CINXE.COM

<!DOCTYPE html> <html class="client-nojs vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-sticky-header-enabled vector-toc-available" lang="nb" dir="ltr"> <head> <meta charset="UTF-8"> <title>Middelalderen – Wikipedia</title> <script>(function(){var className="client-js vector-feature-language-in-header-enabled vector-feature-language-in-main-page-header-disabled vector-feature-page-tools-pinned-disabled vector-feature-toc-pinned-clientpref-1 vector-feature-main-menu-pinned-disabled vector-feature-limited-width-clientpref-1 vector-feature-limited-width-content-enabled vector-feature-custom-font-size-clientpref-1 vector-feature-appearance-pinned-clientpref-1 vector-feature-night-mode-enabled skin-theme-clientpref-day vector-sticky-header-enabled vector-toc-available";var cookie=document.cookie.match(/(?:^|; )nowikimwclientpreferences=([^;]+)/);if(cookie){cookie[1].split('%2C').forEach(function(pref){className=className.replace(new RegExp('(^| )'+pref.replace(/-clientpref-\w+$|[^\w-]+/g,'')+'-clientpref-\\w+( |$)'),'$1'+pref+'$2');});}document.documentElement.className=className;}());RLCONF={"wgBreakFrames":false,"wgSeparatorTransformTable":[",\t."," \t,"],"wgDigitTransformTable":["",""],"wgDefaultDateFormat":"dmy", "wgMonthNames":["","januar","februar","mars","april","mai","juni","juli","august","september","oktober","november","desember"],"wgRequestId":"be40ac45-65d3-449f-95eb-94dd47a73d87","wgCanonicalNamespace":"","wgCanonicalSpecialPageName":false,"wgNamespaceNumber":0,"wgPageName":"Middelalderen","wgTitle":"Middelalderen","wgCurRevisionId":24798825,"wgRevisionId":24798825,"wgArticleId":16366,"wgIsArticle":true,"wgIsRedirect":false,"wgAction":"view","wgUserName":null,"wgUserGroups":["*"],"wgCategories":["Sider som bruker magiske ISBN-lenker","Wikipedia semibeskyttede sider","Artikler med offisielle lenker fra Wikidata","Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata","1000 artikler enhver Wikipedia bør ha","Middelalderen"],"wgPageViewLanguage":"nb","wgPageContentLanguage":"nb","wgPageContentModel":"wikitext","wgRelevantPageName":"Middelalderen","wgRelevantArticleId":16366,"wgTempUserName":null,"wgIsProbablyEditable":false,"wgRelevantPageIsProbablyEditable":false,"wgRestrictionEdit":[ "autoconfirmed"],"wgRestrictionMove":["autoconfirmed"],"wgRedirectedFrom":"Middelalder","wgNoticeProject":"wikipedia","wgCiteReferencePreviewsActive":true,"wgMediaViewerOnClick":true,"wgMediaViewerEnabledByDefault":true,"wgPopupsFlags":0,"wgVisualEditor":{"pageLanguageCode":"nb","pageLanguageDir":"ltr","pageVariantFallbacks":"nb"},"wgMFDisplayWikibaseDescriptions":{"search":true,"watchlist":true,"tagline":true,"nearby":true},"wgWMESchemaEditAttemptStepOversample":false,"wgWMEPageLength":40000,"wgInternalRedirectTargetUrl":"/wiki/Middelalderen","wgEditSubmitButtonLabelPublish":true,"wgULSPosition":"interlanguage","wgULSisCompactLinksEnabled":false,"wgVector2022LanguageInHeader":true,"wgULSisLanguageSelectorEmpty":false,"wgWikibaseItemId":"Q12554","wgCheckUserClientHintsHeadersJsApi":["brands","architecture","bitness","fullVersionList","mobile","model","platform","platformVersion"],"GEHomepageSuggestedEditsEnableTopics":true,"wgGETopicsMatchModeEnabled":false, "wgGEStructuredTaskRejectionReasonTextInputEnabled":false,"wgGELevelingUpEnabledForUser":false};RLSTATE={"ext.gadget.InterProjectLinks":"ready","ext.globalCssJs.user.styles":"ready","site.styles":"ready","user.styles":"ready","ext.globalCssJs.user":"ready","user":"ready","user.options":"loading","ext.cite.styles":"ready","skins.vector.search.codex.styles":"ready","skins.vector.styles":"ready","skins.vector.icons":"ready","ext.wikimediamessages.styles":"ready","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript":"ready","ext.uls.interlanguage":"ready","wikibase.client.init":"ready","ext.wikimediaBadges":"ready"};RLPAGEMODULES=["mediawiki.action.view.redirect","ext.cite.ux-enhancements","mediawiki.page.media","site","mediawiki.page.ready","mediawiki.toc","skins.vector.js","ext.centralNotice.geoIP","ext.centralNotice.startUp","ext.gadget.UkensKonkurranse","ext.gadget.link-missing-label","ext.gadget.new-section","ext.gadget.superinterwiki","ext.urlShortener.toolbar", "ext.centralauth.centralautologin","mmv.bootstrap","ext.popups","ext.visualEditor.desktopArticleTarget.init","ext.visualEditor.targetLoader","ext.echo.centralauth","ext.eventLogging","ext.wikimediaEvents","ext.navigationTiming","ext.uls.interface","ext.cx.eventlogging.campaigns","ext.cx.uls.quick.actions","wikibase.client.vector-2022","ext.checkUser.clientHints","ext.growthExperiments.SuggestedEditSession","oojs-ui.styles.icons-media","oojs-ui-core.icons"];</script> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.loader.impl(function(){return["user.options@12s5i",function($,jQuery,require,module){mw.user.tokens.set({"patrolToken":"+\\","watchToken":"+\\","csrfToken":"+\\"}); }];});});</script> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.cite.styles%7Cext.uls.interlanguage%7Cext.visualEditor.desktopArticleTarget.noscript%7Cext.wikimediaBadges%7Cext.wikimediamessages.styles%7Cskins.vector.icons%2Cstyles%7Cskins.vector.search.codex.styles%7Cwikibase.client.init&only=styles&skin=vector-2022"> <script async="" src="/w/load.php?lang=nb&modules=startup&only=scripts&raw=1&skin=vector-2022"></script> <meta name="ResourceLoaderDynamicStyles" content=""> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=ext.gadget.InterProjectLinks&only=styles&skin=vector-2022"> <link rel="stylesheet" href="/w/load.php?lang=nb&modules=site.styles&only=styles&skin=vector-2022"> <meta name="generator" content="MediaWiki 1.44.0-wmf.18"> <meta name="referrer" content="origin"> <meta name="referrer" content="origin-when-cross-origin"> <meta name="robots" content="max-image-preview:standard"> <meta name="format-detection" content="telephone=no"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6b/Europa_1400.jpg/1200px-Europa_1400.jpg"> <meta property="og:image:width" content="1200"> <meta property="og:image:height" content="957"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6b/Europa_1400.jpg/800px-Europa_1400.jpg"> <meta property="og:image:width" content="800"> <meta property="og:image:height" content="638"> <meta property="og:image" content="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6b/Europa_1400.jpg/640px-Europa_1400.jpg"> <meta property="og:image:width" content="640"> <meta property="og:image:height" content="510"> <meta name="viewport" content="width=1120"> <meta property="og:title" content="Middelalderen – Wikipedia"> <meta property="og:type" content="website"> <link rel="preconnect" href="//upload.wikimedia.org"> <link rel="alternate" media="only screen and (max-width: 640px)" href="//no.m.wikipedia.org/wiki/Middelalderen"> <link rel="apple-touch-icon" href="/static/apple-touch/wikipedia.png"> <link rel="icon" href="/static/favicon/wikipedia.ico"> <link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="/w/rest.php/v1/search" title="Wikipedia (nb)"> <link rel="EditURI" type="application/rsd+xml" href="//no.wikipedia.org/w/api.php?action=rsd"> <link rel="canonical" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Middelalderen"> <link rel="license" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"> <link rel="alternate" type="application/atom+xml" title="Wikipedia Atom-mating" href="/w/index.php?title=Spesial:Siste_endringer&feed=atom"> <link rel="dns-prefetch" href="//meta.wikimedia.org" /> <link rel="dns-prefetch" href="login.wikimedia.org"> </head> <body class="skin--responsive skin-vector skin-vector-search-vue mediawiki ltr sitedir-ltr mw-hide-empty-elt ns-0 ns-subject page-Middelalderen rootpage-Middelalderen skin-vector-2022 action-view"><a class="mw-jump-link" href="#bodyContent">Hopp til innhold</a> <div class="vector-header-container"> <header class="vector-header mw-header"> <div class="vector-header-start"> <nav class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown vector-main-menu-dropdown vector-button-flush-left vector-button-flush-right" title="Hovedmeny" > <input type="checkbox" id="vector-main-menu-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-main-menu-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Hovedmeny" > <label id="vector-main-menu-dropdown-label" for="vector-main-menu-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-menu mw-ui-icon-wikimedia-menu"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Hovedmeny</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-main-menu-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-main-menu" class="vector-main-menu vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-main-menu-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="main-menu-pinned" data-pinnable-element-id="vector-main-menu" data-pinned-container-id="vector-main-menu-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-main-menu-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Hovedmeny</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-main-menu.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-navigation" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-navigation" > <div class="vector-menu-heading"> Navigasjon </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-mainpage-description" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Forside" title="Gå til hovedsiden [z]" accesskey="z"><span>Forside</span></a></li><li id="n-randompage" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Tilfeldig" title="Vis en tilfeldig side [x]" accesskey="x"><span>Tilfeldig side</span></a></li><li id="n-help" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Hjelp:Portal" title="Stedet for å få hjelp"><span>Hjelp</span></a></li><li id="n-recentchanges" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Siste_endringer" title="Liste over siste endringer på wikien. [r]" accesskey="r"><span>Siste endringer</span></a></li><li id="n-specialpages" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Spesialsider"><span>Spesialsider</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-prosjekt" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-prosjekt" > <div class="vector-menu-heading"> Prosjekt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-Prosjektportal" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Portal"><span>Prosjektportal</span></a></li><li id="n-bidra" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Bidra_til_Wikipedia"><span>Hvordan bidra?</span></a></li><li id="n-wikitreff" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Wikitreff"><span>Wikitreff</span></a></li><li id="n-tinget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Tinget"><span>Tinget</span></a></li><li id="n-torget" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Torget"><span>Torget</span></a></li><li id="n-konkurranser" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Konkurranser"><span>Konkurranser</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-Wikipedia" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-Wikipedia" > <div class="vector-menu-heading"> Wikipedia </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="n-kontakt" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Wikipedia:Kontakt"><span>Kontakt Wikipedia</span></a></li><li id="n-wmno" class="mw-list-item"><a href="https://www.wikimedia.no" rel="nofollow" title="Medlemsorganisasjon for wikipedianere"><span>Wikimedia Norge</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> <a href="/wiki/Forside" class="mw-logo"> <img class="mw-logo-icon" src="/static/images/icons/wikipedia.png" alt="" aria-hidden="true" height="50" width="50"> <span class="mw-logo-container skin-invert"> <img class="mw-logo-wordmark" alt="Wikipedia" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-wordmark-en.svg" style="width: 7.5em; height: 1.125em;"> <img class="mw-logo-tagline" alt="" src="/static/images/mobile/copyright/wikipedia-tagline-no.svg" width="121" height="14" style="width: 7.5625em; height: 0.875em;"> </span> </a> </div> <div class="vector-header-end"> <div id="p-search" role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-collapses vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box-auto-expand-width vector-search-box"> <a href="/wiki/Spesial:S%C3%B8k" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only search-toggle" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </a> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail cdx-typeahead-search--auto-expand-width"> <form action="/w/index.php" id="searchform" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div id="simpleSearch" class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia" aria-label="Søk i Wikipedia" autocapitalize="sentences" title="Søk i Wikipedia [f]" accesskey="f" id="searchInput" > <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <nav class="vector-user-links vector-user-links-wide" aria-label="Personlig"> <div class="vector-user-links-main"> <div id="p-vector-user-menu-preferences" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-userpage" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown " title="Endre skriftstørrelse, bredde og farge på siden." > <input type="checkbox" id="vector-appearance-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-appearance-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Utseende" > <label id="vector-appearance-dropdown-label" for="vector-appearance-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-appearance mw-ui-icon-wikimedia-appearance"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Utseende</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-appearance-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div id="p-vector-user-menu-notifications" class="vector-menu mw-portlet emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> <div id="p-vector-user-menu-overflow" class="vector-menu mw-portlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="https://donate.wikimedia.org/?wmf_source=donate&wmf_medium=sidebar&wmf_campaign=no.wikipedia.org&uselang=nb" class=""><span>Doner</span></a> </li> <li id="pt-createaccount-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Middelalderen" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk" class=""><span>Opprett konto</span></a> </li> <li id="pt-login-2" class="user-links-collapsible-item mw-list-item user-links-collapsible-item"><a data-mw="interface" href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Middelalderen" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o" class=""><span>Logg inn</span></a> </li> </ul> </div> </div> </div> <div id="vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown vector-user-menu vector-button-flush-right vector-user-menu-logged-out user-links-collapsible-item" title="Flere alternativer" > <input type="checkbox" id="vector-user-links-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-user-links-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Personlig" > <label id="vector-user-links-dropdown-label" for="vector-user-links-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-ellipsis mw-ui-icon-wikimedia-ellipsis"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Personlig</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-personal" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-personal user-links-collapsible-item" title="Brukermeny" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="pt-sitesupport" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="https://donate.wikimedia.org/?wmf_source=donate&wmf_medium=sidebar&wmf_campaign=no.wikipedia.org&uselang=nb"><span>Doner</span></a></li><li id="pt-createaccount" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Middelalderen" title="Du oppfordres til å opprette en konto og logge inn, men det er ikke obligatorisk"><span class="vector-icon mw-ui-icon-userAdd mw-ui-icon-wikimedia-userAdd"></span> <span>Opprett konto</span></a></li><li id="pt-login" class="user-links-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&returnto=Middelalderen" title="Du oppfordres til å logge inn, men det er ikke obligatorisk [o]" accesskey="o"><span class="vector-icon mw-ui-icon-logIn mw-ui-icon-wikimedia-logIn"></span> <span>Logg inn</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </header> </div> <div class="mw-page-container"> <div class="mw-page-container-inner"> <div class="vector-sitenotice-container"> <div id="siteNotice"></div> </div> <div class="vector-column-start"> <div class="vector-main-menu-container"> <div id="mw-navigation"> <nav id="mw-panel" class="vector-main-menu-landmark" aria-label="Nettsted"> <div id="vector-main-menu-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> </div> </div> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav id="mw-panel-toc" aria-label="Innhold" data-event-name="ui.sidebar-toc" class="mw-table-of-contents-container vector-toc-landmark"> <div id="vector-toc-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-toc" class="vector-toc vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-toc-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="toc-pinned" data-pinnable-element-id="vector-toc" > <h2 class="vector-pinnable-header-label">Innhold</h2> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-toc.unpin">skjul</button> </div> <ul class="vector-toc-contents" id="mw-panel-toc-list"> <li id="toc-mw-content-text" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1"> <a href="#" class="vector-toc-link"> <div class="vector-toc-text">(Til toppen)</div> </a> </li> <li id="toc-Begrepet_«middelalder»" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Begrepet_«middelalder»"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">1</span> <span>Begrepet «middelalder»</span> </div> </a> <ul id="toc-Begrepet_«middelalder»-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Tidlig_middelalder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Tidlig_middelalder"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2</span> <span>Tidlig middelalder</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Tidlig_middelalder-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Tidlig middelalder</span> </button> <ul id="toc-Tidlig_middelalder-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Folkevandringer" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Folkevandringer"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.1</span> <span>Folkevandringer</span> </div> </a> <ul id="toc-Folkevandringer-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Germanerne" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Germanerne"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.2</span> <span>Germanerne</span> </div> </a> <ul id="toc-Germanerne-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Frankerne" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Frankerne"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.3</span> <span>Frankerne</span> </div> </a> <ul id="toc-Frankerne-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fimbulvinter_og_pest" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Fimbulvinter_og_pest"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.4</span> <span>Fimbulvinter og pest</span> </div> </a> <ul id="toc-Fimbulvinter_og_pest-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Muslimske_invasjoner" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Muslimske_invasjoner"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.5</span> <span>Muslimske invasjoner</span> </div> </a> <ul id="toc-Muslimske_invasjoner-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Jordbruket_utvikles" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Jordbruket_utvikles"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">2.6</span> <span>Jordbruket utvikles</span> </div> </a> <ul id="toc-Jordbruket_utvikles-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Høymiddelalder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Høymiddelalder"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3</span> <span>Høymiddelalder</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Høymiddelalder-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Høymiddelalder</span> </button> <ul id="toc-Høymiddelalder-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Befolkningsvekst" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Befolkningsvekst"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.1</span> <span>Befolkningsvekst</span> </div> </a> <ul id="toc-Befolkningsvekst-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Urbanisering" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Urbanisering"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.2</span> <span>Urbanisering</span> </div> </a> <ul id="toc-Urbanisering-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Stendersamfunnet_bygges" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Stendersamfunnet_bygges"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.3</span> <span>Stendersamfunnet bygges</span> </div> </a> <ul id="toc-Stendersamfunnet_bygges-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-De_som_ba" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#De_som_ba"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.3.1</span> <span>De som ba</span> </div> </a> <ul id="toc-De_som_ba-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-De_som_kriget" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#De_som_kriget"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.3.2</span> <span>De som kriget</span> </div> </a> <ul id="toc-De_som_kriget-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-De_som_arbeidet" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-3"> <a class="vector-toc-link" href="#De_som_arbeidet"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.3.3</span> <span>De som arbeidet</span> </div> </a> <ul id="toc-De_som_arbeidet-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Kirkelig_reform" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Kirkelig_reform"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">3.4</span> <span>Kirkelig reform</span> </div> </a> <ul id="toc-Kirkelig_reform-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Senmiddelalder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Senmiddelalder"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4</span> <span>Senmiddelalder</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Senmiddelalder-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Senmiddelalder</span> </button> <ul id="toc-Senmiddelalder-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Sult_og_svartedaud" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Sult_og_svartedaud"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.1</span> <span>Sult og svartedaud</span> </div> </a> <ul id="toc-Sult_og_svartedaud-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Tilpasning_til_nye_vilkår" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Tilpasning_til_nye_vilkår"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">4.2</span> <span>Tilpasning til nye vilkår</span> </div> </a> <ul id="toc-Tilpasning_til_nye_vilkår-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Nordisk_middelalder" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Nordisk_middelalder"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">5</span> <span>Nordisk middelalder</span> </div> </a> <ul id="toc-Nordisk_middelalder-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Se_også" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Se_også"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">6</span> <span>Se også</span> </div> </a> <ul id="toc-Se_også-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Fotnoter" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Fotnoter"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">7</span> <span>Fotnoter</span> </div> </a> <ul id="toc-Fotnoter-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Referanser" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Referanser"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">8</span> <span>Referanser</span> </div> </a> <ul id="toc-Referanser-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Litteratur" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Litteratur"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9</span> <span>Litteratur</span> </div> </a> <button aria-controls="toc-Litteratur-sublist" class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-toc-toggle"> <span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-expand"></span> <span>Vis/skjul underseksjonen Litteratur</span> </button> <ul id="toc-Litteratur-sublist" class="vector-toc-list"> <li id="toc-Norsk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Norsk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.1</span> <span>Norsk</span> </div> </a> <ul id="toc-Norsk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> <li id="toc-Andre_språk" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-2"> <a class="vector-toc-link" href="#Andre_språk"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">9.2</span> <span>Andre språk</span> </div> </a> <ul id="toc-Andre_språk-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </li> <li id="toc-Eksterne_lenker" class="vector-toc-list-item vector-toc-level-1 vector-toc-list-item-expanded"> <a class="vector-toc-link" href="#Eksterne_lenker"> <div class="vector-toc-text"> <span class="vector-toc-numb">10</span> <span>Eksterne lenker</span> </div> </a> <ul id="toc-Eksterne_lenker-sublist" class="vector-toc-list"> </ul> </li> </ul> </div> </div> </nav> </div> </div> <div class="mw-content-container"> <main id="content" class="mw-body"> <header class="mw-body-header vector-page-titlebar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown vector-page-titlebar-toc vector-button-flush-left" title="Innholdsfortegnelse" > <input type="checkbox" id="vector-page-titlebar-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-titlebar-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-page-titlebar-toc-label" for="vector-page-titlebar-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-titlebar-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <h1 id="firstHeading" class="firstHeading mw-first-heading"><span class="mw-page-title-main">Middelalderen</span></h1> <div id="p-lang-btn" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-lang" > <input type="checkbox" id="p-lang-btn-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn" class="vector-dropdown-checkbox mw-interlanguage-selector" aria-label="Gå til en artikkel på et annet språk. Tilgjengelig på 163 språk" > <label id="p-lang-btn-label" for="p-lang-btn-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive mw-portlet-lang-heading-163" aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-language-progressive mw-ui-icon-wikimedia-language-progressive"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">163 språk</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="interlanguage-link interwiki-nn mw-list-item"><a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Mellomalderen" title="Mellomalderen – norsk nynorsk" lang="nn" hreflang="nn" data-title="Mellomalderen" data-language-autonym="Norsk nynorsk" data-language-local-name="norsk nynorsk" class="interlanguage-link-target"><span>Norsk nynorsk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-da badge-Q17559452 badge-recommendedarticle mw-list-item" title="lovende artikkel"><a href="https://da.wikipedia.org/wiki/Middelalderen" title="Middelalderen – dansk" lang="da" hreflang="da" data-title="Middelalderen" data-language-autonym="Dansk" data-language-local-name="dansk" class="interlanguage-link-target"><span>Dansk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sv mw-list-item"><a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/Medeltiden" title="Medeltiden – svensk" lang="sv" hreflang="sv" data-title="Medeltiden" data-language-autonym="Svenska" data-language-local-name="svensk" class="interlanguage-link-target"><span>Svenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fo mw-list-item"><a href="https://fo.wikipedia.org/wiki/Mi%C3%B0%C3%B8ldin" title="Miðøldin – færøysk" lang="fo" hreflang="fo" data-title="Miðøldin" data-language-autonym="Føroyskt" data-language-local-name="færøysk" class="interlanguage-link-target"><span>Føroyskt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-is mw-list-item"><a href="https://is.wikipedia.org/wiki/Mi%C3%B0aldir" title="Miðaldir – islandsk" lang="is" hreflang="is" data-title="Miðaldir" data-language-autonym="Íslenska" data-language-local-name="islandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Íslenska</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-af mw-list-item"><a href="https://af.wikipedia.org/wiki/Middeleeue" title="Middeleeue – afrikaans" lang="af" hreflang="af" data-title="Middeleeue" data-language-autonym="Afrikaans" data-language-local-name="afrikaans" class="interlanguage-link-target"><span>Afrikaans</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-als mw-list-item"><a href="https://als.wikipedia.org/wiki/Mittelalter" title="Mittelalter – sveitsertysk" lang="gsw" hreflang="gsw" data-title="Mittelalter" data-language-autonym="Alemannisch" data-language-local-name="sveitsertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Alemannisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-am mw-list-item"><a href="https://am.wikipedia.org/wiki/%E1%88%98%E1%8A%AB%E1%8A%A8%E1%88%88%E1%8A%9B_%E1%8B%98%E1%88%98%E1%8A%95" title="መካከለኛ ዘመን – amharisk" lang="am" hreflang="am" data-title="መካከለኛ ዘመን" data-language-autonym="አማርኛ" data-language-local-name="amharisk" class="interlanguage-link-target"><span>አማርኛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ar badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%84%D8%B9%D8%B5%D9%88%D8%B1_%D8%A7%D9%84%D9%88%D8%B3%D8%B7%D9%89" title="العصور الوسطى – arabisk" lang="ar" hreflang="ar" data-title="العصور الوسطى" data-language-autonym="العربية" data-language-local-name="arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>العربية</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-an mw-list-item"><a href="https://an.wikipedia.org/wiki/Edat_Meya" title="Edat Meya – aragonsk" lang="an" hreflang="an" data-title="Edat Meya" data-language-autonym="Aragonés" data-language-local-name="aragonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Aragonés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hyw mw-list-item"><a href="https://hyw.wikipedia.org/wiki/%D5%84%D5%AB%D5%BB%D5%B6%D5%A1%D5%A4%D5%A1%D6%80" title="Միջնադար – vestarmensk" lang="hyw" hreflang="hyw" data-title="Միջնադար" data-language-autonym="Արեւմտահայերէն" data-language-local-name="vestarmensk" class="interlanguage-link-target"><span>Արեւմտահայերէն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frp mw-list-item"><a href="https://frp.wikipedia.org/wiki/Moyen_%C3%82jo" title="Moyen Âjo – arpitansk" lang="frp" hreflang="frp" data-title="Moyen Âjo" data-language-autonym="Arpetan" data-language-local-name="arpitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Arpetan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ast mw-list-item"><a href="https://ast.wikipedia.org/wiki/Ed%C3%A1_Media" title="Edá Media – asturisk" lang="ast" hreflang="ast" data-title="Edá Media" data-language-autonym="Asturianu" data-language-local-name="asturisk" class="interlanguage-link-target"><span>Asturianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gn mw-list-item"><a href="https://gn.wikipedia.org/wiki/%C3%81ra_Mbytegua" title="Ára Mbytegua – guarani" lang="gn" hreflang="gn" data-title="Ára Mbytegua" data-language-autonym="Avañe'ẽ" data-language-local-name="guarani" class="interlanguage-link-target"><span>Avañe'ẽ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-az mw-list-item"><a href="https://az.wikipedia.org/wiki/Orta_%C9%99srl%C9%99r" title="Orta əsrlər – aserbajdsjansk" lang="az" hreflang="az" data-title="Orta əsrlər" data-language-autonym="Azərbaycanca" data-language-local-name="aserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>Azərbaycanca</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-azb mw-list-item"><a href="https://azb.wikipedia.org/wiki/%D8%A7%D9%88%D8%B1%D8%AA%D8%A7_%D8%B9%D8%B5%D8%B1%D9%84%D8%B1" title="اورتا عصرلر – søraserbajdsjansk" lang="azb" hreflang="azb" data-title="اورتا عصرلر" data-language-autonym="تۆرکجه" data-language-local-name="søraserbajdsjansk" class="interlanguage-link-target"><span>تۆرکجه</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bn mw-list-item"><a href="https://bn.wikipedia.org/wiki/%E0%A6%AE%E0%A6%A7%E0%A7%8D%E0%A6%AF%E0%A6%AF%E0%A7%81%E0%A6%97" title="মধ্যযুগ – bengali" lang="bn" hreflang="bn" data-title="মধ্যযুগ" data-language-autonym="বাংলা" data-language-local-name="bengali" class="interlanguage-link-target"><span>বাংলা</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-min-nan mw-list-item"><a href="https://zh-min-nan.wikipedia.org/wiki/Tiong-s%C3%A8-k%C3%AD" title="Tiong-sè-kí – minnan" lang="nan" hreflang="nan" data-title="Tiong-sè-kí" data-language-autonym="閩南語 / Bân-lâm-gú" data-language-local-name="minnan" class="interlanguage-link-target"><span>閩南語 / Bân-lâm-gú</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ba mw-list-item"><a href="https://ba.wikipedia.org/wiki/%D0%A3%D1%80%D1%82%D0%B0_%D0%B1%D1%8B%D1%83%D0%B0%D1%82%D1%82%D0%B0%D1%80" title="Урта быуаттар – basjkirsk" lang="ba" hreflang="ba" data-title="Урта быуаттар" data-language-autonym="Башҡортса" data-language-local-name="basjkirsk" class="interlanguage-link-target"><span>Башҡортса</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be mw-list-item"><a href="https://be.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D1%8F%D1%80%D1%8D%D0%B4%D0%BD%D0%B5%D0%B2%D1%8F%D0%BA%D0%BE%D1%9E%D0%B5" title="Сярэдневякоўе – belarusisk" lang="be" hreflang="be" data-title="Сярэдневякоўе" data-language-autonym="Беларуская" data-language-local-name="belarusisk" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-be-x-old mw-list-item"><a href="https://be-tarask.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D1%8F%D1%80%D1%8D%D0%B4%D0%BD%D1%8F%D0%B2%D0%B5%D1%87%D1%87%D0%B0" title="Сярэднявечча – belarusisk (klassisk ortografi)" lang="be-tarask" hreflang="be-tarask" data-title="Сярэднявечча" data-language-autonym="Беларуская (тарашкевіца)" data-language-local-name="belarusisk (klassisk ortografi)" class="interlanguage-link-target"><span>Беларуская (тарашкевіца)</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bg mw-list-item"><a href="https://bg.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D1%80%D0%B5%D0%B4%D0%BD%D0%BE%D0%B2%D0%B5%D0%BA%D0%BE%D0%B2%D0%B8%D0%B5" title="Средновековие – bulgarsk" lang="bg" hreflang="bg" data-title="Средновековие" data-language-autonym="Български" data-language-local-name="bulgarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Български</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bar mw-list-item"><a href="https://bar.wikipedia.org/wiki/Middloita" title="Middloita – bairisk" lang="bar" hreflang="bar" data-title="Middloita" data-language-autonym="Boarisch" data-language-local-name="bairisk" class="interlanguage-link-target"><span>Boarisch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bs mw-list-item"><a href="https://bs.wikipedia.org/wiki/Srednji_vijek" title="Srednji vijek – bosnisk" lang="bs" hreflang="bs" data-title="Srednji vijek" data-language-autonym="Bosanski" data-language-local-name="bosnisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bosanski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-br mw-list-item"><a href="https://br.wikipedia.org/wiki/Krennamzer" title="Krennamzer – bretonsk" lang="br" hreflang="br" data-title="Krennamzer" data-language-autonym="Brezhoneg" data-language-local-name="bretonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Brezhoneg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bxr mw-list-item"><a href="https://bxr.wikipedia.org/wiki/%D0%94%D1%83%D0%BD%D0%B4%D0%B0_%D0%B7%D1%83%D1%83%D0%BD" title="Дунда зуун – burjatisk" lang="bxr" hreflang="bxr" data-title="Дунда зуун" data-language-autonym="Буряад" data-language-local-name="burjatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Буряад</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ca badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://ca.wikipedia.org/wiki/Edat_mitjana" title="Edat mitjana – katalansk" lang="ca" hreflang="ca" data-title="Edat mitjana" data-language-autonym="Català" data-language-local-name="katalansk" class="interlanguage-link-target"><span>Català</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cv mw-list-item"><a href="https://cv.wikipedia.org/wiki/%D0%92%C4%83%D1%82%D0%B0%D0%BC_%C4%95%D0%BC%C4%95%D1%80%D1%81%D0%B5%D0%BC" title="Вăтам ĕмĕрсем – tsjuvasjisk" lang="cv" hreflang="cv" data-title="Вăтам ĕмĕрсем" data-language-autonym="Чӑвашла" data-language-local-name="tsjuvasjisk" class="interlanguage-link-target"><span>Чӑвашла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ceb mw-list-item"><a href="https://ceb.wikipedia.org/wiki/Tungang_Panahon" title="Tungang Panahon – cebuano" lang="ceb" hreflang="ceb" data-title="Tungang Panahon" data-language-autonym="Cebuano" data-language-local-name="cebuano" class="interlanguage-link-target"><span>Cebuano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cs mw-list-item"><a href="https://cs.wikipedia.org/wiki/St%C5%99edov%C4%9Bk" title="Středověk – tsjekkisk" lang="cs" hreflang="cs" data-title="Středověk" data-language-autonym="Čeština" data-language-local-name="tsjekkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Čeština</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-co mw-list-item"><a href="https://co.wikipedia.org/wiki/Medievu" title="Medievu – korsikansk" lang="co" hreflang="co" data-title="Medievu" data-language-autonym="Corsu" data-language-local-name="korsikansk" class="interlanguage-link-target"><span>Corsu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-cy mw-list-item"><a href="https://cy.wikipedia.org/wiki/Yr_Oesoedd_Canol" title="Yr Oesoedd Canol – walisisk" lang="cy" hreflang="cy" data-title="Yr Oesoedd Canol" data-language-autonym="Cymraeg" data-language-local-name="walisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Cymraeg</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ary mw-list-item"><a href="https://ary.wikipedia.org/wiki/%D9%84%D9%82%D8%B1%D9%88%D9%86_%D9%84%D9%88%D8%B3%D8%B7%D8%A7%D9%86%D9%8A%D8%A9" title="لقرون لوسطانية – marokkansk-arabisk" lang="ary" hreflang="ary" data-title="لقرون لوسطانية" data-language-autonym="الدارجة" data-language-local-name="marokkansk-arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>الدارجة</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-de mw-list-item"><a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Mittelalter" title="Mittelalter – tysk" lang="de" hreflang="de" data-title="Mittelalter" data-language-autonym="Deutsch" data-language-local-name="tysk" class="interlanguage-link-target"><span>Deutsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-dsb mw-list-item"><a href="https://dsb.wikipedia.org/wiki/Srjej%C5%BAow%C4%9Bk" title="Srjejźowěk – lavsorbisk" lang="dsb" hreflang="dsb" data-title="Srjejźowěk" data-language-autonym="Dolnoserbski" data-language-local-name="lavsorbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Dolnoserbski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-et mw-list-item"><a href="https://et.wikipedia.org/wiki/Keskaeg" title="Keskaeg – estisk" lang="et" hreflang="et" data-title="Keskaeg" data-language-autonym="Eesti" data-language-local-name="estisk" class="interlanguage-link-target"><span>Eesti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-el mw-list-item"><a href="https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%9C%CE%B5%CF%83%CE%B1%CE%AF%CF%89%CE%BD%CE%B1%CF%82" title="Μεσαίωνας – gresk" lang="el" hreflang="el" data-title="Μεσαίωνας" data-language-autonym="Ελληνικά" data-language-local-name="gresk" class="interlanguage-link-target"><span>Ελληνικά</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-en mw-list-item"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Middle_Ages" title="Middle Ages – engelsk" lang="en" hreflang="en" data-title="Middle Ages" data-language-autonym="English" data-language-local-name="engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-myv mw-list-item"><a href="https://myv.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D1%83%D0%BD%D1%88%D0%BA%D0%B0%D0%BF%D0%B8%D0%BD%D0%B3%D0%B5" title="Куншкапинге – erzia" lang="myv" hreflang="myv" data-title="Куншкапинге" data-language-autonym="Эрзянь" data-language-local-name="erzia" class="interlanguage-link-target"><span>Эрзянь</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-es badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://es.wikipedia.org/wiki/Edad_Media" title="Edad Media – spansk" lang="es" hreflang="es" data-title="Edad Media" data-language-autonym="Español" data-language-local-name="spansk" class="interlanguage-link-target"><span>Español</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eo badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://eo.wikipedia.org/wiki/Mezepoko" title="Mezepoko – esperanto" lang="eo" hreflang="eo" data-title="Mezepoko" data-language-autonym="Esperanto" data-language-local-name="esperanto" class="interlanguage-link-target"><span>Esperanto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ext mw-list-item"><a href="https://ext.wikipedia.org/wiki/Ed%C3%A1_Meia" title="Edá Meia – ekstremaduransk" lang="ext" hreflang="ext" data-title="Edá Meia" data-language-autonym="Estremeñu" data-language-local-name="ekstremaduransk" class="interlanguage-link-target"><span>Estremeñu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-eu mw-list-item"><a href="https://eu.wikipedia.org/wiki/Erdi_Aroa" title="Erdi Aroa – baskisk" lang="eu" hreflang="eu" data-title="Erdi Aroa" data-language-autonym="Euskara" data-language-local-name="baskisk" class="interlanguage-link-target"><span>Euskara</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fa mw-list-item"><a href="https://fa.wikipedia.org/wiki/%D9%82%D8%B1%D9%88%D9%86_%D9%88%D8%B3%D8%B7%DB%8C" title="قرون وسطی – persisk" lang="fa" hreflang="fa" data-title="قرون وسطی" data-language-autonym="فارسی" data-language-local-name="persisk" class="interlanguage-link-target"><span>فارسی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hif mw-list-item"><a href="https://hif.wikipedia.org/wiki/Middle_Ages" title="Middle Ages – fijiansk hindi" lang="hif" hreflang="hif" data-title="Middle Ages" data-language-autonym="Fiji Hindi" data-language-local-name="fijiansk hindi" class="interlanguage-link-target"><span>Fiji Hindi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fr mw-list-item"><a href="https://fr.wikipedia.org/wiki/Moyen_%C3%82ge" title="Moyen Âge – fransk" lang="fr" hreflang="fr" data-title="Moyen Âge" data-language-autonym="Français" data-language-local-name="fransk" class="interlanguage-link-target"><span>Français</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fy mw-list-item"><a href="https://fy.wikipedia.org/wiki/Midsiuwen" title="Midsiuwen – vestfrisisk" lang="fy" hreflang="fy" data-title="Midsiuwen" data-language-autonym="Frysk" data-language-local-name="vestfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Frysk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fur mw-list-item"><a href="https://fur.wikipedia.org/wiki/Et%C3%A2t_di_mie%C3%A7" title="Etât di mieç – friuliansk" lang="fur" hreflang="fur" data-title="Etât di mieç" data-language-autonym="Furlan" data-language-local-name="friuliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Furlan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ga mw-list-item"><a href="https://ga.wikipedia.org/wiki/An_Mhe%C3%A1naois" title="An Mheánaois – irsk" lang="ga" hreflang="ga" data-title="An Mheánaois" data-language-autonym="Gaeilge" data-language-local-name="irsk" class="interlanguage-link-target"><span>Gaeilge</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gd mw-list-item"><a href="https://gd.wikipedia.org/wiki/Meadhan-aoisean" title="Meadhan-aoisean – skotsk-gælisk" lang="gd" hreflang="gd" data-title="Meadhan-aoisean" data-language-autonym="Gàidhlig" data-language-local-name="skotsk-gælisk" class="interlanguage-link-target"><span>Gàidhlig</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gl mw-list-item"><a href="https://gl.wikipedia.org/wiki/Idade_Media" title="Idade Media – galisisk" lang="gl" hreflang="gl" data-title="Idade Media" data-language-autonym="Galego" data-language-local-name="galisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Galego</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-inh mw-list-item"><a href="https://inh.wikipedia.org/wiki/%D0%AE%D0%BA%D1%8A%D0%B5%D1%80%D0%B0_%D0%B1%D3%80%D0%B0%D1%8C%D1%88%D0%B5%D1%80%D0%B0%D1%88" title="Юкъера бӀаьшераш – ingusjisk" lang="inh" hreflang="inh" data-title="Юкъера бӀаьшераш" data-language-autonym="ГӀалгӀай" data-language-local-name="ingusjisk" class="interlanguage-link-target"><span>ГӀалгӀай</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gan mw-list-item"><a href="https://gan.wikipedia.org/wiki/%E4%B8%AD%E4%B8%96%E7%B4%80" title="中世紀 – gan" lang="gan" hreflang="gan" data-title="中世紀" data-language-autonym="贛語" data-language-local-name="gan" class="interlanguage-link-target"><span>贛語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ko mw-list-item"><a href="https://ko.wikipedia.org/wiki/%EC%A4%91%EC%84%B8" title="중세 – koreansk" lang="ko" hreflang="ko" data-title="중세" data-language-autonym="한국어" data-language-local-name="koreansk" class="interlanguage-link-target"><span>한국어</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hy mw-list-item"><a href="https://hy.wikipedia.org/wiki/%D5%84%D5%AB%D5%BB%D5%B6%D5%A1%D5%A4%D5%A1%D6%80" title="Միջնադար – armensk" lang="hy" hreflang="hy" data-title="Միջնադար" data-language-autonym="Հայերեն" data-language-local-name="armensk" class="interlanguage-link-target"><span>Հայերեն</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hi mw-list-item"><a href="https://hi.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%AE%E0%A4%A7%E0%A5%8D%E0%A4%AF%E0%A4%AF%E0%A5%81%E0%A4%97" title="मध्ययुग – hindi" lang="hi" hreflang="hi" data-title="मध्ययुग" data-language-autonym="हिन्दी" data-language-local-name="hindi" class="interlanguage-link-target"><span>हिन्दी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hsb mw-list-item"><a href="https://hsb.wikipedia.org/wiki/Srjed%C5%BAow%C4%9Bk" title="Srjedźowěk – høysorbisk" lang="hsb" hreflang="hsb" data-title="Srjedźowěk" data-language-autonym="Hornjoserbsce" data-language-local-name="høysorbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hornjoserbsce</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hr mw-list-item"><a href="https://hr.wikipedia.org/wiki/Srednji_vijek" title="Srednji vijek – kroatisk" lang="hr" hreflang="hr" data-title="Srednji vijek" data-language-autonym="Hrvatski" data-language-local-name="kroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Hrvatski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-io mw-list-item"><a href="https://io.wikipedia.org/wiki/Mezepoko" title="Mezepoko – ido" lang="io" hreflang="io" data-title="Mezepoko" data-language-autonym="Ido" data-language-local-name="ido" class="interlanguage-link-target"><span>Ido</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ilo mw-list-item"><a href="https://ilo.wikipedia.org/wiki/Tengnga_a_Panpanawen" title="Tengnga a Panpanawen – iloko" lang="ilo" hreflang="ilo" data-title="Tengnga a Panpanawen" data-language-autonym="Ilokano" data-language-local-name="iloko" class="interlanguage-link-target"><span>Ilokano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-id badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://id.wikipedia.org/wiki/Abad_Pertengahan" title="Abad Pertengahan – indonesisk" lang="id" hreflang="id" data-title="Abad Pertengahan" data-language-autonym="Bahasa Indonesia" data-language-local-name="indonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Indonesia</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ia mw-list-item"><a href="https://ia.wikipedia.org/wiki/Medievo" title="Medievo – interlingua" lang="ia" hreflang="ia" data-title="Medievo" data-language-autonym="Interlingua" data-language-local-name="interlingua" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingua</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ie mw-list-item"><a href="https://ie.wikipedia.org/wiki/Medievie" title="Medievie – interlingue" lang="ie" hreflang="ie" data-title="Medievie" data-language-autonym="Interlingue" data-language-local-name="interlingue" class="interlanguage-link-target"><span>Interlingue</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-os mw-list-item"><a href="https://os.wikipedia.org/wiki/%D0%90%D1%81%D1%82%C3%A6%D1%83%D0%B7%D0%B0%D0%BC%D0%B0%D0%BD" title="Астæузаман – ossetisk" lang="os" hreflang="os" data-title="Астæузаман" data-language-autonym="Ирон" data-language-local-name="ossetisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ирон</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-it mw-list-item"><a href="https://it.wikipedia.org/wiki/Medioevo" title="Medioevo – italiensk" lang="it" hreflang="it" data-title="Medioevo" data-language-autonym="Italiano" data-language-local-name="italiensk" class="interlanguage-link-target"><span>Italiano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-he mw-list-item"><a href="https://he.wikipedia.org/wiki/%D7%99%D7%9E%D7%99_%D7%94%D7%91%D7%99%D7%A0%D7%99%D7%99%D7%9D" title="ימי הביניים – hebraisk" lang="he" hreflang="he" data-title="ימי הביניים" data-language-autonym="עברית" data-language-local-name="hebraisk" class="interlanguage-link-target"><span>עברית</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jv mw-list-item"><a href="https://jv.wikipedia.org/wiki/Abad_Tengahan" title="Abad Tengahan – javanesisk" lang="jv" hreflang="jv" data-title="Abad Tengahan" data-language-autonym="Jawa" data-language-local-name="javanesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Jawa</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kbp mw-list-item"><a href="https://kbp.wikipedia.org/wiki/H%C9%9Bk%CA%8A_n%C9%9B_H%C9%9Bk%CA%8A_Al%C9%A9waat%CA%8A" title="Hɛkʊ nɛ Hɛkʊ Alɩwaatʊ – kabiye" lang="kbp" hreflang="kbp" data-title="Hɛkʊ nɛ Hɛkʊ Alɩwaatʊ" data-language-autonym="Kabɩyɛ" data-language-local-name="kabiye" class="interlanguage-link-target"><span>Kabɩyɛ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ka mw-list-item"><a href="https://ka.wikipedia.org/wiki/%E1%83%A8%E1%83%A3%E1%83%90_%E1%83%A1%E1%83%90%E1%83%A3%E1%83%99%E1%83%A3%E1%83%9C%E1%83%94%E1%83%94%E1%83%91%E1%83%98" title="შუა საუკუნეები – georgisk" lang="ka" hreflang="ka" data-title="შუა საუკუნეები" data-language-autonym="ქართული" data-language-local-name="georgisk" class="interlanguage-link-target"><span>ქართული</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-csb mw-list-item"><a href="https://csb.wikipedia.org/wiki/Strz%C3%A9dnowiek" title="Strzédnowiek – kasjubisk" lang="csb" hreflang="csb" data-title="Strzédnowiek" data-language-autonym="Kaszëbsczi" data-language-local-name="kasjubisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kaszëbsczi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kk mw-list-item"><a href="https://kk.wikipedia.org/wiki/%D0%9E%D1%80%D1%82%D0%B0%D2%93%D0%B0%D1%81%D1%8B%D1%80" title="Ортағасыр – kasakhisk" lang="kk" hreflang="kk" data-title="Ортағасыр" data-language-autonym="Қазақша" data-language-local-name="kasakhisk" class="interlanguage-link-target"><span>Қазақша</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kw mw-list-item"><a href="https://kw.wikipedia.org/wiki/Osow_Kres" title="Osow Kres – kornisk" lang="kw" hreflang="kw" data-title="Osow Kres" data-language-autonym="Kernowek" data-language-local-name="kornisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kernowek</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sw mw-list-item"><a href="https://sw.wikipedia.org/wiki/Enzi_ya_kati" title="Enzi ya kati – swahili" lang="sw" hreflang="sw" data-title="Enzi ya kati" data-language-autonym="Kiswahili" data-language-local-name="swahili" class="interlanguage-link-target"><span>Kiswahili</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ht mw-list-item"><a href="https://ht.wikipedia.org/wiki/Mway%C3%A8naj" title="Mwayènaj – haitisk" lang="ht" hreflang="ht" data-title="Mwayènaj" data-language-autonym="Kreyòl ayisyen" data-language-local-name="haitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kreyòl ayisyen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-gcr mw-list-item"><a href="https://gcr.wikipedia.org/wiki/Mwayen-Aj" title="Mwayen-Aj – franskguyansk kreol" lang="gcr" hreflang="gcr" data-title="Mwayen-Aj" data-language-autonym="Kriyòl gwiyannen" data-language-local-name="franskguyansk kreol" class="interlanguage-link-target"><span>Kriyòl gwiyannen</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ku mw-list-item"><a href="https://ku.wikipedia.org/wiki/Serdema_Nav%C3%AEn" title="Serdema Navîn – kurdisk" lang="ku" hreflang="ku" data-title="Serdema Navîn" data-language-autonym="Kurdî" data-language-local-name="kurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>Kurdî</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ky mw-list-item"><a href="https://ky.wikipedia.org/wiki/%D0%9E%D1%80%D1%82%D0%BE_%D0%BA%D1%8B%D0%BB%D1%8B%D0%BC%D0%B4%D0%B0%D1%80" title="Орто кылымдар – kirgisisk" lang="ky" hreflang="ky" data-title="Орто кылымдар" data-language-autonym="Кыргызча" data-language-local-name="kirgisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Кыргызча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lld mw-list-item"><a href="https://lld.wikipedia.org/wiki/Et%C3%A9_medievala" title="Eté medievala – ladinsk" lang="lld" hreflang="lld" data-title="Eté medievala" data-language-autonym="Ladin" data-language-local-name="ladinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Ladin</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-la mw-list-item"><a href="https://la.wikipedia.org/wiki/Medium_aevum" title="Medium aevum – latin" lang="la" hreflang="la" data-title="Medium aevum" data-language-autonym="Latina" data-language-local-name="latin" class="interlanguage-link-target"><span>Latina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lv mw-list-item"><a href="https://lv.wikipedia.org/wiki/Viduslaiki" title="Viduslaiki – latvisk" lang="lv" hreflang="lv" data-title="Viduslaiki" data-language-autonym="Latviešu" data-language-local-name="latvisk" class="interlanguage-link-target"><span>Latviešu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lb mw-list-item"><a href="https://lb.wikipedia.org/wiki/M%C3%ABttelalter" title="Mëttelalter – luxemburgsk" lang="lb" hreflang="lb" data-title="Mëttelalter" data-language-autonym="Lëtzebuergesch" data-language-local-name="luxemburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Lëtzebuergesch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lt mw-list-item"><a href="https://lt.wikipedia.org/wiki/Viduram%C5%BEiai" title="Viduramžiai – litauisk" lang="lt" hreflang="lt" data-title="Viduramžiai" data-language-autonym="Lietuvių" data-language-local-name="litauisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lietuvių</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lij mw-list-item"><a href="https://lij.wikipedia.org/wiki/Et%C3%A6_de_M%C3%ABzo" title="Etæ de Mëzo – ligurisk" lang="lij" hreflang="lij" data-title="Etæ de Mëzo" data-language-autonym="Ligure" data-language-local-name="ligurisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ligure</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-li mw-list-item"><a href="https://li.wikipedia.org/wiki/Middeliewe" title="Middeliewe – limburgsk" lang="li" hreflang="li" data-title="Middeliewe" data-language-autonym="Limburgs" data-language-local-name="limburgsk" class="interlanguage-link-target"><span>Limburgs</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lfn mw-list-item"><a href="https://lfn.wikipedia.org/wiki/Eda_medieval" title="Eda medieval – lingua franca nova" lang="lfn" hreflang="lfn" data-title="Eda medieval" data-language-autonym="Lingua Franca Nova" data-language-local-name="lingua franca nova" class="interlanguage-link-target"><span>Lingua Franca Nova</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-lmo mw-list-item"><a href="https://lmo.wikipedia.org/wiki/Medio%C3%A9v" title="Medioév – lombardisk" lang="lmo" hreflang="lmo" data-title="Medioév" data-language-autonym="Lombard" data-language-local-name="lombardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Lombard</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-hu mw-list-item"><a href="https://hu.wikipedia.org/wiki/K%C3%B6z%C3%A9pkor" title="Középkor – ungarsk" lang="hu" hreflang="hu" data-title="Középkor" data-language-autonym="Magyar" data-language-local-name="ungarsk" class="interlanguage-link-target"><span>Magyar</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mk mw-list-item"><a href="https://mk.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D1%80%D0%B5%D0%B4%D0%B5%D0%BD_%D0%B2%D0%B5%D0%BA" title="Среден век – makedonsk" lang="mk" hreflang="mk" data-title="Среден век" data-language-autonym="Македонски" data-language-local-name="makedonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Македонски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mg mw-list-item"><a href="https://mg.wikipedia.org/wiki/Andro_Antenatenany" title="Andro Antenatenany – gassisk" lang="mg" hreflang="mg" data-title="Andro Antenatenany" data-language-autonym="Malagasy" data-language-local-name="gassisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malagasy</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ml mw-list-item"><a href="https://ml.wikipedia.org/wiki/%E0%B4%AE%E0%B4%A6%E0%B5%8D%E0%B4%A7%E0%B5%8D%E0%B4%AF%E0%B4%95%E0%B4%BE%E0%B4%B2%E0%B4%82" title="മദ്ധ്യകാലം – malayalam" lang="ml" hreflang="ml" data-title="മദ്ധ്യകാലം" data-language-autonym="മലയാളം" data-language-local-name="malayalam" class="interlanguage-link-target"><span>മലയാളം</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mt mw-list-item"><a href="https://mt.wikipedia.org/wiki/Medjuevu" title="Medjuevu – maltesisk" lang="mt" hreflang="mt" data-title="Medjuevu" data-language-autonym="Malti" data-language-local-name="maltesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Malti</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mr mw-list-item"><a href="https://mr.wikipedia.org/wiki/%E0%A4%AE%E0%A4%A7%E0%A5%8D%E0%A4%AF_%E0%A4%AF%E0%A5%81%E0%A4%97" title="मध्य युग – marathi" lang="mr" hreflang="mr" data-title="मध्य युग" data-language-autonym="मराठी" data-language-local-name="marathi" class="interlanguage-link-target"><span>मराठी</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-xmf mw-list-item"><a href="https://xmf.wikipedia.org/wiki/%E1%83%A8%E1%83%A5%E1%83%90_%E1%83%9D%E1%83%A8%E1%83%AC%E1%83%90%E1%83%9C%E1%83%A3%E1%83%A0%E1%83%94%E1%83%A4%E1%83%98" title="შქა ოშწანურეფი – mingrelsk" lang="xmf" hreflang="xmf" data-title="შქა ოშწანურეფი" data-language-autonym="მარგალური" data-language-local-name="mingrelsk" class="interlanguage-link-target"><span>მარგალური</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-arz mw-list-item"><a href="https://arz.wikipedia.org/wiki/%D8%B9%D8%B5%D9%88%D8%B1_%D9%88%D8%B3%D8%B7%D8%A7%D9%86%D9%8A%D9%87" title="عصور وسطانيه – egyptisk arabisk" lang="arz" hreflang="arz" data-title="عصور وسطانيه" data-language-autonym="مصرى" data-language-local-name="egyptisk arabisk" class="interlanguage-link-target"><span>مصرى</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mzn mw-list-item"><a href="https://mzn.wikipedia.org/wiki/%D9%85%DB%8C%D9%88%D9%86%DB%8C_%D8%B5%D8%AF%DA%A9%D9%88%D9%86" title="میونی صدکون – mazandarani" lang="mzn" hreflang="mzn" data-title="میونی صدکون" data-language-autonym="مازِرونی" data-language-local-name="mazandarani" class="interlanguage-link-target"><span>مازِرونی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ms mw-list-item"><a href="https://ms.wikipedia.org/wiki/Zaman_Pertengahan" title="Zaman Pertengahan – malayisk" lang="ms" hreflang="ms" data-title="Zaman Pertengahan" data-language-autonym="Bahasa Melayu" data-language-local-name="malayisk" class="interlanguage-link-target"><span>Bahasa Melayu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-min mw-list-item"><a href="https://min.wikipedia.org/wiki/Abaik_Patangahan" title="Abaik Patangahan – minangkabau" lang="min" hreflang="min" data-title="Abaik Patangahan" data-language-autonym="Minangkabau" data-language-local-name="minangkabau" class="interlanguage-link-target"><span>Minangkabau</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mwl mw-list-item"><a href="https://mwl.wikipedia.org/wiki/Eidade_M%C3%A9dia" title="Eidade Média – mirandesisk" lang="mwl" hreflang="mwl" data-title="Eidade Média" data-language-autonym="Mirandés" data-language-local-name="mirandesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Mirandés</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-mn mw-list-item"><a href="https://mn.wikipedia.org/wiki/%D0%94%D1%83%D0%BD%D0%B4%D0%B0%D0%B4_%D0%B7%D1%83%D1%83%D0%BD" title="Дундад зуун – mongolsk" lang="mn" hreflang="mn" data-title="Дундад зуун" data-language-autonym="Монгол" data-language-local-name="mongolsk" class="interlanguage-link-target"><span>Монгол</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-my mw-list-item"><a href="https://my.wikipedia.org/wiki/%E1%80%A1%E1%80%9C%E1%80%9A%E1%80%BA%E1%80%81%E1%80%B1%E1%80%90%E1%80%BA" title="အလယ်ခေတ် – burmesisk" lang="my" hreflang="my" data-title="အလယ်ခေတ်" data-language-autonym="မြန်မာဘာသာ" data-language-local-name="burmesisk" class="interlanguage-link-target"><span>မြန်မာဘာသာ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nl mw-list-item"><a href="https://nl.wikipedia.org/wiki/Middeleeuwen" title="Middeleeuwen – nederlandsk" lang="nl" hreflang="nl" data-title="Middeleeuwen" data-language-autonym="Nederlands" data-language-local-name="nederlandsk" class="interlanguage-link-target"><span>Nederlands</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds-nl mw-list-item"><a href="https://nds-nl.wikipedia.org/wiki/Middeleywen" title="Middeleywen – nedersaksisk" lang="nds-NL" hreflang="nds-NL" data-title="Middeleywen" data-language-autonym="Nedersaksies" data-language-local-name="nedersaksisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nedersaksies</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ja mw-list-item"><a href="https://ja.wikipedia.org/wiki/%E4%B8%AD%E4%B8%96" title="中世 – japansk" lang="ja" hreflang="ja" data-title="中世" data-language-autonym="日本語" data-language-local-name="japansk" class="interlanguage-link-target"><span>日本語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nap mw-list-item"><a href="https://nap.wikipedia.org/wiki/Medioevo" title="Medioevo – napolitansk" lang="nap" hreflang="nap" data-title="Medioevo" data-language-autonym="Napulitano" data-language-local-name="napolitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Napulitano</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-frr mw-list-item"><a href="https://frr.wikipedia.org/wiki/Madel%C3%A4%C3%A4ler" title="Madelääler – nordfrisisk" lang="frr" hreflang="frr" data-title="Madelääler" data-language-autonym="Nordfriisk" data-language-local-name="nordfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Nordfriisk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nrm mw-list-item"><a href="https://nrm.wikipedia.org/wiki/Meyen_%C3%82ge" title="Meyen Âge – Norman" lang="nrf" hreflang="nrf" data-title="Meyen Âge" data-language-autonym="Nouormand" data-language-local-name="Norman" class="interlanguage-link-target"><span>Nouormand</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-oc mw-list-item"><a href="https://oc.wikipedia.org/wiki/Edat_Mejana" title="Edat Mejana – oksitansk" lang="oc" hreflang="oc" data-title="Edat Mejana" data-language-autonym="Occitan" data-language-local-name="oksitansk" class="interlanguage-link-target"><span>Occitan</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uz mw-list-item"><a href="https://uz.wikipedia.org/wiki/O%CA%BBrta_asr" title="Oʻrta asr – usbekisk" lang="uz" hreflang="uz" data-title="Oʻrta asr" data-language-autonym="Oʻzbekcha / ўзбекча" data-language-local-name="usbekisk" class="interlanguage-link-target"><span>Oʻzbekcha / ўзбекча</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pa mw-list-item"><a href="https://pa.wikipedia.org/wiki/%E0%A8%AE%E0%A9%B1%E0%A8%A7%E0%A8%95%E0%A8%BE%E0%A8%B2" title="ਮੱਧਕਾਲ – panjabi" lang="pa" hreflang="pa" data-title="ਮੱਧਕਾਲ" data-language-autonym="ਪੰਜਾਬੀ" data-language-local-name="panjabi" class="interlanguage-link-target"><span>ਪੰਜਾਬੀ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pnb mw-list-item"><a href="https://pnb.wikipedia.org/wiki/%D9%88%DA%86%DA%A9%D8%A7%D8%B1%D9%84%D8%A7_%D9%88%DB%8C%D9%84%D8%A7" title="وچکارلا ویلا – vestpunjabi" lang="pnb" hreflang="pnb" data-title="وچکارلا ویلا" data-language-autonym="پنجابی" data-language-local-name="vestpunjabi" class="interlanguage-link-target"><span>پنجابی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-blk mw-list-item"><a href="https://blk.wikipedia.org/wiki/%E1%80%81%E1%80%B1%E1%80%90%E1%80%BA%E1%80%91%E1%80%AC%E1%82%8F%E1%80%9D" title="ခေတ်ထာႏဝ – pa'o" lang="blk" hreflang="blk" data-title="ခေတ်ထာႏဝ" data-language-autonym="ပအိုဝ်ႏဘာႏသာႏ" data-language-local-name="pa'o" class="interlanguage-link-target"><span>ပအိုဝ်ႏဘာႏသာႏ</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pap mw-list-item"><a href="https://pap.wikipedia.org/wiki/Edad_Medio" title="Edad Medio – papiamento" lang="pap" hreflang="pap" data-title="Edad Medio" data-language-autonym="Papiamentu" data-language-local-name="papiamento" class="interlanguage-link-target"><span>Papiamentu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ps mw-list-item"><a href="https://ps.wikipedia.org/wiki/%D9%85%D9%86%DA%81%D9%86%DB%8D_%D9%BE%DB%90%DA%93%DB%8D" title="منځنۍ پېړۍ – pashto" lang="ps" hreflang="ps" data-title="منځنۍ پېړۍ" data-language-autonym="پښتو" data-language-local-name="pashto" class="interlanguage-link-target"><span>پښتو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-jam mw-list-item"><a href="https://jam.wikipedia.org/wiki/Migl_Iejiz" title="Migl Iejiz – jamaicansk kreolengelsk" lang="jam" hreflang="jam" data-title="Migl Iejiz" data-language-autonym="Patois" data-language-local-name="jamaicansk kreolengelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Patois</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pcd mw-list-item"><a href="https://pcd.wikipedia.org/wiki/Mo%C3%A9yin_Ache" title="Moéyin Ache – pikardisk" lang="pcd" hreflang="pcd" data-title="Moéyin Ache" data-language-autonym="Picard" data-language-local-name="pikardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Picard</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pms mw-list-item"><a href="https://pms.wikipedia.org/wiki/Et%C3%A0_%C3%ABd_mes" title="Età ëd mes – piemontesisk" lang="pms" hreflang="pms" data-title="Età ëd mes" data-language-autonym="Piemontèis" data-language-local-name="piemontesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Piemontèis</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-nds mw-list-item"><a href="https://nds.wikipedia.org/wiki/Middel%C3%B6ller" title="Middelöller – nedertysk" lang="nds" hreflang="nds" data-title="Middelöller" data-language-autonym="Plattdüütsch" data-language-local-name="nedertysk" class="interlanguage-link-target"><span>Plattdüütsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pl badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://pl.wikipedia.org/wiki/%C5%9Aredniowiecze" title="Średniowiecze – polsk" lang="pl" hreflang="pl" data-title="Średniowiecze" data-language-autonym="Polski" data-language-local-name="polsk" class="interlanguage-link-target"><span>Polski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-pt badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://pt.wikipedia.org/wiki/Idade_M%C3%A9dia" title="Idade Média – portugisisk" lang="pt" hreflang="pt" data-title="Idade Média" data-language-autonym="Português" data-language-local-name="portugisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Português</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ro mw-list-item"><a href="https://ro.wikipedia.org/wiki/Evul_Mediu" title="Evul Mediu – rumensk" lang="ro" hreflang="ro" data-title="Evul Mediu" data-language-autonym="Română" data-language-local-name="rumensk" class="interlanguage-link-target"><span>Română</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rm mw-list-item"><a href="https://rm.wikipedia.org/wiki/Temp_medieval" title="Temp medieval – retoromansk" lang="rm" hreflang="rm" data-title="Temp medieval" data-language-autonym="Rumantsch" data-language-local-name="retoromansk" class="interlanguage-link-target"><span>Rumantsch</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-rue mw-list-item"><a href="https://rue.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B5%D1%80%D0%B5%D0%B4%D0%BD%D0%BE%D0%B2%D1%96%D0%BA" title="Середновік – rusinsk" lang="rue" hreflang="rue" data-title="Середновік" data-language-autonym="Русиньскый" data-language-local-name="rusinsk" class="interlanguage-link-target"><span>Русиньскый</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ru mw-list-item"><a href="https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D1%80%D0%B5%D0%B4%D0%BD%D0%B8%D0%B5_%D0%B2%D0%B5%D0%BA%D0%B0" title="Средние века – russisk" lang="ru" hreflang="ru" data-title="Средние века" data-language-autonym="Русский" data-language-local-name="russisk" class="interlanguage-link-target"><span>Русский</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sah mw-list-item"><a href="https://sah.wikipedia.org/wiki/%D0%9E%D1%80%D1%82%D0%BE_%D2%AF%D0%B9%D1%8D%D0%BB%D1%8D%D1%80" title="Орто үйэлэр – sakha" lang="sah" hreflang="sah" data-title="Орто үйэлэр" data-language-autonym="Саха тыла" data-language-local-name="sakha" class="interlanguage-link-target"><span>Саха тыла</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szy mw-list-item"><a href="https://szy.wikipedia.org/wiki/cung-se-ci" title="cung-se-ci – sakizaya" lang="szy" hreflang="szy" data-title="cung-se-ci" data-language-autonym="Sakizaya" data-language-local-name="sakizaya" class="interlanguage-link-target"><span>Sakizaya</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-skr mw-list-item"><a href="https://skr.wikipedia.org/wiki/%D9%82%D8%B1%D9%88%D9%86_%D9%88%D8%B3%D8%B7%D9%B0%DB%8C" title="قرون وسطٰی – saraiki" lang="skr" hreflang="skr" data-title="قرون وسطٰی" data-language-autonym="سرائیکی" data-language-local-name="saraiki" class="interlanguage-link-target"><span>سرائیکی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sc mw-list-item"><a href="https://sc.wikipedia.org/wiki/Edade_m%C3%A8dia" title="Edade mèdia – sardisk" lang="sc" hreflang="sc" data-title="Edade mèdia" data-language-autonym="Sardu" data-language-local-name="sardisk" class="interlanguage-link-target"><span>Sardu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sco mw-list-item"><a href="https://sco.wikipedia.org/wiki/Middle_Ages" title="Middle Ages – skotsk" lang="sco" hreflang="sco" data-title="Middle Ages" data-language-autonym="Scots" data-language-local-name="skotsk" class="interlanguage-link-target"><span>Scots</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-stq mw-list-item"><a href="https://stq.wikipedia.org/wiki/Middeloaler" title="Middeloaler – saterfrisisk" lang="stq" hreflang="stq" data-title="Middeloaler" data-language-autonym="Seeltersk" data-language-local-name="saterfrisisk" class="interlanguage-link-target"><span>Seeltersk</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sq mw-list-item"><a href="https://sq.wikipedia.org/wiki/Mesjeta" title="Mesjeta – albansk" lang="sq" hreflang="sq" data-title="Mesjeta" data-language-autonym="Shqip" data-language-local-name="albansk" class="interlanguage-link-target"><span>Shqip</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-scn mw-list-item"><a href="https://scn.wikipedia.org/wiki/Mediuevu" title="Mediuevu – siciliansk" lang="scn" hreflang="scn" data-title="Mediuevu" data-language-autonym="Sicilianu" data-language-local-name="siciliansk" class="interlanguage-link-target"><span>Sicilianu</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-simple mw-list-item"><a href="https://simple.wikipedia.org/wiki/Middle_Ages" title="Middle Ages – enkel engelsk" lang="en-simple" hreflang="en-simple" data-title="Middle Ages" data-language-autonym="Simple English" data-language-local-name="enkel engelsk" class="interlanguage-link-target"><span>Simple English</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sd mw-list-item"><a href="https://sd.wikipedia.org/wiki/%D9%88%DA%86%D9%88%D9%86_%D8%AF%D9%88%D8%B1" title="وچون دور – sindhi" lang="sd" hreflang="sd" data-title="وچون دور" data-language-autonym="سنڌي" data-language-local-name="sindhi" class="interlanguage-link-target"><span>سنڌي</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sk mw-list-item"><a href="https://sk.wikipedia.org/wiki/Stredovek" title="Stredovek – slovakisk" lang="sk" hreflang="sk" data-title="Stredovek" data-language-autonym="Slovenčina" data-language-local-name="slovakisk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenčina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sl badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://sl.wikipedia.org/wiki/Srednji_vek" title="Srednji vek – slovensk" lang="sl" hreflang="sl" data-title="Srednji vek" data-language-autonym="Slovenščina" data-language-local-name="slovensk" class="interlanguage-link-target"><span>Slovenščina</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-szl mw-list-item"><a href="https://szl.wikipedia.org/wiki/Strzed%C5%84e_Storocza" title="Strzedńe Storocza – schlesisk" lang="szl" hreflang="szl" data-title="Strzedńe Storocza" data-language-autonym="Ślůnski" data-language-local-name="schlesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Ślůnski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ckb mw-list-item"><a href="https://ckb.wikipedia.org/wiki/%D8%B3%DB%95%D8%AF%DB%95%DA%A9%D8%A7%D9%86%DB%8C_%D9%86%D8%A7%D9%88%DB%8C%D9%86" title="سەدەکانی ناوین – sentralkurdisk" lang="ckb" hreflang="ckb" data-title="سەدەکانی ناوین" data-language-autonym="کوردی" data-language-local-name="sentralkurdisk" class="interlanguage-link-target"><span>کوردی</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sr badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://sr.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D1%80%D0%B5%D0%B4%D1%9A%D0%B8_%D0%B2%D0%B5%D0%BA" title="Средњи век – serbisk" lang="sr" hreflang="sr" data-title="Средњи век" data-language-autonym="Српски / srpski" data-language-local-name="serbisk" class="interlanguage-link-target"><span>Српски / srpski</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-sh badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://sh.wikipedia.org/wiki/Srednji_vijek" title="Srednji vijek – serbokroatisk" lang="sh" hreflang="sh" data-title="Srednji vijek" data-language-autonym="Srpskohrvatski / српскохрватски" data-language-local-name="serbokroatisk" class="interlanguage-link-target"><span>Srpskohrvatski / српскохрватски</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fi mw-list-item"><a href="https://fi.wikipedia.org/wiki/Keskiaika" title="Keskiaika – finsk" lang="fi" hreflang="fi" data-title="Keskiaika" data-language-autonym="Suomi" data-language-local-name="finsk" class="interlanguage-link-target"><span>Suomi</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tl mw-list-item"><a href="https://tl.wikipedia.org/wiki/Gitnang_Kapanahunan" title="Gitnang Kapanahunan – tagalog" lang="tl" hreflang="tl" data-title="Gitnang Kapanahunan" data-language-autonym="Tagalog" data-language-local-name="tagalog" class="interlanguage-link-target"><span>Tagalog</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ta mw-list-item"><a href="https://ta.wikipedia.org/wiki/%E0%AE%A8%E0%AE%9F%E0%AF%81%E0%AE%95%E0%AF%8D%E0%AE%95%E0%AE%BE%E0%AE%B2%E0%AE%AE%E0%AF%8D_(%E0%AE%90%E0%AE%B0%E0%AF%8B%E0%AE%AA%E0%AF%8D%E0%AE%AA%E0%AE%BE)" title="நடுக்காலம் (ஐரோப்பா) – tamil" lang="ta" hreflang="ta" data-title="நடுக்காலம் (ஐரோப்பா)" data-language-autonym="தமிழ்" data-language-local-name="tamil" class="interlanguage-link-target"><span>தமிழ்</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-kab mw-list-item"><a href="https://kab.wikipedia.org/wiki/Tallit-Tanammast" title="Tallit-Tanammast – kabylsk" lang="kab" hreflang="kab" data-title="Tallit-Tanammast" data-language-autonym="Taqbaylit" data-language-local-name="kabylsk" class="interlanguage-link-target"><span>Taqbaylit</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tt mw-list-item"><a href="https://tt.wikipedia.org/wiki/%D0%A3%D1%80%D1%82%D0%B0_%D0%B3%D0%B0%D1%81%D1%8B%D1%80%D0%BB%D0%B0%D1%80" title="Урта гасырлар – tatarisk" lang="tt" hreflang="tt" data-title="Урта гасырлар" data-language-autonym="Татарча / tatarça" data-language-local-name="tatarisk" class="interlanguage-link-target"><span>Татарча / tatarça</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-th mw-list-item"><a href="https://th.wikipedia.org/wiki/%E0%B8%AA%E0%B8%A1%E0%B8%B1%E0%B8%A2%E0%B8%81%E0%B8%A5%E0%B8%B2%E0%B8%87" title="สมัยกลาง – thai" lang="th" hreflang="th" data-title="สมัยกลาง" data-language-autonym="ไทย" data-language-local-name="thai" class="interlanguage-link-target"><span>ไทย</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tr mw-list-item"><a href="https://tr.wikipedia.org/wiki/Orta_%C3%87a%C4%9F" title="Orta Çağ – tyrkisk" lang="tr" hreflang="tr" data-title="Orta Çağ" data-language-autonym="Türkçe" data-language-local-name="tyrkisk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkçe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-tk mw-list-item"><a href="https://tk.wikipedia.org/wiki/Orta_asyrlar" title="Orta asyrlar – turkmensk" lang="tk" hreflang="tk" data-title="Orta asyrlar" data-language-autonym="Türkmençe" data-language-local-name="turkmensk" class="interlanguage-link-target"><span>Türkmençe</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-uk mw-list-item"><a href="https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B5%D1%80%D0%B5%D0%B4%D0%BD%D1%8C%D0%BE%D0%B2%D1%96%D1%87%D1%87%D1%8F" title="Середньовіччя – ukrainsk" lang="uk" hreflang="uk" data-title="Середньовіччя" data-language-autonym="Українська" data-language-local-name="ukrainsk" class="interlanguage-link-target"><span>Українська</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-ur mw-list-item"><a href="https://ur.wikipedia.org/wiki/%D9%82%D8%B1%D9%88%D9%86_%D9%88%D8%B3%D8%B7%DB%8C" title="قرون وسطی – urdu" lang="ur" hreflang="ur" data-title="قرون وسطی" data-language-autonym="اردو" data-language-local-name="urdu" class="interlanguage-link-target"><span>اردو</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vec mw-list-item"><a href="https://vec.wikipedia.org/wiki/Et%C3%A0_de_mezo" title="Età de mezo – venetiansk" lang="vec" hreflang="vec" data-title="Età de mezo" data-language-autonym="Vèneto" data-language-local-name="venetiansk" class="interlanguage-link-target"><span>Vèneto</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vi badge-Q17437796 badge-featuredarticle mw-list-item" title="utmerket artikkel-merke"><a href="https://vi.wikipedia.org/wiki/Trung_C%E1%BB%95" title="Trung Cổ – vietnamesisk" lang="vi" hreflang="vi" data-title="Trung Cổ" data-language-autonym="Tiếng Việt" data-language-local-name="vietnamesisk" class="interlanguage-link-target"><span>Tiếng Việt</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vo mw-list-item"><a href="https://vo.wikipedia.org/wiki/Z%C3%A4nodatim%C3%A4d" title="Zänodatimäd – volapyk" lang="vo" hreflang="vo" data-title="Zänodatimäd" data-language-autonym="Volapük" data-language-local-name="volapyk" class="interlanguage-link-target"><span>Volapük</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-fiu-vro mw-list-item"><a href="https://fiu-vro.wikipedia.org/wiki/Keskaig" title="Keskaig – sørestisk" lang="vro" hreflang="vro" data-title="Keskaig" data-language-autonym="Võro" data-language-local-name="sørestisk" class="interlanguage-link-target"><span>Võro</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wa mw-list-item"><a href="https://wa.wikipedia.org/wiki/Moyin%C3%A5dje" title="Moyinådje – vallonsk" lang="wa" hreflang="wa" data-title="Moyinådje" data-language-autonym="Walon" data-language-local-name="vallonsk" class="interlanguage-link-target"><span>Walon</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-classical mw-list-item"><a href="https://zh-classical.wikipedia.org/wiki/%E4%B8%AD%E4%B8%96" title="中世 – klassisk kinesisk" lang="lzh" hreflang="lzh" data-title="中世" data-language-autonym="文言" data-language-local-name="klassisk kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>文言</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-vls mw-list-item"><a href="https://vls.wikipedia.org/wiki/Middel%C3%AAeuwn" title="Middelêeuwn – vestflamsk" lang="vls" hreflang="vls" data-title="Middelêeuwn" data-language-autonym="West-Vlams" data-language-local-name="vestflamsk" class="interlanguage-link-target"><span>West-Vlams</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-war mw-list-item"><a href="https://war.wikipedia.org/wiki/Kabutngaay_nga_Panahon" title="Kabutngaay nga Panahon – waray-waray" lang="war" hreflang="war" data-title="Kabutngaay nga Panahon" data-language-autonym="Winaray" data-language-local-name="waray-waray" class="interlanguage-link-target"><span>Winaray</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-wuu mw-list-item"><a href="https://wuu.wikipedia.org/wiki/%E4%B8%AD%E4%B8%96" title="中世 – wu" lang="wuu" hreflang="wuu" data-title="中世" data-language-autonym="吴语" data-language-local-name="wu" class="interlanguage-link-target"><span>吴语</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-yi mw-list-item"><a href="https://yi.wikipedia.org/wiki/%D7%9E%D7%99%D7%98%D7%9C_%D7%90%D7%9C%D7%98%D7%A2%D7%A8" title="מיטל אלטער – jiddisk" lang="yi" hreflang="yi" data-title="מיטל אלטער" data-language-autonym="ייִדיש" data-language-local-name="jiddisk" class="interlanguage-link-target"><span>ייִדיש</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh-yue mw-list-item"><a href="https://zh-yue.wikipedia.org/wiki/%E4%B8%AD%E4%B8%96%E7%B4%80" title="中世紀 – kantonesisk" lang="yue" hreflang="yue" data-title="中世紀" data-language-autonym="粵語" data-language-local-name="kantonesisk" class="interlanguage-link-target"><span>粵語</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zea mw-list-item"><a href="https://zea.wikipedia.org/wiki/Middele%C3%AAuwen" title="Middeleêuwen – zeeuws" lang="zea" hreflang="zea" data-title="Middeleêuwen" data-language-autonym="Zeêuws" data-language-local-name="zeeuws" class="interlanguage-link-target"><span>Zeêuws</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-bat-smg mw-list-item"><a href="https://bat-smg.wikipedia.org/wiki/V%C4%97dorom%C5%BE%C4%93" title="Vėdoromžē – samogitisk" lang="sgs" hreflang="sgs" data-title="Vėdoromžē" data-language-autonym="Žemaitėška" data-language-local-name="samogitisk" class="interlanguage-link-target"><span>Žemaitėška</span></a></li><li class="interlanguage-link interwiki-zh badge-Q17437798 badge-goodarticle mw-list-item" title="anbefalt artikkel-merke"><a href="https://zh.wikipedia.org/wiki/%E4%B8%AD%E4%B8%96%E7%BA%AA" title="中世纪 – kinesisk" lang="zh" hreflang="zh" data-title="中世纪" data-language-autonym="中文" data-language-local-name="kinesisk" class="interlanguage-link-target"><span>中文</span></a></li> </ul> <div class="after-portlet after-portlet-lang"><span class="wb-langlinks-edit wb-langlinks-link"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q12554#sitelinks-wikipedia" title="Rediger lenker til artikkelen på andre språk" class="wbc-editpage">Rediger lenker</a></span></div> </div> </div> </div> </header> <div class="vector-page-toolbar"> <div class="vector-page-toolbar-container"> <div id="left-navigation"> <nav aria-label="Navnerom"> <div id="p-associated-pages" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-associated-pages" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-nstab-main" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Middelalderen" title="Vis innholdssiden [c]" accesskey="c"><span>Artikkel</span></a></li><li id="ca-talk" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Diskusjon:Middelalderen" rel="discussion" title="Diskusjon om innholdssiden [t]" accesskey="t"><span>Diskusjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown emptyPortlet" > <input type="checkbox" id="vector-variants-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-variants-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Bytt språkvariant" > <label id="vector-variants-dropdown-label" for="vector-variants-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">norsk bokmål</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="p-variants" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-variants emptyPortlet" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> </ul> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> <div id="right-navigation" class="vector-collapsible"> <nav aria-label="Visninger"> <div id="p-views" class="vector-menu vector-menu-tabs mw-portlet mw-portlet-views" > <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-view" class="selected vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/wiki/Middelalderen"><span>Les</span></a></li><li id="ca-viewsource" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Middelalderen&action=edit" title="Denne siden er beskyttet.
Du kan se på kildeteksten [e]" accesskey="e"><span>Vis kilde</span></a></li><li id="ca-history" class="vector-tab-noicon mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Middelalderen&action=history" title="Tidligere sideversjoner av denne siden [h]" accesskey="h"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> </nav> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown vector-page-tools-dropdown" > <input type="checkbox" id="vector-page-tools-dropdown-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-page-tools-dropdown" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Verktøy" > <label id="vector-page-tools-dropdown-label" for="vector-page-tools-dropdown-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet" aria-hidden="true" ><span class="vector-dropdown-label-text">Verktøy</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-page-tools-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> <div id="vector-page-tools" class="vector-page-tools vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-page-tools-pinnable-header vector-pinnable-header-unpinned" data-feature-name="page-tools-pinned" data-pinnable-element-id="vector-page-tools" data-pinned-container-id="vector-page-tools-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-page-tools-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Verktøy</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-page-tools.unpin">skjul</button> </div> <div id="p-cactions" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-cactions emptyPortlet vector-has-collapsible-items" title="Flere alternativer" > <div class="vector-menu-heading"> Handlinger </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="ca-more-view" class="selected vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/wiki/Middelalderen"><span>Les</span></a></li><li id="ca-more-viewsource" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Middelalderen&action=edit"><span>Vis kilde</span></a></li><li id="ca-more-history" class="vector-more-collapsible-item mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Middelalderen&action=history"><span>Vis historikk</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-tb" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-tb" > <div class="vector-menu-heading"> Generelt </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="t-whatlinkshere" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Lenker_hit/Middelalderen" title="Liste over alle wikisider som lenker hit [j]" accesskey="j"><span>Lenker hit</span></a></li><li id="t-recentchangeslinked" class="mw-list-item"><a href="/wiki/Spesial:Relaterte_endringer/Middelalderen" rel="nofollow" title="Siste endringer i sider som blir lenket fra denne siden [k]" accesskey="k"><span>Relaterte endringer</span></a></li><li id="t-upload" class="mw-list-item"><a href="//commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard?uselang=no" title="Last opp filer [u]" accesskey="u"><span>Last opp fil</span></a></li><li id="t-permalink" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Middelalderen&oldid=24798825" title="Permanent lenke til denne versjonen av siden"><span>Permanent lenke</span></a></li><li id="t-info" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Middelalderen&action=info" title="Mer informasjon om denne siden"><span>Sideinformasjon</span></a></li><li id="t-cite" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:Siteringshjelp&page=Middelalderen&id=24798825&wpFormIdentifier=titleform" title="Informasjon om hvordan denne siden kan siteres"><span>Siter denne siden</span></a></li><li id="t-urlshortener" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:UrlShortener&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FMiddelalderen"><span>Hent forkortet URL</span></a></li><li id="t-urlshortener-qrcode" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:QrCode&url=https%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FMiddelalderen"><span>Last ned QR-kode</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-coll-print_export" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-coll-print_export" > <div class="vector-menu-heading"> Skriv ut / eksporter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li id="coll-download-as-rl" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Spesial:DownloadAsPdf&page=Middelalderen&action=show-download-screen"><span>Last ned som PDF</span></a></li><li id="t-print" class="mw-list-item"><a href="/w/index.php?title=Middelalderen&printable=yes" title="Utskriftsvennlig versjon av denne siden [p]" accesskey="p"><span>Utskriftsvennlig versjon</span></a></li> </ul> </div> </div> <div id="p-wikibase-otherprojects" class="vector-menu mw-portlet mw-portlet-wikibase-otherprojects" > <div class="vector-menu-heading"> På andre prosjekter </div> <div class="vector-menu-content"> <ul class="vector-menu-content-list"> <li class="wb-otherproject-link wb-otherproject-commons mw-list-item"><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Middle_Ages" hreflang="en"><span>Wikimedia Commons</span></a></li><li id="t-wikibase" class="wb-otherproject-link wb-otherproject-wikibase-dataitem mw-list-item"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Special:EntityPage/Q12554" title="Lenke til koblet dataregisterelement [g]" accesskey="g"><span>Wikidata-element</span></a></li> </ul> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> </div> <div class="vector-column-end"> <div class="vector-sticky-pinned-container"> <nav class="vector-page-tools-landmark" aria-label="Sideverktøy"> <div id="vector-page-tools-pinned-container" class="vector-pinned-container"> </div> </nav> <nav class="vector-appearance-landmark" aria-label="Utseende"> <div id="vector-appearance-pinned-container" class="vector-pinned-container"> <div id="vector-appearance" class="vector-appearance vector-pinnable-element"> <div class="vector-pinnable-header vector-appearance-pinnable-header vector-pinnable-header-pinned" data-feature-name="appearance-pinned" data-pinnable-element-id="vector-appearance" data-pinned-container-id="vector-appearance-pinned-container" data-unpinned-container-id="vector-appearance-unpinned-container" > <div class="vector-pinnable-header-label">Utseende</div> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-pin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.pin">flytt til sidefeltet</button> <button class="vector-pinnable-header-toggle-button vector-pinnable-header-unpin-button" data-event-name="pinnable-header.vector-appearance.unpin">skjul</button> </div> </div> </div> </nav> </div> </div> <div id="bodyContent" class="vector-body" aria-labelledby="firstHeading" data-mw-ve-target-container> <div class="vector-body-before-content"> <div class="mw-indicators"> <div id="mw-indicator-protected-icon" class="mw-indicator"><div class="mw-parser-output"><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Wikipedia:Denne_siden_er_beskyttet" title="Denne artikkelen er semibeskyttet."><img alt="Denne artikkelen er semibeskyttet." src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fc/Padlock-silver.svg/20px-Padlock-silver.svg.png" decoding="async" width="20" height="20" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fc/Padlock-silver.svg/30px-Padlock-silver.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fc/Padlock-silver.svg/40px-Padlock-silver.svg.png 2x" data-file-width="128" data-file-height="128" /></a></span></div></div> </div> <div id="siteSub" class="noprint">Fra Wikipedia, den frie encyklopedi</div> </div> <div id="contentSub"><div id="mw-content-subtitle"><span class="mw-redirectedfrom">(Omdirigert fra «<a href="/w/index.php?title=Middelalder&redirect=no" class="mw-redirect" title="Middelalder">Middelalder</a>»)</span></div></div> <div id="mw-content-text" class="mw-body-content"><div class="mw-content-ltr mw-parser-output" lang="nb" dir="ltr"><div class="noprint portal tright" style="border:solid #aaa 1px;margin:0.5em 0 0.5em 1em"> <table style="background:#f9f9f9;font-size:85%;line-height:110%;max-width:175px"> <tbody><tr style="vertical-align:middle"><td style="text-align:center"><span class="noviewer" typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:The_Metropolitan_M_Stamp.PNG" class="mw-file-description"><img alt="Portalikon" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c0/The_Metropolitan_M_Stamp.PNG/28px-The_Metropolitan_M_Stamp.PNG" decoding="async" width="28" height="28" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c0/The_Metropolitan_M_Stamp.PNG/42px-The_Metropolitan_M_Stamp.PNG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c0/The_Metropolitan_M_Stamp.PNG/56px-The_Metropolitan_M_Stamp.PNG 2x" data-file-width="267" data-file-height="267" /></a></span></td><td style="padding:0 0.2em;vertical-align:middle;font-style:italic;font-weight:bold"><a href="/wiki/Portal:Middelalderen" title="Portal:Middelalderen">Portal:Middelalderen </a></td></tr></tbody></table></div><div id="catlinks"><p id="portlinks" class="catlinks"><a href="/wiki/Wikipedia:Portaler" title="Wikipedia:Portaler">Portal</a>: <a href="/wiki/Portal:Middelalderen" title="Portal:Middelalderen">Middelalderen</a></p></div> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24980318">.mw-parser-output .navboks-vertikal{float:right;clear:right;width:14rem;text-align:center;border:1px solid var(--border-color-base,#a2a9b1);font-size:0.875rem;background-color:var(--background-color-neutral-subtle,#f9f9f9);padding:0.25rem}.mw-parser-output .navboks-vertikal .navboks-vertikal-emne{color:var(--color-base,#202122);background-color:var(--background-color-disabled-subtle,#eaecf0)}</style> <table class="navboks-vertikal" style="border-color:#dcc8c4;"> <tbody><tr> <th><small><span style="font-weight:normal;">Artikkelen inngår i serien om</span></small><br /> <p><span style="font-size:175%"><b><a href="/wiki/Europas_historie" title="Europas historie">Europas historie</a></b></span> </p> </th></tr> <tr> <td><span typeof="mw:File"><a href="/wiki/Fil:Europa_1400.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6b/Europa_1400.jpg/200px-Europa_1400.jpg" decoding="async" width="200" height="160" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6b/Europa_1400.jpg/300px-Europa_1400.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6b/Europa_1400.jpg/400px-Europa_1400.jpg 2x" data-file-width="3054" data-file-height="2436" /></a></span><br /> </td></tr> <tr> <td class="navboks-vertikal-emne" style="background-color:#dcc8c4;;"><b>Epoker</b> </td></tr> <tr> <td> <p><a href="/wiki/Antikken" title="Antikken">Antikken</a></p> <p><a href="/wiki/Tidlig_middelalder" title="Tidlig middelalder">Tidlig middelalder</a></p> <p><a href="/wiki/H%C3%B8ymiddelalderen" title="Høymiddelalderen">Høymiddelalderen</a></p> <p><a href="/wiki/Senmiddelalderen" title="Senmiddelalderen">Senmiddelalderen</a></p> <p><a href="/wiki/Tidlig_moderne_tid" title="Tidlig moderne tid">Tidlig moderne tid</a><br /> <small><a href="/wiki/Renessanse_og_reformasjon_i_Europa" title="Renessanse og reformasjon i Europa">Renessanse og reformasjon (1453–1556)</a><br /><a href="/wiki/Motreformasjon_og_religionskrig_(1556%E2%80%931648)" title="Motreformasjon og religionskrig (1556–1648)">Motreformasjon og religionskrig (1556–1648)</a><br /><a href="/wiki/Opplyst_enevelde_i_Europa" title="Opplyst enevelde i Europa">Opplyst enevelde (1648–1789)</a></small></p> <p><a href="/wiki/Europas_historie_1789%E2%80%931914" title="Europas historie 1789–1914">Europa på 1800-tallet</a></p> <p><a href="/wiki/F%C3%B8rste_verdenskrig" title="Første verdenskrig">Første verdenskrig</a></p> <p><a href="/wiki/Andre_verdenskrig" title="Andre verdenskrig">Andre verdenskrig</a></p> <p><a href="/wiki/Den_kalde_krigen" title="Den kalde krigen">Den kalde krigen</a></p> <p><a href="/wiki/Den_europeiske_unions_historie" title="Den europeiske unions historie">Den europeiske union</a></p> </td></tr> </tbody></table> <p><b>Middelalderen</b><sup id="cite_ref-1" class="reference"><a href="#cite_note-1"><span class="cite-bracket">[</span>a<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> er en periode i <a href="/wiki/Europas_historie" title="Europas historie">europeisk historie</a> som strekker seg fra <a href="/wiki/Antikken" title="Antikken">antikkens</a> avslutning til <a href="/wiki/Renessansen" title="Renessansen">renessansen</a> eller <a href="/wiki/Tidlig_moderne_tid" title="Tidlig moderne tid">tidlig moderne tid</a>. Innen politisk historie har det vært vanlig å tidsfeste den mer presist til <a href="/wiki/476" title="476">476</a>–<a href="/wiki/1453" title="1453">1453</a>, med henholdsvis det vest- og østromerske rikes fall som ytterpunktene. </p><p>I dag brukes det vanligvis om perioden ca. 500–1500. Omskiftningene som markerer innledningen til middelalderen er Vestromerrikets fall, folkevandringene og kristendommens voksende innflytelse. Avslutningen av middelalderen skyldes den samlede effekt av endringene på <a href="/wiki/1400-tallet" class="mw-redirect" title="1400-tallet">1400</a>–<a href="/wiki/1500-tallet" class="mw-redirect" title="1500-tallet">1500-tallet</a>, og assosieres med <a href="/wiki/Boktrykking" class="mw-redirect" title="Boktrykking">boktrykkerkunsten</a>, prosessen som ledet til <a href="/wiki/Reformasjonen" title="Reformasjonen">reformasjonen</a>, ekspanderende handel, europeernes <a href="/wiki/Oppdagelsestiden" title="Oppdagelsestiden">oversjøiske reiser</a>, <a href="/wiki/Ildv%C3%A5pen" class="mw-redirect" title="Ildvåpen">ildvåpnene</a> og <a href="/wiki/Bysants" title="Bysants">østromerrikets</a> fall (<a href="/wiki/1453" title="1453">1453</a>). </p> <meta property="mw:PageProp/toc" /> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Begrepet_«middelalder»"><span id="Begrepet_.C2.ABmiddelalder.C2.BB"></span>Begrepet «middelalder»</h2></div> <figure class="mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Conversation-saints_01.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/Conversation-saints_01.jpg/200px-Conversation-saints_01.jpg" decoding="async" width="200" height="188" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/27/Conversation-saints_01.jpg 1.5x" data-file-width="272" data-file-height="256" /></a><figcaption>Tegning i et håndskrift fra middelalderen.</figcaption></figure> <p>«Middelalder» er et konstruert begrep som ble skapt av <a href="/wiki/Italia" title="Italia">italienske</a> <a href="/wiki/Humanisme" title="Humanisme">humanister</a> i renessansen på begynnelsen av <a href="/wiki/1400-tallet" class="mw-redirect" title="1400-tallet">1400-tallet</a>. Inntil da og i lang tid etter var det vanlig å dele historien opp i <a href="/wiki/Seks_verdensaldre" title="Seks verdensaldre">seks verdensaldre</a> med utgangspunkt i de seks skapelsesdager i <a href="/wiki/Bibelen" title="Bibelen">Bibelen</a>, eller i <a href="/wiki/De_fire_verdensmonarkier" title="De fire verdensmonarkier">de fire verdensmonarkier</a> med utgangspunkt i <i><a href="/wiki/Daniels_bok" title="Daniels bok">Dan</a> 2,40.</i> De tidligste historikere i renessansen, med <a href="/wiki/Francesco_Petrarca" title="Francesco Petrarca">Francesco Petrarca</a> som den første, opererte isteden med kun to perioder i historien: <a href="/wiki/Antikken" title="Antikken">antikken</a> og «den mørke tid». På midten av 1400-tallet var det en utbredt oppfatning at historien var kommet ut av den mørke tid og inn i den moderne tid. Derfor beskrev man tiden mellom sin egen tid og antikken som den «tiden i mellom», derav «middelalderen». Ordet opptrer første gang i fortalen til en utgave av <a href="/wiki/Apuleius" class="mw-redirect" title="Apuleius">Apuleius</a>, utgitt i <a href="/wiki/Roma" title="Roma">Roma</a> i <a href="/wiki/1496" title="1496">1496</a>.<sup id="cite_ref-2" class="reference"><a href="#cite_note-2"><span class="cite-bracket">[</span>1<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Etter hva man vet var det italieneren <a href="/w/index.php?title=Giovanni_Andrea_Bussi&action=edit&redlink=1" class="new" title="Giovanni Andrea Bussi (ikke skrevet ennå)">Giovanni Andrea Bussi</a> som var den aller første som benyttet betegnelsen <i>media tempestas</i> i <a href="/wiki/1469" title="1469">1469</a>. Denne tredelingen av historien kom til å få en betydning i lang tid og danner egentlig også grunnlaget for historikernes oppdeling av historien den dag i dag. Derimot har man i høy grad forlatt renessansens negative syn på middelalderen som en unyttig ventetid på antikkens gjenfødelse i renessansen. I dag ser man mer en kontinuitet mellom middelalderen og den moderne tid. </p><p>Den latinske betegnelsen ble først fastlagt som <i>media ætas</i> etter en tid da flere betegnelser var i bruk. Det dreide seg om entallsformene (<a href="/wiki/%C3%85rstall" class="mw-redirect" title="Årstall">årstallene</a> viser til første kjente bruk) <i>media tempestas</i> (1469), <i>media ætas</i> (<a href="/wiki/1518" title="1518">1518</a>), <i>media antiquitas</i> (<a href="/wiki/1519" title="1519">1519</a>), <i>medium ævum</i> (<a href="/wiki/1604" title="1604">1604</a>) og <i>medium sæculum</i> (<a href="/wiki/1625" title="1625">1625</a>), samt flertallsformene <i>media tempora</i> (<a href="/wiki/1531" title="1531">1531</a>) og <i>media sæcula</i> (<a href="/wiki/1625" title="1625">1625</a>). Denne vaklingen er sannsynligvis årsaken til at betegnelsen for perioden på engelsk (<i>Middle Ages</i>), nederlandsk (<i>Middeleeuwen</i>), russisk (<i>Средние века</i>) og islandsk (<i>miðaldir</i>) har flertallsform, mens den på de øvrige europeiske språk har entallsform. Det engelske begrepet <i>medieval</i>, vanligvis stavet <i>mediaeval</i> ble første gang konstruert fra det latinske ordet <i>medium ævum</i>, eller mer presist <i>middle epoch</i> («midtepoken») i <a href="/wiki/Opplysningstiden" title="Opplysningstiden">opplysningstiden</a> som en nedsettende beskrivelse av middelalderen. </p> <figure typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Middle_Ages-b.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fb/Middle_Ages-b.jpg/200px-Middle_Ages-b.jpg" decoding="async" width="200" height="199" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fb/Middle_Ages-b.jpg/300px-Middle_Ages-b.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fb/Middle_Ages-b.jpg/400px-Middle_Ages-b.jpg 2x" data-file-width="463" data-file-height="460" /></a><figcaption>Byggeplass i senmiddelalderen.</figcaption></figure> <p>I moderne tid, etter <a href="/wiki/Den_f%C3%B8rste_verdenskrig" class="mw-redirect" title="Den første verdenskrig">den første verdenskrig</a>, etter påtrykk fra historikerne <a href="/wiki/Henri_Pirenne" title="Henri Pirenne">Henri Pirenne</a> og <a href="/wiki/Johan_Huizinga" title="Johan Huizinga">Johan Huizinga</a>, har det blitt vanlig å dele middelalderen inn i tre perioder: </p> <ul><li><a href="/wiki/Tidlig_middelalder" title="Tidlig middelalder">Tidlig middelalder</a> (ca. 500–1000)</li> <li><a href="/wiki/H%C3%B8ymiddelalder" class="mw-redirect" title="Høymiddelalder">Høymiddelalder</a> (ca. 1000–1300)</li> <li><a href="/wiki/Senmiddelalderen" title="Senmiddelalderen">Senmiddelalder</a> (ca. 1300–1500)</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Tidlig_middelalder">Tidlig middelalder</h2></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Tidlig_middelalder" title="Tidlig middelalder">Tidlig middelalder</a> </p> </div> <p>På 400-tallet begynte <a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">Romerrikets</a> politiske sammenføyning å gå i oppløsning, skattebasen for de vestre provinsene minket kraftig og arméene som trengtes for forsvaret av grensene ble i stadig større utstrekning rekrutert fra allierte germanske stammer fra traktene som i dag er det moderne Tyskland, Østerrike og Ungarn. Senatet i Roma ble etterhvert i høy grad avhengig av germanernes høvdinger og generaler for å lede den samlede romerske armé. I egenskap av leiesoldater, i prinsippet uten eget land, hadde disse liten lojalitet til det proprietære senatet som forsøkte å styre det romerske riket. </p><p>Den 4. september 476 ble den siste romerske keiseren, <a href="/wiki/Romulus_Augustus" title="Romulus Augustus">Romulus Augustus</a>, avsatt av den <a href="/wiki/Herulere" title="Herulere">heruliske</a> krigsherren <a href="/wiki/Odovakar" title="Odovakar">Odovakar</a>. Odovakar sendte keisersymbolet (<i>insignia imperialia</i>) til Østromerrikets keisere. Til gjengjeld ønsket Odovakar å bli utnevnt til <i>dux</i>, øverste militære leder, over de vestre provinsene. Dette ble delvis godkjent av Østromerrikets keisere og Odovakar ble hersker over Den italienske halvøya og deler av <a href="/wiki/Gallia" title="Gallia">Gallia</a>, det moderne Frankrike. Størstedelen av det romerske senatet (adelen) forlot Rom omgående. At 476 er det året romerriket falt anses å være en forenkling blant historikere ettersom det er godt dokumentert at livet gikk videre og den romerske kulturen styrte som vanlig i de fleste provinsene selv om keiseren og senatet var avsatt. De romerske provinsene, med skatteinntekter og legioner, ble helt enkelt overtatt av enten regionale generaler, adel eller erobrende barbarhøvdinger. </p><p><a href="/wiki/%C3%98stromerriket" title="Østromerriket">Østromerriket</a>, ofte kalt Det bysantinske riket eller Bysants, gjorde i begynnelsen av 500-tallet forsøk på å gjenerobre provinsene i det tidligere Vestromerriket. Innledningsvis var denne kampanjen fremgangsrik og Den italienske halvøya, <a href="/wiki/Sicilia" title="Sicilia">Sicilia</a> samt <a href="/wiki/Nord-Afrika" title="Nord-Afrika">Nord-Afrika</a> ble tatt tilbake. I 541 brøt så <a href="/wiki/Den_justinianske_pesten" title="Den justinianske pesten">den justinianske pesten</a> ut, og herjet i Bysants til år 700. Pesten tok livet av ca 50 % av befolkningen i Bysants og keiserdømmet mistet med pestens utbrudd all kraft til å gjenerobre de vestre provinsene. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Folkevandringer">Folkevandringer</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Folkevandringstiden" title="Folkevandringstiden">Folkevandringstiden</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Folkevandringene.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e1/Folkevandringene.jpg/250px-Folkevandringene.jpg" decoding="async" width="250" height="177" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e1/Folkevandringene.jpg/375px-Folkevandringene.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e1/Folkevandringene.jpg/500px-Folkevandringene.jpg 2x" data-file-width="1400" data-file-height="991" /></a><figcaption>Et kart over noen av de større folkeforflytningene i <a href="/wiki/Folkevandringstiden" title="Folkevandringstiden">folkevandringstiden</a>.</figcaption></figure> <p>Fra 300-tallet til slutten av 500-tallet flyttet en rekke ulike nomadiske eller halvnomadiske grupper inn i vestre Europa fra nord og øst og hadde stor innvirkning på politiske og kulturelle strukturer. Under flere store migrasjonsbølger som begynte med <a href="/wiki/%C3%98stgotere" title="Østgotere">østgoternes</a> vandringer i 340 ble mye av det gamle romerske systemet slått istykker og en ny fusjon av germansk kultur og romersk tradisjon i kombinasjon med en kristen tro dannet begynnelsen til den kulturen som senere skulle konsolideres som Europa. </p><p>I forbindelse med det vestromerske rikets fall fra ca 200- til 500-tallet skjedde en rekke større migrasjoner av først og fremst germanske stammer fra Øst- og Sentral-Europa. De underliggende årsakene til forflytningene er uklare, men den umiddelbare årsaken var press fra sentralasiatiske nomadefolk som var i bevegelse vestover. Først kom <a href="/wiki/Hunere" title="Hunere">hunerne</a> under sin konge <a href="/wiki/Attila" title="Attila">Attila</a>, deretter <a href="/wiki/Avarer" title="Avarer">avarene</a> (567–811) og sist <a href="/wiki/Madjarere" class="mw-redirect" title="Madjarere">madjarerne</a> (862; 895–907) som grunnla <a href="/wiki/Kongeriket_Ungarn" class="mw-redirect" title="Kongeriket Ungarn">Kongeriket Ungarn</a>. Det romerske grenseforsvarets sammenbrudd i og med innbyrdes strider mellom romerske feltherrer gjorde det mulig for de ulike gruppene å flytte inn på romersk territorium uten større motstand. Det romerske riket hadde i de første århundrene e.Kr. også begynt å leie inn stadig flere germanske krigere i sine arméer. Mange av disse kom fra stammesamfunn som befant seg i relativt nyerobrede områder eller i grensetraktene mellom det romerske riket og områdene i Sentral- og Øst-Europa som ikke lå under imperiets kontroll. Blant de større germanske gruppene var goterne som herjet over store deler av kontinentet og senere dannet løse statsdannelser på Den iberiske halvøy og sør i Sentral-Europa. Frankerne, et folk fra Lavlandene, tok over det meste av nordre Gallia. <a href="/wiki/Vandaler" title="Vandaler">Vandalene</a> dannet riker i Nord-Afrika og angrep og plyndret senere Rom. Anglosaxere fra sørlige deler av dagens Danmark og nordre Tyskland invaderte De britiske øyer og overmannet den tidligere romerske utposten. Blant de mest destruktive invasjonene var den som ble utført av <a href="/wiki/Hunere" title="Hunere">hunerne</a>, et sentralasiatisk steppefolk. Hunerne plyndret og ødela byer over store deler av Vest- og Øst-Europa. De utallige invasjonene feide til side mye av det antikke samfunnet som hvilte på gresk-romerske tradisjoner; en tidligere sterk sentralmakt ble slått istykker. En desentralisering og, i forlengelsen, en føydalisering av Europa var resultatet. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Germanerne">Germanerne</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Germanere" title="Germanere">Germanere</a> </p> </div> <p>Germanske politiske og kulturelle tradisjoner tok over og omdannet den gamle samfunnsstrukturen. De germanske folkene bestod av en brokete samling av stammer med likeartede, men på ingen måte homogene, tradisjoner. Bosetningene var små og mobile og jordbruket primitivt. Fokus lå først og fremst på husdyrhold og kjøtt dominerte kosten sammen med øl. Økonomien var i hovedsak selvforsørgende med lavintensiv handel. Håndverkere som arbeidet med metall fremstilte smykker og våpen (av jern) av høy kvalitet, men i liten skala. Politisk sett ble samfunnet styrt av mektige stormenn som dannet løse allianser med hverandre for å bekjempe andre allianser eller for å forsvare seg mot andre folkegrupper. Lovene bestod av muntlige tradisjoner og ble sett som brudd mot person, ikke politiske institusjoner. Lover kunne variere fra stamme til stamme (kalt <i>folk</i> av germanerne), men allierte stammer respekterte ofte hverandres lover. Straff ble først og fremst gitt i form av bøter, men konflikter kunne ofte lede til hevnaksjoner som satte igang langvarige <a href="/w/index.php?title=Blodfeide&action=edit&redlink=1" class="new" title="Blodfeide (ikke skrevet ennå)">blodfeider</a>. Familiestrukturen var strikt patriarkalsk og patrilineær og det var en skarp oppdeling av arbeidsoppgaver mellom menn og kvinner; mennene kriget og representerte familien sosialt og politisk; kvinner hadde ansvar for husholdning, barneoppdragelse, jordbruk og håndverk som sømmet seg. Slaver forekom, spesielt som krigsbytte, men bare i større husholdninger.<sup id="cite_ref-3" class="reference"><a href="#cite_note-3"><span class="cite-bracket">[</span>2<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Frankerne">Frankerne</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikler: <a href="/wiki/Merovingere" title="Merovingere">Merovingere</a> og <a href="/wiki/Karolingerne" title="Karolingerne">Karolingerne</a> </p> </div> <p>Ut av den nye samfunnsstrukturen vokste det suksessivt opp maktbaser. Til å begynne med var det i første rekke store lokale godseiere som mot et løfte om militær beskyttelse fra krigsherrer og andre godseiere lot bønder bruke jorden samt ilegge diverse avgifter. Rundt 700-tallet hadde større politiske enheter blitt dannet, spesielt i nordre Frankrike, og blant disse enhetene, ledet av et tidlig krigeraristokrati, framtrådte nominelt erkjente konger. Selv om kongenes makt var lite institusjonalisert og til stor del bygget på personlig autoritet, fantes det også grunner for en sentralmakt. Den frankiske krigsherren <a href="/wiki/Karl_den_store" title="Karl den store">Karl den store</a>, med bakgrunn i sine forfedre, <a href="/wiki/Karl_Martell" title="Karl Martell">Karl Martells</a> og <a href="/wiki/Pipin_den_yngre" title="Pipin den yngre">Pipin den yngres</a> erobringer, tok initiativ til å konsolidere denne framvoksende sentralmakten. Med en serie felttog erobret han hele Frankrike, Lavlandene, deler av vestre Tyskland og hele nordre og sentrale Italia, inklusive Rom. Klimaks for innsatsen hans kom da han ble kronet som vestromersk keiser av paven på begynnelsen av 800-tallet. Idéen om det gamle keiserlige embetet hadde igjen blitt vekket i Vest-Europa. Karl den stores rike overlevde likevel ikke mannen selv, men ble raskt delt opp i tre deler av hans sønnesønner. Det antikke idealet om ett keiserrike, som nå fikk sin legitimitet gjennom dets arvtagere, den romersk-katolske kirken (og mer spesifikt paven) var likevel gjenetablert og ble senere overtatt av tyske konger på 800- og 900-tallet. </p><p>Ut over den militære og politiske innsatsen innebar Karl den stores overtakelse av makten et oppsving i det intellektuelle livet. Studier av antikken førte til ny forståelse av deres idéer og Karl selv finansierte kloster som fungerte som tidlig middelalderske akademiske sentra. Blant de viktigste innovasjonene var oppfinnelsen av den såkalte karolingiske <a href="/wiki/Minuskel" title="Minuskel">minuskelen</a>, forgjengeren til dagens tekstede <a href="/wiki/Gemen" class="mw-redirect" title="Gemen">gemener</a>. Kirken ble styrket gjennom donasjoner og grunnlaget for det som senere skulle bli <a href="/wiki/Kirkestaten" title="Kirkestaten">Kirkestaten</a> ble lagt gjennom en donasjon av Karl den store til det pavelige embetet. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Fimbulvinter_og_pest">Fimbulvinter og pest</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikler: <a href="/wiki/Klimasjokket_i_535%E2%80%93536" title="Klimasjokket i 535–536">Klimasjokket i 535–536</a> og <a href="/wiki/Den_justinianske_pesten" title="Den justinianske pesten">Den justinianske pesten</a> </p> </div> <p>Begynnelsen av tidlig middelalder faller sammen i tid med to katastrofale befolkningssjokk, <a href="/wiki/Klimasjokket_i_535%E2%80%93536" title="Klimasjokket i 535–536">Fimbulvinteren</a> 535–36 og påfølgende vanskelige år i Nord-Europa, og <a href="/wiki/Den_justinianske_pesten" title="Den justinianske pesten">Den justinianske pesten</a> som rammet hele Europa i gjentatte bølger fra 540-tallet til innpå 700-tallet, i det som har blitt kjent som den første pestpandemien.<sup id="cite_ref-4" class="reference"><a href="#cite_note-4"><span class="cite-bracket">[</span>3<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Muslimske_invasjoner">Muslimske invasjoner</h3></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/De_islamske_erobringene" class="mw-redirect" title="De islamske erobringene">De islamske erobringene</a> </p> </div> <p>På 600-tallet og begynnelsen av 700-tallet invaderte muslimske arméer ledet av profeten Muhammeds etterfølgere samtlige områder langs <a href="/wiki/Middelhavet" title="Middelhavet">Middelhavets</a> sørkyst. Det relativt svake <a href="/wiki/Vestgotere" title="Vestgotere">visigotiske riket</a> på <a href="/wiki/Den_iberiske_halv%C3%B8y" title="Den iberiske halvøy">Den iberiske halvøy</a> ble beseiret av det <a href="/wiki/Umayyader" class="mw-redirect" title="Umayyader">umayyadiske</a> kalifatets arméer i begynnelsen av 700-tallet og det meste av dagens Portugal og Spania kom under muslimsk kontroll. På 800- og 900-tallet ble <a href="/wiki/Sicilia" title="Sicilia">Sicilia</a>, <a href="/wiki/Korsika" title="Korsika">Korsika</a>, <a href="/wiki/Sardinia" title="Sardinia">Sardinia</a>, <a href="/wiki/Kreta" title="Kreta">Kreta</a> og <a href="/wiki/Kypros" class="mw-redirect" title="Kypros">Kypros</a> lagt til de muslimske erobringene. Følgene av dette ble at mange kristne vesteuropeiske kongedømmer og fyrstestater ble svekket og tvunget til retrett. Det en gang mektige bysantinske riket ble utsatt for angrep som det aldri helt hentet seg fra. Islams fremganger hadde den effekten at sentrum for den kristne makten gradvis ble forflyttet til det kontinentale Europa. Samtidig innebar det muslimske styret en kulturell og økonomisk blomstringsperiode i de erobrede områdene. Intensivt jordbruk, effektiv byplanlegging og skoler ble innført. <a href="/wiki/C%C3%B3rdoba_(Spania)" title="Córdoba (Spania)">Córdoba</a>, hovedstaden for det muslimske Spania, hadde flere hundre tusen innbyggere og var sentrum for en avansert urban kultur med langveis handel og et spirende intellektuelt liv, og likedan ble <a href="/wiki/Palermo" title="Palermo">Palermo</a> på 900-tallet en av Europas største byer. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Jordbruket_utvikles">Jordbruket utvikles</h3></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Detail_of_Les_tres_riches_heures_-_March.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f8/Detail_of_Les_tres_riches_heures_-_March.jpg/250px-Detail_of_Les_tres_riches_heures_-_March.jpg" decoding="async" width="250" height="161" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f8/Detail_of_Les_tres_riches_heures_-_March.jpg/375px-Detail_of_Les_tres_riches_heures_-_March.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f8/Detail_of_Les_tres_riches_heures_-_March.jpg/500px-Detail_of_Les_tres_riches_heures_-_March.jpg 2x" data-file-width="988" data-file-height="636" /></a><figcaption><i><a href="/w/index.php?title=Les_Tr%C3%A8s_Riches_Heures_du_Duc_de_Berry&action=edit&redlink=1" class="new" title="Les Très Riches Heures du Duc de Berry (ikke skrevet ennå)">Très Riches Heures</a></i> er en <a href="/wiki/Tidebok" title="Tidebok">tidebok</a> med tegninger av <a href="/w/index.php?title=Br%C3%B8drene_Limbourg&action=edit&redlink=1" class="new" title="Brødrene Limbourg (ikke skrevet ennå)">brødrene Limbourg</a> fra 1410-tallet som viser livet på den franske landsbygden. På dette bildet har en bonde spent to okser for en hjulplog til våronnen.</figcaption></figure> <p>I middelalderen ble jordbruket utviklet enormt, ettersom det lenge var overproduksjon i samfunnet ble folk vant til at prisene var relativt lave og at de hadde ganske mye ressurser. Som et resultat av denne overproduksjonen ble jorden også utarmet og alt som ble dyrket der fikk dårligere kvalitet. Folk begynte å bli syke og det var ikke mange friske bønder igjen. Derfor ble det også mye bedre kår for de få bøndene som var igjen. Men noe måtte gjøres for at menneskene skulle overleve. Fra 700-tallet er de første bevisene funnet for at man innen jordbruket hadde gått over fra <a href="/wiki/Jordbrukets_historie" title="Jordbrukets historie">toskiftsbruk</a> til treskiftsbruk. Treskiftsbruket innebar at bøndene sådde vinterkorn som <a href="/wiki/Dyrket_rug" class="mw-redirect" title="Dyrket rug">rug</a> eller <a href="/wiki/Hvete" class="mw-redirect" title="Hvete">hvete</a> på et jorde, på det andre jordet vårkorn som <a href="/wiki/Havre" title="Havre">havre</a> og at det tredje jordet fikk ligge tomt. Hvert år byttet man rundt på hvordan jordene ble brukt. Den største fordelen med treskiftsbruket var at bare en tredjedel av jordene lå ubrukt sammenlignet med halvparten av jordene tidligere. Det minket også risikoen for at en feilslått avling skulle forårsake hungersnød. Ved å dyrke havre var det også forutsetninger for å bruke hester i jordbruket. Dette, sammen med at det ble oppfunnet en ny kragesele til hester så de ikke ble kvalt, og nye verktøy fikk opp jordbruket igjen. En forutsetning for treskiftssystemet var at det regnet om sommeren slik at vårkornet kunne gro. Systemet slo derfor ikke gjennom i middelhavsområdet.<sup id="cite_ref-5" class="reference"><a href="#cite_note-5"><span class="cite-bracket">[</span>4<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> I middelalderen ble det funnet opp mange redskaper innen jordbruket, for eksempel hjulplogen, harv, vind- og vannkverner. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Høymiddelalder"><span id="H.C3.B8ymiddelalder"></span>Høymiddelalder</h2></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/H%C3%B8ymiddelalderen" title="Høymiddelalderen">Høymiddelalderen</a> </p> </div> <figure class="mw-default-size mw-halign-left" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Europe_map_998.PNG" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/95/Europe_map_998.PNG/250px-Europe_map_998.PNG" decoding="async" width="250" height="173" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/95/Europe_map_998.PNG/375px-Europe_map_998.PNG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/95/Europe_map_998.PNG/500px-Europe_map_998.PNG 2x" data-file-width="800" data-file-height="554" /></a><figcaption><a href="/wiki/Europa" title="Europa">Europa</a> i år 998.</figcaption></figure> <p>På 1000-tallet ble landene i vestre Europa mer stabile. Med unntak av <a href="/wiki/Mongolia" title="Mongolia">mongolinvasjonen</a> opphørte barbarinnvasjonene. Kristningen og fremveksten av kongedømmer i nordre Europa sørget for ytterligere assimilering i den europeiske enheten. Høymiddelalderen er en mer ekspansjonistisk periode og en intellektuell oppvåkning. Videre forekom en befolkningseksplosjon i middelhavsområdet. I sentrale og nordre Italia og i <a href="/wiki/Flandern" title="Flandern">Flandern</a> begynte selvstyrende byer å vokse fram og en reurbanisering av vestre Europa begynte. </p><p>På Den iberiske halvøy begynte en langsom gjenerobring av de muslimske territoriene. En konsekvens av dette var at den latinske verden fikk tilgang til den <a href="/w/index.php?title=Klassisk_litteratur&action=edit&redlink=1" class="new" title="Klassisk litteratur (ikke skrevet ennå)">klassiske litteraturen</a>. Ved å oversette denne kom man til å gjenoppdage <a href="/wiki/Aristoteles" title="Aristoteles">Aristoteles</a>. Samtidig minket farene med handelen og en stadig økonomisk vekst skjedde som følge av dette. I denne perioden begynte <a href="/wiki/Hansaforbundet" title="Hansaforbundet">Hansaforbundet</a> og andre handels- og banksammenslutninger å vokse fram, og disse drev sin virksomhet over hele Europa. De første middelalderuniversitetene ble grunnlagt fra 1080 og framover, og dette bidro til at ny kunnskap begynte å vokse fram. Leseferdigheten ble stadig mer utbredd og bildekunst, skulptur og arkitektur gjorde store framsteg. Store katedraler begynte å føres opp over hele kontinentet, først i den <a href="/wiki/Romansk_stil" class="mw-redirect" title="Romansk stil">romanske stilen</a> og senere i den <a href="/wiki/Gotisk_stil" class="mw-redirect" title="Gotisk stil">gotiske stilen</a>. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Befolkningsvekst">Befolkningsvekst</h3></div> <p>Fram til 1000-tallet var Europa for det meste dekket av skoger, ødemarker og sumpområder. Den befolkningen som fantes var liten. På 1000-tallet begynte så en kraftig befolkningsvekst som innebar at tidligere uutnyttede områder begynte å tas i bruk og befolkes. Årsaken kan sies å være et forandret åndelig klima som gavnet spredningen av tekniske nyvinninger. <a href="/wiki/Romerriket" title="Romerriket">Romerriket</a>, som benyttet seg av slaver, hadde ikke rett motivasjon for å spre arbeidsbesparende teknikk. Fra 500-tallet og fremover dukker det opp en mengde tekniske oppfinnelser, spesielt innenfor jordbruket. Romerne brukte <a href="/wiki/Ard" title="Ard">arder</a> for å pløye jorder, noe som ikke er spesielt godt egnet for tyngre leirjord. En gang før 900-tallet kom <a href="/wiki/Plog" title="Plog">hjulplogen</a> i bruk. Denne krevde flere trekkdyr, men kunne pløye dypere og vende opp jorden. Med hjulplogen kunne man dyrke på tidligere uutnyttet mark, spesielt de tunge leirjordene sør i England, nordre Frankrike og nordre Italia. I disse områdene kunne man dyrke <a href="/wiki/Korn" title="Korn">korn</a> som kunne brødfø en voksende befolkning. En annen nyhet var at man begynte å bruke <a href="/wiki/Hest" title="Hest">hester</a> som trekkdyr i stedet for <a href="/wiki/Okse" title="Okse">okser</a>. Hestene var raskere enn oksene når de nyutviklede <a href="/wiki/Selet%C3%B8y" title="Seletøy">selene</a> ble tatt i bruk, noe som gjorde at hestens kraft kunne utnyttes bedre.<sup id="cite_ref-6" class="reference"><a href="#cite_note-6"><span class="cite-bracket">[</span>5<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Å forsøke å komme fram til hvor stor befolkningen i Europa var innebærer store vansker. I noen tilfeller er det bevart skattelister, som kun viser den del av befolkningen som hadde inntekter å beskatte. Den engelske kongen <a href="/wiki/Vilhelm_I_av_England" title="Vilhelm I av England">Vilhelm Erobreren</a> opprettet i år 1086 en fortegnelse over alle eiendommer i England, <i>Doomsday Book</i>, og ut fra denne har innbyggertallet i England blitt beregnet til omtrent 1,1 millioner mennesker på denne tiden. Dette tallet økte til 3,7 millioner i første halvdel av 1300-tallet. Befolkningen i Frankrike (innenfor grensene i 1328) har blitt anslått til mellom 16 og 20 millioner mennesker. Til sammenligning kan det nevnes at folkmengden i det geografisk større Frankrike i år 1789 blet beregnet til omtrent 25 millioner mennesker. Befolkningen i nordre, sødre og vestre Europa har til sammen blitt anslått til omtrent 60 millioner mennesker.<sup id="cite_ref-7" class="reference"><a href="#cite_note-7"><span class="cite-bracket">[</span>6<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Urbanisering">Urbanisering</h3></div> <p>Med befolkningsveksten fulgte også en <a href="/wiki/Urbanisering" title="Urbanisering">urbanisering</a>, framveksten av flere byer, og bystrukturen som oppsto skulle i stor grad bestå fram til industrialiseringen. De byer som allerede fantes vokste også betydelig. Denne utviklingen fulgte omtrent samme geografiske mønster som den øvrige demografiske utviklingen, der den største tilveksten skjedde i sør og i vest, og i mindre utstrekning i nord og øst. De fleste byene var fortsatt forholdsvis små, spesielt til sammenligning med samtidige storbyer som <a href="/wiki/C%C3%B3rdoba_(Spania)" title="Córdoba (Spania)">Córdoba</a>, <a href="/wiki/Konstantinopel" title="Konstantinopel">Konstantinopel</a> og <a href="/wiki/Bagdad" title="Bagdad">Bagdad</a>. De største byene, <a href="/wiki/Venezia" title="Venezia">Venezia</a>, <a href="/wiki/Milano" title="Milano">Milano</a>, <a href="/wiki/Firenze" title="Firenze">Firenze</a> og <a href="/wiki/Paris" title="Paris">Paris</a> hadde på det meste 100 000 innbyggere. Ut over disse var det et antall byer som <a href="/wiki/Brugge" title="Brugge">Brugge</a>, <a href="/wiki/Gent" title="Gent">Gent</a>, <a href="/wiki/L%C3%BCbeck" title="Lübeck">Lübeck</a> og <a href="/wiki/London" title="London">London</a> som kunne ha mellom 10 000 og 40 000 innbyggere, og alle disse lå ved havet eller ved en større elv. De fleste andre byene hadde bare noen hundre til noen tusen innbyggere, og lå da ofte i innlandet. Bybefolkningen forble en minoritet av den totale befolkningen i Europa langt inn i moderne tid, selv om det fantes store lokale variasjoner. I Nord-Italia og Lavlandene kunne bybefolkningen være opp mot hver tredje person, i Sentral-Europa kun på en på tiendedel.<sup id="cite_ref-8" class="reference"><a href="#cite_note-8"><span class="cite-bracket">[</span>7<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Den store konsentrasjonen av mennesker uten avanserte former for infrastruktur i form av kloakk- og avfallshåndtering gjorde at dødeligheten i middelalderens byer var betydelig høyere enn på landsbygden. Epidemier spredte seg også hurtig langs de tett befolkede gatene, og likeså kunne storbranner ødelegge hele bydeler på bare noen timer. Byene led generelt av et konstant mortalitetsoverskudd, altså at det var flere som døde enn som ble født, og krevde derfor en konstant strøm av nye innbyggere fra landsbygda.<sup id="cite_ref-9" class="reference"><a href="#cite_note-9"><span class="cite-bracket">[</span>8<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Byene førte til sentralisering av makt og ressurser og en intensivering av omkringliggende jordbruk og handel, samt en økt spesialisering av produksjon. Ettersom byer ikke var selvforsørgende med mat, var de avhengige av landsbygden rundt for mat. Jo større en by ble, desto større område trengte den til å forsyne seg med stadig flere typer ressurser. Gjennom sin konsentrasjon av mennesker, makt og penger, og dermed også idéer, ga byene også grunnlag for en kulturell utvikling. Middelalderens byer var grunnlagt som mer eller mindre selvstendige enheter og hadde sine egne lover. De betalte som oftest skatt til den lokale <a href="/wiki/Lensherre" title="Lensherre">lensherren</a> eller kongen, men hadde en egen beslutningstagende og lovgivende forsamling i form av råd av mektige borgere som oftest var rike handelsmenn. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Stendersamfunnet_bygges">Stendersamfunnet bygges</h3></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Cleric-Knight-Workman.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/Cleric-Knight-Workman.jpg/250px-Cleric-Knight-Workman.jpg" decoding="async" width="250" height="247" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/Cleric-Knight-Workman.jpg/375px-Cleric-Knight-Workman.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/Cleric-Knight-Workman.jpg/500px-Cleric-Knight-Workman.jpg 2x" data-file-width="1278" data-file-height="1262" /></a><figcaption>En illustrasjon som forestiller representanter for de tre middelalderske stendene.</figcaption></figure> <p><a href="/wiki/Stand" title="Stand">Stendersammfunnet</a>, det som senere skulle danne grunnlaget for mange lands riksdager begynte i middelalderen. Den tidligste omtalen av et samfunn oppdelt i ulike klasser stammer fra 800-tallet, men det var først på begynnelsen av 1000-tallet at det ble konkretisert. I <i>Carmen ad Rothbertum regem</i> ("Sangen for kong Robert") skrevet av <a href="/w/index.php?title=Adalbero&action=edit&redlink=1" class="new" title="Adalbero (ikke skrevet ennå)">Adalbero</a>, biskop av <a href="/wiki/Laon" title="Laon">Laon</a>, er det klare oppdelinger mellom tre grupper: <i>oratores</i>, "de som ber", kirkens menn (og kun menn); <i>bellatores</i>, "de som kriger", som senere skulle utgjøre en klart definert adel og <i>laboratores</i>, "de som arbeider", som først og fremst bestod av bønder og andre som brukte jorden og produserte mat til samtlige tre klasser. Øverst i hierarkiet sto de som bad og de som kriget og disse utgjorde i hele middelalderen en svært begrenset elite på samfunnets topp som høyst var noen få prosent av befolkningen. Det var krigernes ansvar å se til å opprettholde lov og orden og å forsvare samfunnet mot ytre fiender. Kirkemennenes oppgave var å sørge for at samfunnet fikk sine åndelige behov oppfylt. De som arbeidet utgjorde den store massen og det var de som var arbeidskraften som muliggjorde krigernes og kirkens menns velstand. Tanken var at disse klassene utgjorde deler av en felles samfunnskropp som skulle samarbeide harmonisk og fredelig for samfunnets beste.<sup id="cite_ref-10" class="reference"><a href="#cite_note-10"><span class="cite-bracket">[</span>9<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Standen var en sterkt idealisert og ideologisk sosial inndeling definert av kirken som i stor grad ignorerte de faktiske forholdene. For eksempel havnet bybefolkningen (<a href="/w/index.php?title=Borgere&action=edit&redlink=1" class="new" title="Borgere (ikke skrevet ennå)">borgere</a>), som utgjorde en betydelig og innflytelsesrik minoritet utenfor dette idealet. Maktforholdene i byene, spesielt i Nord-Italia og Flandern, bygget i høyere grad på rikdom og politisk innflytelse enn arv, og her skjedde en ny inndeling i <i>maiores</i>, <i>mediocres</i> og <i>minores</i>, over-, middel- og underklasse.<sup id="cite_ref-11" class="reference"><a href="#cite_note-11"><span class="cite-bracket">[</span>10<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> Utenfor inndelingen stod selvsagt ikke-kristne som <a href="/wiki/J%C3%B8der" title="Jøder">jøder</a> og <a href="/wiki/Muslimer" class="mw-redirect" title="Muslimer">muslimer</a>, men også de som trodde på andre tolkninger av kristendommen, som alle ble ansett som kjetterske av den katolske kirke. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="De_som_ba">De som ba</h4></div> <p>Kirkens menn var de som stod øverst i standhierarkiet i de fleste skildringer og det var også de som hadde definert inndelingen. På samme måte som aristokratiet utgjorde de på det meste en liten prosent av den totale befolkningen. Kirken hadde det ideologiske og akademiske monopolet i det kristne Europa i så godt som hele middelalderen. <a href="/wiki/Pave" title="Pave">Paven</a> ble lenge sett som det åndelige overhodet for alle kristne og den som, i det minste i teorien, hadde den verdslige makten med sin legitimitet. <a href="/wiki/Curia" title="Curia">Curiaen</a>, det pavelige hoffet og administrasjonen, var i lang tid det største, rikeste og best organiserte i hele Europa. Etter den romerske sentralmaktens kollaps var det kirken som i tidlig middelalder hadde den mest velorganiserte administrasjonen. Det var kirken gjennom først kloster og senere katedralskoler og til slutt <a href="/wiki/Universitet" title="Universitet">universiteter</a> som organiserte undervisning. Kirken var også den fremste institusjonen for sosial støtte i form av almisser til fattige og nt moralsk støtte for befolkningen. </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="De_som_kriget">De som kriget</h4></div> <p>Selv om den krigende klassen tidlig ble begrenset til et jordeiende aristokrati var det ikke før rundt 1000-tallet at den begynte å skrumpe inn og begrenses nesten helt og holdent til <a href="/wiki/Riddere" class="mw-redirect" title="Riddere">riddere</a>. Det er først på slutten av 900-tallet og begynnelsen av 1000-tallet at konger som <a href="/wiki/Otto_I_av_Det_tysk-romerske_rike" title="Otto I av Det tysk-romerske rike">Otto I</a> begynte å avbilde seg selv på hesteryggen heller enn på en trone, noe som ble konkretisert av <a href="/wiki/Vilhelm_Erobreren" class="mw-redirect" title="Vilhelm Erobreren">Vilhelm Erobreren</a> på <a href="/wiki/Bayeux-teppet" title="Bayeux-teppet">Bayeux-teppet</a>. Innovasjoner innen våpenteknikk og ny utrustning for ryttere, som <a href="/wiki/Stigb%C3%B8yle" class="mw-disambig" title="Stigbøyle">stigbøylen</a> og mer stabile <a href="/wiki/Sal_(dyr)" title="Sal (dyr)">sadler</a>, gjorde at krigere til hest nå kunne bære betydelig tyngre våpen og rustning. En rytter kunne nå galoppere inn i strid og angripe selv tungt bevæpnede fotsoldater med lange spyd eller <a href="/wiki/Lanse" title="Lanse">lanser</a>. Ridende enheter som ikke tilhørte adelen hadde eksistert tidligere i både Tyskland og Spania, men nå var det den krigende klassens evne til å kunne mønstre skarer av tungt bevæpnet kavaleri som avgjorde hvem som tilhørte den militære eliten. Innen denne eliten utviklet det seg snart en stadig mer avansert <a href="/wiki/Sosial_lagdeling" title="Sosial lagdeling">lagdeling</a> av ulike klasser og grader som i hovedsak ble bestemt av arv. </p><p>Innen krigerklassen utviklet det seg i høymiddelalderen en sosial kode som definerte konsepter som bunnet i krigeres ære; en god <a href="/wiki/Ridder" title="Ridder">ridder</a> skulle være rettferdig, modig, måteholden og forsvare den kristne troen og de svake. Et sterkt romantisert ideal om høvisk kjærlighet mellom riddere og unge adelsdamer ble dyrket også innen krigerklassen og har senere gitt opphav til klassiske sagn om skjønne jomfruer som blir reddet ut av fangenskap av tapre riddere. I en verden av menn som fra barnsben av lærte at i strid skulle man ta det som ble ansett som deres rett, sto ridderidealene og de sentimentale ridderlegendene, som <i><a href="/wiki/Rolandskvadet" title="Rolandskvadet">Rolandskvadet</a></i> og andre såkalte <i><a href="/wiki/Chanson_de_geste" title="Chanson de geste">chanson de geste</a></i> ("sanger om heltedåder") i sterk kontrast til en voldsfiksert mannskultur.<sup id="cite_ref-12" class="reference"><a href="#cite_note-12"><span class="cite-bracket">[</span>11<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading4"><h4 id="De_som_arbeidet">De som arbeidet</h4></div> <p>Innstillingen til de arbeidende menneskene, som i stor grad var de vi dagens samfunn kaller <a href="/wiki/B%C3%B8nder" class="mw-redirect" title="Bønder">bønder</a>, var delt. Krønikeforfatterne, som selv ikke var bønder, beskrev dem som late, dumme og usiviliserte. Det florerte med stereotyper som ofte sidestilte bøndene med dyr og minnet sterkt om hvordan man karakteriserte ikke-kristne og slaver. Man tilskrev dem en rekke egenskaper som kunne variere fra simpel galskap til rene plumpheter som "en særlig tendens til <a href="/wiki/Tarmgass" title="Tarmgass">tarmgass</a>". Den høviske romantikken som var nødvendig for å oppvarte adelskvinner ble sett som bortkastet på bondekvinner, og forfattere som biskop Adalbero oppfordret sine mannlige lesere til å "gå rett på sak og bestige dem". Samtidig uttrykte mange forfattere en redsel for den store <a href="/wiki/Allmue" title="Allmue">allmuen</a>, og ikke helt uten grunn. Status og innflytelse blant bønder kunne variere kraftig, fra <a href="/wiki/Leilending" title="Leilending">leilendinger</a> som levde bare akkurat over eksistensminimum til rike storbønder med omfattende gårder og store husholdninger. Adelige <a href="/wiki/Lensherre" title="Lensherre">lensherrer</a> kunne ikke heller utøve totalt tyranni over dem som bodde på deres eiendommer. Lokale <a href="/wiki/Sedvane" class="mw-redirect" title="Sedvane">sedvaner</a> og tradisjoner måtte respekteres og de kunne ikke behandle bønder som personlige eiendeler uten en reaksjon. Når bønder ble utsatt for noe de anså som for hardt trykk og utsuging av en lensherre hendte det ofte at de organiserte seg og gjorde motstand enten gjennom juridiske <a href="/wiki/Petisjon" title="Petisjon">petisjoner</a>, ved å tilby overhøyhet til en annen lensherre, eller til og med ved å organisere bondehærer. Det finnes flere eksempler på adelige arméer som har blitt beseiret av velorganiserte og disiplinerte bondearméer; i 1227 i Ane i dagens <a href="/wiki/Nederlandene" title="Nederlandene">Nederlandene</a>, ca 1230 ved et opprør i det nedre <a href="/wiki/Weser" title="Weser">Weser</a>-området og i 1315 ved <a href="/w/index.php?title=Morgarten&action=edit&redlink=1" class="new" title="Morgarten (ikke skrevet ennå)">Morgarten</a> i Sveits.<sup id="cite_ref-13" class="reference"><a href="#cite_note-13"><span class="cite-bracket">[</span>12<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Kirkelig_reform">Kirkelig reform</h3></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Foundersofciteaux.jpg" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5f/Foundersofciteaux.jpg/250px-Foundersofciteaux.jpg" decoding="async" width="250" height="274" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/5f/Foundersofciteaux.jpg 1.5x" data-file-width="350" data-file-height="384" /></a><figcaption>En illustrasjon som viser grunnleggelsen av klostret i Citeaux i dagens <a href="/wiki/Bourgogne" title="Bourgogne">Bourgogne</a> som gav navn til <a href="/w/index.php?title=Cisterciensorden&action=edit&redlink=1" class="new" title="Cisterciensorden (ikke skrevet ennå)">Cisterciensorden</a>, en av de mange og fremgangsrike klosterordner som ble grunnlagt i høymiddelalderen.</figcaption></figure> <p>Kirken før 900- og 1000-tallet var en relativt løst sammensatt institusjon. Det pavelige embetet var svakt, spesielt under <i><a href="/wiki/Saeculum_obscurum" title="Saeculum obscurum">saeculum obscurum</a></i>, og sentralstyret innen kirken svært begrenset. Enkelte kloster og biskopstoler var autonome og hadde nært samarbeid med lokale konger og godseiere, som de ofte var sterkt avhengige av. Den teologiske hengivenheten blant kirkens menn var tvilsom. Idealet var at kirken ikke skulle blande seg i verdslige anliggender, men overlate dette til keisere, konger og adel. Virkeligheten var en helt annen; mange prester levde ikke i <a href="/wiki/S%C3%B8libat" title="Sølibat">sølibat</a>, biskoper oppførte seg som verdslige adelsmenn og kunne dra ut i strid som suverene krigsherrer og handle som vasaller til konger. Pavestolen var i en lang periode i hendene på italiensk adel uten større ambisjoner om å se til det kristne samfunnets åndelige behov. </p><p>På 900-tallet oppsto en reaksjon mot det som ble betegnet som en moralsk slapphet blant de troende. Store kloster som det i <a href="/w/index.php?title=Cluny&action=edit&redlink=1" class="new" title="Cluny (ikke skrevet ennå)">Cluny</a> i dagens Frankrike ryddet vei for en kirke med større troverdighet og innflytelse som nøt respekt fra såvel allmue som elite. Likevel ledet kirkens fastholdelse av sin stilling som en maktfaktor til konflikter med den verdslige makten. Mot slutten av 1000-tallet og begynnelsen av 1100-tallet førte dette til en 50 år lang maktkamp mellom paver på den ene siden og konger og keisere på den andre. Konflikten har senere fått navnet <a href="/wiki/Investiturstriden" title="Investiturstriden">investiturstriden</a>, og gjaldt hvem som hadde rett til å innsette kirkelige embeter. </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Senmiddelalder">Senmiddelalder</h2></div> <div class="utdypende-artikkel" style="padding-left:2em; font-style: italic;"> <p>Utdypende artikkel: <a href="/wiki/Senmiddelalderen" title="Senmiddelalderen">Senmiddelalderen</a> </p> </div> <p>I kontrast til den foregående perioden med økonomisk og demografisk ekspansjon ble 1300-tallet innledet med flere tilbakeslag. Flere perioder med feilslåtte avlinger og hungersnød ble fulgt av den ødeleggende epidemien kalt <a href="/wiki/Svartedauden" title="Svartedauden">svartedauden</a>, som tok livet av opp mot halvparten av Europas befolkning. Kristendommen opplevde også flere kriser. Den franske kongen <a href="/wiki/Filip_IV_av_Frankrike" title="Filip IV av Frankrike">Filip IV</a> flyttet pavedømet fra <a href="/wiki/Roma" title="Roma">Roma</a> til <a href="/wiki/Avignon" title="Avignon">Avignon</a> sør i <a href="/wiki/Frankrike" title="Frankrike">Frankrike</a> mellom 1305 og 1378, noe som gikk under benevningen "<a href="/wiki/Avignon-paved%C3%B8mmet" title="Avignon-pavedømmet">det babylonske fangenskapet</a>". På bakgrunn av dette fulgte <a href="/wiki/Det_vestlige_skisma" title="Det vestlige skisma">det vestlige skisma</a> mellom 1378 og 1417 da først to og til slutt tre paver satt samtidig og nektet å si fra seg sine titler. Dette medførte økt lojalitet til den regionale og den nasjonale kirken og man lette stadig oftere etter sekulære løsninger på sosiale problemer. Luthers <a href="/wiki/Reformasjonen" title="Reformasjonen">oppgjør med den katolske kirken</a> i 1517 og dannelsen av protestantismen signaliserte slutten på den gamle ordningen. Den politiske makten begynte å institusjonaliseres i senmiddelalderen, spesielt i stater som England, Frankrike, i kongerikene på Den iberiske halvøy og i Norden. Dette skjedde i høy grad gjennom resultatene av blant annet <a href="/wiki/Hundre%C3%A5rskrigen" title="Hundreårskrigen">hundreårskrigen</a>, som trakk opp tydeligere grenser mellom ulike nasjonale interessesfærer. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Sult_og_svartedaud">Sult og svartedaud</h3></div> <figure class="mw-default-size" typeof="mw:File/Thumb"><a href="/wiki/Fil:Bubonic_plague_map_2.png" class="mw-file-description"><img src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/30/Bubonic_plague_map_2.png/250px-Bubonic_plague_map_2.png" decoding="async" width="250" height="262" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/30/Bubonic_plague_map_2.png/375px-Bubonic_plague_map_2.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/30/Bubonic_plague_map_2.png/500px-Bubonic_plague_map_2.png 2x" data-file-width="1000" data-file-height="1048" /></a><figcaption>Pestens utbredelse under <a href="/wiki/Svartedauden" title="Svartedauden">svartedauden</a> 1347–1352.</figcaption></figure> <p>I begynnelsen av 1300-tallet nådde befolkningstallene i Europa en topp etter flere hundre år med stadig økning, og minket i stedet kraftig for å ta seg opp igjen seg først en gang på 1500-tallet. Dette har fått mange forklaringer av moderne historikere; blant annet har man kunnet fastslå at den positive <a href="/wiki/Den_varme_perioden_i_middelalderen" title="Den varme perioden i middelalderen">varme perioden</a> som hadde rådet i høymiddelalderen tok slutt rundt 1300 og ble etterfulgt av kaldere og mer ustabilt vær som forårsaket svikt i avlinger og omfattende sult fra 1310-tallet og flere tiår framover. Det var en svekket befolkning som til stor del levde på nydyrkede jorder i relativt ufruktbare grenseområder som ble overrumplet av middelalderens største demografiske sjokk, <a href="/wiki/Svartedauden" title="Svartedauden">svartedauden</a>. Overslagene over dødstallene varierer kraftig, og visse regioner ble hardere rammet enn andre, men selv de lavere overslagene tilsier at minst 25 % av Europas befolkning døde på bare noen år. Andre igjen anslår at hele 50 % mistet livet. Visse byer mistet opp mot 80 % av sin befolkning og gårder og åkermark ble lagt øde over hele Europa når det ikke lengre var noen som brukte dem. Dette ble senere forverret av en periode med uvanlig langvarige og ødeleggende kriger, for eksempel <a href="/wiki/Hundre%C3%A5rskrigen" title="Hundreårskrigen">hundreårskrigen</a> mellom England og Frankrike, <a href="/wiki/Reconquista" title="Reconquista">Reconquistaen</a> på Den iberiske halvøy samt maktkamper og borgerkrig i Flandern, Italia, Skandinavia og Tyskland. Resultatet ble en minking eller total kollaps av spesielt langveis handel med basisvarer. De store korntransportene fra tradisjonelle korneksportører som Sør-Italia, Sicilia og Egypt til store byer i middelhavsområdene var ikke lengre lønnsomme og ble erstattet av mer lokal handel. De mindre gunstige værforholdene satte også det gamle jordbrukssystemet på prøve. Tidligere hadde kostholdet basert seg på hvete, noe som spesielt nordre Europa nå var dårlig egnet for. Rundt 1350 stanset den stabile ekspansjonen som hadde pågått siden rundt år 1000.<sup id="cite_ref-14" class="reference"><a href="#cite_note-14"><span class="cite-bracket">[</span>13<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p><p>Utover den økonomiske innvirkningen som svartedauden hadde, utløste den også en utbredt fatalisme koblet til innsikten om hvor skjør tilværelsen egentlig viste seg å være. Epidemiene som svartedauden hadde satt igang opphørte heller ikke med det første utbruddet, men vendte tilbake med jevne mellomrom og holdt befolkningsøkningen nede slik at det tok lengre tid å hente seg opp igjen. Årsaken til massedøden mente man som oftest var en straff fra Gud for samfunnets synder. Man beskyldte også ofte minoriteter for å ha spredt sykdom gjennom absurde anklager om forgiftede brønner, og hysteriet utløste <a href="/wiki/Pogrom" title="Pogrom">pogromer</a> mot jøder. </p> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Tilpasning_til_nye_vilkår"><span id="Tilpasning_til_nye_vilk.C3.A5r"></span>Tilpasning til nye vilkår</h3></div> <p>Etter krisene i senmiddelalderen begynte mange regioner å rette seg inn på mer spesialiserte former for avlinger som kunne selges til fordelaktige priser på et større internasjonalt marked. Den kraftig reduserte befolkningen som var igjen etter de mange farsottenes herjinger kunne unne seg en større velstand og dette førte til økt produksjon av animalske produkter, noe som blant annet viste seg gjennom at slakterlaugene fikk flere medlemmer og større innflytelse i mange byer. Jevnt over ble kosten mer variert og en mindre andel bestod av bare kornprodukter i form av brød.<sup id="cite_ref-15" class="reference"><a href="#cite_note-15"><span class="cite-bracket">[</span>14<span class="cite-bracket">]</span></a></sup> </p> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Nordisk_middelalder">Nordisk middelalder</h2></div> <p>Oppdelingen av historien i tre perioder ble introdusert i <a href="/wiki/Danmark" title="Danmark">Danmark</a> av den kongelige historiograf <a href="/w/index.php?title=Jon_Jakobsen_Venusinus&action=edit&redlink=1" class="new" title="Jon Jakobsen Venusinus (ikke skrevet ennå)">Jon Jakobsen Venusinus</a> i skriftet <i>De historia dissertatio prima, qva ejus definitio et divisio comprehenditur</i> fra <a href="/wiki/1604" title="1604">1604</a> hvor han skjelner mellom<i> ætas prisca, ætas media</i> og <i>ætas recentior</i>. Så sent som i <a href="/wiki/Ludvig_Holberg" title="Ludvig Holberg">Ludvig Holbergs</a> <i>Synopsis Historiæ Universalis</i> fra <a href="/wiki/1733" title="1733">1733</a> benyttes fortsatt oppdelingen av de fire verdensmonarkier, men Holberg kjente og brukte også begrepet middelalder («Middel Alder», «Middel-Alder», «middel Alderen») i likhet med de noe yngre historikere <a href="/w/index.php?title=Peter_Friderich_Suhm&action=edit&redlink=1" class="new" title="Peter Friderich Suhm (ikke skrevet ennå)">Peter Friderich Suhm</a> («den midlere Historie») og <a href="/wiki/Gerhard_Sch%C3%B8ning" title="Gerhard Schøning">Gerhard Schøning</a> («de saakaldte midlere Tider»). <a href="/wiki/Ove_H%C3%B8egh-Guldberg" title="Ove Høegh-Guldberg">Ove Høegh-Guldberg</a> benyttet i sin <i>Verdens Historie</i> (<a href="/wiki/1768" title="1768">1768</a>–<a href="/wiki/1772" title="1772">1772</a>) en oppdeling i seks verdensaldre. </p><p>Middelalderen i <a href="/wiki/Norden" title="Norden">nordisk</a> sammenheng har en noe annen periodeinndeling enn i det sydlige Europa. Vanligvis brukes begrepet middelalder om perioden fra ca. 1000 til 1536 og betegner således den periode hvor <a href="/wiki/Kristendom" title="Kristendom">kristendommen</a> ble innført i Norden, helt frem til <a href="/wiki/Reformasjonen" title="Reformasjonen">reformasjonen</a>. </p><p>Ofte regner man middelalderens begynnelse da <a href="/wiki/Vikingtiden" title="Vikingtiden">vikingtiden</a> sluttet, noe som i <a href="/wiki/Norge" title="Norge">Norge</a> ofte blir satt symbolsk til kong <a href="/wiki/Harald_Hardr%C3%A5de" title="Harald Hardråde">Harald Hardrådes</a> fall i <a href="/wiki/Slaget_ved_Stamford_Bridge" title="Slaget ved Stamford Bridge">slaget ved Stamford Bridge</a> i <a href="/wiki/1066" title="1066">1066</a>. I Danmark settes denne tiden til ca. 1050 da <a href="/wiki/Svein_Estridsson" title="Svein Estridsson">Svein Estridsson</a> brakte Danmark inn i middelalderen. I <a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">Sverige</a> setter man ofte vikingtidens slutt ved omkring år <a href="/wiki/1060" title="1060">1060</a> da <a href="/wiki/Ynglinge%C3%A6tten" title="Ynglingeætten">Ynglingeætten</a> døde ut, og den varer fram til <a href="/wiki/Gustav_Vasa" title="Gustav Vasa">Gustav Vasa</a> velges til konge i år <a href="/wiki/1523" title="1523">1523</a>. </p><p>Grovt sett ser man middelalderens begynnelse i Norden som den kristne kirkens sentrale posisjon, og ved at makten i samfunnet var delt mellom kongemakt, adel og kirke. Både for Danmark og Norge ser man ofte på middelalderens slutt ved <a href="/wiki/Reformasjonen" title="Reformasjonen">reformasjonen</a> i 1536. Da ble det tredelte forholdet endret ved at kirken mistet mye av sin politiske makt. Siste del av nordisk middelalder er da preget av <a href="/wiki/Enevelde" title="Enevelde">eneveldets</a> stilling i samfunnet, foruten framveksten av en ny klasse i byene, <a href="/wiki/Borgerskap" title="Borgerskap">borgerskapet</a>. </p><p>Historikere bruker ofte følgende oppdeling av den nordiske middelalder: </p> <ul><li><a href="/wiki/Vikingtiden" title="Vikingtiden">Vikingtiden</a> (ca. <a href="/wiki/800" title="800">800</a>–<a href="/wiki/1066" title="1066">1066</a>)</li> <li><a href="/wiki/Tidlig_middelalder" title="Tidlig middelalder">Tidlig middelalder</a> (ca. 1050–1200)</li> <li><a href="/wiki/H%C3%B8ymiddelalder" class="mw-redirect" title="Høymiddelalder">Høymiddelalder</a> (<a href="/wiki/1200" title="1200">1200</a>–<a href="/wiki/1400" title="1400">1400</a>)</li> <li><a href="/wiki/Senmiddelalderen" title="Senmiddelalderen">Senmiddelalder</a> (<a href="/wiki/1400" title="1400">1400</a>–<a href="/wiki/1536" title="1536">1536</a>)</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Se_også"><span id="Se_ogs.C3.A5"></span>Se også</h2></div> <ul><li><a href="/wiki/Tidlig_middelalder_i_Norge" title="Tidlig middelalder i Norge">Tidlig middelalder i Norge</a></li> <li><a href="/wiki/H%C3%B8ymiddelalder_i_Norge" class="mw-redirect" title="Høymiddelalder i Norge">Høymiddelalder i Norge</a></li> <li><a href="/wiki/Musikk_i_middelalderen" title="Musikk i middelalderen">Musikk i middelalderen</a></li> <li><a href="/wiki/Middelalderens_litteratur" title="Middelalderens litteratur">Middelalderens litteratur</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Fotnoter">Fotnoter</h2></div> <style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r18775549">.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-alpha+ol li{list-style-type:lower-alpha}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-alpha+ol li{list-style-type:upper-alpha}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-roman+ol li{list-style-type:lower-roman}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-roman+ol li{list-style-type:upper-roman}.mw-parser-output .following-list-style-type-decimal+ol li{list-style-type:decimal}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-alpha+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:lower-alpha!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-alpha+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:upper-alpha!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-lower-roman+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:lower-roman!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-upper-roman+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:upper-roman!important}.mw-parser-output .following-list-style-type-decimal+.mw-references-wrap>ol.references li{list-style-type:decimal!important}</style><div class="ve-conditional-display-block following-list-style-type-lower-alpha"><b>Type nummerering</b></div> <div class="mw-references-wrap"><ol class="references"> <li id="cite_note-1"><b><a href="#cite_ref-1">^</a></b> <span class="reference-text"><a href="/wiki/Latin" title="Latin">latin</a>: <i>medium aevum</i> eller <i>media ætas</i></span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Referanser">Referanser</h2></div> <div class="mw-references-wrap mw-references-columns"><ol class="references"> <li id="cite_note-2"><b><a href="#cite_ref-2">^</a></b> <span class="reference-text">Professor Knud Togeby: «Europeisk litteratur», <i>Verdens litteraturhistorie</i> bind 2 (s. 193), Cappelens forlag, <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8257400637" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-574-0063-7</a></span> </li> <li id="cite_note-3"><b><a href="#cite_ref-3">^</a></b> <span class="reference-text"><i>History of World Societies</i>, s. 204–205</span> </li> <li id="cite_note-4"><b><a href="#cite_ref-4">^</a></b> <span class="reference-text"><cite class="citation book">Benedictow, Ole Jørgen (2002). <a rel="nofollow" class="external text" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011904116"><i>Svartedauen og senere pestepidemier i Norge</i></a>. Unipub. s. 41. <a href="/wiki/ISBN" title="ISBN">ISBN</a> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8274771087" title="Spesial:Bokkilder/8274771087">8274771087</a>.</cite><span title="ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fno.wikipedia.org%3AMiddelalderen&rft.au=Benedictow%2C+Ole+J%C3%B8rgen&rft.btitle=Svartedauen+og+senere+pestepidemier+i+Norge&rft.date=2002&rft.genre=book&rft.isbn=8274771087&rft.pages=41&rft.pub=Unipub&rft_id=http%3A%2F%2Furn.nb.no%2FURN%3ANBN%3Ano-nb_digibok_2009011904116&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook" class="Z3988"><span style="display:none;"> </span></span></span> </li> <li id="cite_note-5"><b><a href="#cite_ref-5">^</a></b> <span class="reference-text">Nordberg (1995), s. 61–70</span> </li> <li id="cite_note-6"><b><a href="#cite_ref-6">^</a></b> <span class="reference-text">Nordberg (1995), s. 61–65</span> </li> <li id="cite_note-7"><b><a href="#cite_ref-7">^</a></b> <span class="reference-text">Nordberg (1995), s. 17–19</span> </li> <li id="cite_note-8"><b><a href="#cite_ref-8">^</a></b> <span class="reference-text">Blockmans & Hoppenbrouwer, s. 217–220</span> </li> <li id="cite_note-9"><b><a href="#cite_ref-9">^</a></b> <span class="reference-text">Blockmans & Hoppenbrouwer, s. 218</span> </li> <li id="cite_note-10"><b><a href="#cite_ref-10">^</a></b> <span class="reference-text">Blockmans & Hoppenbrouwer , s. 117</span> </li> <li id="cite_note-11"><b><a href="#cite_ref-11">^</a></b> <span class="reference-text">Dahl, s. 13</span> </li> <li id="cite_note-12"><b><a href="#cite_ref-12">^</a></b> <span class="reference-text">Blockmans & Hoppenbrouwer , s. 117–124</span> </li> <li id="cite_note-13"><b><a href="#cite_ref-13">^</a></b> <span class="reference-text">Blockmans & Hoppenbrouwer, s. 124–126</span> </li> <li id="cite_note-14"><b><a href="#cite_ref-14">^</a></b> <span class="reference-text">Hunt & Murray , s. 126</span> </li> <li id="cite_note-15"><b><a href="#cite_ref-15">^</a></b> <span class="reference-text">Hunt & Murray, s. 188–189</span> </li> </ol></div> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Litteratur">Litteratur</h2></div> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Norsk">Norsk</h3></div> <ul><li><a href="/wiki/Sverre_Bagge" title="Sverre Bagge">Sverre Bagge</a>: <i>Europa tar form : år 300 til 1350</i> Vanligst brukte innføringsverk i middelalderhistorie ved norske universitet. Cappelen 2004 (1.utg. 1986) <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8202198135" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-02-19813-5</a></li> <li><a href="/wiki/Steinar_Imsen" title="Steinar Imsen">Steinar Imsen</a>: <i>Europa 1300-1550</i> Innføringsverk i senmiddelalderhistorie. Universitetsforlaget 2000 (1. utg. 1984) <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/8200454061" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 82-00-45406-1</a></li> <li><a href="/wiki/Leidulf_Melve" title="Leidulf Melve">Leidulf Melve</a> <i>Hva er Middelalderen?</i> i <i><a href="/w/index.php?title=Hva_er&action=edit&redlink=1" class="new" title="Hva er (ikke skrevet ennå)">Hva er</a></i>-serien Universitetsforlaget 2016 <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788215027951" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9788215027951</a></li> <li>Leidulf Melve <i>Europeisk politisk historie 400–1750</i> 2009 <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9788202243159" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 9788202243159</a></li> <li>Henri Pirenne: <i>Middelalderens byer</i> (Nisus Forlag, 2017).</li></ul> <div class="mw-heading mw-heading3"><h3 id="Andre_språk"><span id="Andre_spr.C3.A5k"></span>Andre språk</h3></div> <ul><li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="Engelsk">(en)</span> <i>A History of World Societies</i> (2007, 7. opplag) redaktører: McKay, Hill, Buckler, Ebrey <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0618610936" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-618-61093-6</a></li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="Engelsk">(en)</span> Blockmans, Wim & Hoppenbrouwers, Peter (2007) <i>Introduction to Medieval Europe 300-1550</i> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/0415346991" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 0-415-34699-1</a></li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="Svensk">(sv)</span> Dahl, Gunnar (2002) <i>Gud, pengar och moral i affärslivets gryning</i> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/918944261X" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 91-89442-61-X</a></li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="Svensk">(sv)</span> Hunt, Edwin S. och Murray, James M. (2001) <i>Företagande och handel i det medeltida Europa 1200-1550</i> översättning av Margareta Eklöf och fackgranskning av Bo Franzén <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9171508155" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 91-7150-815-5</a></li> <li><span class="bjeller" style="color: var(--color-subtle, #54595d); cursor:help;" title="Svensk">(sv)</span> Nordberg, Michael (1995, 2. opplag) <i>Den dynamiska medeltiden</i> <a href="/wiki/Spesial:Bokkilder/9155041450" class="internal mw-magiclink-isbn">ISBN 91-550-4145-0</a></li></ul> <div class="mw-heading mw-heading2"><h2 id="Eksterne_lenker">Eksterne lenker</h2></div> <ul><li> <span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Middle_Ages" class="extiw" title="commons:Category:Middle Ages">Middle Ages</a> – kategori av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p373"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q12554?uselang=nb#P373" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><span class="bjeller languageicon" style="color: var(--color-subtle, #54595d);cursor:help;" title="engelsk">(en)</span> <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Middle_Ages" class="extiw" title="commons:Middle Ages">Middle Ages</a> – galleri av bilder, video eller lyd på <a href="/wiki/Wikimedia_Commons" title="Wikimedia Commons">Commons</a> <span class="noprint plainlinks wikidata-linkback wd_p935"><span class="mw-valign-text-top" typeof="mw:File/Frameless"><a href="https://www.wikidata.org/wiki/Q12554?uselang=nb#P935" title="Rediger på Wikidata"><img alt="Rediger på Wikidata" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png" decoding="async" width="10" height="10" class="mw-file-element" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/15px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/20px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png 2x" data-file-width="20" data-file-height="20" /></a></span></span></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.the-orb.net/">The Online Reference Book for Medieval Studies (engelsk)</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="https://web.archive.org/web/20160305111103/http://www.vfk.no/Documents/vfk.no-dok/Kulturarv/Litteratur/Vestfolds%20vakre%20middelalderkirker.pdf">Kulturarv i Vestfold fylkeskommune om middelalderkirker i Vestfold</a></li> <li><a rel="nofollow" class="external text" href="http://www.norgeshistorie.no/aktuelt/tema/middelalder.html">Middelalderen</a>, temaside hos <a href="/wiki/Norgeshistorie.no" title="Norgeshistorie.no">Norgeshistorie.no</a></li></ul> <div class="navbox-styles"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24994932">.mw-parser-output .hlist dl,.mw-parser-output .hlist ol,.mw-parser-output .hlist ul{margin:0;padding:0}.mw-parser-output .hlist dd,.mw-parser-output .hlist dt,.mw-parser-output .hlist li{margin:0;display:inline}.mw-parser-output .hlist.inline,.mw-parser-output .hlist.inline dl,.mw-parser-output .hlist.inline ol,.mw-parser-output .hlist.inline ul,.mw-parser-output .hlist dl dl,.mw-parser-output .hlist dl ol,.mw-parser-output .hlist dl ul,.mw-parser-output .hlist ol dl,.mw-parser-output .hlist ol ol,.mw-parser-output .hlist ol ul,.mw-parser-output .hlist ul dl,.mw-parser-output .hlist ul ol,.mw-parser-output .hlist ul ul{display:inline}.mw-parser-output .hlist .mw-empty-li{display:none}.mw-parser-output .hlist dt::after{content:": "}.mw-parser-output .hlist dd::after,.mw-parser-output .hlist li::after{content:" · ";font-weight:bold}.mw-parser-output .hlist dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li:last-child::after{content:none}.mw-parser-output .hlist dd dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dd li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dd:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li dt:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li li:first-child::before{content:" (";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist dd dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dd li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist dt li:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dd:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li dt:last-child::after,.mw-parser-output .hlist li li:last-child::after{content:")";font-weight:normal}.mw-parser-output .hlist ol{counter-reset:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li{counter-increment:listitem}.mw-parser-output .hlist ol>li::before{content:" "counter(listitem)"\a0 "}.mw-parser-output .hlist dd ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist dt ol>li:first-child::before,.mw-parser-output .hlist li ol>li:first-child::before{content:" ("counter(listitem)"\a0 "}</style><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r24994942">.mw-parser-output .navbox{box-sizing:border-box;border:1px solid #a2a9b1;width:100%;clear:both;font-size:88%;text-align:center;padding:1px;margin:1em auto 0}.mw-parser-output .navbox .navbox{margin-top:0}.mw-parser-output .navbox+.navbox,.mw-parser-output .navbox+.navbox-styles+.navbox{margin-top:-1px}.mw-parser-output .navbox-inner,.mw-parser-output .navbox-subgroup{width:100%}.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-title,.mw-parser-output .navbox-abovebelow{padding:0.25em 1em;line-height:1.5em;text-align:center}.mw-parser-output .navbox-group{white-space:nowrap;text-align:right}.mw-parser-output .navbox,.mw-parser-output .navbox-subgroup{background-color:#fdfdfd;color:black}.mw-parser-output .navbox-list{line-height:1.5em;border-color:#fdfdfd;color:black}.mw-parser-output .navbox-list-with-group{text-align:left;border-left-width:2px}.mw-parser-output tr+tr>.navbox-abovebelow,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-group,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-image,.mw-parser-output tr+tr>.navbox-list{border-top:2px}.mw-parser-output .navbox-title{background-color:#ccf;color:black}.mw-parser-output .navbox-abovebelow,.mw-parser-output .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-title{background-color:#ddf;color:black}.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-group,.mw-parser-output .navbox-subgroup .navbox-abovebelow{background-color:#e6e6ff;color:black}.mw-parser-output .navbox-even{background-color:#f7f7f7;color:black}.mw-parser-output .navbox-odd{background-color:transparent;color:black}.mw-parser-output .navbox .hlist td dl,.mw-parser-output .navbox .hlist td ol,.mw-parser-output .navbox .hlist td ul,.mw-parser-output .navbox td.hlist dl,.mw-parser-output .navbox td.hlist ol,.mw-parser-output .navbox td.hlist ul{padding:0.125em 0}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}body.skin--responsive .mw-parser-output .navbox-image img{max-width:none!important}</style></div><div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/wiki/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list-with-group navbox-list navbox-odd" style="width:100%;padding:0"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="nofollow" class="external text" href="https://snl.no/middelalderen">Store norske leksikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Middelalderen">Lokalhistoriewiki</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://denstoredanske.lex.dk/middelalderen">Store Danske Encyklopædi</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.britannica.com/event/Middle-Ages">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.musiklexikon.ac.at/ml/musik_M/Mittelalter.xml">Österreichisches Musiklexikon</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/moyen-age-le-monde-medieval/">Encyclopædia Universalis</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.universalis.fr/encyclopedie/moyen-age-vue-d-ensemble/">Encyclopædia Universalis</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/lång/medeltiden">Nationalencyklopedin</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://d-nb.info/gnd/4129108-6">GND</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://id.loc.gov/authorities/sh85085001">LCCN</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb133185191">BNF</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb133185191">BNF (data)</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=ph126223">NKC</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://kulturnav.org/8186a38a-1c8d-4d43-8c60-5ebfbdbad5e4">KulturNav</a> <b>·</b> <a rel="nofollow" class="external text" href="https://www.bbc.co.uk/things/b2332881-d746-4a77-b394-4bcbada4697d">BBC Things</a></div></td></tr></tbody></table></div>    </div><noscript><img src="https://login.wikimedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?useformat=desktop&type=1x1&usesul3=0" alt="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;"></noscript> <div class="printfooter" data-nosnippet="">Hentet fra «<a dir="ltr" href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Middelalderen&oldid=24798825">https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Middelalderen&oldid=24798825</a>»</div></div> <div id="catlinks" class="catlinks" data-mw="interface"><div id="mw-normal-catlinks" class="mw-normal-catlinks"><a href="/wiki/Kategori:Kategorier" title="Kategori:Kategorier">Kategori</a>: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Middelalderen" title="Kategori:Middelalderen">Middelalderen</a></li></ul></div><div id="mw-hidden-catlinks" class="mw-hidden-catlinks mw-hidden-cats-hidden">Skjulte kategorier: <ul><li><a href="/wiki/Kategori:Sider_som_bruker_magiske_ISBN-lenker" title="Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker">Sider som bruker magiske ISBN-lenker</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Wikipedia_semibeskyttede_sider" title="Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider">Wikipedia semibeskyttede sider</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_offisielle_lenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata">Artikler med offisielle lenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker_fra_Wikidata" title="Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata">Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata</a></li><li><a href="/wiki/Kategori:1000_artikler_enhver_Wikipedia_b%C3%B8r_ha" title="Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha">1000 artikler enhver Wikipedia bør ha</a></li></ul></div></div> </div> </main> </div> <div class="mw-footer-container"> <footer id="footer" class="mw-footer" > <ul id="footer-info"> <li id="footer-info-lastmod"> Denne siden ble sist redigert 15. nov. 2024 kl. 13:05.</li> <li id="footer-info-copyright">Innholdet er tilgjengelig under <a rel="nofollow" class="external text" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no">Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår</a>, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se <a class="external text" href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Terms_of_Use">bruksvilkårene</a> for detaljer.</li> </ul> <ul id="footer-places"> <li id="footer-places-privacy"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Privacy_policy">Personvern</a></li> <li id="footer-places-about"><a href="/wiki/Wikipedia:Om">Om Wikipedia</a></li> <li id="footer-places-disclaimers"><a href="/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold">Forbehold</a></li> <li id="footer-places-wm-codeofconduct"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Universal_Code_of_Conduct">Atferdsnorm</a></li> <li id="footer-places-developers"><a href="https://developer.wikimedia.org">Utviklere</a></li> <li id="footer-places-statslink"><a href="https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org">Statistikk</a></li> <li id="footer-places-cookiestatement"><a href="https://foundation.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Policy:Cookie_statement">Erklæring om informasjonskapsler</a></li> <li id="footer-places-mobileview"><a href="//no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Middelalderen&mobileaction=toggle_view_mobile" class="noprint stopMobileRedirectToggle">Mobilvisning</a></li> </ul> <ul id="footer-icons" class="noprint"> <li id="footer-copyrightico"><a href="https://wikimediafoundation.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><picture><source media="(min-width: 500px)" srcset="/static/images/footer/wikimedia-button.svg" width="84" height="29"><img src="/static/images/footer/wikimedia.svg" width="25" height="25" alt="Wikimedia Foundation" lang="en" loading="lazy"></picture></a></li> <li id="footer-poweredbyico"><a href="https://www.mediawiki.org/" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--size-large cdx-button--fake-button--enabled"><picture><source media="(min-width: 500px)" srcset="/w/resources/assets/poweredby_mediawiki.svg" width="88" height="31"><img src="/w/resources/assets/mediawiki_compact.svg" alt="Powered by MediaWiki" lang="en" width="25" height="25" loading="lazy"></picture></a></li> </ul> </footer> </div> </div> </div> <div class="vector-header-container vector-sticky-header-container"> <div id="vector-sticky-header" class="vector-sticky-header"> <div class="vector-sticky-header-start"> <div class="vector-sticky-header-icon-start vector-button-flush-left vector-button-flush-right" aria-hidden="true"> <button class="cdx-button cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only vector-sticky-header-search-toggle" tabindex="-1" data-event-name="ui.vector-sticky-search-form.icon"><span class="vector-icon mw-ui-icon-search mw-ui-icon-wikimedia-search"></span> <span>Søk</span> </button> </div> <div role="search" class="vector-search-box-vue vector-search-box-show-thumbnail vector-search-box"> <div class="vector-typeahead-search-container"> <div class="cdx-typeahead-search cdx-typeahead-search--show-thumbnail"> <form action="/w/index.php" id="vector-sticky-search-form" class="cdx-search-input cdx-search-input--has-end-button"> <div class="cdx-search-input__input-wrapper" data-search-loc="header-moved"> <div class="cdx-text-input cdx-text-input--has-start-icon"> <input class="cdx-text-input__input" type="search" name="search" placeholder="Søk i Wikipedia"> <span class="cdx-text-input__icon cdx-text-input__start-icon"></span> </div> <input type="hidden" name="title" value="Spesial:Søk"> </div> <button class="cdx-button cdx-search-input__end-button">Søk</button> </form> </div> </div> </div> <div class="vector-sticky-header-context-bar"> <nav aria-label="Innhold" class="vector-toc-landmark"> <div id="vector-sticky-header-toc" class="vector-dropdown mw-portlet mw-portlet-sticky-header-toc vector-sticky-header-toc vector-button-flush-left" > <input type="checkbox" id="vector-sticky-header-toc-checkbox" role="button" aria-haspopup="true" data-event-name="ui.dropdown-vector-sticky-header-toc" class="vector-dropdown-checkbox " aria-label="Vis/skjul innholdsfortegnelsen" > <label id="vector-sticky-header-toc-label" for="vector-sticky-header-toc-checkbox" class="vector-dropdown-label cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only " aria-hidden="true" ><span class="vector-icon mw-ui-icon-listBullet mw-ui-icon-wikimedia-listBullet"></span> <span class="vector-dropdown-label-text">Vis/skjul innholdsfortegnelsen</span> </label> <div class="vector-dropdown-content"> <div id="vector-sticky-header-toc-unpinned-container" class="vector-unpinned-container"> </div> </div> </div> </nav> <div class="vector-sticky-header-context-bar-primary" aria-hidden="true" ><span class="mw-page-title-main">Middelalderen</span></div> </div> </div> <div class="vector-sticky-header-end" aria-hidden="true"> <div class="vector-sticky-header-icons"> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-talk-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="talk-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-speechBubbles mw-ui-icon-wikimedia-speechBubbles"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-subject-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="subject-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-article mw-ui-icon-wikimedia-article"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-history-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="history-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-history mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-history"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only mw-watchlink" id="ca-watchstar-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="watch-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-star mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-star"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-edit-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="wikitext-edit-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-wikiText mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-wikiText"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-ve-edit-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="ve-edit-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-edit mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-edit"></span> <span></span> </a> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--icon-only" id="ca-viewsource-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="ve-edit-protected-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-editLock mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-editLock"></span> <span></span> </a> </div> <div class="vector-sticky-header-buttons"> <button class="cdx-button cdx-button--weight-quiet mw-interlanguage-selector" id="p-lang-btn-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="ui.dropdown-p-lang-btn-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-wikimedia-language mw-ui-icon-wikimedia-wikimedia-language"></span> <span>163 språk</span> </button> <a href="#" class="cdx-button cdx-button--fake-button cdx-button--fake-button--enabled cdx-button--weight-quiet cdx-button--action-progressive" id="ca-addsection-sticky-header" tabindex="-1" data-event-name="addsection-sticky-header"><span class="vector-icon mw-ui-icon-speechBubbleAdd-progressive mw-ui-icon-wikimedia-speechBubbleAdd-progressive"></span> <span>Nytt emne</span> </a> </div> <div class="vector-sticky-header-icon-end"> <div class="vector-user-links"> </div> </div> </div> </div> </div> <div class="mw-portlet mw-portlet-dock-bottom emptyPortlet" id="p-dock-bottom"> <ul> </ul> </div> <script>(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.config.set({"wgHostname":"mw-web.codfw.main-76d4c66f66-jvwk4","wgBackendResponseTime":174,"wgPageParseReport":{"limitreport":{"cputime":"0.382","walltime":"0.495","ppvisitednodes":{"value":1944,"limit":1000000},"postexpandincludesize":{"value":24608,"limit":2097152},"templateargumentsize":{"value":3018,"limit":2097152},"expansiondepth":{"value":12,"limit":100},"expensivefunctioncount":{"value":13,"limit":500},"unstrip-depth":{"value":0,"limit":20},"unstrip-size":{"value":11694,"limit":5000000},"entityaccesscount":{"value":14,"limit":400},"timingprofile":["100.00% 412.319 1 -total"," 53.42% 220.281 1 Mal:Autoritetsdata"," 25.17% 103.790 1 Mal:Navboks"," 24.29% 100.136 1 Mal:Navbox"," 13.88% 57.223 1 Mal:Offisielle_lenker"," 8.02% 33.077 1 Mal:Kilde_bok"," 6.66% 27.460 1 Mal:Europas_historie"," 6.30% 25.966 1 Mal:Navigasjonsboks"," 4.59% 18.905 1 Mal:Portal3"," 4.05% 16.709 1 Mal:Farge/Europas_historie"]},"scribunto":{"limitreport-timeusage":{"value":"0.226","limit":"10.000"},"limitreport-memusage":{"value":7583319,"limit":52428800}},"cachereport":{"origin":"mw-web.codfw.main-6686866d65-b5lxn","timestamp":"20250226161040","ttl":2592000,"transientcontent":false}}});});</script> <script type="application/ld+json">{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Middelalderen","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Middelalderen","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q12554","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q12554","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytere til Wikimedia-prosjektene"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2004-09-18T12:04:13Z","dateModified":"2024-11-15T12:05:02Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/6\/6b\/Europa_1400.jpg","headline":"periode i europeisk historie"}</script> </body> </html>