoding="async" width="250" height="146" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/16/Utsikt_fra_Fl%C3%B8yfjellet.jpg/375px-Utsikt_fra_Fl%C3%B8yfjellet.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/16/Utsikt_fra_Fl%C3%B8yfjellet.jpg/500px-Utsikt_fra_Fl%C3%B8yfjellet.jpg 2x" data-file-width="3849" data-file-height="2243" /></a><figcaption>Fotografi av Bergen by tatt fra Fløyfjellet kveldstid 2010.</figcaption></figure> <p>Norge er i dag et <a href="/wiki/Urbanitet" title="Urbanitet">urbant</a> land, og 82 % av befolkningen bor i <a href="/wiki/Tettsted" title="Tettsted">tettsteder</a>. <a href="/wiki/Liste_over_Norges_st%C3%B8rste_tettsteder" title="Liste over Norges største tettsteder">Norges 20 største tettsteder</a> per 1. januar 2023 ifølge <a href="/wiki/Statistisk_sentralbyr%C3%A5" title="Statistisk sentralbyrå">Statistisk sentralbyrå</a> er:<sup id="cite_ref-tettstedstall_130-0" class="reference"><a href="#cite_note-tettstedstall-130"><span class="cite-bracket">[</span>128<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <table class="wikitable sortable"> <tbody><tr> <th> </th> <th>Tettsted </th> <th>Folkemengde </th> <th>Areal, km² </th></tr> <tr> <td>1 av 990 </td> <td><a href="/wiki/Oslo_(tettsted)" title="Oslo (tettsted)">Oslo</a> </td> <td align="right">1 082 575 </td> <td align="right">276,25 </td></tr> <tr> <td>2 av 990 </td> <td><a href="/wiki/Bergen_(tettsted)" title="Bergen (tettsted)">Bergen</a> </td> <td align="right">269 548 </td> <td align="right">91,18 </td></tr> <tr> <td>3 av 990 </td> <td><a href="/wiki/Stavanger/Sandnes" title="Stavanger/Sandnes">Stavanger/Sandnes</a> </td> <td align="right">234 757 </td> <td align="right">80,2 </td></tr> <tr> <td>4 av 990 </td> <td><a href="/wiki/Trondheim" title="Trondheim">Trondheim</a> </td> <td align="right">196 948 </td> <td align="right">59,29 </td></tr> <tr> <td>5 av 990 </td> <td><a href="/wiki/Drammen_(tettsted)" title="Drammen (tettsted)">Drammen</a> </td> <td align="right">122 955 </td> <td align="right">52,69 </td></tr> <tr> <td>6 av 990 </td> <td><a href="/wiki/Fredrikstad/Sarpsborg" title="Fredrikstad/Sarpsborg">Fredrikstad/Sarpsborg</a> </td> <td align="right">120 332 </td> <td align="right">60,39 </td></tr> <tr> <td>7 av 990 </td> <td><a href="/wiki/Porsgrunn/Skien" title="Porsgrunn/Skien">Porsgrunn/Skien</a> </td> <td align="right">95 763 </td> <td align="right">54,05 </td></tr> <tr> <td>8 av 990 </td> <td><a href="/wiki/Kristiansand" title="Kristiansand">Kristiansand</a> </td> <td align="right">66 576 </td> <td align="right">25,12 </td></tr> <tr> <td>9 av 990 </td> <td><a href="/wiki/T%C3%B8nsberg_(tettsted)" title="Tønsberg (tettsted)">Tønsberg</a> </td> <td align="right">55 387 </td> <td align="right">26,31 </td></tr> <tr> <td>10 av 990 </td> <td><a href="/wiki/%C3%85lesund" title="Ålesund">Ålesund</a> </td> <td align="right">55 386 </td> <td align="right">28,88 </td></tr> <tr> <td>11 av 990 </td> <td><a href="/wiki/Moss_(tettsted)" title="Moss (tettsted)">Moss</a> </td> <td align="right">49 428 </td> <td align="right">22,29 </td></tr> <tr> <td>12 av 990 </td> <td><a href="/wiki/Sandefjord" title="Sandefjord">Sandefjord</a> </td> <td align="right">46 453 </td> <td align="right">24,23 </td></tr> <tr> <td>13 av 990 </td> <td><a href="/wiki/Haugesund" title="Haugesund">Haugesund</a> </td> <td align="right">46 359 </td> <td align="right">21,42 </td></tr> <tr> <td>14 av 990 </td> <td><a href="/wiki/Arendal" title="Arendal">Arendal</a> </td> <td align="right">44 856 </td> <td align="right">31,78 </td></tr> <tr> <td>15 av 990 </td> <td><a href="/wiki/Bod%C3%B8" title="Bodø">Bodø</a> </td> <td align="right">42 831 </td> <td align="right">14,91 </td></tr> <tr> <td>16 av 990 </td> <td><a href="/wiki/Troms%C3%B8" title="Tromsø">Tromsø</a> </td> <td align="right">41 915 </td> <td align="right">13,79 </td></tr> <tr> <td>17 av 990 </td> <td><a href="/wiki/Hamar" title="Hamar">Hamar</a> </td> <td align="right">29 605 </td> <td align="right">14,2 </td></tr> <tr> <td>18 av 990 </td> <td><a href="/wiki/Gj%C3%B8vik_(tettsted)" title="Gjøvik (tettsted)">Gjøvik</a> </td> <td align="right">28 494 </td> <td align="right">20,02 </td></tr> <tr> <td>19 av 990 </td> <td><a href="/wiki/Larvik" title="Larvik">Larvik</a> </td> <td align="right">27 136 </td> <td align="right">15,04 </td></tr> <tr> <td>20 av 990 </td> <td><a href="/wiki/Halden" title="Halden">Halden</a> </td> <td align="right">26 126 </td> <td align="right">14,32 </td></tr></tbody></table> <p>Tabellen viser innbyggere i tettstedet, ikke kommunen med tettstedets navn. Tettstedene med skråstrek består av to byer som har vokst sammen. </p><p>I tettstedet Oslo har både Oslo, Sandvika og Lillestrøm bystatus. I tettstedet Drammen har også Hokksund bystatus, og i Porsgrunn/Skien har også Brevik, Stathelle og Langesund bystatus. Ytterligere 40 tettsteder har over 10 000 innbyggere, mens 186 har mellom 2 000 og 10 000 innbyggere. Totalt er det 991 tettsteder i Norge (år 2023).<sup id="cite_ref-131" class="reference"><a href="#cite_note-131"><span class="cite-bracket">[</span>129<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Politisk_historie">Politisk historie</h2></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Norges_historie" title="Norges historie">Norges historie</a> </p> </div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Vikingtid_til_middelalder">Vikingtid til middelalder</h3></div> <p>Det er bred enighet om at Norge opprinnelig var navnet på <a href="/wiki/Skipsleia_langs_norskekysten" title="Skipsleia langs norskekysten">skipsleia langs den norske vestkysten</a>.<sup id="cite_ref-Krag,_Claus_1520_20-1" class="reference"><a href="#cite_note-Krag,_Claus_1520-20"><span class="cite-bracket">[</span>18<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-:2_21-2" class="reference"><a href="#cite_note-:2-21"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ifølge <a href="/wiki/Knut_Helle" title="Knut Helle">Knut Helle</a> viser Ottars beretning at nordmennenes land eller Norge var kysten fra Agder til Hålogaland. Da dette kystriket ble utvidet til å omfatte områdene sør for Dovre og øst for Langfjella ble den gamle betegnelsen <a href="/wiki/Nordmenn" title="Nordmenn">nordmenn</a> og nordfjells brukt videre om kystområdene, mens det på andre siden av fjellet bodde austmenn.<sup id="cite_ref-:2_21-3" class="reference"><a href="#cite_note-:2-21"><span class="cite-bracket">[</span>19<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Ottar fra Hålogaland identifiserte samer ved deres nomadiske livsform, mens han skilte dansker fra nordmenn politisk eller geografisk. Danskene holdt til rundt Kattegat og Skagerrak, nordmennene holdt til langs kysten av Nordsjøen og Nord-Atlanteren.<sup id="cite_ref-Orning,_Hans_Jacob_2013_22-1" class="reference"><a href="#cite_note-Orning,_Hans_Jacob_2013-22"><span class="cite-bracket">[</span>20<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I <a href="/wiki/Vikingtiden" title="Vikingtiden">vikingtiden</a> fra det 8. århundre til det 11. århundre ble områdene som nå utgjør Norge, gradvis lagt under en kongemakt. Kong <a href="/wiki/Harald_H%C3%A5rfagre" title="Harald Hårfagre">Harald Hårfagre</a> underla seg de sørvestlige delene av Norge ved slaget i <a href="/wiki/Hafrsfjord" title="Hafrsfjord">Hafrsfjord</a> omkring 880, og etablerte sitt kongesete på <a href="/wiki/Avaldsnes" title="Avaldsnes">Avaldsnes</a> på <a href="/wiki/Karm%C3%B8y" title="Karmøy">Karmøy</a>. <a href="/wiki/%C3%98stlandet" title="Østlandet">Østlandet</a> kom under kontroll av kongemakten på midten av 1000-tallet, mens <a href="/wiki/Ladejarlene" title="Ladejarlene">ladejarlætten</a> som hadde herredømme i det nordlige Norge døde ut på samme tid. </p><p>I 995 grunnla kong <a href="/wiki/Olav_Tryggvason" title="Olav Tryggvason">Olav Tryggvason</a> landets første kristne kirke på <a href="/wiki/Moster_(%C3%B8y)" title="Moster (øy)">Moster</a> i <a href="/wiki/B%C3%B8mlo" title="Bømlo">Bømlo</a>, og begynte <a href="/wiki/Kristendom" title="Kristendom">kristningen</a> av landet. Etter <a href="/wiki/Slaget_ved_Stiklestad" class="mw-redirect" title="Slaget ved Stiklestad">slaget ved Stiklestad</a> i 1030 vant <a href="/wiki/Kristendom" title="Kristendom">kristendommen</a> frem som statsreligion, noe som førte til at kongemakten heretter kunne støtte sin makt på en landsomfattende skrivekyndig kirkelig organisasjon med bånd til den latinskspråklige europeiske kulturen. Etter en hundreårig periode med <a href="/wiki/Borgerkrig" title="Borgerkrig">borgerkrig</a> fra 1130-årene, ble kongemakten igjen konsolidert under <a href="/wiki/Sverre_Sigurdsson" title="Sverre Sigurdsson">Sverreætten</a>. <a href="/wiki/H%C3%A5kon_H%C3%A5konsson" title="Håkon Håkonsson">Håkon Håkonsson</a> (1204–63) skapte det riksomfattende enekongedømme da borgerkrigene ble avsluttet i 1240. I hans 46 år på tronen oppsto <a href="/wiki/Norgesveldet" title="Norgesveldet">Norgesveldet</a> hvor store oversjøiske landområder ble tvunget inn under kongemakten. Under kong <a href="/wiki/Magnus_Lagab%C3%B8te" title="Magnus Lagabøte">Magnus Lagabøte</a> ble Norge det andre landet i Europa som var undergitt én samlet lovbok. </p><p>En samlet rett for Norge ble etablert med <a href="/wiki/Magnus_Lagab%C3%B8tes_landslov" title="Magnus Lagabøtes landslov">Magnus Lagabøtes landslov</a> i 1274. Landsloven bygget på de fire landskapslovene (fra <a href="/wiki/Frostatinget" title="Frostatinget">Frostatinget</a>, <a href="/wiki/Eidsivatinget" title="Eidsivatinget">Eidsivatinget</a>, <a href="/wiki/Borgartinget" title="Borgartinget">Borgartinget</a> og <a href="/wiki/Gulatinget" title="Gulatinget">Gulatinget</a>). Landsloven bygget særlig <a href="/wiki/Gulatingsloven" title="Gulatingsloven">Gulatingsloven</a> som trolig var muntlig opprinnelig. Landsloven brøt blant annet med tidligere ideer om blodhevn og tvekamp, og var gjeldende rett til <a href="/wiki/Christian_Vs_Norske_Lov" title="Christian Vs Norske Lov">Christian Vs Norske Lov</a> av 1687.<sup id="cite_ref-Norge_29-12" class="reference"><a href="#cite_note-Norge-29"><span class="cite-bracket">[</span>27<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Nedgang_og_dansketid">Nedgang og dansketid</h3></div> <p><a href="/wiki/Svartedauden" title="Svartedauden">Svartedauden</a>, som herjet fra 1348 til 1350<sup id="cite_ref-132" class="reference"><a href="#cite_note-132"><span class="cite-bracket">[</span>130<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>, og senere epidemier, fikk katastrofale følger og førte til at omtrent halvparten av befolkningen døde. Mange bygder ble liggende helt øde og det tok århundrer før folketallet var tilbake på tidligere nivå. Inntektene fra skatt og jordleie falt med nesten 80 % påfølgende århundre, noe som rammet den norske staten hardere enn hva som var tilfellet i Sverige og Danmark. Landets samfunnsstyrende elite, den norske <a href="/wiki/Adel" title="Adel">adelen</a>, sank fra 600 til 200 familier og var relativt fåtallig sammenlignet med situasjonen i nabolandene. Med svartedauden mistet adelen store deler av sitt økonomiske grunnlag, og adelens øverste organ, <a href="/wiki/Riksr%C3%A5det" title="Riksrådet">Riksrådet</a> ble etter press fra <a href="/wiki/Huset_Oldenburg" title="Huset Oldenburg">Oldenburgkongen</a> endelig oppløst i 1537. Dynastiske forhold medvirket ytterligere til at tiden som et selvstendig rike ebbet ut. Kongeslekten ble forent med den svenske i 1319, den danske i 1380 og døde helt ut i 1387. Norge gikk inn i <a href="/wiki/Kalmarunionen" title="Kalmarunionen">Kalmarunionen</a> med de andre nordiske land i 1397, og etter dens oppløsning i 1450 fortsatte kongefellesskapet med Danmark alene. I 1537 førte reformasjonen til at landets rikeste organisasjon, kirken, ble underlagt kongen i København istedenfor å være ledet fra <a href="/wiki/Nidaros_erkebisped%C3%B8mme" title="Nidaros erkebispedømme">erkebiskopen i Nidaros</a>. </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ed/Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg/250px-Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg" decoding="async" width="250" height="168" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ed/Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg/375px-Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ed/Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg/500px-Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg 2x" data-file-width="3330" data-file-height="2234" /></a><figcaption>Det berømte maleriet <i><a href="/wiki/Eidsvold_1814" class="mw-redirect" title="Eidsvold 1814">Eidsvold 1814</a></i> viser <a href="/wiki/Riksforsamlingen" title="Riksforsamlingen">grunnlovsforsamlingen</a> det året. Bildet ble malt av <a href="/wiki/Oscar_Arnold_Wergeland" class="mw-redirect" title="Oscar Arnold Wergeland">Oscar Arnold Wergeland</a> 70 år seinere og gitt som gave til <a href="/wiki/Stortinget" title="Stortinget">Stortinget</a> i <a href="/wiki/1885" title="1885">1885</a>.</figcaption></figure> <p>Den 434 år lange <a href="/wiki/Dansketiden" title="Dansketiden">unionen med Danmark</a> ble på 1800-tallet ofte omtalt som «400-årsnatten», fordi Norge var den svakere part i unionen og ble styrt fra hovedstaden <a href="/wiki/K%C3%B8benhavn" title="København">København</a>. Tiden mellom 1570 og 1721 var preget av høye skatter som følge av langvarige kriger mellom Danmark-Norge og Sverige. Etter <a href="/wiki/Kalmarkrigen" title="Kalmarkrigen">Kalmarkrigen</a> ble det nordlige Nord-Norge endelig fastslått som en del av det norske rike i 1613. To av krigene førte til tap av landområderne <a href="/wiki/J%C3%A4mtland" title="Jämtland">Jemtland</a> og <a href="/wiki/Herjedalen" title="Herjedalen">Herjedalen</a> (1645) og <a href="/wiki/B%C3%A5huslen" class="mw-redirect" title="Båhuslen">Båhuslen</a> (1658). I 1660 begikk kongen statskupp, oppløste det danske riksrådet og innførte kongelig <a href="/wiki/Enevelde" title="Enevelde">enevelde</a>, en forfatning som vedvarte til 1814. Den nåværende grenselinjen til Sverige ble trukket i 1751 i fredstiden midt på 1700-tallet.<sup id="cite_ref-133" class="reference"><a href="#cite_note-133"><span class="cite-bracket">[</span>131<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Demokratisk_forfatning_i_1814">Demokratisk forfatning i 1814</h3></div> <p>Fredrik 6. av <a href="/wiki/Danmark-Norge" title="Danmark-Norge">Danmark-Norge</a> <a href="/wiki/Allianse" title="Allianse">allierte</a> seg med <a href="/wiki/Napol%C3%A9on_Bonaparte" title="Napoléon Bonaparte">Napoleon</a> og ble dermed en av taperne i Napoleonskrigene. I <a href="/wiki/Kielfreden" title="Kielfreden">Kielfreden</a> i 1814 ble Norge avstått til kongen av Sverige. I vårmånedene 1814 mens den svenske hær var i felttog på kontinentet, lyktes det <a href="/wiki/Riksforsamlingen" title="Riksforsamlingen">Riksforsamlingen</a> på <a href="/wiki/Eidsvoll" title="Eidsvoll">Eidsvoll</a> å gi landet en liberal <a href="/wiki/Norges_Grunnlov" title="Norges Grunnlov">grunnlov</a> den <a href="/wiki/17._mai_(grunnlovsdag)" title="17. mai (grunnlovsdag)">17. mai</a> 1814, basert på <a href="/wiki/Folkesuverenitetsprinsippet" title="Folkesuverenitetsprinsippet">Folkesuverenitetsprinsippet</a>. Etter en kort krig med Sverige ble det forhandlet frem en <a href="/wiki/Personalunion" title="Personalunion">personalunion</a> med Sverige. Norge hadde allerede eget universitet, og fikk i 1814 egen hovedstad (Christiania), regjering, hær, flåte, lovverk, valuta, sentralbank og lovgivende nasjonalforsamling. Stemmeretten omfattet nesten halvparten av den myndige mannlige befolkningen. Kun handels- og utenrikspolitikken ble styrt av den felles svensk-norske kongen gjennom det svenske utenriksdepartement. </p><p>På 1800-tallet ble statsstyret dominert av embetsmenn (universitetsutdannede jurister og prester, samt offiserer), og i motsetning til de fleste europeiske land var ikke <a href="/wiki/Adel" title="Adel">adelen</a> dominerende. I løpet av 1800-tallet ble en opposisjon mot embetsmennene gradvis organisert på Stortinget, noe som ledet til etablering av det bondedominerte partiet <a href="/wiki/Venstre" title="Venstre">Venstre</a> og senere flere partier. I 1884 ble dagens statsskikk innført, etter at en <a href="/wiki/Riksrett" title="Riksrett">riksrettsdom</a> fastslo at regjeringen heretter i realiteten skulle være en stortingsoppnevnt komité (<a href="/wiki/Parlamentarisme" title="Parlamentarisme">parlamentarisme</a>) istedenfor å være iverksettere av Kongens politikk slik det var tiltenkt i Grunnloven. </p> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Konvensjonsg%C3%A5rden.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/dd/Konvensjonsg%C3%A5rden.jpg/250px-Konvensjonsg%C3%A5rden.jpg" decoding="async" width="250" height="167" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/dd/Konvensjonsg%C3%A5rden.jpg/375px-Konvensjonsg%C3%A5rden.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/dd/Konvensjonsg%C3%A5rden.jpg/500px-Konvensjonsg%C3%A5rden.jpg 2x" data-file-width="6000" data-file-height="4000" /></a><figcaption><a href="/wiki/Konvensjonsg%C3%A5rden" title="Konvensjonsgården">Konvensjonsgården</a>, bygningen hvor <a href="/wiki/Mossekonvensjonen" title="Mossekonvensjonen">Mossekonvensjonen</a> ble undertegnet i 1814. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Johannes Bjerketvedt Østby </div></figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Fra_unionsoppløsning_til_nåtid"><span id="Fra_unionsoppl.C3.B8sning_til_n.C3.A5tid"></span>Fra unionsoppløsning til nåtid</h3></div> <p>Økende norsk misnøye med unionen på slutten av 1800-tallet førte i 1905 til oppløsningen av den norsk-svenske personalunionen i 1905. Dette ble bekreftet ved en folkeavstemning. Den norske regjeringen tilbød den norske tronen til den danske <a href="/wiki/Haakon_VII" title="Haakon VII">prins Carl</a>. Etter en ny folkeavstemning kåret <a href="/wiki/Stortinget" title="Stortinget">Stortinget</a> ham til konge og han tok navnet <a href="/wiki/Haakon_VII" title="Haakon VII">Haakon VII</a>. </p><p>Norge førte en vestvendt nøytralitet under <a href="/wiki/F%C3%B8rste_verdenskrig" title="Første verdenskrig">1. verdenskrig</a>. I mellomkrigstiden var partipolitikken fragmentert og økonomien gjennomgikk en serie kriser, noe som førte til store deler av befolkningen både på ytterste høyre og venstre fløy mistet troen på parlamentarisk demokrati. Da <a href="/wiki/Andre_verdenskrig" title="Andre verdenskrig">2. verdenskrig</a> brøt ut, ønsket politikerne å holde landet nøytralt også i denne krigen, men landet ble overrumplet av <a href="/wiki/Angrepet_p%C3%A5_Norge_i_1940" title="Angrepet på Norge i 1940">det tyske angrepet på Norge 9. april 1940</a>. </p><p>Til tross for <a href="/wiki/Norsk_motstandsbevegelse_under_andre_verdenskrig" title="Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig">norsk motstand</a> og <a href="/wiki/Angrepet_p%C3%A5_Norge_i_1940#Alliert_engasjement_på_norsk_side" title="Angrepet på Norge i 1940">støtte fra britiske og franske styrker</a>, ble store deler av landet raskt okkupert. Kong Haakon VII og regjeringen flyktet nordover og fortsatte motstanden, men etter harde kamper i <a href="/wiki/Narvik" title="Narvik">Narvik</a> området og tysk framrykking <a href="/wiki/Kapitulasjon" title="Kapitulasjon">kapitulerte</a> de norske styrkene 10. juni 1940 og <a href="/wiki/Kapitulasjonsavtalen_1940" title="Kapitulasjonsavtalen 1940">kapitulasjonsavtalen</a> ble underskrevet mellom de <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">tyske</a> og norske overkommandoene. </p><p>Etter kapitulasjonen etablerte tyskerne et <a href="/wiki/Administrasjonsr%C3%A5det" title="Administrasjonsrådet">administrasjonsråd</a>, som i 1942 ble erstattet av <a href="/wiki/Vidkun_Quislings_andre_regjering" title="Vidkun Quislings andre regjering">Vidkun Quislings kollaborasjonsregjering</a>. Samtidig ledet <a href="/wiki/Johan_Nygaardsvolds_regjering" title="Johan Nygaardsvolds regjering">den norske eksilregjeringen</a> og Kong Haakon motstandskampen fra <a href="/wiki/London" title="London">London</a>. <a href="/wiki/Vidkun_Quisling" title="Vidkun Quisling">Quislings</a> regime forsøkte å nazifisere Norge, men møtte omfattende motstand. <a href="/wiki/Frigj%C3%B8ringsdagen_(Norge)" title="Frigjøringsdagen (Norge)">Den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945</a> markerte slutten på okkupasjonen, og <a href="/wiki/Einar_Gerhardsens_f%C3%B8rste_regjering" title="Einar Gerhardsens første regjering">den norske regjeringen</a> overtok igjen styringen. </p><p>Det gradvis økende hatet mot det tyske styret sammen med båndene til Storbritannia og USA som krigen skapte, førte til at alliansen ble videreført etter krigens slutt; <a href="/wiki/NATO" title="NATO">NATO</a> ble dannet i 1949 med Norge som medlem. Norge var også et av landene som bidro til opprettelsen av <a href="/wiki/FN" class="mw-redirect" title="FN">FN</a> i 1945. </p><p>Etterkrigstidens politikk har vært dominert av <a href="/wiki/Det_norske_Arbeiderparti" class="mw-redirect" title="Det norske Arbeiderparti">Arbeiderpartiet</a>. De hadde rent flertall fra 1945 til 1957, men tonet i løpet av denne tiden ned sin politiske linje fra sosialistisk <a href="/wiki/Plan%C3%B8konomi" title="Planøkonomi">planøkonomi</a>, til konsensuspreget <a href="/wiki/Blandings%C3%B8konomi" title="Blandingsøkonomi">blandingsøkonomi</a>. Den norske regjering har ved tre anledninger (1962, 1967 og 1992) søkt om landets tilslutning i <a href="/wiki/Den_europeiske_union" title="Den europeiske union">Den europeiske union</a> (EU) (el. dens forløpere). De to sistnevnte søknadene munnet ut i ferdigforhandlede medlemskapsavtaler, men vant ikke tilslutning i rådgivende folkeavstemninger henholdsvis <a href="/wiki/R%C3%A5dgivende_folkeavstemning_om_tilslutning_til_EF_1972" class="mw-redirect" title="Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972">i 1972</a> og <a href="/wiki/R%C3%A5dgivende_folkeavstemning_om_Norges_tilslutning_til_EU_1994" class="mw-redirect" title="Rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994">i 1994</a>. Norge er imidlertid tilknyttet EUs indre marked og medfølgende regelverk gjennom <a href="/wiki/E%C3%98S" title="EØS">EØS</a>-avtalen som trådte i kraft i 1994. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Politikk_og_administrasjon">Politikk og administrasjon</h2></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Norges_politiske_system" title="Norges politiske system">Norges politiske system</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Stortinget_2009.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fd/Stortinget_2009.jpg/250px-Stortinget_2009.jpg" decoding="async" width="250" height="166" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fd/Stortinget_2009.jpg/375px-Stortinget_2009.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fd/Stortinget_2009.jpg/500px-Stortinget_2009.jpg 2x" data-file-width="3888" data-file-height="2588" /></a><figcaption><a href="/wiki/Stortingsbygningen" title="Stortingsbygningen">Stortingsbygningen</a> i Oslo. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Alexander Ottesen </div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:King_Harald_V_of_Norway_Trondheim2010-_1.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/00/King_Harald_V_of_Norway_Trondheim2010-_1.jpg/250px-King_Harald_V_of_Norway_Trondheim2010-_1.jpg" decoding="async" width="250" height="375" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/00/King_Harald_V_of_Norway_Trondheim2010-_1.jpg/375px-King_Harald_V_of_Norway_Trondheim2010-_1.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/00/King_Harald_V_of_Norway_Trondheim2010-_1.jpg/500px-King_Harald_V_of_Norway_Trondheim2010-_1.jpg 2x" data-file-width="1066" data-file-height="1600" /></a><figcaption><a href="/wiki/Kong_Harald_V" class="mw-redirect" title="Kong Harald V">Kong Harald V</a> av Norge.</figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Statsoverhode_og_regjering">Statsoverhode og regjering</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikler: <a href="/wiki/Liste_over_Norges_monarker" title="Liste over Norges monarker">Liste over Norges monarker</a> og <a href="/wiki/Liste_over_Norges_regjeringer" title="Liste over Norges regjeringer">Liste over Norges regjeringer</a> </p> </div> <p>Norge er et <a href="/wiki/Konstitusjonelt_monarki" title="Konstitusjonelt monarki">konstitusjonelt monarki</a> med et <a href="/wiki/Parlamentarisme" title="Parlamentarisme">parlamentarisk regjeringssystem</a>. I henhold til <a href="/wiki/Norges_Grunnlov" title="Norges Grunnlov">Grunnloven</a> fra 1814 er Kongen statsoverhode og velger selv sitt råd, men etter innføringen av parlamentarismen må imidlertid Regjeringen i praksis ha støtte fra et flertall i Stortinget. Kongen er den utøvende makt, og er øverstkommanderende for <a href="/wiki/Forsvaret" title="Forsvaret">Forsvaret</a>. Grunnloven gir Kongen vidtrekkende rettigheter, men disse utøves ikke i praksis i dag, og hans funksjon er i hovedsak seremoniell. <a href="/wiki/Statsr%C3%A5det" class="mw-redirect" title="Statsrådet">Statsrådet</a>, eller <a href="/wiki/Liste_over_Norges_regjeringer" title="Liste over Norges regjeringer">Regjeringen</a>, består av en <a href="/wiki/Norges_statsminister" title="Norges statsminister">statsminister</a> og minst syv <a href="/wiki/Minister" title="Minister">statsråder</a>, utnevnt av Kongen. <a href="/wiki/Norges_konge" title="Norges konge">Kongen</a> kan i teorien utnevne hvem han vil, men har siden 1905 med få unntak valgt den regjeringen statsministeren foreslår. Norge har siden 2010 toppet <a href="/w/index.php?title=Economist_Intelligence_Unit&action=edit&redlink=1" class="new" title="Economist Intelligence Unit (ikke skrevet ennå)">Economist Intelligence Unit</a> sin <a href="/wiki/Demokrati-indeksen" title="Demokrati-indeksen">indeks over mest demokratiske land</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Parlament">Parlament</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Stortinget" title="Stortinget">Stortinget</a> </p> </div> <p>Det norske parlamentet, <a href="/wiki/Stortinget" title="Stortinget">Stortinget</a>, har 169 medlemmer, som velges fra 19 <a href="/wiki/Valgkrets" title="Valgkrets">valgdistrikter</a> for en fireårsperiode ut fra et system med proporsjonal representasjon. Det vil si at valgdistriktene med høyest innbyggertall har flest representanter, dog slik at de tynnest befolkede valgdistriktene har færre stemmer bak hver representant. Dette gjøres ved at antallet representanter fra hvert valgdistrikt beregnes ut ifra både folketall og areal, samt at valgordningen har utjevningsmandater som fordeles på de partiene som har fått forholdsvis få representanter i forhold til stemmeandelen på landsbasis. Det er ett utjevningsmandat pr tidligere fylke, totalt 19. </p><p>Stortinget har elleve ulike fagkomiteer, for eksempel (<a href="/wiki/Stortingets_justiskomit%C3%A9" title="Stortingets justiskomité">justiskomiteen</a>, <a href="/wiki/Stortingets_finanskomit%C3%A9" title="Stortingets finanskomité">finanskomiteen</a>, <a href="/wiki/Stortingets_n%C3%A6ringskomit%C3%A9" title="Stortingets næringskomité">næringskomiteen</a> m.v.), der det meste av saksbehandlingen i Stortinget foregår. Stortingets 12. fagkomité heter <a href="/wiki/Stortingets_kontroll-_og_konstitusjonskomit%C3%A9" title="Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité">Kontroll- og konstitusjonskomiteen</a>. I tillegg kommer spesialkomiteene <a href="/wiki/Stortingets_utvidede_utenriks-_og_forsvarskomit%C3%A9" title="Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité">Stortingets utvidede utenrikskomité</a>, <a href="/wiki/Fullmaktskomiteen" class="mw-redirect" title="Fullmaktskomiteen">Fullmaktskomiteen</a>, <a href="/wiki/Europautvalget" title="Europautvalget">Europautvalget</a> og <a href="/wiki/Valgkomiteen" class="mw-redirect" title="Valgkomiteen">Valgkomiteen</a>.<sup id="cite_ref-134" class="reference"><a href="#cite_note-134"><span class="cite-bracket">[</span>132<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Komiteene har fra 11 til 18 medlemmer, og alle stortingsrepresentanter må sitte i minst én komite. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Administrativ_inndeling">Administrativ inndeling</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em;"><i>Se også: <a href="/wiki/Norges_kommuner" title="Norges kommuner">Norges kommuner</a>, <a href="/wiki/Norges_fylker" title="Norges fylker">Norges fylker</a> og <a href="/wiki/Norske_biland_og_omr%C3%A5der_med_s%C3%A6rstatus" class="mw-redirect" title="Norske biland og områder med særstatus">Norske biland og områder med særstatus</a></i></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Fylkesinndeling2024_original.webp" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a3/Fylkesinndeling2024_original.webp/350px-Fylkesinndeling2024_original.webp.png" decoding="async" width="350" height="495" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a3/Fylkesinndeling2024_original.webp/525px-Fylkesinndeling2024_original.webp.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a3/Fylkesinndeling2024_original.webp/560px-Fylkesinndeling2024_original.webp.png 2x" data-file-width="560" data-file-height="792" /></a><figcaption>Norges fylker fra 2024.<sup id="cite_ref-fylker_135-0" class="reference"><a href="#cite_note-fylker-135"><span class="cite-bracket">[</span>133<span class="cite-bracket">]</span></a></sup></figcaption></figure> <p>Norge er delt inn i <a href="/wiki/Norges_fylker" title="Norges fylker">15 fylker</a> samt <a href="/wiki/Svalbard" title="Svalbard">Svalbard</a> og <a href="/wiki/Jan_Mayen" title="Jan Mayen">Jan Mayen</a><sup id="cite_ref-fylker_135-1" class="reference"><a href="#cite_note-fylker-135"><span class="cite-bracket">[</span>133<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. Fylkene er inndelt i totalt 357 <a href="/wiki/Norges_kommuner" title="Norges kommuner">kommuner</a>.<sup id="cite_ref-Regjeringen2011_136-0" class="reference"><a href="#cite_note-Regjeringen2011-136"><span class="cite-bracket">[</span>134<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Begge disse administrasjonsnivåene styres av folkevalgte organ, <a href="/wiki/Fylkesting" title="Fylkesting">fylkesting</a> og <a href="/wiki/Kommunestyre" title="Kommunestyre">kommunestyrer</a>. I hovedstaden Oslo fungerer <a href="/wiki/Kommunestyre" title="Kommunestyre">bystyret</a> både som fylkesting og kommunestyre. <a href="/wiki/Statsforvalter" title="Statsforvalter">Statsforvalteren</a> er statens representant overfor de folkevalgte, lokale myndigheter og han skal påse at Norges lover og statlige forskrifter blir fulgt, samt gi råd og veiledning ved behov. <a href="/wiki/Oslo" title="Oslo">Oslo</a> og <a href="/wiki/Viken_(fylke)" title="Viken (fylke)">Viken</a> har felles statsforvalterembete. Hver kommune ledes av sitt eget kommunestyre og har en <a href="/wiki/Ordf%C3%B8rer" title="Ordfører">ordfører</a>. På Svalbard finnes ett <a href="/wiki/Longyearbyen_lokalstyre" title="Longyearbyen lokalstyre">lokalstyre</a> som tilsvarer kommunestyre på fastlandet. Her er <a href="/wiki/Sysselmesteren_p%C3%A5_Svalbard" title="Sysselmesteren på Svalbard">sysselmesteren</a> statens øverste representant og politimyndighet. Ulike statsorganer deler Norge på andre måter, for eksempel har helsevesenet fire helseregioner. </p><p>Fastlandet inndeles gjerne i de fem <a href="/wiki/Landsdel" title="Landsdel">landsdelene</a> <a href="/wiki/Nord-Norge" title="Nord-Norge">Nord-Norge</a>, <a href="/wiki/Tr%C3%B8ndelag" title="Trøndelag">Trøndelag</a>, <a href="/wiki/Vestlandet" title="Vestlandet">Vestlandet</a>, <a href="/wiki/S%C3%B8rlandet" title="Sørlandet">Sørlandet</a> og <a href="/wiki/%C3%98stlandet" title="Østlandet">Østlandet</a>. Denne inndelingen baserer seg på geografiske, historiske og språklige kriterier, men har ingen formell politisk betydning. </p><p>Norge har tre <a href="/wiki/Biland" title="Biland">biland</a>: <a href="/wiki/Bouvet%C3%B8ya" title="Bouvetøya">Bouvetøya</a>, <a href="/wiki/Peter_I_%C3%98y" title="Peter I Øy">Peter I Øy</a> og <a href="/wiki/Dronning_Maud_Land" title="Dronning Maud Land">Dronning Maud Land</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Rettsvesen">Rettsvesen</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Norges_domstoler" title="Norges domstoler">Norges domstoler</a> </p> </div> <p>De ordinære <a href="/wiki/Norges_domstoler" title="Norges domstoler">rettsinstansene</a> består <a href="/wiki/Forliksr%C3%A5d" title="Forliksråd">forliksrådene</a> (behandler bare sivile tvistesaker), <a href="/wiki/Tingrett" title="Tingrett">tingrettene</a>, <a href="/wiki/Lagmannsrett" title="Lagmannsrett">lagmannsrettene</a> og <a href="/wiki/Norges_H%C3%B8yesterett" title="Norges Høyesterett">Høyesterett</a>. Det er ett forliksråd i hver <a href="/wiki/Kommune" title="Kommune">kommune</a>, 65 tingretter og seks lagmannsretter (<a href="/wiki/Borgarting_lagmannsrett" title="Borgarting lagmannsrett">Borgarting</a>, <a href="/wiki/Eidsivating_lagmannsrett" title="Eidsivating lagmannsrett">Eidsivating</a>, Agder, <a href="/wiki/Gulating_lagmannsrett" title="Gulating lagmannsrett">Gulating</a>, <a href="/wiki/Frostatinget" title="Frostatinget">Frostating</a> og <a href="/wiki/H%C3%A5logaland_lagmannsrett" title="Hålogaland lagmannsrett">Hålogaland</a>). Høyesterett har 19 <a href="/wiki/Dommer" title="Dommer">dommere</a> og ledes av en <a href="/wiki/H%C3%B8yesterettsjustitiarius" title="Høyesterettsjustitiarius">høyesterettsjustitiarius</a>. I tillegg er det enkelte særdomstoler som <a href="/wiki/Arbeidsretten" title="Arbeidsretten">Arbeidsretten</a>. Den særskilte <a href="/wiki/Riksrett" title="Riksrett">Riksretten</a> behandler anklager om embetsforbrytelser begått av medlemmer fra <a href="/wiki/Stortinget" title="Stortinget">Stortinget</a>, <a href="/wiki/Norges_regjering" title="Norges regjering">regjeringen</a> eller <a href="/wiki/Norges_H%C3%B8yesterett" title="Norges Høyesterett">Høyesterett</a>, men denne har ikke vært i bruk siden 1927. </p><p>Dommerne i tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett er alle jurister og utnevnes av <a href="/wiki/Kongen_i_statsr%C3%A5d" title="Kongen i statsråd">Kongen i statsråd</a> etter innstilling fra <a href="/wiki/Justis-_og_politidepartementet" class="mw-redirect" title="Justis- og politidepartementet">justisdepartementet</a> og <a href="/wiki/Innstillingsr%C3%A5det_for_dommere" title="Innstillingsrådet for dommere">Innstillingsrådet for dommere</a>, og de er <a href="/wiki/Embetsmann" class="mw-redirect" title="Embetsmann">embetsmenn</a> som etter <a href="/wiki/Norges_Grunnlov" title="Norges Grunnlov">Grunnloven</a> bare kan avskjediges ved <a href="/wiki/Dom" title="Dom">dom</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Politi_og_påtalemakt"><span id="Politi_og_p.C3.A5talemakt"></span>Politi og påtalemakt</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Politi-_og_lensmannsetaten" class="mw-redirect" title="Politi- og lensmannsetaten">Politi- og lensmannsetaten</a> </p> </div> <p>Politiet er en riksdekkende statlig etat underlagt <a href="/wiki/Justis-_og_beredskapsdepartementet" title="Justis- og beredskapsdepartementet">Justis- og beredskapsdepartementet</a>. Etaten er organisert i geografiske distrikter, sentrale organer og fellestjenester. <a href="/wiki/Politiets_sikkerhetstjeneste" title="Politiets sikkerhetstjeneste">Sikkerhetstjenesten</a> (PST) med ansvar blant for å bekjempe terrorisme og spionasje er en del av etaten. Særegent for Norge er at laveste ledd i <a href="/wiki/P%C3%A5talemyndigheten_i_Norge" title="Påtalemyndigheten i Norge">påtalemyndigheten</a> er en del av politiet, mens den høyere påtalemyndigheten (<a href="/wiki/Statsadvokat" title="Statsadvokat">statsadvokatene</a> og <a href="/wiki/Norges_riksadvokat" title="Norges riksadvokat">riksadvokaten</a>) er en egen myndighet utenfor politiet. </p><p>Internasjonalt </p><p>Dubai har i åresvis har vært et trygt sted for kriminelle og ettersøkte fra mange land. </p><p>I den forbindelse lykkes det Norge i 2025 å inngå avtale om utlevering og politisamarbeid med De forente arabiske emirater.<sup id="cite_ref-137" class="reference"><a href="#cite_note-137"><span class="cite-bracket">[</span>135<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Forsvar">Forsvar</h2></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Forsvaret" title="Forsvaret">Forsvaret</a> </p> </div> <p>Norges militærvesen deles inn i <a href="/wiki/Forsvarsstaben" title="Forsvarsstaben">Forsvarsstaben</a>, <a href="/wiki/Forsvarets_operative_hovedkvarter" title="Forsvarets operative hovedkvarter">Forsvarets operative hovedkvarter</a>, <a href="/wiki/H%C3%A6ren_(Norge)" title="Hæren (Norge)">Hæren</a>, <a href="/wiki/Sj%C3%B8forsvaret" title="Sjøforsvaret">Sjøforsvaret</a>, <a href="/wiki/Luftforsvaret" title="Luftforsvaret">Luftforsvaret</a>, <a href="/wiki/Heimevernet" title="Heimevernet">Heimevernet</a>, <a href="/wiki/Forsvarets_spesialstyrker" title="Forsvarets spesialstyrker">Forsvarets spesialstyrker</a>, <a href="/wiki/Cyberforsvaret" title="Cyberforsvaret">Cyberforsvaret</a> og Forsvarets fellesinstitusjoner. Forsvaret er en etat under <a href="/wiki/Forsvarsdepartementet_(Norge)" title="Forsvarsdepartementet (Norge)">Forsvarsdepartementet</a> og ledes i det daglige av forsvarssjefen. <a href="/wiki/Norges_konge" title="Norges konge">Kongen</a> er etter <a href="/wiki/Grunnloven" class="mw-redirect" title="Grunnloven">grunnlovens</a> § 25 øverstkommanderende. </p><p>Menn og kvinner over 19 år kan bli innkalt til førstegangstjeneste, som varer i tolv måneder pluss repetisjonstjeneste eller heimevernstjeneste på inntil sju måneder totalt frem til du fyller 44 eller 55 år. </p><p>I 2023 ble 24.000 innkalt til fysiske tester og deretter ble 9800 plukket ut til førstegangstjeneste. 36 prosent var kvinner<sup id="cite_ref-138" class="reference"><a href="#cite_note-138"><span class="cite-bracket">[</span>136<span class="cite-bracket">]</span></a></sup>. </p><p>I dag er det omkring 170.000 reservister Norge </p><p>50.000 av dem er disponert i en militær reserveavdeling, hvorav 40.500 av dem er soldater i Heimevernet. </p><p>Ytterligere 10.000 fordeler seg over hele forsvaret, - flest i Hæren. </p><p>De øvrige 120.000 er stort sett folk som har vært i Forsvaret, typisk i forbindelse med verneplikten, men som i dag jobber i sivil sektor.<sup id="cite_ref-139" class="reference"><a href="#cite_note-139"><span class="cite-bracket">[</span>137<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Fra november 2024, - og frem til 2036, - foreligger det planer om å både øke antall ansatte med 4600. </p><p>I tillegg til at det også foreligger planer om å øke antallet som innkalles til førstegangstjeneste med 4600.<sup id="cite_ref-140" class="reference"><a href="#cite_note-140"><span class="cite-bracket">[</span>138<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Norge sluttet seg i 1949 til <a href="/wiki/Atlanterhavspakten" title="Atlanterhavspakten">Atlanterhavspakten</a> og landets forsvar ble da samordnet med <a href="/wiki/NATO" title="NATO">NATO</a>. Stortinget bestemte da at andre land ikke skulle ha baser på norsk jord i fredstid. <a href="/wiki/Atomv%C3%A5pen" class="mw-redirect" title="Atomvåpen">Atomvåpen</a> skulle heller ikke lagres i Norge. I krigstid stilles de norske styrkene under NATOs kommando.<sup id="cite_ref-141" class="reference"><a href="#cite_note-141"><span class="cite-bracket">[</span>139<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-142" class="reference"><a href="#cite_note-142"><span class="cite-bracket">[</span>140<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-143" class="reference"><a href="#cite_note-143"><span class="cite-bracket">[</span>141<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Norge ble med i EU sitt sikkerhets- og forsvarssamarbeid,- European Defence Agenscy (EDA) i mai 2024.<sup id="cite_ref-144" class="reference"><a href="#cite_note-144"><span class="cite-bracket">[</span>142<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Utenrikspolitikk">Utenrikspolitikk</h2></div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:KNM_Fridtjof_Nansen-2006-06-01-side.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/KNM_Fridtjof_Nansen-2006-06-01-side.jpg/250px-KNM_Fridtjof_Nansen-2006-06-01-side.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/KNM_Fridtjof_Nansen-2006-06-01-side.jpg/375px-KNM_Fridtjof_Nansen-2006-06-01-side.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/KNM_Fridtjof_Nansen-2006-06-01-side.jpg/500px-KNM_Fridtjof_Nansen-2006-06-01-side.jpg 2x" data-file-width="2592" data-file-height="1944" /></a><figcaption><a href="/wiki/Sj%C3%B8forsvaret" title="Sjøforsvaret">Det norske sjøforsvars</a> <a href="/wiki/Fridtjof_Nansen-klassen" title="Fridtjof Nansen-klassen"><i>Fridtjof Nansen</i>-fregatt.</a></figcaption></figure> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Norges_ambassader_og_delegasjoner_i_utlandet.svg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/87/Norges_ambassader_og_delegasjoner_i_utlandet.svg/300px-Norges_ambassader_og_delegasjoner_i_utlandet.svg.png" decoding="async" width="300" height="154" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/87/Norges_ambassader_og_delegasjoner_i_utlandet.svg/450px-Norges_ambassader_og_delegasjoner_i_utlandet.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/87/Norges_ambassader_og_delegasjoner_i_utlandet.svg/600px-Norges_ambassader_og_delegasjoner_i_utlandet.svg.png 2x" data-file-width="863" data-file-height="443" /></a><figcaption>Norges relasjoner til utlandet, vist med hvilke land Norge har en ambassade i. Kilde: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dep/org/utenriksstasjoner.html?id=524467">Regjeringen.no</a><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24553557"><div class="legend" style=""><span class="legend-color mw-no-invert" style="background-color:#ff7f2a; color:black;"> </span> Land med norsk <a href="/wiki/Ambassade" title="Ambassade">ambassade</a></div><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24553557"><div class="legend" style=""><span class="legend-color mw-no-invert" style="background-color:#ffccaa; color:black;"> </span> Land der Norge representeres av en <a href="/wiki/Ambassad%C3%B8r" title="Ambassadør">ambassadør</a> med <a href="/wiki/Sideakkreditering" title="Sideakkreditering">sideakkreditering</a> (klikk på bildet for mer informasjon)</div></figcaption></figure> <p>Norge har <a href="/wiki/Ambassade" title="Ambassade">ambassader</a> i 81 land, og 60 land <a href="/wiki/Liste_over_ambassader_i_Oslo" title="Liste over ambassader i Oslo">har sine ambassader i Norge</a>, hvorav samtlige holder til i Oslo.<sup id="cite_ref-145" class="reference"><a href="#cite_note-145"><span class="cite-bracket">[</span>143<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-146" class="reference"><a href="#cite_note-146"><span class="cite-bracket">[</span>144<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Norge deltok i opprettelsen av <a href="/wiki/FN" class="mw-redirect" title="FN">De forente nasjoner</a> (FN), <a href="/wiki/NATO" title="NATO">Den nordatlantiske allianse</a> (NATO), <a href="/wiki/Europar%C3%A5det" title="Europarådet">Europarådet</a> og <a href="/wiki/EFTA" title="EFTA">Det europeiske frihandelsforbund</a> (EFTA). Gjennom <a href="/wiki/E%C3%98S" title="EØS">Det europeiske økonomiske samarbeidsområde</a> (EØS) har Norge adgang til EUs <a href="/wiki/Det_indre_marked" title="Det indre marked">indre marked</a> og andre deler av EUs ordninger. </p><p>Norge bidro til fremforhandlingen av <a href="/wiki/Oslo-avtalen" title="Oslo-avtalen">Oslo-avtalen</a>, et forsøk på å løse <a href="/wiki/Israel-Palestina-konflikten" class="mw-redirect" title="Israel-Palestina-konflikten">Israel-Palestina-konflikten</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Norges_forhold_til_EU">Norges forhold til EU</h3></div> <p>EFTA ble opprettet som et motstykke til <a href="/wiki/EEC" class="mw-redirect" title="EEC">EEC</a> (EUs forløper) ved Stockholm-konvensjonen av 1960. EFTA ble som EEC opprettet i henhold til GATT-avtalens artikkel XXIV. Formålet med EFTA var blant annet å styrke forhandlingsposisjonen overfor EEC og bidra til et mer omfattende frihandelsområde i Europa. EFTA er en tradisjonell internasjonal organisasjon uten overnasjonalitet og Storbritannia var hovedaktøren bak EFTA.<sup id="cite_ref-Rike_147-0" class="reference"><a href="#cite_note-Rike-147"><span class="cite-bracket">[</span>145<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Norge fulgte etter da nordiske naboland i 1962, 1967 og 1992 søkte medlemskap i <a href="/wiki/Den_europeiske_union" title="Den europeiske union">Den europeiske union</a> (EU) eller dens forgjengere. Danmark, Sverige og Finland ble medlemmer, mens Norge ikke sluttet seg til ved at den fremforhandlede tilslutningsavtalen ble avvist i rådgivende folkeavstemninger både i 1972 og 1994. Siden 1992 har Norge tatt del i <a href="/wiki/E%C3%98S" title="EØS">Det europeiske økonomiske samarbeidsområde</a> (EØS), et avtaleverk som gir adgang til mesteparten av EUs indre marked, mot at landet implementerer all den lovgivning som anses for å være relevant for de deler av Det indre marked som omfattes av avtalen. I 2010 utgjorde dette til sammen omkring 7 000 rettsakter.<sup id="cite_ref-148" class="reference"><a href="#cite_note-148"><span class="cite-bracket">[</span>146<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Norge har siden 1994 blitt innvilget deltagelse uten stemmerett i ytterligere deler av EUs samarbeid, eksempelvis i unionens <a href="/wiki/Den_felles_utenriks-_og_sikkerhetspolitikk" class="mw-redirect" title="Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk">felles utenriks-, sikkerhets-</a>, <a href="/w/index.php?title=Dublin_Regulation&action=edit&redlink=1" class="new" title="Dublin Regulation (ikke skrevet ennå)">asyl-</a>, utdannings- og <a href="/w/index.php?title=Pr%C3%BCm_Convention&action=edit&redlink=1" class="new" title="Prüm Convention (ikke skrevet ennå)">politisamarbeid</a>, <a href="/wiki/Schengen-traktaten" class="mw-redirect" title="Schengen-traktaten">Schengen-avtalen</a>, samt 19 ytterligere programmer.<sup id="cite_ref-149" class="reference"><a href="#cite_note-149"><span class="cite-bracket">[</span>147<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="Medlemskap">Medlemskap</h4></div> <p>Norge har søkt tre ganger om medlemskap i <a href="/wiki/Den_europeiske_unionen" class="mw-redirect" title="Den europeiske unionen">den europeiske unionen</a> (eller dens forløpere) og spørsmålet om medlemskap har vært et av de viktigste etter andre verdenskrig.<sup id="cite_ref-Saglie_150-0" class="reference"><a href="#cite_note-Saglie-150"><span class="cite-bracket">[</span>148<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den første søknaden i 1962 ble stanset av <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrikes</a> president <a href="/wiki/Charles_de_Gaulle" title="Charles de Gaulle">Charles de Gaulle</a> da han ensidig la ned veto mot britisk medlemskap, noe som også forhindret videre forhandling med Norge, Danmark og Irland. Etter de Gaulles avgang ble det på nytt levert en søknad i 1970, denne ble stoppet av <a href="/wiki/R%C3%A5dgivende_folkeavstemning_om_tilslutning_til_EF_1972" class="mw-redirect" title="Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972">en folkeavstemning i 1972</a> da 53,5 % av de som stemte gikk mot, og valgdeltagelsen var på 79,2 %.<sup id="cite_ref-151" class="reference"><a href="#cite_note-151"><span class="cite-bracket">[</span>149<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det ble en <a href="/wiki/R%C3%A5dgivende_folkeavstemning_om_Norges_tilslutning_til_EU_1994" class="mw-redirect" title="Rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994">ny folkeavstemning i 1994</a> etter at Norges tredje søknad hadde blitt levert to år tidligere. Denne gangen var deltagelsen ved avstemningen enda høyere, og resultatet enda jevnere. Valgdeltakelsen var på 89 %.<sup id="cite_ref-152" class="reference"><a href="#cite_note-152"><span class="cite-bracket">[</span>150<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Bare 126 806 stemmer skilte ja fra nei i avstemningen som endte med 52,2 % flertall for å avvise medlemskap.<sup id="cite_ref-153" class="reference"><a href="#cite_note-153"><span class="cite-bracket">[</span>151<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> EU-spørsmålet var ikke høyt på dagsorden ved valget i 1989, mens det ved stortingsvalget i 1993 var et EU mer fremtredende. Maastricht-traktaten og søknader fra Sverige og Finland om medlemskap (som skjedde på bakgrunn slutt på den kalde krigen) var viktig rammebetingelse for den norske debatten om medlemskap.<sup id="cite_ref-Saglie_150-1" class="reference"><a href="#cite_note-Saglie-150"><span class="cite-bracket">[</span>148<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I Norge var EU-saken like mye et innenrikspolitisk som utenrikspolitisk spørsmål. EU-saken splittet de tradisjonelle alliansene i norsk partipolitikk og skapte nye som ikke fulgte den tradisjonelle høyre-venstre-aksen. Nei-siden omfattet <a href="/wiki/Sp" class="mw-redirect" title="Sp">Sp</a>, <a href="/wiki/KrF" class="mw-redirect" title="KrF">KrF</a>, <a href="/wiki/SV" class="mw-redirect" title="SV">SV</a>, <a href="/wiki/Venstre" title="Venstre">Venstre</a> og <a href="/wiki/RV" class="mw-redirect" title="RV">RV</a>; SV og Sp var de mest markerte motstanderne, mens KrF og Venstre var for EØS-avtalen. Blant medlemmer og velgere i de fleste partier var det ulike syn. FrP var det eneste store partiet uten erfaringer fra EF-saken i 1972. Partiet begynte uten standpunkt i slutten av 1980-årene, <a href="/wiki/Carl_I._Hagen" title="Carl I. Hagen">Carl I. Hagen</a> gikk etter hvert inn for EF men mot EU og landsstyret endte før folkeavstemningen i 1994 med å gå inn for EU-medlemskap. <a href="/wiki/Gro_Harlem_Brundtland" title="Gro Harlem Brundtland">Gro Harlem Brundtland</a>, leder av <a href="/wiki/Arbeiderpartiet" title="Arbeiderpartiet">Arbeiderpartiet</a>, ventet lenge med å gi til kjenne sitt syn og sin anbefaling. På Hordaland Arbeiderpartis møte våren 1992 sa hun første gang tydelig at hun gikk inn for norsk medlemskap, og begrunnet standpunktet. Landsmøtet i Ap vedtok å søke medlemskap med 182 mot 106 stemmer.<sup id="cite_ref-Saglie_150-2" class="reference"><a href="#cite_note-Saglie-150"><span class="cite-bracket">[</span>148<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="EØS_og_Schengen-avtalen"><span id="E.C3.98S_og_Schengen-avtalen"></span>EØS og Schengen-avtalen</h4></div> <p>Som medlem av <a href="/wiki/EFTA" title="EFTA">EFTA</a> har Norge et tett samarbeid med EU gjennom <a href="/wiki/E%C3%98S" title="EØS">EØS-avtalen</a>. Den ble signert i <a href="/wiki/Porto" title="Porto">Porto</a> i 1992 og sikret Norge tilgang til EUs <a href="/wiki/Indre_marked" class="mw-redirect" title="Indre marked">indre marked</a>. Norge var i 2019 EUs åttende største handelspartner. Norge eksporterte da til EU for ca. 2,4 milliarder <a href="/wiki/Euro" title="Euro">euro</a> mer enn det landet importerte.<sup id="cite_ref-154" class="reference"><a href="#cite_note-154"><span class="cite-bracket">[</span>152<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>EØS-avtalen omfatter også samarbeid innenfor forskning, utdannelse, miljøvern, sosiale spørsmål og kultur. Avtalen omfatter imidlertid ikke fisk og landbruk. Selv om det ikke er noen formell kontingent i EØS bidrar Norge økonomisk til EU og EUs medlemsland. Overføringene beløp seg i 2010 til rundt 5 milliarder kroner, men en del midler blir også ført tilbake til Norge i form av diverse programmer i EU-regi, så nettokostnadene var på ca. 3,4 milliarder kroner.<sup id="cite_ref-155" class="reference"><a href="#cite_note-155"><span class="cite-bracket">[</span>153<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/E%C3%98S-midlene" title="EØS-midlene">EØS-midlene</a> går blant annet til prosjekter innen miljø og klimatiltak, helse, kulturarv, forskning, trening og utveksling, sivilt samfunn, regionalt og grensekryssende samarbeid. </p><p><a href="/wiki/Schengen-avtalen" title="Schengen-avtalen">Schengen-avtalen</a> trådte 25. mars 2001 i kraft for Norge,<sup id="cite_ref-156" class="reference"><a href="#cite_note-156"><span class="cite-bracket">[</span>154<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> noe som førte til at norske statsborgere kunne reise uten <a href="/wiki/Pass" title="Pass">pass</a> innenfor det som er kjent som Schengen-området. Avtalen er gjensidig, så statsborgere fra Schengen-området kan også komme inn i Norge uten pass. Avtalen, og dermed også området, omfatter i dag 26 land og over 400 millioner mennesker. </p><p>Som en del av samarbeidet med EU har Norge <a href="/wiki/Norges_delegasjon_til_Den_europeiske_union" title="Norges delegasjon til Den europeiske union">en egen delegasjon til EU</a>. De ledende tjenestemenn ved delegasjonen er diplomater og stasjonen ledes av en ambassadør.<sup id="cite_ref-Statskonsult_157-0" class="reference"><a href="#cite_note-Statskonsult-157"><span class="cite-bracket">[</span>155<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dette er Norges største utenriksstasjon og har i overkant av 50 ansatte. Tilsvarende har EU en <a href="/wiki/Den_europeiske_unions_delegasjon_til_Norge" title="Den europeiske unions delegasjon til Norge">egen delegasjon til Norge</a> med kontorer i Oslo. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="EUs_byråer_og_programmer"><span id="EUs_byr.C3.A5er_og_programmer"></span>EUs byråer og programmer</h4></div> <p>Norge deltok per 2017 i 31 av <a href="/wiki/EUs_byr%C3%A5er" class="mw-redirect" title="EUs byråer">EUs byråer</a>, enten gjennom <a href="/wiki/EFTA" title="EFTA">EFTA</a> eller gjennom direkte samarbeid. Som hovedregel har norske representanter i byråene møte-, forslags- og talerett, men ikke stemmerett. Norges regjering har uttrykt ønske om å delta i elleve av EUs programmer i perioden 2021–2027. Det gjelder blant annet <a href="/wiki/Erasmus%2B" title="Erasmus+">Erasmus+</a>, <a href="/wiki/Galileo_(satellittnavigasjon)" title="Galileo (satellittnavigasjon)">Galileo</a> og <a href="/wiki/EGNOS" class="mw-redirect" title="EGNOS">Egnos</a>-programmene, <a href="/wiki/Horisont_2020" title="Horisont 2020">Horisont 2020</a> og <a href="/wiki/Det_europeiske_forskningsomr%C3%A5det" title="Det europeiske forskningsområdet">Det europeiske forskningsområdet</a>.<sup id="cite_ref-158" class="reference"><a href="#cite_note-158"><span class="cite-bracket">[</span>156<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-159" class="reference"><a href="#cite_note-159"><span class="cite-bracket">[</span>157<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-160" class="reference"><a href="#cite_note-160"><span class="cite-bracket">[</span>158<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-161" class="reference"><a href="#cite_note-161"><span class="cite-bracket">[</span>159<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Næringsliv_og_økonomi"><span id="N.C3.A6ringsliv_og_.C3.B8konomi"></span>Næringsliv og økonomi</h2></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em;"><i>Se også: <a href="/wiki/N%C3%A6ringslivet_i_Norge" title="Næringslivet i Norge">Næringslivet i Norge</a> og <a href="/wiki/Energi_i_Norge" title="Energi i Norge">Energi i Norge</a></i></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Sildefiske_i_Bod%C3%B8.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2d/Sildefiske_i_Bod%C3%B8.jpg/250px-Sildefiske_i_Bod%C3%B8.jpg" decoding="async" width="250" height="165" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2d/Sildefiske_i_Bod%C3%B8.jpg/375px-Sildefiske_i_Bod%C3%B8.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2d/Sildefiske_i_Bod%C3%B8.jpg/500px-Sildefiske_i_Bod%C3%B8.jpg 2x" data-file-width="630" data-file-height="417" /></a><figcaption>Fiskerier har alltid vært en viktig næring i Norge, her fra Bodø på slutten av 1800-tallet. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Thorstein Brændmo </div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Vannhjul.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/Vannhjul.JPG/190px-Vannhjul.JPG" decoding="async" width="190" height="254" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/Vannhjul.JPG/285px-Vannhjul.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/45/Vannhjul.JPG/380px-Vannhjul.JPG 2x" data-file-width="1952" data-file-height="2608" /></a><figcaption>Vannkraft har lenge blitt utnyttet, først direkte i vannmøller og oppgangssager, men senere til produksjon av elektrisitet. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Svein Harkestad </div></figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Troll_A_Platform.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b4/Troll_A_Platform.jpg/250px-Troll_A_Platform.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b4/Troll_A_Platform.jpg/375px-Troll_A_Platform.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b4/Troll_A_Platform.jpg/500px-Troll_A_Platform.jpg 2x" data-file-width="3072" data-file-height="2304" /></a><figcaption>Petroleumsvirksomhet har skapt store inntekter siden starten av 1970-årene.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Flamsbana.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/Flamsbana.jpg/190px-Flamsbana.jpg" decoding="async" width="190" height="253" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/Flamsbana.jpg/285px-Flamsbana.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/Flamsbana.jpg/380px-Flamsbana.jpg 2x" data-file-width="1200" data-file-height="1600" /></a><figcaption>I det postindustrielle Norge har virksomhet som turisme (her Flåmsbanen) fått et stadig større fokus. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span>Foto: Felix Andrews </div></figcaption></figure> <p>Norge er et høyt utviklet industriland med en levestandard blant de høyeste i verden. Norge har lite dyrket eller dyrkbar jord og skogarealet har stort innslag av produktiv barskog. Fiskeressursene i havet er betydelige også i global målestokk. Med unntak av olje og gass er berggrunnen relativt fattig og landet har underskudd på de fleste mineraler og metaller.<sup id="cite_ref-Norge_1980_23-1" class="reference"><a href="#cite_note-Norge_1980-23"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Industrialiseringen av Norge begynte rundt 1840 med tekstilindustri og mekaniske verksteder. Teknologi til industrien ble først hentet fra Storbritannia og senere på 1800 særlig fra Tyskland. Ved århundreskiftet var omkring 9 % sysselsatt i industrien. Først ved inngangen til <a href="/wiki/F%C3%B8rste_verdenskrig" title="Første verdenskrig">første verdenskrig</a> i <a href="/wiki/1914" title="1914">1914</a> var Norge et industrisamfunn og dette var tydeligst i <a href="/wiki/Kristiania" class="mw-redirect" title="Kristiania">Kristiania</a> (Oslo), <a href="/wiki/Drammen" title="Drammen">Drammen</a>, <a href="/wiki/Grenland" title="Grenland">Grenland</a> og <a href="/wiki/%C3%98stfold" title="Østfold">Østfold</a> senere lokalsamfunn dominert av industri, som <a href="/wiki/Rjukan" title="Rjukan">Rjukan</a> og <a href="/wiki/%C3%85rdal" title="Årdal">Årdal</a>.<sup id="cite_ref-162" class="reference"><a href="#cite_note-162"><span class="cite-bracket">[</span>160<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-Simensen_163-0" class="reference"><a href="#cite_note-Simensen-163"><span class="cite-bracket">[</span>161<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Utbredt <a href="/w/index.php?title=Leseferdighet&action=edit&redlink=1" class="new" title="Leseferdighet (ikke skrevet ennå)">leseferdighet</a> og generelt godt utdanningsnivå antas å være viktig grunn vellykket industrialisering og rask økonomisk vekst i Skandinavia på 1800-tallet. I 1860 var brutto nasjonalprodukt per innbygger 315 dollar i Skandinavia sammenlignet med 402 dollar i Storbritannia, Frankrike, Nederland og Sveits; i 1913 var Norge nesten på høyde med andre industriland med tallene henholdsvis 735 og 765 dollar.<sup id="cite_ref-Simensen_163-1" class="reference"><a href="#cite_note-Simensen-163"><span class="cite-bracket">[</span>161<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><a href="/wiki/Vannkraft" title="Vannkraft">Vannkraften</a> er blant Norges viktigste naturressurser<sup id="cite_ref-Norge_1980_23-2" class="reference"><a href="#cite_note-Norge_1980-23"><span class="cite-bracket">[</span>21<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> innføring av elektrisitet rundt år 1900 var i stor grad basert på vannkraft. Norge er verdens sjette eller syvende største produsent av vannkraft (per 2019) og Norge har lenge vært i særstilling ved at nesten all elektrisk strøm blir produsert ved vannkraft.<sup id="cite_ref-164" class="reference"><a href="#cite_note-164"><span class="cite-bracket">[</span>162<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Etter vesentlig utbygging av <a href="/wiki/Vindkraft" title="Vindkraft">vindkraft</a> sto vannkraften i 2021 for knapt 90 % av elektrisitetsforsyningen. Omkring 75 % kraftproduksjonen i Norge er regulerbar ved at vannet holdes i magasiner og produksjonen justeres raskt opp og ned ved behov. Norge har halvparten av Europas magasinkapasitet og en stor del av kapasiteten er i fjellområdene i Telemark, Rogaland, Vestland fylke og i Nordland.<sup id="cite_ref-165" class="reference"><a href="#cite_note-165"><span class="cite-bracket">[</span>163<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Norges moderne velstand er i stor grad et resultat av at landet, i likhet med resten av Vest-Europa, også ble trukket med i den industrialiseringen som pågikk fra rundt 1800. Omfattende handel og annen kontakt med omverdenen ga impulser til økonomisk utvikling, og gjorde sammen med en velutdannet befolkning og nærhet til teknologiske sentre i Europa at landet tidlig tok i bruk ny teknologi. Fra 1865 til 1890 var økningen i BNP på 1,8 % årlig, i mellomkrigstiden 3,2 % og i etterkrigstiden 4,4 %. Investering i produksjonsutstyr, bedre utdanning, tekniske fremskritt, og forbedret offentlig forvaltning er trolig blant faktorene som har bidratt til veksten. Den økonomiske virksomheten har stort sett vært bygd på privat eiendomsrett og private initiativ til utvikling av industri og annen næring. Statlig regulering og statlig næringsvirksomhet i nøkkelindustrier har gitt Norge preg av <a href="/wiki/Blandings%C3%B8konomi" title="Blandingsøkonomi">blandingsøkonomi</a>. Staten har blant annet vært eier av militære bedrifter på Kongsberg og Raufoss, og av de store smelteverkene i Årdal, Sunndal og Mo i Rana.<sup id="cite_ref-166" class="reference"><a href="#cite_note-166"><span class="cite-bracket">[</span>164<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Norge hadde ved inngangen til 1900-tallet en økonomi på nivå med gjennomsnittet i <a href="/wiki/Vest-Europa" title="Vest-Europa">Vest-Europa</a> og var blant de 15–16 landene på verdensbasis som på det tidspunktet hadde opplevd moderne <a href="/wiki/%C3%98konomisk_vekst" title="Økonomisk vekst">økonomisk vekst</a>.<sup id="cite_ref-167" class="reference"><a href="#cite_note-167"><span class="cite-bracket">[</span>165<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Samtidig hadde Norge rundt århundreskiftet en andel av befolkningen som utvandret til <a href="/wiki/Amerika" title="Amerika">Amerika</a> kun overgått av <a href="/wiki/Irland" title="Irland">Irland</a>. Til tross for fem års okkupasjon under <a href="/wiki/Andre_verdenskrig" title="Andre verdenskrig">annen verdenskrig</a> opplevde landet i løpet av hundreåret en rask velstandsøkning, og var ved inngangen til det 21. århundret et av de rikeste landene i verden målt i nasjonalprodukt per innbygger. Velstandsøkningen skjedde i en kombinasjon av naturgitte forhold (<a href="/wiki/Fiskeri" title="Fiskeri">fiskeri</a>, <a href="/wiki/Vannkraft" title="Vannkraft">vannkraft</a>, <a href="/wiki/Olje" title="Olje">olje</a>, <a href="/wiki/Industri" title="Industri">industri</a>).<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> Norge har i dag en akutt mangel på arbeidskraft og har siden 1970-årene hatt en betydelig arbeidsinnvandring. </p><p>Den norske <a href="/wiki/%C3%98konomi" title="Økonomi">økonomien</a> bygger på et rikt <a href="/wiki/Kapitalisme" title="Kapitalisme">kapitalistisk</a> <a href="/wiki/Velferdsstat" title="Velferdsstat">velferdssamfunn</a>. De fleste sektorer er overlatt til private markedsaktører, dog underlagt en betydelig regulering, blant annet for å sikre konkurranse og miljøhensyn. Myndighetene kontrollerer noen områder som helse, utdanning og vannkraftproduksjon. Staten eier også store aksjeposter i større norske børsnoterte selskapene som <a href="/wiki/Equinor" title="Equinor">Equinor</a>, <a href="/wiki/Norsk_Hydro" title="Norsk Hydro">Norsk Hydro</a>, <a href="/wiki/Telenor" title="Telenor">Telenor</a> og <a href="/wiki/DNB_ASA" class="mw-redirect" title="DNB ASA">DNB</a>. Verdien av disse postene tilsvarte i 2006 for 31,6 % av verdien på <a href="/wiki/Oslo_B%C3%B8rs" title="Oslo Børs">Oslo Børs</a>. Staten opptrer i disse bedriftene som en normal aksjeeier med innflytelse gjennom styre og generalforsamling.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> Jordbruk og fiske drives i all hovedsak av private, mens staten har eid omkring 10 % av landets skogareal. Bedrifter der staten er en stor eier drives som tilsvarende privat selskaper. Staten er en stor eier av vannkraft. Det er omfattende statlig regulering av privat næringsvirksomhet, noen reguleringer er generelle (som arbeidsmiljøloven) andre er spesielle for den enkelte næring. På 1800-tallet var primærnæringene dominerende med omkring halvparten av arbeidsstyrken, mens tjenesteytende næringer ble dominerende i siste halvdel av 1900-tallet.<sup id="cite_ref-168" class="reference"><a href="#cite_note-168"><span class="cite-bracket">[</span>166<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Tidlig_næringsliv_og_industrialisering"><span id="Tidlig_n.C3.A6ringsliv_og_industrialisering"></span>Tidlig næringsliv og industrialisering</h3></div> <p>I middelalderen var <a href="/wiki/T%C3%B8rrfisk" title="Tørrfisk">tørrfisk</a> Norges klart viktigste eksportartikkel og la grunnlaget for utstrakt handel med kontinentet og fremveksten særlig av handelsbyen <a href="/wiki/Bergen" title="Bergen">Bergen</a> der <a href="/wiki/Hanseatene" class="mw-redirect" title="Hanseatene">hanseatene</a> styrte handelen.<sup id="cite_ref-169" class="reference"><a href="#cite_note-169"><span class="cite-bracket">[</span>167<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I middelalderen var jordbruk basert på selvforsyning med fiske og fangst som tilleggsnæring helt dominerende i Norge. med På 1500- og 1600-tallet ble <a href="/wiki/Trelast" title="Trelast">trelasteksport</a>, <a href="/wiki/Sagbruk" title="Sagbruk">sagbruk</a> og <a href="/wiki/Bergverk" title="Bergverk">bergverksvirksomhet</a> bygget ut flere steder i Norge, og la grunnlaget for en betydelig vekst i eksportøkonomien, selv om denne virksomheten bare sysselsatte et mindretall av befolkningen. Innføringen av <a href="/wiki/Oppgangssag" title="Oppgangssag">oppgangssag</a>, kolonirikene og Nederlands sentrale rolle i verdenshandelen var en viktig bakgrunn for veksten i trelasthandelen.<sup id="cite_ref-FOOTNOTEHolt1974100_170-0" class="reference"><a href="#cite_note-FOOTNOTEHolt1974100-170"><span class="cite-bracket">[</span>168<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Norge var en viktig europeisk sjøfartsnasjon fra 1600-tallet og ble i løpet av 1800-tallet verdens tredje største sjøfartsnasjon med en handelsflåte bare forbigått av USA og Storbritannia. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Olje_og_mineraler">Olje og mineraler</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em;"><i>Se også: <a href="/wiki/Norges_berggrunn" title="Norges berggrunn">Norges berggrunn</a> og <a href="/wiki/Petroleumsvirksomhet_i_Norge" title="Petroleumsvirksomhet i Norge">Petroleumsvirksomhet i Norge</a></i></div> <p>Landet er rikt på <a href="/wiki/Naturressurser" class="mw-redirect" title="Naturressurser">naturressurser</a> som <a href="/wiki/Petroleum" title="Petroleum">olje</a>, <a href="/wiki/Naturgass" title="Naturgass">naturgass</a>, <a href="/wiki/Vannkraft" title="Vannkraft">vannkraft</a> og <a href="/wiki/Fiskeri" title="Fiskeri">fiskerier</a>. Andre naturressurser Norge har er <a href="/wiki/Landbruk" title="Landbruk">jordbruk</a>, <a href="/wiki/Skogbruk" title="Skogbruk">skogbruk</a>, <a href="/wiki/Kull" title="Kull">kull</a> og <a href="/wiki/Mineral" title="Mineral">mineraler</a>. De store naturressursene har samtidig gjort landet avhengig av internasjonale <a href="/wiki/R%C3%A5vare" title="Råvare">råvarepriser</a>, særlig <a href="/wiki/Oljeprisen" title="Oljeprisen">oljeprisen</a>.<sup id="cite_ref-171" class="reference"><a href="#cite_note-171"><span class="cite-bracket">[</span>169<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-172" class="reference"><a href="#cite_note-172"><span class="cite-bracket">[</span>170<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 2016 var eksportverdien av råolje, naturgass og kondensat ca. 350 milliarder kroner, og utgjorde 47 % av eksportinntektene. Norge dekker ca. 2 % av verdens oljeetterspørsel.<sup id="cite_ref-173" class="reference"><a href="#cite_note-173"><span class="cite-bracket">[</span>171<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Staten får store deler av oljeinntektene gjennom høye skattesatser for oljeselskaper.<sup id="cite_ref-174" class="reference"><a href="#cite_note-174"><span class="cite-bracket">[</span>172<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Oljeutvinningen begynte rundt 1970, nådde en topp mellom 1990 og 2000, og har siden gått nedover i volum.<sup id="cite_ref-175" class="reference"><a href="#cite_note-175"><span class="cite-bracket">[</span>173<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Bergfriheten innført i 1539 ga alle rett til å undersøke drivverdige mineraler ved <a href="/wiki/Muting" title="Muting">muting</a>. Norges første store gruve var <a href="/wiki/Kongsberg_S%C3%B8lvverk" title="Kongsberg Sølvverk">Kongsberg Sølvverk</a> fra 1623 og denne produserte 1330 tonn sølv i løpet av over 300 år. <a href="/wiki/Kvikne_kobberverk" title="Kvikne kobberverk">Kobberfunnet i Kvikne</a> i 1632 var det første av flere i Trøndelag. Kobberverket i <a href="/wiki/K%C3%A5fjord" title="Kåfjord">Kåfjord</a> hadde opp til 1 000 mann i arbeidet på 1800-tallet.<sup id="cite_ref-176" class="reference"><a href="#cite_note-176"><span class="cite-bracket">[</span>174<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Blaafarvev%C3%A6rket" title="Blaafarveværket">Blaafarveværket</a> på Modum sto på det meste for 80 % av verdens blåfarge. På 1600-tallet var det 12–15 relativt store jernverk i drift og et tilsvarende antall kobberverk. I Finnmark har bergverk utgjort en relativt stor del av økonomien særlig i Syd-Varanger. På Svalbard er det <a href="/wiki/Steinkull" class="mw-redirect" title="Steinkull">kullforekomster</a>. <a href="/wiki/Knaben" title="Knaben">Knaben</a> hadde Europas eneste molybdengruve med opp til 400 ansatte. Utenom petroleumsvirksomheten utgjør bergverk en beskjeden del av Norges samlede økonomi.<sup id="cite_ref-177" class="reference"><a href="#cite_note-177"><span class="cite-bracket">[</span>175<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Skaland gruve på Senja har Europas viktigste forekomst av naturlig <a href="/wiki/Grafitt" title="Grafitt">grafitt</a> av høy kvalitet.<sup id="cite_ref-178" class="reference"><a href="#cite_note-178"><span class="cite-bracket">[</span>176<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Fisk_2">Fisk</h3></div> <p>Norge er et av verdens største fiskeriland målt i oppfisket mengde. Torsk, sild, makrell, lodde, sei, hyse og kolmule er viktige arter i norske farvann. Den fanges en del reker samt hummer og krabber i mindre volum. Den havgående norske fiskeflåten høster også langt unna norskekysten. Ferskvannsfiske omfatter innlandsfisk, kreps, laks, sjøørret og sjørøye. Kommersielt innlandsfiske drives hovedsakelig i de store innsjøene som Mjøsa og <a href="/wiki/J%C3%B8lstravatnet" title="Jølstravatnet">Jølstravatnet</a>. Fiskeretten i ferskvann hører som hovedregel til grunneier. Artsrikdommen er størst i de sørøstlige delene av landet. Laks, sjøørret og sjørøye fiskes hovedsakelig i elver med stang og er ettertraktet som rekreasjon blant annet i <a href="/wiki/Alta" title="Alta">Alta</a>, <a href="/wiki/Namsen" title="Namsen">Namsen</a> og <a href="/wiki/Gaula_(Tr%C3%B8ndelag)" title="Gaula (Trøndelag)">Gaula</a>.<sup id="cite_ref-ReferenceH_179-0" class="reference"><a href="#cite_note-ReferenceH-179"><span class="cite-bracket">[</span>177<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Rundt 1860 var det rundt 90 000 fiskere i Norge, etter et fall på slutten av århundret økte sysselsetting i fiskeriene til 100 000 rundt 1900 (mest i Europa utenom Storbritannia). Antall fiskere holdt seg til etter krigen, og falt til 35 000 i 1970 og er nå (2016) omkring 11 000.<sup id="cite_ref-180" class="reference"><a href="#cite_note-180"><span class="cite-bracket">[</span>178<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Oppdrett av laksefisk begynt rundt 1960 og har blitt en av landets viktigste næringer.<sup id="cite_ref-ReferenceH_179-1" class="reference"><a href="#cite_note-ReferenceH-179"><span class="cite-bracket">[</span>177<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 2018 var fisk den største eksportvaren (målt i verdi) etter olje og gass.<sup id="cite_ref-181" class="reference"><a href="#cite_note-181"><span class="cite-bracket">[</span>179<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Norge eksporterte sjømat for 31,4 mrd kroner i 2000, og 94,5 milliarder i 2017. Av den samlede eksportverdien kom 72 % fra havbruk (fiskeoppdrett m.m.), mens 28 % kom fra fiskeriene.<sup id="cite_ref-182" class="reference"><a href="#cite_note-182"><span class="cite-bracket">[</span>180<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Norge eksporterte sjømat for over 100 mrd kroner i 2019 og 2020, og ca. 2/3 av dette var laks. Norges eksport av sjømat har ligget på cirka 2,5–2,7 millioner tonn pr år, i årene 2010–2020.<sup id="cite_ref-183" class="reference"><a href="#cite_note-183"><span class="cite-bracket">[</span>181<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Det ble igangsatt <a href="/wiki/Privatisering" title="Privatisering">privatiseringer</a> i 2000, hvor regjeringen solgte en tredel av det helstatlige oljeselskapet Statoil. Norge står utenfor <a href="/wiki/Den_europeiske_union" title="Den europeiske union">EU</a> etter <a href="/wiki/Folkeavstemning" title="Folkeavstemning">folkeavstemningene</a> <a href="/wiki/R%C3%A5dgivende_folkeavstemning_om_tilslutning_til_EF_1972" class="mw-redirect" title="Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972">i 1972</a> og <a href="/wiki/R%C3%A5dgivende_folkeavstemning_om_Norges_tilslutning_til_EU_1994" class="mw-redirect" title="Rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994">i 1994</a>, men er medlem av <a href="/wiki/EFTA" title="EFTA">EFTA</a>, en del av <a href="/wiki/Schengen-traktaten" class="mw-redirect" title="Schengen-traktaten">Schengenavtalen</a>, og er sammen med <a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a> og <a href="/wiki/Liechtenstein" title="Liechtenstein">Liechtenstein</a> en del av det indre markedet i EU gjennom <a href="/wiki/E%C3%98S" title="EØS">EØS</a>-avtalen. </p><p>Fiske har trolig siden landet ble bosatt vært et viktig næringsgrunnlag. Arkeologiske undersøkelser viser at befolkningen i steinalderen fisket i saltvann, innsjøer og elver. Torsk og sild, de to viktigste fiskeslagene, ble eksportert i vikingtiden hovedsakelig tørket. <a href="/wiki/T%C3%B8rrfisk" title="Tørrfisk">Tørrfisk</a> var et viktig eksportprodukt fra omkring år 1000. Salt til konservering ble tatt i bruk sent i Norge sammenlignet med andre land og <a href="/wiki/Klippfisk" title="Klippfisk">klippfisk</a> ble eksportert fra rundt 1740. <a href="/wiki/Hvalfangst" title="Hvalfangst">Hvalfangst</a> av betydning ble innledet av <a href="/wiki/Svend_Foyn" title="Svend Foyn">Svend Foyn</a> i 1868. Hvalfangst var en stor næring til 1968 da det ble stans i ekspedisjonene til Sørishavet. Senere ble det bare drevet småhvalfangst i Nord-Atlanteren.<sup id="cite_ref-ReferenceH_179-2" class="reference"><a href="#cite_note-ReferenceH-179"><span class="cite-bracket">[</span>177<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Norsk_økonomi"><span id="Norsk_.C3.B8konomi"></span>Norsk økonomi</h3></div> <p>Norges <a href="/wiki/BNP" class="mw-redirect" title="BNP">BNP</a> var i 2017 på 3 299 milliarder kroner, opp 2 % fra 2016.<sup id="cite_ref-Norge2018_10-1" class="reference"><a href="#cite_note-Norge2018-10"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dette gir en BNP pr innbygger på 626 200 kroner, som er ca. 50 % høyere enn gjennomsnittet for EU. Med unntak av 1988 og 2009 har Norge hatt økning i BNP siden 1959.<sup id="cite_ref-184" class="reference"><a href="#cite_note-184"><span class="cite-bracket">[</span>182<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Norges samlede eksport av varer og tjenester var i 2017 855 milliarder kroner, og importen var 699 milliarder kroner. Norges største eksportmarkeder var <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a>, <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a> og <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a>, mens landet importerte mest fra Sverige. Pr 2018 hadde Norge en utenlandsformue på 14.174 milliarder kroner og en utenlandsgjeld på 7 040 milliarder kroner, noe som gjør Norge til en netto fordringshaver. </p><p>Det er stadig bekymringer omkring hvor landet vil stå når olje- og gassreservene er tømt.<sup id="cite_ref-185" class="reference"><a href="#cite_note-185"><span class="cite-bracket">[</span>183<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-186" class="reference"><a href="#cite_note-186"><span class="cite-bracket">[</span>184<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Statens store overskudd på sine budsjetter plasseres derfor i <a href="/wiki/Statens_pensjonsfond" title="Statens pensjonsfond">Statens pensjonsfond – Utland</a>, som i sin helhet er investert i utlandet. Verdien av <a href="/wiki/Forvaltningskapital" title="Forvaltningskapital">forvaltningskapitalen</a> i fondet passerte i 2017 8 000 milliarder kroner, og er det største nasjonale investeringsfondet i verden.<sup id="cite_ref-187" class="reference"><a href="#cite_note-187"><span class="cite-bracket">[</span>185<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Bruttonasjonalprodukt" title="Bruttonasjonalprodukt">Bruttonasjonalprodukt</a> (BNP) i 2015 var 3117 milliarder kroner. Den økonomiske veksten i Fastlands-Norge var 4,6 prosent i 2006, det tredje året på rad med en vekst over 4 prosent, men etter <a href="/wiki/Finanskrisen_fra_2007" class="mw-redirect" title="Finanskrisen fra 2007">Finanskrisen fra 2007</a> opplevde også Norge flere år med negativ økonomisk vekst.<sup id="cite_ref-188" class="reference"><a href="#cite_note-188"><span class="cite-bracket">[</span>186<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Norge har også en viktig industri basert på produksjon av <a href="/wiki/Elektrisitet" title="Elektrisitet">elektrisk</a> og vitenskapelig utstyr, <a href="/wiki/Maskin" title="Maskin">maskiner</a>, <a href="/wiki/Metall" title="Metall">metaller</a>, <a href="/wiki/Fisk" title="Fisk">fisk</a>, <a href="/wiki/Petroleum" title="Petroleum">petroleumskjemi</a>, skipsindustri og <a href="/wiki/Kjemisk_substans" title="Kjemisk substans">kjemikalier</a>. </p> <table class="wikitable"> <tbody><tr> <th>Økonomiske nøkkeltall<sup id="cite_ref-189" class="reference"><a href="#cite_note-189"><span class="cite-bracket">[</span>187<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-190" class="reference"><a href="#cite_note-190"><span class="cite-bracket">[</span>188<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-191" class="reference"><a href="#cite_note-191"><span class="cite-bracket">[</span>189<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-192" class="reference"><a href="#cite_note-192"><span class="cite-bracket">[</span>190<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </th> <th>2006 </th> <th>% av BNP </th> <th>2009 </th> <th>% av BNP </th> <th>2012 </th> <th>% av BNP </th> <th>2015 </th> <th>% av BNP </th> <th>Kilder </th></tr> <tr> <td><b>BNP</b>, mrd US$<sup id="cite_ref-193" class="reference"><a href="#cite_note-193"><span class="cite-bracket">[</span>191<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </td> <td>345,4 </td> <td> </td> <td>386,4 </td> <td> </td> <td>509,7 </td> <td> </td> <td><b> 386,6 </b> </td> <td> </td> <td>Verdensbanken </td></tr> <tr> <td>BNP, mrd kr<sup id="cite_ref-SSB_Årlig_nasjonalregnskap_194-0" class="reference"><a href="#cite_note-SSB_Årlig_nasjonalregnskap-194"><span class="cite-bracket">[</span>192<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-SSB_Makroøkonomiske_hovedstørrelser_195-0" class="reference"><a href="#cite_note-SSB_Makroøkonomiske_hovedstørrelser-195"><span class="cite-bracket">[</span>193<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </td> <td>2 215,3 </td> <td> </td> <td>2 429,7 </td> <td> </td> <td>2 965,2 </td> <td> </td> <td>3 118,1 </td> <td> </td> <td>SSB </td></tr> <tr> <td>BNP/innb US$<sup id="cite_ref-196" class="reference"><a href="#cite_note-196"><span class="cite-bracket">[</span>194<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </td> <td>74 114,7 </td> <td> </td> <td>80 017,8 </td> <td> </td> <td>101 563,7 </td> <td> </td> <td>74 505,2 </td> <td> </td> <td>Verdensbanken </td></tr> <tr> <td>BNP realvekst </td> <td> </td> <td>2,4 </td> <td> </td> <td>−1,6 </td> <td> </td> <td>2,7 </td> <td> </td> <td>1,6 </td> <td>IMF </td></tr> <tr> <td>Konsumpriser, endring </td> <td>2,3 </td> <td> </td> <td>2,2 </td> <td> </td> <td>0,7 </td> <td> </td> <td>2,2 </td> <td> </td> <td>IMF </td></tr> <tr> <td>Renter, 3 mnd </td> <td>3,1 </td> <td> </td> <td>2,5 </td> <td> </td> <td>2,2 </td> <td> </td> <td>1,3 </td> <td> </td> <td>IMF </td></tr> <tr> <td>Investering, mrd US$<sup id="cite_ref-197" class="reference"><a href="#cite_note-197"><span class="cite-bracket">[</span>195<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </td> <td>72,3 </td> <td>20,9 </td> <td>89,3 </td> <td>23,1 </td> <td>113,4 </td> <td>22,2 </td> <td><b> 90,5 </b> </td> <td>23,4 </td> <td>Verdensbanken </td></tr> <tr> <td>Investering, mrd kr <sup id="cite_ref-SSB_Årlig_nasjonalregnskap_194-1" class="reference"><a href="#cite_note-SSB_Årlig_nasjonalregnskap-194"><span class="cite-bracket">[</span>192<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-SSB_Makroøkonomiske_hovedstørrelser_195-1" class="reference"><a href="#cite_note-SSB_Makroøkonomiske_hovedstørrelser-195"><span class="cite-bracket">[</span>193<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </td> <td>535,5 </td> <td>24,2 </td> <td>602,1 </td> <td>24,8 </td> <td>786,6 </td> <td>26,5 </td> <td>741,4 </td> <td>23,4 </td> <td>SSB, IMF </td></tr> <tr> <td>Arbeidsløshet </td> <td>3,4 </td> <td> </td> <td>3,2 </td> <td> </td> <td>3,2 </td> <td> </td> <td>4,4 </td> <td> </td> <td>IMF </td></tr> <tr> <td><b>Eksport</b>, mrd US$<sup id="cite_ref-198" class="reference"><a href="#cite_note-198"><span class="cite-bracket">[</span>196<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </td> <td>154,3 </td> <td>44,7 </td> <td>151,5 </td> <td>39,2 </td> <td>207,0 </td> <td>40,6 </td> <td><b> 144,5 </b> </td> <td>37,4 </td> <td>Verdensbanken </td></tr> <tr> <td>Eksport, mrd kr<sup id="cite_ref-199" class="reference"><a href="#cite_note-199"><span class="cite-bracket">[</span>197<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-200" class="reference"><a href="#cite_note-200"><span class="cite-bracket">[</span>198<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </td> <td>989,5 </td> <td>44,7 </td> <td>952,8 </td> <td>39,2 </td> <td>1 204,4 </td> <td>40,6 </td> <td>1 165,5 </td> <td>37,4 </td> <td>SSB </td></tr> <tr> <td>- Sverige </td> <td>50,3 </td> <td> </td> <td>43,1 </td> <td> </td> <td>78,9 </td> <td> </td> <td>79,1 </td> <td> </td> <td>SSB </td></tr> <tr> <td>- Danmark </td> <td>27,5 </td> <td> </td> <td>29,9 </td> <td> </td> <td>51,3 </td> <td> </td> <td>51,2 </td> <td> </td> <td>SSB </td></tr> <tr> <td>- Finland </td> <td>12,2 </td> <td> </td> <td>8,9 </td> <td> </td> <td>13,6 </td> <td> </td> <td> </td> <td> </td> <td>SSB </td></tr> <tr> <td>- Tyskland </td> <td>96,4 </td> <td> </td> <td>99,0 </td> <td> </td> <td>130,6 </td> <td> </td> <td>182,5 </td> <td> </td> <td>SSB </td></tr> <tr> <td>- Storbritannia </td> <td>209,5 </td> <td> </td> <td>175,9 </td> <td> </td> <td>277,8 </td> <td> </td> <td>214,4 </td> <td> </td> <td>SSB </td></tr> <tr> <td>- Nederland </td> <td>80,4 </td> <td> </td> <td>86,2 </td> <td> </td> <td>127,3 </td> <td> </td> <td>113,6 </td> <td> </td> <td>SSB </td></tr> <tr> <td>- Frankrike </td> <td>64,6 </td> <td> </td> <td>61,4 </td> <td> </td> <td>63,7 </td> <td> </td> <td>66,8 </td> <td> </td> <td>SSB </td></tr> <tr> <td>- USA </td> <td>44,8 </td> <td> </td> <td>36,1 </td> <td> </td> <td>66,2 </td> <td> </td> <td>60,6 </td> <td> </td> <td>SSB </td></tr> <tr> <td>- Kina </td> <td>10,9 </td> <td> </td> <td>15,2 </td> <td> </td> <td>19,1 </td> <td> </td> <td>32,7 </td> <td> </td> <td>SSB </td></tr> <tr> <td><b>Import</b>, mrd US$<sup id="cite_ref-201" class="reference"><a href="#cite_note-201"><span class="cite-bracket">[</span>199<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </td> <td>95,8 </td> <td>27,7 </td> <td>107,9 </td> <td>27,9 </td> <td>141,1 </td> <td>27,7 </td> <td><b> 123,6 </b> </td> <td>32,0 </td> <td>Verdensbanken </td></tr> <tr> <td>Import, mrd kr<sup id="cite_ref-202" class="reference"><a href="#cite_note-202"><span class="cite-bracket">[</span>200<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </td> <td>614,2 </td> <td>27,7 </td> <td>678,3 </td> <td>27,9 </td> <td>821,0 </td> <td>27,7 </td> <td>996,3 </td> <td>32,0 </td> <td>SSB </td></tr> <tr> <td>- Sverige </td> <td>61,7 </td> <td> </td> <td>59,3 </td> <td> </td> <td>107,0 </td> <td> </td> <td>113,9 </td> <td> </td> <td>SSB </td></tr> <tr> <td>- Danmark </td> <td>28,4 </td> <td> </td> <td>29,0 </td> <td> </td> <td>51,1 </td> <td> </td> <td>60,6 </td> <td> </td> <td>SSB </td></tr> <tr> <td>- Finland </td> <td>13,2 </td> <td> </td> <td>12,5 </td> <td> </td> <td>16,5 </td> <td> </td> <td> </td> <td> </td> <td>SSB </td></tr> <tr> <td>- Tyskland </td> <td>55,3 </td> <td> </td> <td>55,0 </td> <td> </td> <td>77,0 </td> <td> </td> <td>90,2 </td> <td> </td> <td>SSB </td></tr> <tr> <td>- Storbritannia </td> <td>26,2 </td> <td> </td> <td>25,7 </td> <td> </td> <td>65,7 </td> <td> </td> <td>88,0 </td> <td> </td> <td>SSB </td></tr> <tr> <td>- USA </td> <td>21,9 </td> <td> </td> <td>26,4 </td> <td> </td> <td>50,4 </td> <td> </td> <td>75,3 </td> <td> </td> <td>SSB </td></tr> <tr> <td>- Kina </td> <td>23,1 </td> <td> </td> <td>33,4 </td> <td> </td> <td>51,8 </td> <td> </td> <td>73,5 </td> <td> </td> <td>SSB </td></tr> <tr> <td><b>Handelsbalanse</b>, mrd US$<sup id="cite_ref-203" class="reference"><a href="#cite_note-203"><span class="cite-bracket">[</span>201<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </td> <td>58,5 </td> <td>16,9 </td> <td>43,7 </td> <td>11,3 </td> <td>65,9 </td> <td>12,9 </td> <td><b> 21,0 </b> </td> <td>5,4 </td> <td>Verdensbanken </td></tr> <tr> <td>Handelsbalanse, mrd kr<sup id="cite_ref-204" class="reference"><a href="#cite_note-204"><span class="cite-bracket">[</span>202<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </td> <td>374,0 </td> <td>16,9 </td> <td>274,5 </td> <td>11,3 </td> <td>383,3 </td> <td>12,9 </td> <td>169,1 </td> <td>5,4 </td> <td>SSB, IMF </td></tr> <tr> <td><b>Betalingsbalanse</b> </td> <td> </td> <td>23,5 </td> <td> </td> <td>11,7 </td> <td> </td> <td>16,1 </td> <td> </td> <td><b> 10,3 </b> </td> <td>IMF </td></tr> <tr> <td><b>Budsjettbalanse</b>, totalt </td> <td> </td> <td>18,2 </td> <td> </td> <td>10,6 </td> <td> </td> <td>13,5 </td> <td> </td> <td><b> 6,5 </b> </td> <td>IMF </td></tr> <tr> <td>Budsjettbalanse, ekskl olje </td> <td> </td> <td>−2,9 </td> <td> </td> <td>−5,3 </td> <td> </td> <td>−4,9 </td> <td> </td> <td><b> −6,5 </b> </td> <td>IMF </td></tr> <tr> <td><b>Oljefondet </b> </td> <td> </td> <td>112,8 </td> <td> </td> <td>140,8 </td> <td> </td> <td>166,6 </td> <td> </td> <td><b>284,8 </b> </td> <td>IMF </td></tr></tbody></table> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Samfunn_og_levekår"><span id="Samfunn_og_levek.C3.A5r"></span>Samfunn og levekår</h2></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Husholdninger_og_arbeid">Husholdninger og arbeid</h3></div> <p>38 prosent av husholdningene i Norge besto i 2016 av aleneboende, mot 34 prosent 25 år tidligere.<sup id="cite_ref-205" class="reference"><a href="#cite_note-205"><span class="cite-bracket">[</span>203<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Av samboende par var 28 prosent ugifte i 2015, en økning fra 11 prosent i 1990.<sup id="cite_ref-Norge2016_206-0" class="reference"><a href="#cite_note-Norge2016-206"><span class="cite-bracket">[</span>204<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og blant par under 30 er det mer vanlig å være samboer enn å være gift. Av nye giftemål i 2016 var rundt en tredel borgerlige vielser. Det var registrert ca. 4 600 homofile ekteskap eller partnerskap. </p><p>I 2015 var 2,8 millioner, eller 50 prosent av befolkningen i Norge sysselsatt. Kvinner utgjorde 47 prosent av disse. Av kvinner i alderen 15–74 var 68 prosent i arbeidsstyrken, mens tilsvarende tall for menn var 74 prosent. Av menn jobber 85 heltid, mens bare 62 prosent av kvinnene jobber heltid. Gjennomsnittlig årslønn var 520 000 i 2015, og kvinners månedslønn er ca. 86 prosent av menns månedslønn, omregnet til heltidsstilling. Her har det vært en utjevning siden 1960, da kvinner tjente 60 prosent av menns lønn.<sup id="cite_ref-Norge2016_206-1" class="reference"><a href="#cite_note-Norge2016-206"><span class="cite-bracket">[</span>204<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Antallet elever og studenter var ca. 1,1 million i 2015, dette tilsvarer over 20 prosent av befolkningen. Over 90 prosent av ungdom i alderen 16–18 år går videregående utdanning, en økning fra 65 prosent i 1980. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Sivilsamfunn">Sivilsamfunn</h3></div> <p>I 2016 var i underkant av 1 814 000 personer registrert som medlem av norske arbeidstakerorganisasjoner. De største organisasjonene er <a href="/wiki/LO" class="mw-redirect" title="LO">LO</a>, <a href="/wiki/YS" class="mw-redirect" title="YS">YS</a>, <a href="/wiki/Unio" title="Unio">Unio</a> og <a href="/wiki/Akademikerne" title="Akademikerne">Akademikerne</a>, som til sammen organiserte 93 prosent av alle medlemmene i arbeidstakerorganisasjonene, mot 87 prosent i 1999. LO er størst, med nesten halvparten av alle organiserte. Organisasjonsgraden totalt i Norge var 49 % i 2016, en liten nedgang fra 2006 da den var 49,5 %. Andelen organiserte i offentlig sektor er ca. 80 %, mens den i privat sektor er ca. 38 %.<sup id="cite_ref-207" class="reference"><a href="#cite_note-207"><span class="cite-bracket">[</span>205<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Generelt er kvinner i større grad organisert enn menn, eldre i større grad enn unge, og personer med lang utdanning i større grad enn personer med kort utdanning.<sup id="cite_ref-208" class="reference"><a href="#cite_note-208"><span class="cite-bracket">[</span>206<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Levekårsundersøkelsen i 2014 viste at nesten 80 prosent av befolkningen var medlem av en eller flere organisasjoner, hvorav fag- og arbeidstakerorganisasjoner var den klart største gruppen. Men kun 45 prosent svarte at de var i aktive i organisasjonen de var medlem, og blant aktive medlemmer var de i idrettslag den største gruppen. Syv prosent av befolkningen var medlem av et politisk parti.<sup id="cite_ref-209" class="reference"><a href="#cite_note-209"><span class="cite-bracket">[</span>207<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Helse">Helse</h3></div> <p><a href="/wiki/Norges_helsevesen" title="Norges helsevesen">Norges helsevesen</a> kan deles inn i primærhelsetjenesten, som hver enkelt kommune har ansvar for, og spesialisthelsetjenesten, som er underlagt fire <a href="/wiki/Regionalt_helseforetak" title="Regionalt helseforetak">regionalt helseforetak</a>. Norge innførte <a href="/wiki/Fastlegeordningen" class="mw-redirect" title="Fastlegeordningen">fastlegeordningen</a> i 2001, og helse- og sosialsektoren sysselsatte ca. 325 000 mennesker i 2016, hvorav ca. 85 % var kvinner.<sup id="cite_ref-210" class="reference"><a href="#cite_note-210"><span class="cite-bracket">[</span>208<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Cirka 70 % av innbyggerne konsulterer sin fastlege årlig.<sup id="cite_ref-211" class="reference"><a href="#cite_note-211"><span class="cite-bracket">[</span>209<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>En gutt født i Norge i 2015 kunne forvente å bli 80,4 år, ei jente 84,2.<sup id="cite_ref-212" class="reference"><a href="#cite_note-212"><span class="cite-bracket">[</span>210<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Dette er en markant økning siden perioden 1946–1950, da tallene var henholdsvis 69,3 og 72,7 år. Spedbarnsdødeligheten er ca. 3 av 1 000, dvs ca. 200 dødsfall i året pr 2015.<sup id="cite_ref-213" class="reference"><a href="#cite_note-213"><span class="cite-bracket">[</span>211<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Hjerte- og karsykdommer sto for nesten 40 prosent av dødsfallene i den norske befolkningen i begynnelsen av 2000-årene, etter en nedgang fra 1970-årene. Dette har sunket videre, og i 2014 skyldte 29,6 % av dødsfall i Norge hjerte- og karsykdommer. Dødsfall på grunn av kreft har i stedet økt og sto for nærmere 30 prosent de første årene i 2000-årene. I 2014 lå denne andelen på 27,4 %. Grunnet nedgang i antall dødsfall knyttet til hjerte- og karsykdommer, samt stigende levealder, har andelen dødsfall som skyldes demenssykdommer økt fra 2,2 % i 2000 til 7,6 % i 2014.<sup id="cite_ref-214" class="reference"><a href="#cite_note-214"><span class="cite-bracket">[</span>212<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Av voldsomme dødsfall er det fallulykker, trafikkulykker og selvmord som dominerer, selv om antallet slike dødsfall har sunket de siste årene. </p><p>Antall dagligrøykere i Norge, både for menn og kvinner, var 9 % i 2020.<sup id="cite_ref-:4_215-0" class="reference"><a href="#cite_note-:4-215"><span class="cite-bracket">[</span>213<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Antallet som bruker snus daglig lå på 14 % i 2020.<sup id="cite_ref-:4_215-1" class="reference"><a href="#cite_note-:4-215"><span class="cite-bracket">[</span>213<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Omsetningen av alkohol har ligget på 25–26 millioner liter de siste årene, der tendensen er noe nedgang i sprit, økning i vin og rusbrus, og stabilt volum av øl.<sup id="cite_ref-216" class="reference"><a href="#cite_note-216"><span class="cite-bracket">[</span>214<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Helt siden begynnelsen av statistikken over forventet levealder for nyfødte i Norge har pilen gått oppover, helt fram til 2021 da forventet levealder for kvinner falt fra 84,9 år i 2020 til 84,7 år i 2021. Året etter falt også den forventet levealder for menn fra 81,6 år i 2021 til 80,9 år i 2022, samme år falt den også for kvinner til 84,4 år.<sup id="cite_ref-217" class="reference"><a href="#cite_note-217"><span class="cite-bracket">[</span>215<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kriminalitet">Kriminalitet</h3></div> <p>I 2018 ble det anmeldt 318 000 lovbrudd. Fra 2003 var dette en nedgang på 24 % (35 % korrigert for folkeveksten). Av anmeldte lovbrudd gjaldt 29 % tyveri, 10 % vold og mishandling, 14 % var relatert til rusmidler og 14 % var trafikkovertredelser.<sup id="cite_ref-218" class="reference"><a href="#cite_note-218"><span class="cite-bracket">[</span>216<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I Norge er det rundt 0,4 drap per 100 000 innbyggere årlig.<sup id="cite_ref-219" class="reference"><a href="#cite_note-219"><span class="cite-bracket">[</span>217<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Antall drap relativt til befolkningsstørrelsen har vært stort sett stabil fra 1850 til år 2000.<sup id="cite_ref-220" class="reference"><a href="#cite_note-220"><span class="cite-bracket">[</span>218<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Antallet drap var lavt i 1950- og 1960-årene. Etter år 2000 har antallet drap gått nedover.<sup id="cite_ref-221" class="reference"><a href="#cite_note-221"><span class="cite-bracket">[</span>219<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Norge har en av de laveste drapsratene, antall drap per 100 000 innbyggere, i verden. Drapsraten i USA er over 5, i Storbritannia 1,6 og i El Salvador og Honduras over 50 (tall for 2010).<sup id="cite_ref-222" class="reference"><a href="#cite_note-222"><span class="cite-bracket">[</span>220<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Fra 2007 til 2017 falt antall personer som fikk en straffereaksjon fra 80 til 57 per 100 000 innbygger.<sup id="cite_ref-223" class="reference"><a href="#cite_note-223"><span class="cite-bracket">[</span>221<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>I levekårsundersøkelsen for 2007 rapporterte rundt 5,5 prosent av befolkningen over 16 år å ha blitt utsatt for vold eller trusler det siste året, og drøyt 10 prosent for tyveri eller skadeverk. I 2018 var andelen av befolkningen som rapporterte seg utsatt for tyveri eller skadeverk 5 %.<sup id="cite_ref-224" class="reference"><a href="#cite_note-224"><span class="cite-bracket">[</span>222<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 1989 rapporterte rundt 1  % at det hadde opplevd innbrudd, noe som var på nivå med Finland, mens tallet for USA var 8 % og under 5 % i Storbritannia. I 1989 rapporterte 16 % av de spurte at de hadde vært utsatt for noe kriminelt, mot 29 % i USA og 19 % i England.<sup id="cite_ref-225" class="reference"><a href="#cite_note-225"><span class="cite-bracket">[</span>223<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Politiet i Norge tok i 2000-årene rundt 80 000 enkeltpersoner hvert år på bakgrunn av de anmeldte lovbruddene, hvorav omtrent 60 prosent pleier å få et forelegg (bot) og nærmere 30 prosent ender med å bli tiltalt for en domstol. Den vanligste årsaken til både bøtelegging og fengsling som straff i Norge er trafikklovbrudd, men dette er ikke lovbrudd som gir de strengeste straffene.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> </p><p>Knapt 4 000 personer satt i fengsel gjennomsnittlig i Norge i 2017<sup id="cite_ref-226" class="reference"><a href="#cite_note-226"><span class="cite-bracket">[</span>224<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> og det var nær 9 000 påbegynte soninger i løpet av året. Av disse var 3 600 relatert til rusmidler, 2 000 gjaldt vold og mishandling, knapt 2 000 var vinningsforbrytelser og 450 gjaldt trafikkreglene. Under 10 % av soningene er straffer på over 1 år. Halvparten av soningene var dommer på mindre enn 6 måneder.<sup id="cite_ref-227" class="reference"><a href="#cite_note-227"><span class="cite-bracket">[</span>225<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Av de i gjennomsnitt rundt 3 400 personene som satt i fengsel i Norge i 2009 hadde nærmere 30 prosent et <a href="/wiki/Narkotikalovbrudd" title="Narkotikalovbrudd">narkotikalovbrudd</a> som det alvorligste lovbruddet, fulgt av vinningslovbrudd og vold som de nest største gruppene, begge på over 20 prosent. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Bostedsløshet"><span id="Bostedsl.C3.B8shet"></span>Bostedsløshet</h3></div> <p>I 2016 var <a href="/wiki/Bostedsl%C3%B8s" title="Bostedsløs">bostedsløsheten</a> i Norge 1,6 per 1 000 innbyggere, en nedgang på 36 % fra 2012.<sup id="cite_ref-228" class="reference"><a href="#cite_note-228"><span class="cite-bracket">[</span>226<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I 2020 hadde andelen falt til 0,62 per 1 000 innbyggere, som var en nedgang på 15 % fra 2016. Antallet bostedsløse i 2020 var 3 325, og bostedsløsheten var størst i de store byene. Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger hadde i 2020 gjennomsnittlig 1,09 bostedsløse per 1 000 innbyggere.<sup id="cite_ref-229" class="reference"><a href="#cite_note-229"><span class="cite-bracket">[</span>227<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Annet">Annet</h3></div> <p>I levekårsundersøkelsen Social Progress Index utført av <a href="/wiki/Deloitte" title="Deloitte">Deloitte</a> og Social Progress Imperative ble Norge rangert først blant 149 land i 2019.<sup id="cite_ref-230" class="reference"><a href="#cite_note-230"><span class="cite-bracket">[</span>228<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Kultur">Kultur</h2></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Ibsen.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ea/Ibsen.jpg/250px-Ibsen.jpg" decoding="async" width="250" height="335" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/ea/Ibsen.jpg 1.5x" data-file-width="292" data-file-height="391" /></a><figcaption><a href="/wiki/Henrik_Ibsen" title="Henrik Ibsen">Henrik Ibsen</a>.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Theodor_Kittelsen_Ekko_1888.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b3/Theodor_Kittelsen_Ekko_1888.jpg/250px-Theodor_Kittelsen_Ekko_1888.jpg" decoding="async" width="250" height="356" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b3/Theodor_Kittelsen_Ekko_1888.jpg/375px-Theodor_Kittelsen_Ekko_1888.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b3/Theodor_Kittelsen_Ekko_1888.jpg 2x" data-file-width="466" data-file-height="664" /></a><figcaption>Maleri av ekkoet. <link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23957101"><div class="byline"><span class="hidden"> </span> Theodor Kittelsen, <i>Ekko</i> (1888)</div></figcaption></figure> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Musikk">Musikk</h3></div> <p>Norges <a href="/wiki/Folkemusikk" title="Folkemusikk">folkemusikktradisjon</a> ble på 1800-tallet løftet frem av de nasjonale musikkpionerene <a href="/wiki/Ole_Bull" title="Ole Bull">Ole Bull</a> og <a href="/wiki/Ludvig_Mathias_Lindeman" title="Ludvig Mathias Lindeman">Ludvig Mathias Lindeman</a> og gjort til en viktig del av den norske nasjonsbyggingen. Norges internasjonalt kjente klassiske komponister <a href="/wiki/Edvard_Grieg" title="Edvard Grieg">Edvard Grieg</a> og <a href="/wiki/Johan_Svendsen" title="Johan Svendsen">Johan Svendsen</a> var dypt inspirert av den norske folkemusikken og brakte folketoner og norsk folkemusikkrytmikk inn i sin kunstmusikk. Når det gjelder populærmusikk, har Norge mange artister som driver med <a href="/wiki/Popmusikk" title="Popmusikk">pop</a>, <a href="/wiki/Rock" title="Rock">rock</a> eller <a href="/wiki/Elektronisk_musikk" title="Elektronisk musikk">elektronisk musikk</a>. Blant dem som har gjort mest suksess internasjonalt er <a href="/wiki/A-ha" title="A-ha">A-ha</a> og <a href="/wiki/R%C3%B6yksopp" title="Röyksopp">Röyksopp</a>, og i nyere tid <a href="/wiki/Kygo" title="Kygo">Kygo</a> og <a href="/wiki/Alan_Walker" title="Alan Walker">Alan Walker</a>.<sup class="Template-Fact" style="white-space:nowrap;">[<i><a href="/wiki/Hjelp:Trenger_referanse" title="Hjelp:Trenger referanse"><span title="Foregående påstand trenger referanse">trenger referanse</span></a></i>]</sup> I tillegg har landet kjente <a href="/wiki/Jazz" title="Jazz">jazzartister</a> som <a href="/wiki/Bugge_Wesseltoft" title="Bugge Wesseltoft">Bugge Wesseltoft</a> og <a href="/wiki/Jan_Garbarek" title="Jan Garbarek">Jan Garbarek</a>. Norge har også bidratt i utviklingen og veksten til <a href="/wiki/Black_Metal" class="mw-redirect" title="Black Metal">Black Metal</a>, med <a href="/wiki/Mayhem" title="Mayhem">Mayhem</a>, <a href="/wiki/Burzum" title="Burzum">Burzum</a>, <a href="/wiki/Dimmu_Borgir" title="Dimmu Borgir">Dimmu Borgir</a> og <a href="/wiki/Enslaved" title="Enslaved">Enslaved</a> som kjente band. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Litteratur_og_skriftkultur">Litteratur og skriftkultur</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Norsk_litteratur" title="Norsk litteratur">Norsk litteratur</a> </p> </div> <p><a href="/wiki/Norsk_litteratur" title="Norsk litteratur">Norsk litteratur</a> går tilbake til norrøne kvad og kongesagaer som ble nedtegnet av Snorre Sturlason på <a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a> på 1200-tallet. <i><a href="/wiki/Kongespeilet" title="Kongespeilet">Kongespeilet</a></i> og <i><a href="/wiki/Historia_Norvegi%C3%A6" title="Historia Norvegiæ">Historia Norvegiæ</a></i> er betydelige middelalderverk. </p><p>I <a href="/wiki/Dansketiden" title="Dansketiden">dansketiden</a> var salmedikter og poet <a href="/wiki/Petter_Dass" title="Petter Dass">Petter Dass</a> og dramatikeren <a href="/wiki/Ludvig_Holberg" title="Ludvig Holberg">Ludvig Holberg</a> fremstående forfattere. </p><p>På 1800-tallet var det en oppblomstring av norsk litteratur. Den nasjonalromantiske <a href="/wiki/Henrik_Wergeland" title="Henrik Wergeland">Henrik Wergeland</a> og den mer europeiske <a href="/wiki/Johan_Sebastian_Welhaven" title="Johan Sebastian Welhaven">Johan Sebastian Welhaven</a> var to fremtredende poeter. <a href="/wiki/Henrik_Ibsen" title="Henrik Ibsen">Henrik Ibsen</a> regnes som en av verdens fremste dramatikere og representant for <a href="/wiki/Realisme_(litteratur)" title="Realisme (litteratur)">realisme</a> innen teater. <a href="/wiki/Bj%C3%B8rnstjerne_Bj%C3%B8rnson" title="Bjørnstjerne Bjørnson">Bjørnstjerne Bjørnson</a>, <a href="/wiki/Alexander_Kielland" title="Alexander Kielland">Alexander Kielland</a> og <a href="/wiki/Jonas_Lie" title="Jonas Lie">Jonas Lie</a> ble sammen med Ibsen regnet som <a href="/wiki/De_fire_store" title="De fire store">de fire store</a> på slutten av 1800-tallet. <a href="/wiki/Arne_Garborg" title="Arne Garborg">Arne Garborg</a> og <a href="/wiki/Amalie_Skram" title="Amalie Skram">Amalie Skram</a> var andre viktige forfattere på denne tiden. </p><p><a href="/wiki/Peter_Christen_Asbj%C3%B8rnsen" title="Peter Christen Asbjørnsen">Peter Chr. Asbjørnsen</a> og <a href="/wiki/J%C3%B8rgen_Moe" title="Jørgen Moe">Jørgen Moes</a> samlet og utga norske folkeeventyr i 1840-årene. Eventyrene gjenspeilte den muntlige fortellertradisjonen som fantes på bygdene. Folkeeventyrenes folkelige språkdrakt og bruk av norsk dagligtale fikk stor betydning for utviklingen av det norske skriftspråket og den norske litteraturen. </p><p>På første halvdel av 1900-tallet var <a href="/wiki/Sigrid_Undset" title="Sigrid Undset">Sigrid Undset</a> og <a href="/wiki/Knut_Hamsun" title="Knut Hamsun">Knut Hamsun</a> viktige og begge var konservative og tilbakeskuende politisk. Begge disse vant <a href="/wiki/Nobelprisen_i_litteratur" title="Nobelprisen i litteratur">nobelprisen i litteratur</a>. </p><p>I etterkrigstiden har det vært et vidt spenn av forskjellig litteratur fra <a href="/wiki/Jens_Bj%C3%B8rneboe" title="Jens Bjørneboe">Jens Bjørneboe</a> og <a href="/wiki/Agnar_Mykle" title="Agnar Mykle">Agnar Mykles</a> kulturradikalisme til <a href="/wiki/Dag_Solstad" title="Dag Solstad">Dag Solstads</a> venstreradikale modernisme til <a href="/wiki/Erlend_Loe" title="Erlend Loe">Erlend Loes</a> naivisme. <a href="/wiki/Jan_Kj%C3%A6rstad" title="Jan Kjærstad">Jan Kjærstad</a>, <a href="/wiki/Lars_Saabye_Christensen" title="Lars Saabye Christensen">Lars Saabye Christensen</a> og <a href="/wiki/Erik_Fosnes_Hansen" title="Erik Fosnes Hansen">Erik Fosnes Hansen</a> er kjente nålevende skjønnlitterære forfattere. <a href="/wiki/Jon_Fosse" title="Jon Fosse">Jon Fosse</a> er den mest spilte norske dramatiker siden Henrik Ibsen og Fosse ble tildelt nobelprisen i 2023.<sup id="cite_ref-231" class="reference"><a href="#cite_note-231"><span class="cite-bracket">[</span>229<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Billedkunst">Billedkunst</h3></div> <p>Norges folkekunsttradisjon omfatter blant annet brukskunst som <a href="/wiki/Rosemaling" title="Rosemaling">rosemaling</a> og <a href="/wiki/Treskj%C3%A6ring" title="Treskjæring">treskjæring</a>. 1800-tallet anses i ettertid som en gullalder innen norsk bildende kunst. Preget av samtidens rådende <a href="/wiki/Romantikken" title="Romantikken">romantiske</a> kunstideal oppnådde en rekke norske kunstnere internasjonal berømmelse, som for eksempel <a href="/wiki/Adolph_Tidemand" title="Adolph Tidemand">Adolph Tidemand</a>, <a href="/wiki/Hans_Gude" title="Hans Gude">Hans Gude</a> og <a href="/wiki/I.C._Dahl" class="mw-redirect" title="I.C. Dahl">J.C. Dahl</a>. Denne norske gullalderkunsten gjenspeiler i sine motiver norsk landskap, historie og folkekultur. <a href="/wiki/Edvard_Munch" title="Edvard Munch">Edvard Munch</a>, som arbeidet i en stil kalt <a href="/wiki/Ekspresjonisme" title="Ekspresjonisme">ekspresjonisme</a>, er i dag den norske kunstner som er best kjent internasjonalt. I moderne tid er <a href="/wiki/Odd_Nerdrum" title="Odd Nerdrum">Odd Nerdrum</a>, <a href="/wiki/H%C3%A5kon_Gullv%C3%A5g" title="Håkon Gullvåg">Håkon Gullvåg</a>, <a href="/wiki/Inger_Sitter" title="Inger Sitter">Inger Sitter</a> og <a href="/wiki/%C3%98rnulf_Opdahl" title="Ørnulf Opdahl">Ørnulf Opdahl</a> blant de mest kjente norske malerne. </p><p><a href="/wiki/Gustav_Vigeland" title="Gustav Vigeland">Gustav Vigeland</a> er Norges mest kjente skulptør og er mannen bak <a href="/wiki/Vigelandsanlegget" title="Vigelandsanlegget">Vigelandsanlegget</a> i <a href="/wiki/Frognerparken" title="Frognerparken">Frognerparken</a>. Fra etterkrigstiden er <a href="/wiki/Arnold_Haukeland" title="Arnold Haukeland">Arnold Haukeland</a> og <a href="/wiki/Nils_Aas" title="Nils Aas">Nils Aas</a> sentrale navn. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Idrett">Idrett</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Norsk_sport" class="mw-redirect" title="Norsk sport">Norsk sport</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Marit_Bjorgen_2010.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bd/Marit_Bjorgen_2010.jpg/250px-Marit_Bjorgen_2010.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bd/Marit_Bjorgen_2010.jpg/375px-Marit_Bjorgen_2010.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bd/Marit_Bjorgen_2010.jpg/500px-Marit_Bjorgen_2010.jpg 2x" data-file-width="800" data-file-height="600" /></a><figcaption>Skiløper <a href="/wiki/Marit_Bj%C3%B8rgen" title="Marit Bjørgen">Marit Bjørgen</a> er <a href="/wiki/Liste_over_mestvinnende_vinterolympiere" title="Liste over mestvinnende vinterolympiere">tidenes mestvinnende vinterolympier</a>, med 15 medaljer.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Carlsen_Magnus_(30238051906).jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/aa/Carlsen_Magnus_%2830238051906%29.jpg/190px-Carlsen_Magnus_%2830238051906%29.jpg" decoding="async" width="190" height="266" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/aa/Carlsen_Magnus_%2830238051906%29.jpg/285px-Carlsen_Magnus_%2830238051906%29.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/aa/Carlsen_Magnus_%2830238051906%29.jpg/380px-Carlsen_Magnus_%2830238051906%29.jpg 2x" data-file-width="4016" data-file-height="5616" /></a><figcaption><a href="/wiki/Magnus_Carlsen" title="Magnus Carlsen">Magnus Carlsen</a> har gjort <a href="/wiki/Sjakk" title="Sjakk">sjakk</a> populært i Norge.</figcaption></figure> <p>Som i mange andre europeiske land er <a href="/wiki/Fotball" title="Fotball">fotball</a> en av de mest populære sporten.<sup id="cite_ref-232" class="reference"><a href="#cite_note-232"><span class="cite-bracket">[</span>230<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I tillegg er ski- og vintersport svært populært, og norske idrettsutøvere har tradisjonelt hevdet seg internasjonalt i blant annet <a href="/wiki/Langrenn" title="Langrenn">langrenn</a>, <a href="/wiki/Sk%C3%B8yter" title="Skøyter">skøyter</a>, <a href="/wiki/Skihopping" title="Skihopping">skihopping</a>, <a href="/wiki/Skiskyting" title="Skiskyting">skiskyting</a> og <a href="/wiki/Alpin_skiidrett" title="Alpin skiidrett">alpine grener</a>. </p><p>Nettstedet <a href="/w/index.php?title=Greatest_Sporting_Nation&action=edit&redlink=1" class="new" title="Greatest Sporting Nation (ikke skrevet ennå)">Greatest Sporting Nation</a> rangerer årlig verdens land ut ifra sportslige resultater. Norge kom der på førsteplass i 2010 og 2011, og 2017–2020.<sup id="cite_ref-233" class="reference"><a href="#cite_note-233"><span class="cite-bracket">[</span>231<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> <a href="/wiki/Norges_idrettsforbund" title="Norges idrettsforbund">Norges idrettsforbund</a> og <a href="/wiki/Norges_olympiske_komit%C3%A9" class="mw-redirect" title="Norges olympiske komité">Norges olympiske komité</a> etablerte <a href="/wiki/Olympiatoppen" title="Olympiatoppen">Olympiatoppen</a> i 1988 for å fremme resultater i toppidretten.<sup id="cite_ref-234" class="reference"><a href="#cite_note-234"><span class="cite-bracket">[</span>232<span class="cite-bracket">]</span></a></sup><sup id="cite_ref-235" class="reference"><a href="#cite_note-235"><span class="cite-bracket">[</span>233<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p><a href="/wiki/Sjakk" title="Sjakk">Sjakk</a> har fått oppmerksomhet i Norge særlig med <a href="/wiki/Magnus_Carlsen" title="Magnus Carlsen">Magnus Carlsen</a> som er femdobbelt verdensmester.<sup id="cite_ref-236" class="reference"><a href="#cite_note-236"><span class="cite-bracket">[</span>234<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Oppføring_på_UNESCOs_lister"><span id="Oppf.C3.B8ring_p.C3.A5_UNESCOs_lister"></span>Oppføring på UNESCOs lister</h2></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Verdensarvsteder">Verdensarvsteder</h3></div> <p>Oppføringer på <a href="/wiki/UNESCO" title="UNESCO">UNESCOs</a> <a href="/wiki/Verdensarvliste" class="mw-redirect" title="Verdensarvliste">verdensarvliste</a> (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. </p> <ul><li><a href="/wiki/Bryggen_i_Bergen" title="Bryggen i Bergen">Bryggen i Bergen</a> (1979)</li> <li><a href="/wiki/Urnes_stavkirke" title="Urnes stavkirke">Urnes stavkirke</a> (1979)</li> <li><a href="/wiki/R%C3%B8ros" title="Røros">Røros</a> (1980, utvidet i 2010)</li> <li><a href="/wiki/Helleristningene_i_Alta" class="mw-redirect" title="Helleristningene i Alta">Helleristningene i Alta</a> (1985)</li> <li><a href="/wiki/Vega_kommune" class="mw-redirect" title="Vega kommune">Vegaøyan</a> (2004, utvidet i 2017)</li> <li><a href="/wiki/Struves_meridianbue" title="Struves meridianbue">Struves meridianbue</a> (fire strukturer i Norge alene) (2005)</li> <li>Vestnorsk fjordlandskap – <a href="/wiki/Geirangerfjorden" title="Geirangerfjorden">Geirangerfjorden</a> og <a href="/wiki/N%C3%A6r%C3%B8yfjorden" title="Nærøyfjorden">Nærøyfjorden</a> (2005)</li> <li><a href="/wiki/Rjukan%E2%80%93Notodden_industriarv" title="Rjukan–Notodden industriarv">Rjukan – Notodden industriarv</a> (2015)</li></ul> <p><a href="/wiki/Verdensarven_i_Norge" title="Verdensarven i Norge">Verdensarven i Norge</a> består av åtte steder som er oppført på <a href="/wiki/UNESCO" title="UNESCO">UNESCOs</a> <a href="/wiki/Verdensarven" title="Verdensarven">verdensarvliste</a>. <a href="/wiki/Geirangerfjorden" title="Geirangerfjorden">Geirangerfjorden</a> og <a href="/wiki/N%C3%A6r%C3%B8yfjorden" title="Nærøyfjorden">Nærøyfjorden</a> er oppført sammen som <a href="/wiki/Vestnorsk_fjordlandskap" title="Vestnorsk fjordlandskap">vestnorsk fjordlandskap</a>.<sup id="cite_ref-237" class="reference"><a href="#cite_note-237"><span class="cite-bracket">[</span>235<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <ul class="gallery mw-gallery-packed"> <li class="gallerybox" style="width: 182px"> <div class="thumb" style="width: 180px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Bryggen,_Bergen3.JPG" class="mw-file-description" title="Bryggen i Bergen (1979)"><img alt="Bryggen i Bergen (1979)" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e4/Bryggen%2C_Bergen3.JPG/270px-Bryggen%2C_Bergen3.JPG" decoding="async" width="180" height="120" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e4/Bryggen%2C_Bergen3.JPG/405px-Bryggen%2C_Bergen3.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e4/Bryggen%2C_Bergen3.JPG/540px-Bryggen%2C_Bergen3.JPG 2x" data-file-width="2544" data-file-height="1696" /></a></span></div> <div class="gallerytext"><a href="/wiki/Bryggen_i_Bergen" title="Bryggen i Bergen">Bryggen</a> i <a href="/wiki/Bergen" title="Bergen">Bergen</a> (1979)</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 77.333333333333px"> <div class="thumb" style="width: 75.333333333333px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Urnes,a.jpg" class="mw-file-description" title="Urnes stavkirke (1979)"><img alt="Urnes stavkirke (1979)" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f8/Urnes%2Ca.jpg/113px-Urnes%2Ca.jpg" decoding="async" width="76" height="120" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f8/Urnes%2Ca.jpg/169px-Urnes%2Ca.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f8/Urnes%2Ca.jpg/226px-Urnes%2Ca.jpg 2x" data-file-width="551" data-file-height="877" /></a></span></div> <div class="gallerytext"><a href="/wiki/Urnes_stavkirke" title="Urnes stavkirke">Urnes stavkirke</a> (1979)</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 162px"> <div class="thumb" style="width: 160px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Roros02.jpg" class="mw-file-description" title="Røros bergstad og Circumferensen (1980)"><img alt="Røros bergstad og Circumferensen (1980)" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/Roros02.jpg/240px-Roros02.jpg" decoding="async" width="160" height="120" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/Roros02.jpg/360px-Roros02.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/Roros02.jpg/480px-Roros02.jpg 2x" data-file-width="1600" data-file-height="1200" /></a></span></div> <div class="gallerytext"><a href="/wiki/R%C3%B8ros_bergstad_og_Circumferensen" title="Røros bergstad og Circumferensen">Røros bergstad og Circumferensen</a> (1980)</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 182px"> <div class="thumb" style="width: 180px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:RockCarvings_in_Alta.jpg" class="mw-file-description" title="Helleristningene i Alta (1985)"><img alt="Helleristningene i Alta (1985)" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/08/RockCarvings_in_Alta.jpg/270px-RockCarvings_in_Alta.jpg" decoding="async" width="180" height="120" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/08/RockCarvings_in_Alta.jpg/405px-RockCarvings_in_Alta.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/08/RockCarvings_in_Alta.jpg/540px-RockCarvings_in_Alta.jpg 2x" data-file-width="3888" data-file-height="2592" /></a></span></div> <div class="gallerytext"><a href="/wiki/Helleristning" title="Helleristning">Helleristningene</a> i <a href="/wiki/Alta" title="Alta">Alta</a> (1985)</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 162px"> <div class="thumb" style="width: 160px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Vegaoyan.jpg" class="mw-file-description" title="Vegaøyene i Nordland (2004)"><img alt="Vegaøyene i Nordland (2004)" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Vegaoyan.jpg/240px-Vegaoyan.jpg" decoding="async" width="160" height="120" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Vegaoyan.jpg/360px-Vegaoyan.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Vegaoyan.jpg/480px-Vegaoyan.jpg 2x" data-file-width="1600" data-file-height="1200" /></a></span></div> <div class="gallerytext"><a href="/wiki/Vega" title="Vega">Vegaøyene</a> i <a href="/wiki/Nordland" title="Nordland">Nordland</a> (2004)</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 91.333333333333px"> <div class="thumb" style="width: 89.333333333333px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Hammerfest_Meridianstein.jpg" class="mw-file-description" title="Struves meridianbue (2005)"><img alt="Struves meridianbue (2005)" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c4/Hammerfest_Meridianstein.jpg/134px-Hammerfest_Meridianstein.jpg" decoding="async" width="90" height="120" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c4/Hammerfest_Meridianstein.jpg/201px-Hammerfest_Meridianstein.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c4/Hammerfest_Meridianstein.jpg/268px-Hammerfest_Meridianstein.jpg 2x" data-file-width="2956" data-file-height="3966" /></a></span></div> <div class="gallerytext"><a href="/wiki/Struves_meridianbue" title="Struves meridianbue">Struves meridianbue</a> (2005)</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 168.66666666667px"> <div class="thumb" style="width: 166.66666666667px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:The_Seven_Sisters,_Geiranger_Fjord,_Norway.jpg" class="mw-file-description" title="Geirangerfjorden (2005)"><img alt="Geirangerfjorden (2005)" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/64/The_Seven_Sisters%2C_Geiranger_Fjord%2C_Norway.jpg/250px-The_Seven_Sisters%2C_Geiranger_Fjord%2C_Norway.jpg" decoding="async" width="167" height="120" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/64/The_Seven_Sisters%2C_Geiranger_Fjord%2C_Norway.jpg/375px-The_Seven_Sisters%2C_Geiranger_Fjord%2C_Norway.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/64/The_Seven_Sisters%2C_Geiranger_Fjord%2C_Norway.jpg/500px-The_Seven_Sisters%2C_Geiranger_Fjord%2C_Norway.jpg 2x" data-file-width="3278" data-file-height="2362" /></a></span></div> <div class="gallerytext"><a href="/wiki/Geirangerfjorden" title="Geirangerfjorden">Geirangerfjorden</a> (2005)</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 185.33333333333px"> <div class="thumb" style="width: 183.33333333333px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Fjord_in_Norway.jpg" class="mw-file-description" title="Nærøyfjorden (2005)"><img alt="Nærøyfjorden (2005)" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8b/Fjord_in_Norway.jpg/275px-Fjord_in_Norway.jpg" decoding="async" width="184" height="120" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8b/Fjord_in_Norway.jpg/413px-Fjord_in_Norway.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8b/Fjord_in_Norway.jpg/550px-Fjord_in_Norway.jpg 2x" data-file-width="608" data-file-height="398" /></a></span></div> <div class="gallerytext"><a href="/wiki/N%C3%A6r%C3%B8yfjorden" title="Nærøyfjorden">Nærøyfjorden</a> (2005)</div> </li> <li class="gallerybox" style="width: 162px"> <div class="thumb" style="width: 160px;"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:VemorkHydroelectricPlant.jpg" class="mw-file-description" title="Rjukan–Notodden industriarv (2015)"><img alt="Rjukan–Notodden industriarv (2015)" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7b/VemorkHydroelectricPlant.jpg/240px-VemorkHydroelectricPlant.jpg" decoding="async" width="160" height="120" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7b/VemorkHydroelectricPlant.jpg/360px-VemorkHydroelectricPlant.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7b/VemorkHydroelectricPlant.jpg/480px-VemorkHydroelectricPlant.jpg 2x" data-file-width="512" data-file-height="384" /></a></span></div> <div class="gallerytext"><a href="/wiki/Rjukan%E2%80%93Notodden_industriarv" title="Rjukan–Notodden industriarv">Rjukan–Notodden industriarv</a> (2015)</div> </li> </ul><p><b>Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv</b> </p><p>Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av <a href="/wiki/Immateriell_kultur" title="Immateriell kultur">immateriell kultur</a> (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. </p> <ul><li>2016 – Bevaringen og tradisjonene rundt <a href="/wiki/Oselver" title="Oselver">Oselver</a></li> <li>2019 – <a href="/wiki/Stev" title="Stev">Stev</a>, dans og <a href="/wiki/Folkemusikk" title="Folkemusikk">folkemusikk</a> fra <a href="/wiki/Setesdal" title="Setesdal">Setesdal</a>.</li> <li>2020 – Håndverksteknikker for katedralverksteder, eller <a href="/w/index.php?title=Bauh%C3%BCtten&action=edit&redlink=1" class="new" title="Bauhütten (ikke skrevet ennå)">Bauhütten</a>, i Europa (Sammen med Tyskland, Østerrike, Frankrike og Sveits)</li> <li>2021 – Nordiske <a href="/wiki/Klinkbygging" title="Klinkbygging">klinkbåttradisjoner</a> (Sammen med Danmark, Finland, Island og Sverige)</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Fotnoter">Fotnoter</h2></div> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r18775549">.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-alpha+ol li{list-style-type:lower-alpha}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-alpha+ol li{list-style-type:upper-alpha}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-roman+ol li{list-style-type:lower-roman}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-roman+ol li{list-style-type:upper-roman}.mw-parser-output .following-list-style-type-decimal+ol li{list-style-type:decimal}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-alpha+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:lower-alpha!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-alpha+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:upper-alpha!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-roman+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:lower-roman!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-roman+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:upper-roman!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-decimal+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:decimal!important}</style><div class="ve-conditional-display-block following-list-style-type-lower-alpha"><b>Type nummerering</b></div> <div class="mw-references-wrap"><ol class="references"> <li id="cite_note-5"><b><a href="#cite_ref-5">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk">nynorsk</a>: <i><span lang="nn" dir="ltr" style="">Noreg</span></i> <br /><a href="/wiki/Nordsamisk" title="Nordsamisk">nordsamisk</a>: <i><span lang="se" dir="ltr" style="">Norga</span></i> <br /><a href="/wiki/Lulesamisk" title="Lulesamisk">lulesamisk</a>: <i><span lang="smj" dir="ltr" style="">Vuodna</span></i> <br /><a href="/wiki/S%C3%B8rsamisk" title="Sørsamisk">sørsamisk</a>: <i><span lang="sma" dir="ltr" style="">Nöörje</span></i> <br /><a href="/wiki/Kvensk" title="Kvensk">kvensk</a>: <i><span lang="fkv" dir="ltr" style="">Norja</span></i></span> </li> <li id="cite_note-6"><b><a href="#cite_ref-6">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="/wiki/Nynorsk" title="Nynorsk">nynorsk</a>: <i><span lang="nn" dir="ltr" style="">Kongeriket Noreg</span></i> <br /><a href="/wiki/Nordsamisk" title="Nordsamisk">nordsamisk</a>: <i><span lang="se" dir="ltr" style="">Norgga gonagasriika</span></i> <br /><a href="/wiki/Lulesamisk" title="Lulesamisk">lulesamisk</a>: <i><span lang="smj" dir="ltr" style="">Vuona gånågisrijkka</span></i> <br /><a href="/wiki/S%C3%B8rsamisk" title="Sørsamisk">sørsamisk</a>: <i><span lang="sma" dir="ltr" style="">Nöörjen gånkarïjhke</span></i> <br /><a href="/wiki/Kvensk" title="Kvensk">kvensk</a>: <i><span lang="fkv" dir="ltr" style="">Norjan kuninkhaanvaltakunta</span></i></span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-1"><b><a href="#cite_ref-1">^</a></b> <span class="reference-text">Da Harald Hårfagre samlet rike</span> </li> <li id="cite_note-wikidata-93db45afafc58faddbaf6e9e9cbc40b99ba505c1-v18-2"><b><a href="#cite_ref-wikidata-93db45afafc58faddbaf6e9e9cbc40b99ba505c1-v18_2-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.kartverket.no/kunnskap/Fakta-om-Norge/Arealstatistikk/Arealstatistikk-Norge/">«Arealstatistikk for Norge»</a>. Statens kartverk. 20. desember 2019.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=Arealstatistikk+for+Norge&rft.date=2019-12-20&rft.genre=unknown&rft.pub=Statens+kartverk&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.kartverket.no%2Fkunnskap%2FFakta-om-Norge%2FArealstatistikk%2FArealstatistikk-Norge%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-wikidata-3806328931f0c789c019966c6d5c4576b22dd35c-v18-3"><b><a href="#cite_ref-wikidata-3806328931f0c789c019966c6d5c4576b22dd35c-v18_3-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external free" href="https://www.ssb.no/befolkning/folketall/statistikk/befolkning">https://www.ssb.no/befolkning/folketall/statistikk/befolkning</a>.</span> </li> <li id="cite_note-wikidata-4ea37850f297b47c56a1374c0cf4b1c9857cd5df-v18-4"><b><a href="#cite_ref-wikidata-4ea37850f297b47c56a1374c0cf4b1c9857cd5df-v18_4-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external free" href="https://www.worldatlas.com/articles/the-highest-literacy-rates-in-the-world.html">https://www.worldatlas.com/articles/the-highest-literacy-rates-in-the-world.html</a>; oppført som: The highest literacy rates in the world.</span> </li> <li id="cite_note-7"><b><a href="#cite_ref-7">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.fn.no/Statistikk/BNP-per-innbygger">FN-Sambandet – <i>BNP per innbygger</i></a>, besøkt 6. september 2023.</span> </li> <li id="cite_note-8"><b><a href="#cite_ref-8">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.norskpetroleum.no/okonomi/statens-inntekter/">Norsk Petroleum – <i>Statens inntekter</i></a>, besøkt 27. september 2018.</span> </li> <li id="cite_note-9"><b><a href="#cite_ref-9">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/ringvirkninger-av-petroleumsnaeringen-i-norsk-okonomi--265988">SSB.no – <i>Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi</i></a>, besøkt 27. september 2018.</span> </li> <li id="cite_note-Norge2018-10"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Norge2018_10-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Norge2018_10-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/359877?_ts=1659e4cdc90">SSB.no – <i>Dette er Norge 2018</i></a>, besøkt 27. september 2018.</span> </li> <li id="cite_note-11"><b><a href="#cite_ref-11">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external free" href="http://hdr.undp.org/en/media/HDI_2008_EN_Tables.pdf">http://hdr.undp.org/en/media/HDI_2008_EN_Tables.pdf</a> <i>Human Development Report</i>, hdr.undp.org. Besøkt 30. desember 2012 <span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="engelsk">(en)</span></span> </li> <li id="cite_note-12"><b><a href="#cite_ref-12">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.eiu.com/public/topical_report.aspx?campaignid=DemocracyIndex2011">«The Democracy Index 2011: Democracy under stress»</a>, eiu.com (krever innlogging). Besøkt 30. desember 2012 <span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="engelsk">(en)</span></span> </li> <li id="cite_note-13"><b><a href="#cite_ref-13">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.yabiladi.com/img/content/EIU-Democracy-Index-2015.pdf">«Democracy Index 2015 Democracy in an age of anxiety»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. The Economist Intelligence Unit<span class="reference-accessdate">. Besøkt 25. desember 2016</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=Democracy+Index+2015+Democracy+in+an+age+of+anxiety&rft.genre=unknown&rft.pub=The+Economist+Intelligence+Unit&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.yabiladi.com%2Fimg%2Fcontent%2FEIU-Democracy-Index-2015.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-14"><b><a href="#cite_ref-14">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.reuters.com/article/us-world-happiness-report/finland-tops-worlds-happiest-countries-list-again-u-n-report-idUSKCN1R11YR">Reuters.com – <i>Finland tops world's happiest countries list again: U.N. report</i></a> (<a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20190321014836/https://s3.amazonaws.com/happiness-report/2019/WHR19.pdf">lenke til rapporten</a>), besøkt 21. mars 2019.</span> </li> <li id="cite_note-:3-15"><b><a href="#cite_ref-:3_15-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation encyclopaedia">Schulte, Michael (8. juli 2017). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://snl.no/Norge_og_Noreg_-_etymologi">«Norge og Noreg – etymologi»</a>. <i>Store norske leksikon</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 21. oktober 2017</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Norge+og+Noreg+%E2%80%93+etymologi&rft.aufirst=Michael&rft.aulast=Schulte&rft.btitle=Store+norske+leksikon&rft.date=2017-07-08&rft.genre=bookitem&rft_id=http%3A%2F%2Fsnl.no%2FNorge_og_Noreg_-_etymologi&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-16"><b><a href="#cite_ref-16">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_1999/Spraaknytt_1999_2/Noreg/">«Noreg»</a>. <i>Språkrådet</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 30. januar 2021</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Noreg&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Spr%C3%A5kr%C3%A5det&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.sprakradet.no%2FVi-og-vart%2FPublikasjoner%2FSpraaknytt%2FArkivet%2FSpraaknytt_1999%2FSpraaknytt_1999_2%2FNoreg%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-17"><b><a href="#cite_ref-17">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a class="external text" href="https://en.m.wiktionary.org/wiki/Taarr#Skolt_Sami">«Taarr – Wiktionary»</a>. <i>en.m.wiktionary.org</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 19. november 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Taarr+%E2%80%93+Wiktionary&rft.genre=unknown&rft.jtitle=en.m.wiktionary.org&rft_id=https%3A%2F%2Fen.m.wiktionary.org%2Fwiki%2FTaarr%23Skolt_Sami&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-18"><b><a href="#cite_ref-18">^</a></b> <span class="reference-text">BidumBágo.</span> </li> <li id="cite_note-19"><b><a href="#cite_ref-19">^</a></b> <span class="reference-text">Rolf Theils artikkel om norsk romani. I Gulbrand Alhaug og Aud-Kirsti Pedersen (red.): <i>Namn i det fleirspråklege Noreg</i>. Novus forlag. Oslo, 2015. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788270997756" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-82-7099-775-6</a></span> </li> <li id="cite_note-Krag,_Claus_1520-20"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Krag,_Claus_1520_20-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Krag,_Claus_1520_20-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Krag, Claus, 2003: "The early unification of Norway." I Knut Helle (red.): The Cambridge history of Scandinavia 1. Prehistory to 1520. Cambridge: Cambridge University Press. 184–201.</span> </li> <li id="cite_note-:2-21"><b>^</b> <a href="#cite_ref-:2_21-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-:2_21-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-:2_21-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-:2_21-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text">Helle, Knut: Ei soge om Vestlandet. Kapittel 1, bind 1 av <i>Vestlandets historie</i> (redigert av <a href="/wiki/Knut_Helle" title="Knut Helle">Knut Helle</a>). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.</span> </li> <li id="cite_note-Orning,_Hans_Jacob_2013-22"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Orning,_Hans_Jacob_2013_22-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Orning,_Hans_Jacob_2013_22-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text">Orning, Hans Jacob: «En vestlandskonge?» <i>Klassekampen</i>, 18. februar 2013.</span> </li> <li id="cite_note-Norge_1980-23"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Norge_1980_23-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Norge_1980_23-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Norge_1980_23-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#Norge1980"><i>Norge</i> (1980)</a>, s. 9.</span> </li> <li id="cite_note-ReferenceA-24"><b><a href="#cite_ref-ReferenceA_24-0">^</a></b> <span class="reference-text">Hægstad, Marius, 1908: "Nokre ord um namnet paa landet vaart". Norvegia. Tidsskrift for det norske Folks Maal og Minder 2. 1–7.</span> </li> <li id="cite_note-:1-25"><b><a href="#cite_ref-:1_25-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Seip, Didrik Arup (1923). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121300018"><i>Norge: om navnet på vårt land fra de eldste tider av</i></a>. Kristiania: Steenske forlag.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.au=Seip%2C+Didrik+Arup&rft.btitle=Norge%3A+om+navnet+p%C3%A5+v%C3%A5rt+land+fra+de+eldste+tider+av&rft.date=1923&rft.genre=book&rft.place=Kristiania&rft.pub=Steenske+forlag&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2006121300018&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-26"><b><a href="#cite_ref-26">^</a></b> <span class="reference-text">Krag, Claus, 2003: "The early unification of Norway." I Knut Helle (red.): <i>The Cambridge history of Scandinavia 1. Prehistory to 1520.</i> Cambridge: Cambridge University Press. 184–201.</span> </li> <li id="cite_note-27"><b><a href="#cite_ref-27">^</a></b> <span class="reference-text">Fritzner, Johan, 1883–1896: Ordbog over Det gamle norske Sprog, bind 3. Kristiania: Den norske Forlagsforening.</span> </li> <li id="cite_note-:0-28"><b><a href="#cite_ref-:0_28-0">^</a></b> <span class="reference-text">Heide, Eldar, 2017: "<a rel="nofollow" class="external text" href="http://ojs.novus.no/index.php/NON/article/view/1333">Noregr tyder nok vegen mot nord, likevel</a>".<i>Namn og nemne</i>, 2016. Vol 33, 13–37.</span> </li> <li id="cite_note-Norge-29"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Norge_29-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Norge_29-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Norge_29-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Norge_29-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-Norge_29-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-Norge_29-5"><sup>f</sup></a> <a href="#cite_ref-Norge_29-6"><sup>g</sup></a> <a href="#cite_ref-Norge_29-7"><sup>h</sup></a> <a href="#cite_ref-Norge_29-8"><sup>i</sup></a> <a href="#cite_ref-Norge_29-9"><sup>j</sup></a> <a href="#cite_ref-Norge_29-10"><sup>k</sup></a> <a href="#cite_ref-Norge_29-11"><sup>l</sup></a> <a href="#cite_ref-Norge_29-12"><sup>m</sup></a> <span class="reference-text">Holmesland, Arthur m.fl.: <i>Norge</i>, Oslo: Aschehoug, 1973.</span> </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEMinifakta20156-30"><b>^</b> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEMinifakta20156_30-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEMinifakta20156_30-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEMinifakta20156_30-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEMinifakta20156_30-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFMinifakta2015">Minifakta 2015</a>, s. 6.<span class="error harv-error" style="display: none; font-size:100%"> sfn error: no target: CITEREFMinifakta2015 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-31"><b><a href="#cite_ref-31">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Imsen, Steinar; Winge, Harald, red. (1999). <i>Norsk historisk leksikon : kultur og samfunn ca. 1500-ca. 1800</i> (2 utg.). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/82-456-0552-2" title="Spesial:Bokkilder/82-456-0552-2">82-456-0552-2</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=Norsk+historisk+leksikon+%3A+kultur+og+samfunn+ca.+1500-ca.+1800&rft.date=1999&rft.edition=2&rft.genre=book&rft.isbn=82-456-0552-2&rft.place=Oslo&rft.pub=Cappelen+Akademisk+Forlag&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_redakt%C3%B8rliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste">link</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-32"><b><a href="#cite_ref-32">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Knappen, A. E. (1992). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060400017"><i>Ordliste for ungdom: med synonymer, ordforklaringer og eksempler fra ordenes bruksområde</i></a>. [Oslo]: Aschehoug. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8203136982" title="Spesial:Bokkilder/8203136982">8203136982</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.au=Knappen%2C+A.+E.&rft.btitle=Ordliste+for+ungdom%3A+med+synonymer%2C+ordforklaringer+og+eksempler+fra+ordenes+bruksomr%C3%A5de&rft.date=1992&rft.genre=book&rft.isbn=8203136982&rft.place=%5BOslo%5D&rft.pub=Aschehoug&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2009060400017&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-33"><b><a href="#cite_ref-33">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external free" href="https://www.ssb.no/arealvern">https://www.ssb.no/arealvern</a></span> </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEMinifakta20158-34"><b><a href="#cite_ref-FOOTNOTEMinifakta20158_34-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFMinifakta2015">Minifakta 2015</a>, s. 8.<span class="error harv-error" style="display: none; font-size:100%"> sfn error: no target: CITEREFMinifakta2015 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEMinifakta20159-35"><b><a href="#cite_ref-FOOTNOTEMinifakta20159_35-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFMinifakta2015">Minifakta 2015</a>, s. 9.<span class="error harv-error" style="display: none; font-size:100%"> sfn error: no target: CITEREFMinifakta2015 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-36"><b><a href="#cite_ref-36">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Norge1980"><i>Norge</i> (1980)</a>, s. 20.</span> </li> <li id="cite_note-Helleland-37"><b><a href="#cite_ref-Helleland_37-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Helleland, Botolv (1975). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071506084"><i>Norske stedsnavn/stadnamn</i></a>. Oslo: Grøndahl. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8250401042" title="Spesial:Bokkilder/8250401042">8250401042</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.au=Helleland%2C+Botolv&rft.btitle=Norske+stedsnavn%2Fstadnamn&rft.date=1975&rft.genre=book&rft.isbn=8250401042&rft.place=Oslo&rft.pub=Gr%C3%B8ndahl&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2013071506084&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-NINA2009-38"><b><a href="#cite_ref-NINA2009_38-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Erikstad, Lars (2009). <i>Naturtyper i Norge. Bakgrunnsdokument. Del 13: Inndeling på landskapsnivå</i>. Norsk institutt for naturforskning/Universitetet i Oslo. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/978-82-92838-22-8" title="Spesial:Bokkilder/978-82-92838-22-8">978-82-92838-22-8</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.aufirst=Lars&rft.aulast=Erikstad&rft.btitle=Naturtyper+i+Norge.+Bakgrunnsdokument.+Del+13%3A+Inndeling+p%C3%A5+landskapsniv%C3%A5&rft.date=2009&rft.genre=book&rft.isbn=978-82-92838-22-8&rft.pub=Norsk+institutt+for+naturforskning%2FUniversitetet+i+Oslo&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-SSB2017a-39"><b>^</b> <a href="#cite_ref-SSB2017a_39-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-SSB2017a_39-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/skog-fjell-og-vidde-dominerer">«Skog, fjell og vidde dominerer»</a>. <i>ssb.no</i>. 4. september 2017<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. november 2017</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Skog%2C+fjell+og+vidde+dominerer&rft.date=2017-09-04&rft.genre=article&rft.jtitle=ssb.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ssb.no%2Fnatur-og-miljo%2Fartikler-og-publikasjoner%2Fskog-fjell-og-vidde-dominerer&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-SSB2017b-40"><b>^</b> <a href="#cite_ref-SSB2017b_40-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-SSB2017b_40-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/arealstat">«Arealbruk og arealressurser»</a>. <i>ssb.no</i>. 2. juli 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 14. november 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Arealbruk+og+arealressurser&rft.date=2018-07-02&rft.genre=article&rft.jtitle=ssb.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ssb.no%2Fnatur-og-miljo%2Fstatistikker%2Farealstat&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-ReferenceF-41"><b>^</b> <a href="#cite_ref-ReferenceF_41-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-ReferenceF_41-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-ReferenceF_41-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-ReferenceF_41-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#Norge1980"><i>Norge</i> (1980)</a>, s. 23.</span> </li> <li id="cite_note-ReferenceD-42"><b>^</b> <a href="#cite_ref-ReferenceD_42-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-ReferenceD_42-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#Naturleksikon"><i>Norsk naturleksikon</i> (1978)</a>, s. 106.</span> </li> <li id="cite_note-ReferenceB-43"><b>^</b> <a href="#cite_ref-ReferenceB_43-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-ReferenceB_43-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-ReferenceB_43-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-ReferenceB_43-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#Naturleksikon"><i>Norsk naturleksikon</i> (1978)</a>, s. 14.</span> </li> <li id="cite_note-44"><b><a href="#cite_ref-44">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation encyclopaedia">Barr, Susan (4. september 2017). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://snl.no/Beerenberg">«Beerenberg»</a>. <i>Store norske leksikon</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. august 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Beerenberg&rft.aufirst=Susan&rft.aulast=Barr&rft.btitle=Store+norske+leksikon&rft.date=2017-09-04&rft.genre=bookitem&rft_id=http%3A%2F%2Fsnl.no%2FBeerenberg&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-45"><b><a href="#cite_ref-45">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ssb.no/a/aarbok/kart/i.html">«Statistisk årbok 2013: Geografisk oversikt»</a>. <i>www.ssb.no</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 14. november 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Statistisk+%C3%A5rbok+2013%3A+Geografisk+oversikt&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.ssb.no&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.ssb.no%2Fa%2Faarbok%2Fkart%2Fi.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-46"><b><a href="#cite_ref-46">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110529135357/http://www.steinkjer.kommune.no/norges-geografiske-midtpunkt-ligger-i-steinkjer.498715-76935.html">«Norges geografiske Midtpunkt ligger i Steinkjer - Steinkjer kommune»</a>. <i>web.archive.org</i>. 29. mai 2011. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.steinkjer.kommune.no/norges-geografiske-midtpunkt-ligger-i-steinkjer.498715-76935.html">originalen</a> fra originalen 29. mai 2011<span class="reference-accessdate">. Besøkt 20. november 2023</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Norges+geografiske+Midtpunkt+ligger+i+Steinkjer+-+Steinkjer+kommune&rft.date=2011-05-29&rft.genre=unknown&rft.jtitle=web.archive.org&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.steinkjer.kommune.no%2Fnorges-geografiske-midtpunkt-ligger-i-steinkjer.498715-76935.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-47"><b><a href="#cite_ref-47">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Norge1980"><i>Norge</i> (1980)</a>, s. 19.</span> </li> <li id="cite_note-48"><b><a href="#cite_ref-48">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Naturleksikon"><i>Norsk naturleksikon</i> (1978)</a>, s. 8.</span> </li> <li id="cite_note-49"><b><a href="#cite_ref-49">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Naturleksikon"><i>Norsk naturleksikon</i> (1978)</a>, s. 12.</span> </li> <li id="cite_note-ReferenceC-50"><b>^</b> <a href="#cite_ref-ReferenceC_50-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-ReferenceC_50-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#Naturleksikon"><i>Norsk naturleksikon</i> (1978)</a>, s. 24.</span> </li> <li id="cite_note-51"><b><a href="#cite_ref-51">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Naturleksikon"><i>Norsk naturleksikon</i> (1978)</a>, s. 208.</span> </li> <li id="cite_note-52"><b><a href="#cite_ref-52">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Norge1980"><i>Norge</i> (1980)</a>, s. 22–23.</span> </li> <li id="cite_note-53"><b><a href="#cite_ref-53">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Naturleksikon"><i>Norsk naturleksikon</i> (1978)</a>, s. 122.</span> </li> <li id="cite_note-54"><b><a href="#cite_ref-54">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Schandy, Tom (1995). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050704025"><i>Vern vår natur</i></a>. Oslo: Faktum. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8254002274" title="Spesial:Bokkilder/8254002274">8254002274</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.au=Schandy%2C+Tom&rft.btitle=Vern+v%C3%A5r+natur&rft.date=1995&rft.genre=book&rft.isbn=8254002274&rft.place=Oslo&rft.pub=Faktum&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2009050704025&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-SSB1983-55"><b><a href="#cite_ref-SSB1983_55-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070905157"><i>Miljøstatistikk 1983: naturressurser og forurensinger=Environmental statistics 1983 : natural resources and pollution=Environmental statistics 1983 : natural resources and</i></a>. Oslo: Statistisk sentralbyrå : I kommisjon hos Aschehoug og Universitetsforl. 1983. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8253719361" title="Spesial:Bokkilder/8253719361">8253719361</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=Milj%C3%B8statistikk+1983%3A+naturressurser+og+forurensinger%3DEnvironmental+statistics+1983+%3A+natural+resources+and+pollution%3DEnvironmental+statistics+1983+%3A+natural+resources+and&rft.date=1983&rft.genre=book&rft.isbn=8253719361&rft.place=Oslo&rft.pub=Statistisk+sentralbyr%C3%A5+%3A+I+kommisjon+hos+Aschehoug+og+Universitetsforl.&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2013070905157&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-56"><b><a href="#cite_ref-56">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Naturleksikon"><i>Norsk naturleksikon</i> (1978)</a>, s. 202.</span> </li> <li id="cite_note-57"><b><a href="#cite_ref-57">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Umbreit, Andreas (2005). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.org/details/spitsbergensvalb0000umbr_p3z5"><i>Guide to Spitsbergen</i></a>. Bucks: Bradt. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/1-84162-092-0" title="Spesial:Bokkilder/1-84162-092-0">1-84162-092-0</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.aufirst=Andreas&rft.aulast=Umbreit&rft.btitle=Guide+to+Spitsbergen&rft.date=2005&rft.genre=book&rft.isbn=1-84162-092-0&rft.place=Bucks&rft.pub=Bradt&rft_id=https%3A%2F%2Farchive.org%2Fdetails%2Fspitsbergensvalb0000umbr_p3z5&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-58"><b><a href="#cite_ref-58">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation encyclopaedia">Thuesen, Nils Petter (9. januar 2018). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://snl.no/Svalbard">«Svalbard»</a>. <i>Store norske leksikon</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. august 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Svalbard&rft.aufirst=Nils+Petter&rft.aulast=Thuesen&rft.btitle=Store+norske+leksikon&rft.date=2018-01-09&rft.genre=bookitem&rft_id=http%3A%2F%2Fsnl.no%2FSvalbard&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-59"><b><a href="#cite_ref-59">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Rogstad, Lars (1985). <i>OPPLEGG FOR RESSURSREGNSKAP FOR VANN</i>. Oslo: SSB.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.aufirst=Lars&rft.aulast=Rogstad&rft.btitle=OPPLEGG+FOR+RESSURSREGNSKAP+FOR+VANN&rft.date=1985&rft.genre=book&rft.place=Oslo&rft.pub=SSB&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-60"><b><a href="#cite_ref-60">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Strøm, Kaare (1959). <i>Innsjøenes verden</i>. Oslo: Universitetsforlaget.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.aufirst=Kaare&rft.aulast=Str%C3%B8m&rft.btitle=Innsj%C3%B8enes+verden&rft.date=1959&rft.genre=book&rft.place=Oslo&rft.pub=Universitetsforlaget&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-61"><b><a href="#cite_ref-61">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Norge"><i>Norge</i> (1971)</a>, s. 18.</span> </li> <li id="cite_note-62"><b><a href="#cite_ref-62">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181218151103/http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/gaupe/">«Gaupe»</a>. <i>www.miljostatus.no</i> (på norsk). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/gaupe/">originalen</a> fra originalen 18. desember 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 17. desember 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Gaupe&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.miljostatus.no&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.miljostatus.no%2Ftema%2Fnaturmangfold%2Farter%2Frovdyr-og-rovfugler%2Fgaupe%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-63"><b><a href="#cite_ref-63">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181218145602/http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/ulv/">«Ulv»</a>. <i>www.miljostatus.no</i> (på norsk). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/ulv/">originalen</a> fra originalen 18. desember 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 17. desember 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Ulv&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.miljostatus.no&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.miljostatus.no%2Ftema%2Fnaturmangfold%2Farter%2Frovdyr-og-rovfugler%2Fulv%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-ulvhistorie-64"><b><a href="#cite_ref-ulvhistorie_64-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Biørnstad, Lasse. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://forskning.no/husdyr-naturvern-rovdyr/da-politikerne-ville-utrydde-rovdyrene/492551">«Da politikerne ville utrydde rovdyrene»</a>. <i>forskning.no</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 17. desember 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Da+politikerne+ville+utrydde+rovdyrene&rft.aufirst=Lasse&rft.aulast=Bi%C3%B8rnstad&rft.genre=unknown&rft.jtitle=forskning.no&rft_id=https%3A%2F%2Fforskning.no%2Fhusdyr-naturvern-rovdyr%2Fda-politikerne-ville-utrydde-rovdyrene%2F492551&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-65"><b><a href="#cite_ref-65">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation encyclopaedia">Frafjord, Karl (14. november 2017). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://snl.no/bever"><i>bever</i></a> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. mai 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.aufirst=Karl&rft.aulast=Frafjord&rft.btitle=bever&rft.date=2017-11-14&rft.genre=book&rft_id=http%3A%2F%2Fsnl.no%2Fbever&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-66"><b><a href="#cite_ref-66">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation encyclopaedia">Østbye, Eivind (14. mars 2018). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://snl.no/r%C3%A5dyr">«rådyr»</a>. <i>Store norske leksikon</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. mai 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=r%C3%A5dyr&rft.aufirst=Eivind&rft.aulast=%C3%98stbye&rft.btitle=Store+norske+leksikon&rft.date=2018-03-14&rft.genre=bookitem&rft_id=http%3A%2F%2Fsnl.no%2Fr%25C3%25A5dyr&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-67"><b><a href="#cite_ref-67">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation encyclopaedia"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://snl.no/spekkhogger">«spekkhogger»</a>. <i>Store norske leksikon</i> (på norsk). 28. september 2014<span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. mai 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=spekkhogger&rft.btitle=Store+norske+leksikon&rft.date=2014-09-28&rft.genre=bookitem&rft_id=http%3A%2F%2Fsnl.no%2Fspekkhogger&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-68"><b><a href="#cite_ref-68">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation encyclopaedia"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://snl.no/steinkobbe">«steinkobbe»</a>. <i>Store norske leksikon</i> (på norsk). 19. september 2014<span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. mai 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=steinkobbe&rft.btitle=Store+norske+leksikon&rft.date=2014-09-19&rft.genre=bookitem&rft_id=http%3A%2F%2Fsnl.no%2Fsteinkobbe&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-69"><b><a href="#cite_ref-69">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Norge"><i>Norge</i> (1971)</a>, s. 32.</span> </li> <li id="cite_note-70"><b><a href="#cite_ref-70">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation encyclopaedia">Pethon, Per (15. juni 2018). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://snl.no/makrell">«makrell»</a>. <i>Store norske leksikon</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 14. november 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=makrell&rft.aufirst=Per&rft.aulast=Pethon&rft.btitle=Store+norske+leksikon&rft.date=2018-06-15&rft.genre=bookitem&rft_id=http%3A%2F%2Fsnl.no%2Fmakrell&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-71"><b><a href="#cite_ref-71">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation encyclopaedia">Vøllestad, Asbjørn (25. april 2018). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://snl.no/torsk">«torsk»</a>. <i>Store norske leksikon</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. mai 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=torsk&rft.aufirst=Asbj%C3%B8rn&rft.aulast=V%C3%B8llestad&rft.btitle=Store+norske+leksikon&rft.date=2018-04-25&rft.genre=bookitem&rft_id=http%3A%2F%2Fsnl.no%2Ftorsk&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-72"><b><a href="#cite_ref-72">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation encyclopaedia"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://snl.no/sildefiske">«sildefiske»</a>. <i>Store norske leksikon</i> (på norsk). 9. mars 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 14. november 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=sildefiske&rft.btitle=Store+norske+leksikon&rft.date=2018-03-09&rft.genre=bookitem&rft_id=http%3A%2F%2Fsnl.no%2Fsildefiske&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-73"><b><a href="#cite_ref-73">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.birdlife.no/internasjonalt/nyheter/?id=288">«Norsk Ornitologisk Forening – Bestandsovervåking av fugler ved Falsterbo»</a>. <i>www.birdlife.no</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 14. november 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Norsk+Ornitologisk+Forening+%E2%80%93+Bestandsoverv%C3%A5king+av+fugler+ved+Falsterbo&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.birdlife.no&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.birdlife.no%2Finternasjonalt%2Fnyheter%2F%3Fid%3D288&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-74"><b><a href="#cite_ref-74">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Naturleksikon"><i>Norsk naturleksikon</i> (1978)</a>, s. 144.</span> </li> <li id="cite_note-75"><b><a href="#cite_ref-75">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://eavis.aftenposten.no/aftenposten/90523/?gatoken=dXNlcl9pZD01OTA2OTc4JnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%3D">«Fakta: Derfor er insektene viktige»</a>. <i>Aftenposten</i>. 9. juli 2020. s. 25.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Fakta%3A+Derfor+er+insektene+viktige&rft.date=2020-07-09&rft.genre=article&rft.jtitle=Aftenposten&rft.pages=25&rft_id=https%3A%2F%2Feavis.aftenposten.no%2Faftenposten%2F90523%2F%3Fgatoken%3DdXNlcl9pZD01OTA2OTc4JnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%253D&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-ReferenceE-76"><b>^</b> <a href="#cite_ref-ReferenceE_76-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-ReferenceE_76-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#Naturleksikon"><i>Norsk naturleksikon</i> (1978)</a>, s. 482.</span> </li> <li id="cite_note-77"><b><a href="#cite_ref-77">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Norge1980"><i>Norge</i> (1980)</a>, s. 23–24.</span> </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEMinifakta20157-78"><b>^</b> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEMinifakta20157_78-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEMinifakta20157_78-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-FOOTNOTEMinifakta20157_78-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFMinifakta2015">Minifakta 2015</a>, s. 7.<span class="error harv-error" style="display: none; font-size:100%"> sfn error: no target: CITEREFMinifakta2015 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-79"><b><a href="#cite_ref-79">^</a></b> <span class="reference-text">SSB temaside om befolkning <a rel="nofollow" class="external free" href="http://www.ssb.no/befolkning/">http://www.ssb.no/befolkning/</a> lest på nett 18.1.2013</span> </li> <li id="cite_note-80"><b><a href="#cite_ref-80">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external free" href="http://www.ssb.no/folkemengde/tab-2012-03-14-30.html">http://www.ssb.no/folkemengde/tab-2012-03-14-30.html</a></span> </li> <li id="cite_note-81"><b><a href="#cite_ref-81">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external free" href="http://www.ssb.no/befolkning/">http://www.ssb.no/befolkning/</a></span> </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEMinifakta201512-82"><b><a href="#cite_ref-FOOTNOTEMinifakta201512_82-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFMinifakta2015">Minifakta 2015</a>, s. 12.<span class="error harv-error" style="display: none; font-size:100%"> sfn error: no target: CITEREFMinifakta2015 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEMinifakta201513-83"><b><a href="#cite_ref-FOOTNOTEMinifakta201513_83-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFMinifakta2015">Minifakta 2015</a>, s. 13.<span class="error harv-error" style="display: none; font-size:100%"> sfn error: no target: CITEREFMinifakta2015 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-84"><b><a href="#cite_ref-84">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.economist.com/graphic-detail/2024/03/13/which-countries-have-the-best-and-worst-living-standards">«Which countries have the best, and worst, living standards?»</a>. <i>The Economist</i>. 13. mars 2024. <a href="/wiki/Internasjonalt_standard_periodikanummer" title="Internasjonalt standard periodikanummer">ISSN</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="//www.worldcat.org/issn/0013-0613">0013-0613</a><span class="reference-accessdate">. Besøkt 19. april 2024</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Which+countries+have+the+best%2C+and+worst%2C+living+standards%3F&rft.date=2024-03-13&rft.genre=article&rft.issn=0013-0613&rft.jtitle=The+Economist&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.economist.com%2Fgraphic-detail%2F2024%2F03%2F13%2Fwhich-countries-have-the-best-and-worst-living-standards&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-85"><b><a href="#cite_ref-85">^</a></b> <span class="reference-text">kilde: <a rel="nofollow" class="external free" href="http://www.ssb.no/folkemengde/arkiv/tab-2011-02-24-01.html">http://www.ssb.no/folkemengde/arkiv/tab-2011-02-24-01.html</a></span> </li> <li id="cite_note-86"><b><a href="#cite_ref-86">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Norge1980"><i>Norge</i> (1980)</a>, s. 29.</span> </li> <li id="cite_note-87"><b><a href="#cite_ref-87">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external free" href="https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar-per-1-januar">https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar-per-1-januar</a></span> </li> <li id="cite_note-88"><b><a href="#cite_ref-88">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external free" href="https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett">https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett</a></span> </li> <li id="cite_note-89"><b><a href="#cite_ref-89">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/over-1-million-innbyggere-i-oslo-tettsted">«Over 1 million innbyggere i Oslo tettsted»</a>. <i>ssb.no</i> (på norsk). 3. desember 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 14. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Over+1+million+innbyggere+i+Oslo+tettsted&rft.date=2018-12-03&rft.genre=unknown&rft.jtitle=ssb.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ssb.no%2Fbefolkning%2Fartikler-og-publikasjoner%2Fover-1-million-innbyggere-i-oslo-tettsted&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-90"><b><a href="#cite_ref-90">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Hagesæther, Pål Vegard (2. desember 2018). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.aftenposten.no/article/ap-21763y.html">«Historisk milepæl: Nå kan Oslo kalle seg en millionby»</a>. <i>Aftenposten</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 14. april 2020</span>. «En historisk milepæl er passert. For første gang har Norge en millionby.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Historisk+milep%C3%A6l%3A+N%C3%A5+kan+Oslo+kalle+seg+en+millionby&rft.aufirst=P%C3%A5l+Vegard&rft.aulast=Hages%C3%A6ther&rft.date=2018-12-02&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Aftenposten&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.aftenposten.no%2Farticle%2Fap-21763y.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Lillehammer-91"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Lillehammer_91-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Lillehammer_91-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Lillehammer_91-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Lillehammer, Arnvid (1994). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008013100089"><i>Fra jeger til bonde: inntil 800 e.Kr</i></a>. Oslo: Aschehoug. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8203220282" title="Spesial:Bokkilder/8203220282">8203220282</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.au=Lillehammer%2C+Arnvid&rft.btitle=Fra+jeger+til+bonde%3A+inntil+800+e.Kr&rft.date=1994&rft.genre=book&rft.isbn=8203220282&rft.place=Oslo&rft.pub=Aschehoug&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2008013100089&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-92"><b><a href="#cite_ref-92">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Hagen, Anders (1921–2005) (1962). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032801051"><i>Forhistorisk tid og vikingtid</i></a>. Oslo: Aschehoug. s. 228.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.au=Hagen%2C+Anders+%281921%E2%80%932005%29&rft.btitle=Forhistorisk+tid+og+vikingtid&rft.date=1962&rft.genre=book&rft.pages=228&rft.place=Oslo&rft.pub=Aschehoug&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2007032801051&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Olsen1997-93"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Olsen1997_93-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Olsen1997_93-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Olsen1997_93-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Olsen1997_93-3"><sup>d</sup></a> <a href="#cite_ref-Olsen1997_93-4"><sup>e</sup></a> <a href="#cite_ref-Olsen1997_93-5"><sup>f</sup></a> <a href="#cite_ref-Olsen1997_93-6"><sup>g</sup></a> <a href="#cite_ref-Olsen1997_93-7"><sup>h</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Olsen, Bjørnar (1997). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015041408060"><i>Bosetning og samfunn i Finnmarks forhistorie</i></a>. Oslo: Pensumtjeneste. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788213011488" title="Spesial:Bokkilder/9788213011488">9788213011488</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.au=Olsen%2C+Bj%C3%B8rnar&rft.btitle=Bosetning+og+samfunn+i+Finnmarks+forhistorie&rft.date=1997&rft.genre=book&rft.isbn=9788213011488&rft.place=Oslo&rft.pub=Pensumtjeneste&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2015041408060&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-stammer-94"><b>^</b> <a href="#cite_ref-stammer_94-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-stammer_94-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030500003"><i>De Tre stammers møte i Finnmark</i></a>. Tromsø: Universitetsforlaget. 1968. s. 16f.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=De+Tre+stammers+m%C3%B8te+i+Finnmark&rft.date=1968&rft.genre=book&rft.pages=16f&rft.place=Troms%C3%B8&rft.pub=Universitetsforlaget&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2009030500003&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-95"><b><a href="#cite_ref-95">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Niska, Gunnar (1973). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051008066"><i>Emner fra Finnmarks historie: lokalhistoriske emner i historiefaget ved Vadsø gymnas</i></a>. Vadsø.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.au=Niska%2C+Gunnar&rft.btitle=Emner+fra+Finnmarks+historie%3A+lokalhistoriske+emner+i+historiefaget+ved+Vads%C3%B8+gymnas&rft.date=1973&rft.genre=book&rft.place=Vads%C3%B8&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2012051008066&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-96"><b><a href="#cite_ref-96">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Helle2013">Helle mfl (2013)</a>, s. 64–65</span> </li> <li id="cite_note-Lunden-97"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Lunden_97-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Lunden_97-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Lunden_97-2"><sup>c</sup></a> <a href="#cite_ref-Lunden_97-3"><sup>d</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Lunden, Kåre (1995). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052808030"><i>Norge under Sverreætten: 1177–1319 : høymiddelalder</i></a>. [Oslo]: Cappelen. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8202153336" title="Spesial:Bokkilder/8202153336">8202153336</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.au=Lunden%2C+K%C3%A5re&rft.btitle=Norge+under+Sverre%C3%A6tten%3A+1177%E2%80%931319+%3A+h%C3%B8ymiddelalder&rft.date=1995&rft.genre=book&rft.isbn=8202153336&rft.place=%5BOslo%5D&rft.pub=Cappelen&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2015052808030&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-98"><b><a href="#cite_ref-98">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://snl.no/Norsk_historie_fra_1130_til_1537">«Norsk historie fra 1130 til 1537 – Store norske leksikon»</a>. Snl.no<span class="reference-accessdate">. Besøkt 19. oktober 2013</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=Norsk+historie+fra+1130+til+1537+%E2%80%93+Store+norske+leksikon&rft.genre=unknown&rft.pub=Snl.no&rft_id=http%3A%2F%2Fsnl.no%2FNorsk_historie_fra_1130_til_1537&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-99"><b><a href="#cite_ref-99">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://snl.no/Norsk_historie_fra_reformasjonen_1536_til_1814">«Norsk historie fra reformasjonen 1536 til 1814 – Store norske leksikon»</a>. Snl.no<span class="reference-accessdate">. Besøkt 19. oktober 2013</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=Norsk+historie+fra+reformasjonen+1536+til+1814+%E2%80%93+Store+norske+leksikon&rft.genre=unknown&rft.pub=Snl.no&rft_id=http%3A%2F%2Fsnl.no%2FNorsk_historie_fra_reformasjonen_1536_til_1814&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-100"><b><a href="#cite_ref-100">^</a></b> <span class="reference-text">Bjørkvik, Harald: <i>Folketap og sammenbrudd 1350–1520</i>. Aschehougs Norgeshistorie. Oslo, 1996.</span> </li> <li id="cite_note-ReferenceG-101"><b>^</b> <a href="#cite_ref-ReferenceG_101-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-ReferenceG_101-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#Helle2013">Helle mfl (2013)</a>, s. 65</span> </li> <li id="cite_note-102"><b><a href="#cite_ref-102">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Helle, Knut (1975). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031306102"><i>Stavanger: fra våg til by</i></a>. [Stavanger]: i hovedkommisjon hos Stabenfeldt. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8253201893" title="Spesial:Bokkilder/8253201893">8253201893</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.au=Helle%2C+Knut&rft.btitle=Stavanger%3A+fra+v%C3%A5g+til+by&rft.date=1975&rft.genre=book&rft.isbn=8253201893&rft.place=%5BStavanger%5D&rft.pub=i+hovedkommisjon+hos+Stabenfeldt&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2014031306102&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-103"><b><a href="#cite_ref-103">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Keller, Karl-Fredrik (1994). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111407513"><i>Middelalderbyen i Oslo: en rekonstruksjon</i></a>. Oslo: William Dall, Prosjekthuset produksjon AS. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8291455007" title="Spesial:Bokkilder/8291455007">8291455007</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.au=Keller%2C+Karl-Fredrik&rft.btitle=Middelalderbyen+i+Oslo%3A+en+rekonstruksjon&rft.date=1994&rft.genre=book&rft.isbn=8291455007&rft.place=Oslo&rft.pub=William+Dall%2C+Prosjekthuset+produksjon+AS&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2014111407513&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-104"><b><a href="#cite_ref-104">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Hartvedt, Gunnar Hagen (1999). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084"><i>Bergen byleksikon</i></a>. Oslo: Kunnskapsforl. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8257310360" title="Spesial:Bokkilder/8257310360">8257310360</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.au=Hartvedt%2C+Gunnar+Hagen&rft.btitle=Bergen+byleksikon&rft.date=1999&rft.genre=book&rft.isbn=8257310360&rft.place=Oslo&rft.pub=Kunnskapsforl.&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2008090104084&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Bratberg-105"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Bratberg_105-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Bratberg_105-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Bratberg, Terje T.V. (1996). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041"><i>Trondheim byleksikon</i></a>. Oslo: Kunnskapsforl. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8257306428" title="Spesial:Bokkilder/8257306428">8257306428</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.au=Bratberg%2C+Terje+T.V.&rft.btitle=Trondheim+byleksikon&rft.date=1996&rft.genre=book&rft.isbn=8257306428&rft.place=Oslo&rft.pub=Kunnskapsforl.&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2008080104041&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-106"><b><a href="#cite_ref-106">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102808046"><i>Kjøpstad og rikssentrum</i></a>. [Bergen]: Bryggens museum. 1986. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8290289200" title="Spesial:Bokkilder/8290289200">8290289200</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=Kj%C3%B8pstad+og+rikssentrum&rft.date=1986&rft.genre=book&rft.isbn=8290289200&rft.place=%5BBergen%5D&rft.pub=Bryggens+museum&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2011102808046&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-107"><b><a href="#cite_ref-107">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Schia, Erik (1991). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081600054"><i>Oslo innerst i Viken: liv og virke i middelalderbyen</i></a>. Oslo: Aschehoug. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8203165125" title="Spesial:Bokkilder/8203165125">8203165125</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.au=Schia%2C+Erik&rft.btitle=Oslo+innerst+i+Viken%3A+liv+og+virke+i+middelalderbyen&rft.date=1991&rft.genre=book&rft.isbn=8203165125&rft.place=Oslo&rft.pub=Aschehoug&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2007081600054&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-:5-108"><b>^</b> <a href="#cite_ref-:5_108-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-:5_108-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/faktaside/innvandring">«Innvandring»</a>. <i>ssb.no</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 8. juli 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Innvandring&rft.genre=unknown&rft.jtitle=ssb.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ssb.no%2Finnvandring-og-innvandrere%2Ffaktaside%2Finnvandring&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-109"><b><a href="#cite_ref-109">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/">SSB: Rekordstor vekst i innvandrerbefolkningen</a></span> </li> <li id="cite_note-110"><b><a href="#cite_ref-110">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20181018014130/http://www.iran.no/fakta.html">«Fakta om Iran»</a>. <i>www.iran.no</i>. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.iran.no/fakta.html">originalen</a> fra originalen 18. oktober 2018<span class="reference-accessdate">. Besøkt 14. november 2018</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Fakta+om+Iran&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.iran.no&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.iran.no%2Ffakta.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-111"><b><a href="#cite_ref-111">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20120918090528/http://www.ssb.no/innvutv/">«SSB: Innvandring og utvandring 2006»</a>. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://ssb.no/innvutv/">originalen</a> fra originalen 18. september 2012<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. mai 2007</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=SSB%3A+Innvandring+og+utvandring+2006&rft.genre=unknown&rft_id=http%3A%2F%2Fssb.no%2Finnvutv%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-112"><b><a href="#cite_ref-112">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030500003"><i>De Tre stammers møte i Finnmark</i></a>. Tromsø: Universitetsforlaget. 1968. s. 25f.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=De+Tre+stammers+m%C3%B8te+i+Finnmark&rft.date=1968&rft.genre=book&rft.pages=25f&rft.place=Troms%C3%B8&rft.pub=Universitetsforlaget&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2009030500003&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-113"><b><a href="#cite_ref-113">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1987-06-12-56#KAPITTEL_3">Sameloven kap. 3 trådte i kraft 01.01.1992</a></span> </li> <li id="cite_note-114"><b><a href="#cite_ref-114">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/1995/nou-1995-18/35/2/6.html">«NOU 1995: 18 – Ny lovgivning om opplæring»</a>. Kunnskapsdepartementet.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=NOU+1995%3A+18+%E2%80%93+Ny+lovgivning+om+oppl%C3%A6ring&rft.genre=unknown&rft.pub=Kunnskapsdepartementet&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.regjeringen.no%2Fnb%2Fdep%2Fkd%2Fdok%2Fnouer%2F1995%2Fnou-1995-18%2F35%2F2%2F6.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-115"><b><a href="#cite_ref-115">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/nasjonale_minoriteter/midtspalte/minoritetssprakpakta.html?id=86936">«Minoritetsspråkpakten»</a>. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=Minoritetsspr%C3%A5kpakten&rft.genre=unknown&rft.pub=Fornyings-%2C+administrasjons-+og+kirkedepartementet&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.regjeringen.no%2Fnb%2Fdep%2Ffad%2Ftema%2Fnasjonale_minoriteter%2Fmidtspalte%2Fminoritetssprakpakta.html%3Fid%3D86936&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-116"><b><a href="#cite_ref-116">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/4/2/2.html">«St.meld. nr. 35 (2007–2008) – Mål og meining»</a>. Kulturdepartementet.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=St.meld.+nr.+35+%282007%E2%80%932008%29+%E2%80%93+M%C3%A5l+og+meining&rft.genre=unknown&rft.pub=Kulturdepartementet&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.regjeringen.no%2Fnn%2Fdep%2Fkud%2Fdokument%2Fproposisjonar-og-meldingar%2Fstortingsmeldingar%2F2007-2008%2Fstmeld-nr-35-2007-2008-%2F4%2F2%2F2.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-117"><b><a href="#cite_ref-117">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-12015/nar-sprak-skal-reise-seg/">«Når språk skal reise seg»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20151117032454/http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-12015/nar-sprak-skal-reise-seg/">Arkivert</a> 17. november 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., <i>Språknytt</i>, 1, 2015. Besøkt 15. november 2015. Sitat: «Språkrådet arbeider for å ta vare på og fremme de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, norsk romani (språket til taterne/romanifolket) og romanes (språket til romfolket), som alle regnes som truede og har fått et særskilt folkerettslig vern.».</span> </li> <li id="cite_note-118"><b><a href="#cite_ref-118">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-2008/stmeld-nr-35-2007-2008-.html?id=519923">«St.meld. nr. 35. Mål og meining : Ein heilskapleg norsk språkpolitikk»</a>. Kultur- og kirkedepartementet. 27. juni 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=St.meld.+nr.+35.+M%C3%A5l+og+meining+%3A+Ein+heilskapleg+norsk+spr%C3%A5kpolitikk&rft.date=2008-06-27&rft.genre=unknown&rft.pub=Kultur-+og+kirkedepartementet&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.regjeringen.no%2Fnn%2Fdep%2Fkud%2Fdokument%2Fproposisjonar-og-meldingar%2Fstortingsmeldingar%2F2007-2008%2Fstmeld-nr-35-2007-2008-.html%3Fid%3D519923&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-119"><b><a href="#cite_ref-119">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.6116963">«Tegnspråk blir offisielt språk»</a>. NRK. 26. juni 2008.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=Tegnspr%C3%A5k+blir+offisielt+spr%C3%A5k&rft.date=2008-06-26&rft.genre=unknown&rft.pub=NRK&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Fkultur-og-underholdning%2F1.6116963&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-120"><b><a href="#cite_ref-120">^</a></b> <span class="reference-text">fritanke.no <a rel="nofollow" class="external text" href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=10113">Stadig flere nordmenn oppgir at de ikke tror på Gud</a> 18. mars 2016</span> </li> <li id="cite_note-121"><b><a href="#cite_ref-121">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://human.no/nyheter/2019/juni/stadige-bekreftelser-at-religios-tro-er-i-mindretall/">«Ny undersøkelse fra Den norske kirke bekrefter svekket gudstro»</a>. <i>human.no</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 4. juni 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Ny+unders%C3%B8kelse+fra+Den+norske+kirke+bekrefter+svekket+gudstro&rft.genre=unknown&rft.jtitle=human.no&rft_id=https%3A%2F%2Fhuman.no%2Fnyheter%2F2019%2Fjuni%2Fstadige-bekreftelser-at-religios-tro-er-i-mindretall%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-122"><b><a href="#cite_ref-122">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18032987/tenner-lys-digitalt?publisherId=8556475">«Tenner lys digitalt | Den norske kirke»</a>. <i>kommunikasjon.ntb.no</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. februar 2024</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Tenner+lys+digitalt+%7C+Den+norske+kirke&rft.genre=unknown&rft.jtitle=kommunikasjon.ntb.no&rft_id=https%3A%2F%2Fkommunikasjon.ntb.no%2Fpressemelding%2F18032987%2Ftenner-lys-digitalt%3FpublisherId%3D8556475&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-123"><b><a href="#cite_ref-123">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-49-2003-2004-/id405180/">«St.meld. nr. 49 (2003–2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse»</a>. <i>016001-040019</i>. 1. oktober 2004<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. februar 2024</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=St.meld.+nr.+49+%282003%E2%80%932004%29+Mangfold+gjennom+inkludering+og+deltakelse&rft.date=2004-10-01&rft.genre=unknown&rft.jtitle=016001-040019&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.regjeringen.no%2Fno%2Fdokumenter%2Fstmeld-nr-49-2003-2004-%2Fid405180%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span> <span style="display:none;font-size:100%" class="error citation-comment"><code style="color:inherit; border:inherit; padding:inherit;">|fornavn1=</code> mangler <code style="color:inherit; border:inherit; padding:inherit;">|etternavn1=</code> i Authors list (<a href="/wiki/Hjelp:CS1-feil#first_missing_last" title="Hjelp:CS1-feil">hjelp</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-124"><b><a href="#cite_ref-124">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/faktaside/religion">«Religion i Norge»</a>. <i>SSB</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. februar 2024</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Religion+i+Norge&rft.genre=unknown&rft.jtitle=SSB&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ssb.no%2Fkultur-og-fritid%2Ffaktaside%2Freligion&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-125"><b><a href="#cite_ref-125">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.statsforvalteren.no/nb/portal/Folk-og-samfunn/Tros--og-livssynssamfunn/">«Tros- og livssynssamfunn»</a>. <i>Statsforvalteren.no</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. februar 2024</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Tros-+og+livssynssamfunn&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Statsforvalteren.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.statsforvalteren.no%2Fnb%2Fportal%2FFolk-og-samfunn%2FTros--og-livssynssamfunn%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-126"><b><a href="#cite_ref-126">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Amundsen, Bård (24. november 2017). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://forskning.no/ny-samfunnskunnskap-religion/hvor-mange-muslimer-er-det-i-norge-i-2017/308186">«Hvor mange muslimer er det i Norge i 2017?»</a>. Forskning.no<span class="reference-accessdate">. Besøkt 27. september 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.au=Amundsen%2C+B%C3%A5rd&rft.btitle=Hvor+mange+muslimer+er+det+i+Norge+i+2017%3F&rft.date=2017-11-24&rft.genre=unknown&rft.pub=Forskning.no&rft_id=https%3A%2F%2Fforskning.no%2Fny-samfunnskunnskap-religion%2Fhvor-mange-muslimer-er-det-i-norge-i-2017%2F308186&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-127"><b><a href="#cite_ref-127">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external free" href="https://human.no/nyheter/2019/februar/nye-medlemmer/">https://human.no/nyheter/2019/februar/nye-medlemmer/</a></span> </li> <li id="cite_note-128"><b><a href="#cite_ref-128">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/politikk/her-vedtar-stortinget-aa-avvikle-statskirken-3786678.html">TV2: Her vedtar Stortinget å avvikle statskirken, 2012</a></span> </li> <li id="cite_note-129"><b><a href="#cite_ref-129">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation encyclopaedia">Rasmussen, Tarald (18. juli 2020). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://snl.no/statskirke">«statskirke»</a>. <i>Store norske leksikon</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 19. august 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=statskirke&rft.aufirst=Tarald&rft.aulast=Rasmussen&rft.btitle=Store+norske+leksikon&rft.date=2020-07-18&rft.genre=bookitem&rft_id=http%3A%2F%2Fsnl.no%2Fstatskirke&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-tettstedstall-130"><b><a href="#cite_ref-tettstedstall_130-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/befolkning/folketall/statistikk/tettsteders-befolkning-og-areal">«Tettsteders befolkning og areal»</a>. Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023<span class="reference-accessdate">. Besøkt 12. desember 2023</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=Tettsteders+befolkning+og+areal&rft.date=2023-12-12&rft.genre=unknown&rft.pub=Statistisk+sentralbyr%C3%A5&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ssb.no%2Fbefolkning%2Ffolketall%2Fstatistikk%2Ftettsteders-befolkning-og-areal&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-131"><b><a href="#cite_ref-131">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar/2015-04-09">«Storbyveksten fortsetter»</a>. <i>ssb.no</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 6. september 2017</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Storbyveksten+fortsetter&rft.genre=article&rft.jtitle=ssb.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ssb.no%2Fbefolkning%2Fstatistikker%2Fbeftett%2Faar%2F2015-04-09&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-132"><b><a href="#cite_ref-132">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="/wiki/Steinar_Imsen" title="Steinar Imsen">Steinar Imsen</a> <i>Noregs Nedgang</i> s.77 <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8252159389" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-521-5938-9</a></span> </li> <li id="cite_note-133"><b><a href="#cite_ref-133">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.vg.no/i/v5w7kX">«Jubler over full grenseåpning: – Jättegodt med normale tider»</a>. <i>www.vg.no</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 6. oktober 2021</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Jubler+over+full+grense%C3%A5pning%3A+%E2%80%93+J%C3%A4ttegodt+med+normale+tider&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.vg.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.vg.no%2Fi%2Fv5w7kX&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-134"><b><a href="#cite_ref-134">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Organene/Komiteene/">Stortinget – <i>Fagkomiteene</i></a>, besøkt 8. august 2017.</span> </li> <li id="cite_note-fylker-135"><b>^</b> <a href="#cite_ref-fylker_135-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-fylker_135-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunestruktur/fylkesinndelingen-fra-2024/id2922222/">«Fylkesinndelingen fra 2024»</a>. Regjeringen. 5. juli 2022<span class="reference-accessdate">. Besøkt 28. februar 2024</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=Fylkesinndelingen+fra+2024&rft.date=2022-07-05&rft.genre=unknown&rft.pub=Regjeringen&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.regjeringen.no%2Fno%2Ftema%2Fkommuner-og-regioner%2Fkommunestruktur%2Ffylkesinndelingen-fra-2024%2Fid2922222%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Regjeringen2011-136"><b><a href="#cite_ref-Regjeringen2011_136-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/startskudd-for-nye-sandefjord-kommune/id2525378/?selectLanguage=/se/id4/">«Startskudd for nye Sandefjord kommune»</a>. regjeringen.no. 31. desember 2016<span class="reference-accessdate">. Besøkt 1. januar 2017</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=Startskudd+for+nye+Sandefjord+kommune&rft.date=2016-12-31&rft.genre=unknown&rft.pub=regjeringen.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.regjeringen.no%2Fno%2Faktuelt%2Fstartskudd-for-nye-sandefjord-kommune%2Fid2525378%2F%3FselectLanguage%3D%2Fse%2Fid4%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-137"><b><a href="#cite_ref-137">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.vg.no/nyheter/i/AvWg15/dubai-skal-samarbeide-om-norske-kriminelle">«Dubai skal samarbeide med Norge om kriminelle og ettersøkte»</a>. <i>VG.no</i>. 24.01.2025.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Dubai+skal+samarbeide+med+Norge+om+kriminelle+og+etters%C3%B8kte&rft.date=2025-01-24&rft.genre=article&rft.jtitle=VG.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.vg.no%2Fnyheter%2Fi%2FAvWg15%2Fdubai-skal-samarbeide-om-norske-kriminelle&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-138"><b><a href="#cite_ref-138">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/eksperter-putin-tvinger-europa-til-dette/16859220/">«Eksperter: Putin tvinger Europa til dette»</a>. <i>TV2.no</i>. 27.07.2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Eksperter%3A+Putin+tvinger+Europa+til+dette&rft.date=2024-07-27&rft.genre=article&rft.jtitle=TV2.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.tv2.no%2Fnyheter%2Futenriks%2Feksperter-putin-tvinger-europa-til-dette%2F16859220%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-139"><b><a href="#cite_ref-139">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/2024/07/30/vi-trenger-flere-reservesoldater/">«Vi trenger flere reservesoldater»</a>. <i>Dagsavisen.no</i>. 30.07.2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Vi+trenger+flere+reservesoldater&rft.date=2024-07-30&rft.genre=article&rft.jtitle=Dagsavisen.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.dagsavisen.no%2Fdebatt%2Fkommentar%2F2024%2F07%2F30%2Fvi-trenger-flere-reservesoldater%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-140"><b><a href="#cite_ref-140">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.vg.no/nyheter/i/0VgVRG/mener-forsvaret-driver-systemisk-diskriminering-heksejakten-fortsetter">«Vil ha slutt på annulleringspraksis i Forsvaret: –⁠ Diskriminerende»</a>. <i>vg.no</i>. 23.11.2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Vil+ha+slutt+p%C3%A5+annulleringspraksis+i+Forsvaret%3A+%E2%80%93%E2%81%A0+Diskriminerende&rft.date=2024-11-23&rft.genre=article&rft.jtitle=vg.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.vg.no%2Fnyheter%2Fi%2F0VgVRG%2Fmener-forsvaret-driver-systemisk-diskriminering-heksejakten-fortsetter&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-141"><b><a href="#cite_ref-141">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Norge"><i>Norge</i> (1980)</a>, s. 16.</span> </li> <li id="cite_note-142"><b><a href="#cite_ref-142">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation encyclopaedia">Børresen, Jacob (24. april 2019). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://snl.no/Forsvaret">«Forsvaret»</a>. <i>Store norske leksikon</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 14. oktober 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Forsvaret&rft.aufirst=Jacob&rft.aulast=B%C3%B8rresen&rft.btitle=Store+norske+leksikon&rft.date=2019-04-24&rft.genre=bookitem&rft_id=http%3A%2F%2Fsnl.no%2FForsvaret&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-143"><b><a href="#cite_ref-143">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn/">«Kongeriket Noregs grunnlov – Lovdata»</a>. <i>lovdata.no</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 14. oktober 2019</span>. «§ 25. Kongen har høgste befalinga over forsvarsmakta til riket. Denne makta må ikkje aukast eller minkast utan samtykke frå Stortinget.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Kongeriket+Noregs+grunnlov+%E2%80%93+Lovdata&rft.genre=unknown&rft.jtitle=lovdata.no&rft_id=https%3A%2F%2Flovdata.no%2Fdokument%2FNL%2Flov%2F1814-05-17-nn%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-144"><b><a href="#cite_ref-144">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation news"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nrk.no/nyheter/norge-og-eu-inngar-nytt-forsvarssamarbeid-1.16901362">«Norge og EU inngår nytt forsvarssamarbeid»</a>. <i>NRK.no</i>. 28.05.2024.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Norge+og+EU+inng%C3%A5r+nytt+forsvarssamarbeid&rft.date=2024-05-28&rft.genre=article&rft.jtitle=NRK.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Fnyheter%2Fnorge-og-eu-inngar-nytt-forsvarssamarbeid-1.16901362&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-145"><b><a href="#cite_ref-145">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.regjeringen.no/no/dep/ud/dep/forbindelser/amb_oversikt/id595207/">Norges ambassadører</a>, regjeringen.no. Besøkt 8. august 2017.</span> </li> <li id="cite_note-146"><b><a href="#cite_ref-146">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.regjeringen.no/upload/UD/Vedlegg/Protokoll/Adresser_repr_Norge150812.pdf">Diplomatic Missions accredited to Norway</a>, Utenriksdepartementet, 14. august 2012. Besøkt 6. september 2012.</span> </li> <li id="cite_note-Rike-147"><b><a href="#cite_ref-Rike_147-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Rike, Tarald (1992). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112100073"><i>Guide til EFs indre marked</i></a>. [Oslo]: T. Rike. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8299241200" title="Spesial:Bokkilder/8299241200">8299241200</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.au=Rike%2C+Tarald&rft.btitle=Guide+til+EFs+indre+marked&rft.date=1992&rft.genre=book&rft.isbn=8299241200&rft.place=%5BOslo%5D&rft.pub=T.+Rike&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2007112100073&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-148"><b><a href="#cite_ref-148">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130606042007/http://intportal.vaf.no/hoved.aspx?m=2761&amid=49981">«Refleksjoner fra Brussel – Hospitering ved Sørlandets Europakontor – Vest-Agder fylkeskommune»</a>. Intportal.vaf.no. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://intportal.vaf.no/hoved.aspx?m=2761&amid=49981">originalen</a> fra originalen 6. juni 2013<span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. august 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=Refleksjoner+fra+Brussel+%E2%80%93+Hospitering+ved+S%C3%B8rlandets+Europakontor+%E2%80%93+Vest-Agder+fylkeskommune&rft.genre=unknown&rft.pub=Intportal.vaf.no&rft_id=http%3A%2F%2Fintportal.vaf.no%2Fhoved.aspx%3Fm%3D2761%26amid%3D49981&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-149"><b><a href="#cite_ref-149">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110501055247/http://www.eu-norge.org/en/Norges_forhold_til_EU/deltakelse/EU_programmer/">«EU-programmer»</a>. Eu-norge.org. 30. juni 2009. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.eu-norge.org/en/Norges_forhold_til_EU/deltakelse/EU_programmer/">originalen</a> fra originalen 1. mai 2011<span class="reference-accessdate">. Besøkt 29. august 2010</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=EU-programmer&rft.date=2009-06-30&rft.genre=unknown&rft.pub=Eu-norge.org&rft_id=http%3A%2F%2Fwww.eu-norge.org%2Fen%2FNorges_forhold_til_EU%2Fdeltakelse%2FEU_programmer%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Saglie-150"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Saglie_150-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Saglie_150-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-Saglie_150-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Saglie, Jo (2000). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102704175"><i>Standpunkter og strategi: EU-saken i norsk partipolitikk, 1989–1994 (dr.avhandling)</i></a>. Oslo: Institutt for statsvitenskap, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8257045489" title="Spesial:Bokkilder/8257045489">8257045489</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.au=Saglie%2C+Jo&rft.btitle=Standpunkter+og+strategi%3A+EU-saken+i+norsk+partipolitikk%2C+1989%E2%80%931994+%28dr.avhandling%29&rft.date=2000&rft.genre=book&rft.isbn=8257045489&rft.place=Oslo&rft.pub=Institutt+for+statsvitenskap%2C+Det+samfunnsvitenskapelige+fakultet%2C+Universitetet+i+Oslo&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2008102704175&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-151"><b><a href="#cite_ref-151">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/a/kortnavn/euvalg/eu_norge.html">«Folkeavstemningene om EU og EF. Fylkesvis»</a>. <i>www.ssb.no</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 10. august 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Folkeavstemningene+om+EU+og+EF.+Fylkesvis&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.ssb.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ssb.no%2Fa%2Fkortnavn%2Feuvalg%2Feu_norge.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-152"><b><a href="#cite_ref-152">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_c235.pdf">«Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. s. 49.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=Folkeavstemningen+1994+om+norsk+medlemskap+i+EU&rft.genre=unknown&rft.pages=49&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ssb.no%2Fa%2Fhiststat%2Fnos%2Fnos_c235.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-153"><b><a href="#cite_ref-153">^</a></b> <span class="reference-text">ssb.no: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_c235.pdf">Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU</a>, besøkt 1. april 2012</span> </li> <li id="cite_note-154"><b><a href="#cite_ref-154">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20170117010658/http://trade.ec.europa.eu/doclib/docs/2006/september/tradoc_122530.pdf">«Client and Supplier Countries of the EU27 in Merchandise Trade (value %)»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. Europakommisjonen. <a rel="nofollow" class="external text" href="http://trade.ec.europa.eu/doclib/docs/2006/september/tradoc_122530.pdf">originalen</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span> fra originalen 17. januar 2017<span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. juli 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=Client+and+Supplier+Countries+of+the+EU27+in+Merchandise+Trade+%28value+%25%29&rft.genre=unknown&rft.pub=Europakommisjonen&rft_id=http%3A%2F%2Ftrade.ec.europa.eu%2Fdoclib%2Fdocs%2F2006%2Fseptember%2Ftradoc_122530.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-155"><b><a href="#cite_ref-155">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/nou-er/2012/nou-2012-2.html?id=669368">NOU 2012:2, kapittel 26.2.2</a>, besøkt 1. april 2012</span> </li> <li id="cite_note-156"><b><a href="#cite_ref-156">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://europalov.no/laer-mer/schengen">«Om Schengen-samarbeidet | europalov»</a>. <i>europalov.no</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. februar 2024</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Om+Schengen-samarbeidet+%7C+europalov&rft.genre=unknown&rft.jtitle=europalov.no&rft_id=https%3A%2F%2Feuropalov.no%2Flaer-mer%2Fschengen&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-Statskonsult-157"><b><a href="#cite_ref-Statskonsult_157-0">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121304022"><i>Håndbok i EU-arbeid i interimsperioden 1994</i></a>. Oslo: Statskonsult. 1994. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8274830512" title="Spesial:Bokkilder/8274830512">8274830512</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=H%C3%A5ndbok+i+EU-arbeid+i+interimsperioden+1994&rft.date=1994&rft.genre=book&rft.isbn=8274830512&rft.place=Oslo&rft.pub=Statskonsult&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2007121304022&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-158"><b><a href="#cite_ref-158">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.efta.int/eea/eu-agencies">«EU Agencies | European Free Trade Association»</a>. <i>www.efta.int</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 11. august 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=EU+Agencies+%7C+European+Free+Trade+Association&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.efta.int&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.efta.int%2Feea%2Feu-agencies&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-159"><b><a href="#cite_ref-159">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://ec.europa.eu/research/participants/data/ref/h2020/grants_manual/hi/3cpart/h2020-hi-list-ac_en.pdf">«Associated Countries»</a> <span style="font-size:85%;">(PDF)</span>. Europakommisjonen. 2019<span class="reference-accessdate">. Besøkt 2. juli 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=Associated+Countries&rft.date=2019&rft.genre=unknown&rft.pub=Europakommisjonen&rft_id=https%3A%2F%2Fec.europa.eu%2Fresearch%2Fparticipants%2Fdata%2Fref%2Fh2020%2Fgrants_manual%2Fhi%2F3cpart%2Fh2020-hi-list-ac_en.pdf&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-160"><b><a href="#cite_ref-160">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">regjeringen.no (8. august 2018). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/tema/forskning/id685831/">«Norges forskningssamarbeid med EU»</a>. <i>Regjeringen.no</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 21. august 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Norges+forskningssamarbeid+med+EU&rft.au=regjeringen.no&rft.date=2018-08-08&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Regjeringen.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.regjeringen.no%2Fno%2Ftema%2Feuropapolitikk%2Ftema%2Fforskning%2Fid685831%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-161"><b><a href="#cite_ref-161">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Utenriksdepartementet (9. april 2021). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/eu_programmer/id2843246/">«Norsk deltakelse i EUs programmer 2021–2027»</a>. <i>Regjeringen.no</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. april 2021</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Norsk+deltakelse+i+EUs+programmer+2021%E2%80%932027&rft.au=Utenriksdepartementet&rft.date=2021-04-09&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Regjeringen.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.regjeringen.no%2Fno%2Faktuelt%2Feu_programmer%2Fid2843246%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-162"><b><a href="#cite_ref-162">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="/wiki/Norgeshistorie.no" title="Norgeshistorie.no">Norgeshistorie.no</a>, <a href="/wiki/Jan_Eivind_Myhre" title="Jan Eivind Myhre">Jan Eivind Myhre</a>: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/teknologi-og-okonomi/1504-norge-blir-et-industriland.html">«Norge blir et industriland»</a>. Hentet 21. des. 2016.</span> </li> <li id="cite_note-Simensen-163"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Simensen_163-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Simensen_163-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Simensen, Jarle (1999). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021004174"><i>Tyskland – Norge: den lange historien</i></a>. Oslo: Tano Aschehoug. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8251838576" title="Spesial:Bokkilder/8251838576">8251838576</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.au=Simensen%2C+Jarle&rft.btitle=Tyskland+%E2%80%93+Norge%3A+den+lange+historien&rft.date=1999&rft.genre=book&rft.isbn=8251838576&rft.place=Oslo&rft.pub=Tano+Aschehoug&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2009021004174&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-164"><b><a href="#cite_ref-164">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation encyclopaedia">Hofstad, Knut (30. desember 2021). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://snl.no/vannkraft">«vannkraft»</a>. <i>Store norske leksikon</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 18. juni 2022</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=vannkraft&rft.aufirst=Knut&rft.aulast=Hofstad&rft.btitle=Store+norske+leksikon&rft.date=2021-12-30&rft.genre=bookitem&rft_id=http%3A%2F%2Fsnl.no%2Fvannkraft&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-165"><b><a href="#cite_ref-165">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/kraftforsyningen/">«Kraftproduksjon»</a>. <i>Energifakta Norge</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 18. juni 2022</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Kraftproduksjon&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Energifakta+Norge&rft_id=https%3A%2F%2Fenergifaktanorge.no%2Fnorsk-energiforsyning%2Fkraftforsyningen%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-166"><b><a href="#cite_ref-166">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Norge1980"><i>Norge</i> (1980)</a>, s. 31.</span> </li> <li id="cite_note-167"><b><a href="#cite_ref-167">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation news"><a href="/wiki/Sverre_Knutsen" title="Sverre Knutsen">Knutsen, Sverre</a> (28. juni 2004). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/LM1L1/hvorfor-ble-norge-rik">«Hvorfor ble Norge rikt?»</a>. <i>Aftenposten</i>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Hvorfor+ble+Norge+rikt%3F&rft.aufirst=Sverre&rft.aulast=Knutsen&rft.date=2004-06-28&rft.genre=article&rft.jtitle=Aftenposten&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.aftenposten.no%2Fmeninger%2Fkronikk%2Fi%2FLM1L1%2Fhvorfor-ble-norge-rik&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-168"><b><a href="#cite_ref-168">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Norge1980"><i>Norge</i> (1980)</a>, s. 32.</span> </li> <li id="cite_note-169"><b><a href="#cite_ref-169">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation encyclopaedia">Høberg, Eva Narten (28. desember 2018). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://snl.no/t%C3%B8rrfisk">«tørrfisk»</a>. <i>Store norske leksikon</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 24. august 2021</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=t%C3%B8rrfisk&rft.aufirst=Eva+Narten&rft.aulast=H%C3%B8berg&rft.btitle=Store+norske+leksikon&rft.date=2018-12-28&rft.genre=bookitem&rft_id=http%3A%2F%2Fsnl.no%2Ft%25C3%25B8rrfisk&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-FOOTNOTEHolt1974100-170"><b><a href="#cite_ref-FOOTNOTEHolt1974100_170-0">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#CITEREFHolt1974100">Holt & 1974 100</a>.<span class="error harv-error" style="display: none; font-size:100%"> sfn error: no target: CITEREFHolt1974100 (<a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_template_errors" title="Kategori:Harv and Sfn template errors">help</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-171"><b><a href="#cite_ref-171">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/teknologi-og-okonomi/1909-oljen-i-norsk-okonomi.html">Norgeshistorie.no – <i>Oljen i norsk økonomi</i></a>, besøkt 8. august 2017.</span> </li> <li id="cite_note-172"><b><a href="#cite_ref-172">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/_attachment/180823?_ts=14662dc53a8">SSB – <i>Virkninger på norsk økonomi av et kraftig fall i oljeprisen</i></a>, besøkt 8. august 2017.</span> </li> <li id="cite_note-173"><b><a href="#cite_ref-173">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/eksport-av-olje-og-gass/">Norsk Petroleum – <i>Eksport av olje og gass</i></a>, besøkt 8. august 2017.</span> </li> <li id="cite_note-174"><b><a href="#cite_ref-174">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://verdtavite.kpmg.no/petroleumsbeskatning.aspx">KPMG – <i>Petroleumsbeskatning</i></a>, besøkt 27. september 2018.</span> </li> <li id="cite_note-175"><b><a href="#cite_ref-175">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Ramsdal, Roald (16. september 2012). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.tu.no/artikler/norsk-oljeproduksjon-tilsvarer-en-drape-i-mjosa/236684">«Norsk oljeproduksjon tilsvarer en dråpe i Mjøsa»</a>. <i>Tu.no</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 24. august 2022</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Norsk+oljeproduksjon+tilsvarer+en+dr%C3%A5pe+i+Mj%C3%B8sa&rft.aufirst=Roald&rft.aulast=Ramsdal&rft.date=2012-09-16&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Tu.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.tu.no%2Fartikler%2Fnorsk-oljeproduksjon-tilsvarer-en-drape-i-mjosa%2F236684&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-176"><b><a href="#cite_ref-176">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Norge"><i>Norge</i> (1971)</a>, s. 80–81.</span> </li> <li id="cite_note-177"><b><a href="#cite_ref-177">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="#Naturleksikon"><i>Norsk naturleksikon</i> (1978)</a>, s. 30.</span> </li> <li id="cite_note-178"><b><a href="#cite_ref-178">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20200722180538/https://www.ngu.no/publikasjon/mineraler-det-gronne-skiftet">«Mineraler for det grønne skiftet | Norges geologiske undersøkelse»</a>. <i>www.ngu.no</i>. 2019. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ngu.no/publikasjon/mineraler-det-gronne-skiftet">originalen</a> fra originalen 22. juli 2020<span class="reference-accessdate">. Besøkt 5. desember 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Mineraler+for+det+gr%C3%B8nne+skiftet+%7C+Norges+geologiske+unders%C3%B8kelse&rft.date=2019&rft.genre=unknown&rft.jtitle=www.ngu.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ngu.no%2Fpublikasjon%2Fmineraler-det-gronne-skiftet&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-ReferenceH-179"><b>^</b> <a href="#cite_ref-ReferenceH_179-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-ReferenceH_179-1"><sup>b</sup></a> <a href="#cite_ref-ReferenceH_179-2"><sup>c</sup></a> <span class="reference-text"><a href="#Norge1980"><i>Norge</i> (1980)</a>, s. 37–38.</span> </li> <li id="cite_note-180"><b><a href="#cite_ref-180">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Nyheter/2017/0117/Flere-fiskere-og-fiskefartoey">Fiskeridirektoratet – <i>Flere fiskere og fiskefartøy</i></a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20180927125314/https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Nyheter/2017/0117/Flere-fiskere-og-fiskefartoey">Arkivert</a> 27. september 2018 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., besøkt 27. september 2018.</span> </li> <li id="cite_note-181"><b><a href="#cite_ref-181">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/faktaside/norsk-naeringsliv">«Norsk næringsliv»</a>. <i>ssb.no</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 19. oktober 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Norsk+n%C3%A6ringsliv&rft.genre=unknown&rft.jtitle=ssb.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ssb.no%2Fnasjonalregnskap-og-konjunkturer%2Ffaktaside%2Fnorsk-naeringsliv&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-182"><b><a href="#cite_ref-182">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://seafood.no/aktuelt/nyheter/sjomateksport-for-rekordhoye-945-milliarder-i-2017/">Seafood.no – <i>Sjømateksport for rekordhøye 94,5 milliarder i 2017</i></a>, besøkt 27. september 2018.</span> </li> <li id="cite_note-183"><b><a href="#cite_ref-183">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://seafood.no/markedsinnsikt/nokkeltall/">Seafood.no – <i>Nøkkeltall</i></a>, besøkt 16. desember 2021.</span> </li> <li id="cite_note-184"><b><a href="#cite_ref-184">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/faktaside/norsk-okonomi">SSB.no – <i>Fakta om norsk økonomi</i></a>, besøkt 27. september 2018.</span> </li> <li id="cite_note-185"><b><a href="#cite_ref-185">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://teknologiradet.no/norge-2030/norge-etter-oljen/">Trknologirådet – <i>Norge etter oljen</i></a>, besøkt 8. august 2017.</span> </li> <li id="cite_note-186"><b><a href="#cite_ref-186">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.innovasjonogforskning.no/biokonomi/norge-20-hva-skal-vi-leve-av-etter-oljen">Innovasjon og Forskning – <i>Norge 2.0 – Hva skal vi leve av etter oljen?</i></a>, besøkt 8. august 2017.</span> </li> <li id="cite_note-187"><b><a href="#cite_ref-187">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nrk.no/nyheter/oljefondet-nar-8.000.000.000.000-1.13488610">NRK.no – <i>Oljefondet når 8.000.000.000.000</i></a>, besøkt 8. august 2017.</span> </li> <li id="cite_note-188"><b><a href="#cite_ref-188">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.globalis.no/Land/Norge/(show)/indicators/(indicator)/21163">Globalis – <i>Norge – Økonomisk vekst</i></a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20170705152555/http://www.globalis.no/Land/Norge/(show)/indicators/(indicator)/21163">Arkivert</a> 2017-07-05, hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., besøkt 8. august 2017.</span> </li> <li id="cite_note-189"><b><a href="#cite_ref-189">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2010/cr1024.pdf">IMF CH IV Report 2009</a></span> </li> <li id="cite_note-190"><b><a href="#cite_ref-190">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2012/cr1225.pdf">IMF Ch IV Report 2012</a></span> </li> <li id="cite_note-191"><b><a href="#cite_ref-191">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15249.pdf">IMF Ch IV Report 2015</a></span> </li> <li id="cite_note-192"><b><a href="#cite_ref-192">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.imf.org/~/media/Files/Publications/CR/2017/cr17182.ashx">IMF Ch IV Report 2017</a></span> </li> <li id="cite_note-193"><b><a href="#cite_ref-193">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD?locations=NO">Verdensbanken – Data</a>, løpende dollar</span> </li> <li id="cite_note-SSB_Årlig_nasjonalregnskap-194"><b>^</b> <a href="#cite_ref-SSB_Årlig_nasjonalregnskap_194-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-SSB_Årlig_nasjonalregnskap_194-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/statistikkbanken/selecttable/hovedtabellHjem.asp?KortNavnWeb=nr&CMSSubjectArea=nasjonalregnskap-og-konjunkturer&checked=true">SSB Årlig nasjonalregnskap</a></span> </li> <li id="cite_note-SSB_Makroøkonomiske_hovedstørrelser-195"><b>^</b> <a href="#cite_ref-SSB_Makroøkonomiske_hovedstørrelser_195-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-SSB_Makroøkonomiske_hovedstørrelser_195-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knr">SSB – Makroøkonomiske hovedstørrelser</a> – Statistisk Sentralbyrå. Besøkt september 2017.</span> </li> <li id="cite_note-196"><b><a href="#cite_ref-196">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD?locations=NO">Verdensbanken – Data</a>, løpende priser</span> </li> <li id="cite_note-197"><b><a href="#cite_ref-197">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.ZS?locations=NO">Brutto investeringer i % av BNP</a>, og <a rel="nofollow" class="external text" href="https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.CD?locations=no">i USD</a> – Data, <i>Verdensbanken</i>. Gross Capital Formation. Besøkt september 2017.</span> </li> <li id="cite_note-198"><b><a href="#cite_ref-198">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS?locations=NO">Eksport i % av BNP</a>, og i <a rel="nofollow" class="external text" href="https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.CD?locations=NO">US dollar</a> – Data, <i>Verdensbanken</i>. Besøkt september 2017.</span> </li> <li id="cite_note-199"><b><a href="#cite_ref-199">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/a/histstat/aarbok/2007.pdf">SSB Statistisk årbok 2007</a></span> </li> <li id="cite_note-200"><b><a href="#cite_ref-200">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ssb.no/315343/eksport-av-varer-og-tjenester.mill.kr-sa-294">Eksport av varer og tjenester</a> – Statistisk Sentralbyrå. Besøkt september 2017.</span> </li> <li id="cite_note-201"><b><a href="#cite_ref-201">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS?locations=NO">Import i % av BNP</a>, og i <a rel="nofollow" class="external text" href="https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.CD?locations=NO">US dollar</a> – Data, <i>Verdensbanken</i>.Besøkt september 2017.</span> </li> <li id="cite_note-202"><b><a href="#cite_ref-202">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ssb.no/315346/import-av-varer-og-tjenester.mill.kr-sa-296">Import av varer og tjenester</a> – Statistisk Sentralbyrå. Besøkt september 2017.</span> </li> <li id="cite_note-203"><b><a href="#cite_ref-203">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS?locations=NO">Handelsbalanse i % av BNP</a>, og i <a rel="nofollow" class="external text" href="https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD?locations=NO">US dollar</a> – <i>Verdensbanken</i>. Besøkt september 2017.</span> </li> <li id="cite_note-204"><b><a href="#cite_ref-204">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ssb.no/302321/driftsregnskapet-overfor-utlandet.mill.kr-sa-300">Driftsregnskapet overfor utlandet</a> – Statistisk Sentralbyrå. Besøkt september 2017.</span> </li> <li id="cite_note-205"><b><a href="#cite_ref-205">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/familie">SSB.no – <i>Familier og husholdninger, 1. januar 2016</i></a>, besøkt 9. august 2017.</span> </li> <li id="cite_note-Norge2016-206"><b>^</b> <a href="#cite_ref-Norge2016_206-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-Norge2016_206-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/274437?_ts=1567e828450">SSB.no – <i>Dette er Norge i 2016</i></a>, besøkt 9. august 2017.</span> </li> <li id="cite_note-207"><b><a href="#cite_ref-207">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20170808123231/http://www.arbeidslivet.no/Lonn/Fagorganisering/Antall-fagorganiserte-og-organisasjonsgrad-i-Norge/">Arbeidslivet.no – <i>Antall fagorganiserte og organisasjonsgrad i Norge</i></a>, besøkt 8. august 2017.</span> </li> <li id="cite_note-208"><b><a href="#cite_ref-208">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.arbeidslivet.no/Lonn/Fagorganisering/Hvem-er-organisert---og-hvor/">Arbeidslivet.no – <i>Hvem er organisert – og hvor?</i></a>, besøkt 8. august 2017.</span> </li> <li id="cite_note-209"><b><a href="#cite_ref-209">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/orgakt/hvert-3-aar/2014-12-04">SSB.no – <i>Organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk, levekårsundersøkelsen, 2014</i></a>, besøkt 8. august 2017.</span> </li> <li id="cite_note-210"><b><a href="#cite_ref-210">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20170808121522/https://www.ssb.no/hesospers">SSB.no – <i>Helse- og sosialpersonell</i></a>, besøkt 8. august 2017.</span> </li> <li id="cite_note-211"><b><a href="#cite_ref-211">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/helse/statistikker/fastlegetj">SSB.no – <i>Allmennlegetjenesten</i></a>, besøkt 8. august 2017.</span> </li> <li id="cite_note-212"><b><a href="#cite_ref-212">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20170808104004/https://www.fhi.no/nettpub/hin/befolkning-og-levealder/levealderen-i-norge---folkehelserap/%23hovedpunkter">Folkehelseinstituttet – <i>Levealderen i Norge</i></a>, besøkt 8. august 2017.</span> </li> <li id="cite_note-213"><b><a href="#cite_ref-213">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.fhi.no/hn/dod/spedbarnsdodelighet---faktaark-med-/">Folkehelseinstituttet – <i>Spedbarnsdødelighet – faktaark med helsestatistikk</i></a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20170808153448/https://www.fhi.no/hn/dod/spedbarnsdodelighet---faktaark-med-/">Arkivert</a> 8. august 2017 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., besøkt 8. august 2017.</span> </li> <li id="cite_note-214"><b><a href="#cite_ref-214">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://archive.today/20170808114857/https://www.fhi.no/nyheter/2015/dodsarsaker-for-2014-kreft-stabilt-/">Folkehelseinstituttet – <i>Dødsårsaker for 2014: Kreft stabilt, demens øker</i></a>, besøkt 8. august 2017.</span> </li> <li id="cite_note-:4-215"><b>^</b> <a href="#cite_ref-:4_215-0"><sup>a</sup></a> <a href="#cite_ref-:4_215-1"><sup>b</sup></a> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/helse/statistikker/royk/aar/2020-01-17">«2020-01-17»</a>. <i>ssb.no</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 25. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=2020-01-17&rft.genre=unknown&rft.jtitle=ssb.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ssb.no%2Fhelse%2Fstatistikker%2Froyk%2Faar%2F2020-01-17&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-216"><b><a href="#cite_ref-216">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/alkohol">SSB.no – <i>Omsetning av brennevin, vin, øl og rusbrus. 1 000 liter</i></a>, besøkt 8. august 2017.</span> </li> <li id="cite_note-217"><b><a href="#cite_ref-217">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/helse/faktaside/helse">«Fakta om helse fra Statistisk sentralbyrå»</a>. <i>SSB</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 18. desember 2023</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Fakta+om+helse+fra+Statistisk+sentralbyr%C3%A5&rft.genre=unknown&rft.jtitle=SSB&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ssb.no%2Fhelse%2Ffaktaside%2Fhelse&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-218"><b><a href="#cite_ref-218">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/lovbrudda/aar/2019-03-27">«Anmeldte lovbrudd»</a>. <i>ssb.no</i> (på norsk). 27. mars 2019<span class="reference-accessdate">. Besøkt 25. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Anmeldte+lovbrudd&rft.date=2019-03-27&rft.genre=unknown&rft.jtitle=ssb.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ssb.no%2Fsosiale-forhold-og-kriminalitet%2Fstatistikker%2Flovbrudda%2Faar%2F2019-03-27&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-219"><b><a href="#cite_ref-219">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Dimmen, Sofie Dege (1. august 2018). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nrk.no/norge/drapssaker-de-siste-ti-arene-1.14147181">«Drapssaker de siste ti årene»</a>. <i>NRK</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 25. april 2020</span>. «Schei Syversen peker også på at det begås få drap i Norge sammenlignet med andre land. I dag er drapsraten på 0,4 per 100.000 innbygger.»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Drapssaker+de+siste+ti+%C3%A5rene&rft.aufirst=Sofie+Dege&rft.aulast=Dimmen&rft.date=2018-08-01&rft.genre=unknown&rft.jtitle=NRK&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Fnorge%2Fdrapssaker-de-siste-ti-arene-1.14147181&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-220"><b><a href="#cite_ref-220">^</a></b> <span class="reference-text">Anne Gro Pedersen: Ulykker, drap og selvmord i 150 år. <i>Historisk helsestatistikk</i>, SSB, 2004. <a rel="nofollow" class="external free" href="https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa94/del-ii-2.pdf">https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa94/del-ii-2.pdf</a></span> </li> <li id="cite_note-221"><b><a href="#cite_ref-221">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Dragl, Arild Færaas Lene Li. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.aftenposten.no/article/ap-75XV.html">«44 år siden det var like få drap i Norge som i 2015»</a>. <i>Aftenposten</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 25. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=44+%C3%A5r+siden+det+var+like+f%C3%A5+drap+i+Norge+som+i+2015&rft.aufirst=Arild+F%C3%A6raas+Lene+Li&rft.aulast=Dragl&rft.genre=unknown&rft.jtitle=Aftenposten&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.aftenposten.no%2Farticle%2Fap-75XV.html&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-222"><b><a href="#cite_ref-222">^</a></b> <span class="reference-text">Pollock, J. M. (2011). <i>Crime and justice in America: An introduction to criminal justice.</i> Routledge.</span> </li> <li id="cite_note-223"><b><a href="#cite_ref-223">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Journalist, Bård Amundsen (3. juli 2019). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://forskning.no/kriminalitet-politi/kriminaliteten-fortsetter-a-falle/1355089">«Kriminaliteten fortsetter å falle»</a>. <i>forskning.no</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 25. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Kriminaliteten+fortsetter+%C3%A5+falle&rft.aufirst=B%C3%A5rd+Amundsen&rft.aulast=Journalist&rft.date=2019-07-03&rft.genre=unknown&rft.jtitle=forskning.no&rft_id=https%3A%2F%2Fforskning.no%2Fkriminalitet-politi%2Fkriminaliteten-fortsetter-a-falle%2F1355089&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-224"><b><a href="#cite_ref-224">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/vold/hvert-3-aar/2019-03-25">«Utsatthet og uro for lovbrudd, levekårsundersøkelsen»</a>. <i>ssb.no</i> (på norsk). 25. mars 2019<span class="reference-accessdate">. Besøkt 25. april 2020</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Utsatthet+og+uro+for+lovbrudd%2C+levek%C3%A5rsunders%C3%B8kelsen&rft.date=2019-03-25&rft.genre=unknown&rft.jtitle=ssb.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ssb.no%2Fsosiale-forhold-og-kriminalitet%2Fstatistikker%2Fvold%2Fhvert-3-aar%2F2019-03-25&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-225"><b><a href="#cite_ref-225">^</a></b> <span class="reference-text">Van Dijk, J. J., Mayhew, P., & Killias, M. (1990). <i>Experiences of crime across the world: Key findings from the 1989 International Crime Survey.</i> Kluwer/Brill Archive.</span> </li> <li id="cite_note-226"><b><a href="#cite_ref-226">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external free" href="https://www.ssb.no/fengsling">https://www.ssb.no/fengsling</a></span> </li> <li id="cite_note-227"><b><a href="#cite_ref-227">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/mindre-fengsling-i-2017">«Mindre fengsling i 2017»</a>. <i>ssb.no</i> (på norsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. april 2020</span>. «2019-09-26»</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Mindre+fengsling+i+2017&rft.genre=unknown&rft.jtitle=ssb.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ssb.no%2Fsosiale-forhold-og-kriminalitet%2Fartikler-og-publikasjoner%2Fmindre-fengsling-i-2017&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-228"><b><a href="#cite_ref-228">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation journal">Evelyn Dyb, Stian Lid (2017). «Bostedsløse i Norge 2016– en kartlegging». <i>NIBR-rapport</i> (13): 15–16 – via Høgskolen i Oslo og Akershus.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Bostedsl%C3%B8se+i+Norge+2016%E2%80%93+en+kartlegging&rft.date=2017&rft.genre=article&rft.issue=13&rft.jtitle=NIBR-rapport&rft.pages=15-16&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-229"><b><a href="#cite_ref-229">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/faerre-bostedsloese-i-norge">Oslomet.no – <i>Færre bostedsløse i Norge</i></a>, besøkt 16. desember 2021.</span> </li> <li id="cite_note-230"><b><a href="#cite_ref-230">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.socialprogress.org/">«2019 Social Progress Index»</a>. <i>2019 Social Progress Index</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 12. november 2019</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=2019+Social+Progress+Index&rft.genre=unknown&rft.jtitle=2019+Social+Progress+Index&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.socialprogress.org%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-231"><b><a href="#cite_ref-231">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Nedrebø, Ingrid (5. oktober 2023). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nrk.no/kultur/jon-fosse-far-nobelprisen-i-litteratur-1.16583295">«Jon Fosse får nobelprisen i litteratur»</a>. <i>NRK</i> (på norsk nynorsk)<span class="reference-accessdate">. Besøkt 3. februar 2024</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Jon+Fosse+f%C3%A5r+nobelprisen+i+litteratur&rft.aufirst=Ingrid&rft.aulast=Nedreb%C3%B8&rft.date=2023-10-05&rft.genre=unknown&rft.jtitle=NRK&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Fkultur%2Fjon-fosse-far-nobelprisen-i-litteratur-1.16583295&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-232"><b><a href="#cite_ref-232">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20130624060540/http://nww.no/network/blog/football-fever-in-norway/">«Football Fever in Norway – Norwegians Worldwide»</a>. <i>web.archive.org</i>. 24. juni 2013. Arkivert fra originalen 24. juni 2013<span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. februar 2022</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Football+Fever+in+Norway+%E2%80%93+Norwegians+Worldwide&rft.date=2013-06-24&rft.genre=unknown&rft.jtitle=web.archive.org&rft_id=http%3A%2F%2Fnww.no%2Fnetwork%2Fblog%2Ffootball-fever-in-norway%2F&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span><span class="citation-comment" style="display:none; color:#33aa33; margin-left:0.3em">CS1-vedlikehold: Uheldig URL (<a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Uheldig_URL" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL">link</a>)</span></span> </li> <li id="cite_note-233"><b><a href="#cite_ref-233">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://greatestsportingnation.com/per-capita-cup-2020/results">Greatest Sporting Nation – <i>Per Capita Cup 2020</i></a>, besøkt 16. desember 2021.</span> </li> <li id="cite_note-234"><b><a href="#cite_ref-234">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.greatestsportingnation.com/content/why-do-norway-continue-top-capita-rankings">Greatest Sporting Nation – <i>Why do Norway continue to top Per Capita rankings?</i></a>, besøkt 8. august 2017.</span> </li> <li id="cite_note-235"><b><a href="#cite_ref-235">^</a></b> <span class="reference-text"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.olympiatoppen.no/om_olympiatoppen/historikk/page720.html">Olympiatoppen – <i>Historikk</i></a>, besøkt 8. august 2017.</span> </li> <li id="cite_note-236"><b><a href="#cite_ref-236">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web">Bryne, Lars (23. november 2014). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.nrk.no/sport/carlsen-er-verdensmester_-_-jeg-er-lykkelig-og-lettet-1.12060026">«Carlsen er verdensmester: – Jeg er lykkelig og lettet»</a>. <i>NRK</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 26. februar 2022</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Carlsen+er+verdensmester%3A+%E2%80%93+Jeg+er+lykkelig+og+lettet&rft.aufirst=Lars&rft.aulast=Bryne&rft.date=2014-11-23&rft.genre=unknown&rft.jtitle=NRK&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Fsport%2Fcarlsen-er-verdensmester_-_-jeg-er-lykkelig-og-lettet-1.12060026&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-237"><b><a href="#cite_ref-237">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://whc.unesco.org/en/list/1195">«West Norwegian Fjords – Geirangerfjord and Nærøyfjord»</a>. <i>UNESCO.org</i><span class="reference-accessdate">. Besøkt 18. juni 2016</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=West+Norwegian+Fjords+%E2%80%93+Geirangerfjord+and+N%C3%A6r%C3%B8yfjord&rft.genre=unknown&rft.pub=%27%27UNESCO.org%27%27&rft_id=http%3A%2F%2Fwhc.unesco.org%2Fen%2Flist%2F1195&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2></div> <ul><li><cite id="Naturleksikon" class="citation book"><a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060948066"><i>Norsk naturleksikon</i></a>. Oslo: Det Beste. 1978. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8270100757" title="Spesial:Bokkilder/8270100757">8270100757</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=Norsk+naturleksikon&rft.date=1978&rft.genre=book&rft.isbn=8270100757&rft.place=Oslo&rft.pub=Det+Beste&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2016060948066&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Norge" class="citation book">Holmesland, Arthur (1971). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072000048"><i>Norge</i></a>. Oslo: Aschehoug. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8203059910" title="Spesial:Bokkilder/8203059910">8203059910</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.au=Holmesland%2C+Arthur&rft.btitle=Norge&rft.date=1971&rft.genre=book&rft.isbn=8203059910&rft.place=Oslo&rft.pub=Aschehoug&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2007072000048&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Norge1980" class="citation book"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070501014"><i>Norge: styresett, naturforhold, befolkning, næringsliv, kulturliv, historie m.m</i></a>. Oslo: Kunnskapsforlaget. 1980. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8257301558" title="Spesial:Bokkilder/8257301558">8257301558</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.btitle=Norge%3A+styresett%2C+naturforhold%2C+befolkning%2C+n%C3%A6ringsliv%2C+kulturliv%2C+historie+m.m&rft.date=1980&rft.genre=book&rft.isbn=8257301558&rft.place=Oslo&rft.pub=Kunnskapsforlaget&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2007070501014&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="Helle2013" class="citation book">Helle, Knut mfl (2013). <i>Grunnbok i Norges historie. Fra vikingtid til våre dager</i>. Oslo: Universitetsforlaget. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788215017143" title="Spesial:Bokkilder/9788215017143">9788215017143</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.au=Helle%2C+Knut+mfl&rft.btitle=Grunnbok+i+Norges+historie.+Fra+vikingtid+til+v%C3%A5re+dager&rft.date=2013&rft.genre=book&rft.isbn=9788215017143&rft.place=Oslo&rft.pub=Universitetsforlaget&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="CITEREFHolt1974" class="citation book">Holt, Lars Jakob (1974). <a rel="nofollow" class="external text" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092006061"><i>Noregs historie med hovudlinjer i historia til dei andre norderlanda</i></a>. Oslo: Aschehoug. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8203059244" title="Spesial:Bokkilder/8203059244">8203059244</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.au=Holt%2C+Lars+Jakob&rft.btitle=Noregs+historie+med+hovudlinjer+i+historia+til+dei+andre+norderlanda&rft.date=1974&rft.genre=book&rft.isbn=8203059244&rft.place=Oslo&rft.pub=Aschehoug&rft_id=https%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2013092006061&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li> <li><cite id="CITEREFMinifakta2015" class="citation web"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/minifakta-om-norge">«Minifakta om Norge 2015»</a>. <i>ssb.no</i> (på norsk). <a href="/wiki/SSB" class="mw-redirect" title="SSB">SSB</a>. 29. april 2015<span class="reference-accessdate">. Besøkt 21. september 2023</span>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3ANorge&rft.atitle=Minifakta+om+Norge+2015&rft.date=2015-04-29&rft.genre=unknown&rft.jtitle=ssb.no&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.ssb.no%2Fbefolkning%2Fartikler-og-publikasjoner%2Fminifakta-om-norge&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2></div> <ul><li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.norway.no/">Offisielt nettsted</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p856"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q20?uselang=nb#P856" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Norway" class="extiw" title="commons:Category:Norway">Norway</a> – kategori av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p373"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q20?uselang=nb#P373" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Norge" class="extiw" title="commons:Norge">Norge</a> – galleri av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p935"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q20?uselang=nb#P935" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg" title="Fil:Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/dd/Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg/16px-Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg.png" decoding="async" width="16" height="16" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/dd/Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg/24px-Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/dd/Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg/32px-Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg.png 2x" data-file-width="193" data-file-height="193" /></a></span> <a href="https://en.wikivoyage.org/wiki/Norway" class="extiw" title="wikivoyage:Norway">Norge</a> hos <a href="/wiki/Wikivoyage" title="Wikivoyage">Wikivoyage</a></li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="norsk">(no)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.norge.no">Norge.no – Søkemuligheter for offentlig informasjon, offentlige etater o.l.</a></li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="norsk">(no)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.visitnorway.no">VisitNorway.no – Offisiell reiseportal for Norge</a></li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="norsk">(no)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.regjeringen.no/">Informasjon fra regjeringen og departementene</a></li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="norsk">(no)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.stortinget.no">Stortinget</a></li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="norsk">(no)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ssb.no/emner/00/minifakta/no/">Minifakta Norge</a> og <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.ssb.no/norge/">Dette er Norge: Hva tallene forteller</a>, gode statistiske oversikter fra Statistisk sentralbyrå og Utenriksdepartementet</li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="norsk">(no)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.miljøstatus.no">Miljøstatus i Norge</a></li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="norsk">(no)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1124-noregs-grenser-det-historiske-malebord.html">Noregs grenser – det historiske målebord</a>, om Norges grenser gjennom tidene, artikkel hos <a href="/wiki/Norgeshistorie.no" title="Norgeshistorie.no">Norgeshistorie.no</a></li></ul> <ul><li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="norsk">(no)</span> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://globalis.no/Land/Norge">Statistikk og andre data om Norge</a> i <a href="/wiki/FN-sambandet" title="FN-sambandet">FN-sambandets</a> nettsted Globalis.no</li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561741">.mw-parser-output .navbar{display:inline;font-size:88%;font-weight:normal}.mw-parser-output .navbar-collapse{float:left;text-align:left}.mw-parser-output .navbar-boxtext{word-spacing:0}.mw-parser-output .navbar ul{display:inline-block;white-space:nowrap;line-height:inherit}.mw-parser-output .navbar-brackets::before{margin-right:-0.125em;content:"[ "}.mw-parser-output .navbar-brackets::after{margin-left:-0.125em;content:" ]"}.mw-parser-output .navbar li{word-spacing:-0.125em}.mw-parser-output .navbar a>span,.mw-parser-output .navbar a>abbr{text-decoration:inherit}.mw-parser-output .navbar-mini abbr{font-variant:small-caps;border-bottom:none;text-decoration:none;cursor:inherit}.mw-parser-output .navbar-ct-full{font-size:114%;margin:0 7em}.mw-parser-output .navbar-ct-mini{font-size:114%;margin:0 4em}</style><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Lenker_til_relaterte_artikler" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible mw-collapsed navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><div id="Lenker_til_relaterte_artikler" style="font-size:114%;margin:0 4em">Lenker til relaterte artikler</div></th></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0;padding:0px;font-size:111%;"><div style="padding:0em 0.25em"><div class="navbox-styles"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="22x18px&#124;border&#124;alt=Norges_flagg&#124;lenke=Norge_Emner_om_Norge_(navn)" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible mw-collapsed navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Emner_om_Norge" title="Mal:Emner om Norge"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:Emner_om_Norge&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:Emner om Norge (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Emner_om_Norge" title="Spesial:Rediger side/Mal:Emner om Norge"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="22x18px&#124;border&#124;alt=Norges_flagg&#124;lenke=Norge_Emner_om_Norge_(navn)" style="font-size:114%;margin:0 4em"><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Norge" title="Norge"><img alt="Norges flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/Flag_of_Norway_%28ef2b2d_for_red_%26_002868_for_blue%29.svg/22px-Flag_of_Norway_%28ef2b2d_for_red_%26_002868_for_blue%29.svg.png" decoding="async" width="22" height="16" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/Flag_of_Norway_%28ef2b2d_for_red_%26_002868_for_blue%29.svg/33px-Flag_of_Norway_%28ef2b2d_for_red_%26_002868_for_blue%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/Flag_of_Norway_%28ef2b2d_for_red_%26_002868_for_blue%29.svg/44px-Flag_of_Norway_%28ef2b2d_for_red_%26_002868_for_blue%29.svg.png 2x" data-file-width="512" data-file-height="372" /></a></span></span></span> Emner om <a class="mw-selflink selflink">Norge</a> <small>(<a href="/wiki/Norges_navn" title="Norges navn">navn</a>)</small></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Norges_historie" title="Norges historie">Historie</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"></div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Generell</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Steinalderen_i_Norge" title="Steinalderen i Norge">Steinalder</a></li> <li><a href="/wiki/Bronsealderen_i_Norge" title="Bronsealderen i Norge">Bronsealder</a></li> <li><a href="/wiki/Jernalderen_i_Norge" title="Jernalderen i Norge">Jernalder</a></li> <li><a href="/wiki/Merovingertiden" title="Merovingertiden">Merovingertiden</a></li> <li><a href="/wiki/Vikingtiden_i_Norge" title="Vikingtiden i Norge">Vikingtid</a></li> <li><a href="/wiki/Kategori:Middelalderen_i_Norge" title="Kategori:Middelalderen i Norge">Middelalder</a> <ul><li><a href="/wiki/Tidlig_middelalder_i_Norge" title="Tidlig middelalder i Norge">Tidlig</a></li> <li><a href="/wiki/H%C3%B8y-_og_senmiddelalder_i_Norge" title="Høy- og senmiddelalder i Norge">Høy- og sen-</a></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Norsk_historie_fra_reformasjon_til_enevelde" title="Norsk historie fra reformasjon til enevelde">Fra reformasjon til enevelde</a></li> <li><a href="/wiki/Riksforsamlingen" title="Riksforsamlingen">Riksforsamlingen 1814</a></li> <li><a href="/wiki/Embetsmannsstaten" title="Embetsmannsstaten">Embetsmannsstaten</a></li> <li><a href="/wiki/Industrialiseringen_i_Norge" title="Industrialiseringen i Norge">Industrialisering</a></li> <li><a href="/wiki/Unionsoppl%C3%B8sningen" title="Unionsoppløsningen">Unionsoppløsning (1905)</a></li> <li><a href="/wiki/Norge_under_f%C3%B8rste_verdenskrig" title="Norge under første verdenskrig">Første verdenskrig</a> (<a href="/wiki/Fra_venstrestat_til_kriseforlik" title="Fra venstrestat til kriseforlik">1905 – 1940</a>)</li> <li><a href="/wiki/Norge_under_andre_verdenskrig" title="Norge under andre verdenskrig">Andre verdenskrig</a></li> <li><a href="/wiki/Norge_i_etterkrigstida" title="Norge i etterkrigstida">1945 – idag</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Unioner</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Danmark-Norge" title="Danmark-Norge">Danmark-Norge (1387 – 1536, 1660 – 1814)</a></li> <li><a href="/wiki/Kalmarunionen" title="Kalmarunionen">Kalmarunionen (1397 – 1523)</a></li> <li><a href="/wiki/Unionen_mellom_Sverige_og_Norge" class="mw-redirect" title="Unionen mellom Sverige og Norge">Sverige-Norge (1814 – 1905)</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table><div></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Norges_geografi" title="Norges geografi">Geografi</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Landsdel" title="Landsdel">Landsdeler</a></li> <li><a href="/wiki/Distrikter_i_Norge" title="Distrikter i Norge">Distrikter</a></li> <li><a href="/wiki/Liste_over_pattedyr_i_Norge" title="Liste over pattedyr i Norge">Dyreliv</a></li> <li><a href="/wiki/Vassdrag_i_Norge" title="Vassdrag i Norge">Vassdrag</a> <ul><li><a href="/wiki/Liste_over_elver_i_Norge" title="Liste over elver i Norge">liste</a></li> <li><a href="/wiki/Liste_over_innsj%C3%B8er_i_Norge" title="Liste over innsjøer i Norge">innsjøer</a></li> <li><a href="/wiki/Liste_over_fosser_i_Norge" title="Liste over fosser i Norge">fosser</a></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Liste_over_Norges_h%C3%B8yeste_fjell" title="Liste over Norges høyeste fjell">Fjell</a></li> <li><a href="/wiki/Norges_fjorder" title="Norges fjorder">Fjorder</a> (<a href="/wiki/Liste_over_fjorder_i_Norge" title="Liste over fjorder i Norge">liste</a>)</li> <li><a href="/wiki/Liste_over_isbreer_i_Norge" title="Liste over isbreer i Norge">Isbreer</a></li> <li><a href="/wiki/Norges_skoger" title="Norges skoger">Skoger</a></li> <li><a href="/wiki/Norges_klima" title="Norges klima">Klima</a></li> <li><a href="/wiki/Liste_over_nasjonalparker_i_Norge" title="Liste over nasjonalparker i Norge">Nasjonalparker</a></li> <li><a href="/wiki/Verneomr%C3%A5der_i_Norge" title="Verneområder i Norge">Verneområder</a></li> <li><a href="/wiki/Liste_over_norske_geografiske_ytterpunkter" title="Liste over norske geografiske ytterpunkter">Ytterpunkter</a></li> <li><a href="/wiki/Norsk_kontinentalsokkel" title="Norsk kontinentalsokkel">Kontinentalsokkelen</a></li> <li><a href="/wiki/Liste_over_%C3%B8yer_i_Norge" title="Liste over øyer i Norge">Øyer</a></li> <li><a href="/wiki/Svalbard" title="Svalbard">Svalbard</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Norges_geologi" title="Norges geologi">Geologi</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Norges_berggrunn" title="Norges berggrunn">Berggrunn</a></li> <li><a href="/wiki/Oslofeltet" title="Oslofeltet">Oslofeltet</a></li> <li><a href="/wiki/Trondheimsfeltet" title="Trondheimsfeltet">Trondheimsfeltet</a></li> <li><a href="/wiki/Nordlands_geologi" title="Nordlands geologi">Nordlands geologi</a></li> <li><a href="/wiki/Svalbards_geologi" title="Svalbards geologi">Svalbards geologi</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Norges_domstoler" title="Norges domstoler">Rettsvesen</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Norges_Grunnlov" title="Norges Grunnlov">Konstitusjon</a></li> <li><a href="/wiki/Norges_domstoler" title="Norges domstoler">Norges domstoler</a></li> <li><a href="/wiki/Tingrett" title="Tingrett">Tingrett</a></li> <li><a href="/wiki/Lagmannsrett" title="Lagmannsrett">Lagmannsrett</a></li> <li><a href="/wiki/Norges_H%C3%B8yesterett" title="Norges Høyesterett">Høyesterett</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Norges_politiske_system" title="Norges politiske system">Politikk</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"></div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Statsoverhode</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Norges_konge" title="Norges konge">Monark</a> <ul><li><a href="/wiki/Liste_over_Norges_monarker" title="Liste over Norges monarker">liste</a></li> <li><a href="/wiki/Harald_V" title="Harald V">dagens</a></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Norges_statsminister" title="Norges statsminister">Statsminister</a> <ul><li><a href="/wiki/Liste_over_Norges_statsministre" title="Liste over Norges statsministre">liste</a></li> <li><a href="/wiki/Jonas_Gahr_St%C3%B8re" title="Jonas Gahr Støre">dagens</a></li></ul></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Politikere</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Valg_i_Norge" title="Valg i Norge">Valg</a> (<a href="/wiki/Valgordningen_i_Norge" title="Valgordningen i Norge">system</a>)</li> <li><a href="/wiki/Norges_regjering" title="Norges regjering">Regjering</a> <ul><li><a href="/wiki/Liste_over_Norges_regjeringer" title="Liste over Norges regjeringer">liste</a></li> <li><a href="/wiki/Jonas_Gahr_St%C3%B8res_regjering" title="Jonas Gahr Støres regjering">dagens</a></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Liste_over_norske_politiske_partier" title="Liste over norske politiske partier">Politiske partier</a></li> <li><a href="/wiki/Stortinget" title="Stortinget">Stortinget</a></li> <li><a href="/wiki/Stortingsrepresentant" title="Stortingsrepresentant">Stortingsrepresentanter</a> <ul><li><a href="/wiki/Mal:Stortingsrepresentanter" title="Mal:Stortingsrepresentanter">år for år</a></li> <li><a href="/wiki/Liste_over_stortingsrepresentanter_2021%E2%80%932025" title="Liste over stortingsrepresentanter 2021–2025">sittende</a></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Sametinget" title="Sametinget">Sametinget</a></li> <li><a href="/wiki/Stortingsvalg_1945%E2%80%93" title="Stortingsvalg 1945–">Stortingsvalg 1945–</a></li> <li><a href="/wiki/Sametingsvalg" title="Sametingsvalg">Sametingsvalg</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Forvaltning</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Liste_over_norske_departementer" title="Liste over norske departementer">Departementer</a></li> <li><a href="/wiki/Direktorat_(Norge)" title="Direktorat (Norge)">Direktorater</a></li> <li><a href="/wiki/Norges_fylker" title="Norges fylker">Norges fylker</a> <small>(<a href="/wiki/Statsforvalter" title="Statsforvalter">Statsforvalter</a>)</small></li> <li><a href="/wiki/Norges_kommuner" title="Norges kommuner">Norges kommuner</a></li> <li><a href="/wiki/Sysselmesteren_p%C3%A5_Svalbard" title="Sysselmesteren på Svalbard">Svalbard</a></li> <li><a href="/wiki/Jan_Mayen" title="Jan Mayen">Jan Mayen</a></li> <li><a href="/wiki/Norske_biland" title="Norske biland">Norske biland</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table><div></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a class="mw-selflink-fragment" href="#N.C3.A6ringsliv">Økonomi</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Norsk_krone" title="Norsk krone">Norsk krone</a></li> <li><a href="/wiki/Norges_Bank" title="Norges Bank">Norges Bank</a></li> <li><a href="/wiki/Oslo_B%C3%B8rs" title="Oslo Børs">Oslo Børs</a></li> <li><a href="/wiki/N%C3%A6ringslivet_i_Norge" title="Næringslivet i Norge">Næringsliv</a></li> <li><a href="/wiki/Energi_i_Norge" title="Energi i Norge">Energi</a> <ul><li><a href="/wiki/Vannkraft_i_Norge" title="Vannkraft i Norge">vannkraft</a></li> <li><a href="/wiki/Olje-_og_gassfelt_p%C3%A5_norsk_kontinentalsokkel" title="Olje- og gassfelt på norsk kontinentalsokkel">olje og gass</a></li></ul></li> <li><a href="/wiki/Medier_i_Norge" title="Medier i Norge">Media</a></li> <li><a href="/wiki/Turisme_i_Norge" title="Turisme i Norge">Turisme</a></li> <li><a href="/wiki/Kategori:Transport_i_Norge" title="Kategori:Transport i Norge">Transport</a></li> <li><a href="/wiki/Norsk_hvalfangst" title="Norsk hvalfangst">Hvalfangst</a></li> <li><a href="/wiki/Norsk_landbruk" title="Norsk landbruk">Landbruk</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Forsvaret" title="Forsvaret">Forsvar</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/H%C3%A6ren_(Norge)" title="Hæren (Norge)">Hæren</a></li> <li><a href="/wiki/Luftforsvaret" title="Luftforsvaret">Luftforsvaret</a></li> <li><a href="/wiki/Sj%C3%B8forsvaret" title="Sjøforsvaret">Sjøforsvaret</a></li> <li><a href="/wiki/Kystvakten" title="Kystvakten">Kystvakten</a></li> <li><a href="/wiki/Cyberforsvaret" title="Cyberforsvaret">Cyberforsvaret</a></li> <li><a href="/wiki/Heimevernet" title="Heimevernet">Heimevernet</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Norges_riksv%C3%A5pen" title="Norges riksvåpen">Symboler</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Norges_flagg" title="Norges flagg">Flagg</a></li> <li><a href="/wiki/Norges_riksv%C3%A5pen" title="Norges riksvåpen">Riksvåpen</a></li> <li><a href="/wiki/Ja,_vi_elsker_dette_landet" title="Ja, vi elsker dette landet">Nasjonalsang</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Norges_demografi" title="Norges demografi">Demografi</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Religion_i_Norge" title="Kategori:Religion i Norge">Religion</a></li> <li><a href="/wiki/Liste_over_norske_byer" title="Liste over norske byer">Byer</a></li> <li><a href="/wiki/Liste_over_Norges_st%C3%B8rste_tettsteder" title="Liste over Norges største tettsteder">Tettsteder</a></li> <li><a href="/wiki/Urbaniseringen_av_Norge" title="Urbaniseringen av Norge">Urbanisering</a></li> <li><a href="/wiki/Norsk_emigrasjon_til_USA" title="Norsk emigrasjon til USA">Utvandring til USA</a></li> <li><a href="/wiki/Norges_postnumre" title="Norges postnumre">Postnumre</a></li> <li><a href="/wiki/Innvandrere_i_Norge" title="Innvandrere i Norge">Innvandrere i Norge</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a class="mw-selflink-fragment" href="#Kultur">Kultur</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Utdannelse_i_Norge" title="Utdannelse i Norge">Utdanning</a></li> <li><a href="/wiki/Norsk_film" title="Norsk film">Film</a></li> <li><a href="/wiki/Kategori:Norske_komponister" title="Kategori:Norske komponister">Komponister</a></li> <li><a href="/wiki/Norsk" title="Norsk">Språk</a></li> <li><a href="/wiki/Norsk_litteratur" title="Norsk litteratur">Litteratur</a></li> <li><a href="/wiki/Bunad" title="Bunad">Bunad</a></li> <li><a href="/wiki/17._mai_(grunnlovsdag)" title="17. mai (grunnlovsdag)">Nasjonaldag</a></li> <li><a href="/wiki/Fotball_i_Norge" title="Fotball i Norge">Fotball</a></li> <li><a href="/wiki/Helligdager_i_Norge" title="Helligdager i Norge">Helligdager</a></li> <li><a href="/wiki/Verdensarven_i_Norge" title="Verdensarven i Norge">Verdensarven</a></li> <li><a href="/wiki/Norsk_sport" class="mw-redirect" title="Norsk sport">Sport</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Transport_i_Norge" title="Transport i Norge">Samferdsel</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Veier_i_Norge" title="Veier i Norge">Veier</a></li> <li><a href="/wiki/Ferjesamband_i_Norge" title="Ferjesamband i Norge">Ferjer</a> <small>(<a href="/wiki/Ferjesamband_Norge%E2%80%93utlandet" title="Ferjesamband Norge–utlandet">utenlandsferjer</a>)</small></li> <li><a href="/wiki/Jernbane_i_Norge" title="Jernbane i Norge">Jernbane</a></li> <li><a href="/wiki/Liste_over_flyplasser_i_Norge" title="Liste over flyplasser i Norge">Flyplasser</a></li> <li><a href="/wiki/Turisme_i_Norge" title="Turisme i Norge">Reiseliv</a></li></ul> </div></td></tr><tr><td class="navbox-abovebelow" colspan="2"><div> <ul><li><span typeof="mw:File"><span><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c9/Portal.svg/20px-Portal.svg.png" decoding="async" width="20" height="18" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c9/Portal.svg/30px-Portal.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c9/Portal.svg/40px-Portal.svg.png 2x" data-file-width="36" data-file-height="32" /></span></span> <a href="/wiki/Portal:Norge" title="Portal:Norge">Portal</a></li> <li><span typeof="mw:File"><span><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/48/Folder_Hexagonal_Icon.svg/20px-Folder_Hexagonal_Icon.svg.png" decoding="async" width="20" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/48/Folder_Hexagonal_Icon.svg/30px-Folder_Hexagonal_Icon.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/48/Folder_Hexagonal_Icon.svg/40px-Folder_Hexagonal_Icon.svg.png 2x" data-file-width="36" data-file-height="31" /></span></span> <a href="/wiki/Kategori:Norge" title="Kategori:Norge">Kategori</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Geografisk_posisjon" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible mw-collapsed navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><div id="Geografisk_posisjon" style="font-size:114%;margin:0 4em">Geografisk posisjon</div></th></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0;padding:0px;font-size:111%;"><div style="padding:0em 0.25em"><div class="navbox-styles"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Stater_og_selvstyrte_områder_i_Europa" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Europa" title="Mal:Europa"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:Europa" title="Maldiskusjon:Europa"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Europa" title="Spesial:Rediger side/Mal:Europa"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Stater_og_selvstyrte_områder_i_Europa" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Europa#Politisk_geografi" title="Europa">Stater</a> og selvstyrte områder i <a href="/wiki/Europa" title="Europa">Europa</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Suverenitet" title="Suverenitet">Stater</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Albania" title="Albania">Albania</a></li> <li><a href="/wiki/Andorra" title="Andorra">Andorra</a></li> <li><a href="/wiki/Belarus" title="Belarus">Belarus</a></li> <li><a href="/wiki/Belgia" title="Belgia">Belgia</a></li> <li><a href="/wiki/Bosnia-Hercegovina" title="Bosnia-Hercegovina">Bosnia-Hercegovina</a></li> <li><a href="/wiki/Bulgaria" title="Bulgaria">Bulgaria</a></li> <li><a href="/wiki/Danmark" title="Danmark">Danmark</a></li> <li><a href="/wiki/Estland" title="Estland">Estland</a></li> <li><a href="/wiki/Finland" title="Finland">Finland</a></li> <li><a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a></li> <li><a href="/wiki/Hellas" title="Hellas">Hellas</a></li> <li><a href="/wiki/Irland" title="Irland">Irland</a></li> <li><a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a></li> <li><a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a></li> <li><a href="/wiki/Kosovo" title="Kosovo">Kosovo</a></li> <li><a href="/wiki/Kroatia" title="Kroatia">Kroatia</a></li> <li><a href="/wiki/Latvia" title="Latvia">Latvia</a></li> <li><a href="/wiki/Liechtenstein" title="Liechtenstein">Liechtenstein</a></li> <li><a href="/wiki/Litauen" title="Litauen">Litauen</a></li> <li><a href="/wiki/Luxembourg" title="Luxembourg">Luxembourg</a></li> <li><a href="/wiki/Malta" title="Malta">Malta</a></li> <li><a href="/wiki/Moldova" title="Moldova">Moldova</a></li> <li><a href="/wiki/Monaco" title="Monaco">Monaco</a></li> <li><a href="/wiki/Montenegro" title="Montenegro">Montenegro</a></li> <li><a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a></li> <li><a href="/wiki/Nord-Makedonia" title="Nord-Makedonia">Nord-Makedonia</a></li> <li><a class="mw-selflink selflink">Norge</a></li> <li><a href="/wiki/Polen" title="Polen">Polen</a></li> <li><a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">Portugal</a></li> <li><a href="/wiki/Romania" title="Romania">Romania</a></li> <li><a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a></li> <li><a href="/wiki/San_Marino" title="San Marino">San Marino</a></li> <li><a href="/wiki/Serbia" title="Serbia">Serbia</a></li> <li><a href="/wiki/Slovakia" title="Slovakia">Slovakia</a></li> <li><a href="/wiki/Slovenia" title="Slovenia">Slovenia</a></li> <li><a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a></li> <li><a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a></li> <li><a href="/wiki/Sveits" title="Sveits">Sveits</a></li> <li><a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">Sverige</a></li> <li><a href="/wiki/Tsjekkia" title="Tsjekkia">Tsjekkia</a></li> <li><a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a></li> <li><a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a></li> <li><a href="/wiki/Ukraina" title="Ukraina">Ukraina</a></li> <li><a href="/wiki/Ungarn" title="Ungarn">Ungarn</a></li> <li><a href="/wiki/Vatikanstaten" title="Vatikanstaten">Vatikanstaten</a></li> <li><a href="/wiki/%C3%98sterrike" title="Østerrike">Østerrike</a></li></ul> </div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="3" style="width:1px;padding:0 0 0 2px"><div><span typeof="mw:File"><span title="Europa"><img alt="Europa" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c6/Europe_%28orthographic_projection%29.svg/100px-Europe_%28orthographic_projection%29.svg.png" decoding="async" width="100" height="100" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c6/Europe_%28orthographic_projection%29.svg/150px-Europe_%28orthographic_projection%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c6/Europe_%28orthographic_projection%29.svg/200px-Europe_%28orthographic_projection%29.svg.png 2x" data-file-width="541" data-file-height="541" /></span></span></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Selvstyrte områder</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/F%C3%A6r%C3%B8yene" title="Færøyene">Færøyene</a></li> <li><a href="/wiki/Gibraltar" title="Gibraltar">Gibraltar</a></li> <li><a href="/wiki/Guernsey" title="Guernsey">Guernsey</a></li> <li><a href="/wiki/Jersey" title="Jersey">Jersey</a></li> <li><a href="/wiki/Man" title="Man">Man</a></li> <li><a href="/wiki/%C3%85land" title="Åland">Åland</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Liste_over_ikke-anerkjente_stater" title="Liste over ikke-anerkjente stater">Delvis anerkjent</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Abkhasia" title="Abkhasia">Abkhasia</a></li> <li><a href="/wiki/Republikken_Artsakh" title="Republikken Artsakh">Artsakh</a></li> <li><a href="/wiki/Kosovo" title="Kosovo">Kosovo</a></li> <li><a href="/wiki/Nord-Kypros" title="Nord-Kypros">Nord-Kypros</a></li> <li><a href="/wiki/S%C3%B8r-Ossetia" title="Sør-Ossetia">Sør-Ossetia</a></li> <li><a href="/wiki/Transnistria" title="Transnistria">Transnistria</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table></div></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Internasjonale_medlemskap" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible mw-collapsed navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><div id="Internasjonale_medlemskap" style="font-size:114%;margin:0 4em">Internasjonale medlemskap</div></th></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0;padding:0px;font-size:111%;"><div style="padding:0em 0.25em"><div class="navbox-styles"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Nordisk_råd" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Nordisk_r%C3%A5d" title="Mal:Nordisk råd"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:Nordisk_r%C3%A5d&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:Nordisk råd (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Nordisk_r%C3%A5d" title="Spesial:Rediger side/Mal:Nordisk råd"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Nordisk_råd" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Nordisk_r%C3%A5d" title="Nordisk råd">Nordisk råd</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Medlemmer</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Danmark" title="Danmark"><img alt="Danmarks flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Flag_of_Denmark.svg/22px-Flag_of_Denmark.svg.png" decoding="async" width="22" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Flag_of_Denmark.svg/33px-Flag_of_Denmark.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Flag_of_Denmark.svg/44px-Flag_of_Denmark.svg.png 2x" data-file-width="512" data-file-height="387" /></a></span></span> <a href="/wiki/Danmark" title="Danmark">Danmark</a></span> <b>·</b> <span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Finland" title="Finland"><img alt="Finlands flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bc/Flag_of_Finland.svg/22px-Flag_of_Finland.svg.png" decoding="async" width="22" height="13" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bc/Flag_of_Finland.svg/33px-Flag_of_Finland.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bc/Flag_of_Finland.svg/44px-Flag_of_Finland.svg.png 2x" data-file-width="1800" data-file-height="1100" /></a></span></span> <a href="/wiki/Finland" title="Finland">Finland</a></span> <b>·</b> <span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Island" title="Island"><img alt="Islands flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ce/Flag_of_Iceland.svg/22px-Flag_of_Iceland.svg.png" decoding="async" width="22" height="16" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ce/Flag_of_Iceland.svg/33px-Flag_of_Iceland.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ce/Flag_of_Iceland.svg/44px-Flag_of_Iceland.svg.png 2x" data-file-width="1250" data-file-height="900" /></a></span></span> <a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a></span> <b>·</b> <span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Norge" title="Norge"><img alt="Norges flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/Flag_of_Norway_%28ef2b2d_for_red_%26_002868_for_blue%29.svg/22px-Flag_of_Norway_%28ef2b2d_for_red_%26_002868_for_blue%29.svg.png" decoding="async" width="22" height="16" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/Flag_of_Norway_%28ef2b2d_for_red_%26_002868_for_blue%29.svg/33px-Flag_of_Norway_%28ef2b2d_for_red_%26_002868_for_blue%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/Flag_of_Norway_%28ef2b2d_for_red_%26_002868_for_blue%29.svg/44px-Flag_of_Norway_%28ef2b2d_for_red_%26_002868_for_blue%29.svg.png 2x" data-file-width="512" data-file-height="372" /></a></span></span> <a class="mw-selflink selflink">Norge</a></span> <b>·</b> <span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Sverige" title="Sverige"><img alt="Sveriges flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4c/Flag_of_Sweden.svg/22px-Flag_of_Sweden.svg.png" decoding="async" width="22" height="14" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4c/Flag_of_Sweden.svg/33px-Flag_of_Sweden.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4c/Flag_of_Sweden.svg/44px-Flag_of_Sweden.svg.png 2x" data-file-width="1600" data-file-height="1000" /></a></span></span> <a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">Sverige</a></span></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Biland" title="Biland">Avhengige områder</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/F%C3%A6r%C3%B8yene" title="Færøyene"><img alt="Færøyenes flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3c/Flag_of_the_Faroe_Islands.svg/22px-Flag_of_the_Faroe_Islands.svg.png" decoding="async" width="22" height="16" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3c/Flag_of_the_Faroe_Islands.svg/33px-Flag_of_the_Faroe_Islands.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3c/Flag_of_the_Faroe_Islands.svg/44px-Flag_of_the_Faroe_Islands.svg.png 2x" data-file-width="1100" data-file-height="800" /></a></span></span> <a href="/wiki/F%C3%A6r%C3%B8yene" title="Færøyene">Færøyene</a></span> <b>·</b> <span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Gr%C3%B8nland" title="Grønland"><img alt="Grønlands flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/09/Flag_of_Greenland.svg/22px-Flag_of_Greenland.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/09/Flag_of_Greenland.svg/33px-Flag_of_Greenland.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/09/Flag_of_Greenland.svg/44px-Flag_of_Greenland.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></span></span> <a href="/wiki/Gr%C3%B8nland" title="Grønland">Grønland</a></span> <b>·</b> <span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/%C3%85land" title="Åland"><img alt="Ålands flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/52/Flag_of_%C3%85land.svg/22px-Flag_of_%C3%85land.svg.png" decoding="async" width="22" height="14" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/52/Flag_of_%C3%85land.svg/33px-Flag_of_%C3%85land.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/52/Flag_of_%C3%85land.svg/44px-Flag_of_%C3%85land.svg.png 2x" data-file-width="520" data-file-height="340" /></a></span></span> <a href="/wiki/%C3%85land" title="Åland">Åland</a></span></div></td></tr></tbody></table></div><div class="navbox-styles"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Det_europeiske_frihandelsforbund_(EFTA)" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:EFTA" title="Mal:EFTA"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:EFTA" title="Maldiskusjon:EFTA"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:EFTA" title="Spesial:Rediger side/Mal:EFTA"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Det_europeiske_frihandelsforbund_(EFTA)" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/EFTA" title="EFTA">Det europeiske frihandelsforbund (EFTA)</a></div></th></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a>  <b>·</b> <a href="/wiki/Liechtenstein" title="Liechtenstein">Liechtenstein</a>  <b>·</b> <a class="mw-selflink selflink">Norge</a>  <b>·</b> <a href="/wiki/Sveits" title="Sveits">Sveits</a></div></td></tr></tbody></table></div><div class="navbox-styles"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Medlemmer_av_Verdens_handelsorganisasjon_(WTO)" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:WTO" title="Mal:WTO"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:WTO&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:WTO (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:WTO" title="Spesial:Rediger side/Mal:WTO"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Medlemmer_av_Verdens_handelsorganisasjon_(WTO)" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Verdens_handelsorganisasjon#Medlemsland" title="Verdens handelsorganisasjon">Medlemmer av</a> <a href="/wiki/Verdens_handelsorganisasjon" title="Verdens handelsorganisasjon">Verdens handelsorganisasjon (WTO)</a></div></th></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd hlist" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Albania" title="Albania">Albania</a></li> <li><a href="/wiki/Angola" title="Angola">Angola</a></li> <li><a href="/wiki/Antigua_og_Barbuda" title="Antigua og Barbuda">Antigua og Barbuda</a></li> <li><a href="/wiki/Argentina" title="Argentina">Argentina</a></li> <li><a href="/wiki/Armenia" title="Armenia">Armenia</a></li> <li><a href="/wiki/Australia" title="Australia">Australia</a></li> <li><a href="/wiki/Bahrain" title="Bahrain">Bahrain</a></li> <li><a href="/wiki/Bangladesh" title="Bangladesh">Bangladesh</a></li> <li><a href="/wiki/Barbados" title="Barbados">Barbados</a></li> <li><a href="/wiki/Belize" title="Belize">Belize</a></li> <li><a href="/wiki/Benin" title="Benin">Benin</a></li> <li><a href="/wiki/Bolivia" title="Bolivia">Bolivia</a></li> <li><a href="/wiki/Botswana" title="Botswana">Botswana</a></li> <li><a href="/wiki/Brasil" title="Brasil">Brasil</a></li> <li><a href="/wiki/Brunei" title="Brunei">Brunei</a></li> <li><a href="/wiki/Burkina_Faso" title="Burkina Faso">Burkina Faso</a></li> <li><a href="/wiki/Burma" class="mw-redirect" title="Burma">Burma</a></li> <li><a href="/wiki/Burundi" title="Burundi">Burundi</a></li> <li><a href="/wiki/Canada" title="Canada">Canada</a></li> <li><a href="/wiki/Chile" title="Chile">Chile</a></li> <li><a href="/wiki/Colombia" title="Colombia">Colombia</a></li> <li><a href="/wiki/Costa_Rica" title="Costa Rica">Costa Rica</a></li> <li><a href="/wiki/Cuba" title="Cuba">Cuba</a></li> <li><a href="/wiki/Djibouti" title="Djibouti">Djibouti</a></li> <li><a href="/wiki/Dominica" title="Dominica">Dominica</a></li> <li><a href="/wiki/Den_dominikanske_republikk" title="Den dominikanske republikk">Den dominikanske republikk</a></li> <li><a href="/wiki/Ecuador" title="Ecuador">Ecuador</a></li> <li><a href="/wiki/Egypt" title="Egypt">Egypt</a></li> <li><a href="/wiki/Elfenbenskysten" title="Elfenbenskysten">Elfenbenskysten</a></li> <li><a href="/wiki/El_Salvador" title="El Salvador">El Salvador</a></li> <li><a href="/wiki/Eswatini" title="Eswatini">Eswatini</a></li> <li><a href="/wiki/Den_europeiske_union" title="Den europeiske union">Den europeiske union</a><small><sup>1</sup></small></li> <li><a href="/wiki/Fiji" title="Fiji">Fiji</a></li> <li><a href="/wiki/Filippinene" title="Filippinene">Filippinene</a></li> <li><a href="/wiki/De_forente_arabiske_emirater" title="De forente arabiske emirater">De forente arabiske emirater</a></li> <li><a href="/wiki/Gabon" title="Gabon">Gabon</a></li> <li><a href="/wiki/Gambia" title="Gambia">Gambia</a></li> <li><a href="/wiki/Georgia" title="Georgia">Georgia</a></li> <li><a href="/wiki/Ghana" title="Ghana">Ghana</a></li> <li><a href="/wiki/Grenada" title="Grenada">Grenada</a></li> <li><a href="/wiki/Guatemala" title="Guatemala">Guatemala</a></li> <li><a href="/wiki/Guinea" title="Guinea">Guinea</a></li> <li><a href="/wiki/Guinea-Bissau" title="Guinea-Bissau">Guinea-Bissau</a></li> <li><a href="/wiki/Guyana" title="Guyana">Guyana</a></li> <li><a href="/wiki/Haiti" title="Haiti">Haiti</a></li> <li><a href="/wiki/Honduras" title="Honduras">Honduras</a></li> <li><a href="/wiki/Hongkong" title="Hongkong">Hongkong</a><small><sup>2</sup></small></li> <li><a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a></li> <li><a href="/wiki/India" title="India">India</a></li> <li><a href="/wiki/Indonesia" title="Indonesia">Indonesia</a></li> <li><a href="/wiki/Israel" title="Israel">Israel</a></li> <li><a href="/wiki/Jamaica" title="Jamaica">Jamaica</a></li> <li><a href="/wiki/Japan" title="Japan">Japan</a></li> <li><a href="/wiki/Jordan" title="Jordan">Jordan</a></li> <li><a href="/wiki/Kambodsja" title="Kambodsja">Kambodsja</a></li> <li><a href="/wiki/Kamerun" title="Kamerun">Kamerun</a></li> <li><a href="/wiki/Kapp_Verde" title="Kapp Verde">Kapp Verde</a></li> <li><a href="/wiki/Kenya" title="Kenya">Kenya</a></li> <li><a href="/wiki/Republikken_Kongo" title="Republikken Kongo">Republikken Kongo</a></li> <li><a href="/wiki/Kuwait" title="Kuwait">Kuwait</a></li> <li><a href="/wiki/Folkerepublikken_Kina" class="mw-redirect" title="Folkerepublikken Kina">Kina</a></li> <li><a href="/wiki/Kirgisistan" title="Kirgisistan">Kirgisistan</a></li> <li><a href="/wiki/Den_demokratiske_republikken_Kongo" title="Den demokratiske republikken Kongo">Den demokratiske republikken Kongo</a></li> <li><a href="/wiki/Laos" title="Laos">Laos</a></li> <li><a href="/wiki/Lesotho" title="Lesotho">Lesotho</a></li> <li><a href="/wiki/Liechtenstein" title="Liechtenstein">Liechtenstein</a></li> <li><a href="/wiki/Macao" title="Macao">Macao</a><small><sup>2</sup></small></li> <li><a href="/wiki/Madagaskar" title="Madagaskar">Madagaskar</a></li> <li><a href="/wiki/Malawi" title="Malawi">Malawi</a></li> <li><a href="/wiki/Malaysia" title="Malaysia">Malaysia</a></li> <li><a href="/wiki/Maldivene" title="Maldivene">Maldivene</a></li> <li><a href="/wiki/Mali" title="Mali">Mali</a></li> <li><a href="/wiki/Marokko" title="Marokko">Marokko</a></li> <li><a href="/wiki/Mauritania" title="Mauritania">Mauritania</a></li> <li><a href="/wiki/Mauritius" title="Mauritius">Mauritius</a></li> <li><a href="/wiki/Mexico" title="Mexico">Mexico</a></li> <li><a href="/wiki/Moldova" title="Moldova">Moldova</a></li> <li><a href="/wiki/Mongolia" title="Mongolia">Mongolia</a></li> <li><a href="/wiki/Montenegro" title="Montenegro">Montenegro</a></li> <li><a href="/wiki/Mosambik" title="Mosambik">Mosambik</a></li> <li><a href="/wiki/Namibia" title="Namibia">Namibia</a></li> <li><a href="/wiki/Nepal" title="Nepal">Nepal</a></li> <li><a href="/wiki/New_Zealand" title="New Zealand">New Zealand</a></li> <li><a href="/wiki/Nicaragua" title="Nicaragua">Nicaragua</a></li> <li><a href="/wiki/Niger" title="Niger">Niger</a></li> <li><a href="/wiki/Nigeria" title="Nigeria">Nigeria</a></li> <li><a href="/wiki/Nord-Makedonia" title="Nord-Makedonia">Nord-Makedonia</a></li> <li><a class="mw-selflink selflink">Norge</a></li> <li><a href="/wiki/Oman" title="Oman">Oman</a></li> <li><a href="/wiki/Pakistan" title="Pakistan">Pakistan</a></li> <li><a href="/wiki/Panama" title="Panama">Panama</a></li> <li><a href="/wiki/Papua_Ny-Guinea" title="Papua Ny-Guinea">Papua Ny-Guinea</a></li> <li><a href="/wiki/Paraguay" title="Paraguay">Paraguay</a></li> <li><a href="/wiki/Peru" title="Peru">Peru</a></li> <li><a href="/wiki/Qatar" title="Qatar">Qatar</a></li> <li><a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a></li> <li><a href="/wiki/Rwanda" title="Rwanda">Rwanda</a></li> <li><a href="/wiki/Saint_Kitts_og_Nevis" title="Saint Kitts og Nevis">Saint Kitts og Nevis</a></li> <li><a href="/wiki/Saint_Lucia" title="Saint Lucia">Saint Lucia</a></li> <li><a href="/wiki/Saint_Vincent_og_Grenadinene" title="Saint Vincent og Grenadinene">Saint Vincent og Grenadinene</a></li> <li><a href="/wiki/Samoa" title="Samoa">Samoa</a></li> <li><a href="/wiki/Saudi-Arabia" title="Saudi-Arabia">Saudi-Arabia</a></li> <li><a href="/wiki/Senegal" title="Senegal">Senegal</a></li> <li><a href="/wiki/Den_sentralafrikanske_republikk" title="Den sentralafrikanske republikk">Den sentralafrikanske republikk</a></li> <li><a href="/wiki/Sierra_Leone" title="Sierra Leone">Sierra Leone</a></li> <li><a href="/wiki/Singapore" title="Singapore">Singapore</a></li> <li><a href="/wiki/Salomon%C3%B8yene" title="Salomonøyene">Salomonøyene</a></li> <li><a href="/wiki/Sri_Lanka" title="Sri Lanka">Sri Lanka</a></li> <li><a href="/wiki/Surinam" title="Surinam">Surinam</a></li> <li><a href="/wiki/Sveits" title="Sveits">Sveits</a></li> <li><a href="/wiki/S%C3%B8r-Afrika" title="Sør-Afrika">Sør-Afrika</a></li> <li><a href="/wiki/S%C3%B8r-Korea" title="Sør-Korea">Sør-Korea</a></li> <li><a href="/wiki/Tadsjikistan" title="Tadsjikistan">Tadsjikistan</a></li> <li><a href="/wiki/Republikken_Kina" class="mw-redirect" title="Republikken Kina">Republikken Kina (Taiwan)</a></li> <li><a href="/wiki/Tanzania" title="Tanzania">Tanzania</a></li> <li><a href="/wiki/Thailand" title="Thailand">Thailand</a></li> <li><a href="/wiki/Togo" title="Togo">Togo</a></li> <li><a href="/wiki/Tonga" title="Tonga">Tonga</a></li> <li><a href="/wiki/Trinidad_og_Tobago" title="Trinidad og Tobago">Trinidad og Tobago</a></li> <li><a href="/wiki/Tsjad" title="Tsjad">Tsjad</a></li> <li><a href="/wiki/Tunisia" title="Tunisia">Tunisia</a></li> <li><a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a></li> <li><a href="/wiki/Uganda" title="Uganda">Uganda</a></li> <li><a href="/wiki/Ukraina" title="Ukraina">Ukraina</a></li> <li><a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a></li> <li><a href="/wiki/Uruguay" title="Uruguay">Uruguay</a></li> <li><a href="/wiki/Vanuatu" title="Vanuatu">Vanuatu</a></li> <li><a href="/wiki/Venezuela" title="Venezuela">Venezuela</a></li> <li><a href="/wiki/Vietnam" title="Vietnam">Vietnam</a></li> <li><a href="/wiki/Zambia" title="Zambia">Zambia</a></li> <li><a href="/wiki/Zimbabwe" title="Zimbabwe">Zimbabwe</a></li></ul> </div></td></tr><tr><td class="navbox-abovebelow" colspan="2"><div><ol style="text-align:left; font-size:100%"> <li><a href="/wiki/Den_europeiske_union#Medlemsland" title="Den europeiske union">Alle medlemmer</a> av <a href="/wiki/Den_europeiske_union" title="Den europeiske union">EU</a> er også medlem i WTO: <a href="/wiki/Belgia" title="Belgia">Belgia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Bulgaria" title="Bulgaria">Bulgaria</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Danmark" title="Danmark">Danmark</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Estland" title="Estland">Estland</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Finland" title="Finland">Finland</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Hellas" title="Hellas">Hellas</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Irland" title="Irland">Irland</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Kroatia" title="Kroatia">Kroatia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Kypros" class="mw-redirect" title="Kypros">Kypros</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Latvia" title="Latvia">Latvia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Litauen" title="Litauen">Litauen</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Luxembourg" title="Luxembourg">Luxembourg</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Malta" title="Malta">Malta</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Polen" title="Polen">Polen</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">Portugal</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Romania" title="Romania">Romania</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Slovakia" title="Slovakia">Slovakia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Slovenia" title="Slovenia">Slovenia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">Sverige</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Tsjekkia" title="Tsjekkia">Tsjekkia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Ungarn" title="Ungarn">Ungarn</a> <b>·</b> <a href="/wiki/%C3%98sterrike" title="Østerrike">Østerrike</a> </li> <li>Spesielle administrative regioner i <a href="/wiki/Folkerepublikken_Kina" class="mw-redirect" title="Folkerepublikken Kina">Folkerepublikken Kina</a>.</li> </ol></div></td></tr></tbody></table></div><div class="navbox-styles"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Det_europeiske_økonomiske_samarbeidsområde_(EØS)" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:E%C3%98S-omr%C3%A5det" title="Mal:EØS-området"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:E%C3%98S-omr%C3%A5det" title="Maldiskusjon:EØS-området"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:E%C3%98S-omr%C3%A5det" title="Spesial:Rediger side/Mal:EØS-området"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Det_europeiske_økonomiske_samarbeidsområde_(EØS)" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/E%C3%98S" title="EØS">Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS)</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><span typeof="mw:File"><span><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/17/EFTA_logo2.svg/30px-EFTA_logo2.svg.png" decoding="async" width="30" height="19" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/17/EFTA_logo2.svg/45px-EFTA_logo2.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/17/EFTA_logo2.svg/60px-EFTA_logo2.svg.png 2x" data-file-width="610" data-file-height="380" /></span></span> <a href="/wiki/EFTA" title="EFTA">EFTA-medlemmer</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a></li> <li><a href="/wiki/Liechtenstein" title="Liechtenstein">Liechtenstein</a></li> <li><a class="mw-selflink selflink">Norge</a></li></ul> </div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="2" style="width:1px;padding:0 0 0 2px"><div><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:European_Economic_Area.svg" title="Fil:European Economic Area.svg"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e1/European_Economic_Area.svg/70px-European_Economic_Area.svg.png" decoding="async" width="70" height="59" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e1/European_Economic_Area.svg/105px-European_Economic_Area.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e1/European_Economic_Area.svg/140px-European_Economic_Area.svg.png 2x" data-file-width="2045" data-file-height="1720" /></a></span></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><span typeof="mw:File"><span><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b7/Flag_of_Europe.svg/30px-Flag_of_Europe.svg.png" decoding="async" width="30" height="20" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b7/Flag_of_Europe.svg/45px-Flag_of_Europe.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b7/Flag_of_Europe.svg/60px-Flag_of_Europe.svg.png 2x" data-file-width="810" data-file-height="540" /></span></span> <a href="/wiki/Den_europeiske_union" title="Den europeiske union">EU</a>-<a href="/wiki/Den_europeiske_unions_medlemsstater" title="Den europeiske unions medlemsstater">medlemmer</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Belgia" title="Belgia">Belgia</a></li> <li><a href="/wiki/Danmark" title="Danmark">Danmark</a></li> <li><a href="/wiki/Estland" title="Estland">Estland</a></li> <li><a href="/wiki/Finland" title="Finland">Finland</a></li> <li><a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a></li> <li><a href="/wiki/Hellas" title="Hellas">Hellas</a></li> <li><a href="/wiki/Irland" title="Irland">Irland</a></li> <li><a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a></li> <li><a href="/wiki/Kroatia" title="Kroatia">Kroatia</a></li> <li><a href="/wiki/Kypros" class="mw-redirect" title="Kypros">Kypros</a></li> <li><a href="/wiki/Latvia" title="Latvia">Latvia</a></li> <li><a href="/wiki/Litauen" title="Litauen">Litauen</a></li> <li><a href="/wiki/Luxembourg" title="Luxembourg">Luxembourg</a></li> <li><a href="/wiki/Malta" title="Malta">Malta</a></li> <li><a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a></li> <li><a href="/wiki/Polen" title="Polen">Polen</a></li> <li><a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">Portugal</a></li> <li><a href="/wiki/Slovakia" title="Slovakia">Slovakia</a></li> <li><a href="/wiki/Slovenia" title="Slovenia">Slovenia</a></li> <li><a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a></li> <li><a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">Sverige</a></li> <li><a href="/wiki/Tsjekkia" title="Tsjekkia">Tsjekkia</a></li> <li><a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a></li> <li><a href="/wiki/Ungarn" title="Ungarn">Ungarn</a></li> <li><a href="/wiki/%C3%98sterrike" title="Østerrike">Østerrike</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table></div><div class="navbox-styles"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Østersjørådet_(CBSS)" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:CBSS" title="Mal:CBSS"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:CBSS&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:CBSS (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:CBSS" title="Spesial:Rediger side/Mal:CBSS"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Østersjørådet_(CBSS)" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/%C3%98stersj%C3%B8r%C3%A5det" title="Østersjørådet">Østersjørådet (CBSS)</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Medlemmer</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Danmark" title="Danmark"><img alt="Danmarks flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Flag_of_Denmark.svg/22px-Flag_of_Denmark.svg.png" decoding="async" width="22" height="17" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Flag_of_Denmark.svg/33px-Flag_of_Denmark.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Flag_of_Denmark.svg/44px-Flag_of_Denmark.svg.png 2x" data-file-width="512" data-file-height="387" /></a></span></span> <a href="/wiki/Danmark" title="Danmark">Danmark</a></span> <b>·</b> <span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Estland" title="Estland"><img alt="Estlands flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8f/Flag_of_Estonia.svg/22px-Flag_of_Estonia.svg.png" decoding="async" width="22" height="14" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8f/Flag_of_Estonia.svg/33px-Flag_of_Estonia.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8f/Flag_of_Estonia.svg/44px-Flag_of_Estonia.svg.png 2x" data-file-width="990" data-file-height="630" /></a></span></span> <a href="/wiki/Estland" title="Estland">Estland</a></span> <b>·</b> <span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Finland" title="Finland"><img alt="Finlands flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bc/Flag_of_Finland.svg/22px-Flag_of_Finland.svg.png" decoding="async" width="22" height="13" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bc/Flag_of_Finland.svg/33px-Flag_of_Finland.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bc/Flag_of_Finland.svg/44px-Flag_of_Finland.svg.png 2x" data-file-width="1800" data-file-height="1100" /></a></span></span> <a href="/wiki/Finland" title="Finland">Finland</a></span> <b>·</b> <span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland"><img alt="Tysklands flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/ba/Flag_of_Germany.svg/22px-Flag_of_Germany.svg.png" decoding="async" width="22" height="13" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/ba/Flag_of_Germany.svg/33px-Flag_of_Germany.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/ba/Flag_of_Germany.svg/44px-Flag_of_Germany.svg.png 2x" data-file-width="1000" data-file-height="600" /></a></span></span> <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a></span> <b>·</b> <span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Island" title="Island"><img alt="Islands flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ce/Flag_of_Iceland.svg/22px-Flag_of_Iceland.svg.png" decoding="async" width="22" height="16" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ce/Flag_of_Iceland.svg/33px-Flag_of_Iceland.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ce/Flag_of_Iceland.svg/44px-Flag_of_Iceland.svg.png 2x" data-file-width="1250" data-file-height="900" /></a></span></span> <a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a></span> <b>·</b> <span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Latvia" title="Latvia"><img alt="Latvias flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/84/Flag_of_Latvia.svg/22px-Flag_of_Latvia.svg.png" decoding="async" width="22" height="11" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/84/Flag_of_Latvia.svg/33px-Flag_of_Latvia.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/84/Flag_of_Latvia.svg/44px-Flag_of_Latvia.svg.png 2x" data-file-width="1200" data-file-height="600" /></a></span></span> <a href="/wiki/Latvia" title="Latvia">Latvia</a></span> <b>·</b> <span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Litauen" title="Litauen"><img alt="Litauens flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/11/Flag_of_Lithuania.svg/22px-Flag_of_Lithuania.svg.png" decoding="async" width="22" height="13" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/11/Flag_of_Lithuania.svg/33px-Flag_of_Lithuania.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/11/Flag_of_Lithuania.svg/44px-Flag_of_Lithuania.svg.png 2x" data-file-width="1000" data-file-height="600" /></a></span></span> <a href="/wiki/Litauen" title="Litauen">Litauen</a></span> <b>·</b> <span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Norge" title="Norge"><img alt="Norges flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/Flag_of_Norway_%28ef2b2d_for_red_%26_002868_for_blue%29.svg/22px-Flag_of_Norway_%28ef2b2d_for_red_%26_002868_for_blue%29.svg.png" decoding="async" width="22" height="16" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/Flag_of_Norway_%28ef2b2d_for_red_%26_002868_for_blue%29.svg/33px-Flag_of_Norway_%28ef2b2d_for_red_%26_002868_for_blue%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/Flag_of_Norway_%28ef2b2d_for_red_%26_002868_for_blue%29.svg/44px-Flag_of_Norway_%28ef2b2d_for_red_%26_002868_for_blue%29.svg.png 2x" data-file-width="512" data-file-height="372" /></a></span></span> <a class="mw-selflink selflink">Norge</a></span> <b>·</b> <span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Polen" title="Polen"><img alt="Polens flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Flag_of_Poland.svg/22px-Flag_of_Poland.svg.png" decoding="async" width="22" height="14" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Flag_of_Poland.svg/33px-Flag_of_Poland.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Flag_of_Poland.svg/44px-Flag_of_Poland.svg.png 2x" data-file-width="640" data-file-height="400" /></a></span></span> <a href="/wiki/Polen" title="Polen">Polen</a></span> <b>·</b> <span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Russland" title="Russland"><img alt="Russlands flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f3/Flag_of_Russia.svg/22px-Flag_of_Russia.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f3/Flag_of_Russia.svg/33px-Flag_of_Russia.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f3/Flag_of_Russia.svg/44px-Flag_of_Russia.svg.png 2x" data-file-width="900" data-file-height="600" /></a></span></span> <a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a></span> <b>·</b> <span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Sverige" title="Sverige"><img alt="Sveriges flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4c/Flag_of_Sweden.svg/22px-Flag_of_Sweden.svg.png" decoding="async" width="22" height="14" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4c/Flag_of_Sweden.svg/33px-Flag_of_Sweden.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4c/Flag_of_Sweden.svg/44px-Flag_of_Sweden.svg.png 2x" data-file-width="1600" data-file-height="1000" /></a></span></span> <a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">Sverige</a></span> <b>·</b> <span class="flagg"><span><span class="mw-image-border" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Den_europeiske_union" title="Den europeiske union"><img alt="EUs flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b7/Flag_of_Europe.svg/22px-Flag_of_Europe.svg.png" decoding="async" width="22" height="15" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b7/Flag_of_Europe.svg/33px-Flag_of_Europe.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b7/Flag_of_Europe.svg/44px-Flag_of_Europe.svg.png 2x" data-file-width="810" data-file-height="540" /></a></span></span></span><a href="/wiki/Europakommisjonen" title="Europakommisjonen">Europakommisjonen</a></div></td></tr></tbody></table></div><div class="navbox-styles"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Europarådet" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Europar%C3%A5det" title="Mal:Europarådet"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:Europar%C3%A5det&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:Europarådet (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Europar%C3%A5det" title="Spesial:Rediger side/Mal:Europarådet"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Europarådet" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Europar%C3%A5det" title="Europarådet">Europarådet</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Institusjoner</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Europar%C3%A5dets_generalsekret%C3%A6r" title="Europarådets generalsekretær">Generalsekretær</a></li> <li><a href="/wiki/Europar%C3%A5dets_ministerkomit%C3%A9" title="Europarådets ministerkomité">Ministerkomiteen</a></li> <li><a href="/wiki/Europar%C3%A5dets_parlamentarikerforsamling" title="Europarådets parlamentarikerforsamling">Parlamentarikerforsamlingen</a></li> <li><a href="/wiki/Kongressen_for_lokale_og_regionale_myndigheter" title="Kongressen for lokale og regionale myndigheter">Kongressen for lokale og regionale myndigheter</a></li> <li><a href="/wiki/Den_europeiske_menneskerettsdomstol" title="Den europeiske menneskerettsdomstol">Menneskerettsdomstolen</a></li> <li><a href="/wiki/Europar%C3%A5dets_menneskerettskommiss%C3%A6r" title="Europarådets menneskerettskommissær">Menneskerettskommissær</a></li></ul> </div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="2" style="width:1px;padding:0 0 0 2px"><div><span typeof="mw:File"><span title="Europarådets medlemmer (Gul: Opprinnelige medlemmer; Blå: Senere tiltrådte medlemmer)"><img alt="Europarådets medlemmer (Gul: Opprinnelige medlemmer; Blå: Senere tiltrådte medlemmer)" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/Map_of_Council_of_Europe_member_states_by_founding_and_later_members.svg/140px-Map_of_Council_of_Europe_member_states_by_founding_and_later_members.svg.png" decoding="async" width="140" height="107" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/Map_of_Council_of_Europe_member_states_by_founding_and_later_members.svg/210px-Map_of_Council_of_Europe_member_states_by_founding_and_later_members.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/Map_of_Council_of_Europe_member_states_by_founding_and_later_members.svg/280px-Map_of_Council_of_Europe_member_states_by_founding_and_later_members.svg.png 2x" data-file-width="680" data-file-height="520" /></span></span></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Medlemmer</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"></div><table class="nowraplinks navbox-subgroup" style="border-spacing:0"><tbody><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Nåværende</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Albania" title="Albania">Albania</a></li> <li><a href="/wiki/Andorra" title="Andorra">Andorra</a></li> <li><a href="/wiki/Armenia" title="Armenia">Armenia</a></li> <li><a href="/wiki/Aserbajdsjan" title="Aserbajdsjan">Aserbajdsjan</a></li> <li><a href="/wiki/Belgia" title="Belgia">Belgia</a></li> <li><a href="/wiki/Bosnia-Hercegovina" title="Bosnia-Hercegovina">Bosnia-Hercegovina</a></li> <li><a href="/wiki/Bulgaria" title="Bulgaria">Bulgaria</a></li> <li><a href="/wiki/Danmark" title="Danmark">Danmark</a></li> <li><a href="/wiki/Estland" title="Estland">Estland</a></li> <li><a href="/wiki/Finland" title="Finland">Finland</a></li> <li><a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a></li> <li><a href="/wiki/Georgia" title="Georgia">Georgia</a></li> <li><a href="/wiki/Hellas" title="Hellas">Hellas</a></li> <li><a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a></li> <li><a href="/wiki/Irland" title="Irland">Irland</a></li> <li><a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a></li> <li><a href="/wiki/Kroatia" title="Kroatia">Kroatia</a></li> <li><a href="/wiki/Kypros" class="mw-redirect" title="Kypros">Kypros</a></li> <li><a href="/wiki/Latvia" title="Latvia">Latvia</a></li> <li><a href="/wiki/Liechtenstein" title="Liechtenstein">Liechtenstein</a></li> <li><a href="/wiki/Litauen" title="Litauen">Litauen</a></li> <li><a href="/wiki/Luxembourg" title="Luxembourg">Luxembourg</a></li> <li><a href="/wiki/Malta" title="Malta">Malta</a></li> <li><a href="/wiki/Moldova" title="Moldova">Moldova</a></li> <li><a href="/wiki/Monaco" title="Monaco">Monaco</a></li> <li><a href="/wiki/Montenegro" title="Montenegro">Montenegro</a></li> <li><a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a></li> <li><a href="/wiki/Nord-Makedonia" title="Nord-Makedonia">Nord-Makedonia</a></li> <li><a class="mw-selflink selflink">Norge</a></li> <li><a href="/wiki/Polen" title="Polen">Polen</a></li> <li><a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">Portugal</a></li> <li><a href="/wiki/Romania" title="Romania">Romania</a></li> <li><a href="/wiki/San_Marino" title="San Marino">San Marino</a></li> <li><a href="/wiki/Serbia" title="Serbia">Serbia</a></li> <li><a href="/wiki/Slovakia" title="Slovakia">Slovakia</a></li> <li><a href="/wiki/Slovenia" title="Slovenia">Slovenia</a></li> <li><a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a></li> <li><a href="/wiki/Sveits" title="Sveits">Sveits</a></li> <li><a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">Sverige</a></li> <li><a href="/wiki/Tsjekkia" title="Tsjekkia">Tsjekkia</a></li> <li><a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a></li> <li><a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a></li> <li><a href="/wiki/Ukraina" title="Ukraina">Ukraina</a></li> <li><a href="/wiki/Ungarn" title="Ungarn">Ungarn</a></li> <li><a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a></li> <li><a href="/wiki/%C3%98sterrike" title="Østerrike">Østerrike</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Observatører</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Canada" title="Canada">Canada</a></li> <li><a href="/wiki/Israel" title="Israel">Israel</a></li> <li><a href="/wiki/Japan" title="Japan">Japan</a></li> <li><a href="/wiki/Mexico" title="Mexico">Mexico</a></li> <li><a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a></li> <li><a href="/wiki/Vatikanstaten" title="Vatikanstaten">Vatikanstaten</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Tidligere</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Tsjekkoslovakia" title="Tsjekkoslovakia">Tsjekkoslovakia (1991–1992)</a></li> <li><a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a> (1996–2022)</li></ul> </div></td></tr></tbody></table><div></div></td></tr></tbody></table></div><div class="navbox-styles"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Organisasjonen_for_økonomisk_samarbeid_og_utvikling_(OECD)" style="padding:3px"><table class="nowraplinks mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="2"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:OECD" title="Mal:OECD"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:OECD&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:OECD (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:OECD" title="Spesial:Rediger side/Mal:OECD"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Organisasjonen_for_økonomisk_samarbeid_og_utvikling_(OECD)" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Organisasjonen_for_%C3%B8konomisk_samarbeid_og_utvikling" title="Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling">Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)</a></div></th></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/wiki/Australia" title="Australia">Australia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Belgia" title="Belgia">Belgia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Canada" title="Canada">Canada</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Chile" title="Chile">Chile</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Danmark" title="Danmark">Danmark</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Estland" title="Estland">Estland</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Finland" title="Finland">Finland</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Hellas" title="Hellas">Hellas</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Irland" title="Irland">Irland</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Israel" title="Israel">Israel</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Japan" title="Japan">Japan</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Luxembourg" title="Luxembourg">Luxembourg</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Mexico" title="Mexico">Mexico</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a> <b>·</b> <a href="/wiki/New_Zealand" title="New Zealand">New Zealand</a> <b>·</b> <a class="mw-selflink selflink">Norge</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Polen" title="Polen">Polen</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">Portugal</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Slovakia" title="Slovakia">Slovakia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Slovenia" title="Slovenia">Slovenia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Sveits" title="Sveits">Sveits</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">Sverige</a> <b>·</b> <a href="/wiki/S%C3%B8r-Korea" title="Sør-Korea">Sør-Korea</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Tsjekkia" title="Tsjekkia">Tsjekkia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a> <b>·</b> <a href="/wiki/Ungarn" title="Ungarn">Ungarn</a> <b>·</b> <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a> <b>·</b> <a href="/wiki/%C3%98sterrike" title="Østerrike">Østerrike</a></div></td></tr></tbody></table></div><div class="navbox-styles"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Schengenlandene" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Schengen-landene" title="Mal:Schengen-landene"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:Schengen-landene&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:Schengen-landene (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Schengen-landene" title="Spesial:Rediger side/Mal:Schengen-landene"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Schengenlandene" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Schengen-avtalen" title="Schengen-avtalen">Schengenlandene</a></div></th></tr><tr><td colspan="2" class="navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Belgia" title="Belgia">Belgia</a></li> <li><a href="/wiki/Danmark" title="Danmark">Danmark</a></li> <li><a href="/wiki/Estland" title="Estland">Estland</a></li> <li><a href="/wiki/Finland" title="Finland">Finland</a></li> <li><a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a></li> <li><a href="/wiki/Hellas" title="Hellas">Hellas</a></li> <li><a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a></li> <li><a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a></li> <li><a href="/wiki/Kroatia" title="Kroatia">Kroatia</a></li> <li><a href="/wiki/Latvia" title="Latvia">Latvia</a></li> <li><a href="/wiki/Litauen" title="Litauen">Litauen</a></li> <li><a href="/wiki/Luxembourg" title="Luxembourg">Luxembourg</a></li> <li><a href="/wiki/Malta" title="Malta">Malta</a></li> <li><a href="/wiki/Monaco" title="Monaco">Monaco</a></li> <li><a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a></li> <li><a class="mw-selflink selflink">Norge</a></li> <li><a href="/wiki/Polen" title="Polen">Polen</a></li> <li><a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">Portugal</a></li> <li><a href="/wiki/Slovakia" title="Slovakia">Slovakia</a></li> <li><a href="/wiki/Slovenia" title="Slovenia">Slovenia</a></li> <li><a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a></li> <li><a href="/wiki/Sveits" title="Sveits">Sveits</a></li> <li><a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">Sverige</a></li> <li><a href="/wiki/Tsjekkia" title="Tsjekkia">Tsjekkia</a></li> <li><a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a></li> <li><a href="/wiki/Ungarn" title="Ungarn">Ungarn</a></li> <li><a href="/wiki/%C3%98sterrike" title="Østerrike">Østerrike</a></li></ul> </div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="1" style="width:1px;padding:0 0 0 2px"><div><span typeof="mw:File"><span title="EU"><img alt="EU" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b7/Flag_of_Europe.svg/50px-Flag_of_Europe.svg.png" decoding="async" width="50" height="33" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b7/Flag_of_Europe.svg/75px-Flag_of_Europe.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b7/Flag_of_Europe.svg/100px-Flag_of_Europe.svg.png 2x" data-file-width="810" data-file-height="540" /></span></span></div></td></tr></tbody></table></div><div class="navbox-styles"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="North_Atlantic_Treaty_Organization_(NATO)" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:NATO" title="Mal:NATO"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/w/index.php?title=Maldiskusjon:NATO&action=edit&redlink=1" class="new" title="Maldiskusjon:NATO (ikke skrevet ennå)"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:NATO" title="Spesial:Rediger side/Mal:NATO"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="North_Atlantic_Treaty_Organization_(NATO)" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/NATO" title="NATO">North Atlantic Treaty Organization</a> (NATO)</div></th></tr><tr><td class="navbox-abovebelow" colspan="3"><div><a href="/wiki/Atlanterhavspakten" title="Atlanterhavspakten">Atlanterhavspakten</a></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Struktur</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Det_nordatlantiske_r%C3%A5d" title="Det nordatlantiske råd">Det nordatlantiske råd</a></li> <li><a href="/wiki/NATOs_hovedkvarter" title="NATOs hovedkvarter">NATOs hovedkvarter</a></li> <li><a href="/wiki/SHAPE" title="SHAPE">Supreme Headquarters Allied Powers Europe (SHAPE)</a></li> <li><a href="/wiki/Allied_Command_Operations" title="Allied Command Operations">Allied Command Operations</a></li> <li><a href="/wiki/Allied_Command_Transformation" title="Allied Command Transformation">Allied Command Transformation (ACT)</a></li></ul> </div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="4" style="width:1px;padding:0 0 0 2px"><div><span typeof="mw:File"><span title="NATO flagg"><img alt="NATO flagg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/Flag_of_NATO.svg/60px-Flag_of_NATO.svg.png" decoding="async" width="60" height="45" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/Flag_of_NATO.svg/90px-Flag_of_NATO.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/Flag_of_NATO.svg/120px-Flag_of_NATO.svg.png 2x" data-file-width="1024" data-file-height="768" /></span></span></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Personer</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/NATOs_generalsekret%C3%A6r" title="NATOs generalsekretær">Generalsekretær</a></li> <li><a href="/wiki/NATOs_milit%C3%A6rkomit%C3%A9" title="NATOs militærkomité">NATOs militærkomité</a></li> <li><a href="/wiki/SACEUR" title="SACEUR">Supreme Allied Commander Europe (SACEUR)</a></li> <li><a href="/wiki/Allied_Command_Transformation" title="Allied Command Transformation">Supreme Allied Commander Transformation (SACT)</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Medlemmer</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Albania" title="Albania">Albania</a></li> <li><a href="/wiki/Belgia" title="Belgia">Belgia</a></li> <li><a href="/wiki/Bulgaria" title="Bulgaria">Bulgaria</a></li> <li><a href="/wiki/Canada" title="Canada">Canada</a></li> <li><a href="/wiki/Danmark" title="Danmark">Danmark</a></li> <li><a href="/wiki/Estland" title="Estland">Estland</a></li> <li><a href="/wiki/Finland_og_NATO" title="Finland og NATO">Finland</a></li> <li><a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a></li> <li><a href="/wiki/Hellas" title="Hellas">Hellas</a></li> <li><a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a></li> <li><a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a></li> <li><a href="/wiki/Kroatia" title="Kroatia">Kroatia</a></li> <li><a href="/wiki/Latvia" title="Latvia">Latvia</a></li> <li><a href="/wiki/Litauen" title="Litauen">Litauen</a></li> <li><a href="/wiki/Luxembourg" title="Luxembourg">Luxembourg</a></li> <li><a href="/wiki/Montenegro" title="Montenegro">Montenegro</a></li> <li><a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a></li> <li><a href="/wiki/Nord-Makedonia" title="Nord-Makedonia">Nord-Makedonia</a></li> <li><a class="mw-selflink selflink">Norge</a></li> <li><a href="/wiki/Polen" title="Polen">Polen</a></li> <li><a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">Portugal</a></li> <li><a href="/wiki/Romania" title="Romania">Romania</a></li> <li><a href="/wiki/Slovakia" title="Slovakia">Slovakia</a></li> <li><a href="/wiki/Slovenia" title="Slovenia">Slovenia</a></li> <li><a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a></li> <li><a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a></li> <li><a href="/wiki/Sverige_og_NATO" title="Sverige og NATO">Sverige</a></li> <li><a href="/wiki/Tsjekkia" title="Tsjekkia">Tsjekkia</a></li> <li><a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a></li> <li><a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a></li> <li><a href="/wiki/Ungarn" title="Ungarn">Ungarn</a></li> <li><a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Annet</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Partnership_for_Peace" title="Partnership for Peace">Partnership for Peace</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table></div></div></td></tr></tbody></table></div></div></td></tr></tbody></table></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Stater_og_selvstyrte_områder_i_Europa" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561741"><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/wiki/Mal:Europa" title="Mal:Europa"><abbr title="Vis denne malen">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/wiki/Maldiskusjon:Europa" title="Maldiskusjon:Europa"><abbr title="Diskuter denne malen">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a href="/wiki/Spesial:Rediger_side/Mal:Europa" title="Spesial:Rediger side/Mal:Europa"><abbr title="Rediger denne malen">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Stater_og_selvstyrte_områder_i_Europa" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/wiki/Europa#Politisk_geografi" title="Europa">Stater</a> og selvstyrte områder i <a href="/wiki/Europa" title="Europa">Europa</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Suverenitet" title="Suverenitet">Stater</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Albania" title="Albania">Albania</a></li> <li><a href="/wiki/Andorra" title="Andorra">Andorra</a></li> <li><a href="/wiki/Belarus" title="Belarus">Belarus</a></li> <li><a href="/wiki/Belgia" title="Belgia">Belgia</a></li> <li><a href="/wiki/Bosnia-Hercegovina" title="Bosnia-Hercegovina">Bosnia-Hercegovina</a></li> <li><a href="/wiki/Bulgaria" title="Bulgaria">Bulgaria</a></li> <li><a href="/wiki/Danmark" title="Danmark">Danmark</a></li> <li><a href="/wiki/Estland" title="Estland">Estland</a></li> <li><a href="/wiki/Finland" title="Finland">Finland</a></li> <li><a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a></li> <li><a href="/wiki/Hellas" title="Hellas">Hellas</a></li> <li><a href="/wiki/Irland" title="Irland">Irland</a></li> <li><a href="/wiki/Island" title="Island">Island</a></li> <li><a href="/wiki/Italia" title="Italia">Italia</a></li> <li><a href="/wiki/Kosovo" title="Kosovo">Kosovo</a></li> <li><a href="/wiki/Kroatia" title="Kroatia">Kroatia</a></li> <li><a href="/wiki/Latvia" title="Latvia">Latvia</a></li> <li><a href="/wiki/Liechtenstein" title="Liechtenstein">Liechtenstein</a></li> <li><a href="/wiki/Litauen" title="Litauen">Litauen</a></li> <li><a href="/wiki/Luxembourg" title="Luxembourg">Luxembourg</a></li> <li><a href="/wiki/Malta" title="Malta">Malta</a></li> <li><a href="/wiki/Moldova" title="Moldova">Moldova</a></li> <li><a href="/wiki/Monaco" title="Monaco">Monaco</a></li> <li><a href="/wiki/Montenegro" title="Montenegro">Montenegro</a></li> <li><a href="/wiki/Nederland" title="Nederland">Nederland</a></li> <li><a href="/wiki/Nord-Makedonia" title="Nord-Makedonia">Nord-Makedonia</a></li> <li><a class="mw-selflink selflink">Norge</a></li> <li><a href="/wiki/Polen" title="Polen">Polen</a></li> <li><a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">Portugal</a></li> <li><a href="/wiki/Romania" title="Romania">Romania</a></li> <li><a href="/wiki/Russland" title="Russland">Russland</a></li> <li><a href="/wiki/San_Marino" title="San Marino">San Marino</a></li> <li><a href="/wiki/Serbia" title="Serbia">Serbia</a></li> <li><a href="/wiki/Slovakia" title="Slovakia">Slovakia</a></li> <li><a href="/wiki/Slovenia" title="Slovenia">Slovenia</a></li> <li><a href="/wiki/Spania" title="Spania">Spania</a></li> <li><a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a></li> <li><a href="/wiki/Sveits" title="Sveits">Sveits</a></li> <li><a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">Sverige</a></li> <li><a href="/wiki/Tsjekkia" title="Tsjekkia">Tsjekkia</a></li> <li><a href="/wiki/Tyrkia" title="Tyrkia">Tyrkia</a></li> <li><a href="/wiki/Tyskland" title="Tyskland">Tyskland</a></li> <li><a href="/wiki/Ukraina" title="Ukraina">Ukraina</a></li> <li><a href="/wiki/Ungarn" title="Ungarn">Ungarn</a></li> <li><a href="/wiki/Vatikanstaten" title="Vatikanstaten">Vatikanstaten</a></li> <li><a href="/wiki/%C3%98sterrike" title="Østerrike">Østerrike</a></li></ul> </div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="3" style="width:1px;padding:0 0 0 2px"><div><span typeof="mw:File"><span title="Europa"><img alt="Europa" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c6/Europe_%28orthographic_projection%29.svg/100px-Europe_%28orthographic_projection%29.svg.png" decoding="async" width="100" height="100" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c6/Europe_%28orthographic_projection%29.svg/150px-Europe_%28orthographic_projection%29.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c6/Europe_%28orthographic_projection%29.svg/200px-Europe_%28orthographic_projection%29.svg.png 2x" data-file-width="541" data-file-height="541" /></span></span></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Selvstyrte områder</th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-even" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/F%C3%A6r%C3%B8yene" title="Færøyene">Færøyene</a></li> <li><a href="/wiki/Gibraltar" title="Gibraltar">Gibraltar</a></li> <li><a href="/wiki/Guernsey" title="Guernsey">Guernsey</a></li> <li><a href="/wiki/Jersey" title="Jersey">Jersey</a></li> <li><a href="/wiki/Man" title="Man">Man</a></li> <li><a href="/wiki/%C3%85land" title="Åland">Åland</a></li></ul> </div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Liste_over_ikke-anerkjente_stater" title="Liste over ikke-anerkjente stater">Delvis anerkjent</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"> <ul><li><a href="/wiki/Abkhasia" title="Abkhasia">Abkhasia</a></li> <li><a href="/wiki/Republikken_Artsakh" title="Republikken Artsakh">Artsakh</a></li> <li><a href="/wiki/Kosovo" title="Kosovo">Kosovo</a></li> <li><a href="/wiki/Nord-Kypros" title="Nord-Kypros">Nord-Kypros</a></li> <li><a href="/wiki/S%C3%B8r-Ossetia" title="Sør-Ossetia">Sør-Ossetia</a></li> <li><a href="/wiki/Transnistria" title="Transnistria">Transnistria</a></li></ul> </div></td></tr></tbody></table></div> <div id="catlinks"><p id="portlinks" class="catlinks"><a href="/wiki/Wikipedia:Portaler" title="Wikipedia:Portaler">Portal</a>: <a href="/wiki/Portal:Norge" title="Portal:Norge">Norge</a></p></div> <div class="navbox-styles"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r23230704"><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24561737"></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/Norge">Store norske leksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://denstoredanske.lex.dk/Norge">Store Danske Encyklopædi</a> <b>·</b> <a class="external text" href="https://wikidata-externalid-url.toolforge.org/?p=9466&url_prefix=https://teaterleksikon.lex.dk/&id=Norge">Gyldendals Teaterleksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/place/Norway">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://tasteatlas.com/norway">TasteAtlas</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://brockhaus.de/ecs/enzy/article/norwegen-20">Brockhaus Enzyklopädie</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/norvege/">Encyclopædia Universalis</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/lång/norge">Nationalencyklopedin</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/dlSearch.do?institution=BIBSYS&vid=BIBSYS&search_scope=blended_scope&query=lsr39,exact,90052905">BIBSYS</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://viaf.org/viaf/155855229">VIAF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4042640-3">GND</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/n79021528">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://isni.org/0000000122989524">ISNI</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb11865124d">BNF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11865124d">BNF (data)</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.idref.fr/026396009">SUDOC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://hls-dhs-dss.ch/de/articles/003365">HDS</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.ndl.go.jp/auth/ndlna/00568689">NDL</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ge130191">NKC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://datos.bne.es/resource/XX451946">BNE</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://ci.nii.ac.jp/author/DA06999205">CiNii</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://kulturnav.org/e3269295-2756-4cce-9e79-a9280d720643">KulturNav</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.geonames.org/3144096">GeoNames</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/things/ff1809c3-4eea-48c9-92cb-fd870f85df4a">BBC Things</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://musicbrainz.org/area/6743d351-6f37-3049-9724-5041161fff4d">MusicBrainz</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?useformat=desktop&type=1x1&usesul3=0" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Norge&oldid=24967850">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Norge&oldid=24967850</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Norge" title="Kategori:Norge">Norge</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Konstitusjonelle_monarkier" title="Kategori:Konstitusjonelle monarkier">Konstitusjonelle monarkier</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:NATO-land" title="Kategori:NATO-land">NATO-land</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:EFTA" title="Kategori:EFTA">EFTA</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Norden" title="Kategori:Norden">Norden</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_ikke-numeriske_argumenter_til_formatnum" title="Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum">Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_duplikatargumenter_i_malkall" title="Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall">Sider med duplikatargumenter i malkall</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Harv_and_Sfn_no-target_errors" title="Kategori:Harv and Sfn no-target errors">Harv and Sfn no-target errors</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Flere_navn:_redakt%C3%B8rliste" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste">CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_kildemaler_hvor_fornavn_er_angitt_og_ikke_etternavn" title="Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn">Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:CS1-vedlikehold:_Uheldig_URL" title="Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL">CS1-vedlikehold: Uheldig URL</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Wikipedia_semibeskyttede_sider" title="Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider">Wikipedia semibeskyttede sider</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_bilde_forskjellig_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata">Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_bedre_kilder" title="Kategori:Artikler som trenger bedre kilder">Artikler som trenger bedre kilder</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_presiseringer" title="Kategori:Artikler som trenger presiseringer">Artikler som trenger presiseringer</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_som_trenger_referanser" title="Kategori:Artikler som trenger referanser">Artikler som trenger referanser</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_offisielle_lenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata">Artikler med offisielle lenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Anbefalte_artikler" title="Kategori:Anbefalte artikler">Anbefalte artikler</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_koordinater" title="Kategori:Artikler med koordinater">Artikler med koordinater</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 11. feb. 2025 kl. 16:30.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Norge&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" lang="en" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-header-container vector-sticky-header-container"> <div id="vector-sticky-header" class="vector-sticky-header"> <div class="vector-sticky-header-start"> <div class="vector-sticky-header-icon-start vector-button-flush-left vector-button-flush-right" aria-hidden="true"> <button class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-sticky-header-search-toggle" tabindex="-1" data-event-name="ui.vector-sticky-search-form.icon"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </button> </div> <div role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box"> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail"> <form action="/w/index.php" id="vector-sticky-search-form" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia"> <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <div class="vector-sticky-header-context-bar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-sticky-header-toc" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-sticky-header-toc vector-sticky-header-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-sticky-header-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-sticky-header-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-sticky-header-toc-label" for="vector-sticky-header-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-sticky-header-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div class="vector-sticky-header-context-bar-primary" aria-hidden="true" ><span class="mw-page-title-main">Norge</span></div> </div> </div> <div class="vector-sticky-header-end" aria-hidden="true"> <div class="vector-sticky-header-icons"> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-talk-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="talk-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-speechBubbles mw-ui-icon-wikimedia-speechBubbles"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-subject-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="subject-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-article mw-ui-icon-wikimedia-article"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-history-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="history-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-history mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-history"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only mw-watchlink" id="ca-watchstar-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="watch-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-star mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-star"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-edit-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="wikitext-edit-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-wikiText mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-wikiText"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-ve-edit-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="ve-edit-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-edit mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-edit"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-viewsource-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="ve-edit-protected-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-editLock mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-editLock"></span> <span></span> </a> </div> <div class="vector-sticky-header-buttons"> <button class="cdx-button cdx-button--weight-quiet mw-interlanguage-selector" id="p-lang-btn-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-language mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-language"></span> <span>304 språk</span> </button> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive" id="ca-addsection-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="addsection-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-speechBubbleAdd-progressive mw-ui-icon-wikimedia-speechBubbleAdd-progressive"></span> <span>Nytt emne</span> </a> </div> <div class="vector-sticky-header-icon-end"> <div class="vector-user-links"> </div> </div> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-5f467697bf-5787c","wgBackendResponseTime":151,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"3.210","walltime":"3.808","ppvisitednodes":{"value":102899,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":707850,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":187220,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":26,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":45,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":309756,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":26,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 3247.631 1 -total"," 34.49% 1120.099 1 Mal:Infoboks_land"," 34.39% 1116.989 1 Mal:Infoboks_geografi_grunnmal"," 25.77% 837.035 18 Mal:Navboks"," 25.58% 830.768 18 Mal:Navbox"," 21.35% 693.292 114 Mal:Infoboks_rad"," 18.96% 615.858 30 Mal:Wikidata-norsk"," 14.19% 460.684 3 Mal:Navbokser"," 12.48% 405.347 1 Mal:Autoritetsdata"," 8.07% 262.185 60 Mal:Kilde_www"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"1.680","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":21889007,"limit":52428800},"limitreport-logs":"anchor_id_list = table#1 {\n [\"CITEREFAmundsen,_Bård2017\"] = 1,\n [\"CITEREFUmbreit2005\"] = 1,\n}\ntemplate_list = table#1 {\n [\"!\"] = 4,\n [\"Anbefalt\"] = 1,\n [\"Andre betydninger\"] = 1,\n [\"Areal norske tettsteder\"] = 20,\n [\"Autoritetsdata\"] = 1,\n [\"Av hvem\"] = 1,\n [\"Bedre kilde\"] = 1,\n [\"Beskyttet side\"] = 1,\n [\"Byline\"] = 9,\n [\"CBSS\"] = 1,\n [\"Cite book\"] = 1,\n [\"Cite web\"] = 4,\n [\"EFTA\"] = 1,\n [\"Efn\"] = 2,\n [\"Emner om Norge\"] = 1,\n [\"Europa\"] = 2,\n [\"Europarådet\"] = 1,\n [\"EØS-området\"] = 1,\n [\"Formatnum:1000\"] = 9,\n [\"Formatnum:10000\"] = 2,\n [\"Formatnum:100000\"] = 4,\n [\"Formatnum:100915\"] = 1,\n [\"Formatnum:101563.7\"] = 1,\n [\"Formatnum:11000\"] = 2,\n [\"Formatnum:1165.5\"] = 1,\n [\"Formatnum:1200\"] = 1,\n [\"Formatnum:1204.4\"] = 1,\n [\"Formatnum:1242\"] = 1,\n [\"Formatnum:126806\"] = 1,\n [\"Formatnum:1400\"] = 1,\n [\"Formatnum:17000\"] = 1,\n [\"Formatnum:178950\"] = 1,\n [\"Formatnum:1814000\"] = 1,\n [\"Formatnum:19000\"] = 1,\n [\"Formatnum:2000\"] = 6,\n [\"Formatnum:20000\"] = 1,\n [\"Formatnum:200000\"] = 2,\n [\"Formatnum:207000\"] = 1,\n [\"Formatnum:2215.3\"] = 1,\n [\"Formatnum:222300\"] = 1,\n [\"Formatnum:232000\"] = 1,\n [\"Formatnum:2429.7\"] = 1,\n [\"Formatnum:2532\"] = 1,\n [\"Formatnum:2965.2\"] = 1,\n [\"Formatnum:3000\"] = 4,\n [\"Formatnum:300000\"] = 1,\n [\"Formatnum:3118.1\"] = 1,\n [\"Formatnum:318000\"] = 1,\n [\"Formatnum:325000\"] = 1,\n [\"Formatnum:3299\"] = 1,\n [\"Formatnum:3325\"] = 1,\n [\"Formatnum:3400\"] = 1,\n [\"Formatnum:35000\"] = 1,\n [\"Formatnum:3600\"] = 1,\n [\"Formatnum:4000\"] = 3,\n [\"Formatnum:4200\"] = 1,\n [\"Formatnum:440000\"] = 1,\n [\"Formatnum:4600\"] = 1,\n [\"Formatnum:5000\"] = 1,\n [\"Formatnum:50000\"] = 1,\n [\"Formatnum:520000\"] = 1,\n [\"Formatnum:560000\"] = 1,\n [\"Formatnum:6000\"] = 1,\n [\"Formatnum:626200\"] = 1,\n [\"Formatnum:7000\"] = 2,\n [\"Formatnum:7040\"] = 1,\n [\"Formatnum:74114.7\"] = 1,\n [\"Formatnum:74505.2\"] = 1,\n [\"Formatnum:8000\"] = 3,\n [\"Formatnum:80000\"] = 1,\n [\"Formatnum:80017.8\"] = 1,\n [\"Formatnum:9000\"] = 1,\n [\"Formatnum:90000\"] = 1,\n [\"Formatnum:91000\"] = 1,\n [\"Formatnum:9700\"] = 1,\n [\"Fotnoter\"] = 1,\n [\"Globalis\"] = 1,\n [\"Infoboks land\"] = 1,\n [\"Kilde artikkel\"] = 1,\n [\"Kilde avis\"] = 11,\n [\"Kilde bok\"] = 31,\n [\"Kilde oppslagsverk\"] = 14,\n [\"Kilde www\"] = 55,\n [\"Koord\"] = 1,\n [\"Legend\"] = 4,\n [\"N\"] = 4,\n [\"NATO\"] = 1,\n [\"Navbokser\"] = 3,\n [\"Nordisk råd\"] = 1,\n [\"Når\"] = 1,\n [\"OECD\"] = 1,\n [\"Offisielle lenker\"] = 1,\n [\"Portal\"] = 1,\n [\"Rp\"] = 14,\n [\"Schengen-landene\"] = 1,\n [\"Se også\"] = 9,\n [\"Sfn\"] = 12,\n [\"SfnRef\"] = 2,\n [\"Sitat\"] = 1,\n [\"Språk\"] = 15,\n [\"Språkikon\"] = 10,\n [\"Startdato og alder\"] = 1,\n [\"Tettsted\"] = 23,\n [\"Tettstedrang\"] = 20,\n [\"Trenger referanse\"] = 4,\n [\"Utdypende\"] = 2,\n [\"Utdypende artikkel\"] = 14,\n [\"WTO\"] = 1,\n [\"Wayback\"] = 4,\n [\"Wikivoyage\"] = 1,\n [\"Wiktionary2\"] = 1,\n}\narticle_whitelist = table#1 {\n}\n","limitreport-profile":[["recursiveClone \u003CmwInit.lua:45\u003E","640","34.4"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::getEntity","400","21.5"],["?","180","9.7"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::getAllExpandedArguments","120","6.5"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::callParserFunction","100","5.4"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::getExpandedArgument","100","5.4"],["(for generator)","80","4.3"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::expandTemplate","60","3.2"],["MediaWiki\\Extension\\Scribunto\\Engines\\LuaSandbox\\LuaSandboxCallback::plain","40","2.2"],["validateData \u003Cmw.lua:728\u003E","20","1.1"],["[others]","120","6.5"]]},"cachereport":{"origin":"mw-web.eqiad.main-cb647db69-krrjf","timestamp":"20250212012411","ttl":81361,"transientcontent":true}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Norge","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Norge","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q20","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q20","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2003-11-29T09:27:47Z","dateModified":"2025-02-11T15:30:00Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/d\/d9\/Flag_of_Norway.svg","headline":"land i Nord-Europa"}</script> </body> </html>