Asia – Store norske leksikon

<!DOCTYPE html> <html lang="no" data-locale="nb" class="theme-snl"> <head> <meta charset="utf-8"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Roman-Web-e79f9f1d5a6ff95cac3a.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Bold-Web-353e07ec366c10f42cec.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Semibold-Web-ee11c8b2c8c1e35b1c86.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/PublicoText-Italic-Web-825f963eb04ff5284188.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Bold-762daa1ffad6d38ed842.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-SemiBold-29cc217ee3ce62328ee8.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Regular-05e6ccd599a4f1091698.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/WorkSans-Italic-ade8d1b06d1dffcb40a2.woff2"> <link rel="preload" as="font" type="font/woff2" crossorigin href="/packs/fonts/GothamMedium-Regular-2711ab0bf29e8ab54e74.woff2"> <title>Asia – Store norske leksikon</title> <meta name="description" content="Asia er verdens største og mest folkerike verdensdel. Arealet er på 44 579 000 kvadratkilometer; 29 prosent av Jordens landareal. Med cirka 4,7 milliarder mennesker (2019) har Asia omkring 60 prosent av verdens befolkning."> <meta name="google-site-verification" content="DwZjvVshXtvwxWrYJ6jvFu2URfuNBZxghWTANRxo6NE"> <meta name="viewport" content="width=device-width, initial-scale=1"> <script>dataLayer = [{ 'mediaCount': '0', 'characterCount': '22336', 'internalLinkCount': '98', 'articleId': '31179', 'breadcrumb': 'Store norske leksikon | Geografi | Verdens geografi | Asia | Asias geografi generelt', 'userType': 'gjest', 'environment': 'production'}];</script> <script>(function(w,d,s,l,i){w[l]=w[l]||[];w[l].push({'gtm.start': new Date().getTime(),event:'gtm.js'});var f=d.getElementsByTagName(s)[0], j=d.createElement(s),dl=l!='dataLayer'?'&l='+l:'';j.async=true;j.src= 'https://fpt.snl.no/fpt655.js?id='+i+dl;f.parentNode.insertBefore(j,f); })(window,document,'script','dataLayer','GTM-PFJQPQ');</script> <link rel="icon" href="/favicon.ico"> <link rel="image_src" href="/packs/static/images/snl_logo_fb-3fbaed5c3a1078259bd2.png"> <link rel="stylesheet" href="/packs/css/application-redesign-75a2ed86.css"> <script> window.Strings = { autocompletePromptPositive: 'Skriv {count} eller flere tegn for å se søkeforslag.', autocompletePromptZero: 'Begynn å skrive for å se søkeforslag.', autocompleteResultsFound: ' søkeforslag funnet', autocompleteResultItem: '{label} Søkeforslag {index} av {total}', days: [ "søndag","mandag","tirsdag","onsdag","torsdag","fredag","lørdag", ], decimalSeparator: ',', months: [ "januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember", ], shortMonths: [ "jan","feb","mar","apr","mai","jun","jul","aug","sep","okt","nov","des", ], thousandsSeparator: ' ', } </script> <script src="/packs/js/runtime-a5368a936a79b6c03c8d.js" defer="defer"></script> <script src="/packs/js/application-redesign-a74020590d2792fb5d0e.js" defer="defer"></script> <meta name="csrf-param" content="authenticity_token" /> <meta name="csrf-token" content="b8Bz5HCvYMlSFQtActo8krHlKGzASUS8hSQ5q91CDSSuIzWq_7y-CqDWR1jpxg3fS045s6R6s5_vdbcNKBeMnA" /> <meta property="og:title" content="Asia – Store norske leksikon"> <meta property="og:type" content="article"> <meta property="og:site_name" content="Store norske leksikon"> <meta property="og:url" content="https://snl.no/Asia" /><link href="https://snl.no/Asia" rel="canonical" /> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/54373/article_topimage_agriculture-1807582.jpg"> <meta name="twitter:card" content="summary_large_image"> <meta name="twitter:image" content="https://media.snl.no/media/54373/article_topimage_agriculture-1807582.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/47049/standard_1_asia-nedboer-og-temperatur.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/47046/standard_1_asia-geologi.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/19215/standard_1935254137_4f3838fd4f_o.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/19228/standard_14953634713_5066e1fc70_o.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/47047/standard_1_asia-kart.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/19217/standard_3288767064_f9cc92362b_o.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/19219/standard_14529495139_df147edb23_o.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/19220/standard_11190930056_876a5c721d_o.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/19221/standard_4301596133_a31911691f_o.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/19222/standard_8077733469_488752c9b8_o.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/19223/standard_376272250_299c283c99_o.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/19226/standard_4986856725_3c1aeed6d0_o.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/19229/standard_12545060814_4e8a10b8ec_o.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/19230/standard_4558415696_3e3866b348_o.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/166391/standard_BattleofIssus333BC-mosaic-detail1.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/166395/standard_1_mongoler.png"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/166393/standard_Xinhai_Revolution_in_Shanghai.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/166392/standard_vietnamkrigen.jpg"> <meta property="og:image" content="https://media.snl.no/media/166394/standard_asia_irakkrig.jpg"> </head> <body itemscope itemtype="http://schema.org/WebPage"> <noscript><iframe src="https://fpt.snl.no/ns.html?id=GTM-PFJQPQ" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden"></iframe></noscript> <span class="l-article__skip-to-content"> <a class="skip-link" href="#_article-top">Hopp til hovedinnholdet</a> </span> <div id="js-announcements"></div> <div class="l-header"> <div class="l-header__content"> <header class="site-header"> <a href="https://snl.no/" class="site-header__frontpage-link"> <span class="site-logo site-logo--snl"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="" class="site-logo__image"> <span class="site-logo__text">Store norske leksikon</span> </span> </a> <div class="site-header__login-home"> <div class="site-header__login js-login-button" hidden> <a href="https://snl.no/.login" class="button button--standalone button--mobile-icon"> <img src="/packs/static/images/login-2b3592f148a3c0171089.svg" alt="Logg inn" class="button__icon"> <span class="button__text">Logg inn</span> </a> </div> </div> <div class="site-header__search-form"> <form action="/.search" class="search-form" aria-label="Søk"> <input name="query" class="search-form__field js-autocomplete" placeholder="Søk i Store norske leksikon" autocomplete="off" data-autocomplete-base-url="/.search/autocomplete?query=" data-autocomplete-base-class="search-form" > <button class="search-form__button"> <img src="/packs/static/images/search-52a2ccb4f601735f78e0.svg" alt="Søk" class="search-form__icon" width="202" height="150"> </button> </form> </div> </header> </div> </div> <main id="content"> <div itemscope itemtype="http://schema.org/Article" class="l-article"> <div class="page-header page-header--image" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="page-header__figure-wrapper"> <figure class="page-header__figure"> <picture> <source media="(min-width: 768px)" srcset="https://media.snl.no/media/54373/article_topimage_agriculture-1807582.jpg"> <source srcset="https://media.snl.no/media/54373/article_topimage_mobile_agriculture-1807582.jpg"> <img class="page-header__image" src="https://media.snl.no/media/54373/article_topimage_agriculture-1807582.jpg" alt="Rismarker i Cordillera-regionen, Filippinene" itemprop="contentUrl" width="1544" height="586"> </picture> </figure> </div> <div class="page-header__attribution"> <span class="media-attribution-inline"> <a itemprop="name" href="https://pixabay.com/no/landbruk-asia-katten-kina-cloud-1807582/">Rismarker i Cordillera-regionen, Filippinene</a>. Av <span itemprop="author">sasint</span>. <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a></span> </div> <div class="page-header__heading-wrapper"> <div class="page-header__heading"> <h1 class="page-title page-title--on-image page-title--on-dark-image" itemprop="headline"> Asia </h1> </div> </div> </div> <div class="l-article__breadcrumb"> <nav class="breadcrumbs" aria-label="Brødsmulesti"> <ol class="breadcrumbs__list" itemprop="breadcrumb" itemscope itemtype="http://schema.org/BreadcrumbList"> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Store norske leksikon</span> </a> <meta itemprop="position" content="1"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/1605" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Geografi</span> </a> <meta itemprop="position" content="2"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/2073" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Verdens geografi</span> </a> <meta itemprop="position" content="3"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/2132" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Asia</span> </a> <meta itemprop="position" content="4"> </li> <li class="breadcrumbs__item" itemprop="itemListElement" itemscope itemtype="http://schema.org/ListItem"> <a href="https://snl.no/.taxonomy/2133" itemprop="item" class="breadcrumbs__link"> <span itemprop="name">Asias geografi generelt</span> </a> <meta itemprop="position" content="5"> </li> </ol> </nav> </div> <div class="l-article__menu"> <aside class="alternative-article-version alternative-article-version--lille"> Artikkelen finnes i enkel versjon i <a class="alternative-article-version__link" href="https://lille.snl.no/Asia">Lille norske</a> </aside> <nav class="toc" aria-label="Innhold"> <ul class="toc__list"> <li class="toc__item"> <a href="/Asia#-Stater_og_omr%C3%A5der" class="toc__link">Stater og områder</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Asia#-Geografi" class="toc__link">Geografi</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Asia#-Klima" class="toc__link">Klima</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Asia#-Planteliv" class="toc__link">Planteliv</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Asia#-Dyreliv" class="toc__link">Dyreliv</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Asia#-Befolkning" class="toc__link">Befolkning</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Asia#-Religion" class="toc__sub-link"> <span> Religion </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Asia#-Spr%C3%A5k" class="toc__sub-link"> <span> Språk </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Asia#-%C3%98konomi_og_ressurser" class="toc__link">Økonomi og ressurser</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Asia#-Historie" class="toc__link">Historie</a> <ul class="toc__sub-list"> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Asia#-Oldtid" class="toc__sub-link"> <span> Oldtid </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Asia#-Middelalder" class="toc__sub-link"> <span> Middelalder </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Asia#-1800-tallet" class="toc__sub-link"> <span> 1800-tallet </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Asia#-1900-tallet" class="toc__sub-link"> <span> 1900-tallet </span> </a> </li> <li class="toc__sub-item"> <a href="/Asia#-Etter_2000" class="toc__sub-link"> <span> Etter 2000 </span> </a> </li> </ul> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Asia#-Les_mer_i_Store_norske_leksikon" class="toc__link">Les mer i Store norske leksikon</a> </li> <li class="toc__item"> <a href="/Asia#-Eksterne_lenker" class="toc__link">Eksterne lenker</a> </li> </ul> </nav> <aside class="highlighted-authors highlighted-authors--multiple"> <h2 class="highlighted-authors__heading"> Skrevet av </h2> <ul class="highlighted-authors__list"> <li class="highlighted-authors__item"> <a href="https://brukere.snl.no/54591" class="highlighted-authors__author-link"> <div class="highlighted-authors__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/54591/thumb_bilde2.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="highlighted-authors__author-academic-title"> </div> <span class="highlighted-authors__author-name"> Camilla Frøseth Wedul </span> </a> </li> <li class="highlighted-authors__item"> <a href="https://brukere.snl.no/1431" class="highlighted-authors__author-link"> <div class="highlighted-authors__image"> <figure class="profile-image"> <img src="https://media.snl.no/users/1431/thumb_Thuesen001sh.jpg" alt="" class="profile-image__image"> </figure> </div> <div class="highlighted-authors__author-academic-title"> </div> <span class="highlighted-authors__author-name"> Nils Petter Thuesen </span> </a> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-article__section"> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-47049"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-47049" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/47049/standard_1_asia-nedboer-og-temperatur.png" alt="Asia, temperaturkart" width="1200" height="1008" data-alt-url="https://media.snl.no/media/47049/standard_1_asia-nedboer-og-temperatur.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Asia: Temperaturkart.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Asia, temperaturkart</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">KF</span>/Store norske leksikon ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-47046"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-47046" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/47046/standard_1_asia-geologi.png" alt="Asia, geologikart" width="1200" height="1192" data-alt-url="https://media.snl.no/media/47046/standard_1_asia-geologi.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div><p>Asias geologi.</p></div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Asia, geologikart</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">KF</span>/Store norske leksikon ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-19215"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-19215" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/19215/standard_compressed_1935254137_4f3838fd4f_o.jpg" alt="Chang Jiang" width="1200" height="800" data-alt-url="https://media.snl.no/media/19215/standard_1935254137_4f3838fd4f_o.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Chang Jiang i Kina er Asias lengste elv, 6300 km.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://flic.kr/p/3X1FCD">Chang Jiang</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://www.flickr.com/photos/40713859@N00/">Gabriele Battaglia</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.no" itemprop="license" class="media-attribution-block__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 2.0" class="media-attribution-block__image"> </a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-19228"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-19228" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/19228/standard_compressed_14953634713_5066e1fc70_o.jpg" alt="Hong Kong" width="1200" height="800" data-alt-url="https://media.snl.no/media/19228/standard_14953634713_5066e1fc70_o.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>7 av verdens 10 mest befolkede urbane områder ligger i Asia. I Hong Kong er befolkningstettheten på 6845 personer per km<sup>2.</sup> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://flic.kr/p/oMphCa">Hong Kong</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://www.flickr.com/photos/127437870@N08/">james j8246</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.no" itemprop="license" class="media-attribution-block__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 2.0" class="media-attribution-block__image"> </a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <section class="l-article__body-text" id="_article-top"> <div class="article-text"> <p>Asia er verdens største og mest folkerike <a class="crossref" href="https://snl.no/verdensdel">verdensdel</a>. Arealet er på 44 579 000 kvadratkilometer; 29 prosent av <a class="crossref" href="https://snl.no/Jorden">Jordens</a> landareal. Med cirka 4,7 milliarder mennesker (2019) har Asia omkring 60 prosent av verdens befolkning.</p> </div> <div class="l-article__factbox"> <section class="factbox"> <div class="factbox__main-content"> <h2 class="factbox__heading">Faktaboks</h2> <dl class="factbox__facts"> <div class="factbox__fact-item"> <dt class="factbox__fact-term"> Uttale </dt> <dd class="factbox__fact-description"> ˈasia </dd> </div> </dl> </div> </section> </div> <div class="article-text"> <p>Det er ingen klart definert grense mot Europa, men en vanlig skillelinje går sørover fra <a href="https://snl.no/Polhavet">Polhavet</a> langs <a href="https://snl.no/Uralfjellene">Uralfjellene</a> til <a href="https://snl.no/Det_kaspiske_hav">Det kaspiske hav</a>. <a href="https://snl.no/Kaukasus">Store Kaukasus</a> anses ofte som en del av Asia, men <a class="crossref" href="https://snl.no/Elbrus">Elbrus</a>, som ligger i russisk Kaukasus, regnes som Europas høyeste fjell.</p><p>Asia grenser til <a href="https://snl.no/Afrika">Afrika</a> ved <a href="https://snl.no/Suezkanalen">Suezkanalen</a>. I nord grenser Asia mot <a class="crossref" href="https://snl.no/Polhavet">Polhavet</a>, i øst mot <a href="https://snl.no/Stillehavet">Stillehavet</a>, i sør mot <a href="https://snl.no/Indiahavet">Det indiske hav</a> og i sørvest mot <a href="https://snl.no/Middelhavet">Middelhavet</a>, <a href="https://snl.no/Egeerhavet">Egeerhavet</a>, <a href="https://snl.no/Svartehavet">Svartehavet</a> og <a href="https://snl.no/R%C3%B8dehavet">Rødehavet</a>. Flere store og en mengde små øyer i <a href="https://snl.no/Indiahavet">Indiahavet</a>, Stillehavet og Polhavet hører til Asia.</p><p>Asias og Jordas høyeste fjell er <a href="https://snl.no/Mount_Everest">Mount Everest</a>, 8848 meter over havet, på grensen mellom <a href="https://snl.no/Nepal">Nepal</a> og <a href="https://snl.no/Kina">Kina</a> (<a href="https://snl.no/Tibet">Tibet</a>). Asias laveste punkt er ved bredden av <a href="https://snl.no/D%C3%B8dehavet">Dødehavet</a>, rundt 430 meter under havet. Lengste elv er <a href="https://snl.no/Chang_Jiang">Chang Jiang</a> (Yangtzekiang) i Kina, 6300 kilometer, og største innsjø er <a class="crossref" href="https://snl.no/Det_kaspiske_hav">Det kaspiske hav</a>, 371 000 kvadratkilometer.</p><p>Navnet Asia er av ukjent opprinnelse, men kan komme av det <a class="crossref" href="https://snl.no/semittiske_spr%C3%A5k">semittiske</a> ordet <em>asu</em>, som betød «øst» eller «soloppgang».</p> </div> </section> </div> <div class="l-article__tagsonomies"> <aside class="tagsonomy-affiliations"> <h2 class="tagsonomy-affiliations__heading"> Tilhørende emnesider </h2> Tema: <a class="tagsonomy-affiliations__link" href="https://snl.no/.tema/Asia"> Asia</a>, <a class="tagsonomy-affiliations__link" href="https://snl.no/.tema/Jorden"> Jorden</a> og <a class="tagsonomy-affiliations__link" href="https://snl.no/.tema/Land_i_verden"> Land i verden</a></aside> </div> <section class="l-article__section" id="-Stater_og_omr%C3%A5der"> <h2 class="l-article__subheading"> Stater og områder </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Asia inndeles ofte i 5 regioner: Nord-Asia, <a class="crossref" href="https://snl.no/Sentral-Asia">Sentral-Asia</a>, Øst-Asia, Sørøst-Asia og Vest-Asia. To av landene i verdensdelen (<a href="https://snl.no/Tyrkia">Tyrkia</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Russland">Russland</a>) ligger delvis i <a href="https://snl.no/Europa">Europa</a> og ett (<a class="crossref" href="https://snl.no/Egypt">Egypt</a>) delvis i <a class="crossref" href="https://snl.no/Afrika">Afrika</a>, mens <a class="crossref" href="https://snl.no/Kasakhstan">Kasakhstan</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Aserbajdsjan">Aserbajdsjan</a>, <a href="https://snl.no/Armenia">Armenia</a> og <a href="https://snl.no/Georgia">Georgia</a> kan betraktes å ligge i både Asia og Europa. I Asia er det fire territorier – de britiske basene <a href="https://snl.no/Akrotiri">Akrothiri</a> og Dhekelia på <a href="https://snl.no/Kypros">Kypros</a>, Det britiske territorium i Det indiske hav (<a href="https://snl.no/Chagos%C3%B8yene">Chagosøyene</a>) og de australske <a href="https://snl.no/Christmas%C3%B8ya">Christmas Island</a> og <a href="https://snl.no/Kokos%C3%B8yene">Cocos (Keeling) Islands</a> i Det indiske hav.</p><p>Asias største land er Russland og det minste er <a href="https://snl.no/Maldivene">Maldivene</a>.</p> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--large l-article__figure--picture" id="media-47047"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/47047/standard_1_asia-kart.png" alt="Asia – geografisk kart" width="1200" height="892" data-alt-url="https://media.snl.no/media/47047/standard_1_asia-kart.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div></div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Asia – geografisk kart</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">SCODE</span>/KF-arkiv ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Geografi"> <h2 class="l-article__subheading"> Geografi </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-19217"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-19217" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/19217/standard_compressed_3288767064_f9cc92362b_o.jpg" alt="Tibet" width="1200" height="605" data-alt-url="https://media.snl.no/media/19217/standard_3288767064_f9cc92362b_o.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Mesteparten av Asia er et fjelland med store høysletter i Vest- og Sentral-Asia. Størst er Tibet-høysletta med en gjennomsnittshøyde på over 4000 meter over havet.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://flic.kr/p/61BMSq">Tibet</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://www.flickr.com/photos/reurinkjan/">reurinkjan</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.no" itemprop="license" class="media-attribution-block__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 2.0" class="media-attribution-block__image"> </a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-19219"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-19219" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/19219/standard_compressed_14529495139_df147edb23_o.jpg" alt="Gobiørkenen, Mongolia" width="1200" height="900" data-alt-url="https://media.snl.no/media/19219/standard_14529495139_df147edb23_o.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Gobiørkenen er en av Asias, og verdens, største ørkener med 1 294 000 kvadratkilometer i Kina og <a href="http://snl.no/Mongolia">Mongolia</a>.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://flic.kr/p/o8VsGT">Gobiørkenen, Mongolia</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://www.flickr.com/photos/amanderson/">amanderson2</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.no" itemprop="license" class="media-attribution-block__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 2.0" class="media-attribution-block__image"> </a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Nesten hele Asia ligger på den nordlige halvkule bortsett fra en rekke indonesiske øyer. Verdensdelens største avstand øst-vest er cirka 9700 kilometer, og største avstand nord-sør er cirka 8600 kilometer. Det asiatiske fastlandets nordligste punkt er <a class="crossref" href="https://snl.no/Kapp_Tsjeljuskin">Kapp Tsjeljuskin</a> i <a href="https://snl.no/Sibir">Sibir</a>, det vestligste Kapp Baba i <a href="https://snl.no/Lilleasia">Lilleasia</a>, det sørligste Tanjung Piai på Malaya-halvøya og det østligste Kapp Desjnjov i Nordøst-Sibir.</p><p>Mesteparten av Asia utgjøres av den <a href="https://snl.no/den_eurasiske_plate">eurasiske plate</a> med flere grunnfjellsskjold omgitt av yngre fjellkjeder. I tidsperioden <a href="https://snl.no/terti%C3%A6r_-_geologi">tertiær</a> kolliderte <a href="https://snl.no/India">India</a> med resten av Asia og dannet <a href="https://snl.no/Himalaya">Himalaya</a>, med flere av verdens høyeste fjell, og den tibetanske høysletta. <a href="https://snl.no/Arabia">Arabia</a>, som var en del av den afrikanske platen, kolliderte med den sørvestlige delen av Asia under den alpine fjellkjedefoldning, men er skilt fra Afrika ved <a href="https://snl.no/R%C3%B8dehavet">Rødehavet</a>, som er en del av det afrikanske rift-systemet. <a href="https://snl.no/platetektonikk">Platetektonikken</a> pågår fortsatt og gir vulkanutbrudd og jordskjelv der Asia støter sammen med og delvis glir over stillehavsplaten i <a href="https://snl.no/Indonesia">Indonesia</a>, <a href="https://snl.no/Filippinene">Filippinene</a> og <a href="https://snl.no/Japan">Japan</a>.</p><p>Mye av Asia er fjelland med en utstrakt alpin foldesone rundt <a href="https://snl.no/Pamir">Pamir</a> og store høysletter i Vest- og Sentral-Asia. Størst er Tibet-høysletta med en gjennomsnittshøyde på over 4000 meter over havet. Lenger sør ligger verdens høyeste fjellsystem Himalaya med en rekke topper på over 8000 meter over havet.</p><p>I Arabia, den nordlige del av den indiske halvøy, Sørøst-Asia og Kina er det store fruktbare og tett befolkede lavlandsområder, ikke minst langs de store elvene. Flere områder ligger under havets nivå, som <a class="crossref" href="https://snl.no/Turpan_-_forsenking_i_Kina">Turfan</a>-senkningen i det vestlige Kina (154 meter under havet), <a href="https://snl.no/Det_kaspiske_hav">Det kaspiske hav</a> (28 meter under havet) og <a href="https://snl.no/D%C3%B8dehavet">Dødehavet</a> (430 meter under havet).</p><p>Asia har flere store innsjøer, blant annet Det kaspiske hav, Jordas største innsjø og <a href="https://snl.no/Bajkal">Bajkal</a>, Jordas dypeste innsjø. Det kaspiske hav, <a href="https://snl.no/Aralsj%C3%B8en">Aralsjøen</a>, <a href="https://snl.no/Balkhasj_-_innsj%C3%B8">Balkhasjsjøen</a>, Dødehavet og <a href="https://snl.no/Vansj%C3%B8en">Vansjøen</a> i Tyrkia er avløpsløse innsjøer med saltholdig vann.</p><p>I Asia renner mange store elver. Foldesonen fra Tyrkia til lengst nordøst i Asia danner et skille mellom elver som renner mot nord (blant annet <a href="https://snl.no/Dvina_-_Nord-Dvina">Dvina</a>, <a href="https://snl.no/Ob_-_elv_i_Sibir">Ob</a>, <a href="https://snl.no/Jenisej_-_elv_i_Sibir">Jenisej</a> og <a href="https://snl.no/Lena_-_elv_i_Russland">Lena</a>) og elver som renner mot sør og øst (blant annet <a href="https://snl.no/Indus">Indus</a>, <a href="https://snl.no/Ganges">Ganges</a>, <a href="https://snl.no/Brahmaputra">Brahmaputra</a>, <a href="https://snl.no/Ayeyarwady">Irrawaddy</a>, <a href="https://snl.no/Mekong">Mékông</a>, <a href="https://snl.no/Huangelva">Guleelva</a> og <a href="https://snl.no/Chang_Jiang">Chang Jiang</a> (Yangtzekiang)). I Midtøsten renner <a href="https://snl.no/Eufrat">Eufrat</a> og <a href="https://snl.no/Tigris">Tigris</a> sammen og munner ut i <a href="https://snl.no/Persiabukta">Persiabukta</a>.</p><p>På Den arabiske halvøy, i Sentral-Asia og i grenseområdet mellom India og Pakistan er det store ørkenområder. Asias største ørken er <a class="crossref" href="https://snl.no/Den_arabiske_%C3%B8rken">Den arabiske ørken</a> som strekker seg over 2 300 000 kvadratkilometer. Andre store ørkener er <a href="https://snl.no/Gobi">Gobiørkenen</a> i Kina og <a href="https://snl.no/Mongolia">Mongolia</a> og verdens nest største sandørken, <a href="https://snl.no/Taklamakan">Taklamakan</a>, i Xinjiang i Nordvest-Kina.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Klima"> <h2 class="l-article__subheading"> Klima </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-19220"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-19220" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/19220/standard_compressed_11190930056_876a5c721d_o.jpg" alt="Taifunherjinger" width="1200" height="900" data-alt-url="https://media.snl.no/media/19220/standard_11190930056_876a5c721d_o.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>En tropisk storm kalt taifun rammet Filippinene i 2013 og skapte store ødeleggelser.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://flic.kr/p/i3UrBW">Taifunherjinger</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">medico international</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.no" itemprop="license" class="media-attribution-block__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 2.0" class="media-attribution-block__image"> </a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Asia utgjør rundt 30 prosent av det totale landarealet på kloden. Den store landmassen, de høye fjellene og de store temperaturforskjellene mellom <a href="https://snl.no/permafrost">permafrost</a> i nord og <a href="https://snl.no/tropisk_regnklima">tropisk regnklima</a> i sør påvirker hele den globale luftsirkulasjonen. Alle <a href="https://snl.no/klima#-Klimatyper">klimatyper</a> er representert i Asia.</p><p>Asias nordligste områder ligger i arktisk sone, med tundraklima i de nordligste delene av <a class="crossref" href="https://snl.no/Sibir">Sibir</a>. Resten av Sibir domineres av snø-skog-klima (<a href="https://snl.no/klima#-D)_kaldtemperert_klima">kaldtemperert</a> eller <a href="https://snl.no/boreal">borealt</a> klima). Asias mest ekstreme klimaforskjeller finnes i Øst-Sibir. Et stort område her har ekstremt kontinentalklima med en forskjell på høyeste og laveste månedsmiddeltemperatur på over 30 grader. Asias laveste temperatur, –67,8 grader er målt i <a class="crossref" href="https://snl.no/Verkhojansk">Verkhojansk</a> og Oimaykon i Øst-Sibir.</p><p>Områdene nord og vest for <a href="https://snl.no/Arabiahavet">Det arabiske hav</a> samt en bred sone fra Det kaspiske hav østover mot Stillehavskysten preges av <a href="https://snl.no/%C3%B8rkenklima">ørken</a>- og <a href="https://snl.no/steppeklima">steppeklima</a>. Disse områdene får tilført tørr luft fra Afrika når sommermonsunen svekkes. I <a class="crossref" href="https://snl.no/Midt%C3%B8sten">Midtøsten</a> er sommertemperaturer på over 40 grader vanlige. Høyeste målte temperatur i Asia er 54 grader, målt i Mitribah i <a class="crossref" href="https://snl.no/Kuwait">Kuwait</a> i juli 2016 og i Turbat i <a class="crossref" href="https://snl.no/Pakistan">Pakistan</a> i mai 2017.</p><p>Tyrkia, <a href="https://snl.no/Mesopotamia">Mesopotamia</a>, det nordlige India og de sørlige delene av Kina og Japan domineres av temperert regnklima, mens Asias sørlige og sør-østlige deler stort sett har tropisk regnklima.</p><p>Asias klima styres i stor grad av <a href="https://snl.no/monsunklima">monsunsystemet</a> som karakteriseres av betydelig større temperaturforskjeller over land enn over hav. Monsunen gir mye nedbør i sør og sørøst. Om sommeren tvinges den fuktige pålandsvinden til værs av fjellkjeder som Himalaya, og store nedbørmengder slippes ned på <a class="crossref" href="https://snl.no/lo_-_side_av_fart%C3%B8y">lo</a>-siden av fjellene. <a href="https://snl.no/tropisk_lavtrykk">Tropiske stormer</a> hjemsøker kystene i Asias sørøst, hovedsakelig i september-november. Disse stormene har ofte mange dødsofre, blant annet krevde tyfonen Haiyan (kjent lokalt som Yolanda), som rammet <a class="crossref" href="https://snl.no/Filippinene">Filippinene</a> i november 2013, over 6000 menneskeliv.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Planteliv"> <h2 class="l-article__subheading"> Planteliv </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-19221"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-19221" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/19221/standard_compressed_4301596133_a31911691f_o.jpg" alt="Tundra på Kamchatka-halvøya" width="1200" height="800" data-alt-url="https://media.snl.no/media/19221/standard_4301596133_a31911691f_o.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>De nordligste områdene har en <a href="http://snl.no/tundra">tundra</a>vegetasjon med mest<a href="http://snl.no/lav"> lav</a> og <a href="http://snl.no/moser">mose</a>.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://flic.kr/p/7y7NEz">Tundra på Kamchatka-halvøya</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://www.flickr.com/photos/myneur/">Indrik myneur</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.no" itemprop="license" class="media-attribution-block__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 2.0" class="media-attribution-block__image"> </a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-19222"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-19222" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/19222/standard_compressed_8077733469_488752c9b8_o.jpg" alt="Taiga" width="1200" height="800" data-alt-url="https://media.snl.no/media/19222/standard_8077733469_488752c9b8_o.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Sør for tundraen ligger <a href="http://snl.no/taiga">taigaen </a>med store skoger av bartrær med først og fremst <a href="http://snl.no/lerk">lerk </a>og <a href="http://snl.no/furu">furu</a>.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://flic.kr/p/diNuJH">Taiga</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://www.flickr.com/photos/ressaure/">Tatiana Bulyonkova</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.no" itemprop="license" class="media-attribution-block__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 2.0" class="media-attribution-block__image"> </a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-19223"> <figure class="picture picture--medium-portrait picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-19223" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/19223/standard_compressed_376272250_299c283c99_o.jpg" alt="Mangrove" width="800" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/19223/standard_376272250_299c283c99_o.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>I store deler av Sørøst-Asia er det tropisk regnskog i de nedbørrike monsunområdene og <a href="http://snl.no/mangrove">mangroveskoger </a>langs kystene.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://flic.kr/p/zfuCA">Mangrove</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://www.flickr.com/photos/jimwinstead/">Jim Winstead</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.no" itemprop="license" class="media-attribution-block__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 2.0" class="media-attribution-block__image"> </a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Asias vegetasjonsbelter svarer i store trekk til klimabeltene. Siden alle klimaforhold er representert i Asia, er vegetasjonen svært variert. I nord dominerer <a href="https://snl.no/tundra">tundravegetasjon</a> med mest <a href="https://snl.no/lav">lav</a>, <a href="https://snl.no/moser">mose</a> og krattskog. Sør for tundraen ligger <a href="https://snl.no/taiga">taigaen</a> med store skoger av bartrær som <a href="https://snl.no/lerk_-_bartre">lerk</a> og <a href="https://snl.no/furu">furu</a>. Taigaen strekker seg fra Stillehavet til Nord-Europa og Norge.</p><p>Sør for <a class="crossref" href="https://snl.no/barskogregionen">barskogregionen</a> er det et smalt belte med <a class="crossref" href="https://snl.no/lauvskog">løvskog</a>. Lenger sør faller det mindre nedbør og barskogen blir avløst av et bredt steppebelte. I Sentral-Asia og <a href="https://snl.no/Mongolia">Mongolia</a> går dette over i <a href="https://snl.no/busksteppe">busksteppe</a> og ørkensteppe med relativt artsfattig vegetasjon. Lenger sør er det store fjellområder med alpin flora som har flere fellestrekk med floraen i europeiske fjellkjeder.</p><p>Fra gressteppene er det en gradvis overgang via eviggrønn løvskog til tropisk vegetasjon med <a href="https://snl.no/savanne">savanne</a> i India og Kina, og <a href="https://snl.no/regnskog">regnskog</a> på sørvestkysten av India og i Sørøst-Asia. Langs kystene her vokser <a href="https://snl.no/mangrove">mangroveskoger</a>.</p><p><a class="crossref" href="https://snl.no/flatehogst">Snauhogst</a> har ført til <a class="crossref" href="https://snl.no/erosjon">erosjonsskader</a> og flomkatastrofer i Kina og i <a href="https://snl.no/Himalaya">Himalayas</a> skråninger. Mye av mangrovene og regnskogen er hugget, og i India er opprinnelig <a class="crossref" href="https://snl.no/skog">skog</a> mange steder helt utryddet og erstattet av buskskog. Bare i avsidesliggende områder finnes opprinnelig planteliv.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Dyreliv"> <h2 class="l-article__subheading"> Dyreliv </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-19226"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-19226" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/19226/standard_compressed_4986856725_3c1aeed6d0_o.jpg" alt="Baktrisk kamel" width="1200" height="900" data-alt-url="https://media.snl.no/media/19226/standard_4986856725_3c1aeed6d0_o.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Baktrisk kamel lever på stepper i den palearktiske region.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://flic.kr/p/8AEWLn">Baktrisk kamel</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://www.flickr.com/photos/merula/">Alastair Rae</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.no" itemprop="license" class="media-attribution-block__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 2.0" class="media-attribution-block__image"> </a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Asia øst for Uralfjellene og nord for Himalaya regnes til den dyregeografiske <a href="https://snl.no/palearktiske_region">palearktiske region</a>. Nesten hele verdensdelen ellers hører til den <a href="https://snl.no/orientalske_region">orientalske region</a>, bortsett fra det sørlige Arabia som regnes til den <a href="https://snl.no/etiopiske_region">etiopiske region</a> og Indonesias østligste øyer som tilhører den <a href="https://snl.no/australske_region">australske region</a>.</p><p>Himalaya utgjør en barriere som flora og fauna i det altoverveiende ikke kan krysse. Det er derfor store forskjeller i dyrelivet nord og sør for fjellkjeden. I det vestlige og østlige Asia kan planter og dyr imidlertid lettere migrere mellom nord og sør, og grensene mellom den palearktiske og orientalske region er mindre tydelige.</p><p>Typiske arter for den palearktiske region er <a href="https://snl.no/isbj%C3%B8rn">isbjørn</a>, <a href="https://snl.no/bj%C3%B8rn">brunbjørn</a>, <a href="https://snl.no/rein">rein</a>, <a href="https://snl.no/fjellrev">polarrev</a>, <a href="https://snl.no/ulv">ulv</a>, <a href="https://snl.no/elg">elg</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/antiloper">saigaantilope</a>, samt den eneste nålevende villhesten <a class="crossref" href="https://snl.no/przewalskihest">przewalskihesten</a>. I høylandet finnes blant annet <a href="https://snl.no/sn%C3%B8leopard">snøleopard</a>, <a href="https://snl.no/jak">jakokse</a> og <a href="https://snl.no/panda">panda</a>, og i Gobi-ørkenen lever den kritisk truede ville <a href="https://snl.no/kamel">baktriske kamelen</a> (Camelus ferus).</p><p>Det finnes tigre i blant annet Sibir, Nepal og India, og et lite antall <a href="https://snl.no/l%C3%B8ve">løver</a> i <a href="https://snl.no/Gujarat">Gujarat</a> i Nordvest-India. I tropiske strøk er aper som <a href="https://snl.no/gibboner">gibbon</a>, <a href="https://snl.no/orangutang">orangutang</a> og <a href="https://snl.no/neseape">neseape</a>, samt <a href="https://snl.no/indianeshorn">indianeshorn</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/b%C3%B8ffel">vannbøffel</a> karakteristiske arter.</p><p>I det sørlige Arabia er <a href="https://snl.no/hamadryasbavian">kappebavian</a>, <a href="https://snl.no/antiloper">antiloper</a> og <a href="https://snl.no/klippegrevlinger">klippegrevling</a> karakteristiske. I den australske region opptrer pungdyr som <a href="https://snl.no/snohalepossumer">kuskuser</a> og fugler som og <a href="https://snl.no/kasuarer">kasuar</a> og <a href="https://snl.no/paradisfugler">paradisfugler</a>.</p><p>Fuglelivet i den tropiske og subtropiske orientalske sonen er artsrikt og teller blant annet jungelhøne, <a href="https://snl.no/fasanfamilien">fasaner</a>, <a href="https://snl.no/p%C3%A5fugler">påfugler</a> og <a href="https://snl.no/isfugler">isfugler</a>.</p><p>Av krypdyr kan nevnes <a href="https://snl.no/gavialer">gavial</a> i India, <a href="https://snl.no/krokodiller">saltvannskrokodille</a> i Sørøst-Asia og <a href="https://snl.no/komodovaran">komodovaran</a> på enkelte øyer i Indonesia. Asia har også flere <a href="https://snl.no/brilleslange">kobra</a>- og <a href="https://snl.no/pytonslanger">pytonarter</a>.</p><p>I tropiske strøk er det mange store og fargerike <a href="https://snl.no/sommerfugler">sommerfugler</a>, <a href="https://snl.no/knelere">knelere</a> og et stort antall andre insekter. <a class="crossref" href="https://snl.no/Anophelini">Malariamyggen</a> utgjør en stor helsetrussel.</p><p>Mange steder i Asia er artsmangfoldet hos både pattedyr, fugler, fisk og insekter truet på grunn av menneskelig påvirkning og arealendringer.</p><ul> <li>Les mer om <a href="https://snl.no/Dyreliv_i_Asia">dyreliv i Asia</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Befolkning"> <h2 class="l-article__subheading"> Befolkning </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Store folkevandringer gjennom tidene har gjort Asias befolkning svært sammensatt. I dag utgjør Asias befolkning på 4,7 milliarder mennesker cirka 60 prosent av verdens befolkning. Tilvekstraten har vært høy – på 1900-tallet nesten firedoblet verdensdelens befolkning seg – men er nå avtakende.</p><p>Forventet levealder er generelt betydelig lavere i Asia enn i den vestlige verden, men det er store regionale forskjeller – Japan er blant landene med verdens høyest forventede levealder, med hele 86 år (2020).</p><p><a class="crossref" href="https://snl.no/urbanisering">Urbaniseringen</a> har økt raskt mange steder i Asia, og befolkningstettheten varierer fra nesten folketomme områder i deler av Sibir og Sentral-Asias høylandsområder til en tetthet på mer enn 1000 personer per kvadratkilometer i deler av Japan, det sørlige Kina, India og på <a href="https://snl.no/Java">Java</a> i Indonesia.</p> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Religion"> <h3 class="l-article__subheading"> Religion </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>De fire store <a class="crossref" href="https://snl.no/verdensreligion">verdensreligionene</a> oppsto i Asia – <a href="https://snl.no/kristendom">kristendommen</a> og <a href="https://snl.no/islam">islam</a> i Midtøsten, <a href="https://snl.no/buddhisme">buddhismen</a> og <a href="https://snl.no/hinduisme">hinduismen</a> i India. Et hovedskille går mellom de <a class="crossref" href="https://snl.no/monoteisme">monoteistiske</a> religionene fra Midtøsten og de <a class="crossref" href="https://snl.no/polyteisme">polyteistiske</a> religionene lenger øst. Disse har gjerne nasjonale eller regionale særtrekk og kan være synkretistiske, det vil si at de har tatt opp i seg elementer fra andre trosretninger, for eksempel fra eldre folketro eller <a href="https://snl.no/forfedredyrkelse">forfedredyrkelse</a>. <a href="https://snl.no/sjamanisme">Sjamanisme</a> har lange tradisjoner i nord, eksempelvis i Sibir og Japan.</p><p>Asia har i flere århundrer vært mark for <a class="crossref" href="https://snl.no/kristen_misjon">kristen misjon</a>, og siden 1960-årene har buddhistisk- og hinduistiskinspirerte nyreligiøse bevegelser gjort seg gjeldende i vesten.</p><ul> <li>Les mer om <a href="https://snl.no/Religion_i_Asia">religion i Asia</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Spr%C3%A5k"> <h3 class="l-article__subheading"> Språk </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Det tales et stort antall språk i Asia. De viktigste språkfamiliene er:</p><ul> <li>de <a href="https://snl.no/indoeuropeiske_spr%C3%A5k">indoeuropeiske</a> (blant annet <a href="https://snl.no/armensk">armensk</a>, <a href="https://snl.no/indoariske_spr%C3%A5k">indoariske</a> språk, <a href="https://snl.no/indoiranske_spr%C3%A5k">iransk</a> og <a href="https://snl.no/russisk">russisk</a>)</li> <li> <a href="https://snl.no/afroasiatiske_spr%C3%A5k">afroasiatiske</a> (blant annet <a href="https://snl.no/arabisk">arabisk</a> og <a href="https://snl.no/hebraisk">hebraisk</a>)</li> <li> <a href="https://snl.no/dravidiske_spr%C3%A5k">dravidiske</a> (India)</li> <li> <a href="https://snl.no/sino-tibetanske_spr%C3%A5k">sinotibetanske</a> (i Kina, Tibet, Sørøst-Asia)</li> <li>den indonesiske gren av den <a href="https://snl.no/austronesiske_spr%C3%A5k">austronesiske</a> (i Malaysia, Indonesia, Filippinene)</li> <li>den <a href="https://snl.no/tyrkiske_spr%C3%A5k">tyrkiske</a> (blant annet <a href="https://snl.no/tyrkisk">tyrkisk</a>, <a href="https://snl.no/turkmensk">turkmensk</a> og <a href="https://snl.no/usbekisk">usbekisk</a>)</li> <li>den <a href="https://snl.no/tungusiske_spr%C3%A5k">tungusiske</a> (blant annet <a href="https://snl.no/mandsju">mandsju</a>)</li> <li>den <a href="https://snl.no/mongolske_spr%C3%A5k">mongolske</a> (øst- og vestmongolske språk)</li> <li>den <a href="https://snl.no/uralske_spr%C3%A5k">uralske</a> (i Nordvest-Sibir)</li> <li>den <a href="https://snl.no/paleoasiatiske_spr%C3%A5k">paleoasiatiske</a> (i Nordøst-Sibir)</li> </ul> <p>I tillegg kommer isolerte enhetsspråk, uten sikker tilknytning til de ovennevnte, som aino, <a href="https://snl.no/japansk">japansk</a>, <a href="https://snl.no/burusjaskisk">burushaski</a> og <a href="https://snl.no/koreansk">koreansk</a>.</p><p><a href="https://snl.no/engelsk">Engelsk</a> er et offisielt språk i India, Filippinene, Hongkong og Singapore, og <a href="https://snl.no/portugisisk">portugisisk</a> er et offisielt språk i <a href="https://snl.no/%C3%98st-Timor">Øst-Timor</a> og i den kinesiske regionen <a href="https://snl.no/Macao">Macao</a>.</p> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-%C3%98konomi_og_ressurser"> <h2 class="l-article__subheading"> Økonomi og ressurser </h2> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-19229"> <figure class="picture picture--medium-portrait picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-19229" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/19229/standard_compressed_12545060814_4e8a10b8ec_o.jpg" alt="Doha, Quatar" width="843" height="1200" data-alt-url="https://media.snl.no/media/19229/standard_12545060814_4e8a10b8ec_o.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Quatar er verdens rikeste land målt i BNP per innbygger.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://flic.kr/p/k7yHvY">Doha, Quatar</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <a itemprop="author" href="https://www.flickr.com/photos/fran001/">Francisco Anzola</a>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.no" itemprop="license" class="media-attribution-block__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 2.0" class="media-attribution-block__image"> </a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-19230"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-19230" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/19230/standard_compressed_4558415696_3e3866b348_o.jpg" alt="Amerikansk militærfly over Joghatoe" width="1200" height="800" data-alt-url="https://media.snl.no/media/19230/standard_4558415696_3e3866b348_o.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Afghanistan er Asias fattigste land, og 161 av 180 i verden målt i BNP per innbygger. Afghansk økonomi har gjennom tiår lidd under krigshandlinger, vanstyre og korrupsjon.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://flic.kr/p/7WP5b5">Amerikansk militærfly over Joghatoe</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">The U.S. Army</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.no" itemprop="license" class="media-attribution-block__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 2.0" class="media-attribution-block__image"> </a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>De asiatiske økonomiene preges av store forskjeller. Flere asiatiske land hører til verdens fattigste, mens andre er blant de rikeste. Det er også betydelige forskjeller innad i landene.</p><p>Asia har sett en omfattende <a href="https://snl.no/industrialisering">industrialisering</a> og enorm økonomisk vekst etter <a href="https://snl.no/andre_verdenskrig">andre verdenskrig</a>. I 2019 sto Asia for mer enn to tredjedeler av den globale veksten. Den raske veksten har medført betydelig fattigdomsreduksjon. Mens de fleste av verdens fattige bodde i Øst-Asia på 1990-tallet, og i Sør-Asia i det påfølgende tiåret, bor det nå flest fattige i Afrika.</p><p><a class="crossref" href="https://snl.no/jordbruk">Jordbruk</a> er hovednæringen for mange asiater, men andelen sysselsatte i jordbruket er synkende. Asia står for mer enn 90 prosent av verdens produksjon av <a class="crossref" href="https://snl.no/ris">ris</a> og <a href="https://snl.no/kautsjuk">rågummi</a>, og rundt 80 prosent av <a class="crossref" href="https://snl.no/te">teproduksjonen</a>. Andre viktige jordbruksprodukter er <a class="crossref" href="https://snl.no/kokospalme">kokosnøtter</a>, <a href="https://snl.no/bomull">bomull</a>, <a href="https://snl.no/sukkerr%C3%B8r">sukkerrør</a>, <a href="https://snl.no/tobakk">tobakk</a>, <a href="https://snl.no/soyab%C3%B8nne">soyabønner</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/hvete">hvete</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/mais">mais</a>, <a href="https://sml.snl.no/palmeolje">palmeolje</a>, frukt og grønnsaker.</p><p><a class="crossref" href="https://snl.no/opium">Opium</a> er en viktig inntektskilde i Sentral- og Sørøst-Asia, særlig i <a class="crossref" href="https://snl.no/Afghanistan">Afghanistan</a>, selv om produksjon er forbudt overalt.</p><p>Tømmerindustrien (bartreproduksjon) er stor i Russland, mens det produseres løvtretømmer, som <a href="https://snl.no/teak">teak</a>, i Sør- og Sørøst-Asia. Lokalt har <a href="https://snl.no/bambus">bambus</a> stor betydning.</p><p>De tre landene i verden som står for mest viltfanget fisk, er Kina, Indonesia og India, og av verdens 15 største fangstnasjoner er ni asiatiske. Asia-Stillehavsregionen står i tillegg for rundt 90 prosent av den globale havbruksproduksjonen.</p><p>Omkring 60 prosent av verdens reserver av <a href="https://snl.no/r%C3%A5olje">olje</a> og <a href="https://snl.no/naturgass">naturgass</a>er i Asia, hovedsakelig i Midtøsten, samt i Sibir og Indonesia. Asia har også til dels store forekomster av nesten alle viktige <a href="https://snl.no/mineraler">mineraler</a>.</p><p>Mange bilprodusenter er basert i Sør-Korea og Japan med underavdelinger i land som Taiwan, Filippinene og Malaysia, som har billigere arbeidskraft. Mye av verdens produksjon av leker, elektronikk, klær og fottøy foregår i Kina, India, Vietnam, Thailand, Bangladesh og Pakistan.</p><p>Japan var lenge verdens nest største økonomi etter USA, men har overlatt mye av prosessindustrien til lavkostland i regionen. Siden midten av 1990-årene har Kina hatt verdens raskeste industrivekst og landet passerte Japan og ble verdens nest største økonomi i 2010.</p><ul> <li>Les mer om <a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%98konomi_og_n%C3%A6ringsliv_i_Asia">Asias næringsliv</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Historie"> <h2 class="l-article__subheading"> Historie </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> </div> </div> <section class="l-article__section" id="-Oldtid"> <h3 class="l-article__subheading"> Oldtid </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-166391"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/166391/standard_compressed_BattleofIssus333BC-mosaic-detail1.jpg" alt="Alexander den store i slaget ved Issus i Anatolia, november 333 fvt." width="700" height="483" data-alt-url="https://media.snl.no/media/166391/standard_BattleofIssus333BC-mosaic-detail1.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <p>Alexander mot Darius 3. Utstilt i det arkeologiske nasjonalmuseet i Napoli</p> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Alexander den store i slaget ved Issus i Anatolia, november 333 fvt.</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Ruthven Alex</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.no" itemprop="license" class="media-attribution-block__license-link"> <img src="/packs/static/images/license-cc-by-b4d78d072ebec568455b.svg" alt="CC BY 2.0" class="media-attribution-block__image"> </a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>De eldste kjente, organiserte sivilisasjoner oppsto i «den fruktbare halvmåne» i Midtøsten, der jordbruk og temming av viktige husdyr, som kveg, ble utviklet tidligst. Et tempelområde i Göbeli Tepe i det sørøstlige Tyrkia er eldste kjente sted for religiøs dyrkelse og et av de tidligste uttrykk for jordbrukskultur fra cirka 10 000 <a class="crossref" href="https://snl.no/fvt.">fvt</a>. (<a class="crossref" href="https://snl.no/neolittisk_tid">yngre steinalder</a>).</p><p>Asias eldre historie handler primært om en rekke elvekulturer som utviklet seg til mektige riker, som <a href="https://snl.no/Induskulturen">Induskulturen</a> ved <a href="https://snl.no/Indus">Indus</a>, omkring <a href="https://snl.no/Ganges">Ganges</a> i India, langs <a href="https://snl.no/Huangelva">Guleelva</a> i Kina og i <a href="https://snl.no/Mesopotamia">Mesopotamia</a> (dagens Irak) der riker som det akkadiske, det <a class="crossref" href="https://snl.no/Sumer">sumeriske</a>, det <a class="crossref" href="https://snl.no/hettitter">hetittiske</a>, det <a class="crossref" href="https://snl.no/Babylonia">babylonske</a> og det <a class="crossref" href="https://snl.no/Assyria">assyriske</a> etterfulgte hverandre.</p><p>I India var det store riksdannelser fra 300-tallet fvt., mens skiftende kinesiske dynastier hersket over store områder lenger nordøst.</p><p>Andre betydelige statsdannelser var det <a class="crossref" href="https://snl.no/F%C3%B8nikia">fønikiske</a> riket, med sentrum i dagens <a class="crossref" href="https://snl.no/Libanon">Libanon</a>, og <a class="crossref" href="https://snl.no/Persia">Perserriket</a>. Med <a class="crossref" href="https://snl.no/Aleksander_den_store">Aleksander den stores</a> rike nådde europeisk innflytelse for første gang til Indus.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Middelalder"> <h3 class="l-article__subheading"> Middelalder </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-166395"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-166395" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/166395/standard_1_mongoler.png" alt="Mongoler" width="1200" height="804" data-alt-url="https://media.snl.no/media/166395/standard_1_mongoler.png" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div> <p>Mongoler. Mongolrikene i storhetstiden. Stiplet linje viser grensene for dagens Mongolia.</p> </div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://meta.snl.no/Bilder_fra_papirleksikonet">Mongoler</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">KF</span>/Store norske leksikon ※. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Det arabiske <a href="https://snl.no/kalifat">kalifatet</a> var det største av flere riker i Asia på 700-tallet; det strakte seg fra det nåværende Pakistan i øst til <a class="crossref" href="https://snl.no/Spania">Spania</a> i vest. Den arabiske ekspansjonen mot vest ble stanset av <a href="https://snl.no/Karl_Martell">Karl Martell</a> i 732, mens kinesernes ekspansjon vestover langs <a href="https://snl.no/Silkeveien">Silkeveien</a> ble stanset av araberne i 751.</p><p>Ved inngangen til 1300-tallet hadde <a class="crossref" href="https://snl.no/mongoler">mongolene</a> og <a href="https://snl.no/Djengis_Khan">Djengis Khan</a> skapt det største riket som noensinne har eksistert. Utover på 1300-tallet løste <a href="https://snl.no/Mongolriket">Mongolriket</a> seg imidlertid opp i mindre, løst sammenbundne deler.</p><p>Ved inngangen til 1400-tallet var <a href="https://snl.no/Ming-dynastiet">Ming-dynastiets</a> Kina en ledende sjøfartsnasjon. Kinesisk båtbyggertradisjon var svært avansert, og evnukken <a href="https://snl.no/Zheng_He">Zheng He</a> ledet flere store sjøreiser til Sørøst-Asia, Indiahavet og Øst-Afrika mellom 1405 og 1433. Deretter avviklet imidlertid Kina all storskala maritim aktivitet, og europeere overtok herredømmet til sjøs.</p><p>I 1498 fant portugiseren <a href="https://snl.no/Vasco_da_Gama">Vasco da Gama</a> sjøveien til India. Dette innledet en konkurranse mellom europeiske sjømakter om handel og kolonier i Asia. India ble britisk koloni, Spania tok Filippinene, nederlenderne Indonesia og Frankrike tok <a href="https://snl.no/Indokina">Indokina</a>. Russland utvidet gradvis sitt territorium østover til Stillehavet.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-1800-tallet"> <h3 class="l-article__subheading"> 1800-tallet </h3> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>I Sentral-Asia og særlig Afghanistan ble perioden fra rundt 1830 preget av «The Great Game» – Storbritannias og Russlands kamp om dominans i regionen. I Øst-Asia førte Kinas nederlag mot Storbritannia i <a href="https://snl.no/Den_f%C3%B8rste_opiumskrigen">Den første Opiumskrigen</a> (1839–1842) til at landet måtte avstå <a class="crossref" href="https://snl.no/Hongkong">Hongkong</a> til britene.</p><p>I kjølvannet av opiumskrigen forhandlet USA fram sin egen handelstraktat med Kina i 1844, og i 1853 tiltvang USA seg adgang til japanske havner. Dette ble en medvirkende årsak til <a class="crossref" href="https://snl.no/Meiji">Meiji</a>-restaurasjonen i 1868, da keiserdømmet i Japan ble gjenopprettet etter nesten 700 år med <a class="crossref" href="https://snl.no/shogun">shogunat</a> (militærstyre) og landet begynte sin modernisering. I 1898 erobret USA Filippinene fra Spania.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-1900-tallet"> <h3 class="l-article__subheading"> 1900-tallet </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-166393"> <figure class="picture" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <img src="https://media.snl.no/media/166393/standard_compressed_Xinhai_Revolution_in_Shanghai.jpg" alt="Den kinesiske revolusjonen" width="639" height="400" data-alt-url="https://media.snl.no/media/166393/standard_Xinhai_Revolution_in_Shanghai.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>Under revolusjonen i 1911 (Xinhai-revolusjonen) ble Qing-dynastiet styrtet, og Kina ble republikk. Bildet viser en gate i Shanghai under revolusjonen. Alle flaggene som henger fra bygningene er det femfargede (rødt, gult, blått, hvitt og sort) revolusjonsflagget for republikken Kina.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <a itemprop="name" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Xinhai_Revolution_in_Shanghai.jpg">Den kinesiske revolusjonen</a> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Ukjent fotograf</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="https://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0/deed.no">Falt i det fri (Public domain)</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-166392"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-166392" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/166392/standard_compressed_vietnamkrigen.jpg" alt="Vietnamkrigen" width="1200" height="879" data-alt-url="https://media.snl.no/media/166392/standard_vietnamkrigen.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <p>Nic Uts ikoniske bilde av Phan Thị Kim Phúc som flykter etter at en napalmbombe ble sluppet over landsbyen Trảng Bàng. Kim Phúc overlevde ved å rive av seg de brennende klærne. Bildet vant Pulitzer-prisen og er regnet som et av de mest ikoniske og viktigste krigsbildene noen sinne.</p> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span itemprop="name">Vietnamkrigen</span> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> <span class="media-attribution-block__attribution"> Av </span> <span itemprop="author">Nick Ut</span>. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Etter <a href="https://snl.no/Det_osmanske_rikets_historie">det osmanske rikets</a> nederlag i <a href="https://snl.no/f%C3%B8rste_verdenskrig">første verdenskrig</a>, kom Kypros, <a href="https://snl.no/Transjordan">Trans-Jordan</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Palestina">Palestina</a> under britisk styre og Syria og Libanon under fransk mandatstyre. <a class="crossref" href="https://snl.no/Afghanistan">Afghanistan</a> ble selvstendig i 1919. Den arabiske halvøy, bortsett fra <a href="https://snl.no/Jemen">Jemen</a>, ble samlet til kongeriket <a class="crossref" href="https://snl.no/Saudi-Arabia">Saudi-Arabia</a> i 1932. <a class="crossref" href="https://snl.no/Irak">Irak</a> ble selvstendig i 1932, <a class="crossref" href="https://snl.no/Libanon">Libanon</a> i 1943, <a class="crossref" href="https://snl.no/Syria">Syria</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Jordan">Jordan</a> i 1946 og <a class="crossref" href="https://snl.no/Israel">Israel</a> i 1948.</p><p>I Kina falt keiserdømmet i 1911, og en vaklende republikk ble innført. Japan satset på industrialisering og etterligning av vestlig militærteknologi, og ble en ekspanderende stormakt. I 1931 annekterte Japan <a class="crossref" href="https://snl.no/Mandsjuria">Mandsjuria</a>, og i 1937 brøt det ut krig mellom Japan og <a class="crossref" href="https://snl.no/Republikken_Kinas_historie">Republikken Kina</a>.</p><p>Betydelige deler av <a class="crossref" href="https://snl.no/andre_verdenskrig">andre verdenskrig</a> ble utkjempet i Asia og i Stillehavet. Japan erobret store områder i Kina, Indokina og Stillehavet, men led definitivt nederlag i krigen etter sprengningene av <a class="crossref" href="https://snl.no/atomv%C3%A5pen">atombombene</a> over <a href="https://snl.no/Hiroshima">Hiroshima</a> og <a href="https://snl.no/Nagasaki">Nagasaki</a> i 1945.</p><p>Etter andre verdenskrig fulgte en periode med <a class="crossref" href="https://snl.no/avkolonisering">avkolonisering</a> i Asia. Blant de største nye selvstendige statene var Filippinene (1946), India og Pakistan (1947), <a href="https://snl.no/Myanmar">Burma</a> (1948) og Indonesia (1949). Øst-Pakistan ble selvstendig som <a href="https://snl.no/Bangladesh">Bangladesh</a> i 1971.</p><p>I Kina gikk kommunistene seirende ut av den langvarige striden med nasjonalistene (<a href="https://snl.no/Kuomintang">Guomindang</a>), og <a class="crossref" href="https://snl.no/Folkerepublikken_Kinas_historie">Folkerepublikken Kina</a> ble opprettet i 1949. <a href="https://snl.no/Tibet">Tibet</a> ble innlemmet i Folkerepublikken i 1951.</p><p><a class="crossref" href="https://snl.no/Korea">Korea</a> ble delt i <a class="crossref" href="https://snl.no/Nord-Korea">Nord-</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/S%C3%B8r-Korea">Sør-Korea</a> i etterkant av andre verdenskrig, og krig mellom de to landene, <a class="crossref" href="https://snl.no/Koreakrigen">Koreakrigen</a>, brøt ut i 1950. Nord-Korea fikk støtte fra Kina og <a class="crossref" href="https://snl.no/Sovjetunionen">Sovjetunionen</a>, Sør-Korea fra USA og <a class="crossref" href="https://snl.no/FN_-_Forente_nasjoner">FN</a>. Våpenhvile ble inngått i 1953.</p><p><a class="crossref" href="https://snl.no/Vietnam">Vietnam</a> erklærte seg selvstendig 2. september 1945. Frankrike var imidlertid lite villige til å oppgi koloniherredømmet og en krig mellom de to partene endte i 1954 med at landet ble delt i to langs den 17. breddegrad med et kommunistisk styre i nord og et anti-kommunistisk regime i sør. Med sikte på å gjenforene landet gjorde kommunister i sør snart opprør med støtte fra regimet i nord. USA var oppsatt på å hindre kommunistisk frammarsj i Asia, og i februar 1965 bombet landet Nord-Vietnam. Den påfølgende <a href="https://snl.no/Vietnamkrigen">Vietnamkrigen</a> ble en av de mest brutale kriger verden hadde sett med rundt 2,5 millioner døde i Vietnam, samt nabolandene <a href="https://snl.no/Laos">Laos</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Kambodsja">Kambodsja</a>. USA led nederlag i krigen, og Vietnam ble gjenforent i 1975.</p><p>Samme år tok <a class="crossref" href="https://snl.no/Pol_Pot">Pol Pot</a> og <a href="https://snl.no/R%C3%B8de_Khmer">Røde Khmer</a> makten i nabolandet Kambodsja. Et <a class="crossref" href="https://snl.no/maoisme">maoistisk</a>-inspirert terrorregime ble innført som direkte eller indirekte tok livet av 1,5–2 millioner mennesker, rundt en fjerdedel av landets daværende befolkning. I 1979 ble regimet avsatt da Vietnam invaderte landet. Kina, som støttet Røde Khmer, invaderte på sin side Vietnam, noe som førte til en kortvarig krig mellom de to landene. Etter 1979 har Øst-Asia imidlertid vært preget av fred og stabile politiske forhold.</p><p>Til gjengjeld tilspisset forholdene seg i det konfliktfylte Midtøsten. Urosentrene var Israel og Libanon, og områdene ved Persiabukta etter revolusjonen i Iran i 1978–1979. Det ble utkjempet en krig mellom Iran og Irak i 1980–1988 (den første <a class="crossref" href="https://snl.no/Golfkrigen_1980%E2%80%931988">Golfkrigen</a>). USA gikk to ganger til angrep på diktatoren <a href="https://snl.no/Saddam_Hussein">Saddam Husseins</a> Irak, første gang under den andre <a href="https://snl.no/Golfkrigen_1990%E2%80%931991">Golfkrigen</a> i 1991 og andre gang i <a class="crossref" href="https://snl.no/Irak-krigen_2003">Irak-krigen</a> i 2003 da Saddam ble fjernet fra makten. USA trakk styrkene sine ut av Irak i 2011.</p><p>Etter oppløsningen av <a class="crossref" href="https://snl.no/Sovjetunionen">Sovjetunionen</a> i 1991 oppsto en rekke nye vest- og sentralasiatiske republikker: <a class="crossref" href="https://snl.no/Armenia">Armenia</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Georgia">Georgia</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Aserbajdsjan">Aserbajdsjan</a>, <a href="https://snl.no/Usbekistan">Usbekistan</a>, <a href="https://snl.no/Turkmenistan">Turkmenistan</a>, <a href="https://snl.no/Tadsjikistan">Tadsjikistan</a>, <a class="crossref" href="https://snl.no/Kasakhstan">Kasakhstan</a> og <a href="https://snl.no/Kirgisistan">Kirgisistan</a>.</p><p>Kina fikk tilbake suvereniteten over Hongkong i 1997 og Macao i 1999. I 1999 oppga Indonesia kontrollen over <a class="crossref" href="https://snl.no/%C3%98st-Timor">Øst-Timor</a>, som ble formelt selvstendig i 2002 som det første landet i det nye millenniet.</p> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Etter_2000"> <h3 class="l-article__subheading"> Etter 2000 </h3> <div class="l-article__figure l-article__figure--normal l-article__figure--picture" id="media-166394"> <figure class="picture picture--zoomable" itemscope itemtype="http://schema.org/ImageObject"> <div class="picture__image-wrapper"> <button type="button" data-zoomable="media-166394" data-zoomable-class="l-article__figure--zoomed" class="picture__zoom-trigger"> <img src="/packs/static/images/zoom_in-a83729d6dfabb3524fa0.svg" alt="Zoom inn" class="picture__zoom-icon"> </button> <img src="https://media.snl.no/media/166394/standard_compressed_asia_irakkrig.jpg" alt="" width="1200" height="731" data-alt-url="https://media.snl.no/media/166394/standard_asia_irakkrig.jpg" class="picture__image" itemprop="contentUrl"> </div> <figcaption class="picture__caption"> <div itemprop="caption"> <div>USA angrep Irak 20. mars 2003 og startet den tredje golfkrigen. Selv om Saddam Husseins Baath-regime falt etter bare tre ukers kamper, har krigføringen påført det irakiske samfunnet store lidelser, ødeleggelser og tap, og de økonomiske og sosiale utfordringene er enorme. Bildet viser irakiske sivile på flukt utenfor Basra i mars 2003.</div> </div> <div class="picture__attribution"> <div class="media-attribution-block"> <div class="media-attribution-block__attribute"> </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> NPS / NTB Scanpix. </div> <div class="media-attribution-block__attribute"> Lisens: <a itemprop="license" href="/.licenses/restricted">Begrenset gjenbruk</a> </div> </div> </div> </figcaption> </figure> </div> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <p>Etter terrorangrepene på USA 11. september 2001, sendte USA «koalisjonsstyrker» til Afghanistan for å fjerne <a href="https://snl.no/Osama_bin_Laden">Osama bin Laden</a> og knuse <a href="https://snl.no/Taliban">Taliban</a>. Bin Laden ble drept i Pakistan i 2011, men Taliban har fortsatt å yte motstand. I februar 2020 signerte Taliban og USA en avtale der USA skal trekke sine styrker ut av Afghanistan mot at Taliban starter fredssamtaler med den afghanske regjeringen og hindrer <a href="https://snl.no/al-Qaida">Al-Qaida</a> og <a href="https://snl.no/Den_islamske_staten_(IS)">Den islamske stat</a> i å operere i landet.</p><p>Asia har flere atommakter – Russland, Pakistan, India, Kina, <a class="crossref" href="https://snl.no/Nord-Korea">Nord-Korea</a> og Israel. Sistnevnte har imidlertid aldri verken bekreftet eller avkreftet at de har atomvåpen. Russland og Kina er de eneste asiatiske land som «har lov til» å ha <a class="crossref" href="https://snl.no/atomv%C3%A5pen">atomvåpen</a> i henhold til <a href="https://snl.no/Ikkespredningsavtalen">Ikkespredningsavtalen</a>.</p><p>Iran har siden 1950-tallet hatt et atomprogram som landet insisterer på at kun er for fredelige energiformål. Tvil om dette har ført til strenge sanksjoner fra FN, USA og Europa. I 2015 ble en avtale signert der Iran gikk med på å nedskalere atomprogrammet mot lettelse i handelssanksjonene, men USA trakk seg fra denne avtalen i 2018.</p><p>I Asia førte <a href="https://snl.no/Den_arabiske_v%C3%A5ren">Den arabiske våren</a>, bølgen av protester i den arabiske verden som begynte i 2010, til flere regjeringsskifter i regionen. Det mest dramatiske utslaget ble de blodige borgerkrigene som har pågått i Syria siden 2011 (<a class="crossref" href="https://snl.no/Krigen_i_Syria">krigen i Syria</a>) og i Jemen (<a class="crossref" href="https://snl.no/Oppr%C3%B8ret_i_Jemen_2011%E2%80%932012">opprøret i Jemen 2011–2012</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Krigen_i_Jemen_2015%E2%80%93">krigen i Jemen 2015–</a>).</p><p>I dag preges forholdet mellom Pakistan og India på den ene siden, og mellom India og Kina på den andre, av gjensidig mistenksomhet. Kina har også gjensidig anstrengte forhold til flere land i regionen, deriblant Vietnam, Japan og <a class="crossref" href="https://snl.no/Taiwan">Taiwan</a>, som Kina anser som kinesisk provins.</p><ul> <li>Les mer om <a href="https://snl.no/Asias_historie">Asias historie</a>.</li> </ul> </div> </div> </section> </section> <section class="l-article__section" id="-Les_mer_i_Store_norske_leksikon"> <h2 class="l-article__subheading"> Les mer i Store norske leksikon </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a href="https://snl.no/%C3%98konomi_og_n%C3%A6ringsliv_i_Asia">Asias næringsliv</a></li> <li><a href="https://snl.no/Dyreliv_i_Asia">Dyreliv i Asia</a></li> <li><a href="https://snl.no/Asias_historie">Asias historie</a></li> </ul> </div> </div> </section> <section class="l-article__section" id="-Eksterne_lenker"> <h2 class="l-article__subheading"> Eksterne lenker </h2> <div class="l-article__body-text"> <div class="article-text"> <ul> <li><a href="http://www.imf.org/external/index.htm">Det internasjonale pengefond</a></li> </ul> </div> </div> </section> <div class="l-article__meta"> <div class="l-article__info"> <aside class="article-info"> <dl class="article-info__items"> <dt class="article-info__item-name"> Skrevet av: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <ul class="author-list"> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/54591"> <span itemprop="name">Camilla Frøseth Wedul</span></a></li> <li class="author-list__author" itemprop="author" itemscope itemtype="http://schema.org/Person" data-conjunction=" og "> <a href="https://brukere.snl.no/1431"> <span itemprop="name">Nils Petter Thuesen</span></a></li> </ul> </dd> <dt class="article-info__item-name"> Sist oppdatert: </dt> <dd class="article-info__item-value"> <time datetime="2023-06-26T13:04:42+02:00"> 26. juni 2023</time>, <a href="https://snl.no/.versions/list/31179">se alle endringer</a> </dd> </dl> <strong class="article-info__license-type"> <a class="" href="/.licenses/restricted">begrenset gjenbruk.</a> </strong> <button class="link-button js-citation" type="button" data-target="article-info-citation" hidden> Sitere eller gjenbruke? </button> <div id="article-info-citation"> Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: <cite class="article-info__cite"> Wedul, Camilla Frøseth; Thuesen, Nils Petter: <i>Asia</i> i <i>Store norske leksikon</i> på snl.no. Hentet <span class="js-current-date"></span> fra https://snl.no/Asia</cite> </div> </aside> </div> <div class="l-article__contributions"> <aside class="article-contributions"> <h2 class="article-contributions__heading"> Bidra </h2> <ul class="article-contributions__items"> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.improvements/xhtml/31179">Foreslå endringer i artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <a rel="nofollow" href="https://snl.no/.articles/31179/media/new?media%5Bfigure_type%5D=picture">Foreslå bilder til artikkelen</a> </li> <li class="article-contributions__item"> <button class="link-button js-toggle-comments" type='button' data-target='article-comments'> Kommenter <span class="link-button__extra-text"> eller still spørsmål</span> </button> (8) </li> </ul> </aside> </div> </div> <div id="article-comments" class="l-article__comments"> <div class="l-article__comments-contents"> <h2>Kommentarer (8) </h2> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-0-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2009-03-15T20:32:46+01:00">15. mars 2009</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/8584">Waqas Hussain</a> </h3> <div class="comment__body"> jeg er selv litt usikker, men etter det jeg vet er også hinduisme fra Asia nærmere sagt India. </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2009-03-15T20:52:54+01:00">15. mars 2009</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/2211"> Redaksjonen i Store norske leksikon</a> </h3> <div class="comment__body"> Ja, det er riktig. Klikk på Les mer.. så kommer resten av artikkelen opp. Vennlig hilsen Kirsten Halvorsen/red. </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-1-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2016-01-15T14:32:34+01:00">15. januar 2016</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/33307">Lars Nygaard</a> </h3> <div class="comment__body"> Fra artikkelen: "Etter at Myanmar (Burma) ble demokratisert fra 2012, er det lukkede Nord-Korea det eneste diktaturet i Asia." Det må vel sies å være ganske misvisende: I tillegg til en rekke stater med varierende grad av autoritært styre, er Vietnam og Kina rene ettpartistater. mvh, Lars Nygaard </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2016-04-12T13:39:43+02:00">12. april 2016</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/31162">Mari Paus</a> </h3> <div class="comment__body"> Takk for innspillet! Vi venter på å få på plass en fagansvarlig her som kan skrive mer om dette. Sletter den misvisende setningen i mellomtiden. Mvh. Mari </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-2-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2024-02-09T11:28:32+01:00"> 9. februar</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/21195">Thomas Reinertsen Berg</a> </h3> <div class="comment__body"> <p>Kanskje skrive hvor hovedbildet er fra? Nå står det bare «rismarker».</p> </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2024-02-26T12:29:24+01:00">26. februar</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/35918">Ida Scott</a> </h3> <div class="comment__body"> <p>Hei! Takk for tilbakemelding. Jeg er enig i at dette bør stå under bildet. Bildetjenesten der bildet kommer fra har imidlertid lite og til dels motstridende informasjon (både Kina og Vietnam som nøkkelord). Utfra hva jeg kan finne ut ved å google bildet, derimot, tror jeg dette er Cordillera-regionen i Filippinene. Jeg har derfor oppgitt det, selv om jeg ikke er 100 % sikker. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.</p> </div> </article> </div> <div class="comment-thread js-comment-thread" data-reply-form="comment-thread-3-reply"> <article class="comment"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2024-04-19T15:27:08+02:00">19. april</time> skrev <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/9372">Gunhild Eide</a> </h3> <div class="comment__body"> <p>I bildeteksten under bildet av Gobiørkenen står det at Gobiørkenen er Asias største, det stemmer ikke med teksten i artikkelen.</p> </div> </article> <article class="comment comment--reply"> <h3 class="comment__heading"> <time datetime="2024-04-22T12:36:29+02:00">22. april</time> svarte <a class="comment__author" href="https://brukere.snl.no/35918">Ida Scott</a> </h3> <div class="comment__body"> <p>Takk for korreksjon, bildeteksten er nå retta opp. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.</p> </div> </article> </div> <div class="create-comment" id="new-comment"> <p class="create-comment__intro"> Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar. </p> <p class="create-comment__intro"> Du må være logget inn for å kommentere. </p> <form action=".login" accept-charset="UTF-8" method="get"> <input type="hidden" name="return_to" id="return_to" value="https://snl.no/Asia#new-comment" autocomplete="off" /> <button type="submit" class="button button--standalone"> <span class="button__text">Logg inn</span> </button> eller <a href="users/new/"> registrer deg </a> </form></div> </div> </div> <div class="l-article__credits"> <div class="l-article__authoritative-editor"> <div class="authoritative-editor authoritative-editor--missing"> <h2 class="authoritative-editor__heading"> Vi mangler fagansvarlig for <a class="authoritative-editor__secondary-link" href="https://snl.no/.taxonomy/2133">Asias geografi generelt</a> </h2> Vil du bli fagansvarlig? <a href="https://meta.snl.no/Fagansvar"> Ta kontakt </a> </div> </div> </div> </div> </main> <div class="l-footer"> <footer class="l-wrapper"> <h2 class="l-footer__heading">Bunntekst</h2> <div class="l-footer__base"> <div class="l-footer__updates t-footer-updates"> <article class="activity"> <h3 class="activity__heading"> Sist oppdatert </h3> <ul class="activity-list activity-list--in-footer"> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://sml.snl.no/pseudoxanthoma_elasticum"> pseudoxanthoma elasticum</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/28">Anne Eilertsen (SNL)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-24T15:48:43+01:00"> for 4 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/Copacabana"> Copacabana</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/28">Anne Eilertsen (SNL)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-24T15:48:11+01:00"> for 5 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://sml.snl.no/musculus_corrugator_supercilii"> musculus corrugator supercilii</a>: oppdatert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/28">Anne Eilertsen (SNL)</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-24T15:47:40+01:00"> for 5 minutter siden </time> </li> <li class="activity-list__item"> <a class="activity-list__item-link" href="https://snl.no/enhj%C3%B8rning_-_enhj%C3%B8rning_(nasjonalsymbol)"> enhjørning - enhjørning (nasjonalsymbol)</a>: bilde publisert av <a class="activity-list__item-link" href="https://brukere.snl.no/4636">Lars Roede</a> <time class="activity-list__time" datetime="2024-11-24T15:47:29+01:00"> for 5 minutter siden </time> </li> </ul> <a class="activity__all" href="https://snl.no/.recent-activities"> Se all aktivitet </a> </article> <article class="log-in"> <h2>Vil du skrive eller endre artikler?</h2> <a href="https://snl.no/.login" class="log-in__link"> Logg inn eller registrer deg </a> </article> </div> <div class="l-footer__about t-footer-about"> <article class="about-site"> <h3 class="about-site__heading">Om Store norske leksikon</h3> <div class="about-site__description"><p>Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,4 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.</p> </div> <ul class="about-site__list"> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_Store_norske_leksikon" class="about-site__link"> Om Store norske leksikon </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Fagansvar" class="about-site__link"> Hvem lager leksikonet? </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Forfatterveiledning" class="about-site__link"> Slik skriver du leksikonartikler </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Kontakt_oss" class="about-site__link"> Kontakt oss! </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Personvernerkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Personvernerklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Tilgjengelighetserkl%C3%A6ring" class="about-site__link"> Tilgjengelighetserklæring </a> </li> <li class="about-site__item"> <a href="https://meta.snl.no/Om_informasjonskapsler_på_snl.no" class="about-site__link"> Informasjonskapsler </a> </li> </ul> <a href="https://snl.no/" class="about-site__home"> <img src="/packs/static/images/snl_logo_dark-4cf32865953e7759ca3b.svg" alt="Til forsiden" class="about-site__logo" width="150" height="150"> </a> </article> </div> </div> <div class="l-footer__logos l-footer__logos--large"> <aside class="partner-logos partner-logos--snl"> <p class="partner-logos__intro">Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:</p> <ul class="partner-logos__list"> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Oslo_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uio-41fb3c3abc875f794ab9.svg" alt="Universitetet i Oslo" width="300" height="100" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NTNU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/ntnu-9fdf3ed36bc4a83f4e2e.svg" alt="NTNU" width="254" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Bergen_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uib-5f9815352f19bd014d94.svg" alt="Universitetet i Bergen" width="340" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Troms%C3%B8_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uit-541212de62ce7447947f.svg" alt="UiT/Norges Arktiske Universitet" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_S%C3%B8r%C3%B8st-Norge_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/usn-f256e87ce2d139cdf84c.svg" alt="Universitetet i Søraust-Noreg" width="300" height="103" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/OsloMet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/oslomet-87ce9665126b53b8d813.svg" alt="OsloMet" width="148" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/NMBU_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nmbu-8977260d917331e3f560.svg" alt="Norges miljø- og biovitenskapelige universitet" width="300" height="67" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Agder_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uia-1d132a305a63fb875f38.svg" alt="Universitetet i Agder" width="300" height="106" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Universitetet_i_Stavanger_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/uis-06bab08d2960c189da80.svg" alt="Universitetet i Stavanger" width="259" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Nord_universitet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nord-db3d15d34d395a5c9280.svg" alt="Nord universitet" width="213" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/H%C3%B8gskulen_p%C3%A5_Vestlandet_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hvl-9f348d2c90ef7d83b565.svg" alt="Høgskulen på Vestlandet" width="300" height="108" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Høgskolen_i_Østfold_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/hiof-8dabb620e451c252925d.svg" alt="Høgskolen i Østfold" width="163" height="68" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://meta.snl.no/Meteorologisk_institutt_i_Store_norske_leksikon" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/met-8c4704088407cdd18c6c.svg" alt="Meteorologisk institutt" width="325" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nynorsk_kultursentrum" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nk-5779a9d129e690181923.svg" alt="Nynorsk kultursentrum" width="347" height="136" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Nasjonalmuseet_for_kunst,_arkitektur_og_design" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nam-8c9dcbedf62060bafb8d.svg" alt="Nasjonalmuseet" width="300" height="118" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Akademi_for_Språk_og_Litteratur" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dna-383da8f3c47c6a2af36c.svg" alt="Det Norske Akademi for Språk og Litteratur" width="300" height="95" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Kongelige_Norske_Videnskabers_Selskab" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dknvs-60b723745f449c3fbe35.svg" alt="Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab" width="300" height="84" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Det_Norske_Videnskaps-Akademi" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/dnva-c2d5b1f8134e6735b638.svg" alt="Det Norske Videnskaps-Akademi" width="300" height="85" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Norsk_faglitter%C3%A6r_forfatter-_og_oversetterforening" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/nffo-4ac16eef1adabbddef6b.svg" alt="Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening" width="286" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Sparebankstiftelsen_DNB" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/sbks-c7fc0627086a02a4497c.svg" alt="Sparebankstiftelsen DNB" width="300" height="122" class="partner-logos__image"> </a> </li> <li class="partner-logos__item"> <a href="https://snl.no/Fritt_Ord" class="partner-logos__link"> <img src="/packs/static/images/owners/fo-ad5032790e9c54f69b80.svg" alt="Fritt Ord" width="185" height="91" class="partner-logos__image"> </a> </li> </ul> </aside> </div> <div class="l-footer__copyright"> <div class="encyclopedia-copyright"> <p> Ansvarlig redaktør: <span class="encyclopedia-copyright__editor">Erik Bolstad</span> </p> <p> <span class="encyclopedia-copyright__work"> Store norske leksikon </span> © <span class="js-current-year">2020</span> </p> </div> </div> </footer> </div> </body> </html>

CINXE.COM

Asia – Store norske leksikon