CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Voltaire – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-sticky-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""], "wgDefaultDateFormat":"dmy","wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"24a72100-2c6b-4b8b-9c95-417e88a1fbdd","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Voltaire","wgTitle":"Voltaire","wgCurRevisionId":24786192,"wgRevisionId":24786192,"wgArticleId":513658,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Artikler med døde eksterne lenker","Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Sider med referanser fra utsagn","Fødsler 21. november","Dødsfall 30. mai","Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata","Enkeltmenn","Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi","Artikler med offisielle lenker fra Wikidata","Artikler med musikklenker fra Wikidata","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","1000 artikler enhver Wikipedia bør ha","Fødsler i 1694", "Dødsfall i 1778","Voltaire","Franske dramatikere","Franske statsvitere","Franske filosofer","Opplysningstidens filosofer","Encyklopedister (Encyclopédie)","Science fiction-forfattere","Personer fra Paris","Deistiske filosofer","Franske etikere","Franske essayister"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Voltaire","wgRelevantArticleId":513658,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":true,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":true,"wgRestrictionEdit":[],"wgRestrictionMove":[],"wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":70000,"wgRelatedArticlesCompat":[], "wgCentralAuthMobileDomain":false,"wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q9068","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false,"wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","jquery.makeCollapsible.styles":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready", "ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","ext.scribunto.logs","site","mediawiki.page.ready","jquery.makeCollapsible","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar","ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons", "wikibase.sidebar.tracking"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cjquery.makeCollapsible.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.4"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/66/Nicolas_de_Largilli%C3%A8re_-_Portrait_de_Voltaire_%281694-1778%29_en_1718_-_P208_-_Mus%C3%A9e_Carnavalet_-_2.jpg/1200px-Nicolas_de_Largilli%C3%A8re_-_Portrait_de_Voltaire_%281694-1778%29_en_1718_-_P208_-_Mus%C3%A9e_Carnavalet_-_2.jpg"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="1800"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/66/Nicolas_de_Largilli%C3%A8re_-_Portrait_de_Voltaire_%281694-1778%29_en_1718_-_P208_-_Mus%C3%A9e_Carnavalet_-_2.jpg/800px-Nicolas_de_Largilli%C3%A8re_-_Portrait_de_Voltaire_%281694-1778%29_en_1718_-_P208_-_Mus%C3%A9e_Carnavalet_-_2.jpg"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="1200"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/66/Nicolas_de_Largilli%C3%A8re_-_Portrait_de_Voltaire_%281694-1778%29_en_1718_-_P208_-_Mus%C3%A9e_Carnavalet_-_2.jpg/640px-Nicolas_de_Largilli%C3%A8re_-_Portrait_de_Voltaire_%281694-1778%29_en_1718_-_P208_-_Mus%C3%A9e_Carnavalet_-_2.jpg"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="960"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Voltaire – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Voltaire"> <link rel="alternate" type="application/x-wiki" title="Rediger" href="/w/index.php?title=Voltaire&action=edit"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Voltaire"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="//login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject mw-editable page-Voltaire rootpage-Voltaire skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Hovedmeny </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z">Forside</a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x">Tilfeldig side</a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp">Hjelp</a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r">Siste endringer</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal">Prosjektportal</a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia">Hvordan bidra?</a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget">Tinget</a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget">Torget</a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser">Konkurranser</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt">Kontakt Wikipedia</a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere">Wikimedia Norge</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"> Søk </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Utseende </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb" class="">Doner</a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Voltaire" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class="">Opprett konto</a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Voltaire" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class="">Logg inn</a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Personlig </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&utm_medium=sidebar&utm_campaign=C13_no.wikipedia.org&uselang=nb">Doner</a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Voltaire" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"> Opprett konto</a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Voltaire" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"> Logg inn</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Biografi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Biografi"> <div class="vector-toc-text"> 1 Biografi </div> </a> <button aria-controls="toc-Biografi-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Biografi </button> <ul id="toc-Biografi-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Tidlig_liv" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Tidlig_liv"> <div class="vector-toc-text"> 1.1 Tidlig liv </div> </a> <ul id="toc-Tidlig_liv-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksil_og_politikk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksil_og_politikk"> <div class="vector-toc-text"> 1.2 Eksil og politikk </div> </a> <ul id="toc-Eksil_og_politikk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Tilbake_i_Frankrike" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Tilbake_i_Frankrike"> <div class="vector-toc-text"> 1.3 Tilbake i Frankrike </div> </a> <ul id="toc-Tilbake_i_Frankrike-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Årene_i_Cirey" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Årene_i_Cirey"> <div class="vector-toc-text"> 1.4 Årene i Cirey </div> </a> <ul id="toc-Årene_i_Cirey-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Preussen" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Preussen"> <div class="vector-toc-text"> 1.5 Preussen </div> </a> <ul id="toc-Preussen-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Ferney" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Ferney"> <div class="vector-toc-text"> 1.6 Ferney </div> </a> <ul id="toc-Ferney-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Død_og_begravelse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Død_og_begravelse"> <div class="vector-toc-text"> 1.7 Død og begravelse </div> </a> <ul id="toc-Død_og_begravelse-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Voltaires_ettermæle_og_arv" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Voltaires_ettermæle_og_arv"> <div class="vector-toc-text"> 2 Voltaires ettermæle og arv </div> </a> <ul id="toc-Voltaires_ettermæle_og_arv-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Forfatterskap" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Forfatterskap"> <div class="vector-toc-text"> 3 Forfatterskap </div> </a> <button aria-controls="toc-Forfatterskap-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Forfatterskap </button> <ul id="toc-Forfatterskap-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Poesi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Poesi"> <div class="vector-toc-text"> 3.1 Poesi </div> </a> <ul id="toc-Poesi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Romaner" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Romaner"> <div class="vector-toc-text"> 3.2 Romaner </div> </a> <ul id="toc-Romaner-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Historie" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Historie"> <div class="vector-toc-text"> 3.3 Historie </div> </a> <ul id="toc-Historie-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Filosofi" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Filosofi"> <div class="vector-toc-text"> 3.4 Filosofi </div> </a> <ul id="toc-Filosofi-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Andre_skrifter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Andre_skrifter"> <div class="vector-toc-text"> 3.5 Andre skrifter </div> </a> <ul id="toc-Andre_skrifter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Korrespondanse" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Korrespondanse"> <div class="vector-toc-text"> 3.6 Korrespondanse </div> </a> <ul id="toc-Korrespondanse-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> 4 Litteratur </div> </a> <button aria-controls="toc-Litteratur-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> Vis/skjul underseksjonen Litteratur </button> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Om_Voltaire" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Om_Voltaire"> <div class="vector-toc-text"> 4.1 Om Voltaire </div> </a> <ul id="toc-Om_Voltaire-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Av_Voltaire" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Av_Voltaire"> <div class="vector-toc-text"> 4.2 Av Voltaire </div> </a> <ul id="toc-Av_Voltaire-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> 5 Referanser </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> 6 Eksterne lenker </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" > Vis/skjul innholdsfortegnelsen </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading">Voltaire</h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 171 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-171" aria-hidden="true" > 171 språk </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target">Norsk nynorsk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da mw-list-item"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target">Dansk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target">Svenska</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target">Íslenska</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target">Afrikaans</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target">Alemannisch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-am mw-list-item"><a href="https://am.wikipedia.org/wiki/%E1%89%AE%E1%88%8D%E1%89%B4%E1%88%AD" title="ቮልቴር – amharisk" lang="am" hreflang="am" data-title="ቮልቴር" data-language-autonym="አማርኛ" data-language-local-name="amharisk" class="interlanguage-link-target">አማርኛ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-anp mw-list-item"><a href="https://anp.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B5%E0%A5%8B%E0%A4%B2%E0%A5%8D%E0%A4%9F%E0%A5%87%E0%A4%B0" title="वोल्टेर – angika" lang="anp" hreflang="anp" data-title="वोल्टेर" data-language-autonym="अंगिका" data-language-local-name="angika" class="interlanguage-link-target">अंगिका</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar mw-list-item"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D9%81%D9%88%D9%84%D8%AA%D9%8A%D8%B1" title="فولتير – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="فولتير" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target">العربية</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-an mw-list-item"><a href="https://an.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – aragonsk" lang="an" hreflang="an" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Aragonés" data-language-local-name="aragonsk" class="interlanguage-link-target">Aragonés</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hyw mw-list-item"><a href="https://hyw.wikipedia.org/wiki/%D5%8E%D5%B8%D5%AC%D5%A9%D5%A5%D6%80" title="Վոլթեր – vestarmensk" lang="hyw" hreflang="hyw" data-title="Վոլթեր" data-language-autonym="Արեւմտահայերէն" data-language-local-name="vestarmensk" class="interlanguage-link-target">Արեւմտահայերէն</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-as mw-list-item"><a href="https://as.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%AD%E0%A6%B2%E0%A6%A4%E0%A7%87%E0%A6%AF%E0%A6%BC%E0%A7%B0" title="ভলতেয়ৰ – assamesisk" lang="as" hreflang="as" data-title="ভলতেয়ৰ" data-language-autonym="অসমীয়া" data-language-local-name="assamesisk" class="interlanguage-link-target">অসমীয়া</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target">Asturianu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-awa mw-list-item"><a href="https://awa.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%AD%E0%A5%8B%E0%A4%B2%E0%A5%8D%E0%A4%9F%E0%A5%87%E0%A4%B0" title="भोल्टेर – avadhi" lang="awa" hreflang="awa" data-title="भोल्टेर" data-language-autonym="अवधी" data-language-local-name="avadhi" class="interlanguage-link-target">अवधी</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gn mw-list-item"><a href="https://gn.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – guarani" lang="gn" hreflang="gn" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Avañe'ẽ" data-language-local-name="guarani" class="interlanguage-link-target">Avañe'ẽ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-av mw-list-item"><a href="https://av.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D0%BE%D0%BB%D1%82%D0%B5%D1%80" title="Волтер – avarisk" lang="av" hreflang="av" data-title="Волтер" data-language-autonym="Авар" data-language-local-name="avarisk" class="interlanguage-link-target">Авар</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/Volter" title="Volter – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Volter" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target">Azərbaycanca</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%D9%88%D9%88%D9%84%D8%AA%D8%B1" title="وولتر – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="وولتر" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target">تۆرکجه</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%AD%E0%A6%B2%E0%A6%A4%E0%A7%87%E0%A6%AF%E0%A6%BC%E0%A6%BE%E0%A6%B0" title="ভলতেয়ার – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="ভলতেয়ার" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target">বাংলা</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Voltaire" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target">閩南語 / Bân-lâm-gú</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ba mw-list-item"><a href="https://ba.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D0%BE%D0%BB%D1%8C%D1%82%D0%B5%D1%80" title="Вольтер – basjkirsk" lang="ba" hreflang="ba" data-title="Вольтер" data-language-autonym="Башҡортса" data-language-local-name="basjkirsk" class="interlanguage-link-target">Башҡортса</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D0%B0%D0%BB%D1%8C%D1%82%D1%8D%D1%80" title="Вальтэр – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Вальтэр" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target">Беларуская</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D0%B0%D0%BB%D1%8C%D1%82%D1%8D%D1%80" title="Вальтэр – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Вальтэр" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target">Беларуская (тарашкевіца)</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bh mw-list-item"><a href="https://bh.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B5%E0%A5%8B%E0%A4%B2%E0%A5%8D%E0%A4%A4%E0%A5%87%E0%A4%AF%E0%A4%B0" title="वोल्तेयर – bihari" lang="bh" hreflang="bh" data-title="वोल्तेयर" data-language-autonym="भोजपुरी" data-language-local-name="bihari" class="interlanguage-link-target">भोजपुरी</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bcl mw-list-item"><a href="https://bcl.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – sentralbikol" lang="bcl" hreflang="bcl" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Bikol Central" data-language-local-name="sentralbikol" class="interlanguage-link-target">Bikol Central</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D0%BE%D0%BB%D1%82%D0%B5%D1%80" title="Волтер – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Волтер" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target">Български</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target">Bosanski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target">Brezhoneg</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bxr mw-list-item"><a href="https://bxr.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D0%BE%D0%BB%D1%8C%D1%82%D0%B5%D1%80" title="Вольтер – burjatisk" lang="bxr" hreflang="bxr" data-title="Вольтер" data-language-autonym="Буряад" data-language-local-name="burjatisk" class="interlanguage-link-target">Буряад</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target">Català</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cv mw-list-item"><a href="https://cv.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D0%BE%D0%BB%D1%8C%D1%82%D0%B5%D1%80" title="Вольтер – tsjuvasjisk" lang="cv" hreflang="cv" data-title="Вольтер" data-language-autonym="Чӑвашла" data-language-local-name="tsjuvasjisk" class="interlanguage-link-target">Чӑвашла</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ceb mw-list-item"><a href="https://ceb.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – cebuano" lang="ceb" hreflang="ceb" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Cebuano" data-language-local-name="cebuano" class="interlanguage-link-target">Cebuano</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target">Čeština</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cbk-zam mw-list-item"><a href="https://cbk-zam.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – chavacano" lang="cbk" hreflang="cbk" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Chavacano de Zamboanga" data-language-local-name="chavacano" class="interlanguage-link-target">Chavacano de Zamboanga</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target">Cymraeg</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target">Deutsch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target">Eesti</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%92%CE%BF%CE%BB%CF%84%CE%B1%CE%AF%CF%81%CE%BF%CF%82" title="Βολταίρος – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Βολταίρος" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target">Ελληνικά</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eml mw-list-item"><a href="https://eml.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – emiliano-romagnolo" lang="egl" hreflang="egl" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Emiliàn e rumagnòl" data-language-local-name="emiliano-romagnolo" class="interlanguage-link-target">Emiliàn e rumagnòl</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Voltaire" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target">English</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-myv mw-list-item"><a href="https://myv.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D0%BE%D0%BB%D1%8C%D1%82%D0%B5%D1%80" title="Вольтер – erzia" lang="myv" hreflang="myv" data-title="Вольтер" data-language-autonym="Эрзянь" data-language-local-name="erzia" class="interlanguage-link-target">Эрзянь</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es mw-list-item"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target">Español</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target">Esperanto</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ext mw-list-item"><a href="https://ext.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – ekstremaduransk" lang="ext" hreflang="ext" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Estremeñu" data-language-local-name="ekstremaduransk" class="interlanguage-link-target">Estremeñu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target">Euskara</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D9%88%D9%84%D8%AA%D8%B1" title="ولتر – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="ولتر" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target">فارسی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hif mw-list-item"><a href="https://hif.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – fijiansk hindi" lang="hif" hreflang="hif" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Fiji Hindi" data-language-local-name="fijiansk hindi" class="interlanguage-link-target">Fiji Hindi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target">Français</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target">Frysk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target">Gaeilge</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gd mw-list-item"><a href="https://gd.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – skotsk-gælisk" lang="gd" hreflang="gd" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Gàidhlig" data-language-local-name="skotsk-gælisk" class="interlanguage-link-target">Gàidhlig</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target">Galego</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gom mw-list-item"><a href="https://gom.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B5%E0%A5%8D%E0%A4%B9%E0%A5%89%E0%A4%B2%E0%A5%8D%E0%A4%9F%E0%A5%87%E0%A4%B0" title="व्हॉल्टेर – goansk konkani" lang="gom" hreflang="gom" data-title="व्हॉल्टेर" data-language-autonym="गोंयची कोंकणी / Gõychi Konknni" data-language-local-name="goansk konkani" class="interlanguage-link-target">गोंयची कोंकणी / Gõychi Konknni</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EB%B3%BC%ED%85%8C%EB%A5%B4" title="볼테르 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="볼테르" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target">한국어</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ha mw-list-item"><a href="https://ha.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – hausa" lang="ha" hreflang="ha" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Hausa" data-language-local-name="hausa" class="interlanguage-link-target">Hausa</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D5%8E%D5%B8%D5%AC%D5%BF%D5%A5%D6%80" title="Վոլտեր – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Վոլտեր" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target">Հայերեն</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B5%E0%A5%8B%E0%A4%B2%E0%A5%8D%E0%A4%9F%E0%A5%87%E0%A4%AF%E0%A4%B0" title="वोल्टेयर – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="वोल्टेयर" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target">हिन्दी</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target">Hrvatski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target">Ido</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ilo mw-list-item"><a href="https://ilo.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – iloko" lang="ilo" hreflang="ilo" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Ilokano" data-language-local-name="iloko" class="interlanguage-link-target">Ilokano</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id mw-list-item"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target">Bahasa Indonesia</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ia mw-list-item"><a href="https://ia.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – interlingua" lang="ia" hreflang="ia" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Interlingua" data-language-local-name="interlingua" class="interlanguage-link-target">Interlingua</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ie mw-list-item"><a href="https://ie.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – interlingue" lang="ie" hreflang="ie" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Interlingue" data-language-local-name="interlingue" class="interlanguage-link-target">Interlingue</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target">Italiano</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%95%D7%95%D7%9C%D7%98%D7%A8" title="וולטר – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="וולטר" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target">עברית</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv mw-list-item"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target">Jawa</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kbp mw-list-item"><a href="https://kbp.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – kabiye" lang="kbp" hreflang="kbp" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Kabɩyɛ" data-language-local-name="kabiye" class="interlanguage-link-target">Kabɩyɛ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%95%E1%83%9D%E1%83%9A%E1%83%A2%E1%83%94%E1%83%A0%E1%83%98" title="ვოლტერი – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="ვოლტერი" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target">ქართული</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D0%BE%D0%BB%D1%8C%D1%82%D0%B5%D1%80" title="Вольтер – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Вольтер" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target">Қазақша</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kw mw-list-item"><a href="https://kw.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – kornisk" lang="kw" hreflang="kw" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Kernowek" data-language-local-name="kornisk" class="interlanguage-link-target">Kernowek</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target">Kiswahili</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ht mw-list-item"><a href="https://ht.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – haitisk" lang="ht" hreflang="ht" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Kreyòl ayisyen" data-language-local-name="haitisk" class="interlanguage-link-target">Kreyòl ayisyen</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target">Kurdî</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ky mw-list-item"><a href="https://ky.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D0%BE%D0%BB%D1%8C%D1%82%D0%B5%D1%80" title="Вольтер – kirgisisk" lang="ky" hreflang="ky" data-title="Вольтер" data-language-autonym="Кыргызча" data-language-local-name="kirgisisk" class="interlanguage-link-target">Кыргызча</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mrj mw-list-item"><a href="https://mrj.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D0%BE%D0%BB%D1%8C%D1%82%D0%B5%D1%80" title="Вольтер – vestmarisk" lang="mrj" hreflang="mrj" data-title="Вольтер" data-language-autonym="Кырык мары" data-language-local-name="vestmarisk" class="interlanguage-link-target">Кырык мары</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lld mw-list-item"><a href="https://lld.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – ladinsk" lang="lld" hreflang="lld" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Ladin" data-language-local-name="ladinsk" class="interlanguage-link-target">Ladin</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Voltarius" title="Voltarius – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Voltarius" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target">Latina</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Volt%C4%93rs" title="Voltērs – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Voltērs" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target">Latviešu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lb mw-list-item"><a href="https://lb.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – luxemburgsk" lang="lb" hreflang="lb" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Lëtzebuergesch" data-language-local-name="luxemburgsk" class="interlanguage-link-target">Lëtzebuergesch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target">Lietuvių</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lij mw-list-item"><a href="https://lij.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – ligurisk" lang="lij" hreflang="lij" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Ligure" data-language-local-name="ligurisk" class="interlanguage-link-target">Ligure</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-li mw-list-item"><a href="https://li.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – limburgsk" lang="li" hreflang="li" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Limburgs" data-language-local-name="limburgsk" class="interlanguage-link-target">Limburgs</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lfn mw-list-item"><a href="https://lfn.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – lingua franca nova" lang="lfn" hreflang="lfn" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Lingua Franca Nova" data-language-local-name="lingua franca nova" class="interlanguage-link-target">Lingua Franca Nova</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-olo mw-list-item"><a href="https://olo.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – livvisk" lang="olo" hreflang="olo" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Livvinkarjala" data-language-local-name="livvisk" class="interlanguage-link-target">Livvinkarjala</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jbo mw-list-item"><a href="https://jbo.wikipedia.org/wiki/volter" title="volter – lojban" lang="jbo" hreflang="jbo" data-title="volter" data-language-autonym="La .lojban." data-language-local-name="lojban" class="interlanguage-link-target">La .lojban.</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lmo mw-list-item"><a href="https://lmo.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – lombardisk" lang="lmo" hreflang="lmo" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Lombard" data-language-local-name="lombardisk" class="interlanguage-link-target">Lombard</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target">Magyar</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mai mw-list-item"><a href="https://mai.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%AD%E0%A5%8B%E0%A4%B2%E0%A5%8D%E0%A4%9F%E0%A5%87%E0%A4%B0" title="भोल्टेर – maithili" lang="mai" hreflang="mai" data-title="भोल्टेर" data-language-autonym="मैथिली" data-language-local-name="maithili" class="interlanguage-link-target">मैथिली</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%A4%D1%80%D0%B0%D0%BD%D1%81%D0%BE%D0%B0_%D0%92%D0%BE%D0%BB%D1%82%D0%B5%D1%80" title="Франсоа Волтер – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Франсоа Волтер" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target">Македонски</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target">Malagasy</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%B5%E0%B5%8B%E0%B5%BE%E0%B4%9F%E0%B5%8D%E0%B4%9F%E0%B4%AF%E0%B5%BC" title="വോൾട്ടയർ – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="വോൾട്ടയർ" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target">മലയാളം</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mt mw-list-item"><a href="https://mt.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – maltesisk" lang="mt" hreflang="mt" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Malti" data-language-local-name="maltesisk" class="interlanguage-link-target">Malti</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mr mw-list-item"><a href="https://mr.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%B5%E0%A5%8D%E0%A4%B9%E0%A4%BE%E0%A4%B2%E0%A5%8D%E0%A4%9F%E0%A5%87%E0%A4%85%E0%A4%B0" title="व्हाल्टेअर – marathi" lang="mr" hreflang="mr" data-title="व्हाल्टेअर" data-language-autonym="मराठी" data-language-local-name="marathi" class="interlanguage-link-target">मराठी</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xmf mw-list-item"><a href="https://xmf.wikipedia.org/wiki/%E1%83%95%E1%83%9D%E1%83%9A%E1%83%A2%E1%83%94%E1%83%A0%E1%83%98" title="ვოლტერი – mingrelsk" lang="xmf" hreflang="xmf" data-title="ვოლტერი" data-language-autonym="მარგალური" data-language-local-name="mingrelsk" class="interlanguage-link-target">მარგალური</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D9%81%D9%88%D9%84%D8%AA%D9%8A%D8%B1" title="فولتير – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="فولتير" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target">مصرى</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mzn mw-list-item"><a href="https://mzn.wikipedia.org/wiki/%D9%88%D9%84%D8%AA%D8%B1" title="ولتر – mazandarani" lang="mzn" hreflang="mzn" data-title="ولتر" data-language-autonym="مازِرونی" data-language-local-name="mazandarani" class="interlanguage-link-target">مازِرونی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target">Bahasa Melayu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cdo mw-list-item"><a href="https://cdo.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – mindong" lang="cdo" hreflang="cdo" data-title="Voltaire" data-language-autonym="閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄" data-language-local-name="mindong" class="interlanguage-link-target">閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mwl mw-list-item"><a href="https://mwl.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – mirandesisk" lang="mwl" hreflang="mwl" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Mirandés" data-language-local-name="mirandesisk" class="interlanguage-link-target">Mirandés</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mn mw-list-item"><a href="https://mn.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D0%BE%D0%BB%D1%8C%D1%82%D0%B5%D1%80" title="Вольтер – mongolsk" lang="mn" hreflang="mn" data-title="Вольтер" data-language-autonym="Монгол" data-language-local-name="mongolsk" class="interlanguage-link-target">Монгол</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-my mw-list-item"><a href="https://my.wikipedia.org/wiki/%E1%80%97%E1%80%B1%E1%80%AC%E1%80%BA%E1%80%9C%E1%80%BA%E1%80%90%E1%80%B2%E1%80%9A%E1%80%AC%E1%80%B8" title="ဗော်လ်တဲယား – burmesisk" lang="my" hreflang="my" data-title="ဗော်လ်တဲယား" data-language-autonym="မြန်မာဘာသာ" data-language-local-name="burmesisk" class="interlanguage-link-target">မြန်မာဘာသာ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nah mw-list-item"><a href="https://nah.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – nahuatl" lang="nah" hreflang="nah" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Nāhuatl" data-language-local-name="nahuatl" class="interlanguage-link-target">Nāhuatl</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target">Nederlands</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ne mw-list-item"><a href="https://ne.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%AD%E0%A5%8B%E0%A4%B2%E0%A5%8D%E0%A4%9F%E0%A5%87%E0%A4%AF%E0%A4%B0" title="भोल्टेयर – nepali" lang="ne" hreflang="ne" data-title="भोल्टेयर" data-language-autonym="नेपाली" data-language-local-name="nepali" class="interlanguage-link-target">नेपाली</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E3%83%B4%E3%82%A9%E3%83%AB%E3%83%86%E3%83%BC%E3%83%AB" title="ヴォルテール – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="ヴォルテール" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target">日本語</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ce mw-list-item"><a href="https://ce.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D0%BE%D0%BB%D1%8C%D1%82%D0%B5%D1%80" title="Вольтер – tsjetsjensk" lang="ce" hreflang="ce" data-title="Вольтер" data-language-autonym="Нохчийн" data-language-local-name="tsjetsjensk" class="interlanguage-link-target">Нохчийн</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frr mw-list-item"><a href="https://frr.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – nordfrisisk" lang="frr" hreflang="frr" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Nordfriisk" data-language-local-name="nordfrisisk" class="interlanguage-link-target">Nordfriisk</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target">Occitan</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target">Oʻzbekcha / ўзбекча</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pa mw-list-item"><a href="https://pa.wikipedia.org/wiki/%E0%A8%B5%E0%A9%8B%E0%A8%B2%E0%A8%9F%E0%A9%87%E0%A8%85%E0%A8%B0" title="ਵੋਲਟੇਅਰ – panjabi" lang="pa" hreflang="pa" data-title="ਵੋਲਟੇਅਰ" data-language-autonym="ਪੰਜਾਬੀ" data-language-local-name="panjabi" class="interlanguage-link-target">ਪੰਜਾਬੀ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%D9%88%D8%A7%D9%84%D9%B9%DB%8C%D8%A6%D8%B1" title="والٹیئر – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="والٹیئر" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target">پنجابی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pap mw-list-item"><a href="https://pap.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – papiamento" lang="pap" hreflang="pap" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Papiamentu" data-language-local-name="papiamento" class="interlanguage-link-target">Papiamentu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ps mw-list-item"><a href="https://ps.wikipedia.org/wiki/%D9%88%D9%84%D9%BC%DB%90%D8%B1" title="ولټېر – pashto" lang="ps" hreflang="ps" data-title="ولټېر" data-language-autonym="پښتو" data-language-local-name="pashto" class="interlanguage-link-target">پښتو</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-km mw-list-item"><a href="https://km.wikipedia.org/wiki/%E1%9E%9C%E1%9F%89%E1%9E%BB%E1%9E%9B%E1%9E%91%E1%9F%82%E1%9E%9A" title="វ៉ុលទែរ – khmer" lang="km" hreflang="km" data-title="វ៉ុលទែរ" data-language-autonym="ភាសាខ្មែរ" data-language-local-name="khmer" class="interlanguage-link-target">ភាសាខ្មែរ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pcd mw-list-item"><a href="https://pcd.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – pikardisk" lang="pcd" hreflang="pcd" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Picard" data-language-local-name="pikardisk" class="interlanguage-link-target">Picard</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pms mw-list-item"><a href="https://pms.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – piemontesisk" lang="pms" hreflang="pms" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Piemontèis" data-language-local-name="piemontesisk" class="interlanguage-link-target">Piemontèis</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tpi mw-list-item"><a href="https://tpi.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – tok pisin" lang="tpi" hreflang="tpi" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Tok Pisin" data-language-local-name="tok pisin" class="interlanguage-link-target">Tok Pisin</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds mw-list-item"><a href="https://nds.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – nedertysk" lang="nds" hreflang="nds" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Plattdüütsch" data-language-local-name="nedertysk" class="interlanguage-link-target">Plattdüütsch</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl mw-list-item"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target">Polski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt mw-list-item"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target">Português</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-crh mw-list-item"><a href="https://crh.wikipedia.org/wiki/Volter" title="Volter – krimtatarisk" lang="crh" hreflang="crh" data-title="Volter" data-language-autonym="Qırımtatarca" data-language-local-name="krimtatarisk" class="interlanguage-link-target">Qırımtatarca</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target">Română</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-qu mw-list-item"><a href="https://qu.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – quechua" lang="qu" hreflang="qu" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Runa Simi" data-language-local-name="quechua" class="interlanguage-link-target">Runa Simi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rue mw-list-item"><a href="https://rue.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D0%BE%D0%BB%D1%82%D0%B5%D1%80" title="Волтер – rusinsk" lang="rue" hreflang="rue" data-title="Волтер" data-language-autonym="Русиньскый" data-language-local-name="rusinsk" class="interlanguage-link-target">Русиньскый</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D0%BE%D0%BB%D1%8C%D1%82%D0%B5%D1%80" title="Вольтер – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Вольтер" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target">Русский</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sah mw-list-item"><a href="https://sah.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D0%BE%D0%BB%D1%8C%D1%82%D0%B5%D1%80" title="Вольтер – sakha" lang="sah" hreflang="sah" data-title="Вольтер" data-language-autonym="Саха тыла" data-language-local-name="sakha" class="interlanguage-link-target">Саха тыла</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szy mw-list-item"><a href="https://szy.wikipedia.org/wiki/Fu-e-tay%E4%BC%8F%E7%88%BE%E6%B3%B0" title="Fu-e-tay伏爾泰 – sakizaya" lang="szy" hreflang="szy" data-title="Fu-e-tay伏爾泰" data-language-autonym="Sakizaya" data-language-local-name="sakizaya" class="interlanguage-link-target">Sakizaya</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sat mw-list-item"><a href="https://sat.wikipedia.org/wiki/%E1%B1%B5%E1%B1%B7%E1%B1%9A%E1%B1%9E%E1%B1%9B%E1%B1%AE%E1%B1%AD%E1%B1%9F%E1%B1%A8" title="ᱵᱷᱚᱞᱛᱮᱭᱟᱨ – santali" lang="sat" hreflang="sat" data-title="ᱵᱷᱚᱞᱛᱮᱭᱟᱨ" data-language-autonym="ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ" data-language-local-name="santali" class="interlanguage-link-target">ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sc mw-list-item"><a href="https://sc.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – sardisk" lang="sc" hreflang="sc" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Sardu" data-language-local-name="sardisk" class="interlanguage-link-target">Sardu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target">Scots</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target">Shqip</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target">Sicilianu</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-si mw-list-item"><a href="https://si.wikipedia.org/wiki/%E0%B7%80%E0%B7%9C%E0%B6%BD%E0%B7%8A%E0%B6%A7%E0%B7%99%E0%B6%BA%E0%B7%8F%E0%B6%BB%E0%B7%8A" title="වොල්ටෙයාර් – singalesisk" lang="si" hreflang="si" data-title="වොල්ටෙයාර්" data-language-autonym="සිංහල" data-language-local-name="singalesisk" class="interlanguage-link-target">සිංහල</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target">Simple English</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sd badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://sd.wikipedia.org/wiki/%D9%88%D8%A7%D9%84%D9%BD%D8%A6%D8%B1" title="والٽئر – sindhi" lang="sd" hreflang="sd" data-title="والٽئر" data-language-autonym="سنڌي" data-language-local-name="sindhi" class="interlanguage-link-target">سنڌي</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target">Slovenčina</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl mw-list-item"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target">Slovenščina</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%DA%A4%DB%86%DA%B5%D8%AA%DB%8E%D8%B1" title="ڤۆڵتێر – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="ڤۆڵتێر" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target">کوردی</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr mw-list-item"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D0%BE%D0%BB%D1%82%D0%B5%D1%80" title="Волтер – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Волтер" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target">Српски / srpski</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh mw-list-item"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target">Srpskohrvatski / српскохрватски</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target">Suomi</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target">Tagalog</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%B5%E0%AF%8B%E0%AE%B2%E0%AF%8D%E0%AE%9F%E0%AF%8D%E0%AE%9F%E0%AE%AF%E0%AE%B0%E0%AF%8D" title="வோல்ட்டயர் – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="வோல்ட்டயர்" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target">தமிழ்</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-shi mw-list-item"><a href="https://shi.wikipedia.org/wiki/Ful%E1%B9%ADir" title="Fulṭir – tachelhit" lang="shi" hreflang="shi" data-title="Fulṭir" data-language-autonym="Taclḥit" data-language-local-name="tachelhit" class="interlanguage-link-target">Taclḥit</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kab mw-list-item"><a href="https://kab.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – kabylsk" lang="kab" hreflang="kab" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Taqbaylit" data-language-local-name="kabylsk" class="interlanguage-link-target">Taqbaylit</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-roa-tara mw-list-item"><a href="https://roa-tara.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – tarantinsk" lang="nap-x-tara" hreflang="nap-x-tara" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Tarandíne" data-language-local-name="tarantinsk" class="interlanguage-link-target">Tarandíne</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tt mw-list-item"><a href="https://tt.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D0%BE%D0%BB%D1%8C%D1%82%D0%B5%D1%80" title="Вольтер – tatarisk" lang="tt" hreflang="tt" data-title="Вольтер" data-language-autonym="Татарча / tatarça" data-language-local-name="tatarisk" class="interlanguage-link-target">Татарча / tatarça</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-te mw-list-item"><a href="https://te.wikipedia.org/wiki/%E0%B0%B5%E0%B1%8B%E0%B0%B2%E0%B1%8D%E0%B0%9F%E0%B1%86%E0%B0%AF%E0%B0%BF%E0%B0%B0%E0%B1%8D" title="వోల్టెయిర్ – telugu" lang="te" hreflang="te" data-title="వోల్టెయిర్" data-language-autonym="తెలుగు" data-language-local-name="telugu" class="interlanguage-link-target">తెలుగు</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%A7%E0%B8%AD%E0%B8%A5%E0%B9%81%E0%B8%95%E0%B8%A3%E0%B9%8C" title="วอลแตร์ – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="วอลแตร์" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target">ไทย</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tg mw-list-item"><a href="https://tg.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D0%BE%D0%BB%D1%82%D0%B5%D1%80" title="Волтер – tadsjikisk" lang="tg" hreflang="tg" data-title="Волтер" data-language-autonym="Тоҷикӣ" data-language-local-name="tadsjikisk" class="interlanguage-link-target">Тоҷикӣ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-chr mw-list-item"><a href="https://chr.wikipedia.org/wiki/%E1%8F%AC%E1%8E%B5%E1%8F%96%E1%8E%B5" title="ᏬᎵᏖᎵ – cherokesisk" lang="chr" hreflang="chr" data-title="ᏬᎵᏖᎵ" data-language-autonym="ᏣᎳᎩ" data-language-local-name="cherokesisk" class="interlanguage-link-target">ᏣᎳᎩ</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target">Türkçe</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-udm mw-list-item"><a href="https://udm.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D0%BE%D0%BB%D1%8C%D1%82%D0%B5%D1%80" title="Вольтер – udmurtisk" lang="udm" hreflang="udm" data-title="Вольтер" data-language-autonym="Удмурт" data-language-local-name="udmurtisk" class="interlanguage-link-target">Удмурт</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%92%D0%BE%D0%BB%D1%8C%D1%82%D0%B5%D1%80" title="Вольтер – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Вольтер" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target">Українська</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D9%88%D8%A7%D9%84%D9%B9%DB%8C%D8%A6%D8%B1" title="والٹیئر – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="والٹیئر" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target">اردو</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ug mw-list-item"><a href="https://ug.wikipedia.org/wiki/%DB%8B%D9%88%D9%84%D8%AA%D9%89%D8%B1" title="ۋولتىر – uigurisk" lang="ug" hreflang="ug" data-title="ۋولتىر" data-language-autonym="ئۇيغۇرچە / Uyghurche" data-language-local-name="uigurisk" class="interlanguage-link-target">ئۇيغۇرچە / Uyghurche</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-za mw-list-item"><a href="https://za.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – zhuang" lang="za" hreflang="za" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Vahcuengh" data-language-local-name="zhuang" class="interlanguage-link-target">Vahcuengh</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vec mw-list-item"><a href="https://vec.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – venetiansk" lang="vec" hreflang="vec" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Vèneto" data-language-local-name="venetiansk" class="interlanguage-link-target">Vèneto</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vep mw-list-item"><a href="https://vep.wikipedia.org/wiki/Vol%27ter" title="Vol'ter – vepsisk" lang="vep" hreflang="vep" data-title="Vol'ter" data-language-autonym="Vepsän kel’" data-language-local-name="vepsisk" class="interlanguage-link-target">Vepsän kel’</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi mw-list-item"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target">Tiếng Việt</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vo mw-list-item"><a href="https://vo.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – volapyk" lang="vo" hreflang="vo" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Volapük" data-language-local-name="volapyk" class="interlanguage-link-target">Volapük</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fiu-vro mw-list-item"><a href="https://fiu-vro.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – sørestisk" lang="vro" hreflang="vro" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Võro" data-language-local-name="sørestisk" class="interlanguage-link-target">Võro</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target">Winaray</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E4%BC%8F%E5%8E%84%E5%A4%AA" title="伏厄太 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="伏厄太" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target">吴语</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yi mw-list-item"><a href="https://yi.wikipedia.org/wiki/%D7%95%D7%95%D7%90%D7%9C%D7%98%D7%A2%D7%A8" title="וואלטער – jiddisk" lang="yi" hreflang="yi" data-title="וואלטער" data-language-autonym="ייִדיש" data-language-local-name="jiddisk" class="interlanguage-link-target">ייִדיש</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E4%BC%8F%E7%88%BE%E6%B3%B0" title="伏爾泰 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="伏爾泰" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target">粵語</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-diq mw-list-item"><a href="https://diq.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – dimli" lang="diq" hreflang="diq" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Zazaki" data-language-local-name="dimli" class="interlanguage-link-target">Zazaki</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bat-smg mw-list-item"><a href="https://bat-smg.wikipedia.org/wiki/Vuolters" title="Vuolters – samogitisk" lang="sgs" hreflang="sgs" data-title="Vuolters" data-language-autonym="Žemaitėška" data-language-local-name="samogitisk" class="interlanguage-link-target">Žemaitėška</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh mw-list-item"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E4%BC%8F%E7%88%BE%E6%B3%B0" title="伏爾泰 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="伏爾泰" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target">中文</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-btm mw-list-item"><a href="https://btm.wikipedia.org/wiki/Voltaire" title="Voltaire – mandailing" lang="btm" hreflang="btm" data-title="Voltaire" data-language-autonym="Batak Mandailing" data-language-local-name="mandailing" class="interlanguage-link-target">Batak Mandailing</a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zgh mw-list-item"><a href="https://zgh.wikipedia.org/wiki/%E2%B4%BC%E2%B5%93%E2%B5%8D%E2%B5%9F%E2%B5%89%E2%B5%94" title="ⴼⵓⵍⵟⵉⵔ – standard marrokansk tamazight" lang="zgh" hreflang="zgh" data-title="ⴼⵓⵍⵟⵉⵔ" data-language-autonym="ⵜⴰⵎⴰⵣⵉⵖⵜ ⵜⴰⵏⴰⵡⴰⵢⵜ" data-language-local-name="standard marrokansk tamazight" class="interlanguage-link-target">ⵜⴰⵎⴰⵣⵉⵖⵜ ⵜⴰⵏⴰⵡⴰⵢⵜ</a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q9068#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Voltaire" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c">Artikkel</a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Voltaire" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t">Diskusjon</a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" >norsk bokmål </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Voltaire">Les</a></li><li id="ca-ve-edit" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Voltaire&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v">Rediger</a></li><li id="ca-edit" class="collapsible vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Voltaire&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e">Rediger kilde</a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Voltaire&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h">Vis historikk</a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" >Verktøy </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Voltaire">Les</a></li><li id="ca-more-ve-edit" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Voltaire&veaction=edit" title="Rediger siden [v]" accesskey="v">Rediger</a></li><li id="ca-more-edit" class="collapsible vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Voltaire&action=edit" title="Rediger kildekoden for denne siden [e]" accesskey="e">Rediger kilde</a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Voltaire&action=history">Vis historikk</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Voltaire" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j">Lenker hit</a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Voltaire" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k">Relaterte endringer</a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u">Last opp fil</a></li><li id="t-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider" title="Liste over alle spesialsider [q]" accesskey="q">Spesialsider</a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Voltaire&oldid=24786192" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden">Permanent lenke</a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Voltaire&action=info" title="Mer informasjon om denne siden">Sideinformasjon</a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Voltaire&id=24786192&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres">Siter denne siden</a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FVoltaire">Hent forkortet URL</a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FVoltaire">Last ned QR-kode</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Voltaire&action=show-download-screen">Last ned som PDF</a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Voltaire&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p">Utskriftsvennlig versjon</a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Voltaire" hreflang="en">Wikimedia Commons</a></li><li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikiquote mw-list-item"><a href="https://no.wikiquote.org/wiki/Voltaire" hreflang="no">Wikiquote</a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q9068" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g">Wikidata-element</a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24461009">.mw-parser-output .wb-edithandle{display:none;padding-left:0.5em}.mw-parser-output .wd-editable-show .wb-edithandle{display:inline}.mw-parser-output .wd-editable-hide .wb-edithandle{display:none}.mw-parser-output table.infoboks{float:right;border:1px solid #aaa;padding:3px;margin:0.5em 0em 1em 1em;background-color:#f9f9f9;vertical-align:top;text-align:left;font-size:88%}.mw-parser-output table.infoboks tr.overskrift th{text-align:center;font-weight:bold;font-size:larger;border:none}.mw-parser-output table.infoboks tr.bilde td{background-color:#fff;text-align:center;vertical-align:middle;border:none}.mw-parser-output table.infoboks th{border-bottom:1px solid #ccc;text-align:center;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.3em}.mw-parser-output table.infoboks td{background-color:#efefef;border-bottom:1px solid #ccc;margin:4px;padding:3px}.mw-parser-output table.infoboks tr.custom td{background:none;border:none}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad th{text-align:left;font-weight:bold;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td{text-align:left;font-weight:normal;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td.center{text-align:center}.mw-parser-output table.infoboks tr.rad td.headercenter{text-align:center;font-weight:bold;border:none;padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.hode th{padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output table.infoboks tr.bilde td{text-align:center;font-weight:normal;border:none;padding-left:3px;padding-right:3px;padding-top:0;padding-bottom:0;background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output table.infoboks tr.overskrift td{text-align:center;font-weight:bold;background-color:#eee;border:none;padding-left:0px;padding-right:0px;padding-top:0.2em;padding-bottom:0.1em}.mw-parser-output .infoboks.geografi tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.biografi tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.transport tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.bygning tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.infrastruktur tr.overskrift th{background-color:#f9f9f9}.mw-parser-output .infoboks.bred tr.overskrift td{font-size:larger}.mw-parser-output .infoboks.ekstrabred tr.overskrift td{font-size:larger}.mw-parser-output .infoboks.bordered tr.rad th{border-bottom:1px solid #ccc}.mw-parser-output .infoboks.bordered tr.rad td{border-bottom:1px solid #ccc}</style><link rel="mw-deduplicated-inline-style" href="mw-data:TemplateStyles:r24461009"><table class="infobox infoboks biografi fastbredde"><tbody><tr class="hode overskrift"><th colspan="4">Voltaire (François-Marie Arouet)</th></tr> <tr class="bilde" valign="top"><td colspan="4" class="sentrert"><figure class="mw-default-size mw-halign-center" typeof="mw:File/Frameless"><a href="/wiki/Fil:Nicolas_de_Largilli%C3%A8re_-_Portrait_de_Voltaire_(1694-1778)_en_1718_-_P208_-_Mus%C3%A9e_Carnavalet_-_2.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/66/Nicolas_de_Largilli%C3%A8re_-_Portrait_de_Voltaire_%281694-1778%29_en_1718_-_P208_-_Mus%C3%A9e_Carnavalet_-_2.jpg/250px-Nicolas_de_Largilli%C3%A8re_-_Portrait_de_Voltaire_%281694-1778%29_en_1718_-_P208_-_Mus%C3%A9e_Carnavalet_-_2.jpg" decoding="async" width="250" height="375" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/66/Nicolas_de_Largilli%C3%A8re_-_Portrait_de_Voltaire_%281694-1778%29_en_1718_-_P208_-_Mus%C3%A9e_Carnavalet_-_2.jpg/375px-Nicolas_de_Largilli%C3%A8re_-_Portrait_de_Voltaire_%281694-1778%29_en_1718_-_P208_-_Mus%C3%A9e_Carnavalet_-_2.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/66/Nicolas_de_Largilli%C3%A8re_-_Portrait_de_Voltaire_%281694-1778%29_en_1718_-_P208_-_Mus%C3%A9e_Carnavalet_-_2.jpg/500px-Nicolas_de_Largilli%C3%A8re_-_Portrait_de_Voltaire_%281694-1778%29_en_1718_-_P208_-_Mus%C3%A9e_Carnavalet_-_2.jpg 2x" data-file-width="4000" data-file-height="6000" /></a><figcaption></figcaption></figure></td></tr> <tr class="rad"><th colspan="2">Født</th><td colspan="2">François-Marie Arouet <a href="/wiki/21._november" title="21. november">21. nov.</a> <a href="/wiki/1694" title="1694">1694</a><a href="#cite_note-hash-228d2bdd6bb6becaf3d679a1a7e0465355c91945-1">[1]</a><a href="#cite_note-hash-6d6e67eba6aa6e0d170f66c9b903439493701f69-2">[2]</a><a href="#cite_note-hash-1d28221a4f3d9199cbed9cb16c44cdb91e7f5683-3">[3]</a><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q9068?uselang=nb#P569" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a> <a href="/wiki/Paris" title="Paris">Paris</a> (<a href="/wiki/Kongeriket_Frankrike" title="Kongeriket Frankrike">Kongeriket Frankrike</a>)<a href="#cite_note-hash-fc8b52535ea059eab9465f2aea51d0f3b336c5ec-4">[4]</a><a href="#cite_note-hash-2e6b2df088dd3e9454674ca2ea41b0bb8eb5573f-5">[5]</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Død</th><td colspan="2"><a href="/wiki/30._mai" title="30. mai">30. mai</a> <a href="/wiki/1778" title="1778">1778</a><a href="#cite_note-hash-228d2bdd6bb6becaf3d679a1a7e0465355c91945-1">[1]</a><a href="#cite_note-hash-ec3c106b7ded1fe79e7d89931ed8ff015b66399d-6">[6]</a><a href="#cite_note-hash-0f3fff3df43f7d45a6ca33e348a3b0924f254511-7">[7]</a><a href="#cite_note-hash-744cbcb95bdb1e7705b023fef8f1984cd39f38fc-8">[8]</a><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q9068?uselang=nb#P570" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a> (83 år) <a href="/wiki/Paris" title="Paris">Paris</a> (<a href="/wiki/Kongeriket_Frankrike" title="Kongeriket Frankrike">Kongeriket Frankrike</a>)<a href="#cite_note-hash-fc8b52535ea059eab9465f2aea51d0f3b336c5ec-4">[4]</a><a href="#cite_note-hash-2e6b2df088dd3e9454674ca2ea41b0bb8eb5573f-5">[5]</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Beskjeftigelse</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Filosof" class="mw-redirect" title="Filosof">Filosof</a>,<a href="#cite_note-wikidata-02d9c8d2e9b1250b27de9a46a5770d5c657da623-v2-9">[9]</a><a href="#cite_note-wikidata-1d28221a4f3d9199cbed9cb16c44cdb91e7f5683-v2-10">[10]</a> <a href="/wiki/Poet" title="Poet">lyriker</a>,<a href="#cite_note-wikidata-1d28221a4f3d9199cbed9cb16c44cdb91e7f5683-v2-10">[10]</a> <a href="/wiki/Historiker" title="Historiker">historiker</a>,<a href="#cite_note-wikidata-02d9c8d2e9b1250b27de9a46a5770d5c657da623-v2-9">[9]</a> <a href="/wiki/Essayist" class="mw-redirect" title="Essayist">essayist</a>, <a href="/wiki/Dramatiker" title="Dramatiker">dramatiker</a>, selvbiograf, dagbokskriver, dikterjurist, science fiction-forfatter, <a href="/wiki/Encyclop%C3%A9distes" title="Encyclopédistes">Encyclopédistes</a>, korrespondent, <a href="/wiki/Statsviter" class="mw-redirect" title="Statsviter">statsviter</a>, <a href="/wiki/Skribent_(beskjeftigelse)" class="mw-redirect" title="Skribent (beskjeftigelse)">skribent</a><a href="#cite_note-wikidata-17719537c93d3b75709dc5a408afd9a5d3cd7899-v2-11">[11]</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Embete</th><td colspan="2"><ul style="list-style:none none; padding:0px; margin:0px"><li>Historiographer of France (1744–1750)</li><li>seat 33 of the Académie française (1746–1778) <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q9068?uselang=nb#P39" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></li></ul></td></tr><tr class="rad" valign="top"><th colspan="2" class="nowrap">Utdannet ved</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Lyc%C3%A9e_Louis-le-Grand" title="Lycée Louis-le-Grand">Lycée Louis-le-Grand</a></td></tr><tr class="rad" valign="top"><th colspan="2" class="nowrap">Partner(e)</th><td colspan="2"><a href="/wiki/%C3%89milie_du_Ch%C3%A2telet" title="Émilie du Châtelet">Émilie du Châtelet</a></td></tr><tr class="rad" valign="top"><th colspan="2" class="nowrap">Far</th><td colspan="2">François d'Arouet</td></tr><tr class="rad" valign="top"><th colspan="2" class="nowrap">Mor</th><td colspan="2">Marguerite d'Aumard</td></tr><tr class="rad" valign="top"><th colspan="2" class="nowrap">Nasjonalitet</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a><a href="#cite_note-hash-3e2f4f92f80df21f965f5c463a375cf114d7f551-12">[12]</a></td></tr><tr class="rad" valign="top"><th colspan="2" class="nowrap">Gravlagt</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Panth%C3%A9on" title="Panthéon">Panthéon</a> (1791–) Abbaye de Sellières (1778–1791)<a href="#cite_note-hash-3be81d53b68a2f550dc780f9a0413d6931d2f851-13">[13]</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Morsmål</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Fransk" title="Fransk">Fransk</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Språk</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Fransk" title="Fransk">Fransk</a><a href="#cite_note-wikidata-539276d810e2558c95dcb8d12cfc6e68ba795fd7-v2-14">[14]</a></td></tr><tr class="rad" valign="top"><th colspan="2" class="nowrap">Medlem av</th><td colspan="2"> <div class="mw-collapsible mw-collapsed"> <div class="sentrert">7 oppføringer</div> <div class="mw-collapsible-content"><a href="/wiki/Royal_Society" title="Royal Society">Royal Society</a> (1743–)<a href="#cite_note-hash-29a7cd495437e393f512a71af8be023a5e55dbc0-15">[15]</a> <a href="/wiki/Acad%C3%A9mie_fran%C3%A7aise" title="Académie française">Académie française</a> (1746–) <a href="/wiki/Det_pr%C3%B8yssiske_vitenskapsakademiet" title="Det prøyssiske vitenskapsakademiet">Det prøyssiske vitenskapsakademiet</a> (1746–)<a href="#cite_note-hash-9ce0e019e09ca2d5ae0284a26abcffee7f4bc704-16">[16]</a> <a href="/wiki/Det_russiske_vitenskapsakademi" title="Det russiske vitenskapsakademi">Det russiske vitenskapsakademi</a><a href="#cite_note-hash-0ab24cfe74392318a3d9f32a18fe142af694abe2-17">[17]</a> <a href="/wiki/Kungliga_Vitterhets_Historie_och_Antikvitets_Akademien" title="Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien">Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien</a> (1774–)<a href="#cite_note-hash-77301b8fd12323fd3c7c429cc8928f2ad4b951c7-18">[18]</a> <a href="/wiki/Frimureri" title="Frimureri">frimureri</a> (1778–)<a href="#cite_note-hash-270b4ec1a5d4e93b507e98571d62ed770caee61d-19">[19]</a> Accademia della Crusca</div> </div> </td></tr><tr class="rad" valign="top"><th colspan="2" class="nowrap">Utmerkelser</th><td colspan="2">Pour le Mérite for vitenskap og kunst Fellow of the Royal Society (1743)<a href="#cite_note-hash-29a7cd495437e393f512a71af8be023a5e55dbc0-15">[15]</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Pseudonym" title="Pseudonym">Pseudonym</a></th><td colspan="2">Voltaire, Bénédictin</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Periode</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Fritenker" title="Fritenker">Fritenker</a>, <a href="/wiki/Opplysningstiden" title="Opplysningstiden">Opplysningstiden</a>, <a href="/wiki/Deisme" title="Deisme">deisme</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2"><a href="/wiki/Litter%C3%A6re_sjangre" title="Litterære sjangre">Sjanger</a></th><td colspan="2"><a href="/wiki/Roman" title="Roman">Roman</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Viktige verk</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Candide" title="Candide">Candide</a>, Zadig or Destiny, Zaïre, Letters on the English, <a href="/wiki/Dictionnaire_philosophique" title="Dictionnaire philosophique">Dictionnaire philosophique</a>, The Huron; or, Pupil of Nature, Mahomet, Correspondence of Voltaire</td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Påvirket av</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Blaise_Pascal" title="Blaise Pascal">Blaise Pascal</a>, <a href="/wiki/Marcus_Tullius_Cicero" title="Marcus Tullius Cicero">Marcus Tullius Cicero</a>, <a href="/wiki/Lukian" title="Lukian">Lukian</a>, <a href="/wiki/Pierre_Bayle" title="Pierre Bayle">Pierre Bayle</a>, Ibn Tufail, <a href="/wiki/Nicolas_Malebranche" title="Nicolas Malebranche">Nicolas Malebranche</a>, <a href="/wiki/Henry_St_John" title="Henry St John">Henry St John</a>, <a href="/wiki/Zarathustra" title="Zarathustra">Zarathustra</a>, <a href="/wiki/Konfucius" title="Konfucius">Konfucius</a>, <a href="/wiki/Miguel_de_Cervantes" title="Miguel de Cervantes">Miguel de Cervantes</a>, <a href="/wiki/William_Shakespeare" title="William Shakespeare">William Shakespeare</a>, <a href="/wiki/Jean_Racine" title="Jean Racine">Jean Racine</a>, <a href="/wiki/Platon" title="Platon">Platon</a>, <a href="/wiki/John_Locke" title="John Locke">John Locke</a>, <a href="/wiki/Isaac_Newton" title="Isaac Newton">Isaac Newton</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">Påvirket</th><td colspan="2"><a href="/wiki/Victor_Hugo" title="Victor Hugo">Victor Hugo</a>, <a href="/wiki/Thomas_Paine" title="Thomas Paine">Thomas Paine</a>, <a href="/wiki/Marquis_de_Sade" class="mw-redirect" title="Marquis de Sade">Marquis de Sade</a>, <a href="/wiki/Friedrich_Nietzsche" title="Friedrich Nietzsche">Friedrich Nietzsche</a>, <a href="/wiki/A.J._Ayer" class="mw-redirect" title="A.J. Ayer">A.J. Ayer</a></td></tr><tr class="rad"><th colspan="2">IMDb</th><td colspan="2"><a class="external text" href="https://wikidata-externalid-url.toolforge.org/?p=345&url_prefix=https://www.imdb.com/&id=nm0901806">IMDb</a></td></tr> <tr class="overskrift" valign="top"><td colspan="4">Signatur</td></tr> <tr class="bilde" valign="top"><td colspan="4" class="sentrert"><figure class="mw-default-size mw-halign-center" typeof="mw:File/Frameless"><a href="/wiki/Fil:%D0%91%D0%A1%D0%AD1._%D0%90%D0%B2%D1%82%D0%BE%D0%B3%D1%80%D0%B0%D1%84._%D0%90%D0%B2%D1%82%D0%BE%D0%B3%D1%80%D0%B0%D1%84%D1%8B._5.svg" class="mw-file-description"><img alt="Voltaires signatur" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/%D0%91%D0%A1%D0%AD1._%D0%90%D0%B2%D1%82%D0%BE%D0%B3%D1%80%D0%B0%D1%84._%D0%90%D0%B2%D1%82%D0%BE%D0%B3%D1%80%D0%B0%D1%84%D1%8B._5.svg/250px-%D0%91%D0%A1%D0%AD1._%D0%90%D0%B2%D1%82%D0%BE%D0%B3%D1%80%D0%B0%D1%84._%D0%90%D0%B2%D1%82%D0%BE%D0%B3%D1%80%D0%B0%D1%84%D1%8B._5.svg.png" decoding="async" width="250" height="78" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/%D0%91%D0%A1%D0%AD1._%D0%90%D0%B2%D1%82%D0%BE%D0%B3%D1%80%D0%B0%D1%84._%D0%90%D0%B2%D1%82%D0%BE%D0%B3%D1%80%D0%B0%D1%84%D1%8B._5.svg/375px-%D0%91%D0%A1%D0%AD1._%D0%90%D0%B2%D1%82%D0%BE%D0%B3%D1%80%D0%B0%D1%84._%D0%90%D0%B2%D1%82%D0%BE%D0%B3%D1%80%D0%B0%D1%84%D1%8B._5.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/%D0%91%D0%A1%D0%AD1._%D0%90%D0%B2%D1%82%D0%BE%D0%B3%D1%80%D0%B0%D1%84._%D0%90%D0%B2%D1%82%D0%BE%D0%B3%D1%80%D0%B0%D1%84%D1%8B._5.svg/500px-%D0%91%D0%A1%D0%AD1._%D0%90%D0%B2%D1%82%D0%BE%D0%B3%D1%80%D0%B0%D1%84._%D0%90%D0%B2%D1%82%D0%BE%D0%B3%D1%80%D0%B0%D1%84%D1%8B._5.svg.png 2x" data-file-width="532" data-file-height="165" /></a><figcaption></figcaption></figure></td></tr> <tr class="rad"><td colspan="4"><hr /><div class="sentrert"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Voltaire" class="extiw" title="commons:Category:Voltaire">Voltaire på Commons</a></div></td></tr> </tbody></table> Voltaire, døpt François-Marie Arouet, (født <a href="/wiki/21._november" title="21. november">21. november</a> <a href="/wiki/1694" title="1694">1694</a>, død <a href="/wiki/30._mai" title="30. mai">30. mai</a> <a href="/wiki/1778" title="1778">1778</a>) var en <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">fransk</a> historiker og forfatter av essay og filosofiske avhandlinger i <a href="/wiki/Opplysningstiden" title="Opplysningstiden">opplysningstiden</a>, kjent for sin skarpe intelligens og for å være en tidlig og modig talsmann for <a href="/wiki/Menneskerettigheter" title="Menneskerettigheter">menneskerettigheter</a>, inkludert <a href="/wiki/Religionsfrihet" title="Religionsfrihet">religionsfrihet</a> og <a href="/wiki/Frihandel" title="Frihandel">frihandel</a>. Voltaire var en produktiv forfatter og skrev verker i bortimot hver eneste litterære form og <a href="/wiki/Sjanger" title="Sjanger">sjangre</a>, inkludert <a href="/wiki/Skuespill" class="mw-redirect" title="Skuespill">skuespill</a>, <a href="/wiki/Poesi" title="Poesi">poesi</a>, <a href="/wiki/Roman" title="Roman">romaner</a>, <a href="/wiki/Essay" title="Essay">essayer</a>, <a href="/wiki/Historie" title="Historie">historiske</a> og <a href="/wiki/Vitenskap" title="Vitenskap">vitenskapelige</a> verker, mer enn 20 000 brev og mer enn 2000 bøker og <a href="/wiki/Pamflett" title="Pamflett">pamfletter</a>. Han var frimodig talsmann for sosiale reformer, til tross for <a href="/wiki/Sensur" title="Sensur">sensurlover</a> og harde straffer for de som brøt lovene. Som en <a href="/wiki/Satire" title="Satire">satirisk</a> polemiker benyttet han hyppige sine skrifter og bøker for å kritisere <a href="/wiki/Den_katolske_kirken" class="mw-redirect" title="Den katolske kirken">den katolske kirkens</a> <a href="/wiki/Dogme" title="Dogme">dogmer</a> og franske institusjoner i sin samtid. Han var en ledende representant for <a href="/wiki/Deisme" title="Deisme">deisme</a>, en tenkning som hevdet at det fins en gud som har skapt alt, men som ikke styrer verden.<a href="#cite_note-20">[20]</a> Voltaire var en av flere kjente forfattere i opplysningstiden, sammen med blant annet <a href="/wiki/Charles_Montesquieu" title="Charles Montesquieu">Charles Montesquieu</a>, <a href="/wiki/John_Locke" title="John Locke">John Locke</a> og <a href="/wiki/Jean-Jacques_Rousseau" title="Jean-Jacques Rousseau">Jean-Jacques Rousseau</a>, som påvirket andre betydelige tenkere som igjen hadde innflytelse på både <a href="/wiki/Den_franske_revolusjon" title="Den franske revolusjon">den franske</a> som <a href="/wiki/Den_amerikanske_revolusjon" title="Den amerikanske revolusjon">den amerikanske revolusjon</a>.<a href="#cite_note-21">[21]</a> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Biografi">Biografi</h2>[<a href="/w/index.php?title=Voltaire&veaction=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Biografi" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Voltaire&action=edit&section=1" title="Rediger kildekoden til seksjonen Biografi">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Tidlig_liv">Tidlig liv</h3>[<a href="/w/index.php?title=Voltaire&veaction=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Tidlig liv" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Voltaire&action=edit&section=2" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tidlig liv">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Ung-filosof.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b2/Ung-filosof.jpg/200px-Ung-filosof.jpg" decoding="async" width="200" height="249" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b2/Ung-filosof.jpg/300px-Ung-filosof.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b2/Ung-filosof.jpg/400px-Ung-filosof.jpg 2x" data-file-width="462" data-file-height="575" /></a><figcaption> Voltaire og en hest, maleri av Jan Huber, mellom 1750–1775, <a href="/wiki/Eremitasjen" title="Eremitasjen">Eremitasjen</a>, <a href="/wiki/St._Petersburg" title="St. Petersburg">St. Petersburg</a>)</figcaption></figure> François Marie Arouet (Voltaire) ble født i <a href="/wiki/Paris" title="Paris">Paris</a> som den yngste av fem barn (hvor kun tre overlevde barndommen)<a href="#cite_note-22">[22]</a> i en middelklassefamilie. Faren var François Arouet (1650 – 1. januar 1722), en <a href="/wiki/Notarius" class="mw-redirect" title="Notarius">notarius</a> som en mindre posisjon ved statskassen, og hans hustru Marie Marguerite d'Aumart (ca. 1660 – 13. juli 1701). Moren, som han mistet da han var 7 år gammel, kom fra en bedre familie i <a href="/wiki/Poitou" title="Poitou">Poitou</a>.<a href="#cite_note-23">[23]</a> Voltaire fikk sin utdannelse ved <a href="/wiki/Jesuittordenen" title="Jesuittordenen">jesuittskolen</a> <a href="/wiki/Lyc%C3%A9e_Louis-le-Grand" title="Lycée Louis-le-Grand">Collège Louis-le-Grand</a> (1704–1711) hvor han lærte <a href="/wiki/Latin" title="Latin">latin</a> og <a href="/wiki/Gresk" title="Gresk">gresk</a>; senere i livet behersket han flytende <a href="/wiki/Italiensk" title="Italiensk">italiensk</a>, <a href="/wiki/Spansk" title="Spansk">spansk</a> og <a href="/wiki/Engelsk" title="Engelsk">engelsk</a>.<a href="#cite_note-24">[24]</a> François Marie var meget lærenem. Til tross for at han var et svakelig barn kunne han tre år gammel utenat dikt. Han var så svak ved fødselen at han ikke var forventet å leve, og var siden syk og <a href="/wiki/Hypokondri" title="Hypokondri">hypokondrisk</a> resten av livet. Hans biografer har antydet at som stadig sengeliggende utviklet han et livlig sinn. Selv som ung student var han kjent for sin intelligens, vittighet og impulsive vesen. Hans søster og mor, som sto ham nær, døde mens han var ung, og han skilte lag med sin bror over spørsmålet religiøs toleranse.<a href="#cite_note-25">[25]</a> Det var guttens <a href="/wiki/Fritenker" title="Fritenker">fritenkelige</a> gudfar, abbeden av Châteauneuf, som innførte ham i litteraturens verden og preget ham til å mislike overtro og fanatisme, foruten å lære gutten å skrive dikt. Han var derfor godt forberedt da han begynte på jesuittskolen hvor han begeistret tilegnet seg jesuittenes blanding av <a href="/wiki/Klassisisme" class="mw-redirect" title="Klassisisme">klassisisme</a> og verdensklokskap, lærte seg <a href="/wiki/Retorikk" title="Retorikk">retorisk</a> stilkunst, de store poetiske sjangrene <a href="/wiki/Epos" title="Epos">eposet</a> og <a href="/wiki/Tragedie" title="Tragedie">tragedien</a>, og den resonnerende prosa som dialogen. Tolv år gammel skrev han poengtert selskapsdikt og ble introdusert for <a href="/wiki/Ninon_de_l%27Enclos" class="mw-redirect" title="Ninon de l'Enclos">Ninon de l'Enclos</a>, den gamle dame og tidligere kurtisane, som etterlot ham penger i sitt testamente for å kjøpe bøker.<a href="#cite_note-26">[26]</a> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Hubert_-_La_Bastille.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0c/Hubert_-_La_Bastille.jpg/250px-Hubert_-_La_Bastille.jpg" decoding="async" width="250" height="163" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0c/Hubert_-_La_Bastille.jpg/375px-Hubert_-_La_Bastille.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/0c/Hubert_-_La_Bastille.jpg 2x" data-file-width="450" data-file-height="293" /></a><figcaption>Voltaire satt nesten et år uskyldig fengslet i det fryktede <a href="/wiki/Bastillen" title="Bastillen">Bastillen</a>.</figcaption></figure> Ved den tiden hvor han forlot skolen hadde Voltaire allerede besluttet å bli forfatter, men i mot ønskene til hans far som ville at han skulle bli sakfører. Voltaire, som lot som han arbeidet for en advokat i Paris, tilbrakte det meste av sin tid med å skrive poesi. Da hans far oppdaget dette sendte han sønnen til <a href="/wiki/Caen" title="Caen">Caen</a> i <a href="/wiki/Normandie" title="Normandie">Normandie</a> for å studere <a href="/wiki/Juss" class="mw-redirect" title="Juss">juss</a>. Voltaire fortsatte uansett å skrive, produserte essay og skrifter om historie som ikke alltid utmerket seg for sin nøyaktighet. Voltaires intelligens gjorde ham populær blant en del av de <a href="/wiki/Aristokrati" title="Aristokrati">aristokratiske</a> familiene som han omgikk. Hans far skaffet ham en jobb som sekretær for den franske ambassadøren i <a href="/wiki/Nederlandene" title="Nederlandene">Nederlandene</a>. Her ble Voltaire forelsket i en fransk flyktning ved navn Catherine Olympe Dunoyer; «vakker, men knapt utdannet».<a href="#cite_note-27">[27]</a> Hans far oppdaget dette forholdet og tvang sønnen til å komme tilbake til Frankrike. Tilbake i Paris i 1714 arbeidet Voltaire en stund for en advokat, men var i økende grad mest opptatt av litteraturen, noe også hans far etterhvert begynte å akseptere. Han bevegde seg innenfor de litterære og intellektuelle sirkler, og kom seg også innenfor aristokratiske hjem hvor han ble populær med satiriske dikt. En av de mest eksklusive adresser var det mindre hoffet til en akseptert sønn utenfor ekteskap av <a href="/wiki/Ludvig_XIV_av_Frankrike" title="Ludvig XIV av Frankrike">Ludvig XIV av Frankrike</a>, <a href="/wiki/Louis_Auguste_de_Bourbon,_duc_du_Maine" title="Louis Auguste de Bourbon, duc du Maine">hertugen av Maine</a> og hans hustru <a href="/w/index.php?title=Anne_Louise_B%C3%A9n%C3%A9dicte_de_Bourbon&action=edit&redlink=1" class="new" title="Anne Louise Bénédicte de Bourbon (ikke skrevet ennå)">Bénédicte</a>. Ludvig XIV, som døde i 1715, hadde innsatt sin nevø, <a href="/wiki/Filip_II_av_Orl%C3%A9ans" title="Filip II av Orléans">Filip II av Orléans</a>, som regent for den unge konge <a href="/wiki/Ludvig_XV_av_Frankrike" title="Ludvig XV av Frankrike">Ludvig XV av Frankrike</a>. I 1716 leste Voltaire for hertugen av Maine et <a href="/wiki/Satire" title="Satire">satirisk</a> dikt hvor han ga hentydninger til ryktet at Filip II hadde et <a href="/wiki/Incest" title="Incest">incestuøs</a> forhold til sin egen datter. Denne skandalen lekket ut, og i egenskap av være regent fikk Filip II bannlyst Voltaire fra Paris. Etter å ha tilbragt flere måneder som gjest ved slottet til den unge hertugen av Sully fikk han tillatelse til å komme tilbake om han adresserte <a href="/wiki/Epistel" title="Epistel">epistel</a> formet som en bønn og en hyllest til Filip II. Ikke før Voltaire var tilbake i Paris før han komponerte et satirisk dikt om regenten. Denne gangen ble straffen langt mer alvorlig. I mai <a href="/wiki/1717" title="1717">1717</a> ble han fengslet i <a href="/wiki/Bastillen" title="Bastillen">Bastillen</a>. Takket være innblandingen til innflytelsesrike beskyttere ble han løslatt etter elleve måneder, men ble forvist fra Paris. Først i oktober <a href="/wiki/1718" title="1718">1718</a>, bortimot et og halvt år senere, kom han tilbake, og da med et nytt navn; Voltaire. I fengselet kunne han uforstyrret jobbe med sin ånd og kom ut av fangenskapet med en ferdig tragedie, tragedien <a href="/w/index.php?title=%C5%92dipe&action=edit&redlink=1" class="new" title="Œdipe (ikke skrevet ennå)">Œdipe</a>, sitt første skuespill, og utkast til et heltedikt. Dennes suksess ved oppsetningen den 8. november 1718 etablerte hans omdømme. Stykket gjorde ikke noe forsøk på nyvinninger av <a href="/wiki/%C3%98dipus" class="mw-redirect" title="Ødipus">Ødipusmyten</a>, men forsøkte å gjenoppdage den <a href="/wiki/Antikkens_Hellas" title="Antikkens Hellas">antikke greske</a> enkelhet.<a href="#cite_note-28">[28]</a> Allerede her gjør han seg til talsmann for en mistro til religionen og dens representanter: «Våre prester er på ingen måte det som et tåpelig folk tar dem for; det er vår godtroenhet som er grunnlaget for alt hva de vet: <dl><dd>Nos prêtres ne sont point ce qu’un vain peuple pense.</dd> <dd>Notre crédulité fait toute leur science.»</dd></dl> Etter at han kom ut av Bastillen i april 1718 kalte han seg for Arouet de Voltaire eller bare Voltaire. Bakgrunne til dette navnet er hyppig diskutert. Den vanligste antagelsen er at det er et <a href="/wiki/Anagram" title="Anagram">anagram</a> av en variant av hans dåpsnavn, Arouet l.j., det vil si Arouet le jeune (Arouet den yngre). U er byttet ut med v og j med i, noe som var vanlig på den tiden. Det er som Monsieur de Voltaire hans navn blir kjent over hele Europa.<a href="#cite_note-29">[29]</a> Voltaire hadde to store ønsker; han ville bli rik og en stor forfatter. Etter farens død i <a href="/wiki/1722" title="1722">1722</a> arvet han noen midler. Allerede tidlig plasserte han penger ved gode venners hjelp i heldige investeringer, like dristige som dyktige, og tjente stort på leveranser til hæren og oversjøisk handel. Senere i England levde han hos en rik handelsmann som han ikke bare lærte om engelsk samfunnsliv, men også om økonomi og forretninger. Voltaire ble med tiden en umåtelig rik mann. Materiell framgang var for Voltaire en målestokk på samfunnets framskritt.<a href="#cite_note-30">[30]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Eksil_og_politikk">Eksil og politikk</h3>[<a href="/w/index.php?title=Voltaire&veaction=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Eksil og politikk" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Voltaire&action=edit&section=3" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksil og politikk">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:VOLTAIRE_Lettres_sur_les_Anglois_Titel-3.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fe/VOLTAIRE_Lettres_sur_les_Anglois_Titel-3.jpg/250px-VOLTAIRE_Lettres_sur_les_Anglois_Titel-3.jpg" decoding="async" width="250" height="425" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/fe/VOLTAIRE_Lettres_sur_les_Anglois_Titel-3.jpg 1.5x" data-file-width="340" data-file-height="578" /></a><figcaption>Lettres philosophiques sur les Anglais (Filosofiske brev om de engelske) 1733</figcaption></figure> <dl><dt>England</dt></dl> Voltaire hadde en særlig begavelse for å være vittig, bitende, og ofte skarp kritisk, egenskaper som har gjort Voltaire kjent og beundret i ettertiden, men det var nettopp de samme egenskapene som gjorde ham meget upopulær hos sine franske samtidige, inkludert store deler av det franske aristokratiet. Han var like bitende muntlig som skriftlig. I et selskap i 1725 følte en ung adelsmann seg fornærmet og lot Voltaire senere bli prylt i sitt nærvær. Voltaire lot det høre at han aktet å utfordre adelsmannen til <a href="/wiki/Duell" title="Duell">duell</a>, men adelsmannens familie skaffet seg et kongelig <a href="/wiki/Lettre_de_cachet" title="Lettre de cachet">lettre de cachet</a>, et ugjenkallelig og egenmektig straffepåbud signert av den franske kongen. Et slikt straffepåbud var noe den franske adelen benyttet seg av for å kvitte seg med ubehagelige fiender. Personen som var navngitt kunne bli fengslet eller sendt i eksil, innenfor eller utenfor Frankrike. Ettersom hensikten med straffeforbudet ikke var rettssak, kunne den anklagede ikke forsvare seg i rettssal. Voltaire valgte i 1726 å gå i eksil i England framfor i fengsel.<a href="#cite_note-The_Life_of_Voltaire-31">[31]</a> Disse hendelsene markerte begynnelsen på Voltaires forsøk på å endre og forbedre det franske rettssystemet. Voltaires eksil i <a href="/wiki/Storbritannia" title="Storbritannia">Storbritannia</a> varte i bortimot tre år, og hans engelske erfaringer påvirket mange av hans ideer. Under sitt opphold i England ble han tiltrukket av filosofien <a href="/wiki/John_Locke" title="John Locke">John Locke</a> og skriftene til matematikeren <a href="/wiki/Isaac_Newton" title="Isaac Newton">Isaac Newton</a>, og han studerte den filosofiske retningen <a href="/wiki/Rasjonalisme" title="Rasjonalisme">rasjonalisme</a> og ikke minst <a href="/wiki/Naturvitenskap" title="Naturvitenskap">naturvitenskapene</a>. Han bodde i <a href="/wiki/Wandsworth" title="Wandsworth">Wandsworth</a> utenfor <a href="/wiki/London" title="London">London</a> hos en rik kjøpmann ved navn Everard Falkener.<a href="#cite_note-32">[32]</a> Han ble kjent med <a href="/wiki/Alexander_Pope" title="Alexander Pope">Alexander Pope</a>, <a href="/wiki/William_Congreve" title="William Congreve">William Congreve</a> og <a href="/wiki/John_Gay" title="John Gay">John Gay</a>. Han kunne selv lite <a href="/wiki/Engelsk" title="Engelsk">engelsk</a> da han kom til England, men alle med bedre utdannelse kunne snakke fransk, og i teateret lærte han seg selv engelsk. Han utviklet en interesse for tidlig engelsk litteratur, særlig dramaene til <a href="/wiki/William_Shakespeare" title="William Shakespeare">William Shakespeare</a>, som fortsatt var lite kjent på kontinentet på denne tiden. Til tross for at han pekte ut Shakespeares avvik fra <a href="/wiki/Nyklassisisme" class="mw-redirect" title="Nyklassisisme">nyklassisismens</a> standarder, anså Voltaire at Shakespeare var et forbilde som franske forfattere burde se opp til, ettersom franske drama, til tross for de var mer polerte, manglet Shakespeares scenedrama. I England jobbet han videre med et heltedikt han hadde påbegynt under sitt fengselsopphold i Bastillen, utgitt første gang i 1723 under tittelen La Ligue ou Henri le Grand. Denne «Henrik den store» er den folkekjære <a href="/wiki/Henrik_IV_av_Frankrike" title="Henrik IV av Frankrike">Henrik IV</a> som avsverget sin <a href="/wiki/Protestantisme" title="Protestantisme">protestantiske</a> tro for kronen og fredens skyld. Den bearbeidede utgaven Le Henriade (Henriaden) ble utgitt i 1728, tilegnet den britiske dronning. Det var et storslått <a href="/wiki/Epos" title="Epos">epos</a> i versemålet <a href="/wiki/Aleksandriner" title="Aleksandriner">aleksandriner</a> i ti sanger, i det ytre et nyklassisistisk paradenummer i det episke apparatet til <a href="/wiki/Vergil" title="Vergil">Vergil</a>, <a href="/wiki/Marcus_Ann%C3%A6us_Lucanus" title="Marcus Annæus Lucanus">Lucanus</a> og <a href="/wiki/Torquato_Tasso" title="Torquato Tasso">Torquato Tasso</a>. Istedenfor klassiske guder benyttes personfiseringer av striden, la Discorde, av religionen og fanatismen. Med bred <a href="/wiki/Retorikk" title="Retorikk">retorisk</a> pensel skildret han 1500-tallets blodige religionskriger og lovpriste toleransen. I renessansen og klassisismen var det en nasjonal prestisjesak å forfatte et høyverdig epos i klassisk ånd, men før Voltaire hadde alle forsøk vært mislykket. Henriaden oppfylte alle samtidens krav til et stort mesterverk og verkets «stilistiske og metriske eleganse kunne ikke engang Voltaires fiender fornekte».<a href="#cite_note-33">[33]</a> Diktverket ble meget godt likt, og ble utgitt gjentatte ganger, men den franske kongen <a href="/wiki/Ludvig_XV_av_Frankrike" title="Ludvig XV av Frankrike">Ludvig XV</a> og kirken var mindre begeistret ettersom Henriaden priste religionsfriheten og talte mot religiøs undertrykkelse, noe som ble betraktet som et angrep på det bestående.<a href="#cite_note-34">[34]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Tilbake_i_Frankrike">Tilbake i Frankrike</h3>[<a href="/w/index.php?title=Voltaire&veaction=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Tilbake i Frankrike" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Voltaire&action=edit&section=4" title="Rediger kildekoden til seksjonen Tilbake i Frankrike">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Atelier_de_Nicolas_de_Largilli%C3%A8re,_portrait_de_Voltaire,_d%C3%A9tail_(mus%C3%A9e_Carnavalet)_-002.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/Atelier_de_Nicolas_de_Largilli%C3%A8re%2C_portrait_de_Voltaire%2C_d%C3%A9tail_%28mus%C3%A9e_Carnavalet%29_-002.jpg/250px-Atelier_de_Nicolas_de_Largilli%C3%A8re%2C_portrait_de_Voltaire%2C_d%C3%A9tail_%28mus%C3%A9e_Carnavalet%29_-002.jpg" decoding="async" width="250" height="313" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/Atelier_de_Nicolas_de_Largilli%C3%A8re%2C_portrait_de_Voltaire%2C_d%C3%A9tail_%28mus%C3%A9e_Carnavalet%29_-002.jpg/375px-Atelier_de_Nicolas_de_Largilli%C3%A8re%2C_portrait_de_Voltaire%2C_d%C3%A9tail_%28mus%C3%A9e_Carnavalet%29_-002.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/Atelier_de_Nicolas_de_Largilli%C3%A8re%2C_portrait_de_Voltaire%2C_d%C3%A9tail_%28mus%C3%A9e_Carnavalet%29_-002.jpg/500px-Atelier_de_Nicolas_de_Largilli%C3%A8re%2C_portrait_de_Voltaire%2C_d%C3%A9tail_%28mus%C3%A9e_Carnavalet%29_-002.jpg 2x" data-file-width="4000" data-file-height="5000" /></a><figcaption>Voltaire, maleri av Catherine Lusurier, 1778.</figcaption></figure> Da Voltaire kom tilbake til Frankrike i begynnelsen av 1729 fortsatte han sin litterære karriere. Ved denne tiden utga han teaterstykker som Brutus, Zaire og Eriphyle. Hans ideal var de store franske tragedier, særlig de til <a href="/wiki/Jean_Racine" title="Jean Racine">Jean Racine</a>, men han søkte en fornyelse i Shakespeares ånd, særlig i handlingen på scenen, og innførte til dels voldsomme opptrinn. Med Zaire (1732) gjorde han en av århundrets mest elskede tragedier. Handlingen foregikk i <a href="/wiki/Jerusalem" title="Jerusalem">Jerusalem</a> i <a href="/wiki/Korstog" title="Korstog">korsfarertiden</a>. Den <a href="/wiki/Muslim" class="mw-redirect" title="Muslim">muslimske</a> sultan Orosmane elsker Zaire, og hun ham. Hun er født i fangenskap og oppdratt muslimsk, men lærer at hun er født <a href="/wiki/Kristendom" title="Kristendom">kristen</a> og søster av den kristne ridderen Nérestan, og begge er barn av den gamle kong Lusignan. Hun erkjenner sin kristne arv og lover Nérestan å la seg døpe, enda hun elsker sultanen, men da hun vakler blir Orosmane grepet av sinnssyke og dreper henne ved en misforståelse. Orosmane begår deretter selvmord. Hos Voltaire er religiøsitet og fanatisme en tosidig sak, og når sjalusi kan drepe er kjærlighetens pasjon også suspekt. Innenfor den særegne voltairske tragedien framstiller han dramatiske scener i pittoresk miljø, men innenfor den klassiske tragedies tre enheter i tradisjonelle aleksanderiner.<a href="#cite_note-35">[35]</a> <figure class="mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Inconnu,_portrait_de_madame_Du_Ch%C3%A2telet_%C3%A0_sa_table_de_travail,_d%C3%A9tail_(ch%C3%A2teau_de_Breteuil)_-001.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/97/Inconnu%2C_portrait_de_madame_Du_Ch%C3%A2telet_%C3%A0_sa_table_de_travail%2C_d%C3%A9tail_%28ch%C3%A2teau_de_Breteuil%29_-001.jpg/200px-Inconnu%2C_portrait_de_madame_Du_Ch%C3%A2telet_%C3%A0_sa_table_de_travail%2C_d%C3%A9tail_%28ch%C3%A2teau_de_Breteuil%29_-001.jpg" decoding="async" width="200" height="236" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/97/Inconnu%2C_portrait_de_madame_Du_Ch%C3%A2telet_%C3%A0_sa_table_de_travail%2C_d%C3%A9tail_%28ch%C3%A2teau_de_Breteuil%29_-001.jpg/300px-Inconnu%2C_portrait_de_madame_Du_Ch%C3%A2telet_%C3%A0_sa_table_de_travail%2C_d%C3%A9tail_%28ch%C3%A2teau_de_Breteuil%29_-001.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/97/Inconnu%2C_portrait_de_madame_Du_Ch%C3%A2telet_%C3%A0_sa_table_de_travail%2C_d%C3%A9tail_%28ch%C3%A2teau_de_Breteuil%29_-001.jpg/400px-Inconnu%2C_portrait_de_madame_Du_Ch%C3%A2telet_%C3%A0_sa_table_de_travail%2C_d%C3%A9tail_%28ch%C3%A2teau_de_Breteuil%29_-001.jpg 2x" data-file-width="460" data-file-height="543" /></a><figcaption>Matematikeren Émilie du Châtelet, følgesvenn av Voltaire (Maurice Quentin de la Tour, private samling)</figcaption></figure> Han utga i <a href="/wiki/Rouen" title="Rouen">Rouen</a> (uten å forelegge den for sensuren) også sitt syn på britiske holdninger i henhold til regjering, litteratur, og religion i en samling med <a href="/wiki/Essay" title="Essay">essay</a> i brevs form som fikk tittelen Lettres philosophiques sur les Anglais (Filosofiske brev om de engelske). Ettersom han betraktet det britiske <a href="/wiki/Konstitusjonelt_monarki" title="Konstitusjonelt monarki">konstitusjonelle monarki</a> som mer utviklet og mer respektfullt for menneskerettigheter, særlig religiøs toleranse, enn den franske motpart, førte disse essayene til stor strid i Frankrike. Noe av de som tiltalte Voltaire med England var at det var flere trossamfunn: «Hvis det bare var én religion i England, kunne man frykte dens despotisme; hvis det var to, ville de skjære halsen over på hverandre. Men det er tredve av dem, og de lever i fred og forsoning.»<a href="#cite_note-36">[36]</a> Voltaire fryktet med rette myndighetenes reaksjon ved at boken var sprengstoff ved at den utilslørt propaganderte for fritt land i religiøst og politisk henseende. Av den grunn ventet han helt til 1733 før han utga den, først i engelsk oversettelse og på fransk året etter. Den franske utgivelsen ble sett på som ytterst farlig og ble forbudt den 10. juni 1734, ble beslaglagt og dømt til å brennes: «sønderrives og brennes av bøddelen som forargerlige, stridende mot religionen, gode seder og den respekt man skylder autoritetene». En arrestasjonsordre på forfatteren ble utsendt og hans hjem gjennomsøkt. Voltaire hadde allerede flyktet og satt trygt i det selvstendige hertugdømmet <a href="/wiki/Lorraine" title="Lorraine">Lorraine</a> hos <a href="/wiki/Marki" title="Marki">markien</a>, matematikeren, fysikeren og forfatteren <a href="/wiki/%C3%89milie_du_Ch%C3%A2telet" title="Émilie du Châtelet">Émilie du Châtelet</a> som han hadde innledet et forhold til allerede året i forvegen. Han flyttet inn i hennes slott i <a href="/wiki/Cirey" title="Cirey">Cirey</a>, på grensen mellom det franske <a href="/wiki/Distriktet_Champagne" class="mw-redirect" title="Distriktet Champagne">distriktet Champagne</a> og Lorraine. Forfølgelsen av boken gjorde den til allemannseie, da alle ville se hva som hadde ført til slik oppstandelse, og i allmennhetens øyne ble Voltaire «filosofen» framfor noen andre.<a href="#cite_note-37">[37]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Årene_i_Cirey">Årene i Cirey</h3>[<a href="/w/index.php?title=Voltaire&veaction=edit&section=5" title="Rediger avsnitt: Årene i Cirey" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Voltaire&action=edit&section=5" title="Rediger kildekoden til seksjonen Årene i Cirey">rediger kilde</a>]</div> Voltaire ble i Cirey hos Émilie du Châtelet i ti år. Slottet ble renovert og ble bygget om for Voltaires penger, og ble et hjem for ham selv, madame du Châtelet og tidvis også for hennes tolerante ektemann, <a href="/w/index.php?title=Louis_Marie_Florent_du_Ch%C3%A2telet&action=edit&redlink=1" class="new" title="Louis Marie Florent du Châtelet (ikke skrevet ennå)">Louis Marie Florent du Châtelet</a>, når han kom på besøk. Forholdet, som varte i 15 år, var et betydelig intellektuelt samarbeid. De samlet over 21 000 bøker, et enormt antall for sin tid. Sammen studerte de disse bøkene og utførte naturvitenskapelige eksperimenter. Voltaires eksperimenter inkluderte blant annet et forsøk på å avgjøre ildens elementer. Med sine tidligere erfaringer med autoritetene sørget Voltaire for å holde seg på fysisk avstand, og nekte for ethvert besværlig ansvar. Han fortsatte å skrive mange skuespill, som blant annet Mérope (eller La Mérope française) og fortsatte sine langvarige undersøkelser av <a href="/wiki/Vitenskap" title="Vitenskap">vitenskap</a> og <a href="/wiki/Historie" title="Historie">historie</a>. <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Voltaire-Baquoy.gif" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d6/Voltaire-Baquoy.gif/250px-Voltaire-Baquoy.gif" decoding="async" width="250" height="204" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d6/Voltaire-Baquoy.gif/375px-Voltaire-Baquoy.gif 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d6/Voltaire-Baquoy.gif 2x" data-file-width="451" data-file-height="368" /></a><figcaption>Voltaire ved sitt skrivebord. Gravering av Baquoy.</figcaption></figure> Madame du Châtelet oppmuntret Voltaires interesse for <a href="/wiki/Naturvitenskap" title="Naturvitenskap">naturvitenskap</a>. De gjorde <a href="/wiki/Optikk" title="Optikk">optiske</a> eksperiment sammen og skrev et verk om Isaac Newton og hans arbeid i Eléments de la philosophie de Newton (Elementer i Newtons filosofi). Igjen var den viktigste kilden til inspirasjon hans lange opphold i England hvor han ble sterkt påvirket av Newton. Engelskmannen som hadde oppdaget at hvitt lys er komponert av alle fargene i spektrum, ble eksperimentert med på Cirey, og <a href="/wiki/Tyngdekraft" title="Tyngdekraft">tyngdekraften</a>, historien om Newton og eplet som falt fra treet er nevnt i Voltaires Essai sur la poésie épique (Essay om episk poesi). Selv om både Voltaire og Émilie du Châtelet var nysgjerrige på filosofien til <a href="/wiki/Gottfried_Leibniz" title="Gottfried Leibniz">Gottfried Leibniz</a>, en samtidig og rival av Newton, forble de «newtonianere» og baserte sine teorier på Newtons verker og ideer. Hans samtidig ville tilskrive hele arbeidet til Voltaire, men nyere forskning har påvist at begge hadde del i arbeidet. Fra mars 1735 kunne Voltaire igjen vise seg i <a href="/wiki/Paris" title="Paris">Paris</a>, men han holdt seg mest i Cirey. Ved årsskiftet 1736/1737 havnet han igjen kontrovers på grunn av diktet Le Mondain hvor han uttrykte seg respektløst om Bibelens <a href="/wiki/Adam_og_Eva" title="Adam og Eva">Adam og Eva</a>, og han tilbrakte tre måneder i <a href="/wiki/Nederlandene" title="Nederlandene">Nederlandene</a>. Vel tilbake i Cirey henga han seg, foruten skrivearbeidet, i fysikalske eksperimenter sammen med sin elskerinne i det fysikklaboratorium som de hadde fått innredet på slottet. Samtidig skrev Voltaire Discours en vers sur l'homme, teaterstykket Aizire og L'enfant prodigue (<a href="/wiki/1736" title="1736">1736</a>). Han fullførte også La Pucelle (Jomfruen), en satire og et uanstendig komisk epos over <a href="/wiki/Jeanne_d%E2%80%99Arc" title="Jeanne d’Arc">Jeanne d’Arcs</a> liv som hykler overfor religionen og kirken, men madame du Châtelet fungerte også som hans litterære rådgiver og sørget inntil videre at han ikke utga den i rimelig frykt for reaksjonene. Diktet ble først trykt i 1755. <figure class="mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Le_Tonnelier_de_Breteuil,_Emilie.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1e/Le_Tonnelier_de_Breteuil%2C_Emilie.jpg/200px-Le_Tonnelier_de_Breteuil%2C_Emilie.jpg" decoding="async" width="200" height="256" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1e/Le_Tonnelier_de_Breteuil%2C_Emilie.jpg/300px-Le_Tonnelier_de_Breteuil%2C_Emilie.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/1e/Le_Tonnelier_de_Breteuil%2C_Emilie.jpg 2x" data-file-width="400" data-file-height="512" /></a><figcaption>Émilie du Châtelet, ca. 1748</figcaption></figure> Voltaire og Émilie du Châtelet studerte også historie, særlig de historiske personer som hadde bidratt til sivilisasjonen. Voltaires andre essay på engelsk var Essay upon the Civil Wars in France (Essay om borgerkrigen i Frankrike). Han skrev et biografisk essay om <a href="/wiki/Karl_XII_av_Sverige" title="Karl XII av Sverige">Karl XII av Sverige</a>, Historie de Charles XII (1731), som også var en del av hans kritikk av etablerte religioner. For Voltaire var den svenske kongen helten som erobrer og ikke ofrer sitt folk en tanke, og opp mot dette primitive idealet stilte han et annet ideal, «den store mannen» som med fredelige midler arbeider for å høyne sitt folks materielle og kulturelle nivå. Her idealiserte han tsar <a href="/wiki/Peter_I_av_Russland" title="Peter I av Russland">Peter I av Russland</a>. Til tross for manglende objektivitet har verket mange interessante aspekter, særlig <a href="/wiki/Psykologi" title="Psykologi">psykologiske</a>. Historieverket vant ham en posisjon som historiker ved kongens hoff. <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Voltaire3.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/84/Voltaire3.jpg/250px-Voltaire3.jpg" decoding="async" width="250" height="328" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/84/Voltaire3.jpg 1.5x" data-file-width="350" data-file-height="459" /></a><figcaption>Voltaire.</figcaption></figure> Sammen med Émilie du Châtelet studerte de også filosofi, særlig <a href="/wiki/Metafysikk" title="Metafysikk">metafysikk</a>, det som ikke kunne bli bevist, om det var eller ikke var en <a href="/wiki/Gud" title="Gud">Gud</a>, og de analyserte Bibelen og forsøkte å oppdage dens samtids gyldighet. Voltaires kritiske syn på religionen er reflektert i hans overbevisning om at kirken og staten burde være atskilt, og <a href="/wiki/Religionsfrihet" title="Religionsfrihet">religionsfrihet</a>, ideer som han hadde dannet seg i England. <figure class="mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Pompadour6.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e5/Pompadour6.jpg/200px-Pompadour6.jpg" decoding="async" width="200" height="275" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e5/Pompadour6.jpg/300px-Pompadour6.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e5/Pompadour6.jpg/400px-Pompadour6.jpg 2x" data-file-width="1019" data-file-height="1400" /></a><figcaption>Voltaire hadde en stakket stund på midten 1740-tallet gunst hos <a href="/wiki/Madame_de_Pompadour" title="Madame de Pompadour">madame de Pompadour</a>, kongens elskerinne.</figcaption></figure> På begynnelsen av 1740-tallet reiste Voltaire til flere steder i <a href="/wiki/Europa" title="Europa">Europa</a>. De framgangsrike teaterstykkene Profeten Mahomet fra 1742, hvor han framstilte <a href="/wiki/Islam" title="Islam">islams</a> grunnlegger Muhammed som en hevnlysten bedrager, og Mérope fra 1743, som han skrev i <a href="/wiki/Brussel" title="Brussel">Brussel</a>. Han levde også en tid som hoffmann. I 1745 fikk han en medalje fra pave <a href="/wiki/Benedikt_XIV" title="Benedikt XIV">Benedikt XIV</a> og han dediserte stykket Profeten Mahomet til ham. Han skrev også underholdning og hylningsdikt til hoffet. I forbindelse med bryllupet til dauphin, kronprinsen, i 1745 satte han opp, sammen med komponisten <a href="/wiki/Jean-Philippe_Rameau" title="Jean-Philippe Rameau">Jean-Philippe Rameau</a> ballettkomedien La Princesse de Navarre og litt senere sin operette Le Temple de la Gloire (Berømmelsens tempel), igjen med musikk av Rameau. Han ble nå protesjé av <a href="/wiki/Madame_de_Pompadour" title="Madame de Pompadour">madame de Pompadour</a>, kongens nye elskerinne, som han hadde kjent nærmere tidlig på 30-tallet, og han fikk en viss anerkjennelse ved hoffet og ble utpekt til historiographer du roi, kongelig <a href="/wiki/Historiografi" title="Historiografi">historiograf</a>, og ble utpekt som en kandidat for posisjon som gentilhomme la chambre, kongelig kammerherre. I 1746 mottok han posisjonen og ble offisielt framhevet til adelen. Det samme året ble, ikke minst grunnet hans langvarige suksess med tragedien Merope innvalgt som medlem av <a href="/wiki/Acad%C3%A9mie_fran%C3%A7aise" title="Académie française">Académie française</a>, det franske akademi. Hans posisjon ved det franske hoffet forble usikker. En hendelse med kongen, som ikke likte ham, ved dronningens bord i 1747, fikk ham til å minste gunsten. Voltaire hadde advart madam du Châtelet på engelsk, et språk de færreste franskmenn behersket, for falskspillere blant adelen. Med hoffets intriger rettet mot ham, og madam de Pompadour lei av ham, reiste Voltaire i unåde tilbake til Cirey. Den lille fortellingen Zadig ou la destinée (Zadig eller skjebnen) fra samme år er en karikatur av Voltaires korte karriere ved hoffet i Versailles.<a href="#cite_note-38">[38]</a> Selv om Voltaire fortsatt elsket Émilie du Châtelet fant han i 1744 livet ved slottet innskrenket. På et besøk i Paris det samme året fant han en ny forelskelse; sin egen niese. Helt fra begynnelsen av var tiltrekningen til <a href="/wiki/Marie_Louise_Mignot" title="Marie Louise Mignot">Marie Louise Mignot</a> åpenbart seksuell; han skrev brev til henne (som først ble oppdaget i 1957) som var av en slik privat art at de oppfattes som <a href="/wiki/Pornografi" title="Pornografi">pornografiske</a> av utenforstående, eksempelvis «Min sjel kysser din; mitt lem, mitt hjerte, er forelsket i deg. Jeg kysser din vakre rumpe…»<a href="#cite_note-39">[39]</a> Senere levde de sammen som ektefeller uten at de noen ganger giftet seg, og de forble sammen til Voltaire døde i 1778. Livet på slottet i Cirey var mindre idyllisk enn det tidligere hadde vært da Voltaire uten å bryte med sin intellektuelle venninne brakte med seg sin unge niese og følgesvenn. Da Émilie du Châtelet selv hadde funnet seg en ny elsker samtidig som ektemannen også vandret i bakgrunnen ble situasjonen tilnærmet farseaktig, men den fikk en tragisk utgang da Madame du Châtelet, 43 år gammel, døde i barselseng i 1749. Voltaire tok med takknemlighet imot en innbydelse fra <a href="/wiki/Fredrik_II_av_Preussen" title="Fredrik II av Preussen">Fredrik II av Preussen</a>, som lenge hadde bedt den berømte dikteren om å besøke <a href="/wiki/Berlin" title="Berlin">Berlin</a>. Voltaire hadde i et brev til Fredrik II erklært at du Châtelet var «en stor mann hvis eneste feil var å være en kvinne».<a href="#cite_note-40">[40]</a><a href="#cite_note-41">[41]</a> Muligens var det <a href="/wiki/Barseld%C3%B8d" title="Barseldød">barseldøden</a> han tenkte på som hadde frarøvet verden en stor intellektuell kapasitet. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Preussen">Preussen</h3>[<a href="/w/index.php?title=Voltaire&veaction=edit&section=6" title="Rediger avsnitt: Preussen" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Voltaire&action=edit&section=6" title="Rediger kildekoden til seksjonen Preussen">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Adolph-von-Menzel-Tafelrunde2.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/42/Adolph-von-Menzel-Tafelrunde2.jpg/250px-Adolph-von-Menzel-Tafelrunde2.jpg" decoding="async" width="250" height="301" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/42/Adolph-von-Menzel-Tafelrunde2.jpg/375px-Adolph-von-Menzel-Tafelrunde2.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/42/Adolph-von-Menzel-Tafelrunde2.jpg/500px-Adolph-von-Menzel-Tafelrunde2.jpg 2x" data-file-width="980" data-file-height="1181" /></a><figcaption>Maleriet Die Tafelrunde av <a href="/wiki/Adolph_von_Menzel" title="Adolph von Menzel">Adolph von Menzel</a>: Voltaire med kong Fredrik II av Preussen og hans krets på <a href="/wiki/Sanssouci" title="Sanssouci">Sanssouci</a> i <a href="/wiki/Potsdam" title="Potsdam">Potsdam</a>, <a href="/wiki/Alte_Nationalgalerie" title="Alte Nationalgalerie">Alte Nationalgalerie</a>, Berlin.</figcaption></figure> Etter Madam du Châtelets død 1749 aksepterte Voltaire en invitasjon fra kong <a href="/wiki/Fredrik_II_av_Preussen" title="Fredrik II av Preussen">Fredrik II av Preussen</a> om å komme til hans hoff i <a href="/wiki/Berlin" title="Berlin">Berlin</a>. Kongen var en stor beundrer av romanforfatteren og dramatikeren. Voltaire dro kortvarig tilbake til Paris og i 1750 til <a href="/wiki/Potsdam" title="Potsdam">Potsdam</a>.<a href="#cite_note-42">[42]</a> Kongen hadde gjentatte ganger invitert franskmannen til sitt palass, og ga ham i 1751 en årslønn på 20 000 franc. Voltaire ble i rundt tre år i <a href="/wiki/Preussen" title="Preussen">Preussen</a>, til tross for at han ikke hadde legning som hoffpoet, hverken i personlighet eller i det han skrev. Det er mulig at Voltaire hadde en tanke om at han spille rollen som den rådgivende filosofen ved den opplyste despotens side. Han fikk en storslått mottagelse. I kongens krets kunne han sole seg omgangen av meget begavede personligheter fra mange nasjonaliteter. Selv om livet i begynnelsen gikk bra, i 1752 skrev han Micromégas, en tidlig form for samfunnspolitisk <a href="/wiki/Science_fiction" title="Science fiction">science fiction</a> som handlet om ambassadører fra andre planeter som ble vitne til menneskehetens tåpeligheter. Året før hadde han skrevet Le Siècle de Louis XIV, om solkongen <a href="/wiki/Ludvig_XIV_av_Frankrike" title="Ludvig XIV av Frankrike">Ludvig XIV av Frankrikes</a> århundre. Egentlig ble dette utledet fra verket Essai sur les Moeurs et l'Esprit des Nations (Avhandling om folkeslagenes seder og ånd, 1756), men arbeidet med det sistnevnte hadde vokst umåtelig og avslutningen var ment å være om det store århundret, franskmennenes storhet, som det fremste den menneskelige sivilisasjon noen gang hadde framskapt. Oversikten vokste til et stort selvstendig arbeid som ikke var uten problemer å få utgitt.<a href="#cite_note-43">[43]</a> Utgivelsen ble derfor gjort i hemmelighet under et annet forfatternavn. Essai sur les Moeurs var Voltaires historiefilosofi i konkret framstilling hvor han inkluderte Asias og Amerikas historie til den tradisjonelle europeiske. I sin endelige form, fra <a href="/wiki/Karl_den_store" title="Karl den store">Karl den store</a> til Ludvig XIV, i utgivelsen fra 1769 besto verket på 197 kapitler. Dens tendens var en polemikk mot biskop <a href="/wiki/Jacques-B%C3%A9nigne_Bossuet" title="Jacques-Bénigne Bossuet">Jacques-Bénigne Bossuets</a> historiske syn som kom særlig til uttrykk i dennes senere Discours sur l'histoire universelle (1679): Verdens historie formes ikke av et guddommelig forsyn, men ved et samspill av tilfeldigheter og små årsaker, «en bråte forbrytelser, galskaper og ulykker».<a href="#cite_note-44">[44]</a> Forholdet til Fredrik II begynte etterhvert å surne. Som realpolitiker avviste kongen brysk alle forsøk fra Voltaire på å blande seg inn i politikken. Voltaires fiender passet godt på å spre ytringer der hvor de gjorde mest skade. Han kom også i konflikt med <a href="/wiki/Pierre_Louis_Maupertuis" title="Pierre Louis Maupertuis">Pierre Louis Maupertuis</a>, som truet Voltaire med søksmål. I den anledning skrev Voltaire satiren Diatribe du docteur Akakia (Doktor Akakias stridsskrift) som ble utgitt i 1752 og som drev gjøn med Maupertuis. Boken førte til en konflikt ikke bare med Maupertuis, som var president i Vitenskapsakademiet i Berlin, men også med den tyske keiseren selv. Boken ble forbudt og ble brent. I 1753 fant Voltaire det best å forlate Fredriks hoff, og på tilbakereisen lot kongen franskmannen bli bevisst fornedret da han lot Voltaire ble arrestert på en kro for en forseelse, og holdt igjen i noen dager.<a href="#cite_note-45">[45]</a> Til tross for sin økende rikdom manglet den snart 60 år gamle Voltaire et eget hjem. Da han forlot Preussen fikk han ikke tillatelse til bosette seg i Paris, heller ikke besøkte byen eller dens omgivelser, på papiret ikke en gang i Frankrike. I nærheten av <a href="/wiki/Gen%C3%A8ve" title="Genève">Genève</a> kjøpte han en stor eiendom som han ga navnet Les Délices (Deiligheten). Det er nå han ble den store jordeieren som etter tiden husker ham som. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Ferney">Ferney</h3>[<a href="/w/index.php?title=Voltaire&veaction=edit&section=7" title="Rediger avsnitt: Ferney" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Voltaire&action=edit&section=7" title="Rediger kildekoden til seksjonen Ferney">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Voltaire%27s_chateau,_Ferney.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3a/Voltaire%27s_chateau%2C_Ferney.JPG/250px-Voltaire%27s_chateau%2C_Ferney.JPG" decoding="async" width="250" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3a/Voltaire%27s_chateau%2C_Ferney.JPG/375px-Voltaire%27s_chateau%2C_Ferney.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3a/Voltaire%27s_chateau%2C_Ferney.JPG/500px-Voltaire%27s_chateau%2C_Ferney.JPG 2x" data-file-width="2816" data-file-height="2112" /></a><figcaption>Voltaires slott i Ferney.</figcaption></figure> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Voltaire_statue,_Ferney.JPG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b6/Voltaire_statue%2C_Ferney.JPG/250px-Voltaire_statue%2C_Ferney.JPG" decoding="async" width="250" height="333" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b6/Voltaire_statue%2C_Ferney.JPG/375px-Voltaire_statue%2C_Ferney.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b6/Voltaire_statue%2C_Ferney.JPG/500px-Voltaire_statue%2C_Ferney.JPG 2x" data-file-width="2112" data-file-height="2816" /></a><figcaption>Statue av Voltaire i Ferneys sentrum.</figcaption></figure> Voltaire bosatte seg på godset Les Délices rett utenfor Genève hvor han blant annet opprettet et eget teater og spilte selv på scenen. Han begynte også en høflig brevveksling med byens mest berømte innbyggere, <a href="/wiki/Jean-Jacques_Rousseau" title="Jean-Jacques Rousseau">Jean-Jacques Rousseau</a>, men Voltaires harde kritikk av kristendommen førte til at de kom til utkjempe harde debatter. Genève hadde mottatt Voltaire åpent i begynnelsen, men deretter følte byen den berømte mannens nærvær som belastende, særlig etter utgivelsen av den uanstendige La Pucelle d'Orléans (Jomfruen fra Orléans) i 1755. Genèves lov tillot ikke teaterforestillinger overhodet, noe Voltaire også måtte finne seg i. Han søkte i derfor et annet sted å slå seg ned på hvor han kunne nyte Genèves politiske frihet og Frankrikes sosiale frihet. I slutten av 1758 kjøpte han eiendom i <a href="/wiki/Ferney-Voltaire" title="Ferney-Voltaire">Ferney</a>, en halvannen mil fra Genève, men på fransk jord. Her lot han bygge et slott hvor han bodde resten av livet, i rundt tyve år. Herfra utøvet han en utrolig innflytelse på den europeiske mening, og mange av tidens berømte og innflytelsesrike mennesker, som <a href="/wiki/James_Boswell" title="James Boswell">James Boswell</a>, <a href="/wiki/Giacomo_Casanova" title="Giacomo Casanova">Giacomo Casanova</a>, <a href="/wiki/Edward_Gibbon" title="Edward Gibbon">Edward Gibbon</a>, og den svenske kongen <a href="/wiki/Gustav_III_av_Sverige" class="mw-redirect" title="Gustav III av Sverige">Gustav III</a>, valfartet til Ferney for å treffe Voltaire. Etter at han selv hadde opplevd vanskeligheter med å avfinne seg hofflivet i Frankrike og Preussen, kunne han selv hoff, skjønt selv kalte han seg «Europas krovert».<a href="#cite_note-46">[46]</a> Med seg i den landlige idyll hadde han Marie Louise Mignot. «Vi bygger rom for våre venner og høns,» skrev han i et brev. I og med at stedet lå på grensen kunne han raskt slippe unna om den politiske situasjonen endret seg for ham. Han var ikke bare filosof i ordet, men også i handling i opplysningstidens ånd. Han forbedret sitt gods, fikk grøftet myrer, plantet trær, forbedret avlen med fe og bygde den første kirken på stedet. I kirken står inskripsjonen «Deo erexit VOLTAIRE» («Reist til Gud av VOLTAIRE»), Voltaires navn var skrevet med de største bokstavene. Ved siden av landbruk begynte han med industri, opprettet et <a href="/wiki/Garveri" class="mw-redirect" title="Garveri">garveri</a>, fabrikkerte ullstrømper og satte i gang en urfabrikk. Og ikke minst, med et stikk til myndighetene i Genève, bygde han et teater som satte opp hans egne stykker, og publikum var Genèves bedre borgerskap. Det som hadde vært et sted med rundt 40 mennesker vokste til en by på rundt 1200 mennesker. Ferney het opprinnelig Fernex, men Voltaire endret «x» til en «y» grunnet det store antallet landsbyer i området med navn som endte på «x». Etter den franske revolusjonen ble byens navn endret til «Ferney-Voltaire» i hans ære. <figure class="mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Candide1759.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4c/Candide1759.jpg/125px-Candide1759.jpg" decoding="async" width="125" height="227" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4c/Candide1759.jpg/188px-Candide1759.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4c/Candide1759.jpg/250px-Candide1759.jpg 2x" data-file-width="1242" data-file-height="2256" /></a><figcaption>Tittelsiden til <a href="/wiki/Candide" title="Candide">Candide</a></figcaption></figure> Her begynte Voltaire å skrive <a href="/wiki/Candide" title="Candide">Candide, ou l'Optimisme</a> (Candide, eller optimismen) i 1759. Det var en satire blant annet på <a href="/wiki/Gottfried_Leibniz" title="Gottfried Leibniz">Gottfried Leibniz</a>' filosofi, dennes optimistiske <a href="/wiki/Determinisme" title="Determinisme">determinisme</a>, og boken er kanskje det verk som Voltaire er best kjent for. Inspirasjonen var delvis påvirket av Voltaires reaksjon på hvordan hans samtid reagerte og tolket det store <a href="/wiki/Jordskjelvet_i_Lisboa" title="Jordskjelvet i Lisboa">jordskjelvet i Lisboa</a> noen år tidligere. Voltaire skrev øyeblikkelig et dikt om naturkatastrofen som kostet 30 000 mennesker livet, La Destruction de Lisbonne (Lisboas ødeleggelse, 1756), og reviderte diktet og uttrykte seg krassere samme år under tittelen Le Désastre de Lisbonne (Lisboas katastrofe). Tragedien i <a href="/wiki/Portugal" title="Portugal">Portugal</a> ga Voltaires tro på en verdensorden en knekk, og forholdet til Gud ble problematisk, noe han forsøkte å uttrykke i romanen Candide. Hovedperson, hvis navn Candide kan bety «åpen» eller «troskyldig» opplever burleske opplevelser nær verden over, og det meste går ham imot; krig, slaveri og naturkatastrofer. Til sist er den filosofi hovedperson kan trekkes ut er å arbeide uten å filosofere, når enhver yter sitt er det mulig å holde ut tilværelsen. <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Ecrazer-l-infame-1.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9b/Ecrazer-l-infame-1.jpg/250px-Ecrazer-l-infame-1.jpg" decoding="async" width="250" height="334" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9b/Ecrazer-l-infame-1.jpg/375px-Ecrazer-l-infame-1.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9b/Ecrazer-l-infame-1.jpg/500px-Ecrazer-l-infame-1.jpg 2x" data-file-width="512" data-file-height="684" /></a><figcaption>Manuskript av Voltaires håndskrift angående saken <a href="/wiki/Jean_Calas" title="Jean Calas">Jean Calas</a>. Den berømte frasen écrasez l'infâme, finnes nederst. Han benyttet denne frasen hyppig som avslutning på sine brev.</figcaption></figure> Hans hovedverk de siste årene var likevel hans <a href="/wiki/Dictionnaire_philosophique" title="Dictionnaire philosophique">Dictionnaire Philosophique portatif ou la Raison par alphabet</a> (Filosofisk lommeleksikon eller Fornuften i alfabetisk orden, 1764), en <a href="/wiki/Wikipedia" title="Wikipedia">Wikipedia</a>-lignende bok som ble større for hver utgave. Den besto av korte og lange filosofiske essay som dekket alle slags problemer, politisk, sosiale, økonomiske, filosofiske, religiøse, <a href="/wiki/Estetikk" title="Estetikk">estetiske</a> og lignende. Utgaven fra 1764 inneholdt rundt hundre artikler mens nyere opplag fra 1772 hadde antallet seksdoblet seg. Hans utallige skrivende gjester fikk utdelt oppgaver alle slag, en hektisk oppgave i opplysningens tjeneste.<a href="#cite_note-The_Life_of_Voltaire-31">[31]</a> Intensiteten i hans arbeid kan også karakteriseres at han egenhendig besvarte seks tusen brev bare mens han bodde på Ferney. Han hadde en slik posisjon i Europas åndsliv at myndighetene måtte betrakte ham som en reell maktfaktor. Det kom til syne da Voltaire med hell grep inn i en rekke rettssaker som besto av opplagte justismord. 1760-tallet ble han en forkjemper for urettmessig forfulgte mennesker, saken om <a href="/wiki/Jean_Calas" title="Jean Calas">Jean Calas</a> er den mest kjente. Denne protestantiske <a href="/wiki/Hugenotter" title="Hugenotter">hugenotten</a>, en handelsmann fra <a href="/wiki/Toulouse" title="Toulouse">Toulouse</a>, ble <a href="/wiki/Tortur" title="Tortur">torturert</a> til døde i 1762 med begrunnelsen at han hadde drept sin sønn for at sønnen hadde konvertert til katolisismen. Hans eiendeler ble konfiskert og hans døtre ble tatt fra hans enke og tvunget inn i et kloster. Voltaire så dette som et opplagt sak av religiøs forfølgelse og intoleranse, og greide å tvinge fram en ny rettssak som førte til full frifinnelse og erstatning for familien Calas i 1765.<a href="#cite_note-The_Life_of_Voltaire-31">[31]</a> Andre saker som Voltaire engasjerte seg i var <a href="/w/index.php?title=Pierre-Paul_Sirven&action=edit&redlink=1" class="new" title="Pierre-Paul Sirven (ikke skrevet ennå)">Pierre-Paul Sirven</a>, som lignet Calas’, og <a href="/w/index.php?title=Fran%C3%A7ois-Jean_de_la_Barre&action=edit&redlink=1" class="new" title="François-Jean de la Barre (ikke skrevet ennå)">François-Jean de la Barre</a> og dennes venn Gaillard d'Etalonde, som i motsetningen til la Barre kunne flykte til Sveits mens la Barre ble torturert og brent på bålet i <a href="/wiki/1766" title="1766">1766</a> for at han ikke tok av seg hatten overfor en religiøs prosesjon. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Død_og_begravelse">Død og begravelse</h3>[<a href="/w/index.php?title=Voltaire&veaction=edit&section=8" title="Rediger avsnitt: Død og begravelse" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Voltaire&action=edit&section=8" title="Rediger kildekoden til seksjonen Død og begravelse">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Voltaire%27s_tomb.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/Voltaire%27s_tomb.jpg/250px-Voltaire%27s_tomb.jpg" decoding="async" width="250" height="333" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/Voltaire%27s_tomb.jpg/375px-Voltaire%27s_tomb.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/Voltaire%27s_tomb.jpg/500px-Voltaire%27s_tomb.jpg 2x" data-file-width="1200" data-file-height="1600" /></a><figcaption>Voltaires grav i Paris' <a href="/wiki/Panth%C3%A9on" title="Panthéon">Panthéon</a>.</figcaption></figure> I februar 1778 kom Voltaire tilbake til Paris for første gang på tyve år. En årsak var for å være til stede ved premieren av hans siste tragedie, Irène. Med den nye kongen, <a href="/wiki/Ludvig_XVI_av_Frankrike" title="Ludvig XVI av Frankrike">Ludvig XVI</a> var det igjen blitt mulig å være i Paris. Han ble mottatt som en fyrste, feiret i Akademiet og på <a href="/wiki/Th%C3%A9%C3%A2tre_Fran%C3%A7ais" class="mw-redirect" title="Théâtre Français">Théâtre Français</a>, og hans byste ble avduket på scenen. Den fem dagers reisen var dog anstrengende for den 83 år gamle dikteren. Han hadde lidd av blødninger og hadde besvær med vannlatningen. I gledesrusen var han sikker på å dø, og den 28. februar skrev han: «Jeg dør i tilbedelse av Gud, elsker mine venner, hater ikke mine fiender, og avskyr overtro.» Imidlertid kom han seg igjen og overvar premieren av Irène i mars hvor han ble tatt imot av publikum som en hjemvendt helt.<a href="#cite_note-The_Life_of_Voltaire-31">[31]</a> Imidlertid ble han snart syk igjen, og døde den 30. mai 1778. Prester maste på ham for å få ham til gi fra seg rettroende erklæringer, og da han på dødssengen ble krevd av en prest til å fornekte djevelen og vende seg til Gud, skal han ha sagt: «For Guds skyld, la meg dø i fred!»<a href="#cite_note-47">[47]</a> På grunn av hans velkjente kritikk av kirken – en kritikk han ikke ville trekke tilbake før han døde – ble Voltaire nektet en kristen begravelse. Venner av ham greide å få ham begravd i hemmelighet i klosteret i Scellières i <a href="/wiki/Champagne" title="Champagne">Champagne</a> før dette forbudet ble kjent. Hans hjerte og hjerne ble balsamert hver for seg. I juli 1791 fikk Nasjonalrådet, som så på Voltaire som en forløper til den franske revolusjonen, bragt hans jordiske levninger tilbake til Paris for å bli oppbevart ved siden av Rousseau i <a href="/wiki/Panth%C3%A9on" title="Panthéon">Panthéon</a>. Det er beregnet at rundt en million mennesker deltok i prosesjonen som strakte seg gjennom hele Paris. Det var en omfattende seremoni, komplett med orkester, og musikken inkluderte et stykke som <a href="/wiki/Andr%C3%A9_Gr%C3%A9try" title="André Grétry">André Grétry</a> hadde komponert spesielt for anledningen og som omfattet en del for «tuba curva». Dette var et instrument som hadde sin opprinnelse i <a href="/wiki/Romersk" class="mw-redirect" title="Romersk">romersk</a> tid som <a href="/w/index.php?title=Cornu_(horn)&action=edit&redlink=1" class="new" title="Cornu (horn) (ikke skrevet ennå)">cornu</a>, men nylig gitt en renessanse under et nytt navn.<a href="#cite_note-48">[48]</a> En anekdote som hevder at levningene av Voltaire ble stjålet av religiøse fanatikere i 1814 eller 1821 da Panthéon ble restaurert, og kastet i en søppelkasse, ikke medfører riktighet. Ryktene førte imidlertid til at kisten ble åpnet for nærmere undersøkelser i 1897, og det ble bekreftet at hans levninger fortsatt var intakte.<a href="#cite_note-49">[49]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Voltaires_ettermæle_og_arv">Voltaires ettermæle og arv</h2>[<a href="/w/index.php?title=Voltaire&veaction=edit&section=9" title="Rediger avsnitt: Voltaires ettermæle og arv" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Voltaire&action=edit&section=9" title="Rediger kildekoden til seksjonen Voltaires ettermæle og arv">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Voltaire_dictionary.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Voltaire_dictionary.jpg/190px-Voltaire_dictionary.jpg" decoding="async" width="190" height="413" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Voltaire_dictionary.jpg/285px-Voltaire_dictionary.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Voltaire_dictionary.jpg/380px-Voltaire_dictionary.jpg 2x" data-file-width="1526" data-file-height="3321" /></a><figcaption>Voltaire som 70-åring. Gravering fra 1843-utgaven av hans <a href="/wiki/Dictionnaire_philosophique" title="Dictionnaire philosophique">Philosophical Dictionary</a>.</figcaption></figure> I løpet av sin levetid var Voltaire først og fremst kjent som en dramatiker, men i dag er han kanskje mer kjent for romanen <a href="/wiki/Candide" title="Candide">Candide</a>, hans satire over <a href="/wiki/Gottfried_Leibniz" title="Gottfried Leibniz">Gottfried Leibniz</a>' filosofi, og for et stort antall <a href="/wiki/Aforisme" title="Aforisme">aforismer</a>. Han er også kjent for sitt skarpe intellekt, sine skrifter innenfor filosofi og som en markant forsvarer av menneskerettigheter som retten til en rettferdig rettsgang og religionsfrihet. Som satirisk polemiker anvendte han flittig sin penn for å kritisere de franske institusjoner i sin tid, religiøse dogmer i alminnelighet og den katolske kirkens maktovergrep i særdeleshet. Hans opposisjonelle stil og frimodighet førte både til fengselsstraff og landflyktighet. Spesielt i Frankrike er han husket som en modig debattør som utrettelig arbeidet for menneskerettigheter og angrep det rådende regimets hykleri og urettferdigheter. En del av hans kritikere, som <a href="/wiki/Skottland" title="Skottland">skotske</a> <a href="/wiki/Viktoriansk_tid" class="mw-redirect" title="Viktoriansk tid">viktorianske</a> forfatteren <a href="/wiki/Thomas_Carlyle" title="Thomas Carlyle">Thomas Carlyle</a> (som hadde større beundring for tysk kultur enn den fransk motpart), har hevdet at selv om Voltaire var uovertruffen i litterær form har selv ikke de mest gjennomarbeidede av hans verker større substans og at han aldri uttrykte en vesentlig idé som helt og holdent var hans egen.<a href="#cite_note-50">[50]</a> <figure class="mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Louis_XIV_of_France.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5f/Louis_XIV_of_France.jpg/200px-Louis_XIV_of_France.jpg" decoding="async" width="200" height="284" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5f/Louis_XIV_of_France.jpg/300px-Louis_XIV_of_France.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5f/Louis_XIV_of_France.jpg/400px-Louis_XIV_of_France.jpg 2x" data-file-width="1390" data-file-height="1975" /></a><figcaption>Voltaire var ikke demokrat, men var en beundrer av <a href="/wiki/Ludvig_XIV_av_Frankrike" title="Ludvig XIV av Frankrike">Ludvig XIV</a>, Frankrikes Solkonge, den eneveldige og opplyste konge</figcaption></figure> Voltaire mistrodde <a href="/wiki/Demokrati" title="Demokrati">demokrati</a> og så på det demokratiske system som en måte å la massenes dumhet få råde. Han mente at den franske borgerklassen var for liten og for ineffektiv til at den kunne bidra til endringer av samfunnet, at aristokratiet var en parasitt og for korrumpert, at de vanlige medborgerne og flest var uvitende og at kirken var en statisk kraft som kun var nyttig som en balanserende motkraft til monarkiet. For Voltaire var det bare en <a href="/wiki/Enevelde" title="Enevelde">opplyst monark</a> som med råd fra filosofer, en som ham selv, som kunne bidra til endringer, ettersom det lå i den franske kongens egen interesse i å forbedre Frankrikes makt og rikdom. Voltaire var sterkt imot den kristne troen. Han mente at <a href="/wiki/Evangeliene" class="mw-redirect" title="Evangeliene">evangeliene</a> var oppdiktet og preget av selvmotsigelser og at Jesus ikke hadde eksistert, men at begge var et produkt av dem som ville skape Gud i sitt eget bilde. De som forsvarte kristendommen på Voltaires tid lot seg dog ikke overbevise, og unnlot å lese hans verker enn å gå i polemikk med ham. Voltaire var dog ikke <a href="/wiki/Ateisme" title="Ateisme">ateist</a>, men som mange andre opplysningsfilosfer en <a href="/wiki/Deisme" title="Deisme">deist</a>. Han trodde på en høyere makt som hadde skapt universet, men som mennesker ikke kan ha noen kunnskap om og som heller ikke griper inn eller styrer verdensforløpet (se <a href="/wiki/Teodic%C3%A9problemet" class="mw-redirect" title="Teodicéproblemet">Teodicéproblemet</a>). Voltaires tekster, og særlig hans private brev, inneholdt stadig ordet l'infâme (det «beryktede», «nedrige», «infame» eller «fryktelige») og uttrykket écrasez l'infâme («knus det fryktelige»).<a href="#cite_note-51">[51]</a> Enkelte har hevdet at med dette har Voltaire henvist til <a href="/wiki/Jesus_Kristus" title="Jesus Kristus">Jesus Kristus</a>, men det er trolig en misforståelse. «Det fryktelige» i Voltaires vokabular behøver ikke tolkes som <a href="/wiki/Gud" title="Gud">Gud</a>, <a href="/wiki/Jesus_Kristus" title="Jesus Kristus">Kristus</a> eller <a href="/wiki/Kristendom" title="Kristendom">kristendommen</a>. Han rettet derimot sin kritikk mot samtidens katolske kirkes maktapparat og dens privilegerte gruppe av «rettenkende» som hadde både makt og myndighet til å forfølge og true de som mente eller trodde på noe annet. Representanter for denne privilegerte gruppen opplevde Voltaire selv både i kirken som i andre maktsfærer, og han fikk selv føle deres makt da han ble tvunget i eksil og når hans bøker ble konfiskert og brent. Den religiøse undertrykkelsen i Voltaires Frankrike rammet enkeltpersoner som <a href="/wiki/Jean_Calas" title="Jean Calas">Jean Calas</a> og <a href="/w/index.php?title=Fran%C3%A7ois-Jean_de_la_Barre&action=edit&redlink=1" class="new" title="François-Jean de la Barre (ikke skrevet ennå)">François-Jean de la Barre</a> på den mest bestialske måte, noe som engasjerte Voltaire dypt. Mens Voltaire ofte benyttet seg av <a href="/wiki/Kina" title="Kina">Kina</a>, <a href="/wiki/Thailand" title="Thailand">Siam</a> og <a href="/wiki/Japan" title="Japan">Japan</a> som eksempler på framstående ikke-europeiske sivilisasjoner og kritiserte <a href="/wiki/Slaveri" title="Slaveri">slaveri</a> strengt, om enn nedsettende mot svarte,<a href="#cite_note-52">[52]</a> var han ekstremt fordomsfull mot <a href="/wiki/Oldtidens_Israels_og_Judeas_historie" title="Oldtidens Israels og Judeas historie">oldtidens jøder</a> som han hevdet var «et uvitende og barbarisk folk», skjønt han sa lignende om andre oldtidsfolk. Likevel var hans stadige angrep mot jødedommen generelt og jøder spesielt svært negativt og fordomsfull ladet, særlig med de pågående jødeforfølgelser i Europa i Voltaires samtid.<a href="#cite_note-53">[53]</a> Det har blitt hevdet at Voltaires angrep på jødene må ses i lys av hans generelle angrep på også andre <a href="/wiki/Religion" title="Religion">religioner</a>, som <a href="/wiki/Islam" title="Islam">islam</a> og <a href="/wiki/Katolisisme" title="Katolisisme">katolisismen</a>, og at han generelt anses for å være en foregangsmann for å fremme et <a href="/wiki/Toleranse" title="Toleranse">tolerant syn</a> på folk og kulturer.<a href="#cite_note-54">[54]</a> Voltaire var framtidsrettet i kreve toleranse for det religiøse mindretall, men kunne ikke selv fri seg fra religiøse fordommer. Av de 118 filosofiske artiklene i hans Philosophical Dictionary Dictionaire er det omtrent 30 artikler hvor jøder blir forklart som «det mest forferdelige folk på jorden». Den lengste artikkelen er den om <a href="/wiki/J%C3%B8der" title="Jøder">jøder</a> og utslagsgivende <a href="/wiki/Antisemittisme" title="Antisemittisme">antisemittiske</a> beskrivelsen er dens første del: <dl><dd>«…uvitende og barbariske folk, som har lenge vært det mest groveste griskhet med det mest motbydelige overtro, og kombinerer uovervinnelig hat mot alle andre folk som tolererer dem og som gjør dem rike…»<a href="#cite_note-55">[55]</a></dd></dl> <dl><dd>«Jeg snakker med beklagelse om jødene: Denne nasjonen er i mange henseende det mest foraktelige som noen gang har tilsmusset jorden.»<a href="#cite_note-56">[56]</a></dd></dl> <figure class="mw-default-size mw-halign-right" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Buste_de_Voltaire.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/de/Buste_de_Voltaire.jpg/250px-Buste_de_Voltaire.jpg" decoding="async" width="250" height="338" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/de/Buste_de_Voltaire.jpg/375px-Buste_de_Voltaire.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/de/Buste_de_Voltaire.jpg/500px-Buste_de_Voltaire.jpg 2x" data-file-width="765" data-file-height="1035" /></a><figcaption>Byste av Voltaire ved <a href="/wiki/Jean-Antoine_Houdon" title="Jean-Antoine Houdon">Houdon</a>.</figcaption></figure> Det var fra dette rike antisemittiske kildematerialet som det <a href="/wiki/Nasjonalsosialisme" title="Nasjonalsosialisme">nazistiske</a> regime i Frankrike under <a href="/wiki/Den_andre_verdenskrig" class="mw-redirect" title="Den andre verdenskrig">den andre verdenskrig</a> var i stand til å sette sammen en bok på 250 sider kalt Voltaire Antijuif (Voltaire Antijøde).<a href="#cite_note-57">[57]</a> Ferney, den lille byen hvor Voltaire bodde de siste 20 årene av sitt liv, ble i 1878 til hans ære omdøpt til Ferney-Voltaire og hans hjem har blitt museum. Hans eget bibliotek finnes bevart i Det russiske nasjonalbiblioteket i <a href="/wiki/St._Petersburg" title="St. Petersburg">St. Petersburg</a>. Det var Russlands herskerinne, <a href="/wiki/Katarina_II_av_Russland" title="Katarina II av Russland">Katarina II av Russland</a>, som viste sin beundring for Voltaire ved å kjøpe hans store bibliotek. Hun korresponderte med Voltaire i femten år, fra hennes tronbestigelse til hans død. Voltaire er kjent for mange minneverdige <a href="/wiki/Aforisme" title="Aforisme">aforismer</a>, som «Si Dieu n'existait pas, il faudrait l'inventer» («Om Gud ikke hadde eksistert, måtte vi ha oppfunnet ham»), som ble fremmet i en epistel på vers i 1768, Épître à l'Auteur du Livre des Trois Imposteurs (Brev til forfatteren av De tre bedragere), adressert til en anonym forfatter av et kontroversielt verk, <a href="/w/index.php?title=Avhandlingen_om_de_tre_bedragere&action=edit&redlink=1" class="new" title="Avhandlingen om de tre bedragere (ikke skrevet ennå)">Avhandlingen om de tre bedragere</a>. Men langt fra å være en kynisk bemerkning som den ofte blir oppfattet som var den ment som et svar på tiltale til en rekke <a href="/wiki/Ateisme" title="Ateisme">ateistiske</a> forfattere som <a href="/wiki/Paul_Henri_Thiry_d%27Holbach" class="mw-redirect" title="Paul Henri Thiry d'Holbach">baron d'Holbach</a>, <a href="/wiki/Friedrich_Melchior_Grimm" title="Friedrich Melchior Grimm">baron Grimm</a>, og andre. Det sitatet som hyppigst siteres med referanse til Voltaire, «Jeg deler ikke dine meninger, men jeg er beredt til å dø for din rett til å hevde dem», er dog ikke opprinnelig hans. Sitatet ble skrevet av Evelyn Beatrice Hall 128 år etter Voltaires død i hennes bok Voltaires venner fra 1906. Halls hensikt med sitatet var å sammenfatte Voltaires holdning mot <a href="/wiki/Claude_Adrien_Helv%C3%A9tius" title="Claude Adrien Helvétius">Claude Adrien Helvétius</a> og hans kontroversielle bok De l'esprit. Ettersom sitatet ble skrevet i første person entall har det blitt misforstått som et faktisk sitat av Voltaire selv.<a href="#cite_note-58">[58]</a> Voltaire var kjent som en forkjemper for <a href="/wiki/Kaffe" title="Kaffe">kaffe</a>; han skal etter sigende ha drukket minst 30 kopper om dagen. Det er blitt antatt at den store mengden <a href="/wiki/Koffein" title="Koffein">koffein</a> han fikk i seg, fungerte som en mental stimulans for hans voldsomme kreativitet.<a href="#cite_note-59">[59]</a> Voltaire ble innviet i <a href="/wiki/Frimureri" title="Frimureri">Frimurerordenen</a> en måned før sin død. Den 4. april <a href="/wiki/1778" title="1778">1778</a> ble Voltaire ledsaget av <a href="/wiki/Benjamin_Franklin" title="Benjamin Franklin">Benjamin Franklin</a> til Loge des Neuf Soeurs i Paris og ble en lærling, muligens kun for å tilfredsstille Franklin.<a href="#cite_note-60">[60]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Forfatterskap">Forfatterskap</h2>[<a href="/w/index.php?title=Voltaire&veaction=edit&section=10" title="Rediger avsnitt: Forfatterskap" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Voltaire&action=edit&section=10" title="Rediger kildekoden til seksjonen Forfatterskap">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Voltaire_and_religion.jpeg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f7/Voltaire_and_religion.jpeg/250px-Voltaire_and_religion.jpeg" decoding="async" width="250" height="299" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f7/Voltaire_and_religion.jpeg 1.5x" data-file-width="371" data-file-height="443" /></a><figcaption>Voltaire og religionen. Grevering av Lante som viser Voltaires disputt med den katolske kirken.</figcaption></figure> Voltaire var en særdeles produktiv forfatter som skrev i nesten alle litterære former: dramatikk, poesi, romaner, essay, historiske og vitenskapelige verk, politiske pamfletter og over 20 000 brev. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Poesi">Poesi</h3>[<a href="/w/index.php?title=Voltaire&veaction=edit&section=11" title="Rediger avsnitt: Poesi" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Voltaire&action=edit&section=11" title="Rediger kildekoden til seksjonen Poesi">rediger kilde</a>]</div> Fra tidlig alder viste Voltaire et talent for å skrive vers, og noe det første han utga var poesi. Han skrev to lange diktverk, La Henriade (Henriaden) og La Pucelle d'Orléans (Jomfruen fra Orleans), som hver for seg er svært forskjellige. Det første var et høyverdig <a href="/wiki/Epos" title="Epos">epos</a>, det siste en grov satire. I tillegg skrev han flere kortere dikt som en del kritikere har framhevet som kvalitetsmessig bedre enn de to titlene over.<a href="#cite_note-61">[61]</a> Henriaden var skrevet som en etterligning av <a href="/wiki/Vergil" title="Vergil">Vergil</a>, som i verseformen <a href="/wiki/Aleksandriner" title="Aleksandriner">aleksandriner</a> kan virke monotont for moderne lesere, men var en enorm suksess på 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet, utgitt 65 utgaver og oversatt til flere språk. Det episke diktet omformet den franske kong <a href="/wiki/Henrik_IV_av_Frankrike" title="Henrik IV av Frankrike">Henrik IV av Frankrike</a> til en nasjonalhelt for hans forsøk på å innstifte toleranse med Ediktet i Nantes i 1598, en ordning som var ment å beskytte franske hugenotter fra overgrep. Jomfruen fra Orleans var på den andre siden et burlesk dikt om overmenneskelige krefter tilskrevet møydom til legenden om <a href="/wiki/Jeanne_d%E2%80%99Arc" title="Jeanne d’Arc">Jeanne d’Arc</a>. Diktet har blitt beskrevet som både «slibrig» og «uanstendig»<a href="#cite_note-62">[62]</a> Diktet ble brent og forbudt over hele Europa inntil Voltaire selv ble beskjemmet og utga en renslig utgave 30 år etter som manglet det meste av den opprinnelige spottingen og satiriske kommentarene. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Romaner">Romaner</h3>[<a href="/w/index.php?title=Voltaire&veaction=edit&section=12" title="Rediger avsnitt: Romaner" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Voltaire&action=edit&section=12" title="Rediger kildekoden til seksjonen Romaner">rediger kilde</a>]</div> Det meste av Voltaires <a href="/wiki/Prosa" title="Prosa">prosaverker</a> og romanser, vanligvis komponert som pamfletter, ble skrevet som polemikker. <a href="/wiki/Candide" title="Candide">Candide</a> angrep passiviteten som ble inspirert av Leibniz' optimismefilosofi; L'Homme aux quarante ecus, bestemte sosiale og politiske syn i samtiden; romanen Zadig ou la Destinée, og andre skrifter, bestemte former for moral og <a href="/wiki/Metafysikk" title="Metafysikk">metafysiske</a> ortodoksi; og en del ble skrevet for å gjøre narr av Bibelen. I disse verkene er Voltaires ironiske stil, fri for overdrivelser, tydelig, særlig den selvbeherskelse og enkelhet i den verbale behandlingen. Candide er det beste eksempelet på hans stil. Voltaire har også, på samme måte som <a href="/wiki/Jonathan_Swift" title="Jonathan Swift">Jonathan Swift</a>, blitt regnet for en forløper for <a href="/wiki/Science_fiction" title="Science fiction">science fictionsjangerens</a> filosofiske ironi, særlig i Micromégas. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Historie">Historie</h3>[<a href="/w/index.php?title=Voltaire&veaction=edit&section=13" title="Rediger avsnitt: Historie" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Voltaire&action=edit&section=13" title="Rediger kildekoden til seksjonen Historie">rediger kilde</a>]</div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:VoltaireCandidFrontis%2BChap01-1762.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/VoltaireCandidFrontis%2BChap01-1762.jpg/250px-VoltaireCandidFrontis%2BChap01-1762.jpg" decoding="async" width="250" height="201" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/VoltaireCandidFrontis%2BChap01-1762.jpg/375px-VoltaireCandidFrontis%2BChap01-1762.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/VoltaireCandidFrontis%2BChap01-1762.jpg/500px-VoltaireCandidFrontis%2BChap01-1762.jpg 2x" data-file-width="1271" data-file-height="1021" /></a><figcaption>Tittelbildet og første side av første kapittel av en tidlig engelsk oversettelse Voltaires Candide, trykket av J. Newbery, 1762</figcaption></figure> Blant Voltaires historiske verk finnes de to bindene om den svenske krigerkongen, <a href="/wiki/Karl_XII_av_Sverige" title="Karl XII av Sverige">Karl XII</a>, og dessuten hans store bok om Ludvig XIVs århundre, Le Siècle de Louis XIV, et lignende verk om <a href="/wiki/Ludvig_XV_av_Frankrike" title="Ludvig XV av Frankrike">Ludvig XV</a>, et verk om den russiske tsaren <a href="/wiki/Peter_den_store" class="mw-redirect" title="Peter den store">Peter den store</a> (i Voltaires framstilling den positiv utgaven av svenske Karl XII), og et større antall mindre verk. Som historiker var Voltaire til dels fordomsfull og hadde en klar farget agenda i sin framstilling. Hans gjennomslagskraft var dog stor og hans bok om eksempelvis Karl XII preget bildet av den svenske kongen i lang tid framover. Voltaire var til dels nyskapende for sin tid ved å ta opp sosiale og økonomiske aspekter. Voltaire hadde et bevisst historiesyn, og hadde metodologiske og filosofiske grunn for et bevist fokus på moderne historie i motsetning til oldtidens historie.<a href="#cite_note-63">[63]</a> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Filosofi">Filosofi</h3>[<a href="/w/index.php?title=Voltaire&veaction=edit&section=14" title="Rediger avsnitt: Filosofi" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Voltaire&action=edit&section=14" title="Rediger kildekoden til seksjonen Filosofi">rediger kilde</a>]</div> Det fremste verket av Voltaires egentlige filosofiske arbeid er Dictionnaire philosophique (Filosofisk oppslagsverk) som inneholder de artikler som Voltaire skrev til <a href="/wiki/Encyclop%C3%A9die" title="Encyclopédie">den store franske encyklopedien</a>, pluss flere mindre stykker. Verket inneholder kritikk av de franske politiske institusjoner likeledes som polemikk mot Voltaires personlige fiender, men det meste er rettet mot Bibelen og den katolske kirken. Arbeidet er for mangfoldig og overflatisk til å kategoriseres som filosofi på samme nivå som <a href="/wiki/Immanuel_Kant" title="Immanuel Kant">Immanuel Kant</a> eller <a href="/wiki/John_Rawls" title="John Rawls">John Rawls</a>, men inneholder skarpe og innsiktsfulle observasjoner av konkrete problem. Det lille formatet og den vittige og samtidig aggressive stilen hadde gjennomslagskraft til forme opinionen i hele Europa. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Andre_skrifter">Andre skrifter</h3>[<a href="/w/index.php?title=Voltaire&veaction=edit&section=15" title="Rediger avsnitt: Andre skrifter" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Voltaire&action=edit&section=15" title="Rediger kildekoden til seksjonen Andre skrifter">rediger kilde</a>]</div> I hans generelle kritikk og løse skrifter var det han skrev sammenlignbar til det han ellers skrev. Bortimot det meste av hans mer vesentlige verker, om et var poesi eller prosa, er presentert med et forord av en eller annen type som er preget av hans bitende dog sosial tone. I et stort mangfold av alle mulige former for pamfletter og skrifter har framvist sin dyktighet i journalistikk og i behandlingen av det dagsaktuelle. I det som var ren litterær kritikk var hans hovedverk Commentaire sur Corneille, skjønt han skrev flere tilsvarende verker – noen ganger (som i hans verk om livet og kritikken av <a href="/wiki/Moli%C3%A8re" title="Molière">Molière</a>) uavhengig og tidvis som en del av hans Siècles. I disse typene av tekster kan Voltaire dog framstå som ikke spesielt kunnskapsrik om sitt eget språk eller litteratur. I sin litteraturkritikk kan han framvise både begrensninger og konvensjoner i teologiske, etiske og politiske spørsmål, noe som til dels kan skyldes den utrolige energi som han skrev. <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Korrespondanse">Korrespondanse</h3>[<a href="/w/index.php?title=Voltaire&veaction=edit&section=16" title="Rediger avsnitt: Korrespondanse" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Voltaire&action=edit&section=16" title="Rediger kildekoden til seksjonen Korrespondanse">rediger kilde</a>]</div> Voltaires brevskriving var enorm, som kom toppen av alt det andre han skrev. Denne store tekstmasse er nødvendigvis den som best gir tilgang til Voltaires personlighet. Gjennom hele brevmengden viser han stor energi og mangfold, dyktig til å smigre når han velger å smigre, skånselløs sarkastisk når han velger å være sarkastisk, og med stor besluttsomhet til å ta i bruk alle midler for å ramme sine fiender. Rundt 20 000 brev etterlot han seg. Theodore Besterman samlede utgave av disse brevene, fullført i <a href="/wiki/1964" title="1964">1964</a>, fyller 102 bind.<a href="#cite_note-64">[64]</a> En historiker har karakterisert brevene som «et gjestebud ikke bare i intelligens og taleferdighet, men også av varmt vennskap, menneskelig medfølelse og skarp tenkeevne.»<a href="#cite_note-65">[65]</a> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2>[<a href="/w/index.php?title=Voltaire&veaction=edit&section=17" title="Rediger avsnitt: Litteratur" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Voltaire&action=edit&section=17" title="Rediger kildekoden til seksjonen Litteratur">rediger kilde</a>]</div> <ul><li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/dlSearch.do?vid=BIBSYS&institution=BIBSYS&query=any,contains,Voltaire">(no) Publikasjoner av Voltaire</a> i <a href="/wiki/BIBSYS" title="BIBSYS">BIBSYS</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Om_Voltaire">Om Voltaire</h3>[<a href="/w/index.php?title=Voltaire&veaction=edit&section=18" title="Rediger avsnitt: Om Voltaire" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Voltaire&action=edit&section=18" title="Rediger kildekoden til seksjonen Om Voltaire">rediger kilde</a>]</div> <ul><li><a href="/wiki/Camilla_Kolstad_Danielsen" title="Camilla Kolstad Danielsen">Camilla Kolstad Danielsen</a> Opplysningens stjerne Voltaire 1694-1778, Humanist forlag 2014 <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788282820899" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9788282820899</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Av_Voltaire">Av Voltaire</h3>[<a href="/w/index.php?title=Voltaire&veaction=edit&section=19" title="Rediger avsnitt: Av Voltaire" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Voltaire&action=edit&section=19" title="Rediger kildekoden til seksjonen Av Voltaire">rediger kilde</a>]</div> <ul><li>Œdipe, drama, 1718</li> <li>La Henriade, 1728</li> <li>Histoire de Charles XII, roi de Suède, 1730 – norsk oversettelse 1943: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011201012">Karl den tolvte</a> oversatt av <a href="/wiki/A._Trampe_B%C3%B8dtker" class="mw-redirect" title="A. Trampe Bødtker">A. Trampe Bødtker</a>.</li> <li>Brutus, 1730</li> <li>Zaïre, drama, 1732</li> <li>Le temple du goût, 1733</li> <li>Lettres anglaises ou Lettres philosophiques, 1734 – norsk oversettelse 1990: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007090301019">Filosofiske brev</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8203163173" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-03-16317-3</a></li> <li>Adélaïde du Guesclin, 1734</li> <li>Mahomet, drama, 1736</li> <li>Mondain, 1736</li> <li>La Mort de César, drama, 1736</li> <li>Epître sur Newton, 1736</li> <li>Traité de métaphysique, 1736</li> <li>L’Enfant prodigue, 1736</li> <li>Essai sur la nature du feu, 1738</li> <li>Eléments de la philosophie de Newton, 1738</li> <li>Zulime, 1740</li> <li>Le fanatisme ou Mahomet le prophète, 1741</li> <li>Mérope, 1743</li> <li>Zadig (La Destinée), 1748 – norsk oversettelse 1861</li> <li>Le monde comme il va, 1748</li> <li>Nanine, ou le Péjugé vaincu, 1749</li> <li>Le Siècle de Louis XIV, 1751</li> <li>Micromégas, 1752</li> <li>Poème sur le désastre de Lisbonne, 1756</li> <li>Essai sur les mœurs et l'esprit des Nations, 1756</li> <li>Histoire des voyages de Scarmentado écrite par lui-même, 1756</li> <li>Candide ou l'Optimisme, 1759 – norsk oversettelse 1930, og ny oversatt av <a href="/wiki/Paul_Ren%C3%A9_Gauguin" title="Paul René Gauguin">Paul René Gauguin</a> i 1946/75 <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101704041">Candide, eller Optimismen</a></li> <li>Tancrède, 1760</li> <li>Histoire d'un bon bramin, 1761</li> <li>La Pucelle d'Orléans, 1762</li> <li>Traité sur la tolérance, à l'occasion de la mort de Jean Calas, 1763 – norsk oversettelse 2005: Traktat om toleransen oversatt og med forord av <a href="/w/index.php?title=Birger_Huse&action=edit&redlink=1" class="new" title="Birger Huse (ikke skrevet ennå)">Birger Huse</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8203190189" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-03-19018-9</a></li> <li>Ce qui plait aux dames, 1764</li> <li><a href="/wiki/Dictionnaire_philosophique" title="Dictionnaire philosophique">Dictionnaire philosophique</a> portatif , 1764</li> <li>Jeannot et Colin, 1764</li> <li>De l'horrible danger de la lecture, 1765</li> <li>Petite digression, 1766</li> <li>Le Philosophe ignorant, 1766</li> <li>L'ingénu, 1767</li> <li>La Princesse de Babylone, 1768</li> <li>Canonisation de saint Cucufin, 1769</li> <li>Questions sur l'Encyclopédie, 1770</li> <li>Les lettres de Memmius, 1771</li> <li>Il faut prendre un parti, 1772</li> <li>Le Cri du Sang Innocent, 1775</li> <li>De l’âme, 1776</li> <li>Dialogues d’Euhémère, 1777</li> <li>Correspondance avec Vauvenargues, 2006</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2>[<a href="/w/index.php?title=Voltaire&veaction=edit&section=20" title="Rediger avsnitt: Referanser" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Voltaire&action=edit&section=20" title="Rediger kildekoden til seksjonen Referanser">rediger kilde</a>]</div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-hash-228d2bdd6bb6becaf3d679a1a7e0465355c91945-1">^ <a href="#cite_ref-hash-228d2bdd6bb6becaf3d679a1a7e0465355c91945_1-0">a</a> <a href="#cite_ref-hash-228d2bdd6bb6becaf3d679a1a7e0465355c91945_1-1">b</a> annuaire prosopographique: la France savante, <a rel="nofollow" class="external text" href="http://cths.fr/an/prosopo.php?id=100468">«François Marie dit VOLTAIRE Arouet»</a>, CTHS person-ID <a rel="nofollow" class="external text" href="https://cths.fr/an/savant.php?id=100468">100468</a>[Hentet fra Wikidata] </li> <li id="cite_note-hash-6d6e67eba6aa6e0d170f66c9b903439493701f69-2"><a href="#cite_ref-hash-6d6e67eba6aa6e0d170f66c9b903439493701f69_2-0">^</a> RKDartists, <a rel="nofollow" class="external text" href="http://explore.rkd.nl/en/explore/artists/256309">«Voltaire»</a>, RKD kunstner-ID <a rel="nofollow" class="external text" href="https://rkd.nl/artists/256309">256309</a>[Hentet fra Wikidata] </li> <li id="cite_note-hash-1d28221a4f3d9199cbed9cb16c44cdb91e7f5683-3"><a href="#cite_ref-hash-1d28221a4f3d9199cbed9cb16c44cdb91e7f5683_3-0">^</a> Archive of Fine Arts, <a rel="nofollow" class="external text" href="https://cs.isabart.org/person/35933">cs.isabart.org</a>, abART person-ID <a rel="nofollow" class="external text" href="https://cs.isabart.org/person/35933">35933</a>, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata] </li> <li id="cite_note-hash-fc8b52535ea059eab9465f2aea51d0f3b336c5ec-4">^ <a href="#cite_ref-hash-fc8b52535ea059eab9465f2aea51d0f3b336c5ec_4-0">a</a> <a href="#cite_ref-hash-fc8b52535ea059eab9465f2aea51d0f3b336c5ec_4-1">b</a> Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Вольтер, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata] </li> <li id="cite_note-hash-2e6b2df088dd3e9454674ca2ea41b0bb8eb5573f-5">^ <a href="#cite_ref-hash-2e6b2df088dd3e9454674ca2ea41b0bb8eb5573f_5-0">a</a> <a href="#cite_ref-hash-2e6b2df088dd3e9454674ca2ea41b0bb8eb5573f_5-1">b</a> Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata] </li> <li id="cite_note-hash-ec3c106b7ded1fe79e7d89931ed8ff015b66399d-6"><a href="#cite_ref-hash-ec3c106b7ded1fe79e7d89931ed8ff015b66399d_6-0">^</a> Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.enciclopedia.cat/ec-gec-0071565.xml">0071565</a>[Hentet fra Wikidata] </li> <li id="cite_note-hash-0f3fff3df43f7d45a6ca33e348a3b0924f254511-7"><a href="#cite_ref-hash-0f3fff3df43f7d45a6ca33e348a3b0924f254511_7-0">^</a> <a href="/wiki/Brockhaus_Enzyklop%C3%A4die" title="Brockhaus Enzyklopädie">Brockhaus Enzyklopädie</a>, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id <a rel="nofollow" class="external text" href="https://brockhaus.de/ecs/enzy/article/voltaire">voltaire</a>[Hentet fra Wikidata] </li> <li id="cite_note-hash-744cbcb95bdb1e7705b023fef8f1984cd39f38fc-8"><a href="#cite_ref-hash-744cbcb95bdb1e7705b023fef8f1984cd39f38fc_8-0">^</a> Enciclopédia Itaú Cultural, Itaú Cultural ID <a rel="nofollow" class="external text" href="https://enciclopedia.itaucultural.org.br/pessoa360244/voltaire">pessoa360244/voltaire</a>, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata] </li> <li id="cite_note-wikidata-02d9c8d2e9b1250b27de9a46a5770d5c657da623-v2-9">^ <a href="#cite_ref-wikidata-02d9c8d2e9b1250b27de9a46a5770d5c657da623-v2_9-0">a</a> <a href="#cite_ref-wikidata-02d9c8d2e9b1250b27de9a46a5770d5c657da623-v2_9-1">b</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://beweb.chiesacattolica.it">BeWeb</a>, BeWeB person-ID 1427, <a href="/wiki/WDQ_(identifier)" class="mw-redirect" title="WDQ (identifier)">Wikidata</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q77541206" class="extiw" title="d:Q77541206">Q77541206</a>, <a rel="nofollow" class="external free" href="https://beweb.chiesacattolica.it">https://beweb.chiesacattolica.it</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=BeWeb&rft_id=https%3A%2F%2Fbeweb.chiesacattolica.it&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Voltaire">  </li> <li id="cite_note-wikidata-1d28221a4f3d9199cbed9cb16c44cdb91e7f5683-v2-10">^ <a href="#cite_ref-wikidata-1d28221a4f3d9199cbed9cb16c44cdb91e7f5683-v2_10-0">a</a> <a href="#cite_ref-wikidata-1d28221a4f3d9199cbed9cb16c44cdb91e7f5683-v2_10-1">b</a> <a rel="nofollow" class="external free" href="https://cs.isabart.org/person/35933">https://cs.isabart.org/person/35933</a>; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 35933. </li> <li id="cite_note-wikidata-17719537c93d3b75709dc5a408afd9a5d3cd7899-v2-11"><a href="#cite_ref-wikidata-17719537c93d3b75709dc5a408afd9a5d3cd7899-v2_11-0">^</a> Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bartleby.com/lit-hub/library">Library of the World's Best Literature</a>, <a href="/wiki/WDQ_(identifier)" class="mw-redirect" title="WDQ (identifier)">Wikidata</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q19098835" class="extiw" title="d:Q19098835">Q19098835</a>, <a rel="nofollow" class="external free" href="https://www.bartleby.com/lit-hub/library">https://www.bartleby.com/lit-hub/library</a><span class="Z3988" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Library+of+the+World%26%2339%3Bs+Best+Literature&rft.date=1897&rft_id=https%3A%2F%2Fwww.bartleby.com%2Flit-hub%2Flibrary&rfr_id=info:sid/en.wikipedia.org:Voltaire">  </li> <li id="cite_note-hash-3e2f4f92f80df21f965f5c463a375cf114d7f551-12"><a href="#cite_ref-hash-3e2f4f92f80df21f965f5c463a375cf114d7f551_12-0">^</a> <a href="/wiki/LIBRIS" title="LIBRIS">LIBRIS</a>, <a rel="nofollow" class="external text" href="https://libris.kb.se/katalogisering/rp3520m91f4fp46">libris.kb.se</a>, utgitt 8. juni 2017, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata] </li> <li id="cite_note-hash-3be81d53b68a2f550dc780f9a0413d6931d2f851-13"><a href="#cite_ref-hash-3be81d53b68a2f550dc780f9a0413d6931d2f851_13-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.pariszigzag.fr/secret/histoire-insolite-paris/restes-voltaire-eparpilles-dans-paris">www.pariszigzag.fr</a>[Hentet fra Wikidata] </li> <li id="cite_note-wikidata-539276d810e2558c95dcb8d12cfc6e68ba795fd7-v2-14"><a href="#cite_ref-wikidata-539276d810e2558c95dcb8d12cfc6e68ba795fd7-v2_14-0">^</a> CONOR.SI, CONOR.SI-ID 6677859, <a href="/wiki/WDQ_(identifier)" class="mw-redirect" title="WDQ (identifier)">Wikidata</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q16744133" class="extiw" title="d:Q16744133">Q16744133</a>  </li> <li id="cite_note-hash-29a7cd495437e393f512a71af8be023a5e55dbc0-15">^ <a href="#cite_ref-hash-29a7cd495437e393f512a71af8be023a5e55dbc0_15-0">a</a> <a href="#cite_ref-hash-29a7cd495437e393f512a71af8be023a5e55dbc0_15-1">b</a> Past Fellows of the Royal Society database, past Fellow of the Royal Society ID <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogues.royalsociety.org/CalmView/Record.aspx?src=CalmView.Persons&id=NA8020">NA8020</a>[Hentet fra Wikidata] </li> <li id="cite_note-hash-9ce0e019e09ca2d5ae0284a26abcffee7f4bc704-16"><a href="#cite_ref-hash-9ce0e019e09ca2d5ae0284a26abcffee7f4bc704_16-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbaw.de/die-akademie/akademie-historische-aspekte/mitglieder-historisch/historisches-mitglied-francois-marie-arouet-de-voltaire-2892">www.bbaw.de</a>[Hentet fra Wikidata] </li> <li id="cite_note-hash-0ab24cfe74392318a3d9f32a18fe142af694abe2-17"><a href="#cite_ref-hash-0ab24cfe74392318a3d9f32a18fe142af694abe2_17-0">^</a> Persée, Persée article ID <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.persee.fr/doc/slave_0080-2557_2009_num_80_4_7935">slave_0080-2557_2009_num_80_4_7935</a>[Hentet fra Wikidata] </li> <li id="cite_note-hash-77301b8fd12323fd3c7c429cc8928f2ad4b951c7-18"><a href="#cite_ref-hash-77301b8fd12323fd3c7c429cc8928f2ad4b951c7_18-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://vitterhetsakademien.se/ledamoter/ledamoter/de-voltaire-francois-marie-arouet.html">vitterhetsakademien.se</a>[Hentet fra Wikidata] </li> <li id="cite_note-hash-270b4ec1a5d4e93b507e98571d62ed770caee61d-19"><a href="#cite_ref-hash-270b4ec1a5d4e93b507e98571d62ed770caee61d_19-0">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.mvmm.org/c/docs/loges/9ss.html">www.mvmm.org</a>[Hentet fra Wikidata] </li> <li id="cite_note-20"><a href="#cite_ref-20">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.queens.ox.ac.uk/academics/pearson/">Pearson, Roger</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090609152337/http://www.queens.ox.ac.uk/academics/pearson/">Arkivert</a> 9. juni 2009 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. (2005): Voltaire Almighty: A Life in Pursuit of Freedom. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781582346304" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9781582346304</a>. </li> <li id="cite_note-21"><a href="#cite_ref-21">^</a> Se <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.visitvoltaire.com/voltaire_bio.htm">Francois Marie Arouet de Voltaire</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100108143044/http://www.visitvoltaire.com/voltaire_bio.htm">Arkivert</a> 8. januar 2010 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., kort biografi </li> <li id="cite_note-22"><a href="#cite_ref-22">^</a> Wright, <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=wXc6AAAAMAAJ&printsec=titlepage&source=gbs_summary_r&cad=0#PPA505,M1">s. 505</a> </li> <li id="cite_note-23"><a href="#cite_ref-23">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.quotationspage.com/quotes/S._G._Tallentyre">Tallentyre, S.G.</a> (2008): The Life of Voltaire: Volume I. s. 23. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9781443715584" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9781443715584</a>. </li> <li id="cite_note-24"><a href="#cite_ref-24">^</a> Liukkonen, Petri: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.kirjasto.sci.fi/voltaire.htm">«Voltaire (1694-1778) - pseudonym of François-Marie Arouet»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20150217150230/http://www.kirjasto.sci.fi/voltaire.htm">Arkivert</a> 17. februar 2015 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. </li> <li id="cite_note-25"><a href="#cite_ref-25">^</a> eNotes: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.enotes.com/literary-criticism/voltaire">Voltaire – Introduction</a> </li> <li id="cite_note-26"><a href="#cite_ref-26">^</a> Beyer, Edvard et al.: Verdens litteraturhistorie, bind 5: Opplysningstiden (1700–1750). Oslo 1972. Side 244-245. </li> <li id="cite_note-27"><a href="#cite_ref-27">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.notablebiographies.com/Tu-We/Voltaire.html">Voltaire: «Emerging poet»</a> </li> <li id="cite_note-28"><a href="#cite_ref-28">^</a> McNeill, William H.; Bentley, Jerry H.; Christian, David red (2005): Berkshire Encyclopedia of World History. Berkshire Publishing Group.. ISBN <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9780974309101" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 978-0974309101</a>. </li> <li id="cite_note-29"><a href="#cite_ref-29">^</a> Anagramteorien er den mest sannsynlige. En annen teori er at Voltaire er en forkortelse av et kallenavn fra barndommen, «le petit volontaire». Navnet gir også ekko i baklengs orden til stavelsen av familiens château i Poitou: «Airvault». Biografen <a href="/w/index.php?title=Richard_Holmes&action=edit&redlink=1" class="new" title="Richard Holmes (ikke skrevet ennå)">Richard Holmes</a>, jf. Holmes, Richard (2000): Sidetracks: explorations of a romantic biographer. HarperCollins. ss. 345–366. og «Voltaire's Grin» i New York Review of Books, 30. november 1995, ss. 49-55, støtter denne avledningen av navnet Voltaire, men legger til at en forfatter som Voltaire ville ha hatt til hensikt å gi det <a href="/wiki/Konnotasjon" title="Konnotasjon">konnotasjoner</a> til hurtighet og mot. Disse kom ved assosiasjoner til ord som «voltige» (akrobatikk på en trapes eller en hest), «volte-face» (en vending for å møte ens fiender), og «volatile» (opprinnelig et bevinget vesen). «Arouet» var ikke et adelig navn som passet for hans voksende omdømme, særlig gitt at hans navn ga resonans til «à rouer» («for juling») og «roué» (en «débauché» = overdreven bruk og / eller forstyrrelse av alle nytelsessansene). Det er kjent at Voltaire har benyttet opp til 178 ulike forfatternavn i løpet av sin karriere, Jf. <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.amazon.com/dp/078640423X">«The appendixes offer even more: a listing of Voltaire's and Daniel Defoe's numerous pseudonyms (178 and 198, respectively)…»</a> (norsk: «Appendiksene tilbyr selv flere: en liste av Voltaires og Daniel Defoes tallrike pseudonymer (178 og 198, henholdsvis») </li> <li id="cite_note-30"><a href="#cite_ref-30">^</a> Breitholtz, Lennart; Heggelund, Kjell (red.): Epoker og diktere. Verdens litteraturhistorie. Oslo 1979. Side 44 </li> <li id="cite_note-The_Life_of_Voltaire-31">^ <a href="#cite_ref-The_Life_of_Voltaire_31-0">a</a> <a href="#cite_ref-The_Life_of_Voltaire_31-1">b</a> <a href="#cite_ref-The_Life_of_Voltaire_31-2">c</a> <a href="#cite_ref-The_Life_of_Voltaire_31-3">d</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://thegreatdebate.org.uk/Voltaire.html">«The Life of Voltaire»</a>. Thegreatdebate.org.uk. </li> <li id="cite_note-32"><a href="#cite_ref-32">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.djmcadam.com/voltaire-england.html">«Voltaire and England»</a>, utdrag fra <a href="/wiki/Lytton_Strachey" title="Lytton Strachey">Lytton Stracheys</a> Books & Characters (1922) </li> <li id="cite_note-33"><a href="#cite_ref-33">^</a> Breitholtz, Lennart; Heggelund, Kjell (red.): Epoker og diktere. Verdens litteraturhistorie. Oslo 1979. Side 45 </li> <li id="cite_note-34"><a href="#cite_ref-34">^</a> Beyer, Edvard et al.: Verdens litteraturhistorie, bind 5: Opplysningstiden (1700–1750). Oslo 1972. Side 247. </li> <li id="cite_note-35"><a href="#cite_ref-35">^</a> Beyer, Edvard et al.: Verdens litteraturhistorie, bind 5: Opplysningstiden (1700–1750). Oslo 1972. Side 250. </li> <li id="cite_note-36"><a href="#cite_ref-36">^</a> Beyer, Edvard et al.: Verdens litteraturhistorie, bind 5: Opplysningstiden (1700–1750). Oslo 1972. Side 251. </li> <li id="cite_note-37"><a href="#cite_ref-37">^</a> Breitholtz, Lennart; Heggelund, Kjell (red.): Epoker og diktere. Verdens litteraturhistorie. Oslo 1979. Side 46 </li> <li id="cite_note-38"><a href="#cite_ref-38">^</a> Breitholtz, Lennart; Heggelund, Kjell (red.): Epoker og diktere. Verdens litteraturhistorie. Oslo 1979. Side 48 </li> <li id="cite_note-39"><a href="#cite_ref-39">^</a> Davidson, Ian: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=99Rnph1FGxcC&pg=PA6&lpg=PA6&dq=%22mme+denis%22++Voltaire&lr=&as_brr=3&ie=ISO-8859-1&output=html">Voltaire in Exile</a>, Grove Press 2006. Se også Durant, Will & Ariel: The Age of Voltaire, Simon & Schuster (196 ), side 392 </li> <li id="cite_note-40"><a href="#cite_ref-40">^</a> Bodanis, David (2006): Passionate Minds: The Great Love Affair of the Enlightenment. New York: Crown. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0307237200" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-307-23720-0</a>. </li> <li id="cite_note-41"><a href="#cite_ref-41">^</a> Hamel, Frank (1910): An Eighteenth Century Marquise: A Study of Émilie Du Châtelet and Her Times. London: Stanley Paul and Company. OCLC <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.worldcat.org/oclc/37220247">37220247</a>. Side 370 </li> <li id="cite_note-42"><a href="#cite_ref-42">^</a> I henhold til den amerikanske poeten <a href="/w/index.php?title=Richard_Armour&action=edit&redlink=1" class="new" title="Richard Armour (ikke skrevet ennå)">Richard Armour</a> oppsto Voltaires vennskap med den tyske kongen ettersom «Fredrik betraktet Voltaire for å være umåtelig flink, og det samme mente Voltaire.» </li> <li id="cite_note-43"><a href="#cite_ref-43">^</a> Breitholtz, Lennart; Heggelund, Kjell (red.): Epoker og diktere. Verdens litteraturhistorie. Oslo 1979. Side 48 </li> <li id="cite_note-44"><a href="#cite_ref-44">^</a> Beyer, Edvard et al.: Verdens litteraturhistorie, bind 5: Opplysningstiden (1700–1750). Oslo 1972. Side 257. </li> <li id="cite_note-45"><a href="#cite_ref-45">^</a> The Voltaire Foundation: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.voltaire.ox.ac.uk/www_vf/about_voltaire/early.ssi">Voltaire's Early Life and Works</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20100113030836/http://www.voltaire.ox.ac.uk/www_vf/about_voltaire/early.ssi">Arkivert</a> 13. januar 2010 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., University of Oxford. Sitat: «Hans (Voltaire) korrespondanse med Fredrik, som hadde begynt i 1736 da den sistnevnte fortsatt var kronprins, har overlevd, og, etter en hiatus, fortsatte den fram til Voltaires død; de brevvekslet om litterære og filosofiske emner, og Voltaire sendte mange av sine verker i manuskript til Fredrik. Deres utveksling av mer enn syvhundre brev har forblitt en ekstraordinær litterær prestasjon i sin egen rett.» Oversettelse ved Wikipedia. </li> <li id="cite_note-46"><a href="#cite_ref-46">^</a> Den skotske dagbokskriveren James Boswell nedtegnet deres samtale i 1764 og som er utgitt i boken <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.jamesboswell.info/literature/boswell-grand-tour-i-1763-1764">Boswell and the Grand Tour</a>. </li> <li id="cite_note-47"><a href="#cite_ref-47">^</a> Davies, Norman: Europe: A history, Oxford University Press, 1996. Side 687 </li> <li id="cite_note-48"><a href="#cite_ref-48">^</a> Grove's Dictionary of Music and Musicians, 5. utg., 1954; artikkelen om «Cornu». </li> <li id="cite_note-49"><a href="#cite_ref-49">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://query.nytimes.com/mem/archive-free/pdf?res=9F02E3DD1638E433A2575BC0A9679C94699ED7CF">«Voltaire and Rousseau, Their Tombs in the Pantheon Opened and Their Bones Exposed»</a>, New York Times, 8. januar 1898. Artikkelen i Beyer, Edvard et al.: Verdens litteraturhistorie, bind 5, side 277, er altså feil på dette punktet ved å hevde at kisten ble tømt i 1814 og overhelt med lesket kalk, noe som etter sigende først ble oppdaget etter femti år. </li> <li id="cite_note-50"><a href="#cite_ref-50">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.bccnd.com/author.asp?id=41">«Voltaire»</a>[<a href="/wiki/Wikipedia:D%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Wikipedia:Døde eksterne lenker">død lenke</a>], Classisc Book Collection; se også Hochstrasser, T. J.: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://eprints.lse.ac.uk/21432/1/carlyleandfrenchenlightenment(LSEROversion).pdf">Carlyle and the French Enlightenment: Transitional Readings of Voltaire and Diderot</a> (PDF), LSE Research Online: Oktober 2008 </li> <li id="cite_note-51"><a href="#cite_ref-51">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.historyguide.org/intellect/lecture9a.html">Écrasez l'infâme!:The Triumph of Science and the Heavenly City of the 18th Century Philosophe</a>, The History Guide. Lectures on Moedrn European Intellectual History </li> <li id="cite_note-52"><a href="#cite_ref-52">^</a> Voltaire: Candide (kapittel 19). </li> <li id="cite_note-53"><a href="#cite_ref-53">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9C0CEEDF1F3CF933A0575AC0A966958260">Voltaire and the Jews</a> </li> <li id="cite_note-54"><a href="#cite_ref-54">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://muse.jhu.edu/login?uri=/journals/eighteenth-century_studies/v035/35.4chisick.html">Ethics and History in Voltaire's Attitudes toward the Jews</a> </li> <li id="cite_note-55"><a href="#cite_ref-55">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.voltaire-integral.com/Html/19/juifs.htm">Le Dictionnaire philosophique: «Juifs»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110709142534/http://www.voltaire-integral.com/Html/19/juifs.htm">Arkivert</a> 9. juli 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. </li> <li id="cite_note-56"><a href="#cite_ref-56">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.voltaire-integral.com/Html/20/tolerance.htm">Le Dictionnaire philosophique: «Tolérance»</a>. Kapitel 1. Oversettelse ved Wikipedia </li> <li id="cite_note-57"><a href="#cite_ref-57">^</a> Labroue, Prof. Henri: Voltaire Antijuif. Paris. 1942. </li> <li id="cite_note-58"><a href="#cite_ref-58">^</a> Boller, Jr., Paul F. & George, Johna: They Never Said It: A Book of Fake Quotes, Misquotes, and Misleading Attributions, Oxford University Press, New York 1989, ss. 124-126. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0195055411" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-19-505541-1</a>. </li> <li id="cite_note-59"><a href="#cite_ref-59">^</a> Koerner, Brendan I.: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.washingtonmonthly.com/features/2005/0506.koerner.html">Brain Brew</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20110810030029/http://www.washingtonmonthly.com/features/2005/0506.koerner.html">Arkivert</a> 10. august 2011 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>.. How coffee fueled Voltaire's Candide Newton's theory of gravity and Juan Valdez's modern woes.] </li> <li id="cite_note-60"><a href="#cite_ref-60">^</a> «Benjamin Franklin... urged Voltaire to become a freemason; and Voltaire agreed, perhaps only to please Franklin.» Ridley, Jasper (2002): <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=ISMObxdcmfsC&pg=RA4-PA112&dq=freemason+voltaire&ei=ssVASJfIOKakiwGz44zbCQ&sig=DSRHtjUrh3wTLPDfM9SiyFTyvyg">The Freemasons: A History of the World's Most Powerful Secret Society</a>. ss. 112. Se også: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.americanmason.com/didntARC.ihtml">«I did not know that: Mason Facts»</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20070112071055/http://www.americanmason.com/didntARC.ihtml">Arkivert</a> 12. januar 2007 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>. og <a rel="nofollow" class="external text" href="http://freemasonry.bcy.ca/biography/voltaire/voltaire.html">«Voltaire on British Columbia Grand Lodge Site»</a>. </li> <li id="cite_note-61"><a href="#cite_ref-61">^</a> Grimm, Herman Friedrich: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.no/books?id=ohR6FN-DYvIC&pg=PA70&lpg=PA70&dq=Voltaire's+minor+poems&source=bl&ots=HOek6eIM01&sig=MUrSbOQ3Kwr73MnqE_tY96tNMyI&hl=no&ei=MyaqS_3JIs73-QaT6dFu&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=5&ved=0CBUQ6AEwBDgK#v=onepage&q=Voltaire's%20minor%20poems&f=false">Literature: Ralph Waldo Emerson. France and Voltaire...</a> New York. 1885, opptrykk 1972. Side 70 </li> <li id="cite_note-62"><a href="#cite_ref-62">^</a> Heimann, Nora M. (2005): Joan of Arc in French Art and Culture (1700–1855). Ashgate Publishing, Ltd. <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0754650855" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0754650855</a>. Side 13. </li> <li id="cite_note-63"><a href="#cite_ref-63">^</a> Force, Pierre: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract;jsessionid=51B5A8E116FE95308697211F408868F5.tomcat1?fromPage=online&aid=6564252">Voltaire and the Necessity of Modern History, Modern Intellectual History</a> (2009), 6:457-484 Cambridge University Press. doi:10.1017/S147924430999014X </li> <li id="cite_note-64"><a href="#cite_ref-64">^</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://fmls.oxfordjournals.org/cgi/pdf_extract/I/3/230">Artikkel</a> i Forum for Modern Language Studies. Fmls.oxfordjournals.org. doi: <a rel="nofollow" class="external text" href="https://dx.doi.org/10.1093%2Ffmls%2FI.3.230">10.1093/fmls/I.3.230</a> </li> <li id="cite_note-65"><a href="#cite_ref-65">^</a> Durant, Will & Ariel: <a rel="nofollow" class="external text" href="http://books.google.com/books?id=OperFVu5MykC&q=%22feast+not+only+of+wit+and+eloquence%22&dq=%22feast+not+only+of+wit+and+eloquence%22&ie=ISO-8859-1&output=html">Rousseau and Revolution</a> (1967), side 138 </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2>[<a href="/w/index.php?title=Voltaire&veaction=edit&section=21" title="Rediger avsnitt: Eksterne lenker" class="mw-editsection-visualeditor">rediger</a> | <a href="/w/index.php?title=Voltaire&action=edit&section=21" title="Rediger kildekoden til seksjonen Eksterne lenker">rediger kilde</a>]</div> <ul><li>(en) <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Voltaire" class="extiw" title="commons:Category:Voltaire">Voltaire</a> – kategori av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q9068?uselang=nb#P373" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></li> <li>(en) <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Voltaire" class="extiw" title="commons:Voltaire">Voltaire</a> – galleri av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q9068?uselang=nb#P935" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></li> <li><img alt="" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Wikiquote-logo.svg/13px-Wikiquote-logo.svg.png" decoding="async" width="13" height="16" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Wikiquote-logo.svg/20px-Wikiquote-logo.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Wikiquote-logo.svg/27px-Wikiquote-logo.svg.png 2x" data-file-width="300" data-file-height="355" /> <a href="/wiki/Wikiquote" title="Wikiquote">Wikiquote</a>: <a href="https://en.wikiquote.org/wiki/no:Voltaire" class="extiw" title="wikiquote:no:Voltaire">Voltaire</a> – sitater</li> <li>(en) <a class="external text" href="https://wikidata-externalid-url.toolforge.org/?p=345&url_prefix=https://www.imdb.com/&id=nm0901806">Voltaire</a> på <a href="/wiki/Internet_Movie_Database" title="Internet Movie Database">Internet Movie Database</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q9068?uselang=nb#P345" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></li> <li>(en) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.themoviedb.org/person/1386032">Voltaire</a> hos <a href="/wiki/The_Movie_Database" title="The Movie Database">The Movie Database</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q9068?uselang=nb#P4985" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></li> <li>(en) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ibdb.com/broadway-cast-staff/96525">Voltaire</a> hos <a href="/wiki/Internet_Broadway_Database" title="Internet Broadway Database">Internet Broadway Database</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q9068?uselang=nb#P1220" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></li> <li>(en) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://music.apple.com/artist/209869371">Voltaire</a> på <a href="/wiki/Apple_Music" title="Apple Music">Apple Music</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q9068?uselang=nb#P2850" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></li> <li>(en) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.discogs.com/artist/768347">Voltaire</a> på <a href="/wiki/Discogs" title="Discogs">Discogs</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q9068?uselang=nb#P1953" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></li> <li>(en) <a rel="nofollow" class="external text" href="https://musicbrainz.org/artist/571170e9-bb0c-4d12-a9ad-9c926fb784a8">Voltaire</a> på <a href="/wiki/MusicBrainz" title="MusicBrainz">MusicBrainz</a> <a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q9068?uselang=nb#P434" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></li> <li>(en) <a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.gutenberg.org/author/Voltaire">Verker av Voltaire</a> i <a href="/wiki/Prosjekt_Gutenberg" title="Prosjekt Gutenberg">Prosjekt Gutenberg</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://librivox.org/newcatalog/search.php?title=&author=Voltaire&action=Search">Works by Voltaire</a> i fri lydformat fra <a href="/wiki/LibriVox" title="LibriVox">LibriVox</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://history.hanover.edu/texts/voltaire/volindex.html">Voltaire's writings from Philosophical Dictionary</a>. Utvalg og oversatt av H. I. Woolf, 1924</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.bacdefrancais.net/">En analyse av Voltaires tekster</a> (i emnet «textes», på fransk</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.visitvoltaire.com/">VisitVoltaire.com med 100 bilder</a> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20090205043521/http://www.visitvoltaire.com/">Arkivert</a> 5. februar 2009 hos <a href="/wiki/Wayback_Machine" title="Wayback Machine">Wayback Machine</a>., på fransk, tysk og engelsk</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.voltaire.ox.ac.uk/">Voltaire Foundation</a>, Oxford, England</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20120405172443/http://www.harrymaugans.com/2006/04/18/worldly-and-personal-influences-on-voltaire%E2%80%99s-writing/">Worldly and Personal Influences on Voltaire’s Writing</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://efts.lib.uchicago.edu/efts/VOLTAIRE/restricted/VOLTAIRE.bib.html">En komplett bibliografi</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://atheisme.free.fr/Biographies/Voltaire_e.htm">Biography and quotes of Voltaire</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://thegreatdebate.org.uk/Voltaire.html">The Life of Voltaire</a>, essay av Caspar J. M. Hewett</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.intratext.com/Catalogo/Autori/AUT396.HTM">Voltaire's works</a>: verker, liste over tekst, samstemmighet og frekvenser</li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://atheisme.free.fr/Quotes/Voltaire.htm">Sitater på et nettsted for ateisme</a></li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r23230704">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24561737">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px solid #fdfdfd}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/Voltaire">Store norske leksikon</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://denstoredanske.lex.dk/François_de_Voltaire">Store Danske Encyklopædi</a> · <a class="external text" href="https://wikidata-externalid-url.toolforge.org/?p=9466&url_prefix=https://teaterleksikon.lex.dk/&id=Fran%C3%A7ois%5FVoltaire">Gyldendals Teaterleksikon</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://litteraturbanken.se/författare/Voltaire">Svenske Litteraturbanken</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/biography/Voltaire">Encyclopædia Britannica</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://plato.stanford.edu/entries/voltaire/">Stanford Encyclopedia of Philosophy</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://brockhaus.de/ecs/enzy/article/voltaire">Brockhaus Enzyklopädie</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.deutsche-biographie.de/118627813.html">Deutsche Biographie</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/voltaire/">Encyclopædia Universalis</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/voltaire-reperes-chronologiques/">Encyclopædia Universalis</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/lång/francois-de-voltaire">Nationalencyklopedin</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="http://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/dlSearch.do?institution=BIBSYS&vid=BIBSYS&search_scope=blended_scope&query=lsr39,exact,90672881">BIBSYS</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.geni.com/profile/index/6000000011283476326">Geni</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.wikitree.com/wiki/Arouet-1">WikiTree</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://viaf.org/viaf/36925746/">VIAF</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/118627813">GND</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/n80126267">LCCN</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="http://isni.org/0000000121280652">ISNI</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb11928669t">BNF</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11928669t">BNF (data)</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://libris.kb.se/rp3520m91f4fp46">LIBRIS</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.idref.fr/027190099">SUDOC</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.getty.edu/vow/ULANFullDisplay?find=&role=&nation=&subjectid=500354532">ULAN</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://hls-dhs-dss.ch/de/articles/016207">HDS</a> · <a rel="nofollow" class="external text" href="https://librariesaustralia.nla.gov.au/search/display?dbid=auth&id=35153427">NLA</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Voltaire&oldid=24786192">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Voltaire&oldid=24786192</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategorier</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:F%C3%B8dsler_i_1694" title="Kategori:Fødsler i 1694">Fødsler i 1694</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:D%C3%B8dsfall_i_1778" title="Kategori:Dødsfall i 1778">Dødsfall i 1778</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Voltaire" title="Kategori:Voltaire">Voltaire</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Franske_dramatikere" title="Kategori:Franske dramatikere">Franske dramatikere</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Franske_statsvitere" title="Kategori:Franske statsvitere">Franske statsvitere</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Franske_filosofer" title="Kategori:Franske filosofer">Franske filosofer</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Opplysningstidens_filosofer" title="Kategori:Opplysningstidens filosofer">Opplysningstidens filosofer</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Encyklopedister_(Encyclop%C3%A9die)" title="Kategori:Encyklopedister (Encyclopédie)">Encyklopedister (Encyclopédie)</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Science_fiction-forfattere" title="Kategori:Science fiction-forfattere">Science fiction-forfattere</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Personer_fra_Paris" title="Kategori:Personer fra Paris">Personer fra Paris</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Deistiske_filosofer" title="Kategori:Deistiske filosofer">Deistiske filosofer</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Franske_etikere" title="Kategori:Franske etikere">Franske etikere</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Franske_essayister" title="Kategori:Franske essayister">Franske essayister</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_d%C3%B8de_eksterne_lenker" title="Kategori:Artikler med døde eksterne lenker">Artikler med døde eksterne lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_med_referanser_fra_utsagn" title="Kategori:Sider med referanser fra utsagn">Sider med referanser fra utsagn</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:F%C3%B8dsler_21._november" title="Kategori:Fødsler 21. november">Fødsler 21. november</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:D%C3%B8dsfall_30._mai" title="Kategori:Dødsfall 30. mai">Dødsfall 30. mai</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_filmpersonlenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata">Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Enkeltmenn" title="Kategori:Enkeltmenn">Enkeltmenn</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_hvor_bilde_er_hentet_fra_Wikidata_%E2%80%93_biografi" title="Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi">Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_offisielle_lenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata">Artikler med offisielle lenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_musikklenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata">Artikler med musikklenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:1000_artikler_enhver_Wikipedia_b%C3%B8r_ha" title="Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha">1000 artikler enhver Wikipedia bør ha</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 8. nov. 2024 kl. 12:07.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Voltaire&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29" alt="Wikimedia Foundation" loading="lazy"></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><img src="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" alt="Powered by MediaWiki" width="88" height="31" loading="lazy"></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-settings" id="p-dock-bottom"> <ul></ul> </div><script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-f69cdc8f6-9msw5","wgBackendResponseTime":174,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"1.411","walltime":"3.546","ppvisitednodes":{"value":13919,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":87721,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":26392,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":24,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":47,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":53047,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":31,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 2068.507 1 -total"," 74.45% 1539.965 1 Mal:Infoboks_forfatter"," 74.25% 1535.953 1 Mal:Infoboks_biografi"," 46.89% 969.948 158 Mal:Infoboks_rad"," 19.26% 398.365 5 Mal:Wikidata-norsk"," 17.15% 354.748 1 Mal:Autoritetsdata"," 13.67% 282.805 2 Mal:Br_separated_entries"," 8.06% 166.706 1 Mal:Navboks"," 7.90% 163.336 1 Mal:Navbox"," 2.35% 48.564 150 Mal:Infoboks_4rad"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.964","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":14696250,"limit":52428800},"limitreport-logs":"1 1 Charles Dudley Warner\n"},"cachereport":{"origin":"mw-api-ext.eqiad.main-8ddc978fc-n6rp2","timestamp":"20241121211358","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Voltaire","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Voltaire","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q9068","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q9068","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2008-08-01T02:09:00Z","dateModified":"2024-11-08T11:07:02Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/6\/66\/Nicolas_de_Largilli%C3%A8re_-_Portrait_de_Voltaire_%281694-1778%29_en_1718_-_P208_-_Mus%C3%A9e_Carnavalet_-_2.jpg"}</script> </body> </html>